Evidens-basert me dis in i den
odontologiske hverdagen
A SBJ0RN J OKSTA D
I
Denne a rtikkelen vii beskrive og forkla re prinsippene fo r evidensbasert medisin (EBM) ved bruke e n konsnuert histo rie .
a
Jeg er allmennpraktisere nde ta nnlege, sam ha r praktisert i 20
a r, og trives med m itt arheid. J eg baserer min virksomhet pa
de f jeg Iren e pA "tannlegeskolen", og synes selv jeg har fulgt
norm alt bra med i det odontologiske fagfe h . Jeg leser a ile ut·
gavene av medlemsbladet fra min tanni egeforening, jeg deltar pa de arlige iandsm0tene og ikke minst pa alle denta[utstillingene. Det s iste a ret har jeg vre rt pa fem-seks kurs/fore -
drag som jeg synes har vrert rimelig interessante. I loper av
I
min arbeidsdag i praksis har jeg liren tid til a lese aile prod uktnytr- og reklamebrosjyrene. men jeg setter pris pA besok
av selgeren fra m in dentaldepot som ko mm er og viser nyhctcr. Jeg prover ofrc u( d isse nyhetene, og noen ganger bytter
jeg U{ det ga m le med det nye. J eg ha r no k pasienter og de cr
fo rnoyde med derjeg mforer. J eg aoses som e n habil ta nnlege
med lang klinisk erfaring og solide fagkunnskaper.
Men en dag blir min profesjonelle fa gko mpetanse satt pa prove:
Min 18 Ar gam le datter har tilbrakt e r Ar pA high school i California og skal nA komme hjem. Entusiastisk ringer h un hjem
en kveld ogsie r a t a ile hun kjente fo r tiden fikl< bic ker tenne ne
247
-----~ V lUHNS · jjASE R T
MEDISIN I DEN O D ONTO LOG IS KE IIVrRllAr.rN
sine has den lokale tannlegen med en ny laserteknikk . Ryktet
fo rtalte a t te nne ne skll lle bli sa nydelige en e r behfl nd lingen.
Det var vei ll mlllig a fa noe slikt gjort i Ska nd inavia, sa de l ville vel V<Ere synd ikke benytte de n enesra e nde sjansen fo r
hun reisle hjem? Side n meroden va r heir ny koste t behandtingell ga lls ke mye, fa ktisk aile pengene h un ege ntlig sku lie
bruke Lil ~ kjope kl<Er o g suvenirer fo r for h un skulle re ise
hjem a m to da ger. Del va r jo lin synd prio rire re slikt, men
jeg var vel e nig? Tross air hadde je g V<Ert [annlege i mange a r,
sA jeg visste vel sapass a m ble kem etoder a t jeg forsco hvor bra
res ultatene ble m ed laser og a t d ette var e n r iktig pr ioriler ing
av hen ne?
a
FVWr.NS-!lASER T M F. D1S1N 1 Dr. N onO NT OLOG1S KE I1VE RDAGEN
a
spe ilet
bli kvi tt ma nge av sine he lseproblemer hvis hen nes
ama lga mfylJinger blir "sa ne rr", m in far m ed pacema ke r og kunstige hjertekla ffer som far fo rklan a t r isikoen for hjertekomplikasjoner minsker dersom f1e re av ha ns rorfyhe tenner ble re vidert,
m in nevo sam fo respei les c t lykkeligere og m er har mo nisk liv etter ha gjenno mgatt fre ars rannregule ring samt ortognatisk Ieiturgi, og sa videre .
a
a
Hvilkc f rad kan jeg gi m in datter?
Selv a m histor ie n kan virke ba na l er det fl ere mo me nter sam ka n
poe ngteres for a forkla re h vilke prinsippe r EBM bygger pa:
•
•
•
•
•
ta nnleger basere r sin daglige praksis padel som e r lam som
studem , del sa m senere e r tiJegnet av e n e rutd anning, fra
markedsfo ring sa m t pa sin kliniske e rfar ing
pasiente r o llsker i mange situasjone r bli beha nd let med nye
meloder sa m dCl forvemes a t m an $Om fagm a nn kjenner t il
og som ma n ska l me ne noe a m
pasie ntens tiltro til beha ndlings utfa lle t pavirker pr iorire ringe r i hverdagso ko nom ie n
selv o m m a n ka n betegnes sam e n fa gHg d yktig ran!lie ge e r
def til e nhver tid er hay av ny odonto logis k info n n asjo n som
vi e r ukje nte med
c n n<cr familietilknytni ng pavirker kanskje hvor seriOSLma n
vllrde re r og an befa le r en ny beha nd lingsmetode.
a
De l kllnne lages tilsva rende historie r a m min mor som bUr a n befa it 11 br llke hc lc sin pensjon til e kstraksjo n av resttannse rtet for a
sette inn siste gcne rasjon im plamater, m in soste r som blir fo re -
248
Identifisere informasjonsbehov
Tilba ke til den te nkte historic n- hva gjo r jeg na ? Side n del
dreier seg am va r egen d atte r er jeg rerl ig og sie r be kla ge r, dette ve t jeg lite e ller ingem ing a m, me n jeg ska l unde rsoke og gi
en tilbakeme ld ing i lo pet av ka rt tid . Spo rsma let jeg o nsker
besvart e r am det med fo rer me r gavn enn ska de fo r en tena ring a laserble ke sine te nne r? l-I vor i a ll verden kan jeg Finne
info rm asjon om lasersron e t tannble king i lo pet av det ne ste
d ognet? l-Ivordan ska l jeg kritisk vurde re denne info rma sjonen, og hvorda n skal jeg pa basis av mitt klin iske e rfa ringsgr unnlag eksrra polere denne nye rvervede kunnska p til m in
egen darters ve og vel (og o kono rni!) ?
Dette e r faktisk i esse ns prinsippenc fo r hvordan EBM praktiseres. EBM er ikke "koke-bok-m edisin" o m hva man skal gjor i enkelte pasiemsituasjo ner, e i heller e l r igorosl standp unkt a m a t a ll
behandling sa m ikke e r solid vieenska pe lig dokumenten er verdilos og skal forkasees. De n medisinske vitens ka p e r na sa omfa tte nde og utvikle s sa fo rt at dec e r e n ill usjo n Ii era a t noen ska l
kunne erverve seg o g ho lde seg ajo ur lit over sma spesia lom ra der. De tte er en SV& rt li te o nske lig situasjon av fl e re gr unner. Et
vikt ig spo rsm a l i de nne sa m me nhe ng e r a m ikke a lt for m ange
medisinske intervensjo ne r i d ag bli r ba sert me r pa ekstrapoleri nge r ITa la boratorie - og dyre forso k og reoretiske vurde ringer av
pa tofysio logiske meka nismer fre mfor ade kvat klinisk forskning 1•
249
EV1D£NS-B,\SRRT M E01S1N 1 nrN ODONTOLOG1SKr. ItVIiKIJAG H ,
Konsekvensen av dene ml bli at heller enn Aoke pensummengden hvert ar i medisinske og odomologiske fags tudier sa rna det i
srcder 1egges vekt pfl hvordan man skal forholde seg til ny medisinsk informasjon. Dette konseptet ble forst tart i bruk ved
McMaster universi tetet i Canada i 1988, og fikk [Q-tre ar senere
betegnelsen evidence-based medicine 2_ Med andre ord, EBM
dreier seg ikke sa mye om hva eller hvor mye man skall<ere av
pensum, men om hvordan man skal ga frem for a idemifisere
fortlopende informasjonsbehov, lokalisere informasjon, kririsk
ana lysere informasjonen samt anvende den nye info rmasjonen
pa en korrekt og konsistent mate i nye kliniske situasjoner i sa mrad med pasiemen.
S0ke informasjon
Min forste kilde fo r informasjon er a lete gjennom def vi finner av med lemsbladene fra tannlegeforeningen. Jeg husker
det var skrevet en oversiktsartikkel om bleking en tid tilbake3 •
Dessverre fin ner jeg bare noen eksemplarer, og de inneholder
ikke noe om bleking. L<e reb~kene fra egen studiedd anser jeg
som bortkastet a se i. Pa kurset om blekingjeg deltok pa i fjo r
- (eller var det fo r to ar siden, og hvor ble det egentlig av de
notatene og kompendiet jeg fi kk utJeven pa kurset?) - husker
jeg det ble sagt at kontorbleking var bedre enn hjemmebleking, men det ble da ikke sagt noe om laser? Na har jeg brukt
[Q timer uten 11 ha blitt noe klokere. Jeg springer over til mi n
nabo, jeg vet han har Internett i kjelleren. Han synes det er
storveies a fa demonstrere hvor enkeh det er a finne in formasjon pa WWW, og setter umiddelba rt igang og saker etter
"tooth", "bleaching" og "laser" i rur og orden pa Webcrawler,
Yahoo, Lycos, Altavista, Excite, og en tre-fi re andre sftka lte
netts0kerroboter. Ah i alt fi nner vi 213 referanser til temaet og
vi begynner a se pa noen av disse. Spennende og mye dekorativ informasjon finner vi nere steder, men det er apenbart at
2S0
-
()
£V1D£NS'8AS ERT M ~IJISIN I DIiN ODONTD!,QGISKP. IIVEIIOAGEN
- - -- - -
dette er beregnet for publikum og/eller pasiemer. Etter tre timer og seks kaffekopper ha r vi Vie rt innom blant annet:
htrp:/ / www.whiterteeth.com.
