KUMAN - Caseoppgave 27.01.23
Hvordan kan politiet gjennomføre en slik kontroll uten å stigmatisere lokalbefolkningen og påvirke
følelsen av utenforskap?
Vi vil diskutere dilemmaer, fordeler og ulemper knyttet til to ulike fremgangsmåter:
1.Visitasjon av samtlige på aktuelle knutepunkter (T-banestasjon)
2. Visitasjon av spesifikke kjente ungdommer tilknyttet konflikten og deres omgangskrets
Rosten, Monica (2017): Territoriell stigmatisering og gutter som "leker getto" i Groruddalen: Norsk
sosiologisk tidsskrift Vol. 1
Politiets fremgangsmåte for å løse ulike problemer kan potensielt få store konsekvenser for det
berørte lokalsamfunnet. Rosten skriver i sin artikkel at Furuset er objektivt sett en velfungerende
bydel sammenlignet med andre bydeler i Oslo. Boligene er nyere, gode kollektivforbindelser og flere
velferdsgoder er plassert på Furuset. Forskning viser videre at beboerne i Furuset stort sett trives og
føler seg trygge. Det er derimot den subjektive opplevelsen av å vokse opp i en bydel som blir sett på
som en «gettosted fullt av utlendinger» som forsterker følelsen av utenforskap.
Dette fører til at vår fremgangsmåte for å kontrollere ungdommer i en bydel, som allerede føler seg
utenfor, kan bidra til å skape enda større følelse av utenforskap. Men samtidig har politiet en viktig
forebyggende oppgave og ansvar. Visitasjon av spesifikke kjente ungdommer tilknyttet konflikten og
deres omgangskrets er et av alternativene. I mange tilfeller er ungdommer som havner i politiets
søkelys allerede samfunnets tapere, de har dårlig utdanning og dårlig økonomi. Mangel på
anerkjennelse i disse nevnte feltene kan føre til at ungdommen søker anerkjennelse gjennom
kriminell aktivitet. Politiets spesifikke kontroll mot disse gutten kan bidra til at de presses enda lengre
ut av samfunnet.
Visitasjon av samtlige på aktuelle knutepunkt kan være en bedre fremgangsmåte for å skåne
individer fra å føle seg forfulgt, men kan samtidig utsette lovlydige for kontroll. Dette kan føre til
ubehagelige opplevelser som igjen fører til vonde minner som igjen fører til fraflytting og enda mer
negativ utvikling. Kan politiets økte kontrollvirksomhet føre til at enkelte beboere velger å flytte fra
stedet? Territoriell stigmatisering et begrep som vi har blitt godt kjent med gjennom dette studiet.
Politiet sammen med andre etater må kunne gjøre jobben sin samtidig som vi ikke bidrar til negativ
territorial stigmatisering.
Horntvedt, Tone (2012): Strukturell og systematisk diskriminering – Er det rasisme? I: Flerkulturell
forståelse i praksis (red.) Båtnes, P. I. & Egden, Sisse
Systematisk diskriminering eller modustenking? Hvis erfaringen er at det er en gitt ungdomsgjeng
som skaper uro er det derav naturlig å kontrollere denne gjengen. Det kan dermed ikke anses som
diskriminerende å kontrollere ungdom som tilhørere eller henger med denne gjengen.
Samtidig må politiet forstå at dette kan oppleves som rasistisk og diskriminerende av enkelte. Det er
derfor viktig å alltid være på utkikk etter ulike måter å redusere slike opplevelser. Et eksempel på
tiltak er kvitteringsordningen. Det er med andre ord viktig å se på problemet fra ulike sider og
anerkjenne utfordringer hos alle involverte.