ÅRETS STUDENTPUBLIKASJON 2011
Nummer én - 2012
Av studenter i Oslo
TEMA: MONSTER
NÅR VITENSKAP BLIR SIRKUS / 22. JULI: GIR GENENE SVARET? /
DERFOR ER HEVNEN SØT / INTERVJU: DANIEL DENNETT /
E.T. RINGER JORDA / EN NY QUISLING ER FØDT / GRESK EU-TRAGEDIE
WITH ARTICLES IN ENGLISH
Leder
To tanker i hodet
Av Ståle Wig
Drapsmannen i Ila fengsel er verken et tegn i tiden eller det fødte monster.
Det bør bety lite for 22. juli-generasjonen.
Foto: Wikimedia Commons
Monstre har en tendens til å finne veien til
hjernen vår, og ta liknende form på tvers av alle
verdens kontinenter. Ideen om dragen har for
eksempel slått rot i kinesiske, greske, jødiske
og walisiske folkegrupper – for ikke å snakke
om vikingene her hjemme. Det er liten tvil om
at enkelte monsterforestillinger «passer» bedre
i vår nedarvede hjerne enn andre.
På noen måter er Anders Behring Breivik allerede blitt et slikt kollektivt monster. Den 22.
juli er et traume som vil hjemsøke nordmenn
i årevis, og enkelte av oss hver eneste sommer
i resten av våre liv. Men kampen om definisjonen av Breivik er ikke over. Og debatten om
hvorfor han ble en drapsmann, har bare så
vidt begynt. Etter at rettspsykiaterne framla
sin rapport i slutten av november, har akademikere av alle støpninger rettet sitt skyts mot
dens konklusjoner, som definerer den tiltalte
som «paranoid schizofren» og strafferettslig
utilregnelig.
Kort tid etter 22. juli betegnet Argument
tragedien som resultat av «en perfekt storm» –
Tiden er inne for å frikople diskusjonen om årsaksforholdene fra
en prinsipiell diskusjon om verden vi befolker.
et utfall av «en katastrofal og unik cocktail av
sammenhenger». I dag, kort tid før rettssaken
begynner, blir listen over foreslåtte ingredienser stadig lengre: Høyreradikal ideologi, omsorgssvikt, mobbing, overklassehevn, kvinnehat, dataspillet World of Warcraft, hjernefeil
og genetisk disposisjon for vold.
2
Argument nr. 1 - 2012
Snart et halvt år etter tragedien preges
debatten av et stadig behov for å forstå. Mens
ordskiftet om årsakene til 22. juli nødvendigvis
må være spekulativt, tar dessverre énfaktorforklaringer mye av plassen. Vi kan snart gjenkjenne mønsteret i ordvekslingen: «Handlingene ble utløst av nevrokjemiske forbindelser
i hans materielle hjerne», poengterer hjerneforskeren. «Nei, grusomhetene må forstås
i lys av et felles ideologisk univers», kontrer
så samfunnsviteren. Og mens psykologene
påkaller hans personlighet som forklaring,
roper sosialantropologene opp om hans kultur,
feministene om hans undertrykkende kvinnesyn, marxistene om hans ideologi, teknologipessimistene om hans voldelige dataspill – og
så videre. Når den intellektuelle utfordringen
er så massiv som 22. juli, er det ikke rart at vi
griper til det vi kjenner best.
Men ved et kritisk punkt møter alle argumentene veggen: Hva med alle de andre? Alle
de som spiller World of Warcraft, men ikke
gjør en flue fortred? Alle kvinnehaterne som
ikke planlegger og utfører massedrap? De
fredsomme, rike, hvite islamkritikerne fra Oslo
vest? Hvis slike forklaringer skulle vært sanne,
ville vi hatt terroraksjoner daglig. Et typisk eksempel på en kortslutning er når advokat Erik
Vinje i Klassekampen viser til at hyppigheten
av skytedrap på skoler har økt markant fra nittitallet, samtidig med utbredelsen av dataspill.
Men har ikke også salget av jordbærsyltetøy
økt markant siden nittitallet, samtidig med
hyppigheten av skytedrap på skoler? Som med
dataspillene påviser dette lite annet enn et statistisk samsvar. En årsak er noe ganske annet.
Debatten om 22. juli lider under et konstant
press for å påvise slike årsaker. Når rikssynserne stilles overfor en så uoverkommelig oppgave, tvinges de inn i kjente hjørner. Dermed
ser vi tegn til at debatten blir et speil av gamle
feider. Her er det de kjente polene mellom
venstre- og høyresiden, og mellom de harde og
myke vitenskapene, som setter tonen.
Tiden er inne for å frikople diskusjonen
om årsakene til tragedien fra en prinsipiell
Debatten lider under et konstant
press for å påvise årsaker.
diskusjon om verden vi befolker. Det må være
mulig å diskutere et sett ideer, for eksempel
Breiviks innvandringsfiendtlige ideologi, uten
å ta stilling til hvilken rolle disse ideene spilte
for handlingene hans. På samme måte må folk
kunne kritisere innvandringspolitikk uten å
møte anklager av typen: «Se hva slike holdninger har ført til». For fenomenet Breivik ikke et
enkelt tegn i tiden. Og hva så?
Vinden fra stormen i sommer er med oss
enda. Om kort tid begynner rettssaken, og nye,
historiske sus blåser opp. Vi må erkjenne at vi
trolig aldri får en komplett forklaring på mannen som sitter på tiltalebenken. Men det bør
ikke hindre oss for å holde fram med diskusjoner om viktigere, sikrere og mer prinsipielle
spørsmål – om rettsstaten, ytringsfrihet og
vilkårene for et rettferdig demokrati. Det er 22.
juli-generasjonens oppgave.
Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved
Universitetet i Oslo. Han er redaktør i Argument.
Innhold
04. BLÅBÆR OG PEANØTTER
07. SAMFUNN
39. KULTUR
08. EUROKRISAS ABC
André Aanundsen
10. EUROKRISEN SETT
FRA NORD
André Aanundsen
10. EVA JOLY OG DE GRØNNE
Lars Gaupset
12. WAITING TO CROSS
Zeina Ramadan
14. OM TVERRFAGLIGHET: SVAR PÅ R. JESSENS
KRONIKK
Knut Heidar
30.
32.
HEVN I FILM
Annika Mortensen
DIKT: NEDSTRØMS
Anders Often
35. NATURVITENSKAP
15. TEMA: MONSTER
16. MERKELAPPEN ANDERS BEHRING BREIVIK
Oda Tømte
18. GENES OF EVIL
Barbara Fisher
19. EMYTOLOGI: HVORFOR ORDET «MONSTER»?
Asger Hagerup
20. TERJE NORDBY:
MONSTER I MYTENE
Hanna Bjørgaas
22. KUNSTSTUDENTEN: CONFESSIONS
Margrethe Løøv
24. SVANEØGLA PÅ
SVALBARD
Lene Liebe
26.VIRKELIGHETENS
MONSTRE
Christiane Brandvoll
28.MONSTERHITS!
Anne Nordheim
REDAKTØR:
Ståle Wig
REDAKSJONSLEDER:
Sandra Mileo
SAMFUNN:
Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg
og Isabella Ambrosio
TEMA:
Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt,
Margrethe Løøv, Raffaele Angius, Johan Skog Jensen,
Caroline Syverstad
KULTUR:
Marit Rasmussen (redaktør), Ellen Støkken Dahl,
Annika Mortensen, Isabella Ambrosius, Johannes Hellstrand Frøshaug
NATURVITENSKAP:
Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari
Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne
Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen,
Erlend Pedersen, Line Karlsøen.
36. HUMMER OG TURN
Ola Tobias Hafslund
38. DANIEL DENNET:
EVOLUTION FOR EVERYONE
Marit Simonsen
41. DEN FREMMEDE
Marit Simonsen
42. OM PROKRASTINERING
Pål Magnusson
44. SETI - ER DET NOEN
DER UTE?
Kristin Carlsson
48. BAKSIDEKRONIKKEN
BILDEREDAKSJON:
Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas,
Kladudia Lech og Mathilde Carbel
NYNORSK OVERSETTING:
Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov
UTFORMING:
Ørjan Laxaa
OMSLAGSILLUSTRASJON:
Marion Priebe
SEKSJONSSIDEFOTO:
Samfunn: Wikimedia Commons, Tema: Marion Priebe
Kultur: Wikimedia Commons, Natur: Flickr
ABONNERE:
Et år: 200 kroner.
Støtteabonnement: 500 kroner.
MOTARGUMENTER:
Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom
Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom
48.VELFERDSTINGET
ER DEG
Birgit Skarstein
SKRIVE FOR OSS?
Dødlinje: 21. januar
Tema: Kraft(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag
fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt.
Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding.
Redaksjonen ble avsluttet 8. januar
Send ditt utkast på maks 8000 tegn til
argument-redaksjon@studorg.uio.no
ANNONSESALG:
Space Media AS Telefon: 982 86 993
Mail: annonsesalg@spacemedia.no
KONTAKT:
Argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo
Telefon: 452 69 156
Mail: argument-redaksjon@studorg.uio.no
Hjemmeside: argument.uio.no
OM ARGUMENT:
Argument er finansiert av Kulturstyret (SiO), UiO, Fritt ord,
annonsesalg og løssalg.
Argument nr. 1 - 2012
3
Blåbær og peanøtter
Zombier til nytte
Det amerikanske Folkehelseinstituttet, Center for
Disease Control, har nå en underavdeling som til
vanlig bruker zombie-populasjonsdynamikk som
eksempel for å fortelle hvordan og hvorfor man
må være forberedt på pandemier. «Hvis man er
generelt godt rustet til å takle en zombie-apokalypse vil man være forberedt på en orkan, pandemi, jordskjelv eller terrorangrep», sier lederen for
instituttet, doktor Ali Khan.
Les mer på http://www.cdc.gov/phpr
/zombies.htm.
MS
Det er noe som skurrer
«Uncanny Valley» er en graf som beskriver forholdet mellom menneskelig likhet hos figurer og
vårt komfortnivå med dem. I første omgang øker
vår komfort med figuren proporsjonalt med menneskelig likhet. En dukke er derfor mer
innbydende for oss enn en robot. Men når figurene likner mer og mer på mennesker, men
ikke likner perfekt, blir de ekle istedenfor innyndende. Vår komfort synker da ned i en dal.
I dalen finner vi zombier, realistiske roboter og animerte figurer der det ganske enkelt er
noe som skurrer.
MS
Monstermaurene er her
Genforskere har gjort det vi lenge fryktet: Skapt megamaur. Det hendte da åtte overdimensjonerte kryp spaserte inn i en
maurkoloni i New York. Oppdagelsen av megamaurene, som jobbet som soldater for å forsvare tua, skapte oppstandelse.
Det viste seg at de trolig hadde fått «trigget» et sett med urgamle gener fra sine forfedres tid, da maurene var langt større
og sterkere. Nå dyrker forskerne
fram flere monstermaur ved hjelp
av å aktivere disse ur-genene. «Vi
avdekket et utviklingspotensiale
fra deres forfedre, som kan produsere en underkaste av supersoldater, som har blitt bevart gjennom
et hypervariert maur-gen som har
utviklet seg for 35-60 million år
siden», skriver forskerne fra McGill
University i en pressemelding.
Om det er ytterligere vektspotensial hos de åttebente, sier
forskerne ingenting om.
SW
Illustrasjoner av Marit Rasmussen
4
Argument nr. 1 - 2012
Blåbær og peanøtter
Kakemonstre
(24 stk.)
8 egg
5 ½ dl sukker
350 g margarin, romtemperert
7 ½ dl hvetemel, siktet
2 ¼ dl kokosmelk
2 ts bakepulver
1 ts salt
½ ts vaniljeekstrakt
3 dl kokosmasse
FROSTINGEN
625 g melis
185 g margarin, romtemperert
5-6 ss kokosmelk
Farget kokosmasse til dekorering (bland massen
med konditorfarge for riktig farge)
12 chocolate chip cookies
SLIK GJØR DU
• Forvarm ovnen til 175 C
• Sett 24 cupcakeformer i to muffinsbrett
• Visp margarinen og sukker hvitt
• Skill eggehviter og eggeplommer
• Tilsett eggeplommer, én av gangen
• Tilsett salt, bakepulver og vaniljeekstrakt
• Tilsett siktet hvetemel vekselvis med kokosmelk. Rør godt
• I en annen bolle stivpisker du eggehvitene. Visp på middels til høy styrke i ca. 3 minutter
• Bland eggehviter og kokosmasse. Vend det inn i røren
• Fyll cupcakeformene ca. 2/3 fulle
• Stek kakene midt i ovnen i ca. 20 minutter
• Ta dem ut av ovnen og avkjøl dem i muffinsbrettet i ca. 5 minutter. Sett cupcakene på en rist og la dem bli helt avkjølt.
FROSTINGEN
• Ha margarin og melis i en bolle. Tilsett kokosmelk og visp det på svak styrke. Øk hastigheten på mikseren når frostingen har blandet seg. Visp i ca. 5 minutter.
PYNTINGEN
• Bruk en spatel for å legge frostingen på cupcakene.
• Smør den jevnt utover
• Dypp cupcakene godt ned i en bolle med kokosmasse. Pass på at kokosmassen er jevnt fordelt over hele cupcaken.
• Lag øyne ved å trille ut to små fondantkuler og teikne på pupillene med svart mattusj.
• Sett en chocolate chip i munnen på kakemonsteret.
SY - Utdrag fra kokeboka Cupcakes! Lag dem selv - skrevet av Ingrid Hancock Bjertnes
Den naturlige forklaring
Nøkken tegnes ofte som et monster av innsjøers grums. Når biologisk materiale råtner kan
det dannes gasslommer som plutselig løsner og stiger til overflaten med masse kvister og
slam - før det synker igjen, like udramatisk som det steg.
MS
Argument nr. 1 - 2012
5
Argument søker markedssjef
Studenttidsskriftet Argument søker en markedssjef som kan synliggjøre
Argument på nett, og som kan arbeide direkte og målrettet for å øke antall
annonsører og abonnenter. Vi ser etter deg som har lyst til å arbeide med tidsskrift, markedsføring og annonsesalg, og som har bakgrunn fra UIO, HIO, BI eller
et annen Oslo-basert lærested.
ARBEIDSOPPGAVER ER BLANT ANNET:
-Annonsesalg
- Å utarbeide markedsplan og strategi.
- Å arbeide med å innhente nye abonnenter.
- Synliggjøring på nett og i sosiale medier
- Markedsføring (dvs. deltagelse på messer som
Tidsskriftdagen, foreningsdager).
VI SER ETTER DEG SOM:
- Har lyst på erfaring innen marked og kommunikasjon.
- Har lyst til å arbeide med annonsesalg, med gode mulighet
for stor profittering.
- Har lyst til å bygge opp Arguments profil.
- Gjerne er en markedsføring og salg-student og/eller er
tilknyttet studentmiljøet i Oslo.
VI TILBYR:
- Et lærerikt samarbeid i et ungt tidsskrift-miljø
- En sentral rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av et
tidsskrift i endring.
- Ansvar og erfaring innen marked og kommunikasjon
- Arbeidet er i utgangspunktet et frivillig verv; men i
annonsearbeidet vil det være honorering etter provisjon.
Etter avtale.
Send søknad, cv og referanser til argument.tidsskrift@gmail.com. Spørsmål kan
rettes til samme e-post. Søknadsfrist 1. mars 2012. Mer info på www.argument.
uio.no
Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr.
utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte
utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende og
tidligere Oslo-studenter.
6
Argument nr. 1 - 2012
SAMFUNN
EUROKRISEN: DEN GRESKE DOMINOBRIKKEN / VIL NORGE KJENNE KRISA? / TRANGE TIDER FOR
EVA JOLY / STUDENT VOICES FROM PALESTINE / KNUT HEIDAR: TVERRFAGLIGHET TRENGER PENGER
Argument nr. 1 - 2012
7
Samfunn
Den greske tragedien:
«Krise!», «Streik!», «Forræderi!» gjaller ropene fra
Athen. Kanskje er det lyden av en dominobrikke
som faller.
EUROKRISEN
Av André Kallåk Anundsen
Gresk økonomi sliter. Du må ha
levd under en stein i 2011 for å ha
gått glipp av det. Mens politikernes forhandlinger om sparing og
redningspakker har gått trått, har
flere europeiske land med høy
statsgjeld og offentlige budsjettunderskudd blitt kastet inn i
stormen.
Krise-cocktail
Den viktigste grunnen til det
greske uføret er at de offentlige
utgiftene over flere år har vært
høyere enn skatte- og avgiftsinntektene. Det sier seg selv at det
over tid ikke er mulig systematisk
å bruke mer enn man tjener. Offentlig regnskapsfusk kombinert
med omfattende skatteunndragelser, har neppe bidratt til å bedre situasjonen. Mange glemmer at
det moderne greske demokratiet
ikke er veldig gammelt, noe som
kan være noe av forklaringen på
de svake offentlige institusjonene.
Hellas har også manglet reformer
for å styrke skattegrunnlaget, øke
pensjonsalderen og bedre effektiviteten. Landet har tapt terreng i
den internasjonale konkurransen
og hatt offentlig ansatte som har
gått av med pensjon helt ned i
50-årsalderen. I en periode hvor
en normalt burde lagt opp midler
til «tyngre» tider, valgte grekerne
isteden å leve på kreditt.
Det trengs ikke mye kreativitet
for å forstå at en slik cocktail blir
krutt.
Ingen løsning for Hellas?
Da finanskrisen slo inn for fullt
høsten 2008, svarte de fleste land
med å pumpe inn offentlige midler for å stimulere økonomien.
Med dette galopperte gjelden til
allerede gjeldstyngede grekere.
I neste omgang steg kostnadene
ved å betjene gjelden ytterliggere,
ettersom lånerentene økte. Etter
hvert viste det seg at Hellas ikke
lenger var i stand til å betale for
seg. Uten en felles finanspolitikk i
EU, hvor landene betaler for hverandre, ble det derfor et behov for
å sprøyte penger inn i en lamslått
gresk økonomi. Antakelig kunne
en nedskrivning av gjelden på et
tidlig tidspunkt gitt en bedre løs8
Argument nr. 1 - 2012
EUROKRISEN PÅ 1-2-3
•
•
•
Den økonomiske krisen i Europa
truer flere land med konkurs.
Hellas har en gjeld på nærmere
170 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og er i ferd med å
gjennomføre store velferdskutt.
Dersom Hellas’ økonomi kollapser kan dette få store følger
for andre europeiske land. Italia,
Portugal og Spania er truet.
Dette er de viktigste årsakene
til krisen:
•
•
•
For høyt offentlig forbruk i forhold til skattegrunnlag over tid
Mye penger måtte sprøytes inn
under finanskrisen som for fullt
startet i 2008. Dette bidro til å
øke gjelden
Investorer krever høy rente (avkastning) for å tilføre nye penger.
Dette forverrer situasjonen, som
igjen gjør at de krever enda høyere rente
Mulige løsninger:
•
•
Å trykke opp mer penger. Dette
gjør at aktører kan kjøpe opp
statsobligasjoner i de kriserammede landene. I praksis betyr
dette å kjøpe landene ut av
uføret. Det knytter seg frykt til
at pengene vil bli mindre verdt
ved å trykke penger. Med mange
arbeidstakere å ta av i Europa,
og mange arbeidsplasser som
går for halv maskin, er det store
reelle verdier som kan skapes
ved å trykke penger.
Å innføre egne euroobligasjoner.
Det vil innebære at ny gjeld
garanteres av alle eurolandene samlet sett. Dette betyr
at de rike eurolandene i praksis
garanterer for de kriserammede
landene. Det er demokratisk
vanskelig å få støtte til euroobligasjonoer på tvers av enkeltlandenes velgergrupper.
ning, men den sjansen er forspilt
nå.
I dag gjøres det store innstramninger i Hellas, men økonomien
Isolert sett bør en gresk
kollaps være håndterlig, Eurodrama: De foreslåtte redningsforsøkene for euroen er trolig utilstrekkelig for å berge den greske
gende mynt. Illustrasjon: Zwick Manuel ©2011/flickr.com/photos/agrippa
uten for store ringvirkninger.
uten at store deler av gjelden
bedrifter og husholdninger ved
fortsetter å stå i stampe. Dette
betyr at skatteinntektene faller
og trygdeutgiftene stiger. Det er
altså lite som tyder på at Hellas
kan komme seg ut av dette uføret
skrives ned. En restrukturering av
gresk gjeld vil først hovedsakelig
ramme greske banker, siden det
er disse som sitter på mesteparten
av gjelden. I neste omgang vil
kostnadene veltes over på greske
at regjeringen bruker skatteseddelen til å finansiere en eventuell
offentlig inngripen.
En ond sirkel
Etter krisemøtene i EU i ok-
Samfunn
: Hvor bærer det hen?
ORDFORKLARINGER
•
•
•
•
Restrukturering av gjeld: Å skrive
ned eller omforhandle (deler av)
gjelda.
Solvenskrise: En krise som følge
av manglende betalingsevne.
Likviditetskrise: Sterk mangel
på tilstrømning av penger som
trengs for å oppfylle økonomiske
forpliktelser. Hvis ingen vil kjøpe
statsobligasjonene til for eksempel Hellas for en gitt pris, vil
prisen måtte synke og dermed
renten stige.
Inflasjon: Prosentvis endring i
det generelle prisnivået fra et
tidspunkt til et annet. Det betyr
et fall i verdien av penger. Man
får mindre varer enn før for en
bestemt pengesum.
siste betyr at gjelden fortsetter å
stige, noe som ikke akkurat gjør
fremtidsutsiktene noe lysere. I
tillegg bidrar sparetiltakene til å
kvele mulighetene for økonomisk
vekst, som igjen betyr at skatteinntektene faller, og de offentlige
utgiftene stiger. Slik øker ledigheten, og den sosiale uroen bygger
seg opp.
Det store spørsmålet er derfor: Er de foreslåtte forsøkene på
restrukturering tilstrekkelig for å
stable den greske økonomien på
beina igjen? Dersom Hellas faller,
kan fort andre søreuropeiske land
stå for tur. Hva gjør vi da?
Som dominobrikker økonomien. Og da spøker for kontinentets klin-
tober ble Hellas forespeilet en
smertefull hestekur og ettergivelse av deler av statsgjelden i
det kommende året. Selv etter
denne ettergivelsen vil grekerne
måtte slite med stor statsgjeld
og negativ budsjettbalanse. Det
Vedvarende usunnheter i statsfinansene, slik vi så i Hellas, gjør at
investorer vil begynne å frykte at
land ikke er i stand til å betjene
sin gjeld. Som en kompensasjon
for større fare for mislighold, krever de derfor en høyere rente for
å låne penger til de gjeldstyngede
landene. Dermed blir situasjonen enda verre ved at gjelden blir
dyrere å betjene. Bekymringer for
likviditets- og solvensproblemer
(se faktaboks) var hovedgrunnen
til at krisefondet (EFSF) ble opprettet våren 2010. Nøkkelen ligger
i å forsøke å gjenreise tilliten ved
å sikre at disse landene tilføres
nye penger. Da vil de bli i stand til
å håndtere gjelden, slik at rentekostnadene reduseres – eller i alle
fall ikke stiger. Spørsmålet er om
fondet er stort nok.
