Forskr bemannede undervannsoperasjoner / Reg manned
advertisement
479 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Fastsatt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet (nå Statens helsetilsyn) 11. juni 1990 i medhold av forskrift om sikkerhet mv, kgl res 28. juni 1985 jf § 7 jf §§ 23 og 48, jf Kommunal- og arbeidsdepartementets delegeringsvedtak 28. juni 1985, jf Sosialdepartementets (nå Sosial- og helsedepartementet) delegeringsvedtak 5. september 1985, jf lov 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet § 11-1 siste ledd og forskrift om sikkerhet i petroleumsvirksomheten, kgl res 27. juni 1997 § 4 nr 3 jf § 6. Sist endret 25. februar 1998. Regulations relating to manned underwater operations in the petroleum activities, issued by the Norwegian Petroleum Directorate and the Directorate of Health (now the Norwegian Board of Health) 11 June 1990, issued pursuant to regulations relating to safety etc. laid down by Royal Decree of 28. June 1985 pursuant to sections 7, 23, and 48, cf delegation of authority made by the Royal Norwegian Ministry of Local Government 28 June 1985, cf delegation of authority made by the Royal Ministry of Social Affairs 5 September 1985, cf Act 29 November 1996 no 72 relating to petroleum activities Section 11-1 last paragraph and regulations relating to safety in the petroleum activities, Royal Decree 27 June 1997 section 4 subsection 3 cf section 6. Last amended 25 February 1998. INNHOLD CONTENTS FORORD ....................................................................... 482 PREFACE ............................................................ 482 KAP I CHAPTER I INTRODUCTORY PROVISIONS § § § § § 1 2 3 4 5 Formål ..................................................................... 483 Virkeområde ............................................................ 483 Definisjoner .............................................................. 483 Straffebestemmelse ................................................... 484 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser ................ 484 KAP II § § § INNLEDENDE BESTEMMELSER ALMINNELIGE BESTEMMELSER 6 Tilsynsmyndighet ....................................................... 484 7 Pliktsubjekt .............................................................. 484 8 Fravik ...................................................................... 484 KAP III SØKNADER, DOKUMENTASJON OG INFORMASJON SOM SKAL OVERSENDES MYNDIGHETENE Section Section Section Section Section 1 2 3 4 5 Purpose ........................................................ 483 Scope ........................................................... 483 Definitions ..................................................... 483 Penal provision .............................................. 484 Entry into force and transitional provisions...................................................... 484 CHAPTER II Section Section Section GENERAL PROVISION 6 Supervisory authorities ................................... 484 7 Obligated party ............................................. 484 8 Exemptions ................................................... 484 CHAPTER III APPLICATIONS, DOCUMENTATION AND INFORMATIONS TO BE SUBMITTED TO THE AUTHORITIES § 9 Søknad om samtykke ............................................... 484 § 10 Dokumentasjon ........................................................ 484 Section 9 Application for consent .................................. 484 Section 10 Documentation .............................................. 484 KAP IV CHAPTER IV TEKNISKE OG OPERASJONELLE BESTEMMELSER MV TECHNICAL AND OPERATIONAL PROVISIONS ETC IV-1 Generelle bestemmelser .............................. 485 IV-1 General provisions ............................. 485 § 11 Generelle krav til virksomheten .................................. 485 § 12 Sikkerhetsmålsetting ................................................. 485 Section 11 General requirements to operations ................ 485 Section 12 Safety objectives ........................................... 485 IV-2 Konseptvurderinger ...................................... 485 IV-2 Evaluation of development concept.. 485 § 13 Vurdering av utbyggingsløsninger ............................... 485 § 14 Plan for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner ............................................. 485 Section 13 Evaluation of development alternatives ........... 485 Section 14 Plan for implementation of manned underwater operations ................................... 485 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 480 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner § § § § § § § § § § § § 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 IV-3 Tekniske bestemmelser ............................... 486 Tidlig varsling av unormale tilstander .......................... 486 Prosjektering, fabrikasjon og bruk ............................. 486 Dokumenter og spesifikasjoner ................................. 486 Bruk av materialer (Opphevet) .................................. 486 Låsemekanisme ........................................................ 486 Kontrollrom .............................................................. 486 Gassforsyningsanlegg ................................................ 486 Kondisjoneringsanlegg .............................................. 487 Kommunikasjon ....................................................... 487 Brannsikring ............................................................. 487 Belysning (Opphevet) ............................................... 487 Støy ....................................................................... 487 Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Section Section Section Section Section Section Section Section Section Section Section Section 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 IV-3 Technical provisions .......................... 486 Early warning of abnormal conditions ............. 486 Design, fabrication and operation ................... 486 Documents and specifications ........................ 486 Use of materials (Repealed) ........................... 486 Locking mechanism ....................................... 486 Control room ................................................ 486 Gas supply installations .................................. 486 Environmental control plant ............................ 487 Communication ............................................. 487 Fire protection ............................................... 487 Lighting (Repealed) ....................................... 487 Noise ............................................................ 487 Særlig om anlegg for metningsdykking .......................... 487 § 27 Kammerkompleks .................................................... 487 § 28 Dykkerklokke .......................................................... 487 § 29 Hyperbar evakueringsenhet ....................................... 488 § 30 Håndteringsanlegg ..................................................... 488 Special provisions for saturation diving facilities ... ....... 487 Section 27 Chamber complex ......................................... 487 Section 28 Diving bell ..................................................... 487 Section 29 Hyperbaric evaluation unit .............................. 488 Section 30 Handling facility for diving bell ........................ 488 Særlig om anlegg for overflateorientert dykking ........... 488 § 31 Kammerkompleks .................................................... 488 § 32 Våtklokke og dykkerkurv ......................................... 489 § 33 Håndteringsanlegg for våtklokke og dykkerkurv .......................................................... 489 Special provisions for surface oriented diving facility ... 488 Section 31 Chamber complex ......................................... 488 Section 32 Wet bell and diving skip ................................. 489 Section 33 Handling facility for wet bell and diving skip .............................................. 489 Særlig om monobare systemer ........................................ 489 § 34 Undervannsfarkost .................................................... 489 § 35 Håndteringsanlegg for undervannsfarkoster ................ 489 Special provisions for monobaric system ....................... 489 Section 34 Submersible craft ........................................... 489 Section 35 Handling facility for submersible craft ............. 489 Særlig om undervannskammer (monobare og hyperbare anlegg) .................................... 489 § 36 Undervannskammer .................................................. 489 § 37 Pusteutstyr ................................................................ 490 § 38 Reservegassforråd .................................................... 490 § 39 Umbilical .................................................................. 490 § 40 Termisk balanse ........................................................ 490 Special provisions for submerged habitat (monobaric and hyperbaric plants) .................................. 489 Section 36 Submerged habitat ......................................... 489 Section 37 Breathing apparatus ....................................... 490 Section 38 Supply of sparegas ........................................ 490 Section 39 Umbilical ....................................................... 490 Section 40 Thermic balance ............................................ 490 Særlig om testing ............................................................. 490 § 41 Vedlikehold .............................................................. 490 § 42 Testing før bruk ........................................................ 490 § 43 Testing av utstyr ........................................................ 490 Special provisions for testing .......................................... 490 Section 41 Maintenance .................................................. 490 Section 42 Testing prior to operation ............................... 490 Section 43 Testing of equipment ...................................... 490 IV-4 Operasjonelle bestemmelser ........................ 491 IV-4 Operational provisions ....................... 491 Spesielle plikter ............................................................... 491 § 44 Operatør .................................................................. 491 § 45 Entreprenørvirksomhet .............................................. 491 § 46 Lederfunksjonen på innretninger og skip .................... 491 § 47 Operasjonsledelse .................................................... 491 § 48 Skiftledelse ............................................................... 491 § 49 Kammeroperasjonsledelse ........................................ 491 § 50 Arbeid under vann og opphold under trykk ............... 491 § 51 Teknisk arbeid .......................................................... 491 Particular duties ............................................................ 491 Section 44 Operator ....................................................... 491 Section 45 Contractor operations ................................... 491 Section 46 Management on installations and ships ............ 491 Section 47 Operation management ................................. 491 Section 48 Shift management ......................................... 491 Section 49 Operation management of chamber complex ........................................................ 491 Section 50 Underwater tasks and personnel subjected to hyperbaric conditions ................. 491 Section 51 Technical work .............................................. 491 Kvalifikasjoner ................................................................ 492 § 52 Generelt ................................................................... 492 § 53 Spesielle kvalifikasjoner ............................................ 492 Qualifications ............................................................ 492 Section 52 General ......................................................... 492 Section 53 Special qualifications...................................... 492 Operasjonelle dokumenter .............................................. 492 § 54 Prosedyrer ............................................................... 492 § 55 Dokumentstyring ....................................................... 492 § 56 Operasjonslogg ........................................................ 492 § 57 Sjekklister ................................................................ 492 § 58 Opptak under operasjon ........................................... 492 Operational documents .................................................... 492 Section 54 Procedures .................................................... 492 Section 55 Documentation .............................................. 492 Section 56 Operation logbook ........................................ 492 Section 57 Check lists .................................................... 492 Section 58 Recordings during operations ......................... 492 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 481 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Andre operasjonelle bestemmelser ................................ 492 § 59 Pustegass ................................................................. 492 § 60 Kompresjon, dekompresjon og behandling ................ 492 § 61 Termisk balanse ........................................................ 493 § 62 Verneombud (Opphevet) .......................................... 493 Other operational provisions ........................................... 492 Section 59 Breathing gas ................................................. 492 Section 60 Compression, decompression and treatment ................................................ 492 Section 61 Thermic balance ............................................ 493 Section 62 Safety delegate (Repealed) ............................ 493 Tidsbestemmelser ............................................................ 493 § 63 Opphold på arbeidsdyp ............................................ 493 § 64 Tid mellom metningsperioder ..................................... 493 § 65 Klokkeløp ................................................................ 493 § 66 Opphold i vann ......................................................... 493 § 67 Tidsbegrensning for dykkeleder og overflateleder ....................................................... 493 § 68 Operasjonstid for bemannet undervannsfarkost .......... 493 § 69 Tid i undervannskammer ........................................... 493 § 70 Døgnlig hvileperiode ................................................. 494 § 71 Observasjonstid etter endt dykkeoperasjon ............... 494 Provisions regarding time ................................................ 493 Section 63 Stays at working depth .................................. 493 Section 64 Time between saturation periods .................... 493 Section 65 Bell run ......................................................... 493 Section 66 Time in water ................................................ 493 Section 67 Time limit for diving supervisor and surface controller .................................... 493 Section 68 Operation time for manned submersible craft ........................................... 493 Section 69 Time in submerged habitat ............................ 493 Section 70 Daily rest period ............................................ 494 Section 71 Observation time following completed diving operation ............................ 494 Operasjonelle tiltak ......................................................... 494 § 72 Bemanning av kontrollrom ........................................ 494 § 73 Dypbegrensning ....................................................... 494 § 74 Overflatetrykkammer ............................................... 494 § 75 Kontroll med dykkers umbilical ................................ 494 § 76 Reservedykker ........................................................ 494 § 77 Beredskapsdykker .................................................. 494 § 78 Operasjonell beredskap ........................................... 495 § 79 Lokalisering ............................................................. 495 § 80 Lengde på dykkers umbilical .................................... 495 § 81 Operasjon fra dynamisk posisjonert fartøy ................. 495 § 82 Operasjon med bemannet undervannsfarkost ............ 495 Operational measures ..................................................... 494 Section 72 Manning of control room ............................... 494 Section 73 Depth limitation ............................................. 494 Section 74 Surface compression chamber ....................... 494 Section 75 Control of the diver’s umbilical ....................... 494 Section 76 Standby diver ................................................ 494 Section 77 Contingency diver .......................................... 494 Section 78 Operational contingency preparedness ... ....... 495 Section 79 Location of diving bell, submerged habtitat etc .................................................... 495 Section 80 Length of diver’s umbilical ............................. 495 Section 81 Operation from a dynamically positioned vessel ........................................... 495 Section 82 Operation with manned submersible craft ....... 495 KAP V CHAPTER V CONDITIONS RELATING TO HEALTH § § § § 83 84 85 86 § § § § § § § 87 88 89 90 91 92 93 HELSEMESSIGE FORHOLD Helseerklæring .......................................................... 495 Helsetjeneste ............................................................ 495 Helsetjenestens oppgaver .......................................... 495 Organisatoriske forhold. Dykkermedisinsk ansvarlig lege ................................. 496 Hygieniske forhold .................................................... 496 Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning .................. 496 Plan for medisinsk beredskap .................................... 496 Plikt til medisinsk beredskap ..................................... 497 Avansert førstehjelp .................................................. 497 Vaktlegeordning ....................................................... 497 Adgang til telekommunikasjon ................................... 497 KAP VI KRAV TIL BEREDSKAP Section Section Section Section 83 84 85 86 Section Section Section Section Section Section Section 87 88 89 90 91 92 93 Certificate of medical fitness ........................... 495 Health service ................................................ 495 Duties of the health service ............................. 495 Organizational aspects. Responsible competent diving doctor ............. 496 Hygienic arrangements ................................... 496 Food and wather supplies .............................. 496 Medical contingency plan ............................... 496 Mandatory medical contingency ..................... 497 Advanced first aid ......................................... 497 Duty doctor arrangement ............................... 497 Access to telecommunication ......................... 497 CHAPTER VI CONTINGENCY REQUIREMENTS § 94 Beredskapsplan ........................................................ 497 § 95 Hyperbar evakuering ................................................ 498 § 96 Beredskapsmessig trening ......................................... 498 Section 94 Contingency plan ........................................... 497 Section 95 Hyperbaric evacuation ................................... 498 Section 96 Contingency training ...................................... 498 Veileding til forskrift om bemannede undervannsoperasjoner mv ............................................. 499 Guidelines to regulations relating to manned underwater operations etc. ................................ 499 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner ............... 525 Guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations .................... 525 Veiledning for spesifikasjon og operasjon av dynamiske posisjonerte dykkerfartøy ....................... 543 Guidelines for the specification and operation of dynamically positioned support vessels ..................... 543 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner ............................... 571 Guidelines for evaluation of breathing apparatus for use in manned underwater operations ...................... 571 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 482 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 FORORD PREFACE Forskriftens formål er å gi bestemmelser om bemannede undervannsoperasjoner og å tilrettelegge for Oljedirektoratets og Statens helsetilsyns tilsyn med virksomheten. The purpose of the present regulations is to lay down provisions concerning manned underwater operations and to provide for supervision of the activities by the Norwegian Petroleum Directorate and the Norwegian Board of Health. Til forskriften er det utarbeidet en supplerende veiledning. I tillegg er det utarbeidet: Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk posisjonerte dykkefartøy. Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner. Supplementary guidelines to the regulations have been prepared, in addition to the following: Guidelines on specification and operation of dynamically positioned diving vessels. Guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations. Veiledning om ubemannet testing av pusteutstyr. Guidelines on unmanned testing of breathing apparatus. Veiledningene har to funksjoner: The guidelines have two functions: De gir utfyllende kommentarer til forskriftsbestemmelsene. Der forskriften inneholder resultatorienterte krav, gir veiledningene eksempler på hvordan kravene kan oppfylles. Veiledningene er ikke juridisk bindende. Den er derfor ikke til hinder for at andre tekniske og operasjonelle løsninger enn dem som går fram av veiledningene velges, hvis det kan dokumenteres at løsningene innfrir kravene i forskriften. Det forutsettes likevel at forskrift og veiledninger ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av de bestemmelsene som framgår av forskriften. They provide supplementary comments to the provisions of the regulations. Where result oriented requirements are stipulated in the regulations, the guidelines provide examples of how such requirements may be fulfilled. The guidelines are not legally binding. Consequently they shall not constitute an obstacle to chosing other technical and operational solutions than those mentioned in the guidelines, if documentation can be provided to show that the solutions chosen fulfill the requirements of the regulations. The regulations and guidelines are still intended to be seen as a whole, to get the best possible understanding of the provisions stipulated in the regulations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 483 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER CHAPTER I INTRODUCTORY PROVISIONS §1 Formål Forskriftens formål er å etablere og opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå og å legge forholdene til rette for ivaretagelse av helsemessige forhold ved gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Formålet er videre å legge til rette for et hensiktsmessig tilsyn med virksomheten. Section 1 Purpose The purpose of the present regulations is to establish and to maintain an adequate level of safety and to ensure that conditions are favourable with regard to health aspects when carrying out manned underwater operations in the petroleum activities. Further the purpose is to provide for suitable supervision of the activities. §2 Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten på områder som nevnt i sikkerhetsforskriften § 2. Section 2 Scope The present regulations are applicable to planning, organization and implementation of manned underwater operations in the petroleum activities with reference to the areas mentioned in section 2 of the safety regulations. §3 Definisjoner Section 3 Definitions For the purpose of the present regulations, the following definitions shall apply: The petroleum Act: Act 29 November 1996 no 72 relating to petroleum activities. The safety regulations: Regulations relating to safety in the petroleum activities. Royal Decree 27 June 1997. Recognized standard: Guidelines, standard and similar which within a specific field is internationally and/or nationally recognized; acts or regulations which are not directly applicable but which regulate corresponding or neighbouring areas; and approaches, possibly, which can be documented to be of equal validity. Manned underwater operation: Activity where humans stay below surface and/or are exposed to increased ambient pressure Diving bell: Submersible compression chamber designed for transport of personnel between the surface and the worksite at atmospheric pressure or under increased pressure. Diving medicine: The field of medicine dealing with the human medical aspects related to being exposed to increased ambient pressure. Diving operation: Activity where the diver is directly exposed to increased ambient pressure. Health service: The personnel, the resources and the organization required to ensure adequate health conditions during manned underwater operations. Chamber complex: That part of a diving plant which is normally used by divers during the saturation period, or where divers stay during decompression at the surface in the case of surface oriented diving. Bell run: The period of time between disconnection and reconnection of the diving bell from and to the surface chamber complex when a diving bell is used for transport of divers to and from the worksite. Operation with manned submersible vessel: Activity where pilot and crew if any will be positioned below surface at a pressure of one atmosphere. Surface oriented diving: Diving operation where the diver enters and leaves the water at normal ambient pressure. Submerged habitat: Submerged chamber or device positioned below surface and designed so as to allow personnel to work there. Wet bell: Platform used to lower and to bring up a diver to and from a worksite under water. The upper section contains a gas pocket of breathable gas. Stays at working depth: Period of time between completed compression, or first compression if work is to take place at several levels of pressure, and commencement of the final decompression. I denne forskriften betyr: Petroleumsloven: Lov 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet. Sikkerhetsforskriften: Forskrift om sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Kgl res 27. juni 1997. Anerkjent norm: Veiledning, standard mv som innen et fagområde er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent, lov eller forskrift som ikke får direkte anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder, eventuelt dokumenterbare likeverdige løsninger. Bemannet undervannsoperasjon: Aktivitet der mennesker oppholder seg under vannflaten og/eller utsettes for forhøyet omgivende trykk. Dykkerklokke: Nedsenkbart kompresjonskammer konstruert for å kunne transportere personale mellom overflaten og arbeidsstedet ved et trykk på en atomsfære eller under forhøyet trykk. Dykkemedisin: Det faget i medisin som omhandler humanmedisinske problemstillinger knyttet til opphold under økt omgivelsestrykk. Dykkeoperasjon: Aktivitet der dykker er direkte utsatt for et forhøyet omgivende trykk. Helsetjeneste: Det personalet, de ressursene og den organisasjonen som er nødvendig for å ivareta helsemessige forhold ved bemannede undervannsoperasjoner. Kammerkompleks: Den delen av dykkeanlegg dykkere normalt bruker under metningsperioden, eller der dykkere oppholder seg under dekompresjon på overflaten ved overflateorientert dykking. Klokkeløp: Tiden mellom fra- og tilkopling av dykkerklokke fra/til kammerkompleks på overflaten når dykkerklokke blir benyttet til transport av dykkere til og fra arbeidsstedet. Operasjon med bemannet undervannsfarkost: Aktivitet der pilot og eventuelt mannskap vil oppholde seg under vannflaten ved et trykk på en atmosfære. Overflateorientert dykking: Dykkeoperasjon der dykker entrer og forlater vannet ved normalt omgivende trykk. Undervannskammer: Nedsenkbart kammer eller innretning plassert under havflaten og konstruert slik at personale kan arbeide der. Våtklokke: Plattform brukt til å senke og heve dykker til og fra arbeidsplass under vann. Den øvre delen inneholder en gasslomme med pustbar gass. Opphold på arbeidsdyp: Tid mellom fullført kompresjon, eventuelt første kompresjon dersom det skal foretas arbeid på flere trykknivå, og start av endelig dekompresjon. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 484 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 §4 Straffebestemmelse Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den, straffes etter petroleumsloven § 10-17. Section 4 Penal provision Intentional or negligent violation of the present regulations or decisions made in pursuance thereof, shall be punishable according to the petroleum Act section 10-17. §5 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser a) Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1991. b) Fra 1. januar 1991 oppheves midlertidige forskrifter for dykking på den norske kontinentalsokkel, fastsatt av Oljedirektoratet 1. juli 1978 med senere endringer, senest 1. april 1980. Vedtak fattet i medhold av ovennevnte midlertidige forskrifter for dykking på den norske kontinentalsokkel skal fortsatt gjelde inntil de eventuelt oppheves eller endres av Oljedirektoratet eller Helsedirektoratet innen respektive myndighetsområder. Section 5 Entry into force and transitional provisions a) The present regulations enter into force on 1 January 1991 b) As of the same date provisional regulations for diving on the Norwegian continental shelf, issued by the Norwegian Petroleum Directorate 1 July 1978 as subsequently amended, and last on 1 April 1980, are repealed. Decisions made in pursuance of the provisional regulations shall continue to be applicable until such time as they may be repealed or amended by the Norwegian Petroleum Directorate or the Directorate of Health for the applicable areas of authority. KAP II ALMINNELIGE BESTEMMELSER CHAPTER II GENERAL PROVISIONS §6 Tilsynsmyndighet Oljedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller vedtak fattet i medhold av denne forskriften blir overholdt, med unntak av kapittel V der Statens helsetilsyn er tilsynsmyndighet . Section 6 Supervisory authorities The Norwegian Petroleum Directorate shall supervise the compliance of the provisions laid down in or pursuant to the present regulations, with the exception of Chapter V, for which the Norwegian Board of Health is the supervisory authority. §7 Pliktsubjekt Operatøren og andre som deltar i petroleumsvirksomhet etter denne forskrift § 2, skal sikre at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av forskriften, blir etterlevd. Operatøren plikter i tillegg å påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenør eller underentreprenør, overholder bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne forskrift. Section 7 Obligated party The operator and any other party participating in petroleum activities according to section 2 of these regulations shall ensure that provisions contained in or issued pursuant to these regulations are complied with. In addition the operator is obliged to see to it that anyone performing work for him, either personally, through employees or through contractors or subcontractors, complies with the provisions contained in or issued pursuant to these regulations. §8 Fravik Oljedirektoratet og Statens helsetilsyn kan fravike denne forskriften innen sine ansvarsområder dersom særlige forhold tilsier det. Fravik skal gis skriftlig. Section 8 Exemptions The Norwegian Petroleum Directorate and the Norwegian Board of Health may exempt from the present regulations within their respective areas of authority if special circumstances call for such exemption. Any exemption shall be confirmed in writing. KAP III SØKNADER, DOKUMENTASJON OG INFORMASJON SOM SKAL OVERSENDES MYNDIGHETENE CHAPTER III APPLICATIONS, DOCUMENTATION AND INFORMATION TO BE SUBMITTED TO THE AUTHORITIES §9 Søknad om samtykke Bemannede undervannsoperasjoner er underlagt de generelle samtykkebestemmelsene som framgår av sikkerhetsforskriften § 15. Section 9 Application for consent Manned underwater operations are subject to the general provisions concerning consent set out in section 15 of the safety regulations. § 10 Dokumentasjon Operatøren skal oversende Oljedirektoratet følgende dokumentasjon: Aktivitetsrapport: Innen 30 dager etter kvartalsutgang skal aktivitetsrapporten for den bemannede undervannsoperasjonen sendes Oljedirektoratet. Erfaringsrapport: Ved utgangen av hvert kalenderår eller ved avslutningen av en bemannet undervannsoperasjon skal rapporten Section 10 Documentation The operator shall submit the following documentation to the Norwegian Petroleum Directorate: Activity report: The activity report on the manned underwater operation shall be submitted to the Norwegian Petroleum Directorate within 30 days of the expiry of each quarter. Experience report: The report summarizing and evaluating the experience with equipment and procedures employed shall be submitted to the Norwegian Petroleum Directorate at the end of Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 485 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 som summerer og vurderer erfaringer med utstyr og prosedyrer som er benyttet, sendes Oljedirektoratet. each calendar year or at the completion of a manned underwater operation. KAP IV TEKNISKE OG OPERASJONELLE BESTEMMELSER MV CHAPTER IV TECHNICAL AND OPERATIONAL PROVISIONS ETC. IV-1 GENERELLE BESTEMMELSER IV-1 GENERAL PROVISIONS § 11 Generelle krav til virksomheten Planlegging mv som nevnt i § 2 skal foregå i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av denne forskriften og i samsvar med anerkjente normer for øvrig. I veiledningen til denne forskriften er det vist til anerkjente normer som gir anvisning på hvordan forskriftens bestemmelser kan innfris. Dersom det velges alternative løsninger, skal det kunne dokumenteres at også disse løsningene innfrir forskriftens krav. Kombinasjoner av forskjellige anerkjente normer bør unngås. Dersom slike kombinasjoner likevel anses nødvendig, skal kombinasjonens kvalitet i forhold til helheten i den enkelte normen kunne dokumenteres. Section 11 General requirements to operations Planning etc. as mentioned in section 2 shall take place in accordance with requirements stipulated by or in pursuance of the present regulations and otherwise in accordance with recognized standards. In the guidelines to the present regulations, reference is made to recognized standards describing how the provisions of the regulations can be met. If alternative solutions are chosen, documentation to demonstrate that such solutions also comply with the requirements of the regulations shall be available. Combinations of different recognized standards should be avoided. If such combinations nevertheless are considered necessary, documentation regarding the quality of the combinations as opposed to the quality of the individual standards shall be available. § 12 Sikkerhetsmålsetting Så langt det er praktisk mulig skal utstyr og prosedyrer som benyttes ved bemannede undervannsoperasjoner, være slik at ingen enkeltfeil under bruk fører til unødig risiko for helseskade eller livstruende situasjoner for involvert personale. Dette prinsippet skal gjelde både for feiloperering og utstyrsfeil. Det skal således utføres analyser for å avdekke konsekvenser av enkeltfeil og feilrekker i og ved bruk av anlegg som har sikkerhetsmessig betydning ved bemannede undervannsoperasjoner. Section 12 Safety objectives To the extent possible in practice, equipment and procedures employed during manned underwater operations shall be such as to ensure that no single failure during operation shall entail unnecessary health hazard or lifethreatening situations for the involved personnel. This principle shall apply to operational errors as well as to equipment failure. Accordingly, analyses shall be carried out in order to disclose the consequences of single failures and series of failures in and in the operation of plants which are of significance to the safety of manned underwater operations. IV 2 KONSEPTVURDERING IV 2 EVALUATION OF DEVELOPMENT CONCEPT § 13 Vurdering av utbyggingsløsninger I forbindelse med vurdering av utbyggingsløsninger skal operatøren også vurdere dem med hensyn til bruk av bemannede undervannsoperasjoner i alle faser av virksomheten. Section 13 Evaluation of development alternatives In connection with evaluation of development alternatives the operator shall also include an evaluation of such alternatives with regard to the need for manned underwater operations in all phases of the activities. § 14 Plan for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner Med mindre det kan sannsynliggjøres at bemannede undervannsoperasjoner ikke er aktuelt i de ulike fasene av feltets levetid. skal det utarbeides en plan for hvordan slike operasjoner tenkes gjennomført. Der gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner medfører bruk av ny teknologi og nye prosedyrer skal operatøren utarbeide en plan for utvikling, prøving og innføring av den/dem. Section 14 Plan for implementation of manned underwater operations A plan specifying how manned underwater operations are intended to be carried out shall be prepared unless it can be demonstrated that it is unlikely that such operations will be implemented in the various phases during the lifetime of a field. When manned underwater operations entail the use of new technology and new procedures, the operator shall prepare a plan for the development, testing and introduction of such new technology and procedures. IV 3 TEKNISKE BESTEMMELSER IV 3 TECHNICAL PROVISIONS § 15 Tidlig varsling av unormale tilstander Anlegg som brukes ved bemannede undervannsoperasjoner, skal være tilrettelagt for tidlig varsling av unormale tilstander som har betydning for sikkerheten. Varsling skal være slik at kompenserende tiltak kan iverksettes før sikkerheten reduseres. Section 15 Early warning of abnormal conditions Plants used in manned underwater operations shall be designed to give early warning of abnormal conditions of significance to safety. Warnings shall be such as to allow implementation of measures to compensate for such conditions before safety is negatively affected. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 486 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 16 Prosjektering, fabrikasjon og bruk Anlegg og utstyr for bemannede undervannsoperasjoner skal prosjekteres, bygges og brukes i samsvar med kravene i denne forskriften, og i henhold til sikkerhetsnivåer som framgår av anerkjente normer. Kamre og dykkerklokker som personale befinner seg i skal være utstyrt slik at personalet kan overvåkes visuelt. Ved planlegging av nye anlegg for bemannede undervannsoperasjoner og ved modifikasjon av eksisterende anlegg, skal det tas hensyn til ny teknologi. Section 16 Design fabrication and operation Plants and equipment used in manned underwater operations shall be designed, manufactured and operated in accordance with the requirements of the present regulations, and in conformity with safety levels set out in recognized standards. Chambers and diving bells in which personnel may be staying shall be equipped to allow visual monitoring of the personnel. In the planning of new plants for manned underwater operations and in the case of modification of existing plants. new technology shall be taken into consideration. § 17 Dokumenter og spesifikasjoner Det skal dokumenteres at anlegg for bemannede undervannsoperasjoner er fabrikkert og funksjonstestet i henhold til kravene i denne forskriften og i henhold til den normen som er spesifisert. Section 17 Documents and specifications Documentation shall be provided to show that facilities for manned underwater operations have been manufactured and function tested in accordance with the requirements of the present regulations and in accordance with the specified standard. § 18 Bruk av materialer (Opphevet) (Bestemmelsens innhold ivaretas av forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten av 8. mars 1995 (sam-forskriften) § 33 Materialvalg) Section 18 Use of materials (Repealed) (The provisions of this section are taken care of in regulations relating to systematic follow-up of the working environment in the petroleum activities of 8 March 1995 (the "sam-regulations") section 33 Choice of materials). § 19 Låsemekanisme Enhver trykksatt sluse, beholder eller tilhørende utstyr der åpning kan medføre fare for personale, skal sikres slik at uønsket trykkfall eller skade på personale ikke kan skje. Section 19 Locking mechanism Any pressurized lock container or appurtenant equipment under pressure where opening may entail danger to personnel shall be secured so that unintentional pressure drop or damage to personnel cannot occur. § 20 Kontrollrom Kontrollrom i anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal være ergonomisk og yrkeshygienisk utformet. Det skal i tillegg være utrustet slik at det kan føres effektiv kontroll med operasjonen. Det skal være mulig å utføre arbeid i kontrollrommet selv om det ikke er normal pustbar atmosfære i rommet. Det skal ikke forekomme utlufting av farlige mengder gass fra kammer eller gassanlegg i kontrollrom. Section 20 Control room Control room in facilities for manned underwater operations shall be designed with due regard to principles of ergonomics and occupational hygiene. Furthermore it shall be equipped to allow efficient supervision of the operations. It shall be possible to carry out work in the control room even if there is no normal breathable atmosphere in the room. Airing of dangerous quantities of gas from chamber or gas plant shall never take place in the control room. § 21 Gassforsyningsanlegg Gassforsyningsanlegget skal sikre riktig og tilstrekkelig gassforsyning under normal operasjon og i nødssituasjoner. Anlegget skal ha minimum to uavhengige forsyninger til bruker. Det skal videre være to uavhengige gassforsyninger til hver avdeling av kammerkompleks der personale kan oppholde seg dersom avdelingen kan isoleres med trykk. Gassforsyning til bruker skal kontinuerlig analyseres. Anlegget skal være merket i henhold til anerkjent norm. Merkingen bør vise gasstype og gassens strømningsretning. I rom der lekkasje fra gassforsyningsanlegget kan medføre fare skal det være deteksjonsutstyr som gir varsling slik at korrigerende tiltak kan iverksettes. Oksygen og gasser som er brann- og eksplosjonsfarlige skal lagres på egnet sted. Trykk på forsyningsliner fra lager skal være lavest mulig. Transportnett for disse gassene skal vies spesiell oppmerksomhet med tanke på virkninger av eventuelle lekkasjer. Gassblandinger der oksygen utgjør mer enn 25 prosent skal behandles som rent oksygen av hensyn til brann- og eksplosjonsfare. Section 21 Gas supply installation The gas supply installation shall ensure correct and adequate gas supply during normal operation and in emergency situations. The installation shall have at least two independent sources of supply to the user. Furthermore there shall be two independent sources of gas supply to each section of chamber complex where people may be staying if the section may be isolated with pressure. The gas supply to user shall be subjected to continuous analysis. The installation shall be marked according to recognized standard. Such marking should indicate the type of gas and its flow direction. In spaces where leakage from the gas supply installation may entail danger detection equipment giving out warning shall be provided in order that corrective measures may be implemented. Oxygen and gases representing a fire or explosion hazard shall be stored in a suitable place. The pressure of supply pipelines from the place of storage shall be as low as possible. The routing of such gas lines shall be given special attention having regard to the effects of any possible leakage. Mixtures of gas where oxygen represents more than 25 per cent shall be treated as pure oxygen with regard to fire and explosion hazard. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 487 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 22 Kondisjoneringsanlegg Hver del av et anlegg for bemannede undervannsoperasjoner som personale kan oppholde seg i skal ha eller være tilknyttet primærog sekundæranlegg for vedlikehold av riktig og ensartet atmosfære. Section 22 Environmental control plant Each section of a plant used in manned underwater operation inside of which personnel may be staying, shall have or be connected to a primary and a secondary facility maintaining correct and uniform atmosphere. § 23 Kommunikasjon Det skal være to uavhengige hovedanlegg for effektiv kommunikasjon mellom personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner og operasjonskontrollen. Det skal videre finnes et alternativt anlegg for kommunikasjon mellom personale som arbeider under vann og operasjonsledelsen. Dette anlegget skal være uavhengig av hovedkommunikasjonsanleggene. Section 23 Communication There shall be two independent main installations for efficient communication between personnel engaged in manned underwater operations and the operation control room. Furthermore an alternative facility for communication between personnel working below surface and the operation management shall be provided. This facility shall be independent of the main communication installations. § 24 Brannsikring Anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal ha brannslukningsutstyr som dekker hele anlegget. Utstyret skal ha kapasitet til å slukke branner som kan oppstå. Videre skal anlegget være beskyttet slik at personale som deltar i operasjonen kan bringes i sikkerhet. Section 24 Fire protection Facilities for manned underwater operations shall have fire fighting equipment capable of covering the entire plant. The equipment shall have adequate capacity to put out fires that may occur. Furthermore the facility shall be protected so that personnel engaged in the operation may be brought to safety. § 25 Belysning (Opphevet) (Bestemmelsens innhold ivaretas av forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten av 8. mars 1995 (sam-forskriften) § 43 Belysning) Section 25 Lighting (Repealed) (The provisions of this section are taken care of in regulations relating to systematic follow-up of the working environment in the petroleum activities of 8 March 1995 (the "sam-regulations") section 43 Lighting) § 26 Støy Støyeksponering skal være lavest mulig og under det nivået som kan redusere sikkerheten under operasjonen. Bruk av utstyr som reduserer muligheten for muntlig kommunikasjon skal holdes på et minimum. Section 26 Noise Exposure to noise shall be as low as possible and below the level that may represent a reduction in the safety of the ope-ration. The use of equipment reducing the possibility for oral communication shall be kept at a minimum. SÆRLIG OM ANLEGG FOR METNINGSDYKKlNG SPECIAL PROVISIONS FOR SATURATION DIVING FACILITIES § 27 Kammerkompleks Kammerkomplekset skal tilfredsstille behovet den enkelte dykkeren har for ligge- og sitteplass, individuell belysning og vanlig personlig komfort. Kammerkomplekset skal ha en innvendig høyde over dørk på minimum 200 centimeter (målt midt i kammeret) og skal ha et innvendig volum på 4 kubikkmeter per person. Kammerkomplekset skal innrettes slik at dykkere som har hvileperiode ikke forstyrres unødig. Det skal være mulig å sluse personale og forsyninger inn og ut. Kammerkomplekset skal være konstruert slik at det er enkelt å rengjøre. Kammerkomplekset skal innrettes slik at dykkere kan evakueres i henhold til kravene i denne forskriften. Rørgjennomføringer til kammerkomplekset skal kunne stenges av på begge sider av kammerveggen når rørbruddet kan medføre uakseptabelt trykkfall. Kammeret skal være utstyrt med tilstrekkelig antall pustemasker. Utåndingsgassen skal kunne føres ut av kammeret. Section 27 Chamber complex The chamber complex shall provide the individual diver with the required space to lie down and to sit as well as adequate individual lighting and normal personal comfort. The inside height of the chamber complex shall be no less than 200 centimeters over the deck plates (measured in the middle of the chamber), and the inside volume of the chamber complex shall be at least 4 cubic meters per person. The chamber complex shall be designed to allow divers having rest periods not to be unnecessarily disturbed. It shall be possible to transfer personnel and provisions in and out of the chamber complex. The chamber complex shall also be designed for simplicity of cleaning. The chamber complex shall be designed to allow divers to be evacuated in accordance with the provisions of the present regulations. Pipe penetrations to the chamber complex shall be capable of being closed at both sides of the chamber wall when the pipe fracture may lead to an unacceptable drop in pressure. The chamber shall be provided with a sufficient number of breathing masks. It shall be possible to conduct the expired gases out of the chamber. § 28 Dykkerklokke Dykkerklokkens innredning gassforsyningspaneler og utstyr skal være ergonomisk riktig utformet. Section 28 Diving bell The fitting out of the diving bell, its gas supply panels and its equipment shall be designed according to ergonomic principles. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 488 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Dykkerklokker beregnet for to dykkere skal ha et innvendig volum på minimum 4,5 kubikkmeter. Dykkerklokker beregnet for flere dykkere skal ha et ekstra innvendig volum på 1,5 kubikkmeter per dykker ut over to. Dykkerklokken skal ha utstyr som ivaretar livsviktige funksjoner i situasjoner når primærforsyning ikke er tilgjengelig. Åpningen i dykkerklokken for inn- og utstigning på arbeidsdyp skal være slik at en fullt utstyrt dykker kan stige inn og ut mest mulig uhindret. Rørgjennomføringer til dykkerklokken skal kunne stenges av på begge sider av kammerveggen når rørbruddet kan medføre uakseptabelt trykkfall. Dykkerklokken skal ha hensiktsmessig utstyr til å bringe en bevisstløs eller skadet dykker inn i dykkerklokken for å kunne yte førstehjelp. Dykkerklokken skal ha et utvendig panel for nødtilkopling av blant annet gass, varme og kommunikasjon. Koplinger skal være i henhold til anerkjent norm. Diving bells intended for two divers shall have an inside volume of at least 4.5 cubic meters. Diving bells intended for more than two divers shall have an extra inside volume of 1.5 cubic meters per diver in excess of two. The diving bell shall contain equipment which will ensure vital functions in situations when the primary supply is not available. The opening for entry into and exit from the diving bell at operation depth shall be such as to ensure as unobstructed passage as possible for a fully equipped diver. Pipe penetrations to the bell shall be capable of being closed at both sides of the chamber wall when the pipe fracture may lead to an unacceptable drop in pressure. The diving bell shall be adequately equipped to bring an unconscious or injured diver into the bell in order to perform first aid. The diving bell shall have an outside panel for emergency connections including gas heat and communication. Connectors shall be in accordance with recognized standard. § 29 Hyperbar evakueringsenhet Anlegg for metningsdykking skal ha utstyr til forsvarlig evakuering av alle dykkere under trykk. Evakueringsenheten skal kunne opprettholde et akseptabelt miljø inntil personalet er brakt i sikkerhet. Det akseptable miljøet skal kunne holdes i minimum 72 timer. Miljøet i trykkammeret skal kunne kontrolleres fra utsiden og det skal være mulig å sluse materiell inn og ut. Evakueringsenheten skal ha eget framdriftsanlegg som skal kunne fungere i minimum 72 timer. Den skal også ha utstyr for muntlig kommunikasjon med andre fartøyer. Evakueringsenheten skal minimum ha utstyr for mottak av gass varme og kommunikasjon. Tilkoplinger skal være i henhold til anerkjent norm. Section 29 Hyperbaric evacuation unit Facilities for saturation diving shall have equipment for adequate evacuation of all divers under pressure. The evacuation unit shall be capable of maintaining an acceptable environment until the personnel can be brought to safety. It shall be possible to maintain such acceptable environment for a minimum of 72 hours. The environment in the compression chamber shall be controllable from the outside and it shall be possible to lock materiel in and out. The evacuation unit shall have its own propulsion facility which shall be capable of functioning for at least 72 hours. It shall further contain equipment for oral communication with other craft. The evacuation unit shall as a minimum be equipped to receive gas heat and communication. Connectors shall be in accordance with recognized standard. § 30 Håndteringsanlegg for dykkerklokke Håndteringsanlegg for dykkerklokke skal bestå av følgende delanlegg: a) hovedhåndteringsanlegg b) alternativt håndteringsanlegg Hovedhåndteringsanlegg skal ha kapasitet til å håndtere dykkerklokken ved normal operasjon under klokkeløpet. Alternativt håndteringsanlegg skal ha kapasitet til å bringe klokken tilbake til overflaten og i posisjon for kopling til kammerkomplekset. Klokkehåndteringsanlegget skal være sikret mot ukontrollert utrusing ved svikt i anlegget. Konstruksjonslasten for anlegg skal beregnes ut fra maksimale statiske og dynamiske belastninger som kan forventes under gitte maksimale operasjonsgrenser. Den skal være minimum 2 ganger maksimal statisk last. Hovedløftewire skal være beregnet med en sikkerhetsfaktor på minimum 3,3 i forhold til maksimal konstruksjonslast. Ved krysshaling skal utstyret for det oppfylle samme krav til styrke som det øvrige håndteringsanlegget. Umbilical skal håndteres av et anlegg som er forenlig med det anlegget som håndterer dykkerklokken. Section 30 Handling facility for diving bell Handling facility for diving bell shall consist of the following parts: a) main handling system b) alternative handling system The main handling system shall have capacity to handle the diving bell in normal operation during the bell run. The alternative handling system shall have capacity to bring the bell back to the surface and in position to be connected to the chamber complex. The bell handling facility shall be secured against uncontrolled payout as a result of technical failure of the system. The design load for a plant shall be calculated on the basis of maximum static and dynamic loads which may be expected under specified maximum operational limits. It shall be at least twice the maximum static load. The main lifting wire shall be calculated using a safety factor of at least 3.3 related to the maximum design load. In the case of crosshauling such equipment shall fulfill the same requirements to strength as the rest of the handling system. Umbilical shall be handled by a system compatible with the system handling the diving bell. SÆRLIG OM ANLEGG FOR OVERFLATEORIENTERT DYKKING SPECIAL PROVISIONS FOR SURFACE ORIENTED DIVING FACILITY § 31 Kammerkompleks Personale utstyr og forsyninger skal kunne bringes inn og ut av kammerkomplekset på en forsvarlig måte. Kammerkompleks skal ha en innvendig diameter på minimum 180 centimeter. Kammerkomplekset skal være utstyrt med køyer for det antall personer som skal benytte kammerkomplekset. Section 31 Chamber complex It shall be possible to bring personnel, equipment and provisions safely into and out of the chamber complex. The inside diameter of a chamber complex shall be at least 180 centimeters. The chamber complex shall be provided with bunks for the number of persons intended to use the complex. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 489 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Rørgjennomføringer til kammer skal kunne stenges av på begge sider av kammerveggen når rørbruddet kan medføre uakseptabelt trykkfall. Kammeret skal være utstyrt med tilstrekkelig antall pustemasker. Utåndingsgassen skal kunne føres ut av kammeret. Pipe penetrations to the bell shall be capable of being closed at both sides of the chamber wall when the pipe fracture may lead to an unacceptable drop in pressure. The chamber shall be provided with a sufficient number of breathing masks. It shall be possible to conduct the expired gas out of the chamber. § 32 Våtklokke og dykkerkurv Våtklokke og dykkerkurv skal ha nødvendig størrelse og utrustning for det antallet dykkere som skal bemanne de. De skal videre ha utstyr for håndtering av bevisstløs eller skadet dykker. Våtklokke og dykkerkurv skal ha et medbrakt gasslager til bruk i nødssituasjoner. Gasslageret skal være så stort at dykkere som bruker av det kan bringes i sikkerhet. Våtklokke og dykkerkurv skal videre ha utstyr til nødvendig lokal kontroll og registrering av viktige parametrer for en sikker operasjon. Section 32 Wet bell and diving skip Wet bell and diving skip shall be of adequate size and be equipped to cater for the number of divers intended to mann them. Further they shall be equipped for handling unconscious or injured divers. Wet bell and diving skip shall have an on-board supply of gas for use in emergency situations. The gas supply shall be adequate to allow divers who use it to be brought to safety. Furthermore wet bell and diving skip shall be equipped for necessary local control and registration of essential parameters to ensure a safe operation. § 33 Håndteringsanlegg for våtklokke og dykkerkurv Håndteringsanlegg for våtklokke og dykkerkurv skal tilfredsstille de kravene som gjelder for håndteringsanlegg for dykkerklokke. Section 33 Handling facility for wet bell and diving skip Handling facility for wet bell and diving skip shall comply with the requirements applicable to handling facility for diving bell. SÆRLIG OM MONOBARE SYSTEMER SPECIAL PROVISIONS FOR MONOBARIC SYSTEMS § 34 Undervannsfarkost Undervannsfarkoster skal ha utstyr til overvåking av parametrer som er viktige for en sikker operasjon. Alle gjennomføringer i skrog skal være utstyrt med avstengningsmuligheter. Nødanlegget i undervannsfarkosten skal være dimensjonert for å opprettholde livsviktige funksjoner til det er antatt at personale er brakt i sikkerhet. Den antatte tiden skal være minimum 48 timer. Section 34 Submersible craft Submersible craft shall be equipped for the monitoring of parameters significant to a safe operation. All penetrations of the hull shall be equipped with shut off valves. The emergency facility of the subersible craft shall be dimensioned to maintain vital functions until it is assumed that the personnel has been brought to safety. The assumed time shall be at least 48 hours. § 35 Håndteringsanlegg for undervannsfarkost Håndteringsanlegg for undervannsfarkoster skal som hovedregel tilfredsstille de kravene som gjelder for hovedhåndteringsanlegg for dykkerklokker. Section 35 Handling facility for submersible craft Handling facility for submersible craft shall as a general rule comply with the requirements applicable to the main handling system for diving bells. SÆRLIG OM UNDERVANNSKAMMER (MONOBARE OG HYPERBARE ANLEGG) SPECIAL PROVISIONS FOR SUBMERGED HABITAT (MONOBARIC AND HYPERBARIC PLANTS) § 36 Undervannskammer Det skal være mulig å komme personale i undervannskammer til unnsetning selv om normal adkomst ikke kan brukes. Undervannskamre skal være utstyrt med tilstrekkelig antall pustemasker. Rørgjennomføringer til de delene av undervannskammeret som personale kan oppholde seg i skal kunne avstenges både fra utsiden og innsiden og være slik at brudd i rørsystem ikke medfører uakseptable trykkendringer. Undervannskamre skal ha utstyr til å ivareta livsviktige funksjoner når primærforsyninger ikke er tilgjengelige. Disse funksjonene skal være tilgjengelige inntil personale er brakt i sikkerhet, minimum 48 timer. Undervannskamre skal ha et utvendig panel for nødtilkopling av blant annet gass, varme og kommunikasjon. Koplinger skal være i henhold til anerkjent norm. Section 36 Submerged habitat It shall be possible to rescue personnel from a submerged habitat even if the normal access cannot be used. Submerged habitat shall be equipped with an adequate number of breathing masks. Pipe penetrations to the sections of the submerged habitat where personnel may be staying shall be possible to close both from the outside and from the inside and shall be such as to ensure that fractures in the piping system will not entail unacceptable pressure variations. The submerged habitat shall be equipped to maintain vital functions when primary supplies are not available. These functions shall be available until the personnel has been brought to safety, and for a minimum of 48 hours. Submerged habitat shall have an outside panel for emergency connections including gas, heat and communication. Connectors shall be in accordance with recognized standard. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 490 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 SÆRLIG OM PERSONLIG UTSTYR SPECIAL PROVISIONS FOR PERSONAL EQUIPMENT § 37 Pusteutstyr Pusteutstyr skal være slik konstruert at bruker raskt kan få tilgang til medbrakt reservegassforråd. Pusteutstyr skal ha individuell dokumentasjon som angir utstyrshistorikk og utstyrstatus. Pusteutstyr skal tilfredsstille minimumskravene til yteevne for pusteutstyr som skal brukes under vann, og skal testes etter anerkjente normer for testing av slikt pusteustyr. Section 37 Breathing apparatus Breathing apparatus shall be designed so that the user may have quick access to a bailout supply of spare gas. Breathing apparatus shall have individual documentation providing information on the history and the status of the equipment . Breathing apparatus shall satisfy the minimum requirements to performance for underwater breathing apparatus and shall be tested according to recognized standards for testing of such breathing apparatus. § 38 Reservegassforråd Ved svikt i normal gasstilførsel skal personalet ha tilgang til et reservegassforråd. Dette forrådet skal kunne gi personalet pustegass til det har nådd et større forråd. Ved dykkeoperasjoner skal reservegassforrådet gi pustegass i minimum 10 minutter, beregnet etter standard forbruk. Section 38 Supply of spare gas In the event of failure in the normal gas supply the personnel shall have access to a supply of spare gas. This supply shall be able to provide the personnel with breathing gas until a larger supply has been reached. During diving operations the spare gas supply shall be capable of providing breathing gas for a minimum of 10 minutes, based on standard consumption. § 39 Umbilical For å ha effektiv kontroll med operasjonen, skal umbilical som normalt forbinder personalet med en lineholder, være sammensatt slik at den sikrer personalet nødvendige forsyninger og sørger for nødvendig informasjonsoverføring. Umbilical skal videre være så sterk at personale som er forbundet til den, kan bringes i sikkerhet. Forsynings- og informasjonsliner skal ikke utsettes for belastninger som kan medføre svikt under operasjon. Section 39 Umbilical In order to maintain effective control during operations, the umbilical which normally provides connection between the personnel and a tender shall be designed so that it will ensure necessary supplies to the personnel and also provide necessary transmission of communication. Furthermore umbilical shall be sufficiently strong to allow personnel connected to it to be brought to safety. Supply and information lines shall not be subjected to loads which may entail failure during operations. § 40 Termisk balanse Anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal ha utstyr til å opprettholde termisk balanse hos personale som deltar i operasjonen. Der slikt utstyr ikke finnes, skal det kunne treffes tiltak som kompenserer for dette. Section 40 Thermic balance Facilities for manned underwater operations shall be equipped to maintain thermal balance of personnel engaged in the operation. If such equipment is not available, it shall be possible to introduce measures to compensate for this. SÆRLIG OM TESTlNG SPECIAL PROVISIONS FOR TESTING § 41 Vedlikehold Anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal vedlikeholdes i henhold til et vedlikeholdsprogram. Programmet skal være basert på prosjektering, konstruksjon og bruk. Prøvebetingelser for komponenter og anlegg skal være spesifisert i vedlikeholdsprogrammet. Section 41 Maintenance Facilities for manned underwater operations shall be main-tained in accordance with a maintenance programme. This programme shall be based on design, construction and ope-ration. Test conditions for components and facility shall be spe-cified in the maintenance programme. § 42 Testing før bruk På anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal alle komponenter som brukes eller som kan brukes under normal operasjon og i nødssituasjoner funksjonstestes. Section 42 Testing prior to operation At facilities for manned underwater operations a functional test shall be carried out on all components that are used or that may be used during normal operation and in emergency situations. § 43 Testing av utstyr Komponenter og anlegg for bemannede undervannsoperasjoner skal testes under fabrikasjon og bruk i henhold til de anerkjente normer anlegget er konstruert etter. Dersom det ved rutinemessig visuell inspeksjon avdekkes forhold som kan svekke kvaliteten av anlegget skal det utføres ytterligere undersøkelser. Korrigerende tiltak skal gjennomføres for å sikre at anlegget er av god kvalitet. Section 43 Testing of equipment Components and facilities for manned underwater operations shall be tested during fabrication and operation in accordance with the recognized standards to which the facility has been designed. If a routine, visual inspection should disclose conditions that may reduce the quality of the facility, further inspection shall be carried out. Corrective measures shall be taken in order to ensure adequate quality of the facility. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 491 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner IV 4 OPERASJONELLE BESTEMMELSER Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 IV 4 OPERATIONAL PROVISIONS SPESIELLE PLIKTER PARTICULAR DUTIES § 44 Operatør Operatøren plikter å påse at alle bemannede undervannsoperasjoner planlegges og utføres i henhold til kravene i denne forskriften. Operatøren plikter videre å legge fram en overordnet beskrivelse av bemannede undervannsoperasjoner. Beskrivelsen skal være retningsgivende for alle bemannede undervannsoperasjoner som operatøren er ansvarlig for. Section 44 Operator The operator has a duty to ensure that all manned underwater operations are planned and carried out in accordance with the requirements of the present regulations. The operator is further required to produce a general description of manned underwater operations. This description shall constitute a standard for all manned underwater operations for which the operator is responsible. § 45 Entreprenørvirksomhet Entreprenørvirksomhet skal gjennomføres på en forsvarlig måte. Ved utførelse av entreprenørvirksomhet skal personale gis opplæring i det arbeidet som skal utføres. En rådgivende lege skal være knyttet til entreprenørvirksomhet. Ansvar og kommunikasjonslinjer til personalet skal gå klart fram av organisasjonskartene. Section 45 Contractor operations All operations performed by contractors shall be carried out in a safe and proper manner. When operations are performed by contractors, instruction with regard to the work to be performed shall be given to the personnel. Operations performed by contractors shall be subject to an arrangement with a consultant medical practitioner. Organizational lines of responsibility and communication for personnel shall be clearly set out in the organization charts. § 46 Lederfunksjonen på innretninger og skip Det skal sikres at andre aktiviteter ikke medfører fare for dem som deltar i undervannsoperasjonen. Videre skal det sørges for at informasjon om forhold som kan ha innvirkning på sikkerheten, gis til operasjonsledelse og skiftledelse. Section 46 Management on installations and ships It must be ensured that other activities will not endanger those who are engaged in the underwater operation. Furthermore it must be ensured that information concerning matters that may affect safety is passed on to the operation management and to the shift management. § 47 Operasjonsledelse Det skal sikres at operasjoner blir utført i henhold til gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter. Det skal påses at personale er kvalifisert og kjent med hvilke prosedyrer, lover og forskrifter som gjelder for operasjonen. Section 47 Operation management It must be ensured that operations are carried out in accordance with applicable procedures, laws and regulations. It must also be ensured that the personnel is qualified and that they are familiar with what procedures, laws and regulations that are applicable for the operation. § 48 Skiftledelse Det skal sikres at det føres effektiv kontroll med den bemannede undervannsoperasjonen. Det skal påses at nødvendig utstyr er tilgjengelig og at prosedyrer, lover og forskrifter blir fulgt. Dersom disse betingelsene ikke er til stede, skal operasjonen avbrytes. Section 48 Shift management It must be ensured that the manned underwater operation is effectively supervised. It must be ensured that the necessary equipment is available and that procedures, laws and regulations are complied with. If these conditions are not met the operation shall be suspended. § 49 Kammeroperasjonsledelse Det skal sørges for at kammerkomplekset betjenes på en forsvarlig måte. Personale skal gjøres kjent med gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter, og det skal påses at disse følges. Section 49 Operation management of chamber complex The safe and proper operation of the chamber complex must be ensured. Personnel must be made familiar with applicable procedures laws and regulations and it must be ensured that the applicable procedures laws and regulations are complied with. § 50 Arbeid under vann og opphold under trykk Arbeid under vann og opphold under trykk skal bare finne sted dersom personale anser seg skikket og finner at sikkerheten er ivaretatt. Arbeid skal utføres i henhold til prosedyrer som skal sikre at operasjonen utføres forsvarlig. Section 50 Underwater task and personnel subjected to hyperbaric conditions Underwater work may only be carried out and personnel may only be subjected to hyperbaric conditions if such personnel consider themselves fit and find the safety conditions adequate. Work is to be carried out in accordance with practices and procedures to ensure safe and proper operations. § 51 Teknisk arbeid Teknisk arbeid ved installering vedlikehold og reparasjon av utstyr som benyttes i operasjonen skal foregå på en sikker måte. Når slikt arbeid utføres skal operativ ledelse holdes løpende orientert om status til det tekniske anlegget. Section 51 Technical work Technical work during installation maintenance and repair of equipment used in the operation shall be carried out in accordance with safe practices. When such work is performed the operation management shall be kept continually informed of the status of the technical installation. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 492 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 KVALIFIKASJONER QUALIFICATIONS § 52 Generelt Personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner skal ha fått opplæring i og være kvalifisert for det arbeidet det blir satt til å utføre. Kvalifikasjoner skal vedlikeholdes og oppdateres. De skal også kunne dokumenteres. Section 52 General Personnel engaged in manned underwater operations shall have undergone instruction in and be qualified for the work they are asked to perform. Qualifications shall be maintained and kept up to date. Furthermore it must be possible to provide documentation for qualifications. § 53 Spesielle kvalifikasjoner Personale som utfører arbeid i tilknytning til bemannede undervannsoperasjoner og som har innflytelse på sikkerheten under operasjonen skal være kvalifisert i henhold til anerkjente normer. Personale som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig sertifikat. Section 53 Special qualifications Personnel performing work in connection with manned underwater operations affecting safety during the operations shall be qualified in accordance with recognized standards. Personnel required to perform bell diving or surface oriented diving shall be in posession of a valid certificate. OPERASJONELLE OPERATIONAL DOCUMENTS DOKUMENTER § 54 Prosedyrer Operatøren skal påse at det blir utarbeidet operasjonsprosedyrer som sikrer at den bemannede undervannsoperasjonen utføres i henhold til gjeldende regler. Section 54 Procedures The operator shall ensure that operation procedures are drawn up which ensure that the manned underwater operation is carried out in accordance with applicable regulations. § 55 Dokumentstyring Dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre operasjonen forsvarlig herunder lover og forskrifter skal være oppdatert og lett tilgjengelig på operasjonsstedet. Section 55 Documentation Documentation necessary for the safe implementation of the operation including laws and regulations shall be kept up to date and easily accessible at the diving location. § 56 Operasjonslogg Ved bemannede undervannsoperasjoner skal alle opplysninger som er relevante for operasjonen registreres i en operasjonslogg. Loggen skal signeres av den som leder operasjonen, og oppbevares i minst 2 år fra siste registrering av den som driver undervannsentreprenørvirksomhet. Section 56 Operation logbook During manned underwater operations all data relevant to the operation shall be recorded in an operation logbook. The log shall be signed by the person in charge of the operation and shall be kept for at least 2 years after the last entry by the underwater contractor. § 57 Sjekklister Sjekklister skal brukes som et hjelpemiddel for å sikre at operasjonen kan igangsettes og gjennomføres på en sikker måte. Sjekklister skal benyttes for å kontrollere viktige funksjoner og utstyr som må være til stede. Bruk av sjekklister skal bekreftes i operasjonsloggen. Section 57 Check list Check lists shall be used as a means of securing the safe initiation and implementation of the operation. Check lists shall be used to check vital functions and equipment that must be present. The use of check lists shall be confirmed in the operation logbook. § 58 Opptak under operasjon Ved enhver bemannet undervannsoperasjon skal det gjøres opptak av kommunikasjon og eventuelt visuelle opptak av operasjonen. I tilfelle av ulykker nestenulykker eller andre alvorlige hendelser skal opptak bevares og gjøres tilgjengelig ved senere undersøkelser. Section 58 Recordings during operations Recordings of communication and if applicable visual recordings of the operation shall be made during every manned underwater operation. In the event of accidents near accidents or other serious incidents recordings shall be kept and made available for later examination. ANDRE OPERASJONELLE BESTEMMELSER OTHER OPERATIONAL PROVISIONS § 59 Pustegass Partialtrykk av komponentene som utgjør pustegassen skal holdes innenfor sikre grenser ved systematiske tiltak. Forurensing i pustegassen skal holdes på lavest mulig nivå. Den skal ligge under de øvre grensene som er gitt i anerkjente normer. Section 59 Breathing gas Partial pressure of components making up the breathing gas shall be kept within safe limits by systematic measures. Impurities in the breathing gas shall be kept at a minimum level. It shall be kept below the maximum limits stipulated in recognized standards. § 60 Kompresjon dekompresjon og behandling Ved dykkeoperasjoner skal det benyttes kompresjons- og dekompresjonsprosedyrer som sikrer at operasjonen kan gjennomføres forsvarlig. Prosedyrer for behandling av eventuell trykkfallsyke skal ta hensyn til den dekompresjonsprosedyren som anvendes. Section 60 Compression decompression and treatment Compression and decompression procedures ensuring the safe implementation of the operation shall be used in diving operations. Procedures for treatment of possible decompression sickness shall take into account decompression procedure employed. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 493 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 61 Termisk balanse Det skal treffes tiltak for å sikre at personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner skal kunne opprettholde termisk balanse innenfor sikre grenser. Section 61 Thermic balance Measures shall be taken to ensure that personnel engaged in manned underwater operations shall be able to maintain thermic balance within safe limits. § 62 Verneombud (Opphevet) (Bestemmelsen innhold ivaretas av arbeidsmiljøloven kap VII Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale) Section 62 Safety delegate (Repealed) (The provisions of this section are taken care of in the Working Environment Act, chapter VII Safety delegates, working environment committies, safety and health personell) TIDSBESTEMMELSER PROVISIONS REGARDING TIME § 63 Opphold på arbeidsdyp Opphold på arbeidsdyp skal ved metningsdykking ned til grense for dypdykking ikke overstige 14 døgn. Ved dypdykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn. Section 63 Stays at working depth Stays at working depths shall in the case of saturation diving down to the limit for deep diving not exceed 14 days. In the case of deep diving the stay at working depth shall not exceed 10 days. § 64 Tid mellom metningsperioder Tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dypdykking skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode. Section 64 Time between saturation periods The time between saturation periods shall be at least equal to the duration of the preceding saturation period. In the case of deep diving the time between saturation periods shall be at least twice the duration of the last saturation period. § 65 Klokkeløp Ved dykking ned til grense for dypdykking skal klokkeløp ikke overskride 8 timer. Ved dypdykking skal klokkeløp ikke overskride 6 timer. Section 65 Bell run In the case of diving down to the limit for deep diving the bell run shall not exceed 8 hours. In the case of deep diving the bell run shall not exceed 6 hours. § 66 Opphold i vann Sammenhengende og totalt opphold for dykker i vann skal i en 12timers periode ikke overskride 4 timer ved dykking ned til grense for dypdykking. Ved dypdykking skal denne tiden ikke overskride 3 timer. Section 66 Time in water Continuous and total time in water for a diver shall in the course of a 12 hour period not exceed 4 hours in the case of diving down to the limit of deep diving. In the case of deep diving the time limit shall not exceed 3 hours. § 67 Tidsbegrensning for dykkeleder og overflateleder Den som har den direkte kommunikasjonen med personale som arbeider under vann skal ikke utføre denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en 12 timers periode. Section 67 Time limit for diving supervisor and surface controller The person in direct communication with personnel working under water shall not carry out this function for more than 4 hours continuously. Total time for this function shall be limited upwards to 8 hours in the course of a 12 hour period. § 68 Operasjonstid for bemannet undervannsfarkost Undervannsfarkoster som er bemannet med en person skal maksimalt ha operasjonstid i vann på 6 timer. Undervannsfarkoster som er bemannet med mer enn en person skal maksimalt ha operasjonstid i vann på 8 timer. For større autonome undervannsfarkoster vil maksimal arbeidsperiode om bord være avhengig av farkostens egenart. Døgnlige rutiner skal følge bestemmelser i denne forskriften. Section 68 Operation time for manned submersible craft Submersible craft manned by one person shall have a maximum operation time in the water of 6 hours. Submersible craft manned by more than one person shall have a maximum operation time in the water of 8 hours. In the case of larger autonomous submersible craft the maximum working period on board will depend on the individual properties of the craft. Daily routines shall comply with the provisions of the present regulations. § 69 Tid i undervannskammer Tiden fra personale forlater overflaten til det er tilbake skal ikke overskride 8 timer. Dersom personale må benytte pustemaske skal personalet etter 4 timer ha pause i en atmosfære det ikke er nødvendig å bruke maske i. Section 69 Time in submerged habitat The time span from a person leaves the surface until he is back shall not exceed 8 hours. If personnel must use a breathing mask such personnel shall after 4 hours have a break in an atmosphere that does not require the use of a breathing mask. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 494 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 70 Døgnlig hvileperiode I en 24-timers periode skal det inngå en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer for personale som har sitt arbeid under vann eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk. Arbeidsog hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet. Overflatepersonale som utfører funksjoner av sikkerhetsmessig betydning for den bemannede undervannsoperasjonen skal ha minst 8 timer sammenhengende hvileperiode i en 24 timers periode. Section 70 Daily rest period A continuous work free period of at least 12 hours shall be included in any 24 hour period for personnel working under water or working under increased ambient pressure. Work and rest periods shall be specified in a shift program and shall be planned at regular hours. Surface personnel carrying out functions of significance to the safety of the manned underwater operation, shall have at least 8 hours continuous rest period during the course of a 24 hour period. § 71 Observasjonstid etter endt dykkeoperasjon Etter avsluttet metningsperiode skal dykkere ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minimum 24 timer. Ved overflateorientert dykking skal dykkere ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minimum 12 timer etter endt dekompresjon. Section 71 Observation time following completed diving operation After completed saturation period divers shall have immediate access to therapeutic recompression for a minimum of 24 hours. In the case of surface oriented diving divers shall have immediate access to therapeutic recompression for a minimum of 12 hours following completed decompression. OPERASJONELLE TILTAK OPERATIONAL MEASURES § 72 Bemanning av kontrollrom Under operasjon skal det til enhver tid være minst to kvalifiserte personer til stede i kontrollrom som ivaretar sikkerhetsmessige funksjoner ved gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner. Section 72 Manning of control room During operation there shall at all times be at least two qualified persons present in the control room who shall attend to the safety related functions during implementation of manned underwater operations. § 73 Dypbegrensning Overflateorientert dykking skal ikke utføres til større dyp enn 50 meter. Ved dykking dypere enn 20 meter skal det normalt benyttes våtklokke eller dykkerkurv. Unntaksvis kan det dykkes uten våtklokke eller dykkerkurv når det ikke er praktisk mulig å benytte dem. Ved dykking dypere enn 50 meter skal det benyttes dykkerklokke. Section 73 Depth limitation Surface oriented diving shall not be carried out at depths exceeding 50 meters. When the diving depth exceeds 20 meters a wet bell or diving skip shall normally be used. In exceptional cases diving can take place without wet bell or skip when it is impracticable to use them. In the case of diving at depths exceeding 50 meters, a diving bell shall be used. § 74 Overflatetrykkammer Ved alle overflateorienterte dykkeoperasjoner skal trykkammer være klargjort. Dykkeren skal ved overflatedekompresjon kunne nå største dyp i kammeret innenfor de tidsrammene som gjelder. Section 74 Surface compression chamber For all surface oriented diving operations there shall be a compression chamber ready for use. It shall be possible for the diver to reach maximum depth in the chamber within the applicable time limits. § 75 Kontroll med dykkers umbilical En lineholder skal til enhver tid føre kontroll med dykkerens umbilical. Dersom dykkerens umbilical utgjør den direkte forbindelsen til overflaten, skal lineholder være slik plassert at han har nødvendig oversikt og kontrollmulighet til å utføre sine oppgaver som lineholder. Section 75 Supervision of the diver’s umbilical The diver’s umbilical shall at all times be under the supervision of a tender. If the diver’s umbilical constitutes the direct connection with the surface the tender shall be located in a position to ensure the necessary general view and control in order to execute the functions as a tender. § 76 Reservedykker Dersom dykkeren er på større dyp enn 20 meter skal reservedykker være plassert på tilnærmet det dykkedypet i vann som er utgangspunkt for dykket. Ved mindre dykkedyp kan reservedykker være plassert på overflaten. Reservedykker skal være klar til å assistere dykker umiddelbart. Section 76 Standby diver If the diver is operating at greater depth than 20 meters a standby diver shall be located at the approximate diving depth in water which is the starting point for the dive. At depths less than 20 meters the standby diver may be located at the surface. The standby diver shall be ready to give immediate assistance to the diver. § 77 Beredskapsdykker Ved enhver dykkeoperasjon skal det være utpekt beredskapsdykker. Nødvendig utstyr skal være klart til bruk. Section 77 Contingency diver During every diving operation a contingency diver shall be designated. Necessary equipment shall be ready for use. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 495 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 78 Operasjonell beredskap Dykkerklokke undervannskammer og undervannsfarkost skal være utstyrt slik at personale i nødstilfeller kan opprettholde livsviktige funksjoner, til det kan forventes at personalet er brakt i sikkerhet. På operasjonsstedet skal det være midler som kan brukes i nødssituasjoner for å assistere dykkerklokke. undervannskammer og undervannsfarkost på dyp. Section 78 Operational contingency preparedness Diving bell submerged habitat and submersible craft shall be equipped to ensure that personnel can maintain vital functions in emergency situations, until such time as it may be assumed that the personnel has been brought to safety. Means shall be available at the operation site to assist a diving bell, submerged habitat and submersible craft at diving depths in emergency situations. § 79 Lokalisering Dykkerklokke, undervannskammer, undervannsfarkost eller andre anlegg som personale befinner seg i under vann, skal kunne lokaliseres i alle faser av normal operasjon og i nødssituasjoner. Section 79 Location of diving bell, submerged habitat etc. It shall be possible to locate diving bell, submerged habitat, submersible craft or other facilities in which personnel may be staying under water, in all phases of normal operation and in emergency situations. § 80 Lengde på dykkers umbilical Dykkerens umbilical skal ikke være lengre enn det som er nødvendig til enhver tid. Normalt skal lengden på umbilical begrenses til 29 meter. Ved dokumentert behov for lengre umbilical kan lengden økes til maksimalt 45 meter. Section 80 Lengt of diver’s umbilical The length of the diver’s umbilical shall be confined to what is necessary at any given time. Normally the length of the umbilical shall not exceed 29 meters. If the need for a longer umbilical is documented, the length may be increased to a maximum of 45 meters. § 81 Operasjon fra dynamisk posisjonert fartøy Ved operasjon fra dynamisk posisjonert fartøy skal de spesielle farene som dette kan medføre, vurderes. Section 81 Operation from a dynamically positioned vessel In the case of operation from a dynamically positioned vessel, the particular hazards connected with such operation shall be considered. § 82 Operasjon med bemannede undervannsfarkoster Bemannede undervannsfarkoster skal være utstyrt i samsvar med den planlagte operasjonstiden. Tiltak som er nødvendig for å bringe personale i sikkerhet i nødssituasjoner, skal være truffet. Section 82 Operation with manned submersible craft Manned submersible craft shall be equipped according to planned operation time. Necessary measures in order to bring the personnel to safety in emergency situations shall have been taken. KAP V HELSEMESSIGE FORHOLD CHAPTER V CONDITIONS RELATING TO HEALTH § 83 Helseerklæring Personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner, skal ha gyldig erklæring fra lege om at han/hun, i samsvar med forskrift fastsatt av Statens helsetilsyn, er funnet helsemessig skikket til dette ut fra en sikkerhetsmessig vurdering av om vedkommende utgjør en fare for seg selv eller andre på grunn av sin helsetilstand. Section 83 Certificate of medical fitness Personnel engaged in diving operations shall have a valid certificate from a medical practitioner confirming that he/she, in compliance with regulations issued by the Norwegian Board of Health, has been found medically fit for this based on an evaluation of whether the medical condition of the person in question represents a danger to him/herself or to others. § 84 Helsetjeneste Til bemannede undervannsoperasjoner skal det knyttes en helsetjeneste som ivaretar helsemessige forhold i virksomheten. En lege skal ha det medisinsk-faglige ansvar for helsetjenesten (dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege, jf § 86). Forhold som omhandlet i denne forskrift, som kan ha helsemessig betydning, skal forelegges dykkemedisinsk faglig ansvarlig til vurdering. Section 84 Health service For manned underwater operations there shall be a liaison arrangement with a health service attending to health related aspects of the operations. A medical practitioner shall have the professional, medical responsibility for the health service (responsible competent diving doctor, cf section 86). Any conditions covered by the present regulations which may be of medical significance, shall be referred to the responsible competent diving doctor for assessment. § 85 Helsetjenestens oppgaver Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivareatt ved bemannede undervannsoperasjoner og medvirke til å føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes, se § 12 Sikkerhetsmålsetting. Helsetjenesten skal delta i planlegging og prosjektering for å forebygge mulige helseskadelige effekter ved bemannede undervannsoperasjoner. Den skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak og bidra til å iverksette slike tiltak så tidlig som mulig. Helsetjenesten skal overvåke helsetilstanden til de som deltar i bemannede undervannsopeasjoner, samt de relevante faktorer som Section 85 Duties of the health service The health service shall contribute to proper attention being given to health aspects during manned underwater operations, and shall contribute to seeing that the provisions of the present regulations are complied with, cf section 12 Safety objectives. The health service shall take part in planning and engineering in order to prevent possible harmful effects on health due to manned underwater operations. It shall encourage health promoting and preventive measures and shall contribute to the implementation of such measures at the earliest possible time. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 496 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 kan ha innvirkning på helsetilstanden. Administrativt og annet personale i virksomheten skal holdes løpende orientert om relevante erfaringer fra overvåkingen. Slike erfaringer skal dessuten omtales i den årlige erfaringsrapport, jf § 10. Helsetjenesten skal se til at det foreligger en hensiktsmessig plan for medisinsk beredskap etter § 89. The health service shall monitor the medical condition of persons participating in manned underwater operations, as well as the relevant factors that affect their health. The administration and other personnel engaged in the activities shall be kept up to date on relevant experience gained from this monitoring. Such experience shall moreover be included in the annual experience report, cf. Section 10. The health service shall see to that a suitable medical contingency plan is drawn up in accordance with section 89. § 86 Organisatoriske forhold. Dykkermedisinsk faglig ansvarlig lege Helsetjenestens virksomhet skal organiseres slik at den er medisinsk forsvarlig, og slik at den er selvstendig og uavhengig overfor andre i medisinsk-faglige spørsmål. Helsetjenesten skal ha en organisatorisk plassering, rapporteringslinjer og adgang til informasjon som gjør det mulig for den å utføre de oppgaver som er nevnt i denne forskrift. Det skal være en lege med medisinsk-faglig ansvar for helsetjenesten ved bemannede undervannsoperasjoner. For å kunne ha et slikt ansvar må legen overfor Statens helsetilsyn kunne dokumentere at han eller hun har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring for oppgaven. Legen må ha mer enn fem års legepraksis etter autorisasjon og kunne dokumentere erfaring i dykkemedisin svarende til minst to årsverk. Dokumentasjon sendes Statens helsetilsyn før legen første gang påtar seg slikt ansvar, samt ellers når Statens helsetilsyn krever det. Section 86 Organizational aspects. Responsible competent diving doctor The activities of the health service shall be organized so that it is safe and proper from a medical point of view, and so that it remains free and independent in relation to others with regard to professional matters of diving medicine. The organizational position of the health service shall ensure such lines of reporting and access to information as will enable it to carry out the tasks assigned to the health service according to the present regulations. A diving doctor shall be medically responsible for the health service during manned underwater operations. In order to be able to take on such responsibility the doctor must be able to provide documentation to the Norwegian Board of Health that he or she has an adequate theoretical background and practical experience suitable for the task. The doctor must have more than five years practice after authorization and must be able to provide documentation for experience in diving medicine corresponding to at least two years work. Such documentation shall be submitted to the Norwegian Board of Health prior to the doctor raking on such responsibility for the first time, and otherwise at any other time when this may be required by the Norwegian Board of Health. § 87 Hygieniske forhold Det skal være et system for personlig hygiene og forsvarlig renhold av anlegg og utstyr ved bemannede undervannsoperasjoner. Det skal så langt mulig legges til grunn anerkjente normer for hygieniske forhold. Section 87 Hygienic arrangements An arrangement for personal hygiene and adequate cleaning of plants and equipment shall be provided for manned underwater operations. To the extent possible recognized standards for hygienic arrangements shall be applied. § 88 Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning Personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner, skal sikres forsvarlig næringsmidde, herunder drikkevannsforsyning. Ved metningsdykking skal dykkernes ernæring og væskebalanse gis spesiell oppmerksomhet. Produksjon, behandling og frambud av næringsmiddel, herunder drikkevann, skal være i samsvar med de krav som til enhver tid stilles av helsemyndighetene. Drikkevannet i kamrene skal være like godt beskyttet mot forurensing og ellers ha samme kvalitet som det øvrige drikkevann om bord. Varmt vann til oppvarming av dykker i sjøen skal ha mikrobiologisk tilfredsstillende kvalitet. Section 88 Food and water supplies An adequate supply of food and drinking water shall be ensured for personnel engaged in manned underwater operations. In the case of saturation diving particular attention shall be given to the nutrition and fluid balance of the divers. The manufacture, handling and marketing of nutrients and drinking water shall comply with the requirements at any time applicable as laid down by the national health authorities. The drinking water in the chambers shall have the same degree of protection against contamination and impurities and shall otherwise maintain the same quality as other drinking water on board. Heated water used for keeping a diver warm in the sea shall be of satisfactory quality with regard to microbiological properties. § 89 Plan for medisinsk beredskap Før bemannede undervannsoperasjoner igangsettes, skal operatøren påse at det er utarbeidet en plan for å redde liv og begrense skadevirkningen av eventuelle medisinske katastrofer, ulykkes- og faresituasjoner eller sykdom. Beredskapsplanen skal blant annet beskrive hvordan en hyperbar evakuering skal gjøres, hvordan personalet skal bringes til overflatetrykk, og hvordan kvalifisert medisinsk behandling skal kunne gis til personale inntil de er brakt til overflatetrykk. Planen skal beskrive hvordan øvelser skal gjennomføres for å kunne møte en ulykkes- eller faresituasjon på forsvarlig måte. Section 89 Medical contingency plan Prior to the commencement of manned underwater operations, the operator shall ensure that a plan has been drawn up to save lives and to limit the harmful effects in the event of any medical fatalities, accidents, hazardous situations or illness. This contingency plan shall include a description of the procedures of hyperbaric evacuation, of how to bring the personnel to surface pressure, and of how qualified medical treatment can be given to the personnel until they are brought to surface pressure. The plan shall give a description of the drills to be carried out in order to be able to meet an accident or a hazardous situation adequately. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 497 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 90 Plikt til medisinsk beredskap Helsetjenestens virksomhet skal være tilpasset de forhold beredskapsplanen omtaler. Medisinske forbruksvarer skal til enhver tid være tilgjengelige. Det skal gjennomføres øvelser som nevnt i siste ledd i § 89. Tidspunkt for slike øvelser skal kunne dokumenteres. Section 90 Mandatory medical contingency The activities of the health service shall be adapted to the conditions outlined in the medical contingency plan. Necessary medical supplies shall be available at all times. Drills as mentioned in the last paragraph of section 89 shall be carried out. It shall be possible to provide documentation concerning the times when such drills took place. § 91 Avansert førstehjelp En syk eller skadet person skal kunne ytes avansert førstehjelp av annen person som befinner seg på samme trykknivå. Ledende personale og et tilstrekkelig antall dykkere og annet personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner, skal være kvalifisert til å utføre avansert førstehjelp og håndtere utstyr og legemidler. Dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege har ansvaret for opplæring i førstehjelp. Section 91 Advanced first aid It shall be possible to provide advanced first aid to a person who is ill or injured by another person at the same pressure level. Administrative personnel and a sufficient number of divers and other personnel engaged in manned underwater operations shall be qualified to carry out advanced first aid and to handle equipment and medical remedies. The responsible competent diving doctor is responsible for first aid instruction. § 92 Vaktlegeordning Før bemannede undervannsoperasjoner igangsettes skal operatøren ved avtale eller på annen måte sikre at det i tilfeller av sykdom eller skade er mulig å rådføre seg med lege som har kompetanse til å yte dykkemedisinsk behandling. For å kunne ha ansvar for dykkemedisinsk behandling må legen overfor Statens helsetilsyn kunne dokumentere at han eller hun er skikket for oppgaven og har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring. Legen må kunne: a) arbeide under forhøyet omgivende trykk, b) ha mer enn tre års legepraksis etter autorisasjon, derav erfaring i dykkemedisin svarende til minst ett årsverk, c) ha 60 timer relevant teoriopplæring i dykkemedisin. Relevant dokumentasjon sendes Statens helsetilsyn før legen første gang påtar seg slikt ansvar, samt ellers når Statens helsetilsyn krever det. Vilkårene etter annet ledd gjelder ikke for leger som i egenskap av spesialister må behandle pasienter under forhøyet omgivende trykk. For disse leger kan Statens helsetilsyn fastsette spesielle vilkår. Section 92 Duty doctor arrangement Prior to the commencement of manned underwater operations the operator shall by way of agreement or otherwise ensure that it is possible in cases of illness or injury to consult a doctor who is competent to give diving medical treatment. In order to assume responsibility for diving medical treatment, the doctor must be able to provide documentation to the Norwegian Board of Health to the effect that he or she is competent to perform this task and has adequate theoretical background and practical experience. The doctor must: a) be able to work under increased ambient pressure, b) have more than three years’ experience as a medical practitioner after authorization, including experience from diving medicine corresponding to at least one year’s work. c) have undergone 60 hours of relevant theoretical instruction in diving medicine. Relevant documentation shall be submitted to the Norwegian Board of Health prior to the first time the doctor assumes such responsibility, and otherwise whenever the Norwegian Board of Health may require it. The conditions stipulated in the second paragraph are not applicable to doctors who in their capacity as specialists are required to treat patients under increased ambient pressure. In the case of such doctors, special conditions may be stipulated by the Norwegian Board of Health. § 93 Adgang til telekommunikasjon Operasjonsledelsen og eventuell annen person som yter avansert førstehjelp, skal ha prioritert og uhindret adgang til hensiktsmessig telekommunikasjon med behandlende lege eller annen nødvendig fagkompetanse. Section 93 Accress to telecommunication The operation management and any other person performing advanced first aid shall have priority and unimpeded access to suitable telecommunication with the responsible doctor or with any other necessary professionally competent person. KAP VI KRAV TIL BEREDSKAP CHAPTER VI CONTINGENCY REQUIREMENTS § 94 Beredskapsplan Før bemannede undervannsoperasjoner igangsettes skal operatøren påse at det er utarbeidet en plan for hvordan det er planlagt å begrense skadevirkningen i ulykkes- og faresituasjoner. Beredskapsplanen skal blant annet inneholde en organisasjonsplan som viser ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og en beskrivelse av utstyr og prosedyrer. Section 94 Contingency plan Prior to the commencement of manned underwater operations the operator shall ensure that an contingency plan specifying the intended measures to limit the harmful effects of any accidents or hazardous situations, has been drawn up. This contingency plan shall include an organization plan showing the lines of responsibility and reporting, as well as a description of equipment and procedures. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 498 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 § 95 Hyperbar evakuering Alle dykkere under trykk skal kunne evakueres til et sikkert sted i en nødsituasjon. Beredskapsplanen skal blant annet beskrive hvordan en hyperbar evakuering skal utføres og hvordan personer skal bringes til overflatetrykk. Section 95 Hyperbaric evacuation In the event of an emergency, it shall be possible to evacuate all divers under pressure to a safe place. The contingency plan shall include a description of the procedure of hyperbaric evacuation, and of how to bring the persons to surface pressure. § 96 Beredskapsmessig trening Ved planlegging av en bemannet undervannsoperasjon skal behovet for beredskapsmessig trening kartlegges. Før start av operasjoner skal deltakerne gjennomføre et treningsprogram i henhold til kartlagte behov. Operatøren er ansvarlig for å påse at et høyt beredskapsnivå opprettholdes. Section 96 Contingency training At the planning stage of a manned underwater operation, the requirements for contingency training shall be assessed. Prior to the commencement of the operations, the participants shall undergo a training programme in accordance with the requirements set out in the assessment. The operator is responsible for ensuring that a high level of contingency preparedness is maintained. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner 499 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Veiledning til forskrift om bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Utgitt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet (nå Statens helsetilsyn) 11. juni 1990. Sist endret 25. mars 1999. Guidelines to regulations relating to manned underwater operations in the petroleum activities. Published by the Norwegian Petroleum Directorate and the Directorate of Health (now the Norwegian Board of Health) 11. June 1990. Last amended 25 March 1999. Til § 1 Formål Forskriftens formål er å fastslå hvilke krav operatøren må oppfylle om planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner. Forskriften er generelt bygget opp av resultatorienterte krav underbygd med veiledninger. Veiledningene angir måter å oppfylle forskriftskravene på og skal gi rimelig grad av forutsigbarhet samtidig som det blir tilrettelagt for videreutvikling av teknologi. Forskriften viser generelt til anerkjente normer når det gjelder tekniske krav til komponenter og anlegg. Re Section 1 Purpose The purpose of the regulations is to establish the requirements to be fulfilled by the operator with regard to planning, organizing and implementation of manned underwater operations. The regulations are generally made up of functional requirements supplemented by guidelines. The guidelines indicate ways in which the requirements of the regulations may be complied with, and are designed to provide a reasonable degree of predictability while at the same time allowing for further technological development. The regulations make reference to recognized standards as regards technical requirements to components and plants. Til § 2 Virkeområde Forskriften gjelder for alle typer undervannsoperasjoner, så som: a) alle former for dykking b) operasjon med atmosfæriske undervannsfarkoster c) bruk av mono- og hyperbare undervannskamre Større autonome undervannsfarkoster og fartøy med anlegg som er utgangspunkt for bemannede undervannsoperasjoner, vil være underlagt flaggstatslovgivning innenfor områdene konstruksjon, bygging og drift. Med hjemmel i petroleumsloven kan Oljedirektoratet stille krav ut fra den funksjonen som disse farkostene og fartøyene har i virksomheten. Forskriftens virkeområde er identisk med sikkerhetsforskriftens virkeområde. Denne forskriften grenser mot Direktoratet for arbeidstilsynets og sjøfartsmyndighetenes regelverk på dette området. Kommunal- og arbeidsdepartementet har i vedtak av 30. januar 1979 avgrenset kontrollansvaret til Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Den vedtatte avgrensningen gjelder bemannede undervannsoperasjoner som foretas på norsk kontinentalsokkel, sjøterritorium eller i indre norske farvann. Operasjoner (dykkeforsøk eller dykk) som foretas på landterritoria, faller inn under Direktoratet for arbeidstilsynets myndighets og ansvarsområde i samsvar med arbeidsmiljøloven, selv om operasjonene inngår i utprøving av utstyr eller prosedyrer til bruk i oljevirksomheten. Kommunal- og arbeidsdepartementet har imidlertid fastsatt at Oljedirektoratet bistår Direktoratet for arbeidstilsynet med råd og veiledning i den utstrekning Direktoratet for arbeidstilsynet finner det nødvendig. Re Section 2 Scope of application The regulations are applicable to all types of underwater operations, such as: a) all forms of diving b) operations with atmospheric submersible vessels c) use of monobaric and hyperbaric underwater chambers Larger autonomous submersible craft and vessels with installations used as base for manned underwater operations, will be subject to the legislation of the flag state with regard to design, construction and operation. Pursuant to the petroleum Act, the Norwegian Petroleum Directorate may stipulate requirements based on the function of such craft and vessels in the activities. The scope of application of the present regulations is identical to that of the safety regulations. The present regulations border on the legislation issued by the Directorate of Labour Inspection and the maritime authorities in this area. In a decision dated 30 January 1979 the Ministry of Local Government and Labour has made a delimitation of the supervising responsibility of the Directorate of Labour Inspection and of the Norwegian Petroleum Directorate as concerns manned underwater operations in the petroleum activities on the Norwegian continental shelf. The adopted delimitation refers to manned underwater operations taking place on the Norwegian continental shelf, in Norwegian territorial waters or in internal Norwegian waters. Operations (attempted dives or dives) taking place in land territories are subject to the authority and responsibility of the Directorate of Labour Inspection in accordance with the working environment Act, even if such operations are a part of the test program for equipment or procedures to be used in petroleum activities. The Ministry of Local Government and Labour however has decided that the Norwegian Petroleum Directorate shall assist the Directorate of Labour Inspection with advice and guidance to the extent this is deemed necessary by the Directorate of Labour Inspection. Av departementets avgrensninger framgår blant annet følgende: Direktoratet for arbeidstilsynet har kontrollansvaret for eventuelle undervannsoperasjoner så lenge en innretning er under bygging og utrustning, og når reparasjonsarbeid på innretninger til petroleumsvirksomhet foregår i indre norske farvann. Når det gjelder operasjoner i forbindelse med legging og bruk av undervannsrørledninger, har Oljedirektoratet ansvaret inn til grensen for privat eiendomsrett, det vil si til 2 meter dyp eller til marbakken. Tilsynsmyndigheten for all bemannet undervannsvirksomhet i forbindelse med petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, er tillagt Oljedirektoratet. Videre er tilsynsansvaret for utprøving av anlegg og metoder i forbindelse med virksomheten på kontinentalsokkelen, tillagt Oljedirektoratet. Det tilsynsansvaret gjelder også i indre norske farvann. Når det gjelder avgrensning i forhold til sjøfartsmyndighetenes regelverk, vises det til den avgrensningen som er foretatt i forarbeidene til petroleumsloven mellom sjødyktighetsloven og petroleumsloven. Sjøfartsmyndighetene utøver kontroll i medhold av maritim lovgivning (flaggstatslovgivning). På norske fartøyer fører sjøfarts- The delimitations made by the Ministry entail, inter alia, the following: The Directorate of Labour Inspection has the supervising authority for any underwater operations during the time of construction and outfitting of an installation, and when repairs of installations for petroleum activities take place in internal Norwegian waters. With regard to operations in connection with laying and operation of underwater pipelines, the Norwegian Petroleum Directorate has the supervising responsibility until it borders on the legislation applying to private property, i.e. to a depth of 2 meters or to the bottom drop-off. The supervising authority for all manned underwater operations in connection with the petroleum activities on the Norwegian continental shelf has been delegated to the Norwegian Petroleum Directorate. Furthermore the supervising responsibility for the testing of installations and methods in connection with the activities Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning Forskrift omtilbemannede forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 500 Fastsatt Utgitt av av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 myndighetene kontroll med dykkeanlegg og utstyr vedrørende fastsatte krav til dykkeanlegg, plassering av slike anlegg og evakueringsanlegg. Vurdering skjer ut fra hensynet til innretningens eller skipets sjødyktighet og sikkerheten til dykkerne om bord. Grenseflaten mot helselovgivningen under Statens helsetilsyns tilsynsområde er søkt ivaretatt ved å utarbeide en forskrift som er felles hjemlet. on the continental shelf has been delegated to the Norwegian Petroleum Directorate. This supervising responsibility is also applicable in internal Norwegian waters. With regard to delimitation in relation to regulations issued by the maritime authorities, reference is made to the the preliminaries to the petroleum Act and the delimitations made between the seaworthiness Act and the petroleum Act. The maritime authorities exercise supervision in pursuance of maritime legislation (flag state legislation). On Norwegian vessels the maritime authorities carry out supervision of diving plants and equipment with regard to stipulated requirements to diving plants, location of such plants and evacuation facilities. Evaluation is based on a consideration of the seaworthiness of the ship or the plant and of the safety of the divers on board. Regulations with a common legal basis have been drawn up in an attempt to define the borderline with regard to the medical legislation subjected to the supervising responsibility of the Norwegian Board of Health. Til § 3 Definisjoner Definisjoner som kan ha betydning for forståelsen av de enkelte paragrafene, er tatt med. Definisjoner som følger av overordnet lovgivning, er ikke gjentatt i denne forskriften. Med helsepersonale menes lege, sykepleier og annet personale knyttet til helsetjenesten. Med ressurser menes blant annet teknisk-medisinsk utstyr som førstehjelpsutstyr, medisinsk lager for beredskap, medisinsk lager for daglige behov mv. Re Section 3 Definitions Definitions that may reflect on the understanding of the individual sections have been included. Definitions pursuant to statutory laws and regulations forming the legal basis for the present regulations, have not been included in the present regulations. The term ‘health service personnel’ means medical practitioner, nurse and other personnel connected to the health service. The term ‘resources’ includes professional medical equipment such as first aid equipment, medical contingency supply stock, stock of current medical supplies etc. Til § 4 Straffebestemmelse Ingen kommentar. Re Section 4 Penal provision No comment. Til § 5 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft på den datoen som er angitt i bestemmelsen. Den anbefalte norm i veiledningen til § 28 om nødtilkoplinger vil ikke måtte etterleves før anbefalingen også er gjort gjeldende av International Maritime Organization (IMO). Re Section 5 Entry into force and transitional provisions The present regulations enter into force on the date stated in the provision. The recommended standard mentioned in the comments to section 28 in the guidelines concerning emergency connections will not be applicable until the recommendation has also been adopted by the International Maritime Organization (IMO). Til § 6 Tilsynsmyndighet Oljedirektoratet vil koordinere saksbehandlingen av forhold som kommer inn under denne forskriften. Det vil således bli gitt samtykke fra Oljedirektoratet som baserer seg på hele forskriften. Søknaden om samtykke er da blitt behandlet i henhold til koordineringsinstruksen mellom de to direktoratene. Sikkerhetsforskriften § 6 (tidligere forskrift § 23), jf Sosialdepartementets delegeringsvedtak av 5. september 1985, gir Statens helsetilsyn hjemmel til å fastsette nærmere krav til helsemessige forhold, helsetjeneste, helsemessig beredskap og hygieniske forhold og til å føre tilsyn med helsetjenesten etter de prinsipper som gjelder for etablering av styringssystemer i virksomheten. Av kommentarer til sikkerhetsforskriften § 43 framgår at det med helsemessig beredskap er ment planlegging, opplegg av medisinske forbruksvarer, opplæring av personell, herunder øvelse, med sikte på å kunne gi akutt medisinsk behandling i en krise og/eller katastrofesituasjon. Det framgår videre at det med arbeidstakers helse er ment arbeidstakers helsemessige skikkethet til tjeneste på kontinentalsokkelen. Det er også presisert i kommentarer til sikkerhetsforskriften § 43 at yrkesmedisinske og arbeidsmiljømessige forhold er regulert i Arbeidsmiljøloven og således ikke kan reguleres under sikkerhetsforskriften § 43. Re Section 6 Supervisory authority The Norwegian Petroleum Directorate will coordinate the handling of matters comprised by the present regulations. Consents based on the whole of the regulations will consequently be granted by the Norwegian Petroleum Directorate. The application for consent will then have been handled in accordance with the instructions referring to coordination between the two directorates. According to section 6 (section 23 of the previous regulations) of the safety regulations, cf decision by the Ministry of Social Affairs 5 September 1985 on delegation of authority, the Norwegian Board of Health is authorized to issue further requirements concerning health aspects, health services, contingency preparedness relating to health care and to matters of hygiene, and to supervise the health service according to the principles laid down concerning the establishment of management systems in the petroleum activities. Comments to section 43 of the safety regulations state that preparedness relating to health includes planning, the arrangement for current medical supplies, instruction of personnel, including drills, with a view to being able to provide acute medical treatment in the case of an emergency and/or disaster. Further they state that the term ‘employee’s health’ refers to the medical fitness of the employee for service on the continental shelf. It is further pointed out in the comments to section 43 of the safety regulations that matters concerning occupational medicine and the working environment are regulated by the Act relating to worker protection and working environment, and thus cannot be regulated under section 43 of the safety regulations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 501 Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt Oljedirektoratets ansvar er i sikkerhetsforskriften § 6 jf § 43 begrenset til tekniske, sikkerhetsmessige og organisatoriske krav. For nærmere avgrensning mellom Statens helsetilsyns og Oljedirektoratets ansvars- og myndighetsområde, vises til sikkerhetsforskriften § 6 med kommentarer jf kgl res av 28. juni 1985 om ordningen av tilsynet med sikkerheten mv i petroleumsvirksomheten og Oljedirektorates utdypende beskrivelse av ordningen av tilsynet med sikkerheten mv i petroleumsvirksomheten. Gjennom koordineringsavtale av 15. juli 1996 er Statens helsetilsyns og Oljedirektoratets tilsyn etter petroleumslovgivningen koordinert. Det vises for øvrig til Oljedirektoratets rapport Grenseflater til sokkellovgivningen, sikkerhets- og arbeidsmiljøregulering (YA-043) der grenseflaten mellom Oljedirektoratets og Statens helsetilsyns myndighets- og ansvarsområde framgår ytterligere. Kapittel V om helsemessige forhold i forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten er i prinsippet en adopsjon av gjeldende helselovgivning. Oljedirektoratet har imidlertid funnet det nødvendig å innta et eget kapittel om helsemessige forhold i denne forskriften fordi helsemessige forhold spiller en så stor rolle ved bemannede undervannsoperasjoner. Tilsynet med at bestemmelsene i kapittel V blir innfridd, er tillagt Statens helsetilsyn. Tilsynet vil bli utført innenfor rammene av petroleumslovgivningen og koordineringsavtalen mellom Statens helsetilsyn og Oljedirektoratet. According to safety regulations section 6 cf section 43 is limited to requirements related to technical, safety and organizational aspects. With regard to a more specific delimitation between the areas of responsibility and authority of the Norwegian Board of Health and the Norwegian Petroleum Directorate, reference is made to the safety regulations section 6 with comments, cf to Royal Decree 28 June 1985 concerning regulatory supervision of safety etc. in the petroleum activities and to the Norwegian Petroleum Directorate’s supplementary description of the regulatory supervision etc. within the petroleum activities. Co-ordination of statutory supervision between the Norwegian Board of Health and the Norwegian Petroleum Directorate under the legislation relating to petroleum activities is regulated by a coordination agreement of 15 July 1996. Furthermore reference is made to the Norwegian Petroleum Directorate’s report ‘Delimitation interfaces in relation to the Norwegian continental shelf legislation, safety and working environment regulation’ (YA-043) which contains further details on the delimitation of the spheres of authority and responsibility of the Norwegian Board of Health and the Norwegian Petroleum Directorate. Chapter V on conditions relating to health in regulations concerning manned underwater operations in the petroleum activities in principle constitutes an adoption of current health legislation. The Norwegian Petroleum Directorate however has deemed it necessary to include a separate chapter on aspects of health in the said regulations, as matters relating to health play such an important role in manned underwater operations. The regulatory supervision with regard to compliance with the provisions of Chapter V has been delegated to the Norwegian Board of Health. The supervisory activities will be performed within the framework of the legislation on petroleum activities and the co-ordination agreement between the Norwegian Board of Health and the Norwegian Petroleum Directorate. Til § 7 Pliktsubjekt Med pliktsubjekt menes det selskapet, den personen mv som forskriftens bestemmelser retter seg mot. Sikkerhetsforskriften § 5 pålegger rettighetshaveren et særlig ansvar for å påse at enhver som utfører arbeid for ham (enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenører), overholder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften. Den enkelte entreprenøren, underentreprenøren mv som har selvstendige entrepriser i virksomheten, har også en selvstendig plikt til å sikre at forskriftens bestemmelser blir etterlevd innenfor sitt område. Ved tildeling av utvinningstillatelse utpeker Olje- og energidepartementet en operatør, jf petroleumsloven § 3-7. Operatøren skal forestå den daglige ledelsen av virksomheten på vegne av rettighetshaverne. Dette fører i praksis til at Oljedirektoratet retter sitt tilsyn mot operatøren. Rettighetshaveren har imidlertid et overordnet ansvar etter sikkerhetsforskriften § 5. Han skal legge forholdene til rette for operatøren, slik at operatøren kan utføre de forpliktelsene han har etter regelverket. Generelt er bestemmelsene i forskriften utformet nøytralt med hensyn til pliktsubjekt. Operatøren er inntatt som eneste pliktsubjekt i enkelte bestemmelser knyttet til samtykke, dokumentasjon og informasjon i denne forskriften. Re Section 7 Obligated party The term obligated party refers to the company, the person etc. that the provisions of the regulations apply to. Section 5 of the safety regulations impose a particular obligation on the licencee to ensure that anyone performing work for him, either personally, through employees or through contractors, complies with the provisions issued in or in pursuance of these regulations. The individual contractor, subcontractor etc who has independant enterprises in the activities, has an independent obligation to ensure compliance with the provisions of the regulations within his area of responsibility. When granting a production licence, the Ministry of Petroleum and Energy shall appoint an operator, cf section 3-7 of the petroleum Act. The operator shall conduct the day-to-day management of the activities on behalf of the licencees. This means that the Norwegian Petroleum Directorate in practice will concentrate its supervision on the operator. The licencee however has an overall responsibility pursuant to section 5 of the safety regulations. He is required to see to it that conditions are such as to enable the operator to meet the requirements imposed on him according to the regulations. In general the provisions in the regulations are expressed neutrally with regard to obligated party. The operator is mentioned as the sole obligated party in some provisions related to consent, documentation and information in these regulations. Til § 8 Fravik Ved behandling av søknad om fravik vil direktoratet blant annet legge vekt på at søkeren iverksetter tiltak slik at sikkerhetsnivået holdes tilnærmet likt det en oppnår ved å følge forskriftskravene. Re Section 8 Exemptions When considering an application for exemption, the directorate will, inter alia, take notice of whether the applicant is taking measures in order to maintain safety at approximately the same level as would be achieved by complying with the requirements of the regulations. Til § 9 Søknad om samtykke Krav til innhenting av samtykker framgår av sikkerhetsforskriften § 15. Re Section 9 Application for consent The requirements for obtaining consents are stated in the safety regulations, section 15. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 502 Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt Ved søknad om samtykke for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner skal operatøren kunne legge fram nødvendig dokumentasjon for Oljedirektoratets behandling av samtykkesøknad. Søknad om samtykke skal sendes Oljedirektoratet i god tid før aktiviteten som omfattes av søknaden, planlegges igangsatt. Aktiviteten kan ikke igangsettes før skriftlig samtykke foreligger. Samtykker etter Sikkerhetsforskriften er gitt under bestemte forutsetninger. Dersom det foretas endringer i forutsetningene, skal Oljedirektoratet underrettes. Samtykke til kontinuerlig bemannede undervannsoperasjoner gis normalt for ett kalenderår. Andre samtykker gis for operasjonens varighet. Operatøren skal meddele Oljedirektoratet når operasjonen starter og når den opphører, og om eventuelle forflytninger til nytt operasjonsområde. Ved søknad om samtykke kan operatøren bygge denne på vurderinger foretatt av andre operatører, gjennom etablert samarbeid. Den dokumentasjonen som er beskrevet i det følgende, er ment å skulle dekke det informasjonsbehovet Oljedirektoratet har når søknader er til behandling. Samtykkebestemmelsen gir uttrykk for at dokumentasjonen som følger søknad om samtykke, skal være av overordnet karakter. Dersom Oljedirektoratet ønsker ytterligere informasjon, vil det bli bedt om særskilt. Ved søknad om samtykke til å drive bemannede undervannsoperasjoner, skal normalt følgende opplysninger følge søknaden: a) kort beskrivelse av operasjonen, b) framdriftsplan for gjennomføring av operasjonen, c) dokumentasjonslister, d) oversikt over spesielle forhold av betydning for en sikker gjennomføring av operasjonen, e) beskrivelse av eventuelle avvik fra denne forskriften og avviksbehandlingen. Søknad om fravik, f) beskrivelse av omfanget av og konklusjoner fra verifika-sjon. Den videre oppfølgingen, g) opplysninger om hvilke operasjonsprosedyrer som skal benyttes. When applying for consent to carry out manned underwater operations, the operator shall be able to produce the necessary documentation for the Norwegian Petroleum Directorate’s consideration of such application for consent. Application for consent shall be submitted to the Norwegian Petroleum Directorate well in advance of the time when the activities comprised by the application are planned to be commenced. The activities may not be commenced until written consent has been obtained. Consents pursuant to the safety regulations are granted on the basis of specific assumptions. In the event that changes are made in these assumptions, the Norwegian Petroleum Directorate shall be notified. Consent for continuously manned underwater operations is normally granted for one calendar year. Other consents are granted for the duration of the operation. The operator shall notify the Norwegian Petroleum Directorate of the time of commencement and finalization of the operation, and of any move of operations to a new area. When applying for consent, the operator may base the application on assessments made by other operators, through established cooperation. The documentation described below is meant to provide the information required by Norwegian Petroleum Directorate in order to consider applications. The provision regarding consent states that documentation accompanying an application for consent should be of an overall and fundamental nature. In the event that the Norwegian Petroleum Directorate should require further information, such further information will be requested separately. The following information shall normally accompany a request for consent to carry out manned underwater operations: a) a short description of the operation, b) a time schedule for the implementation of the operation, c) lists of documentation, d) a list of special factors of importance to the safe implementation of the operation, e) description of any deviations from the present regulations and of how such deviations are treated. Application for exemption, f) description of the extent of and the conclusions obtained from verification. Measures to follow up, g) information on the operational procedures to be implemented. Til § 10 Dokumentasjon For varsling og melding av ulykker, hendelser, arbeidsbetinget sykdom o l, vises det til forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten av 8. mars 1995 (samforskriften) §§ 7, 8, 9 og 10. Re Section 10 Documentation For notification and reporting of accidents, events, work related diseases etc, references is made to Regulations relating to systematic follow-up of the working environment in the petroleum activities of 8 March 1995 (the "sam-regulations") sections 7, 8, 9 and 10. Aktivitetsrapport Det framgår av forskriften at det skal innsendes rapporter i forbindelse med gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner. En bør benytte skjema utarbeidet av Oljedirektoratet. Activity report According to the regulations, reports in connection with the implementation of manned underwater operations are to be submitted. The form drawn up by the Norwegian Petroleum Directorate is recommended for this purpose. Erfaringsrapport Ved utarbeidelsen av rapporten er det viktig å ta med vurderinger av medisinsk, operasjonell og teknisk art som har sin bakgrunn i bruk av utstyr og prosedyrer. Hensikten med rapporten er å systematisere informasjon for å tilbakeføre kunnskap og erfaring. Hensikten med de medisinske vurderingene er å tilbakeføre viten om eventuelle negative medisinske følger ved bruk av utstyr og prosedyrer. Experience report In the preparation of the report, it is important to include evaluation of medical, operational and technical nature based on equipment and procedures employed. The intention with the report is to systematize information in order to return knowledge and experience. The intention with the medical evaluations is to return knowledge concerning possible negative medical effects resulting from the use of equipment and procedures. Til § 11 Krav til forsvarlig virksomhet Det framgår av petroleumsloven § 10-1 at virksomheten skal være forsvarlig. Oljdirektoratet har imidlertid funnet det hensiktsmessig å innta en bestemmelse om krav til forsvarlig virksomhet også i denne forskriften. Re Section 11 Requirements to prudent operations Section 10-1 of the petroleum Act stipulates requirements to prudent operations. The Norwegian Petroleum Directorate has nevertheless deemed it appropriate to include a provision concerning prudent operations also in the present regulations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 503 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Bestemmelsen er skrevet for å sikre at den virksomheten som er gjenstand for regulering i denne forskriften, gjennomføres på en forsvarlig måte. I all hovedsak vil de sikkerhetsmessige rammebetingelsene framgå av de enkelte forskriftsbestemmelsene. Dersom det innen forskriftens virkeområde finnes områder som ikke er sikkerhetsmessig regulert, pålegges det operatøren et selvstendig ansvar for å drive forsvarlig også på disse områdene, i samsvar med det sikkerhetsnivået som framgår av forskriften for øvrig. This provision has been included in order to ensure that the activities subjected to the present regulations are carried out in a prudent manner. In essence the general conditions relating to safety are indicated in the individual provisions contained in the regulations. If within the scope of application of the regulations there are areas that are not regulated with regard to safety aspects, an independent responsibility for the conduction of safe practices also in such areas, is imposed on the operator, in accordance with the safety level applicable to other areas under the regulations. Til § 12 Sikkerhetsmålsetting Forskriften krever at det skal gjennomføres risikoanalyser rettet mot utstyr og operasjoner for å avdekke kritiske feil-tilstander og foreskrive effektive mottiltak. Det er viktig å trekke operasjonell og teknisk ekspertise og erfaring inn i disse vurderingene. Det tekniske anlegget som benyttes til den bemannede undervannsoperasjonen, kan vurderes ved hjelp av FMEA (feilmodi- og feileffektanalyse). Dette er en metode til å vurdere effekten enkeltfeil på utstyr kan ha på den totale sikkerhetsfunksjonen . De operasjonelle aspektene (prosedyrer og lignende) kan vurderes ved hjelp av en såkalt HAZOP (hazard and operability)studie. Den tar utgangspunkt i en trinnvis framstilling av de operasjonene som skal utføres. Mulige avvik fra ønsket funksjon vurderes systematisk av et ekspertpanel gjennom bruk av en sjekkliste. Ekspertpanelet bør ha med eksperter på tekniske og operasjonelle forhold og personer med kunnskap om ergonomi. Re Section 12 Safety objectives The regulations require risk analyses to be carried out with regard to equipment and operations, in order to disclose critical failure conditions and to prescribe effective remedial measures. It is important to bring operational and technical expertise and experience into these assessments. The technical plant used for the manned underwater operation may be assessed by means of FMEA (Failure Mode Effect Analysis). This is a method to assess the effects that individual cases of equipment failure may have on the total safety function. The operational aspects (procedures and similar) may be judged by means of a so-called HAZOP (hazard and operability) study. It is based on a step by step presentation of the operations to be carried out. Possible deviations from the desired function is systematically assessed by a panel of experts by means of a checklist. The panel of experts should include experts in technical and operational matters and persons with knowledge on ergonomics. Til § 13 Vurdering av utbyggingsløsninger Bestemmelsen retter seg mot operatørens vurdering av utbyggingsløsninger i en tidlig fase av planleggingen. Det legges vekt på at det vurderes hvilke bemannede undervannsoperasjoner konseptet eventuelt medfører, og om det eksisterer hensiktsmessige operasjonelle prosedyrer og tekniske løsninger til å betjene konseptet. Beredskapsmessige forhold bør også belyses. Vurderinger og konklusjoner skal presenteres slik at Oljedirektoratet kan ta stilling til forslag til utbyggingsløsning. Re Section 13 Evaluation of development alternatives This provision is intended for the operator’s consideration of various development alternatives at an early stage of planning. Emphasis is attached to making an assessment of what manned underwater operations the concept entails, and to whether suitable operational procedures and technical solutions exist for the implementation of the concept. Contingency aspects should similarly be considered. Evaluations and conclusions shall be presented in such way as to provide a basis for the Norwegian Petroleum Directorate to assess and decide on the proposed development alternative. Til § 14 Plan for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner Hensikten med bestemmelsen er å få klarlagt hvordan mulige operasjoner kan gjennomføres. Tidlig i planleggingen bør det klarlegges hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne intervenere ved hjelp av bemannet undervannsoperasjon. Operatøren bør tidlig i utviklingen av utbyggingsløsninger påse at sikkerheten til personale som skal utføre arbeid under vann, blir tilfredsstillende ivaretatt. Denne kommentaren bør ses i sammenheng med § 13 og retter seg mot et mer detaljert stadie i utviklingen av felter. Under detaljprosjekteringen bør operatøren se til at det tas hensyn til bemannede intervensjoner som eventuelt skal gjøres, og at sikkerhet til personale som skal arbeide under vann, blir ivaretatt. Bestemmelsens siste ledd henspiller på forhold der en må gå ut over de grensene som eksisterende anlegg, utstyr og prosedyrer setter for bemannede undervannsoperasjoner. Re Section 14 Plan for implementation of manned underwater operations The intention with the provision is to clarify in what way possible operations may be carried out. At an early stage of planning it should be made clear what measures are required to be able to intervene by means of a manned underwater operation. At an early stage of development alternatives the operator should ensure that the safety of all personnel required to carry out work under water is adequately taken care of. This comment should be seen in connection with section 13 and refers to a more detailed stage in the development of fields. During the detailed engineering phase the operator should ensure that due attention is given to possible manned interventions, and that the safety of personnel required to work under water has been taken care of. The last paragraph of the provision refers to conditions where it is necessary to exceed the limits for manned underwater operations set by existing plants, equipment and procedures. Til § 15 Tidlig varsling av unormale tilstander I forbindelse med en systematisk gjennomgang av anlegg og operasjoner, jf § 12, bør en bestemme plassering av utstyr for overvåking av viktige parametrer og tilstander. Utstyr og målepunkter bør være slik innrettet at det er tid til korrigerende tiltak før sikkerheten til personale blir redusert. Overvåkingsutstyr bør være slik konstruert at det kan settes grenseverdier og alarmsignal gis når målte verdier ikke ligger innenfor et fastsatt område. Re Section 15 Early warning of abnormal conditions In connection with a systematic evaluation of plants and operations, cf section 12, the location of equipment for monitoring important parameters and conditions should be decided. Equipment and monitoring locations should be arranged so as to give time for corrective measures before any reduction of the safety of personnel is incurred. Monitoring equipment should be designed to allow the setting of limit values and so that alarm signals are given when measured values exceed a certain defined limit. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 504 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 16 Prosjektering, fabrikasjon og bruk Anlegg som brukes ved bemannede undervannsoperasjoner, skal prosjekteres, konstrueres og vedlikeholdes i henhold til anerkjente normer. Som eksempel på anerkjent norm kan nevnes regler utarbeidet av Det norske Veritas (1988) og Lloyds’ Register of Shipping (1980). Det forutsettes videre at alle anlegg tilfredsstiller krav gitt av International Maritime Organization (IMO), ref. også Sjøfartsdirektoratets forskrift av 10. april 1984. I tilfeller der det vil være åpenbare sikkerhetsfordeler ved å bruke ny teknologi i eksisterende installasjoner og anlegg, bør forholdene legges til rette for dette. Re Section 16 Design, fabrication and operation Plants used in manned underwater operations shall be designed, constructed and maintained in accordance with recognized standards. Examples of recognized standards are rules issued by Det norske Veritas (1988) and Lloyds’ Register of Shipping (1980). Further it is a prerequisite that all plants are in compliance with the requirements laid down by the International Maritime Organization (IMO), cf also regulations issued on 10 April 1984 by the Maritime Directorate. In cases where obvious safety advantages will be achieved through the use of new technology in existing installations and plants, provisions should be made to cater for this. Til § 17 Dokumenter og spesifikasjoner Det skal kunne dokumenteres at anlegget er fabrikkert og testet i samsvar med denne forskriften og etter anerkjente normer. Dokumentasjon i denne sammenhengen er sertifikater og testrapporter eller annen dokumentasjon. Bestemmelsen innebærer ikke at det skal utarbeides ekstra dokumentasjon for myndighetene. Det er heller ikke ment at operatøren selv skal oppbevare all dokumentasjonen, men at den eventuelt skal være tilgjengelig for myndigheter og operatøren. Gyldige spesifikasjoner og tegninger bør i nødvendig grad være tilgjengelig på operasjonsstedet. Dette vil normalt være dokumentasjon som er nødvendig for å kunne operere og vedlikeholde anlegg. Re Section 17 Documentation and specifications It must be possible to provide documentation to the effect that the plant has been manufactured and tested in accordance with the requirements of the present regulations and according to recognized standards. In this connection documentation means certificates and test reports or other documentation. The provision does not mean that extra documentation must be prepared for the authorities. Nor is it the intention to impose on the operator an obligation to keep on file all documentation himself, but rather that documentation must remain accessible for the authorities and the operator as may be required. Valid specifications and drawings should to the extent necessary be kept accessible at the operation site. Normally this will be documentation which is necessary in order to carry out operation and maintenance of plants. Til § 18 Bruk av materialer (Opphevet) Re Section 18 Use of materials (Repealed) Til § 19 Låsemekanisme Låsemekanismer bør være fysisk sikret mot uønsket operering slik at uønsket trykkfall ikke kan skje. Dette skal i henhold til brev fra Oljedirektoratet med pålegg om låseanordninger (1984) være slik at låsemekanismen direkte styres av trykket i enheten. Re Section 19 Locking mechanism Locking mechanisms should be physically secured against undesired operation to ensure that an undesired pressure drop cannot occur. According to letter from the Norwegian Petroleum Directorate with recommendation concerning locking devices (1984) this shall be arranged so that the locking mechanism is directly controlled by the pressure in the unit. Til § 20 Kontrollrom Ved utforming av kontrollrom skal det legges vekt på forhold som kommunikasjon, ergonomi og systematikk i utstyrsoppleggene. Kontrollrom bør være slik at det ikke forekommer støy eller andre forhold som kan virke forstyrrende på arbeidet. Re Section 20 Control room In the design of control rooms, importance shall be attached to matters such as communication, ergonomics and a systematic arrangement of equipment. The disign of control rooms should be such as to ensure that noise or other disturbance to work does not occur. Til § 21 Gassforsyningssystem Gassforsyningsanlegg skal være merket i henhold til anerkjent norm. Anbefalt norm til dette formålet vil være ISO standard 32. Det skal benyttes egnede materialer og komponenter til transport av de aktuelle gassblandingene ved aktuelle trykk. Bruk av fleksible slanger bør reduseres til et minimum. Bestemmelsen om uavhengige forsyninger gjelder både for tilgjengelig gasslager og for andre forsyningsmuligheter. Der gasstilførselen passerer gjennom en umbilical, forutsettes to uavhengige tilførsler til gasspanelet som har tilførselen til umbilical. Brukeren er i denne sammenhengen enhver person som er utsatt for et forhøyet omgivende trykk og/eller oppholder seg under vannflaten. Der lekkasje i lukkede rom kan medføre en ikke-pustbar atmosfære eller fare for brann, bør det være utstyr som gir nødvendig varsling om faretilstanden. Re Section 21 Gas supply installation Gas supply installation shall be marked in accordance with recognized standard. Recommended standard in this case will be ISO standard 32. Suitable materials and components shall be used for transportation of the applicable gas mixtures at the applicable pressures. Use of flexible hoses should be reduced to a minimum. The provision concerning independent sources of supply applies to available gas stores as well as to other possibilities for supply. When the gas supply passes through an umbilical, two independent supplies are required to the gas panel supplying the gas to the umbilical. User means in this connection any person subjected to increased ambient pressure and/or being in a location below the surface. When a leakage in enclosed spaces may produce an atmosphere unsuitable for breathing or hazardous to fire, equipment giving necessary warning of the hazard condition should be installed. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 505 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 22 Kondisjoneringsanlegg Bestemmelsen får anvendelse for de delene av et anlegg som kan isolere personale med trykk. Dette omfatter blant annet bokammer, overføringskammer og sluser. Mindre sluser der personale ikke oppholder seg og dermed ikke kan isoleres med trykk, vil normalt ikke omfattes av denne bestemmelsen. Re Section 22 Environmental control plant This provision is applicable to those sections of a plant where personnel may be isolated by pressure. This includes living chamber, transfer chamber and trunks. Smaller locks where personnel are not staying for any length of time, and which consequently cannot be isolated by pressure, will normally not be subjected to this provision. Til § 23 Kommunikasjon Bestemmelsen retter seg mot kommunikasjonsforbindelser mellom kontrollfunksjonen på overflaten og utgangspunktet for undervannsoperasjonen i dypet, for eksempel dykkerklokke, undervannskammer eller undervannsfarkost. Bestemmelsen gjelder ikke kommunikasjonsforbindelsen i umbilical til dykker ved overflateorientert dykking eller fra dykkerklokke til dykker. Det vil her normalt være tilstrekkelig med en kommunikasjonslinje. Et eksempel på et kommunikasjonsanlegg som vil oppfylle kravet i bestemmelsen til anlegg for dykkerklokke eller undervannskammer, er et anlegg som består av komponentene hovedanlegg med faste kabler, telefon drevet av lyd (“sound power”) og trådløs kommunikasjon. Det forutsettes at anlegget er av tilfredsstillende kvalitet og sørger for effektiv kommunikasjon i henhold til kravet i bestemmelsen. Det anbefales at ett av anleggene baseres på trådløs kommunikasjon mellom overflaten og personale som er under vann (dykkerklokke, undervannskammer, undervannsfarkost). Kommunikasjonsanlegget bør videre være slik at relevante parter kan påkalle oppmerksomhet hos deltakerne i operasjonen. Re Section 23 Communication This provision refers to lines of communication between the control centre at the surface and the diving station at depth, e.g. a diving bell, submerged habitat or submersible craft. The provision does not apply to the communication link in the umbilical to the diver in the case of surface oriented diving, or from diving bell to diver. For this one line of communication will normally suffice. An example of a communication installation which will meet the requirement of this provision with regard to installations for diving bell or submerged habitat is an installation consisting of the following components: main plant with fixed cables, “sound power” telephone and wireless communication. It is assumed that the installation is of satisfactory quality and that it ensures efficient communication in accordance with the requirements of the provision. It is recommended that one of the installations is based on wireless communication between the surface and personnel positioned under water (diving bell, submerged habitat, submersible craft). Furthermore the communication installation should provide possibility for the relevant parties to call the attention of those engaged in the operation. Til § 24 Brannsikring Annet ledd i denne bestemmelsen omfatter blant annet temperaturkontroll i kammerkomplekset under en utvendig brann. Re Section 24 Fire protection The second paragraph of this provision applies, inter alia, to temperature control in the chamber complex during an external fire. Til § 25 Belysning (Opphevet) Re Section 25 Lighting (Repealed) Til § 26 Støy I kamre der personale oppholder seg og i kontrollrom bør støy under normal operasjon ikke overskride det nivået som er gitt nedenfor. Verdiene bør korrigeres for gassammensetning og trykk. Re Section 26 Noise In chambers serving as accommodation for personnel and in control rooms, noise levels should in normal operation not exceed the values stated below. Values should be corrected for gas composition and compression. Soveavdeling Oppholdsavdeling Kontrollrom 60 dB(A) 65 dB(A) 65 dB(A) Sleeping accommodation 60 dB(A) Living accommodation 65 dB(A) Control room 65 dB(A) Det vises ellers til regler fra Den norske skipskontrollen i forskrift av 5. desember 1973 om vern mot støy om bord i skip. Til § 27 Kammerkompleks Oppholds- og sovekamre bør være utstyrt med sitteplasser og køyer for det antall dykkere som skal benytte denne delen av kammerkomplekset. Kammerkomplekset bør videre være utstyrt med toalett og gi muligheter for personlig hygiene på hvert trykknivå. Kammerkomplekset bør ha innredning og utstyr som er ergonomisk utformet. Det spesifiserte volumet bør være anvendelig, det vil si fordelt der det normalt er ståhøyde for en dykker. De anbefalte størrelsene er retningsgivende og ikke absolutte størrelser. Det vises for øvrig til forskriften § 5. Reference is moreover made to provisions of the Norwegian Ship Control by regulations of 05 December 1973 on protection against noise on board ships. Re Section 27 Chamber complex Chambers used as living accommodation and sleeping accommodation should be equipped with seating and bunks to cater for the number of divers who are to make use of this part of the chamber complex. Furthermore the chamber complex should have toilet facilities and should provide possibilities for personal hygiene at every pressure level. The chamber complex should be designed and fitted out in accordance with principles of ergonomics. The specified volume should be usable, i.e. apportioned where there is normally sufficient height for a diver to stand up. The recommended values are guidelines and not absolute values. Reference is also made to Section 5 of the regulations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner Til § 28 Dykkerklokke Det spesifiserte volumet bør være anvendelig, det vil si fordelt rundt det som normalt er innenfor ståhøyde for en dykker. Det bør legges vekt på ergonomiske vurderinger ved plassering av utstyr i dykkerklokken. Det vises for øvrig til forskriften § 5. Inn- og utstigning skal skje mest mulig uhindret. Oljedirektoratet anbefaler at tunnelen for innstigning i og utstigning av dykkerklokken har en innvendig diameter pa 800 millimeter. De anbefalte størrelsene er retningsgivende og ikke absolutte størrelser. Dykkerklokker bør være utstyrt for å opprettholde livsviktige funksjoner i tilfelle primærforsyningen er brutt, inntil situasjonen er under kontroll. Funksjonstiden bør generelt være minimum 24 timer. Det vises for øvrig til forskriften § 5. Dykkerklokker bør ha et medbrakt gasslager til bruk i nødssituasjoner. Minimumskapasiteten bør være 20 minutter pustegass for hver dykker på maksimalt dyp, beregnet ut fra standard forbruk. Anerkjent norm i dag er et forbruk på 62,5 liter per minutt, som justeres for trykk på arbeidsdyp. Utvendig panel for nødtilkopling av forsyninger og kommunikasjon bør være i henhold til følgende anerkjente normer eller tilsvarende: Pustegass: SNAPTIGHT SV HN-8 Varmtvann: SNAPTIGHT SV HN-12 Innvendig trykkmåling (pneümo): SNAPTIGHT SV HN-4 Kommunikasjon: EO 53 F8 M-1 Nødstrøm: EO B51 E4-F For hyperbare evakueringsenheter anbefales kopling for oksygentilførsel etter: SNAPTIGHT SV HN-6. Anbefalingen er gitt for å legge til rette for gjensidig assistanse fra operative enheter i nødssituasjoner. 506 Utgitt av Fastsatt av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Re Section 28 Diving bell The specified volume should be usable, i.e. apportioned around what is normally within the height required for a diver to stand up. Principles of ergonomics should be taken duly into account with regard to the location of equipment in the diving bell. Reference is further made to section 5 of the regulations. Entry and exit shall take place with a minimum of obstacle. The Norwegian Petroleum Directorate recommends that the tunnel for entry into and exit from the diving bell should have an inside diameter of 800 millimeters. The recommended values are guidelines and not absolute values. Diving bells should be equipped to sustain vital functions in the event that primary supplies are cut off, until the situation has been brought under control. Generally the functioning time should be at least 24 hours. Reference is further made to section 5 of the regulations. Diving bells should have an on-board gas supply for use in emergency situations. The minimum capacity should be 20 minutes of breathing gas for each diver at maximum depth, calculated on the basis of standard consumption. Recognized standard today is a consumption of 62.5 liters per. minute, to be adjusted for pressure at working depth. Outside emergency connector panel for supplies and communication should be in accordance with the following recognized standards or equivalent: Breathing gas: SNAPTIGHT SV HN-8 Warm water: SNAPTIGHT SV HN-12 Inside pressure reading (pneümo): SNAPTIGHT SV HN-4 Communication: EO 53 F8 M-1 Emergency power: EO B51 E4-F In the case of hyperbaric evacuation units is recommended a connector for oxygen supply according to: SNAPTIGHT SV HN6. The recommendation, has been made to provide for mutual assistance from operative units in emergency situations. Til § 29 Hyperbar evakueringsenhet Det bør legges vekt på at evakueringsenheten tåler påkjenninger den kan utsettes for i forbindelse med håndtering. Enheten skal ha utstyr som muliggjør håndtering opp av sjøen, uten at enheten blir skadet. Det framgår av forskriftens sikkerhetsmålsetting § 12 at så langt mulig skal ingen enkelt feil føre til livstruende situasjoner. Dette innebærer at evakueringsenheten skal kunne opprettholde livsviktige funksjoner selv om normal kraftforsyning ikke er tilgjengelig. Evakueringsenheten bør kunne sjøsettes når normal kraftforsyning ikke er tilgjengelig. Den bør videre være utstyrt for en effektiv håndtering etter sjøsetting. Koplinger på panelet for mottak av gass og varmtvann skal følge normen for dykkerklokker, jf kommentarene til § 28. Re Section 29 Hyperbaric evacuation unit Emphasis should be given to ensuring that the evacuation unit will withstand the stresses it may be subjected to in connection with handling. The unit shall have equipment enabling its handling out of the water without incurring damage to the unit. The safety objectives stated in section 12 of the regulations stipulate that to the extent possible, no single failure shall result in lifethreatening situations. This means that the evacuation unit shall be capable of sustaining vital functions even if normal power supply is not available. The evacuation unit should be capable of being launched in situations when normal power supply is unavailable. Furthermore it should be equipped for effective handling after being launched. Connectors on the panel for reception of gas and warm water shall comply with the standard for diving bells, cf comments to section 28. Til § 30 Håndteringsanlegg for dykkerklokke Bestemmelsen gjelder håndteringsanlegg for dykkerklokker, våtklokker eller dykkerkurver og andre anlegg som håndterer personale i slik sammenheng. Det framgår av forskriften § 12 at anlegget skal kunne opereres selv om det oppstår enkeltfeil i anlegget. I praksis innebærer det at hovedhåndteringsanlegget skal kunne opereres selv om essensielle komponenter som en kraftkilde eller en vinsjmotor, ikke fungerer. Det alternative håndteringsanlegget skal kunne bringe dykkerklokken til overflaten og i posisjon for tilkopling til kammerkomplekset når hovedhåndteringsanlegget ikke lenger fungerer. Ledevaieranlegg kan, ved siden av å fungere som et alternativt håndteringsanlegg, gi klokken en kontrollert bevegelse i vann og fungere som en stopper for dykkerklokken i tilfelle brudd i primær løftevaier. Re Section 30 Handling facility for diving bell The provision refers to handling facility for diving bells, wet bells or diving skips and other facilities handling personnel in such connections. Section 12 of the present regulations stipulates that the plant shall be operable even in the event of an individual failure occurring in the plant. In practice this implies that the main handling facility shall be operable even if essential components such as a power source or a winch motor is out of function. The alternative handling facility shall be capable of bringing the diving bell up to the surface and in position for connection to the chamber complex in the event of the main handling facility being out of function. Guide wire facility may, in addition to functioning as an alternative handling facility, ensure a controlled movement of the bell in the water and may also provide an arrangement for stopping the diving bell in the event of fracture in the primary lifting wire. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 507 Fastsatt Utgitt av av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Bestemmelsens krav om sikring mot utrusing tilsier normalt at anlegget utstyres med mekanisk brems, som automatisk trer i funksjon dersom kraftforsyningen til anlegget svikter. Anlegget bør videre være utstyrt med grensebrytere som hindrer håndtering av klokken ut over håndteringsområdet. The requirement of this provision with regard to being secured against uncontrolled payout normally implies that the facility should be equipped with a mechanical breaking device, which is automatically applied in the event of power failure to the facility. Furthermore the facility should be equipped with limit switches preventing the handling of the bell outside the handling area. Til § 31 Kammerkompleks Det vises til forskriften § 5. Re Section 31 Chamber complex Reference is made to section 5 of the present regulations. Til § 32 Våtklokke og dykkerkurv Bestemmelsens tredje ledd innebærer at det i våtklokke og dykkerkurv skal være utstyr for overvåking av viktige parametrer og muligheter for å utføre nødvendig lokal kontroll under normal operasjon og i nødstilfeller. Som eksempler på hva som bør kunne overvåkes lokalt i våtklokken, kan nevnes: a) dyp og trykk, b) trykk på gasstilførsel fra overflaten, c) trykk i medbrakt gasslager, d) lengde på dykkerumbilical som er ute, e) temperatur på varmt vann. Re Section 32 Wet bell and diving skip The third paragraph of the provision implies a requirement that wet bell and diving skip must contain equipment to monitor important parameters and must have possibilities to carry out necessary local control during normal operation and in emergency situations. The following are examples of what should be possible to monitor locally in the wet bell: a) depth and pressure, b) compression of gas supply from surface, c) pressure in on-board spare gas supply, d) length of diving umbilical in use, e) hot water temperature. Det bør legges vekt på ergonomiske vurderinger ved plassering av utstyr i våtklokken og dykkerkurven. Minimumskapasitet av medbragt gasslager bør beregnes etter samme kriterier som for dykkerklokker. Principles of ergonomics should be taken duly into account in the location of equipment in the wet bell and skip. Minimum capacity of the on-board gas supply should be calculated according to the same criteria as for diving bells. Til § 33 Håndteringsanlegg for våtklokke og dykkerkurv Se kommentarene til § 30, klokkehåndteringsanlegg. Re Section 33 Handling facility for wet bell and skip Reference is made to section 30, handling facility for diving bell. Til § 34 Undervannsfarkost Bestemmelsens andre ledd omtaler gjennomføringer i skrog der det er praktisk mulig med avstengningsventiler. Re Section 34 Submersible craft The second paragraph of the provision refers to penetrations of the hull where hull stops are practically possible to fit. Til § 35 Håndteringsanlegg for undervannsfarkost Bestemmelsen anbefaler at kravene til håndteringsanlegg for dykkerklokker bør følges. Det bør således tas hensyn til bestemmelsene om beregning av designlaster og sikkerhetsfaktorer, jf kommentarene til § 30, klokkehåndteringsanlegg. Re Section 35 Handling facility for submersible craft This provision recommends that the requirements applicable to main handling system for diving bells should be adhered to. Consequently the provisions concerning the calculation of design loads and safety factors should be taken into account, cf comments to section 30, handling facility for diving bell. Til § 36 Undervannskammer Bestemmelsen gjelder både monobare og hyperbare undervannskamre. Etter bestemmelsens tredje ledd skal konsekvensene av brudd i rør vurderes. Denne vurderingen bør se på om eventuell endring av trykket i kammeret vil føre til en uakseptabel situasjon for det personalet som oppholder seg i kammeret. Inn- og utganger bør være klart merket for lett å kunne identifiseres. Der det er fare for vannfylling av undervannskammeret, bør kammeret konstrueres slik at det ikke kan forekomme fullstendig fylling. Det bør være tilstrekkelig størrelse på gjenværende luftlomme til at personalet kan oppholde seg der i en nødssituasjon. Re Section 36 Submerged habitat The provision applies to monobaric as well as hyperbaric submerged habitat. According to the third paragraph of the provision, the effects of fractured pipes should be assessed. This assessment should consider whether any possible pressure change in the chamber will lead to an unacceptable situation for personnel staying inside. Entrances and exits should be clearly marked in order to allow easy identification. Where there is a danger that the submerged habitat may become flooded, the chamber should be designed so as to make complete flooding impossible. The remaining air pocket should have a sufficient volume to allow personnel to stay there in an emergency situation. Til § 37 Pusteutstyr Det legges vekt på at bruker på en enkel måte får tilgang til reservegassforråd. En vil derfor anbefale at det maksimalt kreves to operasjoner for at bruker skal få tilgang til dette reserveforrådet ved svikt i normal tilførsel. Det vises for øvrig til Oljedirektoratets veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Re Section 37 Breathing apparatus It is emphasized that the user shall have easy access to an onboard supply of spare gas. Consequently it is recommended that no more than two operations shall be required in order for the user to gain access to this spare supply in the event of a failure in the normal supply. Further, reference is made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines for evaluation of breathing apparatus for use in manned underwater operations in the petroleum activities. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 508 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 38 Reservegassforråd For beregninger av reservegassforråd vises det til kommentarene til § 28, dykkerklokke (anerkjent norm for forbruk av pustegass). Bestemmelsen innebærer en skjerpelse i forhold til tidligere norm. Det vises ellers til forskriften § 5. Re Section 38 Supply of spare gas With regard to calculation of the supply of spare gas reference is made to comments re section 28, diving bell (recognized standard for consumption of breathing gas). The provision represents a more stringent requirement than the previous standard. Reference is further made to section 5 of the regulations. Til § 39 Umbilical Ingen kommentar. Til § 40 Termisk balanse Bestemmelsen angir at utstyr eller tiltak skal sørge for at personale som arbeider under vann, opprettholder riktig termisk balanse. Ved dykking kan kravet under spesielle forhold oppfylles ved for eksempel å bruke tørrdrakt og dykkerundertøy eller ved bruk av varmtvannsdrakter. Ved bruk av bemannede undervannsfarkoster kan god påkledning være tilstrekkelig. Ved dykking dypere enn 150 meter tilsier dagens praksis at anlegg bør ha utstyr til oppvarming av pustegassen til dykkeren. Videre bør det forefinnes utstyr til aktiv oppvarming av dykkere som puster heliumblandede gasser. Re Section 39 Umbilical No comment. Re Section 40 Thermic balance This provision requires that equipment or measures shall ensure that persons working under water maintain the correct thermic balance. In diving operations the requirement may in special circumstances be met for example by using a dry suit and diving underwear or by using hot water suits. When manned submersible craft is used, adequate clothing may be sufficient. In the case of diving operations at depths exceeding 150 meters, the current practice requires that plants should be equipped for heating the diver’s breathing gas. Furthermore there should be active heating equipment for divers who are breathing gases containing a helium mixture. Til § 41 Vedlikehold Vedlikeholdsprogrammet bør beskrive nødvendig vedlikehold og planlagt prøving av enkeltkomponenter eller hele anlegg. Re Section 41 Maintenance The maintenance programme should describe necessary maintenance and planned testing of single components or entire plants. Til § 42 Testing før bruk Umiddelbart før operasjonen starter, og under selve operasjonen, bør viktige funksjoner kontrolleres. Ved svikt under drift bør den komponenten og det anlegget det gjelder, funksjonstestes før den eller det igjen settes i drift. Re Section 42 Testing before operation Vital functions should be checked immediately prior to the commencement of the operation, as well as during the actual operation. In the event of failure during operation, the component and the plant in question should be function tested before again being made operational. Til § 43 Testing av utstyr Det vises til kommentarene til § 16, prosjektering, fabrikasjon og bruk, angående anerkjente normer. Oljedirektoratet gir følgende anbefalinger basert på disse normene: Re Section 43 Testing of equipment Reference is made to the comments re section 16, design, fabrication and operation, with regard to recognized standards. Based on these standards, the Norwegian Petroleum Directorate will make the following recommendations: Kompresjonskammer som ikke er i vann Hydraulisk trykktest gjennomføres hvert tiende år med testtrykk lik 1,3 ganger maksimalt operasjonstrykk. Alternativt kan det foretas gasstesting til designtrykk og deretter nedgradering av tillatt trykk med faktoren 1,3. Compression chamber not used in the water A hydraulic pressure test shall be carried out every ten years with a test pressure equal to 1.3 times the maximum operational pressure. Alternatively gas testing at design pressure and subsequent downgrading of permissible pressure by the factor 1.3 may be carried out. Kompresjonskammer som brukes i vann Hydraulisk trykktest gjennomføres hvert femte år med testtrykk lik 1,3 ganger maksimalt operasjonstrykk. Alternativt kan nedgradering foretas som nevnt ovenfor. Videre bør disse kompresjonskamrene undersøkes visuelt og gjennomgå ikke-destruktiv gransking (NDE) annethvert år. Compression chambers used in the water A hydraulic pressure test shall be carried out every five years with a test pressure equal to 1.3 times the maximum operational pressure. Alternatively downgrading may be carried out as described above. Furthermore these compression chambers should be examined visually and should be subjected to a non-destructive examination (NDE) every other year. Andre trykkbeholdere som ikke er i vann og som ikke inneholder fuktig gass Hydraulisk trykktest gjennomføres hvert tiende år med testtrykk lik 1,3 ganger maksimalt operasjonstrykk. Alternativt kan nedgradering foretas som nevnt ovenfor. Other pressure vessels which are not in the water and which do not contain moist gas A hydraulic pressure test shall be carried out every ten years with a test pressure equal to 1.3 times the maximum operational pressure. Alternatively downgrading may be carried out as described above. Andre trykkbeholdere som brukes i vann eller som kan inneholde fuktig gass Hydraulisk trykktest gjennomføres annethvert år med testtrykk lik 1,3 ganger maksimalt operasjonstrykk. NDE og visuell undersøkelse bør utføres hvert år. Other pressure vessels which are used in the water or which may contain moist gas A hydraulic pressure test shall be carried out every other year with a test pressure equal to 1.3 times the maximum operational pressure. NDE and visual examination should be carried out every year. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 509 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Gassforsyningsanlegg Trykktest gjennomføres hvert år til maksimalt operasjonstrykk. Gas supply facility A pressure test shall be carried out every year at maximum operational pressure. Hovedumbilical og dykkers umbilical Trykktest gjennomføres hvert år med testtrykk lik maksimalt operasjonstrykk. Dersom ny terminering av trykkelementer i umbilical foretas, bør det utføres ny trykktest. Main umbilical and diver’s umbilical A pressure test shall be carried out every year with a test pressure equal to maximum operational pressure. If new termination of pressure elements in the umbilical takes place, a new pressure test should be carried out. Kondisjoneringsanlegg Hydraulisk trykktest gjennomføres hvert femte år til 1,5 ganger maksimalt operasjonstrykk. Environmental control A hydraulic pressure test shall be carried out every five years at 1.5 times the maximum operational pressure. Håndteringsanlegg Dynamisk belastningstest gjennomføres for det totale anlegget hvert år til 1,25 ganger maksimal arbeidslast. Etter vesentlige reparasjoner, modifikasjoner eller ny terminering av håndteringsanlegg, bør det utføres en statisk lasttest med maksimal designlast (denne lasten vil sannsynligvis være minst 2 ganger arbeidslasten). Anlegg skal testes både med aktiv kraftbruk og med bruk av brems. Handling facility A dynamic load test shall be carried out for the entire facility every year, at 1.25 times the maximum work load. Following significant repairs, modifications or new termination of handling facility, a static load test at maximum design load should be carried out (this load will probably be at least twice the work load). Facilities shall be tested with active use of force as well as with the use of brakes. Personlig pusteutstyr Personlig pusteutstyr som ikke har vært testet de siste 6 måneder eller har vært overhalt eller vedlikeholdt, skal undersøkes og testes ubemannet før det tas i bruk under operasjon. Dette kan normalt gjøres ved bruk av en enkel testestasjon. Personal breathing equipment Personal breathing equipment which has not been tested for the last 6 months or which has undergone overhaul or maintenance, shall be examined and tested unmanned before it is used in an operation. This may normally be achieved by using a simple test station. Utvikling av nytt utstyr og testing før bruk Ved utvikling av nytt utstyr til bemannede undervannsoperasjoner, skal tester danne vurderingsgrunnlaget for om utstyret er sikkert for bruk i operasjon. Development of new equipment and testing before use When new equipment is developed for manned underwater operations, tests shall provide the basis for the evaluation as to whether the equipment shall be deemed safe for use in operations. Til § 44 Operatør Bestemmelsens andre ledd omtaler operatørens plikt til å legge fram en strategi som skal være retningsgivende for alle hans operasjoner. Et strategidokument skal beskrive hovedprinsippene for aktivitetene. Normalt vil det som er beskrevet ovenfor, effektueres av en operatør for en utvinningstillatelse. Intensjonen med bestemmelsen er at et oljeselskap som er operatør for flere utvinningstillatelser, skal utarbeide en felles, overordnet beskrivelse for disse. Selv om operatøren normalt vil være hovedpliktsubjekt og den Oljedirektoratet har kontakt med, har alle som deltar i petroleumsvirksomheten anledning til å ta kontakt med Oljedirektoratet. Denne retten kan ikke begrenses ved privatrettslige avtaler. Re Section 44 Operator The second paragraph of this provision deals with the duty of the operator to submit a strategy representing a norm for all his operations. One document shall describe the main principles for the activities. Normally an operator will submit what is described above in connection with a production licence. The intention with this provision is to ensure that an oil company being operator for several production licences shall submit one common, overall description for them all. Even though the operator will normally be the main obligated party and the one the Norwegian Petroleum Directorate maintains contact with, all persons engaged in the petroleum activities are entitled to contact the Norwegian Petroleum Directorate. This right cannot be limited by civil law agreements. Til § 45 Entreprenørvirksomhet Denne funksjonen ivaretas normalt for operatøren av dykkeselskaper og undervannsentreprenører. Med entreprenørvirksomhet menes her vanligvis den virksomheten som undervannsentreprenører og dykkeselskap driver i forbindelse med den praktiske utførelsen av bemannede undervannsoperasjoner. Praksis i dag er at dette er selvstendige selskaper som har entrepriser for operatøren. Oljedirektoratet har derfor valgt å omtale plikter og ansvar ved entreprenørvirksomhet spesielt. Den som driver slik virksomhet, bør i sin overordnede dokumentasjon beskrive den rollen og organisasjonstilknytningen som rådgivende lege har. Dersom operatøren selv står for utførelsen av den bemannede undervannsoperasjonen, vil operatøren ivareta de pliktene som forskriften tillegger entreprenørvirksomhet. Re Section 45 Contractor operations This function is normally carried out for the operator by diving companies and underwater contractors. The term contractor operations in this context normally means the activities carried out by underwater contractors and diving companies in connection with the practical implementation of manned underwater operations. According to current practice these are independent companies contracted by the operator. With reference to this, the Norwegian Petroleum Directorate has chosen to deal with the duties and responsibility connected to contractor operations as a separate item. Anyone carrying out such activities should in the general documentation describe the role and the organizational link with the consultant medical practitioner. If the operator carries out the manned underwater operation himself, the operator will assume responsibility for the duties imposed on the contractor according to the present regulations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 510 Utgitt av Fastsatt av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Det forutsettes at organisasjonsplanen beskriver entreprenørvirksomhetens ledende personale og at personalets ansvar og kommunikasjonslinjer klart framgår av organisasjonskart og stillingsbeskrivelse. Det vises til Oljedirektoratets veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. It is assumed that the organization plan includes details on the administrative personnel of the contractor, and that the responsibility of personnel and lines of command are clearly stated in the organization plan and the description of duties for each position. Reference is made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. Til § 46 Lederfunksjonen på innretninger og skip Denne funksjonen ivaretas i dagens organisasjonsmønster av plattformsjef eller kaptein. Re Section 46 Management on installations and ships In the current organizational structure, this function is carried out of by the Installation Manager or the Ship Master. Til § 47 Operasjonsledelse Denne funksjonen ivaretas i dagens organisasjonsmønster av dykkesjef. Operasjonsledelsen er ansvarlig for gjennomføringen av den bemannede undervannsoperasjonen og kan, i samråd med og etter samtykke fra skiftledelsen, starte en operasjon. Andre relevante parter har stansingsrett og stansingsplikt dersom virksomheten ikke utføres på en forsvarlig måte. Dersom det ikke benyttes operasjonsledelse, vil skiftledelsen ivareta operasjonsledelsens plikter. Det vises ellers til Oljedirektoratets veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Re Section 47 Operation management In the current organizational structure, this function is carried out by the Diving Superintendent. The operation management is responsible for the implementation of the manned underwater operation, and may, in consultation with and with the consent of the shift management, commence an operation. Other relevant parties have the right and the duty to halt operations in the event that the activities are not conducted in a safe manner. If there is no operation management, the shift management will assume the duties of the operation management. Reference is further made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. Til § 48 Skiftledelse Denne funksjonen ivaretas i dagens organisasjonsmønster av dykkeleder. En bemannet undervannsoperasjon kan bare igangsettes dersom den som ivaretar skiftledelsen er enig i dette. Personale som utfører plikter under denne bestemmelsen, er pålagt et klart ansvar for den operasjonen de skal lede. Ansvar og myndighet som tilligger dette personalet, kan ikke overføres til andre, med unntak av personale som ivaretar funksjoner i forbindelse med operasjonsledelse. Det vises ellers til Oljedirektoratets veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Re Section 48 Shift management In the current organizational structure, this function is carried out by the diving supervisor. A manned underwater operation may only be commenced if the person carrying out the function of shift management agrees to this. Personnel carrying out duties according to this provision, have a clear responsibility for the operation they are in charge of. Responsibility and authority imposed on this personnel may not be transferred to others, with exception of personnel in functions connected to the management of the operation. Reference is further made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. Til § 49 Kammeroperasjonsledelse Denne funksjonen ivaretas i dagens organisasjonsmønster av kammeroperasjonsleder (life support technician supervisor). Det vises ellers til Oljedirektoratets veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Re Section 49 Operation management of chamber complex In the current organizational structure, this function is carried out by the life support technician supervisor. Reference is further made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. Til § 50 Arbeid under vann og opphold under trykk Denne funksjon ivaretas i dagens organisasjonsmønster av dykkere og piloter på undervannsfarkoster. Praksis i dag er at dette personalet fører personlig logg og oppbevarer den i minst 2 år etter siste innføring. Loggen verifiseres av overordnet personale. Forsvarlig gjennomføring av arbeid under vann eller opphold under trykk forutsetter at personale kun utfører slikt arbeid dersom det føler seg skikket til det. Videre er det forutsatt at personalet avbryter operasjonen dersom det finner at sikkerheten ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det vises ellers til Oljedirektorates veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Re Section 50 Work under water and stays under pressure In the current organizational structure, this function is carried out by divers and pilots of submersible vessels. The current practice requires this personnel to keep a personal logbook and to hold this in safekeeping for at least 2 years after the last entry. The logbook shall be verified by personnel in a superior position. It is a precondition for the safe and proper conduct of work under water or stays under pressure that personnel will only carry out such work provided they feel fit to do so. Furthermore it is a prerequisite that personnel will suspend operations if it is deemed that safety has not been satisfactorily ensured. Reference is further made to the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 511 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 51 Teknisk arbeid Denne funksjonen ivaretas i dagens organisasjonsmønster av teknisk kvalifisert personale, for eksempel av dykketeknikere. Det er av avgjørende betydning for en sikker, operasjon at operasjonsledelsen til enhver tid kjenner statusen til det anlegget som benyttes. Det er viktig at teknisk personale er informert om hvilke prosedyrer som gjelder for vedlikehold av anlegget. Videre er det viktig at en er kjent med hvilke godkjenningsprosedyrer som må følges før eventuelle endringer i anlegget kan foretas. Det vises til § 12 og kommentarene til den. Re Section 51 Technical work In the current organizational structure, this function is carried out by technical personnel, e.g. diving technicians. It is of decisive importance for safe operations that the operation management is at all times familiar with the status of the plant in use. It is important that technical personnel are informed of the applicable procedures for the maintenance of the plant. Further it is important that they are familiar with the procedures of approval to be followed before any alterations of the plant may be carried out. Reference is made to Section 12 and to the comments to that section. Til § 52 Generelt Ingen kommentar. Re Section 52 General No comment. Til § 53 Spesielle kvalifikasjoner Eksempel på anerkjent norm er Oljedirektoratets veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Denne normen er basert på industriens egne normer. Gyldige sertifikater for personale som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking utstedes i dag av Oljedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet eller annen offentlig, nasjonal eller internasjonal myndighet. For dykkeledere og kammeroperatører anerkjenner Oljedirektoratet sertifikater utstedt av Association of Offshore Diving Contractors (AODC). Sertifikater skal være utstedt med bakgrunn i dokumentert opplæring ved kvalifiserte skoler, der kursinnholdet er i overensstemmelse med eller sammenlignbart med den normen som er nevnt ovenfor. Re Section 53 Special qualifications An example of a recognized standard is the Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities. This standard is based on the norms applicable within the industry itself. Valid certificates for personnel required to carry out bell diving and surface oriented diving are currently issued by the Norwegian Petroleum Directorate, the Directorate of Labour Inspection or by other public, national or international authority. For diving supervisors and chamber operators the Norwegian Petroleum Directorate recognizes certificates issued by the Association of Offshore Diving Contractors (AODC). Certificates shall be issued based on documented training at qualified schools, where the course syllabus is in accordance with or comparable to the standard mentioned above. Til § 54 Prosedyrer Ved planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av be-mannede undervannsoperasjoner skal det være utarbeidet prosedyrer som er med å sikre at operasjonene kan utføres på en planmessig og sikker måte. Prosedyrene skal blant annet inneholde ansvarsforhold og organisasjon, forholdsregler for å sikre oppfyllelse av denne forskriften, minimumsbetingelser for å kunne starte en operasjon, kriterier for avbrytelse og nødprosedyrer. Operasjonsprosedyrene skal være tilgjengelige for alle som er involvert i den bemannede undervannsoperasjonen. Re Section 54 Procedures Procedures shall be drawn up for the planning, organizing and implementation of manned underwater operations, which will contribute to ensure that the operations can be carried out systematically and safely. These procedures shall include details on responsibility and organization, measures to ensure compliance with the provisions of the present regulations, minimum requirements i order to commence an operation, criteria for suspension and emergency procedures. The operational procedures shall be accessible to all persons involved in the manned underwater operation. Til § 55 Dokumentstyring Bestemmelsen understreker betydningen av styringssystem og kvalitetssikring. Teknisk og operasjonell informasjon skal være i henhold til norsk lov. Da teknisk og operasjonell dokumentasjon fra internasjonale selskaper ofte er basert på behovene for dokumentasjon på verdensbasis, er kan hende deler av denne dokumentasjonen ikke forenlig med norske lover og forskrifter. Deler som ikke er etter denne forskriften, skal tas ut av manualene når forskriften anvendes. Re Section 55 Documentation This provision underlines the importance of management systems and quality assurance. Technical and operational information shall be in accordance with Norwegian legislation. As technical and operational documentation from international companies often is based on the needs for documentation on a worldwide scale, some parts of this documentation may not be compatible with Norwegian laws and regulations. Parts which are not according to the present regulations shall be taken out of the manuals in the implementation of the present regulations. Til § 56 Operasjonslogg Ingen kommentar. Re Section 56 Operation logbook No comment. Til § 57 Sjekklister Sjekklister skal være en del av den operasjonelle dokumentasjonen og være et hjelpemiddel som sikrer at forutsetningene er til stede for igangsetting, gjennomføring og avslutning av en sikker operasjon. Sjekklistene bør ha en enkel og oversiktlig form og bør omfatte emner både fra normal operasjon og nødssituasjoner. Det kan i denne sammenhengen vises til bruken av sjekklister i luftfart. Re Section 57 Check lists Check lists are to be a part of the operational documentation and shall be an aid to ensure that the preconditions for initiation, implementation and termination of a safe operation are met. Check lists should have a simple and straightforward form and should include items from normal operations as well as from Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner Det vises ellers til § 55 med kommentarer. 512 Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt emergency situations. In this connection reference may be made to the use of check lists in aviation. Reference is further made to section 55 with comments. Til § 58 Opptak under operasjon Det kreves opptak av kommunikasjonen under operasjon. Opptak bør være av en slik lengde at en eventuelt kan undersøke hendelsesforløpet fra begynnelse til slutt. Normalt vil dette bety at opptak fra de siste 12 timene bør være tilgjengelig og omfatte kontrollen av utstyret og personalet umiddelbart før starten av operasjonen. Det bør forefinnes utstyr som muliggjør visuell overvåking eller hurtig visuell identifisering av personale som oppholder seg under vann. Det er ikke et absolutt krav at alle dykkere som arbeider under vann, skal overvåkes med for eksempel fjernstyrte farkoster med videokameraer. Det anses likevel som vesentlig i sikkerhetssammenheng at dykkerne kan iakttas, og at operasjonsledelsen kan orientere seg om situasjonen på arbeidsstedet. Re Section 58 Recordings during operations Recordings are required of communication during an opertation. Recordings should be of sufficient length to allow an examination of the course of events from start to finish. Normally this will mean that recordings from the last 12 hours should be available and should include the check of equipment and personnel prior to the commencement of the operation. There should be equipment to enable visual monitoring or rapid visual identification of personnel under water. It is however not an absolute requirement that all divers working below surface shall be monitored for instance with remote control vessels equipped with video cameras. Nevertheless it is considered an important safety factor to be able to watch the divers, and to enable the operation management to receive information about the situation at the worksite. Til § 59 Pustegass Re Section 59 Breathing gas Generell orientering Oljedirektoratet har ikke selv utarbeidet normer for pustegassens sammensetning, men baserer seg på den praksisen som har utviklet seg i industrien. Ettersom det for tiden foreligger svært lite toksikologisk dokumentasjon for fastsetting av administrative normer for forurensing i hyperbare kamre, baseres disse normene på en generell ekstrapolering av overflatenormene. Ideelt sett burde disse normene fastsettes ut fra toksikologiske egenskaper ved hyperbare forhold for hvert enkelt stoff. Generelt gis administrative normer for forurensing i hyperbare kamre (i enheten µbar) som 1/3 av Direktoratet for arbeidstilsynets 8-timers norm (i enheten ppm). Disse normene gis uavhengig av metningsperiodens lengde. Målinger i hyperbart kammer relateres til disse normene ved å angi konsentrasjonen som 24-timers gjennomsnittsverdi. For hyperbare arbeidsoperasjoner med 8-timers eksponeringstid benyttes Direktoratet for arbeidstilsynets verdier ukorrigert (jf referanse 1 og 3). For stoffet ammoniakk fås eksempelvis: Direktoratet for arbeidstilsynets administrative norm for 8-timers eksponering er 25 ppm. Normen for hyperbare kamre er 8 µbar som 24-timers gjennomsnittsverdi. Normene for forurensing i hyperbare kamre gis som partialtrykk av gassen eller dampen i µbar (10 µbar = 1 Pa), uavhengig av dyp og totaltrykk. Ved økende dyp, og dermed økende totaltrykk, vil ppm-verdien av en damp være avtakende ved konstant partialtrykk av dampen. For stoffer der ACGIH (jf referanse 2 nedenfor) har angitt en korttidsnorm (Short Term Exposure Limit - STEL), benyttes den som administrativ norm for maksimum konsentrasjon over en 15minutters periode. For stoffet ammoniakk fås eksempelvis: ACGIHs korttidsnorm på 35 ppm medfører at normen for maksimum korttidskonsentrasjon i hyperbare kamre blir 35 µbar. Normer gitt som takverdi må ikke overskrides selv i korte perioder (jf referanse 1). For stoffer uten STEL eller takverdi benyttes Direktoratet for arbeidstilsynets overskridelsesfaktorer, som en “tommelfingerregel” (jf referanse 1). For vurdering av kombinasjonsvirkningen av flere stoffer og av hudopptak vises det til referanse 1. General orientation The Norwegian Petroleum Directorate has not established its own standards for the composition of breathing gas, but has based its requirements on the practice established by the industry itself. As there is currently very little toxicological documentation for stipulating administrative standards for contamination in hyperbaric chambers, these standards are based on a general extrapolation of the surface standards. Ideally these standards should be defined on the basis of toxicological properties in hyperbaric conditions for each individual substance. Generally, administrative standards for contamination in hyperbaric chambers (in the unit µbar) are stipulated as 1/3 of the 8-hour standard stipulated by the Directorate of Labour Inspection (in the unit ppm). These standards are stipulated irrespective of the length of the saturation period. Measurings in hyperbaric chambers are related to these standards by giving the concentration as the 24 hour mean value. In the case of hyperbaric work operations with an 8 hour exposure time the values of the Directorate of Labour Inspection are applied uncorrected (cf reference 1 and 3). In the case of the substance ammonia the following example is given as illustration: The administrative standard stipulated by the Directorate of Labour Inspection applicable to an 8 hour exposure is 25 ppm. The standard applicable to hyperbaric chambers is 8 µbar as a 24 hour average. The standards for contamination in hyperbaric chambers is given as partial pressure of the gas or vapour in µbar ( 10 µbar = 1 Pa), irrespective of depth and total pressure. With increasing depth, and consequently increasing total pressure, the ppm value of a vapour will be decreasing at constant partial pressure of the vapour. In the case of substances where ACGIH (cf reference 2 below) has indicated a short term standard (Short Term Exposure Limit STEL), this is applied as administrative standard for maximum concentration over a 15 minute period. In the case of the substance ammonia the following example is given as illustration: The ACGIH short term standard of 35 ppm means that the standard for maximum short term concentration in hyperbaric chambers will be 35 µbar. Standards given as upper limit values must not be exceeded even for short periods of time (cf. reference 1). In the case of substances without STEL or upper limit value the excess factors of the Directorate of Labour Inspection should be used as a rule of thumb (cf reference 1). For the assessment of the combination effect of several substances and of skin absorption, cf reference 1. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 513 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt Karbondioksyd For stoffene karbondioksyd (CO2) og karbonmonoksyd (CO) gjøres unntak fra den generelle regelen om å benytte 1/3 av Direktoratet for arbeidstilsynets 8-timers norm. For CO2 benyttes Direktoratet for arbeidstilsynets 8-timers norm på 5000 ppm uten korreksjon for lengre oppholdstid; det vil si en CO2-norm på 5000 µbar for hyper bare kamre, beregnet som 24-timers gjennomsnittsverdi (jf referanse 1 og 3 nedenfor). Korttidsnorm (15 minutter) for CO2 er 15000 µbar (jf referanse 3). 8-timers norm for uspesifisert sveiserøyk ved hyperbar sveising settes til 5 milligram per kubikkmeter (mg/mfl) (jf referanse 1, 2 og 3). Carbon dioxide In the case of the substances carbon dioxide (CO2) and carbon monoxide (CO), exception is made from the general rule of 1/3 of the 8 hour standard of the Directorate of Labour Inspection. For CO2 the 8 hour standard of the Directorate of Labour Inspection, 5000 ppm, shall be used without correction for stays of longer duration: i.e. a CO2 standard of 5000 µbar for hyperbaric chambers, calculated as a 24 hour mean value (cf. references 1 and 3 below). The short term standard (15 minutes) for CO2 is 15000 µbar (cf. reference 3). The 8 hour standard for unspecified welding smoke from hyperbaric welding shall be 5 milligram per cubic meter (mg/m3) (cf references 1, 2 and 3). Karbonmonoksyd For administrativ norm for CO vises det til Oljedirektoratets sikkerhetsmelding nummer 2/85, “Administrative normer for karbonmonoksyd i pustegass ved dykking”. Oljedirektoratet har, for å gi dykkeindustrien informasjon og veiledning om farer ved karbonmonoksyd i pustegass, utarbeidet “Administrative normer for karbonmonoksyd i pustegass ved dykking”, jf tabellen. Til tross for at alvorlige skader normalt ikke oppstår ved pusting av de oppsatte konsentrasjonene, presiseres det at en generelt bør prøve å holde konsentrasjonen av karbonmonoksyd så lav som mulig, uansett hvilke normer som eksisterer. Ved alle bemannede undervannsoperasjoner der det kan forventes høye konsentrasjoner av karbonmonoksyd, bør alt personale ha kjennskap til symptomene på og førstehjelp ved denne typen forgiftning. Carbon monoxide With regard to the administrative standard for CO, reference is made to the Norwegian Petroleum Directorate’s Safety Notice No. 2/85, “Administrative standards for carbon monoxide in breathing gas during diving”. In order to provide information and guidance to the diving industry concerning hazards of carbon monoxide in breathing gas, the Norwegian Petroleum Directorate has prepared "Administrative standards for carbon monoxide in breathing gas during diving", cf. the table. Despite the fact that serious injuries normally do not occur from breathing the given concentrations, it is emphasized that efforts should be made in general to keep the concentration of carbon monoxide at a lowest possible level, irrespective of the existing standards. For all manned underwater operations where high concentrations of carbon monoxide may be expected, all personnel should be familiar with the symptoms of and the first aid measures required in the case of this type of poisoning. Administrativ Varighet av norm for eksponering karbonmonoksyd I : Pustgass i arbeid eller hvilesituasjon i klokka, kammer, sveisehabitat mv. Kontinuerlig 20 µbar Maksimal verdi PO2 > 0,4 bar 20 µbar Korreksjonsfaktor for oksygentrykk Ingen justering Tillatt Type administrativ norm Gjennomsnitt 12 timer 25 µbar 50 µbar Administrativ norm=PO2 /8000 Gjennomsnitt 8 timer 35 µbar 70 µbar Administrativ norm=PO2 /5700 Gjennomsnitt 15 minutter 50 µbar 100 µbar Administrativ norm=PO2 /4000 Gjennomsnitt 1000 µbar 2000 µbar Administrativ norm=PO2/200 Tak 50 µbar 100 µbar Administrativ norm=PO2 /4000 Gjennomsnitt Omgivende gass når dykker bruker pusteutstyr Pustegass i nødssituasjon Grunnleggende norm PO2 = 0,2 bar Ingen eksponering planlagt, men nødsystem må være virksomt i minimum 24 timer Administrative Duration of exposure standard for carbonmonoxide I : Breathing gas at work or in rest situation in bell, chamber, welding habitat etc. Continuous Maximum value PO2 > 0,4 bar 20 µbar 20 µbar Correction factor for oxygen pressure No adjustment Permitted Type of administrative standard Average 12 hours 25 µbar 50 µbar Administrative standard=PO2/8000 8 hours 35 µbar 70 µbar Administrative standard=PO2/5700 Average 15 minutes 50 µbar 100 µbar Administrative standard=PO2/4000 Average 1000 µbar 2000 µbar Administrative standard=PO2/200 limit 50 µbar 100 µbar Administrative standard=PO2/4000 Ambient gas when diver is using breathing apparatus Breathing gas in emergency situation Basic standard norm PO2 = 0,2 bar No exposure planned but system to be active for min. 24 hours Average Upper Average Tabellen viser grenseverdien for CO ved varierende eksponeringstid og O2 - innhold (Eventuelt oksygen-innhold) The table shows limit values for CO varying with exposure time and O2 content (Oxygen content if appl.) Kommentarer til tabellen De normene som er satt opp i tabellen, er basert på nåværende viten, men det er behov for ytterligere forskning for å fastslå med større nøyaktighet hvilken virkning karbonmonoksyd har i et hyperbart miljø. De administrative normene er ment nyttet ved vurdering av arbeidsmiljøet. Normene er fastsatt ut fra medisinske, tekniske og økonomiske vurderinger. Comments to the table The standards listed in the table are based on current knowledge, but further research is needed in order to establish with greater accuracy the effects of carbon monoxide in a hyperbaric environment. The administrative standards are intended to be used in the evaluation of the working environment. The standards have been stipulated based on an appraisal of medical, technical and economic factors. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede Mulige kilder for karbonmonoksyd Karbonmonoksyd kan tilføres pustegassen på ulike måter: a) ved bruk av omfyllingspumper, kompressorer og lik-nende, b) ved hyperbar sveising, c) ved å være til stede i gassen fra fabrikant, d) ved å produseres i kroppen og frigis ved utånding. Normalt garanterer gassfabrikantene at gassen ikke inneholder mer enn 1 ppm karbonmonoksyd, hvilket ikke er tilfredsstillende ved dykk til større dyp. Som eksempel kan nevnes at en gass med et innhold av 0,8 ppm karbonmonoksyd vil overskride den administrative normen for kontinuerlig eksponering dypere enn 240 meter. 514 Utgitt av Fastsatt av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Possible sources of carbon monoxide Carbon monoxide may be introduced into the breathing gas in various ways: a) by using booster pumps, compressors and similar, b) during hyperbaric welding, c) through being in the gas from the manufacturer, d) by being produced in the body and discharged during exhaling. Normally the gas manufacturers guarantee that the gas content of carbon monoxide does not exceed 1 ppm, which is not satisfactory for diving at great depths. An example is given for illustration: A gas containing 0.8 ppm carbon monoxide will exceed the administrative standard for continuous exposure at depths below 240 meters. Symptomer på karbonmonoksydforgiftning Pusting av gass som inneholder karbonmonoksyd vil redusere blodets evne til å transportere oksygen. I tillegg vil også karbonmonoksyd virke direkte på andre celler i kroppen og nedsette deres evne til å nyttiggjøre seg oksygen. Pusting av karbonmonoksyd kan gi følgende symptomer: Hodepine, irritabilitet, forvirring, slapphet, synsforstyrrelser, kvalme, oppkast og bevisstløshet. Ytterlige pusting av karbonmonoksyd kan føre til koma, kramper, respirasjonsstans og død. Ved høye konsentrasjoner av karbonmonoksyd vil opptak i blodet foregå så raskt at bevisstløshet kan inntreffe øyeblikkelig og uten forvarsel. Symptoms of carbon monoxide toxication The breathing of gas containing carbon monoxide will reduce the ability of the blood to transport oxygen. Furthermore, carbon monoxide will also have a direct effect on other cells in the body and will reduce their ability to make use of oxygen. Breathing carbon monoxide may cause the following symptoms: Headache, irritability, confusion, weakness, sight distortion, nausea, vomit and unconsciousness. Further breathing of carbon monoxide may lead to coma, cramps, respiratory arrest and death. When concentrations of carbon monoxide are high, absorption into the blood will happen so quickly that unconsciousness may occur immediately and without prior warning. Virkning av oksygenets partialtrykk De administrative normene for karbonmonoksyd er basert på en atmosfære der oksygen har et partialtrykk på 0,2 bar (20 kPa). Det foreligger forholdsvis god dokumentasjon om den positive virkningen av forhøyet partialtrykk av oksygen ved akutt karbonmonoksydforgiftning. Den administrative normen for karbonmonoksyd tillates derfor justert opp i samsvar med økningen av oksygentrykket. Den maksimale justeringen av 8-timers normen for karbonmonoksyd er 100 prosent. Dette betyr at en ikke kan kompensere for en økning i partialtrykket av oksygen til mer enn 0,4 bar (40 kPa). Denne forhøyelsen av normen er imidlertid ikke tillatt ved kontinuerlig eksponering, grunnet mangelfull viten om virkningen av forhøyet oksygentrykk når en eksponeres for lave konsentrasjoner av karbonmonoksyd over lengre perioder. Partial pressure effects of the oxygen The administrative standards of carbon monoxide are based on an atmosphere where oxygen represents a partial pressure of 0.2 bar (20 kPa). Relatively solid documentation exists of the positive effects of increased partial pressure of oxygen in cases of acute carbon monoxide toxication. The administrative standard for carbon monoxide is therefore allowed to be adjusted upwards in accordance with the increase of the oxygen pressure. Maximum adjustment of the 8 hour standard for carbon monoxide is 100 percent. This means that it is not possible to compensate for an increase in the partial pressure of oxygen exceeding 0.4 bar (40 kPa). This increase of the standard is however not allowed during continuous exposure, due to insufficient knowledge of the effects of increased oxygen pressure during exposure to low concentrations of carbon monoxide for longer periods of time. Nødssituasjoner I tabellen nedenfor er det også fastsatt en administrativ norm for en nødssituasjon. Dykkeanlegget eller sveisehabitatet bør være konstruert slik at det i en nødssituasjon kan holde partialtrykket av karbonmonoksyd under 50 µBar (5,0 Pa) i innåndingsgassen. Dette kan gjøres ved installering av innebygget pustesystem (“BIBS”), rensesystem, sikkerhetssoner eller liknende. I innåndingsgassen skal det maksimale partialtrykket av karbonmonoksyd ikke overskrides i minimum 24 timer eller inntil dykkerne er beregnet reddet. Emergency situations The table below also contains an administrative standard for an emergency situation. The diving plant or the welding facility habitat should be designed to be able to keep the partial pressure of carbon monoxide below 50 µbar (0.5 Pa) in the inhalation gas during an emergency. This may be achieved by installation of a self-contained breathing system (“BIBS”), a purification system, safety zones or similar. The maximum partial pressure of carbon monoxide in the inhalation gas shall not be exceeded for a duration of minimum 24 hours or until the time when the divers are expected to be rescued. Konsentrasjon i omgivende gass Det er også fastsatt en administrativ norm for omgivende atmosfære. Selv om dykkerne puster fra separat gassforsyning, det vil si maske, må partialtrykket av karbon- monoksyd i gassen som omgir dykkerne, ikke under noen omstendighet bli høyere enn 1000 µbar (100 Pa) når oksygentrykket PO2 er lik 0,2 bar. Denne grensen er satt fordi en tar hensyn til at det kan forekomme lekkasjer, at masken tas av i korte perioder og så videre. Concentration in ambient gas An administrative standard for ambient atmosphere has similarly been stipulated. Even if the divers breathe from a separate gas source, i.e. a mask, the partial pressure of carbon monoxide in the gas surrounding the divers must not under any circumstances exceed 1000 µbar (100 Pa) when the oxygen pressure PO2 is equal to 0.2 bar. This limit has been set taking into consideration the possibility of leakage, that the mask may be taken off for short periods etc. Gjennomsnittsverdier og takverdier Den administrative normen for karbonmonoksyd i omgivende gass er en takverdi. Normalt er normen for en 15-minutters karbonmonoksydeksponering en gjennomsnittsverdi, men siden det er vanskelig å beregne et gjennomsnitt over bare 15 minutter under en bemannet undervannsoperasjon, bør denne normen betraktes som Mean values and upper limit values The administrative standard for carbon monoxide in ambient gas is an upper limit value. Normally the standard for a 15 minute carbon monoxide exposure is a mean value, but as it is difficult to calculate a mean value over a period of only 15 minutes during a manned underwater operation, this standard should be taken as an upper Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 515 Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt en takverdi. De resterende normene er gjennomsnittsverdier for eksponeringsperioden. limit value. The remaining standards are mean values for the exposure period. Argon og nitrogen Basert på den bedøvende eller narkotiserende effekten av argon og nitrogen, gis følgende normer for hyperbare kamre: Argon (Ar): 1,5 bar Nitrogen (N2): 3,5 bar Normen er å betrakte som korttidsnormer og skal ikke overskrides. Det bør uansett tas hensyn til innvirkning av nitrogen og argon på dekompresjonsplanen som benyttes (se referanse 3 nedenfor). Når argon og nitrogen anvendes sammen i pustegassen, får en additive narkotiske effekter. Det gjøres derfor oppmerksom på at grenseverdiene for argon og nitrogen er basert på at de forekommer alene eller enkeltvis i pustegassen. Dersom det forefinnes en kombinasjon av de to gassene, bør grenseverdien for denne gassblandingen settes lik: Argon and nitrogen Based on the anaesthetic or narcotic effect of argon and nitrogen, the following standards for hyperbaric chambers are given: Argon (Ar): 1.5 bar Nitrogen (N2): 3.5 bar This standard is to be regarded as short term standards and shall not be exceeded. In any case the effect of nitrogen and argon on the decompression plan used (cf. reference 3 below) should be taken into account. The use of argon and nitrogen together in the breathing gas produces additive narcotic effects. Attention is therefore called to the fact that limit values for argon and nitrogen are based on them occuring alone or one at a time in the breathing gas. In the event that a combination of the two gases occurs, the limit values for this gas mixture should be set to: P2Ar + PN2 = 3,5 bar P2Ar + PN2 = 3.5 bar 1 2 3 Referanser: Direktoratet for arbeidstilsynet: Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Bestillingsnummer 361(1984). American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH), 6500 Glenway Ave, Cincinnati, Ohio 45211: Threshold Limit Values and Biological Exposure Indices for 1988-89 (1988). Development Engineering Aberdeen Ltd: Suggested limits for contaminants in hyperbaric chambers. Department of Energy, Offshore technology report OTH 86 262(1986). 1: References: The Directorate of Labour Inspection: “Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære”, (Admi-nistrative standards for contamination in working atmo-sphere). Order No. 361 ( 1984). 2: American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH) 6500 Glenway Ave, Cincinnati, Ohio 45211: Threshold Limit Values and Biological Exposure Indices for 1988-89 (1988). 3: Development Engineering Aberdeen Ltd: Suggested limits for contaminants in hyperbaric chambers. Department of Energy, Offshore technology report OTH 86 262(1986). Til § 60 Kompresjon, dekompresjon og behandling Prosedyrer for kompresjon, dekompresjon og behandling skal sikre en forsvarlig gjennomføring av undervannsoperasjonen. I tillegg bør prosedyrene være slik utformet at de ikke medfører ekstraordinære belastninger og ubehag for personalet. Ved metningsdykking bør bodyp og arbeidsdyp legges så nær hverandre som mulig. Ved kompresjon bør det tas hensyn til tilvenning til omgivende trykk og innarbeidet døgnrytme når en vurderer om personalet er klar til å starte arbeidet. Det er i denne forskriften forutsatt at prosedyrene er basert på anerkjente normer og at det foretas en systematisk registrering av erfaringer med bruk av bestemte prosedyrer. Det anbefales videre at det utarbeides statistisk materiale for å vurdere kvaliteten av prosedyrer. Dekompresjonsprosedyrer skal gi rom for terapeutisk behandling slik at den kan utføres uten økt risiko for involvert personale. Ansvarlig personale skal ha inngående kjennskap til disse prosedyrene. Operatøren skal kunne dokumentere erfaring med de prosedyrene som benyttes til kompresjon og dekompresjon. Re Section 60 Compression, decompression and treatment Procedures for compression, decompression and treatment shall ensure safe implementation of the underwater operation. Moreover the procedures should be such as to avoid extraordinary strain and discomfort for the personnel. In the case of saturation diving the depth of living accommodation and the working depth should be kept as close to each other as possible. During compression the ambient pressure and established diurnal rhythm should be taken into account in the evaluation of whether personnel are ready to start work. It is assumed in the present regulations that procedures are based on recognized standards and that systematic records are kept of experience gained with particular procedures. It is further recommended that statistical material is prepared in order to evaluate the quality of procedures. Decompression procedures shall allow for therapeutic treatment to be carried out without increased risks for involved personnel. The responsible personnel shall be thoroughly familiar with these procedures. The operator shall be able to show documentation of experience with the procedures used for compression and decompression. Til § 61 Termisk balanse Bestemmelsen får blant annet anvendelse for områdene metningsdykking, overflateorientert dykking og annen bemannet undervannsoperasjon (for eksempel monobar farkost). Bestemmelsen sier at det skal treffes tiltak som i tilstrekkelig grad kan opprettholde en sikker kjernetemperatur hos involvert personale, slik at funksjondyktigheten opprettholdes. Det vises ellers til § 40, som omhandler operative krav til det tekniske anlegget. Re Section 61 Thermic balance This provision shall be applicable, inter alia, to the areas saturation diving, surface oriented diving and to other manned underwater operation (e.g. monobar craft). The provision requires measures to be taken which can adequately maintain a safe core temperature of involved personnel, in order that functional capability is maintained. Reference is also made to section 40, dealing with operational requirements to the technical installation. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 516 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 62 Verneombud (Opphevet) Re Section 62 Safety delegates (Repealed) Til § 63 Opphold på arbeidsdyp Bestemmelsen angir maksimal tid på arbeidsdyp og er ikke til hinder for at kortere perioder kan benyttes. Når en fastsetter tiden for opphold på arbeidsdyp, forutsettes det at planleggingen av operasjonen har vurden de belastningene som dykkere under trykk vil bli utsatt for. Det bør videre foretas kontinuerlig vurdering av den belastningen personalet utsettes for i denne perioden og av om eventuelt kortere tid skal anvendes. Det forutsettes at den totale lengde på opphold under trykk gjøres gjenstand for drøftelser med personalets tillitsvalgte. Dette vil være i samsvar med tidligere innarbeidet praksis. Bestemmelsen har satt en grense ved dypdykking. Basert på nåværende teknisk utstyr og metoder settes denne grensen ved 180 meter. Bakgrunnen for å sette denne grensen ved 180 meter er vurderinger som har vært gjort i forbindelse med evakuering av dykkere plassert på nivåer med store trykkforskjeller. Videre tilsier dagens utstyr og prosedyrer for slike operasjoner at det bør treffes spesielle tiltak. Eksakt grense kan diskuteres, men Oljedirektoratet har valgt å sette en grense slik at industrien har en fast grense å forholde seg til. Re Section 63 Stays at working depth The provision stipulates maximum time at working depth and does not prevent shorter periods of time to be used. When the time period for stay at working depth is determined, it is assumed that the strain that divers in compressed condition will be exposed to has been duly considered during the planning phase of the operation. Furthermore a continuous assessment should be made with regard to the strain to which the personnel is subjected during this period and with regard to whether a shorter period should be applied. It is assumed that the total length of stay under pressure is the subject of discussions with the representatives of the personnel. This will be in conformity with earlier established practice. The provision stipulates a limit for deep diving. Based on the current technical equipment and methods this limit is stipulated at 180 meters. The background for stipulating this limit of 180 meters is considerations made in connection with evacuation of divers located at depths with great differences in pressure. Furthermore current equipment and procedures for such operations indicate that special measures should be taken. An exact depth limit may be questioned, but the Norwegian Petroleum Directorate has chosen to stipulate a maximum limit in order that the industry may have an definite limit to relate to. Til § 64 Tid mellom metningsperioder Ingen kommentar. Re Section 64 Time between saturation periods No comment. Til § 65 Klokkeløp Bestemmelsen angir maksimal tid for klokkeløp. Det forutsettes at arbeidsbelastninger vurderes under planleggingen av dykkeoperasjonene, og at eventuelt kortere klokkeløp anvendes. Ved tilbakemelding fra dykkere om at dykket bør avbrytes før maksimal tillatt tid, skal dette være bestemmende. Det vises for øvrig til § 63 med kommentarer. Tradisjonelt har en benyttet tre lag av dykkere til å arbeide i løpet av ett døgn. I senere tid har en i en del tilfeller økt antall lag til fire, noe som har ført til kortere klokkeløp for hvert lag. Gevinsten ved dette har en tatt ut i form av økt effektivitet i den tiden dykkerne er i vannet. Totalt sett kan det derfor være en fordel å planlegge kortere klokkeløp enn det forskriften angir som maksimumsgrense. I alle tilfeller vil arbeidsbelastningen være avgjørende for om det skal benyttes kortere tider for klokkeløp enn det forskriften angir som maksimumstid. Re Section 65 Bell run The provision stipulates maximum time for a bell run. It is assumed that workloads are assessed during planning of the diving operations, and if applicable that a shorter bell run is chosen. In the event of communication from divers to the effect that the dive should be suspended before the maximum permissible time is up, this shall be decisive. Reference is further made to section 63 with comments. Traditionally three teams of divers have been used to work a period of 24 hours. Lately in a number of cases, the number of teams has been increased to four, which has led to shorter bell runs for each team. The reward has been taken out in the form of increased efficiency during the time the diver is in the water. In a total evaluation therefore it may be advantageous to plan shorter bell runs than what is stipulated by the regulations as a maximum limit. In any case the workload will be decisive as to whether a shorter period of time shall be applied for a bell run than the limit stipulated as a maximum time by the regulations. Til § 66 Opphold i vann Bestemmelsen angir maksimaltider. Tilbakemelding fra dykkerne om arbeidsforhold, behov for hvileperiode og/eller avbrytelse av dykk vil likevel normalt være bestemmende for lengden av opphold i vann, opp til maksimaltid angitt. Dykkerne som har vært i vannet fra starten av dykket, vil normalt få oppgaven som reservedykker for den/de som så skal ut av dykkerklokken for å arbeide. Reservedykkeren skal være klar til umiddelbart å assistere dykkeren i vannet og må derfor være i fysisk stand til å utføre denne oppgaven. Dette må vurderes ved fastsettelse av tiden dykkeren skal være i vannet. Re Section 66 Time in water The provision refers to maximum time. Communication from the divers with regard to work conditions, need for rest period and/or suspension of the dive will however normally be decisive for the length of stay in the water, up to the maximum time stipulated. The divers who have been in the water from the beginning of the dive, will normally be assigned to be standby divers for the one or ones to follow on for work outside the diving bell. The standby diver shall be ready to give immediate assistance to the diver in the water and therefore has to be physically capable of carrying out this task. This must be taken into account when deciding the time period the diver is to stay in the water. Til § 67 Tidsbegrensing for dykkeleder/overflateleder Dykkelederen/overflatelederen skal ha hvile fra den direkte kommunikasjonsdirigeringen etter 4 timer. Denne pausen bør nor- Re Section 67 Time limit for diving supervisor and surface controller The diving supervisor/surface controller shall have a rest period from the direct communication control after a period of 4 hours. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning Forskrift omtilbemannede forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 517 Fastsatt Utgitt av av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 malt ikke være mindre enn en halv time. Arbeidsbelastningen bør legges til grunn ved fastsettelse av hvileperiode. Forskriften hindrer ikke at dykkelederen kan overlate den direkte kommunikasjonsdirigeringen til en dykkelederkandidat, såframt kandidaten er under ledelse av dykkelederen. Dykkelederen/overflatelederen har en viktig sikkerhetsmessig funksjon og bør derfor ha regulert arbeids- og hviletid. I en 24timers periode bør dette personalet normalt ha 12 timer sammenhengende hvile. Such rest period should normally not be less than half an hour. The workload should be decisive in stipulating the length of the rest period. The regulations do not prevent the diving supervisor to delegate the direct communication control to a trainee diving supervisor, provided the trainee is supervised by the diving supervisor. The diving supervisor/surface controller’s function is an important safety factor and consequently these persons should have a regulated work and rest schedule. Inside a 24 hour period this personnel should normally have a 12 hour period of continuous rest. Til § 68 Operasjonstid for bemannet undervannsfarkost Bestemmelsen angir maksimaltid. Det vises ellers til andre tidsbegrensninger i denne forskriften. For større autonome undervannsfarkoster som opererer uavhengig av støttefartøy på overflaten, vil tidsbegrensningene gitt i bestemmelsens første ledd, normalt ikke gjelde. Re Section 68 Operation time for manned submersible craft The provision refers to maximum time. Reference is also made to other time limits stipulated in the present regulations. In the case of larger, autonomous submersible craft operating independently of support vessel on the surface, the time limits stipulated in the first paragraph of the provision will normally not be applicable. Til § 69 Tid i undervannskammer Bestemmelsen angir maksimaltid. Ved kontinuerlig bruk av pustemaske skal personalet ha hvileperiode i en sikker atmosfære der det ikke benyttes pustemaske. Denne pausen bør normalt ikke være kortere enn en halv time. Det vises for øvrig til begrensninger gitt i § 65. Re Section 69 Time in submerged habitat The provision refers to maximum time. When a breathing mask is used continuously, the personnel shall have a rest period in a safe atmosphere without using a breathing mask. This break should normally not be less than half an hour. Reference is further made to limitations stipulated in section 65. Til § 70 Døgnlig hvileperiode Bestemmelsens andre ledd sikter til personale som utfører støttefunksjoner til den bemannede undervannsoperasjonen, og som i arbeidet har innflytelse på den totale sikkerheten under operasjonen. Personale som denne bestemmelsen kan få anvendelse for, er blant annet teknisk personale som arbeider med anlegg som benyttes, og dekkspersonale som deltar i håndtering av utstyr og anlegg. Ved uforutsette og lengre opphold i dykkeoperasjonene kan det vurderes om mindre endringer i den opprinnelige skiftplanen er nødvendig. Dersom endringer skal gjøres bør dette godkjennes av de involverte partene på linje med det som er beskrevet i kommentarene til § 80, siste avsnitt. Re Section 70 Daily rest period The second paragraph of the provision refers to personnel carrying out support functions for the manned underwater operation, and whose work has bearing on the total safety situation during the operation. Personnel for whom this provision may be applicable, includes technical personnel working on plants and equipment in use, and deck personnel engaged in the handling of equipment and plants. In the case of unforeseen and extended stays in diving operations, the need for minor changes in the original shift plan may be considered. If changes are to be made, they should be approved by the parties involved in line with what is described in the comments to Section 80, last part. Ti1 § 71 Observasjonstid etter endt dykkeoperasjon Ingen kommentar. Re Section 71 Observation time following completed diving operation No comment. Til § 72 Bemanning av kontrollrom Avløsere kan i kortere perioder overta funksjoner for kontrollromsoperatøren (for eksempel i forbindelse med spisepauser). De skal da gjøres kjent med operasjonell status før formell avløsning. Avløserfunksjonen kan i disse periodene ivaretas av en person som har inngående kjennskap til de anleggene og prosedyrene som er underlagt kontrollrommet. I tillegg til avløseren skal det alltid være minst en kvalifisert person til stede i kontrollrommet. Re Section 72 Manning of control room Relief personnel may for shorter periods of time take over functions for the control room operator (e.g. in connection with meal breaks). In such cases the relief-personnel shall be made familiar with the operational status before taking over formally. The relief function may for such periods be taken on by a person posessing a thorough knowledge of the plants and the procedures under the supervision of the control room. In addition to the relief person, there shall at all times be at least one qualified person present in the control room. Til § 73 Dypbegrensning Dypbegrensninger gitt i denne bestemmelsen, gjelder for normale operasjoner. I nødstilfeller der liv og helse er i fare, kan bestemmelsen fravikes. Bestemmelsens annet ledd tilsier det bør treffes tiltak for å sikre at dykkeren kan bringes ut av vannet på en effektiv måte, dersom det ikke benyttes våtklokke eller dykkerkurv. Re Section 73 Depth limitation Depth limitations stipulated in this provision are applicable to normal operations. In emergency situations where life and health may be endangered, the provision may be deviated from. The second paragraph of the provision implies that efficient measures to ensure the safe recovery of the diver from the water shall be implemented, if a wet bell or a diving skip is not used. Til § 74 Overflatetrykkammer Ingen kommentar. Re Section 74 Surface compression chamber No comment. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 518 Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Fastsatt Til § 75 Kontroll med dykkers umbilical For at lineholderen skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til bestemmelsen, bør høyden fra havflaten til lineholderen på overflaten normalt ikke overstige 5 meter. Re Section 75 Supervision of the diver’s umbilical In order that the tender may carry out his duties in accordance with this provision, the height from the water surface to the tender’s surface work position should normally not exceed 5 meters. Til § 76 Reservedykker Dersom reservedykker er plassert på overflaten, bør ikke høyden til havflaten være større enn 5 meter. Re Section 76 Standby diver If the standby diver is positioned at the surface, the height to the water surface should not exceed 5 meters. Til § 77 Beredskapsdykker De krav som er gitt i denne bestemmelsen må ses i sammenheng med § 94 Beredskapsplan. Re Section 77 Contingency diver The demands stipulated in this section must be seen in connection with section 94 Contingency plan. Til § 78 Operasjonell beredskap Ved enhver bemannet undervannsoperasjon skal det gjøres vurderinger for å fastslå nødvendig kapasitet av nødsutstyret, slik at personale kan bringes til sikkerhet ved forutsebare nødssituasjoner. Ved bemannede undervannsoperasjoner skal det være midler tilgjengelig på operasjonsstedet slik at den enheten som er under vann, kan assisteres i en nødssituasjon. Midlene kan være: a) ekstra dykkerklokke, b) stor fjernstyrt farkost (“ROV”) som kan assistere enheter i nød, c) ekstra bemannet undervannsfarkost. Ellers kan for eksempel en større fjernstyrt farkost ("ROV") kople nødvendige forsyninger til nødpaneler på dykkerklokker og undervannskammer. Slike farkoster kan også tenkes å feste nødløfteutstyr til enheter som ikke kan benytte vanlige anlegg til tilbakeføring til overflaten. Ved vurdering av nødvendig operasjonell beredskap bør det tas hensyn til om andre anlegg i nærheten kan assistere i en nødssituasjon. Re Section 78 Operational contingency preparedness In the case of every manned underwater operation the necessary capacity of the emergency equipment shall be subject to specific appraisal, in order to ensure that personnel may be brought to safety in the event of unforeseen emergency situations. During manned underwater operations, means shall be available at the operation site to ensure that the unit which is submerged may be assisted in the event of an emergency. Such means may be: a) additional diving bell, b) large remotely operated vehicle ("ROV") capable of assisting units in distress, c) additional manned submersible craft. A large remotely operated vehicle ("ROV") may for instance provide connection for necessary supplies to emergency panels on diving bells and submerged habitat. Such vessels may also conceivably attach emergency lifting gear on to units that are unable to make use of ordinary facilities for recovery to the surface. The possibility of other installations in the vicinity being able to render assistance in the event of an emergency situation should be taken into consideration when the requirements with regard to necessary operational emergency preparednes are being considered. Til § 79 Lokalisering Dykkerklokke, undervannskammer og undervannsfarkost skal være utstyrt med lokaliseringstransponder. Dette utstyret skal være permanent montert på den enheten det gjelder. Når transponder brukes i nødssituasjoner, er industristandard at den skal opereres på frekvens 37,5 kHz. Det forutsettes at alle enheter for bemannede undervannsoperasjoner som er ment å assistere enheter i nød, har utstyr til å relokalisere nødstedt enhet. Re Section 79 Location of diving bell, submerged habitat etc. Diving bell, submerged habitat and submersible craft shall be equipped with a transponder. This equipment shall be permanently fixed to the unit in question. When a transponder is used in emergencies, the industrial standard calls for it to operate at a frequency of 37.5 kHz. All units for manned underwater operations that may be called on to render assistance to units in distress are assumed to have equipment to relocate a distressed unit. Til § 80 Lengde på dykkers umbilical Dykkers umbilical skal ikke være lengre enn nødvendig til enhver tid, normalt begrenset oppad til 29 meter. Ved behov for umbilicallengde ut over dette kan lengder inntil 45 meter tillates, dersom involverte parter godtar det. Involverte parter vil normalt bety representanten for operatøren, undervannsentreprenøren, dykkesjefen, dykkelederen, dykkeren og verneombudet. Bestemmelsens angitte grenseverdier for lengden på dykkerens umbilical reflekterer etablert industripraksis. Ved fastsettelse av maksimal lengde på dykkerens umbilical, skal det foretas en vurdering av farekilder som kan ha innvirkning på dykkerens sikkerhet. Avstanden fra dykkeren til nærmeste farekilde bør være minst 3 meter. Re Section 80 Length of diver’s umbilical The length of the diver's umbilical shall not exceed the length considered necessary at any given time, normally limited upwards to 29 meters. If there is a need of an umbilical length exceeding this, lengths up to 45 meters may be permitted, if accepted by the parties involved. The term parties involved will normally refer to the representative for the operator, the underwater contractor, the diving superintendent, the diving supervisor, the diver and the safety delegate. The stipulated limit values contained in the provision regarding the length of the diver's umbilical reflect the established practice within the industry. When deciding the maximum length of the diver's umbilical, an assessment of possible hazard points which may endanger the safety of the diver shall be made. The distance from the diver to the nearest hazard point should be at least 3 meters. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 519 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 Til § 81 Operasjon fra dynamisk posisjonerte fartøyer Ved planlegging og gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner som foregår fra dynamisk posisjonerte fartøyer, skal det tas særskilte sikkerhetsmessige forholdsregler. Det vises i denne forbindelsen til veiledning fra Oljedirektoratet om spesifikasjon og operasjon av dynamisk posisjonerte dykkefartøyer. Det vises også til Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for posisjoneringssystemer for mobile enheter som anses å kunne oppfylle krav gitt i denne bestemmelsen. Det vises ellers til § 12. Re Section 81 Operation from a dynamically positioned vessel Specific safety measures shall be taken in the planning and implementation of manned underwater operations carried out from dynamically positioned vessels. Reference is in this connection made to guidelines from the Norwegian Petroleum Directorate concerning specification and operation of dynamically positioned diving vessels. Reference is also made to guidelines issued by the Maritime Directorate concerning positioning systems for mobile units which are considered to be able to fulfill the requirements stipulated in this provision. Reference is further made to Section 12. Til § 82 Operasjon med bemannede undervannsfarkoster Ingen kommentar. Re Section 82 Operation with manned submersible craft No comment. Merknader til kapittel V og til de enkelte paragrafene Bestemmelsene i kapittel V retter seg i § 83 mot personale som skal delta i bemannede undervannsoperasjoner, i §§ 84, 86 og etterfølgende i hovedsak mot operatør og entreprenør (se neste avsnitt) og i § 85 mot helsetjenesten som spesifikke pliktsubjekter. Kapittel V utgjør likevel en helhet og beskriver helsetjenestens oppgaver i et system som skal virkeliggjøre den sikkerhetsmålsettingen som ligger til grunn for denne forskriften, jf § 12. Entreprenører og rettighetshavere må ha stor fleksibilitet til å utforme en tilfredsstillende helsetjeneste etter bestemmelsene i forskriften. Statens helsetilsyn og Oljedirektoratet har således ikke tatt stilling til hvem som faktisk organiserer selve helsetjenesten. Operatøren har imidlertid et overordnet ansvar for å se til at helsetjenesten fungerer slik som forskriften forutsetter. Comments to Chapter V and to the individual sections The provisions of Chapter V are in section 83 directed towards personnel engaged in manned underwater operations, in Sections 84 and 86 and the following mainly towards the operator and contractor (cf next paragraph) and in section 85 towards the health service in their capacity as specific obligated parties. Nevertheless Chapter V constitutes a whole and describes the duties of the health service within a system designed to realize the safety objectives fundamental to the present regulations, cf section 12. Contractors and licencees must have great flexibility in designing an adequate health service according to the provisions of the present regulations. The Norwegian Board of Health and the Norwegian Petroleum Directorate consequently have not specified rules as to who in fact shall organise the health service as such. However, the operator has an overall responsibility to ensure the proper functioning of the health service in accordance with the intentions of the present regulations. Til § 83 Helseerklæring Bestemmelsen fastsetter at personale må ha gyldig helseerklæring. Av hensyn til behovet for klare regler om hvilke forhold som kan føre til nektelse av helseerklæring, hvem som kan utstede helseerklæring og hvilke regler som gjelder for klage mv, har Helsedirektoratet (nå Statens helsetilsyn) utarbeidet forskrift om helsekrav for personer i petroleumsvirksomheten. Forskriften gjelder både helsekrav for personer som oppholder seg på innretninger som nevnt i petroleumsloven § 1-6 bokstav d (generelle helsekrav), og for personer som deltar i bemannede undervannsoperasjoner. Det gjelder skjerpede krav til vurdering av helsemessig skikkethet vedrørende personale som skal arbeide under forhøyet omgivende trykk. For å utstede helseerklæring til personale som skal arbeide under forhøyet omgivende trykk, må legen ha godkjenning fra Statens helsetilsyn, og undersøkelsen skal utføres i samsvar med særskilt veiledning utgitt av Statens helsetilsyn. Dette innebærer at personer som skal arbeide i monobare forhold under havets overflate, kun skal oppfylle de generelle helsekravene. Hensikten med å kreve helserklæring etter undersøkelse fastsatt av helsemyndighetene, er å hindre at personale som på grunn av sin helsetilstand kan utgjøre en fare for seg selv eller andre, får delta i bemannede undervannsoperasjoner. En slik eksklusjonsundersøkelse skal ikke forveksles med overvåking av helsetilstanden til personale som etter eksklusjonsundersøkelsen anses helsemessig skikket til å delta i bestemte operasjoner, gjennom planlagte helsekontroller for å avdekke mulige helseskadelige faktorer som knytter seg til bemannede undervannsoperasjoner. Re Section 83 Certificate of medical fitness The provision requires personnel to hold a valid certificate of medical fitness. Taking into account the need for clearly defined rules as to what conditions may lead to denial of a medical fitness certificate, who can issue such a certificate and what rules are applicable with regard to appeal etc., the Directorate of Health (now the Norwegian Board of Health) has drawn up regulations relating to health requirements for personnel engaged in the petroleum activities. The regulations concern health requirements both for persons staying on facilities as mentioned in the petroleum Act section 1-6 litera d (general health requirements), and for persons engaged in manned underwater operations. More stringent requirements are applicable to the assessment of the medical fitness with regard to personnel required to work under increased ambient pressure. In order to issue a certificate of medical fitness to personnel required to work under increased ambient pressure, the medical practitioner must have approval from the Norwegian Board of Health, and the examination shall be carried out in accordance with special guidelines laid down by the Norwegian Board of Health. This means that persons who are to work in monobaric conditions below the sea surface, are only required to fulfill the general health requirements. The intention with the requirement that a certificate of medical fitness shall be subject to an examination stipulated by the health authorities, is to prevent that personnel who on account of their physical condition may constitute a hazard to themselves or to others are allowed to take part in manned underwater operations. Such an exclusion examination should not be confused with the monitoring of the medical condition of personnel who after the exclusion examination are considered medically fit to take part in specific operations, through planned medical checkups carried out in order to reveal possible health hazardous factors connected to manned underwater operations. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning Forskrift omtilbemannede forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 520 Fastsatt Utgitt av av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Til § 84 Helsetjeneste Den helsetjenesten som skal benyttes ved bemannede undervannsoperasjoner, skal være innrettet for formålet og skal ha ansvar for å føre tilsyn med alle helsemessige forhold i virksomheten. Operatøren bør se til at den eller de undervannsentreprenører som skal utføre arbeid for ham, har et system for å ivareta helsetjenestens oppgaver. Operatøren bør derfor legge inn dette aspektet i sitt valg av mulige entreprenører. Bestemmelsens andre ledd pålegger alle som har planleggingsog prosjekteringsansvar, å benytte helsetjenestens kompetanse i vurderingen av forhold som kan ha helsemessig betydning. Re Section 84 Health service The health service to be employed in manned underwater operations shall be suitable for the purpose and shall be responsible for the supervision of all health related aspects of the activities. The operator should ensure that a system to cater for the duties assigned to the health service is established by the underwater contractor or contractors engaged to carry out work for him. Consequently the operator should include this aspect in the choice of possible contractors. The second paragraph of the provision imposes on anyone responsible for planning and designing to make use of the competence of the health service in the assessment of conditions that may be of significance in matters concerning health. Til § 85 Helsetjenestens oppgaver Bestemmelsen beskriver helsetjenestens oppgaver i et system for å forebygge, eventuelt ta hånd om og overføre erfaringer fra eventuell helseskade eller sykdom som kan oppstå i forbindelse med bemannede undervannsoperasjoner. For å etablere og opprettholde et fullt forsvarlig sikkerhetsnivå i forbindelse med bemannede undervannsoperasjoner (jf Sikkerhetsforskriften § 1), vil det være hensiktsmessig å trekke inn den dykkemedisinsk-faglige ansvarlige legen allerede under arbeidet med planlegging og prosjektering. Andre ledd i denne bestemmelsen pålegger helsetjenesten et ansvar for å stille seg til disposisjon for slikt primærforebyggende arbeid, jf for øvrig § 86 som pålegger operatøren/entreprenøren å benytte seg av helsetjenestens ekspertise. Bestemmelsens tredje ledd pålegger helsetjenesten et ansvar for å medvirke i et system for overvåking av personalets helsetilstand både på kort og lang slikt, som ledd i en overvåking av faktorer som kan ha helseskadelig effekt. Statens helsetilsyn vil med hjelp fra sakkyndige utvikle nærmere normer for overvåkingsarbeidet. Oljedirektoratet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn fastsette særskilte rapporteringsrutiner som vil gjøre det langsiktige overvåkingsarbeidet mulig gjennom flere arbeidsforhold. Bestemmelsen innebærer også et ansvar for helsetjenesten til å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av alle som deltar i virksomheten. Helsetjenesten skal gjøre andre fagmiljøer i virksomheten kjent med forhold av helsemessig betydning. Bestemmelsens sjette ledd fastslår at helsetjenesten selv har et ansvar for å se til at det foreligger en plan for medisinsk beredskap, og at den er hensiktsmessig. Nærmere krav til visse elementer i beredskapsplanen er beskrevet i § 89. Re Section 85 Duties of the health service This provision describes the duties of the health service within a system designed to prevent or, if applicable, to handle and to communicate experience from any possible health injury or illness that may occur in connection with manned underwater operations. In order to establish and to maintain an acceptable and adequate safety level in connection with manned underwater operations (cf section 1 of the safety regulations), it will be convenient to include the responsible competent diving doctor already in the planning and engineering phase. The second paragraph of this provision imposes a duty on the health service to be available for such basic preventive efforts, cf also section 86 which imposes on the operator/ contractor to make use of the comptence that the health service represents. The third paragraph of the provision imposes on the health service a responsibility to contribute within a system of monitoring the medical fitness of personnel in the short term as well as in the long term, as a part of monitoring factors which may have a damaging effect on health. The Norwegian Board of Health will in collaboration with experts develop more detailed standards for the monitoring tasks. The Norwegian Petroleum Directorate will, in collaboration with the Norwegian Board of Health, draw up particular reporting routines which will allow long-term monitoring of personnel through several successive employments. The provision further imposes a responsibility on the health service to contribute to efforts to promote health considerations by all persons engaged in the activities. The health service shall see that other professional staff engaged in the activities are familiar with conditions of signinficance to health. The sixth paragraph of the provision establishes that the health service itself has a responsibility to see that a medical contingency plan exists, and that it is suitable. More precise requirements to certain elements in the medical contingency plan are described in section 89. Til § 86 Organisatoriske forhold Kravet om at helsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i organisasjonen, bygger på samme prinsipp som legeloven av 13. juni 1980 § 16 og er satt av hensyn til at helsetjenesten skal kunne utføre de oppgaver den er pålagt. Rapporteringssystemet (jf andre ledd) må være utformet klart og entydig. Hvordan dette i detalj legges opp, vil avhenge av hvordan helsetjenesten organiseres. Dersom ikke bare operatørens men også dykkeentreprenørens helsetjeneste er involvert, må rapporteringslinjene gå fra dykkeentreprenørens helsetjeneste via dykkeentreprenørens ansvarlige leder og operatørens helsetjeneste til operatør. Bestemmelsens tredje ledd innebærer at operatøren må inngå avtale med en dykkekyndig lege som kan ha dykkemedisinsk faglig ansvar. Legen må ha kvalifikasjoner i dykkemedisin som beskrevet, og søke om Statens helsetilsyns godkjenning for å påta seg dykkemedisinsk faglig ansvar. Re Section 86 Organizational aspects The requirement that the health service shall have a free and independent position in the organization, rests on the same principle as defined in section 16 of the Act 13 June 1980 relating to medical practitioners, and is included in order that the health service may be able to carry out the tasks imposed on it. The lines of reporting (cf second paragraph) must be clear and unambiguous. The way this is organized in detail, will depend on how the health service itself is organized. If not only the health service of the operator but also that of the diving contractor is involved, the reporting lines must be from the health service of the diving contractor via the diving contractor’s responsible executive and the health service of the operator to the operator. The third paragraph of the provision implies that the operator must have an agreement with a medical practitioner experienced in hyperbaric medicine, who can assume the responsibility of responsible competent diving doctor. The doctor must have the described qualifications in diving medicine and must apply for approval from the Norwegian Board of Health in order to assume the professional responsibility in diving medicine. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 521 Fastsatt Utgitt av av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 Til § 87 Hygieniske forhold Dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege har ansvar for å føre tilsyn med de hygieniske forholdene. Ved valg og bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler i et system med stor grad av resirkulasjon skal det vises særlig aktsomhet. Slike midler skal være vurdert av dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege før de blir tatt i bruk. Re Section 87 Hygienic arrangements The responsible competent diving doctor is responsible for supervision of the hygienic arrangements. Special care must be shown in the choice of detergents and disinfectants in a system with a great degree of recirculation. Such substances shall be evaluated by the responsible diving doctor before being taken into use. Til § 88 Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning Bestemmelsens krav til forsvarlighet gjelder både næringsmidlenes hygieniske beskaffenhet og deres egnethet til å dekke behovet for adekvat næringstilførsel og tilfredsstillende væskebalanse under metningsdykking. Næringsmiddellovgivningen er samlet i Offentlige bestemmelser om produksjon, frambud mv av næringsmidler (Fabritius, siste utgave). Statens helsetilsyn har for tiden (september 1997) under revisjon forskrift om hygieniske forhold mv for innretninger i petroleumsvirksomheten av 17. juni 1991. Revisjonen vil samordnes med forestående revisjon av Oljedirektoratets regelverk på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet. Re Section 88 Food and water supplies The requirement of the provision as to adequate supplies refers to the hygienic properties of the nutrients as well as to their suitability to fulfill the need for adequate nutrition and a satisfactory liquid balance during saturation diving. The legislation on nutrients has been collected in “Offentlige bestemmelser om produksjon, frambud mv. av næringsmidler” (Administrative provisions concerning production, marketing etc. of nutrients), (Fabritius publishing house, last edition). The Norwegian Board of Health is currently (September 1997) revising the regulations relating to hygiene etc. for installations in the petroleum activities of 17 June 1991. This revision will be co-ordinated with the forthcoming revision of the Norwegian Petroleum Directorate’s legislation in the area of safety and working environment. Til § 89 Plan for medisinsk beredskap Operatørens beredskapsplan skal søke å dekke alle typer ulykkeseller faresituasjoner, fra mindre ulykker til katastrofer som krever assistanse fra det offentlige. Planen skal beskrive hvilke avtaler som er inngått for at det skal kunne ytes nødvendig bistand i en sammenhengende tiltakskjede, uansett om det er helsetjenesten i petroleumsvirksomheten eller den offentlige, landbaserte helsetjenesten som yter tjenesten, og uansett hvem som betaler. For beredskapsplanen gjelder bestemmelsene i sikkerhetsforskriften § 26. Statens helsetilsyn håndbok “Planlegging av helsetjenesten for katastrofer og krig”, gir for øvrig veiledning og kan legges til grunn så langt den passer. Re Section 89 Medical contingency plan The contingency plan of the operator is intended to cover all types of accidents or hazardous situations, from small accidents to disasters requiring public assistance. The plan must describe the agreements that have been entered into in order to provide the required assistance in one continuous chain of measures, irrespective of whether it is the health service of the petroleum activities or the public, shorebased health service rendering the service, and irrespective of who pays for it. The provisions of section 26 of the safety regulations are applicable to the contingency plan. The handbook “Planlegging av helsetjenesten for katastrofer og krig” (Planning of the health service during disasters and war), issued by the Norwegian Board of Health, offers guidance and may be used to the extent it is suitable. Til § 90 Plikt til medisinsk beredskap Operatøren skal benytte et system som sikrer at det alltid finnes lagre av følgende materiell: Re Section 90 Mandatory medical contingency The operator shall make use of a system ensuring that there is always a supply of the following materiel: a) b) a) b) c) førstehjelpsutstyr med veiledning for bruk, legemidler og medisinsk utstyr til medisinkiste til bruk under bemannet undervannsoperasjon og dykkeoperasjon, med håndbøker for bruken, legemidler og annet materiell for helsemessig beredskap i katastrofesituasjoner. c) first aid equipment with user’s manual, medical supplies and medical equipment for medicine chest intended for use during manned underwater operation and diving operation, with user’s handbooks, medical supplies and other material for medical contingency in disaster situations. Lagrene skal holdes adskilt fra hverandre og etterses regelmessig. Statens helsetilsyn kan bestemme at lagrene skal etterses av farmasøyt. The stores shall be kept separate from each other and shall be checked regularly. The Norwegian Board of Health may decide that the stores shall be under supervision by a pharmacist. Til § 91 Avansert førstehjelp Bestemmelsen regulerer nærmere første ledd i den kjeden av tiltak som er beskrevet ovenfor. Bestemmelsen innebærer at det må gjøres operasjonelle og personalmessige vurderinger slik at kravet til enhver tid er oppfylt. Det vises for øvrig til forskriftens bestemmelser om kvalifikasjoner med kommentarer. I prinsippet skal legemidler håndteres av lege. Etter legeloven § 17 kan imidlertid legen i sin virksomhet nytte annet helsepersonale når det er forsvarlig ut fra personalets kvalifikasjoner, den instruksjon som gis, kontroll som føres mv. I henhold til § 27 i sjømannsloven av 30. mai 1975 kan dessuten en skipsfører håndtere legemidler. Hvorvidt andre personer uten godkjenning som helsepersonale kan håndtere legemidler, vil avhenge blant annet av den opplæringen Re Section 91 Advanced first aid This provision regulates in more detail the first link in the chain of measures described above. The provision entails that operational and personnel factors must be assessed to ensure that the requirement is complied with at all times. Reference is further made to the provisions referring to qualifications with comments contained in the regulations. In principle medicines shall be administered by a medical practitoner. According to section 17 of the Act relating to medical practitioners, the medical practitioner may however in his practice make use of other health personnel when this is justifiable with reference to the qualifications of the personnel, the instructions given, the supervision carried out etc. Pursuant to section 27 of the seamen’s Act 30 May 1975 a ship master is also allowed to handle Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift Veiledning omtilbemannede forskrift om undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 522 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 de har fått, i forhold til den typen oppgave det gjelder. Normalt bør skipsfører eller sykepleier håndtere legemidler. Dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege må likevel sørge for at ledende personale og alle som skal yte avansert førstehjelp får den nødvendige opplæringen i håndtering av legemidler, blant annet med tanke på en nødssituasjon. medicines. Whether other persons without approval as health personnel may also handle medicines, will depend on, inter alia, the instruction they have received with reference to the type of task in question. As a general rule, medicines should be handled by the ship master or a nurse. The responsible competent diving doctor must nevertheless ensure that executive personnel and anyone who is required to give advanced first aid receives the required instruction in the handling of medicines, inter alia with an emergency situation in mind. Til § 92 Vaktlegeordning Den godkjenningen som kreves for at en lege skal kunne påta seg ansvar for dykkemedisinsk behandling, er ulik den som kreves for dykkemedisinsk-faglig ansvarlig lege. En lege kan imidlertid godt ha godkjenning til å påta seg begge slags oppgaver. Beredskapsplanen bør nærmere beskrive ansvars- og oppgavefordelingen mellom de navngitte legene som rettighetshaver og entreprenør har avtaler med. Re Section 92 Duty doctor arrangement The approval required for a medical practitioner to be able to accept the responsibility for hyperbaric medical treatment, is unlike the one required in order to become a responsible competent diving doctor. A medical practitioner may well however be approved for both types of tasks. The contingency plan should describe in more detail the distribution of responsibilities and duties between the doctors named in agreements with licensee and contractor. Til § 93 Adgang til telekommunikasjon Operasjonsledelsen skal alltid holdes informert ved ethvert tilfelle av sykdom, skade eller ulykke. Den som har ansvar for å hjelpe en skadet person, vil som regel selv være den som best kan vurdere om råd fra lege med kompetanse i dykkemedisinsk behandling er nødvendig. Det kan ofte være vanskelig for en førstehjelper å forklare for andre hva det er ved situasjonen som gir grunn til bekymring, men en intuitiv innsikt eller erkjennelse av at noe er truende, må ikke undervurderes. Bestemmelsen slår fast at førstehjelperen da skal gis uhindret og prioritert adgang til telekommunikasjon med kompetent lege eller annen fagkompetanse. Som regel vil det være operasjonsledelsen som skaffer førstehjelperen nødvendig kommunikasjon. Re Section 93 Access to telecommunication The operation management shall always be kept informed of every case of illness, injury or accident. The person responsible for giving assistance to an injured person, will as a general rule be the one who can best judge whether advice from a doctor competent in hyperbaric medicine is required. Often it can be difficult for someone giving first aid to explain to others what exactly it is in the given situation that gives rise to concern, but intuitive insight or recognition that something is threatening must not be underestimated. The provision establishes the rule that the person giving first aid shall have unimpeded and priority access to telecommunication with a competent doctor or another professionally competent person. As a rule it will be the operation management that provides the necessary communication for the person giving first aid. Til § 94 Beredskapsplan Grunnlaget for å definere og dimensjonere et beredskapsopplegg er normalt risikoanalyser og gjennomganger av operasjoner og ulykkeshendelser. Bruk av tidligere erfaringer er et viktig element i analysene. Med utgangspunkt i det som framkommer av analyseprosessene, forventes det at en beskriver de tiltakene en vil anvende for å møte de enkelte ulykkes- og faresituasjoner. Dette vil blant annet innbefatte disponering av utstyr, personale og andre ressurser. I denne sammenhengen understrekes viktigheten av klare organisasjons- og ansvarsforhold. Denne beredskapsplan som omhandler bemannede undervannsoperasjoner bør samordnes med den overordnede beredskapsplan for operatørens virksomhet. Re Section 94 Contingency plan Risk analyses and a study of operations and accidents will normally constitute the basis for definition and dimensioning of a contingency preparedness plan. Prior experience is an important element in these analyses. Based on these processes of analysis, it is expected that a description of the measures intended to be implemented in the event of specific accidents or hazard situation is submitted. This will include the use of equipment, of personnel and of other resources. In this connection the importance of having clearly defined lines of organization and responsibility is emphasized. This contingency plan referring to manned underwater operations should be coordinated with the overall contingency plan applicable to the operator’s activities. Til § 95 Hyperbar evakuering Dersom anlegg for bemannede undervannsoperasjoner benyttes til operasjoner der det kan være mer enn 18 bar (1800 kPa) i trykkforskjell mellom personer som skal evakueres, bør det være mulig å opprettholde en trykkforskjell under evakueringen. Dykkere under trykk skal kunne evakueres til et sikkert sted, og det stilles derved et visst krav til effektiviteten av det totale evakueringsopplegget, fra kammerkompleks til evakueringsenhet og videre til egnet sted for dekompresjon så raskt som mulig. Oljedirektoratet vil ut fra dagens situasjon anbefale at det hyperbare evakueringsopplegget er slik at tiden fra melding om evakuering gis, med dykkerne i kammerkomplekset, til evakueringsenheten er 100 meter borte fra dykkeinnretningen, ikke bør overskride 30 minutter. Det kan i denne sammenhengen også vises til forskrift av 10. april 1984 om kontroll av dykkesystemer m.m. på norske innretninger i sjøen, utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. I § 12 pkt 6 krever den forskriften at tiden fra siste dykker går inn i Re Section 95 Hyperbaric evacuation If plants for manned underwater operations are used in operations where there may be more than 18 bar (1800 kPa) difference in pressure between persons who are to be evacuated, it should be possible to maintain a difference in pressure during evacuation. It is a requirement that it must be possible to evacuate divers in hyperbaric conditions to a safe place, which in turn presumes certain requirements to be fulfilled with regard to the efficiency of the total evacuation procedure, from the chamber complex to the evacuation unit and on to a suitable place for decompression as quickly as possible. Based on the current situation the Norwegian Petroleum Directorate will recommend that the hyperbaric evacuation procedure is set up to ensure that the period between the notification of evacuation with divers in the chamber complex, and the time when the evacuation unit is 100 meters away from the diving device, should not exceed 30 minutes. Reference may in this connection also be made to regulations of 10 April 1984 concerning control of diving Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner 523 Fastsatt Utgitt av OD og HD 11. juni 1990 evakueringsenheten til enheten er 100 meter fra innretningen, ikke skal overstige 15 minutter. Denne anbefalingen bør også vurderes på bakgrunn av nødvendig tid for å bringe dykkere til samme trykknivå ved dykkeoperasjoner på større dyp (dersom det er dykkere på arbeidsdyp og på dekompresjonsdyp samtidig, og trykkforskjellen er stor). Følgende faser bør være beskrevet i beredskapsplanen: a) overføring av dykkere til evakueringsenheten og sjøset-ting av den, b) evakueringsenhet i sjøen. Det må her beskrives hvordan livsfunksjonene er tenkt opprettholdt, og hvor og hvordan redningsenheten skal forflyttes og eventuelt tas ut av vannet, c) evakueringsenhet under kontroll og dekompresjon av dykkerne. systems etc. on Norwegian mobile offshore units, issued by the Maritime Directorate. In section 12, item 6 the said regulations require that the time from the moment the last diver enters the evacuation unit until the unit is 100 meters away from the mobile offshore unit, shall not exceed 15 minutes. This recommendation should also be seen with reference to the time required to bring the divers to the same pressure level in the case of diving operations at great depths (if there are divers at working depth and at decompression depth simultaneously, and there is a significant difference in pressure). The following phases should be described in the contingency plan: a) transfer of divers to the evacuation unit, and launching of the unit, b) the evacuation unit in the water. A description of how the life functions are planned to be maintained, where and how the rescue unit is to be moved and, if applicable, taken out of the water, must be included, c) evacuation unit under control and decompression of divers. Til § 96 Beredskapsmessig trening Ingen kommentar. Re Section 96 Contingency training No comment. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Forskrift omtilbemannede undervannsoperasjoner 524 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Utgitt av Fastsatt av OD OD og og HD HD 11. 11. juni juni 1990 1990 525 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten til forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten fastsatt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet 11. juni 1990. Utgitt av Oljedirektoratet 11. juni 1990. Sist endret 25. mars 1999. Guidelines on qualifications for personnel engaged in manned underwater operations in the petroleum activities, to Regulations relating to manned underwater operations in the petroleum activities, issued by the Norwegian Petroleum Directorate and the Directorate of Health 11 June 1990. Published by the Norwegian Petroleum Directorate 11 June 1990. Last amended 25 March 1999. INNHOLD CONTENTS FORORD ......................................................................... 526 PREFACE ........................................................................ 526 1 INNLEDNING ................................................. 527 1 INTRODUCTION ............................................ 527 1.1 1.2 Bruksområde ....................................................... 