EVOLUSJON OG
PERSONLIGHET
PERSONLIGHETSTREKK
MOTIVASJON
Cato Grønnerød
PSYC4500
EVOLUSJON OG
PERSONLIGHET
EVOLUSJONSTEORI
TILPASNING
Cato Grønnerød
PSY1101/PSYC1204
EVOLUSJON OG
PERSONLIGHET
EVOLUSJONSTEORI
TILPASNING
Cato Grønnerød
PSY1006/PSY1101
EVOLUTION AND
PERSONALITY
EVOLUTION THEORY
ADAPTION
Cato Grønnerød
PSY2600
EVOLUSJON I
PERSONLIGHETSPSYKOLOGI
 Big One, Big Two eller Big Five
 Millons personlighetsteori
 Freuds psykoanalyse
 Zapffes biosofi
BIOLOGISK PERSPEKTIV
 Evolusjonsperspektiv
• Egenskaper har oppstått som følge av naturlig
seleksjon som fremmer ønskede egenskaper
 Gener og personlighet
• Arvelighet for personlighetstrekk
 Fysiologi
• Nevrologiske korrelater og funksjoner
BIOLOGISK KLASSIFIKASJON
Taxonomisk gruppe
Eksempel
Domene
Rike (regnum)
Rekke (phylum)
Klasse
Eucaria
Animalia
Chordata
Mammalia
Orden
Familie
Slekt (genus)
Art (species)
Primates
Hominidae
Homo
Sapiens
BIOLOGICAL
CLASSIFICATION
Taxonomic Group
Exampel
Domain
Regnum
Phylum
Class
Eucaria
Animalia
Chordata
Mammalia
Order
Family
Genus
Species
Primates
Hominidae
Homo
Sapiens
FORTIDSMILJØET
 Environment of Evolutionary Adaptedness
(EEA, Bowlby)
• ”Miljøet evolusjonen har tilpasset oss til”
• Pleistocene: 1.6 mill. – 10 000 år f.Kr.
• Skiftende istider, før steinalder
 Adaptively Relevant Environments (ARE,
Irons)
• ”Adaptivt relevante miljøer”
PAST ENVIRONMENT
 Environment of Evolutionary Adaptedness
(EEA, Bowlby)
• Pleistocene: 1.6 mill. – 10 000 yrs B.C.
• Changing ice ages, before the Stone Age
 Adaptively Relevant Environments (ARE,
Irons)
PAST ENVIRONMENT
 Environment of Evolutionary Adaptedness
(EEA, Bowlby)
• Pleistocene: 1.6 mill. – 10 000 yrs B.C.
• Changing ice ages, before the Stone Age
•
•
•
•
•
•
Hunters/gatheres and/or carnivores
Nomadic or half nomadic pattern of movement
Relativley small, family based groups
Stone age technology at best
Relatively high child mortality and low life expectancy
Generally high vulnerability to the natural environment
EEA – ANTATTE
KARAKTERISTIKA
 Et liv som jegere/sankere og/eller åtseletere
 Nomadisk eller halvnomadisk
forflytningsmønster
 Relativt små, slektskapsbaserte grupper
 I beste fall steinalderteknologi
 Relativt høy barnedødelighet og lav
forventet levealder
 Generelt høy sårbarhet for naturmiljøet
(Mysterud, 2003)
EEA – PRESUMED
CHARACTERISTICS
 A life as hunters/gatheres and/or carnivores
 Nomadic or half nomadic pattern of
movement
 Relativley small, family based groups
 Stone age technology at best
 Relatively high child mortality and low life
expectancy
 Generally high vulnerability to the natural
environment
(Mysterud, 2003)
EVOLUSJON OG TILPASNINGER
 Alle mennesker som lever i dag stammer fra
en ubrutt linje av forfedre som
• Overlevde til reproduktiv alder
• Som fikk avkom
 Vi bærer med oss tilpasninger
(‘overlevelsesmekanismer’) som førte til at
våre forfedre lyktes
• Tilpasning > overlevelse > reproduksjon
EVOLUTION AND NATURAL
SELECTION
 All humans today come from an unbroken
line of ancestors who accomplished two
tasks
• They survived to reproductive age
• They reproduced
 We carry adaptive mechanisms that led to
our ancestors’ success
• Adaption > survival > reproduction
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EVOLUSJON OG TILPASNINGER
 Menneskets natur og personlighet består av
en samling tilpasninger (‘evolved
mechanisms’):
• Anatomiske trekk
• Fysiologiske prosesser
• Kognitive ferdigheter, emosjoner, atferdsmønstre
 Før Darwin var en klar over to kjennetegn på
evolusjon
• Forandring over tid
• Tilpasning til miljøet
EVOLUTION AND NATURAL
SELECTION
 Human nature and human personality made
up of a collection of evolved mechanisms
• Anatomical traits
• Physiological processes
• Cognitive abilities, emotions, patterns of behavior
 Before Darwin, two features of evolution
were recognized
• Change over time
• Apparent adaptation to environment
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NATURLIG UTVALG
 Revolusjonerende teori i biologien som
forklarer prosessen som ligger til grunn for
tilpasninger og endringer over tid
• Flere avkom enn det som kan overleve og
reprodusere seg
• Endringer eller varianter som gjør en organisme
bedre i stand til å overleve og reprodusere fører til
flere avkom
• Avkom arver varianter som har ført til suksess
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NATURAL SELECTION
 More offspring produced than can survive and
reproduce
 Changes or variants that better enabled an