En ting er det om den forholdsvis beskjedne greske økonomien
går dunken. Isolert sett burde
en gresk kollaps være håndterlig, uten for store ringvirkninger.
Spørsmålet er om dette bare er
lyden av den første dominobrik-
ken som faller. Italia er EUs fjerde
største økonomi, kollapser den
italienske økonomien vil det
kunne få enorme konsekvenser
også for andre land: Den italienske etterspørselen etter utenlandske varer vil forsvinne, og
stater og utenlandske banker som
har italienske statsobligasjoner
vil miste store verdier. Franske
banker er blant dem som sitter
på store mengder søreuropeiske
gjeldspapirer. En italiensk kollaps kan raskt bringe Frankrike
og andre ellers forholdsvis sunne
økonomier på dypere vann.
Tiltak mot totalkollaps
En totalkollaps i Europa kan
drives frem av en tillitssvikt i
finansmarkedene. I et forsøk
på å gjenreise tilliten, begrense
finansieringskostnadene og gjøre
landene i stand til å håndtere
gjelden, legger EU-kommisjonen,
Det internasjonale pengefondet
(IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) nå mer penger inn
i det europeiske krisefondet. Men
er det nok penger til å unngå en
totalkollaps om de større økonomiene skulle få betalingsproblemer? I øyeblikket er svaret nei.
Fondet vil ikke være tilstrekkelig
stort til å redde Italia og Spania.
Hvilke andre tiltak er mulig for å
redde disse landene? Både før og
etter opprettelsen av eurosamarbeidet har mange økonomer
påpekt problemene med å ha en
felles pengepolitikk, uten å ha en
felles finanspolitikk. Å innføre en
felles finanspolitikk er imidlertid
en tidkrevende prosess. Og er det
noe det er knapphet på nå, så er
det nettopp tid. Det er også tvilsomt at alle EU-land hadde vært
villige til å oppgi råderetten over
sine egne finanser. Men på lengre
sikt vil en bredere samkjøring av
økonomiene, også finanspolitisk,
trolig være nødvendig.
La pengepressa gå
Et annet alternativ er at Den
europeiske sentralbanken trykker
mer penger for å kjøpe statsobligasjoner fra de kriserammede
landene. Hvis mer penger kommer i omløp, er det håp om at
rentene på statsobligasjoner
skal falle og at etterspørselen for
varer og tjenester igjen skal stige.
Dermed vil også produksjonen og
sysselsettingen. Til tross for at det
i dag er mange arbeidstakere å ta
av og mange arbeidsplasser som
ikke går for full maskin i Europa,
HVA SKJER, EUROPA?
•
•
•
I en egen serie vil Argument i de
kommende utgavene sette fokus
på eurokrisen.
Hva er som egentlig foregår i
Europa? Hvilke ringvirkninger, i
dag og i fremtiden, får eurokrisen for kontinentet?
Neste utgave: Hvorfor grekerne
ikke betaler skatt, Italia låner
penger og Spania ikke er Sverige.
frykter mange økt inflasjon – at
prisnivået vil stige og at pengene
blir mindre verdt. Særlig i Tyskland, der de fremdeles erindrer
mellomkrigstiden, da de måtte
bruke trillebårer med sedler for
å kjøpe brød. Men hvor sannsynlig er dette scenarioet i dag? Med
tanke på de ledige ressursene i
økonomien, og den høye arbeidsledigledigheten er ikke dette et
sannsynlig utfall.
En politisk krise
Kort oppsummert står Europa
overfor en lang rekke økonomiske problemer, og et begrenset
antall løsninger. Til tross for
dette ser det ikke ut til at politikerne kommer til enighet. Det
gjør eurokrisen like mye til en
politisk som en økonomisk krise.
Dragkampene mellom EU-land
om finansiell styring og utforming av redningspakkene viser
dette. Hva om man ikke kommer
Eurokrisen er like mye
en politisk som en økonomisk krise.
til en løsning? I ytterste konsekvens vil dette innebære en statlig solvenskrise i flere land, som
får enorme ringvirkninger, også i
Norge (se neste side).
Alt i alt ser ikke situasjonen lys
ut, og det er en overhengende
fare for at vi vil oppleve svært
turbulente tider i Europa de
kommende årene. Håpet er at
vi får se en politisk handlekraft
som til nå har vært fraværende.
André Kallåk Anundsen (f. 1985)
er stipendiat ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
a.k.anundsen@econ.uio.no
Les mer: Hvordan vil
krisa påvirke Norge?
Argument nr. 1 - 2012
9
Samfunn
Fortsettelse fra
forrige side
Eurokrisen
sett fra nord
Hvordan kan en
økonomisk kollaps
ramme Norge?
Eva og slang
Med Eva Joly i spissen slites det franske Miljøpartiet De Grønne mellom
pragmatisme og idealisme. Vil det gå med dem som med SV i den
rødgrønne regjeringen?
Av André Kallåk Anundsen
Mesteparten av Norges totale
eksport går til EU-land. Derfor
vil en eventuell kollaps i Europa
ramme eksportnæringen spesielt
hardt. En svekket konkurranseutsatt sektor vil også kunne
få ringvirkninger på resten av
økonomien gjennom sviktende
etterspørsel.
Kanskje mer bekymringsverdig
ville det være dersom rentene
som banker betaler for å låne av
hverandre – de såkalte interbankrentene – skulle stige som følge
av en tillitskrise mellom bankene.
Dette vil trolig føre til at bankene øker påslaget og strammer
inn utlånspraksisen. Dyrere og
Oljefondet ville fungere som en buffer mot
uroen ute.
mer begrenset tilgang på lån kan
bidra til å dempe investeringer og
etterspørselen av varer. Samtidig
kan det føre til at boligprisene
faller på landsbasis som følge av
at husholdningenes tilgang på lån
faller. Dermed kan gjeldstyngede
norske husholdninger komme i
en mindre gunstig situasjon enn
i dag.
Norsk oljeunntak
Når det er sagt, vil vi i Norge
fremdeles være i den privilegerte
situasjonen at vi har Statens pensjonsfond utland, som bidrar til
å skape et finanspolitisk handlingsrom dersom en krise skulle
inntreffe. Riktignok ville fondets
verdi dalt ved en europeisk kollaps, men fondet ville likevel
fungere som en viss buffer mot
uroen ute. Norge vil altså rammes
dersom ting går riktig galt, men
utsiktene er langt bedre enn de er
i de sør-europeiske landene. Det
er ingen grunn til å frykte noen
stor krise i Norge.
André Kallåk Anundsen (f. 1985)
er stipendiat ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
a.k.anundsen@econ.uio.no
10
Argument nr. 1 - 2012
VALG I FRANKRIKE
Av Lars Gaupset
Ill.: Sarah Yasin
I april avholdes første runde
av presidentvalget i Frankrike.
Norsk-franske Eva Joly stiller som
presidentkandidat for Miljøpartiet De Grønne, Europe-Ecologie Les Verts (EELV) har hun hatt
så mye som 10 prosent av befolkningen bak seg. Joly nyter stor
popularitet i Frankrike som følge
av hennes bakgrunn som forhørsdommer på 90-tallet, da hun fikk
dømt flere politikere og næringslivstopper for korrupsjon. På
enkelte meningsmålinger har hun
hatt så mye som ti prosent. Men
hvetebrødsdagene har for lengst
innhentet 68-åringen, og hun har
fått erfare at juss og politikk er to
helt ulike domener. Politikk betyr
å skitne til hendene og inngå
allianser, og noen prinsipper må
ofres på veien.
Det sitter langt inne for en som
setter sannhet og moralsk integritet høyt.
Presidentkandidaten fra
Grünerløkka har sitt livs
vanskeligste politiske
avgjørelser i vente.
De Grønne på vippen?
Få levner Joly en sjanse til å vinne
presidentvalget. I realiteten står
kampen mellom sittende president Nicholas Sarkozy fra Det
konservative partiet UMP og Francois Hollande, kandidaten for det
franske sosialistpartiet (PS). Joly
kan likevel få betydning for utfallet, ettersom det er ventet at hun
vil støtte Hollande i andre runde
av presidentvalget og at tilhengerne hennes vil følge oppfordringen.
Dersom EELV gjør et godt valg ved
parlamentsvalget senere i år kan
de komme i vippeposisjon og bli
unnværlige støttespillere for sosialistpartiet som ønsker å danne
regjering.
Det er imidlertid lite sannsynlig,
ettersom det franske valgsystemet
gjør at det største partiet auto-
Ideal vs. kompromiss: Etter det franske valget kan Joly og EELV komme på vippen. Da venter mer ansvar
Fotoillustrasjon: Sarah Yasin.
matisk vinner et overveldende
flertall av setene i parlamentet.
Men PS er interessert i å få i stand
en regjering med basis i en bred
koalisjon i parlamentet som også
inkluderer De Grønne og Kommunistpartiet (PCF). Et annet spørsmål er om De Grønne vil gå inn i
regjeringen som en juniorpartner
for sosialistene, noe som vil sette
dem i en lignende situasjon som
SV i Norge. I så fall kan det vanke
en post som justisminister for Eva
Joly.
Strid om atomkraft
Spørsmålet om atomkraft er et
av de største hindrene for regje-
Samfunn
gen i paradiset
rer også at sosialistpartiet ikke vil
stille kandidater i en del valgkretser der De Grønne står sterkt, noe
som betyr at Jolys parti vil kunne
øke antallet seter i parlamentet fra
fire til 15.
Men fortsatt er det mange skjær
i sjøen.
Møter SV-dilemmaer
r, og kritiske avgjørelser. Kanskje må idealer vike for kompromisser. Foto: Mikkel Storm Glomstein.
ringssamarbeid mellom PS og
De Grønne. Førstnevnte ønsker å
redusere avhengigheten av atom-
Politikk betyr å skitne til
hendene og inngå allianser.
kraft, mens De Grønne vil avvikle
den fullstendig og i et mye raskere
tempo. Et viktig framskritt var undertegnelsen av en avtale mellom
de to partiene i november, som
gikk ut på å redusere den franske
avhengigheten av atomkraft til 50
prosent og stenge 24 atomkraftverk innen 2025. Avtalen innebæ-
Eva Joly har høstet mye kritikk
i eget parti fordi hun ikke var
særlig entusiastisk til avtalen om
atomnedtrapping, og hun uttalte
seg tvetydig om hun ville støtte
Francois Hollande i andre runde
av presidentvalget. Dette førte
blant annet til at Jolys talsmann
gjennom mange år, Yannick Jadot,
trakk seg i protest. Også ledende
figurer i De Grønne kritiserte Joly
offentlig. Samtidig har avtalen satt
sinnene i kok hos den militante
fløyen i partiet, som beskylder
ledelsen for å ha solgt sine prinsipper for noen ekstra parlamentsseter. Her møter de samme dilemma som SV i regjering: Å være
pragmatiske og forsøke å oppnå
resultater ved å søke makt og innflytelse, eller holde hendene rene
og stå utenfor og protestere? EELV
i Marseille, Lyon og Paris har allerede vedtatt at de ikke anser seg
som bundet av den rødgrønne avtalen, noe som viser at den grønne
bevegelsen er splittet.
Selv om Eva Joly før valget skulle
få ro i egne rekker, løser heller
ikke pakten med sosialistene alle
problemer. Avtalen tar ikke opp
byggingen av en ny atomreaktor
i Flammandville til 6 milliarder
euro, som vil ha en levetid på 60
år. PS er for, mens partileder i
EELV, Cécile Duflot, har utelukket regjeringsdeltakelse dersom
utbyggingen ikke stoppes.
EVA JOLY
•
•
•
•
•
•
•
Kom til Frankrike som au-pair da
hun var 18 år
Er utdannet jurist ved universitetet i Paris.
Ble kjent som forhørsdommer i
«Elf-saken» på 90-tallet og fikk
rykte som korrupsjonsjeger.
Var spesialrådgiver for NORAD
fra 2002 til 2005.
Ble i 2009 innvalgt til EU-parlamentet for Europe Écologie fra
regionen Île-de-France.
Stiller som presidentkandidat
for Europe Écologie Les Verts ved
valget 22. april.
Regnes ikke som en realistisk
utfordrer til sittende president
Nicholas Sarkozy eller sosialistenes Francois Hollande. Men
hvis EELV gjør et godt valg kan
partiet komme på vippen – en
posisjon hvor parlamentsflertallet avhenger av dem.
med de franske atomvåpnene og
ønsker at Frankrike frivillig skal
gi fra seg vetoretten i FNs sikkerhetsråd. Det siste har sosialistenes
presidentkandidat Hollande fastslått som fullstendig uaktuelt, til
tross for at dette punktet er vedtatt
i den rødgrønne avtalen.
De Grønne har til nå ikke vært
noen maktfaktor i fransk politikk.
Med bare fire medlemmer i nasjonalforsamlingen, har det vært
lett å kritisere regjeringen og drive
symbolpolitikk. Dersom de gjør et
godt valg og blir en kraft å regne
med, venter også større ansvar for
regjeringens politikk. Herfra er det
et åpent spørsmål om De Grønne
velger kompromissene eller idealene. Fallhøyden er stor, slik SV
bittert har erfart.
En ting er sikkert: Presidentkandidaten fra Grünerløkka har sitt
livs vanskeligste politiske avgjørelser i vente.
Fra protest til ansvar
Spørsmålet er om prinsippfasthet
og manglende kompromissvilje
også vil være en akilleshæl. Mange
franskmenn, særlig på høyresiden,
oppfatter Joly som upatriotisk og
naiv. Hun har foreslått å erstatte
den årlige militærparaden 14. juli
med et barnetog, vil kvitte seg
Lars Gaupset (f. 1984) har en master
i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo (UiO), og er tidligere
samfunnsredaktør i Argument. Han
arbeider som daglig leder i Nei til
Atomvåpen, og er politisk aktiv i
Miljøpartiet De Grønne, søsterpartiet
til Europe Écologie Les Verts.
Argument nr. 1 - 2012
11
Samfunn
Waiting to cross
The worst barriers on the West Bank are the ones you cannot see.
PALESTINE IN PEN
Av Zeina Ramadan
Photo: Qossay Abu Zaytoun
Memories are unexpected guests
who roam around uninvited. Memories are accidents and actions
and those have been common
in my life. My life as a small girl
living in the city of Nablus in the
Palestinian West Bank was never
an easy life, nor was it a normal
one.
No big adventure
I grew up in a time when my
city lost its harmony and peace:
The days of the Israeli invasion
from 2000-2005. I became a wild
teenager and like most teenagers I ended up doing something
stupid. Though I do not consider
12
Argument nr. 1 - 2012
it stupid, as I recall the feeling
that drove me to it: Suffocation. I
simply wanted to run away from
my home and live in the wild. Yes,
I was taken in by American films.
I didn’t know then that there are
untold stories behind the camera
and that real life is not always so
simple. I walked out of the house
ready for my big adventure, excited with a boost of adrenaline. But
not so far down the road there was
an Israeli checkpoint. I couldn’t
even get near it. I was afraid that
the checkpoint meant death or
prison but in any case, it meant
that I should stop. I was not carrying my Palestinian ID required
to pass through and even if I had
one, would they let me out?
It was the end to the adventure
I dreamed of. I think to myself to-
PALESTINE IN PEN:
STUDENT VOICES FROM
THE WEST BANK
•
•
•
Over a new series of articles,
Argument presents the selected
writings of young students from
An-Najah National University.
Located in Nablus, on the Northern West Bank, with more than
16.000 students, An-Najah is
Palestine’s largest university.
Next issue: What room exists for
economic equality in Palestine in
the wake of the Second Intifada,
and the influx of governmental
and non-governmental organizations?
day that I should have continued,
but back then all I knew was that
it was normal to be locked into
your own city. That is what it was
like, and in a way that checkpoint
is still there on the ground and in
my mind and I am always trying to
cross both.
Unpleasant sleepover
During these years, Nablus was
surrounded by eight main check
points, with Huwwara and Bet-Iba
as the two major ones. Between
2000 and 2002 Huwwra, known as
the “hell gate from the south”, and
the northern Bet-Iba checkpoint
were closed to everyone except
medical and humanitarian aid.
Even for medical workers the wait
was often so long that pregnant
women would not be able to reach
the hospital, and would give birth
at the checkpoints. And when the
checkpoints began to let more
people through, we had to wait in
Samfunn
Past in the present: We can use transportation «easily» in and out of Nablus. But each time I
pass through I still remember. The checkpoints are a constant reminder of our powerlessness,
writes student Zeina Ramadan. Foto: Qossay Abu Zaytoun
line for hours on end. Even inside
the city, we were separated into
three areas: the east, center, and
the west. The barriers between
were deep trenches dug across
the main streets. In the process of
digging these trenches the Israeli
army destroyed the infrastructure
for main services such as water
pipes and electrical power lines.
Ghost town prisoners
Nablus was turned into a ghost
town, and in this city we – the
ghosts – weren’t allowed to move
around freely, even for basic needs
including food and water. If they
were available at all. For one
month during 2002, my family
had to move out of our house to
a friends’ house that was supposed to be safer. It was a very long
sleepover that I couldn’t enjoy. Not
only were we not able to live in our
own home, but we were prisoners
in our own city. For three years,
we weren’t able to visit my grandmother who lives in a village only
13 miles away. When my grandfather died we couldn’t attend
his funeral. While the rest of the
country celebrated the Eid –our
most important holiday – with
their families, we were locked in.
Nablus was closed in every sense
of the word.
Checkpoints remain
Now, years after the invasion you
can use transportation «easily» in
and out of Nablus. But each time
I pass through I can still see the
physical remains of what was done
to us by the army during the inva-
sion. Every time I go through the
usually unmanned checkpoints I
remember the hours I had to wait
there. I remember a story I was
told of someone who had been
hurt or killed. I am flooding over
by confusing memories. Although
our life seems to be going almost
well now, it is only superficial
because the truth is that we continue to live in a state of insecurity.
Although the checkpoints are
open now, there is no way we can
know whether it will stay like this,
or whether they will close them
again, shutting Nablus off in the
same way. The checkpoints are a
constant reminder of our powerlessness.
Even now, as I enter my second
year at the university, although
the physical barriers are open,
the mental barriers remain. They
are always there, even when you
can’t see them. They’re there
when you’re planning for your
life or dreaming of your future.
You know inside that the ones
who created the checkpoints are
still there, occupying your land,
keeping the checkpoints for you,
drawing a limit to who you are and
who you will be.
Zeina Ramadan is a second year student at An-Najah National University
studying Radio and Television within
the Media Department. She is from
Nablus, West Bank, Palestine.
Argument nr. 1 - 2012
13
Samfunn
Tverrfaglighet til besvær
Uten ekstrastøtte fra UiO er det vanskelig å videreutvikle et tverrfaglig forsknings- og undervisningstilbud.
KRONIKK
DET TVERRFAGLIGE AKADEMIA
Av SV-dekan Knut Heidar
Samfunn
Tverrfaglighet: Festordet
Hva gjør fakultetet for å legge til rette for
tverrfaglighet? Spørsmålet reises av Reidar
Jessen i kronikken «Tverrfaglighet: Festordet
som kan bli virkelighet» (Argument 5/2011).
Svaret avhenger av hva en legger i ordet
tverrfaglighet: Er det en strategi som legger til
rette for større bredde og åpenhet innen forskning og undervisning? Eller er det et festord
som kamuflerer ulike særinteresser?
Mange ulike tilnærminger
Forskere som studerer et fenomen, et tema,
bør være interessert i all seriøs forskning
som retter seg mot likeartede fenomener. Det
betyr ikke at de vil ta på seg det altomfattende
blikket til enhver tid, men at de – så langt
Vi trenger mer forskning som
rendyrker sine avgrensninger og
forutsetninger, for å se hvor langt
det kan bringe oss.
de kjenner denne forskningen – tar inn over
seg de ulike tilnærmingene og bruker dette
som ramme for egen forskning. Selvsagt vil
han eller hun mene at egen tilnærming er en
fruktbar måte å skjære til et forskningsprosjekt på, antakelig vil han også mene at feltet
som helhet er tjent med at ulike tilnærminger
dyrkes innen feltet. Alle forskningsområder
har heldigvis både sine utøvere som graver
seg ned og rendyrker én tilnærming, og sine
holister som prøver å sette sammen det de
ulike tradisjoner og de mange faglige blikk
kan bidra med.
På SV-fakultetet avgrenses disiplinene sånn
omtrent etter tema. Det handler om studier
av økonomi, politikk, samfunnet og så videre.
De disiplinære instituttene rammer inn mer
eller mindre avgrensede tradisjoner, teorier,
metoder og overordnede problemstillinger.
Men avgrensingene blir mindre tydelige jo
lenger ut i denne kommarekken en kommer.
Det er også klare forskjeller mellom disiplinene. Samfunnsøkonomi-faget har hos oss
en tydeligere innramning enn sosiologi og
statsvitenskap. Fag- og disiplininndelingen er
på godt og vondt en institusjonalisert spesialisering.
Tverrfaglige forskningsprogram
Så ønskes det altså mer tverrfaglig samarbeid.
Ja, vi trenger mer forskning som henter inspirasjon fra ulike tilnærminger for å komme
videre på mange fagfelt. Vi trenger også mer
forskning som rendyrker sine avgrensninger
og forutsetninger, for å se hvor langt det kan
bringe oss. Vi trenger et mangfold av tilnærminger. Noe av dette mangfoldet finnes
innenfor hvert enkelt institutt. Noe finnes på
tvers, som i de tverrfakultære forskningsprogrammene. SV har eksempelvis vertsansvar
for MILEN (miljøforskning) og Demokrati14
Argument nr. 1 - 2012
Samfunn
Det er positivt at universitetsledelsen har tverrfaglighet som en målsetning, det gjenstår bare å se om det
blir gjennomført i praksis. Faglig diskriminering lever i beste velgående.
som kan bli virkelighet
forklares blant folk flest? Tverrfaglighet innebærer ikke bare å
opprette ulike senter for samarbeid, men å oppmuntre til faglige
sideblikk, også utenfor det organiserte samarbeidet. Det blir sagt
at forskningen ikke er avsluttet før
den er formidlet til allmennheten.
Den er heller ikke avsluttet før
den er formidlet til andre fagfelt,
og forklart som en del av en større
sammenheng. Dette burde være
en selvfølge for alle forskere, og
ikke bare noe man driver med
ved spesielle forum for tverrfaglig
samarbeid.