http:/ / www.cosmetic\aset
center.qpg.com, http://www. iaserwhiten.com, http://www.
smilebeaury.com, http://www.newsmile.org, http://www.
cosdem.com, og http;//www.saveyou rsmile.com samt et par
avisartikler i The Seattle Times og St Louis Business Journal .
Et Iitt mer fag Jig perspektiv finner vi pa hjemmesiden til The
Academy of Laser Dentistry (hnp:l lwww.laserdemistry.org),
med blanr annet referanser til ulike produsenrer.
Vi konsrarerer at informasjonen som finnes dels er imeressam, dels vanskeJig tilgjengelig, dels ikke oppda tert, dels er
markedsforing av produkter, prod usemer og tannlegepraksiser og dels er sensasjollsjollrna listikk. Selv om det for sa vidt
va r morsomr og spennende a bevege seg pft Internen synes jeg
kanskje det var lite serios informasjon etter tre rimers arbeid.
Jeg bestemmer meg for a ringe fakultetsbiblioteket neste morgen for a hore om de har noe om temaet.
lnform asjon om oral medisin har ikke likeverdig kvalitet. Et hierarki kan inndeles etter fo lgende nivaer:
L Cochrane databasen, som besrar av systematiske oversiktsar-
tikler om effekten av ulike former for medisinsk terapi
(http://\V\vw.cochrane.org) . Databasen inkluderer imidler·
tid ikke studier fokusen pa eriologi, prognose, diagnostikk
osv. ,
2. Med line,
3. SekundrerpubJikasjoner, det vii si hvor noen har lest, validen og kririsk fortolker artikler samt girt en konklusjQn som
er begrunnet ut fra originalartikler. Det finnes bAde tidsskrifrer og websider, f.eks. Evidence-Based Medicine
(http ://www.bmjpg.com/ da ta/ebm.htm). Evidence-Based
Dentistry (http ://www.ihs.ox.ac.ukJcebd). Bandolier
(hrrp: IIWV>IW.jr2.ox.ac. uk:80/ Bandolier) 0.1.
2S 1
EVllH: NS-~""S~Kr
M HU ISIN I
U~ N
OUONTOLOGISK~ H V~KUAG~N
4. Primrercidsskrifter, hvorav stadig flere finnes pa lntemen
S. Rerningsli njer, "guidelines", Irereb0ker, h:\nd boker, prosedyrepenner etc.
6. Autorite tsbasert kunnskap
7. Imernett.
Medisinsk in formasjon pa Internett e r a v SVa'rt va r ie re nde kvalile L Del e r derfor et gryende ma rked for "helseinformasjons-bedrifter" sam kan rilby fortlopende in formasjon am tema in ne n
medisin tilsendt pa epost eller pa pa pir (Fig. 1). Alternativf kan
en selv soke elter spesielle temaer via disses hjemmesider, hvor
def pa fo rhand e r lagt inn ulike former for "kvaliretsfil tre" slik a r
man slippe r bruke tid pa lite relevante intem ert-sider. I tillegg
til byr ogsa disse firmaene Ii finne info rmasjon for deg pa li k Iinje
med flere biblioteker. Oct eneste unnta ket er a t man ka n r isike re
beta!e e n fr isk pd s fo r de nne tjenesten, og tilsva re nde kompe·
ta nse ved et odomologisk fa kultetsbibliotek er sa nnsynligvis
langr bed re. Det beste e r a ha tilgang til og kunne br uke de sam·
me kilde ne som faku lte tsbibliotekene benytter, det vii si Medli ne.
a
a
F.Vluu.~·aAS ER T
---
MEDISIN 1 Il n N OIlON 'IOLOG1S KE HVERD .... GEN
For t iden finnes de t minSf fern uli ke m uligheter for a knynes opp
til Med line gratis over Internen (den enkleste inngangen er:
hnp:// www.nlm.nih.gov/ databases/ free med l. htm]) .
