Militarisme, propaganda og allianser
Første verdenskrig rivaliserte stormaktene om å skaffe seg kolonier og markeder.
Industrien masseproduserte våpen som gjorde det enklere å utruste store hærer. Lette
gevær til soldatene, maskingeværer som kunne skyte hundrevis av skudd i raskt
tempo, og kanoner med stor sprengkraft og med kort og lang rekkevidde.
Storbritannia ville sikre sitt verdensomspennende imperium ved å ha krigsflåte som
var større enn de to nærmeste rivalenes til sammen. Da tyskland begynte å bygge
slagskip i stort tempo, ble det uro i Storbritannia.
Myndighetene minnet stadig befolkningen om at de måtte være forbredt på krig. De
fleste stater i Europa, unntatt Storbritannia, innførte en omfattende allmenn verneplikt
før krigsutbruddet i 1914. Offiserene gjorde soldatene oppmerksom på at de måtte
være rede til å dø for nasjonen. Avisene sørget for at sivilbefolkningen fikk vite at
nasjonen krevde at folk ofret noe for å sikre frihet og selvstendighet.
Tyskland hadde vunnet en knusende seier over frankrike i 1871. I tiårene som fulgte,
fryktet tyskland den franske revansjelysten. Franskmennene ville vinne tilbake de rike
områdene Alsace og Lorraine, som hadde gått tapt. Derfor fikk Tyskland i stand en
militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia, som ble kalt trippelalliansen. De tre
statene lovet å støtte hverandre dersom en av dem ble angrepet. Frankrike, Russland
og Storbritannia opprettet trippelententen.
Storbritannia kunne ikke godta at tyskland dominerte det europeiske fastlandet, og det
fryktet et tysk angrep på Storbritannia inn i krigen på fransk side fordi landet hadde
garantert Belgias nøytralitet.
Fredskreftene spiller fallitt
Politikere og finansfolk hevdet at stormaktenes økonomiser var blitt så innvevd at en
krig mellom dem var utenkelig. Dersom krig truet, skulle arbeidere i alle land hindre
krigsutbrudd ved å lamme samfunnene gjennom en generalstreik.
Balkanhalvøya - Europas urolige hjørne
Det osmanske riket mistet kontrollen over Balkanhalvøya gjennom Balkankrigene i
1912-13. Folkene der kastet tyrkerne ut av Europa. Deretter ble det strid mellom
greker, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene mellom dem skulle gå.
Serberne i å erobre Kosovo og Makedonia, og det gav landet økte ambisjoner.
Serbernes mål var å få Bosnia, Kroatia og Slovenia med i et stor-Serbia. Dette var en
trussel mot Østerrike-Ungarn fordi de fleste kroater, slovenere og mange serbere
bodde i denne staten. I 1908 hadde Østerrike-Ungarn tatt kontrollen over Bosnia.
Østerrike-Ungarn fryktet også at et stor-Serbia ville gå i allianse med Russland.
Østerrike-Ungarn så med uro på at serberne i Bosnia støttet et stor-Serbia, og keiseren
og regjeringen lette etter et påskudd for å gå til krig. Det fikk de 28 juni 1914. Da
skjøt og drepte en bosnisk-serbisk gymnasiast den Østerrike tronfølgeren og hans
kone da de besøkte Sarajevo for å markere Østerrike-Ungarns overhøyhet.
Attentatmannen tilhørte en terroristorganisasjon med forbindelser til serbisk
bakgrunn.
Krigsutbruddet
Østerrike-Ungarn la ansvaret for attentatet på Serbia og truet med krig. Landet regnet
med at alliansen med tyskland ville skremme Russland fra å gripe inn. Russland
regnet på sin side med fransk støtte dersom det kom til krig, også på grunn av
Frankrike ønsket revansje overfor tyskland etter nederlaget i 1871.
Det var særlig spillet mellom Østerrike-Ungarn og Tyskland på den ene siden og
Russland og Serbia på den andre som utløste krigen. Tyskland gav full støtte til
Østerrike-Ungarn hvis landet ville angripe Serbia. Russland lovet full støtte til Serbia
dersom Østerrike-Ungarn angrep. Dette var situasjonen da Østerrike-Ungarn erklærte
krig mot Serbia. Det skjedde 28.juli, nøyaktig en måned etter skuddene i Sarajevo.
Militæralliansene driver krigen fram
Fredskrefter over hele Europa arbeidet på spreng for å hindre et krigsutbrudd.
Sosialistledere oppfordret arbeiderrepresentanter i alle land til å stemme mot
krigsbevilgninger. En nasjonalistisk bølge veltet inn over folk og politikere at
regjeringene kunne bruke mer penger på krigsutstyr og våpen. Offiserer på begge
sider la vekt på at krigsplanene måtte følges uten forsinkelser, noe annet kunne koste
landet seieren. Trippelalliansen og trippelententen var altså med på å utløse storkrigen
fordi alliansepartnerne var forpliktet til å komme hverandre til unnsetning.
Tyskland forlangte at Russland skulle stanse mobiliseringen som tsaren hadde satt i
verk da krisen var et faktum. Men tsarens militære rådgivere bad ham om å stå fast.
Da tsaren fulgte offiserenes råd, bestemte Tyskland seg for å slå til, og dermed
erklærte landet krig mot Russland. Men tyskerne hadde et problem de måtte løse før
de for alvor kunne gå løs på Russland. De tyske krigsplanene sa at landet måtte
nedkjempe Frankrike først for å hindre en tofrontskrig og 3. August erklærte Tyskland
Krankrike krig. Angrepet kom gjennom det nøytrale Belgia. Dermed var det
uunngåelig at Storbritannia ble trukket med i krigen, ettersom britene hadde garantert
Belgias nøytralitet. Italia følte seg ikke lenger forpliktet av trippelalliansens
bestemmelser fordi Tyskland og Østerrike-Ungarn førte angrepskrig. Derfor nektet
landet å delta i krigen.
Krigsforløpet
Østerrike-Ungarn skjøt de første granatene i verdenskrigen da landet bombarderte
Serbias hovedstad. Serberne gikk til motangrep, og en russisk hær kom dem til
unnsetning. Dermed fikk Østerrike-Ungarn problemer og måtte få hjelp av tyske
soldater for å holde stand.
Samtidig gikk den russiske hæren til angrep i øst, mye tidligere enn tyskerne hadde
ventet. Dermed fikk den tyske hærledelsen den tofrontskrigen alle hadde fryktet. De
tyske soldatene klarte å drive russerne tilbake, men på vestfronten gikk det
annerledes. Franskmenn og briter klarte ikke å kaste tyskerne ut.