Mine dokumenter
e-
e-marcas@vl+.no
DRØFTENDE FAGARTIKKEL
LYTT TIL TEKSTEN
0:00
Hastighet
SKRIV DRØFTENDE
FAGARTIKKEL
I en drø3ende fagar6kkel skal du se en sak fra 9ere sider. Det gjør du
ved å lø3e fram argumenter fra alle sidene av en sak. Du skal o3e
argumentere for og imot. Videre skal du vurdere og konkludere: Hvilke
Lag en ny
konsekvenser ser du for deg? Hva er den rik6gste løsningen? Det
Cnnes sjelden et tydelig enten-eller-svar – o3e ligger konklusjonen et
sted imellom.
I en drø1ende fagar4kkel skal du
bruke kunnskap 6l å argumentere for og imot en problems6lling
EKSEMPEL PÅ
DRØFTENDE
FAGARTIKKEL
vurdere i hvilken grad noe er reI eller feil, og re9ektere over
konsekvensene av en sak
bruke et objek6vt språk og støIe opp argumentene dine med
«Språklig uniformering?»
kilder
konkludere basert på drø3ingen
OPPGAVER
1. Førskrivingsoppgaver
Personvern
Kontakt oss
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
Språklig uniformering?
Dialekter er som sand på skøytebanen og hindrer fri 7yt, påstår NRKveteran Chris?an Borch i sin nye bok Bak kulissene (2023). I boka
kri?serer han blant annet USA-korrespondent Lars Os for å la sin egen
dialektbruk være vik?gere enn at nyhetene skal nå fram ?l alle. Os
mener på sin side at seerne må venne seg dialekten hans, og at de på
sikt vil få større forståelse for det han sier. Spørsmålet er: Hva skal veie
tyngst i nyhetsformidlingen? Skal nyhetsjournalistene få uTrykke
iden?teten sin gjennom dialekten de har, eller er det vik?gere at de
snakker skriUnært, slik at 7ere kan forstå det de sier?
Det Vnnes gode argumenter for å bruke dialekt i norsk
nyhetsformidling. Blant annet er Norge et dialektparadis, hevdes det.
DialekToleransen i Norge har lenge vært en del av språkpoli?kken, og i
2020 Vkk vi en språklov der det står at «[…]dialektmangfoldet er
uTrykk for språklig toleranse og demokra?» (Språklova 2020).
Tilhengere av dialektbruken ?l Os står med føTene i Norges lange
dialekTradisjon. I ?llegg ?l å være en vik?g del av kulturarven vil 7øyen
som støTer Os, mene det er en demokra?sk reT å bruke eget talemål i
Norge.
Det Vnnes imidler?d mange som s?ller seg nega?ve ?l dialektbruk i
mediene av forskjellige grunner. Dersom vi ikke forstår nyhetene, vil vi
få et demokra?sk problem, hevdes det. Chris?an Borch sier blant
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 1 av 6
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
annet: «Lokaldialekter forstyrrer og distraherer den generelle
forståelsen av det som blir formidlet […]. Greit nok i lokalsendinger,
men slik skal det ikke være i riksdekkende nyhetsformidling» (Talseth
14.04 2023). ETersom NRK er en allmennkringkaster, har de et særlig
ansvar for å ?lby forståelig informasjon ?l hele befolkningen. Det er
nok på bakgrunn av deTe at Borch uTaler seg kri?sk. Et premiss for
Borchs argumentasjon er at det norske folket kan forstå dialekter som
mange snakker, for eksempel trøndersk eller bergensk, men at de har
problemer med å forstå dialekter som ikke blir brukt av så mange, som
østerdalsdialekten. Det er mulig at Borch har reT i deTe.
Regionalisering og standardisering truer dialektmangfoldet i Norge
(Garthus 2020, s. 239). Når det blir færre dialekter, kan det også føre ?l
at folk forstår dårligere det som journalister med lokaldialekt sier.
På den andre siden vil vi få stadig dårligere forståelse av dialekter
dersom vi aldri hører dem. I NRKs språkregler står det blant annet:
«NRK skal avspeile mangfoldet i det norske språket, også når det
gjelder dialektbruk og uTale farget av andre språk» (NRK-språket 2007,
punkt 2.5). Dialektene er en vik?g del av det kulturelle mangfoldet vi
har i Norge. Derfor er det både vik?g og rik?g at NRK lar journalistene
bruke sin egen dialekt i nyhetsformidling og annet innhold. Dersom
man kun får høre sin egen dialekt i lokalnyheter og oslomålet brukes i
alle landsdekkende nyheter, vil det svekke dialektenes status
yTerligere. Til sammenligning kan vi se at man i Sverige bruker
standardtalemål, rikssvensk, i medier og oesielle sammenhenger.
Dialektene har ikke den samme statusen der som i Norge (Solbakken
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 2 av 6
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
18.04.2019), noe som blant annet kan henge sammen med
språkhistorien vår på 1800-tallet og behovet for en språklig iden?tet
som folket kunne iden?Vsere seg med.
Dialekt og iden?tet går hånd i hånd. I Intertekst vg1 kan vi lese at «Å
kri?sere talemålet ?l nokon er nesten det same som å kri?sere
personen og dei verdiane denne personen har» (Garthus m7. 2020, s.
242). Derfor er det ikke rart at Borch får reaksjoner når han hevder at
man bør legge fra seg lokaldialekten sin på jobb. I mange yrker
forventes det at man legger sin egen iden?tet ?l side for å framstå som
profesjonell. Flere yrkesgrupper går i uniform for å synliggjøre at de
ikke representerer seg selv som individ når de er på jobb. Kanskje er
det en form for språklig uniformering Borch eTerspør når han kaller
dialektbruken ?l Lars Os for en «narsissis?sk egotripp» (Talseth 2023)?