527 Definisjoner ......................................................... 527 1.1 1.2 Scope .................................................................. 527 Definitions ............................................................ 527 2 TEKNISKE OG OPERASJONELLE FORHOLD ........................................................ 527 2 TECHNICAL AND OPERATIONAL ASPECTS .......................................................... 527 2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.2.5 2.2.6 2.2.7 2.2.8 2.2.9 2.2.10 2.3 2.4 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5 2.4.6 2.4.7 Generelt............................................................... 527 Kvalifikasjonskrav ............................................... 527 Overflateorientert dykker ..................................... 527 Klokkedykker ..................................................... 527 Luftdykkelederkandidat ....................................... 528 Luftdykkeleder .................................................... 528 Klokkedykkelederkandidat .................................. 528 Klokkedykkeleder ............................................... 528 Dykkesjef ............................................................ 528 Kammeroperatørassistent..................................... 529 Kammeroperatør ................................................. 529 Kammeroperasjonsleder ...................................... 529 Avvik - likeverdige kvalifikasjoner ........................ 529 Krav til utdanning - vedlegg .................................. 529 Utvelgelseskriterier - Vedlegg A ........ 529 Dykker klasse I - Vedlegg B ......... 530 Dykker klasse II - Vedlegg C ........ 533 Luftdykkelederkandidat - Vedlegg D ........ 536 Klokkedykkelederkandidat - Vedlegg E ......... 538 Kammeroperatørassistent - Vedlegg F ......... 539 Lederopplæring - Vedlegg G ........ 541 2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.2.5 2.2.6 2.2.7 2.2.8 2.2.9 2.2.10 2.3 2.4 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5 2.4.6 2.4.7 General ................................................................ 527 Qualification requirements .................................... 527 Surface oriented diver .......................................... 527 Bell diver ............................................................. 527 Trainee air diving supervisor ................................. 528 Air diving supervisor ............................................ 528 Trainee bell diving supervisor ................................ 528 Bell diving supervisor ........................................... 528 Diving superintendent ........................................... 528 Trainee life Support technician .............................. 529 Life support technician ......................................... 529 Life support supervisor ......................................... 529 Deviations - equivalent qualifications ..................... 529 Training requirements - appendices ....................... 529 Selection criteria - Appendix A ... 529 Diver Class I - Appendix B ... 530 Diver Class II - Appendix C ... 533 Trainee air diving supervisor - Appendix D ... 536 Trainee bell diving supervisor - Appendix E .... 538 Trainee chamber operator - Appendix F .... 539 Leadershiptraining - Appendix G ... 541 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 526 avHD OD11. 11. juni 1990 Fastsatt avUtgitt OD og FORORD PREFACE Veiledningens formål er å vise hvordan bestemmelser om kvalifikasjonskrav for personale i forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten, kan oppfylles. Bruk av resultatorienterte krav i forskriften innebærer at det er ulike måter å innfri forskriften på. Oljedirektoratets veiledning viser en av disse. Veiledingen er ikke juridisk bindende. Bruker kan derfor velge andre løsninger enn dem som går fram av veiledningen, såframt han kan dokumentere at løsningene innfrir forskriftens krav. Bruker kan velge å legge veiledningen til grunn for å dokumentere at forskriftens krav er innfridd. Men siden veiledningen er basert på en helhet, bør bruker være varsom med å bruke bare deler av den. The purpose of the present guidelines is to show how the provisions concerning qualification requirements for personnel in regulations concerning manned underwater operations in the petroleum activities may be fulfilled. Stipulation of result oriented requirements in the regulations implies that there are different ways in which the regulations may be complied with. The Norwegian Petroleum Directorate's guidelines represent one way to comply with the regulations. The guidelines are not legally binding. The user may consequently choose other solutions than those mentioned in the guidelines, provided he can produce documentation to show that such solutions comply with the requirements of the regulations. The user may choose to base his documentation to the effect that the requirements of the regulations have been complied with, on the present guidelines. However, as the guidelines constitute a whole, the user should exercise great care in using only parts of it. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 1 Innledning 527 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 1 Introduction 1.1 Bruksområde 1.1 Scope Veiledningen omhandler anerkjente normer for utdanning av og kvalifikasjonskrav til ulike kategorier dykkerpersonale. Utdanningens målsetting og innhold er nærmere spesifisert i egne vedlegg til veiledningen. The present guidelines deal with recognized standards for training and qualification requirements for different categories of diving personnel. The aims and contents of the training are specified in separate attachments to the guidelines. 1.2 Definisjoner 1.2. Definitions I denne veiledningen betyr: For the purpose of the present guidelines, the following definitions shall apply: Undervannsentreprenør: Selskap eller firma som påtar seg petroleumsrelatert, bemannet undervannsarbeid. Underwater contractor: Company or firm undertaking petroleum related, manned underwater operations. Dykkeleder: Person som er skriftlig utnevnt av undervannsentreprenør til å lede bemannet undervannsoperasjon eller deler av denne. Diving supervisor: Person who has been appointed in writing by the underwater contractor to be in charge of a manned underwater operation or parts of such operation. Dykkelederkandidat: Dykker som gjennomfører praksisperiode for utdanning til dykkeleder. Trainee diving supervisor: Diver undergoing a period of planned work experience for his training to become a diving supervisor. Dykker: Person som innehar dykkersertifikat utstedt av godkjent myndighet. Diver: Person holding a diving certificate issued by an approved authority. Dykkesjef: Person som er skriftlig utnevnt av undervannsentreprenør til overordnet leder og ansvarshavende for en bemannet undervannsoperasjon. Diving superintendent: Person who has been appointed in writing by the underwater contractor to be the person in charge and responsible for a manned underwater operation. Kammeroperasjonsleder: Person som er skriftlig utnevnt av undervannsentreprenør til å lede operasjon av kammerkompleks med tilhørende utstyr. Life support supervisor: Person who has been appointed in writing by the underwater contractor to be in charge of the operation of a chamber complex with associated equipment. Kammeroperatør: Person som opererer kammerkompleks med tilhørende utstyr. Life support technician: Person operating a chamber complex with associated equipment. Kammeroperatørassistent: Person som gjennomfører praksisperiode for utdanning til kammeroperatør. Assistant life support technician: Person undergoing a period of planned work experience for his training to become a chamber operator. 2 2 Tekniske og operasjonelle forhold Technical and operational aspects 2.1 Generelt 2.1. General Det framgår av forskriftens bestemmelser at personale skal ha fått opplæring i og være kvalifisert til det arbeidet de blir satt til å utføre. Det følger videre av forskriften at personale som utfører klokkedykking eller overflateorientert dykking, skal ha gyldig sertifikat. Dette utstedes av Oljedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, eller annen offentlig nasjonal eller internasjonal myndighet. Sertifikater fra internasjonale myndigheter vil basere seg på gjensidig anerkjennelse. Sertifikater skal være utstedt med bakgrunn i dokumentert opplæring ved kvalifisert institusjon, og der kursinnholdet er i overensstemmelse eller sammenlignbar med den normen som framgår av denne veiledningen. According to the provisions of the regulations, personnel shall have undergone training in and shall be qualified for the work they are required to perform. Further the regulations require that personnel carrying out bell diving or surface oriented diving shall hold a valid certificate. This certificate is issued by the Norwegian Petroleum Directorate, the Directorate of Labour Inspection, or another public national or international authority. Certificates issued by international authorities will be based on mutual recognition. Certificates shall be issued based on documented training at a qualified institution, where the course syllabus is in accordance with or comparable to the standard referred to in the present guidelines. 2.2 Kvalifikasjonskrav 2.2 Qualification requirements 2.2.1 Overflateorientert dykker Overflateorientert dykker skal ha dykkersertifikat klasse I og ha gjennomgått kurs i overflateorientert dykking ved kvalifisert institusjon i henhold til den normen som er angitt av Oljedirektoratet, eller tilsvarende anerkjent norm. 2.2.1 Surface oriented diver Surface oriented diver shall hold a diving certificate of Class I and shall have undergone a training course in surface oriented diving at a qualified institution in accordance with the standard stipulated by the Norwegian Petroleum Directorate, or an equivalent recognized standard. 2.2.2 Klokkedykker Klokkedykker skal ha dykkersertifikat klasse II og ha gjennomgått kurs i klokkedykking ved kvalifisert institusjon og i henhold til den 2.2.2 Bell diver Bell diver shall hold a diving certificate of Class II and shall have undergone a training course in bell diving at a qualified institution and Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 528 Fastsatt avUtgitt OD og avHD OD11. 11. juni 1990 normen som er angitt av Oljedirektoratet, eller tilsvarende anerkjent norm. in accordance with the standard stipulated by the Norwegian Petroleum Directorate, or an equivalent recognized standard. 2.2.3 Luftdykkelederkandidat Anerkjent norm for luftdykkelederkandidat sier at kandidaten skal: 2.2.3 Trainee air diving supervisor Recognized standard for trainee air diving supervisor requires that the trainee shall: a) b) c) d) være kvalifisert dykker klasse I, være minst 24 år, ha minst 2 år praksis som kommersiell dykker og ha gjennomført minst 100 kommersielle dykk. Minst 25 av dem skal være foretatt fra fartøy som opererer med dynamisk posisjonering, ha gjennomført kurs ved kvalifisert institusjon og ha avlagt avsluttende eksamen for luftdykkelederkandidater. a) b) c) d) be a qualified diver of Class I, be at least 24 years of age, have at least two years’ practical experience as a commercial diver and have carried out at least 100 commercial dives. At least 25 of these dives shall have been carried out from a vessel operating on dynamic positioning, have undergone a training course at a qualified institution and have completed the final examination for trainee air diving supervisors. tilfredsstille krav til luftdykkelederkandidat, ha minst 1 år praksis som luftdykkelederkandidat. Minst 200 timer av denne praksisen skal være opptjent ved luftdykkepanel, ha gjennomført minst 200 kommersielle dykk, ha gjennomført kurs i avansert førstehjelp og fått lederopplæring, ha avlagt eksamen for luftdykkeledere. 2.2.4 Air diving supervisor Recognized standard for air diving supervisor requires the supervisor to: a) comply with the requirements to a trainee air diving supervisor, b) have at least one year of practical experience as a trainee air diving supervisor. At least 200 hours of this practical experience shall have been served at an air diving control panel, c) have carried out at least 200 commercial dives, d) have completed a course in advanced first aid and have received management training, e) have completed the examination for air diving supervisors. 2.2.5 Klokkedykkelederkandidat Anerkjent norm for klokkedykkelederkandidat sier at kandidaten skal: 2.2.5 Trainee bell diving supervisor Recognized standard for trainee bell diving supervisor requires that the trainee shall: a) b) c) a) b) c) 2.2.4 Luftdykkeleder Anerkjent norm for luftdykkeleder sier at lederen skal: a) b) c) d) e) d) være kvalifisert dykker klasse II, være minst 24 år, ha minst 3 år praksis som klokkedykker og ha gjennomført minst 50 kommersielle klokkeløp. Minst 25 av dem skal være foretatt fra fartøy som opererer med dynamisk posisjonering, ha gjennomført kurs ved kvalifisert institusjon og ha avlagt avsluttende eksamen for klokkedykkelederkandidater. 2.2.6 Klokkedykkeleder Anerkjent norm for klokkedykkeleder sier at lederen skal: a) b) c) d) e) f) tilfredsstille kravene til klokkedykkelederkandidat, ha minst 350 timer praksis ved klokkedykkepanel som klokkedykkerlederkandidat, ha minst 30 dager praksis som kammeroperatørassistent, ha fungert som luftdykkelederkandidat ved minst 10 overflateorienterte dykk, ha gjennomført kurs i avansert førstehjelp og fått lederopplæring, ha avlagt eksamen for luftdykkeledere og klokkedykkerledere. 2.2.7 Dykkesjef Anerkjent norm for dykkesjef sier at sjefen skal: a) b) c) tilfredsstille kravene som stilles til dykkeleder for den operasjonen han har ansvaret for, ha minst 4 år erfaring som dykkerleder, ha minst 8 år erfaring fra dykkeindustrien. d) be a qualified diver of Class II, be at least 24 years of age, have at least three years practical experience as a bell diver and have carried out at least 50 commercial dives. At least 25 of these dives shall have been carried out from a vessel operated by dynamic positioning, have undergone a training course at a qualified institution and have completed the final examination for trainee bell diving supervisors. 2.2.6 Bell diving supervisor Recognized standard for bell diving supervisor requires the supervisor to: a) comply with the requirements to a trainee bell diving supervisor, b) have at least 350 hours of practical experience at a bell diving control panel as a trainee bell diving supervisor, c) have at least 30 days of practical experience as a trainee chamber operator, d) have acted as trainee air diving supervisor during at least 10 surface oriented dives, e) have completed a course in advanced first aid and have received management training, f) have completed the examinations for air diving supervisor and for bell diving supervisor. 2.2.7 Diving superintendent Recognized standard for diving superintendent requires that the superintendent shall: a) b) c) comply with the requirements applicable to a diving supervisor with regard to the operation he is responsible for, have at least 4 years of practical experience as a diving supervisor, have at least 8 years of practical experience from the diving industry. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 529 Fastsatt avUtgitt OD og 1990 avHD OD11. 11. juni juni 1990 2.2.8 Kammeroperatørassistent Anerkjent norm for kammeroperatørassistent sier at assistenten skal: 2.2.8 Trainee life support technician Recognized standard for trainee life support technician requires that the trainee shall: a) a) b) ha gjennomgått kurs ved kvalifisert institusjon i henhold til minimumskrav satt av Oljedirektoratet, og ha avlagt avsluttende eksamen, alternativt være utdannet klokkedykker. b) 2.2.9 Kammeroperatør Anerkjent norm for kammeroperatør sier at operatøren skal: a) b) c) d) e) tilfredsstille kravene til kammeroperatørassistent, ha minst 200 dager praksis som kammeroperatørassistent, alternativt, dersom han er utdannet klokkedykker med 5 år total dykkeerfaring og minst 3 år erfaring som klokkedykker, ha minst 30 dager praksis som kammeroperatørassistent, ha avlagt eksamen for kammeroperatører, ha gjennomført kurs i avansert førstehjelp. 2.2.9 Life support technician Recognized standard for life support technician requires that the operator shall: a) b) c) d) e) 2.2.10 Kammeroperasjonsleder Anerkjent norm for kammeroperasjonsleder sier at lederen skal: a) b) c) d) tilfredsstille kravene som stilles til kammeroperatør, ha minst 200 dager praksis som kammeroperatør, ha minst 4 år erfaring fra dykkeindustrien, ha gjennomgått lederopplæring. have undergone a training course at a qualified institution in accordance with minimum requirements laid down by the Norwegian Petroleum Directorate, and have completed the final examination, alternatively be trained as a bell diver. comply with the requirements to a trainee chamber operator, have at least 200 days of practical experience as a trainee chamber operator, alternatively, if he is a trained bell diver with a total of 5 years of diving experience and at least 3 years experience as a bell diver, have at least 30 days of practical experience as a trainee chamber operator, have completed the examination for chamber operators, have completed a course in advanced first aid. 2.2.10 Life Support Supervisor Recognized standard for life support supervisor requires that the life support technician shall: a) b) c) d) comply with the requirements applicable to a chamber operator, have at least 200 days of practical experience as a chamber operator, have at least 4 years of practical experience from the diving industry, have undergone management training. 2.3 Avvik - likeverdige kvalifikasjoner 2.3 Deviations - equivalent qualifications Som en overgangsordning har Oljedirektoratet etter visse kriterier utstedt dykkersertifikat til personale uten utdanning som angitt ovenfor. Denne overgangsordning har nå opphørt. Personell som har fått utstedt sertifikat etter 1. juni 1988 bør kunne dokumentere utdanning i henhold til angitte minimumsnormer. Dette gjelder også for dykkere sertifisert av andre godkjente myndigheter. Som overgangsordning for luftdykkeledere og klokkedykkeledere utnevnt første gang før 1. juli 1986, stilles ikke de kravene til praksis og ertaring som framgår av punkt 2.2.4 og 2.2.6 i denne veiledningen. De skal ha avlagt eksamen for henholdsvis luftog klokkedykkeledere, ha gjennomført kurs i avansert førstehjelp og fått lederopplæring. Den overgangsordning opphørte 1. juli 1988. Dette gjelder også for dykkesjefer utnevnt til dykkeledere før denne datoen. For kammeroperatører utnevnt første gang før 1. august 1986, stilles ikke de kravene til praksis og erfaring som framgår av punktet 2.2.9. i denne veiledningen. De skal ha avlagt eksamen for kammeroperatører. Dette gjelder også for kammeroperasjonsledere utnevnt til kammeroperatører før denne datoen. As an interim arrangement the Norwegian Petroleum Directorate has issued, according to certain criteria, a diving certificate to personnel without training according to the requirements stipulated above. This interim arrangement has now come to an end. Personnel having had certificates issued after 1 June 1988 should be able to provide documentation of training in accordance with the stipulated minimum standards. This also applies to divers with certification from other approved authorities. As an interim arrangement for air diving supervisors and for bell diving supervisors appointed the first time before 1 July 1986, the requirements according to items 2.2.4 and 2.2.6 of the present guidelines do not apply. They are required to have completed the examination for air and bell diving supervisor, respectively, they shall have completed a course in advanced first aid and shall have received management training. This interim arrangement came to an end 1 July 1988. This also applies to diving superintendents appointed to diving supervisors prior to that date. In the case of chamber operators appointed first time before 1 August 1986, the requirements to practical background and experience and according to item 2.2.9 of the present guidelines are not applicable. They are required to have completed the examination for chamber operators. This also applies to life support supervisor appointed to chamber operators prior to the said date. 2.4 2.4. Krav til utdanning - vedlegg 2.4.1 Vedlegg A Utvelgelseskriterier Alle elever som gjennomgår dykkerutdannelse, skal ha gyldig helseattest for dykking utstedt av lege godkjent for undersøkelse av dykkere. Training requirements - appendices 2.4.1 Appendix A Selection criteria All trainees undergoing diver training shall have a valid certificate of medical fitness for diving issued by a medical practitioner approved for the examination of divers. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 530 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 I tillegg er den anbefalte normen for elever ved klokkedykkerkurs at de er kvalifiserte dykkere klasse I med minst 12 måneders erfaring fra kommersiell dykking, inkludert minst 50 timer bunntid (av disse minst 10 timer på dyp større enn 20 meter, inkludert 6 timer på dyp større enn 30 meter). Further, the recommended standard for participants of a bell diving course is that they are qualified divers of Class I with at least 12 months experience from commercial diving, including at least 50 hours bottom time (out of these at least 10 hours at depths exceeding 20 meters, including 6 hours at depths greater than 30 meters). 2.4.2 Vedlegg B Overflateorientert dykker (klasse 1) - krav til utdanning 2.4.2 Appendix B Surface oriented diver (Class 1) - training requirements a) a) b) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Målsetting Utdanningen skal ha som målsetting å sette dykkeren i stand til å utføre sitt arbeid på en sikker måte til et dyp av (a) 30 meter ved bruk av selvforsynt dykkerutstyr og (b) 50 meter med overflateorientert dykkerutstyr. Videre er målsettingen at dykkeren skal forstå og få kunnskap om grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for å utføre ulike oppdrag under vann på en sikker og effektiv måte. Kursinnhold Følgende opplæring legges til grunn av Oljedirektoratet ved utstedelse av sertifikater: Dykkefysikk Bruk av utstyr Sjømannskap Undervannskommunikasjonsutstyr Undervannsarbeid Farer ved dykking Dykkeanlegg og utstyr Operering av kompresjonskammer Dekompresjon Lovgivning og regelverk Fysiologi og førstehjelp Timer teori 12 20 8 4 10 2 7 12 4 16 b) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Aims The aims of the training shall be to enable the divers to carry out their work safely to a depth of (a) 30 meters using selfcontained diving equipment, and (b) 50 meters with surface oriented diving equipment. Furthermore the aims are to provide the diver with the understanding and knowledge of basic skills required in order to complete various underwater tasks safely and efficiently. Course syllabus The following training is required by the Norwegian Petroleum Directorate for the issuance of certificates: Diving physics Use of equipment Seamanship Diver communication system Underwater tasks Underwater hazards Diving plant and equipment Compression chamber operations Decompression Legislation, statutory instruments Physiology and first aid Hours theory 12 20 8 4 10 2 7 12 4 16 Timetall angitt for teoretisk opplæring er ment som retningsgivende tall. Timetall for punkt 8 inngår i timetall for punkt 2. Number of hours for theoretical training is intended as a guideline. The number of hours stated for item 8 is comprised in the number given for item 2. 1 1 Dykkefysikk Diving physics 1.1 Væskers og gassers egenskaper 1.1 Properties of liquids and gases a) b) c) d) e) a) b) forhold mellom trykk og volum (Boyles lov) forhold mellom volum og temperatur (Charles’ lov) gassers partialtrykk (Daltons lov) gassers oppløselighet (Henrys lov) oppdrift (Archimedes’ lov) 1.2 c) d) e) the relationship between pressure and volume (Boyle’s Law) the relationship between volume and temperature (Charles’ Law) partial pressure of gases (Dalton’s Law) solubility of gases (Henry’s Law) buoyancy (Archimedes’ Principle) Praktisk anvendelse av dykkefysikk (punkt 1.1 ) i dykkeoperasjoner 1.2. Practical application of diving physics (item 1.1 ) in diving operations 2 Utstyrslære, bruk av utstyr 2 Equipment theory, use of equipment 2.1 2.1.1 2.1.2 2.1.3 2.1.4 Teori Dykkerutstyr Kammerteori Varmtvannsanlegg Våtklokkeanlegg 2.1 2.1.1 2.1.2 2.1.3 2.1.4 Theory Diving equipment Chamber theory Hot water plant Wet bell plant 2.2 Bruk av utstyr 2.2 Use of equipment 2.2.1 Dykking i åpen sjø 2.2.2 Dykking med selvforsynt pusteutstyr 2.2.3 Dykking med overflateorientert pusteutstyr Denne øvelsen bør utføres i forbindelse med dykk i åpen sjø til et dyp av minst 20 meter. 2.2.1 Diving in open sea 2.2.2 Diving with self-contained breathing equipment 2.2.3 Diving with surface oriented diving equipment This practice should be carried out in connection with dive in open sea to a depth of at least 20 meters. 2.2.4 Øvelse i nødprosedyrer 2.2.5 Pre- og postdykkrutiner 2.2.4 Practice of emergency procedures 2.2.5 Pre- and post-dive procedures Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 2.2.6 Vedlikehold og reparasjon 2.2.7 Dykkedrakter 2.2.8 Lukkede og halvlukkede pusteapparater 2.2.9 Våtklokke 2.2.10 Øvelsestid i vann Følgende minimumstider skal oppnås ved utførelse av kontrollene øvelser i vann. Tid i vann bør inkludere dekompresjonsstopp. Tid i kompresjonskammer skal ikke inkluderes. 0-19 meter 20-39 meter 40-50 meter 1600 minutter (inkludert minst 400 minutter i dypområdet 10- 19 meter) 250 minutter (fordelt på minst 8 dykk med minimum bunntid på 10 minutter, inkludert minst 100 minutter i dypområdet 30-39 meter) 150 minutter (inkludert minst 3 dykk i åpen sjø med total bunntid ikke mindre enn 75 minutter) En vesentlig del av de praktiske dykkeøvelsene bør utføres med overflateorientert utstyr, og ved minst ett dykk dypere enn 35 meter, bør det gjennomføres en øvelse med hydraulisk/pneumatisk/elektrisk drevet verktøy. Øvelsen bør vare minst 20 minutter. 531 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 2.2.6 Maintenance and repairs 2.2.7 Diving suits 2.2.8 Closed and semi-closed circuit breathing apparatus 2.2.9 Wet bell 2.2.10 Practice time in water The following minimum time periods shall be achieved during controlled practice in water. Time in water should include decompression stops. Time in compression chamber shall not be included. 0-19 meters 1600 minutes (including at least 400 minutes at depth range 10-19 meters) 20-39 meters 250 minutes (divided into at least 8 dives with a minimum bottom time of 10 minutes, including at least 100 minutes at depth range 30-39 meters) 40-50 meters 150 minutes (including at least 3 dives in open sea with a total bottom time no less than 75 minutes) A significant proportion of the practical diving exercises should be completed using surface oriented equipment, and during at least one dive to a depth exceeding 35 meters an exercise with a hydraulically/ pneumatically/electrically powered tool should be carried out. The exercise should have a duration of at least 20 minutes. 3 Sjømannskap 3 Seamanship 3.1 Sjømannskap, teori 3.1 Seamanship, theory 3.1.1 Tidevann 3.1.2 Kart og navigering 3.1.3 Sikkerhetsutstyr 3.1.1 Tides 3.1.2 Charts and navigation 3.1.3 Safety equipment 3.2 3.2 Sjømannskap, praksis Seamanship, practice 3.2.1 Manøvrering av småbåter 3.2.2 Øvelse med sikkerhetsutstyr 3.2.3 Fungere som besetningsmedlem 3.2.1 Small boat handling 3.2.2 Safety equipment practice 3.2.3 Act as crewmember 4 Kommunikasjonssystemer 4 Communication systems 4.1 Teori 4. 1 Theory 4.1.1 4.1.2 4.2 4.2.1 4.2.2 Hånd- og linesignaler Muntlig undervannskommunikasjon Praksis Praktisere hånd- og linesignaler Praktisere bruk av undervannskommunikasjon 4.1.1 4.1.2 4.2 4.2.1 4.2.2 Hand and line signals Underwater oral communication Practice Practice hand and line signals Practice use of underwater communication 5 Undervannsarbeid 5 Underwater tasks 5.1 Teori 5.1 Theory 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 Sprengningsteori Rigging og lett konstruksjons og reparasjonsarbeid Pneumatisk/hydraulisk drevet verktøy Annet relevant undervannsverktøy 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 Explosives theory Rigging and light construction and repair work Pneumatically/hydraulically powered tools Other relevant underwater tools 5.2 Praksis 5.2.1 Øvelsene i undervannsarbeid skal gi elevene en generell forståelse av teknikker, problemer og sikkerhetsmessige forhold ved arbeid under vann. For enkelte arbeidsoperasjoner som kutting, sveising, bruk av eksplosiver og ikkedestruktiv prøving (“NDT”), er det nødvendig med ytterligere øvelse før dykkeren kan anses å være kvalifisert. 5.2 Practice 5.2.1 The practice of underwater tasks is intended to provide the trainees with a general appreciation of the techniques, problems and safety aspects related to work under water. For certain operations such as cutting, welding, use of explosives and non-destructive testing (“NDT”) further practice will be required before the diver may be considered to be qualified. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 532 Fastsatt avUtgitt OD og avHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 5.2.2 Ved alt arbeid som involverer bruk av spesielt utstyr, skal eleven kjenne til nedfelte krav til, og hyppighet av testing og undersøkelse. a) Undervannssøk, inspeksjon og kartlegging b) Takkelarbeid c) Verktøy d) Vannjet, sugeutstyr, løfteballonger e) Boltkanon f) Kutteutstyr g) Sveiseutstyr h) Eksplosiver i) Konstruksjonsarbeid 5.2.2 For all work involving use of special equipment, the trainee shall be familiar with statutory testing and examination requirements, and their frequency. a) Underwater search, inspection and survey b) Rigging c) Tools d) Water jetting, airlifts and lifting bags e) Bolt guns f) Cutting equipment g) Welding equipment h) Explosives i) Construction techniques 6 Farer ved dykking 6 Underwater hazards 6.1 Teori 6.1 Theory 6.1.1 Undervannsstrukturer 6.1.2 Dynamisk posisjonerte fartøyer 6.1.3 Dykkekurver, våtklokker 6.1.1 Underwater structures 6.1.2 Dynamically positioned vessels 6.1.3 Stages, baskets and wet bells 7 Dykkeanlegg og utstyr 7 Diving plant and equipment 7.1 Teori 7.1 Theory 7.1.1 Luftkompressorer og trykkbeholdere 7.1.2 Vinsjer, luftdrevne motorer mv 7.1.3 Brannslukningsutstyr 7.1.1 Air compressors and cylinders 7.1.2 Winches, air motors etc. 7.1.3 Fire fighting equipment 7.2 Praktiske øvelser 7.2 Practice 8 Operering av kammer 8 Chamber operation 8.1 Teori, dekket under punkt 2.1 8.1 Theory, covered under item 2.1 8.2 Praksis 8.2 Practice 8.2.1 Praktisk operering av kompresjonskammer 8.2.2 Kammerdykking 8.2.1 Practical compression chamber operation 8.2.2 Chamber diving 9 Dekompresjon 9 Decompression 9.1 Teori 9.1 Theory 9.1.1 9.1.2 9.1.3 9.2 Dekompresjonstabeller Dekompresjonsstopp i vann Overflatedekompresjon Praktiske øvelser 9.1.1 9.1.2 9.1.3 9.2 Decompression tables Decompression stops in water Surface decompression Practice 10 Lovgivning og regelverk 10 Legislation, statutory instruments 10.1 Dykkeren skal ha kjennskap til og forstå relevant lovgivning, forskrifter, veiledninger, sikkerhetsmeldinger mv. Han skal videre kunne vurdere problemstillinger forbundet med aktuelle dykkeroperasjoner der regelverket ovenfor kommer til anvendelse. 10.1 The diver is required to be familiar with and understand relevant legislation, regulations, guidelines, safety notices etc. He shall further be able to assess problems and situations in connection with relevant diving operations subjected to the abovementioned legislation etc. 11 Fysiologi og førstehjelp 11 Physiology and first aid 11.1 Det menneskelige legemet - funksjon og oppbygning 11.1 Structure and function of the human body Oppbygning av og funksjon til: Structure and function of: a) b) c) d) e) a) b) c) d) e) muskelbygning og beinbygning nervesystem hjerte, blodkar, blodomløp lunger ører, bihuler og vestibularapparatet musculo/skeletal systems nervous system heart, blood vessels, blood circulation lungs ears, sinuses and vestibular organs Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 11.2 533 Førstehjelp Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Utgitt av OD 11. juni 1990 11.2 First aid Årsak, forebyggende tiltak, symptomer og behandling ved normale og hyperbare forhold av: Causes, prevention, symptoms and management under normal and hyperbaric conditions of: a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) blødning brudd, forstuing, muskelskader sjokk brannskader skader forårsaket av elektrisk støt kvelning, lungeødem åndedrettsstans hjertestans hypotermi hypertermi skader ved undervannsdetonasjon bleeding fractures. sprains and muscle trauma shock burns electrocution asphyxia, pulmonary oedema respiratory arrest cardiac arrest hypothermia hyperthermia underwater blast injury Viktigheten av personlig hygiene ved behandling av skader. Tiltak på skadeåstedet og under transport av skadet person. Førstehjelpsutstyret og bruken av det under en bemannet undervannsoperasjon. Importance of personal hygiene in the management of injuries. Measures at the casualty site and during transportation of injured person. First aid equipment and its use during a manned underwater operation. 11.3 11.3 Dykkerelaterte skader og bivirkninger Diving related injuries and side effects Årsak, virkning, symptomer og behandling av: Cause, effect, symptoms and treatment of: a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) trykkfallsyke trykkskader trykkutlikning - øre og bihuler drukning oppkasting under vann gassemboli og lungesprenging karbondioksydforgiftning karbonmonoksydforgiftning oksygenforgiftning anoksi og hypoksi nitrogennarkose decompression sickness pressure related injuries pressure equalization - ear and sinuses drowning vomiting under water gas embolism and pulmonary barotrauma carbon dioxide poisoning carbon monoxide poisoning oxygen toxicity anoxia and hypoxia nitrogen narcosis 2.4.3 Vedlegg C Klokkedykker (klasse II) krav til utdanning 2.4.3 Appendix C Bell diver (Class II) training requirements a) a) b) 1 2 3 4 5 Målsetting Utdanningen skal ha som målsetting å sette erfarne dykkere Klasse I i stand til å utføre arbeid på en sikker måte som klokkedykkere og reservedykkere i klokke. Kursinnhold Følgende opplæring legges til grunn av Oljedirektoratet ved utstedelse av sertifikater: Dykkefysikk Operering av kammeranlegg Klokkedykkeoperasjoner Lovgivning og regelverk Fysiologi og førstehjelp Timer teori 20 10 12 6 36 b) 1 2 3 4 5 Aims The aims of the training shall be to enable experienced divers of Class I to carry out work safely as bell divers and standby divers in a diving bell. Course syllabus The following training is required by the Norwegian Petroleum Directorate for the issuance of certificates: Diving physics Chamber operation Bell diving operations Legislation, statutory instruments Physiology and first aid Hours theory 20 10 12 6 36 Timetall angitt for teoretisk opplæring er ment som retningsgivende tall. Number of hours for theoretical training is intended as a guideline. 1 Dykkefysikk 1 Diving physics 1.1 Væskers og gassers egenskaper 1.1 Properties of liquids and gases a) b) c) d) e) forhold mellom trykk og volum (Boyles lov) forhold mellom volum og temperatur (Charles’ lov) gassers partialtrykk (Daltons lov) gassers oppløselighet (Henrys lov) oppdrift (Archimedes’ lov) a) b) c) d) e) the relationship between pressure and volume (Boyle’s Law) the relationship between volume and temperature (Charles’ Law) partial pressure of gases (Dalton’s Law) solubility of gases (Henry’s Law) buoyancy (Archimedes’ Principle) Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 534 Fastsatt avUtgitt OD og 1990 avHD OD11. 11. juni 1990 1.2 Praktisk anvendelse av dykkefysikk (punkt 1.1) i dykkeoperasjoner 1.2. Practical application of diving physics (item 1.1) in diving operations 2 Operering av kammeranlegg 2 Compression chamber operations 2.1 2.1 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 2.14 2.15 2.16 2.17 2.18 Innebygget pustesystem (“BIBS”) - virkemåte og operering Gassdistribusjonsanlegg Gassovervåking og -registrering Anlegg for fjerning av karbondioksyd Forurensing i gassdistribusjonsanlegg Gassrenhet Rengjøring av gassdistribusjonsanlegg Overvåking og registrering av parametrer ved kammeroperering Brannslukningsutstyr Kontroller og vedlikehold Sanitæranlegg Medisinsluser Kommunikasjon Nødprosedyrer Kompresjon og dekompresjon Dykkelogg Overflatemannskap Dykkeoperasjon 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 2.14 2.15 2.16 2.17 2.18 Built-in breathing system (“BIBS”) - functioning and operation Gas distribution system Gas monitoring and recording Carbon dioxide absorption system Impurities in gas distribution systems Gas purity Cleaning of gas distribution systems Monitoring and recording of parameters during chamber operation Fire fighting equipment Checks and maintenance Sanitary arrangements Medical locks Communications Emergency procedures Compression and decompression Dive log Surface team Diving operation 3 Klokkedykkeoperasjoner 3 Bell diving operations 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 3.1 Praktisk erfaring - minimumskrav Den praktiske erfaringen skal omfatte arbeid som dykker og som reservedykker i klokke. 3.1 Practical experience - minimum requirements The practical experience shall comprise work both as diver and as standby diver in a diving bell. Tilvenning: a) Ved tilvenning skal instruktør være til stede i klokken til han er sikker på at eleven har nødvendig kjennskap til dykkerens og reservedykkerens funksjon. Familiarization: a) An instructor shall be present in the bell until satisfied that the trainee has the necessary knowledge of the functions of diver and of standby diver. Følgende antall dykk skal gjennomføres i dypområdet 5-10 meter: The following number of dives shall be completed at the depth range of 5-10 meters: 1 2 3 4 24 utslusinger fra klokke som dykker Reservedykker i klokke under 24 utslusinger 5 simulerte redninger av bevisstløs dykker 12 fullstendige klokkeløp inkludert overføring under trykk 1 2 3 4 24 bell lockouts as diver 24 bell lockouts acting as bellman (standby diver) 5 simulated rescues of unconscious diver 12 complete bellruns including transfer under pressure b) Som et minimum bør de tre første klokkeløpene gjennomføres med instruktør i klokka, om ønskelig uten overføring under trykk. Alle påfølgende klokkeløp bør gjennomføres i henhold til prosedyrer for overføring under trykk. b) As a minimum the first three bell lockouts should be completed with the instructor in the bell, if desirable without transfer under pressure. All subsequent bell runs should be made according to the procedures for transfer under pressure. c) På samme dyp kan eleven kun foreta en utslusing fra klokka i hvert klokkeløp. Imidlertid kan dykker og reservedykker bytte plass slik at begge foretar utslusing på et dyp. Ytterligere utslusinger kan foretas i samme klokkeløp dersom dypet endres og operering av bunndør inkluderes. c) The trainee diver may only make one lockout from the bell at any one depth during each bell run. However, the diver and the bellman (standby diver) may change around so that each carries out one lockout at a particular depth. Further lockouts may be made during the same bellrun provided the depth of the bell is changed and operation of the bottom door is included. d) Hver elev skal gjennomføre: d) Of each trainee is required: Minst 4 trykksettinger av kammer inkludert kontroll av overføringskammer. At least 4 chamber pressurizations including check of transfer chamber; Minst 4 pre-dykkontroller av klokke. At least 4 pre-dive bell checks; Som dykker ha erfart simulert tap av gassforsyning og samtidig brudd på kommunikasjon. As a diver to have experienced simulated gas loss and communication failure, simultaneously; e) Korttidsdykk (“Bounce Dive”) i klokke Hver elev skal gjennomføre tre korttidsdykk i klokke til henholdsvis 55, 75 og 100 meter dyp. Simulert redning av bevisstløs dykker bør utføres under ett av dykkene. e) Bell bounce dives Each trainee must complete three bell bounce dives to depths of 55, 75 and 100 meters respectively. A simulated rescue of an unconscious diver should be made during one of these dives. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner f) Metning 535 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 f) Fra et bodyp større enn 50 meter skal eleven gjennomføre to klokkeløp i åpen sjø til et dyp større enn 50 meter. Utslusingstiden ved hvert klokkeløp skal være minst 15 minutter for hver dykker. Metningsperioden skal vare minimum 60 timer. 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 3.13 3.14 Overvåking og registrering Gassdistribusjonsanlegg for klokke Anlegg for absorpsjon av karbondioksyd Oppvarmingsanlegg Kommunikasjon Nødheiseanlegg for klokke Håndteringssystem for klokke Kontroller, pre- og postdykkrutiner Nødtiltak Gjenvinningsanlegg for pustegass Overlevelsesutstyr Dynamisk posisjonerte fartøyer Overflatemannskap 4. Lovgivning og regelverk Saturation From a living depth greater than 50 meters the trainee must complete two bell runs in open water to a depth greater than 50 meters. The lockout time for each bell run should be at least 15 minutes for each diver. The saturation period should have a duration of minimum 60 hours. 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 3.13 3.14 Monitoring and recording Bell gas distribution system Carbon dioxide absorption system Heating systems Communications Emergency recovery system for diving bell Handling system for diving bell Checks, pre- and post-dive procedures Emergency measures Breathing gas recovery systems Survival equipment Dynamically positioned vessels Surface team 4. Legislation, statutory instruments Dykkeren skal ha kjennskap til og forstå relevant lovgivning, forskrifter, veiledninger, sikkerhetsmeldinger mv. Han skal videre kunne vurdere problemstillinger forbundet med aktuelle dykkeoperasjoner der regelverket ovenfor kommer til anvendelse. The diver is required to be familiar with and understand relevant legislation, regulations, guidelines, safety notices etc. He shall further be able to assess problems and situations in connection with relevant diving operations subjected to the above mentioned legislation. 5. 5. Fysiologi og førstehjelp Dykker klasse II vil ha større behov for kjennskap til dykkefysiologi og førstehjelp enn dykker klasse I. Han må være i stand til å bedømme viktige symptomer og kunne utføre førstehjelp i klokken. Det menneskelige legemet funksjon og oppbygning Oppbygning av og funksjon til: Physiology and first aid Diver Class II will need to have a broader understanding of diving physiology and first aid than that required for a diver Class I. He must be able to assess vital symptoms and to apply first aid in the diving bell. 5.1 5.1 Structure and function of the human body Structure and function of: a) b) c) d) e) muskelbygning og beinbygning, nervesystem, hjerte, blodkar, blodomløp, lunger, ører, bihuler og vestibularapparatet. a) b) c) d) e) musculo/skeletal systems, nervous system, heart, blood vessels, blood circulation, lungs, ears, sinuses and vestibular organs. 5.2 Oksygenforgiftning Årsak, virkning, symptomer og behandling av oksygenforgiftning. Beregning av partialtrykk for oksygen og betydningen av dette trykket for dykkernes sikkerhet. 5.2 Oxygen toxicity Cause, effects, symptoms and management of oxygen toxicity. Calculation of oxygen partial pressure and the significance of this pressure to the safety of the divers. 5.3 Førstehjelp Årsak, mottiltak, symptomer og behandling under normale og hyperbare forhold, også i dykkeklokke, av: 5.3 First aid Causes, prevention, symptoms and management under normal and hyperbaric conditions, including a diving bell, of: a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) blødning, brudd, forstuing, muskelskader, sjokk, brannskader, skader forårsaket av elektrisk støt, kvelning, lungeødem, åndedrettsstans, hjertestans, hypotermi, hypertermi, skader ved undervannsdetonasjon. Viktigheten av personlig hygiene ved behandling av skader. Undersøkelse av pasient. Kontroll av puls, respirasjonsfrekvens og temperatur. bleeding, fractures, sprains and muscle trauma, shock, burns, injuries caused by electricity, asphyxia, pulmonary oedema, respiratory arrest, cardiac arrest, hypothermia, hyperthermia, underwater blast injury. Importance of personal hygiene in the management of injuries. Patient examination. Checking pulse, respiratory rate and temperature. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 536 Fastsatt avUtgitt OD og avHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 Tiltak ved overføring av skadet person fra klokke til kammer. Tiltak på skadeåstedet og under transport av skadet person. Førstehjelpsutstyret og bruken av det under en bemannet undervannsoperasjon. Measures during transfer of injured person from diving bell to chamber. Measures at the casualty site and during transportation of injured person. First aid equipment and its use during a manned underwater operation. 5.4 Dykkerelaterte skader og bivirkninger Årsak, virkning, symptomer og behandling av: 5.4 Diving related injuries and side effects Cause, effect, symptoms and management of: a) b) c) d) e) f) g) h) i) a) b) c) d) e) f) g) h) i) trykkskader, ørerelaterte skader og lidelser, drukning (primær og sekundær), oppkasting under vann, karbondioksydforgiftning, karbonmonoksydforgiftning, høytrykksnervesyndromet (“HPNS”), nitrogennarkose, anoksi og hypoksi. pressure related injuries, ear related injuries and illnesses, drowning (both primary and secondary), vomiting under water, carbon dioxide poisoning, carbon monoxide poisoning, high pressure nervous syndrome (“HPNS”), nitrogen narcosis, anoxia and hypoxia. 5.5 Dekompresjonsrelaterte lidelser Årsak, virkning, symptomer, diagnose og behandling av lidelser som krever rekompresjon, for eksempel trykkfallsyke, gassemboli, lungebarotraume og beslektede tilstander. 5.5 Decompression related illness Causes, effects, syptoms, diagnosis and management of illnesses requiring recompression, e.g. decompression sickness, gas embolism, pulmonary barotrauma and related conditions. 2.4.4 Vedlegg D Luftdykkelederkandidat- krav til utdanning 2.4.4 Appendix D Trainee air diving supervisor - training requirements a) Målsetting Utdanningen skal ha som målsetting å sette eleven i stand til å fungere som luftdykkelederkandidat ved bemannede undervannsoperasjoner til havs. b) Kursinnhold Følgende opplæring bør legges til grunn ved utstedelse av sertifikater: a) Aims The aims of the training shall be to enable the trainee to carry out work safely as trainee air diving supervisor during manned underwater operations at sea. b) Course syllabus The following training should be required for the issuance of certificates: Timer teori Hours theory 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dykkefysikk Fysiologi og førstehjelp Dykkeanlegg og utstyr Hjelpeutstyr, verktøy og fjernstyrt undervannsfarkost Regelverk og sikkerhetsmeldinger Diving Medical Advisory Committee (DMAC), Association of Offshore Diving Contractors (AODC), klassifiseringsselskap Prosedyrer, nødprosedyrer, tabeller Arbeidsrett Styringssystem, kvalitetssikring Dynamisk posisjonering 8 10 4 4 6 3 6 4 6 3 1 2 3 4 Diving physics Physiology and first aid Diving plant and equipment Support equipment, tools and remotly controlled submersible craft 5 Legislation and safety notices 6 Diving Medical Advisory Committee (DMAC), Association of Offshore Diving Contractors (AODC), classification societies 7 Procedures, emergency procedures, tables 8 Labour legislation 9 Management systems, quality assurance 10 Dynamic positioning 8 10 4 4 6 3 6 4 6 3 Timetall angitt for teoretisk opplæring er ment som retningsgivende tall. Number of hours for theoretical training is intended as a guideline. 1 Dykkefysikk 1 Diving physics 1.1 Repetisjon 1.1 Repetition a) b) c) d) e) Boyles lov Charles’ lov Daltons lov Henrys lov Archimedes’ lov a) b) c) d) e) Boyle’s law Charles’ law Dalton’s law Henry’s law Archimedes’ principle 1.2 Varmeleding, varmetap 1.2 Heat conduction, heat loss 2 Fysiologi og førstehjelp 2 Physiology and first aid 2. 1 Repetisjon 2.1 Repetition Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner a) b) c) 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 5 5.1 5.2 5.3 5.4 dykkemedisin behandlingstabeller førstehjelp 537 Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Utgitt av OD 11. juni 1990 a) b) c) 3 Dykkeanlegg og utstyr Tegningsymboler, skjemategning Våtklokke, dykkekurv Dekompresjonskammer Analyseutstyr Rør, ventiler, koplinger 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 Hjelpeutstyr, verktøy og fjernstyrt undervannsfarkost 4 Kompressorer, filtre Varmtvannsmaskiner Elektrisk utstyr Løfte- og håndteringsutstyr Hydraulisk utstyr Inspeksjonsutstyr Høytrykksvannjet Samarbeid med fjernstyrt undervannsfarkost Regelverk og sikkerhetsmeldinger Dykkeforskrifter (norske og britiske) Sikkerhetsmeldinger (norske og britiske) Krav til renhet av pustegass Ulykkesregister, ulykker ved luftdykking 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 5 5.1 5.2 5.3 5.4 diving medicine treatment tables first aid Diving plant and equipment Symbols, schematics Wet bell, diving skip Decompression chamber Analysing equipment Pipes, valves, fittings Support equipment, tools and remotely controled submersible craft Compressors, filters Hot water machines Electrical equipment Lifting and handling gear Hydraulic equipment Inspection equipment High pressure water jet Liaison with remotly controlled submersible craft Statutory instruments and safety notices Diving regulations (Norwegian and British) Safety notices (Norwegian and British) Breathing gas purity requirements Casualty register, casualties during air diving 6 DMAC, AODC, klassifiseringsselskap 6 DMAC, AODC, classification societies 6.1 Anbefalinger fra DMAC, AODC, Det norske Veritas (DnV) 6.1 Recommendations from DMAC, AODC, Det norske Veritas (DnV) 7 Prosedyrer, nødprosedyrer 7 Procedures, emergency procedures 7.1 Prosedyrer for luftdykking a) operasjonsprosedyrer b) lengde av umbilical ved dykking fra dynamisk posisjo-nerte fartøyer c) loggføring 7.1 Procedures for air diving a) operational procedures b) length of umbilical when diving from dynamically positioned vessels c) log keeping 7.2 7.2 Nødprosedyrer for luftdykking Emergency procedures for air diving a) b) c) nødssituasjon i sjøen nødssituasjon i kammer nødssituasjon for dykkefartøy a) b) c) 7.3 Dekompresjonstabeller 7.3 Decompression tables 8 Arbeidsrett 8 Labour Legislation 8.1 8.2 8.3 Arbeidsmiljøloven Sjømannsloven Øvrig norsk lovgivning 8.1 8.2 8.3 The Working Environment Act The Seamen’s Act Other Norwegian legislation 9 Styringssystem, kvalitetssikring 9 Management systems, quality assurance 9.1 Forskrift om styringssystem for å etterleve myndighetskrav knyttet til sikkerhet, arbeidsmiljø og vern av ytre miljø i petroleumsvirksomheten Prinsipper for styringssystem og kvalitetssikring 9.1 9.2 Regulations relating to management systems for compliance with statutory requirements in relation to safety, working environment and protection of the external environment in the petroleum activities Principles for management systems and quality assurance 9.2 emergency situation in sea emergency situation in chamber emergency situation for diving vessel 10 Dynamisk posisjonering 10 Dynamic positioning 10.1 Oljedirektoratets veiledning 10.1 The Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 538 Fastsatt avUtgitt OD og 1990 avHD OD11. 11. juni juni 1990 2.4.5 Vedlegg E Klokkedykkelederkandidat - krav til utdanning 2.4.5 Appendix E Trainee bell diving supervisor - training requirements a) a) b) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Målsetting Utdanningen skal ha som målsetting å sette eleven i stand til å fungere som klokkedykkelederkandidat ved bemannede undervannsoperasjoner til havs. Kursinnhold Følgende opplæring bør legges til grunn ved utstedelse av sertifikater: Dykkefysikk, gassblanding, gassforbruk Fysiologi, førstehjelp, bakteriologi Dykkeanlegg og utstyr Hjelpeutstyr, verktøy og fjernstyrt undervannsfarkost Regelverk og sikkerhetsmeldinger DMAC, AODC, klassifiseringsselskap Prosedyrer, nødprosedyrer, tabeller Styringssystem, kvalitetssikring Dynamisk posisjonering Timer teori 10 13 7 5 2 4 7 6 2 b) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Aims The aims of the training shall be to enable the trainee to function as trainee bell diving supervisor during manned underwater operations at sea. Course syllabus The following training should be required for the issuance of certificates: Hours theory Diving physics, gas mixture, gas consumption 10 Physiology, first aid, bacteriology 13 Diving plant and equipment 7 Support equipment, tools and remotly controled submersible craft 5 Legislation and safety reports 2 DMAC, AODC, classification societies 4 Procedures, emergency procedures, tables 7 Management systems, quality control 6 Dynamic positioning 2 Timetall angitt for teoretisk opplæring er ment som retningsgivende tall. Number of hours for theoretical training is intended as a guideline. 1 Dykkefysikk, gassblanding, gassforbruk 1 Diving physics, gas mixture, gas consumption 1.1 a) Repetisjon gasslover 1.1 a) Repetition Gas laws 1.2 1.3 Gassblanding og kompresjon Gass- og kjemikalieforbruk 1.2 1.3 Gas mixture and compression Consumption of gas and chemicals 2 Fysiologi, førstehjelp, bakteriologi 2 Physiology, first aid, bacteriology 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 Dykkemedisinske forhold Hypo- og hypertermi Medisinsk utstyr og førstehjelpsutstyr Undersøkelse av pasient Behandlingstabeller Bakteriologi 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 Diving medical conditions Hypothermia and hyperthermia Medical equipment and first aid equipment Examination of patient Treatment tables Bacteriology 3 Dykkeanlegg og utstyr 3 Diving plant and equipment 3.1 3.2 3.3 3.4 Kammer- og kondisjoneringsanlegg Gjenvinningsanlegg Paneler, regulatorer, rør og koplinger Analyseutstyr, gassrenhet, rengjøring for oksygenbruk 3.1 3.2 3.3 3.4 Chamber and regeneration plant Recovery plant Panels, regulators, pipes and fittings Analyzing equipment, gas purity, cleaning for oxygen use 4 Hjelpeutstyr, verktøy og fjernstyrt undervannsfarkost 4 Support equipment, tools and remotely controled submersible craft 4.1 4.2 4.3 4.4 Elektronisk utstyr, elektrisitet i vann Hyperbar sveising Radioaktivitet - farer og faregrenser Samarbeid med fjernstyrt undervannsfarkost 4.1 4.2 4.3 4.4 Electronic equipment, electricity in water Hyperbaric welding Radioactivity - hazards and hazard limit values Liaison with remotely controlled submersible craft 5 Regelverk og sikkerhetsmeldinger 5 Legislation and safety reports 5.1 5.2 5.3 Regelverk Sikkerhetsmeldinger Ulykker ved klokkedykking 5.1 5.2 5.3 Legislation Safety notices Accidents with bell diving 6 DMAC, AODC, klassifiseringsselskap 6 DMAC, AODC, classification societies 6.1 Anbefalinger gitt av: a) DMAC b) AODC c) DnV 6.1 Recommendations by: a) DMAC b) AODC c) DnV Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 7 Prosedyrer, nødprosedyrer, tabeller 539 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 7 Procedures, emergency procedures, tables 7.1 Prosedyrer for klokkedykking med vekt på: a) operasjonsplanlegging b) utstyrsbehov c) loggføring 7.1 Procedures for bell diving with emphasis on: a) operation planning b) equipment requirements c) log keeping 8 8 Styringssystem, kvalitetskontroll Management systems, quality control 8.1 Kvalitetssikringssystemer 8.2 Styringssystem 8.3 Planlagt vedlikehold 8.1 Quality assurance systems 8.2 Management systems 8.3 Planned maintenance 9 Dynamisk posisjonering 9 9.1 9.2 Oljedirektoratets veiledning AODCs anbefalinger 9.1 The Norwegian Petroleum Directorate’s guidelines 9.2 AODC’s recommendations Dynamic positioning 2.4.6 Vedlegg F Kammeroperatørassistent - krav til utdanning 2.4.6 Appendix F Trainee chamber operator - training requirements a) a) b) 1 2 3 4 5 6 7 8 Målsetting Utdanningen skal ha som målsetting å sette eleven i stand til å fungere som kammeroperatørassistent ved bemannede undervannsoperasjoner til havs. Kursinnhold Følgende opplæring bør legges til grunn ved utstedelse av sertifikater: Timer teori Dykkefysikk 13 Fysiologi 20 Førstehjelp 19 Dekompresjons- og behandlingstabeller 6 Dykkeanlegg og utstyr 10 Nødprosedyrer 4 Regelverk og sikkerhetsmeldinger 4 Praktisk øvelse 40 b) 1 2 3 4 5 6 7 8 Aims The aims of the training shall be to enable the trainee to function as trainee chamber operator during manned underwater operations at sea. Course syllabus The following training should be required for the issuance of certificates: Hours theory Diving physics 13 Physiology 20 First aid 19 Decompression and treatment tables 6 Diving plant and equipment 10 Emergency procedures 4 Legislation and safety notices 4 Practical training 40 Timetall angitt for teoretisk opplæring er ment som retningsgivende tall. Number of hours for theoretical training is intended as a guideline. 1 1 1.1 a) b) c) d) 1.2 1.3 2 Dykkefysikk Gassers egenskaper forhold mellom trykk og volum (Boyles lov) forhold mellom volum og temperatur (Charles’ lov) gassers partialtrykk (Daltons lov) gassers oppløselighet (Henrys lov) Gasser som nyttes ved dykking Gassblanding, kompresjon Fysiologi Diving physics 1.1 Properties of gases a) the relationship between pressure and volume (Boyle’s Law) b) the relationship between volume and temperature (Charles’ Law) c) partial pressure of gases (Dalton’s Law) d) solubility of gases (Henry’s Law) 1.2 1.3 Gases used in diving Gas mixture, compression 2 Physiology 2.1 Det menneskelige legemet - funksjon og oppbygning Kjennskap til oppbygning av og funksjon til: 2.1 Structure and function of the human body Knowledge of the structure and function of: a) b) c) d) e) a) b) c) d) e) muskelbygning og beinbygning, nervesystem, hjerte, blodkar, blodomløp, lunger, ører, bihuler, vestibularapparatet. musculo/skeletal systems, nervous system, heart, blood vessels, blood circulation, lungs, ears, sinuses and vestibular organs. 2.2 Dykkerelaterte skader og bivirkninger Kjennskap til årsak, virkning, symptomer og behandling av: 2.2 Diving related injuries and side effects Knowledge of the cause, effects, symptoms and treatment of: a) b) c) a) b) c) gassemboli og barotraume, trykkfallsyke, nitrogennarkose, gas embolism and barotrauma, decompression sickness, nitrogen narcosis, Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner d) e) f) g) h) i) høytrykksnervesyndromet (“HPNS”), oksygenforgiftning, anoksi og hypoksi, karbondioksydforgiftning, karbonmonoksydforgiftning, hyper- og hypotermi. 540 Fastsatt avUtgitt OD og juni 1990 1990 avHD OD11. 11. juni d) e) f) g) h) i) high pressure nervous syndrome (“HPNS”), oxygen toxicity, anoxia and hypoxia, carbon dioxide poisoning, carbon monoxide poisoning, hyperthermia and hypothermia. 2.3 2.4 Hygiene, bakterievekst, kontroll, behandling Medisinsk redningsutstyr ved dykkeoperasjoner 2.3 2.4 Hygiene, bacteria growth, control, treatment Medical lifesaving equipment for diving operations 3 Førstehjelp 3 First aid 3.1 a) b) c) d) e) Kjennskap til årsak, forebyggende tiltak, symptomer og behandling ved normale og hyperbare forhold av: sirkulasjonssvikt, blødning, bruddskader og muskelskader, brannskader, sjokk. 3.1 a) b) c) d) e) Knowledge of cause, prevention, symptoms and treatment under normal and hyperbaric conditions of: circulation failure, bleeding, fractures, sprains and muscle trauma, burns, shock. 3.2 Førstehjelpsutstyr ved dykkeoperasjoner 3.2 First aid equipment for diving operations 4 Kompresjons-, dekompresjonsog behandlingstabeller 4 Tables for compression, decompression and treatment 4.1 4.2 4.3 Kompresjonsprofil Dekompresjonstabeller Behandlingstabeller 4.1 4.2 4.3 Compression profile Decompression tables Treatment tables 5 Dykkeanlegg og utstyr 5 Diving plant and equipment 5.1 a) b) c) d) Kammeranlegg anleggets oppbygning sluser og koplingslås kondisjoneringsanlegg sanitæranlegg 5.1 a) b) c) d) Chamber complex complex design locks and locking mechanism regeneration plant sanitary plant 5.2 a) b) c) d) e) f) g) h) Gassdistribusjonsanlegg gassbeholdere rørledninger og slanger ventiler, reduksjonsventiler og koplinger manometre kompressorer og omfyllepumper innebygget pustesystem (“BIBS”) gjengetyper rengjøring 5.2 a) b) c) d) e) f) g) h) Gas distribution system gas containers pipelines and hoses valves, pressure reduction valves and fittings pressure gauges compressors and booster pumps built-in breathing system (“BIBS”) thread forms cleaning 5.3 Utstyr for overvåking og registrering a) analyseutstyr for oksygen og karbondioksyd b) utstyr for overvåking og registrering av dyp, temperatur og fuktighet c) utstyr for overvåking og kommunikasjon 5.3 Equipment for monitoring and recording a) equipment for analysis of oxygen and carbon dioxide b) equipment for monitoring and recording of depth. temperature and humidity c) equipment for monitoring and communication 5.4 Brannslukningsutstyr 5.4 Fire fighting equipment 6 Nødprosedyrer 6 Emergency procedures 6.1 6.2 6.3 6.4 Brannforebyggende tiltak Kammerevakuering, isolering av kammer Tiltak ved trykkfall Forurensing - forholdsregler og mottiltak 6.1 6.2 6.3 6.4 Measures for fire prevention Chamber evacuation, isolation of chamber Measures in the event of pressure drop Contamination - precautions and corrective action 7 Regelverk 7 Legislation Relevant lovgivning, forskrifter, retningslinjer, veiledninger. sikkerhetsmeldinger. Relevant legislation, regulations, rules, guidelines, safety notices 8 8 a) b) Praktisk øvelse analyse av gasslager og kammeratmosfære kalibrering av analyseutstyr a) b) Practical training analysis of stored gas and chamber atmosphere calibration of analysing equipment Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner c) d) e) f) g) h) i) j) k) l) føre gass fram til kontrollpaneler og kamre overvåking og registrering av dyp, temperatur og fuktighet kalibrering av overvåkings- og registreringsutstyr operering av kommunikasjonsutstyr kompresjon og dekompresjon av kammeranlegg betjene sanitæranlegg og sluser overføring av personale under trykk øvelse i nødprosedyrer bruk av behandlingstabeller rengjøring 541 Fastsatt avUtgitt OD ogavHD OD11. 11.juni juni 1990 1990 c) d) e) f) g) h) i) j) k) l) gas supply to control panels and chambers monitoring and recording of depth, temperature and moisture calibration of monitoring and recording equipment operation of communication equipment compression and decompression of chamber complex operation of sanitary arrangements and locks transfer of personnel under pressure practice of emergency procedures use of treatment tables cleaning 2.4.7 Vedlegg G Lederopplæring 2.4.7 Appendix G Leadership training 1 Lederskap og kommunikasjon 1 Leadership and communication 1.1 Lederrollen 1.1 Role of leader a) b) c) d) e) f) 1.2 a) b) c) d) e) definisjon av ledelse og lederskap forventninger til lederrollen definisjon av lederfunksjonen samarbeidsformer holdninger ledelse over tid a) b) c) d) e) f) Kommunikasjon 1.2 enveis og toveis kommunikasjon kommunikasjonsformer, språk og kroppspråk bevisstgjøring på sak og prosess informasjon instruksjonsteknikk a) b) c) d) e) 1.3 Konflikter 1.3 a) b) c) d) symptomer årsaker løsninger preventive tiltak a) b) c) d) 2 a) b) c) d) e) f) 3 a) b) c) d) e) 4 a) b) c) d) e) f) g) h) Planlegging og tilrettelegging av arbeidet 2 a) b) c) d) e) f) ressurskartlegging tilrettelegging og fordeling definisjon av arbeidsoppgaver samarbeidsformer teambygging erfaringsoverføring 3 Organisasjon og administrasjon a) b) c) d) e) forventninger, toveis plikter og ansvar, rammer og krav organisasjonsoppbygging rapporteringsforhold administrasjon Ledelse i nød og stress situasjoner tolkning av signaler adferd og reaksjoner forventninger til ledelsen i en krise lederformer, situasjonsbestemt ledelse bevisstgjøring, preventive tiltak, trening og forberedelse for krisen handling debriefing erfaringsoverføring 4 a) b) c) d) e) f) g) h) definition of leadership what is expected of a leader definition of the leader function ways of co-operation attitudes leadership over time Communication one-way/two-way communication types of communication, language and body language making people conscious of the matter in hand/the evolving process information instruction techniques Conflicts symptoms causes solutions preventive measures Planning and organising work resource assessment organising and assigning work tasks definition of work tasks ways of co-operation team building transfer of experience Organisation and administration mutual expectations duties and responsibilities, framework/requirements organisational structure communication lines administration Leadership in emergency and stress situations symptom recognition behaviour and reactions expectations to leaders in time of crisis leadership styles, ad hoc leadership awareness, preventive measures, training/crisis preparation course of action debriefing transfer of experience Guideline for theoretical training in leadership training is 16 hours. Retningsgivende timetall for opplæring i arbeidsledelse er 16 timer. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om kvalifikasjoner for personale tilknyttet Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner 542 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Fastsatt avUtgitt OD og avHD OD11. 