Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG ............................................................................................................................ 1 DEL 1: MARKED ............................................................................................................................ 2 OPPGAVE A) ............................................................................................................................................ 2 OPPGAVE B) ............................................................................................................................................ 5 Referanser: ...................................................................................................................................... 6 DEL 2: KRISER ............................................................................................................................... 7 OPPGAVE A) ............................................................................................................................................ 7 OPPGAVE B) ............................................................................................................................................ 9 Referanser: .................................................................................................................................... 12 DEL 3: BÆREKRAFT ..................................................................................................................... 12 OPPGAVE A) .......................................................................................................................................... 12 OPPGAVE B) .......................................................................................................................................... 14 Referanser: .................................................................................................................................... 17 Sammendrag Denne eksamensinnlevering er delt opp i 3 deler. Første del handler om temaet Marked. Her har jeg diskutert fysiokratenes syn på jordbrukets rolle i økonomien og Thomas Malthus teori om sammenhengen mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Vi gikk også innpå David Ricardos argumenter for kornlovene og hvilken effekt disse hadde. Videre forklarte vi forskjellen på nyklassikerne og klassikerne sitt syn på verdisetting av produkter, dette ble gjort ved hjelp av store økonomer som blant annet Adam Smith, Herman Heinrich Gossen og Alfred Marshall. I del 2 er temaet kriser, og her begynner vi med å gå gjennom nyklassikerne forutsetninger for fullkommen konkurranse, dermed tar vi og drøfter relevant kritikk rettet mot disse forutsetningene. Her går vi inn på teorier som «The lemon theory» og «conspicuous consumption». I neste del kommer vi inn på John Maynard Keynes og hans teori om kriser og hvordan å håndtere disse. Vi ser dermed på hvorfor kriser oppstår, og deres samsvar med årsaken til hvorfor krisen oppsto. Her ser vi gjennom John Keynes og «Animals spirits» for å bedre forstå den psykologisk og emosjonelle faktorer som bidrar til at kriser. Vi ser også på teorier fra både Hyman Minsky, og Milton Friedman. I den siste delen ser vi på teamet Bærekraft. Vi begynner med å gjøre rede for Arthur Pigou sin løsning på forurensingsproblemet. Videre tar vi i bruk Ronald Coase sin kritikk på Pigou sin løsning. Begge var enig i at de negative eksternaliteter må løses, men med to veldig forskjellige fremgangsmetoder. Den siste delen omhandler nytte kostnads analysen og hvordan dens rolle er for bærekraftigtiltak. Avslutningsvis drøfter vi den økonomifaglige kritikken rettet mot nyttekostnads analysen. Dette gjør vi med økonomiske standarder som sosialt optimum og diskonteringsrente. Del 1: Marked Oppgave A) På 1700- og 1800-tallet ble det skapt store debatter i Storbritannia om hvordan økonomien skulle best organiseres, målet var at folk flest kunne få den maten de trengte, diskusjonene gjald da spesielt de omstridde kornlovene. Jeg skal begynne denne teksten med å gjøre rede for både fysiokratenes syn på jordbrukets rolle i økonomien og Thomas Malthus teori om sammenhengen mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Deretter skal jeg bruke David Ricardos’ argumenter mot kornloven og tolke hvilken effekt restriksjoner på handel mellom land kan ha for økonomien. Fysiokratene var noen Franske økonomer som ble dannet på 1700 tallet. Delvis som en reaksjon på merkantilismen, blir de ofte omtalt som de første økonomene. Et av fysiokratenes hovedverk kom fra dens leder Francois Quesnay, nemlig Tableau économique, som regnes som det første forsøket på å kartlegge det økonomiske kretsløpet. Quesnay og fysiokratene mente at produksjonen var det viktigste i økonomien, de argumenterte for at den egentlige produksjonen foregår i naturen. Produksjonen foregår når man høster inn ressurser fra naturen, og dette gjaldt alt fra å hogge trær til å høste inn korn. Alt annet produksjon utover dette skapte ingen verdi, den var altså steril. Mentaliteten bak dette kan forklares med at det franske samfunnet var delt opp i klasser; Godseierne (kongen og Adeler), de produktive (Bønder) og de sterile (håndverkere og handelsmenn). Fysiokratene baserte sin jordbruks politikk på to sentrale premisser. At høsting av naturen gir «Net product», det som er igjen. 1 De hevdet også at «Manufacturing» er sterilt bearbeiding, handel og industri kunne ikke foregå dersom ressursen ikke ble høstet fra naturen. 2 Videre bearbeiding ga ikke noe overskudd, men utnyttet det allerede eksiterende overskuddet. Godseierne slapp skatt, og levde kun på hva det alminnelige folket skapte. Fysiokratene mente at det var større samfunns-nytte å skattlegge denne «Eliten» ettersom de ikke produserte noe. Ved å la være å skattlegge bøndene hadde de mer til overs som kunne brukes på å øke produsere mer, i gjengjeld ville velstanden vokse for alle. På slutten av 1700-tallet i boken «An Essay on the Principle of Population» kom Thomas Malthus med sin befolkningsteori. Malthus mente at befolkningen var ment til å vokse i samsvar med matproduksjonen. Mat per innbygger skulle forbli konstant, og foreta en stabil og gradvis utvikling. Det var to mekanismer som sto bak dette samsvaret. Den første mekanismen er basert på at det finnes et uendelig elastisk tilbud av ny arbeidskraft. Malthus mente at dersom befolkningen ikke møte noen hinder, vil den øke i geometrisk forhold, i formen av 1,2,4,8,16 ... Befolkningen vil kunne dobles hvert 25 år. Han begrunnet dette i hans postulat om hvordan kjønnsdriften er konstant. Den andre mekanismen er jordbrukets aritmetiske rekke, hvordan utbytte i jordbruket er avtakende. Matproduksjonen vil vokse i en aritmetisk rekkefølge i formen av 1,2,3,4,5 ... Dermed vil befolkningen vokse eksponentielt, mens matproduksjonen vokser lineært. 3 Dette skaper en felle hvor det blir født flere barn, og lønningene går ned, grunnet flere arbeidstakere. Noe som forsaker at man ender opp flere lever i sult og elendighet, siden matproduksjonen ikke kan opprettholde befolkningsveksten. Malthus sin løsning på dette «sirkulerende» problemet var å lønne noe over eksistens minimum. Gjennom dette tiltaket ville befolkingensveksten og matproduksjonensveksten følge hverandre tettere.4 Det er lett å bagatellisere denne teorien i dag, spesielt med tanke på hvor tett den er til den industrielle revolusjonen. Likevel er forståelig hvorfor Malthus skapte denne teorien. På slutten av 1700 tallet var sult og fattigdom et av Europas største problemer. Og gjennom flere tilfeller så man at hans teori delvis stemte. Det finnes flere eksempler fra 1 Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 27 Nygaard, P. (2021). Forelesning 11 Feb. Forelesning, Oslo 3 Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl. 4 Schlefer, Jonathan. The Assumptions Economists Make. Cambridge, Mass., Belknap Press Of Harvard University Press, 2017, pp. 48–51. 2 den franske revolusjonen og hungersnøden i Irland. Malthus var en av de tidligere økonomene, og hans teori er basert på hans omgivelser. Interessant nok har hans teorien blitt relevante igjen grunnet fokuset på bærekraft. Spesielt spørsmålet angående om det er en begrenset mengde reassurerer i verden og om vi derfor bør begrense populasjonen for å beholde en høy levestandard. Kornloven ble dannet med bakgrunn av å beskytte godseierne og innlandsproduksjonen av korn, et tydelig produkt av merkantilismen som hadde herjet de siste 300 årene. Kornloven sto ekstra sterkt etter Napoleons krigen i 1815 ettersom godseierne hadde produsert store mengder mat gjennom krigen. Dette var en nødvendighet ettersom det var vanskelig med import i krigstider. David Ricardo var en godseier selv og sterkt imot kornloven. Han mente at i det lange løpet ville bli skadelig for landets økonomi. Ricardo hevde at det var bedre at industriherrene satt igjen med profitten ettersom de vill reinvestere den tilbake i samfunnet og skape mer verdi enn godseierne sin statiske eiendom. Kornloven bandt rett og slett for mye kapital til grunnrenten.5 Han sto fast i at det var godseierne som holdt igjen økonomien. Grunnlaget for dette var at når importen stanses og skattes, hindrer man konkurranse. Dermed stiger prisen for både leie av jordbruksland og korn. Når kornet øker i pris øker prisen for mat som følge, og matproduksjonen stagnerer. Det hele ender med at livskvaliteten holdes nede. 6 I sin essens er komparativt fortrinn dentidens kronargument for fri handel og globalisering. David Ricardo var en sterk tilhenger av fri handel og mente at flere land kunne lønnes samtidig gjennom komparativt fortrinn. Når fri handel regjerer vil komparativt fortrinn øke effektiviteten til de handlene land. Forutsetningen er det er en produktivitets forskjell, eksempelvis; Både Portugal og Storbritannia produserer vin og ull. Portugal er mer effektive på begge, men har et mye større fortrinn på vin, dermed vil de fokusere på vin, mens Storbritannia burde fokusere på ull. 7 Resultatet blir at industriene effektiviseres og kostnadene synker, resultatet er at begge landene tjener på spesialisering deres og levestandarden vokser.8 Frihandel fjerner en sikkerhet som var og forblir nødvending for mange land. Det er ikke et uvanlig syn at frihandel ødelegger lokale næringer. Et godt eksempel Storbritannias landbruks 5 Nygaard, P. (2021). Forelesning Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 38–42. 7 Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 42-44. 