organism to survive and reproduce lead to
more descendants
 Descendants inherit variants that led to their
ancestors’ success
 Over time, successful variants come to
characterize entire species
 Adaptations
• Inherited solutions to survival and reproductive problems
posed by hostile forces of nature
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NATURAL SELECTION
 A revolutionary theory in biology of the
process by which adaptations are created
and changes take place over time
• More offspring produced than can survive and
reproduce
• Changes or variants that better enabled an organism
to survive and reproduce lead to more descendants
• Descendants inherit variants that led to their
ancestors’ success
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NATURLIG UTVALG
 Slik blir suksessrike varianter utvalgt og
mindre heldige varianter luket ut
 Over tid vil suksessvariantene dominere
arten
 Tilpasninger
• Arvede løsninger på overlevelsesproblemer og
reproduktive problemer i møte med fiendtlige krefter i
naturen
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
NATURAL SELECTION
 Thus, successful variants are selected and
unsuccessful variants are weeded out
 Over time, successful variants come to
characterize entire species
 Adaptations
• Inherited solutions to survival and reproductive
problems posed by hostile forces of nature
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PROSESSEN BAK TILPASNINGER:
NATURLIG UTVALG
Observasjon 1:
Potensiell
eksponentiell
populasjonsøkning
Observasjon 2:
Observert
populasjonslikevekt
Observasjon 3:
Knapphet på
ressurser
Observasjon 4:
Individuell
variasjon
Slutning 1:
Kamp for
tilværelsen
Observasjon 5:
Arvelighet av
egenskaper
Slutning 2:
Differensiell
overlevelse;
seleksjon
Slutning 3:
Over mange
generasjoner:
evolusjon
SEKSUELL SELEKSJON
 Mange tilpasninger så ut til å true
overlevelse, f.eks. påfuglens enorme
fjærprakt
 Seksuell seleksjon:
• Slike trekk ble urviklet fordi de bidro positivt til
individets paringsstrategi/ paringssuksess
SEXUAL SELECTION
 Many mechanisms seem to threaten
survival, such as the peacock’s elaborate
plumage
 Evolution by sexual selection
• Traits evolved because they contributed to an
individual’s mating success
• Could work against natural selection
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
SEKSUELL SELEKSJON
 To former for seksuell seleksjon
 Intraseksuell konkurranse
• Medlemmer av samme kjønn konkurrerer om seksuell
tilgang til medlemmer av det annet kjønn
 Interseksuell konkurranse
• Medlemmer av det ene kjønn velger en make basert
på preferanser for spesifikke kvaliteter hos individet
SEXUAL SELECTION
 Two forms of sexual selection
 Intrasexual competition
• Members of the same sex compete with each other
for sexual access to members of the other sex
 Intersexual competition
• Members of one sex choose a mate based on their
preferences for particular qualities in that mate
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
GENER
 DNA-enheter som arves av barn fra foreldre;
minste arvbare enhet
 Oppdagelsen førte til erkjennelse av at
naturlig seleksjon og seksuell seleksjon er
forskjellige former for den samme prosess
 Differensiell genreproduksjon
GENES
 Packet of DNA inherited by children from
parents; smallest discrete unit inherited
without being broken up
 Discovery of the gene as a unit of
inheritance led to key discovery, that natural
selection and sexual selection are different
forms of the same process
 Differential gene reproduction
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
GENER OG PSYKOLOGI
 Atferdsgenetikk/atferdsgenomi
• Hvordan individuelle forskjeller i biologi påvirker
atferd
 Sosiobiologi
• Hvordan evolusjonsbaserte biologiske faktorer
påvirker sosial atferd
 Evolusjonær personlighetspsykologi
• Hvordan personlighetsegenskaper kan ses på som
tilpasningsegenskaper
 Eugenikk
GENES AND PSYCHOLOGY
 Behavioral genomics
• How individual differences in biology affects behavior
 Sociobiology
• How evolutionary based factors affect social behavior
 Evolutionary personality psychology
• How personality can be seen as adaptive properties
 Eugenics
GENER OG INKLUSIV
EGNETHET
 Inklusiv egnethet (Hamilton, 1964)
• Karakteristikkene som fremmer reproduksjon behøver
ikke påvirke personlig produksjon av avkom
• Individuell reproduktiv suksess (antall etterkommere
du produserer) pluss den påvirkning du har på
reproduksjon hos dine genetiske slektninger (vektet
mht. grad av genetisk slektskap)
GENES AND INCLUSIVE
FITNESS
 Inclusive fitness theory (Hamilton, 1964)
• Characteristic that promote reproduction need not
promote own production of offspring
• Personal reproductive success (number of offspring
you produce) plus effects you have on the
reproduction of your genetic relatives, weighted by
genetic relatedness
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PRODUKTER AV
EVOLUSJONSPROSESSEN
 Tilpasninger
• Hovedproduktet fra seleksjon
• “En pålitelig struktur i utvikling i organismen som,
fordi den veves inn i den gjentakende strukturen i
miljøet, fremmer en løsning av et tilpasningsproblem”
• Strukturert av miljøet den utvikles i
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PRODUCTS OF THE
EVOLUTIONARY PROCESS
 Adaptations
• Primary products of selection
• “A reliably developing structure in the organism
which, because it meshes with the recurrent structure
of the world, causes the solution to an adaptive
problem”
 Byproducts of adaptations
 Noise or random variation
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
TILPASNINGER
 Adaptivt problem
• Hva som helst som truer/hemmer overlevelse eller
reproduksjon
 Kjennetegnet på tilpasninger er
spesialdesign
• Egenskaper preget av effektivitet, presisjon og
pålitelighet
• Eks.: fremmedfrykt, preferanse for søtt og animalsk
fett
ADAPTATIONS
 Adaptive problem
• Anything that impedes survival or reproduction
 Hallmark of adaptations are special design
• Including efficiency, precision, and reliability
• e.g., xenophobia
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
TILPASNINGER
 Funksjonalitet
• Evolverte psykologiske mekanismer (EPM) er
utformet i forhold til spesifikke adaptive mål
• En EPM eksisterer i den form den gjør fordi den løste
et spesifikt problem av betydning for overlevelse og
reproduksjon og som gjentatte ganger har oppstått
gjennom evolusjonshistorien (Mysterud, 2003)
 Mangfold
• En vil forvente at det finnes mange og ulikartede EPM
spesialdesignet for å løse ulike tilpasningsproblemer
TILPASNINGER
 Domenespesifisitet
• En EPM er utformet slik at den kun tar inn en liten del
av informasjonen som mottas (Mysterud, 2003)
• Inngående signaler til en EPM forteller organismen
om det spesifikke adaptive problemet den står overfor
• Omformes gjennom avgjørelsesregler (“decision
rules”) til et utfall
 Utfallet av en EPM kan være fysiologisk
aktivitet, informasjon til andre psykologiske
mekanismer eller direkte atferd
ADAPTIONS
 Functionality
• Psychological adaptations are designed to
accomplish particular adaptive goals
 Numerousness
• Expectation is that there are many psychological
adaptations, because different adaptations are
required to solve different adaptive problems
 Domain-specificity
• Adaptations are designed by evolutionary process to
solve specialized adaptive problems
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PRODUKTER AV
EVOLUSJONSPROSESSEN
 Sideeffekter av tilpasning
• Effekter av tilpasning som ikke er tilpasning per se
men som kan påvirke
• Eks. parasitter
 Støy eller tilfeldig variasjon
• Nøytral med hensyn til seleksjon
• Eks. formen på øreflippen
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PRODUCTS OF THE
EVOLUTIONARY PROCESS
 Byproducts
• Incidental effects of adaptations not properly
considered to be adaptations
• e.g., color of bones
 Noise or Random Variation
• Neutral with respect to selection
• e.g., shape of the human earlobe
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
DEN MENNESKELIGE NATUR
 I løpet av evolusjonshistorien vil vellykkede
tilpasninger spre seg i populasjonen og
etterhvert prege alle mennesker
 Eksempler:
•
•
•
•
Kognitive ferdigheter og språk
Behovet for tilknytning, å høre til
Altruisme
Universelle emosjoner
HUMAN NATURE
 Psychological mechanisms that are successful
in helping humans survive and reproduce outreplicate those that are less successful
 Over evolutionary time, successful
mechanisms spread through population and
come to characterize all humans
 Examples of evolutionary analysis at the level
of human nature
• The need to belong, attachment
• Helping and altruism
• Universal emotions
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
TILKNYTNING
 Bowlby:
• ”Tilknytningen mellom spebarn og omsorgsgiver er et
sammensatt, instinktstyrt atferdssystem som har
fungert gjennom menneskelig evolusjon for å
beskytte spebarnet mot rovdyr.”
 Tilknytningsatferd
• Suge, klenge, følge, vokalisere, smile
 Tilknytningsobjekt
 Fremmedfrykt og separasjonsangst
TILKNYTNING
 Tilknytningsatferd
• Suge, klenge, følge, vokalisere, smile
 Tilknytningsobjekt
 Fremmedfrykt og separasjonsangst
 Tilknytningsmønstre
• Småbarnsalder
• Secure, Avoidant, Resistant, Disorganized
• Voksenalder
• Secure, Dismissing, Preoccupied, Unresolved
ALTRUISME OG SLEKTSKAP
Larsen &
Buss (2007)
ALTRUISME OG SLEKTSKAP
Larsen & Buss (2007)
ALTRUISME OG SLEKTSKAP
Larsen & Buss (2007)
KJØNNSFORSKJELLER
 Man vil forvente at kvinner og menn vil være
ganske like på alle områder hvor de to kjønn
har stått overfor de samme eller lignende
adaptive problemer
 Man vil forvente kjønnsforskjeller på
områder hvor menn og kvinner måtte takle
ulike adaptive problemer
SEX DIFFERENCES
 Evolutionary psychologists expect that
males and females will be the same or
similar in all domains where sexes have
faced the same or similar adaptive problems
 Expect sex differences in those domains
where sexes recurrently faced different
adaptive problems
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
KJØNNSFORSKJELLER
 Eksempler på kjønnsforskjeller som kan
tilskrives ulike adaptive problemer:
•
•
•
•
Aggresjon
Sjalusi
Behov for seksuell variasjon
Partnervalg
SEX DIFFERENCES
 Examples of differences between men and
women that are attributable to recurrently
facing different adaptive problems
•
•
•
•
Aggression
Jealousy
Desire for Sexual Variety
Mate Preferences
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
KJØNNSFORSKJELLER:
AGGRESJON
 Menn utgjør 86% av utøverne og 80% av
ofrene for vold
 Evolusjonsforklaringen
• I en art hvor hunnen bare kan føde få avkom, vil
hunnene være mer selektive i valg av partner, og
hannene må derfor kjempe om tilgang
SEX DIFFERENCES:
AGGRESSION
 Men constitute 86% perpetrators and 80% of
victims of violence
 The evolutionary explanation
• In a species where the female can only produce a few
offspring, the female will be more selective in their
choice of partners
• Males therefore have to compete for access
KJØNNSFORSKJELLER:
AGGRESJON
 Effektiv polygyni
• Noen menn vil ha mange avkom, andre ingen
 Seksuelt dimorfe
• Menn omtrent 12% større enn kvinner
 For de som kan møte repoduktive
sanksjoner kan aggressive strategier være
siste mulighet
SEX DIFFERENCES:
AGGRESSION
 Effective polygyni
• Some men will have many offspring, others none
 Sexual dimorphic
• Men are approx. 12% larger than women
 For those who meet reproductive sanctions,
aggressive strategies may be a last resort
KJØNNSFORSKJELLER:
SJALUSI
 Menn risikerer å investere i avkom som ikke
er deres egne
 Prediksjon
• Menn mer sensitive for tegn på seksuell utroskap
• Kvinner mer sensitive for tegn på emosjonell
tilknytning til andre kvinner
SEX DIFFERENCES: JEALOUSY
 Men risk investing in offspring that are not
their own
 Prediction
• Men will be more sensitive to signs of sexual infidelity
• Women will be more sensitive to signs of emotional
attachment to other women
KJØNNSFORSKJELLER: SJALUSI
Larsen &
Buss (2007)
SEX DIFFERENCES: JEALOUSY
Larsen &
Buss (2007)
KJØNNSFORSKJELLER:
PARTNERVALG
 Mindre involvering i avkom vil føre til
mindre kritiskhet i partnervalg og et større
ønske om variasjon
• Over 30 år ønsker menn ca. 13 partnere, kvinner
ønsker 2-3 partnere
 Kvinner vektlegger ressurser, menn
vektlegger fysisk attraktivitet
• Structural Powerlessness Hypothesis
• Menn kontrollerer ressurser
SEX DIFFERENCES: PARTNER
PREFERENCE
 Less involvement in offspring will lead to
less critical partner preferences and an
increased wish for variety
• Men prefer approx. 13 partners
• Women prefer 2-3 partners
 Women emphasize resources, men
emphasize physical attractiveness
• Structural Powerlessness Hypothesis
• Men controls resources
EVOLUSJON OG INDIVIDUELLE
FORSKJELLER
 Miljøfaktorer som utløser individuelle
forskjeller
• Barn i fedreløse hjem utvikler andre seksuelle
strategier enn de som har fedre tilstede
 Adaptiv selv-vurdering av arvelige
individuelle forskjeller
• Aggresjon er reaktivt arvelig: konsekvens av arvelig
kroppsbygning
EVOLUSJON OG INDIVIDUELLE
FORSKJELLER
 Frekvensbaserte strategiske individuelle
forskjeller
• Begrenset seksuell strategi: utsatt parring og
forlenget flørting for å sikre høyinvesterende hanner
• Ubegrenset seksuell strategi: rask parring for å sikre
gode gener
 Optimalnivå for et trekk kan variere over tid
og sted (atferdsøkologisk perspektiv)
INDIVIDUAL DIFFERENCES
 Most challenging and difficult level of
analysis for evolutionary psychologists
 Three evolutionary perspectives on
individual differences
• Environmental triggers of individual differences
• Heritable individual differences contingent on other
traits
• Frequency-dependent strategic individual differences
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONLIGHETSTREKK I ET
EVOLUSJONSPERSPEKTIV
 Hva er viktige individuelle personlighetsforskjeller sett i et evolusjonsperspektiv?
 Mennesker har utviklet “forskjellsdetektorer” for å fange opp og huske
individuelle forskjeller som har vist seg
relevante for å løse sosiale adaptive
problemer
THE BIG FIVE AND
EVOLUTIONARILY-RELEVANT
ADAPTIVE PROBLEMS
 Big Five personality traits as clusters of key
features of “adaptive landscape” of other
people
 Human have evolved “difference-detecting
mechanisms” designed to notice and
remember individual differences that have
most relevance for solving social adaptive
problems
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
PERSONLIGHETSTREKK I ET
EVOLUSJONSPERSPEKTIV
 Big Five som sosiale tilpasningsmekanismer
• Nevrotisisme
• Hvem vil tilpasse seg dårlig?
• Ekstroversjon
• Hvem søker oppover i hierarkiet?
• Åpenhet
• Hvem kan gi gode råd?
• Medmenneskelighet
• Hvem er gode samrabeidspartnere?
• Planmessighet
• Hvem vil være til å stole på?
BEGRENSNINGER VED
EVOLUSJONSPSYKOLOGI
 Tilpasninger formes over et svært langt
tidsrom
 Vi kan ikke gå tilbake og bestemme hva de
faktiske utvalgskreftene har vært
 Vi må gjøre slutninger
 Det moderne liv er forskjellig fra våre
forfedres forhold
 Det som var adaptivt da er ikke
nødvendigvis adaptivt nå
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
LIMITATIONS OF
EVOLUTIONARY PSYCHOLOGY
 Adaptations are forged over long expanse
of evolutionary time
 We cannot go back to determine with
certainty what the precise selective forces
on humans have been
 Forced to make inferences
 Modern conditions are undoubtedly
different from ancestral conditions in many
ways, and so what was adaptive in the past
might not be adaptive today
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
BEGRENSNINGER VED
EVOLUSJONSPSYKOLOGI
 Noen ganger enkelt å finne forskjellige og
konkurrende teorier for samme fenomen
 Det ligger derfor på forskerne å finne
spesifikke, testbare og falsifiserbare
hypoteser
 Konkurrenende teorier kan settes opp mot
hverandre og data kan avgjøre
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
LIMITATIONS OF
EVOLUTIONARY PSYCHOLOGY
 It is sometimes easy to come up with
different and competing evolutionary
hypotheses for the same phenomena—true
of all science
 Onus is on the researcher to fashion
specific, testable, and falsifiable hypotheses
 Thus, competing theories can be pitted
against each other and data can be the final
arbiter
© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.
EVOLUSJON OG PERSONLIGHET
PERSONLIGHETSTREKK
EVOLUSJONSPRINSIPPENE
 Egenskaper varierer mellom individer
 Noen av disse egenskapene er arvelige
 Noen av disse arvelige egenskapene henger
positivt sammen med overlevelse og
reproduktiv evne
 Individer med slike egenskaper får flere
avkom
 Over tid vil disse egenskapene dominere en
art
EVOLUSJONSPRINSIPPENE
 Naturlig seleksjon
• Seleksjon av egenskaper som fremmer overlevelse
fram til reproduktiv alder
 Seksuell seleksjon
• Seleksjon av egenskaper som fremmer tilgang til det
andre kjønn og dermed reproduksjon
 Inklusiv egnethet
• Inkluderer effekten et individ har på reproduktiv
suksess hos slektninger
EVOLUSJONSPRINSIPPENE
 Tilpasninger løser et gitt problem
• De fleste mutasjoner hindrer reproduksjon
• Noen er fordelaktige for et avgrenset problem
 Biprodukter av tilpasninger
• Knyttet til utviklingen av en tilpasning
 Støy og tilfeldige produkter
• Egenskaper som ikke påvirker overlevelse
EVOLUSJONSPRINSIPPENE
 Buss (2008): ”The core of human nature
largely consists primarily of adaptions and
byproducts”
 Frambrakte (evolved) psykologiske
mekanismer
•
•
•
•
•
Den psykologiske ekvivalenten til tilpasninger
Tar kun inn relevant informasjon
Automatiserte beslutninger
Resultatet er relevant for å løse et adaptivt problem
Beskrivelsene må fokusere på funksjon
INDIVIDUELLE FORSKJELLER
 Opplevelseskalibrering
• Vi har et sett av mulige atferdsmønstre som utløses
avhengig av ytre stimuli
 Strategisk spesialisering
• Kan være en fordel å søke til områder med mindre
konkurranse
 Reaktiv arvelighet
• Egenskaper utløses av andre arvelige egenskaper
INDIVIDUELLE FORSKJELLER
 Balansert seleksjon
• Temporal eller spatial variasjon i seleksjonspress
• Tilpasningsproblemer skifter over tid og i forskjellige
situasjoner
• Negativ frekvensavhengig seleksjon
• En egenskap er positiv så lenge den ikke fører til for stor
dominans og snus til noe negativt
• Heterogenitet
• Fleksibilitet i trekk kan være mer fordelaktig enn mer
ekstreme verdier
REPRODUKSJONSSTRATEGIER
 Wilson (1975): r-K-strategier hos dyr
 r-strategi
• Produsere et stort antall avkom som modnes raskt
uten for mye investering i overlevelse
 K-strategi
• Produsere et lite antall avkom med stor investering i
omsorg for å sørge for overlevelse
 Relevant for mennesker?
• Rushton (1985, 1990): Differensiell K-teori
REPRODUKSJONSSTRATEGIER
 Bogaert og Rushton (1989)
• Gjennomgående høye korrelasjoner mellom:
• Høyere kriminell atferd, mindre skyldfølelse overfor sex,
flere partnere, lavere intelligens og
• Større familier, raskere modning, kortere levealder, mindre
altruisme, større reproduktiv innsats
• Ekstroversjon: mer seksuelt aktive
• Nevrotisisme: mindre aktive, mer skyld
• Psykotisisme: mer aggressivitet ift sex
REPRODUKSJONSSTRATEGIER
 Figueredo et al. (2004, 2006, 2007)
• Super-K-faktor med tre underfaktorer
• K-faktor
• Vitalitet-/helsefaktor
• Generell personlighetsfaktor
• Sammenheng med
•
•
•
•
Kriminalitet
Impulsivitet
Risikoatferd
Dårlig helse
• Ikke sammenheng med SØS
BIG TWO?
 Musek (2007)
• Faktoranalyse av Big Five Inventory, Big Five Observer,
Positive Affect and Negative Affect Schedule,
Satisfaction with Life Scale, Self-Liking and
Competence Scale, International Personality Item Pool
 To faktorer
• Stabilitet
• Planmessighet, medmenneskelighet, emosjonell stabilitet
• Plastisitet
• Ekstroversjon, åpenhet
BIG TWO?
 Digman (1997)
• α: Sosialisering (stabilitet)
•
•
•
•
Sosialt verdsatte egenskaper
Oppdragelse: sentrale verdier, moral, superego
Temperament: Effortfull control
Communion? Intimitetsbehov? EI?
• β: Personlig vekst (plastisitet)
•
•
•
•
Selvaktualisering (Maslow, Rogers)
Kreativitet, individuering
Adlers (1939) streben etter overlegenhet
Agency? Maktbehov?
BIG ONE?
 Musek (2007)
• Høyereordensfaktor
•
•
•
•
60% av varians
N-, E+, O+, A+, C+
Subjektivt velvære, god selvtillit, positiv emosjonalitet
Samling av verdsatte egenskaper
 Rushton, Bons og Hur (2008)
• General Personality Factor (GPF)
• Samme dimensjon som r-K-strategien
• Ensrettet seleksjon (unidirectional)
BIG ONE?
 Rushton, Bons og Hur (2008)
• 174 par med MZ-tvillinger, 148 par med DZ-tvillinger
•
•
•
•
29 selvrapportskalaer
Total arvelighet: 50%
Big Five: 61%
GPF: 82% av varians i testledd, 32% av genetisk varians
• 575 par med 2 til 9-årige MZ/DZ-tvillinger
• EAS Temperament Survey
• GPF: 30% av varians i testledd, 47% av genetisk varians
FAKTORHIERARKI
SELEKSJON PÅ GPF
 Darwin (1871)
•
•
•
•
•
•
Større hjerne
Økt generell og sosial intelligens
Økt prososial og etisk personlighet
”Mer mot, sympati og trofasthet”
”Økt behov for anerkjennelse fra andre”
Færre ”egoistiske og frastøtende mennesker” som ”ikke vil
innrette seg, og uten innretning vil ingenting bli gjort”
 Personlighetstrekk resultat av non-additiv
genetisk variasjon
SOSIALDARWINISME?
