i.ir'^,rt/
'"190
fr
tl
.t.,
dl
,T
ry
il
L*/z.r'/g-?4
Laven korkie, Ochrolechia tartarea,
som faryeprodusent
i
pi
Lista og Farsund
Med spesiell omtale av bruken
The lichen cork, Ochrolechia tartarea, as dye-stuff producer, with a special mention
of the use on Lista and in Farsund (SW Norway)
Klaus Hsiland
c
t
Botan isk m useu m
Trondheimsveien 23
Oslo
B
5
{
lChristen Jenszns uDen Norske Dictionarium eller
Closebog> utgitt i
stir
1
646 i Kabenhavn (se Hannaas 1915)
.u vire eldste nedtegnelser som forteller
hvor-
vi kan lage farge av laven korkje:
dan "n
uKorcke/kaldis et slags tilbreed Farffue/mand Farffuer
brunt og raI med/oc breedis saaledis: Mand tager oc
skraber det huide Iayl(som er som en Mosse) paa serdeelis Bierge oc Steene/oc legger det paa en Bagsted
Helle attsiris. oc siden paa et Bord eller Bagsted fiel/
Rullis oc Cnies med et Kieffle/smaat som Miel/siden
leggis det i et Kar/oc offuerllstenckis med Menniske
Vand huer anden eller tredie Dag/oc skal staa i Varm
Huus/eller oc Varm lldstue/udi tre Vgers tid/saa for
andris det til rat Oc skal midlertid flittig actis oc offuer
Fig. 1 . Korkje , Ochrolechia tartarea. Fotografiet er fra gArden
)arstad pi Lista (Vest-Agder), juli 1982.
Cork, Ochrolechia tartarea. The photo is irom the small
iarm Jsrstad on Lista (Vest'Agder county, SW Norway), July
Hylles med et Linklede/at Fluer icke dertil komme/oc
ey staar i huer Mands Ayen Merckis at vere ferdigt oc
tienligt til at farffue med/naar det bider paa Neglen/oc
derpia siu n is/same til bereed Korcke bliffuer giort
runde Kager tarredloc siden solt 4 for 1 P."
Faktisk er korkje en av Norges viktigste viltvoksende
fargeplanter, og in nsam ling, tilbered n ing og salg av
korkje var helt opp til midten av forrige Srhundre et
viktig foretakende for mange folk som bodde langs
I
982.
svaberg, sarlig i skjargirden (Du Rietz et al. 1952).
Poelt (igOg) karakteriserer korkje som en oseanisk art i
Europa, som spesielt foretrekker sure berg'
kysten.
Kjemi
Utseende, okologi og utbredelse
Korkje (fig. 1) Ochrolechia tartarea (1.) Mass. er en
Q
il
t
i
:
;
I
skorpelav med tjukt, noe knudret thallus som lar seg
relativt lett lssne fra underlaget. Fargen er gri til gr5hvit. Ofte kan laven dekke store flater pi bratte grasteinsberg eller store steiner, som derved synes pi lang
veg i landskapet. Som oftest finner vi laven steril, men
av og til forekommer fruktlegemer (apothecier), som er
"2-Z rr breie, lyst rosabrune og med tjukk kant.
Norge er korkje utbredt i hele landet (Schirbeler 1886,
Du Rietz et al. 1952), men mest vanlig er den langs
kysten, der den kan opptre i mengder som store flak pA
I
Blyttia 41 17 -21; 1 983
Korkje inneholder lecanorsyre og gyrophorsyre (fig. 2
og 3) i ganske store mengder (Culberson 1969). NAr
disse to iavsyrene dekomponeres, f.eks. i vann i alkalisk opplosning, dannes den fenoliske forbindelsen
orcinol (fig. a).
Dersom orcinol utsettes for ammoniakk og oksygen,
et radfiolett produkt som kalles orcein (Du
Rietz et al. 1952, Lillie 1969). Orcein er ei svak syre
som lases i alkaliske vesker med rsdfiolett til fiolett
farge (Lillie 1969). Den eksakte formelen pi orcein er
ikk; funnet, men vi antar at stoffet (fig. 5) er en blanding av flere kjemisk like forbindelser der de viktigste
dannes det
17
OH
OH
4
2
cooH
HO
3
Fig.2-a. Substanser i korkje. Fig. 2. Lecanorsyre.
