Spinal Intervensjon
Begrepet SPINAL INTERVENSJON omfatter en rekke minimal invasive inngrep mot
columna spinalis. De fleste prosedyrene utføres i lokal anestesi og systemisk analgesi. I
enkelte tilfeller kun med lokal anestesi og i enkelte tilfeller i generell anestesi.
De aktuelle prosedyrene i Norge inkluderer spinalpunksjon, myelografi, nerverotsblokkade,
nevrolyse, facettleddsblokkade, cyste sprengning (fra facettleddene og lig. flavum), tømming
av symptomatisk Tarlov cyste, discografi, biopsi, vertebroplastikk, sacrumplastikk og
kyfoplastikk.
I mange tilfeller kan man forbygge omfattende kirurgi, bedre pasientenes livskvalitet,
redusere sykefraværet og redusere systemisk bruk av analgetica (NSAIDs og opiater).
Prosedyrene utføres i de fleste tilfeller som ”dag pasienter” eller som ”polikliniske pasienter”.
OUS-Ullevål, har hatt denne funksjonen i flere år og vi har mange gode resultater fra
prosedyrene som utføres.
Spinal intervensjon er likevel lite kjent omkring i landet, slik at mange pasienter som kunne
ha hatt glede av behandlingen dessverre uteblir.
1. Spinal punksjon er en prosedyre der man sikrer intratecal tilgang med tapping av CSF.
Dette gjøres for forskjellige analyser (for eksempel xantochromi, trykkmåling osv).
2. Myelografi er en prosedyre der man visualiserer plassforholdene intraduralt. Dette er
gunstig hos pasienten som ikke kan gjennomgå MR undersøkelse (pacemaker) eller
hos post operative pasienter der det blir for mye artefakter p.g.a osteosynthese
materiale. Etter prosedyre utføres CT av aktuelle området.
3. Ved nerverotsblokkade (enten i gjennomlysning eller CT veiledet), injiseres
lokalanestesi mot den aktuelle nerveroten. Dette kan være diagnostisk (for å finne ut
om den aktuelle nerven er affisert og kan korreleres til klinikken) eller terpeutisk (der
målet er å eliminere pasientens symptomer på mer permanent basis.
4. Nevrolyse er en prosedyre der målet er å eliminere nervens funksjon permanent v.h.a
etanol som injiseres lokalt. Dette brukes i forindelse med nevropatiske smerter
(fantomsmerter) der medikamentell behandling ikke gir tilstrekelig effekt.
5. Facettleddsblokkade tar til hensikt å bedøve facettleddet enten ved injeksjon av
cortison i leddspalten eller ved å blokkere nerver som forsyner et aktuelt facettledd.
Målet er smertelindring ved. f.eks inflammatoriske tilstander.
6. Cystesprengning er indisert der et degenerativt facettledd utvikler utposning av
kapselen. Dette kan være av varierende størrelse. Denne cysten medfører spinal
stenose eller rot kompresjon i mange tilfeller. Det er da 2 måter å behandle dette på.
Den ene metoden er kirurgisk fjerning. Den andre metoden er å sprenge cysten ved å
fylle denne opp med tilstrekkelig menge væske. Metoden er skånsom i den forstand at
pasienten unngår kirurgi og evt. komplikasjoner. Ulempene er vanskelig percutan
tilgang; at cysten er resistent mot tryk;, og at cysten kan recidivere. Prosedyren kan
gjentas ved recidiv (normalt opp til 3x før operasjon blir siste utvei).
7. Tarlov cyster kan medføre samme type klinikk som ved facettledd-cyster. Disse har
væske signal på T2 sekvens men i virkeligheten er innholdet mer viskøs. Ved
tømming av slike cyster kan nervens funksjon som er affisert komme tilbake. Etter 2-3
behandlinger som evt. viser seg å være effektive; kan cysten ”limes”. Da brukes det et
fibrin-derivativ som injiseres i cysten etter at den tappes.
8. Discografi er en ekstrem sjelden prosedyre. Dette er grunnet bra fremstilling av
skivene på MR. I enkelte tilfeller der henviser ønsker å finne ut om pasientens smerter
er discogene; utføres denne prosedyren, og man registrerer smertene under injeksjon i
nucleus pulposus. ”Scotty dog” projeksjonen brukes også her.
9. Biopsi er prøvetaking av vev. I dette tilfelle tilsiktes benbiopsi av vertebrae. Denne
prosedyren utføres transpedikulært (som oftest). Man oppnår sylinder formet materiale
for videre diagnostikk. Prosedyren utføres i lokaanestesi og med i.v. opioid analgesi.
10. Vertebroplastikk tar til sikte å stabilisere et eller flere nivåer. Dette er en prosedyre der
det sprøytes inn ”sement” materiale (PMMA) i aktuelle området med transpedikulær
tilgang. Vertebra(e) vil etter 20-30 minutter bli stabilisert ved at ”sementen” herdes.
Denne prosedyren brukes oftest hos pasienten med utilhelede kompresjonsfrakturer
(>8 uker) som har sterke smerter (VAS 7-10). Det brukes også hos pasienten med
relativt ferske frakturer (<8 uker) der en forventer langsom tilhelig og der en evt.
forverring kan forekomme (osteoporose). I tillegg kan prosedyren utføres hos
pasienter med metastaser til columna der lesjoner er stråleterapi resistente. På denne
måten kan man forhindre tumor progresjon og evt. intraspinal vekst (tversnittslesjon).
I enkelte tilfeller (der det ansees som nødvendig) blir det aktuelt med profylaktisk
forsterking av tilliggende nivåer slik at fremtidige sammenfall forhindres.
11. Sacrumplastikk tar til sikte å stabilisere innsuffisiens frakturer her. Slike frakturer har
dårlig tilhelingspotensiale. Teknikken er som ved vertebroplastikk.
12. Kyfoplastikk er prisipielt samme prosedyre som ved vetebroplastikk; men her tar en til
sikte å gjenopprette anatomiske akser så langt det lar seg gjøre. Dette målet kan nåes
med for eksempel stent i corpus vertebra, men det finnes forskjellige systemer for
denne typen behandling. Prosedyren utføres i narkose med helst biplan
gjennomlysningsapparat for god kontroll under prosessen.
Mehran Rezai – Overlege OUS Ullevål, Nevroradiologisk enhet