Akkurat som at man kan kreve et skille mellom privatliv og jobb, kan
man si at man kan skille mellom det talespråket man føler seg mest
hjemme i, og det folk 7est forstår uten at det blir støy i
kommunikasjonen.
Selv om journalistyrket ses på som en krea?v jobb der det er lov å vise
personlig særpreg, er også tydelig kommunikasjon vik?g. Mener Os at
hans personlige uTrykk er vik?gere enn innholdet? Eller mener han at
østerdalsdialekten ikke er spesielt særegen og derfor bør forstås av
alle? DeTe har vært uklart i debaTen.
Som de 7este andre diskusjoner har heller ikke debaTen om
dialektbruk i mediene et tydelig ja-nei-svar. Språkrådets direktør Åse
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 3 av 6
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
Wetås mener at det er arbeidsoppgaven du har, som avgjør din
språklige frihet. Hun mener at man må skille mellom nyhetsformidlere
som leser manus, og korrespondenter som formidler nyhetene direkte
(Vestreng 29.04.2023). Lars Os er korrespondent som oUe snakker
direkte, og dermed bør han stå språklig friere enn et nyhetsanker. Men
på den andre siden har NRK språklige retningslinjer som sier blant
annet at det «[ikke bør] brukes ord eller uTrykk som er lite kjent eller
uforståelige for målgruppa» (NRK-språket 2007, 2.3). Dermed er det en
vurderingssak om dialekten ?l Os kan regnes som uforståelig eller ei.
Til tross for at forståelighet er vik?g i nyhetsformidlingen, bør ikke
dialekter kun benyTes som humoris?sk virkemiddel i mindre seriøse
programmer og barne-TV. Dialekter brukes i mindre seriøse
programmer som humorserier eller i barne-TV. I disse programmene er
som regel karakterene med bygdedialekter udannede og dumme. Et
eksempel er karakteren Ahre Ke?l fra humorserien
Førstegangstjenesten. Karakteren snakker Fredrikstad-dialekt og har
tydelig ?lhørighet ?l arbeiderklassen. Ifølge Språkrådet kan slike
dialektstereotypier føre ?l at folk skammer seg over dialekten sin, og at
dialekter som følge av deTe vil dø ut (Stjernholm 06.02.2015). Derfor
er det vik?g at journalister som Os fortseTer å formidle nyhetene på
østerdalsdialekten sin uten at det gjøres ?l et poeng at han snakker
annerledes eller komisk. Som allmennkringkaster er det også vik?g at
NRK har en oppdragende rolle og viser at de har gode språkholdninger.
Først når vi oppnår toleranse overfor dialektbruk i alle samfunnets
arenaer, kan vi si at Norge er et dialektparadis.
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 4 av 6
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
Som vi har seT, får debaTen om dialekt i nyhetene fram det klassiske
spørsmålet om hva som skal ?llegges mest vekt: kommunikasjon eller
iden?tet. På den ene siden er det vik?g for samfunnet, og dermed
demokra?et, at det norske folket er godt informert. Det er derfor
avgjørende at de forstår hva som blir sagt i nyhetene. På den andre
siden vil neTopp dialekteksponering gjøre at folk forstår mer av
nyhetene, uanseT dialekt. Det er vik?g at vi ivaretar det språklige
mangfoldet og at folk er trygge nok ?l å bruke språket som ligger dem
nærmest.
For å konkludere ser det ut ?l å være 7est argumenter for å bruke egen
dialekt i formidling av nyheter og annet innhold. Dersom journalister
som snakker Oslo-mål, får beholde dialekten sin på jobb, bør også
andre journalister få lov ?l å snakke slik det er naturlig for dem. Å jobbe
for språklig toleranse er vik?g for demokra?et. Prøver man å forstå, vil
man forstå.
Kildeliste
Eriksen, H, K.M.K Garthus, A.M Schulze. Intertekst vg1 [Lærebok i
norsk].
Garthus, K.M.K., J.Ø. Nyhus og A.-M. Schulze. Intertekst vg3 [Lærebok i
norsk].
Prop. 108 L (2019–2020). Proposisjon ?l Stor?nget. [Forslag ?l
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 5 av 6
Skriveverktoy
11.11.2023, 10:05
lovvedtak]. I: Lov om språk (språklova). Kultur- og
likes?llingsdepartementet.[ Lesedato: 03.05.2023] URL:
hTps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-108-l20192020/id2701451/?ch=1
Solbakken, H (18.04.2019). «Få nabospråkene inn i læreplanene»
[kronikk]. I: Morgenbladet [ukeavis]. [Lesedato: 03.05.2023]: URL:
hTps://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2019/04/18/fanabosprakene-inn-i-laereplanene/
Språkregler (2007) NRK språket, Språkregler (19.07.2007)[Regelverk]
på NRKs neTsider [ Lesedato: 03.05.2023]. URL:
hTps://info.nrk.no/vedtekter/?/l3v4qr5cy50
Stjernholm, Karine (06.02.2015). «NRK sparker nedover». [Kronikk].
[Lesedato: 03.04.2023]: URL: hTps://www.nrk.no/ytring/nrk-sparkernedover-1.12189206
Vestreng, Tom (20.04.2023). «SpråkdebaT er jo noe vi liker aller best».
[Portreuntervju]. I: Dagsavisen [riksavis, papirutgave].
https://skrive.fagbokforlaget.no/genres-droftende-fagartikkel?lang=nb-NO
Side 6 av 6
0
