Skapende prosesser i forskning og
faglitterært arbeid
Merete Morken Andersen
Master i faglitterær skriving, Hive
13.9.11
• Hva kan kunstens uttrykksformer gjøre som
ikke vitenskapens språk får frem?
• Er det noen sammenheng eller likhet mellom
de prosessene som foregår når forskere og
kunstnere arbeider?
• Å undersøke livets store temaer (f.eks
kjærligheten og døden) med litteraturens
språk:
Fra Ragnar Hovland: Bussen til Peking
(1984)
Vi startar med morgonkaffien og ventar på at dagen
skal gripe oss, ta oss i nakken, slenge oss fram og
tilbake så tennene skranglar, dunke skallen vår i
veggen til naseblodet flyt. Slik kunne det ha vore.
Men det er ein forsiktig kjenslevar dag i slutten av
august, månaden som går så fort over. Eg har mykje
kjærleik i meg. Han sit bortgøymt i krokar og ligg
under senger. Du kan av og til sjå lyset frå han, og dei
tynne sokkane hans som heng til tørk.
When I die
Write to my friends.
Tell them what time of day or night
I died and what the weather was.
Tell them, the color of the walls
That last contained me.
Describe the quality of light in the room,
Its brightness or grayness. Did light
Make a pattern on my face?
Tell them if I closed my eyes myself;
Or give the name of the one who closed them for me.
Tell them if there were flowers in the room,
Or outside the window, or if there were any scent
That might be called the scent of death.
Tell them the sound of my silence.
Listen carefully for this.
Say who pulled the sheet over my head;
Describe the shape of my body under it.
When had I last listened to music?
What was the sound of my last breath?
Was there any small ugliness?
A trail of saliva? A drooping?
Did anyone notice an insect in the room?
Write quickly; avoid nothing.
My friends are poets. They need details.
(Fra: Anne McCrary Sullivan: “Notes from a
Marine Biologists Daughter: On the Art and
Science of Attention”)
(Barone/Eisner: Arts Based Research (2012), s.
35-36)
•
Den skapende prosessens stadier:
• Fra Clark Moustakas:
• Heuristic Research: Design, Methodology and
Applications (1990)
• Phenomenological Research Methods (2004)
Det første engasjementet: Magneten
• Når materialet trekker i forskeren
• En prosess settes i gang for å oppdage temaet og
spørsmålet for forskningen/skrivingen.
• Gjennom denne prosessen møter man sitt eget selv,
ens selvbiografi, betydningsfulle relasjoner og tidligere
faglige erfaringer – og ser dem med nytt blikk.
• Til slutt vil et spørsmål komme til syne: Det er dette jeg
skal forske på/skrive om.
Fordypning
• Når spørsmålet er oppdaget og dets
betingelser definert og avklart, lever forskeren
med spørsmålet kontinuerlig. Alt begynner å
handle om spørsmålet.
• Forskeren vokser i kunnskap og forståelse om
sitt tema.
• Forskeren benytter enhver anledning og
situasjon til å diskutere og utforske temaet.
• Mennesker, steder, lesning – alt oppleves som
muligheter for å undersøke temaet.
Inkubasjon
• Dette er underbevissthetens og intuisjonens
periode.
• Forskeren trekker seg tilbake fra det intense,
konsentrerte fokus på spørsmålet.
• Forskeren jobber gjerne med andre oppgaver.
Likevel skjer det en utvikling.
• Spontane symboler og bilder kan oppstå.
Opplysning
• Skjer naturlig når inkubasjonen har fått virke
tilstrekkelig lenge, og forskeren er åpen og
mottagelig for sine egen tause kunnskap og
intuisjon.
• Et gjennombrudd, en oppvåkning der
spørsmålet plutselig dukker fram i
bevisstheten igjen, med nye kvaliteter, nye
erfaringer, nye dimensjoner av viten.
• Opplysningen kan også innebære korreksjoner
av tidligere feiltolkninger, eller avdekking av
”for-forståelser”.
• En syntese av fragmentert viten
• Ny grad av oppmerksomhet, modifikasjon av
gammel forståelse, eller en helt ny oppdagelse
av noe som har vært til stede en stund, men
utenfor umiddelbar oppmerksomhet.
• Opplysningen legger noe essensielt til
sannheten i en erfaring eller observasjon.
Forklaring
• Forklaringsfasens formål er å fullt ut
undersøke hva som har våknet i bevisstheten,
for å forstå de forskjellige lagene av mening.
• En sammenhengende forklaring kan også
inkludere anerkjennelsen av nye komponenter
og temaer som vil kreve ytterligere
undersøkelse.
