TEMA: AFRIKA - Argument

Nummer tre - 2012 Av studenter i Oslo TEMA: AFRIKA AFRIKA VS. ASIA / HOMOHAT I EUROVISION INTERVJU: LAWRENCE KRAUSS / SLIK TAPER AL-QAIDA ENSOMHETSBØLGEN/ PALESTINE BETRAYS SYRIA 22. JULI NASJONALISME I HVERDAGEN WITH ARTICLES IN ENGLISH Leder Voksesmerter Av Ståle Wig Økonomisk vekst i Afrika løser mange problemer, og kan skape enda flere. Foto: Ingrid Jasmin Vogt Evensen / Maseru Gjør Afrika det fantastisk godt, eller mislykkes kontinentet fullstendig? Det er lett å forvirres i jungelen av sirkulerende mega-diagnoser. Skal vi tro The Economist, går det bedre med Afrika enn på lenge. Under overskriften Africa Rising beskriver nyhetsmagasinet hvordan «seks av verdens ti raskest voksende økonomier var afrikanske» det siste tiåret. Men for bare ti år siden hadde pipen en annen lyd, da Africa: the hopeless continent prydet forsiden. I mellomårene har vi fått servert bøker langs hele spekteret – fra afropessimister til jublende optimister. Iveren etter å friskmelde eller sykemelde kontinentet minner om vitsen om mannen fra bilverkstedet som ba svensken stille seg bak bilen for å si om blinklyset virket eller ikke. «Nå setter jeg på blinklyset», sa verkstedmannen, «fungerer det?» Entusiastisk rapporterte svensken: «Funkar! Funkar inte! Funkar! Funkar inte!» Men det er unektelig positive tegn å ta innover seg. De må tas på alvor. I åtte av de siste ti årene har Afrika vokst raskere økonomisk enn ØstAsia. I 2011 vokste kontinentet like raskt som Asia, og ifølge Verdensbanken kan det være «på randen av en økonomisk take-off, tilsvarende Kina for 30 år siden, og India for 20 år siden.» Slike historier har en lei tendens til å sette likhetstegn mellom økonomisk vekst og positiv utvikling for flertallet. Scenariet som Verdensbanken tegner opp for Afrika – hvor kontinentet 2 følger i Indias fotspor – er talende for hvordan økonomiske veksthistorier kan blende selv de mest nøkterne av oss. For hva er egentlig India for en sammenlikning? Et land på 1,2 milliarder mennesker, hvor landets 100 rikeste i dag eier tilsvarende en fjerdedel av landets bruttonasjonalprodukt. Etter 20 år med verdens nest høyeste økonomiske vekst etter Kina, er India fortsatt blant verdens fattigste nasjoner. Avstanden mellom de rikeste og fattigste har skutt i været. Basert på erfaringene fra nettopp India, advarer økonomen Amartya Sen om at «det er et akutt behov for økt oppmerksomhet om de destruktive sidene ved vekst». Skader på miljøet, tvangsforflytning av hele befolkninger og en grotesk ulikhet mellom de rikeste og de fattigste – varselene bør ringe akutt i ørene på vekstens uforbeholdne tilhengere. Ideen om at det drypper på de fattigste når de rikeste svømmer i penger, er sterkt overdrevet. «Det er trolig ingen andre eksempler i historien om verdens utvikling på at en økonomi vokser så raskt, så lenge, med så begrensede resultater når det gjelder bred sosial framgang», skriver nobelprisvinneren. Er det hit Afrika bør ønske seg? Vekst må alltid koples til spørsmålet om hvordan den kan komme flertallet til gode. Økt produksjon og handel må være et middel for økt velstand, aldri et mål i seg selv. Det er lett å være enig med The Economist i at «Afrika fortsatt trenger dyp reform». Men det handler om mer enn å bygge ned flere handelsbarrierer for å skape et «investeringsvennlig klima». For ofte har utenlandsinvesteringer liten effekt på vertslandenes levestandard. Afrikas befolkning vil trolig dobles fra én til to milliarder de neste 40 årene. Hvordan ser The Economists førsteside ut om ti år? Handler den om at Afrika ikke kan brødfø den økte befolkningen når realøkonomi – produksjonen av varer – er byttet ut med finansøkonomi? Har Afrika startet sin første finanskrise? Kanskje ser den annerledes ut. For at flertallet skal dra nytte av framgangen, er det nødvendig med vidtrekkende politiske mekanismer for å omfordele godene. Det betyr å bruke vekstoverskuddet til å bygge robust tilgang til helsehjelp, utdanning og sosial sikkerhet for alle. For ikke å undergrave selvstyret på kontinentet ytterligere, for å unngå flere ikke-statlige stater som Angola og DR Kongo – drevet av hjelpearbeidere og multinasjonale selskaper – må det voksende antallet demokratiske afrikanske land få styre denne prosessen selv. Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitet i Oslo (UiO), og er for tiden på feltarbeid i Lesotho. Han er redaktør i Argument. Innhold 04. BLÅBÆR OG PEANØTTER 07. SAMFUNN 31. KULTUR 08. IKKE KLOK AV ANDRES SKADE Ingrid Harvold Kvangraven 10.JIHADISTENE MISTER GREPET Anders Sveen 12. TOTALITÆR GLAM Anniken Sørlie og Magnus Garder Evensen 14. 22/7: DEN BANALE NASJONALISMEN Vegar Bjørnshagen 16. SILENCE ON SYRIA Bilal Abu Jafer 17. «APARTHEID» KAN REDDE KONFLIKTEN Eirik Wig Sundvall 18.TVERRFAGLIG SAMARBEID Kyrre Lekve 18. KVINNER I KRIG Reidar Jessen 32.TILBAKETRUKKEN TILVÆRELSE Sandra Mileo 34. FATTIGJENTA SOM BLE MOTESKAPER Isabella Ambrosio 36. SKRIFTEN PÅ VEGGEN Betol Hansen 38.BOKANMELDELSE: DEN NORSKE VEGANKOKEBOKEN Sandra Mileo 39. NATURVITENSKAP 19. TEMA: AFRIKA 20. KRIGEN OM BUKSENE Ståle Wig 22.FOLKEKRAFTA Lars Kåre Grimsby 24. PENGA ELLER LIVET Knut Uslrud 26. TANZANIAS UNGE BALANSEKUNSTNERE Matthis Kleeb Solheim 27. HVORFOR SIER VI DET? Asger Hagerup 28.KUNSTSTUDENTEN Tine Eide 30.MUSIKKLISTE Anne Nordheim 40. LAWRECE KRAUSS Marit Simonsen 42.MINIREVOLUSJONEN Betol Hansen 44. WHY DO BIRDS SUDDENLY APPEAR Ola Tobias Hafslund 46. MAGNET PÅ FLASKE Marit Simonsen 48. BAKSIDEKRONIKKEN 48.HELTIDSSTUDENTEN Gerhard Eriksen REDAKTØR: Ståle Wig REDAKSJONSLEDER: Sandra Mileo SAMFUNN: Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg og Isabella Ambrosios TEMA: Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt, Margrethe Løøv, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad, Oda Tømte KULTUR: Sandra Mileo (påtroppende redaktør) Marit Rasmussen (avtroppende redaktør), Ellen Støkken Dahl, Annika Mortensen, Isabella Ambrosio, Johannes Hellstrand Frøshaug NATURVITENSKAP: Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen, Erlend Pedersen, Line Karlsøen. BILDEREDAKSJON: Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas, Klaudia Lech og Mathilde Carbel NYNORSK OVERSETTING: Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov UTFORMING: Ørjan Laxaa OMSLAGSILLUSTRASJON: Trond Ivar Hansen SEKSJONSSIDEFOTO: Samfunn: Ben Heine/Flickr , Tema: Trond Ivar Hansen Kultur: lutherum.deviantart.com, Natur: Wikimedia Commons ABONNERE: Et år: 200 kroner. Støtteabonnement: 500 kroner. MOTARGUMENTER: Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom SKRIVE FOR OSS? Dødlinje: 16. juni Tema: Afrika(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt. Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding. Redaksjonen ble avsluttet 23. april Send ditt utkast på maks 8000 tegn til argument-redaksjon@studorg.uio.no ANNONSESALG: Space Media AS Telefon: 982 86 993 Mail: annonsesalg@spacemedia.no KONTAKT: Argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo Mail: argument.tidsskrift@gmail.com Hjemmeside: argument.uio.no OM ARGUMENT: Argument er finansiert av Kulturstyret (SiO), annonsesalg og løssalg. 3 Blåbær og peanøtter «Bongo fra Kongo» Navnet som den upåklanderlige Thorbjørn Jagland, daværende utenriksminister, ga Gabons president Omar Bongo, da han besøkte Norge i 2001. Og han var ikke alene. I TV2-prorgrammet I kveld med Per Ståle avslørte Jagland at «alle i Utenriksdepartementet gikk og sa at ‘nå skal du møte Bongo fra Kongo’» SW Kom-opp-og-pul-oss Ifølge en kilde i Utenriksdepartementet skal en tilsvarende kollegial varme ha spredt seg i Utenriksdepartementets ganger da den greske diplomaten Papakomoppopulos besøkte riket på 70-tallet. SW Overlevde menneskene Afrika er det eneste kontinentet som fremdeles har flere arter av megafauna. De andre kontinentene har også hatt innslag av kjempedigre dyr, men disse har vanligvis blitt utryddet omtrent på samme tid som menneskene kom vandrende. Siden vi mennesker har vært i Afrika hele tiden har dyrene utviklet forsvar mot oss eller lært å unngå oss. Eksempler: Giraff, elefant, neshorn, flodhest Utdødde: Kjempedovendyr, mammut MS Illustrasjoner av Marion Priebe 4 Blåbær og peanøtter Du er en afrikaner Rapgruppa Dead Prez hadde i sin tid en hit med låta «I’m a African». Den handlet om deres røtter og solidaritet med Afrika. Men du er også en afrikaner. Den kritthvite evolusjonsrapperen Baba Brinkman har laget en ny versjon med samme tittel. Den handler om på hvordan vi alle på sett og vis kommer fra Afrika. No I wasn’t born in Ghana but Africa is my mama ‘Cause that’s where my mama got her mitochondria You can try to fight if you wanna, but it’s not gonna change me ‘Cause it’s plain to see, Africans are my people And if it’s not plain to see then your eyes deceive you I’m talkin’ primeval; the DNA in my veins … So check the massive evidence of Homo erectus And Australopithecus afarensis in the fossil record And then try to tell me that we’re not all connected Ref.: I’m a African, I’m a African And I know what’s happenin’ I’m a African, I’m a African Archaeologists know what’s happenin’ You a African? You a African? Do you know what’s happenin’? I’m a African, I’m a African Geneticists know what’s happenin’ www.bababrinkman.com A genocidal killer «One of the worst countries on earth when it comes to trying to take over Africa by baby genocide » - An American anti-abortion missionary describing Norway recently in a church meeting in Lesotho, southern Africa. SW Vår bestemor på 200 (tusen) Hvis du holder din mor i hånda, og hun sin mor i den andre, og hun sin igjen, og så videre inn i historien, møter du etter en del generasjoner på den mitokondrielle Eva – en stam-mor som alle deler. I cellene dine finnes mitokondrier – små energifabrikker som du arver omtrent uendret fra din mor, slik gutter arver y-kromosomet kun av far. For omkring 200.000 år siden fantes en kvinne som er opphavet til mitokondriene til alle levende mennesker. Forskere har fulgt ulike linjer av mitokondrier, og funnet ut at alle møtes der - på slettene i Afrika i menneskehetens spede begynnelse. MS 5 Argument søker kulturskribenter Argument søker redaksjonsmedlemmer til tidsskriftets kulturseksjon. Ønsker du å dekke film, teater eller musikk? Intervjue personligheter innen norsk kulturliv? Å være der det skjer? Vi ser etter deg som vil arbeide med kulturjournalistikk i en aktiv redaksjon. VI SER ETTER DEG SOM: - Har lyst på redaksjonell erfaring innen kulturjournalistikk. - Kan arbeide selvstendig, men også være med å utvikle kulturseksjonen sammen med redaksjonen og kulturredaktør. - Har noe erfaring med tekstproduksjon, eller et ønske om å få det. - Kan bidra med tekst i minst to utgaver i året. VI TILBYR: - Redaksjonell erfaring i en kulturredaksjon. - En rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av Norges største studenttidsskrift. - Presseakkreditering på festivaler, kino, teater og opera. - Anmeldereksemplarer av bøker, film og musikk. Send en e-post med informasjon om deg selv til argument-redaksjon@studorg.uio. no. Merk e-posten «kulturjournalist». Spørsmål kan rettes til kulturredaktør Sandra Mileo, ved argument.tidsskrift@gmail.com Vi oppfordrer studenter fra BI, Høyskolen i Oslo og Akershus og Norges Kreative Fagskole til å søke. Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 6000 pr. utgave. Publikasjonen distribueres på SIOs læreplasser, per abonnement og ved enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet er laget av nåværende og tidligere Oslo-studenter, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening. I 2011 vant Argument SIOs pris for beste studentpublikasjon. 6 SAMFUNN MERKELS EURO-TABBE / JIHADISTENES TAPTE KAMP / I SKYGGEN AV EUROVISION / FLAGGET OG 22. JULI / SYRIAN SILENCE/ APARTHEID I PALESTINA / DEBATT: KYRRE LEKVE 7 Samfunn Ikke klok av an Gamle kriser. Nye løsninger. EUROKRISEN Av Ingrid Harvold Kvangraven Ill.: Camilla Gulbrandsen Dagens krise i Europa handler like mye politikk som om gjeld. Det tok nesten to år fra Angela Merkel i februar 2010 uttalte at EU ville hjelpe Hellas ut av krisa, til de nødvendige aktørene ble enige om gjeldsslette – i mars 2012. Europas ledere har slitt med å finne gode løsninger – og løsningen som endelig har kommet på plass kan raskt vise seg å være utilstrekkelig. Men den tilsynelatende politiske usikkerheten skyldes ikke mangel på erfaring. HVA SKJER, EUROPA? Argument #02/2012 • • Ikke helt ulike kriser Verden har sett gjeldskriser før. Bare en båttur unna Hellas’ kyst ligger det et kontinent breddfullt av relevante erfaringer. På 1980-tallet opplevde utviklingsland gjeldskriser i tur og orden. Hovedsakelig skyldtes dette stigende renter, stigende oljepriser, uansvarlig utlån og uansvarlig låneopptak. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene ble bare større og større. Høres det kjent ut? Bakgrunnen til gjeldskrisen i europeiske land er ikke helt ulik krisene i utviklingsland. Manglende internasjonalt regelverk for ansvarlig utlån og låneopptak påvirker alle. Land lar seg friste til å låne over evne, så fører sviktende markeder koblet med dårlig økonomisk styring til at gjeldsbyrdene vokser til uhåndterlige størrelser. Tretti år med gjeldskriser I 1982 gikk Mexico konkurs, noe som siden har blitt stående som starten på gjeldskrisen i Sør. Vestlige banker risikerte konkurs om ikke utviklingsland Den tilsynelatende politiske usikkerheten skyldes ikke mangel på erfaring. lenger klarte å betale ned på lånene sine. Derfor ga Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken utviklingsland kriselån og krevde i den forbindelse kraftige innstramminger av 8 • • Gjennom en serie artikler setter Argument eurokrisen under lupen. Hva er det som egentlig foregår i Europa? Hvilke ringvirkninger, i dag og i morgen, får eurokrisen for kontinentet? Forrige utgave: Emil Stoltenberg og Aksel Sterri om myten om late grekere Neste utgave: I det avsluttende bidraget i serien får grekerne selv ordet. Hva har de lært – og hva kan de lære oss? offentlig forbruk. Konsekvensene var katastrofale. Latinamerikanske økonomier krympet med gjennomsnittlig sju prosent årlig gjennom hele 80-tallet, og fattigdommen på kontinentet steg fra 40 til 50 prosent. Som Colombias tidligere finansminister Jose Antonio Ocampo påpeker, var dette en flott måte å redde bankene på, men en forferdelig måte å få landene ut av gjeldskrisen på. Gjeldsslette-initativet Etter at bankene var reddet, åpnet Verdensbanken og IMF for litt gjeldsslette. Gjennom gjeldssletteprogrammene Heavily Indebted Poor Country (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) har nå 41 utviklingsland fått rundt 800 milliarder kroner i gjeldsslette siden midten av 1990-tallet. Programmene ligger under Det internasjonale pengefondet (IMF) og er bare for fattige, gjeldstyngede land. Etter gjeldsslette kunne mange utviklingsland doble helse- og utdanningsbudsjett og foreta investeringer som stimulerte vekst. Nå er gjeldsslette-programmene i ferd med å avsluttes. Skjæret i sjøen er at utviklingslands gjeldsbyrder igjen har vokst til svimlende beløp. IMF melder at en tredjedel av verdens lavinntektsland er i fare for å havne i nye gjeldskriser. Finanskrisen i 2008 gjorde at de måtte tære på bufferne sine, og landene er ikke rustet for nye nedgangstider. Unik gjeldsslette for Hellas Tim Jones fra tenketanken Jubilee Debt Campaign UK mener strategien IMF, EU og Den europeiske sentralbanken (troikaen) nå fører i Hellas, har klare likehetstrekk med måten IMF og Verdensbanken reagerte på gjeldskrisene i Sør på 80-tallet. Hellas har nå har fått den største nedskrivingen av gjeld noen gang – 793 milliarder kroner, som tilsvarer en tredjedel av landets totalgjeld og nesten like mye som utviklingsland har fått til sammen de siste femten årene. Likevel mener kritikerne at dette ikke er nok. Jones mener erfaring fra gjeldskriser i Sør tydelig viser at gjeldsslette bør skje så fort som mulig når et land havner i gjeldsuføre. Å drøye proses- Samfunn ndres skade glemt at gjeldskriser er et strukturelt problem. I jakten på bærekraftige løsninger må søkelyset rettes mot krisens årsaker, ikke bare symptomer. Effektene av tidligere redningspakker må tas i betraktning. Dessverre synes det å være for vanskelig for europeerne å tenke utenfor EU-boksen akkurat nå. Ansvarlige lover Internasjonalt anerkjente retningslinjer for ansvarlig utlån vil kunne sikre gjennomsiktighet og forhindre uansvarlig utlån og låneopptak. Nå som verden er åpen for ideen om at En flott måte å redde bankene på, men en forferdelig måte å få landene ut av gjeldskrisen. gjeldskriser ikke bare angår korrupte afrikanske ledere, bør diskusjonen om bedre retningslinjer og en global gjeldsslettemekanisme for alvor begynne. Flere afrikanske land ser til SørAfrika og Ghana, som har vedtatt lover som sikrer full åpenhet rundt låneopptak. Der må folkevalgte godta lånemengden og lånevilkårene før kontrakter underskrives. Hadde Hellas hatt slike restriksjoner på plass ville de antagelig ikke vært i dagens uføre. Kun desperasjon Nye blemmer: Angela Merkel og arkitektene bak den greske redningspakken har lært lite av økonomenes katastrofer i den sørlige delen av verden. sen gjør kostnadene større. Dette var sant for latinamerikanske land, og dessverre ser det også ut til å bli tilfelle for Hellas. Gamle feil om igjen Gjeldsslette for utviklingsland har tradisjonelt blitt koblet til betingelser om handels- og markedsliberalisering, samt privatisering av offentlige tjenester. I ettertid ser man at disse betingelsene rammet de fattigste hardest, de bidro ikke til vekst og de overkjørte nasjonale myndigheter. De betingelsene troikaen stiller til Hellas i dag er ikke så forskjellige. EU overkjører greske politikere og vil tvinge landet til å kutte minstelønna, senke pensjonsutbetalingene og avskaffe 15.000 offentlige jobber. Arbeidsledigheten i Hellas har allerede skutt i været etter at de første innstrammin- Vet ikke IMF at dette ikke fungerer? gene fant sted. Vi som står på sidelinjen, klør oss i hodet og tenker: Vet ikke IMF at dette ikke fungerer? Knappe inntekter og høy arbeidsledighet er ikke bare kritikkverdig fordi det fører til sosial uro og rammer de svakeste, men det fører også til en innsnevring av det interne markedet og er ikke vekstfremmende. Krever globale løsninger Uhåndterbar gjeld viser seg altså å være en global bekymring, men løsningene som legges på bordet i europeiske fora er likevel begrenset til Europa. Kreditorene ser ut til å ha Det er selvfølgelig lett å være etterpåklok. Retningslinjer for ansvarlig utlån kan ikke løse dagens gjeldskrise. Men Europas gjeldskrise tydeliggjør også behovet for internasjonale, anerkjente gjeldsslettemekanismer. I dag finnes det ingen uavhengig tredjepart som kan håndtere gjeldstvister på en rask og rettferdig måte. I dagens system er problemene er overlatt til aktører som styres av egne interesser og desperasjon. Ingrid Harvold Kvangraven (f. 1987) er informasjons- og analysemedarbeider i Slett u-landsgjelda (SLUG). Hun har master i utviklingsstudier fra London School of Economics (LSE). Camilla Gulbrandsen (f. 1987) studerer litteraturformidling ved Universitetet i Oslo (UiO) og har tidligere gått på Einar Granum kunstfagskole 9 Samfunn Jihadistene mi Al-Qaida bør frykte unge, opprørte arabere. DEN ARABISKE VÅREN AL-QAIDA Av Anders G. Sveen Ill.: Jonas A. Larsen Den arabiske verden er i endring. Fire regimer har falt og flere kan stå for tur. Demonstrantenes hovedkrav er det samme. De ønsker å erstatte totalitære regimer med demokratiske. Siden opprørene startet med jasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011, har den arabiske verden vært preget av massive demonstrasjoner for politisk endring. Et gjennomgående trekk har vært at de unge demonstrantene krever økt politisk innflytelse gjennom demokratiske reformer. Mye tyder på at jihadist-organisasjoner, som al-Qaida, kan komme svekket ut av de politiske omveltningene. Al-Qaida har riktignok erklært hellig krig mot en rekke arabiske regimer gjennom flere tiår, men resultatene har uteblitt. Forklaringen finnes i grunnsteinene i Osama bin-Ladens verdenssyn. Erklærte demokratimotstandere Al-Qaida har som mål at Koranen og læren om profeten Muhammads liv og virke skal ligge til grunn for alle avgjørelser på individ- og samfunnsnivå. Hovedmålsetningen er å fjerne alle spor av vestlig kultur- og tankegods, og å gjenopprette det islamske kalifatet som tyrkerne avskaffet i 1924. Dette kalifatet skal styres i henhold til sharialovene. For å nå målsetningen hevder de det er en religiøs plikt å ta til våpen. Livet defineres som en kamp mellom muslimer og deres fiender. Fiendebildet er delt i to. De nære fiendene er de sittende arabiske regimene. Disse vurderes som illegitime fordi de er alliert med Vesten og frafallende fordi de praktiserer en politikk som ikke er i samsvar med islams lære. De fjerne fiendene er de vestlige statene som er tilstedeværende i muslimske land. I spissen for disse står USA og Israel – ofte kalt korsfarere og sionister. Motstanden mot vestlig påvirkning omfatter også demokratiet som styreform. De hevder at demokratiet er en vestlig ide som er uforenlig med islams lære og et redskap vesten 10 Foto: Wikimedia Commons • • • • Islamistisk nettverk av samvirkende grupper og individer som har erklært global jihad mot det de kaller «korsfarere» og «sionister». Nettverket sprang ut av miljøet av arabiske krigere under Sovjetunionens krig i Afganistan på 80-tallet. Hovedmålsetningen er å nedkjempe all vestlig innflytelse i den muslimske verden. Deres kamp mot Vesten innebefatter bruk av terror og selvmordsaksjoner mot sivile. Nettverket ledes av egypteren Ayman al-Zawahiri. bruker for å utøve makt i muslimske områder og undergrave islam. Langt unna begivenhetene Den franske islam-eksperten JeanPierre Filiu påpeker at al-Qaida de siste årene særlig har rettet geværene mot den fjerne fienden. Denne strategien er en følge av at jihadistene mislyktes i å destabilisere det egyptiske regimet på 80 og 90-tallet gjennom attentater og terroraksjoner. Den nye planen har hatt som utgangspunkt at indre forandring vil være lettere å oppnå hvis man fører krig direkte med Det blir vanskeligere for demokratimotstanderne i al-Qaida å forsvare tanken om at demokrati ikke er forenlig med islam. vestlige styrker. Det er sannsynligvis denne strategien som har ført al-Qaida for langt opp i de afganske fjellene og bort fra den arabiske virkeligheten. Da den arabiske våren begynte å spire for snart halvannet år siden, kommenterte ikke al-Qaida hendelsene før etter at Egypts president, Hosni Mubarak, var gått av. Nesten to måneder etter at det hele startet i Tunisia. Mye tyder på at de ble fullstendig tatt på sengen. Parolene sier demokrati Gjennom det siste året har unge demonstranter satt dagsorden i den arabiske verden. I likhet med al-Qaida ønsker de å fjerne de sittende regimene. Men paroler som krever gjen- innføring av kalifatet og sharialover glimrer med sitt fravær. Snarere tar et stort antall til orde for demokrati. Det stemmer dårlig med al-Qaidas målsetning om å utrydde vestlig påvirkning. Organisasjonen hevder at demokratiet er et korrupt vestlig maktredskap. Hvis det nå viser seg at arabisk ungdom får reell innflytelse gjennom demokratiske institusjoner, vil det bli vanskeligere for al-Qaida å forsvare tanken om at demokrati er uforenelig med islam. Slagordet silmiya, fredelig, har vært ister grepet OPPRØRET I SYRIA Foto: Wikimedia Commons • • • • • Demonstrasjonene startet i byen Daraa i mars 2011, og har siden spredd seg til store deler av landet. Opprørerne krever at president Bashar al-Assad går av, at det avholdes frie valg og at en rekke politiske rettigheter innføres. Al-Assads ba`ath-regime har gått brutalt til verks for å slå ned opprøret som stadig flere omtaler som en borgerkrig. Den viktigste væpnede motstanden mot al-Assads sikkerhetsstyrker er Den frie syriske arme som består av desertører fra hæren. FNs sikkerhetsråd fordømte regimets voldsbruk mot sivile i en erklæring i august 2011. Siden har Russland og Kina ved to anledninger lagt ned veto mot en resolusjon som fordømmer voldsbruken. Så mange som 9000 kan være drept. måter. Det blir langt vanskeligere å stemple moderate islamister som frafalne. Krigsretorikken kan også bli svekket fordi store moderate grupper, som Det muslimske brorskap, ikke Alle tilbakefall til gamle maktstrukturer vil gi al-Qaida anledning til å sette dette på kontoen til demokratiets svakheter og vestlig innflytelse. dominerende under demonstrasjonene. Revolusjonene i Tunisia og Egypt viste at det er mulig å få til politiske endringer gjennom fredelig mobilisering av massene. Dette står i skarp kontrast til al-Qaidas voldsforherligende ideologi og gir dem et annet forklaringsproblem. Enten eller I de to arabiske landene hvor det har blitt gjennomført frie valg etter revolusjonene, har det vært stor oppslutning rundt moderate islamistiske partier. Det muslimske brorskapets politiske parti, Frihet og rettferdighet, fikk over 40 prosent oppslutning i Egypt. I Tunisia vant det moderate islamistiske partiet al-Nahda valget med i underkant av 40 prosent oppslutning. Til nå har disse bevegelsene gått tydelig ut med erklæringer til støtte for demokratiske styreformer. De har uttalte ambisjoner om samarbeid med Vesten, ikke konfrontasjon. Deres innflytelse kan svekke al-Qaidas retorikk på flere støtter vold som virkemiddel. Ikke minst kan moderate islamister vise seg å være bedre rustet til å utfordre al-Qaidas tolkninger av islam enn regimene. Veien videre Utviklingen videre vil avgjøre om al-Qaida blir spilt helt ut på sidelinjen eller om de klarer å opprettholde sin begrensede innflytelse i den arabiske verden. I Egypt og Tunisia ,hvor det er gjennomført valg, blir det avgjørende om makten faktisk blir overført til de folkevalgte. Alle tilbakefall til Samfunn gamle maktstrukturer vil gi al-Qaida anledning til å sette dette på kontoen til demokratiets svakheter og vestlig innflytelse. I Jemen og Libya vil mye avhenge av om man greier å opprette nok stabilitet til å avholde valg, og også her er spørsmålet om demokratiseringen blir reell. Jo lenger kaos- og krigstilstandene varer, jo lettere blir det for al-Qaida å fremme sine radikale løsninger. Profiterer på krig Situasjonen i Syria er urovekkende med tanke på al-Qaidas definisjonsmakt i uoversiktlige konflikter. Så langt har ikke verdenssamfunnet greid å enes om hvordan de skal gå frem for å stoppe blodbadet. Al-Qaidas ledende tenker Ayman al-Zawahiri har uttalt sin støtte til det syriske opprøret og oppfordret hellige krigere til å ta seg inn i landet og delta i kampene. Dette har også har skjedd. Samtidig smugles våpen over grensen fra Irak hvor al-Qaidas posisjon har blitt svakere de siste par årene. Mange land har fordømt det syriske regimet og en rekke sanksjoner er innført, men krigstilstandene fortsetter. Desto lenger det varer desto lettere blir det for al-Qaida å definere opprøret i Syria som en hellig krig mot islams fiender. Verdensbildet slår sprekker Selv om al-Qaida forsøker å utnytte krisen i Syria er det ingen tvil om at de har blitt svekket av et år med arabisk oppstand. De har vært fjerne tilskuere til en oppstand som på tolv måneder har utrettet mye mer enn hva de selv har klart på et tiår. De pågående omveltningene har åpnet andre kanaler for å ytre motstand mot regimene. Dette gjør al-Qaidas ekstreme krigsretorikk overflødig. Det siste årets endringer har vist at demokratiske slagord har større mobiliserende effekt på massene enn jihadistiske opprop. Anders G Sveen (f. 1980) studerer arabisk og persisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har tidligere studert ved Universitetet i Damaskus i Syria. Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt tegneserier som fortellende sjanger. 11 Samfunn Totalitær glam Skygger for glitteret: Eldar Gasimov and Nigar Jamal vant Eurovision i fjor med låta Running Scared. Azerbadjan, som nå arrangerer sangkonkurransen, er av verdens verste regimer for homofile. Foto: Wikimedia Commons 12 Samfunn Årets glitrende Eurovision-fest har en besk bismak av vold, diskriminering og forfølgelse av homofile. Lettbeint familieunderholdning er igjen blitt politisk brennbart. EUROVISION 2012 Anniken Sørlie og Magnus Garder Evensen 26. mai finner årets finale i Eurovision Song Contest sted i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan. Finpussen av fasadene i landet med det rufsete menneskerettsryktet er i full sving. Fattige boligområder jevnes med jorden for å gi plass til hoteller og arena, slik vi så i Kina før Beijing-OL. Sammen med glam og paljetter skal Baku skinne hjemme i stuene til rundt 125 millioner europeiske seere. Men ikke alle er invitert til festen. Bør ikke vise følelser Eurovision er kjent som et populært arrangement blant homofile rundt om i Europa. Siden årets konkurranse er lagt til et land hvor menneskerettighetene generelt og homofiles rettigheter spesielt, står svakt, er det delte meninger om hvorvidt de homofile tilhengerne bør reise til Baku. Leder i Den Norske Grand Prix-klubben, Morten Thomassen, har overfor Dagsavisen uttalt at homofile som reiser til Baku bør la være å vise følelser for hverandre Når sirkuset er over, journalistene og vesteuropeerne er vendt trygt hjem, står igjen LHBT-befolkningen uten vern mot overgrep fra politi og myndigheter. vedtak om å avkriminalisere homofili, men motivasjonen bak vedtaket gir en emmen ettersmak. Bak lå et mulig medlemskap i Europarådet, noe som senere også ble en realitet. Ingen endring Avkriminaliseringen førte ikke til store endringer i de homofiles liv. Opphevelsen av forbudet ble ikke fulgt opp med andre lovendringer og fokus på LHBT-spørsmål. I myndighetenes antidiskrimineringsrapporter er slike spørsmål utelatt. Slik forsøker myndighetene å skjule overgrepene som skjer mot denne gruppen. Selv om homofili ikke lenger er forbudt, er rettssikkerheten til både transpersoner og homofile svak. Landet mangler blant annet et eget lovforbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet innen arbeidslivet. Det fører til at mange er redde for å være åpne om sin seksuelle legning i frykt for å miste jobben. Eksemplene er tallrike. I 2005 avskjediget et forsikringsselskap to lesbiske kvinner med en kommentar om at selskapet gjorde det eneste riktige. «Homofili kan ikke tåles i vårt samfunn», sa sjefen for forsikringsselskapet. Truet til taushet på åpen gate. «Ellers bør man la være å dra». Han viser til at lokale skikker bør respekteres. Uttalelsen har vakt harme blant homofile, interesseorganisasjoner og andre. En annen side ved frykten knytter seg til familie og venner. Ekskludering fra familien på grunn av seksuell orientering er ikke sjeldent. Frykten utnyttes av enkelte innen politiet. Etter å ha banket opp, trakassert eller voldtatt LBHT-personer, tvinges ofrene til taushet med trusler om eksponering hvis forholdet anmeldes. Andre stater har uttrykt sin bekymring for denne situasjonen, som også fremkommer i skyggerapporter til FN. Bitter avkriminalisering Ingen mannlige voldtektsofre Å leve som åpen homofil er vanskelig og risikofylt i Aserbajdsjan. Hatkriminalitet, manglende diskrimineringsvern og den utøvende og dømmende maktens overgrep gjør LHBT-befolkningen (gruppebetegnelsen på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) til en svært utsatt gruppe. Stort sett kun kjente og velstående homofile kan være åpne om sin legning. De har mulighet til å ha sikkerhetsvakter rundt seg til enhver tid. På den måten blir de skånet for de undertrykkende forholdene LHBTbefolkningen opplever. Rett nok har myndighetene tatt grep for å bedre situasjonen, men kun på papiret. I 2001 fattet nasjonalforsamlingen I straffelovgivningen er seksualforbrytelser regulert som enten voldtekt eller lovstridig handling av seksuell karakter. Ifølge loven kan ikke menn karakteriseres som offer for voldtekt, bare for en lovstridig handling av seksuell karakter. Strafferammen for en slik handling ligger på tre til fem års fengsel. Voldtekt har igjen en strafferamme på fire til åtte år, og kan ifølge loven bare finne sted dersom gjerningsmannen var en mann og offeret kvinne. Voldtekt av transpersoner eller av en av samme kjønn er ikke regnet som like alvorlig. Strafferammene gjenspeiler en nedvurderende og uverdig holdning til homofile og transpersoner, en holdning som også er dokumentert blant enkelte dommere i lavere rettsinstanser. ASERBAJDSJAN Upolitisk fest Historien bak Eurovision kan dateres tilbake til 1955 da Den Europeiske Kringkastingsunionen (EBU) ville samle europeiske land til en sangkonkurranse blottet for politikk. Året etter, i 1956, fant så historiens første eurovisionsfinale sted i Moskva. Siden da har politikk likevel funnet veien til konkurransen. I 2009 trakk Georgia seg etter å ha nektet å følge EBUs krav om å endre teksten til bidraget «We Don´t Wanna Put In». Teksten ble forstått som «we don´t want Putin» og som sterk kritikk mot Putin og Russland, som Georgia har et konfliktfylt forhold til. Med fjorårets seier til Ell/Nikki og Aserbajdsjan har Grand Prix nok en gang blitt politikk på grunn av vertslandets menneskerettighetsbrudd. TVkanalene blir også en del av debatten. Helsingforskomiteen kritiserer NRK I 2009 ble 43 aserbajdsjanere forhørt av sikkerhetspolitiet etter å ha stemt på Armenia under den internasjonale finalen. for å gi en sterkt misvisende framstilling av forholdene i Aserbajdsjan, og Den europeiske kringkastingsunionen klandres for ikke å stille strenge nok krav til arrangørlandet. Hvorvidt årets finale bør boikottes på grunn av den menneskerettslige situasjonen der, har blitt debattert siden glitteret lavet ned over fjorårets vinnere i Düsseldorf. Forhørt for å stemme Den Europeiske Kringkastingsunion understreker at konkurransen ikke er politisk og krever at vertsnasjonen garanterer ytringsfrihet for alle deltakere og akkrediterte journalister. Dette står i skarp kontrast til aserbajdsjanske myndigheters ytringskontroll, også i forbindelse med Eurovision. I 2009 ble 43 aserbajdsjanere forhørt av sikkerhetspolitiet etter å ha stemt på Armenia under den internasjonale finalen. Armenia og Aserbajdsjan har hatt en langvarig og pågående konflikt, og Armenia har trukket seg fra Grand Prix i protest mot at finalen holdes i Baku. Foto: Wikimedia Commons • • • • • • Offisielt navn: Azärbayjan Respublikasi (Aserbajdsjanske republikk) Hovedstad: Baki (Baku) Befolkning: 9,5 millioner Språk: Aseri Religion: Islam Forventet levealder: 71 år Med den blir fokuset rettet mot landet og de menneskerettslige overgrepene fra politi og myndigheter. Som en mot-festival under finalen er «Sing for Democracy» etablert, som har til hensikt å informere de tilreisende om menneskerettsbrudd befolkningen utsettes for, blant annet ved å lage kart over hvor ulike krenkelser har funnet sted. Offisielle myndigheter har offentlig ønsket homofile velkomne til Baku og garantert deres sikkerhet. Årets finale vil da også – som hvert år – være fullspekket av paljetter og bli en stor fest også for homofile. Men med en undertone: Når sirkuset er over, journalistene og vest-europeerne er vendt trygt hjem, står LHBT-befolkningen igjen uten vern mot overgrep fra politi og myndigheter. Anniken Sørlie (f. 1984) går siste året på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO), har en bachelor i tysk kultur- og samfunnskunnskap fra UiO og jobber deltid hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Magnus Garder Evensen (f. 1981) har en mastergrad i europeiske og amerikanske studier fra Universitet i Oslo (UiO), studieretning Nord-Amerika. Utstillingsvindu Opposisjonelle i Aserbajdsjan har høye forventninger til årets finale. 13 Samfunn 22/7: Den banale Det pyntet våre Facebook-profiler etter 22. juli. Nå svarer forskerne på hvilken rolle flagget spiller som reaksjon på terror. Av Vegar Bjørnshagen Ill.: Marion Priebe I fjor sommer sprengte en høyreekstrem nasjonalist Norge i tusen biter og hevdet det var en del av en patriotisk redningsaksjon. På Facebook svarte kvinner og menn med å laste opp norske flagg i profilbildet sitt. Ni 14 måneder etter ugjerningene begynner forskerne å svare på spørsmålene om sivilsamfunnets reaksjon på terroren. Mer fellesskap Basert på to webundersøkelser før og etter massedrapene undersøker Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor hvordan terroren påvirket sivilsamfunnet. «Istedenfor å være Den norske flaggbruken er mer privat og litt «hyggeligere». preget av hat, splittelser og konflikter, fremstår sivilsamfunnet kort tid etter terrorangrepene som mer tillitsfullt, mobilisert og engasjert», heter det i rapporten Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn. Et av funnene er at unge hadde den sterkeste oppfatningen av at samfunnet nå bar preg av mer fellesskap og samhold enn før. Og Facebook var et sentralt medium for å uttrykke støtte og mobilisere til samhørighet. I timene og dagene etter Samfunn e nasjonalismen NØKKELSYMBOLER Foto: Wikimedia Commons • • • • I enhver kultur finner man symboler som er av spesiell kulturell interesse. Disse kaller antroplogen Sherry Ortner for nøkkelsymboler. Det finnes ofte en sterk følelsesmessig tilknytning til et slikt symbol. Et nøkkelsymbol har ikke én klar betydning, men heller flere motstridende. Artikkelen On Key Symbols ble publisert for første gang i 1973 i tidsskriftet American Anthropologist. massedrapene var det her at tusener av små, norske flagg dukket opp. Hvorfor? Vårt nøkkelsymbol Den amerikanske antropologen Sherry B. Ortner påpeker hvordan man i enhver kultur finner symboler som er av spesiell kulturell interesse – såkalte nøkkelsymboler. De blir ansett som kulturelt viktige. Og selv om man ofte har sterk følelsesmessig tilknytning til nøkkelsymbolet, har det ikke én klar betydning, men heller flere motstridende. Situasjonen etter 22. juli tydeliggjorde flaggets funksjon som et nøkkelsymbol i norsk kultur. Det representerer Norge som helhet, som nasjon. Flaggets mening kan derfor sies å bygge på ideer om et fellesskap. Dette innebærer igjen spørsmål om inkludering og ekskludering: Noen tilhører fellesskapet, andre ikke. Hyggelig flaggbruk - Den norske og danske flaggbruken er mer privat og kanskje litt «hyggeligere». I land som for eksempel Italia eller Frankrike er flagget kun et statssymbol, og assosieres gjerne med presidenten eller det militære, sier kulturhistoriker Anne Eriksen. Hun skisserer tre ytterpunkter for flaggbruk. Den første er slik flagget brukes på hytta eller på juletrær. Den andre måten er slik det offentlige eller statsmakten bruker det. Og en tredje bruksmåte er slik det brukes av nynazister eller nasjonalister – den mest ekstreme sorten. Men tøystykket i seg selv er likevel det samme uansett hvem som bruker det. - Flagget bærer med seg noe mening, samtidig som det i en ny kontekst kan tilføres ny mening. Som nøkkelsymbol vil dette gjerne være motstridende, inkonsistent. Flagget summerer opp alt dette og skaper en form for skinnenighet. Nyanseringene kommer ikke nødvendigvis til uttrykk. Folk mener forskjellige ting med sin bruk. Flytende fellesskap Kulturhistorikeren fra Universitetet i Oslo trekker en linje fra den sivile motstanden under andre verdenskrig til 22. juli. - Flagget fungerte som et motstandssymbol under andre verdenskrig, og det var kanskje i den sammenheng at flagget ble det folkelige symbolet vi kjenner det som i dag. Dette etablerte naturlige praksiser for flaggbruk som kanskje ikke tenkes på av unge i dag. Måten flagget ble tatt i bruk etter 22. juli kan kanskje forstås som en videreføring av denne tradisjonen. Det grunnleggende ved flagget oppfattes likt. Det er et norsk flagg. Det norske flagget eller Norge fremstår som symbolets «ekte» mening. I etterkant av 22. juli var også tilhørighet, samhold og støtte betydninger som ble tillagt flagget som symbol. Undersøkelsen fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser hvordan Facebook ble en viktig arena for å uttrykke støtte. Flaggbruken i profilbildene markerte samhold. Men Flagget summerer opp alt og skaper en form for skinnenighet. hvem som tilhørte fellesskapet var ikke avklart. En av oss Siden ettermiddagen 22. juli har fellesskapet stadig blitt satt på prøve. Usikkerheten dreide seg først om hvor inkluderende dette samholdet var i tidsrommet før man fikk vite hvem som stod bak ugjerningene. Det var ikke utelukket at ekstreme islamister hadde utført terrorhandlingene, og muslimer ble utsatt for vold og trakassering. Deretter gikk det kort tid før gamle debatter om fellesskapet våknet til live igjen. Våren i avisspaltene har vært preget av strid om når en «innvandrer» blir en nordmann, om papirløse flyktninger og utsending av asylbarn. I sommer ble nordmenn rost for hvordan vi taklet terrorangrepene, men vi ble angrepet av en av «våre egne». Hva hadde det å si at gjerningsmannen var en etnisk nordmann? Hvordan påvirket det meningen i flaggbruken? Offentlige støttemarkeringer Ritualforsker Cora Alexa Døving påpeker at religiøse og nasjonale symboler stort sett var fraværende i offentlige markeringer etter 22. juli. - Det sentrale budskapet i markeringene var preget av human-etiske verdier som individets valg, ansvar og ukrenkelighet. De individuelle, religiøse begravelsene skiller seg fra dette. Dette er mange av de samme verdiene som nordmenn legger i det norske flagget, ifølge Døving. - Demokrati, grunnloven – det rommer så mye. Samtidig har det også en emosjonell side: Alt fra assosiasjoner til grønne mai-dager til forestillinger om norskhet. Rettferdige institusjoner Døving mener fraværet av slike symboler i de offentlige markeringene kan henge sammen med det vi visste om drapsmannens «manifest», som brukte både nasjonalistiske og religiøse kjennetegn. - Men flagget på Facebook viser at det fortsatt har en sentral plass, at det er et symbol man bruker. Ny teknologi åpner også for muligheten til å skape nye uttrykk ved å for eksempel kombinere bildet av flagget med andre bilder. Alt i alt fungerte flagget mer som et samlende sørgesymbol enn som en bekreftelse på nasjonens grenser, ifølge forskeren fra Holocaust-senteret. Nasjonalistisk flaggbruk Flagget brukes i ulike sammenhenger og slik får det mange, motstridende betydninger. Forskjellige forståelser av flagget gjorde bruken av det på Facebook problematisk. Fellesskapet som ble uttrykket gjennom flagget i profilbilder sier ingenting om hvem VIDERE LESNING • • • • Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har sett på hvordan terroren påvirket oss, basert på to webundersøkelser utført før og etter 22/7. I rapporten Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn undersøker Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari SteenJohnsen og Guro Ødegård terrorens umiddelbare ettervirkninger, knyttet til tillit og sosiale medier. Funnene er også presentert i forskningsartikkelen After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror. I boka Flag, Nation and Symbolism in Europe and America (2007) undersøker et dusin forskere fra ulike forskningsdisipliner hvordan bruk av flagg får betydning for nasjonal identitet. Boka er redigert av Thomas HyllandEriksen og Richard Jenkins. som er av tilhørihører og hvem som er utenfor. Derfor kunne det tolkes som et uttrykk for ekskluderende nasjonalisme. Anders Behring Breivik frontet nasjonalistiske ideer. For noen virket det derfor paradoksalt å bruke norske flagg i profilbildene. Til tross for dette, forsvant ikke flaggene etter at man visste at en etnisk nordmann stod bak ugjerningene. Det ble viktig å vektlegge de verdier man ønsket flagget skulle representere: Et samlende motstandssymbol mot destruktive, nasjonalistiske ideer. Tøystykket i rødt, hvitt og blått fremstår til daglig ganske ufarlig. Likevel er det ikke mange andre norske symboler som i ekstreme situasjoner har like stor slagkraft som det norske flagget. Vegar Bjørnshagen (f. 1990) studerer sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Marion Priebe (f. 1990) studerer estetikk ved Universitetet i Oslo 15 Samfunn One-way brotherhood: Silence on Syria For all the support Palestine has received from Arab neighbors, little is returned. To be heard, we must also listen. PALESTINE IN PEN Av Bilal Abu Jafer Ill.: Jonas A. Larsen Over the last several decades, Palestine has been in the world’s spotlight with Arab states paying especially close attention. Even while under oppressive Arab regimes, Arab people have remained faithful to Palestine. This loyalty has shown itself as the Arab people have begun to take to the streets, in order to demand their rights. The Palestinian flag and the call for Palestinian freedom were featured in the demonstrations in Tunisia, Libya, Egypt, Yemen, and Syria. But what have Palestinian citizens and more specifically the Palestinian government given in return, especially in the case of the ongoing struggle in Syria? Loyalty through silence The Palestinian government has not officially expressed its stance on the 16 situation in Syria. Even when the Arab League met to make decisions on the Syrian situation, Palestine did not contribute. The official position of Palestine as a nation, both in the West Bank and Gaza, simply does not exist. How can the people of Palestine and the Palestinian government expect others to stand up with us, if we are unwilling to do the same? Leaders in the West Bank, led by Fatah, sustain a good relationship with Arab regimes and therefore prioritize those ties over the opinions of the Palestinian people. Meanwhile the leadership in Gaza – led by Hamas – fears losing the bold support of the Syrian government for Hamas, and so has continued its loyalty through silence. Lack of response Despite the concerns and interests of the political parties here, the support of the Palestinian people generally lies with the anti-government movement in Syria, as we cannot help but empathize with the people of Syria given our own struggle. However, when it comes to vocalizing this support, we hear very little. During the Second Intifada and the following decade, 6422 people were killed by the Israeli military. This includes women, children, medical personal, journalists, and internationals. The number of Palestinians injured during this period totals 17.783. In addition to injuries and fatalities, arrests were also frequent with over 50.000 Palestinians arrested since the beginning of the Second Intifada. During this time, as Palestinians, we were astounded at the lack of response from the global community in the face of such violence. PALESTINE IN PEN: NEW VOICES OF THE WEST BANK • • In a series of articles, Argument presents the selected writings of young students from An-Najah National University. An-Najah is Palestine’s largest university, with more than 16.000 students. It is located in Nablus, in the northern part of the West Bank. The Syrian disaster Beginning in March 2011, Syrian people began to resist an unjust government by taking to the streets and demanding freedom and the resignation of the Syrian president, Bashar al-Assad. The Syrian regime, like the Israeli military during the Second Intifada, has responded violently against demonstrators and besieged cities such as, Dira’a, Hama, Samfunn and Homs. It is difficult to receive accurate information from Syria due to the escalating levels of violence, yet While the occupation of Palestine is ugly, the tyranny of the Syrian regime is no less ugly. the numbers of casualties that have been confirmed are shocking, with UN official Lynn Pascoe reporting that casualties are “certainly well over 7500” with the death toll exceeding 100 a day in February and March. News agencies and websites have reported sources on the ground in Syria claiming that in fact more than 9000 people are dead with 35.000 people reportedly having been injured. To be heard you must listen At the beginning of the Second Intifada, there were six or seven people killed on average every day; we complained of the world’s silence and this is only a small fraction of the approximately 100 people killed daily in Syria. And yet the suffering of the people at the hands of a military assault against entire cities is the same in both cases. While the occupation of Palestine is ugly, the tyranny of the Syrian regime is no less ugly. Even with these striking similarities between the two events, the Palestinian governments do not have a clear position on Syria. As it is not a recognized state, the Palestinian government cannot give much aid to the Syrian people, but the one thing that it can and should give is our support. While it can be difficult for Palestinians to look beyond the occupation, as it is more personal than outside issues, in order to be heard you must also listen. How can the people of Palestine and the Palestinian government expect others to stand up with us, if we are unwilling to do the same? Bilal Abu Jafer (b. 1988) is a 5th year student at An-Najah National University, studying engineering. Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt tegneserier som fortellende sjanger. «Apartheid» kan redde konflikten To-statsløsningen er død. Hvorfor legger ikke palestinerne om strategien? Av Eirik Wig Sundvall Byggingen av israelske bosetninger på Vestbredden har nådd så omfattende proporsjoner at det er vanskelig å tenke seg noen levedyktig palestinsk stat. Tidligere i vår besluttet FNs menneskerettighetsråd å granske hvordan bosetningene krenker palestinernes rettigheter. Men det er lite verdensorganisasjonen kan gjøre. Selvstyrte palestinske områder utgjør i dag enklaver i et israelsk-dominert landskap. Israel kontrollerer grensene og veiene, og de har et fast grep om økonomien. Framveksten av parallellsamfunn på Vestbredden gjør at stadig flere sammenligner situasjonen med Sør-Afrika under apartheid. Tungvektere som president Jimmy Carter og den tidligere sørafrikanske erkebiskop Desmund Tutu er blant dem som går langt i å trekke parallellen. Sammenligningen med Sør-Afrika kan peke ut en ny vei fremover, men Palestinske politikere vil stritte imot å bli omgjort fra statsmenn til borgerrettighetsaktivister mye tyder på palestinerne vel så mye som israelerne holder igjen. Israel som apartheidstat Er stemplingen av Israel som en apartheidstat kun retorikk, eller er konflikten i ferd med å bli omdefinert, fra en mellomstatlig strid til en borgerrettighetskamp? Den tidligere israelske statsminister Ehud Olmert er bevisst på faren ved å omdefinere konflikten: «Hvis dagen kommer der tostatsløsnin- gen kollapser, og vi står overfor en SørAfrika-lignende kamp for like stemmerettigheter, da, så snart det skjer, er staten Israel ferdig.» Så hvor blir det av den palestinske Nelson Mandela? Stagnert Oslo-prosess Fredsforhandlingene, den såkalte Oslo-prosessen, tok utgangspunkt i at startskuddet for konflikten mellom israelere og palestinere gikk under seksdagerskrigen i 1967, da Israel okkuperte den egyptiskkontrollerte Gazastripen og den jordanskkontrollerte Vestbredden. Dette var restene etter det som tidligere hadde vært kjent som Palestina. Utgangspunktet fikk partene til forhandlingsbordet på 1990-tallet, men resultatene har som kjent vært nedslående. Mer enn noe annet har Oslo-prosessen gjort at de palestinske selvstyremyndighetene har befestet sin makt i det palestinske samfunnet ved å kontrollere den massive pengestrømmen fra bistandslandene. Holdes kunstig i live Tostatsløsningen holdes i dag kunstig i live av pengestøtten til selvstyremyndighetene og en evig gjenopptagelse av en stagnert fredsprosess. Israel har militær jernkontroll i de palestinske områdene, og den jødiske befolkningen i områdene som var ment for en palestinsk stat teller nær en halv million. Tallet øker for hvert år. Antagelig var tanken om to stater urealistisk i utgangspunktet, men varig okkupasjon og voksende bosetninger har fjernet grunnlaget for noen selvstendig palestinsk stat. For å finne en ny vei ut av uføret må vi gå til konfliktens underliggende premiss: At dette er en krig mellom to likestilte nabostater, Israel og Palestina. Det har alltid vært en illusjon. Det evige 1948 Konflikten mellom Israel og palestinerne var ikke ny i 1967. Selv om Seksdagerskrigen forandret mye, var grunnlaget det samme. Det handlet om to gjensidig utelukkende nasjonalbevegelsers kamp om det samme landet. Konfliktens har sitt utgangspunkt i det ambisiøse sionistiske prosjektet om jødisk innvandring til Palestina. Sionistenes drøm om en egen jødisk nasjonalstat ble virkeliggjort i 1948. Grunnlaget for staten skulle være jødisk majoritet. Dette ble også utfallet av krigen som fulgte i kjølvannet av Israels etablering. Selv om den resterende arabiske befolkningen i staten Israel har brede poli- Hvor blir det av den palestinske Nelson Mandela? tiske rettigheter, var og er Israel først og fremst en stat for jøder. Motstanden mot sionistene ble fremtredende i den arabisk-palestinske nasjonalismen. Opplevelsen av «Ulykken», som opprettelsen av Israel kalles, ble det sentrale samlingspunkt for områdets ikke-jøder. 1948 fikk altoverskyggende betydning for palestinsk identitet som markerte seg som motsatsen til sionismen, men ble et speilbilde. En palestiner var en ikke-sionist. Perspektivskifte Sionistenes prosjekt har vært en voldsom suksess, mens de palestinske nasjonalistene har tapt så godt som alle slag av betydning. Arabisk nasjonalisme har gitt palestinerne stolthet og samhørighetsfølelse, men ellers oppnådd lite. Det er på tide å se etter nye muligheter. Den dagen araberne i de palestinske områdene sier «OK, så annekter oss!» vil det endre premissene for konflikten fullstendig. Likevel klinger selvstyremyndighetene seg til posisjonen som representant for palestinsk nasjonalisme og at konfliktens kjerne er okkupasjon av nasjonens territorium. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvorfor palestinske politikere vil stritte imot å bli omgjort fra statsmenn til borgerrettighetsaktivister. Den ledende opposisjonen i det palestinske samfunnet, Hamas, ønsker å «frigjøre» hele Palestina fra sionismen, med koranen i hånd. Det kan dessverre ta lang tid før det dukker opp en palestinsk Nelson Mandela. Én nasjon? Det er blitt påstått at palestinere og israelere aldri vil kunne leve fredelig sammen. Kanskje er dette tilfelle, men sammen lever de om de vil eller ikke. Området utgjør i større og større grad én politisk enhet, ett land. Denne realiteten blir i liten grad fulgt av en konstruktiv folkelig bevegelse for etablering av en stat som kan inkludere alle landets religiøse og etniske grupper. Å bryte med synet på de jødiske nasjonalistene som utenlandske okkupanter og heller trekke inspirasjon fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika, kan være det første skrittet for å overskride konfliktens motstridende nasjonalidentiteter. Det gjenstår å se om apartheidretorikken blir fulgt av en vilje til å etablere en felles plattform for områdets befolkning, eller om den kraftfulle demoniseringen vil fordype konfliktlinjene. Mandela kjempet for én sørafrikansk nasjon, ikke en svart og en hvit. Foreløpig er det få som følger hans eksempel i Palestina. Eirik Wig Sundvall (f. 1985) er masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo (UiO). 17 Samfunn Bare UiO kan sikre tverrfaglig samarbeid Hvis UiO vil å fremme tverrfaglig samarbeid, må de selv legge til rette for at arbeidstakere kan jobbe ved flere institutter. Det har ingenting å gjøre med statens finansiering. Av Kyrre Lekve Argument har i de siste numrene satt lyset på vilkårene for tverrfaglig samarbeid internt på Universitetet i Oslo (UiO). I siste utgave (#2 2012) peker rektor, prorektor og viserektor på Kunnskapsdepartementet som et hinder for å få til godt samarbeid om tverrfaglighet internt på UiO. Reidar Jessen kommenterer dette under overskriften «Mens vi venter på Tora». I innlegget fra rektorene hevdes det at bortfallet av en særavtale, som falt bort for fem år siden, har gjort det mye vanskeligere med undervisning på tvers av fakultetsgrensene. Særavtalen det vises til hjemlet utbetaling av ordinær timelønn for arbeid utover full stilling, hvis det ikke kunne godtgjøres at det var overtidsarbeid. Etter at særavtalen falt bort har de vanlige reglene for arbeidstid og overtidsbetaling i staten også vært gjeldende fullt ut for ansatte ved universiteter og høyskoler. Den eneste endringen er dermed at universitetet må utbetale de ansatte for overtid, hvis vilkårene for dette er til stede, istedenfor ordinær timesats for merarbeid. Det er ingenting i finansieringen av UiO som legger hindringer i veien for tverrfaglig samarbeid. I innlegget fra rektorene heter det imidlertid også at ikke penger i seg selv ikke løser de organisatoriske utfordringene ved undervisning på tvers av fakulteter. Når det gjelder organisatoriske endringer, har universitetet stor frihet. UiO er én institusjon, og ÅPENT ARGUMENT • • • • • DET TVERRFAGLIGE AKADEMIA Argument åpner nye debattspalter i 2012. Har du noe på hjertet? Skriv til: argumentredaksjon@studorg.uio.no Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomrom Langt: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom Dødlinje #4/2012: 16. juni det er styret ved universitetet som bestemmer den interne organiseringen. Det er universitetet selv, som ansvarlig arbeidsgiver, som må legge til rette for at arbeidstakere kan arbeide ved flere avdelinger. Det er tross alt innenfor en og samme virksomhet. Det er ingenting i finansieringen av UiO som legger hindringer i veien for tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger internt på den enkelte virksomhet. Universitetet bestemmer selv hvordan midlene blir fordelt internt i institusjonen. Hvis UiO ønsker å fremme tverrfaglig samarbeid, må UiO selv sørge for å legge til rette for samarbeid over (interne) grenser slik at arbeidstakere faktisk kan arbeide ved flere institutter innenfor en vanlig stilling. Hvis universitetet ikke velger å legge til rette for at tverrfaglig samarbeid skal være en ordinær arbeidsform, kan universitetet velge å innføre systemer som sikrer at slikt arbeid blir godtgjort med overtidsbetaling. Det er ingen andre enn UiO som kan sørge for at intern organisering og arbeidsplanlegging legger til rette for tverrfaglig samarbeid internt på universitetet. Rektoratet imøtegikk kritikken. Argument #2/ 2012 • • • • Ved årsskiftet inviterte Argument til debatt om manglende samarbeid på tvers fakulteter ved Universitet i Oslo (UiO), og nedprioriteringen av tverrfaglige studieprogrammer. Knut Heidar, nå avtroppet dekan ved SVfakultet, mente at svake økonomiske rammebetingelser fra UiO er blant årsakene til at det ikke utvikles flere tverrfaglige programmer (#1/2012). UiO-rektoratet, med Ole Petter Ottersen i spissen, imøtegikk kritikken (#2/2012). Universitetsledelsen påpekte blant annet at det tidligere eksisterte en særavtale mellom staten og arbeidstagerorganisasjonene som gjorde at UiO kunne betale vitenskapelig ansatte for merarbeid. Dette ville igjen legge til rette for flere tverrfaglige programmer. Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, svarer nå at ansvaret for å organisere for tverrfaglig samarbeid ligger hos universitet. Det er UiO som må tilrettelegge for at arbeidstakere kan arbeide ved flere institutter. Kyrre Lekve (f. 1968) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Aktuell bok: Kvinner i krig Kvinner er mer enn bare ofre for en grotesk krigføring. PRIO-forsker Inger Skjelsbæk er aktuell med boka «The Political Psychology of War Rape». Av Reidar Jessen Ved årsskiftet delte Inger Skjelsbæk med Argument (#5 / 2011) sitt syn på seksualisert vold knyttet til mangeårige studier fra Bosnia. Nå har PRIO-forskeren gitt ut bok basert på funnene. - Boken er ekstremt viktig både for å spre kunnskap om hendelsene og å legge til rette for videre studier, forklarer Nora Sveaass, psykolog og medlem av FNs torturkomitè til Argument. Hun fokuserer på viktigheten av å forstå samspillet mellom det universelle ved psykososial behandling av voldtatte kvinner og det lokale. Fra offer til overlever Mottagelsen av boken kretser rundt betydningen av identitet for de berørte i krig. Fremfor å se på kvinnene som ofre, har man i det tidligere Jugoslavia i større grad sett på dem som overlevende og «skadde soldater». Spesielt den muslimske stormuftien i Bosnia har poengtert dette. - Det gjelder å trekke frem ressursene, og samtidig anerkjenne den urett som er begått, understreker 18 Skjelsbæk. - Kvinnene er mer enn bare ofre for en grotesk krigføring. De er mødre og arbeidere, som holder samfunnet oppe. Videre studier Det forskes mer enn noensinne på fenomenet voldtekt i krig, og det faller sammen med at denne krigføringen i stadig større grad blir tatt i bruk. Skjelsbæk er nå med på å utvikle forsvarets nye etiske kodeks for soldaters Kvinnene er overlevere fremfor ofre. oppførsel i krig og hvordan voldtekt kan forhindres. - Antallet artikler som er publisert på temaet de siste årene, står i sterk kontrast til situasjonen tidligere. Jeg håper og tror det vil skape større bevissthet rundt et fortiet tema. Reidar Jessen (f. 1991) studerer profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, og er fast medlem av Arguments samfunnsredaksjon. Omslagsfoto: Amazon POLITISK PSYKOLOGI Samfunn TEMA: AFRIKA SKITNE BUKSER / DERFOR ER KORRUPSJON SVARET / KULTURBALANSE I TANZANIA / HVORFOR «AFRIKA»? / OKSEN OG KUNSTSTUDENTEN / LYDSPORET 19 Tema: Afrika Krigen om buksene Penger og varer «hopper» inn og ut av Afrika i et voldsomt tempo. Tilbake i tåka står tusener av rasende tekstilarbeidere. Tekst og foto: Ståle Wig Det er lunsjpause i Maseru, Afrikas «tekstilhovedstad». Etter halvgjort arbeidsdag strømmer titusener av fabrikkarbeidere ut bak høye piggtrådgjerder. På denne tiden fylles området vanligvis med kortspill, fotball og mobile frisørsalonger. Men ikke i dag. I dag kommer statsministeren på besøk. Phakalitha Mosisili har styrt Lesotho i 15 år, og i slutten av mai vil han be velgerne om fem nye. Kvinner og menn vandrer rolig mot plassen der statsministeren skal tale, mellom de grå fabrikkene hvor mange har tilbrakt flere tiår. Under en klar, blå himmel er det lite som tyder på at et blodig slag snart skal bryte ut – og nok en gang vise fram en politisk krise som har hjemsøkt Afrika siden kolonitiden. LESOTHO Foto: Wikimedia Commons • • • • Rasende Men så begynner det. Mellom strømmen av blå kjeledresser kommer et hundretalls fabrikkarbeidere med røde t-skjorter og knyttnevene i været. «Sechaba! Sechaba!», roper de. «Nasjonen» er slagordet til regjeringspartiet Democratic Congress. Snart vokser det fram en stor, rødkledd menneskemengde ved teltet der lederen er ventet. I den andre enden av plassen bygger det seg opp en motparade, med kanskje 1000 gulkledde fabrikkarbeidere langs veien. Det er opposisjonen, i hovedsak representert av partiet All Basotho Congress. Mens mengden danser over plassen mot de rødkledde, synger de sanger og slagord. - I 15 år har du styrt! 15 år! Hvordan våger du å komme til oss nå for vår hjelp, rett før valget? roper en av dem. Livsfarlig arbeid I utkanten av toget møter jeg Thabiso. I mer enn et tiår har 31-åringen sydd bukser og gensere for Levis’ kinesiske underleverandør. Ti timer hver dag, seks dager i uken, for en månedslønn 20 • Er en liten fjellstat som kun grenser til Sør-Afrika. Har omkring 2 millioner innbyggere, hvorav hver tredje er hiv-smittet, ifølge FN. Er en av Afrikas største nettomottakere av bistand. Den samlede offisielle utviklingshjelpen i 2008 var på 144 millioner dollar, eller rundt 70 dollar for hver innbygger. Det er mer enn land som Sudan, og mer enn Chad og Eritrea sammenlagt. Forventet levealder anslås til å ligge mellom 40 og 50 år. på mellom 500 og 700 kroner. - Dette er slaveri, sier han med steinansikt. Thabiso har lagt igjen kanskje de ti beste årene av sitt liv i fabrikken. Han hevder at ingenting har forandret seg siden han måtte slutte som gjeter og søke fabrikkjobb sammen med kona for å brødfø de to barna. Fortsatt tjener de luselønn. Fortsatt risikerer de helsa på grunn av tekstilstøvet som fester seg i lungene. Fortsatt forsvinner overskuddet av buksesalget kostnadsfritt ut av landet på grunn av en minimal eksportskatt som skal friste utenlandske investorer. - Lønningen er ikke nok til husly eller transport, bare mat – og ingenting annet, sier småbarnsfaren, mens opposisjonen nærmer seg regjeringstilhen- Spiral av vold: Valget nærmer seg, og temperaturen stiger mellom fraksjonene i Lesothos tekstilindus gerne med tilrop. - De spiser oss levende. Spisskompetanse: Fattig Men den økonomiske logikken bak Thabisos skjebne er smertelig enkel: USA har enorm etterspørsel etter Myndighetene har spesialisert Lesotho på å være fattig. bukser. Lesotho har billig arbeidskraft og lave tollbarrierer som inntil videre kan konkurrere med Asia. «Komparativt fortrinn», heter det i økonomifaget. I virkeligheten har Lesotho spesialisert seg i den mest arbeidskrevende og minst inntektsbringende enden av produksjonskjeden. Med andre ord: I forsøket på å skape et «investeringsvennlig klima» – med lave lønninger, lav eller ingen eksportskatt og et smidig byråkrati for utenlandske selskaper – har myndighetene spesialisert Lesotho på å være fattig. Kunstig åndedrett For hvordan ellers kan land som Lesotho, Tanzania og Malawi konkurrere med klesgiganter som Bangladesh, India og Kina? Det handler om mer enn lave lønninger. Deres «komparative fortrinn» holdes for øyeblikket kunstig i live av den amerikanske loven African Growth and Opportunity Act (AGOA), som gir afrikanske utviklingsland lov til å eksportere fritt til USA. Inntil videre kan også tekstilet som trengs i produksjonen importeres billig fra Asia. Men i september setter USA foten ned. Hvis Lesotho vil beholde den lukrative tilgangen til amerikanske forbrukere må klesprodusentene slutte å importere tekstiler fra Asia, og heller importere garnet fra afrikanske land eller fra USA selv. Slik stiger kostnaden, og titusener av jobber står på spill. Sjefen for en av Lesothos største klesprodusenter, China Garment Manufacturers, avslørte nylig at ingen av landets fabrikker har fått kontrakter i USA etter at den gunstige avtalen utløper. Tema: Afrika AGOA: EN GAVE OG EN FORBANNELSE • • • • • • stri. Titusener av arbeidere er rasende på livsfarlige arbeidsforhold og lave lønninger. Men landets myndigheter kan gjøre lite. Arbeidsplassene eksisterer nå «på kunstig åndedrett». som en tjukk tåke mellom de kjempende fabrikkarbeiderne. Fattig mot fattig Ingen spillover Tilbake på plassen utenfor buksefabrikkene stiger temperaturen. Et hav av gulkledde arbeidere håner regjeringstilhengerne med dans og sang. De kaster seg på bakken mens de roper til statsministeren «vi ville bli lykkelige om du falt!» Så, i brøkdelen av et sekund, forvandler den politiske narreleken seg til en redselsfylt gatekamp. I det som virker som et koordinert angrep, raser de rødkledde mot opposisjonen med trestokker. I hundretall flykter vi fra slagsmålet, og ser på avstand at en ung kvinne blir slått over skulderen og nakken, og så banket opp mens hun ligger nede. Opposisjonen svarer med en haglstorm av steiner som farer over hodene våre i det vi løper i dekning. Steinene knuser bilvinduer og treffer mennesker i den rødkledde folkemengden. «Ned med Mosisili, ned med Mosisili!» Støvet virvler opp Det er en tragedie som flere unge afrikanske nasjoner drar kjensel på: Fattig mot fattig, i en kamp som handler mer om personer og høytflygende løfter enn ekte politikk. Selv enkelte av regjeringstilhengerne innrømmer at lovna- Arbeidsplassene eksisterer «på kunstig åndedrett». den om økte lønninger er overdrevet. I praksis ville det bety å legge ned hele industrien. Oxford-økonomen Sanjaya Lall er av de få som har forsket på tekstilsektoren i Lesotho. Basert på sine resultater stiller han et stort spørsmål ved den økonomiske standardoppfatningen om at multinasjonale investeringer fra utlandet vil lede til effektiv overføring av penger og teknologi, og slik trekke den tredje verden ut av fattigdom. Som med andre industrier i Afrika, oppdager Lall at strømmen av penger og varer i Lesotho er forbundet «med verdenen utenfor heller enn med landets egen økonomi». Pengene strømmer ut og har «ingen gunstig spillover-effekt for Lesotho». Igjen sitter Lesothos myndigheter med et dilemma: Å utnytte egne arbeidere og gi slipp på produksjonsoverskuddet, eller å tape all konkurranse med Asia og sitte igjen med ingenting? Det gir gjenklang over hele kontinentet, ifølge Sanjaya Lall. En stor verden Skjebnen som Thabiso og de 35.000 andre fabrikkarbeidere kan gå i møte, viser svakheten ved nok en standardoppfatning: Ideen om globalisering som en sømløs sammenveving av verden. Globalisering beskrives gjerne som en prosess der informasjon, varer og mennesker i større grad flyter fritt over landegrensene. Men fra Thabisos standpunkt flyter ikke pengene jevnt over grensen, de «hopper» inn og ut av landet – fra kinesiske tekstilleverandø- En amerikansk lov som gir afrikanske utviklingsland kvote- og skattefri tilgang til USAs marked. Avtalen gjelder bare noen varer, i hovedsak klær. Mesteparten av den industriveksten tilknyttet AGOA har funnet sted i Lesotho, men også Tanzania, Swaziland, Kenya og Madagascar har økt kleseksport. Utviklingsland kan importere utenlandske tekstiler, for eksempel fra Kina, for å støtte egen klesproduksjon. I september 2012 utløper dette unntaket. Hvis utviklingslandene vil beholde tilgangen til amerikanske forbrukere må de slutte å importere tekstiler fra Asia, og heller importere garnet fra afrikanske land eller fra USA selv. Her er tekstilet er dyrere. Dermed stiger produksjonskostnaden i Afrika. Kanskje betyr det kroken på døra for klesprodusenter over hele kontinentet. rer til amerikanske bukseprodusenter. Og nå – kanskje – til konkurrerende produsenter i Bangladesh eller Kina. Igjen ved grensen står menneskene. Ifølge logikken om frie markeder bør Thabiso få reise til Bangladesh for å arbeide i den nye fabrikken. Men slik er ikke virkeligheten. Han har ikke engang et pass. For innbyggere flest i Afrika har ikke verden blitt mindre de siste tiårene, slik standardfortellingen om globalisering hevder. Men for sjefene i Levis er det omvendt. For dem har steder som en gang var langt borte, plutselig blitt nære. Det er nå tre ganger billigere å sende en container sjøveien fra Durban i Sør-Afrika til Baltimore i USA enn med landeveien til Maseru, drøye 340 kilometer unna. Ingen forskjell Innenfor piggtrådgjerdet ved en av fabrikkene står en gruppe kvinner og ser på folkehavet. Slitte fingre stikker ut mellom sprinklene i gjerdet. Herfra har de sett volden mellom sine forbitrede kollegaer, hørt smellene og luktet kruttrøyken fra politiets varselsskudd. Retabile, en middelaldrende kvinne som har arbeidet ved fabrikken i to år, sier hun har ingen tro på noen av partiene. - Vi trenger endring, men de er alle like. De vil svikte oss, akkurat som Mosisili. Til lyden av sirener og statsministerens løgner vandrer de stille tilbake til symaskinene. Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og er for tiden på feltarbeid i Lesotho. Han er redaktør i Argument. 21 Tema: Afrika Folkekrafta Lyden av generatorer kommer når strømmen går i Tanzania. Når FN-systemet svikter, løser bøndene strømkrisen på egen hånd – med ny teknologi i miniskala. Tekst og foto: Lars Kåre Grimsby Ill.: Georg Pram Ekelund Denne artikkelen er skrevet delvis på strøm fra en dieselgenerator. Her i Morogora, Tanzania forsvant nemlig strømmen i to hele dager på grunn av lynnedslag i forrige uke. Det er begynnelsen på regntida, og da har strømmen en tendens til å komme og gå. Tanzania opplever nå strømrasjonering og spenningskollaps. Illustrerende nok gjelder dette bare de 12 prosent av befolkningen som er knyttet til strømnettet, en gruppe jeg har den delte glede av å tilhøre. Sol og planteolje Tilgang til energi er en forutsetning for å nå Tusenårsmålene. 2012 er erklært året for «Bærekraftig energi for alle» av Ban Ki-moon, men veien er lang til verdens fattigste er sikret strøm. Når FN-tungvekterne svikter, svarer afrikanske bønder med energisikkerhet «nedenfra». Tanzanias befolkning er nemlig iferd med å skape et mylder av desentraliserte energiløsninger. Strømproduksjonen foregår utenfor det offentlige strømnettet, gjerne til 22 lokale formål på landsby- og husholdningsnivå, eller til og med for enkeltindivider. Solcellepanel dukker opp på hustak, og når strømmen går begynner generatorne å summe. Oppladbare LED-lommelykter påmontert solcellepanel selges gatelangs. NGOer tester ut mini-strømnett som mottar strøm fra generatorer drevet på planteolje eller batterier av solcellepanel. Estomih Sawe, daglig leder i Tanzania Traditional Energy and Development Organisation, hevder i samtale med undertegnede at desentraliserte løsninger ikke bare er et midlertidig stadium i utviklingen. «Det ser ut til å være et endepunkt». Mye ligger til rette for at Tanzania og andre utviklingsland kan følge en alternativ utviklingen av landets kraftsektor. Strømnett ikke for alle I Tanzania er det stort sett bare byer ned til en viss størrelse som har strømforsyning fra det statlige kraftselskapet. Også i byene er det mange som ikke har økonomisk kapasitet til å koble seg på strømnettet. Engangsinvesteringen for å koble seg på nettet er vanskelig å svelge for folk flest. For disse husholdningene er det rimeligere å bruke solcelledrevne lamper til I små, avsidesliggende landsbyer putrer det små bensinaggregat som gir strøm til en TV når en spennende kamp vises. TUSENÅRSMÅLENE • • belysning. De har sannsynligvis ikke råd til kjøleskap og TV, og behovet for elektrisitet er derfor begrenset. Nødløsninger til hverdags Bare 12 prosent av befolkningen er koblet til det statlige strømnettet, og mange av disse har løsninger for å håndtere relativt usikker strømtilgang. Familier jeg har intervjuet, installerer for eksempel solcellepanel i tillegg til å være koblet til det offentlige nettet. Noen skaffer seg også aggregat for å sikre tilgang til elektrisitet under strømbrudd. Installering av alternativ strømkilde for å sikre energitilgang er en kostbar affære. Den gryende etterspørselen etter alternativer illustrerer hvor avhen- • Mer enn 1,3 milliarder mennesker i verden har ikke tilgang til elektrisitet. De fleste av dem lever i Afrika sør for Sahara og sør-østlige Asia. FNs Generalsekretær Ban Ki-moon erklærte nylig 2012 året for «bærekraftig energi for alle». At de fattigste i verden har tilgang til elektrisitet er en forutsetning for å nå Tusenårsmålene. «Fristen» utløper i 2015. Verdensbanken anslår at utviklingsland mister så mye som 1 til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) som følge av strømbrudd og drift av alternativ strømkilde. gige mange har blitt av elektrisitet i dagliglivet. Bensindrevet fotball Tanzanianere flest bor i grisgrendte strøk og svært få av dem har tilgang til elektrisitet fra det offentlige nettet. Det er krevende å legge strømnett i disse områdene på grunn av Tema: Afrika VIDERE LESNING Tre relevante rapporter for deg som er interessert i å lese deg opp på diskusjonen rundt energi og utvikling som kommer under miljøkonferansen Rio+20. • • • Innovasjon: I Morogora drives strømgeneratorer av planteolje. Energy for all: Financing access for the poor (2011). Det internasjonale energibyrået (IEA). Energy for a sustainable future, the Secretary-General Advisory Group on Energy and Climate Change (2010). FN. Energy and the Millennium Development Goals (2006). Modi, V., S. McDade, D. Lallement, og J. Saghir. FNs Utviklingsprogram (UNDP). tilgjengelig i store deler av landet, bare få år etter at teknologiene virkelig entret verdensmarkedet. Importørene har allerede sett potensialet for fornybar og energieffektiv teknologi som er så billig at selv fattige tanzanianere tar seg råd til å kjøpe det. Solenergi til folket Bensin-TV: En fotballkamp på er på gang, og små bensinaggregater som gir strøm til TVen. Billig: Prisen på solcelleteknologi har gått ned de siste årene. De fleste har nå råd til den miljøvennlige teknologien. spredt bebyggelse, lavt forbruk og lav betalingsevne blant fattige. Selv om de ikke er koblet til strømnettet er betalingsviljen for elektrisitet stor: Etterspørselen etter elektrisitet ser ut til å ha økt med avhengigheten av ny kommunikasjonsteknologi, særlig mobiltelefon, men også TV. Det koster for eksempel 300 shilling – 10 kroner per kilowattime – å lade mobiltelefonen nesten uansett hvor man er i Tanzania. Små kiosker som lader mobiltelefoner finnes overalt. Fotball er også viktig, og i små, avsidesliggende landsbyer putrer det små bensinaggregat som gir strøm til en TV når en spennende kamp vises. Billigere dingser Den økte etterspørselen etter strøm i by og land må ses i sammenheng med at tanzanianeres betalingsevne har økt sammen med en økonomisk vekst på rundt 4,5 prosent de siste årene. I tillegg til bedre økonomi har også en prisnedgang i markedet for energieffektiv teknologi hatt stor betydning. Prisen på solcelleteknologi har gått ned, det samme gjelder LED- og sparepærer. Slike dingser er nå overraskende lett HVORDAN SIKRE BÆREKRAFTIG ENERGI? • • • Det internasjonale energibyrået (IEA) definerer i stor grad hva slags politikk som må til for å oppnå målet om ’bærekraftig energi for alle’ frem mot den globale miljøkonferransen Rio+20. IEAs anbefalinger for kraftsektoren i utviklingsland bygger blant annet på å støtte desentraliserte- og småskala energiinitiativ man ser tar form fra grasrotnivå. Utviklingsland oppfordres for eksempel gjennom premisser for lån fra Verdensbanken også til å vurdere desentraliserte løsninger. Dette kan involvere subsidiering av løsninger på husholdningsnivå, støtte til etablering av små, lokale strømnett drevet av generatorer eller fornybar energi. feransen «Energy for all: Financing access for the poor», gjorde Etiopias Etterspørselen etter elektrisitet ser ut til å ha økt med avhengigheten av mobiltelefon og TV. Tidligere krevdes tilgang til strømnettet for å drive mange energikrevende oppgaver i hjem og forretning. Solcelleteknologi var, og er fortsatt for svakt til å gjøre mekaniske og oppgaver som å drive maismøller og kokeplater. Men økt energieffektivitet i ny teknologi gjør gradvis nye løsninger mulig. LED-teknologien utnytter elektrisiteten mye mer effektivt enn lyspærer, og PCer og TVer krever mindre elektrisitet enn tidligere. Dette gjør det mulig å bruke mindre solcellepanel og batteripakker for å drive dem. Og det gjør solcelleløsninger mer attraktivt for husholdninger og små forretninger. statsminister Meles Zenawi det klart at offentlig sektor må ha kontroll over landets energiutvikling. Og ikke private aktører som har som mål å maksimere egen profitt. Løsningen på dette problemet ser foreløpig ut til å gå i retning av å sikre et minimumsnivå av energi for alle gjennom å etablere dette som en lovfestet rettighet. At det er en menneskerett å ha strøm får vi kanskje høre mer om i sommer under FNs miljøkonferanse Rio+20. Likner på Europa Tanzaniansk kraftmiks Artig nok kan man si at den alternative utviklingsbanen vi ser omrisset av i Tanzania sammenfaller med det alternativet som for tiden diskuteres for Europa, såkalt «Smart Grid». Tanken bak Smart Grid er at energisikkerheten i samfunnet som helhet kan styrkes ved å spre risikoen over strømnettet på myriader av forbrukere som samtidig er elektrisitetsprodusenter. Tilsvarende kan man tenke seg et fremtidsscenario i Tanzania hvor folk i grisgrendte strøk sørger for sin egen energisikkerhet uten å være knyttet til strømnettet, istedenfor at landets myndigheter tar saken. På denne måten sørger befolkningen for full elektrifisering og høy grad av energisikkerhet gjennom lokal energiuavhengighet. Hvem har kontrollen? Spørsmålet om kontroll er viktig. Hvordan skal man kontrollere en noenlunde rettferdig ressursfordeling i et delvis desentralisert scenario hvor utviklingen stort sett er overlatt til befolkningen selv og markedet? På besøk i Oslo ifjor høst, under kon- Regnet trommer ned på taket vårt i Morogoro og fyller opp landets kraftmagasin. I Tanzania fortsetter regntida ut mai, men etter tidligere år å dømme, begynner man med strømrasjonering allerede om noen få måneder. Heldigvis skinner sola på den tida, og kanskje ligger det enda flere solcellepanel og glimter på takene enn det gjorde samme tid ifjor. For i år er det året for «bærekraftig energi for alle», og nå skal FN-målene nås. Lars Kåre Grimsby (f. 1979) er utdannet i mikrobiologi ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), der han nå tar en PhD i miljø- og utviklingsstudier. Temaet er blant annet biodrivstoff, og feltarbeidet foregår i Tanzania. Han har sansen for lokalt kildebrygg og fisker i Nothobranchius-slekta. Georg Pram Ekelund (f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com 23 Tema: Afrika Penga eller livet Hvorfor øker antallet korrupte politikontroller en gang måneden i Kenya, og hvorfor skjer ikke det samme i Norge? Av Knut Ulsrud Ill.: Trond Ivar Hansen Se for deg følgende: Du kjører langs en støvete motorvei. Langs veien er det en politikontroll som vinker deg inn til siden. «Du kjørte i 83 kilometer i timen i 80-sonen», sier politimannen. «Ja vel?» svarer du, «speedometeret mitt viste 79?» «Det er feil» svarer politimannen. «Og siden du kjørte for fort må du betale et gebyr på 120 kroner. Det må du betale i nærmeste rettssal.» Fortvilet forsøker du å forklare politimannen hvor meningsløst det er å betale en bot for å ha kjørt tre kilometer i timen for fort. Til slutt får du til svar at «gi Minstelønnen i urbane områder i Kenya er rundt 500 kroner i måneden. meg en 50-lapp, så glemmer vi hele greia». Du står nå overfor et valg om å betale en liten bestikkelse, eller dra til rettssalen og betale boten, vel vitende om at politimannen beslaglegger bilen din til boten er betalt. Overskygger alt Dette er et ikke uvanlig scenario i Kenya, der jeg tilbrakte fire uker på feltarbeid våren 2011. Politimenn som ber om bestikkelser representerer et mye større underliggende problem, nemlig et samfunn der korrupsjon ikke bare er akseptert, men så utbredt at man kan kalle det gjennomsyrende. Hvordan kan det ha seg at korrupsjon blir normen snarere enn unntaket i noen land, mens andre tilsynelatende er fritatt? Nøkkelen ligger i korrupsjonens selvforsterkende tendenser. En grense for ærlighet En teori presentert av Jens Chr. Andvig og Karl Ove Moene i 1990, med byråkrater som eksempel, viser hvordan det faktisk lønner seg å være korrupt, gitt at en viss andel av de andre byråkratene også er det. Dette henger sammen med risikoen for å bli tatt og størrelsen på en potensiell bestikkelse, sett i sammenheng med lønna. Høy lønn og risiko betyr stort tap ved å bli tatt, tilsvarende vil tapet være mindre med lav risiko og 24 lav lønn. Blir man oppdaget av en ærlig kollega vil det kunne innebære at man mister jobben, mens hvis kollegaen er korrupt vil man kunne ordne opp seg i mellom med en bestikkelse, og begge beholder jobben. Tilsvarende kan man også tenke seg at en eneste byråkrat på kontoret er ærlig. Han kan godt rapportere en uærlig kollega, men så lenge sjefen selv er involvert vil det ikke ha noen hensikt å holde seg på den smale sti. Flere uærlige byråkrater og dermed lavere risiko gjør at insentivene for å være ærlig faller helt bort, og man står igjen med at det vil lønne seg å motta bestikkelser. Allmennhetens tragedie Men effekten av at alle byråkrater er korrupte vil gi en lavere gevinst for hver enkelt enn dersom alle er ærlige. Korrupsjon er slik en allmennhetens tragedie. Dette henger blant annet sammen med at dersom man må betale en bestikkelse i alle ledd i et byråkrati vil man ende opp med å betale for tjenester som skulle vært gratis. Jeg fikk også eksempler der korrupsjon hadde ført til utpressing fra kolleger mot at de holdt bestikkelsen hemmelig. Selvoppfyllende profetier Selve oppfattelsen om at samfunnet er korrupt vil også kunne gi en merkbar effekt. I 1968 uttalte tidligere statsminister i India, Jawaharlal Neru, at «merely shouting from the housetops that everybody is corrupt creates Det er spesielt mange korrupte politikontroller når det er på tide å betale skolepenger. an atmosphere of corruption».Dette understrekes også av Andvig og Moene, da byråkratene ikke nødvendigvis trenger å være korrupte, det holder at de oppfattes som korrupte. Et stort problem i Kenya er at gevinsten ved å involvere seg i storskalakorrupsjon er høyere enn tapet. En informant fortalte at dersom en blir tatt i å ha stjålet 1.000.000 shilling er det vanlig å måtte betale en bot på 100.000 shilling, uten å måtte betale resten tilbake. En lokal Tema: Afrika NGO var svært frustrerte da de fortalte vitsen om at så lenge man stjeler 10 millioner shilling slipper man unna. Denne storskalakorrupsjonen bidrar til å skape både en oppfatning om at samfunnet som helhet er korrupt, sammen med en form for aksept. Hvis politiske ledere gjør det, hvorfor kan ikke alle vi andre? Kulturforskjeller? Hvordan har det seg at korrupsjon fremstår som et problem i mye større grad i blant annet Afrika enn i for eksempel Norge? Man kan hevde at vi har en annen kultur og at vi har større grad av moralske forpliktelser til hverandre. Dette er imidlertid en litt for enkel løsning, spesielt når vi ser hvordan selv et regjeringsmedlem nylig ble anmeldt for korrupsjon i Norge. En mer sannsynlig Vi i Norge har råd til å være moralske. forklaring er at vi i Norge har råd til å være moralske. Svarte skolepenger Minstelønnen i urbane områder i Kenya er rundt 500 kroner i måneden. Dersom man får en mulighet til å spe på inntekten sin for å få råd til å betale for barnas utdanning vil de fleste gripe denne muligheten. Korrupsjon på lav- og mellomnivå vil dermed være en konsekvens av fattigdom, snarere enn grådighet. Det er bred dekning for dette i teorien om korrupsjon, og poenget ble understreket av flere informanter. En generell oppfatning jeg møtte, men som jeg aldri fikk bekreftet, var at det er spesielt mange korrupte politikontroller når det er på tide å betale skolepenger. Dersom dette stemmer vil det være med på å forsterke bildet av at fattigdom som en av de viktigste årsaken til korrupsjon. Historien som introduserte denne teksten er hentet fra virkeligheten til en taxisjåfør i Kenya. Han velger å betale slike bestikkelser ut fra praktisk nødvendighet. Det er lett å si at han burde være ærlig og få boten vurdert i en rettssal. Men det blir vanskeligere når man vet at han risikerer flere dagers oppmøte i retten, med tapt arbeidsinntekt som følge. Legg til at han risikerer å få tilbake en plyndret bil, og valget blir kanskje ikke like enkelt. Det er lett å sitte i en moralsk høyborg når man har alt man trenger. Knut Ulsrud (f. 1987) har studert utviklingsstudier ved Universitet i Oslo (UiO) og forsket på noe de fleste andre prøver å unngå: Korrupte byråkrater. Trond Ivar Hansen ( f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Illustratør se www.nemolom.com 25 Tema: Afrika Tanzanias unge balans Ungdom i dagens Tanzania trekkes mellom foreldrenes tradisjoner og vestlige kulturimpulser. I midten skaper de noe helt nytt. Tekst og foto: Matthis Kleeb Solheim Over et høyttaleranlegg festet på en ustø tuk-tuk, annonseres det skingrende at en av landets mest populære hiphop-artister, Diamond, skal opptre på landsbyens nattklubb. Slike konserter starter vanligvis ikke før i to-tiden om natten, når resten av landsbyen for lengst sover. Natten tilhører ungdommen, og nattklubben er deres arena. Dyrekjøpt musikkopplevelse Diamond er spesielt populær blant tenåringsjenter for sine søtlatne kjærlighetslåter, sitt utseende og sin dansekunst. Også guttene ser på ham som et forbilde. Derfor går det kort tid før nyheten om opptredenen har spredd seg blant ungdommen i landsbyen. Billettene selges i fargerike salgsboder under mangotrærne. Prisen per billett er 7000 shilling, om lag 24 kroner – ikke spesielt billig i et land der 58 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar dagen. Likevel blir det fort utsolgt. Ungdommens musikksjanger Hiphop har markert seg sterkt i afrikanske lavinntektsland. Kanskje har det å gjøre med at hiphop er en sjanger som lett tilpasser seg lokalsamfunn og som har en helt spesiell evne til å kunne mobilisere marginalisert ungdom. Særlig bongo flava har vunnet stort gehør blant den spirende ungdomsgenerasjonen og spilles på radiokanalene, på stranda og på utestedene. Bongo flava er inspirert av amerikansk hiphop, krydret med elementer fra afrikansk musikktradisjon og fylt med samfunnsrelatert innhold. Hele bongo flava-industrien er svært mannsdominert. I låtene presenterer hiphop-artistene seg stadig som taperne i kjærlighetsrelasjoner hvor damer kun er interessert i kontanter, mens de selv er de eneste med ekte og ærlig kjærlighet. Inspirasjon fra nord Ungdom i Tanzania blir stadig mer preget av vestlig livsstil. Selv i Mtwara, 26 Tidlig krøkes: Etter skolen tilbringer en gjeng barn og ungdommer fritiden sin i et nedslitt begravelseslokale med blant annet dans og akrobatiske øvels Barn blir ofte tidlig rekruttert til slike hiphop-miljøer. Populær: Når Diamond endelig entrer scenen på utestedet Maconde-Club i Mtwara, er lokalet fylt opp til randen av festglade ungdommer. De to siste årene har Diamond vært en av landets ledende bogo flava-artister, og dette merkes selv i de mest rurale provinser i Tanzania. en liten fiskerlandsby ved grensen til Mosambik, har nattklubber og utesteder blitt naturlige møteplasser for tenåringer. Her finner du den kommersielle musikken og den kontroversielle dansen, alkoholen og de høye hælene. Og det er på en slik nattklubb at Diamond skal opptre. Mtwara ligger ti timers halsbrekkende bussreise unna Dar es Salaam, Tanzanias største by. Det som ved første øyekast kan se ut til å være en bortgjemt og strengt tradisjonell landsby, skånet for vestlige impulser, er i virkeligheten hjemstedet for ungdommer som er alt annet enn avskåret fra informasjonsteknologi. Blant de unge innbyggerne du møter her er flertallet inspirert av amerikansk eller europeisk klesstil og hiphopmusikken som vises på TV. Blant tenåringsjentene er dette som regel mer synlig på nattklubbene, hvor de kler seg langt distrigere enn ellers. Ungdommens livsstil bekymrer foreldrene, som frykter at tradisjoner skal gå tapt i møte med populærkulturen. Derfor forbyr mange familier ungdommen å besøke nattklubber. Dette gjelder spesielt døtrene. Likevel sniker mange seg ut om natten, etter å ha forsikret Tema: Afrika sekunstnere BONGO FLAVA • • • • • • En paraplybetegnelse for rap, R&B, reggae, afrobeat og dancehall på swahili. Utviklet i Dar es Salaam tidlig på 1990-tallet. Har dype røtter i amerikansk rap og R&B. Hiphop har blitt en kulturell og politisk uttrykksform blant unge, særlig i afrikanske storbyer. Bongo» er swahili og betyr «hjerner», som både er en betegnelse på Tanzanias hovedstat Dar es Salaam og en referanse til en type gatekapital blant unge. Tekstene har gjerne sosiale og politiske budskap. let hår, nylakkerte negler og elegant gange, klare for å se Diamond opptre, har de gjemt tettsittende festantrekk under de tradisjonelle lange skjørtene. Jentene forsvinner gruppevis inn blant busker og bak mangotrær, og kommer tilbake i utfordrende antrekk og med plastposer med de lange kjolene i. Posene med kamuflasjebekledningen – deres offisielle identitet – legger de igjen ved inngangen til nattklubben. Også guttene har kledd seg opp i nystrøkne, halvveis oppknepne skjorter og kule solbriller for å ligne på artistene de lytter til. Forvandlingen ser til lyden av både lokal og amerikansk hiphop. seg om at storfamilien sover. Kulturell balansegang At store hiphop-navn som Diamond finner veien helt ned hit, vitner om et reelt og stort ungt publikum som gjør det lønnsomt å holde konserter selv i små landsbyer. Det viser dessuten hvor utbredte de urbane kulturelle strømningene er selv i de mest avsidesliggende distrikter. Tanzania gjennomgår hurtige og omfattende omveltningsprosesser .Ungdommen blir dratt mellom deres foreldres tradisjoner og vestlige implulser. Men ungdommen forkaster ikke det kulturelle arvegodset. De lærer seg en kulturell balansegang som integrerer både deres foreldres levemåte og vestlige kulturimpulser. Dette kommer til uttrykk i bongo flava-musikken. Sceneskifte Når tenåringsjentene ankommer nattklubben rundt midnatt med sty- Omsider entrer Diamond scenen med sine barske mannlige dansere, og det er guttene i lokalet som er først ute på dansegulvet. Både stemningen og temperaturen er høy – og ingen bryr seg om at hele konserten er playback. Når siste sang er sunget i fire-tiden, utveksles noen telefonnumre her og der, før det bærer hjem. Men først må den lange kjolen på og de høye hælene av, i tilfelle noen i nabolaget allerede er våkne. Det skal en hel landsby til, eller i det minste et nabolag, å oppdra en tenåring. Så venter en ny tropedag. Livet vender tilbake til det tradisjonelle for Mtwaras unge balansekunstnere. Diamond allerede har reist videre til neste bortgjemte landsby. Matthis Kleeb Solheim (f. 1987) har en bachelor i sosiologi fra Universitetet i Oslo (UiO). Høsten 2011 gjennomførte han en kvalitativ studie om hiphopens påvirkning på ungdom i Dar es Salaam og Mtwara i Tanzania, i regi av det sveitsiske tropeinstituttet. Kvifor seier vi det? AFRIKA Stadsnamn skapar identitet. Kor namnet Afrika kjem fra vekkjar sår debatt. Av Asger Hagerup Kva eit kontinent er, og det at ein sjølv har føtene planta på eit av dei, er ikkje lett å forstå før ein blir utsett for eit kart. Europa, Asia og Afrika er dei kontinenta som først vart nemnde i den vestlege verda. Det var handelen og koloniseringa av områda rundt middelhavet som førte til det. Den greske historikaren Herodot skreiv om Europa, Libya (Afrika) og Asia i verket Historie, om lag 440 år f.Kr. Europa var då rekna som det greske fastlandet og dei litt udefinerte områda nordover. Av Afrika var stort sett berre den nordlege kysten kjend på den tida, og etymologien til namnet Afrika er noko uviss. Støvlandet I år 146 f.Kr. fekk romarane styringa over Nord-Afrika. Området vart delt inn i fleire provinsar. Provinsen Africa låg om lag der Tunisia er i dag. I områda rundt hovudstaden Kartago budde folkegrupper som vart kalla afri. Dette er fleirtalsforma av afer, som kanskje igjen er knytt til afar, som er fønikisk for ’støv’. Det er i dag mest vanleg å rekne desse stammene Det er ikkje tiltalande å tenkje at europeiske okkupantar som koloniserte og herja også skal ha kome opp med namnet som afrikanarar sjølv brukar om moderkontinentet. som opphavet til namnet Afrika, på same vis som provinsen Numidia er området til dei numiske stammene, og Mauretania er oppkalla etter mauriane. Suffikset -(i)ca kan indikere land, jamfør Celtica som var landet til keltarane. Litt etter litt vart meir land lagt til provinsen Africa. I mellomalderen vart namnet teke i bruk om heile kontinentet, etter kvart som det vart kartlagt av handelsfolk og oppdagarar i båt og på land. Mindre etnosentrisk Det finst òg andre teoriar bak namnet Afrika, til dømes er det kjelder som fører latin eller gresk som opphavs- SERIE: HVORFOR SIER VI DET? • • • • • Ord kan ha spennande, rare og kronglete historier, som kan fortelje oss noe om den eigentlige meiningen bak det vi seier. Til kvar utgåve av Argument presenteras historia bak omgrepet eller ordet som utgjør temaet i tidsskriftet. Det er vanleg å rekne opphavet til Afrika frå folkegrupper i områda rundt Kartago, som Europeerar vart kalla afri, som er fønikisk for ’støv’. Ideen om at europeiske kolonialistar gav namn til kontinentet støtar mange. Tydinga kan òg ha vore af-ruika, som på egyptisk kan tolkast som «heimland» -Neste utgave: «Gud». språk. Den latinske forma aprica ’fylt av sol’ vert trekt fram, eller gresk aphrike ’utan kulde’. Også mindre såkalla eurosentriske teoriar finst òg, der ein har søkt etter eit reint afrikansk opphav til namnet. Til dømes skal af-rui-ka på egyptisk kunne tolkast som «heimland», ifølgje egyptologen Massey seint på 1800-talet. Nokre hevdar at førstedelen av namnet kjem frå eit holebuande folkeslag, jamfør ifri ’hole’ på berberspråket. Språkleg sett er det vanskeleg å kome nærmare eit svar, og debattane om opphavet til namnet Afrika går friskt der ute i verda og på nettet. Til dømes er heimland-teorien halden høgt i somme krinsar i Afrika. Det er ikkje tiltalande å tenkje at europeiske okkupantar som koloniserte NordAfrika og herja og førte krig der, også skal ha kome opp med namnet som afrikanarar sjølv brukar om moderkontinentet. Stadnamn er identitet, og det er lett å meine noko om det ein kjenner seg knytt til. Gunhild Aamodt (f. 1974) har mastergrad i Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap fra universitetet i Leiden, Nederland. Hun har studert mange utdødde språk under mottoet «the only good language is a dead language», og er spesielt glad i språk med mange kasus. For tiden er hun en av redaktørene i Norsk Ordbok, med arbeidssted Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim. 27 Tema: Afrika Med kunstnerisk frihet Da Ahmed Umar (24) ville lage kunst i hjemlandet Sudan, ble han arrestert. KUNSTSTUDENTEN Av Tine Eide Ahmed Umar er en av åtte førsteårsstudenter i grafisk kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo – og han er den eneste med afrikansk bakgrunn. I hjemlandet Sudan er tilværelsen truet av både politiske og klimatiske vanskeligheter. Etter at han kom til Norge, har Umar stått friere til å kunne utfolde seg kunstnerisk. - Kunsten hjelper meg å bearbeide sorg og flashbacks fra vanskelige situasjoner. Hvert av bildene jeg lager gjenspeiler noe jeg har opplevd, 28 forteller han. Arrestert for å fotografere Gjennom kunsten ønsker Umar å gjenspeile de gode og vonde sidene ved det å vokse opp i Sudan. Det var mer enn borgerkrig og sult som gjorde det vanskelig å lage kunst. Det gjør noe med meg som kunster når jeg ikke har frihet til å lage hva jeg vil. - Selv om jeg elsker landet av hele mitt hjerte, er det et land med mye mindre frihet enn i Norge. Temaer som eksempelvis religion, sex og privat familieliv skal ikke diskuteres, og det gjør noe med meg som kunstner når jeg ikke har frihet til å lage hva jeg vil, forteller han. Det er gått fire år siden Umar kom til Norge. Da han fremdeles bodde i Sudan, pleide han ofte å gå på markedet for å fotografere og for å hente inspirasjon. En dag gikk det galt. - En mann kom bort til meg og beordret meg til å slutte å ta bilder. Jeg sa jeg var opptatt, og da dro han opp et skilt som viste han var sivilpoliti. Jeg ble arrestert, mistenkt for å være spion, KUNSTSTUDENTEN • • En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og fotografer, og presenterer et arbeid som er knyttet til temaet i tidsskriftet. Har du ideer eller tips til spalten? Send en e-post til argument-redaksjon@ studorg.uio.no eller gå inn på www.argument.uio.no og i arresten ble jeg tvunget til å gi fra meg filmen med bildene jeg hadde tatt. Heldigvis var kameraet mitt digitalt – politimennene var ikke blant de mest Tema: Afrika AHMED UMAR • • • Født i Sudan i 1988 Studerer grafisk kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) Lager kunst inspirert av egen barndom i Sudan teknisk anlagte, så jeg klarte å beholde bildene jeg tok, sier Umar. Ett av disse bildene har han laget et stort trykk av, og etter planen skal bildet trykkes på et fire meter langt og 40 centimeter høyt lerret. Umar føler det som en seier å kunne vise bildet til andre. Okser som inspirasjon 24-åringens oppvekst var preget av kontakten med dyr. Ofte var han mer sammen med dyr enn mennesker. Særlig okser har fascinert ham. - Jeg husker oksene som store og kraftfulle, men samtidig fylt med en slags fred og harmoni. Oksenes styrke og stolthet i kombinasjon med det rolige og fredelige uttrykket, inspirerer meg og er med i nesten alle bildene jeg lager, forteller Umar. I Oslo sentrum er okser et sjeldent syn, og bugnende markeder er det få av. Heldigvis finner Umar inspirasjon i mye annet – kanskje aller mest i menneskene rundt ham. - Når jeg er ute og går, studerer jeg hvordan folk både ser ut og beveger seg. Jeg legger merke til ulike sider ved mennesker, både personlighetsmessige og fysiske trekk. Jeg tenker at hvert menneske er som et fingeravtrykk alle har forskjellige detaljer, som hvor mange rynker du har under hvert øye eller hvor linjene i ansiktet går. Sudan og Norge Likevel er det den sudanske kulturen som tydeligst preger kunsten Umar lager. Kontrastene mellom Sudan og Norge gjør ham enda mer bevisst på bakgrunnen hans. - I Sudan møter man hverandres blikk når man passerer hverandre på gaten, mens her i Norge ser alle bort ved første anledning. Dette er nok med på å forsterke minnene jeg har om den mellommenneskelige varmen Jeg husker oksene som store og kraftfulle, men samtidig fylt med en slags fred og harmoni. i Sudan, forteller han. - Jeg håper de som ser bildene mine får følelsen av å ta del i en annens liv, sånn at det å se bildene mine i grunnen blir som å lese en bok. Og siden jeg maler både halvabstrakt og halvfigurativt, kan det jeg skaper sees på som noe visuelt og estetisk, samtidig som bildene forteller selvopplevde historier. Norge er et fantastisk land å bo i, men jeg savner Sudan. Landets kompleksitet med sine mange stammer med egne kulturer og tradisjoner SUDAN Sudan og Sør-Sudan. Foto: Wikimedia Commons • • • • Har slitt med borgerkrig og uroligheter siden selvstendigheten i 1956 Fikk en fredsavtale i 2005. I 2011 ble Sør-Sudan løsrevet fra nord etter en folkeavstemming. Nå rapporteres det om alvorlige militære sammenstøt mellom Sudan og Sør-Sudan. – det er så mye inspirasjon å hente! Så utrolig mange ulike typer mennesker som vandrer rundt på markedene. Samtidig er det her i Norge jeg kjenner hvor deilig det er å ha muligheten til å lage hva som helst. Og å lage kunst vil jeg fortsette å gjøre. Tine Eide (f. 1991) studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 29 Tema: Afrika Bortenfor bongotromma Foto: Wikimedia Commons Foto: Wikimedia Commonss Foto: MySpace Musikk fra Afrika er ikke greit. Plutselig sitter man fast i world musicklisteret. Men det er unødvendig, fordi de kan musikk, disse afrikanerne. LYDSPORET Av Anne Nordheim For litt siden hadde jeg en one night stand med en fyr som på mitt spørsmål om hvilke planer han hadde for resten av helga, svarte «Jeg skal til Botswana etterpå». Klokkereint. For meg, som først og fremst kjenner Afrika fra Dagsrevyen, sultkatastrofer og krig, er det umulig å ikke få latterkrampe i flere minutter når folk nonsjalant nevner at de skal en svipptur til Botswana. Han derimot, skjønte ikke hva som var så morsomt. Men det er jo så langt borte! Og så eksotisk! Det er like lett å henfalle til stereotypier når man skal lage lydspor med tema Afrika. Plutselig sitter man i world music-klisteret, der det eksotiske preget blir viktigere enn kvaliteten på låtene og de eneste som digger musikken er damer i fargerike, flagrende gevanter med ørene fast peilet inn på «Jungeltelegrafen» på P2. Og det er unødvendig, fordi de kan musikk, disse afrikanerne. Derfor er denne lille lista viet den aller beste afrikanske musikken akkurat nå. Men vi begynner med røttene: Fela Kuti – Viva Nigeria Ingen liste over afrikansk musikk er komplett uten Fela Kuti. Produsent, arrangør, musiker, komponist, politisk aktiv og fredløs. Han oppfant musikkstilen Afrobeat, var en politisk radikaler i hele sitt liv, og var sønn av en av Nigerias første feminister. Selv ville han helst at kvinner skulle holde seg ved grytene, men ble litt mer moderne på sine eldre dager. Da han døde av AIDS-relatert sykdom i 1997 stod verden stille. For Fela var mer enn bare musikken sin. Han ble jaget av myndighetene, satt i fengsel, startet sitt eget politiske parti og var en viktig stemme for Nigerias fattige. Med band-konstellasjonene Nigera 70 og Egypt 80 produserte han enorme mengder musikk, og turnerte i USA og Europa. Det er bare å begynne å grave – skatt på skatt ligger og venter på den som gir seg i kast med Fela. Jeg nøyer meg med å si som Fela i låta Viva Nigeria: «We are all Nigerians / We are all Africans». 30 Evicted – Mapurisa LYDSPORET Fela Kutis innflytelse på moderne, afrikansk musikk kan ikke overdrives. Alle forholder seg til Fela på en eller annen måte, enten de lager afrobeat-inspirert musikk eller ikke. Et band som skylder ham mye både politisk og rytmisk, er Evicted. De er et punkband fra Zimbabwe som har blitt portrettert i den utmerka filmen Punk in Africa fra 2010. Den tar for seg punk-bevegelsen i Sør-Afrika, Zimbabwe og Mosambik, og du kan jo tenke deg hvor lett det er å være punker i et diktatur som Zimbabwe. Men til tross for harde kår er musikken overraskende optimistisk, og låta Mapurisa burde få det til å rykke i enhver revolusjonær rockefot. ken engelsk og afrikaans – what’s not to love? Årets sommerhit! Amadou og Mariam feat. Ebony Bones – C’est Pas Facile pour Les Aigles Spoek Mathambo feat. Yolanda – Let them talk Amadou og Mariam er for mange kjent som «det blinde paret fra Mali». De møttes nemlig på en skole for unge blinde, fant en felles interesse for musikk, ble kjærester og har siden blitt hyllet av både world music-entusiaster og hipsterkids over hele verden for sin schizofrene blanding av afrikanske og karibiske rytmer, vestlig pop og rock og tradisjonsmusikk fra Mali. De har akkurat sluppet en ny, fantastisk plate, Folia, og den er en skikkelig smeltedigel av ville påfunn og og trendy gjesteartister som Santigold og TV On The Radio. Vi holder oss i Sør-Afrika litt til, for den unge, alternative musikkscenen i det største landet på kontinentet syder over av talenter som mange flere burde få øynene opp for også i Norge. Har du hørt om Spoek Mathambo for eksempel? Ikke det? Han spilte på Blå i Oslo i mai, og ser ut som en hvilken som helst trendy grafisk designer fra New York. Men i likhet med Die Antwoord tilhører han altså den sør-afrikanske hip hop scenen, og også han har sluppet en fengende plate nylig. Selv kaller han musikken sin for «afrofuturisme». Betegnelsen er kanskje ikke så kjent, men det er faktisk en ganske etablert «sjanger», og andre kjente «afrofuturister» er blant annet Janelle Monae og James Brown. Afrofuturisme inneholder ofte referanser til Fritz Langs Metropolis og andre tidlige sci-fi filmer, blandet med «black pride» - stolthet over sin afrikanske bakgrunn. Kort sagt: En tro på at framtida er Afrika. Die Antwoord – I Fink U Freeky Siden denne lista fokuserer på “contemporary Africa” kommer vi ikke utenom de hvite sør-afrikanerne i Die Antwoord. Dette er et klassisk hat-eller-elskband, og ryktene som verserer om bandmedlemmenes særs usympatiske væremåte har i mine øyne plassert dem blant «band vi hater» hos ufortjent mange. De har jo bare krangla med noen journalister og slengt litt dritt om plateselskapet sitt. Derfor syns jeg du skal legge fra deg fordommene og sette på låta I Fink U Freeky fra deres ferske plate» Tensions». Jeg lover deg at du vil bli overbevist om at dette rare bandet har noe for seg. Trance på gebrok- • • • Alt blir bedre med lyd. Til hver temaseksjon av Argument presenterer redaksjonen ei liste med låter eller album som passer som hånd i hanske til tekstene. Har du forslag til Lydsporet? Skriv til: argument-redaksjon@studorg.uio.no Neste tema: Gud Anne Nordheim (f.1985) tar en master i medievitenskap på Universitetet i Oslo (UiO). Hun spiller plater med ujevne mellomrom på Bar Babylon, og tar gjerne imot forespørsler om å spille på ditt studentarrangement. Tema: Afrika KULTUR JAPANS ENSOMHETSPANDEMI / THE MAKING OF «COCO» / KUNST I ISLAM / BOKANMELDELSE: DEN NORSKE VEGANKOKEBOKEN Illustrasjon: lutherum.deviantart.com 31 Kultur Tilbaketrukke De er synlige i japansk manga og film, men er ikke bare fiktive karakter i populærkulturen. Japans 3,6 millioner hikikomorier er den tapte generasjonen, en skyggeside av landets samfunn. HIKIKOMORIER Av Sandra Mileo Ill.: Angelica Talatas Hva får en normal person i sine beste år til å frivillig trekke seg tilbake fra samfunnet, og inn til sitt eget soverom eller hus – for å så ikke komme ut igjen? Helsemyndighetene i Japan anslår at det i dag lever over 3,6 millioner hikikomorier i landet, og enda flere blir det både i Japan, Sør-Korea og Kina. I tillegg er japanske helsemyndigheter bekymret for en ytterlige økning. Det anslås at det bor om lag 1,5 millioner mennesker i landet som står i fare for å falle under diagnosen hikikomorisme: En psykisk lidelse med store samfunnsmessige konsekvenser. Tilbaketrukkenhet Hva er så en hikikomori? Begrepet brukes både om personen, lidelsen og fenomenet. Ordet i seg selv er japansk og betyr å trekke seg innover eller være fanget. En hikikomori er en ung asiatisk person (hovedsakelig fra Japan) som velger å trekke seg bort fra samfunnet i mer enn et halvt år ved å låse seg inn i sitt soverom eller hjem. For å kunne leve et adskilt liv fra det øvrige samfunnet, er hikikomoriene svært avhengige av hjelp fra familie. Her er det mor som er sentral: Hun lager mat, rydder, handler, og utfører øvrige plikter. Hikikomoriene blir ofte uglesett i det japanske samfunnet, og nedgradert til å være pengesnyltere og samfunnstapere, selv om myndighetene er klare over kompleksiteten med dette sosiale og psykologiske problemet. Identitetsmarkør Det finnes ulike grader hikikomorisme. I de verste tilfellene man hører om, kan det være at ingen får lov til å se personen. Noen mødre må ofte etterlate mat og ting foran døren, og kommunisere med brev gjennom dørsprekker. Noen hikikomorier nekter 32 simpelthen å komme ut av eget soverom, mens andre er komfortable med å bevege seg rundt i hele huset. Noen bor med familie, andre bor alene. Felles for alle typer hikikomorier er at de aldri går ut, og at de har begrenset direkte kontakt med andre mennesker enn sine nærmeste. Det varierer også hvor lenge de er innestengt: For noen kan det være et halvt år, mens for andre kan det være for resten av livet. Maskulin profil Helsemyndighetene i Japan betrakter hikikomorisme både som en psykisk lidelse, men også som et sosiologisk samfunnsproblem som stadig sprer seg utenfor Japan. Det finnes mange teorier på hva som får japansk ungdom til Mødre må etterlate mat og ting foran døren, og kommunisere med brev gjennom dørsprekker. å trekke seg tilbake fra samfunnet, og noen av de sterkeste teoriene omhandler forventninger, utilpassenhet og strenge oppvekstvilkår i det japanske samfunnet. Den typiske hikikomorien er ofte blitt klassifisert som en ung middel- eller overklassegutt i slutten av sine tenår eller begynnelsen av sine tjueår. Han har ofte mislykkes i skole og arbeidsliv. Han har ikke kommet inn på et prestisjefylt universitet eller fått høystatusjobb, slik det japanske samfunnet forventer av den unge generasjonen. Resultatet blir at hikikomorien ikke vil fortsette å delta i samfunnet som et mislykket individ, og låser seg derfor inne. Hikikomorisme blir en ny identitet. Samfunnsproblem Den første generasjonen hikikomori, som har vært innestengt i men enn 20 Kultur en tilværelse HIKIKOMORIER • • • • Det bor om lag 3,6 millioner hikikomorier i Japan. Det tilsvarer ca 2,8 prosent av befolkningen i landet. Mange hikikomorier blir som regel ikke diagnostisert av helsepersonell. Den typiske hikikomorien er en ung middel- eller overklassemann som har mislyktes i å komme inn på ønsket universitet eller arbeid. Han velger å stenge seg inne på grunn av skam. Hikikomorier er vanlige innslag i japansk manga, anime og film. Hikikomorier kan være naturlige bi-karakterer i japansk og koreansk film, uten at man går noe særlig inn i problematikken. De er mer en naturlig del av det japanske samfunnet, og brukes til å farge historier. Eksempelet i Castaway on the moon viser også hvor tiltaksløs en hikikomori kan være, selv i den mest ekstreme situasjonen. Hikikomorisme er også et vanlig innslag i mangalitteratur. Betraktninger fra vesten Vil ikke ut: De siste tiårene har det bredt seg er trend i det japanske samfunnet: 3,6 millioner mennesker har låst seg hjemme, og nekter å delta i samfunnet. år, begynner nå å få større oppmerksomhet fra de japanske myndighetene. Ettersom foreldregenerasjonen har blitt eldre, og mange ute av stand til å ta være på sine Hikikomori-barn, venter man på et potensielt problem for fremtiden. Det største spørsmålet som stilles er hvordan det japanske samfunnet skal ivareta hikikomoriene som fortsetter å være innestengt, selv etter at deres foreldre har gått bort og ikke kan hjelpe med det praktiske lenger. Foruten sosial stønad, er også spørsmålet hvem som skal utføre de praktiske oppgavene for hikikomorien når hun eller han er ute av stand til å forlate sitt eget rom eller hjem. Både myndigheter og forskermiljøer arbeider tett for å finne løsninger på det som kan være store fremtidige problemer for hikikomorier som velger å ikke returnere til samfunnet. Populækultur Fenomenet har blitt et vanlig innslag i østasiatisk populærkultur. I den populære koreanske filmen Castaway on the moon (2010) som gikk på norsk kino i et helt år i 2011, er hovedprotagonisten strandet på en øy midt i Seoul. Han kan ikke svømme, og har derfor ingen mulighet til å komme seg vekk. Det er bare en person som ser ham og er klar over han sitter fast, De vil ikke vil fortsette å delta i samfunnet som et mislykket individ. og det er en kvinnelig hikikomori. Hun har ikke muligheten til å hjelpe ham fordi hun ikke kan forlate leiligheten sin og kontakte omverdenen, og dermed vedvarer problemet til den strandede. Dette er et godt eksempel på hikikomori-problematikk som kommer til syne i populærkulturen. I vesten er ofte vårt første møte med hikikomoriene nettopp gjennom den japanske populærkulturen. Som et japansk fenomen klarer ikke vi helt å identifisere oss med det, fordi det forekommer i stor grad bare i asiatiske land. Allikevel blir tilgangen til hikikomorienes hverdag stadig mer tilgjengelig gjennom internett, og fenomenet er synlig i blogger og videodagbøker på Youtube. Det produseres stadig flere dokumentarfilmer om fenomenet, og få kan forstå hvordan Japan har latt dette problemet bli så omfattende. Landet går en spennende tid i møte for hvordan de best kan hjelpe de snart fire millionene hikikomoriene og deres familier. Det gjenstår å se om hikikomorisme er et samfunnsproblem japanske myndigheter klarer å håndtere, eller om de tilbaketrukne er kommet for å bli. Sandra Mileo (f. 1984) er kulturedaktør og daglig leder i Argument. Hun studerer japansk populærkultur på Universitetet i Oslo (UiO). Angelica Talatas f. 1987 Er illustratør og en selvutnevnt bedreviter. Glad i kaffe og gitarer. 33 Kultur Chanel: Fattigjenta som ble verdens største moteskaper Hun befridde kvinner fra trange korsetter og kroppshysteri, og skapte klær de kunne bevege seg i. MOTE Av Isabella Ambrosio Gabrielle Bonheur Chanel ble født 19. august 1883 på et fattighus i Saumur i Frankrike. Gabrielle var spesiell fra tidlig barndom og hadde et stort ønske om å bli noe. Hun forsøkte seg på flere yrker i begynnelsen av sin karriere, og endte opp som en av verdens mest innflytelsesrike moteskapere. Hittil har ingen designer klart å prege motebildet så sterkt, og hun frigjorde kvinner med sin maskuline stil. Mens andre kvinner kledde seg i puffermer, korsetter og marengsskjørt, tok Kirkerommenes glassvinduer var dekket med geometriske former, akkurat som i Chanels berømte drakter. Gabrielle på seg ridebukser, sporty hatter og enkle skjorter. Selv om hun var enkel og elegant i stilen, var Gabrielle villig til å gå langt ved å ofre mye og utnytte andre mennesker for å nå sine mål. Livet hennes var derfor alt annet enn rosenrødt. Sviket fra far Gabrielles oppvekst var preget av fattigdom og nød. Hennes far, Albert Chanel, var etterkommer av generasjoner med handelsfolk. Moren døde da hun var 12 år gammel, og faren etterlot henne derfor i et kloster. På denne tiden, på slutten av det 19. århundret, var det ikke håp for Frankrikes fattigste. Stempelet om fattigfolk som udugelige, vulgære analfabeter var vanskelig å bli kvitt. Gabrielle var et usedvanlig intelligent barn, og hennes vanskelige oppvekst i fattigkvarteret ble en mektig drivkraft som førte henne videre til et bedre levesett. Inspirasjonen Selv om Chanel ble forlatt utenfor et klosterhjem i Aubazine, var dette å regne som et bedre alternativ enn samtidens barnehjem. Her lærte hun å sy, og mange som besøkte klosteret 34 etter hennes død la fort merke til hvor Chanel hentet inspirasjonen til sine design. Klosteret var dekket av hvite vegger som brøt med sorte listverk og sorte dørkarmer. Kirkerommenes glassvinduer var dekket med geometriske former, akkurat som i Chanels berømte drakter. Hvite, klare, runde former på de sorte veggene minnet om CC-logoen hun brukte på de berømte veskene – en logo som fortsatt benyttes i dag. Playboys og elskere Livet på klosterhjemmet var trygt, men den strenge katolske livsstilen fylte Chanel med sorg og angst. Hun flyttet derfor til Moulins for å bli sangerinne, en karriere som aldri ble noe av. Det var på denne tiden hun tok tilnavnet «Coco», og traff rikmannsplayboyen Etienne Balsan. Hun ble en av hans faste elskere, og flyttet senere også inn i hans leilighet i Paris. Det glade liv med hans aristokratiske venner preget hverdagen. Kvinnene i miljøet gjorde seg selv underdanige for menn ved å kle seg i trange, livsfarlige korsetter. Var det et plagg Chanel ikke kunne fordra, var det korsettet. Ikke bare fordi den var ukomfortabel fysisk, men den gjorde også noe med den generelle holdningen til kvinnen som bar den. Chanel hevdet at det var slik kvinnen alltid tapte og ble byttet ut med en yngre modell. Hun kledde seg derfor i sine enkle ridebukser og sporty drakter. Selv de mest selvstendige kvinnene i rikmannsmiljøet falt nå for Chanels stil. Får starthjelp I miljøet rundt Balsan traff hun senere også sitt livs store kjærlighet, engelskmannen Arthur Capel. Han var gift med barn, men ble allikevel hennes elsker og beste venn. Han var også hennes viktigste økonomiske støttespiller, når hun omsider tok steget ut til å åpne sin egen motebutikk i januar 1910. Butikken solgte egendesignet hatter, men datidens Frankrike krevde formell utdannelse for å få lisens som designer. Chanel hadde verken lisens eller utdannelse, men Capels kontakter og økonomi kom til unnsetning enda en gang. Da Capel omsider døde i 1919 i en tragisk bilulykke, etterlot han henne en stor sum penger som hun brukte til å åpne flere butikker i Cannes og Deauville. LES MER OM COCO CHANEL Chanel No. 5 I 1923 bestemte Chanel seg derfor at merket også trengte en parfyme. Hittil hadde ingen parfymedufter varighet, ettersom de var laget uten kunstige konserveringsstoffer. Her hadde ikke Chanel bare teft, men også flaks da hun dro for å treffe den russiske parfymøren Beaux i hans laboratorium. Sammen tråkket de over i en vitenskapelig revolusjon. Ved hjelp av kunstige duftmolekyler klarte Beaux å skape en parfyme med dufter som varte lenge. Chanel valgte duften som var satt frem som femte eksempel i laboratoriet, og kalte den simpelthen for Chanel No. 5. Parfymen ble en hit i sin samtid og er siden blitt båret av kjente og ukjente. Marilyn Monroe avslørte at hun kun var iført noen dråper Chanel Med kunstige duftmolekyler klarte Beaux å skape en parfyme som varte. No. 5 på soverommet. Dette var med på å øke omsetningen til parfymen, og er i dag fortsatt verdens mest solgte duft. Motehuset anno 2012 Det er få som benekter at Coco Chanel har betydd mye for moteverdenen. I 2009 kåret Times Magazine henne til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i det 20. århundre og arven etter merkevaren skaper fortsatt debatt. Tyske Karl Lagerfeld overtok rollen som sjefsdesigner i 1983, og har blitt kritisert for sine sjokkerende uttalelser. «Ingen kvinner større en størrelse 38 ser bra ut i mine klær», har Lagerfeld uttalt. Lagerfeld har modernisert stilen, men hevder klærne fortsatt blir produsert i Coco Chanels ånd. Motehuset fortsetter å være et av verdens største, og eies i dag av Alain og Gerard Wertheimer. Med hoved- Foto: Wikimedia Commons, Gyldendal Forlag • • • • Coco Chanel (2011). Av Sissel Hoffengh. Gyldendal Coco avant Chanel. Regi av Anne Fontaine. Chanel.com. Motehuset på nett. Coco and Stravinskij. Regi Jan Kounen). Filmen forteller om affæren mellom Chanel og komponisten Stravinskij i hennes herskapshus i Frankrike. basen fortsatt i Paris, produseres både klær, solbriller, kosmetikk og parfyme. Flere celebriteter er faste kunder, og de fleste moteredaktører er i dag enige i at Chanel var en dame som var svært unik og uvanlig forut sin tid. Motehuset har også bemerket seg ved å produsere glamorøse reklamefilmer for å utkonkurrere andre motehus. Reklamefilmer med skuespillere som Audrey Tatou og Keira Knightley har økt motehusets popularitet blant en ny generasjon moteelskere. Chanel forble ugift, hadde utallige elskere, men fikk aldri barn og døde i 1971, 87 år gammel. Men «Coco» lever videre. Ikke bare gjennom moteimperiet, men også gjennom sine sitater: «Mote er først og fremst et spørsmål om stil. Mote kan bli umoderne, mens stil, aldri.» Isabella Ambrosio (f. 1985) studerer fransk ved Universitetet i Oslo (UiO), og er med i Arguments samfunnsredaksjon. Pia Isaksen (f.1978) er utdannet i visuell kommunikasjon fra Høgskolen i Buskerud. Hun driver firmaet Pia Isaksen Design, og jobber med både grafisk design og illustrasjon. www.piaisaksendesign.no Kultur 35 Kultur Skriften på veggen Karikaturen av islam som streng og undertrykkende rimer dårlig med religionens storslåtte kunstverk. Tekst og foto: Betol Hansen I avisartikler om islam før 11. september 2001 var det vanlig at journalister så seg nødt til å føye til en egen faktaboks om verdensreligionen. «Dette er islam» kunne vi lese i VG på 90-tallet. Elleve år og mange tusen spaltekilometer etter tvillingtårnenes fall virker det som om «alle» vet det som er å vite om islam. Om streng tro og praksis, Koranen, faste og svineforbud. Men blinde flekker lever videre. En av de største er den islamske kunsten. Bare begrepet islamsk kunst kan forvirre. Noen relaterer det til det religiøse aspektet, mens andre inkluderer sekulær kunst som ble laget i land som var under islamsk herredømme eller påvirkning. Islamsk kunst referer også til kunstproduksjonen som oppsto fra år 622 til 1800-tallet. Her trengs en opprydning. LES MER OM ISLAMSK KUNST • • • Word into art (2006), av Venetia Porter. The British Museum Press Modern Islamic art (1997), av Wijdan Ali. University Press of Florida Symmetries of Islamic geometrical patterns (1995), av Syed J. Abas et al. World Scientific Publishing Co. De ser ut som tårn med løkformede kroner. Dette er veldig vanlig å finne på moskeer, men også på palasser og mausoleer. Mange av moskeene er dessuten dekorert med fargene turkis, grønt og gull og med inskripsjoner av Guds ord. ger, såkalt hadith, har avbildningsforbudet av profeten blitt tolket strengere. Profeten skal ha utalt seg kritisk mot bruk av bilder fordi det kunne føre til dyrkelse av det avbildete. Allikevel praktiseres bildeforbudet ulikt innenfor de ulike retningene i Islam. Sunnimuslimene holder på forbudet mot å lage bilder, mens sjiamuslimene tolker ikke forbudet like strengt. I Egypt og Iran kan man derfor finne religiøse populærbilder av profeten. En felles forståelse blant alle muslimer er allikevel at det som betraktes som hellig, deriblant Allah og profeten Muhammad (fvmh), skal fremstilles med respekt og ærefrykt. Derfor skapte karikaturstriden i 2005, der profeten var avbildet gjennom karikaturer i aviser, voldsomme reaksjoner hos mange muslimer. Mangel på bilder av menneskelige vesener i islamsk kunst står i motsetning til den kristne kunsten der avbildning av det menneskelige legeme er en sterk tradisjon. Et klart eksempel er Michelangelo og hans utsmykning av taket i Det Sixtinske kapell i Vatikanet. Verket er en dekorativ figurkomposisjon fra skapelseshistorien, blant annet med en avbildning av Gud selv. Bildeforbud og idolisering Mystiske motiver Langs to spor Arkitektur og kalligrafi er betraktet som de største islamske kunstformene i den muslimske verden. Arkitekturen kjennetegnes ved bruk av mange kupler som er krummet buer over en sirkelformet grunnplan og tynne minareter. Arkitektur og kalligrafi er betraktet som de største islamske kunstformene i den muslimske verden. Mangel på portretter i islamsk kunst kommer fra avbildningsforbudet i religionen. Forbudet er begrunnet med tolkninger av vers i Koranen som referer til idolisering av bilder. Profeten Muhammed (fvmh) er ikke nevnt i Koranen, men fra islamske beretnin- 36 Med fraværet av bilder og malerier av menneskelige skikkelser, består utsmykkingen av moskeer av geometriske mønster og blomstermotiver. Et særtrekk for islamsk kunst er derfor arabesker – blomsterdekorasjoner flettet sammen med geometriske mo- Ekstrem penskrift: Arkitektur og kaligrafi er de to bærebjelkene i islamsk kunst. Mønstrene skal vitn tiver. Kunstbegrepet arabesk kommer fra det italienske ordet arabesco som betyr arabisk, og oppstod i gresk hellenistisk kunst, men ble også senere benyttet i den romerske kunsten. Mønstret regnes som noe av det mest spennende i islamsk kunst, fordi de ulike geometriske formene har en dypere betydning. Sirkelmotivene blir sett på som symboler på evigheten, mens trekanter kan representere menneskelig bevissthet og harmoni. Hvis formen er kvadratisk er det en representasjon av den fysiske verden eller det materielle. Stjernemotiver brukes også mye i islamsk kunst, fordi stjernens geometriske form er et symbol på utstråling i ulike retninger. Dette tolkes igjen som spredingen av islam. Bruken av geometriske mønstre skal gjenspeile universets språk og dermed hjelpe den troende med å reflektere om livet, skapelsen og dens praktfullhet. De komplekse figurene skaper et inntrykk av uendelig repetisjon som skal være et bilde på Guds storslagenhet. Kunsten i Guds ord Kalligrafi er den andre hovedretningen av islamsk kunst. Kalligrafi betyr kunsten å skrive vakkert. Kalligrafi er det avgjørende elementet i islamsk kunst, og har blitt betraktet som den edleste formen for kunst, på grunn av dens tilknytning til Koranen. Den arabiske kalligrafien har sitt opphav i ønsket om å gi Guds ord den vakreste mulige formen. I deler av islam utviklet kalligrafien seg til en form for meditasjonsbilder. Skjønnheten i det skriftlige var uttrykket for at Guds ord skulle hjelpe beskueren til å erkjenne Guds skjønnhet. Kalligrafien innehol- Kultur ne om Guds storhet. der også en utrykket figurativ kunst, der bokstavenes mønster danner et bilde som symboliserer meningen i tekstens innhold. I noen moskeer kan man finne Allahs navn skrevet på vinduene, slik at refleksjonen av solstrålene gjennom vinduet skal påminne den troende på Guds åpenbaring. I moskeer finner man vanligvis kal- De komplekse figurene skaper et inntrykk av uendelig repetisjon som skal gi bilde på Guds storslagenhet. ligrafi i kombinasjon med blomstermotiver tegnet på vegger og tak i interiøret og eksteriøret. Dette kan være inskripsjoner fra vers i Koranen eller muntlig tradisjon knyttet til ord og handlinger av profeten Muhammad (fvmh). Islamsk kunst er sentrert om Allahs ord slik de utrykkes i Koranen, og kalligrafi betraktes derfor som den viktigste uttrykksformen i Islam. Ariktetur på sitt beste Skal man se på konkrete eksempler der den islamske kunsten råder, kan vi trekke frem et av verdens åttende underverker: Taj Mahal i India, som ble bygget av den muslimske herskeren Shah Jahan til minne for sin kone Mumtaz Mahal. Arkitekturen består av sammensatte arabesker med mye repetisjon der både ut- og innside er utsmykket med blomsterdekorasjoner og inskripsjoner fra Koranen. Et annet eksempel er Spanias største turistattraksjon, palasset Alhambra i Granada. Navnet stammer fra arabiske al-Hamar, som betyr «den røde». Palasset ble bygget på 1300-tallet, da den sørlige delen av Spania var under muslimsk herredømme. Palasset er kjent for sine detaljerte dekorasjoner og bueganger som er celleinndelt som en bikake. Mosaikkutskjæringer og kalligrafiinngraveringer utsmykker palassets utvendige og innvendige struktur. Fusjon av kunst Moderne islamsk kunst er forholdsvis nytt, og har gradvis utviklet seg. Kunstakademier i Midtøsten har latt seg inspirere av vestens kunstformer fra perioder som kubisme, surrealisme, impresjonismen. Teknikker i hvordan man malte portretter, landskap, og figurer har også blitt benyttet i den nye kunsten. Men den moderne kunsten har hatt vanskelig for å finne sin egen identitet, fordi mange føler at den etterligner vestlig kunst. Jakten på egenrådighet førte kunstnerne tilbake til sine islamske røtter. For mange lå svaret i det arabiske alfabetet. Representanter av islamsk samtidskunst lar seg fortsatt inspirere av geometriske dekorasjoner og kalligrafi, men integrerer det med personlig stil, slik at kunstverket representerer kunstneren og ikke perioden. Bruken av tradisjonell islamsk kunst på en ny måte gjør at den moderne islamske kunsten kan utvikles videre uten å miste sin opprinnelse og estetikk. Betol Hansen (f.1984) studerer pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO). 37 Kultur Klisjeer og vegansk mat til folket En uinspirerende bok skal inspirere det norske folk til å spise mer dyrevennlig og grønt. VEGANISME Fargerikt: Enhver plantebasert rett kan være vegansk. Tofu er svaret for mange. Foto: Flickr.com/Zeetz BOKANMELDELSE Av Sandra Mileo. Ill.: Camilla Gulbrandsen • At det har kommet en norsk kokebok som tar for seg vegansk mat er en god nyhet for mange. Selv om tilgangen på informasjon om veganisme har blitt omfattende i blogger og sosiale medier de siste årene. Vegetarforeningen står for utgivelsen av Den norske vegankokeboken – en bok som har latt seg inspirere av Ingrid Espeli Hovigs berømte rutete kokebok, skal vi tro omslaget. Men likheten stopper der. Boken inneholder utelukkende oppskrifter uten animalske ingredienser som kjøtt, fisk, egg, melk, honning og animalske e-stoffer. Kokeboken er inndelt i kapitler som omfatter etikk og innføring i veganisme, kaker og desserter, råvareguider og internasjonale kjøkkener. Her er det noe for enhver, og innføringskapitelene fungerer godt for de som skal prøve seg frem for første gang. • • • Begrepet veganisme ble etablert i 1944 av David Watson, som også grunnla The Vegan Society samme år. Går ikke bare på kosthold, men tar avstand fra bruken av alle animalske produkter så langt det er mulig. Veganere følger en filosofi og levemåte som forsøker å ekskludere og bekjempe utnyttelse av dyr. Kilde: Norsk Vegansamfunn VEGANISME I NORGE Ikke bare matkultur Den norske vegankokeboken er mer enn en kokebok. Den ønsker å fungere som en innføring i veganisme som livsstil. Forfatteren Vilje Bech og Vegetarforeningen gjør storbom når de forsøker å representere grunnprinsippene i veganismen som ideologi, livsstil og etisk livføring i bokens første kapitler. Med feilslåtte forklaringer om at de fleste veganere begrenser seg til å endre sitt kosthold, og påstander om at fisk ikke er dyr, går boken imot de etablerte etiske valgene som veganere flest representerer. Til tider er det vanskelig å vite om Vilje Bech eller utgiverne virkelig vil presentere veganisme i sin helhet i dette bokprosjektet. Ingen delikatesse Kokeboken er ingen visuell nytelse. Det er vanskelig å finne et matfoto som ikke er ute av fokus, ispedd over den middelmådige designutformingen. God matlitteratur og kokebokkultur baserer seg på tilgangen på 38 Omslagsfoto: Norsk Vegetarforening • • gode og inspirerende matbilder, som skal la leseren gjøre mat ut av oppskrift og tekst. Det er ikke lett å bli motivert til å lage noen av rettene i Det veganske kjøkkenet bør bli en vanlig del av norsk matkultur. denne boken, selv om man stadig lærer noe nytt i guidene. Oppskriftene er grunnleggene og ukompliserte, i tillegg til at boken gir nyttig info om råvarer som ofte ikke er vanlige utenfor det veganske kjøkkenet. Den norske vegankokeboken kan fungere som et oppslagsverk for nysgjerrige eller studenter som ønsker tilgang på enkle, billige og sunne oppskrifter. For en som allerede er veganer, er boken overflødig. Det veganske kjøkkenet bør bli en vanlig del av norsk matkultur. Derfor er det synd at landets første store kokebokprosjekt om veganisme ikke klarer å inspirere. Det bør utgis flere veganske kokebøker i fremtiden. De bør være inspirerende og ikke lene seg på stereotypen om at de som spiser vegetabilsk må representeres av et salatblad. • Foreningen Norsk Vegansamfunn representerer veganere i Norge. www.vegansamfunnet.no. Det finnes vegangrupper på Facebook for de største byene i Norge. Her kan veganere møte likesinnede, gå på treff og utvide omgangskretsen. Vegetarbloggen.no er Norges mest populære veganske matblogg med oppskrifter, anbefalinger og bilder. Sandra Mileo (f. 1984) er kulturredaktør og daglig leder i Argument. Hun er enkeltemnestudent og har vært veganer i fem år. Camilla Gulbrandsen (f. 1987) studerer litteraturformidling ved Universitetet i Oslo (UiO) og har tidligere gått på Einar Granum kunstfagskole Kultur NATURVITENSKAP VITENSKAPENS SUPERHELTER: LAWRENCE KRAUSS / NANOREVOLUSJONEN / DERFOR KAN NOEN FLY / MAGISK MAGNETISME 39 Naturvitenskap Lawrence Krauss: En Ifølge Lawrence Krauss burde alle kunne få orgasme av å lære om verden. VITENSKAPENS SUPERHELTER Tekst og foto: Marit Simonsen - Fysikk er alt! Alt annet er bare undergrupper av fysikk. Fysikk er måten vi forsøker å forstå hvordan verden virker på, proklamerer Larry Krauss oppildnet over et cafébord i Oslo. - Folk tror at fysikk ikke handler om ting de bryr seg om og at det er fjernt fra hverdagen deres, men det er egentlig helt motsatt. De tror at fysikk er uforståelig, men det er ikke bare forståelig – det rommer også noen av de mest fascinerende ideene menneskeheten har kommet på. Derfor bruker jeg store mengder tid på å fortelle om det. Og tid bruker han. Mens Argument intervjuer ham spiser han lunsj, svarer på e-poster, forteller om nattens 40 Skype-samtale med en doktorgradsstudent i USA, og forbereder seg mentalt til to foredrag han skal gi senere på dagen. Krauss brenner for faget sitt, og han er flink til å forklare hvorfor. Fundamentale spørsmål - Fysikk undersøker alt fra materiens fundamentale strukturer opp til hele universet, og jeg er nysgjerrig på alt det. De fundamentale spørsmålene vi alle tenker på som barn er nettopp det Det er pirrende – på en nesten orgasmisk måte. fysikk gir oss svar på: Hvor kommer alt fra, hvordan vil alt ende, kan man reise i tid? Det er kanskje ikke relevant for hverdagen din hvor alt kommer til å ende, men Krauss mener likevel at alle egentlig er interesserte i fysikk uten å vite det. - Alle er skapfysikere, de bare vet det ikke, sier han. - Bare tenk på at hvert eneste atom i kroppen din en gang opplevde den mest brutale eksplosjonen i universet – en supernova der grunnstoffene ble dannet. Og hvis atomene våre hadde hatt hukommelse kunne de fortalt oss de mest utrolige ting! Han gløder over bordet, og bryter ut i et smil på spørsmål om hvor ofte han tenker på utrolige fysikk-fakta: - Jeg har tenkt «Oh wow, det er utrolig!» minst ti ganger i løpet av den siste dagen. Kunnskap som kan bringe med seg slike gleder bør jo være relevant for de LAWRENCE KRAUSS • • • • Jobber med kosmologi – læren om hvordan hele universet utarter seg. Var en av de første til å foreslå at det finnes energi i romrom – såkalt mørk energi. Har bakgrunn fra M.I.T og Yale, og jobber nå på Arizona State University. Er medlem av Harvard Society of Fellows. fleste, selv om det kanskje ikke gir oss mer effektive liv. Men i tillegg mener Krauss at fysikk- og vitenskapsformidling er essensielt for samfunnet vårt. Vitenskap og velferdsstaten - Det er to grunner til at formidling er viktig, en av dem er pragmatisk og en Naturvitenskap stjerne fra stjernene ikke, begynner han – tydelig vant til å snakke om nettopp viktigheten av formidling. - Nesten hvert eneste store politiske utfordring – sikkerhet, helse, energi, miljø – har vitenskap i bunnen, sier han. Krauss blander seg ofte inn i offentlig debatt som vitenskapens stemme, og før presidentvalget i 2008 var han en av initiativtagerne til Science Debate, som arrangerte en vitenskapsorientert debatt mellom presidentkandidatene, og fikk dem til å legge frem planene sine for vitenskapelige områder i løpet av valgkampen. Det har aldri skjedd før. Det er ikke bare viktig på grunn av resultatene, men for selve demokratiet, sier Krauss videre: - I et demokrati er det viktig at folk tar informerte valg. Kan ikke folk nok om vitenskapen kan man heller ikke forvente at de skal stemme på de politikerne som tar beslutninger på gode datagrunnlag i steden for følelser, religion eller noe annet ubrukelig. Vi skylder samfunnet det, for et sunt demokrati, at folk forstår de tingene som skal forme deres fremtid. Det burde jo være god nok grunn til å bry seg om vitenskapen, men Krauss har mer på lager. Fysikk og Dostojevskij - Den andre grunnen til å formidle vitenskap er den samme som at vi lærer folk Shakespeare. Fordi det viser det beste ved det å være menneske. Jeg har tenkt «Oh wow, det er utrolig!» minst ti ganger i løpet av den siste dagen. Jeg blir alltid overrasket over at jeg må begrunne en interesse for esoterisk vitenskap som ikke har praktiske applikasjoner, mens jeg ikke må begrunne Bach, Beethoven, Mozart og Picasso. Krauss utdyper: - Det er en misforståelse at man kan nyte musikk uten å kunne noe om det, men ikke nyte vitenskap. Folk blir lært opp til å tro at man må være vitenskapsmann for å forstå vitenskap, men det er ikke sant. Den største feilen formidlere gjør er å forutsette at publikummet er interessert i det de skal si. Det kan man ikke, det handler om forføring. Det finnes massevis av spørsmål som er relevant for folk flest i vitenskapen. Bedre brødristere Men Krauss jobber selv med noe som i alle fall ikke er relevant for folk flest: VITENSKAPENS SUPERHELTER Argument #2/2012 Mørke krefter: Rundt 70 prosent av alt som finnes er såkalt mørk energi. Krauss var av de første til å presentere teorien. Foto: Wikimedia Commons Mørk energi. Han var en av de første som foreslo at mesteparten av det som finnes der ute er mystisk og ukjent for oss inntil videre. Universet utvider seg nemlig med økende fart, og det var lenge et spørsmål hvor energien til å flytte absolutt alt fortere og fortere kom fra. Svaret er den hypotetiske skapningen mørk energi. - Vel, det lager ingen bedre brødrister eller løser trafikkproblemer, men det er utrolig for meg at vi er utstyrt med hjerner som kan fatte universet, og så sitter vi fast i dette øde hjørnet midt i ingensteds. Vi har klart å skjønne hvordan universet har utviklet seg helt tilbake til Big Bang, og vi kan spekulere om fremtiden – og det at vi kan det forteller meg at det er verdt å gjøre. Jeg vil vite det – fordi jeg vil vite! Det er nok av mysterier å ta fatt på. Merkelig mørk materie Ifølge standardmodellene for kosmologi – læren om universets struktur – er mørk energi omtrent 74 prosent av alt som finnes. I tillegg til dette kommer mørk materie, som anslås å utgjøre 22 prosent av alt, og igjen sitter vi med det som kan observeres og som vi vet hvordan oppfører seg – skarve fire prosent av all materie-energi som ser ut til å finnes. Ifølge Krauss er nettopp undringen over det vi ikke forstår noe av det morsomste med fysikk. - De mest fascinerende tingene i fysikk er de jeg selv ikke forstår. De gåtefulle spørsmålene. Tenk på at det tomme verdensrommet er fullt av energi! Det at tomrom veier noe slutter aldri å forbløffe meg. Kunnskap og oppdagelser kan gi enda flere følelser, kan Krauss fortelle. Sexy science - Det er fascinerende og overraskende å finne ut det som skal skje. Det er pirrende – på en nesten orgasmisk måte. Det øyeblikket der du skjønner noe nytt gjør veldig stor tilfredsstillelse og nytelse, sier Krauss med et lurt smil. - Folk pleier ikke assosiere vitenskap med fysisk nytelse, men det gir faktisk det. Den aha-opplevelsen man har når man oppdager noe nytt om noe man trodde man kjente – det er forførende. Stjerner i øynene Ikke bare er vitenskapen forførende, men den kan også være inspirerende. Romfart gjør de fleste både vidøyde og hypnotiserte. Krauss var selv hjemme fra skolen som barn og så på rakettoppskytninger. - Man blir jo kjempeinspirert av romfart! Jeg har hengt med astronauter; det er spesielt fordi folk kommer bort og ber om å få ta på dem. Likevel er Krauss en uttalt kritiker av fokuset på mennesker i verdensrommet. - Det er kjempeinspirerende, men det er kanskje den største nytten menneskelig romfart har – at det inspirer til drømmer. Jeg skulle ønske vi kunne inspirere på flere måter. Grunnen Krauss oppgir til at romfart er så inspirerende er også litt annerledes: Hvert eneste atom i kroppen din opplevde en gang den mest brutale eksplosjonen i universet. - Ærlig talt tror jeg grunnen er at de kan dø. Noe av spenningen ligger i at de risikerer livet for å reise opp ditt. Riktignok har vi et menneskelig behov for å utforske slik, men vi bør bli mer bevisste på hvorfor vi gjør det. Enveisreise til Mars Og Krauss er i alle fall bevisst på hva han mener om romfart: - Vi mennesker er grovt regnet 80-kilos sekker med vann. Vi er ikke designet – eller rettere evolvert – til å være der oppe. Vi kan lære mye mer ved å sende opp roboter. Roverne på • • • • • I en serie med artikler møter Argument verdens fremste vitenskapsmenn og kvinner. Hva forteller deres kunnskap om verden? Hvordan ser vitenskapens superhelter vår tids viktigste utfordringer? Forrige utgave: PZ Myers Denne utgaven: Lawrence Krauss Neste utgave: Ben Goldacre BESTSELGERE AV LAWRENCE KRAUSS Foto: Wikimedia Commons • • • The Physics of Star Trek (1995) Quantum Man: Richard Feynman’s Life in Science (2010) A Universe from Nothing: Why There is Something Rather Than Nothing (2012) Mars er et eksempel: Se på de ensomme roverne, de er jo ikke egentlig ensomme, de savner ikke familien, de trenger ikke spise, og jeg kan se Mars gjennom deres øyne. Jeg synes det er akkurat like tilfredsstillende som om det var mennesker der. Men inspirasjonen da? - Vi må vurdere hva som er best. Jeg prøvde å provosere da jeg skrev i New York Times om å lage en enveistur til Mars, men det er faktisk kanskje den beste måten å gjøre det på. Joda, hvis vi vil ha eventyr kan vi sende mennesker ut – jeg har ikke noen problemer med eventyr! Marit M. Simonsen (f. 1984) er naturvitenskapsredaktør i Argument og er fornøyd med å komme fra stjernene. 41 Naturvitenskap Minirevolusjonen - Nanomedisin prøver seg på kreftgåten Vanligvis er våre angrep på kreft som å slå etter fluer med klubbe. Vi tar kanskje flua, men skader møblene samtidig. Kanskje kan det å krympe medisinen gi oss evnen til å fange flua med spisepinner. Av Betol Hansen Ill.: Marit Simonsen Nanoteknologi har evnen til å forandre måten kreft diagnostiseres og behandles. Ettersom kreft er løpske versjoner av kroppens egne celler er det vanskelig å lage målrettede behandlinger. Stråling skader både kreftceller og friske celler, men vanlige celler tåler strålingen bedre. Celler som deler seg hurtig er målet for kjemoterapi, og det rammer dermed andre celler som erstattes fort – som tarmtotter – i tillegg til kreften. Med nanomedisin får vi muligheten til 42 å drepe kreftceller mer målrettet ved hjelp av store problemer? Størrelsen teller Tidlige kreftdiagnoser er et viktig steg i forbedringen av kreftbehandlingen. Gjennom et nanoapparat kan man oppdage små celleforandringer selv om de bare oppstått i en liten prosentandel av cellene. Siden nanopartikler opererer på en annen skala og dermed er mer sensitive enn vanlige tester, kan de brukes til å oppdage spesifikke proteiner som skilles ut av kreftceller. Dette gjøres ved å feste en markør på nanotråder som kjenner igjen de aktuelle proteinene. Partiklene kan overkomme de fleste biologiske barrierene, som betyr at de kan transporteres effektivt gjennom alle cellens deler. Celler jobber hardt for å holde farlige ting ute, men nanopartiklene er så små at cellene ikke klarer å holde dem unna – litt som at det er vanskeligere å spytte ut et sandkort enn en tyggis. Forskernes fremtidsvisjon Bitte små, usynlige partikler kan være fremtiden, ifølge forskere på SINTEF. De jobber med å skreddersy hule nanokapsler som kan romme to eller tre Bitte små, usynlige partikler kan være fremtiden. ulike medisiner, og som kan frigis på rett plass i kroppen, uten å skade friske celler. Det er overflaten på kapselen som avgjør når og hvor medisinene skal frigjøres. Man har funnet ut at ved å endre overflaten, kan man få kaps- Naturvitenskap NANOMEDISIN Foto: Wikimedia Commons • • • • • • • Når nanoteknologi brukes på helse kalles det nanomedisin. Nano er av gresk opprinnelse og betyr dverg. En nanometer er 0,000.000.001 meter, som tilsvarer hvor mye neglen din vokser på et sekund. Nano representerer 10−9 eller 1/1 000 000 000 Det er snakk om så små skalaer at det er mulig for nanopartikler å komme til de fleste cellene i kroppen. Et hår har en diameter på 40-50 microner, og en micron er 1000 ganger lenger enn en nanometer. Neglene dine vokser omtrent en nanometer i sekundet. komme seg til hjernen eller bli lagret i kroppen gjør mange forskere bekymret for konsekvensene Potensiell miljøfare Nanopartikler som slippes ut gjennom vann eller luft kan ha en negativ påvirkning på miljøet. Man vet ikke hvordan partiklene vil opptre i omgivelsene ettersom de ikke har eksistert i naturen tidligere. De kan skade miljøet fordi de ikke kan brytes ned og Nanopartiklene kan unngå å bli oppdaget av kroppens immunforsvar. lene til å gå til bestemte steder i kroppen. Slike nanokapsler har potensialet til å diagnostisere sykdommen i tidlig fase, finne svulsten, bekjempe den og bekrefte at medisineringen virker. Burn, baby, burn Varmebehandling av svulstene er en metode som har blitt lenge forsket på. Behandlingen går ut på at man bruker laser som sender ut ultralyd og mikrobølger på svulsten. Fordelen her er at metoden er enkel, ikke inngripende, og har dermed muligheten til fjerne svulster når kirurgisk inngrep ikke er mulig. For å oppnå dette må likevel energi kilden penetrer og skade friskt cellevev. Det er her nanomedisin kan hjelpe. Nanoskjell har kjempetynne metalliske lag, som kan sendes målrettet til kreftceller ved hjelp av de hule nanokapslene. Skjellene konverterer absorbert lys til varme og fokuserer ødeleggelsen på kreftinfiserte cellevev. Med en slik konsentrering av energien kan man også bruke mindre styrke i utgangspunktet, og hindre skaden som laseren gjør på vei inn til målet. Gift i små porsjoner Størrelsen på nanopartikler gjør dem nyttige i nanomedisin, men det gjør dem også til en potensiell fare for menneske kroppen. Nanopartiklene har evnen til å unngå og å bli oppdaget av kroppens immunforsvar, samtidig som de kommer seg inn i deler av kroppen der de kanskje ikke burde være. Barrieren mellom blodet og hjernen er et eksempel. Det er en tynn hinne mellom blodårene i hjernen og hjernevevet, og som skal hindre stoffer i å komme fra blodet og inn i hjernen. Når fremmed substanser kommer inn i blodomløpet vil de vanligvis bli oppdaget av kroppens vedlikehold celler. Deres jobb er å fjerne uønsket legemer, men de klarer ikke å oppdage partikler mindre enn 200 nanometer. Dermed kan nanopartikler vandre fritt i kroppen uoppdaget. Man er i dag ikke sikre på om nanopartiklene hopes opp i kroppen eller om de blir skilt ut. Større partikler som er kan brytes ned vil som regel skilles ut av kroppen via nyrene eller tarmene, men noen partikler kan ikke nedbrytes. Studier har vist at disse vil hope seg opp i organene, spesielt leveren. Frykten for at nanopartikler kan dermed utgjør en ny klasse av miljøgifter. Nanopartiklene som forblir i luften over en lengre periode kan være skadelige for mennesker fordi de inhaleres En annen bekymring er hvordan nanopartikler kan påvirke planter, jord, og økosystemet. Det mangler fortsatt forskning på teknikker som kan brukes for å kvitte seg med nanopartiklene, uten å skade miljøet. Før man hopper på toget til nanomedisin som svar på alle problemer, er det viktig å tenke på hvor veien vil føre hen. Nanoteknologi har makten til å forbedre kreftbehandlingen og kan i fremtiden brukes til å hindre kreftutvikling. Men vi har fortsatt ikke nok kunnskap om effekten eller konsekvensene av nanomedisin på mennesker og miljøet. Betol Hansen, (f.1984) studerer pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) 43 Naturvitenskap Why do birds su Bland sammen Newtons lover, tettsittende fjær og hule skjeletter – og du får forklaringen på evolusjonens kanskje råeste krumspring: Flyvning. Av Ola Tobias Hafslund Ill.: Georg Pram Ekelund - Nå kommer det til å klikke for bestemor, sa bestefar lavt og nervøst mens han stakk hånden ned i sekken. Klokken var fem om natten, og hele byen lå stille. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det er merkelig hvordan en ting utløser en annen, og at jeg neppe ville stått her nå om det ikke hadde vært for at jeg hadde funnet en ørn med brukket vinge to uker tidligere, og spurt bestefar om hvordan fugler egentlig klarer å fly. Middag på fuglesykehuset - Men det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, fortsatte han og dro en ringdue opp etter nakken. - Lever´n? hvisket jeg. - Det burde han gjøre, sa bestefar og knipset den sommerfeite duen hardt på magen. Den søvnige duen som vi for under en halvtime siden hadde fanget med et laken der den sov under Drammensbroen, skvatt til og begynte å flakse febrilsk med vingene - Det var da enda godt, sa bestefar. Hadde vært lite vits med en død due. Han stilte seg opp ved siden av boddøren, la venstrehånden på dørhåndtaket og sa lavt til duen som fremdeles sprellet med samme vigør. - Så, så duefar, ikke lenge igjen nå. Så åpnet han opp døren raskt, kastet duen inn i boden og lukket døren med et smell. Han kviet seg: Å kaste duer inn i kott med handikappede ørner kan kanskje virke som en uortodoks læringssituasjon. - Håper ikke bestemor hørte det der. Sekundet etter at døren var lukket hørtes det et forferdelig leven fra boden. Lyden av flaksende vinger og hjerteskjærende dueskrik ble bare avbrutt av verktøy og gamle ski som datt i bakken. Det hørtes ut som om hele boden falt fra hverandre og jeg sa halvhøyt for å overdøve bråket: 44 DEN OPPLAGTE VITENSKAPEN Argument #2/2012 • • • Ola Hafslunds bestefar er kjent for trofaste lesere. I #1 / 2012 lærte han oss om hummer, turn og magnetkrefter. Forrige utgave: Termodynamikk på 1-2-3 Neste utgave: Hvorfor mennesker ikke er perfekte. Eksempler på dårlig design i kroppen din. - Hva er planen videre? - Jeg tror ørnemor er klar til å utskrives. Newtons tredje høne Å kaste duer inn i kott med handikappede ørner kan kanskje virke som en uortodoks læringssituasjon, men den dagen forklarte bestefar meg faktisk Newtons lover i praksis. Og synes du synd på duefar som ble ørnemat, så har du ikke tilbrakt nok tid i nærheten av duer. Men hva har Newtons lover med flygende fjærkre å gjøre? La oss først ta en litt nærmere titt på fuglers anatomi. Fugler har nemlig en rekke tilpasninger som gjør dem velutviklet til et liv i luften, indre så vel som ytre. La oss starte med det indre. fleste fugler svelger for å knuse maten til mindre biter nede i magen. En mesterslanker Hvitt og rødt kjøtt Verdens tyngste fugl som kan fly veier mindre enn 20 kilo. Det er ikke særlig overraskende at vekten er såpass lav, tunge ting sliter naturlig med oppdriften. Fuglers suksessfaktor er altså avhengig av lav vekt. Dette oppnås først og fremst ved at fuglenes knokler i stor grad er hule. Neste gang du spiser et kyllinglår kan du jo brekke lårbenet i to og ta en titt selv. For å spare enda mer vekt er tenner og kjever borte og erstattet et nebb og den sterke kråsmagen som tar seg av «tygging» ved bruk av noen småsteiner, noe de Det ligger i luften: Fugler kan oppholde seg lenge i luften uten egentlig å bruke noe særlig krefter. He Det er ikke nok å være lett for å kunne fly langt. Man trenger i tillegg store sterke brystmuskler. Det kan man trygt si at fulger har. Kyllingfileten du spiser er bare en av kyllingens to brystmuskler. Nå skal det legges til at disse brystmusklene i stor grad - Håper ikke bestemor hørte det der. er avlet frem av oss mennesker og at deres størrelse kan gi selv den største ørn komplekser. De som er godt bevandret i gastronomiens verden har lagt merke til at andekjøtt og kyllingkjøtt har ulik farge. Fargeforskjellen kommer av ulike tilpasninger som henholdsvis ender og høns har tilegnet seg. Hvitt kjøtt betyr hvite, korte muskelfibre. Hvite muskelfibre er spesialisert til hurtig, men kort innsats, noe det er logisk at høns har. De tilbringer all sin tid på bakken og for å komme seg unna farer – for eksempel en luskende rev – flakser de eksplosivt i været og løper raskt av sted. Reven blir stående igjen tomhendt. Dette gjelder i stor grad høns i sin originalform, ikke slik som høns ser ut i dag. Dagens rev har ingen problemer med å ta til seg Naturvitenskap uddenly appear NEWTONS LOVER FOR BEVEGELSE: 1. 2. 3. Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart. Akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal med resultantkraften som virker på legemet, og omvendt proporsjonal med legemets masse. Om to legemer påvirker hverandre, er kraften som virker fra det første legemet på den andre like stor og motsatt rettet til kraften som virker fra det andre legemet mot den første. framover. Ved å ha et helt segl når vingene slår ned og et ødelagt seil når vingene slår opp, vil en fugl ved hjelp av sine store brystmuskler klare å lette fra bakken. Hvis en fugl derimot ikke kunne bytte mellom intakt og hullete seil, ville fuglevingene dyttet like mye luft opp som ned. Dermed ville kraftbalansen blitt lik null og fuglene ville ikke kommet seg opp og frem her i verden. Men ved å regulere seilets perforering vil det bli mer kraft som dytter fuglen oppover enn kraft som dytter fuglen nedover. Ved i tillegg å ha en liten vinkel på vingene vil brystmusklene ikke bare dytte luft rett ned, men også bakover slik at fuglen flyr opp og framover. Fugler + fysikk = flyvning emmeligheten er varmluft og Isaac Newtons lover. en høne eller tre. Villender derimot, som tilbringer store deler av livet sitt i luften eller i vannet, har ingen rever å være redde for i sitt naturlige habitat. Med sine røde, lange muskelfibre er ender lite eksplosive.Men muskelfibrene kompenserer med utholdenhet som kommer godt med når de legger ut på trekk. Super-effektive lunger Som en siste indre tilpasning har fugler et meget velutviklet pustesystem, mange ganger mer effektivt enn hva vi mennesker har. Dette gjør at fugler så å si aldri får melkesyre og stivner. De kan derfor utrette de mest utrolige ting uten å bli ordentlig slitne. Som for eksempel å fly over Himalayafjellene eller å fly fra Norge til Ghana. Forskjellen ligger i lungenes effektivitet. Når vi mennesker puster går luften ned til lungene som ender i en blindgate, Fuglene har byttet ut vingeflaksing med fysikk. før den blir pustet ut igjen. Hos fugler går luften ned i en luftsekk og videre til lungene, også til en ny luftsekk, før den følger et pusterør ut av munnen. Ved å regulere luftsekkene vil lungene til fugler aldri oppleve noe utpust slik som vi gjør. Neste gang du blir sliten i en muskel kan du skylde på lungene dine som ikke gir den nok oksygen til å fungere optimalt, ikke at du er svak. Lager seil av fjær Den tydeligste ytre tilpasningen er fjærene. Fjær består av stive hår og bittesmå kroker satt sammen tett i tett. Sett en fjær sammen med flere andre fjær, og de bittesmå krokene og hårene vil feste seg i hverandre og skape et helt tett seil. Det kule med disse fjærene er at fuglen kan bytte mellom å ha et fungerende seil og å ha et seil fullt av hull. Når det er masse hull i et seil går vinden rett gjennom seilduken, og båten går ikke fremover. Når et seil er intakt derimot, dytter vinden båten Når en ørn svever majestetisk gjennom luften er det i hovedsak to fysiske prinsipper den utnytter seg av samtidig. Newtons tredje lov og Bernoullieffekten. Newtons tredje lov sier at for hver kraft er det en motkraft. Ørnens vinger dytter luft ned, og blir selv løftet opp. I tillegg gjør vingens form at lufta suser fortere forbi oversiden enn undersiden. Dette fører til et lavtrykk på oversiden og et høytrykk på undersiden av vingene sine, og fuglen blir sugd oppover. Fugler kan på denne måten oppholde seg lenge i luften uten egentlig å bruke noe særlig krefter. De har rett og slett byttet ut vingeflaksing med fysikk. Ganske smart til en hønsehjerne å være. Ola Tobias Hafslund (f.1987) skal bli realfagslektor og ser stadig søte fugler dukke opp rundt seg. Georg Pram Ekelund (f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com 45 Naturvitenskap Magnet på flaske Foto: Wikimedia Commons Magneter, vann og såpebobler. Barnslige gleder har voksne bruksområder. Stilig er det også. Av Marit M. Simonsen Fra et kar med speilblank, kromfarget væske stiger det noe som er ut som hodet på en drill. Langs rillene kommer det plutselig væske flytende, væsken danner pigger, og åler seg som et naglebelte langs sporene i drillhodet, før hele kjeglen er fylt av flytende pigger som roterer i spiraler over det hele. Hva slags magi er dette? Go with the flow Ferrofluider, eller magnetvæske på norsk, er ørsmå magnetiske partikler som blandes med væske. På grunn av størrelsen på partiklene forblir de løst opp i væsken i steden for å tiltrekkes av hverandre og klumpe seg. I den NASA prøver i dag å lage et flytende speil. skalaen holder polariteten og en dæsj med kjemi i væsken magnetene på plass – helt til en stor magnet nærmer seg. Når man setter en sterk magnet – eller for den saks skyld en vanlig en av 46 FERROFLUIDER – MAGNETVÆSKE • • • Ferrofluid heter magnetvæske på norsk Magnetvæske har en slektning, MR-væske – magnetoreologisk væske. Magnetvæske skiller seg fra MR-væske i størrelsen på magnetpartiklene. I ferrofluider er partiklene i nanostørrelse, i MR-væske er de ca tusen ganger større. Dette gjør at MR-væske ikke får de samme egenskapene, siden magnetene klumper seg. Disse partiklene er også så tunge at de over tid felles ut av væsken. ordinær størrelse – nær ferrofluiden, reagerer magnetene på det magnetiske feltet og trekker med seg væsken dit deres magnethjerter begjærer. Og siden magnetfelter danner vakre og spesielle mønstre blir resultatet spesielt og svært uvant, selv for oss som fremdeles leker ukentlig med magneter. Store bruksområder Det var NASA som først utviklet ferrofluider i et forsøk på å finne en måte å kontrollere væsker i vektløs tilstand på, men det brukes i dag for å kontrollere retningen på romfartøyet. En loop fylt med magnetvæske blir utsatt for magnetfelter som endrer rotasjonsmengden i væsken. NASA jobber også videre med oppfinnelsen, og prøver i dag å lage et flytende speil som kan ta nye former og justere seg selv i mye større utstrekning enn det man klarer i dag med vanlige speil og glass i teleskoper. Tiltrekkende tanker Kroppen din har også godt av oppfinnelsen. Alle som har gjennomgått en Resultatet blir spesielt og svært uvant, selv for oss som fremdeles leker ukentlig med magneter. MR-skanning for å fremstille bilder av kroppsvev vet at man før skanningen får injisert en liten dose magnetisk væske i kroppen. Denne kan så følges når du er inne i skanneren. Metoden brukes blant annet til å måle hjerneak- SE MER VAKKER MAGNETISME • • • Kunstneren som har inspirert første avsnitt i denne artikkelen heter Sachiko Kodama. Søk opp navnet og ordene «Morpho Tower». Filmsnutten «Compressed 02» på Vimeo viser ferrofluid på vei gjennom et nettverk av såpebobler og konditorfarge. «Ferrofluid: How it Works by Michael Flynn» på YouTube viser mer av bruken. tiviteten din når du tenker og til å lete etter kreft. Ferrofluider brukes også i høyttalere, til å forsegle elektronikk og til å hindre friksjon i mekaniske produkter. Men selv om det er flotte og fantastiske bruksområder for ferrofluider er kanskje det kuleste å se hva kunstnere og kreative sjeler kan finne på med det fremmede materialet. Marit M. Simonsen (f.1984) leker jevnlig med sine Buckyballsmagneter og er naturvitenskapsredaktør i Argument. ER DU VÅR NYE NATURVITENSKAPSREDAKTØR? Er du en god formidler? Synes du det er viktig at realfagsstudenter tør å ytre seg om faget sitt? Og har du en organisator i magen? Da er du personen vi leter etter. Naturvitenskapsseksjonen i Argument søker nemlig ny redaktør. Som seksjonsredaktør i Argument er du en del av selve ryggraden i tidsskriftet. Du leder og motiverer dine skribenter og redaksjonsmedlemmer, som alle jobber frivillig. Du innhenter eksterne bidrag, rekrutterer nye skribenter, og redigerer andres og skriver egne tekster. Som seksjonsredaktør får du smaken på meningsfylt arbeid, ledererfaring og inspirerende arbeidsmiljø. Argument er et frivillig drevet, tverrfaglig tidsskrift med fem årlige utgaver. DU BØR HA: - Bein i nesa, silkehansker og en god dose målrettet menneskekjærlighet - Interesse for naturvitenskapelige spørsmål - Skriveglede og skriveerfaring - Erfaring fra organisasjonsarbeid - Respekt for dødlinjer og god stressmestring - Eget initiativ Spørsmål rettes til nåværende naturvitenskapsredaktør Marit Simonsen eller til redaktør Ståle Wig. E-post: naturvitenskap.argument@gmail.com redaktør.argument@gmail.com Søknad sendes til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 30. mai. Stillingen er honorert. 47 Baksidekronikken I hvert nummer gir Argument baksida si til en studentpolitiker eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for. Heltidsstudenten er moden for å gravlegges Av Gerhard Eriksen Det er på tide å kvitte oss med heltidsstudenten. Ikke som fenomen, men som et desperat, retorisk verktøy. På denne side, for omkring tre år siden, skrev lederne av de to daværende nasjonale studentorganisasjonene et forsvar for Heltidsstudenten med fokus på elleve måneders studiestøtte. Ved forrige stortingsvalg mente dessuten så godt som alle partier at det skulle være mulig å være student på heltid. Forunderlig nok klarte regjeringspartiene å forhandle seg bort fra elleve måneders studiestøtte. Økninger i studiestøtten de senere årene er så beskjeden at man kan le av mindre. Eller gråte. Hvorfor er denne heltidsstudenten så vanskelig å gjennomføre? Er heltidsstudenten døende? Erstatter ikke jobb Det åpenbare er at det ikke er nok kraft i studentbevegelsen til å flytte politiske fjell. Selv om studentmassen har økt markant de senere årene er den langt fra så ensartet som den var den gang det å studere på heltid var normen. Mange studenter har ikke studentstatus som identitetsbærende egenskap, og kamper som Det er ikke nok kraft i studentbevegelsen til å flytte politiske fjell. kjempes angår de i for kort tid til at det er verdt å engasjere seg i. Et annet spørsmål er om studenter i det hele tatt vil være heltidsstudenter. Følelsen undertegnede sitter med er at mange uansett ville brukt den ekstra studiestøtten som et kjærkomment tillegg til den inntekten man allerede har, ikke som et substitutt. Dessuten er det godt mulig at mange ikke ønsker å pådra seg større gjeld enn det som er maksimal utbetaling i dag (dette innebærer at man skiller mellom lån og stipend/inntekt noe jeg har en mistanke om at mange ikke gjør). Viktig samfunnsbidrag Det er ikke bærekraft i et samfunn som Norges til å støtte opp under utdanningsbølgen. Og det er tosidig. Utdanning er et kostbart prosjekt i seg selv. Men det er også kostbart at studenter bare skal studere. Samfunnsøkonomisk vil fravær av den arbeidskraften som norske studenter stiller til rådighet kunne være betydelig. Sykehjem, barnehager, kiosker, statsforvaltningen, klesbutikker, høyere Det er kostbart at studenter bare skal studere. utdanningsinstitusjoner og liknende har studenter som bærende arbeidskraft. Studentene fyller inn den tiden som andre ikke vil fylle, eller tilfredsstiller behov i arbeidslivet der fleksibilitet er en nødvendighet. Er også læring Mange har dessuten en jobb man trives i eller som er relevant for studiene og ser den som et kjærkomment tilskudd til en utdanning som bare delvis føles meningsfylt. Eller nettopp dette; at man trenger noe som er meningsfylt og fylle hverdagen med. Læring i høyere utdanningen er for mange så nært knyttet opp mot eksamen at man derfor ikke klarer å finne det meningsfylte i å ha dette alene som fulltidsgeskjeft. Noe helt annet er er at studenttillitsvalgte ikke er troverdige i sine beskrivelser eller dystopier. Når det rasles med tastatur og påstanden blir at heltidsstudenten balanserer på kanten av stupet, er det mange som faller av – også studenter. Patoset blir for stort i forhold til opplevd virkelighet. Må tenke nytt Det skal være krevende å gjennomføre et studieløp som fører til en bachelor, krevende nok til at det krever din fulle oppmerksomhet. Dessverre er det mye som tyder på at det ikke er det. Ved enkelte studier rapporteres det fra studenter selv at de jobber mellom 20 og 30 timer i uka. Da blir begrepet heltidsstudent meningsløst. Når det er sagt er det ikke tvil om at det er studier som krever mer enn andre, og ved flere studier trengs det mer enn en full arbeidsukes innsats. Spørsmålet mitt er likevel om det ikke er på tide å begrave heltidsstudenten, ikke som fenomen, men som retorisk begrep. I sum tror jeg det er få studenter som begrepet heltidsstudenten treffer. Da er det andre områder som heller trenger oppmerksomhet. Fokus på kvalitet i studiene og lik rett til utdanning, for eksempel, er områder som er vel så viktige. Der tror jeg vi har større gjennomslagskraft òg bredere støtte i studentmassen. Og det er først og fremst de vi skal representere. Gerhard Eriksen (f. 1981) er nestleder ved studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

TEMA: AFRIKA - Argument

Products

Support

TEMA: AFRIKA - Argument

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib