Frode Elgesems vurdering.pdf
advertisement
Vurdering av fordeler og ulemper tilslutning til FNs barnekonvensjons om individuell - En juridisk ved eventuell norsk tilleggsprotokoll klagerett analyse – Av advokat Frode Elgesem Avgitt til Utenriksdepartementet 6675104/1 3. juni 2013 1 Innhold 1 2 IN NLEDNIN G ................................ ................................ .................. 4 ................................ ............................ hensyn ................................ ................... 4 5 1.1 1.2 Utrederens oppgaver ................................ Barnets beste skal være et grunnleggende 1.3 1.4 Om innholdet i utredningen – noen forbehold og presiseringer ................................ ... 5 Om arbeidet med utredningen ................................ ................................ ................ 7 EKSISTERENDE IN DIVID KLAGEORDNIN GER UNDER FNS KONVENSJONER .............................. 2.1 Individuelle klageordninger under FNs menneskerettskonvensjoner ............................ Oversikt ................................ ................................ ................................ Statistikk for individklageordningene ................................ ...................... 9 10 2.1.3 Praksis i individuelle klagesaker mot Norge ................................ 11 2.1.4 Praksis i individuelle klagesaker fra FN- komiteer som også – betydningen sosiale og kulturelle 2.2 Oppsummering 2.3 Barn som klagere ................................ rettigheter for Norge av individklageordningene ................................ .......................... 4.1 Generelt ................................ 4.2 Hvordan kommer menneskerettsspørsmål 4.3 Rettskraftvirkninger 4.4 Rettspraksis 14 ................... 4.5 Debatten om rettsliggjøring, ................................ ................................ av avgjørelser fra internasjonale 15 innsnevring 16 ............ som rettskilde 16 ...... 17 klagesaker mot Norge ..................... 19 i norsk rett ................. 19 av nasjonale myndigheters omkring rettsutviklingen gis kompetanse ................... ................................ for domstolene? ................................ i individuelle kontrollorganer og usikkerheten kontrollorganer når internasjonale til å behandle individuelle klagesaker ....................... 21 BARNS PARTSEVNE, PROSESSDYKTIGH ET OG STEDFORTREDERE ETTER NORSK RETT................................ ................................ ................................ ................................ ............................ 5.1 Innledning ................................ 5.2 Utgangspun kt: Barn har partsevne, 5.3 Tilfeller hvor umyndige barn er prosessdyktige ................................ 5.4 Umyndige barns stedsfortredere 5.5 Verge, hjelpeverge men ikke prosessdyktighet ................................ og setteverge ................................ – vergemålsloven ................................ 5.5.1 Oversikt ................................ 5.5.2 Setteverge ................................ 5.5.3 Hjelpeverge ................................ 5.5.4 Krav for å kunne oppnevnes til verge ................................ 5.6 Barns status og prosessdyktighet 5.7 Enslig mindreårige 23 ........... ............... .............................. ................................ ................................ 23 24 24 .......................... 24 ......................... 25 i straffesaker ................................ asylsøkere ................................ 23 ....................... ................................ ................................ 23 ......... 23 ................................ ...................... 26 ...................... 26 ................................ .............. 27 NOEN RETTSMIDLER OG KLAGEORDNIN GER SOM ER AV SÆRLIG BETYDNIN G FOR BARNS RETTIGH ETER OG KRITIKKEN MOT DEM ................................ 