Innhold Contents

advertisement
1 Detalj av svingstolunderstell til 3001-seriens første ”sjefstol”. Dokka Møbler, 1962.
Detail of the swivel base of the first 3001 “Executive Chair”. Dokka Møbler, 1962.
Innhold
Contents
7
Forord
AudunEckhoff
7
Foreword
AudunEckhoff
11
Svennestykket
TrineliseDysthe
11
Apprentice Piece
TrineliseDysthe
47
Mannen bak stolen
ThomasFlor
47
The Man Behind the Chair
ThomasFlor
161
Plastic og popdesign
WidarHalén
161
Plastic and Pop-Design
WidarHalén
198
198
Om forfatterne
Authors’ Biographies
2 Sven Ivar Dysthe, fremdeles i sving.
Sven Ivar Dysthe still swinging.
SVENNESTYKKET
APPRENTICE PIECE
9 Utstillingsinteriør fra Landsforbundet Norsk Brukskunsts
høstmønstring 1956 med Dysthes
nye møbler for Hiorth & Østlyngen.
Interior for Hiorth & Østlyngen, shown
at the Association of Applied Art’s
autumn exhibition at Kunstnernes
Hus, 1956. Furniture designed by
Sven Ivar Dysthe, 1956.
24
25
13 3001-serien ble på 1960-tallet den store salgssuksessen til Dokka Møbler,
formidlet av samarbeidspartnere som Dux International, De Ster, Ahrend, Junior
Krebs, Mobilier International og White Allom Ltd.
The 3001 series was a major sales success for Dokka Møbler in the 1960s, and
was widespread thanks to the collaboration with Dux International, De Ster, Ahrend,
Junior Krebs, Mobilier International and White Allom Ltd.
SVENNESTYKKET
APPRENTICE PIECE
Liv til form – form til Liv
Vi har alle fått tildelt et eget rom i tiden som påvirker oss, våre holdninger, våre valg og vårt lager
av visuelle former og bilder, og som legger føringer for veien videre. Visjonene fra guttedagene
har fått fritt utløp. Arbeid og hobby har gått hånd
i hånd, og fra Sven Ivars tegnebord har det gått
en strøm av tegninger til hytter og hus, lamper og
hyller, møbler og innredninger (fig. 20). Hele tiden
har selvbygging og alle de praktiske oppgavene
i hverdagslivet gitt støtet til nye oppfinnelser, nye
produkter og nye praktiske løsinger, konstruert,
ofte snekret og utprøvd i verkstedet på Brekke.
”Jeg er egentlig doven,” kan Sven Ivar si. Da
ser vi andre uforstående på ham, for han er alltid
i aktivitet med et eller annet prosjekt.
Vårt fellesskap og vår arbeidsform er blitt en
livsstil, men samtidig også en reise i tid. Over et
halvt århundre har vi fulgt med i formens bevegelse og tilpasning til samtidens prioriteringer og
tidens teknologiske og økonomiske utvikling
(fig. 19 og fig. 21). Parallelt har vi også kunnet
følge endringsprosessene i norsk møbelindustri,
fra en kombinert håndverks- og industriproduksjon, over til rasjonell serieproduksjon, fram til
dagens høyteknologiske robot- og CNC styrte
produksjon.
Designerens rolle har også endret seg. Den
tiden er for lengst forbi da designeren og modellsnekkeren i fellesskap vurderte de første prøvemodellene på verkstedet i bedriften. En ny tid
med fokus på lønnsomhet og effektivisering krever nye samhandlingsformer, og den raske utviklingen av digitale verktøy har bidratt til å endre og
forkorte selve produktutviklingsprosessen, men
også det personlige samspillet mellom designer
og produsent.
A Life in Design and Design
in Life
Each of us finds a space of our own in the period
in which we live – a space that influences us, our
attitudes, the choices we make, our stock of visual forms and images, and helps to determine the
path we take. For Sven Ivar, the visions of childhood were given free-rein. Work and hobby have
gone hand in hand, and from his drawing board
he has produced a steady stream of designs for
chalets and houses, lamps and shelves, furniture
and furnishings (fig. 20). His constant personal involvement in the construction process together
with all the other practical tasks of everyday life
has given rise to new inventions, new products
and numerous practical innovations, many of
them devised, constructed and tested in his workshop at Brekke.
“In reality, I’m lazy,” Sven Ivar sometimes
says, a comment that is incomprehensible to the
rest of us, because he is forever busy with one
project or another.
Our shared existence and our work routines
have become a lifestyle, but also a journey in time.