Evaluere informa5jon
Neste dag tar jeg kontakt med bibliotcket og spar am de kan
finn e noeo referanser a m tannblcking og laser. I lapet av fern
m inutter har biblioreka ren fun net 13 a rtikler. Sake t pa Medline viser folgende aorallet a rt ikle r for hvert tema:
1. Exp tooth
2. Exp lasers
3. 1 og 2
4 . Exp tooth discolora tion
5. Exp tooth bleaching
6. 20g (4 e lie r 5)
36324
19248
183
1495
660
13
Av disse tretten refe ra nsene cr der e n laboratorieslUd ie skre·
ver p!l.japa nsk, fire artikler sam beskriver a t laserbleking na er
komme t pa markedet og brukes av tannleger, to editorials, tee
leserbrev sa mt tre oversiktsartikler. Ocr finnes ingen kliniske
de
studie r. Siden tiden er knap p bcstemmer jeg meg for
tre oversiktsar tiklene fakset over - selv a m dette koster meg
en del kroner ekst ra . Na skal jeg endelig ra konstatert hva la o
serbleking d reier seg am. En oversiktsartikel med henvisning
til egen kasus-scrie beskriver laserbleking meget positivt",
mens de to a ndre er avvemende 5•6 • Jeg leler i refcranselistene
for !I. finne flerc da ta, og konstaterer a t det har vrer t> gjort la boratorieforsok, men ingen kliniske studi er. En kontroUert lao
bora toriestudie ble presc ntert pa verdens s[orste fagmote
(lADR) for tan nlegcr i 1998 7 , men jeg syntes det var betenkelig a t det ikke var noe om lascrble klng pa IADR-motet i 1999
(http://www.iadr.com). Biblioreker har ikke abmaktet, men
a ra
Figur 1. Del er elgrycnde mar·
kedfor bedrifl'er som spesialise·
rer seg pa ajilllie injormasjol!
illlWIl helse for kWlder ved Izjeip
a v IT-rekll%gi.
252
253
-
F,VIOENS-BASER T M EO I S I N I
j}~N
sorger fo r at fakultctsbiblioteket i Stockholm fakse r over abs£raktct i k>pet av formiddagen. Dessverre er innholdec i absrraktct begrenset, hvilket er rypisk for slike publikasjoner.
Jeg studerer etter beste evne det vi fant pa Internett. kasus-serie beskrivelsen i den ene oversiktsartikkelen samt de to andre
oversiktsartiklene. Hvem skal man tro pa?
Vi kan og skal stille krav til vitenskapelige srud ier for ~ tro p ~ innholdet. Det er vi som rna for vahe kunnskapcn til beste fo r pasienlene Ya re, og den ku nnskapen vi har am yare pasienter gi r oss det
beste utga ngspunktet for afortolke og dererrer fo rmidle info rmasjon til pasiemene. Vi rna vage a vrere kritiske, ogs~ til velrenommerte t idsskrifter og til autoritetsbaserte pastander. Men vi rna
kjenne begrepsapparatet for a kunne forsta og fortolke vitenskapelig og ikke-vitenskapelig informasjon. EBM-verktoyene rna
derfor lreres, slik at vi kan utvikle fo rstaelsen av og kritisk vurdere informasjonen . Ved a bruke en kontrolliste kan man danne seg
et inntrykk av om observasjonene og konklusjonene i ulike stud ier er valide (det vii si gyldige) og reliable (det vii si troverdige).
Det fi nnes mange ulike forslag til slike kontrollister, som ogsa vii
variere avhengig av hvilken klinisk problemstilling man onsker
belyst. I tabell 1 presenteres en kontrolliste adaptert fra en sentral lrerebok i EBMs for srudier av effekten av terapi. Det fi nnes
ogsa tilsvarende lister for diagnostiske tester, prognose, etiologi,
eller mer kompliserte problemer av for eksempel kosrnads-nyn e
analyser og desisionsanalyser. Enda vanskeligere er fo rtol kn inger av arsakssammenhenger i befolkningsstudier eller i klin iske
studier hvor det ikke er mulig a konstruere disse sam ra ndomisen kontrollerte . Her benyttes ofte flere kriterier og vurderinger,
blant aooer Hills kriterier for kausalsammeoheng9 , samt andre
metoder fra klinisk epidemiologilO.
