Hovedprosjekt – Tinius Olsen 2013/2014

Hovedprosjekt – Tinius Olsen 2013/2014 Mikkel Melzer Lars Kristian Haraldsrud Thomas In’t Veen David Christensen Fagskolen Tinius Olsen Avdeling for elkraft PROSJEKTRAPPORT 2014: Ren Energi Fagskolen Tinius Olsen Utarbeidet av: Klasse: 2FEL Mikkel Melzer Antall sider: 28 Thomas In’t Veen Vedlegg: 17 David Christensen Innlevert dato: 01.06.2014 Lars Kristian Haraldsrud Sammendrag: Dette prosjektet har omhandlet energiproduksjon fra vindkraft og leveranse av denne til det offentlige fordelingsnettet. Dette har ikke bare vært et teoretisk prosjekt, men også praktisk. Det er montert en vindturbin med påfølgende transformator, likeretter og inverter. Anlegget var ment å inneholde en mindre solcellepark, men det oppstod finansieringsproblemer underveis som gjorde at prosjektets omfang ble endret. Det ble bestilt inn en vindturbin som skulle kunne produsere 3kW, men leverandøren sendte oss feil og vi fikk en 1,5kW. På leverandørens hjemmeside var det oppgitt at turbinen skulle produsere 48V DC, ved nærmere måling viste det seg at den laget vekselspenning. Vi tok kontakt med Fronius i Hokksund som leverer invertere til solcelleparker og lignende, vi fikk se en inverter i praksis i deres lokaler. Etter nærmere undersøking fant vi en fordelingstavle på skolen som hadde et 400V TN-S system. Det passet utmerket, fordi hele anlegget skal flyttes til nye lokaler senere der er det 400V TN system. I praksis betydde dette at vi kunne avtale med Fronius om å bestille en inverter som konverterer fra DC til 400V AC. Inverteren vi kjøpte av Fronius er av høy kvalitet og leverer en stabil spenning med ren sinus, altså en stabil frekvens som er i fase med fordelingsnettet. Inverteren slår seg ikke på før den produserte spenningen er høy nok, arbeidsområdet her er 230-600V DC. Vi måtte altså finne en metode for å transformere og konvertere 48V AC fra vindturbinen til 230-600V DC. Vi regnet ut omsetningsforholdet vi skulle ha for transformatoren=10. Vi oppdaget at vi hadde transformatorer innenfor vårt spennigsområde på skolen, den hadde et omsetningsforhold=6. Det ble gjort diverse forsøk og målinger på transformatoren og vi kom frem til at den kunne brukes, som en midlertidig løsning for å kunne produsere strøm. Vi skulle opprinnelig få med en likeretter til vindturbinen fra leverandøren, men det fikk vi ikke. Derfor ble vi enige om å bruke en som fantes på skolen. Vi testet denne likeretterbroen sammen med transformatoren under belastninger som vi vet turbinen ville påføre. Vi konkluderte med at anlegget nå ville fungere, men at virkningsgraden ikke vil bli optimal, her er grunnen: Den induserte 2 spenningen fra vindturbinen er avhengig av vindstyrken, lav vindstyrke gir lav spenning ut fra turbinen og inn på transformator, når transformatoren ikke klarer å omsette med mer enn 6 ganger den inntrykte spenningen, kreves det moderat vind over litt tid for at inverteren skal starte opp og fase inn produsert strøm. Inverteren er i hovedsak beregnet for større anlegg, opptil 8kW. Det er derfor vi har anbefalt å utvide anlegget med solcellepaneler på et senere tidspunkt, da vil produksjonen optimaliseres. Vindturbinen er montert på et stålstag/rør som vi fikk spesialsveiset hos et sveiseverksted. I forkant av dette regnet vi ut hvilke krefter turbinen ville påføre staget og sjekket dette mot hva forskjellige stålrør tåler. Emneord: Ren energi 3 Innhold DEL 1: PRODUKTET ................................................................................................................ 6 1.1: TEMA, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING ......................................................................... 6 1.1.1: TEMA ............................................................................................................................................ 6 1.1.2: PROBLEMSTILLING ....................................................................................................................... 6 1.1.3: AVGRENSNING AV PROBLEMSTILLINGEN .................................................................................... 7 1.1.4: DEFINISJON AV BEGREPER I PROBLEMSTILLINGEN .................................................................... 8 1.2: TEORI ................................................................................................................................... 8 1.2.1: ELEKTRISKE KOMPONENTER ....................................................................................................... 8 1.2.2: VALG AV KABLER OG VERN: ....................................................................................................... 10 1.3: METODE/FREMGANGSMÅTE ................................................................................................ 11 1.4: RESULTAT .......................................................................................................................... 13 1.5: DRØFTING/DISKUSJON ........................................................................................................ 15 1.6: KONKLUSJON/OPPSUMMERING: .......................................................................................... 15 DEL 2: PROSESSEN .............................................................................................................. 17 2.1: REFERAT FRA ARBEIDET. .................................................................................................... 17 2.2: PLANLEGGING: ................................................................................................................... 19 2.2.1:TIDSBRUK .................................................................................................................................... 19 2.2.2: PLAN FOR ARBEIDET .................................................................................................................. 20 2.2.3: GRUPPELEDELSE ....................................................................................................................... 21 2.3: KOMMUNIKASJON ............................................................................................................... 21 2.4: RESSURSER........................................................................................................................ 23 2.5: LÆRINGSUTBYTTE .............................................................................................................. 24 2.6: VERKTØY OG PRAKSIS ........................................................................................................ 26 2.7: KONKLUSJON ..................................................................................................................... 28 4 Vedlegg: Tegninger Vedlegg 1 Vindberegninger Vedlegg 2 Vindturbinstagberegninger Vedlegg 3 Febdok-beregninger Vedlegg 4 Beregninger av tap i transformator Vedlegg 5 Måling av DC-kurver med oscilloskop Vedlegg 6 Regnskap Vedlegg 7 Regnskapsbilag Vedlegg 8 Avviksbilag Vedlegg 9 Fremdriftsplan Vedlegg 10 HMS-plan Vedlegg 11 Sikker jobb-analyse Vedlegg 12 Godkjennelse fra kommunen Vedlegg 13 Prinsippskisse av anlegg Vedlegg 14 Engelskoversettelse Vedlegg 15 Samarbeidskontrakt Vedlegg 16 Teknisk informasjon og manualer Vedlegg 17 5 Del 1: Produktet 1.1: Tema, problemstilling og avgrensning 1.1.1: Tema Tema for prosjektet «ren energi» er et ønske om å produsere sol- og vindkraft på Fagskolen Tinius Olsen og fremme denne teknologien på en positiv måte og vise at skolen ser i nye retninger når det kommer til nytenkning og bærekraftig energiproduksjon. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske fra lærer om å kunne produsere ren energi på skolen. Det er også ønskelig å bruke dette prosjektet videre i fremtiden i med tanke på utvikling og forskning. Mye på grunn av at dette ikke er et tema som elkraftlinjen på fagskolen har hatt noen undervisningsmuligheter i. Sol og vindenergi er en ren og effektiv måte å produsere strøm på. Elkraftlinjen på fagskolen har til nå ikke hatt noen måte for studentene å få et innblikk i energiproduksjon fra sol og vind. Prosjektgruppen ble enige om at et slikt prosjekt ville være spennende og lærerik, samt nyttig for videre undervisning i vind og sol som energikilde. 1.1.2: Problemstilling I prosjektperioden har vi jobbet oss frem til en løsning på hvordan vi kan plassere et mikrokraftverk på skolebygget. Det gjaldt å finne en god plassering for vindturbin og solcellepaneler som ville gi mest mulig effektiv produksjon, dette med tanke på vindstyrke og solmengde. Den produserte energien skulle også leveres til skolens el-nett, og måtte derfor transformeres opp til 400V med ren sinuskurve. Produsert energi skal også kunne leses av på internettet. Føringsveier fra spenningsomformer til fordelingstavle måtte kartlegges, kabeltverrsnitt måtte beregnes og dokumenteres, føringsveien måtte være enkel og anvendelig. Montering av vindturbin krever at man gjør befaringer og planlegger gjennomføring og utførelse. Vindturbin skal monteres på et stålstag. Kreftene som påvirker dette 6 staget må beregnes og kalkuleres for å tåle de ytre påvirkningene. Prosjektet må finne en løsning på hvordan vi effektivt kan utvinne energi fra sol og vind og levere dette til elnettet på skolen, altså produsere egen strøm, og ha avlesning for dette. 1.1.3: Avgrensning av problemstillingen Produktet fra problemstillingen måtte avgrenses underveis i prosjektet. I starten måtte vi avgrense prosjektet på en slik måte at vi kunne ha muligheter for å fullføre prosjektet innen rett tid. Dette ble gjort ved at vi så for oss mengden solcellepaneler og vindturbiner. Den praktiske delen her lå i at solcellepanelene ikke kunne dekke mer en flatearealet på valgt tak. Vindturbinen måtte være på en størrelse som gjorde det praktisk mulig å montere uten for store inngrep. Oppdragsgivers krav var satt til en minimums effekt på 1000W per produksjonskilde. Dette var noe gruppen så på som oppnåelig i forhold til gjennomføring og avgrensning av prosjektet. Økonomien var her også en avgrensning på en slik måte at vi måtte holde oss innenfor et sannsynlig økonomikrav som kunne finansieres av Fagskolen Tinius Olsen. I prosjektets gang ble det også slik at vi ikke kunne få solcellepanelene til rett tid, og derfor kun få vindturbinen. Det gjorde så at vi måtte sette oss ned og avgrense prosjektet igjen. Det ble da sett på spenningsforholdene til vindturbinen, i forhold til inverteren. Derfor trengte vi en transformator for å kunne oppnå inverterens innspenningskrav, og deretter likerette denne fra vekselstrøm til likestrøm. 7 1.1.4: Definisjon av begreper i problemstillingen Mikrokraftverk: Kraftverk bestående av fornybare energikilder på under 100kW Ren sinuskurve: En sinuskurve som ikke inneholder «støy» og har rene topper. Sender man «urene» sinuskurver (modifiserte sinuskurver) vil dette ødelegge det eksisterende nettet med støy som kan forårsake skade på teknisk utstyr. Vindturbin: Ofte feilkalt vindmølle. Består av en generator som omgjør mekanisk energi til elektrisk energi ved hjelp av vinden som drar bladene rundt. Krefter: Ytre påvirkninger i form av vind, der staget skal tåle kreftene i Nm. Ytre påvirkninger: De krefter som påvirker stålstaget. Dette er f.eks. vind, sol og regn. El-nett: Det elektriske fordelingsnettet (strømnettet). 1.2: Teori 1.2.1: Elektriske komponenter For å hente ut elektrisk energi fra vinden trenger man en generator med rotorblader som roterer rundt ved hjelp av vinden. For å utnytte denne kinetiske energien trenger man en generator, den mest brukte generatortypen er synkrongeneratoren. I vårt anlegg har vi en 1500-watts synkrongenerator med permanentmagneter. En generator er avhengig av magnetisering i rotoren for å virke, i vår generator er dette magnetfeltet permanent. På rotoren sitter turbinblader som roterer rundt ved en gitt vindstyrke, som samtidig drar med seg permanentmagnetene rundt. De roterende magnetene krysser viklingene i statoren, når magnetfeltet fra rotor «skjærer» 8 gjennom statorviklingene blir det indusert en vekslende spenning fordi magnetene krysser nord og sør vekselsvis. Ved å ha magneter med hver sin nord og sørpol som vekselsvis krysser gjennom statorviklingene, vil man få en vekselspenning. Den induserte spenningen fra vindturbinen ligger mellom 20 og 48 volt, alt etter hvor stor vindstyrken er. Vindstyrken bestemmer altså hvor høy spenning som blir indusert (vedlegg 17, side 14). Uten last er spenningen vår målt til maksimalt 70V, denne ville ligget nærmere 45V ved last. Oppstartingshastigheten for vindturbinen er 2.5 m/s. Ved denne hastigheten genereres det ca. 15V. Området hvor det produseres mest strøm er rundt 12 m/s. Ifølge datablad skal turbinen generere en spenning på 48V ved 12 m/s. Ved for høy vindstyrke vil «haleroret» på turbinen starte nedbremsing. Det er tallene fra indusert spenning ved gitte vindstyrker vi har lagt til grunn når vi skulle velge en transformator. Den optimale transformatoren har et omsetningsforhold på 10. Det vil si at ved 23V fra vindturbinen så får vi 23𝑉 ∗ 10 = 230 𝑉 𝑢𝑡. Den maksimale spenningen vi kan få fra vindturbinen er 48V. Med et omsetningsforhold på 10 får vi da 480V. Inverteren opererer med maksimalt 600V, så dette går fint. Vi har for øvrig ikke lyktes med å anskaffe en slik transformator, da vi opprinnelig skulle ha en likespenningsgenerator, og bruk av transformator er en del av avvik/endring i prosjektet. Vi tok en transformator som vi hadde på skolen, denne hadde muligheten til å variere omsetningsforholdet ved å laske mellom forskjellige viklinger. Vi valgte å bruke 36,6 til 220 volts-viklingene, dette for å få utvekslingsforholdet så høyt som overhodet mulig, i dette tilfellet 6. Inverteren skal ha likespenning inn, for så å transformere spenningen om til 400V vekselspenning. Dette innebærer at vekselspenningen fra vindturbinen transformeres opp med et omsetningsforhold på 6. Spenningen fra transformatoren er fortsatt vekselspenning og må likerettes. Inverteren er en såkalt høyfrekvens «on grid»inverter. Prinsippet bak denne er å omforme DC-spenningen om til AC-spenning med veldig høy frekvens for deretter å likerette tilbake til DC, så tilbake til AC ut på nettet. 