For more than half a century we have followed
developments in the field of design, observing
how priorities evolve, responding to the latest
technological and economic trends (figs. 19 and
21). At the same time, we have followed the
changes to the Norwegian furniture industry, from
a mixture of craft-based and industrial methods,
via rationalised serial production, through to today’s high-tech manufacturing using robots and
CNC tools.
The role of the designer has changed accordingly. The days are long past when the designer
and the model builder jointly assessed the first
prototypes in the factory workshop. A new era
that focuses on profitability and efficiency has
made new forms of interaction a necessity, while
the rapid development of digital tools has not only
helped to change and shorten the product development process, but also affected the way designers and manufacturers interact on the personal level.
20 Sittemøbler og Sven Ivar Dysthe er uløselig knyttet sammen. Her med et uvalg stoler for Møremøbler.
Seating and Sven Ivar Dysthe are inseparable. Here with a selection of chairs designed for Møremøbler.
42
43
MANNEN BAK STOLEN
THE MAN BEHIND THE CHAIR
34 Tegning, System/Sekvens lenestoler i tre, stål og skinn datert 8.7.1959. Den uvanlige
materialkoblingen av tresarger forbundet med stålbein ble det estetiske grepet møbelprodusenten
og designeren valgte å satse på. Sven Ivar Dysthes arkiv.
Drawing for System/Sekvens armchairs in wood, steel and leather, dated 8.7.1959. The unusual
combination of wooden casing and steel legs became the aesthetic feature the manufacturer and
designer chose to focus on. Sven Ivar Dysthe archives.
64
65
MANNEN BAK STOLEN
THE MAN BEHIND THE CHAIR
35 1001 AF lenestol, palisander, mattbørstet sinkbelagt stål og sort skinn. Designet 1959 og
produsert av Dokka Møbler i 1960. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.
The 1001 AF armchair in rosewood, brushed galvanised steel and black leather. Designed in 1959 and
produced by Dokka Møbler in 1960. The National Museum of Art, Architecture and Design, Oslo.
38 1001-serien slik den inngikk sammen med Verner Pantons Barcone og Heartcone
stoler i salongbaren til Astoria Hotell Trondheim 1960.
The 1001 series as it appeared together with Verner Panton’s Barcone and Heartcone
chairs in the lounge bar of the Astoria Hotel in Trondheim, 1960.
MANNEN BAK STOLEN
THE MAN BEHIND THE CHAIR
39 1001 lenestolprototype, palisander, mattbørstet sinkbelagt stål, naturfarget skinn og
løse dunputer. Produsert av Dokka Møbler til Astoria Hotell i Trondheim 1960.
40 1001 sofabord, kalket eik og mattbørstet sinkbelagt
stål. Produsert av Dokka Møbler til Mercedes-forhandleren
Motortrade i Trondheim 1960.
The 1001 armchair prototype in rosewood, brushed galvanised steel and untanned leather
with loose down-filled cushions. Produced by Dokka Møbler for the Astoria Hotel in
Trondheim, 1960.
The 1001 coffee table in limed oak and brushed galvanised
steel. Produced by Dokka Møbler for the Mercedes dealer
Motor-Trade in Trondheim, 1960.
52 Interiør fra rådhuset I Münster. 3001 AF stoler med tilhørende spesialdesignede
talerstoler. Dokka Møbler, ca. 1964.
Interior of the city hall at Münster. The 3001 AF chairs and specially made rostrums.
Dokka Møbler, around 1964.
64 Laminette, bøk og ullstoff. Tegnet 26.1.1965 og produsert av Møre Lenestolfabrikk 1967.
65 Restaurantinteriør med Laminette fra hotellkjeden Hiltons avdeling i London ca. 1970.
Laminette kunne på denne tiden leveres med overfinér i teak, palisander eller valnøtt.
Laminette in beech and woollen fabric. Designed 26.1.1965 and produced by Møre
Lenestolfabrikk in 1967.
Restaurant interior with the Laminette from the Hilton Hotel in London, around 1970.
Back then, the Laminette was available with a top veneer of teak, rosewood or walnut.
113
MANNEN BAK STOLEN
THE MAN BEHIND THE CHAIR
museet en mannsalder tilbake i tid, må det ha
føltes som om ringen var sluttet (fig. 84).
Postmoderne
86 Lamirondo sofasystem, lakkert laminert bøk og ullstoff. Møremøbler, ca. 1982. Systemet
hadde røtter i Historismens populære runde salongsofa fra 1880-tallet, men var først og fremst et
resultat av designerens oppfinnsomhet for tekniske løsninger som muliggjorde mange forskjellige
sammensetningsmåter.
The Lamirondo sofa system in varnished laminated beech, with woollen upholstery. Møremøbler,
around 1982. This system had its roots in the popular historicist round sofas of the 1880s, but was
primarily a result of the designer’s genius at finding technological solutions that allowed for a number
of different mounting combinations.
Møre Lenestolfabrikk skiftet etter hvert navn til
Møremøbler og fortsatte å introdusere nye medlemmer i Lami-kolleksjonen, stadig basert på forretningsideen om at kunder kunne skifte ut eller
oppgradere sine tidligere innkjøp, slik at de ikke
skilte seg nevneverdig fra forgjengernes funksjon
og utseende.111 Postmodernismens gjennombrudd på 1980-tallet skulle ikke få noen stor innvirkning på Sven Ivar Dysthes design, med unntak av bruken av møbelstoff i pastellfargene som
dominerte dette tiåret (fig. 86). Den nye Laminova
tok for så vidt utgangspunkt i klassisistiske stolforbilder, men var milevis unna den samme hemningsløse stilblandingen som kjennetegner tiårets toneangivende Memphis-gruppe (fig. 85).
Materialblandingen i nykommeren Lamisteel kan
vel heller ikke kalles postmoderne, selv om plasseringen av bakbeinas metallunderstell og de
fargete framvangene lignet litt på Yrjö Kukkapuros Avarte-serie. Denne koblingen av stål og
laminert tre skulle imidlertid lede fram til et helt
nytt stolsystem tiltenkt hjemmet.
Parabelble designet i 1985, utført med et
standardisert forkrommet understell som fra
setehøyde gikk skrått opp i et laminert rundt
ryggbrett holdt sammen av laminatets fjærende
egenkaper, uten bruk av skruer. Formen fra ryggbrettet ble tatt igjen i metallbuen mot gulvet.
”Dysthevrien” ble denne gangen et løst sete,
anatomisk bøyd og satt i spenn slik at det kunne
utnytte sin egen materialmessige svikt. Sammen
med det frisvingende understellet ble det hele til
en behagelig stol som en kunne sitte lenge på.
Stolryggens bue var dyp nok til at den kunne brukes til å henge opp stolene på bordene Dysthe
tegnet til dem.112 Parabelfikk sammen med tre
nye familiemedlemmer i 1988 Innovasjonsprisen
(fig. 87 og fig. 88).
En helt annen tilnærming til det å sitte finner
vi i eksperimentserien Flex-it. Møbleringssystemet baserte seg på sammenkoblete geometriske
moduler og skillevegger til møbellandskaper som
1975, Dokka’s Stablett was remarkably close to
the Laminette in terms of both design and name.109
So close in fact that Møre Lenestolfabrikk filed a
complaint with the Furniture Manufacturers’
arbitration court.110 Although the plagiarism accusation was not resolved in Dysthe’s favour, the
outcome certainly did no harm to sales of the
Laminette, which that year rose to almost 100,000
units (fig. 83).
In 1978 Aftenposten reported that three
Norwegian chairs would be on permanent display
at the Victoria & Albert Museum in London: Ingmar
Relling’s award-winning laminated Siesta, which
was marketed in the UK under the regal-sounding
Tiara, Lindau & Lindekrantz’s Numero, and the
Laminette.111 Having had his breakthrough with
the display of an early work at this very museum
a generation earlier, Dysthe must have felt he had
come full circle (fig. 84).
Postmodern
Møre Lenestolfabrikk eventually changed its name
to Møremøbler and continued to expand the Lami
Collection, always based on the business idea
that customers could replace or upgrade their
earlier purchases without an abrupt change in
function or appearance.112 The rise of postmodernism in the 1980s had no significant impact on
Dysthe’s designs, except for prompting a shift in
upholstery colours towards the pastels that dominated in that decade (fig. 86). Based on a fairly
classic conception of a chair, the new Laminova
could hardly have been more remote from the
reckless mixing of styles that characterised the
creations of the trendsetting Memphis group
(fig. 85). Neither could the combination of materials used in the Lamisteel be described as postmodern, even if the metal chassis of the back legs
and the coloured front uprights were somewhat
reminiscent of Yrjö Kukkapuros’ Avarte series. In
due course, however, this pairing of steel and
laminated wood would result in an entirely new
range of chairs for the home.
Parabel was designed in 1985. This had a
standard chrome-plated metal frame, which continued on up from the front of the seat slanting
143
PLAST OG
POPDESIGN
PLASTIC AND
POP-DESIGN
Widar Halén
Widar Halén
PLAST OG POPDESIGN
PL ASTIC AND POP-DESIGN
101 Arbeidstegning til stolen Planet, først kalt Globus, datert 6.10.1963.
Sven Ivar Dysthes arkiv.
102 Sven Ivar Dysthe i Planet i ny versjon med sving og vippefunksjon, samt
protottype til ny Popcorn, begge Fora Form, 2002 og 2012.
Working drawing for the Planet chair, first named Globus, dated 6.10.1963.
Sven Ivar Dysthe archives.
Sven Ivar Dysthe in the new version of Planet with swivel and tilt function, as well as
a prototype for Popcorn, both Fora Form, 2002 and 2012.
166
167
PLAST OG POPDESIGN
PL ASTIC AND POP-DESIGN
114 En serie skibindinger som først viser tre prototyper av aluminiumsbindinger 1966 – 69,
deretter plastbindingene Symmetric i Arnite plast 1973, Racer i Arnite plast 1976 og Micro i
hardplast 1980, alle for Bergans.
A series of ski bindings showing three prototypes for the first aluminium binding 1966 – 69,
followed by the plastic bindings Symmetric in Arnite plastic in 1973, Racer in Arnite plastic in 1976
and finally Micro in hard plastic in 1980. All produced by Bergans.
PLAST OG POPDESIGN
PL ASTIC AND POP-DESIGN
119 Pluss Plass tilhenger
med kasse i hardplast for
Elkem-Spigerverket AS,
1975.
Pluss Plass trailer with hard
plastic shell for ElkemSpigerverket AS, 1975.
komponert. Vi har hørt at mye av forskningen
med fiberarmert polyester foregikk nettopp på
Sørlandet, blant annet i Grimstad og Kristiansand, men det var Dysthe som tegnet Norges
første karosseri i dette materiale (fig. 118).
Pluss Plass-tilhenger
På sin fødselsdag den 25. august 1975 ferdigstilte Dysthe en tegning han lenge hadde arbeidet med; en tilhenger i hardplast for Elkem-Spigerverket AS. Den fikk navnet Pluss Plass fordi
den hadde så mange fordeler:” Pluss Plass tåler
tøff behandling, tar liten plass, er lett å håndtere”
sto det i brosjyren. Dessuten var den lett å bruke,
å rengjøre og lett å oppbevare. Selve plastkassen
ble rotasjonsstøpt på Dyno fabrikker etter samme
metode som de støpte båter og joller (fig. 119).
Tilhengeren var tilnærmet kvadratisk og så bred
192
its well-composed organic forms (fig. 117). The
various functions can be inferred from the outward
appearance of the elegantly shaped components.
It has previously been said that much of the research that has happened in Norway into the use
of fibre-reinforced was done in the Sørlandet region, not least in Grimstad and Kristiansand, but
it was Dysthe who designed Norway’s first machine body in this material (fig. 118).
The Pluss plass Trailer
On his birthday on 25 August 1975, Dysthe completed a drawing he had been working on for a
long time – a trailer made of hard plastic, designed
for Elkem AS Spigerverket. It was named Pluss
plass to indicate its numerous advantages: the
sales brochure boasted that it could tolerate
“rough treatment, takes up little space, is easy to
som en tilhenger etter forskriftene kunne være.
Den hadde to store hjul plassert langt bak og et
lavt tyngdepunkt som ga gode kjøreegenskaper.
Alle detaljer var gjennomtenkt: Hvordan man
skulle laste ut og inn og hvordan man skulle plassere ”tung last”, som var trykket i plastbunnen
rett over hjulfestene, hvor tung last burde plasseres. Tilhengeren hadde den store fordelen at
den var lettere enn andre på markedet, og den
var utstyrt med en løftebøyle bak, som gjorde at
den med ett grep kunne veltes opp mot en vegg
i en garasje med vanlig takhøyde.39
manoeuvre”. In addition to which it was easy to
clean and store. The plastic shell was rotationally
moulded at Dyno fabrikker, a technique often
used to build boat hulls and dinghies (fig. 119). The
trailer was approximately square and as wide as
regulations would allow. It had two large wheels
set far back with a low centre of gravity, making it
easier to tow. Every detail was thought through:
how best to load and unload it, where best to
position a “heavy load” – words which were printed into the plastic directly above the axle, which
is precisely where heavy loads should be placed.
The trailer had the great advantage of being lighter than others on the market, and it was equipped
with a lifting bar behind, which allowed it to be
flipped up against the wall inside a garage of
standard roof-height.40
193
Download
Related flashcards
Create Flashcards