Slike kontrollister er ikke utarbeidet for a "rangere" kvali teten
pA stud ier. Imidlertid er det en kjensgjern ing at alle vitenskapeHge
srudier i st0rre eller mindre grad er beheftet med usikkerhet ogleller av fe i! - s!kalt bias . Med andre ord, dersom et eller flere av
254
EV lD~N S-BASER T
OOONTOI .OGISKE HVERO AC EN
MED tS TN I 1l1' N OUONTOLOCISKE
IIVIROA C~N
r obeU I. Ko rttrollis te for kritisk analyse av lntervel18jon ss hldier,.eltA. tempi, eller for ebygging til grull nfor pcuientbellondling
(l\dClpl.ert f ra Sa c k e tt et ai, 1997).
l!"r fVtdtattnt fro dennt intervt'n$joll.t~cudien gyldixe?
I Adres&eres en k1art foku5ert problemstilling?
Problemstillingen kan vreTe fokuscrt med
M1Uyn til
populasjonen sam studeres
imrrvtnsjon sam er gill
~ultalet sam vurderes
VAr fordeltngen av pasientcr til imer....ensjonen
IOIIl(jomisen1
1 VIIt aile pasientene sam inngikk i forsaket
n"y~ktlg redegjort for i konklusjoncne?
va r oppfolgingen komplett?
. bk j)/lslentene snalysert i gruppen de
ulmrlnneUg yar randomiserte til?
VM J"I3$lentene OS prosjektdeltakerne
nkJl"nte med hvilken imervensjon som ble gilt
j,
Usikken
Nci
j,
Usikkert
Nei
j,
Usikkert
Net
j,
Usikkert
Nei
Usikken
Nei
Usikkcrt
Nei
Usikkert
Nei
Usikkert ,
Nei
Usikken
Nei
,
,
,
l~ientene1
prosJektdeltakerne?
j,
V,II pnlientgruppene like ved srudiens sum?
Mt.:d hensyn tH lI.nd re faktorc r som ka n p!yirke
('({I'klen IV utfallet som alder kjo nn og
"IU."l100konoml
b. »Or[~t (1'3 den eksperimenteUe intervensjonen j,
hit' Ila(lenlene behandlet likt?
J:r J( gytdJSf ruullattnt vikligt7
1. HVVf Ilor var effekten av imelVt'nsjoncn?
Il vdkc rtSu llaler er m~lt?
,. IlvVT presiJ vat eslimatel av intervensjonseffekten?
IIYI ('I konfidensimervallet?
v[1 rr-,Ultllft1l' kunne hjt/pI! mine pasienrtr?
9. IWn rC!tultatene appliseres til mi ne pasiemer?
Ja
rrordu dine pasienter er sl1 forskje\Jige fra studie1)(lpl.lllujonen at resu ltatene iklte kan hje/pc deg?
10 Varalle k1inisk viktige kriterier for vurde ring av
1)fI'lJlldlingsresultat vurdert?
Ja
Ilvif ikke, hllOrdan pAvirke r dene dine beslutninger?
J 1 1!r fordelene storre enn ulelllpene og kostnadene? Ja
{)ette er sannsynHgvis ikke diskutcrt i dcnne
wtervensjonsstudicn, men hva tror d o?
Olh pasJemens verdier og prioriteringe r ivaretate av regimet for og konsekvensefit' 4V inttrvensjonen?
255
HVIDENS'BAH:II'I M EDISIN 1 nFN ODONTOLOGISKE IIV ERDAGHN
EVlU£N S 'S AS ERT M EIHSIN I DEN ODONTOLOGISKE HVElll>AG EN
-------------- - - - - ------------punktene pB. kontrollisten ikke tilfredsstilles, er dec en fisiko for at
konkl usjonene kan v.:ere fe ilaktige - men at vi kjenner fasicsva ret.
Av sa mme grunn kan man ogsa grade re sm dier e He r hvor sikre elle r usi kre de er pa grunnlag av studiedesignel. Nar det gje lder vueder ing av effekte n aven terapi, er det a liment a kseptert a t det beste stud iedesignet er saka lt randomisert kontrollert. Im idte n id vi I
ogsA del optimale studiedesignet va r iere med hvil ke n kli nisk proble mstilling vi onsker II. belyse (h ttp Jlcebm.jr2.ox.ac.ukldocsl
levels. ht ml). De nne rangeringe n av stud ier ligger e ller bor ligge ti l
grunn for konklusjoner i oversiktsartikler samt kli niske retningslinje r (tabe1l 2). For m ange kan det virke berryggende a t det bUr utfo rme t kl iniske retningslinjer. Im idlert id kan sli ke retningslinjer
vrere av var ie re nde kvalite t, og m an ka n lure pa hvor god evide ns
eller doku mentasjon som ligger ba kom anbcfalingene. Oct e r ofte
va nskelig og tid krevende selv vurdere holdbarhc ren ba k a nbcfali ngcne som fremsettes. I ma nge retningslinje r blir del de rfo r cydeliggjort hvor god t underbygd anbefa lingene er, det vii si a m de er
synspunktbaserte e ller har ko nsensus fra eksperthold, eller e r evidensbaserte. I sistnevnte kategori retningslinjer ra ngerer man ulik
evidens etter metodologisk sryrke (ta bell 3) , sam igjen da nner
grunnlag fo r a nbefalinger betegnet med A, B, C og 0 (tabeIl 4). Det
hetyr a t en leser enkelt kan vurdere hvor sterk e lle r sva k evide ns
det e r som ligger til grunn fo r a nbefalingene, og de rmed ka n formid le til pasienren f. eks. "at det e r sva k evidens pB. effekten her,
me n vi kan prove li kevel" , eUer "herer del sterk evide ns for a t dette
e r god behandling". Det gjores altsa eksplisin fo r brukeren av retningslinjene hvilket evidensniva som er grunnlager fo r a nhefa lningene uren at brukeren er avhengig av lese og kririsk vurdere
de e ksempelvis rolv artiklene sam ligger ba k en anbcfaling .
a
a
1'4bc!1I 2. Ko ntrollis te /or kritisk analyse uv r-etningslinjer for klinisk
pr-aluf8 til g runnjor pasie ntbehondfing (Adaptertfro Sockett et aL,
J997).
P.r rttrungilinjtnt. fo r klini.lk pmksu gyldlgt?
t·:! .lIe vtktige valgalternati verog res uhat [}-deHK
bhll fpt:Slfisen?
"
Usillin
Nei
J,
Usikkert
Nei
"
Usikkert
Nei
Ja
Usikkert
Nei
"
Usikkert
Nei
to "" . .(Yt.h8t ~rnil!g5linjene un ..-endclige?
flil \.10· ,dIU' rClningslinjene muligheten for en
Iw-Ivdrhalorbedrlng i praktisk pasicnlbchnndling?
J,
Usikkert
Nei
',.r ,,1I1ill)l:,lu\iene hensyn til nyoppdaget kunnskap
IHIII !IlU '.iklil betyt:!ning for pa~ ientbehand HnK ?
J'
Usikken
Nei
hensiktene med rer ningslinjene
IllUThI 11 tnW min behandli ngsm.5l?
J,
Usikken
Nei
,",'''I "nl.,./,Ihngene appliseres IiI minc pasienter?
J,
Usikkert
Nei
III.· for knu\gidatll relevant for de forskjeUige valg.
,11h-rMlivtr klentifisene. validene og kombinert pl
rn tll'pllJlll og fomuftig mille?
II,J. lel.uive preferanscr ulike opinionsgrupper
Ihl< (Ilwd hensyn til fordeler. risiko og kosmader)
lIJ.. m It i",'W' og vu rdert eksplisill?
I" 1'·IIlI " ~'IIl·l.ie ne resislen te mot rimelig vnriasjo n
I ~Il!ll,k \HllkJis?
11M lI'I!IIIlgsliojene bUH mprf)vd og kritisk v\lrdert
.v Ylkt',kolkger?
~r ant>< .,~I;Il.~lIt anwndt-S
t,,1
i min pmksis?
flrjllhC~
Ilvnl tll·tkf' 1'f anbefalingene?
Ilvlt.-l I"'I)"dnln8en av usikkerhcl moo hensyn l il
.1"klllilflu"'Jonen 08 verdivalgcnc rom ligger til
!tnuIII h,r 'flllingslinjene?
•
Applisere den nyervervede kunnskapen
Det fre mga r av den begrensede vitenskapelige doku mentasjan sam fi nnes at laserbleking ikke hadde noen nevneverdige
256
I()rdele r sam me nli knet med konvensjonell ble king. Prinsippet
IIJi blekemekanismen virker rilnrermet ide ntisk med konven"Joncll bteking bortsett fra atlaserlyset blir brukt til Ii varme
ON) ulike patenre rre og " hemmelige" ble kepastaer (feks Po-
257
[V r OENS-BASERl' MEDIS1N [ DEN QIlO"TOLOCISK r. IlVE RDAGEN
[VID EN S· BASERT MED1S1N I DEN OI)ONTOLOGtSI(f. Ii V ER I)/\GEN
~--~~~~==~~~~~~----wer-Gel fra Kreariv Inc. eller fra Infmity Dental Technologies),
P1i hjemmesidene til de fern firmaene $Om produserer laserapparatur beregnet til tannbleking var det ingen henvisninger til
vitenskapelige studier av effekten:
BIOl.ASE Techno logy, Inc.
LazerSmileTM Tooth
Whitening system.
www.B IOlASE.oom
BJitcSmile, Inc. (tidJigere
Ion LaserTl~ hnology)
BriteSmile 2000
Whitening System
http://BriteSm ile.com
)(reallY, Inc.
PowerCelTM,
www.kreativ.com
Lares Research
CureSlar Argon Ion
www-laresdema1.oom
Curing and Whitening
Laser+ Laser
Whiten ing Gel
Premie r Laser Sys tems, Inc. Argon Tee th Whitener www.p remic rlaseLcom
OCt virker som Premier Laser Systems har hatt mest suksess,
dersom en legger til grunn stigning i aksjeverdi og antallet Ie·
scrbrev i elektroniske diskusjonsgrupper om aksjekjop (f.eks.
hltp://www.techstocks.com). Premier's hjem mesider presentclW kalkyler for hvordan deres system bidra r til at tannlegen
kan tjene $183.572 det fo rste aret ved a investere i utstyret.
0('1 kan kanskje fo rklares med at de anbefa ler en behand·
lingspris pro pasient pa $1200, mens f.eks. BrireSmile opere·
H" "h<tre" med $500 pr rime.
.I1'K cr i den heldige siruasjonen at jeg kjenner min datters
\lndk'r og prioriteringer. Jeg vet hun ville bli skuffet og sint
dt' r..urn hun prioriterer sine sparepenger til deue na og sen ere
r~ 1 vile (11 effekten er marginal. Jeg bestem mer meg for a si
drllC' Iii henne oeste dag samt anbefa le at hun sparer pengene
SIn t', men vil overlate den endelige beslutni ngen til henne.
Tubell 3. E" idenskategorier.
la
Ib
Evidcns fra meta·analyse av randomiserte komroJlerte srud icr
Evidens fra minsl en randornisert kontrollert studie
Ua
lib
Evidens fra rninst en kontrollen studie uten random isering
Evidens fra minst en anne n type kV3si -ckserimemell st udie
III
Evidens rra ikke.eksperirnentelle studie r, slik som komparative studier,
korrelasjo nsstudie r og kas us·kontroll studicr
IV
Evide ns fra ekspert kom ileer, rapponer elle r synspunkter _ elle r klinisk
e rfaring has respektene auto riteter, cller begge de le r
Tabe1l4. Gradering a v anbe/alinger pO. bakgrunn av vitenskapelig
dokumentosjon _ evidens.
A
B
C
D
Dirckte baser! pA kategori I evidens
Direkte baser! pA ka tegori II evidens
eller cksrrapolerte a nbefalinger basert pa kategori 'evide ns
Direktc basert p~ ka tegori III evidens
eHer ekstra polcrte anbefalingcr basert pa kategori J eller II evidens
Direk te base r! pA kategori IV cvidens
eller eks trapole rtc anbefalingc r baser! pA ka tegori I, He Uer III evidcns
258
,
(lor Akun n(' ulfore pasientsentrert behandling rna def foreligge et
kunnlkllplrlfang som er SVa.'f[ sammensatt. Grovt sen kan man
d'lt' df'lIc opp i:
• l\>Ort'lbk kunnskap, eller pastandskunnskap. Kan lceres fra
I.t:k~1
• )/cnIlKh(·tsku nnskap, elleTkl iniske ferd igheter. Kan ikke l<Ceres
fTlt (' 0 tr.:kSl men beskrives, og innla.'ringen kan systematiseres.