9 Denne prosessen gjøres for å kunne fase inn spenningen til riktig frekvens og spenning, som er elementært for å kunne levere produsert strøm inn på et fordelingsnett. Likeretteren i vårt anlegg består av en likeretterbro med seks likeretterdioder. Likeretterbroen kutter de negative halvperiodene i sinuskurven, noe som gjør man kun sitter igjen med de positive toppene i sinuskurven. Den likerettede spenningen blir noe høyere, med ganske høy «peak til peak»-spenning (for bilde fra oscilloskop, se vedlegg 6). Dette kunne vi løst ved å sette en kondensator i parallell, men Fronius-inverteren har innebygget filter med kondensator som løser dette. 1.2.2: Valg av kabler og vern: Vi måtte beregne kabler og vern til de forskjellige delene i anlegget. For å beregne kabel og vern til inverteren fra 400V-fordelingstavlen «235» (mekanisk verksted) brukte vi beregningsprogrammet Febdok. (Se vedlegg 4). Her kom vi frem til at vi kunne bruke en PFXP 5G 2,5mm2. Kabelen består av 4 spenningsførene ledere og en beskyttelsesleder. Vi valgte jordfeilautomaten Chint NB-1-L-40/H som er en 16 A med B-karakteristikk. Denne valgte vi med tanke på fremtidige utvidelser. På grunn av kortslutningsstrømmen lengst ut i kursen måtte vi velge et vern med B-karakteristikk for at vernet skal løse ut ved en eventuell kortslutning (I5 for 16A/B=80A). Etter vi hadde gjort noen kortslutningsmålinger i fordelingstavlen fant vi ut at vi måtte ha et vern som tåler opptil 8 kA. Da måtte vi finne et vern som har en Icn på 10 kA. Icn er den maksimale kortslutningsstrømmen leverandøren garanterer at vernet vil tåle. Kabelen fra inverteren til vindturbinen er en PFXP 5G 2,5mm2. Vi beregnet maksimal strøm som kan gå i kabelen og sjekket dette opp mot kabelens strømføringsevne. (Se vedlegg 4, side 2). Fra likeretteren og til inverteren brukte vi en PFXP 5G 2,5mm2, men brukte kun sort og hvit som faseledere (Positiv og negativ). Resten av lederne ble isolert. 10 1.3: Metode/fremgangsmåte Metoden for å komme frem til et resultat som omhandler ferdigstillelse av et mikrokraftverk er følgende: Først må man få oversikt over de forskjellige aktørene for materiell og utstyr. Dette kan man gjøre ved å først sette seg inn i de forskjellige komponentene man trenger for å kunne drifte et kraftverk. I dette tilfellet ble det en energikilde (vindturbin), som trenger en inverter (omformer) til å transformere den spenningen som kommer fra energikilden til samme spenning som er i spenningsnettet fra før. Spenningen som kommer ut fra vindturbinen må være høy nok i forhold til minimumskravene for en inverter, i tillegg være av samme spenningssort (AC/DC). Store invertere (høyeffekt) trenger høy DC-spenning, og derfor må man transformere spenningen fra vindturbinen til trefaset vekselspenning (AC) til høyere likespenning (DC), dette ved å transformere spenningen via en transformator, for så å likerette spenningen med en likeretter. Transformatoren bør ha et omsetningsforhold på ca. 10 (ideelt omsetningsforhold), slik at inverteren til enhver tid får høy nok spenning til å kunne fungere. Med et omsetningsforhold på 10, menes det at transformatoren øker innspenningen med 10 ganger (10 volt inn = 100 ut). Vindturbinen må festes til et stag der man kan oppnå en viss høyde, med tanke på bedre vindforhold og avstand til tak. Vi beregnet så et vridmoment som oppstår ved bruk av makseffekt og diameter på rotorblader. Da finner vi hvilke krefter turbinen påfører staget. 𝑚𝑣 (𝑣𝑟𝑖𝑑𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡) = 1500 (effekt)𝑥 60 (𝑚𝑖𝑛𝑢𝑡𝑡𝑒𝑟) 2 𝑥 𝜋 𝑥 450 (𝑟𝑝𝑚) = 31,83 Nm Dette tallet ble sjekket opp mot spennfastheten/flytgrensen i konstruksjonsstål, og i tillegg diameteren på staget. (Se vedlegg 3 for mer detaljert beregning). Deretter må man velge kabelstørrelse i forhold til spenningsfall, størrelse på vindturbinen og kortslutningstrømmer. Det må gå en kabel fra inverter frem til vindturbinen. Regner man ut ifra maksimal effekt på vindturbinen kommer man frem 11 til strømmen kabelen må tåle. Dette kommer an på hvilken effekt det er på turbinen, hvilken spenning den produserer og om det er 2- eller 3-faset spenning: 𝐼 (𝑠𝑡𝑟ø𝑚) = P (effekt) 𝑈 (𝑠𝑝𝑒𝑛𝑛𝑖𝑛𝑔)𝑥√3 (𝑡𝑟𝑒𝑓𝑎𝑠) 𝐼 = 1500W 48 𝑉 𝑥√3 = 18 𝐴 Med disse beregningene tar vi utgangspunkt der det er størst effekt, og derfor høyest spenning og strøm. Kabelen fra inverteren må derfor tåle 18A. Ut ifra tabeller fra NEK 2010 (side 203, tabell 52B-4), kan vi derfor se at vi kan bruke en 2,5mm-kabel i tverrsnitt. Denne har en strømføringsevne på 20 A, og tåler derfor en belastning på 18A. Vi regner ut ifra at kabelen har referansemetode B2, som betyr at i verste tilfellet så ligger kabelen i rør på vegg/i luft. Dette er fordi kabelen ligger inne i selve vindturbinstaget. Spenningstap i denne kabelen er ikke nødvendig å regne ut, fordi spenningen vil være varierende, og lengden er såpass kort (7 m). Videre må man beregne kabelen som går fra inverteren til nærmeste strømfordelingstavle. Her bruker vi samme formel, men spenningsforholdet er forandret. 𝐼 = 1500W (400 𝑉 𝑥√3 ) = 2,16 𝐴 Med en spenning på 400 volt kan vi se at strømmen blir veldig liten. Vi valgte i dette tilfellet også en 2,5mm2-kabel, da det i utgangspunktet skulle kunne legges til solcellepaneler på inverteren. Beregning av spenningsfall og kortslutningsstrømmer skal så regnes manuelt eller via dataprogrammet Febdok. Det letteste er å regne det via Febdok, noe vi gjorde. Her må man ta hensyn til tverrsnitt, kortslutningsverdier i tavlen, forlegningsmåte, kabellengde og sikringsstørrelse. Ut ifra disse verdien kan man så finne ut om hva som er forsvarlig å bruke av materiell. 12 Vi måtte med en 2,5mm-kabel i tverrsnitt, på 75 meter, med referansemetode C (åpen på vegg) og med 3 parallelle kabler (mer varme for vår kabel) bytte sikring til en 16 B-automat. «1-pol minimum»-kortslutningen var for lav til at sikringen kunne garantere å ryke ved en eventuelt kortslutning i enden på kabelen. Dette ble beregnet ut ifra de kortslutningsberegningene som vi målte i fordelingstavlen (fordeling 325). Se vedlegg (Vedlegg 4, side 3 for mer detaljert utregning). Kabelen fra vindturbinen og hovedstrømmen ble koblet inn i hver sin sikkerhetsbryter. Dette er for å kunne skru av diverse komponenter for service eller målinger. Disse bryterne skal kunne tåle belastningen fra kildene, noe den gjør, da disse er oppgitt til 16 A. Siden vindturbinen har en nominell effekt på 1200 watt, og 1500 som toppverdi, kan vi ta forutsetninger for at en 16A-bryter tåler en eventuell toppverdi. Når man produserer energi fra en kilde ønsker man vanligvis å loggføre og overvåke resultatet. For dette trenger man en datamanager. Dette er et kort man kan kjøpe som tillegg til inverteren, og som monteres internt. Denne kan fungere via både LAN (via kabel) og WLAN (via antenne). Her må man passe på at det nettverket man kobler seg på har visse brannmurporter åpne. Disse er beskrevet i produktbeskrivelsen, samlet med «steg for steg» -veiledning. Ønsker man å loggføre fra flere invertere må man bruke en «datalogger». Har man en energikilde som vil produsere mer enn det som blir brukt opp i bygningen, kan man søke om å få montert en strømmåler som kan lese av brukt- og avgitt effekt (toveismåler). Da slipper man nettleie og kan få betalt for den produserte strømmen. 1.4: Resultat Mikrokraftverket vi har laget består av en vindgenerator, transformator, likeretterbro og en inverter. (Se vedlegg 14 for oversiktstegning). Vindgeneratoren er montert til et 5,5 meter langt 63,5mm-stålrør som er festet i ytterveggen til ventilasjonsrommet på sørfløyen av bygget. (Se vedlegg 3 for data og 13 beregninger av stålrør). Stålrøret er montert fast til veggen med 6 stk. 12mmgjengestag som går gjennom veggen og er festet på tverrliggende bjelker på andre siden av veggen med skiver og låsemuttere. Stålrøret er også festet med to 12mm franske treskruer i de to øverste festene, hvor de er festet til en tverrgåendebjelke i veggen. Det er brukt syrefaste muttere for å unngå korrosjon. Funksjonen til mikrokraftverket er å produsere strøm til det offentlige strømnettet. Dette skjer ved at vindgeneratoren produserer en variabel 3-faset AC-spenning ut fra den kinetiske energien i lufta. Spenningen transformeres opp av en ekstern transformator. Transformatoren har et omsetningsforhold på 6, det betyr at den inntrykte spenningen på primærsiden vil 6-dobles ut på sekundærsiden. Deretter blir spenningen likerettet til en DC-spenning som forsyner inverteren. Inverteren skal ha en DC-spenning på 230 VDC til 600 VDC for å kunne lage spenning som kan sendes ut på det offentlige strømnettet. Når matespenningen til inverteren kommer opp til ca. 230 VDC vil inverteren starte opp. Det tar ca. 1. minutt før inverteren sender ut den produserte strømmen på nettet. Det inverteren gjør er at den først glatter ut likespenningen med kondensatorer til en likespenning som har minimalt med vekslende likespenning. Dermed vekselretter den til AC-spenning med høy frekvens hvor den igjen blir likerettet og til slutt vekselrettet igjen og transformerer til 50hz 400 VAC TN-S. Den produserte strømmen blir til slutt sendt ut på det offentlige strømnettet. Det er satt opp to servicebrytere, en mellom vindgeneratoren og den eksterne transformatoren, og en mellom inverteren og det offentlige strømnettet. Servicebryteren mellom vindgeneratoren og trafoen er plassert slik at når det skal gjøres service på den eksterne transformatoren og/eller likeretteren kan man slå av denne. Den gir allpolig brudd, så vil det ikke gå strøm i denne delen av anlegget. Servicebryteren som sitter mellom inverteren og det offentlige strømnettet vil bryte spenningen som er fra det offentlige strømnettet. Denne bryter også fastspenningen for datamanageren. Når begge servicebryterne står på null, er det mulig å gjøre service på inverteren i spenningsløs tilstand. 14 1.5: Drøfting/diskusjon Per i dag produserer anlegget strøm i de periodene hvor det er mye vind. Men vi er avhengig av middels høy vindstyrke over lengre tid for å kunne ha en jevn produksjon. Ulempen med dette er lav utnyttelsesgrad, fordi inverteren har en oppstartsprosess på ca. 1. minutt og krever relativt høy vindstyrke for å starte produksjon. Det er lagt inn sikkerhetsbrytere i anlegget slik at man kan koble ut enten vindturbin eller inverter og legge ut strømtilførsler. Produsert strøm skal fases inn med strømnettet, inverteren gjør dette bra og helt automatisk. I tillegg har inverteren og anlegget mulighet for senere utvidelse med for eksempel solcellepaneler. Ved å legge på solcellepaneler vil utnyttelsesgraden øke betraktelig og vindturbinen vil fungere mer som en tilleggskilde til produksjon. Mangelen på solcellepaneler kom som en del av avgrensningen i prosjektet. 1.6: Konklusjon/oppsummering: Produktet vi har laget vil per dags dato ikke fungere etter det som var planlagt. Grunnen til dette er at vi ikke fikk montert solcelleanlegget som var en stor del av denne installasjonen. Dette fordi inverteren som er montert er beregnet for et større kraftverk. Vinden som er i Kongsberg, kommer i vindkast og er ikke konstant over tid. Dette gjør at når den drar i gang vindgeneratoren, bruker inverteren såpass lang tid på å starte opp og vi vil kun produsere en brøkdel av disse vindkastene. Hadde vi montert solceller hadde de produsert nok til å holde inverteren i gang hele dagen og alle vindkast hadde det blitt produsert strøm av. Slik det er i dag, vil vi kunne produsere strøm i perioder hvor vinden holder seg konstant. Derfor vil vi anbefale å sette opp en solcellepark (flere solcellepaneler) for å få en bedre virkningsgrad på kraftverket. Inverteren trenger en spenning på minimum 230V DC og maks 600V, så her må man ha solcellepaneler som dekker dette arbeidsområdet. Inverteren har 6 innganger for DC-spenning, der forskjellen mellom inngangene ikke bør være på mer enn 100V DC. 15 Det er også å anbefale å bytte ut transformator i med at transformatoren som er montert per dags dato har et omsetningsforhold på 6, mens det ideelle omsetningsforholdet er på 10. Transformatoren har også et tap på 15-20%. (Se vedlegg 5 for tap i transformator). Likerettebro bør også bestilles, dette fordi den likeretterbroen som er koblet opp er utgått på dato. Likeretterbroen må være trefaset og tåle minst 3,5A. 16 Del 2: Prosessen 2.1: Referat fra arbeidet. Vi startet med å søke på forskjellige mikrokraftverk som produserer strøm fra sol- og vindenergi. Dette for å få et lite grunnlag i sol- og vindenergi produksjon, og få inspirasjon til gruppens prosjektoppgave. Vi lagde så 3 forskjellige konsepter, hvor arbeidsgiver valgte ett av disse. Da kunne vi sende en søknad om byggetillatelse til Kongsberg kommune. Vi forventet svar fra kommunen 4 uker etter sendt søknad. Vi søkte om midlertidig byggetillatelse. Vi fikk svar etter 6 uker og fikk beskjed om at vi kunne sette opp dette mikrokraftverket. Da sendte vi søknader om støtte til prosjektet fra Enova og Buskerud fylkeskommune. Vi tok også kontakt med flere leverandører for å få tilbud på materiell, som viste seg å være veldig smart da vi fikk billig materiell fra Onninen og gratis fra TecCon. Etter svar på byggesøknaden bestilte vi det vi kunne bestille, som da var inverteren og tilhørende utstyr. Det skulle vise seg å være litt vanskeligere enn det vi hadde forestilt oss å få bestilt vindgeneratoren og solcellepanelene. Dette fordi vi skulle betale med Paypal og skolen skulle stå for finansieringen. Vi fikk bestilt vindgeneratoren 5 uker etter vi hadde fått godkjennelsen fra kommunen. I mellomtiden fikk vi inverteren som vi monterte i ventilasjonsrommet. Vi kom frem til at den 60kg tunge inverteren måtte monteres på en finerplate som vi først monterte på veggen. Dette gjorde vi fordi veggen er laget av gips så vi ville fordele vekten utover 2 stendere. Etter lang ventetid på å få pengene vi skulle bruke på solcelleanlegget, hadde vi møte med veileder hvor vi ble enige om at det var for lite tid igjen for å kjøpe inn solcellepanelene. Da ble det endring i prosjektet, og vi skulle ha et anlegg med kun vindturbin. Vi fikk vindgeneratoren fra Aleko den 14/4/2014. Da fant vi ut at det var feil vindgenerator. Vi bestilte en Aleko WG3000, men fikk en Aleko WG1500 isteden. Vi tok så kontakt med veileder om vi skulle montere denne eller sende den i retur. Da kom vi frem til at vi skulle montere denne og kreve tilbakebetaling på differansen i pris. Vi sendte en mail til Aleko hvor vi fikk i svar på at det var greit. (Se vedlegg 9 for e-mail). 