NJF Report • Vol 7 • No 4 • Year 2011
Nordic Association
of Agricultural Scientists
NJF Seminar 420
Herbage Seed Production
- Findings from research plots to
commercial seed multiplication
Edited by Markku Niskanen and Oiva
Niemeläinen
Ilmajoki, Finland, 28-29 June 2011
Herbage Seed Production
Findings from research plots to commercial seed multiplication
Ilmajoki, Finland, 28-29 June, 2011
Organizing committee
Markku Niskanen, Finland, Chair
Birte Boelt, Denmark
Lars Havstad, Norway
Gunilla Larsson, Sweden
Jonas Lepetys, Lithuania
Acknowledgements
Financial support provided by the Oiva Kuusisto Foundation
is gratefully acknowledged.
NJF420 Herbage Seed Production
Ilmajoki, Finland, 28-29 June 2011
Contents
Pdf -page number
6
Forage grass variety and seed markets in Finland
Satu Pura
9
Klimaforandringers effekt på græs- og kløverfrøproduktion i Danmark
The effect of climate change on herbage seed production in Denmark
Birte Boelt, René Gislum, Svend Tveden-Nyborg and Lars Monrad Hansen
10
Vallfrö 10 000 ett projekt för att utveckla svensk vallfröodling
Vallfrö 10 000 a Swedish project for developing Swedish herbage seed production
Gunilla Larsson
14
Fjellfrø: Frøavl av gras til restaurering av sår i fjellandskapet
Mountain seed: Seed production of grasses for restoration of disturbed mountain
landscapes
Trond Magnus Haugen and Trygve S. Aamlid
18
Seed production on timothy cultivars of southern origin in Finnish conditions
Oiva Niemeläinen and Markku Niskanen
20
Distribution of developmental stages in timothy and meadow fescue and how it
affects quality
Anne-Maj Gustavsson
23
Anvendelse af kvælstoffortyndingskurven i praksis – med eksempel fra frøavl
The practical use of critical nitrogen dilution curves – a case study from herbage
seed production
René Gislum and Birte Boelt
27
Seed yield components in red clover
Helga Amdahl
29
Udbyttepotentialet i rødkløver i Danmark
Seed yield potential in red clover in Denmark
Birte Boelt og René Gislum
35
The influence of boron application on nectar production, seed yield and quality in
organically produced white clover and red clover
Eva Stoltz and Ann-Charlotte Wallenhammar
41
Ogräsbekämpning i fröodlingar av rödklöver
Weed control in seed production of red clover
Gunilla Larsson
44
Bekjempelse av snutebiller ved frøavl av rødkløver (Trifolium pratensis)
Control of weevils in seed production of red clover (Trifolium pratensis)
Trygve S. Aamlid and Arild Andersen
50
Alternative utnyttelse av førsteårsenga ved økologisk frøavl av timotei (Phleum
pratense) og engsvingel (Festuca pratensis)
Alternative utilization of the first year crop in organic seed production of timothy
(Phleum pratense) and meadow fescue (Festuca pratensis)
Trygve S. Aamlid
56
Nitrogen management strategies in organic seed production of Timothy (Phleum
pratense L.) and Festulolium (Festuca arundinacea x Lolium multiflorum) cv Hykor
Ann-Charlotte Wallenhammar, Åsa Käck and Eva Stoltz
62
Bekjemping av grasugras ved frøavl av timotei og engsvingel
Control of grass weeds in seed crops of timothy and meadow fescue
John Ingar Øverland, Kirsten S. Tørresen and Trygve S. Aamlid
69
Control of wild oats (Avena fatua) in seed production in Finland
Leena Pietilä
71
Frequency of annual grasses in crop rotations with grass seed production in
Denmark
Peter Kryger Jensen
72
The effective use of growth regulators and fungicides in seed production of
timtothy (Phleum pratense), meadow fescue (Festuca pratensis) and tall fescue
(Festuca arundinacea)
Markku Niskanen
79
Effect of split N application with fungicide and growth regulator treatment on
meadow fescue and timothy seed production
Siri Taalas, Paavo Ahvenniemi, Maarit Kari and Arja Rönkkö
82
Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av halm- og
gjenvekst i raigrasfrøeng
Autumn N application, spraying against winter diseases and treatments of straw
and regrowth in seed crops of ryegrass
Lars T. Havstad
88
DUS-testing of cross-pollinated plants
Sami Markkanen
91
Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
Methods of seed harvesting timothy and red clover
Lars T. Havstad
97
Virkning av høstetidspunkt og lagringssted på frøkvalitet hos timotei
Influence of harvest timing and storage location on the longevity of timothy seed.
Jon Atle Repstad and Lars T. Havstad
103
Olika skördemetoder, strängläggning och direktskörd , i fröodlingar av raj- och
rörsvingel
Different methods of seed harvesting in Festulolium and Festuca arundinace
Gunilla Larsson
107
Stubble management in seed production of timothy (Phleum pratense L.)
Ann-Charlotte Wallenhammar, Anna Redner and Eva Stoltz
111
Screening of herbicide efficacy against Vulpia myuros (Rat’s-tall fescue) and
selectivity in red fescue
Solvejg K. Mathiassen and Per Kudsk
115
Foliar fertilizer efficiency in fodder legumes seed production fields
Biruta Jansone, Sarmite Rancane and Aldis Jansons
118
How the economical optimum nitrogen application rate is affected by fluctuations
in seed and nitrogen prices
René Gislum and Birte Boelt
119
The effect of seeding rate and drill space upon the seed yield of red canarygrass
(Phalaris arundinacea L.)
Ants Bender, Rene Aavola and Sirje Tamm
123
Agrotechnological measure in lucerne and fodder galega seed production
Heli Meripõld1 and Sirje Tamm
Cover photo: Oiva Niemeläinen, Herbage seed production trial in Jokioinen.
Forage grass variety and seed markets in Finland
Satu Pura
Boreal Plant Breeding Ltd. Myllytie 10, 31600 Jokioinen, Finland e-mail address:
satu.pura@boreal.fi
Timothy is dominating the seed markets
Seed industry in Finland is more fragmented than in other Scandinavian countries. In
Finland we have four bigger companies operating both with forage grass seed
production and sales with quite equal market shares. Most important and dominating
specie in seed markets is timothy. It has a very good winter hardiness and tastiness.
Certified timothy seed market in sales season 2009 – 2010 was nearly 2,9 million
kg:s. To compare, for the second biggest crop, meadow fescue, certified seed market
in same season was 0,4 million kg:s. The advantage of meadow fescue compared to
timothy is better regrowth and drought tolerance.
Tall fescue offers a good alternative for silage grasses. Compared to other commonly
cultivated forage grass species, tall fescue has very high yield level, superior regrowth
and better drought tolerance. Tall fescue has increased its volume, but is still behind
of meadow fescue.
Timothy and meadow fescue are produced locally by Finnish seed producers. Tall
fescue is mainly imported, although some small scale seed production is also in
Finland.
There is also a rapidly increasing market for red clover. The red clover market started
the fast development few years ago when fertilizer prices were high. Also increasing
interest to organic farming has developed the demand for red clover. Using of red
clover has earlier been restricted the availability of winterhardy varieties. Now the
winterhardiness in new varieties has improved and is partly increasing the interest to
red clover. Red clover seed production is quite unstable in Finland. At some years local
seed productions succees, some years we may end almost to total seed yield lost. To
ensure availability of red clover seed, more and more is imported.
Some experimentations in past years has also been with rye fescue. Varieties fitting
for our conditions are still not available, winterhardiness in present varieties has been
too weak. There is also some discussion going on with Alfa alfa for protein crop, but
the commercial significance of Alfa alfa is still very marginal.
Other species in forage grass markets are all imported seed. Species which have some
commercial importance for seed companies are English- and Italian rye grass, but
these are quite small compared to above mentioned species.
Almost 75 % of all forage grass seed is sold in mixtures. The main mixtures are two
component mixtures mainly of timothy and meadow fescue or three component
mixtures with timothy, meadow fescue and tall fescue or timothy, meadow fescue and
red clover.
Variety markets are divided with Scandinavian breeders
Forage grass variety markets in Finland are dominated with Scandinavian plant
breeders. Finnish plant breeding company, Boreal Plant Breeding Ltd. is the market
leader with over 70 % market share in timothy, over 50 % market share in meadow
fescue and over 75 % market share in tall fescue (mostly imported seed). The main
competition to domestic varieties in forage grass variety markets comes from Sweden
via Lantmännen SW Seed.
Timothy`s variety market is divided with 15 produced and marketed varieties. The
biggest varieties are Tuukka (Boreal), Iki (Boreal), Tammisto II (Boreal), Grinstad
(Tollef Grinstad), Jonatan (Svalöf Weibull), Tuure (Boreal). These 6 varieties cover
about 80 % of all timothy certified seed markets. Iki and Grinstad are old varieties
which are not protected by Plant Breeders Rights.
With meadow fescue and tall fescue variety market is divided with fewer varieties.
Biggest meadow fescue varieties according to seed certifications are Kasper (Svalöf
Weibull) and Ilmari (Boreal). These two varieties cover over 70 % of all meadow
fescue seed certifications. Tall fescue market is almost totally covered with two
varieties, Karolina (Boreal) and Kora (DLF-Trifolium). Tall fescue seed is mainly
imported to Finland.
All breeding companies in Finnish variety markets are operating via seed companies.
Breeding companies make license agreements of their varieties with seed companies
who take care of seed production and marketing. Based on license agreements, seed
companies are liable to pay royalties of all their seed certifications to the breeders.
Typically a forage grass variety establishing to Finnish seed markets, has a long life
cycle.
Klimaforandringers effekt på græs- og kløverfrøproduktion i Danmark.
The effect of climate change on herbage seed production in Denmark
Birte Boelt, René Gislum, Svend Tveden-Nyborg og Lars Monrad Hansen
Institut for Agroøkologi
Science and Technology
Aarhus Universitet
Forsøgsvej 1
DK-4200 Slagelse
E-mail: Birte.Boelt@agrsci.dk
Abstract
Initiatives have been initiated at Aarhus University to investigate the potential effects of future
climate change on grass and clover seed production in Denmark. We will investigate the effect
of altered growing conditions on strategy for nitrogen fertilization of grass seed crops and
monitor the abundance and economic effect of future potential pests i.e. insects, fungi and
weeds. Further it will be investigated if new species will have a potential for economic feasible
seed production. In collaboration with the seed industry monitoring will be performed in 20102011 in seed grower fields, and in field trials seed production of alfalfa will be tested. The
preliminary results will be presented.
Sammendrag
Ved Aarhus Universitet er der igangsat en række initiativer til undersøgelse af de potentielle
effekter af fremtidige klimaændringer på produktionen af græs- og kløverfrø i Danmark.
Projekterne vil undersøge de ændrede vækstvilkårs betydning for gødskning af frøgræs og
kortlægge udbredelse og økonomisk betydning af fremtidige potentielle skadevoldere, dvs.
skadedyr, svampesygdomme og ukrudt. Endvidere undersøges, om der vil ske en ændring i
hvilke arter, som kan frøavles i Danmark med et økonomisk rentabelt resultat. I samarbejde
med frøbranchen gennemføres i 2010-2011 en række moniteringer til afdækning af forekomst
og udbredelse af sygdomme og skadedyr i danske frømarker, og der gennemføres markforsøg
med frøproduktion af lucerne. Projektets foreløbige resultater vil blive præsenteret.
”Vallfrö 10 000” ett projekt för att utveckla svensk vallfröodling
”Vallfrö 10 000” a swedish project for developing swedish herbage
seed production)
Gunilla Larsson1
1
Svensk Raps AB, Box 96, 230 53 ALNARP, Sweden
gunilla.larsson@svenskraps.se
Abstract
The project “Vallfrö 10 000” has contributed to the development of the Swedish herbage seed
production. The average yield has increased with 21 percent and Sweden is now a worldleading producer of organic herbage seed. The total area with herbage seed has increased, as
well as the total production volume. However, the goal of 10 000 ton herbage seed has not
been reached.
A great number of activities have taken place during the project including 59 new field trials,
conferences and demonstrations of harvesting techniques. The number of field trials are
unprecedented in herbage seed in Sweden. In the field trials special focus was on red clover
and the “new” species tall fescue and Festololium.
Many challenges remains, for example grass weeds in red fescue and Kentucky bluegrass. In
future field trials in these crops it is important to investigate different integrated strategies that
combines herbicides, row harrowing and establishment techniques.
The approximate cost of the campaign was 3 million SEK
Bakgrund
Sverige har klimatmässigt sett goda förutsättningar att odla vallfrö. Både svenska och
utländska utsädesföretag är intresserade av att öka arealen vallfrö i Sverige. För att
vallfröodlingen ska klara att konkurrera med spannmål och oljeväxter krävs dock en insats för
att höja skördenivån i de flesta arterna av vallfrö som odlas. Därför startade Sveriges Frö- och
Oljeväxtodlare (SFO) i mars 2008 projektet Vallfrö 10 000 för att utveckla den svenska
vallfröodlingen.
Målsättningen med aktiviteterna i projektet har dels varit att utnyttja existerande kunskap dels
att vid behov skapa ny kunskap. Därmed fick projektet två delar – en rådgivningsdel där fokus
var att förmedla existerande kunskap och en försöksdel där man med hjälp av nya
försöksserier försökte lösa odlingstekniska utmaningar. Det fanns ingen skarp skiljelinje mellan
de två delarna eftersom resultaten från de nya försöken löpande presenterades på konferenser
mm.
Projektets målsättning
Det har funnits tre konkreta målsättningar:
1) Skördenivån i alla arter av vallfrö skulle vara minst 10 % högre i perioden 2008-2010 än
i perioden 2003-2007
2) Den totalt skördade kvantiteten vallfrö skulle öka till minst 10 000 ton. Därav
projektnamnet ”Vallfrö 10 000”
3) Sverige skulle bli världens största producent av ekologiskt vallfrö
Dessutom har det funnits en långsiktig målsättning om att ”betydligt” öka den svenska
vallfröarealen.
Ekonomi
Projektet har kostat drygt 3 miljoner SEK. Odlarorganisationen Frö- och Oljeväxtodlarna och de
lokala Frö- och Oljeväxtodlareföreningarna har bidragit med ca hälften av beloppet och sedan
har ett antal företag och organisationer inom branschen bidragit med hälften.
Presentation av projektets resultat
De resultat som kommit fram under projektets gång har fortlöpande presenterats genom
medverkan vid fältvandringar, temadagar, skriva artiklar i ex Svensk Frötidning och andra
lantbruksmedia osv. Dessutom har det genomförts flera mera otraditionella aktiviteter.
Databas
Projektledarens första arbetsuppgift var att sammanställa existerande kunskap om vallfröodling
utifrån utförda försök i Sverige och våra nordiska grannländer. Eftersom projektet hade
begränsade resurser var det mycket viktigt att inte i onödan upprepa försök som redan
genomförts och där resultaten var överförbara till svenska förhållanden.
Resultaten har lagts in i en databas på Svensk Raps webbplats. Databasen innehöll 268
presentationer hösten 2010. Varje presentation innehåller en sammanfattning av minst en
försöksserie. Genom att välja vallfröart (till exempel timotej) och ämnesområde (till exempel
etablering) kan man snabbt få en överblick över vilka försöksserier som har genomförts sedan
1997 i Norden. Alla presentationer är på svenska. Databasen är unik – det finns inga liknande
databaser i Norden
Nya odlingsvägledningar
Nya odlingsvägledningar utarbetades för konventionell odling av rödklöver, vitklöver, timotej,
rödsvingel, ängssvingel, rajsvingel, rörsvingel, engelskt rajgräs, hundäxing och ängsgröe.
Odlingsvägledningarna skrevs i samarbete med rådgivarna på de svenska fröföretagen. SFO
betalade erfarna odlare för att korrekturläsa odlingsvägledningarna innan de publicerades.
Frökonferenser
För att förmedla kunskapen till fröodlarna arrangerades en två-dagars konferens med tema
odling av timotej, ängssvingel, rajsvingel, rörsvingel och klöverfröodling. Samt en
endagskonferens med fokus på rödsvingel, ängsgröe, engelskt rajgräs och hundäxing. Vid båda
konferenserna fanns det danska och norska föredragshållare.
Skördedemonstrationer
I Sverige är det inte vanligt med skördedemonstrationer, men eftersom skördemomentet i
vallfrö är viktigt kändes det att här borde projektet satsa lite extra. Tröskdemonstrationer
arrangerades därför i ängsgröe och rödklöver. Dessutom har det varit en demonstration av
strängläggning av rajsvingel. Ett intressant upplägg som var arbetskrävande, men av stort
intresse för lantbrukarna.
Försök
I Vallfrö 10 000 etablerades 59 försök i 23 försöksserier (tabell 1). Fyra av försöken kommer
först att skördas 2011. Av tabellen framgår att rödklöver och de ”nya” gräsfröarterna raj- och
rörsvingel prioriterades. Även i arealmässigt stora grödor som timotej och ängssvingel
genomfördes det många försök. Man har aldrig tidigare i SFOs historia genomfört så många
försök i så många grödor på så kort tid. I försöksserierna var det fokus på ett antal olika
problemställningar (tabell 2).
Tabell 1. Försöksserier som ingått i Vallfrö 10 000
(Table 1: Field trials in Vallfrö 10 000)
Rödklöver
Rajsvingel
Rörsvingel
Timotej
Ängssvingel
Ängsgröe
Rödsvingel
Vitklöver
Totalt
Försöksserier
3
4
4
4
3
3
1
1
Antal försök
13
10
10
9
7
5
4
1
23
59
Tabell 2. Försöksseriernas inriktning i Vallfrö 10 000
(Tabel 2. Focus in different field trials in Vallfrö 10 000)
Bek. av skadegörare
Etablering
Höstbehandling
Kvävestrategier
Ogräsbekämpning
Putsning på våren
Skördeteknik
Tillväxtreglering
Rajsvingel Rödklöver Rödsvingel Rörsvingel Timotej Vitklöver Ängsgröe Ängssvingel
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Har vi nått målen?
Skördenivån ökade betydligt under projektperioden 2008-2010, jämfört med den föregående
femårsperioden (tabell 3). De använda siffrorna är de som inrapporterats av odlarna på Svensk
Raps webbplats i samband med den årliga skördeuppskattningen. Målet med en 10%
skördeökning i samtliga fröslag får vi anse vara nått, men trots detta har vi inte nått målet att
öka den svenska fröproduktionen till över 10 ton. Intressant är dock att vi ser en ökning av den
totala fröarealen under projekttiden.
Tabell 3. Skördeökning i vallfrö under projektperioden
(Tabel 3. Yield increase during the project period)
Ökad avkastning vid en jämförelse mellan
perioderna 2003-2007 och 2008-2010
Yield increase period 2003-2007 compared
with 2008-2010
Timotej (timothy)
+ 1%
Rödklöver (red clover)
+ 38%
Ängssvingel (meadow fescue)
+ 13%
Rödsvingel (red fescue)
+ 38%
Raj- och rörsvingel (tall fescue and
+ 49%
Festulolium
Ängsgröe (Kentucky bluegrass)
+ 23%
Vitklöver (white clover)
+ 25%
Eng rajgräs (perennial ryegrass)
+ 10%
Alsikeklöver (Alsike clover)
+ 4%
Hundäxing (cock’s foot)
+ 42%
Produktion av ekologiskt frö
Arealen med ekologiskt vallfrö har ökat mycket i Sverige de senaste 10 åren. Den ekologiska
vallfröodlingen har de senaste åren utgjort mer än 20 procent av den totala vallfröarealen vilket
är unikt. I alla andra länder är ekologisk vallfröproduktion en liten nisch. Sverige har i ett antal
år konkurrerat med Danmark om att vara världens största producent av ekologiskt vallfrö. Inga
andra länder har mer än 1 000 hektar certifierat ekologiskt vallfrö. Tabell 4 visar att Sverige
var störst 2008 och 2009 medan danskarna ”vann” 2010.
Tabell 4 Areal ekologiskt vallfrö i Sverige och Danmark 2008-2010
(Tabel 4 Area organic grass seed in Denmark and Sweden 2008-2010)
2008 (hektar)
2009 (hektar)
2010 (hektar)
Sverige
Danmark
Sverige
Danmark
Sverige
Danmark
Rödklöver
404
346
638
268
856
439
Vitklöver
479
521
299
542
357
897
Alsikeklöver
28
64
45
Timotej
1 234
138
1 103
138
1 101
88
Ängssvingel
512
56
412
93
432
103
Raj- och rörsvingel
113
185
122
140
157
201
Rödsvingel
47
23
71
75
Engelskt rajgräs
13
822
11
1 118
43
1 309
Italienskt rajgräs
41
30
24
Hybridrajgräs
54
48
32
Hundäxing
79
132
19
77
Ängsgröe
6
Totalt
2 781
2 288
2 672
2 585
3 010
3 245
FJELLFRØ: Frøavl av gras til restaurering av sår i fjelllandskapet
Mountain seed: Seed production of grasses for restoration of
disturbed mountain landscapes
Trond Magnus Haugen1 og Trygve S. Aamlid2
1
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 2 Bioforsk Øst Landvik
Bøvegen 271, N-3810 GVARV, Norge, e-mail:trond.magnus.haugen@lr.no
Abstract
In 2007 a project was started where the main goal is to develop production of sitespecific seed for restoration in mountain areas into a new and profitable enterprise for
local farmers in Telemark, Norway. Meanwhile, the Ministry of Environment was working
with the new Norwegian Nature Diversity Act, in which one of several objectives is avoid
dissemination of alien species and subspecies into Norwegian ecosystems. Special for
FJELLFRØ is that it’s owned by the seed growers themselves. The Norwegian Water
Resources and Energy Directorate (NVE), the state-owned power company Statkraft, the
Norwegian Defence Estates and the cooperative seed company Felleskjøpet Agri
participate in project management, and together with Innovation Norway, they also
finance the project. Bioforsk is responsible for the field experiments, research and
development, with assistance from the Norwegian Agricultural Consultancy. The main
acitivities in the project are (1) to collect parent material in mountain regions, (2) to
multiply this parent material by seed, (3) to develop seed production techniques and
communicate this knowledge to seed growers, and (4) to establish demonstration trials
with site-specific seed in selected mountain areas. Until now the project has resulted in a
production of 3-4 tonnes of seed, the main species being Poa alpina, Festuca ovina,
Phleum alpinum, Agrostis mertensii), Luzula multiflora ssp. frigida, Avenella flexuosa
and Carex brunnescens. A seed acreage of about 12 daa is ready for harvest in 2011,
which is the last year of the project.
Fig. 1. Kart av sentrale deler av Skandinavia med plassering av andre generasjons
FJELLFRØ-felt.
Fig. 1. Map of central parts of Scandinavia showing location of second generation
(commercial) seed multiplication fields
Bakgrunn
I 2007 blei det starta eit prosjekt der hovudmålet var å gjere produksjon av fjellfrø til ei
ny og lønsam næring for frøprodusentane i Telemark. Samstundes jobba
Miløverndepertementet med den nyleg vedtekne Naturmangfaldslova, der føremålet er at
stadeigne plantemateriale (les: lokalt/norsk frø) skal nyttast ved tilsåing/restaurering av
anlegg og inngrep i fjell og utmark.
Prosjektet er spesielt ved at det er frødyrkarane som er prosjekteigarar. Norges
Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri er
med i prosjektleiinga, og saman med Innovasjon Norge har dei også gått inn med pengar
i prosjektet. Bioforsk Øst har ansvaret for forsøk, forskning og utvikling, og får hjelp til
dette frå Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.
Om prosjektet
Arbeidet starta med å samle inn frø av ulike artar (fjellrapp (Poa alpina), fjelltimotei,
(Phleum alpinum), fjellkvein (Agrostis mertensii), sauesvingel (Festuca ovina ssp.frigida),
seterfrytle (Luzula multiflora ssp. frigida), smyle (Avenella flexuosa) og seterstarr (Carex
brunnescens) frå fjellområde over store delar av Sør-Norge. Ved fyrste generasjons
frøavl blei planter alt opp i veksthus og planta ut på senger av svart plast. Andre
generasjons frøavl foregår ved såing i falskt såbed (dvs utan dekkvekst) i mindre felt hos
frøprodusentar i Telemark. I dei sådde felta blir utført forsøk med dyrkingsteknikk for å
utvikle kunnskap om kommersiell frøavl av fjellfrø.
I 2010, som blir det nest siste året i prosjektperioden, er det hausta drøye 3 tonn frø på
om lag 40 daa fordelt på 7-8 frødyrkarar. Førstehandsverdien av dette frøet vil vere i
overkant av ½ mill NOK
Utfordrande produksjon
Å dyrke fjellfrø er svært utfordrande og stiller store krav til frøprodusenten;
•
Frøet er veldig smått og lite utsæd er ofte tilgjengeleg. Det stiller også store krav
til såteknikken. ugras, såbed osv.
•
Frøet spirer seint og bruker svært lang tid på å etablere seg. Bekjempelse av
grasugras er derfor ein stor utfordring.
•
Vekstsesongen er veldig komprimert – tilpassa ein kort og intensiv sommar på
fjellet. Dei tidlege artene (som fjellrapp) er treskemodne allereie til St. Hans
(midtsommer).
•
Ved dyrking i låglandet, der klimaet er både varmare og fuktigare enn på fjellet,
er plantene meir utsatt for både sopp- og insektangrep.
Demofelt
Det er anlagt demofelt i ulike fjellområde i Norge for å vise korleis norsk fjellfrø etablerer
seg samanlikna med importert frø, og med naturens eigen evne til å hele sår i
landskapet utan såing (Fig. 2.) Her eit døme frå Lifjell, Telemark:
Fig. 2. Vegskråning med sådd med norsk fjellfrø sammenlikna med importfrø og usådde
ruter, Lifjell i Telemark. Foto: Trond Magnus Haugen.
Fig. 2. Road verge seeded with native seed mixture in comparison with imported seed
and unseeded plots, Lifjell i Telemark. Photo: Trond Magnus Haugen.
Referanse
Aamlid, T.S, T.M. Haugen, S. Kise, A.A. Steensohn & K.S. Tørresen, 2011. FJELLFRØ:
Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet. Rapport fra fjerde prosjektår
2010. /Production of site-specific seed for restoration in mountain areas. Report from the
fourth project year 2010. Bioforsk Rapport 4(44): 67 s.
1.
Seed production of timothy cultivars of southern origin in
Finnish conditions
Oiva Niemeläinen and Markku Niskanen
1
MTT Plant Production Research, 31600 Jokioinen, Finland
oiva.niemelainen2mtt.fi
Abstract
Seed production of timothy cultivars was tested quite comprehensively until year 2002
in Finland. In addition to domestic cultivars seed production of foreign cultivars was
tested as well. Timothy cultivar market situation does not change rapidly and 26
cultivars of the studied 37 cultivars and lines included in this study are still in 2011 on
the OECD List of varieties eligible for certification. The seed yield results are presented
as pairwise difference to Finnish ‘Iki’ cultivar. ‘Iki’ was the most widely cultivated
timothy cultivar in seed production in Finland in 2009 by 1632 ha acreage which is
23,7 per cent of the total certified timothy seed production acreage in 2009 (6869 ha).
In the comparison with ‘Iki’ each respective cultivar had at least seven results with the
exceptions of ‘Bartimo’ (5 results) and ‘Classic’ (only 3 results). The dataset has 61
results for ‘Iki’ (one seed production year at a site gives one result and usually each
trial runs for three years resulting to three results. Mean yield of ‘Iki’ in the 61 results
was 732 kg /ha at 14 per cent moisture content. According to the age of the stand the
mean yield of ‘Iki’ in the first year was 688 kg/ha (22 results), and in the second year
758 kg/ha (20 results), and 762 kg/ha (18 results) in the third year. ‘Iki’ cultivar had
the highest mean seed yield of all studied cultivars. Cultivars are presented in
decreasing yield order in comparison to ‘Iki’. If the yield of the studied cultivar and
‘Iki’ did not differ significantly no mark is mentioned after the ratio figure of the
respective cultivar. The following marks indicate the risk level the yield of respective
cultivar and ‘Iki’ differ: o = P<0.10; *= P<0.05; **= P<0.01 and *** = P<0.001.
‘Iki’ ratio=100 (=732 kg/ha); ’Tammisto’ 99; ’Tuukka’ 99; ’Tammisto II’ 99; ’Alma’
97o; ’Bottnia II’ 92*; ’Nokan timotei’ 92*; ’Hjan Tiiti’ 91***; ’Vega’ 86*; ’Liglory’ 86;
’Jonatan’ 85***; ’Bilbo’ 82***; ’Lischka’ 80; ’Kämpe II’ 79**; ’Alexander’ 78***;
’Grindstad’ 77*; ‘Comtal’ 77*; ‘Licora’ 75o; ‘Tia’ 744***; ‘Comer’ 72***; ‘Classic’ 71;
‘Promesse’ 69*; ‘Dolina’ 67**; ‘Bartimo’ 57*; ‘Pampas’ 45** and ‘Tiller’ 45**.
Differences in live ground cover (0-100%) in spring were relatively small between the
studied cultivars and ‘Iki’ so differences in winter damages were not the main reason
to differences in the seed yield. The mean live ground cover in spring for ‘Iki’ was 83
percent. The results indicate that domestic cultivars had the highest seed yields.
However, seed yield of many foreign cultivars can be high enough – if terms of
production allow – that the seed production in Finland could be feasible. Seed
production performance of foreign timothy cultivars needs to be tested in Finnish
conditions prior to commercial seed multiplication.
Distribution of developmental stages in timothy and meadow
fescue and how it affects quality
Anne-Maj Gustavsson
Department of Agricultural Sciences for Northern Sweden, Swedish university of
agricultural Sciences, 801 93 Umeå, Sweden
Anne-Maj.Gustavsson@slu.se
The yield and quality of forage grasses are strongly affected by their morphology
(Moore and Moser, 1995). The performance of a perennial forage grass stand results
from the collective performance of the individual tillers/shoots, and the stand should
be regarded as being composed of tillers rather than of plants. However, there is great
developmental variation between the tillers which makes it difficult to classify the
developmental stage of the stand. Up to six different stages of development have
been observed when the first shots have developed inflorescence. To investigate how
quality (expressed as metabolizable energy (ME)) was affected by the distribution of
shoots in developmental stages, timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue
(Festuca pratensis Huds.) were studied during four years.
Material and methods
Two cultivars of timothy (Grindstad and Jonatan) and one cultivar of meadow fescue
(Kasper) were investigated in two first year leys (2003 and 2005) and two second
year leys (2004 and 2006). The stands were harvested three to four times during
spring growth and two to three times during summer growth. The developmental
stages were classified according to Gustavsson (2011).
Results and discussion
Spring growth
When comparing the two timothy varieties, Grindstad reached stage 45 (the tip of the
inflorescence is in the flag leaf sheath) on average 2 days before Jonatan, and reached
11 MJ/kg DM about 1 day before Jonatan (range: 0.5 to 1.5 days). Almost all shoots
developed stems (stage 31 or higher) in both timothy varieties (98 weight-%).
As expected from the school book the earliest shoots of meadow fescue developed
inflorescences earlier than the earliest shoots of timothy all years. However, for
Kasper, the ME concentration came on average down to 11 MJ/kg DM 2.5 days later
than for Grindstad. The range between years was from 2.5 days earlier than Grindstad
to 5 days later than Grindstad depending on the year. This was not expected, but it
corresponded to the fact that a big proportion of the shoots stayed in the leaf stage
(stage 11-19) for meadow fescue, and that the proportion varied between years (from
8 weight-% to 51 weight-%). Years when Kasper reached 11 MJ/kg DM earlier than
Grindstad the leaf proportion was low and years when Kasper reached 11 MJ/kg DM
later than Grindstad the leaf proportion was high. The proportion of meadow fescue
tillers that stays in leaf stage in spring growth is affected by environmental factors
such as temperature (meadow fescue requires vernalization), light and plant available
N during autumn and early spring, and the effects will be investigated further.
Summer growth
In summer growth Jonatan came down to 11 MJ/kg DM on average one week later
than Grindstad. On average 5 weeks after first cut for Grindstad (range: 4-5.5 weeks)
and 6 weeks for Jonatan (range: 4.5-7 weeks). A big proportion of the shoots in
timothy developed straws also in summer growth.
In meadow fescue almost all shoots stayed in the leaf stage because meadow fescue
needs vernalization to develop straws. However, a minor proportion developed straw
because the apical meristem was below cutting height at harvest in first cut. The dates
for 11 MJ/kg DM were a bit uncertain. Year 2003 Kasper came down to 11 MJ/kg DM
between Grindstad and Jonatan, 2004 and 2005 Kasper was later than both timothy
varieties and 2006 Kasper was earlier then both timothy varieties. The reason for this
variation can be that the meadow fescue leaves were weak and lodged easily,
resulting in fast decrease in hygienic and nutritional quality when it happened.
Acknowledgement
This project has partly been financed by the Swedish Farmers Foundation for
Agricultural Research and the Regional Farmers Foundation for Agricultural Research
in Northern Sweden.
References
Gustavsson, A-M. 2011. A developmental scale for perennial forage grasses based on
the decimal code framework. Grass and forage science, 66, 93-108.
Moore, K.J. and Moser, L.E. 1995. Quantifying developmental morphology of the
perennial grasses. Crop Science, 35, 37-43.
Anvendelse af kvælstoffortyndingskurven i praksis – med eksempel fra
frøavl
The practical use of critical nitrogen dilution curves – a case study
from herbage seed production
René Gislum and Birte Boelt
Aarhus University, Faculty of Agricultural Sciences, Department of Genetics and Biotechnology,
DK-4200 Slagelse, Denmark. E-mail: rene.gislum@agrsci.dk
Abstract
The critical nitrogen (N) dilution curve has been developed for several agricultural crops with
the purpose of describing the critical N status with regard to biomass production. With the
purpose of introducing the critical N dilution curve in practical herbage seed production there
are some questions and things to discuss: 1) are values below the critical N dilution curve
synonymous with a lower seed yield compared to values above the curve, 2) if values below or
above the critical N dilution curve can be related to applied N, and 3) discuss relevant practical
problems and possible solutions with the purpose of increasing N status in the crop and
thereby increasing seed yield.
There was a clear relationship between values below or above the critical N dilution curve and
seed yield, with higher seed yield for samples placed above the curve. Placement below or
above the curve was clearly related to applied N. It is a problem that similar plant N status can
give different yields, but it is indisputable that there is a positive relationship between plant N
status and seed yield within an experiment. The use of optical sensors measuring canopy
reflectance in combination with crop growth models to increase plant N status and seed yield is
still the most promising method unless there are restrictions in the use of N.
Introduction
Danske kvælstof (N) normer har som formål at reducere N-udvaskningen til overflade- og
grundvandet. Udgangspunktet for N-normerne var de enkelte afgrøders økonomisk optimale
N-mængde. Efterfølgende er N-normerne blevet reduceret, så de i dag er 15-20 % under de
økonomisk optimale mængder for frøgræsafgrøderne (Gislum et al., 2007). Danske frøavlere
er derfor meget interesserede i at udnytte den tilførte N-mængde optimalt (Gislum og Boelt,
1998; Gislum et al., 2003).
Der findes forskellige metoder til at optimere udnyttelsen af det tilførte N. En af de mest
kendte metoder er anvendelsen af N-fortyndingskurven ’critical nitrogen dilution curve’, som er
udviklet i en række forskellige afgrøder, bl.a. hvede (Justes et al., 1994), strandsvingel
(Lemaire og Salette, 1984; Lemaire og Denoix, 1987), italiensk rajgræs (Marino et al., 2004)
og i almindelig rajgræs til frø (Gislum og Boelt, 2009). N-fortyndingskurven er baseret på
sammenhængen mellem afgrødens N-status (% N) og tørstof DM ’dry matter’ i tons pr. ha.
Gennem vækstsæsonen i foråret aftager afgrødens N-status som funktion af
tørstofproduktionen gennem en simpel fortynding. Det er derfor muligt at beregne den kritiske
N-status, hvor N ikke er den begrænsende faktor for produktionen af biomasse. Teorien bag Nfortyndingskurven er bl.a. beskrevet af (Lemaire og Gastal, 1997). N-fortyndingskurven er
derfor udelukkende baseret på sammenhængen mellem afgrødens N-status og
tørstofproduktion. Gislum og Boelt (2009) tester den praktiske anvendelse af Nfortyndingskurven ved at sammenholde planteklip analyseret for N-status og tørstofproduktion
og skelne mellem signifikante udbytteforskelle i markforsøg. Der er dog på nuværende
tidspunkt ingen resultater, der entydigt viser, at N-fortyndingskurven kan anvendes i praktisk
frøavl.
Formålet med denne artikel er med almindelig rajgræs som eksempel derfor at 1) vise om
afgrøder, der ligger under N-fortyndingskurven, giver lavere frøudbytte sammenlignet med
afgrøder, som ligger over N-fortyndingskurven, 2) om en placering under eller over Nfortyndingskurven kan relateres til den tilførte N-mængde og 3) diskutere relevante praktiske
problemer og løsninger med det formål at øge afgrødens N-status og dermed frøudbyttet.
Materials and Methods
Udviklingen af den anvendte N-fortyndings kurve er beskrevet i Gislum og Boelt (2009). Til at
teste N-fortyndingskurvens egnethed i frøavl anvendes en forsøgsrække, som er nærmere
beskrevet i tabel 1 som datasæt 4 til 10 og 24 til 27 i Gislum og Boelt (2009). Til at vise den
generelle sammenhæng mellem % N og frøudbytte er anvendt forsøg, som ligeledes er
beskrevet i tabel 1 som datasæt 24 til 27 i Gislum og Boelt (2009).
Results
Sammenhængen og niveauet mellem N-status og frøudbytte i almindelig rajgræs er afhængig
af forskellige faktorer som f.eks. vækstforhold. I år med højt frøudbytte er der en klar positiv
sammenhæng mellem afgrødens N-status og frøudbytte, mens der i to år kun var en svag
sammenhæng. I de tre år kunne samme N-status give meget forskellige frøudbytter (figur 1).
N-fortyndingskurven plottet mod resultater fra planteklip udtaget i forskellige markforsøg og
inddelt efter tilført N-mængde og frøudbytte viser, at N-fortyndingskurven også kan anvendes,
når frøudbytte tages i betragtning (figur 2). Resultater fra planteklip, hvor den afklippede
afgrøde havde modtaget 0, 50 eller 100 kg N pr. ha og frøudbyttet varierede fra 446 til 1655
kg pr. ha, var alle, med få undtagelser, placeret under N-fortyndingskurven. I de planteklip
som var taget i parceller, som havde modtaget mere end 115 kg N pr. ha og samtidig havde et
frøudbytte større end 1800 kg pr. ha, var alle, med få undtagelser, over N-fortyndingskurven
(figur 2).
Figur 1. Kvælstofstatus i % N af tørstof mod frøudbytte i kg pr. ha ved syv forskellige
tidspunkter fordelt på tre år. De syv tidspunkter er vist med forskellige farver og forskellen
mellem de tre punkter for hvert tidspunkt er mængden af tilført N. N-mængderne er 80, 115
eller 150 kg pr. ha. For alle syv tidspunkter er det højeste frøudbytte høstet ved 150 kg N pr.
ha og det laveste frøudbytte ved 80 kg N pr. ha. De sorte, røde og blå tidspunkter er fra 2001,
de grønne og orange er fra 2002 og de pink og violette er fra 2003.
Figur 2. Kvælstoffortyndingskurven fra almindelig rajgræs til frø (Gislum og Boelt, 2009) er
vist som sort aftagende kurve. De blå punkter er parceller med almindelig rajgræs tilført 0, 50
eller 100 kg N pr. ha. De røde punkter er almindelig rajgræs tilført ≥115 kg N pr . ha og med et
frøudbytte >1800 kg pr. ha.
Discussion
Adskillige resultater har vist den positive sammenhæng mellem tilførslen af N og frøudbytte
(Gislum et al., 2007). Som alle andre afgrøder er frøafgrøder et komplekst biologisk system,
hvor en lang række forskellige faktorer har indflydelse på det endelige frøudbytte. For N er det
således ikke kun den totale N-mængde, som er afgørende for frøudbyttet, men også
udnyttelsen af både det tilførte N og N som er eller bliver plantetilgængeligt i jorden gennem
vækstsæsonen. Afgrødens N-status er i mange tilfælde positivt korreleret til det endelige
frøudbytte, og det er bl.a. denne sammenhæng, som udnyttes i de situationer, hvor man
gøder ud fra afgrødens N-status. Men som figur 1 viser, kan samme N-status give meget
forskellige frøudbytter. Det er derfor meget svært at estimere et frøudbytte ud fra N-status.
N-fortyndingskurven er udelukkende baseret på sammenhængen mellem N-status og
tørstofproduktion. Ud fra et afgrødefysiologisk og ernæringsmæssigt synspunkt giver det god
mening, at afgrøden transporterer N til biomasseproduktion, hvis N er tilgængeligt, og det er
muligt at producere biomasse. Men vi har ikke resultater, som kan besvare, hvordan afgrøden
prioriterer mellem biomasse- og frøproduktion i de situationer, hvor N er den begrænsende
faktor for biomasseproduktionen, dvs. området under N-fortyndingskurven. På samme måde
har vi ikke resultater, der entydigt viser, hvordan afgrøden prioriterer mellem biomasse- og
frøproduktion i de situationer, hvor N-status stiger, men biomasseproduktion stagnerer, dvs.
området over N-fortyndingskurven. I almindelig rajgræs ved vi fra tidligere studier, før
vækstregulering blev introduceret, at hvis afgrøden havde N til rådighed sent i vækstsæsonen
efter strækning, fortsatte den en vegetativ vækst, hvilket betød, at biomasseproduktionen blev
prioriteret på samme niveau eller større end frøproduktionen. Anvendelsen af vækstregulering
har medført en højere N-status i afgrøden. Resultaterne fra dette studie bekræfter, at en
højere N-status giver et højere frøudbytte og målet må derfor være at gøde efter en høj Nstatus, spørgsmålet er dog stadig, hvordan det er muligt, hvis der er begrænsninger i
anvendelsen af N.
En oplagt metode til at bestemme afgrødens N-status er at anvende sensorer, som via
afgrødens klorofylkoncentration kan estimere N-status (Gislum et al., 2002). Biomassen og
vandindhold kan også estimeres ved brug af sensorer eller laser, som beskrevet i Thomsen og
Schelde (2007). En vækstmodel kan efterfølgende beregne mængden af N, som skal tilføres,
hvis N-status er for lavt. Denne metode kan også anvendes i frøavl, men spørgsmålet er, om
vi under danske N-normer kan få fuld udnyttelse af metoden. Begrænsningerne i anvendelsen
af N betyder for de fleste arter, at hele forårs N-normen bør tilføres ved vækststart i foråret,
hvilket betyder, at der ikke er N tilbage til en senere tilførsel. Hvis man ønsker at anvende Nfortyndingskurven og/eller sensorer, skal man derfor have et sædskifte med et overskud af N
eller have andre alternative N-kilder som efterafgrøder eller N-fikserende afgrøder, der kan
tilføre N i sædskiftet, og måske er det på denne måde muligt at reducere N-mængden ved
vækststart og dermed have N til rådighed senere i vækstsæsonen.
References
Gislum, R. og Boelt, B., 1998. Behovsbestemt gødningsstrategi i almindelig rajgræs (Lolium
perenne L.). NJF-rapport 121. s. 99-106. NJF seminar no. 284. Sandvik, Norge
Gislum, R., Boelt, B., Deleuran, L.C. og Jensen, A.M.D., 2002. Estimering af kvælstofindhold i
Lolium perenne L ved brug af "Crop Scan" refleksionsdata. NJF-rapport 341. s. 63-70. NJF
seminar no. 341: Grass and clover seed production, Sweden.
Gislum, R., Deneufbourg. F., Hacquet, J., Borm, G., van Dijk,. W., Boelt, B., 2003. Restrictions
and balances in the use of nitrogen for grass seed production in France, The Netherlands
and Denmark; a review with case studies. Fifth international herbage seed conference,
Gatton, Australia.
Gislum, R., Rolston, P., Hart, J.M., Chynoweth, R., McCloy, B., Young, W.C., 2007. Economical
optimal nitrogen (ECO-N) application rate is all that matters for the growers. Sixth
international herbage seed conference, Gjennestad, Norge.
Gislum, R., Boelt, B., 2009. Validity of accessible critical nitrogen dilution curves in perennial
ryegrass for seed production. Field Crops Res., 111, 152-156.
Justes, E., Mary, B., Meynard, J.M., Machet, J.M., Thelier-Huche, L., 1994. Determination of a
critical N dilution curve for winter wheat crops. Ann. Bot., 74, 397-407.
Lemaire, G., Salette, J., 1984. Relation entre dynamique de croissance et dynamique de
prèlévement d’azote pour un peuplement de graminées fourragères. I. Etude de l’effet du
milieu. Agronomie, 4, 423-430.
Lemaire, G., Denoix, A., 1987. Croissance estivale en matière sèche de peuplements de
fétuque élevée (Festuca arundinacea Schreb.) et da dactyle (Dactylis glomerata L.) dans
l’oust de la France. I - Etude en conditions de nutrition azotée et d’alimentation hydrique
non-limitantes. Agronomie, 7, 373-380.
Lemaire, G., Gastal,F., 1997. N uptake and distribution in plant canopies. In: Lemaire, G.
(Ed.), Diagnosis of the nitrogen status in crops. Springer-Verlag Publishers, Heidelberg,
ISBN 3-540-62223-3, pp. 3-43.
Marino, M.A., Mazzanti, A., Assuero, S.G., Gastal, F., Echeverria, H.E., Andrade, F., 2004.
Nitrogen dilution curves and nitrogen use efficiency during winter-spring growth of annual
ryegrass. Agron. J., 96, 601-607.
Thomsen, A., Schelde, K., 2007. Double sensor approach to crop monitoring. NJF-rapport 3 s.
63-64, NJF 23rd Congress 2007: Trends and perspectives in agriculture, Copenhagen,
Denmark.
Seed yield components in red clover
Helga Amdahl1,2
1
Graminor AS, Hommelstadvegen 60, N-2322, Ridabu, Norway.
helga.amdahl@graminor.no; 2Norwegian University of Life Sciences, 1432 Ås, Norway
Red clover (Trifolium pratense L.) is one of the most important forage legumes in Norway
and second most important, after alfalfa (Medicago sativa L.), in the world. It is grown in
mixtures with grasses (Italian and hybrid ryegrass, timothy, meadow fescue, tall fescue
etc.) and it is harvested two to four times during one year. Benefits of growing red clover
in mixtures are: higher yields, higher protein content in the forage, better Ca, Mg and P
ratio, tastier forage, higher soil fertility and better soil structure. In Norway, today,
mainly diploid red clover cultivars are grown.
Around 100 tons of red clover seed are produced in Norway, each year. This is mainly
seed of diploid red clover cultivars. Low seed yield in tetraploid red clover cultivars
results in low willingness of seed companies to produce commercial seed of them. Seed
yield of tetraploid red clover, in 1995, was on average 59 % of seed yield of diploid red
clover (Mattilsynet, pers. corr.).
Components that determine seed yield in red clover are: number of plants per unit area,
number of flower heads per plant, number of florets per flower head, number of ovules
per floret, number of developed seed per ovule (i.e. seed set or ‘floret site utilization’ and
thousand seed weight.
The number of plants per unit area is primarily influenced by seeding rate and seedbed
conditions. In order to promote reproductive development, seeding rates are always
lower in the production of seed than in the production of forage (Hampton & Fairey,
1997). The recommended seeding rate for red clover is 2-4 kg/ ha (Aamlid, 2011).
-According to Taylor et al. (1996) and Malengier et al. (2006), in most seed production
fields, the major component of total seed yield is number of flower heads per plant.
However, as there is a negative relationship between plant density and the development
of each individual plant, several studies indicate that it is the number of flower heads per
unit area rather than the number of flower heads per plant that is correlated with seed
yield (Hampton & Fairey, 1997).
-Number of florets per flower head is genetically determined.
-Possible difficulties or irregularities during megaspore formation may result in reduced
number of ovules per floret and/ or development of irregular ovules. This event reduces
the potential for seed yield.
-Fertilization seems also to be problematic due to irregular ovules. Fertilized ovules often
abort leading to low seed yield.
-A certain number of seeds that managed to develop from ovules are often shriveled
resulting in low thousand seed weight and low germination percent.
-Thousand seed weight is, on average, 70 % higher in tetraploid than in diploid cultivars.
Problems in pollination can also lead to low seed set. One reason for inadequate
pollination might be that tetraploid red clover plants have a longer corolla tube than
diploid red clover plants. This makes it more difficult for the honey bees and bumble bees
with a short tongue to reach the nectar leading to low visitation and low pollination
(McGregor, 1976). In nature, the abundance of bumble bees with a long tongue is low.
The main cause of difference in seed yield between diploids and tetraploids, according to
several authors, is the frequency of normally developed embryo-sacs and abortion after
fertilization (Bragdø, 1970).
In order to investigate more deeply the reasons for low seed set in tetraploid red clover,
field trial has been established. Seed yield components in one ”high” seed yielding
tetraploid breeding line, one “low” seed yielding tetraploid cultivar and one diploid
cultivar will be investigated.
References:
Aamlid, T. S. 2011. Frøavl av rødkløver. Dyrkingsveiledning mars 2011.
(http://froavl.bioforsk.no)
Bragdø, M. A. 1970. Fertility of tetraploid red clover. The institute of Genetics and Plant
breeding at the
Agricultural College of Norway. Report No. 40.
Hampton, J. G. & Fairey, D. T. 1997. Components of seed yield in grasses and legumes.
In: Forage Seed
Production. 1. Temperate species. (eds. D.T. Fairey & J.G. Hampton). Pp. 45-69. CAB
International
Malengier, M. and Ghesquiere, A. 2006. Seed yield components in tetraploid red clover
(Trifolium pratense L.).
Proc XXVI Eucarpia Congr., 3-7 September, Perugia, pp. 128-129
Taylor, N. L., and Quesenberry, K.H. 1996. Red clover science, Current plant science and
biotechnology in
agriculture 28. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht.
Udbyttepotentialet i rødkløver i Danmark
Seed yield potential in red clover in Denmark
Birte Boelt og René Gislum
Institut for Agroøkologi
Fakultet for Science and Technology
Aarhus Universitet
Forsøgsvej 1
DK-4200 Slagelse
E-mail: Birte.Boelt@agrsci.dk
Abstract
The obtained red clover (Trifolium pratense L.) seed yield is approximately 2.5 times in
experiments than in practical seed grower fields in Denmark. Experiments with reduction of
vegetative growth in spring of the seed production year, growth regulation (preliminary
results) and pest control did not point to any explanation of this discrepancy. Both honey- and
bumblebees are effective in pollinating red clover. It is advised to supply honey bees for the
pollination, but there are no information of to which extent this is carried out in practice.
Red clover has a positive effect in supplying nitrogen to the succeeding crop, and grass weed
control can be performed with success. Further red clover has the beneficial effect of being an
attractive source of pollen and nectar for honey- and bumblebees, at a time of the year where
there are only few other sources.
Sammendrag
Udbyttet i frøavlsforsøg med rødkløver (Trifolium pratense L.) er ca. 2,5 gange højere end
gennemsnit opnået i praksis. Ud fra gennemførte forsøg med reduktion af bladmasse om
foråret i frøavlsåret, vækstregulering (foreløbige resultater) og skadedyrsbekæmpelse er det
ikke lykkedes at finde en årsag til denne forskel. Både honning- og humlebier er effektive
bestøvere af rødkløver. Det anbefales at udsætte honningbier til hjælp med bestøvningen, men
der findes ingen registreringer af i hvor udstrakt grad dette råd bliver fulgt.
Rødkløver har en positiv effekt i sædskiftet i form af kvælstofeftervirkning og mulighed for en
effektiv græsukrudtsbekæmpelse. For honning- og humlebier vil rødkløver være en velegnet
pollen- og nektarkilde i en periode, hvor der er få andre trækplanter.
Introduktion
Før i tiden har rødkløver været en stor frøafgrøde i Danmark, men gennem de senere år er
arealerne faldet betydeligt og det udgør nu 443 ha udtrykt som gennemsnit for perioden 20002010, og 73% heraf dyrkes økologisk. Dansk produktion af rødkløver udgør ca. 3% af den
samlede produktion i EU, hvorimod dansk produktion af hvidkløver udgør ca. 75% af EU’s
samlede produktion (Brancheudvalget for Frø, 2010). Udbyttet hos de danske rødkløver
frøavlere er 267 kg ha-1 udtrykt som gennemsnit for perioden 2000-2010 (Brancheudvalget for
Frø, 2010). I forsøg udført ved Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet (DJF) opnås i mange
tilfælde betydeligt højere frøudbytter end opnået i praksis, hvilket ikke tilsvarende er tilfældet i
andre frøarter i forsøg. I figur 1 er vist gennemsnitsudbytter i rødkløver opnået henholdsvis
hos danske frøavlere (317 kg ha-1) og i forsøg i perioden 1996-2010 (806 kg ha-1). Den største
forskel blev set i 2008, hvor frøudbyttet i forsøgene hos DJF var > fire gange så høje som
landsgennemsnit. Årsagerne til denne forskel er ikke kendt.
1600
1400
Seed yield (kg ha-1)
1200
1000
806
800
600
400
317
200
0
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gns.
National average
Research
Figur 1. Seed yield in red clover national average against research at DJF 1996-2010.
Til forskel fra en række andre frøafgrøder er arealerne med rødkløver højere både i Sverige og
i Frankrig end i Danmark. I Sverige var rødkløverarealet 1.867 ha og frøudbyttet 238 kg/ha i
gennemsnit af perioden 2004-08, altså et udbytteniveau svarende til det danske. I Frankrig
var arealet 2.741 ha i 2008 (med en forventet stigning til godt 4.000 ha i 2009), og
frøudbyttet var 449 kg/ha i gennemsnit af perioden 2003-07.
Da rødkløver betragtes som en meget lille art i dansk frøavl, er forsøgsarbejdet meget
begrænset, men i 2009 bevilgede Direktoratet for FødevareErhverv et innovationsprojekt, hvor
vi blandt andet skal undersøge potentielle barrierer for opnåelse af høje rødkløver frøudbytter i
dansk frøavl.
Reduktion af bladmasse
Det primære forædlingsmål i rødkløver er et højt biomasseudbytte, og det kan være
medvirkende til en reduceret blomsterudvikling og et mere koldt og fugtigt mikroklima i selve
afgrøden. I flere produktionsområder, som eksempelvis Frankrig og Oregon, bliver der i foråret
gennemført en afpudsning, som har til formål at reducere biomassen, hæmme visse
ukrudtsarter samt at synkronisere blomstringen med en høj aktivitet af humlebier (Bouet &
Sicard, 1997; Nicole Anderson, pers. komm). Nogle frøavlere kan endvidere udnytte det
afpudsede materiale til foder. Det har tidligere været praksis i Danmark at ’harve marken sort’
i foråret for på den måde at reducere plantebestand og dermed få en mindre kraftig biomasse.
I perioden 1996-1999 blev der ved DJF gennemført forsøg til reduktion af rødkløverens
bladmasse. De gennemførte behandlinger var øget rækkeafstand, vækstregulering med CCC
(aktivstof chlormequat-chlorid), harvning, afpudsning og nedvisning med Reglone (aktivstof
Diquat dibromid). Der var ingen af de afprøvede behandlinger, som resulterede i signifikante
merudbytter, men forsøget viste, at det er muligt af afpudse rødkløver medio maj uden
reduktion i frøudbyttet (tabel 1). Ingen af de gennemførte behandlinger forsinkede afgrødens
udvikling, og alle parceller blev høstet samme dag i det pågældende år. Frøudbytterne i
forsøget har generelt været høje bortset fra 1998, hvor der ikke blev opnået en tilstrækkelig
bekæmpelse af skadedyr.
Tabel 1. The effect of reducing biomass on seed yield in red clover, Rajah.
1996
1997
1998
1999
Gns
199699
1.
Ubehandlet
1028
1021
352
875
819
2.
Rækkeafstand 24 cm
1140
1101
322
865
857
3.
CCC udlægsår
Ult oktober
1056
1100
361
925
860
4.
CCC forår
Primo maj
1005
1138
356
922
855
5.
Harvning forår
Primo maj
988
1023
339
896
811
6.
Afpudsning forår
Medio maj
973
1105
310
898
822
7.
Nedvisning, Reglone
Medio maj
1013
896
382
926
804
Der er gennemført en række forsøg omkring afpudsning i Oregon (Steiner et al., 1995), og det
blev konkluderet, at en afpudsning i frøavlsåret har positiv effekt på frøudbyttet. Der var dog
sortsvariation i respons til afpudsning, men generelt blev det bedste resultat opnået, når
afpudsningen blev gennemført, når der blev opnået 200 varmeenheder. Med basistemperatur
på 5°C vil vi i Danmark opnå en gennemsnitlig temperatursum på 200 i første halvdel af maj. I
tørre år vil en afpudsning i maj dog kunne medføre en reduceret tilvækst efter afpudsning.
Vandstress er fundet at reducere antallet af knopper og blomster, og dermed resulterer det i et
lavere potentielt og aktuelt frøudbytte (Oliva et al., 1994b). Undersøgelsen peger på, at
frøsætningen pr. blomst er væsentligt reduceret som følge af vandstress. Vanding påvirker
frøsætning og frøudbytte positivt, og en enkelt vanding ved blomstring har større effekt på
frøudbyttet end vanding umiddelbart efter afpudsning (Oliva et al., 1994a).
For øjeblikket gennemføres ved DJF en forsøgsserie, hvor afpudsning i sidste halvdel af maj
måned sammenlignes med vækstregulering med Moddus (aktivstof Trinexapac-ethyl) i
doseringer fra 0 – 1,2 l ha-1. På baggrund af de første to års resultater er ikke opnået
merudbytter for vækstregulering i forhold til en ubehandlet kontrol eller afpudsning.
Der er i norske forsøg opnået signifikante merudbytter ved vækstregulering med Moddus i
rødkløverens strækningsvækst (Aamlid et al., 2006). Forsøgene er udført i to diploide typer i
perioden 2002-2005, og gennemsnitsudbyttet ved anvendelse af 1.0 l/ha Moddus var 565
kg/ha mod 467 kg/ha i det ubehandlede led.
Bekæmpelse af skadedyr
Forsøg i hvidkløver har vist gennemsnitlige merudbytter på 44% for kemisk bekæmpelse af
skadedyr i hvidkløver (Boelt, 2005). Det hyppigst forekommende skadedyr er kløversnudebiller
(Apion fulvipes Geoff.), men kløvergnaveren (Hypera nigrirostris Fab.) har vist sig at forvolde
betydeligt større skade pr. individ (Hansen & Boelt, 2008). Gennem tre år har DJF udført
forsøg med bekæmpelse af skadedyr i rødkløver (figur 2). Den kemiske bekæmpelse af
skadedyr er udført med Karate (aktivstof Lambda-cyhalothrin) i doseringen 0,2 l ha-1 med 2-3
ugers interval i blomstringsperioden.
I 2008 var der et signifikant merudbytte på knap 300 kg frø/ha for gentagne
skadedyrsbekæmpelser, medens resultaterne fra 2006 viser en beskeden effekt og i 2007
ingen effekt.
1600
1400
Seed yield (kg ha-1)
1200
1000
800
600
400
200
0
2006
2007
Untreated
2008
Average 2006-08
Chemical kontrol
Figur 2. The effect of chemical pest control on seed yield in red clover, Rajah.
Konklusionen på de tre års forsøg er, at skadedyrsbekæmpelse øger frøudbyttet i rødkløver,
men effekten er ikke så markant som i hvidkløver. I forsøgene er udført 3-5 bekæmpelser med
henblik på at holde afgrøden helt fri for skadedyr. Der vil næppe være behov for så mange
behandlinger for at opnå effekt, men det er vigtigt at være opmærksom på forekomsten af
både kløversnudebiller og kløvergnavere og at bekæmpe dem, når skadedyrene kan
registreres i marken.
Diskussion
Den store udbytteforskel mellem forsøg og praksis kan ikke umiddelbart forklares ud fra de
gennemførte forsøgsbehandlinger, men sammenligning mellem de opnåede frøudbytter i
forsøg og i praksis et stort uudnyttet potentiale i praktisk frøavl af rødkløver.
Den væsentligste udbyttedannende komponent er antallet af blomsterhoveder pr. plante
(Dennis, 1975, Montardo et al., 2003). Endvidere har frøsætningen betydning for frøudbyttet,
medens frøvægten kun har meget begrænset betydning. Dennis (1975) fandt endvidere en
sammenhæng mellem den vegetative udvikling og frøudbyttet. De planter, som satte flest frø
havde en lav plantevægt og lav plantehøjde, og de blomstrede tidligere.
Registreringer af humlebi-aktivitet i Oregon i perioden 2006-2010 viser, at antallet af
humlebier er højest i august måned, men at tidspunktet varierer fra år til år inden for denne
måned (Stephen & Rao, 2010).
Betydningen af bestøvning med honning- og humlebier for frøudbyttet i rødkløver blev
undersøgt i 1998 og 1999 af Brødsgaard & Hansen (2002). I forsøg med netoverdækning fandt
de, at honningbier er vigtige bestøvere af rødkløver, og de fandt ikke højere frøudbytter ved
bestøvning med humlebier. Endvidere fandt de, at bestøvning med bier med større
tungelængde ikke havde betydning for frøudbyttet. Der anbefales at udsætte honningbier i
frøavlsmarker med rødkløver, men det er uvist i hvor stort omfang dette råd følges. Nyere
danske undersøgelser tyder på, at antallet af humlebi-arter i Danmark er i tilbagegang
(Wermouth, 2009).
Der er en stigende interesse for anvendelse af rødkløver i fodergræsblandinger, og
blomstrende rødkløver er en vigtig pollen- og nektarkilder for honning- og humlebier på et
tidspunkt, hvor der ikke er så mange andre trækplanter.
Referencer
Aamlid, T.S., Kval-Engstad, O. & Øverland, J.I. 2006. Vekstregulering og insektsprøyting i
frøeng av Lea rødkløver. Bioforsk Fokus 1(2): 144-148.
Boelt, B. 2005. 1.000 kg hvidkløver pr. ha! Proceedings Plantekongres 2005 p.260.261.
Bouet, S & Sicard, G. 1997. Trifolium pratense L. (Red Clover) in France. In: Forage Seed
Production. Ed.: Fairey, D.T. & Hampton, J.G. P:377-383.
Brødsgaard, C.J. & Hansen, H. 2002. Pollination of red clover in Denmark. DIAS report no. 71.
50pp.
Dennis, B. 1975. Seed-set and related problems in autotetraploid Trifolium pratense L. Ph.Ddessertation, University of Reading. 168pp.
Hansen, L.M. & Boelt, B. 2008. Thresholds of economic damage by clover seed weevil (Apion
fulvipes Geoff.) and lesser clover leaf weevil (Hypera nigrirostris Fab.) on white clover
(Trifolium repens L.) seed crops. Grass and forage science 63(4): 433-437.
Montardo, D.P., Dall'Agnol, M., Crusius, A.F. & Paim, N.R., 2003. Path analysis for seed
production in red clover (Trifolium pratense L.). REVISTA BRASILEIRA DE ZOOTECNIABRAZILIAN JOURNAL OF ANIMAL SCIENCE 32(5): 1076-1082.
Oliva, R.N., Steiner, J.J. & Young, W.C. 1994. Red Clover Seed Production: I. Crop Water
Requirements and Irrigation Timing. Crop Science 34(1): 178-184.
Oliva, R.N., Steiner, J.J. & Young, W.C. 1994. Red Clover Seed Production: II. Plant Water
Status on Yield and Yield Components. Crop Science 34(1): 184-192
Steiner, J.J., Leffel, J.A., Gingrich, G. & Aldrich-Markham, S. 1995. Red Clover Seed
Production: III. Effect of Forage Removal Time under Varied Environments. Crop
Science, 35: 1667-1675.
Stephen, W.P & Rao, S. 2010. Year to year variation in bumble bee activity in red clover seed
production fields in the Willamette valley. In Seed Production Research at Oregon State
University USDA-ARS cooperating. Ed.: Young W.C. P:6-7.
Wermuth, K.H. 2009. Humlebierne er i tilbagegang. Frøavleren, Oktober: 12-13.
The influence of boron application on nectar production, seed yield
and quality in organically produced white clover and red clover
Eva Stoltz and Ann-Charlotte Wallenhammar, HS Konsult AB, Box 271, 701 45 Örebro,
Sweden. eva.stoltz@hush.se.
The level of boron available for white clover (Trifolium repens L.) and red clover
(Trifolium pratense L.) may influence nectar production, seed yield and germination.
The aim of this project was to investigate the effects of application of boron on nectar
production, seed yield and seed quality of white clover and red clover in organic
production in soils with low boron concentration (<1 mg B kg-1). One field trial of white
clover (cv. Undrom (SW)) and two field trials of red clover (SW Ares (2n) and SW Nancy
(4n)) were performed in central Sweden in 2009-2010. The treatments were: a) control
without boron application, boron applied to the soil at sowing with application rates of b)
0.5 kg ha-1 c) 1.0 kg ha-1 d) 1.5 kg ha-1, and boron applied as foliar spray at early
budding stage the year of harvest with application rates of e) 0.15 kg ha-1 f) 0.30 kg ha-1
g) 0.45 kg ha-1. Measured parameters were boron concentration in soil, shoots and roots
at late budding stage, nectar volume per flower, sugar content in nectar, number of
inflorescences per m2, seed weight of 50 inflorescences, plot seed yield and germination.
The results showed that boron application to some extent increased soil boron content
but had no effect on boron concentration in shoots and roots in the late budding stage in
neither white clover nor red clover. In white clover, all treatments with boron except the
highest foliar application, increased seed plot yield by 6-15 % compared with the control
yield of 327 kg ha-1 (pure seed, water content 15 %). Nectar production, number of
inflorescences per m2 and seed weight of 50 inflorescences was slightly increased by
boron application. There was a positive relationship between sugar level of the nectar in
white clover and boron content in the soil. In red clover, boron application increased yield
in some of the treatments, however the increase was not significant. In SW Nancy, the
highest increase in seed plot yield of 9 % was found in the application of 1.5 kg B ha-1 to
the soil compared with the control of 104 kg ha-1 (pure seed, water content 15 %). In
SW Ares, the highest increase of 9 % was found in the application of 0.5 kg boron ha-1 to
the soil at sowing compared with the control yield of 175 kg ha-1 (pure seed, water
content 15 %). In SW Nancy, seed weight of 50 inflorescences and number of
inflorescences per m2 tended to be increased by boron application. The amount of nectar
and sugar content was not affected by boron application in any of the red clover
varieties.
In conclusion, boron fertilization has positive effects on seed yield in white clover and red
clover seed production, the recommended rate is 0.5 kg B ha-1 applied to the soil at
sowing. Further research is needed to understand the interaction between boron and
other elements that may influence seed production in white clover and red clover.
Introduction
The production of organic red clover (Trifolium pratense L.) and white clover (Trifolium
repens L.) seed has increased significantly in Sweden during the past decade. Due to
large variation in seed yield, several cultivation techniques have been investigated to
improve the outcome (Wallenhammar et al. 2007).
The availability of boron is one factor that may have great impact on the seed yield in
clover. Boron deficiency reduces pollen tube growth, increase seed abortion and
malformed fruit (Dell & Huang, 1997). Furthermore, boron application might increase
nectar production (Dear & Weir, 2004), an important factor in clover seed production
which is depended on insects for a successful pollination (Hawkins, 1961). Earlier
investigations have shown that boron addition resulted in higher seed yield of red clover
and white clover grown in pots (Sherrell, 1983). There are also some experiments
performed in the field which indicate improved nectar content and seed yields with boron
fertilization (Johnson and Wear, 1967).
Boron is highly soluble and may leach by heavy rainfall. Boron is commonly applied as a
foliar spray or sprayed to the soil before sowing. In Swedish organic systems, the
deficiency must be verified before application. Red clover and white clover plants, for
seed production, are normally sown with a nurse crop such as barley or oats. Since
cereals may be adversely affected by boron (Shorrocks, 1997) fertilization to the soil
might reduce yield of the nurse crop.
The aim of this project was to investigate the effects of application of boron on nectar
production, seed yield and seed quality of white clover and red clover in organic
production in soil with low boron concentration (<1 mg B kg-1).
Materials and methods
The field experiments were conducted by the Field Experimental Divisions of the Rural
Economy and Agricultural Societies, as on-farm trials districts with certified organic seed
production.
Three field experiments were established in 2009 (Table 1). The experiments were
situated in the central part of Sweden, where the production of Swedish organic clover
seed is dominating. A composite soil sample was taken at each experiment site and soil
properties determined (Table 1). Dates of sowing, harvests and boron applications
together are also shown in Table 1. The seeding rates were 3 kg ha-1 and 4 kg ha-1 for
white clover and red clover respectively. There were seven different boron treatments
shown in Table 2. Boron was applied in the form of Bortrac 150 (150 B g L-1). The
experiments had a randomized block design with four replicates, in total 28 plots per
experiment.
The experiments were weed treated by cutting in the spring the year of harvest in the
middle to end of May (at stem elongation of the weed Matricaria perforate Merat).
Table 1. Location of the experiments, cultivar, soil
properties and dates of sowing, swathering and
harvest.
White clover
Red clover
Lindesberg
Örebro
Table 2. Boron treatments
Treatments
A
0B
Soil application. at sowing
Location
Kungsör
Lat
Long
N 59° 26’
E 16° 11’
N 59° 28’
E 15° 31’
N 59° 17’
E 15° 3’
Cultivar
SW Undrom
SW Nancy
SW Ares
pH
6.5
6.0
6.9
E
0.15 kg B ha-1
P-AL (mg 100g-1)
4.5
4.0
5.3
F
0.3 kg B ha-1
G
0.45 kg B ha-1
0.5 kg B ha-1
C
1.0 kg B ha-1
D
1.5 kg B ha-1
Foliar application, year of harvest
Soil properties
-1
K-AL (mg 100g )
17.5
16.1
10.9
Ca-AL (mg 100g-1)
326
220
82
B (mg kg-1)
0.6
0.4
0.2
32
25 April
2009
17 May
2010
26
27 April
2009
17 May
2010
1
3 May
2009
17 May
2010
Swathing date
5 Aug 2010
3 Sept 2010
-1
Harvest date
6 Aug 2010
7 Sept 2010 9 Sept 2010
Clay content (%)
Sowing date and
B application to soil
Foliar application of B
1
B
the experiment was not swathered.
The year of harvest, samples of soil, clover roots (tap root) and young shoots were
collected at budding stage for determination of boron content. Crop tissue samples were
washed in tap water, dried and analysed for boron concentration with an atomic
absorption spectrophotometer (Varian SpectrAA-100), applying the graphite furnace
technique (GTA-97) (Department of Botany, Stockholm University, Sweden). Boron
concentration in soil samples was determined by hot water extraction (Agrilab AB,
Uppsala, Sweden).
Number of inflorescence per m2 was determined. Nectar volume and sugar content were
determined of three inflorescences per plot. The stalk (3 cm) of the inflorescences was
placed in a split rubber cork in a 50 ml centrifuge tube (ø=3 cm), and thereafter
centrifuged at 1000 g for 3 min in 5°C. The nectar volume was measured using capillary
tubes (50 and 10 µl). The sugar content was determined by an optical pocket
refractometer 0-50 % (Bellingham & Stanley, LTD). The number of flowers per
inflorescence was determined after centrifugation. Before harvest, 50 inflorescences were
collected, dried and seed weight determined.
Plot yield was sent to Rural Economy and Agricultural Society at Borrby (Sweden), for
cleaning. Purity analysis and germination tests were performed by the Seed Testing
Station of Central Sweden Ltd., Örebro.
Statistical analyses
Statistical analyses of the results were performed with analysis of variance (ANOVA)
followed by a post hoc comparison with Tukeys HSD-test to identify differences between
treatments (p<0.05). Simple linear regression analysis was used to determine
relationships between measured parameters. The software JMP, 9.0 (SAS Institute,
2010) was used for all analyses.
Results
White clover
Table 3 show boron concentrations in soil, root and shoot at budding stage, also, number
of inflorescences per m2 and amount of nectar per flower in white clover. The boron
concentration in the soil was significantly increased by the two highest application rates
of B to the soil. Number of inflorescences per m2 was slightly increased by all boron
treatments, however not significantly. There were no significant differences in nectar
volume or B concentration in roots and shoots between treatments.
Table 3. Boron concentration in soil, root and shoot,
number of inflorescences per m2, and nectar volume per
flower in white clover (SW Undrom), n=4
B
0.5 kg B ha-1
C
-1
1.0 kg B ha
-1
D
1.5 kg B ha
Foliar application,
year of harvest
E
Inflor.
(no m-2)
1361
Nekt.
flower-13
(µl)
0.10
1.0
abc
1515
0.11
24
40
1.1
ab
1409
0.11
25
40
1.2
a
1460
0.10
25
39
0.9
bc
1620
0.10
24
34
abc
1549
0.13
23
43
1498
13.9
ns
0.13
19.5
ns
27
16.5
ns
37
11.1
ns
Soil B
(mg kg-1)
0.9 c4
Treatment
A
0B
Soil application,
at sowing
0.15 kg B ha-1
-1
F
0.3 kg B ha
1.0
G
0.45 kg B ha-1
CV
p
1.0 abc
9.4
0.001
1
B1 in
root
shoot
(mg kg-1 ts)
25
39
1
2
Samples were collected at budding stage, 20 May 2009
Number of inflorescences were determined 8 Jun 2009
3
Nectar measurements were performed 28 Jun 2009
4
Different letters indicate significant differences between
treatments if p<0.05.
2
All B treatments slightly increased (not significantly) plot yield except for the highest rate
of foliar B application (Table 4). The germination rate was high, over 95 % in all
treatments. All B treatments slightly increased (not significantly) the seed weight of 50
inflorescences. The relationship between B concentration in soil and sugar content in
nectar is shown in Figure 1. The sugar content increased with B concentration in the soil.
Table 4. Seed yield, relative yield, germination
and weight of seed in 50 inflorescences in white
clover (SW Undrom), n=4
Treatment
A 0B
Soil application, at
sowing
Yield1
(kg ha-1)
327
Rel.
yield
100
Germination
(%)
97
Seed in
50 inflor
(g)
2.8
B
0.5 kg B ha-1
375
115
96
3.4
C
-1
361
110
96
3.2
-1
D 1.5 kg B ha
Foliar application,
year of harvest
347
106
96
3.1
0.15 kg B ha-1
350
107
95
3.1
E
1.0 kg B ha
-1
F
0.3 kg B ha
372
114
97
2.9
G
0.45 kg B ha-1
CV
p
318
15.0
ns
97
95
2.6
ns
3.1
42.3
ns
1
Cleaned seed, 15 % water content.
47
y = 8,7923x + 34,866
R2 = 0,6677
P=0,025
Sugar in nectar (%)
46
45
44
43
42
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
1,1
1,2
1,3
B in soil (mg kg-1)
Figure 1. Relationship between sugar content in nectar of white clover and B
concentration in the soil.
Red clover
The soil B concentrations were increased by B soil application in the red clover field
experiments; the increase was significant in the experiment with SW Nancy, but not in
the SW Ares experiment (Tabel 5). In the SW Ares experiment, the highest rate of foliar
application resulted in an increase of soil B concentration. The number of inflorescences
per m2 was higher in the treatment with 0.5 kg ha-1 B to soil compared with 0.15 kg ha-1
B as foliar application in the experiment with SW Nancy. No differences of number of
inflorescences per m2 were found between the treatments in the experiment with SW
Ares. There were no differences in nectar volume per flower and B concentrations in
roots and shoots between the treatments in any of the experiments.
Plot yield was relatively low in the SW Nancy experiment and no differences between the
treatments were found (Table 6). Seed weight of 50 inflorescences in SW Nancy was
higher in the treatment with 0.5 kg B ha-1 to the soil compared with the control
treatment. There were no differences in seed germination between the treatments in any
of the red clover experiments. The plot yield for SW Ares was highest in the treatment
with 0,5 kg ha-1 B applied to the soil (not significantly). There were no differences in the
seed weight of 50 inflorescences in SW Ares (Table 6).
Table 5. Boron concentration in soil, root and shoot, number of inflorescences per m2,
and nectar volume per flower in red clover, n=4
SW Nancy (4n)
1
2
Soil B
Inflor.
(mg kg-1) (no m-2)
0.49 c4 725 ab
Treatment
A 0B
Soil application,
at sowing
B 0.5 kg B ha-1
0.68
ab
0.71
ab
D 1.5 kg B ha
Foliar application,
year of harvest
0.77
a
E 0.15 kg B ha-1
0.54
bc
F 0.3 kg B ha
0.56
bc
G 0.45 kg B ha-1
CV
p
0.57 bc
13.0
0.001
-1
C 1.0 kg B ha
-1
-1
1
Nect.
flower-13
(µl)
0.75
SW Ares (2n)
B in1
root
shoot
(mg kg-1 ts)
34.6
47.9
0.18
b
36.1
0.22
Inflor.
(no m-2)
797
ab
879
0.33
28.2
39.0
0.25
ab
742
0.44
29.4
35.6
767
0.47
24.7
34.3
Soil B
2
838
a
700
ab
722
ab
0.79
35.5
47.8
0.27
ab
677
b
0.72
30.5
42.9
0.23
ab
792
0.39
23.4
39.3
772
ab
0.71
28.0
45.5
0.22
ab
792
0.46
26.8
44.1
684 ab
9.0
0.029
0.67
23.7
ns
40.8
12.4
ns
44.3
16.9
ns
0.29 a
17.8
0.025
794
18.3
ns
0.40
23.1
ns
24.7
15.6
ns
37.8
12.6
ns
0.73
0.84
36.7
48.4
43.2
Samples were collected at budding stage, 14-16 June 2009
Number of inflorescences were determined 23-30 Jul 2009
3
Nectar measurements were performed 9-10 Aug 2009
4
Different letters indicate significant differences between treatments if p<0.05.
2
Table 6. Seed yield, relative yield, germination and weight of seed in 50
inflorescences in red clover, n=4
Treatment
A
0B
Soil application, at
sowing
B
0.5 kg B ha-1
C
-1
1.0 kg B ha
D
1.5 kg B ha-1
Foliar application,
year of harvest
E
0.15 kg B ha-1
SW Nancy (4n)
Rel. Germ- Seed in
Yield1
yield ination 50 inflor
(kg ha-1)
(%)
(g)
104
100
88
1.9 b2
98
93
89
Yield1
(kg ha-1)
175
SW Ares (2n)
Rel.
Germyield
ination
(%)
100
86
2.9
a
191
109
86
Seed in
50 inflor
(g)
5.5
5.0
103
98
90
2.2
ab
172
98
85
4.7
114
109
86
2.6
ab
169
97
89
4.8
98
94
87
2.6
ab
168
96
82
5.1
F
0.3 kg B ha
103
99
87
2.1
ab
184
105
87
5.4
G
0.45 kg B ha-1
CV
p
101
17.2
ns
97
87
3.0
ns
2.4 ab
17.9
0.041
187
20.6
ns
107
88
5.1
ns
5.2
12.5
ns
1
-1
Cleaned seed, 15 % water content.
Different letters indicate significant differences between treatments if
p<0.05.
2
B in1
root shoot
(mg kg-1 ts)
30.9 42.6
Nect
flower13
(µl)
0.39
1
Discussion
The results indicate that boron application may increase seed yield in white clover and
red clover. In white clover, the results show an increase in; plot yield, seed weight of 50
inflorescences and number of inflorescences per m2, even though not statistically
significant. Another positive effect, such as increasing sugar content in the nectar with
higher boron levels of the soil was found.
In red clover, low plot yield of SW Nancy contributed to difficulties to find differences
between the treatments. Yet, the seed weight of 50 inflorescences increased by boron
fertilization. In SW Ares, low calcium level in the soil might have contributed to the lack
of effect of boron fertilization since the two elements interact. A high level of boron may
cause calcium deficiency if the calcium level is low (Gupta, 1993a). Precipitation the day
before sampling inflorescences for determination of nectar may have contributed to water
in the flowers diluting the nectar, even if measures were taken to remove the water.
The boron level in the shoot of red clover was within the sufficient range of 30-80 mg
kg-1 (Jones et al. 1991). The sufficient range of boron in white clover has not been found
but is believed to be similar to red clover or slightly lower. Increased biomass production
by boron fertilization (Gupta, 1993b) could explain the absence of increase of boron
concentrations in roots and shoots due to dilution, but was not measured here.
To sum up, boron application may increase seed yield of red clover and white clover in
soil with low concentration of boron (<1 mg B kg-1). Our recommendation is 0.5 kg B ha-1
applied to the soil at sowing.
Four additional experiments will be preformed during 2011. Further research is needed to
understand the interaction between boron and other elements that may influence seed
production in white clover and red clover.
Acknowledgements
This project was financed by the Agricultural Board of Sweden.
References
Dear, B.S. & Weir, R.G. 2004. Boron deficiency in pastures and field crops. AGFACTS,
NSW Agriculture. ISSN 0725-7759.
Dell, B. and Huang, L. 1997. Physiological response of plants to low boron. Plant Soil,
193, 103-120.
Gupta, U.C. 1993a. Factors affecting boron uptake by plants. In: Boron and its role in
crop production by Gupta, U.C. (ed). CRC Press, Inc. Boca Raton, U.S.
Gupta, U.C. 1993b. Responses to boron on field and horticultural crop yields. In: Boron
and its role in crop production by Gupta, U.C. (ed). CRC Press, Inc. Boca Raton,
U.S.
Hawkins, R.P. 1961. Observations on the pollination of red clover by bees. I. The yield of
seed n relation to the numbers and kinds of pollinators. Annals of Applied Biology
49. 55-65.
Johnson, W.C. & Wear, J.I. Effect of boron on white clover (Trifolium repens, L) seed
production. Agronomy Journal, 59, 205Jones, Jr. B., Wolf, B. & Mills, H.A. 1991. Plant Analysis Handbook 1. Methods of Plant
Analysis and Interpretation. Macro-Micro Publishing, Inc.
Sherrell, C.G. 1983. Effect of boron application on seed production on New Zeeland
herbage legumes. New Zeeland Journal of Experimental Agriculture 11, 113-117.
Shorrocks. V.M. 1997. The occurrence and correction of boron deficiency. Plant Soil 193.
121-148.
Wallenhammar, A-C., Ståhl, P., Cristianson, B. and Andersson, L. 2007. Weed regulation in
organic leys of Trifolium pratense and Trifolium repens by cutting. In: Proceedings of the
6th International Herbage Seed conference. Sandefjord. 17-20. June. Norway.
Ogräsbekämpning i rödklöver
Weed control in seed production of red clover
Gunilla Larsson1
1
Svensk Raps AB, Box 96, 230 53 ALNARP, Sweden
gunilla.larsson@svenskraps.se
Abstract
Basagran is the pesticid that have been common to use in weed control in red clover. However,
it is expensive, has a shifting weed efficiency and residue Bentazone often found in both the
drainage water and groundwater. Both for economic and environmental reasons, it is therefore
important to find alternatives to the Basagran.
In trials we have tested Reglone in different treatment times and found that it will be a good
alternative for Basagran.
Against some weeds (Matricaria) can a trimming above the growth point at the end of May
partly replace a chemical weed control.
Bakgrund
Rödklöver är arealmässigt den näst största vallfrögrödan i Sverige, efter timotej. Det finns en
stor potential för rödklöverfröodling i Sverige och alla svenska utsädesföretag är intresserade
av att öka odlingen av både konventionell och ekologisk rödklöver.
Basagran är det preparat som hittills varit vanligast att använda sig av i ogräsbekämpning i
rödklöver. Det är dock dyrt, har en varierande ogräseffekt och restprodukten Bentazon hittas
ofta i både dräneringsvatten och grundvatten. Både av ekonomiska och miljömässiga skäl är
det därför angeläget att hitta alternativ till Basagran.
Försöksplan
Fyra försök, 2 i Skåne och 2 i Östergötland, har genomförts där man testade Reglone och
putsning som alternativ till den traditionella Basagranbehandlingen. Insåningsåret behandlades
alla försöksled med 1 tablett/ha Express + 0,6 l/ha MCPA när klövern hade 1-2 treväpplingar.
Det är omdiskuterat när man ska använda Reglone, så i försöksserien undersöktes
behandlingstidpunkter från mitten av oktober till mitten av mars.
Försöksled
A
B
C
D
E
F
G
H
I
Behandling
Obehandlat
2,5 l/ha Reglone, 15/10
2,5 l/ha Reglone, 15/11
2,5 l/ha Reglone, 15/12
2,5 l/ha Reglone, 15/1
2,5 l/ha Reglone, 15/2
2,5 l/ha Reglone, 15/3
3,6 l/ha Basagran M75, april
Putsning till 15 cm, maj
Vintern 2009/2010 var hård med mycket snö, så alla planerade behandlingar kunde inte
genomföras. I dessa ”extra” försöksled testades i stället Atlantis OD och alternativa
putsningsstrategier. Ett försök kasserades tyvärr 2010 eftersom kraftig vind blåste bort de
mogna blomhuvudena strax innan skörd.
Resultat
I försöken som genomfördes 2009 fanns ett kraftigt ogräsbestånd (tabell 1). Vallmo var det
dominerande örtogräset i Skåne, medan baldersbrån dominerade i Östergötland.
Basagranbehandlingen och Reglonebehandlingarna i oktober och mars gav en dålig bekämpning
av vallmon. Basagranbehandlingen gav däremot bäst resultat mot baldersbrån i Östergötland.
Tabell 1 Resultat av ogräsbekämpning i två försök med mycket ogräs 2009. Cirka 90
procent av örtogräsen bestod av baldersbrå eller vallmo. Putsningen misslyckades på
grund av ett försöksfel i Östergötland 2009.
Tabel 1 Results from weed control in 2 trials with a lot of weeds, 2009. About 90% of the weed
was Matricaria or Papaver. In Östergötland 2009 there was some technical problem in the plot
with trimming.
Vallmo
Baldersbrå
Östergötland
Skåne 2009
2009
(g/m2)
(g/m2)
Obehandlat
790
685
2,5 l/ha Reglone, 15/10
1055
344
2,5 l/ha Reglone, 15/11
387
344
2,5 l/ha Reglone, 15/12
323
369
2,5 l/ha Reglone, 15/1
668
386
2,5 l/ha Reglone, 15/2
527
2,5 l/ha Reglone, 15/3
730
513
3,6 l/ha Basagran M75,
april
1006
170
Putsning till 15 cm, maj
370
760
Tabell 2, 3 och 4 visar att en Reglonebehandling ofta kan ge lika bra ogräsbekämpning som
Basagran M75. Reglone kan användas under en lång period, men man bör undvika extremerna
och satsa på att genomföra behandlingarna i perioden mitten av november till mitten av
februari.
Om det finns vallmo, eller andra ogräs som är svåra att bekämpa med Basagran eller Reglone,
är en ytlig putsning i slutet av maj en bra strategi. En behandling med 0,3 l/ha Atlantis OD
hade en katastrofal effekt på klövern år 2010, både i försöket i Östergötland och i Skåne.
Tabell 2 Skördar 2009 och 2010 i Östergötland och 2009 Skåne
(Tabel 2 Yields 2009 and 2010 in Östergötland and 2009 in Skåne)
Skörd och
Skörd och
Skörd och
merskörd
merskörd
merskörd
Skåne 2009
Östergötland 2009
Östergötland 2010
(kg/ha)
(kg/ha)
(kg/ha)
Obehandlat
463
385
129
2,5 l/ha Reglone, 15/10
103
28
48
2,5 l/ha Reglone, 15/11
52
33
28
2,5 l/ha Reglone, 15/12
16
43
29
2,5 l/ha Reglone, 15/1
6
19
2,5 l/ha Reglone, 15/2
45
2,5 l/ha Reglone, 15/3
33
31
3,6 l/ha Basagran M75, april
26
48
21
Putsning till 15 cm, maj
36
-92
1
LSD
53
44
17
Tabell 3 Skördar 1 försök i Östergötland 2010 samt ogräseffekter i Östergötland och
Skåne
(Tabel 3 Yields 1 trial in Östergötland 2010. Effect on weed trial in Östergötland and Skåne)
Skörd och
merskörd
Baldersbrå
Örtogräs totalt
Östergötland 2010
Östergötland 2010
Skåne 2010
(g/m2)
(kg/ha)
(g/m2)
Obehandlat
129
66
10
2,5 l/ha Reglone, 15/10
48
61
2,5 l/ha Reglone, 15/11
28
26
2,5 l/ha Reglone, 15/12
29
24
0,3 l/ha Atlantis OD, april
-119
58
Putsning till 5 cm, vecka 21
-1
18
5
Putsning till 25 cm, vecka 23
2
29
3,6 l/ha Basagran M75, april
21
134
6
Putsning till 15 cm, maj
1
72
11
LSD
17
Atlantis OD hade även en katastrofal effekt i försöket i Skåne
Slutsatser
 Reglone är ett bra alternativ till Basagran
 Mot vissa ogräs kan en putsning över tillväxtpunkten i slutet av maj delvis ersätta
kemisk bekämpning
Bekjempelse av snutebiller ved frøavl av rødkløver (Trifolium
pratensis)
Control of weevils in seed production of red clover (Trifolium
pratensis)
Trygve S. Aamlid1 og Arild Andersen2
1
Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad, Norway (trygve.aamlid@bioforsk.no)
2
Bioforsk Plantehelse, N-1432 Ås, Norway (arild.andersen@bioforsk.no)
Abstract
A project was initiated in 2007 to investigate if the negative trend in red clover (Trifolium
pratensis) seed yields in Norway could be explained by inadequate control of red clover seed
weevils (Apion apricans, A. trifolii and A. assimile) and the lesser clover leaf weevil (Hypera
nigrirostris Fab.). Weevil occurrence was monitored by incubation and hatching of larvae from
seed heads collected in all major seed production districts in SE Norway in 2007, 2008 and
2009. Apion seed weevils were found all over the region (average frequency 0.67 larva per
flower head) with A. trifolii as the predominant species. Hypera nigrirostris was found at an
average frequency of 0.09 larvae per flower head, but hardly in the northernmost district
around lake Mjøsa. Collection of weevils in white traps filled with water showed that the
migration of H. nigrirostris into red clover seed crops was mostly earlier and less temperaturedependent than the migration of Apion sp. Despite, in turn, 98 and 82 % reductions in the
number of Apion sp. and H. nigrirostris larvae in red clover seed heads, the average seed yield
was practically unaffected in seventeen large scale trials in which plots of at least 0.5 ha were
either unsprayed or received a triple application of insecticides. Only two out of the seventeen
crops showed great benefit of repeated use of insecticide; these were also the crops with the
highest frequency of H. nigrirostris. The results were confirmed by eight small scale trials in
which application of the neonicotinoide Biscaya 240 OD (tiachloprid) produced seed yields
similar to those of unsprayed control while applications of the pyretriod Fastac 50 (alphacypermethrin) mostly caused seed yield reductions, presumably due to a harmful effect on
pollinating insects. Although Biscaya at the bud stage seems useful to control H.nigrisrostis on
but a few farms with a high percentage of red clover seed in the crop rotation, the general
conclusion from this project is that the negative trend in red clover seed yields in Norway can
not be stopped by using insecticide. On the contrary, we now think that this trend is not due to
weevils, but rather to inadequate frequency of pollinating insects,
Innledning
De siste 15 åra har avlingsnivået i norsk frøavl av rødkløver (Trifolium pratensis) gått nedover.
Om vi holder oss til diploide sorter og ser bort ser bort fra årssvingninger som først og fremst
skyldes værforholda, er langtidstrenden en reduksjon i avlingsnivået på 14 kg/ha/år. Mulige
årsaker til dette er at det har blitt færre pollinerende nytteinsekter i frøengene, og/eller at flere
års konsentrert kløverfrøavl i bestemte områder har ført til oppformering av
rødkløversnutebiller (Apion apricans, A. trifolii and A. assimile) eller kløvergnager (Hypera
nigrirostris).
På grunn av hullgnag i bladene eller sporadiske funn av insektlarver i frøhodene har vi lenge
visst at rødkløversnutebiller forekommer i norske frøenger. I motsetning til ved frøavl av
hvitkløver (Trifolium repens) har det imidlertid ikke vært tradisjon for å insektsprøyte norske
rødkløverfrøenger. Den større snutebillen kløvergnager er kjent fra andre land, men inntil for
fem år siden var denne arten lite påaktet i Norge. Tidlig på 2000-tallet ble en del kokonger,
dvs. pupper parasittert av snylteveps, av kløvergnager påvist ved rensing av norske
rødkløverfrøpartier, og dette førte til at student Einar Kiserud ved Høgskolen i Hedmark fattet
interesse for saken. I prosjektoppgaven hans ble det funnet opptil 2500 kokonger per kilo
urensa kilo frø fra dyrkingsområder sør for Oslo, mens frøpartier fra de nordligst
frøavlsområdene var praktisk talt frie for slike kokonger (Kiserud 2007). For hvitkløver har
danske undersøkelser vist at én larve av kløvergnager i gjennomsnitt gir like stor
avlingsreduksjon som ti larver av kvitkløversnutebille (Langer & Rohde 2005). Da det dessuten
er kjent at kløverganger foretrekker rødkløver framfor hvitkløver (Lars M. Hanssen, pers.
medd) tydet dette på et stort og undervurdert problem ved norsk frøavl av rødkløver. Norsk
frøavlerlag tok derfor initiativet til prosjektet ’Skadeinsekter ved frøavl av rødkløver’ (20072010), der målet var større frøavlinger av rødkløver gjennom bedre kunnskap og kontroll med
skadeinsekter i frøengene.
Fig. 1. Avlingsutvikling ved norsk frøavl av diploid rødkløver, 1996-2010.
Fig. 1. Seed yields of diploid red clover cultivars in Norway, 1996-2010.
Materiale og metoder
Kartlegging i 2007 og storskalaforsøk i 2008 og 2009
I det første prosjektåret 2007 ble det gjort en grundig kartlegging av forekomsten av
snutebiller. I begynnelsen av august ble 48 tilfeldige blomsterhoder plukket fra til sammen 20
frøenger i de viktigste frøavlsområdene i Sørøst-Norge. Hvert hode ble lagt i et lite plastbeger
med lokk og satt til klekking ved 20°C for bestemmelse av antall larver.
I 2008 og 2009 ble kartlegginga fulgt opp av storskalaforsøk i til sammen sytten frøenger av
de diploide rødkløversortene ‘Lea’ og ‘Bjursele’. Hver frøeng ble delt i en sprøyta og en
usprøyta del, hver del minst 0.5 ha, som var mest mulig like med hensyn til jordart,
plantebestand og kantvegetasjon. På samme måte som året før ble det først i august klekket
snutebiller fra 48 tilfeldige frøhoder fra den sprøyta og den usprøyta delen i hver frøeng. De to
delene av frøenga ble treska, tørka, rensa og analysert som to separate partier. Før rensing
ble det fra hvert parti tatt ut en prøve til telling av antall kokonger av kløvergnagere.
For å være sikker på å holde snutebillene ute, ble den sprøyta delen av hver frøeng behandla
tre ganger, første gang en til to uker etter begynnende strekningsvekst (gjennomsnittlig dato
1.juni), andre gang på knoppstadiet (gjennomsnittlig dato 21.juni), og siste gang i tidlig
blomstringsfase (gjennomsnittlig dato 9.juli). I 2008 ble det ved de to første sprøytingene
brukt pyretroidet Fastac 50 (alfacypermetrin, 20 g.a.i./ha) og ved siste sprøyting
neonikotinoidet Biscaya OD 240 (tiakloprid, 96 g.a.i.,/ha). I 2009 ble rekkefølgen endret til
Biscaya ved første og siste sprøyting og Fastac ved sprøytinga i midten. Sprøyting ble utført
om natta.
I de fleste storskalaforsøka ble det fra tidlig om våren satt ut to hvite vannfeller i den usprøyta
delen av frøsenga. I 2008 og 2009 ble disse vannfellene tømt henholdsvis en gang annenhver
uke og to ganger i uka. Fangsten ble analysert ved Bioforsk Plantehelse.
Småskalaforsøk med ulike insektmidler
I 2008 og 2009 gjennomført til sammen åtte småskalaforsøk med insektmidlene Fastac og
Biscaya sprøyta til ulike tider og i ulike kombinasjoner i diploid rødkløver. Feltene hadde seks
forsøksledd i 2008 og sju forsøksledd i 2009 (se Tabell 1). De ble styrt av Landbrukets
rådgivnings-enheter og hadde tre gjentak og bruttoruter 10 m x 10 m, hvorav 1.5 x 8.5 m ble
treska med forsøksskurtesker for avlingskontroll. På grunn av en feil ved tresking av ett av
feltene i 2008 rapporteres her avlingsresultater sju felt. Som i storskalaforsøka ble i alle
småskalaforsøk samlet inn frøhoder for klekking av snutebiller i begynnelsen av august.
Resultater
Kartlegging 2008 og storskalaforsøk 2009 og 2010
Tømming av de hvite vannfellene to ganger pr uke i 2009 viste at de første snutebillene til å fly
inn i kløverfrøengene var ertesnutebiller (Sitona lineatus) (Fig. 1.). Disse lager ’billettklipp’ i
kløverbladene, men de legger ikke egg i bladhjørnene eller blomsterhodene. Av de mer
skadelige insektene var kløvergnageren noe tidligere ute enn rødkløver-snutebillene, men den
ble aldri like tallrik. Resultatene stemmer bra med Hansen & Boelt (2007) som fant at Apion
sp. trenger om lag 20 °C for å fly inn i frøengene.
Fig. 2. Fangst av ulike snutebiller i hvite vannfeller i 2009. Antall larver av rødkløversnutebiller
og kløvergnager i blomsterhoider fra kløverfrøenger i ulike fylker, 2007-2009. Tall i
parantes viser antall undersøkte frøenger.
Fig. 2. Number of Apion sp. and Hypera nigrirostris seed weevils in red clover flower heads
collected in different counties in SE Norway, 2007-2009.
Klekking av insekter fra innsamla blomsterhoder viste at rødkløversnutebillene var utbredt
over hele frøavlsområdet i Sørøst-Norge, men med en topp i Vestfold (Fig. 3). Av de tre artene
rødkløversnutebille ble det funnet mest A. trifolii (69%) og A. apricans (28%), mens A.
assimile bare ble funnet i Østfold og Akershus (data ikke vist). Kløvergnager var mest utbredt i
Telemark, Buskerud, Østfold og Akershus, men praktisk talt ikke i den nordligste delen av
frøavlsområdet (Hedmark).
Med en gjennomsnittlig reduksjon i antall klekte individer på 98% hadde tre gangers sprøyting
svært god effekt på rødkløversnutebillene. Mot kløvergnager var effekten noe svakere – i
middel 82% reduksjon (data ikke vist). Gjennomsnittlig antall kokonger pr kilo urensa frø fra
sprøyta og usprøyta frøeng var henholdsvis 58 og 188 (69 % reduksjon).
Fig. 3. Antall larver av rødkløversnutebiller og kløvergnager i blomsterhoder fra frøenger i ulike
fylker, 2007-2009. Tall i parantes viser antall undersøkte frøenger.
Fig. 3. Number of Apion sp. and Hypera nigrirostris seed weevils in red clover flower heads
collected in different counties, 2007-2009. Number of seed crops in parantheses.
Til tross for effekten mot skadeinsektene var virkningen av gjentatt insektsprøyting på
frøavlinga svært variabel (Fig. 4). Av de sytten undersøkte frøengene var det mer enn 10%
avlingsauke bare i fem frøenger. I sju frøenger var det mer enn 10% avlings-reduksjon og i
fem frøegner mindre enn 10% avlingsutslag. I middel for alle storskalafelt var frøavlinga i
usprøyta og sprøyta del av frøenga nærmest identisk, nemlig 270 og 269 kg/ha. Framfor alt på
grunn av mindre regn i juli og august var avlingsnivået høyere i 2008 enn i 2009.
Fig. 4. Virkning av tre gangers insektsprøyting på frøavling i 17 storskalafelt, 2008-2009.
Fig. 4. Effect of triple application of insecticide on seed yield of red clover in 17 large-scale
trials, 2008-2009.
Forsøk på å korrelere funn av rødkløversnutebiller i den usprøyta delen av frøengene med
avlingsauke for sprøyting viste ingen sikker sammenheng. For kløverganger var det en positiv
korrelasjon, men denne skyldtes utelukkende to frøenger med klart større forekomst av
kløvergnager enn i de andre frøengene (Fig. 5). Begge disse frøengene lå i Telemark hos
dyrkere som i mange år hadde drevet med kløverfrøavl.
Fig. 5. Sammenheng mellom larver av kløverganger i frøhoder fra usprøyta ruter og
avlingsauke/avlingsreduksjon ved tre gangers insektsprøyting, 2008-2009.
Fig. 5. Relationship between larvae of Hypera nigrirostris in seed heads and increase/ decrease
in clover seed yield due to triple application of insecticide, 2008-2009.
Småskalaforsøk med ulike insektmidler
I middel for de åtte småskalforsøka var det signifikant virkning insektsprøyting på antall larver
av kløvergnager i frøhodene (Tabell 1). Sprøyting reduserte også antall rødkløversnutebiller,
men denne effekten var ikke signifikant. Til tross for dette var det ingen eller negativ virkning
av insektsprøyting på frøavlinga av rødkløver. Dårligst avling ble i begge år oppnådd på ruter
som var sprøyta med Fastac på knoppstadiet (gjennomsnittlig dato 17.juni), men også
sprøytinga med Fastac ved begynnende blomstring gav mindre avling enn kontollleddet i
begge forsøksår. Sprøyting med Biscaya kom noe bedre ut, særlig den tidlige sprøytinga som i
middel var den eneste behandlinga som gav større avling enn det uspøryta kontrolleddet.
Diskusjon og konklusjon
Prosjektet har vist at både rødkløversnutebiller og kløvergangere forekommer i norske
frøenger, men forekomsten er for sporadisk til at rutinemessig sprøyting kan anbefales. I de
tilfellene der insektskade forekommer, synes kløvergnageren å være viktigere enn
rødkløversnutebillene.Sammenliknet med rødkløversnutebillene flyr kløvergnageren inn og
forårsaker skade over et relativt langt tidsrom, men fangst av insekter i vannfeller synes å
være en for arbeidskrevende og usikker metode for å gi råd om det bør sprøytes eller ikke.
For et mindretall av frøavlere som har mye rødkløver i omløpet og som erfaringsmessig ser
kokonger, eller kanskje til og med vokse individer, av kløvergnager i frøpartiene, vil vi anbefale
en tidlig sprøyting med Biscaya.
Det er nærliggende å forklare de mange negative utsalgene for insektsprøyting, både i
storskalaforsøka og småskalaforsøka, med at insektmidlene virket negativt på de pollinerende
insektene. Særlig var dette sannsynligvis tilfelle i storskalforsøka der det ble sprøyta tre
ganger, riktignok om natta. I andre land regnes tiakloprid som mer skånsomt mot
nytteinsektene enn pyretroider, og dette samsvarer med resultatene fra småskalaforsøka.
Prosjektet gir grunn til å tro at den negative avlingsutviklinga i rødkløver ikke først og fremst
skyldes større forekomst av skadeinsekter, men heller mangel på pollinerende nytteinsekter i
frøengene. Dette vil være tema for nye prosjekt.
Tabell 1. Virkning av insektsprøyting med pyretroidet Fastac 50 (alfacypermetrin) og
neonikotinoidet Biscaya 240 EC (tiakloprid) på funn av rødkløversnutebiller og
kløvergnager i frøhoder, samt frøavling i småskalforsøk i 2008, 2009 og i middel for
begge år.
Table 1. Effect of the pyretroid Fastac 50 and the neonicotinoide Biscaya 240 EC (thiacloprid)
on the number of weevils in seed heads, and on seed yield in small-scale field trials
in 2008, 2009 and both years combined.
Antall forsøk / Number of trials
1. Usprøyta kontroll /
unsprayed control
2. Fastac 50, 0.4 l/ha,
knoppstadiet / flower bud stage
3. Biscaya, 0.4 l/ha,
knoppstadiet / flower bud stage
4. Fastac 50, 0.4 l/ha, begynnende
blomstring / early flowering
5. Biscaya, 0.4 l/ha, begynnende
blomstring / early flowering
6. Fastac 50, 0.4 l/ha, knoppstadiet /
early bud stage + Biscaya, 0.4 l/ha,
early flowering
7. Biscaya 50, 0.4 l/ha, knoppstadiet /
early bud stage + Fastac, 0.4 l/ha,
beg. blomstring / early flowering
P-value
LSD 0.05
Antall snutebiller pr
frøhode / Number of
weevils per seed head
Rødkløver- Kløvergnager
snutebiller
H. nigApion sp.
rirostris
8
8
Frøavling /
Seed yield
2008
2009
kg/ha
kg/ha
Middel
Mean
kg/ha
3
4
7
Rel.
0.50
0.11
416
240
31.5
100
0.31
0.05
354
208
27.1
86
0.10
0.05
432
241
32.3
103
0.17
0.02
368
221
28.4
90
0.13
0.07
417
221
30.5
97
0.15
0.01
383
217
28.9
92
-
-
-
212
-
ns
-
<0.05
0.06
<0.05
5.3
0.10
-
<0.01
2.6
-
Referanser
Hansen, L.M. & B. Boelt 2007. Economic damage thresholds of the clover seed weevil (Apion
fuliveps Geoff.) and the lesser clover leaf weevil (Hypera nigrirostris Fab.) attackinig
white clover (Trifolium repens L.) see crops. I: (Aamlid, T.S., Havstad, L.T. & Boelt,
B. red..) Seed production in the northern light. Proceedings of the Sixth International
Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway, 18-20 June 2007. s. 193-196.
Kiserud, E. 2007. Skadeisekter ved frøavl av rødkløver. Prosjektoppgave ved Høgskolen i
Hedmark. 53 s.
Langer, V. & B. Rohde 2005. Factors reducing yield of organic white clover seed production in
Denmark. Grass and Forage Science 60: 168-174.
Alternative utnyttelse av førsteårsenga ved økologisk frøavl av
timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis)
Alternative utilization of the first year crop in organic seed
production of timothy (Phleum pratense) and meadow fescue
(Festuca pratensis)
Trygve S. Aamlid
Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad, Norway (trygve.aamlid@bioforsk.no)
Abstract
Due to slow establishment and infestation of winter-annual weeds, especially Matricaria
inodora, many organic seed growers in Norway harvest their first year crops of timothy
and meadow fescue for forage or green manure rather than for seed. The objective of
this research was to determine how such utilization systems affect seed yield in ley year
2 and 3. Six field trials were conducted from 2005 to 2009, four in timothy and two in
meadow fescue. Utilization systems in the first ley year comprised three (10 June, 5
Aug., 25 Sep.), two early (10 Jun, 5 Aug.), and two late (25 June, 25 Aug.) forage
harvests in comparison with mowing on the same dates for green manure with no
removal of chopped material. First year seed harvest, with chopping and return of straw,
was included for control. On average for cutting systems, second year seeds yields of
timothy and meadow fescue were, in turn 21% and 21% higher after first year green
manure crops and 13 and 16 % higher after first year forage crops, than after first year
seed crops. Despite partial compensation of forage removal by application of organic
fertilizers, the advantage of returning herbage in the first year as green manure became
even more pronounced in ley year 3 when especially meadow produced low seed yield
after three cuts for forage in ley year 1. White clover as a weed usually became more
prevalent in ley year 2 and 3 when the first year crop was harvested for forage or green
manure than when it was harvested for seed, but this problem was less accentuated with
two early cuts than with the other cutting systems, especially if the herbage was
returned as green manure. Given current prices and subsidy levels for organic seed
production, a system with two early cut for forage seems to be an economically viable
system for organic seed production of timothy and meadow fescue in Norway.
Innledning
Ved økologisk frøavl av timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis) har
førsteårsengene lett for å bli tynne og ugrasfulle. I Norge velger derfor mange økologiske
frøavlere å høste førsteårsenga til fôr eller som grønngjødslingseng. I slike tilfeller vil
frøfirmaene forlenge kontraktsperioden fra to til tre eller fire år, mot normalt to år ved
konvensjonell frøavl. Videre gis det ved slik alternativ utnyttelse et øko-tilskott på kr
4000 pr ha i første engår; dette gjelder uavhengig av om fôravlinga fjernes eller ikke.
Formålet med forsøka som her skal omtales var å finne ut hvordan slike
utnyttelsessystemer i første engår, spesielt ulike tidspunkt for slått eller avpussing, virker
inn på frøavling og frøkvalitet i de følgende åra.
Materiale og metoder
Seks feltforsøk, fire i timotei ‘Grindstad’ og to i engsvingel ‘Fure’, ble gjennomført i på
Bioforsk Landvik og i landbrukets rådgivningsenheter på Østlandet (58-61°N) i perioden
2005-2009. Tre forsøk i timotei og ett forsøk i engsvingel ble høsta i første til tredje
engår, de øvrige bare i første og andre engår.
Følgende utnyttelse av førsteårsenga ble sammenlikna:
1. Frøproduksjon. Frøhalm og stubb kutta og tilbakeført etter tresking (= kontroll).
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Grønngjødslingseng med tre avpussinger: Ca 10.juni, 5.august og 25.september.
Grønngjødslingseng med to tidlige avpussinger: Ca 10.juni og 5.august.
Grønngjødslingseng med to forsinka avpussinger: Ca 25.juni og 25.august.
Fôrproduksjon med tre slåtter: Ca 10.juni, 5.august og 25.september.
Fôrproduksjon med to slåtter: Ca 10.juni og 5.august.
Fôrproduksjon med to forsinka slåtter: Ca 25.juni og 25.august.
De fire timoteiforsøka var alle plassert på ferdig omlagt økologisk jord. Frøengene ble
etablert med vårhvete eller vårbygg som dekkvekst, og kornavlinga i gjenleggsåret
varierte fra 2 til 3 tonn/ha. Den ene engsvingelfrøenga var etablert i grønnfôr av erter
pluss havre, mens den andre var etablert i første karensår med konvensjonell gjødsling
og ugrassprøyting om våren i gjenleggsåret. Engsvingelen i begge disse gjenlegga hadde
dermed bedre vilkår enn det som er vanlig ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng.
I første engår ble alle forsøk vårgjødsla med husdyrgjødsel. Prøver av gjødsla viste at det
i gjennomsnitt ble tilført 43 kg tot-N/ha. Som en delvis kompensasjon for fôravlinga som
var fjerna ble det gitt 25 kg N/ha som tørka hønsegjødsel etter første slått i ledd 6 og 7
og etter både første og andre slått i ledd 5. I engsvingel, men ikke i timotei, ble det
dessuten høstgjødsla med 25 kg N/ha etter frøtresking i ledd 1 og med 15 kg N/ha etter
siste slått i leddene 5-7. Total mengde tilført nitrogen framgår av Tabell 1.
Fôrslåtten i leddene 5-7 ble gjennomført med knivbjelkeslåmaskin, stubbehøyde 8 cm.
Avlinga ble veid og en prøve fra hver rute lagt i tørkeskap ved 60 °C for bestemmelse av
tørrstoffprosent. Nitrogeninnholdet i leddvise prøver (felles for tre gjentak) ble bestemt
ved Kjeldahl-ekstraksjon. I leddene 2-4 ble rutene avpussa med halmsnitter eller
beitepusser til 8 cm, og det findelte materialet spredt utover ruta. I ledd 1 var
stubbehøyden ved tresking 8 cm, og frøhalmen ble snitta med halmsnitter og tilbakeført
etter tresking.
I andre og tredje engår ble frøengene vårgjødsla med 60 kg tot-N/ha i husdyrgjødsel.
Registreringene omfattet – foruten frøavling og leddvise frøanalyser – dekningsprosent
av kulturgras, kvitkløver (Trifolium repens) og andre ugras om våren, samt legde ved
blomstring og frøhøsting. Antall frøstengler ble bare telt i andre engår.
I ett av de fire timoteiforsøka ble det i første engår gjort en feil ved behandlinga av ledd
4. Statistiske analyser for timotei i andre og tredje engår er derfor gjennomført både for
henholdsvis tre og og to forsøk med alle sju forsøksledd, og for fire og tre forsøk med
ledd 4 utelatt. Variansanalysene ble gjennomført med SAS-prosedyren PROC GLM.
Kombinasjoner av forsøksledd ble sammenliknet med ortogonale kontraster. I denne
rapporten brukes ordet signifikant for kontaster med P<0.05, mens ordet tendens brukes
for kontraster med 0.05<P<0.15.
Resultater
Første engår
Ved fôrslått var de gjennomsnittlig tørrstoffavling av timotei i ledd 5, 6 og 7 henholdsvis
9.24, 7.47 og 9.11 tonn/ha. For engsvingel var tørrstoffavlingene noe lavere, henholdsvis
7.95, 5.88 og 7.82 tonn/ha. Mer enn halvparten av avlingene ble tatt i førsteslåtten (data
ikke vist i tabell) I samtlige ledd med fôrslått var bortført nitrogenmengde større enn den
ble tilført i form av gjødsel om våren og etter slått. Nitrogenunderskuddet var større ved
tre enn ved to slåtter og større i timotei enn i engsvingel (Tabell 1).
Tabell 1. Nitrogenbalanse (kg N/ha) i første engår i ledd med fjerning av fôravlinga.
Table 1. Nitrogen balance (kg N/ha) i ley lear 1 in treatments with removal of forage.
Timotei / timothy
Ledd 7:
Ledd 6:
2 seine
2 tidlige
slåtter
slåtter /
3 slåtter /
Treatment
Treatment
Treatment
7, 2 late
6, 2 early
5,
cuts
cuts
3 cuts
Ledd 5:
Tilført /
Applied
Bortført /
Removed
Balanse /
Balance
Engsvingel / Meadow fescue
Ledd 5:
Ledd 7:
Ledd 6:
2 seine
2 tidlige
slåtter
slåtter /
3 slåtter /
Treatment
Treatment
Treatment
7, 2 late
6, 2 early
5,
cuts
cuts
3 cuts
93
68
68
98
83
83
135
93
98
131
84
99
-42
-25
-30
-33
-1
-16
I ledd 1 varierte timoteifrøavlinga i første engår fra 371 til 513 kg/ha, med et middel på
439 kg/ha (data ikke vist i tabell). Balderbrå (Matricaria inodora) var et problem bare i
ett av de fire feltene, men innholdet av kvitkløverfrø i rensa timoteifrø var i gjennomsnitt
0.75%. Kravet til sertifisert timoteifrø er maksimalt 1.5% i sum for alle ugrasarter og
maksimalt 1.0% av en enkelt art. Ut fra disse kriteriene hadde frøavlinga i
to av de fire førsteårsengene blitt avvist eller gått til omrens på grunn av balderbrå eller
kvitkløver.
I middel for to felt var frøavlinga av engsvingel i første engår 813 kg/ha, som er
betydelig over gjennomsnittet for økologisk frøavl av denne arten. Som nevnt tidligere
skyldes dette at gjenleggsmetodene favoriserte de små engsvingelplantene.
Gjennomsnittlig innhold av ugras i rensa engsvingelfrø var 1.0%, derav 0.4%
kvitkløverfrø. Renhetskravet til sertifisert frø er de samme for timotei, og ut fra disse
kriteriene hadde begge de to førsteårspartiene blitt godkjent.
Andre engår
Timotei
I timotei ble det om våren i andre engår observert nær signifikant (P=0.06) mer
kvitkløver på ruter med avpussing eller slått i første engår enn på ruter med
frøproduksjon i første engår (Tabell 2). Dette samsvarer med en noe svakere tendens
(P=0.12) til større forurensning av kvitkløver i timoteifrø i leddene 2-7 enn i ledd 1.
Sammenliknet med slått med fjerning av fôret virket grønngjødslingsslått med
tilbakeføring av det avpussa materialet dempende på kvitkløveren om våren i andre
engår, men denne effekten var ikke lenger signifikant ved frøhøsting. Av de fire
forsøksfelta var det spesielt ett som hadde mye kvitkløver, og her ville samtlige ruter har
blitt avvist i forhold til renhetskravet. I to av feltene var det lite kvitkløver uansett
utnyttelse i første engår, og i den siste var bare ruter med fôrslått på grensen til å bli
avvist (0.9% kvitkløver i gjennomsnitt for ledd 5-7, data ikke vist i tabell).
I middel for fire felt var antall frøstengler og frøavlinga av timotei i andre engår større på
ruter der førsteårenga var brukt til fôrproduksjon eller grønngjødsling enn på ruter der
den var bruk til frøproduksjon. Tettere frøeng etter fôrslått eller grønngjødsling viste seg
også ved mer legde. En tendens (P=0.11) til flere frøstengler etter fôrslått enn etter
grønngjødsling tyder likevel på tilgangen på lys til bakkenivå var mer avgjørende for
skuddanninga enn tilgangen på nitrogen.
Tabell 2. Frøavling (100% renhet, 12% vann) og andre karakterer i andreårseng av timotei.
Table 2. Seed yield (100% purity, 12% moisture content) and other characters in second year
crops of timothy.
Kvitkløver,
Frøavling /
Frø%
% kvit% av planteSeed yield
stengler legde
kløver i
dekke om
ved
Utnyttelse av
pr m2
rensa frø,
våren /
tresking / % white
førsteårsenga /
/
Rela/%
white clover,
clover in
tive panicles
kg/ha
Utilization of first
% of plant
per m2 lodging cleaned
year crop
cover in
at seed at seed timothy
spring
harvest harvest seed, %
1
2
3
4
5
6
7
Antall forsøk /
number of trials
Frøeng (kontroll) /
Seed harvest (control)
Grønngjødsling, 3 puss./
Green manure, 3 cuts
Grønngjødsling, 2 tidl. puss./
Green manure, 2 early cuts
Grønngjødsling, 2 late puss./
Green manure, 2 late cuts
Fôrslått, 3 høstinger/
Forage harvest, 3 cuts
Fôrslått, 2 tidlige høstinger/
Forage harvest, 2 early cuts
Fôrslått, 3 seine høstinger/
Forage harvest, 2 late cuts
Kontraster / contrasts
Frøtresking mot slått/pussing
Seed harvest vs. cutting
Grønngjødsling mot fôrslått
Greed manure vs. forage
To mot tre slåtter /
Three vs. two cuts
To tidlige mot to seine slåtter/
Two early vs. two late cuts
4
3
4
4
4
4
3
5
437
465
100
474
30
0.4
9
481
545
117
539
49
1.3
8
508
576
124
541
52
0.8
-
472
-
-
-
-
-
11
439
515
111
569
43
1.7
14
512
550
118
575
42
1.9
17
473
506
109
561
44
0.9
P-values
0.06
>0.15 <0.05
-
<0.05
>0.15
0.12
<0.05
>0.15 >0.15
-
0.11
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15 >0.15
-
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15 >0.15
-
>0.15
>0.15
>0.15
Engsvingel
I middel for to forsøk var frøavlinga signifikant større der førsteårenga var høsta til fôr eller som
grønngjødslingseng enn der førsteårsenga var høsta som frøeng (Tabell 3). På ruter der graset var
slått eller pussa to ganger i første engår, var frøavlinga signifikant større der slåtten/pussinga var
utført tidlig enn der den var utført seint. Frodigere andreårseng etter slått eller pussing enn etter
frøeng viste seg også ved mer legde. Om våren var det tendens til mer kvitkløver i andreårsenga
etter slått eller avpussing enn etter frøproduksjon, men ved rensing av frøet var den eneste sikre
kontrasten at det var mer kløver der førsteårenga var slått til fôrproduksjonen enn der den var
pussa som grønngjødslingseng.
Tredje engår
Timotei
Sammenlikna med ruter der fôret var fjerna var det en tendens (P=0.12) til positiv ettervirkning av
grønngjødsling i første engår på frøavlinga i tredje engår (Tabell 4). Frøavlinga var store sett
reinere for kvitkløver i tredje enn i andre engår, men det var likevel en forskjell slik at to seine
slåtter førte til større innhold enn to tidlige slåtter. For øvrig var det små utslag i tredjeårsengene.
Engsvingel
I det ene engsvingelforsøket som ble høsta i tredje engår var det signifikant større frøavling der
førsteårenga hadde vært pussa som grønngjødslingseng enn der den hadde vært slått til fôr (Tabell
4). Kraftigst frøeng med mest legde, men også størst avling, ble oppnådd på ruter der det hadde
vært to tidlige avpussinger to år tidligere. Der det hadde vært tre fôrslåtter i første engår var
frøenga tynn og kløverrik.
Tabell 3. Frøavling (100% renhet, 12% vann) og andre karakterer i andreårseng av engsvingel.
Table 3. Seed yield (100% purity, 12% moisture content) and other characters in second year
crops of meadow fescue.
Kvitkløver,
Frøavling / Frøstengler
%
% kvitpr m2
% av plante- Seed yield
legde ved kløver i
Utnyttelse av
/
dekke om
tresking rensa frø,
førsteårsenga /
våren /
/%
panicles
/ % white
lodging
per m2
white clover,
clover in
RelaUtilization of first
at seed
cleaned
% of plant kg/ha tive
at seed
year crop
harvest
seed
harvest
cover in
spring
1
2
3
4
5
6
7
Antall forsøk /
number of trials
Frøeng (kontroll) /
Seed harvest (control)
Grønngjødsling, 3 puss./
Green manure, 3 cuts
Grønngjødsling, 2 tidl. puss./
Green manure, 2 early cuts
Grønngjødsling, 2 late puss./
Green manure, 2 late cuts
Fôrslått, 3 høstinger/
Forage harvest, 3 cuts
Fôrslått, 2 tidlige høstinger/
Forage harvest, 2 early cuts
Fôrslått, 3 seine høstinger/
Forage harvest, 2 late cuts
2
2
2
2
2
2
6
454
100
678
63
0.1
9
564
124
676
74
0.1
10
573
126
829
73
0.1
10
510
112
705
73
0.1
12
502
111
831
78
0.3
9
551
121
809
69
0.1
8
524
115
778
77
0.3
Kontraster / contrasts
Frøtresking mot slått/pussing
Seed harvest vs. cutting
Grønngjødsling mot fôrslått
Greed manure vs. forage
To mot tre slåtter /
Three vs. two cuts
To tidlige mot to seine slåtter/
Two early vs. two late cuts
P-values
0.09
<0.01
>0.15
<0.05
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
<0.05
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
>0.15
<0.05
>0.15
>0.15
>0.15
Diskusjon
For å fremme økologisk frøavl utbetales det i Norge en kompensasjon for tapt frøavling
på NOK 4000 pr ha dersom første års frøeng av timotei eller engsvingel høstes til fôr eller
pusses som grønngjødslingseng. Med et slikt tilskott, avlinger som nevnt i denne
artikkelen, frøprisen NOK 27.37/kg på økologisk timoteifrø (‘Grindstad’, 2010), og en
verdi på fôret tilsvarende minimum NOK 1.15 pr kr tørrstoff, vil leddene med fôrslått i
første engår gi bedre lønnsomhet i sum for tre engår enn om førsteårsenga høstes som
frøeng. Aller best blir lønnsmheten i ledd 6 med to tidlige fôrslåtter. For engsvingel gir
det lite mening i å regne på økonomien da frøavlingene i første engår i denne serien var
unormalt høye, dels på grunn av konvensjonelt gjenlegg og dels på grunn av gjenlegg i
grønnfôr. At grønnfôr er et godt alternativ ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng
bekreftes av en tidligere norsk forsøksserie (Bysveen et al. 2007).
En vanlig begunnelse for å slå førsteårsenga til fôr eller som grønngjødsling er at en
ønsker å unngå frøsetting av balderbrå. Men både resultatene fra denne forsøksserien og
en tidligere serie (Aamlid 1999) viser at kvitkløver er et minst like stort problem som
balderbrå den økologiske frøavlen, og dette problemet vil øke i andre engår dersom det
er underskott på nitrogen i førsteårsenga. Økofrøavlere med begrenset tilgang på
husdyrgjødsel bør derfor vurdere å tilbakeføre det avpussa materialet i stedet for å fjerne
det som fôr. For frøavlere med mye åkertistel (Circium arvense) vil det beste
alternativet være å pusse førsteårsenga tre ganger uten fjerning av avpussa materiale.
Tabell 4. Frøavling (100% renhet, 14% vann) og andre karakterer i tredjeårseng av timotei og
engsvingel.
Table 4. Seed yield (100% purity, 12% moisture content) and other characters in third year crops
of timothy and meadow fescue.
Timotei / timothy
Engsv. / meadow fescue
Frøavling /
% kvitFrøavling /
% kvitSeed yield
Seed yield
kløver i
kløver i
Utnyttelse av
rensa frø
rensa frø
førsteårsenga /
Rela- / % white
Rela- / % white
clover in
clover in
tive
tive
kg/ha
kg/ha
Utilization of first
cleaned
cleaned
year crop
seed, %
seed, %
1
2
3
4
5
6
7
Antall forsøk /
number of trials
Frøeng (kontroll) /
Seed harvest (control)
Grønngjødsling, 3 puss./
Green manure, 3 cuts
Grønngjødsling, 2 tidl. puss./
Green manure, 2 early cuts
Grønngjødsling, 2 late puss./
Green manure, 2 late cuts
Fôrslått, 3 høstinger/
Forage harvest, 3 cuts
Fôrslått, 2 tidlige høstinger/
Forage harvest, 2 early cuts
Fôrslått, 3 seine høstinger/
Forage harvest, 2 late cuts
2
3
3
3
1
1
1
590
535
100
0.2
74.6
100
0.1
633
563
105
0.4
70.9
95
0.2
653
578
108
0.1
85.9
115
0.1
645
-
-
-
70.9
95
0.1
583
525
98
0.1
63.1
85
0.4
608
544
102
0.2
73.5
99
0.1
626
557
104
0.6
70.0
94
0.2
Kontraster / contrasts (P-values)
P-values
Frøtresking mot slått/pussing
>0.15 >0.15
>0.15
>0.15
Seed harvest vs. cutting
Grønngjødsling mot fôrslått
>0.15
0.12
>0.15
0.05
Greed manure vs. forage
To mot tre slåtter /
>0.15 >0.15
>0.15
<0.05
Three vs. two cuts
To tidlige mot to seine slåtter/
>0.15 >0.15
<0.05
<0.05
Two early vs. two late cuts
1)
Could not be determined since only one pooled sample per treatment was subjected to purity
-1)
analysis
References
Aamlid, T.S., 1999. Organic seed production of timothy (Phleum pratense) in mixed crops
with clovers (Trifolium spp.) I: Herbage seed as a key factor for improving production
and environmental quality. Proceedings of the fourth international herbage seed
conference, Perugia, Italy 23-27 May 1999. s. 28-32.
Bysveen, K., T.S. Aamlid & S.Ø. Solberg 2007. Cover crops and weed control in
establishment of organic seed crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.). In:
Aamlid, T.S., Havstad, L.T. & B. Boelt (eds.). Seed production in the northern light.
Proceedings of the Sixth International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway
18-20 June 2007. Bioforsk Fokus 2(12): 160-164.
Nitrogen management strategies in organic seed production of
Timothy (Phleum pratense L.) and Festulolium (Festuca
arundenacea x Lolium multiflorum) cv Hykor
Ann-Charlotte Wallenhammar1,3, Åsa Käck 2and Eva Stoltz1
1
HS Konsult AB, PO Box 271, SE 701 45 Örebro, 2HS Väst PO Box 17, 462 21
Vänersborg, 3SLU, Department of Soil and Environment, Precision agriculture and
pedometrics, PO Box 234, SE 532 23 Skara, Sweden
AbstractOrganic seed production has increased in Sweden during the past ten years,
and the acreage of organic seed has during the past few years constituted more than 20
% of the total herbage seed acreage. The availability of nitrogen during important stages
in the development of grass seed crops is detrimental for the final yield. The effects of
different nitrogen strategies and the efficiency of organic N fertilizers were investigated in
seed crops of timothy (Phleum pratense L) and festulolium (Festuca arundenacea x
Lolium multiflorum) cv Hykor.Four amendments available on the market, Vinasse (a byproduct from the yeast production), dairy slurry, Biofer (meat and bone meal) and biogas
slurry (from domestic wastes) were evaluated in four field experiments of timothy and
four field experiments of festulolium in central Sweden 2008-2010. In timothy, the
fertilizers were applied at two rates corresponding to 50 kg ha-1 N and 90 kg ha-1 N at the
onset of growth in late April or early May. In festulolium dairy slurry/Vinasse and Biofer
were applied at a rate of 60 kg ha-1 N in September after last cutting and in early spring
60, 80 and 100 kg ha-1 N were applied. In two treatments 140 kg ha-1 N was applied in
September.
The results showed that all amendments increased seed yield significantly in both
timothy and festulolium. In three of the four timothy trials, the treatment with 90 kg ha 1
N of biogas slurry resulted in one of the highest seed yields of all treatments. The
highest seed yields of festulolium were found in treatments with all fertilizer applied in
autumn. There was an overall tendency that Biofer spring application was less effective
than Vinasse. In the second year ley the yield in treatment Vinasse 100 N spring is
significantly higher than 100 N as Biofer 10-3-1.The amount of nitrogen measured in the
soil after harvest was low (10-15 kg ha-1) in both seed crops.
Introduction
Organic seed production has increased in Sweden during the past ten years, and the
acreage of organic seed has during the past few years constituted more than 20% of the
total herbage seed acreage (anonymous 2011a). Festulolium (F. arundenacea x L.
multiflorum) and tall fescue (Festuca arundenacea) are becoming popular grass species
in Swedish ley seed mixtures (Andersson and Rahbeck Pedersen, 2010). Timothy
(Phleum pratense L) is the most important seed crop in Swedish ley seed production,
wheras seed production of festulolium and tall fescue started in recent years. The
acreage of festulolium was 473 hectares and of tall fescue 350 hectares in 2010
(anonymous 2011b).
The availability of nitrogen during important stages, as tillering and floral initiation, in the
development of grass seed crops is detrimental for the final yield. Combinations of split
nitrogen application in conventional seed crops of timothy showed distinct differences in
fertilization strategy between first land second ley seed crops (Wallenhammar and
Anderson, 2002) whereas in organic grass ley seed production other strategies has to be
applied. In ealier studies of first year seed crops of organic timothy split applications of
dairy slurry and Vinasse were evaluated (Wallenhammar, 2005). Festulolium develops
seed producing tillers in the autumn and is dependent on an autumn N rate (Andersson
och Rhaebeck Pedersen, 2010), whereas timothy initiates floral parts in the spring, which
is later than most other grass species, hence nitrogen timing is later(anonymous 2011d)
.
There are a number of organic fertilizers available on the market for organic crop
production e.g. Vinass (a by-product from the yeast production), diary slurry, Biofer
(meat and bone meal) and biogas slurry (from domestic wastes). The nitrogen
composition and characteristics in these products varies as well as nitrogen
mineralization rate. Therefore, the appropriate amount and time of application is likely to
differ between the products.
The objective of this study was to investigate the effects of different nitrogen strategies
and the efficiency of organic N fertilisers in seed crops of timothy and festulolium cv
Hykor.
Methods
Four amendments; Vinasse, dairy slurry, Biofer and biogas slurry were used in field
experiments. Vinasse is a by-product from yeast production rich in molasses and contains
about 4% of nitrogen, mainly organic N. 0.25% of the N constitutes of ammonium
nitrogen (Bergman, 2000). Biofer 10-3-1 is a pelleted product, and constitutes of meat
and bone meal, containing 10% N. The diary slurry used contained approximately 0.4%
total N, 50% as organic N and 50% as NH 4 N. The biogas slurry from household compost
contained 0,2% N, 30% as organic N and 70% as NH 4 N.
The amendments were compared in four field experiments of timothy (Table 1) and four
field experiments of festulolium (Table 2) in central Sweden 2008-2010. In timothy, the
fertilizers were applied at two rates corresponding to 50 kg ha-1 N and 90 kg ha-1 N,
based on the content of total nitrogen. The fertilizers were applied at the onset of
regrowth in late April. In festulolium, dairy slurry/Vinasse and Biofer were applied at a
rate of 60 kg ha-1 N in September after last cutting, and in early spring at a rate of 60,
80 and 100 kg ha-1 N based on the content of total nitrogen. In two treatments 140 kg
ha-1 N was applied in September. However,for dairy slurry the rates were calculated
according to the amount of NH 4 N, as net mineralisation of the organic N is slow. The
experimental plan was modified (table 6) in 2010 as the experimental fields already were
fertilized at the onset of the experimental work. No other organic seed crops of Hykor
were available as experimental fields. Plotwise measurements of N in the soil were
undertaken after seed harvest.
Table 1. Field experiments of timothy seed leys; location, cultivar, dates
of fertilization, swathing and harvest
År
Location
Lat
Long
Cultivar
Soil mineral N spring
kg ha-1
Date of fertilization
Biofer
Dairy slurry
Biogas slurry
Vinasse
Date of swathing
Harvest date
2008
Örebro
Brålanda
N 59° 17’
N 58° 34’
E 15° 3’
E 12° 21’
SW Ragnar
Grindstad
18
54
2009
Fjugesta
N 59° 10’
E 14° 52
SW Alexander
14
Brålanda
N 58 °34
E 12° 21
Grindstad
33
21 Apr
2 May
2 May
2 May
25 Jul
27 July
17 Apr
7 May
7 May
7 May
16 August
25 Mars
25 Mars
25 Mars
25 Mars
22 Aug1
8 Sept
18 Apr
17 Apr
17 Apr
17 Apr
25 Jul
1 August
Table 2.Field experiments of Festulolium cv Hykor seed leys; location,
cultivar, dates of fertilization, swathing and harvest
År
Location
Long
Lat
Age of seed ley
Soil mineral N spring kg
ha-1
Date of fertilization
Diary slurry/Vinasse,
autumn
Biofer, autumn
2009
Skänninge
Mellerud
N 58° 24’
N 58° 42’
E 15° 5’
E 12° 27’
1st year seed 2nd yer seed
ley
ley
16
2010
Skänninge3
Mellerud4
N 58° 24’
N 58° 42’
E 15° 5’
E 12° 27’
1st year seed 3rd year seed
ley
ley
33
26 Sept
16 Oct
1 Oct
20 Sept,
14 Oct
14 Oct
25 Sept 4,
16 Oct
Dairy slurry/Vinasse, spring 1 april
3 Mars
23 april
15 Apr
Biofer, spring
1 april
9 Mars
16 april
14 Apr
Date of swathing
17 Jul
20 Jul
Harvest date
29 juli
22 Jul
27 juli
27 Jul
3
The experiment was fertilized during the autumn by the farmer with Biofer 9-4-0. In addition,
Vinasse and Biofer 10-3-1 was applied in treatment E and I respectively, 16 Oct.
4
The experiment was fertilized during the autumn by the farmer with diary slurry in mid Sept. In
addition, diary slurry and Biofer 10-3-1 was applied in treatment E and I, respectively, 14 Oct.
26 Sept
3 Oct
Statistics
Statistical analyses were performed with SAS Mixed model JMP 9.0 (SAS Institute, 2010).
Results
Timothy
Means of yield, percent cleanout, lodging and number of ears m-2 in four filed
experiments of Timothy are shown in Table 3. The treatment with 90 kg N ha-1 from
dairy slurry resulted in the highest yield. However, it was not significantly different from
the treatment with 50 kg N ha-1 from dairy slurry, or from the treatments with the
highest rate (90 kg ha-1) of any of the applied products (Table 3). No differences were
found in soil nitrogen concentration after harvest (Table 4).
Table 3. Means of seed yield, percentage cleanout, lodging and number of ears in four
field experiments of timothy (first and second seed crops), 2008-2009
Lodging1
(0-100)
Ear
(no.m-2)
100
Cleanout
(%)
93.8
100
465
150
93.9
98
657
690 a
166
91.1
85
731
D. Biofer 10-3-1 50 N spring
572 c
138
93.6
94
655
E. Biofer 10-3-1 90 N spring
619 abc
149
94.1
91
626
F. Biogas slurry 50 N spring
574 bc
138
92.8
88
527
G. Biogas slurry 90 N spring
677 ab
163
92.7
53
578
H. Vinasse 50 N spring
598 bc
144
93.7
89
608
I. Vinasse 90 N spring
614 abc
148
Treatment
(kg ha nitrogen and time of
application)
A. Unfertilized
Yield
15% vth
(kg ha-1)
415 d
Rel.
yield
B. Dairy slurry 50 NH 4 -N spring
623 abc
C. Dairy slurry 90 NH 4 -N spring
-1
92
59
685
10.3
1.3
25.5
17.6
Prob F1
0.0001
0.184
0.3959
0.0666
LSD F1
90
1.7
CV, %
1
Average of 3 experiments
Table 4. Means of mineral nitrogen content in soil (0-60 cm) after harvest in selected
treatments in three experiments of timothy, n=3
Treatment
NH 4 N
NO 3 N
Tot N
-1
(kg ha nitrogen and time
0-60 cm
0-60 cm
0-60 cm
of application)
(kg ha-1)
(kg ha-1)
(kg ha-1)
A. Unfertilized
C. Dairy slurry 90 NH 4 -N
spring
E. Biofer 10-3-1 90 N spring
G. Biogas slurry 90 N spring
I. Vinasse 90 N spring
CV
Prob F1
8.9
9.2
4.2
4.7
13.2
13.9
9.9
9.0
8.71
25.5
ns
3.8
4.1
3.51
19.8
ns
13.7
13.1
12.21
18.5
ns
Hykor
The results of two experiments of Hykor at Skänninge in 2009 and 2010 are shown in
Tables 5 and 6 as means of yield, percent cleanout, lodging and number of ears m-2 in.
The results from the experiments in Mellerud are not shown here. In the first year seed
crop (Table 5), the highest yield was found in the treatment with 140 N applied as
Vinasse in autumn (E). Other treatments with similar yields were Vinasse 60 kg as
Vinasse in autumn followed by 80 N as Vinasse in spring (C) and 140 N as Biofer applied
in the autumn (I).In the second year seed crop (Table 6), the highest yield was found in
the treatment with 80 N applied as Biofer in autumn + 100 N as Vinasse in spring (D),
but not significantly higher than all (140 kg N) Biofer in autumn (I).
Table 5. Means of seed yield, percentage cleanout, lodging and number of ears in one
field experiment of festulolium cv Hykor (first seed crop), Skänninge 2009
Treatment
(kg ha-1 nitrogen and time of application)
A. Unfertilized
B. Vinasse 60 N autumn + 60 N spring
C. Vinasse 60 N autumn + 80 N spring
D. Vinasse 60 N autumn + 100 N spring
E. Vinasse 140 N autumn
F. Biofer 10-3-1 60 N autumn + 60 N spring
G. Biofer 10-3-1 60 N autumn + 80 N spring
H. Biofer 10-3-1 60 N autumn + 100 N spring
I. Biofer 10-3-1 140 N autumn
CV, %
Prob F1
LSD F1
Yield
15% wc
(kg ha-1)
228 e
608 c
751 ab
635 b
796 a
459 cd
430 d
567 b
680 abc
16.9
0.0001
141
Rel
yield
100
267
330
279
350
202
189
249
299
Cleanout
(%)
92
91
92
89
93
88
87
89
90
Lodging
(0-100)
Ear
(no. m-2)
100
58
31
28
60
94
91
84
76
1103
1226
1621
1493
Table 6. Means of seed yield, percentage cleanout, lodging and number of ears in one
field experiments of festulolium cv Hykor (second seed crop), Skänninge 2010
Treatment
(kg ha-1 nitrogen and time of
application)
A. Biofer 9-4-0 80 N autumn
B. As A + Vinasse 60 N spring
C. As A + Vinasse 80 N spring
D. As A + Vinasse 100 N spring
E. As A + Vinasse 60 N autumn
F. As A + Biofer 10-3-1 60 N spring
G. As A + Biofer 10-3-1 80 N spring
H. As A + Biofer 100 N spring
I. As A + Biofer 10-3-1 60 N autumn
CV, %
Prob F1
LSD F1
Yield
15% vth
(kg ha-1)
466 d
603 bc
558 c
661 a
556 c
539 c
552 c
572 c
624 ab
Rel
yield
100
129
120
142
119
116
118
123
134
Cleanout
(%)
94
94
93
93
93
93
94
95
94
Lodging
(0-100)
Ear
(no. m-2)
35
16
13
14
18
21
21
21
19
1732
1657
1706
5.9
*
49
Tables 7 and 8 show the mineral nitrogen levels in the soil after harvest of the field
experiments. The amount of nitrogen measured in the soil after harvest ranged from
10.9 to 15.3 kg ha-1 in the treatments measured in both seed crops
Table 7. Mineral nitrogen content in soil samples (0-60 cm) after harvest in selected
treatments at Skänninge, 2009
Treatment
NH 4 -N
NO 3 -N
Tot N
(kg ha-1)
(kg ha-1 nitrogen and time of application)
(kg ha-1)
(kg ha-1)
A. Unfertilized
2.8
8.2
10.9
C. Vinasse 60 N autumn + 80 N spring
3.2
8.7
11.8
E. Vinasse 140 N autumn
2.6
10.6
13.1
G. Biofer 10-3-1 autumn 60 N + 80 N spring
2.6
9.3
12.0
I. Biofer 10-3-1 140 N autumn
3.2
9.9
13.1
CV. %
P
19.6
ns
Table 8. Mineral nitrogen content in soil samples (0-60 cm) after
harvest in selected treatments at Skänninge, 2010
Treatment
NH 4 -N
NO 3 -N
(kg ha-1 nitrogen and time of
(kg ha-1)
(kg ha-1)
application)
A. Biofer 9-4-0 80 N autumn
5.3
5.7
C. As A + Vinasse 80 N spring
8.2
7.1
E. As A + Vinasse 60 N autumn
7.3
6.1
G. As A + Biofer 10-3-1 80 N spring
5.3
5.9
I. As A + Biofer 10-3-1 60 N autumn
6.6
7.1
CV. %
44.3
29.7
p
ns1
ns
25.2
ns
20.2
ns
Tot N
(kg ha-1)
11.0
15.3
13.4
11.2
13.7
28.5
ns
Discussion
The results showed that all amendments increased seed yield in both timothy and
festulolium. In the four timothy trials, treatments with a high rate of biogas slurry or
dairy slurry resulted frequently in high yield increases, while Biofer and Vinasse showed
somewhat, however, not significantly, lower yields. At the experimental site at Örebro
2009, lodging was not recorded prior to swathing, but lodging was observed after
heading being most severe in the Vinasse treatments. The N in Vinasse constitutes
primarily of easily decomposable proteins (Orvendal, 2007), and along with the 0,25 %
NH 4 N, the uptake in a crop as grass ley evidently was efficient. As a consequense of
lodging, yield was lowered. The high rate of Vinasse is therefore regarded as
overoptimal.
The highest seed yield of festulolium were found in treatments with all fertilizer applied
in autumn, in five of eight occasions (four experiments with two various amendment
treatments). In the first year seed crop of Hykor application of the total N rate 140 N as
Vinass resulted in the highest yield, 796 kg ha-1, whereas in the second year crop 60 N
as Biofer in autumn followed by Vinasse 100 N showed the highest yield. In comparison
to conventional seed crops of festulolium a autumn N rate of 50 kg ha-1 and a spring N
rate of 100 ka ha-1 is recommended (Andersson och Rahbeck Pedersen, 2010). There
was an overall tendency that Biofer spring application was less effective than Vinasse. In
the second year ley (table 6) the yield in treatment Vinasse 100 N spring is significantly
higher than 100 N as Biofer 10-3-1.
The lower nitrogen levels (50-80 N) was insufficient in both of the seed crops, while the
highest levels (140-160 N) severely increased lodging. Lodging results when fertile tillers
have insufficient stem strength to support their own weight, and can impede pollination
as well as seed development (Hebblethwaite et al., 1977). High amounts of nitrogen may
result in lodging, especially if the crop receives intense precipitation in July, which was
the case in Skänninge 2010 (Table 6). First year seed crops and second year seed crops
also have to be treated differently, since the N-availability increases the second year and
the crop stand normally has a an increased density of tillers (Wallenhammar and
Anderson, 2002).
Measurements of soil mineral N after harvest showed low levels, hence, the risk of
nitrogen leakage by application of the investigated products in grass ley seed crops is
little. The studies reported here has shown that all of the fertlizers evaluated increase
yield and affect the crop stands, particularly lodging during the prevailing weather
patterns, differently. Further studies are required concerning the mechanisms of uptake
of N from organic fertilizers in established grass ley crops.
Acknowledgements
This study was financed by the Swedish board of Agriculture.
References
Andersson, A. and Rahbeck Pedersen T.2010. Fröodling av rajsvingel och rörsvingeltillväxtreglering, kvävegödsling och skördeteknik. LTJ-fakultetens Faktablad 2010:12.
Fakta från Partnerskap Alnarp.
Anonymous, 2011a.Vallfrö 10000 slutrapport. Hämtad från
(http://www.svenskraps.se/vallfrotill10000/pdf/rapporter/vallfro_10000_slutrapport_2011-0215.pdfeferences) 25 maj 2011.
Anonymous 2011b. Vallfröskördar 2010. Recieved from
(http://www.svenskraps.se/vallfro/areal_vallfro.asp) 24 maj 2011.
Anonymous.2011c. Rörsvingel-odlingråd vid ekologisk fröodling. Reicved from
(http://www.svenskraps.se/kunskap/pdf/01319.pdf) 25 May 2011.
Anonymous 2011d. Timothy Seed production in Western Canada. Received from
(http://www1.agric.gov.ab.ca/$department/deptdocs.nsf/all/agdex8696928 May 2011.
Bergman, N. 2000. Effekter av KRAV-godkända gödselmedel på skörd och proteinhalt hos vår- och
höstvete. Examensarbeten/seminarieuppsatser- Sveriges Lantbruksuniversitet, Inst f
Jordbruksvetenskap, Skara.
Hebbeltwaite, P.D., Burbidge, A. & Wright, D. 1978. Lodging studies in Lolium perene L. grown for
seed. 1: Seed yoield and components. Journal of Agricultural Science. 90:261-267.
Orvendal, J. 2007. Värdering av kvävet i organiska gödselmedel. Examens- och seminariearbete nr
3. Sveriges Lantbruksuniversitet, avdelningen för precisionsodling, 2007. 39 pp.
Wallenhammar, A-C. 2005. Odlingsteknik i ekologisk vallfröodling. Recieved from
(http://www.slu.se/Documents/externwebben/centrumbildningarprojekt/ekoforsk/Resultat%202004/Wallenhammar%202004%20vallfr%c3%b6.pdf) 27 May 2011.
Wallenhammar, A-C. and Anderson, LE. 2002. Kvävestrategieri gräsfrövall (Phleum pratense L.).
NJF report 341. Grass and clover seed production, Ystad, Sweden 24-26 juni 2002. 129-136.
Bekjemping av grasugras ved frøavl av timotei og engsvingel
(Festuca pratensis)
Control of grass weeds in seed crops of timothy and meadow
fescue
John Ingar Øverland1, Kirsten S. Tørresen2 og Trygve S. Aamlid3
1
Norsk Landbruksrådgiving Viken, 2Bioforsk Plantehelse og 3Bioforsk Øst Landvik
Sammendrag
Ni forsøk i timoteifrøeng i perioden 2002 til 2010 etter forskjellige forsøksplaner viste at
Hussar WG(jodsulfuron-metyl: 50 g/kg), og Hussar OD(jodsulfuron-metyl: 100 g/l) kan
benyttes for å kontrollere grasugras, spesielt markrapp, i frøårene. Faren for skade er
større i 1.års eng ved sprøyting tidlig om våren enn i eldre eng, enn ved sprøyting
seinere. I godt etablert frøeng vil best effekt mot markrapp(Poa trivialis) oppnås ved
tidlig sprøyting. Sprøyting av Atlantis WG (jodsulfuron-metyl: 6 g/kg + mesosulfuronmetyl: 30 g/kg), om høsten i gjenleggsåret ga bedre bekjempelse av markrapp enn bruk
av Hussar OD om våren i engåret, forskjellen var ikke sikker. Det var heller ikke sikre
avlingsforskjeller mellom bruk av Atlantis WG om høsten og Hussar OD om våren.
I to forsøk med Boxer (prosulfokarb: 800 g/l). og Puma Extra (fenoksaprop-P-etyl: 69
g/l) i engsvingel fikk vi best resultat med Puma Extra når det ble sprøytet om høsten i
gjenleggsåret med dosen 1,0 l/ha. Vårbehandling i engåret førte til større skade. I et
forsøk med stort innhold av timotei i engsvingelfrøenga fikk vi derimot best effekt mot
timotei og størst frøavling ved vårsprøyting i engåret.
Abstract
Nine field trials in timothy production during 2002 – 2010, showed that Hussar WG
(iodsulfuron-metyl: 50 g/kg), and Hussar OD (iodsulfuron-metyl: 100 g/l) can be used in
the seed harvest year to control grass weeds, especially Poa trivialis. Damage to the
timothy is more likely to occur in ley year 1 than in ley year 2 and 3, and it is more likely
to occur when the treatment is done in early spring, shortly after start of growth.
However, in old, well established seed crops, the best control of Poa trivialis will be
achieved with early treatment. The use of Atlantis WG (jodsulfuron-metyl: 6 g/kg +
mesosulfuron-metyl: 30 g/kg), in the autumn of the establishment year gave similar or
better control of Poa trivialis than Hussar OD in the spring in the seed harvest year, but
there was no significant difference in seed yield. In two trials in meadow fescue
comparing Boxer(prosulfokarb: 800 g/l) and Puma Extra(fenoksaprop-P-etyl: 69 g/l
either in the sowing year or in the seed harvest year, gave the best control of Poa
trivialis and highest seed yield when Puma Extra was sprayed at a dose of 1,0 l/ha in the
autumn in the sowing year, after cover crop harvest. Greater damage to meadow fescue
was observed if the treatment was postponed to the spring of the seed harvest year. By
contrast, one trial in a meadow fescue seed crop heavily infested with timothy showed
the best result with application of Puma Extra in the spring of the the seed harvest year.
Introduksjon
Grasugras er et problem ved frøavl av grasarter, både ved den plassen dette ugraset tar i
enga og ved at frø av grasugras kan være svært vanskelig å rense ut av avlinga og
dermed føre til stort rensetap, og i verste fall at avlinga ikke kan benyttes til frø. De siste
tjue årene har høstkorndyrking blitt mer utbredt i de samme områdene hvor det avles
grasfrø i Norge, dette har gitt grasugraset, spesielt markrapp (Poa trivialis), bedre
muligheter til å oppformeres og bli et større problem. De siste ti årene er det
gjennomført forsøk med bekjempelse av grasugras i grasfrøeng forsøkene er gjennomført
etter forskjellige planer i ulike arter, og det er få forsøk som er gjennomført etter samme
plan. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om timotei (Phleum pratense L.) og
engsvingel (Festuca pratensis Huds.) de viktigste grasartene i norsk frøavl.
Matriale og metoder
Forsøkene ble anlagt i regi av Bioforsk Plantehelse i gjenlegg eller etablert frøeng hos
frøavlere i Østfold og Vestfold (59°N) med enheter i Norsk Landbruksrådgiving som
feltstyrere, og hos Bioforsk Øst Landvik ved Grimstad (58°N). Alle forsøkene ble anlagt
som blokkforsøk med 3 gjentak og sprøytet med Nor-sprøyte med en væskemengde på
250 l/ha og et trykk på 1,5 bar. Avlingen ble lett renset før renhetsanalyse utført av
Kimen Såvarelaboratoriet AS eller Bioforsk Øst Landvik. Avlinger er justert til12 %
vanninnhold og 100 % renhet i tabellene.
Timotei
Følgende midler var med i forsøkene: Express (tribenuron-metyl: 512 g/kg), Arelon
(isoproturon: 500 g/l), Hussar WG (jodsulfuron-metyl: 50 g/kg), Hussar OD (jodsulfuronmetyl: 100 g/l), Atlantis WG (jodsulfuron-metyl: 6 g/kg + mesosulfuron-metyl: 30 g/kg),
•
•
•
•
2002: Ett forsøk med Express, Hussar WG og Arelon
2003: Ett forsøk med Hussar WG
2005 og 2006: Fire forsøk med Hussar WG og Hussar OD
2008 - 2010: To forsøk med Atlantis WG, Hussar OD og Primus
Bortsett fra forsøka i 2008-2009 der Atlantis WG delvis ble sprøyta om høsten i
gjenleggsåret, ble samtlige ugrasmidler forsøkt om våren, som regel i første engår.
Engsvingel
Følgende midler var med i forsøkene: Tolkan WG (isopruturon: 830 g/kg), Puma Extra
(fenoksaprop-P-etyl: 69 g/l) og Boxer (prosulfokarb: 800 g/l).
•
•
2000-2001: Fire forsøk med Tolkan WG og Puma Extra om våren i frøåret
2009 2010: To forsøk i gjenlegg og ett forsøk i etablert frøeng med midlene Puma
Extra og Boxer.
Resultater og diskusjon
Timotei
Innledende forsøk i 2002 (1) viste at Hussar WG, 400 g/ha, ga best effekt mot markrapp,
men størst avling ble oppnådd med 200 g/ha. I forsøk i 2003 (1) hvor det også var
benyttet forskjellige behandlingstidspunkter ble det oppnådd best effekt mot markrapp
ved tidlig sprøyting, når veksten var i gang om våren i frøåret (data ikke vist i tabell).
Resultater med Hussar WG eller OD er vist i tabellene 1 og 2. Vi fant ingen forskjell
mellom Hussar-formuleringene i virkning på markrapp i 2005. I begge felt gav første og
siste sprøytetid (ca tre ukers mellomrom) like god effekt mot markrapp, mens
behandling ved den mellomliggende sprøytetid B kom ugunstig ut; dette kan være
tilfeldig eller skyldes været på sprøytetidspunktet. I begge feltene var det mye markrapp
og de fleste behandlingene førte til meravling. I 1.års eng ble det oppnådd størst avling
ved siste sprøytetid. Tredje års eng tålte behandling med Hussar bedre, og her ble det
oppnådd størst avling med tidlig sprøyting med stor dose Hussar pluss klebemiddel.
Uansett Hussar-formulering førte tilsetting av Renol olje til mindre frøavling i første
engår, mens det derimot ble større frøavling i tredje engår.
I forsøkene i 2006(3), var det ikke ugras, derfor er dette ikke oppgitt i tabell 2. Som i
2005 var det noe forskjell mellom de ulike behandlingstidene, uten at vi vil legge for mye
vekt på dette. Resultatene viste ellers at OD-formuleringa var noe tøffere for timoteien
en WG-formuleringa, og (2) at ved begge formuleringer ga tilsetting av Renol olje litt
større skade en måned etter sprøyting, men likevel tendens til større frøavling.
I forsøka i 2008-2010 ble Atlantis WG om høsten i gjenleggsåret eller om våren i engåret
sammenliknet med Hussar OD om våren i engåret (tabell 3).
Resultatene viste at Atlantis WG brukt i engåret var tøffere mot timoteien enn Hussar OD
og derfor mindre aktuell. Disse resultatene samsvarer med potteforsøk gjennomført i
2003(1). Brukt seint i gjenleggsåret var Atlantis lovende, med god effekt på markrapp og
liten skade på timoteien. I forsøket som ble anlagt i 2009 var det lite markrapp, men her
er det verdt å merke seg at vårsprøyting med Hussar OD ga størst frøavling til tross for
stor skade på timoteien like etter sprøyting.
Tabell 1/Table 1: To forsøk 2005 i ”Vega” timotei; ett i førsteårs eng og ett i tredjeårs
eng/Two trials 2005 in the cultivar ’Vega’; one ley year 1 and one in ley year 3.
Behandling
g.
aktiv
stoff Sprøyt
/ha
etid
Time
of
g.a.i. sprayi
/ha
ng
1.års eng/Ley year 1
3.års eng/Ley year 3
%
%
dekning
% skade
Frødekning
% skade
Frøav markpå
avling, av markpå
avling,
rapp 2
timotei 2 kg/ha
rapp 2
timotei 2
kg/ha
%
%
%
%
coverage damage
Seed coverage damage
Seed
of poa
of
yield
of poa
of
yield
trivialis
timothy
kg/ha
trivialis
timothy
kg/ha
Treatment
Usprøytet/
7
0
597
10
0
568
untreated
Hussar WG
10
A
1
5
688
3
0
585
2
15
573
3
3
691
Hussar WG
101
A
Hussar OD
5
A
3
0
524
Hussar OD
10
A
1
10
633
2
3
660
Hussar OD
101
A
3
10
595
3
4
728
Hussar OD
15
A
2
17
659
2
7
674
5
40
701
7
10
610
Hussar WG
101
B
0
25
820
3
10
608
Hussar WG
101
C
Hussar WG
5+5 A + C
5
10
691
5
9
125
5
5
139
LSD 5%
1) Tilsatt Renol (rapsolje), 500 ml ha-1/500 ml Renol rape oil ha-1added to the spray
solution
2) Gradert 1 måned etter sprøytetid C/Graded 1 month after treatment C
Sprøytetidspunkter/time of treatment:
A: Våren i frøåret, timotei 5-8 cm høg. B:10-14 dager etter A. C:1 uke etter B
A: Spring - harvest year, timothy height 5-8 cm. B: 10-14 days after treatment A. C: 1
week after treatment B
Tabell 2/Table 2: To forsøk i timoteifrøeng i 2006/two trials in timothy seed crops, 2006.
g aktiv
stoff/ha
Sprøytetid
% dekning
av timotei2
% skade på
timotei2
Avling,
kg/ha
Relativ
avling
g. a. i.
/ha
Time of
spraying
% coverage
of timothy2
% damage
of timothy2
Yield,
kg/ha
Relative
yield
Antall felt/num2
1
2
ber of trials
Usprøytet
97
0
787
100
/untreated
Hussar WG
10
A
94
2
738
94
89
7
769
98
Hussar WG
101
A
Hussar OD
5
A
97
0
779
99
Hussar OD
10
A
93
5
711
90
86
15
750
95
Hussar OD
101
A
Hussar OD
15
A
86
12
748
95
90
7
921
117
Hussar OD
101
B
76
35
808
103
Hussar OD
101
C
A (+ C)
84
15
800
102
Hussar OD
51+51
LSD 5%
8
160
1) Tilsatt Renol (rapsolje), 500 ml ha-1/500 ml Renol rape oil ha-1added to the spray
solution
2) Gradert 1 måned etter sprøytetid C/graded 1 month after treatment C
Sprøytetidspunkter/time of treatment:
A: Våren i frøåret, timotei 5-8 cm høg. B:1 uke etter A. C:1 uke etter B
A: Spring - harvest year, timothy height 5-8 cm. B: 1 week after treatment A. C: 1 week
after treatment B
Tabell3/Table 3. To forsøk i timotei i sortene Vega og Noreng 2008-2010/Two fields in
the timothy varieties Vega and Noreng 2008-2010.
Felt anlagt høsten
Felt anlagt høsten 2008/Experiment
2009/Experiment
established 2008
established 2009
g aktiv
% dekFrøavling Frøavling
stoff
Spr.
ning,
%
% dekning kg/ha
kg/ha
Avling
Behandling
/ha
tid markrapp 2 markrapp3 2009
2010
skade2
kg/ha
Tim
%
%
Yield,
Yield,
%
g.a.i. e of coverage coverage
Yield,
kg/ha
kg/ha
damage
2
Treatment
/ha
spr. of Poa t. 2 of Poa t.3
kg/ha
2009
2010
Usprøyta /
11
18
960
1040
0
1287
Untreated
1
Atlantis WG
2.48
A
2
3
950
960
0
1206
Atlantis WG
5.0
A
1
1246
Atlantis WG1
5.0
A
0
1
900
990
5
1214
Atlantis WG1
2.48
B
4
17
930
990
30
1202
Atlantis WG1
5.0
B
1
9
870
970
67
962
1
Hussar OD
10
B
2
5
920
960
47
1320
LSD 5%
3
8
85
116
7
114
1) Tilsatt Renol (rapsolje), 500 ml ha-1/500 ml Renol rape oil ha-1added to the spray
solution
2) 1 måned etter B/1 month after B
3) Ved høsting 2010/at harvest 2010
Sprøytetid/time of treatment:
A = september i gjenleggsåret, etter høsting av dekkvekt/September in sowing year,
after harvest of cover crop
B = når veksten er i gang om våren 1. frøår, timotei 5-8 cm høy/ Spring in ley year 1,
timothy 5-8 cm high
Engsvingel
I fire forsøk gjennomført i 2000 – 2001 (5) med Puma extra og Tolkan WG, brukt om
våren i frøåret, fikk en redusert markrappandelen både i enga og i frøavling når det ble
sprøytet med 1,0 l Puma Extra/ha, reduksjonen av makrapp var ikke statistisk sikker.
Behandlingen påvirket ikke avlingsmengden.
I forsøka som ble anlagt høsten 2009 ble det oppnådd god effekt med Puma Extra, mot
markrapp både ved sprøyting i om våren gjenleggsåret, og om høsten etter tresking av
dekkvekst. (tabell 4) Feltet i Vestfold hadde betydelig med markrapp, her ga Boxer
dårligere effekt mot markrapp enn Puma Extra.
I middel for to felt førte alle behandlingermed Boxer og Puma Extra til økt avling i forhold
til ubehandlet også når det tilsynelatende var dårlig effekt mot grasugraset.
Sammenligner vi avling med innhold av grasugras etter de forskjellige behandlingene kan
det likevel se ut til at størst avling oppnås i ledd med minst grasugrasfrø i avlinga.
I et forsøk(4) som ble anlagt i 1.års eng av engsvingel med stort innslag av timotei, ble
timotei effektivt bekjempet med 1,0 l Puma Extra/ha både ved høstprøyting i september
og ved vårsprøyting i andre engår (data ikke vist)
Tabell 4/table 4. Effekt på ugraset av Boxer og Puma Extra. Gradering av skade på
engsvingel etter sprøyting og frøavling 2 forsøk 2010/Effect on weed of Boxer and Puma
Extra, damage on meadow fescue from treatment and seed yield.
Gjennomsnitt
Vestfold
Landvik
/average
% dek%
% frø % frø
ning av
dekav
av
G
ning markrapp
%
grasgrasaktiv
%
v/blomsav
skad ugras i ugras i Avling Rel.
Behanstoff/ Spr. skad marktring i
e2
avling avling Kg/ha avl.
dling
ha
tid
e1
frøåret
rapp 1
%
%
%
%
coverage
seed
seed
covof Poa t.
of
of
Time
erage
at
grass
grass
of
%
%
of Poa flowering
weed
weed
g.a.i. treat dam- triviali
dama
in harin
in
Yield
Rel.
Treatment /ha ment age 1
s1
vest year ge 2
yield
yield
kg/ha yield
Ant.felt
/number
of ex1
1
1
1
1
2
2
periments
Usprøyta/
untreated
0
10
20
0
0.09
0.12
719
100
Boxer
1600
A
0
12
23
0
0.00
0.04
800
111
Puma E.
34.5
A
0
6
15
0
0.04
0.05
812
113
Puma
69
A
0
9
9
0
0.12
0.11
772
107
Boxer
1600
B
0
5
17
0
0.07
0.09
775
108
Puma E.
69
B
0
1
4
0
0.00
0.03
811
113
Puma E.
34.5
C
0
3
13
8
0.19
0.12
761
106
Puma E.
69
C
8
0
4
14
0.03
0.06
751
104
4
7
6.9
2
0.15
ns
75
LSD 5%
1) Gradert 4 uker etter C/graded 4 weeks after treatment C
2) Gradert 2 uker etter C/graded 2 weeks after treatment C
Sprøytetid/time of treatment:
A: Våren i gjenleggsåret, engsvingel 2-3 blad/spring in the sowing year (in cover crop),
meadow fescue 2 -3 leaves
B: August i gjenleggsåret etter høsting av dekkvekst/August after cover crop is harvested
C: Når veksten er i gang våren 1.engår, engsvingel 5-8 cm høy/After growth has started
in spring of ley yedar 1, meadow fescue 5-8 cm
Konklusjon
Timotei
På arealer med mye markrapp har en oppnådd økt avling av timoteifrø samtidig som
markrappandelen i enga er redusert. Hussar WG syntes å være bedre egnet i
timoteifrøeng ved at den førte til mindre vekstreduksjon og dermed lavere risiko ved
bruk enn Hussar OD. Hussar WG er ikke tilgjengelig på det norske markedet og valget
blir derfor Hussar OD. Normal dose er 10 g vs/ha, og med unntak av de svakeste
førsteårengene bør det tilsettes Renol olje. Optimalt sprøyttidspunkt avhenger av
kondisjonen på timoteiplantene. Tidlig sprøyting har normalt best effekt på på
grasugraset, men samtidig kan timoteien svekkes så mye at det alt i alt blir mer
markrapp i frøenga. Førsteårs eng er mer utsatt for skade enn eldre eng, og i slik eng det
kan derfor være aktuelt med delt behandling - utsette ½ dosen til to uker etter første
sprøyting. Eldre eng tåler Hussar OD godt og det er ingen grunn til delt behandling om
våren
Foreløpige resultater av igangværende forsøk viser at bruk av Atlantis WG om høsten i
gjenleggsåret gir vel så god effekt mot grasugraset og kan være et alternativ til bruk av
Hussar OD om våren i frøåret. Atlantis WG våren i frøåret fører derimot til kraftigere
vekststagnasjon enn Hussar OD og kan ikke anbefales. Norsk frøavlerlag har siden 2007
hatt off-label godkjening for bruk av Hussar OD i timoteifrøeng. Det er så langt ikke
søkt om off-label godkjenning for høstsprøtying med Atlantis WG, men dette vil bli
vurdert når pågående forøsk er avsluttet.
Engsvingel
Boxer om våren i gjenleggsåret eller om høsten etter høsting av dekkveksten førte til
avlingsøkning, størst når den ble brukt om våren i gjenleggsåret til tross for at en ikke
kunne se noen god effekt mot grasugras.
Der markrapp, timotei og knereverumpe er et stort problem har Puma Extra brukt om
høsten i gjenleggsåret i en dose på 1 liter/ha (69 g a.i/ha gitt det beste resultatet med
hensyn til avling samtidig, som en oppnår en god effekt på ugraset. Samme dose om
våren i engåret gir bedre effekt mot markrapp og timotei, men gir en større belastning
på engsvingelen.
Det er gitt off-label godkjennelse til bruk av Puma Extra i gjenlegg og frøeng av
engsvingel. Puma Extra bør brukes om høsten i gjenleggsåret, men der det er mye
grasugras kan det være aktuelt å benytte den om våren i engåret til tross for litt stor
belastning på frøenga.
Referanser
1. Tørresen K. S. og Skuterud R. 2004: Er det mulig å bekjempe grasugras i
grasfrøavlen? Grønn kunnskap Vol.8 Nr. 1 – 2004: 252 – 260.
2. Tørresen K.S. et al 2005: Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga – de
siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer. Grønn kunnskap Vol. 9 Nr. 1 - 2005:
266 – 276.
3. Tørresen K.S. 2007: Bekjemping av grasugras i grasfrøeng. Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 2
2007: 153 – 158.
4. Tørresen K.S. et al 2011: Bekjemping av grasugras i frøavl av timotei og engsvingel.
Bioforsk Fokus Vol. 6 Nr. 1 2011: 180 – 183.
5. Skuterud. R. 2002: Bekjemping av markrapp i engsvingelfrøeng. Grønn Forskning 1
2003: 269 - 270
Control of wild oats (Avena fatua) in seed production in Finland
Leena Pietilä
Finnish Food Safety Authority Evira, Seed Certification Unit
P.O. Box 111, 32201 Loimaa, Finland, e-mail leena.pietila@evira.fi
In Finland, wild oats (Avena fatua) is a strictly forbidden in the production of certified
seed. The aim is to assure that certified seed is absolutely free of wild oats. Wild oats
is a harmful plant because it produces even hundreds of seeds that retain the viability
long and disperse efficiently.
In the production of certified seed the control of wild oats is based on a special law on
wild oats and on the law and orders on marketing of seed. Control of wild oats is
carried out in two steps in the production of certified seed. First, there is a zero
tolerance for wild oats in fields where seed is produced. In the second place, a sample
drawn from a seed lot to be analyzed in a laboratory must be free of wild oats.
When seed is produced for certification purposes, field inspection needs to be carried
out on every field of the variety. In the case the inspector finds wild oats, restrictions
are put in force. Restrictions are the same for all species, e.g. for grasses, clovers and
cereals, but excluding potato.
Seed production of the variety on a certain farm is rejected
- if wild oats is found on two or more fields per variety
- if more than four individual plants of wild oats are found on a field where
variety is produced.
The crop harvested on the field where wild oats was found is not allowed to be
marketed as seed.
Finding of wild oats has consequences also in the next years. The field where wild oats
has been found is attached to a public register of the municipality. A farm can
continue seed production of timothy, red clover, turnip rape, rapeseed only if at
maximum two of its fields are in the register. For other species the maximum number
of fields in the register is one.
Seed production is not possible on a field before it is declared to be free of wild oats in
two consecutive years. Municipal authority or field inspectors carry out control
inspections to check the possibility to remove a field from the register. When the
control inspection is carried out there are species limitations (e.g. oats, rye) and
certain actions (e.g. use of some herbicides) are forbidden in the control year. The aim
is to ensure that wild oats can be found. In the case wild oats is found in the control
inspection, the check control is started from the beginning.
In the last few years the area rejected in field inspection due to wild oats has been
about 2 % of the total area.
Wild oats is also analyzed on seed samples drawn from the seed lots meant for
certification. If a single wild oats seed is found in a sample, the seed lot is rejected. In
Finland about one seed lot every third years is rejected due to wild oats.
References
Lag om handel med utsäde 4.8.2000/728,
http://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2000/20000728
Lag om bekämpning av flyghavre 8.3.2002/185,
www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2002/20020185
Jord- och skogsbruksministeriets förordning om flyghavre vid utsädesproduktion
http://www.finlex.fi/sv/laki/alkup/2002/20020377
Frequency of annual grasses in crop rotations with grass seed
production in Denmark.
Peter Kryger Jensen
Department of Integrated Pest Management, Aarhus University (Peterk.Jensen@agrsci.dk)
Abstract
In grass seed production purity of the product is of main importance. Many annual grasses are
difficult or impossible to control chemically in grass seed crops and at the same time seed
characteristics make it difficult to separate the seeds from some of the cultivated grasses. At
the same time crop rotations with a lage proportion of winter cereals favour the development
of these grasses. This paper gives a status of grass weed problems in grass seed crops in
Denmark. The statistics is based on a large database maintained by DLF-TRIFOLIUM. During
the growing season all grass seed crops are inspected and important weeds are assessed on a
scale from 1-5. This information has been stored electronically since 2004 and forms a very
comprehensive database. Statistical analyses show that although the database only covers the
period since 2004 there has been a sharp increase in the frequency of some important grass
weed such as Vulpia spp. in red fescue production and Poa trivialis more generally. However
analyses also show that the large problems with Vulpia can be overcome to a large extent
when red fescue is established in a spring sown crop instead of in a winter cereal crop. More
examples are given in the paper
The effective use of growth regulators and fungicides in seed
production of timothy (Phleum pratense), meadow fescue
(Festuca pratensis) and tall fescue (Festuca arundinacea)
Markku Niskanen
MTT Plant Production Research, Ylistaro, Finland (markku.niskanen@mtt.fi)
Abstract
The use of plant growth regulators (PGR) and fungicides was investigated in seed
production of timothy, meadow fescue and tall fescue at the MTT Plant Production Unit
in Ylistaro in 2009-2010. Trials with timothy and tall fescue indicated a positive yield
response to the use of pure Moddus, but in meadow fescue there was no yield
response. Split application of Moddus did not increase yields compared to single-dose
application. Treatment with fungicides alone did not show a positive yield response in
any species. In meadow fescue, treatment with a mixture of fungicides and Moddus
had a positive effect on seed yield, even though treatment with fungicides alone or
Moddus alone did not have an effect on seed yield. Application of Moddus decreased
lodging strongly in timothy and tall fescue, but the effect was weaker in meadow
fescue. In timothy, application of Moddus had a negative effect on seed germination in
2009, but not in 2010. In 2009, the moisture content of timothy during harvesting
was higher when treated with growth regulators compared to non-treatment. This may
have caused damage to seeds during harvest. In 2010, the moisture content was very
low during harvest and no damage occurred. The results indicate that use of PGR is
worthwhile with the currently recommended dosage and timing in timothy and tall
fescue, but in meadow fescue a yield response was not always obtained.
Introduction
Plant growth regulator (PGR) has been widely used among Finnish grass seed growers.
Formerly CCC (chlormequat chloride) was the most commonly used PGR in grass seed
production in Finland, but nowadays Moddus (trinexapac-ethyl) has replaced CCC in
practice. Very few investigations have been made on the use of Moddus in Finland.
Early research indicates that Moddus increases the seed yields of timothy and reduces
lodging (Junnila 1998). Lodging has been identified as one of the most important
reasons for low seed yields in grasses. The seed yield can be reduced by 60% due to
lodging (Griffith 1991).
Very few seed growers in Finland have used fungicides in seed production and there
are no results concerning the effects of fungicides on the seed yield of grasses in
Finnish growing conditions. Swedish results indicate that fungicides can increase the
seed yields of timothy and meadow fescue in certain circumstances (Larsson 2006).
The aim of this study was to investigate how effective use of PGR and fungicides
affects lodging, seed yields and seed quality in different grass species. Mixtures of PGR
and fungicides and split application of Moddus were also investigated.
Materials and methods
The uses of PGR and fungicides in seed production of timothy (cv. Iki), meadow fescue
(cv. Kasper) and tall fescue (cv. Retu) were investigated in separate trials at the MTT
Plant Production Unit in Ylistaro in 2009 and 2010. The trials were established in 2008
without cover crop. Nitrogen was applied at 60 kg ha-1 in the establishment year and
80 kg ha-1 in the harvesting years. The trials were set up in a randomized complete
block design with four replications. The plot size was 12 m-2.
The treatments, development stages of grasses during the treatment and treatment
date are presented in Table 1. The treatments were applied using a portable sprayer.
During the growing season, lodging was assessed on a scale of 0-100%. The plots
were combined directly with a plot combine machine and dried immediately after
harvest. Seed yield and seed quality (TSW, germination) were analyzed. The data was
analyzed by the SAS MIXEX procedure on a significance level of 95%.
Table 1. Experiment protocol
Treatment
A Non treatment
B Moddus 0.8 l ha-1
C Moddus (0.4 l ha-1 + 0.4 l ha-1
1) 0.4 l ha-1
Active
substitute
Development
stage
Date of
treatment
Trinexapacethyl
End of stem
elongation
7.6.2010 and
9.6.2009
Begin of stem
elongation
End of stem
elongation
End of stem
elongation
End of stem
elongation
End of stem
elongation
End of stem
elongation
31.5.2010
and 1.6.2009
7.6.2010 and
9.6.2009
7.6.2010 and
9.6.2009
7.6.2010 and
9.6.2009
7.6.2010 and
9.6.2009
7.6.2010 and
9.6.2009
2) 0.4. l ha-1
D Zenit 0.6. l ha-1
E Tilt 0.5. l ha-1
F Moddus 0.8 l ha + Zenit 0.6 l
ha-1
G Moddus 0.8 l ha + Zenit 0.6 l
ha-1
Fenpropidin +
propiconazolei
propiconazole
Results
Timothy
In both harvest years, all PGR treatments (B, C, F, G) increased yield compared to
non-treatment (A), but only in 2010 were the differences statistically significant (Table
2). Depending on the treatment, Moddus increased the seed yields of timothy in 2009
and 2010 by approximately 25-50% and 10-20%, respectively. Split application of
Moddus (0.4 l/ha +0.4 l/ha) did not increase the seed yield compared to single-dose
application (0.8 l/ha).
The treatments with fungicides alone (D and E) had no effect on the seed yield of
timothy. Use of Zenit even had a slightly negative effect on seed yield, but the
reduction was not statistically significant. The mixtures of PGR and fungicides (F and
G) had a slightly negative effect on the seed yield of timothy compared to treatment
with growth regulators alone, but the difference was not statistically significant.
All growth regulator treatments decreased the lodging of timothy stands (Fig. 1). Just
before harvest the average lodging of timothy stand in 2009-2010 on the nontreatment plots was 45%. Use of PGR decreased the lodging to 15%.
Table 2. Seed yields and germination in timothy
Yield kg ha
A
B
C
D
E
F
G
Pvalue
2009
425
636
548
407
526
639
537
0,0864 ns
2010
597
729
710
575
589
653
689
average
511
682
647
491
558
646
610
yield increase
+171
+136
-20
+47
+135
+102
0,0077 **
Germination
%
2009
2010
95
99
83
99
87
96
94
94
93
96
84
94
85
96
0,0016**
0,018*
Significance levels *=p<0.05, **=p<0,01, ***=p<0,001
The PGR treatments reduced the germination of timothy in 2009. In 2009 germination
decreased by 10 percentage points when Moddus was used. In 2010, the average
germination in the trial was 96%. The treatments differ from each others, but effect of
Moddus did not noticed.
In 2009, the moisture content of timothy during harvesting was higher in the
treatments with PGR compared to non-treatment. In 2010, the moisture content of all
treatments was under 20% during harvest.
Table 3. Seed yields and germination in meadow fescue
Yield kg ha
A
B
C
D
E
F
G
Pvalue
2009
385
349
378
398
326
466
488
0,0209*
2010
660
667
717
655
580
789
897
average
522
508
547
527
453
627
692
p<0,001***
yield increase
-15
+25
+4
-69
+105
+170
Germination
%
2009
2010
95
93
92
94
97
92
95
93
95
93
95
92
96
95
0,593ns
0,95ns
Significance levels *=p<0.05, **=p<0,01, ***=p<0,001
Meadow fescue
There was a lot of variation in the seed yield of meadow fescue between years (Table
3). In 2010, the average seed yield of the trial was approximately 300 kg ha1- higher
than in 2009. In both harvest years, unmixed use of PGR did not have any effect on
the seed yield of meadow fescue. Even the use of fungicides alone did not have any
positive effect on seed yields. One the other hand, both mixtures (F and G) of
fungicides and PGR increased seed yields significantly. The best results were given by
the mixture of Moddus and Tillt which increased the seed yield of fescue on average by
170 kg ha-1 in 2009-2010 compared to non-treatment.
Use of PGR reduced lodging slightly; although the effect was not as good as in
timothy. After PGR treatments, lodging was still over 50% just before harvest (Fig. 1).
PGR and fungicides did not have any effect on germination. In both harvest years the
germination was over 90%. In 2010, the moisture content during harvest was almost
30%, but in 2009 the moisture content during harvest was under 20%.
Tall fescue
The seed yield of tall fescue varied a lot of between the years (Table 4). In 2009, the
average seed yield was 800 kg ha-1 which was the highest seed yield in the whole
series of trials. In 2010, the seed yield of tall fescue was much lower, 478 kg ha-1.
Use of Moddus had a positive effect on the seed yield of tall fescue in both harvest
years, even though the differences were not statistically significant. Depending on the
PGR treatment and the year, the seed yields of tall fescue increased by 15-39%
compared to non-treatment. Split application of Moddus (C) increased the seed yield
slightly in both years compared to single-dose application (B), but the difference was
not statistically significant. Mixtures of PGR and fungicides (F and G) did not increase
the seed yields compare to growth regulator alone (B and C).
Table 4. Seed yields and germination of tall fescue in 2009-2010
Yield kg ha
A
B
C
D
E
F
G
Pvalue
2009
655
867
883
820
721
766
898
2010
433
498
600
439
268
603
506
0,0823ns
0,1330ns
average
544
682
742
620
495
684
702
yield increase
+139
+198
+86
-49
+141
+158
Germination
%
2009
2010
86
92
85
87
88
93
91
95
92
93
86
95
86
94
0,237ns
0,037*
Significance levels *=p<0.05, **=p<0,01, ***=p<0,001
In 2009, both fungicide treatments had a positive effect on the seed yield of tall
fescue, but the difference was not statistically significant. In 2010, the fungicide
treatments had no effect on the seed yields. The Tilt treatment even decreased the
yield, but this effect did not reach significance.
The PGR treatments decreased lodging significantly in both harvest years. In the un-
treated plots the lodging was on average 60% and treatment decreased the lodging to
under 10% on average.
In 2009, the treatment had no effect on germination and the average germination in
the whole study was 88%. In 2010, the average germination was higher than in 2009,
93%. In that year the single-dose application (B) decreased the germination
significantly, by 5 percentage points. Other treatments did not affect germination. In
2010, the average moisture content of the seed was 24%. All growth regulator
treatments decreased the moisture content slightly.
Fig. 1. Average lodging of timothy, meadow fescue and tall fescue in trials in
2009-2010
Conclusion and discussion
Timothy and tall fescue benefited from application of PGR in both harvest years when
treatment was done during stem elongation (GS 30-39). Similar results in different
grass species have been reported earlier in many countries and many circumstances
(Aamlid 2003, Machac 2010, Melbye et al. 2007). In Belgium, a 20% increase in
timothy seed yields has been reported when Moddus was applied (Rijckaert 2007).
Danish field trials indicate positive yield responses in tall fescue with application of
Moddus 0.8 l/ha-1 (Haldrup 2007). In this study, spilt application of Moddus did not
give any benefit with any grasses compared to single-dose application.
PGR did not increase the yield of meadow fescue in this study. Haldrup (2007)
reported similar results in Danish field trials, where the yield response did not cover
the cost of the growth regulators. On the other hand, Junnila (2004) has reported a
good effect of Moddus in the seed production of meadow fescue in Finnish growing
conditions.
Moddus strongly decreased the lodging of timothy and tall fescue, but in meadow
fescue Moddus was less effective. Split application of Moddus had he same effect on
lodging as single-dose application.
The treatments with fungicide alone did not produce a response in the seed yield of
any species. Even mixtures of growth regulators and fungicides did not increase the
seeds yields of timothy and tall fescue compared to treatments with growth regulators
alone. On the other hand, in meadow fescue the mixtures of growth regulators and
fungicides produced a positive response in the yield even when the yield did not
respond to treatments with fungicides or growth regulators alone.
The growth regulators reduced the germination of timothy in 2009, but in 2010, no
such effect was observed. In 2009, the moisture content of timothy during harvesting
was higher in treatments with growth regulators compared to non-treatment. This
may have caused damage to the seeds during harvest. In 2010 the moisture content
was very low during harvesting and no damage occurred.
The results indicate that the use of PGR is worthwhile with the currently recommended
dosage and timing in timothy and tall fescue, but in meadow fescue a yield response
was not always obtained. In this study, a positive effect from fungicide treatment was
not obtained in any species.
References
Aamlid, T.S. 2003. Effects of trinexapac-ethyl (Moddus) in seed production of eight
temperate grasses. Proceedings of the 5th International Herbage Seed Conference,
Gatton, Australia. Pp. 170-175.
Haldrup, C. 2007. Growth regulation, fungicides and nitrogen interaction in seed crop
production. In: Seed Production in the Northern Light. Proceedings of the 6th
International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway, 18-20 June 2007. pp.
236-238.
Junnila, S. 1998. Moddus 250EC, the plant growth regulator for timothy seed
production. NJF Report no 121, Sandefjord & Landvik, Norge, 29.6-1.7. pp. 107-110
Junnila, S.2004. Evaluation of Moddus M in Festuca pratensis for seed production. Trial
Report on Herbicides and Plant Growth Regulators. Jokoinen: MTT Agrifood Researh
Finland. pp. 117-131.
Larsson, G. 2006. Fungus disease in timothy and meadow fescue. NJF Seminar 395.
Herbage Seed Production. Denmark. 12-14.6.2006. pp. 2.5.F
Machac, R. 2010. Effects of trinexapac-ethyl (Moddus) in seed crops of eleven
temperate grass species in Central European conditions. Proceedings of the 7th
International Herbage Seed Conference, Dallas, Texas, USA, 11-13 April 2010. pp.
199-203.
Mellbay, M.E., Gingrich, G.A & Silberstein T.B. 2007. Use of plant growth regulators on
annual ryegrass: The Oregon experience. In: Seed Production in the Northern Light.
Proceedings of the 6th International Herbage Seed Conference, Gjennestad,Norway,1820 June 2007. pp. 236-238.
Rijckaert, G.2007. Effects of trinexapac-ethyl (Moddus) in seed crops of Italian
ryegrass and timothy. In: Seed Production in the Northern Light. Proceedings of the
6th International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway, 18-20 June 2007.
pp. 231-235.
Effect of split nitrogen application with fungicide and growth regulator
treatment on meadow fescue and timothy seed production
Siri Taalas (siri.taalas@kesko.fi)1, Paavo Ahvenniemi1, Maarit Kari2, Arja Rönkkö1
1
Agricultural foundation of trade, K-maatalous Experimental farm
2
Association of ProAgria Centres
Introduction
In forage crops seed trade the ability to produce seed is a very important factor for the life span
of a variety. Moreover, it is important to provide variety specific cultivation instructions for
contract seed producers to give tools to ensure adequate yields especially in situation where
yields are declining. In Finland that concerns particularly meadow fescue (Evira 2007).
In Norway the recommended practice has been to delay the nitrogen (N) fertilization 2-4 weeks
from start of growth (Havstad 2006). In Finland the best result has been achieved with the
nitrogen application in the beginning of growth (Niemeläinen et al. 1995). However, according
to a more recent study in Norway, split application of nitrogen has had a positive effect on the
seed yield of timothy cultivars ‘Grindstad’ and ‘Vega’ (Havstad et al 2006). Norwegian
cultivation instructions from 2003 recommend split application of fertilization, especially for
early variety’ Grindstand’ (Havstad 2003). Rautakesko has own contract seed producers of e.g
Grindstad and it was considered important to have updated, research based cultivation
instructions that is suitable for Finnish conditions of represented varieties. Trinexapac-ethyl has
been tested to be an effective plant growth regulator (PGR) for meadow fescue (Junnila 2004).
PGR and fungicide treatment were included in the study to test possibilities to improve yield
stability.
Methods
Seed production of timothy and meadow fescue was tested in separate trials at K-maatalous
Experimental farm at Hauho in 2006-2009. Two varieties of meadow fescue and two varieties of
timothy were tested with different nitrogen fertilization strategies (Table 1). Timothy cultivars
were ‘Grindstad’, which is an early Norwegian variety with good regrowth potential and early
spring growth and winter hardy ‘Jonatan’, which has a later start of spring growth and moderate
regrowth. On meadow fescue the varieties were ‘Kasper’ and ‘Revansch’ which are both
originated from Lantmännen SW Seed’s northern breeding station.
Trials were organized in a split-split-plot design with 3 replications, where the main plot factor
was the variety, subplot factor N fertilization and sub-subplot factor fungicide treatment (on
timothy) or PGR treatment (on meadow fescue). Fungicide treatment on timothy was applied at
stem elongation (GS 30-39) with 0,6 l/ha fenpropidin+propiconazol. On meadow fescue PGR
trinexapac-ethyl (Moddus M 0,6 l/ha) was applied at stem elongation as well.
Table 1. Amounts (N kg/ha) and timing of N fertilization applications on
timothy and meadow
Time of application
Timothy N kg/ha
Meadow fescue N kg/ha
fescue
A
B
A
B
C
Start of growth
Stem elongation
Panicle emergence
90
30
60
110
90
45
0
45
20
20
Results
On timothy, the split application of nitrogen (30+60 kg N/ha) had a slightly negative effect on
seed yield on both cultivars. However it reduced lodging 8-10% and improved thousand seed
weight (tsw). In addition germination was slightly improved. Fungicide treatment had no effect
on plant growth or seed yield. ‘Jonatan’ had 6% better seed yield than ‘Grindstad’. ‘Grindstad’
had shorter panicles and its seeds were was clearly bigger. Germination was also 5 % better on
‘Grindstad’ than on Jonatan (84 %) .
On meadow fescue the seed yield was 6 % (p=0,099) greater with split N application
(45+45+20) compared with one application (110 N kg/ha) (Fig 1). With split (45+45+20)
nitrogen application the amount of generative shoots and seed size was slightly higher. PGR
treatment with trinexapac-ethyl (Moddus M 0,6 l/ha) improved seed yield very clearly, 32 %
with ‘Revansch’ and 28 % with ‘Kasper’ (p=0,000). The advatage of PGR treatment was higher
when all nitrogen was applied at once at the start of growth but also yearly fluctuation was
distinct. The panicle size was smaller with PGR treatment, but it didn’t have an effect on seed
size or germination of seeds. Cultivar ‘Kasper’ was more high yielding than ‘Revansch’. The
difference can be explained with differences in panicle amount per square meter.
Fig 1. Seed yields (kg/ha) of meadow fescue (average 2006-2009) with different varieties, split
N application and PGR treatment.
Conclusions
The tested timothy varieties didn’t benefit from split nitrogen application nor fungicide
treatment when it comes to seed yield. Split application reduced lodging, but in this trial lodging
was not a problem overall as it can be on field scale. Timothy varieties behaved the same way
although growth rhythm of varieties differ from each other evidently. Results don’t give definite
answer if split application of nitrogen is useful or not in Finnish conditions with tested varieties.
In meadow fescue seed production PGR treatment is a good cultivation practice although, one
should take the weather conditions and treatment dose into careful consideration because of the
risk of phytotoxity. Split application of nitrogen (45+45+20) had positive effect on seed yield
and this result has practical implications. Two applications could be sufficient, first at the start of
growth and then at stem elongation. It seems that nitrogen given as late at panicle emergence
is too late for optimal seed production.
In these trials only spring application of nitrogen was studied. It would also be useful to include
autumn nitrogen application (30 % of total amount of N) as it is recommended for meadow
fescue especially when using high total nitrogen amounts (Köylijärvi 1997). K-maatalous
Experimental farm has started seed production trials on timothy and meadow fescue with
autumn nitrogen fertilization to answer the question of significance of autumn application.
References
EVIRA 2007. Siementuotannon vuosivaihtelut 1989-2006 (Yearly fluctuation of seed production
1989-2006). Referral 18.5.2011. Published online:
http://www.evira.fi/attachments/kasvintuotanto_ja_rehut/siemenet/siemen_tilastot/siem_vv8906.pdf
Havstad L.T & Aamlid T.S 2006. Split nitrogen application strategies in seed production of two
contrasting cultivars of timothy (Phleum pratense L.). Acta Agriculturae Scandinavia Section BSoil and Plant Science 56: 241-254
Havstad L.T 2003 Frøavl av timotei (Seed production of timothy). Dyrkingsveiledning.
Planteforsk.
Junnila S. 2004. Evaluation of Moddus M in Festuca pratensis for seed production. In: Trial
report herbicides and plant growth regulators. Jokioinen: MTT Agrifood Research Finland. s.
117-131
Köylijärvi J., Järvi A. (edit) 1997. Nurmikasvien siementuotanto. Nurminata ja englanninraiheinä
(Seed production of forage crops. Meadow fescue and english ryegrass). Tieto tuottamaan 75.
Saarijärvi: Maaseutukeskusten liiton julkaisuja no 918. s. 26-31
Niemeläinen O. & Järvi A. Effect of nitrogen fertilizer application rate and timing on timothy seed
crops in northern Europe. In Proceedings of the Third International Herbage Seed Conference,
Halle, Germany, June 18-23, 1995, pp. 221-225
Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av
halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng
Autumn N application, spraying against winter diseases and
treatments of straw and regrowth in seed crops of ryegrass
Lars T. Havstad
Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad
Epost: lars.havstad@bioforsk.no
Abstract
Seed yield of ryegrass normally decrease from the first to the second seed-harvesting
year. In order to maintain a high seed yield in the second year crop different treatments
in autumn / spring, after harvesting first year crop, were evaluated in two different
series with Norwegian tetraploid forage-type cultivars of hybrid- and perennial ryegrass
during 2006-2010. Treatments included nitrogen application (both series), treatments of
straw (series 1) and regrowth (both series) and spraying against winter diseases (series
2). On average for three trials, straw chopping and spreading during the combining
process reduced seed yield with 10 per cent compared to plots where straw had been
removed. It is recommended to remove straw soon after harvest and keep stubble
height during combining as low as possible. Except for one year (series 2), when the
seed crops suffered from an early summer drought (poor utilization of applied spring
nitrogen), it was not necessary to apply nitrogen in autumn in order to maximize seed
yield. While removal of regrowth in autumn did not normally have any positive influence
on the following years seed yield, the highest seed yield in one field was found on plots
where regrowth had been cut to 5 cm and removed in early spring. Burning of stubble
and regrowth in early spring may harm the plants and should be avoided. Plots being
sprayed against winter diseases in late autumn (10 -20 October) produced the highest
seed yields in series 2, and spraying was found to be economical beneficial, but further
testing is necessary before any recommendation for use in practical seed production.
Innledning
I Norge er frøavlen av raigras forholdsvis ny, og vi har lite erfaring med hvordan frøenga
skal behandles om høsten i første engår for å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i
andre engår.
I en dansk undersøkelse (Nordestgaard 1991) ble de høyeste frøavlingene i andre engår
oppnådd på ruter hvor stubb og halm var brent like etter tresking av førsteårsenga.
Varmeutviklinga skadet i følge forfatteren plantene slik at det opprinnelige
plantebestandet ble litt tynnere, samtidig som flammene ødela en del spillfrø slik at
disse ble hindret fra å spire og tette igjen bestandet. I de senere åra har brenning blitt
mindre aktuelt på grunn av det negative fokuset på røykutviklinga. Som alternativ til
halmbrenning har det da blitt anbefalt å fjerne halmen og deretter pusse stubben lavt
like etter tresking (Boelt 1998). I nyere danske halmbehandlingsforsøk ble det heller
ikke påvist avlingsreduksjon ved å kutte og spre halmen ved tresking sammenlignet
med ruter hvor halmen ble fjernet (Clausen & Boelt 2002). Dette er i tråd med de
norske erfaringer fra engsvingel og timotei (Havstad 2004).
Når halmen kuttes tilføres jorda organisk materiale som må brytes ned av
mikroorganismer. Denne nedbrytingen kan gi en midlertidig binding av nitrogenet i
jorda. Mangelen på nitrogen kan i så fall oppheves ved å gjødsle like etter tresking. I
frøeng hvor halmen fjernes tilsier erfaringene fra Danmark at nitrogengjødsling om
høsten bare er nødvendig når frøenga er tynn (Nordestgaard 1977). Gjødsling av
frøenga, for å få en raskere nedbryting av halmen, fører gjerne til mer gjenvekst og
tettere bestand om høsten. Hvis ikke gjenveksten fjernes vil dessuten daugraset skygge
for utviklingen av nye skudd om våren. I engsvingel, hvor vekstpunktene er utsatt for
vinterskader, har det i områder med ustabilt snødekke vært gunstig å vente med å
fjerne det isolerende dekke av gjenvekst og evt. stubb til våren. Om gjenveksten i
raigrasfrøenga bør fjernes om høsten eller om våren har ikke tidligere blitt undersøkt
her i landet.
Flerårig raigras er ikke like godt tilpasset vekstvilkåra i Norge, og er av den grunn mer
utsatt for overvintringsskader, enn timotei og engsvingel (Østrem 1998). Årsaker til
overvintringsskadene kan være uttørking, kvelning på grunn av is og vann eller direkte
frostskader som følge av dårlig herding. Ved langvarig snødekke vil raigras dessuten
være utsatt for angrep av overvintringssopper. De mest vanlige overvintringssjukdommene er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød grastrådkølle (Typhula
incarnata) – i områder med mer langvarig snødekke - hvit grastrådkølle Typhula
ishikariensis. Soppskadene vil oftest være størst hvis plantedekket er tett og frodig,
samtidig som jorda under snøen er telefri.
For å undersøke hvordan N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst om
høsten/våren, samt sprøyting mot overvintringssopper virker inn på avlingsnivået i
annet års raigrasfrøeng ble det i perioden 2006-2010 utført to ulike forsøksserier.
Materiale og metoder
Forsøksserie 1 (N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst)
I forsøksserie 1 ble det i 2006-2008 utført tre forsøk, to på Bioforsk Landvik (AustAgder) i 'Fenre' hybridraigras og ett i Vestfold i 'Figgjo' flerårig raigras (begge
tetraploide fôrsorter). I forsøksfeltene var det på storruter lagt opp til enten å fjerne
halmen eller å kutte halmen med treskerens kutteutstyr. Innenfor storrutene ble det på
mindre ruter prøvd ut ulike kombinasjoner av høstgjødsling like etter tresking (0 eller 40
kg N/ha i form av kalksalpeter) og avpussing/brenning av stubb og gjenvekst (enten
ingen pussing, pussing (fôrslått) 25. september eller pussing (1 felt) /brenning (2 felt)
av daugras tidlig om våren).
Forsøksserie 2 (N-gjødsling, avpussing og sprøyting mot overvintringssopp)
I den andre forsøksserien ble det på storruter sprøytet med Acanto Prima (virksomme
stoffer: pikoksystrobin og cyprodinil, 1kg/ha) mot overvintringssopp i perioden 10. – 20.
oktober, mens det på småruter ble gjødslet med 40 kg N/ha i form av kalksalpeter til tre
ulike tider(ingen gjødsling, like etter tresking og 25. september), og avpusset til to ulike
tider (ingen avpussing og avpussing av stubb og gjenvekst 25. september). Det ble
utført to forsøk i denne serien, begge med sorten 'Figgjo', i 2009-10 (ett felt på Landvik
og ett felt i Vestfold).
Resultat og diskusjon
Forsøksserie I (N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst)
Halmbehandling. På ruter hvor halmen var kuttet hadde skuddene noen steder
vanskeligheter med å trenge gjennom halmlaget. Dette gav seg utslag i dårligere
dekningsgrad tidlig om våren på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen
var fjernet (tabell 1). I middel for ulik gjødsling og behandling av gjenveksten var
frøavlinga om lag 10 % lavere på ruter med halmkutting enn på ruter med halmfjerning.
Dette kan tyde på at raigras er mer sårbar for ujevn halmfordeling sammenlignet med
andre arter som timotei og engsvingel (Havstad 2004).
Høstgjødsling. Gjødsling av frøenga med 40 kg N/ha like etter tresking stimulerte
grasveksten om høsten. I middel for ulike halmbehandlinger var grasavlingen ved slått
25. september om lag 62 prosent høyere på gjødsla enn på ugjødsla ruter (tabell 1). I
høsteåret var det imidlertid ingen sikker virkning av høstgjødsling på frøavlingen. I
middel for de tre felta og ulik behandling av halm og gjenvekst var frøavlingen 12901300 kg/ha uansett gjødslingsstrategi (tabell 1).
Tabell 1. Hovedeffekt av halmbehandling, høstgjødsling og behandling av stubb og
gjenvekst på grasavling (kg TS/ha) ved slått ca. 25. september, % dekning av
raigrasplanter tidlig om våren og frøavling (kg/ha). Middel av tre forsøksfelt.
Table 1. Main effects of straw and regrowth management and N-input on dry matter
yield (kg DM/ha) in autumn, plant cover (%) in spring and seed yield (kg/ha). Mean of
three trials.
Grasavling (kg % dekning
TS/ha), 25. sept. om våren
Frøavling
Kg/ha
Rel.
Halmbehandling
Fjerning
Kutting
P%
1140
1220
>20
83
66
15
1360
1229
9
100
90
Høstgjødsling
0 kg N/ha
40 kg N/ha
P%
900
1460
12
76
73
>20
1297
1292
>20
100
100
.
1180
.
75
81
68
1341
1344
1199
100
100
89
Pussing /brenning
Ingen
25. september
Tidlig vår1)
P%
LSD, 5%
1)
Bak middeltallene ligger to felt med vårbrenning og ett felt med avpussing tidlig om våren.
Behandling av stubb og gjenvekst. I middel for de tre felta og ledd med ulik
halmbehandling og høstgjødsling var det ingen sikker avlingsgevinst av å pusse
gjenveksten om høsten (tabell 1). I to av feltene ble det utført brenning av daugras (+
evt. stubb) tidlig om våren. Selv om brenningen ble utført svært tidlig i begge felt (18. 22. mars) var mange av skuddene allerede grønne, og blad og vekstpunkt ble skadet
som følge av varmeutviklingen. I middel for de to felta ble frøavlingen redusert med 16
prosent sammenlignet med ruter hvor gjenveksten ikke ble avpusset/brent (figur 1b).
Dette viser at vi må unngå å brenne raigrasfrøenga om våren.
I et av feltene ble daugraset om våren avpusset, i stedet for brent. Denne metoden var
mer skånsom for plantene og virket positivt ved at de høyeste avlingene, uansett
høstgjødsling, ble høstet på rutene hvor halmen var fjernet og daumassen avpusset
tidlig om våren (figur 1a). Trolig har laget med stubb og gjenvekst virket isolerende
gjennom vinteren og ført til mindre vinterskader. Samtidig har det vært fordelaktig å
fjerne daumassen om våren for å slippe ned lys til bunnen av frøenga.
Figur 1. Virkning av høstgjødsling og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng.
Middel av a) ett felt på Landvik hvor gjenveksten ble avpusset og fjernet om våren og b)
middel tre felt.
Figure 1. Effect of N application and stubble and regrowth treatments in a) one field at
Landvik where regrowth was cut and removed in early spring and b) mean of three
trials.
Stubbehøyde: Ulik stubbehøyde ved tresking inngikk ikke i forsøksplanen, men i feltet i
Vestfold, hvor det var lite legde, ble ett av gjentakene stubbet lavere (10 cm) enn de to
andre gjentakene (30 cm). I middel for alle behandlingene var avlingen i gjentaket med
lavest stubb om lag 7 prosent høyere enn i gjentakene med høy stubb. Vanligvis vil det
være mer legde i raigrasfrøenga enn det var i Vestfold-feltet, slik at enga nødvendigvis
må stubbes lavt ved høsting. Dette ser altså ut til å være en bra praksis. I tillegg til at
lysforholdene bedres vil lav stubbehøyde begrense dannelsen av såkalte ”luftskudd”
(eng: aerial tillers) i fra leddknutene på raigrasstubben (Simons et. Al 1974). Slike
”luftskudd” vil ikke utvikle seg til frøstengler året etter og er dermed uønsket.
Forsøksserie 2 (høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp)
Høstgjødsling og avpussing: Høstgjødsling med 40 kg N/ha, enten like etter tresking
eller 25. september, hadde positiv virkning på frøavlinga i andre engår i Vestfold og
spesielt på Landvik. I middel for de to felta og ulik sopp- og gjenvekstbehandling var
avlingsgevinsten sammenlignet med ugjødsla ruter henholdsvis 3 og 10 % for de to Ngjødslingstidspunktene. At høstgjødsling kom så godt ut i begge felt kan ha
sammenheng med at det var relativt tørre forhold om våren og sommeren i 2010. På
Landvik og i Vestfold (Melsom) falt det i sum for mai og juni henholdsvis bare 34 og 57
% av normal nedbørsmengde for denne perioden. På grunn av de tørre forholda kan det
ha vært en fordel at opptaket av nitrogen allerede var kommet i gang om høsten.
Som hovedeffekt hadde avpussing om høsten en liten negativ virkning på frøavlingen
året etter i begge felt sammenlignet med upussa ruter. I middel for de to feltene var
denne avlingsnedgangen 2 %.
Sprøyting mot overvintringssopp:Vinteren var kald og det var stabilt snødekke i begge
felt i fra midten av desember til slutten av mars (Landvik) eller begynnelsen av april
(Vestfold). På tross av gode forhold for overvintringssopp ble det ikke funnet mindre
soppangrep på sprøyta enn på usprøyta ruter (data ikke vist). Synlig soppangrep var
imidlertid vanskelig å skille fra naturlig nedvisnet bladverk, så bedømmingsresultatet
gav trolig ikke et helt riktig bilde av sprøytevirkningen. Prøver av det døde
plantematerialet på usprøyta ruter i feltet på Landvik viste at det var befengt med rød
grastrådkølle (Typhula incarnata). I Vestfold ble det ikke sendt inn prøver for
artsbestemmelse av eventuelle sopper.
I begge felt ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter som var sprøytet mot
overvintrings-sopp. Best ut kom upussa ruter som var soppsprøytet og N-gjødsla like
etter tresking (figur 1). Økonomiske beregninger viste at denne kombinasjonen, som
gjorde det avlingsmessig bra i begge felt, også gav best lønnsomhet (data ikke vist).
Figur 2. Virkning av høstgjødsling, avpussing og soppsprøyting på frøavlingen i
raigrasfrøeng. Middel av 2 forsøksfelt.
Figure 2. Effect of N application, regrowth cutting and spraying against fungus on seed
yield (kg/ha). Mean of two trials.
Konklusjoner
Med bakgrunn i erfaringene fra disse to forsøksseriene anbefales det at førsteårs frøeng
av raigras stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. Vanligvis er
skuddtettheten om høsten tilstrekkelig til å opprettholde et høyt avlingsnivå også i andre
engår uten ytterligere tilførsel av nitrogen om høsten. I år med forsommertørke kan det
imidlertid være en fordel om plantene har startet opptaket av nitrogen allerede om
høsten. I forsøkene har avpussing av gjenveksten om høsten ikke vært nødvendig for å
oppnå maksimale frøavlinger. Selv om avpussing av stubb og gjenvekst tidlig om våren
hadde positiv virkning i ett av feltene må metoden prøves i flere forsøk før en eventuell
anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst om våren bør unngås.
Sprøyting mot overvintringssopp i perioden 10-20. oktober gav de høyeste avlingene i
forsøksserie 2, og var økonomisk lønnsomt, men bør prøves i flere forsøk før eventuell
anbefaling.
Referanser
Boelt, B. 1998. Efterårsbehandling af alm. rajgræs forud for andet frøavlsår. Dansk
Frøavl 7, 109-110.
Clausen, D. & B.Boelt. 2002. Snitning af frøgræshalm i engrapgræs (Poa pratensis L.) og
almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed
production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige 24-26 juni 2002:93-98.
Havstad, L. T. 2007. Straw residue management in seed production of meadow fescue
(Festuca pratensis Huds.) and timothy (Phleum pretense L.). In: Aamlid, T.S.,
Havstad.L.T. & B. Boelt (eds.). Seed production in the northern light. Proceedings of the
Sixth International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway 18-20 June 2007.
Bioforsk Fokus 2 (12): 261-265.
Havstad, L.T. 2011. Autumn and spring management in seed crops of meadow fescue
(Festuca pratensis Huds.). Acta Agriculturae Scandinavica Section B, Soil and Plant
Science 61 1: 50-59.
Nordestgaard, A. 1977. Forsøg med stigende mængder efterårs- og forårudbragt
kvælstoff af almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). Tidsskrift for Planteavl 81, 187202.
Nordestgaard, A. 1991. Efterårsbehandling af frømarker med alm. rajgræs til frøavl i to
år. Tidsskrift for Planteavl 95, 233-238.
Simons, R.G., Davies, A. & Troughton, A. 1974. The effect of cutting height and
mulching on aerial tillering in two contrasting genotypes of perennial ryegrass. The
Journal of Agricultural Science 83: 267-275
Østrem, L. 1998. Fleirårig raigras overvintrar betre ved rett drift. Norsk Landbruk (118)
7: 44-45.
DUS Testing of Cross-pollinated Plants
Sami Markkanen
Finnish Food Safety Authority Evira
Control Department, Seed Certification, P.O.Box 111 FIN-32201 LOIMAA, Tel. +358 2
07725371 / +358 40 8294543 Fax. +358 2 07725317 e-mail
sami.markkanen@evira.fi
UPOV and CPVO
International Union for the Protection of New Plant Varieties (UPOV) was established
by the International Convention for the Protection of New Varieties of Plants. The
objective of the Convention is the protection of new varieties of plants by an
intellectual property right. Since Finland’s accession to UPOV in 1993 all DUS testing
has been made according to UPOV Guidelines and principles. The Community Plant
Variety Office (CPVO) is an agency of the European Union which administers the plant
variety rights valid throughout the Community. Finland has been entrusted DUS
testing office of CPVO since 2009.
What is DUS test
Every new plant variety has to undergo a DUS test before it can be protected. DUS is
abbreviation from Distinctness, Uniformity and Stability:
Distinctness. A new plant variety must be clearly distinguishable from any other
variety whose existence is a matter of common knowledge.
Uniformity. A variety is uniform if subject to the variation that may be expected from
the particular features of its propagation, it is sufficiently uniform in its relevant
characteristics
Stability. A variety must remain true to its description after repeated reproduction or
propagation or, where the breeder has defined a particular cycle of reproduction or
multiplication, at the end of each cycle. Experience has demonstrated that, for many
types of variety, when a variety has been shown to be uniform, it can also be
considered to be stable
In the DUS test the candidate variety is compared against varieties of common
knowledge of the concerning species. The common knowledge does not strict to
national borders. It is understandable to use the reference varieties from the similar
climatic area. Therefore reference varieties used in Loimaa include varieties from the
national lists of Sweden, Norway, Iceand and Estonia. Also example varieties from the
UPOV and CPVO test guidelines are used.
If the criteria of the DUS test are fulfilled the variety can be described. In a variety
description the essential characteristics are described and the most similar looking
varieties are stated. The official reference sample and the variety description are used
for checking the identity of seed lots in certification process. Other criteria for a new
plant variety are novelty and acceptable denomination. For the acception to the
national list, a new plant variety must be improvement on the existing selection of
varieties. Official variety trials are conducted by MTT Agrifood Research Finland to
determine the value of new field crop varieties.
DUS testing in Finland
In Finland the DUS testing is managed by the Finnish Food Security Authoryity Evira.
DUS test is performed by Seed testing unit located in Loimaa (southwest Finland).
Cereal species tested in Loimaa are barley, wheat, oat and rye. Grass species tested
are timothy, meadow fescue, tall fescue, canarian reed grass, red and white clovers
and oil plants spring turnip rape. DUS tests for certain grass species have been
commissioned by Swedish, Norwegian and Estonian Plant Breeder’s Rights’ Offices.
Characteristics used in DUS Test
DUS test is internationally harmonized by the guidance provided by UPOV. There are
general guidance for the planning of the tests, for the arrangement of reference
collections etc. Also Test Guidelines for many individual species are provided. Specific
Test guidelines state which characteristics have to be used in the test and how the
characteristics are observed (visual or measurement, individuals or groups of plantys)
To enable varieties to be tested and a variety description to be established, the range
of each characteristic in the test Guidelines is divided into a number of states for the
purpose of description and the wording of each state is attributed a numerical “Note”.
Characteristics can be qualitative, quantitative or pseudo-qualitative. Qualitative
characteristics are expressed in discontinuous states (e.g. sex of plant). The
expression of quantitative characteristics covers the full range of variation from one
extreme to the other.(e.g. length of stem). In pseudo-qualitative characteristics the
range of expression is at least partly continuous, but varies in more than one
dimension (e.g. shape from ovate to obovate).
Data analysis
In cases where there is very little variation within varieties, the determination of
distinctness is usually on the basis of a visual assessment rather than by statistical
methods. The difference between two varieties is clear when one or more
characteristics have expressions that fall into two different states.
Cross-pollinated varieties generally exhibit wider variations within the variety than
self-pollinated varieties. UPOV has developed a method known as the Combined Over
Years Distinctness (COYD) analysis which takes into account variations between years.
This method requires the size of the differences to be sufficiently consistent over the
years and takes account the variation between years. In uniformity testing the
acceptable level of variation should not significantly exceed the level of variation found
in comparable varieties already known.
In COYD method a minimum distance is established for the varieties in the test. When
the distance calculated between a pair of varieties is greater than this minimum
distance, they may be considered as distinct in respect of that characteristic. The
method uses variation in variety expression of a characteristic from year-to-year to
establish the minimum distance. Measured characteristics of candidates and
references from two or three years is used in the analysis. The varieties-by-years
mean square is used as the estimate of the varieties-by-years variation and the
resulting least significant difference (LSD) is used to separate varieties. The
experimental design has to meet the mathematical assumptions of certain statistical
methods. Measurements are done from individual plants and varieties (plots) are
randomized in the blocks in the testing field.
DUS testing is time and labour consuming work. The individual plants of grass species
are first sown in greenhouse at the beginning of April. The row plots are sown in to the
field during April. Grass individuals are plotted in the field at the middle of July. First
observations are done at the autumn when the flowering at the year of sowing is
recorded. For some species (e.g. meadow fescue) also the growth habit is observed in
the autumn of year of sowing. Main observations are done after the winter. Growth
habit (before elongation) and intensity of green colour are recorded at the beginning
of summer. Time of flowering is observed at the beginning of June and the
measurements are done after the pollination when the elongation stops. The time of
DUS testing is two or maximum three years.
References:
The UPOV System of Plant Variety Protection. Web page.
(http://www.upov.org/en/about/upov_system.htm)
Responding to the challenges of a changing world: The role of new plant varieties
anhigh quality seed in agriculture. Proceedings of the second world seed conference.
2009
General Introduction to the Examination of Distinctness, Uniformity and Stability and
the Development of Harmonized Descriptions of New Varieties of Plants. UPOV
Document TG/1/3.2002
Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
Methods of seed harvesting timothy and red clover
Lars T. Havstad
Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad
Epost: lars.havstad@bioforsk.no
Abstract
During 2009-10 the effect of various harvesting methods on seed yield and seed quality were
examined in crops of timothy (two trials) and red clover (one trial). Treatments included different
dates of swathing and direct harvesting in both species. In timothy, swathing 7-8 days before
combining was found to be an acceptable alternative to direct combining (double threshing), which
has been the common harvesting method in Norwegian timothy seed production since the 1960ies.
Optimal timing for swathing was when the seed water content (SWC) had dropped to 40-45 %. When
swathing was done too early (SMC at 47%) the germination capacity was reduced, while a too late
swathing date (SMC less than 35 %) increased seed shattering and reduced seed yield. Swathing
before combining normally increase the capacity and efficiency of the combine harvester compared to
direct combining. In addition, seed harvested from swathed windrows contain less water than directly
harvested seed, which may decrease the seed drying costs. In red clover, swathing before combining
was not beneficial, either with regard to seed yield or seed quality, compared to direct combining of
crops being matured naturally or after desiccation with Reglone. The highest seed yield was
harvested on plots being directly harvested when 80 per cent of the flower heads had naturally
matured.
Innledning
To gangers tresking av timoteifrøeng, med 3-7 dager mellom de to treskingene, har vært anbefalt i
Norge siden 1960-tallet. Mange timoteifrøavlere velger likevel å treske bare en gang. Den norske
høstemetoden skiller seg fra Danmark og Sverige hvor timoteifrøenga ofte blir skårlagt og deretter
tresket 1-2 uker senere.
Ett særlig ankepunkt mot skårlegging har vært de ustabile værforholda som ofte forekommer i
treskesesongen, og faren for at regn etter skårlegging skal føre til sein opptørking, gjennomgroing av
bunngras og tap av frø. I de senere åra har imidlertid frøavlen i Norge blitt mer spesialisert, med
færre dyrkere som driver større areal. Dette har ført til at treskerkapasiteten lett kan bli en
flaskehals i en travel innhøstingsperiode. Erfaringer fra Sverige tyder på at en ved å skårlegge
timoteifrøenga i stedet for å treske direkte kan øke kapasiteten pr. tresker fra 1 til om lag 2,5 ha i
timen (Øverland et al. 2009).
I den konvensjonelle rødkløverfrøavlen blir det anbefalt å svi frøenga med Reglone når om lag 60 %
av blomsterhodene er modne, vanligvis sist i august eller først i september, etterfulgt av tresking om
lag ei uke seinere (Aamlid 2011). Siden kjemiske midler ikke er tillatt i den økologiske frøavlen, må
oko-frøavlerne vente med å treske til frøenga har tørket inn på naturlig måte. Hvis det kommer
nedbør i modningsperioden, er det fare for at frøene begynner å spire mens de ennå er festet til
blomsterhodene, og i verste fall kan hele avlingen gå tapt. Selv om dårlig vær kan forekomme etter
skårlegging, er det en mulighet for at tidlig skårlagt frø kan treskes tidligere enn ved direkte tresking
uten nedsviing. Dette er imidlertid lite undersøkt. Siden faren for nedbør øker utover høsten, kan
tidligere høsting være avgjørende for at avlingen kommer i hus med god kvalitet.
For å få mer erfaring med hvordan skårlegging og direkte høsting påvirker frøavling og kvalitet ble
det utført to forsøk i timotei, henholdsvis i 2009 og 2010, og ett forsøk i rødkløver (2010).
Materiale og metoder
Timotei
De to høsteforsøkene i timotei ble begge år anlagt som storskalaforsøk i andre års frøeng av sorten
'Grindstad' i Stokke, Vestfold. Det var lagt opp til å skårlegge frøenga ved to ulike tidspunkt, enten
ved 40-45 % vann (ledd 1) eller ved 30-35 % vann (ledd 2). I tillegg var det med ledd med direkte
tresking, enten to ganger (ledd 3) eller bare en gang (ledd 4). Dato og vanninnholdet i frøet ved de
ulike tidspunktene, er vist i tabell 1.
Tabell 1. Opplysninger om dato for skårlegging og tresking, nedbørsmengde (mm) i perioden fra
skårlegging til frøhøsting, samt vanninnhold i frøet ved de ulike tidspunktene i 2009 og 2010.
Table 1. Dates for swathing and threshing, precipitation (mm) in the period between swathing and
seed harvest (mm) and seed water content at the various swathing/harvesting dates in 2009 and
2010.
År
Ledd
Tid
2009
1
2
3
1+3
2+3
2
3
3
4
2010
1
2
3
4
1+3
2+3
2
3
3
Skårlegging
Dato Vanninnhold
i frøet (%)
29/7
43,9
5/8
37,3
Frøtresking
Dato
Vanninnhold
i frøet (%)
6/8
28,8
12/8
17,1
6/8 (1. g.)
36,0
12/8 (2. g.)
19,4
12/8
20,8
31/7
8/8
8/8
16/8
8/8 (1. g.)
16/8 (2. g.)
16/8
46,8
32,6
19,6
20,4
32,6
20,7
19,7
Nedbør (mm),
fra skårlegging
til frøhøsting
67
12
17
51
Det ble brukt ulike skårleggere i de to feltene. Mens det i 2009 ble benyttet en traktormontert
slåmaskin av typen BCS Duplex, ble frøenga i 2010 skårlagt med en Hesston selvgående skårlegger.
Bredden på de to skårleggerne ble målt til henholdsvis 180 og 368 cm, mens stubbehøyden ved
skårlegging ble justert til henholdsvis 5-10 og 15-20 cm.
Forsøksfeltene ble begge år høstet med en Claas Dominator med 3,0 m bredt skjærebord. Ved
førstegangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 16 -18 m/s og avstanden mellom bro og slager
ble var så stor som mulig. Ved tresking av skårlagte ruter (ledd 1 og 2), engangs tresking (ledd 4)
og ved andregangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 24 -25 m/s og avstanden mellom bru og
slager 12-14 mm foran og 6-8 mm bak. Bredden på rutene som ble skårlagt og direkte treska var lik
bredden på skjærebordet til skårleggeren (ledd 1 og 2) og skurtreskeren (ledd 3 og 4). Både for
skårlagte og direkte treska ruter var rutelengden 142 m.
Ved hvert av de to skårleggingstidspunktene (ledd 1 og 2) ble det høsta inn tilfeldige frøtopper som
ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca 20 g frø etter tørking i 3 t ved 120-
130oC. Ved tresking, både av skårlagte og direkte treska ruter, ble det foretatt vannbestemmelse av
frø (50-70 g) henta fra tanken like etter tresking. Dato og vanninnhold ved de ulike tidspunktene for
skårlegging og frøtresking er vist i tabell 1. Den høsta avlingen i fra hver forsøksrute ble tømt i en
storsekk og veid, og det ble tatt ut en representativ prøve (ca. 5 kg) som ble tørket ned til ca 12 %
vann og sendt til Bioforsk Øst Landvik for frørensing og spireanalyse.
Rødkløver
Feltet i Tønsberg med ulike tidspunkt for skårlegging og direkte høsting ble anlagt med to gjentak i ei
konvensjonell frøeng med 'Lea' rødkløver etter følgende forsøksplan:
1. Skårlegging når 50 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting.
2. Skårlegging når 65 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting.
3. Direkte tresking når 80 % av frøhodene er modne.
4. Kjemisk nedsviing med Reglone (2,5 l/ha+ klebemiddel) når 65 % av hodene er modne. Tresking
ca. ei uke senere. Kontroll.
Tabell 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing med Reglone og tresking av 'Lea'
rødkløverfrøeng, samt nedbørsmengde (mm) i perioden mellom skårlegging og frøhøsting i 2010.
Table 2. Dates of swathing, desiccation and seed harvest and precipitation (mm) in the period
between swathing and seed harvest in 2010.
Skårlegging Frøtresking Nedbør (mm), fra
Høstemetode
/ nedsviing
skårlegging til
frøhøsting
1 Skårlegging ved 50% modne hoder
20/8
3/9
62
2 Skårlegging ved 65 % modne hoder
27/8
3/9
21
3 Direkte høsting ved 80 % modne hoder
3/9
4 Kjemisk nedsving med Reglone ved
30/8
3/9
65% modne hoder
Skårleggingen (ledd 1 og 2) ble utført med en 1,8 m bred traktormontert skårlegger av typen BCS
Duplex, mens frøet ble høstet med en Wintersteiger forsøksskurtresker. Stubbehøyden ved
skårlegging var ca. 5 cm. Ved innstilling av skurtreskeren ble slagerhastigheten justert til 26-27 m/s
og avstanden mellom bru og slager til 6 mm foran og 2 mm bak. Rutestørrelsen i feltet varierte fra
11 til 15 m2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing og frøhøsting er gitt i tabell 2. Kjemisk
nedsviing med Reglone (ledd 4) skulle egentlig vært utført samtidig med skårlegging ved 65 %
modne hoder (ledd 2). På grunn av ustabile værutsikter ble imidlertid Reglone-sprøytinga utsatt tre
dager iht. forsøksplanen (tabell 2). I likhet med timoteiforsøket ble høsta ruteavling sendt til Bioforsk
Landvik for frørensing og spireanalyse.
Resultater og diskusjon
Timotei
Frøavling og tusenfrøvekt: Både i 2009 og i 2010 ble de høyeste frøavlingene høstet på ruter som var
tidlig skårlagt (ledd 1) og på ruter som var høstet i to omganger (ledd 3) (tabell 3). Selv om det i
2009 falt mye nedbør i perioden mellom første skårlegging og frøhøsting (tabell 1), fikk dette altså
bare liten innvirkning på avlingsnivået sammenlignet med to gangers tresking (ledd 1 vs. 3). I den
forbindelse er det viktig at skårene ikke er for tykke slik at de tørker raskt opp etter regnvær.
Frøavlingen ble redusert når tidspunktet for skårlegging ble utsatt (tabell 3). Dette til tross for at
utsatt høstetid førte til økt innmating i frøet (tyngre frø, tabell 3) og mindre bortrensing av avfall
(data ikke vist). I middel for de to feltene var avlingstapet ved å utsatte skårleggingen (ledd 2 vs. 1)
om lag 20 % (tabell 3). Dette er i samsvar med tidligere høsteforsøk (Time & Hillestad 1975) og
indikerer at en bør skårlegge tidlig for å unngå dryssetap.
Lavest avling i begge felt ble høsta på rutene som var treska direkte og bare en gang (ledd 4).
Vanninnholdet ved tresking var ca 20 %, og vi fikk dryssing og tap av modent frø i tida før tresking.
I middel for de to felta var avlingstapet sammenlignet med ruter som var høsta i to omganger om lag
29 % (ledd 3 vs. 4) (tabell 3).
Tabell 3. Virkning av ulike høstemetoder på tusenfrøvekt (mg), spireprosent og frøavling (kg /ha) i
frøeng av 'Grindstad' timotei.
Table 3. Effect of various harvesting methods on seed weight (mg), germination (%) and seed yield
(kg/ha) in seed crops of 'Grindstad' timothy.
Tusenfrøvekt
Spireprosent
Frøavling (kg/ha)
Høstemetode
Middel 2009 2010 Middel
2009 2010 Middel Rel.
Antall felt
2
1
1
2
1
1
2
2
1. Skårlegging ved 40-45% vann
554
96
93
95
1222
1110
1166
100
2. Skårlegging ved 30-35% vann
573
96
98
97
1048
829
938
80
3. To-gangers tresking, 1.g.
606
89
94
92
802
548
94
94
96
915
348
1263
329
1130
858
338
1197
103
1018
5
180
685
3
293
852
3
226
2. g.
Totalt (sum 1. + 2. tresking)
4. En-gangs tresking
P%
LSD 5%
594
<0.1
17
95
1
3
97
>20
-
95
>20
-
73
Spireprosent. Spireevnen hos både tidlig og seint skårlagt frø (ledd 1 og 2) kom bra ut i 2009. I 2010
var imidlertid spiringen noe uventet dårligst hos frøet som var skårlagt tidligst (ledd 1) (tabell 3).
Årsaken til den lave spireprosenten er ikke kjent, men muligens har skårleggingstidspunktet hatt
betydning. Mens det i 2009 ble skårlagt ved 43-44 % vann ble det i 2010 høstet så tidlig som ved
rundt 47 % vann (tabell 1).
Signifikant dårligst spireevne i 2009 var hos frø som var tresket direkte ved 36 % vanninnhold (ledd
3, tabell 3). Normalt anbefales å vente med førstegangs tresking til vanninnholdet er nede i 30-35
%. Med tanke på at modningen var ujevn, og at mye frø av den grunn inneholdt mer vann enn
gjennomsnittet på 36 %, kunne muligens denne direkte tresking i dette leddet ha ventet en dag eller
to. I 2010, da førstegangs tresking ble foretatt ved 33 % vann var det ingen negativ virkning av å
treske direkte (tabell 3).
Rødkløver
Det var bare små og usikre avlingsforskjeller mellom de ulike høstemetodene (tabell 4).
Et vanlig argument mot skårlegging av rødkløverfrøeng er at strengene blir tykke og tørker seinere
opp etter regnvær enn ei stående frøeng. Selv om det falt om lag 60 mm nedbør mellom første
skårlegging (20/8) og tresking (3/9) (tabell 2) fikk ikke dette negativ virkning på frøavlingen (tabell
4). Alt regnværet førte imidlertid til at den skårlagte plantemassen, som lå direkte på bakken (ingen
stubb av betydning) ikke rakk å tørke tilstrekkelig til å kunne bli tresket tidligere enn det som var
mulig ved direkte tresking.
Tabell 4. Virkning av ulike høstemetoder på tusenfrøvekt (g), spireprosent (normale spirer og harde
og friske uspirte frø) og frøavling (kg /ha) i frøeng av 'Lea' rødkløver.
Table 4. Effect of various harvesting methods on germination (%), thousand seed weight (g) and
seed yield (kg/ha) of 'Lea' red clover.
Høstemetode
1.
2.
3.
4.
Skårlegging ved 50%
modne hoder
Skårlegging ved 65 %
modne hoder
Direkte tresking ved 80
% modne hoder
Kjemisk nedsviing med
Reglone
P%
Tusenfrøvekt(g)
1.82
Spireprosent
Normale
Harde /
Totalt
spirer
friske
uspirte
67
14
81
Frøavling
Kg/ha Rel.
274
100
1.91
68
18
86
263
96
1.88
68
19
87
285
104
1.93
71
20
90
255
93
11
>20
>20
>20
>20
Selv om det ikke var sikre avlingsforskjeller ble den største frøavlinga berget på ruter hvor
rødkløverfrøet ble direkte høstet ved 80 % modne hoder (ledd 3). Dette er i samsvar med et tidligere
høsteforsøk i rødkløver hvor direkte skurtresking kom bedre ut avlingsmessig enn ulike
skårleggingsteknikker (Aamlid & Tobiasson 2004). Forholdene for naturlig nedvisning om høsten var
brukbare i feltet i Tønsberg, og det ble ikke større frøavling ved nedsviing med Reglone, tvert imot
(tabell 4). Både ved konvensjonell og økologisk drift ville altså naturlig nedvisning gitt det beste
avlingsresultatet.
Spireevnen til frøet var ikke signifikant påvirket av de ulike høstemetodene. Lavest spireprosent ble
funnet hos frø som var tidligst skårlagt (ledd 1). Tidlig skårlagte ruter hadde også lettere frø enn
ruter som var skårlagt seinere eller tresket direkte(ledd 1 vs. 2,3 og 4) (tabell 4).
I forhold til i timotei, hvor en ved å skårlegge frøenga i stedet for å treske direkte kan øke
treskekapasiteten betraktelig (raskere tresking), er ikke denne effektivitetsgevinsten til tilstede i
rødkløver (Aamlid & Tobiason 2004). Heller ikke i forsøket i Tønsberg var det raskere å treske
skårlagt enn stående frøeng. Grunnen til det er at det må stubbes lavt ved skårlegging for å få med
alle frøhodene, og siden det er mye plantemasse som skal gjennom treskeverket må treskinga av det
skårlagte materialet foregå relativt langsomt for å få god uttresking av frøet.
Ut fra erfaringene med høsteforsøket i Tønsberg, samt tidligere tilsvarende forsøksserier, er det så
langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av rødkløverfrøeng som er
visnet ned naturlig eller med hjelp av Reglone.
Konklusjon
I timotei viste to storskala forsøk i 2009 og 2010 at skårlegging, både med tanke på frøavling og
frøkvalitet, kan konkurrere med togangers tresking, som hittil har vært den vanligste høstemetoden
for timotei i Norge. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir
utført til riktig tid. I forsøkene var optimalt tidspunkt for skårlegging når vanninnholdet i frøet var
mellom 40 og 45 %. Ved for tidlig skårlegging (47 % vann) ble spiringa redusert, mens mye godt frø
gikk tapt på grunn av dryssing hvis skårlegginga ble utført for seint (<35 % vann). Ved å skårlegge
timoteifrøenga i stedet for å treske direkte kan treskekapasiteten økes (raskere tresking). Skårlagt
frø er også tørrere ved tresking enn direkte høsta frø slik at kapasiteten på tørka økes (frøet kan
legges i et tykkere lag på tørka), samt at kostnadene til frøtørking blir lavere.
I rødkløver er det så langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av
stående rødkløverfrøeng som er visnet ned naturlig eller med Reglone. I et forsøk i 2010 ble den
høyeste frøavlingen høstet på ruter som var direkte høstet når 80 % av hodene var naturlig
nedvisnet.
Referanser
Aamlid, T.S. 2011. Frøavl av rødkløver. Dyrkingsveiledning på internett.
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/44908/rodklover_2011.pdf
Aamlid, T.S. & M. Tobiasson. 2004. Høsteforsøk I økologisk rødkløverfrøeng. Grunn kunnskap 8 (1):
419-423.
Time, K. & Hillestad, R. 1975. Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i landbruket 26
(4): 1-61.
Øverland, J.I., Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. 2009. Sveriges største timoteifrøavler bruker konteinere.
Norsk frøavlsnytt 3: 6.
Virkning av høstetidspunkt og lagringssted på frøkvalitet hos
timotei
Influence of harvest timing and storage location on the
longevity of timothy seed
Jon Atle Repstad1 and Lars T. Havstad2
Felleskjøpet Agri SA,Postboks 344, N-1402 SKI jon.repstad@felleskjopet.no
Bioforsk Øst Landvik, Reddalsveien 215, N-4886 Grimstad
1
2
Abstract
Norwegian agriculture is dependent on a safe supply of winter-hardy timothy varieties.
The annual seed consumption varies depending on the extent of winter damage. The
yearly consumption of timothy seed is approximately 900 tons in Norway (Felleskjøpet
Agri 625 tons). The seed yield will also vary to some extent from one year to another.
To buffer these variations Felleskjøpet Agri always keep stocks corresponding to 50100 % of the average annual consumption. Such large stocks are risky to maintain as
seed lots will loose germination over time. Our objective of this investigation was to
elucidate the effect of seed harvest time and seed storage location on the longevity of
timothy seed. In 2003 three timothy varieties, Noreng, Vega and Grindstad were
combined directly at moisture content of 33-35 %, 26-28 % og 16-20 %. After
harvest the seed was dried to 10-11 % moisture content and split into four sub-lots
that were stored either in a conditioned seed store (4-5 oC og 30-35 % RH), or in
unconditioned warehouses at three climatically different locations. Germination
analyses were accomplished in November 2003, 2004, 2005, 2006, 2007 and 2008.
While seed harvest time had no effect on germination three months after harvest,
differences became increasingly evident as time went by. While it has long been
documented that direct combining at high moisture content may damage seed
germination, there has been less awareness that this damage may not manifest itself
until after a certain storage period.
Innledning
Norsk Landbruk er avhengig av sikker forsyning av vinterherdige timoteisorter. Det
årlige frøforbruket varierer med overvintringsforholdene. Variasjonen er størst i NordNorge, men det er også betydelig variasjon i forbruket i Sør-Norge.
Felleskjøpet Agri er det største frøfirmaet i Norge og har et årlig forbruk av timoteifrø
på 600 – 650 tonn. Forbruket fordeler seg på tre sorter, Noreng (opprinnelse 69 oN),
Vega (opprinnelse 65 oN) og Grindstad (opprinnelse 59 oN). Grindstad er den desidert
største sorten og utgjør om lag 70 % av timoteiforbruket i Norge. For å sikre
tilstrekkelig tilgang på vintreherdige sorter bør lageret av Vega og Grindstad ikke være
mindre enn 50 % av det årlige forbruket. Tilgangen på Noreng er enda mer kritisk slik
at lageret bør være 100 % av et normalårsforbruk. Med en så stor grad av overlagring
er det viktig å kunne forutsi hvilke frøpartier som kan tåle lagring.
Mekaniske skader ved høsting kan påvirke spireevnen og lagringsevnen til frøet. I
høsteforsøk med timotei på 1960-tallet viste Time og Hillestad (1975) at økende
slagerhastighet ga mer skade på frøet og dermed dårligere spireevne. Skadene ble
størst når frøet var høstet tidlig med høyt vanninnhold. I Norge har det vært vanlig å
høste timoteifrø direkte, enten med en eller to gangers tresking. Strenglegging før
tresking har vært lite utbrett på grunn av ustabilt vær i innhøstingsperioden. Dette til
tross for at frøkvaliteten oftest blir bedre etter strenglegging (Arnold og Lake 1965). I
løpet av de siste årene har strenglegging begynt å få et visst omfang.
Materiale og metoder
I 2003 ble det utført et høstetidsforsøk ved Bioforsk Landvik. De tre timoteisortene
Noreng, Vega og Grindstad ble høstet til tre ulike tider. Grindstad var først moden og
ble høstet 2. august, mens de to andre sortene ble høstet første gang 5. august.
Vanninnholdet ved første høsting var 33-35 % for alle de tre sortene. Andre og tredje
høsting ble foretatt henholdsvis 3 og 6 dager etter første høsting. Vanninnholdet var
da sunket til henholdsvis 26-28 % og 16-20 prosent (tabell 1).
Frøhøstingen ble foretatt med en Wintersteiger forsøkstresker. Slagerhatigheten var
23-24 m/s og bruåpningen på 5-6 mm foran og 2-3 mm bak ved alle høstetider. Dette
regnes som en svært hard førstegangs tresking. Frøet ble deretter tørket ned til et
vanninnhold på 10-11 % og frøavling bestemt.
Tabell 1. Vannprosent ved de ulike høstetidene. Høstedato er angitt i parentes.
Table 1. Dates of harvest (in parenthesis) and seed water content at harvest.
Noreng
Vega
Grindstad
1. Høstetid
33,5 % (5. aug.)
33,5 % (5. aug.)
34,5 % (2. aug.)
2. Høstetid
27,7 % (8. aug.)
26,5 % (8. aug.)
27,4 % (5. aug.)
3. Høstetid
34,5 % (11. aug.)
16,4 % (11. aug.)
20,0 % (8. aug.)
Figur 1. Kart over Sør-Norge som viser lagerstedene.
Figure 1. Map over South Norway showing seed storage locations.
I februar 2004 ble frøpartiene delt og sendt til Felleskjøpet Agri sine ventilerte lagre på
Tynset (62o 16’N, 10o 46’E), Holstad (59o 40’N, 10o 48’E) og Vaksdal (60o 28’N, 5o
44’E) (figur 1). I tillegg ble det lagret frø på Bioforsk Landvik under kontrollerte
forhold (4-5 oC og 30-35 % RH). Tynset har et kontinentalt klima med varme somre
og kalde vintre. Vaksdal ligger utenfor Bergen og har kystklima med milde vintre og
kjølige somre. Holstad ligger 30 km sør for Oslo og har klimatiske forhold som
kommer i en mellomstilling. Holstad er Felleskjøpet Agri sitt hovedlager for frø. Figur
2. viser gjennomsnittlig lufttemperatur målt i 2 m høyde gjennom lagringsperioden,
målt på nærmeste meteorologiske værstasjon.
Månedsmiddeltemperatur, oC
20
15
10
5
0
-5
Tynset
Vaksdal
Holstad
-10
-15
Figur 2. Månedsmiddeltemperatur (oC) i lagringsperioden målt i 2 m høyde (Flesland
(Bergen), Hansmoen (Tynset) og Ås, som var de nærmest meteorologiske
værstasjonene til de tre ventilerte lagrene henholdsvis Vaksdal, Tynset og Holstad.
Figure 2. Monthly mean temperature (0C) during the storage period measured near
the storages locations at Vaksdal, Tynset and Holstad.
Spireevnen ble analysert på frølaboratoriet på Bioforsk Landvik i henhold til
retningslinjer fra ISTA (2009). 4 x 100 frø ble lagt til spiring på fuktig papir ved 25/20
o
C dag/nattemperatur. Opptelling av spirte frø ble foretatt etter 10 dager. Spireevnen
ble bestemt første gang i november 2003 før frøet ble sent til de ulike lagrene.
Deretter ble spireevnen bestemt på samme tid i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008 for
96 frøprøver (4 lagre x 3 sorter x 3 høstetider x 2 repetisjoner).
Resultater og diskusjon
Frøavlingen ble i gjennomsnitt 818, 832 og 770 kg ha-1 for de tre høstetidene. Det ble
bare høstet en forsøksrute ved hver høstetid, det vil si uten gjentak.
Avlingsresultatene bør derfor ikke tillegges stor vekt, men de er allikevel i godt
samsvar med tidligere undersøkelser (Time og Hillsetad 1975, Havstad et al. 2003). I
middel for høstetidene var tusenfrøvekta for Noreng 553 mg, Vega 554 mg og
Grindstad 651 mg. Dette er også i samsvar med tidligere undersøkelser som viser at
Grindstad har tyngre frø enn de nordnorske sortene (Havstad et al. 2003).
Tusenfrøvekta ble ikke påvirket av ulik høstetid.
Hill og Watkin (1975) fant spiretreghet rett etter tresking i timoteifrø høstet ved 3040 % vanninnhold. Spiretregheten var imidlertid borte tre måneder etter høsting. I
dette forsøket var også spireprosenten lavere ved første uttak av prøver, det vil si før
utsending til de ulike lagerstedene, enn etter ett års lagring. ISTA anbefaler at
nyhøstet frø skal utsettes for en kuldeperiode før selve spireanalysen for å motvirke
spiretreghet i frøet. Det ble ikke gjort i dette forsøket. I den videre diskusjonen vil det
derfor bli lagt lite vekt på resultatene fra første prøveuttak.
100
95
90
Spireprosent
85
80
33-35 %
75
26-28 %
16-18 %
70
65
60
55
50
nov.03
nov.04
nov.05
nov.06
nov.07
nov.08
Figur 3. Utviklingen av spireprosent etter ulik lagringstid i timoteifrø høstet med ulikt
vanninnhold. Middel av tre sorter (Noreng, Vega og grindstad) og tre frølager (Tynset,
Holstad og Vaksdal).
Figure 3. The effect of date of harvest on germination capacity during the storage
period. Mean of three varieties and three storage locations.
Spireanalysene viste at det tidligste høstede frøet, med høyest vanninnhold, hadde
den laveste spireevnen. Denne sammenhengen forsterket seg utover i
lagringsperioden (figur 3). Allerede ved første uttak av prøver etter 15 måneders
lagring var det forskjeller mellom frø høstet med ulikt vanninnhold. Ved siste
prøveuttak i november 2008 spirte det tidligst høstede frøet hele 16 og 29
prosentenheter dårligere enn frø høstet ved henholdsvis andre og tredje høstetid. Den
normale praksisen i Norge med direktehøsting av timotei ved relativt høyt vanninnhold
kan være en risiko for lagringsevnen til frøet. Det bør imidlertid påpekes at
slagerhastigheten var langt høyere i forsøket (23-24 m/s) enn anbefalt ved første
gangs timoteitresking (15 m/s) (Havstad 2009).
Figur 4 viser at det i middel for de tre sortene og de tre høstetidene var liten forskjell
mellom lagringsstedene de to første årene. De siste tre årene tapte frøet lagret på
Vaksdal spireevnen raskere enn frø lagret på de tre andre stedene. Ved siste uttak
spirte frøet lagret på Vaksdal 33 prosentenheter dårligere enn frø lagret på Holstad,
43 prosentenheter dårligere en frø lagre på Tynset og hele 47 prosentenheter
dårligere enn frø lagret under kontrollerte forhold på Bioforsk Landvik. Figur 5 viser at
tapet av spireevne var størst for frø høstet med høyt vanninnhold (33-35 %). Dette
var særlig tydelig på Vaksdal, men også klart på Holstad. Gode lagringsforhold kan
være med å redusere tapet av spireevne hos frøpartier som ikke er høstet optimalt,
mens ugunstige lagringsforhold kan øke lagertapet selv i frø som blir høstet under
gunstige forhold.
100
90
Spireprosent
80
70
Holstad
Tynset
Vaksdal
Landvik
60
50
40
30
Uttak fra lager (tidspunkt for spireanalyse)
Figur 4. Utvikling av spireprosent etter ulik lagringstid i fire ulike frølager. Middel av
tre høstetider (33-35 % vann, 26-28 % vann og 16-18 % vann) og tre timoteisorter
(Noreng, Vega og Grindstad).
Figure 4. Main effect of storage location on germination capacity (%) during the
storage period. Mean of three dates of harvest and three varieties.
I middel for alle høstetider og alle lagersteder viste spireanalysene de siste årene at
Noreng og Vega spirte bedre enn Grindstad (figur 5). Det var imidlertid bare ved de to
første høstetidene at Grindstadfrøet spirte dårligere. Ved den siste høstetiden var det i
de fleste år ikke forskjell mellom sortene (data ikke vist). Forskjellen i spireprosent
skyldes trolig at Grindstad produserer større og tyngre frø enn de andre sortene og
dermed er mer utsatt for treskeskade ved høyt vanninnhold. Det er lite trolig at
forskjellen skyldes reelle genetiske ulikheter. Dette kan også underbygges med at
Felleskjøpet Agri ikke har hatt større tap av Grindstad-partier ved overlagring enn av
de andre sortene.
100
95
Spireprosent
90
85
80
Grindstad
Noreng
Vega
75
70
65
60
nov.03
nov.04
nov.05
nov.06
nov.07
nov.08
Uttak fra lager (tidspunkt for spireanalyse)
Figur 5. Utvikling av spireprosent i timoteisortene Noreng, Vega og Grindstad etter ulik
lagringstid. Middel av tre høstetider og tre lagersteder (Tynset, Holstad og vaksdal).
Figure 5. Main effect of timothy varieties on germination capacity (%) during storage.
Mean of three dates of harvest and three storage locations.
Konklusjon
Forsøket viste at både høstetid og lagringssted er viktig for å bevare spireevnen hos
timoteifrø. Frø som er høstet tidlig, med høyt vanninnhold taper spireevnen raskere
enn frø som er tresket seinere. Spireevnen vil raskest gå tapt hvis frøet lagres i
kystklima der temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året. De
beste lagringsforholdene får en når både temperatur og luftfuktighet kan kontrollers.
Et godt alternativ for langtidslagring er et ventilert lager i stabilt innlandsklima.
Litteratur
Arnold, R.E. and Lake, J.R. 1965. Direct, indirect or double threshing in herbage seed
production. I: S. 48 timothy. Journal of Agricultural Engineering Research 10: 204211.
Havstad, L. T., Susort, Å. & Hommen, G. 2003. Frøavlsegenskaper hos sorter og
foredlingslinjer av timotei og bladfaks ved to ulike N-gjødslingsstrategier. Planteforsk
Grønn kunnskap 16. 36 s.
Havstad, L.T. 2009. Dyrkingsveiledning april 2009. Frøavl av timotei.
Hill, M.J. og Watkin, B.R. 1975. Seed production of perennial ryegrass, timothy and
prairie grass. 2. Changes in physiological components during seed development and
method of harvesting for maximum seed yields. Journal of British grassland Society
30: 131-140.
ISTA 2009. International rules for seed testing. International Seed Testing Association.
2009 edition.
Time, K. og Hillestad, R 1975. Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i
landbruket 26 (4): 1-61.
Olika skördemetoder, strängläggning och direktskörd, i fröodlingar av
raj- och rörsvingel
Different methods of seed harvesting in Festulolium and Tall Fescue)
Gunilla Larsson1
1
Svensk Raps AB, Box 96, 230 53 ALNARP, Sweden
gunilla.larsson@svenskraps.se
Abstract
Both Festulolium and Tall fescue produces large amounts straw - sometimes more than 10
tonnes per hectare. The large quantities of straw is a challenge for seedgrowers, because the
risk of seed shedding at harvest. Especially in Festulolium there is often green plant material,
even if the seeds are mature and the crop begins to seed shedding. In the trials are comparing
swathing at different times to direct harvest.
•
•
Swathing should be the main alternative in Festulolium, while different strategies can be
used in tall fescue.
Swathing rather two days too early than two days late!
Bakgrund
Både raj- och rörsvingel producerar stora mängder fröhalm – ibland mer än 10 ton per hektar.
De stora halmmängderna är en utmaning för fröodlarna eftersom risken för fröspill över sållen
är stor. Speciellt i rajsvingel finns det ofta mycket grönt växtmaterial även om fröna är mogna
och grödan börjar drösa. I försöken jämfördes strängläggning på olika tidpunkter med
direktskörd. Dessutom jämfördes två olika typer av strängläggare (rapshuggare och knivbalk
Försöksplan
A. Strängläggning med rapshuggare ca 14 dagar före direktskörd, skörd av strängen ca 7
dagar senare
B. Strängläggning med rapshuggare ca 7 dagar före direktskörd, skörd av strängen ca 7
dagar senare
C. Strängläggning med knivbalk ca 7 dagar före direktskörd, skörd av strängen ca 7 dagar
senare
D. Strängläggning med rapshuggare samtidigt med direktskörd, skörd av strängen ca 7
dagar senare
E. Direktskörd
Resultat
Under åren 2008-2010 har skördats 3 försök i vardera raj- och rörsvingel. De tre
rajsvingelförsöken har varit placerade i Dalsland och sorten var Hykor, medan de tre
rörsvingelförsöken legat i Skåne och sorten var SW Swaj.
Tabell 1 och 2 visar att direktskörd gav signifikant lägre skörd i rajsvingel både 2008 och 2009,
medan strängläggning med knivbalk eller direktskörd gav bäst resultat i rörsvingel.
Knivbalken hade det svårt i rajsvingeln 2009 medan det gick bättre 2008 och 2010. I rörsvingel
har strängläggning med knivbalk fungerat bättre i försöken än strängläggning med
rapshuggare.
Även om strängläggning inte ger en merskörd kan skörden bli enklare och
torkningskostnaderna kan minska.
Tabell 1. Rajsvingel, 3 försök i P län 2008-2010
(Tabel 1 Festololium, 3 trials in P-län 2008-2010)
A Strängläggning med rapshuggare ca 14 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
B Strängläggning med rapshuggare ca 7 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
C Strängläggning med knivbalk ca 7 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
D Strängläggning med rapshuggare samtidigt med direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
E Direktskörd
LSD
Skörd
Skörd
Skörd
och
och
och
merskörd merskörd merskörd
2008
2009
2010
(kg/ha)
(kg/ha)
(kg/ha)
-95
-9
536
917
222
-43
-457
15
34
-81
-16
-238
159
-386
208
39
50
Tabell 2 Rörsvingel, 3 försök i M län 2008-2010
(Tabel 2 Tall fescue, 3 trials in M län, 2008-2010)
A Strängläggning med rapshuggare ca 14 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
B Strängläggning med rapshuggare ca 7 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
C Strängläggning med knivbalk ca 7 dagar före direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
D Strängläggning med rapshuggare samtidigt med direktskörd,
skörd av strängen ca 7 dagar senare
E Direktskörd
LSD
Skörd
Skörd
Skörd
och
och
och
merskörd merskörd merskörd
2008
2009
2010
(kg/ha)
(kg/ha)
(kg/ha)
100
774
1 049
915
25
121
252
-53
-457
-234
-31
ns
145
78
301
153
Observera att man i rajsvingelförsöket 2009 och försöken i båda grödorna 2010 testade att
stränglägga cirka 14 dagar innan förväntad direktskörd. Skördeminskningen blev ganska liten
jämfört med den förväntade idealiska strängläggningstidpunkten cirka 7 dagar innan
direktskörd. I rörsvingel gav den tidiga strängläggningen till och med en merskörd 2010. Vid
strängläggning samtidig med direktskörd (led D) var skördeminskningen liten i rajsvingel, men
mycket stor i rörsvingel både 2009 och 2010. Försöken visade därmed att man kan välja att
stränglägga raj- och rörsvingeln under en ganska lång period men ju längre man väntar desto
större risk är det att hård vind kan orsaka stora förluster
Slutsatser
• Strängläggning bör vara huvudalternativet i rajsvingel, medan olika strategier kan
användas i rörsvingel.
• Stränglägg hellre två dagar för tidigt än två dagar för sent!
Stubble management in seed production of timothy (Phleum
pratense L.)
Ann-Charlotte Wallenhammar, Anna Redner and Eva Stoltz, HS Konsult AB, PO Box 271,
SE- 701 45 Örebro, Sweden
Abstract
Regulation of stubble height and nitrogen application are post-management activities
performed with the aim of regulating the size and density of shoots. Cutting of the
stubble is sometimes performed by timothy (Phleum pratense L) seed growers according
to their experiences rather than official field trials. This project is aiming at providing
information to decide on the need of stubble cutting in autumn after first year seed crops
of timothy. The effect of cutting at different points of time on crop stand and seed yield
was investigated as well as the reaction of different cultivars with various growths.
Three on-farm field experiments were carried out in second year seed crops of timothy
(Grindstad SW and SW Ragnar) during 2009- 2010 in central Sweden (59° N). Stubble
height at harvest in the various trials ranged from 25 to 40 cm. The treatments were; a)
control (no cutting) b) cutting 15 August (close to harvest) c) 10 September d) 1
October. Cutting was performed at a height of 10 cm with a knife mower and the stubble
parts were removed. Yield increased on average by 12 %, 8 % and 1 % respectively for
the different treatments. The shoot density and ear density also increased in these
treatments. The results provide support for cutting the stubble to a height of 5-10
centimetres, preferably directly after harvest.
Introduction
Timothy (Phleum pratense L) is the most important seed crop in Swedish ley seed
production. The acreage 2010 covered 4109 hectares corresponding to 32 % of the total
leyseed acreage (anonymous, 2011a). Nitrogen management and regulation of stubble
height and regrowth are treatments carried out in order to regulate development of tillers
in autumn. Cutting stimulates increased shoot development by the influence of allowing
increased light intensity reaching the base of the plant (Chilcote et al., 1980). Cutting of
the stubble is sometimes performed by timothy seed growers according to their
experiences rather than official field-trials. For grass species as red fescue (Festuca
rubra) and Tall fescue ( Festuca arundenacea) a high light intensity is a prerequisite for
autum development of fertile tillers (anonymous, 2011b), whereas timothy is considered
as less sensitive (anonymous 2011c). The influence of nitrogen has been investigated in
first and second year seed leys of Timothy (Wallenhammar and Anderson, 2002), but no
investigations has been performed in Sweden studying the influence of reducing the
stubble height on the development of fertile tillers and thereby the seed yield.
The aim was to investigate the effect of stubble cutting on different points of time in
autumn after harvest of first year seed crops of timothy on crop development and seed
yield.
Method
Three field experiments, were established in field crops during 2009 (one) and 2010
(two) after harvest in first year seed crops of timothy (Phleum pratense L.) in Örebro
County (59° N), central Sweden. The cultivars were Grindstad SW in 2009 and SW
Ragnar in both experiments 2010. The field experiments were conducted by the Field
Experimental Division at the Rural Economy and Agricultural Societies, Örebro as on-farm
trials.
Table 1. Description of field experimental sites
2009
Location
Cultivar
Vallersta
Grindstad
SW
2010
1
Mosjö
Glanshammar
SW Ragnar
SW Ragnar
Soil properties
pH
6.0
6.0
6.6
P-AL (mg 100g-1)
6.1
9.6
3.7
K-AL (mg 100g-1)
15.2
24.7
11.4
Ca-AL (mg 100g-1)
321
526
374
25
12
35
3
26
4
25
-
20
Clay content (%)
Organic matter (%)
Fertilization of N (kg ha-1)
Sept previous year (kg ha-1)
April-Maj year of harvest (kg ha1
)
Harvest date
1
60
60 (Biofer)
75
14 Aug 2009
7 Aug 2010
5 Aug 2010
organic crop
The straw was chopped and spread on the field by the combiner. After harvest the
stubble height ranged from between 25 and40 cm, at the experimental sites. The cutting
was performed with a knife mower to a height of 5 cm and the treatments were: A) no
cutting, B) cutting in 15 August, C) cutting in 5 September and D) cutting 1 October.
The experimental was set-up with a randomised block design with four replicates. The
size of the harvest area of each plot was 25 m2.
Determination of number of shoots was performed in spring at DC 23the and
determination of number of ears prior to flowering. Both parameters were determined
plotwise along 2 one row-metres...
Plot yield was sent to Rural Economy and Agricultural Society at Borrby (Sweden), for
cleaning. Purity analysis and germination tests were performed by the Seed Testing
Station of Central Sweden Ltd. Örebro.
Statistics
Statistical analyses were performed with JMP 9.0 (SAS Institute, 2010). A mixed linear
model adjusted with ‘treatment’, ‘location’ and the interaction ‘treatment x location’ as
fixed factors, and ‘block(location)’ as a random factor. Pair-wise comparisons were
performed with Tukeys HSD-test to identify significant differences if p<0.05 among the
treatments and locations.
Results
Means of yield, number of shoots and ears in timothy seed in the various treatments and
at the three locations is shown in Table 2. There were no significant interactions between
treatments and locations (not shown). The early cutting (15 Aug) resulted in significantly
higher yield compared with control, but not significantly from the other cutting
treatments. Yield was highest at the location Vallersta with cv Grindstad SW compared
with the other two experiments with cv SW Ragnar. There were no significant differences
in number of shoots and ears between the cutting treatments, yet the results indicate
increased number by cutting. Number of shoots were highest at the location Mosjö, also
the number of ears were highest at that location, but not significantly higher from the
other locations.
Table 2. Yield, number of shoots and ears in timothy treated
with various cuttings at three locations in Örebro County
2009-2010).
Yield
(kg ha-1)
Treatment, n=12
No Cutting
Cutting 15 Aug
Cutting 5 Sept
Cutting 1 okt
Location, n= 16
Vallersta (2009)
Mosjö (2010)
Glanshammar (2010)
Treatment x location, n=4
Vallersta (2009)
No Cutting
Cutting 15 Aug
Cutting 5 Sept
Cutting 1 okt
Mosjö
No Cutting
Cutting 15 Aug
Cutting 5 Sept
Cutting 1 okt
Glanshammar
No Cutting
Cutting 15 Aug
Cutting 5 Sept
Cutting 1 okt
CV
P treatment
P location
P treatment x location
1
641
721
691
650
b1
993
566
469
x
a
ab
ab
Relative
yield
Shoot
(no. m-2)
Ear
(no. m-2)
100
112
108
101
1333
1600
1555
1541
1315
1550
1557
1448
1046
2244
1232
y
y
y
x
y
939
2223
1240
933
1073
1010
954
100
115
108
102
858
1033
1161
1133
806
993
996
962
506
619
574
565
100
122
113
112
2025
2431
2291
2229
2108
2270
2323
2192
100
97
101
89
1321
1195
1216
1195
11.9
ns
0.0001
ns
1178
1260
1589
1233
14.4
ns
0.0001
ns
485
472
489
431
9.7
0.0199
0.0001
ns
z
x
y
different letters indicate significant differences between means (a
and b for ‘treatments’, x, y and z for ‘location’) if p<0,05, Tukeys
LSD-test.
Discussion
The results show that the early cutting improved yield significantly by 80 kg ha-1 or by
12 % on average. (Table 2).The higher yield at Vallersta is probably due to the fact that
that Grindstad SW is a higher yielding cultivar compared with SW Ragnar
(Wallenhammar, 1998, Wallenhammar and Anderson, 2007). Also studies undertaken in
the region showed that Grindstad SW has an earlier in development compared to SW
Ragnar (Wallenhammar, 1998), hence ear emergence took place in Grindstad SW prior to
the periods of rainfall that occurred about the time of heading.
The results are in line with the findings of Hafstad and Aamlid (2002), showing that
autumn cutting in mid-August increased seed yield in the subsequent year in one
experiment laid out in a 13 cm stubble. At the experimental sites where the stubble
height was 5 cm, seed yields were unaffected by stubble management.
This study has shown that cutting the stubble to 5 cm as soon as possible after harvest is
an important part of post-harvest management improving the yield of the subsequent
seed crop.
Acknowledgements
This study was financed by the Seed Foundation of Central Sweden (Mellansvenska
Fröfonden).
References
Anonymous a. 2011. Vallfröskördar 2010. Recieved from
(http://www.svenskraps.se/vallfro/areal_vallfro.asp) 24 maj 2011.
Anonymous b. 2011. Odlingsanvisningar rödsvingel. Recieved from
http://www.svenskraps.se/vallfrotill10000/rodsvingel.asp 24 maj 2011.
Anonymous c. 2011. Timothy Seed Production in Western Canada. Recieved from
(http://www1.agric.gov.ab.ca./$department/deptdocs.nsf/all/agdex8689) 25 maj 2011.
Chilcote, D.O., Youngberg, H. W., Stanwood, P.C. and Kim, S. 1980. Post-harvest residue
burning effects on perennial grass development and seed yield. In: Hebblebaite, P. D.
(ed)) Seed production. Butterworths, London, pp 91-103.
Hafstad, L. T. and Aamlid, T.S. Use of regrowth in forage crops of timothy (Phleum
pratense L.) cv. Grindstad grown for seed in Norway. Grass and Forage, 57, 2, 147-156.
Wallenhammar, A-C. 1998. Kvävegödsling till timotejfrövall (Phleum pratense L.). In: NJF
seminar Seed Proudction, Sandefjord & Landvik 29 juni- 1 juli. Report 121. 83-91.
Wallenhammar, A-C and Anderson, LE. 2007. Seed production of various timothy
(Phleum pratense L.) cultivars as affected by seeding rates. In: Seed production in the
northern light. Proceedings of the Sixth International Herbage Seed Conference,
Gjennestad, Norway, 18-20 June 2007. 152-155.
Screening of herbicide efficacy against Vulpia myuros (Rat’s-tail
fescue) and selectivity in red fescue
Solvejg K. Mathiassen and Per Kudsk
Department of Integrated Pest Management, University of Aarhus, Forsøgsvej 1,
Flakkebjerg, DK-4200 Slagelse, Denmark
Solvejg.mathiassen@agrsci.dk
Abstract
Vulpia myuros is a winter annual grass weed that has become a serious weed problem
in red fescue and other winter annual crops in Denmark. The efficacy of more than 20
herbicides was examined on V. myuros and red fescue in pot experiments. The
treatments included pre-emergence applications as well as post-emergence
applications at two timings. The results showed very few options for effective control
of V. myuros in red fescue as high effect levels were connected with low crop
selectivity. Several herbicides can give effective control of V. myuros in other crops.
In winter wheat high levels of control can be obtained by pre-emergence applications
of flufenacet, prosulfocarb and pendimethalin. The best post-emergence options in
cereals are the ALS inhibitors with mesosulfuron + iodosulfuron giving particularly
good levels of control. Clomazone can provide a high level of control in oilseed rape,
foramsulfuron + iodosulfuron can control V. myuros in maize and glyphosate can be
used for controlling plants before drilling and in non-crop situations.
Introduction
Vulpia myuros is a winter annual grass weed, which has been reported as a weed
problem in Australia, the USA, the Netherlands and Denmark. In Denmark it was first
reported as a weed problem in red fescue in the late 1990s. Since then, the infested
area has expanded rapidly, and today it can be found in all winter annual crops. V.
myuros can cause considerable yield losses due to crop competition, but in red fescue
the impact on seed quality is more important as seeds of the two species are difficult
to separate. Vulpia myuros is difficult to control because it is naturally tolerant to
ACCase inhibiting herbicides and to most broad-spectrum herbicides as well. This
study reports the results of a screening including more than 20 herbicides aiming to
demonstrate herbicide efficacy against V. myuros and selectivity in red fescue.
Materials and method
Seeds of V. myuros and red fescue (cv. Maxima) were sown in 1 L pots filled with a
sandy loam soil (experiment 1) or in 2 L pots in a potting mixture of soil, sand and
peat (experiment 2). The pots were placed on outdoor tables and were sub-irrigated
with deionised water. The pre-emergence treatments were sprayed two days after
sowing and the post-emergence treatments were applied at the 2-leaf or 6-leaf stage
after thinning to 8 plants per pot. Treatments included two doses on red fescue and three
doses on V. myuros of each herbicide (for herbicide and doses see table 1 and 2). All
spray solutions were prepared in deionised water and applied using a laboratory pot
sprayer. Each treatment was carried out with 3 replicates plus untreated in a randomised
block design. A few hours after pre-emergence treatments 30 ml of water was applied to
the soil surface of each pot to ensure a good distribution of herbicide in the soil. Foliage
fresh- and dry weights were recorded 3 to 4 weeks after the treatments.
Results and discussion
The results of pre- and post-emergence treatments showed that V. myuros is
susceptible to pendimethalin, prosulfocarb, clomazone and flufenacet when applied
pre-emergence (Table 1). Flufenacet gave complete control in all three doses while
prosulfocarb and clomazone controlled V. myurus in the two highest doses and
pendimethalin only in the highest dose tested. The efficacy of all three herbicides
declined when applied post-emergence and only the highest doses of pendimethalin,
clomazone and flufenacet gave more than 80% control. None of the herbicides were
selective when applied pre-emergence in red fescue. Post-emergence treatments
showed that pendimethalin and prosulfocarb were selective in low doses, flufenacet
only in the lowest dose and clomazone was not tolerated by red fescue (Table 1).
The ALS inhibitors iodosulfuron and flupyrsulfuron gave poor control especially when
applied at the 6-leaf stage (Table 2). Propoxycarbazone had a high effect at the 2-leaf
stage while the effect declined at the 6-leaf stage. In contrast sulfosulfuron and
florasulam + pyroxsulam gave higher effects when applied at the 6-leaf stage
compared to the 2-leaf stage. Mesosulfuron + iodosulfuron and foramsulfuron +
iodosulfuron showed high control levels at both growth stages. None of the ALS
inhibitors were selective in red fescue in the highest dose. In general those
compounds that gave high effects on V. myuros also caused severe injury on the red
fescue plants. The most selective ALS inhibitors were iodosulfuron and
propoxycarbazone which reduced foliage fresh weight of red fescue by less than 20%
in the lower doses (Table 2).
The ACCase inhibiting herbicides clodinafop, fenoxaprop-P, pinoxaden and tralkoxydim
all had a low efficacy against V. myuros at both growth stages (Table 2). Previous
experiments showed low effects of fluazifop and cycloxydim as well (Mathiassen et al.,
2010).
Table 1. Efficacy of PRE- and POST-emergence treatments on V. myuros and red
fescue
Herbicide
Dose
(g a.i./ha)
% reduction in foliage fresh weight
V. myuros
Red fescue
POST
PRE
POST
73
27
100
9
43
100
35
83
55
100
200
400
800
PRE
48
75
100
-
200
400
800
1600
77
100
100
-
7
-12
17
100
100
96
-
30
29
Clomazone
45
90
180
360
86
100
100
-
73
81
83
100
100
100
-
87
95
92
Flufenacet
15.6
31.3
62.5
125
100
100
100
-
52
73
92
100
100
100
-
17
96
100
Pendimethalin
Prosulfocarb
Several herbicides from other herbicide groups were tested. Table 2 shows that diquat
and propyzamide gave poor control of V. myuros while glyphosate gave very good
control at both growth stages but unfortunately combined with a high effect on red
fescue.
Table 2. Efficacy of different herbicides against V. myuros and red fescue at two
growth stages
Herbicide
Dose
(g a.i./ha)
% reduction in foliage fresh weight of
V. myuros
Red fescue
2 leaves
6 leaves
2 leaves
6 leaves
33
-57
66
63
34
-10
57
75
Flupyrsulfuron
5
10
Florasulam
+pyroxsulam
1.4+4.1
2.7+8.2
22
60
65
95
96
96
99
99
11.3+0.4
22.5+0.75
98
99
99
99
100
100
100
100
5
10
20
50
-71
-78
24
37
9
55
4.5+0.9
9+1.8
72
99
99
99
96
96
100
98
21
42
88
86
35
88
42
89
18
65
8.8
17.6
43
53
72
91
96
96
99
95
Clodinafop
20
40
1
25
-16
24
-15
-12
6
26
Fenoxaprop
34.5
69
-7
3
59
12
-
27
25
15
30
6
25
3
-45
12
-12
58
5
Tralkoxydim
150
300
14
20
10
44
26
10
28
3
Diquat
200
400
38
10
56
47
-
33
89
Glyphosate
360
720
98
100
97
99
98
98
99
99
Propyzamide
250
500
49
73
6
35
82
95
41
88
Foramsulfuron
+ iodosulfuron
Iodosulfuron
Mesosulfuron
+ iodosulfuron
Propoxycarbazone
Sulfosulfuron
Pinoxaden
The results show very few options for control of V. myuros in red fescue as herbicides
providing high effects also caused severe injury on red fescue. Experiences from field
trials with red fescue undersown in winter wheat show, that on the short term it is
possible to obtain high effect levels (>90%) and acceptable selectivity by
combinations of pendimethalin and mesosulfuron + iodosulfuron from crop
establishment and during the first cultivation year, however the effect is temporary
and do not provide satisfactory control until seed harvest (Mathiassen et al., 2010).
Several herbicides can give effective control of V. myuros in other crops. In winter
wheat V. myuros can be controlled by pre-emergence applications of flufenacet,
prosulfocarb and pendimethalin. The best post-emergence options in cereals are the
ALS inhibitors with mesosulfuron + iodosulfuron giving particularly good levels of
control. Clomazone can provide a high level of control in oilseed rape, foramsulfuron +
iodosulfuron can control V. myuros in maize and glyphosate can be used for
controlling plants before drilling and in non-crop situations.
Conclusions
Herbicide screening in pot experiments showed very few options for effective control
of V. myuros in red fescue as high effect levels were combined with low crop
selectivity. In conclusion, it is not possible to control V. myuros by herbicides alone
but it is necessary to apply an integrated weed management strategy including factors
such as soil cultivation, timing of crop establishment, sowing depth, crop density and
crop rotation in combination with herbicides. Especially soil tillage strategies can have
a major impact on seed survival and is an important tool in an integrated strategy
against V. myuros.
Acknowledgement
We wish to thank all the technicians who were involved in the experiments for their
excellent work. The experiments were founded by the Danish Seed Council and the
Danish Food Industry Agency.
References
Mathiassen S.K., Kudsk P. & Henriksen K.E. (2010): Control of Vulpia myuros in red
fescue. Proceedings of the 7th International Herbage Seed Conference, Dallas, Texas,
USA, p. 136-140
.
Foliar fertilizer efficiency in fodder legumes seed production fields
Biruta Jansone, Sarmite Rancane, Aldis Jansons
LUA Research Institute of Agriculture, Zemkopibas instituts 7, Skriveri district, LV 5125,
Latvia, sarmite.rancane@inbox.lv
Introduction
As the climate and soil conditions in Latvia are not quite favourable for growing fodder
legumes for seed production, the obtained seed yields usually are low. During the
development of papilionaceous plants seeds, along with nutrition with such
macronutrients as K, P, and Ca, essential is also supply of micronutrients: B, Zn, Cu, Mo.
The boron content in soils in Latvia is low – it ranges from 3 to 12 mg kg-1, depending on
the texture of particular soil, therefore it must be applied. Application of B, Mo and other
micronutrients enhances symbiotic intensity of tuber bacteria, increases immunity to
diseases, stimulates pollen development, and increases seed yield. (Celma, 1981). Most
commonly, for the treatment of crops for seed production are used the complex fertilizers
containing micronutrients, but they are slow-releasing and have a little effect. The worst
effect on nutrition of plants has moisture deficiency – it leads to reduced Ca, Mo, and B
uptake through roots.
In order to optimize nutritional process of plants, the application of liquid fertilizers at low
rates, thus, making less harm to environment is considered as purposeful in modern
agriculture. By using liquid fertilizers, nutritional process becomes rapid and effective.
Foliar feeding, whereby nutrients are applied to and absorbed by the leaves, is widely
used to the grain crops in the United States and in Europe, especially in Germany. By
application of nutrients to leaves, it is possible to supply plants with the required
nutrients more operative and accordingly to the particular stage of development
(Nollendorfs, 2008). Researches on the fertilization of papilionaceous plants by this new
method, in order to increase seed yields, are not carried out in Latvia; and it was
essential to study effectiveness of the method for purposes to inform farmers about foliar
feeding by using liquid fertilizers and their application to the clover and alfalfa crops
grown for seed production.
Methods
The field trial was conducted on the 5 ha field site at the Research Institute in 2006 2008. The soil of the field occurred medium podzolic and medium cultivated loamy,
where humus accounted for 2.8%, pH 6.5, highly absorbable K – 230 mg kg-1, and P180 mg kg -1.
There was used the liquid fertilizer ‘Lyderis Bor’. The content of this fertilizer are also
included several micronutrients: B – 10.5 %, Cu – 0.007 %, Zn – 0.01 %, Mo – 0.016 %,
F – 0.05 %.
Spraying with ‘Lyderis Bor’ 1.5 l ha-1, ‘Decis’ insecticide 250 ml ha-1 with added surfactant
on the crop of alsike clover variety ‘Fricis’ (1 ha), red clover varieties: ‘Arija’ (1 ha),
‘Skrīveru agrais’ (1 ha), and ‘Jancis’ (1 ha), and the crop of alfalfa variety ‘Skriveru’ (1
ha) was carried out in budding period. For the purposes of control, there was created a
control belt. At the stage, when 70 % of all alsike clover and red clover flowers had
ripened, 100 flower heads of four replications both at the variants with spreading applied,
and at the control belt, were gathered to determine biological seed yield. The fodder
legumes plants were threshed with the combine Sampo 130, and the obtained seed
yields were calculated after drying and winnowing.
Results
The vegetation periods in Latvia, in the years 2006 – 2008, were quite variable. The
summer of 2006 was dry and hot, in the July of 2007, when fodder grasses plants were
blooming, the weather was rainy (127 mm), and the 2008th was the warmest year in the
last 85 years. And the values of papilionaceous plants seed yield ranged significantly.
.
The results of ‘Lyderis Bor’ fertilizer application indicated that, if compared to the control
belt, the usage of mentioned fertilizer had increased seed yields of alsike clover, red
clover, and alfalfa. 100 flower heads were analysed and results showed that flowers were
better pollinated and had produced more seeds.
Anspoks P., in 1979, has specified that stigmas of flowers contain comparatively much
boron and in the presence of boron pollen germination is enhanced. If there is deficiency
in B, many of flowers do not get pollinated and shank, and as a result the obtained seed
yield is lower.
The application of liquid fertilizer ‘Lyderis Bor’ also helped to increase the amount of
seeds in the flowers of red clover variety ‘Skriveru agrais’, ‘Arija’, and ‘Jancis’ (Table 1).
Table 1. Seed yield (g) in average obtained from 100 flower heads
Variant
Without boron
With ‘Lyderis Bor’
LSD 0.05
Variety
Skriveru
agrais
9.25
13.27
2.27
Arija
Jancis
Fricis
11.97
14.35
1.76
13.43
15.95
1.39
0.35
1.01
0.18
Over the years, the obtained alfalfa seed yields in Latvia vary. Thus, the analysis of the
trial data shows that average in 3 testing years the application of liquid fertilizer ‘Lyderis
Bor’ increases seed yields on average about 100 kg ha-1 (Figure 1). Very high alfalfa seed
yield was obtained in 2008, when it reached 525 kg ha-1, the control – 412 kg ha-1, and
the yield of red clover variety ‘Jancis’ was 434 kg ha-1, the control – 327 kg ha-1.
300
263
257
250
186
200
150
135
150
100
38
50
0
Alfalfa
'Skriveru'
Alsike clover
'Fricis'
With ‘Lyderis Bor
Red clover
‘Skriveru agrais’
Without ‘Lyderis Bor’
Figure 1. The seed yields of fodder legumes average of 3 years (kg ha-1).
The results of three years long trial period recorded that the application of liquid fertilizer
‘Lyderis Bor’ along with ‘Decis’ insecticide had produced stable seed yield increase in the
fodder legumes plants seed production.
Conclusions
A foliar feeding with micronutrients, when clover and alfalfa crops for seed production are
budding, enhances seed development in flower heads and increases obtained seed yield.
Therefore, in order to ensure high seed yields of papilionaceous plants, application of
.
foliar fertilizers containing several micronutrients, including boron, is highly
recommended.
References
Anspoks P. (1979) The fertilizer and yield quality. Riga, Liesma, p. 196.
Celma I. (1981). Red clover. Riga, Liesma, p.136.
Nollendorfs V. (2008) The fertilizer through leaves// Saimnieks No 5 (47), pp. 20-22.
How the economical optimum nitrogen application rate is affected by
fluctuations in seed and nitrogen prices
René Gislum and Birte Boelt
Aarhus University, Faculty of Agricultural Sciences, Department of Genetics and Biotechnology,
DK-4200 Slagelse, Denmark. E-mail: rene.gislum@agrsci.dk
Abstract
The economical optimum nitrogen (N) application rate (ECO-N) is an important guideline for
farmers and their management of N on the farm. The use of ECO-N is important not only from
an economical point of view but also from an environmental point of view. The economical
point of view is solely based on the farmers as excess amounts of N might not increase seed
yield but would definitely increase expenses due to the cost of N and the application of N. From
an environmental point of view application of excess N can increase N leaching to ground and
surface water.
Calculation of ECO-N has been and still is an important research area for our group and we
have tested several different models and methods to calculate ECO-N. In our calculations we
have designed a database which now contains results from several different field experiments.
In this way, we hope to have captured as much variation in results as possible due to year,
location, soil type, species and cultivar. This variation in results is beneficial in two ways. First
of all we are able to calculate a stable ECO-N that is not highly influenced by the inclusion of
new data. Another and probably more important effect is that we are able to calculate ECO-N
on specific species, cultivars or years. This last effect is extremely important for farmers who
are not interested in average numbers, but want results from the same or a similar cultivar as
they have.
It is important to remember that climate, cultivars and management practice change over time
and this has an effect on ECO-N. Therefore, it is very important to update the calculations and
the data used to make the calculations.
In our poster we will give an overview of the methods and models used to calculate ECO-N.
From a practical aspect, the fluctuating prices on seed and N and their effect on ECO-N have
been an ongoing question. In the poster we will show why ECO-N is not substantially affected
by fluctuating seed and N prices. The contribution margin for the farmers changes dramatically
owing to the fluctuating prices.
The effect of seeding rate and drill space upon the seed yield
of reed canarygrass (Phalaris arundinacea L.)
Ants Bender, Rene Aavola, Sirje Tamm Ants.Bender@jpbi.ee
Jõgeva Plant Breeding Institute
Introduction
Reed canarygrass (RCG) is widely spread in Estonia. Flooded fertile alluvial soils,
river and creek banks are its main natural habitats. The species had a great
importance in the agricultural production at the time when the conserved forage
to be fed to ruminants was collected from the semi-natural grasslands.
Afterwards the grass species was used for sowing the permanent meadows to
drained fen soils. The reasoning is that RCG is one of the few grasses besides
Alopecurus pratensis L., Bromus inermis Leyss. and Phleum pratense L., which
forms persistent and productive sward for conserved forage production in such
agro-meteorological conditions. RCG has high forage production potential,
yielding 8–12 t ha-¹ dry matter at two harvests in Estonia (Koitjärv, 1987, 1989;
Annuk, 1992). In recent years the species has regained farmers' interest in
connection with its possible use as biufuel. The forage production potential and
herbage quality connected with their causal factors have been explored in Estonia
for a prolonged period, unlike the seed production technology of RCG. The
agricultural textbooks recommend to sow a seed production field of RCG with
wide drill space using the sowing rate of 6–12 kg ha-¹ (Korjus, 1958; Rand,
1992). The sufficient sowing rate for the meadows in pure stand is 15 kg ha-¹
(Adojaan, 1964). Wide drill space is recommended by reason of the species’
ability to spread vegetatively by rhizomes. There are few references in the
literature about the seed yield of RCG, mainly modest crops – 80–200 kg ha-¹ are
reported.
The abandoned arable land accounts for 286 000 ha in Estonia (Astover et al.,
2007). To prevent its overgrowing with the shrubbery, this area could be
exploited for bioenergy production. RCG as a potential bioenergy crop offers an
alternative for this purpose. The choice of cultivars will be facilitated because the
alkaloid content that restricts the feeding of RCG (Østrem, 1987) is irrelevant.
The expansion of cultivation areas presupposes domestic seed production of the
species. In order to encourage seed producers, field trials were seeded at Jõgeva
Plant Breeding Institute with the aim to specify the details of seed production
technology of RCG. Current article covers the impact of sowing rate and drill
space used at seed field establishment onto the seed yield and 1000 seed weight
of RCG.
Keywords: reed canarygrass, drill space, seeding rate, seed yield, 1000 seed
weight
Material and methods
The trials where we studied the seed production technology of RCG were
established in May 2008 to a field kept in bare fallow in previous year. Prior to
establisment the mineral fertilisers were applied to the experimental area at a
rate equivalent to N 70, P 19 and K 67 kg ha-¹. Phosphorus and potassium
fertilisers were not used later. The nitrogenous fertilisers were applied by the
fertiliser distributor Hege 33 in seed harvest years at the outset of plant growth in
spring and after seed harvest in July at a rate of N 70 kg ha-¹. The plots with
narrow drill space (15 cm) were sown by the plot seeder Hege 80, these with
wide space (30, 45 and 60 cm) with a single row seeder Hege 90.1. Seed yield
was harvested by a combine harvester Hege 140 in two phases: the 1st phase at
the appearance of slight seed shattering if the panicles were lightly shaked, the
second phase by 7–8 days later. The stubble that remained 60–70 cm high after
harvest was cut and removed from the field in mid-October. The trials with locally
bred cultivar Pedja were realized at Jõgeva Plant Breeding Institute, the variants
were replicated four times. The seed crop was dried with pre-heated air on the
aeration channels and cleaned by laboratory seed-grader manufactured by the
company Kamas-Westrup.
Results
In the seeding rate exploration trial sown with narrow drill space the first
harvest phase in the first crop year yielded 213,6–311,4 kg ha-¹ of seed, the
second threshing yielded additional 46,3–74,3 kg ha-¹. Both in the first and
second harvest phases the plot sown with the least seeding rate (4 kg ha-¹)
exceeded significantly the seed yields obtained from the remaining seeding rate
variants. Increase of the seeding rate by 2 kg ha-¹ reduced the seed crop in the
first year by 13,8%, the further increase by 2 kg ha-¹ by additional 18,8%.
Table 1. The effect of seeding rate on the seed yield and 1000 seed weight of
reed canarygrass sown with narrow drill space
Sowing Plant
Seed yield, kg ha-¹
rate,
height,
1st phase 2nd phase 1st+2nd phase
kg ha-¹
cm
2009
4
183
311,4
74,3
385,6
6
180
274,3
58,0
332,4
8
178
213,6
46,3
259,9
10
183
220,7
48,6
269,3
LSD 0,05
5
33,3
10,0
31,3
2010
4
189
409,7
58,1
467,8
6
182
394,5
59,7
454,1
8
181
364,4
63,6
428,1
10
181
297,9
58,3
356,2
LSD 0,05
7
44,9
9,2
45,4
1000 seed weight, g
%
1st phase 2nd phase
100,0
86,2
67,4
69,8
1,128
1,116
1,122
1,120
0,012
0,974
0,970
0,980
0,980
0,030
100,0
97,1
91,5
76,1
1,110
1,108
1,104
1,114
0,026
1,011
1,011
1,004
1,018
0,018
Similar tendency appeared also in the second harvest year: the seed yields
obtained from the variants seeded with lesser rates were higher, although the
differences between the plots were noticeably equalized. Only the variant where
10 kg ha-¹ of seed was sown differed significantly from the remaining plots. Its
seed yield was surpassed by 23,9% compared with the variant seeded with
4 kg ha-¹. Non-significant differences were observed between the seed yields
obtained with the second threshing (58,1–63,6 kg ha-¹) in the second seed crop
year.
The effect of seeding rate to the seed yield appears distinctly in the first seed
crop year. Later on the stand equalises on the account of tillering by what the
effect of used sowing rate reduces. In our trial the least seeding rate (4 kg ha-¹)
yielded the most seed both in the first and second harvest year.
Various seeding rates did not affect the 1000 seed weight. As expected, the 1000
seed weight harvested at the second phase was lower in both seed crop years in
comparison with the seed obtained at the first phase – the difference was 0,10–
0,15 g.
The seeding rate had minor influence on the length of reproductive tillers in RCG.
The mean height of numerous measurements was similar and attained 180–
190 cm.
Drill space in the range of 15–45 cm affected non-significantly the seed yield in
the first crop year (Table 2). Sowing with 45 cm space resulted in 4,4% higher
yield relative to narrow drill space. Only 60 cm drill space reduced significantly
the seed yield. Narrow drill space produced significantly higher seed yield in the
second crop year. Alike, the drill space of 60 cm produced the least seed yield in
the second crop year.
A similar trial with drill spaces of 15, 30 and 60 cm was arranged in northwest
Russia. It was found that RCG produced the highest seed yield if sown with
narrow drill space at a seeding rate of 4,8 kg ha-¹ (Lepkovitch et al., 1995).
We observed no differences in the heights of reproductive tillers of RCG caused
by various drill spaces. However, higher 1000 seed weight in the variant sown
with narrow drill space could be noticed, which was evident in the case of seed
harvested at the first phase.
Table 2. The effect of drill space on the seed yield and 1000 seed weight of reed
canarygrass
Drill
space,
cm
15
30
45
60
LSD 0,05
15
30
45
60
LSD 0,05
Seed yield,
Sowing Plant
rate, height,
2nd
cm
kg ha-¹
1st phase
phase
2009
4
191
324,3
80,4
3
187
323,0
83,2
2,5
193
335,4
87,1
2
197
282,3
73,1
6
25,2
10,4
2010
4
189
322,8
32,0
3
177
284,1
30,2
2,5
176
295,8
31,5
2
180
273,8
30,4
8
14,9
4,6
kg ha-¹
1st+2nd
phase
%
1000 seed
weight, g
2nd
1st
phase
phase
404,7
406,1
422,6
355,4
18,9
100,0
100,4
104,4
87,8
1,152
1,115
1,119
1,108
0,030
0,968
0,930
0,946
0,955
0,016
354,8
314,1
327,3
304,2
16,8
100,0
88,5
92,2
85,7
1,122
1,115
1,109
1,086
0,017
1,027
1,031
1,020
0,998
0,032
Preliminary data of our trials indicate that drill space in the range of 15–45 cm
does not affect significantly the seed yield in the first crop year. Increasing the
drill spaces within abovementioned range allows to reduce the seeding rates thus
economising in costs of establishment. The drill space of 45 cm has an additional
advantage if mechanical weed control is planned in the seeding year.
The seed yield in our trials did not declined steeply in the second crop year
compared with RCG seed production trials organised in Finland (Sahramaa,
Hömmö, 2000) remaining approximately at the level of first crop year. This
divergence in the results could be derived from several factors.
There is a large variation in the formation of reproductive tillers between cultivars
and natural populations for what reason their seed yield potential may be
different (Østrem, 1988; Sahramaa et al., 2002). Cultivar Palaton (USA) was
tested in Finland, cultivar Pedja (Estonia) was tested at Jõgeva.
Difference in sowing rates was multiple when the trials were established (sowing
rate of 11,5 kg ha-¹ was used in Finland). RCG has a distinctive feature in
favourable habitats to form dense stand which in this case consists of lower
number of reproductive tillers. Lower sowing rate helps initially to avoid the stand
of becoming excessively dense.
RCG like other perennial grasses has a dual induction requirement for flowering.
It is important that late summer period would be favourable by daylength and air
temperature for primary induction. In 2009 the conditions for RCG were
favourable at Jõgeva and reproductive tillers formed abundantly in 2010.
Our purpose is to continue experiments at Jõgeva until the seed yield decreases
below 100 kg ha-¹. This may happen already in 2011 because the late summer in
2010 was very droughty in Estonia. Due to lack of moisture a limited number of
new tillers formed after seed harvest and their length remained modest.
Cultivar Pedja is not bred towards seed shattering resistance. The first years’
experience indicated that a combine harvester Hege 140 is not particularly
suitable for harvesting seed trials of RCG. The height of seed canopy of RCG is
180–190 cm. Seed loss through shattering is inevitable when such a high canopy
is harvested directly by little combine harvester. If hereafter the species turns out
permanently important in heat energy production, novel cultivars of RCG with
improved seed retention should be bred. Factually two populations like this are
registered in Canada (Østrem, 1988).
References
Adojaan, A. Rohumaaviljelus Eestis. Tallinn, 1964, 591 lk.
Annuk, K. Poldriniitude rajamine ja intensiivne kasutamine turvasmuldadel.
Tallinn, 1992, 199 lk (vene keeles).
Astover, A., Padari, A., Roostalu, H., Kukk, L., Suuster, E., Ostroukhova, A.,
Melts, I. MES uuringu Maaressurss lõpparuanne. Projekti juht P. Muiste.
Tartu, 2007, 70 lk.
Koitjärv, M. Sookultuurniitude intensiivne viljelemine. – Eesti Maaviljeluse ja
Maaparanduse Teadusliku Uurimise Instituudi teadustööde kogumik LX.
Turvasmuldade kasutamise intensiivistamineEestis. Tallinn, 1987, lk 40–60
(vene keeles).
Koitjärv, M. Heintaimede viljelemise intensiivistamine turvasmuldadel. – Eesti
Maaviljeluse ja Maaparanduse Teadusliku Uurimise Instituudi teadustööde
kogumik LXIV Intensiivne niiduviljelus. Tallinn, 1989, lk 62–70.
Korjus, H. Paelrohu seemnekasvatuse kogemusi. – Sotsialistlik Põllumajandus,
1958, nr 1, lk 16–18.
Lepkovitch, I., Gormin, A., Degunova, N. Perfection of the technology growing
Phalaroides arundinacea L. for seeds at North-West Russia. – Proceedings
third International Herbage Seed Conference June 18–23, 1995. Yield and
quality in herbage seed production. Halle (Saale), 1995, p 243–245.
Østrem, L. Studies on genetic variation in reed canarygrass Phalaris arundinacea
L. Alkaloid type and concentration. – Hereditas, 1987, Vol. 107, p. 235–248.
Østrem, L. Studies on genetic variation in reed canarygrass Phalaris arundinacea
L. III Seed yield and seed yield components– Hereditas, 1988, Vol. 108,
p.159–68.
Rand, H. Heintaimede seemnekasvatus. – Rohumaaviljelus talupidajale. Saku,
Tallinn, Tartu, 1992, lk. 44–71.
Sahramaa, M., Hömmö, L. Seed production characters and germination
performance of reed canary grass in Finland. – Agricultural and food science
in Finland, 2000, Vol. 9, p. 239–251.
Sahramaa, M., Hömmö, L., Jauhiainen, L. Variation in seed production traits of
reed canarygrass germplasm. – Crop Science 2002, Vol. 44, p. 988–996.
Agrotechnological measures in lucerne and fodder galega seed
production
Heli Meripõld1 and Sirje Tamm2 heli.meripold@eria.ee
1
Estonian Research Institute of Agriculture
Jõgeva Plant Breeding Institute
Introduction
The seed production of hybrid lucerne varieties has been very unstable in Estonia because the
yield varies by year, depending on weather conditions at the time of flowering and harvesting.
The potential seed capability of lucerne varieties bred in Estonia is high, reaching in the years of
favorable weather, up to 500-600 kg per hectare (Bender, 2000). Hybrid lucerne Karlu had good
winterhardiness up to 60°49’ northern latitude in Finland (Mela et al., 1996). Fodder galega was
very persistent with a high yield capability. The herbage of fodder galega had a high nutritive
value when the first cut was made at stem elongation, budding or at the beginning of flowering.
Fodder galega gave stable seed yield during five harvest years and the average seed yield was
253 to 357 kg ha-1 (Raig et al., 2001; Virkajärvi et al., 1991; Frame, 2005).
In our conditions the most important factor for legumes forming seed is weather and weed
control plays an important part here. The objective of the research work was to specify the
agronomics necessary for producing of the hybrid lucerne (Medicago varia Mart.) varieties Karlu
and fodder galega variety Gale (Galega orientalis Lam.).
Material and methods
The trials were established to study the impact of different seeding rates, suitable herbicide
mixtures and boron fertilizer on seed yield and quality. The trials were established in 2005 and
2006. The seed fields were established at Kuusiku on a typical soddy-calcareous soil having
pH KCl 6.6 (ISO 10390), humus content C org 8,4% and P- and K-content were 95 and 125 mg kg1
, (Mehlich III methods) respectively. The varieties of the hybrid lucerne Karlu were sown at the
beginning of July in a pure stand, with 40 cm row spacing. The seeding rates were 3.0 and 6.0
kg ha-1. Fodder galega variety Gale was sown in May in a pure stand in a wide row spacing of 40
cm. The sowing rates were 6.0 and 8.0 kg ha-1. The seeds were treated just before seeding with
nodule bacteria. The trials were established in 4 replicates and the size of the harvested plot
was 194 m2. In the year of seeding, the weed control was carried out at the second-third true
leaf stage of the lucerne and galega. In the year of harvest it was carried out at the beginning of
June. The fertilizers P 35 and K 90 kg ha-1 were applied in autumn.
In the year 2008, 2009 the seed field was treated before harvesting with the desiccant Basta
150 SL (glysinate-ammonium) at a rate of 1.0 l ha-1 to dry the green material and to ensure
uniform seed ripening and to decrease harvest losses.
The weather conditions during the trial period were very variable. The particularly cold winter
without snow cover in January 2006 (in Kuusiku in the plough layer up to – 23 ºC) damaged
and partially destroyed the seed fields of fodder galega. Winterhardiness of lucerne Karlu was
very good. The vegetation period of 2006 was relatively favourable for the seed production of
legumes. During flowering and seed maturation the temperature was higher and the amount of
precipitation lower than the long period average. In June the amount of rainfall was 19.2 mm
and in July 14.6 mm, which was 16% of the normal. The average air temperature of 17.9
degrees in July was a couple of degrees higher than usual. August was richer in precipitation; in
Kuusiku the amount of rainfall was 65.4 mm. The autumn turned out to be a warm and long
one.
Table 1. The herbicide variants in the year of sowing were as follows
Species
Lucerne
Fodder galega
Variant 1
Basagran (bentazone 480 g l-1)
1,0 l
Stomp (pendimethalin 330g l-1)
1,5 l
1,5 l
MCPB
(MCPA 400 g l-1
1,5 l
In the year of harvest the following mixtures of herbicides were applied:
Variant
MCPB
Basagran (benta- Stomp (pendiSpecies
-1
-1
methalin 330g l )
(MCPA 400 g l-1
zone 480 g l )
Lucerne
2,0 l
1,5 l
Fodder galega
1,5 l
1,5 l
Variant 2
Basagran (bentazone 480 g l-1)
2,0 l
2,0 l
Agil (propakvisafop
100 g l-1)
0,8 l
1,0 l
In 2007 the vegetation period started early (14th April), but there were night frosts at the end
of April and beginning of May (-4 ºC). The end of May was extraordinary warm (17-23 ºC). In
the second half of June the amount of precipitation was 22 mm (39% of the normal amount)
and in July 87 mm (97% of the normal amount). The 1st and 2nd decade in August were dry and
warm. There were night frosts (-3.6 and -4.8 ºC Kuusiku) affected the crop in 2008 at the end
of May. Unfavorable weather conditions were during the flowering period in 2008. Especially
rainy (196% of the normal amount)) was in June and July. There were few pollinators because
of the wet weather and lack of sunshine. The year 2009 was previous favorable for legume seed
production (effective temperature was 1196º) because August was especially rainy (86-120 mm
of precipitation). The summer of 2010 was very favourable for grass seed production, with much
sunshine and the total effective temperature was 1306 ºC up to harvest. There was rain (118
mm) only at the time of flowering in June-July.
The seed field was field certified; the seed analyses were made at the Seed Testing Laboratory
of the Agricultural Research Centre. The trial results were processed statistically by the method
of ANOVA.
Results and discussion
In the year of sowing, the following weeds invaded the experimental plots in great numbers:
goose foot (Chenopodium album), European field pansy (Viola arvensis), drug fumitory (Fumaria
officinalis), cruciferous weeds (Thlaspi arvense, Capsella bursa-pastoris), wild mustard (Sinapis
arvensis). Corn spurry (Spergula arvensis), common chickweed (Stellaria media), cleavers
(Galium aparine), field forget-me-not (Myosotis arvensis), hempnettle (Galeopsis spp.), wild
camomile (Chamomilla), scentless mayweed (Matricaria indora), and garden yellowrocket
(Barbarea arcuata). The efficacy of both mixtures (Table 1) was good in controlling annual
weeds, whereas the Basagran mixture removed scentless mayweed and wild camomile better
and Stomp was better for European field pansy. The effect of MCPB was better at controlling
crucifers in the field of fodder galega. MCPB and Stomp and their mixtures gave a satisfactory
result in the control of chickweed and Basagran mixtures were very good. These mixtures gave
70-80% control of the above-mentioned weeds. The effect of herbicides on perennial weeds
(milkwood, Cirsium arvense, Sonchus arvensis) remained low, at about 30% control. Different
species of crucifers have different sensitivity towards different herbicides. MCPB causes great
damage on lucerne.
In the year of harvest graminaceous weeds occurred in both seed fields. To control grasses, Agil
(applied at half of the recommended rate) was added to Stomp and Basagran, and Basagran
and MCPB. The efficacy of spraying was satisfactory. Agil destroyed couch grass (Elytrigia
repens) and other weeds 100% when applied together with other preparations. Agil increased
the effect of other herbicides on dicot weeds due to good stickiness but at the same time it had
the damaging effect on the crop (Meripõld, 2005).
The control of coach grass avoids the seed contamination with sclerociums of ergots. The
weather had an essential effect on seed yield of lucerne. In the years of high precipitation, the
vegetative growth of lucerne continued at the time of flowering, pod formation and seed
ripening, which decreased the seed yields. In 2006, the lucerne seed yield was between 185274 kg ha-1, in the following unfavourable year only 78-98 kg ha-1 of seed was produced.
Throughout the five years, the seed yield of the lucerne Karlu were on average higher with low
seeding rate (3.0 kg ha-1). The seed yields were respectively 149 kg ha-1 (Table 2). When the
seeding rate was doubled up to 6.0 kg ha-1, the lucerne lodged and seed pods appeared only in
the upper part of stems.
Table 2. The dependence of lucerne and fodder galega seed yield on sowing rate
Seed yield, kg ha-1
Species
Sowing rate
Variety
kg ha-1
2006
2007
2008
2009
2010
Average
Medicago varia Mart
3,0
274
117
123
98
132
149
Karlu
6,0
185
80
112
78
103
112
PD95 /LSD95%
4,48
Galega orientalis Lam
6,0
126
240
310
225
Gale
8,0
117
169
265
184
PD95 /LSD95%
14,9
In Estonia, fodder galega’s seeds ripen at the beginning of August, at a suitable time for
combine harvesting. In 2008, the desiccant was used in this experiment before harvesting to
remove fodder grass from the fodder galega Gale seed field and to ensure uniform ripening of
seeds on the field. The extra yield was 117-126 kg ha-1 (Table 2). As the result of foliar boron
fertilization, the flowers had an improved fertilization. Seeds had a more uniform maturation,
the biological value of seeds increased – the 1000-seed weight increased by 0.04-0.07 g. The
seed yield of the fodder galega Gale was higher at the lower seeding rate (6.0 kg ha-1) on the
average of three years. The three year average seed yield was 225 kg ha-1
The climatic conditions in Estonia are quite favourable for producing high herbage yield but are
unfavourable for obtaining good seed yield of legumes.
Conclusions
Chemical control of dicot weeds was effective in the year of seeding. Although the control
carried out in the year of legume seed harvest remains usually less effective, spraying does help
to decrease the expenses of seed harvest, drying and cleaning. The control of couch grass gave
good results in the years of harvest.
The best results are received with the seed rate of 3 kg ha-1 of lucerne and 6 kg ha-1 of fodder
galega. The highest seed yields (274 kg ha-1) from lucerne were obtained in the first harvest
year. The best seed yield of fodder galega was 310 kg ha-1 in the three harvest year.
Acknowledgements
The research work has been carried out thanks to the applied research of Estonian Ministry of
Agriculture.
References
Bender, A. 2000. Lucerne and red clover varieties, their characteristics. Transactions of scientific
works. Jõgeva, 172 p.
Frame, J. 2005. Forage Legumes for Temperate Grasslands, Polymouth, UK, ISBN FAO 92-5105043-0 pp. 73-78.
Mela, T., Sormunen-Cristian, R., Niskanen, V. 1996. Experiences of the yellow-flowered lucerne
(Medicago falcata L.) in Finland-Grassland and land Use Systems. Proceedings of the 16th
General Meeting of the European Grassland Federation, Grado, Italy, pp. 515-519.
Meripõld H. 2005. Additional agronomics of seed production of hybrid lucerne and foddergalega.
Integrating Efficient Grassland Farming and Biodivesity, Grassland Science in Europe, Vol. 10.
Tartu, pp. 585-588.
Raig, H., Nõmmsalu, H., Meripõld, H., Metlitskaja. J. 2001 Fodder Galega monographia ERIA,
Saku, 141 p.
Virkajärvi, P., Varis, E. 1991. The effect of cutting times on goat’s rue (Galega orientalis Lam)
leys. Journal of Agricultural Science in Finland, No 63, pp. 391-402.
Contact: NJF General Secretariat
E-mail: njf@njf.nu
Website: www.njf.nu
ISSN 1653-2015