ung, religiøs og sjølvstendig utilgjengeleg pudder

DESEMBER 2012 / JANUAR 2013 STUDENTAVISA I VOLDA 1 EVENTYRLEG TYPISK DONKEYBOY-BACKSTAGE 2012 | JANUAR 2013 UNG, RELIGIØS OG SJØLVSTENDIGDESEMBER UTILGJENGELEG PUDDER Religion på eigne premissar VIKTIG Å VÅGE Det er eit gjennomgåande tema i denne avisa: å våge. Tre studentar tør å vise ei personleg side av seg sjølve ved å fortelje om si tru. Donkeyboy har tort å vise oss kor barnslege dei er backstage før ein konsert. I tillegg tør vi setje eit kritisk blikk på vår eigen skule om kor mannsdominert det er i HVOleiinga og blant lærarane på mediefag. Dessutan har vi satsa på å vise fram stereotypar på høgskulen. Saken er vågal fordi det kan vere skummelt å generalisere folk. Ikkje alle stereotypar passar alle, men vi håpar voldastudentane har sjølvironi og ser humoren i det. 8 Er six-pack 15 2 idrett? Fisefin humor med Donkey- 20 boy 30 REDAKSJON Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen, Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth, Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje Patricia Stevens, Anna Kvarberg Ekre, Petter Fløttum, Markus Odland, Kine Steensohn Risvold, Solveig Frøysa, Mone Celin K. Skrede, Hilde Aalvik, Helga Woll Lunder Ansvarleg redaktør Wibeke Nord Haugland red@peikestokken.no Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy sport@peikestokken.no Nettredaktør Kjetil Høiby nett@peikestokken.no Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein, Sigrid Skjerdal, Even Emberland Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe nyhet@peikestokken.no Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter Digernes, Linn Enger Leigland International Editor: Kryståf Diatka Katja Akulenko, Mia Niederwesterg, Mariya Khanamiryan, Zane Logina, Helena Hrstková, Renata Hladná, Yana Schevchenko DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 – Eg er ikkje spesielt stolt, seier rektor Per Halse (55), om at 80 prosent av dei tilsette ved mediefag er menn. 3 paradis Foto Fotoredaktør: Marius Dalseg Sætre foto@peikestokken.no Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni Illustratørar Josefine Svenkerud, Karoline Buer, Malin Heltne Loe Tord Rydning Layoutavdelinga Layoutansvarlege: Alice Søvik Røskar og Line Rosvoll Holmen layout@peikestokken.no Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim, Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll, Silje Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold, Fredrik M. Arnesen SPORT frå pudder- Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Aina Fladset kultur@peikestokken.no MANNSDOMINANSE PÅ MEDIEFAG Eit busstopp Eg reknar i alle fall med at mange jenter kjem til å plukke den med seg. Wibeke Nord Haugland Ansvarleg redaktør red@peikestokken.no EINSAME I GANGEN: Linda Eikrem (t.v) og Turid Øvrebø er to av ni kvinnelige tilsette ved avdeling for mediefag. INTERNATIONAL Vi er spente på reaksjonane. Spesielt på framsida. Men då Peikestokken si facebookside la ut eit smakebitbilde frå fotoshooten, fekk det nesten hundre «likes» i løpet av få timar. Det gjorde oss trygge på at det var rett å fronte ein six-pack. Ifølgje intervju Peikestokken har gjort med eit stort utval av studentar på høgskulen, er nemleg ein godt trena kropp noko av det ein meiner er typisk for dei som går idrett og friluftsliv. På framsida let vi idrettsstudenten vere omringa av tre jenter i hulder-stil for å illustrere kor eventyrleg livet som mannleg student i jentedominerte Volda kan vere. KULTUR typisk Å ha lettkledde studentar på framsida, verka først litt absurd. Det er vågalt å vise så mykje hud på side ein i ei studentavis, men vi meiner det er lov å vere litt dristige. Peikestokken skal vere ein arena der ein kan leike seg litt. Satse. Det gler oss stort at avisstativa blei heilt tømt for siste utgåve av Peikestokken. Med fare for å vere for stolt av produktet vårt, så trur eg det kan bli kamp om denne òg. | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | NYHEITER LEDER | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa Økonomi Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Forsidefoto Marius Dalseg Sætre Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. ØMERKE ILJ T M Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Tekst: Anita G. Digernes Tekst: Hege Bjørkedal Foto: Marius Dalseg Sætre Dekan for mediefag, Sverre Liestøl (63), seier det er vanskeleg å få kvinner til å søkje. Han trur at mann og barn ofte kan hindre dei i å kome, og at Sunnmøre ikkje er attraktivt nok for kvinnelege søkjarar. – Kvinner vil helst jobbe i dei «hotte» redaksjonane, og ikkje undervise, seier Liestøl. Flest kvinnelege studentar Mediebransjen har tradisjonelt vore mannsdominert i Noreg. Dette har òg vore tilfelle på medieavdelinga i Volda. Med berre 22 prosent kvinnelege tilsette utmerkar avdelinga seg på høgskulen. Liestøl meiner noko av grunnen er at det er fleire menn å ta av. Førstelektor på journalistikk, Turid Øvrebø (60), har derimot eit anna syn. – Om ein samanliknar med medieutdanningar andre plassar i landet, ser ein at dette ikkje stemmer, seier Øvrebø. Ifølgje forsking gjort av stipendiat Gunn Bjørnsen, har dei kvinnelege studentane vore i fleirtal på mediefag sidan 1993, både ved Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo. Toppen vart nådd i Volda i 2009, då heile 72 prosent av mediestudentane var kvinner. Liestøl meiner likevel at grunnlaget er for svakt. – Tjue år er for kort tid. Det må gå lenger tid før dei kan undervise, seier dekanen. – Menn kjenner menn Ifølgje rektor Per Halse har mediefagavdelinga tradisjonelt vore mannsdominert. Han trur det kan vere fordi utdanningane der er praktisk retta, og at det er fleire menn enn kvinner som har interesse for og kompetanse i teknisk arbeid. – Det kan kanskje vere vanskeleg å få inn kvinner i eit mannsdominert miljø, trur Halse. Då Turid Øvrebø kom til Volda i 2008 var ho den einaste kvinnelege læraren på journalistikk. Sidan har fleire kome til, men det er framleis langt fram til full likestilling. Ho meiner at uformelle vegar inn kan hindre kvinner sine sjansar. – Menn kjenner menn og engasjerer helst kvarandre i mindre stillingar, seier Øvrebø. Vikariat- og prosjektstillingar kan føre til fast stilling, dersom det er behov for det. Liestøl meiner likevel at dette er snakk om unntakstilfelle. – Det er ikkje vanleg å gå den uformelle vegen. Folk som har fungert bra i korte vikariat kan ha fortrinnsrett når dei søkjer ei stilling, men ofte er det ikkje slik, seier han. «Headhunta» Kristian Fuglseth (36) vart «headhunta» til stillinga som høgskulelektor ved PR og kommunikasjon på avdelinga. Han har jobba ved skulen lenge, og vart overraska over situasjonen på mediefagavdelinga. – Før eg byrja trudde eg den var mannsdominert, men eg tykkjer ikkje det no, seier Fuglseth. Sjølv om han meiner lik fordeling hadde vore det beste, så tykkjer han at situasjonen er bra som den er. – Dei kvinnene som er her har såpass sterke personlegdomar at dei veg opp for den skeive fordelinga, meiner Fuglseth. Generasjonsskifte Turid Øvrebø har vore leiar ved journalistikkutdanninga i Oslo. I dag likar ho seg best blant studentane, der ho kan bidra med den erfaringa ho har. Leiaransvaret tykkjer ho yngre generasjonar kan få. – Det handlar ikkje berre om kjønn på avdelinga, men og alder, meiner Øvrebø. Ho meiner at ein plan for rekruttering bør bli laga for dei komande åra, slik at generasjonsskiftet ikkje kjem for overraskande på. Då vil der òg vere moglegheiter for å jamne >> ut kjønnsfordelinga, trur ho. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | NYHEITER | Eit likestillingsparadoks Sju av ti studentar i Volda er kvinner. Men skulen blir styrt av over 70 prosent menn. 4 Det er ikkje berre mediefagavdelinga som er mannsdominert på høgskulen. Sjølv om det er like mange kvinner som menn blant dei tilsette, er høgskuleleiinga framleis mannsdominert. Både rektor, høgskuledirektør og dekanar er menn, med berre eitt unntak: Aud Folkestad, dekan for kulturfag (sjå faktaboks). I si eiga forskingsmelding frå oktober i år, påpeikar høgskulen sjølv at mannsdominansen er «formidabel». – Kvinner vegrar seg Rektor Per Halse seier det er prioritert å få inn fleire kvinner i toppstillingane, men at dette er vanskeleg å få til. Han trur ein av grunnane til skeivskapen kan vere at kvinner vegrar seg meir for å søke på leiarstillingar. – Eg er redd for å generalisere, men eg trur det framleis er slik at kvinner er meir audmjuke og føler at dei ikkje har kapasitet til slike stillingar, seier han. Som einaste kvinnelege dekan ved Høgskulen er Aud Folkestad vand til å vere åleine som kvinneleg leiar. Ho er ikkje samd i rektor sin påstand. – Det er lettvint å seie at kvinner ikkje vil eller tør søke på leiarstillingar, men det vert- stilt få spørsmål om kvifor det er slik, meiner Folkestad. Sovande likestillingsutval I 2008 blei det oppretta eit nytt likestillingsutval ved høgskulen. Dei laga då ein handlingsplan for likestilling, med sikte på forbetring fram mot 2013. – I prinsippet finst det eit likestillingsutval, men det har vore sovande sidan det var starta opp, seier rektor Halse og legg til: – Ein kan sjølvsagt spørje seg kva som er grunnen til det. Hadde tilsette følt behov for eit slikt utval, så hadde kanskje interessa vore større. Aud Folkestad meiner på si side at det offentlege lovverket om likestilling ofte ikkje blir tatt på alvor. – Institusjonane gjer det fordi dei må, men det ligg sjeldan noko initiativ bak, seier Folkestad og påpeikar: – Dermed blir det som regel liggjande i ei skuff. Ikkje prioritert Det nasjonale likestillingsutvalet presenterte nyleg ei utgreiing, der det blir slått fast at «eit krafttak for lokalt likestillingsarbeid» er nødvendig ved statlege institusjonar. Leiar i fylkesutvalet i Møre og Romsdal, Eva Vinje Aurdal, er overraska over situasjonen ved Høgskulen i Volda. – Det er på høg tid at det blir gjort eit skikkeleg arbeid på dette området, både nasjonalt og lokalt, seier Aurdal. – Likestilling kjem rett og slett ikkje av seg sjølv, fortset ho. Høgskulen kan kome med merknadar til utgreiinga. Dette har derimot ikkje blitt prioritert. – Foreløpig har vi ikkje lagt vekt på dette. Responsen i styret var at vi ikkje har kapasitet til å jobbe med det, seier rektor. 5 Kvinneleg rektor Folkestad meiner det er tydeleg at det ikkje er likestilling ved Høgskulen. Men å påpeike slike «feil» i dagens samfunn er lite populært, ifølgje henne. Éin ting er likevel både rektor og Folkestad samde i: Det er på tide at Høgskulen i Volda snart får sin første kvinnelege rektor. Høgskuleleiinga • Seks av dei 21 tilsette i leiinga av kvinner • Aud Folkestad er einaste kvinnelege dekan • Berre menn er kontorsjef ved dei ulike avdelingane • Det har aldri vore ei kvinneleg rektor ved Høgskulen i Volda Kjelde: www.hivolda.no DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 MANNSDOMINERT: Avdeling for mediefag er den minst likestilte på heile høgskulen. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | NYHEITER | | NYHEITER | UNG, RELIGIØS OG SELVSTENDIG Religiøse studenter ved høgskulen er ikke redde for å ta sine egne valg. Tekst: Synnøve Nyheim 6 Tekst: Petter Winther Foto: Caroline Wendelborg – Det hender at tidspunktet for å be kommer midt i en forelesning. Det går ikke. Ofte må jeg ta det igjen på kvelden, sier Haroon Butt. Han er muslim, og går første år sosionom ved høgskulen. Han synes det er fint å være muslim i Volda, selv om det av å til kan være utfordrende i skolesammenheng. – Men det er fint å være muslim i Volda. Vi er ikke så mange her på skolen, så jeg skjønner godt at vi ikke har et bønnerom for eksempel. Det går fint. En gang måtte jeg be i forelesningssalen, men da var jeg alene. Haroon opplever at de fleste medstudentene hans er åpne for å snakke om tro. – Men jeg merker at jeg har mer til felles med andre religiøse, uavhengig av hva de tror på. Ateister er ofte vanskeligst å diskutere med. BØNNETID: – En gang måtte jeg be i forelesningssalen, men da var jeg alene, sier Haroon Butt. Som student og muslim må han ofte ta det igjen på kvelden. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Forskjellig fra foreldrene Siden Haroon er oppvokst i Norge, har han fått et litt romsligere forhold til Islam enn foreldrene sine. – Jeg følger ikke alle de samme reglene. Derfor får jeg en litt annen religion enn det de har. Haroon er oppvokst i Halden, og er blitt vant til å være muslim i et samfunn som bygger på kristne verdier. – Det eneste som har blitt verre er fasten. Da jeg var mindre var det på vinteren, og da blir fastetiden kort på grunn av mørket. Nå var det på sommeren, og det har vært mer utfordrende. Religion i endring Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning, forteller at det ikke er så uvanlig at annengenerasjons innvandrere får et annet syn på religion enn foreldrene sine. Han har vært med på å skrive boken «Religion i endring», der han med bakgrunn i store undersøkelser tar for seg hvordan religion, og våre holdninger til religion, har forandret seg de siste 20 årene. – Det er vanlig at de unge forsøker å moderere og liberalisere religionen sin, spesielt når det kommer til temaer som likestilling og alkohol. Hvis de ikke gjør dette, kan det bli vanskeligere å passe inn i det norske samfunnet. Botvar trekker fram at det også kan gå andre veien. For mange handler religionen også om identifikasjon, og han mener at nettopp det er grunnen til at mange unge muslimer blir mer radikale. – Det kan være en motreaksjon til deres foreldres forsøk på tilpasning. Eneste sikh på høgskulen – Vi skal egentlig ikke klippe håret, spise kjøtt eller drikke alkohol. Men jeg gjør det jo likevel, sier Navinder Kaur, sosionomstudent.. Hun er sikh, og har et liberalt forhold til religionen sin. Selv tror hun det kommer mye av foreldrenes holdninger. – Foreldrene mine er ikke så veldig religiøse, og det har vel gjort at jeg heller ikke er det. Dessuten er det vanskelig å følge alle reglene hvis man skal leve i Norge. Navinder antar at hun er den eneste sikhen i Volda, så hun må hjem til Oslo for å kunne be i tempelet deres. Ellers er livet hennes ganske normalt. – Jeg føler ikke at jeg må følge alle reglene for å kalle meg religiøs. » DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 7 | NYHEITER | | HEIME HOS | LIBERAL: – Vi skal egentlig ikke klippe håret, spise kjøtt eller drikke alkohol. Men jeg gjør det jo likevel, sier Navinder Kaur. Hun har et liberalt forhold til troen sin. Bokglad: Biblioteksleder Bente Lien mener selv hun kjøper litt for mye bøker, og rekker sjeldent å å lese alle. Krimromaner er blant favorittene. 8 Stort kristent miljø Dramastudent Marianne Wikeby har funnet seg godt til rette blant de unge kristne i Volda. Hun er en av 42 medlemmer i VOKS, Volda Kristelege Studentlag. De har møter hver uke. – Det er fantastisk miljø for kristne her i Volda! Der er fint å ha noen å dele troen sin med, og det blir automatisk sånn at vi henger sammen på fritiden også. Hun ser for seg at det er mye vanskeligere å være alene om troen sin enn å være flere sammen. Samtidig blir hun møtt med positive holdninger både til VOKS og kristendommen. – Jeg synes ikke det er problematisk å være med noen som ikke er kristen heller. Religionen min begrenser meg ikke. Jeg kan ta et glass vin hvis jeg vil, selv om jeg ikke drikker meg dritings. Personlig religion Det å være personlig religiøs er ikke det samme som før, mener forsker Botvar. – Vi ser en individualisering av religionene der de unge selv bestemmer innholdet. Det har blitt vanligere å kombinere forskjellige livssyn, vi får flere «blandingsreligioner». Antall unge som kaller seg personlig kristen har tredoblet seg de siste 24 årene. Dette viser analysen «Slik er ungdommen», som Synovate publiserte i fjor. I den anledning sa Espen Andreas Hasle, leder i Acta, barneog ungdomsorganisasjonen innenfor den norske kirke, til Dagbladet at bevisstheten rundt tro har økt. – Mange har nå venner som er muslimer. Hinduer og sikher, og unge som er del av en tradisjonell kristen kultur og som tidligere ville ha vært regnet som kristne, tenker nå grundigere gjennom hva de egentlig tror på, sier HaslHandler ikke om detaljene VOKS er ingen menighet, og mange av medlemmene tilhører forskjellige kirker, eller ingen kirke i det hele tatt. Derfor blir det en del diskusjoner, men Marianne synes at det er viktig å dele tanker om Gud med hverandre. – Det handler ikke om detaljene, men om noe mye dypere. Det man finner i hjertet sitt, sier hun og legger til: – Det er et bibelvers som sier: «For det som hjertet er fullt av, taler munnen». Medlemmer i ulike trossamfunn Baha’i : 1 064 Buddhisme: 14 580 Hinduisme: 5 858 Islam: 106 735 Jødedom: 819 Kristendom: 266 834 Sikhisme: 2 975 Livssyn: 84 481 Annet: 1 188 DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 FELLESSKAP: Marianne Wikeby er takknemlig for det kristne miljøet i Volda. – Det er fint å ha noen å dele troen sin med, sier hun. En tysk kjærlighetshistorie Bokhylla til biblioteksleder Bente Lien inneholder internasjonale bestselgere oversatt til norsk. De norske bøkene er derimot skrevet på tysk. Tekst: Linn Leigland Foto: Simen Krubbfeldt – Det var i utgangspunktet sortert alfabetisk, men etter at jeg ba ungene tørke støv forsvant litt av kronologien, sier Bente Lien og ser på bøkene sine. Som biblioteksleder på høgskulen er Bente Lien vant til å ha orden i bokhyllene. Hjemme er det ikke like strengt. Men litteraturen er stort sett gruppert etter språk og tema, med bokhyller i flere rom. – Er det noen bøker som aldri vil få innpass i bokhyllen din? – «Fifty Shades of Grey», kommer det kontant fra bibliotekslederen. Men en «chick-lit»-roman med rosa permer har funnet veien inn i bokhylla. En fargerik kontrast til resten av samlingen som domineres av krim og norske og internasjonale klassikere. Student i Berlin Ved siden av kjente tyske forfattere som Frans Kafka, Gunter Grass og Patrick Süskind, står flere norske verk av Hamsun og Faldbakken. Alle er skrevet på tysk. – Disse norske klassikerne har mannen min hatt med seg fra Tyskland, forteller Lien. De møttes da hun var Erasmus-student i Berlin. Han var en lokal student som tok skandinaviske språkfag, mens hun studerte tysk litteraturvitenskap. Senere flyttet de til Volda, og den tyske bokhylla vokser seg større etter hver tur i mannens hjemland. – Jeg kjøper mye bøker når vi er i Tyskland, og leser en del tysk krim. Handlingen er ofte lagt til ulike regioner, og det er spennende å lese noe fra steder man har vært, sier hun. Lien valgte å studere tysk litteratur fordi hun var fascinert av språket, og er opptatt av at også barna skal beherske språket. Å lese på tysk holder språkkunnskapene ved like, så derfor blir det ofte kjøpt noen tyske detektivhistorier på familiens utenlandsturer. Kul Knausgård I stuen kan bokutvalget beskrives som «hummer og kanari», ifølge henne selv. Her finnes blant annet reisehåndbøker, en tysk bibel fra 1800-tallet, og et kryssordleksikon. – Jeg løste en del kryssord før, men nå går det mest i sudoku, forteller hun. Bak en stabel med CD’er står bind seks av Karl Ove Knausgårds «Min kamp». Resten av serien har hun lånt på biblioteket, uten at hun har rukket å begynne på den siste boka. – Jeg kom litt sent i gang etter den «Knausgård-bølgen», men liker bøkene hans godt. Han skriver på en interessant måte med mye detaljer og digresjoner. Multitasker Det blir lite tid til lesing i en hektisk hverdag. Kanskje bare litt på kveldstid eller i helgene. Derfor forsøker bibliotekslederen ofte å multitaske. – Jeg leser ofte flere bøker samtidig, men det ender ofte med en del jeg aldri får lest ferdig, forteller hun. Lars Saabye Christensens «Halvbroren» er et slikt påbegynt prosjekt som venter på å bli fullført. Men inntil bibliotekslederen finner tid og ro til å forsvinne inn i romanenes verden, blir den stående i bokhylla sammen med Knausgård. Navn: Bente Gunn Lien Stilling: Biblioteksleder ved Høgskulen i Volda Utdanning: Master i tysk litteratur Yndlingsbok: Buddenbrooks av Thomas Mann. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 9 | NYHEITER | | NYHEITER | Test av forsikringsselskaper Utgangspunkt: En student i 20-års alderen bosatt i Volda Testen tar for seg: innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring Gjensidige har skreddersydd en startpakke for studenter som inneholder reiseforsikring og ulykkesforsikring. I tillegg kan startpakken inkludere innbo-forsikring og pc-forsikring. Det mest positive med Storebrands forsikringstilbud er uføreforsikringen som dekker alle typer lidelser. Sammen med Tryg og Gjensidige, er Storebrand et av selskapene som uten forbehold gir forsikring mot blant annet psykiske lidelser. Tilbyr If-Start, som er en pakke for aldersgruppen 18 til 30 år. Pakken inneholder innbo-, reise-, og ulykkesforsikring. If sin innbo-, og reiseforsikring er i utgangspunktet de dyreste i denne testen, men at pakken inneholder ulykkesforsikring i tillegg er et pluss. Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 442,Kr. 1030,Kr. 2484 Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 670,Kr. 1131,Kr. 2196,- Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 504,Kr. 1416,Kr. 2600,- Sum: Kr. 3956,- Sum: Kr. 3997,- Sum: Kr. 4520,- Illustrasjon: Margrethe Danielsen Kan tape tusenvis av kroner – Det er lett å glemme hvor alvorlig konsekvensen kan bli dersom noe skulle skje, sier Luksusfellen-økonom Silje Sandmæl. Hun oppfordrer studenter til å forsikre seg godt. 10 11 Tekt: Eirik Kroken - En grunn til at mange studenter ikke har innboforsikring, er at de leier og ikke eier selv. Da er det lett å glemme hvor alvorlig konsekvensen kan bli dersom noe skulle skje, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og kjent fra Luksusfellen på TV3. Kan tape tusenvis av kroner Innboforsikring dekker tap av eiendeler eller gjenstander i hjemmet – alt fra datamaskiner, klær, møbler og kjøkkenutstyr som blir ødelagt, stjålet eller skadet. Sandmæl understreker at det kan bli svært dyrt å erstatte alle eiendeler i et hjem, dersom noe skulle skje. – I tillegg til teknisk utstyr, kan vanlige gjenstander i et studenthjem som pensumlitteratur og sengetøy gjøre erstatningsgrunnlaget verdt titusener av kroner, mener hun. Halvparten uten innboforsikring Peikestokken har spurt et utvalg studenter i Volda hvilke forsikringer de benytter seg av (se faktaboks). 46 prosent av de spurte svarte at de har innboforsikring. På landsbasis har 72 prosent i alderen 18 til 29 år gyldig innboforsikring, viser en landsomfattende DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 undersøkelse fra DNB. Derimot velger langt flere eldre å sikre seg mot skader og ulykker i hjemmet : 99 prosent av de over 50 år har forsikret innboet sitt. Om det skulle gå galt Sondre Styrkson, MID-student ved høgskulen, er blant de som ikke har innboforsikring. – Hittil i livet har jeg verken satt meg inn i eller sett behov for å skaffe meg innboforsikring. Jeg vet ikke helt hva det innebærer og tanken om at alt jeg eier kan gå tapt i for eksempel en brann, har aldri slått meg, sier han. Forbrukerøkonom Sandmæl er klar på hvilke forsikringer hun mener studenter bør ha. – En student bør ha innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring. Studenter som blir uføre, får ikke arbeidsløshetstrygd, og kan ende opp som minstepensjonist resten av livet med knappe 165 000 kroner i året, sier hun. Luksusfellen-økonomen henviser til en annen undersøkelse fra DNB, som viser at kun 28 prosent i alderen 16 til 24 år har tegnet uføreforsikring. Sondre Styrkson ønsker ikke å tenke på muligheten for å bli ufør, men tror det er noe man burde være oppmerksom på. – Uføreforsikring har ikke falt meg inn et sekund, men nå skal jeg sette meg bedre inn i hvilke forsikringer jeg bør ha, sier studenten. Forsikring blant studenter i Volda 46 prosent svarte at de har innboforsikring Innbo- og reiseforsikringene som Norsk Studentorganisasjon tilbyr studenter er blant de billigste i denne testen. Uføreforsikringen er av typen kapital (se faktaboks) og dette trekker ned. Samlet sett, tilbyr Tryg Vesta den dyreste forsikringen og er dermed testens taper. Det er særlig uføreforsikringen som er dyrere enn hos de andre selskapene. Den billigste reise- og innboforsikringen får du gjennom Norsk Journalistlag. Også her er uføreforsikring av typen kapital (se faktaboks), men beløpet er imidlertid høyt og ligger på 985 464,- kroner. Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): + Kr. 1230,Kr. 600,- Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 527,Kr. 1362,Kr. 3122,- Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 290,Kr. 788,Kr. 778,- Sum: Kr. 1830,- Sum: Kr. 5011,- Sum: Kr. 1856,- 74 prosent svarte at de har reiseforsikring 21 prosent svarte at de har uføreforsikring 76 personer deltok i Peikestokkens undersøkelse om forsikring. Om studentene hadde forsikring og hvilke forsikringer de har, var spørsmålene de fikk TIPS Finansportalen.no Finansportalen er Norges offisielle veiviser til bank, sparing og forsikring. Den er en del av Forbrukerrådet og lar deg sammenligne tilbud fra ulike selskaper. Sykkel Dersom man melder sykkelen inn i Falck Sykkelregister, øker sjansene for at den blir funnet ved tyveri. Rabatter Å samle alle forsikringene på et sted, installere sikkerhetstiltak som tyverialarm eller bli medlem i en fagforening, kan gjøre stor forskjell på sluttsummen. Innboforsikring Dekker alle eiendeler man har i boet. I et kollektiv må alle beboerne tegne egne innboforsikringer. Det er i tillegg egne regler når det gjelder tyveri eller brann fra fellesområdet i kollektivet. Derfor er det viktig at eiendeler av store verdier oppbevares på eget hybelrom. Reiseforsikring Gjelder som regel personlig reisegods, utgifter ved sykehusopphold, hjemtransport av syke, utgifter med avbestilling og forsinkelser. Man bør i tillegg ha europeisk helsetrygdkort dersom man reiser i Europa. Uføreforsikring Sikrer kunden økonomisk dersom han ikke er i stand til å arbeide. Studenter er ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven og kan ende opp som minstepensjonist resten av livet dersom han eller hun blir ufør. Uføre Pensjon gir et visst antall G (82 122 kr.) i tillegg til folketrygden hvert år. Utbetales månedlig så lenge personen er ufør. Uføre Kapital gir et engangsbeløp dersom man blir erklært varig ufør av NAV. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Hedvig Tønnesen er den verste julegåva du har fått? – Ei tante gav meg ein gong ei skål laga av pappmasje som var forma som ein breiflabb. Eirik Råbakk Sivesind – Fekk ei dametruse av ei veninne ein gong. BLOGG The tallest man on earth - There’s no leaving now Bloggen Strekhjerte blir skrevet av Linn Strømsborg, som er en 26 år gammel bokhandlerske fra Oslo. Strømsborg er genuint opptatt av litteratur, men på bloggen kan du lese om mye mer enn bare bøker. Hun forteller ærlig om de guttene som knuser hjertet hennes, og om de grå dagene. Men hun skriver også om dagene hun har sola i øya, og sykler i Oslos gater med vinden i ryggen. I tillegg til litteratur liker Strømsborg musikk, og hun kommer stadig vekk med nye anbefalinger. Hun også er selv forfatter. Til nå har hun skrevet romanen «Roskilde», og snart kommer hennes nye bok «Furuset». Hvis du vil lese tekster som gir deg inspirasjon eller gåsehud er dette den perfekte bloggen for deg. Album nummer tre frå The Tallest Man On Earth gjer mørke vinterkveldar lyse og varme. Tekstane har ei djupne som er sjeldan vare i desse tider. Dei mange språklege bileta er vakre, så at det stundom er vanskeleg å nå tak i bodskapen gjer ingenting. Uttrykket er nært og intenst. Råskapen er litt å kjenna att, og sounden gir tidvis sterke assosiasjonar til Bob Dylan. Med «Leading Me Now» kjem trongen til å late seg føre av musikken, upåverka av omgjevnadene, og lyttaren får ei klar godkjensle gjennom albumet. Rytmene er noko rolegare enn på spesielt det fyrste albumet «Shallow Grave», som kom i 2008, Dette og er ei nydeleg samling av songar. Noko anna er nok ikkje mogleg frå denne songaren/songskrivaren. Albumet vert betre for kvar gong ein lyttar til det, men enno er favorittsongane å finne på album nummer to «The Wild Hunt» Av: Gina Elisabeth Rudsrud Sindre Morvik – Då eg som 12-åring fekk laken av onkel. Det var jo ikkje akkurat det kulaste. Hedvig Haraldstad – Då eg var 12 år og fekk min fyrste mobil. Alle fekk den nyaste Nokia 5210, medan eg fekk ein gammal tilbodsmobil. Vart litt skuffa då. Sigrun Stenseth – Fekk gåve frå foreldra mine som liksom skulle vere frå min avdøde undulat. Det skulle verke som trøyst, men eg brast saman i gråt. 12 Hermine Hultman – Silkeboksar frå mormor var ikkje så veldig populært. Pål Aam – Då eg var liten og fekk jente-LEGO av bestefar. Vart sjukt skuffa. Trude Brandal – Det året eg ikkje fekk noko julegåve. Håkon Torgersen – Er vel ein klassikar, men ullsokkar vil eg seie er over gjennomsnittet keisamt å få. Camilla Lunde – Har i grunnen vore heldig, men kanskje den gongen eg fekk hårete pusesokkar. MUSIKK Strekhjerte - Linn Strømsborg www.strekhjerte.com/blog PROGRAMVARE SelfControl Av: Heather Eliassen Av: Solveig Frøysa SelfControl er en gratis programvare for mac, til deg som sliter med konsentrasjonen i timen. Programmet stenger tilgangen til nettsider som du selv velger, og kan dermed fjerne alle distraksjonene dine. Du velger selv antall minutter eller timer, og vips så har du kanskje bare Word igjen å more deg med. Enda bedre er at det ikke engang er mulig å få tilgangen tilbake ved å restarte maskinen. På en annen side er SelfControl også genialt for dem som alltid driter seg ut på nettet etter å ha vært ute på byen. Man slipper å våkne opp med fylleangst fordi man har oppdatert en idiotisk status, eller oppdage at man har chattet «ufrivillig» med folk etter et nachspiel. Selfcontrol er månedens tips fra meg, og anbefales spesielt til alle der ute som alltid ender opp med å ta et ekstra glass på byen UNDER DODØRA Det er lørdag kveld på Rokken. Jentene snubler inn på toalettet i høye hæler. De er klare for å dele mer enn bare glass med vin. Hemmelighetene tømmes i takt med blæra. Strømpebukser dras på, og skravla åpnes. Julie Valla – Fekk ein gorillabamse som du kunne trykkje på magen, slik at han laga apelydar. Denne fekk eg av tante i fjor, då eg var 19! Svein Erik Giskegjerde – Fekk ein gong ei oransje og blå stringtruse frå ei veninne. Ein smule pinleg å opne saman med familien. Erle Slagsvold – Då eg var 15 fekk eg ein bamse av pappa som kunne snakke. Keisamt å måtte late som om eg blei glad. Ole Edward Omenås Vita Licyté – Eg vil påstå at det ikkje finst – Rosa grisebamse då eg var 16. Stod ikkje øvst på keisame julegåver. Tenk på ønskjelista akkurat. dei som ikkje får nokon?! Jente 1: Æ må sjå mæ sjøl i speilet! Sjekke forholda! Jente 2: Åneeei, liker ikke se meg selv i speilet. Jente 3: Nei, æsj! Fyfaen, så jævlig. Ser ut som en sakkosekk! Noen av jentene er misfornøyde med mer enn seg selv. Jente 1: Er det ikke papir?! Må jeg tørke meg med dette? Jente 2: De hårfønerne man liksom skal tørke henda med funker ikke ass! Samtidig foregår samtalene hos guttene ved pissoaret på samme nivå som når man møter noen halvkjente på butikken. «Jasså.. Så du står her du også, ja..». På jentetoalettet er stemningen hakket høyere. Jente 1: Forrige helg hadde jeg så sykt kløft, at alle bare: «Wooow!» Jente 1: Er det din første gang på Rokken?! Det MÅ dokumenteres! Kom igjen, alle foran speilet og smil! Ida Skagen – Fekk pysjamas i same storleik kvart år av bestemor. Det gjekk tydelegvis ikkje opp for ho at eg vaks til. Joakim Nyquist – Den gongen eg hadde lagt all mi sjel i å finne den perfekte gåva til bror min, men tilbake fekk eg berre eit toalett-kit med deodorant, parfyme og fuktigheitskrem. Blei ein smule skuffa. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Emilie Rodt – Den gongen eg fekk min fyrste BH som 13-åring. Hugsar det var superpinleg, sidan eg ikkje ein gong hadde fått noko særleg puppar. Endre Volden – Litt småstressa då eg opna gåve frå ei venninne føre heile familien, og det såg ut til å vere ein rosa dildo. Viste seg å vere ein jesusfigur. Anders Sekanina – Fekk eit tøystykke av tante. Det skulle visst vera eit heimestrikka skjerf, men ho vart aldri ferdig, så då pakka ho berre inn det som det var. Knips-knips. Takket være Instagram er minnet foreviget for alltid. Jentene #yolo-er som aldri før på #Rokken. Noen minner er gode, mens andre minner vil man bare glemme. Jente 1: Forrige helg solgte jeg meg selv for en pakke nudler... Jente 2: Hæ? Hva mener du? Jente 1: Vi hadde egentlig ingen kjemi, men så fristet han med nudler. Så da ble jeg med på nach. Og ja, du vet... 13 Illustrasjon av Margrethe Lundsgaard Danielsen Kva ANMELDELSER | MÅNADENS SPØRSMÅL | Selv om de fleste av jentene vet hva de skal si, så har allikevel noen problemer med å uttrykke seg på visse områder. Jente 1: Ey! Sett på vasken a! Klokken nærmer seg ett på jentetoalettet, og kaklingen fra Volda-hønene rister i veggene. Dodørene smelles hardt igjen, jentene vakler ut av døra og er klare for å ta dansegulvet med storm. Jentene rocker Rokken, det er det ingen tvil om. Tekst av Ingeløw Elise Kopperud DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | KULTUR | VOLDASYNDROMET LIVET PÅ UTVEKSLING Når du ikke har noen å kysse Det nærmer seg jul. Og verst av alt, det nærmer seg nyttårsaften. Den største kjærestedagen i året. Heldigvis har vi i Voldasyndromet alltid en løsning på livet som singel, og nyttårsaften er intet unntak. For hva gjør man når man står der alene kl 00.00 og alle andre rundt deg kaster seg over kjærestene sine? Vi har svaret. 1. Du kan drikke deg såpass full at du ødelegger det romantiske øyeblikket. Enten ved å kaste deg mellom et par og tvinge dem til en gruppeklem istedenfor et kyss, eller bare kaste deg over en av de guttene som er der med kjæresten. Dette kan forsåvidt skape dårlig stemning, så vi anbefaler det egentlig ikke. 2. Plutselig må du på do rett før klokken slår tolv. Slik slipper du ihvertfall å se på alle de lykkelige parene rundt deg og du føler deg kanskje ikke så singel når du kommer tilbake fem over og de verste nyttårskyssene er unnagjort. I KINA: Journalistikkstudent Ådne Sinnes er populær som høy og bleik i Shanghai. 3. Shanghai-Superstar Du kan ringe noen akkurat når klokken slår 00. Da ser du veldig opptatt ut og du har rett og slett ikke mulighet til å være med på det romantiske øyeblikket. Er hele nettverket nede må du være forberedt på å improvisere og late som du snakker med noen. Hørt utrykket «Big in Japan»? Vel, du er «A bigass, oversized giant in China». 4. 14 Om du er på festen sammen med noen andre single venninner, kan dere ta en stor gruppeklem og ønske hverandre godt nyttår, mens dere later som at livet som singel er det beste og ler av alle kjæresteparene rundt dere. Etterpå tar dere en felles skål for kun dere og danser til Beyoncé, mens dere innerst inne tviholder på håpet om at i løpet av det nye året skal dere ha funnet mannen i deres liv. Før jeg dro til midtens rike for å studere dette semesteret, fikk jeg høre en haug med drøye rykter og utrolige historier om hva som kom til å møte meg. Fortellinger om hvordan kinesere kidnapper deg på åpen gate og presser deg inn i familiebildene sin, for å nevne noe. Ingenting av det jeg fikk høre, forberedte meg på det jeg hadde i møte. 15 Hvitt er vakkert Desto blondere, hvitere og høyreist du er, desto vakrere er du i Kina. I butikkene finnes det ikke selvbruningskrem. Kinesere (de som bryr seg om mote) bruker paraply når solen skinner og selv-hvitningskrem. Å ha solbrun hud er veldig ukult i Shanghai. Det blir assosiert med utendørsarbeid og lavere sosiale klasser. Derfor passet Shanghai meg perfekt som bleik, over gjennomsnittet høy «laowei». 5. Forlat festen før det store tidspunktet og lat som du skal på en annen fest. Egentlig drar du bare hjem for å være alene. Dette er kanskje det tristeste forslaget, og bør kun gjøres om du faktisk er så bitter på singellivet at du faller sammen når klokken bikker tolv. Da gjenstår det bare å ønske en god jul og et godt nytt (manne)år! Paparazzi-virksomhet Jeg har nevnt at jeg fikk høre om foto-sjanghaiingen som du kan bli utsatt for. Dette skjer, uten å kødde, hver dag – hvis du oppsøker de rette plassene. De ivrigste fotografene er jenter i alderen 15-25. De fleste sender en stakkars, nervøs utsending som må spørre på gebrokkent engelsk om det er greit at venninnene og hun selv kan ta et bilde med deg. Andre sniker seg opp til deg, poserer, knipser og forsvinner før du helt har forstått hva som skjer. I begge tilfeller inngår det mye fnising. Det hender også at uniformert politi eller voksne menn sikter seg inn med mobilkameraene sine, gjerne delvis gjemt bak ett tre eller en lyktestolpe. Her inngår det mye flauhet hvis du gjør ett nummer ut av å avsløre dem. 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Illustrasjon: Karoline Buer «You want party – all free included?» Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var sikker på hva som kom til å møte meg på utelivsiden i Kina. Det som har skjedd, er at jeg og mine nye, internasjonale venner har gått på den ene fyllekulen etter den andre, helt gratis. Klubbene og barene i Shanghai og Kina markedsfører seg med, og får status av hvor mange hvite studenter og expater som fyller deres lokaler. De ansetter egne, såkalte, PR-managere som har som eneste arbeidsoppgave å lokke inn grupper med velkledde, partyklare, vestlige ungdommer. Klubbene er forresten drøye. Verdt ett besøk. Haier svømmer rundt i veggene og verdenskjente artister snurrer plater og damer om hverandre. Er du heldig kan du ende opp med å dele gulvareal med basketstjerna Kobe Bryant. Suksess! Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! Kina er ikke hva jeg ventet meg. Trenger du en self esteem-boost uten for mye av den tredje verden, da drar du til Shanghai. Vestlig kultur med kinesisk innpakning. Det du lærte på skolen om hvordan Kina er, det er nok feil. Få har spist hund, men folk snakker kinesisk. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Bank. Forsikring. Og deg. NOVEMBER 2012 DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 16 17 STEREOTYPISK » DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 ILLUSTRASJONSFOTO | KULTUR | | KULTUR | KJENNER DU DEG IGJEN? På idrett har visst alle six-pack. Dei på media, IKT og design er teknonerdar. Drama-studentar er fargerike og journalistane trur dei veit alt. Språk og litteratur Religion og språk Barnevernspedagog/sosionom Musikk Historie PR, kommunikasjon og media • • • • • • • Runde briller Heimestrikka sjal frå mor/tante «Hipsterar», men tenkjer eigentleg ikkje over kva dei tek på seg Fjellreven-sekk Intellektuelle Stressar ikkje med mindre det kjem ei ny bok ut på marknaden Drikk sær øl eller raudvin • • • • • • • • 18 Drama • • • • • • • • Snille Morosame Nerdete Omgjengelege Du finn dei på «open mic» (ekspo- neringsbehov?) Langt hår og midtskil Bestemorstil Lue Sprø Fargerike Originale Litt «crazy» Flagrande Uredde sosialt Gjev mykje av seg sjølv Samansveisa • • • • • • • • • • • • • • MID • • • • • • Godt humør Opne og lærevillige til livet gener- elt Har reist mykje Saklege Omgjengelege Med på alle sosiale samankomstar Irriterer seg over orddelingsfeil på Facebook Reflekterte Intelligent humor Stramme i maska Dreg ofte parallellar til historiske hendingar i kvardagslege samtalar Grev seg ned i bøker på biblioteket Langt skjegg Svart frakk Blanda drops. Har alt frå goth til pripne frøkner Sær humor Engasjerer seg i veldig mykje «Chillar» Fyllesvin Teknonerdar Idrett og friluftsliv Journalistikk Kunst og handverk Animasjon • • • • • • • • • • • • • • For det meste kledde i sportskle Gutar med halvlangt hår Godt trena Kan drikke si eiga vekt i alkohol Kjekke gutar Six-pack Et sunt Sære Nostalgiske Fargerike Flinke Kreative Strikkagensar Langt hår • • • • • • • • • • • • • • Partyløver Nysgjerrige Lesehestar Likar å argumentere Betrevitarar Avslappa klestil Alltid ein Mac/iPhone tilgjengeleg Kreative Bortgøymde Kven? Flinke Uflidde Han eine, han er jo ganske kjekk Døgnville • • • • • • • • • • • • • • • • Glade i ungar Typisk damelinje Praktisk kledde Røykjer eller snusar Bryr seg om medmenneske Analyserande Harry Snakkesalege Høge på pæra Litt eplekjekke Hardtarbeidande Dødsgode på sosiale medium Litt anonyme Wannabe journalistar Sofistikerte Pent kledde, men gjerne «bik bok»-trendy Planlegging og administrasjon • Kommunalt tilsette • Strukturerte • Gamle og vaksne • Planlegging og administrasjon? Aldri høyrt om? • For seriøse for studentlivet • Kledde for eit møte Lærar- og barnehagelærarutdanning • • • • • • • Stille og rolege Glade i born Engasjerte Elskar ein god fest Fleire jenter på studiet betyr at gutane får mykje merksemd Fokuserer på det positive Allvêrsjakke INNSAMLA AV: Petter Fløttum Hilde Aalvik Isabelle Sjøgren Marianne Fegth Solveig Frøysa Saka er basert på samtalar/intervju med eit stort utval av studentar frå ulike studieretningar ved Høgskulen i Volda. Studentar har blitt spurde om kva dei assosierer med dei ulike bachelorgradane ved skulen. Ingen har uttalt seg om si eiga linje, og berre adjektiv som er nemnd fleire gongar er teke med. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 19 TRE TYPISKE: Ikkje alle stereotypiar passar alle, men idrettsstudent Vegard Krogsæter (øvst), lærarstudent Mari Gunnhildrud (midten), musikkstudent Knut Larsen (nedst) passar nokre av skildringane. FOTO: Marius Dalseg Sætre, Silje Slålien Thoen og Gina Næss Korslund DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | KULTUR | | KULTUR | 20 NEONFARGET For Donkeyboy føltes det absurd å trone øverst på de norske hitlistene for første gang. På Rokkens backstagerom får absurd en ny betydning. Tekst: Ingeløw Elise Koperud Foto: Silje Thoen – Jeg har dårlige nyheter. Mikseren har gått til helvete! roper lydtekniker Ulf mens han braser inn i rommet. Det er alvor. Youtube-filmen «Sniffing farts in Walmart» må settes på pause. – Kødder du? spør Donkeyboy-brødrene Kent og Cato Sundberg mens de reiser seg raskt opp fra de slitte sofaene. Kors på halsen Volda er sesongens nest siste stopp for Donkeyboy før de skal returnere til studio, og jobbe videre gjennom vinteren. Men studioet i Drammen er mange timer unna nå, og kveldens konsert på Rokken henger i en tynn tråd. – Nei, jeg kødder ikke, fortsetter Ulf. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 21 LATTER – Lover du? spør Cato bekymret. – Kors på halsen. Hele mikseren har knela. Jeg har ringt support i England, men venter på at de skal ringe tilbake, svarer Ulf. – Det kan ikke bare være sikringen? Da kan vi jo bare skifte den? spør Kent. Ulf forlater rommet noen sekunder. Sundberg-brødrene, trommis Thomas Drabløs, gitarist Peter Michelsen, bassist Alexander Garborg Ågedal og vokalist Vivian Sørmeland ser spørrende på hverandre. – Du kødder du! roper bandet i kor. Ulf entrer døråpningen igjen. Denne gangen med et stort glis om munnen. – Jugekors var «in» før, men jeg bruker det fortsatt, ler Ulf rått mens han slår seg på låret. Eselpromp Utseende og humor står sentralt under forberedelsene på backstagerommet. Alle i bandet har ulike ting som må på plass før hver konsert. – Kent må alltid tisse, Cato må pusse ten- nene og Thomas bruker alltid lykkesokkene sine. Det er ikke hver gang han rekker å vaske de da, så de lukter ikke alltid like godt, forteller Peter. Kent stryker seg gjennom håret. Han sjekker i speilet om de bølgete lokkene ligger der de skal. Så peker han opp på en av de mange bandplakatene som veggene er tapetsert med. – Oslo Ess. Dere ser han nest ytterst til høyre der? Han drakk pisset til Peter en gang. Han stilte seg ved pissoaret, fylte opp et glass og drakk det rett foran trynet hans, sier Kent. Latter fyller rommet før Cato bryter inn. – Nei, sett på Waterloo ’a. Den som vi alltid setter på for å komme i siget! Men det blir ingen Waterloo backstage. I stedet later gutta som om de sender promp i lufta til hverandre. Det er ikke bare-bare for Vivian å være den eneste jenta i denne gjengen. – Men jeg er vant med det, sier Vivian. – Du er jo tross alt trønder, ler Cato. Donkeyboy velger ofte å ha med gjesteartister for å tilføre et ekstra element til låtene sine, og Vivian er nå den heldige utvalgte. Men hun er ikke den eneste i bandet som får svi. – Thomas sparer på sine egne promper i colaflasker og fryser dem ned, forteller Cato. – Han skriver årstall og karakter på dem. På en skala fra en til ti, forsetter Kent. – Første juledag, 1989. 