Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ............................................................................................................................ 1
DEL 1: MARKED ............................................................................................................................ 2
OPPGAVE A) ............................................................................................................................................ 2
OPPGAVE B) ............................................................................................................................................ 5
Referanser: ...................................................................................................................................... 6
DEL 2: KRISER ............................................................................................................................... 7
OPPGAVE A) ............................................................................................................................................ 7
OPPGAVE B) ............................................................................................................................................ 9
Referanser: .................................................................................................................................... 12
DEL 3: BÆREKRAFT ..................................................................................................................... 12
OPPGAVE A) .......................................................................................................................................... 12
OPPGAVE B) .......................................................................................................................................... 14
Referanser: .................................................................................................................................... 17
Sammendrag
Denne eksamensinnlevering er delt opp i 3 deler. Første del handler om temaet Marked. Her
har jeg diskutert fysiokratenes syn på jordbrukets rolle i økonomien og Thomas Malthus teori
om sammenhengen mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Vi gikk også innpå David
Ricardos argumenter for kornlovene og hvilken effekt disse hadde. Videre forklarte vi
forskjellen på nyklassikerne og klassikerne sitt syn på verdisetting av produkter, dette ble
gjort ved hjelp av store økonomer som blant annet Adam Smith, Herman Heinrich Gossen og
Alfred Marshall.
I del 2 er temaet kriser, og her begynner vi med å gå gjennom nyklassikerne forutsetninger for
fullkommen konkurranse, dermed tar vi og drøfter relevant kritikk rettet mot disse
forutsetningene. Her går vi inn på teorier som «The lemon theory» og «conspicuous
consumption». I neste del kommer vi inn på John Maynard Keynes og hans teori om kriser og
hvordan å håndtere disse. Vi ser dermed på hvorfor kriser oppstår, og deres samsvar med
årsaken til hvorfor krisen oppsto. Her ser vi gjennom John Keynes og «Animals spirits» for å
bedre forstå den psykologisk og emosjonelle faktorer som bidrar til at kriser. Vi ser også på
teorier fra både Hyman Minsky, og Milton Friedman.
I den siste delen ser vi på teamet Bærekraft. Vi begynner med å gjøre rede for Arthur Pigou
sin løsning på forurensingsproblemet. Videre tar vi i bruk Ronald Coase sin kritikk på Pigou
sin løsning. Begge var enig i at de negative eksternaliteter må løses, men med to veldig
forskjellige fremgangsmetoder. Den siste delen omhandler nytte kostnads analysen og
hvordan dens rolle er for bærekraftigtiltak. Avslutningsvis drøfter vi den økonomifaglige
kritikken rettet mot nyttekostnads analysen. Dette gjør vi med økonomiske standarder som
sosialt optimum og diskonteringsrente.
Del 1: Marked
Oppgave A)
På 1700- og 1800-tallet ble det skapt store debatter i Storbritannia om hvordan økonomien
skulle best organiseres, målet var at folk flest kunne få den maten de trengte, diskusjonene
gjald da spesielt de omstridde kornlovene. Jeg skal begynne denne teksten med å gjøre rede
for både fysiokratenes syn på jordbrukets rolle i økonomien og Thomas Malthus teori om
sammenhengen mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Deretter skal jeg bruke David
Ricardos’ argumenter mot kornloven og tolke hvilken effekt restriksjoner på handel mellom
land kan ha for økonomien.
Fysiokratene var noen Franske økonomer som ble dannet på 1700 tallet. Delvis som en
reaksjon på merkantilismen, blir de ofte omtalt som de første økonomene. Et av fysiokratenes
hovedverk kom fra dens leder Francois Quesnay, nemlig Tableau économique, som regnes
som det første forsøket på å kartlegge det økonomiske kretsløpet. Quesnay og fysiokratene
mente at produksjonen var det viktigste i økonomien, de argumenterte for at den egentlige
produksjonen foregår i naturen. Produksjonen foregår når man høster inn ressurser fra
naturen, og dette gjaldt alt fra å hogge trær til å høste inn korn. Alt annet produksjon utover
dette skapte ingen verdi, den var altså steril. Mentaliteten bak dette kan forklares med at det
franske samfunnet var delt opp i klasser; Godseierne (kongen og Adeler), de produktive
(Bønder) og de sterile (håndverkere og handelsmenn). Fysiokratene baserte sin jordbruks
politikk på to sentrale premisser. At høsting av naturen gir «Net product», det som er igjen. 1
De hevdet også at «Manufacturing» er sterilt bearbeiding, handel og industri kunne ikke
foregå dersom ressursen ikke ble høstet fra naturen. 2 Videre bearbeiding ga ikke noe
overskudd, men utnyttet det allerede eksiterende overskuddet. Godseierne slapp skatt, og
levde kun på hva det alminnelige folket skapte. Fysiokratene mente at det var større
samfunns-nytte å skattlegge denne «Eliten» ettersom de ikke produserte noe. Ved å la være å
skattlegge bøndene hadde de mer til overs som kunne brukes på å øke produsere mer, i
gjengjeld ville velstanden vokse for alle.
På slutten av 1700-tallet i boken «An Essay on the Principle of Population» kom Thomas
Malthus med sin befolkningsteori. Malthus mente at befolkningen var ment til å vokse i
samsvar med matproduksjonen. Mat per innbygger skulle forbli konstant, og foreta en stabil
og gradvis utvikling. Det var to mekanismer som sto bak dette samsvaret. Den første
mekanismen er basert på at det finnes et uendelig elastisk tilbud av ny arbeidskraft. Malthus
mente at dersom befolkningen ikke møte noen hinder, vil den øke i geometrisk forhold, i
formen av 1,2,4,8,16 ... Befolkningen vil kunne dobles hvert 25 år. Han begrunnet dette i hans
postulat om hvordan kjønnsdriften er konstant. Den andre mekanismen er jordbrukets
aritmetiske rekke, hvordan utbytte i jordbruket er avtakende. Matproduksjonen vil vokse i en
aritmetisk rekkefølge i formen av 1,2,3,4,5 ... Dermed vil befolkningen vokse eksponentielt,
mens matproduksjonen vokser lineært. 3 Dette skaper en felle hvor det blir født flere barn, og
lønningene går ned, grunnet flere arbeidstakere. Noe som forsaker at man ender opp flere
lever i sult og elendighet, siden matproduksjonen ikke kan opprettholde befolkningsveksten.