Tverrfaglige utfordringer
Det finnes barrierer som må overvinnes. Hvordan skal vi samarbeide når ulike fag snakker ulike
Dagens system skaper
konkurranse mellom de
samfunnsvitenskapelige
instituttene fremfor
samarbeid.
språk? Terminologien er forskjellig, og det krever innsikt i et fag
for å se hvordan denne kunnskapen kan belyse egen forskning.
Sosiologer, litteraturvitere og
biologer forsker alle på kjønn,
Illustrasjon: Georg Pram Ekelund
Kronikk
Av Reidar Jessen
- Dette truer vår visjon for universitetet, sa rektor Ole Petter Ottersen da det i 2009 var snakk om
nedleggelse av tverrfaglige studier
ved Universitetet i Oslo. Til tross
for at flere institusjoner er opprettet for samarbeid på tvers av ulike
fag, likevel er det vanskelig for
forskere ved det samfunnsvitenskapelige fakultet å kommunisere
kunnskap på tvers av faggrenser.
Til tross for store likheter mellom
disiplinene, er det vanskelig for
forskere fra ulike fag selv innenfor
samme fakultet å kommunisere
egen forskning til hverandre.
Tverrfaglig samarbeid betyr
forskning som kombinerer ulike
disipliner, mens flerfaglig samarbeid innebærer at forskere
med ulikt faglig utgangspunkt
kommer sammen for diskutere
å samme tema. Debatten om
tverrfaglig samarbeid er ikke bare
symbolpolitikk, men handler om
12
Den ideelle forsker
Sen ut at det som er felles for disse
byene er at den økonomiske ulikheten blir forklart som et resultat
av kjønn og klasse, og ikke knyttet opp mot religiøse eller etniske
identiteter. I Paris derimot, under
ungdomsopptøyene, kunne man
se at ulikhet ble knyttet opp mot
religiøs bakgrunn. Den økonomiske analysen er ikke tilstrekkelig for
å forklare voldsutviklingen, hvis
man ikke trekker inn psykologisk
forskning om samme tema.
Mangelen på tverrfaglig
samarbeid er et
samfunnsproblem, og
utfordrer hensikten ved
forskning.
Betyr dette at forskere flest skal
bli like tverrfaglige som Amartya
Sen? Det er i overkant ambisiøst
å forvente at en og samme person
skal være ledende innen flere disipliner. Det går derimot an å danne
fellesarenaer der forskere med ulik
bakgrunn og felles forskningsområde kan møtes for å diskutere ulike innfallsvinkler. Dagens system
skaper konkurranse mellom de
samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. De ulike
instituttene ved samme fakultet
hva vi i bunn og grunn ønsker at
forskning og akademia skal være.
Hvorfor er det så vanskelig å få til
dette ved det samfunnsvitenskapelige fakultet?
Økonomen Amartya Sen er kjent
for å inkludere ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver i sine
økonomiske analyser, og står for
mange frem som en idealforsker.
Sen har påpekt at økonomisk ulikhet er ensbetydende med vold i de
fleste byer i verden. Men forklaringen er ikke tilfredsstillende. Flere
indiske byer med stor økonomisk
ulikhet har lite vold. Hva skyldes
dette? Med utgangspunkt i psykologisk forskning på identitet fant
Et sted i mellom
Det tverrfaglige akademia
•
•
•
Detervanskeligåpublisere
tverrfagligeartiklerirendyrkede
fagligetidsskrift
Mangelpåforskningsressurser
skaperkampfremforsamarbeid.
Tiltrossforfleretverrfaglige
studier,erdetvanskeligfor
studenteråtaenkeltemnerved
andreinstitutt.Langesøknadsprosesserogmyepapirarbeid
gjørdetvanskeligåtainnføringsemneriandrefag,itillegg
tilegnestudier.
tjener mer på å forske på egenhånd, enn ved å slå seg sammen
med kolleger fra andre disipliner.
Hva vil vi med forskningen?
Hva er verdien av hvert enkelt
fagfelt hvis man ikke makter å
se forskningen som en helhet?
Hjelper det at økonomene finner
sammenhenger mellom vold og
fattigdom, hvis det ikke settes i
sammenheng med kunnskap om
hvordan denne ulikheten faktisk
men tilnærmingen er forskjellig. Nettopp derfor må det legges
bedre til rette for kommunikasjon på tvers av faglige skillelinjer,
slik at forskerne kan skolere og
informere hverandre om hva som
Det holder ikke at rektor
Ole Petter Ottersen taler
varmt om tverrfaglighet,
hvis dette ikke gjenspeiles
i praksis.
foregår på den andre siden. Et
godt eksempel på dette er debattmiljøet på Chateau Neuf. Her
møtes studenter og forskere fra
hele universitetet til foredrag om
ulike tema.
Et samfunnsproblem
Verden blir stadig mer kompleks,
som en følge av globaliseringen.
Hendelser i Midtøsten påvirker utviklingen i Afrika. Det blir vanskeligere å finne klare årsaker, og metodene for forskning blir viktigere.
I dagens samfunn er det ikke mulig
å belyse et tema tilstrekkelig med
utgangspunkt i ett fag. Dermed blir
mangelen på tverrfaglig samarbeid
et samfunnsproblem, og utfordrer
hensikten ved forskning.
Veien videre
Den tverrfaglige forbedringen må
foregå på to fronter. På den ene
siden må forskerne bli flinkere til
å søke samarbeid utenfor eget fagfelt. De må tørre å utforske grenselandet mellom ulike disipliner.
Vi trenger mer åpenhet, og større
aksept for utradisjonell tenkning
og kreativitet for å føre vitenskapen videre. Men ansvaret kan
ikke legges på den enkelte forsker
alene. Finansieringsstrukturen må
forandres slik at det lønner seg for
instituttene å samarbeide fremfor
å konkurrere. Dette er statsråd
Tora Aaslands bord. Mens vi venter på regjeringen, er det likevel
betimelig å stille noen spørsmål til
instituttledelsen. Hva gjør fakultetsleder Knut Heidar for å legge
til rette for tverrfaglighet? Hvordan skal han gjøre det enklere for
studenter å studere på tvers av
faglige skillelinjer? Hvorfor gjør de
ikke som rektor Ole Petter Ottersen sier, og legger forholdene til
rette for tverrfaglig samarbeid?
Serie: Hva vil vi med
utdanning i Norge?
•
•
Tekstenersjettedelienserieav
artikleromhvavivilmedutdanningiNorge.
Hardunoepåhjertetsom
berørertemaet?Småellerstore
tekstbidragsendestilargumentredaksjon@studorg.uio.no
Magnus Løvvold sparket i gang Arguments serie om utdanning i #5 2010.
Julie Kalveland om begavede barn,
Argument #4 2011.
Reidar Jessen (f. 1991) er fast medlem
av samfunnsredaksjonen i Argument.
Han studerer ved profesjonsstudiet i
psykologi ved Universitet i Oslo, og
har interesser i grensefeltet mellom
ulike samfunnsvitenskaper.
JUBILEUM PÅ TOMGANG
«Intet middel var for dyrt, for sært eller for kleint». Analysen av jubileumsåret er klar.
UiO 200 år
Av Ivar Staurseth
Universitetet i Oslo har hatt
fødselsdag. Bursdagsbarnet har
feiret med bøttvis med cava, eget
GENI-spill, digitalt sirkus, lekre
idé-festivaler og spesialdesignede
Aloe Vera-tuber. Med andre ord
alt som er en 200-åring verdig.
I disse dager blir nibindsverket
om UiOs historie lansert, men
200-åringer er visst ikke hva de
en gang var. Jubilanten er opptatt
med halvseriøse debatter ledet av
en avdanket deathpunker, å feste,
og å synge sammen med en Elvisimitator fra øvre Blindern.
Men hvem er så UiO anno 2011?
I avisspaltene har det nylig gått
en debatt om kulturkjerringene,
Litteraturhusets påstått faste klientell. Så hva med universitetets
bursdagsgjester? De kan deles i to
grupper: jubileumsentusiastene
og allmuen.
Intet middel for kleint
Jubileumsentusiastene er vennlige
ja-mennesker fra «Oslo 3». De er
seniorkonsulenter, helst i sentral-
Jubileumsentusiastene er
vennlige ja-mennesker fra
«Oslo 3»
administrasjonen og er på fornavn
med Gunn-Elin og Ole Petter. En-
Argument nr. 1 - 2012
tusiastene er hellig overbevist om
at UiO er et «ledende europeisk
universitet» og har forstått hva
som ligger i det romslige begrepet
studiekvalitet.
De nikker energisk til alt som
kan profilere UiO – intet middel er
for dyrt, for sært eller for «kleint»,
som vi kidza sier. De har et godt
øye til de «kule» professorene; de
som sjarmerer ungdomsskoleelever i senk med flytende nitrogen
og høye smell, og nyter synet av
en UiO-tier i myntautomaten på
Meny.
Sauebonde på Solli
Allmuen er derimot flertallet, alle
de andre, studie- og forskingsproletariatet, som verken kjenner
Bjørneboe eller Ottersen. Enkelte
så fram til jubileet, men var godt
forsynt i mars. Andre har tatt del i
festen, men følte seg like hjemme
som en sauebonde på Solli plass.
Et par bustete 68-ere etterlyste litt
sjølkritikk i jubileumsåret, uten
hell.
Her er ikke plass til slikt.
Allmuen er en broket forsamling, men har én ting til felles. De
kaster stjålne blikk på kalenderen.
De ser fram til 2012.
Ivar Staurseth (f. 1988) studerer
matematikk ved Universitetet i
Oslo og anser seg selv for å
være en småsliten entusiast.
Argument nr. 1 - 2012
13
Reidar Jessens artikkel fra #5/2011.
•
•
•
•
•
Mangel på ressurser skaper kamp mellom
institutter og fakulteter fremfor samarbeid,
argumenterte psykologistudent Reidar Jessen
i Argument # 5/2011, og etterspurte en oppklaring fra SV-dekanen.
Jessen pekte på at det er det vanskelig for
studenter å ta enkeltemner ved andre institutt, til tross for at det finnes flere tverrfaglige
programmer. Lange søknadsprosesser og mye
papirarbeid gjør det vanskelig å ta innføringsemner i andre fag.
Knut Heidar, avtroppende dekan ved Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, svarer at
manglende økonomiske rammebetingelser fra
Universitetet er blant årsakene til at det ikke
utvikles flere tverrfaglige programmer.
SV må subsidiere de tverrfaglige programmene selv, med penger som skulle gått til de
ordinære studieprogrammene.
En hovedoppgave nå er å styrke eksisterende
studieprogrammer, skriver Knut Heidar.
ÅPENT
•
•
•
•
•
Argument åpner nye debattspalter i 2012.
Har du noe på hjertet? Skriv til: argumentredaksjon@studorg.uio.no
Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomrom
Langt: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom
Dødlinje #2/12: 21.01.12
programmet. Her samarbeider forskere på
SV med kolleger fra HF, JUS, MatNat og UV.
Vi har også det tverrfaglige TIK-senteret på
fakultetet (senter for teknologi, innovasjon og
kultur). ARENA-senteret (senter for europaforskning) har en tilsvarende ramme, selv om
de fleste der er statsvitere. Men det er ikke gitt
at forskning innenfor en tverrfaglig organisering er tverrfaglig i praksis, like lite som
det bare er disiplinavgrenset forskning som
utføres innenfor de disiplinære instituttene.
Økonomiske utfordringer
Det ønskes også mer tverrfaglig undervisning.
Målet er at undervisningen er bygget på det
beste i et forskningsmessig mangfold – uavhengig av hvilken faglig merkelapp en klistrer
på den. En sentral målsetting er selvsagt å utvikle det kritiske blikk som vi ønsker innen all
universitetsutdanning. Noe annet er det at det
finnes utrolig mange tema som flere vil ønske
seg et studietilbud innenfor. Utvilsomt vil det
også være interessenter som ønsker seg tematisk dekning av andre grunner enn de rent
forskningsmessige, for eksempel samfunnsbehov, politiske eller personlige interesser. For å
ta det åpenbare: Et samfunn trenger en rekke
profesjoner – psykologer, økonomer og tannleger fyller konkrete samfunnsmessige behov.
Da må vi ha utdanningsprogrammer og helst
forskning på feltet for å tilby kunnskapsmessig ferskvare. Her er det samfunnsinteressene
som definerer studieprogrammene.
UiO sløyfer ekstrastøtte
Men ikke alle slike interesse-krav er like selvsagte. En kan tenke seg en rekke tematiske
innretninger i skjæringspunktet mellom samfunnsinteresser og fagdefinerte tilnærminger:
Internasjonale studier, utviklingsforskning,
offentlig organisering og ledelse, europastudier – eller hva med et masterprogram innen
freds- og konfliktforskning? Eller organisasjon, ledelse og arbeid?
Disse studieprogrammene finnes allerede
på fakultetet. Slik de definerer seg selv, er
noen av disse tverrfaglige, andre flerfaglige
SV må subsidiere de tverrfaglige
programmene med penger som
skulle gått til de store disiplinære studieprogrammene.
– selv om forskjellen mellom et tverrfaglig
og et flerfaglig studieprogram ikke alltid er
åpenbar. Instituttene som administrerer disse
programmene har i ulik grad utfordringer
med økonomi og å skaffe lærekrefter. Programmene er ofte tidkrevende å administrere
og sårbare for endringer i personale. Dette
bedret seg ikke da UiO i vår bestemte at slike
programmer ikke skal ha noen ekstra støtte
for å dekke merutgifter ved programmer som
drives på tvers av institutter og fakulteter. I
praksis innebærer det at fakulteter som har
mange slike – som SV – må subsidiere de
tverrgående programmene med penger som
skulle gått til de store disiplinære studieprogrammene.
Mer aktiv forskning
Ønsker vi oss flere tverr- og flerfaglige programmer? Det er ikke vanskelig å tenke seg
tema som både studenter og ansatte gjerne
skulle hatt egne programmer for. Fakultetet
har ikke slike utviklingsplaner, blant annet
fordi de økonomiske rammebetingelsene ikke
ligger til rette for det. En hovedoppgave nå er
å styrke den forankringen eksisterende studieprogrammer har i pågående forskning. Jo
mer levende og vital denne forskningen er, jo
bedre forankret i ulike tilnærminger er antakelig undervisningen på feltet. For et universitet er det primært denne koplingen til aktiv
forskning som gir god mening og kvalitet til
studiene.
Knut Heidar er avtroppende dekan ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
TEMA: MONSTER
Å NAVNGI EN MASSEMORDER / NURTURING THE GENES OF EVIL / TROLL, TUSSER OG TERJE NORDBY/ HVORFOR VI SIER «MONSTER» / Å PORTRETTERE EN MORDER / DINOSAURJAKT PÅ SVALBARD /
NATURENS EKTE UHYRER / ARGUMENTS MONSTRØSE HIT-PARADE
Argument nr. 1 - 2012
15
Tema: Monster
22/7: Makten
Det spiller en rolle hva vi kaller mennesket som
står bak monstrøse handlinger.
Av Oda Tømte
Ill.: Georg Pram Ekelund
Ikke siden Quisling har et
norsk navn vakt så stor avsky
som Anders Behring Breivik. Så
snart det ble kjent hvem som sto
bak terrorhandlingene 22. juli,
vokste det frem et voldsomt hat
rettet mot denne ene mannen
som endte 77 liv i løpet av noen
knappe timer.
I dag vegrer fortsatt mange seg
mot i det hele tatt å nevne navnet
hans. I stedet får han navn som
«tullingen», «gærningen», «monsteret», «idioten fra Utøya» – eller
han beskrives som regelrett sinnssyk. Når Behring Breivik nå har
blitt diagnostisert som paranoid
schizofren, gir det oss belegg for å
kunne si at mannen er gal og utilregnelig. Et Google-søk med «Anders Behring Breivik» og «monster» i søkefeltet, gir hele 3,2
millioner treff. Behring Breivik
skal selv ha kalt seg «det største
monsteret siden Quisling». Men
når vi leter etter et begrep som er
dekkende for de grufulle handlingene mannen begikk – er det
da hensiktsmessig å ta i bruk ord
Man trenger ikke være
et monster for å begå
grufulle handlinger. Det
holder lenge å være
menneske.
som umenneskeliggjør ham? Ord
som bare i overført betydning kan
brukes om mennesker, og som
først og fremst definerer ham som
annerledes enn «oss»?
Navn skaper avstand
For mange er det nærmest utenkelig at mennesker i vår nærhet kan finne på å gjøre noe så
grusomt som det Behring Breivik
gjorde. Ofte når ugjerninger blir
begått, virker det som om det
vokser frem et behov for å henge
en merkelapp på gjerningsmannen; en diagnose, en vond barndom – et eller annet overensstemmende med stereotypiene som
kan gjøre det bare litt enklere for
16
Argument nr. 1 - 2012
MONSTER ELLER MENNESKE
•
•
•
•
•
Rettspsykiaterne Torgeir Husby
og Synne Sørheim har undersøkt
terrortiltalte Anders Behring
Breiviks mentale tilstand. De
konkluderer med diagnosen
«paranoid schizofren», og kaller
ham strafferettslig utilregnelig.
Rapporten har vakt sterke reaksjoner i og utenfor psykiatrien.
Flere etterlatte og skadde etter
terroranslagene krever en ny
sakkyndigrapport.
Rettssaken mot Anders Behring
Breivik starter i april. Innen da
vil partene ta stilling til om de
ønsker en ny faglig vurdering av
den siktede.
Spørsmålet om tilregnelighet avgjøres først når dommen faller.
oss å forholde oss til en grusomhet som er hinsides vår forstand.
Og der filosofene diskuterer
det gode og onde i mennesket,
skjærer norske rettspsykiatere
igjennom og kaller ondskap en
sykdom.
En av oss
Det er ofte nærliggende for oss å
demonisere mennesker som utøver onde handlinger eller tenker
onde tanker. Å kalle Behring Breivik et monster, avhumaniserer
ham og skaper avstand mellom
ham og oss. Vi gjør ham til noe
ikke-menneskelig, et u-menneske, med følelser, tanker og
reaksjonsmønstre som avviker fra
hva det vil si å være et menneske.
Ved å kalle ham gal, distanserer
vi ham fra dette viet på samme
måte – han er ikke som folk flest,
altså må det være noe i veien med
ham. Og det er lettere for oss å
forsone oss med at de grusomme
handlingene er utført av noen
annerledes enn oss. Men sannheten er at han like gjerne kunne ha
vært naboen din. For alminnelige
mennesker på Hoff i Oslo var han
nettopp det; naboen, klassekameraten, avisbudet og eleven.
Som kriminologiprofessor Nils
Christie skriver i Aftenposten 13.
september: «Behring Breivik er
en av oss, det er det forferdende
i situasjonen, og samtidig det
umistelige.»
Tema: Monster
i merkelappen
Er løse skruer en
unnskyldning?
Behring Breivik er ikke alene om
å male seg inn i et hjørne hvor
virkelighetsoppfatningen skiller
seg ut fra majoritetens. Det finnes
ekstremister innenfor de aller
fleste retninger – religion, politikk, ja, også innen kunst. Det er
mange som deler Behring Breiviks
oppfatninger og hans dystopi om
Eurabia. Selv om de som deler
hans tanker ikke kan stilles til
Det verste vi kan kalle
Anders Behring Breivik, er Anders Behring
Breivik.
ansvar for hans handlinger, er
det et faktum at flere av oss har
ekstreme holdninger. Og de av oss
som har slike holdninger, er ikke
nødvendigvis gærninger – ei heller
monstre. Å gi ekstremister slike
tilnavn vil bidra til at de ekstreme
debattene vil foregå i stadig mer
lukkede rom, kanskje bare i dialog
med en selv, i et hjørne som stadig
males trangere og trangere – helt
til ens egen virkelighetsoppfatning
ser ut til å være den eneste riktige.
Å kalle Behring Breivik en «gærning» er som å unnskylde handlingene hans med at han har en
skrue løs, når han i virkeligheten
er en utspekulert massemorder.
Og å diagnostisere ham som paranoid schizofren må ikke hindre
de ekstreme politiske debattene å
foregå åpent og å bli tatt på alvor.
Det paradoksale onde
Valget mellom godt og ondt er
selve grunnpilaren i flere religioners syn på mennesket. Det er
paradoksalt at det onde i det hele
tatt kan eksistere om det samtidig
finnes velvillige, høyere makter.
Den kristne biskopen og martyren
Ireneus av Lyon (rundt år 125-203)
forklarte det ondes problem gjennom sitt syn på menneskenaturen
som noe potensielt – noe som kan
modnes, og som krever kontakt
med både det gode og det onde for
å skape et åndelig vekstgrunnlag.
LES MER
•
•
Hva betyr egentlig ordet
«monster»?
Lingvist Asger Hagerup gir svaret
på neste side.
John Hick, en nålevende britisk
teolog, har videreført Ireneus’ idé.
Han mener mennesket er skapt
ufullkomment, og viser til dets
mulighet til å velge mellom godt
og ondt. Å velge bort det onde blir
dermed det meningsfulle aspektet
ved å velge det gode. Man trenger
ikke være et monster for å begå
grufulle handlinger. Man trenger
heller ikke å være gal. Det holder
lenge å være menneske. Og når
ondskap blir gjort til sykdom,
innebærer det at vi ikke tar ondskapens betydning innover oss.
Psykiater Anders Gåsland var inne
på dette allerede 29. juli, lenge
før rettspsykiatrenes omstridte
rapport, da han skrev: «Ondskap
er ikke sykt. Sykdom er ikke ondt.
(…) Om vi prøver å gjøre ondskap
til noe sykt, svekker vi kampen for
det gode.»
En ny Vidkun
Ord er et mektig våpen. Å definere
et menneske som gal eller som et
monster, kan være å gi vedkommende en formildende dom. Også
i tiden etter andre verdenskrig
spilte navnene en viktig rolle i
bearbeidelsen av nasjonale traumer. En vits som verserte i Norge
i 1940-årene går slik. En mann
ved navn Vidkun Møkkahaugen
ønsket å bytte navn. Hvilket navn
ville mannen ta? Per Møkkahaugen.
Det verste vi kan kalle
Anders Behring Breivik, er Anders
Behring Breivik.
Oda Tømte (f. 1991) studerer
journalistikk ved Høgskolen i Oslo
og Akershus (HiOA).
Georg Pram Ekelund (f.1989) er
utdannet i mediedesign ved Høgskolen
i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på
pramekelund.com
Argument nr. 1 - 2012
17
Tema: Monster
Killer genes
Can we tell from a blood sample if
someone is likely to turn into a mass
murderer?
Av Barbara Fisher
Ill.: Jonas A. Larsen
At first glance, the question
posed above sounds like one that
is borrowed from a bad science
fiction movie. However, after the
tragedies in Norway on July 22,
the media has been speculating
whether we, as a society, could
have protected ourselves against
these crimes. Our understanding
of human genetics has made a
massive leap forward in recent years, opening new understanding
about the link between genes
and human behavior. The human
genome has been sequenced. Me18
Argument nr. 1 - 2012
thods that would not have been
thought possible for identifying
genetically caused diseases and
syndromes have become available. With the biological understanding we have acquired today,
is it a reasonable question to ask
if we can detect «born criminals»? Can we identify genes that
predispose to criminal behavior?
One additional Y
In the late 1960s scientists thought
they could. They had detected a
genetic disorder, which they found
corresponded to highly violent
behavior in humans: The XYY
syndrome. A study was published,
reporting a high frequency of
XYY men amongst the inmates of
European prisons. The conclusion
was drawn that XYY connects to
criminal behavior.
Uncontrollable urges?
This reasoning had a profound
impact not just on the scientific community, but on the legal
system and the public at large:
Soon after this study hit the news,
attorneys in murder trials around
the world started to claim reduced
I realized how little we
know about how our genes affect our behavior.
responsibility for their clients with
XYY syndrome. A famous case,
the one of the murderer Richard
Speck, contributed to the public
opinion that XYY men were «born
criminals». Speck had murdered
eight student nurses in a Chicago
dormitory. His court case got
plenty of media attention since his
lawyer argued that Speck was not
guilty due to uncontrollable urges
caused by XYY syndrome. The
jury still found him to be guilty of
murder and sentenced him to life
in prison.
Or just taller
Today we know that the majority
Tema: Monster
of men with XYY syndrome live
a normal life and that chromosomally normal males commit most
violent crimes. The appearance
of XYY males is so inconspicuous that in the UK an estimated
97 percent of them do not even
know about their chromosomal
abnormalities. The only generally
accepted manifestations of XYY
syndrome are that boys with XYY
syndrome often have learning difficulties and grow taller. The XYY
story illustrates, however, that the
idea of the «born criminal» is deeply controversial. Drawing conclusions about the biology of psychopathic murderers is hard because
genetic data alone is not sufficient
to understand how human behaviors are shaped: Recent findings
suggest that a combination of
several genetic and environmental
factors might trigger antisocial
and violent behavior.
Neither nature nor nurture
The effect of a harmful childhood
environment is one that does not
come as a surprise: Children who
suffer severe abuse when growing
up often develop into violent offenders themselves. A recent paper
in the journal Science studied why
The combination of genetic and environmental
factors is what causes
the predisposition for
violent behavior.
some children who are maltreated
during childhood develop violent
behavior as grown-ups, whereas
others manage to escape the vicious cycle. The scientists detected
a gene that was associated with
this difference: the MAOA gene.
Maltreated children with high
levels of MAOA expression were
less likely to develop into violent
offenders later in life than those
with low expression. Their result is
an example of what biologists call
a ‘genotype-environment interaction’: Low MAOA expression does
not produce «born criminals», and
neither does maltreatment during
childhood. But the combination
of the two factors is what causes a
predisposition. So, just as scientists have recognized for many
other traits before, it seems that
it is neither nature nor nurture
alone, but the two intertwined.
Natural born criminals?
The question of reduced responsibility before the law is a polarizing one. In 2009, an Italian court
cut the sentence of a convicted
murderer because he had genes
linked to violent behavior –
MAOA deficiency being amongst
THE XYY SYNDROME
•
•
•
•
•
•
The cells of the human body normally contain 46 chromosomes.
Two of those 46 are responsible
for sex determination, called X
and Y.
Females have two X chromosomes, whereas males have one X
and one Y.
Men with XYY syndrome inherit
an extra Y chromosome, so that
they have in total 47 chromosomes in each cell.
The frequency of XYY syndrome
is low, 1 out of 1000 babies
is born with this disorder. As
adults, these males have a normal appearance.
The idea of the «born criminal»
is deeply controversial, and
genetic data alone is not sufficient to understand how human
behaviors are shaped.
Recent findings suggest that a
combination of several genetic and environmental factors
might trigger antisocial and
violent behavior.
them. This was the first incident
where behavioral genetics affected
the decision of a European court.
Since then, the number of cases
where lawyers used the genetic
background of their defendants to
argue for reduced responsibility
has increased. Until now, most
of these efforts have been unsuccessful. Fortunately, we are still
far from a situation where ideas
of biological determinism are
present in legal practice. However,
where to draw the line is a valid
question we will have to deal with
in the future.
The ideas remain
When I started my research for
this article, I expected to find a
few well-documented examples
of genes affecting violent behavior. I was surprised to find a lot
less than I thought I would. And
even the one textbook example
I thought I knew about from a
maybe not-so-balanced lecture several years ago, the XYY story, fell
apart after some research. I realized how little we know about how
our genes affect our behavior. And
I was surprised how persistent the
ideas of genetic predisposition to
violent behavior are, given how
scarce the scientific evidence is.
Barbara Fisher (f.1981) har
doktorgrad fra Universitetet i Bern og
IIASA i Østerrike. Hun jobber nå med
teoretisk biologi på Universitetet i
Oslo, og er spesielt opptatt av nordmenns evolusjonære plastisitet
når det gjelder skiferdigheter.
Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er
frilansillustratør, tegneserieskaper og
tekstforfatter fra Larvik. Han jobber
med illustrasjon og skriving, samt
tegneserier som fortellende sjanger.
Hvorfor sier vi det?
Monster
Av Asger Hagerup
Monster er eit slikt ord ein gjerne
kan vera litt uviss på om er eit
framandord eller ikkje. Men ordet
har fulgt oss sida språket vårt si
spede start, om enn i ei litt anna
tyding.
Den alternative ordforma monstrum, med same tyding, er det
kanskje lettare å kjenna att som
eit framandord. Endinga -um vil
mange knyta saman med latin,
noko som også er rett i dette fallet. På klassisk latin hadde ordet
monstrum opphavleg ei litt anna
tyding enn det har i dag. Ordet er
ei substantivisk avleidd form av
verbet monere som tyder å (på)
minna, varsla. Den opphavlege
tydinga er altså påminning, varsel
eller jartegn. Den tydinga som ordet har for oss i dag oppstod med
at ordet fekk dei figurative tydingane uhyre og udyr. Eg kan tenkja
meg at romarane såg for seg at eit
jartegn frå gudane kunne openberra seg som til dømes eit uhyre,
kanskje eit misforma husdyr eller
uvanleg stort rovdyr, og at ordet
vart nytta om sjølve dyret i staden
for det meir abstrakte jartegnet
som dyret stod for. Av nyare
tyding er også monster nytta om
noko kjempestort, til dømes eit
«monsterprosjekt» eller «monstermastar». Det er truleg storleiken på eit typisk monster som
har opna for denne måten å nytta
ordet.
Å tenkje er rota
Dersom vi går endå lenger attende, frå latin til det hypotetiske
indoeuropeiske protospråket,
som ein reknar at dei fleste
europeiske språka (og nokre
til) ættar frå, så har etymologar
foreslått ei verbalrot *men-, som
tyder å tenkja. Stjerna tyder her
at ordet er rekonstruert – det finst
ingen kjelder så langt attende i
tida. Det er denne rota som det
latinske verbet monere då ættar
frå. På norsk har vi dei heimlege
verba å minna(st) og å mona som
også ættar frå denne rota, og av
framandord har vi demonstrera,
mental, monetær, mønster og
memorera, alle frå latin.
SERIE: HVORFOR
SIER VI DET?
•
•
•
•
•
•
Ord kan ha spennende, rare og
kronglete historier, som kan
fortelle oss noe om den egentlige meningen bak det vi sier. Til
hver utgave av Argument presenteres historien bak begrepet
eller ordet som utgjør temaet i
tidsskriftet.
Lingvist Asger Hagerup er først
ute, og ser nærmere på «monster».
Ordet monster er ei substantivisk avleidd form av verbet
monere som tyder å (på)minna,
varsla.
Kanskje stammar det frå det
indoeuropeiske «Å tenkja».
Ordet er opphavleg latinsk, men
den norske stavinga (og uttalen)
kjem av at ordet er lånt frå
fransk.
Neste utgave: «Kraft».
Franske konsonantar
Ordet monster er altså opphavleg
latinsk, men den norske stavinga
(og uttalen) kjem av at ordet
er lånt frå fransk, der det har
stavinga monstre. I den franske
standarduttalen er den siste vokalen i dette ordet stum, noko som
skaper ei konsonantopphoping
som vi på norsk ikkje liker så godt
– derav den innskotne vokalen i
den norske forma.
Hugs å døy
Til slutt kan eg nemna at det
latinske ordet memento, i likskap
med orda lista opp ovanfor, også
ættar frå den same indoeuropeiske verbalrota *men-. Memento er
imperativ av meminisse som på
norsk tyder å hugsa. Dette ordet
finn vi i ordelaget «memento
mori», oversett med «hugs at du
skal døy» eller «hugs, du er døyeleg». Men det tyder snodig nok
«hugs å døy», sånn heilt bokstaveleg.
Kanskje det er greitt at ein vert
litt gløymsk når ein vert gamal?
Asger Hagerup (f. 1985) har mastergrad i lingvistikk fra NTNU. Han kan
plutselig sitte noen timer med ordbøker og søkemotorer fordi han har lest
eller hørt et ord som fikk ham til å
tenke: «Men hvorfor sier vi det?»
Argument nr. 1 - 2012
19
Tema: Monster
Våre kollekti
Mytene er menneskenes drømmer og erfaringer
– og monstrene som befolker dem er våre kollektive mareritt.
INTERVJU
Av Hanna Hagen Bjørgaas
I mytenes univers følger grusomheten mennesket som en skygge.
Den mytologiske rolleliste er
fullsatt med onde skapninger og
blodtørstige beist, som innehar
hovedroller selv i den mest barnevennlige godnatthistorie. Mytene
vi forteller reflekterer lag på lag
av mareritt som mennesker før
oss har hatt.
Men hva forteller mytene om
oss?
Terje Nordby er forfatter, mytolog, og kanskje mest kjent for
morgenfuglene blant leserne som
stemmen bak radioprogrammet
«Mytekalenderen» på NRK P2.
Nordby starter med å snakke om
livsglede, som det virker som om
han er godt forsynt med, der han
sitter på Litteraturhuset i Oslo
og strekker på beina som er stive
etter morgenens løpetur.
- Menneskene elsker livet! sier
han og smiler med snille øyne bak
en dobbel Cortado.
- Helter og monstre er en måte
å knytte vår egen eksistens til
evigheten på.
Å forstå det onde
Naturen er åsted for drap og grusomheter, og smerte er en del av
menneskers liv. Det finnes ifølge
Nordby flere måter å håndtere
dette på. I religionene med flere
guder, som den norrøne, greske
og keltiske, er gudene selv til dels
ondsinnete og grusomme. Det
onde er akseptert som en del av
verdensordingen. Zevs, for eksempel, er mektigere enn noen annen
gud, men har lite makt over seg
selv. Han er stadig utro mot Hera,
noe som igjen skaper store komplikasjoner.
En sånn oppførsel fra den kristne Guds side ville naturligvis vært
Mosegrodde troll kan
være et fata morgana
fra tidligere generasjoners erfaringer.
utenkelig i Det Gamle Testamentet. I de monoteistiske religionene
20
Argument nr. 1 - 2012
Balansekunst: - Hvis vi ikke har kontakt med vår frykt og vårt hat, blir vi perverterte. Vi må tangere det onde i mennesket ved å skape ytre
monstre, sier Terje Nordby. Hans favorittmonster er Griffen. Foto: Berit Hedemann
TERJE NORDBY (62)
•
•
•
Dramatiker, forfatter og mytolog
Har jobbet som tekstforfatter
i Tramteateret, Hallo i Uken og
Pelle Parafins Bøljeband
Lager radioprogrammet Mytekalender på NRK P2, som sendes
hver hverdag 06.50 og 22.05.
er nemlig skillet mellom ond og
god tydelig. Gud er uendelig god.
Men hva skal da forklare det onde
vi ser rundt oss? Nå nærmer vi oss
årsaken til at monstre er et kjernetema i mytologien.
- Hvis vi ikke lever i kontakt
med våre sanser, vår frykt og vårt
hat, blir vi perverterte. Hvis alt det
vanskelige blir undertrykt, oppstår
det i forvridd form. Det å dikte
opp monstre er en måte å tangere
den forferdelige delen av livet på.
Monstrene er grusomme, men
samtidig frigjørende og nødvendige, sier Nordby.
Ukontrollerbar sanselighet
Mennesket er i stand til å gjøre de
grusomste ting. Seks måneder er
gått siden 22. juli, da en hel nasjon
fikk en smertefull påminnelse om
dette. Myter og historier er ifølge
Nordby en nødvendighet for å leve
side om side med det grusomme.
- Dypest sett har vi like mye ag-
gresjon i oss som en krokodille. Et
velkjent mytemonster, den europeiske dragen, er ifølge den kjente
mytologen Joseph Campbell et
symbol på begjær, griskhet og den
ukontrollerbare sanseligheten
som vi har i oss. For at vi skal leve
i et samfunn som fungerer må vi
holde denne sanseligheten i sjakk,
og stadig drepe den gjennom
fortellingene.
- Dragen er sentral også i asiatisk mytologi?
- I kinesiske legender har dragen har en annen funksjon enn i
europeiske. I en gammel kinesisk
legende bor dragen under jorda.
Når menneskene blir undertrykt
Tema: Monster
ive mareritt
neandertalerne, Homo neanderthalensis, døde ut for mindre enn
30.000 år siden, og man regner
med at 1-4 prosent av vårt genom
kommer fra seksuell kontakt mellom moderne mennesker Homo
sapiens og neandertalere. DNAanalyser av neandertalere viser at
mange hadde rødt hår og fregner.
Huldra var muligens en rødhåret
fregnefant, og noen av oss slekter
kanskje på henne.
MONSTRE I MYTENE: FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN?
Samfunnskritikk
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
•
Noen monstre, som for eksempel dragen, går igjen i myter over hele verden. Selv om det kalde miljøet for eksempel gjør det ulevelig for reptiler på
Grønland, har inuittene et drageliknende monster i sin mytologi.
Noen forklarer dette med at monstrene som befolker de fellesmenneskelige mytene er genetisk nedarvede mentale bilder, altså «hard wire», av
våre forfedres fiender. Dette synet presenteres i boka «Deadly Powers:
Animal Powers and the Mythic Imagination» (2011) av Paul A. Trout, og «An
Instinct for Dragons» (2002) av David E. Jones.
«Hard wire»-hypotesen har blitt imøtegått av flere, som innvender at myter
om monstre kan stå for svært ulike ting i ulike kulturer; og at myter kan
overleveres fra kultur til kultur, og ikke behøver være innprentet i genene
våre.
En annen innfallsvinkel for å forklare de fellesmenneskelige monstermytene er at de står for symboler på monsteret inni oss. De er en projeksjon for
de grådige, aggressive impulsene som ligger i det psykologen Carl Gustav
Jung kalte «skyggeaspektene ved oss selv» - sidene i oss selv vi ikke kan
vedkjenne oss fordi de blir sett på som onde.
Ved å møte monstrene gjennom mytene, tillater vi oss å konfrontere våre
indre mørke sider. Jung og Paul Jordan-Smith representerer dette synet.
av de himmelske makter, eller det
himmelske byråkrati, får de hjelp
Å dikte opp monstre er
en måte å tangere det
forferdelige i livet.
av dragen i kampen mot urettferdigheten. Her er dragen en skjult
kraft i vårt indre, og vi må frigjøre
denne kraften. Dette representerer jo nettopp et motsatt aspekt av
dragemonstret. Virkeligheten har
mange aspekter, det er derfor vi
trenger mytene for å forklare den.
Genetisk fata morgana
Ideen om dragen, et enormt
flyvende reptil, har slått rot i så
geografisk adskilte kulturer som
den kinesiske, greske, jødiske og
waliske. Det finnes teorier om at
dragemonsteret er satt sammen
av nå utdødde krypdyr som truet
mennesket på et tidligere stadium.
Vi bærer altså kanskje med oss
fortidas høyst reelle mareritt i
instinktene våre. Nordby mener at
også det mosegrodde skandinaviske trollet kan være et fata morgana
fra tidligere generasjoners erfaringer.
- I de nordiske landene har vi
dannet oss dette bildet av en hel
verden av vesener som likner oss,
som lever parallelt med oss, men
er litt større, litt annerledes. Vi vet
at neandertalerne levde parallelt
med menneskene i mange titusen
år i Europa, og interagerte med
moderne mennesker, før de døde
ut. En hypotese går ut på at trollene er rester av våre erfaringer
med denne andre menneskeslekta, forklarer myteeksperten.
Hvis teorien stemmer er det
altså hold i historia om huldra
og andre troll. De europeiske
Ikke bare avslører monstrene vår
fjerne fortids redsler: Ifølge Nordby, som lenge var tekstforfatter i
det politisk radikale Tramteateret,
kan monstermytene også tjene
De siste 2000 årene har
det blitt klart at det er
mennesket som er det
virkelig farlige dyret.
som formidlere av samfunnskritikk. Nordby, som også har skrevet
flere bøker om gresk mytologi,
trekker fram den maktsyke og
griske kong Minos fra Kreta.
- Minos prøvde å lure Poseidon,
som naturligvis hevnet seg på
utspekulert vis, ved få dronningen
til å få et seksuelt begjær etter en
okse. Hun fødte et uhyre, Minotauren, som er halvt menneske
og halvt tyr. Denne historien er
et bilde på den korrupte regenten
som misbruker sin makt, og som
får svi for sin grådighet.
Den burleske historien om Kong
Minos skaper stor interesse blant
flere av leserne ved nabobordene,
som kikker opp fra sine alvorstunge bøker og lener seg over for
å få med fortsettelsen. Nå dreier
samtalen over på forskjeller og
ulikheter mellom mytefloraen i
ulike kulturer. Nordby mener at
polyteistiske religioner har flere
og mer varierte monstre, der de
monoteistiske religionene er sentraliserte; monstrene er knyttet til
djevelen.
- Buddhismen opererer med
tankeverdener hvor det ikke skjer
så mye, men Buddha på vei til
oppvåkning sloss med skrekkelige drager. Buddhismen har en
rikholdig mytologi, temmelig lite
kjent i Vesten. I vår versjon av
buddhismen har vi sensurert bort
monstrene, men de finnes der.
Monstre er sentrale i alle kulturer,
fordi menneskene er i bunn og
grunn ganske like.
Det menneskelige monster
Mens menneskene er like, endrer
skrekkbildene seg. Vi lå stivfrosne
av redsel i sengene våre etter historier om utpreget menneskelige
vesener som likner oss selv – Ridder Cato, Darth Vader, Voldemort.
For et par tusen år tilbake ville
foreldrene våre heller fått oss til å
grøsse av blodtørstige sammensetninger av ville dyr. Den virkelige
historien er kanskje grunnen til
at det virkelig skumle er blitt mye
mer menneskelig i de siste par
tusen år.
- Da mytene oppstod, fantes
ikke tanks, ikke konsentrasjonsleire eller avanserte utryddelsesvåpen, ikke høyteknologisk, fjernstyrt krig. De siste 2000 årene har
det blitt mer eller mindre klart at
det er mennesket som er det virkelig farlige dyret.
Ættesamfunnets idealer
Norrøn symbolikk er hyppig brukt
av høyreekstremister. Nordby
mener mytologi kan bli livsfarlig når den kommer i hendene på
barn som ikke er i stand til å skille
mellom myter og virkelighet, og
tror at monstrene er ens medmennesker.
- Fascistene spiller på at den
snille kristendommen med sine
idealer om nestekjærlighet ikke er
nok, ikke avspeiler hele menneskets egenart. Og det er sant. Men
som alternativ stiller de vikingtidens krigermytologi og krigsdyrkelse tilpasset en klasse og en tid
med ættesamfunnets vendettaidealer. Norske soldater på hevntokt i Afghanistan brukte norrøne
symboler og ropte «Til Valhall».
Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) har
en rykende fersk mastergrad i evolusjon og biodiversitet frå Universitetet
i Oslo (UiO), og har alltid lurt på hva
som er så bra med strikk.
Argument nr. 1 - 2012
21
Tema: Monster
Massemorder, mon
Massemordere blir ofte stemplet som uhyrer.
Ignas Krunglevicius vil vise oss mennesket i
monsteret – som bor i oss alle.
KUNSTSTUDENTEN
IGNAS KRUNGLEVICIUS
Av Margrethe Løøv
Vi møtes på Youngstorget en grå
mandag i november, bare et par
kvartaler unna Oslo tingrett, der
terrorsiktede Anders Behring
Breivik for første gang stiller i et
åpent fengslingsmøte. Gjennom
tåkesløret kan vi se toppen av
regjeringskvartalets høyblokk,
rasert, livstomt og svøpt i hvitt.
At Argument har avtalt å møte
kunstneren Ignas Krunglevicius
(33) akkurat denne morgenen var
tilfeldig, men tema for vår samtale og det som i dag er på alles
lepper, på alle frekvenser og på
alle forsider veves sammen i en
mørk mosaikk fra virkeligheten.
Vi skal snakke om Krunglevicius’ prosjekt Confessions, en film
med bekjennelser fra sju kjente
massemordere.
•
•
•
•
KUNSTSTUDENTEN
•
Psykologi framfor fakta
Vi vandrer gjennom gater hvor
skadene fra bomben i regjeringskvartalet fremdeles er synlige.
Men det er ikke hva som hendte
22. juli vi skal snakke om i dag.
Idet vi går inn på en kafé for å
finne varmen, styrer Krunglevicius samtalen over på morderens
psykologi.
- Med Confessions ønsket jeg å
vise hvordan massemordere tenker, ikke hva de har gjort, forteller han. Krunglevicius har basert
prosjektet på autentiske tilståelser
og rettsreferater i kjente mordsaker. På en skjermbakgrunn som
veksler mellom svart, hvitt og grå
TV-snø får vi lese direkte sitater
fra dømte kriminelle. Fakta er
skrelt bort, bare setninger hvor de
beskriver sine følelser og tanker
står igjen. Navnene på morderne
blir aldri presentert, og vi får heller ikke se noen bilder av dem eller
deres ofre. Hva de har gjort, kan
vi bare ane konturene av gjennom
bekjennelsene.
Det nakne ord
Tåken over Oslo gjør det umulig å
se domkirkespiret, selv om vi sitter
bare to hundre meter unna. Krunglevicius mener det på samme
måte er vanskelig å se mennesket
22
Argument nr. 1 - 2012
Født i Litauen i 1979.
Gikk ut fra Norges Musikkhøgskole med en mastergrad i
komposisjon i 2010.
Har laget video- og performancekunst gjennom hele studietiden, og planlegger å drive med
dette også i framtiden.
Viste nylig videoen Confessions i
scenekunstlaboratoriet Podium,
og prosjektet er nettopp kommet ut på DVD fra MERE records.
•
En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og
fotografer, og presenterer et
arbeid som er knyttet til temaet
i tidsskriftet.
Har du ideer eller tips til spalten?
Send en e-post til argument-redaksjon@studorg.uio.no eller gå
inn på www.argument.uio.no
i den kriminelle når deres grufulle
handlinger kommer i forgrunnen.
Det danner et slør som gjør at vi
bare ser monsteret, ikke mennesket.
- Når vi leser morderens egne
ord, og ikke noe annet enn det,
ser vi på mange måter klarere. Vi
vet ikke vet hvem det er snakk om
eller hva de har gjort, og unngår
at medienes framstilling eller våre
egne fordommer styrer oppfatningen av den dømte.
Hvordan vår kollektive bevissthet former oppfatninger av kriminelle er også et tema i Confessions.
Jævelskapen må bare
aktiveres. Den kommer
ikke fra himmelen.
Den siste av de åtte bekjennelsene
er sitater fra vanlige borgere, som
forteller om sine syn på kriminelle. Her får vi utsagn som: «Fra hva
jeg har lest og alt annet, så føler
En ubehagelig sannhet: Ignas Krunglevicius har intervjuet åtte massemordere, og viser fram mennesk
Foto: www.krunglevicius.com
jeg umiddelbart at han er skyldig»
og «På bakgrunn av avisartikler og
TV, så leder alt opp, tenkte jeg, til
at han er skyldig». Sitatene viser
at mediene i stor grad former vår
oppfatning av mordere.
- Vi har ikke førstehånds kjennskap om disse morderne, alt vi tror
og tenker er formidlet gjennom
noen andre, sier Krunglevicius.
Rått og enkelt
Ignas Krunglevicius har studert
komposisjon ved Musikkhøgskolen, og har gitt hver av bekjennelsene sitt eget musikkstykke.
Lyssøyler blinker og sitater tikker
frem på skjermen til taktfaste,
syntetiske toner. Bildet vrenges fra
svart til hvitt til svart igjen mens vi
hører en maskin knurre en monoton klagesang.
- Jeg lot meg inspirere av 90-tallets technomusikk. Det er en elek-
tronisk, rått og enkelt. Jeg ville gi
musikken en enkelhet og et strømlinjepreg som matcher sitatene.
Det gjennomgående inntrykket
er minimalistisk og metallisk, og
får en til å tenke på det estetiske
uttrykket til den italienske futuristbevegelsen, som lovpriset maskinenes og krigens estetikk. Sånn
sett ligger det tettere opp mot det
monstrøse enn det milde menneskelige i morderne vi eksponeres
for i Confessions. Men ifølge Krunglevicius er det ikke så lett å skille
monster og menneske.
Mennesket i monsteret
Det er lett – i hvert fall delvis – å
identifisere seg med enkelte av
personene som presenteres. Monsteret synes ikke å være så ulikt
oss selv. En som vekker sympati
og forståelse hos undertegnede, er
morder nummer fem. Han pre-
Tema: Monster
nster og menneske
ket bak monstermasken. Men han vil ikke tilgi det onde. Her fra en utstilling av filmen Confessions.
senteres i filmens lengste sekvens,
hvor vi får se tekster som vitner
om et liv preget av ensomhet, et
umettet kontaktbehov og ønske
om å bety noe her i verden. Over
kaffekoppen forteller Krunglevicius at dette er Ted Bundy, en
amerikansk seriemorder som skal
ha drept over 30 kvinner.
Når man fjerner monstermasken, står mennesket igjen som
nettopp det – et menneske. Samtidig gir bekjennelsene i Confessions inntrykk av svært forskjellige
gjerningspersoner, og det er flere
mordere vi ikke kommer innpå.
De forteller hva de har gjort, men
gir ingen forklaring: «Hvorfor
skulle jeg ville drepe disse guttene,
egentlig? Jeg er ikke deres far.».
Eller de gir uttrykk for en virkelighetsoppfatning så fjern fra min
egen at jeg ikke klarer å leve meg
inn i den: «Jeg liker å være alene.
Jeg liker å bruke kvinner (…) Jeg
ønsker å bruke kvinner når og
hvordan som helst jeg ønsker. Og
når jeg helt tilfredsstilt eller kjeder
meg eller ikke er interessert, vil jeg
legge henne vekk, låse henne inn i
et lite rom.»
Monsteret i mennesket
- Finnes det monstre?
- Vi har alle et monster i oss,
noen større, andre mindre. Det
er en del av det å være menneske,
Når man fjerner monstermasken, står mennesket igjen som nettopp det – et menneske.
mener Krunglevicius.
- Der må jeg protestere. Jeg føler
meg på ingen måte som et monster, og ville ikke vært i stand til å
utføre massedrap.
- Men under gitte forhold kunne
de fleste gjort udåder hadde sett
for seg at de kunne gjøre. Det
finnes flere vitenskapelige eksperimenter som tyder på det. Jævelskapen må bare aktiveres. Den
kommer ikke fra himmelen. For
å ta Anders Behring Breivik som
eksempel, er det nok mye i familiebakgrunnen og visse medfødte
personlighetstrekk som gjorde at
han ble terrorist. Gitt en uheldig
kombinasjon av faktorer, fødes et
monster. At vi kan forstå hvorfor
mennesker begår ondskapsfulle
handlinger betyr likevel ikke at vi
kan unnskylde dem, understreker
Krunglevicius.
Målet med Confessions synes
altså å være todelt. Krunglevicius
vil vise oss mennesket i monsteret, vel å merke uten å tilgi
ondskap. Samtidig ønsker han å
skape en identifikasjon mellom
oss og monsteret. Vi kan ikke leve
kontrafaktisk og teste hypotesen
om at vi under gitte forhold ville
blitt monstre. Men om det er slik
at «monstrene» ville blitt annerledes gitt et annet miljø, kan
det ikke skade å prøve å forstå det
presseerklærte monsteret, som et
par hundre meter fra oss er i ferd
med å forklare seg for retten etter
Utøya og bomben i regjeringskvartalet.
- Å forstå hvordan monsteret
ble til er første steg for å forhindre
at det gjenoppstår, fastslår Ignas
Krunglevicius.
Margrethe Løøv (f. 1984) er religionshistoriker. Hun underviser på
Menighetsfakultetet og er med i
Arguments temaredaksjon.
Argument nr. 1 - 2012
23
Tema: Monster
Et ekte uhyre: Puslesp
Paleontologi er ikke helt som andre realfag. På Svalbard graver man
fram biter av livets monstrøse historie, setter dem sammen, og skuer
hundrevis av millioner år tilbake i tid.
Av Lene Liebe
Ill.: Jonas A. Larsen
Sommeren 2010 går jeg, fersk
mastergradsstudent i paleontologi, ved Janusfjellet på Svalbard og
graver fram monstre under midnattssola. Med alle mulige typer
vær på besøk: regn, snø, storm
og sol, graver en gjeng studenter
fram skjeletter fra skiferen i rommene mellom snøbygene. Og i et
magisk øyeblikk med midnattssol, i strålende gult og rødt og
oransje lys finner vi det som ser ut
til å være en komplett svaneøgle.
Først noen ribbein og en bit av
ryggraden. Så en bakluffe. Så en
til. Så enda en. Jeg legger hånda
på hånda til svaneøgla og tenker
på at han svømte rundt akkurat
her for 147 millioner år siden. Da
var denne skråningen hav, og det
er sykt lenge siden. I et kort lite
øyeblikk tror jeg nesten at jeg
forstår tidsdypet vi ser inn i.
Men så glipper det.
SVANEØGLER
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
«Dino is dead»
For 147 millioner år siden var
denne delen av Svalbard hav.
Vannet var litt varmere enn i dag,
og området lå omtrent på høyde
med dagens Oslo. Området er
antakelig verdens beste for funn av
havlevende øgler fra Jura, tiden da
dinosaurene hersket på landjorda.
I 2001 fant studenter fra Universitetet på Svalbard deler av et fossilt
skjelett ved foten av Janusfjellet
og satte opp et kors av drivved
med teksten «Dino is dead». Her
levde små dyr, sjøstjerner, alger og
kråkeboller; og store dyr, fiskeøgler, svaneøgler og blekkspruter.
Det har vi funnet ut gjennom
Jeg legger hånda på
hånda til svaneøgla og
tenker på at han svømte
rundt akkurat her for
147 millioner år siden
hardt fysisk arbeid i en skiferdekt
skråning i midnattssol og snø.
Det er verdens morsomste slit. Da
History Channel laget en dokumentar om prosjektet, slet de med
å finne lange nok klipp der utgra24
Argument nr. 1 - 2012
•
•
•
Svaneøgler var krypdyr som
levde i havet. På land må de ha
vært temmelig ubehjelpelige,
omtrent som svært store seler.
Sitt vakre navn har de fått fordi
de fleste av dem hadde en lang,
bevegelig hals kronet av et lite
hode.
De fleste var mellom tre og åtte
meter lange, men enkelte individer kunne bli 13-14 meter lange.
De fleste levde av fisk og andre
dyr i havet.
Man har lenge antatt at svaneøglene krøp opp på land for
å legge egg, men forskere ved
Marshall University og Natural
History Museum of Los Angeles
har nylig funnet en fossil svaneøgle med rester av et foster i
magen.
Svaneøglene levde i jordas
middeltid, som varte fra ca. 245
millioner år siden til for ca. 65
millioner år siden.
I 2001 ble det oppdaget knokler
av en svaneøgle i Janusfjellet
ved Deltaneset på Svalbard, og
siden har dette området vært et
mekka for paleontologer. Store
deler av Svalbard kjennetegnes
av gammel havbunn, bestående
av sandsteinslag fra før jordas
middeltid tok til for 251 millioner år siden.
Jevnvarme dyr regulerer kroppstemperaturen selv, mens omgivelsenes temperatur er avgjørende for kroppstemperaturen til
vekselvarme dyr. For eksempel
er reptiler vekselvarme, mens
pattedyr er jevnvarme.
Kilder: Naturhistorisk museum, Norsk
Polarinstitutt, Wikipedia
vingsgjengen ikke lo. Stemningen
stemte dårlig med deres ide om
seriøse forskere.
Skjærer i skattene
Så hvem var disse dyrene vi finner?
For å få svar må vi flytte oss innen-
Tema: Monster
pill ved Janusfjellet
dørs, og titte i et mikroskop. Mens
andre i forskningsgruppen måler
lengder og vinkler på knoklene,
ser jeg inni dem. Selv etter så lang
tid er beinvevet bevart og kan gi
utrolig mye informasjon. Derfor
limer jeg først sammen lårbein og
tåknokler, og så kutter jeg dem
opp igjen, i så tynne skiver at de
kan studeres i mikroskop. Dette er
en metode som skremmer mange,
men saken er at vi kan lære så mye
at det er verdt å skjære i noen av
skattene våre. Det er ikke selvsagt
for alle. For når man jobber på et
museum, hvor går da grensen mellom konservering og det å finne ny
kunnskap?
Skattejakt i svaneøglen
Min grunn til å skjære i nasjonale
skatter, er at jeg ønsker å forstå
hvordan svaneøglene vokste. Dette
kan hjelpe oss videre, inn i biologien og økologien. Var svaneøgler
og dinosaurer jevnvarme eller vekselvarme? Det er et stort og hittil
ubesvart spørsmål.
I mikroskopet kan jeg se de små
rommene som hver enkelt beincelle har ligget i, de små kanalene
som disse cellene har snakket
sammen gjennom og hull etter
hver enkelt blodåre. Det er ikke
så mange som har skrevet om det
Hvis biologi er det myke
realfaget, er paleontologi den tullete onkelen.
indre i svaneøglelårbein, men de
som har vært før meg noterte,
tegnet og fortalte hva de så, og
det gir muligheten til å sammenlikne. I det som nå er en støvete
gammel bok og en uvurderlig
referanse, har en W. Kirpijanoff i
1883 tegnet de samme strukturene jeg ser. Etter en skikkelig skattejakt i gamle biblioteker, fant jeg
fram til noen nydelige hundre år
gamle tegninger av blodtilførselen til lårbeinet hos en broøgle.
Det kan kanskje hjelpe meg å forstå noen mystiske søkk rundt på
knoklene. Med nitide beskrivelser er paleontologi er et gigantisk
samarbeidsprosjekt.
En nysgjerrig skrulleonkel
Hvis biologi er det myke realfaget,
er paleontologi kanskje den tullete
onkelen. For selv om paleontologien gir oss noen av de meste
sentrale brikkene for å forstå
evolusjon, mener mange at et slikt
felt ikke kan kalles et akademisk
realfag. Det har nemlig en sentral
utfordring: Vi kan ikke lage eksperimenter og gjenta dem. De aller
fleste skjeletter er det bare småbiter igjen av, og vi vet ikke helt
hvordan dyrene så ut. Særlig for
oss som jobber med store dyr, slik
som dinosaurer eller svaneøgler,
er det en god dag på feltarbeid når
vi finner en tann. Eller når man
sitter der med noen lårbein i biter
og noen knokler man vet at hører
til «et sted i luffen». I min masteroppgave skrev jeg om fire svaneøgleindivider, fra tre ulike arter. En
streng forsker vil jo rive seg i håret
av å drive statistikk med så få dyr.
Vi kunne gitt opp og sagt at dette
ikke er nok til å gjøre forskning
på. Heldigvis er vitenskap mer enn
forsøk som kan replikeres: Det er
først og fremst nysgjerrighet.
Mer enn Loch Ness
Tilbake på Janusfjellet går jeg i
ukesvis med rifle og lar være å dusje i to uker, for å grave fram spor
av jordas fjerne fortid. Jeg pleier
jeg å si at jeg er sånn som Ross
i Venner for livet og har skrevet
master om et dyr som likner på
Loch Ness-monsteret. Men egentlig er det mye mer fantastisk enn
som så.
Lene Liebe (f. 1985) har mastergrad i
paleontologi fra Universitetet i Oslo
(UiO) og jobber som rådgiver for
Naturvernforbundet. Hun håndhilser
helst på svaneøgler, men liker også
mennesker ganske godt.
Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er
frilansillustratør, tegneserieskaper og
tekstforfatter fra Larvik. Han jobber
med illustrasjon og skriving, samt
tegneserier som fortellende sjanger.
Argument nr. 1 - 2012
25
Tema: Monster
Virkelighetens monstre
Zombier, vampyrer og varulver finnes utenfor filmer.
Tør du lese videre?
Av Christiane M. Brandvoll
Ill.: Marit M. Simonsen
Slitne blikk scanner landskapet
utenfor gjennom glipene i treverk
hastig spikret foran vinduene.
Med ett får de øye på skaren med
livløse, maltrakterte skikkelser
som stavrer gjennom gresset.
Kropper som aldri skulle forlatt
obduksjonsbordet hos rettspatologen snubler fremover i blodflekkede klær med tarmer som henger
26
Argument nr. 1 - 2012
på feil side av bukhulen, knuste
skaller, og med stirrende øyne
glasert av melkehvit dødsstivhet.
Det eneste som skiller dem fra lik
er den utrettelige gangen, og deres
umettelige hunger for menneskekjøtt.
De levende døde
På Haiti kan medisinmenn-og
kvinner kaste en forbannelse
som gjør offeret om til en levende
død. På film skyldes som regel
zombieepidemien et virus, men
vitenskapen har en helt annen forklaring på virkelighetens zombier.
Det hjernespisende filmmonsteret er nemlig basert på en høyst
levende vodookultur.
Etnobotanikeren Wade Davis
fant forklaringen på zombiemyten
da han dro til Haiti på 80-tallet.
Davis hevder at et menneske kan
bli gjort om til zombie ved hjelp
av to typer pulver. Det ene er
tetradotoxin; en kraftig og dødelig
nervegift som utvinnes fra en kulefiskart. Det andre pulveret består
av hallusinasjonsfremkallende
Det er ikke bare mennesker som blir zombier, i naturen finnes det
zombier overalt.
stoffer som datura – på norsk
kjent som piggeple. Prosessen
beskrives som at offeret først blir
Tema: Monster
LES MER
vil edderkoppen i stedet spinne
en silkekokong. Dette blir det nye
hjemmet for parasittlarvene som
dreper edderkoppen etter at den
har utført zombieoppgaven sin, før
de spiser den innenfra. Gratis kost
og losji, på zombieparasittisk vis
Det er natt. Tunge gardiner blafrer
i brisen fra et åpent vindu. En kappekledd skikkelse med rødglødende
øyne hopper inn i soveværelset til
en ung kvinne. Sekunder senere
lyder et skingrende skrik; kvinnen
ligger besvimt på sengen med to
blodige sår på halsen.
Wade Davis ga ut to bøker om
zombier
• The Serpent and the Rainbow
(1985)
• Passage of Darkness:
The Ethnobiology of the Haitian
Zombie (1988).
skinndød – hjerterytme og pust
sakkes ned til et nesten uregistrerbart minimum – før offeret våkner
med sterke hallusinasjoner og dyp
psykose, ofte etter å ha blitt begravet. Oksygenmangel, en vanlig
bivirkning av å bli levende begravet, gir hjerneskade, samtidig som
psykologiske traumer og psykose
i samspill med kulturell overto får
offeret selv til å tro at han/hun har
blitt en zombie.
En langt mer vanlig måte å bli
zombie på er ved smitte av en type
encellet organisme som heter
Toxoplasma gondii. Den tar over
hjernen din uten at du vet det.
Den lille parasitten bor i omkring
halvparten av oss, og forskere har
funnet bevis for at mennesker
med parasitten har større sannsynlighet for å utvikle schizofreni,
har tregere reaksjonstid og havner
oftere i bilulykker. Zombie light,
med andre ord.
Minizombier
Det er ikke bare mennesker som
blir zombier, i naturen finnes det
zombier overalt. En rekke forskjellige parasitter har som livsstrategi
å overta hjernen til verten for å endre atferden dens til egen fordel.
Våre kjente og kjære skrukketroll
lever som regel et gjemt liv under
råtne blader på skogbunnen, men
når hjernene deres blir infisert av
pigghodete parasittormer, skifter
de nusselige leddyra atferd helt. I
stedet for å holde seg skjult vil de
komme frem fra bladhaugene, der
de er lette bytter for fugl. Parasittormene er avhengige av å reprodusere inni magen til stær, og
styrer skrukketrolla slik at sjansen
for at de blir spist øker betraktelig. En annen miniatyrzombie er
en edderkoppart som vanligvis
spinner nett i perfekte sirkler. Men
når en parasittveps legger egg i
kroppen dens ved et enkelt stikk,
Flyvende blodsugere
Ulike former for vampyrmonsteret
finnes i alle kulturer – fra glitrende
tenåringsvampyr på film, til Bram
Stokers 1897-novelle om Dracula,
til enda eldre beretninger om vampyrskikkelsen i Øst-Europeiske
folklorer.
Blodhungeren ser ut til å være
det eneste virkelighetens vampyrer
har til felles.
Den vesle vampyren
Det finnes tre vampyrarter som
har blod som hovednæringskilde,
og de lever alle i Mellom-og SørAmerika. I likhet med Nosferatu
holder de seg innendørs om dagen
og jakter om natten, men de blir
derimot ikke redusert til støv ved
kontakt med sollys. Vi snakker
selvfølgelig om vampyrflaggermus.
Dette hårete lille pattedyret med
opptrykt nese har faktisk en veldig
koselig og sosial levestruktur. De
bor sammen i kolonier på opptil
1000 dyr – 100 er mer vanlig – med
tett sammenknyttede familiegrupper. De veier bare omkring
40 gram, og på grunn av sin lave
kroppsvekt er de avhengige av å
få tak i blod hver natt. Hvis en av
flaggermusene kommer tomhendt
hjem en natt, vil de andre dyrene
gulpe opp litt av sitt eget mageinnhold for å hjelpe familiemedlemmet sitt. En flaggermus alene
gjør sjelden skade på byttedyrene,
mest hester og kuer, som oftest
Hvis flaggermusen
kommer tomhendt
hjem, vil de andre dyrene gulpe opp litt av sitt
eget mageinnhold for å
hjelpe.
våkner ikke en gang offeret av at
en tørst flyver tar seg til rette i
løpet av natta.
Vampyrfinkene
En adskillig mer grusom blodsuger
er en finkeart fra Galapagosøyene
som har begynt å supplere dietten
sin med blod fra den større fuglearten blåfotet havsule. Finkene
bruker de skarpe nebbene sine til
å hakke hull i huden på havsulen,
og ofte sitter flere finker og lepjer i
seg blodet fra en havsule. Merkelig
nok virker ikke de store fuglene å
bry seg om de små blodsugerne.
Man antar at blodsugeratferden
har evolvert fra at finkene tidligere
hakket parasitter fra fjærdrakten
til havsulene.
«Jeg så den bleke studenten av
uhellige kunster knele ved tingen
han hadde satt sammen. Jeg så
det fryktelige fantasivesenet av
en mann ligge utstrakt, og så, ved
verket til en slags kraftig maskin,
vise tegn til liv, og bevegelse med
en uvøren, halvt levende rørelse.
Fryktsomt må det være, for det
ultimate fryktsomme må være effekten av ethvert menneskes forsøk
på å håne det fantastiske skaperverket til Skaperen selv».
Frankensteins monster
Da unge Mary Shelley for første
gang publiserte novellen om Dr.
Frankenstein og monsteret hans
anonymt i 1817, fikk verket umiddelbart både stor popularitet og
sviende kritikk. Skildringen av
hvordan en vitenskapsmann ved
hjelp av likdeler og elektrisitet
skapte et monster, berørte kontroversielle tema. Spilte Victor
Frankenstein Gud da han gjennopplivet de døde og skapte et nytt
vesen? Noe av den samme kontroversen finnes i dagens GMO-problematikk. Ved å sette gener fra én
organisme inn i en annen – såkalte
transgene organismer - er forskere
i stand til å lage nytt liv som aldri
ville ha oppstått i naturen uten
menneskets innblanding. For
eksempel kuldetolerante poteter
med gener fra ishavsfisk, griser
som lyser grønt i UV-lys med gener fra fluoriserende maneter, eller
maiskolber som er superresistente
mot insektsangrep fordi maisen er
genmodifisert til å produsere en
type insektsgift som opprinnelig
stammer fra andre planter. Februar 2009 var et viktig tidspunkt
for bioteknologien da melken fra
transgene geiter ble godkjent for
bruk i menneskemedisin. Geita
er genmodifisert til å produsere et
protein som sørger for koagulering
av blod, og skiller ut dette viktige
proteinet i melka si. Medisinen
brukes for å hjelpe pasienter med
uhelbredelig blødersykdom.
Musa med menneskeøret
på ryggen
I 1994 gikk bilder av en hårløs
laboratoriemus med et menneskeøre på ryggen verden rundt.
Riktignok var øret egentlig ikke
menneskelig siden det bestod av
et syntetisk, nedbrytbart skjelett
dekket av bruskceller fra kneet til
ORDLISTE
•
•
•
Etnobotanikk: Studiet av planter
og folk; det komplekse forholdet
mellom (bruken av) planter og
menneskelige kulturer.
Zombie: Slik vi kjenner den
fra skrekkfilmene er dette en
levende død som har mistet de
fleste av de kroppslige funksjonene, inkludert hjernefunksjonen, men som likevel er i stand
til å bevege seg i sin jakt etter
menneskekjøtt og hjerner.
GMO: Organismer som modifiseres ved å introdusere nye gener
fra en annen organisme.
en ku, men musa selv var spesiell
siden den ved selektiv avl hadde
mistet immunforsvaret sitt og
dermed kunne gro øret uten at
kucellene ble avvist av den lille
musekroppen. Musa var altså ikke
Den nye Frankenstein:
Griser som lyser grønt
i UV-lys med gener fra
fluoriserende maneter.
en genetisk modifisert organisme
siden «menneskeøret» den grodde
kom fra implanterte celler, ikke fra
modifisering av musas DNA. Men
det manglende immunsystemet
som muliggjorde implantering
uten avstøting er et eksempel på
en type genmodifisering mennesker har drevet med i tusenvis av år
– selektiv avl.
Virkelighetens monstre
Helt siden vi begynte med jordbruk har menneskene genmanipulert nytteorganismene rundt seg.
Ikke ved hjelp av DNA-teknologi,
men simpelthen ved å velge ut og
kun bruke de husdyrene som har
fordelaktige gener i avl – som høy
fruktbarhet og stor muskelmasse
– og tilsvarende selektere for
ønskede trekk ved matplantene
de ønsket å videreføre. I dag ser
vi ekstremene av selektiv avl; fra
overdimensjonerte kuer av rasen
Belgisk Blå som har dobbelt sett
med muskelceller, til hunderaser
som har blitt avlet så små at de
ikke er i stand til å føde valper på
naturlig vis og blir født med så deformerte skaller at hunden ikke får
puste i for varmt eller kaldt vær.
Christiane Maisch Brandvoll (f. 1985)
er relativt nyutdannet biolog, vitenskapsjournalist og i ferd
med å utdanne seg til å bli lektor.
Hun er med i Arguments
naturvitenskapsredaksjon.
Marit M. Simonsen (f.1984) er
naturvitenskapsredaktør i
Argument, og forsøker seg fra tid til
annen som illustratør.
Argument nr. 1 - 2012
27
Arguments 10 monsterhits
Foto: Wikimedia Commons, Bandcamp, MySpace
Av Anne Nordheim
Kjendismonster
Kanye West – «Monster»
Herlig stormannsgal, men også genial. Mannen er i egne øyne den rettmessige eier av et
dusin musikkpriser som feilaktig har havnet i
andres hender. West har med andre ord et ego
av monstrøse dimensjoner, I 2010 gjenoppstod
han med My Beautiful Twisted Dark Fantasy, et
glefsende, blodtørstig monster av ei skive. Og
jammen svarte også årets samarbeid med Jay-Z
opp til de skyhøye forventningene. Så er det så
farlig om han er litt sprø? Ikke egentlig.
Monstermanifest
Lady Gaga – «Born This Way»
Glem alle forestillinger du måtte ha om at dette
er lettvinte hits for småkidsa. Lady Gaga kommer til å bli kanon i performancekunst-historien, for du kan si hva du vil om låtene, men
visuelt finnes det ingen i nærheten av denne
gærne, gærne dama. «Born This Way» er ikke
fra The Fame Monster-plata, men monsterestetikken gjelder fortsatt, og den eksepsjonelle
musikkvideoen til låta åpner med talen «The
Manifesto of Mother Monster». Kall det kitch
hvis du vil; ingen skjønte at Duchamps readymades eller Warhols suppebokser var kunst da
de først ble laget heller.
Babymonster
Kimya Dawson – Little Monster Babies
Apropos monstermødre og smådjevler: Kimya
Dawson skrev låtene til hjelp-jeg-er-gravid-filmen Juno og er kanskje den alternative populærkulturens søteste mor. Låtkatalogen hennes
er enorm, og ikke rent få av de underfundige
tekstene hennes handler om hvordan hun selv
har takla det å bli mor. Og oppe i alt mammahysteri og prestasjonspress som de cupcakeshabby-chic-bloggende husmødrene skaper
om dagen, er det herlig befriende med ei dame
som sier at babyer, de kan være små monstre
ganske ofte.
28
Argument nr. 1 - 2012
Sexmonster
Lil Wayne- Pussy Monster
Fra Lady Gaga via Kimya Dawson til Lil Wayne
går det en slags drøy-drøyere-drøyest-linje. Men
når det gjelder sannhetsgestalt spriker de i alle
retninger. For der Lady Gaga bevisst har laget
seg et fiktivt personae og Kimya Dawson er
nådeløst ærlig, er Lil Wayne bare… stor i kjeften.
Tror vi på at han er tidenes fitteslikker? Neppe?
Men er det litt artig allikevel? Ja, så visst.
Strandmonster
Monster Rally – «Heart of Grass»
Monster Rally er enmannsprosjektet til 23 år
gamle Ted Feighan fra Ceveland, Ohio, men
høres mest ut som sju sløve karer som sitter i
et skur på stranda i Jamaica og jammer med
vaskebrett og selvspikka fløyter mens sola går
ned, lukta av jazztobakk henger tungt over
den provisoriske baren i hjørnet og de eneste
monstrene i nærheten er eventuelle lumske
dyr i jungelen der utenfor. Kall det tropisk
pop, exotica, tropisk psykedelia, hip hop eller
elektronika om du må. Ingen av beskrivelsene
er uansett presise nok til å fange den fragmenterte og skeive musikken til Monster Rally som best nytes i bedøvet tilstand.
Tullemonster
Gnarls Barley – The Boogie Monster
Jeg har en litt soft spot for Gnarls Barkley, selv
om han lager skamløse hits du har på hjernen
fem år etter at du egentlig gikk voldsomt lei.
Fyren virker nemlig bare så innmari blid og
grei! En stor, vennlig kjempe, rett og slett. Så
når han synger om monstre, greier jeg ikke å ta
det helt seriøst. Det blir litt som Pixar-filmen
Monsters Inc., der du heier på monstrene og
skulle ønske du hadde et under senga hjemme.
Under-senga-monster
Promise and the Monster - «Swim»
Monstrene som svenske Billie Lindahl synger
om, er hverken søte eller vennlige; desto mer
sannsynlig at det faktisk finnes noen av dem
under senga di. Lindahl har gitt ut en av årets
beste låter, Promise and the Monster, på albumet Red Tide, som havner i kategorien «Hittil
oversett». Da debuten Transparent Knives kom
ut i 2008 sa hun at hun skulle ønske hun var
laget av porselen, fordi hun hater tanken på
den fysiske kroppen. Og selvhat, den vanskelige seksualiteten og det mørke i naturen og
mennesket går igjen i låtene til Promise and
The Monster. Dystert, tenker du? Ja, men også
viktig. Og ikke minst bra.
Støymonster
Motorpsycho – The Golden Core
Ikke en liste uten et gitarmonster, og selv om
de beste trønderne i verden ikke har manglet
listeplasseringer i høst (sjekk bare ut «Morgenbladet Topp 100»), er ikke det grunn nok
til å utelate dem fra den ultimate monsterlista.
Det ble passé å si «episk» en gang i 2010, men
jeg må la ordet få sin renessanse når jeg skal
beskrive Motorpsychos «The Golden Core» fra
Timothy’s Monster. Sangen er episk!
Kjærlighetsmonster
Goldfrapp – Monster Love
Selv om jeg kjenner nok av folk som mener at
Motorpsycho passer til alt, inkludert kjærlighetsærklæringer, så synes jeg du heller skal
velge Allison Goldfrapp sin musikk hvis du vil
fortelle noen hvor mye du elsker dem. Og jeg
kan jo tipse om noen udødelige kjærlighetshistorier mellom mennesker og monstre som du
kanskje kan bli inspirert til å finne kjærligheten av?: Buffy & Spike, Skjønnheten & Udyret
og Julia Roberts & Lyle Lowett.
Partymonster
Misfits –Monster Mash
Hvem sa at monstre ikke kunne være gøy?
Anne Nordheim (f. 1985) studerer kultur og
kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).
Du hører henne jevnlig på FM-frekvensen 99,3,
også kjent som Radio Nova.
KULTUR
HEVNEN ER SØTEST PÅ FILM / DIKT: NEDSTRØMS / UTLYSNINGER
Argument nr. 1 - 2012
29
Kultur
Den søte hevn
I virkeligheten er hevnen bitter og umoralsk.
På lerretet lar vi skurkene mer enn gjerne smake
sin egen medisin.
FILM
Av Annika Mortensen
Ill.: Georg Pram Ekelund
Populærkulturen er full av filmer
der de med dårligst utgangspunkt
snur situasjonen på hodet, og
endrer livssituasjonen sin totalt.
Oppskriften er enkel: Misfits i skolen, underdogen på jobben eller
outsideren i samfunnet ender til
slutt alltid opp med drømmedama
eller kjekkasen, den perfekte karrieren, det perfekte livet. Superhelter er nesten alltid nerder, som
under skjorta skjuler superheltdrakta og kreftene de bruker for
å hevne de svake i samfunnet. En
annen hevnvri av det mer blodige
slaget er når filmens hovedperson
eller familie blir utsatt for grove
overgrep – og så viser det seg at
gjerningsmennene har valgt feil
person å kødde med. Slike filmer
inneholder ofte avsagde hagler, en
blodig og brutal hevn.
Filmatisert hevn finnes altså i
mange former. Noen av filmene
gjør inntrykk på deg, andre husker
du så vidt. Og noen gjør ikke bare
inntrykk på deg, de virkelig setter
seg fast i hukommelsen. Lenge.
En grym film
En slik film er den svenske filmen
Thriller - en grym film. Den ble
lansert høsten 1974, og er regissert av Bo Arne Vibenius under
pseudonymet Alex Fridolinski.
Filmen handler om den lille
jenta Madeleine som blir brutalt
voldtatt, og blir stum som følge
av den traumatiske hendelsen.
Noen år senere mister hun bussen, men blir heldigvis plukket
opp av en hyggelig fyr som lover å
kjøre henne til byen. Men lykken
er kortvarig. Mannen kidnapper
henne, gjør henne heroinavhengig
og tvinger henne ut i prostitusjon.
Nådeløst skjærer han ut det ene
øyet til Madeleine da hun prøver
å gjøre motstand, slik at hun må
gå med en svart lapp over det ene
øyet. Ikke ulikt den mer kjente
karakteren Elle Driver fra Kill Billfilmene.
Quentin Tarantino skal ha kalt
Thriller «the roughest revenge movie ever made». Ikke uten grunn.
Etter en stund i fangenskap får
Madeleine nok, og – uten å røpe for
mye – hevnen blir grusom. Filmen
30
Argument nr. 1 - 2012
regnes som en av de første innen
«rape and revenge»-sjangeren og
ble en av få filmer som ble forbudt
i Sverige. Faktisk var Thriller den
første filmen i Sverige som ikke
slapp igjennom filmsensuren siden
Trädgårdsmästaren fra 1912.
Nerdenes giftige hevn
Der Thriller ble for mye for svenskene, har The Toxic Avenger fra
1984 fascinert kultmiljøer over en
hel verden. Den troskyldige og
nerdete vaskehjelpen Melvin tilbringer dagene med å vaske på den
lille byen Tromavilles treningsstudio. Blant solbrune, veltrente
og lettkledde treningsentusiaster
svinger Melvin moppen sin i lykkelig uvitenhet over at han snart
skal utsettes for en katastrofal
hendelse. Byens badboy og hans
gjeng synes nemlig det er gøy å
plage stakkaren, og plagingen blir
voldsommere for hver dag. De
lurer naive Melvin til å bruke en
rosa tutu, og får ham til å kline
med en geit han i mørket tror er
den peneste dama på hele treningsstudioet. Iført sin rosa tutu
blir den skrekkslagne Melvin jaget
gjennom bygget, helt til han ikke
kommer noen vei og må hoppe ut
vinduet for å slippe unna. Som om
ikke dette var nok lander Melvin
i en tønne med radioaktivt avfall,
og byens beboere blir sjokkerte
vitner til at Melvin etser opp og
tar fyr. Til tross for dette forferdelige møtet med byens radioaktive
assortiment overlever Melvin på
mirakuløst vis. Men når Melvin
kommer til seg selv igjen er det
ikke lenger som den pinglete
nerden, men som et to meter høyt
deformert monster som kun er ute
etter én ting: Å ødelegge brutalt
for byens bøller, kriminelle og
korrupte ledere. The Toxic Avenger
skulle bli en av de mest suksessrike filmene til det legendariske
filmselskapet Troma, og flere oppfølgere er senere blitt produsert.
Filmen har både blitt til tegneserie
og prisbelønnet musikal.
Sjokkerende 30-tallshevn
Sist, men ikke minst, må Freaks
nevnes. Filmen skapte stor strid da
den kom på begynnelsen av 1930–
tallet, mye takket være regissør
Tod Brownings valg om å bruke
mennesker med ekte «skavanker»
istedenfor å sminke profesjonelle
skuespillere. Freaks handler om
sirkusdivaen Cleopatra som er
både pen og talentfull, men som
mangler totalt empati for sirkusets
andre menneskelige attraksjoner,
freaksene: Kortvokste, siamesiske
tvillinger eller damer med skjegg,
alle avvik fra normalstandarden.
Cleopatra vil ikke assosieres med
slike.
Vel og merke helt til hun finner
ut at den kortvokste Hans sitter
på en millionarv. Divaen forfører
Hans, og får ham til å tro at hun
elsker ham uansett hvordan han
og vennene hans ser ut. De gifter
seg, og etter bryllupet bestemmer
resten av freaksa at det er på tide
å ønske en av de normale utenforstående velkommen til deres unike
fellesskap. De fyller et massivt
beger med vin, slik tradisjonen
er, og sender det rundt mens de
messer «We accept her! We accept
her! Gooble-goble, gooble-goble!
One of us! One of us! Gooble-goble, gooble-goble!» Frasen skulle
senere bli gjort kjent av «Gabba
Gabba Hey»-plakatene til bandet
Ramones, og sangen «Pinhead»,
Hercules blir kastrert
og Cleopatra gjort om til
en menneskelig and.
der bandet synger «Gabba gabba
we accept you, we accept you’re
one of us».
Grotesk kastrering
Men tilbake til sirkushevnen.
Cleopatra liker ikke å bli en del av
sirkusfellesskapet, og røper at hun
har et forhold til muskelmannen
Hercules. Ikke akkurat det beste
utgangspunktet for et ekteskap,
men Hans bestemmer seg for å
tilgi Cleopatra og vil starte på nytt.
Romansen mellom Hercules og
Cleopatra ser derimot ut til å vare,
helt til en av de andre sirkusartistene finner ut at Hercules og Cleopatra sakte men sikkert dreper
Hans ved å forgifte det han spiser
og drikker. Brått tar vennligheten
blant freaksene slutt.
Den opprinnelige filmen inneholder en scene hvor Hercules blir
kastrert og Cleopatra gjort om til
en slags menneskelig and, men
mye av dette ble klippet bort siden
filmen skapte offentlig furore for
sin groteskhet. Disse klippene
er visstnok forsvunnet for godt.
Regissør Tod Browning, som året
før hadde høstet gode kritikker for
filmen Dracula (1931), sleit med
FILMHISTORIENS SØTESTE HEVNER
1. Freaks (1932)
2. Thriller – en grym film (1974)
3. The Toxic Avenger (1984)
4. Once Upon a Time In The West (1968)
5. Old Boy (2003 )
6. Kill Bill (2003/2004)
Alle foto: Wikimedia Commons
å finne andre regissørjobber etter
Freaks. Karrieren fikk en tidlig
slutt.
Appellerende hevn
Hvorfor er ideen om hevn så appellerende til oss? Ikke bare finnes
det utallige filmer om emnet, hevn
er også godt plantet i språket vårt.
Uttrykk som «hevnen er søt» og
«å smake sin egen medisin» vitner
om vår trang til å la den som har
gjort oss noe få svi. Kanskje gir
hevn en skadefro trøst. Kanskje er
hevn en form for rettferdighet. Vi
liker i hvert fall å drømme oss vekk
i den romantiske forestillingen om
at den gode alltid vinner til slutt.
Selv om det bare skjer på film.
Annika Mortensen (f. 1991)
studerer demokrati og rettigheter i
informasjonssamfunnet ved
Universitetet i Oslo (UiO).
Georg Pram Ekelund (f.1989) er
utdannet i mediedesign ved Høgskolen
i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på
pramekelund.com
Kultur
Ønsketenkning: Mens verden er urettferdig, vinner de
svake alltid på film. Kanskje er det derfor vi elsker hevnen
på lerretet. Illustrasjon: Georg Pram Ekelund
Argument nr. 1 - 2012
31
Kultur
Nedstrøms
Av Anders Often
Nå flyter jeg
Sakte nedover Kongofloden
En tømmerstokk
På vei mot havet
Sammen med andre tømmerstokker
På vei mot de evige tømmerstokkmarker
Kongofloden bærer alt
På sine skuldre
Tungt – i sakte sig
To tredjedeler under vann
Én tredjedel over vann
Med søkende øyne
Rundt neste sving
Møter jeg
En flodbåt på vei mot strømmen
Stampende oppstrøms
Den har kraft i seg
Til å pløye bølgene
Jeg siger med strømmen
Nedstrøms
Ikke vasstrukken
Ikke i oppløsning
Bare betraktende – sigende
Med tømmerstokkøyne
Anders Often (f. 1959) er botaniker. Han arbeider som
forsker i Norsk institutt for naturforskning i Gaustadalléen 21.
Maria Hammerstrøm (f. 1987) er grafisk designer og illustratør
nyutdannet fra Westerdals School of Communication
(www.underfundig.com).
32
Argument nr. 1 - 2012
Kultur
Argument søker ny
kulturredaktør
Argument kommer ut fem ganger i året og er basert på frivillig arbeid. Som kulturredaktør har du
ansvar for din egen seksjon av tidsskriftet, som i 2011 ble tidsskriftet kåret til årets studentpublikasjon. Du leder en redaksjon, skaffer tekster fra eksterne skribenter og skriver egne tekster.
VI SER ETTER EN PERSON SOM:
- Har en skarp penn og er glad i å skrive
- Kan lede en redaksjon og drive rekruttering
- Tar initiativ, jobber selvstendig og håndterer tidspress
- Brenner for Argument og vil være med å utvikle Norges største studenttidsskrift
SOM KULTURREDAKTØR FÅR DU:
- Ledererfaring
- Erfaring i å redigere og skrive tekster
- Fleksibel arbeidstid som fint kan kombineres med studier
- Deltakelse i et lærerikt miljø av redaktører og skribenter
- Tilbud om kurs
- Honorar (etter avtale, og avhengig av tidsskriftets økonomi).
Har du spørsmål må du gjerne kontakte kulturredaktør Marit Rasmussen, rasmarit@gmail.com
Send søknad, CV og referanser til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 1. februar 2012.
Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr. utgave. Argument distribueres på alle SIOs
læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende og tidligere
Oslo-studenter. Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr. utgave. Argument distribueres
på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende
og tidligere Oslo-studenter.
Argument nr. 1 - 2012
33
Argument søker fotografer
og illustratører
Har du et øye for foto? Kan tegne eller illustrere selvstendig eller til en tekst? Argument søker nå medarbeidere
i tidsskriftets billedredaksjon.
VI SER PERSONER SOM:
- Har lyst på redaksjonell erfaring innen foto eller illustrasjon
- Kan arbeide selvstendig, men også være med å utforme arguments estetiske uttrykk i billedredaksjonen
- Har noe erfaring fra arbeid med fotografi eller illustrasjon.
VI TILBYR:
- Redaksjonell erfaring i en bilderedaksjon
- En rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av Arguments estetiske uttrykk
- Ansvar og muligheter til å iverksette kreative ideer knyttet til foto eller illustrasjon
- Lærerikt samarbeid i et ungt tidsskrift-miljø
Send en e-post med informasjon om deg selv til argument-redaksjon@studorg.uio.no. Eventuelle spørsmål
kan rettes til billedredaktør Sarah Yasin, ved sarah.yasin@gmail.com
Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 4000 pr utgave. Argument
distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo.
Tidsskriftet er laget av nåværende og tidligere Oslo-studenter, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening.
34
Argument nr. 1 - 2012
NATURVITENSKAP
VITENSKAP BLIR HUMMER-SIRKUS / DANIEL DENNETT: THE POETRY OF NATURE /
ANSIKTER PÅ AVVEIE / DE EVIGE UTSETTELSER / NÅR E.T RINGER JORDA
Argument nr. 1 - 2012
35
Naturvitenskap
Hummer og kan
Vil du vite en hemmelighet? Du kan få en
hummer til å turne på kommando.
Av Ola Hafslund
Ill.: Georg Pram Ekelund
- Per lyver aldri!
Bestefar så strengt på meg mens
han stakk hånden sin ned i vannet.
- Hummere kan ikke ta saltomortale, fortsatte bestefar, denne
gangen med en tilgjort og pipete
stemme som visstnok skulle ligne
på min.
- Pøh, har du noen gang hørt
slikt tøv, selvfølgelig kan de det! Se
ordentlig godt etter nå, pjokk!
Jeg trykket nesa min så langt
inn mot det kalde akvarieglasset
som mulig og stirret med store
øyne på den gamle hånden som
nærmet seg «Otto Tifotkreps», et
prakteksemplar av Homarus gammarus. Den gamle hånden stoppet
opp ved siden av Otto nede på
sandbunnen. Bestefar kremtet to
ganger før han sa med en bestemt,
nesten sinna stemme.
- Legg deg på siden Otto!
Hummeren Otto gjorde som han
ble fortalt og rullet over på siden.
En hund med klør
Jeg måpte så det kom dugg på
akvarieglasset.
- De er akkurat som hunder. Jeg
kan trene alle dyr til å gjøre hva jeg
vil, sa bestefar og tittet overbærende på meg.
- Hvorfor kondenserer du ned
glasset gutt, har du aldri sett en
hummer ligge og slappe av på
siden?
Jeg ristet på hodet og tørket vekk
dugget. Jeg hadde sett mange hummere, både hjemme hos bestefar og
på hummerfiske, men noe særlig
spennende hadde jeg aldri sett
dem gjøre. Jeg hadde hørt at de kan
svømme baklengs med en fart på
fem meter i sekundet hvis de blir
skremt, men det eneste jeg egentlig hadde sett dem gjøre var å hytte
med de store omdannede forbeina
sine nede i en bøtte.
Saltomortale eller middag
- Men det er ikke en saltomortale,
sa jeg kjølig og prøvde å høres så
lite imponert ut som mulig. Jeg
var riktignok overrasket over å se
Otto ligge der og virke helt hjel36
Argument nr. 1 - 2012
FESTLIGE HUMMERFAKTA
•
•
•
•
•
•
•
Hummeren blir mer fertil og
raskere jo eldre den blir
Den er omnivor, som betyr at
den spiser både dyr og planter
Hummeren har flere ganglier
(«hjerner»). Om du stikker en
kniv mellom øynene på en hummer gjør du den ikke bevisstløs
engang.
Hummer er koscher for jødene.
Hummerens blod har ikke noen
farge før det eksponeres for
luft. Da oksiderer blodet og blir
blåaktig. Dette fordi kobber er
oksygenbæreren, og ikke jern
som hos oss mennesker.
Du får 500 euro i bot for å koke
en hummer i den italienske byen
Reggio Emilia.
Det finnes ikke noen human
måte å ta livet av en hummer.
peløs mens han trådde vann, men
bestefar hadde det med å love gull
og grønne skoger, så her trengtes
klarere bevis.
Bestefar fnøs av kommentaren
min og mumlet noen ord jeg ikke
skjønte hva betydde. Så stilnet
han, som for å bygge opp stemningen, før han utbrøt:
- Otto, ditt late leddyr! Ta en
saltomortale nå, ellers spiser jeg
deg til middag!
Otto, ditt late leddyr!
Ta en saltomortale nå,
ellers spiser jeg deg til
middag!
Intetanende sirkusartist
Bestefar beveget hånden sin over
den intetanende fremtidige sirkusartisten, som pliktoppfyllende
fulgte den gamle håndens bevegelser. Otto Tifotkreps gjorde en
trehundeogsekstigraders rotasjon
om sin egen akse og landet stødig i
sandbunnen av akvariet.
Jeg ble målløs. Jeg hadde tidligere sett min bestefar gjøre mye rart,
men å kommandere et krepsdyr til
å ta en backflip, det var han alene
om i verden.
Nå, 20 år etter, kan jeg det også.
Jeg er Ola «Hummertemmer´n»
Hafslund, verdensener innen
krepsdyrsirkus! Vel, jeg eier ikke
Vitenskap og sirkus: Hemmeligheten for å bli hummertemmer er å manipulere dyrets balanseevne.
noe undervannssirkus, men jeg
kan få en hummer til å ta en saltomortale.
Og det kan snart du også.
Bli sirkusdirektør
Så hva er hemmeligheten bak å få
en hummer til å lystre dine beskjeder? Egentlig er det ganske enkelt.
Naturvitenskap
nari...og turn
likevekt og balanse. Så å si alle
dyr har en eller annen form for
likevekts-sans. Dette er en sans
som forteller dyret om sin egen
kropps posisjon i forhold til tyngdekraften. Det er denne sansen
som forteller en skilpadde at den
skal snu seg rundt om den havner
på ryggen. Øynene til skilpadden
forteller den at verden plutselig
er opp ned, men øynene forteller
ikke hjernen at dette er feil. Det
er sanseorganets oppgave. Med
andre ord er dette en viktig sans å
Jeg har sett min bestefar gjøre mye rart,
men å kommandere
et krepsdyr til å ta en
backflip, det var han
alene om i verden.
ha, for hvem vil vel ligge på rygg
resten av livet?
Hule baller og klinkekuler
Ola Hafslund lærer deg hvordan det kan gjøres. Illustrasjon: Georg Pram Ekelund
Du trenger en hummer, noe jernspon, et akvarie, en magnet og litt
kunnskap. Kunnskapen skal du få
av meg, og resten av tingene kan
du plukke opp på veien.
Kunnskap del 1: Fysiologi
Den første leksjonen handler om
Likevektsorganet er bygget på de
samme prinsipper for de fleste
høyerestående dyr, men jeg vil
her gi en meget forenklet utgave
av hummerens statocyst, som det
heter på fagspråket. Tenk deg en
liten klinkekule som ligger inni
en stor hul ball. På innsiden av
denne ballen er det masse trykkfølsomme sanseceller som sender
en beskjed til hjernen hver gang
klinkekulen ruller over dem.
Ved hjelp av beskjeder fra disse
sansecellene kan hummeren vite
hvordan den er orientert i rommet.
La oss ta noen superenkle eksempler. Hvis klinkekulen ligger
helt i ro nederst i den hule ballen,
da må hummeren nødvendigvis
stå stille, fordi det bare er tyngdekraften som trekker klinkekulen
ned, og det er ingen akselerasjon
i noen retning. Hvis klinkekulen
derimot ligger litt nede til venstre
for midten, så betyr dette at hummeren går med en viss hastighet
mot høyre. Men hva hvis klinkekulen ligger i taket av den hule
ballen? Da ligger hummeren på
ryggen. Ingen optimal hummerposisjon. Hummeren vil da gjøre
alt den kan for å få ting tilbake til
det normale. Dette innebefatter
blant annet å sette i gang halemuskelen, slik at den kan snu seg
rundt tilbake på magen.
Kunnskap del 2:
Anatomi og adferd
Det er ikke sikkert du vet at likevektsorganet, statocysten, er
lokalisert rett under øynene hos
hummere, men forhåpentligvis vet
du at hummere har et hardt skall
som den må felle av seg for å kunne
vokse seg større. Hummeren er et
av de største leddyrene på jorden,
så den må med andre ord bytte
skall mange ganger. Problemet
til hummeren – og mange andre
krepsdyr – er at hver gang den feller
av seg skallet, mister den statocysten sin, med klinkekule og det
hele. Siden hummeren ikke kan
lage sin egen klinkekule, vil den
Jeg er Ola
«Hummertemmer´n»
Hafslund, verdensener
innen krepsdyrsirkus.
instinktivt, rett etter at det harde
skallet er vrengt av, dytte hodet sitt
ned i sandbunnen i jakt på et sandkorn som kan gjøre samme nytten.
Dette må skje relativt fort, for det
nye skallet vil være helt hardt igjen
i løpet av en dag eller to.
Kunnskap + kunnskap =
Partytriks
Du har kanskje allerede skjønt
det, det er faktisk så enkelt. Bytt
ut sanden på bunnen av akvariet med jernspon, og neste gang
hummeren din vrenger av seg
skallet vil den få et jernspon som
klinkekule. Og vips, så har du en
hummer som du ved hjelp av en
magnet kan manipulere til å tro at
den ligger på ryggen. Det var selvfølgelig dette min bestefar gjorde
den dagen for 20 år siden da han
forbløffet meg. Det viste seg senere at han hadde gjort dette ved
tidligere anledninger også, og da
ikke bare foran et ungt barnebarn,
men foran en hel nasjon, i beste
sendetid i landets eneste tv kanal.
Min bestefar, Per
«Hummertemmer´n» Hafslund.
Ola Tobias Hafslund (f. 1987)
skal bli realfagslektor og har et
velfungerende ekvilibriumsorgan.
Han er barnebarnet til
«Hummertemmer’n» på ordentlig.
Georg Pram Ekelund (f.1989) er
utdannet i mediedesign ved Høgskolen
i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på
pramekelund.com
Argument nr. 1 - 2012
37
Naturvitenskap
Giving Evolution
- Daniel Dennett
- The difference between a poem and a bird’s
nest is one of degree, not of absolute kind. Philosopher Daniel Dennett is telling the world
about all the things evolution can explain. And
it’s a lot more than biology.
VITENSKAPENS SUPERHELTER
TERMS
Av Marit Simonsen
Foto: Norith Eckbo
•
- I am always amused when people
say they can see how evolutionary
biology can say something about a
bird’s nest, but not about a poem.
If you persist in thinking that a
poem is a miraculous achievement, while a bird’s nest is not,
you have a very distorted view of
creativity.
Daniel Dennett is a lumbering
character, he speaks slowly and
eloquently, sitting hunched over a
small table in a hotel lobby. He is
one of the world’s most-read living
philosophers, and is particularly
well known for his books on the
philosophy of evolution, consciousness, free will and religion.
Dennett argues that evolution
can shed light on all these phenomena.
Design without mind
Darwin had a strange inversion
of reasoning in explaining how
complexity can arise from chaos.
Picture all organisms in a hierarchy. The greatest complexity at
the top, and becoming simpler
The Church doesn’t
claim their communion
wafers come from heaven. No, they’re bread.
as we go down. Dennett explains
Darwin’s revolutionary idea as an
algorithm, where the outcome is
complexity and seeming design,
all without magic or miracles. If
the top of this hierarchy had been
created from above, one could call
the tool of this creation a skyhook.
The top of the hierarchy comes
from something magically suspended even higher. Darwin realized a
way that grounded «cranes» could
lift and lift and create complexity
38
Argument nr. 1 - 2012
•
Deism: a religious and philosophical belief that a supreme
being created the universe and
that this can be determined
using reason and observation.
Deists often reject miracles and
intervention from the supreme
being.
Meme: A unit of cultural reproduction, analogous to genes,
following dynamics of evolution.
from almost nothing and up, Dennett claims.
Evolution can be seen as an algorithm since it meets three premises: substrate neutrality, underlying mindlessness, and guaranteed
results. Evolution occurs in any
system that has reproduction,
heritability, and mutation – that
is, undirected change. And its
explanatory power is quite impressive:
- Darwin gave us this wonderful
idea that unifies everything from
physics to poetry, Dennett says
passionately.
My soul is made of billions
of tiny robots
Before his interest in evolution,
Dennett studied philosophy under
Van Quine. In spite of his classical philosophical training, he
was curious about the physical
premise for thoughts; the brain,
how it works and what parts it
consists of. A friend in medical
school taught him about neurons.
It struck Dennett that neural
networks are exactly the sort of
thing that can be capable of learning, of training themselves. He
calls it his fundamental inversion:
- Once I had it, I was off and
running.
Dennett was once asked if he
believes he has a soul. He happily
replied: «Yes, we have a soul! But
it’s made of lots of tiny robots.»
Baptized by Darwin: After learning how neurons operate, and later being introduced to Ri
argues. Photo: Norith Eckbo
Memes, genes,
and lazy readers
Dennett has a large white beard
and a mild face, and is often called
«the atheist Santa Claus». He is
also considered one of the four
horsemen of the «new atheism»
movement and is known as an
intellectual brother of Richard
Dawkins. But that’s not the only
thing connecting him to Dawkins:
Dennett is central in the development and promotion of memetics
Naturvitenskap
to everyone
VITENSKAPENS
SUPERHELTER
•
•
•
•
I en serie med artikler møter
Argument verdens fremste
vitenskapsmenn og kvinner.
Hva forteller deres kunnskap om
verden? Hvordan ser vitenskapens superhelter vår tids viktigste utfordringer?
Forrige utgave: Richard Dawkins
Denne utgaven: Daniel Dennett.
Intervjuet ble trykket for første
gang i Argument # 4/2010, og
trykkes på nytt som en del av
serien.
Neste utgave: PZ Myers
nowadays, I think: I’ll check it out
for myself.
Know your meme
ic hard Dawkin’s book on selfish genes, Dennett never became the same. - Evolution unifies everything from physics to poetry, he
– meme theory – an idea originally
proposed by none other than
Richard Dawkins. Lighting up
like an excited youngster, he talks
about his first encounter with
Dawkins’ ideas.
- The Selfish Gene was my intro-
duction to Dawkins. I’ll tell you a
strange thing. Or not strange; sad.
Or funny. When The Selfish Gene
came out, I was going to read it.
I asked a philosopher of science I
knew: What about this Dawkins?
He said «Oh, cheap pop science
trash. Not worth your time.»
Dennett smiles and says that he
took his word for it.
- It took 4 years before I read it.
Maybe I’ve made some mistakes,
but when someone says something very negative about a book
One of Dawkins’ central insights
in The Selfish Gene is that the
mechanism of evolution also applies to cultural items. Ideas are
replicated, changed, and passed
on to others. The replicators –
analogous to genes – in that case
are our ideas. We house them in
our brains, like genes in a body;
the buzzwords, the jingles, the
symbols. Then we spread them at
will.
Anyone with access to the internet should be aware of this sort of
replication. The same mechanism
can be invoked for fashion, pop
songs, and customs. These items
have no «real» use to us, but still
spread like wildfire because of
their ability to hi-jack space in our
brains and be shared with others.
According to Dennett – and
Dawkins – this is an important
part of cultural evolution:
- I have to persuade my colleagues in the humanities and social
sciences that this is something to
take seriously, but I also have to
persuade a lot of evolutionary biologists. I’ve finally broken through
to the latter simply by talking
about words.
Dennett leans forward and
explains that words have evolutionary trees; they mutate over
time, spread geographically, and
replicate. Words are also intricately designed, without design from
above.
- They must have been designed by evolution. But not by
genetic evolution, and not
Argument nr. 1 - 2012
39
Naturvitenskap
Wishful thinking: When Dennett had heart surgery a few years ago and friends said they had prayed for him, he held back from saying what he was thinking: «did you
also sacrifice a goat?» Photo: Wikimedia Commons/Hayford Peirce
by evolution alone, Dennett
explains and goes on:
- Once evolutionary biologists
realize that they’re going to have an
evolutionary theory of words, then
the idea that there are other things
than words that can have the same
origin doesn’t look so bad to them.
Religion as a natural
phenomenon
And it is not just words that fit
into evolutionary processes. In his
book Breaking the Spell, Dennett
explains how religion can be explored as a natural phenomenon.
Its origins also lie in memetics and
Yes, we have a soul! But
it’s made of lots of tiny
robots.
evolution. Dennett says that a
lot of the components of religion
are very physical and in no way
transcendent.
- The items that one looks at
when studying religion are unproblematically natural items. The
Church doesn’t claim their communion wafers come from heaven.
No, they’re bread! I’m sure the
laws of supply and demand apply
as much to communion wafers as
they do to jelly beans.
One criticism of Dennett’s approach is that the heart and soul
of religion is left out: Spirituality
40
Argument nr. 1 - 2012
and God. Dennett, on the other
hand, thinks not:
- But no. You’re actually not leaving it out. Spirituality in the relevant sense should have nothing to
do with the traditional mind/body
problem.
He goes on:
- There may be major differences
in the psychology of those who are
spiritual and those who are not,
but it is not that the former have
souls and the latter don’t, Dennett
chuckles into his beard.
Fitness-reducing education
Religion has evolved, argues Dennett, just like any other natural
or cultural trait. Some traits have
advantageous features that help
the keeper of that trait to replicate – like the ability to have many
healthy children. There are also
evolved traits that do not have
to be necessary or useful in any
sense. They just have to be good at
replication of themselves. Fitness
is a term that quantifies this replicative ability, both for useful and
non-useful traits. Some traits with
high fitness spread easily – like a
virus – but at the same time it can
limit fitness on another level, for
example the host’s own fitness, in
our case: human fitness. A catchy
pop-song may have high fitness in
itself, but no effect on the fitness
of a carrier.
Dennett claims religion is good
at replicating in the human mind.
He says there is an important difference between the fitness of a
cultural item itself and its utility
to us. He enjoys having grandchildren, but it’s not the only important thing.
- Besides, who cares about genetic fitness? If eating broccoli had
the same demonstrable fitnessreducing effect that getting a
college education did, they would
put a warning label on it. Very few
things have a more potent and
measurable impact on the likeliness of your having children than
a few years at the university, smiles
Dennett.
- When I’ve held university
audiences, people don’t run for the
doors!
FURTHER READING
Darwin’s
Dangerous Idea:
Evolution and the
Meanings of Life
Breaking the
Spell: Religion
as a Natural
Phenomenon
Consciousness
Explained
Freedom Evolves
Philophers aren’t doing
philosophy
Other philosophers sometimes
claim that Dennett is not doing
philosophy any longer, that his
explanations are too simplistic and
too focused on empiricism. His
book Consciousness Explained is
sometimes jokingly called «Consciousness Explained Away» by
colleagues. But Dennett does not
feel the criticism hits the target.
- I understand their eagerness
to force my resignation from the
club. But I think what I’m doing
is what philosophy used to be and
should be again. Philosophy isn’t
that ivory tower enterprise that
they call philosophy. We need to
be taking a much harder look at
the empirical realities and not just
be working it out as we go along.
Marit M. Simonsen (f.1984) studerer
biologi ved Universitetet i Oslo, og
liker tanken på at utdannelsen hennes
kan brukes til å forklare nesten alt.
Hun er naturvitenskapsredaktør
i Argument.
Naturvitenskap
Den fremmede
- Når man ikke en gang finner seg selv
Naturlig vakker: Noen kjenner ikke igjen sin egen mor. Andre ser ansikter over alt. Som her, hvor en apasjeindianer har tatt bolig i fjellet. Foto: Wikimedia Commons/ Erwan Mirabeau
Lille speil på veggen der, hvem er damen i speilet her?
Av Marit M. Simonsen
Har du noen gang ikke kjent igjen
deg selv på et bilde? Eller slitt med
å holde følge med en film fordi du
blander karakterene? For noen
mennesker er det hverdagen ikke å
kunne kjenne igjen fjes.
ANSIKTER TIL BESVÆR
•
•
Ansiktsblind
Oliver Sacks gikk en tur på café,
og tittet uoppmerksomt på seg
selv i vinduet rett foran ham. Han
merket at han hadde noen smuler
i skjegget, og løftet armen. Men
armen til refleksjonen i vinduet
leet ikke på seg, og Oliver innså
at det var en komplett fremmed
på innsiden av vinduet, som han
hadde mistatt for å være seg selv.
Nevrolog og forfatter Oliver
Sacks har en tilstand som kalles
prosopagnosi. Han og hans likemenn har store problemer med å
huske fjes, og kan ha problemer
med å gjenkjenne alle, inkludert
•
•
Prosopagnosia er en tilstand
som karakteriseres av manglende evne til å gjenkjenne ansikter.
En person med prosopagnosi
kan huske krystallklart og ned til
den minste detalj hva man har
snakket med en person om. De
husker bare ikke ansikter, selv
ikke sitt eget.
Pareidolia kan betegnes som
motstykket til prosopagnosi. Det
er et psykologisk fenomen hvor
utydelige og usammenhengende tegn, som lyder eller bilder
i naturen, oppfattes som helhetlige og betydningsfulle.
Vanlige eksempler er å dra
kjensel på ansikter eller kjente
figurer i skyer, eller å høre skjulte
beskjeder i plater som spilles
baklengs.
kjærester, mødre, og barn. Ofte
bruker de andre kjennetegn for
å kunne finne igjen de viktigste
menneskene i livet sitt; som parfymer, ganglag, spesielle håndhilsner, kodeord, eller særegne trekk.
Mr. P., et kjent eksempel fra en av
bøkene til Sacks, kjente igjen sin
bror på hans kantete kjeve og store
tenner.
Avanserte ansiktsmaskiner
For venner og familie er det kanskje ikke så trivelig, men lidelsen
har bidratt mye til forskning. Det
finnes ulike varianter og grader
av lidelsen, og det å kunne bryte
ned ansiktsgjenkjenning til biter
Mr. P kjente igjen sin
bror på hans kantete
kjeve og store tenner.
har hjulpet oss å avdekke hvordan
vi mennesker vurderer hva vi ser
rundt oss – og at ansikter er i en
spesiell kategori. Det er sannsynlig at vi har egne mekanismer i
FINN UT MER
•
Hør episoden av programmet
RadioLab kalt Strangers in the
Mirror på www.radiolab.org
hjernen for å gjenkjenne fjes. Så
viktige er våre sosiale relasjoner.
Våre hypersensitive ansiktsfinnere kan nok også forklare en
del syninger av Jesus i et stykke
trebark og Jomfru Maria på et
stykke toast. Det å finne objekter
og ansikter der det kun er skygger eller skitt kalles pareidolia og
det finnes mengder av bilder på
internett. Det sier sitt om hva vi
ønsker å finne. Vi er så gode til å
finne fjes at vi også finner de som
ikke egentlig er der.
Marit M. Simonsen (f. 1984) har studert samfunnsgeografi og evolusjonsbiologi. Hun er god til å huske fjes,
men navn er noe helt annet.
Argument nr. 1 - 2012
41
Naturvitenskap
Snart...
- Om å utsette til i morgen
det man skulle gjort i dag
Utenom fyll og annet fanteri, er det en ting
studenter utmerker seg i: Prokrastinering.
Er det et handikap eller en ressurs?
Av Pål Amdal Magnusson
Ill.: Marion Priebe
Utsetter du ofte gjøremål du vet
du burde gjort? Du er ikke alene.
Studier har vist at 80 til 95 prosent
av studenter prokrastinerer fra
tid til annen, og hele 75 prosent
prokrastinerer så ofte at de vil
betegne seg som prokrastinatorer.
Piers Steel, professor ved Universitet i Calgary og prokrastineringsforsker, definerer fenomenet
som «frivillig å utsette et planlagt
gjøremål, selv om man vet man vil
være dårligere stilt etter utsettelsen». Essensen av prokrastinering
ligger altså i å gjøre noe annet enn
det du mener du burde gjøre – en
psykologisk pussighet de gamle
grekerne kalte akrasia: Å handle
mot ens eget bedrevitende.
I MORGEN, I MORGEN
•
•
•
•
•
Konstruktiv
prokrastinering?
For dem som enten er for glade i
egen prokrastinering, eller har gitt
opp håpet om å komme seg av kjøret finnes det også en vei videre.
John Perry, professor emeritus i
filosofi ved Stanford, mottok i september 2011 en Ig Nobelpris for sin
teori om «strukturert prokrastinering». Prisen er et spøkefullt motsvar til Nobelprisen, og utdeles
hvert år til vitenskapelige bragder
som «først får folk til å le, deretter
til å tenke». Perrys teori, som først
ble trykket i 1996, handler om å
la den i utgangspunktet dårlige
egenskapen jobbe til ens fordel.
Ved å strukturere prokrastineringen kan man ifølge Perry «omdanne prokrastinatorer til effektive
mennesker, som blir respektert og
beundret for alt de får gjort og for
deres gode bruk av tiden».
Teorien bygger på det faktum at
prokrastinatorer sjelden er virkeløse når de prokrastinerer. De
gjør marginalt nyttige ting som å
kvesse blyanter, rydde pulten eller
lese nettaviser. Alle disse tingene
gjør somlefanten ene og alene for
å unngå å gjøre noe han eller hun
anser som viktigere. Ved å strukturere prokrastineringen kan man få
utført oppgaver som er både vanskelige og viktige – så fremt disse
oppgavene er en måte å utsette
42
Argument nr. 1 - 2012
•
Essensen av prokrastinering er
å gjøre noe annet enn det du
mener du burde gjøre.
Ordet kommer av de latinske
ordene pro, som betyr «for», og
crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»).
Begrepet kan oversettes med
«utsettelsesatferd».
Årsaken til at noen oppgaver
stadig utsettes er at vi opplever
dem som ubehaglige eller kjedelige.
Men ved å strukturere prokrastineringen kan man få utført
oppgaver som er både vanskelige og viktige – så fremt disse
oppgavene er en måte å utsette
noe enda viktigere, hevder filosofen John Perry.
De kroniske prokrastinatorene
blant oss må kanskje endre omgivelsene sine for å tøyle egen
prokrastinering: Studere på et
sted uten mulige distraksjoner
som venner og datamaskiner,
eller blokkere internettforbindelsen i noen timer med egne antiprokrastineringsprogrammer.
Motivasjonen til å gjøre en oppgave øker når man har kommet
i gang.
noe enda viktigere.
Å lure seg selv
Man starter med å rangere alle
ens gjøremål og oppgaver etter
viktighetsgrad. Perrys teori er da
at en prokrastinator vil ha nok
motivasjon i å unngå oppgavene
på toppen av listen til å utføre
de resterende oppgavene lengre
ned. Hva så med oppgaven som
blir værende igjen på toppen av
listen? Den skal ideelt sett ha to
karakteristikker: Tilsynelatende
ha en klar og absolutt tidsfrist
(uten å egentlig ha det) og virke
svært viktig (uten å egentlig være
det). Ettersom vi hele tiden får
nye oppgaver og gjøremål å ta oss
av vil det før eller siden komme
Det idiotiske spillet
minesveiper har trolig
kostet samfunnet
milliarder.
en oppgave som virker viktigere
og mer presserende enn oppgaven
på toppen, og i det oppgaven på
toppen skyves nedover på listen
lar prokrastinatorens ønske om å
unngå den nye toppoppgaven ham
eller henne utføre den degraderte
oppgaven.
Perry innrømmer at strukturert
prokrastinering krever en hel del
selvbedrag, spesielt i forbindelse
med rangeringen over viktige
oppgaver, da hele planen baserer
seg på ikke å ha de reelt viktigste
oppgavene på toppen av listen.
Men som han avslutter artikkelen
sin: «Praktisk talt alle prokrastnatorier har en utmerket evne til
selvbedrag – så hva er vel edlere
Naturvitenskap
kilder helt fra antikken av, har
fenomenet vært på markant fremmarsj de siste 30 årene. Andelen
amerikanere som omtalte seg selv
som prokrastinatorer ble firedoblet fra 1978 til 2007. Samtidig var
kredittkorthandelen i siste liten
før jul fem ganger høyere i 1999
enn i 1991. Hvorfor er prokrastinering et moderne fenomen? Steel
skylder først og fremst på moderne teknologi: sosiale medier, TV
og smarttelefoner er som skapt for
alvorlig prokrastinering. Hvor mye
prokrastineringen koster samfunnet er vanskelig å anslå, men det
er godt mulig Steel har rett når
han sier at «det idiotiske spillet minesveiper — det har trolig
kostet hele samfunnet milliarder
av dollar».
Problemløsning for
prokrastinatorer
Hovedgrunnen til at noen oppgaver stadig utsettes er at vi opplever dem som ubehaglige: De er
kjedelige, vanskelige eller gir oss
lite tilbake. Studenter omgår slike
problemer når de danner en kollokviegruppe hvor de kan studere,
selv om det er kjedelig, fordi
de også kan sosialisere, som er
lystbetont. De kroniske prokrastinatorene blant oss må kanskje
endre omgivelsene sine for å tøyle
sin egen utsettelsestrang: Enten
ved å studere på et sted uten mulige distraksjoner som venner og
datamaskiner, eller – når datamaskinbruk er uunngåelig – å blokkere internettforbindelsen i noen
timer med egne anti-prokrastineringsprogrammer som Freedom.
Så gjelder bare å ha viljestyrken
til å ikke gå til kantina for å ta en
kaffe eller å starte datamaskinen
på nytt.
Øvelse gjør mester
enn å bruke en karakterbrist til å
hindre effektene av en annen?»
Minesveiper ruinerer deg
I 2007 publiserte Piers Steel den
hittil største studien av fenomenet. Her hevder han at prokrastinering har utviklet seg til å bli
et problem for både individet og
samfunnet. Steel fant at prokrastinering påvirker folks helse,
lykkefølelse og økonomi i gjennomgående negativ retning. For
eksempel er det anslått at amerikanere taper i gjennomsnitt
400 dollar i året fordi de leverer
selvangivelsen for sent. Og selv
om prokrastinering er nevnt i
Forventningene til hvordan det er
å utføre en oppgave har også stor
innvirkning på hvor sannsynlig det
er at den vil prokrastineres: Enkle
oppgaver utsetter vi sjeldnere enn
vanskelige oppgaver. Ettersom det
som påvirker om en oppgave er
lett eller vanskelig i hovedsak er
hvor mye erfaring man har med
denne typen oppgaveløsning er
dette en slags ond sirkel. Studier
har også vist at motivasjonen til
å gjøre en oppgave også øker når
man har kommet i gang. Hvis man
først kommer i gang har man altså
større sjanse for å fullføre den, og
når den er fullført blir den lettere
å gjennomføre. Og da vil man
prokrastinere mindre neste gang
mang får en liknende oppgave.
Mål gir mening
Å sette seg mål som er noenlunde
realistiske er også en god hjelp,
og det er noe de fleste av oss er
VIDERE LESNING
•
•
•
Piers Steel (2010) The Procrastination Equation: How to Stop
Putting Things Off and Start Getting Stuff Done
John Perry (1996) How to
Procrastinate and Still Get Things
Done
John Perrys nettside, www.
StructuredProcrastination.com
klar over. En psykolog ved M.I.T.
gjennomførte et eksperiment på
dødlinjer. Han ga studentene i
en klasse tre oppgaver i løpet av
semesteret, og studentene kunne
selv velge et av to tidsfristalternativer. Oppgavene kunne enten leveres enkeltvis til tre separate tidsfrister spredt utover semesteret,
eller samlet ved semesterets slutt.
Det er håp for dem som
innrømmer sin prokrastinering.
Karaktervurderingen av oppgavene var uavhengig av alternativet de
valgte, men hvis studentene valgte
førstnevnte alternativ og brøt en
frist ville de ikke få gå opp til eksamen. Likevel valgte flesteparten av
studentene separate tidsfrister for
oppgavene – istedenfor å stole på
sin egen evne til å planlegge, fikk
de en ekstern faktor til å tvinge
dem til å gjøre det de egentlig
ville gjøre. Langsiktige og kortsiktige mål, så vel som kunstige
dødlinjer er ofte nyttige. Selvlagde
og imaginære dødlinjer har også
den fordelen at det ikke er like
dramatiske konsekvenser dersom
man sprekker og havner tilbake på
prokrastineringskjøret.
Bot og bedring
Det er håp for dem som innrømmer sin prokrastinering. En kanadisk undersøkelse fra 2010 viste
at studenter som tilgir seg selv
for somlingen de gjorde i forrige
semester prokrastinerer mindre
dette semesteret enn studenter
som angrer. De tilgivende studentene kom lettere over de negative
følelsene knyttet til oppgaveløsingen og hadde derfor lettere for å
gå på med friskt mot neste gang
de møtte en lignende oppgave.
Så tilgi deg selv, slapp av og bli
strukturert.
Senere.
Pål Amdal Magnusson (f. 1988) har en
bachelorgrad i biologi, og tar
nå historieemner ved Universitet
i Oslo. Han prokrastinerer ofte.
Skrivingen av denne artikkelen er intet
unntak. Den skulle egentlig vært
med i forrige nummer.
Marion Priebe (f.1990) studerer
estetiske fag ved UiO.
Argument nr. 1 - 2012
43
Naturvitenskap
Ring en venn i v
- Det er verdt et forsøk
Hvordan leter man etter liv i verdensrommet når det eneste livet vi
kjenner til er det som finnes på vår egen planet?
Av Kristin C. Carlsson
De vil ikke vedde mer enn en kopp
kaffe på at de kommer til å finne
noe. Men SETI (Search for ExtraTerrestrial Intelligence) gir aldri
opp jakten, til tross for mangel på
både resultater og økonomi.
Seth Shostak, seniorastronom
ved det privatfinansierte instituttet er likevel optimist. Han mener
at dersom det finnes en form for
liv der ute, vil vi finne tegn til det
44
Argument nr. 1 - 2012
LES OG HØR MER:
•
•
•
Hør om oppdagelsen og prosjektet på podcasten Point of Enquiry, i episoden «E.T., call SETI»
www.pointofinquiry.org
Bli med i jakten på E.T på www.
SETI.org
www.Setistars.org: Dugnaden
som holder hjulene i gang.
innen de neste 25 årene, rett og
slett på grunn av det enorme antallet steder vi nå har kapasitet til
å lese hvor vi kan leve. Allerede nå
begynner vi å finne planeter rundt
andre stjerner hvor det teoretisk
er mulig at det kan ha oppstått
liv, og det ser foreløpig ut som om
flesteparten av alle stjerner kan ha
planeter rundt seg.
Så hvorfor jubler ikke alle over
vår søken etter nye verdener og
vesener?
«WOW»-signalet
Det er mange som mener at det er
sløsing med ressurser å lete på den
måten SETI gjør det, da resultatene har uteblitt. Teleskopene er
riktignok unike på den måten at
de leter i et smalt bånd av radiofrekvenser som de mener det er
sannsynlig at fremmede televertinner vil benytte seg av. Men
hittil har det ikke blitt noen klare
oppdagelser av det heller, tror vi.
I 1977 fant SETI-forskere ved
Ohio State Radio Observatory
et snodig signal. Det dukket opp
Naturvitenskap
verdensrommet
Hallo? Finnes intelligent utenomjordisk liv? Svaret kan revolusjonere menneskeheten, og innen 25 år får vi det, ifølge SETI-forskere. Her en rekke nye radioteleskoper,
Atacama Large Millimeter, som nå bygges på et høyplatå i Chile.
Foto: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/ Wikimedia Commons
bare én gang, og bare et minutt
etter at det var oppdaget, ble det
borte. Faktisk var signalet så eiendommelig at de skrev «WOW!»
i margen på utskriften. Men hva
Hvis vi er de eneste i
hele universet, ville vi
vært et vaskeekte statistisk mirakel.
var det? Uten gjentakelse kan
vi aldri finne det ut. Det kan ha
vært en helt tilfeldig forstyrrelse.
Det kan ha vært en beskjed fra en
utenomjordisk, høyere intelligens.
Det eneste vi vet er at vi ikke vet
hva det var. Og uten ytterligere
signaler av samme type kan ikke
«WOW»-signalet kalles en vitenskapelig oppdagelse. Og siden har
det vært stille.
Hva er vitsen?
Så lenge som de har lett har de
fortsatt ikke funnet noe entydig.
Hva er vitsen med å fortsette?
Det såkalte Fermi-paradokset er
et motargument i seg selv: Hvis
det er så stor sannsynlighet for at
det finnes andre intelligenser der
ute, hvorfor har vi ennå ikke sett
noe tegn til dem? Argumentet kan
ifølge Shostak snus på hodet: Hvis
vi er de eneste i hele universet,
ville vi vært et vaskeekte statistisk
mirakel. Og vitenskapen liker
generelt ikke m-ordet.
Ikke bare tobente
Motstanderne bør også huske
at SETI slett ikke bare leter etter
romvesener med vår intelligens eller høyere. SETIs innsats for å lete
etter utenomjordisk liv er tredelt.
Let i nabolaget, altså i vårt eget
solsystem. Et eksempel på steder
der det er en viss sannsynlighet for
at det kan finnes mikrobielt liv er på «Europa», én av
Argument nr. 1 - 2012
45
Naturvitenskap
Heisann! I 72 sekunder 15. august 1977 registrerte Jerry R. Ehman uregelmessigheter i radioteleskopet Big Ear. Instrumentet registrerer signaler på en skala fra 1 til 9 og A til Z, hvor alt over 5
er spesielt sterkt. «WOW!» svarte han, sammen med hundrevis av fascinerte forskere over hele kloden. Men siden har det vært stille. Foto: The Ohio State University Radio Observatory and the
North American AstroPhysical Observatory (NAAPO).
månene til Jupiter, en isdekt
klode som muligens skjuler
et enormt, heldekkende hav. På
Mars kan det også ha vært liv en
gang i en fjern fortid.
Let på planeter rundt andre stjerner ved å sniffe rundt i atmosfæren deres. En måte er å lete etter
viktige gasser som oksygen. Slik
kan vi regne på sannsynligheten
for at liv i det hele tatt kan oppstå.
Let ved å lytte etter radiosignalene som intelligente romvesener
har sluppet ut i universet. Dette
er kanskje den metoden SETI er
aller mest kjent for, og man tenker
kanskje på filmen Contact (basert
på boken av Carl Sagan) med Jodie
Foster i hovedrollen. Hun spiller
en SETI-forsker som til de grader
treffer blink ved å tolke et signal
fanget opp av de store radioteleskopene Very Large Array i New
Mexico.
Stjernene hjelper SETI
Den største utfordringen SETI har,
er at de ikke mottar noen statsstøtte. Driften er helt avhengig
av private gaver. Dette har ikke
alltid vært enkelt, og den seneste
av bulker i panseret kom i fjor vår.
Radio-observatoriet som SETI i
stor grad benytter seg av, Allen
46
Argument nr. 1 - 2012
Telescope Array (ATA), koster
2,5 millioner dollar i året å holde
De gir aldri opp jakten,
til tross for mangel på
både resultater og økonomi.
i gang, og sponsorene ble etter
hvert for få til at de kunne fortsette å drifte teleskopene. Prosjektet
ble lagt på is.
De ansatte ved SETI bestemte
seg for å opprette et eget fond,
SETIstars, hvor publikum kunne
donere penger frivillig. Målet for å
kunne kickstarte prosjektet igjen
var 200.000 dollar, og allerede i
august i år var pengene i boks – etter donasjoner fra nærmere 3000
frivillige. Det hører med som en
romantisk detalj at Contact-stjernen Jodie Foster var en av dem.
Med ekstra hjelp i form av en
kontrakt med det amerikanske luftforsvaret, som vil bruke
radioteleskopene til deler av sitt
eget arbeid, har SETI for øyeblikket nok penger til å dekke kostnadene. I årene som kommer håper
SETI å finne nye sponsorer som
kan holde søket etter radiosignaler
i live.
ER VI ALENE?
Sentrum av universet
•
Om ikke menneskene kommer
til å motta beskjeder fra intelligente vesener neste uke, er fortsatt
muligheten svært åpen for at vi
i fremtiden vil få den endelige
vissheten om at liv i en eller annen
form eksisterer andre steder enn
på jorden.
Og her kommer det endelige
argumentet for å holde prosjekter
som SETI i live. Konsekvensen
av endelig å finne tegn til utenomjordisk liv er at det trolig vil
forandre vårt syn på menneskeheten fullstendig. På samme måte
som Kopernikus sine oppdagelser
revolusjonerte måten vi så oss selv
på for mange hundre år siden, vil
vi igjen innse at vi slett ikke er så
spesielle som vi liker å tro. Hvis
noen av oss ikke fikk med seg at
jorden ikke er i sentrum av universet fra den gangen, så ville vi i
hvert fall få det med oss da.
Kristin C. Carlsson (f.1983) har
mastergrad i astronomi fra
Universitetet i Oslo, og når hun selv
blir stjerne skal hun huske å se mot
stjernene SETI følger med på.
•
•
•
•
SETI er et
privatfinansiert
forskningsinstitutt,
og står for
Search for Extra-Terrestrial Intelligence.
SETI bruker i hovedsak radioobservatoriet Allen Telescope
Array (ATA), en gruppe på 42 teleskoper noen hundre kilometer
utenfor San Fransisco,
Prosjektet koster 2,5 millioner
dollar i året å holde i gang, helt
avhengig av private gaver.
Den hittil beste kandidaten for
utenomjordisk liv er det såkalte
«WOW»-signalet, fra 1977. Signalet varte i 72 sekunder, men
har ikke gjentatt seg, og kan ikke
kalles en vitenskapelig oppdagelse.
Prosjektet har støtte i en
rekke internettmiljøer, som har
resultert i avleggerprosjektet
SETI@home, hvor frivillige kan
donere ubrukt datakraft på sine
egne datamaskiner til å analysere radiosigsalene og lete etter
interessante signaler som kan
være tegn på intelligent utenomjordisk liv.
Naturvitenskap
lige
r
å
d
v
Lei a inger?
løsn
20% STUDENTRABATT
PÅ DOLLYPIZZA – ALLE DAGER!
Glem flatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet
gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss!
Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille
pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter!
Argument nr. 1 - 2012
47
Baksidekronikken
I hvert nummer gir Argument baksida si til en studentpolitiker
eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de
usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for.
Du er Velferdstinget.
Velferdstinget er deg.
Av Birgit Røkkum Skarstein
Nytt år betyr nytt arbeidsutvalg for Velferdstinget. Vi er klare for å gjøre vår egen
studenthverdag bedre. Skal vi gjøre noe med din også?
Velferdstinget (VT) jobber med studentvelferd.
Studentvelferd skal sikre at det går bra med
studenten, uavhengig av individuelle utgangspunkt.
2012 blir et viktig år for studentvelferden.
Heltidsstudenter har vært, og kommer til å
fortsette å være, et hett tema. I dag er det ikke
bare vanskelig å være heltidsstudent, det er
ikke mulig uten pengestøtte fra foreldre. For
å sikre like forhold tross ulike utgangspunkt
Løypa mot en bedre studenthverdag går gjennom Velferdstinget.
trengs flere studentboliger, mer studiestøtte,
lavere kollektivpriser og tilgjengelige og rimelige kafé-, bok- og treningstilbud. Gjennom en
balanse av klare krav og tydelig ansvarsbevissthet går løypa mot en bedre studenthverdag
gjennom Velferdstinget.
Boliger til besvær
I høst stod det på det meste 4.500 studenter i
kø for å få studentbolig bare i Oslo, og prognosene for boligsituasjonen generelt i byen blir
stadig verre. Samtidig stresses behovet for et
godt helsetilbud, mens helsetjenesten stadig
presses på midler. De politiske kampsakene
spenner bredt, og mange gjelder også deg
direkte. Hvor skal vi bygge studentboliger? Bør
internasjonale studenter prioriteres i boligkøen? Trenger vi et bedre tilbud innenfor psykisk
helse? Er snussalg i kantinene en god idé? Og
skal semesteravgiften økes? Dette handler om
hvilken vei vi ønsker å gå som en studentmasse.
Velferdstinget jobber med å gjøre studenthverdagen din bedre. Men hvem er egentlig
Velferdstinget? Hva driver de med? Og hvorfor
skal man som student gidde å engasjere seg i
det?
Fra BI til Blindern
Velferdstinget representerer hele 60.000 stu-
denter i Oslo og Akershus, alle tilknyttet SiO.
Disse er fordelt på 23 studiesteder, deriblant
UiO, HiOA og BI. Hvert av studiestedene har
egne representantplasser i VT, og for UiO er
representanter til disse plassene valgt gjennom
studentparlamentsvalget, hvor alle studenter
har stemmerett. Når studentene har valgt et
velferdsting, velger Velferdstinget igjen sitt
arbeidsutvalg. Dette arbeider med å forberede
og iverksette politikk rundt studentvelferd. Det
er dette arbeidsutvalget som nettopp ble skiftet
ut, og den nye gjengen er allerede å finne på
Villa Eika.
Representantene i Velferdstinget er studenter, akkurat som deg. VT er et politisk organ av
studenter, for studenter. Det betyr at vi er der
for deg! Hvordan kan du bruke VT?
Vi trenger deg
Vi vil provosere og engasjere medstudenter
i temaer som er viktige i vår hverdag. Til det
trenger vi studenter som bryr seg. Det er mange
muligheter til å engasjere seg: Følg med på det
som skjer i samfunnet, gjør deg opp en mening.
Mye av det som bringes opp angår studentene,
og det krever vår oppmerksomhet. Følg med
i studentmedia: Det finnes både aviser, radio,
tv og magasiner som tar opp akkurat det du
tenker på. Diskuter med andre, finn ut hva
menneskene rundt deg tenker om de sakene
du bryr deg om. Argumenter for det du tror på
i, gi begrunnelser når du er uenig. Skriv artikler, meld deg inn i en liste eller start en egen
gruppe. Det viktigste er å ta et gjennomtenkt
og aktivt standpunkt som beriker debatten.
Gi oss respons!
Spennet er stort for hvordan hver og en kan
engasjere seg, og det skal ikke alltid så mye til.
«Like» det du bryr deg om på Facebook, eller
stikk en tur innom Villa Eika. Hver uke er det
Vaffelfredag på bygget, og resten av uken er
det som regel mennesker til stede med både
kaffe og åpne ører. Kommunikasjonen må være
tosidig, så følg med på det som skjer av kampanjer, utspill og tiltak fra Velferdstingets side
også. En av VTs viktigste oppgaver er å ivareta
og fremme de behovene og meningene som
representerer studentmassen. Hvis våre medstunder ikke deltar i debattene, og ikke lar sine
argumenter komme til uttrykk, vil de heller
ikke bli hørt til når politikken utformes. Som
studenter kan vi ikke forsvinne ut på sidelinjen
som passive tilskuere, men må være til stede.
«Jo mere vi er sammen»
«… Jo gladere vi blir», sier en kjent barnesang.
Dette gjelder fremdeles. Jeg driver med velferd
fordi det er viktig. Det er viktig med et trygt
sted å bo, en solid helsetjeneste, og en økonomi
som gjør heltidsstudenten overlevelsesdyktig. I
dette arbeidet er det viktig å stå sammen, for å
gi studentenes sak en sterk stemme. Velferds-
Hvis studenter ikke lar sine argumenter komme til uttrykk, vil vi
heller ikke bli hørt til når politikken utformes.
tingets kor av 60.000 stemmer skal sammen
løfte studentenes ønsker og behov til et nivå
hvor vi blir hørt og tatt hensyn til. Heltidsstudentene er definitivt sterkere enn heltidsstudenten.
Så, bryr du deg om din egen og dine medstudenters hverdag? Har du noe å komme med?
Da ønsker jeg deg velkommen til å engasjere
deg, og til å være med på å gjøre årets velferdsting både dyktig, reflektert og handlekraftig.
Vi sees i 2012!
Birgit Røkkum Skarstein (f. 1989) er nyvalgt leder
av Velferdstinget i Oslo og Akershus.