Vedlegg 4
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
Generelt i forhold til bruk av antipsykotika.
Det står på side 119 at mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske medikamenter
har en klart bedre effekt enn ikke-virksomt medikament (placebo), når det gjelder å redusere
akutte, psykotiske symptomer slik som hallusinasjoner, vrangforestillinger og
desorganisering. Avhengig av pasientgruppen vil 50- 80% av pasienter som får virksomt
medikament bli betydelig bedre, sammenlignet med 5-40 % av de som ikke får virksomt
medikament (Dixon, Lehman, & Levine, 1995a).” Det er ikke nok å kunne bevise effekt når
vi som får behandlingen ikke blir helbredet, og når behandlingen fører til redusert
livskvalitet. Svært mange er misfornøyd med antipsykotika, og dette må respekteres.
Det hjelper ikke hvor mange randomiserte studier men gjør om alle forsøkene bygger på
samme mangler og feil. Oss som har kjent virkningen av antipsykotika er svært uenige i den
krediten som disse resultatene gir behandling med antipsykotika.
Vedlegg 4
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
Tegningen illustrerer hvordan vi ser dette. Forskerne bygger sine tall innen for et felt med
manglende forhold og får derfor samme feilaktige resultat hver gang, fordi de enten fornekter
sider av virkeligheten eller ikke kan/vil observere hele bildet. Dette er forhold som er helt
åpenbart for oss som har prøvd antipsykotika.
Den medisinske modellen
– Flere nylig publiserte studier (CATIE, CutLASS, Lepping et al. 2011) viser at psykofarmaka
ikke har relevant klinisk effekt. Ideen om at kjemisk ubalanse som årsak til psykisk lidelse
mangler empirisk støtte. Argumentasjonen som brukes kan sammenliknes med å hevde at
feber skyldes mangel på aspirin. Den diagnostiske klassifikasjon – DSM IV holder ikke
validitetsmessig mål og DSM V er enda svakere. Det foreligger en sterk kobling til
legemiddelindustrien. Marcia Angell (NEJM) – New York Review of Books 2011.
Cosgrove et.al. “Financial Ties between DSM-IV Panel Members and the Pharmaceutical
Industry” (2006).
“One hundred percent of the members of the panels on “Mood Disorders’ and ‘Schizophrenia
and Other Psychotic Disorders’ had financial ties to drug companies.” (ICD-10 bygger på
DSM-IV).
Flere av Hvite Ørns medlemmer har vært av og på psykofarmaka i perioder hvor dette har
blitt forsøkt. Vi har møtt over hundre pasienter som går eller har gått på antipsykotika, det har
vært brukere og pårørende i hjemmet, via støttetelefonen, på medlemsmøter og på flere av
de brukerstyrte sentrene i Norge. Her har det vist seg at det er svært få, om noen i det hele
tatt som ikke er synlig preget av bivirkninger. Nesten alle som er spurt om virkning og
bivirkning melder om hemmende bivirkninger. Det meldes oftest om følelsesmessig flathet,
tap av kreativitet, opplevelse av å være i et kjemisk fengsel, tiltaksløshet, nedsatte motoriske
evner, sløvhet, hormonforstyrrelser, økt trang etter rus- og tobakk, vektøkning, potenstap,
redusert sexkvalitet, langtids bivirkninger som slår ut i somatiske tilleggs-sykdommer, tap av
livskvalitet generelt, for å nevne noen av de vanligste meldingene vi har fått formidlet eller
selv erfart.
Vi ser en sterk antydning til en lang kjede av bivirkningers bivirkninger, som fører til tidlig død
og selvmord. Noe en studie, presentert i USA Today 4. mai 2007 bekrefter. Studien viser at
psykiatriske pasienter i dag har i gjennomsnitt forkortet levealder på 25 år, mot ”bare” 10-15
år på 1990-tallet. Forventet levealder for pasientene i psykiatrien i USA er i dag helt nede i
51 år mot altså rundt 65 år for 10-15 år siden. Utviklingen viser en sterk negativ tendens. Det
hevdes at hovedårsaken til dette er de ”annen generasjons medikamenter”.