8 av 10 poeng. Den lukta ribbe, ler Cato. Hevnen er søt Gjengen fra Drammen ble kjent med hverandre gjennom musikkmiljøet i byen. Brødrene Kent og Cato har alltid spilt sammen. I 2005 slo de seg sammen med Øyvind Haga og Thomas Drabløs, og dannet Donkeyboy. Nå har Peter Michelsen overtatt plassen til Øyvind Haga som gitarist. Kent forteller at Cato, Thomas og han selv tidligere har jobbet som elektrikere ved siden av musikken. – Men så har vi Peter da. Han har jobbet som dyremassør for de rike damene i Drammen, forteller han. – Ingen kan høre på deg Cato. 90 prosent av det du sier er jug, skyter Peter inn. Han tar opp telefonen sin for å vise et klipp fra et intervju i sommer, der han hevner seg på en av Catos tvilsomme historier. Han trykker på play, og klippet viser Peter som dytter mikrofonen hardt opp i trynet på Cato. Han blir slått bakover. Gule bukser Donkeyboy er kjent for sitt lyse og lystige image. De har glemt igjen neondressene sine i Namsos, men de er allikevel fargerikt kledd, i knallgrønt, lilla, rosa og gult. Gutta lyser opp rommet. – Menn blir helt huggærne etter meg i disse gule buksene, smiler Cato. Det hele startet med oransje bukser under låta «Ambitions». – Nå rullerer vi på fargene. I dag har jeg gul og Kent har lilla. Ellers sånn kroppslig er det Arnold Schwarzenegger som er forbildet mitt da. Det ser dere kanskje? ler Cato. Humøret til bandet gjenspeiles på scenen. De smiler fra øre til øre, og tar high-fives med publikum. Kent løfter gitaren i været mens strobelyset flammer gjennom storsalen. Fargene skifter fra blått til rosa. Catos hvite cordfløyel-jakke og neonfargede skolisser lyser i mørket. – Drømmen er å få musikken til å klaffe. Det er som å se en bra scene i en syk film, forteller Cato. Glowsticksene fra ungdomskonserten tidligere på kvelden er byttet ut med hevede ølglass. Røyk stiger opp fra scenen, og publikum jubler når de første strofene av synthpopen strømmer ut gjennom høyttalerne. – Volda, er dere klare til å danse? spør Peter og løfter hendene over hodet. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | EIT VOLDAAUGEBLIKK | | KULTUR | SKJEGGSPALTEN Esben Tipple @EsbenT Treffer, og blir hilset på av vannvittig mange jenter dette semesteret. #Volda #voldasyndromet #feelsgoodman #hatersgonnahate Sturla Aslaksen @StuAslaksen «Dra på deg buksa eller stikk!».. Dørvakta i Volda setter seg i respekt IDIOTENE BUKKER UNDER 22 Tobias Evebø @toevebo Null bossdonka i hødd teltet. Sunnmøringene tek heller med tomboksene heim å panta dei sjøl. 1kr der, ei anna kr der. #sunnmøring #hødd Mari Reisjå @marirei «Om dokke kaste ei popcorn til så tsjeme eg og drepe dokke!» Så ble filmen pauset, lyset skrudd på og kinosjef ga skjenn. Bare i Volda. Antarktis via Sydpolen vinterstid. Jeg spår skjegg. Helskjegg. Isbjørnene gjør seg klar til nok en vinter i nord. Isbjørnene fryser ikke. De har vært ute en vinternatt før. Simen S. Tønnesson @simentonnesson Komplett idioti å slutte helt med nikotin den siste uken av semesteroppgaven. For en gjøk jeg er. Kråkefjes. Jeg overhørte to mannlige medstudenter her om dagen. De klaget på kulden, klaget på været. De klaget som om de var overrasket over at det er kaldt i Norge på vinteren. Begge var glattbarberte. Kjenner jeg typen rett, var det nok ikke kun i fjeset huden var naken. Begge hadde sommerpels. Dyr som lever i nord gjør seg klare for vinteren. Tykkere pels og større fettreserver. De som ikke gjør det, de bukker under. Idiotene bukker under. Atle Remmereit @AtleRemmereit Skal eg kjøpe billett til Mumford & Sons i Oslo, eller vente til dei kjem på @RokkenStudhus? #hinthint Ragnar Thorseth seilte over Atlanterhavet i et åpent vikingsskip. Han var, selv om få vet det, første nordmann på Nordpolen. Han rodde til Shetland for å skrive en sak for lokalavisen. Ragnar Thorseth hadde skjegg. Skotten Sir Ranulph Fiennes skal som førstemann krysse Det er vinter i Norge. Jeg overlever også denne gangen. v November er over. Som tradisjonen er har norske menn samlet inn flerfoldige tusen kroner til forskning på prostatakreft. Et godt formål, uten tvil. Det er ikke mange årene siden Movember kom til Norge. På kort tid har vi etablert oss som ett av de landene som samler inn mest til Movember-aksjonen. Jeg leste et sted at vi er nest best. Men nå er det over for i år. Alt ble barbert bort, for i desember skal man begynne på nytt. Blanke fjes og fargestifter. Adventsbartens tid er her. Så kommer nyttår, og alt er glemt. Kun ett og annet tapt veddemål, en og annen stakkars, pjuskete Malysz-mustasje. Bart og skjegg er noe man utsetter seg for. Hva har verden kommet til? Av Petter Fløttum – skjeggete og stolt Sunniva SandeLillebø @susali FYYY flate!!! #NRK #lisenskontroll i EN STUDENTBOLIGBYGNING, ej blir so forbannja. #student #fattig #takk-for-støtta Lisa Marie Langstein @lisalangstein Ubeskrivelig deilig å sove så lenge man vil i ukedagene. #student Antrekket er @IkkeKult Joggebukse på skolen. Går du på Høgskulen i Volda eller? Dokfilm 2013 treng DEG! Tusen takk til alle frivillige og besøkande på festivalen i 2012. De gjorde ein super jobb og det hadde ikkje vore nokon festival utan dykk! No treng Den Norske Dokumentarfilmfestivalen nye frivillige og underansvarlege slik at vi saman kan lage festival i 2013. Er dette noko du kunne vore interessert i eller har du spørsmål angåande det å jobbe som frivillig, ta kontakt på info@dokfilm.no eller gå inn på www.dokfilm.no der du kan finne oversikt over ledige verv som underansvarleg. Me sjåast :) Der studentane flyg inn | Vigra og Hovden DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Foto | Halvor Solhjem Njerve | KULTUR | | KULTUR | TIDLIG JUL: Serietegneren Torbjørn Lien, som også underviser på Høgskulen i Volda, feirer jul tre ganger i året. TORBJØRN LIENS JUL 24 25 JULEMUSIKKEN STRØMMER LAVT UT AV HØYTTALERNE. DUFTEN AV PEPPERKAKER SIGER GJENNOM LEILIGHETEN. FOR TORBJØRN LIEN ER DET JUL. FOR ALLE ANDRE ER DET FREMDELES AUGUST. Tekt og foto: Marius Dalseg Sætre Det bor en ukjent helt i lille Volda. Han heter Torbjørn Lien, feirer jul tre ganger i året og er en gud i det norske tegneseriemiljøet. Nåvel, guden heter vel Frode Øverli, bor i Bergen og tegner Pondus, men ypperstepresten bor i Volda. Torbjørn Lien er høyt aktet i seriemiljøet. Han har sitt eget blad i Kollektivet, og i likhet med Frode Øverli feirer han jul på sensommeren. – Juleheftene skrives og tegnes i juli og august. Det er vår første jul. Jul nummer to er jeg ferdig med midtveis i oktober. Da tegnet jeg desemberutgaven av Kollektivet. Nå begynner forberedelsene til den virkelige jula, forklarer serietegneren. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Bodde hos Pondus Torbjørn Lien er en veteran i det norske seriemiljøet. I 1984 fikk han publisert sin første serie, Orion, i Helgeland Arbeiderblad. Senere har han tegnet i KOnk og Kraftig Kost før han fikk sitt gjennombrudd med serien Kollektivet. Serien startet som biserie i Larsons Gale Verden, før den ble gjort kjent og tilgjengelig for hele Norge. Ronny, Gry og resten av Kollektivet flyttet inn hos Pondus. Torbjørn Lien ble en av Øverlis disipler. – Frode Øverli er gudbenådet. I Pondus har han skapt et fantastisk univers. Det er noe av det aller beste som er laget. Snakker vi om store serietegnere nevner vi gjerne Bill Waterson som laget Tommy og Tigern, men Øverli har tegnet på et like høyt nivå i 15 år. Han er på et nivå hvor han slipper unna med alt, forteller Lien. Jul i fiktivt univers Men Lien står etter hvert ikke langt tilbake for Øverli. Hans mest kjente serie, Kollektivet, nærmer seg puberteten og han føler seg etterhvert svært tett knyttet til de fleste karakterene. Så nært at det er problemfritt å feire jul i seriens fiktive univers. – Det er ikke verre enn å lete frem julemusikk, pepperkaker og gløgg for å finne frem juleånden. Deretter lager jeg meg enorme mengder kaffe før jeg begynner å drodle, sier 44-åringen og smiler. Gløgg, pepperkaker og juleånd til tross. Julestemningen føler ikke Lien er helt til stede i egne julehefter. – Mine og andres nye hefter er mest historier med tilknytning til julen. Julestemning får jeg når jeg leser Knoll og Tott eller Stomperud og andre klassiske norske julehefter. De trenger ikke å ha noe med julen å gjøre, men det bringer frem barndomsminner fra herlige julekvelder foran peisen. Den nostalgien vil jeg aldri få av Pondus, Kollektivet eller Nemi, sier Lien. Han tenker tydeligvis ikke på at man ikke lengre vokser opp med Stomperud, men med Frode Øverli, Don Rosa, Bill Waterson – og Torbjørn Lien. Trykket med tillatelse fra Torbjørn Lien. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | NÅR KULDA SET INN | | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | STAYING FOR THE BETTER International students explain why they decided to stay one more semester in Volda. 