Oversettelse fra engelsk til norsk av tekst i sjøromanen En sjøens helt. Skytteren
Kjære leser!
Hvorfor tar jeg meg bryet med å oversette tekst på engelsk i den nye boka mi til norsk?
Fordi noen lesere av bind 1 i sjøromanverket En sjøens helt, Skogsmatrosen, opplevde
at tekst på engelsk i denne boka var et hinder for dem i lesinga. Det har jeg valgt å ta hensyn
til foran utgivelsen av bind 2, Skytteren. For meg betyr det mye at bøkene i verket mitt har
stor lesbarhet, at de skal være lettleste.
Derfor lager jeg altså denne oversettelsen, som et håndslag til dem som synes at
engelsk tekst er ei hindring. Jeg har full forståelse for at det finnes nordmenn i alle aldre som
ikke synes noe om å lese engelsk tekst. Det kan ha flere årsaker, som for eksempel ingen eller
mangelfull engelskundervisning på skolen. En av medelevene mine da jeg gikk det første av
mine to år på styrmannsskolen i Oslo hadde bare fått fem års folkeskole, fordi tyskerne tok
skolen på hjemplassen hans i Lofoten under krigen. Han greide seg, til tross for den skrinne
ballasten når det gjaldt skolegang, bra på Oslo Sjømannsskole på Ekeberg.
Oversettelsen vil naturligvis også kunne være et hjelpemiddel for engelskkyndige av
forskjellig kaliber, som kan komme til å stusse over enkelte uttrykk på sjargong, slang eller
fagspråk.
Hvorfor har jeg valgt å bruke en del dialog på engelsk både i Skogsmatrosen og
Skytteren? Det er fordi jeg ønsker at bøkene skal være realistiske. Og det var en del av mange
norske sjøfolks hverdag både før, under og etter 2. verdenskrig at de måtte forholde seg til det
engelske språket både i arbeid og strid, i fest og kjærlighet.
For så vidt kunne jeg vel ha skrevet hele verket på engelsk? Jeg har faktisk skrevet ei
lita bok på engelsk, «Under the Blood Tree». Den er aldri blitt trykt, men ligger på
hjemmesida mi på internett. Den er for spesielt interesserte, for den drøfter helgener og
religiøse spørsmål.
Men, neida! Jeg kunne aldri i verden ha skrevet romanverket En sjøens helt på
engelsk. Til det er min kjærlighet til det norske språket altfor sterk. Jeg er en heilnorsk
forfatter som skriver på norsk, og i romanverket mitt er det norskens klang og norskens
rikdom som er det viktigste.
Engelsken må bare sees på som et krydder. Litt fremmedartet, men nødvendig for
smaken. Det samme gjelder i enda større grad ord og uttrykk som forekommer på finsk,
helgolandsk, tysk, svensk, dansk, spansk, portugisisk og andre tungemål. Disse har jeg ikke
oversatt. Enten fordi de er selvforklarende eller blir forklart av meg, eller fordi leseren ganske
enkelt ikke behøver forstå nøyaktig hva «hiekka» betyr når den finske matrosen Koskinen sier
det. Det går fram av sammenhengen at det temmelig sikkert betyr «sand».
Det er ikke alt språket jeg har brukt som jeg forstår sjøl heller! Jeg kan ikke nok
spansk til å forstå verset fra det argentinske diktet «Martín Fierro» som tømmermann Meyer
leser for min hovedperson Halvor. Dette verset har jeg tatt med fordi det klinger så fint,
uansett om man forstår meninga eller ei.
Så vil noen kanskje stusse et øyeblikk når den svenske motormann Billy Bermuda sier
«lyckogris». Jeg vil da minne om at det i mange år gikk et program med svensk
populærmusikk på norsk radio, NRK, som het «Lyckliga gatan». Så dette «lyckogris»
skjønner man nok. Når den danske salongpiken Fridy Falkenbjerg Corneliussen sier om folk
at de kommer reisende til Texas med «flyveren» fra Washington, bør det også være
begripelig. «Flyveren» synes jeg er et så fint ord at jeg bare måtte ha det med.
Burde det ikke også komme en oversettelse av engelsken i Skogsmatrosen? Jeg skal
forsøke å få til det med tid og stunder. Men akkurat nå er det mest om å gjøre å få oversatt
engelsken i Skytteren.
1
Min oversettelse er ingen «litterær» affære. Jeg er virkelig ingen profesjonell
oversetter! Proffene vil kanskje rive seg i håret over det jeg gjør. Men hensikten min er å lage
et hjelpemiddel, ikke en fullverdig oversettelse. Og jeg har vært nødt til å køle på og få det
unnagjort før lansering av boka. Det er en oversettelse uten filter.
En sjanti (shanty) fra Helgoland
Noen ord om setninga som åpner Skytteren. Den er tatt fra en sjanti, en oppsang under
arbeidet til sjøs, og lyder: «His em up, huro, jolley! Hol em jup, huro, jolley!» Jeg måtte
drøfte denne åpninga med forlagsredaktøren min. For den er jo litt merkelig. Men det var
nettopp dette merkelige språklige jeg var ute etter. Slik var det ofte å være sjømann i fremmed
havn. Man ble møtt med en kakofoni av språk man ikke forsto helt, eller som var kaudervelsk,
ubegripelig.
Setninga har jeg ikke oversatt fordi den ikke er på engelsk. Den er på klingende
helgolandsk! Og Helgoland, hvor er nå det? Helgoland er ei lita øy i Tyskebukta ved
Nordsjøen, 45 kilometer fra Schleswig-Holsteins fastland. Øya har en mangslungen historie,
som har satt preg på de to tusen øyboernes særegne språk.
Helgoland ble bebodd av folk av frisisk avstamning, fra De frisiske øyene i Nordsjøen,
der det snakkes et eget språk som høres ut som en miks av hollandsk og tysk med någo attåt.
Øya kom på 1400-tallet under styre av det tyske hertugdømmet Slesvig. Fra 1740 var
Helgoland under Danmark. I 1807 ble øya besatt av britene. I en ganske utrolig transaksjon i
1890 byttet Storbritannia og Tyskland to øyer som lå så langt unna hverandre som det er
mulig på kloden vår. Mot å få Helgoland, ga tyskerne fra seg sin koloni Zanzibar til britene!
Og Zanzibar, hvor er nå det? Det er ei øy på østkysten av Afrika. I dag en del av republikken
Tanzania.
I forbudstida på 1920-tallet var Helgoland kjent som et smuglerparadis. Det skyldtes at
øya hadde en spesiell status som frihandelsområde med tollfrie varer, ikke minst brennevin.
Sjantiene hadde mange merkelige ord og refrenger. Det viktigste når man sang dem
var klangen, klangen!
De linjene jeg bruker i helgolandssangen, har jeg hentet fra Ådel Gjøstein Bloms bok
Folkesanger i arbeidslivet.
«His em up» og «hol em up» regner jeg med at betyr «heis dem opp», «hal dem opp».
«Huro» må vel være «hurra». Det pussigste er ordet «jolley». Det finnes ikke på tysk, og på
engelsk betyr det sjablong brukt i keramikken. Muligens er ordet avledet av det tyske
«johlen», som betyr å brøle eller skråle. Men sannsynligsvis kommer det fra det engelske
«jolly», som betyr munter eller morsom. «de Kron», som forekommer i et seinere vers av
sjantien, må temmelig opplagt være en konges eller ei dronnings krone.
Oversettelse av småord som dukker opp ofte
Jeg har oversatt småord som «yes» og «no» alle steder hvor de dukker opp i teksten. Dette er
gjort fordi enkelte lesere antakelig ikke vil gå inn og søke på alle de sidene der det er
oversettelser av engelsk tekst, men gå inn på enkelte sider.
Engelske ord i stedsnavn
Jeg prøvde meg i starten på å oversette engelske, australske, kanadiske og nordamerikanske
stedsnavn til norsk. Det ble seende forferdelig klønete ut. Det var heller ikke til særlig hjelp
for lesbarheten, men virket nærmest mot sin hensikt. Det klinger bedre med Lime Street
Station enn Stasjonen i Limegata!
2
Derfor har jeg laget ei lita ordliste over engelske ord som ofte forekommer i stedsnavn.
(Alle disse ordene er ikke brukt i Skytteren, noen av dem har vært brukt i Skogsmatrosen og
noen har jeg spart til fortsettelsen av sjøromanverket mitt.)
Anchorage – ankerplass.
Archipelago – arkipel, øygruppe.
Bank – fiskebanke, f.eks. Dogger Bank, Doggerbanken.
Bar – sandbanke, spesielt brukt om sandbanker i elvemunninger. Siden vi ikke har noe eget
ord for det på norsk, blir ordet bar’en gjerne brukt av norske sjøfolk.
Bay – bukt.
Bill – brukt noen steder i England om pynt, f.eks. Portland Bill.
Billabong – brukt i Australia om uttørkede, eller bare periodisk vannførende, elveleier.
Bridge – bru.
Canal – kanal.
Cape – kapp.
Castle – borg eller slott.
Channel – i maritim geografi gjerne brukt om bredt strede, f. eks. the Channel, Den engelske
kanalen, mellom England og Frankrike.
Cliff – klippe.
Coast – kyst.
Creek – bekk.
Dock – dokk, havn, havnebasseng.
Estuary – elvemunning.
Fiord – brukt om fjorder, særlig fjorder i Norge.
Firth – fjord i Skottland, f.eks. Firth of Inverness.
Gulf – golf, f.eks Gulf of Mexico, Mexicogolfen.
Harbour, i USA; harbor – havn.
Head – pynt.
3
Hill – ås, høyde.
Hook – fra nederlandsk «hoek», brukt i USA om lave nes, f.eks. Sandy Hook ved New York.
Island – øy.
Isle – øy, f.eks. Isle of Man.
Lake – innsjø.
Lighthouse – fyr, fyrtårn.
Loch – innsjø eller fjord i Skottland. F.eks. Loch Ewe på nordvestkysten.
Mount – fjelltopp, f.eks Mount Everest.
Mountain – fjell, f.eks. Rocky Mountains.
Ocean – store hav, oseaner, f.eks. Pacific Ocean, Stillehavet.
Palace – palass.
Peninsula – halvøy.
Pier – kai, brygge.
Place – plass.
Point – pynt, nes.
Port – havn.
Promontory – forland, nes, pynt.
Range of mountains – fjellkjede.
Range of hills – høydedrag.
Ridge – fjellkjede, eller kjede av åser.
River – elv.
Road – vei.
Roadstead – red. Ordet forkortes iblant til «roads», som i Barry Roads, Barry Red.
Rock – liten klippe, klippeøy.
Sea – mindre hav, f.eks. Baltic Sea, Østersjøen.
4
Shoal – sandbanke, grunne.
Skerries – flere skjær eller skjærgård.
Skerry – skjær.
Sound – sund.
Square – plass, torg.
Station – stasjon.
Strait – i maritim geografi gjerne navnet på et smalt strede, f.eks. Strait of Dover,
Doverstredet.
Street – gate.
Tower – tårn.
Wadi – brukt i arabiske og øst-afrikanske land, kommer fra arabisk/swahili. Har samme
betydning som billabong.
Engelske firmanavn, navn på bygninger, militære enheter og flagg
Disse har jeg ikke oversatt, da det syntes unødvendig, og bare kunne virke forvirrende. Men
her er noen navn som dukker opp i Skytteren:
Texas Company of Norway – Det amerikanske Texas Oljekompanis norske selskap.
Forkortelsen Texaco ble brukt både i USA, andre land og Norge.
***
Cunard Building – Praktbygget til rederiet Cunard Line i Liverpool.
Empire State Building – Skyskraper i New York, «Imperiestatbygget».
***
His Norwegian Majesty’s Navy – Den Kongelige Norske Marine. Norsk forkortelse brukt
foran navn på marinefartøyer: KNM. Engelsk forkortelse: HnoMNS, His Norwegian
Majesty’s Navy Ship.
Royal Air Force (RAF) – Det Kongelige (britiske) Flyvåpen.
Royal Canadian Air Force (RCAF) – Det Kongelige Kanadiske Flyvåpen.
Royal Canadian Navy (RCN) – Den Kongelige Kanadiske Marine.
Royal Navy – Den Kongelige (britiske) Marine. Forkortelsen HMS, brukt om britiske
marinefartøyer: His Majesty’s Ship.
5
United States Air Force (USAF) – De Forente Staters Flyvåpen.
United States Navy – De Forente Staters Marine. Forkortet US Navy, foran skipsnavn USN.
***
Union Jack – Storbritannias flagg.
The White Ensign – Den Kongelige Britiske Marinens flagg.
Engelske ord i norsk sjømannssjargong
Det finnes en hel del slike, og der hvor de er mindre kjent, har jeg oversatt dem. Noen
eksempler på ord som er så vanlige at jeg ikke har oversatt dem:
Shipshape – klart skip, alt i orden om bord.
Steamer, eller stimer – dampbåt. Den engelske forkortelsen er S/S (Steam Ship), den norske er
D/S (dampskip).
Style – stilen, væremåten, arbeidsmåten, omgangsformen om bord.
Union – ble brukt, med engelsk uttale, om Norsk Sjømannsforbund også i min sjømannstid på
sekstitallet, som en gjenlevning fra den gangen før krigen da forbundet het Norsk matros- og
fyrbøterunion.
Larkollen, i slutten av september 2013
Jon Michelet
Here we go! – Nå kjører vi på!
Side 8
«What is problem we have?» – Hva er problemet vi har?
«Shit happens» – Noen ganger går det dritt.
«Try to move …» – Prøv å flytte på.
«Thank you very much, comrade! Who are you?» – Tusen takk skal du ha, kamerat! Hvem er
du?
«I am the new ordinary seaman» – Jeg er den nye lettmatrosen.
«My name is Koskinen» – Mitt navn er Koskinen.
6
Side 10
«Is not that true, Juhani, that we have the best captain in the world?» – Er ikke det sant,
Juhani, at vi har verdens beste kaptein?
«If you smoke on deck, the captain will shoot you» – Hvis du røyker på dekk, vil kapteinen
skyte deg.
«I see many bad captains» – Jeg har sett mange dårlige kapteiner.
«Old Nick maybe is not so bad» – Old Nick er kanskje ikke så ille.
Side 12
«Hello, there!» – Hallo der!
Side 13
«Look alive!» – Stram deg opp!
«Hurry up!» – Raska på!
«Come over here. Quickly!» – Kom bort hit. Brennkvikt!
«At the double!» – Straks! (På momangen!)
«Is this your suitcase and duffel bag?» – Er dette din koffert og sjøsekk?
«Yes, Sir» – Ja, sir (min herre).
«Are you a seaman on board the Norwegian tanker?» – Er du en sjømann om bord på den
norske tankeren?
«Yes, I am, Sir» – Ja, det er jeg, sir.
«Show me some identification papers, please» – Hvis meg noen identifikasjonspapirer, er du
snill.
«Very well, sailor. Mister Skroms… whatever» – Alt i orden, sjømann. Herr Skroms… hva
det nå kan være du heter.
«But for fuck’s sake never leave your stuff unattended inside at military area. We might
mistake you for a German saboteur and shoot you like a dog» – Men for helvete, sett aldri fra
deg sakene dine ubevoktet inne på et militært område.Vi kan komme til å ta deg for å være en
tysk sabotør og skyte deg som en hund.
«Okey, Sir» – I orden, sir.
7
«We patrol this little dock to protect shipping» – Vi patruljerer denne vesle havna for å
beskytte skipsfarten.
«We do not want anybody to throw a spanner in the works» – Vi ønsker ikke at noen skal
komme her og ødelegge (sabotere).
«Now, open up!» – Se til å åpne opp, nå!
«Soft sack» – Mjuk sekk.
«No bombs, I guess» – Ingen bomber, vil jeg anta.
Side 14
«No bombs at all» – Ingen bomber i det hele tatt.
«Your ship is bound for Liverpool?» – Skal skuta di til Liverpool?
«Sorry, Sir. I cannot tell you about our port of destination. It’s a war secret» – Beklager, sir.
Jeg kan ikke fortelle deg om hvilken havn vi er bestemt for. Det er en krigshemmelighet.
«Very good» – Utmerket.
«A careless word – a needless sinking» – Et uforsiktig ord – en unødvendig senkning.
«Have a peaceful voyage» – Ha en fredelig reise.
«God knows Britain needs the gasoline you carry. The goddamned Royal Air Force spends a
hell of a lot of fuel to keep the Spitfires and Hurricanes flying» – Gudene skal vite at
Storbritannia trenger den bensinen dere frakter. Det fordømte Kongelige Flyvåpen bruker en
helvetes masse drivstoff for å holde Spitfire- og Hurricane-jagerflyene på vingene.
«And shoots down a lot of German aircraft» – Og skyter ned en masse tyske fly.
«Plenty of them Stukas and Messerschmitts. And hundreds of those other German murderous
flying machines. They swarm over England like bats out of hell. But we’ll win The Battle of
Britain. We’ll beat the shit out of that bastard Hermann Göring and his fucking Luftwaffe, I’m
sure. Do you boys know what Göring’s shit looks like?» – Mange av de derre Stukasene og
Messerschmittene. Og hundrevis av de andre morderiske tyske flymaskinene. De svermer
over England som flaggermus fra helvete. Men vi vil vinne Slaget om Storbritannia. Vi skal
banke møkka ut av den kjøteren Hermann Göring og det faens flyvåpenet hans, det er jeg
sikker på. Vet dere gutta hva dritten til Göring ser ut som?
«Bloody bratwurst» – Jævla bratwurst (tysk pølse).
«Nice kitbag you have there» – Fin sjøsekk du har der.
«Yes» – Ja.
«A thieve’s hole on the West Coast of Norway» – En tjuvplass på vestkysten av Norge.
8
«Yes, silk stockings. For the ladies» – Ja, silkestrømper. Til damene.
«Special price for you, my Norwegian friend» –Spesialpris for deg, min norske venn.
«Just a few quid» – Bare noen få pund (britiske pund sterling).
«A few quid?» – Noen få pund?
Side 16
«them bloody crowns» – de jævla kronene.
«I hope you shoot many German saboteurs here on Iceland» – Jeg håper dere skyter mange
tyske sabotører her på Island.
«That you have good luck with the war» – At dere har krigslykken med dere.
«You shouldn’t think too much about all that war piss» – Du bør ikke tenke for mye på alt det
der krigspisset.
«Have a nice trip across the Atlantic» – Ha en god tur over Atlanteren.
«And kiss a beautiful Liverpool lass for me» – Og kyss ei nydelig jente i Liverpool for meg.
Side 22
«In Nortraship we work according to the need-to-know principle» – I Nortraship arbeider vi i
henhold til det-du-trenger-å-vite-prinsippet.
Side 23
«Do you need to know?» – Behøver du vite det?
«No comments at all» – Ingen kommentarer i det hele tatt.
Side 27
«Me not Norwegian. Me suomalainen. Son of Suomi. Speak English?» – Jeg (er) ikke norsk.
Jeg er suomalainen (finsk). Jeg er sønn av Suomi. Snakker du engelsk?
«Yes!» – Ja!
«You want to buy fish?» – Vil du kjøpe fisk?
«I like fish. But I cannot see that you have any fish» – Jeg liker fisk. Men jeg kan ikke se at
du har noe fisk.
9
«Yes, we have fish, Son of Suomi. Dry fish. Very good stockfish. Sun-dried the whole
summer long» – Jo, vi har fisk, Suomis sønn. Tørr fisk. Veldig god tørrfisk. Soltørket
gjennom hele den lange sommeren.
«Dry fish? What should I do with dry fish?» – Tørr fisk? Hva skal jeg gjøre med tørr fisk?
«You eat» – Du spise (du kan spise den).
«Best quality stockfish. Very good for making bacalao» – Beste kvalitet tørrfisk. Veldig bra
til å lage bacalao (portugisisk/brasiliansk matrett, vanligvis basert på klippfisk) med.
«I have no money» – Jeg har ingen penger.
«I use all money for drinks in Halifax» – Jeg bruke (brukte) alle penga på drinker i Halifax.
«We don’t want money» – Vi vil ikke ha penger.
«We want cigarettes. American cigarettes» – Vi vil ha sigaretter. Amerikanske sigaretter.
«Okey» – Javel.
«Wait a second» – Vent et sekund (øyeblikk).
«Only one fish?» – Bare én fisk?
«You should give me twenty fish for twenty cigarettes» – Du burde gi meg tjue fisker for tjue
sigaretter.
«No way» – Ikke pokker.
«One fish, one packet Chesterfield» – En fisk, en pakke Chesterfield.
«Five fish!» – Fem fisker!
«Four fish!» – Fire fisker!
«Soldiers come» – Soldater kommer (det kommer soldater).
«You lost all your fish, young lady» – Du mista all fisken, unge dame.
Side 28
«So you are still here on the pier, you goddamned Norwegian fool!» – Så du er ennå her på
kaia, din forbannade norske tosk!
«Why haven’t you gone aboard» – Hvorfor har du ikke gått om bord?
«I was just watching my ship, Sir» – Jeg drev bare og betraktet skipet mitt, sir.
10
«Please, let us, the British Armed Forces, do the ship-watching here» – Vær så snill å la oss,
de britiske væpnede styrker, stå for observasjon av skip her.
«Yes, Sir» – Javel, sir.
«Now, get lost!» – Stikk av banen, nå!
«I was afraid you would shoot the Icelandic womans» – Jeg var redd for at dere skulle skyte
de islandske kvinnfolket.
«Shoot the women, you say? We are not Nazi bastards. We are gentlemen soldiers, you
know» – Skyte kvinnene, sier du? Vi er ikke nazistiske svinepelser. Vi er gentlemanssoldater
(høviske soldater), vet du.
«Of course, Sir» – Selvfølgelig, sir.
Side 35
«all right in the morning» – helt i orden om morran.
«very bad in the evening» – helt jævlig om kvelden.
Side 51
«Able bodied seaman and anarchist from Oulu. Gulf of Bothnia» – Matros og anarkist fra
Olu. Bottenviken.
«Halvor Skramstad, ordinary seaman and socialist from Rena. Eastern Valley» – Halvor
Skramstad, lettmatros fra Rena. Østre Dalen.
«Real socialist or Labour Party socialist?» – Ekte sosialist eller Labour-parti (arbeiderparti,
sosialdemokratisk) sosialist?
«I am red» – Jeg er rød.
«But I am not member of a party» – Men jeg er ikke medlem av noe parti.
«Very good» – Veldig bra.
«Political parties are for penguins» – Politiske partier er for pingviner.
«Can mister Meyer from Sandy Fjord, West Fold, who used to be a voter for the Conservative
Party of Norway, offer you a cigarette, mister Skramstad?» – Kan herr Meyer fra Sandete
Fjord, Vestre Fold (Sandefjord, Vestfold), som pleide å stemme på det konservative partiet
(Høire, siden Høyre) i Norge, få tilby Dem en sigarett, herr Skramstad?»
«What is carpenter called in Finnish, Juhani?» – Hva kalles en tømmermann på finsk, Juhani?
«In Suomi language carpenter is puuseppä» – På Suomis språk heter tømmermann puuseppä.
11
Side 53
«Yes» – Ja.
