ung, religiøs og sjølvstendig utilgjengeleg pudder

DESEMBER 2012 / JANUAR 2013
STUDENTAVISA I VOLDA
1
EVENTYRLEG TYPISK
DONKEYBOY-BACKSTAGE
2012 | JANUAR 2013
UNG, RELIGIØS OG SJØLVSTENDIGDESEMBER
UTILGJENGELEG
PUDDER
Religion
på eigne
premissar
VIKTIG Å VÅGE
Det er eit gjennomgåande tema i denne avisa: å
våge. Tre studentar tør å vise ei personleg side av
seg sjølve ved å fortelje om si tru. Donkeyboy har
tort å vise oss kor barnslege dei er backstage før ein
konsert. I tillegg tør vi setje eit kritisk blikk på vår
eigen skule om kor mannsdominert det er i HVOleiinga og blant lærarane på mediefag. Dessutan
har vi satsa på å vise fram stereotypar på høgskulen. Saken er vågal fordi det kan vere skummelt å
generalisere folk. Ikkje alle stereotypar passar alle,
men vi håpar voldastudentane har sjølvironi og ser
humoren i det.
8
Er six-pack
15
2
idrett?
Fisefin
humor med
Donkey-
20
boy
30
REDAKSJON
Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen,
Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth,
Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje
Patricia Stevens, Anna Kvarberg Ekre, Petter
Fløttum, Markus Odland, Kine Steensohn
Risvold, Solveig Frøysa, Mone Celin K. Skrede,
Hilde Aalvik, Helga Woll Lunder
Ansvarleg redaktør
Wibeke Nord Haugland
[email protected]
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy
[email protected]
Nettredaktør
Kjetil Høiby
[email protected]
Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein,
Sigrid Skjerdal, Even Emberland
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe
[email protected]
Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve
Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter
Digernes, Linn Enger Leigland
International
Editor: Kryståf Diatka
Katja Akulenko, Mia Niederwesterg, Mariya
Khanamiryan, Zane Logina, Helena Hrstková,
Renata Hladná, Yana Schevchenko
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
– Eg er ikkje spesielt stolt, seier rektor Per Halse (55), om at 80 prosent av dei
tilsette ved mediefag er menn.
3
paradis
Foto
Fotoredaktør: Marius Dalseg Sætre
[email protected]
Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina
Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas
Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni
Illustratørar
Josefine Svenkerud, Karoline Buer,
Malin Heltne Loe
Tord Rydning
Layoutavdelinga
Layoutansvarlege: Alice Søvik Røskar
og Line Rosvoll Holmen
[email protected]
Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea
Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim,
Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll,
Silje Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold,
Fredrik M. Arnesen
SPORT
frå pudder-
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Aina Fladset
[email protected]
MANNSDOMINANSE PÅ MEDIEFAG
Eit busstopp
Eg reknar i alle fall med at mange jenter kjem til å
plukke den med seg.
Wibeke Nord Haugland
Ansvarleg redaktør
[email protected]
EINSAME I GANGEN: Linda Eikrem (t.v) og Turid Øvrebø er to av ni kvinnelige tilsette ved avdeling for mediefag.
INTERNATIONAL
Vi er spente på reaksjonane. Spesielt på framsida.
Men då Peikestokken si facebookside la ut eit
smakebitbilde frå fotoshooten, fekk det nesten
hundre «likes» i løpet av få timar. Det gjorde oss
trygge på at det var rett å fronte ein six-pack. Ifølgje intervju Peikestokken har gjort med eit stort
utval av studentar på høgskulen, er nemleg ein
godt trena kropp noko av det ein meiner er typisk for dei som går idrett og friluftsliv. På framsida
let vi idrettsstudenten vere omringa av tre jenter i
hulder-stil for å illustrere kor eventyrleg livet som
mannleg student i jentedominerte Volda kan vere.
KULTUR
typisk
Å ha lettkledde studentar på framsida, verka først
litt absurd. Det er vågalt å vise så mykje hud på side
ein i ei studentavis, men vi meiner det er lov å vere
litt dristige. Peikestokken skal vere ein arena der ein
kan leike seg litt. Satse.
Det gler oss stort at avisstativa blei heilt tømt for
siste utgåve av Peikestokken. Med fare for å vere for
stolt av produktet vårt, så trur eg det kan bli kamp
om denne òg.
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
NYHEITER
LEDER
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Korrekturavdelinga
Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa
Økonomi
Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg
[email protected]
Dagleg leiar
Petter Winther
Forsidefoto
Marius Dalseg Sætre
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for
god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig
avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av
Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i
presseetiske spørsmål.
ØMERKE
ILJ
T
M
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg
rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål.
Tekst:
Anita G. Digernes
Tekst:
Hege Bjørkedal
Foto:
Marius Dalseg Sætre
Dekan for mediefag, Sverre Liestøl (63), seier
det er vanskeleg å få kvinner til å søkje. Han
trur at mann og barn ofte kan hindre dei i å
kome, og at Sunnmøre ikkje er attraktivt nok
for kvinnelege søkjarar.
– Kvinner vil helst jobbe i dei «hotte» redaksjonane, og ikkje undervise, seier Liestøl.
Flest kvinnelege studentar
Mediebransjen har tradisjonelt vore mannsdominert i Noreg. Dette har òg vore tilfelle
på medieavdelinga i Volda. Med berre 22
prosent kvinnelege tilsette utmerkar avdelinga seg på høgskulen. Liestøl meiner noko
av grunnen er at det er fleire menn å ta av.
Førstelektor på journalistikk, Turid Øvrebø
(60), har derimot eit anna syn.
– Om ein samanliknar med medieutdanningar andre plassar i landet, ser ein at dette ikkje stemmer, seier Øvrebø.
Ifølgje forsking gjort av stipendiat Gunn
Bjørnsen, har dei kvinnelege studentane
vore i fleirtal på mediefag sidan 1993, både
ved Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo.
Toppen vart nådd i Volda i 2009, då heile 72
prosent av mediestudentane var kvinner.
Liestøl meiner likevel at grunnlaget er for
svakt.
– Tjue år er for kort tid. Det må gå lenger tid
før dei kan undervise, seier dekanen.
– Menn kjenner menn
Ifølgje rektor Per Halse har mediefagavdelinga tradisjonelt vore mannsdominert. Han
trur det kan vere fordi utdanningane der er
praktisk retta, og at det er fleire menn enn
kvinner som har interesse for og kompetanse
i teknisk arbeid.
– Det kan kanskje vere vanskeleg å få inn
kvinner i eit mannsdominert miljø, trur
Halse.
Då Turid Øvrebø kom til Volda i 2008 var
ho den einaste kvinnelege læraren på journalistikk. Sidan har fleire kome til, men det
er framleis langt fram til full likestilling. Ho
meiner at uformelle vegar inn kan hindre
kvinner sine sjansar.
– Menn kjenner menn og engasjerer helst
kvarandre i mindre stillingar, seier Øvrebø.
Vikariat- og prosjektstillingar kan føre til
fast stilling, dersom det er behov for det.
Liestøl meiner likevel at dette er snakk om
unntakstilfelle.
– Det er ikkje vanleg å gå den uformelle vegen. Folk som har fungert bra i korte vikariat
kan ha fortrinnsrett når dei søkjer ei stilling,
men ofte er det ikkje slik, seier han.
«Headhunta»
Kristian Fuglseth (36) vart «headhunta» til
stillinga som høgskulelektor ved PR og kommunikasjon på avdelinga. Han har jobba ved
skulen lenge, og vart overraska over situasjonen på mediefagavdelinga.
– Før eg byrja trudde eg den var mannsdominert, men eg tykkjer ikkje det no, seier
Fuglseth.
Sjølv om han meiner lik fordeling hadde
vore det beste, så tykkjer han at situasjonen
er bra som den er.
– Dei kvinnene som er her har såpass sterke
personlegdomar at dei veg opp for den skeive
fordelinga, meiner Fuglseth.
Generasjonsskifte
Turid Øvrebø har vore leiar ved journalistikkutdanninga i Oslo. I dag likar ho seg best
blant studentane, der ho kan bidra med den
erfaringa ho har. Leiaransvaret tykkjer ho
yngre generasjonar kan få.
– Det handlar ikkje berre om kjønn på avdelinga, men og alder, meiner Øvrebø.
Ho meiner at ein plan for rekruttering bør
bli laga for dei komande åra, slik at generasjonsskiftet ikkje kjem for overraskande på.
Då vil der òg vere moglegheiter for å jamne
>>
ut kjønnsfordelinga, trur ho.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| NYHEITER |
Eit likestillingsparadoks
Sju av ti studentar i Volda er kvinner. Men skulen blir styrt av over 70 prosent menn.
4
Det er ikkje berre mediefagavdelinga som er
mannsdominert på høgskulen. Sjølv om det
er like mange kvinner som menn blant dei
tilsette, er høgskuleleiinga framleis mannsdominert. Både rektor, høgskuledirektør og
dekanar er menn, med berre eitt unntak:
Aud Folkestad, dekan for kulturfag (sjå faktaboks). I si eiga forskingsmelding frå oktober i år, påpeikar høgskulen sjølv at mannsdominansen er «formidabel».
– Kvinner vegrar seg
Rektor Per Halse seier det er prioritert å få
inn fleire kvinner i toppstillingane, men at
dette er vanskeleg å få til. Han trur ein av
grunnane til skeivskapen kan vere at kvinner
vegrar seg meir for å søke på leiarstillingar.
– Eg er redd for å generalisere, men eg trur
det framleis er slik at kvinner er meir audmjuke og føler at dei ikkje har kapasitet til slike
stillingar, seier han.
Som einaste kvinnelege dekan ved Høgskulen er Aud Folkestad vand til å vere åleine
som kvinneleg leiar. Ho er ikkje samd i rektor
sin påstand.
– Det er lettvint å seie at kvinner ikkje vil
eller tør søke på leiarstillingar, men det vert-
stilt få spørsmål om kvifor det er slik, meiner
Folkestad.
Sovande likestillingsutval
I 2008 blei det oppretta eit nytt likestillingsutval ved høgskulen. Dei laga då ein handlingsplan for likestilling, med sikte på forbetring fram mot 2013.
– I prinsippet finst det eit likestillingsutval,
men det har vore sovande sidan det var starta opp, seier rektor Halse og legg til:
– Ein kan sjølvsagt spørje seg kva som er
grunnen til det. Hadde tilsette følt behov for
eit slikt utval, så hadde kanskje interessa
vore større.
Aud Folkestad meiner på si side at det offentlege lovverket om likestilling ofte ikkje
blir tatt på alvor.
– Institusjonane gjer det fordi dei må, men
det ligg sjeldan noko initiativ bak, seier
Folkestad og påpeikar:
– Dermed blir det som regel liggjande i ei
skuff.
Ikkje prioritert
Det nasjonale likestillingsutvalet presenterte
nyleg ei utgreiing, der det blir slått fast at
«eit krafttak for lokalt likestillingsarbeid» er
nødvendig ved statlege institusjonar. Leiar i
fylkesutvalet i Møre og Romsdal, Eva Vinje
Aurdal, er overraska over situasjonen ved
Høgskulen i Volda.
– Det er på høg tid at det blir gjort eit skikkeleg arbeid på dette området, både nasjonalt og lokalt, seier Aurdal.
– Likestilling kjem rett og slett ikkje av seg
sjølv, fortset ho.
Høgskulen kan kome med merknadar til
utgreiinga. Dette har derimot ikkje blitt prioritert.
– Foreløpig har vi ikkje lagt vekt på dette.
Responsen i styret var at vi ikkje har kapasitet til å jobbe med det, seier rektor.
5
Kvinneleg rektor
Folkestad meiner det er tydeleg at det ikkje
er likestilling ved Høgskulen. Men å påpeike
slike «feil» i dagens samfunn er lite populært,
ifølgje henne. Éin ting er likevel både rektor
og Folkestad samde i: Det er på tide at Høgskulen i Volda snart får sin første kvinnelege
rektor.
Høgskuleleiinga
• Seks av dei 21 tilsette i leiinga av kvinner
• Aud Folkestad er einaste kvinnelege dekan
• Berre menn er kontorsjef ved dei ulike avdelingane
• Det har aldri vore ei kvinneleg rektor ved Høgskulen i Volda
Kjelde: www.hivolda.no
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
MANNSDOMINERT: Avdeling for mediefag er
den minst likestilte på heile høgskulen.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| NYHEITER |
| NYHEITER |
UNG,
RELIGIØS
OG
SELVSTENDIG
Religiøse studenter
ved høgskulen er ikke
redde for å ta sine
egne valg.
Tekst:
Synnøve Nyheim
6
Tekst:
Petter Winther
Foto:
Caroline Wendelborg
– Det hender at tidspunktet for å be kommer
midt i en forelesning. Det går ikke. Ofte må
jeg ta det igjen på kvelden, sier Haroon Butt.
Han er muslim, og går første år sosionom
ved høgskulen. Han synes det er fint å være
muslim i Volda, selv om det av å til kan være
utfordrende i skolesammenheng.
– Men det er fint å være muslim i Volda.
Vi er ikke så mange her på skolen, så jeg
skjønner godt at vi ikke har et bønnerom
for eksempel. Det går fint. En gang måtte jeg
be i forelesningssalen, men da var jeg alene.
Haroon opplever at de fleste medstudentene
hans er åpne for å snakke om tro.
– Men jeg merker at jeg har mer til felles
med andre religiøse, uavhengig av hva
de tror på. Ateister er ofte vanskeligst å
diskutere med.
BØNNETID: – En gang måtte jeg be
i forelesningssalen, men da var jeg
alene, sier Haroon Butt. Som student
og muslim må han ofte ta det igjen på
kvelden.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Forskjellig fra foreldrene
Siden Haroon er oppvokst i Norge, har han
fått et litt romsligere forhold til Islam enn
foreldrene sine.
– Jeg følger ikke alle de samme reglene.
Derfor får jeg en litt annen religion enn det
de har.
Haroon er oppvokst i Halden, og er blitt
vant til å være muslim i et samfunn som
bygger på kristne verdier.
– Det eneste som har blitt verre er fasten.
Da jeg var mindre var det på vinteren, og da
blir fastetiden kort på grunn av mørket. Nå
var det på sommeren, og det har vært mer
utfordrende.
Religion i endring
Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen
Kirkeforskning, forteller at det ikke er så
uvanlig at annengenerasjons innvandrere
får et annet syn på religion enn foreldrene
sine. Han har vært med på å skrive boken
«Religion i endring», der han med bakgrunn
i store undersøkelser tar for seg hvordan
religion, og våre holdninger til religion, har
forandret seg de siste 20 årene.
– Det er vanlig at de unge forsøker å
moderere og liberalisere religionen sin,
spesielt når det kommer til temaer som
likestilling og alkohol. Hvis de ikke gjør
dette, kan det bli vanskeligere å passe inn i
det norske samfunnet.
Botvar trekker fram at det også kan gå
andre veien. For mange handler religionen
også om identifikasjon, og han mener at
nettopp det er grunnen til at mange unge
muslimer blir mer radikale.
– Det kan være en motreaksjon til deres
foreldres forsøk på tilpasning.
Eneste sikh på høgskulen
– Vi skal egentlig ikke klippe håret,
spise kjøtt eller drikke alkohol. Men jeg
gjør det jo likevel, sier Navinder Kaur,
sosionomstudent..
Hun er sikh, og har et liberalt forhold til
religionen sin. Selv tror hun det kommer
mye av foreldrenes holdninger.
– Foreldrene mine er ikke så veldig
religiøse, og det har vel gjort at jeg heller
ikke er det. Dessuten er det vanskelig å følge
alle reglene hvis man skal leve i Norge.
Navinder antar at hun er den eneste sikhen
i Volda, så hun må hjem til Oslo for å kunne
be i tempelet deres. Ellers er livet hennes
ganske normalt.
– Jeg føler ikke at jeg må følge alle reglene
for å kalle meg religiøs. »
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
7
| NYHEITER |
| HEIME HOS |
LIBERAL: – Vi skal egentlig ikke
klippe håret, spise kjøtt eller drikke
alkohol. Men jeg gjør det jo likevel,
sier Navinder Kaur. Hun har et liberalt
forhold til troen sin.
Bokglad: Biblioteksleder Bente Lien mener selv hun kjøper litt for mye bøker, og rekker sjeldent å å lese alle. Krimromaner er blant favorittene.
8
Stort kristent miljø
Dramastudent Marianne Wikeby har funnet
seg godt til rette blant de unge kristne i
Volda. Hun er en av 42 medlemmer i VOKS,
Volda Kristelege Studentlag. De har møter
hver uke.
– Det er fantastisk miljø for kristne her i
Volda! Der er fint å ha noen å dele troen sin
med, og det blir automatisk sånn at vi henger
sammen på fritiden også.
Hun ser for seg at det er mye vanskeligere
å være alene om troen sin enn å være flere
sammen. Samtidig blir hun møtt med positive
holdninger både til VOKS og kristendommen.
– Jeg synes ikke det er problematisk å
være med noen som ikke er kristen heller.
Religionen min begrenser meg ikke. Jeg kan
ta et glass vin hvis jeg vil, selv om jeg ikke
drikker meg dritings.
Personlig religion
Det å være personlig religiøs er ikke det
samme som før, mener forsker Botvar.
– Vi ser en individualisering av religionene
der de unge selv bestemmer innholdet. Det
har blitt vanligere å kombinere forskjellige
livssyn, vi får flere «blandingsreligioner».
Antall unge som kaller seg personlig kristen
har tredoblet seg de siste 24 årene. Dette
viser analysen «Slik er ungdommen», som
Synovate publiserte i fjor. I den anledning
sa Espen Andreas Hasle, leder i Acta, barneog ungdomsorganisasjonen innenfor den
norske kirke, til Dagbladet at bevisstheten
rundt tro har økt.
– Mange har nå venner som er muslimer.
Hinduer og sikher, og unge som er del av en
tradisjonell kristen kultur og som tidligere
ville ha vært regnet som kristne, tenker nå
grundigere gjennom hva de egentlig tror på,
sier HaslHandler ikke om detaljene
VOKS er ingen menighet, og mange av
medlemmene tilhører forskjellige kirker,
eller ingen kirke i det hele tatt. Derfor blir
det en del diskusjoner, men Marianne synes
at det er viktig å dele tanker om Gud med
hverandre.
– Det handler ikke om detaljene, men om
noe mye dypere. Det man finner i hjertet sitt,
sier hun og legger til:
– Det er et bibelvers som sier: «For det som
hjertet er fullt av, taler munnen».
Medlemmer i ulike trossamfunn
Baha’i : 1 064
Buddhisme: 14 580
Hinduisme: 5 858
Islam: 106 735
Jødedom: 819
Kristendom: 266 834
Sikhisme: 2 975
Livssyn: 84 481
Annet: 1 188
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
FELLESSKAP: Marianne
Wikeby er takknemlig for det
kristne miljøet i Volda. – Det
er fint å ha noen å dele troen
sin med, sier hun.
En tysk
kjærlighetshistorie
Bokhylla til biblioteksleder Bente Lien inneholder internasjonale bestselgere
oversatt til norsk. De norske bøkene er derimot skrevet på tysk.
Tekst:
Linn Leigland
Foto:
Simen Krubbfeldt
– Det var i utgangspunktet sortert alfabetisk,
men etter at jeg ba ungene tørke støv forsvant litt av kronologien, sier Bente Lien og
ser på bøkene sine.
Som biblioteksleder på høgskulen er Bente
Lien vant til å ha orden i bokhyllene. Hjemme
er det ikke like strengt. Men litteraturen er
stort sett gruppert etter språk og tema, med
bokhyller i flere rom.
– Er det noen bøker som aldri vil få innpass i
bokhyllen din?
– «Fifty Shades of Grey», kommer det kontant fra bibliotekslederen.
Men en «chick-lit»-roman med rosa permer
har funnet veien inn i bokhylla. En fargerik
kontrast til resten av samlingen som domineres av krim og norske og internasjonale
klassikere.
Student i Berlin
Ved siden av kjente tyske forfattere som
Frans Kafka, Gunter Grass og Patrick Süskind, står flere norske verk av Hamsun og
Faldbakken. Alle er skrevet på tysk.
– Disse norske klassikerne har mannen min
hatt med seg fra Tyskland, forteller Lien.
De møttes da hun var Erasmus-student i
Berlin. Han var en lokal student som tok
skandinaviske språkfag, mens hun studerte
tysk litteraturvitenskap. Senere flyttet de
til Volda, og den tyske bokhylla vokser seg
større etter hver tur i mannens hjemland.
– Jeg kjøper mye bøker når vi er i Tyskland,
og leser en del tysk krim. Handlingen er ofte
lagt til ulike regioner, og det er spennende å
lese noe fra steder man har vært, sier hun.
Lien valgte å studere tysk litteratur fordi
hun var fascinert av språket, og er opptatt av
at også barna skal beherske språket. Å lese
på tysk holder språkkunnskapene ved like, så
derfor blir det ofte kjøpt noen tyske detektivhistorier på familiens utenlandsturer.
Kul Knausgård
I stuen kan bokutvalget beskrives som «hummer og kanari», ifølge henne selv. Her finnes
blant annet reisehåndbøker, en tysk bibel fra
1800-tallet, og et kryssordleksikon.
– Jeg løste en del kryssord før, men nå går
det mest i sudoku, forteller hun.
Bak en stabel med CD’er står bind seks av
Karl Ove Knausgårds «Min kamp». Resten
av serien har hun lånt på biblioteket, uten at
hun har rukket å begynne på den siste boka.
– Jeg kom litt sent i gang etter den «Knausgård-bølgen», men liker bøkene hans godt.
Han skriver på en interessant måte med mye
detaljer og digresjoner.
Multitasker
Det blir lite tid til lesing i en hektisk hverdag.
Kanskje bare litt på kveldstid eller i helgene.
Derfor forsøker bibliotekslederen ofte å multitaske.
– Jeg leser ofte flere bøker samtidig, men det
ender ofte med en del jeg aldri får lest ferdig,
forteller hun.
Lars Saabye Christensens «Halvbroren» er
et slikt påbegynt prosjekt som venter på å bli
fullført. Men inntil bibliotekslederen finner
tid og ro til å forsvinne inn i romanenes verden, blir den stående i bokhylla sammen med
Knausgård.
Navn: Bente Gunn Lien
Stilling: Biblioteksleder ved Høgskulen i Volda
Utdanning: Master i tysk litteratur
Yndlingsbok: Buddenbrooks av Thomas Mann.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
9
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Test av forsikringsselskaper
Utgangspunkt: En student i 20-års alderen bosatt i Volda
Testen tar for seg: innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring
Gjensidige har skreddersydd en startpakke
for studenter som inneholder reiseforsikring og ulykkesforsikring. I tillegg kan
startpakken inkludere innbo-forsikring og
pc-forsikring.
Det mest positive med Storebrands
forsikringstilbud er uføreforsikringen som
dekker alle typer lidelser. Sammen med
Tryg og Gjensidige, er Storebrand et av
selskapene som uten forbehold gir forsikring mot blant annet psykiske lidelser.
Tilbyr If-Start, som er en pakke for aldersgruppen 18 til 30 år. Pakken inneholder
innbo-, reise-, og ulykkesforsikring. If sin
innbo-, og reiseforsikring er i utgangspunktet de dyreste i denne testen, men
at pakken inneholder ulykkesforsikring i
tillegg er et pluss.
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 442,Kr. 1030,Kr. 2484
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 670,Kr. 1131,Kr. 2196,-
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 504,Kr. 1416,Kr. 2600,-
Sum: Kr. 3956,-
Sum: Kr. 3997,-
Sum: Kr. 4520,-
Illustrasjon: Margrethe Danielsen
Kan tape tusenvis av kroner
– Det er lett å glemme hvor alvorlig konsekvensen kan bli dersom noe skulle skje,
sier Luksusfellen-økonom Silje Sandmæl. Hun oppfordrer studenter til å forsikre seg
godt.
10
11
Tekt:
Eirik Kroken
- En grunn til at mange studenter ikke har
innboforsikring, er at de leier og ikke eier
selv. Da er det lett å glemme hvor alvorlig
konsekvensen kan bli dersom noe skulle
skje, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i
DNB og kjent fra Luksusfellen på TV3.
Kan tape tusenvis av kroner
Innboforsikring dekker tap av eiendeler eller
gjenstander i hjemmet – alt fra datamaskiner,
klær, møbler og kjøkkenutstyr som blir ødelagt, stjålet eller skadet.
Sandmæl understreker at det kan bli svært
dyrt å erstatte alle eiendeler i et hjem, dersom noe skulle skje.
– I tillegg til teknisk utstyr, kan vanlige gjenstander i et studenthjem som pensumlitteratur og sengetøy gjøre erstatningsgrunnlaget
verdt titusener av kroner, mener hun.
Halvparten uten innboforsikring
Peikestokken har spurt et utvalg studenter
i Volda hvilke forsikringer de benytter seg
av (se faktaboks). 46 prosent av de spurte
svarte at de har innboforsikring. På landsbasis har 72 prosent i alderen 18 til 29 år gyldig
innboforsikring, viser en landsomfattende
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
undersøkelse fra DNB. Derimot velger langt
flere eldre å sikre seg mot skader og ulykker
i hjemmet : 99 prosent av de over 50 år har
forsikret innboet sitt.
Om det skulle gå galt
Sondre Styrkson, MID-student ved høgskulen, er blant de som ikke har innboforsikring.
– Hittil i livet har jeg verken satt meg inn i
eller sett behov for å skaffe meg
innboforsikring. Jeg vet ikke helt hva det innebærer og tanken om at alt jeg eier kan gå
tapt i for eksempel en brann, har aldri slått
meg, sier han.
Forbrukerøkonom Sandmæl er klar på hvilke forsikringer hun mener studenter bør ha.
– En student bør ha innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring. Studenter som
blir uføre, får ikke arbeidsløshetstrygd, og
kan ende opp som minstepensjonist resten
av livet med knappe 165 000 kroner i året,
sier hun.
Luksusfellen-økonomen henviser til en annen undersøkelse fra DNB, som viser at kun
28 prosent i alderen 16 til 24 år har tegnet
uføreforsikring.
Sondre Styrkson ønsker ikke å tenke på
muligheten for å bli ufør, men tror det er noe
man burde være oppmerksom på.
– Uføreforsikring har ikke falt meg inn et
sekund, men nå skal jeg sette meg bedre inn i
hvilke forsikringer jeg bør ha, sier studenten.
Forsikring blant
studenter i Volda
46 prosent svarte at de har innboforsikring
Innbo- og reiseforsikringene som Norsk
Studentorganisasjon tilbyr studenter er
blant de billigste i denne testen. Uføreforsikringen er av typen kapital (se faktaboks)
og dette trekker ned.
Samlet sett, tilbyr Tryg Vesta den dyreste
forsikringen og er dermed testens taper.
Det er særlig uføreforsikringen som er
dyrere enn hos de andre selskapene.
Den billigste reise- og innboforsikringen
får du gjennom Norsk Journalistlag. Også
her er uføreforsikring av typen kapital (se
faktaboks), men beløpet er imidlertid høyt
og ligger på 985 464,- kroner.
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): +
Kr. 1230,Kr. 600,-
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 527,Kr. 1362,Kr. 3122,-
Innboforsikring: Reiseforsikring: Uføreforsikring (Pensjon): Kr. 290,Kr. 788,Kr. 778,-
Sum: Kr. 1830,-
Sum: Kr. 5011,-
Sum: Kr. 1856,-
74 prosent svarte at de har reiseforsikring
21 prosent svarte at de har uføreforsikring
76 personer deltok i Peikestokkens
undersøkelse om forsikring.
Om studentene hadde forsikring og hvilke
forsikringer de har, var spørsmålene de fikk
TIPS
Finansportalen.no
Finansportalen er Norges offisielle veiviser til
bank, sparing og forsikring. Den er en del av
Forbrukerrådet og lar deg sammenligne tilbud
fra ulike selskaper.
Sykkel
Dersom man melder sykkelen inn i Falck
Sykkelregister, øker sjansene for at den blir
funnet ved tyveri.
Rabatter
Å samle alle forsikringene på et sted, installere
sikkerhetstiltak som tyverialarm eller bli
medlem i en fagforening, kan gjøre stor forskjell
på sluttsummen.
Innboforsikring
Dekker alle eiendeler man har i boet.
I et kollektiv må alle beboerne tegne
egne innboforsikringer. Det er i tillegg
egne regler når det gjelder tyveri eller
brann fra fellesområdet i kollektivet.
Derfor er det viktig at eiendeler av store
verdier oppbevares på eget hybelrom.
Reiseforsikring
Gjelder som regel personlig reisegods,
utgifter ved sykehusopphold,
hjemtransport av syke, utgifter med
avbestilling og forsinkelser.
Man bør i tillegg ha europeisk
helsetrygdkort dersom man reiser i
Europa.
Uføreforsikring
Sikrer kunden økonomisk dersom han ikke er i
stand til å arbeide.
Studenter er ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven
og kan ende opp som minstepensjonist resten
av livet dersom han eller hun blir ufør.
Uføre Pensjon gir et visst antall G (82 122 kr.)
i tillegg til folketrygden hvert år. Utbetales
månedlig så lenge personen er ufør.
Uføre Kapital gir et engangsbeløp dersom man
blir erklært varig ufør av NAV.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Hedvig Tønnesen
er den verste
julegåva du
har fått?
– Ei tante gav meg ein gong
ei skål laga av pappmasje
som var forma som ein
breiflabb.
Eirik Råbakk
Sivesind
– Fekk ei dametruse av ei
veninne ein gong.
BLOGG
The tallest man on earth - There’s no leaving
now
Bloggen Strekhjerte blir skrevet av Linn
Strømsborg, som er en 26 år gammel
bokhandlerske fra Oslo. Strømsborg er
genuint opptatt av litteratur, men på
bloggen kan du lese om mye mer enn
bare bøker. Hun forteller ærlig om de
guttene som knuser hjertet hennes, og
om de grå dagene. Men hun skriver også
om dagene hun har sola i øya, og sykler i
Oslos gater med vinden i ryggen. I tillegg
til litteratur liker Strømsborg musikk, og
hun kommer stadig vekk med nye anbefalinger. Hun også er selv forfatter. Til nå
har hun skrevet romanen «Roskilde», og
snart kommer hennes nye bok «Furuset».
Hvis du vil lese tekster som gir deg inspirasjon eller gåsehud er dette den perfekte
bloggen for deg.
Album nummer tre frå The Tallest Man On Earth gjer
mørke vinterkveldar lyse og varme. Tekstane har ei
djupne som er sjeldan vare i desse tider. Dei mange
språklege bileta er vakre, så at det stundom er vanskeleg å nå tak i bodskapen gjer ingenting. Uttrykket
er nært og intenst. Råskapen er litt å kjenna att, og
sounden gir tidvis sterke assosiasjonar til Bob Dylan.
Med «Leading Me Now» kjem trongen til å late seg
føre av musikken, upåverka av omgjevnadene, og
lyttaren får ei klar godkjensle gjennom albumet. Rytmene er noko rolegare enn på spesielt det fyrste albumet «Shallow Grave», som kom i 2008, Dette og er
ei nydeleg samling av songar. Noko anna er nok ikkje
mogleg frå denne songaren/songskrivaren. Albumet
vert betre for kvar gong ein lyttar til det, men enno
er favorittsongane å finne på album nummer to «The
Wild Hunt»
Av: Gina Elisabeth Rudsrud
Sindre Morvik
– Då eg som 12-åring fekk
laken av onkel. Det var jo
ikkje akkurat det kulaste.
Hedvig Haraldstad
– Då eg var 12 år og fekk min
fyrste mobil. Alle fekk den
nyaste Nokia 5210, medan
eg fekk ein gammal tilbodsmobil. Vart litt skuffa då.
Sigrun Stenseth
– Fekk gåve frå foreldra
mine som liksom skulle vere
frå min avdøde undulat. Det
skulle verke som trøyst, men
eg brast saman i gråt.
12
Hermine Hultman
– Silkeboksar frå mormor
var ikkje så veldig populært.
Pål Aam
– Då eg var liten og fekk
jente-LEGO av bestefar.
Vart sjukt skuffa.
Trude Brandal
– Det året eg ikkje fekk noko
julegåve.
Håkon Torgersen
– Er vel ein klassikar, men
ullsokkar vil eg seie er over
gjennomsnittet keisamt å få.
Camilla Lunde
– Har i grunnen vore heldig,
men kanskje den gongen eg
fekk hårete pusesokkar.
MUSIKK
Strekhjerte - Linn Strømsborg
www.strekhjerte.com/blog
PROGRAMVARE
SelfControl
Av: Heather Eliassen
Av: Solveig Frøysa
SelfControl er en gratis programvare for mac,
til deg som sliter med konsentrasjonen i timen.
Programmet stenger tilgangen til nettsider som
du selv velger, og kan dermed fjerne alle distraksjonene dine. Du velger selv antall minutter
eller timer, og vips så har du kanskje bare Word
igjen å more deg med. Enda bedre er at det ikke
engang er mulig å få tilgangen tilbake ved å restarte maskinen. På en annen side er SelfControl
også genialt for dem som alltid driter seg ut på
nettet etter å ha vært ute på byen. Man slipper å
våkne opp med fylleangst fordi man har oppdatert en idiotisk status, eller oppdage at man har
chattet «ufrivillig» med folk etter et nachspiel.
Selfcontrol er månedens tips fra meg, og anbefales spesielt til alle der ute som alltid ender opp
med å ta et ekstra glass på byen
UNDER DODØRA
Det er lørdag kveld på Rokken. Jentene snubler inn på
toalettet i høye hæler. De er klare for å dele mer enn bare
glass med vin. Hemmelighetene tømmes i takt med blæra.
Strømpebukser dras på, og skravla åpnes.
Julie Valla
– Fekk ein gorillabamse som
du kunne trykkje på magen,
slik at han laga apelydar.
Denne fekk eg av tante i fjor,
då eg var 19!
Svein Erik Giskegjerde
– Fekk ein gong ei oransje
og blå stringtruse frå ei
veninne. Ein smule pinleg å
opne saman med familien.
Erle Slagsvold
– Då eg var 15 fekk eg ein
bamse av pappa som kunne
snakke. Keisamt å måtte
late som om eg blei glad.
Ole Edward Omenås Vita Licyté
– Eg vil påstå at det ikkje finst – Rosa grisebamse då eg
var 16. Stod ikkje øvst på
keisame julegåver. Tenk på
ønskjelista akkurat.
dei som ikkje får nokon?!
Jente 1: Æ må sjå mæ sjøl i speilet! Sjekke forholda!
Jente 2: Åneeei, liker ikke se meg selv i speilet.
Jente 3: Nei, æsj! Fyfaen, så jævlig. Ser ut som en sakkosekk!
Noen av jentene er misfornøyde med mer enn seg selv.
Jente 1: Er det ikke papir?! Må jeg tørke meg med dette?
Jente 2: De hårfønerne man liksom skal tørke henda med funker ikke ass!
Samtidig foregår samtalene hos guttene ved pissoaret på samme nivå som
når man møter noen halvkjente på butikken. «Jasså.. Så du står her du også,
ja..». På jentetoalettet er stemningen hakket høyere.
Jente 1: Forrige helg hadde jeg så sykt kløft, at alle bare: «Wooow!»
Jente 1: Er det din første gang på Rokken?! Det MÅ dokumenteres! Kom igjen, alle foran speilet og smil!
Ida Skagen
– Fekk pysjamas i same
storleik kvart år av bestemor. Det gjekk tydelegvis ikkje opp for ho at eg vaks til.
Joakim Nyquist
– Den gongen eg hadde
lagt all mi sjel i å finne den
perfekte gåva til bror min,
men tilbake fekk eg berre eit
toalett-kit med deodorant,
parfyme og fuktigheitskrem.
Blei ein smule skuffa.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Emilie Rodt
– Den gongen eg fekk min
fyrste BH som 13-åring.
Hugsar det var superpinleg,
sidan eg ikkje ein gong
hadde fått noko særleg
puppar.
Endre Volden
– Litt småstressa då eg
opna gåve frå ei venninne
føre heile familien, og det
såg ut til å vere ein rosa
dildo. Viste seg å vere ein
jesusfigur.