Malthus sin løsning på dette «sirkulerende» problemet var å lønne noe over eksistens
minimum. Gjennom dette tiltaket ville befolkingensveksten og matproduksjonensveksten
følge hverandre tettere.4 Det er lett å bagatellisere denne teorien i dag, spesielt med tanke på
hvor tett den er til den industrielle revolusjonen. Likevel er forståelig hvorfor Malthus skapte
denne teorien. På slutten av 1700 tallet var sult og fattigdom et av Europas største problemer.
Og gjennom flere tilfeller så man at hans teori delvis stemte. Det finnes flere eksempler fra
1
Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 27
Nygaard, P. (2021). Forelesning 11 Feb. Forelesning, Oslo
3 Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl.
4 Schlefer, Jonathan. The Assumptions Economists Make. Cambridge, Mass., Belknap Press Of Harvard
University Press, 2017, pp. 48–51.
2
den franske revolusjonen og hungersnøden i Irland. Malthus var en av de tidligere
økonomene, og hans teori er basert på hans omgivelser. Interessant nok har hans teorien blitt
relevante igjen grunnet fokuset på bærekraft. Spesielt spørsmålet angående om det er en
begrenset mengde reassurerer i verden og om vi derfor bør begrense populasjonen for å
beholde en høy levestandard.
Kornloven ble dannet med bakgrunn av å beskytte godseierne og innlandsproduksjonen av
korn, et tydelig produkt av merkantilismen som hadde herjet de siste 300 årene. Kornloven sto
ekstra sterkt etter Napoleons krigen i 1815 ettersom godseierne hadde produsert store
mengder mat gjennom krigen. Dette var en nødvendighet ettersom det var vanskelig med
import i krigstider. David Ricardo var en godseier selv og sterkt imot kornloven. Han mente
at i det lange løpet ville bli skadelig for landets økonomi. Ricardo hevde at det var bedre at
industriherrene satt igjen med profitten ettersom de vill reinvestere den tilbake i samfunnet og
skape mer verdi enn godseierne sin statiske eiendom. Kornloven bandt rett og slett for mye
kapital til grunnrenten.5 Han sto fast i at det var godseierne som holdt igjen økonomien.
Grunnlaget for dette var at når importen stanses og skattes, hindrer man konkurranse. Dermed
stiger prisen for både leie av jordbruksland og korn. Når kornet øker i pris øker prisen for mat
som følge, og matproduksjonen stagnerer. Det hele ender med at livskvaliteten holdes nede. 6
I sin essens er komparativt fortrinn dentidens kronargument for fri handel og globalisering.
David Ricardo var en sterk tilhenger av fri handel og mente at flere land kunne lønnes
samtidig gjennom komparativt fortrinn. Når fri handel regjerer vil komparativt fortrinn øke
effektiviteten til de handlene land. Forutsetningen er det er en produktivitets forskjell,
eksempelvis; Både Portugal og Storbritannia produserer vin og ull. Portugal er mer effektive
på begge, men har et mye større fortrinn på vin, dermed vil de fokusere på vin, mens
Storbritannia burde fokusere på ull. 7 Resultatet blir at industriene effektiviseres og kostnadene
synker, resultatet er at begge landene tjener på spesialisering deres og levestandarden vokser.8
Frihandel fjerner en sikkerhet som var og forblir nødvending for mange land. Det er ikke et
uvanlig syn at frihandel ødelegger lokale næringer. Et godt eksempel Storbritannias landbruks
5
Nygaard, P. (2021). Forelesning
Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 38–42.
7 Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 42-44.
8 Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl.
6
næring etter kornlovens oppsigelse. Det har også konsekvenser når det gjelder både
matsikkerheten og samfunnssikkerheten til et land. En naturlig konsekvens som følge av
frihandel er at prisene faller, dermed er det ikke lenger er lønnsomt å produsere samtlige
produkter innlands, eksempelvis mat. Som følge av dette, blir landene mer avhengig av
import, og er ikke lenger i stand til å dekke grunnleggende behov uten å importere. Dette
setter landet i fare om det skulle oppstå uforutsette hindringer som handelsbarriere. Erik S.
Reinert argumentere for at frihandel er i prinsippet for land som allerede har bygd opp en
sterk industri som er i stand til å konkurrere globalt. Han begrunner sin påstand gjennom 3
tiltak som land har brukt siden 1700-tallet for å nå rikdom.9 Først og fremst gjennom å
beskytte sine egne næringer ved bruk av toll. Dermed å bygge en produktiv industri. Til slutt
er det å både åpne og argumentere for frihandel etter de har de har hatt en velutviklet
teknologi og blitt produktive.10
Konklusjon
De franske økonomene også kjent som fysiokratene hadde en bestemt mening at
produksjonen foregikk når ressursen ble hentet ut fra naturen, med dette som grunnlag var det
jordbruk som var det viktigste tannhjulet i økonomien. Thomas Malthus så en tett
sammenheng mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Han mente befolkningen ble for
stor for de tilgjengelige ressursene, og befolkning måtte kontrolleres ved holde lønninger noe
over eksistens minimum. David Ricardo var kraftig motstander mot Kornlovene, mye grunnet
økningen av «grunnrenten» som gikk på bekostning av industriherrene sine profitter.
Godseierne satt igjen med mer, og landet med mindre, som følge ble BNP per innbygger ble
lavere. Frihandel har som alt annet både positive og negative sider. Den kan både øke
velstanden til samtlige land gjennom komparative fortrinn. Samtidig som det kan sette land i
fare, gjennom både kriser og utnyttelse.
Oppgave B)
Det er utrolige mange likheter mellom de klassiske økonomene og nyklassiserne. Likevel
hadde de forskjellig syn på verdisettingen av produkter. Jeg skal forklare forskjellen gjennom
noen av de største navnene innen økonomien.
9
Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs.
Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs.
10
I klassisk økonomi ble produkter verdsatt gjennom produksjon og arbeid. Adam Smith var
den første til å danne arbeidsverditeorien, teorien forteller oss hva et produkt burde koste
basert på arbeidsinnsatsen det krever å utvikle/ innhente. Det klassiske eksempelet er at
arbeidsinnsatsen er 10 timer for å jakte en bever og 5 timer for en hjort. Prisen vil være
reflektert i arbeidsinnsatsen. Ricardo bygger videre på nettopp denne arbeidsverditeorien,
hans bidrag var å inkludere utviklingen av verktøyene som blir tatt i bruk i arbeidsinnsatsen.
Dermed må vi regne med arbeidsinnsats for produksjonen av våpnene som er nødvendig for
jakten. Prisen kan bli beskrevet som en objektiv pris som er fastsatt. Det kan være viktig å
nevne at klassikerne var klar over at arbeidsverdi ikke alltid var lik bytteverdien. I sin tid kan
det ses på som naturlig å danne denne teorien, med tanke på at økonomien var mer simpel.
Varene som ble lagd og solgt var stort sett generiske og alminnelige. 11
Nyklassikerne var mer opptatt av hva markedet etterspurte. Nyklassikerne var kjapt ute med å
angripe klassikerne sin ide angående arbeidsverditeorien. Herman Heinrich Gossen var blant
dem som mente at prisen på en vare var basert på betalingsviljen til kunden, med andre ord
prisen ble da bestemt av tilbud og etterspørsel. Pris på en vare er subjektiv, og verdien er
basert på nytten.12 Alfred Marshall tok steget videre og dannet likevektsteorien som tar for
seg tilbud, etterspørsel og priser innen økonomien. På dette tidspunktet hadde markedet
utviklet seg, og varene i omløp var mer kompliserte og mer nisje orientert. Det ville dermed
være varer som var mer ettertraktet enn andre, at verdien ble bestemt av nytten var en naturlig
reaksjon på utviklingen.
Det er tydelig forskjeller på oppfatelesen angående verdisettingen av produkter. Klassikerne
var opptatt av arbeidsinnsatsen satt inn i utviklingen av produktet (arbeidsverditeorien), mens
nyklassikerne la mer vekt på nytten produktet ga, altså hva markedet mente produktet var
verdt. Overgangen kan regnes som naturlig ettersom økonomien ble ikke bare større, men
også mer komplisert. Det er begge teorier som er egnet for sin tid og har sitt praktiske behov.
Referanser:
Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 61–65). Oslo Universitetsforl.
Reinert, E. S. (2019). How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor. Public Affairs.
Schlefer, Jonathan. The Assumptions Economists Make. Cambridge, Mass., Belknap Press Of
Harvard University Press, 2017, pp. 48–51.
11
12
Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 70). Oslo Universitetsforl.
Knutsen, G. & Atle Raa (2020). BI Podcast 7 Sept 2020.
Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, pp. 38–42.
Nygaard, P. (2021). Forelesning 28 Jan. Forelesning, Oslo.
Nygaard, P. (2021). Forelesning 11 Feb. Forelesning, Oslo.
Knutsen, G. (2021). Forelesning 2 Feb. Forelesning, Bergen.
Knutsen, G. & Atle Raa (2020). David Ricardo og kornlovene. BI Podcast 7 Sept 2020.
Nygaard, P. (2021). Powerpoint. Markeder del 1 v2021 i Marked, kriser og bærekraft Powerpoint.
Agnar Sandmo. (2006). Samfunnsøkonomi en idéhistorie (pp. 70). Oslo Universitetsforl.
Knutsen, G. (2021). Nyklassikerne. (1870-1920) Powerpoint 2 Feb. Bergen.
Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Adam Smith og Markeder. BI Podcast 7 Sept 2020.
Del 2: Kriser
Oppgave A)
Nyklassisk økonomi var en økonomisk retning som vokste frem i Europa rundt 1870-tallet. I
denne teksten skal vi gå gjennom hva som er nyklassikernes forutsetninger for den
fullkommen konkurranse, dermed skal jeg drøfte den aktuelle kritikken mot noen av disse
forutsetninger.
Nyklassikerne oppblomstring forklares ofte med at nyklassikerne, særlig da Alfred Marshall,
prøvde å bevise matematisk hvordan markedskraften fungerer. Nyklassikerne gjorde som
klassikerne, blant annet Adam Smith og så på markedet som en metafor, forskjellen var at de
tok i bruk matematikk.13 Det ble dermed viktig å sette noen forutsetninger for å kunne regne
på dette «Markedet». For å tilrettelegge «markedet» tok nyklassikerne utgangspunkt i
fullkommen konkurranse. Fullkommen konkurranse oppstår i nyklassisk økonomiske
modeller, når følgene kriterier er oppfylt: 1. Standardiserte produkter. 2. Mange aktører på
både tilbuds- og etterspørsel siden. 3. Rasjonelle aktører som prøver å oppnå mest mulig
nytte. 4. Konsumentene har full oversikt over sine preferanser. 5. Ingen av aktørene er så store
at deres beslutninger om konsum eller produksjon kan påvirke prisen. 6. Alle aktører har
fullkommen informasjon. 7. Alle aktører kan kostnadsfritt gå inn og ut av markedet. 14
13
Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Joan Robinson og nyklassikerne: fullkommen og imperfekt konkurranse. BI
Podcast 2020.
14 Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon.
https://snl.no/fullkommen_konkurranse
Joan Robinson var en britisk økonom som ble kjent for hennes kritikk av den nyklassiske
teorien om perfekt konkurranse. Robinson hevdet at en perfekt konkurranse ikke eksisterte, og
var en urealistisk forutsetning. Robinson mente markedet besto av nesten monopoler som
hadde derfor for stor markedsmakt og kunne til en viss grad være pristakere, disse er kjent
som oligopoler. Et oligopol er når det er flere store aktører som nærmest styrer hele
markedet.15 Et godt eksempel på nettopp dette er dagligvare bransjen i Norge, der
NorgesGruppen har en markedsandel på 42%, Coop 29% og Rema på 24% 16. Likevel kan
ikke disse store aktørene presse prisen for høyt og senke kvaliteten for lavt, for da flytter
konsumentene seg over til en konkurrerende aktører.
Thorstein Veblen ofte kalt ingeniørenes venn, var en Norsk Amerikaner som er mest kjent for
sin utgivelse av «The Theory of the Leisure Class». I denne boken tar han opp «conspicuous
consumption»17 altså prangende forbruk. Denne teorien strider mot nyklassikernes
forutsetning om at «konsumentene har full oversikt over sine preferanser.» Flere studier har
vist at dersom luksus merker reduserer prisene sine får de færre kunder.18 Vi kan se en direkte
korrelasjon mellom reduksjon i prisen og reduksjon i kundenes interesse for produktet.
Veblen forklarer denne Veblen-Effekten med at vi kjøper varer for å imponere andre. Varen
regnes som eksklusiv og unik fordi andre ikke har tilgang til varen og dermed kjøpes den kun
for å vise fram status. Veblen mener derfor at forbruksmønsterets blir styrt av å vise status.
George A. Akerlof forklarer hvordan alle aktører ikke har tilgangen til lik informasjon. Han
forklarer dette gjennom «The Lemon theory». Akerlof sier problemet ligger i at selgeren ofte
sitter med noen form for asymmetrisk informasjon, «Adverse selection» mer folkelig kalt
hemmelig informasjon. Akerlof bruker bruktbil markedet som utgangspunkt, her forklarer han
at bilene i god stand ender opp med å ikke bli solgt, men de i dårligere stand ofte blir solgt.
Kjøperen er ikke er villig til å betale det som en bil i god stand koster, nettopp fordi at brukt
15
Jevnaker, B. H., & Raa, A. A. (2019, September 14). Joan Violet Robinson – en økonom for det 20. århundre.
Rethinking Economics Norge. https://rethinkeconomics.no/2019/09/14/joan-violet-robinson-en-okonom-fordet-20-arhundre/
16 Valvik, M. E. (2019, February 27). Rema fremdeles landets største kjede, men konkurrentene haler innpå.
Www.aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/rLq8Xe/rema-fremdeles-landets-stoerstekjede-men-konkurrentene-haler-innpaa
17 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 100). Yale University Press.
18 Himmelweit, S., Simonetti, R., & Trigg, A. (2002). Microeconomics : neoclassical and institutionalist
perspectives on economic behaviour. Thomson. S.59-83
bil handel i utgangspunktet er risikabel. Grunnen til at dette markedet har blitt så risikabelt er
fordi, selgeren sitter med mye mer informasjon angående salgsobjektet, enn den potensielle
kjøperen. Samtidig sitter selgeren også med mye insentiv til å selge bil deres. Akerlof sier
derfor at man kan regne med at nesten alle som selger brukt bilen deres påstår at den er i god
stand, uavhengig av realiteten. Som reaksjon på dette synker kjøperens betalingsvilje. Dette
problemet oppstår i alle markeder. 19
Joseph Schumpeter var uenig i Nyklassikernes forutsetning om «Rasjonelle aktører som
prøver å oppnå mest mulig nytte». Schumpeter mente at entreprenører var beviset på det
motsatte. Denne forutsetningen forklarer hvordan produsentene har mål om å maksimere
fortjenesten deres, mens konsumentene har som mål å maksimere sin egen nytte 20.
Schumpeter hevdet at disse entreprenørene er risikosøkende, ettersom de invester i nye former
for teknologi og markeder. De tar dermed en høy risiko, og dette gjør de for å oppnå et
midlertidig konkurransefortrinn, som gjør at de sitter med muligheten til høy avkasting. Hvis
disse entreprenørene hadde vært rasjonelle, hadde de ikke bryt de velfungerende etablerte
rutinene.21
Konklusjon
Gjennom kjente økonomer som Joan Robinson, Thorstein Veblen, George A. Akerlof og
Joseph Schumpeter har denne teksten drøftet noen aktuelle kritikker mot fullkommens
konkurranse forutsetninger. Fokuset har vært orientert rundt 4 av forutsetningene, men det
finnes argumenter mot alle forutsetningen. Likevel er det viktig å respektere nyklassikernes
framgang fra teoretiske modeller, til praktiske matematiske modeller.
Oppgave B)
I denne teksten skal jeg gå gjennom John Maynard Keynes teori om kriser og hans
anbefalinger på hvordan man håndtere disse. Dermed skal jeg gjøre rede for noen ulike syn på
hvordan best håndterer kriser. Avslutningsvis skal jeg drøfte om hvordan synene på hvordan
kriser bør håndteres samsvarer med oppfattelsen om hva som forårsaker kriser. Det kan være
19
Cassidy, J. (2009). HOW MARKETS FAIL : the logic of economic calamities. (pp. 151–165). Picador.
Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon.
https://snl.no/fullkommen_konkurranse
21 Nygaard, P. (2021). Forelesning 04. Mars. Forelesning, Oslo.
20
verdt å nevne at økonomene var enig i at kriser var forsaket av enten endogene sjokk, eller
eksogene sjokk. Endogene faktorer er innebygd i markedet, mens eksogene faktorer kommer
utenfra systemet.
John Maynard Keynes var en engelsk økonomi som opererte på 1900 tallet. Keynes er mest
kjent for sitt verk «The General Theory of Employment, Interest and Money». I dette verket
hevde Keynes at grunnen til kriser inntreffer er «Animal Spirits» og en overreaksjon på
økonomiske sykluser.22 «Animal Spirits» handler om psykologisk og emosjonelle faktorer
som får investorer til å handle eller selge i markedet under høy volatilitet. 23 Dette går ofte
hånd i hånd med overreaksjonen på økonomiske sykluser. Investorer er kjappe til å selge eller
kjøpe under naturlige sykluser som fall eller økning i verdi. Keynes var uenig med Say’s lov
som sa at sparepenger blir automatisk til investeringer.24 Keynes mente at når økonomien blir
truffet av en resesjon vil folk spare penger. Etterspørselen vil dermed synke, og bedrifter må
si opp ansatte. Denne syklusen fortsetter videre. Keynes mente derfor at staten måtte gripe
inn, Keynes han hadde to anbefalinger for å forbedre økonomien. Først tiltaket var en aktiv
finanspolitikk som å spytte penger tilbake i økonomien. De statlige investeringer i
infrastruktur skulle bidra med arbeidsplasser og tilrettelegging for bedrifter, arbeidsplasser vil
øke, og etterspørselen følger etter. Keynes kalte dette multiplikatoreffekten. Han mente det
var staten sin jobb å øke etterspørselen i økonomien for å øke veksten, som var nødvending
siden det var konsumentene som var økonomiens drivkraft. Han nevnte også muligheten til å
påvirke økoniomen ved aktiv skatt og avgiftspolitikk.Videre foreslo han en pengepolitikk,
som å printe eller dra inn penger og/eller at sentral bankene skulle senke styringsrenten.
Keynes mente at entreprenører var ingeniørene og investorer var motoren til økonomisk
vekst.25 Deres avgjørelse om å investere var basert på forventet avkasting og styringsrenten.
Dermed måtte renten være lav for at flere investeringer skulle være lønnsomme.
Hyman Minsky var en Keynesiansk økonomi som påsto at kriser var en mekanisme i
kapitalismen og finansvesen som var uregulert. Minsky mente at krisen starter allerede i
«Hedge» fasen. Hedge fasen kan beskrives som når bankene driver med normalt grunn-lån.
22
Meghnad Desai. (2016). Hubris : why economists failed to predict the crisis and how to avoid the next one
(pp. 124–126). Yale University Press.
23 Tardi, C. (2020.). Don’t Let Your Animal Spirits Influence Your Important Decisions. Investopedia.
https://www.investopedia.com/terms/a/animal-spirits.asp
24 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 107-108). Yale University Press.
25 Schlefer, J. (2017). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University Press.
Denne består av en oppgangskonjunktur og mye muligheter for fortjeneste. Lån deles hyppig
ut og flere benytter seg av muligheten. Neste fase kaller Minsky «Spekulativ fasen». Her
begås det spekulative investeringer og lån på jakten etter profitt. Karl Marx kalte dette
kapitalakkumulasjon. Som følge rammer en overoptimisme, som Keynes kalte «Animals
spirit»26. Ponzi fasen, er når nesten alle lønnsomme prosjekter er brukt opp, banker og
investorer tyr til bedrageri for profitt, på dette tidspunktet er økonomien oppblåst og skjør.
«The Minsky Moment» er når boblen endelig sprekker.27 I denne fasen selger både investorer
og banker utrolig mye og panikken sprer seg og vi ender med en finanskrise. Vi ser en tydelig
sammenheng hvordan Minsky mener kriser blir forårsaket, nemlig uregulert finansvesen, og
hans løsning. Minsky mente at løsningen på dette var å regulere finansvesenet gjennom
sentralbanken, et solid bankvesen og et mektig stateligorgan. Dette ville stabilisere
økonomien og hindre de verste utsalgene av spekulativ- og ponzi-virksomhet.
Milton Friedman var neoklassisk økonom som var kritisk til Keynesianisme. Han mente
kriser var forårsaket av eksogene sjokk, et eksogent sjokk er kommer fra utenfra systemet.
Milton Friedman var opptatt av den statelige innblandingen, Friedman hevde at det
økonomiske systemer fungerer best når man ikke rører det også kalt «Laissez-Faire». Milton
mente at når staten blander seg og spytter inn mer penger, uten å ta hensyn til landets BNP, vil
lønninger øke, men kostnader vil følge like etter. Noe som vil resultere i en økning i
inflasjonen, dermed vil livskvaliteten forblir det samme og i noen tilfeller synke. Milton
Friedman oppfattet kriser som et resultat av for mye statelig innblanding, og løsningen hans
fulgte hånd i hånd. Kriser skulle bli løst ved at staten nærmest ikke blandet seg i økonomien,
han foreslo på et tidspunkt å avskaffe sentral banker og erstatte de med roboter som gir ut en
stabil sum penger. Målet var at økonomien skulle vokse sakte, men sikkert, med lav inflasjons
økning.28
Konklusjon
John Maynard Keynes teori om kriser var en reaksjon på «Animal Spirits» og en overreaksjon
på naturlige sykluser ble tett fulgt opp av hans løsnings forslag. Å øke eller senke
pengemengden og styringsrenten ville direkte endre retningen økonomien var på vei. Han
26
Schlefer, J. (2017). The assumptions economists make (p. 142-143). Belknap Press Of Harvard University
Press.
27 Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 225–230). Yale University Press.
28 Niall Kishtainy. (2018b). A little history of economics (pp. 170–174). Yale University Press.
foreslo også statelige satsing i infrastruktur prosjekter. Hyman Minsky hadde en annen teori,
som var at finansvesenet var for uregulert og på konstant jakt etter profitt. Hans løsning var å
regulere finansvesenet og bygge et solid bankvesen sammen med et mektig statelig organ.
Milton Friedman mente det motsatte, at kriser skjer grunnet eksogene sjokk, spesielt statelig
innblanding. Det beste en kunne gjøre for å fikse krisen var å ikke blande seg, holde
inflasjonen lav og veksten stabilt oppover. Det er viktig å huske at hver løsning var
spesialisert til hver sin krise. Selvom alle tre hadde forskjellige mening om hvorfor krisene
skjedde og hvordan de skulle løses, er felles nevneren at løsningene er ofte relativt like som
årsakene for at krisen inntraff.
Referanser:
Cassidy, J. (2009). HOW MARKETS FAIL : the logic of economic calamities. (pp. 151–165). Picador.
Himmelweit, S., Simonetti, R., & Trigg, A. (2002). Microeconomics : neoclassical and institutionalist
perspectives on economic behaviour. Thomson.
Idsø, J., & Andresen, M. E. (2014, June 9). fullkommen konkurranse. Store Norske Leksikon.
https://snl.no/fullkommen_konkurranse
Jevnaker, B. H., & Raa, A. A. (2019, September 14). Joan Violet Robinson – en økonom for det 20.
århundre. Rethinking Economics Norge. https://rethinkeconomics.no/2019/09/14/joan-violetrobinson-en-okonom-for-det-20-arhundre/
Meghnad Desai. (2016). Hubris : why economists failed to predict the crisis and how to avoid the next
one (pp. 124–126). Yale University Press.
Niall Kishtainy. (2018a). A little history of economics (pp. 225–230). Yale University Press.
Niall Kishtainy. (2018b). A little history of economics (pp. 170–174). Yale University Press.
Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 107–108). Yale University Press
Niall Kishtainy. (2018). A little history of economics (pp. 100). Yale University Press.
Schlefer, J. (2017a). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University
Press.
Schlefer, J. (2017b). The assumptions economists make (p. 150). Belknap Press Of Harvard University
Press.
Knutsen, G. & Atle Raa (2020). Joan Robinson og nyklassikerne: fullkommen og imperfekt
konkurranse. BI Podcast 2020.
Tardi, C. (n.d.). Don’t Let Your Animal Spirits Influence Your Important Decisions. Investopedia.
https://www.investopedia.com/terms/a/animal-spirits.asp
Valvik, M. E. (2019, February 27). Rema fremdeles landets største kjede, men konkurrentene haler
innpå. Www.aftenposten.no. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/rLq8Xe/rema-fremdeleslandets-stoerste-kjede-men-konkurrentene-haler-innpaa
Del 3: Bærekraft
Oppgave A)
I denne «teksten» skal jeg gjøre rede for Arthur Cecil Pigou forslag til løsning på
forurensningsproblemer. Jeg skal dermed ta opp Ronald Coase sin kritikk til nettopp denne
teorien. Videre skal jeg gjøre rede for nytte-kostnads analyser sin rolle for bærekrafts-tiltak.
Arthur Cecil Pigou var en britisk økonomi som er mest kjent for sin bok om sosiale kostnader.
Pigou mente at markedene ikke alltid fungerte slik de skulle og iblant mislykkes deler av
økonomien, uten at hele økonomien kollapser. 29 Pigou sa bedrifter handler i egen interessen,
uten å ta hensyn til de negative eksternalitetene. Pigou bygget videre på Marshalls
«eksternalitet» begrep, men fokuserte i større grad på de negative eksternalitetene. Han mente
at bedrifter skaper negative eksternaliteter, mens resten av samfunnet sitter igjen med
konsekvensene. Det klassiske eksemplet går ut på et vaskeri som forurenser den lokale elven.
Vaskeri ønsker å maksimere profitt, og slipper dermed ut de giftige kjemikalene tilbake i
elven uten noe rensningsprosess. Som følge av dette mister den lokale befolkningen tilgang til
rent vann og frisk fisk, mens bedriften betaler kun den alminnelige bedriftsskatten. Den lokale
befolkningen sitter igjen med de negative eksternalitetene. 30 Pigou mente at det var derfor
fornuftig å legge en skatt eller avgift på disse negative eksternalitetene, disse fikk det
passende navnet «Pigou-skatt»31 men kalles også Pigou avgift. Ifølge Pigou er det nødvendig
å integrere disse eksternalitets kostnadene inn i markedet. I dette tilfelle ville det vært gunstig
å skattlegge skadelig kjemikaler, slik at de blir enten renset eller ikke benyttet. Som
nyklasssikern Pigou var, hadde han som forutsetning at aktører er aktsomme, dermed vil
Pigou-skatten påvirke befolkningen til å drive og handle mer økonomisk og i dette tilfelle
miljøvennlig. En rasjonell aktør benytter mindre bensin dersom prisen på bensin øker.
Ronald Coase var nok en britisk økonom som ble kjent for sin «Coase theorem» som var en
direkte utfordring til Pigou-skatt, gjennom denne teorien vant han en nobels pris i økonomi.
Coase mente løsningen var en mer direkte metode, nemlig at bedriften og de involverte løste
opp i de negative eksternaliteter innad. 32 Coase mente denne løsningen var mer lønnsom
ettersom da to parter inngår forhandlinger frivillig, vil de involverte komme fram til den
29
KNiall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, p. 79.
Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 140.
31 Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015,
www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021.
32 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 141
30
mest gunstige løsningen for begge parter. 33 Gjennom disse forhandlingene ville man oppnå
sosialt optimum, punktet hvor samfunnet maksimerer den sosiale velferden. For Coase var
det essensielt at man ikke tok bort rettigheter. Man måtte forholde seg til eksisterende
eiendomsrettigheter og andre lover og regler. Derfor mente han at Pigou sin teori ikke var basert
på virkeligheten, men heler et idealt vakuum markedet hvor ingen rettigheter og regler
eksisterte på forhånd. Nettopp dette var kritikken han rettet mot Pigou-skatten at den ignorerte
økonomiens spilleregler, Coase mente at det var essensielt å undersøke både rettigheter og
regler i økonomien før en avgjørelse blir tatt. Kun etter disse «reglene» er definert kan vi
begynne å veie opp hva som lønner og koster samfunnet mest. Det virkelige spørsmålet for
Coase var hvem som får gjøre hvilken skade. 34 Coase snakket mye om transaksjonskostnadene,
hva de forskjellige tiltakene ville koste i tid, krefter og ressurser å gjennomføre. Hans teori
baserte seg på å gjennomføre tiltaket som har den laveste transaksjonskostnaden. Coase var
skrå sikker på at hvis man gikk gjennom staten (byråkratiet) slik Pigou foreslo ville prosessen
bli mindre effektivt, dyrt og medføre konsekvenser som gjøre mer skade enn godt. 35 Coase
mente at Pigouskatten ville bli en hindring som gjorde at prosjekter og bedrifter som kunne gitt
samfunns-nytte, ikke lenger ville være lønnsomme. Dermed mente Coase at vi må spørre hva
som gir mest total samfunnsavkasting og ikke hvordan bedrifter kan «unngå» Pigouskatten. 36
Konklusjon
Det er tydelig at de to hadde forskjellig syn på hvordan negative eksternaliteter burde løses.
Pigou var mente det er staten som definerer problemet og dens løsning. Et sentralisert system
som lager felles regler og lover, som dermed blir oppretthold gjennom finans- og pengepolitikk.
Coase på andre siden mente at det var opp til de involverte å definere og løse eksternaliteten.
Hans kritikk til denne pigouskatten var at den var en overdreven, ineffektiv og kostbar statelig
innblanding som kostet samfunnet totalt sett, samtidig som den krenket økonomiske rettigheter.
Oppgave B)
33
Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, pp. 25–
26.
34 The Reciprocal Nature Of The Problem side 2
35 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 142
36 Coase, R H. The Problem of Social Cost. The Journal of Law and Economics III, 1960, pp. 31–33.
I denne teksten skal jeg gjøre rede for nytte-kostnads analyse og dens rolle for
bærekraftigstiltak. Jeg skal dermed drøfte den økonomifaglige kritikken rettet mot nyttekostnads analysen med tanke på å skape en bærekraftig økonomi.
Nytte-kostnads analyser ble lagt fram av den franske ingeniøren Jules Dupuit på 1800 tallet, for
å måle nytten av jernbane utbygging. Analysen har siden den tid blitt videreutviklet og brukes
hyppig den dag i dag. Poenget med analysen er å finne den optimale bruken av ressurser. 37
Nytte-kostnads analysen skal vurdere et bredt spekter av alt fra lønnsomhet til støyforurensning.
Nytte-kostnads analyse har over tiden gitt større rom for bærekraftig tiltak, det er ikke uvanlig
å finne bærekraftig krav innad i analysen. I USA er har det siden 1996 vært et pålagt at
nyttekostnads analyser følger kravene til «Safe Drinking Water Act». 38 Det praktiske med
nyttekostnads analyser er at gir en tydelig rasjonalitet ovenfor alle inngående faktorer. 39
Analysen har også plass til at flere faktorer inkluderes kontinuerlig, derav ser vi flere
bærekraftig tiltak blir inkludert. I nyttekostnads analysen til Jernbanedirektoratet har de
inkludert faktorer som støy, og lokale utslipp.40 Nyttekostnads analyser skal også måle
«verdien» de forskjellige ressursene har for oss populasjonen, og derfor følger naturligvis
nyttekostnads analyser også trender. Bærekraft og miljø er har blitt kjernesaker for mange den
siste tiden, og vi vil se «verdien» deres bli større i nyttekostnads analysen.
Nyklassikerne la fram en idé om at «rensning» over det sosiale optimum ville føre til at
samfunnsøkonomiske kostnader oversteg den sosiale nytten den ga. 41 Et eksempel på dette kan
være hvor ofte du støvsuger gulvene dine, hvis du støvsuger utrolig hyppig ville kostnaden (tid,
strøm, og krefter) overstige tilfredstillelsen av å ha et støvfritt gulv. Du gir rett og slett mer enn
du får igjen. Problemet med dette er at nytten en får av å rense blir mindre og mindre jo mer
den gjennomføres. Kostnaden derimot vil kontinuerlig stige. 42 Flere økonomer, da spesielt
miljø- og økologisk økonomer argumenter for at markedene hvor positiv vekst er ønsket bør ha
subsidier, som skattelette, for å oppmuntre næringsvekst.43 Dette gjør at det «sosiale optimum»
37
Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018.
Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 55.
39 “Cost-Benefit Analysis and the Environment: Further Developments and Policy Use | En | OECD.”
Www.oecd.org, 2018, www.oecd.org/greengrowth/cost-benefit-analysis-and-the-environment9789264085169-en.htm.
40 Nyttekostanalyse Nord-Norgebanen. , 2019.
41 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018 p. 4.
42 Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, p. 21
43 Bartelmus, Peter. Sustainability Economics : An Introduction. London ; New York, Routledge, 2013, p. 6.
38
forskyves slik at det blir lønnsomt med flere «enheter» enn hva markedet egentlig tilsier. Dette
virkemiddelet har visst seg å være velfungerende og vi kan se eksempler på det i den norske
elbil næringen.44 De samme økonomiske retningene mener at vi bør skattlegge næringer som
belaster klimaet, gjennom eksempelvis Pigouskatten. Disse skattene skal fungere på motsatt
måte, ved å motvirke vekst slik at det blir færre negative eksternaliteter. 45
Nyttekostnads analyser setter en verdi på det uvurderlige. Et grunnprinsipp av nyttekostnads
analyser at gjennom et regnstykke skal vi komme fram til den mest gunstige avgjørelsen. Dette
gjør at vi blir nødt til å sette en konkret pris på uvurderlig. Nyttekostnads analyser er vel egnet
for å verdivurdering av produkter, men har derimot vanskeligheter med å sette konkrete verdi
på naturen og opplevelser. Hvordan skal en vurdere verdien av å bestige et fjell, eller verdien
av ren luft. Et forsøk på dette har blitt gjort gjennom de som kalles hedonsike metoder, dette
går ut på å se på prisforskjellen mellom boliger i støy utsatte områder versa boliger som ligger
i stillere områder.46 Det å sette en pris på liv er ikke bare vanskelig, men også uetisk, våre og
andre liv er ikke varer. Problemet med nyttekostnads analyser er at det uvurderlige ofte får
standard verdien lik null, og dermed blir det opp til de enkelte «ekspertene» å sette en verdi
som gjelder for alle.47
Et annet problem med nyttekostnads analyser er diskonteringsrenten, ofte omtalt som
«diskonteringsproblemet».48 Å ha en diskonteringsrate er utrolig fornuftig når man skal
gjennomføre en økonomisk analyse, som viser hva en eventuell «fortjenesten» burde være
sammenlignet med potensiell avkasting andre steder. Det er også verdt å nevne at
diskonteringsrenten ikke tar hensyn til at det er denne generasjonen som danner problemer for
fremtidige generasjoner. Gjennom diskonteringsrenten blir livene i dag drastisk overvurdert
framfor de i neste generasjonene. 49 Dette er spesielt problematisk ettersom klima tiltakene er
ofte veldig langsiktig, opp mot 200 år. Et eksempel som William Nordhaus tar opp er hvis
Florida USA med alle dens land og kapital verdi skulle bli ødelagt 200 år fra i dag (2016), men
44
Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015,
www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021. (4.6.2 Måltall og
utfordringer ved bilavgiftene)
45 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 21
46 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. .p. 5
47 Ackerman, Frank. Critique of Cost-Benefit Analysis, and Alternative Approaches to Decision-Making a Report
to Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland. , 2008. p.4
48 Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018. .p. 6
49 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 60.
en diskonteringsrate på 7 % (Federal Spending programs Rate 50) ville nåverdien til Florida USA
være på stusselige 3 million dollar. 51 Dette illustrerer hvordan diskonteringsrenten drastisk
undervurderer fremtidig generasjoner, og kun tar hensyn til gevinst. Løsning er naturligvis å
senke diskonteringsraten betydelig, som flere økologiske økonomer mener er det eneste
fornuftige. Innenfor ortodoks økonomisk tekning ville dette ikke være rasjonelt, siden de
prioriteter økonomisk gevinst.
Konklusjon:
Nytte kostnads analyser er praktisk for å kunne få en oversikt over flere elementer innad i
diverse prosjekter. Og hvis brukt riktig er det rom for bærekraft tiltak, dette kan gjøres gjennom
tiltak som Pigou skatten. Det finnes mye kritikk rettet mot denne nyttekostnads analysen, blant
annet dens diskonteringsrente og hvordan den drastisk undervurderer framtidige liv.
Rensingsproblemet» kan også regnes som et større problem innenfor nyttekostnadsanalysen,
hvordan kostanden øker, men nytten faller. Sist setter nyttekostnadsanalysen en verdi på det
som er uvurderlig. Opplevelser og følelser er subjektivt, dermed blir det både vanskelig å sette
en konkret verdi på disse.
Referanser:
Ackerman, Frank. Critique of Cost-Benefit Analysis, and Alternative Approaches to Decision-Making a
Report to Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland. , 2008.
Bartelmus, Peter. Sustainability Economics : An Introduction. London ; New York, Routledge, 2013, p. 6.
Coase, R H. The Problem of Social Cost. The Journal of Law and Economics III, 1960, pp. 31–33.
“Cost-Benefit Analysis and the Environment: Further Developments and Policy Use | En | OECD.”
Www.oecd.org, 2018, www.oecd.org/greengrowth/cost-benefit-analysis-and-the-environment9789264085169-en.htm.
DISCOUNTING for PUBLIC POLICY: THEORY and RECENT EVIDENCE on the MERITS of
UPDATING the DISCOUNT RATE. , 2017.
Finansdepartementet. “NOU 2015: 15.” Regjeringen.no, 9 Dec. 2015,
www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/?ch=6. Accessed 7 May 2021.
Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p.
140.
Niall Kishtainy. A Little History of Economics. New Haven, Yale University Press, 2018, p. 79.
Nyttekostanalyse Nord-Norgebanen. , 2019.
Raa, Atle. Miljø Og Marked. 2018.
Smith, Stephen. Environmental Economics; a Very Short Introduction. Oxford university press, 2011, pp.
25–26
50
DISCOUNTING for PUBLIC POLICY: THEORY and RECENT EVIDENCE on the MERITS of UPDATING the
DISCOUNT RATE. , 2017. P 1.
51 Keohane, Nathaniel O., and Sheila M. Olmstead. Markets and the Environment, Second Edition. 2007, p. 59