Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010
advertisement
Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010 Hvem har skylden? I ”There is nothing in the world like the cruel and cold-blooded beastliness of the American bankers” John Maynard Keynes 1932 The hook I Hypotetisk økomkomite I I Nordiske land ville bryte så å si alle punktene I I I I I I I I For For For For For For For høye skatter stor stat små lønnsforskjeller sterke organisasjoner mye trygghet sjenerøse velferdsordninger ..... Likevel gjør de nordiske landene det bra I I I I I Liste av kriterier for god økonomi Unntak? Økonomisk teori feil? Hypotetiske komite for bombastisk? Eller lite representativ? Større spredning i økonomifaget enn mange tror Hva gjør de nordiske landene distinkte? I Hvordan virker ordningene? Hva er en samfunnsmodell? I Matematikk? I Forbilde? I Komplementære ordninger I I Institusjoner som forsterker hverandres virkemåte Skille: Intelligent design vs evolusjon I Stabilitet Kapitalistisk effektivitet og sosialistisk trygghet I Konkurrende eller komplementære institusjoner? I Rosa Luxemburg: Markedet utvanner sosiale reformer I Erik Lundberg: Sosiale reformer utvanner markedet I (amerikansk økonom) Skandinavisk sosialdemokrati er bygd på de samme feilene som Sovjetunionen - men i en form der selvdestruksjonen tar lengre tid. I Kapitalistisk effektivitet og sosialistisk trygghet - institusjoner som forsterker hverandres virkemåte I Levedyktig kompromiss - Men kompromisser er upopulære Nordiske modellen I Institusjoner I I I I Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere Rutinemessige konsultasjoner Omfattende velferdsstat Politikkutforminger I I I Solidariske forhandlinger Full sysselsetting Universelle velferdssgoder Figure: Average Welfare Generosity and average Wage Inequality 1976 to 2002 40 Sweden Norway Denmark Generosity Index 30 35 Netherland Finland Belgium France Germany Austria Ireland 25 New Zealand 20 Italy Canada Switzerland Australia United Kingdom United States Japan 1 1.5 2 2.5 Wage Dispersion 3 3.5 Note: Wage dispersion is the relative difference between the 9th decile and the 1st decile of gross hourly wage. Overall Generosity Index is an index of welfare generosity developed by Lyle Scruggs . N=361, Komplementaritet mellom sosial trygghet og kapitalistisk dynamikk Velferdsstat og fiansielle markeder Sheet1 Skatt Nordisk modell Privat disponibel inntekt Sosialforsikring Inntektsutjamning Stabilisering Kredittmarkedsfleksibilitet Page 1 Likhet, brorskap og forsikring I Automatiske stabilisatorer I Stabilisering av permanent inntekt I Temmer husholdningenes ’animal spirits’ I Forsikrer bankenes utlån direkte og indirekte I Reduserer sjansene for finansiell kollaps I Mindre sjanse for bankenes egen kredittrasjonering I Forsikrede lånekunder er ikke som andre I Små forskjeller reduserer problemet med uheldig utvalg Automatisk stabilisering ∆Yd = (1 − τ )∆Y τ = Graden av inntektsstabilisering = ∆T + ∆S − ∆B ∆Y ∆C = (1 − τd )∆Y τd =Graden av etterspørselsstabilisering = ∆C ∆Y Automatiske stabilisatorer I Inntektsstabilisering US 0, 34 Japan 0, 33 Danmark 0, 59 Norge 0, 53 Sverige 0, 59 I Griouard & Andre (2005)) I Braconier & Holden (1999)) Etterspørsels stabilisering I I I Kredittrasjonering Arbeidsløshet Kredittrasjonering τ = 0, 56 τd = 0, 32 τ = 0, 4 (Danmark) τd = 0, 27 (Finland) τ = 0, 42 τd = 0, 26 (Sverige) τ = 0, 32 τd = 0, 19 (US) τ = 0, 35 τd = 0, 28 (UK) Dolls, Fuest and Peichl (2009) Fordeling og kredittrasjonering Andelen av befolkningen som er kredittrasjonert I Nordiske land: 60 prosent I US og UK: 80 prosent Inntekssjokk vs arbeidsløshetssjokk I τ Arbeidsløshetssjokk: I I I Norden 0,7 USA/UK 0,3-0,4 τd : sjokk i ledighet relativt til sjokk i inntekt: I I I Norden 0.5/0.25 USA 0.19/0.19 UK 0,40/0,28 Automatisk stabilisator og størrelsen på offentlig sektor I τ og størrelsen på offentlig sektor: STERK positiv sammenheng I τd og størrelsen på offentlig sektor: SVAK positive sammenheng Automatisk stabilisering og åpenhet I Svak positiv sammenheng Sheet2 Consumption versus unemployment 10 5 consumption growth % POL CSZ AUS LUX SWI SLR GER AUTCAN FRA 0 POR JAP GRE KORNOR BEL OEC NET EUR SWE ITAFINNEZUK TUR DEN MEX HUN -5 US SPA IRE -10 -15 ICE -20 0 2 4 6 8 unemployment growth %-point Page 10 10 12 Sheet2_2 Consumption versus unemployment POL 4 2 AUS SWI SLR GER AUT FRA JAP POR GRE KOR BEL NOR NET consumption growth % 0 -2 ITA LUX CSZ CAN EUR OEC US NEZ UKSWE FIN -4 TUR DEN MEX HUN -6 -8 -10 0 1 2 3 4 unemployment growth %-point Page 11 5 6 Sheet2_3 Investment versus unemployment 5 AUS investment growth % 0 POL BEL NOR KOR SWI HUN -5 AUT NETCAN GERSLR FRA MEX EUR CSZ -10 POR ITAFINOEC JAP LUXDEN NEZSWE -15 GRE US SPA UK TUR -20 -25 -30 IRE -35 -40 ICE -45 0 2 4 6 8 unemployment growth %-point Page 12 10 12 Sheet2_3_2 Investment versus unemployment 5 AUS 0 POL investment growth % BEL NOR SWI KOR HUN -5 GER AUT NET SLR FRA CAN MEX EUR CSZ OEC POR ITA FIN LUX JAP NEZ SWE DEN -10 -15 US UK GRE TUR -20 -0.5 0.5 1.5 2.5 3.5 4.5 unemployment growth %-point Page 13 5.5 6.5 7.5
