EMOSJONER OG
PERSONLIGHET
INNHOLD OG STIL
LYKKE OG TILFREDSHET
Cato Grønnerød
PSYC1204/PSY1101
EMOSJONER OG
PERSONLIGHET
INNHOLD OG STIL
LYKKE OG TILFREDSHET
Cato Grønnerød
PSY1006/PSY1101
EMOTIONS AND
PERSONALITY
CONTENT AND STYLE
HAPPINESS AND
SATISFACTION
Cato Grønnerød
PSY2600
BEGREPER
 Emosjoner
• Overgripende begrep for atferdsmessige,
uttrykksmessige, kognitive og fysiologiske endringer
 Affekter (=følelser)
• Det opplevde aspektet av affekter
 Emosjonelle affekter
• De ubevisste komponentene av emosjoner
CONCEPTS
 Emotions
• The umbrella term for all of the behavioral,
expressive, cognitive and physiological changes that
occur
 Affects (=Feelings)
• The conscious experience of an emotion
 Emotional affects
• The unconscious component of emotion
INTRODUKSJON
 Emosjoner inkluderer tre komponenter
• Assosiert med distinkte subjektive følelser og affekter
• Følges av kroppslige endringer, aller mest i
nervesystemet
• Følges av distinkte atferdstendenser, eller økning i
sannsynligheten for spesielle typer atferd
INTRODUCTION
 Emotions include three components
• Associated with distinct subjective feelings or affects
• Accompanied by bodily changes, mostly in the
nervous system
• Accompanied by distinct action tendencies, or
increases in probabilities of certain behaviors
INTRODUKSJON
 Folk er tildels svært forskjellige når det
gjelder emosjonelle reaksjoner
• Også overfor samme hendelse
• Emosjoner derfor nyttige for å skille mellom personer
 Tre sentrale skiller
• Tilstander versus trekk
• Kategorisk versus dimensjonell tilnærming
• Emosjonelt innhold versus emosjonell stil
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
INTRODUCTION
 People differ in emotional reactions
• Even to the same event
• Emotions are useful in making distinctions between
persons
 Three central divisions
• Emotional States Versus Emotional Traits
• Categorical Versus Dimensional Approach to
Emotions
• Emotional Content versus Emotional Style
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
TILSTAND VERSUS TREKK
 Emosjonelle tilstander
• Forbigående, avhenger mer av situasjon enn av
person
 Emosjonelle trekk
• Vedvarende emosjonelle reaksjonsmønstre som en
person opplever på tvers av mange situasjoner
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
STATES VERSUS TRAITS
 Emotional states
• Transitory, depend more on the situation than on a
specific person
 Emotional traits
• Pattern of emotional reactions that a person
consistently experiences across a variety of life
situations
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
KATEGORISK VERSUS
DIMENSJONELL TILNÆRMING
 Kategorisk tilnærming
• Hovedfokus: å identifisere et lite antall primære og
distinkte emosjoner
• Manglende enighet angående hvilke emosjoner som
er grunnleggende
• Manglende enighet kan tilskrives bruk av forskjellige
kriterier for å definere en emosjon som primær
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CATEGORICAL VERSUS
DIMENSIONAL APPROACH
 Categorical approach
• Focus on identifying a small number of primary and
distinct emotions
• Lack of consensus about regarding which emotions
are primary
• Lack of consensus is attributable to different criteria
used for defining an emotion as primary
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
KATEGORISK VERSUS
DIMENSJONELL TILNÆRMING
 Dimensjonell tilnærming
• Basert på empirisk forskning heller enn teoretiske
kriterier
• Folk vurderer seg selv på en rekke emosjoner, så
bruker man statisktiske teknikker for identifisere
underliggende dimensjoner
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CATEGORICAL VERSUS
DIMENSIONAL APPROACH
 Dimensional approach
• Based on empirical research rather than theoretical
criteria
• People rate themselves on a variety of emotions, then
the researcher applies statistical techniques to
identify dimensions underlying ratings
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
KATEGORISK VERSUS
DIMENSJONELL TILNÆRMING
 Dimensjonell tilnærming
• Konsensus på to grunnleggende dimensjoner
• Behagelig/ubehagelig
• Høy/lav aktivering
• To dimensjonell modell foreslår at alle emosjoner kan
beskrives som en kombinasjon av disse
dimensjonene
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONSDIMENSJONER
CATEGORICAL VERSUS
DIMENSIONAL APPROACH
