Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 Øving heldagsprøve psykologi 2 Psykisk helse og tenåringsforeldre Vi tar utgangspunkt i temaet konflikt og psykologi når vi gjennomgår vedlegget: «Vanlige utfordringer for tenåringsforeldre». Vi ser flere reelle grunner til brakløsning av konflikt og utvikling av konflikten. Startende med oppstandelsen av konflikten, skal vi se på de tre medvirkende årsakene for konflikt; ulikhet, avhengighet og uenighet. Det er mer sannsynlig at du vil føle på ulikhet av en som står deg nær. I vedlegget får vi vite at konflikten omdreier seg en foreldrer og et barn. Partene er avhengig av hverandre og vil gjøre konflikten mer omfattende og intens, enn relasjoner man har med for eksempel en fremmed. Ulikhet kan man se mer av etter som at tenåringene løsriver seg og søker til identiteten sin. Som sagt i vedlegget blir konflikter mer hyppige, ofte omhandler konfliktene om hvor mye foreldre skal bestemme over tenåringen. Vedlegget kan man vise til de forskjellige ulikheter som kan være trossende meninger: klesvalg, språkbruk, innetider og interesser. Etter som uenigheten mellom partene om de ulike meningene har oppstått, kan man forklare videre eskalering med konflikttrappen. Konflikttrappen er utviklet av Friedrich Glasl på 1980-tallet og er en modell som blir brukt for å måle konfliktens utvikling. Vedlegget forteller: «Unngå kjeftesirkel». For at kjefting skal oppstå eller øverste trappetrin skal nåes (polarisering) må man innom de andre tidligere stegene først. Mot slutten av artikkelen forklarer man om forhandling. Forhandling er en av de tre overordnede måtene å løse en konflikt; forhandling, maktbruk og avbrutt konflikt. Noe man kan legge over, er at maktbruk ikke blir forklart i løsningen av konflikt. Kanskje dette kan ha noe med at løsningen kan være konsekvent for sosiale forhold og rollemodell. Vedlegget forklarer partene med biologiske, psykologiske og sosiale påkjenninger. Derfor kan man da bruke den biopsykososiale modellen for å forklare individets psykiske helse. Modellen ble utarbeidet av den amerikanske psykiateren George Libman Engel (1913–1999) i 1977 (Malt, 2019). Andre relevante teorier som ikke blir forklart, men er relevante for utvikling hos barn og unge, kan være psykoanalytiske teorier av Erik Eriksson, Sigmund Freud og Jean Piaget. For å oppsummere kan man knytte forskjellige modeller og teorier til vedlegget. Løsning av konflikt med: forhandling, maktbruk og avbrutt konflikt blir gjenfortalt. Tillegg til konfliktens eskalering og dannelse av konflikt. Vedlegget brukte Friedrich Glasls konfliktmodell for å forklare konflikts eskalering. Andre teorier som ble brukt var årsaksforklaringsmodellen Biopsykososialemodell av Engel. 1 Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 Langsvarsoppgave Oppgave 2 Denne oppgaven vil drøfte og forklare årsakene til hvordan konflikten mellom Markus og faren har eskalert og hvordan den kan løses, samt hvordan den kan påvirke den psykiske helsen deres. Vi skal ta hensyn til å bruke fagressurser som Psykologi 2 boken og nettartikler som er relevant for pensum. Konflikten dannes I «Caset» får vi vite at faren Thomas og sønnen Markus har alltid hatt et velfungerende forhold, men ettersom Markus er på sitt siste år for videregående skole, har stemningen mellom dem blitt mer anstrengt. Dette er på grunn av Markus ønsker å studere musikk for å bli musiker etter videregående, han ønsker å følge drømmen og ambisjonene sine. På den andre siden har vi Thomas, faren til Markus, som ønsker at han skal følge sine egne fotspor. For faren har studert og jobbet med økonomi og ledelse og har stor interesse for at han gjør det samme. Det finnes forskjellige grunner til hvordan konflikter oppstår, som regel finner vi tre medvirkende årsaker; ulikhet, avhengighet og uenighet (Reve, T. & Nordhaug, 1992). En vanlig grobunn for mellommenneskelige konflikter er en eller annen form for ulikhet mellom partene. Det er ofte diskusjoner om ulik fordeling av relative mengder av ressurser, goder og varer eller ansvar. I vedlegget er ulikheten mellom faren og sønnen, framtiden til sønnen. De har begge ulike meninger for hvordan sønnens liv skal bli. Den andre medvirkende årsaken for at partene skal havne i konflikt er at de trenger noen slags avhengighet mellom hverandre. Siden de er far og sønn, deler de mye av tiden sammen. Tillegg gjennom den sosiale påvirkningen, påvirker de forskjellige meningene partene mer