TEMA: AFRIKA - Argument

Nummer tre - 2012
Av studenter i Oslo
TEMA: AFRIKA
AFRIKA VS. ASIA / HOMOHAT I EUROVISION
INTERVJU: LAWRENCE KRAUSS / SLIK TAPER AL-QAIDA
ENSOMHETSBØLGEN/ PALESTINE BETRAYS SYRIA
22. JULI NASJONALISME I HVERDAGEN
WITH ARTICLES IN ENGLISH
Leder
Voksesmerter
Av Ståle Wig
Økonomisk vekst i Afrika løser mange problemer, og kan skape enda flere.
Foto: Ingrid Jasmin Vogt Evensen / Maseru
Gjør Afrika det fantastisk godt, eller mislykkes kontinentet fullstendig? Det er lett å forvirres i jungelen av sirkulerende mega-diagnoser.
Skal vi tro The Economist, går det bedre med
Afrika enn på lenge. Under overskriften Africa
Rising beskriver nyhetsmagasinet hvordan
«seks av verdens ti raskest voksende økonomier
var afrikanske» det siste tiåret. Men for bare ti år
siden hadde pipen en annen lyd, da Africa: the
hopeless continent prydet forsiden. I mellomårene har vi fått servert bøker langs hele spekteret – fra afropessimister til jublende optimister.
Iveren etter å friskmelde eller sykemelde kontinentet minner om vitsen om mannen fra bilverkstedet som ba svensken stille seg bak bilen
for å si om blinklyset virket eller ikke. «Nå setter
jeg på blinklyset», sa verkstedmannen, «fungerer det?» Entusiastisk rapporterte svensken:
«Funkar! Funkar inte! Funkar! Funkar inte!»
Men det er unektelig positive tegn å ta innover
seg. De må tas på alvor. I åtte av de siste ti årene
har Afrika vokst raskere økonomisk enn ØstAsia. I 2011 vokste kontinentet like raskt som
Asia, og ifølge Verdensbanken kan det være «på
randen av en økonomisk take-off, tilsvarende
Kina for 30 år siden, og India for 20 år siden.»
Slike historier har en lei tendens til å sette
likhetstegn mellom økonomisk vekst og positiv
utvikling for flertallet. Scenariet som Verdensbanken tegner opp for Afrika – hvor kontinentet
2
følger i Indias fotspor – er talende for hvordan
økonomiske veksthistorier kan blende selv de
mest nøkterne av oss. For hva er egentlig India
for en sammenlikning? Et land på 1,2 milliarder
mennesker, hvor landets 100 rikeste i dag eier
tilsvarende en fjerdedel av landets bruttonasjonalprodukt. Etter 20 år med verdens nest høyeste
økonomiske vekst etter Kina, er India fortsatt
blant verdens fattigste nasjoner. Avstanden mellom de rikeste og fattigste har skutt i været.
Basert på erfaringene fra nettopp India,
advarer økonomen Amartya Sen om at «det
er et akutt behov for økt oppmerksomhet om
de destruktive sidene ved vekst». Skader på
miljøet, tvangsforflytning av hele befolkninger
og en grotesk ulikhet mellom de rikeste og de
fattigste – varselene bør ringe akutt i ørene på
vekstens uforbeholdne tilhengere. Ideen om at
det drypper på de fattigste når de rikeste svømmer i penger, er sterkt overdrevet. «Det er trolig
ingen andre eksempler i historien om verdens
utvikling på at en økonomi vokser så raskt, så
lenge, med så begrensede resultater når det gjelder bred sosial framgang», skriver nobelprisvinneren. Er det hit Afrika bør ønske seg?
Vekst må alltid koples til spørsmålet om
hvordan den kan komme flertallet til gode. Økt
produksjon og handel må være et middel for
økt velstand, aldri et mål i seg selv. Det er lett
å være enig med The Economist i at «Afrika
fortsatt trenger dyp reform». Men det handler
om mer enn å bygge ned flere handelsbarrierer
for å skape et «investeringsvennlig klima». For
ofte har utenlandsinvesteringer liten effekt på
vertslandenes levestandard.
Afrikas befolkning vil trolig dobles fra én til
to milliarder de neste 40 årene. Hvordan ser
The Economists førsteside ut om ti år? Handler den om at Afrika ikke kan brødfø den økte
befolkningen når realøkonomi – produksjonen
av varer – er byttet ut med finansøkonomi? Har
Afrika startet sin første finanskrise?
Kanskje ser den annerledes ut. For at flertallet skal dra nytte av framgangen, er det nødvendig med vidtrekkende politiske mekanismer for
å omfordele godene. Det betyr å bruke vekstoverskuddet til å bygge robust tilgang til helsehjelp, utdanning og sosial sikkerhet for alle.
For ikke å undergrave selvstyret på kontinentet
ytterligere, for å unngå flere ikke-statlige stater
som Angola og DR Kongo – drevet av hjelpearbeidere og multinasjonale selskaper – må det
voksende antallet demokratiske afrikanske land
få styre denne prosessen selv.
Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved
Universitet i Oslo (UiO), og er for tiden
på feltarbeid i Lesotho. Han er redaktør i Argument.
Innhold
04. BLÅBÆR OG PEANØTTER
07. SAMFUNN
31. KULTUR
08. IKKE KLOK AV
ANDRES SKADE
Ingrid Harvold Kvangraven
10.JIHADISTENE
MISTER GREPET
Anders Sveen
12. TOTALITÆR GLAM
Anniken Sørlie og
Magnus Garder Evensen
14. 22/7: DEN BANALE
NASJONALISMEN
Vegar Bjørnshagen
16. SILENCE ON SYRIA
Bilal Abu Jafer
17. «APARTHEID» KAN REDDE
KONFLIKTEN
Eirik Wig Sundvall
18.TVERRFAGLIG
SAMARBEID
Kyrre Lekve
18. KVINNER I KRIG
Reidar Jessen
32.TILBAKETRUKKEN
TILVÆRELSE
Sandra Mileo
34. FATTIGJENTA SOM
BLE MOTESKAPER
Isabella Ambrosio
36. SKRIFTEN PÅ VEGGEN
Betol Hansen
38.BOKANMELDELSE:
DEN NORSKE
VEGANKOKEBOKEN
Sandra Mileo
39. NATURVITENSKAP
19. TEMA: AFRIKA
20. KRIGEN OM BUKSENE
Ståle Wig
22.FOLKEKRAFTA
Lars Kåre Grimsby
24. PENGA ELLER LIVET
Knut Uslrud
26. TANZANIAS UNGE
BALANSEKUNSTNERE
Matthis Kleeb Solheim
27. HVORFOR SIER VI DET?
Asger Hagerup
28.KUNSTSTUDENTEN
Tine Eide
30.MUSIKKLISTE
Anne Nordheim
40. LAWRECE KRAUSS
Marit Simonsen
42.MINIREVOLUSJONEN
Betol Hansen
44. WHY DO BIRDS
SUDDENLY APPEAR
Ola Tobias Hafslund
46. MAGNET PÅ FLASKE
Marit Simonsen
48. BAKSIDEKRONIKKEN
48.HELTIDSSTUDENTEN
Gerhard Eriksen
REDAKTØR:
Ståle Wig
REDAKSJONSLEDER:
Sandra Mileo
SAMFUNN:
Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg
og Isabella Ambrosios
TEMA:
Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt,
Margrethe Løøv, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad,
Oda Tømte
KULTUR:
Sandra Mileo (påtroppende redaktør) Marit Rasmussen
(avtroppende redaktør), Ellen Støkken Dahl, Annika Mortensen, Isabella Ambrosio, Johannes Hellstrand Frøshaug
NATURVITENSKAP:
Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari
Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne
Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen,
Erlend Pedersen, Line Karlsøen.
BILDEREDAKSJON:
Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas,
Klaudia Lech og Mathilde Carbel
NYNORSK OVERSETTING:
Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov
UTFORMING:
Ørjan Laxaa
OMSLAGSILLUSTRASJON:
Trond Ivar Hansen
SEKSJONSSIDEFOTO:
Samfunn: Ben Heine/Flickr , Tema: Trond Ivar Hansen
Kultur: lutherum.deviantart.com, Natur: Wikimedia
Commons
ABONNERE:
Et år: 200 kroner.
Støtteabonnement: 500 kroner.
MOTARGUMENTER:
Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom
Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom
SKRIVE FOR OSS?
Dødlinje: 16. juni
Tema: Afrika(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot
bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra
alle felt. Enhver som skriver til oss er garantert grundig
tilbakemelding.
Redaksjonen ble avsluttet 23. april
Send ditt utkast på maks 8000 tegn til
argument-redaksjon@studorg.uio.no
ANNONSESALG:
Space Media AS Telefon: 982 86 993
Mail: annonsesalg@spacemedia.no
KONTAKT:
Argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo
Mail: argument.tidsskrift@gmail.com
Hjemmeside: argument.uio.no
OM ARGUMENT:
Argument er finansiert av Kulturstyret (SiO), annonsesalg
og løssalg.
3
Blåbær og peanøtter
«Bongo fra Kongo»
Navnet som den upåklanderlige Thorbjørn Jagland, daværende utenriksminister, ga Gabons president Omar Bongo, da han besøkte Norge i 2001.
Og han var ikke alene. I TV2-prorgrammet I kveld med Per Ståle avslørte
Jagland at «alle i Utenriksdepartementet gikk og sa at ‘nå skal du møte
Bongo fra Kongo’»
SW
Kom-opp-og-pul-oss
Ifølge en kilde i Utenriksdepartementet skal en tilsvarende kollegial varme
ha spredt seg i Utenriksdepartementets ganger da den greske diplomaten
Papakomoppopulos besøkte riket på 70-tallet.
SW
Overlevde
menneskene
Afrika er det eneste kontinentet som fremdeles har
flere arter av megafauna. De andre kontinentene
har også hatt innslag av kjempedigre dyr, men disse
har vanligvis blitt utryddet omtrent på samme tid
som menneskene kom vandrende. Siden vi mennesker har vært i Afrika hele tiden har dyrene utviklet
forsvar mot oss eller lært å unngå oss.
Eksempler: Giraff, elefant, neshorn, flodhest
Utdødde: Kjempedovendyr, mammut
MS
Illustrasjoner av Marion Priebe
4
Blåbær og peanøtter
Du er en afrikaner
Rapgruppa Dead Prez hadde i sin tid en hit med
låta «I’m a African». Den handlet om deres røtter og solidaritet med Afrika. Men du er også en
afrikaner. Den kritthvite evolusjonsrapperen Baba
Brinkman har laget en ny versjon med samme tittel. Den handler om på hvordan vi alle på sett og vis
kommer fra Afrika.
No I wasn’t born in Ghana but Africa is my mama
‘Cause that’s where my mama got her mitochondria
You can try to fight if you wanna, but it’s not gonna
change me
‘Cause it’s plain to see, Africans are my people
And if it’s not plain to see then your eyes deceive you
I’m talkin’ primeval; the DNA in my veins
…
So check the massive evidence of Homo erectus
And Australopithecus afarensis in the fossil record
And then try to tell me that we’re not all connected
Ref.: I’m a African, I’m a African
And I know what’s happenin’
I’m a African, I’m a African
Archaeologists know what’s happenin’
You a African? You a African?
Do you know what’s happenin’?
I’m a African, I’m a African
Geneticists know what’s happenin’
www.bababrinkman.com
A genocidal killer
«One of the worst countries on earth when it comes to trying to
take over Africa by baby genocide »
- An American anti-abortion missionary describing Norway
recently in a church meeting in Lesotho, southern Africa.
SW
Vår bestemor på 200 (tusen)
Hvis du holder din mor i hånda, og hun sin mor i den andre, og hun sin igjen, og så videre inn i historien, møter du etter en
del generasjoner på den mitokondrielle Eva – en stam-mor som alle deler.
I cellene dine finnes mitokondrier – små energifabrikker som du arver omtrent uendret fra din mor, slik gutter arver y-kromosomet kun av far. For omkring 200.000 år siden fantes en kvinne som er opphavet til mitokondriene til alle levende mennesker. Forskere har fulgt ulike linjer av mitokondrier, og funnet ut at alle møtes der - på slettene i Afrika i menneskehetens
spede begynnelse.
MS
5
Argument søker kulturskribenter
Argument søker redaksjonsmedlemmer til tidsskriftets kulturseksjon. Ønsker du
å dekke film, teater eller musikk? Intervjue personligheter innen norsk kulturliv?
Å være der det skjer? Vi ser etter deg som vil arbeide med kulturjournalistikk i en
aktiv redaksjon.
VI SER ETTER DEG SOM:
- Har lyst på redaksjonell erfaring innen kulturjournalistikk.
- Kan arbeide selvstendig, men også være med å utvikle kulturseksjonen sammen med redaksjonen og kulturredaktør.
- Har noe erfaring med tekstproduksjon, eller et ønske om å få det.
- Kan bidra med tekst i minst to utgaver i året.
VI TILBYR:
- Redaksjonell erfaring i en kulturredaksjon.
- En rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av Norges største studenttidsskrift.
- Presseakkreditering på festivaler, kino, teater og opera.
- Anmeldereksemplarer av bøker, film og musikk.
Send en e-post med informasjon om deg selv til argument-redaksjon@studorg.uio.
no. Merk e-posten «kulturjournalist». Spørsmål kan rettes til kulturredaktør Sandra
Mileo, ved argument.tidsskrift@gmail.com
Vi oppfordrer studenter fra BI, Høyskolen i Oslo og Akershus og Norges Kreative Fagskole til å søke.
Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 6000 pr. utgave. Publikasjonen distribueres på SIOs læreplasser, per abonnement og ved enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet er laget av nåværende og tidligere
Oslo-studenter, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening.
I 2011 vant Argument SIOs pris for beste studentpublikasjon.
6
SAMFUNN
MERKELS EURO-TABBE / JIHADISTENES TAPTE KAMP / I SKYGGEN AV EUROVISION /
FLAGGET OG 22. JULI / SYRIAN SILENCE/ APARTHEID I PALESTINA / DEBATT: KYRRE LEKVE
7
Samfunn
Ikke klok av an
Gamle kriser. Nye løsninger.
EUROKRISEN
Av Ingrid Harvold Kvangraven
Ill.: Camilla Gulbrandsen
Dagens krise i Europa handler like
mye politikk som om gjeld. Det
tok nesten to år fra Angela Merkel i
februar 2010 uttalte at EU ville hjelpe
Hellas ut av krisa, til de nødvendige
aktørene ble enige om gjeldsslette – i
mars 2012. Europas ledere har slitt
med å finne gode løsninger – og
løsningen som endelig har kommet
på plass kan raskt vise seg å være
utilstrekkelig. Men den tilsynelatende
politiske usikkerheten skyldes ikke
mangel på erfaring.
HVA SKJER,
EUROPA?
Argument #02/2012
•
•
Ikke helt ulike kriser
Verden har sett gjeldskriser før. Bare
en båttur unna Hellas’ kyst ligger det
et kontinent breddfullt av relevante
erfaringer. På 1980-tallet opplevde utviklingsland gjeldskriser i tur og orden.
Hovedsakelig skyldtes dette stigende
renter, stigende oljepriser, uansvarlig
utlån og uansvarlig låneopptak. Mange
land måtte ta opp nye lån for å kunne
betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene ble bare større og større. Høres
det kjent ut?
Bakgrunnen til gjeldskrisen i europeiske land er ikke helt ulik krisene i
utviklingsland. Manglende internasjonalt regelverk for ansvarlig utlån
og låneopptak påvirker alle. Land lar
seg friste til å låne over evne, så fører
sviktende markeder koblet med dårlig
økonomisk styring til at gjeldsbyrdene
vokser til uhåndterlige størrelser.
Tretti år med gjeldskriser
I 1982 gikk Mexico konkurs, noe som
siden har blitt stående som starten på
gjeldskrisen i Sør. Vestlige banker risikerte konkurs om ikke utviklingsland
Den tilsynelatende
politiske usikkerheten
skyldes ikke mangel på
erfaring.
lenger klarte å betale ned på lånene
sine. Derfor ga Det internasjonale
pengefondet (IMF) og Verdensbanken
utviklingsland kriselån og krevde i den
forbindelse kraftige innstramminger av
8
•
•
Gjennom en serie artikler
setter Argument eurokrisen
under lupen.
Hva er det som egentlig foregår i Europa? Hvilke ringvirkninger, i dag og i morgen, får
eurokrisen for kontinentet?
Forrige utgave: Emil Stoltenberg og Aksel Sterri om myten
om late grekere
Neste utgave: I det avsluttende
bidraget i serien får grekerne
selv ordet. Hva har de lært – og
hva kan de lære oss?
offentlig forbruk. Konsekvensene var
katastrofale. Latinamerikanske økonomier krympet med gjennomsnittlig sju
prosent årlig gjennom hele 80-tallet,
og fattigdommen på kontinentet steg
fra 40 til 50 prosent. Som Colombias
tidligere finansminister Jose Antonio
Ocampo påpeker, var dette en flott
måte å redde bankene på, men en
forferdelig måte å få landene ut av
gjeldskrisen på.
Gjeldsslette-initativet
Etter at bankene var reddet, åpnet
Verdensbanken og IMF for litt gjeldsslette. Gjennom gjeldssletteprogrammene Heavily Indebted Poor Country
(HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) har nå 41 utviklingsland fått rundt 800 milliarder kroner i
gjeldsslette siden midten av 1990-tallet. Programmene ligger under Det
internasjonale pengefondet (IMF)
og er bare for fattige, gjeldstyngede
land. Etter gjeldsslette kunne mange
utviklingsland doble helse- og utdanningsbudsjett og foreta investeringer
som stimulerte vekst.
Nå er gjeldsslette-programmene i
ferd med å avsluttes. Skjæret i sjøen
er at utviklingslands gjeldsbyrder
igjen har vokst til svimlende beløp.
IMF melder at en tredjedel av verdens
lavinntektsland er i fare for å havne i
nye gjeldskriser. Finanskrisen i 2008
gjorde at de måtte tære på bufferne
sine, og landene er ikke rustet for nye
nedgangstider.
Unik gjeldsslette for Hellas
Tim Jones fra tenketanken Jubilee
Debt Campaign UK mener strategien
IMF, EU og Den europeiske sentralbanken (troikaen) nå fører i Hellas,
har klare likehetstrekk med måten
IMF og Verdensbanken reagerte på
gjeldskrisene i Sør på 80-tallet. Hellas
har nå har fått den største nedskrivingen av gjeld noen gang – 793 milliarder kroner, som tilsvarer en tredjedel
av landets totalgjeld og nesten like
mye som utviklingsland har fått
til sammen de siste femten årene.
Likevel mener kritikerne at dette ikke
er nok.
Jones mener erfaring fra gjeldskriser i Sør tydelig viser at gjeldsslette
bør skje så fort som mulig når et land
havner i gjeldsuføre. Å drøye proses-
Samfunn
ndres skade
glemt at gjeldskriser er et strukturelt
problem. I jakten på bærekraftige
løsninger må søkelyset rettes mot
krisens årsaker, ikke bare symptomer.
Effektene av tidligere redningspakker
må tas i betraktning. Dessverre synes
det å være for vanskelig for europeerne å tenke utenfor EU-boksen
akkurat nå.
Ansvarlige lover
Internasjonalt anerkjente retningslinjer for ansvarlig utlån vil kunne
sikre gjennomsiktighet og forhindre
uansvarlig utlån og låneopptak. Nå
som verden er åpen for ideen om at
En flott måte å redde
bankene på, men en forferdelig måte å få landene ut av gjeldskrisen.
gjeldskriser ikke bare angår korrupte
afrikanske ledere, bør diskusjonen
om bedre retningslinjer og en global
gjeldsslettemekanisme for alvor
begynne.
Flere afrikanske land ser til SørAfrika og Ghana, som har vedtatt
lover som sikrer full åpenhet rundt
låneopptak. Der må folkevalgte godta
lånemengden og lånevilkårene før
kontrakter underskrives. Hadde Hellas hatt slike restriksjoner på plass
ville de antagelig ikke vært i dagens
uføre.
Kun desperasjon
Nye blemmer: Angela Merkel og arkitektene bak den greske redningspakken
har lært lite av økonomenes katastrofer i den sørlige delen av verden.
sen gjør kostnadene større. Dette
var sant for latinamerikanske land,
og dessverre ser det også ut til å bli
tilfelle for Hellas.
Gamle feil om igjen
Gjeldsslette for utviklingsland har
tradisjonelt blitt koblet til betingelser
om handels- og markedsliberalisering,
samt privatisering av offentlige tjenester. I ettertid ser man at disse betingelsene rammet de fattigste hardest,
de bidro ikke til vekst og de overkjørte
nasjonale myndigheter. De betingel-
sene troikaen stiller til Hellas i dag er
ikke så forskjellige.
EU overkjører greske politikere og vil
tvinge landet til å kutte minstelønna,
senke pensjonsutbetalingene og avskaffe 15.000 offentlige jobber. Arbeidsledigheten i Hellas har allerede skutt i
været etter at de første innstrammin-
Vet ikke IMF at dette
ikke fungerer?
gene fant sted. Vi som står på sidelinjen, klør oss i hodet og tenker: Vet ikke
IMF at dette ikke fungerer? Knappe
inntekter og høy arbeidsledighet er ikke
bare kritikkverdig fordi det fører til
sosial uro og rammer de svakeste, men
det fører også til en innsnevring av det
interne markedet og er ikke vekstfremmende.
Krever globale løsninger
Uhåndterbar gjeld viser seg altså
å være en global bekymring, men
løsningene som legges på bordet i
europeiske fora er likevel begrenset
til Europa. Kreditorene ser ut til å ha
Det er selvfølgelig lett å være etterpåklok. Retningslinjer for ansvarlig utlån
kan ikke løse dagens gjeldskrise. Men
Europas gjeldskrise tydeliggjør også
behovet for internasjonale, anerkjente
gjeldsslettemekanismer. I dag finnes
det ingen uavhengig tredjepart som
kan håndtere gjeldstvister på en rask
og rettferdig måte. I dagens system er
problemene er overlatt til aktører som
styres av egne interesser og desperasjon.
Ingrid Harvold Kvangraven (f. 1987) er
informasjons- og analysemedarbeider
i Slett u-landsgjelda (SLUG).
Hun har master i utviklingsstudier fra
London School of Economics (LSE).
Camilla Gulbrandsen (f. 1987)
studerer litteraturformidling
ved Universitetet i Oslo (UiO)
og har tidligere gått på
Einar Granum kunstfagskole
9
Samfunn
Jihadistene mi
Al-Qaida bør frykte unge,
opprørte arabere.
DEN ARABISKE VÅREN
AL-QAIDA
Av Anders G. Sveen
Ill.: Jonas A. Larsen
Den arabiske verden er i endring.
Fire regimer har falt og flere kan stå
for tur. Demonstrantenes hovedkrav
er det samme. De ønsker å erstatte
totalitære regimer med demokratiske.
Siden opprørene startet med jasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011,
har den arabiske verden vært preget
av massive demonstrasjoner for politisk endring. Et gjennomgående trekk
har vært at de unge demonstrantene
krever økt politisk innflytelse gjennom demokratiske reformer. Mye
tyder på at jihadist-organisasjoner,
som al-Qaida, kan komme svekket
ut av de politiske omveltningene.
