Kap 1: Innledning
1.1. Samfunnsøkonomi
Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene.
* Makroøkonomi:
Omhandler forholdene i økonomien som helhet
(ser på den totale økonomiske situasjonen)
Makroøkonomiske problemstillinger:
* Mikroøkonomi:
- Sysselsetting & arbeidsledighet
- Inflasjon
- Underskudd i handelsbalansen
Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: Hovedoppgaven er
å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet
for hver vare.
Ser på virksomheten til èn økonomisk aktør.
Konsumentteori: Fokuserer på adferden til hver enkelt husholdning.
Bedriftsøkonomi:
Ser på virksomheten til hver enkelt bedrift.
1.2. Bedriftsøkonomi:
Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien og beskriver og forklarer forholdene i den
enkelte bedrift.
Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan være til nytte i styringen av og kontrollen
med bedriftens virksomhet for å oppnå bedriftens målsetting.
Flere interessenter:
For at utenforstående interessenter skal kunne følge med på hva som skjer i den enkelte
bedrift: FINANSREGNSKAP.
1.3. Ulike typer bedrifter.
* Industribedrift:
Bearbeider varer ved å øke foredlingsgraden eller omskape
varene til helt andre varer.
* Handelsbedrift:
Videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre
* Tjenesteytende bedrift:
Utvikler og selger tjenester
* Håndverksbedrift: Kombinasjon av handelsbedrift og tjenesteytende, f.eks rørlegger
Organisering av bedrifter:
1. Enkeltpersonsforetak (ENK)
- Eies og drives av èn person
- Eier ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin formue
- Ingen krav om startkapital
2. Ansvarlig selskap (ANS):
- veldig likt enkeltmannsforetak, men to eller flere eiere
- Selskapsavtale må utarbeides
- Krav om solidarisk ansvar kan fravikes – delt ansvar.
3. Aksjeselskap (AS):
- Krever startkapital (aksjekapital) på minst kr 30 000.
- Aksjonærenes tap begrenser seg kun til aksjeinnskudd
- Eget skattesubjekt
4. Allmennaksjeselskap (ASA)
- Krever startkapital (aksjekapital) på minst kr 1 000 000
- Kan noteres på Oslo Børs
- Ellers som AS
1.4. To grunnleggende forutsetninger økonomisk teori:
1. Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av
dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige.
2. Det er knapphet på økonomiske ressurser
De økonomiske ressursene kalles produksjonsfaktorene:
1. Arbeidskraft
2. Naturlige ressurser
3. Produserte produksjonsmidler
Kan deles inn i to hovedgrupper:
Arbeid
Produksjonsteknikk
Produkt
Kapital
Verdien av dette produktet som helhet
i løpet av ett år:
1.5. Modellering.
En modell er en forenklet representasjon av virkeligheten. En økonomisk modell fanger bare
opp de mest sentrale sidene i det økonomiske fenomenet som vi ønsker å belyse.
Matematisk modell: m = f(R)
Eks
Y = 10X
10 = fortjeneste pr. solgt enhet målt i antall kroner
X = antall solgte enheter
Y =
Vi trenger:
Modeller Begreper Forutsetninger-
Vi forenkler virkeligheten for å gjøre problemstillingene oversiktlige – få frem essensen / det
viktige. Gjør analysene håndterbare og enklere.
Kap. 2: Inntekts- og kostnadsbegreper
def
Kostnad === forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer målt i kroner og øre.
Produksjonsfaktorer: 1. Arbeidskraft
- lønn, feriepenger, sosiale kostnader
2. Naturlige ressurser
- råvarer, halvfabrikata, tomt
3. Produserte produksjonsmidler
- kapitalslit,
2.1. Tidsavgrensninger/ periodisering
Hva er forskjellen på en kostnad og en utgift?
Utgift skjer på et visst tidspunkt.
Forbruk relateres til en gitt tidsperiode.
* Betalingen (utgiften) kan skje på et annet tidspunkt enn da forbruket (kostnaden) skjedde.
* Skal bedriften kunne måle ressursbruken i en gitt periode, må utgiften tidsavgrenses
slik at kun forbruket i den gitte perioden tas med.
Eks.
Eks 1
– Varer
Optisk forretning anskaffer et parti briller for kr 12 000 24. januar. Lagerbeholdning
briller 1. jan, kr 8 000 (kostpris), Lagerbeholdning briller 31.jan , kr 9 000 (kostpris).
Hva er forbruket i januar måned?
Kan også settes opp som ligning (lagerloven):
Eks 2
Eks
– Lønn
Forretning har 6 ansatte. Lønn betales etterskuddsvis 30. i hver måned. To av de ansatte har
fått kr 5 000 hver i forskudd på februarlønnen sin (utbetalt i januar). En av de ansatte jobbet
overtid for kr 3 000 i januar som utbetales i februar. Lønnsutgiften i januar var kr 97 000.
Hva var lønnskostnaden?
2.2. Kostnadstyper
2.2.1. Lønn
Eks
Eks.
Hva koster en ansatt med fast lønn? (Årsgasje kr 240 000)
2.2.2. Materialkostnader
Lagervurdering
Historisk kost prinsippet ---> må brukes i årsregnskap / skatteregnskap.
Alternativer: - FIFO
- LIFO
- Gjennomsnittspriser
Kanskje mer korrekt: Gjenskaffelsespris
Eks
Eks.
FIFO (first-in, first out)
1/1
5/1
15/1
20/1
25/1
IB: 50 stk. a kr 200
Solgt: 10 stk. fra lager
Kjøpt: 25 stk. a kr 250
Kjøpt: 25 stk. a kr 230
Solgt: 60 stk.
Finn solgte varers inntakskost og verdi UB 31/1.
Løsning:
SVI jan:
Solgt 5/1:
10 stk a 200kr
=
Solgt 25/1:
40 stk a 200 kr =
20 stk a 250 kr =
8 000
5 000
5 stk a 250 kr =
25 stk a 230 kr =
1 250 kr
5 750 kr
7 000 kr
UB 31. jan: (30 enheter):
Eks
Eks.
2 000 kr
13 000 kr
15 000 kr
Gjennomsnittspriser
1/1
2/1
10/1
11/1
15/1
16/1
IB: 10 enheter a kr 10
Kjøpt: 100 enheter a kr 11
Kjøpt: 1000 enheter a kr 12
Uttak: 510 enheter
Kjøpt: 400 enheter a kr 11
Uttak: 100 enheter
Finn kostnad pr enhet for uttak 11/1 og 16/1:
Løsning:
Kostnad uttak 11/1: (10 x 10 kr) + (100 x 11kr) + (1000 x 12 kr)
1 110
=
Kostnad uttak 16/1:
(600 x 11,89kr) + (400 x 11kr)
1 000
=
11,89 kr
11,53 kr
2.2.3. Avskrivninger
Anleggsmidler (utstyr, maskiner etc) forbrukes over flere år p.g.a. slitasje og verdiforringelse.
Vi kaller det årlige forbruket av anleggsmidler for avskrivninger.
Skatteloven: - Anleggsmidler med:
1) brukstid på mer enn 3 år, eller
2) anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000
skal aktiveres og avskrives etter saldo metoden (se neste side)
Hvis ikke, utgiftsføres i perioden det ble anskaffet
Aksjeloven og regnskapsloven: Anleggsmiddel som forringes p.g.a. alder slitasje etc. skal
hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivningsplan tilsier. ----> Formuleringen åpner for flere alternativer
Eks
Eks
Maskin anskaffes til kr 500 000. Salgsverdi etter 5 år: kr 100 000.
1) Lineære avskrivninger
RV
500
Årlig avskrivning:
80 000
400
(500 000 – 100 000)kr
5 år
= 80 000
80 000
300
200
100
År
1
2
3
4
5
2) Saldoavskrivninger
RV
500
30% av restverdi (500 000)
400
30% av restverdi (350 000)
300
200
100
År
1
2
3
4
2.3. Varekostnad
Eks
Periodens salgsinntekt:
150 enheter a kr 15 000
Periodens samlede innkjøp: 120 enheter a kr 10 000
Bruttofortjeneste:
=
=
kr 2 250 000
kr 1 200 000
kr 1 050 000
Blir dette riktig?
Korrekt:
2.4. Bruttofortjeneste og avanse
Eks
Salgsinntekt
- Varekostnad
= Bruttofortjeneste / Avanse
1. Bruttofortjeneste i %:
2. Avanse i %:
Salgsinntekt
- Varekostnad
.
= Bruttofortjeneste / Avanse
- Alle andre kostnader
.
= Nettofortjeneste / Resultat
kr 200 000
kr 150 000
kr 50 000
2.5 Kalkulatoriske kostnader
Kalkulatoriske kostnader er kostnader som avregnes med et annet beløp i driftsregnskapet enn
i finansregnskapet. En kalkulatorisk kostnad medfører ikke utbetaling.
Brukes internt i bedriften for å gi et mer realistisk kostnadsbilde.
Eksempler på kalkulatoriske kostnader:
Eks
Kalkulatoriske renter
Kalkulatorisk husleie
Kalkulatorisk eierlønn
Kalkulatoriske avskrivninger
Stereophiles AS har følgende finansregnskap for 20x1:
Salgsinntekter:
Sum driftsinntekter:
Varekostnad (inntakskost)
Lønn og sosiale kostnader:
Avskrivninger:
Annen driftskostnad:
Sum driftskostnader:
Driftsresultat:
8 650 000
8 650 000
5 190 000
2 750 000
125 000
239 000
8 304 000
346 000
I tillegg får du opplyst:
Eier, Erik Odde, arbeidet selv 100 timer i bedriften. Dette tok han ikke ut lønn for.
Han er utdannet advokat og hadde hatt mulighet til å tjene 1 000 kr/t .
Bedriften eier forretningslokalene sine selv. Utleieprisen for tilsvarende lokaler er kr
200 000 årlig.
Bedriftens avskrivbare eiendeler hadde en kostpris på kr 625 000 og levetid på 5 år.
Gjenskaffelseskostnaden på disse eiendelene var kr 800 000 i slutten av 20x1
Hvilken betydning ville disse opplysningene hatt på regnskapet?
Mega AS og Kul AS er to virksomheter som konkurrerer på det samme
markedet. Produksjon og salg driver de to virksomhetene nøyaktig like godt og
har hver 50% av markedet. Virksomhetene er forholdsvis kapitalintensive og begge
virksomhetene besitter samme produksjonsutstyr.
Eks
Finansregnskapet 20x1 (1 000 kr): Mega AS
Salgsinntekter:
20 000
- Diverse kostnader:
17 500
- Avskrivninger:
2 000
- Betalte renter:
0
= Resultat:
500
Driver Mega bedre enn Kul?
Kul AS
20 000
17 500
2 000
1 040
- 540