Oppgave 1 ( 2 timer) Denne oppgaven skal løses som praktikum. Høsten 2016 fusjonerte Varg Drilling ASA og HyppPåOlje ASA. Det viste seg at HyppPåOlje var et tapssluk. Flere aviser og finansanalytikere mente de to selskapene ikke passet sammen og at HyppPåOlje ASA burde selges raskest mulig. Våren 2018 startet allerede Varg Drilling ASA å se seg om etter noen som var villig til å kjøpe HyppPåOlje ASA. Også dette nådde pressen og det var unison enighet om at et slikt salg ville redde Varg Drilling ASA. Varg Drilling ASA lyktes imidlertid ikke å finne kjøpere og aksjekursen til selskapet sank jevnt. Jone Lur jobbet hos HyppPåOlje ASA som ingeniør. Onsdag 13. januar 2021 overhørte han at det multinasjonale selskapet Atlantic Sea skulle komme på befaring. Senere dukket det opp 4 amerikanere, og det begynte å gå rykter om at de vurderte å kjøpe opp HyppPåOlje ASA. Han ringte da sin barndomskompis Rune Enkel som jobbet som portør på Sykehuset Innvortes. Han fortalte at de kunne tjene mange penger sammen hvis Enkel kjøpte aksjer i selskapet Varg Drilling ASA når han ga Enkel beskjed om det. Tidlig på morgen tirsdag 23. februar, så Jone Lur at amerikanerne kom til Varg Drilling ASAs hovedkvarter. De satte seg sammen med styret i Varg Drilling ASA. Etter et par timer hadde de en liten pause og Lur så at det var god stemning og at styremedlemmene håndhilste på hverandre. Klokken 11.05 sendte Jon Lur en tekstmelding til Rune Enkel om at han skulle kjøpe så mange aksjer han kunne. Rune Enkel støvsugde markedet for aksjer og fikk kjøpt 50 000 aksjer til en kurs på kr 3,10. På kvelden kl. 19.10 etter at Oslo Børs hadde stengt, ble det annonsert i flere aviser at Varg Drilling ASA hadde inngått bindende avtale om salg av aksjene i HyppPåOlje ASA til Atlantic Sea ASA kl. 17.20. Neste dag steg kursen på Varg Drilling ASA umiddelbart og stabiliserte seg til slutt på kr 5,10. Er vilkårene for å straffe Jon Lur oppfylt? Skal det reageres med inndragning, eventuelt av hvilket beløp? Det rettslige spørsmålet denne oppgaven reiser er om Jon Lur kan bli straffet etter forholdene beskrevet ovenfor. For å komme frem til dette kommer Markedsmisbruksforordningen (MAR) til anvendelse. Denne er inkorporert i den norske lov gjennom Verdipapirhandelloven §3-1. Jeg må først konstatere at jeg legger til grunn at Jon Lur var tilregnelig på handlingstidspunktet. I tillegg vil jeg kommentere at det ikke foreligger noen relevante straffefrihetsgrunner etter oppgaveteksten. Ut ifra oppgaveteksten kan reglene om innsidehandel være aktuelle. Straffebudet mot innsidehandel finner man i Vphl §21-15, i tillegg til et forbud mot innsidehandel, anbefaling til andre om å foreta innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon i MAR art. 14. Det første jeg vil vurdere er om handlingen til Jon kan ses på som innsidehandel. Definisjonen på en innsidehandel finner man i MAR art. 8 hvor det står at innsidehandel foreligger i det en person besitter innsideinformasjon og utnytter denne ved direkte eller indikrete å erverve eller avhende, for egen eller en tredjeparts regning, finansielle instrumenter som informasjonen vedrører. Det første jeg må se videre på er om informasjonen Jon hadde om salget av HyppPåOlje kan defineres som innsideinformasjon. For å vurdere dette skal jeg ta utgangspunkt i definisjonen beskrevet i MAR Art. 7. Denne definisjonen beskriver 4 kumulative vilkår. Presise opplysninger For det første må informasjonen være presis og dermed indikere at en eller flere omstendigheter foreligger, eller at en hendelse har inntruffet eller at det er svært rimelig å forvente at den skal inntreffe, jf. MAR Art. 7 nr 2. Det er godt kjent at selskapet Varg Drilling ASA hadde planer om å selge HyppPåOlje. Som jeg forstår det var dette likevel ikke offentliggjort av selskapet selv, men heller antatt ut ifra analyser og avisartikler og ble sett på som åpenbart. Det var ingen opplysninger om at dette skulle skje i nær fremtid, men kun at det lå i planene til Varg