«Yes, yes,» – Ja, ja.
«They blow up. We smile» – De går i lufta. Vi smiler.
«Correction» – Rettelse.
«We do not smile after explosion. We are sorry. Every working man is every working man’s
brother» – Vi smiler ikke etter (en) eksplosjon. Enhver arbeidende mann er enhver annen
arbeidsmanns bror.
«That’s for sure, Juhani» – Det er helt sikkert, Juhani.
«And no man is an island» – Og intet menneske er ei øy.
«True, Meyer. No man is an island» – Sant nok, Meyer. Intet menneske er ei øy.
Side 55
«yankee’er, limey’er» – nordamerikanere, engelskmenn. Ordet «limey», som i USA brukes
nedsettende om engelskmenn, kommer fra at det på engelske seilskuter ble servert limejuice,
safta av lime-frukt, til mannskapet som et – meget fornuftig! – forebyggende tiltak mot
skjørbuk. Skutene ble derfor kalt «limejuicers», og sjøfolkene om bord «limeys».
«His Master’s Voice» – Sin herres stemme. (Også navnet på et kjent grammofonplatemerke.)
Side 82
«I’ll go and check the cofferdam, Juhani» – Jeg vil gå for å sjekke kofferdammen, Juhani.
Side 84
«I see a light» – Jeg ser et lys.
«You mean the moon, Juhani?» – Mener du månen, Juhani?
«No, not moon. Very weak light, but possibly from lighthouse» – Nei, ikke månen. Veldig
svakt lys, men kanskje fra fyrtårn.
«Maybe fishing boat» – Kanskje en fiskebåt.
Side 87
«Marco, will you please fix some bread, corned beef or sardines or something, and fresh
coffee?» – Marco, kan du ordne litt brød, cornbeef (hermetisk kjøtt, ikke ulikt det norske
soldater i min tid i forsvaret kalte «død mann i boks») eller sardiner eller noe, og nytraktet
kaffe.
12
«Problem is navy ship not find us» – Problem(et) er at marinefartøyet ikke finne(r) oss.
«Yes» – Ja.
«Funny» – Pussig.
«This bay is small and Iberia is very big» – Denne bukta er liten og Iberia er veldig stor.
«Master Key Crew Cabins» – Universalnøkkel til mannskapslugarene.
Side 105
«Yes» – Ja.
«It is where you go when you die» – Det er dit du farer når du dør.
«Tomorrow convoy» – I morgen blir det konvoi.
«Maybe very bad convoy. And we all go to Polstjärnan» – Kanskje en veldig dårlig konvoi.
Og vi farer til Polstjerna alle sammen.
«Maybe very good convoy. And we all go to Liverpool» – Kanskje en veldig bra konvoi. Og
hele gjengen kommer til Liverpool.
Side 106
«dead slow ahead» – sakte fart forover.
«Steady» – støtt (stødig).
Side 110
«Rolling home, rolling over the waves» – Vi ruller hjemover på bølgene.
«Rolling home across the sea» – Vi ruller hjem over havet.
Side 111
«Not too bad» – Ikke så verst.
«Very good» – Veldig bra.
Side 113
«What» – Hva?
«Can you show me …» – Kan du vise meg …
«… the security, please» – sikkerheten (Halvor mener «sikringen»), er du snill.
13
«The security lock» – Sikkerhetslås-mekanismen.
«Oh, the safety catch, you mean?» – Å, du mener sikringen?
«Saftey on, safety off» – Sikring på, sikring av.
«I see» – Jeg forstår.
Side 114
«That’s a nice blimp» – Det er et fint lite luftskip.
«Nice balloon. Good target» – Fin ballong. Godt mål (blink) å skyte på.
«Fire!» – Gi ild!
«Too low» – For lavt.
«Take higher aim on target!» – Ta høyere sikte mot målet!
«Fire!» – Skyt!
«Hold your fire!» – Stopp skytinga!
Side 115
«Last chance» – Siste sjanse.
«Okey» – Javel.
«Fire!» – Gi ild!
«Not so bad» – Ikke så verst.
«Not so bad shooting» – Ikke så halvgæren skyting.
«Thank you» – Takk skal du ha.
Side 117
«No enemy activity» – Ingen fiendtlig aktivitet.
«No see enemy is very good» – Ikke se fiende(n) er veldig bra.
Side 132
«Meyer not happy just now. You go make him happy» – Meyer (er) ikke lykkelig akkurat nå.
Du (får) gå og gjøre ham lykkelig.
14
Side 143
«there is no such thing as a free lunch» – det finnes ikke noe sånt som en gratis lunsj.
Side 145
«petrol of great importance to the British war effort» – bensin av stor betydning for den
britiske krigsinnsatsen.
«Minister of Shipping» – sjøfartsminister.
Side 149
«Big pain» – Voldsom smerte.
«I will ask first officer Fevik for painkiller» – Jeg vil be førstestyrmann Fevik om noe
smertestillende.
Side 150
«Come to my cabin» – Kom til lugaren min.
«You know what would be best medicine for Koskinen’s ear?» – Vet du hva som ville være
(den) beste medisinen for Koskinens øre?
«No, no. Not Globoid! I should take the Vickers gun and shoot a bullet into his ear. That
would be very good medicine for Koskinen» – Nei, nei. Ikke Globoid! Jeg burde ta vårt
Vickers maskingevær og skyte ei kule inn i øret hans. Det ville være bra medisin for
Koskinen.
Side 153
«lucky ship» – heldig (lykkelig) skip.
Side 155
«It is so, Saarijärvi, that you was in Finland’s army, isn’t it?» – Det er så, Saarijärvi, at du var
i Finlands hær, er det ikke?
«Was it anything» – Var det noe?
«No» – Nei.
«Nothing» – Ingenting.
«Why do you sit with a finger in your ear? Is you having a problem?» – Hvorfor sitter du med
en finger i øret ditt. Har du et problem?
«Only a little pain» – Bare litt vondt.
15
«Very well» – Godt, utmerket.
«you was», «is you» skal grammatikalsk korrekt være «you were» og «are you» – du var, og
er du.
«Nobody is perfect» – Ingen er perfekt (prikkfri).
Side 157
«cash» – kontanter, rede penger.
«Why is not the bomb apparatus tested?» – Hvorfor er ikke bombeapparatet (bombekasteren)
prøvd?
«Problem» – Problem.
«Problem is we got only six bombs in Halifax» – Problemet er at vi bare fikk seks bomber i
Halifax.
«I can make a dummy bomb» – Jeg kan lage en øvelsesbombe.
«We can do a test with the dummy bomb» – Vi kan gjøre en prøve med øvelsesbomben.
Side 167
«Zero nine five degrees» – Null ni fem grader (095 grader på kompasset).
«Zero nine five» – Null ni fem.
«Follow the blue light» – Følg det blå lyset.
«Blue light» – Blått lys.
«I would like better to follow a red star» – Jeg ville like bedre å følge en rød stjerne.
«Wilhelmsen Line, black and blue, fuck you» – Wilhelmsen Line (Linje, rute operert med
linjeskip), svart og blå, måtte faen ta deg nå.
Side 169
Tittel på novellesamling: Men Without Women – Menn uten kvinner.
Tittel på novelle: «Ten Indians» – Ti indianere.
Følgende er en fri oversettelse av Hemingways tekst:
«‘What did you do, Dad?’ – Hva gjorde du, pappa?
‘I went out fishing in the morning’ – Jeg dro ut om morgenen for å fiske.
16
‘What did you get?’ – Hva fikk du?
‘Only perch’» – Bare åbor.
Slutt på Hemingway her, i denne omgang.
Side 169–170
«The popular name of certain spiny-finned fishes, one species of which is found in rivers and
lakes throughout the temperate parts of the United States» – Det folkelige navnet på visse
stiv-finnede fisker, hvorav en art er utbredt i elver og innsjøer i alle tempererte deler av De
forente stater (USA).
Side 170
Videre med Hemingway:
«His father sat watching Nick eat the pie – Faren satt og så på at Nick spiste paien.
‘What did you do this afternoon?’ Nick asked – Hva gjorde du i ettermiddag? spurte Nick.
‘I went for a walk up by the Indian camp’ – Jeg gikk en tur opp til indianerleiren.
‘Did you see anybody?’ – Så du noen?
‘The Indians were all in town getting drunk’ – Alle indianerne var i byen for å drikke seg
fulle.
‘Didn’t you see anybody at all?’ – Så du ikke noen i det hele tatt?
‘I saw your friend, Prudie’ – Jeg så din venn (venninne), Prudie.
‘Where was she?’ – Hvor var hun?
‘She was in the woods with Frank Washburn. I ran onto them. They were having quite a time’
– Hun var i skauen sammen med Frank Washburn. Jeg nærmest snublet over dem. Det så ut
som de koste seg veldig.
His father got up from the table and went out of the kitchen screen door. When he came back
Nick was looking at his plate. He had been crying – Faren reiste seg og gikk ut gjennom
kjøkkendøra. Da han kom tilbake, satt Nick og stirret ned i tallerkenen sin. Han hadde grått.
‘Have some more?’ His father picked up the knife to cut the pie – Vil du ha litt mer? Faren
løftet kniven for å kutte en bit av paien.
‘No,’ said Nick – Nei, sa Nick.
‘You better have another piece’ – Du må ta et stykke til.
‘No, I don’t want any’ – Nei, jeg vil ikke ha noe.
17
His father cleared off the table – Faren hans ryddet av bordet.
‘Where were they in the woods?’ spurte Nick – Hvorhen i skauen var de? spurte Nick.
‘Up back of the camp.’ Nick looked at his plate. His father said, ‘You better go to bed, Nick’
– Oppe på baksiden av leiren. Nick så på tallerkenen sin. Faren hans sa: Du må gå til køys,
Nick.
‘All right’» – Alt i orden.
Side 171
«You better go to bed, Halvor» – Du får gå og legge deg, Halvor.
«All right» – Javel.
Side 186
«‘Maybe you can make a living out of that shoulder, my dear boy’» – Kanskje du kan skaffe
deg et levebrød av den skulderen din, min kjære gutt.
Side 203
«One hundre and twentyfive degrees» – Ett hundre og femogtjue grader.
«One two five,» – En to fem.
«How is it, comrade? No submarines this morning?» – Hvordan er det, kamerat? Ingen
undervannsbåter denne morgenen?
«No submarines reported, comrade» – Det er ikke observert ubåter, kamerat.
«How is your ear?» – Hvordan står det til med øret ditt?
«Big pain» – Voldsom smerte.
Side 225
«I can hear something» – Jeg kan høre noe.
«I think aircraft is coming» – Jeg tror det kommer fly.
Side 228
«put in extreme danger by bloody, risky depth charge bombing by crazy corvette captain»
– satt i ekstrem fare av jævla, risikabel dypvannsbombing iverksatt av en gal korvettkaptein.
Side 233
18
«Safety catch!» – Sikringa!
«Off!» – Av!
«You ever shoot at enemy before?» – Har du noensinne skutt mot en fiende?
«No» – Nei.
«Take it easy! Take good aim!» – Ta det med ro! Ta godt sikte!
«Is it sure this is enemy?» – Er det sikkert at dette er fienden?
«Don’t know» – Vet ikke.
«Hold your fire!» – Hold an ildgivinga!
«Triggerhappy» – Raske på avtrekker’n.
«Swastika!» – Hakekors!
«Fire! Shoot at wings!» – Gi ild! Skyt mot vingene!
Side 234
«Wings!» – Vingene!
«You hit!» – Du traff!
«Shoot at tail!» – Skyt mot halen (haleroret).
«Bomb in sea» – Bombe gikk i sjøen.
«Very close, but miss. Thank God» – Veldig nær, men bomma. Takk Gud.
Side 235
«What?» – Hva?
«Sorry» – Beklager.
«A drunken bird» – En full fugl.
«Seabird» – Sjøfugl.
«Stop talking and start loading» – Stopp å snakke og begynn å lade.
Side 236
«German plane come back» – Det tyske flyet kommer tilbake.
19
«Pick up them empty cartridges» – Plukk opp de derre tomhylsene.
«I think not enemy» – Jeg tror ikke (det er) fiende.
Side 237
«Flying Porcupines. Hated by the Germans, blessed by God and us sailors» – Flygende
Pinnsvin. Hatet av tyskerne. Velsignet av Gud og oss sjøfolk.
«The German airplane … obviously hit directly over Iberia … by our machine gun crew»
– Det tyske flyet … åpenbart truffet direkte over Iberia … av vårt maskingeværmannskap.
Side 244
«Bloody hell, gentlemen!» – Helvete heller, mine herrer!
Side 245
«Bloody hell» – Helvete heller.
«I couldn’t care less» – Jeg kunne ikke brydd meg mindre om det.
«Have a nice afternoon, gentlemen» – Ha en fin ettermiddag, mine herrer.
Side 253
«Thank you very much, wherever you are» – Tusen takk skal du ha, hvor du nå måtte være.
«I don’t know» – Jeg vet ikke.
«‘symmetry’: such harmony of parts that produces a pleasant whole; the character of being
well proportioned» – ‘symmetri’: en slik harmoni av deler som skaper en behagelig helhet;
det å være velproporsjonert.
Side 254
«Trouble with the corneas» – Trøbbel med hornhinnene.
«‘cornea’: ‘The horny, transparent membrane in the fore part of the eye through which the
rays of light pass’» – ‘hornhinne’: Den hornaktige, gjennomsiktige membranen i forkanten av
øyet, som lysstrålene passerer gjennom.
Side 255
«See you in Liverpool» – Vi møtes i Liverpool.
Side 257
«Englishman very good boom-boom» – Engelskmannen er veldig god bang-bang.
20
«Bar Lightship» – Bar fyrskip (fyrskipet på bar’en ved innseilinga i Mersey).
«Kill! Kill! Kill many Germans tonight» – Drepe! Drepe! Drepe mange tyskere i natt.
Side 258
«Two hundred German air raids, Sir. By the end of October Merseyside had suffered more
than two hundred attacks» – To hundre tyske luftangrep, sir. I slutten av oktober hadde
Merseyside vært utsatt for mer enn to hundre angrep.
«Worst damages?» – Verste skader?
«Docks and warehouses, Sir» – Dokker og lagerbygninger, sir.
«The Anglican Cathedral has been badly hit, and the Argyle Theatre in Birkenhead was all
smashed up» – Den anglikanske katedralen er blitt hardt truffet, og Argyle-teatret i
Birkenhead ble helt smadra.
«Join the Navy and see the world» – Verv deg til Marinen og se verden.
Side 266
«Two miles long» – To miles (engelske mil) lang.
«What did you say, sailor?» – Hva sa du, sjømann?
«I curse fucking Adolf Hitler» – Jeg forbanner den faens Adolf Hitler.
«We all curse fucking Hitler and bloody Luftwaffe» – Vi forbanner alle faens Hitler og jævla
Luftwaffe.
«I think that bombs can have hit the place where my darling works» – Jeg tror at bomber kan
ha truffet stedet der kjæresten min arbeider.
«Whereabout is that?» – Hvor hen er det?
«Rodney Street, Sir» – Rodney Street, sir.
«I am very worried» – Jeg er veldig bekymra.
«Let’s hope that your darling is safe and sound» – Vi får håpe at kjæresten din er i sikkerhet
og frisk (uskadd).
«Yes, of course she is» – Ja, selvfølgelig er hun det.
Side 269
«sixpence» – seks pence (pence er flertall av myntenheten penny), sekspencestykke.
«No good» – Ikke noe tess.
21
«I want silk paper» – Jeg vil ha silkepapir.
«You mean tissue paper» – Mener du silkepapir?
«Coloured paper» – Farget papir.
«That’s one penny for the paper» – Det blir en penny for papiret.
«sixpence» – sekspencemynt.
Side 270
«What can I do for you, Sir?» – Hva kan jeg gjøre for Dem, sir?
«fall in love with me» – bli forelska i meg.
«Sir?» – Sir?
«Yes» – Ja.
«Oh, gosh!» – Å, jøss!
«I know you. You are the sailor from Norway, aren’t you?» – Jeg kjenner deg. Du er
sjømannen fra Norge, er du ikke?
«Yes, I am Halvor Skramstad, Miss Shannon» – Jo, jeg er Halvor Skramstad, frøken Shannon.
«You have put on a beard, haven’t you?» – Du har satt på deg skjegg (latt skjegget gro), ikke
sant?
«Yes» – Ja.
Side 271
«A beard» – Et skjegg.
«more mature» – mer moden.
«I got your letter from Iceland» – Jeg fikk brevet ditt fra Island.
«Thanks for the letter. I guess you had a hard time in the lifeboat after the shipwreck» – Takk
for brevet. Jeg vil tro dere hadde ei hard tid i livbåten etter skipsforliset.
«Yes» – Ja.
«It was hard» – Det var hardt.
«What brought you to Liverpool this time?» – Hva bragte deg til Liverpool denne gangen?
22
«I am on a big Norwegian oil tanker now» – Jeg er på en stor norsk oljetanker nå.
«That’s very good» – Det er veldig bra.
«We badly need oil these days» – Vi trenger virkelig olje nå om dagen.
«The tanker docked at Stanlow this morning. We carry a cargo of gasoline, to be used by the
Royal Air Force» – Tankeren klappet til kai i Stanlow i morges. Vi frakter ei last bensin, som
skal brukes av Royal Air Force.
«That’s even better» – Det er enda bedre.
«Fuel for the Hurricanes and the Spitfires. Did you come all the way from Stanlow just to see
me?» – Drivstoff for Hurricane- og Spitfire-flyene. Kom du hele veien fra Stanlow bare for å
treffe meg?
«Last time I came all the way from Glasgow» – Forrige gang kom jeg hele veien fra Glasgow.
«Yes, you did» – Ja, det gjorde du.
«Our Lady Star of the Sea» – Vår Frue Havets Stjerne.
«You know, I’m not the Virgin Mary» – Du vet at jeg ikke er jomfru Maria.
«I know» – Jeg vet.
«My shipmate, the boy who did the drawing, died in the lifeboat» – Skipskameraten min,
gutten som lagde tegninga, døde i livbåten.
«Oh, did he?» – Å, gjorde han det?
«How terrible» – Så fryktelig.
«He had bad luck» – Han hadde ikke lykken med seg (uflaks).
«Did he die from the cold?» – Døde han på grunn av kulda?
«Yes» – Ja.
«But you survived» – Men du overlevde.
«I was saved by this warm jacket» – Jeg ble reddet av denne varme jakka.
«I have a present for you» – Jeg har en presang til deg.
«I am sorry» – Jeg beklager.
«It is not chocolate. It is only a book» – Det er ikke sjokolade. Det er bare ei bok.
Side 272
23
«Splendid» – Strålende.
«Wuthering Heights. I just saw the movie, with Ann. She didn’t like the film, but i loved it»
– Wuthering Heights (oversatt til norsk som Stormfulle høyder etter krigen). Jeg så nettopp
filmen, sammen med Ann. Hun likte ikke filmen, men jeg elsket den.
«It is just a second-hand book» – Det er bare ei brukt bok.
«So what?» – Hva så?
«So many things are sold and bought second-hand in England these days» – Så mange brukte
ting blir solgt i England nå om dagen.
«It is a portrait of the writer on the book» – Det er et portrett av forfatteren på boka.
«You mean on the cover?» – På omslaget, mener du?
«Yes» – Ja.
«She was beautiful, Emily Brontë» – Emily Brontë var virkelig vakker.
«You are just as beautiful» – Du er like vakker.
«Don’t be silly! I’m just a simple Irish lass. I do not look like an English upper class woman»
– Ikke vær dum! Jeg er bare ei enkel irsk jente. Jeg ser ikke ut som ei engelsk
overklassedame.
«Yes, you do» – Jo, det gjør du.
«I do not» – Det gjør jeg ikke.
«Let’s not quarrel. You’ve brought me a nice gift. May I offer you a cup of tea?» – La oss
ikke krangle. Du (eller kanskje de er dis, og hun sier De) har gitt meg en fin gave. Kan jeg by
deg en kopp te?
«Thank you very much» – Tusen takk.
«shelter» – bomberom.
«Technical School» – Teknisk Skole.
Side 273
«Peppermint plant, please» – Kan jeg få en peppermynteplante, takk.
«Yes, yes, yes!» – Ja, ja, ja!
«Yes, please» – Ja, gjerne, takk.
24
«You have a shameless stare, Mister Skramstad» – Du (De) har et skamløst blikk, herr
Skramstad.
«I am sorry» – Jeg beklager.
«I would like it if you call me Halvor» – Jeg ville sette pris på at du kaller meg Halvor.
«That was kind of you, Hav…» – Det var snilt av deg, Hav…
«Hal…vor. It’s a difficult name to learn. What does it mean?» – Hal…vor. Det er et vanskelig
navn å lære seg. Hva betyr det?»
«It is very old name» – Det er (et) veldig gammelt navn.
«From time of vikings. It means man looking at a stone» – Fra vikingtida. Det betyr mann
som ser på en stein.
«Man looking at a stone?» – Mann som glaner på en stein?
«Funny» – Artig.
«Holy» – Hellig.
«I think it is a holy stone» – Jeg tenker meg at det er en hellig stein.
«What means … what does your name mean?» – Hva bety … hva betyr navnet ditt?
«It is an old Keltic name» – Det er et gammelt keltisk (gælisk) navn.
«In Keltic it would be Muirgheal, which means bright as the sea» – På keltisk blir det
Muirgheal, som betyr skinnende som havet.
«Bright as the sea!» – Skinnende som havet!
«That’s a wonderful name for the darling of a sailor» – Det er et vidunderlig navn på
kjæresten til en sjømann.
«Don’t be stupid» – Ikke vær tåpelig.
«I’m not a sailor’s darling» – Jeg er ikke kjæresten til noen sjømann.
«Are you anybody’s darling, miss Muriel?» – Er du noen sin kjæreste, frøken Muriel?
«That’s a bold question, I must say» – Det er et vågalt spørsmål, må jeg si.
«Bold question» – Dristig (småfrekt) spørsmål.
«parsley» – persille.
«What are you laughing at?» – Hva ler du av?
25
«Nothing» – Ikkeno’.
«Just an old Swedish joke» – Bare en gammel svensk spøk.
«But you’re not Swedish» – Men du er ikke svensk.
«You are from Norway. That much I know about you. Not very much more» – Du er fra
Norge. Såpass vet jeg om deg. Noe særlig mer vet jeg ikke.
«I would like to tell you more. In Norwegian we say about a tough girl that she is not a leaf of
parsley» – Jeg vil gjerne fortelle deg mer. På norsk sier vi om ei tøff jente at hun ikke er noe
persilleblad.
«So, you think I am a leaf of parsley» – Så du tror jeg er et persilleblad?
«No, I think opposite» – Nei, jeg tror det motsatte.
«When I am on the sea and dream about Muriel Shannon, I dream about a tough girl. A strong
Irish rose» – Når jeg er på sjøen og drømmer om Muriel Shannon, drømmer jeg om ei barsk
jente. En sterk irsk rose.
«Oh, shut up, will you!» – Å, hold tåta på deg!
«Can I invite you for a drink after you finish work?» – Kan jeg få invitere deg på en drink
etter at du er ferdig på jobben?
Side 275
«I’d love to» – Det skulle jeg gjerne.
«I thought you would never ask!» – Jeg trodde du aldri ville spørre!
«That chair was completely worthless anyway» – Den stolen var uansett helt verdiløs.
«Promise me one thing» – Lov meg én ting.
«Never again ask me about my former boyfriend» – Spør meg aldri mer om den tidligere
(mannlige) kjæresten min.
«Promise» – Løfte.
«my former boyfriend» – den tidligere kjæresten min, gamlekjæresten.
«I’d rather not go to the Yankee Bar» – Jeg vil helst ikke gå til Yankee Bar (offisielt navn:
The American Bar, Den amerikanske baren).
«It’s such a rough spot. Let us meet at The Crown. It’s an old pub near Lime Street Station»
– Det er et røft sted. La oss møtes på The Crown (Kronen). Det er en gammel pub
(skjenkested) ved Lime Street Station.
26
«And one more thing» – Og én ting til.
«I’ll pay for the drinks. I’m an independent woman, and I owe you for the book» – Jeg vil
betale for drinkene. Jeg er en selvstendig kvinne, og jeg skylder deg noe for boka.
«All right» – Javel.
«See you» – Da sees vi.
«See you, sweetheart» – På gjensyn, elskling.
«I’m not your sweetheart, remember?» – Jeg er ikke kjæresten din, det husker du vel?
Side 276
«As the crow flies» – Som kråka flyr, i luftlinje.
«time please, ladies and gentlemen» – serveringstida er over, damer og herrer.
Side 280
«I’m waiting for a lady» – Jeg venter på ei dame.
«Good for yah, man» – Godt for deg, mann.
«You a sailor, man?» – Er du sjømann, gutten min?
«Yes» – Ja.
«Dutch or Russian» – Nederlandsk eller russisk?
«Norwegian. Merchant marine» – Norsk. Handelsflåten.
«Very well. I’m Jim, my friend here is Abe» – Godt. Jeg heter Jim, vennen min her heter Abe.
«I am Halvor» – Jeg er Halvor.
«Norway didn’t put up much of a fight against the Krauts» – Norge kjempet ikke noen stor
kamp mot krauts (tyskerne).
«The Krauts?» – Krauts?
«German soldiers. The sauerkraut-eaters» – De tyske soldatene. De som eter sauerkraut
(surkål).
«We had a battle for sixty days against the Germans» – Vi sloss i seksti dager mot tyskerne.
«But you fought like lambs against a woolf. You fucking lost the whole country» – Men dere
kjempet som lam mot en ulv. Dere tapte for helvete hele landet.
27
«Don’t listen to Abe» – Ikke hør på Abe.
«He’s a mucker. He’ll shit his pants if we ever fight a battle at sea» – Han er en møkkamann.
Han kommer til å drite i buksa hvis vi noen gang kommer til å kjempe i et sjøslag.
«Tell me, merchant mariner from Norway» – Fortell meg, du handelsflåtesjømann fra Norge.
«What happened to your lady?» – Hva skjedde med dama di?
Side 281
«She will come a little late» – Hun vil komme litt forsinka.
«She is busy at work» – Hun er travel på jobben.
«Oh. Your lady works the street?» – Å, dama di arbeider på gata (er gatejente)?
«Could we have her for a good price?» – Kan vi få henne til en rimelig pris?
«Shut up, Abe» – Hold kjeft, Abe.
«Don’t listen to Abe. He is the biggest musclehead ever to come out of Alabama.
He’s a farmer boy from them cotton fields in the Deep South. This is his maiden voyage
abroad. First time he has pissed on salt water. Hasn’t learned any manners yet» – Ikke hør på
Abe. Han er den største treskallen som noensinne har reist ut fra Alabama. Han er en
bondegutt fra de derre bomullsmarkene i Sørstatene. Dette er jomfruturen hans utenlands.
Første gang han har pissa på saltvann. Han har ikke lært seg manerer ennå.
«Are those two black guys your shipmates?» – Er disse to svarte gutta skipskameratene dine?
«No, they are from the United States Navy» – Nei, de kommer fra De forente staters marine.
«Hello, gentlemen» – Hallo, mine herrer.
Side 282
«Come on, Abe» – Kom igjen, Abe.
«Let’s leave our friend and his girl alone» – La oss stikke og la vår venn og jenta hans være
aleine.
«Nice gams» – Pene stælker (bein).
«Stop it, Abe!» – Slutt opp med det der, Abe!
«Don’t act like a stupid ass» – Ikke oppfør deg som et toskete rasshøl.
«Have a nice evening, navy sailors» – Ha en trivelig kveld, marinegaster.
28
«Just a small glass, please» – Bare et lite glass, er du snill.
«Cheers» – Skål.
«Cheers. You look lovely, Muriel» – Skål. Du ser nydelig ut, Muriel.
«Some vikings had brown eyes» – Noen vikinger hadde brune øyne.
«I guess they did» – Jeg vil tro de hadde det.
«text books» – lærebøker.
Side 283
«What are you looking at?» – Hva ser du på?
«Something on your lip» – Noe på leppa di.
«It looks like snow» – Det ser ut som snø.
«Like snow?» – Som snø?
«Oh, you mean I have beer foam on my lips?» – Å, du mener at jeg har ølskum på leppene?
«Yes» – Ja.
«The bitter cold» – Den bitre (bitende) kulda.
«I don’t think I can imagine what it was like» – Jeg tror ikke jeg kan forestille meg hvordan
det var.
«What are you laughing at?» – Hva ler du av?
«Nothing special. I am just happy to be here alive. With you» – Ikke noe spesielt. Jeg er bare
glad for å være her i live. Sammen med deg.
«Why me?» – Hvorfor akkurat meg?
«Hot stuff» – Heite saker.
«So why me?» – Så hvorfor meg?
«I’m just a boring Irish Catholic» – Jeg er bare en kjedelig irsk katolikk.
«You are not boring. You are a very interesting person» – Du er ikke kjedelig. Du er en veldig
interessant person.
Side 284
29
«But you don’t know me. I’m priggish» – Men du kjenner meg ikke. Jeg er pedantisk (et
petimeter).
«No, no, no!» – Nei, nei, nei.
«You are not a pig» – Du er ikke en gris.
«I did not say piggish. I don’t think I’m piggish at all, you stupid boy. I said priggish.
Understand?» – Jeg sa ikke grisete. Jeg synes ikke jeg er grisete i det hele tatt, din dumme
gutt. Jeg sa pedantisk. Forstår du?
«No» – Nei.
«Prudish» – Dydsiret (et dydsmønster).
«Prim. Understand?» – Snerpet. Forstår du?
«No, I’m sorry. My English is not so good» – Nei, beklager. Engelsken min er ikke så god.
«Okey, sailor boy from Norway» – Javel, sjøgutt fra Norge.
«Let me show you» – La meg vise deg.
«I see» – Jeg skjønner.
«You mean what we call prippen in Norwegian» – Du mener det som vi kaller prippen på
norsk.
«Funny word. It is prippen I am, then. I’m terribly prippen» – Morsomt ord. Det er vel
prippen jeg er, da. Jeg er fryktelig prippen.
«Well» – Jaha.
«Another beer?» – En øl til?
«You want to see me drunk, bad boy? I promise you I’ll still be prippen after ten glasses of
beer» – Ønsker du å se meg full, din rampegutt? Jeg lover deg at jeg kommer til å være
prippen selv etter ti glass øl.
«He had got his board» – Han var blitt innkalt på sesjon (til det militære).
«You don’t seem to understand, Hal… Halvor. Sam came up for the medical board. He was to
have his first medical examination and classification before enlistment» – Det ser ikke ut som
om du forstår, Hal… Halvor. Sam ble kalt inn til den medisinske sesjonskomiteen. Han skulle
gjennomgå den første medisinske undersøkelsen og klassifiseringa før han skulle innrulleres (i
de væpnede styrker).
«medical certificate» – legeattest.
«fake» – falsk (forfalsket).
30
«gastric ulcer» – magesår.
Side 285
«ulcer» – innvortes sår.
«bleeding ulcer of the stomach» – blødende magesår.
Boktittel: «Oxford Dictionary» – Oxford Ordbok.
«I have to go to the ladies’ room» – Jeg må gå på damenes rom (dametoalettet).
«Gams. Nice gams» – Stælker. Pene stælker.
«Let’s go and get ourselves some fresh air» – La oss gå og få oss litt frisk luft.
«There’s so much smoke here at The Crown» – Det er så mye røyk her inne på The Crown.
«I really don’t know» – Jeg vet virkelig ikke.
Side 286
«You think I look like a bicycle thief» – Synes du jeg ser ut som en sykkeltjuv?
«No» – Nei.
«I am a very honest person» – Jeg er en veldig ærlig person.
«I hope you are» – Det håper jeg at du er.
«All right» – Greit.
«How old are you, Muriel?» – Hvor gammel er du, Muriel?
«Eighteen. Nineteen in December. My birthday, unfortunately, is Christmas Day. I get
Christmas presents, but no birthday presents. And you?» – Atten. Nitten i desember.
Uheldigvis har jeg fødselsdag på første juledag. Jeg får julepresanger, men ingen
bursdagspresanger. Enn du?
«I was nineteen in August» – Jeg ble nitten i august.
«Where are we going?» – Hvor går vi hen?
«Eastward, in the direction of Edge Hill» – Østover, i retning Edge Hill.
«That’s where I live» – Det er der jeg bor.
«Fine» – Bra.
31
«You really are a gentleman, Hal…» – Du er virkelig en fin fyr, Hal…
«Very good, Hal» – Kjempefint, Hal.
Side 287
«Pier Head» – navnet på det prangende strøket på kaikanten ved Merseyelva.
Plimsoll Road – Antakelig oppkalt etter sjøsikkerhetens forkjemper, Samuel Plimsoll, som
også ga navn til lastemerkene på skip, plimsollmerkene. Og som også, ironisk nok, ga navn til
elendige skuter – plimsollere.
Pubnavn: «The Shipperies» – Vanskelig å oversette. «Shipper» kan bety både utskiper,
speditør og reimskifter (i industrien).
«I hope I can see you tomorrow» – Jeg håper at jeg kan møte deg i morgen.
«You have to see me, Hal» – Du må møte meg, Hal.
«The bicycle, remember?» – Du husker vel sykkelen?
«I don’t know when I get free from the ship» – Jeg vet ikke når jeg får fri fra båten.
«No problem. We keep the shop open on Sundays because of all the funerals. I’ll be there
until five o’clock. Do you have the phone number?» – Ikke noe problem. Vi holder butikken
åpen på søndager, på grunn av alle begravelsene. Jeg kommer til å være der til klokka fem.
Har du telefonnummeret?
«Yes» – Ja.
«Then call me» – Så ring meg, da.
«How about a goodnight kiss?» – Hva med et godnattkyss?
Side 288
«I’d love that» – Det vil jeg sette pris på.
«Nope!» – Niks!
«Now I cannot wash my face» – Nå kan jeg ikke vaske ansiktet mitt.
«You bloody fool!» – Din jævla tulling!
Side 290
«Hello» – Hallo.
«You want to hear the truth about Finland» – Vil du høre sannheten om Finland?
32
«Yes» – Ja.
«Finland» – Finland.
«is just a little piece of shit» – er bare et lite stykke lort.
«Why do you say that?» – Hvorfor sier du det?
«There is no such thing as Finland» – Det finnes ikke noe sånt som Finland.
«It is the Suomi people. That’s it. There should be no state called Finland» – Det finnes et
Suomis folk. Det er det hele. Det skulle ikke vært noen stat ved navn Finland.
«Why?» – Hvorfor?
«sixpence» – sekspencemynt.
Side 293
«Very interesting, bur not very realistic» – Veldig interessant, men ikke veldig realistisk.
«The army officers of the so-called Finland should all be taken to lake Inari and drowned
there» – Alle hæroffiserene i det såkalte Finland burde bli sendt til Enaresjøen og druknet der.
«Norway is just a little piece of shit. There should be no state called Norway» – Norge er bare
et lite stykke lort. Det skulle ikke vært noen stat kalt Norge.
Side 295
«End of love story!» – Slutten på kjærlighetshistoria!
Side 299
«To the consulate?» – Til konsulatet?
«Yes» – Ja.
«Very good» – Det er helt i orden.
Side 306
«What are you telling me?» – Hva er det du forteller meg?
«You are a bloody liar, Hal!» – Du er en forbaska løgner, Hal!
«Do the girls in Birkenhead really paint their legs before they go dancing?» – Jentene i
Birkenhead, driver de virkelig og maler beina sine før de går på dans?
«Yes» – Ja.
33
Side 307
«Come on» – Kom igjen.
«I want you to look at me» – Jeg vil at du skal se på meg!
«(not a nun)» – ikke noen nonne.
«Come on» – Kom igjen.
Side 312
«decoy fires» – narrebål (bål som blir tent for å lokke fienden til å bombe feil steder).
Side 313
«Do you think I’m very prippen?» – Synes du jeg er veldig prippen?
«Not at all» – Ikke i det hele tatt.
«Do you want me to touch your … ehmmm … spot?» – Vil du at jeg skal berøre ditt …
æhmmm … punkt?
«What?» – Hva?
«Not!» – Ikke!
«Now, you are prippen, Hal» – Nå er det du som er prippen, Hal.
«coasters» – kystfartøyer.
«coastal convoy» – konvoi langs kysten.
Side 314
«One corvette, I think» – Én korvett, tror jeg.
«And maybe an armed trawler» – Og kanskje en armert (væpnet) tråler.
«I love you-symbolet» – Jeg elsker deg-symbolet.
«But why?» – Men hvorfor?
«fish and chips» – fisk og friterte poteter.
«kidney pie» – nyrepai.
«tonic» – tonicvann (mineralvann).
Side 315
34
«Pinch your ass, Hal?» – Klype deg i rumpa, Hal?
«I’d love to!» – Det ville jeg sannelig like å gjøre!
«Labour Party» – Det britiske arbeiderpartiet
«Trade Union-mann» – Fagforeningsmann.
Side 316
«‘No Irish or Norwegians. Negroes welcome’» – Ingen irlendere eller nordmenn. Negre er
velkomne.
«Proof of the strong unity between Irishmen and Norwegians» – Bevis på det sterke
fellesskapet mellom irlendere og nordmenn.
«You were born togheter with the Irish republic» – Du ble født sammen med (samtidig med)
republikken Irland.
«Faroes» – Færøyene.
Side 317
«Codswallop!» – Torsketull! (Ordet står ikke i min Cappelens store engelsk-norsk ordbok,
men det finnes i det engelske språket, og det betyr noe sånt som tøys eller tøv og tant.)
«Jungle?» – Jungel?
«No way! I don’t like creepy crawlies!» – Ikke på vilkår! Jeg liker ikke kravlende kryp!
«British Columbia» – Britisk Columbia, provins i Canada.
«It was not a big attack» – Det var ikke noe stort angrep.
«Codswallop» – Torsketull.
«My father saw it» – Faren min så det.
«If you want to be my darling, keep no secrets from me, Hal» – Hvis du vil være kjæresten
min, må du ikke holde noe hemmelig for meg, Hal.
«Okey» – Javel.
Side 318
«I had to shoot down a German airplane» – Jeg måtte skyte ned et tysk fly.
«What? Are you kidding me?» – Hvaforno’? Tøyser du med meg?
35
«No» – Nei.
«Big airplane. Bomber» – Stort fly. Bombefly.
«Did you shoot down a German bomber?» – Du skjøt ned et tysk bombefly?
«Yes» – Ja.
«Oh, my God» – Å, store Gud.
«potholes» – hull i veien, pottehøl.
Side 319
«You are very lovely» – Du er veldig søt.
«Yes I am» – Ja, det er jeg.
«But you are a bloody gorilla» – Men du er en jævla gorilla.
«Remember one thing» – Husk på én ting.
«I don’t want you to do dirty things when you are thinking about me» – Jeg vil ikke at du skal
drive med noe snusk når du tenker på meg.
«Of course not» – Selvfølgelig ikke.
«Of course not, you say? You’re a man. I know what men do when they go to bed. Promise
me that you keep your hands on top of the blanket!» – Selvfølgelig ikke, sier du? Du er mann.
Jeg vet hva menn gjør når de går til sengs. Du må love meg at du holder hendene oppå dyna!
«I promise» – Jeg lover.
«Bloody liar» – Fordømte løgner.
Side 325
«‘go slow’» – gå sakte (brukt om aksjonsform under arbeidskonflikter).
Side 326
«I am Mister Skramstads fiancée» – Jeg er herr Skramstads forlovede.
Side 327
«missing in action» – savnet i strid.
Side 334
36
«When will we do the test shooting of the new twenty millimetre Oerlikon anti-aircraft
guns?» – Når skal vi foreta prøveskyting av de nye tjuemillimeters Oerlikon
luftvernkanonene?
«Depending on the weather» – Det beror på været.
«The Battle of Britain» – Slaget om Storbritannia.
Side 337
«A stinking lot of shit» – En masse stinkende møkk.
«slop» – spillolje, restolje.
«clean» – rein.
«Lakene» – De store sjøer (i Nord-Amerika).
«pillboxene» – maskingeværreder, «pilleesker».
«pillbox» – maskingeværrede.
Side 348
«cockpiten» – førerkabinen.
«Young man, this pilot» – En ung mann, denne flygeren.
Side 349
«Help me turn him» – Hjelp meg med å snu ham.
«No say nothing» – Ikke si noenting.
«Very good for shoot Saarijärvi» – Veldig godt egnet til å skyte Saarijärvi med.
«Old Nick told us to dump the shit» – Old Nick ba oss om å hive dritten over bord.
Side 350
«This is what you hit!» – Dette er det som du traff!
«Good souvenir» – Fin suvenir.
Side 355
«Very, very bad» – Veldig, veldig stygt.
«Those men have been shot at point blank range. It is a liquidation. A bloody massacre»
37
– Disse karene er blitt skutt på kloss hold. Det dreier seg om en likvidasjon. En blodig
massakre.
Side 363
«‘no news is good news’» – intet nytt er godt nytt.
«are good news» – er gode nyheter. (Med «are» ville betydningen vært mer i retning av
«ingen nyheter er gode».)
Side 371
«terrible attack by German aircraft upon Liverpool …» – forferdelig angrep fra tyske fly mot
Liverpool.
«… great damage … » – store ødeleggelser.
«… the worst single war accident in England so far …» – den verste enkeltstående
krigshendelsen i England til nå.
«… bomb shelter in the cellar of a technical school in Durning Road …» – bomberom i
kjelleren på en teknisk skole i Durning Road.
«… more than one hundred and sixty dead and many wounded …» – fler enn hundreogseksti
døde og mange sårede.
«miss» – frøken.
Side 372
«DEAR JEPPESEN STOP PLEASE CALL BY PHONE GALLOWAY’S FLOWER SHOP
RODNEY STREET STOP ASK IF MISS MURIEL SHANNON IS ALL RIGHT AFTER
BOMB RAID WHICH HIT DURNING ROAD SHELTER STOP SHE IS MY
GIRLFRIEND STOP SEAMAN HALVOR SKRAMSTAD STOP MT IBERIA END»
– KJÆRE JEPPESEN STOPP TELEFONÉR TIL GALLOWAYS BLOMSTERBUTIKK I
RODNEY STREET STOPP SPØR OM ALT ER VEL MED FRØKEN MURIEL
SHANNON ETTER BOMBERAID SOM TRAFF BOMBEROM I DURNING ROAD
STOPP HUN ER KJÆRESTEN MIN STOPP SJØMANN HALVOR SKRAMSTAD STOPP
MT IBERIA SLUTT.
Side 374
«Take it easy» – Ta det med ro.
«DEAR KONDOR KILLER SKRAMSTAD STOP MISS MURIEL SHANNON ONLY
SLIGHTLY INJURED BY BURNS STOP MOTHER BADLY INJURED STOP NO RISK
FOR LIFE STOP FATHER AND BROTHER NO HARM STOP JEPPESEN LIVERPOOL
END» – KJÆRE KONDOR-DREPER SKRAMSTAD STOPP FRØKEN MURIEL
SHANNON BARE LETTERE SKADD MED BRANNSÅR STOPP MOREN HARDT
38
SKADET STOPP IKKE LIVSTRUENDE STOPP FAREN OG BROREN USKADDE
STOPP JEPPESEN LIVERPOOL SLUTT.
Side 380
«Bloody cowboys» – Jævla cowboyer.
Side 383
«Texaco-bossene» – Texaco-sjefene.
«Put the money on the table, gentlemen, or we shall stop the pumps» – Legg pengene på
bordet, mine herrer, ellers vil vi stanse pumpene.
«cash» – kontant, kæsj.
«‘no cure, no pay’» – ingen kur (bergning), ingen betaling.
«‘no pay, no work’» – ingen betaling, intet arbeid.
Side 384
«We make sit down?» – Skal vi foreta en sitt-ned-aksjon?
«I will sit down» – Jeg kommer til å sette meg.
Side 391
«I can’t believe it. We won a strike just by sitting on our bloody asses» – Jeg kan ikke tro det.
Vi vant en streik bare med å sitte på de pokkers rumpene våre.
«I will come home to Hammer Party as a millionaire» – Jeg vil komme hjem til
Hammerselskapet som millionær.
Side 396
«What is most important to a young man? To be respected. It’s all about respect» – Hva er det
viktigste for en ung mann? Å bli respektert. Alt handler om respekt.
«The captain is very good man become very bad. I pray to God he will be good again»
– Kapteinen er (en) veldig bra mann som er blitt veldig fæl. Jeg ber til Gud om at han vil bli
god igjen.
Side 406
«Bigshots on the pier» – Storkarer på kaia.
Side 406–407
39
«last but not least vice president and chairman of the board Donald Fitzpatrick from Texas Oil
Company» – sist, men ikke minst, visepresident og styreformann Donald Fitzpatrick fra Texas
Oljekompani.
Side 407
«Dear lady, dear gentlemen» – Kjære dame, mine kjære herrer.
Side 407–408
«I’m a Texan. We are men of few words. Let me only thank you for the tremendous effort
you do in delivering gasoline to Great Britain in a time of great need for the British. I’m sure
that your government will give you a handsome reward for this effort. I hope, om behalf of
my own nation, The United States of America, that we will act as protectors of the free
world» – Jeg er texaner. Vi er menn av få ord. La meg bare takke dere for den enorme
innsatsen dere gjør for å frakte bensin til Storbritannia i en vanskelig tid for britene. Jeg er
sikker på at deres regjering vil gi dere en pen belønning for denne innsatsen. Jeg håper, på
vegne av min egen nasjon, Amerikas Forente Stater, at vi vil opptre som beskyttere for den fri
verden.
Side 410
«bissniss» – fornorsket versjon av «business», å drive forretning.
«biggest in the world» – størst i verden.
«made in USA» – produsert i USA.
Side 411
«Do you really want to buy a German radio?» – Vil du virkelig kjøpe en tysk radio?
«Ten dollars» – Ti dollar.
«Sold!» – Solgt!
«Indian style» – Indiansk stil.
«From Arizona» – Fra Arizona.
Side 412
Navn på skjenkested: «The Speakeasy» – Smuglerkneipa (begrep fra forbudstida i USA).
«Have you seen Koskinen?» – Har dere sett Koskinen?
«Fucking Juhani Koskinen. You see him?» – Helvetes Juhani Koskinen. Har dere sett’n?
«You have not seen Koskinen?» – Dere har ikke sett Koskinen?
40
«No Koskinen?» – Ingen Koskinen?
Side 413
«What happened?» – Hva skjedde?
«You had big fight with Saarijärvi?» – Havnet du i litt av en slåsskamp med Saarijärvi?
«No, no» – Nei, nei.
Side 413–414
«Not Saarijärvi. I had big fight with gang of Indians in back street. They attack me to rob my
money and watch. I think Apache Indians, from the mountains. They had tomahawks. I break
two tomahawks and kill one Indian» – Ikke Saarijärvi. Jeg kom opp i voldsom slåsskamp med
en indianergjeng i ei bakgate. De angriper meg for å stjele penga mine og klokka mi. Jeg tror
de er apacheindianere, fra fjellene. De hadde tomahawker. Jeg brekker to tomahawker og
dreper en indianer.
Side 414
«But the Apaches nowadays live in Mexico, not in Texas» – Men i våre dager bor apachene i
Mexico, ikke i Texas.
«They also had big, sharp knives» – De hadde også store, skarpe kniver.
«Maybe they were murderous Sioux Indians» – Kanskje de var morderiske siouxindianere.
«The Sioux live on the prairie in the Middle West» – Siouxene lever på prærien i Midtvesten.
«Now I remember» – Nå husker jeg det.
«They kick my head with very black feet. So they were Blackfoots. Bloody bunch of
bloodthirsty Blackfoots» – De sparker meg i hodet med veldig svarte føtter. Så de var
svartfotindianere. En jævla gjeng blodtørstige svartfotindianere.
«Bullshit» – Tullprat.
«Don’t bullshit me» – Våg ikke å slenge dritt til meg.
«Blackfoots» – Svartfotindianere.
Side 437
«Very bad convoy» – En fæl konvoi.
«Slow convoy. Germans shoot and shoot» – Saktegående konvoi. Tyskerne skyter og skyter.
Side 439
41
Navn på skjenkested: «The Old Triangle Irish Alehouse» – Den Gamle Trekanten irsk ølstue.
«The Mission to Seafarers» – Misjonen for sjøfarende.
«Flying Angel Club» – Den flygende engel-klubben.
«conquer Greece» – erobre Hellas.
«vulnerable southern flank and Vienna» – sårbare søndre flanke og Wien.
Side 449
«A Canoe Trip on the Penobscot River in Maine. A short story by second officer
V. Saarijärvi» – En kanotur på Penobscot-elva i Maine. En novelle av annenstyrmann
V. Saarijärvi.
Side 451
«The very best little spruce tree from Nova Scotia» – Det fineste, lille grantre fra Nova Scotia.
Side 452
«Very well» – Alt i orden.
«Flag of Suomi people. No problem. Okey» – Flagget til Suomis folk. Ikkeno’ problem. La
gå.
«Red lion?» – Rød løve?
«Shipwreck on a rock?» – Skipsvrak på en klippe?
«Right you are» – Du har helt rett.
«Not my fucking flag» – Ikke mitt forbannade flagg.
Side 453
«In English, please» – På engelsk, er du snill.
«The flag of Wales» – Flagget til Wales.
«The Red Dragon» – Den røde dragen.
«Very good» – Skikkelig bra.
«Flag of Wales people. Englishmen no like?» – Flagget til folket i Wales. Engelskmennene
liker det ikke?
«Englishmen hate it» – Engelskmennene hater det.
42
«If they see our flag in a Welsh parade in Tiger Bay in Cardiff, they burn it» – Hvis de ser
flagget vårt i en walisisk parademarsj i Tiger Bay i Cardiff, tar de og brenner det.
Side 464
«I can do it» – Jeg kan gjøre det.
«I can kill German spy» – Jeg kan drepe tysk spion.
«What?» – Hva behager?
«I took this Walther pistol from dead German pilot» – Jeg tok denne Walther-pistolen fra død
tysk flyger.
Side 464–465
«I took it because I think I would shoot Saarijärvi one day. After we had good fight in Port
Arthur, I do not want to kill him anymore. The fight cleaned up the air. I want to give pistol to
captain» – Jeg tok den fordi jeg tenkte jeg en dag ville skyte Saarijärvi. Etter at vi hadde god
slåsskamp i Port Arthur, ønsker jeg ikke lenger å drepe ham. Kampen renset lufta. Jeg vil gi
pistol til kaptein.
«Yes» – Ja.
«I kept it in case I had to kill Koskinen» – Jeg gikk med den på meg i tilfelle jeg måtte drepe
Koskinen.
Side 474
«‘prepare for enemy surface ship attack’» – forbered dere på fiendtlig angrep fra
overflatefartøyer.
Side 475
«‘Emergency turn sixty degrees to starboard’» – Nødmanøver seksti grader styrbord over.
Side 481
«Go and check aft! I think we may be hit by flying debris» – Gå og sjekk akterut! Jeg tror vi
kan være truffet av flygende skrot.
Side 482
«Hurricanes!» – Hurricane-fly!
«Hawker Hurricanes!» – Hawker Hurricane-fly!
Side 495
43
«I only speak Norwayish when big German warships attack» – Jeg snakker bare norskisk når
store tyske krigsskip angriper.
Side 499
«registration card» – registreringskort.
«How was your cross from America?» – Hvordan var overfarten fra Amerika?
«Tough» – Hard.
«We hear you had heavy bombing in Liverpool at Christmas time» – Vi hørte at dere
opplevde kraftig bombing i Liverpool ved juletider.
«Yes, mate. Unfortunately the Jerries killed an awful lot of civilians. More than three
hundred» – Ja, kompis. Dessverre drepte jerriene (tyskerne) fryktelig mange sivilister. Mer
enn tre hundre.
«That is very bad» – Det er virkelig ille.
«Thank you for bringing fuel to the Spitters and Hurries» – Takk for at dere bringer drivstoff
til Spytterne og Kjappingene (Spitfire- og Hurricane-flyene).
«Just a pleasure» – Bare en fornøyelse.
«A goddamned bloody pleasure, I guess» – En fordømt, jævlig fornøyelse, vil jeg tro.
Side 500
«Are you going to make that call soon, young man?» – Skal du ta den samtalen snart, unge
mann?
«Yes, Sir» – Ja, sir.
«badly injured» – hardt skadd.
«So, you are the sailor from Sweden?» – Jaså, du er sjømannen fra Sverige?
«sailor from Sweden» – sjømann fra Sverige.
«Hold on» – Hold linja.
«Just a sec. Muriel is in the bathtub. She can’t speak to you when she is naked» – Bare et lite
sekund. Muriel er i badekaret. Hun kan ikke snakke med deg mens hun er naken.
«Of course not» – Selvfølgelig ikke.
«Can I ask what happened to you in the Durning Road shelter?» – Kan jeg spørre om hva som
hendte med deg (Dem) i bomberommet i Durning Road?
44
«I got my left arm ripped off by a steel girder» – Jeg fikk venstre arm revet av, av en
ståldrager.
«I’m terribly sorry to hear that» – Jeg er fryktelig lei meg over å høre det.
«What’s a steel girder?» – Hva er en ståldrager?
«A beam of steel. Heavy stuff. Hit me hard. I lost a lot of blood. But I was brought to the
hospital very quickly, so I praise the Lord and the ambulance personnel for saving my life»
– En bjelke av stål. Tunge greier. Traff meg hardt. Jeg mistet mye blod. Men jeg ble brakt til
sykehuset veldig raskt, så jeg takker Herren og ambulansepersonalet for at de reddet livet
mitt.
«Praise the Lord and pass the ammunition!» – Lovpris Herren og send over ammunisjonen!
«Hello, is it really you, Hal?» – Hallo, er det virkelig deg, Hal?
«Yes, it is me» – Ja, det er meg.
Side 501
«Eight o’clock» – Klokka åtte.
«The Christmas Raids» – Juleraidene.
Side 504
«Sorry to keep you waiting» – Lei for at jeg måtte la dere vente.
«I had to attend to a late evening funeral. It was terrible» – Jeg måtte være til stede ved en
begravelse seint på kvelden. Det var fryktelig.
«Thank you, Hal» – Takk skal du ha, Hal.
«I really need something to drink» – Jeg trenger sannelig noe å drikke.
«Why was the funeral so nasty?» – Hvorfor var begravelsen så ubehagelig?
«It was this little girl from Bootle» – Det var denne vesle jenta fra Bootle.
«A baby girl. But the worst part of it was … No, I don’t want to tell you about it» – En
jentebaby. Men det verste med det var … Nei, jeg vil ikke fortelle dere om det.
«Please do» – Vær så snill å gjøre det.
«Yes» – Ja.
«Did you say cardboard box?» – Sa du pappeske?
Side 505
45
«They call it a parachute mine» – De kaller det en fallskjerm-mine.
«And your burns?» – Enn brannsårene dine?
«You look lovely as always, my dear Muriel» – Du ser som alltid nydelig ut, min kjære
Muriel.
«Please don’t call me dear Muriel» – Vær så snill å ikke kalle meg kjære Muriel.
«Why not? You are my dear Muriel» – Hvorfor ikke? Du er min kjære Muriel.
«Stop saying that! And I look like a scarecrow» – Slutt opp med å si det der! Og jeg ser ut
som et fugleskremsel.
«The Durning Road shelter»
«Bomberommet i Durning Road»
«Was there a second explosion because of leaking gas from broken pipes?» – Ble det en
eksplosjon nummer to på grunn av at gass lakk fra sprukne rør?
«No» – Nei.
«There was just the bomb explosion. No gas explosion» – Det var bare bombeeksplosjonen.
Ingen gasseksplosjon.
Side 506
«Did your burns hurt a lot?» – Gjorde brannsårene dine veldig vondt?
«And you were well taken care of?» – Og du ble tatt godt vare på?
«Yes, very well» – Ja, veldig godt.
«My wounds were infected. But as you see, I survived» – Sårene mine var infiserte. Men, som
dere ser, overlevde jeg.
«Excuse me» – Unnskyld meg.
«I have to go to see my girlfriend» – Jeg må gå for å treffe min kjæreste.
Side 508
«my dear Muriel» – min kjære Muriel.
«But I love you, Muriel» – Men jeg elsker deg, Muriel.
«I know you do» – Jeg vet at du gjør det.
46
«No thank you» – Nei takk.
«I’m a little drunk already. I don’t want to get pissed» – Jeg er allerede småfull. Jeg ønsker
ikke å bli pissefull.
Side 509
«Don’t be angry with me» – Ikke vær sinna på meg.
«You have to stop loving me. Stop, stop, stop!» – Du må slutte å elske meg. Slutte, slutte,
slutte!
«But why?» – Men hvorfor?
«Is it a problem that I’m a sailor?» – Er det et problem at jeg er sjømann?
«I can go ashore. I can become a soldier in the Norwegian Army in England» – Jeg kan gå i
land. Jeg kan bli soldat i den norske hæren i England.
«You go on sailing, Hal» – Fortsett å seile, Hal.
«Some people have to sail the ships. Or we’ll lose the war. But I have missed you a lot»
– Noen må seile skipene. Ellers vil vi tape krigen. Men jeg har savnet deg fælt.
«Maybe I do» – Kanskje jeg gjør det.
«But I cannot go on loving you» – Men jeg kan ikke fortsette å elske deg.
«Why?» – Hvorfor?
«Because …» – Fordi …
«Yes?» – Ja?
«Because father Roscommon has told me so» – Fordi fader Roscommon har forlangt det av
meg.
«Who the hell is father Roscommon?» – Hvem i helvete er fader Roscommon?
«He’s my father confessor!» – Han er skriftefaren min!
Side 510
«What did you say?» – Hva sa du?
«Tell me about father Roscommon and your confession» – Fortell meg om fader Roscommon
og skriftemålet ditt.
«What bloody sins, Muriel?» – Hvilke jævla synder, Muriel?
47
Side 511
«The sins I committed with you» – Syndene jeg begikk med deg.
«But love is not a sin» – Men kjærlighet er ingen synd.
«You are not a sinner, Muriel» – Du er ikke noen synder, Muriel.
«father Roscommon screwed you» – fader Roscommon skrudde huet rundt på deg.
«screw» – knulle.
«What did you say?» – Hva sa du?
«That you are an angel from Heaven» – At du er en engel fra Himmelen.
«Don’t be stupid, Hal» – Ikke vær dum, Hal.
Side 512
«I can come to your church tomorrow» – Jeg kan komme til din kirke i morgen.
«Not possible» – Ikke mulig.
«Why?» – Hvorfor det?
«Because you would come as my darling» – Fordi du ville komme som kjæresten min.
«And I cannot have you as my darling» – Og jeg kan ikke ha deg som kjæreste.
«What was that?» – Hva var det (du sa)?
«I said that you are an archangel» – Jeg sa at du er en erkeengel.
«Don’t give me such mumbo-jumbo» – Ikke server meg sånt erkesludder!
«Don’t you know anything about religion? All the seven archangels are men!» – Vet du
ingenting om religion? Alle de sju erkeenglene er menn!
«Sorry» – Beklager.
«You don’t look sorry at all» – Du ser ikke lei deg ut i det hele tatt.
«I can come as your friend» – Jeg kan komme som vennen din.
«I can bring my friend Bob from the ship. You can bring your friend Ann. We will come to
church as four friends» – Jeg kan ta med meg min venn Bob fra skuta. Du kan ta med din
venninne Ann. Vi vil gå til kirke som fire venner.
Side 513
48
«male friends» – mannlige venner.
«Do you have a church in this city?» – Har dere ei kirke i denne byen?
«Yes» – Ja.
«The Norwegian Seamen’s Church on Great George Square» – Den norske sjømannskirka på
(ved) Great George Square.
«A Norwegian church in the middle of Chinatown?» – Ei norsk kirke midt i kineserbydelen?
«typical Norwegian flat cakes» – typisk norske flate kaker (vafler).
«Very well» – Javel, da.
«We meet as friends and we go to two churches in one Sunday. First to Our Lady, and then to
a poor Norwegian church for sailors where they serve free coffee and funny, flat cakes. Why
not?» – Vi møtes som venner, og vi går til to kirker på en og samme søndag. Først til Vår
Frue, så til ei fattig norsk kirke for sjøfolk hvor de serverer gratis kaffe og morsomme, flate
kaker. Hvorfor ikke?»
«You say all right, then?» – Du sier at det er i orden, da?
«All right» – Ja, det er i orden.
«I’ll ask my friend Ann to come along» – Jeg vil be min venninne Ann om å bli med.
«I’ll bring my shipmate Bob» – Jeg vil ta med skipskamerat Bob.
Side 514
«Russki or Norski, love?» – Russerfaen eller norskedust, smukkingen min? (Russki og Norski
var havneslang i England, særlig brukt av de prostituerte.)
«What is that, love?» – Hva er det, smukken?
«I come from a country of men without women» – Jeg kommer fra et land med menn uten
kvinner.
«So you badly need a woman for some good fucking?» – Så du behøver virkelig et kvinnfolk
for å få deg et godt nummer?
«We Memliski do not like women» – Vi memlinger liker ikke damer.
«You are full of shit, love» – Du er full av dritt, søten.
«Yes, I am, madam» – Ja, det er jeg, min kjære madam.
Side 517
49
«What ship, mate?» – Hvilken båt, kompis?
«There is no ship by that name in Huskisson» – Det finnes ikke noe skip med det navnet i
Huskisson.
«It is! A big gasoline tanker. The Norwegian Iberia» – Det gjør det! En stor bensintanker.
Norske Iberia.
«Never heard of her» – Aldri hørt om henne.
«Oh, you mean the tanker Aybiiriah?» – Å, du mener tankbåten Aybiiriah?
«Yes» – Ja.
«I’m on the Aybiiriah» – Jeg er på i Aybiiriah.
«Got any Yankee sigs?» – Har du noen yankee-sigg?
«Just half a packet!» – Bare ei halv pakke!
«Better than nothing» – Bedre enn ingenting.
«Right» – Riktig.
«You may pass, mate» – Du kan passere, kompis.
«Wait a sec, mate!» – Vent et sekund, kompis!
«Can you point out the direction to the dockside bomb shelter for me?» – Kan du peke ut
retninga til bomberommet ved havnebassenget for meg?
«Do you know that you have to run to the shelter when you hear the air attack alarm?» – Vet
du at du må løpe til bomberommet når du hører at flyalarmen går?
«Yes, of course» – Ja, selvfølgelig.
«Okey» – Javel.
Side 520
«Therefore all things whatsoever ye would that men should do to you, do ye even so to them:
for this is the law and the prophets» – Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre for dere,
det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene. (Oversettelse fra
Bibelforlagets utgave, 2004.)
«Enter ye in at the strait gate: for wide is the gate, and broad is the way, that leadeth to
destruction, and many there be which go in thereat. Because strait is the gate, and narrow is
the way, which leadeth to life, and few there be that find it» – Gå inn gjennom den trange
port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går
50
inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som
finner den. (Bibelforlaget, 2004)
«leadeth to destruction» – leder til fortapelsen.
«Come on, father Roscommon!» – Kom igjen, fader Roscommon!
Side 522
«STAR OF THE SEA PRAY FOR US» – BE FOR OSS, HAVETS STJERNE
Side 523
«Very nice aircraft» – Veldig fine fly.
«And very speedy» – Og veldig raske.
«They can do three hundred miles per hour» – De kan gjøre tre hundre mil (engelske mil) i
timen.
«Great» – Storartet.
«The Royal Air Force really needs something to fight the bloody Messerschmitts» – Royal
Air Force trenger virkelig noe for å slåss med de jævla Messerschmitt’ene.
«Sorry, Ann» – Beklager, Ann.
«But the Fulmars are not RAF-planes. They are Royal Navy planes, built to fly long distance
missions from aircraft carriers. That’s why the Fairey factory in Stockport calls them
Fulmars» – Men Fulmar’ene er ikke RAF-fly. De er Royal Navy-fly, bygget for å fly
langdistansetokt fra hangarskip. Det er derfor Fairey-fabrikken i Stockport kaller dem Fulmar.
«What’s a fulmar?» – Hva er en havhest?
«A fulmar is a sea bird, girls. A seagull» – En havhest er en sjøfugl, jenter. En måke.
Side 525
«the typical Norwegian flat cakes» – de typisk norske flate kakene.
«top secret» – topphemmelig.
Side 526
«You are a code breaker?» – Er du en kodeknekker?
«I’m a nut cracker» – Jeg er en nøtteknekker.
Side 527
51
«I didn’t know that Sweden has had such terrible losses» – Jeg visste ikke at Sverige har hatt
sånne forferdelige tap.
«Most people don’t know anything about Swedish ships sailing for the Allies» – Folk flest vet
ingenting om svenske skip som seiler for de allierte.
«Or about Danish ships in Allied convoys» – Eller om danske skip i allierte konvoier.
«I’m mulish» – Jeg likner på et muldyr.
«What does that mean?» – Hva betyr det?
«Don’t you know what a mule is, Hal?» – Vet du ikke hva et muldyr er, Hal?
«No» – Nei.
«It’s the offspring of a horse and a donkey» – Det er avkommet til en hest og et esel.
«No way» – Absolutt ikke.
Side 528
«the engagement rings» – forlovelsesringene.
«Stop!» – Stans!
«Do you think you are fucking smart, Hal?» – Tror du at du er faen så lur, Hal?
«I want to kick your bloody ass!» – Jeg vil sparke deg i den jævla rumpa di!
«So?» – Så?
«So what?» – Hva så?
«I’m very stupid too» – Jeg er også veldig dum.
«Aren’t you going to kick my bloody ass?» – Skal ikke du sparke meg i min jævla rumpe?
«You can do better than that, Hal!» – Du kan bedre enn det der, Hal!
«Don’t you know how to kick a foolish Irish girl who doesn’t listen to her heart?» – Vet du
ikke hvordan du skal tuppe til ei tåpelig irsk jente som ikke lytter til hjertet sitt?
«false prophets» – falske profeter.
Side 529
«sweet Muriel, sweet Muriel Shannon!» – søte Muriel, søte Muriel Shannon!
Side 533
52
«Was it gangrene?» – Var det koldbrann?
«If I had got gangrene in the neck, I would have been really hard up» – Hvis jeg hadde fått
koldbrann i halsen, ville jeg vært virkelig ille ute.
«You know what often happens when people get gangrene?» – Du vet hva som ofte hender
når folk får koldbrann?
«Yes» – Ja.
«They have to amputate a leg or an arm» – De må amputere et bein eller en arm.
«Right» – Akkurat.
«But you can’t amputate your head!» – Men du kan ikke amputere hodet!
«‘the scars will make me ugly’» – arrene vil gjøre meg stygg.
«You are such a pretty girl that all the scars in the world could not make you ugly» – Du er ei
så vakker jente at selv ikke alle arr i hele verden ville gjøre deg stygg.
Side 534
«Goodbye, Halvor» – Farvel, Halvor.
«Goodbye, sweet Muirgheal. Bright as the sea!» – Farvel, Muirgheal, elskling. Skinnende
som havet!
Side 546
«‘stop ship’» – stopp skipet.
«Get to the Bofors!» – Kom dere til Boforsen!
«Be fucking quick. At the double!» – Vær jævla kjappe. Raska på!
Side 547
«What kind of ship, Skramstad?» – Hvilken type skip, Skramstad?
«We think Italian» – Vi tror (det er en) italiener.
«Destroyer?» – Jager?
«Order to shoot back!» – Ordre om å skyte tilbake! (gjengjelde ilden!)
«You shoot, Skramstad» – Du får skyte, Skramstad.
Side 555
53
«This would be really funny if it wasn’t happening to me» – Dette ville vært skrekkelig
morsomt dersom det ikke hendte akkurat meg.
«herald, an officer whose business it was to denounce or proclaim war, to challenge to battle,
to proclaim peace, to bear messages etc, ; a proclaimer, a forerunner» – herald, en offiser som
hadde som oppgave å melde eller erklære krig, å oppfordre til strid, å erklære fred, å bringe
meldinger etc.; en utroper, en forløper.
Side 562
«Keep up the good work!» – Fortsett det gode arbeidet!
«Thank you» – Takk skal du ha.
Side 573
«It takes all kinds to make a world, all kinds to make a ship’s crew» – Det kreves alle slags
typer for å lage en verden, alle slags typer for å skape et skipsmannskap.
Side 591
«proceed to Barry Roads» – fortsett til Barry Red.
«Very well» – Utmerket.
Side 600
«Put a bandage on Pollestad’s head and have him drink some hot water» – Sett en bandasje på
Pollestads hode og la ham drikke litt varmt vann.
Side 602
«This young man needs to be taken to hospital to get stitched up» – Denne unge mannen
trenger å bli fraktet til sykehus for å bli sydd.
That was that! Dett var dett!
Når jeg ser over denne oversettelsen i en sein nattetime, tenker jeg at det kanskje
finnes noen som bare vil lese oversettelsen, og ikke selve boka. Velbekomme! Litt går dere
nok glipp av.
JM
54