Pengeetterspørselen: relasjon 5 i ISLM- modellen.
Den 5. relasjonen: pengeetterspørselen.
 "Likviditetspreferansefunksjonen"
o Hvor stor er/sterk er etterspørselen
etter likviditet (penger)?
(Betalingsmidler man har for hånden.
Man sier at man er likvid dersom man
kan betale i øyeblikket.)
 Penger er det mest likvide
betalingsmiddelet vi har.
 Et verdifullt maleri er lite likvid.
Pengeetterspørselen (M) bestemmes av "tre" motiver:

Transaksjonsmotivet
o Vi antar at behovet for likviditet
(betalingsmidler) øker med inntekten.
o Husholdninger med stor inntekt vil ha
flere og dyrere transaksjoner (bruker
mer penger pr måned) og vil derfor ha
behov for en større mengde penger til
rådighet enn en liten husholdning.
o

Sikkerhetsmotivet
o
o
o
Vi antar at husholdninger vil holde seg
med en "sikkerhetskasse" for å kunne
møte uforutsette utgifter.
F.eks. penger til å bytte ut en havarert
vaskemaskin eller en dyr bilreparasjon.
Men det koster å holde seg med et slikt
reservebeløp, så hva er kostnaden, det
vil si hva er prisen på penger?
 NB!
 Priser på varer og tjenester
måles i penger, men hva er
prisen på penger?
 Renta er prisen på likviditet
(penger)!
 Det betyr at dess høyere rente,
dess mindre sikkerhetskassse
holder vi oss med


Spekulasjonsmotivet
o Finansmarkedene holder øye med
rentenivået, og veksler mellom å ville
sitte med likvider og eie aksjer,
obligasjoner eller andre finansielle
instrumenter som er mindre likvide enn
kontanter og bankinnskudd.
o
o
Dette er drevet av forventninger om
hvordan kursene vil endre seg, og når
renta stiger, dreier forventningene seg i
retning av at det er bedre å redusere
likviditeten, og øke beholdningen av
f.eks. obligasjoner.
Vi kan også betrakte dette som en
"spekulasjonskasse" som koster mer jo
høyere renta er.
o
Den femte relasjonen:

Det at l stor R skal være større enn 0, og l liten r
skal være mindre enn 0 burde stå til høyre for
likningen i relasjonssammenheng. (setter opp
modellen på relasjonsform)
Tre pengemengdestørrelser:
 M0 - Basispengemengden (BM) - sedler, mynt
og bankenes innskudd i Norges Bank.
 M1 - Det smale pengemengdebegrepet - er
penger i omløp utenfor Norges Bank og
banksystemet (husholdninger, ikke-finansielle
foretak og kommuner)

M2 - Det brede pengemengdebegrepet - er M1
+ pengeholdende sektors øvrige bankinnskudd
og sertifikater.
Hva er inflasjon, er det farlig?
 Inflasjon er det samme som prisstigning.
 Måles på årsbasis, hvor mye dyrere en bred
samling av varer og tjenester er blitt i løpet av
et år, konsumprisindeksen (KPI)
 Faller prisene, kalles det deflasjon.
 Hyperinflasjon er et begrep innen økonomien
som brukes når inflasjonen er "Helt ute av
kontroll", dvs. når prisene øker kraftig i takt
med at valutaen mister sin verdi. Det finnes
ingen presis definisjon på hyperinflasjon, og en
enkel definisjon går ut på en årlig inflasjon på
50% eller mer. De fleste økonomer definerer
imidlertid hyperinflasjon som "en
inflasjonssyklus uten noen former for tendens
til å stabilisere seg".
o Eksempel på dette er Tyskland under
mellomkrigstiden. De trykte opp mye
mer penger, som gjorde at
pengeverdien falt såpass mye at
pengene ble nærmest verdiløse.
Konsumprisindeksen:



KPI -konsumprisindeks brukes som mål på
inflasjon.
PKI-JAE er konsumprisindeks justert for avgifter
og energipriser.
"Kjerneinflasjon", også noe uklart kalt for
"underliggende inflasjon", er betegnelser
sentralbanksjefen ofte bruker om KPI-JAE i sine
redegjørelser.
Høy etterspørsel gir stigende inflasjon: