Form and Colour of the anterior teeth

advertisement
Form og farge i
fronttannsettet.
Januarkurset 1987
I
"-'
Asbj0rn Jokstad
Odontologisk institutt
for anatomi
Universitetet i Oslo
1987
,
2
Introduksjon
RepradukSjOn av naturlige tenner stiller store krav til utforming
av morfologiske detaijer og kjennskap til fargeestetikk. A oppnA
et tilfredstillende resultat kan til tide. bli en frustrerende
oppgave for tannlegen (og tannteknikeren) og en skuffende
oppievelse for pasienten.
Arsaken til
denne
u~nskede
situasjon er flerfoldig:
1. Korrekt morfologi er en forutsetning for en vellykket estetisk
restaurering. Oet er derfor n0dvendig a beherske b&de grunnleggende og detalJerte morfoiogiske trekk ved spesielt anteriore
tenner. Basalkunnskapene rna benyttes for identifikasJon av
detaljer, n0yaktig utforming av disse, samt karrekt tilpasning av
restaureringen i farhold til resttannsettet.
2. Fargevalg er
i praksis forbundet med mange problemer. Det
naturlige tannsett utviser kompliserte 0ptiske og fysikalske
egenskaper ved bestraling av ulike for~er for lys. N0yaktig
hvilken faktor sam dominerer ved selve fargedannelsen er uklar.
Basale prinsipper innen aptikk ag farg2fysikk er imidlertid
n~dvendige far
a forsta de fysikalske o~ psykoiogiske aspekter
ved optimal reproduksjon av ta~nvev.
3. Dagens ·'tannfargede" materialer rna tilfredsstille bestemte
krav med hensyn til blokornpatibllitet. fysikaiske egenskaper og
fargebestandighet. Plast. kompositter. porselen og ulike sementer
rna derfor tilsettes ulike substa<,ser og pigmenter f0r materialene
kan benyttes som erstatnlng for naturlige tenner. Tannlegen b0r
v~re orientert am de ulike materialenes egenskaper med hensyn til
(farge-lestetikk.
~.
Til tross for at tanniegen aftest er farn0yd med v&rt arbeid
hender det at pasienten applever tannerstatninger sam ··stygge".
Vi ma godta at enhver oppfatning am form ag farge er en subjektiv
applevelse. P& bakgrunn av yare kunnskaper om tenner. materialer
og farger bItr det imldlertid var oppgave a farklare paSlenten
hvordan og hvorfor restaureringen ikke alltld svarer til (pasientens) forventninger.
3
Tannmorfoloqi
Detaljbeskrivelse:
Sentral
Lateral
HJl2Irnetann
OKJ
Incisiv
Hj\llrnetann
Utforming av kontaktpunkt
Utforming av spylerom
Buccale og proximale emaljesementgrense
Vanlige utformingsfeil
NOTATER:
UKJ
Tannens oppbyqning
Emalje:
RetziuslinJE'r Perikymata
Hunter-Schreger linjer
Emal jelammeller
Dentin:
Dentinkanaler
EmaiJe-dentingrensen
Pulpa:
Sekunda!rdentin
NOTATER:
5
Historisk utvikling
innen optikk
Lover om brytning og ref leks Jon av lys var kjent i det Qamle
Grekenland. Praktisk anvendelse av disse tearier korn imidiertid
f~rst p~ 1600 tal let Etter studier av araberen Ibn Alhazar og P
de Fermat i Frankrike. Det hai lenge v~rt benyttet tekniker med
blanding av ulike fargeprqdukter for 3 oppn3 farger og fargeeffekter. Da Vinci beskrev b§de det additive og 5ubtraktive
fargesystem og kunne vise at enhver farge kunne dannes fra
grunnfargene r0d gr~nn og b13, samt svart og hvit. Sammenhengen
mel lam lys og farge var lmidlertid uklar inntil 1650. Isaac
Newton skrev da p§ grunnlag Slne eksperimenter to tearier am
forholdet lys/farger:
1. Ved hjelp av en prisme kan en solstrAle deles i flere farger.
Ved hjelp av nak en prisme kan disse samles til en str~le igjen.
Teari: Lysstr~ler er sammensatt av ulike fargestr~ler-et fargespekter. Newtan va, sterkt apptatt av numeralagi. Innen numerolagi biir tallet 7 regnet sam et begunstiget tall. Det faIt Newton
derfar naturlig & dele inn fargene i 7 ulike spektralfarger. (I
dag antas det v~re 130 nyanser i et spektrum).
2. B&de b18 og r~de kuler viI bli hhv. sterkt biA ag svakt biA i
blAtt lys. !Tiisvarende, men amvendt 1 I-~dt lys}. Teari: AIle
gjenstander ha, en "lboende permanent farge'
N&r en gjenstand
far farge ved observaSJoll 1 hvit lys er det fordi denne refIekterer Eller absarberer bestemte fargesrraler.
Newton hevdet Iys bestod av sma "lyskuler"-noe sam kunne forklare
vanlige aptiske fenamener sam ref leks jon ag brytning. Samtidig
Ievde huygens som l(nidlertld mente Iys bestod av sma "b~lger" sam
va, del av et universelt "lyseter" sam fantes averalt. En slik
appfatring av lys kunne beskrive fenamener sam Interferens.
b0ynlng ag palarIsasJon.
Moses Harr,s lanserte Sltt fargehJul i 1766. Ved A arrangere de 7
spektralfargene 1 en Slrkel kunne han demonstrere og forklare det
subtraktive fargesystem.
1. Hvis en hvit flate bIlr belyst med fargestrAler plassert
diagonalt averfar hverandre 1 sirkelen forblir flaten hVlt.
2. Enhver farge Kan Endres ved 3 addere en farge dlaganalt
plassert i fargehJulet uten at fargen ble grAere.
Teari: Enhver farge i fa,geslrkelen har en dlametralt plassert
farge 1 sirkelen sam ved A adderes viI n0ytraiisere ariglnalfargen. Fargene kalles da far kamplement~re. Hvis en gjenstand
Innehaldt fargede pigmenter VIlle nae lys (kamplement~rfargene)
absarberes mens resten av spekteret ville reflekteres og gi
inntrykk av farge. Hvis alt lyset ble abstirbert hIe gjenstanden
svart. Hvite gjenstander reflekterte alt lyset.
pa 1800 tal let ble det utf~rt mange farS0k for & f& klarlagt
meka~ismene ved
lys og fargefysikk. Etterhvert 0kte b01geteorien
papularitet-spesielt Etter at Faraday i 1845 kunne vise at Iyset
ole pAvirket av elektromagnetisme. Den klassiske Iysteori ble
fastsatt i 1860 av Maxwell. Inntil v3rt &rhundre ble denne
elektromagnetiske lysteorl antatt ~ v~re riktig. Maderne kvantefySlkk ag relatlvltetsteari har vist at lys vanskelig kan
beskrives biliedlig da lyset har en dualistisk egenskap. Det viI
6
si at lys rnA telkes b~de sam beige, og sam kvanter
Uansett rnA lys se5 pA sam energi.
(fotaner)
Studier av ulike lysoptiske fenomener i moderne fysikk er delt
innen wiike omrAder avhengig av hvilken "dualistisk" egenskap av
lyset sam ~nskes klarlagt.
Geometrisk optlkk: Studerer fenomener
sam refleksJon og brytni,1g.
Fysikalsk optikk: Stude~er vekselvirkninger mellom lys og mater Ie
eks. emisjan, absorpsJon, polarlSaSjOn rn. m.
Kvanteoptlkk: Lysets kvanteegenskaper studeres.
801geoptikk: Studerer lysets spredning, diffusJon,
(lysb0yning)
interferE>ns m. m
Fysiologisk optlkk:
Ylsuell persepsJon
NOTATER:
diffraksJon
Studerer hvardan lysspektre pAvlrker 0yet og
hJernen
7
Tekniske ord 09 uttrykk
Lysspredning
To former for lysspredning apptrer n~r lysstrAler treffe. atome.,
molekyler eller andre sma partikler sam forstyrrer lysets gang:
(Speil-)Ref~eksjDn og Diffus refleksjon (DiffusjOnl. Oet er
lysspredning sam gj0r at aIle ikke-lysende legemer bIi, synlige.
Bade lys og farger oppstAr ved lysspredning fra et objekt.
Diffus refleksjon: NAr partiklene er smA fungerer de sam sma
utstrAlingssentra
og hvert partikkel sender lys i aile retninger. Spredning variere' med innfallslysets b01gelengde. BlAtt ly5
spres mer enn r0dt. Himmelen er derfar blAfarget fordi luftmolekylene 1 atmosf~ren spier den kortb01gede del av lyset mest.
(Dersam vanndrAper oppstAr i lufta spres sollyset likt for aile
b01gelengder~ vi
f~r da et hvit/gr~lig
inntrykk av himmelen ••
Speil refleksjon: Oppst~r tilfeldig fra smA partikler som opptrer
som sm& "speil". GJelder n~r partiklene er store i forhold til
b01gelengden. Opptrer gjerne n~r atomene ligger 1 samme plan.
ReflekSjon kan komme b~de fra overflat~n (speil) eller fra det
lndre i et iegeme (paplr). Aile materl~ler reflekterer noe lys i
det 0verste overflateskiktet. Graden a~ refleksjan kan uttrykkes
ved reflektansfaktoren m~lt ved 90" p~fallende lys. En sterkt
reflekterende overflate eks.MgO. har verdien 98 %. Krystall 10%.
glass 4%, vann 2%, grafitt i olje 0,3%. For de fleets materialer
~ker mengden reflektert lys med
lnnfallsvinkelen. Hvis lyset
tref~er mediet
1 en innfallsvinkel aver en viss st0rrelse viI
lyset btl totalreflektert. Reflektlvitet uttrykker materialets
evne til ~ reflektere lyset uavhengig av materialets tykkeise.
Glans er spelirefleks i en overflate i en bestemt ~etning.
(Lustre er litt svakere speiling). HV1S ref leks spres jsvnt til
aIle retninger uansett innfallsvinkel besk,lves ove,flaten sam
Matt.
Brytning
Hastigheten p~ elektromagnetiske b01ger scm g~r inn i materiale
avtar etter energien og materialets sammensetning. Et uttrykk for
hvor mye hastigheten senkes er brytningslndeksen med enheten n.
For gjennomsiktige materialer er n alltid > 1. For glass er n =
1.5, vann 1.33. dlamant 2.48, s~lv 0,18. Fencmenet kan observeres
i en konsentrert lysstr&le gjennom et krystall som endrer retning
i forhold til innfo.llsvinkelen. Brytning oppst~r 1 de aller
fleste medier. Fargestoffer og pigmenter er sm~ korn med for~
skJellig brytnlngsindeks fro. matrisen. Antallet og st0rrelsen p~
kornene bestemmer materialets (farge~)optiske egenskaper.
Absorpsjon
Ulike materialer kan transformere lysets energi.
Mao absorbere
lyset.) De ullke eiektromagnetiske b'lgeenergier kan absorberes
selektivt. Det spredte lys f~r derfor et karakteristisk spekter
8
ulikt innfallspekteret. Materialer kan numerisk klassifiseres
Etter deres absorptivitet.
Fluorescens
Uttrykket stammer opprinnelig fra CaF2 (Flu5spat) Lys av en
spesielt spektral sammensetning. Dette er en form for Luminiscens
av kortere varighet enn 1 ~S. (kalles fosfariscens dersom
varlghet mer enn 1 ~s. l. Fluol esc ens kan fremkomme av smA
metaller i en krystallstruktur eks. Cr. Mg, Ca, Ni. Mb. (]e,n
derimot reduserer Fluorescens betrakteligl. Ulike hydroksylapatitter i naturen fluoriserer forskjellig. De fleste tenner
fluoriserer bl~tt (lys bl~tt). Bl~fargen gi, en additiv effekt
til det r~de og glr tennene et "hvitere" preg.
Selve prosessen sam skjer n~r lyset passerer gJennom et materiale
kalles Transmis)on. Ayhengig ay hyor stor grad lyset passerer
gjennom materialet (Transmittans) klassifiseres mediet sam opakt
el1er translucent.
Translucent: Lysstr~ler slipper diffust igjennom eller Opakt:
Lvsstr~ler kan
ikke passere. Nummeriske uttrykk for hyor star
grad et materlale hindrer gJennamfaller~e lys er transmlttanskoeffisienten eller optisk opasistet a', materialet.
NOTATER:
9
Hva er
lys
Lys er en gruppe elektromagnetiske strAler/b~lger - fatone •.
Fotonene eT b~rere av energi. Fotonene ha, wlike energiniv&er.
Hver spektralfarge best~r av fatoner med et bestemt energinivA.
Dersom en gruppe med fa toner treffer 0yet tolkes dette av hjernen
sam "lys". En gruppe fatoner med ulike energiMivA benevnes
spektrum. NAT fa toner med uilke energinivA treffe, 0yet samtidig
opptrer en summasjonl 5ubtraksjonseffekt av de ulike nivA. Denne
prOS-8SS betegnes Spektral Res-pons. Hjernen talker summen sam en
"farge". Dersom antallet og energifordelingen av fotonene i
st,-Aler er den samme sam i lysspekteret fra sala registieres
ingen farge.
Og5& spesielle kombinasjoner av fatoner med ulike
energiniv~ oppfattes som hvit.
Dersom antallet fotoner med ulike
energiniv& er fordelt annerledes oppfattes imidlertid ly$str~lene
sam farget.
AIle lysstr~ler. b~de str~ler direkte fra lyskilder eller str31er
reflektert eller spredt av legemer, har en bestemt sammensetning
av fotaner med ulike energiniv~. Den relative andel fotoner ulike
energiniv& varierer, og str~len gir derfor inntrykk av "farge".
En lysstr~le kan derfor beskri~es ved dens spektral energifardell..!l9....:..
Alternative metoder 3 beskrive, m31e s.ler uttrykke sammensetningen av lys(-fotonerJ er som energi, (elektronvolt), Eller som en
liten b01ge med en bestemt frek:./ens (l~,"-' Hertz) eller b01gelengde (nanometer).
l~
afiolett Fiolett
"00
750
GrlZlnn
"50
700
650
ROd
500
550
600
801gelengde (Nanometer)
600
Frekvens
550
(101<' Hertz)
700
650
sao
"50
-,--3
2.75
2.5
Ener~l
2.25
(Elektron Volt)
2
1.77
10
Ved A beskrive lys og spektralfargene sam energi e, det kanskJE'
lettere A forst! lysets natur. Energi kan ikke "forsvinne".
Energi kan overf0res fra masse til lys,varme 05V. og omvendt. NAr
et foton (alt: elektromagnetisk strAle) treffer et lege~e kan det
skje en vekselvirkning i atomenes elektronskall. En eventuell
vekselvirkning er avhengig av legemets kjemiske sammensetning.
urenheter
struktur m.m. og fotonenes energinivAer 1 strAlen.
Fotoner (energierl kan enten spres eller absorberes. Oersom
enkelte fotoner 1 en solstrAle b I l , absorbert i et legeme f.eks
fotonene med h~yt energiniv& (blA omr&del viI de reflekterte
strAIer fra legemet inneholde fatone, med lavt energinivA (r0de
omrAde). Mao. legemet oppfattes som "q!ldt".
Fotoner med uiike energier spres ulikt (dV5 hastigheten av
fotonene er ulike 1 1 aIle materialer. Dersom det sendes en
lysstr~le gJennom et krystaller av bestemte materialer vii derfor
fotanene med ullke energlnlv~ spre seg ulikt -- det oppst~r et
fargesoeh-t,u m.
Dersom det til et materiale tiisettes sm~ korn av et annet
materiale (pLgmenter) viI fotonene brytes ulikt av disse.
Avhengig av enten mengden. st0r,elsen Eller sammensetningen av
pigmentene kan derfar ~argen ena,es p~ det apprinnelige materialet.
Gradell a~ spredning og absorps,o<' fra ~t bestemt legeme viI
varlere Etter strAlens sammensetning a'. fotoner. Benyttet
benevnelse er Spektrat Refleks.
Et stimulus am form og farge av et legeme fra 0yet til hjernen er
aerfol- resultatet av et samsplil av 3 faktorer:
SPEKTRAL ENERGI FORDELING * SFEKTRAL
REFLE~S
* 5PEKTRAL RESPONS
v
STIMULUS OM FORM 05 FARGE AV
~~
LEGEME
Korrekt fortolknlng d~ dette stimulus (vLsuell persepSjonl
presis informasjonsGverf~ring til tannteknlkker, samt hans, Eller
egne. manuelle ferdlgneter med korrekte materialer er forutsetningene for estetlsk ~ellykkede restaurerlnger.
PERSEPS]ON AV FORM OG FARGE
KOMMUN 1 '.ASJON MEG
fEKN 1 KKER
l
r'
MATERIALER OG METODER > PRODUKT
11
Spektral enerqifordelinq fo. lyskiider
Ikke lysende legemer (Svarte legemerl kan ved tilstrekkelig
av energi avgi noe energi i form av elektromagnetisk
b~lger
(fatone'). Den spektral energifordeling av lyset er
avhengig av mengden tllf¢rt energi. Ved lite tl1fert energl blir
det avgitt lavenergetiske b01ger (r0de omr~de). Med 0kende
energitilf0rsel blir utsendelse mer h0yenergetisk (blA omrAde).
Fargen sam oppstAr kalles fargetemperatur. Fargen mAles og
uttrykkes i Kelvin (Kl. Typiske fargetemperaturer er stearinlys:
1000 K, Glldeiampe 2000 K, Lysr0r 3000-6000 K. Dersorn temperaturen nAr ca. 5 700 - 6500 K oppnAs et spektrum tiln~rmet likt
solens lyspektrum.
tilf~rsel
Glldelamper har et spektrum tiln~rmet lik spektre fra svarte
legemer. De fleste lyskllder i v&r hverdag emiterer imidlertid
kun noen f& b~lgelengder-speslfikt for det stoff som finnes i
lampen: Enten Kvikks~lv, Neon Eller Natrium. Produsentene dekker
derfor innsiden av lysr~rene mad lysstoff som fluoriserer ved
bestrAling av UV-Iys. vare 0yne oppfatter lyset fra disse lyskildene sam mer Eller mindre likt sollyset. Likevel er spektrene
forskjellige. 0yets f~lsomhet varierer ~or lys av forskjellige
b~lgelengder. Det er mast f~lsomt ved ~~1-gr0nt
lys. Dette
~tnyttes ved fabrikasJon av
lyskilder. ~~rer med denne lysfargen
gir best ~konomi fordl lavere lysstyrke kan benyttes. I tillegg
til fargen pI lyset b0r Ivsstvrken (Ca~dela) og lysstr0mmen
(Lumen) fra ullke lyskiider gi en tllfredstillende belysning
(Lux) i kllnlkken. innen arbeidsomr&det og
munnhulens operas)onsfelt.
Applikaslon av
'.
Belysnlnq
i
teori
kllilikk
klinik~en
Retningslinje'! for optunal bruk av belysnlr,g 1 tannklinikker er
beskrevet av ISO (ISO/Te 106/Dentistry/WG b) og SPR I (Sver 1 ge)
(SPRI Spec. 551 01 & 18/70)
Retnin9 09 styrke pI lyset
Klinikklandskapet kan deles
tre omrAder. Hvert omrAde krever
bestemte belysningsstyrke. De ulike styrker b0r tilpasses til
hverandre for a begrense blending og/elier anstrengelse av
0ynene.
Tannlegekontoret 500 Lux.
E2: ArbeidsomrAdet aver unIt og pasientstolen 1000 Lux.
E3, Munnhulen > 8000 Lux. (De aller fleste lamper i salg li.gger
godt over 8000 lux m~lt 80 em fra lampen)
E 1:
Lyset b0r komme rett ovenfra tannlegen og pasienten. Det er ikke
n0dvendig ~ installere lys 1 arbeidsomr~det med h0yere luxverdier med tanke p~ ~ lette fargeutvelgelse. Lysr~r kan anbefales da disse ikke blender pasienten ved direkte fokusering. 18x40
12
W p.rer eller 3x3 120 em. lysr0r over pasienten er tilstrekkelig
i de fleste klinikker. Lysr0rene m~ v*re fargekorrigerte. De
forskjellige produsenter av lysarmaturer eller dentaldepotene viI
v~re behjelpelig A gi mer veiledning.
Fargetemperatur 1 <ommet
Lys reflekteres fra yegger~ tak og klinikkm¢bler. Oersom disse
flater har kraftige farger kan fargevaig pAvirkes. Flatene b0r
derfor v~re pastelfarget elle; hVlte. Av samme grunn b0r persanalets pAkledning v.re n0ytralt fargede.
CRI
indeks
Produsenter av lysparer benytter et CRr tall (Calor Rendering
Index) for A beskrive produktets evne til korrekt A gjengi
farger. CRI indeksen 1 lysp*rer benyttet i tannklinikker rnA yare
) 90. Denne indeks kan ikke oppn&s i lys fra Halogenlamper (som
benyttes i rnunnhulenl. Imldlertid b,r dette lyset ha CRI indeks >
70.
Spektralkurve
1
lyset
Sollysets spektralkurve er konstant. I~ldlertid vil lysstrAlene
gjennom atmosf~ren bll endret. vanligvLs har lyset en fargetemperatur 11k 5000 K. Ettermiddagslys ~ar iavere K (r~derel. Ved
overskyet var. eller tAke har lyset en fargetemperatur lik 70008000 ~. Oet er derfor diskutabelt am det konsekvent er mest
korrekt A benytte dagslys ved uttak av farger.
NOTA fER:
13
Spektral refleks 09 transmisjon
N~r
en
lystr~le
tieffer et objekt vii et Eller fiere fenomener
opptre:
Noe 1 ys spies
Noe lys reflekteres
Nee lys brytes
Noe lys transmitteres
Noe lys absorberes
Dersom hele iysspekteret biir absorbert av legemet fremtrer
legemet sam sort. Der50m hele lysspekteret blir reflektert pA
overflaten av legemet fremtrer legemet sam blankt. Der50m hele
lysspekteret blir spredt fremtrer legemet sam hvit. De,50m kun
deler dV lysspekteret blir absorbert fremtrer legemet sam mer
Eller mindre farget.
De optiske egenskaper av et legeme bestemmes av dets struktur og
kjemi. Hvis to legemer fremtrer med samme farge i en type belysning. men ulike farger i en annen belysninger beskrives disse
sam et metamerpar. Legemene fremtrer med ul ik "farge" i lys med
ulike spektral energi fordeling. Fenomen betegnes belysningmetamerisme. Oersam to personer opplev~:r samme farge ulikt
betegnes fenomenet som observat0r metamerisme. Ogs~ geometrisk
metamerlsme kan oppst~ hvis legemet fremtrer med ulike farger
etter fra en hvilken vinkel legemet studeres.
Farqem~llng
og fargebeskrlvelser
Hvhengig av anvendelsesomr~de og krav til presisjon er det blitt
lansert ag benyttet ulike m~ter 3 m~le og beskrive farger.
De ullke metoder har med varierende hell blitt benyttet for ~ fA
fastlagt fargen p~ tenner. samt apake og translucente plastmaterlaler,sementer og wiike dentale parselener.
Tristlmuluscalarimeter
Baserer seg Yaung/Ma~well teari om at enhver farge kan uttrykkes
ved hjelp av 3 grunnfarger. Farge= aA+b8+cC. (S~ lenge den tredje
fargen ikke kan dannes ved blanding av de to andre). Enhver
kombinasjon av fargene X, Y og Z viI kunne uttrykke fargetone,
fargemetning og gr~tone (lyshetsgrad). Aile spektralfarger er
blitt fastsatt ag tabulert med tristimuliverdier. Additive farger
kan ogs~ beskrives med tristimuliverdiene. Of test benyttes filtre
med fargene r0d. gr0nn og bl~. Prablemet ved ~ benytte et
tristimulicalorimeter pa tenner er at graden av translucens ikke
kan males. M~linger kan foretas in vivo ved hjelp av en intraoral
sonde.
Tristlmulus-systemet danner grunnlag for CIE standarden (International Color Inde~) fra 1931. eIE systemet er utelukkende
konstruert for a beregne am fargen p~ to pr~ver fremtrer sam
like. Ut i fra trlstimuliverdiene kan ikke en farge beskrives
hvordan ser ut. eller hvordan eventuel1e fargeforskjeller mel10m
de to pr~vene fremtrer.
1"
Spectrofotometri:
En pr0ve kan i et egnet Kammer belyses rned forskjellige monokromatiske lys, polykromatisk lys eller med ulike kombinaSjOner av
rnonokromatiske lysstr§ler. Ved ~ m&le refleksjonen (eller
transmisJon) sam funks Jon av lysets b01gelengder kan en totalverdi for pr~vens farge beregnes. Denne verdien viI v~re konstal1t
i ulike typer belysning. Translucente materialer m~les med ulike
opake bakgrunnsfarger. Ved hjelp av teoretlske beregninger
(Kubelka-Munk) kan spredningen og absorpsjonen m~les sam funksjon
av lysets b¢lgelengoer. lnntil nylig kunne bare ekstraherte
tenner benyttes. P~virkning fra gingiva. mucosa eller pulpa p§
totalspekteret av reflektert lys fra tennene 1 munnhulen har
derfor ikke blitt m~lt.
SammenlikningsmAlinger
(Munsell)
For ~ fastslA en farge benyttes atlas eller filtre av typen
Ostwald eller Munsell system. Denne prosedyrene blir analog med
sammenlikningsmetoder med benyttede guider levert fra produsentEne av restaurerlngsmaterialer. Det st:lles krav til at siike
guider/skalaer er IOglSk oppbygd og at forskjellene innbyrdes er
adekvate.
Munsells
beskri~else
av Fargekvalltet
Fargetone: Det sam til hverdag kalles farge el~er fargevariasjon.
Engelsk: Hue
Fargemetning: (Fargens intensitetl Kan ogsA fork lares sam en
skala a~ Innblandlng av andre farger. Deste gr~ere farge oeste
lavere tall. En ren spektralfarge har \00 ~ metnlng. En helt he-it
flate har 0 % metning.
Eng:Chroma
Val~r
(Lyshetsgrad): (Gr3skalai
Gradert skala fra 0 til 10.
Lyshetsmengd~ 1 ferhold
til en hvit flate. HVlt er 10; svart er
O. Den gr&tone sam fremkammer av fargen 1 et sort-hvit fotografi.
Eng: Value.
De 3 faktorer henger n~ye samnlen. Det gar lkke an A l~srive en av
faktorene fra de to andre. Rene spektralfargene med 100 %
Intensltet har ulik va10rer. Spektralfargen gui har Ilten val0r,
spektralfargen fiolett h~y val~r.
Hver farge kan beskrives i Munsell systemet med en kombinasjon av
tall og bokstaver. f.eks 10VR 6/~ eller 9.6YR 6.2/4.3
Munsellnotasjonen beskriver hhv. fargetonen, val~r/fargemetning
Avhengig av presisJonsnivA kan 1000 - 100 000 ulike fargeblandinger fastsl3s med Munsellsystemet. Systemet er imidlertid i
utgangspunktet kun beregnet til fargem~ling av opake materialer.
Nomenklaturen sam Oenyttes kan imidlertid med fardel benyttes for
~ beskrive ogs~ translucente farger.
De 3 faktarer far bestemmelse a~ en farge kan plasseres i en 3-dimensjonal skala. Denne
kan ha form av et fargetre, fargekule Eller kurvet fargetetraed-
or.
15
Egnet programvare 1 en datarnaskin kan transformere verdiene fra
spektrofotometriske m~linger til eIE-tall og/eller Munse 11
verdier. (Men lkke omvendt~)
En kombinasjon av dLsse to m~lesystemer ,benyttet 1 odontologisk
litteratur. er CIELA8 systernet.(1978)
Applikasjon av
teari
1 klinikk
De optisk-fysikalske problemer forbundet rned erstatning av
tannvev ha, v~rt et problem i aIle ~r. Allerede i 1931 skrev den
amerikanske tannlegen Bruce Clark baka "The color problem in
dentistry
Tidllgere ble det innsamlet data om tannfarger ved
hjelp av et spektrofotometer og ekstraherte tenner. Fargen er
imidlertid kun en Involvert faktor for estetisk vellykkede
repradusering av tannvev. kun 1 de senere ~r ha, det v~rt mulig
ved hjelp av avansert m~leutstyr ~ studere lysets interaksjoner
(og farger) mer inng3ende p~ tenner In VIVO.
Form og farge p~ tennene fremtrer ette' kompllserte interaksjoner
av optlske og fvslkalske fenomener. Vi Jet lkke eksakt hvilket
faktor so,n er vlktigst. Eller am vi 1 ~et hele tatt har kartlagt
aile optlske fenemener involvert. Vi vet heller ikke
detalj i
hver stor grad emalJe. dentin. pulpa. gingiva eller mucosa
isolert sett. bldrar til et spekter. Pro Idag finnes det derfor
lkke et akseptabelt fargem~lesvstem av tenner. Det finnes heller
lKke kJente unders~kelser som hal- korrelert tannfargedata med
oemografisk data. (alder. kj~nn. mediSln, mat osv. ). Lysets
InterakS]On med tennene er et samspill av
("Iorfologi
Irregul~r overflate.
Geometl-isk fasong.
Refleksjon fra:
Overflate komponenter
Glans
Dlffus ref leks jon
Dype komponenter: Fargede elementer eller deffekter
krystallgltter eller struktur. Innomogenitet.
Lysbrytning
Lyssprednlng
Translucens ; opasltet Optlsk tetthet
Lysaosorpsjon
Selektlv absorpsJon
Fluorescens
1
Misfarginger
De vanligste misfarglnger
A.
p~
te,lner er forArsaket av:
Dentinogenesis Imperfecta. Tannen er relativt normal ved
erupsjon.Etternvert bllr tennene mer og mer translucent.
16
guie,blA-rosa.brunaktige eller grAbrune. Eventuelt vii ogs~
emaljen skalle av og dentin eksponert med pAf01gende sterke
overflatemisfarginger
8. Amelogenesis imperfecta. 2 typer:
Hypoplastisk: Tennene er glatte og skinnende. Gul- r¢dlig
eller brune.
Hypomineraiiserte: Kan v~re alt fra kalkhvite.gul.r0d,svart
Emaljen kan etterhvert skalle avo
C. Toksiske forstyrring under tanndannelsen:
Fluorose: Alt fra opake lyse flekker til gulbrune flekker
Tetracyclinmisfarglng: ForArsaket av kompleksdanneise av
medikamentet. Tennene er alt fra lys gul til m0rk guie.
Karakteristlsk fluorlsering i UV lys. M¢rkere cervicalt pga
tynnere
ema 1 Je.
E. Ulike b10dersykdommer (Gjelder prim~rt melketenner)
F. Lokal Trauma/eller lnfeksjoner
G. Opasiteter av andre (ukJente) Arsaker. S~rlig fremkommet pga
sykelige tilstander 1 oarnealderen.
Et ideelt I-estaureringsmaterlale log tilh~rend~ fargeguide) mA
kunne.
1. Repl-odusere
st~rst mulig grad spe~tralkurven av naturlige
tenner.
2. Generere fargen p! samme mAte sam n6turllge tenner.
3. Translnittere, reflektere og Dryte l.s pI samme mAte sam
naturlige tenner_
4. Fluarisere identisk med resttannsettet.
Get flnnes 1 dag ingell spektrofotometrisk kvalltetskontroll av
restaurerlngsmaterialer. Get er sannsynlig at produkter fra
forskjelilge partier utvlser forskJellige spektra.
Fargeskala
Pro idag finifes det lkke noen brukbare fargeskala systemer.
De fleste er oppbygd uIOglSk og er lkke basert pA rasjonell bruk
av fargesortering. Dagens fargeskaler kan og b0r f8rbedres for!
tilfredsstille de krav det Ellers settes til fargeskalaer.
Tannleger b~r
fargeguider:
v~re
klar
~ver
ell del alvorlige mangler ved dagens
1. AIle tenner i munnhulen er r~dere og ha, altsl lavere val~r
(grAere) enn pr0vene pI de fleste tannfargeguider.
2. Spektrofotometrlske og UV-Iys undersii!ke-lser ha, vist at
presumptivt identiske fargeguider (fra samme leverand0rl utviser
variasjoner av spektrene.
3. Materlalet benyttet 1 de ulike tannskalaer er sjeldent
identisk med restaurerlngsmaterialet. Sam regel benyttes glass a
ulike slag. I tillegg er oppbyggingen av tennene i guidene ulike
fra de vanlige kllnlSk2 metoder for oppbygging av restaureringer
Spektrene fra tennene 1 guidene blir derfor ikke identisk med
sluttproduktet. Problemet gJelder speslelt guider beregnet for
17
porselensarbeid.