Anders Sekanina
– Fekk eit tøystykke av
tante. Det skulle visst vera
eit heimestrikka skjerf, men
ho vart aldri ferdig, så då
pakka ho berre inn det som
det var.
Knips-knips. Takket være Instagram er minnet foreviget for alltid. Jentene
#yolo-er som aldri før på #Rokken. Noen minner er gode, mens andre
minner vil man bare glemme.
Jente 1: Forrige helg solgte jeg meg selv for en pakke nudler...
Jente 2: Hæ? Hva mener du?
Jente 1: Vi hadde egentlig ingen kjemi, men så fristet han med nudler. Så da
ble jeg med på nach. Og ja, du vet...
13
Illustrasjon av Margrethe Lundsgaard Danielsen
Kva
ANMELDELSER
| MÅNADENS SPØRSMÅL |
Selv om de fleste av jentene vet hva de skal si, så har allikevel noen problemer med å uttrykke seg på visse områder.
Jente 1: Ey! Sett på vasken a!
Klokken nærmer seg ett på jentetoalettet, og kaklingen fra Volda-hønene
rister i veggene. Dodørene smelles hardt igjen, jentene vakler ut av døra og
er klare for å ta dansegulvet med storm. Jentene rocker Rokken, det er det
ingen tvil om.
Tekst av Ingeløw Elise Kopperud
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| KULTUR |
VOLDASYNDROMET
LIVET PÅ UTVEKSLING
Når du ikke har
noen å kysse
Det nærmer seg jul. Og verst av alt, det nærmer seg
nyttårsaften. Den største kjærestedagen i året.
Heldigvis har vi i Voldasyndromet alltid en løsning på
livet som singel, og nyttårsaften er intet unntak. For
hva gjør man når man står der alene kl 00.00 og alle
andre rundt deg kaster seg over kjærestene sine?
Vi har svaret.
1.
Du kan drikke deg såpass full at du ødelegger det romantiske øyeblikket. Enten ved å kaste deg mellom et par og tvinge dem til en gruppeklem istedenfor et kyss, eller bare kaste
deg over en av de guttene som er der med kjæresten. Dette
kan forsåvidt skape dårlig stemning, så vi anbefaler det egentlig ikke.
2.
Plutselig må du på do rett før klokken slår tolv. Slik slipper du ihvertfall å se på alle de lykkelige parene rundt deg og
du føler deg kanskje ikke så singel når du kommer tilbake fem
over og de verste nyttårskyssene er unnagjort.
I KINA: Journalistikkstudent Ådne Sinnes er populær som høy og bleik i Shanghai.
3.
Shanghai-Superstar
Du kan ringe noen akkurat når klokken slår 00. Da ser du
veldig opptatt ut og du har rett og slett ikke mulighet til å være
med på det romantiske øyeblikket. Er hele nettverket nede må
du være forberedt på å improvisere og late som du snakker
med noen.
Hørt utrykket «Big in Japan»? Vel, du er «A bigass, oversized giant in China».
4.
14
Om du er på festen sammen med noen andre single venninner, kan dere ta en stor gruppeklem og ønske hverandre
godt nyttår, mens dere later som at livet som singel er det
beste og ler av alle kjæresteparene rundt dere. Etterpå tar dere
en felles skål for kun dere og danser til Beyoncé, mens dere innerst inne tviholder på håpet om at i løpet av det nye året skal
dere ha funnet mannen i deres liv.
Før jeg dro til midtens rike for å studere dette semesteret, fikk jeg høre
en haug med drøye rykter og utrolige historier om hva som kom til å
møte meg. Fortellinger om hvordan kinesere kidnapper deg på åpen
gate og presser deg inn i familiebildene sin, for å nevne noe. Ingenting
av det jeg fikk høre, forberedte meg på det jeg hadde i møte.
15
Hvitt er vakkert
Desto blondere, hvitere og høyreist du er, desto vakrere er du i Kina. I
butikkene finnes det ikke selvbruningskrem. Kinesere (de som bryr seg
om mote) bruker paraply når solen skinner og selv-hvitningskrem. Å
ha solbrun hud er veldig ukult i Shanghai. Det blir assosiert med utendørsarbeid og lavere sosiale klasser. Derfor passet Shanghai meg perfekt
som bleik, over gjennomsnittet høy «laowei».
5. Forlat festen før det store tidspunktet og lat som du skal
på en annen fest. Egentlig drar du bare hjem for å være alene.
Dette er kanskje det tristeste forslaget, og bør kun gjøres om
du faktisk er så bitter på singellivet at du faller sammen når
klokken bikker tolv.
Da gjenstår det bare å ønske en god jul og
et godt nytt (manne)år!
Paparazzi-virksomhet
Jeg har nevnt at jeg fikk høre om foto-sjanghaiingen som du kan bli
utsatt for. Dette skjer, uten å kødde, hver dag – hvis du oppsøker de
rette plassene. De ivrigste fotografene er jenter i alderen 15-25. De fleste
sender en stakkars, nervøs utsending som må spørre på gebrokkent engelsk om det er greit at venninnene og hun selv kan ta et bilde med deg.
Andre sniker seg opp til deg, poserer, knipser og forsvinner før du helt
har forstått hva som skjer. I begge tilfeller inngår det mye fnising. Det
hender også at uniformert politi eller voksne menn sikter seg inn med
mobilkameraene sine, gjerne delvis gjemt bak ett tre eller en lyktestolpe.
Her inngår det mye flauhet hvis du gjør ett nummer ut av å avsløre dem.
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Illustrasjon: Karoline Buer
«You want party – all free included?»
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var sikker på hva som kom til å møte
meg på utelivsiden i Kina. Det som har skjedd, er at jeg og mine nye, internasjonale venner har gått på den ene fyllekulen etter den andre, helt
gratis. Klubbene og barene i Shanghai og Kina markedsfører seg med,
og får status av hvor mange hvite studenter og expater som fyller deres
lokaler. De ansetter egne, såkalte, PR-managere som har som eneste arbeidsoppgave å lokke inn grupper med velkledde, partyklare, vestlige
ungdommer. Klubbene er forresten drøye. Verdt ett besøk. Haier svømmer rundt i veggene og verdenskjente artister snurrer plater og damer
om hverandre. Er du heldig kan du ende opp med å dele gulvareal med
basketstjerna Kobe Bryant. Suksess!
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
Banken er alltid nær - same kvar du er!
Kina er ikke hva jeg ventet meg. Trenger du en self esteem-boost uten
for mye av den tredje verden, da drar du til Shanghai. Vestlig kultur med
kinesisk innpakning. Det du lærte på skolen om hvordan Kina er, det er
nok feil. Få har spist hund, men folk snakker kinesisk.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Bank. Forsikring. Og deg.
NOVEMBER
2012
DESEMBER 2012
| JANUAR 2013
16
17
STEREOTYPISK »
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
ILLUSTRASJONSFOTO
| KULTUR |
| KULTUR |
KJENNER DU DEG IGJEN?
På idrett har visst alle six-pack. Dei på media, IKT og design er teknonerdar.
Drama-studentar er fargerike og journalistane trur dei veit alt.
Språk og litteratur
Religion og språk
Barnevernspedagog/sosionom
Musikk
Historie
PR, kommunikasjon og media
•
•
•
•
•
•
•
Runde briller
Heimestrikka sjal frå mor/tante
«Hipsterar», men tenkjer eigentleg ikkje over kva dei tek på seg
Fjellreven-sekk
Intellektuelle
Stressar ikkje med mindre det kjem ei ny bok ut på marknaden
Drikk sær øl eller raudvin
•
•
•
•
•
•
•
•
18
Drama
•
•
•
•
•
•
•
•
Snille
Morosame
Nerdete
Omgjengelege
Du finn dei på «open mic» (ekspo-
neringsbehov?)
Langt hår og midtskil
Bestemorstil
Lue
Sprø
Fargerike
Originale
Litt «crazy»
Flagrande
Uredde sosialt
Gjev mykje av seg sjølv
Samansveisa
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
MID
•
•
•
•
•
•
Godt humør
Opne og lærevillige til livet gener-
elt
Har reist mykje
Saklege
Omgjengelege
Med på alle sosiale samankomstar
Irriterer seg over orddelingsfeil på Facebook
Reflekterte
Intelligent humor
Stramme i maska
Dreg ofte parallellar til historiske hendingar i kvardagslege samtalar
Grev seg ned i bøker på bibli-
oteket
Langt skjegg
Svart frakk
Blanda drops. Har alt frå goth til pripne frøkner
Sær humor
Engasjerer seg i veldig mykje
«Chillar»
Fyllesvin
Teknonerdar
Idrett og friluftsliv
Journalistikk
Kunst og handverk
Animasjon
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
For det meste kledde i sportskle
Gutar med halvlangt hår
Godt trena
Kan drikke si eiga vekt i alkohol
Kjekke gutar
Six-pack
Et sunt
Sære
Nostalgiske
Fargerike
Flinke
Kreative
Strikkagensar
Langt hår
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Partyløver
Nysgjerrige
Lesehestar
Likar å argumentere
Betrevitarar
Avslappa klestil
Alltid ein Mac/iPhone tilgjengeleg
Kreative
Bortgøymde
Kven?
Flinke
Uflidde
Han eine, han er jo ganske kjekk
Døgnville
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Glade i ungar
Typisk damelinje
Praktisk kledde
Røykjer eller snusar
Bryr seg om medmenneske
Analyserande
Harry
Snakkesalege
Høge på pæra
Litt eplekjekke
Hardtarbeidande
Dødsgode på sosiale medium
Litt anonyme
Wannabe journalistar
Sofistikerte
Pent kledde, men gjerne «bik
bok»-trendy
Planlegging og administrasjon
•
Kommunalt tilsette
•
Strukturerte
•
Gamle og vaksne
•
Planlegging og administrasjon? Aldri høyrt om?
•
For seriøse for studentlivet
•
Kledde for eit møte
Lærar- og barnehagelærarutdanning
•
•
•
•
•
•
•
Stille og rolege
Glade i born
Engasjerte
Elskar ein god fest
Fleire jenter på studiet betyr at gutane får mykje merksemd
Fokuserer på det positive
Allvêrsjakke
INNSAMLA AV:
Petter Fløttum
Hilde Aalvik
Isabelle Sjøgren
Marianne Fegth
Solveig Frøysa
Saka er basert på samtalar/intervju med eit stort utval av studentar frå ulike studieretningar ved Høgskulen i Volda.
Studentar har blitt spurde om kva dei assosierer med dei ulike bachelorgradane ved skulen. Ingen har uttalt seg om
si eiga linje, og berre adjektiv som er nemnd fleire gongar er teke med.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
19
TRE TYPISKE: Ikkje alle stereotypiar passar alle, men idrettsstudent Vegard Krogsæter (øvst), lærarstudent Mari Gunnhildrud (midten), musikkstudent Knut Larsen (nedst) passar
nokre av skildringane. FOTO: Marius Dalseg Sætre, Silje Slålien Thoen og Gina Næss Korslund
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| KULTUR |
| KULTUR |
20
NEONFARGET
For Donkeyboy føltes det absurd å trone øverst på de
norske hitlistene for første gang. På Rokkens
backstagerom får absurd en ny betydning.
Tekst:
Ingeløw Elise
Koperud
Foto:
Silje Thoen
– Jeg har dårlige nyheter. Mikseren har gått
til helvete! roper lydtekniker Ulf mens han
braser inn i rommet.
Det er alvor. Youtube-filmen «Sniffing farts
in Walmart» må settes på pause.
– Kødder du? spør Donkeyboy-brødrene
Kent og Cato Sundberg mens de reiser seg
raskt opp fra de slitte sofaene.
Kors på halsen
Volda er sesongens nest siste stopp for Donkeyboy før de skal returnere til studio, og
jobbe videre gjennom vinteren. Men studioet i Drammen er mange timer unna nå, og
kveldens konsert på Rokken henger i en tynn
tråd.
– Nei, jeg kødder ikke, fortsetter Ulf.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
21
LATTER
– Lover du? spør Cato bekymret.
– Kors på halsen. Hele mikseren har knela.
Jeg har ringt support i England, men venter
på at de skal ringe tilbake, svarer Ulf.
– Det kan ikke bare være sikringen? Da kan
vi jo bare skifte den? spør Kent.
Ulf forlater rommet noen sekunder. Sundberg-brødrene, trommis Thomas Drabløs,
gitarist Peter Michelsen, bassist Alexander
Garborg Ågedal og vokalist Vivian Sørmeland
ser spørrende på hverandre.
– Du kødder du! roper bandet i kor.
Ulf entrer døråpningen igjen. Denne gangen
med et stort glis om munnen.
– Jugekors var «in» før, men jeg bruker det
fortsatt, ler Ulf rått mens han slår seg på låret.
Eselpromp
Utseende og humor står sentralt under forberedelsene på backstagerommet. Alle i bandet har ulike ting som må på plass før hver
konsert.
– Kent må alltid tisse, Cato må pusse ten-
nene og Thomas bruker alltid lykkesokkene
sine. Det er ikke hver gang han rekker å vaske
de da, så de lukter ikke alltid like godt, forteller Peter.
Kent stryker seg gjennom håret. Han sjekker i speilet om de bølgete lokkene ligger der
de skal. Så peker han opp på en av de mange
bandplakatene som veggene er tapetsert
med.
– Oslo Ess. Dere ser han nest ytterst til høyre
der? Han drakk pisset til Peter en gang. Han
stilte seg ved pissoaret, fylte opp et glass og
drakk det rett foran trynet hans, sier Kent.
Latter fyller rommet før Cato bryter inn.
– Nei, sett på Waterloo ’a. Den som vi alltid
setter på for å komme i siget!
Men det blir ingen Waterloo backstage. I
stedet later gutta som om de sender promp
i lufta til hverandre. Det er ikke bare-bare for
Vivian å være den eneste jenta i denne gjengen.
– Men jeg er vant med det, sier Vivian.
– Du er jo tross alt trønder, ler Cato.
Donkeyboy velger ofte å ha med gjesteartister for å tilføre et ekstra element til låtene
sine, og Vivian er nå den heldige utvalgte.
Men hun er ikke den eneste i bandet som får
svi.
– Thomas sparer på sine egne promper i
colaflasker og fryser dem ned, forteller Cato.
– Han skriver årstall og karakter på dem. På
en skala fra en til ti, forsetter Kent.
– Første juledag, 1989. 8 av 10 poeng. Den
lukta ribbe, ler Cato.
Hevnen er søt
Gjengen fra Drammen ble kjent med hverandre gjennom musikkmiljøet i byen. Brødrene
Kent og Cato har alltid spilt sammen. I 2005
slo de seg sammen med Øyvind Haga og
Thomas Drabløs, og dannet Donkeyboy. Nå
har Peter Michelsen overtatt plassen til Øyvind Haga som gitarist.
Kent forteller at Cato, Thomas og han selv
tidligere har jobbet som elektrikere ved
siden av musikken.
– Men så har vi Peter da. Han har jobbet som
dyremassør for de rike damene i Drammen,
forteller han.
– Ingen kan høre på deg Cato. 90 prosent av
det du sier er jug, skyter Peter inn.
Han tar opp telefonen sin for å vise et klipp
fra et intervju i sommer, der han hevner
seg på en av Catos tvilsomme historier. Han
trykker på play, og klippet viser Peter som
dytter mikrofonen hardt opp i trynet på Cato.
Han blir slått bakover.
Gule bukser
Donkeyboy er kjent for sitt lyse og lystige image. De har glemt igjen neondressene sine i
Namsos, men de er allikevel fargerikt kledd, i
knallgrønt, lilla, rosa og gult. Gutta lyser opp
rommet.
– Menn blir helt huggærne etter meg i disse
gule buksene, smiler Cato.
Det hele startet med oransje bukser under
låta «Ambitions».
– Nå rullerer vi på fargene. I dag har jeg gul
og Kent har lilla. Ellers sånn kroppslig er det
Arnold Schwarzenegger som er forbildet
mitt da. Det ser dere kanskje? ler Cato.
Humøret til bandet gjenspeiles på scenen.
De smiler fra øre til øre, og tar high-fives med
publikum. Kent løfter gitaren i været mens
strobelyset flammer gjennom storsalen.
Fargene skifter fra blått til rosa. Catos hvite
cordfløyel-jakke og neonfargede skolisser lyser i mørket.
– Drømmen er å få musikken til å klaffe. Det
er som å se en bra scene i en syk film, forteller Cato.
Glowsticksene fra ungdomskonserten
tidligere på kvelden er byttet ut med hevede
ølglass. Røyk stiger opp fra scenen, og publikum jubler når de første strofene av synthpopen strømmer ut gjennom høyttalerne.
– Volda, er dere klare til å danse? spør Peter
og løfter hendene over hodet.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| EIT VOLDAAUGEBLIKK |
| KULTUR |
SKJEGGSPALTEN
Esben Tipple @EsbenT
Treffer, og blir hilset på av vannvittig mange jenter
dette semesteret. #Volda #voldasyndromet #feelsgoodman #hatersgonnahate
Sturla Aslaksen @StuAslaksen
«Dra på deg buksa eller stikk!».. Dørvakta i Volda
setter seg i respekt
IDIOTENE BUKKER UNDER
22
Tobias Evebø @toevebo
Null bossdonka i hødd teltet. Sunnmøringene tek
heller med tomboksene heim å panta dei sjøl. 1kr
der, ei anna kr der. #sunnmøring #hødd
Mari Reisjå @marirei
«Om dokke kaste ei popcorn til så tsjeme eg og
drepe dokke!» Så ble filmen pauset, lyset skrudd på
og kinosjef ga skjenn. Bare i Volda.
Antarktis via Sydpolen vinterstid. Jeg spår
skjegg. Helskjegg. Isbjørnene gjør seg klar til
nok en vinter i nord. Isbjørnene fryser ikke.
De har vært ute en vinternatt før.
Simen S. Tønnesson @simentonnesson
Komplett idioti å slutte helt med nikotin den siste
uken av semesteroppgaven. For en gjøk jeg er.
Kråkefjes.
Jeg overhørte to mannlige medstudenter her
om dagen. De klaget på kulden, klaget på
været. De klaget som om de var overrasket
over at det er kaldt i Norge på vinteren. Begge
var glattbarberte. Kjenner jeg typen rett, var
det nok ikke kun i fjeset huden var naken.
Begge hadde sommerpels. Dyr som lever i
nord gjør seg klare for vinteren. Tykkere pels
og større fettreserver. De som ikke gjør det, de
bukker under. Idiotene bukker under.
Atle Remmereit @AtleRemmereit
Skal eg kjøpe billett til Mumford & Sons i Oslo, eller
vente til dei kjem på @RokkenStudhus? #hinthint
Ragnar Thorseth seilte over Atlanterhavet i et
åpent vikingsskip. Han var, selv om få vet det,
første nordmann på Nordpolen. Han rodde
til Shetland for å skrive en sak for lokalavisen.
Ragnar Thorseth hadde skjegg. Skotten Sir
Ranulph Fiennes skal som førstemann krysse
Det er vinter i Norge. Jeg overlever også
denne gangen.
v
November er over. Som tradisjonen er har norske menn samlet inn flerfoldige tusen kroner
til forskning på prostatakreft. Et godt formål,
uten tvil. Det er ikke mange årene siden Movember kom til Norge. På kort tid har vi etablert oss som ett av de landene som samler
inn mest til Movember-aksjonen. Jeg leste et
sted at vi er nest best. Men nå er det over for
i år. Alt ble barbert bort, for i desember skal
man begynne på nytt. Blanke fjes og fargestifter. Adventsbartens tid er her. Så kommer
nyttår, og alt er glemt. Kun ett og annet tapt
veddemål, en og annen stakkars, pjuskete
Malysz-mustasje. Bart og skjegg er noe man
utsetter seg for. Hva har verden kommet til?
Av Petter Fløttum – skjeggete og stolt
Sunniva SandeLillebø @susali
FYYY flate!!! #NRK #lisenskontroll i EN STUDENTBOLIGBYGNING, ej blir so forbannja. #student #fattig
#takk-for-støtta
Lisa Marie Langstein @lisalangstein
Ubeskrivelig deilig å sove så lenge man vil i
ukedagene. #student
Antrekket er @IkkeKult
Joggebukse på skolen. Går du på Høgskulen i Volda
eller?
Dokfilm 2013 treng DEG!
Tusen takk til alle frivillige og besøkande på festivalen i 2012. De gjorde
ein super jobb og det hadde ikkje vore nokon festival utan dykk!
No treng Den Norske Dokumentarfilmfestivalen nye frivillige og underansvarlege slik at vi saman kan lage festival i 2013.
Er dette noko du kunne vore interessert i eller har du spørsmål angåande
det å jobbe som frivillig, ta kontakt på [email protected] eller gå inn på
www.dokfilm.no der du kan finne oversikt over ledige verv som
underansvarleg.
Me sjåast :)
Der studentane flyg inn | Vigra og Hovden
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Foto | Halvor Solhjem Njerve
| KULTUR |
| KULTUR |
TIDLIG JUL: Serietegneren Torbjørn Lien, som også underviser på Høgskulen i Volda, feirer jul tre ganger i året.
TORBJØRN LIENS JUL
24
25
JULEMUSIKKEN STRØMMER LAVT UT AV HØYTTALERNE. DUFTEN AV PEPPERKAKER
SIGER GJENNOM LEILIGHETEN. FOR TORBJØRN LIEN ER DET JUL.
FOR ALLE ANDRE ER DET FREMDELES AUGUST.
Tekt og foto:
Marius Dalseg Sætre
Det bor en ukjent helt i lille Volda. Han heter
Torbjørn Lien, feirer jul tre ganger i året og er
en gud i det norske tegneseriemiljøet. Nåvel,
guden heter vel Frode Øverli, bor i Bergen og
tegner Pondus, men ypperstepresten bor i
Volda.
Torbjørn Lien er høyt aktet i seriemiljøet.
Han har sitt eget blad i Kollektivet, og i likhet
med Frode Øverli feirer han jul på sensommeren.
– Juleheftene skrives og tegnes i juli og august. Det er vår første jul. Jul nummer to er
jeg ferdig med midtveis i oktober. Da tegnet
jeg desemberutgaven av Kollektivet. Nå
begynner forberedelsene til den virkelige
jula, forklarer serietegneren.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Bodde hos Pondus
Torbjørn Lien er en veteran i det norske
seriemiljøet. I 1984 fikk han publisert sin
første serie, Orion, i Helgeland Arbeiderblad.
Senere har han tegnet i KOnk og Kraftig Kost
før han fikk sitt gjennombrudd med serien
Kollektivet. Serien startet som biserie i Larsons Gale Verden, før den ble gjort kjent og
tilgjengelig for hele Norge. Ronny, Gry og
resten av Kollektivet flyttet inn hos Pondus.
Torbjørn Lien ble en av Øverlis disipler.
– Frode Øverli er gudbenådet. I Pondus har
han skapt et fantastisk univers. Det er noe
av det aller beste som er laget. Snakker vi
om store serietegnere nevner vi gjerne Bill
Waterson som laget Tommy og Tigern, men
Øverli har tegnet på et like høyt nivå i 15 år.
Han er på et nivå hvor han slipper unna med
alt, forteller Lien.
Jul i fiktivt univers
Men Lien står etter hvert ikke langt tilbake
for Øverli. Hans mest kjente serie, Kollektivet, nærmer seg puberteten og han føler
seg etterhvert svært tett knyttet til de fleste
karakterene. Så nært at det er problemfritt å
feire jul i seriens fiktive univers.
– Det er ikke verre enn å lete frem julemusikk, pepperkaker og gløgg for å finne
frem juleånden. Deretter lager jeg meg
enorme mengder kaffe før jeg begynner å
drodle, sier 44-åringen og smiler.
Gløgg, pepperkaker og juleånd til tross.
Julestemningen føler ikke Lien er helt til
stede i egne julehefter.
– Mine og andres nye hefter er mest historier med tilknytning til julen. Julestemning får
jeg når jeg leser Knoll og Tott eller Stomperud og andre klassiske norske julehefter. De
trenger ikke å ha noe med julen å gjøre, men
det bringer frem barndomsminner fra herlige julekvelder foran peisen. Den nostalgien
vil jeg aldri få av Pondus, Kollektivet eller
Nemi, sier Lien.
Han tenker tydeligvis ikke på at man ikke
lengre vokser opp med Stomperud, men med
Frode Øverli, Don Rosa, Bill Waterson – og
Torbjørn Lien.
Trykket med tillatelse fra Torbjørn Lien.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| NÅR KULDA SET INN |
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
STAYING FOR THE BETTER
International students explain why they decided to
stay one more semester in Volda.
26
27
Text:
Renata Hladna
Consequences go hand in hand with each decision. Spain, Australia and Czech Republic met
together in Norway. We asked for the story of
how they ended up here. Natalia Ramírez Garcia from Spain admits:
– I did not choose Norway, Norway chose me.
Foto | Ole Andreas Vekve
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
A unique place
– Everything is different here. I have learned
so much about my subject, animation. This is
really a unique place, says Elena Renn from
Australia.
She came to Norway because she realized
the Animation department in Volda is quite
unique not just in Norway but in the world.
– There are not many universities that work
with puppets and hand drawing in these days,
says Elena.
The semester is almost over and Natalia admits that she has experienced more during
one semester in Volda than during her whole
studies at her home university. In Volda she
study Photo for media and Strategic design.
– It is different that we only have a few subjects here, like two or three. However, you
study them more deeply.
The reasons to stay
Yana Shevchenko and Elena decided to stay
because they understood that the next semester at their schools at home would not be as
valuable as in Volda.
– The program of Animation for the next semester is quite interesting and I am also curious about spring nature in Norway, Yana explains.
The reason why Natalia decided to stay is
more complicated. It is because of the political
situation and conditions for students in Spain.
– My university is on strike very often. We
have bad services for students. Even though
we have a lot of professionals they do not
know how to teach, Natalia says.
Situation in home universities
The university, new friends and nature had a
significant influence on the international students. As a result, they decided to study here
one more semester. However, Natalia, Elena
and Yana have to cope with the consequences
of their decision.
– In general it is okey. The problem is that
I have already chosen some subjects for the
next semester in Spain.
Natalia has to pass her subjects here as well
as in Spain. She also does not expect the same
scholarship from the government as she got
this semester. Elena is in a better situation be-
cause not many people from Australia come to
Norway.
– Our government supports those who are
studying abroad. I do not think it will be any
problem to get scholarship for one more semester. For me it is not that expensive here,
like international students speak about all the
time.
Yana mentions that the main problem for her
has nothing to do with subjects or money. It is
mainly attitudes the international office holds
in Czech Republic.
– I had some problems with my documents.
Our international office cares very well for
those who are preparing for Erasmus, but less
for those who are already away on Erasmus.
We are more or less ignored by them, claims
Yana.
Together in one place
Despite all the obstacles the girls decided to
stay. The main reason why they made this decision is the opportunity to meet so many people from different countries gathered together
in one place. Yana agrees:
– From each person you can learn something
new even when you do not expect it. Before
coming here I had no interest in geography
and now I really look at the world map with
an interest.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| INTERNATIONAL |
| INTERNATIONAL |
WILL WE FORGET VOLDA?
People from all around the world choose to be exchange students in Volda. Let’s have a look on
what the they think about the place «you will never forget».
Text:
Zane Logina
Text:
Krystof Diatka
28
Cookielicious: They taste delicious, are cheap to make, and can also work as a Christmas present for someone you love.
CHRISTMAS COOKIES
Make yourself a real treat for the holiday.
Text:
Maria Sophie Niederwestberg
Since the year is almost over and the shops
are already full of Christmas decoration and
Christmas candy, the recipe of this issue will
teach you how to make your own cookies for
the holiday. Homemade cookies are usually
better than the ones you get at a store. It has
become a cliché in this regular column, but
you will save a lot of money. Not to mention
that, they are easy to make and it does not
take long.
What you need:
500 gr flour 120 gr sugar
1 teaspoon vanilla sugar
1 package of yeast
250 ml water and milk (half and half)
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
What to do:
Put the flour in a bowl, add sugar and vanilla sugar. Dissolve the yeast in some water
and add it afterwards. Then add the rest of
the water and milk. Stir everything up until
the dough gets sticky. Now put it in a warm
place and cover the bowl with a towel. Let it
rise for 30 minutes. Meanwhile preheat your
oven at 160-170°C.
Rolling
After the dough has risen start to roll it out,
but do not forget to use baking paper underneath. If you do not have a rolling pin, an
empty bottle of wine, which I am sure is present in any student kitchen, would work too.
You will need to shape the cookies once the
dough is nice and flat. Use some codeir cutters, a clean and empty can of tuna, some other clean items, or your hands. That is pretty
much everything you have to do. If all of the
dough is used put the tray in the preheated
oven. If the oven is preheated well, the cook-
ies should be ready in 25 to 30 minutes. In
the spare time feel free to sing some Christmascarols and dance around the kitchen.
That will get you into the right Christmas
mood for eating those cookies. The cookies should be done when they get a golden
brown color.
More Christmas like
It is possible to change the flavor of the cookies by adding some cinnamon, raisins, almonds or marmalade on the cookie before
baking them. This way you can make your
own Christmas-flavored cookies. To make
them even better you can dip them in hot
chocolate coating and cool it afterwards.
Estimated price: 40 NOK
Estimated quantity: 50 cookies (depends on
size)
Enjoy!
would never happen in Latvia, says Reinis
Osis.
Volda University College has a long tradition
of accepting exchange students. The friendly
environment of the small town welcomes
more and more of them every semester. This
place charmen people with its great combination of nature and a rich student life,
so much that many former students either
come back for another study period or just
for a visit.
Quality lecturers
Besides the financial situation, the approach
of the teachers is a positive thing about Volda, and also very different from many other
countries.
– It provokes enthusiasm to visit lectures
and go into a deeper level of understanding,
says Edite Feifere from Latvia.
– Professors of my subjects have corresponding professional background and experience. So students are lucky to learn from
them in this cooperation process, she adds.
Good resources
Many international students come from
countries less wealthy than Norway and find
themselves surprised by the resources of
Volda University College.
– This school provides us with more and
better equipment than my home university.
a fully equipped puppet workshop with the
best material is available and free of charge
for animation students. Back at my university we had to make all our puppets at home,
says Dominik Urban from Czech Republic.
who studies animation on his third semester
in Volda.
Animation is not the only well supplied department in Volda.
– I study Photo for Media. We can borrow
very good cameras, and we are allowed to
use the photography studio for free. This
Right place to go
Norway is an economican, evolved with ability to provide students with a high quality
education. For many international students,
the stay at Volda University College gives
them a peek into a more developed school
system than their own.
On the other hand there is always possible
to make things better. a chance to get or
improve Norwegian language skills for exchange students should be available.
But even so, students from different coun-
Outdoor class
The school offers unusual courses for exchange students, like the course «Nature
First Experience». Students who take this
course, participate on a one month-long trip
out in the wild where they are taught survival techniques, outdoor food preparation
and sailing. 15 full credits are awarded for
this course.
– I have really been looking forward to a
course like this. I came here with almost
none experience with outdoor life, but I
learned a lot about it here, says Daniel Sterz
from Germany.
tries can experience small town life, nature
and a good university college in Volda. There
are only a few other places in Europe that can
offer the same experience.
29
Pointless course
Even though most of the students really appreciate the chance to study in Volda, there
is one flaw, an introduction course named
«Norwegian language, civilization and character». Most of the international students
Peikestokken talked to, think the subject is
completely pointless.
– All I learned was only simple phrases and
no sign of grammar at all. We spent most of
the time on Norwegian culture, says Katrin
Deja from Germany.
The name of the subject suggests that it is
mainly a language course, which does not
seem to be completely right. This subject is
worth only two credits. A solution to make
the subject better, could be to create a new
15 credit subject with more requirements
than just one small essay, that could give students a larger outcome in their Norwegian
language skills.
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Ingen pudder
utan bil
Det kriblar i beina til skikåte studentar.
Når snøen kjem kan Ole-Johan Terland (22)
berre stå
ski når huseigaren
Det kriblar i beina
til på
ski-kåte
studen- også
skal i bakken.
tar. Når snøen kjem kan Ole-Johan
Terland (22) berre stå på ski når huseigar også skal i bakken.
30
Volda skisenter
Reisetid frå Volda: 10 minutt
Sesongkort: 2150 kroner
Volda
Skisenter
Dagskort:
230 kroner
Reisetid
frå Volda:
Anlegg: Tre
heisar. 10 minutt
Sesongkort(student):
2150 kroner
Nettside: www.voldaskisenter.no
Dagskort (student): 230 kroner
Anlegg:
Tre heisar
Ørsta skisenter
Nettside:
www.voldaskisenter.no
Reisetid frå
Volda: 20 minutt
Sesongkort: 1900 kroner
Ørsta
Skisenter
Dagskort:
330 kroner
Reisetid
frå Volda:
minutt éin
Anlegg: Fire
heisar 20
(inkludert
Sesongkort
(student): 1900 kroner
stolheis)
Dagskort:
330 kroner
Nettside: www.orstaskisenter.no
Anlegg: Fire heisar (inkludert éin
stolheis)
Strandafjellet skisenter
Nettside:
www.orstaskisenter.no
Reisetid frå
Volda: 1 t 45 min
Sesongkort: 4090 kroner
Strandafjellet
Skisenter
Dagskort: 355 kroner
Reisetid
Volda: 1 time 45 min
Nettside:frå
www.strandafjellet.no
Sesongkort: 4090 kroner
Dagskort:
355 kroner
Stryn Skisenter
Anlegg:
SjuVolda:
heisar1(inkludert
to
Reisetid frå
time
stolheisar)
Sesongkort:3500 kroner
Nettside:
Dagskort: www.strandafjellet.no
340 kroner
Nettside: www.stryn.no/vinterski
Stryn Skisenter
Reisetid
frå Volda:
1 time
Harpefossen
Skisenter
Sesongkort:3500
Reisetid frå Volda: kroner
1 time
Dagskort:
340 kroner
Sesongkort:2990
kroner
Anlegg:
Dagskort:Fem
300heiser
kroner(inkludert en
stolheis)
Anlegg: 6 heisar
Nettside:
www.stryn.no/vinterski
Nettside: www.stryn.no/vinterski
Harpefossen Skisenter
Reisetid frå Volda: 1 time
Sesongkort (student): 2990 kroner
Dagskort (student): 300 kroner
Anlegg: Seks heisar
Nettside: www.harpefossen.no
Alpepass
Alpepass er eit felles heiskort
som gjeld for desse skisentra:
Strandafjellet, Ørskogfjell, Arena
Overøye
, Harpefossen, Stryn,
Sunnmørsalpane
Fjellseter, Ørsta, Volda
Sesongkort: 4450 kr
www.alpepass.no
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
| SPORT |
er. Skianlegget på Reset ligg ti minuttar med bil frå sentrum. Ikkje mange
studentar nyttar seg av skisenteret
i kommunen, fortel driftsleiar ved
Foto:
skisenteret, Leif Inge Skare.
Tekst:
Tekst:
Ole Andreas Vekve
Hans Ola Hevrøy
Sigrid Skjerdal
– Det er mest familiar som kjem hit.
Me skulle gjerne ynskje at fleire stuFå studentar har eigen bil. Eit dårleg
dentar nytta skisenteret også, men me
busstilbod gjer det difor vanskeleg for
har inntrykk av dei som er ivrigast på
dei å vitje skisentra i Volda og Ørsta.
ski også har bil, seier han.
Få studentar har eigen bil. Eit dårleg er ivrigast på ski også har bil, seier
– Eg er avhengig av vener med bil
Det har tidlegare også vore oppe
busstilbod gjer det difor vanskeleg Skare.
eller ein skiglad huseigar for å kome
forslag i styret til Volda Skisenter om
for dei å vitje skisentra i Volda og
Det har tidlegare også vore oppe formeg til skisentra, fortel historiestuå byrje med ølsal i varmestova for å
Ørsta.
slag i styret til Volda Skisenter om å
denten Ole-Johan Terland.
tiltrekkje fleire studentar til det lokale
– Eg er avhengig av vener med bil byrje med ølsal i varmestova for å få
Sunnmøre er kjend for sine majestskianlegget.
eller ein ski-glad huseigar for å kome fleire av studentane til å nytta seg av
etiske alpar og tindar. Bratte fjellsider
– Dette vart dessverre blankt nedmeg til skisentra, fortel historiestu- det lokale skianlegget.
med meterdjup puddersnø er noko av
stemt i styret, seier Skare og ler.
denten Ole-Johan Terland.
– Dette vart dessverre blankt neddet området kan by på, om sunnmørsØlsal er difor ute av diskusjonen,
Sunnmøre er kjend for sine majest- stemt i styret, seier Skare og ler.
vinteren tillèt det. Frå Volda treng ein
men han kunne tenkje seg eit nærare
etiske alpar og tindar. Bratte fjellØlsal er derfor ute av diskusjonen,
ikkje reise langt for å kome til nokre
samarbeid med høgskulen i samband
sider med meterdjup puddersnø er men han kunne tenkje seg eit nærare
av dei flottaste skiterrenga i landet.
med skidagar eller liknande om det
noko av det området kan by på ein samarbeid med høgskulen i samband
Men det er berre om ein har bil, vel og
skulle bli aktuelt.
god dag, om sunnmørsvinteren tillèt med skidagar eller liknande om det
merke.
I fjor vinter vart det gjort eit forsøk
det. Frå Volda treng ein ikkje reise skulle bli aktuelt.
Mangel på busstilbod gjer difor at
på å setje opp buss frå høgskulen til
langt for å kome til nokre av dei flotI fjor vinter vart det gjort eit forsøk
ski-glade studentar må ty til andre
Volda skisenter, i det som var vintertaste skiterrenga i landet. Om ein har på å setje opp buss frå høgskulen til
metodar for å kome seg til skisentra.
ferieveka til kommunen. Tilbodet vart
bil, vel og merke.
Volda skisenter, i det som var vinterMåten Ole-Johan planlegg å kome seg
ingen suksess, og bussen køyrde utan
ferieveka til kommunen. Tilbodet
i skibakken er av det alternative slaget.
passasjerar både opp og ned.
Terrengpark skal dra studentar
vart ingen suksess, for bussen køyrde
– Eg har ein sjenerøs huseigar som
– Bussen var eit samarbeid mellom
Til trass for manglande busstilbod utan passasjerar både opp og ned.
tilbyr meg å sitje på til Volda skisenter.
kommunen og skisenteret, fortel Gunprøver skisentra å trekke til seg stu– Bussen var eit samarbeid melDå eg flytta til Volda i august spurde eg
nar Andenæs, kultur- og næringssjef i
dentar til anlegga. I Ørsta kommune lom kommunen og skisenteret,
om det var mogleg å ta buss til skisenkommunen.
finn ein Ørsta Skisenter, også kalla fortel Gunnar Andenæs, kultur- og
teret, noko huseigar sa at det ikkje var.
– Me vil jo gjerne ha eit bra tilbod til
Bondalseidet. Her sel dei sesongkort næringssjef i kommunen.
Han foreslo difor at eg kunne sitje på
studentane, men det er ikkje hjelp i
til 1900 kr for å dra voldastudentane
– Me vil jo gjerne ha eit bra tilbod til
med han når skisesongen startar, fornår det ikkje vert nytta. Kanskje var
over kommunegrensa. Dagleg leiar studentane, men det er ikkje hjelp i
tel historiestudenten frå Egersund.
det dårleg informasjon som var probFrank Velle meiner likevel dei har ei når det ikkje blir nytta. Kanskje var 31
lemet.
utfordring med å få profilert seg or- det dårlig informasjon som var probTerrengpark skal dra studentar
dentleg overfor studentane.
lemet.
Trass i manglande busstilbod prøver
Treng respons frå studentar
– Me har ikkje hatt noko særleg saMangel på busstilbod gjer difor at
skisentra å trekkje til seg studentar til
StudiebygdA er eit prosjekt Volda
marbeid tidligare, men dei siste se- ski-glade studentar må ty til andre
anlegga. På Bondalseidet i Ørsta komkommune har på gang for å verte
songane har me hatt alpepasset (sjå metodar for å kome seg til skisentra.
mune finn ein Ørsta Ski-senter. Her
Noregs beste studiebygd. Dei vil oppfaktaboks). Kanskje får folk augo opp Måten Ole-Johan planlegg å kome seg
sel dei sesongkort til 1900 kr for å dra
mode studentane til å engasjere seg
for at me på grunn av snøkanonane i skibakken er av det alternative slaVolda-studentane over kommunegi lokalmiljøet, blant anna i det lokale
har ganske stabile snøtilhøve, og med get.
rensa. Dagleg leiar Frank Velle meiner
skisenteret der kommunen eig halvstolheisen kan me halde anlegget i
– Eg har ein sjenerøs huseigar
likevel dei har ei utfordring med å få
parten av aksjane.
gang heilt til slutten av mai, fortel som tilbyr meg å sitje på til Volda
profilert seg ordentleg overfor studen– Studentane har moglegheita til å
Velle.
skisenter. Då eg flytta til Volda i autane.
melde seg inn i forskjellige «team» i
På Bondalseidet har dei også planar gust spurde eg om det var mogleg å
– Me har ikkje hatt noko særleg sasenteret, som til dømes kioskgruppa
om ny terrengpark til neste sesong ta buss til skisenteret, noko huseigar
marbeid tidlegare, men dei siste seog IT-gruppa. Når ein er med i ei slik
for å få unge til å ta turen. Breie pud- sa at det ikkje var. Han foreslo difor
songane har me hatt alpepasset (sjå
gruppe får ein gratis sesongkort, fortel
derplankar og twintipski er det som at eg kunne sitje på med han når
faktaboks). På grunn av snøkanonane
kultur- og næringssjefen.
er i trenden no, meiner dagleg leiar.
skisesongen startar, fortel historieshar ganske stabile snøtilhøve, og med
Kommunen vil gjerne leggje til rette
Ørsta skisenter ligg ein 20 minut- tudenten frå Egersund.
stolheisen kan me halde anlegget i
for busstilbod til Reset om kveldane i
tar lang køyretur frå Volda sentrum.
gang heilt til slutten av mai, fortel
sesongen, men ikkje utan vidare.
For nokre år sidan gjorde dei eit for- Treng respons frå studentar
Velle.
– Me er avhengige av respons frå stusøk på å setje opp ein buss direkte til StudiebygdA er eit prosjekt Volda
På Bondalseidet har dei også planar
dentane for at me skal få i gang oppleskisenteret frå Ørsta sentrum. Tilbo- kommune har på gang for å blir
om ny terrengpark til neste sesong for
gg. Det har ikkje noko føre seg å setje
det vart i liten grad nytta, noko som Noregs beste studiebygd. Dei vil oppå få unge til å ta turen. Breie pudderopp ein buss som ikkje vert nytta, seier
gjorde at det vart avvikla.
mode studentane til å engasjere seg
plankar og twintipski er det som er i
Andenes.
– Ettersom skisenteret er drive på i lokalmiljøet, blant anna i det lokale
trenden no, meiner dagleg leiar.
Ole-Johan Terland kan i alle fall gadugnad av frivillige har me har verk- skisenteret der kommunen eig halvØrsta skisenter ligg ein 20 minuttar
rantere at han hadde nytta seg av
en kapasitet eller økonomi til å drifte parten av aksjane.
lang køyretur frå Volda sentrum. For
skisentra meir om det hadde vore tileit slikt tiltak, kan Velle fortelje.
– Studentane har moglegheita til å
nokre år sidan gjorde dei eit forsøk på
bod om buss.
melde seg inn i forskjellige «team» i
å setje opp ein buss direkte til skisen– Å ta taxi vert for dyrt. Eg trur det
Få studentar i Volda skisenter
senteret, som til dømes kioskgruppa
teret frå Ørsta sentrum. Tilbodet vart
er fleire enn meg som hadde sett pris
Enda nærare Volda ligg Volda skisent- og IT-gruppa. Når ein er med i ei slik
i liten grad nytta, noko som gjorde at
på å ikkje vere avhengige av andre for
er. Skianlegget på Reset ligg ti minut- gruppe får ein gratis sesongkort., fordet vart avvikla.
å kunne nytte skianlegga. Det er dumt
tar med bil frå sentrum. Ikkje mange tel kultur- og næringssjefen.
– Ettersom skisenteret er drive på
at mangel på bil skal stoppe mange i
studentar nyttar seg av skisenteret
Kommunen vil gjerne leggje til rette
dugnad av frivillige har me verken
å glede seg over det sunnmørske skii kommunen, fortel driftsleiar ved for busstilbod til Reset om kveldane i
kapasitet eller økonomi til å drifte eit
paradiset, fortel han.
skisenteret, Leif Inge Skare.
sesongen, men ikkje berre utan vidslikt tiltak, kan Velle fortelje.
– Det er mest familiar som kjem are.
hit. Me skulle gjerne ynskje at fleire
– Me er avhengige av respons frå
Mest familiar
studentar nytta skisenteret også, studentane for at me skal få i gang
Enda nærare Volda ligg Volda skisent2012
| JANUAR
men me har inntrykk av dei DESEMBER
som opplegg.
Det
har ikkje 2013
noko føre seg
| SPORT |
– Prikken over
i-en var at dette
skjedde føre
Hødd-svingen
på Ullevål.
Støtta vi fekk frå
supporterane var
fantastisk.
Skotet gjekk til høgre, det same gjorde Nyland.
– Prikken over i-en var at dette skjedde føre
Hødd-svingen på Ullevål. Støtta vi fekk frå
supporterane var fantastisk, seier målvakta.
VEGEN MOT GULLET: Ørjan Nyland (t.v) jublar over semifinale-siger mot Brann. Sivert Heltne Nilsen står på fotballbana ved Øyra skule i Volda, der han scora sitt fyste mål.
uansett
hvor
du
er!
Spelar med Volda i hjartet
FOTO: (t.v) Marius Dalseg Sætre, (t.h) Gina Næss Korslund
32
under blå drakter
Ørjan Nyland (22) og Sivert Heltne Nilsen (21) går under kallenamna «Terminator» og
«Spiderman». I cupfinalen på Ullevaal stadion henta dei fram superkreftene i seg.
«Spiderman».
Tekst:
Even Emberland
Tekst:
Hans Ola Hevrøy
Foto:
Gina Næss Korslund
– Det var som ein draum, som eit eventyr.
Slik karakteriserer Sivert Heltne Nilsen
kjensla av å kome heim til Ulsteinvik etter å
ha sikra cupfinalegullet. Askeladden frå Ulsteinvik mot storfavorittane frå Tromsø føre
25 000 tilskodarar. Heime på Høddvoll er det
sjeldan meir enn 1500. På vinnarlaget spelte
voldingane Ørjan Nyland (22) og Sivert Heltne Nilsen (21) avgjerande roller. Målvakta
og midtbanespelaren. «The Terminator» og
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Målvaktshelten
Ørjan Nyland har vorte eit heitt namn i fotball-Noreg det siste året. Dagen etter cupfinalesigeren var han på alle dei største avisframsidene i landet, og veka etter signerte
han for Molde. 22-åringen frå Volda har opplevd mykje på fotballbana. Han har vore ein
sterk bidragsytar til at Hødd framleis kan
kalle seg eit fyrstedivisjonslag. Tidlegare i år
var han også med på å kvalifisere Noreg sitt
U21-landslag til sommarens Europameisterskap i Israel. Det er likevel liten tvil om kva
som har vore høgdepunktet i sesongen.
– Eg set cup-gullet øvst. Det var stort å kvalifisere seg for EM, men å vinne noregsmeis-
terskapet er det største ein kan oppleve i
norsk klubbfotball. Det var fantastisk, fortel
Nyland.
Eit travelt fotball-år har ført til at målvakta og studenten har måtta ta permisjon frå
lærarstudiet på Høgskulen i Volda.
Sikker på siger
Den talentfulle målvakta, som tidligare spelte
for Volda Fotball, var sikker på siger då cupfinalen gjekk til straffesparkkonkurranse.
– Eg var trygg og hadde ei god kjensle før
straffesparka. Eg sa til lagkameratane mine
at vi kom til å vinne om dei scora nok mål. Eg
var sikker på å redde, fortel han.
22-åringen fekk rett. Det tredje straffesparket til Tromsø var bra. Redninga var betre.
Mann mot mann
Når eit gull i NM står på spel framfor 25. 000
tilskodarar på tribuna og fleire hundre tusen
framfor fjernsynsapparata, skulle ein tru at
spelarane vert nervøse. Dette var ikkje tilfelle
for Sivert Heltne Nilsen. Midtbanespelaren,
som er son til Hødd-trenar Lars Arne Nilsen,
fekk æra av å setje inn det andre straffesparket for Hødd.
– Eg overraska meg sjølv. Eg hadde trudd eg
skulle vere meir nervøs, men det var eg ikkje.
Sjølve straffesparket er eit scenario eg såg for
meg på førehand, fortel han.
For Nilsen var det viktig å stole på det han
trudde var best å gjere i ein slik situasjon.
– Eg tenkte berre at eg måtte få ballen i mål.
At NM er det største å vinne i norsk klubbfotball, gjer cupfinalen til ein spesiell kamp
for både spelarar og tilskodarar. Heltne Nilsen kjende godt på kroppen at denne kampen
var noko utanom det vanlege.
– Det var veldig spesielt. Då eg kom inn på
Ullevaal og såg så mange blå trøyer fekk eg
gåsehud, fortel han.
Eit volda-grønt hjarte
«Terminator» og «Spiderman» vert dei kalla.
Ørjan Nyland fekk sitt alias då han spelte på
gutelaget til Volda.
– Det var Lars Arne Nilsen, dagens Høddtrenar, som gav meg det namnet. Eg fekk det
fordi eg var fryktlaus som spelar, og fordi eg
alltid gav alt, fortel han.
Heltne Nilsen fekk kallenamnet sitt på grunn
av ei interesse for ein annan helt.
– Før var eg skikkeleg Spiderman-fan, og
vart kalla «Spidy», forklarar han.
Eit banner som vart vist etter kampen på Ullevaal gjorde kallenamna kjend for publikum.
Nyland og Nilsen helde fram banneret som
viste bilete av dei to og namna «Terminator»
og «Spiderman». Meldinga som vart vist fram
poengerte kvar cup-heltane kjem frå: «Drakta e Høddblå, men hjerte e Voldagrønt».
ALLTID OPPDATERT
uansett hvor du er!
eAvisa
På skolen
På reise
Hjemme
På jobb
På hytta
Avisa digitalt er en ideell
løsning når du er på reise.
Les den på iPad, iPhone/
33
Android eller PC
Scann QR-koden
Prøv gratis
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Sunnmørsposten – Størst mellom Bergen og Trondheim!
112.000 leser oss hver dag i papir, smp.no og mobil
| SMÅGODT |
| VOLDA ALUMNI |
DEN SERIØSE SEXSPALTEN
PIKANTE PATRICIA
Hvordan har man egentlig sex?
- Forvirra førstis
Bruk aldri pornografi som læringskilde ettersom
det er svært misvisende. Det samme gjelder
Hollywood-filmer. Jeg holdt selv på å få
hakeslepp da jeg kom over en «sexscene» hvor
kvinnen «var på topp». Dette skjer så og si aldri,
og er en mannsjåvinistisk praksis. Under sex skal
kvinnen aldri trenge å yte innsats. En kvinne
skal ligge i ro og slappe av, mens mannen skal
arbeide.
QUIZ
Er man homofil hvis man gjerne nyter en
voksenfilm med såkalte «shemales» hvor
jentene har en penis?
35
hører dine seksuelle bønner
Send inn spørsmål på peikestokken.no
Jeg har aldri hatt en ordentlig kjæreste,
og trodde virkelig at Volda skulle glimte
til. Gi meg litt action der nedentil, eller
«gudbrandsdalen» som jeg kaller den.
Men det er jo ingen her for meg. Jeg
vurderer nå å bli lesbisk. Er det vanskelig?
bind ham fast til en trestol. Når du tar av ham
bindet, vil han se deg helt naken bortsett fra
et utspekulert eple som nå henger foran ditt
kjønnsorgan. Si «Libanon er både en hovedstad
og en drink». Forlat så rommet. Jeg kan
garantere deg at han blir satt ut.
- Ensomjente92
Slett ikke! Bestem deg bare for at taco er bedre
enn banan – så går det glatt. Dersom du mot
formodning skulle ha problemer er det bare å
ta kontakt med undertegnede. Jeg kan love et
betryggende førstegangskurs.
- Stangeman86
Nokre tips og triks til sengebruk, slik at eg
kan sette han ut litt?
Man er ikke homo, men actrotomofil. Look it up.
Bind ham for øynene, sett på han håndjern og
- K. K. H
1. Hvor mange
innbyggere var det i
Volda i 2010?
A) 8233
B) 8573
C) 8843
2. Hvem er
internasjonalt
ansvarlig i Stiv?
A) Trine Vammervold
Kolbustuen
B) Camilla Jensen
C) Matias Lie-Nielsen
3. Når åpnet
Vinmonopolet i Volda?
A) 2005
B) 2006
C) 2007
4. Hvor mye koster ett
års medlemskap i VSI?
A) 400 kr
B) 500 kr
C) 600 kr
Volda Alumni #3
5. Hvor høyt er
Melshornet?
A) 649 moh
B) 807 moh
C) 921 moh
7. Hvor mange
studentboliger finnes
i Volda?
A) 320
B) 501
C) 402
6. Hvilket av disse er
et program på Volda
studentradio?
A) Sambandet
B) TacoTorsdag
C) Fire Typer Mahogny
8. Hvor stor
publikumskapasitet
har Rokken?
A) 550 personer
B) 575 personer
C) 600 personer
9. Hvor mange
samarbeidsskoler har
Høgskulen i Volda i
USA?
A) 6
B) 7
C) 8
10. Hvilken helg
blir X2-festivalen
arrangert i 2013?
A) 28.-31. mars
B) 4.-7. april
C) 11.-14. april
SVAR: 1) B 2) B 3) C 4) A 5) A 6) B 7) C 8) A 9) B 10) C
INSTAVOLDA
Navn: Junko Aoki
Alder: 44
Studerte i Volda: Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter fra
1995-1996
Jobber som: Norsklærer og tolk i Tokyo
Aktuell med: Tolk da statsminister Jens
Stoltenberg besøkte Japan i oktober
Storslått besøk: Junko Aoki (t.v) beskriver statsministerfrue Ingrid Schulerud (t.h) som meget hyggelig under statsministerparets besøk i Japan i oktober.
FOTO: Privat
Et lite stykke Norge – i Japan
Et vakkert bilde av Volda gjorde at japaneren Junko Aoki flyttet til Sunnmøre. 16 år senere driver
hun Japans største internettside om Norge, og er tolk for statsminister Jens Stoltenberg.
TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA!
Tekst:
Eirik Løkkemoen Bjerklund
− Hvorfor endte du opp i Volda?
− Jeg ville veldig gjerne studere norsk i
Norge, og det var kun to studiesteder som
tilbød norsk for utenlandske studenter.
Valget falt på Volda, mest på grunn av den
fine naturen der. Det var et vakkert bilde av
Volda som gjorde at jeg endte opp på Søre
Sunnmøre.
− Hvordan var studietiden i Volda?
− Jeg hadde heldigvis flinke og dyktige
lærere. En av dem sa at det var forbudt å
kommunisere på engelsk, så jeg måtte snakke norsk. I tillegg var jeg den eneste studenten fra Asia, så jeg kunne ikke kommunisere på mitt eget språk. Det var tøft, men
veldig lærerikt. Jeg følte alltid at språket
mitt var dårligere enn de andre europeiske
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
studentene, for forskjellen mellom norsk og
japansk er utrolig stor. Men jeg jobbet hardt,
og lærte mye på kun ett år.
− Hva har du gjort etter studietiden i
Volda?
– Jeg ble i Norge til 2000, da var jeg ferdig
med et studium på Universitetet i Oslo. Nå
driver jeg Japans største private internettside om Norge. I tillegg har jeg gitt ut fire
bøker om mitt studentliv i Norge og om det
norske språket. Siden 2006 har en kollega
og jeg hatt «norsk salong» i Tokyo annenhver uke, med foredrag om Norge, enten fra
meg eller andre gjesteforelesere. Her kan
folk komme for å lære om Norge og norsk
kultur. Vi har hatt mange tilhørere. Min gamle lærer, Reidun Aambo, har også reist over
og holdt foredrag. I tillegg er jeg tolk når det
kommer nordmenn til landet. I oktober var
jeg tolk for Jens Stoltenberg.
− Hva er ditt beste minne fra studenttiden?
– Det er veldig vanskelig å velge ut bare ett
minne, men jeg hadde kjempegode naboer
fra både Norge og Tsjekkia på studentboligen min. Vi delte kjøkken, og gjorde mye
gøy sammen. I begynnelsen forstod jeg ikke
de forskjellige dialektene, men etter hvert
kunne jeg til og med forstå trønderne!
− Hva er ditt beste studietips?
− Selv små ting kan ha betydning for fremtiden. Du kan alltid lære noe fra boka, men
også når du småprater med vennene dine.
Ingenting er bortkastet, alt er verdifullt på
en eller annen måte.
– Hva er ditt beste festminne?
− På studenthjemmet mitt hadde vi fest
en gang i uka. Jeg ble ganske sjokkert over
norsk drikkekultur i begynnelsen, men jeg
vendte meg til det etter hvert. Dere drikker
jo vin som vann! Jeg gikk ofte på studentkroa sammen med naboene mine, og det
beste var nok en konsert med DeLillos. Den
var kjempebra!
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
35
KVA SKJER
I VOLDA*
12.
LITTERATUR Norsk barneblads Historie,
Ivar Aasen-tunet
KINO Hobbiten, Ørsta Kulturhus
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne
Treet
13.
STAND UP Terje Sporsem - «Krig», Sjøborg
kulturhus, Ulsteinvik
MUSIKK FUNK U, Det Grøne Treet
14.
KONSERT Ida Jenshus, Stryn kulturhus
36
27.
JULEKONSERT/DANS Scottys Dreamteam,
Sjøborg, Quality Hotel Ulstein
KONSERT Straum juleelektronika, Gymmen
Nordfjordeid
29.
MUSIKK Ønskreprise med Broad Line,
Rokken
2.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne
Treet
15.
TEATER Pulverheksa og Julenissen, Ørsta
Kulturhus
MUSIKK Robot
Henrik og
Kristian Stock
house (Ungdomsskolen), Det Grøne Treet
4.
OPERA/KABARET Susanna frå Sunnfjord,
Stryn kulturhus
16.
TEATER Pulverheksa og Julenissen, Operahuset Nordfjord
6.
MUSIKK Nyttårskonsert med
Sunnivakoret, Ytre Suløen og
Tricia Boutee, Sjøborg kulturhus,
Ulsteinvik
17.
TEATER Ulstein kulturskule: Bestas julehjerte, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik
19.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne
Treet
20.
MUSIKK Circuit of Values (LIVE kl 21) Top of
the rocks DJ (fra kl 23), Det Grøne Treet
5.
MUSIKK Volda Obscura, Det Grøne
Treet
9.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ
Det Grøne Treet
12.
KONSERT Nyttårskonsert med
Ulf/HDU, Sjøborg kulturhus,
Ulsteinvik
DESEMBER/JANUAR
MUSIKK ExAudio, Det Grøne
Treet
16.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne
Treet
18.
MUSIKK Ingrid Bjørnov 2012 - Ouverturen,
Operahuset Nordfjord
19.
MUSIKK DJ Block, Det Grøne Treet
MUSIKK Ingrid Bjørnov - 2012 Ouverturen,
Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik
23.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne
Treet
26.
TEATER Klatremusa og de andre dyrene I
Hakkebakkeskogen, Ørsta kulturhus
MUSIKK FUNK U, Det Grøne Treet
d
27.
TEATER Klatremusa og de andre
dyrene I Hakkebakkeskogen,
Operahuset Nordfjord
30.
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ,
Det Grøne Treet
22.
MUSIKK Julenattine, Ulstein kyrkje
MUSIKK Skatebård, Det Grøne Treet
26.
UTELIV Den store festen VI, Sjøborg,
Quality Hotel Ulstein
KLUBB 2.juledags dagsklubb med DJ Rune
Rotevatn, Det Grøne Treet
DISKO Rokken
*og andre stadar
DESEMBER 2012 | JANUAR 2013
Foto | Marius Dalseg Sætre