17 På hjemmesiden til bedriften som selger vindgeneratoren står det at denne skal levere en DC spenning som også står i produktspesifikasjonen. (Se vedlegg 17, side 2). Vi så da for oss at det da satt en likeretter i denne. Vi oppdaget fort at dette ikke stemte, når vi så at det kom tre ledninger ut av vindgeneratoren. Det viste seg da at det var 3fas AC vi får ut av vindgeneratoren. For å løse denne utfordringen måtte vi lese oss opp på hvordan en likeretterbro fungerer. Vi fant en eldre type likeretter som kan belastes med opp til 3A. Vi fant ut at største strøm som kan gå i dette anlegget er på 2,5A. 1200 (48 ∗ 6) ∗ √3 Dermed testet vi denne likeretterbroen på laben til Tinius Olsen med en konstant belastning som krevde 2,5A i en time. Ut fra dette forsøket så vi at likeretterbroen var lite påvirket. Dermed konkluderte vi med at vi kan koble opp denne til vi får en ny. Vi dro til Nils Løff plate og sveiseverksted for å finne et stålrør som tilsvarte de beregningene vi hadde gjort. Der hadde de et stålrør som vi kunne montere vindgeneratoren på. Dette var et stålrør laget av konstruksjonsstål med ytterdiameter på 65mm og indrediameter på 55mm. Vi sendte over tegningsunderlag for staget og innfestingen til vindgeneratoren til sveiseverkstedet, hvor de behandlet og sveiset dette staget etter våre behov. (Se vedlegg 1, side 2-3). Når stålrøret var klart lagde vi en «sikker jobbanalyse» av arbeidet vi skulle utføre på taket. (Se vedlegg 12). Alle som skulle jobbe med å få vindgeneratoren på plass måtte lese og signere dette dokumentet før arbeidet kunne starte. Vi begynte med å sette opp den nederste delen av staget mot veggen hvor vi vatret det opp, til staget var i lodd. Så merket vi av de seks nederste festepunktene. Dermed boret vi 16mm-hull etter merkene. Vi monterte de seks gjengestagene gjennom veggen med skiver og muttere på innsiden av veggen. Stålstaget som er todelt måtte så monteres sammen og kabelen måtte trekkes i gjennom stålrøret. Vindgeneratoren ble deretter montert på staget. Dermed var det å løfte på plass dette 18 inntil veggen, og sette på 1,5cm tykke gummiskiver mellom festeplatene og veggen. Hvor den ble låst fast med låsemuttere. Det neste vi måtte gjøre var å koble på det eksterne utstyret som transformatorer, likerettere og sikkerhetsbrytere. Når dette var gjort var det neste å engasjere en elektriker fra Bravida for å koble til hovedstrømskabelen til TN-S-systemet på skolen. Sikringen ble også byttet fra en C-automat, til en B-automat. Etter samtale med vaktmester, så gikk denne jobben inn i vedlikeholdsposten til skolen, og avviker derfor fra prosjektgruppens regnskap. Etter mye fysisk jobbing for å få anlegget på plass, kunne vi begynne å skrive rapporten, hvor vi delte opp hva hver enkelt skulle skrive. 2.2: Planlegging: 2.2.1:Tidsbruk Det første prosjektgruppen gjorde når prosjektet ble satt i gang, var å legge en framdriftsplan. Her skulle vi planlegge tidsbruken på hva vi skulle gjøre de dagene vi hadde prosjekt. Dette ble gjort i et program som heter Microsoft Project (se vedlegg 10). I oppstartsfasen av prosjektet ble tidsbruken i praksis gjennomført slik som framdriftsplanen viste. Dette skulle vise seg å bli litt vanskeligere senere i prosjektet. Når prosjektgruppen lagde framdriftsplanen tok ikke vi høyde for den lange ventetiden på godkjenning fra kommunen. Dette var et problem som hadde vært vanskelig for prosjektgruppen å forutse i oppstartsfasen. I ettertid skjønte vi at alt tar litt lenger tid med kommunen, men det var noe gruppen dessverre ikke fikk gjort noe med. Til tross for disse små problemene, fikk gruppen tid til å gjøre annet arbeid som var relevant for prosessen, mens gruppen ventet på godkjenningen fra kommunen. Alle de timene som var avsatt til arbeid med prosjektet, fikk gruppen utnyttet så langt det lot seg gjøre. På grunn av små tilbakefall resulterte dette i at gruppen også måtte bruke timer på kveldene etter skoletid for å jobbe med prosjektet. Det ble også avsatt 19 noen helger i løpet av prosjekttiden hvor gruppen måtte jobbe. Det meste av arbeidet gikk på bestillinger og fysisk arbeid, i form av utstyrsmontering. Et annet problem som var utslagsgivende på prosjektet som gjorde at ikke alt gikk etter framdriftsplanen, var da valget om at prosjektgruppen måtte velge å ikke ha med solcellepaneler som en del av prosjektet. Gruppen kunne rette hovedfokus mot vindturbinen. Generelt under hele prosjekttiden tok gruppen avgjørelser, valg og prioriteringer som kanskje ikke var helt etter framtidsplanen, men som var nødvendig der og da. Sett i ettertid er det som regel alltid noe som kunne vært gjort annerledes. At prosjektgruppen kunne vært litt mer frampå, med tanke på å få litt fortgang i bestilling av solcellepaneler. Her gjorde også veileder en jobb for å få dette igjennom, men når tiden starter å renne ut med tanke på bestillingen, ble det som nevnt tidligere valgt å ikke kjøpe solcellepaneler. Prosjektgruppen ser tilbake på et vellykket prosjekt på mange områder. 2.2.2: Plan for arbeidet Arbeidsfordelingen under prosjektet ble fordelt på den måten at vi listet opp de forskjellige arbeidsoppgavene, deretter var det opp til hvert gruppemedlem å selv velge hva de ville gjøre. Alle skjønte at alle oppgavene måtte gjøres uansett, men på denne måten valgte vi ut oppgaver etter egen evne og lyst. Det ble til enhver tid vurdert hvilke oppgaver som hastet mest og disse ble selvfølgelig prioritert. Før arbeid kunne starte ble det utarbeidet en HMS-plan av gruppen (se vedlegg 11). De viktigste oppgavene ble lagt inn som milepæler i et ganttskjema, men vi så fort at vi var så avhengig av eksterne ting, at fristene på milepælene sjelden ble overholdt. Vi merket fort at ting hadde en tendens til å skli litt ut, enkelte oppgaver tok lang tid å gjennomføre. Vi skulle vært strengere med milepæler og hatt flere av dem, vi la kun inn store milepæler. 20 2.2.3: Gruppeledelse Gruppeledelse og struktur har vært flat, i den betydning at alle har hatt lik grad av ansvar. Lars Kristian fikk ansvar for nettside, Thomas fikk ansvar for Autocad tegninger og HMS, Davids ansvarsområde var kontakt med leverandører av vindturbin og inverter, Mikkel fikk ansvar for søknader og overordnet styring. Vi samarbeidet om de praktiske oppgavene. Vi skulle vært strengere med hverandre, det var ingen som tok ansvar for at frister ble holdt. Det ble skrevet en samarbeidskontrakt ved oppstart. (Se vedlegg 16). 2.3: Kommunikasjon I dette prosjektet har kommunikasjonen i gruppen fungert opp til de forventningene gruppen hadde før prosjektet ble satt i gang. Underveis i prosjektet har det vært en del dager der en eller 2 av medlemmene ikke kunne møte opp av naturlige grunner. Disse fraværene fikk gruppen og prosjektlederen vite i god tid før det aktuelle medlemmet var borte. Det gjorde at gruppen kunne planlegge den dagen med arbeid uten personen tilstede. Som regel fikk også de som var borte en hjemmeoppgave, slik at gruppen ikke ble hengende etter, fordi gruppen var avhengig av at alle medlemmene gjorde en innsats for at prosjektet skulle bli vellykket. På dager der et medlem har blitt syk over natten, eller at han ikke kunne møte av andre grunner, ble dette informert om tidlig på dagen før arbeidet for dagen ble satt i gang. Kommunikasjonen ble da enten å ringe, sende SMS eller bruk av gruppesamtale på Facebook. Underveis i prosjektet var det også dager der gruppen ikke var så produktiv og effektiv som en helst skulle vært, da var det som regel alltid en fra gruppen som tok ansvar å pushet gruppen videre. Ellers var kommunikasjonen i gruppen veldig bra. Alle medlemmene i gruppen hadde et veldig godt forhold til hverandre før prosjektet startet. Dette har vært med på å skape et godt miljø og en god kjemi i gruppen. God arbeidsinnsats sammen med godt humør, hvor kommunikasjonen innad har fungert veldig bra, gjorde at gruppen klarte å møte opp hver gang det var satt opp timer til prosjektet (med unntak av de få nevnte fraværene som gruppen hadde). Siden dette prosjektet var for skolen, var skolen vår oppdragsgiver. Kommunikasjonen som gruppen hadde med oppdragsgiver fungerte veldig bra, men underveis i prosjektet ble det skapt noen misforståelser på grunn av dårlig 21 kommunikasjon mellom personer i skolen som var innblandet i prosjektet vårt. Disse misforståelsene ble fort ordnet opp i slik at gruppen kunne fortsette med arbeidet. Dette problemet gjaldt da for en søknad som gruppen skulle levere til Buskerud Fylkeskommune. Ellers hadde gruppen mest kontakt med hovedveileder Tommy Hvidsten. Kommunikasjonen mellom hovedveileder og gruppen var veldig positiv. Var det noe gruppen lurte på angående prosjektet, kunne veileder som oftest hjelpe til med en gang, ellers avtalte vi et seinere tidspunkt når han hadde tid. For gruppen sin del var det en liten nedtur at det ikke ble noe av solcellepanelene. Her var det flere ledd under bestillingsprosessen som sviktet. Etter flere muntlige purringer til veileder som igjen var avhengig av andre ressurser på skolen for å kunne bestille solcellepanelene, endte det opp med at solcellepanelene ble fjernet fra hovedprosjektet. For at prosjektet skulle bli en realitet, måtte prosjektgruppen få en godkjenning fra kommunen til å montere vindturbinen på taket til FTO. Siden prosjektet skulle være midlertidig, kunne prosjektgruppen få en godkjenning fra kommunen uten at vi måtte sende inn den vanlige byggesøknaden. Prosjektgruppen valgte å møte personlig opp hos kommunen. Etter møtet var kommunen veldig positiv til dette prosjektet, vi ble bedt om å sende inn tegningsunderlag med størrelse og omfang. Det skulle vise seg å ta mye lenger tid å få dette godkjent. Prosjektgruppen startet da med å sende purringer via mail til kommunen. I tillegg til å sende mail, ringte vi også kommunen for å sjekke status på søknaden. Etter purring fra gruppen, viste det seg at saksbehandler hos kommunen hadde blandet vår søknad med noe angående KKP. Den ansvarlige fra kommunen lovte å se på dette umiddelbart. 6. februar, ca. 2 måneder etter sendt søknad (sendt 29. november), kom godkjenningen. Dette gjorde at prosjektgruppen var et stykke bak skjema, men bestillingen av vindturbinen kunne gjøres. Vi hadde god kommunikasjon med leverandør av inverter (Fronius Hokksund). De inviterte oss først til bedriften sin i Hokksund, hvor gruppen fikk se et tidligere prosjekt, som inneholdt solcellepaneler og 2 invertere. De ansatte her var veldig imøtekommende og fortalte om nytten og hensikten med bruken av solcellepaneler og invertere. Gruppen fikk stilt spørsmål og fikk svar som var viktig for prosjektets fremtid. Videre ble vi enige om at vi ville bestille inverteren vår gjennom Fronius, som vi da fikk et veldig bra tilbud på. Videre kommunikasjon med Fronius Hokksund gikk 22 da pr. e-mail. De viste veldig god service ovenfor prosjektgruppen, og alt av spørsmål gruppen lurte på angående inverteren ble besvart. Metodene for hvordan gruppen har kommunisert, både internt og eksternt har fungert veldig bra. Kommunikasjonen med eksterne ressurser ble gjort via mail og telefon. Med god kommunikasjon gjennom hele prosjekttiden og metodene som er blitt brukt, ser prosjektgruppen tilbake på en god prosjekttid hvor kommunikasjon har vært veldig viktig for resultatet av prosjektet. 2.4: Ressurser Når prosjektgruppen ble dannet, kjente alle medlemmene hverandre. Vi visste hva vi som gruppe og hva hvert enkelt individ kunne tilføye til prosjektgruppen. Faglig sett hadde gruppen et veldig høyt nivå. I dette prosjektet var vi innom en del fagområder. Elektriske maskiner, el-installasjon, norsk, engelsk, AutoCAD og fysikk er fag gruppen har jobbet med underveis i tiden på fagskolen. Alt det faglige fra disse fagene som gruppen hadde lært og lest seg opp på, var en viktig faglig ressurs for at dette prosjektet ble vellykket. I forbindelse med prosjektet ble det også laget et regnskap. Budsjettet vi først satte opp ble endret underveis, hovedgrunnene var at solcellepaneler ble fjernet fra prosjektet, og det ble gjort en feilsending fra turbinleverandør. Det gruppen hadde til disposisjon økonomisk var penger fra FTO. FTO var naturligvis interessert i å få disse pengene dekket i en form for støtte. Det ble derfor skrevet en søknad til Buskerud Fylkeskommune om økonomisk støtte til dette prosjektet. Den søknaden sendte gruppen videre til oppdragsgiver, som da skulle få sendt den videre til fylkeskommunen. (se vedlegg 7 for regnskap, 8 for regnskapsbilag). Ressursene gruppen hadde til disposisjon hos oppdragsgiver var gode faglig sett. Det positive med å ha prosjekt hvor skolen er oppdragsgiver, er at det aldri var noe problem å få hjelp, og de aktuelle som kunne hjelpe til med spørsmål gruppen lurte på, var som regel alltid tilgjengelig. Også det å ha andre lærere på skolen som ressurser har vært veldig hjelpelig for resultatet av prosjektet. 23 Ressursene gruppen hadde internt blant medlemmene var faglig sett sterkt. Her fikk hvert enkelt medlem utnyttet sin faglige forståelse for det som var relevant for prosjektet. Dette var ressurser medlemmene hadde opparbeidet i form av kunnskap gjennom snart 2 år på skolen. Siden dette var et prosjekt som krevde en del fysisk arbeid, fikk prosjektgruppen utnyttet ressursen fra den praktiske biten som medlemmene hadde etter noen år ute i praksis som elektrikere. Etter noen år som elektrikere hadde gruppemedlemmene også fått en del kontakter ute i arbeidslivet som gjorde det lettere for gruppen å bestille materiell, som for eksempel kabler til prosjektet. Disse ressursene gjorde også at budsjettet ble litt lavere enn først antatt, siden gruppen da fikk masse nyttig som prosjektet var avhengige av gratis. Prosjektgruppen fikk utnyttet de ressursene som var tilgjengelig på en måte som gjorde at prosjektet ble vellykket på mange områder. Det faglige ble godt utnyttet, og det som gruppen ikke visste, fikk gruppen svar på fra oppdragsgiver eller andre ressurser som var tilgjengelig på skolen. Internt blant medlemmene var det god kommunikasjon, og vi utnyttet våre egne ressurser så godt vi kunne. Ressursene som hvert enkeltmedlem kunne bidra med, var positiv og avgjørende for prosjektet. Når det gjelder kontakten med de eksterne ressursene som Kongsberg Kommune og Fronius Hokksund, var kommunikasjonen god. Aleko (vindturbinprodusent) var vanskelige å forholde seg til, og ga generelt lite utfyllende informasjon ved henvendelse. Prosjektgruppen ser tilbake på en prosjekttid der gruppen fikk god utnyttelse av de ressursene som var tilgjengelig, og ressurser som oppstod underveis. 2.5: Læringsutbytte I løpet av denne prosjekttiden lærte gruppen veldig mye. Det viktigste i et slikt prosjekt, er måten en prosjektgruppe disponerer tiden gruppen har tilgjengelig. I vårt tilfelle lærte vi at den tiden som ble planlagt til å bruke på prosjektet ikke alltid ble like vellykket. Da dette prosjektet var avhengige av flere faktorer som godkjennelse fra kommunen, pengestøtte og tiden på leveranse av produktene, hadde vi noen utfordringer. Alt dette gjorde at prosjektgruppen alltid ble hengende litt etter ifølge tidsskjema. Dette er noe prosjektgruppen tar med seg videre som læring og at det 24 må tas hensyn til at slike problemstillinger kan oppstå når det blir lagt et tidsløp på et prosjekt. I løpet av prosjektet har gruppen jobbet med stoff som er relatert til de læreplanmålene vi hadde dette året. Et viktig fag for prosjektet var elektriske maskiner. Det som har vært pensum i dette faget fikk vi brukt i dette prosjektet. Tenker da spesielt på den delen som omfatter motorer. Her skiller vi mellom 2 forskjellige typer motorer; asynkron og synkronmotoren. I de fleste tilfeller er det synkronmotoren som blir tatt i bruk i generatorer. Siden vi hadde en vindturbin som hadde en generator i seg som produserer elektrisk energi, hjalp dette faget oss veldig med å forstå gangen i hvordan denne vindturbinen faktisk produserer elektrisk energi. (Mer om generatoren, se vedlegg 17, side 1-14) Et annet emne i samme fag som var relevant for oss under dette prosjektet var kraftelektronikk. Hovedelementet herifra var innfasing av produsert strøm på skolens el-nett. Siden denne vindturbinen vår produserte AC (vekselspenning), måtte gruppen bruke noe som kunne gjøre om AC til DC (likespenning). Her brukte gruppen en likeretter, likeretteren var da noe som prosjektgruppen hadde lært om under emnet kraftelektronikk i faget elektriske maskiner. Kraftelektronikken går også igjen i inverteren, da denne gjør det motsatte, (gjør om DC til AC). (Les mer om inverteren i vedlegg 17, side 15-17). I tillegg til dette produserte også vindturbinen maks 48VAC ut, noe som igjen måtte transformeres opp til en spenning som måtte likerettes før den kom inn på inverteren. Her fikk gruppen et stort utbytte av det som ble lært i faget «elektriske maskiner» spesielt rettet mot transformatoren. Gruppen visste fra før av hvordan en transformator virker og hvordan den transformerer i vårt tilfelle en lav spenning til en høyere spenning. Et annet fag som var veldig relevant for prosjektgruppen var elektriske installasjoner, som også gikk under læreplanmålene våre. Fra vindturbinen til transformatoren, til inverteren, og så videre til hovedtavlen ble det lagt kabler. Her fikk gruppen utnyttet den lærdommen vi hadde lært gjennom året i dette faget. Det gjaldt da spesielt bruken av programmet FebDok. Her gjorde vi utregninger av kortslutningsstrømmer og valg av kabel. 25 I løpet av prosjektperioden ble det sendt forskjellige søknader. Til kommunen ble det sendt 2 søknader. I den første søknaden måtte vi formulere oss på en riktig måte. Her kom læringen av hvordan skrive formelle brev til sin nytte. Dette hadde vi lært i norskfaget. Den andre søknaden inneholdt en del tegninger med størrelse og plassering av vindturbinen og hvor på skolens bygg dette skulle plasseres. Her kom det gruppen hadde lært i faget AutoCad til sin nytte. Ved hjelp av disse 2 fagene fikk vi skrevet noen gode formelle søknader som tilslutt ble godkjent. Et annet fag som også gruppen fikk benyttet var fysikk. Her måtte det regnes på krefter som stålstaget kom til å bli utsatt for, og hvor tykt dette stålstaget skulle være. Ellers var prosjektet veldig lærerikt med tanke på at vindenergi ikke er så utbredt, foreløpig. Det å få vært del av et prosjekt som går ut på å produsere ren energi er noe prosjektgruppen har vært veldig tilfreds med. Det har underveis vært problemer, noe som regel alltid oppstår i et prosjekt. Hele denne erfaringen fra dag 1 under prosjektperioden har gruppen tatt veldig mye lærdom fra. Læringsutbyttet i forhold til problemstillingen og læreplanmålene har prosjektgruppen vært tilfreds med. Uten den kompetansen som hvert enkelt medlem har lært gjennom 2 år på skolen, pluss all den assistansen fra oppdragsgiver/skolen, ville dette prosjektet vært mye vanskeligere å få gjennomført. Med tanke på at prosjektet ble vellykket, sett bort i fra at det aldri ble noe solcellepaneler og mangel på utstyr (transformator), er prosjektgruppen meget fornøyd med måten samarbeidet mellom prosjektdeltagerne oss imellom og samarbeidet med oppdragsgiver har vært. Læringen av hvor viktig kommunikasjon og ha en sterk lederstruktur er i et slikt prosjekt, tar prosjektgruppen med seg som en veldig stor erfaring. 2.6: Verktøy og praksis Gruppen har brukt forskjellige verktøy for å hjelpe til med hele prosjektprosessen. Som prosjektsverktøy har Microsoft sitt «Project» blitt brukt som tidsplanlegger med frister og gjøremål. «Abobe Photoshop» har blitt brukt til diverse design, blant annet prosjektlogo. For webdesign er programmet «Artisteer» brukt. Dette er kun for design, da bloggformatet «Wordpress» ble brukt som webformat/oppsett. Microsoft 26 «Word» og «Excel» har blitt brukt som skrive- og regneprogram. Word til utforming og skriving av rapport, og Excel til vindberegninger og regnskap. For tegning av oversikt over tak og konstruksjon av stålstag for vindturbinen, har det blitt brukt Autodesk «Autocad» som tegneverktøy. Beregninger av kabler og andre elektriske beregninger har manuell beregning/måling blitt brukt som utgangspunkt for Nelfos «Febdok». Microsoft «Paint» ble brukt som verktøy til å lage prinsippskisse. For å teste og kvalitetssikre våre produkter har prosessen med å bruke tilegnede brukerveiledninger for produktene blitt brukt. I samsvar med dette har vi utført funksjonstesting av produktene, med måling i form av oscilloskop, multimeter og kortslutningstester for å kvalitetssikre at produktene skal fungere på angitt måte av produsenten. Utstyr som har blitt bestilt av prosjektgruppen ble kvalitetssikret med å gå over ordrebekreftelse og reelt materiell, for å lete etter eventuelle avvik fra ordre og tilsendt materiell. I forhold til forbedringer på kvalitetssikring, burde vi hatt en skriftlig plan på når utstyr skulle bestilles av skolen. Muntlige avtaler var her dessverre ikke nok, så dette kunne kvalitetssikres bedre. Når det kommer til kvalitetssikring på de varene skolen bestilte, så hadde vi ingen prosedyre, noe som burde vært gjennomført, da vi fikk feil produkt. Her kunne vi hatt kommunikasjon med leverandør og fraktselskap, men dette hadde resultert at pakken måtte åpnes, noe som ville vært uaktuelt for fraktselskapet. Gruppen leverte heller en avviksrapport til leverandør, og fikk så refundert mellomlegget av originalprodukt og reelt produkt. 27 2.7: Konklusjon Her konkluderer vi med hva vi syntes ble vellykket, og hva som vi burde gjort annerledes med prosjektet: Vellykkede: - Læringsutbytte: Det har vært mange nye problemstillinger i løpet av prosjekttiden som vi måtte sette oss inn i. Blant annet problemstillingen med opp og ned transformering, likeretting og innfasing av produsert strøm. - Funksjon av anlegget (etter endring av prosjekt): Anlegget står der i dag og produserer strøm. Vi har vist at utnyttelsen av vindkraft er mulig her i Kongsberg uten store investeringer. - Utvidelsesmuligheter: Anlegget har gode muligheter for utvidelse Punkter gruppen ville gjort annerledes: - Sterkere lederstruktur: Lederstrukturen har vært løs. Det har blitt lagt for lite press på arbeidsgjennomføring. - Måten vi valgte å framlegge ting vi trengte for gjennomføring: Vi baserte oss for mye på muntlige avtaler. Vi skulle arrangert formelle møter med alle parter. - Milepæler: Det skulle vært tatt i bruk flere milepæler, og disse skulle blitt fulgt opp strengere. 28 9HGOHJJWHJQLQJHU Vindturbin 6LGH 6LGH 6LGH 9HGOHJJYLQGEHUHJQLQJHU 9HGOHJJ YLQGWXUELQVWDJEHUHJQLQJHU 9HGOHJJ)HEGRNEHUHJQLQJHU Detaljert kursfortegnelse Maksimale feilstrømmer og impedanser i Fordeling Ik3pmax [kA] : 8,000 cos ϕ: 0,80 R+ [Ω] : 0,5800 Ik3pmin [kA] : 5,612 cos ϕ: 0,90 R+ [Ω] : 0,7001 Jordelektrode: Bånd/tråd Ik2pmax [kA] : 6,928 cos ϕ: 0,80 X+ [Ω] : 0,0281 Ik2pmin [kA] : 4,860 cos ϕ: 0,90 X+ [Ω] : 0,0269 Utjevningsforbindelser Ik1pmax [kA] : 1,700 cos ϕ: 0,80 R0N [Ω] : 0,5800 Ik1pmin [kA] : 1,300 cos ϕ: 0,90 R0N [Ω] : 0,7001 IjPEmax [kA] : 1,700 cos ϕ: 0,80 X0N [Ω] : 0,0281 R0PE [Ω] : 2,5168 IjPEmin [kA] : 1,300 cos ϕ: 0,90 X0N [Ω] : 0,0269 R0PE [Ω] : 3,0451 Fordelingstype: TN-S L1: L3: Sammenlagret strøm [A]: 16,00 A 16,00 A L2: N: 16,00 A 0,00 A Minimale feilstrømmer og impedanser i Fordeling X0PE [Ω] : 0,2556 Kurs nr. -XF100 Identifikasjon Beskrivelse Jording/utjevning Lasttype Fasekobling Fordelingstype INVERTER Fast belastning Inverter, ventilasjonsrom L1-L2-L3-N Kabelmerking kt Iz [A] Kabeltype/-lederløsning kp Ib [A] Ref.inst. met. Lengde [m] k ΔU [%] f PFXP 5G2.5 CU C Fagskolen Tinius Olsen Buskerud Tinius Olsensgt. 1 Postboks 424 3604 KONGSBERG Tel: 32867665 X0PE [Ω] : 0,2219 Anleggets adresse: 75 Utstyr Ikmax [kA] Ikmin [kA] Ijmin [kA] Vernidentifikasjon Fabrikat Type IN [A] Ic [kA] IIm [m] 1,0 24,00 Vern 30,0 [mA] 8,000 16 1,0 16,00 0,148 CHINT 10 1,0 4,60 0,148 NB1-L40/H 145,9 Dato: Anlegg: Ics 30.05.2014 16:40:42 Mikrokraftverk Kunde, eier: Fordeling NEK 400:2010 FORDELING 325 400 V TN-S Vs. 5.4.08 Dato. 06.11.2013 Side av 1 1 (1) 6LGH Beregningsresultater Kurs nr. -XF100 Det er angitt at kursen ikke behøver å være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern Fast belastning : INVERTER Beskrivelse : Inverter, ventilasjonsrom Merkespenning : 400 V Antall faser :3 Laststrøm : 16,00 A Fasekobling : L1-L2-L3-N Cos phi :1 Merkeeffekt, Pn : 11,1 kW Utnyttelsegrad :1 Merkeytelse, Sn : 11,1 kVA Samtidighetsfaktor :1 Spenningsfall totalt : 18,4 V 4,6 % ...til siste fordeling : 0,0 V 0,0 % ...over Kabel : 18,4 V 4,6 % Kabel : Kabeltype/-lederløsning : PFXP 5G2.5 CU Ref. inst. met. :C Omgivelsetemperatur : 30,0 °C Kabellengde : 75,0 m Tap i kabel : 510,69 W Strømføringsevne : 24,00 A Kortslutningsvern, merking : Fabrikat : CHINT Artikkel nummer : CV006132 Bryterenhet : NB1-L40/H EAN-nummer : 7071089006132 Utløserenhet : B-0,03A Bryteevne : 10,00 kA Ics Merkestrøm : 16,00 A I2-verdi : 23,20 A Merkeutløsestrøm jordfeil : 30 I5-(Im-) verdi : 80,00 A Klemmespenning : 381.5 Maksimal lengde : 81,3 m 1 Annen korreksjonsfaktor 6,81 W/m Kabel, største lengde som vil gi elektromagnetisk utkobling av alle feilstrømmer Anleggets adresse: : 145,9 m Beregningsresultater for anlegget: Dato: 30.05.2014 16:40:43 Mikrokraftverk Fagskolen Tinius Olsen Buskerud Fordeling NEK 400:2010 FORDELING 325 400 V TN-S Tinius Olsensgt. 1 3604 KONGSBERG Ver. 5.4.08 Side 1 Tel: 32867665 Dato. 06.11.2013 av 2 (2) 6LGH Beregningsresultater Kurs nr. -XF100 Kortslutningsvern Ik [kA] cos phi î [kA] Kabel t=k²S²/I² [s] t utkobling [s] Ik3p max 8,000 0,80 11,743 0,001 0,012 Ik3p max ende 0,417 1,00 0,602 0,475 0,016 Ik3p min 0,313 1,00 0,452 0,844 0,017 Ik2p max 6,928 0,80 10,169 0,002 0,012 Ik2p max ende 0,361 1,00 0,521 0,634 0,016 Ik2p min 0,271 1,00 0,391 1,125 0,017 Ik1p max 1,700 0,80 2,495 0,029 0,012 Ik1p max ende 0,197 1,00 0,284 2,130 0,018 Ik1p min 0,147 1,00 0,212 3,825 0,019 Ij max 1,700 0,80 2,495 Ij max ende 0,197 1,00 0,284 Ij min 0,147 1,00 0,212 @ = Vernet tilfredsstiller ikke alle krav i forskrift/norm # = Ikke forskriftsstridig, men vær oppmerksom på løsningen Anleggets adresse: Beregningsresultater for anlegget: Dato: 30.05.2014 16:40:43 Mikrokraftverk Fagskolen Tinius Olsen Buskerud Fordeling NEK 400:2010 FORDELING 325 400 V TN-S Tinius Olsensgt. 1 3604 KONGSBERG Ver. 5.4.08 Side 2 Tel: 32867665 Dato. 06.11.2013 av 2 (3) 6LGH 9HGOHJJEHUHJQLQJHUDYWDSLWUDQVIRUPDWRU 9HGOHJJPnOLQJDY'&NXUYHUPHGRVFLOORVNRS 9HGOHJJUHJQVNDS Regnskap Leverandør: Gudcraft (Ebay) Fronius Hokksund Fronius Hokksund Fronius Hokksund Spons fra Teccon Spons fra Teccon Spons fra Teccon Spons fra Teccon Spons fra Teccon Spons fra Teccon Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Onninen Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Biltema Krøderen elektro Krøderen elektro Krøderen elektro Krøderen elektro Krøderen elektro Krøderen elektro Krøderen elektro Vare: Vindgenerator Fronius IG plus 100 V-3 (inverter) Fronius Datamanager WLAN IG (plus) rf Fronius datalogger web 2 PFXP 5G2,5 PN 6 G/G RK 10mm2 - blå Gummikabel 3G2,5 Støpsel (gummi) 2/16+J Skjøt - gummi 2/16+j Koblingsboks IP 67 Gipsanker Kabelsko 6mm2 Strips hvit (3,5x150) Sikkerhetsbryter SA316H Sikkerhetsbryter SA616H Stålklammer 8-14mm PFSP 2x6/6 Koblingsboks AP9 PFXP 5G2,5 Cat 5E F/UTP Gitterbane 200mm Veggfeste for gitterbane Skjøt for gitterbane M12-muttere M12 koblingsmutter Franske treskruer Helgjenget stag Tau Siderulle Låsemutter M10 Låsemuttere M12 Låsemuttere M10 - rustfri Skiver ø13x24 - rustfri Skruer 10x50 RF Skiver ø10,5x22 Hullplate 100x35x2,5 NIPPEL M20X1,5 10-14 NIPPEL M25X1,5 9-18 NIPPEL M32X1,5 11-27 PRIMAX 4-25MM2 CLIPSPLUGG TCP CLIPS TC-C5M SECOR 14-20 CLIPS TC-C3 SECOR 4-6 Kommentar: 1500W tot. Maks 8430W ved cos φ=1 Intern dataprosesseringsenhet Datalogger ut mot internett Tilførsel til inverter Jording til vindturbin (+solceller) Kobling i skap (Til solceller) (Til solceller) (Til solceller) (Til solceller) og likeretter Festing av trådbro (Til solceller) og jernstag Festing (Til solceller) og vindturbin Til hovedstrøm Festing av kabler på ståldrager (Til original beregning av vindturbin) Skjøt av hovedkabel Hovedkabel og tilførsel til vindturbin Til datalogger Oppfesting av kabler Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Montering av vindturbin Demping mellom vindturbinstag og vegg Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Festing av vindturbin Innføring i sikkerhetsbryter Innføring i sikkerhetsbryter Innføring i inverter Jordklemmer for gitterbro Gipsplugger Festing av vindturbinkabel Festing av jordledning Antall: Betegnelse: 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 50 m 25 m 4m 5 1 1 6 Stk. 100 Stk. 100 Stk. 500 Stk. 3 Stk. 1 Stk. 25 Stk. 10 m 1 Stk. 50 Stk. 305 m 5m 10 Stk. 2 Stk. 2 Stk. 3 Stk. 1 Stk. 3 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 1 Stk. 6 Stk. 2 Stk. 4 Stk. 1 Stk. 2 Stk. 20 Stk. 10 Stk. 15 Stk. Pris u/moms: kr 10 000 kr 10 764 kr 1 148 kr 764 kr kr kr kr kr kr kr 116 kr 2,8 kr 0,8 kr 0,12 kr 109 kr 222 kr 10 kr 20 kr 22 kr 18 kr 2,2 kr 79 kr 18 kr 10 kr 20 kr 24 kr 56 kr 28 kr 40 kr 32 kr 20 kr 56 kr 48 kr 56 kr 48 kr 52 kr 6,0 kr 20 kr 31 kr 68 kr 86 kr 1,6 kr 2,7 kr 1,0 Pris m/moms: kr 12 500 kr 13 455 kr 1 435 kr 955 kr kr kr kr kr kr kr 145 kr 3,5 kr 1,0 kr 0,15 kr 136 kr 278 kr 12 kr 25 kr 28 kr 22 kr 2,8 kr 98 kr 23 kr 13 kr 25 kr 30 kr 70 kr 35 kr 50 kr 40 kr 25 kr 70 kr 60 kr 70 kr 60 kr 65 kr 7,5 kr 25 kr 39 kr 85 kr 107 kr 2,0 kr 3,3 kr 1,3 Totalpris u/moms: kr 10 000 kr 10 764 kr 1 148 kr 764 kr kr kr kr kr kr kr 696 kr 277 kr 80 kr 60 kr 326 kr 222 kr 249 kr 202 kr 22 kr 880 kr 683 kr 394 kr 181 kr 21 kr 40 kr 72 kr 56 kr 84 kr 40 kr 32 kr 20 kr 56 kr 48 kr 56 kr 48 kr 52 kr 36 kr 40 kr 124 kr 68 kr 171 kr 32 kr 27 kr 15 Totalpris m/moms: kr 12 500 kr 13 455 kr 1 435 kr 955 kr kr kr kr kr kr kr 870 kr 346 kr 100 kr 75 kr 408 kr 278 kr 311 kr 253 kr 28 kr 1 100 kr 854 kr 492 kr 226 kr 26 kr 50 kr 90 kr 70 kr 105 kr 50 kr 40 kr 25 kr 70 kr 60 kr 70 kr 60 kr 65 kr 45 kr 50 kr 155 kr 85 kr 214 kr 40 kr 33 kr 19 Avvik: Sum u/moms: Sum m/moms: kr 28 085,80 kr 35 107,26 Avvik basert på manglende regninger: Leverandør Nils Løff Montèr Montèr Montèr Vare Vindturbinstag Finèrplate Skruepakke Skruepakke Makspris kr kr 6 000 500 9HGOHJJUHJQVNDSVELOODJ Fronius Norge AS Postboks 233, Finneveien 25 - 3301 Hokksund Divisjon Sveiseteknikk Deres kontaktperson: Fronius Norge N-3301 Hokksund Postboks 233 Buskerud Fylkeskommune Utd. adm Postboks 3563 N-3007 Drammen TILBUDS-NR: 101964 Kundenr.: 401251 dato : 02.12.2013 Fra Johansen Remi Tlf: 0047/ (0)32/25 01 13 Fax: 0047/ (0)32/25 01 11 E-Mail: Johansen.Remi@fronius.com www.fronius.com Att. Til David Christensen Leverings adr: Fagskolen Tinius Olsen Tinius Olsensgate 1 N-3611 Kongsberg Kjære kunde, Mange takk for Deres interesse for våre produkter. Vi har den glede av å tilby Dere følgende produkter: Vennligst bemerk: for å få tilbudt pris, vennligst oppgi tilbudsnummer 101964 på din bestilling! Pos. Varenummer /Beskrivelse Antall Netto 10 4,210,020 Fronius IG Plus 100V-3 1.00 13,456.00 11 44,0210,0101 Option Fronius IG Plus bygd inn : 10 1.00 0.00 12 44,0210,0198 Setup IG Plus V NO bygd inn : 10 1.00 0.00 Totalt nettobeløp 30 4,240,028,Z Datamanager WLAN IG(Plus) rf NOK 1.00 Totalt nettobeløp 13,456.00 1,435.00 NOK 1,435.00 Org.nr.: NO 965 257 551 MVA 6LGH Fronius Norge AS Postboks 233, Finneveien 25 - 3301 Hokksund TILBUDS-NR: 101964 dato 02.12.2013 Pos. 50 Varenummer /Beskrivelse 4,240,123 Fronius Datalogger Web 2 Side 2 / 3 Antall Netto 1.00 956.00 Totalt nettobeløp NOK 956.00 Pris betingelser : NOK, ekskl. MVA Gyldig til : 31.12.2013 Leveringsmåte : P01 3300 Hokksund Betaling : Netto pr. 30 dager Erstatning for skader: maks. opp til avtalepris. De generelle vilkårene for handel med Fronius International finnes på Fronius sine hjemmesider www.fronius.com Disse betingelsene gjelder all handel med mindre det er forhandlet særvilkår mellom partene forut for spesielle leveranser elle kontrakter. For alle bilder brukt som en illustrasjon av produktet, © innehar Fronius alle rettigheter for. Vi håper dette tilbud møter dine forventninger og ser frem til å motta din bestilling. Vennlig hilsen Fronius Norge AS Johansen Remi COP Håkon Frømyr Sales Norway Org.nr.: NO 965 257 551 MVA 6LGH ARKIVKOPI, EMAIL : jon.egil.hurum@onninen.com, PRINTER : noprint, 26.03.14 13:43:43 Side 1 (2) Avsender SALGSORDREBEKREFTELSE Postboks 117, 2021 Skedsmokorset Ordrenr 11151211 Type:BLANDET NOR Dokumentdato: 26.03.2014 Time: 13:43:43 NETTO 30 DAGER Betalingsbet: NOK Valuta Kundenummer: 1008322 Kjøper: 1008322 Ordredato: 26.03.2014 Mottaker Leveringsadresse Varemottaker FAGSKOLEN TINIUS OLSEN POSTBOKS 424 3604 KONGSBERG FAGSKOLEN TINIUS OLSEN TINIUS OLSENS GATE 1 3611 KONGSBERG Melding til transportør: Lars Kristian, Tlf. 90595572 Kontakt: Avdeling: - NOR DC SENTRALLAGER, BERGER Pakkemerking: Prosjekt "ren energi" - Lars Kristian, Tlf. Kundes prosj: 90595572 Ekstern ref: Prosjekt "ren energi" Ditt ordrenr: Selger: Hurum, Jon Egil Torgersen Deres ref: Lars Kristian, Tlf. 90595572 Deres ordre: Kundes avd: Kundes lager: Leveringsbetingelser Leveringsmåte Standard Bestillingsmåte Manuell Ordre Linje Varenr Varebetegnelse Knd bestnr. Tilleggsvare Enhet-pris 1 - 1.1 1243106 KOBL.BOKS IP 67 5X6MM2 K 9065 HENSEL 6 STK 387,25 42,33% 35,07% S 145,00 870,00 2 - 2.1 1335458 ONNLINE GIPSANKER DRIVA TP12 100 STK 8,49 49,69% 18,99% S 3,46 346,00 3 - 3.1 2030114 KABELSKO KR CU 6MM²/6 MELBYE 2030114 100 STK 3,15 53,03% 32,41% S 1,00 100,00 4 - 4.1 1335507 ONNLINE STRIPS HVIT 3,5X150 4720053090 500 STK 0,98 70,38% 48,33% S 0,15 75,00 6 - 6.1 1490111 ONNLINE SIKKERHETSBRYTER SA316H 312003 ACTE 1 STK 602,00 53,69% 51,22% S 136,00 136,00 7 - 7.1 1490113 ONNLINE SIKKERHETSBRYTER SA616H 312010 ACTE 3 STK 1 185,42 53,69% 49,36% S 278,00 834,00 8 - 8.1 1340902 BJ.KLAMMER F. 8-14MM STÅL 4H58 ERICO CADDY 25 STK 29,76 39,47% 31% S 12,43 310,75 9 - 9.1 PFSP 1KV 2X6/6 TROM 10021705NEXANS Antall Enhet Rabatt % Enh.pris netto Beløp Miljøavgift netto Fraktsone Leveringsdato 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 Beløp for evt. frakt, trommel og pakkningsmateriell kan bli lagt til på faktura. Bemerk at priser er oppgitt uten MVA. Total 5650,38 NOK Onninen AS Postboks 117 2021 Skedsmokorset Telefon Telefax Org.nr 06706 64 83 00 45 NO 979 692 900 MVA Nordea Foretaksregisteret 6003 06 79434 Eventuelle innsigelser må være selger ihende senest 8 dager fra fakturadato 6LGH ARKIVKOPI, EMAIL : jon.egil.hurum@onninen.com, PRINTER : noprint, 26.03.14 13:43:43 Side 2 (2) Avsender SALGSORDREBEKREFTELSE Postboks 117, 2021 Skedsmokorset Ordrenr 11151211 Type:BLANDET NOR Dokumentdato: 26.03.2014 Time: 13:43:43 Betalingsbet: NETTO 30 DAGER Valuta NOK Linje Varenr Varebetegnelse Knd bestnr. Tilleggsvare 1067037 Enhet-pris Antall Enhet Rabatt % Enh.pris netto Beløp Miljøavgift netto Fraktsone 10 MTR 163,56 77,89% 30,04% S 25,30 253,00 1 STK 115,56 58,59% 41,49% S 28,00 28,00 50 MTR 116,25 74,47% 25,87% S 22,00 1 100,00 305 MTR 5,51 38,94% 16,78% S 2,80 854,00 10 - 10.1 1241010 KOBLINGSBOKS AP 9 11 - 11.1 1010214 PFXP 5G2,5 ANTI TWIN 50M 12 - 12.1 1089516 R&M C5E F/UTP PVC 4P E305 13 - 13.1 1352002 GITTERBANE MP-723E 200MML=2,5M MP BOLAGEN 5 MTR 323,98 69,63% 98,39 491,95 14 - 14.1 1352039 VEGGFESTE MP-735 S MP BOLAGEN 10 STK 74,40 69,63% 22,60 226,00 15 - 15.1 1352030 SKJØT FOR GITTERBANE MP-730 S MP BOLAGEN 2 STK 42,27 69,63% 12,84 25,68 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 27.03.2014 Ordreverdi ---------------------------------------------------------------Sum ekskl. MVA Onninen AS Postboks 117 2021 Skedsmokorset Telefon Telefax Org.nr Leveringsdato 06706 64 83 00 45 NO 979 692 900 MVA Nordea Foretaksregisteret 5.650,38 --------------5.650,38 6003 06 79434 Eventuelle innsigelser må være selger ihende senest 8 dager fra fakturadato 6LGH 6LGH Seddel 86628 Ordre 141348 TINUS OLSENS GATE 1 Kunde 21319 TINUS OLSEN VareNr 1254714 1254718 1254722 2870306 1380116 1320121 1320106 Tekst NIPPEL M20X1,5 10-14 SCHLEM.-TEC M20 ELIS NIPPEL M25X1,5 9-18 SCHLEM.-TEC M25 ELIS NIPPEL M32X1,5 11-27 SCHLEM.-TEC M32 ELIS KONTAKTKLEMME CU PRIMAX 4-25MM2 2H CLIPSPLUGG TCP 11141001 SCHNEIDER CLIPS TC-C5M SECOR 14-20 LYS GRÅ SCHNEIDER CLIPS TC-C3 SECOR 4-6 NATUR SCHNEIDER F1320106 Antall 2,00 4,00 1,00 2,00 20,00 10,00 15,00 Pris 25,16 38,74 85,40 106,90 2,01 3,34 1,33 6LGH Fakt. adr.: Fagskolen Tinius Olsen Tinius Olsensgate 1 3611 KONGSBERG Kunde adr.: Fagskolen Tinius Olsen Tinius Olsensgate 1 3611 KONGSBERG Lev.adr.: Fagskolen Tinius Olsen Tinius Olsensgate 1 Att. Lars Kristian Haraldsrud 3611 KONGSBERG Produktnr Beskrivelse 1010214 1010066-1 1010342 1043221 1574400 1574410 ORDREBEKREFTELSE Ordredato: Leveringsdato: Kundenr.: Deres ref: Selger Betalingsbet.: Lev. måte / lev. bet.: Rekvisisjonsnr: Side: Lev.dato PFXP 5G2,5 Anti Twin® PN 6 G/G TROMMEL RK 10mm2 Blå H07RN-F 3G2,5 TROMMEL STØPSEL GUMMI 2/16+j (172) SKJØT GUMMI 2/16+j (174) 120976 19.02.2014 03.03.14 14695 Lars Kristian Haraldsrud Gaute Bø-Erevik Netto pr. 15 dager Fritt levert Demovare 1(1) Antall 03.03.14 03.03.14 03.03.14 03.03.14 03.03.14 03.03.14 50 25 4 5 1 1 Pris 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Beløp 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 25 % mva av 0,00 0,00 Ordresum inkl. mva 0,00 Alle beløp i NOK Salgspant: Leverte varer forblir selgers eiendom inntil betaling har funnet sted. 14 dager etter forfall overtar creditreform innfordringen. Etter forfall beregnes 1.00 % renter pr. mnd. TEC CON NORGE AS Mekjarvik 18 N- 4070 Randaberg Norway Telefon: + 47 51 73 37 00 Telefax: + 47 51 73 37 01 E-mail: firmapost@teccon.no Hjemmeside: www.teccon.no Org.nr.: NO 992 592 273 MVA Bankforbindelse: Danske Bank Kontonummer: 8160.06.27368 6LGH 9HGOHJJDYYLNVELOODJ On Fri, Apr 25, 2014 at 4:41 AM, David Christensen <doooiv@gmail.com> wrote: Hello! We have now received our wind turbine that we ordered from you on March 19th. The order was for the ALEKO WG3000W48V, item no. WG3000W48V. However, the product shipped by you to us was the WG1500A, item no. ALEKO WG1500A. We paid US $1,599.00 + US $700 for shipping, US $2299 total. The item we received is listed at US $1,099.00 and shipping costs are lower. We received a cheaper and smaller wind turbine than what we paid for and agreed upon with GudCraft. Returning the wrongly shipped item back to you is far too expensive and time consuming. The ideal and fair solution as we see it is a refund of the price difference on the two wind generators. best regards David Christensen On Fri, 2014-04-25 19:56 GMT+02:00 GudCraftOnline.com <Sales@gudcraftonline.com>: wrote: Sorry to hear that. Can we get a couple of the picture of what you have received, picture of the shipping label and box? Thanks. On Thu, May 1, 2014 at 3:36 AM, David Christensen <doooiv@gmail.com> wrote: hello Here is some Pictures! 6LGH On Thu, May 1, 2014 at 3:07 PM, GudCraftOnline.com <Sales@gudcraftonline.com> wrote: Thanks for the pictures. Sorry for the trouble, honestly not sure how that could happen. Let us calculate the difference and we will get back to you as soon as we can. On Thu, May 15, 2014 at 02:53 PM, GudCraftOnline.com <Sales@gudcraftonline.com> wrote: Thanks for your patience. We have calculated and difference that we will issue back to you will be $660. Please confirm if that is ok. Shipping for 1.5KW would be $540.00. Thanks. 6LGH ARKIVKOPI, EMAIL : lillmarie.fredriksen@onninen.com, PRINTER : noprint, 22.05.14 10:48:35 Side 1 (1) Avsender SALGSORDREBEKREFTELSE Postboks 117, 2021 Skedsmokorset Ordrenr 11295501 Type:KORRIGERING NOR Dokumentdato: 22.05.2014 Time: 10:48:35 NETTO 30 DAGER Betalingsbet: NOK Valuta Kundenummer: 1008322 Kjøper: 1008322 Ordredato: 22.05.2014 Mottaker Leveringsadresse Varemottaker FAGSKOLEN TINIUS OLSEN POSTBOKS 424 3604 KONGSBERG FAGSKOLEN TINIUS OLSEN TINIUS OLSENS GATE 1 3611 KONGSBERG Melding til transportør: Selger: Fredriksen, Lill Marie Deres ref: LEV-5111 // Lars Kristian, Tlf. 90595572 Deres ordre: Kundes avd: Kundes lager: Leveringsbetingelser Leveringsmåte Standard Lars Kristian, Tlf. 90595572 Kontakt: Avdeling: - NOR DC SENTRALLAGER, BERGER Pakkemerking: 301 / 303 / Oppr. ordre 11151211 //Prosjekt Kundes prosj: "ren energi" - Lars Kristian, Tlf. 90595572 Ekstern ref: Prosjekt "ren energi" Ditt ordrenr: Bestillingsmåte Manuell Ordre Linje Varenr Varebetegnelse Knd bestnr. Tilleggsvare 1 - 1.1 1490111 ONNLINE SIKKERHETSBRYTER SA316H 312003 ACTE 2 STK 22.05.2014 2 - 2.1 ONNLINE SIKKERHETSBRYTER SA616H 312010 ACTE Bekreftes senere 1490113 Enhet-pris Antall Enhet Rabatt % Enh.pris netto Beløp Miljøavgift netto Fraktsone Leveringsdato -2 STK Beløp for evt. frakt, trommel og pakkningsmateriell kan bli lagt til på faktura. Bemerk at priser er oppgitt uten MVA. Total NOK Onninen AS Postboks 117 2021 Skedsmokorset Telefon Telefax Org.nr 06706 64 83 00 45 NO 979 692 900 MVA Nordea Foretaksregisteret 6003 06 79434 Eventuelle innsigelser må være selger ihende senest 8 dager fra fakturadato 6LGH 9HGOHJJIUHPGULIWVSODQ ID Aktivitetsmodus Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt Foregående aktiviteter 1 Prosjektets varighet 186 dager on 11.09.13 fr 27.06.14 2 26 dager on 11.09.13 on 16.10.13 3 Lage forslag til prosjekt Få budsjett 0 dager ma 14.10.13 ma 14.10.13 4 Søke kommunen 6 dager on 16.10.13 on 23.10.13 5 Søke bfk 8 dager on 04.12.13 fr 13.12.13 6 Skrive 34 dager forprosjektrapport Forprosjekt 1 dag fremføring Innlevering av 0 dager forprosjekt Tilbakemelding fra 0 dager kommunen Søke støtte fra 15 dager fylkeskommunen Få finansiering til kjøp 18 dager av vindturbin Kjøpe vindturbin 1 dag 7 8 9 10 11 12 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 sep 13 02 09 16 23 okt 13 30 07 14 21 14.10 on 30.10.13 ma 16.12.13 on 18.12.13 on 18.12.13 fr 20.12.13 fr 20.12.13 fr 07.02.14 fr 07.02.14 fr 07.02.14 to 06.03.14 fr 07.02.14 ti 18.03.14 9 on 19.03.14 on 19.03.14 11 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 1 28 nov 13 04 11 18 25 ID Aktivitetsmodus Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt Foregående aktiviteter Leveringstid på 20 dager vindturbin Montere vindturbin 4 dager Få finansiering til kjøp 20 dager av solcellepaneler to 20.03.14 on 16.04.14 12 fr 18.04.14 fr 07.02.14 on 23.04.14 13 to 20.03.14 9 16 Kjøpe solcellepaneler 0 dager fr 21.03.14 fr 21.03.14 17 Leveringstid på splcellepaneler Montere solcellepaneler Kjøpe inverter 40 dager fr 21.03.14 to 15.05.14 16 11 dager fr 16.05.14 fr 30.05.14 2 dager fr 07.02.14 lø 08.02.14 9 13 14 15 18 19 22 23 HMS-plan 32 dager ma 17.03.14 ti 29.04.14 24 Teste og kvalitetssikre Lage nettside 7 dager fr 16.05.14 6 dager ma 17.03.14 ma 24.03.14 25 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 16 23 okt 13 30 07 14 21 17 ma 10.02.14 fr 07.03.14 21 09 15 Leveringstid 15 dager inverter Montere inverter 4 dager Febdok-beregninger 32 dager 20 sep 13 02 19 fr 21.03.14 on 26.03.14 20 ma 17.03.14 ti 29.04.14 sø 25.05.14 18 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 2 28 nov 13 04 11 18 25 ID Aktivitetsmodus Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt Foregående aktiviteter 17 dager ma 05.05.14 ti 27.05.14 27 Øve til prosjektfremføring Prosjektfremføring 0 dager on 28.05.14 on 28.05.14 28 Levere nettside 0 dager ti 10.06.14 26 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 sep 13 02 09 16 23 okt 13 30 07 14 21 ti 10.06.14 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 3 28 nov 13 04 11 18 25 25 des 13 02 09 16 23 jan 14 30 06 13 20 27 feb 14 03 10 17 24 mar 14 03 10 17 24 apr 14 31 07 14 21 mai 14 28 05 12 19 26 20.12 07.02 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 4 jun 14 02 09 16 23 jul 14 30 25 des 13 02 09 16 23 jan 14 30 06 13 20 27 feb 14 03 10 17 24 mar 14 03 10 17 24 apr 14 31 07 14 21 mai 14 28 05 12 19 26 21.03 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 5 jun 14 02 09 16 23 jul 14 30 25 des 13 02 09 16 23 jan 14 30 06 13 20 27 feb 14 03 10 17 24 mar 14 03 10 17 24 apr 14 31 07 14 21 mai 14 28 05 12 19 26 jun 14 02 09 16 28.05 10.06 Prosjekt: Prosjekt 18.03 Dato: lø 31.05.14 Aktivitet Inaktivt sammendrag Eksterne aktiviteter Deling Manuell aktivitet Ekstern milepæl Milepæl Bare varighet Tidsfrist Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Fremdrift Prosjektsammendrag Manuelt sammendrag Manuell fremdrift Inaktiv aktivitet Bare start Inaktiv milepæl Bare slutt Side 6 23 jul 14 30 HMS-plan Dokumenttype: HMS-PLAN Versjon: 01 Dato: 31.01.14 9HGOHJJ+06SODQ HMS-plan For «Ren energi» Ved Fagskolen Tinius Olsen Utarbeidet av: «Ren energi» INNHOLD 1. MÅL .................................................................................................................................................... 3 2. ORGANISASJON, FASEINNDELING ............................................................................................ 3 4. STEDLIGE FORHOLD ..................................................................................................................... 3 Side 2 av 3 1. Mål Prosjektgruppens mål er at prosjektet gjennomføres uten skade på person eller miljø. For å oppnå dette, skal det legges vekt på at byggeplassen blir planlagt, organisert og kontrollert iht. regler og intensjoner i «Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Kapittel 17: arbeid i høyden)» HMS-planen vil være et hovedinstrument i dette arbeidet. Den danner sammen med andre relevante lover og forskrifter et regelverk, som alle deltakere i prosjektet er forpliktet til å følge. 2. Organisasjon, faseinndeling Prosjektorganisasjon for «Ren energi» ved Fagskolen Tinius Olsen Byggherre Ansvarlig for utarbeidelse av HMS-plan Oppdragsgiver Hovedveileder HMS-ansvarlig Prosjektleder Gruppemedlemmer Buskerud fylkeskommune «Ren energi» Fagskolen Tinius Olsen Tommy Hvidsten Thomas In’t Veen Mikkel Melzer Mikkel Melzer, Thomas In’t Veen, Lars Kristian Haraldsrud og David Christensen HMS-ansvarlig skal sørge for at medlemmene i prosjektgruppen har nødvendig skriftlige kontrakter før arbeidet i de enkelte fasene starter. Det blir laget en SJA (sikker jobb-analyse) som alle medlemmene skal skrive under på før arbeidet på taket starter. HMS-ansvarlig vil også sørge for at arbeidsplassen ser ryddig og bra ut under prosjekttiden. HMS-planen skal følge prosjektet fram til ferdigstillelse. De ansvarlige deltakerne skal sørge for at planen revideres og detaljeres underveis, slik at den til enhver tid inneholder beskrivelser og instruksjoner som er hensiktsmessige for dette prosjektet. Hovedfasene i prosjektet vil være: 1. Prosjekteringsfasen, der prosjektet detaljplanlegges for produksjon 2. Utførelsesfasen, der prosjektet gjennomføres med evt. faseoppdeling av produksjonen. 4. Stedlige forhold 4.1 Arbeidet vil foregå på Fagskolen Tinius Olsen sitt tak. Her vil prosjektgruppen følge de regler og bestemmelser i henhold til forskriften om «arbeid i høyden»: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_3-8#KAPITTEL_3-8 Side 3 av 3 9HGOHJJVLNNHUMREEDQDO\VH 9HGOHJJJRGNMHQQHOVHIUDNRPPXQHQ 9HGOHJJSULQVLSSVNLVVHDYDQOHJJHW Vedlegg 1.5 avsnitt 1.5 og 1.6 på engelsk 9HGOHJJHQJHOVNRYHUVHWWHOVH Discussion The system currently produce energy in windy periods. However, we depend on a medium to high wind speed over a longer timeframe to maintain an acceptable energy production. The downside is a lower utilization of the wind. One of the reasons for this is the long boot-up speed for the inverter, which is around 1 minute and demands a high wind speed to start producing. The system has safety switches to cut the power from both power sources, this helps simplifying troubleshooting processes. The inverter has built-in components, which makes sure that the produced energy is in phase with the power grid automatically. The inverter also has the possibility for later expansion with for example solar panels. Added solar panels will optimize the energy production, keeping it constant on sunny days and boosting the energy output with the wind turbine. The lack of solar panels came as an unfortunate simplification of the project. 1.6 Conclusion The system will as of now not function the way we first planned. The main reason is the lack of solar panels; they were originally a big part of the project. Our inverter is originally meant for bigger solar systems. The wind in Kongsberg comes more in bursts and is not constant for longer intervals. We cannot take full advantage of the wind bursts because of the inverters boot-up time. With additional solar panels, there would have been a constant energy production from the sun and the wind turbine would add additional energy to the system. As of now, we will only produce energy when the wind is more or less constant. It is therefore our recommendation to install a smaller solar park to get a higher efficiency on the system. The inverter requires a minimum voltage of 230V DC, and can take a maximum of 600V DC, so the solar panels have to cover this range. The inverter has six inputs for DC voltage and the voltage difference between these should not be any higher than Vedlegg avsnitt 1.5 og 1.6 på engelsk 100V DC. We also recommend upgrading the systems transformer. The transformer currently in use has a voltage/voltage ratio of 6. The ideal transformer ratio is 10. The current transformer has input/output loss of 15-20%, see added document. A new 3-phase 3,5A bridge rectifier is needed in the system; the one currently in use is an older model, found on the schools premises. 9HGOHJJVDPDUEHLGVNRQWUDNW 9HGOHJJWHNQLVNLQIRUPDVMRQRJPDQXDOHU www.GudCraftOnline.com 1500W WIND TURBINE Operation Manual GRADE AAA **Please read carefully before using it. ** 1. Application The wind power generator is an equipment to convert wind energy into electric power which is changed into storage battery group. It can be widely used in rich wind areas but without normal energy supply from any power system .It is capable of providing power for lighting, TV, telecommunication equipment and so on. 6LGH www.GudCraftOnline.com 2. Structure and Main performance The unit is mainly composed of wind rotor, permanent magnet generator, tail vane, stand, electric controller, storage batteries, electric inverter, electric cable, etc. (Fig1) Main technical performances Rotor Diameter (m) Material and number of the blades Rated power/maximum power 2.8 Reinforced fibber glass*3 1000/1500 Rated wind speed (m/s) Startup wind speed (m/s) Working wind speed (m/s) Survived wind speed Rated rotate speed(r/min) 10 3 3–25 40 450 Working voltage Generator style DC24V---- /DC300V Three phase, permanent magnet Charging method Constant voltage current saving Speed regulation method Tail turning and electric magnet Stop method Brake by hand drag Tower height (m) Weight (kg)(not including batteries and inverter power supplier ) 6 75 3. Preparation 3.1 Fill in electrolyte and do initial charge according to technical regulations. 3.2 Unpack and check the machine parts. 3.3 Choose an open and flat place with no barriers around for wind turbine installation. To avoid circuit power loses, should make the distance between wind turbine and batteries as short as possible, usually it should be less than 30m. 3.4 Foundation installation 3.41 Dig a cubic hole in the center of the ground with size of 40X40X40cm. Then dig four triangular pits at the place of A, B, C, and D, which are symmetrically 4 meters from the central hole in four directions. The diagonals of A-C and B-D vertically intersect at the center of square hole. The depth and side length are 70cm. (Fig 2) 3.42 Fix the 4 foundation bolts onto the base plate. Screw on the M16 nuts respectively until the top of bolt is 15mm out of nut. Let the axe of pin dead against BD or AC. The Base plate should be 4-5cm above the ground. Then adjust the base plate in level and concrete the cubic hole. The mixture ratio of concrete is cement: sand: cobble= 1:2:3. 3.43 Hold the top of chain, and put the anchor horizontally into the base of pit following the outboard side. Lay crushed stone (about 2~5kg) into the pits, then concrete them; Lay crushed stone into the pits and concretes them again. Repeat until cram the triangular pit. 6LGH www.GudCraftOnline.com Finally draw the guy wires toward the ground center with an angle of 60-degree from the ground. Hold the chain，concrete the pit until the middle part of the top link, the other half is out of the concrete. (Fig 3) 3.44 The protection period of the concrete basement is 100 hours. During this period, don’t install the wind turbines. 4. Installation procedure 4.1 Select a sunshine day without wind (wind speed smaller than 3m/s) 4.2 Adjust the Base plate in level, then put the washer onto the foundation bolt, fasten the nuts. Fit together the upper, middle, lower mast. Fall the mast on the “A” pit. Link the mast bottom to the base plate with Φ16 pin, then put on the washer and connects them with ringent pin. 4.3 Draw the guy wires in four directions. Bend the tip of the steel wire to a ferrule, the length of which is about 20cm. Then fasten it with two wire-clamps. Put the rings for guy wires onto the top of mast. Then close upon the four ferrules and thrill through the annulus of the ring respectively. Finally shove them to the outshoot of mast. 4.4 Put the heart ringer for steel wire across the “o” loop of turnbuckle, and then rip the steel wire into the heart ringer. Bend for a ferrule; no less than 30cm long, fasten with wire-clamps. Hook the turnbuckles of A, B and D pits to the chain of anchor. Draw back the mast, and then hook the turnbuckle and anchor chain. Adjust the length of steel wire through turnbuckles to plumb the mast. Install the stay bar to the lower mast，fix up it with M12 bolts. Untie “U” shape screw between anchor and turnbuckle of pit C. Connect the steel wire of C pit and the top of stay bar and fasten it. Then adjust until the steel wire between stay bar and mast in strain state. 4.5 Put a 1m bracket into pit A. Loose the “U” shape screw buckle in pit B and pit D (About 5cm length). Untie the link of the “U” shape screw and the ground anchor chain in pit C. Fall down the mast slowly; support the steel wire pothook with20cm height stow-wood. 4.6 Insert the cable through the bottom to the top of the mast with a steel wire(￠2~3mm) and extend out about 20 to 50cm. Connect the 3 thrum of the cable (which derivative from the slip ring) with the terminal block. Connect the 3 thrum of the cable which derivatives from the slip ring with the terminal block. 4.7 Install the generator onto the mast top through the sleeve. Fasten the screw. 4.8 Assemble the tail rod to the rotating body, setting the M10 holes correctly, insert the spring washer; screw the four M10X25 inner six angle nuts tightly. (FIG5) 4.9 There are two holes can be chosen on the trough shape clamp of the tail rod and two holes distributing on the two sides of the tail vane tie-in’s axes, whose diameter is 11. Insert the 6LGH www.GudCraftOnline.com tie-in of tail vane into the trough shape clamp of the tail rod, insert M10X60 bolt into the ø11 holes correctly, put on washer10, spring washer 10 and M10 self-locked nuts, Adjust the tail rod angle against the level plane according to the local wind resources and electricity consumptions (it can be adjusted to four angles). Decrease the angle can increase the rotating speed of the rotor. Then insert the screw shaft into ø11, screw the adjusting bolt and nut (M10). After adjusting, tighten the two self-locked nuts. (See fig.6). 4.10 Before leaving the factory, every rotor has been assembled and passed the balance adjustment. For easy transport, the rotor had been disassembled. When reassembling te rotor, please check the marks on the parts, so as to make them return to the former positions, then fit the M10×80 screws, washers, M10 self-locked nuts one by one. Tighten the nuts with a small force first, then measuring the distances between the centre point to the tip end of blades a, b, c, the distance among the three sizes should less than 5mm, then tighten the nuts firmly. The tighten torque should be 40 – 45 N.m (see fig.7). 4.11 Assemble the blade-rotor on the axes of generator, put on the flat washer, spring washer one by one, and then screw the self-locked nut tightly。 4.12 Assemble the nose cone to the rotor hub with M6 screws, spring washers and flat washers. 4.13 Draw backs the mast through chain jack; connect the screw buckle of pit C to the anchor. Adjust the length of the screw buckle in four directions. Strain the steel wires to make the mast in its vertical position. Strain the steel wire until it can rebound lightly when gives a transverse force. 4.14 Check the wire block, screw buckle and all connecting point. Make sure it is safe. Then wrap and blocked them with galvanized wire. Put anticorrosive grease on wire block, screw buckle and all links where necessary. 4.15 The two connectors of battery is anode and cathode, connect them in series to be a group. Choose the lead whose sectional area is 6 square millimeters as connect wire. The wire of anode is marked by red color; and cathode is marked by black (or yellow, or blue). All connect point should fix up by splicing fitting to ensure electric conduction is good. In order to prevent acid corruptness of the splicing fitting and connecting pole, spread a layer of protection grease on them.. 4.16 Connect the red wire of anode of the batteries to the anode pole of the controller or control-Inverter; then, connect the black wire of cathode of the batteries to the cathode pole the controller or control-Inverter. Connectors must be tightened firmly and ensure good electric conduction. 4.17 Connect the 3 output wires of the generator to the 3-connector poles of the controller or control-inverter respectively. During the process of connecting, the “open & close” switch on the controller or control-inverter box should keep on “close” position.. 6LGH www.GudCraftOnline.com 4.18 According to different requirements, there are two kinds of output: DC and AC. Please connect according to marks on the socket. Take care for safe operation when the output is AC220V. 5. Application notice 5.1 Application principles 5.1.1 Please read the specification carefully before using. Do not install or uninstall in windy day. 5.1.2 The off-grid wind turbine charges the batteries through controller or control-inverter. When there is no wind, it consumes the electricity from the battery group. Therefore, after discharging, the batteries should be recharged timely, especially for lead-acid batteries. If the batteries cannot be recharged timely after over discharging, the working life of the batteries will be reduced. So, the users should regulate the consuming of electricity according to local wind condition and the output of the wind generator. 5.1.3 After passing full wave bridge rectification, the 3-phase AC electricity generated by wind generator output in DC24V, 36V, 48V, or 120V. And then charge the battery. The voltage of the battery group should be equal to the DC voltage of the wind generator (after rectification), so the enginery can exert its full efficiency. The input DC voltage of matched inverter should be equal to the working voltage of wind turbine. 5.1.4 The input DC voltage of the matched inverter should be equal with working voltage of the wind generator (after rectification). 5.2 Safety regulations 5.2.1 Forbid the wind generator running without any load, or running at a very high rotating speed continually. 5.2.2 Check the tower condition regularly, if there are any loosen phenomenon, it should be tightened immediately, so as to prevent the falling down of the wind turbine. 5.2.3 When running speed of the rotor is higher, people are forbidden to stay under the wind turbine. 5.2.4 When wind speed is more than 24 m/s, the wind turbine should be stopped artificially. 5.2.5 When vibration or strange noise is found during working, please stop the wind turbine and check the reasons. 5.2.6 The power supply line of the wind generator should be arranged independently, it can not be mixed used with other power supply lines. DC power supply is more safe and economic for illuminators; for home electric appliances, the AC power supply line (from inverter) should be used; it is suggested that the connector of the refrigerator should insert in the special plug seat with time lapse function 5.2.7. When connect the electric line of the wind generating system, the battery lines must be firstly connected to the controller & inverter box, then connect the three lines of the 6LGH www.GudCraftOnline.com generator to the controller. When disconnect the electric line of the wind generating system, the three generator lines must be firstly disconnected from the controller, then disconnect the two lines of the battery group from the controller & inverter box. 5.2.8 The “open & close” switch on the controller & inverter box should keep at “open” position in normal conditions. Only when the batteries have been full charged or for protect the system against storm wind, the switch can be put on “close” position. It is not allowed to move the switch when wind is stronger and rotor is rotating at high speed, turning the switch to “close” position when rotor is rotating slowly. 5.2.9. The batteries should be set on a place where far from fare resource and heat resource, the gas generated from charging and discharging process should be easy go out of the room. 5.3.Keep the rotor balance, eliminate vibration When the blades lost balance caused by outside damage and create strong vibration, the wind generator must be stopped and checked, until the trouble is eliminated. The attached special tools should be used for disassembling the rotor, remove the nut and washer from the axes end of generator first, screw the special sleeve onto the hub firmly, then drive the M16 × 30 screw into the sleeve, so as to remove the rotor from the shaft of the generator(see fig.8). After repairing, the un-balance torque should less than 0.02N.m. 6. The maintenance of the wind generator The products are divided into two kinds: common product and high quality product (no maintenance), the common product need following maintenances regularly. 6.1. Check, clean and lubricate all rotating parts once per year. 6.2 Before rainy season, clean outside and paint antirust grease on the surface of all fixed connecting parts once a year. 6.3 Lubricate and maintain bearing of generator once per operating year. 6.4. Clean, remove rust and paint all exposed parts once every two years. The maintenance of high quality product (AA) a. Exposed parts are made of stainless steel and have been treated by special long time effective rust-protection treatment, so the outside of those parts don’t need maintenance. b. The generator has adopted high grade bearings and high grade lithium grease, the bearings need to be checked after operating for 5 years, if it is necessary, add some grease to the bearings. 6LGH www.GudCraftOnline.com 7. Elimination of breakdown The wind generator is designed and manufactured according to trouble- free and nonmaintenance principle, if the installation and operation are correct, the breakdown will not appear in normal conditions. In case of breakdown has happened, please consult following table. Breakdown reason Wind generator 1. Pull rope of steel wire is loose. vibrating strongly 2. Fixed bolts of blades are loose. 3. Blade is defective caused by outside force. 4. Ices over on the surface of blades, cause unbalance. Eliminating method 1. Tighten the steel wire rope appropriate. 2. Tighten the loose parts. 3. Replace a new one and adjust the rotor to balance state again. 4. Eliminate the attached ices. Direction regulating 1. There is too much greasy filth in 1. Clear away the dirty filth, and make a lubricating maintenance. is ineffective the rotating body. Rotating part is deformed by 2. Recover and correct the deformation. outside force. 2. The clearance between vertical shaft and sleeve is too small, or there is no movable axial clearance. unusual noise 1. Fixed parts is loose 1. Put the wind turbine down to the ground, 2. Generator bearing is damaged check every fixed part, and take 3. Wind rotor is rubbing with other measures. part. 2. Replace the damaged bearing. 3. Checking and eliminating the trouble. 1. Check and eliminate the trouble, then The rotating speed 1. Blade pitch control is ineffective. make lubrication and maintenance. of the wind rotor is 2. Stator winding is short –circuit or 2. Find out short circuit position, split the reduced obviously output circuit is short pass. lines and isolate them.. 3. Readjust the broken gap. 3. Break disk is rubbing. 4. Set switch at “open” position. 4. Switch is set at “close” position: The output voltage 1. The rotating speed of the 1. Find out the reason, restoring to normal rotating speed. of the generator is generator is low. low 2. Permanent magnet rotor has lost 2. Charge magnet, or change the rotor of generator. its magnet. 3. Clean slip ring and contact point, so as to reduce resistance. 3. The conductivity of connect point between slip ring and output 4. Replace. 5. Shorten the circuit line or increase the circuit is weak. diameter of the wires, so as to reduce 4. There is short circuit in rectifier. 6LGH www.GudCraftOnline.com 5. Circuit line of low voltage electricity transmit is too long, or the diameter of wire is too thin. There are not output electric current in AC circuit of the Generator circuit electricity loss. 1. There are circuit break in AC lines 1. Find out the reason, and connect the of the generator, or the fuse is fused. wires. 2. There are circuit break in output 2. Find out the broken point, then connect line. the wires. 3. Stator winding is burnt, circuit is 3. Disassemble, then repair and recover it broken. AC output is in 1. DC fuse is fused. normal condition, 2. Output circuit is broken. but there is not DC output current 1. Replace. 2. Find out the broken point and connect the wires. Output capacity of 1. Output voltage of the generator is 1. the batteries is too low, or electricity is generated 2. insufficient at all. 2. The connector of the battery is corroded by acid, conductivity is 3. weak. 3. Battery is failure Check and eliminate the trouble. Clean the connectors, enable them have a good contact and tighten the connectors. Replace the damaged battery 6LGH www.GudCraftOnline.com Fig1 1KW WIND TURBINE SYSTEM (AA) 6LGH www.GudCraftOnline.com 6LGH www.GudCraftOnline.com 6LGH www.GudCraftOnline.com 6LGH www.GudCraftOnline.com 1KW WIND TURBINE WIRING DIAGRAM 6LGH 6LGH %DWWHU\&KDUJLQJ6\VWHPV:HOGLQJ7HFKQRORJ\ FRONIUS IG PLUS 7KHDOOURXQGHUZLWKPD[LPXP\LHOG 1 ( - 6 * 0 1 ) ( * 2 " ! " # $ % " :/$1LQWHUIDFH & ' + " % 4 ( $ ; / * 3 - ) % 4 5 " " ( ) # % " * ) , - ! ' " ) ! / * . 