Å
2
r
s
m
0
e
l
d
1
i
n
g
0
Innhold / Table of contents
4 Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO
8Bakgrunn / Background
42 Intervju med styreformann / Interview with the
Chairman of the Board
12 Produsenter og importører/Producers and importers
44Administrasjon / Administration
18 Logistikk og drift / Logistics and operations
48Bakgrunn / Background
22Forbruker / Consumer
50Økonomi / Finance
24Handel / Trade
54Nøkkeltall / Key figures
26Kommunikasjon / Communications
55Styret / Board of Directors
36Presseklipp / Press cuttings
56Kontaktinformasjon / Contact informastion
38Innsamling / Collection
57Resirk-systemet / How the system works
Norsk Resirk eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og
plastflasker i Norge. I 2010, selskapets tolvte driftsår, ble 92 prosent av
alle bokser og 90 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet.
Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and
non-refillable plastic bottles in Norway. 92 per cent of all cans and 90 per
cent of all bottles were collected and recycled in 2010, the company’s 12th
year in operation.
4
Innledning ved adm. direktør
Introduction by the CEO
Mer å hente på høy retur
Til tross for fortsatt omsetningsøkning på drikkevarer, har returen
på PET-flasker og bokser har aldri vært høyere enn i 2010. – For hver
prosent returen går opp sparer vi miljøet for belastninger og bransjen
for kostnader, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i
Norsk Resirk.
I 2010 ble det pantet 411 millioner bokser og flasker,
og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjente
en returandel for bokser på 92 prosent og 90 prosent
for flasker, basert på 2009-tall. Med utgangspunkt i
fjorårets gode resultater, forventes det en ytterligere
økning av den Klif-godkjente returandelen for 2010.
Disse tallene kommer i løpet av juli 2011.
Den høye gjenvinningen er bra for miljøet og gir
lavere miljøavgift på produsentenes og importørenes
drikkevareprodukter.
– Målet er å komme opp i 95 prosent retur på både
bokser og flasker. Da er miljøbesparelsene så store at
miljøavgiftene faller helt bort for produktene som er
med i Resirk-systemet, sier Maldum.
Mest høyverdig gjenvinning
Alt som pantes gjenvinnes, og nesten alt av pantegodset
går til høyverdig gjenvinning: Bokser blir til nye bokser
og flasker til nye flasker.
– Høyverdig gjenvinning gir redusert miljøbelastning,
lavere energibruk og høyere råstoffverdi på boksene og
flaskene, forteller Maldum.
For å øke andelen høyverdig gjenvinning vil det
fra mai 2011 bli innført fargesortering av flasker ved
mottaksanlegget på Alnabru i Oslo. Ved å fargesortere
økes andelen plast som går til høyverdig gjenvinning, og
alle klare og lyseblå flasker blir til nye flasker.
Redusert miljøbelastning
Når pantesjefen ser tilbake på viktige milepæler
for fjoråret, fremhever han effektiviseringen av
Resirks verdikjede, i tillegg til tiltak for å redusere
miljøbelastninger og kostnader. Et av områdene det er
gjort mye på er logistikk.
– Vi har redusert transportbelastningen ved å
gå over til mer bruk av tog. En trailer på tog fra
Alnabruterminalen i Oslo til Frankrike gir rundt 85
prosent mindre CO2-utslipp enn en trailer som kjører
samme strekning på landeveien, forteller Maldum.
Andre tiltak har vært å fortsatt øke fyllingsgraden i
sekkene og kassene som hentes i butikkene. Hyppigheten
på mellomtransport fra grossistlagrene har også økt.
Dette gir ikke noe høyere CO2-utslipp, og Resirks
mottaksanlegg får en mer kontinuerlig tilstrømming
av pantegods og unngår de store toppene og bunnene.
Når anlegget går jevnt, er det både energi, ressurser og
penger å spare.
Alt skal pantes
Panteøyeblikket er Norsk Resirks hovedprodukt. Målet
er at forbrukerne skal pante alt, alltid.
– Vi må gjøre det så enkelt som mulig å pante ved
å ha automater som tar imot flest mulig bokser og
flasker. Målet er at alle flasker og bokser du kjøper i en
butikk skal kunne pantes. Jo enklere system, jo høyere
returprosent, sier Maldum.
Utskiftning av automatparken er ett av flere tiltak.
Handelen har sett behovet og verdien av å bytte ut
gamle og slitte automater med nye og mer driftssikre.
Disse kan oppdateres for å ta imot stadig nye flaskeog boksetyper. I de nye automatene kan flasker og
bokser også blandes i samme sekk. En ombygning i
Alnabruanlegget gjør at tomgodset sorteres på anlegget.
Resultatet er at butikkpersonalet sparer tid ved at det er
færre alarmer, og ved at det går lengre tid mellom hvert
sekkebytte. I tillegg øker fyllingsgraden i sekkene.
5
Innledning ved adm. direktør
Introduction by the CEO
Beste reklame
I perioder på året der omsetningen av drikkevarer er stor, kjører
Resirk alltid større kampanjer. Fokus er pantebudskapet: Pant
alt. Alltid. Særlig fjorårets sommerkampanje viste seg å bli en
suksess. Annonsene med pantehullet ble kåret til sommerens beste
utendørsreklame, og TV-reklamen med rapperne fra Karpe Diem
ble den best likte reklamefilmen i samme periode.
– Kampanjen bygget på den gode, positive følelsen som vi alltid
forsøker å formidle i kommunikasjonen. At budskapet traff kunne
vi se av returprosentene, som hadde en økning samtidig med en
vekst i drikkevareomsetningen i den perioden, sier Maldum.
6
Pant på farten
Den lave returprosenten på de såkalte «På-farten»-produktene
er fremdeles en utfordring. Dette er bokser og flasker som blir
drukket i settinger der folk er utenfor sine vanlige panterutiner,
slik som energidrikker.
– Å få opp returandelen er fortsatt vårt viktigste satsingsområde. Vi må finne løsninger som gjør det enklere å få pantet
når man er på farten, og samtidig minne folk på at de kan pante i
kiosker og på bensinstasjoner. Og personalet på disse stedene må
også blir bedre kjent med sin plikt til å ta imot pant, sier Maldum.
English summary
Excellent, but still room for improvement
Although sales of beverages in PET bottles and cans continues to grow,
the level of returns has never been higher. In 2010 the deposit was
refunded on 411 million bottles and cans, and the Norwegian Climate
and Pollution Agency (Klif) approved a 92 per cent return rate for cans
and 90 per cent bottles, based on 2009 figures. A further rise in the
Klif-approved return rate is expected for 2010. The low rate of return on
so-called ‘on-the-go’ products remains a challenge. These are beverages
that are drunk in situations where people are not in their usual ‘keep the
container to get the refund back’ setting – energy drinks, for example.
“Increasing the return rate for these products is still our most important
focus area,” says Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A. Maldum.
PANTEREKORD: Adm. direktør Kjell Olav A. Maldum
gleder seg over at returen av gjenvinnbare bokser og
flasker er rekordhøy. Det gir både miljømessige og
økonomiske besparelser.
10 år med panting
år
1999-2009
7
Bakgrunn
Background
Stabil høy retur
I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser og 119,6 millioner flasker med
pantemerker. Som tidligere år inneholdt de fleste boksene øl, mens flertallet
av plastflaskene inneholdt vann. Omsetningen av energidrikker fortsatte å øke.
holder seg dermed stabilt høy, til tross for økt omsetning
av drikkevarer.
I denne returprosenten ligger også bokser og flasker som går
til energigjenvinning. Klima- og forurensningsdirektoratet
(Klif) godkjenner nemlig at også dette telles med som en del
Resirks returprosenter. I 2010 utgjorde materialgjenvinning
fra slaggsortering og energigjenvinningsanlegg 7 prosent av
returen på boks og 11 av flaskene.
Den totale omsetningen av drikkevarer på både boks og
flasker økte med 2 prosent, sammenlignet med året før.
Vannsalget holdt seg stabilt, mens salget av energidrikker
økte med 12 prosent.
I 2010 ble det returnert 315 millioner bokser og 97
millioner flasker med pantemerke, inkludert svensk pant. Det
gir en returprosent på 92 prosent for bokser og 90 prosent
for flasker, og tilsvarer tallene for 2009. Returprosenten
8
100
89%
90
91%
92% 92%
93% 92% 92%
91%
92% 92%
84%
80
70
100
90%
90
80
70%
77%
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
80%
82%
82%
90%
81%
68%
70
60
78%
82%
58%
50%
0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Boks
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
PET
English summary
Return rate stays high
373.1 million cans and 119.6 million bottles carrying the refundable deposit tag were sold in in 2010. As in previous years, most of the
cans contained beer, while most of the plastic bottles contained water. Sales of energy drinks rose by 12 per cent. The deposit on 315
million cans and 97 million bottles was refunded in 2010 (including Swedish refunds). This is a return rate of 92 per cent for cans and
90 per cent for bottles, and is on a par with the figures for 2009. The return rate has stayed high despite an increase in the volume of
beverages sold.
Bakgrunn
Background
Salg av bokser og flasker
fordelt på produktgrupper
9
Cans and bottles by product group
FAB
Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 %
Annet / Other 1,2 %
Energidrikk
Energy drinks 8,1 %
Mineralvann
Carbonated soft drinks 6,2 %
Bokser
Cans
Øl / Beer 81,4 %
Mineralvann / Carbonated soft drinks 6,2 %
Annet / Other 1,2 %
FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 %
Energidrikk / Energy drinks 8,1 %
Øl / Beer 81,4 %
PET-flasker
PET bottles
Annet
Other 8,1 %
Mineralvann / Carbonated soft drinks 17,1 %
Energidrikk / Energy drinks 5,5 %
Vann / Water 43,4 %
Mineralvann
Carbonated soft drinks 17,1 %
Energidrikk
Saft og juice / Squash and juice 25,7 %
Energy drinks 5,5 %
Annet / Other 8,1 %
Saft og juice
Squash and juice 25,7 %
Vann / Water 43,4 %
10-årsjubileum
10 year anniversary
10
FLERE PRODUKTER: Flere og flere produsenter og
importører ser fordelene ved å være med i Resirks
panteordning. - I fjor ble hele 370 nye produkter med i
systemet vårt, sier Randi Haavik Varberg, informasjonsog markedsdirektør i Norsk Resirk.
Bakgrunn
Backgraound
Verdifullt medlemskap
Ved å være medlem i Norsk Resirk er produsenter og importører med i en
godkjent returordning for bokser og plastflasker. Slik får de avgiftsreduksjon
på produktene, avhengig av returandelen. Mange ser det også som et pluss at
pantemerket på produktene vitner om et miljøengasjement.
– Miljøeffektiviteten i Resirk-systemet er nok det
viktigste motivet for medlemmene våre. Mange forteller
også at det å ha pantemerket på boksen eller flasken er
en måte å vise miljøansvar på. Dagens forbrukere ønsker
å ta miljøhensyn og forventer derfor at drikkevarer kan
pantes. Produsentene og importørene har selvfølgelig
også merket seg dette. I tillegg er selvfølgelig
avgiftsreduksjonen som følger av høy returandel
viktig, forteller Randi Haavik Varberg, informasjons- og
markedsdirektør i Norsk Resirk.
Bare i løpet av 2010 økte antallet registrerte
produkter fra 1 000 til 1 370. Også stadig flere utenlandske produkter blir tatt opp i panteordningen, så
lenge de tilfredsstiller kravet om å ha norsk distributør.
Tester produktene
Alle som produserer drikkevarer på flasker og bokser
er velkomne til å melde inn produktene sine i Resirks
panteordning. Å godkjenne et nytt produkt tar rundt
seks uker, og innmeldingsprosessen innebærer at boksen
eller flasken blir testet.
– Vi må være sikre på at produktet lar seg lese i
panteautomatene. Boksene er standardiserte så de
leses uten problem. Men flaskene dukker stadig opp
i nye farger, størrelser og fasonger. Automatene kan
ha problemer med den optiske lesningen av de nye
flaskene. Da må designet på flasken endres, sier hun.
Samtidig jobbes det hele tiden med å utvikle
panteautomatene, slik at de kan lese stadig flere
produkter med ulik design.
Slagord som forplikter
– Skal vi leve opp til slagordet «Pant alt, alltid», må
vi bidra til å gjøre det enkelt å pante ved å tillate
nye måter å utforme produktene på. Det gjør vi for
eksempel nå ved å åpne for pant på flasker med såkalt
PET-sleeve, en plastetikett som ligger rundt flasken, sier
Haavik Varberg.
Flaskene og boksene må også tilfredsstille Resirks
tekniske spesifikasjoner. For eksempel kan de ikke
være produsert med kjemikalier som kan ødelegge
gjenvinningsprosessen, og produktene må kunne
komprimeres i panteautomaten.
Enklere innmeldingen
Norsk Resirk har nylig fått på plass et nytt IT-system,
som skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre
innmeldingsprosessen.
– Hittil har vi bare hatt et delvis IT-basert
innmeldingssystem, noe som har vært tungvint både
for produsentene, importørene og oss selv. Ved å legge
mer av prosessen over på Internett, blir det enklere å
registrere og kvalitetssikre nye produkter – og ikke minst
lettere å se hvor i innmeldingsprosessen et produkt er,
sier Haavik Varberg.
English summary
Valuable membership
The number of registered Resirk products rose from 1,000 to 1,370 in 2010. “The environmental efficiency of the Resirk system
is probably the most important motive for our members. In addition to the tax reduction that comes with a high return rate,”
explains VP Communications and Marketing Randi Haavik Varberg. Norsk Resirk has recently completed the installation of a
new IT system that will help to increase the efficiency and quality of the registration process.
11
Produsenter og importører
Producers and importers
Øl er den nye vinen
I et land med høye alkoholavgifter, forbud mot alkoholreklame og begrenset
tilgjengelighet er det vanskelig å påvirke den norske ølkulturen. Likevel mener
Bryggeri- og drikkevareforeningen at øl er kraftig i vinden.
12
– Øl er den nye vinen og interessen er økende, spesielt
når det gjelder øl og mat. Det har aldri vært større
bredde i utvalget, forteller Petter Nome, direktør
i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han mener
viktige elementer i den nye ølkulturen er de nye
mikrobryggeriene og de nye smakene.
I stetteglass
– Nordmenn kommer tilbake fra USA, England og
Europa med nye øl-preferanser, og vi ser at både lette,
lyse øltyper og mørkt øl går frem, sier Nome.
Rundt 20 mikrobryggerier er nå medlem av Bryggeriog drikkeavreforeningen. Alle lager øl i liten skala.
Ægir, Haandbryggeriet og Nøgne Ø er blant de mest
kjente av dem.
Likevel representerer vanlig pils fra dagligvarehandelen den største delen av den norske ølkulturen,
med sine 99,5 prosent markedsandel.
Tradisjonelt har øl vært en machokultur, men det
nye nå er at menn drikker øl av stetteglass. Samtidig
er Norge et land hvor det lenge har vært akseptert at
kvinner tar seg en halvliter, i motsetning til land som
England hvor kvinner blir servert mindre glass.
Gudedrikk
Den norske ølproduksjonen er basert på den tyske,
bayerske bryggemetoden som oppstod på 1800-tallet.
Alle europeiske bryggerier følger nå primært denne
tradisjonen, med unntak av bryggerier i England, Irland
og Belgia.
Øl har helt frem til moderne tid vært ansett som
en viktig næringsdrikk. På 1600-tallet var rasjonen per
pasient på Oslo Hospital rundt fire liter øl om dagen.
Øl var ansett som en gudedrikk, og rusen var forbundet
med kontakt med gudene.
– Det er nok avholdsbevegelsen som har rokket
mest ved den norske ølkulturen, sier Sigrid Strætkvern
i Ringnes, med titlene stemningsskaper og leder av
Ringnes Ølsenter.
– Selv skulle vi gjerne drevet mer folkeopplysning
om ølkultur, nye smaker og hvordan øl og mat kan
kombineres, sier Strætkvern, som mener at vinen
på Vinmonopolet er en større konkurrent enn for
eksempel Hansa. Samtidig merker hun en økende
interesse for øl og entusiastiske tilbakemeldinger fra
gjester i Festsalen deres. Et stort arbeid legges også
ned i å informere butikker, restauranter og journalister.
Viktig design
I løpet av ett år selges det øl for mer enn åtte
SKÅL! Interessen for øl og ølkultur er større enn
noensinne. Det er det verdt å skåle for, mener Sigrid
Strætkvern og Martine Lystad i Ringnes, og direktør i
Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome.
13
Produsenter og importører
Producers and importers
14
milliarder kroner i norske dagligvareforretninger. Heldigvis
er også øldrikkerne de beste panterne. Av de 373 millioner
pantemerkede boksene som ble returnert i 2010, var rundt
304 millioner av disse ølbokser.
En av de største merkene i Norge er Ringnes-øl. Martine
Lystad, senior merkevaresjef i Ringnes, jobber blant annet
mye med boksdesign. I 2010 ble den røde Ringnes-boksen
redesignet tilbake til gull. Hele 212 designforslag ble vurdert
og omfattende testing ble gjennomført før de landet på det
utseendet du ser i butikken i dag.
– Design er ekstra viktig på produkter som ikke kan
markedsføres på tradisjonell måte. Derfor blir designet på
boksen en viktig måte å formidle ølets verdier, innhold og
stemning på, sier Lystad.
I det siste har også Ringnes lagt til ølmerkene Jacobsen og
Brooklyn i utvalget sitt. Begge merkene passer inn i den nye
øl-trenden, mener Lystad.
– Vi merker helt klart at folk er ute og reiser og får nye
impulser. Det er veldig moro for oss som brenner for øl, sier
hun.
English summary
Beer is the new wine
Norway may be a country with high taxes on alcohol, a ban on alcohol
advertising and restricted access to alcohol, but interest in beer and
the range of beers on sale is larger than ever. In the course of one year
Norwegian supermarkets sell beer worth more than NOK 8 billion.
Fortunately beer drinkers are also the best at returning their empties. Of
the 373 million refundable cans that were returned in 2010, around 304
million were beer cans.
Produsenter og importører
Producers and importers
Medlemmer får avgiftsrabatt
Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent returordning for bokser og
plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste
årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de
gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i
returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før
lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved
at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når
produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.
When producers and importers register with the Resirk system, they
join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic
bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage
containers. The environmental tax has been reduced by several kroner
in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in
the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk
no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market.
Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk
with product samples of the packaging in question. The right to use
Resirk deposit symbols follows upon product approval.
Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no.
Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.
The registration procedure is described step by step at www.resirk.no.
Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.
Produsenter og importører som
er medlem av Norsk Resirk:
Producers and importers who are
members of Norsk Resirk:
Alam import
Arcus AS
Arvid Nordquist as
Axellus AS
B6 Trading Company AS
Bama Gruppen AS Divisjon Trading
Berentsens Brygghus AS
Best Kjøttprodukter
Bergen Havnelager AS
BK-Trading Scandinavia AB
Bringwell Norge AS
Cembo Production DA
Chiquita Banana Company
Coca Cola Drikker AS
Compass Trade AS
Coop Norge AS
CULT Norge AS
Diageo Norway AS
Eden Springs Norway AS
Egmont Serieforlaget AS
Eira Import AS
Europris AS
Euro Supply Bergen AS
Fema Foods AS
Friends Foundation
Grans Bryggeri AS
Gray’s American Stores AS
Hansa Borg Bryggerier ASA
Harboe Norge AS
Haugen-Gruppen AS
Heijden Sport Næringsprodukter AS
Hemsedal Kildevann AS
HGL Hanson Gourmet Line AS
Hoyer Industrier AS
ICA NORGE AS
Interbev AS
Interbrands Wine & Spirits
International Trading Network
ISKLAR AS
Jensen & Co. AS
Kaffehuset Friele
Konfekta AS
Lerum Fabrikker AS
Lervik Aktiebryggeri AS
Lesax Trading AS
Lidl Norge NUF
Lofotpils AS
Macks Ølbryggeri AS
Majavatn Kildevann AS
Matmegleren
METNOR AS
Middelthon Engros AS
Mikropartner AS
Morene-Drift AS
Multibev AS
Nils Karlsen Agentur
Nordic Beverage Company AB
Nordic Refreshment Company AS
Nordic Sports
Norfresh AS
Norsk Vinsalg AS
Northern Fields AS
Norway Import Sara Zavaher
Norwegian Glacier Water AS
Novartis Norge AS
Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS
Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS
Overboost Production LTD
P.Ltz. Aass A/S
Pernod Ricard Norway AS
Polaris Water AS
Prof. Scandinavia
Pure Nature AS
Redbull Norway AS
Redlight Beer Norge AS
Rema Trading AS
Ringnes AS
Rogaland Konservefabrikk AS
Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS
Røra Fabrikker AS
Sara Lee Household & Body Care Norge AS
Scandinavian Pro Products AS
Scandza Drikker AS
Sports Nutrition AS
Spritcompagniet AS
Stabburet AS
Staur Foods AS
Stordalens Mineralvannsfabrikk AS
Strag AS
Synnøve Finden ASA
TDK Media AS
Telemark Kildevann AS
Terje Høili AS
Tine Meieriet Øst BA
Trio Bryggeri
UNIL AS
Union Bryggeri AS
Utla Kjeldevatn AS
Vectura AS
Vinhuset AS
Vinhuset Engros AS
Vitamin Well Norway AS
Voss of Norway ASA
Waterhouse AS
Water of Norway AS
Ajour per juni 2011
Up to date as of June 2011
15
10-årsjubileum
10 year anniversary
16
FRUKTSUKSESS: Produktsjef Cahtrine Skogland er godt
fornøyd med etterspørselen etter BAMAs nye serie
med juice og smoothies. De fleste produktene kommer
selvfølgelig i gjenvinnbar emballasje.
Produsenter og importører
Producers and importers
Frisk satsing i sunt marked
Markedet for frukt- og sunnhetsdrikker har vokst kraftig. Nå har også BAMA
entret dette markedet med en serie nye juice og smoothies, spesielt rettet
mot ungdom.
De senere år har det åpnet seg et nytt og større marked
innen kategorien sports-, velvære- og helsedrikker.
Forbrukerne er opptatt av helse og sunnhet, og
utviklingen har definitivt ikke gått norske BAMA
hus forbi. Selskapet har tradisjonelt vært mest kjent
for distribusjon av fersk og ferskforedlet frukt og
grønnsaker. Men i 2008 startet de produksjon av Bendit
smoothies og ferskpresset appelsinjuice. Salget av de
nye produktene har økt år for år. I 2010 solgte BAMA
mellom 60-80 000 tusen liter appelsinjuice per uke.
Tilsvarende tall for Bendit smoothies var 25-30 000 liter.
5 om dagen på flaske
– Vi er veldig fornøyde med at markedet har tatt så
godt imot de nye produktene. Her har vi tydeligvis
truffet forbrukerne hjemme, sier produktsjef Cathrine
Skogland.
– Juicen og smoothiene lages av friske frukter
og bær, og det tilsettes verken sukker eller andre
tilsetningsstoffer. Derfor teller både smoothies og
appelsinjuicen som en spist porsjon blant de «5 om
dagen». Slik sett bidrar vi til at ungdom kan få i seg
en del av det de trenger av frukt og grønt, noe som er
tanken bak Bendit-konseptet vårt, forteller hun.
For unge som gamle
Selv om utgangspunktet for fruktdrikkene var å treffe
ungdom, retter BAMAs drikkesegment seg i sin helhet
mot forbrukere i alle aldre, og særlig smoothiene har
blitt en bestselger også blant eldre.
– Vi ser for eksempel at mange institusjoner for eldre
serverer beboerne smoothies fremfor næringsdrikker.
De opplever det som et nyttig mellommåltid som
stimulerer appetitten, sier Skogland.
Men drikkevaresegmentet er tøft. Aktørene er mange
og konkurransen er stor. Det gjelder å finne frem til
produkter som treffer markedet og forbrukeren både
når det gjelder smak, design og egnethet.
– Den naturlige smaken er selvfølgelig viktigst, men
et innbydende og trendy design er også viktig. De små,
hendige flaskene vi har i sortimentet er spesielt rettet
mot «folk i farta» eller til barn og ungdom, mens de
større flaskene er tilpasset den daglige husholdningen,
forteller hun.
Tydelig miljøengasjement
Sortimentet innen juice- og smoothie-drikkene utvides
stadig. Samtlige juiceprodukter og de største flaskene i
smoothie-serien er med i Norsk Resirks panteordning.
– Vi er med i panteordningen som et ledd i vår
miljøstrategi. Når vi lanserer nye produkter er vi derfor
opptatt av at de skal inngå i Resirk-systemet. Det skal
oppleves som naturlig å pante flaskene våre, og vi
håper derfor at vi bidrar positivt i arbeidet med å heve
returprosenten, sier Skogland.
Selskapet har innført flere andre mljøtiltak. I
klimaregnskapet deres defineres konkrete mål og
handlingsplaner som tallfester selskapets totale
miljøbelastninger.
– Vi har også handlingsplaner i forhold til reduksjon
av klimagasser og ressursbruk innenfor områder som
strøm og avfall. I miljøstrategien har vi som mål at 50
prosent av selskapets inngående varetransport skal over
på jernbane innen 2020. Det vil redusere CO2-utslippene
med hele 60 prosent, samtidig som det gir raskere
fremføringstid og bedre lønnsomhet, sier hun.
English summary
Healthy sales in a healthy market
The market for fruit and health beverages has grown sharply. The Norwegian company BAMA has now entered this market
with a series of new juices and smoothies, specifically targeted at young people. Sales of the new products are growing year
on year. In 2010 BAMA sold 60,000 to 80,000 litres of orange juice each week. The corresponding figure for Bendit smoothies
was 25,000 to 30,000 litres. All the juice products and the largest bottles in the smoothie series are members of Norsk Resirk’s
refundable deposit scheme.
17
Logistikk og drift
Logistics and operations
Nå skal flaske bli flaske
18
I dag blir gjenvinnbare plastflasker i stor grad til forskjellige nye høyverdige
plastprodukter. Nå har Norsk Resirk inngått en avtale som tar dem et stort
steg nærmere målet om at alle flasker skal bli til nye flasker.
Det er de gjennomsiktige og lyseblå flaskene som kan
brukes i produksjonen av nye flasker. Hittil har ikke
Norsk Resirk hatt noe system for å sortere klare og
fargede flasker fra hverandre, før disse har blitt sendt til
gjenvinning. Nå investerer Resirk derfor i en teknologi
som skal skille de klare flaskene fra de fargede.
– Å gjenbruke plast i drikkevareprodukter stiller
strenge krav til at plasten er helt ren. Det betyr at
sortering og vasking må gjøres på en helt bestemt måte,
sier Stephan Bockmühl. Han er administrerende direktør
for Cleanaway, og har installert tilsvarende løsninger
flere steder i Europa.
Strenge krav
Med den nye løsningen kan Resirk sende fra seg sortert
plast. Det betyr at alle gjennomsiktige og lyseblå flasker
kan gjenvinnes til nye flasker. De fargede flaskene blir
gjenvunnet til andre produkter, blant annet til tekstiler
og stroppebånd.
Flere investeringer
– Avtalen er det første av flere steg for å sørge for at
norske PET-flasker blir til nye flasker på en best mulig
måte, sier Resirk-sjefen Kjell Olav Maldum.
Senere er planen å investere i en ny maskin som skal
kverne opp flaskene og vaske dem i Norge. Det betyr at
Resirk kan tilby markedet en mer verdifull råvare. For
at det skal være fornuftig å flytte selve produksjonen
av nye flasker til Norge, må volumet opp til 12-15 000
tonn plast. Norsk Resirk håper det kan skje i løpet av de
nærmeste årene.
– Det må være effektivt for at det skal være
miljøvennlig, sier Maldum.
Miljøsamarbeid
Avtalen er gjort med tyske Cleanaway, som er en av
Europas største eksperter på gjenvinning og en del av
franske Veolia. Cleanaway skal levere maskinen som
skal sortere plasten. En avansert laser gjør den største
jobben. Den leser fargen på flaskene og skiller dem i to
grupper.
English summary
From bottle to bottle
The clear and pale blue bottles are the ones used to produce new bottles. Norsk Resirk has now signed an agreement with the
German company Cleanaway that brings the organisation closer to its goal of turning all bottles into new bottles. Cleanaway
will be supplying a machine that separates clear and pale blue plastic bottles from coloured bottles. This will allow Resirk to
ship out ready-sorted plastic, enabling all the clear and pale blue bottles to be recycled into new bottles. The coloured bottles
will be turned into other products, such as textiles and webbing.
19
MER HØYVERDIG: Direktør Stephan Bockmühl i
Cleanaway, og Kjell Olav A. Maldum fra Resirk ser frem
til det nye samarbeidet, som vil bidra til at enda flere
plastflasker går til høyverdig gjenvinning.
Logistikk og drift
Logistics and operations
Panten tar toget
Panteordningen jakter hele tiden på de mest miljøvennlige transport­
løsningene. Nå har de valgt togløsningen til Bring for å frakte tomgodset til
gjenvinning.
20
I slutten av 2010 var avtalen mellom Bring og Norsk
Resirk i boks, og fra 1. januar 2011 rullet de første
togene ut fra Alnabruterminalen i Oslo. Ombord på
de daglige avgangene har togene trailere lastet med
sammenpresset pant. Boksene går til gjenvinning i
Frankrike, mens plastflaskene toger til Sverige med
samme formål.
Mye spart
Togløsningsspesialist John Asak i Bring forklarer at det
er en stor gevinst for miljøet å bruke jernbane i stedet
for vei. Kapasiteten til togene er 28-30 trailere per
avgang.
– Skulle drikkeboksene blitt fraktet på vei, ville
distansen med bil vært 1 575 kilometer én vei. Etter at
trailerne blir losset sør i Tyskland ved grensen til Frankrike,
kjører de kun 36 kilometer til gjenvinningsanlegget. En
billast hele veien ville gi 3,2 tonn CO2 i snitt. En trailer
fra Bring på tog gir 0,4879 tonn. Vi snakker om en
betydelig miljøgevinst, forteller Asak.
På riktig spor
Norsk Resirk jobber hele tiden med å redusere
miljøbelastningen i forbindelse med returordningen.
Sten Nerland er direktør for logistikk og drift i Resirk,
og overbevist om at tog er riktig spor for tomgodset.
– For oss er det avgjørende å redusere miljø-
belastningen. Ikke minst er det viktig innenfor
logistikken, og da er togløsningen med en grønn aktør
som Bring svært positiv. Dette er en fireårsavtale som vi
har stor tro på, sier Nerland. Perioden mellom kundens
bestilling og levering er et viktig punkt for Nerland.
– Det gir minimal mellomlagring hos oss og hos
gjenvinnerne. I tillegg vil jevn leveranse til gjenvinneren
bidra til bedre produksjonsplanlegging. Som ekstra
bonus får vi bedre kontroll på økonomiske oppgjør og
etterkontroll, sier han.
God kontroll
Plastflaskene går til gjenvinning i Sverige. Trailerne
lastes av toget i Jønkøping og kjører til Norrkøping
for levering av plastflaskene. Når trailerne har tømt
tomgodset hos gjenvinningsanlegget, blir de lastet opp
med varer fra Ikea før returen til Norge.
Boksene går med tog til boksprodusenten Rexam i
Frankrike. Det er logistikkansvarlig Malcolm Parker i
Rexam svært fornøyd med.
– Vi er veldig opptatt av høyverdig gjenvinning og at
flest mulig bokser skal bli til nye bokser. Derfor setter
vi stor pris på løsninger som bidrar til å løse dette på
best mulig måte. Tog er en miljøvennlig og effektiv
løsning som også gir god kontroll med varestrømmen,
sier Parker.
English summary
Refundables take the train
The refundable deposit scheme is constantly searching for the most environment-friendly transport solutions.
Norsk Resirk has now contracted Bring to transport the empty beverage containers to their recycling point by
train. The environmental savings are substantial. Hauling a lorry load of refundable empties from Norway to
the recycling plant in France produces on average 3.2 tonnes of carbon emissions, while a trailer from Bring
carried by train produces only 0.4879 tonnes.
IT/Logistikk
Logistics and
IT/
MILJØTRANSPORT: Miljøet spares for store
mengder
CO2 når lastebilene med sammenpresset pant fraktes
med tog til utlandet, i stedet for å kjøre landeveien.
(Foto: Bring Frigo)
21
Produsenter og importører
Producers and importers
22
GODE FORBILDER: For både Magnus, Sissel, Marius og
Joachim er panting en selvfølge. Men de innrømmer at
de kan bli flinkere til å pante når de er på farten.
Forbruker
Consumers
Panter av vane
– Panting har blitt en rutine. Det er noe jeg gjør uten å tenke så mye over
det, sier Joachim Krogvold (21). Å ta miljøansvar er en selvfølge for mange
unge, og de har gjerne godt innarbeidede pantevaner.
23
– Da vi var små var det nok pengene som var den
viktigste grunnen til at vi pantet, mens vi i dag først
og fremst er opptatt av gjenvinning som ett av mange
miljøtiltak, sier Joachim, mens hans studentvenner
Magnus, Sissel og Marius nikker samtykkende. De
fire er ikke i særlig tvil om hvilke produkter som kan
pantes.
– Flaskene og boksene er merket med et spesielt
pantemerke som er lett å kjenne igjen, sier Sissel
Ringstrøm (21).
– Akkurat det kan jeg være enig i. Du blir nok mer
bevisst når du blir eldre. Tenåringer gir litt mer blaffen
og lar det være opp til foreldrene å pante, sier Magnus
Gulbrandsen (21).
Gode rutiner
Alle, med unntak av Sissel, bor fremdeles hjemme hos
foreldrene og de innrømmer at også det bidrar til de
gode panterutinene.
– Jeg synes vi er flinke også når kameratgjengen er
sammen. Vi samler som regel opp bokser og flasker, og
den vi er hos tar panten, forteller Marius Slettebakk
(22).
Kan bli flinkere
Returprosenten på pant er generelt høy i Norge. Men
fremdeles er vi lite flinke til å pante den ene flasken og
boksen som vi tar med oss når vi er på farten.
– Jeg er nok ikke så flink til å pante hvis vi drar på
byen med kameratgjengen og har en ølboks i hånden.
Da går den i søppelbøtta, sier Marius, og Magnus er
enig.
– Når du kjøper med deg noe å drikke mens du er på
farten, så putter du kanskje en ferdigdrukket flaske i
sekken. Men ikke en boks, for da lekker det ut væske.
Jeg savner flere muligheter til å kvitte meg med disse
boksene, for eksempel ved egne pantekasser som er
satt ut på forskjellige steder i byen, sier Magnus.
Blir bedre med årene
De fire vennene er representative for sin aldersgruppe.
En undersøkelse Norsk Resirk gjennomførte høsten
2010, viser at 20-23-åringer har gode pantevaner.
De aller flinkeste panterne finnes imidlertid i
aldersgruppen over 35 år – og jo eldre du blir, jo
flinkere blir du til å pante.
Panter bare i butikk
For panting, det skjer kun i panteautomatene i
butikkene ifølge de fire. Ingen av dem er klar over at
over at kiosker og bensinstasjoner tar imot pant, og at
dette er et alternativ til å hive panten i søpla.
– Er det sant? Det har jeg ikke tenkt over, men
absolutt noe jeg skal benytte meg av, sier Joachim.
English summary
A matter of habit
“Returning the empty containers and collecting the refund has become routine. It is something I do without thinking,” says
Joachim Krogvold (21). Taking responsibility for the environment goes without saying for Joachim and his three friends Sissel,
Magnus and Marius. This attitude is borne out by a survey Norsk Resirk carried out in the autumn of 2010, which showed that
people aged 20-23 have good habits when it comes to returning their empties. Nevertheless, the quartet admit that they do not
always remember to claim the refund when they are on the move and outside their usual ‘keep the container to get the refund
back’ setting.
Handel
Trade
Panter som aldri før
24
Drikkevareomsetningen øker stadig. Likevel stiger returprosenten.
– Det skyldes både at flere og flere produkter kommer i gjenvinnbar
emballasje, og at kundene har et mer bevisst forhold til panting, tror
Rema 1000-kjøpmann Morten Wiik.
I 2010 ble det pantet over 411 millioner bokser og
flasker med pantemerke i Norge. Det er 12 millioner
flere enn året før, og ny rekord. Nordmenn er derfor
fortsatt i verdenseliten når det gjelder panting.
Flinke forbrukere
– Jeg har inntrykk av at folk har gode pantevaner, og
at de fleste kundene kjenner pantemerket, sier Morten
Wiik, som driver Rema 1000 på Ulsrud i Oslo.
– Vi ser også at leverandørene hele tiden utvider
sortimentet med drikkevarer i gjenvinnbar emballasje.
For eksempel er nesten alle saftflasker nå en del av
panteordningen. Slik var det ikke tidligere, forteller
Wiik.
– Et annet eksempel er øl. I løpet av noen år har
salget vridd seg kraftig fra 0,33 liters glassflasker til
pantemerkede bokser.
Store miljøbesparelser
I fjor ble hele 316 millioner drikkevarebokser returnert
gjennom pantesystemet. Det ga 5 500 tonn aluminium
til produksjon av nye bokser. Siden det krever betydelig
mindre energi å gjenvinne en boks enn å lage en ny,
er dette gode nyheter for miljøet. De ni millioner
gjenvinnbare plastflaskene som ble pantet, ga 3 600
tonn plast til nye plastprodukter. Også her er det store
miljøgevinster, siden man sparer to kilo olje ved å
gjenvinne én kilo plast.
Lønnsomt for kundene
Også Rema 1000 ønsker å ta miljøansvar, og er derfor
bevisst på å gjøre pantingen til en så enkel og positiv
handling som mulig.
– Da er det avgjørende at panteøyeblikket oppleves
som positivt. Det finnes kunder som faktisk velger
butikk basert på «panteopplevelsen». Derfor er vi nøye
på at automaten er ren, og at den tømmes regelmessig
slik at den ikke blir full og uler. Vi har til og med
ansatt en egen medarbeider som kun har ansvar for
panteautomaten, sier Wiik, som også peker på en annen
viktig grunn til å ta pantingen på alvor.
– For oss er det jo også et stort poeng at
miljøavgiften på plastflasker og bokser synker jo høyere
returprosenten er. Når vi når 95 prosent, så forsvinner
avgiften helt. Da vil prisene på drikkevarene synke, og
det kommer kundene våre til gode, sier han.
English summary
Return rate still rising
Beverage sales are rising all the time, but so too is the return rate. «This is because more and more products come in
recyclable packaging and because consumers are more aware of the need to return their empties,» says Morten Wiik, who
manages a Rema 1000 supermarket. He is keen that returning the empty containers and getting the refund should be a
positive experience for consumers. «There are some customers who decide which shop to use based on the return/refund
experience. That is why we are careful to keep the machine clean and empty it regularly,» he adds.