11.juni juni 1990 543 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk posisjonerte dykkerfartøy. Utgitt av Oljedirektoratet og Petroleum Engineering Division of UK Department of Energy 1. mai 1983. Veiledningen er oversatt til norsk. Originaldokumentet er utarbeidet på engelsk. Guidelines relating to specification and operation of dynamically positioned diving support vessels. Published by the Norwegian Petroleum Directorate and Petroleum Engineering Division of UK Department of Energy 1 May 1983. The guidelines are translated into Norwegian. The original document is drawn up in English. INNHOLD CONTENTS 1. INNLEDNING ................................................. .545 1. INTRODUCTION ........................................... ..545 2. 2.1 2.2 2.3 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 PRINSIPPER .................................................... .545 Innledning ............................................................ .545 Enkeltfeil .............................................................. .546 Kapasitet og begrensninger for DP dykkesystem ........................................................ .546 Personellkvalifikasjoner ........................................ .546 2.4 PRINCIPLES ................................................... ..545 Introduction......................................................... ..545 Single Point Failures ............................................ ..546 Capabilities and Limitations of DP Diving Systems .................................................... ..546 Personnel Qualifications ....................................... . 546 3. 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5 3.3 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.3.4 3.3.5 3.3.6 3.3.7 3.4 3.4.1 3.4.2 3.4.3 3.4.4 3.4.5 3.4.6 3.4.7 3.5 3.5.1 3.5.2 3.5.3 3.5.4 3.5.5 DP SYSTEM .................................................... .546 Innledning ............................................................ .546 Trusterenheter ...................................................... .547 Konfigurasjon ...................................................... .547 Redundanse ......................................................... .547 Når feil oppstår .................................................... .547 Nødstopp ............................................................ .547 Tilstandsovervåking .............................................. .547 Krafttilførselssystem ............................................. .547 Effektfaktor ......................................................... .547 Redundanse .......................................................... 548 Styring av krafttilførsel .......................................... .548 Nødvendige tilførsler og tjenester .......................... 548 Operasjonsbegrensninger ..................................... .548 Fordelingsnett ...................................................... .548 Tilstandsovervåking .............................................. .548 DP informasjonssystemet ..................................... .549 Redundanse for posisjonssensorer ........................ .549 Vertikalreferanseenheter (VRU's) ......................... .549 Vindsensorer ....................................................... .549 Kursreferanser ...................................................... 549 Driftssikkerhet ...................................................... 549 Tilstandsovervåking .............................................. .549 Bearbeidelse av posisjonsdata .............................. .550 Datamaskin/kontrollsystemer ................................ .550 Formål ................................................................. .550 Redundanse for kontrollsystem ............................. .550 Krafttilførsel .......................................................... 550 Redundanse for tilførsel og tjenester ...................... 551 Plassering av DP instrumentpanel ........................... 551 3. 3 .1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5 3.3 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.3.4 3.3.5 3.3.6 3.3.7 3.4 3.4.1 3.4.2 3.4.3 3.4.4 3.4.5 3.4.6 3.4.7 3.5 3.5.1 3.5.2 3.5.3 3.5.4 3.5.5 DP SYSTEM ..................................................... ..546 Introduction.......................................................... .546 Thrust Units......................................................... ..547 Configuration....................................................... ..547 Redundancy ........................................................ ..547 Failure Mode ...................................................... ..547 Emergency Stop .................................................. ..547 Condition Monitoring............................................ .547 Power System ..................................................... ..547 Power Factors ...................................................... 547 Redundancy ........................................................ ..548 Power Management ............................................ ..548 Essential Services ................................................ ..548 Operating Limits .................................................. ..548 Distribution Network ........................................... ..548 Condition Monitoring........................................... ..548 DP Information Input Systems ............................. ..549 Position Sensor Redundancy ................................. .549 Vertical Reference Units/Systems......................... ..549 Wind Sensors ...................................................... ..549 Heading Reference Sensors ................................. ..549 Reliability .............................................................. 549 Condition Monitoring............................................. 549 Position Data Processing ....................................... 550 Computer/Control System ..................................... 550 Purpose ................................................................ 550 Control System Redundancy .................................. 550 Power Supplies ..................................................... 550 Services Redundancy ............................................ 551 DP Console Siting ................................................. 551 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 544 3.5.6 3.6 3.6.1 3.6.2 3.7 Overvåking av informasjon .................................... 551 Kommunikasjonssystem ........................................ 551 Muntlig kommunikasjon ........................................ 551 DP varslingssystem ............................................... 552 Vedlikehold av utstyr ............................................ 552 3.5.6 3.6 3.6.1 3.6.2 3.7 Monitoring Information .......................................... 551 Communication System ......................................... 551 Internal Voice Communication ............................... 551 DP Alert System ................................................... 552 Maintenance Equipment......................................... 552 4. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.5.4 4.5.5 4.5.6 4.5.7 4.5.8 KAPASITET ...................................................... 552 Innledning ............................................................. 552 Fartøyets operasjonelle kapasitet ........................... 552 Nedsatt operasjonell kapasitet ............................... 553 Posisjoneringsnøyaktighet ...................................... 553 Operasjonsprosedyrer .......................................... 553 Utprøving av DP system ........................................ 554 Vurderinger ved kontraktinngåelse ......................... 555 Funksjonskontroll ................................................. 555 DP-alarmer ........................................................... 555 Reaksjon på varslingssignaler ................................ 556 Kommunikasjon .................................................... 557 Bruk av posisjonsreferansesensorer ....................... 558 Down-line håndtering og forstyrrelser av DP sensorer ................................................... . 559 Ukontrollerte posisjonsforandringer ....................... 560 Operasjonsplott og nødprosedyre ......................... 560 Begrensninger på posisjonsforandringer ................. 560 DP operasjoner i nærheten av plattformer osv ........ 561 Visuelle referansepunkter ...................................... 561 DP operasjoner i nærheten av plattformer osv ........ 561 DP operasjoner på grunne dybder ......................... 561 Overflateorientert dykking ..................................... 562 Værforbehold ....................................................... 562 Kollisjonsrisiko ..................................................... 563 4. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.5.4 4.5.5 4.5.6 4.5.7 4.5.8 CAPABILITIES AND LIMITATIONS .......... 552 Introduction........................................................... 552 Vessel’s Operational Capability ............................. 552 Degraded Operational Capability ........................... 553 Positioning Accuracy ............................................. 553 Operating Procedures ............................................ 553 DP Proving Trials .................................................. 554 New Charter Assessments ..................................... 555 Operating Checks ................................................. 555 DP Alerts .............................................................. 555 Alert Level Responses ........................................... 556 Communications .................................................... 557 Operation of Posistion Reference Sensors .............. 558 Down-Line Handling and Interference with DP Sensors ........................................................... 559 Uncontrolled Movement ........................................ 560 Operations Plot and Emergency Plans .................... 560 Vessel Movement Limitations ................................ 560 DP Operations in Vicinity of Platforms Etc ............. 561 Visual Reference Points ......................................... 561 DP Operations in Vicinity of Other DP Vessels ........................................................... 561 DP Operations in Shallow Water ........................... 561 Surface Orientated Diving ...................................... 562 Weather Precautions ............................................. 562 Collision Risk ........................................................ 563 PERSONELL KVALIFIKASJONER .............. 563 Myndighet til å gi ordre ......................................... 563 Kapteinen ............................................................. 563 Operasjonsleder ................................................... 563 Senior dykkeleder ................................................. 563 Oppdragsgivers representant ................................. 564 Prosjektsamarbeid ................................................ 564 Prioriteringer ......................................................... 564 Bemanning for DP operasjoner .............................. 564 Opplæring og erfaring ........................................... 565 Operasjonshåndbøker og logføring ........................ 565 Fartøyets operasjonelle begrensinger og alarmprosedyrer ............................................... 565 Bemanning ............................................................ 565 Ansvar, myndighet og plikter ................................. 565 DP Operasjoner ................................................... 565 Dykkeoperasjoner ................................................ 566 Prioritering ............................................................ 566 Kommunikasjon .................................................... 566 Loggføring og rapportering .................................... 566 Tilbakemelding av erfaring og resultat .................... 566 5. 5.1 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.1.5 5.1.6 5.2 5.3 5.4 5.4.1 4.5.9 4.5.10 4.5.11 4.5.12 4.5.13 4.5.14 4.5.15 4.5.16 4.5.17 4.5.18 5. 5.1 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.1.5 5.1.6 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 5.4.3 5.4.4 5.4.5 5.4.6 5.4.7 5.4.8 5.5 Vedlegg A Kapasitetsdiagram........................................ 567 Vedlegg B Anbefalt innføring i prinsippene for DP system og operasjon av DP systemer ............ 568 Vedlegg C Visning av lanterner og signalfigurer............... 569 4.5.9 4.5.10 4.5.11 4.5.12 4.5.13 4.5.14 4.5.15 4.5.16 4.5.17 4.5.18 5.4.2 5.4.3 5.4.4 5.4.5 5.4.6 5.4.7 5.4.8 5.5 PERSONNEL QUALIFICATIONS .................. 563 Authorities............................................................. 563 The Master ........................................................... 563 The Operations Superintendent .............................. 563 The Senior Diving Supervisor................................. 563 The Client’s Representative ................................... 564 Project Liaison ...................................................... 564 Priorities................................................................ 564 Manning for DP Diving Operations ........................ 564 Training and Experience......................................... 565 Operations Manual and Records ............................ 565 Vessel’s Operational Limitations and Alert Procedures ............................................. 565 Manning ................................................................ 565 Responsibilities, Authorities and Duties................... 565 DP Operations ...................................................... 565 Diving Operations.................................................. 566 Priorities................................................................ 566 Communications .................................................... 566 Records and Report .............................................. 566 Information Feedback ........................................... 566 Appendix A Appendix B Appendix C DP Diving Operational Capability Graph ......................................................... 567 Suggested Instructions on the Principles and Operation of DP System ...................... 568 Display of Diving Lights, Shapes and Flags .......................................................... 569 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt OD Department of Fastsatt avav OD ogog HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 545 1. INNLEDNING «Veiledninger for spesifikasjon og operasjon av dynamisk posisjonerte dykkefartøy» ble første gang utgitt i 1980 av UK Department of Energy i samarbeid med Oljedirektoratet. I innledningen til 1980-utgaven ble det antydet at veiledningene ikke var fullstendige, og at de ville bli oppdatert ettersom en fikk mer erfaring i bruken av dynamisk posisjonerte dykkefartøy. Primært er derfor hensikten med denne reviderte utgaven å få med den erfaring som er vunnet siden 1980. I tillegg har det også vært et mål å forenkle bruken av veiledningene. I likhet med den første utgaven er også denne utgaven utarbeidet av konsulentfirmaet Hollobone Hibbert and Associates Ltd. Veiledningene gir råd både om spesifikasjon og operasjon av dynamisk posisjonerte dykkefartøy. Hensikten er å gi konstruktører, utstyrsleverandører, skips-verft, redere, dykkeentreprenører, skipsførere, dykkeledere, befraktere og oljeselskap bedre grunnlag for å utvikle hensiktsmessig utstyr og gode operasjonsprosedyrer. I tillegg kan de være nyttige ved vurdering av dykkefartøy ved kontraktsforhandlinger. Veiledningene representerer dagens «state of the art» av en teknologi i stadig utvikling. De gir praktisk rettledning som nødvendigvis må oppdateres ettersom utviklingen går sin gang og mer erfaring vinnes. Under arbeidet med å revidere veiledningene ble det fra flere hold stillt spørsmål om i hvilken utstrekning industrien har tatt hensyn til de anbefalinger som er gitt i 1980utgaven. I tillegg ble det uttrykt en del skepsis til opplæring og trening av DP operatører. I hvilken grad anbefalingene i veiledningene gjennomføres på det enkelte fartøy vil variere fra fartøy til fartøy ut fra det enkelte fartøys individuelle egenskaper. I tillegg kan det være kortsiktige forandringer på det enkelte fartøy som følge av personellskifte eller forandringer på utstyr. Det er derfor viktig at veiledningene ikke bare brukes ved bygging/utrustning av dykkeskip, men at potensielle kunder og brukere legger veiledningene til grunn for vurderingen av om et dykkeskip passer for deres behov og spesielle operasjoner. I denne utgaven er det forsøkt å få til en mer hensiktsmessig redigering. Del 2 uttrykker de tre hovedprinsipper for DP dykkesystem. De påfølgende tre deler gir praktisk anvisning om innføring av prinsippene. Generelt bør dykkeoperasjoner fra dynamisk posisjonerte dykkefartøy følge de samme prinsipp som dykking fra et hvilket som helst annet fartøy. I tillegg bør det legges vekt på driftssikkerhet for DP systemet og å begrense konsekvensene for dykkerne dersom fartøyet ikke klarer å holde posisjonen. 1. INTRODUCTION «Guidelines for the Specification and Operation of Dynamically Positioned Diving Support Vessels (1980)», which these Guidelines supercede, were issued jointly by the UK Department of Energy and the Norwegian Petroleum Directorate in 1980. The introduction to that document said that the practical guidance provided was not definitive and would, it was hoped, be updated from time to time as more experience was gained. The purpose of these Guidelines, which like the original ones, have been produced by Hollobone Hibbert and Associates Ltd, is firstly to incorporate the experience which has been built up since then and secondly to simplify their use. These Guidelines relate to, and are intended to assist in, the design and operation of dynamically positioned diving support vessels. Their purpose is to provide a basis from which designers, suppliers, builders, vessel owners, diving contractors, masters, diving supervisors and charterers can develop the most suitable equipment and operating procedures for each vessel, and to provide a yardstick against which the suitability of DP vessels for diving operations can be assessed. These Guidelines represent the current «stateof-theart» in an area of developing technology. They therefore provide practical guidance which may be further updated if this becomes necessary in the light of future developments and additional experience. During the preparation of the revised Guidelines reservations were frequently expressed about the extent to which the industry adopted the recommendations of the (1980) Guidelines and about the detailed knowledge and experience of some DP operators. Implementation of the Guidelines will vary from vessel to vessel, and the characteristics of each vessel will affect its suitability for particular operations. Even in the short term, this may alter in the light of changes in personnel and system components. It is therefore important that the revised Guidelines be used not only by owners in preparing vessels for diving operations, but also by potential charterers in assessing vessels’ suitabilities for their particular needs. The document has been laid out in what, it is hoped, is a more easily interpreted form than the original Guidelines. Part 2 clearly states the three main principles which relate to the subject and the following three sections contain guidance on the implementation of these principles. The general conduct of diving operations from Dynamically Positioned (DP) Vessels should follow the same principles as for other diving operations. In addition, no effort should be spared to establish DP operational reliability and to ensure that, if the vessel does lose station, the effects on the divers are minimised. All those connected with the operation should retain this in mind at all times. 2. 2.1 PRINSIPPER Innledning Veiledningene er bygget opp rundt tre hoved- og felles beslektede prinsipper forklart på en enkel måte i denne delen av veiledningene. De andre delene inneholder veiledning om hvordan prinsippene innføres. Disse dekker mange sider av DP dykkeoperasjoner, men det er ikke dermed sagt at de er uttømmede, og avgjørelser om forhold som ikke er dekket bør baseres på de tre hovedprinsippene. 2. 2.1 PRINCIPLES Introduction The Guidelines are built around three main and interrelated principles. These are simply stated in this section. The remaining sections contain guidance on their implementation. Though they cover many aspects of DP diving systems and operation, they are not definitive and decisions about features not covered should still be based on these main principles. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 546 2.2 Enkeltfeil En «katastrofal feil» er i veiledningene definert som en feil som, i seg selv, kan utgjøre en risiko for dykkere. Dette betyr i virkeligheten at feilen medfører at dykkefartøyet flytter seg fra sin posisjon. Et fundamentalt prinsipp for all konstruksjon og operasjon av DP dykkefartøy er at ingen enkelt feil skal kunne forårsake en katastrofal feil. Dette prinsippet presenterer med en gang redundansebegrepet. Imidlertid understrekes det at redundanse kan oppnås på flere måter, ikke bare ved fordobling. Jf pkt 3. 2.2 Single Point Failures A «catastrophic failure» is defined in these Guidelines as a failure which would, of itself, cause risk to divers. In effect, this means that the failure would cause the vessel to move from its intended position. A fundamental principle of all DP diving vessel design and operation is that no single fault should cause a catastrophic failure. This principle immediately introduces the concept of redundancy. In doing so, it must be stressed that redundancy can be achieved in several ways, not merely by duplication. Cf. item 3. 2.3 Kapasitet og begrensninger for DP dykkesystem Ethvert system fungerer tilfredsstillende så lenge det ikke utsettes for forhold som ligger utenfor dets operasjonelle begrensinger. Et grunnleggende prinsipp for operasjoner med DP dykkefartøy er at de operasjonelle krav ikke må overskride fartøyets kapasitet. Dette prinsippet krever at fartøyets kapasitet og begrensninger er forstått samt oppdateres med erfaring, og at det finnes entydige signal når en nærmer seg forhåndsbestemte grenser. Jf pkt 4. 2.3 Capabilities and Limitations of DP Diving Systems Any system can operate satisfactorily provided it is not subjected to conditions which are outside its operating capabilities. A fundamental principle of DP diving vessel operation is that the operating requirements of the system are never allowed to exceed the vessel’s capabilities in any respect. This principle of itself, requires that the vessel’s capabilities and limitations are clearly understood and updated with experience, and that indications are provided when pre-determined limits are being approached. Cf. item 4. 2.4 Personellkvalifikasjoner Utstyr og system fungerer bare som de skal om de brukes korrekt. Desto mer komplisert utstyret eller systemet er, desto større krav stilles det til personellet som skal bruke det. Et grunnleggende prinsipp for DP dykkefartøy er at involvert personell må være i stand til å utføre de oppgavene de er tildelt, noe som innebærer at de har relevant bakgrunn og erfaring samt blir gitt nød-vendig opplæring og veiledning. Jf pkt 5. 2.4 Personnel Qualifications Any equipment or system can only work as intended if it is operated correctly. The more complicated the equipment or system, the greater the demands upon the personnel operating it. A fundamental principle of DP diving vessel operation is that relevant personnel should be fully dapable of performing the tasks entrusted to them. This requires their having the necessary background and experience and being given appropriate training and guidance. Cf. item 5. 3. 3.1 DP SYSTEM Innledning Innføring av det første prinsippet, nærmere forklart under pkt 2.2, gjelder korrekt design av systemet. I disse veiledningene defineres DP systemet som «alt utstyr og alle komponenter nødvendige for å holde fartøyet i ønsket posisjon.» Prinsippet sier at «ingen enkelt feil skal kunne forårsake en katastrofal svikt.» For å sikre at et DP system følger dette prinsippet må «Feil Mode og Effekt Analyse» alltid utføres på hovedkomponentene. Der slik analyse antyder mulighet for at en enkelt feil kan føre til katastrofal feil, bør komponentene dette angår, undersystem eller operasjonsprosedyrer, omarbeides for å unngå eller ta hensyn til effekten av en enkelt feil. I denne delen ser vi litt nærmere på noen av de hensyn som må tas angående hovedkomponenter ved utarbeidelsen av systemer. Anbefalingene for tilstandsovervåking er basert på at systemoperatørene, for å kunne reagere på en korrekt måte, må kjenne til svikt på hvilke som helst av hovedkomponentene. 3. 3.1 DP SYSTEM Introduction Implementation of the first principle, defined in item 2.2, involves correct system design. In the context of these Guidelines, the DP system is defined as «all equipment and components involved in retaining the vessel in its required position». The principle states that «no single fault should cause a catastrophic failure». To ensure that a DP system adheres to this principle, a Failure Modes and Effects Analysis of the main components should always be carried out. Where such an analysis indicates that a single fault could lead to a catastrophic failure, the relevant component or sub system or its operating procedures should be redesigned to avoid or take account of the effects of the single point of failure. In this section some design considerations concerning the main components of DP systems are examined. Recommendations concerning condition monitoring are included, based on the premise that, to react correctly, system operators must be aware of the failure of any main components. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt of Fastsatt av av ODOD ogog HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 547 3.2 Trustere 3.2 Thrust Units 3.2.1 Konfigurasjon Montering av trustere bør utføres slik at vannstrømmen gir minst mulig forstyrrelser på andre trustere, sensorsystem, dykkesystemet og dykkere, samt skrogutformingens innvirkning på trusterenes effektivitet. 3.2.1 Configuration Thrust unit installations should be designed to minimise potential interference of wash with other thrust units, sensor systems, the diving system and the divers and the effect of hull surfaces on thrust unit efficiency, within the constraint of ship design. 3.2.2 Redundanse Trustere og eventuelt ror må monteres slik at de gir nødvendig trust i alle retninger (forover, akterover, tverrskip og rotasjon) og slik at dersom en enhet svikter er det alltid nok trust til å holde fartøyet i posi-sjon når det opererer innenfor sine operasjonelle begrensinger (pkt 4.2). 3.2.2 Redundancy Thrust units and, where appropriate, rudders, should be sited to achieve fore and aft, athwartships and rotational thrust, and so configured that the loss of any one thrust unit always leaves sufficient thrust in each direction to ensure that the vessel holds position and heading when operating within its forecast operational capability, (item 4.2). 3.2.3 Når feil oppstår Skulle det forekomme svikt i kontroll av propellstigning, asimut, eller motorturtall, eller dersom kontrollfeil blir uakseptable, må kontrollert funksjon forbli den samme som den var på tidspunktet den sviktet, eller propellstigningen automatisk stilles på null eller trusteren automatisk stoppes og velges bort. Ikke under noen omstendighet må trusteren gå mot maksimum effekt ved svikt. 3.2.3 Failure Mode In the event of pitch, azimuth, or motor speed control malfunction, or when control error becomes unacceptable, the function controlled may remain the same as it was at the time of failure or the pitch be automatically set to zero or the thrust unit automatically stopped and deselected. Under no circumstances should thrust units assume maximum thrust condition on failure. 3.2.4 Nødstopp Det bør være mulig å stoppe en hvilken som helst truster direkte uten bruk av DP-datamaskinen. Dette arrangementet må være forsvarlig beskyttet mot uaktsom bruk. 3.2.4 Emergency Stop Means should be available whereby any thrust unit may be stopped from any DP control without using the DP computer to generate the command. The means provided should be adequately protected against inadvertent operation. 3.2.5 Tilstandsovervåking Listen nedenfor viser hovedfunksjonene som bør overvåkes enten gjennom permanente fjernavleste instrumenter, eller ved lokale instrument, med jevne mellomrom. De som er merket med stjerne bør også ha alarm. (For de som skal tilkoples DP instrumentpanelet pkt 3.5.6). 3.2.5 Condition Monitoring The following list indicates the main functions which, where applicable, should be monitored either by permanent remote means or by local means, at frequent intervals. Those marked with an asterisk should also be suitably alarmed. (For those to be displayed at the DP consoles item 3.5.6). * * * * Status (on-line/off-line) Trustermotor, temperatur i statorvikling (kun høy) Truster o/min./propellstigning valgt og indikert (med visning på 80% trusteffekt) Oljetrykk Status på hydraulisk kraftforsyning Asimut valgt og indikert Temperatur trustlager Svikt i kraftforsyningen Smøreolje/hydraulisk olje - trykk/temperatur/nivå Manglende respons på ordresignal Merk: Overvåking av dieselmotorer som driver trustere direkte må være i samsvar med pkt 3.3.7, b). * * * * Status (on-line/off-line) Thruster motor stator winding temperature (high only) Thrust unit r.p.m./pitch ordered and indicated (with display of 80% thrust output) Oil pressure Hydraulic power-pack status Azimuth ordered and indicated Thrust bearing temperature Power supply loss Lube oil/hydraulic fluids - pressure/ temperature/ level Response to command signal deviation Note: Monitoring of diesel engines where used to drive thrusters by direct drive should be in accordance with item 3.3.7, b). 3.3 Krafttilførselssystem 3.3 Power System 3.3.1 Effektfaktor Krafttilførselssystemet bør være slik at generatorene har effektfaktorer som er tilpasset karakteristikken på belastningen. 3.3.1 Power Factors Power system design should, so far as possible, provide for generators to be run at power factors which effectively match the characteristics of the load. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og1.HD 11. juni 1990 Energy (UK) mai 1983 548 3.3.2 Redundanse Krafttilførselssystemet må kunne gi tilstrekkelig kraft til fartøyets operasjonelle behov ved svikt på en hvilken som helst kraftforsyningsenhet (pkt 4.2). 3.3.2 Redundancy The power source system, whether individual diesels or central electricity generation plants, should be capable of producing sufficient power to meet the vessel’s operational capability subsequent to the failure of any single power unit (item 4.2). 3.3.3 Styring av krafttilførsel Ved dykkeoperasjoner bør styring av krafttilførselen være arrangert slik at de minst viktige tilførslene kuttes før belastningen når maksimal effekt. Tilførsel til trusterne og dykkesystem må gis prioritet. Det må også være nok kraft tilgjengelig til å gjøre fartøyet i stand til å holde posisjon innen en på forhånd bestemt nøyaktighetsgrad, under de forhold som enten rår eller som kan forventes, dersom en av online kraftenhetene svikter. Dette kan bety at en må ha ekstra kraftforsyningsenheter stående klar til å kjøre inn og kople til ettersom kraftforbruket øker. 3.3.3 Power Management Arrangements should be provided to ensure that, when diving operations are being carried out, nonessential loads are shed in reverse order of importance before power consumption reaches maximum available supply. Power supplies to thrusters to maintain station, as well as to the diving system, should be safeguarded. Arrangements should also be made to ensure that sufficient power is always available to enable the vessel to retain position within a predetermined accuracy in prevailing and foreseeable conditions if any one on-line power unit fails. This may mean providing for running up and bringing on-line additional power units as power consumption increases. 3.3.4 Nødvendig tilførsler og tjenester Viktige tilførsler og tjenester som drivstoff, olje, ventilasjon og generator kjøling må også konstrueres slik at en unngår svikt som resultat av feil på kritiske komponenter f eks filter, pumper, krafttilførsel mv. 3.3.4 Essential Services Essential services such as fuel, oil, ventilation and generator cooling, should also be designed to avoid system failures stemming from failures of critical components e.g. filters, pumps, power supplies etc. 3.3.5 Operasjonsberegninger Kraftforsyningsgrenser må spesifiseres og dieselmotorer, turbiner, motorer og generatorer må ha alarmer for å unngå maskinskader og effektfaktorproblemer. 3.3.5 Operating Limits Power operating limits should be specified and alarmed for diesel engines, turbines, motors and generators to avoid engine damage and power factor problems. 3.3.6 Fordelingsnett Kraftfordelingssystemer må være slik at ingen enkelt feil kan forhindre fordeling av tilstrekkelig kraft til trusterene når fartøyet opererer innen sine operasjonelle begrensninger. 3.3.6 Distribution Network Power distribution systems should be such that no single failure can prevent distribution of sufficient power to thrusers to permit the operation of the vessel within its full operational limitations. 3.3.7 Tilstandsovervåking Nedenstående liste viser hovedfunksjoner som må overvåkes enten ved permanente fjernavleste instrument eller ved lokale instrument med jevne mellomrom. De som er merket med stjerne må i tillegg være utstyrt med alarm: (For de som er tilkoplet DP instrumentpanelet jf pkt 3.5.6). a) Fordelingsnett Strømkrets bryter status (auto tilkopling/ frakopling av utstyr) Spenning på samleskinn Kraftfaktorer Strøm- og effektnivå på samleskinne Bruker strømnivå Belastningstrippere (on-line og trippet) Disponibel reservekraftforsyning (nødgenerator og akkumulatorbatterier) b) Dieselmotorer o/min. Oljetrykk/temperatur Indikering av høy temperatur i hovedlager Auto-startutstyr og rekkefølge Felles og individuelle eksostemperaturer Oljenivået Drivstoffnivå dagtank Drivstofftrykk Hastighetsregulatorsetting (hvis aktuelt) Klutsjstatus (hvis aktuelt) Temperatur og vanntrykk i lukket kjølesystem 3.3.7 Condition Monitoring The following list indicates the main functions which, if applicable, should be monitored either by permanent remote means or by routine local means at frequent intervals. Those marked with an asterisk should also be suitably alarmed: (For those to be displayed at the DP console cf. item 3.5.6). a) Distribution Network Circuit breaker status (auto connect/disconnect equipment) Bus bar voltage Power factors Bus bar current and power levels User current levels Load shedding trips (on-line and tripped) Back-up power supplies availability (emergency generator or accumulator batteries) b) Diesel Engines RPM Oil pressure/temperature High main bearing temperature indication Auto-start equipment and sequence Bank and individual exhaust temperatureOil level On-line fuel tank level Fuel pressure Fuel rack setting (if applicable) Clutch status (if applicable) Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede posisjonerte dykkerfartøyundervannsoperasjoner Utgitt of Fastsatt av av ODOD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 549 Kjøletrykk sjøvann Lade lufttrykk (hvor aktuelt) c) Generatorer/motorer Smøreoljetrykk og temperatur på lager Terminalspenning Strømstyrke Temperatur i statorviklinger (kun høy) Frekvens (lav)/fart Status (shut down, stand-by, on-line) Jacket water pressure and temperature Salt water cooling pressure Charge air pressure (where applicable) c) Generator/Motors Bearing lube oil flow and temperature Terminal voltage Current Stator winding temperature (high only) Frequency (low)/speed Status (shut down, stand-by, on-line) 3.4 DP informasjons systemet 3.4 DP Information Input Systems 3.4.1 Redundanse for posisjonsreferensesensorer Det anbefales at minst tre uavhengige posisjonssensorer er tilgjengelige. Ikke alle behøver å fungere etter forskjellige prinsipp, men for å betrakte samme system som uavhengige, bør de ikke være utsatt for felles svikt (dvs ingen enkelt feil må ramme mer enn ett system). Når DP dykkeoperasjoner pågår, bør minst to sensorer være utplasserte, tilkoplet DP datamaskinen(e) og i bruk. Det anbefales at en tredje sensor står klar for øyeblikkelig bruk som reserve. For å anvise korrekt bruk av sensorene under spesielle forhold, må fabrikanter skaffe til veie informasjon om kapasitet og operasjonelle begrensinger på alle referansesensorer som brukes ombord DP dykkefartøy. 3.4.1 Position Sensor Redundancy It is recommended that at least three independent position sensors be available. These need not all work on different principles, but if similar systems are to be considered as independent, they should not be subject to common mode failures (i.e. no single factor should affect more than one system). Whenever DP diving operations are being carried out, at least two independent sensors should be deployed, connected to the DP computer(s), and in use. It is recommended that the third sensor, if not on-line, should be ready for immediate use as a back up. To aid the correct use of sensors in particular circumstances, manufacturers must provide information about the performance and operational limitations of any position reference sensors supplied for use by DP diving support vessels. 3.4.2 Vertikalreferanseenheter / system To VRU/VRS bør være i drift når DP dykkeoperasjoner pågår og posisjonsreferansesensorer som trenger input fra disse er i bruk. Minst en av dem må være on-line. 3.4.2 Vertical Reference Units / Systems Two VRUs/VRSs should be operating whenever DP diving operations are being carried out and position reference sensors requiring their input are in use. At least one of them should be on-line. 3.4.3 Vindsensorer En bør vise omhu ved plassering av vindsensorer for å minske effekten av luftstrømninger fra overbygningen. Effekten av nedstrømmende luft fra helikopter, er noe en må ha i tankene. To vindsensorer bør monteres og fysisk adskilt, slik at en kan ta hensyn til såvel svikt som feilavlesninger grunnet eksterne faktorer. Under forhold hvor forstyrrelser er uunngåelige, kan feil som oppstår ved at en slår av vind-sensorene, bli mindre enn de som oppstår gjennom feilinformasjonen de forårsaker. 3.4.3 Wind Sensors Care should be taken in siting wind sensors to minimise the effect of turbulence from superstructures. The effect of helicopter down-draft, though normally limited, should be borne in mind. Two wind sensors should be installed in physically separated positions to take account of failures, and false readings resulting from external factors. In some circumstances, where interference is unavoidable, the inaccuracies caused by switching off wind sensors may be less than those caused by their false information. 3.4.4 Kursreferanse To uavhengige kursreferansesensorer (for eks gyrokompass) bør være i operasjon enten on-line eller en online og en klar for øyeblikkelig bruk under DP dykkeoperasjoner. Valg av on-line kompass kan skje enten automatisk eller manuelt. 3.4.4 Heading Reference Sensors Two independent heading reference sensors (e.g. gyrocompass) should be running with either both online or one on-line and one available as immediate back-up during DP diving operations. Automatic or manual selection of the on-line compass may be provided. 3.4.5 Driftssikkerhet Sensorer bør konstrueres og utprøves med hensyn til driftssikkerhet under de forhold de skal brukes. 3.4.5 Reliability Sensors should be designed and proven for continuous reliability in the exposed positions in which they operate. 3.4.6 Tilstandsovervåking Overvåking av DP informasjonssystemer bør inkludere: a) Muligheter for regelsmessige funksjonstester, b) Alarmer for svikt ved overførings-/koblingssystemer, c) Påvisning av avvikende eller falske data, d) Alarm for tap av krafttilførsel. 3.4.6 Condition Monitoring Monitoring of DP information input systems should include: a) Facilities for regular full function checks, b) Alarms for transducer or cicuitry failures, c) Detection of data deviation or corruption, d) Alarm for power supply loss. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 550 3.4.7 Bearbeidelse av posisjons data Data fra posisjonssensorene bør behandles i datamaskinen slik at den: a) Forkaster falske data, b) Stabiliserer output ved svikt, c) Velger ut ønskede data, d) Varsler ved dårlig geometri eller tap av signal, e) Muliggjør en myk overgang mellom systemer, f) Overvåker sensorstatus. 3.4.7 Position Data Processing Data from all position sensors should be automatically processed (not manually selected): a) To reject spurtious data, b) To stabilise output in the event of failure, c) To select preferred data, d) To alarm if system develops bad geometry or signal loss occurs, e) To permit a smooth change-over between systems, f) To monitor the sensor status. 3.5 Datamaskinens kontrollsystemer 3.5 Computer / Control System 3.5.1 Formål DP kontrollsystemdatamaskinen er først og fremst beregnet på å styre den trust som er nødvendig for å holde fartøyet i ønsket posisjon. Datamaskinen kan også brukes til flere hjelpefunksjoner (f eks databear-beidelse og presentasjon, styring av krafttilførsel, mv), bare en passer nøye på at dette ikke hindrer maskinen i det som er dens viktigste funksjon. 3.5.1 Purpose The primary purpose of the DP control system computer is to calculate and order the necessary thrust unit operations required to maintain a vessel in its chosen position. Though it is possible to use the computer for many ancillary functions (e.g. data processing and presentation, power management, etc), care should be taken to ensure that these cannot prejudice its proper operation in its primary role. 3.5.2 Redundanse for kontrollsystemet Det bør finnes minst ett reservesystem for kontroll av fartøyets trustere for å beholde posisjonen, ved svikt på on-line kontrollsystemet. Et reserve automatisk kontrollsystem ville være det ideelle. Hvis ikke et reserve automatisk system monteres, er en joystikke akseptabel som reserve dersom følgende krav tilfredsstilles: 3.5.2 Control System Redundancy There should be at least one back-up method of controlling the vessel’s thrust units in order to retain position in the event of a failure of the on-line control system. A second automatic control system can best fulfill this role. If a second automatic system is not fitted, then a joystick control system would be an acceptable back-up, provided: - Muliggjør manuell kontroll med trust forut, akterut og tverrskips samt automatisk kursstyring. - Joy-stikken plasseres i DP kontrollområdet og monteres slik at operatøren har god oversikt over fartøyet og alt som måtte befinne seg i nærheten. - Joy-stikke kontrollsystemet med sin krafttilførsel er uavhengig av den automatiske kontrollenheten som sviktet, og foranstaltninger er tatt for å sikre fortsatt jevn drift av trusterene i tilfelle den automatiske kontrollenheten svikter. - Data fra gyrokompass går direkte til joy-stikke kontrollsystemet. - At det er montert en monitor som viser fartøyets posisjon relativt til ønsket posisjon. Denne monitoren må være uavhengig av den enheten som sviktet, men slik arrangert at den er overensstemmende med det automatiske kontrollsystemet der feilen oppsto. - Den brukes kun for å holde posisjon korte perioder av gangen, f eks for å ta ombord dykkerne i en nødsituasjon. - - - - Det anbefales at det automatiske kontrollsystemet inkluderer joy-stikke som kan assistere ved manøvreringen for å få fartøyet i angitt posisjon. 3.5.3 Krafttilførsel Foranstaltninger bør tas for å sikre krafttilførselen til datamaskinen(e)/styringssystemene til enhver tid. Dette kan bety anskaffelse av ekstra sett omformere og reservebatteri. Batteriene bør ha stor nok kapasitet til å kunne vedlikeholde nødvendig tilførsel i minst 30 minutter. Det må være en alarm som viser når batteriene ikke er fullt oppladet. It affords manual control of fore and aft, athwartships and rotational thrust with automatic control of heading. The joystick control lever is situated in the DP control area and located in such a posistion that the operator has a clear view of the vessel and everything in its vicinity. The joystick control system and its power supply are independent of the failed automatic control unit, but provision is made to ensure smooth continuity of thrust unit operation on failure of the automatic control unit. Data from a gyro-compass are input direct to the joystick control system. A simple display of vessel position relative to its required position is provided independent of the failed unit, but with the means to ensure its correct alignment with the failed unit at the time of failure. It is only used to maintain position for short periods of time, e.g. to recover divers in an emergency. It is recommended that the automatic control system(s) embody a joystick facility to assist in manoeuvering the vessel onto location. 3.5.3 Power supplies Provision should be made to ensure that power supplies to computer(s)/ controller(s) are safeguarded at all times. This could involve provision of duplicated conversion machinery and a back-up battery supply. Batteries should have sufficient capacity to maintain the necessary supplies for at least 30 minutes and a warning of batteries not being fully charged should be provided. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt of Fastsatt av av ODOD ogog HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 551 3.5.4 Tilførselsredundanse Der det er praktisk mulig bør tilførselslinjen være doblet og slik arrangert at svikt i lokal ventilasjon og kjøling eller brann/vanninntrengning, ikke hindrer at dykkerne kommer seg i sikkerhet. 3.5.4 Services Redundancy Where possible, the design should ensure that services are duplicated and are so divided that if local ventilation and cooling failure, fires or flooding occur, sufficient services are retained to enable the divers to be recovered safely. 3.5.5 Plassering av DP instrumentpanelet DP instrumentpanelet må plasseres slik at DP operatøren har god oversikt over kontrollpanelet, har tilstrekkelig utkikk rundt fartøyet, og kan følge med i arbeidet på dekk. 3.5.5 DP Console Siting The DP console should be so sited that the DP operator can observe DP controls, see outside the vessel, and be aware of deck operations and the vessel’s relationship to surface structures, etc. 3.5.6 Overvåking av informasjon All overvåkingsinformasjon bør vises på en skjerm eller ligge klar for oppkalling på en måte som unngår å legge for mye press på DP operatøren. Skjermdata bør vises på enklest mulige måte slik at de blir hurtig oppfattet. Følgende informasjon bør foreligge for å hjelpe overvåkingen av hele DP operasjonen. Trusterkonfigurasjon og omdreiningstall pr minutt eller propellstigning, valgt og angitt (med indikasjon av 80% trust). Forbrukt on-line kraft som prosent av totale disponibel kraft (med spesielle indikasjoner ved 80%). Disponible trustere i reserve Posisjonssensor status og pålitelighet DP system, status og pålitelighet Fartøyets ønskede og angitte posisjon Fartøyets ønskede og angitte kurs Varslingstatus (manuelt betjent) Enkelt system for registrering av hendelser under operasjonen. Dette bør gi en automatisk registrering av forandringer på hovedparametrene på områder som: - Vindstyrke og -retning - Posisjons- og kursfeil - Posisjonsreferansesensorer disponibel og i bruk - Trustere disponibel og i bruk - Krafttilførsel disponibel og i bruk - Datamaskin disponibel og i bruk 3.5.6 Monitoring Information Overall monitoring information should be displayed or made available for call-up in a manner which avoide information overload on the DP operator. Data should be displayed in the simplest manner for easy assimilation. The following information should be available to assist in monitoring overall DP performance. Thrust unit configuration and r.p.m. or pitch levels ordered and indicated (with display of 80% thrust) Consumed on-line power as percentage of total of available (with special indications at 80%) Available thrust units on stand-by Position sensor status and validity DP system status and validity Vessel’s target and indicated position Vessel’s target and indicated heading Alert level status (manually operated) Limited history event recording system This should provide an automatic record of changes in the main parameters concerned with the vessel’s performance such as: - Wind speed and direction - Position and heading errors - Position reference sensor availability and use - Thrust unit availability and use - Power unit availability and use - Computer availability and use 3.6 Kommunikasjonssystem 3.6 Communication System 3.6.1 Muntlig kommunikasjon Muntlig kommunikasjonsystem bør være tilgjengelig for å sikre øyeblikkelig og klar overføring av informasjon mellom alle ansvarlige parter. Som et minimumskrav bør det finnes direkte kommunikasjon mellom: DP instrumentpanel og dykkekontroll, dykkekontroll, klokke og dykker, dykkekontroll og «life support» kontroll, dykkekontroll og klokkewinchkontroll, dykkekontroll, DP instrumentpanel og fartøyets boredekk eller kraner, DP instrumentpanel og kapteinens lugar, dykkekontroll, DP instrumentpanel og senior dykkeleders lugar, DP instrumentpanel og maskin (kontroll) rommet. Der dette er praktisk mulig bør det være 100% redundanse på all viktig muntlig kommunikasjon der dette er praktisk mulig, enten ved å ha to sett eller ved å ha ett reservesystem. Terminalene bør plasseres i nærheten av operatørens vanlige posisjon. Hovedsystemet bør gi klar stemmegjengivelse, og ikke svekke brukernes mulighet til å utføre sine hovedoppgaver. 3.6.1 Internal Voice Communication Voice communications should be available to ensure the immediate and clear transfer of information between all responsible parties. As a minimum requirement, direct communications should be provided between DP console and dive control; dive control, bell and diver; dive control and life support control; dive control and bell handling control; dive control, DP console and ship’s derrick or crane; DP console and Master’s cabin; dive control, DP console and senior Diving Supervisor’s cabin; DP console and engine (control) room. All essential voice communications systems should be provided with 100% redundancy where practicable, either through duplication or provision of an alternative system. Terminals should be sited close to the normal operating positions of personnel for whom they are provided. Primary systems should provide clear voice reproduction and should not detract from users’ ability to perform their main functions. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy 3.6.2 DP varslingssystemer I kammerkontrollrom, luftdykkekontrollområdet og på arbeidsdekket (eventuelt kontrollområdet for undervannsfarkost) bør det være et lysvarslingssystem, som betjenes fra DP kontrollrom. Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 552 3.6.2 DP Alert System A system of lights could be provided in the saturation control room, air diving control area, working deck and, where applicable, the ROV or submersible control position, manually activated from, and repeated in, the DP control room. The lights could be: a) Steady green light to indicate vessel under automatic DP control, normal operational status and confirming the Alert System functional. (item 4.5.4, a)) b) Flashing yellow light indicate degraded DP operating alert. (item 4.5.4, b)) c) Flashing red light to indicate DP emergency. (item 4.5.4, c)) A distinctive alarm should sound in the saturation control room, air diving control area, the Master’s cabin, Operations Superintendent’s cabin (if applicable) and the senior Diving Supervisor’s cabin in conjunction with the flashing red light. Provision of a means of cancelling the audio and flashing functions of the signals from the receiving positions when they have been noted should be made. a) Kontinuerlig grønt lys for å markere at fartøyet er under automatisk DP kontroll, normal operasjonsstatus samt en bekreftelse av at alarmsystemet virker. (pkt 4.5.4, a)) b) Blinkende gule lys for å markere nedsatt DP operasjonsstatus. (pkt 4.5.4, b)) c) Blinkende røde lys for å markere DP nødsituasjon. (pkt 4.5.4, c)) En særskilt alarm bør utløses i kammerkontrollrom, luftdykkingskontroll området, kapteinens lugar, operasjonslederens lugar (om aktuelt) og senior dykkeleders lugar i samsvar med det røde blinklyset. Det bør også være mulig å kansellere audio- og blinkefunksjonene fra signalene ved mottaker posisjon så snart disse er registrert og forstått. 3.7 Vedlikehold av utstyr Skikkelig vedlikehold av utstyr er vesentlig hvis dette skal fungere slik det er tiltenkt. Klare instrukser om vedlikehold på DP systemkomponenter, må samles inn av rederne, fra fabrikanter og leverandører. Disse instruksene må finnes ombord i fartøyene sammen med rutiner for å påse at vedlikeholdet gjennomføres som foreskrevet. 3.7 Maintenance of Equipment Proper maintenance of equipment is essential to its correct performance. Clear instructions about the type and frequency of maintenance required by all components of DP systems should be compiled by vessel owners with the aid of manufacturers and suppliers. These should be issued to vessels, together with a system to monitor their correct implementation. 4 KAPASITET 4 CAPABILITIES AND LIMITATIONS 4.1 Innledning Det andre prinsipp som er definert under pkt 2.3 forutsetter kjennskap til fartøyets kapasitet og operasjonelle begrensninger. Det er viktig at alt involvert personell har forståelse for de spesielle begrensninger for dykking fra et DP fartøy. I tillegg er det visse prinsipp som det må tas hensyn til for å redusere risikoen for og effekten av ukontrollerte posisjonsforandringer. Til tross for dette må ikke retten for autorisert personell til å stoppe en risikabel operasjon begrenses. 4.1 Introduction The second principle, defined in item 2.3, involves knowledge of a vessel’s capabilities and the operating requirements. An awareness of the special limitations of diving from a DP vessel should be present at all times amongst those concerned with the operation. In addition, certain principles should be adopted to minimise the possibility and effects of the risks to divers due to uncontrolled vessel movements. Notwithstanding these principles, the authority of appropriate personnel to order the termination of DP diving operations if they consider them hazardous, even when conditions are within the Guideline limits, should not be diminished. 4.2 Fartøyets operasjonelle kapasitet. Maksimal kontinuerlig «station keeping capabilites» for DP dykking må beregnes for hvert DP dykkefartøy. Disse bør uttrykkes i vindstyrke og retning, sammen med bølgekraft og strømforhold. De må defineres som «miljømessige forhold hvor fartøyet er i stand til å holde valgt posisjon og kurs med en tilstrekkelig grad av pålitelighet, selv med svikt på en hvilken som helst truster- eller krafttilførsel. Det må dessuten være nok kraft tilgjengelig for beregnet behov ved dykking samt fartøyets nødvendige tjenester.» Kapasitetsdiagram som viser vektorer for maksimum tillatte miljøkrefter bør utarbeides. (Forslag til diagram er vist i vedlegg A.) Det må understrekes at et slikt diagram bare er en veiledning om fartøyets «position keeping capabilities» og en indikasjon på hvordan kapasiteten varierer med forholdene. Kapasitetsdiagram må bygge på fakta om fartøyets konstruksjon, og må modifiseres etter praktisk erfaring. Disse modifikasjonene må gjennomgås nøye og godkjennes av reder. 4.2 Vessel’s Operational Capability The maximum continuous operational station keeping capabilities for DP diving should be forecast for each DP diving support vessel. These should be expressed in terms of direction and magnitude of wind, associated wave drift force and current combinations. They should be defined as «those environmental conditions in which the vessel could maintain chosen position and heading to a satisfactory confidence level, with any single thrust or power unit failed and with power available for the foreseeable diving requirements and the vessel’s essential services». Capability plots or envelopes of these maximum tolerable environmental forces and their relative heading should be produced to assist in defining this information. (Possible form is included in Appendix A.) These should include a statement of the position and heading tolerances and the corresponding confidence levels associated with the capability plots. It should be clearly appreciated that they are only a guide to a vessel’s position keeping capabilities and an indication of those capabilities under certain conditions. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt of Fastsatt avav ODOD ogog HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 553 Detaljerte forklaringer av antakelsene bak fremstillingen av diagrammene bør vedlegges. For eksempel, kraftforbruket til dykkesystemet og fartøyets eget nødkraftbehov, definisjon av vindhastighet og utgangseffekt på truster, antatte bølge- og strømforhold, samt detaljer om hvordan posisjonstoleranse med tilhørende pålitelighetsnivå identifiseres. Merk at det for kravene til å holde posisjon og kurs innen operasjonelle begrensninger når en enkelt truster- eller krafttilførselenhet svikter er tatt utgangspunkt i «worst case». Når det derfor fastsettes operasjonelle grenser («envelope») vil den valgte («worst case») truster variere med relative vind- og strømretninger. Dette må det tas hensyn til. Når fartøyets «position holding capabilities» fastsettes må det også tas hensyn til forholdet mellom trustere, skrog og relative vannbevegelser. For å forenkle beregnings/presentasjons oppgaven, foreslås det at strømmen beregnes til 1-knop i samme retning som de valgte vind- og bølgeverdiene, og at antall «retninger» som velges for disse sammen-treffende kreftene begrenses til 30 graders trinn. Capability plots should be based initially on vessel design information, but should be modified in the light of practical experience. Care should be taken that such modifications are properly vetted and authorised by the vessel owner. Detailed explanations of the assumptions made in producing these plots should be provided. For example the power consumption of the diving system and emergency domestic load; the definition of wind speed and thrust output; the assumed wave drift and current conditions and details of the means to identify the position keeping tolerance and corresponding confidence levels should be included. It should be noted that the requirement to hold station and heading within operational limit is with any single thrust or power unit failed assumes a «worst case» failure. Therefore in determining the operational limit «envelope», the chosen «worst case» thrust unit will probably vary depending on the relative direction of environmental forces. This should be taken into account. When determining the vessel’s position holding capability consideration should also be given to any interactions between thrust units, hull and relative water movement. To simplify the calculation/presentation task, it is proposed that the current force be based on a 1-knot current running in the same direction as the chosen wind and wave forces, and that the number of «directions» chosen for these coincident forces may be limited to 30° increments. 4.3 Nedsatt operasjonell kapasitet Prinsippet om at ingen enkelt feil skal forårsake en katastrofal svikt innebærer at fartøyet kan opereres innenfor sin beregnede operasjonelle kapasitet med stor pålitelighet. Dersom den operasjonelle kapasitet nedsettes, må dette gjenspeiles i driften av fartøyet. Det er en hovedfaktor for reduksjon av den operasjonelle kapasitet; tap av redundanse på et undersystem. Varsling om en slik tilstand blir gitt med opplegget for tilstandsovervåking i pkt 3. Reaksjonen på et slikt varsel er beskrevet i pkt 4.5.4 og 4.5.5. 4.3 Degraded Operational Capability The principle of ensuring that no single fault can cause a catastrophic failure allows the vessel to be operated with confidence within its designed operational limitations. If the operational capability is degraded, the operation of the vessel should reflect the new status. There is one principal source of degradation of operational capability; namely loss of redundancy of a subsystem. Warning of such loss is provided by the condition monitoring arrangements referred to in item 3. Reaction to such warning is described in items 4.5.4 and 4.5.5. 4.4 Posisjoneringsnøyaktighet Posisjoneringsnøyaktigheten på et DP fartøy er utsatt for flere feilkilder som alle kan virke kumulativt. En beskrivelse av posisjons- og kurstoleranse bør vedlegges kapasitetsdiagrammet (pkt 4.2) og tas hensyn til når det planlegges operasjoner nær andre fartøy eller installasjoner. Små avvik fra den tiltenkte posisjonen, selv om dette i seg selv ikke er noe problem, har en tendens til å få sving i dykkeklokken på en måte som kan utsette dykkerne for fare. Tilsvarende kan små avvik fra posisjonen medføre fare ved overflateorientert dykking. 4.4 Positioning Accuracy The positioning accuracy of a DP vessel is subject to several sources of error which can act cumulatively. A forecast of the position and heading tolerances and the corresponding confidence levels should be included with capability plots (item 4.2) and should be taken into account when planning operations close to other vessels or installations. Excursions around the intended position, even if causing no worse problems, tend to swing the bell in a manner which, if it becomes excessive, may be dangerous. With air diving operations, excessive excursions of the vessel could cause hazard to the diver. Their reduction to the minimum achievable level should be a matter of priority both on setting up on DP and, if necessary, in the course of DP operations. 4.5 Operasjonsprosedyrer Målet med alle operasjoner må være å forsikre at fartøyet opererer effektivt og sikkert. For å oppnå dette, gjennom bruk av de konstruksjonsprinsipper som allerede er forklart, trengs nøye utarbeidete operasjonsprosedyrer. Disse bør baseres på tre hovedprinsipp: 4.5 Operating Procedures The objective of all operations should be to ensure that a vessel operates effectively and safely. To achieve this, using the design principles already stated, carefully prepared operating procedures should be adopted. These should themselves be based on three main principles: Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 554 a) At systemene gjennomgås ved installering og etter nødvendige modifikasjoner, før fartøyet starter på nye kontrakter, like før avgang, samt med jevne mellomrom mens det er i bruk. b) At operasjonell kapasitet er tilpasset operasjonell status. c) At prosedyrene som tas i bruk tar hensyn til systemets begrensninger. 4.5.1 Utprøving av DP system Alle forhold og prosedyrer som er beskrevet her er til liten nytte hvis DP systemet fra begynnelsen inneholder uopprettede feil. Før et DP fartøy påtar seg DP dykkeoperasjoner etter bygging eller eventuell ombygging, må det gjennomgå en serie prøver. Disse bør inkludere prøving og justering ved kai, sjøprøver hvor m.a. fartøyets posisjonssystem blir testet både under normale forhold og ved simulerte feilforhold, med et avsluttende DP klokkedykk. Det understrekes her at gradvis utrustning av systemer ikke kan erstatte kravet til gjennomgående prøving av hele systemet under operasjonelle forhold. Slike prøver, hvis de gjøres grundig, kan ta opp til flere dager. Ideelt sett bør de holdes delvis i situasjoner der fartøyets posisjon kan overvåkes nøye, samt i åpen sjø med realistiske miljømessige forhold. Resultatet av slike prøver bør brukes til å kontrollere eller finregne fartøyets kapasitet. Som et eksempel på passende DP prøver kan følgende punkter kontrolleres. a) Ved kai I Korrekt plassering og montering av utstyr og kabler. II Korrekt ledningsopplegg til alt utstyr III At alt utstyr fungerer som det skal ved elektronisk og funksjonell testing (innbefattet datainputsystemet, datamaskinene, overføringsutstyr, trustere og krafttilførsel). IV Effektiv beskyttelse av alle mulige årsaker til elektriske forstyrrelser (herunder også utstyr som brukes kun av og til, f eks telex). V Software-kontroll og finkalibrering VI Kontroll av tilstandsovervåkingssystemer og alarmer. b) I sjøen I At alle datainputsystemer fungerer korrekt. II At datamaskiner og tilkoplete forbindelser fungerer korrekt. III At kraftforsynings systemet fungerer korrekt IV At trustere fungerer korrekt, kontroller responstid V Optimal posisjons-holdenøyaktighet ved finkalibrering av software VI Måling av posisjons-holde nøyaktighet ved bruk av uavhengige midler VII At alle automatiske og manuelle omstillingsarrangement og prosedyrer fra hoved- til reservesystemer fungerer korrekt. VIII At kursforandring og kontroll av offset fungerer korrekt a) That systems are checked on installation and after relevant modification, before starting new charters and immediately before and periodically during use. b) That operational capability is matched by operational status. c) That the procedures adopted should take account of the limitations of the system. These principles lead to several outline operating procedures which are explained below. 