Kapittel 1. Innledning til Makroøkonomi Makroøkonomi er aggregert økonomi (En samlet økonomi, f.eks landsbasis) Dette er en økonomisk politikk. Mål og virkemidler i økonomisk politikk Konjunkturer – begrep Endogene og eksogene variable, modeller er vesentlig her Makroøkonomier er i vesentlig grad en forståelse av sammenhengene mellom variablene i økonomien Økonomiske systemer – forskjeller Det økonomiske fagområdet Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser for å få mes mulig ut av dem. Varer, tjenester og velferd Bedriftsøkonomien De fagområdene som kombinerer styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av de knappe ressursene som inngår i bedriftens verdiskapning. Bedriftens verdiskapning er knytttet til utviklingen av nye produkter og løsninger, produksjonen og markedsføringen av dem. Mikroøkonomi Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: Hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare Her vil fokus være hvordan bransjen/bedriften og forbrukerne formes av rammebetingelsene fra myndighetene, internasjonal handel, konkurranseforhold, teknologisk utvikling osv. Eksterne og interne beslutninger påvirker bedriften og dens omgivelser Politiske beslutninger med hensyn til skatter, avgifter og generell økonomisk politikk Ikke minst internasjonale forhold Alt dette er makroøkonomiske forhold Makroøkonomi Omhandler de økonomsike forholdene i samfunnet som helhet, disse er: Bruttonasjonalproduktet (BNP, Y) Sysselsetting (antall arbeidstakere, N) Konsum ((C = privat konsum) 𝑪𝑮 = offentlig konsum) Investeringer (( I = private investeringer) 𝑰𝑮 = private invisteringer) Eksport (( X = eksport) Q = import) Inflasjon (π pi = inflasjon) Rentedannelsen Valutakurs (E = Nominell valutakurs) Mikroøkonomi vs makroøkonomi Mikroøkonomi Nedenfra og opp Økonomisk beslutninger som tas av individer eller enkelte bedrifter Nyttemaksimering, profittmaskimering rasjonelle aktører Makroøkonomi Ovenfra og ned Studien av økonomien som et hele Aggregerte størrelser, f.eks: BNP, sysselsetting, inflasjon og tallfestede relasjoner mellom disse Sentrale mål og virkemidler i makroøkonomisk teori og politikk Mål Bruttonasjonalprodukt ((Y = BNP) 𝒀𝒏 = Potensielt BNP) Sysselsetting (N) Priser (Inflasjon = π pi) Handelsbalansen Virkemidler Finanspolitikk Pengepolitikk Inntektspolitikk Utenriksøkonomisk politikk Hva er Bruttonasjonalprodukt (BNP) Produksjon (salgsverdi av produksjonen) - Produktinnsats (utgifter til varer og tjenester i produksjonen) = Bruttoprodukt Vi kan nå definere bruttonasjonalproduktet BNP som summen av bruttoproduktet (verdiskapningen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal). I bedriftene er dette det samme som bruttofortjenesten Figur 1.10 𝒀𝒏 = Potensielt BNP (den røde hakkete strekene) Nedgangskonjuktur = Der BNP faller gradevis ned Lavkonjuktur = Der BNP faller fort ned Høykonjuktur = Der BNP går gradevis opp Oppgangskonjuktur = Der BNP går fort opp Både etterspørselssiden og tilbudssiden er med og bestemmer BNPs utvikling Potensielt BNP: Dette er BNP med full ytnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige (Tilgitte arbeidsinsentiver Sysselsetting og arbeidsledighet * For teoretiske resonnementer: Arbeidsledigheten er den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og samtidig villig til å arbeide til gjeldene insentiver, men som ikke finner arbeid * Naturlig arbeidsledighet = Friksjonsledighet + strukturledighet (Dette kalles også for likevektsledighet) * Strukturledighet = Omstillingsledighet + Sesongledighet * Full sysselsetting: Ledigheten er lik den naturlige ledigheten (likevekstledigheten) – Historisk ligger de rundt 3-5% * Dette er ledighetsnivået som regjering og storting godtar. * Konjukturledighet: ledighet ut over den naturlige arbeidsledighet. * Keynesiansk ledighet: antall som ønsker arbeid til eksisterende lønn er større en antallet tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varer de ønsker. (Folk som ønsker og jobbe, men ikke har mulighet fordi økonomien er trang og bedrifter ikke kan ansette fordi de ikke får solgt unna det de allerede har) Her kan vi se at når arbeidsledigheten går opp, så synker også BNP(Y). Når arbeidsledigheten går over det naturlige (3-5%) så kalles dette konjukturledighet. Priser og inflasjon Konsumprisindeksen (KPI): Måler prisnivået, hva det koster å kjøpe en typisk kurv med varer og tjenester. (Vanlige leve kostnader) Inflasjon = (KPIt-KPIt-1)KPI-1*100% Dette betyr: (Konsumprisindeksen i en periode – konsumprisindeksen i den forrige perioden) Dette gir deg endringen i konsumprisindeksen over denne perioden. Videre ganger du med 100 for å finne en prosentandel. Denne viser da hvor mye % det er i inflasjon. Målet er og ha en stabil og lav inflasjon. Handelsbalansen Eksport (X) – Import (Q) = Overskudd på handelsbalansen (NX): NX=X-Q Finanspolitikk Fastsetting av statens utgifter og inntekter Inntekter: Skatter, Avgifter, Toll, Salg av varer og tjenester Utgifter: Subsidier, Stønader, Kjøp av Varer og Tjenester Pengepolitikk Norges Bank Inflasjonsmål og stabil vekst i BNP – Fleksibelt inflasjonsmål Styringsrenten og rentebanen, intervensjon i valutamarkedene Ett verktøy til QE – (Kvantitative lettelser), f.eks: Nasjonalbanken kjøper statsgjeld og tilfører mer pengemengde i økonomien Inntekts og arbeidsmarkedspolitikk Lønns- og prispolitikk Solidaritetsalternativet: Pakt mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å bidra til lavere pris- og kostnadsvekst Inntektsfordelingspolitikk Mål: Jevn inntektsfordeling Nivået på arbeidsledighetstrygd og stillingsvern Utenriksøkonomisk politikk Handelspolitikk Tolltariffer Eksportsubsidier (Økonomisk støtte av regjering til innenlandske produsenter for å oppmuntre mer eksport av varer og tjenester) Kvoter I tillegg påvirkes makroøkonomiske størrelser av Struktur og næringspolitikk Forsknings- og utdanningspolitikk Eksogene variabler er gitte størrelser utenfor modellen som er årsak til at det settes i gang en reaksjon/virkning – ofte en kjedereakson. Dette er ofte en variabel vi ikke har kontroll over. F.eks Teknologiske fremskritt som vi ikke har kontroll over, er med på og forme en endogen variabel. Modellen er en forenklet beskrivelse av virkeligheten som viser de viktigste sammenhengen mellom økonomiske variabler. Sammenhengene utrykkes som tallfestede ligninger som bestemmer størrelsen/Styrken i virkningene. Tallene i modellen kalles for Parametre. Endogene variable er de tallstørrelsene vi får bestemt gjennom modellen. Hvordan påvirkes verdien av endogene variable av endringer som forekommer i de eksogene variablene «Hva bestemmes i modellen?» Eksogen er det samme som en uavhengige variabel Endogen er det samme som den avhengige F(x) = ax+b en enkel modell F(x) er den avhengige X er den uavhengige A og b er parametre som sier noe om hvordan ulike verdier for den uavhengige variablen bestemmer verdien på den avhengige variabelen Ekempelvis Investeringer i et samfunn er bestemt av rentenivået og… Da er investeringer endogen variabel og rentenivået eksogent En økonomisk modell og dens «equations» Noen ligninger er: Adferdsrelasjoner – rasjonalitet Institusjonelle sammenhenger Definisjonsmessige sammenhenger Likevekstrelasjoner – søk mot stabile likevekter Vi ser på noen eksempler Hvis valutakursen styrkes 10% svekkes handelsbalansen med 1% av BNP Når BNP øker vil privat konsom øke med 60% av økningen Skattesatsene følger bedriftenes og befolkningens overskudd/inntekter Foregriper KAP 2: Generalbudsjettligningen eller realligningen Samlet tilgang på varer og tjenester må være lik samlet anvendelse I lukket økonomi: BNP = Forbruk + investering + off. utgifter ( Y=C + I + G) Definisjonsmessig sammenheng som alltid må holde (Se PPT 1) I en åpen økonomi: BNP + import = privat konsum + offentlig konsum + bruttorealinvesteringer + eksport (Y + Q = C+ I + G + X) I prinsipper har vi tre økonomiske systemer: Markedsøkonomi, Milton Friedsman I the pencil Markedet bestemmer hva, hvor og for hvem Kommandoøkonomi Sentralisert planøkonomi – De tidligere kommunistland Blandingsøkonomi Markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill Her vil gradene variere: USA -> Sverige Konkurrerende økonomiske teorier Klassisk teori Keynesianisme Monetarisme Nyklassisk økonomi Tilbudssideøkonomi Nykeynesianisme Austrian School Klassisk teori Markedet regulerer seg selv uten offentlig inngrep Konjuktursvingninger midlertidige Full sysselsetting og potensielt nasjonalprodukt Kvantitetsteorien: Pengemengden bestemmer prisnivået Keynesianismen 1930-tallet: Den store depresjonen, stor og vedvarende arbeidsledighet «The General Theory og Emplyment, interest and Monet» (1936) Hvorfor resesjoner oppstår – For lav samlet etterspørsel i økonomien Hvordan man kan gjenreise økonomien og hindre depresjon Ragnar Frisch viktig for å etablere betoder for å bestemme måltall og definisjoner gjorde økonomien mer måøbar Monetarisme Eksansiv pengepolitikk => inflasjon Resesjoner oppstår ved et fall i pengemengden Løsning: Lav og stabil vekst i pengemengden Påstår at Keynesiansk politikk virker medsyklisk – Timingen av virkemidler blir ofte feil