26 27 Text: Renata Hladna Consequences go hand in hand with each decision. Spain, Australia and Czech Republic met together in Norway. We asked for the story of how they ended up here. Natalia Ramírez Garcia from Spain admits: – I did not choose Norway, Norway chose me. Foto | Ole Andreas Vekve DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 A unique place – Everything is different here. I have learned so much about my subject, animation. This is really a unique place, says Elena Renn from Australia. She came to Norway because she realized the Animation department in Volda is quite unique not just in Norway but in the world. – There are not many universities that work with puppets and hand drawing in these days, says Elena. The semester is almost over and Natalia admits that she has experienced more during one semester in Volda than during her whole studies at her home university. In Volda she study Photo for media and Strategic design. – It is different that we only have a few subjects here, like two or three. However, you study them more deeply. The reasons to stay Yana Shevchenko and Elena decided to stay because they understood that the next semester at their schools at home would not be as valuable as in Volda. – The program of Animation for the next semester is quite interesting and I am also curious about spring nature in Norway, Yana explains. The reason why Natalia decided to stay is more complicated. It is because of the political situation and conditions for students in Spain. – My university is on strike very often. We have bad services for students. Even though we have a lot of professionals they do not know how to teach, Natalia says. Situation in home universities The university, new friends and nature had a significant influence on the international students. As a result, they decided to study here one more semester. However, Natalia, Elena and Yana have to cope with the consequences of their decision. – In general it is okey. The problem is that I have already chosen some subjects for the next semester in Spain. Natalia has to pass her subjects here as well as in Spain. She also does not expect the same scholarship from the government as she got this semester. Elena is in a better situation because not many people from Australia come to Norway. – Our government supports those who are studying abroad. I do not think it will be any problem to get scholarship for one more semester. For me it is not that expensive here, like international students speak about all the time. Yana mentions that the main problem for her has nothing to do with subjects or money. It is mainly attitudes the international office holds in Czech Republic. – I had some problems with my documents. Our international office cares very well for those who are preparing for Erasmus, but less for those who are already away on Erasmus. We are more or less ignored by them, claims Yana. Together in one place Despite all the obstacles the girls decided to stay. The main reason why they made this decision is the opportunity to meet so many people from different countries gathered together in one place. Yana agrees: – From each person you can learn something new even when you do not expect it. Before coming here I had no interest in geography and now I really look at the world map with an interest. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | INTERNATIONAL | | INTERNATIONAL | WILL WE FORGET VOLDA? People from all around the world choose to be exchange students in Volda. Let’s have a look on what the they think about the place «you will never forget». Text: Zane Logina Text: Krystof Diatka 28 Cookielicious: They taste delicious, are cheap to make, and can also work as a Christmas present for someone you love. CHRISTMAS COOKIES Make yourself a real treat for the holiday. Text: Maria Sophie Niederwestberg Since the year is almost over and the shops are already full of Christmas decoration and Christmas candy, the recipe of this issue will teach you how to make your own cookies for the holiday. Homemade cookies are usually better than the ones you get at a store. It has become a cliché in this regular column, but you will save a lot of money. Not to mention that, they are easy to make and it does not take long. What you need: 500 gr flour 120 gr sugar 1 teaspoon vanilla sugar 1 package of yeast 250 ml water and milk (half and half) DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 What to do: Put the flour in a bowl, add sugar and vanilla sugar. Dissolve the yeast in some water and add it afterwards. Then add the rest of the water and milk. Stir everything up until the dough gets sticky. Now put it in a warm place and cover the bowl with a towel. Let it rise for 30 minutes. Meanwhile preheat your oven at 160-170°C. Rolling After the dough has risen start to roll it out, but do not forget to use baking paper underneath. If you do not have a rolling pin, an empty bottle of wine, which I am sure is present in any student kitchen, would work too. You will need to shape the cookies once the dough is nice and flat. Use some codeir cutters, a clean and empty can of tuna, some other clean items, or your hands. That is pretty much everything you have to do. If all of the dough is used put the tray in the preheated oven. If the oven is preheated well, the cookies should be ready in 25 to 30 minutes. In the spare time feel free to sing some Christmascarols and dance around the kitchen. That will get you into the right Christmas mood for eating those cookies. The cookies should be done when they get a golden brown color. More Christmas like It is possible to change the flavor of the cookies by adding some cinnamon, raisins, almonds or marmalade on the cookie before baking them. This way you can make your own Christmas-flavored cookies. To make them even better you can dip them in hot chocolate coating and cool it afterwards. Estimated price: 40 NOK Estimated quantity: 50 cookies (depends on size) Enjoy! would never happen in Latvia, says Reinis Osis. Volda University College has a long tradition of accepting exchange students. The friendly environment of the small town welcomes more and more of them every semester. This place charmen people with its great combination of nature and a rich student life, so much that many former students either come back for another study period or just for a visit. Quality lecturers Besides the financial situation, the approach of the teachers is a positive thing about Volda, and also very different from many other countries. – It provokes enthusiasm to visit lectures and go into a deeper level of understanding, says Edite Feifere from Latvia. – Professors of my subjects have corresponding professional background and experience. So students are lucky to learn from them in this cooperation process, she adds. Good resources Many international students come from countries less wealthy than Norway and find themselves surprised by the resources of Volda University College. – This school provides us with more and better equipment than my home university. a fully equipped puppet workshop with the best material is available and free of charge for animation students. Back at my university we had to make all our puppets at home, says Dominik Urban from Czech Republic. who studies animation on his third semester in Volda. Animation is not the only well supplied department in Volda. – I study Photo for Media. We can borrow very good cameras, and we are allowed to use the photography studio for free. This Right place to go Norway is an economican, evolved with ability to provide students with a high quality education. For many international students, the stay at Volda University College gives them a peek into a more developed school system than their own. On the other hand there is always possible to make things better. a chance to get or improve Norwegian language skills for exchange students should be available. But even so, students from different coun- Outdoor class The school offers unusual courses for exchange students, like the course «Nature First Experience». Students who take this course, participate on a one month-long trip out in the wild where they are taught survival techniques, outdoor food preparation and sailing. 15 full credits are awarded for this course. – I have really been looking forward to a course like this. I came here with almost none experience with outdoor life, but I learned a lot about it here, says Daniel Sterz from Germany. tries can experience small town life, nature and a good university college in Volda. There are only a few other places in Europe that can offer the same experience. 29 Pointless course Even though most of the students really appreciate the chance to study in Volda, there is one flaw, an introduction course named «Norwegian language, civilization and character». Most of the international students Peikestokken talked to, think the subject is completely pointless. – All I learned was only simple phrases and no sign of grammar at all. We spent most of the time on Norwegian culture, says Katrin Deja from Germany. The name of the subject suggests that it is mainly a language course, which does not seem to be completely right. This subject is worth only two credits. A solution to make the subject better, could be to create a new 15 credit subject with more requirements than just one small essay, that could give students a larger outcome in their Norwegian language skills. DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Ingen pudder utan bil Det kriblar i beina til skikåte studentar. Når snøen kjem kan Ole-Johan Terland (22) berre stå ski når huseigaren Det kriblar i beina til på ski-kåte studen- også skal i bakken. tar. Når snøen kjem kan Ole-Johan Terland (22) berre stå på ski når huseigar også skal i bakken. 30 Volda skisenter Reisetid frå Volda: 10 minutt Sesongkort: 2150 kroner Volda Skisenter Dagskort: 230 kroner Reisetid frå Volda: Anlegg: Tre heisar. 10 minutt Sesongkort(student): 2150 kroner Nettside: www.voldaskisenter.no Dagskort (student): 230 kroner Anlegg: Tre heisar Ørsta skisenter Nettside: www.voldaskisenter.no Reisetid frå Volda: 20 minutt Sesongkort: 1900 kroner Ørsta Skisenter Dagskort: 330 kroner Reisetid frå Volda: minutt éin Anlegg: Fire heisar 20 (inkludert Sesongkort (student): 1900 kroner stolheis) Dagskort: 330 kroner Nettside: www.orstaskisenter.no Anlegg: Fire heisar (inkludert éin stolheis) Strandafjellet skisenter Nettside: www.orstaskisenter.no Reisetid frå Volda: 1 t 45 min Sesongkort: 4090 kroner Strandafjellet Skisenter Dagskort: 355 kroner Reisetid Volda: 1 time 45 min Nettside:frå www.strandafjellet.no Sesongkort: 4090 kroner Dagskort: 355 kroner Stryn Skisenter Anlegg: SjuVolda: heisar1(inkludert to Reisetid frå time stolheisar) Sesongkort:3500 kroner Nettside: Dagskort: www.strandafjellet.no 340 kroner Nettside: www.stryn.no/vinterski Stryn Skisenter Reisetid frå Volda: 1 time Harpefossen Skisenter Sesongkort:3500 Reisetid frå Volda: kroner 1 time Dagskort: 340 kroner Sesongkort:2990 kroner Anlegg: Dagskort:Fem 300heiser kroner(inkludert en stolheis) Anlegg: 6 heisar Nettside: www.stryn.no/vinterski Nettside: www.stryn.no/vinterski Harpefossen Skisenter Reisetid frå Volda: 1 time Sesongkort (student): 2990 kroner Dagskort (student): 300 kroner Anlegg: Seks heisar Nettside: www.harpefossen.no Alpepass Alpepass er eit felles heiskort som gjeld for desse skisentra: Strandafjellet, Ørskogfjell, Arena Overøye , Harpefossen, Stryn, Sunnmørsalpane Fjellseter, Ørsta, Volda Sesongkort: 4450 kr www.alpepass.no DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 | SPORT | er. Skianlegget på Reset ligg ti minuttar med bil frå sentrum. Ikkje mange studentar nyttar seg av skisenteret i kommunen, fortel driftsleiar ved Foto: skisenteret, Leif Inge Skare. Tekst: Tekst: Ole Andreas Vekve Hans Ola Hevrøy Sigrid Skjerdal – Det