Samarbeid
PANTESUKSESS: Rema 1000-kjøpmannen Morten Wiik
synes kundene er flinke til å pante og han er glad for
at leverandørene i stadig større grad velger gjenvinnbar
emballasje på sine drikkevareprodukter.
Collaboration
25
Kommunikasjon
Communications
26
Suksess for
sommerpanten
Også i 2010 ble pantebudskapet spredt gjennom kampanjer rundt høytider og
ferier. Sommerkampanjen scoret spesielt høyt blant publikum, og bidro til å øke
returandelene på bokser og PET-flasker samtidig med økt drikkevareomsetning.
Norsk Resirk har over flere år fokusert knallhardt på
det enkle budskapet «Pant alt. Alltid», kombinert med
det lett gjenkjennelige pantehullet. Større kampanjer i
sesonger med økt omsetning av drikkevarer, og synlighet
der folk ferdes, har vært en bevisst strategi.
– Det er hyggelig å bli godt likt, men enda hyggeligere
at kampanjen resulterte i høye returtall gjennom en
sommer med høy omsetning av drikkevarer, sier Randi
Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i
Norsk Resirk.
Synlig flere steder
Særlig ble fjorårets sommerkampanjen en suksess. I
tillegg til SommerPANTruljen og pantebåten Panter’n,
ble pantebudskapet formidlet gjennom ulike kanaler
som utendørsreklame, annonsering på trikk og t-bane,
og gjennom redaksjonell omtale.
Utendørsreklamen ble av fagbladet Kampanje kåret
til sommerens beste. Budskapet i reklamen var at vi
også må huske på å pante flasker og bokser når vi er
på farten, utenfor våre vanlige panterutiner. I følge
Kampanjes måling var dette utendørsreklamen som ble
best husket og best likt av publikum denne sommeren.
Bring energien tilbake!
I påskekampanjen ble det satt søkelys på pant av
energidrikker, en kategori med lav returprosent.
Skiesset Petter Northug, som er sponset av
energidrikkprodusenten Red Bull, engasjerte seg i denne
kampanjen.
I mars gikk Resirk også ut og minnet panterne om hvor
mye energi vi sparer på å gjenvinne bokser. I 2009 bidro
nordmenn til å spare nesten 100 millioner kWh gjennom
alle aluminiumsboksene de pantet. Sammenligner vi
dette med miljømarkeringen Earth Hour, som reduserte
strømbruken med rundt 104 000 kWh, tilsvarer det altså
mer enn dobbel Earth Hour hver dag.
Høye returtall
Også pantefilmen med rappeduoen Karpe Diem slo godt
an, og ble den best likte reklamefilmen i august, ifølge
tall fra Mediacom.
English summary
Success for summer campaign
Once again, campaigns to remind consumers to return their empty beverage containers were staged in connection with high
days and holidays in 2010. The summer campaign was particularly successful. The advertising industry magazine Kampanje
named the campaign’s outdoor advertisements as the summer’s best, and the television commercial featuring the rap duo Karpe
Diem was the best liked commercial in August, according to figures from Mediacom. The summer campaign helped to keep the
return rate for recyclable cans and plastic bottles high during a period of increased beverage sales.
Kommunikasjon
Ikke glem den
ene!
Vi vet du er go
d til å pante nå
r
den ene flaske
n i bilen, i båte du er hjemme. Men ikke gl
em
n, på brygga
eller i parken
Du kan pante
!
over alt der dr
ikkevarer selg
et sted andre
es, eller sette
kan finne den.
flasken
Å pante alt kr
ever bitte lite
av deg, men be
Det er derfor
tyr mye for m
det føles så br
iljøet.
a.
APELAND
Communications
27
Kommunikasjon
Communications
Populært pantepar
28
I 2010 ble Karpe Diem introdusert som panteordningens nye frontfigurer i en
ny reklamefilm. Gutta i rappduoen er utvilsomt populære, og reklamefilmen ble
kåret til en av årets best likte.
Karpe Diem har hatt en utrolig karriere siden de startet
å synge sammen for ti år siden. Nå er Chirag Patel
og Magdi Ytreeide Abdelmaguid blant Norges mest
populære artister. Det hele toppet seg da de mottok
prisen for Årets Spellemann under Spellemannsprisutdelingen i 2010. For øvrig i stor kontrast til
reklamefilminnspillingen i en skog i Bærum mange
måneder tidligere.
Stort apparat
En flott forsommerdag samlet en stab på rundt 20
personer seg for å feste Karpe Diem og pantebudskapet
til film. Regi, statister, sminke, lys, lyd og kamera tok
turen til Ståivollen, en gammel seter i Bærumsmarka.
I tillegg var det jobbet flere uker med forberedelser til
den store dagen. Det måtte skaffes tillatelser til å bruke
seteren, fra både eier, bruker og grunneier, og tillatelse
til å kjøre bil i marka og padle i vannet.
Før dagen var over hadde Karpe Diem rappet, danset,
hugget ved og padlet kano i 12 timer. Etterpå gjensto
flere uker med klipping og etterarbeid. Blant annet ble
en dataanimert dansende elg plassert inn i skogen. Alt
for en 30 sekunders reklamefilm som skal få folk til å
gjøre noe lite for noe stort.
Best likt
Siden sommeren 2010 er filmen vist en rekke ganger på
TV og kino. I tillegg lever den sitt eget liv på YouTube,
hvor over 30 000 så og kommenterte filmen bare de
første månedene. «De burde lage en hel sang av denne.
Tror det hadde blitt en bra hit», var en av mange
tilbakemeldinger – som medførte at det ble opprettet
en egen Facebook-gruppe for akkurat dette.
Da Mediacom gjorde en undersøkelse om hvilke
reklamefilmer som var best likt i 2010, var pantefilmen
blant de tre mest populære. Morsomt var det også
at Resirks julefilm var inne på topp-10-listen. Den
filosofiske filmen med Odd Børretzen har vært sendt
hver jul siden den ble laget i 2004.
Allerede sommeren 2011 får vi et gjensyn med Chirag,
Magdi og den dansende elgen. Da starter sendingen av
reklamefilmen igjen, på både TV og kino.
English summary
Popular duo
In 2010 the well-known rap duo Karpe Diem became the latest celebrities to front the refundable deposit scheme in a new
television commercial from Norsk Resirk. The commercial has been aired a number of times on television and at cinemas since
the summer of 2010. In addition it has developed a life of its own on YouTube, where it was viewed more than 30,000 times in
the first months alone. When Mediacom carried out a survey of the best liked commercials of 2010, the refundable deposit film
was one of the three most popular.
REKLAMEFILM: Rapperne Magdi Ytreeide Abdelmaguid
og Chirag Patel fra Karpe Diem, har gjort stor suksess i
den nye pantefilmen fra Resirk.
29
Kommunikasjon
Communications
30
Takket pantere
med korsang
I 2010 ble det pantet flere bokser og flasker med pantemerke enn noen gang.
Norsk Resirk ønsket derfor å vise sin takknemlighet overfor noen av dem som
har bidratt til at Norge fortsatt er på pantetoppen.
I desember leide Resirk inn volkalgruppen Pitsj
til en svært spesiell turne, langt fra vanlige
julearrangementer og konserter. Oppgaven var nemlig
å gi kundene på kjøpesentra over hele Østlandet en
helt spesiell julegave.
Reklamesang
Pitsj består av fem kvinner som har sunget a capella
sammen siden 1999. Siden den gang har det blitt
en rekke konserter, to plater og finaledeltakelse
i NRK-programmet Kjempesjansen. I løpet av
noen hektiske førjulsuker besøkte de Triaden på
Lørenskog, Ski Storsenter i Follo, Trekanten i Asker,
Buskerud Storsenter og Amfi i Moss – på oppdrag fra
panteordningen.
I dagligvarebutikkene fremstod de som vanlige
handlende personer, men holdt seg i nærheten av
panteautomaten. Da vanlige kunder begynte å pante,
gikk de sammen som kor og fremførte a capellaversjoner av de kjente reklamelåtene fra TV.
Gavedryss
En etter en dukket de opp, kunder med poser med
tomgods eller bare en enkel boks de skulle kvitte
seg med. Unge som gamle gikk de en helt unik
panteopplevelse i møte. Og mens de svært overraskede
kundene puttet bokser og flasker inn i automaten,
fikk de servert vakker korsang. Først en versjon av en
klassisk julesang med ny tekst om panting, så strofer
som «putter’n i veggen og så kommer’n igjen» og «så
føles det så bra», tidligere fremført av henholdsvis Ravi
og Karpe Diem. I tillegg fikk de julegaver og de ble
filmet. Resultatet av den spesielle panteopplevelsen
kan du se på Resirks YouTube-side – youtube.com/
norskresirk
English summary
A song to say thank you
More bottles and cans were returned in 2010 than ever before, and Norsk Resirk wanted to show its gratitude to some
of those who brought back their empties. So Resirk hired the a capella group Pitsj, who made a pre-Christmas tour of
shopping centres in the Oslo region. Pitsj surprised customers who had come to claim their refunds with wonderful
choral singing. As soon as the customers put their bottles and cans in the reverse vending machines, the choir began to
sing both traditional Christmas carols and some of the familiar songs from Resirk’s commercials.
31
PANTE-TAKK: Før jul besøkte a capellakoret Pitsj noen utvalgte kjøpesentre. Her
overrasket de pantere med julesanger og
pantesanger.
Kommunikasjon
Communications
På pantetokt langs kysten
32
Sommeren 2010 hadde pantebåten Panter’n jubileum. I ti somre har
båten samlet inn flasker og bokser blant båtfolket i Oslofjorden og langs
sørlandskysten. I fjor samlet Panter’n inn 20 000 flasker og bokser.
Panter’n er en utvidet del av Norsk Resirks panteordning.
Hensikten er å gjøre panteordningen mer tilgjengelig,
og gjøre det enklere for sommerturistene å holde på
sine gode pantevaner også i ferien.
Inspirere til å pante
Å levere panten til mannskapet på Panter’n er en enkel
måte for båtfolket å bli kvitt tomgods på, samtidig som
forbrukeren får kontant betaling tilbake for det som
leveres. Men én båt kan ikke dekke hele behovet langs
kysten, så pantebåtens oppgave er ikke minst å fremme
gode holdninger og inspirere folk til å pante.
Flytende panteautomat
Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden har hatt
ansvaret for Panter’n de tre siste somrene. De kan
fortelle om mange hyggelige møter med båtfolk som
setter stor pris på den flytende panteautomaten. Noen
ringer til og med når de har fullt opp med pant, for å få
de to gutta til å komme og hente. Det gjør de gjerne, så
lenge de er i nærheten. Hvor båten til enhver tid er, kan
man sjekke på pantebåtens Twitter- eller Facebook-side.
Her legges det også ut oppdateringer, reiseskildringer og
bilder fra høydepunkter i pantejakten.
Tusenvis av flasker og bokser
I løpet av de to sommermånedene Panter’n er på
tokt, samles det inn en betydelig mengde pantegods.
På åpningsdagen, under Færderseilasen, fikk de inn
hele 2 500 bokser og flasker. Da var den 21 fots store
pantebåten fylt til ripa. Det normale ligger imidlertid
på drøye 1 000 innsamlede flasker og bokser på en
godværsdag.
English summary
Rounding up returns along the coast
The floating deposit refund station ‘Panter’n’ celebrated its tenth anniversary in the summer of 2010. For ten summers the
boat has been collecting bottles and cans from boating enthusiasts and holidaymakers along the Oslo Fjord and south coast.
Last summer ‘Panter’n’ collected 20,000 bottles and cans. The aim of the boat is to make it easier for holidaymakers to find
somewhere to return their empties and encourage them to keep up their good habits even when they are away from home.
33
FLYTENDE PANTEAUTOMAT: Jakob Spieler Palmers og
Rune Sagvolden stortrives med å bruke sommeren i
pantebåten og på den måten gjøre en viktig miljøinnsats.
Kommunikasjon
Communications
Dypdykk blant tomflasker
34
Mer enn 8 200 barn og unge prøvde lykken i Resirks Pantebinge, da denne var
på Norgesturné sist sommer. Blant de 16 000 tomflaskene i bingen lå det gjemt
både små og store premier.
For andre året på rad reiste SommerPANTruljen landet
rundt med sin enorme pantebinge. Målet var å treffe
unge mennesker på hjemmebane. I løpet av sommeren
besøkte PANTruljen derfor festivaler, fotballcuper, KFUK/
KFUM-speidernes landsleir og flere byer, fra Trondheim
i nord til Mandal i sør. Totalt ble flere hundre tusen
mennesker eksponert for det viktige pantebudskapet,
og enkelte stod i kø i opptil tre timer for å få delta.
Store og små premier
Ved å svare på tre kvalifiseringsspørsmål om pant fikk
ivrige deltakere mulighet til å dykke blant de mange
tomflaskene og lete etter premier. Hvert riktige svar ga
20 sekunders dykking. Totalt kunne den enkelte altså få
dykke i ett minutt. I flaskene lå det gavekort på både
musikk og iPoder, og de aller heldigste fant en lapp som
ga dem mulighet til å vinne 10 000 kroner.
Sprer pantebudskapet
Hensikten med SommerPANTruljen er å minne folk om å
pante. Ved å kombinere kunnskapsspørsmål med lek og
moro er det lettere å engasjere barn og unge.
– Vi minner folk om hvor viktig det er å pante flasker og
bokser. Panting er en enkel miljøaktivitet som dessuten
gir deg dine egne penger tilbake, sier PANTruljeleder
Audun Astrup Bakke. Løpende kontakt med lokalmedia
underveis ga i tillegg redaksjonell omtale, og en enda
bredere spredning av pantebudskapet.
English summary
Novel use for empty bottles
More than 8,200 children and youngsters threw themselves into Resirk’s returned-bottle pool as it toured the country for
the second summer in a row. Hidden among the 16,000 empty bottles that filled the pool was a range of prizes both large
and small. «We are reminding youngsters about how important it is to return their empty bottles and cans. It is a simple
activity that not only helps the environment, you get your own money back, too!» says Audun Astrup Bakke, head of
Resirk’s returns roadshow.
PANTRULJEN: Resirks pantebinge var på Norgesturne
også i 2010, og mange prøvde dykkelykken blant de
mange tomflaskene.
35
80 ungdommar
deltok på Mokurset.
(Foto: Einar Eimhjellen)
Luis kan vinne 10 000
kroner på Norway Cup
torisk. Noko av utstillinga er
bygd opp rundt debatten om
kor vidt det var rett eller gale å
gje fellingsløyve på denne
bjørnen.
Protestmarsj
mot kraftlinje
24
FOLK FLEST
onsdag 21. juli 2010
Laurdag 14. august held
kampen mot kraftlinja i Hardanger fram, med protestmarsj
i Kvam. Protestmarsjen vil ha
tre ulike variantar, men med
felles kulturinnslag og felles
mål.
Bak opplegget står Folkeaksjonen i Hardanger, Bevar Hardanger og Naturvernforbundet
i Kvam, skriv Hordaland.
Heile turen går nær den vedtekne linjetraseen for kraftlinja
Sima – Samnanger. På den
lengste ruta vil deltakarane
passere åtte stølar, vandre ved
foten av Torefjell, langs Fitjardalsvatnet og til topps på Soldalsfjellet.
Store summar til
musikksatsing
Luis fann den store vinnarflaska. (Foto: Marianne Vinje)
Luis Maureira (11) som
spelar på smågutelaget til
Høyang kan vinne 10 000
kroner medan han er på
Norway Cup.
Han fann nemleg gullflaska i Pantebingen.
36 Rune Sviggum
rune.sviggum@ytresogn.no
Pappa, som er med til Norway
Cup som reiseleiar og trenar, sa eg
måtte delta i Norsk Resirk. sin konkurranse, eg kunne nemleg vinne
10 000 kroner. Det var årsaka til at
eg bestemte meg for å delta, seier
11–åringen til Ytre Sogn.
–Eg gjekk saman med ein lagkamerat, og vi deltok i konkurransen mellom to kampar. Vi var langt
frå dei einaste som ville vinne
pengane, vi måtte nemleg stå i kø,
så mykje folk var det som ville delta, seier han.
1–tal
–Kan du forklare kva konkurransen gjekk ut på?
–Det var lagt 16 000 flasker i ei
vogn. Den som klarte å finne ei
flaske med ein gul lapp nedi der det
stod eit 1–tal vart den store vinnaren, og det klarte eg, smiler ungguten.
Han legg til at også kameraten
gjorde det bra. Han fann ei flaske
med eit 3-tal, og premien hans var
ein kortstokk og ein badeball.
Luis tykte konkurransen var litt
vanskeleg å forstå i starten, men
etter kvart skjøna han meir og meir
av det heile.
–Det var heilt tilfeldig at eg
plukka opp den flaska eg gjorde.
Du kan trygt seie at det ikkje var
noko bevist val frå mi side, det berre vart slik, seier 11-åringen.
20 sekund
–Først fekk eg tre spørsmål eg
måtte svare på. Då hadde eg to rette og ein feil. Deretter fekk eg 20
sekund på meg då eg dukka ned i
pantevogna, seier Luis.
–Hugsar du kva du fekk spørsmål om?
–Det var spørsmål om olje, og
kor mykje vi sparar dersom vi pantar flaskene våre.
–Veit du noko om kva resirkulering er for noko?
–Det betyr å bruke noko opp att
på nytt, trur eg.
Stor spenning
Då Ytre Sogn hadde Luis på tråden frå Ekebergsletta onsdag føremiddag var han svært spent. Han
visste ikkje då om han kom til å
vinne pengane. Konkurransen
pågjekk fram til torsdag ettermiddag, og då (etter at Ytre Sogn hadde
gått i trykken) ville det bli trekt ut
ein vinnar mellom dei som hadde
funne flasker med 1–tal i.
–Så vidt eg veit er det berre eg
som har klart det så langt, sa Luis
onsdag føremiddag.
Spel
–Dersom du vinn pengane, har
du planlagt kva du vil bruke dei til?
–Eg kjem heilt sikkert til å kjøpe meg nye spel. Eksboks er ein
spelemaskin eg verkeleg ønskjer
meg. Eg trur han kostar om lag 2
000 kroner, seier Luis.
B-sluttspelet
Smågutelaget til Høyang har
også gjort det bra på bana. Trenar
Kjell Erik Olsen kan fortelje om ei
rekordjamn pulje der tre av fire lag
hamna på seks poeng, men målskilnaden gjorde at Høyang vart
nummer tre og må ta til takke med
vidare spel i B-sluttspelet.
Høyang slo Bøler og Skedsmo
2-1, men tapte med same siffer for
Hødd. Bøler hadde tre plussmål,
Hødd to og Høyanger eit.
Miljøaktivitet
–I år besøker SommarPANTrul-
jen mellom anna festivalar og fotballcupar. Vi har også vore på
landsleiren
til
KFUK/KFUM–speidarane.
Vi trur ikkje korkje speidarar
eller fotballspelarar er dårlegare å
pante enn andre her i landet. Men
dei treng heilt sikkert å bli minna
på det. Panting er ein enkel miljøaktivitet som også gir pengar attende. Det finst ingen god grunn til å
gløyme den siste boksen eller flaska, seier Audun Astrup Bakke, som
er leiar for pantepatruljen.
5 500 tonn aluminium
92 prosent av alle kjøpte boksar
og 90 prosent av alle kjøpte flasker
med pantemerke blir attvunne.
Berre i fjor vart det panta 305 millionar boksar og 91 millionar flasker med pantemerke. Det gav 5 500
tonn aluminium til nye boksar og 3
700 tonn plast til nye plastprodukt.
Attvinning av boksar krev berre
fem prosent av energien samanlikna med produksjon av ny aluminium. Det betyr at nordmenn har
spart 490 millionar kilowattimar i
løpet av dei siste ti åra.
Det er norsk Resirk, som driv
panteordninga for attvinnbare boksar og plastflasker i Norge, som
står bak sommarens pantejakt.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har løyvt 200 000
kroner til musikksatsinga
Brak.
–Vi er svært glade for tilskotet frå fylkeskommunen, både
for pengane, men og for det
tydelege signalet om at ein
ønskjer å nøre opp under potensialet i musikkmiljøet i fylket,
seier prosjektleiar for Brak
Sogn og Fjordane, Stig Ese Eliassen i ei pressemelding.
Brak er ein organisasjon
som jobbar for musikkmiljøet i
Hordaland og Sogn og Fjordane, og representerer vel 400
medlemmer i regionen.
Brak har hatt sine kontor og
det meste av kurs og tilbod
sentrert rundt Bergen og Hordaland. I januar starta eit prøveprosjekt på eit år med eiga
avdeling i Sogn og Fjordane.
Stig Ese Eliassen vart tilsett
i 50 prosent stilling som prosjektleiar med kontor i Leikanger.
No går altså fylkeskommunen inn og støttar prosjektet
med 200 000 kroner av potten
for programutviklingsmidlar.
Blodfersk plate
på Fresn
Blant banda som fekk den
absolutt beste responsen frå
publikum under Fresn i Fresvik i helga var Tyyl! Med
Håvard Øyrehagen i spissen.
Med på reisa til Fresvik var
og deira første album i full
lengde, ei plate fansen har venta på lenge.
Sogn Avis skriv at den kom
rett frå trykkeriet, men blir
ikkje sleppt før litt seinare i
haust. Ho har fått namnet Ber
Bod og inneheld 11 songar.
SKITT FISKE: Mats William Lia fisket opp en flaske med gul lapp og fikk en flaskevarmer.
Dypdykk i flasker
Holdningskampanje Og framfor alt er det godt
Tirsdag for– Vi minner folk om hvor for miljøet.
dypet sindige
viktig det er å pante flasPorsgrunnsfolk
ker og bokser, forteller Ingen storfisker
Audun Bakke og Ingeb- – Det har vært bra med
seg i 16.000
rigt Holstad fra Nesod- folk her, sier de to. Likevel
tomflasker på
den, som synes de har ver- fant ingen i Porsgrunn en
lapp med den store vindens beste sommerjobb.
en tilhenger i
Fra midt i juni har de nersjansen på.
Rådhusamfiet,
Men noen fikk da trøsreist rundt med tilhengeren sin fra Trondheim i tepremie. Som Mats Wilipå jakt etter en
nord og til sørlandskys- am Lia fra Porsgrunn.
gul lapp og mulig- ten, før de nå er på vei Han dukket opp med en
mot Oslo. I går var de i lapp som ga ham en flasheten til å vinne
Porsgrunn og i dag kom- kevarmer.
10.000 kroner.
Tiden han fikk til å dykmer de til Torget i Skien.
Jan Odinsen
jan.odinsen@varden.no
PORSGRUNN For strengt
tatt var jo ikke alle flaskene tomme. I noen lå en
gul mulighet til å få delta
i trekningen av 10.000 kroner. Med andre ord, panteaksjonen var i byen.
12
BEGGE FOTO: JAN ODINSEN
Aksjonen er i regi av
Norsk Resirk.
Folke er flinke
– Men folk er da flinke til
å pante i Norge?
– Ja, på bokser er vi oppe i 92 prosent retur og på
flasker 90 prosent. Men
får vi det opp i 95 prosent,
forsvinner miljøavgiften.
ke var bestemt av svarene
han ga på tre sentrale miljøspørsmål. Som: Hvor
mye olje sparer vi når vi
gjenvinner 1 kilo plastflasker, framfor å produsere ny plast? En halv
kilo, en eller to kilo olje?
Hvert riktig svar gir 20
sekunders dykketid. Lia
fikk 40 sekunder.
NYHETER
FREDAG 6. AUGUST 2010
GOD STEMNING: Mats W. Lia med flaskevarmer flankert
av (f.v.) pantepatruljens Audun Bakke og Ingebrigt Holstad, og Hilde Ekeli og Cathtrine Gumø ytterst.
Jordbærkongen
Lia kom rett fra Meieritorget hvor han har solgt
jordbær i sommer. Han
går nå under navnet Jordbærkongen.
AKERSHUS AMTSTIDENDE
DVERGSØYA Kronprins Haakon rundet 37 år i går og dagen ble feiret på Sørlandet
med familien. Mette-Marit
kom rett fra aidskonferansen
i Wien til feiring på Dvergsøya utenfor Kristiansand der
familien ferierer.
Sammen med familiehunden Milliy Kakao og barna,
Sverre Magnus og Ingrid Alexandra, stilte kronprinsen til
fotografering.
– Vi får være på sjøen hele sommeren. Bedre sommerjobb får du ikke, sier Jakob Spieler Palmers (t.v.) og Rune Sagvolden.
Iført kledelige gule trøyer, og
med den umiskjennelige pantelogoen trygt plassert i båten, møter
Jakob Spieler Palmers (19) fra
Flaskebekk og Rune Sagvolden
(20) fra Skjetten oss på Tangen
brygge.
Siden 11. juni har de ført pantebåten fra havn til havn, langs
øst- og vestsiden av Oslofjorden,


­
AKERSHUS AMTSTIDENDE


€
TAKK
 ‚

ƒ„
‚
‚
‚
†
‡ˆ
ØYSTEIN EINAR
‰
MYHRE
Š
‹ Kari, Åmund og Helle Kristine m/fam.
MOSVOLD LARSEN, SCANPIX, POOL
AV GAUTE JOHANSSON GAARDER
– Men jeg gjør det annerledes enn den forrige,
Stordalen, sier Lia.
– Jeg legger de minste
bærene på toppen og de
største i bunnen.

Svein, Wenche, Liv og Terje med familier
FERIE: Prins Sverre Magnus,
kronprins Haakon, prinsesse
Ingrid Alexandra med hunden
Milly Kakao og kronprinsesse
Mette-Marit. FOTO: HÅKON
Tusenvis av bokser
Han tok over den utradisjonelle
sommerjobben etter broren sin.
Med på laget ble klassekamerat
Sagvolden. De siste tre somrene
har de fylt båten med bokser og
plastflasker.
På gråværsdager får de inn
noen hundre bokser og flasker.
På godværsdager er de oppe i
over tusen.
– På åpningsdagen fulgte vi
Færderseilasen nedover. Vi fikk
inn 2500 bokser og flasker. Da
var det rimelig fullt i båten, flirer
Sagvolden.
Har sommerjobb som
panteautomat
som i butikk, forklarer Palmers.
Œ

Ž
‘


’
‚ ˆ“”“
†
‡
‰
••••••••••••

‘
Œ
Feiret bursdag på Sørlandet
Sommer med Amta
Pantebåten
«Panter’n» er den
eneste i sitt slag i
verden.
DØDSANNONSER
kliss på fingrene og du slipper at
automaten blir full og begynner å
pipe. Vi mener selv vi er den
mest effektive panteautomaten i
Norge.
Ikke pantepoliti
Blant de høyeste summene de
har utbetalt er 1408 kroner til en
kar på Hovedøya. Han hadde
spart opp pant gjennom hele vinteren. Ellers består kundene som
regel av båt- og hyttefolk.
– Her i Indre Oslofjord får vi
mest pant av båtfolket, mens hyttefolket dominerer på Sørlandet,
sier Palmers.
– Har dere samme framgangs-
slapper av og sier «øyh, nå må
dere pante».
Når du har en jobb som innebærer å reise langs sommerkysten, vil du naturligvis også oppleve mye rart.
– Vi kom over en båt i Sandvika som hadde grunnstøtt på samme sted to dager på rad. Da hjalp
vi dem selvsagt, smiler Palmers.
Moroklumper som spør om
«Panter’n» også tar imot kone og
barn er en del av hverdagen. Det
samme er kvinnelige festivalgjengere som lurer på hvor mye
de unge herrene skal ha for å
være med bort i teltet en tur.
– Det er klart vi opplever mye
Foto: Ruben Skarsvåg
med dette, sier mannskapet på
«Panter’n».
«PANTER’N»
■ Eies av Norsk Resirk, som dri-
PANT I TALL
■ Det antas at flaskepanten ble
innført i Norge på begynnelsen
av 1900-tallet.
■ Pant på gjenvinnbar engang-
semballasje ble først introdusert
3. mai 1999.
ver panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge.
■ I løpet av ti år har nordmenn
■ Båten er, i likhet med boksene,
■ Dette har gitt en energibespa-
laget i aluminium.
■ Hensikten med Panter’n er å
gjøre panteordningen mer tilgjengelig.
■ For øvrig er alle som selger
resirkulert 2,1 milliarder aluminiumsbokser.
relse som tilsvarer et års strømforbruk for 25.000 norske husstander.
■ Det er i samme periode pantet
440 millioner gjenvinnbare plast-
Feirer t
Pantebåten har base på
Nesodden og har vært
på sjøen i ti år.
AV GAUTE JOHANSSON GAARDER
gaute.gaarder@amta.no
99 60 76 73
Båten har vært viktig for å øke
oppmerksomheten omkring panting, mener Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden.
– Nordmenn er verdens beste
pantere, men vi glemmer de gode
rbeid
Målrettet a
tiviteter
k
a
ie
d
e
m
d
me
å spre
sørger for
apet
pantebudsk
og er
ytterligere,
l av alle
en viktig de
anjer.
pantekamp
FOLK
Flaskesamlere til sjøs
En båteier spurte oss om vi kunne ta datteren hans i pant, men
vi fant ikke noe pantemerke på henne, så det kunne vi jo ikke.
NYHETER
FREDAG 6. AUGUST 2010
Panteklare skippere
13
SALG
SALG
Amfi – Norges største senterfamilie
1/2
PRIS
Fortalt til: LARS KLUGE Foto: JAN T. ESPEDAL
VI STARTER når Færderseilasen går. Det er ikke
ELLER LAVERE
ti år
prosent for flasker.
– Vi vil bidra til å nå målet om
95 prosent retur. Da vil dagens
emballasjeavgift bli borte. Det
vil gjøre det billigere å kjøpe
bokser og flasker, sier Sagvolden.
De to er ikke et øyeblikk i tvil
om hvorfor nettopp du bør pante.
– Dersom du gjenvinner en
boks sparer du miljøet for 95
prosent av energien som brukes
på å produsere en ny boks. Når
det skal lages nye plastflasker
går det med to kilo olje på én kilo
SALG
SALG
SALG
SALG
SALG
PÅ ALLE
SALGSVARER
Jenter er
ganske
miljøbevisste,
så det er
ikke så
dumt å
fortelle at
vi kjører
pantebåten
så mange som har tid til å pante under selve
regattaen, men når festen er i gang i Horten
– og dagen derpå – er det nok å gjøre for oss.
Resten av juni kjører vi rundt i indre Oslofjord:
Hovedøya, Holmenskjæret, Middagsbukta og
alle de andre fine stedene.
Folk leverer tomgodset til oss, og vi gir dem
kontant betaling over rekka. Det er også mulig
å ringe oss, så kommer vi og henter. På Twitter
går det an å sjekke hvor vi er. Der står telefonnummeret vårt også. Vi twitrer hele sommeren
og legger ut bilder.
På Hovedøya er det alltid noe å hente. For et
par uker siden var vi innom og fikk med 750
tombokser – for det meste øl – fra tre båter. En
av båteierne langet over noen digre søppelsekker med bokser og sa det skulle bli fint å kunne
bruke stikk-køya igjen. De hadde nok fylt opp
godt under dekk. Folk er ikke flaue over å ha
mye tomgods, men noen skylder på mange venner, dårlige venner – eller begge deler. Rekorden
er 1400 bokser og flasker fra én person. Da gjelder det å telle raskt. Vi er nok Norges kjappeste
panteautomater.
Noen er faste leverandører. De ringer etter oss
én gang eller to i året, og vi begynner å kjenne
dem. På sankthansaften er vi selvfølgelig i Middagsbukta. Da kan du gå tørrskodd tvers over
sundet fra båt til båt. Det er mye drikking, og
mye pant, men ikke det vi vil kalle fyll og elendighet. Stemningen der er alltid god.
I juli drar vi på turné og dekker hele kysten
fra Hvaler til Kristiansand. Med en 20 fots åpen
båt blir vi liggende endel værfast. Vi kan jo ikke
gå over de åpne strekkene i dårlig vær.
Det går fint å være på båttur uten 40 fot og to
bad om bord. Stort sett sover vi ute i hengekøyene våre. Men vi har med et telt, og kan ta inn
på hotell hvis det er skikkelig dårlig vær. Men
finest er det jo å sove under stjernene og våkne
til soloppgang og fuglesang.
Vi tar en dukkert istedenfor å dusje, og spiser
stort sett tørrmat. Kanskje tar vi med en primus
NAVN: Jakob
Palmers og
Rune Sagvolden
ARBEIDSPLASS:
Pantebåten til
Norsk Resirk
HOLDT PÅ SIDEN:
2008
i år, men det går jo også fint å varme en boks À
la Capri på bålet. Og så skal vi fiske. I fjor fikk
vi bare én fisk, og det er ganske dårlig. Det skal
bli bedre i år.
Pantebåten har jubileum i år og seiler på det
tiende året. Det er Norsk Resirk som finansierer
den. Og selv om vi fikk inn 20 000 bokser i fjor,
kan ikke én båt møte behovet langs den delen
av kysten vi dekker. Vår oppgave er derfor først
og fremst å fremme holdninger og inspirere
folk til å pante.
Nordmenn er faktisk verdensmestre i panting
med 90 prosent retur av flasker og 92 prosent
av bokser. Og politikerne har lovet at dersom
prosenten passerer 95, skal emballasjeavgiften
på én krone falle bort. Det er vårt mål å få til
det i pantebåtens jubileumsår. Da vil norske
forbrukere spare mye penger.
Men først og fremst er panting miljøvennlig.
Når bokser gjenvinnes, brukes 95 prosent mindre energi enn ved produksjon av nytt metall – og
hver kilo med plastflasker som blir returnert,
reduserer oljeforbruket med to kilo.
Med to måneder i båt har vi verdens beste
sommerjobb samtidig som vi tjener penger og
gjør en innsats for miljøet. Og jenter er ganske
miljøbevisste, så det er ikke så dumt å fortelle
at vi kjører pantebåten. Først lurer de på hva det
er, så da er praten i gang, og når de får vite hva
det er, synes de vi er ganske kule.
lars.kluge@aftenposten.no
Innsamling
Collection
38
Miljøvennlig
ekstrainntekt
Over 200 idrettslag samler i dag inn pant i samarbeid
med Norsk Resirk. Ett av dem er Sola Håndballklubb.
I tre år har Sola Håndballklubb hatt
fire innsamlingsbeholdere i hallen sin.
Der legger de besøkende tombokser og
-flasker, i stedet for å kaste dem andre
steder. Det gir en god inntekt til klubben
og en ryddig hall, samtidig som klubben
gjør en innsats for miljøet.
Viktig ekstrainntekt
– Dette er en svært positiv ordning som
gir oss mellom 15 og 20 000 kroner ekstra
i kassa hvert år, forteller Rune Sørsdal,
daglig leder i Sola Håndballklubb.
Klubben spiller i elitedivisjonen og deler
også hallen med alt fra innebandy til
messer. I løpet av et år kan det være så
mange som 300 000 mennesker innom
hallen. Sørsdal tror mange idrettslag
går glipp av en viktig inntektskilde,
og anbefaler derfor alle å bli med i
ordningen.
– Det er lite jobb for mye penger,
påpeker han.
Over hele Norge
De gule innsamlingsbeholderne er
laget i plast, er cirka 120 cm høye og
rommer en vanlig svart søppelsekk.
Beholderne bestilles fra Norsk Resirk
gjennom
nettstedet
Panting.no.
Når beholdere er fylt opp, panter
idrettslaget selv tomgodset i butikk.
Per i dag er rundt 1 200 beholdere satt
ut i hele Norge.
Den gule innsmalingsbeholderen
fra Resirk kan settes både i
idrettshaller og på festivaler.
English summary
Cash-generating collection
More than 200 sports clubs are currently collecting deposits in conjunction with Norsk Resirk. Sola Handball Club has had
four collection points at its sports hall for the past three years. Visitors can throw their empties here instead of somewhere
less appropriate. This provides the club with additional revenues and keeps the sports hall tidy – while the club is doing its bit
for the environment.
GJENSIDIG NYTTE: Maria Thorisdottir spiller i Sola
Håndballklubb, ett av de mange idrettslagene som
samler inn pant i samarbeid med Norsk Resirk.
10-årsjubileum
10 year anniversary
EKSTRAINNTEKT: I løpet av de ti årene Norges Røde
Kors hjelpekors har samarbeidet med Norsk Resirk, har
hjelpekorpsene samlet inn over 20 millioner kroner.
40
Innsamling
Collection
Samarbeid
som redder liv
Norges Røde Kors hjelpekorps samarbeider med Norsk Resirk om innsamling
av bokser og flasker i fjellene og langs kysten. Hvert år samler de lokale
hjelpekorpsene inn pantegods til en verdi av over fem millioner kroner.
Røde Kors har samlet inn over 20 millioner kroner
siden samarbeidet med Resirk startet i 2001. Over 100
hjelpekorps er med i ordningen, og de har utplassert
over 1 000 innsamlingsbeholdere over hele landet. De
fleste er utplassert i fjellet, men det er også satt ut
beholdere i kystnære strøk. Innsamlingen er et tilbud til
alle som drikker brus, øl, saft eller vann på hytta, men
som ikke ønsker å pante selv.
Inntektskilde
Pantepengene som Røde Kors samler inn går uavkortet
til hjelpekorpsenes lokale arbeid. Det er en betydelig
og viktig inntektskilde for korpsene. Pengene brukes til
kjøp og vedlikehold av livreddende utstyr som radioer,
GPSer, førstehjelpsutstyr, søkestenger, snøscootere og
hytter. Panten bidrar til at hjelpekorpsene kan holde
ved like og utvikle de mange og viktige aktivitetene de
utfører lokalt.
Det har dessuten vist seg at hjelpekorpsene som
deltar i panteordningen har lettere for å rekruttere nye
medlemmer enn andre korps. Noe av forklaringen er at
disse hjelpekorpsene har sunnere økonomi og en mer
oppdatert og moderne utstyrspark enn andre – noe som
virker tiltrekkende for mange ungdommer.
Positive ringvirkninger
Hjelpekorpsene plasserer selv ut innsamlingsbeholdere
som de får låne fra Norsk Resirk. Beholderne blir
regelmessig tømt og tomgodset sortert, før Resirks
transportører henter det og kjører det til gjenvinning.
Ettersom omfanget av innsamlingen vokser, har det
blitt behov for stadig flere personer som kan tømme
og se til innsamlingsbeholderne. Noen hjelpekorps har
derfor inngått samarbeid med kommunen de holder
til i. Gjennom kommunale arbeidstreningsprosjekter
for utviklingshemmede, trygdede eller arbeidsledige
rekrutteres personer for å hjelpe til med innsamlingen. I
andre tilfeller rekrutteres pensjonister. Panteordningen
og samarbeidet mellom Røde Kors og Resirk er dermed
i ferd med å skape nye og positive synergier i mange
lokalmiljøer.
Hærverk og tyveri
Røde Kors har merket alle innsamlingsbeholdere med
et telefonnummer, og ber publikum som ser fulle
innsamlingsbeholdere om å ringe og varsle dem. Det
gjelder også hvis man ser at de er ødelagte. De siste
årene har det nemlig forekommet hærverk og tyveri
fra beholderne, noe som betyr tapte inntekter og mer
arbeid for hjelpekorpsene.
English summary
Collaboration that saves lives
The Norwegian Red Cross Search and Rescue Corps is working with Norsk Resirk to collect bottles and cans in the mountains
and along the coast. Every year the local Search and Rescue Corps collect containers worth more than NOK 5 million in
deposits. The Red Cross has more than 1,000 collection points positioned around the country. The collection is a service to
everyone who drinks beer, soda, squash or water from bottles and cans while they are at their holiday homes, but who do not
want to return the empties themselves.
41
Intervju med styreleder
Interview with Chairman of the Board
Ruster seg for fremtiden
42
I 2010 besluttet styret i Norsk Resirk å bygge en ny og toppmoderne
returstasjon i Trondheim. – Anlegget bidrar til å ruste oss for fremtidens vekst
i returmarkedet, så dette var en viktig beslutning, sier Resirks avtroppende
styreleder Ole Petter Wie.
Den nye returstasjonen i Trondheim skal etter planen stå
ferdig høsten 2011.
– Den nye stasjonen bygges for fremtiden og blir
en modell for våre andre anlegg i Norge. Også i Oslo
planlegger vi en helt ny returstasjon som etter planen
skal stå ferdig i 2013, forteller Wie.
Bedre gjenvinning
Ved den nye stasjonen i Trondheim vil flaskene bli
industrielt sortert, slik at klare og fargede flasker blir
komprimert hver for seg. Det gir økt renhet på råvarene
som sendes til gjenvinning i utlandet, slik at mer av
det kan gå til høyverdig gjenvinning. Med økt renhet
på råvarene får dessuten Norsk Resirk bedre betalt for
flaskene.
Ønsker differensiering
Styrelederen er stolt over det pantesystemet som Norsk
Resirk har bygget opp, og ønsker flere deltakere med.
– Fremdeles er det mange aktører og mange produkter
som ikke er med i panteordningen. Det er synd, og
etter min mening er det for billig å velge alternativer
til pant. Det skyldes at myndighetene ikke skiller
mellom produkter som går til høyverdig gjenvinning og
energigjenvinning, forteller Wie.
Bakgrunnen er at Klima- og forurensingsdirektoratet
(Klif) gir produsenter og importører reduksjon i
miljøavgiften basert på returprosenten. Resirkordningen der flasker gjenvinnes til flasker og bokser til
bokser, er mye mer miljøbesparende enn når produktene
går til energigjenvinning. Wie ønsker derfor at Klif
skiller mellom gjenvinningsform.
– Klif bør gi høyere reduksjon i miljøavgift til
produsenter og importører som er med i Resirks
panteordning, siden dette er den mest miljøvennlige
gjenvinningsordningen for drikkevareprodukter. Da får
aktørene et enda sterkere incentiv til å velge Resirks
panteordning, sier han.
Et godt panteår
Når Wie ser tilbake på 2010, sier han seg godt fornøyd
med hva styret og Resirks administrasjon har fått til.
– Returprosenten på pant er stabil høy, så det er
tydelig at budskapet vårt når frem til de enkelte
målgruppene, sier han. – Jeg er også fornøyd med at vi
har lykkes med fortsatt effektivisering av organisasjonen
og hele verdikjeden, noe som gir både økonomiske og
miljømessige besparelser, avslutter den avtroppende
styreleder Wie, som overlater stafettpinnen til Egil
Sætveit fra COOP Norge.
English summary
Gearing up for the future
In 2010 Norsk Resirk’s board of directors decided to build a new collection facility in Trondheim. «The facility is
helping to boost our capacity to handle future growth in the returns market,» explains Ole Petter Wie, who chairs
Resirk’s board of directors. He is keen for the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) to grant manufacturers
and importers who are part of Resirk’s refundable deposit scheme a larger reduction in the environment levy, since
this is the most environment-friendly recycling scheme for beverage containers. Such a move, he feels, would attract
even more members.
Økonomi
Economy
43
Administrasjon
Administration
Styrer pantemaskineriet
Resirks retursystem er som et stort maskineri. Nye produkter skal godkjennes,
pantegods skal hentes hos butikker og panteoppgjør utbetales. På Norsk Resirks
hovedkontor i Oslo sitter elleve ansatte og sørger for å holde hjulene i gang.
44
Det er en liten, men effektiv administrasjon som
styrer «Resirk-butikken» fra hovedkontoret på Skøyen.
Her sitter medarbeiderne fordelt på funksjonene
økonomi, logistikk og drift, og marked og informasjon.
Oppgavene og ansvaret deres favner bredt og innebærer
blant annet å godkjenne nye produkter som skal
med i panteordningen, sørge for at flasker og bokser
blir hentet i butikkene og levert til mottaksanlegg,
utbetale panteoppgjør, fakturere produsenter, følge opp
butikker, produsenter og importører, og markedsføre
panteordningen.
Ikke småpenger
På økonomiavdelingen sitter syv ansatte som sørger
for at innbetalinger og utbetalinger går som de skal.
– Vår viktigste oppgave er å sørge for at butikkene
får panteoppgjøret sitt, forteller Tor Guttulsrud, som
er direktør for økonomi og finans. Panteoppgjøret
utbetales hver fjortende dag, og det er ikke akkurat
småpenger det er snakk om.
– I fjor ble det pantet nesten 500 millioner bokser
og flasker. Det betyr at vi betalte ut nærmere 600
millioner kroner i panteoppgjør, fordelt på rundt 7 000
pantemottak, sier Guttulsrud. Avdelingen hans er også
ansvarlig for å fakturere produsenter og importører.
– Hver måned rapporterer produsenter og importører
hvor mye de har solgt av hvert enkelt produkt som er
med i panteordningen. Vi fakturerer dem på grunnlag
Administrasjon
Adminitration
av salgstallene, i henhold til avgiftssystemet som gjelder
for panteordningen, sier han.
Varierende priser
Etter at flasker og bokser har blitt sortert ved Resirks
mottaksanlegg, blir de sendt til utlandet for gjenvinning.
Flaskene blir til nye flasker, og boksene til nye bokser.
Økonomiavdelingen forhandler frem en så god pris som
mulig for råvarene.
– Resirk selger til den gjenvinneren som kan
dokumentere best sporbarhet på sin varestrøm. Vi
er opptatt av at materiellet skal gå til høyverdig
gjenvinning, og har en klar miljøpolicy i forhold til
valg av mottaker. I tillegg er prisen vi får for plasten
og aluminiumen viktig. Disse prisene kan variere
på grunn av svingninger i markedet. For eksempel
sank aluminiumsprisen med hele 50 prosent under
finanskrisen, noe som rundt regnet betød 15-20
millioner i reduserte inntekter, sier Guttulsrud.
Bygger kapasitet
Det er store kvanta av pantegods som samles inn. I
fjor samlet Resirk inn 5 400 tonn aluminium og 3 700
tonn plast. Avdelingen for logistikk og drift sørger for
at innhentingen går problemfritt, men de har også
ansvaret for driften av Resirks fem mottaksanlegg for
flasker og bokser. – Hovedfokuset vårt er hele tiden å effektivisere
alle ledd innen transport og drift, både for å redusere
miljøbelastningen og senke kostnadene, forteller Sten
Nerland, direktør for logistikk og drift.
Den største utfordringen nå er å sikre stor nok
produksjonskapasitet i et marked der omsetningen av
drikkevarer på gjenvinningsemballasje øker kraftig.
– Innhenting av pantegods fungere i dag veldig
bra og er godt dimensjonert. Men vi må utvide
mottakskapasiteten ved anleggene våre. Derfor bygger
vi et helt nytt anlegg i Trondheim som skal stå ferdig i
løpet av året. Vi planlegger også et nytt i Oslo, som etter
planen vil stå klart i 2013, sier Nerland.
English summary
Running the operation
Norsk Resirk’s head office is located in Oslo and employs a
staff of 11. Employees cover such functions as finance and
accounting, logistics and operations, and marketing and
communications. Tasks include approving new products
that have applied to join the refundable deposit scheme,
ensuring that the bottles and cans are collected from the
stores and delivered to the collection facilities, settling the
refundable deposit accounts, billing manufacturers, following
up the retailers, manufacturers and importers, and marketing
the scheme. Last year Norsk Resirk paid out almost NOK
600 million in settlement of refundable deposit accounts,
distributed between some 7,000 receiving points.
HOLDER KONTROLL: På Resirks hovedkontor i
Oslo jobber elleve ansatte med å administrere
panteordningen. De har ansvar for økonomi,
logistikk, drift, marked og informasjon.
45
Administrasjon
Administration
46
Ny sjef for
pantekommunikasjon
– Gjenvinning, pant og miljø blir viktigere og viktigere. Dette er en bransje
for fremtiden, med mange spennende kommunikasjonsutfordringer, sier
Randi Haavik Varberg, ny informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.
Det var i desember i fjor at Haavik Varberg tiltrådte
i stillingen som markeds- og informasjonsdirektør.
Hun er godt kjent med bransjen etter fem år som
kommunikasjonssjef i Norsk Glassgjenvinning. Tidligere
har hun jobbet i Den Norske Emballasjeforening og
mediebyrået OMD, i tillegg har hun innehatt ulike
stillinger innenfor salg.
Spennende å bidra
– Jeg har fulgt Norsk Resirk fra sidelinjen og er imponert
hva de har fått til. Dette er en organisasjon med fart
i, og som har evne til å tenke nytt og kreativt. Resirk
er alltid på hugget og flinke til å kommunisere med
målgruppene gjennom sine kampanjer. Det er derfor
spennende å nå selv få bidra og være en del av dette
miljøet, sier Randi Haavik Varberg.
Hun overtok stafettpinnen etter Synnøve Castillano,
som har søkt nye utfordringer etter mer enn ti år i
stillingen.
– Nå har mannen min og jeg etablert oss i Spania, der
vi driver et firma som selger bar- og restaurantartikler.
Det er spennende, og jeg merker at jeg stor nytte av
all kunnskapen jeg tilegnet meg om drikkevarebransjen
gjennom Resirk-jobben, forteller en fornøyd Synnøve
Castillano.
Den nye markeds- og informasjonsdirektøren mener
Resirk har vært flinke til å holde en rød tråd i pantebudskapet gjennom mange år, noe som har skapt
gjenkjennelse og bidratt til at budskapet har festet seg.
– At kampanjene våre treffer så vi blant annet på
fjorårets sommerkampanje, sier hun og legger til at hun
vil jobbe for mer kontinuitet i markedsføringen.
– Målsettingen er å holde et enda jevnere media- og
markedstrykk gjennom hele året, og ikke bare ved påske,
sommer og jul. En viktig målgruppe er ungdom. I denne
gruppen er det fremdeles et potensial for å forbedre
panterutinene, forteller Haavik Varberg.
Fokus på panteøyeblikket
Til tross for Resirks gode resultater, er det nok
av utfordringer som møter den nye markeds- og
informasjonsdirektøren.
– Returprosenten til «På farten»-produktene er
fremdeles altfor lav. Vi må skape bevissthet om at også
disse flaskene og boksene må pantes. Samtidig som at
det må bli praktisk enklere å pante produktene. Det
handler om å hele tiden forbedre panteøyeblikket, sier
hun.
English summary
New communications chief
Randi Haavik Varberg took over as Vice President Marketing and Communications in December 2010. «Recycling,
container returns and the environment are becoming more and more important issues. This is an industry for the future,
with a lot of exciting communications challenges,» she says. Her goal is to maintain an even more consistent media and
marketing presence throughout the entire year, and increase the return rate for ‘on-the-move’ products.
NY GIV: Randi Haavik Varberg er godt i gang med
nye, spennende utfordringer som ny markeds- og
informasjonsdirektør i Norsk Resirk.
47
Bakgrunn
Background
Slik synker avgiften når returandelen øker
With increased return rates the tax imposed is decreased
48
kr 5,99 Miljøavgiften på bokser (kr 4,97) gir sammen med grunnavgiften
(kr 1,02) en samlet avgift på kr 5,99 dersom produktet ikke deltar
i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.
5,-
kr 4,02 Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 3,00) gir sammen med grunnavgiften (kr 1,02) en samlet avgift på kr 4,02 dersom produktet ikke
deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.
Bokser
4,-
Avgift, kr
kr 1,32
3,-
PET
Flasker
Godkjent returandel på 90%
gir en samlet avgift på bare
kr 1,32 for gjenvinnbare
flasker i Resirk-systemet.
Godkjent returandel på
92% gir en samlet avgift
kr 1,41 på bare kr 1,41 for
bokser i Resirk-systemet.
2,-
1,-
kr 1,02
Returandel %
25
90 92
95
Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like
mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.
Grunnavgift for
gjenvinnbar drikkevareemballasje
er kr 1,02.
Økonomi
Finance
49
Målet er ikke overskudd, men
miljøvennlig og kostnadseffektiv drift
Norsk Resirk AS eier og drifter panteordningen for
gjenvinnbare bokser og plastflasker. Hovedmålene er
høy retur, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift.
Inntektene kommer fra salg av innsamlet materiale til
høyverdig materialgjenvinning, administrasjonsvederlag og
pantedifferansen.
Salg av innsamlet materiale til gjenvinnere er den første
inntektskilden. Fordi pantedifferansen er en inntekt, får
Norsk Resirk «bedre» økonomi når returen er lav. Dette
betyr ikke at eierne får utbytte. Disse inntektene blir brukt i
arbeidet med å heve returprosenten.
Når returen er høy, synker inntektene. Produsentenes
vederlag må da økes, men økningen i vederlaget blir mindre
enn gevinsten ved lavere miljøavgift. Derfor er økt retur
lønnsomt, for både produsenter, handel og forbrukere. På
kostnadssiden dominerer naturlig nok utbetaling av pant.
Videre følger håndteringsgodtgjørelse til mottaksstedene,
transport, markedsføring og administrasjon.
Administrasjonsvederlaget betales inn fra importører og
produsenter for hver boks og flaske som selges. I tillegg har
selskapet inntekter ved at det blir differanse i forholdet
mellom innbetalt pant fra produsentene og utbetalt pant til
forbrukerne når ikke all emballasje pantes.
The goal is not profit, but eco-friendly, cost-effective operations
Norsk Resirk AS owns and operates the refundable deposit scheme for cans and plastic bottles. The main objective is to achieve a high return
rate, as well as environment-friendly and cost-effective operations.
The sale of collected materials to recyclers is the organisation’s primary source of revenue. Because the difference between the deposit paid
and the deposit refunded represents an income, Norsk Resirk does ‘better’ financially when the return rate is low. But that does not mean the
company’s owners receive a dividend. The revenues are used to fund activities to raise the return rate.
Paradoxically, because unrefunded deposits are a source of revenue, Norsk Resirk benefits financially when the return rate is low. However, the
company’s owners do not receive a dividend. To compensate for the loss of revenue caused by a high return rate, producers must pay a larger
administration fee, but the rise is more than offset by the commensurate reduction in the government’s environmental levy on bottles and
cans. A higher rate of return is therefore profitable for producers, retailers and consumers. Deposit refunds represent the company’s largest
outgoing, naturally enough, followed by handling fees paid to the collection points, transport, marketing and administration.
An administration fee is paid by importers and manufacturers for each bottle and can that is sold. In addition, the difference between the
deposit paid in by producers and paid out to consumers when not all the packaging is returned represents an income for the company.
Økonomi
Finance
NORSK RESIRK AS
RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT
(Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER /
OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS
Administrasjonsvederlag /
50
50
Administration fee from producers and importers
Panteinntekter /
Deposit revenues from consumers via producers and importers
Salg innsamlet materiale /
Sale of collected material to recyclers
Annen driftsinntekt / Other operating revenues
Sum driftsinntekter / Total operating revenues
Panteutgifter /
Deposits refunded to consumers via receiving locations
Håndteringsgodtgjørelse /
Handling fee to receiving locations
Transportkostnader / Transport costs
Annen handling / Other operating costs
Sum kostnader drift / Total operating costs
Resultat operative aktiviteter /
Result operational activities
Admin., markedsføring og avskrivning /
Administration, marketing and depreciation
Driftsresultat / Result from operations
Netto finansresultat / Net financial items
RESULTAT e/FINANSPOSTER /
PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS
Boks / Cans
PET
TOTAL
2010
2009
2010
2009
2010
2009
16 765
26 442
16 149
24 003
32 914
50 445
373 171
359 413
221 847
203 435
595 018
562 848
59 537
47 517
10 135
5 009
69 672
52 526
1 915
451 388
2 412
2 030
1 464
3 945
3 876
435 784
250 161
233 911
701 549
669 695
321 121
307 954
188 254
167 977
509 375
475 931
58 539
56 249
21 930
20 813
80 469
77 062
23 577
5 610
408 847
28 771
4 886
397 860
19 602
3 563
43 179
9 173
233 349
23 133
3 405
215 328
642 196
51 904
8 291
613 188
42 541
37 924
16 812
18 583
59 353
56 507
39 416
37 830
19 431
18 633
58 847
56 463
3 125
548
94
-2 619
-50
799
270
394
506
818
1 193
3 673
893
-2 349
344
1 324
1 237
Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS.
The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have
been audited by Deloitte AS.
44
Økonomi
Finance
NORSK RESIRK AS
BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER
(Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)
EIENDELER / ASSETS
Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment
Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. /
Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.
Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment
Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets
Husleiedepositum / Office rental deposit
Netto pensjonsmidler / Net pension assets
Andre fordringer / Other receivables
Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets
Sum anleggsmidler / Total fixed assets
Omløpsmidler, fordringer / Current assets
Kundefordringer / Accounts receivable
Andre fordringer / Other receivables
Sum fordringer / Total receivables
Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents
Sum omløpsmidler / Total current assets
SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS
EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES
Egenkapital / Shareholders’ equity
Innskutt egenkapital / Paid up equity
Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 )
Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity
Opptjent egenkapital / Earned equity
Annen egenkapital / Other equity
Sum opptjent egenkapital / Total earned equity
Sum egenkapital / Total shareholders’ equity
Gjeld / Liabilities
Pensjonsforpliktelse / Pension contribution
Sum avsetning forpliktelser
Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities
Leverandørgjeld / Accounts payable
Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable
Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities
Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund
Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities
Sum gjeld / Total liability
SUM EGENKAPITAL OG GJELD /
TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES
2010
2009
19 992
22 154
19 992
22 154
51
700
0
0
700
20 692
700
0
0
700
22 854
60 396
44 056
104 452
35 204
139 656
160 348
54 310
49 609
103 919
17 512
121 431
144 285
2010
2009
1 500
1 500
1 500
1 500
7 548
7 548
9 048
6 224
6 224
7 724
111
111
94
94
43 968
1 016
2 934
103 271
151 189
151 300
39 802
857
3 872
91 936
136 467
136 561
160 348
144 285
Økonomi
Finance
52
Økonomi
Finance
53
Nøkkeltall
Key figures
54
Nøkkeltall 2010 / Key figures 2010
BOKSER / CANS
Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled: 373,1 millioner bokser / million cans
92 prosent / percent
5 500 tonn aluminium / tonnes aluminium
PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES
Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled: 119,6 millioner plastflasker / million plastic bottles
90 prosent / percent
3 600 tonn plast / tonnes plastic
PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS
Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines: Ca 10 000
Ca 3 550
Styret
Board of Directors
Styreleder
Ole Petter Wie
Bryggeri- og Drikkevareforeningen
(Ringnes)
Styrets nestleder
Egil Sætveit
Coop NKL
(Coop Norge)
Styremedlem
Jens Olav Flekke
DMF
(DMF)
Styremedlem
Svein Sollie
DMF
(Joh. System)
Styremedlem
Terje Dengerud
BS
(Coca Cola Drikker AS)
Styremedlem
Thomas Weihe
DLF/DLS
(DLF)
Varamedlemmer i 2010: Steinar Kringlebotten (DMF - NCF), Tore Nygårdsmoen (Coop Norge AS),
Morten Sundell (Bryggeri- og Drikkevareforeningen – Rentpack AS), Tom Styrmoe (Aass Bryggeri AS),
Knut M. Michelsen (ICA Norge AS), Tone Hartman (Stabburet AS)
Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner:
Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:
Bensinforhandlernes
Bransjeforening 1.5 %
Coop NKL 15.0 %
Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33.5 %
Bryggerienes
Servicekontor 35.0 %
DagligvareLeverandørenes
Servicekontor 7.5 %
NæringsmiddelBedriftenes
Landsforening 7.5 %
Verdifullt tomgods
Butikken, kiosken eller
bensinstasjonen får inn
tomgodset enten gjennom
panteautomat eller over disken.
Den panten de utbetaler til
forbruker, får de tilbake igjen
fra Norsk Resirk.
Norsk Resirk reimburses the
deposit that the shops have
refunded to the consumer.
…og pantes
Forbruker leverer sine tomme
bokser og flasker tilbake i butikken,
kiosken eller på bensinstasjonen,
og får tilbake panten han betalte
ved kjøp.
The consumer returns the empty
containers and gets back the deposit.
Klargjøres fo
Tomme flasker
på Norsk Resirk
regionale sama
Her registreres
bearbeides og
gjenvinning.
Flasker og bokser hentes igjen
Tomme flasker og bokser hentes av
grossister og produsenter, når de leverer
varer. Norsk Resirk sørger for henting
av tomgods der grossistene ikke henter.
Empty bottles an
to Norsk Resirk’
partners. The em
processed and p
Wholesalers collect empty bottles and cans
when they make their deliveries.
Slik fungerer
Resirk-systemet
How the system works
Tømmes…
Forbruker drikker opp innholdet i
sine flasker og bokser.
The consumer drinks the contents of
the bottle or can
N
d
fl
st
fl
No
an
in
re
Flasker og bokser ut i butikk
Flaskene og boksene distribueres til butikker,
kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes
egne biler eller grossistenes egen distribusjon.
Panten betales i hvert ledd.
Selges med depositum
Når flaskene og boksene selges
betaler forbrukeren pant som
et depositum for at flaskene
og boksene skal leveres tilbake.
Panten er én krone for bokser
og flasker med 0,5 liter eller
mindre, og 2,50 for større
bokser og flasker.
When the bottles and cans are
sold, the consumer pays a deposit
which is refunded when the empty
containers are returned.
Bottles and cans are distributed to shops.
The deposit is paid at every stage.
Pante
Alle so
eller so
Norge,
i pante
til Nor
boksen
Every b
Norway
refunda
or gjenvinning
r og bokser leveres
ks anlegg eller hos
arbeidspartnere.
s tomgodset, og
klargjøres for
nd cans are delivered
’s facilities or regional
mpties are counted,
prepared for recycling.
Gjenvinnes til råstoff
Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om
stål og aluminium til råstoff.
Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og
tørkes til plastgranulat.
The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium
for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.
Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager,
de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og
flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensintasjoner i ca 3 400 panteautomater. Alle som selger bokser eller
flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.
orsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers
nd sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops
n 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to
efund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.
Ringen er sluttet
Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som
leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til
produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer.
Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage
producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging,
though not normally beverage containers.
emerket viser vei
om lager drikkevarer i Norge,
om importerer drikkevarer til
, kan melde inn sine produkter
esystemet. De betaler inn pant
rsk Resirk, og merker flaskene og
ne med pantemerker.
beverage importer or producer in
y can include their products in the
able deposit scheme.
Bokser blir bokser, flasker blir
nye flasker
Aluminiumsblokker fra
smelteverk blir bearbeidet til
ny råvare for boksproduksjon:
canstock. Plastgranulat av
gamle plastflasker brukes til
produksjon av nye flasker,
blomsterbrett, emballasjefolie og
forpakningsbånd.
The aluminium is used to make new
cans. The granulated plastic is turned
into flower trays, packaging foils,
strapping and new bottles.
Kontaktinformasjon
Contact information
56
Norsk Resirks administrasjon
Norsk Resirk’s administration
Besøksadresse / Office address:
Karenslyst Allé 9A, 5. etasje
Postadresse / Postal address:
Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo
Telefon: +47 22 12 15 20
Fax: +47 22 12 15 21
resirk.no
pant.no
facebook.com/pant
youtube.com/norskresirk
Norsk Resirks anlegg på Alnabru
Norsk Resirk’s plant at Alnabru
Besøksadresse / Site address:
Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru
Postadresse / Postal address:
Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo
Telefon: +47 22 81 31 00
Norsk Resirks anlegg i Bjerkvik
Norsk Resirk’s plant in Bjerkvik
Besøksadresse / Site address:
Nordmoveien 167
8530 Bjerkvik
Telefon: +47 76 94 20 12
Kjell Olav A. Maldum
Administrerende direktør
Tor Guttulsrud
Direktør økonomi og finans
Sten Nerland
Direktør logistikk og drift
Randi Haavik Varberg
Direktør informasjon og marked
Telefon: +47 22 12 15 30
E-post: kjell.olav@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 25
E-post: tor@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 47
E-post: sten@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 20
E-post: randi@resirk.no
Truls Holth
Regnskapssjef
Marlene Bergh
Økonomimedarbeider
Marina Parmenova
Økonomikonsulent
Svein Rune Haugsmoen
Økonomikonsulent
Telefon: +47 22 12 15 33
E-post: truls@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 05
E-post: marlene@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 28
E-post marina@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 35
E-post: svein.rune@resirk.no
Karin Lundaas
Økonomikonsulent
Kathrine Holmen Fossum
Prosjektleder
Vesna Markovic
Økonomimedarbeider
Telefon: +47 22 12 15 39
E-post: karin@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 26
E-post: kathrine@resirk.no
Telefon: +47 22 12 15 43
E-post: vesna@resirk.no
Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)