Substances
in cork, Fig. 2. Lecanoric acid. Fig.
3.
Fig. 3. Cyrophorsyre. Fig. 4. Orcinol.
Cyrophoric acid. Fig.4. Orcinol.
er q-, P- og /-amino-orcein, og q-, tl- og y_hydroksyorcein (Lillie 1969).
At forbindelsene i orcein er fargete, skyldes at molekylene inneholder en sikalt oxazon-ring (fig. 5). En slik
ring fungerer som en kromofor ("fargebarerr), der elek_
tronene lett kan forflytte seg mellom atomene i ringen
og derved absorbere bestemte lyskvanter. oxazonringen i orcein-forbindelsene absorberer gult og grant
lys, og slipper gjennom de rode, bla og fiolette striiene.
Derfor er orcein rsdfiolett. (Denne
oxazon-ringen
gjenfinnes pussig nok istoffet cinnabarin som gir
sinnoberkjuken Pycnoporus cinnabarinus sin vakre,
rode farge (C. & E. Sundstrom 1gB2).)
orcein har evne til e binde seg til proteiner, f.eks.
ull, eller npaa Neglen)) som Christen Jenson brukte som
prave pi fargens anvendbarhet. ull og negler bestir
faktisk av samme slags protein, keratin.
Nir
h
1B
som
et.
Det rade fargestoffet, enten laven blir gjeret i urin
eller behandlet med ammoniakk, gikk i handelen som
en deig eller som inntarkete kaker pA ei hindflates
HO
Framstilling av fargen
Den gamle metoden til framstilling av farge fra korkje,
€r, som allerede nevnt av christen Jenson, i knuse
laven, fukte den med urin, la det sta og gjere pi et
varmt sted noen uker, og til slutt elte det ferdige produkt til kaker. Denne metoden har nok vert den mest
brukte i Norge igammel tid, ialle fall for hjemmeproduksjon av farge pa landsbygda (se Hoeg 1975), men
ogsi farge til salg og eksport har nok i vesentlig grad
vart faget pi denne miten (se Saland 1967\.
urinen gjerer, dannes det ammoniakk,
sammen med oksygenet i lufta vil omg jare lavsyrene i
korkjen til orcinol og videre til orcein.
I vare dager kan fargen produseres pi en enklere og
sikrere mite: Korkjen pulveriseres og kokes i en 57o
soda-opplasning (natriumkarbonat) i ca. 10 minutter.
Etterpi tilsettes ammoniakk (f.eks. handelsvaren salmiakspiritus), og det fir stA iipen luft itre ukers tid
eller lengre. Da vil det bli dannet en vakker fiolettrod
opplosning av orcein. Denne kan dampes inn til tarr-
O
cHs
O
o
t
0xazon-ring
5. Kjemisk strukturformel pi orcein. Rr, Rz og R, stAr for
ulike kjemiske grupper.
Structural formula oi orcein. Rr, Rz and R, indicate various
Fig.
chemical groups.
Blyttia 41:17
-21;
1983
starrelse (Du Rietz et al. 1952, Saland 1967). Fargen
ble kalt orseille og ble mye brukt til farging av ulltay.
Bandene brukte den sarlig til 5 gi ullstrampene rad
farge (Saland 1967). Ullgarnet, som pi forhind bsr
vere beiset (f.eks. i alun), varmes opp i en opplosning
oC en halvtimes tid. Alt etter styrav orseille til 80-90
ken pA opplosningen, framstillingsmetode og beisemiddel vil fargen variere fra lys gammelrosa til dyp radfiolett (fiS.6).Dersom fargen produseres ved uringjering, blir den ofte noksi bleik (de beste resultatene
oppnis lettest om vi behandler laven med ammoniakk). Dette kan nok vrere irsaken til at lvar Aasen pipeker at det er bleikrodt som €f akorkelit,, (dvs. korkjefarge) (Hannaas 191 5). Dessverre er fargen lite lysekte,
og korkjefarget tay bleikner om det brukes mye ute.
tdag brukes orseille lite i det praktiske liv. Noe blir
andre ord vi idag betrakter som engelske, som bag og
wire, men som i virkeligheten har sin rot i gammelnorsk.