• T"u~ kun nskap eller kompleks ferd ighetskunnskap. Eksem·
plt'f (,f hvordan en "med et blikk" kan stille en diagnose, el·
IN hvordrm en overforer teori til praktisk handling. Taus
k u nn~kllp kan lreres ved "refleksjon-i-praksis", en slags na.'r\ltI'rt'nh{,1 cUer drvAkenhet mens vi er i aksjon, slik at vi Hir
IrJrt:1 urn videre endring. Forskjellig mestringsgrad av taus
k un l1~knp cr sannsynJigvis det som skiller en god terapeut
1m l' n IIIlrld rc god en.
• For u() li ~ lwlSkun n s kap elter kommun ikativ kompetanse gjor
IIr t'n j mOl 'med mennesker eTi stand til a veve en annens
'!Inndpu ilkt inn i sin eget, se verden med den andres 0yne.
259
r ············
....
)
--
~VluaNS'BAS£ k T
EVlDENS-BASfRT MEDISIN 1 DEN OOONTOLOGISJ( E HVERDAGEN
MED1S1N I UEN ODONTOLOG 1SJ(E HVERDAGEN
E8M ersratter ikkc behovet for ulike former fo r kunnskap i en behandlersituasjon. E8M vii imidlertid kunne bid ra med nyttig
gr uppebasert informasjon pa avgrenscdc felter ved a tydeliggjore
hvil ken teoret isk kunnskap som er tilgjengelig. Det er forskje ll pa
gruppebasert informasjon p~ samfunnsniva og del handli ngsn\d
vi ka n gi til den enkelte pasiemen. E8 M m~ derfor koples til informasjon knyttet til den individueJle pasiem, og vi m~ lCEre oss
hvordan vi overfor pasiemen skal kunne presemere vi(en fra
gruppebaserte data sli k at det gir mening for den en kehe pasienlen .
Utovelsen av E8M innebeerer at man pa sarnvittighersfull t, eksplisin og veloverveid vis bruker beste evidens i htmdreringen av
vare pasienter. Dette innebrerer at vi rna imegrcrc individuell klinisk ekspertise, profesjonslltovelsen, og pasiemens ve rdier med
bcste tilgjengelige evidens basert paklinisk relevant forskning <IV
betydning for handrering av den enkelte pasiem. "Gode leger
bruker b~de sin ind ividuelle kli niske ekspertise og beste tilgjengeJige eksterne evidens, hver for seg er ingen av delene nok. Uten
kli nisk ekspertise blir kli nisk praksis tyrannisert av dokurnentasjon, for selv beste eksteme evidens kan va!re uanvendbar overfo r, eller ikke passe den enkelte pasienten. Uten den for tiden besle evidens risikerer kl inisk praksis raskt bli Uldaten, (il skade
for pasienten"'3.
"
Reyto R. Laser tooth whitcning. Denta l Clinics of North America
1998; 42: 755-62, xi.
S
Garber DA. Dentist-monitOred bleaching: a discussion of combination and laser bleaching. J Amcr Dent Assoc 1997; 128 5uppl: 265:lOS.
AI 11\ (:nundl on Scientific Affairs. Laser-assisted bleaching: an up!\,llr J I\ml'r ~nt Assoc 1998; 129: 1484-7.
11111' All. ("I al. Colorimetric assessment of laser and home bleach·
'"a If' tmlqut' MOR abstract 229 J Dent Res 1998; 77.
lIt""'n n. ltu II Ihl'llI1 WS. Rosenberg w, Haynes B. Evidence based
m'~l1.1ne
Hill AI
IJIII, lul\ (.hlln.:lI1IIIJvingStone, 1997.
The
n\'lrollllll'lIl IlIltl dl~c!l1e: association or causation?
Mc:cI l'Jf'l5. !Hi. ~95 JOO.
J(, Juul S. I\I\aIYI hk l'pidcmiologi. En introduk-
Munlual"oIl1i, 1t)IJIJ.
a
LJ TT E R A T U R
I
Warren KS, Mosteller F. Doing more good than harm: The evaluaTion ofheah h care interventions. Ann NY Acad Sci 1993; 703: I·
340.
2
Evidence based medicine working group. Evidence-based medicine:
a new approach to teaching the practice of medicine . J Am Med ic,ll
Assoc 1992; 268: 2420-5.
3
Pallesen U. Blegning af t<ender: indikation, klinik og biologiske hen·
syn. Nor Tannlegeforen Tid 1993; 103: 526-36.
260
,
261