 Dimensional approach
• Consensus among researchers on two basic
dimensions
• Pleasant/Unpleasant
• High Arousal/Low Arousal
• Two-dimensional model suggests every emotion can
be described as a combination of
pleasantness/unpleasantness and arousal
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
INNHOLD VERSUS STIL
 Emosjonelt innhold
• De spesifikke emosjoner som en person opplever
 Emosjonell stil
• Hvordan emosjonene oppleves
 Begge har trekkaktige egenskaper
• Stabile over tid og situasjoner
• Utgjør meningsfulle forskjeller mellom personer
 Interaksjon mellom innhold og stil
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CONTENT VERSUS STYLE
 Emotional Content
• The specific kinds of emotions that a person
experiences
 Emotional Style
• How emotions are experienced
 Both have trait-like properties
• Stable over time and situations, meaningful for
making distinctions between people
 Interaction of Content and Style in
Emotional Life
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONELT INNHOLD
 Positive emosjoner: lykke
• (1) Vurdering at livet er tilfredsstillende
• (2) Overvekt av positive emosjoner over negative
emosjoner
 Selvrapportert lykke korrelerer med
selvrapportert sosial ønskelighet
• En del av det å være lykkelig er å ha positive
illusjoner om seg selv, et oppblåst syn på seg selv
som en god, mestrende og ønskverdig person
• “Optimal margin of illusion”
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CONTENT OF EMOTIONAL LIFE
 Pleasant emotions: Happiness
• (1) Judgement that life is satisfying
• (2) Predominance of positive relative to negative emotions
 Self-report and non-self-report measures of
happiness correlate with self-report scores on
social desirability
• Part of being happy is to have positive illusions about the
self, an inflated view of the self as a good, able, desirable
person
• “Optimal margin of illusion”
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONELT INNHOLD
 Spørreundersøkelser av lykke og tilfredshet
• Predikerer aspekter vi venter skal henge sammen
med å være lykkelig
• Mindre misbruk av andre, mindre fiendtlige, mindre
syke, mer hjelpsomme, kreative, energiske og
tillitsfulle enn ulykkelige
• Selvrapport av lykke er derfor valid og troverdig
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CONTENT OF EMOTIONAL LIFE
 Survey measures of happiness and wellbeing predict other aspects of people’s lives
we would expect to relate to being happy
• Compared to unhappy people, happy people are less
abusive, less hostile, report fewer diseases, are more
helpful, creative, energetic, forgiving, and trusting
• Thus, self-reports of happiness are valid and
trustworthy
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONELT INNHOLD
 Hva man vet om lykkelige mennesker
• Ingen kjønnsforskjeller i lykke, velvære eller
tilfredshet med livet
• Det samme på tvers av land og kulturer
• Ingen aldersforkjeller i lykke
• Omstendigheten som henger sammen med lykke endres
med alderen
• Etnisk gruppetilhørighet ikke relatert til subjektivt
velvære
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CONTENT OF EMOTIONAL LIFE
 What we know about happy people
• No sex difference in overall happiness, global wellbeing, life satisfaction, and across cultures and
countries
• No age differences in overall happiness, although
circumstances that make people happy change with
age
• Ethnic group membership is unrelated to subjective
well-being
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONELT INNHOLD
 Hva man vet om lykkelige mennesker
• Nasjonale forskjeller i subjektivt velvære
• Folk i fattige land mer ulykkelige
• Folk i land som i mindre grad sikrer borgerne
grunnleggende menneskerettigheter er mindre lykkelige
• Forskjeller i økonomisk utvikling mellom nasjoner kan være
en viktig forskjell
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
CONTENT OF EMOTIONAL LIFE
 What we know about happy people
• National differences in subjective well-being
• People in poorer countries are less happy
• People in countries that provide citizens fewer civil and
political rights are less happy
• Differences in economic development of nations may be a
key source of differences in happiness of countries
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
GJØR PENGER FOLK
LYKKELIGE?