Norsk historikk om korkie
Korkje hsrer ni avgjort med blant en av Norges glemte
handelsartikler, og idag er det vel bare de aller eldste
pi Vest- og Ssrlandet som husker at korkje ble samlet
og eksportert. Derfor vil det sikkert overraske de fleste
at korkje opp til begynnelsen av forrige irhundre harte
til en av vire viktigste eksportartikler fra planteriket.
Det eldste som stir skrevet om korkje er ifalge Schi.rbeler (1886) en forordning om toll pi forskjellige varer
som utfartes av landet, deriblant korkje (under navn litmosi), datert Bergen 30. juli 1316 av kong Hikon V
Magn usson.
brukt til underfarge for indigo og visse radfarger pTtay,
dessuten til farging av edameroster (Du Rietz et al.
1952). lm id lertid fin ner det reinframstilte stoffet orcein
en stor anvendelse i biologisk forskn ing til farging av
u tike vevs-stru ktu rer, m en f arst og f remst til i farge kromosomer i sq uash-preparater (Lillie 1969).
Et annet farge-produkt fra korkje er lakmus (som ogsi kan framstilles av laver i slekta Roche//a som bl.a.
vokser rundt Middelhavet). Lakmus fir vi om vi utsetter korkjen for luft og ammoniakk i lang tid (over 5
uker) samtidig som vi tilsetter lesket kalk (kalsium-
Neste gang korkje dukker opp i tilgjengelige dokumenter, er i den allerede siterte Christen Jensons nDen
Norske Dictionarium eller Closebog, fra 1646.
Erik Pontoppidan skriver i nForsag paa Norges naturlige historie, fra 1752-53 om korkje: uDen kaldes her
Korke, og farver heel vel baade rad og brun vadmel,
(Hannaas 1915). At Pontoppidan tydeligvis ikke hadde
helt klart for seg hva korkje egentlig besti r av , gir tydelig fram av den siterte teksten: Radt er greit nok, det
mi sikte til vir korkje, men brunt skyldes utvilsomt
sammenblanding med en annen viktig fargeproduse-
roksyd) og pottaske (kaliu m karbonat) eller soda
(Du Rietz et al . 1952, Lillie 1969). Lakmus er jo kjent
verden over som syre/base indikator i laboratoriene og
skulle vel vaere kjent av de fleste som har vart innom
et kjemi-laboratorium eller befattet seg litt med kjemis-
Som nettopp gir vakre, brune farger. Denne Sammenblandingen har nok vert ganske vanlig blant folk i
Norge (jamfar Haeg1975) og forekommer ogsi innledningsvis i den siterte teksten i Christen Jensons uDictio-
ke eksperimenter.
n
hyd
Navn
Det merkelige norske navnet korkje eller korke, som
og fremst bru kes i vestnorske dialekter, har ikke
noe med kork A giare, men er trolig et gammelt lineord fra keltiske sprik (Du Rietz et al .1952). Pa galisk
eller gam melirsk bru kes corcar eller corcu r i betyd n ingen purpur, kanskje opprinnelig en forvansking av det
latinske purpura (Hannaas 1915, Du Rietz et al. 1 952\.
Det er ogsi interessant at laven pAf erayisk kalles korki
og i enkelte skotske dialekter corkes (Schiibeler 1886,
Hannaas 1915, Du Rietz et al . 1952\.
Et annet norsk navn pi korkje er kviteblek, kviteblikk
eller blikkmose (Du Rietz et al. 1952, Haeg 1975).
Dette betyr egentlig (noe som lyser hvittn (gammel-
f arst
norsk blikja : skinne). Som nevnt, kan store forekomster av laven pA stein og berg giare at de lyser opp i
landskapet. Haeg (1975) nevner at slike steiner ofte ble
brukt som stedsmerke i utmark.
Pa gammelnorsk heter korkje litmosi, hvilket betyr
farge-mose (SchUbeler 1886). Derfor er det pussig at
lakmus pi engelsk heter litmus, som altsi er et lAneord
fra gammelnorsk (Du Rietz et al .1952). I sin forvanskete form, takmus, har dette ordet igjen nidd Norge, lik
Blyttia 41:17 -21 ; 1 983
rende lavart
i
Not1r.- ,
gra fargelav Parmelia saxatilis,
ariu m )).
Naturlig nok var ogsi den kjente presten og naturforskeren Hans Strom borti korkje. I slutten av 1700tallet skrev han en egen avhandling om denne laven
(Sch [i beler 1 886).
Det er ogsi interessant i notere at i 1810lovte apoteker Mijlertz i Skien gjennom direksjonen i det *Kgl.
Selskab for Norges Vel'en premie pi 100 riksdaler for
den beste avhandling om korkje (Schtrbeler 1886).
lmidlertid innkom det bare 6n besvarelse, som ikke ble
godkjent, og premien ble utsatt til 1812, men uten at
det kom noe resultat. | 1823 forhayet direksjonen pre150 speciedaler, men til tross for dette for den
in n kom ingen besvarelse (Sch ukan vare, er det vanskelig i
grunnen
Hva
1886).
beler
si sikkert, men trolig hadde and re, en klere og mer
hold bare rsdf arger, som krapp og cochen ille, etter-
mien
til
tida anseelige belap,
hvert blitt lettere og billigere i skaffe , ogderved utkonkurrert korkjen. Mye tyder pi at interessen for korkje
stilnet betraktelig mot avslutn ingen av 1 700-tallet.
Det var Flekkefjord som var hovedsetet for eksport
og handel med korkje. Litteraturen angir noe ulike utfsrselstall, men ifalge Thaarup (1813) ble det i 1785-BB
utfsrt 47 964 pund (tilsvarer 24 000 kg) korkje fra Flekkefjord. Verdien av den eksporterte korkjen fra Flekke19
Fig. 6. ullgarn farget med korkje. Garnet til hoyre farget med
korkje gjaret i urin. De andre garnene farget med Loikje behandlet med ammoniakk iluft, iulike konsentrasjoner.
wool-yarns dyed with cork. The yarn at right dyed with cork
fermented in urine. The other yarns dyed with cork treated
with ammonia in open air, in various concent rations.
fjord i ira 1785-92 ble anslitt til mer enn ei halv tanne
ll (Seland 1967).
Pi denne tida mi vi nok tro at det foregikk en livlig
innsanking av korkje rundt om pi bygdene pa Vest- og
sarlandet, for salg til oppk japere. Haeg (1975) nevner
at korkje har vart innsamlet i Narbs, Time, Fitjar,
gu
Kinn, Dalsfjord og Volda. Ja, en unggutt fra Kinn var si
ivrig en innsamler at han i en bergskire ramla utfor
(Haeg 1975).
Fig. 7
-9. uMosegrev,, fra Lista, idag oppbevart pi Lista m useum, Vanse. Fig. 7. Fra ukjent sted. Fig.B. Fra Eikeland. Fig. 9.
Fra Fjellestad.
"Lichen-picks" irom Lista, today stored at Lista Museum,
B. From Eikeland.
vanse. Fig. 7. From unknown place. Fig.
Fig. 9. From Fiellestad.
Korkjehandelen pe Lista
Dermed er vi inne pi artikkelens avslutningstema: Den
glemte handelen med korkje pi Lista og i Farsund. Da
Farsund tilhorer Flekkefjord tolldistrikt, utgjorde mye
av den mengden korkje som utfoftes fra Flekkefjord,
lav fra Farsund. lfolge Saland (1967) ble det utfart 20
tonn korkje Srlig fra Farsund.
Drivkrafta bak korkjehandelen i Farsund var den
kjente forretningsmannen Jochum Brinch Lund (17431807)/ som ogsi drev med repslaging, garn- og rineproduksjon, spikerverk, tillaging av tobakk, vindmolle
og mye mer. Hans virksomhet var si stor at Farsund
ble by i Lunds tid (Seland 1967). Korkjehandel var nok
en av Lunds mindre foretakender, men det sies at han
hadde hele 1200 skippund lav pA lager i 1800.
oppkjoperne var fsrst og fremst skotter, som sorgte
korkjen til engelske fargerier for god pris. skottene
sendte ogsi kommisjonarer til Lista med praver av
korkje for 5 vise folk og derved forebygge feiltakelse.
Bygdefolk kalte disse oppkjaperne og kommisjonarene naturlig nok for umossemand, (Seland 1967\. Til e
begynne med var prisen 16 skilling for et lispund, men
20
seinere steg den til bide 5 mark (90 skilling og 1 riksdaler (Seland 1967). Flittige innsamlere kunne sanke
opptil 3 lispund korkje pr. dag,og da de pi bygdene
kunne bruke folk som ikke dugde til annet arbeid, var
dette en ganske betydningsfull biinntekt for familiene
(Saland 1967).
Da korkje pa Lista farst og fremst trives i de indre,
berglente og uproduktive delene av halvaya og den
tidligere nabokommunen Herad, V€lr nok korkjesanking et meget kjarkomment foretakende for de mange
fattige bygdefolkene der, som stort sett ellers hadde lite
i livberge seg pi.
lfalge Selahd (1967) pApeker en kand.jur. Jacob
Baden a 1799 at Jochum Brinch Lund uhar inbragt landet store penge og skaffet mange mennesker leilighet
til en ny naringsvei, ved den hvite stenmoses samling
pi klipperne, som nu hyppig soges i England til farverieneu. Samtidig slir Baden til lyd for at Norge burde
foredle korkjen, istedenfor A selge den til England og
kjape det ferdige produktet tilbake med mer enn 100%
tap. - Men til tross for disse optimistiske pastandene,
Blyttia 41:17
-21;
l9B3
IJ
gikk det snart etter tilbake med korkjesankingen. Dette
skyldes nok for en stor del at laven ble for hardt beskattet og gikk tilbake. I Herad fortelles det at den ble etterhvert si sjelden at folk pA sine steder lot seg fire ned
med tau langs fjellsidene for A skrape korkje (Saland
1967). Oppkjoperne advarte mot rovdrift, men det later
uforsigtighed var desverre endnu
ikke til at det hjalp
-
ingensteds synlig, (Saland 1967).
Til a skrape korkjen av berget brukte folk et eget redskap, et sikalt (mosegrev)) (Rudjord 1980). Dette var
van ligvis et kru mt jern satt pi treskaft. Pa gam le gArder
pi Lista finnes fortsatt noen fA slike mosegrev. De fleste
er nA oppbevart pi Lista museum. Fig. 7-9 viser tre
mosegrev fra Lista museum. Der kan vi skjelne mellom
to ulike typer, ett flatt og to krumme jern.
Som nevnt, var det folk som ikke dugde til "skikkelig,
arbeid som lot seg friste av korkjesanking, og dermed
en lettvint naringsveg. Det er fristende A anta at for-
uten barn og gamle, var det nok mange *bygdeoriginaler,, som tok med seg mosegrevet
pi heia. For dem
som er bevandret blant de underlige personene som
befolker Skeibrok og Kittelsens nsannferdige sk raner,,
fra Lista, ville jeg nok tore e pisti at bAde Tan nes
Mann, Ola Jidal, Vise-Paal, Dau Lars og sk ranemakeren Pitter Reinert til tider livberget seg med korkjesanking nir det knep som verst. )a, om Pitter Reinert (t
1BB9) har vi til og med hAndfaste bevis pA at han virkelig sanket lav, det stAr ien av hans mange skroner (Rudjord 1980); en skrane som har et tydelig poeng om
hvilken farge korkjen gir:
"Pitter 5 unnejorsfolken
Pitter Reinert va ei gong iheian 5 sko skrabe mose. SA
hayrd'an nAen som song sA pent inne i et fjell. Han rette seg opp i sto A lydde, a da tog dei 5 spele pi fele ou.
Pitter jekk heim te Bronebakk og fortelde de te Susana,
i sa han ville gi for vinnoan, for der va visst brollop hos
unnejorsfolkan.
Da Pitter kom te fjelle ijen, sig'an nSen menne, a
a
lle va rskledde.
"
Til slutt vil jeg ta kke
Sam uel Vatne, bestyrer av Lista
museum, for velvillig utlAn av mosegrevene slik at jeg
kunne fA tegnet dem.
Summary
Lichen cork, Ochrolechia tartarea, contains lecanoric
and gyrophoric acids which in an alkaline solution can
be broken down to orcinol. By the action of ammonia
and oxygen, the latter compound can be converted
into the violet-red substance orcein.
ln Norway up to the middle of the 19th century, this
red substance was produced out-of-doors by treating
powdered cork with human urine, and it was used for
the dyeing for wool, stockings for example.
Blyttia 41 17-21; 1983
Large quantities of this cork were collected in Norway and exported mainly to England.
The first historical record of the use of cork in Norway is by King HAkon V Magnusson in 1316. Later it is
mentioned by Christen Jenson in 1646, Erik Pontoppidan in the years 1752-53 and Hans Stram in the last
part of the l Bth century.
The little town of Flekkefjord in SW Norway was the
centre of the Norwegian cork trade, and from 1785 to
17BB about 24 000 kg lichen was exported from Flek-
kefjord.
Also in the village of Farsund, situated on the Listapeninsula in the neighborhood of Flekkefjord, there
was an extensive cork trade u nder the leadersh ip of
the merchant Jochum Brinch Lund (1743-1807). About
About 20 000 kg was exported from Farsund annually
in the latter part of the l Bth century. We would suggest
that the collection and sale of cork was a welcome in-
come for the poor population living in the interior of
the Lista-peninsula. To collect the lichen they used a
special tool, a "lichen-pick,. Such lichen-picks can
now be seen at Lista Museum, Vanse.
Litteratu r
, 1969. Chemical and Botanical Cuide
Lichen Products. University of North Carolina
Culberson, C.F.
to
Press, Chapel H ill.
Du Rietz, C.E., Nannfeldt, J.A. & Nordhagen, R., 1952.
VAre ville planter. Moser
- Lav - Sopper. Bind Vlll.
Johan Crundt Tanum, Oslo.
Hannaas, T., 1915. Christen Jensans Den Norske Dic-
tionarium eller Closebog. Eldre norske sprogminder
lll, Den norske historiske kildeskriftkommision, Kristiania.
Haeg, O.A ., 1975. Planter og tradisjon. U n iversitetsforlaget, Oslo - Bergen - Tromsa.
Lillie, R.D., 1969. H.l.Conn's Biological Stains. The
Williams & Wilkins Company, Baltimore.
). , 1969. Besti m m ungssch/risse/ europdischer
Flechten. Verlag von J. Cramer, Lehre.
Rudjord, K. (red.), 1980. Listaboka l. Card og iolk Ut-
Poelt,
gitt av Farsu nd kom m u ne.
Schubeler, F.-C., 1886 . Viridarium Norvegicum. Norges
Vextrige. Et Bidrag til Nord- Europas Natur- og Culturhistorie. 1 ste Bind, Christiania.
Sundstrom, C. & 8., 1 982. Fdrga med svampar. ICA bokforlag, VdsterAs.
Seland, J .,1967. En by ogen bank. Farsunds historie og
Farsunds Sparebanks 125 ers historie. Farsund Spareban k, Kristiansand S.
Thaarup, F., 1813. Udiarlig Veiledning til det danske
Monarkies Statistik. Kjobenhavn.
21
Bidrag
til lavfloraen iTwndelag
og Nord-Nolge
Contribution to the lichen flora of Central and Northern Norway
Tor Tsnsberg
Botanisk institutt
Universitetet i Trondheim
7055 Dragvoll
+
/
forbindelse med undersakelser av sterile, barkboende
skorpelav i Trandelag og Nord-Norge har jeg gjort
noen plantegeografisk interessante funn av makrolav
og noen Lecanactis-arter som vil bli omtalt her. Samtlige arter fir ny nordgrense i Skandinavia. Beleggene er
oppbevart ved museet i Trondheim (TRH) eller i mitt
I
eget herbarium (herb. Tansb.).Dublettbelegg vil bli
deponert ved museene i Bergen (BC), Oslo (O) eller
U ppsala (U PS). De fleste in nsam lingene er u nderszkt
kjemisk ved tynnskiktskromatografi (TLC) etter Culberson & Kristinsson (1970), Culberson (1972) og Menlove
(1974). Nomen klatu ren falger Hawksworth et al.
(1
eBO).
Takk rettes til Mr. Peter James, London, som har
kontrollbestemt materialet av Lecanactis umbrina, og
til cand.mag. Jon Holtan-Hartwig og cand.mag. Jon
Nordnes, begge Oslo, som har gitt meg opplysninger
om nyfunn av Cladonia parasitica i Sar-Norge.
Cladonia luteoalba A. Wilson & Wheldon. Culskjell
Finnmark: Vards: Prestnaringen, VD 2016 (1535 lV),
ca. 20 m.o.h., 2217 1982, Tansberg 7205b (TRH).
Ny for Finnmark.
Cladonia luteoalba er i Norge hovedsakelig utbredt
langs kysten og i kystfjellene. Krog et al. (1980) angir
den nord til Nordland. Den forekommer ogsi pi Sval-
"t
Ny for Nord-Norge.
Cladonia parasitica er antakelig ikker'uvanlig i'frjruskogsomridene i Sar-Yaranger. Pi de lokalitetene jeg
besokte vokste velutviklete kolonier pi derusvre delen
av store, morkne, liggende furustammer. Innsarhling
nr. 7152 omfatter podetier og basalskjdl; de ovrige
in nsam lingene bestir bare av basalskjell.
Cladonia parasitica er tidligere publisert fra Hordaland (Tsnsberg 1980), Telemark og Hedmark (Hasselrot 1942) og fra Nord-Trandelrg (Sivertsen &Tsnsberg
1982). Den er dessuten nylig (i 1982) ogsi funnet
Oslo, Buskerud, Oppland og Aust-Agder Uon HoltanHartwig og Jon Nordnes, pers. medd.). Det er tydelig
at C. parasitica er vidt utbredt i Norge , og at den tid{;
i
ligere har vart oversett.
TLC: tham nolsyre, podetier ogsi barbatinsyre
(se
Tsnsberg 1980).
Lecanactis abietina (Ach.) Korber
Sar-Trsndelag, Klabu, Moan, NR 7615 (1621 lV) , cd.
170 m.o.h., 2618 1979, Tansberg 4373 (TRH).
- Melhus, langs Loa nordsst for Benna, NR 6308 (1621 lll),
185-200 m.o.h., 516 1982, Tsnsberg 6877 (O, TRH).
Nord-Trandelag, Stjordal, mellom Svartbekken og
Stibekken sarvest for Fossaunet, NR 9730 (1621 l),
185-200 m.o.h., 619 1981, Tansberg 6149 (O, TRH).
bard (Asthagen 1972). I Vardavokste den pa humusrik
Crong, vest for Abrahammyrd, UM 7362-7462
(rad-
(1824 lll), B0-100 m.o.h., 1619 1981,Tansberg 6177
(TRH). Namsos, Satermarka, PS 1855 (1724 lll),
jord nar sjoen sammen med bl.a. C. coccifera
beger), C. macrophylla (trevlelav) og C. merochloro-
40-60 m.o.h.,
phaea (bru n beger).
TLC: barbatinsyre, 4-0-demethylbarbatinsyre
og
usninsyre.
Cladonia parasitica (Hoffm.) Hoffm. Furuskjell
Finnmark, Sar-Varanger, sarast for Skjortevatn, PT 0910
(2433 lV), 60-80 m.o.h., 2017 1982, Tonsberg 7145
(TRH).
- Sar-Varanger, hayde 1 1B vest for sarenden av
Store Sametti, PT O2O9 (2433 lV), 110-118 m.o.h.,
2Ol7 1982, Tansberg 7151 (TRH), 7152 (O, TRH).
22
1415 1981, Tansberg 5608 (herb.
Tsnsb. ).
Nordland, Bindal, nordast for Djupvikenget, U N
6416 (1725 ll), 30-50 m.o.h., j16 1982, Tansberg;
6846 (O, TRH), 6852 (herb. Tsnsb.).
Ny fo r Trsndelag og Nord-Norge.
Lecanactis abietina har skorpeformet, grihvitt thallus
med hvite pyknidier som reagerer C + radt (lecanorsyre). Apotheciene har tydelig kant og grigul skive. Pa
tverrsnitt ser apotheciene svarte ut fordi brune, tykk-
Blyttia 41:22-23; 1983