8 Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl. 6 næring etter kornlovens oppsigelse. Det har også konsekvenser når det gjelder både matsikkerheten og samfunnssikkerheten til et land. En naturlig konsekvens som følge av frihandel er at prisene faller, dermed er det ikke lenger er lønnsomt å produsere samtlige produkter innlands, eksempelvis mat. Som følge av dette, blir landene mer avhengig av import, og er ikke lenger i stand til å dekke grunnleggende behov uten å importere. Dette setter landet i fare om det skulle oppstå uforutsette hindringer som handelsbarriere. Erik S. Reinert argumentere for at frihandel er i prinsippet for land som allerede har bygd opp en sterk industri som er i stand til å konkurrere globalt. Han begrunner sin påstand gjennom 3 tiltak som land har brukt siden 1700-tallet for å nå rikdom.9 Først og fremst gjennom å beskytte sine egne næringer ved bruk av toll. Dermed å bygge en produktiv industri. Til slutt er det å både åpne og argumentere for frihandel etter de har de har hatt en velutviklet teknologi og blitt produktive.10 Konklusjon De franske økonomene også kjent som fysiokratene hadde en bestemt mening at produksjonen foregikk når ressursen ble hentet ut fra naturen, med dette som grunnlag var det jordbruk som var det viktigste tannhjulet i økonomien. Thomas Malthus så en tett sammenheng mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Han mente befolkningen ble for stor for de tilgjengelige ressursene, og befolkning måtte kontrolleres ved holde lønninger noe over eksistens minimum. David Ricardo var kraftig motstander mot Kornlovene, mye grunnet økningen av «grunnrenten» som gikk på bekostning av industriherrene sine profitter. Godseierne satt igjen med mer, og landet med mindre, som følge ble BNP per innbygger ble lavere. Frihandel har som alt annet både positive og negative sider. Den kan både øke velstanden til samtlige land gjennom komparative fortrinn. Samtidig som det kan sette land i fare, gjennom både kriser og utnyttelse. Oppgave B) Det er utrolige mange likheter mellom de klassiske økonomene og nyklassiserne. Likevel hadde de forskjellig syn på verdisettingen av produkter. Jeg skal forklare forskjellen gjennom noen av de største navnene innen økonomien. 9 Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs. Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs. 10 I klassisk økonomi ble produkter verdsatt gjennom produksjon og arbeid. Adam Smith var den første til å danne arbeidsverditeorien, teorien forteller oss hva et produkt burde koste basert på arbeidsinnsatsen det krever å utvikle/ innhente. Det klassiske eksempelet er at arbeidsinnsatsen er 10 timer for å jakte en bever og 5 timer for en hjort. Prisen vil være reflektert i arbeidsinnsatsen. Ricardo bygger videre på nettopp denne arbeidsverditeorien, hans bidrag var å inkludere utviklingen av verktøyene som blir tatt i bruk i arbeidsinnsatsen. Dermed må vi regne med arbeidsinnsats for produksjonen av våpnene som er nødvendig for jakten. Prisen kan bli beskrevet som en objektiv pris som er fastsatt. Det kan være viktig å nevne at klassikerne var klar over at arbeidsverdi ikke alltid var lik bytteverdien. I sin tid kan det ses på som naturlig å danne denne teorien, med tanke på at økonomien var mer simpel. Varene som ble lagd og solgt var stort sett generiske og alminnelige. 11 Nyklassikerne var mer opptatt av hva markedet etterspurte. Nyklassikerne var kjapt ute med å angripe klassikerne sin ide angående arbeidsverditeorien. Herman Heinrich Gossen var blant dem som mente at prisen på en vare var basert på betalingsviljen til kunden, med andre ord prisen ble da bestemt av tilbud og etterspørsel. Pris på en vare er subjektiv, og verdien er basert på nytten.12 Alfred Marshall tok steget videre og dannet likevektsteorien som tar for seg tilbud, etterspørsel og priser innen økonomien. På dette tidspunktet hadde markedet utviklet seg, og varene i omløp var mer kompliserte og mer nisje orientert. Det ville dermed være varer som var mer ettertraktet enn andre, at verdien ble bestemt av nytten var en naturlig reaksjon på utviklingen. Det er tydelig forskjeller på oppfatelesen angående verdisettingen av produkter. Klassikerne var opptatt av arbeidsinnsatsen satt inn i utviklingen av produktet (arbeidsverditeorien), mens nyklassikerne la mer vekt på nytten produktet ga, altså hva markedet mente produktet var verdt. Overgangen kan regnes som naturlig ettersom økonomien ble ikke bare større, men også mer komplisert. Det er begge teorier som er egnet for sin tid og har sitt praktiske behov. Referanser: Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl. Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs. Schlefer, Jonathan. The Assumptions Economists Make. Cambridge, Mass., Belknap Press Of Harvard University Press, 2017, pp. 48–51. 11 12 Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 70). Oslo Universitetsforl. Knutsen, G. & Atle Raa (2020). BI Podcast 7 Sept 2020. Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 38–42. Nygaard, P. (2021). Forelesning 28 Jan. Forelesning, Oslo. Nygaard, P. (2021). Forelesning 11 Feb. Forelesning, Oslo. Knutsen, G. (2021). Forelesning 2 Feb. Forelesning, Bergen. Knutsen, G. & Atle Raa (2020). David Ricardo og kornlovene. BI Podcast 7 Sept 2020. Nygaard, P. (2021). Powerpoint. Markeder del 1 v2021 i Marked, kriser og bærekraft Powerpoint. Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 70). Oslo Universitetsforl. Knutsen, G. (2021). Nyklassikerne. (1870-1920) Powerpoint 2 Feb. Bergen. Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Adam Smith og Markeder. BI Podcast 7 Sept 2020. Del 2: Kriser Oppgave A) Nyklassisk økonomi var en økonomisk retning som vokste frem i Europa rundt 1870-tallet. I denne teksten skal vi gå gjennom hva som er nyklassikernes forutsetninger for den fullkommen konkurranse, dermed skal jeg drøfte den aktuelle kritikken mot noen av disse forutsetninger. Nyklassikerne oppblomstring forklares ofte med at nyklassikerne, særlig da Alfred Marshall, prøvde å bevise matematisk hvordan markedskraften fungerer. Nyklassikerne gjorde som klassikerne, blant annet Adam Smith og så på markedet som en metafor, forskjellen var at de tok i bruk matematikk.13 Det ble dermed viktig å sette noen forutsetninger for å kunne regne på dette «Markedet». For å tilrettelegge «markedet» tok nyklassikerne utgangspunkt i fullkommen konkurranse. Fullkommen konkurranse oppstår i nyklassisk økonomiske modeller, når følgene kriterier er oppfylt: 1. Standardiserte produkter. 2. Mange aktører på både tilbuds- og etterspørsel siden. 3. Rasjonelle aktører som prøver å oppnå mest mulig nytte. 4. Konsumentene har full oversikt over sine preferanser. 5. Ingen av aktørene er så store at deres beslutninger om konsum eller produksjon kan påvirke prisen. 6. Alle aktører har fullkommen informasjon. 7. Alle aktører kan kostnadsfritt gå inn og ut av markedet. 14 13 Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Joan Robinson og nyklassikerne: fullkommen og imperfekt konkurranse. BI Podcast 2020. 14 Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon. https://snl.no/fullkommen_konkurranse Joan Robinson var en britisk økonom som ble kjent for hennes kritikk av den nyklassiske teorien om perfekt konkurranse. Robinson hevdet at en perfekt konkurranse ikke eksisterte, og var en urealistisk forutsetning. Robinson mente markedet besto av nesten monopoler som hadde derfor for stor markedsmakt og kunne til en viss grad være pristakere, disse er kjent som oligopoler. Et oligopol er når det er flere store aktører som nærmest styrer hele markedet.15 Et godt eksempel på nettopp dette er dagligvare bransjen i Norge, der NorgesGruppen har en markedsandel på 42%, Coop 29% og Rema på 24% 16. Likevel kan ikke disse store aktørene presse prisen for høyt og senke kvaliteten for lavt, for da flytter konsumentene seg over til en konkurrerende aktører. Thorstein Veblen ofte kalt ingeniørenes venn, var en Norsk Amerikaner som er mest kjent for sin utgivelse av «The Theory of the Leisure Class». I denne boken tar han opp «conspicuous consumption»17 altså prangende forbruk. Denne teorien strider mot nyklassikernes forutsetning om at «konsumentene har full oversikt over sine preferanser.» Flere studier har vist at dersom luksus merker reduserer prisene sine får de færre kunder.18 Vi kan se en direkte korrelasjon mellom reduksjon i prisen og reduksjon i kundenes interesse for produktet. Veblen forklarer denne Veblen-Effekten med at vi kjøper varer for å imponere andre. Varen regnes som eksklusiv og unik fordi andre ikke har tilgang til varen og dermed kjøpes den kun for å vise fram status. Veblen mener derfor at forbruksmønsterets blir styrt av å vise status. George A. Akerlof forklarer hvordan alle aktører ikke har tilgangen til lik informasjon. Han forklarer dette gjennom «The Lemon theory». Akerlof sier problemet ligger i at selgeren ofte sitter med noen form for asymmetrisk informasjon, «Adverse selection» mer folkelig kalt hemmelig informasjon. Akerlof bruker bruktbil markedet som utgangspunkt, her forklarer han at bilene i god stand ender opp med å ikke bli solgt, men de i dårligere stand ofte blir solgt. Kjøperen er ikke er villig til å betale det som en bil i god stand koster, nettopp fordi at brukt 15 Jevnaker, B. H., & Raa, A. A. (2019, September 14). Joan Violet Robinson – en økonom for det 20. århundre. Rethinking Economics Norge. https://rethinkeconomics.no/2019/09/14/joan-violet-robinson-en-okonom-fordet-20-arhundre/ 16 Valvik, M. E. (2019, February 27). Rema fremdeles landets største kjede, men konkurrentene haler innpå. Www.aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/rLq8Xe/rema-fremdeles-landets-stoerstekjede-men-konkurrentene-haler-innpaa 17 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 100). Yale University Press. 18 Himmelweit, S., Simonetti, R., & Trigg, A. (2002). Microeconomics : neoclassical and institutionalist perspectives on economic behaviour. Thomson. S.59-83 bil handel i utgangspunktet er risikabel. Grunnen til at dette markedet har blitt så risikabelt er fordi, selgeren sitter med mye mer informasjon angående salgsobjektet, enn den potensielle kjøperen. Samtidig sitter selgeren også med mye insentiv til å selge bil deres. Akerlof sier derfor at man kan regne med at nesten alle som selger brukt bilen deres påstår at den er i god stand, uavhengig av realiteten. Som reaksjon på dette synker kjøperens betalingsvilje. Dette problemet oppstår i alle markeder. 19 Joseph Schumpeter var uenig i Nyklassikernes forutsetning om «Rasjonelle aktører som prøver å oppnå mest mulig nytte». Schumpeter mente at entreprenører var beviset på det motsatte. Denne forutsetningen forklarer hvordan produsentene har mål om å maksimere fortjenesten deres, mens konsumentene har som mål å maksimere sin egen nytte 20. Schumpeter hevdet at disse entreprenørene er risikosøkende, ettersom de invester i nye former for teknologi og markeder. De tar dermed en høy risiko, og dette gjør de for å oppnå et midlertidig konkurransefortrinn, som gjør at de sitter med muligheten til høy avkasting. Hvis disse entreprenørene hadde vært rasjonelle, hadde de ikke bryt de velfungerende etablerte rutinene.21 Konklusjon Gjennom kjente økonomer som Joan Robinson, Thorstein Veblen, George A. Akerlof og Joseph Schumpeter har denne teksten drøftet noen aktuelle kritikker mot fullkommens konkurranse forutsetninger. Fokuset har vært orientert rundt 4 av forutsetningene, men det finnes argumenter mot alle forutsetningen. Likevel er det viktig å respektere nyklassikernes framgang fra teoretiske modeller, til praktiske matematiske modeller. Oppgave B) I denne teksten skal jeg gå gjennom John Maynard Keynes teori om kriser og hans anbefalinger på hvordan man håndtere disse. Dermed skal jeg gjøre rede for noen ulike syn på hvordan best håndterer kriser. Avslutningsvis skal jeg drøfte om hvordan synene på hvordan kriser bør håndteres samsvarer med oppfattelsen om hva som forårsaker kriser. Det kan være 19 Cassidy, J. (2009). HOW MARKETS FAIL : the logic of economic calamities. (pp. 151–165). Picador. Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon. https://snl.no/fullkommen_konkurranse 21 Nygaard, P. (2021). Forelesning 04. Mars. Forelesning, Oslo. 20 verdt å nevne at økonomene var enig i at kriser var forsaket av enten endogene sjokk, eller eksogene sjokk. Endogene faktorer er innebygd i markedet, mens eksogene faktorer kommer utenfra systemet. John Maynard Keynes var en engelsk økonomi som opererte på 1900 tallet. Keynes er mest kjent for sitt verk «The General Theory of Employment, Interest and Money». I dette verket hevde Keynes at grunnen til kriser inntreffer er «Animal Spirits» og en overreaksjon på økonomiske sykluser.22 «Animal Spirits» handler om psykologisk og emosjonelle faktorer som får investorer til å handle eller selge i markedet under høy volatilitet. 23 Dette går ofte hånd i hånd med overreaksjonen på økonomiske sykluser. Investorer er kjappe til å selge eller kjøpe under naturlige sykluser som fall eller økning i verdi. Keynes var uenig med Say’s lov som sa at sparepenger blir automatisk til investeringer.24 Keynes mente at når økonomien blir truffet av en resesjon vil folk spare penger. Etterspørselen vil dermed synke, og bedrifter må si opp ansatte. Denne syklusen fortsetter videre. Keynes mente derfor at staten måtte gripe inn, Keynes han hadde to anbefalinger for å forbedre økonomien. Først tiltaket var en aktiv finanspolitikk som å spytte penger tilbake i økonomien. De statlige investeringer i infrastruktur skulle bidra med arbeidsplasser og tilrettelegging for bedrifter, arbeidsplasser vil øke, og etterspørselen følger etter. Keynes kalte dette multiplikatoreffekten. Han mente det var staten sin jobb å øke etterspørselen i økonomien for å øke veksten, som var nødvending siden det var konsumentene som var økonomiens drivkraft. Han nevnte også muligheten til å påvirke økoniomen ved aktiv skatt og avgiftspolitikk.Videre foreslo han en pengepolitikk, som å printe eller dra inn penger og/eller at sentral bankene skulle senke styringsrenten. Keynes mente at entreprenører var ingeniørene og investorer var motoren til økonomisk vekst.25 Deres avgjørelse om å investere var basert på forventet avkasting og styringsrenten. Dermed måtte renten være lav for at flere investeringer skulle være lønnsomme. Hyman Minsky var en Keynesiansk økonomi som påsto at kriser var en mekanisme i kapitalismen og finansvesen som var uregulert. Minsky mente at krisen starter allerede i «Hedge» fasen. Hedge fasen kan beskrives som når bankene driver med normalt grunn-lån. 22 Meghnad Desai. (2016). Hubris : why economists failed to predict the crisis and how to avoid the next one (pp. 124–126). Yale University Press. 23 Tardi, C. (2020.). Don’t Let Your Animal Spirits Influence Your Important Decisions. Investopedia. https://www.investopedia.com/terms/a/animal-spirits.asp 24 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 107-108). Yale University Press. 25 Schlefer, J. (2017). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University Press. Denne består av en oppgangskonjunktur og mye muligheter for fortjeneste. Lån deles hyppig ut og flere benytter seg av muligheten. Neste fase kaller Minsky «Spekulativ fasen». Her begås det spekulative investeringer og lån på jakten etter profitt. Karl Marx kalte dette kapitalakkumulasjon. Som følge rammer en overoptimisme, som Keynes kalte «Animals spirit»26. Ponzi fasen, er når nesten alle lønnsomme prosjekter er brukt opp, banker og investorer tyr til bedrageri for profitt, på dette tidspunktet er økonomien oppblåst og skjør. «The Minsky Moment» er når boblen endelig sprekker.27 I denne fasen selger både investorer og banker utrolig mye og panikken sprer seg og vi ender med en finanskrise. Vi ser en tydelig sammenheng hvordan Minsky mener kriser blir forårsaket, nemlig uregulert finansvesen, og hans løsning. Minsky mente at løsningen på dette var å regulere finansvesenet gjennom sentralbanken, et solid bankvesen og et mektig stateligorgan. Dette ville stabilisere økonomien og hindre de verste utsalgene av spekulativ- og ponzi-virksomhet. Milton Friedman var neoklassisk økonom som var kritisk til Keynesianisme. Han mente kriser var forårsaket av eksogene sjokk, et eksogent sjokk er kommer fra utenfra systemet. Milton Friedman var opptatt av den statelige innblandingen, Friedman hevde at det økonomiske systemer fungerer best når man ikke rører det også kalt «Laissez-Faire». Milton mente at når staten blander seg og spytter inn mer penger, uten å ta hensyn til landets BNP, vil lønninger øke, men kostnader vil følge like etter. Noe som vil resultere i en økning i inflasjonen, dermed vil livskvaliteten forblir det samme og i noen tilfeller synke. Milton Friedman oppfattet kriser som et resultat av for mye statelig innblanding, og løsningen hans fulgte hånd i hånd. Kriser skulle bli løst ved at staten nærmest ikke blandet seg i økonomien, han foreslo på et tidspunkt å avskaffe sentral banker og erstatte de med roboter som gir ut en stabil sum penger. Målet var at økonomien skulle vokse sakte, men sikkert, med lav inflasjons økning.28 Konklusjon John Maynard Keynes teori om kriser var en reaksjon på «Animal Spirits» og en overreaksjon på naturlige sykluser ble tett fulgt opp av hans løsnings forslag. Å øke eller senke pengemengden og styringsrenten ville direkte endre retningen økonomien var på vei. Han 26 Schlefer, J. (2017). The assumptions economists make (p. 142-143). Belknap Press Of Harvard University Press. 27 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 225–230). Yale University Press. 28 Niall Kishtainy. (2018b). A little history of economics (pp. 170–174). Yale University Press. foreslo også statelige satsing i infrastruktur prosjekter. Hyman Minsky hadde en annen teori, som var at finansvesenet var for uregulert og på konstant jakt etter profitt. Hans løsning var å regulere finansvesenet og bygge et solid bankvesen sammen med et mektig statelig organ. Milton Friedman mente det motsatte, at kriser skjer grunnet eksogene sjokk, spesielt statelig innblanding. Det beste en kunne gjøre for å fikse krisen var å ikke blande seg, holde inflasjonen lav og veksten stabilt oppover. Det er viktig å huske at hver løsning var spesialisert til hver sin krise. Selvom alle tre hadde forskjellige mening om hvorfor krisene skjedde og hvordan de skulle løses, er felles nevneren at løsningene er ofte relativt like som årsakene for at krisen inntraff. Referanser: Cassidy, J. (2009). HOW MARKETS FAIL : the logic of economic calamities. (pp. 151–165). Picador. Himmelweit, S., Simonetti, R., & Trigg, A. (2002). Microeconomics : neoclassical and institutionalist perspectives on economic behaviour. Thomson. Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon. https://snl.no/fullkommen_konkurranse Jevnaker, B. H., & Raa, A. A. (2019, September 14). Joan Violet Robinson – en økonom for det 20. århundre. Rethinking Economics Norge. https://rethinkeconomics.no/2019/09/14/joan-violetrobinson-en-okonom-for-det-20-arhundre/ Meghnad Desai. (2016). Hubris : why economists failed to predict the crisis and how to avoid the next one (pp. 124–126). Yale University Press. Niall Kishtainy. (2018a). A little history of economics (pp. 225–230). Yale University Press. Niall Kishtainy. (2018b). A little history of economics (pp. 170–174). Yale University Press. Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 107–108). Yale University Press Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 100). Yale University Press. Schlefer, J. (2017a). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University Press. Schlefer, J. (2017b). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University Press. Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Joan Robinson og nyklassikerne: fullkommen og imperfekt konkurranse. BI Podcast 2020. Tardi, C. (n.d.). Don’t Let Your Animal Spirits Influence Your Important Decisions. Investopedia. https://www.investopedia.com/terms/a/animal-spirits.asp Valvik, M. E. (2019, February 27). Rema fremdeles landets største kjede, men konkurrentene haler innpå. Www.aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/rLq8Xe/rema-fremdeleslandets-stoerste-kjede-men-konkurrentene-haler-innpaa Del 3: Bærekraft Oppgave A) I denne «teksten» skal jeg gjøre rede for Arthur Cecil Pigou forslag til løsning på forurensningsproblemer. Jeg skal dermed ta opp Ronald Coase sin kritikk til nettopp denne teorien. Videre skal jeg gjøre rede for nytte-kostnads analyser sin rolle for bærekrafts-tiltak. Arthur Cecil Pigou var en britisk økonomi som er mest kjent for sin bok om sosiale kostnader. Pigou mente at markedene ikke alltid fungerte slik de skulle og iblant mislykkes deler av økonomien, uten at hele økonomien kollapser. 29 Pigou sa bedrifter handler i egen interessen, uten å ta hensyn til de negative eksternalitetene. Pigou bygget videre på Marshalls «eksternalitet» begrep, men fokuserte i større grad på de negative eksternalitetene. Han mente at bedrifter skaper negative eksternaliteter, mens resten av samfunnet sitter igjen med konsekvensene. Det klassiske eksemplet går ut på et vaskeri som forurenser den lokale elven. Vaskeri ønsker å maksimere profitt, og slipper dermed ut de giftige kjemikalene tilbake i elven uten noe rensningsprosess. Som følge av dette mister den lokale befolkningen tilgang til rent vann og frisk fisk, mens bedriften betaler kun den alminnelige bedriftsskatten. Den lokale befolkningen sitter igjen med de negative eksternalitetene. 30 Pigou mente at det var derfor fornuftig å legge en skatt eller avgift på disse negative eksternalitetene, disse fikk det passende navnet «Pigou-skatt»31 men kalles også Pigou avgift. Ifølge Pigou er det nødvendig å integrere disse eksternalitets kostnadene inn i markedet. I dette tilfelle ville det vært gunstig å skattlegge skadelig kjemikaler, slik at de blir enten renset eller ikke benyttet. Som nyklasssikern Pigou var, hadde han som forutsetning at aktører er aktsomme, dermed vil Pigou-skatten påvirke befolkningen til å drive og handle mer økonomisk og i dette tilfelle miljøvennlig. En rasjonell aktør benytter mindre bensin dersom prisen på bensin øker. Ronald Coase var nok en britisk økonom som ble kjent for sin «Coase theorem» som var en direkte utfordring til Pigou-skatt, gjennom denne teorien vant han en nobels pris i økonomi. Coase mente løsningen var en mer direkte metode, nemlig at bedriften og de involverte løste opp i de negative eksternaliteter innad. 