«Samisk befolkning og deres tillit til politiet» En teoretisk oppgave Kulturforståelse og mangfold (KUM890) Politihøgskolen 2023 Kand.nr.: 20 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ....................................................................................................................... 3 1.1 Problemstilling og avgrensning ........................................................................................ 3 2. HOVEDDEL .......................................................................................................................... 4 2.1 Tillit - Følelse av sikkerhet og tillit til en person, gruppe, institusjon, osv. ..................... 4 2.2 Kultur – Samling av sosiale praksiser, verdier, normer, religion, språk, osv. .................. 4 2.3 Historiske bakgrunn – Fornorskning, diskriminering og undertrykking .......................... 5 2.3.1 Kautokeino-opprøret ...................................................................................................... 6 2.4 Kommunikasjon – Barrierer og muligheter ...................................................................... 6 2.5 Tillit til politiet – Personlig- og institusjonell tillit ........................................................... 8 3. AVSLUTNING .................................................................................................................... 10 3.1 Avsluttende refleksjoner ................................................................................................. 10 Litteraturliste ............................................................................................................................ 12 Selvvalgt litteratur .................................................................................................................... 12 2 1. INNLEDNING Norsk politi har i en årrekke vært kjent for å ha ganske stor tillit blant befolkningen. Tillit er avgjørende for at politiet skal kunne utføre en god og tilfredsstillende jobb. I politiets innbyggerundersøkelse fra 2021 fremkom det at 80 prosent av innbyggerne har svært eller ganske stor tillit til politiet. Dette er et gjennomsnittlig tall for hele Norge, de ulike politidistriktene scorer ulikt på dette parameteret (Politidirektoratet, 2021, s. 4). Mitt distrikt, Finnmark politidistrikt, er blant distriktene som scorer lavest på statistikk om tillit. Finnmark politidistrikt er et stort distrikt, til sammenligning er Danmark mindre i areal enn Finnmark politidistrikt. I dette store landskapet bor det omtrent 75000 innbyggere, spredt rundt omkring i små kommuner over hele Finnmark. Dette gjør at det er svært utfordrende å levere samme polititjeneste i hele distriktet. 1.1 Problemstilling og avgrensning I denne oppgaven ønsker jeg særlig å undersøke tilliten det samiske miljøet har til politiet og hvordan politiet kan imøtekomme innbyggere med samisk bakgrunn på en god måte. Med tanke på oppgavens omfang velger jeg å avgrense oppgaven til å se nærmere på politiets kunnskap som kultur og mangfold, og hvordan økt kunnskap kan bidra til å øke tilliten blant urfolket i Finnmark. «Kan politiets kunnskap om samisk kultur bidra til at det samiske folket får bedre tillit til politiet?» Blant Finnmarks innbyggere er det vårt urfolk som har dårligst tillit til politiet med tanke på historiske og kulturelle konflikter opp gjennom årene. Det er ikke et entydig svar på om samer har tillit til politiet eller ikke, da det kan variere mellom ulike grupper av samer og mellom ulike områder. Generelt sett kan det være utfordringer knyttet til tillit mellom samer og politiet, på grunn av historiske og kulturelle konflikter og forskjeller. Flere undersøkelser og rapporter, blant annet undersøkelse gjort av barn-, ungdoms- og familiedirektoratet, har vist at samer ofte har lavere tillit til politiet sammenlignet med majoriteten av befolkningen. Det kan være flere årsaker til dette, som historiske konflikter mellom samer og politiet, diskriminering og marginalisering av samer, og manglende forståelse for samer og deres kultur og tradisjoner fra politiets side (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). 3 Innledningsvis i denne oppgaven pratet jeg med en samisk kollega som også hadde noen interessante tanker om problemstillingen jeg presenterte her. Det som kan være litt av problematikken med at dagens samer fortsatt sliter med tillit til politiet, er at historier om undertrykking går i arv. I samisk kultur har fortellertradisjon vært sterk, og historier er derfor vandret fra generasjon til generasjon. I tillegg har generasjonen som opplevde å bli oppfattet som annenrangs borgere, overført dette mindreverdighetskomplekset til generasjoner som er kommet etter. Det er derfor stor fare for at politiet, uten å mene det, trør feil i utøvelsen av jobben. Behandling som for en etnisk nordmann er en bagatell, kan for en same oppfattes som nedlatende behandling og relateres til tidligere undertrykking av myndighetspersoner. 2. HOVEDDEL Politiets kunnskap om kultur og mangfold kan bidra til økt tillit blant minoritetsbefolkningen på flere måter. Kompetanse innen dette feltet kan bidra til at politiet forstår og respekterer de kulturelle og etniske forskjellene i samfunnet, og dermed unngå å stereotype eller diskriminere mot minoritetsgrupper. Dernest kan det bidra til å øke kommunikasjonen mellom politiet og minoritetsbefolkningen, ved at politiet kan uttrykke seg på en kulturelt forståelig måte (Salole, L., 2018, s. 66-69). 2.1 Tillit - Følelse av sikkerhet og tillit til en person, gruppe, institusjon, osv. Tillit betyr å stole på noen eller noe, og tillit til politiet betyr å forvente at politiet oppfører seg og hjelper når det trengs på en bestemt måte. Betydningen av tillit har endret seg over tid på grunn av samfunnsmessige endringer. Det er ikke enkelt å definere tillit, men det kan være knyttet til forventninger, tiltro og tro. Man kan ha tillit til både personer, institusjoner og systemer (Larsson, 2010, s. 7-8). Tillit er et vidt begrep og kan defineres på ulike måter, i denne oppgaven vil jeg skille mellom personlig- og institusjonell tillit. Personlig tillit refererer til den tilliten en person har til en annen person, mens institusjonell tillit refererer til tilliten folk har til institusjoner som regjeringen, politiet, skolene osv. Personlig tillit bygger ofte på personlige erfaringer og relasjoner, mens institusjonell tillit kan bygge på en historie av effektivitet og ansvarlighet fra institusjonen (Johansen, 2010, s. 59 og s. 65-66). 2.2 Kultur – Samling av sosiale praksiser, verdier, normer, religion, språk, osv. For å forstå kultur, kan det være nyttig å undersøke begrepet nærmere. Isfjellmodellen til Weaver kan hjelpe med denne prosessen ved å skille mellom synlige og usynlige uttrykk for 4 kultur. Synlige uttrykk, som språk, mat, ritualer og tradisjoner, utgjør overflatedelen av kultur, mens usynlige uttrykk, som verdier, religion, geografi og historie, utgjør underflatedelen. Overflatedelen av kultur beskriver hva vi gjør og hvordan vi gjør det, mens underflatedelen beskriver hvorfor vi gjør ting på en bestemt måte. Å forstå underflatedelen av kultur kan hjelpe oss med å besvare spørsmål om årsakene bak forskjeller i tenkesett, organisering av arbeidsliv og velferd, status i samfunnet, og oppfattelser om høflighet (Salole, L., 2018, s. 6667). Det er viktig å merke seg at alle beskrivelser av kultur er forenklede generaliseringer. Individuelle og familiære særegenheter, samt faktorer som fagkultur, sosiale forhold, kjønn, økonomisk status og klasse, påvirker også en persons handlinger. Begreper som "familiekultur", "profesjonskultur" og "kjønnskultur" refererer ofte til dette. Kategorier og begreper om kultur skal derfor brukes med forsiktighet da de ikke alltid er normative og ikke gjelder for alle. Likevel er noen begreper og modeller nyttige for å forstå det flerkulturelle landskapet. Folk fra forskjellige kulturer har også mange ting til felles, som grunnleggende behov, drømmer og håp. Selv om det er forskjeller mellom kulturer, er det mennesker som kommuniserer og samhandler med hverandre, ikke kulturene i seg selv (Salole, L., 2018, s. 65-66). 2.3 Historiske bakgrunn – Fornorskning, diskriminering og undertrykking Samer har i historien ofte hatt en problematisk relasjon til norsk myndigheter, spesielt i perioder da samene ble undertrykt og forfulgt for deres kultur og tradisjoner. For eksempel ble samene tvunget til å forlate sine tradisjonelle områder, og deres rettigheter ble begrenset. Politiet ble ofte sett på som en symbolsk representant for denne undertrykkelsen, og ble oppfattet som en institusjon som stod for tvang og overgrep. Dette har bidratt til dårlig tillit til politiet blant samene, spesielt blant eldre generasjoner (Berg-Nordlie, 2021). Som et resultat av denne dårlige historiske relasjonen, kan samenes tillit til politiet til tider være lavere enn hos andre grupper i samfunnet. Det er viktig å anerkjenne denne historien og arbeide for å bygge opp en bedre relasjon mellom samene og politiet, slik at samene føler seg trygge og beskyttet av politiet. Det samiske samfunnet har historisk sett vært ekskludert fra politiske og økonomiske beslutninger på grunn av diskriminering og undertrykkelse fra den norske staten og majoritetsbefolkningen. I flere hundre år ble samiske tradisjoner og kulturer undertrykt, og undertrykkelsen var systematisk og institusjonalisert. Dette inkluderer politiske og 5 administrative tiltak som å frata samer retten til å snakke sitt eget språk i skolen, å frata samer adgang til deres tradisjonelle jaktområder, og å frata samer rettigheter til å drive sin egen økonomi, som for eksempel reinbeite (Midtbøen & Lidén, 2015, ss. 33-41). I tillegg har det vært en mangel på representasjon av samene i politiske posisjoner og i beslutningstakingen, noe som har ført til at deres interesser og synspunkter ofte har blitt oversett eller ignorert. Selv om det i dag er etablert en lovfestet rettigheter og institusjoner som skal sikre samer en stemme i beslutningene som påvirker deres liv, så kan mange argumentere at det fortsatt er utfordringer og at det er en lang vei å gå for å sikre full likestilling og inkludering av samene i det norske samfunnet (Midtbøen & Lidén, 2015, ss. 33-41). 2.3.1 Kautokeino-opprøret Kautokeino-opprøret var en protestaksjon som fant sted i Kautokeino i Norge i 1852. Det begynte som en protest mot den norske regjeringens politikk overfor samene, inkludert begrensninger på deres tradisjonelle reindrift. Under opprøret ble blant annet to viktige personer drept: handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmannen Lars Johan Bucht. De ble drept av samiske opprørere som svar på den norske regjeringens tvang overfor samene. Drapene på Ruth og Bucht var en alvorlig hendelse. Flere samiske ledere ble arrestert og dømt for opprør, og Kautokeino-opprøret ble et vendepunkt i forholdet mellom samene og den norske regjeringen. Drapene på Ruth og Bucht ble et sårbart og kontroversielt tema i norsk samfunn, og deres minne lever videre i dag. Deres død kan ses som et resultat av den dårlige relasjonen mellom samene og den norske regjeringen på den tiden, og kan bidra til å forklare hvorfor samene fortsatt den dag i dag har en dårlig tillit til norske myndigheter (Arkivverket, 2019). 