Studien i USA har et utvalg på 10,3 millioner pasienter og er verdens største undersøkelse
av konsekvensene av psykiatriens behandlingsstrategi. Konklusjonen i studien er at
sannsynligheten for å dø av selvmord, ulykker, hjertesvikt, diabetes (2), pustebesvær,
kvelning, lungesykdommer, influensa i dag gjennomsnittlig er 4,5 ganger forhøyet for
pasientene i psykiatrien.
I statistikken til Folkehelseinstituttet er det tydelige indikasjoner på at til tross for
opptrappingsplanen for psykisk helse har andelen uføretrygdede likevel økt. Vi er
overbeviste om at dette henger sammen med at psykofarmaka bare demper symptomene,
og at bivirkningene er mer invalidiserende enn de naturlige problemene og lidelsene de
burde helbrede.
Det er ingen enighet blant eksperter om at såkalte antipsykotika er god behandling. Faktisk
advarer noen av de fremste eksperter på området mot å bruke disse midlene, og aldri i høye
doser og over lang tid. (Se under samt Referanseliste). Også flere norske psykiatere er
Vedlegg 4
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
kritiske, og fortviler over at de ikke har noen gode behandlingssteder å sende pasienter som
trenger døgnbehandling. Helbredende behandling finnes, men er ikke tilgjengelig for
pasienter i sykehus/institusjoner i Norge. Se under og videre referanseliste.
Outcomes in the Era of Atypical Antipsychotics
Once second-generation antipsychotic drugs came on the market (which are known as
“atypicals”), there were claims by psychiatric researchers that they would lead to much better
outcomes for people diagnosed with schizophrenia. Unfortunately, government-funded
studies (as opposed to research funded by the pharmaceutical companies that manufacture the
drugs) have shown that patients are not doing any better than patients on the old drugs like
Thorazine and Haldol. Moreover, the problem of early death associated with antipsychotic
drugs has accelerated since the introduction of the atypicals.
A. Efficacy Studies (Not funded by pharmaceutical companies)
1. Atypical Antipsychotics in the Treatment of Schizophrenia: Systematic overview and metaregression analysis. British Medical Journal 321 (2000):7273.
After a systematic review of the research literature, British investigators conclude that “there
is no clear evidence that atypical antipsychotics are more effective or are better tolerated than
conventional antipsychotics.”
2. Effectiveness of Antipsychotic Drugs in Patients with Chronic Schizophrenia. New
England Journal of Medicine 353 (2005): 1209-23.
Known as the CATIE study, researchers funded by the National Institute of Mental Health
report that the new atypicals provide few, if any, benefits over the old drugs. Outcomes were
poor for patients on both the new and old drugs.
3. Effectiveness and Cost of Olanzapine and Haloperidol in the Treatment of Schizophrenia.
JAMA 290 (2003):2593-2702.
Researchers with the U.S. Veterans Administration report that olanzapine (Zyprexa) does not
provide any benefit over haloperidol in terms of compliance, symptoms, or overall quality of
life.
4. Randomized Controlled Trial of the Effect on Quality of Life of Second-vs. FirstGeneration Antipsychotic Drugs in Schizophrenia. Archives of General Psychiatry 63
(2006):1079-1087.
5. Cost-Effectiveness of First-v.-Second-Generation Antipsychotic Drugs. The British Journal
of Psychiatry 191 (2007):14-22. (Abstract only.)
British investigators funded by the U.K. government report that, if anything, patients on the
older drugs have a better quality-of-life than on the atypicals.
B. Long-term Outcomes
Vedlegg 4
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
6. Factors Involved in Outcome and Recovery in Schizophrenia Patients Not on Antipsychotic
Medications: A 15-Year Multifollowup-up Study. Journal of Nervous and Mental Disease,
195 (2007): 407-414.
NIMH-funded researchers followed the long-term outcomes of schizophrenia patients
diagnosed at two Chicago-area hospitals in the late 1980s, and they found that at the end of 15
years, 40% of the schizophrenia who had stopped taking antipsychotics were recovered,
versus 5% of those who had stayed on the drugs. Long-term outcomes for patients with other
psychotic disorders were also much better for those off the drugs than for those who stayed on
the medications. (This is the first look at long-term outcomes since atypicals like risperdal and
olanzapine became the recommended treatment.)
C. Adverse Events, Tardive Dyskinesia, Brain Shrinkage and Early Death with
Atypicals.
This is a small sampling of the many studies that detail the problems induced by atypicals. In
particular, there is growing literature on how Zyprexa and the other atypicals may induce
metabolic dysfunction, and those studies are not available here. The section will be updated in
the future.
7. Extrapyramidal Side Effects with Risperidone and Haloperidol at Comparable D2 Receptor
Levels.Psychiatry Research: Neuroimaging Section 75 (1997):91-101.
NIMH researchers report that when risperidone and haloperidol (Haldol)at are compared at
equivalent therapeutic levels, risperidone induces extrapyramidal symptoms in 42 percent of
the patients, compared to 29 percent of the haloperidol group.
8. Neurologic Side Effects in Neuroleptic-Naive Patients Treated with Haloperidol or
Risperidone.Neurology 52 (1999):782-785.
In a study of 350 patients never before treated with neuroleptics, Physicians at McMaster
University in Canada find that a low dose of risperidone caused Parkinsonism in 59 percent of
the patients, compared to 52 percent of patients treated with haloperidol. The incidence of
Vedlegg 4
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
akathisia was also higher in the risperidone patients, leading the researchers to conclude that
“risperidone may not be a useful alternative to typical antipsychotic drugs.
9. Adverse Effects of Risperidone on Eye Movement Activity. Neuropsychopharmacology 16
(1997):217-228.
University of Pittsburgh researchers report that risperidone, when administered to
neuroleptically naive patients, caused a disruption in eye movement still present four weeks
after treatment was initiated, evidence of a neurological side effect lingering for a much
longer time than it did in patients treated with haloperidol.
10. Clozapine Diabetes Mellitus, Hyperlipidemia, and Cardiovasular Risks and
Mortality.Journal of Clinical Psychiatry 66 (2205):1116-1121.
Patients treated with clozapine are at increased risk of dying from cardiovascular disease
resulting from clozapine-induced obesity and metabolic disorders.
11. The Effect of Atypical versus Typical Antipsychotics on Tardive Dyskinesia: Eur. Arch.
Psychiatry Clinical Neurosciences 257 (2007):169-172.
Twenty percent of patients on atypicals developed tardive dyskinesia in less than five years, a
rate similar to that with standard neuroleptics. Severe TD may even more of a problem with
the atypicals than with the standard neuroleptics.
12. The Influence of Chronic Exposure to Antipsychotic Medications on Brain Size Before
and After Tissue Fixation. Neuropsychopharmacology 30 (2005):1649-1661.
After 17 to 27 months of exposure to either haloperidol or olanzapine, the brains of macaque
monkeys shrink 8-11% in weight and volume.
13. Effect of Chronic Exposure to Antipsychotic Medications on Cell Number in the Parietal
Cortex on Macaque Monkeys.Neuropsychopharmacology (2006):1-8.
After 17 to 27 months of exposure to either haloperidol or olanzapine, macaque monkeys
show a 14% decrease in glial cells in the brain.
14. Prospective Analysis of Premature Mortality in Schizophrenia in Relation to Health
Service Engagement: Psychiatry Research 117 (2003):127-135.
This study concluded that “risk for death in schizophrenia was doubled on a background of
enduring engagement in psychiatric care with increasing provision of community-based
services and introduction of second-generation antipsychotics.”
Med dette som grunn mener vi konsekvent at antipsykotika skal ha gradering D i
anbefalingene og være sistevalgsbehandling.