Den grønne revolusjonen
Hva skal jeg snakke om?
1. Den grønne revolusjonens hva-hvemhvor.
2. Økologiske konsekvenser.
Time 2:
1. Deretter ”hvorfor”.
2. Noe diskusjon om hvorvidt den var
vellykket.
3. Og til slutt noen teoretiske koblinger.
Sagt om den grønne revolusjon
• ”…one of the most important triumphs of
targeted science in the past century.”
• Jeffrey Sachs, 2005, ”The End of Poverty”.
• ”…the Green Revolution,(…), represented
a new kind of assault on the Third World
peasantry, a form of rural pacification that
relied (…) on global financial institutions
and development policies which favoured
private agribusiness investment.”
• Eric Ross, 1998, ”The Malthus Factor”.
Hveteproduksjon 1950-2004
Målrettet kampanje
• 1000 år: produktiviteten til hvete økte fra
0,5 tonn/hektar til 2 tonn/ha.
• 40 år: den økte videre fra 2 til 6
tonn/hektar.
• Global kornproduksjon 1950: 0.7 milliarder
tonn
• Global kornproduksjon 2001: >2 milliarder
tonn.
• I de første 5-6 årene: mer enn dobling av
avlingene.
Hva skjedde?
Ris, hvete og mais
Bønder har foredlet kulturplanter i
årtusener
Eksempel på utviklingen av mais fra en ”urplante” til
dagens matplante
Hybridris med foreldre
Hybridmais med foreldre
Fra http://www.seedquest.com/News/releases/2006/may/15733.htm
Tradisjonell og hybrid mais
Fra venstre:
•
•
•
•
•
Teosinte,
Pollo Maize,
Reventador Maize,
Chapalote Maize,
Modern Hybrid Corn
http://www.visualsunlimited.com/browse/vu300/vu300193.html
Forutsetninger
• Sikker vanntilgang
• Relativt godt jordsmonn
• Tilgang til innsatsfaktorer
– Infrastruktur (veier, transport)
– Kreditt
GR-pakka
HYV-frø
Mekanisering
Kunstgjødsel
Sprøytemidler
Kobling til markedet
Irrigasjon
Hvem sto bak kampanjen?
Norman Borlaug
• Forsker ved CIMMYT
i Mexico fra 1944
• Ledet utviklingen av
hybride høytytende
hvetearter
• Nobels fredspris i
1970
Norman Borlaug i 1970.
(http://www.chron.com/content/chronicle/special/00/talltx/borlaug.html)
Nobelkomiteens begrunnelse
”This revolution will make it possible
to improve the living conditions of
hundreds of millions of people in that
part of the globe which today might be
called as the ”non-affluent world”.”
Åse Lionæs, leder av Nobelkomiteen, 1970
Nobelkomiteens begrunnelse
”From whatever angle we consider them,
the effects of the green revolution will entail
increased total production that will make
the developing countries economically
better off and more independent of the aid
provided by the affluent countries, as far as
foodstuffs are concerned.”
Åse Lionæs, leder av Nobelkomiteen, 1970
Først finansiert av private stiftelser
Ford Foundation
”To strengthen democratic values, reduce poverty
and injustice, promote international cooperation
and advance human achievement.”
Rockefeller Foundation
”Committed to fostering knowledge and innovation
to enrich and sustain the lives and livelihoods of
poor and excluded people throughout the world.”
CIMMYT og IRRI
Hvor?
Sprøytemidler
Kunstgjødsel og redusert
fruktbarhet i jorda
Eksperiment ved IRRI:
• Samme jordstykke dyrket siden 1963.
• 89 vekstsesonger med intensiv dyrking.
• Redusert avkastning på 1,28% årlig.
• Kunne bare opprettholde avkastningen
ved kontinuerlig tilførsel av kunstgjødsel.
Irrigasjon
• Forsalting
• Vannmetting
• Synkende
grunnvannsbeholdning
Genetisk erosjon
• Mer enn 50% av verdens
ris-, hvete- og
maismarker er dyrket
med moderne HYV.
Raskt økende.
• Tradisjonelle varianter
går tapt om de ikke
brukes.
• Usikkert om genbankene
er sikre.
Bilde: Genbank fra
Colombia.
Revolusjon?
Grønn revolusjon
“These and other developments in
the field of agriculture contain the
makings of a new revolution. It is
not a violet (sic) Red Revolution
like that of the Soviets, nor is it a
White Revolution like that of the
Shah of Iran. I call it the Green
Revolution. This new revolution
can be as significant and as
beneficial to mankind as the
industrial revolution of a century
and a half ago.”
(William Gaud,, Administrator, USAID, 8. mars, 1968.
Tale til ”The Society for International
Development”. Publisert på www.agbioworld.org)
”If in 1945 we had embarked on such a program
and carried it on at a cost of not over two
hundred million dollars a year, the end result
would have been a China completely immunized
against the appeal of the Communists. India, in
my opinion, is today what China was in 1945”
(Paul Hoffman, leder av Ford Foundation.
Uttalelse tidlig på 1960-tallet, sitert i Ross, 1998, The Malthus
Factor.)
Underernæring
“The new relations of production have broken most of the
direct dependencies that characterized the earlier class
system. Economically marginalized by mechanization
and shifts in tenancy, poor villagers increasingly find
themselves ritually marginalized as well. (…) Before
double-cropping, one might describe them as poor,
second-class citizens of Sedaka. Now, they remain poor
– though spared the extremes of malnutrition and hunger
– and certainly second-class, but it is increasingly
difficult to justify calling them citizens.”
J. Scott. 1985. The Weapons of the Weak. Page 180
Hvordan skape matsikkerhet?
• Hvem er de sultne og
feilernærte?
• Hvorfor har de ikke
mat?
Barnedødelighet og matsikkerhet,
Kangam, Gujarat, India
n Lost 1,% Lost 2+,% Total %
Labourers
39
23
26
49
Farmers
34
12
12
24
Others
18
17
22
39
n
No, %
Yes, %
Labourers
42
48
52
Farmers
37
3
97
Others
25
0,04
99,96
Does everyone in HH get
2 proper meals every day
Kilde: Aandahl, 2005, feltarbeid
Teoretiske koblinger
•
•
Moderniseringsteori: vekst, modernisering, ”trickle down”
(mindre politisk og maktorientert enn avhengighetsteori og
marxistisk inspirerte teorier).
Befolkningsteori, ikke bare Malthus.
”To begin with, of course, there must be a will for
improvement in the developing countries themselves. In
many of them such a will exists – particularly in Asia – where
the pressures of food and population are so intense.”
(William Gaud,, Administrator, USAID, 8. mars, 1968. Tale til ”The Society
for International Development”. Publisert på www.agbioworld.org)
– (Hvilken teori ser vi tegn til i sitatet?)
•
Verdisyn, inkludert syn på teknologi og natur
60-tallet: framtids- og
teknologioptimisme
Norsk postkort fra 1960- eller -70-tallet.
Fra Sørum (red). 2006. ”Lykkelandet”.
Tenketanker for bio-/genteknologi
”The Norman Borlaug Rap
(Thank You, Norman)”
• Genteknologi, en
fortsettelse av den
grønne revolusjon.
• Også ”forbedring” av
GR, ved mer målrettet
utvikling av frø for
marginale områder.
Fra ”Deklarasjon for bioteknologi i
jordbruket”
•
•
•
”We, the undersigned members of the scientific community,
believe that recombinant DNA techniques constitute powerful
and safe means for the modification of organisms and can
contribute substantially in enhancing quality of life by
improving agriculture, health care, and the environment.
(…)
Through judicious deployment, biotechnology can also
address environmental degradation, hunger, and poverty in
the developing world by providing improved agricultural
productivity and greater nutritional security. Scientists at the
international agricultural centers, universities, public research
institutions, and elsewhere are already experimenting with
products intended specifically for use in the developing
world..”
http://www.agbioworld.org/declaration/petition/petition.php
Avsluttende spørsmål
• Er det nok mat til jordas befolkning?
• Er den grønne revolusjonen bærekraftig?
• Kunne vi fødd 6 mrd mennesker med kun
økologisk landbruk?
• Er genmodifiserte matplanter løsningen for
framtida?
Behov for samarbeid mellom naturvitenskap og
samfunnsvitenskap.
Vi trenger flere kloke hoder som kan være med og
finne svarene!