2.4 Kommunikasjon – Barrierer og muligheter På lik linje med mange andre enheter i Finnmark Politidistrikt sliter politiets operasjonssentral med å holde på de ansatte, samt rekruttere finnmarkinger til politiet. Når dette er sagt vil jeg ta for meg en hendelse som skapte uro innad i politiet på grunn av manglende kunnskap om kultur. Melder ringer inn til politiets operasjonssentral for å melde om en uønsket hendelse, under samtalen omtaler vedkommende en med samisk bakgrunn som «lapp». Operatøren på operasjonssentralen var ikke kjent med at dette er et nedlatende begrep om samer og reagerte 6 derfor ikke på det. I politiloggen ble vedkommende loggført som «lapp». Dette ble i etterkant tatt opp med ledelsen da flere med samisk bakgrunn i politiet reagerte på loggføringen til denne operatøren. Ordet "lapp" kan ha negative konnotasjoner, og kan være assosiert med fordommer og stereotype forestillinger om samer. Det kan også være en reduksjon av samenes kultur og historie til en stereotype bilde av "lappene" og dermed neglisjering av samenes unike kultur og historie. For det andre kan det være en form for etnisk minoritets diskriminering, da ordet "lapp" kan være brukt som et nedsettende uttrykk for å referere til en person med samisk bakgrunn. Det kan være en form for rasisme som kan ha en negativ effekt på personens selvbilde og opplevelse av å være akseptert og verdsatt i samfunnet (Simonsen, 2008). Det er viktig å vise respekt og å unngå å bruke uttrykk som kan oppfattes som krenkende eller diskriminerende mot noen gruppe av mennesker. Det er viktig å vise empati og å prøve å forstå hvorfor noe kan oppfattes som krenkende, og å unngå å bruke ord eller uttrykk som kan ha en negativ effekt på andres livskvalitet. Operatøren som tok imot denne meldingen hadde ikke til hensikt å diskriminere, i dette tilfellet ble mangel på kunnskap om kultur grobunn til konflikt og dårlig kommunikasjon. Dette er et godt eksempel på hvordan kulturelle forskjeller kan påvirke kommunikasjons- og samarbeidsmønstre i ulike situasjoner, og hvordan det kan føre til misforståelser og konflikter. Et samfunn er sammensatt av ulike kommunikative fellesskap, hvor det finnes varierende normer for hva som anses som hensiktsmessig, relevant, verdifullt, osv. for forskjellige individer i ulike situasjoner. Dette kan illustreres ved at vi har forskjellige måter å kommunisere på i forhold til våre venner sammenlignet med hvordan vi ville snakket med vår leder (Eriksen & Sajjad, 2020, s. 131). Etter noen år i Finnmark har jeg blitt gjort oppmerksom på diverse sosiale normer innen det samiske miljøet. Inntekt og formue, for eksempel, er ofte ikke det første temaet som tas opp i møte med nye mennesker, likevel oppleves det at reindriftssamer blir stilt spørsmålet om hvor mange rein de eier. Ofte er dette et uskyldig spørsmål som stilles av nysgjerrighet og interesse uten å vite at det kan oppleves som et ukomfortabelt spørsmål. Jeg, som på det tidspunktet ikke hadde noe særlig kunnskap om samer, så ikke problemet med å stille et slikt spørsmål. Jeg har ved senere anledning blitt fortalt at det ikke er et spørsmål man stiller samer, på lik linje som at jeg ikke ville ha spurt en fremmed person om hvor mye penger vedkommende har på konto. Inntekt og økonomi er ofte noe mange føler er privat. 7 2.5 Tillit til politiet – Personlig- og institusjonell tillit Politiet kan inkludere representanter fra minoritetsgrupper i sin rekruttering og opplæring, for å øke representasjonen av minoriteter i politiet. Dette kan bidra til å skape en mer inkluderende og forståelsesfull polititjeneste, og kan også gjøre det lettere for politiet å kommunisere og samarbeide med minoritetsbefolkningen (Egge & Ganapathy, 2010, s. 124125). Videre kan politiet også involvere minoritetsgrupper i utformingen av polititjenester og programmer, for å sikre at de er relevante og nyttige for minoritetsbefolkningen. Dette kan bidra til å øke tilliten til politiet, ved at minoritetsgrupper føler seg sett og hørt, og ved at polititjenestene er mer tilpasset deres behov. Den institusjonelle tilliten samer har hatt til politietaten og mange andre offentlige etater har gjennom tiden blitt utfordret. Tiltakene over kan bidra til å styrke tilliten til institusjon (Ganapathy & Søholt , 2000, ss. 16-20). Det er viktig å forstå at økt institusjonell tillit ikke kan oppnås over natten, det er en prosess som krever tid og innsats fra begge parter. Lang historie med diskriminering har ført til at enkelte samiske samfunn har dårlige institusjonell tillit. Johansen (2010) argumenterer for at politiet ikke har full kontroll over den tilliten de nyter i befolkningen. Tillit er et resultat av samspillet mellom statlige institusjoner, den generelle tilslutningen til demokratisk styreform, og andre ikke-statlige organisasjoner. (Johansen, 2010, s. 43-48). Johansen (2010) argumenterer også for at politiet har virkemidler og evne til å påvirke sitt eget rykte, og at politiets opptreden og handlinger over tid vil være avgjørende for forholdet mellom politiet og publikum. Videre konkluderer han med at politiet kan øke tilliten ved å knytte sin virksomhet til verdier som er sentrale for rettsstaten, som rettferdighet, demokrati, og å demonstrere forvaltningsmessige dyder som fairness og dignity i møte med befolkningen. Det er også nevnt at det finnes empirisk støtte for dette, og at forskning har vist at tilfredshet med politiet er mer knyttet til rettferdig behandling enn til politiets evne til å produsere ønskede resultater (Johansen, 2010, s. 65-67). Er det dermed slik at politiet alene står med det største ansvaret for at den institusjonelle tilliten samfunnet har til politietaten? Tillit til politietaten krever mer enn tillit til enkeltpersoner, da dette er en institusjon som representerer statens makt. Tillit til systemer (som politietaten) er tillit til interne kontroll- og korrigeringsrutiner, samt yrkeskultur blant tjenestepersonene. Hierarkisk organisering og klagesystemer gir også klare ansvarsforhold og muligheter for korrigering. Institusjonell tillit til politiet bygges ikke av politiet alene. Det er 8 et resultat av en kombinasjon av faktorer, inkludert politiets handlinger og fremtreden, retningslinjer og prosedyrer implementert av avdelingen, nivået av ansvarlighet og åpenhet, og forholdet mellom politiet og samfunnet de tjener. Samfunnets oppfatninger og erfaringer spiller også en vesentlig rolle for å forme tilliten til politiet. Å bygge og opprettholde tillit mellom politiet og samfunnet krever kontinuerlig innsats fra flere parter. (Johansen, 2010, s. 52-54). Jeg vil videre trekke frem Tysfjordsaken, en sak om en rekke seksuelle overgrep og voldtekter som skjedde i Tysfjord i Nord-Norge som ble varslet om i 2017. Dette var en omfattende sak med 174 involverte og flere straffbare handlinger som strekker seg tilbake til 1953. Bortimot sytti prosent av de involverte tilhørte det samiske miljøet (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018, s. 31-32). Dette er en sak som muligens kunne ha blitt oppdaget tidligere hvis de involverte hadde hatt bedre tillit til politiet og følt seg trygge på å rapportere overgrepene. Ofte kan mangel på tillit til myndigheter være en hindring for ofre for seksuelle overgrep eller voldtekter for å rapportere saken (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018, s. 29). Det er viktig at politiet og andre myndigheter arbeider for å bygge tillit blant befolkningen og skape en sikker og støttende ramme for ofre for å rapportere overgrep. Tysfjordsaken viser viktigheten av at politiet har god kunnskap om samisk kultur når de jobber med saker som angår denne befolkningsgruppen. Forståelse for kulturen og tradisjoner kan hjelpe politiet å bedre forstå de utfordringene og barrierene som ofte hindrer ofre for seksuelle overgrep fra å rapportere saken. Samtidig kan det bidra til at politiet bedre kan jobbe med å bygge tillit blant samiske samfunn og øke bevisstheten