Valgfri Religion - Jødedommen (Judaism) Læredimensjonen, spesielt livet etter døden. Litt generelt om jødedommen Det finnes omtrent 14 millioner jøder den dag i dag. Jødedommen regnes som den eldste abrahamittiske religionen. De to andre abrahamittiske religionene er kristendom og islam. I disse religionene anerkjenner de blant annet Abraham som en tidlig, viktig religiøs figur i større eller mindre grad. I Islam verdsetter de mer hans sønn, Ismael. Jerusalem er også et viktig sted for alle abrahamittiske religionene. I denne teksten vil jeg først greie ut litt generelt om jødedommen før jeg tar for meg dens lære i dybden. Vi finner grunnlaget for den jødiske troen og lære i den hellige boken Tanakh; også kalt den hebraiske Bibelen. Tanahk består av tre hellige bøker. Disse er Toraen, Neviim og Ketuvim. Tanahk regnes for kristne som det gamle testamentet. Jødene er ikke enig i det nye testamentet og anser derfor ikke Tanakh som «det gamle testamentet» ettersom de ikke har et nytt testament. Jødene har tro på én Gud. Dette er sentralt og er felles for alle jødiske trosretninger og oppfatninger. Lære-dimensjonen Virkelighetsoppfatningen Jøder har den oppfatningen at de er et adskilt folk. De er etterkommere Abraham, det ene, rette Guds folk. Dette kommer jeg også tilbake til, men det er et godt grunnlag for virkelighetsoppfatningen deres. Jøder mener de har et helt spesielt forhold til Gud. De tror Gud har grepet og vil gripe inn i historien for å både belønne og straffe. Så hva ønsker jødene å oppnå? Hva slags positivt resultat er det jødene strider for, og hva er de ønsker å unngå? I kristendommen er dette klart. Den kristne bibelen beskriver veldig klart hvor mann går etter døden. Enten går mann til himmelen der mann lever i evig frelse og godhet, eller så faller mann ned i helvete der det bare finnes evig lidelse. Uten å ha gjort særlig research kan mann fort tenke seg at jødedommen følger samme prinsipper og deler samme tanker om livet etter døden som kristendommen, men der tar mann faktisk feil. Himmelen og helvete er nesten ikke nevnt i den hebraiske bibelen. Omtrent det eneste som den hebraiske bibelen har å si om livet etter døden er at man etter døden drar til et sted kalt sheol, som vi på norsk ville kalt dødsriket. Her drar alle døde, uansett om de har levd et godt eller ondt liv. Jødene anerkjenner det at de ikke vet mye om livet etter døden som delvis også er grunnen til at de lever livene sine her på jorden så godt de kan, i håp om at livet etter døden vil være som de gode stundene her på jorden; samlet som en glad familie. Jødene har en monoteistisk gudstro. Denne troen stammer fra Abraham, som krediteres som den første personen som anerkjente bare én Gud. Abraham inngikk en pakt med Gud som gikk ut på at Abraham ble lovet land, beskyttelse og en stor etterslekt dersom han fulgte Guds fotspor. Da han inngikk denne pakten ble han også fortalt at alle guttebarn skulle omskjæres. Omskjæringen skulle være en fysisk markering av at barnet tar del i pakten som Abraham gjorde med Gud. Dette ritualet har navnet brit mila. Gud er for jødene en allmektig, rettferdig og barmhjertig Gud som alle jøder kan få et personlig forhold til gjennom bønn. Gud har lovet det jødiske folk at de vil motta velsignelse og at de vil få leve i deres lovede land Israel. Jødedom kan regnes som flere ting. Jødedom er en religion, en kultur, et folk og et sted. Hva gjør en jøde til en jøde? Etter jødisk lov så er en jøde noen som er født av en jødisk mor. Moderne retninger vil i dag også godkjenne at noen kalles jøde dersom de bare har en jødisk far. Å være jøde kan sies å flere ting. En jøde kan være noen som praktiserer den jødiske religionen, en som har konvertert til jødedommen, en som stammer fra det etnisk-jødiske folket eller en med sterk tilknytning til den jødiske kultur eller identitet. Hvorfor blir ikke jødedommen misjonert? Jødedommen tar jo imot folk som konverterer over til religionen. Hvorfor ønsker de ikke flere medlemmer? Svaret kan ligge flere steder. Et fint spørsmål å spørre seg da er hvorfor religioner som kristendom og islam misjoneres? Et svar kan være konseptet med en evig god himmel og et brennende helvete. I kristendom og islam kommer disse bildene klart fram. Her kan misjonering av religionene være brukt som et forsøk på å spare de rundt seg fra helvetesilden. Her har altså misjonen et klart formål med et effektivt virkemiddel. Jødedommen har som nevnt ingen klar framstilling av underverden i Tanahk. Misjon ville derfor ikke vært særlig effektiv. Et annet svar ligger på jødedommen.no. Her er det skrevet at «Det er riktig at jødedommen ikke driver med misjon. Dette er fordi vi ikke har, og ikke ønsker, en slags enerett på den sanne troen. Utgangspunktet er at vi mener at det kun er jøder som er forpliktet til å holde alle Toraens lover.» Jødedommen skal praktiseres av jøder. De trenger rett og slett ikke at andre enn jøder praktiserer religionen deres. Samtidig så er de jo åpne for folk som ønsker å konvertere, men disse må ha vist seg «verdig» ved å selv komme til den bestemmelsen. Religionen godtar ikke hvem som helst. Ved konvertering må mann følge visse krav og mann må vise at konverteringen skjer ved rett innstilling og rett motivasjon. Jødedommen handler rett og slett om jødene og er for jødene. I denne teksten har jeg forsøkt å greie ut om jødedommens læredimensjon. Det jeg tar fra det jeg har lært og lest er at jødedommen har endret seg og at den fortsatt er i endring. Før jeg satte meg inn i stoffet, hadde jeg den antydningen at jødedommen var «ubøyelig» på den måten at alt var grunnfast og at få endringer har vært til. Religion har derimot undergått mange endringer og ser ut til å ha spredd seg i mange retninger med ulike tolkninger og lover. Noe jeg også lærte som jeg synes er spesielt interessant med jødedommen er hvor ulikt det er fra kristendommen på noen måter. Jeg visste at skillet mellom kristendommen og jødedommen lå i at jødene ikke anerkjente Jesus som Messias, men jeg hadde ingen anelse om at jødene ikke delte samme overbevisning av himmel og helvete. Å skrive denne teksten har vært en opplysende opplevelse. Bibliografi Clemens Saers, & Zakariassen , E. S. (2019, juni 2019). Jødedommen – opprinnelse og utbredelse. Hentet fra NDLA: https://ndla.no/subject:1:78e538a3-78bf-4db2-af002ca7d721cb25/topic:2:198120/topic:2:197976/resource:1:191490 Groth, B. (2021 , juni 15). jødedom. Hentet fra SNL: https://snl.no/j%C3%B8dedom Jødedommen.no. (u.d.). JEG HAR HØRT AT JØDEDOMMEN IKKE DRIVER MED MISJON? Hentet fra Jødedommen.no: https://www.xn--jdedommen-l8a.no/jeg-har-hort-atjodedommen-ikke-driver-med-misjon/