 Velstående land har høyere
tilfredshetsnivåer enn fattige land
• Men: nasjonal velstand er koblet til mange andre
variabler som påvirker tilfredshet
• Helsevesen, utdanning, etc.
 Forskning justerer for inntektens betydning
på tilfredshet
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DOES MONEY MAKE PEOPLE
HAPPY?
 Wealthier countries have higher levels of life
satisfaction than poorer countries
• But national wealth is confounded with many
variables that influence well-being
• Health care services, education, etc.
 Researchers address confounds by looking
at the relationship between income and
happiness within countries
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
GJØR PENGER FOLK
LYKKELIGE?
 Økonomisk status predikerer tilfredshet i
veldig fattige land
• Men: med en gang folk har råd til å dekke
grunnleggende behov, øker ikke lenger tilfredshet
sammen med økonomisk status
 I nasjoner preget at overflod henger ikke
økonomisk vekst og tilfredshet sammen
 Hvordan kan fattigdom være assosiert med
mange problemer, mend inntekt ikke er
relatert til lykke?
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DOES MONEY MAKE PEOPLE
HAPPY?
 In very poor countries, economic status
predicts happiness
• However, once people can afford necessities,
increasing financial status isn’t related to well-being
 Within affluent societies, economic growth
is not accompanied by the rise in life
satisfaction among the population
 How can poverty be associated with many
problems, and yet income is unrelated to
happiness?
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
GJØR PENGER FOLK
LYKKELIGE?
 Inntektsterskel: under denne vil folk mest
sannsynslig være ulykkelige
• Når en person kommer over terskelen vil ikke økt
inntekt gir økt lykke
 Slik at: fravær av helse og velstand gir lav
tilfredshet, men tilstedeværelse av helse og
velstand ikke nødvendigvis gir økt lykke
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DOES MONEY MAKE PEOPLE
HAPPY?
 Threshold of income, below which a person
is unlikely to be happy
• Once a person is above threshold, more income
doesn’t produce more happiness
 Thus, the absence of health and wealth
bring misery, but the presence of health and
wealth does not guarantee happiness
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONLIGHET OG VELVÆRE
 Høy ekstroversjon og lav nevrotisisme
bidrar mer til lykke enn kjønn, etnisitet,
alder og alle andre demografiske variabler
 Indirekte modell
• Personlighet gjør at personen lager seg en spesiell
livsstil, og livvstilen forårsaker emosjonelle reaksjoner
 Direkte modell
• Personlighet forårsaker emosjonelle reaksjoner
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONALITY AND WELLBEING
 High extraversion and low neuroticism
contribute more to happiness than gender,
ethnicity, age and all other demographic
characteristics
 Indirect model
• Personality causes a person to create a certain
lifestyle, and lifestyle causes emotion reactions
 Direct model
• Personality causes emotional reactions
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONLIGHET OG VELVÆRE
 Forskning på den direkte modellen
• Ekstroversjon beste prediktor for å respondere på
positiv stemningsinduksjon
• Nevrotisisme beste prediktor for å respondere på
negativ stemningsinduksjon
 Altså: lett å få en ekstrovert person i godt
humør og en nevrotisk person i dårlig
humør
• Indikerer at personlighet har en direkte effekt på
emosjoner
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONALITY AND WELLBEING
 Research to assess the direct model
• Best predictor of responsiveness to positive mood
induction is extraversion
• Best predictor of responsiveness to negative mood
induction is neuroticism
 Thus, it is easy to put an extravert into a
good mood and a high neuroticism person
into a bad mood
• Suggests personality had a direct effect on emotions
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NEGATIVE EMOSJONER
 Angst, negativ affekt eller nevrotisisme
 Personer høye på nevrotisisme er
nedstemte, følsomme, irritable, engstelige,
ustabile, pessimistiske og plagede