Al-Qaida har riktignok erklært hellig
krig mot en rekke arabiske regimer
gjennom flere tiår, men resultatene
har uteblitt. Forklaringen finnes i
grunnsteinene i Osama bin-Ladens
verdenssyn.
Erklærte demokratimotstandere
Al-Qaida har som mål at Koranen og
læren om profeten Muhammads liv
og virke skal ligge til grunn for alle
avgjørelser på individ- og samfunnsnivå. Hovedmålsetningen er å fjerne
alle spor av vestlig kultur- og tankegods, og å gjenopprette det islamske
kalifatet som tyrkerne avskaffet i 1924.
Dette kalifatet skal styres i henhold til
sharialovene. For å nå målsetningen
hevder de det er en religiøs plikt å ta
til våpen. Livet defineres som en kamp
mellom muslimer og deres fiender.
Fiendebildet er delt i to. De nære
fiendene er de sittende arabiske
regimene. Disse vurderes som illegitime fordi de er alliert med Vesten
og frafallende fordi de praktiserer en
politikk som ikke er i samsvar med
islams lære. De fjerne fiendene er de
vestlige statene som er tilstedeværende
i muslimske land. I spissen for disse
står USA og Israel – ofte kalt korsfarere
og sionister. Motstanden mot vestlig
påvirkning omfatter også demokratiet
som styreform. De hevder at demokratiet er en vestlig ide som er uforenlig
med islams lære og et redskap vesten
10
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
Islamistisk nettverk av samvirkende grupper og individer
som har erklært global jihad
mot det de kaller «korsfarere»
og «sionister».
Nettverket sprang ut av miljøet av arabiske krigere under
Sovjetunionens krig i Afganistan på 80-tallet.
Hovedmålsetningen er å nedkjempe all vestlig innflytelse i
den muslimske verden. Deres
kamp mot Vesten innebefatter bruk av terror og selvmordsaksjoner mot sivile.
Nettverket ledes av egypteren
Ayman al-Zawahiri.
bruker for å utøve makt i muslimske
områder og undergrave islam.
Langt unna begivenhetene
Den franske islam-eksperten JeanPierre Filiu påpeker at al-Qaida de
siste årene særlig har rettet geværene mot den fjerne fienden. Denne
strategien er en følge av at jihadistene
mislyktes i å destabilisere det egyptiske regimet på 80 og 90-tallet gjennom
attentater og terroraksjoner. Den nye
planen har hatt som utgangspunkt
at indre forandring vil være lettere å
oppnå hvis man fører krig direkte med
Det blir vanskeligere for
demokratimotstanderne
i al-Qaida å forsvare
tanken om at demokrati
ikke er forenlig med
islam.
vestlige styrker. Det er sannsynligvis
denne strategien som har ført al-Qaida
for langt opp i de afganske fjellene og
bort fra den arabiske virkeligheten. Da
den arabiske våren begynte å spire for
snart halvannet år siden, kommenterte
ikke al-Qaida hendelsene før etter at
Egypts president, Hosni Mubarak, var
gått av. Nesten to måneder etter at det
hele startet i Tunisia. Mye tyder på at
de ble fullstendig tatt på sengen.
Parolene sier demokrati
Gjennom det siste året har unge
demonstranter satt dagsorden i den
arabiske verden. I likhet med al-Qaida
ønsker de å fjerne de sittende regimene. Men paroler som krever gjen-
innføring av kalifatet og sharialover
glimrer med sitt fravær. Snarere tar et
stort antall til orde for demokrati. Det
stemmer dårlig med al-Qaidas målsetning om å utrydde vestlig påvirkning.
Organisasjonen hevder at demokratiet
er et korrupt vestlig maktredskap. Hvis
det nå viser seg at arabisk ungdom får
reell innflytelse gjennom demokratiske institusjoner, vil det bli vanskeligere
for al-Qaida å forsvare tanken om at
demokrati er uforenelig med islam.
Slagordet silmiya, fredelig, har vært
ister grepet
OPPRØRET I SYRIA
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
•
Demonstrasjonene startet i
byen Daraa i mars 2011, og
har siden spredd seg til store
deler av landet.
Opprørerne krever at president Bashar al-Assad går av,
at det avholdes frie valg og at
en rekke politiske rettigheter
innføres.
Al-Assads ba`ath-regime har
gått brutalt til verks for å slå
ned opprøret som stadig flere
omtaler som en borgerkrig.
Den viktigste væpnede
motstanden mot al-Assads
sikkerhetsstyrker er Den frie
syriske arme som består av
desertører fra hæren.
FNs sikkerhetsråd fordømte
regimets voldsbruk mot sivile i
en erklæring i august 2011. Siden har Russland og Kina ved to
anledninger lagt ned veto mot
en resolusjon som fordømmer
voldsbruken. Så mange som
9000 kan være drept.
måter. Det blir langt vanskeligere
å stemple moderate islamister som
frafalne. Krigsretorikken kan også bli
svekket fordi store moderate grupper,
som Det muslimske brorskap, ikke
Alle tilbakefall til gamle
maktstrukturer vil gi
al-Qaida anledning til å
sette dette på kontoen
til demokratiets svakheter og vestlig innflytelse.
dominerende under demonstrasjonene. Revolusjonene i Tunisia og Egypt
viste at det er mulig å få til politiske
endringer gjennom fredelig mobilisering av massene. Dette står i skarp
kontrast til al-Qaidas voldsforherligende ideologi og gir dem et annet
forklaringsproblem.
Enten eller
I de to arabiske landene hvor det har
blitt gjennomført frie valg etter revolusjonene, har det vært stor oppslutning
rundt moderate islamistiske partier.
Det muslimske brorskapets politiske
parti, Frihet og rettferdighet, fikk over
40 prosent oppslutning i Egypt. I
Tunisia vant det moderate islamistiske
partiet al-Nahda valget med i underkant av 40 prosent oppslutning. Til nå
har disse bevegelsene gått tydelig ut
med erklæringer til støtte for demokratiske styreformer. De har uttalte
ambisjoner om samarbeid med Vesten,
ikke konfrontasjon. Deres innflytelse
kan svekke al-Qaidas retorikk på flere
støtter vold som virkemiddel. Ikke
minst kan moderate islamister vise
seg å være bedre rustet til å utfordre
al-Qaidas tolkninger av islam enn
regimene.
Veien videre
Utviklingen videre vil avgjøre om
al-Qaida blir spilt helt ut på sidelinjen
eller om de klarer å opprettholde sin
begrensede innflytelse i den arabiske
verden. I Egypt og Tunisia ,hvor det
er gjennomført valg, blir det avgjørende om makten faktisk blir overført
til de folkevalgte. Alle tilbakefall til
Samfunn
gamle maktstrukturer vil gi al-Qaida
anledning til å sette dette på kontoen
til demokratiets svakheter og vestlig
innflytelse. I Jemen og Libya vil mye
avhenge av om man greier å opprette
nok stabilitet til å avholde valg, og
også her er spørsmålet om demokratiseringen blir reell. Jo lenger kaos- og
krigstilstandene varer, jo lettere blir
det for al-Qaida å fremme sine radikale
løsninger.
Profiterer på krig
Situasjonen i Syria er urovekkende
med tanke på al-Qaidas definisjonsmakt i uoversiktlige konflikter. Så
langt har ikke verdenssamfunnet greid
å enes om hvordan de skal gå frem
for å stoppe blodbadet. Al-Qaidas
ledende tenker Ayman al-Zawahiri har
uttalt sin støtte til det syriske opprøret
og oppfordret hellige krigere til å ta
seg inn i landet og delta i kampene.
Dette har også har skjedd. Samtidig
smugles våpen over grensen fra Irak
hvor al-Qaidas posisjon har blitt
svakere de siste par årene. Mange land
har fordømt det syriske regimet og en
rekke sanksjoner er innført, men krigstilstandene fortsetter. Desto lenger det
varer desto lettere blir det for al-Qaida
å definere opprøret i Syria som en hellig krig mot islams fiender.
Verdensbildet slår sprekker
Selv om al-Qaida forsøker å utnytte
krisen i Syria er det ingen tvil om at de
har blitt svekket av et år med arabisk
oppstand. De har vært fjerne tilskuere
til en oppstand som på tolv måneder
har utrettet mye mer enn hva de selv
har klart på et tiår. De pågående omveltningene har åpnet andre kanaler
for å ytre motstand mot regimene.
Dette gjør al-Qaidas ekstreme krigsretorikk overflødig.
Det siste årets endringer har vist
at demokratiske slagord har større
mobiliserende effekt på massene enn
jihadistiske opprop.
Anders G Sveen (f. 1980)
studerer arabisk og persisk
ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han har tidligere studert ved
Universitetet i Damaskus i Syria.
Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er
frilansillustratør, tegneserieskaper
og tekstforfatter fra Larvik.
Han jobber med illustrasjon og
skriving, samt tegneserier som
fortellende sjanger.
11
Samfunn
Totalitær glam
Skygger for glitteret: Eldar Gasimov and Nigar
Jamal vant Eurovision i fjor med låta Running
Scared. Azerbadjan, som nå arrangerer sangkonkurransen, er av verdens verste regimer for
homofile. Foto: Wikimedia Commons
12
Samfunn
Årets glitrende Eurovision-fest har en besk bismak av vold, diskriminering og forfølgelse av homofile. Lettbeint familieunderholdning er igjen blitt politisk brennbart.
EUROVISION 2012
Anniken Sørlie og
Magnus Garder Evensen
26. mai finner årets finale i Eurovision
Song Contest sted i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan. Finpussen av fasadene i landet med det rufsete menneskerettsryktet er i full sving. Fattige
boligområder jevnes med jorden for å
gi plass til hoteller og arena, slik vi så
i Kina før Beijing-OL. Sammen med
glam og paljetter skal Baku skinne
hjemme i stuene til rundt 125 millioner europeiske seere.
Men ikke alle er invitert til festen.
Bør ikke vise følelser
Eurovision er kjent som et populært
arrangement blant homofile rundt om
i Europa. Siden årets konkurranse er
lagt til et land hvor menneskerettighetene generelt og homofiles rettigheter
spesielt, står svakt, er det delte meninger om hvorvidt de homofile tilhengerne bør reise til Baku. Leder i Den
Norske Grand Prix-klubben, Morten
Thomassen, har overfor Dagsavisen
uttalt at homofile som reiser til Baku
bør la være å vise følelser for hverandre
Når sirkuset er over,
journalistene og vesteuropeerne er vendt
trygt hjem, står igjen
LHBT-befolkningen uten
vern mot overgrep fra
politi og myndigheter.
vedtak om å avkriminalisere homofili,
men motivasjonen bak vedtaket gir
en emmen ettersmak. Bak lå et mulig
medlemskap i Europarådet, noe som
senere også ble en realitet.
Ingen endring
Avkriminaliseringen førte ikke til
store endringer i de homofiles liv.
Opphevelsen av forbudet ble ikke
fulgt opp med andre lovendringer og
fokus på LHBT-spørsmål. I myndighetenes antidiskrimineringsrapporter
er slike spørsmål utelatt. Slik forsøker
myndighetene å skjule overgrepene
som skjer mot denne gruppen. Selv
om homofili ikke lenger er forbudt, er
rettssikkerheten til både transpersoner og homofile svak. Landet mangler
blant annet et eget lovforbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell
orientering og kjønnsidentitet innen
arbeidslivet. Det fører til at mange er
redde for å være åpne om sin seksuelle
legning i frykt for å miste jobben.
Eksemplene er tallrike. I 2005
avskjediget et forsikringsselskap to
lesbiske kvinner med en kommentar
om at selskapet gjorde det eneste
riktige. «Homofili kan ikke tåles i vårt
samfunn», sa sjefen for forsikringsselskapet.
Truet til taushet
på åpen gate. «Ellers bør man la være å
dra». Han viser til at lokale skikker bør
respekteres. Uttalelsen har vakt harme
blant homofile, interesseorganisasjoner og andre.
En annen side ved frykten knytter seg
til familie og venner. Ekskludering fra
familien på grunn av seksuell orientering er ikke sjeldent. Frykten utnyttes
av enkelte innen politiet. Etter å ha
banket opp, trakassert eller voldtatt
LBHT-personer, tvinges ofrene til
taushet med trusler om eksponering
hvis forholdet anmeldes. Andre stater
har uttrykt sin bekymring for denne
situasjonen, som også fremkommer i
skyggerapporter til FN.
Bitter avkriminalisering
Ingen mannlige voldtektsofre
Å leve som åpen homofil er vanskelig
og risikofylt i Aserbajdsjan. Hatkriminalitet, manglende diskrimineringsvern og den utøvende og dømmende
maktens overgrep gjør LHBT-befolkningen (gruppebetegnelsen på
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) til en svært utsatt gruppe.
Stort sett kun kjente og velstående homofile kan være åpne om
sin legning. De har mulighet til å ha
sikkerhetsvakter rundt seg til enhver
tid. På den måten blir de skånet for de
undertrykkende forholdene LHBTbefolkningen opplever. Rett nok har
myndighetene tatt grep for å bedre
situasjonen, men kun på papiret.
I 2001 fattet nasjonalforsamlingen
I straffelovgivningen er seksualforbrytelser regulert som enten voldtekt
eller lovstridig handling av seksuell
karakter. Ifølge loven kan ikke menn
karakteriseres som offer for voldtekt,
bare for en lovstridig handling av
seksuell karakter. Strafferammen for
en slik handling ligger på tre til fem
års fengsel. Voldtekt har igjen en
strafferamme på fire til åtte år, og kan
ifølge loven bare finne sted dersom
gjerningsmannen var en mann og
offeret kvinne. Voldtekt av transpersoner eller av en av samme kjønn er ikke
regnet som like alvorlig. Strafferammene gjenspeiler en nedvurderende
og uverdig holdning til homofile og
transpersoner, en holdning som også
er dokumentert blant enkelte dommere i lavere rettsinstanser.
ASERBAJDSJAN
Upolitisk fest
Historien bak Eurovision kan dateres
tilbake til 1955 da Den Europeiske
Kringkastingsunionen (EBU) ville
samle europeiske land til en sangkonkurranse blottet for politikk. Året
etter, i 1956, fant så historiens første
eurovisionsfinale sted i Moskva. Siden
da har politikk likevel funnet veien til
konkurransen. I 2009 trakk Georgia
seg etter å ha nektet å følge EBUs krav
om å endre teksten til bidraget «We
Don´t Wanna Put In». Teksten ble
forstått som «we don´t want Putin»
og som sterk kritikk mot Putin og
Russland, som Georgia har et konfliktfylt forhold til.
Med fjorårets seier til Ell/Nikki og
Aserbajdsjan har Grand Prix nok en
gang blitt politikk på grunn av vertslandets menneskerettighetsbrudd. TVkanalene blir også en del av debatten.
Helsingforskomiteen kritiserer NRK
I 2009 ble 43 aserbajdsjanere forhørt av sikkerhetspolitiet etter å
ha stemt på Armenia
under den internasjonale
finalen.
for å gi en sterkt misvisende framstilling av forholdene i Aserbajdsjan, og
Den europeiske kringkastingsunionen
klandres for ikke å stille strenge nok
krav til arrangørlandet. Hvorvidt årets
finale bør boikottes på grunn av den
menneskerettslige situasjonen der, har
blitt debattert siden glitteret lavet ned
over fjorårets vinnere i Düsseldorf.
Forhørt for å stemme
Den Europeiske Kringkastingsunion
understreker at konkurransen ikke er
politisk og krever at vertsnasjonen garanterer ytringsfrihet for alle deltakere og akkrediterte journalister. Dette
står i skarp kontrast til aserbajdsjanske myndigheters ytringskontroll,
også i forbindelse med Eurovision. I
2009 ble 43 aserbajdsjanere forhørt
av sikkerhetspolitiet etter å ha stemt
på Armenia under den internasjonale
finalen. Armenia og Aserbajdsjan
har hatt en langvarig og pågående
konflikt, og Armenia har trukket seg
fra Grand Prix i protest mot at finalen
holdes i Baku.
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
•
•
Offisielt navn: Azärbayjan
Respublikasi (Aserbajdsjanske
republikk)
Hovedstad: Baki (Baku)
Befolkning: 9,5 millioner
Språk: Aseri
Religion: Islam
Forventet levealder: 71 år
Med den blir fokuset rettet mot landet og de menneskerettslige overgrepene fra politi og myndigheter. Som
en mot-festival under finalen er «Sing
for Democracy» etablert, som har til
hensikt å informere de tilreisende om
menneskerettsbrudd befolkningen
utsettes for, blant annet ved å lage
kart over hvor ulike krenkelser har
funnet sted.
Offisielle myndigheter har offentlig
ønsket homofile velkomne til Baku
og garantert deres sikkerhet. Årets
finale vil da også – som hvert år – være
fullspekket av paljetter og bli en stor
fest også for homofile. Men med en
undertone: Når sirkuset er over, journalistene og vest-europeerne er vendt
trygt hjem, står LHBT-befolkningen
igjen uten vern mot overgrep fra politi
og myndigheter.
Anniken Sørlie (f. 1984) går siste
året på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO),
har en bachelor i tysk kultur- og
samfunnskunnskap fra UiO og
jobber deltid hos Likestillings- og
diskrimineringsombudet.
Magnus Garder Evensen (f. 1981)
har en mastergrad i europeiske
og amerikanske studier fra
Universitet i Oslo (UiO),
studieretning Nord-Amerika.
Utstillingsvindu
Opposisjonelle i Aserbajdsjan har
høye forventninger til årets finale.
13
Samfunn
22/7: Den banale
Det pyntet våre Facebook-profiler etter 22. juli. Nå svarer forskerne på
hvilken rolle flagget spiller som reaksjon på terror.
Av Vegar Bjørnshagen
Ill.: Marion Priebe
I fjor sommer sprengte en høyreekstrem nasjonalist Norge i tusen biter
og hevdet det var en del av en patriotisk redningsaksjon. På Facebook
svarte kvinner og menn med å laste
opp norske flagg i profilbildet sitt. Ni
14
måneder etter ugjerningene begynner
forskerne å svare på spørsmålene om
sivilsamfunnets reaksjon på terroren.
Mer fellesskap
Basert på to webundersøkelser før og
etter massedrapene undersøker Senter
for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor hvordan terroren påvirket
sivilsamfunnet. «Istedenfor å være
Den norske flaggbruken er mer privat og litt
«hyggeligere».
preget av hat, splittelser og konflikter,
fremstår sivilsamfunnet kort tid etter
terrorangrepene som mer tillitsfullt,
mobilisert og engasjert», heter det i
rapporten Hva gjør terroren med oss
som sivilsamfunn. Et av funnene er
at unge hadde den sterkeste oppfatningen av at samfunnet nå bar preg
av mer fellesskap og samhold enn før.
Og Facebook var et sentralt medium
for å uttrykke støtte og mobilisere til
samhørighet. I timene og dagene etter
Samfunn
e nasjonalismen
NØKKELSYMBOLER
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
I enhver kultur finner man
symboler som er av spesiell
kulturell interesse. Disse kaller
antroplogen Sherry Ortner for
nøkkelsymboler.
Det finnes ofte en sterk følelsesmessig tilknytning til et
slikt symbol.
Et nøkkelsymbol har ikke én
klar betydning, men heller
flere motstridende.
Artikkelen On Key Symbols
ble publisert for første gang
i 1973 i tidsskriftet American
Anthropologist.
massedrapene var det her at tusener av
små, norske flagg dukket opp.
Hvorfor?
Vårt nøkkelsymbol
Den amerikanske antropologen Sherry
B. Ortner påpeker hvordan man i
enhver kultur finner symboler som er
av spesiell kulturell interesse – såkalte
nøkkelsymboler. De blir ansett som
kulturelt viktige. Og selv om man ofte
har sterk følelsesmessig tilknytning til
nøkkelsymbolet, har det ikke én klar
betydning, men heller flere motstridende. Situasjonen etter 22. juli
tydeliggjorde flaggets funksjon som
et nøkkelsymbol i norsk kultur. Det
representerer Norge som helhet, som
nasjon. Flaggets mening kan derfor
sies å bygge på ideer om et fellesskap.
Dette innebærer igjen spørsmål om
inkludering og ekskludering: Noen
tilhører fellesskapet, andre ikke.
Hyggelig flaggbruk
- Den norske og danske flaggbruken
er mer privat og kanskje litt «hyggeligere». I land som for eksempel
Italia eller Frankrike er flagget kun et
statssymbol, og assosieres gjerne med
presidenten eller det militære, sier
kulturhistoriker Anne Eriksen.
Hun skisserer tre ytterpunkter for
flaggbruk. Den første er slik flagget
brukes på hytta eller på juletrær. Den
andre måten er slik det offentlige
eller statsmakten bruker det. Og en
tredje bruksmåte er slik det brukes av
nynazister eller nasjonalister – den
mest ekstreme sorten. Men tøystykket
i seg selv er likevel det samme uansett
hvem som bruker det.
- Flagget bærer med seg noe
mening, samtidig som det i en ny
kontekst kan tilføres ny mening. Som
nøkkelsymbol vil dette gjerne være
motstridende, inkonsistent. Flagget
summerer opp alt dette og skaper en
form for skinnenighet. Nyanseringene kommer ikke nødvendigvis til
uttrykk. Folk mener forskjellige ting
med sin bruk.
Flytende fellesskap
Kulturhistorikeren fra Universitetet
i Oslo trekker en linje fra den sivile
motstanden under andre verdenskrig
til 22. juli.
- Flagget fungerte som et motstandssymbol under andre verdenskrig, og det var kanskje i den sammenheng at flagget ble det folkelige
symbolet vi kjenner det som i dag.
Dette etablerte naturlige praksiser for
flaggbruk som kanskje ikke tenkes
på av unge i dag. Måten flagget ble
tatt i bruk etter 22. juli kan kanskje
forstås som en videreføring av denne
tradisjonen.
Det grunnleggende ved flagget oppfattes likt. Det er et norsk flagg. Det
norske flagget eller Norge fremstår
som symbolets «ekte» mening. I etterkant av 22. juli var også tilhørighet,
samhold og støtte betydninger som
ble tillagt flagget som symbol. Undersøkelsen fra Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor viser
hvordan Facebook ble en viktig arena
for å uttrykke støtte. Flaggbruken i
profilbildene markerte samhold. Men
Flagget summerer opp
alt og skaper en form for
skinnenighet.
hvem som tilhørte fellesskapet var
ikke avklart.
En av oss
Siden ettermiddagen 22. juli har fellesskapet stadig blitt satt på prøve.
Usikkerheten dreide seg først om hvor
inkluderende dette samholdet var i
tidsrommet før man fikk vite hvem som
stod bak ugjerningene. Det var ikke
utelukket at ekstreme islamister hadde
utført terrorhandlingene, og muslimer
ble utsatt for vold og trakassering. Deretter gikk det kort tid før gamle debatter om fellesskapet våknet til live igjen.
Våren i avisspaltene har vært preget av
strid om når en «innvandrer» blir en
nordmann, om papirløse flyktninger og
utsending av asylbarn.
I sommer ble nordmenn rost for
hvordan vi taklet terrorangrepene, men
vi ble angrepet av en av «våre egne».
Hva hadde det å si at gjerningsmannen var en etnisk nordmann? Hvordan
påvirket det meningen i flaggbruken?
Offentlige støttemarkeringer
Ritualforsker Cora Alexa Døving
påpeker at religiøse og nasjonale
symboler stort sett var fraværende i
offentlige markeringer etter 22. juli.
- Det sentrale budskapet i markeringene var preget av human-etiske
verdier som individets valg, ansvar
og ukrenkelighet. De individuelle,
religiøse begravelsene skiller seg fra
dette.
Dette er mange av de samme verdiene som nordmenn legger i det norske flagget, ifølge Døving.
- Demokrati, grunnloven – det rommer så mye. Samtidig har det også en
emosjonell side: Alt fra assosiasjoner
til grønne mai-dager til forestillinger
om norskhet.
Rettferdige institusjoner
Døving mener fraværet av slike
symboler i de offentlige markeringene kan henge sammen med det vi
visste om drapsmannens «manifest»,
som brukte både nasjonalistiske og
religiøse kjennetegn.
- Men flagget på Facebook viser at
det fortsatt har en sentral plass, at det
er et symbol man bruker. Ny teknologi åpner også for muligheten til å
skape nye uttrykk ved å for eksempel
kombinere bildet av flagget med
andre bilder.
Alt i alt fungerte flagget mer som
et samlende sørgesymbol enn som en
bekreftelse på nasjonens grenser, ifølge forskeren fra Holocaust-senteret.
Nasjonalistisk flaggbruk
Flagget brukes i ulike sammenhenger
og slik får det mange, motstridende
betydninger. Forskjellige forståelser
av flagget gjorde bruken av det på
Facebook problematisk. Fellesskapet
som ble uttrykket gjennom flagget i
profilbilder sier ingenting om hvem
VIDERE LESNING
•
•
•
•
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
har sett på hvordan terroren
påvirket oss, basert på to
webundersøkelser utført før
og etter 22/7.
I rapporten Hva gjør terroren
med oss som sivilsamfunn
undersøker Dag Wollebæk,
Bernard Enjolras, Kari SteenJohnsen og Guro Ødegård
terrorens umiddelbare ettervirkninger, knyttet til tillit
og sosiale medier.
Funnene er også presentert
i forskningsartikkelen After
Utøya: How a High-Trust
Society Reacts to Terror.
I boka Flag, Nation and
Symbolism in Europe and
America (2007) undersøker
et dusin forskere fra ulike
forskningsdisipliner hvordan
bruk av flagg får betydning
for nasjonal identitet. Boka er
redigert av Thomas HyllandEriksen og Richard Jenkins.
som er av tilhørihører og hvem som er
utenfor. Derfor kunne det tolkes som
et uttrykk for ekskluderende nasjonalisme.
Anders Behring Breivik frontet
nasjonalistiske ideer. For noen virket
det derfor paradoksalt å bruke norske
flagg i profilbildene. Til tross for dette,
forsvant ikke flaggene etter at man
visste at en etnisk nordmann stod bak
ugjerningene. Det ble viktig å vektlegge de verdier man ønsket flagget skulle
representere: Et samlende motstandssymbol mot destruktive, nasjonalistiske ideer.
Tøystykket i rødt, hvitt og blått
fremstår til daglig ganske ufarlig.
Likevel er det ikke mange andre norske
symboler som i ekstreme situasjoner
har like stor slagkraft som det norske
flagget.
Vegar Bjørnshagen (f. 1990)
studerer sosiologi ved
Universitetet i Oslo (UiO).
Marion Priebe (f. 1990) studerer
estetikk ved Universitetet i Oslo
15
Samfunn
One-way brotherhood:
Silence on Syria
For all the support Palestine has received from Arab neighbors, little is
returned. To be heard, we must also listen.
PALESTINE IN PEN
Av Bilal Abu Jafer
Ill.: Jonas A. Larsen
Over the last several decades, Palestine
has been in the world’s spotlight with
Arab states paying especially close
attention. Even while under oppressive Arab regimes, Arab people have
remained faithful to Palestine. This
loyalty has shown itself as the Arab
people have begun to take to the streets, in order to demand their rights.
The Palestinian flag and the call for
Palestinian freedom were featured in
the demonstrations in Tunisia, Libya,
Egypt, Yemen, and Syria. But what
have Palestinian citizens and more
specifically the Palestinian government given in return, especially in the
case of the ongoing struggle in Syria?
Loyalty through silence
The Palestinian government has not
officially expressed its stance on the
16
situation in Syria. Even when the Arab
League met to make decisions on the
Syrian situation, Palestine did not
contribute. The official position of
Palestine as a nation, both in the West
Bank and Gaza, simply does not exist.
How can the people of
Palestine and the Palestinian government expect
others to stand up with
us, if we are unwilling to
do the same?
Leaders in the West Bank, led by Fatah,
sustain a good relationship with Arab
regimes and therefore prioritize those
ties over the opinions of the Palestinian
people. Meanwhile the leadership in
Gaza – led by Hamas – fears losing the
bold support of the Syrian government
for Hamas, and so has continued its
loyalty through silence.
Lack of response
Despite the concerns and interests of
the political parties here, the support
of the Palestinian people generally
lies with the anti-government movement in Syria, as we cannot help but
empathize with the people of Syria
given our own struggle. However,
when it comes to vocalizing this support, we hear very little. During the
Second Intifada and the following decade, 6422 people were killed by the
Israeli military. This includes women,
children, medical personal, journalists, and internationals. The number
of Palestinians injured during this
period totals 17.783. In addition to
injuries and fatalities, arrests were
also frequent with over 50.000 Palestinians arrested since the beginning
of the Second Intifada. During this
time, as Palestinians, we were astounded at the lack of response from the
global community in the face of such
violence.
PALESTINE IN PEN:
NEW VOICES OF THE
WEST BANK
•
•
In a series of articles, Argument presents the selected
writings of young students
from An-Najah National University.
An-Najah is Palestine’s largest
university, with more than
16.000 students. It is located
in Nablus, in the northern part
of the West Bank.
The Syrian disaster
Beginning in March 2011, Syrian
people began to resist an unjust
government by taking to the streets and demanding freedom and the
resignation of the Syrian president,
Bashar al-Assad. The Syrian regime,
like the Israeli military during the
Second Intifada, has responded
violently against demonstrators and
besieged cities such as, Dira’a, Hama,
Samfunn
and Homs. It is difficult to receive
accurate information from Syria due
to the escalating levels of violence, yet
While the occupation
of Palestine is ugly, the
tyranny of the Syrian
regime is no less ugly.
the numbers of casualties that have
been confirmed are shocking, with
UN official Lynn Pascoe reporting
that casualties are “certainly well over
7500” with the death toll exceeding
100 a day in February and March.
News agencies and websites have reported sources on the ground in Syria
claiming that in fact more than 9000
people are dead with 35.000 people
reportedly having been injured.
To be heard you must listen
At the beginning of the Second Intifada, there were six or seven people
killed on average every day; we complained of the world’s silence and this
is only a small fraction of the approximately 100 people killed daily in Syria.
And yet the suffering of the people at
the hands of a military assault against
entire cities is the same in both cases.
While the occupation of Palestine is
ugly, the tyranny of the Syrian regime
is no less ugly. Even with these
striking similarities between the two
events, the Palestinian governments
do not have a clear position on Syria.
As it is not a recognized state, the
Palestinian government cannot give
much aid to the Syrian people, but
the one thing that it can and should
give is our support. While it can
be difficult for Palestinians to look
beyond the occupation, as it is more
personal than outside issues, in order
to be heard you must also listen. How
can the people of Palestine and the
Palestinian government expect others
to stand up with us, if we are unwilling to do the same?
Bilal Abu Jafer (b. 1988) is a 5th year
student at An-Najah National
University, studying engineering.
Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er
frilansillustratør, tegneserieskaper
og tekstforfatter fra Larvik.
Han jobber med illustrasjon og
skriving, samt tegneserier som
fortellende sjanger.
«Apartheid» kan redde konflikten
To-statsløsningen er død. Hvorfor
legger ikke palestinerne om strategien?
Av Eirik Wig Sundvall
Byggingen av israelske bosetninger på
Vestbredden har nådd så omfattende
proporsjoner at det er vanskelig å
tenke seg noen levedyktig palestinsk
stat. Tidligere i vår besluttet FNs
menneskerettighetsråd å granske hvordan bosetningene krenker
palestinernes rettigheter. Men det er
lite verdensorganisasjonen kan gjøre.
Selvstyrte palestinske områder utgjør
i dag enklaver i et israelsk-dominert
landskap. Israel kontrollerer grensene
og veiene, og de har et fast grep om
økonomien. Framveksten av parallellsamfunn på Vestbredden gjør at
stadig flere sammenligner situasjonen
med Sør-Afrika under apartheid.
Tungvektere som president Jimmy
Carter og den tidligere sørafrikanske
erkebiskop Desmund Tutu er blant
dem som går langt i å trekke parallellen.
Sammenligningen med Sør-Afrika
kan peke ut en ny vei fremover, men
Palestinske politikere vil
stritte imot å bli omgjort
fra statsmenn til borgerrettighetsaktivister
mye tyder på palestinerne vel så mye
som israelerne holder igjen.
Israel som apartheidstat
Er stemplingen av Israel som en
apartheidstat kun retorikk, eller er
konflikten i ferd med å bli omdefinert,
fra en mellomstatlig strid til en borgerrettighetskamp? Den tidligere israelske
statsminister Ehud Olmert er bevisst
på faren ved å omdefinere konflikten:
«Hvis dagen kommer der tostatsløsnin-
gen kollapser, og vi står overfor en SørAfrika-lignende kamp for like stemmerettigheter, da, så snart det skjer, er
staten Israel ferdig.»
Så hvor blir det av den palestinske
Nelson Mandela?
Stagnert Oslo-prosess
Fredsforhandlingene, den såkalte
Oslo-prosessen, tok utgangspunkt i
at startskuddet for konflikten mellom
israelere og palestinere gikk under
seksdagerskrigen i 1967, da Israel
okkuperte den egyptiskkontrollerte
Gazastripen og den jordanskkontrollerte Vestbredden. Dette var restene
etter det som tidligere hadde vært
kjent som Palestina. Utgangspunktet
fikk partene til forhandlingsbordet på
1990-tallet, men resultatene har som
kjent vært nedslående. Mer enn noe
annet har Oslo-prosessen gjort at de
palestinske selvstyremyndighetene
har befestet sin makt i det palestinske samfunnet ved å kontrollere den
massive pengestrømmen fra bistandslandene.
Holdes kunstig i live
Tostatsløsningen holdes i dag kunstig
i live av pengestøtten til selvstyremyndighetene og en evig gjenopptagelse av en stagnert fredsprosess.
Israel har militær jernkontroll i de
palestinske områdene, og den jødiske
befolkningen i områdene som var
ment for en palestinsk stat teller
nær en halv million. Tallet øker for
hvert år. Antagelig var tanken om to
stater urealistisk i utgangspunktet,
men varig okkupasjon og voksende
bosetninger har fjernet grunnlaget for
noen selvstendig palestinsk stat. For
å finne en ny vei ut av uføret må vi gå
til konfliktens underliggende premiss:
At dette er en krig mellom to likestilte
nabostater, Israel og Palestina.
Det har alltid vært en illusjon.
Det evige 1948
Konflikten mellom Israel og palestinerne var ikke ny i 1967. Selv om
Seksdagerskrigen forandret mye, var
grunnlaget det samme. Det handlet
om to gjensidig utelukkende nasjonalbevegelsers kamp om det samme
landet. Konfliktens har sitt utgangspunkt i det ambisiøse sionistiske
prosjektet om jødisk innvandring til
Palestina. Sionistenes drøm om en
egen jødisk nasjonalstat ble virkeliggjort i 1948. Grunnlaget for staten
skulle være jødisk majoritet. Dette
ble også utfallet av krigen som fulgte
i kjølvannet av Israels etablering. Selv
om den resterende arabiske befolkningen i staten Israel har brede poli-
Hvor blir det av den palestinske Nelson Mandela?
tiske rettigheter, var og er Israel først
og fremst en stat for jøder. Motstanden mot sionistene ble fremtredende
i den arabisk-palestinske nasjonalismen. Opplevelsen av «Ulykken», som
opprettelsen av Israel kalles, ble det
sentrale samlingspunkt for områdets
ikke-jøder. 1948 fikk altoverskyggende
betydning for palestinsk identitet
som markerte seg som motsatsen til
sionismen, men ble et speilbilde. En
palestiner var en ikke-sionist.
Perspektivskifte
Sionistenes prosjekt har vært en
voldsom suksess, mens de palestinske
nasjonalistene har tapt så godt som alle
slag av betydning. Arabisk nasjonalisme
har gitt palestinerne stolthet og samhørighetsfølelse, men ellers oppnådd lite.
Det er på tide å se etter nye muligheter.
Den dagen araberne i de palestin-
ske områdene sier «OK, så annekter
oss!» vil det endre premissene for
konflikten fullstendig. Likevel klinger
selvstyremyndighetene seg til posisjonen som representant for palestinsk
nasjonalisme og at konfliktens kjerne
er okkupasjon av nasjonens territorium. Det er ikke vanskelig å tenke seg
hvorfor palestinske politikere vil stritte
imot å bli omgjort fra statsmenn til
borgerrettighetsaktivister. Den ledende
opposisjonen i det palestinske samfunnet, Hamas, ønsker å «frigjøre» hele
Palestina fra sionismen, med koranen i
hånd. Det kan dessverre ta lang tid før
det dukker opp en palestinsk Nelson
Mandela.
Én nasjon?
Det er blitt påstått at palestinere og
israelere aldri vil kunne leve fredelig sammen. Kanskje er dette tilfelle,
men sammen lever de om de vil eller
ikke. Området utgjør i større og
større grad én politisk enhet, ett land.
Denne realiteten blir i liten grad fulgt
av en konstruktiv folkelig bevegelse
for etablering av en stat som kan
inkludere alle landets religiøse og
etniske grupper. Å bryte med synet på
de jødiske nasjonalistene som utenlandske okkupanter og heller trekke
inspirasjon fra kampen mot apartheid
i Sør-Afrika, kan være det første
skrittet for å overskride konfliktens
motstridende nasjonalidentiteter.
Det gjenstår å se om apartheidretorikken blir fulgt av en vilje til
å etablere en felles plattform for
områdets befolkning, eller om den
kraftfulle demoniseringen vil fordype
konfliktlinjene. Mandela kjempet for
én sørafrikansk nasjon, ikke en svart
og en hvit. Foreløpig er det få som
følger hans eksempel i Palestina.
Eirik Wig Sundvall (f. 1985)
er masterstudent i historie ved
Universitetet i Oslo (UiO).
17
Samfunn
Bare UiO kan sikre tverrfaglig samarbeid
Hvis UiO vil å fremme tverrfaglig
samarbeid, må de selv legge til rette
for at arbeidstakere kan jobbe ved
flere institutter. Det har ingenting å
gjøre med statens finansiering.
Av Kyrre Lekve
Argument har i de siste numrene satt lyset på vilkårene for tverrfaglig samarbeid internt på Universitetet
i Oslo (UiO). I siste utgave (#2 2012) peker rektor,
prorektor og viserektor på Kunnskapsdepartementet
som et hinder for å få til godt samarbeid om tverrfaglighet internt på UiO. Reidar Jessen kommenterer
dette under overskriften «Mens vi venter på Tora».
I innlegget fra rektorene hevdes det at bortfallet
av en særavtale, som falt bort for fem år siden, har
gjort det mye vanskeligere med undervisning på
tvers av fakultetsgrensene. Særavtalen det vises til
hjemlet utbetaling av ordinær timelønn for arbeid
utover full stilling, hvis det ikke kunne godtgjøres at
det var overtidsarbeid. Etter at særavtalen falt bort
har de vanlige reglene for arbeidstid og overtidsbetaling i staten også vært gjeldende fullt ut for
ansatte ved universiteter og høyskoler. Den eneste
endringen er dermed at universitetet må utbetale
de ansatte for overtid, hvis vilkårene for dette er til
stede, istedenfor ordinær timesats for merarbeid.
Det er ingenting i finansieringen
av UiO som legger hindringer i
veien for tverrfaglig samarbeid.
I innlegget fra rektorene heter det imidlertid også
at ikke penger i seg selv ikke løser de organisatoriske
utfordringene ved undervisning på tvers av fakulteter. Når det gjelder organisatoriske endringer, har
universitetet stor frihet. UiO er én institusjon, og
ÅPENT ARGUMENT
•
•
•
•
•
DET TVERRFAGLIGE AKADEMIA
Argument åpner nye debattspalter i 2012.
Har du noe på hjertet? Skriv til: argumentredaksjon@studorg.uio.no
Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl.
mellomrom
Langt: Maks lengde 7000 tegn inkl.
mellomrom
Dødlinje #4/2012: 16. juni
det er styret ved universitetet som bestemmer den
interne organiseringen. Det er universitetet selv, som
ansvarlig arbeidsgiver, som må legge til rette for at
arbeidstakere kan arbeide ved flere avdelinger. Det er
tross alt innenfor en og samme virksomhet. Det er ingenting i finansieringen av UiO som legger hindringer i veien for tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger internt på den enkelte virksomhet. Universitetet
bestemmer selv hvordan midlene blir fordelt internt i
institusjonen.
Hvis UiO ønsker å fremme tverrfaglig samarbeid,
må UiO selv sørge for å legge til rette for samarbeid
over (interne) grenser slik at arbeidstakere faktisk
kan arbeide ved flere institutter innenfor en vanlig
stilling. Hvis universitetet ikke velger å legge til rette
for at tverrfaglig samarbeid skal være en ordinær
arbeidsform, kan universitetet velge å innføre systemer som sikrer at slikt arbeid blir godtgjort med
overtidsbetaling.
Det er ingen andre enn UiO som kan sørge for at intern organisering og arbeidsplanlegging legger til rette
for tverrfaglig samarbeid internt på universitetet.
Rektoratet imøtegikk kritikken.
Argument #2/ 2012
•
•
•
•
Ved årsskiftet inviterte Argument til debatt
om manglende samarbeid på tvers fakulteter
ved Universitet i Oslo (UiO), og nedprioriteringen av tverrfaglige studieprogrammer.
Knut Heidar, nå avtroppet dekan ved SVfakultet, mente at svake økonomiske rammebetingelser fra UiO er blant årsakene til at
det ikke utvikles flere tverrfaglige programmer (#1/2012).
UiO-rektoratet, med Ole Petter Ottersen
i spissen, imøtegikk kritikken (#2/2012).
Universitetsledelsen påpekte blant annet at
det tidligere eksisterte en særavtale mellom
staten og arbeidstagerorganisasjonene som
gjorde at UiO kunne betale vitenskapelig
ansatte for merarbeid. Dette ville igjen legge
til rette for flere tverrfaglige programmer.
Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, svarer nå at ansvaret for å
organisere for tverrfaglig samarbeid ligger
hos universitet. Det er UiO som må tilrettelegge for at arbeidstakere kan arbeide ved
flere institutter.
Kyrre Lekve (f. 1968) er statssekretær
i Kunnskapsdepartementet.
Aktuell bok: Kvinner i krig
Kvinner er mer enn bare ofre for en grotesk krigføring. PRIO-forsker Inger Skjelsbæk er aktuell
med boka «The Political Psychology of War Rape».
Av Reidar Jessen
Ved årsskiftet delte Inger Skjelsbæk med Argument
(#5 / 2011) sitt syn på seksualisert vold knyttet til mangeårige studier fra Bosnia. Nå har PRIO-forskeren gitt
ut bok basert på funnene.
- Boken er ekstremt viktig både for å spre kunnskap
om hendelsene og å legge til rette for videre studier, forklarer Nora Sveaass, psykolog og medlem av FNs torturkomitè til Argument. Hun fokuserer på viktigheten av å
forstå samspillet mellom det universelle ved psykososial
behandling av voldtatte kvinner og det lokale.
Fra offer til overlever
Mottagelsen av boken kretser rundt betydningen av
identitet for de berørte i krig. Fremfor å se på kvinnene
som ofre, har man i det tidligere Jugoslavia i større
grad sett på dem som overlevende og «skadde soldater». Spesielt den muslimske stormuftien i Bosnia har
poengtert dette.
- Det gjelder å trekke frem ressursene, og samtidig
anerkjenne den urett som er begått, understreker
18
Skjelsbæk.
- Kvinnene er mer enn bare ofre for en grotesk
krigføring. De er mødre og arbeidere, som holder
samfunnet oppe.
Videre studier
Det forskes mer enn noensinne på fenomenet voldtekt
i krig, og det faller sammen med at denne krigføringen
i stadig større grad blir tatt i bruk. Skjelsbæk er nå med
på å utvikle forsvarets nye etiske kodeks for soldaters
Kvinnene er overlevere
fremfor ofre.
oppførsel i krig og hvordan voldtekt kan forhindres.
- Antallet artikler som er publisert på temaet de siste
årene, står i sterk kontrast til situasjonen tidligere. Jeg
håper og tror det vil skape større bevissthet rundt et
fortiet tema.
Reidar Jessen (f. 1991) studerer profesjonsstudiet i
psykologi ved Universitetet i Oslo, og er fast
medlem av Arguments samfunnsredaksjon.
Omslagsfoto: Amazon
POLITISK PSYKOLOGI
Samfunn
TEMA: AFRIKA
SKITNE BUKSER / DERFOR ER KORRUPSJON SVARET / KULTURBALANSE I TANZANIA /
HVORFOR «AFRIKA»? / OKSEN OG KUNSTSTUDENTEN / LYDSPORET
19
Tema: Afrika
Krigen om
buksene
Penger og varer «hopper» inn og
ut av Afrika i et voldsomt tempo.
Tilbake i tåka står tusener av
rasende tekstilarbeidere.
Tekst og foto: Ståle Wig
Det er lunsjpause i Maseru, Afrikas
«tekstilhovedstad». Etter halvgjort
arbeidsdag strømmer titusener av
fabrikkarbeidere ut bak høye piggtrådgjerder. På denne tiden fylles området vanligvis med kortspill, fotball
og mobile frisørsalonger. Men ikke i
dag. I dag kommer statsministeren på
besøk. Phakalitha Mosisili har styrt
Lesotho i 15 år, og i slutten av mai vil
han be velgerne om fem nye.
Kvinner og menn vandrer rolig mot
plassen der statsministeren skal tale,
mellom de grå fabrikkene hvor mange
har tilbrakt flere tiår. Under en klar,
blå himmel er det lite som tyder på
at et blodig slag snart skal bryte ut –
og nok en gang vise fram en politisk
krise som har hjemsøkt Afrika siden
kolonitiden.
LESOTHO
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
Rasende
Men så begynner det. Mellom strømmen av blå kjeledresser kommer et
hundretalls fabrikkarbeidere med
røde t-skjorter og knyttnevene i været.
«Sechaba! Sechaba!», roper de. «Nasjonen» er slagordet til regjeringspartiet
Democratic Congress. Snart vokser det
fram en stor, rødkledd menneskemengde ved teltet der lederen er ventet.
I den andre enden av plassen bygger
det seg opp en motparade, med kanskje
1000 gulkledde fabrikkarbeidere langs
veien. Det er opposisjonen, i hovedsak
representert av partiet All Basotho
Congress. Mens mengden danser over
plassen mot de rødkledde, synger de
sanger og slagord.
- I 15 år har du styrt! 15 år! Hvordan
våger du å komme til oss nå for vår
hjelp, rett før valget? roper en av dem.
Livsfarlig arbeid
I utkanten av toget møter jeg Thabiso.
I mer enn et tiår har 31-åringen sydd
bukser og gensere for Levis’ kinesiske
underleverandør. Ti timer hver dag,
seks dager i uken, for en månedslønn
20
•
Er en liten fjellstat som kun
grenser til Sør-Afrika.
Har omkring 2 millioner innbyggere, hvorav hver tredje er
hiv-smittet, ifølge FN.
Er en av Afrikas største nettomottakere av bistand.
Den samlede offisielle
utviklingshjelpen i 2008 var
på 144 millioner dollar, eller
rundt 70 dollar for hver innbygger. Det er mer enn land
som Sudan, og mer enn Chad
og Eritrea sammenlagt.
Forventet levealder anslås til å
ligge mellom 40 og 50 år.
på mellom 500 og 700 kroner.
- Dette er slaveri, sier han med
steinansikt. Thabiso har lagt igjen
kanskje de ti beste årene av sitt liv i
fabrikken. Han hevder at ingenting
har forandret seg siden han måtte
slutte som gjeter og søke fabrikkjobb
sammen med kona for å brødfø de
to barna. Fortsatt tjener de luselønn.
Fortsatt risikerer de helsa på grunn
av tekstilstøvet som fester seg i
lungene. Fortsatt forsvinner overskuddet av buksesalget kostnadsfritt
ut av landet på grunn av en minimal
eksportskatt som skal friste utenlandske investorer.
- Lønningen er ikke nok til husly eller transport, bare mat – og ingenting
annet, sier småbarnsfaren, mens opposisjonen nærmer seg regjeringstilhen-
Spiral av vold: Valget nærmer seg, og temperaturen stiger mellom fraksjonene i Lesothos tekstilindus
gerne med tilrop.
- De spiser oss levende.
Spisskompetanse: Fattig
Men den økonomiske logikken bak
Thabisos skjebne er smertelig enkel:
USA har enorm etterspørsel etter
Myndighetene har spesialisert Lesotho på å være
fattig.
bukser. Lesotho har billig arbeidskraft
og lave tollbarrierer som inntil videre
kan konkurrere med Asia. «Komparativt fortrinn», heter det i økonomifaget. I virkeligheten har Lesotho
spesialisert seg i den mest arbeidskrevende og minst inntektsbringende enden av produksjonskjeden. Med andre
ord: I forsøket på å skape et «investeringsvennlig klima» – med lave
lønninger, lav eller ingen eksportskatt
og et smidig byråkrati for utenlandske
selskaper – har myndighetene spesialisert Lesotho på å være fattig.
Kunstig åndedrett
For hvordan ellers kan land som Lesotho, Tanzania og Malawi konkurrere
med klesgiganter som Bangladesh,
India og Kina? Det handler om mer
enn lave lønninger. Deres «komparative fortrinn» holdes for øyeblikket
kunstig i live av den amerikanske
loven African Growth and Opportunity Act (AGOA), som gir afrikanske
utviklingsland lov til å eksportere
fritt til USA. Inntil videre kan også
tekstilet som trengs i produksjonen
importeres billig fra Asia. Men i
september setter USA foten ned. Hvis
Lesotho vil beholde den lukrative tilgangen til amerikanske forbrukere må
klesprodusentene slutte å importere
tekstiler fra Asia, og heller importere
garnet fra afrikanske land eller fra
USA selv. Slik stiger kostnaden, og
titusener av jobber står på spill. Sjefen
for en av Lesothos største klesprodusenter, China Garment Manufacturers, avslørte nylig at ingen av landets
fabrikker har fått kontrakter i USA
etter at den gunstige avtalen utløper.
Tema: Afrika
AGOA: EN GAVE OG EN FORBANNELSE
•
•
•
•
•
•
stri. Titusener av arbeidere er rasende på livsfarlige arbeidsforhold og lave lønninger. Men landets myndigheter kan gjøre lite.
Arbeidsplassene eksisterer nå «på
kunstig åndedrett».
som en tjukk tåke mellom de kjempende fabrikkarbeiderne.
Fattig mot fattig
Ingen spillover
Tilbake på plassen utenfor buksefabrikkene stiger temperaturen. Et hav
av gulkledde arbeidere håner regjeringstilhengerne med dans og sang.
De kaster seg på bakken mens de
roper til statsministeren «vi ville bli
lykkelige om du falt!»
Så, i brøkdelen av et sekund, forvandler den politiske narreleken seg
til en redselsfylt gatekamp. I det som
virker som et koordinert angrep, raser
de rødkledde mot opposisjonen med
trestokker. I hundretall flykter vi fra
slagsmålet, og ser på avstand at en
ung kvinne blir slått over skulderen
og nakken, og så banket opp mens
hun ligger nede. Opposisjonen svarer
med en haglstorm av steiner som
farer over hodene våre i det vi løper i
dekning. Steinene knuser bilvinduer
og treffer mennesker i den rødkledde
folkemengden. «Ned med Mosisili,
ned med Mosisili!» Støvet virvler opp
Det er en tragedie som flere unge afrikanske nasjoner drar kjensel på: Fattig
mot fattig, i en kamp som handler mer
om personer og høytflygende løfter
enn ekte politikk. Selv enkelte av regjeringstilhengerne innrømmer at lovna-
Arbeidsplassene eksisterer «på kunstig åndedrett».
den om økte lønninger er overdrevet.
I praksis ville det bety å legge ned hele
industrien.
Oxford-økonomen Sanjaya Lall er av
de få som har forsket på tekstilsektoren i Lesotho. Basert på sine resultater
stiller han et stort spørsmål ved den
økonomiske standardoppfatningen
om at multinasjonale investeringer fra
utlandet vil lede til effektiv overføring
av penger og teknologi, og slik trekke
den tredje verden ut av fattigdom. Som
med andre industrier i Afrika, oppdager Lall at strømmen av penger og
varer i Lesotho er forbundet «med verdenen utenfor heller enn med landets
egen økonomi». Pengene strømmer ut
og har «ingen gunstig spillover-effekt
for Lesotho». Igjen sitter Lesothos
myndigheter med et dilemma: Å
utnytte egne arbeidere og gi slipp på
produksjonsoverskuddet, eller å tape
all konkurranse med Asia og sitte igjen
med ingenting? Det gir gjenklang over
hele kontinentet, ifølge Sanjaya Lall.
En stor verden
Skjebnen som Thabiso og de 35.000
andre fabrikkarbeidere kan gå i møte,
viser svakheten ved nok en standardoppfatning: Ideen om globalisering
som en sømløs sammenveving av
verden. Globalisering beskrives gjerne
som en prosess der informasjon, varer
og mennesker i større grad flyter fritt
over landegrensene. Men fra Thabisos
standpunkt flyter ikke pengene jevnt
over grensen, de «hopper» inn og ut av
landet – fra kinesiske tekstilleverandø-
En amerikansk lov som gir
afrikanske utviklingsland
kvote- og skattefri tilgang til
USAs marked.
Avtalen gjelder bare noen
varer, i hovedsak klær.
Mesteparten av den industriveksten tilknyttet AGOA har
funnet sted i Lesotho, men
også Tanzania, Swaziland,
Kenya og Madagascar har økt
kleseksport.
Utviklingsland kan importere utenlandske tekstiler,
for eksempel fra Kina, for å
støtte egen klesproduksjon. I
september 2012 utløper dette
unntaket.
Hvis utviklingslandene vil beholde tilgangen til amerikanske forbrukere må de slutte
å importere tekstiler fra Asia,
og heller importere garnet fra
afrikanske land eller fra USA
selv.
Her er tekstilet er dyrere.
Dermed stiger produksjonskostnaden i Afrika. Kanskje
betyr det kroken på døra for
klesprodusenter over hele
kontinentet.
rer til amerikanske bukseprodusenter.
Og nå – kanskje – til konkurrerende
produsenter i Bangladesh eller Kina.
Igjen ved grensen står menneskene.
Ifølge logikken om frie markeder bør
Thabiso få reise til Bangladesh for å
arbeide i den nye fabrikken. Men slik
er ikke virkeligheten. Han har ikke
engang et pass. For innbyggere flest i
Afrika har ikke verden blitt mindre de
siste tiårene, slik standardfortellingen
om globalisering hevder.
Men for sjefene i Levis er det omvendt. For dem har steder som en gang
var langt borte, plutselig blitt nære.
Det er nå tre ganger billigere å sende
en container sjøveien fra Durban i
Sør-Afrika til Baltimore i USA enn
med landeveien til Maseru, drøye 340
kilometer unna.
Ingen forskjell
Innenfor piggtrådgjerdet ved en av
fabrikkene står en gruppe kvinner og
ser på folkehavet. Slitte fingre stikker ut
mellom sprinklene i gjerdet. Herfra har
de sett volden mellom sine forbitrede
kollegaer, hørt smellene og luktet kruttrøyken fra politiets varselsskudd.
Retabile, en middelaldrende kvinne
som har arbeidet ved fabrikken i to
år, sier hun har ingen tro på noen av
partiene.
- Vi trenger endring, men de er alle
like. De vil svikte oss, akkurat som
Mosisili.
Til lyden av sirener og statsministerens løgner vandrer de stille tilbake til
symaskinene.
Ståle Wig (f. 1988) studerer
sosialantropologi ved Universitetet
i Oslo (UiO), og er for
tiden på feltarbeid i Lesotho.
Han er redaktør i Argument.
21
Tema: Afrika
Folkekrafta
Lyden av generatorer kommer når strømmen går i Tanzania. Når FN-systemet
svikter, løser bøndene strømkrisen på egen hånd – med ny teknologi i miniskala.
Tekst og foto: Lars Kåre Grimsby
Ill.: Georg Pram Ekelund
Denne artikkelen er skrevet delvis på
strøm fra en dieselgenerator. Her i
Morogora, Tanzania forsvant nemlig
strømmen i to hele dager på grunn
av lynnedslag i forrige uke. Det er
begynnelsen på regntida, og da har
strømmen en tendens til å komme
og gå. Tanzania opplever nå strømrasjonering og spenningskollaps.
Illustrerende nok gjelder dette bare
de 12 prosent av befolkningen som er
knyttet til strømnettet, en gruppe jeg
har den delte glede av å tilhøre.
Sol og planteolje
Tilgang til energi er en forutsetning for
å nå Tusenårsmålene. 2012 er erklært
året for «Bærekraftig energi for alle»
av Ban Ki-moon, men veien er lang
til verdens fattigste er sikret strøm.
Når FN-tungvekterne svikter, svarer
afrikanske bønder med energisikkerhet «nedenfra». Tanzanias befolkning
er nemlig iferd med å skape et mylder
av desentraliserte energiløsninger.
Strømproduksjonen foregår utenfor
det offentlige strømnettet, gjerne til
22
lokale formål på landsby- og husholdningsnivå, eller til og med for enkeltindivider. Solcellepanel dukker opp på
hustak, og når strømmen går begynner
generatorne å summe. Oppladbare
LED-lommelykter påmontert solcellepanel selges gatelangs. NGOer tester
ut mini-strømnett som mottar strøm
fra generatorer drevet på planteolje eller
batterier av solcellepanel.
Estomih Sawe, daglig leder i Tanzania Traditional Energy and Development Organisation, hevder i samtale
med undertegnede at desentraliserte
løsninger ikke bare er et midlertidig
stadium i utviklingen. «Det ser ut til å
være et endepunkt». Mye ligger til rette
for at Tanzania og andre utviklingsland
kan følge en alternativ utviklingen av
landets kraftsektor.
Strømnett ikke for alle
I Tanzania er det stort sett bare byer
ned til en viss størrelse som har
strømforsyning fra det statlige kraftselskapet. Også i byene er det mange
som ikke har økonomisk kapasitet til
å koble seg på strømnettet. Engangsinvesteringen for å koble seg på nettet
er vanskelig å svelge for folk flest. For
disse husholdningene er det rimeligere å bruke solcelledrevne lamper til
I små, avsidesliggende
landsbyer putrer det små
bensinaggregat som gir
strøm til en TV når en
spennende kamp vises.
TUSENÅRSMÅLENE
•
•
belysning. De har sannsynligvis ikke
råd til kjøleskap og TV, og behovet for
elektrisitet er derfor begrenset.
Nødløsninger til hverdags
Bare 12 prosent av befolkningen er
koblet til det statlige strømnettet,
og mange av disse har løsninger for
å håndtere relativt usikker strømtilgang. Familier jeg har intervjuet,
installerer for eksempel solcellepanel
i tillegg til å være koblet til det offentlige nettet. Noen skaffer seg også
aggregat for å sikre tilgang til elektrisitet under strømbrudd. Installering
av alternativ strømkilde for å sikre
energitilgang er en kostbar affære.
Den gryende etterspørselen etter
alternativer illustrerer hvor avhen-
•
Mer enn 1,3 milliarder mennesker i verden har ikke tilgang til elektrisitet. De fleste
av dem lever i Afrika sør for
Sahara og sør-østlige Asia. FNs
Generalsekretær Ban Ki-moon
erklærte nylig 2012 året for
«bærekraftig energi for alle».
At de fattigste i verden har
tilgang til elektrisitet er en
forutsetning for å nå Tusenårsmålene. «Fristen» utløper
i 2015.
Verdensbanken anslår at
utviklingsland mister så mye
som 1 til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) som
følge av strømbrudd og drift
av alternativ strømkilde.
gige mange har blitt av elektrisitet i
dagliglivet.
Bensindrevet fotball
Tanzanianere flest bor i grisgrendte
strøk og svært få av dem har tilgang
til elektrisitet fra det offentlige nettet. Det er krevende å legge strømnett i disse områdene på grunn av
Tema: Afrika
VIDERE LESNING
Tre relevante rapporter for deg som
er interessert i å lese deg opp på
diskusjonen rundt energi og utvikling som kommer under miljøkonferansen Rio+20.
•
•
•
Innovasjon: I Morogora drives strømgeneratorer av planteolje.
Energy for all: Financing access
for the poor (2011). Det internasjonale energibyrået (IEA).
Energy for a sustainable future,
the Secretary-General Advisory
Group on Energy and Climate
Change (2010). FN.
Energy and the Millennium
Development Goals (2006).
Modi, V., S. McDade, D. Lallement, og J. Saghir. FNs Utviklingsprogram (UNDP).
tilgjengelig i store deler av landet, bare
få år etter at teknologiene virkelig entret verdensmarkedet. Importørene har
allerede sett potensialet for fornybar og
energieffektiv teknologi som er så billig
at selv fattige tanzanianere tar seg råd
til å kjøpe det.
Solenergi til folket
Bensin-TV: En fotballkamp på er på gang, og små bensinaggregater som gir strøm til TVen.
Billig: Prisen på solcelleteknologi har gått ned de siste årene. De fleste har nå råd til den
miljøvennlige teknologien.
spredt bebyggelse, lavt forbruk og
lav betalingsevne blant fattige. Selv
om de ikke er koblet til strømnettet
er betalingsviljen for elektrisitet stor:
Etterspørselen etter elektrisitet ser
ut til å ha økt med avhengigheten av
ny kommunikasjonsteknologi, særlig
mobiltelefon, men også TV.
Det koster for eksempel 300 shilling
– 10 kroner per kilowattime – å lade
mobiltelefonen nesten uansett hvor
man er i Tanzania. Små kiosker som
lader mobiltelefoner finnes overalt.
Fotball er også viktig, og i små, avsidesliggende landsbyer putrer det små
bensinaggregat som gir strøm til en
TV når en spennende kamp vises.
Billigere dingser
Den økte etterspørselen etter strøm i
by og land må ses i sammenheng med
at tanzanianeres betalingsevne har
økt sammen med en økonomisk vekst
på rundt 4,5 prosent de siste årene. I
tillegg til bedre økonomi har også en
prisnedgang i markedet for energieffektiv teknologi hatt stor betydning. Prisen
på solcelleteknologi har gått ned, det
samme gjelder LED- og sparepærer.
Slike dingser er nå overraskende lett
HVORDAN SIKRE BÆREKRAFTIG
ENERGI?
•
•
•
Det internasjonale energibyrået (IEA) definerer i stor grad
hva slags politikk som må til
for å oppnå målet om ’bærekraftig energi for alle’ frem
mot den globale miljøkonferransen Rio+20.
IEAs anbefalinger for kraftsektoren i utviklingsland bygger blant annet på å støtte
desentraliserte- og småskala
energiinitiativ man ser tar
form fra grasrotnivå.
Utviklingsland oppfordres for
eksempel gjennom premisser
for lån fra Verdensbanken også
til å vurdere desentraliserte
løsninger. Dette kan involvere
subsidiering av løsninger på
husholdningsnivå, støtte
til etablering av små, lokale
strømnett drevet av generatorer eller fornybar energi.
feransen «Energy for all: Financing
access for the poor», gjorde Etiopias
Etterspørselen etter
elektrisitet ser ut til å ha
økt med avhengigheten
av mobiltelefon og TV.
Tidligere krevdes tilgang til strømnettet for å drive mange energikrevende
oppgaver i hjem og forretning. Solcelleteknologi var, og er fortsatt for svakt
til å gjøre mekaniske og oppgaver som
å drive maismøller og kokeplater. Men
økt energieffektivitet i ny teknologi
gjør gradvis nye løsninger mulig.
LED-teknologien utnytter elektrisiteten mye mer effektivt enn lyspærer, og PCer og TVer krever mindre
elektrisitet enn tidligere. Dette gjør
det mulig å bruke mindre solcellepanel og batteripakker for å drive dem.
Og det gjør solcelleløsninger mer
attraktivt for husholdninger og små
forretninger.
statsminister Meles Zenawi det klart
at offentlig sektor må ha kontroll
over landets energiutvikling. Og ikke
private aktører som har som mål å
maksimere egen profitt. Løsningen på
dette problemet ser foreløpig ut til å gå
i retning av å sikre et minimumsnivå
av energi for alle gjennom å etablere
dette som en lovfestet rettighet. At det
er en menneskerett å ha strøm får vi
kanskje høre mer om i sommer under
FNs miljøkonferanse Rio+20.
Likner på Europa
Tanzaniansk kraftmiks
Artig nok kan man si at den alternative
utviklingsbanen vi ser omrisset av i
Tanzania sammenfaller med det alternativet som for tiden diskuteres for
Europa, såkalt «Smart Grid». Tanken
bak Smart Grid er at energisikkerheten
i samfunnet som helhet kan styrkes
ved å spre risikoen over strømnettet på
myriader av forbrukere som samtidig
er elektrisitetsprodusenter. Tilsvarende kan man tenke seg et fremtidsscenario i Tanzania hvor folk i grisgrendte
strøk sørger for sin egen energisikkerhet uten å være knyttet til strømnettet,
istedenfor at landets myndigheter tar
saken. På denne måten sørger befolkningen for full elektrifisering og høy
grad av energisikkerhet gjennom lokal
energiuavhengighet.
Hvem har kontrollen?
Spørsmålet om kontroll er viktig.
Hvordan skal man kontrollere en
noenlunde rettferdig ressursfordeling
i et delvis desentralisert scenario hvor
utviklingen stort sett er overlatt til
befolkningen selv og markedet? På
besøk i Oslo ifjor høst, under kon-
Regnet trommer ned på taket vårt
i Morogoro og fyller opp landets
kraftmagasin. I Tanzania fortsetter
regntida ut mai, men etter tidligere år å dømme, begynner man med
strømrasjonering allerede om noen
få måneder. Heldigvis skinner sola på
den tida, og kanskje ligger det enda
flere solcellepanel og glimter på takene
enn det gjorde samme tid ifjor.
For i år er det året for «bærekraftig
energi for alle», og nå skal FN-målene
nås.
Lars Kåre Grimsby (f. 1979)
er utdannet i mikrobiologi ved
Universitetet for miljø og biovitenskap
(UMB), der han nå tar en
PhD i miljø- og utviklingsstudier.
Temaet er blant annet biodrivstoff,
og feltarbeidet foregår i Tanzania.
Han har sansen for lokalt kildebrygg
og fisker i Nothobranchius-slekta.
Georg Pram Ekelund (f.1989) er
utdannet i mediedesign ved
Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans
arbeider på pramekelund.com
23
Tema: Afrika
Penga eller livet
Hvorfor øker antallet korrupte
politikontroller en gang måneden
i Kenya, og hvorfor skjer ikke det
samme i Norge?
Av Knut Ulsrud
Ill.: Trond Ivar Hansen
Se for deg følgende: Du kjører langs
en støvete motorvei. Langs veien
er det en politikontroll som vinker
deg inn til siden. «Du kjørte i 83
kilometer i timen i 80-sonen», sier
politimannen. «Ja vel?» svarer du,
«speedometeret mitt viste 79?» «Det
er feil» svarer politimannen. «Og
siden du kjørte for fort må du betale
et gebyr på 120 kroner. Det må du
betale i nærmeste rettssal.» Fortvilet
forsøker du å forklare politimannen
hvor meningsløst det er å betale en
bot for å ha kjørt tre kilometer i timen
for fort. Til slutt får du til svar at «gi
Minstelønnen i urbane
områder i Kenya er rundt
500 kroner i måneden.
meg en 50-lapp, så glemmer vi hele
greia». Du står nå overfor et valg om å
betale en liten bestikkelse, eller dra til
rettssalen og betale boten, vel vitende
om at politimannen beslaglegger
bilen din til boten er betalt.
Overskygger alt
Dette er et ikke uvanlig scenario i
Kenya, der jeg tilbrakte fire uker på
feltarbeid våren 2011. Politimenn som
ber om bestikkelser representerer et
mye større underliggende problem,
nemlig et samfunn der korrupsjon ikke
bare er akseptert, men så utbredt at
man kan kalle det gjennomsyrende.
Hvordan kan det ha seg at korrupsjon
blir normen snarere enn unntaket i
noen land, mens andre tilsynelatende
er fritatt?
Nøkkelen ligger i korrupsjonens
selvforsterkende tendenser.
En grense for ærlighet
En teori presentert av Jens Chr. Andvig
og Karl Ove Moene i 1990, med byråkrater som eksempel, viser hvordan
det faktisk lønner seg å være korrupt,
gitt at en viss andel av de andre byråkratene også er det.
Dette henger sammen med risikoen
for å bli tatt og størrelsen på en potensiell bestikkelse, sett i sammenheng
med lønna. Høy lønn og risiko betyr
stort tap ved å bli tatt, tilsvarende vil
tapet være mindre med lav risiko og
24
lav lønn. Blir man oppdaget av en ærlig
kollega vil det kunne innebære at man
mister jobben, mens hvis kollegaen
er korrupt vil man kunne ordne opp
seg i mellom med en bestikkelse, og
begge beholder jobben. Tilsvarende
kan man også tenke seg at en eneste
byråkrat på kontoret er ærlig. Han kan
godt rapportere en uærlig kollega, men
så lenge sjefen selv er involvert vil det
ikke ha noen hensikt å holde seg på
den smale sti. Flere uærlige byråkrater
og dermed lavere risiko gjør at insentivene for å være ærlig faller helt bort,
og man står igjen med at det vil lønne
seg å motta bestikkelser.
Allmennhetens tragedie
Men effekten av at alle byråkrater er
korrupte vil gi en lavere gevinst for
hver enkelt enn dersom alle er ærlige.
Korrupsjon er slik en allmennhetens
tragedie. Dette henger blant annet
sammen med at dersom man må
betale en bestikkelse i alle ledd i et
byråkrati vil man ende opp med å
betale for tjenester som skulle vært
gratis. Jeg fikk også eksempler der
korrupsjon hadde ført til utpressing
fra kolleger mot at de holdt bestikkelsen hemmelig.
Selvoppfyllende profetier
Selve oppfattelsen om at samfunnet er
korrupt vil også kunne gi en merkbar
effekt. I 1968 uttalte tidligere statsminister i India, Jawaharlal Neru, at
«merely shouting from the housetops that everybody is corrupt creates
Det er spesielt mange
korrupte politikontroller når det er på tide å
betale skolepenger.
an atmosphere of corruption».Dette
understrekes også av Andvig og Moene, da byråkratene ikke nødvendigvis
trenger å være korrupte, det holder at
de oppfattes som korrupte.
Et stort problem i Kenya er at gevinsten ved å involvere seg i storskalakorrupsjon er høyere enn tapet. En
informant fortalte at dersom en blir
tatt i å ha stjålet 1.000.000 shilling er
det vanlig å måtte betale en bot på
100.000 shilling, uten å måtte
betale resten tilbake. En lokal
Tema: Afrika
NGO var svært frustrerte da de
fortalte vitsen om at så lenge
man stjeler 10 millioner shilling
slipper man unna. Denne storskalakorrupsjonen bidrar til å skape
både en oppfatning om at samfunnet
som helhet er korrupt, sammen med
en form for aksept. Hvis politiske
ledere gjør det, hvorfor kan ikke alle
vi andre?
Kulturforskjeller?
Hvordan har det seg at korrupsjon
fremstår som et problem i mye større
grad i blant annet Afrika enn i for eksempel Norge? Man kan hevde at vi har
en annen kultur og at vi har større grad
av moralske forpliktelser til hverandre.
Dette er imidlertid en litt for enkel løsning, spesielt når vi ser hvordan selv et
regjeringsmedlem nylig ble anmeldt for
korrupsjon i Norge. En mer sannsynlig
Vi i Norge har råd til å
være moralske.
forklaring er at vi i Norge har råd til å
være moralske.
Svarte skolepenger
Minstelønnen i urbane områder i
Kenya er rundt 500 kroner i måneden.
Dersom man får en mulighet til å spe
på inntekten sin for å få råd til å betale for barnas utdanning vil de fleste
gripe denne muligheten. Korrupsjon
på lav- og mellomnivå vil dermed
være en konsekvens av fattigdom,
snarere enn grådighet. Det er bred
dekning for dette i teorien om korrupsjon, og poenget ble understreket
av flere informanter. En generell oppfatning jeg møtte, men som jeg aldri
fikk bekreftet, var at det er spesielt
mange korrupte politikontroller når
det er på tide å betale skolepenger.
Dersom dette stemmer vil det være
med på å forsterke bildet av at fattigdom som en av de viktigste årsaken
til korrupsjon.
Historien som introduserte denne
teksten er hentet fra virkeligheten
til en taxisjåfør i Kenya. Han velger å
betale slike bestikkelser ut fra praktisk
nødvendighet. Det er lett å si at han
burde være ærlig og få boten vurdert
i en rettssal. Men det blir vanskeligere når man vet at han risikerer flere
dagers oppmøte i retten, med tapt arbeidsinntekt som følge. Legg til at han
risikerer å få tilbake en plyndret bil, og
valget blir kanskje ikke like enkelt. Det
er lett å sitte i en moralsk høyborg når
man har alt man trenger.
Knut Ulsrud (f. 1987) har studert
utviklingsstudier ved Universitet
i Oslo (UiO) og forsket på noe de
fleste andre prøver å unngå:
Korrupte byråkrater.
Trond Ivar Hansen ( f.1968) er
utdannet ved Kunsthøgskolen i
Bergen. Yrke: Illustratør se www.nemolom.com
25
Tema: Afrika
Tanzanias unge balans
Ungdom i dagens
Tanzania trekkes
mellom foreldrenes
tradisjoner og vestlige kulturimpulser.
I midten skaper de
noe helt nytt.
Tekst og foto: Matthis Kleeb Solheim
Over et høyttaleranlegg festet på en
ustø tuk-tuk, annonseres det skingrende at en av landets mest populære
hiphop-artister, Diamond, skal opptre
på landsbyens nattklubb. Slike konserter starter vanligvis ikke før i to-tiden
om natten, når resten av landsbyen for
lengst sover. Natten tilhører ungdommen, og nattklubben er deres arena.
Dyrekjøpt musikkopplevelse
Diamond er spesielt populær blant
tenåringsjenter for sine søtlatne
kjærlighetslåter, sitt utseende og
sin dansekunst. Også guttene ser på
ham som et forbilde. Derfor går det
kort tid før nyheten om opptredenen
har spredd seg blant ungdommen i
landsbyen. Billettene selges i fargerike
salgsboder under mangotrærne. Prisen
per billett er 7000 shilling, om lag 24
kroner – ikke spesielt billig i et land
der 58 prosent av befolkningen lever
under fattigdomsgrensen på én dollar
dagen. Likevel blir det fort utsolgt.
Ungdommens musikksjanger
Hiphop har markert seg sterkt i
afrikanske lavinntektsland. Kanskje
har det å gjøre med at hiphop er en
sjanger som lett tilpasser seg lokalsamfunn og som har en helt spesiell
evne til å kunne mobilisere marginalisert ungdom. Særlig bongo flava har
vunnet stort gehør blant den spirende
ungdomsgenerasjonen og spilles
på radiokanalene, på stranda og på
utestedene. Bongo flava er inspirert av
amerikansk hiphop, krydret med elementer fra afrikansk musikktradisjon
og fylt med samfunnsrelatert innhold.
Hele bongo flava-industrien er svært
mannsdominert. I låtene presenterer hiphop-artistene seg stadig som
taperne i kjærlighetsrelasjoner hvor
damer kun er interessert i kontanter,
mens de selv er de eneste med ekte og
ærlig kjærlighet.
Inspirasjon fra nord
Ungdom i Tanzania blir stadig mer
preget av vestlig livsstil. Selv i Mtwara,
26
Tidlig krøkes: Etter skolen tilbringer en gjeng barn og ungdommer fritiden sin i et nedslitt begravelseslokale med blant annet dans og akrobatiske øvels
Barn blir ofte tidlig rekruttert til slike hiphop-miljøer.
Populær: Når Diamond endelig entrer scenen på utestedet Maconde-Club i Mtwara, er
lokalet fylt opp til randen av festglade ungdommer. De to siste årene har Diamond vært en av
landets ledende bogo flava-artister, og dette merkes selv i de mest rurale provinser i Tanzania.
en liten fiskerlandsby ved grensen
til Mosambik, har nattklubber og
utesteder blitt naturlige møteplasser
for tenåringer. Her finner du den kommersielle musikken og den kontroversielle dansen, alkoholen og de høye
hælene. Og det er på en slik nattklubb
at Diamond skal opptre. Mtwara ligger ti timers halsbrekkende bussreise
unna Dar es Salaam, Tanzanias største
by. Det som ved første øyekast kan se
ut til å være en bortgjemt og strengt
tradisjonell landsby, skånet for vestlige
impulser, er i virkeligheten hjemstedet
for ungdommer som er alt annet enn
avskåret fra informasjonsteknologi.
Blant de unge innbyggerne du møter
her er flertallet inspirert av amerikansk
eller europeisk klesstil og hiphopmusikken som vises på TV. Blant tenåringsjentene er dette som regel mer
synlig på nattklubbene, hvor de kler
seg langt distrigere enn ellers. Ungdommens livsstil bekymrer foreldrene,
som frykter at tradisjoner skal gå tapt
i møte med populærkulturen. Derfor
forbyr mange familier ungdommen
å besøke nattklubber. Dette gjelder
spesielt døtrene. Likevel sniker mange
seg ut om natten, etter å ha forsikret
Tema: Afrika
sekunstnere
BONGO FLAVA
•
•
•
•
•
•
En paraplybetegnelse for rap,
R&B, reggae, afrobeat og dancehall på swahili.
Utviklet i Dar es Salaam tidlig
på 1990-tallet.
Har dype røtter i amerikansk
rap og R&B.
Hiphop har blitt en kulturell
og politisk uttrykksform blant
unge, særlig i afrikanske
storbyer.
Bongo» er swahili og betyr
«hjerner», som både er en
betegnelse på Tanzanias
hovedstat Dar es Salaam og en
referanse til en type gatekapital blant unge.
Tekstene har gjerne sosiale og
politiske budskap.
let hår, nylakkerte negler og elegant
gange, klare for å se Diamond opptre,
har de gjemt tettsittende festantrekk
under de tradisjonelle lange skjørtene. Jentene forsvinner gruppevis
inn blant busker og bak mangotrær,
og kommer tilbake i utfordrende antrekk og med plastposer med de lange
kjolene i. Posene med kamuflasjebekledningen – deres offisielle identitet
– legger de igjen ved inngangen til
nattklubben.
Også guttene har kledd seg opp
i nystrøkne, halvveis oppknepne
skjorter og kule solbriller for å ligne på
artistene de lytter til.
Forvandlingen
ser til lyden av både lokal og amerikansk hiphop.
seg om at storfamilien sover.
Kulturell balansegang
At store hiphop-navn som Diamond
finner veien helt ned hit, vitner om et
reelt og stort ungt publikum som gjør
det lønnsomt å holde konserter selv i
små landsbyer. Det viser dessuten hvor
utbredte de urbane kulturelle strømningene er selv i de mest avsidesliggende distrikter. Tanzania gjennomgår
hurtige og omfattende omveltningsprosesser .Ungdommen blir dratt mellom
deres foreldres tradisjoner og vestlige
implulser. Men ungdommen forkaster
ikke det kulturelle arvegodset. De lærer
seg en kulturell balansegang som integrerer både deres foreldres levemåte og
vestlige kulturimpulser. Dette kommer
til uttrykk i bongo flava-musikken.
Sceneskifte
Når tenåringsjentene ankommer
nattklubben rundt midnatt med sty-
Omsider entrer Diamond scenen med
sine barske mannlige dansere, og det
er guttene i lokalet som er først ute
på dansegulvet. Både stemningen og
temperaturen er høy – og ingen bryr
seg om at hele konserten er playback.
Når siste sang er sunget i fire-tiden,
utveksles noen telefonnumre her og
der, før det bærer hjem. Men først må
den lange kjolen på og de høye hælene
av, i tilfelle noen i nabolaget allerede
er våkne. Det skal en hel landsby til,
eller i det minste et nabolag, å oppdra
en tenåring.
Så venter en ny tropedag. Livet
vender tilbake til det tradisjonelle for
Mtwaras unge balansekunstnere. Diamond allerede har reist videre til neste
bortgjemte landsby.
Matthis Kleeb Solheim (f. 1987) har
en bachelor i sosiologi fra Universitetet i Oslo (UiO). Høsten 2011
gjennomførte han en kvalitativ
studie om hiphopens påvirkning
på ungdom i Dar es Salaam
og Mtwara i Tanzania, i regi av
det sveitsiske tropeinstituttet.
Kvifor seier vi det?
AFRIKA
Stadsnamn skapar identitet. Kor namnet Afrika
kjem fra vekkjar sår debatt.
Av Asger Hagerup
Kva eit kontinent er, og det at ein sjølv
har føtene planta på eit av dei, er ikkje
lett å forstå før ein blir utsett for eit
kart. Europa, Asia og Afrika er dei
kontinenta som først vart nemnde i
den vestlege verda. Det var handelen
og koloniseringa av områda rundt
middelhavet som førte til det.
Den greske historikaren Herodot
skreiv om Europa, Libya (Afrika) og
Asia i verket Historie, om lag 440
år f.Kr. Europa var då rekna som det
greske fastlandet og dei litt udefinerte
områda nordover. Av Afrika var stort
sett berre den nordlege kysten kjend
på den tida, og etymologien til namnet Afrika er noko uviss.
Støvlandet
I år 146 f.Kr. fekk romarane styringa
over Nord-Afrika. Området vart
delt inn i fleire provinsar. Provinsen
Africa låg om lag der Tunisia er i dag.
I områda rundt hovudstaden Kartago
budde folkegrupper som vart kalla
afri. Dette er fleirtalsforma av afer,
som kanskje igjen er knytt til afar,
som er fønikisk for ’støv’. Det er i dag
mest vanleg å rekne desse stammene
Det er ikkje tiltalande
å tenkje at europeiske
okkupantar som koloniserte og herja også
skal ha kome opp med
namnet som afrikanarar sjølv brukar om
moderkontinentet.
som opphavet til namnet Afrika, på
same vis som provinsen Numidia er
området til dei numiske stammene,
og Mauretania er oppkalla etter mauriane. Suffikset -(i)ca kan indikere
land, jamfør Celtica som var landet til
keltarane.
Litt etter litt vart meir land lagt til
provinsen Africa. I mellomalderen
vart namnet teke i bruk om heile
kontinentet, etter kvart som det vart
kartlagt av handelsfolk og oppdagarar
i båt og på land.
Mindre etnosentrisk
Det finst òg andre teoriar bak namnet
Afrika, til dømes er det kjelder som
fører latin eller gresk som opphavs-
SERIE: HVORFOR
SIER VI DET?
•
•
•
•
•
Ord kan ha spennande, rare og
kronglete historier, som kan
fortelje oss noe om den eigentlige meiningen bak det vi seier.
Til kvar utgåve av Argument
presenteras historia bak omgrepet eller ordet som utgjør
temaet i tidsskriftet.
Det er vanleg å rekne opphavet til Afrika frå folkegrupper
i områda rundt Kartago, som
Europeerar vart kalla afri, som
er fønikisk for ’støv’.
Ideen om at europeiske kolonialistar gav namn til kontinentet støtar mange.
Tydinga kan òg ha vore af-ruika, som på egyptisk kan tolkast
som «heimland»
-Neste utgave: «Gud».
språk. Den latinske forma aprica ’fylt
av sol’ vert trekt fram, eller gresk
aphrike ’utan kulde’. Også mindre
såkalla eurosentriske teoriar finst
òg, der ein har søkt etter eit reint
afrikansk opphav til namnet. Til dømes skal af-rui-ka på egyptisk kunne
tolkast som «heimland», ifølgje egyptologen Massey seint på 1800-talet.
Nokre hevdar at førstedelen av namnet kjem frå eit holebuande folkeslag,
jamfør ifri ’hole’ på berberspråket.
Språkleg sett er det vanskeleg å
kome nærmare eit svar, og debattane
om opphavet til namnet Afrika går
friskt der ute i verda og på nettet. Til
dømes er heimland-teorien halden
høgt i somme krinsar i Afrika. Det er
ikkje tiltalande å tenkje at europeiske
okkupantar som koloniserte NordAfrika og herja og førte krig der, også
skal ha kome opp med namnet som
afrikanarar sjølv brukar om moderkontinentet.
Stadnamn er identitet, og det er lett
å meine noko om det ein kjenner seg
knytt til.
Gunhild Aamodt (f. 1974) har mastergrad i Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap fra universitetet i Leiden, Nederland. Hun har
studert mange utdødde språk under
mottoet «the only good language is
a dead language», og er spesielt glad
i språk med mange kasus. For tiden
er hun en av redaktørene i Norsk
Ordbok, med arbeidssted Norges
Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.
27
Tema: Afrika
Med kunstnerisk frihet
Da Ahmed Umar (24) ville lage kunst i hjemlandet Sudan,
ble han arrestert.
KUNSTSTUDENTEN
Av Tine Eide
Ahmed Umar er en av åtte førsteårsstudenter i grafisk kunst ved
Kunsthøgskolen i Oslo – og han er
den eneste med afrikansk bakgrunn.
I hjemlandet Sudan er tilværelsen
truet av både politiske og klimatiske
vanskeligheter. Etter at han kom
til Norge, har Umar stått friere til å
kunne utfolde seg kunstnerisk.
- Kunsten hjelper meg å bearbeide
sorg og flashbacks fra vanskelige
situasjoner. Hvert av bildene jeg
lager gjenspeiler noe jeg har opplevd,
28
forteller han.
Arrestert for å fotografere
Gjennom kunsten ønsker Umar å
gjenspeile de gode og vonde sidene ved
det å vokse opp i Sudan. Det var mer
enn borgerkrig og sult som gjorde det
vanskelig å lage kunst.
Det gjør noe med meg
som kunster når jeg
ikke har frihet til å lage
hva jeg vil.
- Selv om jeg elsker landet av hele
mitt hjerte, er det et land med mye
mindre frihet enn i Norge. Temaer
som eksempelvis religion, sex og privat
familieliv skal ikke diskuteres, og det
gjør noe med meg som kunstner når
jeg ikke har frihet til å lage hva jeg vil,
forteller han.
Det er gått fire år siden Umar kom
til Norge. Da han fremdeles bodde i
Sudan, pleide han ofte å gå på markedet
for å fotografere og for å hente inspirasjon. En dag gikk det galt.
- En mann kom bort til meg og
beordret meg til å slutte å ta bilder. Jeg
sa jeg var opptatt, og da dro han opp
et skilt som viste han var sivilpoliti. Jeg
ble arrestert, mistenkt for å være spion,
KUNSTSTUDENTEN
•
•
En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og
fotografer, og presenterer
et arbeid som er knyttet til
temaet i tidsskriftet.
Har du ideer eller tips til
spalten? Send en e-post til
argument-redaksjon@
studorg.uio.no eller gå inn på
www.argument.uio.no
og i arresten ble jeg tvunget til å gi fra
meg filmen med bildene jeg hadde tatt.
Heldigvis var kameraet mitt digitalt –
politimennene var ikke blant de mest
Tema: Afrika
AHMED UMAR
•
•
•
Født i Sudan i 1988
Studerer grafisk kunst ved
Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO)
Lager kunst inspirert av egen
barndom i Sudan
teknisk anlagte, så jeg klarte å beholde
bildene jeg tok, sier Umar.
Ett av disse bildene har han laget
et stort trykk av, og etter planen skal
bildet trykkes på et fire meter langt og
40 centimeter høyt lerret. Umar føler
det som en seier å kunne vise bildet til
andre.
Okser som inspirasjon
24-åringens oppvekst var preget av
kontakten med dyr. Ofte var han mer
sammen med dyr enn mennesker.
Særlig okser har fascinert ham.
- Jeg husker oksene som store og
kraftfulle, men samtidig fylt med en
slags fred og harmoni. Oksenes styrke
og stolthet i kombinasjon med det
rolige og fredelige uttrykket, inspirerer
meg og er med i nesten alle bildene jeg
lager, forteller Umar.
I Oslo sentrum er okser et sjeldent
syn, og bugnende markeder er det få
av. Heldigvis finner Umar inspirasjon i
mye annet – kanskje aller mest i menneskene rundt ham.
- Når jeg er ute og går, studerer jeg
hvordan folk både ser ut og beveger
seg. Jeg legger merke til ulike sider ved
mennesker, både personlighetsmessige
og fysiske trekk. Jeg tenker at hvert
menneske er som et fingeravtrykk alle har forskjellige detaljer, som hvor
mange rynker du har under hvert øye
eller hvor linjene i ansiktet går.
Sudan og Norge
Likevel er det den sudanske kulturen
som tydeligst preger kunsten Umar
lager. Kontrastene mellom Sudan og
Norge gjør ham enda mer bevisst på
bakgrunnen hans.
- I Sudan møter man hverandres
blikk når man passerer hverandre på
gaten, mens her i Norge ser alle bort
ved første anledning. Dette er nok
med på å forsterke minnene jeg har
om den mellommenneskelige varmen
Jeg husker oksene som
store og kraftfulle, men
samtidig fylt med en
slags fred og harmoni.
i Sudan, forteller han.
- Jeg håper de som ser bildene mine
får følelsen av å ta del i en annens
liv, sånn at det å se bildene mine i
grunnen blir som å lese en bok. Og
siden jeg maler både halvabstrakt og
halvfigurativt, kan det jeg skaper sees
på som noe visuelt og estetisk, samtidig som bildene forteller selvopplevde
historier. Norge er et fantastisk land å
bo i, men jeg savner Sudan. Landets
kompleksitet med sine mange stammer med egne kulturer og tradisjoner
SUDAN
Sudan og Sør-Sudan.
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
Har slitt med borgerkrig og
uroligheter siden selvstendigheten i 1956
Fikk en fredsavtale i 2005.
I 2011 ble Sør-Sudan løsrevet
fra nord etter en folkeavstemming.
Nå rapporteres det om alvorlige militære sammenstøt mellom Sudan og Sør-Sudan.
– det er så mye inspirasjon å hente! Så
utrolig mange ulike typer mennesker
som vandrer rundt på markedene.
Samtidig er det her i Norge jeg kjenner hvor deilig det er å ha muligheten
til å lage hva som helst. Og å lage
kunst vil jeg fortsette å gjøre.
Tine Eide (f. 1991) studerer
journalistikk ved Høgskolen i
Oslo og Akershus (HiOA).
29
Tema: Afrika
Bortenfor bongotromma
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commonss
Foto: MySpace
Musikk fra Afrika er ikke greit. Plutselig sitter man fast i world musicklisteret. Men det er unødvendig, fordi de kan musikk, disse afrikanerne.
LYDSPORET
Av Anne Nordheim
For litt siden hadde jeg en one night stand med en fyr
som på mitt spørsmål om hvilke planer han hadde for
resten av helga, svarte «Jeg skal til Botswana etterpå».
Klokkereint. For meg, som først og fremst kjenner
Afrika fra Dagsrevyen, sultkatastrofer og krig, er det
umulig å ikke få latterkrampe i flere minutter når folk
nonsjalant nevner at de skal en svipptur til Botswana.
Han derimot, skjønte ikke hva som var så morsomt.
Men det er jo så langt borte! Og så eksotisk!
Det er like lett å henfalle til stereotypier når man
skal lage lydspor med tema Afrika. Plutselig sitter
man i world music-klisteret, der det eksotiske preget
blir viktigere enn kvaliteten på låtene og de eneste
som digger musikken er damer i fargerike, flagrende
gevanter med ørene fast peilet inn på «Jungeltelegrafen» på P2. Og det er unødvendig, fordi de kan
musikk, disse afrikanerne. Derfor er denne lille lista
viet den aller beste afrikanske musikken akkurat nå.
Men vi begynner med røttene:
Fela Kuti – Viva Nigeria
Ingen liste over afrikansk musikk er komplett uten
Fela Kuti. Produsent, arrangør, musiker, komponist,
politisk aktiv og fredløs. Han oppfant musikkstilen
Afrobeat, var en politisk radikaler i hele sitt liv, og var
sønn av en av Nigerias første feminister. Selv ville han
helst at kvinner skulle holde seg ved grytene, men ble
litt mer moderne på sine eldre dager. Da han døde
av AIDS-relatert sykdom i 1997 stod verden stille.
For Fela var mer enn bare musikken sin. Han ble
jaget av myndighetene, satt i fengsel, startet sitt eget
politiske parti og var en viktig stemme for Nigerias
fattige. Med band-konstellasjonene Nigera 70 og
Egypt 80 produserte han enorme mengder musikk,
og turnerte i USA og Europa. Det er bare å begynne å
grave – skatt på skatt ligger og venter på den som gir
seg i kast med Fela. Jeg nøyer meg med å si som Fela
i låta Viva Nigeria: «We are all Nigerians / We are all
Africans».
30
Evicted – Mapurisa
LYDSPORET
Fela Kutis innflytelse på moderne, afrikansk musikk
kan ikke overdrives. Alle forholder seg til Fela på
en eller annen måte, enten de lager afrobeat-inspirert musikk eller ikke. Et band som skylder ham
mye både politisk og rytmisk, er Evicted. De er et
punkband fra Zimbabwe som har blitt portrettert
i den utmerka filmen Punk in Africa fra 2010. Den
tar for seg punk-bevegelsen i Sør-Afrika, Zimbabwe
og Mosambik, og du kan jo tenke deg hvor lett det
er å være punker i et diktatur som Zimbabwe. Men
til tross for harde kår er musikken overraskende
optimistisk, og låta Mapurisa burde få det til å rykke
i enhver revolusjonær rockefot.
ken engelsk og afrikaans – what’s not to love? Årets
sommerhit!
Amadou og Mariam feat. Ebony Bones
– C’est Pas Facile pour Les Aigles
Spoek Mathambo feat. Yolanda
– Let them talk
Amadou og Mariam er for mange kjent som «det
blinde paret fra Mali». De møttes nemlig på en skole
for unge blinde, fant en felles interesse for musikk,
ble kjærester og har siden blitt hyllet av både world
music-entusiaster og hipsterkids over hele verden for
sin schizofrene blanding av afrikanske og karibiske
rytmer, vestlig pop og rock og tradisjonsmusikk fra
Mali. De har akkurat sluppet en ny, fantastisk plate,
Folia, og den er en skikkelig smeltedigel av ville påfunn og og trendy gjesteartister som Santigold og TV
On The Radio.
Vi holder oss i Sør-Afrika litt til, for den unge, alternative musikkscenen i det største landet på kontinentet syder over av talenter som mange flere burde få
øynene opp for også i Norge. Har du hørt om Spoek
Mathambo for eksempel? Ikke det? Han spilte på Blå
i Oslo i mai, og ser ut som en hvilken som helst trendy grafisk designer fra New York. Men i likhet med
Die Antwoord tilhører han altså den sør-afrikanske
hip hop scenen, og også han har sluppet en fengende
plate nylig. Selv kaller han musikken sin for «afrofuturisme». Betegnelsen er kanskje ikke så kjent, men
det er faktisk en ganske etablert «sjanger», og andre
kjente «afrofuturister» er blant annet Janelle Monae
og James Brown. Afrofuturisme inneholder ofte
referanser til Fritz Langs Metropolis og andre tidlige
sci-fi filmer, blandet med «black pride» - stolthet
over sin afrikanske bakgrunn. Kort sagt: En tro på at
framtida er Afrika.
Die Antwoord – I Fink U Freeky
Siden denne lista fokuserer på “contemporary Africa” kommer vi ikke utenom de hvite sør-afrikanerne
i Die Antwoord. Dette er et klassisk hat-eller-elskband, og ryktene som verserer om bandmedlemmenes særs usympatiske væremåte har i mine øyne
plassert dem blant «band vi hater» hos ufortjent
mange. De har jo bare krangla med noen journalister og slengt litt dritt om plateselskapet sitt. Derfor
syns jeg du skal legge fra deg fordommene og sette
på låta I Fink U Freeky fra deres ferske plate» Tensions». Jeg lover deg at du vil bli overbevist om at
dette rare bandet har noe for seg. Trance på gebrok-
•
•
•
Alt blir bedre med lyd. Til hver temaseksjon
av Argument presenterer redaksjonen ei liste
med låter eller album som passer som hånd i
hanske til tekstene.
Har du forslag til Lydsporet? Skriv til:
argument-redaksjon@studorg.uio.no
Neste tema: Gud
Anne Nordheim (f.1985) tar en master i medievitenskap på Universitetet i Oslo (UiO). Hun spiller
plater med ujevne mellomrom på Bar Babylon,
og tar gjerne imot forespørsler om å
spille på ditt studentarrangement.
Tema: Afrika
KULTUR
JAPANS ENSOMHETSPANDEMI / THE MAKING OF «COCO» / KUNST I ISLAM /
BOKANMELDELSE: DEN NORSKE VEGANKOKEBOKEN
Illustrasjon: lutherum.deviantart.com
31
Kultur
Tilbaketrukke
De er synlige i japansk
manga og film, men er
ikke bare fiktive karakter i populærkulturen.
Japans 3,6 millioner
hikikomorier er den
tapte generasjonen, en
skyggeside av landets
samfunn.
HIKIKOMORIER
Av Sandra Mileo
Ill.: Angelica Talatas
Hva får en normal person i sine beste
år til å frivillig trekke seg tilbake fra
samfunnet, og inn til sitt eget soverom eller hus – for å så ikke komme
ut igjen? Helsemyndighetene i Japan
anslår at det i dag lever over 3,6 millioner hikikomorier i landet, og enda
flere blir det både i Japan, Sør-Korea
og Kina. I tillegg er japanske helsemyndigheter bekymret for en ytterlige
økning. Det anslås at det bor om lag 1,5
millioner mennesker i landet som står
i fare for å falle under diagnosen hikikomorisme: En psykisk lidelse med
store samfunnsmessige konsekvenser.
Tilbaketrukkenhet
Hva er så en hikikomori? Begrepet
brukes både om personen, lidelsen og
fenomenet. Ordet i seg selv er japansk
og betyr å trekke seg innover eller være
fanget. En hikikomori er en ung asiatisk
person (hovedsakelig fra Japan) som
velger å trekke seg bort fra samfunnet
i mer enn et halvt år ved å låse seg inn
i sitt soverom eller hjem. For å kunne
leve et adskilt liv fra det øvrige samfunnet, er hikikomoriene svært avhengige
av hjelp fra familie. Her er det mor
som er sentral: Hun lager mat, rydder, handler, og utfører øvrige plikter.
Hikikomoriene blir ofte uglesett i det
japanske samfunnet, og nedgradert til å
være pengesnyltere og samfunnstapere,
selv om myndighetene er klare over
kompleksiteten med dette sosiale og
psykologiske problemet.
Identitetsmarkør
Det finnes ulike grader hikikomorisme. I de verste tilfellene man hører
om, kan det være at ingen får lov til
å se personen. Noen mødre må ofte
etterlate mat og ting foran døren, og
kommunisere med brev gjennom dørsprekker. Noen hikikomorier nekter
32
simpelthen å komme ut av eget soverom, mens andre er komfortable med
å bevege seg rundt i hele huset. Noen
bor med familie, andre bor alene.
Felles for alle typer hikikomorier er
at de aldri går ut, og at de har begrenset direkte kontakt med andre mennesker enn sine nærmeste. Det varierer
også hvor lenge de er innestengt: For
noen kan det være et halvt år, mens for
andre kan det være for resten av livet.
Maskulin profil
Helsemyndighetene i Japan betrakter
hikikomorisme både som en psykisk
lidelse, men også som et sosiologisk
samfunnsproblem som stadig sprer seg
utenfor Japan. Det finnes mange teorier på hva som får japansk ungdom til
Mødre må etterlate mat
og ting foran døren, og
kommunisere med brev
gjennom dørsprekker.
å trekke seg tilbake fra samfunnet, og
noen av de sterkeste teoriene omhandler forventninger, utilpassenhet og
strenge oppvekstvilkår i det japanske
samfunnet. Den typiske hikikomorien
er ofte blitt klassifisert som en ung
middel- eller overklassegutt i slutten
av sine tenår eller begynnelsen av sine
tjueår. Han har ofte mislykkes i skole
og arbeidsliv. Han har ikke kommet
inn på et prestisjefylt universitet eller
fått høystatusjobb, slik det japanske
samfunnet forventer av den unge generasjonen. Resultatet blir at hikikomorien ikke vil fortsette å delta i samfunnet som et mislykket individ, og låser
seg derfor inne. Hikikomorisme blir en
ny identitet.
Samfunnsproblem
Den første generasjonen hikikomori,
som har vært innestengt i men enn 20
Kultur
en tilværelse
HIKIKOMORIER
•
•
•
•
Det bor om lag 3,6 millioner
hikikomorier i Japan. Det
tilsvarer ca 2,8 prosent av
befolkningen i landet.
Mange hikikomorier blir som
regel ikke diagnostisert av
helsepersonell.
Den typiske hikikomorien er
en ung middel- eller overklassemann som har mislyktes i å
komme inn på ønsket universitet eller arbeid. Han velger
å stenge seg inne på grunn av
skam.
Hikikomorier er vanlige innslag i japansk manga, anime
og film.
Hikikomorier kan være naturlige
bi-karakterer i japansk og koreansk
film, uten at man går noe særlig inn i
problematikken. De er mer en naturlig del av det japanske samfunnet, og
brukes til å farge historier. Eksempelet i Castaway on the moon viser
også hvor tiltaksløs en hikikomori
kan være, selv i den mest ekstreme
situasjonen.
Hikikomorisme er også et vanlig
innslag i mangalitteratur.
Betraktninger fra vesten
Vil ikke ut: De siste tiårene har det bredt seg er trend i det japanske samfunnet:
3,6 millioner mennesker har låst seg hjemme, og nekter å delta i samfunnet.
år, begynner nå å få større oppmerksomhet fra de japanske myndighetene. Ettersom foreldregenerasjonen
har blitt eldre, og mange ute av stand
til å ta være på sine Hikikomori-barn,
venter man på et potensielt problem
for fremtiden. Det største spørsmålet
som stilles er hvordan det japanske
samfunnet skal ivareta hikikomoriene
som fortsetter å være innestengt, selv
etter at deres foreldre har gått bort
og ikke kan hjelpe med det praktiske
lenger. Foruten sosial stønad, er også
spørsmålet hvem som skal utføre de
praktiske oppgavene for hikikomorien
når hun eller han er ute av stand til å
forlate sitt eget rom eller hjem. Både
myndigheter og forskermiljøer arbeider tett for å finne løsninger på det
som kan være store fremtidige problemer for hikikomorier som velger å
ikke returnere til samfunnet.
Populækultur
Fenomenet har blitt et vanlig innslag
i østasiatisk populærkultur. I den
populære koreanske filmen Castaway
on the moon (2010) som gikk på norsk
kino i et helt år i 2011, er hovedprotagonisten strandet på en øy midt i
Seoul. Han kan ikke svømme, og har
derfor ingen mulighet til å komme
seg vekk. Det er bare en person som
ser ham og er klar over han sitter fast,
De vil ikke vil fortsette
å delta i samfunnet som
et mislykket individ.
og det er en kvinnelig hikikomori.
Hun har ikke muligheten til å hjelpe
ham fordi hun ikke kan forlate leiligheten sin og kontakte omverdenen,
og dermed vedvarer problemet til den
strandede. Dette er et godt eksempel
på hikikomori-problematikk som
kommer til syne i populærkulturen.
I vesten er ofte vårt første møte med
hikikomoriene nettopp gjennom den
japanske populærkulturen. Som et
japansk fenomen klarer ikke vi helt
å identifisere oss med det, fordi det
forekommer i stor grad bare i asiatiske
land. Allikevel blir tilgangen til hikikomorienes hverdag stadig mer tilgjengelig gjennom internett, og fenomenet
er synlig i blogger og videodagbøker på
Youtube. Det produseres stadig flere
dokumentarfilmer om fenomenet, og
få kan forstå hvordan Japan har latt
dette problemet bli så omfattende.
Landet går en spennende tid i møte
for hvordan de best kan hjelpe de
snart fire millionene hikikomoriene
og deres familier. Det gjenstår å se om
hikikomorisme er et samfunnsproblem japanske myndigheter klarer å
håndtere, eller om de tilbaketrukne er
kommet for å bli.
Sandra Mileo (f. 1984) er kulturedaktør og daglig leder i Argument.
Hun studerer japansk populærkultur på Universitetet i Oslo (UiO).
Angelica Talatas f. 1987
Er illustratør og en selvutnevnt
bedreviter. Glad i kaffe og gitarer.
33
Kultur
Chanel: Fattigjenta som ble
verdens største moteskaper
Hun befridde kvinner fra trange korsetter og kroppshysteri, og skapte klær de
kunne bevege seg i.
MOTE
Av Isabella Ambrosio
Gabrielle Bonheur Chanel ble født 19.
august 1883 på et fattighus i Saumur
i Frankrike. Gabrielle var spesiell fra
tidlig barndom og hadde et stort ønske om å bli noe. Hun forsøkte seg på
flere yrker i begynnelsen av sin karriere, og endte opp som en av verdens
mest innflytelsesrike moteskapere.
Hittil har ingen designer klart å prege
motebildet så sterkt, og hun frigjorde
kvinner med sin maskuline stil. Mens
andre kvinner kledde seg i puffermer, korsetter og marengsskjørt, tok
Kirkerommenes glassvinduer var dekket med
geometriske former,
akkurat som i Chanels
berømte drakter.
Gabrielle på seg ridebukser, sporty
hatter og enkle skjorter. Selv om
hun var enkel og elegant i stilen, var
Gabrielle villig til å gå langt ved å ofre
mye og utnytte andre mennesker for å
nå sine mål.
Livet hennes var derfor alt annet
enn rosenrødt.
Sviket fra far
Gabrielles oppvekst var preget av fattigdom og nød. Hennes far, Albert Chanel,
var etterkommer av generasjoner med
handelsfolk. Moren døde da hun var
12 år gammel, og faren etterlot henne
derfor i et kloster. På denne tiden, på
slutten av det 19. århundret, var det ikke
håp for Frankrikes fattigste. Stempelet
om fattigfolk som udugelige, vulgære
analfabeter var vanskelig å bli kvitt.
Gabrielle var et usedvanlig intelligent
barn, og hennes vanskelige oppvekst i
fattigkvarteret ble en mektig drivkraft
som førte henne videre til et bedre
levesett.
Inspirasjonen
Selv om Chanel ble forlatt utenfor
et klosterhjem i Aubazine, var dette
å regne som et bedre alternativ enn
samtidens barnehjem. Her lærte hun
å sy, og mange som besøkte klosteret
34
etter hennes død la fort merke til hvor
Chanel hentet inspirasjonen til sine
design. Klosteret var dekket av hvite
vegger som brøt med sorte listverk
og sorte dørkarmer. Kirkerommenes
glassvinduer var dekket med geometriske former, akkurat som i Chanels
berømte drakter. Hvite, klare, runde
former på de sorte veggene minnet
om CC-logoen hun brukte på de berømte veskene – en logo som fortsatt
benyttes i dag.
Playboys og elskere
Livet på klosterhjemmet var trygt,
men den strenge katolske livsstilen
fylte Chanel med sorg og angst. Hun
flyttet derfor til Moulins for å bli sangerinne, en karriere som aldri ble noe
av. Det var på denne tiden hun tok
tilnavnet «Coco», og traff rikmannsplayboyen Etienne Balsan. Hun ble en
av hans faste elskere, og flyttet senere
også inn i hans leilighet i Paris.
Det glade liv med hans aristokratiske venner preget hverdagen.
Kvinnene i miljøet gjorde seg selv
underdanige for menn ved å kle seg
i trange, livsfarlige korsetter. Var det
et plagg Chanel ikke kunne fordra,
var det korsettet. Ikke bare fordi den
var ukomfortabel fysisk, men den
gjorde også noe med den generelle
holdningen til kvinnen som bar den.
Chanel hevdet at det var slik kvinnen
alltid tapte og ble byttet ut med en
yngre modell. Hun kledde seg derfor
i sine enkle ridebukser og sporty
drakter. Selv de mest selvstendige
kvinnene i rikmannsmiljøet falt nå
for Chanels stil.
Får starthjelp
I miljøet rundt Balsan traff hun
senere også sitt livs store kjærlighet,
engelskmannen Arthur Capel. Han
var gift med barn, men ble allikevel
hennes elsker og beste venn. Han var
også hennes viktigste økonomiske
støttespiller, når hun omsider tok
steget ut til å åpne sin egen motebutikk i januar 1910. Butikken solgte
egendesignet hatter, men datidens
Frankrike krevde formell utdannelse
for å få lisens som designer. Chanel
hadde verken lisens eller utdannelse,
men Capels kontakter og økonomi
kom til unnsetning enda en gang. Da
Capel omsider døde i 1919 i en tragisk
bilulykke, etterlot han henne en stor
sum penger som hun brukte til å åpne
flere butikker i Cannes og Deauville.
LES MER OM COCO CHANEL
Chanel No. 5
I 1923 bestemte Chanel seg derfor
at merket også trengte en parfyme.
Hittil hadde ingen parfymedufter
varighet, ettersom de var laget uten
kunstige konserveringsstoffer. Her
hadde ikke Chanel bare teft, men
også flaks da hun dro for å treffe den
russiske parfymøren Beaux i hans
laboratorium. Sammen tråkket de
over i en vitenskapelig revolusjon.
Ved hjelp av kunstige duftmolekyler
klarte Beaux å skape en parfyme med
dufter som varte lenge. Chanel valgte
duften som var satt frem som femte
eksempel i laboratoriet, og kalte den
simpelthen for Chanel No. 5.
Parfymen ble en hit i sin samtid
og er siden blitt båret av kjente og
ukjente. Marilyn Monroe avslørte at
hun kun var iført noen dråper Chanel
Med kunstige duftmolekyler klarte Beaux å
skape en parfyme som
varte.
No. 5 på soverommet. Dette var med
på å øke omsetningen til parfymen,
og er i dag fortsatt verdens mest
solgte duft.
Motehuset anno 2012
Det er få som benekter at Coco Chanel
har betydd mye for moteverdenen. I
2009 kåret Times Magazine henne til
en av de 100 mest innflytelsesrike personene i det 20. århundre og arven etter merkevaren skaper fortsatt debatt.
Tyske Karl Lagerfeld overtok rollen
som sjefsdesigner i 1983, og har blitt
kritisert for sine sjokkerende uttalelser.
«Ingen kvinner større en størrelse 38
ser bra ut i mine klær», har Lagerfeld
uttalt. Lagerfeld har modernisert
stilen, men hevder klærne fortsatt
blir produsert i Coco Chanels ånd.
Motehuset fortsetter å være et av
verdens største, og eies i dag av Alain
og Gerard Wertheimer. Med hoved-
Foto: Wikimedia Commons,
Gyldendal Forlag
•
•
•
•
Coco Chanel (2011). Av Sissel
Hoffengh. Gyldendal
Coco avant Chanel. Regi av
Anne Fontaine.
Chanel.com. Motehuset på
nett.
Coco and Stravinskij. Regi Jan
Kounen). Filmen forteller om
affæren mellom Chanel og
komponisten Stravinskij i hennes herskapshus i Frankrike.
basen fortsatt i Paris, produseres både
klær, solbriller, kosmetikk og parfyme.
Flere celebriteter er faste kunder,
og de fleste moteredaktører er i dag
enige i at Chanel var en dame som var
svært unik og uvanlig forut sin tid.
Motehuset har også bemerket seg ved
å produsere glamorøse reklamefilmer
for å utkonkurrere andre motehus.
Reklamefilmer med skuespillere som
Audrey Tatou og Keira Knightley har
økt motehusets popularitet blant en
ny generasjon moteelskere.
Chanel forble ugift, hadde utallige
elskere, men fikk aldri barn og døde i
1971, 87 år gammel. Men «Coco» lever
videre. Ikke bare gjennom moteimperiet, men også gjennom sine sitater:
«Mote er først og fremst et spørsmål
om stil. Mote kan bli umoderne, mens
stil, aldri.»
Isabella Ambrosio (f. 1985)
studerer fransk ved Universitetet i
Oslo (UiO), og er med i
Arguments samfunnsredaksjon.
Pia Isaksen (f.1978) er utdannet i
visuell kommunikasjon fra
Høgskolen i Buskerud.
Hun driver firmaet Pia Isaksen
Design, og jobber med både grafisk
design og illustrasjon.
www.piaisaksendesign.no
Kultur
35
Kultur
Skriften på
veggen
Karikaturen av islam som streng og
undertrykkende rimer dårlig med
religionens storslåtte kunstverk.
Tekst og foto: Betol Hansen
I avisartikler om islam før 11. september 2001 var det vanlig at journalister
så seg nødt til å føye til en egen faktaboks om verdensreligionen. «Dette er
islam» kunne vi lese i VG på 90-tallet.
Elleve år og mange tusen spaltekilometer etter tvillingtårnenes fall virker
det som om «alle» vet det som er å
vite om islam. Om streng tro og praksis, Koranen, faste og svineforbud.
Men blinde flekker lever videre. En
av de største er den islamske kunsten.
Bare begrepet islamsk kunst kan
forvirre. Noen relaterer det til det religiøse aspektet, mens andre inkluderer
sekulær kunst som ble laget i land
som var under islamsk herredømme
eller påvirkning. Islamsk kunst referer
også til kunstproduksjonen som
oppsto fra år 622 til 1800-tallet. Her
trengs en opprydning.
LES MER OM ISLAMSK KUNST
•
•
•
Word into art (2006), av Venetia Porter. The British Museum
Press
Modern Islamic art (1997), av
Wijdan Ali. University Press of
Florida
Symmetries of Islamic geometrical patterns (1995), av Syed
J. Abas et al. World Scientific
Publishing Co.
De ser ut som tårn med løkformede
kroner. Dette er veldig vanlig å finne på
moskeer, men også på palasser og mausoleer. Mange av moskeene er dessuten
dekorert med fargene turkis, grønt og
gull og med inskripsjoner av Guds ord.
ger, såkalt hadith, har avbildningsforbudet av profeten blitt tolket strengere. Profeten skal ha utalt seg kritisk
mot bruk av bilder fordi det kunne
føre til dyrkelse av det avbildete.
Allikevel praktiseres bildeforbudet
ulikt innenfor de ulike retningene i
Islam. Sunnimuslimene holder på
forbudet mot å lage bilder, mens
sjiamuslimene tolker ikke forbudet
like strengt. I Egypt og Iran kan man
derfor finne religiøse populærbilder
av profeten.
En felles forståelse blant alle muslimer er allikevel at det som betraktes
som hellig, deriblant Allah og profeten Muhammad (fvmh), skal fremstilles med respekt og ærefrykt. Derfor
skapte karikaturstriden i 2005, der
profeten var avbildet gjennom karikaturer i aviser, voldsomme reaksjoner
hos mange muslimer.
Mangel på bilder av menneskelige
vesener i islamsk kunst står i motsetning til den kristne kunsten der avbildning av det menneskelige legeme
er en sterk tradisjon. Et klart eksempel er Michelangelo og hans utsmykning av taket i Det Sixtinske kapell
i Vatikanet. Verket er en dekorativ
figurkomposisjon fra skapelseshistorien, blant annet med en avbildning
av Gud selv.
Bildeforbud og idolisering
Mystiske motiver
Langs to spor
Arkitektur og kalligrafi er betraktet
som de største islamske kunstformene
i den muslimske verden. Arkitekturen
kjennetegnes ved bruk av mange kupler
som er krummet buer over en sirkelformet grunnplan og tynne minareter.
Arkitektur og kalligrafi
er betraktet som de
største islamske kunstformene i den muslimske verden.
Mangel på portretter i islamsk kunst
kommer fra avbildningsforbudet i
religionen. Forbudet er begrunnet
med tolkninger av vers i Koranen som
referer til idolisering av bilder. Profeten Muhammed (fvmh) er ikke nevnt
i Koranen, men fra islamske beretnin-
36
Med fraværet av bilder og malerier
av menneskelige skikkelser, består
utsmykkingen av moskeer av geometriske mønster og blomstermotiver. Et
særtrekk for islamsk kunst er derfor
arabesker – blomsterdekorasjoner
flettet sammen med geometriske mo-
Ekstrem penskrift: Arkitektur og kaligrafi er de to bærebjelkene i islamsk kunst. Mønstrene skal vitn
tiver. Kunstbegrepet arabesk kommer
fra det italienske ordet arabesco som
betyr arabisk, og oppstod i gresk hellenistisk kunst, men ble også senere
benyttet i den romerske kunsten.
Mønstret regnes som noe av det mest
spennende i islamsk kunst, fordi de
ulike geometriske formene har en
dypere betydning. Sirkelmotivene blir
sett på som symboler på evigheten,
mens trekanter kan representere
menneskelig bevissthet og harmoni.
Hvis formen er kvadratisk er det en
representasjon av den fysiske verden
eller det materielle. Stjernemotiver
brukes også mye i islamsk kunst,
fordi stjernens geometriske form er et
symbol på utstråling i ulike retninger.
Dette tolkes igjen som spredingen av
islam. Bruken av geometriske mønstre
skal gjenspeile universets språk og
dermed hjelpe den troende med å
reflektere om livet, skapelsen og dens
praktfullhet. De komplekse figurene
skaper et inntrykk av uendelig repetisjon som skal være et bilde på Guds
storslagenhet.
Kunsten i Guds ord
Kalligrafi er den andre hovedretningen av islamsk kunst. Kalligrafi betyr
kunsten å skrive vakkert. Kalligrafi er
det avgjørende elementet i islamsk
kunst, og har blitt betraktet som den
edleste formen for kunst, på grunn
av dens tilknytning til Koranen. Den
arabiske kalligrafien har sitt opphav i
ønsket om å gi Guds ord den vakreste
mulige formen. I deler av islam utviklet kalligrafien seg til en form for
meditasjonsbilder. Skjønnheten i det
skriftlige var uttrykket for at Guds ord
skulle hjelpe beskueren til å erkjenne
Guds skjønnhet. Kalligrafien innehol-
Kultur
ne om Guds storhet.
der også en utrykket figurativ kunst,
der bokstavenes mønster danner et
bilde som symboliserer meningen i
tekstens innhold. I noen moskeer kan
man finne Allahs navn skrevet på vinduene, slik at refleksjonen av solstrålene gjennom vinduet skal påminne
den troende på Guds åpenbaring.
I moskeer finner man vanligvis kal-
De komplekse figurene
skaper et inntrykk av
uendelig repetisjon som
skal gi bilde på Guds
storslagenhet.
ligrafi i kombinasjon med blomstermotiver tegnet på vegger og tak i interiøret og eksteriøret. Dette kan være
inskripsjoner fra vers i Koranen eller
muntlig tradisjon knyttet til ord og
handlinger av profeten Muhammad
(fvmh). Islamsk kunst er sentrert om
Allahs ord slik de utrykkes i Koranen,
og kalligrafi betraktes derfor som den
viktigste uttrykksformen i Islam.
Ariktetur på sitt beste
Skal man se på konkrete eksempler
der den islamske kunsten råder, kan
vi trekke frem et av verdens åttende
underverker: Taj Mahal i India, som
ble bygget av den muslimske herskeren Shah Jahan til minne for sin kone
Mumtaz Mahal. Arkitekturen består
av sammensatte arabesker med mye
repetisjon der både ut- og innside er
utsmykket med blomsterdekorasjoner
og inskripsjoner fra Koranen.
Et annet eksempel er Spanias
største turistattraksjon, palasset
Alhambra i Granada. Navnet stammer
fra arabiske al-Hamar, som betyr «den
røde». Palasset ble bygget på 1300-tallet, da den sørlige delen av Spania
var under muslimsk herredømme.
Palasset er kjent for sine detaljerte
dekorasjoner og bueganger som er
celleinndelt som en bikake. Mosaikkutskjæringer og kalligrafiinngraveringer utsmykker palassets utvendige og
innvendige struktur.
Fusjon av kunst
Moderne islamsk kunst er forholdsvis nytt, og har gradvis utviklet seg.
Kunstakademier i Midtøsten har latt
seg inspirere av vestens kunstformer
fra perioder som kubisme, surrealisme, impresjonismen. Teknikker i
hvordan man malte portretter, landskap, og figurer har også blitt benyttet
i den nye kunsten. Men den moderne
kunsten har hatt vanskelig for å finne
sin egen identitet, fordi mange føler at
den etterligner vestlig kunst. Jakten på
egenrådighet førte kunstnerne tilbake
til sine islamske røtter. For mange lå
svaret i det arabiske alfabetet.
Representanter av islamsk samtidskunst lar seg fortsatt inspirere av
geometriske dekorasjoner og kalligrafi,
men integrerer det med personlig
stil, slik at kunstverket representerer
kunstneren og ikke perioden. Bruken
av tradisjonell islamsk kunst på en ny
måte gjør at den moderne islamske
kunsten kan utvikles videre uten å
miste sin opprinnelse og estetikk.
Betol Hansen (f.1984)
studerer pedagogikk ved
Universitetet i Oslo (UiO).
37
Kultur
Klisjeer og vegansk
mat til folket
En uinspirerende
bok skal inspirere
det norske folk til
å spise mer dyrevennlig og grønt.
VEGANISME
Fargerikt: Enhver plantebasert rett kan
være vegansk. Tofu er svaret for mange.
Foto: Flickr.com/Zeetz
BOKANMELDELSE
Av Sandra Mileo.
Ill.: Camilla Gulbrandsen
•
At det har kommet en norsk kokebok
som tar for seg vegansk mat er en god
nyhet for mange. Selv om tilgangen
på informasjon om veganisme har
blitt omfattende i blogger og sosiale
medier de siste årene. Vegetarforeningen står for utgivelsen av Den norske
vegankokeboken – en bok som har latt
seg inspirere av Ingrid Espeli Hovigs
berømte rutete kokebok, skal vi tro
omslaget. Men likheten stopper der.
Boken inneholder utelukkende oppskrifter uten animalske ingredienser
som kjøtt, fisk, egg, melk, honning og
animalske e-stoffer.
Kokeboken er inndelt i kapitler som
omfatter etikk og innføring i veganisme, kaker og desserter, råvareguider
og internasjonale kjøkkener. Her er
det noe for enhver, og innføringskapitelene fungerer godt for de som skal
prøve seg frem for første gang.
•
•
•
Begrepet veganisme ble etablert i 1944 av David Watson,
som også grunnla The Vegan
Society samme år.
Går ikke bare på kosthold, men
tar avstand fra bruken av alle
animalske produkter så langt
det er mulig.
Veganere følger en filosofi
og levemåte som forsøker å
ekskludere og bekjempe utnyttelse av dyr.
Kilde: Norsk Vegansamfunn
VEGANISME I NORGE
Ikke bare matkultur
Den norske vegankokeboken er mer enn
en kokebok. Den ønsker å fungere som
en innføring i veganisme som livsstil.
Forfatteren Vilje Bech og Vegetarforeningen gjør storbom når de forsøker
å representere grunnprinsippene i
veganismen som ideologi, livsstil og
etisk livføring i bokens første kapitler.
Med feilslåtte forklaringer om at de
fleste veganere begrenser seg til å endre
sitt kosthold, og påstander om at fisk
ikke er dyr, går boken imot de etablerte
etiske valgene som veganere flest representerer. Til tider er det vanskelig å vite
om Vilje Bech eller utgiverne virkelig
vil presentere veganisme i sin helhet i
dette bokprosjektet.
Ingen delikatesse
Kokeboken er ingen visuell nytelse.
Det er vanskelig å finne et matfoto
som ikke er ute av fokus, ispedd over
den middelmådige designutformingen. God matlitteratur og kokebokkultur baserer seg på tilgangen på
38
Omslagsfoto: Norsk Vegetarforening
•
•
gode og inspirerende matbilder,
som skal la leseren gjøre mat ut av
oppskrift og tekst. Det er ikke lett å
bli motivert til å lage noen av rettene i
Det veganske
kjøkkenet bør bli en
vanlig del av norsk matkultur.
denne boken, selv om man stadig lærer noe nytt i guidene. Oppskriftene
er grunnleggene og ukompliserte, i
tillegg til at boken gir nyttig info om
råvarer som ofte ikke er vanlige uten-
for det veganske kjøkkenet.
Den norske vegankokeboken kan
fungere som et oppslagsverk for
nysgjerrige eller studenter som ønsker
tilgang på enkle, billige og sunne
oppskrifter. For en som allerede er veganer, er boken overflødig. Det veganske kjøkkenet bør bli en vanlig del av
norsk matkultur. Derfor er det synd at
landets første store kokebokprosjekt
om veganisme ikke klarer å inspirere.
Det bør utgis flere veganske kokebøker i fremtiden. De bør være inspirerende og ikke lene seg på stereotypen
om at de som spiser vegetabilsk må
representeres av et salatblad.
•
Foreningen Norsk Vegansamfunn representerer veganere i
Norge.
www.vegansamfunnet.no.
Det finnes vegangrupper på
Facebook for de største byene i
Norge. Her kan veganere møte
likesinnede, gå på treff og
utvide omgangskretsen.
Vegetarbloggen.no er Norges
mest populære veganske
matblogg med oppskrifter,
anbefalinger og bilder.
Sandra Mileo (f. 1984) er
kulturredaktør og daglig leder i
Argument. Hun er enkeltemnestudent og har vært veganer i fem år.
Camilla Gulbrandsen (f. 1987)
studerer litteraturformidling
ved Universitetet i Oslo (UiO)
og har tidligere gått på
Einar Granum kunstfagskole
Kultur
NATURVITENSKAP
VITENSKAPENS SUPERHELTER: LAWRENCE KRAUSS / NANOREVOLUSJONEN /
DERFOR KAN NOEN FLY / MAGISK MAGNETISME
39
Naturvitenskap
Lawrence Krauss: En
Ifølge Lawrence Krauss burde alle kunne få orgasme av å lære om verden.
VITENSKAPENS SUPERHELTER
Tekst og foto: Marit Simonsen
- Fysikk er alt! Alt annet er bare undergrupper av fysikk. Fysikk er måten
vi forsøker å forstå hvordan verden
virker på, proklamerer Larry Krauss
oppildnet over et cafébord i Oslo.
- Folk tror at fysikk ikke handler
om ting de bryr seg om og at det er
fjernt fra hverdagen deres, men det
er egentlig helt motsatt. De tror at
fysikk er uforståelig, men det er ikke
bare forståelig – det rommer også
noen av de mest fascinerende ideene
menneskeheten har kommet på. Derfor bruker jeg store mengder tid på å
fortelle om det.
Og tid bruker han. Mens Argument
intervjuer ham spiser han lunsj, svarer på e-poster, forteller om nattens
40
Skype-samtale med en doktorgradsstudent i USA, og forbereder seg
mentalt til to foredrag han skal gi
senere på dagen. Krauss brenner for
faget sitt, og han er flink til å forklare
hvorfor.
Fundamentale spørsmål
- Fysikk undersøker alt fra materiens
fundamentale strukturer opp til hele
universet, og jeg er nysgjerrig på alt
det. De fundamentale spørsmålene vi
alle tenker på som barn er nettopp det
Det er pirrende – på en
nesten orgasmisk måte.
fysikk gir oss svar på: Hvor kommer
alt fra, hvordan vil alt ende, kan man
reise i tid?
Det er kanskje ikke relevant for
hverdagen din hvor alt kommer til å
ende, men Krauss mener likevel at alle
egentlig er interesserte i fysikk uten å
vite det.
- Alle er skapfysikere, de bare vet det
ikke, sier han.
- Bare tenk på at hvert eneste atom
i kroppen din en gang opplevde den
mest brutale eksplosjonen i universet
– en supernova der grunnstoffene ble
dannet. Og hvis atomene våre hadde
hatt hukommelse kunne de fortalt oss
de mest utrolige ting!
Han gløder over bordet, og bryter ut
i et smil på spørsmål om hvor ofte han
tenker på utrolige fysikk-fakta:
- Jeg har tenkt «Oh wow, det er utrolig!» minst ti ganger i løpet av den siste
dagen.
Kunnskap som kan bringe med seg
slike gleder bør jo være relevant for de
LAWRENCE KRAUSS
•
•
•
•
Jobber med kosmologi – læren om hvordan hele universet
utarter seg.
Var en av de første til å foreslå
at det finnes energi i romrom
– såkalt mørk energi.
Har bakgrunn fra M.I.T og Yale,
og jobber nå på Arizona State
University.
Er medlem av Harvard Society
of Fellows.
fleste, selv om det kanskje ikke gir oss
mer effektive liv. Men i tillegg mener
Krauss at fysikk- og vitenskapsformidling er essensielt for samfunnet vårt.
Vitenskap og velferdsstaten
- Det er to grunner til at formidling er
viktig, en av dem er pragmatisk og en
Naturvitenskap
stjerne fra stjernene
ikke, begynner han – tydelig vant til
å snakke om nettopp viktigheten av
formidling.
- Nesten hvert eneste store politiske
utfordring – sikkerhet, helse, energi,
miljø – har vitenskap i bunnen, sier
han.
Krauss blander seg ofte inn i offentlig debatt som vitenskapens stemme,
og før presidentvalget i 2008 var
han en av initiativtagerne til Science
Debate, som arrangerte en vitenskapsorientert debatt mellom presidentkandidatene, og fikk dem til å legge
frem planene sine for vitenskapelige
områder i løpet av valgkampen. Det
har aldri skjedd før. Det er ikke bare
viktig på grunn av resultatene, men for
selve demokratiet, sier Krauss videre:
- I et demokrati er det viktig at folk
tar informerte valg. Kan ikke folk
nok om vitenskapen kan man heller
ikke forvente at de skal stemme på de
politikerne som tar beslutninger på
gode datagrunnlag i steden for følelser,
religion eller noe annet ubrukelig.
Vi skylder samfunnet det, for et sunt
demokrati, at folk forstår de tingene
som skal forme deres fremtid.
Det burde jo være god nok grunn til
å bry seg om vitenskapen, men Krauss
har mer på lager.
Fysikk og Dostojevskij
- Den andre grunnen til å formidle
vitenskap er den samme som at vi
lærer folk Shakespeare. Fordi det viser
det beste ved det å være menneske.
Jeg har tenkt «Oh wow,
det er utrolig!» minst
ti ganger i løpet av den
siste dagen.
Jeg blir alltid overrasket over at jeg må
begrunne en interesse for esoterisk vitenskap som ikke har praktiske applikasjoner, mens jeg ikke må begrunne
Bach, Beethoven, Mozart og Picasso.
Krauss utdyper:
- Det er en misforståelse at man
kan nyte musikk uten å kunne noe
om det, men ikke nyte vitenskap. Folk
blir lært opp til å tro at man må være
vitenskapsmann for å forstå vitenskap, men det er ikke sant. Den største
feilen formidlere gjør er å forutsette
at publikummet er interessert i det de
skal si. Det kan man ikke, det handler
om forføring. Det finnes massevis av
spørsmål som er relevant for folk flest i
vitenskapen.
Bedre brødristere
Men Krauss jobber selv med noe som
i alle fall ikke er relevant for folk flest:
VITENSKAPENS
SUPERHELTER
Argument #2/2012
Mørke krefter: Rundt 70 prosent av alt som finnes er såkalt mørk energi. Krauss var av de
første til å presentere teorien. Foto: Wikimedia Commons
Mørk energi. Han var en av de første
som foreslo at mesteparten av det som
finnes der ute er mystisk og ukjent for
oss inntil videre. Universet utvider
seg nemlig med økende fart, og det
var lenge et spørsmål hvor energien til
å flytte absolutt alt fortere og fortere
kom fra. Svaret er den hypotetiske
skapningen mørk energi.
- Vel, det lager ingen bedre brødrister eller løser trafikkproblemer, men
det er utrolig for meg at vi er utstyrt
med hjerner som kan fatte universet,
og så sitter vi fast i dette øde hjørnet midt i ingensteds. Vi har klart å
skjønne hvordan universet har utviklet
seg helt tilbake til Big Bang, og vi kan
spekulere om fremtiden – og det at vi
kan det forteller meg at det er verdt å
gjøre. Jeg vil vite det – fordi jeg vil vite!
Det er nok av mysterier å ta fatt på.
Merkelig mørk materie
Ifølge standardmodellene for kosmologi – læren om universets struktur – er
mørk energi omtrent 74 prosent av alt
som finnes. I tillegg til dette kommer
mørk materie, som anslås å utgjøre 22
prosent av alt, og igjen sitter vi med
det som kan observeres og som vi vet
hvordan oppfører seg – skarve fire
prosent av all materie-energi som ser
ut til å finnes. Ifølge Krauss er nettopp
undringen over det vi ikke forstår noe
av det morsomste med fysikk.
- De mest fascinerende tingene i
fysikk er de jeg selv ikke forstår. De
gåtefulle spørsmålene. Tenk på at det
tomme verdensrommet er fullt av
energi! Det at tomrom veier noe slutter
aldri å forbløffe meg. Kunnskap og oppdagelser kan gi
enda flere følelser, kan Krauss fortelle.
Sexy science
- Det er fascinerende og overraskende
å finne ut det som skal skje. Det er pirrende – på en nesten orgasmisk måte.
Det øyeblikket der du skjønner noe
nytt gjør veldig stor tilfredsstillelse og
nytelse, sier Krauss med et lurt smil.
- Folk pleier ikke assosiere vitenskap
med fysisk nytelse, men det gir faktisk
det. Den aha-opplevelsen man har når
man oppdager noe nytt om noe man
trodde man kjente – det er forførende.
Stjerner i øynene
Ikke bare er vitenskapen forførende,
men den kan også være inspirerende.
Romfart gjør de fleste både vidøyde og
hypnotiserte. Krauss var selv hjemme
fra skolen som barn og så på rakettoppskytninger.
- Man blir jo kjempeinspirert av
romfart! Jeg har hengt med astronauter; det er spesielt fordi folk kommer
bort og ber om å få ta på dem.
Likevel er Krauss en uttalt kritiker av
fokuset på mennesker i verdensrommet.
- Det er kjempeinspirerende, men
det er kanskje den største nytten menneskelig romfart har – at det inspirer
til drømmer. Jeg skulle ønske vi kunne
inspirere på flere måter.
Grunnen Krauss oppgir til at romfart
er så inspirerende er også litt annerledes:
Hvert eneste atom i
kroppen din opplevde
en gang den mest brutale eksplosjonen i
universet.
- Ærlig talt tror jeg grunnen er at de
kan dø. Noe av spenningen ligger i at
de risikerer livet for å reise opp ditt.
Riktignok har vi et menneskelig behov
for å utforske slik, men vi bør bli mer
bevisste på hvorfor vi gjør det.
Enveisreise til Mars
Og Krauss er i alle fall bevisst på hva
han mener om romfart:
- Vi mennesker er grovt regnet
80-kilos sekker med vann. Vi er ikke
designet – eller rettere evolvert – til å
være der oppe. Vi kan lære mye mer
ved å sende opp roboter. Roverne på
•
•
•
•
•
I en serie med artikler møter
Argument verdens fremste
vitenskapsmenn og kvinner.
Hva forteller deres kunnskap
om verden? Hvordan ser vitenskapens superhelter vår tids
viktigste utfordringer?
Forrige utgave: PZ Myers
Denne utgaven: Lawrence
Krauss
Neste utgave: Ben Goldacre
BESTSELGERE AV LAWRENCE KRAUSS
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
The Physics of Star Trek (1995)
Quantum Man: Richard
Feynman’s Life in Science
(2010)
A Universe from Nothing: Why
There is Something Rather
Than Nothing (2012)
Mars er et eksempel: Se på de ensomme roverne, de er jo ikke egentlig
ensomme, de savner ikke familien, de
trenger ikke spise, og jeg kan se Mars
gjennom deres øyne. Jeg synes det er
akkurat like tilfredsstillende som om
det var mennesker der.
Men inspirasjonen da?
- Vi må vurdere hva som er best. Jeg
prøvde å provosere da jeg skrev i New
York Times om å lage en enveistur til
Mars, men det er faktisk kanskje den
beste måten å gjøre det på. Joda, hvis
vi vil ha eventyr kan vi sende mennesker ut – jeg har ikke noen problemer
med eventyr!
Marit M. Simonsen (f. 1984) er
naturvitenskapsredaktør i
Argument og er fornøyd
med å komme fra stjernene.
41
Naturvitenskap
Minirevolusjonen
- Nanomedisin prøver seg på kreftgåten
Vanligvis er våre angrep på kreft som å slå etter fluer med klubbe. Vi tar kanskje flua,
men skader møblene samtidig. Kanskje kan det å krympe medisinen gi oss evnen til å
fange flua med spisepinner.
Av Betol Hansen
Ill.: Marit Simonsen
Nanoteknologi har evnen til å forandre
måten kreft diagnostiseres og behandles. Ettersom kreft er løpske versjoner
av kroppens egne celler er det vanskelig
å lage målrettede behandlinger. Stråling
skader både kreftceller og friske celler, men vanlige celler tåler strålingen
bedre. Celler som deler seg hurtig er
målet for kjemoterapi, og det rammer
dermed andre celler som erstattes fort
– som tarmtotter – i tillegg til kreften.
Med nanomedisin får vi muligheten til
42
å drepe kreftceller mer målrettet ved
hjelp av store problemer?
Størrelsen teller
Tidlige kreftdiagnoser er et viktig steg
i forbedringen av kreftbehandlingen.
Gjennom et nanoapparat kan man
oppdage små celleforandringer selv
om de bare oppstått i en liten prosentandel av cellene. Siden nanopartikler
opererer på en annen skala og dermed
er mer sensitive enn vanlige tester,
kan de brukes til å oppdage spesifikke
proteiner som skilles ut av kreftcel-
ler. Dette gjøres ved å feste en markør
på nanotråder som kjenner igjen de
aktuelle proteinene. Partiklene kan
overkomme de fleste biologiske barrierene, som betyr at de kan transporteres effektivt gjennom alle cellens deler.
Celler jobber hardt for å holde farlige
ting ute, men nanopartiklene er så
små at cellene ikke klarer å holde dem
unna – litt som at det er vanskeligere å
spytte ut et sandkort enn en tyggis.
Forskernes fremtidsvisjon
Bitte små, usynlige partikler kan være
fremtiden, ifølge forskere på SINTEF.
De jobber med å skreddersy hule nanokapsler som kan romme to eller tre
Bitte små, usynlige
partikler kan være
fremtiden.
ulike medisiner, og som kan frigis på
rett plass i kroppen, uten å skade friske
celler. Det er overflaten på kapselen
som avgjør når og hvor medisinene
skal frigjøres. Man har funnet ut at ved
å endre overflaten, kan man få kaps-
Naturvitenskap
NANOMEDISIN
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
•
•
•
Når nanoteknologi brukes på
helse kalles det nanomedisin.
Nano er av gresk opprinnelse
og betyr dverg.
En nanometer er
0,000.000.001 meter, som
tilsvarer hvor mye neglen din
vokser på et sekund.
Nano representerer 10−9 eller
1/1 000 000 000
Det er snakk om så små
skalaer at det er mulig for
nanopartikler å komme til de
fleste cellene i kroppen.
Et hår har en diameter på
40-50 microner, og en micron
er 1000 ganger lenger enn en
nanometer.
Neglene dine vokser omtrent
en nanometer i sekundet.
komme seg til hjernen eller bli lagret i
kroppen gjør mange forskere bekymret
for konsekvensene
Potensiell miljøfare
Nanopartikler som slippes ut gjennom vann eller luft kan ha en negativ
påvirkning på miljøet. Man vet ikke
hvordan partiklene vil opptre i omgivelsene ettersom de ikke har eksistert
i naturen tidligere. De kan skade
miljøet fordi de ikke kan brytes ned og
Nanopartiklene kan
unngå å bli oppdaget av
kroppens immunforsvar.
lene til å gå til bestemte steder i kroppen. Slike nanokapsler har potensialet
til å diagnostisere sykdommen i tidlig
fase, finne svulsten, bekjempe den og
bekrefte at medisineringen virker.
Burn, baby, burn
Varmebehandling av svulstene er en
metode som har blitt lenge forsket på.
Behandlingen går ut på at man bruker
laser som sender ut ultralyd og mikrobølger på svulsten. Fordelen her er at
metoden er enkel, ikke inngripende, og
har dermed muligheten til fjerne svulster når kirurgisk inngrep ikke er mulig.
For å oppnå dette må likevel energi
kilden penetrer og skade friskt cellevev.
Det er her nanomedisin kan hjelpe.
Nanoskjell har kjempetynne metalliske lag, som kan sendes målrettet
til kreftceller ved hjelp av de hule
nanokapslene. Skjellene konverterer
absorbert lys til varme og fokuserer
ødeleggelsen på kreftinfiserte cellevev.
Med en slik konsentrering av energien
kan man også bruke mindre styrke
i utgangspunktet, og hindre skaden
som laseren gjør på vei inn til målet.
Gift i små porsjoner
Størrelsen på nanopartikler gjør dem
nyttige i nanomedisin, men det gjør
dem også til en potensiell fare for menneske kroppen. Nanopartiklene har
evnen til å unngå og å bli oppdaget av
kroppens immunforsvar, samtidig som
de kommer seg inn i deler av kroppen
der de kanskje ikke burde være.
Barrieren mellom blodet og hjernen
er et eksempel. Det er en tynn hinne
mellom blodårene i hjernen og hjernevevet, og som skal hindre stoffer i
å komme fra blodet og inn i hjernen.
Når fremmed substanser kommer
inn i blodomløpet vil de vanligvis bli
oppdaget av kroppens vedlikehold
celler. Deres jobb er å fjerne uønsket
legemer, men de klarer ikke å oppdage
partikler mindre enn 200 nanometer.
Dermed kan nanopartikler vandre fritt
i kroppen uoppdaget.
Man er i dag ikke sikre på om nanopartiklene hopes opp i kroppen eller
om de blir skilt ut. Større partikler
som er kan brytes ned vil som regel
skilles ut av kroppen via nyrene eller
tarmene, men noen partikler kan ikke
nedbrytes. Studier har vist at disse vil
hope seg opp i organene, spesielt leveren. Frykten for at nanopartikler kan
dermed utgjør en ny klasse av miljøgifter. Nanopartiklene som forblir i luften
over en lengre periode kan være skadelige for mennesker fordi de inhaleres
En annen bekymring er hvordan nanopartikler kan påvirke planter, jord,
og økosystemet. Det mangler fortsatt
forskning på teknikker som kan brukes
for å kvitte seg med nanopartiklene,
uten å skade miljøet.
Før man hopper på toget til nanomedisin som svar på alle problemer, er
det viktig å tenke på hvor veien vil føre
hen. Nanoteknologi har makten til å
forbedre kreftbehandlingen og kan i
fremtiden brukes til å hindre kreftutvikling. Men vi har fortsatt ikke nok
kunnskap om effekten eller konsekvensene av nanomedisin på mennesker og miljøet.
Betol Hansen, (f.1984)
studerer pedagogikk ved
Universitetet i Oslo (UiO)
43
Naturvitenskap
Why do birds su
Bland sammen Newtons lover, tettsittende fjær og hule skjeletter – og du
får forklaringen på evolusjonens
kanskje råeste krumspring: Flyvning.
Av Ola Tobias Hafslund
Ill.: Georg Pram Ekelund
- Nå kommer det til å klikke for
bestemor, sa bestefar lavt og nervøst
mens han stakk hånden ned i sekken.
Klokken var fem om natten, og hele
byen lå stille. Jeg tenkte i mitt stille
sinn at det er merkelig hvordan en
ting utløser en annen, og at jeg neppe
ville stått her nå om det ikke hadde
vært for at jeg hadde funnet en ørn
med brukket vinge to uker tidligere,
og spurt bestefar om hvordan fugler
egentlig klarer å fly.
Middag på fuglesykehuset
- Men det er lettere å be om tilgivelse
enn tillatelse, fortsatte han og dro en
ringdue opp etter nakken.
- Lever´n? hvisket jeg.
- Det burde han gjøre, sa bestefar og
knipset den sommerfeite duen hardt
på magen. Den søvnige duen som vi
for under en halvtime siden hadde
fanget med et laken der den sov under
Drammensbroen, skvatt til og begynte
å flakse febrilsk med vingene
- Det var da enda godt, sa bestefar.
Hadde vært lite vits med en død due.
Han stilte seg opp ved siden av boddøren, la venstrehånden på dørhåndtaket og sa lavt til duen som fremdeles
sprellet med samme vigør.
- Så, så duefar, ikke lenge igjen nå.
Så åpnet han opp døren raskt, kastet
duen inn i boden og lukket døren med
et smell. Han kviet seg:
Å kaste duer inn i kott
med handikappede
ørner kan kanskje virke
som en uortodoks læringssituasjon.
- Håper ikke bestemor hørte det der.
Sekundet etter at døren var lukket hørtes det et forferdelig leven fra
boden. Lyden av flaksende vinger og
hjerteskjærende dueskrik ble bare
avbrutt av verktøy og gamle ski som
datt i bakken. Det hørtes ut som om
hele boden falt fra hverandre og jeg sa
halvhøyt for å overdøve bråket:
44
DEN OPPLAGTE VITENSKAPEN
Argument #2/2012
•
•
•
Ola Hafslunds bestefar er kjent
for trofaste lesere. I #1 / 2012
lærte han oss om hummer,
turn og magnetkrefter.
Forrige utgave: Termodynamikk på 1-2-3
Neste utgave: Hvorfor mennesker ikke er perfekte. Eksempler
på dårlig design i kroppen din.
- Hva er planen videre?
- Jeg tror ørnemor er klar til å utskrives.
Newtons tredje høne
Å kaste duer inn i kott med handikappede ørner kan kanskje virke som en
uortodoks læringssituasjon, men den
dagen forklarte bestefar meg faktisk
Newtons lover i praksis. Og synes du
synd på duefar som ble ørnemat, så
har du ikke tilbrakt nok tid i nærheten
av duer. Men hva har Newtons lover
med flygende fjærkre å gjøre? La oss
først ta en litt nærmere titt på fuglers
anatomi. Fugler har nemlig en rekke
tilpasninger som gjør dem velutviklet
til et liv i luften, indre så vel som ytre.
La oss starte med det indre.
fleste fugler svelger for å knuse maten
til mindre biter nede i magen.
En mesterslanker
Hvitt og rødt kjøtt
Verdens tyngste fugl som kan fly veier
mindre enn 20 kilo. Det er ikke særlig
overraskende at vekten er såpass lav,
tunge ting sliter naturlig med oppdriften. Fuglers suksessfaktor er altså avhengig av lav vekt. Dette oppnås først
og fremst ved at fuglenes knokler i stor
grad er hule. Neste gang du spiser et
kyllinglår kan du jo brekke lårbenet
i to og ta en titt selv. For å spare enda
mer vekt er tenner og kjever borte
og erstattet et nebb og den sterke
kråsmagen som tar seg av «tygging»
ved bruk av noen småsteiner, noe de
Det ligger i luften: Fugler kan oppholde seg lenge i luften uten egentlig å bruke noe særlig krefter. He
Det er ikke nok å være lett for å kunne
fly langt. Man trenger i tillegg store
sterke brystmuskler. Det kan man
trygt si at fulger har. Kyllingfileten
du spiser er bare en av kyllingens to
brystmuskler. Nå skal det legges til
at disse brystmusklene i stor grad
- Håper ikke bestemor
hørte det der.
er avlet frem av oss mennesker og at
deres størrelse kan gi selv den største
ørn komplekser.
De som er godt bevandret i gastronomiens verden har lagt merke til
at andekjøtt og kyllingkjøtt har ulik
farge. Fargeforskjellen kommer av
ulike tilpasninger som henholdsvis
ender og høns har tilegnet seg. Hvitt
kjøtt betyr hvite, korte muskelfibre.
Hvite muskelfibre er spesialisert til
hurtig, men kort innsats, noe det er
logisk at høns har. De tilbringer all
sin tid på bakken og for å komme seg
unna farer – for eksempel en luskende
rev – flakser de eksplosivt i været og
løper raskt av sted. Reven blir stående igjen tomhendt. Dette gjelder i
stor grad høns i sin originalform, ikke
slik som høns ser ut i dag. Dagens rev
har ingen problemer med å ta til seg
Naturvitenskap
uddenly appear
NEWTONS LOVER FOR BEVEGELSE:
1.
2.
3.
Et legeme som ikke utsettes
for ytre krefter forblir i ro eller
i en rettlinjet bevegelse med
konstant fart.
Akselerasjonen til et legeme
er direkte proporsjonal med
resultantkraften som virker på
legemet, og omvendt proporsjonal med legemets masse.
Om to legemer påvirker hverandre, er kraften som virker
fra det første legemet på den
andre like stor og motsatt
rettet til kraften som virker fra
det andre legemet mot den
første.
framover. Ved å ha et helt segl når
vingene slår ned og et ødelagt seil når
vingene slår opp, vil en fugl ved hjelp
av sine store brystmuskler klare å lette
fra bakken. Hvis en fugl derimot ikke
kunne bytte mellom intakt og hullete seil, ville fuglevingene dyttet like
mye luft opp som ned. Dermed ville
kraftbalansen blitt lik null og fuglene
ville ikke kommet seg opp og frem her
i verden. Men ved å regulere seilets
perforering vil det bli mer kraft som
dytter fuglen oppover enn kraft som
dytter fuglen nedover. Ved i tillegg å ha
en liten vinkel på vingene vil brystmusklene ikke bare dytte luft rett ned,
men også bakover slik at fuglen flyr
opp og framover.
Fugler + fysikk = flyvning
emmeligheten er varmluft og Isaac Newtons lover.
en høne eller tre. Villender derimot,
som tilbringer store deler av livet sitt i
luften eller i vannet, har ingen rever å
være redde for i sitt naturlige habitat.
Med sine røde, lange muskelfibre er
ender lite eksplosive.Men muskelfibrene kompenserer med utholdenhet
som kommer godt med når de legger
ut på trekk.
Super-effektive lunger
Som en siste indre tilpasning har fugler et meget velutviklet pustesystem,
mange ganger mer effektivt enn hva
vi mennesker har. Dette gjør at fugler
så å si aldri får melkesyre og stivner.
De kan derfor utrette de mest utrolige
ting uten å bli ordentlig slitne. Som for
eksempel å fly over Himalayafjellene
eller å fly fra Norge til Ghana. Forskjellen ligger i lungenes effektivitet. Når
vi mennesker puster går luften ned
til lungene som ender i en blindgate,
Fuglene har byttet
ut vingeflaksing med
fysikk.
før den blir pustet ut igjen. Hos fugler
går luften ned i en luftsekk og videre
til lungene, også til en ny luftsekk, før
den følger et pusterør ut av munnen.
Ved å regulere luftsekkene vil lungene
til fugler aldri oppleve noe utpust slik
som vi gjør. Neste gang du blir sliten
i en muskel kan du skylde på lungene
dine som ikke gir den nok oksygen til å
fungere optimalt, ikke at du er svak.
Lager seil av fjær
Den tydeligste ytre tilpasningen er
fjærene. Fjær består av stive hår og
bittesmå kroker satt sammen tett i tett.
Sett en fjær sammen med flere andre
fjær, og de bittesmå krokene og hårene
vil feste seg i hverandre og skape et
helt tett seil.
Det kule med disse fjærene er
at fuglen kan bytte mellom å ha et
fungerende seil og å ha et seil fullt av
hull. Når det er masse hull i et seil går
vinden rett gjennom seilduken, og
båten går ikke fremover. Når et seil er
intakt derimot, dytter vinden båten
Når en ørn svever majestetisk gjennom luften er det i hovedsak to fysiske
prinsipper den utnytter seg av samtidig. Newtons tredje lov og Bernoullieffekten. Newtons tredje lov sier at for
hver kraft er det en motkraft. Ørnens
vinger dytter luft ned, og blir selv
løftet opp. I tillegg gjør vingens form
at lufta suser fortere forbi oversiden
enn undersiden. Dette fører til et lavtrykk på oversiden og et høytrykk på
undersiden av vingene sine, og fuglen
blir sugd oppover. Fugler kan på denne
måten oppholde seg lenge i luften uten
egentlig å bruke noe særlig krefter. De
har rett og slett byttet ut vingeflaksing
med fysikk. Ganske smart til en hønsehjerne å være.
Ola Tobias Hafslund (f.1987) skal bli
realfagslektor og ser stadig
søte fugler dukke opp rundt seg.
Georg Pram Ekelund (f.1989) er
utdannet i mediedesign ved
Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans
arbeider på pramekelund.com
45
Naturvitenskap
Magnet på flaske
Foto: Wikimedia Commons
Magneter, vann og såpebobler. Barnslige gleder har voksne bruksområder. Stilig er det også.
Av Marit M. Simonsen
Fra et kar med speilblank, kromfarget væske stiger det noe som er ut
som hodet på en drill. Langs rillene
kommer det plutselig væske flytende,
væsken danner pigger, og åler seg som
et naglebelte langs sporene i drillhodet, før hele kjeglen er fylt av flytende
pigger som roterer i spiraler over det
hele.
Hva slags magi er dette?
Go with the flow
Ferrofluider, eller magnetvæske på
norsk, er ørsmå magnetiske partikler
som blandes med væske. På grunn av
størrelsen på partiklene forblir de løst
opp i væsken i steden for å tiltrekkes
av hverandre og klumpe seg. I den
NASA prøver i dag å
lage et flytende speil.
skalaen holder polariteten og en dæsj
med kjemi i væsken magnetene på
plass – helt til en stor magnet nærmer
seg.
Når man setter en sterk magnet –
eller for den saks skyld en vanlig en av
46
FERROFLUIDER – MAGNETVÆSKE
•
•
•
Ferrofluid heter magnetvæske
på norsk
Magnetvæske har en slektning, MR-væske – magnetoreologisk væske.
Magnetvæske skiller seg fra
MR-væske i størrelsen på
magnetpartiklene. I ferrofluider er partiklene i nanostørrelse, i MR-væske er de ca
tusen ganger større. Dette
gjør at MR-væske ikke får de
samme egenskapene, siden
magnetene klumper seg. Disse
partiklene er også så tunge at
de over tid felles ut av væsken.
ordinær størrelse – nær ferrofluiden,
reagerer magnetene på det magnetiske feltet og trekker med seg væsken
dit deres magnethjerter begjærer.
Og siden magnetfelter danner vakre
og spesielle mønstre blir resultatet
spesielt og svært uvant, selv for oss
som fremdeles leker ukentlig med
magneter.
Store bruksområder
Det var NASA som først utviklet fer-
rofluider i et forsøk på å finne en måte
å kontrollere væsker i vektløs tilstand
på, men det brukes i dag for å kontrollere retningen på romfartøyet. En loop
fylt med magnetvæske blir utsatt for
magnetfelter som endrer rotasjonsmengden i væsken. NASA jobber også
videre med oppfinnelsen, og prøver
i dag å lage et flytende speil som kan
ta nye former og justere seg selv i
mye større utstrekning enn det man
klarer i dag med vanlige speil og glass i
teleskoper.
Tiltrekkende tanker
Kroppen din har også godt av oppfinnelsen. Alle som har gjennomgått en
Resultatet blir spesielt
og svært uvant, selv for
oss som fremdeles leker
ukentlig med magneter.
MR-skanning for å fremstille bilder av
kroppsvev vet at man før skanningen
får injisert en liten dose magnetisk
væske i kroppen. Denne kan så følges
når du er inne i skanneren. Metoden
brukes blant annet til å måle hjerneak-
SE MER VAKKER MAGNETISME
•
•
•
Kunstneren som har inspirert
første avsnitt i denne artikkelen heter Sachiko Kodama.
Søk opp navnet og ordene
«Morpho Tower».
Filmsnutten «Compressed 02»
på Vimeo viser ferrofluid på vei
gjennom et nettverk av såpebobler og konditorfarge.
«Ferrofluid: How it Works by
Michael Flynn» på YouTube
viser mer av bruken.
tiviteten din når du tenker og til å lete
etter kreft.
Ferrofluider brukes også i høyttalere, til å forsegle elektronikk og til å
hindre friksjon i mekaniske produkter.
Men selv om det er flotte og fantastiske bruksområder for ferrofluider er
kanskje det kuleste å se hva kunstnere
og kreative sjeler kan finne på med det
fremmede materialet.
Marit M. Simonsen (f.1984) leker
jevnlig med sine Buckyballsmagneter og er naturvitenskapsredaktør i Argument.
ER DU VÅR NYE
NATURVITENSKAPSREDAKTØR?
Er du en god formidler? Synes du det er viktig at realfagsstudenter tør å ytre seg
om faget sitt? Og har du en organisator i magen?
Da er du personen vi leter etter. Naturvitenskapsseksjonen i Argument søker
nemlig ny redaktør.
Som seksjonsredaktør i Argument er du en del av selve ryggraden i tidsskriftet.
Du leder og motiverer dine skribenter og redaksjonsmedlemmer, som alle jobber
frivillig. Du innhenter eksterne bidrag, rekrutterer nye skribenter, og redigerer andres og skriver egne tekster. Som seksjonsredaktør får du smaken på meningsfylt
arbeid, ledererfaring og inspirerende arbeidsmiljø.
Argument er et frivillig drevet, tverrfaglig tidsskrift med fem årlige utgaver.
DU BØR HA:
- Bein i nesa, silkehansker og en god dose målrettet menneskekjærlighet
- Interesse for naturvitenskapelige spørsmål
- Skriveglede og skriveerfaring
- Erfaring fra organisasjonsarbeid
- Respekt for dødlinjer og god stressmestring
- Eget initiativ
Spørsmål rettes til nåværende naturvitenskapsredaktør Marit Simonsen eller til
redaktør Ståle Wig. E-post: naturvitenskap.argument@gmail.com
redaktør.argument@gmail.com
Søknad sendes til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 30. mai.
Stillingen er honorert.
47
Baksidekronikken
I hvert nummer gir Argument baksida si til en studentpolitiker
eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de
usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for.
Heltidsstudenten er
moden for å gravlegges
Av Gerhard Eriksen
Det er på tide å kvitte oss med heltidsstudenten. Ikke
som fenomen, men som et desperat, retorisk verktøy.
På denne side, for omkring tre år siden, skrev
lederne av de to daværende nasjonale studentorganisasjonene et forsvar for Heltidsstudenten
med fokus på elleve måneders studiestøtte. Ved
forrige stortingsvalg mente dessuten så godt
som alle partier at det skulle være mulig å være
student på heltid. Forunderlig nok klarte regjeringspartiene å forhandle seg bort fra elleve
måneders studiestøtte. Økninger i studiestøtten de senere årene er så beskjeden at man kan
le av mindre. Eller gråte.
Hvorfor er denne heltidsstudenten så vanskelig å gjennomføre? Er heltidsstudenten
døende?
Erstatter ikke jobb
Det åpenbare er at det ikke er nok kraft i studentbevegelsen til å flytte politiske fjell. Selv
om studentmassen har økt markant de senere
årene er den langt fra så ensartet som den var
den gang det å studere på heltid var normen.
Mange studenter har ikke studentstatus som
identitetsbærende egenskap, og kamper som
Det er ikke nok kraft i studentbevegelsen til å flytte politiske fjell.
kjempes angår de i for kort tid til at det er verdt
å engasjere seg i.
Et annet spørsmål er om studenter i det hele
tatt vil være heltidsstudenter. Følelsen undertegnede sitter med er at mange uansett ville
brukt den ekstra studiestøtten som et kjærkomment tillegg til den inntekten man allerede har,
ikke som et substitutt. Dessuten er det godt
mulig at mange ikke ønsker å pådra seg større
gjeld enn det som er maksimal utbetaling i dag
(dette innebærer at man skiller mellom lån og
stipend/inntekt noe jeg har en mistanke om at
mange ikke gjør).
Viktig samfunnsbidrag
Det er ikke bærekraft i et samfunn som Norges til å støtte opp under utdanningsbølgen.
Og det er tosidig. Utdanning er et kostbart
prosjekt i seg selv. Men det er også kostbart
at studenter bare skal studere. Samfunnsøkonomisk vil fravær av den arbeidskraften som
norske studenter stiller til rådighet kunne
være betydelig. Sykehjem, barnehager, kiosker, statsforvaltningen, klesbutikker, høyere
Det er kostbart at studenter bare
skal studere.
utdanningsinstitusjoner og liknende har studenter som bærende arbeidskraft. Studentene
fyller inn den tiden som andre ikke vil fylle,
eller tilfredsstiller behov i arbeidslivet der
fleksibilitet er en nødvendighet.
Er også læring
Mange har dessuten en jobb man trives i eller
som er relevant for studiene og ser den som et
kjærkomment tilskudd til en utdanning som
bare delvis føles meningsfylt. Eller nettopp
dette; at man trenger noe som er meningsfylt
og fylle hverdagen med. Læring i høyere utdanningen er for mange så nært knyttet opp mot
eksamen at man derfor ikke klarer å finne det
meningsfylte i å ha dette alene som fulltidsgeskjeft.
Noe helt annet er er at studenttillitsvalgte ikke
er troverdige i sine beskrivelser eller dystopier.
Når det rasles med tastatur og påstanden blir
at heltidsstudenten balanserer på kanten av
stupet, er det mange som faller av – også studenter. Patoset blir for stort i forhold til opplevd
virkelighet.
Må tenke nytt
Det skal være krevende å gjennomføre et
studieløp som fører til en bachelor, krevende
nok til at det krever din fulle oppmerksomhet.
Dessverre er det mye som tyder på at det ikke
er det. Ved enkelte studier rapporteres det fra
studenter selv at de jobber mellom 20 og 30
timer i uka. Da blir begrepet heltidsstudent
meningsløst.
Når det er sagt er det ikke tvil om at det er
studier som krever mer enn andre, og ved flere
studier trengs det mer enn en full arbeidsukes
innsats. Spørsmålet mitt er likevel om det ikke
er på tide å begrave heltidsstudenten, ikke som
fenomen, men som retorisk begrep. I sum tror
jeg det er få studenter som begrepet heltidsstudenten treffer. Da er det andre områder
som heller trenger oppmerksomhet. Fokus på
kvalitet i studiene og lik rett til utdanning, for
eksempel, er områder som er vel så viktige.
Der tror jeg vi har større gjennomslagskraft òg
bredere støtte i studentmassen.
Og det er først og fremst de vi skal
representere.
Gerhard Eriksen (f. 1981) er
nestleder ved studentparlamentet ved
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).