FORMELSAMLING for numerikkdelen av PNS
Løsning av likninger
Halveringsmetoden:
Dersom π er kontinuerlig og π(π) < 0 < π(π) så er det et nullpunkt, π, i intervallet (π, π) (Skjæringssetningen). Samme gjelder
om π(π) > 0 > π(π).
Metode:
1
Deler intervallet i to ved π = (π + π), og beholder det intervallet der π bytter fortegn; på figur over: (π, π).
2
Dette gjentas til man oppnår ønsket nøyaktighet.
Newtons metode
Velg π₯0 slik at π(π₯0 ) ≈ 0
π(π₯ )
Da er π₯π+1 = π₯π − ′(π₯π ) for π = 0,1,2, …
π
π
Hvis lim π₯π = π så er π(π) = 0
π→∞
Gauss-Seidel
Vi betrakter π΄π₯β = πββ, der π΄ er en π π₯ π-matrise og π₯β og πββ er kolonnevektorer med n elementer.
La π΄ = πΏ + π· + π, der π· diagonalmatrisen med samme hoveddiagonal som π΄, og der πΏ og π betegner henholdsvis nedre og øvre
triangulære matriser med elementene tilsvarende som de i π΄.
Likningssystemet kan da skrives på formen (πΏ + π· + π)π₯β = πββ, som gir følgende iterasjonsformel:
(πΏ + π·)π₯βπ+1 = πββ − ππ₯βπ .
Basert på dette får vi følgende iterative metode (Gauss-Seidel):
Startvektor: π₯β0
π₯βπ+1 = π· −1 (πββ − ππ₯βπ − πΏπ₯βπ+1 ), k = 0, 1, 2, …
Diagonaldominant matrise
|πππ | > ∑ |πππ |
π≠π
for alle 1 ≤ π ≤ π.
Derivasjon og integrasjon
Numerisk derivasjon
Vanlig derivasjon:
π′(π₯) ≈
π(π₯ + β) − π(π₯)
β
Senterderivasjon:
π′(π₯) ≈
π(π₯ + β) − π(π₯ − β)
2β
Det bestemte integral:
π
Definisjon: ∫π π(π₯)ππ₯ β lim ∑ππ=1 π(π₯π∗ )βπ₯
π→∞
hvor βπ₯ =
π−π
π
, π₯π∗ ∈ [π₯π−1 , π₯π ], π₯0 = π og π₯π = π
Numerisk integrasjon - med steglengde: βπ₯ =
π−π
π
:
Sett: π₯0 = π og π₯π = π.
Trapesmetoden:
π
∫ π(π₯)ππ₯ ≈ ππ
π
=
βπ₯
[π(π₯0 ) + 2π(π₯1 ) + β― + 2π(π₯π−1 ) + π(π₯π )]
2
Simpsons metode:
π
∫ π(π₯)ππ₯ ≈ ππ =
π
βπ₯
[π(π₯0 ) + 4π(π₯1 ) + 2π(π₯2 ) + β― + 2π(π₯π−2 ) + 4π(π₯π−1 ) + π(π₯π )]
3
Differensiallikninger
Eulers metode
Initialverdiproblem: π¦ ′ = π(π₯, π¦) der π¦(π₯0 ) = π¦0
π¦π+1 = π¦π + β β π(π₯π , π¦π )
(π = 0, 1, 2, 3, … )
π₯π+1 = π₯π + β,
Eulers metode i to dimensjoner
π₯0
π₯(π‘)
π₯(π‘ )
Initialverdiproblem: π₯β ′ (π‘) = π΄π₯β = πΉ(π₯, π¦), der βββ(π‘)
π₯
=[
] og βββ
π₯0 = βββ(π‘
π₯ 0 ) = [ 0 ] = [π¦ ]
π¦(π‘)
π¦(π‘0 )
0
π₯βπ+1 = π₯βπ + β β πΉ(π₯βπ ) = π₯βπ + β β π΄π₯βπ
(π = 0, 1,2,3, … )
Omskriving av 2. ordens differensiallikning med konstante koeffisienter til 1. ordens system av differensiallikninger:
π¦ ′′ + ππ¦ ′ + ππ¦ = π(π₯)
π§′
−π
[ ]=[
π¦′
1
π(π₯)
−π π§
][ ]+[
]
0 π¦
0