6.1 6.2 7 13 ............................... GENERELT OM FORHOLDET MELLOM NORSK RETT OG IN TERNASJONALE handlingsrom 6 11 OM IN KORPORERINGEN AV BARNEKONVENSJONEN I NORSK RETT OG MENNESKERETTSKONVENSJONER ................................ 5 ............. ............................ BARNEKONVENSJONENS STILLIN G I NORSK RETT I DAG ................................ 4 9 9 2.1.1 2.1.2 behandler økonomiske, 3 ................................ ................................ 30 En oversikt over et utvalg ordninger som er viktige for barn ................................ .... 30 Nærmere om adgangen for barn til å bruke domstolene ................................ .......... 31 OVERSIKT OVER BARNEKONVENSJONEN OG BARNEKOMITEEN S SAMMENSETNIN G, KOMPETANSE OG ARBEIDSMÅTE I DAG ................................ 7.1 Oversikt over barnekonvensjonens 7.2 Gir barnekonvensjonen 6675104/1 materielle rett til et effektivt ................ bestemmelser ................................ rettsmiddel på nasjonalt plan? .................. 33 .... 33 36 2 7.3 7.4 8 Hvilke bestemmelser gir individuelle rettigheter som kan prøves ved søksmål for domstol og i hvilke utstrekning kan de gjøres til gjenstand for individuel l klagerett? ................................ ................................ ........................... Barnekomiteen og dens sammensetning ................................ ................................ 7.4.1 7.4.2 Kort om Barnekomiteen ................................ ................................ ........ 39 Utnevnelse av – og krav til – medlemmene i barnekomiteen ...................... 40 7.4.3 Hvem er medlemmene 40 i dag ................................ ................................ ....... 41 7.6 Barnekomiteens arbeidsmåte i dag ................................ ................................ ....... 42 OM PROTOKOLLENS IN NHOLD OG RETTSTEKNISKE OPPBYGNING ................................ ....... 44 8.1 Hovedinnhold 8.2 Særlig om Protokollens artikkel 10(4): 8.4 12 .................. kompetanse 8.3 11 ................................ Barnekomiteens – oversikt ................................ ................................ Den individuelle kulturelle 44 og sosiale ................................ klageretten ................................ ................................ ................................ 8.3.1 Noen innledende avgrensinger ................................ 8.3.2 Hvem kan klage? ................................ 8.3.3 Vilkår for å klage – avvisningsgrunner Reservasjoner ...................... En særskilt regel om komiteens av klager som gjelder økonomiske, rettigheter ................................ 10 i barnekomiteen 7.5 vurdering 9 38 39 ................. ............................... ................................ ................................ og oppsigelse ................................ ................. 47 48 ................................ ................................ 47 47 .................... KOMITEEN S ARBEID MED DE IN DIVIDUELLE KLAGESAKENE ................................ prinsipper ................................ ......... 45 ................ 50 ............... 51 9.1 Overordnede 9.2 Mekanismer for å beskytte klagere og regler om midlertidige 9.3 9.4 Nærmere om komiteens arbeid med individklagene ................................ ................ 52 Noen observasjoner når det gje lder individklageordningen ................................ ....... 54 9.5 Reform av klageordningene ................................ ....................... tiltak ........................... ................................ 51 51 ................. 54 HVILKE RETTIGHETER I BARNEKONVENSJONEN KAN DET SÆRLIG VENTES KLAGESAKER OM? ................................ ................................ ................................ ......... 56 10.1 Innledning ................................ ................................ ................................ ......... 56 10.2 Innspil l fra barn ................................ 10.3 Hvilke rettigheter ................................ ................................ kan det særlig ventes klagesaker om? ................................ .. 56 ......... 57 NORSKE IN TERESSENTERS VURDERIN G AV FORDELER OG ULEMPER................................ 11.1 Innspill fra barn ................................ ................................ 11.2 Innspill fra sivilsamfunnet ................................ ... 59 ................................ ................................ .. 59 .................... 60 REDEGJØRELSE FOR NOEN ANDRE LANDS VURDERIN GER AV PROTOKOLLEN OG EGEN TILSLUTNIN G ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ....... 61 12.1 Innledning ................................ 12.2 Spørsmålene ................................ 12.3 Sammend rag av svar ................................ ................................ .......................... 12.3.1 Sverige ................................ ................................ ............................... 62 62 12.3.2 Tyskland ................................ ............................. 64 12.3.3 Danmark ................................ ............................. 64 12.3.4 Finland ................................ ................................ 65 12.3.5 Storbri tannia ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......... 61 ................................ ....................... 66 13 HVA VIL EN NORSK TIL SLUTNIN G TIL TILLEGG SPROTOKOLLEN KUNNE BETY?...................... 67 14 FORSLAG OM LOVENDRIN GER MM ................................ 71 6675104/1 ................................ ...... 61 ................................ ................... 3 1 IN N LEDNIN G 1.1 Utrederens FNs konvensjon ratifiserte oppgaver om barns rettigheter konvensjonen ble vedtatt i 1989 og trådte i 1991. I 2003 ble barnek onvensjonen, to første tilleggsprotokoller, inkorporert barnekonvensjonen gjelder som norsk lov med forrang menneskerettsloven §§ 2 og 3. Under FNs 66. Gene ralforsamling til barnekonvensjonen individklageordning undertegning barnekonvensjonen 2012, 3 Stortinget tilleggsprotokollen (”Protokollen”) . Protokollen en åpnet for ble 2 i kraft. gjelder Norge har ikke november innstilling 2012 i Stortinget om norsk ratifika sjon av fra Utenriks - og fo rsvarskomiteen å be Regjeringen gjennomføre vedtok en utredning som fordeler og ulemper ved å ratifisere Protokollen. beskrevet mandatet Den tredje et representantforslag Jeg ble tildelt utredningsoppdraget er at jf. foran annen norsk lovgivning, men er ennå ikke trådt I tråd med en enstemmig den 21. synliggjør 1 Protokollen. Den 15. juni ble det fremsatt Protokollen. i norsk rett. Det følger nå av menneskerettsloven ved konsensus. den 28. februar undertegnet i 1990. Norge den 19. desember 2011 ble den tredje tilleggsprotokollen vedtatt for i kraft sammen med konvensjonens 4 som en juridisk er utrederens 1. Synliggjøre protokollen, etter anbudskonkurranse analyse fordeler herunder Redegjøre Herunder og ulemper å analysere for 3. for sammensetning, 4. Vurdere innhold materielle for av rettigheter FNs saker i forbindelse helse - , og til og rettstekniske sosial oppbygning. som ligger og vur dere virkningen i av på ulike nivåer. barnekomité, i konvensjo nen vil kunne ha nasjonalt. på I med vekt på og formell og reell kompetanse. klagesaker om, samt hvilke implikasjoner eventuelt tilslutning administrative skjønnsmargin bestemmelser saksbehandling disse spørsmålene norsk rettslige, til norske myndigheter klageorganet, hvilke ved eventuell langsiktige graden for handlingsrommet Redegjøre Utenriksdepartementet. uten å gi noen konkret tilrådning. protokollens redegjøre barnekonvensjonens tilslutning er oppgaver beskrevet slik: økonomiske konsekvenser, 2. den 11. mars 2013. Oppdraget og oppdragsgiver det særlig en internasjonal Vurderingstemaet trygdefeltet, ventes overprøving med mulige individklagesaker og kan av mot Norge bør blant annet være opplæringsfeltet og utlendingsfeltet. 1 Lov 21. mai 1999 nr. 30. 2 Protokollen trer i kraft når 10 stater har sluttet seg til protokollen. kun Bolivia, Tyskland, Gabon og Thailand har ratifisert 3 Forslag fremsatt (FrP). 4 Foreløpig har 36 stater signert Protokollen, men Protokollen. av Borghild Tenden (V), Hans Olav Syversen (Kr F), Ine M. Eriksen Søreide (H) og Karin S Woldseth Mandatet finnes på Utenriksdepartementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/FN/barnekonvensjon_mandat.pdf#search=barnekonvensjonen tilleggsprotokoll 6675104/1 4 5. Redegjøre for et utvalg av land om deres vurdering spørsmål om egen tilslutning. av protokollen og 6. Påpeke eventuelle lovendringer som vil være nødvendige som følge av tilslutning, her under om barns selvstendige klagerett må ivaretas på en annen måte i det norske rettssystemet 7. Synliggjøre eventuell norske interessenters tilslutning, herunder enn i dag. vurdering norske av fordeler og ulemper ved sivilsamfunnsorganisasjoner og Barneo mbudet. Hovedoppgaven protokollen. er altså å synliggjøre fordeler og ulemper ved eventuell Om en bestemt følge av norsk tilslutning en ulempe vil imidlertid – at handlingsrommet for norske myndigheter seg et internasjonal t regelverk og internasjonal mene at det te nettopp er poenget med de inte rnasjonale skal gi uttrykk derved styrkes. slutter av spørsmålet. Jeg tolker ikke mandatet seg til protokollen Utredningen 1.2 Barnets handlinger som berører barn, er positive artikkel 3 ( 1) – som gjelder som lov i Norge – at ”(v)ed alle ….., skal barnets om hvorvidt ”berører politiske for hva det kan bety at Norge hensyn beste være et grunnleggende hensyn” . hensyn gjelder ikke bare i saker om det enkelte barn, men også avgjørels er på mer overordnet klagerett nivå. 5 Etter mitt syn er det liten tvil Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen barn”. Det følger således av barnekonvensjonen om individuell at regjering og storting må ta hensyn til hva som vil være til barns beste og trekke dette inn i vurderingen grunnleggende hensyn ved vurderingen beste og andre, motstående til at grunnlaget for vurderingen den tilsvarende hensyn bør bli. På den annen side er prinsippet for FNs konvensjon Om innholdet Utredningen blir noe annerledes enn for blant annet om økonomiske, i utredningen vil først og fremst – noen forbehold bygge på en juridisk forhold enn de rent juridiske er ikke skarp. I mandatet av langsiktige og økonomiske 5 administrative Se FNs barnekomités General Comment Sandberg (red.) Barnekonvensjonen, 6 Se om dette Henning Utenriksdepartementet 6675104/1 om fordi det bidrar sosiale og kulturelle (”ØSK”) . 6 Dette må jeg ta hensyn til i min utredning. rettigheter 1.3 protokollen mellom hensynet til hensyn relevant også for min utredning av individklageretten I artikkel 12. Det ligger utenfo r mitt mandat å vurdere hvordan utfallet av avveiningen barnets beste som et grunnleggende som et av om Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen. denne prosessen skal barn høres, jf. barnekonvensjonen barnets er å gi en konkret tilrådning. Prinsippet om barnets beste som et grunnleggende om at avgjørelsen til konvensjonen til om de ulike konsekvensene beste skal være et grunnleggende Det følger av barnekonvensjonen . For de som holdes åpent til den etterfølgende uten at det tas stilling ved at slik at jeg i min gjennomgang vil derfor redegjøre eller negative. Det hører heller ikke til mandatet innsnevres innebære en fordel fordi man anser for om jeg mener at en bestemt følge av norsk tilslutning en fordel eller en ulempe . Det te må naturligvis behandlingen til kontroll , mens andre vil menneskerettighetene har det sist nevnte syn vil altså den samme konsekvens at rettighetsvernet norsk tilslutning anses som en fordel eller bero på hvem man spør. Typisk vil noen mene at det er en ulempe – og et demokratiproblem Norge underkaster til protokollen Harborgs utredning Valgfri ana lyse, men grensene Slike analyser er det imidlertid s. 4. Se også Høstmælingen, i Norge , 2. utgave, Universitetsforlaget protokoll mot andre er det dessuten bedt om en analyse konsekvenser. No. 5 (CRC/GC/2003/5) Barns rettigheter og presiseringer til ØSK – mulige virkninger Saga Kjørholt og (2012), s. 53. av tilslutning , avgitt til 16. september 2011. 5 vanskelig å gjøre troverdige annet enn på meget overordnet nivå. Videre vil jeg også komme inn på mer praktiske spørsmål knyttet til klageord ningen, jf. at m andatet legger opp til en beskrivelse av Barnekomiteens kompetanse. sammensetning, Jeg har lagt vekt på at utredningen er at den skal danne grunnlag protokollen grupper eller ei . Innholdet saksbehandling får et ”brukervennlig” for en politisk i utredningen som mulig kan få mulighet og tilstrekkelig Når det debatt om Norge bør signere og ratifisere til å delta i debatten. for sivilsamfunne t. Jeg presenterer er på et ganske overordnet gjelder spørsmålet for ”handlingsrommet pr esiseringer: om mulige av rapporten. konsekvens er av norsk ratifikasjon mennesker ettsloven finner dem er allerede inkorporert i norsk rett, slik at rettighetene – håndh eves av er utpensl et av Barnekomiteen Comments ” ) og norske Barnekomiteens rapporter foran annen norsk lovgivning § 3, se pkt. 3 nedenfor . Rettighetene ”selvkraftige” Rettighetene kontroll som komiteen myndigheters gjennom vurderer norske statens at dom stolene domstoler , se pkt. 4.2 artikkel nedenfor. kommentarer av barnekonvensjonen plikt etter og gir konkrete i gjelder dersom det er motstrid , jf. kan – forutsatt i en rekke generelle etterlevelse av på ulike nivå” , må det gjøres noen dag er gjort gjeldende for barn innen for no rsk jurisdiksjon . Konvensjonsrettighetene som norsk lov og med forrang derfor nivå, noe jeg tenker at er både nyttig til norske myndigheter Barnekonvensjonen slik at så mange Et slikt ønske er også fremmet som grunnlag for den debatten som kommer i etterkant særlig Protokollen og reelle format. Formålet med utredningen må da være lett tilgjengelig under de møtene jeg har hatt med representanter at mine funn i rapporten og dens formelle ( ” General er und erlagt 44 til å avgi regelmessige bemerkninger til, se pkt. 7.5 nedenfor . I prinsippet vil derfor en individklageordning kun innebære en ytterligere , overnasjonal kontroll med at rettighetene etterleves i Norge . Den reelle problemstillingen er derfor ikke om barn skal gis rettighetene av Protokollen eventuelt en vil medføre som følger av barnekonvensjonen en økt rettsliggjøring sammenholdt hvem som kommer til å lede rettsutviklingen individklageordning forvaltningsorgan i eller praksis vil kommuner .) handlingsrom met for norske myndigheter med dagens ordning og . ( I tillegg kan det være spørsmål om medføre Dersom , men heller om ratifikasjon man blir innsnevret konsekvenser skal kunne for underordnede konkludere ved ratifikasjon med at av Protokollen, må man altså : 1. kunne forutse at barne komiteen overprøve myndighetenes 2. at norske domstoler i større grad enn norske domstoler vurdering kommer til å av barns rettigheter ; og fullt ut kommer til å følge barnekomiteens tolkninger i slike klagesaker. For noen konkrete problemstillinger av) disse spørsmålene, om – og eventuelt rettsutvikling uten norsk implikasjoner kan det antakeligvis på hvilke områder – en tilslutning som i vesentlig grad innsnevrer tilslutning. Noe tilsvarende en internasjonal antyde noen sannsynlige gjelder overprøving utviklingstrekk. barns rettigheter, overlater til protokollen norske myndighetens for spørsmålet vil ha nasjonalt. analyse av (deler vil medføre handlingsrom i mandatet handlingsrom jeg til den politiske hvilke forsøke å av om det er event uelt innsnevres debatten en mer enn i om Jeg vil imidlertid Men som tidligere nevnt : Vurderingen en fordel eller ulempe at norske myndigheters gjelder gjøres en fornuftig men på de aller fleste områder vil det være meget vanskelig å forutsi som følger når det etter min utredning. 6675104/1 6 1.4 Om arbeid et med utredningen Arbeidet med utredningen overleveringen har blitt utført til Utenriksdepartementet i perioden fra tildelingen 11. mars annet arbeid til side, så tiden har vært knapp. Dette har satt begrensninger har kunnet gå i analysene av de problemstillingene mener imidlertid at utredningen Jeg har likevel brukt et ganske omfattende departementet kildemateriale, og annet rettstoff fra Barnekomiteen. av Protokollen. rettspraksis Jeg fra norske både fra Barnekomiteen og Jeg har også brukt utredninger og diskusjonen til økono miske, som det er henvist til underveis i min rapport. På flere punkter, sosiale på hvor dypt jeg har bed t meg utrede. Jeg herunder doms t oler og fra de ulike FN- komiteene , General Comments litteratur til er grundig nok i forhold til det formål den skal tjene, nemlig som grunnlag for en politisk debatt og beslutning om norsk ratifikasjon har dessverre ikke rukket å lage et barnevennlig sammendrag. ØSK-komiteen 2013 den 2. juni 2013. Det har ikke vært mulig å legge men særlig og kulturelle 7 rapporten”) . I rettigheter , har jeg Harbo rg - rapporten individklagesystemene protokollen når det særlig gjelder i FN og grundige om en individklageordning vist til Henning finnes det Harborgs både redegjørelser knyttet rapport generelle for arbeidet til ØSK- komiteen , i tillegg (”Harborg - redegjørelser for med utformingen til redegjørelse av for den debatten som har vært ført når det gjelder rettsliggjøring og spørsmålet om Norge skal slutte seg til den protokollen . Jeg forsøker å trekke denne debatten litt videre, men finner altså grunn til å nyttegjøre meg det arbeidet som ble gjort av Henning Harborg ved å vise til hans rapport der det ikke er grunn til å gjenta det som er skrevet der. Jeg har hatt to møter med representanter fra sivilsamfunnet , først den 10. april 2013 og så igjen den 27. m ai 2013. En oversikt over de organisasjoner som var representert i møtene fremgår av vedlegg 3 til rapporten. I etterkant av det første møte t har jeg også mottatt skriftlig innspill fra Redd Barna, UNICEF Norge, Plan Norge og Utdanningsforbundet. I tråd me d barnekonvensjonen skal også barn høres og deres synspunkter skal tillegges tilbørlig vekt i samsvar med deres alder og modenhet . Jeg har derfor hatt møter med barn , noe som har vært ungdomsp anel både interessant den 13. ungdomsorganisasjon) selvfølgelig mai 2013 ikke vært et representativt med ulike problemstillinger nasjonale møte med Barneombudets og av med den 27. mai 2013. snakket med vært både kunnskapsrike Den 24. mai 2013 og nyttig . Jeg har hatt lokallag utvalg. PRESS (Redd har På den annen side har alle de barna jeg har og engasjerte. De har dessuten arbeidet med Barneombudet hvor vi særlig en god del å gjøre. drøftet for barn. Jeg hadde også møte med representanter barne - og ungdomsorganisasjoner Barnas av barn som jeg har møtt, som opptar barn og som har med menneskerettigheter hadde jeg møte klageord ninger Oslo De gruppene dagens for Norges (LN U) den 28. mai 2013. Jeg har hatt separate møter med det norske medlemmet i – nå leder av – Barnekomiteen, professor Kirsten Sandberg, den 13. mai 2013, m ed Regjeringsadvokaten den 15 . mai 2013 og med Justisdepartementet, UNE og Barne - , likestillings - og inkluderingsdepartementet den 16. mai 2013. Jeg kan også nevne at jeg deltok på deler av et seminar om norsk ratifikasjon om individuell 7 Henning klagerett Harborgs Utenriksdepartementet 6675104/1 til ØSK-komiteen, utredning Valgfri protokoll arrangert til ØSK av protokollen av Amnesty og FIAN den 6. mai 2013 . – mulige virkninger av tilslutning , avgitt til 16. september 2011 7 Seminaret hadde tittelen ” Sure you have rights, but don’t complain ” , og bl.a. professor Christian Curtis fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter holdt et foredrag om emnet. Dessuten orienterte en representant holdningen til spørsmålet. fra det finske utenriksdepartementet om den finske Utenriksdepartementet har bistått med å innhente uttalelser fra noen utvalgte land, hvor de ble forelagt spørsmål som er utformet av meg, se kapittel 12 i utredningen og vedlegg 4. 6675104/1 8 2 EKSISTEREN DE IN DIVID KLAGEORDNIN 2.1 Individuelle 2.1.1 Oversikt klageordninger under Det er i dag – i tillegg til kl ageordningen klageordninger GER UNDER FN s KON VEN SJONER FNs menneskerettskonvensjoner under barnekonvensjonen under åtte av FNs menneskerettskonvensjoner: – etablert FNs konvensjon individuelle om sivile og politiske rettigheter ( SP), FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter (ØSK), FNs rase diskrimineringskonvensjon (RDK), FNs torturkonvensjon (TK), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK), FNs konvensjon funksjonsevne, FNs konvensjon om beskyttelse av rettigh etene til alle fremmedarbeidere Den frivillige protokollen om beskyttelse om individuell for mennesker mot tvungen forsvinning klagerett og medlemmer for SP ble vedtatt 1976. Denne protokollen Menneskerettskomiteen, det gjelder er den har etter hvert utviklet tolkingen rammen omkring er vanlig den 13. september klageordningen av FNs generalforsamling av de ulike klageordningen, at de andre 1972. Protokollen eldste viser mest i konvensjonen Selv om ØSK og SP ble vedtatt klagerett ”case law” både når for å ta opp klager til behandling. til Menneskerettskomiteens praksis, tileggsprotokollen hadde ratifisert typisk Det når om vilkår for å ta på samme måte i de ulike instrumentene. samtidig , ble den frivillige under ØSK først vedtatt Klageorganet, og den prosessuelle traktattek stene er like. Dette gjelder ikke minst tolkingen av bestemmelser klager opp til behandli ng, som ofte er utformet den 20. mars trådte i kraft 23. mars brukte. en ganske omfattende bestemmelsene herunder vilkårene komiteene og nedsatt av deres familier . samtidig med SP og ØSK den 16. desember 1966. Norge signerte protokollen 1968 og ratifiserte med og FNs konvensjon tilleggsprotokollen av FNs generalforsamling om individuell den 10. desember 2008. Denne trådte i kraft den 5. mai 2013, d.v.s. 3 måneder etter at den tiende staten protokollen. Norge har verken signert eller ratifisert tilleggsprotokollen til 23. mars 1976. Komiteen har ØSK. RDK ble vedtatt kompetanse den 16. desember 1966 og trådte til å motta og behandle individuelle om dette i henhold til konvensjonen 1968 og ratifiserte klager mot stater som har avgitt erklæring artik kel 14. Norge signerte konvensjonen den 13. september 1972. En artikkel 23. januar 1976 og rasediskrimineringskomiteen individuelle i kraft 14 - erklæring den 20. mars ble gitt av Norge den har etter dette kunnet motta og behandle klager mot Norg e med påstander om brudd på RDK. TK ble vedtatt den 10. desember 1984 og trådte i kraft den 26. juni 1987. Norge signerte TK den 4. februar 1985 og ratifisert individklager den 9. juli 1986. Torturkomiteen mot stater som har avgitt en erklæring artikkel 22. Norge avga slik erklæring kan motta og behandle om dette i henhold til konvensjonens samtidig med ratifikasjonen av TK. Torturkomiteen har altså kunnet motta og behandle klager mot Norge etter dette. Tilleggsprotokollen til kvin nediskrimineringskonvensjonen om individuell klagerett ble vedtatt av FNs generalforsamling den 6. oktober 1999. Norge var blant de første som signerte da protokollen ble åpnet for dette den 10. desember 1999. Protokollen trådte i kraft 22. desember 2000 og Norge ratifiserte protokollen den 5. mars 2002. Det har altså vært åpent for klag er mot Norge for brudd på kvinnekonvensjonen registrert uten at det hittil er funksjo nsevne ble vedtatt av noen slike klager. FNs konvensjon om rettighetene FNs generalforsamling sosiale og kulturelle 6675104/1 siden 2002, til mennesker med nedsatt den 13. desember 2006. Konvensjonen rettigheter. inneholder også økonomiske, Norge – sammen med 80 andre stater og EU – undertegnet 9 konvensjonen den 30. mars 2007. Konvensjonen 129 stater og EU som er parter til konvensjonen, trådte i kraf t 3. mai 2008. Pr. i dag er det mens det samlede antall signatarstater er 155. Regjeringen har besluttet at Norge skal ratifisere konvensjonen. 