Drilling AS. Jon hadde ikke fått noe bekreftet, men fikk opplysninger om at dette skulle skje veldig snart. Han overhørte nemlig at et amerikansk selskap skulle komme på befaring, og senere så han også amerikanerne i et styremøte med Varg Drilling AS. Det var altså aldri bekreftet til Jon eller noen andre at amerikanerne skulle kjøpe opp HyppPåOlje, men det var samtidig mange faktorer som tydet på dette. Amerikanerne kunne selvfølgelig være på befaring på grunn av noe helt annet – man kunne anta at de skulle møtes om en annen avtale eller andre forhold. Det er nemlig ikke uvanlig at styret møter med andre selskaper, dette trenger ikke å gjelde salg eller kjøp. Likevel, dersom man ser på alle forholdene samtidig er det rimelig å tenke at opplysningene om møtet hadde en viss realisme i seg – et viktig moment i avgjørelsen om informasjonen er presis, jf. Prop. 96 LS. S. 48-49. For å regnes som presise må opplysningene også være kvalitative, altså må de ha en mulig kurseffekt. I tillegg må de være tilstrekkelig spesifikke til at det kan trekkes en slutning om hvilken retning kursen kan bli påvirket. Vi får vite at Varg Drilling AS sliter etter fusjonen med HyppPåOlje. Aksjekursen til Varg Drilling AS senker jevnt på grunn av dette. Det er rimelig å anta at salget av HyppPåOlje vil påvirke kursen positivt, ettersom det upassende forholdet mellom selskapene er godt kjent for markedet og flertallet er enige om at dette vil redde selskapet. Det er likevel noen avgrensinger på det som kan regnes som presise opplysninger. Rene rykter og spekulasjoner går ikke under denne kategorien. Vi får vite ut ifra oppgaveteksten at mye at det Jon antar baserer seg på et rykte han har hørt om at det amerikanske selskapet vurderer å kjøpe opp HyppPåOlje. Denne informasjonen alene hadde satt en stor grense på om dette kunne anses å være presis informasjon. Dette ryktet får han imidlertid vite etter at han overhører om at det amerikanske selskapet skal komme på befaring. I tillegg ser han med egne øyne at selskapet er på besøk, er i et styremøte og håndhilser styret i Vart Drilling AS med god stemning. Jon kunne selvfølgelig ha tolket situasjonen feil, men ettersom det er flere faktorer som bekrefter hverandre vil jeg si at dette ikke lenger kan defineres som kun løse rykter. Jeg kan derfor konkludere om at var rimelig grunn å tro at innsidehendelsen skulle foreligge. På innsiden Innsideinformasjon må i tillegg være på innsiden og kun være kjent med en eller flere privilegerte. Først og fremst overhører Jon informasjonen om at det amerikanske selskapet kommer på befaring. Dette tyder på at informasjonen er privat og ikke tilgjengelig for han. Den neste delen av informasjonen får han vite gjennom rykter – dette tyder også på at informasjonen ikke har blitt bekreftet og er skjult for de ansatte. Det at Jon ser amerikanerne og styremedlemmene i Varg Drilling As den 23. februar blir også beskrevet som at han ser dette nærmest tilfeldig fra siden. Dette er også et argument for at møtet og omstendighetene ikke skulle være kjent med han. Jeg må også legge stor vekt på at informasjonen om salget av HyppPåOlje ikke var bekreftet i markedet enda. Egnet til å påvirke Som tidligere nevnt må opplysningen Jon bruker være egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter. Dette betyr at opplysningen skal være på det nivået at en fornuftig investor sannsynligvis ville benyttet den som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning, se MAR Art. 7 nr. 4. Spørsmålet blir altså om opplysningen er relevant i et investeringsperspektiv. Salget av HyppPåOlje er viktig og avgjørende, noe en investor trolig vil ta hensyn til. Markedet er enige om at saget er nødvendig og hadde vært stort for Varg Drilling AS. Det har nemlig gått dårlig for selskapet den siste tiden og det er kjent at salget av HyppPåOlje kunne løse dette. Etter denne vurderingen kan jeg konkludere med at informasjonen Jon hadde om et eventuelt salg av HyppPåOlje kan anses som presis informasjon. Ut ifra definisjonen på innsidehandel som jeg tidligere har beskrevet, har Jon klart utført en innsidehandel. Han har nemlig besittet innsideinformasjon og direkte ervervet aksjer (finansielle instrumenter) for en tredjeparts regning, se MAR art. 8 nr. 1. Dette blir den objektive gjerningsbeskrivelsen for innsidehandel, og denne er oppfylt av Jon. Det neste spørsmål blir om Jon har brutt MAR art. 8 nr. 2 a som omhandler anbefalinger om å foreta innsidehandel. Han anbefalte nemlig Rune å kjøpe aksjene med utgangspunkt i informasjonen. Man kan tolke at en person som handler etter en anbefaling må handle alene. I vårt tilfelle er Jon og Rune sammen om dette, men det er kun Rune som fysisk kjøper aksjene. Samtidig vil jeg anta at de skal dele pengene, Jon nevner selv at «de kunne tjene mange penger sammen» hvis Rune kjøpte aksjene. Dette tyder på at Rune selv handlet alene på vegne av informasjonen, han kjøpe bare aksjene til Jon i tillegg. Jeg kan konkludere med at Jon har foretatt en anbefaling etter MAR art. 8. nr. 2. I tillegg oppstår det et spørsmål om Jon har handlet i strid med MAR art. 10 nr 1. Her står at ulovlig spredning av informasjon foreligger i det en person som besitter innsideinformasjon, sprer denne informasjonen til en annen, med mindre spredningen skjer som ledd i den normale utøvelsen av vedkommende arbeid, yrke eller forpliktelser. Jon deler nemlig informasjon med barndomsvennen sin Rune Enkel, som også kjøper aksjene. Det er tydelig at informasjonen ikke blir delt i sammenheng med arbeid – Rune jobber som portør på Sykehuset Innvortes mens Jon er ingeniør for HyppPåOlje. Jeg kan dermed konkludere med at forbudet mot ulovlig deling av innsideinformasjon er overtrådt av Jon, jf. MAR art. 10 nr 1, se art. 14. For å bli dømt etter norsk lov må gjerningsmannen utvise subjektiv skyld som dekker den objektive gjerningsbeskrivelsen på handlingstidspunktet. Skyldkravet for overtredelsen av MAR er forsett eller uaktsomhet, jf. Vphl. §21-15 (1) og (2). Ut ifra oppgaven er det klart at Jon handlet bevisst og med forsett. Vilkåret for subjektiv skyld er dermed også oppfylt. Oppgaven ber meg også drøfte spørsmålet om inndragning. Etter strl. §66 kan inndragning ilegges alene eller sammen med straff eller andre strafferettslige reaksjoner. Strl. §67 (1) forteller imidlertid at utbytte av en straffbar handling skal inndras. Størrelsen på utbyttet her kan regnes ut ifra aksjestigningens påvirkning på investeringssummen. Rune kjøpte 50 000 aksjer til 3,10. Dette betyr at han kjøpte aksjene for 155 000. Etter at kursen stabiliserte seg på 5,10 var aksjene verdt 255 000. Dette betyr at utbyttet ligger på 100.000 og denne summen kan inndras. Konklusjon: Jon kan straffes for innsidehandel, anbefaling om innsidehandel og deling av ulovlig innsideinformasjon. Oppgave 2 (1 1/2 time) Dette er en teorioppgave. a) Sammenlign kravet til subjektiv skyld i § 371 bokstav a, § 372, 373 og 374. Du skal ikke redegjøre for innholdet i den subjektive skylden. (1/2 time) Straffelovens §371 bokstav a beskriver simpelt bedrageri. Her er kravet til den subjektive skylden å handle med forsett, ettersom annet ikke er beskrevet, jf. Strl. §21. Etter dekningsprinsippet må forsettet først og fremst dekke den objektive gjerningsbeskrivelsen på handlingstidspunktet. I tillegg er det et krav om forsett om å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning. Formålet med denne vinningen behøver ikke å være økonomisk, men den må være uberettiget. Str. §372 beskriver grove bedragerier og Strl. §373 viser til mindre bedragerier. Her er skyldkravet også forsett, ettersom annet ikke er opplyst, jf. Strl. §21. Strl. §374 beskriver grovt uaktsomt bedrageri. Her skjer det et unntak fra forsettkravet og terskelen for subjektiv skyld er senket. I et slikt tilfelle kan man bli straffet med utgangspunkt i at man har handlet uaktsomt eller grov uaktsomhet, jf. strl. §23. Vi har simpel uaktsomhet, som er beskrevet i strl. §23 (1), og grov uaktsomhet, som man finner i §23 (2). I henhold til §374 er det kun grov uaktsomhet som er aktuell. I den sistnevnte paragrafen er det også ikke et krav om en vinningshensikt. b) Lovgivningen har regler om skatteamnesti når den skattepliktige frivillig retter opplysninger som er gitt tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Drøft vilkårene for dette og betydningen av dette i forhold til skattefastsettingen og strafferetten. (1 time) Etter skatteforvaltningsloven av 2016 blir det ilagt en tilleggsskatt dersom skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, jf. Sktfvl. §14-3. Det er imidlertid et unntak som er beskrevet i §14-4 bokstav d, som er relevant her. Her står det nemlig at tilleggsskatt ikke fastsettes dersom den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det fastsettes riktig skatt. Man må betale skatten, men man slipper å betale tilleggsskatt. Dette gjelder likevel kun i det tilfellet hvor rettingen anses som frivillig og er av eget initiativ, og ikke er fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Et eksempel på dette er en ansatt advokat som utførte skattebedragelse i et aksjeselskap hvor de andre ansatte la merke til dette. De andre ansatte sa i fra om dette til advokaten og ba han rette opp i dette, uten noe utfall. Etter hvert truet de advokaten og utgjorde et kompromiss – dersom advokaten ikke melder om dette, kommer de til å gjøre det selv. Etter dette endret advokaten på skattemeldingen. I dette tilfellet kom domstolen fram til at det var for sent, rettingen var motivert av det truende utsagnet framover eget initiativ. Dette er et eksempel på hvordan paragrafen kan bli tolket. Skatt og renter kan regnes 10 år tilbake i tid. I henhold til denne skatteamnestiordningen kom Skattedirektoratet med en melding 6/2011 av 19 mai. 2011 vedrørende dette. Her står det at opplysninger om uoppgitt formue og inntekt også må omfatte kilden til slik inntekt og formue, selv om denne ligger mer enn 10 år tilbake i tid. Dette betyr man har en opplysningsplikt til skattemyndighetene om å fortelle hvor pengene har sitt opphav, slik at de kan sannsynliggjøre hvor pengene er fra. Midler som er eller kan være opptjent ved en annen straffbar handling, for eksempel ran, skal nemlig rapporteres til politiet eller påtalemyndigheten. Oppgave 3 ( 1 1/2 time) Dette er en case-oppgave. Fritjof Vold arbeider som sekretær i selskapet Gode Råd AS. Selskapet eies søstrene Sofie Flink og Lisa Flink. Sofie Flink er også daglig leder i selskapet. Høsten 2021 utløper kontrakten med IT-total AS som leverte alle de digitale løsningene til selskapet og det var nødvendig å skaffe ny IT-leverandør. Prosjektet med å finne en ny digital løsning for selskapet ble ledet av Sofie Flink. På vinteren 2021 blir Fritjof Vold kontaktet av DigitalTotal AS og spurt om han kunne hjelpe dem med å bli foretrukket som leverandør av IT-løsninger til Gode Råd AS. Våren 2021 mottok han en overføring på 250.000 kr fra DigitalTotal AS for sin bistand. Han går umiddelbart inn på Finn.no og kjøper den motorsykkelen han har ønsket seg de siste 10 årene for pengene. Han oppgir ikke pengene noe sted. Selv om Fritjof Vold snakket positivt om DigitalTotal AS med Sofie og Lise gjennom sommeren, har Gode Råd AS ikke inngått noen ny IT-kontrakt etter sommerferien. Fritjof Vold føler han står i takknemlighetsgjeld til Gode Råd AS og inviterer Sofie og Lise på en bedre middag. Han snakker varmt om selskapet og reklamerer særlig for en laptop de tilbyr sekretærer. Han ber om husets dyreste vin som er verdt kroner 10 000, skjenker søstrene Flink og uttaler at han personlig vil bli takknemlig om de velger DigitalTotal AS. Hvilke straffebestemmelser er aktuelle å anvende overfor Fritjof Vold og kan noen av disse benyttes i konkurrens? Aksjeloven Ettersom det er snakk om et aksjeselskap kan reglene i Aksjeloven av 1997 komme til anvendelse. I asl. §6-17 står det nemlig at noen som er ansatt i selskapet ikke må ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av en rettshandel for selskapet. Det er klart at Fritjof har utført en handling som dekker denne gjerningsbeskrivelsen. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, simpel uaktsomhet er tilstrekkelig. Jeg kan kort kommentere at Asl. §6-28 og §19-2 også kunne vært aktuelle for handlingene til Fritjof dersom han var ansatt i en stilling hvor han hadde vært medlem av styret, daglig leder, revisor eller en som representerer selskapet utad. Fritjof er imidlertid kun ansatt som en sekretær og disse bestemmelsene får ikke anvendelse for han. Straffebudet for overtredelser av reglene i aksjeloven står i asl. §19-1 (1). Straffen gjelder imidlertid kun stifter, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner eller revisor etter asl. §19-1 (1). Fritjof jobber kun som en sekretær og kan ikke kategoriseres som noen av de sistnevnte stillingene. Etter §19 (2) kan også ledende ansatte som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensende områder, straffes. Jeg må likevel nevne at Fritjof ikke har en spesiell myndighet i selskapet, i så fall kommer ikke dette frem. En sekretær sine arbeidsoppgaver vil vanligvis være å svare på e-post og telefon og arbeide med saksbehandling. Jeg må derfor konkludere med at straffebudet i §19-1 ikke gjelder for Fritjof. Straffeloven I tillegg til aksjeloven kan Straffeloven av 2005 komme til anvendelse. Påvirkningshandel Fritjofs handlinger kan beskrives som påvirkningshandel etter strl. §389. Den aktuelle gjerningsbeskrivelsen finner man i §389 (1) bokstav a. Her står det at personen må ha mottatt eller akseptert et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av arbeid. Det er ikke Fritjof selv som tar avgjørelsen om Digital Total AS blir valgt som en leverandør eller ikke. Han jobber kun som en sekretær og har kun mulighet til å påvirke andre som tar denne avgjørelsen eller situasjonen rundt det. Han påvirker imidlertid Sofie og Lise. Sofie er blant annet den som skal ta avgjørelsen om leverandørene. Han snakker både positivt om Digital Total AS, og nevner også på en intim middag at han hadde blitt takknemlig dersom de valgte dem. Jeg må videre vurdere om fordelen Fritjof får kan regnes som utilbørlig. I en slik drøfting er det flere momenter som legges vekt på – disse er utarbeidet av Høyesterett. Man kan typisk se på fordelens art og verdi, giver og mottakers posisjon, formålet med fordelen, interne retningslinjer, sedvane og åpenhet om forholdet. Fritjof mottok en pengesum på 250 000 kroner. Dette er klart en betydelig verdi og skal bli lagt stor vekt på. Formålet med overføringen var at Digital Total AS skulle bli foretrukket framfor de andre leverandørene. Pengene ble også overført til en privat konto, som tyder på at forholdene ble skjult for andre. Jeg konkluderer med at denne fordelen klart er utilbørlig. Skyldkravet er forsett, jf. Strl. §21. Skattesvik I oppgaveteksten blir det nevnt at pengesummen Fritjof får av Digital Total AS ikke blir oppgitt noe sted av Fritjof. Dette tyder på at Fritjof ikke oppgir pengene for skatt. En slik handling passer med beskrivelsen for skattesvik i strl. §378. I et slikt tilfelle har han nemlig unnlat å gi opplysninger til en offentlig myndighet. Her er skyldkravet forsett i tillegg til et krav om forsett eller uaktsomhet om forståelsen om at handlingen kan gi skattemessige fordeler, jf. Strl. §21, se også §378. Jeg må imidlertid nevne at skattesvik ikke kan benyttes for ulovlige inntekter. Dette betyr at denne bestemmelsen må vike dersom jeg kommer frem til at det foreligger påvirkningshandel etter vurderingen av alle straffbarhetsvilkårene for bestemmelsen. Konkurrens Jeg har kommet fram til at bestemmelsen om påvirkningshandel er den eneste relevante her. Dette betyr at konkurrens ikke bli aktuelt her. Jeg kan kort kommentere at dersom Asl. hadde kommet til anvendelse kunne dette blitt brukt i idealkonkurrens sammen med bestemmelsen om påvirkningshandel ettersom bestemmelsene beskytter ulike momenter, jf. Strl. §79 (1).