7 8 9 : ' 7KH)URQLXV,*3OXVJHQHUDWLRQRILQYHUWHUVUHSUHVHQWVDQHYROXWLRQRIWKHSURYHQ)URQLXV,*SURGXFWIDPLO\3RZHU FDWHJRULHVIURPWRN:SURPLVHVXLWDELOLW\IRUHYHU\SRVVLEOHV\VWHPVL]H:LWKDPD[LPXPHIILFLHQF\RI TECHNICAL DATA: FRONIUS IG PLUS (25 V-1, 30 V-1, 35 V-1, 50 V-1, 55 V-1, 60 V-1) INPUT DATA 25 V-1 '&PD[LPXPSRZHUDWFRVƮ V J - ( # 6 ) % 6 " ( ) I 8 V J / * 4 ) % - O % W X 6 - Y ) Z % [ 6 " ( ) 7 - ( J - ( # 6 ) 5 $ ) ; " I \ Q R P $ $ M 7 K N 30 V-1 35 V-1 : $ : $ Q J L N K P J 50 V-1 K X Y ] L N N 55 V-1 R T Q S O $ $ U M W Q O Q _ Q _ Q _ N 60 V-1 R Q S S O $ K J K U R N J N T L P $ L U ^ 7 N 1 " " ! & - ( * ) ) 5 $ ) ; " I \ - ( $ - ( # 6 ) 5 $ ) ; U M W " X I ` a Z b a \ N S U P M W X d b c ' V J - ( # 6 ) 5 $ ) ; " I \ M 7 W X Y Z Q Q _ [ S 5 $ ) ; " ( ; " I \ \ 7 Y e e Y ] ^ M f Y e e Y Z Q " 2 g - ( # 6 ) Q Q _ f N 6 T [ U * c ' S OUTPUT DATA L & " ( ( $ " - * ) 6 ( ; I 25 V-1 M Z X d Q Q 30 V-1 R Q Q Q 35 V-1 R T Q Q 50 V-1 R K Q Q Q 55 V-1 R T Q Q Q 60 V-1 R Q Q Q R b c N V J 6 ) # 6 ) # V J 6 ) # 6 ) % 3 O S U " Q Q _ O U L Q Q Q _ O O L T Q Q _ L O K Q Q Q _ L S T Q Q Q _ O L Q Q Q _ L 7 N 6 " ( ) I 8 , - ! % ( ( " % ) - ( I \ ( J 6 ) # 6 ) 5 $ ) X Y Z [ S U O U O $ O ; X d " I $ M Z X Y ] ^ 7 V J 6 ) # 6 ) 5 $ ) ; " I \ M Z X Y Z S O $ $ 55 V-1 60 V-1 a13(9 9 b \ O $ M Z - Z O $ M 7 Q _ [ 7 N 1 " h 6 " ( % / I 2 M T Q P 0 i Q 0 i b S 1 " h 6 " ( % / ( ; " I 2 2 Y ] ^ M f Y Z K T [ S g - * ) ) - ( 2 % ) j 3RZHUIDFWRUFRVƮ X d " ( * - ( * I 4 " - ; 4 b 25 V-1 ) V 3 - ! ) 4 V ! " # ) 4 30 V-1 35 V-1 M V K K V T ' S " g - " ; 4 ; P U U [[PP NJ ' N NJ ) " 50 V-1 Q ' R k ɅLQGFDS M Z GENERAL DATA - i S U g 0 f " 2 # ) " % ) - ( T K 8 G ) 5 " % " ) 5 - $ ( ) % $ ; " * % H * ) " ; / I g L M l N - ; 4 ) & ) - " % ( * 6 # ) - ' ( 5 " ) ' " % ( % " # U FD: ( c ) 0 1 ) ( * 2 " 8 ' $ - ( ; " ; 6 $ ) " ! - % $ - ( ; . ( * ) $ $ ) - ( ( 8 ! ( ! 6 ) ! - ( * ) $ $ ) - ( 8 L - " ( ) ) " # ' " ) 6 " ( ; " 2 & ' Q m ) n T T m ' N " - ) ) " ! 4 6 - ' g L % ! - ) WR 6FUHZWHUPLQDOFRQQHFWLRQPPtɅPPt 6FUHZWHUPLQDOFRQQHFWLRQPPtɅPPt ',199'(99(1250(87(&(1**& &(5&(,$6$6$69'($51 *HQHUDWLQJV\VWHPVRQWKHPHGLXPYROWDJHQHWZRUN%'(: / ' % ( ( ( " ( % " % ) ) - - ( ) ( " ) % " 4 % 4 ( ( $ $ ; / ; / &HUWLʉFDWHVDQGFRPSOLDQFHZLWKVWDQGDUGV )URQLXV,*3OXV9)URQLXV,*3OXV9DQG)URQLXV,*3OXV9GHYLFHVGRQRWFRPSO\ZLWKWKH*HUPDQPHGLXPYROWDJHGLUHFWLYH)URQLXV,*3OXV9DQG)URQLXV,* 3OXV9DUHQRWFHUWLʉHGLQDFFRUGDQFHZLWKWKH*HUPDQORZYROWDJHGLUHFWLYH 1 6 ) 4 " - ( 2 ) - ( " ; ! - ( ; ) 4 " 5 - $ - $ - ) / 2 ) 4 " - ( 5 " ) " * - ( / 6 % 6 ( ) / % ( " 2 6 ( ! ) < < < = > ? @ A B C D = E @ F = ' FRXQWU\VSHFLʉF $ " * " " 2 " ) ) 4 " - ( 2 ) - ( - ( ) 4 " # " ) - ( ; - ( * ) 6 % ) - ( * " ; ! - ( ; % " % ) - ( * ) $ $ ) - ( 2 ) 4 " - ( 5 " ) " I " J ; J K K # # $ - " * ) L 6 * ) $ - M J 8 ' G H 6LGH TECHNICAL DATA: FRONIUS IG PLUS (55 V-3 / 60 V-3 / 80 V-3 / 100 V-3 / 120 V-3 / 150 V-3) INPUT DATA 55 V-3 '&PD[LPXPSRZHUDWFRVƮ y z { | } y z { | z ~ ~ o p q o z } } } ~ | } y { z } ¢ ~ | ¢ ~ } z y ~ } z z ~ } z ~ z z z ~ z ~ £ ¡ £ t p u r r s v p u t r | q w 80 V-3 q x q s w o u ¥ ¦ § ¨ } ~ x u r r r u 150 V-3 : : w | t v x $ | x s 120 V-3 | q t | q $ o o w u t | x q u r q t r u v r t r r ¤ £ £ q p | v $ | 100 V-3 s | u y r q 60 V-3 u r o r r t OUTPUT DATA ¨ ~ } ~ z 55 V-3 ¢ ¡ z { y z { | © p r r r s t p r r r s v p r r r 100 V-3 s w p r r r s o | 80 V-3 o y 60 V-3 ~ p r r r t p r r | r v p u w v r r r w p $ | v r r r $ 120 V-3 150 V-3 : 9$ $ : 9$ $ 120 V-3 150 V-3 ª } ~ ~ } ~ ¡ u y } y ~ | z { | z z ¢ ¬ « x r r ® ~ ® ~ ¦ z ~ ¦ ¤ ¦ r } } ~ ¦ z v ¯ r ° t t } ~ } ~ ¡ } 55 V-3 { © } { 60 V-3 ¦ } v o ² 100 V-3 [[PP NJ ~ ¢ o ¢ µ } ~ z z } ~ } z ~ ~ x ³ ´ § ¨ ¨ ° ° 80 V-3 ¯ ¯ ɅLQGFDS | r s § ± GENERAL DATA r o u } r t 3RZHUIDFWRUFRVƮ § u x § q o q 9 } q ~ z | z u : ~ ¦ ¯ ¨ ~ } ~ z ¥ } ¶ z } ~ ~ z z ~ ~ z ~ z } ¨ ¨ ~ ~ ~ ~ } } } ~ } ~ ~ ~ ¨ } ¦ } z z ~ } z ~ © } ª ~ } } ¢ ~ ¦ z o } u ~ z ~ z ~ } ¢ t z ¤ } ~ · } ~ z z } ~ ¨ r o o ¸ ',199'(99(1250(87(&(1**& &(5&(,$6$6$69'($51 *HQHUDWLQJV\VWHPVRQWKHPHGLXPYROWDJHQHWZRUN%'(: ª p } } ~ z z } z r ¥ z } ~ ~ } ª ¢ u } w ¦ } ~ } ~ r } ~ © } z ~ } z } } | u ~ z ~ ¥ ¦ ~ z ¹ ¹ ¹ º » ¼ ½ ¾ ¿ À Á º Â ½ Ã º FRXQWU\VSHFLʉF ¢ ³ ª o z WR 6FUHZWHUPLQDOFRQQHFWLRQɅPPt 6FUHZWHUPLQDOFRQQHFWLRQɅPPt q § ¢ z ¦ } ~ ¦ z } ~ } ~ ´ z } ~ } ~ } ~ z } ~ } ~ z z } ~ ¦ } ~ | | ¢ z x x } z } z | R ASE INVERTE BROAD 3-PH ! W K 2 1 M 5 TO RANGE FRO 6LGH FRONIUS IG PLUS 150 V-3 EFFICIENCY CURVE FRONIUS IG PLUS 150 V-3 TEMPERATURE DERATING 13.000 OUTPUT POWER [W] EFFICIENCY [%] 96 94 92 11.000 9.000 7.000 90 5.000 88 3.000 1.000 86 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 STANDARDISED OUTPUT POWER PAC / PAC,R 0,8 0,9 20 1 25 30 35 40 45 AMBIENT TEMPERATURE [°C] ■ 230 V ■ 370 V ■ 500 V 50 230 V 55 370 V 500 V TECHNICAL DATA: FRONIUS IG PLUS (55 V-3 / 60 V-3 / 80 V-3 / 100 V-3 / 120 V-3 / 150 V-3) EFFICIENCY N O P Q R S S T U T R V U W (XURSHDQHIILFLHQF\Ɵ ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 ƟDW3 [ \ ] \ ] [ ] \ ^ ] ^ [ \ ] [ \ ] [ \ ^ ^ ] ^ [ _ O ` O a b Z ^ \ [ _ Y ^ [ N X O \ b ] T ^ c V R S S T U T R V U 55 V-3 60 V-3 80 V-3 100 V-3 ! W 120 V-3 150 V-3 ô æ á í á ê á í ê ã ï é ç í ò ò ø ô ô PROTECTIVE EQUIPMENT 55 V-3 60 V-3 80 V-3 100 V-3 120 V-3 ê 150 V-3 ê å ì ç ð ç å ã ä ì d e T V f g h O b T c V i R O f g j R i R V b k O j V T V l m f n g b ` c o V p ` R a R V ` T V l c V U c g V b j W f R b g a O b q r s N2KP N2KP t Z ë í ç ñ ç ÿ æ u v R j h c O ` w R n O v T c g j u a R j O b T V l a c T V b f n T S b x a c o R j h T i T b O b T c V ÿ ì þ ý '&FLUFXLWEUHDNHU è V b R l j O b R ` ì ü ã y ã ã ë ï á é ÷ ç ö í ð õ INTERFACES 55 V-3 60 V-3 80 V-3 100 V-3 120 V-3 150 V-3 î ó ì é ô û å ç ô æ ã u a b T c V O h o T b n z j c V T g f d O b O i O V O l R :/$1(WKHUQHW0RGEXV7&3GLJLWDOLQSXWVGLJLWDOLQSXWVRXWSXWV'DWDORJJHU:HEVHUYHU j å á æ ç í î ò ð ë ñ g j b n R j T V S c j i O b T c V j R l O j ` T V l b n R O v O T h O w T h T b W c S b n R T V v R j b R j f T V W c g j U c g V b j W U O V w R S c g V ` O b o o o Q S j c V T g f Q U c i Q ì á â á O V ` O b { | } } | ~ m { m { | } } | ó ã \ ] ^ [ ç ç è ò ã ç ö á ï ä ç ã ò ã ä é ú å é ó ç ã ì ç ò æ ì á å ò ï ë ñ ð á á ã í ñ ä ì ë ñ á ì ã ä á ã ê ã ç ã î å ê á å í í ç Ä Å Æ Ç Ç È É Ê Ë Ì Æ É Í Î Ï Í Ð Ê Ñ Ç È Ò Ñ Ä Ó È Ô Õ Î Ï Í Ö È × Ì Ï Ø Ô Ø Í Ê Ä Ð Ø Ô Æ É Ù Ô È × Ç É Ø Ï Î × Ñ á ë ð á ã á å ï ä ã í ä ì WE HAVE THREE DIVISIONS AND ONE PASSION: SHIFTING THE LIMITS. ã æ é ð å ã ì Ä Ó Ì È Ç Ì È É Å Æ Ç Ç È É Ê Ë Ì Æ É Í Î Ï Í Ð Ê Ñ Ç È Ò Ñ Ó È Ô Õ Î Ï Í Ö È × Ì Ï Ø Ô Ø Í Ê Ø É Ð Ø Ô Æ É Ù Ô È × Ç É Ø Ï Î × Ñ Ø É Í Ø Æ Ô Î Ñ × Ô È Æ É Ô Ê Õ È Î Ï È Õ Ç Ø È Ç Ì È Ç È × Ì Ï Ø Ô Ø Í Ê Æ Ï Õ Æ Ô Î Ç Ê Ô È Æ Õ È É ì î ð ï ê á ã ç í Ó Î Ç Ì Æ É Ø Ï Õ È Ò Ô Ø Ê È È Ñ Ø É Ô Õ Î Õ È È Ñ Ì Î Ç Ç Ì È Ô Î Ò Î Ç Ñ Ø Ì Æ Ç Ñ Ø Ñ Ñ Î Ô È Ø É Ò Ø É È Ç Ì Æ Ï Æ × Ç Î È Æ Ç È Ï Ç Ñ Æ É È Ç È Ñ Ç Î Ò Ø Ï Ê Ç Ø Ç Ì Î Ñ Ó Ì Î Ô È Ø Ç Ì È É Ñ í ì ë ê ù ç ê É Ø Í É È Ñ Ñ Ñ Ç È Ê Ñ Ç È È Î Ï Ï Ø Æ Ç È Î Ï Ô È Æ Ñ Æ Ï Õ Ø Ï Õ Ñ É Ç Ì È É Î Ï Ø É Ò Æ Ç Î Ø Ï Æ Ø Ç Æ Ô Ô É Ø Ï Î Ñ É Ø Õ × Ç Ñ Æ Ï Õ Ø É Í Ô Ø Æ Ô Ñ Æ Ô È Ñ Æ É Ç Ï È É Ñ Æ Ï Õ É È É È Ñ È Ï Ç Æ Ç Î È Ñ å á ì é ç ä ã × Æ Ï È Ø Ï Õ Æ Ç ä ç è æ í è ì å ñ ä å ã ç ò ò Ú Û Ü Ü Û Ý Ü Þ ß à á â ø J ! # $ # K ! L A ! B /DPEHFN'ULYH 7XOODPDULQH9,& / 0 . 1 . 5 6 2 4 4 - - , 3 ? @ A ! " B > . 2 8 4 9 0 . 1 2 4 - 3 4 2 7 : 3 0 . ; < 9 = 8 ; 4 0 9 : 4 3 D . 1 9 : , E 9 4 D F G 3 : H . 1 9 3 0 . ; < 9 = ! " # ! # $ % & ' : 3 1 , D G 3 : H D 9 )URQLXVSODW] : 0LOWRQ.H\QHV0.%' I M > C 4 M ; > = SYVDOHVXN#IURQLXVFRP ZZZIURQLXVFRXN ( ) / * 0 * . 1 + 2 3 , 2 5 6 7 > . 9 : 3 0 . ; < 9 = 8 ; > - 4 > 2 9 : 3 0 . ; < 9 = 8 6LGH 0(1Y$SUDV z 6LGH / Battery Charging Systems / Welding Technology / Solar Electronics FRONIUS DATAMANAGER / The first integrated datalogger with WLAN / The Fronius Datamanager is a plug-in card and represents the new generation of dataloggers. Whenever it is connected to the internet via a LAN or WLAN, the Fronius Datamanager sends the PV system values directly to the Fronius Solar. web online portal. This provides you with an overview of how the system is operating at all times. The Fronius Datamanager enables inverters to be connected directly to the internet via a WLAN for the first time. The system and the Datamanager configuration are monitored via the dedicated website on the integrated web server of Fronius Datamanager. Fronius Datamanager also includes open interfaces that allow connection to other systems: the JSON protocol (for actual values) and Modbus TCP. These can be accessed via the existing Ethernet interface. FRONIUS DATAMANAGER TECHNICAL DATA Storage capacity Supply voltage Energy consumption Dimensions Ambient temperature range max. 4096 days 230 V AC (+10 % / -15 %) Power Supply via AC from the Fronius inverter 2.2 W (with WLAN) / 1.4 W (without WLAN) 132 x 103 x 22 mm -20 to +65 °C INTERFACES Ethernet (RJ45 socket) RS422 (RJ45 socket) WLAN 6 digital inputs 4 digital inputs/outputs LAN, 100 MBit / Fronius Solar.web, Modbus TCP, JSON Fronius Solar.Net IN Wireless standard 802,11 b/g / Fronius Solar.web Interface to ripple control receiver Interface to ripple control receiver THE ADVANTAGES AT A GLANCE / Professional visualisation. The Fronius Datamanager sends PV system values directly to the Fronius Solar.web online portal. You can access the PV system values at any time from your PC, tablet or via the Fronius Solar.web app on your smartphone. The Fronius Solar.TV online service enables system values to be displayed simply and in a promotionally effective way in public spaces. / Easy installation. Installation is made even easier by the fact that the Fronius Datamanager is integrated directly in the inverter. You do not need any additional accessories or cables to your PC. Everything is handled by the WLAN option. / Straightforward support. As the Fronius Datamanager connects the inverter to the Fronius Solar.web directly, the technical support provided by Fronius or a Fronius Service Partner becomes even more straightforward. 6LGH SIMPLE VISUALISATION 1 WLAN or LAN WLAN or LAN 3 4 1. FRONIUS SOLAR.WEB / If required, all data can be sent automatically to the Fronius Solar.web internet platform. This means that both real-time data and archive data can be opened and viewed at any time via the internet. 3. FRONIUS SOLAR.TV / The free Fronius Solar.TV online portal enables various PV system values to be transmitted and displayed clearly in a promotionally effective way in public spaces. Requirements: Active internet connection, web browser (e.g. Microsoft Internet Explorer 9.0, Firefox 4 or equivalent), PV system registered in Fronius Solar.web. Requirements: Active internet connection, web browser (e.g. Microsoft Internet Explorer 9.0, Firefox 4 or equivalent), JavaScript fully supported. 2. FRONIUS SOLAR.WEB APP / The mobile version of Fronius Solar.web enables you to keep track of the energy yield of your PV system at all times – even when you're on the road. 4. FRONIUS DATAMANAGER WEBSITE: VIA LAN OR WLAN / The Fronius Datamanager has a dedicated website to allow users on a local network to access information quickly and easily. Requirements for Apple products: iPhones, iPods and iPads running the iOS 4.2 operating system or higher. Requirements: Web browser (e.g. Microsoft Internet Explorer 9.0, Firefox 4 or equivalent), PC/laptop on the same network as the Fronius Datamanager (e.g. via LAN/WLAN). Requirements for Android smartphones: Software Android 2.1 (Eclair) or higher. / Only one Fronius Datamanager is required for photovoltaic systems consisting of a number of inverters. A Com Card function (integrated or with a Fronius Com Card) is required in each of the other inverters. A Com Card Function is not required in photovoltaic systems that have just a single inverter. / Fronius Datamanager is compatible with all inverters (excl. Fronius IG TL and Fronius Agilo). Both the Fronius Galvo and Fronius Symo inverters have the Fronius Datamanager integrated as standard. Fronius Datamanager can be retrofitted to existing inverters whenever required. Different versions of the Fronius Datamanager are compatible with different types of inverter. Ensure that you are using the appropriate versions for your inverters. / Battery Charging Systems / Welding Technology / Solar Electronics WE HAVE THREE DIVISIONS AND ONE PASSION: SHIFTING THE LIMITS. / Whether Battery Charging Systems, Welding Technology or Solar Electronics - our goal is clearly defined: to be the technology and quality leader. With around 3,000 employees worldwide, we shift the limits of what’s possible - our more than 850 active patents are testimony to this. While others progress step by step, we innovate in leaps and bounds. The responsible use of our resources forms the basis of our corporate policy. Further information about all Fronius products and our global sales partners and representatives can be found at www.fronius.com v01 2013 EN %UXNHUPDQXDOHUIRU)URQLXVLQYHUWHUHQRJGDWDPDQDJHUHQYHGOHJJHVLNNHGDGLVVH Fronius Australia Pty Ltd. Fronius UK Limited Fronius International GmbH 90-92 Lambeck Drive Maidstone Road, Kingston Froniusplatz 1 GRNXPHQWHQHHUVWRUH'LVVHNDQKHOOHUODVWHVQHGSnI¡OJHQGHQHWWVLGHOLQN Tullamarine VIC 3043 Milton Keynes, MK10 0BD 4600 Wels Australia pv-sales-australia@fronius.com www.fronius.com.au United Kingdom pv-sales-uk@fronius.com www.fronius.co.uk KWWSSURVMHNWUHQHQHUJLFRPSURGXNWHUVHUYLFHGRNXPHQWDVMRQ Austria pv@fronius.com www.fronius.com 6LGH Text and images correspond to the current state of technology at the time of printing. Subject to modifications. All information is without guarantee in spite of careful editing - liability excluded. Copyright © 2011 Fronius™. All rights reserved. Communication path Power path FRONIUS INVERTER WITH FRONIUS DATAMANAGER M,06,0081,EN v03 Nov 2013 as14 PV GENERATOR 2

Hovedprosjekt – Tinius Olsen 2013/2014

Products

Support

Hovedprosjekt – Tinius Olsen 2013/2014

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib