Psykososial oppfølging av
voksne utsatt for seksualisert
vold
Joar Øveraas Halvorsen
Cand.psychol., psykolog
Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging, Region Midt
Betinget risiko for PTSD
• Epidemiologiske
undersøkelser
har funnet at
interpersonlig
vold er en særlig
risikofaktor for
PTSD
(Breslau et al., 1998; Bronner et al., 2009;
Creamer, Burgess, & McFarlane, 2001;
Frans, Rimmö, Åberg, & Fredrikson,
2005;Hapke et al., 2006; Kaminer,
Grimsrud, Myer, Stein, & Williams, 2008;
Norris, 1992; Perkonigg, Kessler, Storz, &
Wittchen, 2000; Resnick, Kilpatrick, Dansky,
Saunders, & Best, 1993; Zlotnick et al.,
2006)
Risiko for PTSD etter interpersonlig vold i
Sør-Afrika
(Kaminer et al., 2008)
Posttraumatiske symptomer etter voldtekt
(Rothbaum et al., 1992)
% symptomatisk
100
80
60
PTS
40
20
0
1
2
3
4
5
6
7
Uker
8
9
10 11 12
Symptommønster v/ tre typer sivile traumer
(Kelley et al., 2009)
Vanlige psykologiske følgetilstander
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Angst og frykt
Gjenopplevelser av det som skjedde
Søvnforstyrrelser
Selvbebreidelser og skyldfølelse
Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Økt irritasjon og sinne
Kroppslige plager
Problemer i samspillet med omgivelsene
Vansker med nærhet og seksualitet
Tristhet
Økt behov for kontroll
Prioriteringsveileder:
Psykisk helsevern for voksne (Helsedirektoratet, 2008)
Traumatiske livshendelser
I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende
oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten
bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner
på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering bør alvorlighet av
symptomnivå, ikke alvorlighet av hendelse, tillegges vekt i forhold til oppfyllelse
av alvorlighetsvilkåret.
Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller
depresjon og skal vurderes i forhold til disse symptomene. Ved mistanke om
utvikling av PTSD eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten
utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje. PTSD kan
i mange tilfeller være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet.
Tilsvarende vurdering bør gjelde ved prioritering av opplevde barndomstraumer
i form av vold eller seksuelle overgrep.
Tidlig intervensjon
• Ment å forhindre kroniske emosjonelle problemer og
minimalisere langtidsforringelse av livskvalitet
• Lite evidensbasert kunnskap
– Psykologisk debriefing
• Ikke empirisk støtte
– Kognitiv atferdsterapi
• Empirisk støtte ved bil- og industriulykker
• Ikke tilstrekkelig empirisk støtte ved interpersonlig vold
• Kun effekt hos personer som tilfredsstiller diagnostiske
kriterier til ASD/PTSD 1-3 mnd etter traumet (Roberts et al., 2009)
– Psykologisk førstehjelp
• Ikke behandling
• Lavterskeltilbud
Psykologisk førstehjelp
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Kontakt og engasjement
Trygghet og komfort
Stabilisering (hvis nødvendig)
Informasjonsinnhenting: Nåværende behov
og bekymringer
Praktisk assistanse
Kontakt med kilder til sosial støtte
Informasjon om mestring
Informasjon om muligheter for videre hjelp
Behandling av PTSD
•
Oppsummert forskning/meta-analyser og generelle retningslinjer
Foa, E.B., Keane, T.M., Friedman, M.J., & Cohen, J.A. (Eds.).(2009). Effective
treatments for PTSD: Practice guidelines from the International Society for
Traumatic Stress Studies (2nd ed.). London: Guildford Press.
Institute of Medicine (2008). Treatment of posttraumatic stress disorder: An
assessment of the evidence. Washington, DC: National Academies Press.
Australian Centre for Posttraumatic Mental Health (2007). Australian guidelines
for the treatment of adults with acute stress disorder and posttraumatic
stress disorder. Melbourne: Author.
Bisson, J., & Andrew, M. (2007). Psychological treatment of post-traumatic
stress disorder (PTSD). Cochrane Database of Systematic Reviews, 3.
National Institute of Clinical Excellence (2005). Post-traumatic stress disorder:
The management of PTSD in adults and children in primary and secondary
care. London: Gaskel and the British Psychological Society.
Department of Veterans Affairs & Department of Defence (2004). VA/DoD
clinical practice guidelines for the management of post-traumatic stress.
Washington, DC: Author.
Behandling av voldtektsrelatert PTSD
• Generelt
– Traume-fokusert kognitiv adferdsterapi, spesielt
eksponeringsterapi, har best evidens (Bisson, & Andrew, 2007;
Foa, Keane, Friedman, & Cohen, 2009; Institute of Medicine, 2008; NICE, 2005)
• Voldtektsrelatert
– Prolonged Exposure Therapy
• In vivo eksponering
• Imaginær eksponering
– Cognitive Processing Therapy
• Imaginær eksponering
• Kognitiv restrukturering
Mest evidens
(Vickerman & Margolin, 2009)
Schnurr et al. (2007). Cognitive behavioral therapy for
posttraumatic stress disorder in women: A randomized
controlled trial.
Høyere dropout fra PE (38%) enn PCT (21%), p = 0.002
40-59 = moderate/threshold PTSD (Weathers, Keane & Davidson, 2001)
Høyere dropout fra PE (38%) enn PCT (21%), p = 0.002
Resick et al. (2002). A Comparison of Cognitive-Processing
Therapy With Prolonged Exposure and a Waiting Condition for
the Treatment of Chronic Posttraumatic Stress Disorder in
Female Rape Victims
Intent-to-treat
Treatment completers
40-59 = moderat/terskel PTSD
20-39 = mild/subterskel PTSD
0-19 = asymptomatisk
Resick et al. (2002). A Comparison of Cognitive-Processing
Therapy With Prolonged Exposure and a Waiting Condition for the
Treatment of Chronic Posttraumatic Stress Disorder in Female
Rape Victims
Utfordringer
• Drop-out (Schottenbauer et al., 2008)
– PE: 0-50%
– CBT: 21-41%
– CPT: 4-27%
• None-response (Schottenbauer et al., 2008)
– PE: 20-67%
– CBT: 16-68%
– CPT: 3.6-48%
• 1/3 av voldtektsofre m/ PTSD som mottar
evidensbasert behandling, har fremdeles forhøyet
symptomnivå etter behandling (Vickerman & Margolin, 2009)
Oppsummering
• Voldtekt er en spesielt traumatisk hendelse
med omfattende psykososiale følger
• Fremdeles lite evidensbasert kunnskap om
tidlig intervensjon etter voldtekt
• Det finnes effektiv og god behandling av
voldtektsrelatert PTSD, men vi trenger mer
forskning for å gjøre behandlingsmetodene
enda bedre
Kontaktdetaljer
Joar Øveraas Halvorsen
Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging - Region Midt
St. Olavs Hospital HF
Schwachs gate 1
7030 Trondheim
Tlf.: 73861230
E-post: joar.overaas.halvorsen@stolav.no