32 Coase mente denne løsningen var mer lønnsom ettersom da to parter inngår forhandlinger frivillig, vil de involverte komme fram til den 29 KNiall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, p. 79. Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 140. 31 Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015, www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021. 32 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 141 30 mest gunstige løsningen for begge parter. 33 Gjennom disse forhandlingene ville man oppnå sosialt optimum, punktet hvor samfunnet maksimerer den sosiale velferden. For Coase var det essensielt at man ikke tok bort rettigheter. Man måtte forholde seg til eksisterende eiendomsrettigheter og andre lover og regler. Derfor mente han at Pigou sin teori ikke var basert på virkeligheten, men heler et idealt vakuum markedet hvor ingen rettigheter og regler eksisterte på forhånd. Nettopp dette var kritikken han rettet mot Pigou-skatten at den ignorerte økonomiens spilleregler, Coase mente at det var essensielt å undersøke både rettigheter og regler i økonomien før en avgjørelse blir tatt. Kun etter disse «reglene» er definert kan vi begynne å veie opp hva som lønner og koster samfunnet mest. Det virkelige spørsmålet for Coase var hvem som får gjøre hvilken skade. 34 Coase snakket mye om transaksjonskostnadene, hva de forskjellige tiltakene ville koste i tid, krefter og ressurser å gjennomføre. Hans teori baserte seg på å gjennomføre tiltaket som har den laveste transaksjonskostnaden. Coase var skrå sikker på at hvis man gikk gjennom staten (byråkratiet) slik Pigou foreslo ville prosessen bli mindre effektivt, dyrt og medføre konsekvenser som gjøre mer skade enn godt. 35 Coase mente at Pigouskatten ville bli en hindring som gjorde at prosjekter og bedrifter som kunne gitt samfunns-nytte, ikke lenger ville være lønnsomme. Dermed mente Coase at vi må spørre hva som gir mest total samfunnsavkasting og ikke hvordan bedrifter kan «unngå» Pigouskatten. 36 Konklusjon Det er tydelig at de to hadde forskjellig syn på hvordan negative eksternaliteter burde løses. Pigou var mente det er staten som definerer problemet og dens løsning. Et sentralisert system som lager felles regler og lover, som dermed blir oppretthold gjennom finans- og pengepolitikk. Coase på andre siden mente at det var opp til de involverte å definere og løse eksternaliteten. Hans kritikk til denne pigouskatten var at den var en overdreven, ineffektiv og kostbar statelig innblanding som kostet samfunnet totalt sett, samtidig som den krenket økonomiske rettigheter. Oppgave B) 33 Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, pp. 25– 26. 34 The Reciprocal Nature Of The Problem side 2 35 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 142 36 Coase, R H. The Problem of Social Cost. The Journal of Law and Economics III, 1960, pp. 31–33. I denne teksten skal jeg gjøre rede for nytte-kostnads analyse og dens rolle for bærekraftigstiltak. Jeg skal dermed drøfte den økonomifaglige kritikken rettet mot nyttekostnads analysen med tanke på å skape en bærekraftig økonomi. Nytte-kostnads analyser ble lagt fram av den franske ingeniøren Jules Dupuit på 1800 tallet, for å måle nytten av jernbane utbygging. Analysen har siden den tid blitt videreutviklet og brukes hyppig den dag i dag. Poenget med analysen er å finne den optimale bruken av ressurser. 37 Nytte-kostnads analysen skal vurdere et bredt spekter av alt fra lønnsomhet til støyforurensning. Nytte-kostnads analyse har over tiden gitt større rom for bærekraftig tiltak, det er ikke uvanlig å finne bærekraftig krav innad i analysen. I USA er har det siden 1996 vært et pålagt at nyttekostnads analyser følger kravene til «Safe Drinking Water Act». 38 Det praktiske med nyttekostnads analyser er at gir en tydelig rasjonalitet ovenfor alle inngående faktorer. 39 Analysen har også plass til at flere faktorer inkluderes kontinuerlig, derav ser vi flere bærekraftig tiltak blir inkludert. I nyttekostnads analysen til Jernbanedirektoratet har de inkludert faktorer som støy, og lokale utslipp.40 Nyttekostnads analyser skal også måle «verdien» de forskjellige ressursene har for oss populasjonen, og derfor følger naturligvis nyttekostnads analyser også trender. Bærekraft og miljø er har blitt kjernesaker for mange den siste tiden, og vi vil se «verdien» deres bli større i nyttekostnads analysen. Nyklassikerne la fram en idé om at «rensning» over det sosiale optimum ville føre til at samfunnsøkonomiske kostnader oversteg den sosiale nytten den ga. 41 Et eksempel på dette kan være hvor ofte du støvsuger gulvene dine, hvis du støvsuger utrolig hyppig ville kostnaden (tid, strøm, og krefter) overstige tilfredstillelsen av å ha et støvfritt gulv. Du gir rett og slett mer enn du får igjen. Problemet med dette er at nytten en får av å rense blir mindre og mindre jo mer den gjennomføres. Kostnaden derimot vil kontinuerlig stige. 42 Flere økonomer, da spesielt miljø- og økologisk økonomer argumenter for at markedene hvor positiv vekst er ønsket bør ha subsidier, som skattelette, for å oppmuntre næringsvekst.43 Dette gjør at det «sosiale optimum» 37 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 55. 39 “Cost-Benefit Analysis and the Environment: Further Developments and Policy Use | En | OECD.” Www.oecd.org, 2018, www.oecd.org/greengrowth/cost-benefit-analysis-and-the-environment9789264085169-en.htm. 40 Nyttekostanalyse Nord-Norgebanen. , 2019. 41 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018 p. 4. 42 Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, p. 21 43 Bartelmus, Peter. Sustainability Economics : An Introduction. London ; New York, Routledge, 2013, p. 6. 38 forskyves slik at det blir lønnsomt med flere «enheter» enn hva markedet egentlig tilsier. Dette virkemiddelet har visst seg å være velfungerende og vi kan se eksempler på det i den norske elbil næringen.44 De samme økonomiske retningene mener at vi bør skattlegge næringer som belaster klimaet, gjennom eksempelvis Pigouskatten. Disse skattene skal fungere på motsatt måte, ved å motvirke vekst slik at det blir færre negative eksternaliteter. 45 Nyttekostnads analyser setter en verdi på det uvurderlige. Et grunnprinsipp av nyttekostnads analyser at gjennom et regnstykke skal vi komme fram til den mest gunstige avgjørelsen. Dette gjør at vi blir nødt til å sette en konkret pris på uvurderlig. Nyttekostnads analyser er vel egnet for å verdivurdering av produkter, men har derimot vanskeligheter med å sette konkrete verdi på naturen og opplevelser. Hvordan skal en vurdere verdien av å bestige et fjell, eller verdien av ren luft. Et forsøk på dette har blitt gjort gjennom de som kalles hedonsike metoder, dette går ut på å se på prisforskjellen mellom boliger i støy utsatte områder versa boliger som ligger i stillere områder.46 Det å sette en pris på liv er ikke bare vanskelig, men også uetisk, våre og andre liv er ikke varer. Problemet med nyttekostnads analyser er at det uvurderlige ofte får standard verdien lik null, og dermed blir det opp til de enkelte «ekspertene» å sette en verdi som gjelder for alle.47 Et annet problem med nyttekostnads analyser er diskonteringsrenten, ofte omtalt som «diskonteringsproblemet».48 Å ha en diskonteringsrate er utrolig fornuftig når man skal gjennomføre en økonomisk analyse, som viser hva en eventuell «fortjenesten» burde være sammenlignet med potensiell avkasting andre steder. Det er også verdt å nevne at diskonteringsrenten ikke tar hensyn til at det er denne generasjonen som danner problemer for fremtidige generasjoner. Gjennom diskonteringsrenten blir livene i dag drastisk overvurdert framfor de i neste generasjonene. 49 Dette er spesielt problematisk ettersom klima tiltakene er ofte veldig langsiktig, opp mot 200 år. Et eksempel som William Nordhaus tar opp er hvis Florida USA med alle dens land og kapital verdi skulle bli ødelagt 200 år fra i dag (2016), men 44 Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015, www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021. (4.6.2 Måltall og utfordringer ved bilavgiftene) 45 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 21 46 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. .p. 5 47 Ackerman, Frank. Critique of Cost-Benefit Analysis, and Alternative Approaches to Decision-Making a Report to Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland. , 2008. p.4 48 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. .p. 6 49 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 60. en diskonteringsrate på 7 % (Federal Spending programs Rate 50) ville nåverdien til Florida USA være på stusselige 3 million dollar. 51 Dette illustrerer hvordan diskonteringsrenten drastisk undervurderer fremtidig generasjoner, og kun tar hensyn til gevinst. Løsning er naturligvis å senke diskonteringsraten betydelig, som flere økologiske økonomer mener er det eneste fornuftige. Innenfor ortodoks økonomisk tekning ville dette ikke være rasjonelt, siden de prioriteter økonomisk gevinst. Konklusjon: Nytte kostnads analyser er praktisk for å kunne få en oversikt over flere elementer innad i diverse prosjekter. Og hvis brukt riktig er det rom for bærekraft tiltak, dette kan gjøres gjennom tiltak som Pigou skatten. Det finnes mye kritikk rettet mot denne nyttekostnads analysen, blant annet dens diskonteringsrente og hvordan den drastisk undervurderer framtidige liv. Rensingsproblemet» kan også regnes som et større problem innenfor nyttekostnadsanalysen, hvordan kostanden øker, men nytten faller. Sist setter nyttekostnadsanalysen en verdi på det som er uvurderlig. Opplevelser og følelser er subjektivt, dermed blir det både vanskelig å sette en konkret verdi på disse. Referanser: Ackerman, Frank. Critique of Cost-Benefit Analysis, and Alternative Approaches to Decision-Making a Report to Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland. , 2008. Bartelmus, Peter. Sustainability Economics : An Introduction. London ; New York, Routledge, 2013, p. 6. Coase, R H. The Problem of Social Cost. The Journal of Law and Economics III, 1960, pp. 31–33. “Cost-Benefit Analysis and the Environment: Further Developments and Policy Use | En | OECD.” Www.oecd.org, 2018, www.oecd.org/greengrowth/cost-benefit-analysis-and-the-environment9789264085169-en.htm. DISCOUNTING for PUBLIC POLICY: THEORY and RECENT EVIDENCE on the MERITS of UPDATING the DISCOUNT RATE. , 2017. Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015, www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021. Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 140. Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, p. 79. Nyttekostanalyse Nord-Norgebanen. , 2019. Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, pp. 25–26 50 DISCOUNTING for PUBLIC POLICY: THEORY and RECENT EVIDENCE on the MERITS of UPDATING the DISCOUNT RATE. , 2017. P 1. 51 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 59