om seksuelle overgrep og voldtekter. Videre påpekes det i rapporten at polititjenestemenn uten samisk bakgrunn og lokal tilknytning kan være forsiktige i sin opptreden av frykt for å forårsake fornærmelse blant det samiske miljøet. Det er viktig for polititjenestemenn å ha forståelse for kulturelle og sosiale hensyn når de arbeider i et samfunn, og å unngå handlinger som kan oppfattes som respektløse eller krenkende (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018, s. 30). Det er også viktig at politiet har en forståelse for de unike utfordringene som kan være til stede når det gjelder å håndtere saker som omhandler samiske samfunn, inkludert språkbarrierer, kulturelle forskjeller og komplekse familie- og samfunnsrelasjoner. En bredere 9 forståelse for samisk kultur kan bidra til en mer rettferdig og effektiv håndtering av saker som angår denne befolkningsgruppen (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018, s. 29-31). 3. AVSLUTNING Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om politiets kunnskap om samisk kultur kan bidra til å bedre samenes tillit til politiet. Tilliten til politiet bør undersøkes for å avdekke eventuelle hindringer for et effektivt og tillitsbyggende samarbeid mellom politiet og samene, og for å sikre at politiet opptrer på en profesjonell måte i alle samfunnsgrupper. En undersøkelse kan bidra til å identifisere områder der politiet må forbedre seg for å oppnå en høyere grad av tillit. Politiets kunnskap om samisk kultur er viktig for å sikre at politiet har en respektfull og forståelsesfull tilnærming til samene og deres kultur, og for å kunne håndtere situasjoner på en hensiktsmessig måte. Kunnskap om samisk kultur kan bidra til å forebygge misforståelser og unngå konflikter, og dermed bidra til et bedre forhold mellom politiet og samene. 3.1 Avsluttende refleksjoner Da jeg begynte å skrive denne oppgaven, hadde jeg en klar formening om at det ikke er noen grunn til å ikke lære mer om kultur. Det er mange fordeler ved å lære om andre kulturer. For det første kan det hjelpe oss med å forstå andre mennesker bedre, noe som kan styrke våre relasjoner til dem. Dessuten kan det hjelpe oss med å forbedre våre kommunikasjonsferdigheter, ved at vi lærer om de kulturelle forskjellene som kan påvirke hvordan vi forstår hverandre. I tillegg kan det bidra til å øke vår toleranse og forståelse for mangfoldet i verden, og hjelpe oss med å redusere fordommer og stereotyper. Det er derimot tid og ressurser som ofte setter stopper for læring om kultur. Bruk av ressurser avhenger av mange faktorer, inkludert størrelsen på politietaten, deres budsjetter og prioriterte områder. I noen tilfeller kan politietaten ha tilstrekkelige midler og ressurser til å tilby opplæring om andre kulturer til mange av sine politibetjenter. I andre tilfeller kan det være utfordringer med å få til nødvendige midler og ressurser. Uansett er det viktig for politietaten å vurdere hvor viktig det er for politibetjentene å ha en bred kulturforståelse, og tilpasse opplæring og utviklingsmuligheter deretter. Jeg har i denne oppgaven, mer eller mindre, utelukkende drøftet fordeler ved politiets kunnskap om samisk kultur da jeg ikke har funnet forskning som ikke støtter min 10 problemstilling. En ulempe som derimot er verdt å nevne er at kulturforståelse alene ikke er nok til å ta tak i de underliggende årsakene til lav tillit til politiet blant samene. Det kan være andre faktorer, som tidligere trakassering eller diskriminering, som må tas opp for å bedre forholdet mellom politiet og det samiske samfunnet. En annen ulempe er at kulturopplæring og undervisning kan være tid- og ressurskrevende, og det er kanskje ikke mulig for alle politifolk å få denne typen opplæring. I tillegg kan det hende at politiet ikke prioriterer kulturforståelse som en høy prioritet, spesielt i tider med begrensede budsjetter og arbeidskraft. Det kan midlertidig være en god idé å gi polititjenestepersoner som begynner i Finnmark politidistrikt en kort innføring i samisk kultur og historie. Finnmark er et område med en sterk samisk befolkning og en lang samisk historie, og det er viktig at polititjenestepersoner har en forståelse for og respekt for denne kulturen og samfunnet de vil tjene og beskytte. En slik innføring vil også hjelpe polititjenestepersonene i å bygge positive relasjoner til den samiske befolkningen og forstå deres spesifikke behov og utfordringer, noe som igjen kan bidra til å øke tilliten til politiet og gjøre deres arbeid mer effektivt. Det er imidlertid viktig å merke seg at en slik innføring bør være en del av en bredere og mer omfattende opplæring om kultur, religion, historie og samfunnsforhold i det området de vil tjene i. Avslutningsvis er spørsmålet om økt kunnskap om samisk kultur hos politiet kan bidra til bedre tillit til det samiske folk en kompleks problemstilling med både fordeler og ulemper. På den ene siden kan kulturforståelse bidra til å bygge sterkere relasjoner, øke politiets opplevde legitimitet og forhindre misforståelser. På den annen side er kanskje ikke kulturell forståelse alene nok til å ta tak i de underliggende årsakene til lav tillit, og kulturell opplæring og utdanning kan være tid- og ressurskrevende. Det er viktig å nærme seg denne problemstillingen med en helhetlig og nyansert forståelse av de mange faktorene som påvirker forholdet mellom politiet og det samiske samfunnet. Mens økt kulturell kunnskap kan være et verdifullt verktøy, må det være en del av en større innsats for å ta tak i de bredere spørsmålene som påvirker tilliten til politiet. Ved å ha en helhetlig tilnærming kan det være mulig å forbedre forholdet mellom politiet og samene og bygge et grunnlag for et sterkere og mer tillitsfull relasjon. 11 Litteraturliste Simonsen, Dag F (2008):” Finn”,” lapp” og” neger” – litt om sensitive ords liv og død. Hentet fra: https://www.sprakradet.no/Vi-ogvart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2008/Spraknytt-22008/Sensitive-ord/ Eriksen, T.H. & Sajjad, Torun Arntsen (2015). Kulturforskjeller i praksis. Kapittel 8 og 16. Salole, L. (2018): Kultur – Hva er den, og hvordan virker de? Kapittel 3. Ganapathy, J., & Søholt , S. (2000). Store møter - små steder. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. Selvvalgt litteratur Egge, M. & Ganapathy, J. (2010). Kan man rekruttere uten tillit? S. R. Runhovde (Red.), Tillit til politiet (bd. 2010:4, s. 123-142). Oslo: Politihøgskolen. Larsson, Paul. (2010). Tillit til politiet. S. R. Runhovde (Red.), Tillit til politiet (bd. 2010:4, s. 7-21). Oslo: Politihøgskolen. Johansen Nicolay B. (2010). Mysteriet med befolkningens tillit til politiet. S. R. Runhovde (Red.), Tillit til politiet (bd. 2010:4, s. 43-71). Oslo: Politihøgskolen. Politidirektoratet. (2021, januar 28). Politiets innbyggerundersøkelse 2021. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-ogfakta/innbyggerundersokelsen/innbyggerundersokelsen-2021.pdf Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Intitutt for samfunnsforskning . 12 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, desember 08). Møte med offentlige tjenester blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Hentet fra: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Etnisitet/mote_med_offentlige_tjenester/#head ing128054 Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (2018). Vold og overgrep i samiske samfunn. Hentet fra: https://www.nhri.no/wpcontent/uploads/2018/06/NNIM_temarapport_web.pdf Berg-Nordlie, M. (2021, november 08). Fornorskning. Hentet fra: https://snl.no/fornorsking Arkivverket. (2019, 08 23). Kautokeino-opprøret 1852. Hentet fra: https://www.arkivverket.no/om-oss/samisk-arkiv/kautokeino-opproret-1852#!#block-body-7 13
