Russlands politiske og
administrative system
Geir Hønneland
STV-2010 Russisk politikk, UiT
høst 2023
Kursets oppbygning
▪ 1. bolk:
– Russlands politiske og administrative
oppbygning
▪ 2. bolk:
– russisk utenriks-, miljø- og ressurspolitikk
▪ 3. bolk:
– russisk nordpolitikk og identitet
Pensum
▪ en blanding av
– enkel innføringsbok (1. samling)
– mer kompleks lærebok (2. samling)
– forskningslitteratur (3. samling)
▪ forskningslitteraturen kan leses «lettere»
enn innføringslitteraturen, se bort fra teori
▪ «integrerte» bidrag (bøker snarere enn
artikler)
Eksamen
▪ Hjemmeeksamen
▪ NB: Alle spørsmål ang. praktisk gjennomføring av
eksamen rettes til administrasjonen, ikke til
faglærer
Russlands administrative oppbygning
▪ første bolk:
– arven fra Sovjetunionen
– presidentembetet
– regjeringen, ministeriene, øvrig føderalt apparat
– den lovgivende makt
– den føderale strukturen (regionenes rolle)
– sivilsamfunn og menneskerettigheter
– oppsummering/hovedlinjer i utviklingen siden
Sovjetunionens sammenbrudd
STV-2010 Russisk politikk
Historisk bakgrunn
▪ arven fra det russiske imperium:
– mongolåket (1240-1480)
– autoritær arv
– den ortodokse arven
▪ sovjetarven:
– sovjetene og partiet, ”demokratisk sentralisme”
– planøkonomi, de økonomiske ”kompleksene”
– kvasi-føderasjon
▪ arven fra både Imperiet og Unionen:
– Russland som stormakt!
Presidentembetet (I)
▪ mot presidentstyre i Russland
– parlamentet «nedkjempet» i oktober 1993
– ny grunnlov med tilnærmet rent presidentstyre i
desember 1993
▪ presidentens oppgaver
– statsoverhode, øverstkommanderende og leder av
den utøvende makt
– utnevner statsministeren
– har de fem maktministeriene direkte underlagt seg
▪ presidentadministrasjonen
– stort administrasjonsapparat som dupliserer
ministeriestrukturen
Presidentembetet (II)
▪ presidentembetet under Jeltsin
– «svak» president, mye makt hos oligarkene og regionene
– «splitt og hersk»
– garanterte for utstrakte sivile rettigheter
▪ presidentembetet under Putin 1.0
– «sterk» president, tok tilbake makt fra oligarkene og
regionene
– «lov og orden»
– gradvis tilstramning av sivile rettigheter
▪ presidentembetet under Putin 2.0 (og 3.0)
– lang dags ferd mot diktatur
Presidentembetet (III)
▪ grunnlovsendringene juli 2020 («Putingrunnloven»)
– presidenten kan kun sitte to perioder (ikke lenger
«på rad»), men Putins presidentperiode «nullstilles»
– noe støtte makt for parlamentet i utnevnelsen av
ministre
– russisk lov gis forrang over folkeretten
– grunnlovfesting av div. sosiale rettigheter (pensjon,
minimumslønn) og «nasjonale verdier» (russisk som
nasjonsdannendespråk, forbud mot å argumentere
for avgivelse av territorium og stille spørsmål ved
den «historiske sannhet» om 2. verdenskrig, tro på
én gud og ekteskap kun mellom mann og kvinne)
Regjeringen og ministeriene
▪ regjeringens oppgaver:
– økonomi og «mykere» politikkområder
– «driver ikke med politikk»
▪ Russlands regjeringer:
– 1990-tallet: regjeringen som koalisjon mellom
ulike interesser (men ikke politiske partier), en
viss innflytelse hos parlamentet, hyppige
statsministerskifter
– etter årtusenskiftet: full kontroll til presidenten
2004-reformen i byråkratiet
▪ politikkutformende ministerier
▪ iverksettende direktorater
▪ kontrollerende tilsyn
Russlands byråkratiske struktur
Lovgivende makt, partier
▪ Den føderale forsamlingen
– Statsdumaen
– Føderasjonsrådet
▪ russiske politiske partier («pre-party
formations»)
–
–
–
–
«maktpartiet»
kommunistpartiet
div. andre nasjonalistiske/venstreorienterte
liberalistiske (helt utradert nå)
Partier representert i dumaen
(2021-26)
▪ Enhetlig Russland (49,82 %)
▪ Kommunistpartiet (18,93 %)
▪ LDPR (7,55 %)
▪ Rettferdig Russland – for sannhet (7,46 %)
▪ Nye folk (nytt parti i dumaen) (5,32 %)
▪ omfattende (til dels sofistikert) valgfusk, ingen
reell valgobservasjon
Lovgivende makt (I)
▪ Rettshierarkiet:
–
–
–
–
–
–
(inntil 2020: folkeretten)
Grunnloven av 1993
formell lov (den føderale forsamlingen)
dekreter (presidenten)
forordninger (regjeringen)
ordrer (ministeriene)
Lovgivende makt (II)
▪ Lovgivningsprosessen:
– Statsdumaens rolle
– Føderasjonsrådets rolle
– Presidentens rolle
Bakgrunn for Russlands etniske
sammensetning
▪ gradvis ekspansjon av det russiske imperiet fra
kjerneområdet (Kiev/Moskva/Norgorod m.fl.)
– i den sentral- og nordeuropeiske randsonen (det
østslavisktalende området, Moldavia, Baltikum)
– nord- og østover: nordvest, Sibir, fjerne Østen (særlig fra 1500tallet)
– sørover: Kaukasus, Sentral-Asia (særlig på 1800-tallet)
▪ militær invasjon
– særlig «mongolåket» (ca. 1240–1480)
Befolkningsgrupper
Tabell 5.1
De største etniske grupper med kjerneterritorium i
Den russiske føderasjon (tall fra folketellingene i 2021, 2010 og
2002
Antall mennesker
(i millioner)
Prosentandel av
totalbefolkningen
Russere
2021: 105,58
2010: 111,02
2002: 115,87
2021: 71,8
2010: 77,9
2002: 79,8
Tatarer
2021: 4,71
2010: 5,31
2002: 5,56
2021: 3,2
2010: 3,7
2002: 3,8
Basjkirer
2021: 1,57
2010: 1,58
2002: 1,67
2021: 1,1
2010: 1,1
2002: 1,2
Tsjuvasjer
2021: 1,07
2010: 1,44
2002: 1,64
2021: 0,7
2010: 1,0
2002: 1,1
Tsjetsjenere
2021: 1,67
2010: 1,43
2002: 1,36
2021: 1,1
2010: 1,0
2002: 0,9
Etnisk gruppe
Befolkningsgrupper
Tabell 5.2
De største etniske grupper i Den russiske føderasjon
med egne stater (tall fra folketellingen i 2010, fra folketellingen i
2002 i parentes)
Antall mennesker
(i millioner)
Prosentandel av
totalbefolkningen
Armenere
2021: 0,95
2010: 1,18
2002: 1,13
2021: 0,6
2010: 0,8
2002: 0,8
Ukrainere
2021: 0,88
2010: 1,93
2002: 2,94
2021: 0,6
2010: 1,4
2002: 2,0
Kasakher
2021: 0,59
2010: 0,52
2002: 0,66
2021: 0,4
2010: 0,4
2002: 0,5
Aserbajdsjanere
2021: 0,47
2010: 0,60
2002: 0,62
2021: 0,3
2010: 0,4
2002: 0,4
Tadsjikere
2021: 0,35
2010: 0,2
2002: 0,1
2021: 0,2
2010: 0,1
2002: 0,1
Etnisk gruppe
Føderal struktur
▪ Grunnlovens utg.pkt.
▪ etnisk definerte føderasjonssubjekter:
– 21 (24) republikker, 1 autonomt fylke og 4
autonome kretser
▪ ikke-etnisk definerte føderasjonssubj.:
– 46 (48) fylker, 9 territorier, 2 (3) byer
▪ Jeltsin og «guvernørparaden»
▪ Putin tar grep
▪ de åtte føderale kretsene
Sivilsamfunn og
menneskerettigheter
▪ den sovjetiske arven
▪ det frie 1990-tallet
▪ sakte, men sikker tilstramning under Putin
gjennom mer enn 20 år
▪ brekkstang: utenlandsk agentlovgivning fra
2012 av, stadig mer omfattende
▪ 2020-2022: fullstendig struping av
sivilsamfunn, medier og systemkritisk
opposisjon
Grovskissert tidslinje over viktige
utviklingstrekk (I)
▪ 1992: Den russiske føderasjonen ser dagens lys
▪ 1992–93: privatisering, økonomisk kaos, kamp om
makten mellom president og parlament, til en viss
grad også regionene
▪ oktober 1993: parlamentet nedkjempet
▪ desember 1993: ny grunnlov med sterkt
presidentstyre
Grovskissert tidslinje over viktige
utviklingstrekk (II)
▪ resten av 1990-tallet: økt makt til oligarkene og
regionene, «svak» president, hyppige
statsministerskifter, parlamentet har en viss innflytelse
▪ 1996: første frie guvernørvalg (direktevalg)
▪ 2000: Putin kommer til makten og tar grep om
oligarkene og regionene, og får kontroll over
parlamentet
▪ 2004: de frie guvernørvalg avskaffes
▪ 2004: grunnleggende reform av det føderale byråkratiet
Grovskissert tidslinje over viktige
utviklingstrekk (III)
▪ 2008: Medvedev overtar som president, Putin blir
statsminister
▪ 2012: Medvedev og Putin bytter roller
▪ desember 2011: presidentpartiet mister
grunnlovsflertall i Statsdumaen
▪ vinteren 2011–2012: store og uventede protester
mot Putins styre
▪ fra 2012: gradvis innskrenkning av sivile rettigheter
▪ 2014: Krim, Ukraina
▪ 2020: revidert grunnlov, Putins periode nullstilles
▪ 2022: Ukraina…