4. Ofte trengs opake materialsr for A skjule deffekter, misfar
glnger eller metaller. Dette medf~rer at det ofte rnA benyttes
un~dvendige tykke lag av det translucente materialet for
A
maskers den opake del. Oet bringes de,ved inn variable sam er
vanskelige A kontrollere klinisk.
NOTATER:
18
S£ektral
respo~s
i
@yet
0yet kan ikke skille mellarn rene spektralfarger og blandi~gsfarg­
eo. Young hevdet 1 1802 at det finnes 3 slags "partlkler" i ~yet
sam reagerer p~ fargene r~dt-gult-b13tt. Hering mente imidlertld
i 1878 at det i @yet fantes 2 stoffer sam reagerte hhv. p&
[email protected]/[email protected] og gul/bla. Reaksjonen pA de wlike farger kunne gi en
summasjonseffekt til hjernen. Lenge va, problemet [email protected] helt til
Rushton i England og Marks i USA oppdaget at det i @yet fantes 3
pigmenter knyttet tIl tappene i netthinnen. De tre pigmentene
reagerte karakteristisk (og hadde maksimal [email protected] ved spesifikke b01gelengder) p& wlike lyskvaliteter.
De senSItive delene 1 @yet kalles staver 09 tapper. Mennesket har
ca. 130 000 000 staver, og ca. 7 000 000 tapper i 0yet. Tappene
sam kan cest skille farskJellige fargespektre. I den gule flekk
finnes kun tapper (ca. 4000). Den gule flekk er derfar meget
sensiti~ for
fargevariasjoner. Tapper kan imidlertid ikke reagere
svak belysning. Evne til A skille fargeforskjeller avtar derfor
med lysstyrken. Ved betraktning av objekter i halvm0rke ser ~yet
tydeligere hV1S 0yet fakuserer til siden for selve objektet. (
objektet fokwseres dermed ikke 1 den gule flekkl. Normalt kan
,nenneske0yne skille spektralfarger med 2-4 nm forskjeller.
Fargebllndhet
Ved medf0dt partiell fargebllndhet (Fo~ekommer has 8% av menn og
0,5% kVinner) ha, 0ye~ bare evnen til a nyansere gult og blAtt.
De vanligste former far fargeblindhet er medf0dt r0d-gr0nn
fargeblindhet. Oet finnes to typer.:
1. protan type. Hel eller delvls. 0yets senSltlvitet er forskJ0vet (15 nm) Inot det biA. Uppfatter de to endene av fargespekteret sam to wlike farger med varierende metning og lntensitet.
Dype r0de farger er vanskeiig A se. (Oet syniige spektrum for
dlSS€ persane~ er redusert.). Den Oil-gr0nne del av spekteret
registreres sam g,att. Spekteret 1 mellom blir registrert sam
gratt.
2. Deutan type. Hel eller delvls. 0yets sensitlvitet el- forskj0vet (5 nm) mot det r0de. Sensitivitet for gr0nt er redusertfargen registreres sam grS. Denne sonen deler spekteret i to
farger.
Normalt befinner det guie omradet seg fra 575-595 nm. For de r¢dgr0nne fargeblinde er dette utvidet til 520-700 (deutanerl og
500-600 (prataner). Gult ag blatt vii for-begge kategarier
framtre sam kraftige farger. Dette kan utnyttes ved ulike former
for "felt"-tester av fargeblindhet. (Dvorine pseudO-lsachromat
test. Igaku-Shoin test. Ishihara fargetest. m.m.) Mere kamplette
tester for fargeblindhet er Farnsworth Munsell 100 Hue test eller
Nagel anomaloscope.
19
ApplikaSjon av teori
i
klinikk
I en gjennomsnittsbefalkning er 5-10% fargeblinde i en eller
annen form. Ved r~d-gr0nn fargeblindhet har en person meget
vanskelig A skille gule farger fia hverandre. Amerikanske
underS0kelser har vist at fargeblindhet er like utbredt blant
tannleger sam i totalbefolkningen. Tannleger sam ofte "bommer"
fargen b0r de,fa. fA kontrollert sitt fargesyn.
pI
0yet har en meget gad evne til I akkommodere seg slik at to uli~e
farger framtrer sam like. Has neen skjer dette Etter et par
sekunder. has andre opp til 15 sek. Valg av hovedfarge pA
erstatningen b0r derfor skJe Etter f01gene prosedyre:
1. Velg en farge i skalaen og hold den ved siden av tann.
2. Fikser 0ynene pi en n0ytral farge i 2- 3 sek. F.eks. kittelen
Eller en n0ytralt farget serviett rundt pasientens hals. (Lys bl~
Eller lys gr& er ofte benyttet)
3. Sammenlign skala og tann i ikke lenger enn 5 sek. Registrer
ditt f0rsteinntrykk.(Far lys,m0rk,gr& asv)
~.
Fikser 0ynene p~ den n0ytrale fargen.
5. Gjenta pkt.3. Dersam fargen fartsatt ikke er karrekt g& videre
til neste farge.
Farh&pentligvis Ender tannlegen app nle~ 2-3 ulike basalfarger.
Gjenta prasedyren. men denne gang sJe~
for fargetane, fargemetning og gr3tane. Dersam du til sIut- ender opp med ta alternativ-velg h0yeste gr3tone. En eventue,
far h0y va10r kan end res
med komplement~rfargen uten at fargetollen endres.
0vet ~an dlfferensiere mellam to uIlke fargekvaliteter. 0yet ha,
Imldlertld vanskeligere med a vlJrdere grader av avvlk. Hvis det
benyttes en fargeskala sam er logisk appbygd kan det med fordel
benyttes flere nabofarger i skalaen samtidlg. for a avgrense
eller kvantifisere eventuelle avvlk.
NOTATER:
20
Visuell persepSjon av form 09 farge
For at mennesket skal fA en oppfatning av omverden rnA det,
foreligge et stimuli sam aktiverer sansearganer (spektral respons
i ~yet). og det m& eksistere en lndre struktur sam p&virkningene
kan passe Inn i. Enhver visuell persepsjan blir derfor et
resultat av to prosesser:
1. Selektiv prosess: ~yet og hJernens kapasitet avgJ~rende
2. Konstruktiv prasess: lnntrykkene arganiseres og relateres.
E¥'s. treddlmenSjonal form. Qverflatestruktur, farge. kontrast.
I1njer, skygger osv.
Det er 3 faktorer sam betinger en bevisst oppfatning
persepsjon) av for'n og farge p& et legeme.
(visuell
FYS1Sk faktor Den tatale og relative andel av de wlike b01gelengder av lyset sam treffer 0vet p~virker 0yets f0lsomhet 1
st0rre Eller mindre grad.
Medisinske faktor 0yets f01somhet for elektromagnetiske b~lger
generelt 8g eventuelle kombinasjoner av disse varierer fra person
til pe,·son.
Psykiske faktor Fortolkningen av ferm og farge er subJektiv. Med
trening kan et menneske skille Ineget s,~~ variasJoner. Eksempel er
per saner sam klassiflserer perler elle' diamanter.
Det er vanskellg A skille strengt
hva sam "skJer" has hver enkelt.
,nell=~
faktorene ved analyse av
PersepSjon av form og farge kan sammenliknes med persepsjon av
lvd. Og53 her dreier det seq om sanseinn~rykk av elektromagnetlske b01gelengder. Perseps)on av ~yd er bestemt av: 1. Sammensetnlngen av b01gelengdene. 2. 0,-ets reglstrerlng av disse. 3.
For~olknlng av
lyden og eventuell sammenheng med andre lyder ~.
5ubJektlv klasSlflserlng 1 godlvd eller ulvd.
Tearier om persepsJon ag fortolkninger av farger har ekslstert 1
mange Ar. Ikke mlnst lnnan kunst og mal1ng benvttes fargeteknikker sam skal fremkalle lJlike emosjonelle assosiasJoner. Man
snakker om"varme"
'"valda", "mette
farger osv. Fargeestetikk og
kunstterminologi faller imldlertid litt utenfor vArt fagomrAde.
Appllkas]on dV teori
1 klinikk
De aller fieste tannleger tenker ikke tredimensjonalt nAr form og
farge pA en tann analyseres, samt tredimens)onalt nAr en farge
analyseres. Det er vlktlg A vite hva tanniegen skal se Etter
I
en amerikansk underS0kelse bIlr det fastsl~tt at tannleger med
lang erfaring lkke nedvenplgvis velger "korrekt" farge oftere enn
yngre kollegaer. En forklaring kan v~re at tannleger aftest ikke
har faste prosedyrer eller eliminasjonsmetoder ved fargeuttak 1
klinlkken.
21
Kammunikasjon med
teknikker
Hvis vi neste gang vi bes0ker v~r tannteknikker f~r lese de uilke
bestillingsordrene bill en sl~tt av tannlegers mangelfulle
beskrivelse av hva sam egentlig 0nskes utf0rt med hensyn til form
og farge. Oet er mulig dette er fordi tannleger i dag ikke er
kIa, over de muligheter for form- og fargeeffekter en flink
tannteknlkker i dag kan fremkalle i et materials sam porselen.
Den enkleste 10sningen (sam mange tannleger praktiserer), er ~
sende pasienten til tannteknikker. En n0yaktig prosedyre og
beskrivelse av form og farge a,v en 0nsket erstatning kan fo,hindre et Sllkt ekstrabeS0k av pasienten. Et rnlnstekrav til en
siik beskrivelse er ~ bel1ytte korrekt namenklatur. Den odantalagiske namenklatur behersker vi; det nye eT fargenamenklatur. De
entydlge begreper i Munsells fargesystem b~r benyttes. ForhApentligvis slipper da tanntekniker ~ tolke beskrivelser sam:
"Biadent 21-men nl~rkere."
"Lumin A2. Noe lysere 1 kanten."
"Biodent 32.Ikke s~ gui."
asv.
Sam tidligere nevnt har de ekslsterende fargeskalaer p~ markedet
i dag enkelte uheldige egenskaper. Det Deste ville derfar v~re ~
vedlegge utvalgte farge fra fargeskaiaen. En farm for bytte med
tannteknlkker bur de v~re mulig siik at tannlegen ikke beh~ver a
disponere mange fargeskalaer. V~r agsl 8ppmerksom pi at enkelte
fargeskalaer er har kraftlgere fargeintensltet cervlcalt p~
modellene. Reflektert lys fra danne sonen viI gi hale madellen en
kraftlgere intensitet. Speslflser derfar pi bestilling am du
benytter skala med eller farglng cervicalt.
Et avtrykk av de anteriare tenner 1 OkJ ::1g ukj hjelper lkke bal e
tannteknlker I fastsla artlkulasJan. Incisal slitasJe (ingen
gr~llg
translucent emalje InClsalt skal legges pi), trangstilllllg
(grad av m0rkere brunlig skygging approMimalt vurderes), overflatenes kurvaturer relatert til nabotennene og antagonistene. osv
er eksempler sam tekniker ma ta hensyn til ~ed utforming av
restaureringer. Ta det lmldlertid lkke for gitt at teknikker
korrigerer dette automatisk. ut 1 fra en basal farge f~lger
tannteknikker en bestemt sammensetning av porselenspulver
cervicalt. incisalt og opaker fareslatt av porselensprodusenten.
Fargene pi en erstatning biir derfor of test godt avstemt til
hverandre, men viI ikke n0dvendigvis alltid passe i pasientens
munn. Beskriv derfor alltid ditt ~nskede produkt tredimensjonalt
(bade formen og fargene) og sa detaljert som mulig. Det er
~anniegen som er ansvarlig for sluttproduktet.
Unnga derfor derl
mulige friksjon som kan oppstl hvis "gale" produkter blir levert.
22
Materialer 09 metoder
Form:
Spesielle aptiske effekter kan oppnAs med 5m3 operative inngrep.
Vertikale detaljer gi, inntrykk av lange tenner. Lyse flater
virker st~rre enn merke. En lys buccalflate gi, 095& inntrykk av
anterior plassering av en tann.
Fargevalg:
Fargevalg b~r foretas fer preparering begynner. Ved gaping over 5
min skjer det en utterring i de anteriore tenner. Dette vanskeliggjer korrekt fargevalg.
BAde plast, far get glass
og porseiener utviser metamerisme.
Fargevalg be, derfa. preves med uiike belysningskilder- f.eks
dagslys. klinikkbelysning og halogenbelysning. Ta hensyn til
pasientens yrke. Dersom pasienten oppholder seg mye utenders ber
effekten ved denne belysningskilde~ tillegges mest vekt (me~ ikke
v~re avgJ~rende).
Fargen sam passer best ide ulike Iystypene b.r
benyttes. Det er en fardel am flere persaner kan kamme med
farslag. 8enytt gjerne kantarassistenten. Kvinner ha, scm regel
bedre sans for farger enn menno
Farge:
Oet subtraktive fargesystem kan med fardel benyttes ved plast og
porselensteknikker. GrAtaner justeres ned (lager tannen m.rkere)
med komplenlent~rfargen uten at fargelntenslteten forsvinner. Hvis
lntensiteten bIlr gal kan dette korrigeres med originalfargen
Dersom svart/hvit blir benyttet for justerlng av gr~tanen vii det
rlktignok bli en gr~variasjon •• nen tannen viI f~ et matt utseende.
NOTATER:
23
Fremtid
Spesielt innen protetikk enskes forbedrede optiske kvaliteter av
restaureringer uten redukSjon av de andre kravene til biokompatibilitet og fysikalske egenskaper. Nee av det siste pA- markedet
er st~pte (hellporselenskroner. Her benyttes en teknikk med
overflatefarging av kroner i stedet for ulike pulverfarger.
Fremtiden vii vise om denne "mallngen" viI tAle abrasjan,
attrisJon og erosjonen i munnhulen aver lengre tidsrom.
FargemAlinger av tenner i fremtiden kan skje ved hjelp av en
intraoral sonde tilknyttet en mikroprasessor sam mAIer verdier av
refleksspekter. Et egnet softwareprogram viI kunne endre m31everdiene til en tredimensjonal (4 dimensjonall verdi pA de ulike
tennene. Eventuell korrigering for spekter fra gingiva og mucosa
kan utf~res automatisk. Verdien viI kunne gi en neyaktig beskrivelse av ~nsket farge pg en eventuell restaurering. Fargetilpasningen kan deretter utf0res i munnhulen eller vedlegges sam
fargebeskrivelse til tanntekniker.
Tllsvarende verdier for tannfargede materialer kan ogsA mAles og
lagres i en datamaskin. Et egnet software program viI dermed
kunne finne dlrekte det aptimale materlalet med hensyn til farge.
Saftwarepragramet b0r agsa kunne foresL~ doseringer av fargetilsetninger (b~de komplement~re og arlginalfarger) for de sam
kun 0nsker g benytte et eller noen f~ restaureringsmateriaier. To
utgangspunkt for "fargeformlene" er mullge: Materialet uten noen
fargetilsetninger. eller fra n~rmeste alternativ til 0nskede
farge.
En vldereutvikling av konseptet er at datamaskinen kommuniserer
direhte med en eller form for apparatur som automatisk kan blande
de korrekte fargekamponentene ir,n i materialet.
Teoretisk skul1e no en av alternativene v~re mulig A utf0re i dag.
Innen fA Ar dlltas utstyret v~re kommerSlelt tilgJengellg.
24
Referanseliste.
Form og farge i fronttannsettet
Inljtson l.K Soodklnd R.J.Thl! converSion o.f cllrOlascan deSignation to. CIE trlstilulus ~alul!s J Pro stilet Dent 4,rb19 1982
Irghl N SoldberlJ J.Porceiain shade stabiilty after repeated finngs J Pro stilet Dent 37 173 1977
lrghi N Richardson J.T.A study o.f various factors lnfhlellClng the shade of bonded porcelull J Pro stilet Dent 39 282 1978
lrghi Ii.Color and glaze: Effects of Tl!peated firing J Prosthet Dent 47 393 1982
Irghi N Lorenzana R.E.OptiIUI thicknl!55 o.f opaque and bOlly peTceiain J Prosthet Dent 48 429 1982
Irgtll N Pedreto l.A Bosch R,R,Effeds o.f batch '.arution Dn shade ef dental porcelain J Prcsthet !lent S4(S) 625-627 1985
Ifna S.l Taylor l.W King 6.E Pellell JT G.B The influence of selecbd light intensities on coJor perception IIlthin the COJOI range of
Itural teeth J Prosthet Dent "b(4) 456-453 1981
IZOli F.~ lIalone W.F.Shade g~lde for vacuul-flred porcelain-gold eTl)wns J AI Dent Assoc 74 114 \907
!r~"'1 S.F McCasland J.Dental operatCIry iighhng and toottl coiCir dlscrilinatlon J AI dent Assoc 94 13G 1977
!f
R.P.The art of cernie sculpturing Part IY QUlntess Dent Technol 5/79 29-36 1979
ann fi.Esthettc POssltlllities In color layer depOSitIon and the deSign of ceralo-Ietallic crQlIns and bridges Part II lIuintess Dent
!cnnQI 8/82 673-b8e 1982
,Ideunn fi.Esthetie PQsslbilitles In cCilor layer deposih"n and the deSign of ceralo-Ietallic crl)lIns and bridges Pnt 1 Quintess Oent
!ehnol 7(8) 57'5-579 1982
,Ideunn fi.Esthetic posslbllitJes In coJor layer depOSition and the design of ceralO-letallic CTOllns and bridges Part III lIuintess Oer
!ehnol 13(9) 759-7b4 1982
aze ULAn accurate lethod f"r obtaining an lip roved shade deterllliatJon QlIintess Dent technDI 7(1) 27-29 19
Irgt van der T.P Plas5chaert A.J.Tooth discoloration Induced by dental uterlils ~r:ll Surg b9(b) b6b-bb9 1985
,rgt van der ToP Bosch ten J.J BQrsbeol P,C Plasschaert A.J A ne~ lethod hr late .ng t~oth CDlDrs ~Ith color standards J Dent Res
,(5) B37-841 1985
.la.ia J.R.Etched p~rcelaln ."neers:the current state of the art Ql.Ilntess Int lb(; 5-121985
ark LB.An analYSIS of tooth color J A, Dent Assoc 182993-2113 1931
ark E.B.The color pr"blu In dentistr~ Dent DIgest 9 571 1931
ark LB. Tooth colDr selectu,n J AI Dent ASSDC 29 19b5-1073 1933
ark LB,The Clar\: tooth color sl'stee. Part 3 Dent Mag Oral T~p 50 249-253 19J3
ark LB.Selection of tooth col"r for the edentuloliS patient J ii, Dent Assoc 35 787-7n 1947
ark j,j.D,The Clark to"th color systel.Part I ~ 2 Dent ~ag Oral Top 5(11]9-1521933
ar ' - J.J.~easur!lent of c"iour In huun teeth.in:Mclean Jj,j ed. Dental cerallHs.Proceedlngs of the flrst International SYIPOSIUI en
'r, ,:s Chicago: QUintessence Pubi Co ~41-48a 1983
;',_ !.The de~el"plent and appllcahon of a shouider porcelun for '~"K lIetal-cerallCS Dental MagaZln.1984
aysen J.F.Q~aqulng of cerallC substructures QUlntess Dent Technol 3/Bl 2b3 19BI
nn"r R.J Denehy G.E.Personalizing thrpDrceialn fused to letal reshratlQn QUlntess lnt 12{9l 9<;15-913 19B1
Dk W.D ~xArl!e D.C.Optical properties of esthetIC restorat\,e utenals ~nd natural dentltton J Bluled Mater ReS 19469-4881985
.lpepper II.D.A cOlparattve study of shade latching procedures J Prosthet Dent 2~(2l lOb-li3 1979
yan D Helffenan A GDrski " BegJeltef A Tooth dlscoioratiun-extrlnSIC ~Id IntnnslC factors Ilulntess Int 14(2) P,5-199 1983
!nlllson J.B POllers 1.1! Koran A.CDhr of dental resterahve resins J Cent Res 57(4) 557-562 1978
kes A.E.Surface stailllng: the surest lIay to destroy a crowns translucellq QUlntess Dent TechMl 1 25-2b 1979 EXPDSite E Poulos A.fio~
, uintaln shades In thin porcelain crDlIns QUlntess Dent Technol 9178 35-36 1978
nacane J.L MDser J.B Greener Lfi.UltraH~let llght-Induced yellollillg ef dental restoratne resins J Prosthet Dent S~(4) 493-487 199~
aunhofer von J.A Da,as LH.The effect of surface fInish and ultraViolet light on the c~lor of restDratJ~e dental uterials Israel 1
'nt !'!ed 22 8-12 1973
iedlin M.Shilllng and shade controJ of dental cerallCS Part 1 Quintess Dent Technol 918t 883-BSS 1981
ledun M.Shilllng ind shade control of dental cerallCS Part 2 Quintess Dent Technol U/B2 987-992 1981
iedlan M.Shilllng and shide control of dental cerillCS Part 3 lIuintess Dent Technol 1/8249-57 1982
Ikuda K Takelura K Iwasaki T Takiuchl Ii Color of CDlposlte restoratJ~e reSins. Jap J Conservati~e Dent 14 36-35 1971
!ller W.Dark and shado~ed zones: An uportant aspect of the creative shading technique lIuintess Dent Technol 7181 483-486 1983
!ttluan l Herzberg T,W Webber R.l "Dffa 1.P The effect of letal surhce treitllnt on Iolsklng pOller of Dpaque pDrceLun.ln Valida fiN
I:Dentail porcelain. The state of the irt los Angeles. Unlv.So~thern Cailf pp 358 1971
<odkind R.J Keenan K.M SchWiabachr Ii.B.A CO.pulson of chrouscan and spectrophQtoletTlC colQr leasur!lents Qf le6 natural teeth J
'osthet Dent 53(1) 195-1&9 1985
anger R.G.Estethlcs In porcelain-veneered fixed prostheses J Prosthet Dent 32 531j 197~
25
Ichiya V iKaku It Hosoda H FU5.yal. T R~htion of flnish to discoloration of CoIPOSlt! resins J PHlsthet Dent 52 611-61~ 19QIj
IY.5I1i T.l'!edical color standard.Y. ToC/th CrOllin iokyc: Jap Color Res Inst.19b7
lTschhorn L.Neli ~piQue and staUI techniques fcr esthetic restDrations Quintess Dent Technol 5/19 53-56 1979
lfn R Stud J.Guidellnes for indnidual set-up of anterior teeth Quintess Dent Technol 2/81 117-123 lQSI
jilll' S.The fllalel sloping porcelain technique h,sl'd on enal!l shade dlstributlon Quinte!s Dent Techr!ol 19(3) 15l1-161 \986
)Ilns R.B Boyd E.G.An invl!stiqation into the llghting requlre.ents for operatln dentistry J Prosthet Dent 29 195 1973
)tlnston lUI O'Bnen ILl Tien LV,The deterlination Clf optical absorption and scaUering in translucent porcelaln.Color res!ilch and
lplication Kelt YGrx, JGhn Wiley ~ Sons.198s
)rgensGn 1'1.11 GGodbnd R.J.Spectrophotoletric study ~f five porcelain shades relative to dilenslons of color, porcelain thickness, and
!peated firinqs J Prosthet Dent 42!1) 9C-Ies 1979
Ito T Kuwah " Talura K Valaloto M The current art of porceliun shades: A diSCUSSion iMntess Deni Technol 8(9) 559-571 1984
!!lsler J,C Wilier R.D Wilson E-l.ChaHslde characterIZation of porcelain restoratIons QUlntess lilt 17(9} 55\-555 19B~
Hon D.L.The sllulati~n of natural tooth colors In the cefalo-letai systel _Uh hiqhly chrolatlzed dentin powders QUlntess Debt
!chnol 9 453-456 19B5
:r 1 P.Coslehc [orreehon with jac~et crOllflS BT Dent J 129378 Ina
I'
,ILCoordinatlon of opaque 'Blor QUlntess Dent Technol 1 39-41 19B1
