SØK3525 – Makroøkonomi for økonomer
Termin: Vår 2021
Oppgaven besvares: individuell
>ĞŶŐĚĞƉĊďĞƐǀĂƌĞůƐĞ͗ථingen begrensing
Maks antall vedleggsfiler til besvarelsen: 0
Tillatte filtyper for vedlegg: pdf
Antall sider i oppgavesettet: 8 inkl. forside
ௗ
'ĞŶĞƌĞůůƚĞŬƐƚŽŵĨŽƌŵĞůůĞŬƌĂǀථ
Dersom det brukes andre kilder enn pensum i besvarelsen skal det inkluderes en litteraturliste til
slutt i besvarelsen. En utførlig forklaring om sitering og referanseteknikk, finner du på bibliotekets
hjemmeside: https://portal.bi.no/eksamen-og-oppgave/oppgaveskriving/vise-til-kilder/.
1
Eksamen SØK3525 våren 2021
x
x
Besvarelsen skal leveres individuelt. Samarbeid med andre er ikke tillatt og er å anse
som fusk.
Alle besvarelser gjennomgår automatisk plagiatsjekk. Studenter kan også kalles inn til
muntlig høring som etterprøving/kontroll av innleveringsoppgaven.
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Covid-19 pandemien er et eksempel på et
a) nøytralt økonomisk sjokk som så langt blant annet har bidratt til betydelig flere
bedriftsetableringer i norsk økonomi enn det som er vanlig i en normalsituasjon.
b) negativt økonomisk sjokk som så langt blant annet har bidratt til en historisk kraftig
økning i sysselsettingen i Norge.
c) positivt økonomisk sjokk som så langt blant annet har bidratt til en utjevning i den
strukturelle ledighetsraten i Norge.
d) positivt økonomisk sjokk som så langt blant annet har bidratt til hyperinflasjon i
Norge.
e) negativt økonomisk sjokk som så langt blant annet har bidratt til flere langtidsledige i
Norge.
1.2
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Et deskriptivt utsagn dreier seg om fakta og begivenheter og kan være enten korrekt
eller feil.
b) Utsagnet «Norges Bank burde for lengst ha hevet styringsrenten» er et eksempel på et
normativt utsagn.
c) Offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner er to eksempler på institusjonelle
hovedsektorer i nasjonalregnskapet.
d) Realkapital og gjeld er to eksempler på strømningsstørrelser.
e) Bruttonasjonalproduktet er en svært sentral størrelse i nasjonalregnskapet.
2
1.3
I løpet av en periode observeres det i et land en gjennomsnittlig vekst i reallønnen på 2
prosent og en gjennomsnittlig vekst i nominell lønn på 2,5 prosent. I samme periode er det
nominelle rentenivået lik 3 prosent. Da er
a) inflasjonen 4,5 prosent og realrenten 2 prosent.
b) inflasjonen 0,5 prosent og realrenten 3,5 prosent.
c) inflasjonen 4,5 prosent og realrenten 3,5 prosent.
d) inflasjonen 0,5 prosent og realrenten 2,5 prosent.
e) inflasjonen 1,5 prosent og realrenten 2,5 prosent.
1.4
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Bruk av kjøpekraftspariteter gjør det mulig å gjøre en fornuftig sammenligning av
BNP i ulike land.
b) Land med et høyt velstandsnivå per innbygger har en tendens til å ha et vesentlig
lavere prisnivå enn land med et lavt velstandsnivå per innbygger.
c) To land med samme BNP per innbygger vil også måtte ha en identisk
inntektsfordeling i befolkningen.
d) Endringer i arbeidsproduktivitet over tid påvirker utviklingen i den materielle
levestandarden i svært liten grad.
e) Et kjennetegn ved land som har en dårlig forutsetning for økonomisk vekst er at
eksporten vanligvis utgjør en betydelig andel av BNP.
1.5
Anta at vi betrakter en statisk modell for en lukket økonomi der det oppstår en langsiktig
likevektssituasjon med arbeidsledighet. Anta at myndighetene iverksetter en
konkurransepolitikk som fremmer nyetableringer av bedrifter. Effekten på likevekten i
arbeidsmarkedet blir da
a) redusert reallønn og høyere arbeidsledighet.
b) økt reallønn og høyere arbeidsledighet.
3
c) økt reallønn og redusert arbeidsledighet.
d) redusert reallønn og stabil arbeidsledighet.
e) redusert reallønn og lavere arbeidsledighet.
1.6
Anta at makroproduktfunksjonen på intensiv form er gitt som: ‫ ݇ܣ = ݕ‬଴.ହ. I et land i et
bestemt år er arbeidsproduktiviteten gitt som 450.000, mens kapitalintensiteten er gitt som
810.000. Total faktorproduktivitet vil da være lik
a) 670
b) 1,8
c) 500
d) 1000
e) 1500
1.7
Et land har i løpet av en 10-årsperiode en negativ vekst i timeverk per innbygger på 1 prosent,
en negativ vekst i antall timeverk per sysselsatt på 2 prosent og en negativ vekst i
sysselsettingsraten på 1 prosent. I løpet av denne perioden har da
a) arbeidsproduktiviteten vokst med 4 prosent.
b) andelen arbeidsdyktige i befolkningen vokst med 2 prosent.
c) kapitalintensiteten falt med 4 prosent.
d) BNP-volum falt med 2 prosent.
e) nominelt BNP økt med 3 prosent.
1.8
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) PMI-indekser gir informasjon om innkjøpssjefers vurderinger av den nære fremtid.
b) En økonomisk størrelse varierer motsyklisk dersom den tenderer til å være lav i
høykonjunkturer og høy i lavkonjunkturer.
c) I årene 1984-1986 gjennomførte Norge, Finland og Sverige omfattende dereguleringer
av finansmarkedene og bankenes adgang til å sette renter og låne ut penger.
4
d) Finanskrisen på slutten av 2000-tallet førte til en kraftigere nedgang i BNP-volum i
USA enn i eurosonen.
e) Den nøytrale renten er den hypotetiske realrenten som gir en kortsiktig
makroøkonomisk likevekt med en normal konjunktursituasjon.
1.9
Vi ser på en kortsiktig multiplikatormodell for en åpen økonomi der pris- og lønnsnivået
ligger fast. Modellen har følgende sammenhenger (all notasjon som i læreboken og alle tall i
mrd. kr):
(1) Y = Z
(likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + G + I + X – Q
(samlet etterspørsel)
(3) C = 0,80(Y – T) + 1000
(konsumfunksjonen)
(4) I = 8320 – 8000r
(investeringsfunksjonen)
(4) T = 0,25Y
(skattefunksjonen)
(5) Q = 0,10Y
(importfunksjonen)
All notasjon som i læreboken. Videre er det kjent at det nominelle rentenivået i økonomien er
lik 9 prosent (݅ = 0,09), inflasjonen er 5 prosent (ߨ = 0,05), myndighetenes anslag på
kapitalslit (D) er 2000, eksporten (X) er 1000 og offentlig konsum (G) er 10000. Da vil
a) BNP-volum i likevekt være 40000 mrd.kr, og nettonasjonalproduktet vil utgjøre 95 prosent
av BNP-volum.
b) BNP-volum i likevekt være 45000 mrd.kr, og nettonasjonalproduktet vil utgjøre 15 prosent
av BNP-volum.
c) BNP-volum i likevekt være 35000 mrd.kr, og nettonasjonalproduktet vil utgjøre 85 prosent
av BNP-volum.
d) BNP-volum i likevekt være 50000 mrd.kr, og nettonasjonalproduktet vil utgjøre 5 prosent
av BNP-volum.
e) BNP-volum i likevekt være 32000 mrd.kr, og nettonasjonalproduktet vil utgjøre 10 prosent
av BNP-volum.
5
1.10
Anta vi betrakter den samme økonomien som beskrevet i forrige oppgave (deloppgave 1.9).
Anta at BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) = 35000. Produksjonsgapet er da
a) ca – 8,6 prosent.
b) ca 42,9 prosent.
c) 0 prosent.
d) ca 28,6 prosent.
e) ca 14,3 prosent.
Oppgave 2 (vekt 25%)
For et land har vi oppgitt følgende tallstørrelser for ulike variabler for henholdsvis år 2016 og
år 2020. Alle nasjonalregnskapsstørrelser er uttrykt i mrd.kr.
Nettonasjonalprodukt
Nominelt BNP
Privat konsum
Offentlig konsum
BNP-deflatoren
Overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet
Eksport
Formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra utlandet, netto
Arbeidsstyrken
Antall sysselsatte
2016
6800
8000
2500
3500
100
200
300
-10
2800000
2620000
2020
7100
8500
2800
3800
104
250
350
20
2850000
2610000
a) Beregn følgende størrelser:
1) landets disponible inntekt i 2020.
2) landets sparing i 2020.
3) landets import i 2016.
4) arbeidsledighetsraten uttrykt i prosent av arbeidsstyrken i 2020.
b) Landets myndigheter har i perioden hatt en uttalt målsetting om en økonomisk vekst på 8
prosent. Foreslå et passende mål for økonomisk vekst basert på de tilgjengelige opplysningene
i oppgaven. Diskuter hvor godt myndighetene har lykkes i å nå målsettingen.
6
c) Diskuter mulige målkonflikter som kan oppstå i den økonomiske politikken som en følge
av myndighetenes fokus på høy økonomisk vekst.
Oppgave 3 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter to land, et hjemland og et utland. I hjemlandet er den forventede
inflasjonsraten lik 3,6 prosent, mens den forventede inflasjonsraten i utlandet er lik 4,2
prosent. Videre er det kjent at den nominelle renten i hjemlandet er lik 3,4 prosent, mens den
nominelle renten i utlandet er lik 4 prosent.
a) Forklar først hva som menes med absolutt kjøpekraftsparitet, relativ kjøpekraftsparitet
og udekket nominell renteparitet. Gi deretter et anslag på forventet vekst i nominell
valutakurs basert på hver av de tre teoriene. Vis til slutt at dersom både relativ
kjøpekraftsparitet og udekket nominell renteparitet gjelder så vil realrentene i de to
landene bli tilnærmet like.
b) Ta begrunnet stilling til innholdet i følgende to utsagn:
1. For en norsk eksportør som har Danmark som sitt hovedmarked vil det være en
fordel at realvalutakursen mellom Norge og Danmark styrker seg.
2. En sentralbank som innretter pengepolitikken etter et valutakursmål vil alltid
kunne bidra til konjunkturstabilisering gjennom innretningen av pengepolitikken.
Oppgave 4 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter en lukket økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all
notasjon som i læreboken og alle tall i mrd. kr):
(1) ܻ = ܼ
(likevektsbetingelsen)
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ܩ‬
(samlet etterspørsel)
(3) ‫ = ܥ‬0,50(ܻ െ ܶ) + 2000
(konsumfunksjonen)
(4) ‫ = ܫ‬20000 െ 15000‫ݎ‬
(investeringsfunksjonen)
(5) ܶ = 0,25ܻ
(skattefunksjonen)
Videre er det kjent at offentlig konsum (G) er lik 20000 og realrenten er lik 10 prosent
(‫ = ݎ‬0,10). BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) er lik 68000.
7
a) Finn likevektsverdien for BNP (Y). Avgjør hvilken konjunktursituasjon vi har i
økonomien.
b) Anta at myndighetene ønsker å stabilisere konjunktursituasjonen i landet gjennom å
iverksette en ekspansiv finanspolitikk. De vurderer følgende to alternativer:
1. redusere marginalskatten med 5 prosentpoeng.
2. øke offentlig konsum med 1000.
Hvilket av de to alternativene vurderer du som best egnet til å nå myndighetenes
målsetting? Svaret ditt skal begrunnes med relevante beregninger.
Anta videre i oppgaven at vi betrakter en åpen økonomi med fleksibel valutakurs der
sentralbanken styrer etter et fleksibelt inflasjonsmål. Økonomien er i utgangspunktet i en
høykonjunktur med et tilhørende positivt produksjonsgap.
c) Landets sentralbank er bekymret for tiltakende inflasjon og ønsker å stabilisere
konjunktursituasjonen gjennom en omlegging av pengepolitikken. Ta utgangspunkt i
en relevant modell fra pensum og diskuter hvordan sentralbanken kan nå denne
målsettingen.
8
Eksamen SØK3525 våren 2021 - sensorveiledning
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 e)
1.2 d)
1.3 d)
1.4 a)
1.5 c)
1.6 c)
1.7 b)
1.8 d)
1.9 a)
1.10 e)
Oppgave 2 (vekt 25%)
For et land har vi oppgitt følgende tallstørrelser for ulike variabler for henholdsvis år 2016 og
år 2020. Alle nasjonalregnskapsstørrelser er uttrykt i mrd.kr.
Nettonasjonalprodukt
Nominelt BNP
Privat konsum
Offentlig konsum
BNP-deflatoren
Overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet
Eksport
Formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra utlandet, netto
Arbeidsstyrken
Antall sysselsatte
2016
6800
8000
2500
3500
100
200
300
-10
2800000
2620000
2020
7100
8500
2800
3800
104
250
350
20
2850000
2610000
a) Beregn følgende størrelser:
1) landets disponible inntekt i 2020.
2) landets sparing i 2020.
3) landets import i 2016.
4) ledighetsraten uttrykt i prosent av arbeidsstyrken i 2020.
1) ܴ = ܰܰܲ + ‫ ܨ‬՜ 7100 + 20 = 7120
2) ܵ = ܴ െ ‫ ܥ‬െ ‫ ܩ‬՜ 7120 െ 2800 െ 3800 = 520
3) ‫ ܺܰ = ܣܥ‬+ ‫ ܨ‬՜ ‫ ܺ( = ܣܥ‬െ ܳ) + ‫ ܨ‬՜ ܳ = 90
4) ‫= ݑ‬
ேିாெ௉
ே
‫ כ‬100% =
ଶ଼ହ଴଴଴଴ିଶ଺ଵ଴଴଴଴
ଶ଼ହ଴଴଴଴
‫ כ‬100% = 8,42 %
1
b) Landets myndigheter har i perioden hatt en uttalt målsetting om en økonomisk vekst på 8
prosent. Foreslå et passende mål for økonomisk vekst basert på de tilgjengelige opplysningene
i oppgaven. Diskuter hvor godt myndighetene har lykkes i å nå målsettingen.
Det vanlige målet på økonomisk vekst er vekst i BNP-volum. I pensum er BNP-volum definert
som forholdet mellom nominelt BNP og BNP-deflatoren. Prosentvis vekst i nominelt BNP i
perioden er
଼.ହ଴଴ି଼଴଴଴
଼.଴଴଴
‫ כ‬100% = 6,25 %. Veksten i BNP-deflatoren i perioden er 4 prosent.
Da har veksten i BNP-volum i perioden altså vært lik 2,25 prosent. Siden den faktiske veksten
i BNP-volum er betraktelig lavere (5,75 prosent lavere) enn myndighetene sin målsetting har
myndighetene ikke lykkes særlig godt med å nå målet.
c) Diskuter mulige målkonflikter som kan oppstå i den økonomiske politikken som en følge
av myndighetenes fokus på høy økonomisk vekst.
Her bør kandidaten nevne de tre hovedmålene i den økonomiske politikken:
1. samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig økonomisk vekst
2. utjevning av inntektsforskjeller
3. stabilitet i den økonomiske utviklingen.
Et stort fokus på økonomisk vekst kan føre til at f. eks målsetting 2 prioriteres lavere. Det kan
argumenteres for at det vil være slik at lave skatter vil kunne fremme innovasjon og vekst.
Lave skatter vil kunne gi dårligere velferdsordninger og føre til økte inntektsforskjeller
mellom arbeidsledige og de som er i jobb.
Oppgave 3 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter to land, hjemland og utland. I hjemlandet er den forventede
inflasjonsraten lik 3,6 prosent, mens den forventede inflasjonsraten i utlandet er lik 4,2
prosent. Videre er det kjent at den nominelle renten i hjemlandet er lik 3,4 prosent, mens den
nominelle renten i utlandet er lik 4 prosent.
a) Forklar først hva som menes med absolutt kjøpekraftsparitet, relativ kjøpekraftsparitet
og udekket nominell renteparitet. Gi deretter et anslag på forventet vekst i nominell
valutakurs basert på hver av de tre teoriene. Vis til slutt at dersom både relativ
kjøpekraftsparitet og udekket nominell renteparitet gjelder så vil realrentene i de to
landene bli tilnærmet like.
2
1. Absolutt kjøpekraftsparitet betyr at priser og valutakurser på lang sikt tilpasser seg
slik at samme vare får samme pris både i hjemlandet og i utlandet når vi måler i felles
valuta. Hvis absolutt kjøpekraftsparitet gjelder er differansen mellom de forventede
inflasjonsratene hjemme og ute tilnærmet lik forventet vekstrate til valutakursen: ݃ா௘ =
ߨ ௘ െ ߨ ‫כ‬௘ , altså forventer vi at valutakursen svekker seg med 0,6 prosent.
2. Relativ kjøpekraftsparitet er en svakere variant av absolutt kjøpekraftsparitet som sier
at realvalutakursen er konstant over tid. Differansen mellom de forventede
inflasjonsratene hjemme og ute vil uansett være tilnærmet lik forventet vekstrate til
valutakursen, dvs vi forventer vi at valutakursen svekker seg med 0,6 prosent.
3. Udekket nominell renteparitet sier at hjemlandets rente er tilnærmet lik renten ute
pluss forventet vekstrate i valutakursen: ݃ா௘ = ݅ െ ݅ ‫ כ‬, dvs vi forventer at valutakursen
svekkes med 0,6 prosent.
Dersom både relativ kjøpekraftsparitet og udekket nominell renteparitet gjelder så vil
realrentene i de to landene bli tilnærmet like: Realrenten hjemme er gitt som ‫ ݎ‬ൎ ݅ െ ߨ ௘ ,
mens realrenten ute er gitt som ‫ כ ݎ‬ൎ ݅ ‫ כ‬െ ߨ ‫כ‬௘ . Da er differansen mellom realrenten hjemme
og ute: ‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬ൎ (݅ െ ݅ ‫ ) כ‬െ (ߨ ௘ െ ߨ ‫כ‬௘ ), som da kan skrives ‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬ൎ ݃ா௘ െ ݃ா௘ , dermed har
vi: ‫ ݎ‬ൎ ‫ כ ݎ‬.
b) Ta begrunnet stilling til innholdet i følgende to utsagn:
1. For en norsk eksportør som har Danmark som sitt hovedmarked vil det være en
fordel at realvalutakursen mellom Norge og Danmark styrker seg.
2. En sentralbank som innretter pengepolitikken etter et valutakursmål vil alltid
kunne bidra til konjunkturstabilisering gjennom innretningen av pengepolitikken.
ா௉ ‫כ‬
1. Her bør kandidaten sette opp og forklare uttrykket for realvalutakurs, ߝ = ௉ ,
dersom realvalutakursen styrkes betyr det at det danske pris- og kostnadsnivået blir
relativt høyere ift det norske. Det vil altså bli relativt billigere å handle i Norge vs. å
handle i Danmark. For norske eksportbedrifter betyr dette en sterkere
konkurranseevne. Utsagnet stemmer dermed med økonomisk teori.
2. Her bør kandidaten først forklare hva et valutakursmål for pengepolitikken er
(delkapittel 7.8.1 i Steigum (2018)). Deretter må det pekes på at et land som styrer
etter et valutakursmål må sette renten lik renten i ankerlandet. Dermed forsvinner
3
muligheten for å bruke renten til å stabilisere konjunkturutviklingen. Utsagnet
stemmer altså dårlig med økonomisk teori.
Oppgave 4 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter en lukket økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all
notasjon som i læreboken og alle tall i mrd. kr):
(1) ܻ = ܼ
(likevektsbetingelsen)
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ܩ‬
(samlet etterspørsel)
(3) ‫ = ܥ‬0,50(ܻ െ ܶ) + 2000
(konsumfunksjonen)
(4) ‫ = ܫ‬20000 െ 15000‫ݎ‬
(investeringsfunksjonen)
(5) ܶ = 0,25ܻ
(skattefunksjonen)
Videre er det kjent at offentlig konsum (G) er lik 20000 og realrenten er lik 10 prosent
(‫ = ݎ‬0,10). BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) er lik 68000.
a) Finn likevektsverdien for BNP (Y). Avgjør hvilken konjunktursituasjon vi har i
økonomien.
Finner uttrykket for samlet etterspørsel (Z):
ܼ = 0,50൫ܻ െ (0,25ܻ)൯ + 2000 + 20000 െ 15000 ‫ כ‬0,10 + 20000
ܼ = 0,50ܻ െ 0,1250ܻ + 40500
Bruker så likevektsbetingelsen:
ܻ=ܼ
ܻ െ 0,50ܻ + 0,1250ܻ = 40500
1
ܻ=
‫ כ‬40500 = 64800
1 െ 0,50 + 0,1250
Vi ser at økonomien er i en lavkonjunktur siden likevektsverdien for BNP (Y) blir lavere enn
den oppgitte verdien for BNP i en normal konjunktursituasjon.
b) Anta at myndighetene ønsker å stabilisere konjunktursituasjonen i landet gjennom å
iverksette en ekspansiv finanspolitikk. De vurderer følgende to alternativer:
1. redusere marginalskatten med 5 prosentpoeng.
2. øke offentlig konsum med 1000.
4
Hvilket av de to alternativene vurderer du som best egnet til å nå myndighetenes
målsetting? Svaret ditt skal begrunnes med relevante beregninger.
Likevekten i denne modellen kan uttrykkes som:
ܻ=
1
‫ ܩ( כ‬+ ‫ܫ‬଴ െ ‫ ݎݒ‬+ ܾ)
1 െ ܽ + ܽ‫ݐ‬
Alternativ 1:
ܼ = 0,50൫ܻ െ (0,20ܻ)൯ + 2000 + 20000 െ 15000 ‫ כ‬0,1 + 20000
ܼ = 0,50ܻ െ 0,1ܻ + 40500
Bruker så likevektsbetingelsen:
ܻ=ܼ
ܻ െ 0,50ܻ + 0,10ܻ = 40500
1
ܻ=
‫ כ‬40500 = 67500
1 െ 0,50 + 0,10
Alternativ 2:
ܻ=
1
‫( כ‬40500 + 1000) = 66400
1 െ 0,50 + 0,1250
Vi ser at myndighetene lykkes best i å stabilisere konjunktursituasjonen gjennom den
foreslåtte reduksjonen i marginalskatten.
Anta videre i oppgaven at vi betrakter en åpen økonomi med fleksibel valutakurs der
sentralbanken styrer etter et fleksibelt inflasjonsmål. Økonomien er i utgangspunktet i en
høykonjunktur med et tilhørende positivt produksjonsgap.
c) Landets sentralbank er bekymret for tiltakende inflasjon og ønsker å stabilisere
konjunktursituasjonen gjennom en omlegging av pengepolitikken. Ta utgangspunkt i
en relevant modell fra pensum og diskuter hvordan sentralbanken kan nå denne
målsettingen.
Her bør kandidaten ta utgangspunkt i en IS-MP modell fra en åpen økonomi og forklare
henholdsvis etterspørsels- og valutakurskanalen i pengepolitikken godt. Sentralbanken i dette
landet bør heve styringsrenten. Da faller investeringer (og konsum), samtidig som
kronekursen appresierer, noe som svekker bedriftenes konkurranseevne i utlandet og
nettoeksporten faller. Det forventes at kandidaten relaterer denne diskusjonen til henholdsvis
investeringsfunksjonen og nettoeksportfunksjonen i IS-MP modellen for en åpen økonomi.
5
Videre bør effekten på konjunktursituasjon illustreres i et IS-MP diagram der MP-kurven
skifter opp.
6
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Termin: Høst 2021
Oppgaven besvares: individuell
/HQJGHSnEHVYDUHOVHௗLQJHQEHJUHQVLQJ
Maks antall vedleggsfiler til besvarelsen: 0
Tillatte filtyper for vedlegg: pdf
Antall sider i oppgavesettet: 7 inkl. forside
ௗ
*HQHUHOOWHNVWRPIRUPHOOHNUDYௗ
Dersom det brukes andre kilder enn pensum i besvarelsen skal det inkluderes en litteraturliste
til slutt i besvarelsen. En utførlig forklaring om sitering og referanseteknikk, finner du på
bibliotekets hjemmeside: https://portal.bi.no/eksamen-og-oppgave/oppgaveskriving/vise-tilkilder/.
1
Eksamen SØK 3525 høsten 2021
x
x
Besvarelsen skal leveres individuelt. Samarbeid med andre er ikke tillatt og er å anse
som fusk.
Alle besvarelser gjennomgår automatisk plagiatsjekk. Studenter kan også kalles inn til
muntlig høring som etterprøving/kontroll av innleveringsoppgaven.
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Et normativt utsagn tar ikke standpunkt til om en hendelse er bra eller ikke.
b) Et lands sentralbank har enerett til å utstede sedler og mynter, og er ansvarlig for
betalingssystemet og pengepolitikken.
c) I et vekstregnskap vil effekten av arbeidsstyrkens utdanning, kunnskap og kompetanse
på BNP-volum fanges opp i total faktorproduktivitet.
d) For å sammenligne inntektsnivået i land med ulik befolkningsstørrelse er det vanlig å
beregne BNP per innbygger.
e) Størrelsene i nasjonalregnskapet er nominelle størrelser.
1.2
Et land har følgende tall i sitt nasjonalregnskap for 2020 (alle tall er i milliarder):
Bruttonasjonalprodukt = 10000, netto formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra
utlandet = 0, kapitalslit = 500, privat konsum = 3000, offentlig konsum = 4000 og eksport
=800. Landets sparing målt som andel av bruttonasjonalproduktet utgjorde i dette året (noen
av svarene kan være avrundet)
a) 10 prosent.
b) 15 prosent
c) 20 prosent.
d) 25 prosent.
e) 30 prosent.
2
1.3
I løpet av en periode observeres det i et land en gjennomsnittlig vekst i nominell lønn på 4
prosent og en inflasjon på 1 prosent. I samme periode er realrenten lik 4 prosent. Da er
a) veksten i reallønn lik 5 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
b) veksten i reallønn lik 3 prosent og den nominelle renten lik 3 prosent.
c) veksten i reallønn lik 3 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
d) veksten i reallønn lik 8 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
e) veksten i reallønn lik 3 prosent og den nominelle renten lik 8 prosent.
1.4
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) I nasjonalregnskapet måles nasjonalformuen som verdien av landets ikke-finansielle
kapital pluss netto finansiell formue i utlandet.
b) Et lands geografiske beliggenhet er viktigere for et lands økonomiske utvikling enn
nivået på de politiske og økonomiske institusjonene i landet.
c) BNP per innbygger kan brukes som en indikator på gjennomsnittlig materiell
levestandard i et land.
d) Produktfunksjonen for hele økonomien er et viktig redskap for langsiktige analyser av
økonomisk vekst og utvikling.
e) Økonomiske institusjoner er regler, reguleringer, lover, avtaler og politikk som
påvirker økonomiske insentiver.
1.5
Anta at i løpet av en 10-års periode har veksten i et lands bruttonasjonalprodukt (BNP-volum)
vært 3 prosent, veksten i realkapital 4 prosent, og vekst i sysselsettingen 1 prosent. Kapitalens
inntektsandel i perioden har vært 40 prosent. I perioden har veksten i total faktorproduktivitet
da vært
a) 2,0 prosent.
b) 0,8 prosent.
c) 2,26 prosent.
d) 0,6 prosent.
e) 8,0 prosent.
3
1.6
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Et eksempel på motsyklisk indikator for nivået i arbeidsmarkedet er lønnsnivået.
b) Konkurransepolitikk som legger til rette for etablering av nye bedrifter kan bidra til å
redusere den strukturelle arbeidsledigheten.
c) Forskjellen mellom en nominell rente og en realrente kan aldri være mer enn 2 prosent
i et fastkurssystem.
d) Korte renter er en fellesbenevnelse på renter under 5 prosent.
e) Et land må ha en inflasjonsrate på minst 5 prosent per måned for at det skal kalles
hyperinflasjon.
1.7
Anta at vi betrakter kortsiktig multiplikatormodell for en lukket økonomi med eksogen skatt.
Myndighetene bestemmer seg for å øke offentlig konsum. Effekten en slik politikkendring vil
ha på BNP-volum (Y) kan da uttrykkes som
ଵ
a) οܻ = ଵି௧ ο‫ܩ‬.
ଵ
b) οܻ = ଵି௔ ο‫ܩ‬.
ଵ
c) οܻ = ଵି௧(௔) ο‫ܩ‬.
ଵ
d) οܻ = ଵି௧(ଵା௔) ο‫ܩ‬.
ଵ
e) οܻ = ଵି௭(ଵି௧) ο‫ܩ‬.
1.8
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Ifølge klassisk teori kan etterspørselssjokk utløse konjunkturbevegelser.
b) Automatisk stabilisering vil si at reglene for skatter, avgifter, trygder og andre
inntektsoverføringer fører til at nettoskatten blir høyere i høykonjunkturer enn i
lavkonjunkturer.
c) Privat konsum og lagerinvesteringer er to eksempler på medsykliske størrelser.
d) I en keynesiansk konjunkturmodell er multiplikatoreffekten sterkere i en lukket
økonomi enn i en åpen økonomi.
4
e) Produksjonsgapet er det prosentvise avviket til BNP-volum fra potensielt (normalt)
BNP.
1.9
Betrakt følgende IS-MP modell for en lukket økonomi:
(1) ܻ = ܼ
(likevektsbetingelsen)
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ܩ‬
(samlet etterspørsel)
(3) ‫ = ܥ‬0,6(ܻ െ ܶ) + 50
(konsumfunksjonen)
(4) I = 800 െ 500r
(investeringsfunksjonen)
Notasjonen er den samme som i læreboken. Anta at offentlig konsum (G) er lik 500,
nettoskatten (T) er lik 150, nominell rente er lik 6 prosent og inflasjonen er lik 2 prosent. Da
er
a) BNP-volum i likevekt lik 2066.
b) BNP-volum i likevekt lik 3000.
c) BNP-volum i likevekt lik 3066.
d) BNP-volum i likevekt lik 3100.
e) BNP-volum i likevekt lik 3166.
1.10
Anta vi betrakter den samme økonomien som beskrevet i forrige oppgave (deloppgave 1.9).
Anta at BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) = 3100. Produksjonsgapet er da
a) 5,4 prosent og økonomien er i en høykonjunktur.
b) - 1,1 prosent og økonomien er i en lavkonjunktur.
c) -3,2 prosent og økonomien er i en lavkonjunktur.
d) -33 prosent og økonomien er i en lavkonjunktur.
e) 0 prosent og økonomien er i en normalsituasjon.
5
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Forklar hva som menes med
1. Tariffavtale.
2. Frontfagsystemet for lønnsoppgjør.
3. Friksjonsledighet.
b) Ta utgangspunkt i en statisk modell for en lukket økonomi der det oppstår en
langsiktig likevektssituasjon med strukturarbeidsledighet. Diskuter effekten på
reallønn og arbeidsledighet av
1. økt priskonkurranse i produktmarkedet.
2. mindre generøse regler for ledighetstrygd.
Oppgave 3 (vekt 25%)
a) Forklar hva som menes med et lands finansielle system og diskuter hvilke
hovedfunksjoner det finansielle systemet har.
a) Forklar hva som menes med en effektiv valutakursindeks. Diskuter hva en endring i en
effektiv valutakursindeks sier om utviklingen i konkurranseevnen for norsk
eksportindustri.
b) Anta at den nominelle valutakursen mellom norske kroner (NOK) og sveitsiske franc
(CHF) er lik 0,12 NOK/CHF. Prisnivået i Norge er 40 og prisnivået i Sveits er 150. Gi
en tolkning av den tilhørende realvalutakursen mellom Norge og Sveits.
c) Forklar hva som menes med udekket renteparitet.
d) Anta at det nominelle rentenivået i Norge er lik 4 prosent og at det nominelle
rentenivået i Sveits er lik 3 prosent. Diskuter hvordan valutakursen Norge og Sveits
må utvikle seg fremover for at udekket renteparitet skal gjelde.
Oppgave 4 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter en åpen økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all notasjon
som i læreboken):
6
(1) ܻ = ܼ
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ ܩ‬+ ܰܺ
(3) ‫ ܻ(ܽ = ܥ‬െ ܶ) + ܾ
(4) ‫ܫ = ܫ‬଴ െ ‫ݎݒ‬
(5) ܶ = ‫ܻݐ‬
௡
(6) ܰܺ = ‫ כ ܻ כ ݍ‬െ ఌ೐ (‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬+ 1) െ ‫ܻݍ‬
Videre er det kjent at ‫ = ܩ‬6000, ܾ = 500, ܽ = 0,8, ‫ܫ‬଴ = 3000, n= 3000, ‫ = כ ݍ‬0,10,
q= 0,14, ܻ ‫ = כ‬50000, ߝ ௘ = 1, v = 2500, ܻത = 30.000, ‫ = ݐ‬0,20, og ‫ = כ ݎ = ݎ‬0,05.
a) Gi en økonomisk tolkning av ligning (3) og ligning (6).
b) Beregn BNP-volum i likevekt og avgjør hvilken konjunktursituasjon landet befinner seg i.
Illustrer grafisk.
c) Anta at sentralbanken har mulighet for å bruke pengepolitikken til å stabilisere
konjunktursituasjonen. Forklar hvilke kanaler pengepolitikken vil påvirke
produksjonsgapet gjennom.
7
SENSORVEILEDNING
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Termin: Høst 2021
Se oppgavetekst for mer informasjon.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 a)
1.2 d)
1.3 c)
1.4 b)
1.5 b)
1.6 b)
1.7 b)
1.8 a)
1.9 d)
1.10 e)
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Forklar hva som menes med
1. Tariffavtale.
2. Frontfagsystemet for lønnsoppgjør.
3. Friksjonsledighet.
1. En tariffavtale er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Den inngås
mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Eksempler på
arbeidsvilkår som omfattes av en tariffavtale er bestemmelser om arbeidstid,
oppsigelsesfrister, medbestemmelse, permittering og pensjon. I Norge er varigheten
på en tariffavtale vanligvis 2 år.
2. Frontfagsystemet bygger på at organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt
industri forhandler lønn først og danner en norm for de øvrige lønnsoppgjørene
utover våren. Se delkapittel 6.1.4 i Steigum (2018).
3. Friksjonsledighet er ledighet som kan forklares av at det av ulike grunner er vanskelig
å matche ledige arbeidere med ledige jobber. Arbeidskraft er ikke et homogent gode,
og arbeidsmarkedet er preget av mangelfull informasjon.
b) Ta utgangspunkt i en statisk modell for en lukket økonomi der det oppstår en
langsiktig likevektssituasjon med strukturarbeidsledighet. Diskuter effekten på
reallønn og arbeidsledighet av
1. økt priskonkurranse i produktmarkedet.
2. mindre generøse regler for ledighetstrygd.
Det forventes at kandidatene forklarer og anvender modellen i delkapittel 6.5 i
Steigum (2018).
1. Økt priskonkurranse i produktmarkedene vil skifte priskurven oppover. Resultatet
er økt reallønn og lavere ledighet. Se figur 6.20.
2. Mindre generøse regler for ledighetstrygd vil skifte lønnskurven mot venstre.
Resultatet er lavere ledighet. Reallønnen forblir uendret. Se figur 6.21.
Oppgave 3 (vekt 25%)
a) Forklar hva som menes med et lands finansielle system og diskuter hvilke
hovedfunksjoner det finansielle systemet har.
b) Forklar hva som menes med en effektiv valutakursindeks. Diskuter hva en endring i en
effektiv valutakursindeks sier om utviklingen i konkurranseevnen for norsk
eksportindustri.
c) Anta at den nominelle valutakursen mellom norske kroner (NOK) og sveitsiske franc
(CHF) er lik 0,12 NOK/CHF. Prisnivået i Norge er 40 og prisnivået i Sveits er 150. Gi
en tolkning av den tilhørende realvalutakursen mellom Norge og Sveits.
d) Forklar hva som menes med udekket renteparitet.
e) Anta at det nominelle rentenivået i Norge er lik 4 prosent og at det nominelle
rentenivået i Sveits er lik 3 prosent. Diskuter hvordan valutakursen Norge og Sveits
må utvikle seg fremover for at udekket renteparitet skal gjelde.
a) Et lands finansielle system består av en sentralbank, en pengeenhet, et offentlig
finanstilsyn, banker som mottar innskudd og gir lån, forsikringsselskaper som yter
forsikring, og finansmarkeder der penger lånes, kreditt formidles, og aksjer og
obligasjoner utstedes og omsettes. Hovedfunksjonene i det finansielle systemet er videre
beskrevet i delkapittel 7.1.1 i Steigum (2018).
b) Dette er diskutert i delkapittel 7.5.3 i Steigum (2018). Kandidaten bør forklare
forskjellen mellom I-44 og KKI. En økning i indeksene betyr at kronen depresierer og at
konkurranseevnen for norske bedrifter bedres. Motsatt hvis indeksen faller, da
appresierer kronen og konkurranseevnen svekkes.
ா௉ ‫כ‬
c) Realvalutakursen er gitt som ߝ = ௉ =
଴,ଵଶ‫כ‬ଵହ଴
ସ଴
ଵ଼
= ସ଴ = 0,45. Dette innebærer at den
kostnadsmessige konkurranseevnen til norske bedrifter er dårlig i forhold til bedrifter i
Sveits. Jo lavere realvalutakurs jo høyere er det norske pris- og kostnadsnivået i forhold
til det sveitsiske.
d) Udekket renteparitet innebærer at hjemlandets rente er lik renten i det andre landet
pluss forventet vekstrate til valutakursen til det andre landets pengeenhet.
e) Vi vil da forvente at den nominelle valutakursen styrker seg med 1 prosent (lik
rentedifferansen mellom Norge og Sveits). Se ligning 7.18 i Steigum (2018) og tilhørende
forklaringer.
Oppgave 4 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter en åpen økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all notasjon
som i læreboken):
(1) ܻ = ܼ
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ ܩ‬+ ܰܺ
(3) ‫ ܻ(ܽ = ܥ‬െ ܶ) + ܾ
(4) ‫ܫ = ܫ‬଴ െ ‫ݎݒ‬
(5) ܶ = ‫ܻݐ‬
௡
(6) ܰܺ = ‫ כ ܻ כ ݍ‬െ ఌ೐ (‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬+ 1) െ ‫ܻݍ‬
Videre er det kjent at ‫ = ܩ‬6000, ܾ = 500, ܽ = 0,8, ‫ܫ‬଴ = 3000, n= 3000, ‫ = כ ݍ‬0,10,
q= 0,14, ܻ ‫ = כ‬50000, ߝ ௘ = 1, v = 2500, ܻത = 30.000, ‫ = ݐ‬0,20, og ‫ = כ ݎ = ݎ‬0,05.
a) Gi en økonomisk tolkning av ligning (3) og ligning (6).
Ligning (3) er konsumfunksjonen. a er marginal konsumtilbøyelighet som viser hvor stor
andel av en økning i disponibel inntekt (Y-T) som vil konsumeres. b er konstantleddet i
konsumfunksjonen og kan tolkes som inntektsuavhengig del av konsum.
Ligning (6) er uttrykket for nettoeksportfunksjonen. Den viser at nettoeksporten avhenger av
BNP i utlandet, marginal importtilbøyelighet i Norge og i utlandet samt av renten hjemme og
ute. Mekanismene bør forklares grundig, se boks 10.1 i Steigum (2018).
b) Beregn BNP-volum i likevekt og avgjør hvilken konjunktursituasjon landet befinner seg i.
Illustrer grafisk.
BNP-volum i likevekt kan her uttrykkes som (se boks 10.1):
ܻ=
1
݊
݊
ቈ(ܾ + ‫ܫ‬଴ + ‫ )ܩ‬+ ቆ‫ כ ܻ כ ݍ‬െ ௘ (1 െ ‫) כ ݎ‬ቇ െ ቀ‫ ݒ‬+ ௘ ቁ ‫ݎ‬቉
1 െ ܽ(1 െ ‫ )ݐ‬+ ‫ݍ‬
ߝ
ߝ
Gitt opplysningene i oppgaveteksten gir dette en likevektsverdi lik 22.750. Dermed er
landet i en lavkonjunktur. Dette kan illustreres som vist i figur 10.4 i Steigum (2018).
c) Anta at sentralbanken har mulighet for å bruke pengepolitikken til å stabilisere
konjunktursituasjonen. Diskuter de ulike kanalene pengepolitikken vil påvirke
produksjonsgapet gjennom.
Sentralbanken vil føre en ekspansiv pengepolitikk. En lavere realrente virker på
konjunktursituasjonen gjennom hhv rentekanalen (økt konsum og økte investeringer), samt
valutakurskanalen. Lavere rente forbedrer konkurranseevnen til konkurranseutsatt industri
slik at etterspørselen etter norske varer og tjenester øker. Sentralbanken må redusere
styringsrenten nok til at realrentene faller så lavt at totaleffekten fra rente- og
valutakurskanalen øker BNP-volum til 30.000.
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Hvilken av følgende definisjoner av generalbudsjettet i nasjonalregnskapet er korrekt?
Notasjonen er som i boken, C = privat konsum, G = offentlig konsum, I = bruttoinvestering i
realkapital, X = eksport, D = kapitalslit og Q = import.
a) 𝐵𝑁𝑃 = 𝐶 + 𝐺 + 𝐷 + 𝑋 + 𝑄
b) 𝐵𝑁𝑃 = 𝐶 + 𝐺 + 𝐼 + 𝑋 + 𝑄
c) 𝐵𝑁𝑃 = 𝐶 + 𝐺 + 𝐼 − 𝑋 + 𝑄
d) 𝐵𝑁𝑃 = 𝐶 + 𝐺 + 𝐼 + 𝑋 − 𝑄
e) 𝐵𝑁𝑃 = 𝐶 + 𝐺 − 𝐷 + 𝑋 − 𝑄
1.2
Et land har følgende tall i sitt nasjonalregnskap for 2021 (alle tall er i milliarder): Privat
konsum (C) = 12000, netto formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra utlandet (F) = 0,
kapitalslit (D) = 2000, offentlig konsum (G) = 12000, bruttoinvestering i realkapital (I) =
5000 og nettoeksporten (NX) = 3000. Landets nettonasjonalprodukt i dette året er da lik
a) 28000.
b) 30000.
c) 32000.
d) 34000.
e) 36000.
1.3
I løpet av en periode observeres det i et land en gjennomsnittlig vekst i reallønn på 3 prosent
og en inflasjon på 2 prosent. I samme periode er den nominelle renten lik 5 prosent. Da er
a) veksten i nominell lønn lik 1 prosent og realrenten lik 3 prosent.
b) veksten i nominell lønn lik 5 prosent og realrenten lik 3 prosent.
c) veksten i nominell lønn lik 1 prosent og realrenten lik 2 prosent.
1
d) veksten i nominell lønn lik 5 prosent og realrenten lik 1 prosent.
e) veksten i nominell lønn lik 3 prosent og realrenten lik 2 prosent.
1.4
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) En viktig målsetting i den økonomiske politikken er å legge til rette for utenlandsk
eierskap i norske bedrifter.
b) Norges Bank bruker økningen i konsumprisindeksen justert for inflasjon de siste 12
månedene som et mål på prisveksten.
c) I samfunnsvitenskap defineres institusjoner som offentlige bygninger med mange
ansatte.
d) En utbredt misforståelse blant verdens statsledere er troen på at jevnere
inntektsfordeling i befolkningen reduserer landets utenrikshandel.
e) I Norge måles arbeidsledighetsraten på to måter: som AKU-ledighet og som registrert
ledighet (NAV).
1.5
Anta at i løpet av en 10-års periode har veksten i et lands bruttonasjonalprodukt (BNP-volum)
vært 6 prosent, veksten i total faktorproduktivitet 2 prosent, veksten i realkapital 4 prosent, og
vekst i sysselsettingen 4 prosent. Kapitalens inntektsandel i perioden har vært 25 prosent.
Vekstbidragene til BNP-veksten i dette landet fra ulike vekstfaktorer, rangert fra høyest til
lavest vekstbidrag, blir da
a) Total faktorproduktivitet, realkapital og arbeidskraft.
b) Total faktorproduktivitet, arbeidskraft og realkapital.
c) Realkapital, total faktorproduktivitet og arbeidskraft.
d) Arbeidskraft, realkapital og total faktorproduktivitet.
e) Arbeidskraft, total faktorproduktivitet og realkapital.
1.6
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) I alle OECD-land varierer arbeidsledigheten over tid.
b) Hvis BNP-volum i et land faller i minst to påfølgende kvartaler så kan vi si at landet
opplever en resesjon.
2
c) Statsbudsjettet viser hvordan opplegget for den økonomiske politikken er tilpasset
utenrikshandelen, konjunkturutsiktene og langsiktige utsikter for økonomien.
d) Nasjonalregnskapet gir en systematisk oversikt over et lands økonomi.
e) Et av hovedmålene i den økonomiske politikken er inntektsutjevning.
1.7
Ifølge den kortsiktige Phillips-kurven vil
a) økt inflasjon føre til lavere arbeidsledighet.
b) redusert inflasjon føre til lavere arbeidsledighet.
c) økt inflasjon føre til lavere inflasjonsforventninger.
d) redusert inflasjon føre til høyere inflasjonsforventninger.
e) stagnerende inflasjon føre til konstant arbeidsledighet og konstante
inflasjonsforventninger.
1.8
Ifølge inntektskampmodellen vil økt priskonkurranse i produktmarkedene føre til
a) Høyere reallønn og lavere strukturledighet.
b) Høyere reallønn og uendret strukturledighet.
c) Lavere reallønn og høyere strukturledighet.
d) Lavere reallønn og lavere strukturledighet.
e) Høyere reallønn og høyere strukturledighet.
1.9
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Et lands sentralbank er en viktig del av landets finansielle system.
b) Hvis valutakursen mellom NOK og Euro øker fra 9 NOK/EUR til 10 NOK/EUR vil
konkurranseevnen til norske eksportbedrifter som eksporterer varer til euroområdet
styrkes.
c) En høy realvalutakurs mellom Norge og euroområdet innebærer svak konkurranseevne
for norske foretak i forhold til foretak i euroområdet.
d) Absolutt kjøpekraftsparitet betyr at priser og valutakurs på lang sikt tilpasser seg slik
at samme vare får samme pris i både hjemlandet og utlandet når vi måler i felles
valuta.
e) Relativ kjøpekraftsparitet legger til grunn at realvalutakursene er konstante over tid.
3
1.10
Betrakt følgende variant av IS-MP modellen for en åpen økonomi:
(1) 𝑌 = 𝑍
(likevektsbetingelsen)
(2) 𝑍 = 𝐶 + 𝐼 + 𝐺 + 𝑋 − 𝑄
(samlet etterspørsel)
(3) 𝐶 = 0,8(𝑌 − 𝑇) + 1000
(konsumfunksjonen)
(4) I = 2050 − 1250r
(investeringsfunksjonen)
(5) T = 0,30Y
(skattefunksjonen)
(6) Q = 0,36Y
(importfunksjonen)
Notasjonen er den samme som i læreboken. Anta at offentlig konsum (G) er lik 5000,
eksporten (X) er lik 1000 og realrenten er lik 4 prosent (𝑟 = 0,04). Da er
a) BNP-volum i likevekt lik 18000 og nettoskatten lik 5400.
b) BNP-volum i likevekt lik 22500 og nettoskatten lik 8100.
c) BNP-volum i likevekt lik 22500 og nettoskatten lik 6750.
d) BNP-volum i likevekt lik 11250 og nettoskatten lik 3375.
e) BNP-volum i likevekt lik 11250 og nettoskatten lik 4050.
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Forklar kort hva som menes med følgende begreper:
1. arbeidsproduktivitet
2. kapitalintensitet
3. total faktorproduktivitet
Anta videre at vi betrakter to land. Land A er et rikt land, mens land B er et fattig land.
b) Illustrer sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og kapitalintensitet for de to
landene i en figur. Gi en grundig forklaring av den grafiske fremstillingen.
Anta at vi har følgende opplysninger om total faktorproduktivitet og kapitalintensitet i de
to landene i et gitt år:
4
Total faktorproduktivitet
Kapitalintensitet
Land A
4
400
Land B
2
100
c) Beregn arbeidsproduktiviteten i de to landene. Hvor mye må total faktorproduktivitet i
land B endres for at landet skal få samme nivå på arbeidsproduktivitet som land A?
Anta at kapitalens inntektsandel er lik 0,5.
Oppgave 3 (vekt 25%)
Tabellen under viser utviklingen i noen sentrale makroøkonomiske størrelser for perioden
2017-2021. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.
Konsum i husholdninger og ideelle
organisasjoner
Bruttoinvestering i fast realkapital
Import i alt
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge,
markedsverdi
2017
1 400 140
Faste 2015-priser (mill.kr)
2018
2019
2020
1 422 101
1 437 720
1 343 274
2021
1 409 993
791 074
1 043 252
2 689 897
808 670
1 057 823
2 749 672
833 157
998 783
2 854 560
885 602
1 111 806
2 805 490
835 632
979 104
2 740 484
a) Hva menes med begrepet produksjonsgap? Forklar hvorfor beregninger av
produksjonsgapet vil være heftet med usikkerhet.
b) Bruk relevante tall fra tabellen over til å beregne produksjonsgapet målt i prosent for
Fastlands-Norge for årene 2019, 2020 og 2021. Anta at normalt BNP (𝑌) er 2750000 i
2019 og deretter vokser med 2 % hvert år. Kommenter resultatene.
Anta videre at vi betrakter en lukket økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all
notasjon som i læreboken):
(1) 𝑌 = 𝑍
(likevektsbetingelsen)
(2) 𝑍 = 𝐶 + 𝐼 + 𝐺
(samlet etterspørsel)
(3) 𝐶 = 0,75(𝑌 − 𝑇) + 1000
(konsumfunksjonen)
(4) 𝐼 = 12000 − 3750𝑟
(investeringsfunksjonen)
(5) 𝑇 = 0,20𝑌 − 100
(skattefunksjonen)
Videre er det kjent at 𝐺 = 10000, 𝑌 = 60000, 𝜋 = 0,03 og 𝑖 = 0,05.
5
c) Beregn BNP-volum i likevekt og avgjør hvilken konjunktursituasjon landet befinner
seg i. Illustrer grafisk.
d) Beregn nødvendig endring i offentlig konsum som kreves for å stabilisere
konjunktursituasjonen.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) Forklar hva som menes med en kredittsyklus.
Som nyansatt økonom i en norsk bedrift som eksporterer deler av produksjonen til
utlandet blir du bedt om å skrive en rapport som beskriver relevante
konjunkturbevegelser nå og i de nærmeste årene.
b) Diskuter med utgangspunkt i pensum hvilke konjunkturindikatorer og
konjunkturbarometre du bør basere rapporten din på.
Betrakt til slutt et land som i utgangspunktet er i en lavkonjunktur og som plutselig
opplever en kraftig økning i importprisene som følge av høy inflasjon hos sine viktigste
handelspartnere.
c) Ta faglig begrunnet stilling til følgende påstand: «En sentralbank som innretter
pengepolitikken etter et fleksibelt inflasjonsmål vil da alltid velge å sette ned
styringsrenten for å redusere variasjonen i produksjonsgapet».
6
SENSORVEILEDNING
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Termin: Vår 2022
Se oppgavetekst for mer informasjon.
1
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 d)
1.2 b)
1.3 b)
1.4 e)
1.5 e)
1.6 c)
1.7 a)
1.8 a)
1.9 c)
1.10 d)
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Arbeidsproduktivitet defineres som produksjonsvolum per enhet arbeidskraft, f .eks som
BNP-volum per timeverk eller per årsverk. Kapitalintensitet er volum av realkapital
dividert på antall årsverk eller utførte timeverk. Total faktorproduktivitet (TFP) uttrykker
foretakenes og markedsøkonomienes effektivitet til å produsere verdifulle varer og
tjenester. TFP avhenger blant annet av arbeidsstyrkens humankapital, kunnskaper og
kompetanse.
b) Økonomisk produksjonsteori bygger på loven om avtakende utbytte, derav den konkave
formen på de to grafene. Økt kapitalintensitet vil altså øke arbeidsproduktiviteten i begge
land, men med en avtakende rate. For et gitt nivå på kapitalintensiteten (k*) vil det rike
landet oppnå en høyere arbeidsproduktivitet enn det fattige landet. Dette vil skyldes
høyere total faktorproduktivitet i land A. Fremstillingen bygger på produktfunksjonen på
intensiv form, 𝑦 = 𝐴𝑘 .
c) 𝑦 = 4 ∗ 400 , = 80 𝑜𝑔 𝑦 = 2 ∗ 100 , = 20. For å finne nivået på TFP i land B som
vil føre til en lik arbeidsproduktivitet som i land A løser vi 80 = 𝐴 ∙ 100 , som gir en
TFP lik 8.
2
Oppgave 3 (vekt 25%)
a) Produksjonsgapet er definert som det prosentvise avviket mellom BNP-volum og
normalt-BNP. Delkapittel 8.1.2 i Steigum (2018) diskuterer ulike måleproblemer
knyttet til beregningen av produksjonsgapet. Normalt-BNP kan ikke observeres
direkte, men beregnes basert på makroøkonomiske data. Valg av metode for å beregne
trendkurven vil påvirke hvilket resultat man får. Størrelsen på produksjonsgapet vil
variere basert på valg av metode og valg av hvilken makroøkonomisk størrelse som
brukes i beregningene. Gode besvarelser vil også nevne at revidering av
nasjonalregnskapstall bidrar til at anslag på produksjonsgapet bakover i tid vil være
heftet med mindre usikkerhet enn anslag på produksjonsgapet inneværende år.
b)
År BNP-volum Normal-BNP Produksjonsgap (%)
2019
2805490
2750000
2.02
2020
2740484
2805000
-2.30
2021
2854560
2861100
-0.23
Vi ser et tydelig konjunkturtilbakeslag fra 2019 til 2020. Forklaringen er den uventede
pandemien som rammet verden og Norge fra tidlig 2020. Videre ser vi at
konjunktursituasjonen i 2021, uttrykt ved produksjonsgapet, var tilnærmet tilbake til
normalen.
c)
𝑍 = 0,75 𝑌 − (0,20𝑌 − 100) + 1000 + 10000 + 12000 − 3750 ∗ 0,02
𝑌 = 0,75𝑌 − 0,15𝑌 + 75 + 1000 + 10000 + 12000 − 75
𝑌(1 − 0,75 + 0,15) = 23000
1
𝑌=
∙ 23000 = 57500
0,4
Likevekten bør illustreres i en IS-MP figur der likevektspunktet indikerer at økonomien er
i en lavkonjunktur.
d) For å stabilisere konjunktursituasjonen må myndighetene iverksette en ekspansiv
finanspolitikk som øker Y med 2500. I vårt eksempel der multiplikatoren er 2,5 må
myndighetene da øke offentlig konsum med 1000 for å få den ønskede effekten på Y.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) En kredittsyklus er en konjunktursyklus der kreditt spiller en viktig rolle i å forsterke
oppgangs- og nedgangskonjunkturer. I oppgangstider er det enklere å få lån, banker er
ute etter å øke sine markedsandeler, noe som bidrar til å forsterke økningen i privat
konsum og investeringer i oppgangstider. I nedgangstider blir banker mer restriktive
med å gi kreditt, noe som forsterker den negative effekten på samlet etterspørsel i
nedgangstider.
3
b) Her bør kandidaten gi eksempler på, og forklare, konjunkturindikatorer og
konjunkturbarometre som fanger opp nåværende og forventet fremtidig aktivitetsnivå
både nasjonalt og internasjonalt. F. eks vil SSB sitt «Konjunkturindikator for industri
og bergverk» være nyttig i norsk sammenheng. Her brukes diffusjonsindekser til å
måle endringer i bedriftenes oppfatninger om neste kvartal sammenlignet med
inneværende kvartal. En indeks over 50 indikerer at flertallet av bedrifter forventer
høyere aktivitet i neste kvartal enn i inneværende kvartal. En indeks over 50 kan altså
tolkes som et signal om oppgangskonjunktur, mens en indeks under 50 kan tolkes som
et signal om en nedgangskonjunktur. OECD sin CLI-indeks gir en prognose for
konjunkturutviklingen i de enkelte OECD-land, og for OECD totalt. Her utnyttes
informasjon fra flere ledende konjunkturindikatorer til å anslå forventet
konjunkturutvikling. I tillegg til disse to kan det være relevant å trekke inn en
diskusjon om forbrukertillitsundersøkelser og PMI-er. Dette er nærmere beskrevet i
delkapittel 8.9 i Steigum (2018).
c) Dette utsagnet er feil. Høye importpriser vil øke sannsynligheten for at inflasjonen
tiltar og at sentralbanken dermed kan komme til å øke renten. I så fall øker
sannsynligheten for en dypere lavkonjunktur, noe som gir økt produksjonsgap.
4
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Nasjonalregnskapet gir en systematisk oversikt over et lands økonomi og danner
grunnlaget for makroøkonomiske analyser av økonomisk struktur, utvikling og
konjunkturbevegelser.
b) Forsknings- og utdanningspolitikken vil ikke ha noen påvirkning på et lands
langsiktige økonomiske vekst.
c) Strukturpolitikken har som mål å øke den samfunnsøkonomiske effektiviteten ved å
forbedre økonomiens produksjonsevne.
d) De økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer, kalles endogene
(avhengige) variabler.
e) Utsagnet «Norges Bank har hevet renten flere ganger i løpet av 2022» er et eksempel
på et deskriptivt utsagn.
1.2
Et land har følgende tall i sitt nasjonalregnskap for 2021 (alle tall er i milliarder):
Bruttonasjonalprodukt = 20000, netto formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra
utlandet = 0, privat konsum = 6000, nettonasjonalproduktet = 15500 og bruttoinvestering i
realkapital = 7500. Da er
a) sparing lik 4500 og nettoinvestering i sparing lik 14000.
b) nettoeksporten lik 6000 og overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 0.
c) kapitalslitet lik 5500 og offentlig konsum lik 7000.
d) nettoinvestering i realkapital lik 2000 og privat konsum lik 3000.
e) kapitalslit lik 4500 og nettoinvestering i realkapital lik 3000.
1
1.3
I løpet av en periode observeres det i et land en gjennomsnittlig vekst i reallønn på 4 prosent
og en inflasjon på 1 prosent. I samme periode er realrenten lik 4 prosent. Da er
a) veksten i nominell lønn lik 5 prosent og den nominelle renten lik 3 prosent.
b) veksten i nominell lønn lik 3 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
c) veksten i nominell lønn lik 5 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
d) veksten i nominell lønn lik 8 prosent og den nominelle renten lik 5 prosent.
e) veksten i nominell lønn lik 3 prosent og den nominelle renten lik 9 prosent.
1.4
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) I en normal konjunktursituasjon er verdien på produksjonsgapet lik 0.
b) I en normal konjunktursituasjon er nominelt BNP identisk med overskuddet på
driftsbalansen overfor utlandet.
c) Et viktig element i norsk økonomisk politikk er å sikre en lav sysselsettingsandel.
d) I en verden med 189 pengeenheter vil det finnes 190 frie valutakurser.
e) Relativ kjøpekraftsparitet sier at hjemlandets pengemarkedsrente er tilnærmet lik
pengemarkedsrenten i et annet land pluss forventet vekstrate i valutakursen.
1.5
Anta at vi betrakter en Cobb-Douglas produktfunksjon gitt som ܻ = 2‫ ܭ‬଴,ହ ‫ܮ‬଴,ହ. All notasjon
som i læreboken. En viktig egenskap ved denne produktfunksjonen vil være
a) avtakende skalautbytte – hvis mengdene av kapital og arbeidskraft begge øker med 10
prosent vil også BNP-volumet øke med 10 prosent.
b) tiltakende skalautbytte – hvis mengdene av kapital og arbeidskraft begge reduseres
med 10 prosent vil BNP-volumet øke med 10 prosent.
c) konstant skalautbytte – hvis mengdene av kapital og arbeidskraft begge øker med 10
prosent vil også BNP-volumet øke med 10 prosent.
d) at loven om avtakende utbytte tilsier at økonomien er i en nedgangskonjunktur.
e) at loven om avtakende utbytte tilsier at økonomien er i en normalsituasjon.
2
1.6
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Banksektoren utgjør en sentral del av det norske finansielle systemet.
b) Nominelle ankre for pengepolitikken har til formål å opprettholde en lav
arbeidsledighet på lang sikt.
c) Absolutt kjøpekraftsparitet og relativ kjøpekraftsparitet er to varianter av hypotesen
om kjøpekraftsparitet.
d) Norges Bank sitt operative mål for pengepolitikken er et inflasjonsmål på 2 prosent.
e) Udekket renteparitet krever at hjemlandets rente skal være lik renten i det andre landet
pluss forventet vekstrate til valutakursen til det andre landets pengeenhet.
1.7
Anta at vi betrakter en gruppe land der både relativ kjøpekraftsparitet og udekket renteparitet
gjelder. Realrentene vil da
a) gi en likviditetsfelle.
b) vokse eksponentielt.
c) alltid overstige de nominelle rentene.
d) alltid være lik 0.
e) bli tilnærmet like.
1.8
Eksempler på medsykliske konjunkturindikatorer er
a) arbeidsstyrke, reallønn og konkursfrekvens.
b) arbeidsledighetsrate, konkursfrekvens og inflasjonsrate.
c) arbeidsproduktivitet, arbeidsledighetsrate og privat konsum.
d) aksjekursindekser, konkursfrekvens og arbeidsstyrke.
e) sysselsetting, bolig- og eiendomspriser og inflasjonsrate.
1.9
Betrakt følgende IS-MP modell for en lukket økonomi:
(1) ܻ = ܼ
(likevektsbetingelsen)
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ܩ‬
(samlet etterspørsel)
(3) ‫ = ܥ‬0,5(ܻ െ ܶ) + 100
(konsumfunksjonen)
(4) I = 1500 െ 2000r
(investeringsfunksjonen)
3
(5) T = 0,25Y
(nettoskattfunksjonen)
Notasjonen er den samme som i læreboken. Anta at offentlig konsum (G) er lik 1500, og at
realrenten er lik 5 prosent. Da er
a) BNP-volum i likevekt lik 4800.
b) BNP-volum i likevekt lik 4000.
c) BNP-volum i likevekt lik 12000.
d) BNP-volum i likevekt lik 6000.
e) det for lite informasjon i oppgaven til å kunne beregne BNP-volum i likevekt.
1.10
Anta vi betrakter den samme økonomien som beskrevet i forrige oppgave (deloppgave 1.9).
Anta at BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) = 4000. Produksjonsgapet er da
a) 20 prosent og økonomien er i en høykonjunktur.
b) 0 prosent og økonomien er i en trendlikevekt.
c) – 200 prosent og økonomien er i en lavkonjunktur.
d) 50 prosent og økonomien er i en høykonjunktur.
e) umulig å beregne.
Oppgave 2 (vekt 25%)
Ta utgangspunkt i produktfunksjonen ܻ = ‫ ܭܣ‬௔ ‫ܮ‬ଵି௔ der ‫ > ܣ‬0 og 0 < ܽ < 1.
a) Utled produktfunksjonen på intensiv form og kommenter kort hva den uttrykker.
b) Illustrer sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og kapitalintensitet i en figur der
arbeidsproduktiviteten måles på y-aksen og kapitalintensiteten måles på x-aksen. Gi en
grundig forklaring av formen på grafen du tegner.
c) Forklar hva som menes med vekstligningen.
Anta at vi betrakter et land der veksten i BNP-volum i løpet av den siste tiårsperioden har
vært 6 prosent. I samme periode har veksten i realkapital vært lik 3 prosent og veksten i
sysselsetting har vært lik 2 prosent. Realkapitalens inntektsandel i perioden har vært lik 40
prosent.
4
d) Beregn veksten i total faktorproduktivitet i denne perioden. Diskuter hvor viktig
veksten i total faktorproduktivitet har vært i forhold til den totale veksten i landets
BNP i perioden.
Oppgave 3 (vekt 25%)
Ta begrunnet stilling til påstandene under. For å oppnå poeng på denne oppgaven skal
hvert delpunkt som besvares ha en tydelig forankring i en relevant modell fra pensum.
Hint: relevant modell vil ikke nødvendigvis være den samme i de tre tilfellene.
1. Økt grad av digitalisering av enkle arbeidsoppgaver vil føre til redusert
arbeidsledighet i markedet for ufaglært arbeidskraft. I denne oppgaven skal du anta
at det i dette markedet finnes en lovfestet minstelønn som ligger over den
reallønnen som gir likevekt mellom tilbud og etterspørsel.
2. Hvis myndighetene iverksetter en konkurransepolitikk som gir sterkere
priskonkurranse i produktmarkedet på lang sikt vil reallønnen øke og ledigheten
reduseres.
3. På kort sikt tilsier økonomisk teori at inflasjonen vil reduseres når ledigheten blir
lavere.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) Gi en forklaring av de tre hovedmålene for den økonomiske politikken. Diskuter ett
eksempel på en målkonflikt som kan oppstå mellom hovedmålene for den økonomiske
politikken.
b) Forklar hva som menes med:
1. Ekspansiv og kontraktiv finanspolitikk.
2. Ekspansiv og kontraktiv pengepolitikk.
Det siste året har verden vært preget av høye energipriser og internasjonal urolighet. I mange
land har dette blant annet slått ut i lavere forventninger knyttet til den økonomiske veksten
fremover, samt uvanlig høy inflasjon. Figuren under viser tolvmånedersveksten i
konsumprisindeksen (KPI) og konsumprisindeksen justert for avgifter og energivarer (KPIJAE) for Norge målt i prosent for perioden januar 2016 – august 2022.
5
8,00
7,00
Prosent (%)
6,00
5,00
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
KPI
KPI-JAE
(Kilde: SSB)
c) Forklar hvordan KPI beregnes, og hva denne indeksen måler.
d) Ta utgangspunkt i en velegnet modell fra pensum til å diskutere hvordan den forventede
pengepolitiske reaksjonen fra Norges Bank vil påvirke den kortsiktige
konjunktursituasjonen i en åpen økonomi som den norske, dersom det viser seg at
inflasjonen fortsetter å være unormalt høy utover i 2023.
6
SØK 35251 Makroøkonomi for økonomer
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 b)
1.2 e)
1.3 c)
1.4 a)
1.5 c)
1.6 b)
1.7 e)
1.8 e)
1.9 a)
1.10 a)
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Med utgangspunkt i den oppgitte produktfunksjonen bør kandidaten vise at
produktfunksjonen på intensiv form blir ‫ ݇ܣ = ݕ‬௔ . Utledningen er vist i tilknytning til
ligning (4.7) i Steigum (2018). Produktfunksjonen på intensiv form viser altså at
arbeidsproduktiviteten avhenger av både total faktorproduktivitet og
kapitalintensiteten.
b) Kandidaten forventes å presentere en figur i tråd med figur 4.9 i Steigum (2018).
Produktfunksjonen på intensiv form har en konkav form noe som viser avtakende
marginalproduktivitet per enhet realkapital. Dersom arbeidsproduktiviteten i
utgangspunktet er lav og det tilføres mer realkapital per sysselsatt vil effekten på
arbeidsproduktiviteten være stor. Etter hvert som nivået på arbeidsproduktiviteten øker
så avtar effekten av å tilføre økonomien mer realkapital per sysselsatt.
c) Vekstligningen er gitt i ligning (4.10a) i Steigum (2018). Vekstligningen viser
hvordan vekst i BNP-volum kan dekomponeres i tre vekstfaktorer; vekst i total
faktorproduktivitet og en vektet sum av vekstratene til realkapital og arbeidskraft.
d) Ved å anvende vekstligningen får vi: 6 = ݃஺ + 0,4 ‫ כ‬3 + 0,6 ‫ כ‬2
Dvs, ݃஺ = 3,6, veksten i BNP-volum kan altså tilbakeføres til 3,6 prosent vekst i total
faktorproduktivitet, 1,2 prosent vekst i realkapital og 1,2 prosent vekst i arbeidskraft.
Veksten i total faktorproduktivitet utgjør altså 60 prosent av veksten i BNP-volum,
mens hver av de to andre vekstfaktorene utgjør 20 prosent hver.
Oppgave 3 (vekt 25%)
1. Påstanden er feil. Det forventes at kandidaten forklarer dette med utgangspunkt i figur
6.15 i Steigum (2018). I markedet for ufaglært arbeidskraft vil økt digitalisering skifte
etterspørselskurven etter arbeidskraft mot venstre når minstelønnen ligger fast. Dette
fører til økt arbeidsledighet blant ufaglærte, ikke redusert ledighet som i påstanden.
2. Påstanden er korrekt. Det forventes at kandidaten forklarer dette med utgangspunkt i
inntektskampmodellen og figur 6.19 i Steigum (2018). Økt priskonkurranse gir lavere
verdi på prispåslaget (m) til bedriftene, priskurven skifter opp og vi får en ny likevekt
med lavere ledighet og høyere reallønn.
3. Påstanden er feil. Det forventes at kandidaten reflekterer rundt påstanden med
utgangspunkt i den kortsiktige phillips-kurven, vist i figur 6.25 i pensum. Lavere
1
ledighet gir en bevegelse til venstre langs den kortsiktige phillipskurven og høyere
inflasjon.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) De tre hovedmålene for den økonomiske politikken er:
1. samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig økonomisk vekst
2. utjevning av inntektsforskjeller
3. stabilitet i den økonomiske utviklingen
Se Steigum (2018) delkapittel 1.3.5 for en utdyping av hvert hovedmål.
En mulig målkonflikt som kan oppstå er mellom jevn inntektsfordeling og
samfunnsøkonomisk effektivitet. Se diskusjonen i Steigum (2018) delkapittel 1.3.6.
b) 1. Ekspansiv finanspolitikk betyr at myndighetene øker offentlig konsum og/eller
reduserer skatter og avgifter. Det motsatte vil være kontraktiv finanspolitikk.
2. Ekspansiv pengepolitikk betyr at sentralbanken setter ned styringsrenten. Dette gir
lavere pengemarkedsrenter og lavere innskudds- og utlånsrenter i bankene. Det
motsatte vil være kontraktiv pengepolitikk.
c) Se Steigum (2018) delkapittel 2.4.1 og 2.4.2.
d) Høy vedvarende inflasjon tilsier kontraktiv pengepolitikk. Kandidatene bør her vise en
kortsiktig IS-MP modell der MP-kurven skyves oppover for å illustrere den
kontraktive pengepolitikken. Diskusjonen bør inkludere de negative effektene høyere
styringsrente vil ha på privat konsum, investeringer, valutakurs og
konjunktursituasjon.
2
SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Verdien på en endogen størrelse fastsettes vanligvis politisk.
b) En viktig målsetting i den økonomiske politikken er høyest mulig vekst i nominelt
BNP.
c) Utsagnet «I Norge er arbeidsledigheten i dag på ca 2 prosent, noe som er unødvendig
lavt» er et eksempel på et deskriptivt utsagn.
d) Ulike trygde- og skattesatser er viktige virkemiddel i pengepolitikken.
e) Forsknings- og utdanningspolitikken er viktig for langsiktig økonomisk vekst.
1.2
Et land har følgende tall i sitt nasjonalregnskap for 2022 (alle tall er i milliarder):
Bruttonasjonalprodukt (BNP) = 30000, netto formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra
utlandet (F) = 0, privat konsum (C) = 10000, offentlig konsum (G) = 12000, kapitalslit (D) =
3000, nettoeksport (NX) = 2500 og bruttoinvestering i realkapital (I) = 5500. Da er
a) sparing lik 5000 og overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 0.
b) overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 0 og nettonasjonalproduktet lik
27000.
c) disponibel inntekt lik 33000 og nettonasjonalproduktet lik 27000.
d) nettoinvestering i realkapital lik 2500 og disponibel inntekt lik 33000.
e) disponibel inntekt lik 27000 og sparing lik 5000.
1.3
I løpet av en periode observeres det i et land en gjennomsnittlig vekst i nominell lønn på 3
prosent og en inflasjon på 6 prosent. I samme periode er veksten i BNP-volum 4 prosent og
veksten i nominelt-BNP lik 6 prosent. Da er
1
a) veksten i reallønn konstant og BNP-deflatoren lik 0.
b) veksten i reallønn lik 9 prosent og den nominelle renten lik 2 prosent.
c) veksten i nominell lønn lik 4 prosent og BNP-deflatoren 10 prosent.
d) veksten i reallønn lik 3 prosent og BNP-deflatoren negativ.
e) veksten i reallønn negativ og BNP-deflatoren positiv.
1.4
Hvilken av følgende påstander er feil?
a) Fattige land med stagnerende eller fallende BNP per innbygger omtales som
utviklingskatastrofer.
b) Inkluderende politiske og økonomiske institusjoner er en viktig faktor for nasjoners
velstand.
c) En årsak til at konsumprisindeksen (KPI) overdriver økningen i husholdningenes
levekostnader er husholdningenes mulighet for substitusjon.
d) Størrelsene i nasjonalregnskapet er enten reelle- eller beholdningsstørrelser.
e) BNP er et produksjonsmål, og ikke nødvendigvis et mål på samlet velferd.
1.5
Anta at vi betrakter en Cobb-Douglas produktfunksjon gitt som ܻ = ‫ ܭܣ‬௔ ‫ܮ‬ଵି௔ (‫ > ܣ‬0, 0 <
ܽ < 1). All notasjon som i læreboken. Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Økt mengde av en produksjonsfaktor øker marginalproduktet av den andre.
b) Økt kapitalintensitet reduserer arbeidsproduktiviteten.
c) Produktfunksjonen på intensiv form kan uttrykkes som ‫ܮܣ = ݕ‬௔ .
d) Hvis både K og L øker med en felles prosentsats fra et vilkårlig utgangspunkt vil Y
øke prosentvis mer.
e) Hvis både K og L øker med en felles prosentsats fra et vilkårlig utgangspunkt vil Y
øke prosentvis mindre.
1.6
I løpet av en 10-års periode har et land hatt en vekst i BNP-volum på 8 prosent. I løpet av
denne perioden har veksten i realkapital vært 4 prosent, mens veksten i sysselsetting har vært
2
6 prosent. Kapitalens inntektsandel i perioden har vært 40 prosent (ܽ = 0,4). I denne perioden
har da
a) veksten i total faktorproduktivitet vært 3,2 prosent og veksten i arbeidsproduktivitet
har vært 2 prosent.
b) veksten i total faktorproduktivitet vært 2,8 prosent og veksten i arbeidsproduktivitet
har vært 2 prosent.
c) veksten i total faktorproduktivitet vært 3,2 prosent og veksten i arbeidsproduktivitet
har vært 4 prosent.
d) veksten i total faktorproduktivitet vært 2,8 prosent og veksten i arbeidsproduktivitet
har vært 4 prosent.
e) veksten i total faktorproduktivitet vært -2 prosent og veksten i arbeidsproduktivitet har
vært 4 prosent.
1.7
Et lands finansielle system består blant annet av
a) en sentralbank, et offentlig finanstilsyn og en fagforening.
b) banker, en valuta og NAV.
c) en sentralbank, en valuta og forsikringsselskaper.
d) banker, forsikringsselskaper og en markedsrente.
e) en fagforening, en valuta og faste vekslingskurser.
1.8
Frontfagsystemet for lønnsoppgjør bygger på at
a) organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt industri forhandler først og danner
en norm for de øvrige lønnsoppgjørene.
b) organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt industri forholder seg utelukkende
til lønnsoppgjørene i våre naboland.
c) de ansatte med høyest ansiennitet forhandler lønn først.
d) bedriftene som er lokalisert nærmest grensen til Europa er sist ut i
lønnsforhandlingene.
e) organisasjonene til internasjonalt konkurranseutsatt industri fritas for
bedriftsbeskatning så lenge produksjonen er karakterisert ved avtakende skalautbytte.
3
1.9
Betrakt en kortsiktig multiplikatormodell for en åpen økonomi der pris- og lønnsnivået ligger
fast. Modellen har følgende sammenhenger (all notasjon som i læreboken og alle tall i mrd.
kr):
(1) Y = Z
(likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + G + I + X – Q
(samlet etterspørsel)
(3) C = 0,80(Y – T) + 2000
(konsumfunksjonen)
(4) I = 10000 – 8000r
(investeringsfunksjonen)
(5) T = 0,25Y
(skattefunksjonen)
(6) Q = 0,10Y
(importfunksjonen)
Videre er det kjent at det nominelle rentenivået i økonomien er lik 7 prosent (݅ = 0,07),
inflasjonen er 5 prosent (ߨ = 0,05), eksporten (X) er 2000 og offentlig konsum (G) er 12000.
Da vil
a) BNP-volum i likevekt være 51680 mrd.kr, og nettoeksporten er negativ.
b) BNP-volum i likevekt være 46982 mrd.kr, og nettoeksporten er positiv.
c) BNP-volum i likevekt være 49200 mrd.kr, og nettoeksporten er negativ.
d) BNP-volum i likevekt være 51680 mrd.kr, og nettoeksporten er positiv.
e) BNP-volum i likevekt være 46982 mrd.kr, og nettoeksporten er null.
1.10
Anta vi betrakter den samme økonomien som beskrevet i forrige oppgave (deloppgave 1.9).
Anta at BNP i en normal konjunktursituasjon (ܻത) = 49200. Produksjonsgapet er da
a) ca - 4,5 prosent.
b) ca 4,5 prosent.
c) ca - 5 prosent.
d) ca 5 prosent.
e) lik null.
4
Oppgave 2 (vekt 25%)
Ta utgangspunkt i en statisk modell for en lukket økonomi der det oppstår en langsiktig
likevektssituasjon med strukturarbeidsledighet.
a) Gi en grundig forklaring av modellens likevekt. Illustrer grafisk.
b) Bruk modellen til å forklare hvordan de to følgende forholdene vil påvirke den
strukturelle arbeidsledigheten:
1. Redusert priskonkurranse i produktmarkedene.
2. Mer generøse regler for varigheten på ledighetstrygden.
Oppgave 3 (vekt 25%)
Anta at den nominelle valutakursen for NOK/USD er lik 10 (‫ = ܧ‬10 ܱܰ‫ܭ‬/ܷܵ‫)ܦ‬.
Prisindeksen for varer og tjenester i Norge er lik 25 (ܲ = 25), mens prisindeksen for varer og
tjenester i USA er lik 5 (ܲ ‫ = כ‬5).
a) Beregn realvalutakursen mellom de to landene.
b) Forklar hvordan den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske foretak henger
sammen med realvalutakursen.
Anta videre at den nominelle renten er 5 prosent i Norge og 4 prosent i USA. Inflasjonen er 3
prosent i Norge og 2 prosent i USA.
c) Diskuter forventet utvikling i nominell valutakurs. Først basert på teorien om absolutt
kjøpekraftsparitet og deretter basert på teorien om udekket renteparitet. Kommenter
resultatet.
5
Oppgave 4 (vekt 25%)
Den siste tiden har Norges Bank gradvis hevet styringsrenten for å bringe en høy prisvekst
nærmere målet.
a) Hva menes med et nominelt anker for pengepolitikken? Forklar hva som menes med
fleksibel inflasjonsstyring.
b) Ta utgangspunkt i følgende uttrykk fra pensum for nettoeksportfunksjonen i en IS-MP
௡
modell for en åpen økonomi som den norske: ܰܺ = ‫ כ ܻ כ ݍ‬െ ఌ (‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬+ 1) െ ‫ܻݍ‬. Gi en
grundig forklaring på hvordan konjunkturutvikling og pengepolitiske endringer hos våre
viktigste handelspartnere påvirker nettoeksporten og den samlede etterspørselen i Norge.
Anta videre at Norsk økonomi for tiden er i en høykonjunktur med etterspørselspress.
c) Anvend en egnet modell fra pensum til å diskutere hvordan Norges Bank sin
pengepolitikk i en slik situasjon vil kunne påvirkes av at staten samtidig øker bruken av
oljepenger over statsbudsjettet.
6
Sensorveiledning SØK 3525 Makroøkonomi for økonomer 25.05.2023
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 e)
1.2 e)
1.3 e)
1.4 d)
1.5 a)
1.6 b)
1.7 c)
1.8 a)
1.9 a)
1.10 d)
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Her forventes det at kandidaten gir en grundig forklaring på inntektskampmodellen
slik den presenteres i delkapittel 6.5 i Steigum (2018). Både priskurve, lønnskurve og
modellens likevekt skal forklares grundig.
b) 1. Svakere priskonkurranse i produktmarkedet skifter priskurven ned. Dette fører til
lavere reallønn og økt ledighet. Se figur 6.20 i Steigum (2018).
2. Mer generøse regler for varigheten på ledighetstrygden kan tolkes som et positivt
skift i lønnskurven noe som fører til høyere strukturell ledighet.
Oppgave 3 (vekt 25%)
ா௉ ‫כ‬
ଵ଴‫כ‬ହ
a) Realvalutakursen er diskutert i delkapittel 7.5.4 i Steigum (2018). ߝ = ௉ = ଶହ = 2.
b) En realvalutakurs større enn 1 innebærer en kostnadsmessig konkurransefordel for
norske bedrifter. Når realvalutakursen er større enn 1 vil det være relativt billigere å
handle i Norge enn i USA. Realvalutakursen påvirker import, eksport, konjunkturer og
virkningen av ulike typer makroøkonomisk politikk.
c) Kandidatene bør innledningsvis gi en kort definisjon av de to teoriene basert på
pensum. Kjøpekraftsparitet er beskrevet i delkapittel 7.6.1 og udekket renteparitet i
7.6.6. Begge teorier gir her en forventet vekst i nominell valutakurs på 1 %.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) Pengepolitikkens viktigste oppgave er å gi økonomien et nominelt anker som hindrer
store endringer og ustabilitet i pengeverdien. Eksempler på nominelle anker er
valutakursmål og inflasjonsstyring. Fleksibel inflasjonsstyring innebærer at en
sentralbank som styrer etter et inflasjonsmål forsøker å stabilisere både variasjonen i
inflasjonsraten og variasjonen i produksjonsgapet. Se delkapittel 11.2.5 og figur 11.11
i Steigum (2018).
b) Nettoeksportfunksjonen i en IS-MP modell for en åpen økonomi er forklart i 10.2.1 i
Steigum (2018). Eksempelvis vil en oppgangskonjunktur ute øke samlet etterspørsel,
det samme gjelder en pengepolitisk innstramming ute.
1
c) Her er det naturlig å ta utgangspunkt i en IS-MP-modell. Dersom staten bruker mer
oljepenger i en høykonjunktur der sentralbanken er redd for økt inflasjon som resultat
av press i økonomien vil den naturlige reaksjonen fra en sentralbank som styrer etter et
inflasjonsmål være å sette opp styringsrenten slik at den nøytrale renten øker mer enn
det som ville vært tilfelle uten den ekstra ekspansive finanspolitikken.
Punktet A representerer en normal konjunktursituasjon med tilhørende nøytral rente
‫ݎ‬஺ . Punktet B kan tenkes å representere økonomien i oppgaven, altså en
høykonjunktur, her er ‫ݎ‬஻ den nøytrale renten. Hvis politikerne ikke bruker mer
oljepenger representerer dette rentenivået sentralbankens pengepolitikk. En ekstra
ekspansiv finanspolitikk som skissert i oppgaveteksten skifter IS- kurven mot høyre og
ny likevekt oppstår i C. Da kreves det en nøytral rente lik ‫ݎ‬஼ for å stabilisere
økonomien, altså en høyere rente enn den sentralbanken ville realisert dersom staten
ikke hadde økt oljepengebruken.
2
SØK 35251 Makroøkonomi for økonomer 14.12.2023
Det gis ikke minuspoeng for feil svar i oppgave 1. Det er gitt 4 oppgaver som alle skal
besvares.
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Utsagnet «I Norge er inflasjonen i dag på ca. 4 prosent», er et eksempel på et
normativt utsagn.
b) En viktig målsetting i den økonomiske politikken er samfunnsøkonomisk effektivitet
og bærekraftig økonomisk vekst.
c) Strukturpolitikk handler om skatte- og avgiftssatsene som myndighetene fastsetter.
d) I makroøkonomi er vi kun opptatt av fordelingsvirkningene av den økonomiske
politikken som myndighetene fører.
e) Høye marginalskatter på arbeidsinntekt har ingen effekt på individers incentiv til å
arbeide.
1.2
Et land har følgende tall i sitt nasjonalregnskap for 2022 (alle tall er i milliarder):
Nettonasjonalproduktet (NNP) = 45000, disponibel inntekt (R) = 50000, offentlig konsum (G)
= 30000, kapitalslit (D) = 1000, eksporten (X) = 15000 og importen (Q) = 12500. Da er
a) overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 0 og nettoeksporten positiv.
b) overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 7500 og nettoeksporten positiv.
c) underskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik - 2500 og nettoeksporten
negativ.
d) overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 0 og nettoeksporten lik 0.
e) overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet lik 7500 og nettoeksporten lik 0.
1
1.3
Konsumprisindeksen (KPI) er
a) en indikator på den underliggende renteveksten.
b) en indikator på utviklingen i levekostnadene til en norsk gjennomsnittshusholdning.
c) en indikator på forventet utvikling i rentebanen fremover.
d) en indikator på utviklingen i prissignalene fra oljemarkedet.
e) en indikator på utviklingen i forbruksgjeld i norske husholdninger.
1.4
Hvilken av følgende definisjoner fra pensum er feil?
்
a) ‫் = ݕ‬௏
b) ݃௬ = ݃௒ െ ்݃௏
c) ܵ = ‫ ܣܥ‬+ (‫ ܫ‬െ ‫)ܦ‬
௄
d) ݇ = ௅
e) ܰܰܲ = ‫ ܲܰܤ‬െ ‫ܦ‬
1.5
Anta at vi betrakter en Cobb-Douglas produktfunksjon gitt som ܻ = ‫ ܭܣ‬௔ ‫ܮ‬ଵି௔ (‫ > ܣ‬0, 0 <
ܽ < 1). All notasjon som i læreboken. Hvilken av følgende påstander er korrekt?
a) Produktfunksjonen er kjennetegnet ved tiltakende skalautbytte.
b) Produktfunksjonen er kjennetegnet ved avtakende skalautbytte.
c) Produktfunksjonen på intensiv form viser sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet
og skalautbytte.
d) Vekst i L vil alltid øke utbyttet av realkapital (MPK).
e) Vekst i K vil ikke øke utbyttet av arbeidskraft (MPL).
2
1.6
Ifølge inntektskampmodellen vil redusert priskonkurranse i produktmarkedene føre til
a) lavere reallønn og redusert ledighet.
b) høyere reallønn og redusert ledighet.
c) høyere reallønn og økt ledighet.
d) lavere reallønn og økt ledighet.
e) uendret reallønn og konstant ledighet.
1.7
Anta at hjemlandets rente (݅) er 4 prosent, mens renten i utlandet (݅ ‫ ) כ‬er lik 2 prosent. Da
sier
a) teorien om absolutt kjøpekraftsparitet at forventet vekstrate til valutakursen er lik 2
prosent.
b) teorien om absolutt kjøpekraftsparitet at forventet vekstrate til valutakursen er lik - 2
prosent.
c) teorien om relativ kjøpekraftsparitet at forventet vekstrate til valutakursen er lik 2
prosent.
d) teorien om dekket renteparitet at forventet vekstrate til valutakursen er lik - 2 prosent.
e) teorien om udekket renteparitet at forventet vekstrate til valutakursen er lik 2 prosent.
1.8
Medsykliske størrelser er størrelser som
a) har en systematisk tendens til å være lav i høykonjunkturer og høy i lavkonjunkturer,
ett eksempel kan være aksjekursindekser.
b) har en systematisk tendens til å være høy i høykonjunkturer og lav i lavkonjunkturer,
ett eksempel kan være bolig- og eiendomspriser.
c) har en systematisk tendens til å falle i oppgangstider, ett eksempel kan være
inflasjonsraten.
d) har en systematisk tendens til å være høy i høykonjunkturer og lav i lavkonjunkturer,
ett eksempel kan være konkursfrekvens.
e) har en systematisk tendens til å flate ut i nedgangstider, ett eksempel kan være
produksjonsgapet.
3
1.9
Ifølge konsumfunksjonen ‫ = ܥ‬0,60(ܻ െ ܶ) + 500 vil
a) inntektsuavhengig del av konsum være 60 prosent av disponibel inntekt.
b) den marginale sparetilbøyeligheten være 40 prosent.
c) multiplikatoreffekten være 60 prosent av disponibel inntekt.
d) BNP-volum i likevekt være ca. 500.
e) den marginale importtilbøyeligheten være 60 prosent.
1.10
௡
Ta utgangspunkt i følgende variant av nettoeksportfunksjonen ܰܺ = ‫ כ ܻ כ ݍ‬െ ఌ (‫ ݎ‬െ ‫ כ ݎ‬+ 1) െ
‫( ܻݍ‬all notasjon som i læreboken). Hvis Norges Bank iverksetter en kontraktiv pengepolitikk
vil
a) den marginale konsumtilbøyeligheten øke.
b) nettoeksporten øke.
c) den marginale konsumtilbøyeligheten reduseres.
d) nettoeksporten reduseres.
e) den marginale konsumtilbøyeligheten og nettoeksporten forbli konstant.
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) Forklar kort hva som menes med følgende begreper:
1. Penge- og finanspolitikk.
2. Nominelt BNP og BNP-volum.
3. Nominell lønn og reallønn.
4. Strømnings- og beholdningsstørrelser.
4
I et lands nasjonalregnskap finner vi følgende verdier for henholdsvis 2021 og 2022. Alle tall
er oppgitt i faste 2015-priser (mill. kroner).
Privat konsum (C)
Offentlig konsum (G)
Bruttoinvestering i realkapital (I)
Eksport (X)
Import (Q)
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
2021
1606560
952085
964050
1705070
1104254
(1)
2022
1804245
993260
1010510
1956575
(2)
4341348
b) Beregn først de to verdiene som mangler i tabellen over (markert som (1) og (2)). Anta så
at i 2022 utgjorde kapitalslitet 10 prosent av bruttoinvestering i realkapital og beregn
nettoinvestering i realkapital og nettonasjonalproduktet for 2022.
c) Forklar hva som menes med begrepet produksjonsgap. Anta at BNP-volum i en normal
konjunktursituasjon er lik 4150500, anslå verdien på produksjonsgapet for 2022 og
kommenter konjunktursituasjonen. Er anslaget du kommer frem til heftet med noen form for
usikkerhet?
Oppgave 3 (vekt 25%)
Ta begrunnet stilling til påstandene under. For å oppnå poeng på denne oppgaven skal hvert
delpunkt som besvares ha en tydelig forankring i relevante deler av pensum.
a) Anta at vi betrakter et land der veksten i BNP-volum i løpet av den siste tiårsperioden har
vært 8 prosent. I samme periode har veksten i realkapital vært lik 4 prosent og veksten i
sysselsetting har vært lik 3 prosent. Realkapitalens inntektsandel i perioden har vært lik 40
prosent. Dette betyr at i denne perioden har vekstbidraget fra total faktorproduktivitet til BNPveksten vært mer enn dobbelt så stort som vekstbidraget fra henholdsvis realkapital og
sysselsetting til sammen.
b) Produktfunksjonen på intensiv form er gitt som ‫ ݇ܣ = ݕ‬௔ , og uttrykker sammenhengen
mellom arbeidsproduktivitet og kapitalintensitet. Den grafiske fremstillingen av
produktfunksjonen vil vise oss at vi får en eksplosiv vekst i arbeidsproduktivitet når
kapitalintensiteten øker.
5
c) En høy realvalutakurs for amerikanske dollar (USD) i Norge kan tolkes som at det
amerikanske pris- og kostnadsnivået er relativt høyt slik at norske foretak har en sterk
konkurranseevne i forhold til amerikanske foretak.
d) Fleksibel inflasjonsstyring innebærer at sentralbanken vektlegger å minimere variasjonen i
produksjonsgapet på bekostning av variasjonen i inflasjonen.
Oppgave 4 (vekt 25%)
Anta at vi betrakter en lukket økonomi som kan beskrives ved følgende relasjoner (all
notasjon som i læreboken):
(1) ܻ = ܼ
(likevektsbetingelsen)
(2) ܼ = ‫ ܥ‬+ ‫ ܫ‬+ ‫ܩ‬
(samlet etterspørsel)
(3) ‫ = ܥ‬0,80(ܻ െ ܶ) + 2000
(konsumfunksjonen)
(4) ‫ = ܫ‬13000 െ 4000‫ݎ‬
(investeringsfunksjonen)
(5) ܶ = 0,25ܻ
(skattefunksjonen)
Videre er det kjent at offentlig konsum (‫ )ܩ‬er lik 16000, normal-BNP (ܻത) er lik 73000 og
realrenten er lik 2,5 prosent (‫ = ݎ‬0,025).
a) Beregn BNP-volum i likevekt. Kommenter konjunktursituasjon og illustrer likevekten i en
figur.
Anta at myndighetene ønsker å foreta en finanspolitisk endring for å stabilisere økonomien.
Nærmere bestemt ser de for seg å enten:
1. øke skattesatsen med 0,015, fra 0,25 (25 prosent) til 0,265 (26,5 prosent) eller
2. redusere offentlig konsum med 1700.
b) Hvilken av de to foreslåtte finanspolitiske endringene vil du anbefale myndighetene å
iverksette gitt målsettingen deres? Svaret skal begrunnes med relevante utregninger.
6
Sensorveiledning SØK 35251 Makroøkonomi for økonomer 14.12.2023
Oppgave 1 (vekt 25%)
1.1 b)
1.2 b)
1.3 b)
1.4 a)
1.5 d)
1.6 d)
1.7 e)
1.8 b)
1.9 b)
1.10 d)
Oppgave 2 (vekt 25%)
a) 1. Pengepolitikk er styring av renter og likviditet i markedet for norske kroner. Ekspansiv
pengepolitikk innebærer økt styringsrente, kontraktiv pengepolitikk innebærer redusert
styringsrente. Finanspolitikk handler om omfanget av stat- og kommuners inntekter og
utgifter. Ekspansiv finanspolitikk innebærer økte offentlige utgifter og/eller reduserte skatter
og avgifter, mens kontraktiv finanspolitikk vil bety reduserte offentlige utgifter og/eller økte
skatter og avgifter.
2. Nominelt BNP er BNP målt i løpende markedspriser. BNP-volum er BNP målt i faste
priser.
3. Nominell lønn er pålydende lønn, f.eks. månedslønn, reallønn er nominell lønn relativt til
prisnivået, og er dermed å forstå som et mål på den nominelle lønnens kjøpekraft.
4. Strømningsstørrelser måles per tidsenhet (f. eks BNP), mens beholdningsstørrelser måles
på ett bestemt tidspunkt (f. eks realkapital).
b) (1): BNP for 2021: ‫ ܥ‬+ ‫ ܩ‬+ ‫ ܫ‬+ ܺ െ ܳ = 4123511, (2): vi bruker samme ligning som for
(1), men her løser vi med hensyn på Q som den ukjente og finner verdien 1423242.
Kapitalslitet blir 1010510*0,10=101051, dermed er NI lik 909459 og NNP er lik 4240297.
ସଷସଵଷସ଼ିସଵହ଴ହ଴଴
c) ‫= ݕ‬
= 0,0459, eller ca 4,6 prosent, dvs høykonjunktur. Anslaget er
ସଵହ଴ହ଴଴
usikkert siden normal-BNP ikke kan observeres direkte, men må anslås basert på
makroøkonomiske størrelser. Valg av metode kan dermed påvirke anslaget.
Oppgave 3 (vekt 25%)
a) Bruk av vekstligningen ݃௒ = ݃஺ + ܽ݃௄ + (1 െ ܽ)݃௅ gir oss ݃஺ = 4,6. Det samlede
vekstbidraget fra henholdsvis realkapital og sysselsetting er 1,6 + 1,8 = 3,4. Verdien 4,6 er
ikke dobbelt så stor som verdien 3,4, så påstanden er feil.
b) Produktfunksjonen på intensiv form har en konkav form noe som viser avtakende
marginalproduktivitet per enhet realkapital, jfr. figur 4.9 i Steigum (2018). Påstanden er altså
feil.
ா௉ ‫כ‬
c) Realvalutakursen er gitt som ߝ = ௉ , dersom realvalutakursen er høy indikerer det at
norske varer blir relativt billige ute, og norske foretak får en forbedret konkurranseevne.
Påstanden er korrekt.
1
d) Figur 11.11 i Steigum (2018) viser forskjellen mellom streng produksjonsgapmålstyring,
streng inflasjonsmålsturing og fleksibel inflasjonsstyring. Fleksibel inflasjonsstyring handler
ikke om å minimere variasjonen i produksjonsgapet på bekostning av variasjonen i
inflasjonen så påstanden er feil.
Oppgave 4 (vekt 25%)
a) Finner uttrykket for BNP i likevekt (Y):
Y = 0,80൫Y െ (0,25Y)൯ + 2000 + 16000 + 13000 ‫ כ‬0,025
ଵ
Y = ଴,ସ ‫ כ‬30900 = 77250
Vi ser at økonomien er i en høykonjunktur siden likevektsverdien for BNP (Y) blir betydelig
høyere enn den oppgitte verdien for BNP i en normal konjunktursituasjon.
r
0.025
A
MPlinjen
ISkurven
Y
77250
b)
1)
2)
Y = 0,80൫Y െ (0,265Y)൯ + 2000 + 16000 + 13000 ‫ כ‬0,025
ଵ
Y = ଴,ସଵଶ ‫ כ‬30900 = 75000
Y = 0,80൫Y െ (0,25Y)൯ + 2000 + 14300 + 13000 ‫ כ‬0,025
ଵ
Y = ଴,ସ ‫ כ‬29200 = 73000
Vi ser at den foreslåtte reduksjonen i offentlig konsum gir BNP-volum lik normalen. Dette er
dermed myndighetenes beste alternativ gitt målsettingen.
2