Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening – Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen Kan lastes ned fra www.stralevernet.no/publikasjoner Eksponeringsveier Ekstern eksponering • Kosmisk stråling • Ekstern gamma i omgivelsene • Kilder i planlagt strålebruk Intern eksponering • Inhalering • Mat og drikke Planlagt strålebruk Medisinsk bildediagnostikk Medisinsk bildediagnostikk • • CT gir klart størst dosebidrag i gjennomsnitt Bruken av CT øker (Norge nesten på topp i Europa) Medisinsk bildediagnostikk 1,1 mSv/år 21 % Gjennomsnittsdose: 1,1 mSv/år • Ujevnt fordelt i befolkningen i et gitt år: De fleste har nær 0, mens enkelte får flere titalls mSv • Dosen varierer mye utfra bl.a. – – • Typen undersøkelse Hvilke organer som eksponeres F.eks. CT av mage ca. 10 mSv Stråling fra miljøet Ekstern bestråling Kosmisk stråling • Doseraten øker med breddegrad og høyde • Tilleggsdoser fra flyreiser Kosmisk stråling 0,35 mSv/år 6,9 % Gjennomsnittsdose • Ved bakkenivå: 0,31 mSv/år • Fra flyreiser: 0,04 mSv/år • Europeisk flypersonell: 2 mSv/år Regn ut dosen fra dine egne flyreiser: www.sievert-system.org Stråling fra bakken • Gammastråling fra hovedsakelig naturlige stoffer i bergarter i bakken • U-238, Th-232, K-40 Stråling innendørs Bygninger skjermer stråling fra bakken, men bygningsmaterialer avgir også stråling selv Stråling innendørs 0,9 0,8 Innendørs dose (mSv/år) 0,7 • 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Tre Betong Mur Doseraten innendørs er høyere i mur-/betonghus enn trehus Stråling fra bakken og bygningsmaterialer Doseraten er ca. lik utendørs og innendørs, men siden vi tilbringer 90% av tiden innendørs er dette viktigst for dosen. Gjennomsnittsdose: • Innendørs: 0,43 mSv/år • Utendørs: 0,04 mSv/år 0,47 mSv/år 9,1 % Inhalering Radon i luft • Radon (Rn-222) dannes kontinuerlig i bakken (U-238) • Særlig problem i områder med uranrike bergarter eller permeable løsmasser Radon i luft 2,5 mSv/år 48 % • Dosekonverteringsfaktor fra UNSCEAR (United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation) • ICRP (International Comission on Radiological Protection) jobber med en ny tilnærming for å beregne doser fra radon, men frem til det er klart, har vi valgt å bruke UNSCEAR, som før. Gjennomsnittsdose: • 2,5 mSv/år • Noe høyere enn tidligere estimat (2,2 mSv/år) fordi oppholdstiden innendørs er justert fra 80 til 90% Thoron i luft • Ikke med i tidligere dosekake • Thoron (Rn-220), dannes i bakken fra thorium-232 • Halveringstid < 1 min • Thoron innendørs stammer hovedsakelig fra bygningsflater inne i huset Thoron i luft • Lite norske data Gjennomsnittsdose: • 0,22 mSv/år • I Sverige funnet opp mot 5 mSv/år i thoriumområder 0,22 mSv/år 4,3 % Inntak av mat og drikke Mat og drikke Enkelte stoffer overføres i næringskjeden og tas opp i kroppen Generelle trekk • Landbruksvarer: Lave nivåer • Utmarksprodukter: Høyere nivåer (men lavt inntak) • Sjømat: Mye naturlig radioaktivitet, lite menneskeskapt • Drikkevann: Noen grunnvannkilder inneholder mye naturlig radioaktivitet (radon) Mat og drikke 0,53 mSv/år 10 % • • • • • Data fra kostholdsundersøkelser Konsentrasjonsdata (14 nuklider, 50 matvaregrupper) Dosekonverteringsfaktorer (ICRP) Tre alderskategorier Konservativt estimat Beregnet gjennomsnittsdose: • Naturlig radioaktivitet: 0,52 mSv/år • Menneskeskapt: 0,01 mSv/år Dose fordelt på næringsmiddelgrupper 0,02 0,03 0,01 0,01 Fisk og skalldyr Kalium-40* 0,05 0,19 Drikkevann Planter og sopp Kjøtt 0,05 Øvrige næringsmidler Melkeprodukter Karbon-14* 0,17 Samlet sett Samlet gjennomsnittsdose 5,2 mSv/år 0,23 0,52 0,01 Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radioaktiv forurensning i næringsmidler 1,1 Diagnostisk medisinsk strålebruk Kosmisk stråling Ekstern stråling fra bygninger og bakken 2,5 Radon i luft 0,35 0,47 • • Tidligere estimat: 4,6 mSv/år Verdensgjennomsnitt: 3,0 mSv/år Thoron og andre radioaktive stoffer i luft Utsatte grupper 35 Radioaktiv forurensning i næringsmidler Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radon i luft Thoron og andre radioaktive stoffer i luft Kosmisk stråling Ekstern stråling fra bygninger og bakken Diagnostisk medisinsk strålebruk 30 25 14,1 15 11,6 10 5,2 7,2 8,2 9,4 5 (1000 Bq/m3) Høye radonnivåer i inneluft Pasient med CT av mage Mye naturlig radioaktivitet i drikkevannet Høyt inntak av rein fra forurenset område (reindriftsutøver) Mye naturlig radioaktivitet i bygningsmaterialer Flypersonell 0 Gjennomsnitt (voksen) Stråledose (mSv/år) 20 31,0 Oppsummering • Meste av stråledosen fra naturlige kilder, og aller største dosebidraget kommer fra radon. • Medisinsk strålebruk viktigste menneskeskapte kilde • Forurensning har lite å si for gjennomsnittet, men kan gi betydelige bidrag til enkeltpersoner • Mer data! Andre naturlige kilder Medisinsk diagnostikk Radioaktiv forurensning Radon i luft Takk for meg!
