Høsten 98 – Spørsmål 3 Spørsmål: Har Peder forpliktet seg til å gi Hans (som potensiell kjøper) betenkningstid angående kjøp av Jaguaren? Det rettslige grunnlaget for spørsmålet er de ulovfestede reglene om dispositive utsagn slik de kan utledes fra høyesterettspraksis. Det sentrale vurderingskriteriet ut fra denne høyesterettspraksisen er om utsagnet fra Peder etter sitt innhold og omstendighetene for øvrig, er egnet til å skape en rettslig forpliktelse til å gi Hans betenkningstid, slik at bilen ikke kan selges til andre i mellomtiden. Den angitte vurderingen skal ut fra rettspraksis være av objektiv karakter, altså hvordan en alminnelig fornuftig person ville oppfattet utsagnet og omstendighetene med tanke på avtalerettslig forpliktelse. Når det gjelder utsagnet isolert, er det avgjørende ut fra høyesterettspraksis hvor klart, bestemt og uttømmende utsagnet er. Det er klart hva et forpliktende utsagn eventuelt gjelder i det konkrete tilfellet, nemlig å gi kjøper betenkningstid angående Jaguaren, slik at bilen ikke kan selges til andre i mellomtiden. Når det gjelder hvor bestemt utsagnet er, kan det imidlertid være noe mer tvil. Avgjørende for hvor bestemt et utsagn er, er i hvilken grad det blir tatt forbehold (med tanke på avtalerettslig forpliktelse) i utsagnet På den ene siden uttrykker Peder overfor Hans at hvis Hans kommer tilbake i løpet av et par timer, så går det sikkert bra. Dette kan en alminnelig fornuftig person kanskje oppfatte som en bindende forsikring fra selgers side, altså som en forsikring om at bilen vil bli holdt av. På den annen side, vil en alminnelig fornuftig person ganske sikkert oppfatte en slik formulering som et forbehold fra selgers side. Når noen bruker formuleringen at noe sikkert går bra, er det paradoksalt nok ikke helt sikkert at det går bra. En slik formulering er neppe noe som en i alminnelighet forbinder med avtalerettslig forpliktelse. Her kan det også ha betydning at Peder uttaler at bilen er en attraktiv bil som mange kan være interessert i. På denne måten får Hans nettopp en indirekte advarsel om at det er en mulighet for at andre kjøpere kan komme ham i forkjøpet. Ut fra dette kan en også forstå utsagnet om at det sikkert går bra, som en vurdering av om hvor sannsynlig det er at det kommer andre kjøpere i mellomtiden. Samlet sett fremstår dermed utsagnet neppe som bestemt nok til utsagnet isolert sett er forpliktende. Når det gjelder hvor uttømmende utsagnet er, så er det angitt i utsagnet at det sikkert går bra dersom Hans kommer tilbake etter et par timer. Den eventuelle betenkningstiden er dermed til en viss grad angitt, og i den forstand kan utsagnet bli regnet som tilstrekkende uttømmende på dette punktet. Det alminnelige er antakelig å se et par timer som to timer. Formuleringen «et par timer» er likevel ikke helt presis. Det dreier seg om en typisk muntlig formulering som av mange nettopp vil bli oppfattet som en omtrentlig tidsangivelse. Selv om et par timer rent grammatikalsk kan oppfattes som to timer, vil det ut fra en alminnelig fornuftig persons synspunkt, ikke nødvendigvis bli oppfattet som en presis tidsangivelse. Og i så fall vil en slik formulering være lite egnet til å regulere en avtale om betenkningstid. Samlet sett kan det dermed reises tvil også om utsagnet er uttømmende nok til å etablere en avtalerettslig forpliktelse angående betenkningstid. Ved vurderingen av om et utsagn er forpliktende, må en imidlertid også ta hensyn til omstendighetene som utsagnet er avgitt under. Her kan det til fordel for at utsagnet er forpliktende, anføres at Hans (kjøperen) har forhandlet seg frem til en særskilt løsning når det gjelder spørsmål om pris og reparasjoner knyttet til bilen. Under slike omstendigheter kan det hevdes at det skal mindre til for at et utsagn av den foreliggende typen, kan være forpliktende overfor kjøperen. En alminnelig fornuftig person vil i slike situasjoner, kunne oppfatte det som mer naturlig og nærliggende med en viss betenkningstid, enn om det dreier seg om en potensiell kjøper som ikke har inngått i slike forhandlinger. Etter slike forhandlinger vil en potensiell kjøper kunne ha en større berettiget forventning om å få tid til å tenke seg om, uten forstyrrelser fra andre potensielle kjøpere. I samme retning trekker det, at selgeren i denne situasjonen aldri presiserer at han ikke presiserer at kjøperen ikke har fått betenkningstid (i rettslig forstand), særlig når kjøperen som nevnt kan ha en berettiget forventning om slik betenkningstid. Selgeren kunne lett ha foretatt denne presiseringen. Så langt kan dermed omstendighetene hevdes å «reparere» en del av de forholdene som tilsier at utsagnet isolert sett ikke er forplilktende. På den annen side kunne også kjøperen i dette tilfellet lett ha sørget for større klarhet med hensyn til om det forelå en rettslig forpliktende betenkningstid eller ikke. Det kan hevdes at det må være Hans sin egen risiko, når han forlater verkstedet uten en slik avklaring. [Avsluttende helhetsvurdering i lys av utsagn og omstendigheter samlet sett.] [Konklusjon.]