;I • • 1 T.D. TechlHques filr achieVing realistic color dlstrlbutlc.n In lalge COlpc.slte resin restorations J AI Dent Assoc 112 ~b9-il72 1ge6
'e J.H.Dental esthetics BrIstol: lhn Wright ~ Sons Ltd.1962
'IHe P.A Bur~ B.Color in dentistry Hartford: ].11 Ney COlp,1975
'vin E.I.Denhl esthetics and the golden proportion Quintess Dent Technol 165-76 IIlBa
ilssio J.1.Color selection through cOlparlsons he tween natural teeth.snade gUide teeth and salples of an acrylic rtsln,dont by obs. In
fLlllullIIahon and by toiorletr .• Rev Fac Odontol Sao Paulo 1645-591978
Ibardl R.E.The pTlnClllle ~f VISual perceptIon and tneH appilcatlon to cOlpiet~ c~"ture esthetics J Prosthet Dent 29(~) 358-382 1973
gnussen H.t1.lnfTlng i bruk a-,. det subtraktne fargesystel.5B-63
Lean J.W.The building of color In depth In veneer pc,rceiatns Part I & Ii QUlntes;; :'ent Technol Bnll 33-4a 1979
Lean J.'fi.The SClente and art c.f dental cerallCS, Mc.Mgraph Ill. AesthetJcs of derlal porcelalfl Chicaqo: QUintessence Puhl Co 1gea
Lean J.W.Dental cera"lcs Ilfoceedlngs of the first International SvlPOSIUI on cerHICS Chicago: QUintessence Publ Co pp.541 lQS3
yagalla I Po,.ers J.t1 O'Bflen W.J.[JptlCal properties of dlTl!ct restoratloe aateflais J Dent Res 6$(s} 899-894 1981
yagallii. I POllers J.II,Predlction of color of an esthetic restoratHe uterul J Dent Res 62(5) 5Bl-~,a4 19B3
,nett I L.Sllpllfled shade selectJon IIlth CUStOI shade gUides Sen Oent 32 ~22-423 1984
ser J.B woznla~ ~.T lIuller T.P Moore B.~ Use of the l1unsell syste. tc. C~lllute color ddferences If' cc.lposlie resins J Dent Res 57(ll
8-q63 19iB
seT J.8 1rI['Znla~ \./.T NaleliH C.A Ayer IrI.A C"ic,r ,ISlon III dentlstn: a suney J ~I Dent Assoc I!a 5,jq·510 1985 t1Uia P.J.The f~ur
I
,onal tooth color Sl'stel Chicago: QUintessence Publ Co 28B pp. 19B2
F 111.1 Nelson D Lorey R.E-The assesslent of chr~aa senslindy to porcelain piglents j Prosthet Dent 49 63 19B3
BrH~n \j,J rlhnston II.K Fanlan F,Oouhle layer color effe~ts In porcelain systels J Dent ~es e4(6) 94e~943 lites Obregon A 600dklnd R.J
hwabachel If.B.Effects of opaque and portl!laln surface tedure on the color of ceraloletal restoratJ~ns J Prosthet Dent 4b 33a 197q
wers J.M Dennison l.B Lepea~ P.J.Paraleters that aff~ct the color ~f direct restor at lie resins J Dent Res 57(9) 876·Bea 197B
lIers 1.11 Dennison J.B Koran A.Color stabllit" ilf restor<ltn~ reSins uhder accelerated aging J Dent Res 57(11 964-979 1978
lIefS J.11 Fan P.l Raptis C.N.Color stability of new cClposlh restoratne latenais under accelerated aging 1 Dent Res 5q(1212971 198&
eston J.D Bergen S.F.Color sCience and dental art St LOUIS. C 'J t10sby Co.19B9
eston l.D.Current status of shade selection ind color aatctllng ~uinte5S Int 16111 ~7-5B 1985
ley E.J SonG R.B Aldur B.)l Sanderson J.R Color osuaillatlon dUflng pr.rcelaln hutldup uSing an ofgal1lC l1quu! binder ~uII,tess Dent
chnol 9(191 637-641 19B5
ley E.] Sanderson I.R SOIIO R.B.Shade deterllnatlon, cOllunlcatlon, alld realization: a novel allproach QUintess int 17(11 739-744 19B6
nn L.A.Applied color theory In letal ceralles QUlntess Dent Technol 19191 561·569 1986
RI. Dental operatlilnsllelysnlng. Dentalheiysl1lng allinna synpunkter Stoci.holl: SPRI 551H 197~
,hel H.The color of teeth Rev Odontostolatoi 39\-921974
hel )l.DilenSlonS and color ~lSlon Rev Odontostoaatol 3 95-191 197~
hlid P.S.A cushl stunlng technique for natural·loohng ceralle restorations US Na~y "ed 6B(4) 21-23 1977
hllarh R.S Du~e E-S Haney S.E HerlloJd E.T E~aiuatJon of a CtiStOI pDrceiain-fused-to-aetal snade gUIde QUlntess Int 17(31 181-184 19B6
ghl R,R Johnston W." Q'Bnen ILJ.SpectrophotoletTlC <lna\ysls of color differences between porcelain systel5 J Prosthet Dent 56ill
-4e 1986
otwell J.L Jilhnston W.II Swarts R,B.Color COlpiTlsons of denture teeth and shade guid!5 J Prosthet Dent 560) 31-30\ UBb
IIple 111 C.H.Factors that affect shade Interpretatl~n In the operatory ilnd lahDTiltory. Part I Quintes!i Dent technol BIBe 77-92 19B5
PillE! III C.H.Factofs thilt affect shade Interllretatlon In the operatory and iaborii.tory. PaTt !I Quintess Dent technol 11(q) 79-~2 lQBS
I.
tpple III C.H.light TiYS ind their influence on color in dentistry QUlntess Dent Tecnnol 3/BG 65-68 lqa6
lit2l!r D Bosch ten J.J.The absorption and scattering of light in tlo~ihe and Imun enuel Calof Tissue Res 17 129 1975
If Dull R.C.Color litching HI dl!ntistry.Part 1. The three-ditenSlonai nature of color J Prosthet Dent 29(4) 416-424,1973
Iroull R.LCoi!)r latclling in dentistry,Part II.Practlcai appilcations of tile I)rganization of color J Pr{lsthet Dent (915) 556-566 1973
)rDull R.C.Color latchIng in denhstq.Part III Color (Bntrrdl J Prosthet Dent 31(2) 1~6-IS5 1974
:anford W.8 Fan P.l Wozniak W.T Stanford J.~ Effect o.f fini5111ng on coiflr and g\OS5 of CO'POSlt!S with different fillers J A, Dent
;50C 116211-213 1985
!epston J.H Millu A.Ii.Estl'letic litching J Pr()sthet Oent 54(5) 623-6?5 1985
iuchiya K.A c()loriletric study of anhnor teeth. Shihl,}; Baku 73 87-!2~ I!ln
lo~l J.!ler.tal o~erating lig~ts and illullnatuln of t~e dental surge!y Int Dent J 2!1(2) 148-1631979
IIUe a.He\ll cerailC colors Quintess !lent Technol 2/785\-52 1978
Iltke R.Color In the hUlan dentition Jelenko TherlotTol TechniCian p~.29 1977
liner S.Shining ~oTcelaln veneer restorations J Prosthet Dent 44(6J 676-672 1986
!Ish S.L.Shade IDdification of ~Drcelain restorations J prosthet Cent 37(4) 466-468 1977
)- ~k W.T ~oore B.K.Lulineuence spectra of dental porcelains J Cent Res 57(11 971-974 1978
~ H.W Srenoble P.a.Cental porcelain. The state of the art. Los Angeles: lJnlY South Calif P~ 325 1977
~'" __ ,L POMI!TS J.~ Miyaga\lla V.ColoT of selected shades of COI~osltes by reflection s~ectro~hotoletry J Dent Res 61(1& 1116-1179 1982
!h C,L !'!iyagna Y POMeT5 J.!'!,Optical pre'peTties of COlposltes r,f selected shades J Dent Res 6H6) 797-8~1 1982 Zlilerian B.Tootll
,stoiogy applied to dental cerallcs Quintess Dl!nt Technol 19m 435-438 1986
Idenan A Rolnra J HaMran S,Uslng IGdifieTS tG u~and the porceiall'l palette Quinte5S Dent Teclln()l 2181 155-169 1981
Fargetestskjen'a
1. Observer piatene 75 em.
fra
~ynene
Ilnkelrett
p~
synslinjen.
2. Observasjanstid er 3 sek. pro plate
Tallene varierer mel lam 1 ag 99.
Noen plater nar ikke tall.
4. Skriv tal let nederst p~ dette skJema.
5. Benytt platene 1 tll 25.
6. Skriv et 4 siffret tall (scm dlJ b~r huske far egenkantrall)
3.
Nr:
1
2
3
14
15
16
17
5
6
7
8
9
10
11
12
18
19
20
21
22
23
24
25
13
Download
Related flashcards
Create Flashcards