lOMoARcPSD|5733529 Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 Introduksjon til Bedriften 1. Hvorfor er historie og kunnskap om historie viktig? - Historie er en del av menneskets natur. Det er veldig viktig med erfaring, inspirasjon, ha en bakgrunn og tilfredsstille vår nysgjerrighet. - Historie er viktig fordi det gir oss en mulighet til å se hva vi mennesker har gjort for noe i tidligere tider, se hva som gjør at vi sitter her i dag. Dessuten er historien en brutal dommer. Hvis noe ikke funka, lærer vi om det på skolen. Ellers er det svært interessant å se på hvilke utfordringer, muligheter og valg som menneskene før oss måtte ta stilling til. Hvilket land du kommer fra, oppdragelse osv fra familie har en historie. 2. Hva menes med begrepet dannelse? - Dannelse eller danning er formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. - Historiske dannelsesbegreper er antikkens paideia. Som teoretisk begrep bygger dannelse på oppdragelse og sosialisering, men begrepet dannelse har i tillegg en normativ og kulturell dimensjon som disse begrepene mangler. - Begrepet allmenndannelse brukes om et minstemål av dannelse som blir sett på som noe som burde være felles for alle innbyggerne i et samfunn. 3. Hva menes med begrepet refleksjon? - Refleksjonsbegrepet i betydningen ´´¨å tenke´´. - Refleksjon er noe som skjer i bevisstheten i et dialogisk møte med verden og som skal gi nye erfaringer og ny kunnskap. Det er altså ikke en hvilken som helst samtale, en hvilken som helst tenkning. Fordi vi sanser og tolker ulikt i ulike kontekster, bør ikke refleksjon oppfattes som noe presist, stringent og entydig, noe den heller ikke er. 4. Si noe om opplysningstiden, nevn gjerne noen viktige tenkere fra perioden. - Opplysningstiden er en samlebetegnelse på sentrale politiske, filosofiske og sosiale strømninger i Frankrike, England og delvis Tyskland på 1700-tallet. Kulturhistorisk følger opplysningstiden renessansen, og viderefører en del av dennes ideer og politiske og økonomiske tendenser. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 - I Frankrike var det særlig Voltaire, Jean Le Rond d´Alembert, Jean-Jacques Rousseau, Denis Diderot og andre encyklopedister som representerte denne bevegelse. - I Storbritannia regnes Lord Shaftesbury, Francis Hutcheson, John Locke og David Hume som opplysningstenkere. - I Tyskland regnes det med Immanuel Kant. 5. Hvorfor kan en bedrift defineres som <<en (kollektiv) enhet for spesialisert produksjon? - Globalisering er et uttrykk for spesialisering og arbeidsdeling, og Adam Smith mente at kilden til økonomisk vekst lå i nettopp spesialisering og arbeidsdeling, og følgelig markedets utbredelse. - Med utgangspunkt i Smiths kjente uttalelse om at ´´the division of labour, is limited by the extent of the market´´, kan vi definere en bedrift som en (kollektiv) enhet for spesialisert produksjon. Globalisering er et uttrykk for nettopp dette: voksende markeder med tilhørende spesialisering og arbeidsdeling. Derfor har globalisering ofte gått hånd i hånd med økonomisk vekst. De siste 20 årene er det særlig mange som har pekt på hvordan flere hundre millioner er blitt løftet ut av fattigdom i f.eks. Kina, India og Brasil, ved at de har klart å bli en del av global arbeidsdeling. 6. Hvorfor er kildekritikk viktig? - Kildekritikk er en viktig del av digital kompetanse, en av fem grunnleggende ferdigheter definert i kunnskapsløftet. Et kildekritisk blikk hjelper oss å skille mellom sant og usant, fakta og meninger, relevant og irrelevant, oppdater og utdatert. 2. Aksjeselskapet 1. Hva menes i pensum med laug (guild)? - En laug var satt sammen av håndverkere og kjøpmenn som produserte og solgte varer. De solgte alt fra verktøy til luksusgoder. Man kan si at et laug var datidens monopoler. Laugene hadde kontroll på hvordan alt ble priset i samfunnet. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 2. Hva menes i pensum med juridisk/kunstig person? Nevn gjerne det historiske opphavet, og hvorfor det er omstridt. - Juridisk person er et selskap, som har fått nesten samme rettigheter som et menneske, men har ingen sjel og er udødelig. Juridiske person (selskaper) kan gjøre mye av det samme som en person, men kan ikke straffes. Selskapet inngår avtaler, kontrakter, og har ytringsfrihet. Det kan straffes økonomisk og i sjeldne tilfeller miste charteret (rettigheten til å drive). Lovverket gjør det heller ikke lett å straffe direktørene. 3. Hva menes i pensum med begrenset ansvar? Nevn gjerne det historiske opphavet. - Aksjonærene står bare ansvarlig for den kapitalen de har skutt inn, og kan ikke straffes økonomisk utover dette under en eventuell konkurs. De trenger heller ikke å dekke tapene til de kreditorene som selskapet skylder penger. De blir heller ikke solidarisk ansvarlige for partnernes gjeld. 4. Hva menes med at aksjer er omsettelige aksjer? Nevn gjerne det historiske opphavet. - Omsettelige aksjer vil si at aksjene kan selges til hvem som helst, det er ikke avhengig av biologi som det var i mange av de eldre selskapene. Ved omsettelige aksjer kan du få ut pengene når du har behov for dem. Eieren får utbytte og kan selge seg ut om de ikke er fornøyde. Aksjonærene deler risiko og belønning. Enkel måte å skaffe penger til nye prosjekter. Folk kan gå inn med så mye eller lite som de har råd til. Benyttet tidlig i forbindelse med investeringer i bl.a. infrastruktur: italienske bystater, gruver, båter, møller, krydderhandel, slavehandel, kanalbygging, jernbane, telegraf, telefon, vannverk osv. 5. I pensum pekes det på tre kjennetegn ved aksjeselskapet: Juridisk person, begrenset ansvar og omsettelige aksjer. Skriv hva som menes med de tre kjennetegnene. - Juridisk enhet: Hadde rettigheter som et menneske. 2. Omsettelige eierandeler: Vil si at man kan selge til hvem som helst, det er ikke avhengig av biologi som det var i mange av de eldre selskapene. Og 3 begrenset ansvar: At man ikke står personlig ansvarlig for selskapet. 6. Hva var de viktigste argumentene mot aksjeselskaper på 1700- og 1800-tallet. - Man så de negative konsekvensene av begrenset ansvar og de enorme tapene det medførte for private investorer, aksjeselskapet fikk en brems i utviklingen på grunn av disse hendelsene. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 3. Industrielle revolusjoner 1. Gjør rede for de viktigste årsakene til den første industrielle revolusjonen. - De massive sosiale, økonomiske, politiske og teknologiske forandringene som startet med dampmaskinen, og utviklet seg videre til elektrisitet og velferdsordninger. Dette kaller vi for den industrielle revolusjonen. - Vokste fram i England på midten av 1700-tallet, spredde seg deretter til land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA på 1800-tallet. - Man fikk stadig økende etterspørsel og produksjon på hjemmemarkedene. Fabrikker ble bygget og man fikk et industrisamfunn. - Verden var sterkt preget av merkantilismen fra 1470-1770. Det ble opprettet kolonier noe som igjen førte til en sterk statsmakt og stort handelsoverskudd. Monopoler og privilegier er et nullsumspill (altså at et lands seier var et annet lands tap). Den 1. Industrielle revolusjon kom som en reaksjon på dette og føydalismen. 2. Gjør rede for de viktigste årsakene til den andre industrielle revolusjonen. - Den 2. Industrielle revolusjon kom som en reaksjon på, og videreutvikling av den 1. Industrielle revolusjon. Aksjeselskapene sørget for at flere selskaper hadde vokst seg svært store. I England var det en overflod av arbeidere noe som førte til lave lønninger for industriarbeidere. Samtidig var det USA mange land samarbeidet med, og mange ville være bønder, noe som første til høyere lønninger for industriarbeidere. Dette var årsaken til at USA ble ledende i den andre industrielle revolusjonen. 3. Gjør rede for de viktigste kjennetegnene til den tredje industrielle revolusjonen - Fremveksten av IKT, bedriften blir splittet opp i mindre enheter, benytter seg mer av underleverandører, selger ´´outsourecr´´ deler av virksomheten, nettverk som kontaktform er viktig mellom bedrifter. Japan, kina ledende på service. Spesialisering 4. Den andre industrielle revolusjonen er kjennetegnet av samlebåndsproduksjon. Hva mener vi med samlebåndsproduksjon? - Henry ford oppfant samlebåndet slik vi kjenner det. Samlebånd er et konsept der arbeiderne har forskjellige oppgaver på en ”linje” fra a til å. En arbeider utfører samme oppgave på alle produktene som kommer forbi og sammen utgjøres det ferdige produktet. Dette var en stor effektivisering av tidligere produksjonsmetode. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 6. Hva menes med begrepet vertikal spesialisering, som kjennetegner den tredje industrielle revolusjon? - Mindre, mer spesialiserte og fleksible bedrifter (vertikal spesialisering) med flatere struktur. 7. Japan vokste frem som en industriell stormakt under den tredje industrielle revolusjon. Gjør rede for noen viktige kjennetegn ved japansk industri. - Japan var ett av de landene som tidligst begynte å ta i bruk av den nye IKT teknologien. I første omgang benyttet de IKT til å lage forbrukerelektronikk i billigsegmentet, noe som TVog radioprodusenter fra andre land lenge så nedlatende på. - I tiltagende grad utover 1970- og 1980-tallet ble japansk produksjon og bedriftsorganisering et ideal for vestlig land. Japan har gått foran når det gjelder å omdefinere hva gode bedrifter er for noe. Japanerne oppnådde billigere produksjon, mer driftssikre produkter og et nytt kompetansegrunnlag særlig innenfor produksjon av elektronikk og biler. 4. Egeninteressens problem 1. Gjør rede for hva vi mener med egeninteressens problem. - Egeninteressens problem er de problemer og utfordringer som oppstår når økonomien og næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft. Egeninteressens problem i sammenheng med bedrifter blir sett på som profittens problem. 2. Gjør rede for hva Adam Smith mener med den usynlige hånd <<den usynlige hånd>> går ut på et individ som handler til nytte for seg selv også indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet, samt <<private laster blir til offentlige goder>>. Med dette mener Smith at hvis alle følger egeninteressen og den frie markedsøkonomien vil det føre til et felles gode. 3. Gjør rede for hvordan Max Weber er relevant for egeninteressens problem - Max Weber mente at den asketiske protestantismen preget utviklingen av kapitalismen. Kapitalismen er drevet frem av idealer og nøkternhet og sparsommelighet og fravær av grådighet. Han mente at samfunn som var preget av grådighet og ødslig, ikke kom seg inni en kapitalistisk vekstdynamikk men kontinuerlig reinvestering av profitten. Weber mener at grådigheten (egeninteressen) blant menneskene er ødeleggende, ved at den hindrer fremveksten av borgerlige kapitalistiske samfunn, det er i den protestantiske nøysomheten at kilden til økonomisk utvikling ligger. Dette vil si at det er nøysomheten som driver Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 utviklingen i samfunnet, og ikke egeninteressen. Med andre ord mener Weber at samfunn som er preget av grådighet ikke ville få en borgerlig kapitalistisk utvikling med økonomisk vekst. 4. Gjør rede for hvordan markedsøkonomi og eller kapitalisme kan bidra til en rettstat. - Både markedsøkonomi og kapitalisme trenger, og baserer seg på, forutsigbarhet, kontrakters ukrenkelighet og eiendomsrettighet. Dette har lagt grunnlaget for den liberale rettstat, konsitusjonalisme, menneskerettigheter og demokrati. 5. Gjør rede for hvordan konsekvensetikk (nytteettik/utilitarisme) kan sies å løse egeninteressens problem En handling som fører til mer gode konsekvenser enn alternativene er riktig eller moralsk. En handling som fører til dårligere konsekvenser enn alternativene er gal eller umoralsk. Tillater dårlige handlinger for gode konsekvenser. Lite hensyn til individet. Hovedregelen i utilitarismen er ´´Du skal velge den handlingen som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter´´. 6. Gjør rede for hvordan moralske sfærer er relevant for egeninteressens problem. - Man utfører handlinger i forhold til relasjonene til forskjellige verdisfærer, som det sanne, det gode og det skjønne. Det var Jurgen Habermas som innførte tanken om ulike færer, som f.eks. moralske og økonomiske sfærer, hvor mennesket handler forskjellig utfra hvilken sfære de befinner seg i. 7. Gjør rede for hvordan staten/statlig politikk kan være en løsning på egeninteressens problem. - Forutsetning for at de moralske tvilsomme handlingene skal tjene felleskapet, vil noen mene, er at samfunnet innrettes slik at de faktisk gjør det. Samfunnet lager lover og regler som sørger for at private laster fører til offentlige goder. Det er staten som er overdommer, og sikrer at moralsk tvilsomme handlinger kommer felleskapet til gode, og ikke gjør skade, da vil den gripe inn. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 CSR 1. Gjør rede for Carrols pyramide - Archie B. Carrol mente at bedriftens samfunnsansvar består av fire komponenter i prioriterte rekkefølge, i en slags CSR-pyramide: Fundamentet er økonomisk ansvarlighet, deretter lovlydighet -> ansvar for etiske opptreden -> ansvaret for å delta og bidra i samfunnet på en god måte. 2. Gjør rede for de mest kjente begrunnelsene for at bedrifter utøver samfunnsansvar - De mest kjente begrunnelsene for at bedrifter utøver samfunnsansvar er moral og etikk, merkevarebygging, legitimitet, bærekraftig utvikling og muligheten til å påvirke/hindre offentlig reguleringer. 3. Hva menes med en interessent (stakeholder)? - En bedrifts interessenter (stakeholders) er de personer eller grupper som har interesse av, og som er berørt av bedriften og den virksomhet. 4. Hva menes med paternalisme? - Paternalisme var den tidligste formen for bedriftenes samfunnsansvar, og bygde på det som betegnet sosiale relasjoner på gods og gårder før industrialiseringen. Paternalisme fant sted på 700-1870-tallet, og handlet i hovedsak om familiebedrifter. Paternalismen inneholdt ikke bare moralsk ansvar og respekt, men også et sosialt bånd, som gjorde leilendingen, husmannen, arbeideren avhengige av ´´pater familias´´, som er latin for far. 5. Hvorfor fikk samfunnsansvar (CSR) økt aktualitet på 1990-taller? - Globalisering, miljø-trusselen er noen av hovedårsakene til at samfunnsansvar fikk økt aktualitet på 1990-tallet. I denne perioden var det nærmest obligatorisk for næringslivet å snakke om bedriftenes samfunnsansvar. 6. Gjør rede for hva som menes med NGOer og hvorfor kan de spille en viktig rolle i en moderne kapitalisme? Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 - NGOer (Non-governmental Organizations = ikke-statlige organisasjoner) er organisasjoner som arbeider parallelt med statlige organer, men som ikke er underlagt en statlig mydighet. NGOer spiller en sentral rolle i samfunnet. De begynte å rette søkelyset mot bedriftene, blant annet ved å se på avfallet deres. NGOer hjelper blant annet til med å holde kontroll på bedrifter i lavkostland. Etter fremveksten av store, multinasjonale selskaper, ble det mye vanskeligere å holde kontroll på disse. NGOer bidrar da blant annet til bedriftenes samfunnsansvar, for eksempel i form av å sørge for at bedriftene tar ansvar når det kommer til miljø og utslipp. 7. Gjør rede for hva som i pensum menes med samfunnsansvarets dilemma - En vanlig innvending mot CSR(samfunnsansvar) er at det er å betrakte som en form for avlat, og at det er unødvendig. De som mener dette mener at bedrifter driver samfunnet fremover ved å tjene penger, og at de derfor ikke har noe å unnskylde seg for. Milton Friedman hadde mange innsigelser mot, hvor blant annet mente at ressursbruken til CSR var på linje med å stjele fra aksjonærene. 8. Gjør rede for hva Milton Friedman mener med utrykket <<the business of business is business>>. - Han mente at bedriftenes ansvar var å søke profitt. Milton Friedman hadde kapitalismen i fokus, og mente en bedrift var til for å tilfredsstille dens shareholders, og ikke alle andre. Etikk 1. Gjør rede for hva vi mener med henholdsvis moral og etikk - Moral er personlige og felles oppfatninger av hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. Det læres også gjennom omgang med andre mennesker. Etikk er systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. Det læres gjennom studier og trening i å anvende prinsipper og begreper. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 - Moralsk intuisjon går ut på hva som bør gjøres og etisk refleksjon går ut på hva som er rett og galt. Moralsk sett er det avgjørende å ha en bevissthet om hvem som er de berørte partene, og hvordan de bør tas hensyn til. Vi kan ha noen moralske intuisjoner om hvem av disse partene som fortjener å bli tatt mest hensyn til, og etisk analyse kan hjelpe oss til å konkretisere og begrunne en rangering av de berørte partene. 2. Beskriv navigasjonshjulet, og si noe om hvordan det kan være til hjelp for en person og/eller en bedrift som står ovenfor et etisk dilemma? - Navigasjonshjulet består av seks spørsmål som ikke er i en rangering. Spørsmålene går ut på jus, identitet, moral, omdømme, økonomi og etikk. Jus går ut på om det er lovlig, mens identitet går ut på noens verdier. Moral går ut på om det er riktig eller ikke, og omdømme går ut på om vi beholder troverdigheten vår ved å utføre en handling. Økonomi går ut på om det lønner seg, og etikk går ut på om det lar seg begrunne. Man kan ikke avgjøre om en handling er riktig eller gal kun basert på en av disse. - Det kan være nyttig for en person og/eller en bedrift som står ovenfor et etisk dilemma fordi det kan bidra vedkommende som befinner seg i det etiske dilemmaet med å gå gjennom flere temaer. Navigasjonshjulet representerer et utvidet perspektiv, og i konkrete tilfeller kan en bruke navigasjonshjulet i prosessen som går ut på å tenke gjennom alle mulige alternativer, og på den måten komme frem til en korrekt beslutning. 3. Gjør rede for hva som menes med utilitarisme (konsekvensetikk og nytteetikk) - Konsekvensetikk er mer opptatt av utfallet av handlingen (det gode) enn av handlemåten (det rette). Pliktetikken setter handlemåten (det rette) foran utfallet (det gode). Den mest utbredte versjonen av konsekvensetikken kalles utilitarisme, eller nytteetikk. En handling som fører til mer gode konsekvenser enn alternativene er riktig eller moralsk. En handling som fører til dårligere konsekvenser enn alternativene er gal eller umoralsk. Tillater dårligere handlinger for gode konsekvenser. Lite hensyn til individet. Hovedregelen i utilitarismen er ´´Du skal velge den handlingen som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter´´. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 4. Hva mener Immanuel Kant med at mennesket aldri kun skal være et middel, men alltid må være et mål i seg selv? - I Kants øyne er det moralsk forbudt å bruke en annen person kun som et middel. Han mener alltid også skal bruke mennesker som et formål i seg selv. 5. Si noe om filosofen Aristoteles sin betydning for spørsmål knyttet til moral og etikk. - Aristoteles ser på aktøren og dyder. Han ser på selvutvikling og hvordan en person kan bli en dydig person. Han var opptatt av dydsetikken, og mente at måten ting blir gjort på en viktigere enn konsekvensene av en handling. Han satte også stort fokus på respekt, menneskeverd og moral. 6. Gjør rede for hva som menes med moralsk nøytralisering - Dersom man har moralsk dissonans, vil dette ofte føre til moralsk nøytralisering. Man finner måter å begrunne en adferd på for å kunne leve med det. Eksempler på teknikker knyttet til moralsk nøytralisering er blant annet fornektelse av ansvar: konkurranse- og markedsdynamikken kan noen ganger tvinge frem løsninger som ikke er ideelle. Fornektelse av skade: Vi følger bare spillereglene. Fornektelse av offer: Ingen skadelidende av de vi gjør. Våre holdninger er bedre enn konkurrentens. Fordømmelse av fordømmeren: Myndigheter, politikere og akademikere tar feil, og forstår ikke hvordan tinger funker. Appell til høyere lojalitet: Vårt ansvar er å tenke på bedriften og videre utvikling. 7. Gjør rede for hva som menes med ulike stadier av moralsk utvikling (moralsk modenhet) - Platon og Aristoteles mente at det fantes en mulighet for moralsk modning. I korte trekk kan denne muligheten deles opp i 3 deler: 1. Individet er selvopptatt og orienterer seg ut fra hva som kan gi straff og belønning. 2. Individet har blitt kjent med hva som forventes av det som familiemedlem og samfunnsborger, og prøver å Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 etterleve dette. 3. Individet forstår hva som prinsipielt sett er rett og galt, og kan også protestere mot sosiale forventinger som det opplever som urimelige. Lederskap 1. Si noe om Frederick W. Taylor og/eller hans program <<Scientific Managment>>, og kalt taylorisme. - Frederick W. Taylor var sjokkert over hvor ineffektive hans medarbeidere var. Han gjennomførte derfor omfattende tids- og bevegelsesstudier. Han arbeidet for å forbedre produksjonsprosessene gjennom å stykke opp arbeidet i nye sekvenser. Innføring av nye redskaper og nye metoder var helt sentralt. Han var også opptatt av å innføre insentiver for å få arbeiderne til å øke tempoet. Dette dreide seg om å etablere standarder, og skape ´´vitenskapelig´´ ledelse for så å skape mest mulig effektivitet. 2. Hva mente Alfred D. Chandler med den <<den synlige hånd>>. - Med den synlige hånd mente Alfred D. Chandler at lederskapet var en skapende kraft i amerikansk økonomi. Chandler så på styringen og driften av de kjempestore amerikanske selskapene – de gode økonomiske valgene som ble fattet av ledere for å skape spesialisering og effektivitet – som en synlig hånd som gjennom administrative beslutninger skapte økonomisk vekst. 3. Si noe om byråkrati slik Max Weber beskrev det. - Max Weber mente at fremveksten av byråkratier og måten de ble ledet på var uttrykk for fremragende kontorarbeid, nemlig effektive og forutsigbare saksbehandlingsapparater for moderne stater. Byråkratiet baserte seg blant annet på hierarkisk kommandokjede, som vil si at ordre går ovenfra og ned. Han mente at ledelse skulle basere seg på regler, og at arbeidstakere må gå opp i kjeden for å spørre om hva man bør gjøre, og ikke være kreative. Arbeid skulle også basere seg på standardiserte rutiner som dekker rettigheter og plikter, hvor det fantes utarbeidede prosedyrer for hver oppgave. Et individs karriere skulle være basert på Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 kvalifikasjoner og ansiennitet, og i arbeidsmiljøet skulle det kun danne seg upersonlige relasjoner. 4. Gjennom den 3. Industrielle revolusjon fikk de ansatte i bedrifter stort sett mer kunnskap. Hvilken betydning fikk dette for ledelse og ledelsesteorier? - Kunnskap og ideer begynte gjennom den 3.industrielle revolusjon å gå på tvers av bedrifter (både opp, ned, og til siden). Arbeiderne fikk større stemme og ble i større grad involvert i hvordan bedriften skulle utvikles og forbedres. Lederne ble ikke satt på et kontor for seg selv, men befant seg nå på gulvet med arbeiderne. Topplederne utgjorde en liten andel av bedriften og de tok avgjørelser som hadde med markedsføring, målsetting osv. Kompetente ansatte ble engasjert i tids- og bevegelsesstudier. Ansatte ønsker å ha en verdi i bedriften. 5. Hva ligger i begrepet verdibasert ledelse? - Verdibasert ledelse er en ledelsesfilosofi som går ut på å lede virksomheten basert på ett verdigrunnlag. Verdibasert ledelse bygger på tesen om at all ledelse bør være basert på verdier. Utgangspunktet til verdibasert ledelse er derfor de menneskelige verdiene i virksomheten og ikke de formelle reglene og strukturene. Eierskap 1. Hva menes med begrepet <<kapitalisme>>? - Kapitalisme er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. Investeringer, distribusjon, inntekt, produksjon, prising og utbud av varer og tjenester er bestemt av frivillig private avgjørelser i en markedsøkonomi. En egenskap ved kapitalismen er at hver enkelt person eier sin egen arbeidskapasitet, og derfor kan selge den til arbeidsgivere. I kapitalismen er Marx opphavsmann – eier har privat eierskap til produksjonsmidlene, og kjøper arbeidskraft. 2. Hva menes med <<lederkapitalisme>>? Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 - Den Amerikanske angrepsvinkelen på industri, kan summeres opp som lederkapitalisme. Lederne i USA stod sterkt. Kjernen i det nye synet på lederskap ´´managment´´- var organisasjon: Det var bedriften med sin organisering av lederskap som var redskapet for å produsere bra og billig. Lederne hadde nå lengre og bedre utdanning enn det eierne hadde. Folk begynte å utdanne seg i ledelse og utkonkurrere eierne i kunnskap. Eierandelen til de opprinnelige eierne ble vannet ut, noe som igjen førte til mindre makt hos eierne. Bedriftene ble store byråkratier, og ledernes kunnskap var viktigere enn eiernes egeninteresse. Eier- og finansmiljøer ble viktigere. 3. Hva menes med <<aksjonærkapitalisme>>? - Aksjonærene fikk en sterkere rolle under den tredje industrielle revolusjonen. Dette hang i stor grad sammen med globalisering, liberalisering og digitalisering. Eierne i bedriftene ble altså viktigere i pakt med at børsens betydning økte. Bedriftene måtte drives mer etter børsens premisser, noe som igjen innebar at informasjonen og rapportering ble tillagt langt større vekt. Et gjennomgående trekk var at selskapene skulle drives i henhold til aksjonærenes interesser. Det vil si etter prinsippet om å øke aksjonærverdiene, shareholders value, noe som gjaldt uavhengig av hvem som var eiere. Dette var altså generelle krav fra aksjemarkedet. Eiernes ressurser: Finansiering(risikokapital), insentiver(føtter) og makt, samt kompetanse(stemme). 4. Norge sin form for kapitalisme har blitt omtalt som <<demokratisk kapitalisme>>, hvorfor det? - Norge manglet et sterkt stor- og finansborgerskap. Dette er fordi Norge ikke utviklet en sterk overklasse, blant annet fordi landet manglet en sterk adel tidligere. Økonomiske kriser førte også til at overklassen stod svakere. Overklassen var ikke kapitalfattig, men kapitalkonsentrasjonen var svak. Det var mangel på ulikheter(konsentrasjonen) i overklassen som gjorde den relativ svak. I Norge var det, og er det enda, stor skepsis til ulikheter. Seierstad mente at borgerskapet i Norge, og ikke minst representanter for eliten, manglet legitimitet til å spille rollen om nasjonale strategier på vegne av nasjonen. Dette er kjernen i hans teori om en norsk demokratisk kapitalisme. Han mener kapitalister sliter med Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 å oppnå en verdibasert legitimitet i Norge, ettersom deres makt og samfunnsposisjon ikke er demokratisk begrunnet. 5. Forklar <<prinsipal-agent teorien>> - Principal-agent-teorien prøver å identifisere og forklare problemer som kan oppstå mellom to eller flere parter, når det skal gjøres en transaksjon dem imellom. Et eksempel kan være forholdet mellom arbeidsgriver og arbeidstaker, men principalagent teorien er relevant for en hel del ulike typer transaksjoner. Et eksempel kan være en arbeidsgiver (principalen) som delegerer en oppgave til en arbeidstaker (Agenten) hvorpå arbeidstakeren sitter med informasjon om arbeidsgiveren ikke har. Dette kan være informasjon om hvordan agenten akter å utføre oppgaven eller om kostnaden agenten har i forbindelse med arbeidet. Bedriftslederen er aksjonærens agent og skal bare forfølge dens interesser, det vil si øke aksjonærverdiene. Det sentrale virkemidlet var å lønne lederen i tråd med aksjens verdiutvikling, og på den måten gi lederen samme interesser som eierne. Kritikk til dette er blant annet at det skaper store økonomiske forskjeller. Mange vil si at høye aksjekurser er for ledere hva heroin er for narkomane. De blir mer opptatt av aksjekurser, enn langsiktig verdiskapning. Dette kan fort bidra til børsbobler. 6. Marx er kjent for å ha en materialistisk historieoppfatning, hva betyr dette? - Denne er først og fremst en lære om klassekamp. De store sosiale grupperinger av mennesker med noenlunde lik stilling i produksjonsprosessen, klassene, vil alltid komme i motsetning til hverandre og føre kamp mot hverandre. Klassestrukturen i et samfunn vil bero på produksjonsforholdene. Når produksjonsmåtene endres, vil også maktforholdene mellom klassene og hele samfunnets overbygning endres. Gjennom klassekamp, og særlig gjennom revolusjoner, kan så hele samfunnssystemet forandres, f.eks. fra <<slavesamfunn>> til <<føydalsamfunn>> og videre til et kapitalistisk og endelig et sosialistisk eller kommunistisk samfunn. 7. På hvilken måte mente Karl Marx at eierskap til produksjonsmidlene førte til utnyttelse av arbeiderne, også kalt proletariatet? - Fabrikkarbeidet førte til en form for fremmedgjøring av produktet. Arbeidet var lavlønnet og høyspesialisert, og knyttet til hardhendt ledelse, noe som ikke bidro Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 til å bygge livskvalitet. Arbeiderne ble utbyttbare, ettersom hele produksjonen ble automatisert og idiotsikker med samlebånd og enkle repetitive oppgaver. Karl Marx mente at verdiskapningen kom fra utbytting av arbeiderne, altså arbeidernes arbeidskraft, og kun dette. Han mente også at borgerskapets eiendomsrett til produksjonsmidlene var det helt sentrale i kapitalismen, og at dette lå til grunn for utnyttelsen av arbeiderne, som Marx også kalte proletariatet. Han definerte proletariatet som den eiendomsløse klassen som baserer seg på inntektsformen lønn. Arbeiderne fikk ikke ta del i verdiskapningen. Eierne av produksjonsmidlene, kapitalisten, tilegner seg merverdien arbeideren produserer ved makt. Arbeiderne har ikke alternativer og er kontrollert og overvåket i fabrikker -> utbyttet og fremmedgjort. Denne teorien for verdiskapning alene, er av mange ansett som svært tvilsom. 8. Gjør rede for ulike typer eierskap - 1. De passive og kortsiktige: Dette er eierne som hyppig går inn og ut av eierskap, såkalte ´´daytraders´´. Dette ble mye vanligere i Norge etter at Oslo Børs tok av. Portføljeforvaltere. Det kan være svært vanskelig for vanlige folk å slå et marked. 2. Passive og langsiktige: Kapitalplasserere. Den type eier som investerer i en bedrift. Vi plasserer for eksempel nasjonal- og oljeformuen i utenlandske bedrifter. 3. Aktive og kortsiktige eiere: Finansielle restrukturerer. De som går inn for å endre noe. Fiendtlige oppkjøp. Kjøper opp selskaper, fusjoner for å øke verdien i selskapet, for så å få en avkastning. Private Equity fond. Tilbakekjøp av aksjer i en bedrift for å øke verdien til en aksje. 4. Aktive og langsiktige: Eksempelvis industriutviklere som Kjell Inge Røkke og Petter Stordalen – kjøper og omstrukturerer bedrifter. 9. Si noe om statlig eierskap i Norge - I Norge utgjør statens direkte eierskap på Oslo Børs hele 37%, mens staten har kontroll i bedrifter som utgjør 56% av Oslo Børs. I hele 5 av de 6 største bedriftene i Norge har staten dominerende eierskap. Multinasjonale selskaper og globalisering Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 1. Gjør rede for hvorfor begrepet direkte utenlandsinveseringer er så sentralt i forhold til globalisering - Globalisering er et uttrykk for voksende markeder med tilhørende spesialisering og arbeidsdeling. Arbeidsdeling er svært viktig for mindre land, og for at de skal få nytte av arbeidsdeling er det kritisk at den er internasjonal. Utenlandsinvesteringer er en viktig driver i globaliseringen, fordi de på sitt beste kan spre teknologi, kunnskap og andre ressurser til andre land. 2. Hva mener vi med eierskapsfortrinn? - Eierskapsfortrinn vil si at selskaper som etablerer seg i et fremmed marked, i utgangspunktet vil ha et handicap, i forhold til de lokale selskapene. Om et utenlandsk selskap skal ha muligheter til å hevde seg, må det ha noen fortrinn som utligner disse lokale fortrinnene. Eierskapsfortrinn kan være teknologi, patenter, kompetanse, kapabiliteter og kunnskap. I mange tilfeller vil ikke lokale bedrifter klare å lage produktet som det multinasjonale selskapet tilbyr. Andre eierskapsfortrinn kan være omdømme, merkenavn og markedsføring. For andre selskaper kan ledelse være viktig. Et annet viktig eierskapsfortrinn er erfaringene med å drive virksomhet i et annet land og/eller evnen til å organisere og kontrollere globale verdikjeder. Tilgang til kapital er viktig. På samme måte snakker man om at storskalafordeler, et vanlig eierskap fortrinn i så måte er effektiv produksjon. Et siste viktig eierskapsfortrinn dreier seg om ulike former for støtte fra hjemme nasjonen. 3. Hva mener vi med lokaliseringsfortrinn? - Det som avgjør om et selskap velger å foreta en DUI er ofte om det finnes tilstrekkelige lokaliseringsfortrinn i landet. Negative lokaliseringsfortrinn kan være høye tollmurer som gjør eksport vanskelig, og som ofte leder til DUI for å komme seg rundt tollmurene. Høye transportkostnader kan også bidra til at eksport ikke lønner seg og at det derfor lønner seg å etablere seg nærmere markedet. Positive lokaliseringsfortrinn kan for eksempel være at det er lave faktorpriser som arbeidskraft og energi. Kunnskap og kompetanse har blitt viktigere fortrinn i de siste årene. Markedet er viktig som lokaliseringsfortrinn og tjener som viktig motiv for direkte utenlandsinvesteringer. En ting er størrelse, men kjøpekraften er også viktig. Gode effektive institusjoner er et viktig lokaliseringsfortrinn. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 Næringsvennlig klima kan også være et avgjørende fortrinn, som få reguleringer, god infrastruktur, samt lave skatter og avgifter. 4. Hva er et multinasjonalt selskap, og hva mener vi med hjemnasjon og vertsnasjon? - Et multinasjonalt selskap har kontroll og eierskap over verdiskapende operasjoner i mer enn et land. Multinasjonale selskaper er eid i sitt hjemland og investerer i vertslandet. 5. Gjør rede for de viktigste årsakene knyttet til globalisering? - De to målene vi har for globalisering er DUI (direkte utenlandsinvesteringer) og internasjonal handel. Den viktigste driveren til globalisering er MNS (multinasjonale selskaper). Det finnes også fem andre drivere: Ny-liberal ideologi: hvor man argumenterte for internasjonal frihandel. Internasjonal styring og regulering. Teknologi, Ikt og infrastruktur. Spredning av finans og kapital. Sosial og kulturell konvergens. 6. Gjør rede for de viktigste trekkene ved den første fasen av globalisering (18801914) - I perioden mellom 1880-1914 kom den første globaliseringsbølge. I denne perioden ble det mer og mer vanlig å investere i utlandet. 30%-60% av DUI gikk til fattig land, og det oppstod en økt vekst i internasjonal handel. Sterk migrasjon, økt kapitalflyt og konvergens mellom land var viktige sentrale trekk i den første fasen av globaliseringen. De multinasjonale selskapene gikk i hovedsak etter ressurser og etablering i markeder under den første globaliseringsbølgen. Immigrasjon, særlig til Nord- og Sør-Amerika. 7. Hva forstår man med benevnelsen BRIC? - BRIC-landene består av Brasil, Russland, India og Kina. Fremvoksende økonomier. I disse landene har det vært sterk vekst de siste årene. Mange eksperter regner med at veksten i disse landene skulle vært enda større, men veksten har dabbet litt av i nyere tid, mye fordi landene er sterkt preget av korrupsjon. Innovasjon og entreprenørskap & Innovasjon, stat og samfunn 1. Gjør rede for innovasjoner og entreprenørskapets rolle i økonomien - Innovasjon skaper økonomisk vekst. Arbeid og kapital kan ikke alene forklare økonomisk vekst. Innovasjon fører til økt kunnskap, kompetanse, ferdigheter og ny teknologi. Nye innovasjoner kan også skape kriser i bedrifter. Entreprenører er ofte Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 de som står for innovasjonen i en bedrift og eventuelt også de som starter bedriftene. Utvikling i det økonomiske systemet skjer ved at entreprenøren utfører nye kombinasjoner. De kjennetegnes med kreativ adferd – ikke adaptiv adferd. Entreprenøren er opptatt av superprofitt. De kjennetegnes med kreativ adferd – ikke adaptiv adferd. Entreprenøren er opptatt av superprofitt. Innovasjon innen ny klassisk økonomi: Ingen analyse av innovasjoner, historikere er mer interessert i teknologi og teknologisk endring, innovasjon og teknologisk endring finnes ikke i perfekt konkurranse, men det fremste argumentet for konkurranse er økt innovasjon. 2. Gjør rede for hvordan innovasjoner skaper grunnlag for vekst i økonomien - Økonomisk vekst i økonomien er på grunn av innovasjon og entreprenørskap. Nye oppfinnelser/nyskapning, som har blitt utviklet gjennom de industrielle revolusjonene, har vært med på å styrke økonomien. Entreprenørskap skaper innovasjoner. Nye innovasjoner fører til konkurranse, det kommer substitutter, og folk kopierer. Innovasjon gi økt kunnskap, kompetanse, ferdigheter og ny teknologi. Nye økonomiske løsninger driver den økonomiske veksten. Entreprenørskap kan være innenfor teknologi (dampmaskinen), organisasjonen (fabrikker), organisasjoner av nye markeder (eksport) og ledelse (nye måter å lede selskaper på. Gi lederne ansvar for drift, mens eierne av aksjonærer). Entreprenørene turte på å prøve noe nytt, selv om det var høy risiko. Enten gikk det dårlig, eller veldig bra, og folk kopierte deres ideer. 3. Hva er schumpeters syn på økonomiske kriser? - Joseph Schumpeter mener at økonomiske kriser kan være til fordel for samfunnet. Krisen fillerister økonomien, fjerne grunnlaget for de minst effektive bedriftene og legger grunnlaget for en ny vekstfase basert på sunne, velstyrte og effektive bedrifter. Krisen er med på å forandre grunnlaget for den økonomiske utviklingen, og hvordan dette grunnlaget blir lagt. Når disse krisene blir aktuelle, dannes det rom for forbedring og adgangen til kapital blir mindre. Dette fører igjen til at det blir billigere å komme seg inn i markedet og starte en bedrift. Kriser er ofte sett på som depresjoner og folk vil gjerne ha noe som bærer de ut av denne depresjonen. Bedrifter som bidrar med nyvinninger i disse periodene blir sett på med stor optimisme, noe som igjen er en av årsakene til at kriser kan føre til økonomisk vekst. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 4. Hva er forskjeller på radikale og inkrementelle innovasjoner? - En radikal innovasjon fører til helt nye dyptgripende produkter eller produksjonsprosesser, og er basert på en helt ny teknologi. Disse strukturene kan sveipe vekk gamle strukturer i et marked. Et eksempel på en radikal innoviasjon er bilen. Inkrementelle innovasjoner er skrittvise små innovasjoner som til slutt kan føre til en radikal innovasjon samlet. Alle innovasjoner etter forbrenningsmotoren i bilen er inkrementelle innovasjoner. 5. Hva er forskjellen på Schumpeter 1 og schumpeter 2? - Storbedriften som entreprenøren. Schumpeter 2 var preget av den andre industrielle revolusjonen. Innovasjon og entreprenørskap ble institusjonalisert av storbedriftens systematiske FoU-avdelinger. Han mente innovasjonene kom gjennom planleggingen de store bedriftene la til grunn. Schumpeter 2 mente nå at entreprenøren ble overflødig. Trodde sosialismen ville vinne frem på grunn av effektiv planlegging. Schumpeter 2 fikk mindre innflytelse enn Schumpeter 1. Schumpeter 1 var mer opptatt av hva som legger grunnlaget for økonomisk vekst. Schumpeter 1 tok et oppgjør med nyklassiskerne som mente markedet med tilbud og etterspørsel i seg selv førte til økonomisk vekst, og de hadde ideene til Adam Smith som grunnlag i sin tankegang. Schumpeter 1 sa at innovasjon i seg selv var grunnlaget for innovasjon. Entreprenørene er de som står for innovasjonene. 6. Hvorfor mener Schumpeter at innovasjoner kommer i klynger (svermer)? - Schumpeter mener at diffusjon kan være en av årsakene til at innovasjon kommer i svermer, der flere bedrifter henger seg på utviklingen. Han mente også at innovasjon kommer i klynger fordi flere innovasjoner henger sammen og at innovasjoner fører til nye innovasjoner. Et eksempel på dette: Jernbanens fremvekst fører til et behov for bedre skinner. Fly trenger bedre overvåkningssystem, og bilen trenger stadig bedre utviklet bremser. PC-en trenger bedre skjerm, og bilen trengte mange nye innovasjoner når de begynte å gå fortere (dekk, bremser, chassis, veier osv). Svermer og klynger av innovasjoner fører til at økonomien går i bølger, i følge Schumpeter. 7. Hva er et innovasjonssystem og/eller en innovasjonsklynge? - En innovasjon kan føre til mange flere innovasjoner basert på de store, grunnleggende innovasjonene. For eksempel elektrisitet, som har ført til en haug Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 av nye innovasjoner. En innovasjonsklynge drives av sterk konkurranse mellom bedrifter. Innovasjon har større muligheter til å lykkes i næringsklynger. En innovasjonsklynge drives av sterk konkurranse mellom bedrifter. Innovasjon har større muligheter til å lykkes i næringsklynger. En innovasjonsklynge er et innovativt miljø som ofte defineres til et bestemt geografisk området. Et eksempel på en innovasjonsklynge er Silicion Valley. Et innovasjonssystem er ikke like definert gjennom geografi, men defineres heller gjennom samarbeid og konkurranse mellom bedrifter som kan være alt fra globalt, digitalt eller gjennom nettverk etc. Staten og bedriften 1. En klassisk definisjon på en stat er at den har monopol på legitim bruk av vold. På hvilken måte er dette viktig for kapitalismen og markedsøkonomien? - Ettersom staten regulerer monopoler, hvem som får utøve vold og lignende, har de derfor mye makt og ansvar som påvirker bedrifter. Staten legger til rette for næringslivet, ettersom staten har ansvar for: Infrastruktur, velferd, forskning, utdanning, pengepolitikk og jus. Staten sikrer ekstern og intern fred. Tilknyttet dette snakker man også om ekstern og intern frihet. 2. Hva kjennetegner den nordiske modellen (også omtalt som den ´´skandinaviske modellen´´) - Den nordiske modellen er et begrep særlig brukt av økonomer og samfunnsvitenskapsforskere for å beskrive kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de nordiske land fra andre vestlige land. - Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere. 3. Gjør rede for hva som menes med intern og ekstern frihet. - Ekstern frihet handler om at bedrifter kjøper og investerer det man vil, der man vil, i de markeder man vil (økonomisk frihet). Intern frihet handler om at bedrifter har Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no) lOMoARcPSD|5733529 frihet til å bestemme over sin egen bedrift. Altså frihet til å bestemme over hvem de ønsker å ansette, produksjon og lignende. 4. Hva menes med rettsstatsprinsipper? 1. Staten skal være bundet av rettsregler. 2. Maktfordelingsprinsippet. 3. Folkesuvernitetsprinsippet. 4. Staten må respektere og sikre grunnleggende rettigheter. 5. Si noe om sammenhengen mellom markedsøkonomi og rettsstatsprinsipper. - Både markedsøkonomi og kapitalisme trenger, og basere seg på, forutsigbarhet, kontrakters ukrenkelighet og eiendomsrettighet. Dette har lagt grunnlaget for den liberale rettsstat, konstitusjonalisme, menneskerettigheter og demokrati. Lastet ned av Christoffer Ruth (christoffer9@live.no)