Kreativ syntese
• Når forskeren mestrer kunnskapen om det
materiale som belyser og forklarer spørsmålet,
utfordres hun til å sette alle delene inn i en
kreativ syntese.
• Denne kan bare oppnås gjennom tause og
intuitive krefters arbeid i tillegg til rasjonell,
kritisk refleksjon.
• Syntesen presenteres vanligvis i form av en
narrativ beskrivelse som gjør bruk av konkret
og ordrett materiale og eksempler.
• Her kan materialet legges frem etter f.eks
IMRAD-modellen – eller andre faste, etablerte
strukturer.
• Men den kan også uttrykkes som et dikt, en
fortelling, en debattbok, en kronikk, et
debattinnlegg, en tegning, en video, en
forestilling, en tale -- eller gjennom en annen
kreativ form.
• Viktig å holde i bakhodet:
• Ordet empirisk kommer fra det greske
empirikos, som betyr erfaring.
• (Følgende sitater hentet fra:
• Tom Barone, Elliot W. Eisner: Arts Based
Research. Los Angeles, Sage publications
2012)
• Teksten (to kapitler fra denne boka) fins i
kompendiet.
“It is better, we believe, to find new seas on
which to sail than old ports at which to dock.” (s.
4)
• “Arts based research is an effort to emply the
expressive qualities of form in order to enable
a reader of that research to participate in the
experience of the author.
• It is a process that uses the expressive
qualities of form to convey meaning.”
• “One of the most important questions one can
pose to the work is: Does it raise questions
about important social issues, past and/or
present?”
• (s. xiii)
• “(…) an effort to extend beyond the limiting
constraints of discursive communication in
order to express meanings that otherwise
would be ineffable (uutsigelige).
• Indeed, the examination of the forms of
communication employed in the culture at
large reveals a level of diversity of forms that
is enough to dazzle the eye, delight the ear,
and tempt the tongue.
• (Legg merke til rytmen og lyden i denne
setningen!)
• Humans have invented forms within a
spectrum of sensory modalities in order to
“say” in that form what cannot be said in
others.
• Arts based research represents an effort to
explore the potentialities of an approach to
representation that is rooted in aesthetic
considerations and that, when it is at its best,
culminates in the creation of something close
to a work of art.” (s. 1)
• “The matters of meaning are shaped – that is,
enchanced and constrained – by the tools we
use.
• When those tools limit what is expressible or
representational, a certain price is paid for the
neglect of what has been omitted.” (s. 2)
• “The preoccupation with what we think of as
misguided precision has led to the
standardisation of research methodology, the
standardization that uses the assumptions,
and procedures of the physical sciences as the
model to be emulated.
• The experiment, for example, is, as they say,
the gold standard, and quantification of data
is a necessary condition for conducting
experiments -- or so it is believed.”
• “The contribution of arts based research is not
that it leads to claims in propositional form
about states of affairs but that it addresses
complex and often subtle interactions and
that it provides an image of those interactions
in ways that make them noticeable.” (s. 3)
• “Our aspirations are far more modest than
those who seek to replicate in prose facts,
nothing but the facts.
• The facts, deconceptualized as they often are,
are hardly ever adequate for telling the whole
story.” (s. 3)
• “(…) the differences between investigators is
nothing to moan over. Differences lead to
challenge, and challenge can lead to debate
and insight.
• After all, one of the characteristics that artists
and scientists share is that both groups of
individuals are troublemakers.
• The trouble that they make is trouble for
themselves. It is trouble found in the
unanswered questions and unresolved
problems that serve to animate activity within
their field. Where there is no problem, there is
not likely to be much of an inquiry taking
place to resolve it.
• In short, differences in view may indeed be
challenging, but at the same time they may
promote precisely the kind of inquiry that
expands our awareness of what we have not
noticed before”. (s. 6)
• “Arts based research emphasizes the
generation of forms of feeling that have
something to do with understanding some
person, place, or situation.
• It is not simply a quantitative disclosure of an
array of variables. It is the conscious pursuit of
expressive form in the service of
understanding.” (s. 7)
• (…) to persuade readers or percipients of the
work (including the artist herself) to revisit the
world from a different direction, seeing it
through fresh eyes, and thereby calling into
question a singular, orthodox point of view.
“(s. 16)
• “To keep an eye on the ruptures and the
breaks and the irregularities in existence.
• This watchfulness implies a willingness to
return to the “original difficulties of things”, by
peering beneath the surface of the familiar,
the obvious, the orthodox in a rescrutinizing
(re-searching) of the world.
• (…) the need for surprise, for the kind of recreation that follows from openness to the
possibilities of alternative perspectives on the
world. “ (s. 16)
• “To lay bare the questions that have been
hidden by the answers”. (s. 17)