 Eysencks biologiske teori
• Nevrotisisme har grunnlag i overaktivering i den
limbiske system
• Det limbiske system er knyttet til emosjoner og “fightflight”-reaksjoner
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
UNPLEASANT EMOTIONS
 Anxiety, Negative Affectivity, or Neuroticism
 Person high on neuroticism is moody,
touchy, irritable, anxious, unstable,
pessimistic, and complaining
 Eysenck’s biological theory
• Neuroticism is due primarily to the tendency of the
limbic system in the brain to become easily activated
• Limbic system is responsible for emotion and for
“fight-flight” reaction
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NEGATIVE EMOSJONER
 Eysencks biologiske teori
• Ingen direkte test, men indirekte støtte
• Nevrotisisme er svært stabil over tid
• Nevrotisisme er en hoveddimensjon i personlighet
• Nevrotisisme viser moderat arvelighet
 Grays BIS/BAS-modell
• Behavioral Inhibition System
• Tilbaketrekkingsatferd, orientert mot straff
• Behavioral Activation System
• Tilnærmingsatferd, orintert mot belønning
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NEGATIVE EMOSJONER
UNPLEASANT EMOTIONS
 Eysenck’s biological theory
• No direct tests of this theory, but indirect evidence
supports
• Neuroticism is highly stable over time
• Neuroticism is a major dimension of personality
• Neuroticisms shows moderate heritability
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NEGATIVE EMOSJONER
 Kognitive teorier
• Nevrotisisme forårsakes av en viss måte å behandle
informasjon
• Foretrukket behandling av negativ (men ikke positiv)
informasjon om seg selv (men ikke andre)
• Andre modeller framholder at personer med høy
nevrotisisme har rikere nettverk av assosiasjoner
rundt minner om negative emosjoner
• Ubehagelig materiale er lettere tilgjengelig
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
UNPLEASANT EMOTIONS
 Cognitive theories
• Neuroticism is caused by styles of information
processing
• Preferential processing of negative (but not positive)
information about the self (not about others)
• Related explanation holds that high neuroticism
people have richer networks of association
surrounding memories of negative emotion—
unpleasant material is more accessible
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NEGATIVE EMOSJONER
 Nevrotisisme og helse
• En type ubehagelig informasjon er dårlig helse
• Kobling mellom nevrotisisme og selvrapporterte helseplager
• Hovedkaegoriene for sykdom er ikke koblet til
nevrotisisme
• Men: nevrotisisme er koblet til lavere immunforsvar
under stress
 Matthews’ oppmerksomhetsteori
• Personer med høy nevrotisisme legger mer merke til
trusler og ubehagelig informasjon i omgivelsene
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
UNPLEASANT EMOTIONS
 Neuroticism and health
• One type of unpleasant information is poor health—
link between neuroticism and self-reported health
complaints
• Major diseases categories are not related to
neuroticism
• But neuroticism is related to diminished immune
functioning during stress
 Matthews’ attentional theory
• High neuroticism people pay more attention to threats
and unpleasant information in environments
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DEPRESJON
 Diatesestressmodellen
• Stressende livshendelser utløser depresjon hos de
som har en underliggende sårbarhet , eller diatese
 Attribusjonsstil
• Deprimerte personer har en indre, stabil og global
attribusjonsstil—Pessimistisk attribusjonsstil
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DEPRESSION
 Diathesis-stress model
• Stressful life event triggers depression among those
with pre-existing vulnerability, or diathesis
 Explanatory style
• Depressed people maintain an internal, stable, and
global explanatory style—Pessimistic explanatory
style
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DEPRESJON
 Becks kognitive teori
• En spesiell kognitiv stil gjør enkelte sårbare for
depresjoner
• Sårbarheten ligger i et spesielle kognitive skjema, en
spesiell måte å se verden på
• Den kognitive triade
• Selvet: Jeg er ikke verdt mye
• Verden: Verden bryr seg ikke om meg
• Framtiden: Jeg har ingen framtid
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DEPRESSION
 Beck’s Cognitive Theory
• A certain cognitive style is a pre-existing condition
that makes people vulnerable to depression
• Vulnerability lies in the particular cognitive schema, a
way of looking at world
• Cognitive triad
• Self: I’m not worth much
• World: The world doesn’t care about me
• Future: There is no future for me
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
TYPE A-PERSONLIGHET
 Syndrom eller trekkgruppe
• Måloppnåelse (achievement strivings), utålmodighet,
konkurranseinnstilling, fiendtlighet
 Prediktor for hjerteproblemer
 Fiendtlighet viktigste prediktor
• Tendens til å reagere på hverdagsfrustrasjoner med sinne
og aggresjon, å bli lett irritert, og å være uhøflig, kritisk,
antagonistisk og lite samrabeidsvillig i daglige
interaksjoner
 Fiendtlighet i Big Five
• Lav medmenneskelighet, høy nevrotisisme
TYPE A PERSONALITY
 Syndrome or a cluster of traits
• Achievement strivings, impatience, competitiveness,
hostility
 Predictor of heart disease
 Hostility the main predictor
• Tendency to respond to everyday frustrations with
anger and aggression, to become easily irritated, to
act in a rude, critical, antagonistic, uncooperative
manner in everyday interaction
 Hostility in Big Five
• Low agreeableness, high neuroticism
EMOSJONELL STIL
 Affektintensitet som emosjonell stil
• Personer med høy affektintensitet opplever
emosjoner svært sterkt og er emosjonelt reaktive og
variable
• Personer med lav affektintensitet opplever milde
emosjoner med bare gradvise endringer og små
reaksjoner
• Tidlige studier
• Affektintensitet ble vurdert med daglige registreringer
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
STYLE OF EMOTIONAL LIFE
 Affect intensity as an emotional style
• High affect intensity people experience emotions
strongly and are emotionally reactive and variable
• Low affect intensity people experience emotions only
mildly and only gradual fluctuations and minor
reactions
• In early studies, affect intensity was assessed using a
daily experiential sampling technique
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EMOSJONELL STIL
 Studier av affektintensitet
• Affect Intensity Measure (AIM)
• Spørreskjema som gir mulighet for rask vurdering av
emosjonell stil når det gjelder intensitet
• Personer med høy affektintensitet viser større grad av
humørsvingninger og raskere svingninger over tid
• Affektintensitet har sammenheng med
personlighetstrekk som høyt aktivitetsnivå,
omgjengelighet, å være lett aktiverbar, høy på
ekstroversion og nevrotisisme
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
STYLE OF EMOTIONAL LIFE
 Research findings on affect intensity
• Affect Intensity Measure (AIM): Questionnaire
measure that allows quick assessment of emotional
style in terms of intensity
• High affect intensity people display greater mood
variability or more frequent fluctuations in emotional
life over time
• Affect intensity relates to personality dimensions of
high activity level, sociability, arousability, high
extraversion, high neuroticism
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
SAMSPILL MELLOM STIL OG
INNHOLD
 Hedonisk balanse mellom positive og
negative emosjoner representerer
emosjonelt innhold
 Affektintensitet representerer emosjonell
stil
 Hedonisk balanse og affektintensitet er
urelaterte
• Interaksjonen gir typer emosjonelle liv som
karakterisrerer forskjellige personligheter
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
INTERACTION OF CONTENT
AND STYLE
 Hedonic balance between positive and
negative emotions represents the content of
emotional life
 Affect intensity represents the style of
emotional life
 Hedonic balance and affect intensity are
unrelated to each other and interact to
produce specific types of emotional lives
that characterize different personalities
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
SAMSPILL MELLOM STIL OG
INNHOLD
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
INTERACTION OF CONTENT
AND STYLE