Uploaded by s221753

Case 2 ORG109 - 26 aug løsningsforslag

advertisement
CASE – GRUPPEOPPGAVE 26.08.2019 - Løsningsforslag
KL.: 1115-1300 & 1315-1500
Oppgave 1: Hvordan bør Trine gå frem for å konkretisere denne visjonen?
En mulighet er å sette opp et målhierarki. En visjon er en svært overordnet og vag målsetting, noe som
i liten grad gir signaler om hva man skal gjøre i det daglige. Det Trine kunne gjøre er å forsøke å
operasjonalisere visjonen i et eller noen hovedmål, så i noen delmål, og til slutt i noen operative
resultatmål. F.eks. kunne Trine tatt fatt i verdien «skapende» og definert dette som at «vi skal drive
nytenking og innovasjon innenfor personalpolitikken». Delmål for å nå dette kunne ha vært:
•
•
Holde seg oppdatert på forskning om hva som er den beste personalpolitikken
Invitere ledere og ansatte å komme med forslag til forbedring i personalpolitikken
I forhold til det siste målet kunne trine videre definert noen resultatmål:
•
•
I løpet av året gjennomføre møter med minst 20 av kommunens ledere der målet er å komme
med forslag til forbedret personalpolitikk
Opprette en digital «ide-side» der alle ansatte kan legge inn forslag til forbedring
De siste målsettingene er slik at de har en tidsramme og kan måles.
Oppgave 2: Drøft disse tre målene ut fra dimensjonene målenes tidshorisont, hvor kontinuerlige
målene er, og hvorvidt dette er reelle eller symbolske mål.
Alle disse tre målsettingene har en nesten uendelig tidshorisont, og vil derfor i stor grad vær
kontinuerlige mål. I dette ligger det også at det er vanskelig å måle hvorvidt disse målene er nådd
eller ikke. I tillegg er målene vanskelige å måle i seg selv. Hva er for eksempel inkluderende
arbeidsmiljø? Hvordan skal dette operasjonaliseres? Når målene i liten grad kan måles er det fare for
de mer har en symbolsk enn en reell funksjon. I tillegg er målsettingene preget av å være «sosialt
ønskverdige», det vil si at det er noe som alle ønsker (helsefremmende, inkluderende, kompetente,
osv.) Hvem ønsker at en organisasjon ikke skal være kompetent, fleksibel, osv. ?
Oppgave 3: Drøft utsagnet over i lys av produktivitet og effektivitet, samt målforskyvning.
Først ville jeg kort definert produktivitet (kostnad per enhet produsert) og effektivitet
(kostnader/ressursbruk i forhold til måloppnåelse). Det som casen illustrere er et sterkt fokus på
produktivitet der det måles aktiviteter og (muligens) tjenester. Dette er en klassisk eksempel på
målforskyvning der man er mest opptatt av ting som kan måles (overmåling). Å måle hvor godt
brukerne har det eller hvor god helse og livskvalitet de oppnår som følge av å motta hjemmebaserte
tjenester er svært vanskelig. Det er lettere å måle hva ansatte gjør, spesielt når man har fått teknologi
som gjør kontinuerlig overvåking og måling mulig. I dette tilfellet er det også tegn på at
målforskyvningen er dysfunksjonell, det vil si at det sterke fokusert på produktivitet kan senke
effektiviteten. Kanskje brukerne hadde fått det bedre (effekt/hovedmål) hvis pleierne kunne brukt tiden
sin mer fleksibelt. I tillegg har målesystemet utilsiktede konsekvenser som også har en kostnad
(sykefravær).
Oppgave 4: Drøft beskrivelsen over i lys av målkonflikter, og i lys av ulike typer kostnader i
organisasjoner.
Først ville jeg definert kort hva målkonflikt er, og ulike typer målkonflikter. Her er det en klassisk
situasjon der noen aktører i organisasjonen er mest opptatt av kostnader (som selvfølgelig er viktig),
og aktører som er mest opptatt hva brukerne opplever/kvaliteten på tjenestene brukerne mottar. Dette
er høyst sannsynlig en konflikt som må løses gjennom en forhandling der man veier mellom de ulike
interesser. Når det gjelder kostnader så vil produksjonskostnader her være den arbeidsinnsats (lønn,
m.m.) og den kapital som går med (iPader, biler, m.m.). Det interessante i casen er at det også
antydes at det går med en god del kostnader som kan defineres som transaksjonskostnader
(planlegging, overvåking, kontroll) som belastes andre steder i regnskapene enn for
produksjonskostnadene. Dermed kan produksjonskostnadene fremstå som lavere enn de totale
kostnader som medgår til å yte de hjemmebaserte tjenestene.
Download