MILLONS (1990)
PERSONLIGHETSMODELL
 Eksistensdimensjonen: Lyst-ulyst
• Livsforbedring vs. livsoppholdelse
• BIS/BAS-dimensjonene
 Tilpasningsdimensjonen: Passiv-aktiv
• Tilpasse indre vs. tilpasse ytre betingelser
• Cloningers novelty seeking
 Reproduksjonsdimensjonen: Selv-andre
• Selvfremmende vs. andre-fremmende
• r-K-strategier
Lyst/ulyst
Passiv
Passiv og aktiv
MILLONS
(1990)
Subklinisk
Egoistisk
Paranoid
PERSONLIGHETSMODELL
Klinisk
Narsissistisk
Parafreni
Uavhengig → Selv
Avhengig → Andre
Høy selvtillit
Skeptisk
Aktiv
Grandios
Lurendreier
Antisosial
Ærbødig
Energisk
Sosial
Subklinisk
Tilknyttet
Overstrømmende
Affektert
Klinisk
Avhengig
Turbulent (manisk)
Histrionisk
Apatisk
Eksentrisk
Sjenert
Subklinisk
Asosial
Schizotyp
Tilbakeholden
Klinisk
Schizoid
Schizofreni
Unnvikende
Sårbar
Trist
Pågående
Subklinisk
Forurettet
Hjelpesløs
Svertende
Klinisk
Masochistisk
Melankolsk
Sadistisk
Pålitelig
Ustabil
Misfornøyd
Subklinisk
Begrenset
Borderline
Gjenstridig
Klinisk
Tvangspreget
Cyclofreni (bipolar)
Negativistisk
Følelsesflat ↓ Lav
Diskordant ↕↔
Ambivalent S ↔ A
EVOLUSJON OG PERSONLIGHET
MOTIVASJON
MOTIVASJON
FYSIOLOGISK MOTIVASJON
 Freud
• Lystprinsippet som ”prime mover”
• Homeostaseprinsippet
• Libido
• Seksualdriften
• Seksuell seleksjon
• Aggresjonsdriften
• Naturlig seleksjon
• Thanatos
• Destruktiv drift
TRYGGHETSMOTIVASJON
 Woody & Szechtman (2011)
• Security Motivation System
• Rettet mot å
• Oppdage trusler
• Samle informasjon om trusler
• Ta forhåndsregler for å nøytralisere trusler
• Nevrologisk basert system
• Kan forklare tvangslidelser
• Manglende hemning av reaksjoner i systemet
TILHØRIGHETSMOTIVASJON
 Behov for status
• Gjennomgående viktig for andre høyerestående dyrearter
• Høy status gir reproduktiv tilgang
 Behov for intimitet
• Øker inkludering, minsker risiko for eksludering
 Parringsmotivasjon
• Sjalusi
 Foreldremotivasjon
• 40 x høyere forekomst av mishandling fra stefar
DEPRESJON SOM TILPASNING
 Allen & Badcock (2003)
• Risiko i sosiale interaksjoner
• Veie sosial verdi mot sosial byrde mot hverandre
• Økt byrde øker risikoen for eksklusjon
 Depresjon
• Økt sensitivitet for sosial trussel fra andre
• Signaler til andre om å dempe risiko
• Mindre risikoatferd
 Sosial avvisning deler somatosensoriske
representasjoner med fysisk smerte
MOTIVASJON
SELVAKTUALISERING
 Hvordan forklare vårt mentale overskudd?
• Pinker & Bloom (1990), Chomsky (1988)
 Er vi kun målstyrte?
• Evolusjonsprinsippet om funksjonalitet innebærer
målrettede tilpasninger
 Freud
• Kulturen som lidelseskilde
• Selvaktualisering på tross av kultur?
PETER WESSEL ZAPFFE
 Norsk forfatter, filosof,
fjellklatrer og friluftsmann
(1899-1990)
 Den siste Messias (1933)
 Om det tragiske (1941)
 Hvordan jeg blev så flink
(1986)
ZAPFFES BIOSOFI
 Organismens spill mot en ”ikke-organisme”,
et ”ikke-jeg”, ytre verden
• Ytre verden er tilstandsindifferent
• Fysisk miljø for det meste indifferent eller fiendtlig
 Interesse
• ”Følelse av værdi med tilhørende opfordring til at
sikre denne værdi”
• Fokus på den eksistensielle opplevelsen av å ha en
interesse
ZAPFFES BIOSOFI
 Interessefronter:
 Biologisk
• Individet og slektens opprettholdelse
 Sosial
• Det sosiale liv, kjærlighet, menneskeheten
 Autotelisk
• Kun interesse i seg selv, oppnåelse av tilstander
 Metafysisk
• Behov for mening og moralsk verdensorden
• Bevissthet om vår egen eksistens
ZAPFFES BIOSOFI
 Evner:
• ”Et fond av potentielle livsytringer, baade av
receptorisk og effektorisk art, som individet kan
anvende efter behov”
 Underskudd
• Man kan ikke løse en gitt oppgave
 Harmoni
 Overskudd
• Evnen søker en adekvat oppgave uten å finne den
• Objektsurrogat
ZAPFFES BIOSOFI
 Evner
• Overfikserte eller feilfikserte
• Hemmet variasjon i utfoldelse
• Underfikserte
• Bredde i utfoldelse overgår reelle behov
 Underutrustning
• Underskudd og overfikserthet fører til lidelse og død
 Overutrustning
• Overskudd og ufikserthet kan indusere behov utenfor
eller i strid med de reelle livsbehov
ZAPFFES BIOSOFI
 Misforhold mellom evner og oppgaver
 Realløsning
• En (tenkt) ekte løsning av et problem
 Surrogatløsning
• Gir seg ut for å være en ekte løsning
• Nødvendige der realløsninger mangler
 Forsvarsmekanismer
• Forankring: sentral ift meningsdannelse
• Metafysisk forankring
ZAPFFES BIOSOFI
 Mennesket er preget av overutrustning
 Kan være livsskadelig
• Den blotte tilstedeværelse fører til en tendens til
manifestasjon
 Kritisk i den metafysiske interessefront
• ”I den metafysiske interessesektor mener [vi] at se
det alvorligste, det mest betydningsfulde, det
høiværdigste og samtidig det mest katastrofale utslag
av menneskets overutrustning og ufikserthet”
• Vår erfaringsevne i underskudd ift til interesse
ZAPFFES BIOSOFI
 Livsfølelsen
• ”Et menneske er for seg selv en slags påstand, en
vanvittig påstand: noe som lever sterkere enn alt
annet” (André Malraux)
 Bevissthetsutvidelse
• Lidelse utvider personligheten uten hensyn til
utvidelsens tjenelighet
• ”Den som øker sin viten, øker sin smerte”
(Predikerens bok)
ZAPFFES BIOSOFI
 Mening
• Følelse av bekreftelse, oppfyllelse av forventninger
• Biologisk interessefront
• Primærbehov
• Sosial interessefront
• Meningsfull relasjoner
• Autotelisk interessefront
• Autotelisk bekreftelse
• Meningsgivende ved fiksering
MENINGEN MED LIVET
 Metafysisk interessefront
• Vår ubetydelighet i universet
• Døden som uvilkårlig sanksjon av all innsats
 Livet for sin egen skyld
 Livet for noe annet, men hva?
• Hvordan forklare utilfredshet, smerte og lidelse?
• Krav om "en verdensorden hvor alting har orden, plan og
mening, hvor lidelsen, hvis den er nødvendig, anvendes
efter et økonomisk princip, hvor skjæbnerne er adekvate til
behovene”
 42
DET TRAGISKE
 Katastrofe
• Sentralt interessekompleks ødelegges
• Dobbeltvirkende impuls
 Det objektivt tragiske
• Kvalifisert katastrofe hvor den prinsipielle
kampmulighet ødelegges
• Basert på evner i overskudd
• Kulturelt relevant storhet
DET TRAGISKE
 Det fellesmenneskelig tragiske
• "Det er gunstig for den samlede bekræftelsestrang at
hvert enkelt menneske utvider sin bevissthet og
forfiner sin følsomhet, stiller seg sympatisk til sine
medmennesker og søker at finde og realisere en
mening med tilværelsen som enhet, sin egen og
menneskehetens”
• "Verdensordenen ... har utstyrt oss med de og de
vitale interesser som derefter krænker disse
interesser på det skrækkeligste"
DEN MENNESKELIGE TILSTAND
 Behov
•
•
•
•
Ikke lar seg tilfredsstille
Dobbelte av natur
Kommer alltid tilbake
Skyldfølelse en nødvendig en del av normal utvikling
 Interesser
• Overutrustning
• Evnenes drift mot manifestering
• Induserer behov utenfor eller i strid med de reelle
livsbehov
DEN MENNESKELIGE TILSTAND
 Tidsopplevelse
• Patologi innebærer mer sirkulær tidsopplevelse
• Repetering, fiksering, fortrengning
• “Akk, at det verste ved mennesket er så smått!. Akk, at det
beste ved mennesket er så smått! ... Evig vender det
tilbake, dette menneske som du er så trett av, det lille
menneske” (Nietzsche, 1990, s.149)
• Mål med analyse en mer lineær tidsopplevelse
DEN MENNESKELIGE TILSTAND
 Fornuften
•
•
•
•
Realitetsprinsippet
”Hvor id var skal ego bli”
Stoismen: logos mot pathos
Opplysningstiden: Kant
 Rasjonell fornuft
• Fornuften kan selv avgjøre sannhetsgehalt
 Empirisk fornuft
• Fornuften en passiv mottaker av erkjennelse
DEN MENNESKELIGE TILSTAND
 Freuds fornuft
• Fokusering på den fullstendig realistiske virkelighet
(Schjelderup, 1993)
• For teknisk fornuftsbegrep?
• Mistes livsutfoldelsen?
 Nietzsche
• Fornuftens kontroll årsak til livsbenektelse og
resentimentet
• Det tragiske kan overvinnes ved å si ja til det
tilbakevendende og irrasjonelle
• ”Viljen til makt” sier ja til å leve slik vi er med våre fulle
potensialer
OVERVINNELSEN AV DET
TRAGISKE
 Avledninger
• “fortsætter at eksistere paa de lav-autoteliske rester
av sit interesseliv”
 Surrogatløsninger
 Religion
• Drive ut naturens terror
• Trøste overfor skjebnens grusomhet (døden)
• Kompensere for lidelse pålagt oss gjennom
sivilisasjonen
DET TRAGISKE PARADOKS
 Fornuften gir oss innsikt i grunnleggende
fakta om oss selv
• Men også innsikt i begrensninger og manglende evne
til å finne mening på viktige områder
 Metafysisk-melankolske klarsyn
• Plutselig erkjennelse av vår litenhet og
forgjengelighet
• “De fleste mennesker lærer at redde sig ved kunstig
at reducere sit bevissthetsinnhold”
”Zwei Seelen wohnen, ach, in unsrer Brust”