4.5.1 DP Proving Trials All the precautions and procedures described herein will be to no avail if the DP system includes uncorrected faults remaining after its original construction. Before a DP diving vessel undertakes DP diving operations after construction or any relevant modification, it should undergo a full series of trials. These should include testing and tuning in harbour, followed by sea trials, during which the vessel’s position keeping system should be thoroughly tested under normal and breakdown conditions, and should culminate in a DP bell dive. It is stressed that commissioning of systems piece-by-piece cannot replace the need for thorough testing of the total system under working conditions. It is likely that such trials, if properly conducted, would take several days. Where possible they should be performed partly in a situation where accurate monitoring of the vessel’s position can be achieved, and partly in open water under realistic environmental conditions. The results of these trials should be used to confirm or refine the vessel’s performance capability statements. As an indication of appropriate DP proving trials, checks of the following could be made: a) In Harbour I Correct siting and mounting of all equipment and cabling. II Correct wiring up of all power supplies, data cabling and equipment. III Correct functioning of all equipment (including data input systems, computers, interfacing equipment, thruster units-and power supplies) by electronic and functional testing. IV Effective shielding of all potential sources of electrical interference (including those which may only be used intermittently, e.g. telex). V Software checks and tuning. VI Correct functioning of all condition monitoring systems and alarms. b) At Sea I Correct functioning of all data input systems. II Correct functioning of computers and interfacing. III Correct functioning of power management system. IV Correct functioning of thrust units, including response times. Optimum position-keeping performance by fine tuning of software. VI Measurement of positionkeeping accuracy using independent means. VII Correct functioning of all automatic and manual change-over arrangements and procedures from primary to back-up systems. V Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede posisjonerte dykkerfartøyundervannsoperasjoner Utgitt of Fastsatt av av ODOD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 555 IX Tilfredsstillende operasjon av DP system ved operasjon av klokke og deretter med dykkere i sjøen X Kapasitet til å holde posisjon i urolig sjø. Det understrekes at denne listen ikke er fullstendig, men er tatt med som et eksempel på den type prøver som bør være med. 4.5.2 Vurderinger ved kontraktsinngåelse For å tilfredsstille krav til nasjonale forskrifter, må dykkekontraktører og feltoperatører før de tillater DP operasjoner å finne sted, forsikre seg om fartøyets egnethet for den planlagte operasjon. Dette kan medføre en grundig gjennomgang av fartøyets DP arrangement i henhold til disse Retningslinjene, i tillegg til at en setter seg nøye inn i aktuell dokumentasjon, f eks operasjonshåndboken, FMEA rapporten, kapasitetsdiagrammet og andre ting som har med DP å gjøre. En trenger også et resyme over de erfaringer til personellet som skal ha med DP operasjoner å gjøre, tatt ut fra operatørloggene deres. I denne vurderingen bør også inngå en kort prøve ute i sjøen med DP dykking både ved normale forhold og ved simulert svikt. Slike prøver skulle ikke ta mer enn 8-10 timer, hvis fartøyet er tilfredsstillende. 4.5.3 Funksjonskontroll Et program for funksjonelle kontroller, satt opp for å prøve operasjonen av et DP system, inkludert valg og operasjon av reservesystemer, bør utføres hver gang fartøyet skal posisjoneres på DP. Disse bør f eks omfatte simulering av svikt på on-line komponenter slik som DP datamaskin, en posisjonsreferansesensor, en gyro, en generator, eller en truster. Dette bør også inkludere beordret posisjons og kursforandringer. I tillegg til positive resultater av disse prøvene, bør fartøyet ha holdt posisjon i automatikk innen definert grad av nøyaktighet, fastsatt av kapteinen eller senior dykkeleder til disse er sikre på at systemet er forsvarlig satt opp før dykkeoperasjoner kan tillates å begynne. Dette kan ta minst 30 minutter. Omposisjonering av et fartøy under DP kontroll innebærer ikke en gjentakelse av denne kontrollperioden. Det anbefales at noen eller alle disse kontrollene gjentas med regelmessige mellomrom mens DP pågår, skjønt ikke mens dykking pågår og vedlikehold av posisjon er avgjørende. En kan da kontrollere jevn normal operasjon av systemet samtidig som en trener operatørene til bedre å kunne ta seg av nødsituasjoner. En veiledning for utførelsen av disse kontrollene bør forberedes og skrives av reder, med hjelp fra fabrikanten av DP systemet, og foreligge i sjekklisteform trykt på kartong eller ligge i en hendig mappe. 4.5.4 DP-alarmer Når DP dykking foregår er det viktig å ha et klart system for å indikere og anvise operasjonell kapasitet. Dette systemet bør baseres på et minimum antall av standard operasjonsnivåer som representerer DP systemets kapasitet til å holde fartøyet posisjonert innen sikre grenser. Det anbefales at disse nivåene bør gjenspeile følgende forhold: VIII Correct functioning of offset and heading change control. IX Satisfactory operation of DP system with bell running and then divers in water. X Position-keeping performance in rough weather. It is stressed that this list is not definitive, but is included as an indication of the type of testing required. 4.5.2 New Charter Assessments In fulfilling their responsibilities under national Regulations, diving contractors and field operators whose operations involve the use of DP diving vessels should, before they permit DP diving operations to be carried out, satisfy themselves about the vessel’s suitability for the operations planned. This could involve a thorough assessment of a vessel’s DP arrangements, in line with these Guidelines, including study of relevant documentation, such as Operations Manual, FMEA Report, Capability Plot and any other form of DP system assessment available, together with summaries of the experience of personnel involved with DP operations based on their Operators Logs. It should also include a short sea trial during which the actual capability of the vessel and crew to support DP diving in both primary and breakdown conditions should be assessed. Such trials could, if the vessel is satisfactory, be completed in some 8 to 10 hours. 4.5.3 Operating Checks A programme of functional checks, designed to test the operation of a DP system, including the selection and operation of back-up systems, should be performed whenever setting up on DP. For example, these could include, but not be limited to, simulation of failures of on-line components such as a DP computer; a position reference sensor; a gyro; a generator; or a thrust unit. They could also include commanding offsets in both direction and heading. In addition to the successful completion of these checks, the vessel should have held station automatically within the defined degree of accuracy until the Master and Senior Diving Supervisor are confident that the system is reliably set up before diving operations are permitted to start. This may take at least 30 minutes. Re-positioning of a vessel under DP control would not require a repeat of this check period. It is recommended that some or all of these checks be repeated periodically while on DP but when diving is not being carried out and positionkeeping is not crucial. By doing so the continued correct functioning of the system can be checked while the readiness of operators to deal with emergencies is enhanced. Instructions for the performance of these checks should be prepared and written by the vessel owner with the assistance of the DP system manufacturer, and could be produced in the form of a checklist in a card or folder for ease of use. A more comprehensive arrangement could be provided by a purpose-built simulator. 4.5.4 DP Alerts When diving on DP a clear system to indicate and guide responses to operational capability is important. This system should be based on a minimal number of standard operating status levels representing the capability of the DP system to retain the vessel on station within safe limits. It is recommended that these levels should represent the following conditions: Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte 4.5.5 Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og1. HD 11.1983 juni 1990 Energy (UK) mai 556 a) Normal operasjonsstatus (grønt lys). Fartøyet kan defineres som under «normal operasjonell status» hvis alle nedenstående vilkår oppfylles: I Fartøy under DP kontroll og DP system som opererer normalt med de rette reservesystemer klare. II Trustereffekt og totalt kraftforbruk (hvor aktuelt) ikke overgår 80% av maksimum trust og total tilgjengelig kraft i mer enn korte og adskilte perioder. III Fartøyets indikerte posisjon og kurs ligger innen forhåndsbestemte grenser bortsett fra i korte og isolerte perioder. Disse grensene bør fastsettes for hvert enkelt operasjonsområde. IV Ingen kollisjons-risiko. a) Normal operational status (Green Light). The vessel can be defined as in «normal operational status» when all the following conditions apply: I Vessel under DP control and DP system operating normally with appropriate backup systems available. II Thruster outputs and total power consumption (where applicable) do not exceed 80% of maximum thrust and total available power respectively for more than brief and isolated periods. III Vessel’s indicated position and heading is within predetermined limits for all but brief and isolated periods. These limits should be determined for each location. IV No risk of collision exists. b) Nedsatt operasjonell status (gul alarm). Er en eller flere av nedenstående tilstander tilstede kan fartøyet sies å ha redusert operasjonell status. I Svikt på et under-system som gjør at systemet fremdeles er i operasjonell stand (muligens etter rekonfigurasjon), men uten at reservesystem er tilgjengelig, slik at skulle en ytterligere svikt inntreffe kan dette resultere i operasjonsstopp av DP systemet og innføring av nødstatus. II Antall tilgjengelige kraftenheter reduseres i den grad at svikter nok en kan dette hindre fartøyet i å holde posisjon og kurs under de forhold som enten er tilstede eller som forventes i nærmeste fremtid. III Tilgjengelige trusterenheter reduseres i den ustrekning at svikt på en eller flere kan hindre fartøyet i å holde posisjon og kurs under de forhold som er til stede eller som forventes i nærmeste fremtid. IV Med alle tilgjengelige truster- og kraftenheter on-line og hver truster opererer med over 80% av sin maksimale kapasitet, eller totalt kraftforbruk overgår 80% av total tilgjengelig kraft, i mer enn korte og adskilte perioder. V Fartøyets angitte posisjon avviker fra forhåndsbestemte grenser lenger enn i korte og adskilte perioder. VI Kollisjonsrisiko. VII Værforhold vurderes som dårlige for DP dykking. b) Degraded Operational Status (Yellow Alert). The vessel can be defined as being in degraded operational status when any of the following conditions applies: I A failure in a sub-system, leaving the DP system in an operational state (possibly after reconfiguration) but with no suitable backup available, so that an additional fault occurrence could result in DP system breakdown and assumption of Emergency Status. II Available power units are reduced to the extent that failure of one more could prevent the vessel holding position or heading in existing or foreseeable conditions. III Available thrust units are reduced to the extent that failure of one more could prevent the vessel holding position or heading in existing and foreseeable conditions. IV With all available thrust and power units online, any thrust unit output exceeds 80% of its maximum thrust, or total power consumption exceeds 80% of total available power, for more than brief and isolated periods. V Vessel’s indicated position deviates beyond predetermined limits for more than brief and isolated periods. VI Risk of collision exists. VII Weather conditions are judged to be becoming unsuitable for DP diving. c) Nød status (rødt alarmsignal). Et fartøy kan erklæres for å være i «nødstatus» hvis ett eller begge av nedenstående forhold er tilstede I Systemsvikt som resulterer i at det er umulig å holde hverken posisjon eller kurs. II Det finnes utenforstående forhold, f eks umiddelbar kollisjonsfare, som hindrer fartøyet i å holde posisjon. c) Emergency Status (Red Alert). A vessel can be defined as in «Emergency Status» if either of the following conditions applies: I System failure results in inability to maintain posistioning or heading control. II Any external condition exists, including imminent collision, preventing the vessel maintaining position. Reaksjon på varslingssignaler Følgende reaksjon kan gis på forskjellige varslingssignaler. Audio- og visuelle signaler bør aktiveres manuelt av DP operatøren. A) Normal operasjonell status (grønt lys) Full DP operasjon kan utføres. B) Nedsatt operasjonell status (gul alarm). Kapteinen og senior dykkeleder skal informeres. Dykkelederen bør med en gang beordre dykkerne til klokken der de stenger døren og får tetning. Avgjørelsen om hvorvidt dykket bør avbrytes eller ikke, tas av senior dykkeleder i 4.5.5 Alert Level Responses The following responses could be made to different Alert Levels. Visual and audible signals should be manually initiated by the DP Operator. A) Normal Operational Status (Green Light). Full DP diving operations can be undertaken. B) Degraded Operational Status (Yellow Alert). The Master and Senior Diving Supervisor should be informed. The Diving Supervisor should order the diver(s) to return immediately to the bell and obtain a seal. A decision should be taken by the Senior Diving Supervisor, in conjunction with the Master, Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy 4.5.6 Utgitt of Fastsatt av av ODOD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 557 samråd med kapteinen. Overflateorienterte dykkere bør beordres til overflaten. in the light of prevailing conditions and any possible mitigating actions available, whether to abandon the dive or not. Under this condition, air divers should be ordered to return to the surface. C) Nødsituasjonsstatus (rød alarm) Dykker(ne) bør straks beordres tilbake til klokken, stenge døren og få tetning. Dykkelederen beordrer klokken tatt ombord snarest mulig etter rask vurdering av farene dette med fører (ankerkjettinger, plattformstrukturer mv). DP operatøren bør bruke alle tilgjengelige meto der for å holde fartøyet i posisjon til dykkerne er i sikkerhet i klokken og klokken er kommet seg klar av hindringer. Senior dykkeleder og kaptein bør informeres muntlig så snart råd er. Under slike forhold bør luftdykkere bli beordret til overflaten. C) Emergency Status (Red Alert). The diver(s) should be ordered immediately recovered as soon as possible after quick consideration of hazards involved in doing so (e.g. fouling of anchor wires, jacket members, etc.). The DP Operator should use all means available to maintain the vessel in position until the divers are sealed in the bell and the bell is clear of obstructions. The Senior Diving Supervisor and Master should be verbally informed as soon as possible. Under this condition, air divers should be ordered to return to the surface. Kommunikasjon Kommunikasjon mellom dykkekontroll og DP operatøren (instrumentpanelet) bør prøves regelmessig og ofte. Hver mann som er på vakt må informere de andre om eventuelle forandringer i operasjonell sta-tus. Følgende liste gir en antydning om den informasjon som bør gis. a) Dykkekontroll til DP operatør I Status dykkeklokke II Status dykker III Har til hensikt å bruke/bruker vannjetutstyr IV Muligheter for at dykkere, klokke, utstyr mv, forstyrrer eller flytter akustiske referansesignaler V En hvilken som helst situasjon som kan utvikle seg til å bli en nødsituasjon b) DP operatør til Dykkekontroll I Til hensikt å flytte fartøyet II Forandringer på operasjonell status III Bakgrunnsinformasjon om årsaker til endringer på operasjonell status IV Varsel om eller faktiske betydelige forandringer i været V Båt- eller helikoptertrafikk i nærheten VI Til hensikt å håndtere downlines, herunder flytting av tautwire vekten c) Følgende liste antyder informasjon DP operatøren trenger om aktiviteter på fartøyet. I Til hensikt å utføre, samt beskjed om fullføring av, alle typer vedlikehold på elektriske eller mekaniske systemer, samt modifikasjoner som direkte kan påvirke on-line DP utstyr, eller gjøre reserve-utstyr utilgjengelig. II Til hensikt å starte og stoppe kompressorer/hydrauliske enheter som kan redusere trykket på utstyr som tilhører DPeller dykkesystem. III Til hensikt å starte og stoppe pumping av bilger, utpumping av kloakk, avfall fra bysse, osv. IV Til hensikt å bruke radio og radarutstyr som kan påvirke DP systemet. V Til hensikt å bruke utstyr som kan påvirke fartøyets trim. VI Forstående ankomst eller avgang av helikopter eller oppankret fartøy. 4.5.6 Communications Communications between the dive control position and the DP console should be regular and frequent. Each watchkeeper should inform the other about any change in operational circumstances that occurs, or that is planned, The following lists give an indication of the type of information which should be passed. a) Dive Control to DP Operator I Bell status II Diver status III Intention to use and use of water jetting equipment IV Possibility of divers, bell, equipment, etc., blanking or moving acoustic reference signals V Any situation which could develop into an emergency. b) DP Operator to Dive Control I Intention to move vessel II Any change in operational status III Background information on causes of changes in operational status IV Any forecast or actual significant changes in weather V Ship and helicopter movements in the vicinity VI Intention to handle down-lines of any description, including repositioning taut wire weight. c) The following list indicates the type of information needed by the DP Operator about activities in the vessel. I Intention to perform, and notification of completion of, any electrical or mechanical system maintenance or modification which could directly affect online DP equipment, or make stand-by equipment unavailable II Intention to start and stop ancillary air/ hydraulic units which may reduce pressure the DP or diving associated equipment. III Intention to start and stop pumping of bilges discharge of sewage, galley waste, etc IV Intention to start and stop the use of radio and radar equipment which may affect the DP system V Intention to handle equipment which may affect the trim of the vessel VI Imminent arrival or departure of helicopter or vessel alongside Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte 4.5.7 Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og1.HD juni 1990 Energy (UK) mai11. 1983 558 Listen nedenfor viser den type informasjon som bør utveksles mellom plattformer og DP operatøren. The following lists indicate the type of information which should be passed between the DP Operator and the platform. d) Plattform til DP operatør I Planlagt fartøy- eller helikoptertrafikk II Planlagte kranløft eller utearbeid på plattformen som kan komme i konflikt med dykkeoperasjonen eller steder hvor transponder er festet. III Til hensikt (planlegger) å pumpe ut slam, bysseavfall osv. IV Planlagte utkoplinger av kommunikasjon eller kraft og spesielle operasjoner (f eks brønnprøve). V Opplysninger om været. VI Andre undervannsoperasjoner. VII Andre operasjonelle eller forlatte transpondere som kan befinne seg i nærheten. e) DP operatør til plattformen I Forandringer på status av dykkere. II Forandringer på status av DP system. III Til hensikt å utføre oppgaver som innebærer bruk av farlig verktøy eller utstyr. IV Planlagt flytting av fartøy. d) Platform to DP Operator I Planned movements of vessels and helicopters II Planned crane lifts or outside platform work which could interfere with the diving operation or beacon or transponder sites III Intention to discharge mud, galley waste, etc IV Planned blackouts in communidations or power and hazardous operations (e.g. welltests) V Weather information VI Other subsea operations VII Other operational or abandoned acoustic beacons or transponders which may be in the vicinity. e) DP Operator to Platform I Changes in status of divers II Changes in status of DP system III Intention to perform tasks involving the operation of any hazardous tools or equipment IV Intended vessel movements. Bruk av posisjonsreferansesensorer Følgende retningslinjer gis, basert på erfaring med DP dykkefartøy: a) Akustiske systemer I Forsiktighet bør vises med hensyn til plasseringen av akustiske transpondere på sjøbunnen og skrogmonterte transdusere eller hydrofoner for å unngå å komme i konflikt med vannstrømninger fra trustere/propeller, mekanisk støy, utpumping av kloakk, slam mv fra skip eller omkringliggende plattformer eller lektere, eller gassbobler fra dykkesystemer og andre ting som kan forårsake akustiske forstyrrelser. II Forsiktighet må vises i valg av fartøyposisjon under operasjonene for å forsikre at dykkere og klokke går klare av transpondere på sjøbunnen. III Forsiktighet må vises i utvelgelse og bruk av vannjetutstyr, løfteutstyr og annet verktøy som lager akustiske forstyrrelser. IV Passende operasjonsfrekvenser må velges, i forhold til vanndybde og posisjon av transpondere plassert på sjøbunn og andre akustiske systemer i nærheten. V Operatører må være klar over at strukturer på sjøbunnen av og til kan lage et falskt ekko-mønster som kan forårsake at fartøyet forandrer posisjon utilsiktet. VI På grunt vann begrenser akustiske systemer den distansen et fartøy kan flytte seg fra posisjonen før signalet blir for svakt. b) Taut-wire systemer I Regelmessig inspeksjon og vedlikehold må utføres på wiren. Den bør også fra tid til annen skjæres tilbake og festes på ny til loddet for å unngå at slitasjen på utsatte steder blir for stor. II En må være forsiktig med hvor dette plasseres på fartøyet for å gjøre de mekaniske begrensningene på systemet minst mulige. Dette er spesielt viktig under forhold med 4.5.7 Operation of Posistion Reference Sensors The following guidance is given, based on experience with DP Diving Vessels. a) Acoustic Systems. I Care should be exercised in the siting of bottom acoustic transponders or beacons and hull transducers or hydrophones to avoid interference from thruster wash, ship’s screws, and mechanical noises, discharge of sewage, mud, etc., from ships or a nearby platform or barge, or gas bubbles from diving systems and other sources of acoustic interference. II Care should be exercised in the choice of vessel position during operations to ensure that divers and bell are clear of bottom transponders or beacons. III Care should be exercised in the selection and operation of water jetting and air-lift equipment and other tools which generate acoustic interference. IV Appropriate operating frequencies should be chosen, commensurate with water depth and position of bottom transponders or beacons and other acoustic systems in the vicinity. V Operators should be aware that structures on the seabed may sometimes produce a coherent pattern of echoes which could cause the vessel to be moved off station. VI Acoustic systems are liable, in shallow water, to suffer from limitations to the distance a vessel may deviate from the intended position while still receiving the necessary acoustic signal. b) Taut Wire Systems I Regular inspection and maintenance of the wire should be carried out. It should also be cut back and re-secured to the weight sufficiently frequently to ensure that wear does not become excessive at either the weight or the sheave. II Care should be taken in the choice of its position in the vessel to minimize the mechanical limitations of the system. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy 4.5.8 Utgitt of Fastsatt av av ODOD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 559 høy sjø på grunn av fartøyets bevegelser. Taut-wire systemet bør også plasseres lengst mulig bort fra moon pool eller andre dykkeposisjoner. III Forsiktighet må også vises slik at tautwirenvekten ikke løftes opp fra bunnen eller, om så skjer, at det automatisk gis beskjed til DP operatøren. IV Foranstaltninger må tas for å unngå fare for dykkerne hvis taut-wiren flyttes, og for å unngå at dykkerne forstyrrer tautwiren. V Taut-wirenvekten bør settes lengst mulig fra rørledninger, eller kabler på havbunnen, som kan bevege seg. VI De mekaniske begrensningene på de vinklene som taut-wiren effektivt kan operere med betyr en begrensning på distansen fartøyet kan bevege seg fra angitt posisjon. Dette er spesielt viktig på grunt vann. This is particularly important in higher sea states due to the movement of the vessel. It should also be sited as far as practicable from the moon-pool or other diving position. III Care should be taken to ensure that the taut wire does not lift off the bottom or, if it does, that an indication of it having done so is given automatically to the DP Operator. IV Measures should be taken to prevent danger to divers if the taut wire is moved and to avoid interference with the taut wire by divers. V The taut wire should be lowered to a position as far as possible from subsea pipelines, flowlines or cables, any of which may move. VI The mechanical limitations to the angle at which the taut wire can effectively operate introduce a limit to the distance from the intended position to which a vessel may deviate. This is of particular importance in shallow water. c) Radiosystem med kort rekkevidde I Operatører av fartøy bør være klar over muligheten for midlertidig tap av informasjon, som forårsakes av f eks andre fartøy helikopter, plattformutstyr eller av og til kraftig regnvær, og hva som må gjøres for å unngå eller minske effekten av dette. II Beacons eller transpondere som er montert på bemannede produksjonsplattformer kan være utsatt for «manuelle» forstyrrelser. Visse forbehold bør tas for å forsikre at disse ikke blir fiklet med eller «koplet ut», og at deres krafttilførsel ikke forstyrres. Dette kan bety anskaffelse av reservebatteri, tilkopling til plattformens tilførsel av nødkraft, samt plassering av disse på utilgjengelige steder. En alarm bør vise at hovedkrafttilførselen er koplet ut og at systemet drives på batterier. Plattformsjefen bør være ansvarlig for at de får stå i fred. III Der det er mulig bør alternative frekvenser eller koder utarbeides for å dekke mulighetene for forstyrrelser. IV Fartøyets posisjon og resulterende geometri på referansestasjonene bør vurderes grundig når en omplassering planlegges. V Forstyrrelser fra radar kan forårsake midlertidige signalsvikt eller -feil. c) Short Range Radio Systems I Vessel operators should be aware of the possibility of temporary loss of information, e.g. due to blanking by other vessels, helicopters or platform equipment or occasionally rain squalls, and action should be taken to avoid or minimise the effects of this. II Remote beacons or transponders mounted on manned production platforms are vulnerable to manual interference. Steps should be taken to ensure that they are not tampered with or «blanked off», and that their power supplies are not interrupted. This could include providing battery back-up, connection to the platform’s essential services supplies and siting them in inaccessible positions. A warning signal should indicate that the main power supply has been cut and the system is working on batteries. The OIM of the platform should be responsible for the security of equipment located on the platform. III Where possible, alternative frequencies or codes should be prepared to cover the possibility of interference but should be allocated with care. IV The vessel’s position and resulting reference station geometry should be carefully considered whenever a move is contemplated. V Interference from radar can cause temporary signal failure or error. Down-line håndtering og forstyrrelser av DP sensorer Håndtering av alle down-lines fra DP fartøy krever spesiell forsiktighet i følgende henseender: a) Taut-wire feil Lengre horisontale fritthengende objekt som snurrer rundt mens de er i vannet kan, og har, kommet i konflikt med taut-wirer som gir posisjonsinformasjon. Forsiktighet må vises for å unngå dette. b) Hindringer for dykkere En hvilken som helst down-line kan skape hindringer for en dykker. Down-lines bør kun håndteres av folk med lang erfaring i dette og da under ledelse av dykkeleder, om nødvendig via broen. Dette er spesielt vesentlig dersom fartøyet flyttes. 4.5.8 Down-Line Handling and Interference with DP Sensors The handling of all down-lines from DP ships requires special care in the following respects: a) Taut wire errors Long horizontally slung objects which can pivot when suspended in the water can, and have, come into contact with taut wires which are providing positioning information. Care should be exercised to avoid this. b) Snagging of divers Any down-line can snag a diver. Down-lines should only be handled by people experienced in doing so and under supervision of the Diving Supervisor, if necessary via the bridge. This is particularly relevant when the vessel is being moved. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 560 c) Flytting av akustiske beacons eller transpondere. Akustiske anordninger bør kun flyttes av dykkere under ledelse av dykkeleder, og med godkjennelse av kapteinen, som hele tiden må informeres om deres bevegelser. d) Down-lines bør settes sammen slik at de har en bruddseksjon som reduserer faren for dykkerne. c) Moving acoustic beacons or transponders Acoustic devices should only be moved by divers under the supervision of the Diving Supervisor, and on the direct authority of the Master, who should be continuously advised of their movement. d) Down lines should be made up to include a breaking section to reduce the chances of injury to divers. 4.5.9 Ukontrollerte posisjonsforandringer Dykkeoperasjoner fra DP fartøy, i motsetning til andre fartøy, krever spesiell oppmerksomhet når det gjelder risikoen for dykkerne på grunn av fartøyets bevegelser. Effekten av at fartøyet flytter seg kan forårsake svikt på hovedløfte-wiren, life support og/eller kommunikasjonen mellom fartøyet og dykkeklokken, fartøyet og dykker(e), eller klokke og dykker(e). Operasjons- og nødprosedyrer bør utar-beides for å minske risikoen og tilstrekkelige foranstaltninger legges til rette for å opprettholde viktige tilførsler i en nødsituasjon, dessuten kommunikasjons- og lokaliseringsutstyr som vil lette redningsoperasjonen. Klokke- og luftdykkere bør alltid posisjoneres med omtanke og, så sant mulig, over det nivå eventuelle hindringer ligger på. En bør vurdere muligheten for å gi slakk på winch-wire, umbilical og bunnvekt-wiren for å unngå å dra klokken med dersom fartøyet driver av. Under dykking fra DP fartøy bør dykkerne ikke gå inn i strukturer eller lukkede rom. I spesielle situasjoner, og når det er tatt særlige sikkerhetsmessige forholdsregler, kan slike operasjoner likevel tillates. 4.5.9 Uncontrolled Movement The conduct of diving operations from DP vessels, as opposed to other types, requires particular attention to the risk to divers of the vessel’s movement. The effect of the vessel moving off station can cause failure of main lift wires, life-support and/or communication arrangements between the vessel and bell, vessel and diver(s), or bell and diver(s). Operating and emergency procedures should be established to minimise these risks and adequate arrangements should be made for the provision of emergency life support, communications and relocation devices to allow a successful recovery. The bell or air divers should always be positioned with care and, whenever possible, above the level of potential obstructions. The possibility of releasing the tension on the winch wire umbilical and clump weight wire if the bell is on the bottom, to avoid dragging it if position is lost, should be considered. Generally divers should not enter confined spaces when diving from DP vessels. However, in special circumstances and with due regard to the provision of particular means to ensure their safety in case of DP failure, such operations may be permitted. 4.5.10 Operasjonsplott og nødprosedyrer Et plott som viser de relative posisjoner til fartøyet, klokken, luftdykkere, arbeidsstedet, og alle kjente hindringer (f eks plattformer, andre fartøyer, ankerwirere, brønnhoder osv) sammen med skipets kurs, vindretning og styrke bør til enhver tid holdes oppdatert ved DP kontrollposisjonen. Vakthavende DP operatør må sørge for at plottet er oppdatert og at nødvendige nødprosedyrer er avtalt med dykkeleder. Nødprosedyrer bør være forberedt før dykkeoperasjonen starter og de må oppdateres og modifiseres som nødvendig. 4.5.10 Operations Plot and Emergency Plans A plot displaying the relative positions of the vessel, the bell, air divers, the worksite, and any known obstruction (e.g. platform, other vessels, mooring wires, wellheads etc.) together with ship’s heading and wind direction and speed should be maintained at all times at the DP control position. The DP watch-keepers should ensure that this plot is always kept up-to-date and that planned emergency procedures have been agreed with the Diving Supervisor, to provide for the action to be taken in case of DP or other emergency. These plans should be produced in advance of any diving operation and be reviewed and modified as appropriate. 4.5.11 Begrensninger på posisjonsforandringer Når klokken er nede, eller når overflateorienterte dykkere er i vannet, bør DP fartøyet kun flyttes etter avtale med dem det berører (spesielt dykkerne), og da med følgende restriksjoner: a) Ved automatisk DP kontroll b) Vanligvis bør ikke fartøyet flyttes nær dykkerne er ute i vannet. I spesielle tilfeller, og i samråd med dykkeleder, kan kapteinen gi tillatelse til begrensede posisjonsforandringer etter anvisning fra dykkerne. Slike posisjonsforandringer må ikke overstige referansesensorenes begrensninger og de må utføres med liten fart. Kursforandringer må ikke overskride 15°. Ved slike forflytninger må klokkedykkerne holde seg i umiddelbar nærhet av klokken (f eks på bunnvekten). c) Begrensede forflytninger av fartøyet større enn dem som er beskrevet i pkt b) ovenfor, bør kun gjøres når overflateorienterte dykkere er ombord på fartøyet igjen og klokkedykkerne inne i klokka. Dykkeklokken bør være tatt ombord eller i alle fall klar av alle hindringer på bunnen. 4.5.11 Vessel Movement Limitations When the bell is launched, or air divers are deployed, DP diving vessels should only be moved with the full knowledge and consent of those concerned (in particular the divers), and under very restricted and controlled circumstances, as follows: a) Under automatic DP control b) Generally the vessel should not be moved whilst divers are in the water. However in special circumstances and with due regard to hazardous obstructions, the Master, with the agreement of the Diving Supervisor, should be able to authorise limited vessel movements, with the divers in the water, directed by the divers. Such movements should not exceed the limitations of the position reference sensors and should be made at slow speed. Heading changes should not exceed 15°. When moving bell divers should be in the close vicinity of the bell (e.g. on the clump weight). c) Limited movements of the vessel which are greater than those described in item b) above should only be made when air divers have been recovered to the vessel and with bell divers inside the bell, and Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt of Fastsatt av av ODOD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 561 d) Når en flytter et fartøy på DP, må spesielle hensyn tas: I Når klokka er krysshalt eller fartøyets vertikale rotasjonsakse ikke faller sammen med monopool, må kursendringene, i tillegg til begrensningene i pkt b) ovenfor, ikke være større enn det som svarer til 10 m forflytning av klokka. II Mulige sammensnøringer av down-lines med klokkewiren og umbilical, tautwiren mv. Det bør være minst mulig slakk på umbilicalen for å unngå at den henger seg opp i eventuelle hindringer. the bell recovered to the vessel or positively clear of any potentially hazardous obstructions, including the seabed. d) When moving the vessel on DP, particular consideration should be given to: I Where the bell is crosshauled or the vessel’s vertical axis of rotation does not coincide with the moonpool, in addition to the limitations established in item b) above, heading changes should not exceed an angle which causes a 10 metre movement of the bell. II The possible snagging of down lines with the bell winch wire and umbilical, taut-wire etc. The bell umbilical should never be in a bight when moving as it is liable to snag obstructions. 4.5.12 DP operasjoner i nærheten av plattformer mv Stor forsiktighet må utvises når en opererer på DP i nærheten av faste objekter som f eks produksjonsplattformer, fortøyningsbøyer osv. Bruk av ekstra posisjoneringshjelpemidler som f eks anker og slepebåt må vurderes, men en må forsikre seg om at DP systemet er i stand til å ta seg av ikke-miljømessige krefter. Når DP foretas i nærheten av ankerwirer og kabler, ber en ta med i vurderingen den manglende kjennskap til deres faktiske posisjon, og derfor nødvendigheten av å holde klokka og klokkewirer så langt borte fra disse som mulig. 4.5.12 DP Operations in Vicinity of Platforms, Etc. Particular care must be exercised when operating on DP in close proximity to fixed objects such as production platforms, mooring buoys, etc. The use of additional positioning aids such as anchors and tugs may be considered but care should be taken to ensure that the design of the DP system is capable of safely accommodating such non-environmental forces. When DP diving is undertaken in the vicinity of anchor wires and cables, the inaccuracy in the knowledge of their actual position at any particular time and the resulting need to keep the bell and bell wires as far from them as possible, should be taken into account. 4.5.13 Visuelle referanse punkter Er en i nærheten av faste konstruksjoner, bør deres verdi som visuelle referanser for første tegn på DP svikt, vurderes. 4.5.13 Visual Reference Points When close to fixed structures, their value as a visual reference to provide an early additional indication of DP failure should be considered. 4.5.14 DP operasjoner i nærheten av andre DP fartøy Når en opererer på DP i nærheten av hverandre, kan DP fartøy være utsatt for forskjellige former for felles forstyrrelser. Slike forstyrrelser inkluderer vannstrømmer fra truster, som kan ha innvirkning på både skrog og tautwirer, signaler fra akustiske- og radioposisjonsreferansesensor, samt periodisk ly for vind og sjø. Disse faktorene bør vurderes når en planlegger en operasjon slik at en kan ta hensyn til dem. For eksempel i form av å anta en mindre evne til å holde nøyaktig posisjon enn det en normalt ville ha forventet, men det kan også innebære samordning av valg av posisjonsreferansesensorer og -frekvenser, samt et nøye overveid valg av de relative posisjonene til fartøyene. 4.5.14 DP Operations in Vicinity of Other DP Vessels When operating on DP close to one another, DP vessels are potentially subject to several forms of mutual interference. These include thruster wash, which may affect both hulls and taut wires; acoustic and radio position reference sensor signals and intermittent shelter from wind and sea. These factors should be considered when planning such operations and due allowance made for them. This may take the form of assuming less accurate position-keeping tolerance than would normally be expected but could also include co-ordination of choice of position reference sensors and frequencies and careful choice of the relative positions of the vessels. 4.5.15 DP operasjoner på grunt vann Det finnes relativ liten erfaring med DP operasjoner på grunt vann. Imidlertid er det tegn som tyder på at begrensningene på akustikk- og tautwirereferansesensorer, (se pkt 4.5.7, a) VI og 4.5.7, b) VI) kan medføre en ekstra fare utover det som normalt forbindes med bruk av disse på dypt vann. Behovet for å bruke en overflatereferansesensor som en av sensorene under slike operasjoner er derfor spesielt viktig. Effekten av strøm må også tas med i beregningen i forhold til kapasiteten til å holde fartøyet i posisjon. 4.5.15 DP Operations in Shallow Water There has been relatively little experience of DP operations in shallow water. However there are indications that the limitations of acoustic and tautwire reference sensors, in terms of the distance from the intended position at which these sensors can operate correctly ( see items 4.5.7, a) VI and 4.5.7,b) VI) can introduce an extra hazard above those normally associated with their use in deep water. The need to use a surface reference sensor as one of the sensors in such operations is therefore of particular importance. The effect of the strong tidal streams and currents sometimes associated with shallow water should also be taken into account in relation to the positionkeeping capabilities of DP vessels. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om dykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 562 4.5.16 Overflateorientert dykking Særlig omtanke trengs ved planlegging og utføring av dykkeoperasjoner på grunt vann eller ved overflateorientert dykking for å minske effekten av trusterne på dykkerne. Effekten av vannstrømmer fra trusterne bør nøye vurderes og foranstaltninger tas for å beskytte mot disse, spesielt når klokka eller dykkerne passerer gjennom vannstrømmen. Disse foranstaltningene kan omfatte hensiktsmessig datasoftware for å unngå uheldig innvirkning på klokke eller dykkere. Bruk av trusterdiagram ved planlegging av dykk kan også være til hjelp. Bremsing, eller utkopling av visse trustere kan bli nødvendig, og følgelig må reduksjonen av fartøyets kapasitet (pkt 4.2) tas med i beregningene. Dykkernes umbilical og måten de sendes ned på (f eks over rekken, eller fra en klokke osv) bør velges slik at dykkerne og deres umbilical fysisk hindres fra posisjoner der både de og utstyret kan komme i kontakt med trustere eller skades av strømmen fra disse. En må dessuten være forsiktig for å hindre unødig slakk på umbilical, og reagere øyeblikkelig på tegn fra dykkeren om at han er i vanskeligheter, slik som f eks uvanlig stramming av, eller vinkel på umbilical. 4.5.16 Surface Orientated Diving Very great care is needed in the planning and execution of shallow and surface orientated diving operations to minimise the effect of thrust units on the divers. The effects of thrust unit wash or suction should be carefully considered and precautions taken to guard against them, particularly when the bell or divers pass the potential wash zone. These precautions could include appropriate computer software to avoid any hazardous effects on the operation of the bell or divers. The use of thrust diagrams when planning dives can also help. Inhibiting, or deselecting certain thrusters may be necessary and the resulting reduction in the vessel’s operational limitations (item 4.2) should be taken into account. Divers’ umbilical lengths and the manner of deploying them (e.g. over the side, or from a bell, etc) should be so chosen that divers and their umbilicals are physically restrained from going to positions where they or their equipment could come into contact with thrust units or be adversely affected by their wash. Furthermore care should always be taken to prevent umbilicals developing a bight, and to respond at once to any indications of a diver being in difficulty, such as unusual tension on, or angle of the umbilical. 4.5.17 Værforbehold En må alltid ta hensyn til tegn på værforandringer, spesielt plutselige vindforandringer og/eller kastevinder, for å sikre at en handler i tide slik at faren for å miste posisjonen reduseres. I Nordsjøen er det om vinteren svært ofte plutselige forandringer i vindretning og -styrke. Under forhold hvor vind og bølger kommer fra motsatte sider av for- og akterlinjen på et fartøy, trengs særlig forsiktighet. Sammenfalling av vindskifte med bølgeretning kan forårsake øyeblikkelige forandringer i resultantkraften på fartøyet. Et varsel på dette kan en få når vinden kommer omtrent forfra/akterfra og trusterne alternerer gjennom 180° med relativt stor effekt (f eks over 40%). Det har skjedd ett tilfelle av total svikt i krafttilførselen på et DP skip som resultat av lynnedslag. Alle rimelige foranstaltninger i henhold til godt sjømannsskap bør tas når det gjelder værvarsling og de forholdsregler som må tas. Disse forholdsregler bør inkludere: a) Innhenting av regelmessig værvarsel for det området en opererer i samt bruk av faksimilekart. b) Be om værinformasjon over radio fra andre enheter i nærheten. c) Vurder værsituasjonen og mulige tegn til forandringer. d) Presentasjon av miljømessige opplysninger målt av DP systemet og mulige antydninger om forandringer som dette kan gi (pkt 3.5.6). e) Bruk av meterologiske instrumenter som finnes ombord, herunder barometer, barograf, vindsensorer (både faste og bærbare), våt- og tørrtermometer. 4.5.17 Weather Precautions Due regard should be paid to any indications of impending weather changes, in particular sudden wind shifts and/or gusting, to ensure that timely action is being taken to reduce the possibility of loss of position. In winter, in the North Sea, sudden changes in direction and increases in strength of wind often occur. In conditions where wind and waves are from opposite sides of the fore and aft line of a vessel, particular care is required, as a wind shift to coincide with wave direction is likely to cause rapid change in resultant force on the vessel. A warning of instability when the weather is from roughly ahead or astern can be obtained from thrust unit movements alternating frequently through 180°, using appreciable thrust (say over 40%). A case has occurred of a complete power failure resulting from a DP ship being struck by lightning. All reasonable precautions in accordance with good marine practice should be taken to ensure that forecasts of changing weather conditions are obtained and acted upon. These precautions should include: a) Obtaining regular and frequent weather forecasts for the area of operations and use of facsimile facilities and charts. b) Seeking information by radio from other units in the vicinity about prevailing weather conditions in their areas. c) Use of experience and a «seaman’s eye» in assessing the prevailing conditions and likely trends. d) The presentation of environmental information measured by the DP system and any trends in conditions which it can provide. (item 3.5.6). e) The use of onboard meteorological instruments, including barometer; barograph; wind sensors (both fixed and portable); wet and dry thermometer. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 563 4.5.18 Kollisjonsrisiko Fartøyet må til enhver tid vise lanterner og signalfigurer i henhold til gjeldende sjøveisregler (Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen og særskilte regler for norsk innenlands farvann). I henhold til gjeldende regler skal seilfartøy og maskindrevet fartøy holde av veien for fartøy som har begrenset evne til å manøvrere (f eks et DP dykkefartøy). Kapteinen på et DP dykkefartøy bør så tidlig som mulig gi lyseller lydsignal til annen trafikk som antas å være på kollisjonkurs. Muligheten for bruk av et enkelt «antikollisjonssystem» bør overveies. Ved dårlig sikt bør kapteinen avgjøre om dykkeoperasjoner kan utføres. 4.5.18 Collision Risk Care should be exercised at all times to ensure that the correct lights and shapes are displayed in accordance with the latest international collision regulations (see Appendix C). By the present rules, whereas power driven and sailing vessels are required to keep out of the way of a vessel restricted in its ability to manoeuvre (e.g. a DP diving vessel), a vessel engaged in fishing when underway, is required only «so far as possible» to do so. The Master of a DP diving vessel should give early warning that it is unable to manoeuvre to any vessel which appears to be on a collision course, using visual and sound signals. The potential use, if properly employed, of a simple automatic collision warning system should not be overlooked. In conditions of reduced visibility, decisions about the suitability of conditions for diving should rest with the Master of the vessel. 5 PERSONELLKVALIFIKASJONER Det tredje prinsippet, definert i pkt 2.4 omhandler personellkvalifikasjoner. For å ivareta fartøyets- og de ombordværendes sikkerhet, må det til enhver tid være tilstrekkelig kvalifisert personell ombord både når det gjelder antall, opplæring og erfaring. 5 PERSONNEL QUALIFICATIONS The third principle, defined in item 2.4, concerns the ability of the personnel onboard to perform the tasks entrusted to them. There should be sufficient personnel having suitable training and experience to ensure the safety of the vessel and all those on board. 5.1 Myndighet til å gi ordre Intet i disse veiledningene skal erstatte intensjonene i regelverk som angår ansvar og plikter for kapteiner på fartøy, plattformsjefer eller annet ledende personell. Det er imidlertid av grunnleggende viktighet at ansvarsforholdene til alt personell som har med ledelse av dykkeoperasjoner fra DP fartøy er klart og entydig definert. Ansvaret for å definere detaljerte ansvarsforhold ligger hos hovedkontraktøren, som må tolke disse veiledningene slik at de passer hvert enkelt tilfelle, uten at intensjonene bak hovedprinsippet tapes. Pkt 5.1.1. til 5.1.6 gir imidlertid generell orientering. 5.1 Authorities Nothing in these Guidelines shall supercede the spirit or letter of legislation covering the authorities of Masters of Merchant Vessels, or of supervisory staff responsible for diving, project control and offshore intallations. It is, however, of fundamental importance that the authorities of all personnel concerned with the management of diving operations conducted from dynamically positioned vessels be thoroughly and clearly defined. The responsibility of defining detailed authorities rests with the main contractor, who should interpret these Guidelines to suit each individual case, without losing the spirit of the main principles. Items 5.1.1 to 5.1.6 however give general guidance. 5.1.1 Kapteinen Kapteinen på fartøyet er den som har det avgjørende ansvar for sikkerheten ombord på et fartøy, inkludert det personell som arbeider fra fartøyet. Kapteinen har derfor den avgjørende myndighet til å forby start av, eller beordre stans av, dykking og DP operasjoner på grunnlag av sikkerheten til personellet eller fartøyet. 5.1.1 The Master The Master of the vessel is ultimately responsible for the safety of his vessel and all personnel on board or working from her, and has ultimate authority to forbid the start or order the termination of diving and DP operations on grounds of safety to personnel or the vessel. 5.1.2 Operasjonsleder Operasjonsleder, hvor denne er tilstede, er ansvarlig for styring av alle operasjoner som foretas fra fartøyet. I kraft av dette har han myndighet til å forby start av, eller stoppe dykking og andre DP operasjoner av sikkerhetsmessige og andre grunner. Han kan ikke beordre start av dykking eller DP operasjoner. 5.1.2 The Operations Superintendent The Operations Superintendent, where present, is responsible for the conduct of all operations carried out from the vessel. As such he has authority to forbid the start or order the termination of diving and DP operations for safety or other reasons. He may not order the start of diving or DP operations. 5.1.3 Senior dykkeleder Senior dykkeleder er en dykkeleder som er ansatt av dykkeentreprenøren og er ansvarlig for alle dykkeoperasjoner fra fartøyet og alle sikkerhetsmessige forhold i forbindelse med dykking. Han har avgjø-rende myndighet til å tillate eller forby start av, eller beordre stans av hvilke som helst dykkeoperasjoner av sikkerhetsmessige hensyn. Andre dykkeledere kan ansettes etter behov av dykkekontraktøren, men bør rapportere til senior dykkeleder. 5.1.3 The Senior Diving Supervisor The Senior Diving Supervisor is a diving supervisor appointed by the effective employer of the divers to be in overall charge of all diving operations from the vessel and is responsible for all aspects of diving safety. He has ultimate authority to permit or forbid the start and to order the termination of any diving operations on grounds of diving safety. Other diving supervisors may, as necessary, be appointed by the diving contractor but should be under the control of the Senior Diving Supervisor. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 564 Forsåvidt angår disse veiledningene, antas det at ekstra dykkeledere er blitt tildelt Senior dykkeleders myndighet, mens de er på vakt og frem til de avløses. For the purposes of these Guidelines, it is assumed that any additional diving supervisors have been vested with the authority and operational responsibility of the Senior Diving Supervisor when on duty and until relieved. 5.1.4 Oppdragsgivers representant Oppdragsgiverens representant ombord bør i samråd med dykkeentrepenørens øverste (senior) representant ombord være ansvarlige overfor oppdragsgiveren for skikkelig utførelse av alt arbeid i forbindelse med kontrakten. Han kan be om at DP dykkeoperasjoner startes, og bør ha myndighet til å forby start av, eller beordre stans av dykking, eller DP operasjoner på et hvilket som helst grunnlag. 5.1.4 The Client’s Representative The client’s onboard representative should, in conjunction with the contractor’s senior onboard representative be responsible to the client for the proper performance of all work in accordance with the contract. He may request the start of DP or diving operations, and should have the authority to veto the start of, or order the termination of diving or DP operations on any grounds. 5.1.5 Prosjektsamarbeid Sett ut fra sikkerhetsaspektet ved DP operasjonene, er et nært samarbeid mellom de forskjellige parter uhyre viktig. Noen organisasjoner setter inn ekstra arbeidslederfunksjoner, men ovenfor- nevnte fire parter bør representere det minste forum for planleggingsmøter ved DP dykkeoperasjoner. 5.1.5 Project Liaison In view of the additional safety factors involved in DP operations, it is essential that close liaison be maintained between the various authorities concerned. Some organisations may include additional supervisory roles, but the above four authorities should represent the minimum forum for planning meetings concerning DP supported diving operations. 5.1.6 Prioritering Prioriteringer for hvorledes en skal takle en DP nødsituasjon bør være oppsatt på forhånd. Myndigheten til kapteinen og senior dykkeleder er av avgjørende viktighet i slike situasjoner. De bør samarbeide om disse prioriteringene slik at det ikke finnes rom for tvil eller uenighet. Prioriteringene bør ta hensyn til: a) Sikkerhet for liv er første prioritet. Kapteinen har den avgjørende myndighet til å vurdere og bestemme hva som skal gjøres i dette henseende. Råd fra senior dykkeleder skal tas i betraktning. b) Sikkerhet for materiell har lavere prioritet. Krefter bør ikke brukes på å sikre materiell på bekostning av sikkerhet for liv. Råd fra oppdragsgivers representant og plattformsjef om forhold som angår sikkerheten ved faste installasjoner må vurderes. 5.1.6 Priorities Priorities should be clearly established for dealing with a DP emergency. The authorities of the Master and Senior Diving Supervisor are of fundamental importance at such times. They should co-operate closely on these priorities so that there is no room for doubt or dissension. Priorities should take into account that: a) The safety of life is the first priority. The Master has ultimate authority to assess and decide on courses of action in this respect. The advice of the Senior Diving Supervisor should be taken into account. b) The safety of property is of lower priority. No effort should be made to safeguard property, at the expense of safety to life, but the potential danger to life which some threats to property pose should not be overlooked. The advice of the Client’s Representative and Offshore Installation Manager should be heeded where possible, in respect of the safety of offshore installations and equipment. 5.2 Bemanning for DP operasjoner Behovet for antall kvalifiserte DP operatører vil variere. Imidlertid bør et hvert DP fartøy som driver med dykkeoperasjoner oppfylle følgende minimumskrav: a) Kapteinen ombord på et DP dykkefartøy, bør ha grundig opplæring i operering av DP systemet. (jf pkt 5.3 a)) b) To personer bør være til stede i DP kontrollrommet når DP dykkeoperasjoner pågår. En av disse må ha styrmannssertifikat for å forestå navigeringen. En må være ansvarlig for operering av DP systemet, (se kap. 5.3 (a)). Den andre bør ha kjennskap til prinsippene for og operering av DP systemet (vedlegg B). c) En tekniker (vedlegg B), som kan finne mindre feil og foreta vedlikehold på DP systemet, bør alltid være ombord når DP operasjoner pågår. 5.2 Manning for DP Diving Operations The requirements for numbers of qualified DP operators will vary. However every DP vessel engaged in diving operations should meet the following minimum requirements: a) The Master of a DP diving support vessel, when performing DP diving operations, should be appropriately trained to be responsible for operating the DP system without supervision (cf. item 5.3, a)) b) Two watchkeepers should be present in the DP Control Room whenever DP diving operations are being carried out. One of them should hold an appropriate deck-officer’s qualification to be in charge of the navigational watch. One should be responsible for operating the DP system without supervision. (See 5.3(a)) The other should have received suitable instruction on the principles and operation of DP systems. (Appendix B) c) An appropriately trained technician (Appendix B), capable of minor fault finding and maintenance of the DP system, should be onboard at all times when DP operations are taking place. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt of Fastsatt av av ODOD ogog HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 565 d) Vaktperiodene for DP operatørene bør begrenses slik at konsentrasjonsevnen ikke svekkes. Det er lite sannsynlig at sammenhengende perioder på mer enn to timer er tilfredsstillende, og under noen forhold må dette forkortes. e) Maskinrommet (eller maskinkontrollrommet) må være bemannet under DP operasjoner. 5.3 Opplæring og erfaring Hvor mye opplæring og erfaring en person trenger for å utføre sitt arbeid sikkert, varierer. Imidlertid anbefales følgende minstekrav: d) The period of time for which the watchkeeper referred to in (b) above continuously operates the DP system should be limited to avoid loss of concentration. It is unlikely that continuous periods of longer than two hours would be satisfactory and in some circumstances this may need to be shortened. e) Engine rooms (or engine control rooms) should be manned at all times when on DP. 5.3 Training and Experience The amount of training and experience needed by personnel to perform their functions safely varies. However the following minimum standards are recommended but may need to be exceeded in some cases: a) No person should be responsible for operating the DP system in a DP diving vessel without supervision whilst diving operations are in progress, until he has: I received suitable instructions on the principles and operation of DP systems (Appendix B); II attained satisfactory practical experience by completing a suitable period of supervised DP watchkeeping offshore, during which he has simulated the main sub-system failures, including failure of automatic computer control. It is suggested that a suitable period would be at least 200 hours; III satisfactorily completed approximately 50 hours supervised DP watchkeeping on the vessel concerned, during which he has simulated the main sub-system failures. To assist owners to monitor this training it is recommended that all DP operators maintain a personal log of their DP experience. b) The Technician(s) responsible for minor fault finding and maintenance of the DP control system should have satisfactorily completed a suitable training course (Appendix B). a) Ingen person skal være ansvarlig for operasjon av et DP system på et DP dykkefartøy før han har: I fått tilstrekkelig opplæring i prinsippene for operering av DP systemer (vedlegg B), II oppnådd tilfredsstillende praktisk erfaring ved å ha vært gjennom en opplæringsperiode som DP operatør der han har simulert de viktigste feil på undersystem, herunder feil på den automatiske datakontrollen. Det foreslås at denne perioden ikke skal være mindre enn 200 timer. III tilfredsstillende ha gjennomgått ca 50 timer som vaktsjefens assistent på det aktuelle fartøy og i løpet av denne tiden simulert de viktigste feil på undersystem. For å hjelpe redere med å overvåke denne treningen anbefales det at alle DP operatører fører en personlig log over sin DP erfaring. b) Teknikerne som er ansvarlige for å finne mindre feil og vedlikeholde DP kontrollsystemet bør ha gjennomført et relevant opplæringskurs (vedlegg B) med tilfredsstillende resultat. 5.4 Operasjonshåndbøker og logføring DP dykkefartøy skal ha en operasjonshåndbok som inneholder klare retningslinjer for operasjon av DP systemet. Boken bør minst inneholde: 5.4 Operations Manual and Records Clear guidance about the operation of each individual DP diving vessel should be contained in an Operations Manual prepared specifically for that vessel. The manual should contain sections on at least the subjects outlined in the following sub-paragraphs. 5.4.1 Fartøyets operasjonelle begrensninger og varslingsprosedyrer. Begrensningene og prosedyrene står definert under pkt 4 og disse bør komme klart frem. 5.4.1 Vessel’s Operational Limitations and Alert Procedures The limitations and procedures as defined in item 4 above should be clearly stated. 5.4.2 Bemanning Denne delen bør inneholde detaljplaner for minimumsbemanning av fartøyet når det opererer på DP og dykkeoperasjoner pågår. 5.4.2 Manning This Section should detail the minimum manning arrangements for the vessel, when operating on DP and during diving operations. 5.4.3 Ansvar, myndighet og plikter Plikter, ansvar og myndighet for senior personell bør beskrives i henhold til rettledningen i pkt 5.1. 5.4.3 Responsibilities, Authorities and Duties The duties, responsibilities and authorities of senior personnel should be described, based on the guidance in item 5.1 above. 5.4.4 DP Operasjoner En beskrivelse av DP systemet, og rettledning for utførelse av DP operasjoner, inkludert prosedyrer for: a) Kontroll under operasjon b) Operasjon av posisjonsreferansesensorer c) Varighet av DP operasjonsperioder d) Operasjoner i nærheten av plattformer osv. e) Standard varslingstrinn (med beskrivelse av varslings signaler) 5.4.4 DP Operations A description of the DP system fitted, and guidance on the performance of all DP operations, including procedures for: a) Operating checks b) Operation of position reference sensors c) Duration of DP operating periods d) Operations in the vicinity of platforms, etc. e) Standard Alert levels (with description of warning signals). Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 566 f) Precautions with regard to weather. g) Measures to prevent collision. f) Værforholdsregeler g) Tiltak for å hindre kollisjon. 5.4.5 Dykkeoperasjoner En ajourført beskrivelse av dykkesystemene og rettledning om utførelsen av DP dykkeoperasjoner samt prosedyrer for: a) Forholdsregler som må tas ved forandringer i varslingstrinn. b) Dykkeoperasjoner inne i strukturer. c) Tiltak for å beskytte dykkere mot trustere og strømninger fra trustere. d) Overflatemannskap og down-line håndtering. e) Informasjon som må formidles til dykkekontrollposisjoner. f) Utarbeidelse og bruk av nødprosedyrer. g) Posisjonsforandringer. 5.4.5 Diving Operations An up-to-date description of the diving system(s) and glidance on the conduct of diving operations as they may be affected by the DP vessel itself including procedures for: a) Actions to be taken in case of changes in Alert Level status. b) Operation of divers in free flooding and enclosed spaces. c) Precautions to guard against thrust unit wash or suction effect. d) Surface support and down-line handling. e) Information to be provided to dive control positions. f) Preparation and use of emergency plans. g) Moving vessel. 5.4.6 Prioritering Veiledning bør gis om de prioriteringer som skal foretas i nødssituasjoner. Disse bør være i samsvar med veiledningen gitt under pkt 5.1.6. 5.4.6 Priorities Guidance should be given on the priorities to be adopted in case of emergency. These should follow the guidance given in item 5.1.6 above. 5.4.7 Kommunikasjon Rettledning og prosedyrer for informasjon basert på rettledningen under pkt 4.5.6, bearbeidet og tilpasset det enkelte fartøy. Denne delen bør også inneholde en beskrivelse av muntlige kommunikasjonssystemer og varslingssystemer som finnes og bør forklare de mest brukte uttrykk, spesielt de som brukes i en nødsituasjon. 5.4.7 Communications Guidance and procedures concerning the transfer of information based on the guidance in item 4.5.6 above, modified to suit the particular vessel. This section should also contain a description of the voice communication systems and alarm systems which are available and should define the meaning of commonly used terms, particularly where they refer to an emergency situation. 5.4.8 Logføring og rapportering Detaljer om loggføring og rapportering til kaptein, senior dykkeleder og andre. 5.4.8 Records and Report Details of all records and reports required by the Master, Senior Diving Supervisor and others. 5.5 Tilbakemelding av erfaring og resultat Erfaring fra DP operasjoner kan komme andre til nytte. Tilbakemelding av informasjon bør arrangeres slik at andre kan få del i relevante praktiske erfaringer for å bedre sikkerheten ved DP dykkeoperasjoner. Dette inkluderer oppslag ombord på fartøyet, i selskapet forøvrig, brev til konstruktører, fabrikanter og skipsverft. 5.5 Information Feedback Lessons learnt in the course of practical DP operations can be of use to others besides those immediately involved. Arrangements for the dissemination of information should be established, so that relevant practical experience and the lessons learnt can be made available to others to improve the safety of DP diving operations. This may include dissemination within the vessel, the Company, to designers, manufacturers and shipyards. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy 567 Utgitt of Fastsatt av av ODOD ogog HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 APPENDIX A D.P. Diving Operational Capability Graph * Total Environmental Force acting on the vessel is based on wind speeds shown, with coincident wind-associated wave and 1 knot current forces. ** The capability envelope represents the wind speed and direction (with coincident wave and current forces) within which the vessel can safely hold position. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 568 Vedlegg B Anbefalt opplæring i prinsipper og operering av DP systemer Pkt 5.2 b) og 5.3 a) i veiledningene refererer til «relevant opplæring i prinsipper og operering av DP systemer». Denne «relevante opplæring» som det refereres til legges på et temmelig detaljert plan og baseres på følgende: Appendix B Suggested Instructions on the Principles and Operation of DP Systems Item 5.2, b) and 5.3, a) of the Guidelines refer to «suitable instruction on the principles and operation of DP systems». The «suitable instruction» referred to is invisaged as being based on the following, to «block diagram» level of detail: a) Prinsippene for DP operasjon Sammenhengen mellom posisjonsinformasjon, trustervektorer og fartøy i bevegelse. Beskrivelse av hovedkomponentene i DP systemet. a) The Principles of DP Operations The inter-relationship of positioning information, thrustvectors and vessel movement. Descriptions of the main components of DP systems. b) DP informasjonssystemer Beskrivelse av formålet med alle DP informasjonssystemer og prinsippene de arbeider etter. Sterke og svake sider. Forhold som må vurderes ved bruk. b) DP Information Input Systems Description of the purposes of all DP information input systems and the principles on which they work. Their strengths and weaknesses. Factors to be considered in their operation. c) Datamaskin/styrings systemer Formålet med datakontrollerte systemer. Kort beskrivelse av prinsippene bak disse. Diskusjon om hvordan en skal reagere på posisjonsfeil, kursfeil og vindstyrke, og hvorledes systemene er konstruerte for å kontrollere trustereffekt som tar hensyn til innvirkningene av miljømessige krefter på fartøyet. Metodene datamaskinene bruker for å kontrollere nøyaktigheten av informasjonen de tilføres, nøyaktigheten av deres egne beregninger og i hvilken utstrekning deres ordresignal følges opp. Datamaskinens ordreinput, presentasjon av informasjon, og utgangseffekt og interfacingsbehov for datamaskinen. c) Computer/Control Systems The purpose of computer control systems. Brief description of the principle on which they work. Discussion of the manner in which they respond to position error, heading error and wind forces and how they are designed to control thrust output to take account of the effect of environmental forces on the vessel. Methods used by computers to check the validity of data fed to them, the validity of their own calculations and the extent to which their command signals are followed. Input of instructions and presentation of information by computers. Computer outputs and interfacing requirements. d) Trustere De ulike truster som er på markedet med kommentarer om fordeler og ulemper. Kraftbehov, kontrollsystemer, tilrettelegging av tilførsler, - herunder redundansebehov, mulig effekt av trustere på dykkeoperasjoner, sammenligning av propellstigning/omdreininger pr minutt samt trustereffekt, og tilstandsovervåking. d) Thrust Units Types of thrust unit available with comments on their strengths and weaknesses. Power requirements, control systems. Provision of services - including redundancy needs. The potential effect of thrust units on diving operations. Comparison of pitch/r.p.m. and thrust output. Condition monitoring. e) Krafttilførsel Direkte kraftoverføring, diesel elektrisk, dedikert ring-main, skipets ring-main, kraftfordeling, tilførsel av kraft til nødtjenester, UPS-prinsipper og generell beskrivelse, prinsipper for styring av kraftforsyning, tilførsler til hovedmaskinen og tilstandsovervåking. e) Power Supplies Direct drive; diesel electric; dedicated ringmain; ship’s ring-main. Power distribution, provision of power to essential services; UPS - principles and general description. Principles of power management. Provision of services to prime movers. Condition monitoring. f) Prinsippene for redundans Vanlige feilmoder, enkelfeil, katastrofale feil, FMEA. Måter å oppnå redundans på: fordobling av komponenter av alternative reservesystemer, prosedurielle metoder. f) Principles of Redundancy Common mode failures; single points of failure; catastrophic failure; failure modes and effects analyses. Ways to achieve redundancy - duplication of components; provision of alternative back-up systems; procedural methods. g) Operasjonell kapasitet Prinsipper for operasjonell kapasitet: forholdet mellom trustereffekt og innvirkningene av miljømessige faktorer på fartøy, metoder for å kunne vise operasjonell kapasitet grafisk og på plott, prinsipper for operasjonell kapasitet ved svikt på trustere og kraftforsyning samt vurdering av operasjonell kapasitet ved praktiske operasjoner. g) Operational Capabilities Principles of operational capabilities - relationship between thrust output and effect of environmental forces on vessel. Methods of depicting operational capabilities in graphic and plot form. Principle of operational capabilities reflecting failures of thrust or power units. Recognising approach to maximum operational capabilities in practical operations. h) Simulering av DP operasjoner Operasjon av DP datamaskin ved simulerte forhold. Oppsetting på DP. Simulerte forandringer av miljømessige krefter, forandring av posisjon og kurs, simulere svikt på informasjons inputsystemer, krafttilførsel, trustere og kontrollsystemer. h) DP Operation Simulation The operation of a DP computer controller in simulated conditions. Setting up on DP. Simulated changes in environmental force. Off-setting position and heading. Simulated failures of information input systems, power supplies, thrusters and control systems. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift omom bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte dykkerfartøy Utgitt av OD of Fastsatt av OD og og HDDepartment 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 569 Det forutsettes at slik opplæring vil ta ca fem dager. I tillegg til DP operatører kan også slik opplæring være nyttig for annet personell. Opplæringen som er skissert ovenfor kan utgjøre første del av opplæringen for teknisk personell omtalt under pkt 5.3 b). Dette bør etterfølges av et tilpasset vedlikeholdskurs for å gi detaljkunnskap om hardware og software som kan brukes for å lokalisere feil og reparere DP systemet. Dette kan også inkludere praktisk arbeid med utstyret. Utvidelsen av operatørkurset vil ta ytterligere fem til ti arbeidsdager, alt etter hvor komplisert system det arbeides med og teknikernes bakgrunn. It is envisaged that such instruction is likely to occupy about 5 working days. In addition to providing initial training for DP Operators, it could also be of value to owners' and charterers’ personnel. The instruction outlined above could form the first part of the training for technicians referred to in paragraph item 5.3, b). It should be followed by a suitable maintenance course to provide detail of hardware and software facilities available for diagnosis and repair of the relevant DP system. This would also include practical work on the equipment. This extension to the Operators course could occupy a further 5 to 10 working days, depending on the complexity of the system concerned, and the background of the technician(s) . Vedlegg C Visning av lanterner, signalfigurer og flagg 1. Det vises til Sjøveisreglene angående spesielt pkt 3 a), 27 b), 27 d), 27 e), 27 g), og 30. Ordet «fartøy» omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet. Appendix C Display of Diving Lights, Shapes and Flags 1. Attention is drawn to the International Regulations for Preventing Collisions at Sea - particularly items 3, a), 27, b). 27,d), 27, e), 27, g), and 30. Vessels are defined to include every description of water craft, including nondisplacement craft and sea planes, used or capable of being used as a means of transportation on water. 2. Forskriftene krever at alle båter som er med på mudring og undervannsoperasjonerer og som har begrenset evne til å manøvrere, må vise følgende lanterner og signalfigurer: a) Tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, b) Tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet. Signalfigurene skal være svarte. 2. The Regulations require that all vessels engaged in dredging or underwater operations, when restricted in ability to manoeuvre, should exhibit lights and shapes as follows: a) Three all round lights in a vertical line where they can best be seen. The highest and lowest of these lights should be red and the middle light should be white, b) Three shapes in a vertical line where they can best be seen. The highest and lowest of these shapes should be balls and the middle one diamond. The shapes should be coloured black. 3. Hvis et fartøy er i gang med mudring eller undervannsoperasjoner, og gjør fart gjennom vannet, kreves det topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i pkt 2 a) ovenfor. 3. If a vessel is engaged in dredging or underwater operations, and is making way through the water then masthead lights, sidelights and a stern light are required in addition to the lights required in item 2, a) above. 4. For fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og er til ankers skal det i tillegg til de lanterner og singalfigurer som kreves for skip til ankers vises lanterner og figurer i henhold til 2 a) og 2 b). Dersom det finnes en hindring skal det i tillegg vises: 4. If a vessel engaged in dredging or underwater operations is at anchor then in addition to the light, lights or shape required for vessels at anchor or aground it should display the lights or shapes required in item 2, a) and 2, b) above. If an obstruction exists, then in addition the vessel should exhibit: c) Two all round red lights or two balls in a vertical line to indicate the side on which the obstruction exists, d) Two all round green lights or diamonds in a vertical line to indicate the side on which another vessel may pass. c) d) To rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side hindringen finnes, To rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningsformede signalfigurer den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side et annet fartøy kan passere. 5. Når størrelsen på fartøyet som er i gang med dykkeoperasjonen gjør det upraktisk å vise signalfigurene som er beskrevet ovenfor, skal det vise en skjerm, minst 1 meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg «A», vises på en slik måte at det kan ses fra alle retninger. 5. If the size of a vessel engaged in diving operations makes it impracticable to exhibit the shapes described above, then a rigid replica of the International Code flag ‘A’, not less then 1 metre in height should be exhibited and so displayed that it can be seen from all directions. 6. Fartøy som er mindre enn sju meter langt er ikke forpliktet til å vise de dykkelanterner som er beskrevet ovenfor. 6. Vessel of less than 7 metres in length are not required to exhibit the diving lights described above. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om spesifikasjon og operasjon av dynamisk Forskrift omdykkerfartøy bemannede undervannsoperasjoner posisjonerte 7. Lanternene og signalfigurene som kreves kan oppsummeres i en tabell: Signal a. Fartøy på dykke eller mudre oppdrag b. Som kolonne a, men med sakte fart Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 1. mai 1983 570 c. Som kolonne a, men oppankret med en hindring på ene siden 7. The lights and shapes required can be summarised in tabular form: Signal A. Vessel engaged in diving or dredging diving B. As column A but also making way through the water C. As column A but at anchor with an obstruction on one side Tre rundtlysende vertikale lanterner Rødt-Hvitt-Rødt X X X Three all round vertical lights Red-White-Red X X X Tre signalfigurer plassert loddrett over hverandre Kule-Terning-Kule. Signalfigurene er svartfargede X X X Three shaped in a vertical line. - BallDiamond-Ball. Shapes coloured black. X X X Topplanterne og sidelanterne Lanterne eller signalfigurer som kreves for å angi at fartøyet er oppankret med to rundtlysende lanterner og to kuler plassert loddrett over hverandre for å angi hvilken side et annet fartøy kan passere på 8. X Masthead lights, sidelights and stern lights X Tolkningene av sjøveisreglene innebærer at det er nødvendig for alle fartøy å overholde reglene. De eneste installasjonene til havs som ikke trenger å gjøre dette er faste plattformer, fordi disse ikke regnes som fartøy. Imidlertid, er det fornuftig for faste plattformer å overholde forskriftene. I tillegg bør plattformsjefene på faste plattformer forsikre seg om at alle fartøy i nærheten blir advart på en eller annen måte om at dykkere opererer fra installasjonen eller fra små fartøy i nærheten av installasjonen. Lights or shapes required to indicate vessel at anchor with two all round red lights or two balls in a vertical line on the side on which obstruction exists plus two all round green lights or diamonds in a vertical line to indicate the side on which another vessel may pass 8. X X The interpretation of the regulations makes it mandatory for all vessels to comply with them. The only offshore installations not so affected are permanently fixed platforms, which once they have been placed in posistion are no longer vessels. However, it may be considered prudent for fixed platforms to conform. In addition, Installation Managers of fixed platforms should ensure that all vessels in the vicinity are warned by any means possible that divers are operating from the installation or from any smaller craft close to the installation. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 571 Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Veiledningen hører til forskrift om bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten, fastsatt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet 11. juni 1990. Veiledningen er utgitt av Oljedirektoratet og Department of Energy 22. januar 1991. Guidelines for evaluation of breathing apparatus for use in manned underwater operations in the petroleum activities. These guidelines have been prepared by the Norwegian Petroleum Directorate in collaboration with the Department of Energy. In Norway these guidelines should be used in conjunction with the regulations concerning manned underwater operations in the petroleum activities, issued by the Norwegian Petroleum Directorate and the Norwegian Directorate of Health 11 June 1990. For operation on the United Kingdom continental shelf, these guidelines should be used in conjunction with the legally binding provisions of regulation 12(1)(a) of the Diving Operations at Work Regulations 1981. The guidelines have been published by the Norwegian Petroleum Directorate and the Department of Energy 22 January 1991. INNHOLD CONTENTS Forord ............................................................................. 573 Preface ............................................................................. 573 1 1.1 1.2 1.3 1 1.1 1.2 1.3 INNLEDNING ................................................... 574 Bruksområde ...................................................... 574 Definisjoner ........................................................ 574 Symboler ............................................................. 575 TEKNISKE OG OPERASJONELLE FORHOLD ......................................................... 575 2.1 Generelt .............................................................. 575 2.2 Testsenter ........................................................... 576 2.3 Krav til pustesimulator ...................................... 576 2.3.1 Oppsett ved testing av pusteutstyr .......................... 576 2.3.2 Testforhold ........................................................... 576 2.3.3 Bølgeform ............................................................. 576 2.3.4 Måling av trykk ..................................................... 577 2.3.5 Måling av temperatur ............................................. 577 2.3.6 Varmegjenvinning .................................................. 577 2.3.7 Testtemperatur ...................................................... 577 2.3.8 Måling av karbondioksyd ...................................... 577 2.3.9 Tilsetting av karbondioksyd ................................... 577 2.3.10 Fuktighet i inspirasjonsgass .................................... 577 2 2.4 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5 2.4.6 2.4.7 2.4.8 2.4 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5 2.4.6 2.4.7 2.4.8 2 Krav til pusteutstyr ............................................ 578 Pustearbeid ........................................................... 578 Minuttvolum .......................................................... 578 Tidevolum ............................................................. 578 Pustetrykk ............................................................ 578 Hydrostatisk ulikhet ............................................... 578 Maksimum over- eller undertrykk .......................... 578 Karbondioksydinnhold i inspirasjonsgass ............... 578 Temperatur i inspirasjonsgass ................................ 578 INTRODUCTION ............................................. 574 Scope of application ............................................ 574 Definitions ........................................................... 574 Symbols ............................................................... 575 TECHNICAL AND OPERATIONAL CONDITIONS ................................................... 575 2.1 General ............................................................... 575 2.2 Test centre ......................................................... 576 2.3 Requirements for the breathing simulator ........ 576 2.3.1 Rigging of breathing apparatus for testing................ 576 2.3.2 Test environment ................................................... 576 2.3.3 Wave form ............................................................ 576 2.3.4 Pressure measurement ........................................... 577 2.3.5 Temperature measurement ..................................... 577 2.3.6 Heat recovery ....................................................... 577 2.3.7 Ambient test temperature ....................................... 577 2.3.8 Carbon dioxide measurement ................................. 577 2.3.9 Injection of carbon dioxide .................................... 577 2.3.10 Humidity in the inspired gas.................................... 577 Requirements to breathing apparatus ............... 578 Work of breathing ................................................. 578 Respiratory minute volume ..................................... 578 Tidal volume......................................................... 578 Respiratory pressure .............................................. 578 Hydrostatic imbalance ........................................... 578 Maximum over/under-pressure .............................. 578 Carbon dioxide content of inspired gas ................... 578 Temperature of inspired gas ................................... 578 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner bemannede Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 572 2.5 2.5.1 2.5.1.1 2.5.2 2.5.3 2.5.4 2.5.5 2.5.6 2.5.7 2.5.8 2.5.9 2.5.10 Testprosedyrer ................................................... 578 Testdyp ................................................................ 579 Effekt av variasjoner i forsyning/retur trykk ............ 579 Minuttvolum .......................................................... 579 Tidevolum ............................................................. 579 Hydrostatisk ulikhet ............................................... 579 Maksimum over- eller undertrykk .......................... 579 Pustearbeid ........................................................... 579 Karbondioksydinnhold i inspirasjonsgass ............... 579 Testing av integrert CO2 absorber .......................... 580 Temperatur i inspirasjonsgass ................................ 580 Oppvarmingssystem .............................................. 580 2.5 2.5.1 2.5.1.1 2.5.2 2.5.3 2.5.4 2.5.5 2.5.6 2.5.7 2.5.8 2.5.9 2.5.10 Test procedures .................................................. 578 Test depths ........................................................... 579 Effects of variations in supply/return pressure.......... 579 Respiratory minute volume ..................................... 579 Tidal volume.......................................................... 579 Hydrostatic imbalance ........................................... 579 Maximum over/under-pressure .............................. 579 Work of breathing ................................................. 579 Carbon dioxide content of inspired gas ................... 579 Testing of integral CO2 absorber ............................ 580 Temperature of inspired gas ................................... 580 Heating device....................................................... 580 2.6 2.7 2.8 Dokumentasjon .................................................. 580 Beregning av pustearbeid .................................. 581 Forhold mellom pustearbeid og minuttvolum ........................................................ 581 2.6 2.7 2.8 Documentation .................................................... 580 Calculation of work of breathing ........................ 581 Relation between work of breathing and respiratory minute volume ................................. 581 Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning vurderingundervannsoperasjoner av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omom bemannede bemannede undervannsoperasjoner FORORD Veiledningens formål er å vise hvordan bestemmelser om vurderinger av pusteutstyr ved bemannede undervannsoperasjoner i forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten, kan oppfylles. Bruk av resultatorienterte krav i forskriften innebærer at det er ulike måter å innfri forskriften på. Oljedirektoratets veiledning viser en av dem. Veiledningen er ikke juridisk bindende. Brukeren kan derfor velge andre tekniske og operasjonelle løsninger enn dem som går fram av veiledningen, hvis han kan dokumentere at løsningene innfrir forskriftens krav. Veiledningen er basert på en helhet. Brukeren bør derfor være varsom med å bruke bare deler av den. Veiledningen er utarbeidet av Oljedirektoratet i samarbeid med Department of Energy. Department of Energy vil utgi likelydende veiledning. Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 573 PREFACE The purpose of these guidelines is to provide information on how to comply with provisions concerning evaluation of breathing apparatus in manned underwater operations in the Regulations concerning manned underwater operations in the petroleum activities. The use of functional requirements in the regulations implies that the requirements can be met in a variety of ways, one of which is delineated in these guidelines. The guidelines are not legally binding. Technical and operational solutions that are not depicted in these guidelines may therefore be selected, provided it can be documented that the selected solutions conform to the regulations. The guidelines constitute a whole. The user should therefore exercise caution in using only parts of the publication. For operation on the United Kingdom continental shelf, the purpose of these guidelines is to provide information to designers and test centres on the design and evaluation of breathing apparatus. Compliance with these guidelines is not mandatory and other technical and operational solutions may be used to demostrate the breathing apparatus is safe provided that it can be shown that a similar or better level of performance is being achieved. The guidelines were written as a complete document therefore caution should be exercised if only part of the document is used. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 574 1 INNLEDNING 1 1.1 Bruksområde Veiledningen omhandler pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner ned til 400 msv dyp. Veiledningen kan også benyttes ved evaluering av pusteutstyr som planlegges benyttet dypere. Denne veiledning kan anvendes ved testing av alt pusteutstyr. Ved vurdering av andre typer enn primært undervanns pusteutstyr, slik som BIBS, sveisemasker og nødpusteutstyr, kan modifiserte akseptkriterier, med basis i denne veiledning, anvendes. Se forøvrig pkt 2.1. 1.1 Scope of application These guidelines concern breathing apparatus for use in manned underwater operations down to a depth of 400 meters. The guidelines may also be used for evaluating breathing apparatus used at depths exceeding 400 meters. These guidelines may be applied for testing of all breathing equipment. In the assessment of types of equipment other than primary underwater breathing apparatus, such as BIBS, welding masks and emergency breathing equipment, modified acceptance criteria based on these guidelines may be applied. Reference is also made to item 2.1 1.2 Definisjoner I denne veiledningen betyr: 1.2 Definitions In these guidelines the following definitions shall apply: Anerkjent norm: Veiledning, standard mv som innen et fagområde er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent, lov eller forskrift som ikke får direkte anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder. Recognized standard: Guidelines, standard and similar which within a technical field is internationally and/or nationally recognized. Also acts or regulations which are not directly applicable but which regulate corresponding or neighbouring areas. Bemannet undervannsoperasjon: Aktivitet der mennesker oppholder seg under vannflaten og/eller utsettes for forhøyet omgivende trykk. Manned underwater operation: Activity where humans stay below surface and/or are exposed to increased ambient pressure. Forsyningstrykk: Pustegassens overtrykk, i forhold til omgivende trykk, ved enden av umbilicalen der den er koplet til pusteutstyret på dykkerens kropp (Målt i kPa). Supply pressure: The overpressure of the breathing gas at the end of the umbilical where it is connected to the breathing apparatus on the diver’s body, related to the ambient pressure (Measured in kPa) . Hydrostatisk ulikhet (Hl): Trykkdifferansen mellom referansetrykket (Pr) og lungecentroidtrykket (Plc), Hl = PrPlc (Målt i kPa). Den hydrostatiske ulikheten kan være positiv, negativ eller null, alt etter pusteventilens (eller tilsvarende utstyr) plassering og dykkerens stilling. Den hydrostatiske ulikheten vil bare kunne måles når det ikke strømmer pustegass. Hydrostatic imbalance (Hl): Pressure difference between the referance pressure (Pr) and the lung-centroid pressure (Plc), Hl = Pr - Plc (Measured in kPa). The hydrostatic imbalance may be positive, negative or zero, depending on the position of the demand valve (or equivalent device) and the orientation of the diver. The hydrostatic imbalance can only be measured when there is no respiratory gas flow. Temperatur på inspirasjonsgass: Temperaturen på pustegassen som dykkeren innånder (Målt ved dykkerens munn i °C.). Temperature of inspired gas: Temperature of the breathing gas inhaled by the diver (Measured at the diver’s mouth in °C). Lungecentroidtrykk (Plc): Trykket som opprettholder lungenes normale hvilevolum (Målt i kPa). Lungecentroidtrykket kan måles i et punkt som ligger 13.5 cm lavere enn og 7 cm bak halsgropen eller 29.5 cm lavere enn og 14 cm bak munnen. Lung centroid pressure (Plc): Pressure maintaining the normal resting volume of the lungs (Measured in kPa). The lung centroid pressure may be measured at a point 13.5 cm inferior to and 7 cm posterior to the suprasternal notch or 29.5 cm inferior to and 14 cm posterior to the mouth. Minuttvolum (RMV): Volumet av pustegass dykkeren utånder i løpet av ett minutt (Målt i BTPS l • min - 1). Respiratory minute volume (RMV): Volume of breathing gas exhaled by the diver in the course of one minute (Measured in l BTPS • min - 1). Over- og undertrykk: Maksimum- og minimumstrykk som dykkeren kan utsettes for om pusteutstyret skulle svikte (Målt i kPa). Trykket måles i forhold til referansetrykket og vil angi verdier for konstruksjon og dimensjonering av overtrykksventiler, avstengningsventiler og strømningssikringer. Trykket er IKKE arbeidstrykk for normale operasjoner. Over/under-pressure: Maximum and minimum pressure to which the diver may be exposed in the event of failure of the apparatus (Measured in kPa.). The pressure is related to the reference pressure and will provide design parameters for emergency relief valves, shutoff valves and flow fuses. This pressure is NOT working pressure for normal operations. Omgivelsestrykk (PA) Trykket i det omgivende medium målt i nivå med dykkerens munn (Målt i kPa). (Til testformål er omgivelsestrykket lik testtrykket). Ambient pressure (PA ): Pressure in the surrounding environment at the level of the diver’s mouth (Measured in kPa). (For test purposes the ambient pressure is equal to the test pressure.) Primært pusteutstyr: Pusteutstyr som normalt brukes av dykker i vann. Primary breathing apparatus: Breathing apparatus normally us which is used by a diver in water. INTRODUCTION Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning vurderingundervannsoperasjoner av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omom bemannede bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 575 Pustearbeid (W): Ekstra ytre arbeid som kreves for å bruke pusteutstyret. (Målt i J • l - 1) (jf pkt 2.7 og 2.8 for utdypende forklaringer) Work of breathing (W): Additional external work required in order to use the breathing apparatus (Measured in J • l 1 ). (Cf. items 2.7 and 2.8 for further information.) Pustegass: Luft eller gassblanding som er egnet til pusting ved omgivelsestrykket. Breathing gas: Air or gas mixture suitable for breathing at the ambient pressure. Pustetrykk (∆ P): Differansetrykket målt i dykkerens munn under inspirasjon og ekspirasjon, i forhold til referansetrykket (Målt i kPa). Respiratory pressure (∆ P): Differential pressure measure in the diver’s mouth during inhalation and exhalation, in relation to the reference pressure (Measured in kPa). Referansetrykk (Pr): Trykket i dykkerens munn ved avslappet respirasjonsmuskulatur, når det ikke strømmer pustegass (Målt i kPa). Reference pressure (Pr): Pressure in the diver’s mouth with relaxed muscles of respiration and no breathing gas flow (Measured in kPa). Returtrykk: Pustegassens undertrykk i forhold til omgivende trykk, i returslangen ved enden av umbilicalen der denne er koblet til pusteutstyret på dykkerens kropp (Målt i kPa). Return pressure: The underpressure of the breathing gas in the return hose at the end of the umbilical where it is connected to the breathing apparatus on the diver’s body, related to the ambient pressure (Measured in kPa). Testdyp: Dypet dykkerens munn befinner seg på (Målt i msv.). (Spesifisert i pkt 2.5.1) Test depth: Depth measured at the level of the diver’s mouth (Measured in metres of seawater, msw). (Specified in item 2.5.1) Testtrykk: Trykket på testdypet. Til testformål tilsvarer trykket omgivelsestrykket (Målt i kPa). Test pressure: Pressure at test depth. For test purposes set equal to the ambient pressure (Measured in kPa). Tidevolum: Volum av pustegass dykkeren utånder i hvert åndedrag (Målt i 1 BTPS ). Tidal volume: Volume of breathing gas exhaled by the diver in each breath (Measured in l BTPS ) 1.3 Symboler B I B S = Built in breathing system. (Innebygget pusteutstyr) BTPS = Body temperature, ambient pressure, saturated with water vapor (kroppstemperatur, omgivende trykk, mettet med vanndamp) dB = Desibel C = Grader Celsius Hz = Hertz Hl = Hydrostatisk ulikhet J = Joule kPa = KiloPascal l = Liter msv = Meter sjøvann, relativ tetthet lik 1,01972 ms = Millisekund min = Minutt RMV = Minuttvolum PA = Omgivelsestrykk % = Prosent W = Pustearbeid ∆ P = Pustetrykk Pr = Referansetrykk STPD = Standard temperature and pressure, dry gas (0°C 101,3 kPa and 0 kPa water vapor). (Standard temperatur og trykk, tørr gass) 1.3 Symbols B I B S = Built in breathing system BTPS = Body temperature, ambient pressure, saturated with water vapor dB = decibel °C = degrees Centigrade (Celcius) Hz = Hertz Hl = hydrostatic imbalance J = Joule kPa = kiloPascal l = litre msw = meters of sea water, relative density equal to 1.01972 ms = milliseconds min = minute RMV = respiratory minute volume PA = ambient pressure % = percent W = work of breathing P = breathing pressure Pr = reference pressure STPD = Standard temperature and pressure, dry gas (0°C, 101.3 kPa and 0 kPa water vapor). 2 2 TEKNISKE OG OPERASJONELLE FORHOLD 2.1 Generelt For å finne ut om pusteutstyr er egnet til formålet, bør det gjøres en fullstendig vurdering. En fullstendig vurdering bør inkludere vurderinger av faktorer som: a) yteevne, b ) testkriterier, c) ergonomi, d ) støy, mht hørselskade og kommunikasjonskvalitet, e) materialenes egnethet, f) pålitelighet, g) vedlikeholds- og hygienerutiner, TECHNICAL AND OPERATIONAL CONDITIONS 2.1 General In order to find out if breathing apparatus is suitable for the purpose, a complete evaluation should be carried out. A complete evaluation of the breathing apparatus should include assessment of factors such as: a) performance, b ) test criteria, c) ergonomics, d ) noise, with reference to damage to hearing and quality of communication, e) suitability of materials, f) reliability, g) maintenance and hygiene routines, Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 576 h) i) j) k) l) sikkerhetsanalyse, vurdering av det totale forsyning/retursystemet, bemannet testing, kvalitetssikring, oksygen innhold i pustegass. Denne veiledningen beskriver en minimum standard og omfatter ikke alle disse faktorene, kun deler av de tre første. Det er av stor betydning at også de andre faktorene blir tatt med i en total vurdering. Det er ikke gitt at alle forhold som er listet i denne veiledningen kan oppfylles for alle typer pusteutstyr. Ulike kriterier for vurderinger av pusteutstyret vil normalt legges til grunn ettersom pusteutstyret er et primær eller et sekundær system. En bør finne ut hvilke parametere som er mest/minst kritisk, og bør i slike tilfeller legge vekt på den funksjon utstyret har. Som eksempel kan nevnes at pusteutstyr som skal benyttes av reservedykker bør være lett å ta på seg og at dette kravet er viktigere enn krav til f eks støy med hensyn til hørselskade. Alle nye typer pusteutstyr og alt utstyr som er blitt modifisert på en måte som kan påvirke testresultatene, bør testes i henhold til denne veiledningen. Produsenter av pusteutstyr bør dokumentere et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem ved produksjonen av pusteutstyr. Dersom dette er ivaretatt vil testing av hvert enkelt sett av pusteutstyret normalt ikke vil være nødvendig. En tilfredstillende førstegangs vurdering i henhold til denne veiledningen kan da være akseptabel. Veiledningen bør benyttes for blant annet å: a) gi råd om parametere for design av utstyr, b) lage prosedyrer for ubemannet testing, c) få et sammenligningsgrunnlag ved vurdering av puste-utstyr. Denne veiledningen forutsetter at pusteutstyr er utformet slik at det fungerer på en sikker måte, og at riktige og forenlige materialer brukes. Det er viktig at pusteutstyr gjennomgår tilfredsstillende ubemannet og bemannet testing før det tas i bruk operasjonelt. Hvilke parametre som bør vurderes ved bemannede tester er ikke tatt med i denne veiledningen. safety analysis, evaluation of the total supply/return system, manned testing, quality assurance, oxygen content in breathing gas. These guidelines describe a minimum standard and do not cover all the above factors, only partly the first three. It is of great importance that the other factors are also included in a total evaluation. All the requirements listed in these guidelines may not be possible to meet for all types of breathing apparatus. There will normally be different criteria for the assessment of breathing apparatus depending on whether the equipment is a primary or a secondary system. The most/ least critical parameters should be defined, and in such cases the function of the system should be given priority. An example may be breathing apparatus to be used by a standby diver, which must be easy to put on, and this requirement is more important than for instance the requirement concerning noise with reference to damage to hearing. Every new type of breathing apparatus and any apparatus which has been modified in any way that may affect the test results, should be tested in accordance with these guidelines. Manufacturers of breathing apparatus should produce documentation that a satisfactory quality assurance system is in operation during the production of breathing apparatus. If this is the case, testing of each individual set of breathing apparatus will normally not be required. A satisfactory initial evaluation according to these guidelines may then be acceptable. These guidelines should, inter alia, be used to: a) give advice on design parameters for equipment, b ) determine procedures for unmanned testing, c) provide a basis for comparison in the evaluation of breathing apparatus. These guidelines assume that breathing apparatus is designed for safe operation and that appropriate and compatible materials are used. It is important that breathing apparatus is subjected to satisfactory unmanned and manned testing before being used operationally. Parameters to be considered for manned testing have not been included in these guidelines. 2.2 Testsenter Ubemannede tester bør utføres ved et testsenter med egnet utstyr og av kompetent personell. Testsenteret bør dokumentere at utstyr og prosedyrer som benyttes er i henhold til denne veiledningen eller tilsvarende anerkjent norm. 2.2 Test centre Unmanned tests should be carried out at a test centre using suitable equipment and competent personnel. The test centre should provide documentation to show that the equipment and procedures used comply with these guidelines or with equivalent recognized standard. 2.3 Krav til pustesimulator 2.3.1 Oppsett ved testing av pusteutstyr Utstyret bør testes så realistisk som mulig og med operasjonelle parametere som er i henhold til produsentens anbefalinger. Simulatoren bør være slik at pusteutstyret kan testes i forskjellige stillinger. Plassering av pusteventilen i forhold til halsgrop mv, og andre relevante faktorer som har invirkning på testresultatene, bør beskrives i testdokumentene. 2.3 Requirements for the breathing simulator 2.3.1 Rigging for testing of breathing apparatus The equipment should be tested as realistically as possible and with operational parameters in accordance with the recommendations of the manufacturer. The simulator should allow the breathing apparatus to be tested in different positions. Position of the demand valve in relation to the suprasternal notch etc. and other relevant factors having effect on the test results should be described in the test documents. 2.3.2 Testforhold Utstyret bør testes med den gass og under de forholdene som det er tenkt brukt (f eks heliox, luft, vann, mv). Ved testing i vann bør utstyret være nedsenket på et dyp som er tilstrekkelig til å utelukke overflateeffekter. 2.3.2 Test environment The equipment should be tested with the gas and in the environment in which it is intended to be used (e.g. heliox, water, air etc.). When tested in water, the equipment should be immersed to a depth sufficient to preclude surface effects. 2.3.3 Bølgeform Pustesimulatoren bør gi en sinusformet bølgeform med en maksimal variasjon på ± 5 %. 2.3.3 Wave form The breathing simulator should exhibit a sinusoidal wave form with a maximum variation of ± 5 %. h) i) j) k) l) Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning vurderingundervannsoperasjoner av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omom bemannede bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 577 Dersom denne bølgeformen gir store utslag i resultatene for enkelte typer utstyr, kan en mer realistisk bølgeform benyttes i eventuelle tilleggstester. If this wave form greatly effects the results for certain types of equipment, a more realistic wave form may be used in any additional tests that may be carried out. 2.3.4 Måling av trykk Pustetrykk bør måles ved frekvenser opp til 5 Hz med mindre enn 3 dB dempning. Dette for å fastslå om pusteutstyret tilfredstiller krav spesifisert i pkt 2.4.4. Målingen bør utføres med en nøyaktighet bedre enn 0,1 kPa. For å måle høyfrekvente trykkvariasjoner i pusteutstyret, bør måleutstyret kunne registrere dette ved frekvenser opp til 50 Hz med mindre enn 3 dB dempning. Testdypet bør holdes innenfor ± 1 % gjennom hele pustesyklusen. 2.3.4 Pressure measurement Respiratory pressure should be measured with pressure variations up to 5 Hz with less than 3 dB dampening. This in order to establish whether the breathing apparatus complies with the requirements specified in item 2.4.4. Measurements should be carried out with an accuracy better than 0.1 kPa. In order to measure high frequency pressure variations in the breathing apparatus, the measuring equipment should be capable of register this at frequencies up to 50 Hz with less than 3 dB dampening. The test depth should be maintained within ± 1% throughout the breathing cycle. 2.3.5 Måling av temperatur Temperaturen i inspirasjonsgassen bør måles med en nøyaktighet på ± 0.25° C og en tidkonstant (63 %) på 150 ms eller bedre. 2.3.5 Temperature measurement The temperature of the inspired gas should be measured with an accuracy of ± 0.25°C and a time constant (63%) of 150 ms or better. 2.3.6 Varmegjenvinning Når pusteutstyret benytter seg av varmen fra den pustegassen dykkeren puster ut, bør pustesimulatoren ha kapasitet til å produsere denne varmen. Varmen utgjør en del av den totale varmetilførselen som kreves for å oppnå den temperaturen som er gitt i pkt 2.5.9. 2.3.6 Heat recovery When the breathing apparatus makes use of heat from the diver’s exhaled gas, the breathing simulator should have the capacity to provide this heat. This heat is part of the total heat input required to attain the temperature stipulated in item 2.5.9. 2.3.7 Testtemperatur Temperaturen på vannet som omgir utstyret i testkammeret, bør holdes på 5°C, ± 2°C. Pustegassens temperatur og relative fuktighet har innvirkning på når pusteutstyr kan fryse under bruk. En bør forsikre seg om at testbetingelsene reflekterer de mest ugunstige forhold ved bruk av utstyret. 2.3.7 Ambient test temperature The temperature of the water surrounding the equipment in the test chamber should be kept at 5°C, ± 2°C. The temperature and the relative humidity of the breathing gas affect the freezing properties of the breathing apparatus when in use. It should be ensured that the conditions during testing reflect the most unfavourable operational conditions of the equipment. 2.3.8 Måling av karbondioksyd Partialtrykket av karbondioksyd måles i den gassen som innåndes av pustesimulatoren. Midlere volumverdier bør baseres på målinger med tidskonstant (63 %) på 150 ms eller bedre og det bør korrigeres for tidsforsinkelse og respons i målesystemet. Målingen bør gjøres med en nøyaktighet på ± 0,1 kPa. Ved alternative målemetoder bør det dokumenteres at tilsvarende eller bedre nøyaktighet oppnås. 2.3.8 Carbon dioxide measurement The partial pressure of carbon dioxide should be measured in the gas inhaled by the breathing simulator. Volume weighted average values should be based on measurements with a time constant (63%) of 150 ms or better and should be corrected for time delay and response in the measuring system. Measuring should be carried out with an accuracy of ± 0.1 kPa. If alternative measuring methods are used, achievement of equivalent or better accuracy should be documented. 2.3.9 Tilsetting av karbondioksyd Pustesimulatoren bør ha mulighet for å injiseres karbondioksyd i pustegassen som spesifisert i pkt 2.5.7. Dette gjøres for å simulere produksjon av karbondioksyd fra en dykker 2.3.9 Injection of carbon dioxide The breathing simulator should have the capability to inject carbon dioxide into the breathing gas as specified in item 2.5.7. This is done to simulate the production of carbon dioxide from a diver. 2.3.10 Fuktighet i inspirasjonsgass Dersom pusteutstyret omfatter en fukter, bør utstyret testes med fukteren i bruk i overensstemmelse med produsentens anbefalinger. Simulatoren bør være konstruert slik at pustegass ekspirert fra simulatoren, kan tilnærmet mettes med vanndamp. I tillegg bør fuktighetsnivået i pustegassen kunne måles. 2.3.10 Humidity in the inspired gas If a humidifier is incorporated into the breathing apparatus, the equipment should be tested with the humidifier in operation in accordance with the recommendations of the manufacturer. The breathing simulator should be designed in such a way that breathing gas expired from the simulator can be practically fully saturated with water vapour. In addition it should be possible to measure the level of humidity in the breathing gas. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 578 2.4 Krav til pusteutstyr Dette pkt beskriver i hovedsak fysiologisk baserte minimumskrav til pusteutstyrets yteevne. 2.4 Requirements to breathing apparatus This item describe mainly the minimum requirements to the performance of the breathing apparatus based on physiological factors. 2.4.1 Pustearbeid Pustearbeid bør ikke overstige de verdier som er gitt i pkt 2.7 og 2.8. 2.4.1 Work of breathing The work of breathing should not exceed the values stipulated in item 2.7 and 2.8. 2.4.2 Minuttvolum Pusteutstyret bør fungere tilfredstillende innenfor de maksimum- og minimumgrensene som er gitt i denne veiledningen, ved minuttvolum fra 15- til 75 l BTPS • min -1. Maksimalt pustearbeid ved 75- til 90 l BTPS • min - 1 bør være mindre enn 5 J •1 -1. 2.4.2 Respiratory minute volume The breathing apparatus should function satisfactorily within the maximum and minimum limits stipulated by these guidelines, at a respiratory minute volume from 15- to 75 l • min -1. BTPS Maximum work of breathing for the interval 75- to 90 l BTPS • min - 1 should be less than 5 J • 1- 1. 2.4.3 Tidevolum Pusteutstyret bør fungere tilfredsstillende innenfor de maksimum- og minimumgrensene som er gitt i denne veiledningen, ved tidevolum fra om lag 1,0- til 3,01. For enkelte typer utstyr kan tidevolumet spille en vesentlig rolle for yteevnen til utstyret. Det bør vurderes om det er behov for å stille krav til at pusteutstyret skal fungere ved mindre/større tidevolum enn det som er angitt i dette punktet. (Eksempel: pusteutstyr med lungesekker.) 2.4.3 Tidal volume The breathing apparatus should function satisfactorily within the maximum and minimum limits stipulated by these guidelines at a tidal volume of approximately 1.0- to 3.01. For certain types of apparatus the tidal volume may have a significant effect on the performance of the equipment. Consideration should be given to whether there is a need to require that the breathing apparatus must function at a smaller/greater tidal volume than that indicated in this section. (Example: breathing apparatus with counterlungs.) 2.4.4 Pustetrykk Pustetrykket (P) bør ideellt begrenses til ± 1,5 kPa og ikke overstige ± 2,5 kPa i forhold til referansetrykket (Pr) under en respirasjonssyklus. 2.4.4 Respiratory pressure The respiratory pressure (P) should idealy be limited to ± 1.5 kPa and should not exceed ± 2.5 kPa relative to the reference pressure (Pr) during a breathing cycle. 2.4.5 Hydrostatisk ulikhet Den hydrostatiske ulikheten (Hl) varierer med dykkerens stilling og pusteventilens plassering og kan innvirke på dykkerens totale belastning. Differansen mellom referansetrykket (Pr) og lungecentroidtrykket (Plc) bør være så liten som mulig. Referansetrykket bør ligge mellom minus 2,0- og pluss 1,0 kPa relativ til lungecentroidtrykket, eventuelt til halsgropen. Disse verdiene gjelder både når dykkeren står i oppreist stilling eller er liggende på magen. 2.4.5 Hydrostatic imbalance The hydrostatic imbalance (Hl) varies with the orientation of the diver and the position of the demand valve and may affect the total load on the diver. The difference between the reference pressure (Pr) and the lung centroid pressure (Plc) should be as small as possible. The reference pressure should be between minus 2.0and plus 1.0 kPa relative to the lung centroid pressure, or if applicable to the suprasternal notch. This limit applies whether the diver is standing in upright position or is lying face down. 2.4.6 Maksimum over- eller undertrykk Dersom utstyret skulle svikte, bør over- eller undertrykket være så lite som mulig og ikke overstige ± 6,0 kPa. 2.4.6 Maximum over/under-pressure In the event of equipment failure, the over/under-pressure should be as low as possible and should not exceed ± 6.0 kPa. 2.4.7 Karbondioksydinnhold i inspirasjonsgass Utformingen av pusteutstyret bør være slik at innåndet konsentrasjon av karbondioksyd blir så liten som mulig. Volummidlere partialtrykk av karbondioksyd i pustegassen som inhaleres bør om mulig begrenses til 1,0 kPa og aldri overstige 2,0 kPa ved testing under forhold som er spesifisert i pkt 2.5. 2.4.7 Carbon dioxide content of inspired gas The design of the breathing apparatus should be such as to minimize the inspired concentration of carbon dioxide. The volume weighted partial pressure of carbon dioxide in the breathing gas should if possible be limited to 1.0 kPa and should never exceed 2.0 kPa when tested under conditions as specified in item 2.5. 2.4.8 Temperatur i inspirasjonsgass Temperaturen på pustegassen som inspireres bør kunne holdes stabil og ha tilstrekkelig reguleringsnøyaktighet slik at en unngår kulde/varme irritasjon av luftveiene. Gasstemperaturen bør aldri kunne overstige 37°C. Dersom inspirasjonsgassen ikke er fullstendig fuktet, bør den maksimale temperaturen senkes. Ved tørr pustegass bør gasstemperaturen ikke overstige 32°C. Tabellen under pkt 2.5.9 viser behagelige temperaturer med tørr pustegass. 2.4.8 Temperature of inspired gas The temperature of the inspired breathing gas should be capable of being kept stable and should have sufficient accuracy for adjustment in order to avoid irritation of the airways due to cold or heat. The gas temperature should never exceed 37°C. If the inspired gas is not fully humidified, the maximum temperature should be lowered. In the case of dry breathing gas the gas temperature should not exceed 32°C. The table in item 2.5.9 shows comfortable temperatures with dry breathing gas. 2.5 Testprosedyrer Kapitlet beskriver de testprosedyrene som bør følges ved ubemannet testing av pusteutstyr. 2.5 Test procedures This section describes the test procedures which should be followed for unmanned testing of breathing apparatus. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 579 2.5.1 Testdyp Testene utføres ved omgivelsestrykk tilsvarende de testdyp som er gitt nedenfor. Med luft eller tilsvarende pustegass bør testdypene være: 0, 10, 30 og 60 (msv). Med heliox eller tilsvarende pustegass bør testdypene være: 0, 50, 100, 200, 300 og 400 (msv). Testing av utstyret bør inkludere tester på: et dyp som er likt eller mindre enn det minste dyp hvor utstyret tenkes brukt. et dyp som er større enn det største dyp hvor utstyret tenkes brukt. Tester på mellomliggende dyp bør utføres dersom testresultatene viser at en ikke kan foreta en interpolasjon mellom disse. En bør da fortrinnsvis velge mellom følgende testdyp: 3, 20, 40, 50, 150, 250, 350 og 450 (msv). 2.5.1 Test depths Tests are to be performed at ambient pressures corresponding to the test depths stipulated below. With air or corresponding breathing gas prefered test depths are: 0,10, 30 and 60 (msw). With heliox or corresponding breathing gas prefered test depths are: 0, 50,100, 200, 300 and 400 (msw). Testing of the equipment should include tests at: a depth equal to or less than the minimum depth at which the equipment is intended to be used. a depth in excess of the maximum depth at which the equipment is intended to be used. Tests at intermediate depths should be carried out if the test results show that interpolation is not possible between them. The following test depths should then preferably be selected: 3, 20, 40, 50, 150, 250, 350 and 450 (msw). 2.5.1.1 Effekt av variasjoner i forsyning/retur trykk Dersom pusteutstyrets yteevne kan variere med forandringer i forsynings- eller returtrykk og/eller dykkerens dyp i forhold til dykkeklokken, bør det utføres tilleggstester for å fastlegge eventuelle slike effekter. 2.5.1.1 Effects of variations in supply/return pressure If the breathing apparatus performance is variable with variations in the supply or return pressure and/or the diver’s depth in relation to the diving bell, additional tests should be carried out to establish any such effects. 2.5.2 Minuttvolum Testene utføres ved minuttvolum på 15,0, 22,5, 40,0, 62,5, 75,0 og 90,0 (l BTPS • min - 1). Tester ved 90 l BTPS • min - 1 vil indikere om utstyret fungerer ved ekstrem ventilasjon. Utstyret bør testes ved et lavere minuttvolum etter at 90 l BTPS • min - 1 testen er utført for å se at utstyret fremdeles fungerer tilfredstillende. Det er viktig å ta dette med i totalvurderingen av pusteutstyret. 2.5.2 Respiratory minute volume The tests are to be carried out at a respiratory minute volume of 15.0, 22.5, 40.0, 62.5, 75.0 and 90.0 (l BTPS • min - 1). Tests at 90 l BTPS • min -1 will indicate whether the equipment is functioning during extreme ventilation. The equipment should be tested at a lower respiratory minute volume after the 90 l BTPS • min - 1 test to see that the apparatus still is function satisfactorily. It is important to include this in the total evaluation of the breathing apparatus. 2.5.3 Tidevolum Pusteutstyr testes ved de tidevolum som er gitt i tabellen nedenfor. 2.5.3 Tidal volume Breathing apparatus shall be tested at the tidal volumes stipulated in the table below. (l Minuttvolum • min - 1) BTPS 15,0 22,5 40,0 62,5 75,0 90,0 Tidevolum (l BTPS ) Pustefrekvens (n min - 1) 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,0 15 15 20 25 25 30 (l RMV • min BTPS - 1 ) 15.0 22.5 40.0 62.5 75.0 90.0 Tidal Volume (l BTPS ) Breathing Rate (n min - 1) 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.0 15 15 20 25 25 30 2.5.4 Hydrostatisk ulikhet Pusteutstyr bør vurderes og eventuelt testes for å fastlegge under hvilke forhold den hydrostatiske ulikheten kan øke. 2.5.4 Hydrostatic imbalance Breathing apparatus should be assessed and if applicable tested to establish the circumstances under which the hydrostatic imbalance may increase. 2.5.5 Maksimum over- eller undertrykk Testing av maksimum over- eller undertrykk kan være en del av testingen i simulatoren, men kan også foretas separat, avhengig av pusteutstyrets utforming. Det bør utføres tilstrekkelig antall tester for å fastsette maksimum over- eller undertrykk. 2.5.5 Maximum over/under-pressure Testing of maximum over/under-pressure can be a part of the testing in the breathing simulator, but it can also be carried out separately, depending on the design of the breathing apparatus. An adequate number of tests should be carried out to establish maximum over/under-pressure. 2.5.6 Pustearbeid Pustearbeid bestemmes ved minuttvolum på 15,0, 22,5, 40,0, 62,5, 75,0 og 90,0 (l BTPS • min - 1). 2.5.6 Work of breathing Work of breathing is to be determined at respiratory minute volumes of 15.0, 22.5, 40.0, 62.5, 75.0 and 90.0 (l BTPS • min -1 ). 2.5.7 Karbondioksydinnhold i inspirasjonsgass Partialtrykk av karbondioksyd måles ved et punkt tilsvarende en dykkers munnåpning under inhalering. 2.5.7 Carbon dioxide content of inspired gas The partial pressure of carbon dioxide is to be measured at a point corresponding to a diver’s mouth opening during inhalation. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner bemannede Karbondioksyd tilsvarende et volummidlere partialtrykk på ca 4,0 kPa bør tilsettes pustegassen i simulatoren etter følgende tabell: Minuttvolum (l BTPS • min - 1) 15,0 22,5 40,0 62,5 75,0 90,0 CO2-injeksjon (l STPD • min - 1) 0,6 0,9 1,6 2,5 3,0 3,6 Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 580 Carbon dioxide corresponding to a volume weighted average partial pressure of approximately 4.0 kPa is to be injected into the breathing gas in the simulator according to the following table: (l RMV • min BTPS - 1 ) (l CO 2-injection • min - 1) STPD 15.0 22.5 40.0 62.5 75.0 90.0 0.6 0.9 1.6 2.5 3.0 3.6 2.5.8 Testing av integrert CO2 absorber Testing av integrert CO2 absorber er avhengig av utformingen av selve enheten og yteevnen til absorbenten. Yteevnen til absorbenten bør være kjent med hensyn til forskjellig fuktighet, temperatur, trykk og gasser. CO2 absorberen bør testes tilstrekkelig antall ganger med samme absorpsjonsmaterialet for å fastslå enhetens kapasitet. MERK: Ved hjelp av CO2 absorberens fastslåtte kapasitet og gitte sikkerhetsfaktorer kan den maksimale, operasjonelle levetiden bestemmes. Hvilke sikkerhets-faktorer som benyttes, er avhengig av type pusteutstyr, dykkeroperasjon mv. 2.5.8 Testing of integral CO2 absorber Testing of an integral CO2 absorber is dependent on the design of the unit itself and the performance of the absorbent. The performance of the absorbent should be established with regard to variations in humidity, temperature, pressure and gases. The CO2 absorber should be tested a sufficient number of times with the same absorbent in order to establish the capacity of the unit. NOTE: The maximum operational lifetime may be determined by means of the established capacity of the CO2 absorber and given safety factors. The safety factors to be used will depend on the type of breathing apparatus, diving operation etc. 2.5.9 Temperatur i inspirasjonsgass Tester på mindre dyp enn 150 msv bør gjøres uten aktiv oppvarming av inspirasjonsgassen. Ved tester på 150 msv og dypere bør temperaturen på inspirasjonsgassen være i overensstemmelse med følgende verdier: 2.5.9 Temperature of inspired gas Tests at depths less than 150 msw should be carried out without active heating of the inspired gas. At test dephts of 150 msw or more the temperature of the inspired gas should be in accordance with the following values: Dyp i (msv): Gasstemperatur i (°C): Depth in (msw): Gas temperature in (°C): 150 200 300 400 20 ± 2 20 ± 2 25 ± 2 30 ± 2 150 200 300 400 20 ± 2 20 ± 2 25 ± 2 30 ± 2 a) b) c) 2.5.10 Heating device When the breathing apparatus has a device for of heating the breathing gas, the equipment should be tested to establish the following: a) maximum and minimum of gas temperature obtained b ) accuracy of temperature control c) ability to maintain a stable temperature. The performance of the heating device should be tested at the depths mentioned in items 2.5.1 and as a minimum at respiratory minute volumes of 15- and 40 l BTPS • min - 1. 2.6 Dokumentasjon Dokumentasjonen bør blant annet inneholde følgende: a) oppsummering og konklusjoner b ) generell beskrivelse av pusteutstyret og produsentens anbefalinger (forsyning og returtrykk mv) c) teknisk beskrivelse av oppsett og testutstyr d ) prosedyrer brukt under testen e) avvik i forhold til denne veiledningen f) testresultater g) eventuelle kommentarer 2.6 Documentation The documentation should include the following: a) summary of conclusions b ) general description of the breathing apparatus and the recommendations of the manufacturer (supply and return pressure etc.) c) technical description of rigging and testing equipment d ) test procedures e) deviations from these guidelines f) test results g) comments if any. 2.5.10 Oppvarmingsutstyr Når pusteutstyret har muligheter for oppvarming av pustegass, bør utstyret testes for å fastslå følgende: maksimum og minimum oppnådd gasstemperatur reguleringsnøyaktighet evne til å opprettholde stabil temperatur Oppvarmingsutstyrets yteevne bør testes ved de dyp som er nevnt i pkt 2.5.1 og som et minimum ved minuttvolum på 15- og 40 l BTPS • min - 1. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning vurderingundervannsoperasjoner av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omom bemannede bemannede undervannsoperasjoner Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 581 2.7 Beregning av pustearbeid Det pustearbeid (W) som utføres når pusteutstyr testes fastsettes på grunnlag av trykk- og volummålinger. Området innenfor trykkvolumkurven i figur 1 representerer pustearbeidet i denne veiledningen. Det kan forekomme ytterligere pustearbeid. Dette er representert ved området (B) mellom trykk-volumkurven og volumaksen, se figuren nedenfor. I denne veiledningen er dette arbeidet ikke med i beregningsgrunnlaget for pustearbeidet. Dersom det definerte pustearbeidet (A) innenfor trykkvolumkurven eller den hydrostatiske ulikheten er nær sine øvre grenser, bør det tas hensyn til dette ekstra arbeidet (B). Likeledes bør positive og negative bidrag under både innånding og utånding beskrives, dersom disse bidrar vesentlig til beregningen av det totale pustearbeidet. 2.7 Calculation of work of breathing The work of breathing (W) carried out during testing of breathing apparatus is determined on the basis of pressure and volume measurements. The area inside the pressurevolume diagram represents the work of breathing according to these guidelines. Additional work of breathing may occur. This is represented by the area (B) between the pressure-volume diagram and the volume axis, cf. the figure below. This work is not included in the calculation of the work of breathing in these guidelines. If the defined work of breathing (A) inside the pressurevolume diagram or the hydrostatic imbalance is close to the upper limit, this additional work (B) should be taken into consideration. Positive or negative contributions during inhalation as well as exhalation should similarly be described if they contribute significantly to the calculation of the total work of breathing. Figur 1:Skjematisk fremstilling som viser pustearbeidet som funksjon av pustetrykk og tidevolum. Figure 1: hing tidal Området «A» = Pustearbeid (W) Området «B» = Tilleggsarbeid som normalt ikke inngår i definisjonen av pustearbeid i denne vei ledningen. (Jf pkt 2.7) 2.8 Forhold mellom pustearbeid og minuttvolum Pustearbeidet dykkeren utfører ved bruk av pusteutstyret kan variere med minuttvolumet. En bør tilstrebe så lavt pustearbeid som mulig. Figur 2 beskriver pustearbeid ved minuttvolum på mellom 15,0- og 90,0 l BTPS • min -1 . Linje 1 representerer foretrukne verdier for pustearbeid (W). For dypdykking (dypere enn 180 msv) vil linje 1 representere maksimale verdier. Linje 1 fremkommer av ligningen: W = k + ( f • RMV ) når k = 0,5 J •l- 1, f = 0,02, RMV= 15-75 l BTPS • min - 1. Linje 2 representerer maksimale verdier for pustearbeid (W) ved dykkedybder grunnere enn 180 msv og fremkommer av ligningen: Graphic illustration showing the work of breatas a function of the breathing pressure and the volume. Area «A» = Work of breathing (W) Area «B» = Additional work normally not included in the definition of work of breathing in these guidelines. (Cf. item 2.7) 2.8 Relation between work of breathing and respiratory minute volume The work of breathing when breathing apparatus is in use may vary with the respiratory minute volume. Work of breathing should be as low as possible. Figure 2 indicates work of breathing at respiratory minute volumes between 15.0- and 90.0 l BTPS • min - 1. Line 1 represents preferred values for work of breathing (W). In the case of deep diving (depths exceeding 180 msw). Line 1 will represent maximum values. Line 1 is derived from the equation: W= k + ( f • RMV ) when k = 0.5 J •l - 1, f = 0.02, RMV= 15-75 l BTPS • min -1 . Line 2 represents maximum values for work of breathing (W) at diving depths less than 180 msw, and is derived from the equation: Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999 Veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved Forskrift omundervannsoperasjoner bemannede undervannsoperasjoner bemannede W = k + (f • RMV) når k = 0,5 J • l- 1, f = 0,04, RMV = 15 - 75 l BTPS • min- 1. Maksimalt pustearbeid ved RMV = 75 - 90 l BTPS • min - 1 bør være mindre enn 5 J • l - 1. Ved vurdering av andre typer enn primært undervanns pusteutstyr, slik som BIBS, sveisemasker og nødpusteutstyr, kan modifiserte akseptkriterier for pustearbeid vurderes. Figur 2: Figuren framstiller forholdet mellom pustearbeid og minuttvolum. W = pustearbeid målt i J • l -1 RMV = minuttvolum målt i l BTPS • min - 1. Utgitt av OD og Department of Fastsatt av OD og HD 11. juni 1990 Energy (UK) 22. januar 1991 582 W = k + (f • RMV) when k = 0.5 J − l -1, f = 0.04, RMV = 15-75 l BTPS Maximum work of breathing at RMV = 75-90 l . should be less than 5 J • l -1. -1 • min -1. BTPS • min In the assessment of types of equipment other than primary underwater breathing apparatus, such as BIBS, welding asks and emergency breathing equipment, modified acceptance criteria for work of breathing may be considered. Figure 2: The figure shows the relation between the work of breathing and the respiratory minute volume. W = work of breathing measured in J • l -1 RMV = respiratory minute volume measured in l BTPS • min -1. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten 1999