er mest familiar som kjem hit. Me skulle gjerne ynskje at fleire stuFå studentar har eigen bil. Eit dårleg dentar nytta skisenteret også, men me busstilbod gjer det difor vanskeleg for har inntrykk av dei som er ivrigast på dei å vitje skisentra i Volda og Ørsta. ski også har bil, seier han. Få studentar har eigen bil. Eit dårleg er ivrigast på ski også har bil, seier – Eg er avhengig av vener med bil Det har tidlegare også vore oppe busstilbod gjer det difor vanskeleg Skare. eller ein skiglad huseigar for å kome forslag i styret til Volda Skisenter om for dei å vitje skisentra i Volda og Det har tidlegare også vore oppe formeg til skisentra, fortel historiestuå byrje med ølsal i varmestova for å Ørsta. slag i styret til Volda Skisenter om å denten Ole-Johan Terland. tiltrekkje fleire studentar til det lokale – Eg er avhengig av vener med bil byrje med ølsal i varmestova for å få Sunnmøre er kjend for sine majestskianlegget. eller ein ski-glad huseigar for å kome fleire av studentane til å nytta seg av etiske alpar og tindar. Bratte fjellsider – Dette vart dessverre blankt nedmeg til skisentra, fortel historiestu- det lokale skianlegget. med meterdjup puddersnø er noko av stemt i styret, seier Skare og ler. denten Ole-Johan Terland. – Dette vart dessverre blankt neddet området kan by på, om sunnmørsØlsal er difor ute av diskusjonen, Sunnmøre er kjend for sine majest- stemt i styret, seier Skare og ler. vinteren tillèt det. Frå Volda treng ein men han kunne tenkje seg eit nærare etiske alpar og tindar. Bratte fjellØlsal er derfor ute av diskusjonen, ikkje reise langt for å kome til nokre samarbeid med høgskulen i samband sider med meterdjup puddersnø er men han kunne tenkje seg eit nærare av dei flottaste skiterrenga i landet. med skidagar eller liknande om det noko av det området kan by på ein samarbeid med høgskulen i samband Men det er berre om ein har bil, vel og skulle bli aktuelt. god dag, om sunnmørsvinteren tillèt med skidagar eller liknande om det merke. I fjor vinter vart det gjort eit forsøk det. Frå Volda treng ein ikkje reise skulle bli aktuelt. Mangel på busstilbod gjer difor at på å setje opp buss frå høgskulen til langt for å kome til nokre av dei flotI fjor vinter vart det gjort eit forsøk ski-glade studentar må ty til andre Volda skisenter, i det som var vintertaste skiterrenga i landet. Om ein har på å setje opp buss frå høgskulen til metodar for å kome seg til skisentra. ferieveka til kommunen. Tilbodet vart bil, vel og merke. Volda skisenter, i det som var vinterMåten Ole-Johan planlegg å kome seg ingen suksess, og bussen køyrde utan ferieveka til kommunen. Tilbodet i skibakken er av det alternative slaget. passasjerar både opp og ned. Terrengpark skal dra studentar vart ingen suksess, for bussen køyrde – Eg har ein sjenerøs huseigar som – Bussen var eit samarbeid mellom Til trass for manglande busstilbod utan passasjerar både opp og ned. tilbyr meg å sitje på til Volda skisenter. kommunen og skisenteret, fortel Gunprøver skisentra å trekke til seg stu– Bussen var eit samarbeid melDå eg flytta til Volda i august spurde eg nar Andenæs, kultur- og næringssjef i dentar til anlegga. I Ørsta kommune lom kommunen og skisenteret, om det var mogleg å ta buss til skisenkommunen. finn ein Ørsta Skisenter, også kalla fortel Gunnar Andenæs, kultur- og teret, noko huseigar sa at det ikkje var. – Me vil jo gjerne ha eit bra tilbod til Bondalseidet. Her sel dei sesongkort næringssjef i kommunen. Han foreslo difor at eg kunne sitje på studentane, men det er ikkje hjelp i til 1900 kr for å dra voldastudentane – Me vil jo gjerne ha eit bra tilbod til med han når skisesongen startar, fornår det ikkje vert nytta. Kanskje var over kommunegrensa. Dagleg leiar studentane, men det er ikkje hjelp i tel historiestudenten frå Egersund. det dårleg informasjon som var probFrank Velle meiner likevel dei har ei når det ikkje blir nytta. Kanskje var 31 lemet. utfordring med å få profilert seg or- det dårlig informasjon som var probTerrengpark skal dra studentar dentleg overfor studentane. lemet. Trass i manglande busstilbod prøver Treng respons frå studentar – Me har ikkje hatt noko særleg saMangel på busstilbod gjer difor at skisentra å trekkje til seg studentar til StudiebygdA er eit prosjekt Volda marbeid tidligare, men dei siste se- ski-glade studentar må ty til andre anlegga. På Bondalseidet i Ørsta komkommune har på gang for å verte songane har me hatt alpepasset (sjå metodar for å kome seg til skisentra. mune finn ein Ørsta Ski-senter. Her Noregs beste studiebygd. Dei vil oppfaktaboks). Kanskje får folk augo opp Måten Ole-Johan planlegg å kome seg sel dei sesongkort til 1900 kr for å dra mode studentane til å engasjere seg for at me på grunn av snøkanonane i skibakken er av det alternative slaVolda-studentane over kommunegi lokalmiljøet, blant anna i det lokale har ganske stabile snøtilhøve, og med get. rensa. Dagleg leiar Frank Velle meiner skisenteret der kommunen eig halvstolheisen kan me halde anlegget i – Eg har ein sjenerøs huseigar likevel dei har ei utfordring med å få parten av aksjane. gang heilt til slutten av mai, fortel som tilbyr meg å sitje på til Volda profilert seg ordentleg overfor studen– Studentane har moglegheita til å Velle. skisenter. Då eg flytta til Volda i autane. melde seg inn i forskjellige «team» i På Bondalseidet har dei også planar gust spurde eg om det var mogleg å – Me har ikkje hatt noko særleg sasenteret, som til dømes kioskgruppa om ny terrengpark til neste sesong ta buss til skisenteret, noko huseigar marbeid tidlegare, men dei siste seog IT-gruppa. Når ein er med i ei slik for å få unge til å ta turen. Breie pud- sa at det ikkje var. Han foreslo difor songane har me hatt alpepasset (sjå gruppe får ein gratis sesongkort, fortel derplankar og twintipski er det som at eg kunne sitje på med han når faktaboks). På grunn av snøkanonane kultur- og næringssjefen. er i trenden no, meiner dagleg leiar. skisesongen startar, fortel historieshar ganske stabile snøtilhøve, og med Kommunen vil gjerne leggje til rette Ørsta skisenter ligg ein 20 minut- tudenten frå Egersund. stolheisen kan me halde anlegget i for busstilbod til Reset om kveldane i tar lang køyretur frå Volda sentrum. gang heilt til slutten av mai, fortel sesongen, men ikkje utan vidare. For nokre år sidan gjorde dei eit for- Treng respons frå studentar Velle. – Me er avhengige av respons frå stusøk på å setje opp ein buss direkte til StudiebygdA er eit prosjekt Volda På Bondalseidet har dei også planar dentane for at me skal få i gang oppleskisenteret frå Ørsta sentrum. Tilbo- kommune har på gang for å blir om ny terrengpark til neste sesong for gg. Det har ikkje noko føre seg å setje det vart i liten grad nytta, noko som Noregs beste studiebygd. Dei vil oppå få unge til å ta turen. Breie pudderopp ein buss som ikkje vert nytta, seier gjorde at det vart avvikla. mode studentane til å engasjere seg plankar og twintipski er det som er i Andenes. – Ettersom skisenteret er drive på i lokalmiljøet, blant anna i det lokale trenden no, meiner dagleg leiar. Ole-Johan Terland kan i alle fall gadugnad av frivillige har me har verk- skisenteret der kommunen eig halvØrsta skisenter ligg ein 20 minuttar rantere at han hadde nytta seg av en kapasitet eller økonomi til å drifte parten av aksjane. lang køyretur frå Volda sentrum. For skisentra meir om det hadde vore tileit slikt tiltak, kan Velle fortelje. – Studentane har moglegheita til å nokre år sidan gjorde dei eit forsøk på bod om buss. melde seg inn i forskjellige «team» i å setje opp ein buss direkte til skisen– Å ta taxi vert for dyrt. Eg trur det Få studentar i Volda skisenter senteret, som til dømes kioskgruppa teret frå Ørsta sentrum. Tilbodet vart er fleire enn meg som hadde sett pris Enda nærare Volda ligg Volda skisent- og IT-gruppa. Når ein er med i ei slik i liten grad nytta, noko som gjorde at på å ikkje vere avhengige av andre for er. Skianlegget på Reset ligg ti minut- gruppe får ein gratis sesongkort., fordet vart avvikla. å kunne nytte skianlegga. Det er dumt tar med bil frå sentrum. Ikkje mange tel kultur- og næringssjefen. – Ettersom skisenteret er drive på at mangel på bil skal stoppe mange i studentar nyttar seg av skisenteret Kommunen vil gjerne leggje til rette dugnad av frivillige har me verken å glede seg over det sunnmørske skii kommunen, fortel driftsleiar ved for busstilbod til Reset om kveldane i kapasitet eller økonomi til å drifte eit paradiset, fortel han. skisenteret, Leif Inge Skare. sesongen, men ikkje berre utan vidslikt tiltak, kan Velle fortelje. – Det er mest familiar som kjem are. hit. Me skulle gjerne ynskje at fleire – Me er avhengige av respons frå Mest familiar studentar nytta skisenteret også, studentane for at me skal få i gang Enda nærare Volda ligg Volda skisent2012 | JANUAR men me har inntrykk av dei DESEMBER som opplegg. Det har ikkje 2013 noko føre seg | SPORT | – Prikken over i-en var at dette skjedde føre Hødd-svingen på Ullevål. Støtta vi fekk frå supporterane var fantastisk. Skotet gjekk til høgre, det same gjorde Nyland. – Prikken over i-en var at dette skjedde føre Hødd-svingen på Ullevål. Støtta vi fekk frå supporterane var fantastisk, seier målvakta. VEGEN MOT GULLET: Ørjan Nyland (t.v) jublar over semifinale-siger mot Brann. Sivert Heltne Nilsen står på fotballbana ved Øyra skule i Volda, der han scora sitt fyste mål. uansett hvor du er! Spelar med Volda i hjartet FOTO: (t.v) Marius Dalseg Sætre, (t.h) Gina Næss Korslund 32 under blå drakter Ørjan Nyland (22) og Sivert Heltne Nilsen (21) går under kallenamna «Terminator» og «Spiderman». I cupfinalen på Ullevaal stadion henta dei fram superkreftene i seg. «Spiderman». Tekst: Even Emberland Tekst: Hans Ola Hevrøy Foto: Gina Næss Korslund – Det var som ein draum, som eit eventyr. Slik karakteriserer Sivert Heltne Nilsen kjensla av å kome heim til Ulsteinvik etter å ha sikra cupfinalegullet. Askeladden frå Ulsteinvik mot storfavorittane frå Tromsø føre 25 000 tilskodarar. Heime på Høddvoll er det sjeldan meir enn 1500. På vinnarlaget spelte voldingane Ørjan Nyland (22) og Sivert Heltne Nilsen (21) avgjerande roller. Målvakta og midtbanespelaren. «The Terminator» og DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Målvaktshelten Ørjan Nyland har vorte eit heitt namn i fotball-Noreg det siste året. Dagen etter cupfinalesigeren var han på alle dei største avisframsidene i landet, og veka etter signerte han for Molde. 22-åringen frå Volda har opplevd mykje på fotballbana. Han har vore ein sterk bidragsytar til at Hødd framleis kan kalle seg eit fyrstedivisjonslag. Tidlegare i år var han også med på å kvalifisere Noreg sitt U21-landslag til sommarens Europameisterskap i Israel. Det er likevel liten tvil om kva som har vore høgdepunktet i sesongen. – Eg set cup-gullet øvst. Det var stort å kvalifisere seg for EM, men å vinne noregsmeis- terskapet er det største ein kan oppleve i norsk klubbfotball. Det var fantastisk, fortel Nyland. Eit travelt fotball-år har ført til at målvakta og studenten har måtta ta permisjon frå lærarstudiet på Høgskulen i Volda. Sikker på siger Den talentfulle målvakta, som tidligare spelte for Volda Fotball, var sikker på siger då cupfinalen gjekk til straffesparkkonkurranse. – Eg var trygg og hadde ei god kjensle før straffesparka. Eg sa til lagkameratane mine at vi kom til å vinne om dei scora nok mål. Eg var sikker på å redde, fortel han. 22-åringen fekk rett. Det tredje straffesparket til Tromsø var bra. Redninga var betre. Mann mot mann Når eit gull i NM står på spel framfor 25. 000 tilskodarar på tribuna og fleire hundre tusen framfor fjernsynsapparata, skulle ein tru at spelarane vert nervøse. Dette var ikkje tilfelle for Sivert Heltne Nilsen. Midtbanespelaren, som er son til Hødd-trenar Lars Arne Nilsen, fekk æra av å setje inn det andre straffesparket for Hødd. – Eg overraska meg sjølv. Eg hadde trudd eg skulle vere meir nervøs, men det var eg ikkje. Sjølve straffesparket er eit scenario eg såg for meg på førehand, fortel han. For Nilsen var det viktig å stole på det han trudde var best å gjere i ein slik situasjon. – Eg tenkte berre at eg måtte få ballen i mål. At NM er det største å vinne i norsk klubbfotball, gjer cupfinalen til ein spesiell kamp for både spelarar og tilskodarar. Heltne Nilsen kjende godt på kroppen at denne kampen var noko utanom det vanlege. – Det var veldig spesielt. Då eg kom inn på Ullevaal og såg så mange blå trøyer fekk eg gåsehud, fortel han. Eit volda-grønt hjarte «Terminator» og «Spiderman» vert dei kalla. Ørjan Nyland fekk sitt alias då han spelte på gutelaget til Volda. – Det var Lars Arne Nilsen, dagens Høddtrenar, som gav meg det namnet. Eg fekk det fordi eg var fryktlaus som spelar, og fordi eg alltid gav alt, fortel han. Heltne Nilsen fekk kallenamnet sitt på grunn av ei interesse for ein annan helt. – Før var eg skikkeleg Spiderman-fan, og vart kalla «Spidy», forklarar han. Eit banner som vart vist etter kampen på Ullevaal gjorde kallenamna kjend for publikum. Nyland og Nilsen helde fram banneret som viste bilete av dei to og namna «Terminator» og «Spiderman». Meldinga som vart vist fram poengerte kvar cup-heltane kjem frå: «Drakta e Høddblå, men hjerte e Voldagrønt». ALLTID OPPDATERT uansett hvor du er! eAvisa På skolen På reise Hjemme På jobb På hytta Avisa digitalt er en ideell løsning når du er på reise. Les den på iPad, iPhone/ 33 Android eller PC Scann QR-koden Prøv gratis DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Sunnmørsposten – Størst mellom Bergen og Trondheim! 112.000 leser oss hver dag i papir, smp.no og mobil | SMÅGODT | | VOLDA ALUMNI | DEN SERIØSE SEXSPALTEN PIKANTE PATRICIA Hvordan har man egentlig sex? - Forvirra førstis Bruk aldri pornografi som læringskilde ettersom det er svært misvisende. Det samme gjelder Hollywood-filmer. Jeg holdt selv på å få hakeslepp da jeg kom over en «sexscene» hvor kvinnen «var på topp». Dette skjer så og si aldri, og er en mannsjåvinistisk praksis. Under sex skal kvinnen aldri trenge å yte innsats. En kvinne skal ligge i ro og slappe av, mens mannen skal arbeide. QUIZ Er man homofil hvis man gjerne nyter en voksenfilm med såkalte «shemales» hvor jentene har en penis? 35 hører dine seksuelle bønner Send inn spørsmål på peikestokken.no Jeg har aldri hatt en ordentlig kjæreste, og trodde virkelig at Volda skulle glimte til. Gi meg litt action der nedentil, eller «gudbrandsdalen» som jeg kaller den. Men det er jo ingen her for meg. Jeg vurderer nå å bli lesbisk. Er det vanskelig? bind ham fast til en trestol. Når du tar av ham bindet, vil han se deg helt naken bortsett fra et utspekulert eple som nå henger foran ditt kjønnsorgan. Si «Libanon er både en hovedstad og en drink». Forlat så rommet. Jeg kan garantere deg at han blir satt ut. - Ensomjente92 Slett ikke! Bestem deg bare for at taco er bedre enn banan – så går det glatt. Dersom du mot formodning skulle ha problemer er det bare å ta kontakt med undertegnede. Jeg kan love et betryggende førstegangskurs. - Stangeman86 Nokre tips og triks til sengebruk, slik at eg kan sette han ut litt? Man er ikke homo, men actrotomofil. Look it up. Bind ham for øynene, sett på han håndjern og - K. K. H 1. Hvor mange innbyggere var det i Volda i 2010? A) 8233 B) 8573 C) 8843 2. Hvem er internasjonalt ansvarlig i Stiv? A) Trine Vammervold Kolbustuen B) Camilla Jensen C) Matias Lie-Nielsen 3. Når åpnet Vinmonopolet i Volda? A) 2005 B) 2006 C) 2007 4. Hvor mye koster ett års medlemskap i VSI? A) 400 kr B) 500 kr C) 600 kr Volda Alumni #3 5. Hvor høyt er Melshornet? A) 649 moh B) 807 moh C) 921 moh 7. Hvor mange studentboliger finnes i Volda? A) 320 B) 501 C) 402 6. Hvilket av disse er et program på Volda studentradio? A) Sambandet B) TacoTorsdag C) Fire Typer Mahogny 8. Hvor stor publikumskapasitet har Rokken? A) 550 personer B) 575 personer C) 600 personer 9. Hvor mange samarbeidsskoler har Høgskulen i Volda i USA? A) 6 B) 7 C) 8 10. Hvilken helg blir X2-festivalen arrangert i 2013? A) 28.-31. mars B) 4.-7. april C) 11.-14. april SVAR: 1) B 2) B 3) C 4) A 5) A 6) B 7) C 8) A 9) B 10) C INSTAVOLDA Navn: Junko Aoki Alder: 44 Studerte i Volda: Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter fra 1995-1996 Jobber som: Norsklærer og tolk i Tokyo Aktuell med: Tolk da statsminister Jens Stoltenberg besøkte Japan i oktober Storslått besøk: Junko Aoki (t.v) beskriver statsministerfrue Ingrid Schulerud (t.h) som meget hyggelig under statsministerparets besøk i Japan i oktober. FOTO: Privat Et lite stykke Norge – i Japan Et vakkert bilde av Volda gjorde at japaneren Junko Aoki flyttet til Sunnmøre. 16 år senere driver hun Japans største internettside om Norge, og er tolk for statsminister Jens Stoltenberg. TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA! Tekst: Eirik Løkkemoen Bjerklund − Hvorfor endte du opp i Volda? − Jeg ville veldig gjerne studere norsk i Norge, og det var kun to studiesteder som tilbød norsk for utenlandske studenter. Valget falt på Volda, mest på grunn av den fine naturen der. Det var et vakkert bilde av Volda som gjorde at jeg endte opp på Søre Sunnmøre. − Hvordan var studietiden i Volda? − Jeg hadde heldigvis flinke og dyktige lærere. En av dem sa at det var forbudt å kommunisere på engelsk, så jeg måtte snakke norsk. I tillegg var jeg den eneste studenten fra Asia, så jeg kunne ikke kommunisere på mitt eget språk. Det var tøft, men veldig lærerikt. Jeg følte alltid at språket mitt var dårligere enn de andre europeiske DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 studentene, for forskjellen mellom norsk og japansk er utrolig stor. Men jeg jobbet hardt, og lærte mye på kun ett år. − Hva har du gjort etter studietiden i Volda? – Jeg ble i Norge til 2000, da var jeg ferdig med et studium på Universitetet i Oslo. Nå driver jeg Japans største private internettside om Norge. I tillegg har jeg gitt ut fire bøker om mitt studentliv i Norge og om det norske språket. Siden 2006 har en kollega og jeg hatt «norsk salong» i Tokyo annenhver uke, med foredrag om Norge, enten fra meg eller andre gjesteforelesere. Her kan folk komme for å lære om Norge og norsk kultur. Vi har hatt mange tilhørere. Min gamle lærer, Reidun Aambo, har også reist over og holdt foredrag. I tillegg er jeg tolk når det kommer nordmenn til landet. I oktober var jeg tolk for Jens Stoltenberg. − Hva er ditt beste minne fra studenttiden? – Det er veldig vanskelig å velge ut bare ett minne, men jeg hadde kjempegode naboer fra både Norge og Tsjekkia på studentboligen min. Vi delte kjøkken, og gjorde mye gøy sammen. I begynnelsen forstod jeg ikke de forskjellige dialektene, men etter hvert kunne jeg til og med forstå trønderne! − Hva er ditt beste studietips? − Selv små ting kan ha betydning for fremtiden. Du kan alltid lære noe fra boka, men også når du småprater med vennene dine. Ingenting er bortkastet, alt er verdifullt på en eller annen måte. – Hva er ditt beste festminne? − På studenthjemmet mitt hadde vi fest en gang i uka. Jeg ble ganske sjokkert over norsk drikkekultur i begynnelsen, men jeg vendte meg til det etter hvert. Dere drikker jo vin som vann! Jeg gikk ofte på studentkroa sammen med naboene mine, og det beste var nok en konsert med DeLillos. Den var kjempebra! DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 35 KVA SKJER I VOLDA* 12. LITTERATUR Norsk barneblads Historie, Ivar Aasen-tunet KINO Hobbiten, Ørsta Kulturhus KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 13. STAND UP Terje Sporsem - «Krig», Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik MUSIKK FUNK U, Det Grøne Treet 14. KONSERT Ida Jenshus, Stryn kulturhus 36 27. JULEKONSERT/DANS Scottys Dreamteam, Sjøborg, Quality Hotel Ulstein KONSERT Straum juleelektronika, Gymmen Nordfjordeid 29. MUSIKK Ønskreprise med Broad Line, Rokken 2. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 15. TEATER Pulverheksa og Julenissen, Ørsta Kulturhus MUSIKK Robot Henrik og Kristian Stock house (Ungdomsskolen), Det Grøne Treet 4. OPERA/KABARET Susanna frå Sunnfjord, Stryn kulturhus 16. TEATER Pulverheksa og Julenissen, Operahuset Nordfjord 6. MUSIKK Nyttårskonsert med Sunnivakoret, Ytre Suløen og Tricia Boutee, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 17. TEATER Ulstein kulturskule: Bestas julehjerte, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 19. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 20. MUSIKK Circuit of Values (LIVE kl 21) Top of the rocks DJ (fra kl 23), Det Grøne Treet 5. MUSIKK Volda Obscura, Det Grøne Treet 9. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ Det Grøne Treet 12. KONSERT Nyttårskonsert med Ulf/HDU, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik DESEMBER/JANUAR MUSIKK ExAudio, Det Grøne Treet 16. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 18. MUSIKK Ingrid Bjørnov 2012 - Ouverturen, Operahuset Nordfjord 19. MUSIKK DJ Block, Det Grøne Treet MUSIKK Ingrid Bjørnov - 2012 Ouverturen, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 23. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 26. TEATER Klatremusa og de andre dyrene I Hakkebakkeskogen, Ørsta kulturhus MUSIKK FUNK U, Det Grøne Treet d 27. TEATER Klatremusa og de andre dyrene I Hakkebakkeskogen, Operahuset Nordfjord 30. KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet 22. MUSIKK Julenattine, Ulstein kyrkje MUSIKK Skatebård, Det Grøne Treet 26. UTELIV Den store festen VI, Sjøborg, Quality Hotel Ulstein KLUBB 2.juledags dagsklubb med DJ Rune Rotevatn, Det Grøne Treet DISKO Rokken *og andre stadar DESEMBER 2012 | JANUAR 2013 Foto | Marius Dalseg Sætre

ung, religiøs og sjølvstendig utilgjengeleg pudder

Related documents

Products

Support

ung, religiøs og sjølvstendig utilgjengeleg pudder

Related documents

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib