Code name: Nagasaki Filmen handler om en person som prøver finne moren sin etter 25 år uten å ha møtt henne. Jeg ble født i Japan for rundt 30 år siden, men vi bestemte oss for å flytte til Norge. Da jeg var 4 år bestemte moren min seg for å flytte tilbake til Japan og jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med henne etter det. Jeg husker ikke hvordan hun er, hvordan stemmen hennes er eller noe. Det eneste jeg vet er hvordan hun ser ut ifra gamle bilder faren min enda hadde. Så etter 25 år uten og ha sett henne bestemte jeg og ta med meg noen venner og prøve skaffe kontakt med deg. Det første jeg gjorde når jeg startet og prøve å finne utav hvor hun var var å ringe det japanske utenriksdepartementet for å se om de kunne hjelpe meg. Jeg fikk beskjed om å finne ut mye informasjon om moren min og jeg begynte og lete i gamle filer jeg hadde og søke litt rundt. Etter jeg hadde funnet all informasjonen jeg trengte fikk jeg sendt det inn og ventet da på svar. Det gikk en stund, men til slutt så fikk jeg svar derfra om at de ikke kunne gi meg noe informasjon som kunne hjelpe. Da begynte jeg å kjenne på det, jeg følte mye på at kanskje moren min ikke ville ha noe med meg å gjøre. At hun var flau og at hun kanskje syntes at det hadde vært bedre om jeg aldri ble født. Men jeg kunne jo ikke vite dette før jeg hadde funnet ut litt mer så jeg fortsatt og lete. Jeg fant ut noe, jeg fant en adresse, jeg fant ut at hun hadde giftet seg på ny og at hun hadde fått 2 nye barn. Jeg visste ikke helt hva jeg syntes om det. Jeg følte liksom at dette gjorde at hun ikke hadde noe behov for meg og at det ikke var plass for meg i familien hennes. Men jeg måtte fordeom prøve og få noe kontakt med hun for å være sikker. Jeg startet og lære meg japansk slik jeg kunne snakke bedre med moren min. Det er jo ikke sikkert at hun enda kan engelsk. Jeg gikk til en språklærer og jeg begynte og lage et brev jeg skulle gi henne. Når jeg ble fornøyd med japansken min så bestemte jeg meg for å reise til Japan. Når jeg kom til Japan fant jeg en privatetterforsker som kunne hjelp meg og finne litt mer ut om henne. Jeg måtte finne fram den informasjonen jeg hadde og han hjalp meg med og finne ut hvor hun bodde og jobbet. Han fortalte meg at i Japan var det en helt annen kultur og at det kanskje kunne oppstå mye uønskede situasjoner om jeg bare kom på døren hennes. Han ga meg et tips om å heller komme med et brev på jobben hennes for at det skulle bli lettere for alle. Da jeg hadde fått nokk informasjon, funnet fram brevet og gjort alt jeg kunne bestemte jeg meg for å gå til jobben. Jeg var ekstremt nervøs og jeg viste ikke om det kom til å gå bra, men jeg måtte jo prøve det. Da jeg kom inn på kontoret hennes så tokk det litt tid, hun var ikke i rommet, men når hun kom inn så skjente hun meg igjen med en gang. Jeg ga henne brevet og hun sa hun skulle ringe meg. Jeg syntes nesten jeg så et smil på ansiktet hennes og jeg ble ganske fornøyd. Jeg gikk tilbake til hotellet og ventet på at hun skulle ringe meg. Det tokk litt tid, men til slutt fikk jeg en telefon. Hun ville møte meg og snakke, jeg ble veldig glad og jeg takket ja. Da jeg møtte hun så var det ganske rolig, vi viste ikke helt hva vi skulle snakke om, men hun fortalte litt om hvorfor hun måtte reise bort fra dem. Hun hadde ikke følt seg hjemme i Norge, hun var ung, ikke norsk og det var vanskelig. Hun hadde følt veldig på stresset om at hun prøvde og være perfekt i alt, perfekt mor, perfekt kone, perfekt norsk og perfekt japansk. Og hun hadde bestemt seg for at det var best og bare reise hjem. Da vi var ferdig å snakke så var jeg glad. Jeg hadde fått snakket en del med henne og det gikk greit. Jeg har enda kontakt med henne og snakker med hun, jeg har vært innom Japan et par ganger og mor skal komme til Norge om en stund. Jeg har fått møtt bestemoren min og tanten min, men har ikke møtt halvsøsknene mine enda.