enn det hadde vært mellom venner, kjæreste og kjæledyr. Derfor er det mer sannsynlig at du vil føle på ulikhet av en som står deg nær. For eksempel søsknene dine som står deg nær, en person du møter nesten daglig vil konflikter ofte bli mer intense og mer omfattende. I motsetning til en person du nydelig har møtt eller en tilfeldig person på gaten. Siste grunn er uenighet, den utløsende faktoren til at en konflikt oppstår. Idet de avhengige partene blir uenige på hvordan ulikheten skal håndteres, er konflikten i gang. Slike uenigheter kan ofte bil større dersom partene har forskjellige holdninger og verdier. Persepsjonsforskjeller vil alltid stå til grunne i en mellommenneskelig konflikt, siden den samme informasjonen filtreres og tolkes ulikt. Konflikten eskalerer I dette tilfellet mellom Thomas og Markus, handler det om framtiden til Markus. Konteksten er at Thomas har studert og jobbet med økonomi og ledelse og ønsker at sønnen, Markus, skal gjøre det samme. Ulikheten er at Markus ønsker å studere musikk og bli musiker, og derfor blir det konflikt siden de begge er uenig om hvordan de skal løse de ulike meningene. Dette er starten og grunnen til krangelen. Etter som at Thomas blir forklart med forsømmende 2 Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 trekk for familiestil når det gjelder sønn til skoleforhold, kan dette være en påvirkende faktor for krangelen. På den andre siden kan vi forklare at de er svært avhengig av hverandre. Både Markus og Thomas tilbringer store deler av livet sitt med hverandre, nettopp fordi de er far og sønn. En person du møter nesten daglig vil konflikter ofte bli mer intense og mer omfattende. Gjennom “Casen” lærer vi at de aldri løser konflikten og konflikten eskalerer bare videre. Med tilbake til de medvirkende årsakene til brakløsning av konflikt, så har vi forklart ulikhet og avhengighet. Uenighet er den utløsende faktoren for konflikt. Idet de avhengige partene blir uenige på hvordan ulikheten skal håndteres, er konflikten i gang. Slike uenigheter kan ofte bil større dersom partene har forskjellige holdninger og verdier. Først starter konflikten med at forholdet blir anstreng. Videre ser vi at det ender med at Markus flytter til en hybel. Dette handler om hvordan konflikten eksalerte. For å forklare ekskaleringen av konflikt skal vi bruke Fredrich Glasls modell, som heter Konflikttrappen. Fredrich glasl er en østerisk konfliktforsker på 1980-tallet. Konflikttrappen var orginalt konstuert med 9 trinn, men i moderne psykologi brukes bare 7 – som vi skal bruke for å forklare konflikten. Konflikten mellom partene starter på trappetrinn én, og eskalerer opp til et av de øverste trinnene. Det starter med at Markus føler seg misforstått og såret på grunn av farens manglende støtte for videre utdanning. Man kan tolke at konflikten har kommet til første trappenivå, uoverensstemmelse. Som konsekvens for at den ikke fra dette trinnet blir løst, så eskalerer den seg videre. Neste trinn er “personifisering”, som forklarer at man legger saken over på det personlige. Thomas føler seg såret og skylder på farens manglende støtte for hans interessefelt. Dersom vi ser videre oppover modellen kommer trinnet “problemet vokser” på spill, Markus trekker inn tidligere hendelser: “Faren har vanligvis vært lite interesser i skolehverdagen til sønnen.” Dette er viktig for å forklare tredje trappetrinn, at partene trekker inn tidligere episoder. Etter at Thomas nå prøver å kontrollere hva Markus skal gjøre etter videregående, ender det med at Markus flytter ut og inn på en hybel. Dette trinnet heter “samtale reduseres”. For Markus nytter ikke uansett hva han sier, han klarer ikke å overtale faren. Fra farens perspektiv føler han også at Markus ikke kan ta slike valg siden han er ikke utvokst og gammel nok til å forstå. Andre tolkninger på hvor langt konflikten har eskalert kan være at konflikten nådde “samtale reduseres” i første linje på siste kolonne i vedlegget; “Markus føler at faren aldri vil godta valgt hans, og bestemme seg for å redusere kontakten med han.” Videre i modellen har vi fiendebilder, åpen krig og polarisering. Dersom vi følger forklaringen på disse siste nivåene i konfliktrappen når aldri konflikten mellom Thomas og Markus så langt. De danner ikke fiendebilder gir hverandre destruktive kommentarer eller skade personen med fysisk handling eller ord. Konflikt løses Det finnes mange forskjellige måter for å løse en konflikt. I moderne konfliktforksning er det vanlig å differensiere mellom tre forskjellige overordnede måter en konflikt kan avsluttes på; forhandling, maktbruk og avbrutt konflikt. Konflikten kan løses ved at partene blir enige om et utfall som fungerer for begge. Dette kan gjøres ved å inngå et kompromiss, det vil si å velge en slags mellomting mellom partenes 3 Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 opprinnelige, motstridende ønsker. For eksempel kan en tredjepart involveres, altså en som i utgangspunktet ikke tar del i konflikten. Han kan bestemme og da vil konflikten så bli løst da denne tredjemannen tar en beslutning med dem (Diseth, 2022, s. 205). Thomas og Markus kan forhandle om hva som er det beste utallet. Maktbruk er den andre av de tre måtene en konflikt kan avsluttes på. Dette tar utgangspunkt i bruk av makt for å underkaste den andre parten. Dette teller også som fysisk makt, trusler eller belønning. Eksempel fra vedlegget kan være om faren hadde truet med å ikke la Markus arve noen penger, på den andre siden kan man si at det er Markus som har makten siden han eier framtiden sin selv og kan bestemme helt uavhengig av faren. Den tredje måten en konflikt kan avsluttes på, er ved at partene avslutter konflikten istedenfor å løse den. Konflikten forblir uløst. Verdien av konflikten spiller inn i hvem som konflikten omdreier seg. For å løse en konflikt bruker man ofte en av disse forskjellige metodene. Gjennom forskjellige omstendigheter vil kanskje en av dem passe bedre enn en annen, det finnes altså ikke den beste måten å løse en konflikt på. Dersom man avslutter en konflikt med å slutte å kommunisere, kan man møte på konflikten senere og om kanskje løse den da. Dersom den ene parten har mer makt enn den andre, er det ofte lett å misbruke makten sin. Konflikter kan fremmer utvikling av sosial kompetanse siden man lærer å hvordan man skal handle og ikke handle, ut ifra forskjellige konfliktomstendigheter. Markus og Thomas har hatt gjennom konfliktsituasjonen og enda mulighet for å løse konflikten og videre danne et godt sosialt forhold. Begge har viktige roller som spiller på hverandre, dersom båndet mellom dem brytes i konsekvens av konflikten, kan dette ha sosiale og psykologiske konsekvenser for begge. Psykisk helse I dag er det vanlig å forstå psykiske lidelser som et resultat av personlig sårbarhet og belastninger i miljøet. Personlig sårbarhet kan dreie seg om biologiske forutsetninger eller psykologisk sårbarhet. En psykologisk sårbarhet går ut på å være følsom for ytre belastninger. Belastningene i miljøet kan dreie seg om vanskelige opplevelser, for eksempel stor påkjenning av faren om å forsette eierskapet av familiebedriften eller da Markus reduserer kontakten med faren. Slike ytre belastninger kalles for stress. Til sammen utgjør ytre belastninger og personlige forutsetninger stress- sårbarhets-modellen. (Diseth, 2022, s. 29). 4 Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 For oss er det vanskelig å estimere hvilket nivå sårbarheten for stress er for Thomas og Markus. For å kunne forklare sårbarheten, trenger vi informasjon om partene har blitt utsatt for noe biologiske forutsetninger eller psykisk påkjenning som gjør de mer eller mindre sårbare for stress. Annen informasjon vi må vite er partenes belastninger. VI er bare kjent med hvordan farens og sønnen forhold er, men ingenting ellers. For å oppsummere kan man forklare at konflikten dannes at ulike meninger over livet til Markus og hans framtid. Konflikten forblir uløst og eskalerer – som blir forklart med Glaslmodellen konflikttrappen. Vi finner løsninger for konflikten og bruker forhandling, maktbruk som eksempler. Den psykiske helsen kan ikke bli forklart godt, siden vi ikke har mye informasjon om kontekst, men kan forklare at episoden er negativ for begge partene. 5 Markus Strand PIlskog 26.04.2023 Psykologi 2 Referanseliste: - Olsen, S. (2021). konflikttrappen-hvordan-utvikler-konflikter-seg-paa-jobb. Grønnjobb. https://blogg.gronnjobb.no/konflikttrappen-hvordan-utvikler-konflikterseg-paa-jobb - Brunborg, B. (2018). Vanlige-utfordringer-for-tenaaringsforeldre. Psykologforeningen. https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/vanlige-utfordringerfor-tenaaringsforeldre - Alarmtelefon for barn og unge. (2020) Har ikke noe godt forhold til far, hva kan gjøres med det?. UNG.NO. https://www.ung.no/oss/347909 - Malt, U. (2019). Biopsykososial_modell. SNL. https://sml.snl.no/biopsykososial_modell 6