8 Samtidig vedtakelsen av konvensjonen vedtok generalforsaml ingen en frivillig tilleggsprotokoll med om individuell klagerett. Protokollen trådte i kraft 30. mai 2008. Det er pr . i dag 76 stater som er parter til protokollen og den er signert av 91 stater. Norge har verken signert eller ratifisert denne protokollen. Norge har heller ikke akseptert mot tvungen forsvinning fremmedarbeidere individklageordningene eller FNs konvensjon og medlemmer under FNs konvensjon om beskyttelse om besky ttelse av rettighetene Norge har altså pr. i dag aksept ert individuell klagerett konvensjon sivile FNs rasediskrimineringskonvensjon, om torturkonvensjon 2.1.2 og politiske rettigheter, under fire konvensjoner: for individklageordningene klagesaker til de ulike individklageordningene ordningen er klageordningen individuell klagerett. varierer sterkt. under SP, hvor 115 stater har sluttet Menneskerettskomiteen har over 2100 registrerte Den mest benyttede seg til protokollen av SP. Det er grunn til å nevne at saksmengden forventes tre og et Menneskerettskomiteen. saksbehandlingstid som har 9 over individuelle for nest en størst Kvinnekomiteen saksmengde, klagesaker i de ordninger Verserende Avviste Hevede Realitetsbehandlede saker saker saker saker 2 9 0 3 3 17 103 63 138 72 130 506 1 3 0 1 1 6 4 17 0 10 14 45 0 1 0 1 1 3 102 8 Se pressemelding 9 Se FNs Høykommissær 317 Ikke 64 54 582 Totalt 325 KDK - Norge reform: en 115 RDK - Norge KDK - totalt har Norge har sluttet seg til, fordelt på de stater TK - Norge RDK - totalt til : 10 Antall SP - Norge TK - totalt individklage på sin side har et meget Krenkelse SP – totalt med har ført til at det i dag må saksbe handlingstid to og et halvt år. konkludert og ingen fra Norge. ulike individklageordningene Konvensjon års Torturkomiteen, på omkring lite antall klagesaker, Statistikk halvt om saker, hvorav 17 mot Norge. Av klagen e mot Norge er ni avvist og i kun tre saker har komiteen krenkelse FNs FNs og FNs kvinnekonvensjon. Statistikk Antallet til alle av deres familier . 10 8 3 0 0 0 764 152 6 0 11 2145 27 0 0 20. mars 2013. for menneskerettigheters measures and proposals (A/66/860) rapport til generalforsamlingen av 26. juni 2012 om United Nations s. 23. 10 Tallene er à jour per 23. april 2012 for SP, per 24. juli 2012 for TK, per 14. mars 2011 for RDK og per 2. mars 201 1 for KDK . 11 Kun oppgitt total views. 6675104/1 10 2.1.3 Praksis i individuelle I Harborg - rapporten til konstatering klagesaker mot Norge er det gitt en redegjørelse av krenkelse . 12 Jeg viser for alle de klagesaker mot Norge som har ført kun til denne Harborgs gjennomga ng her. Én sak er imidlertid kommet redegjørelsen avgitt. Dette er en kl agesak for TK og den kan oppsummeres Sak 312/2007, Hamid Reza Eftekhary utvisningsvedtak overfor norske myndigheter slik: v. Norway , for Torturkomiteen og ikke fikk fri rettshjelp for tortur ( ” interim journalister ved retur konkluderte til Iran. fortsatt grunn til å tro klageren Det ble ikke bedt om midlertidige artikkel med brudd fordi situasjonen var en særlig rettsforfølging med at fra staten til å ta saken til domstolene. tiltak measures ” ) da klageren befant seg i skjul i Norge. Komiteen det ville m edføre brudd på torturkonvensjonens Kommisjonen konkluderte fra Norge og sendes tilbake til Iran. Klagesaken gjaldt et brudd på torturkonvens jonen art. 3 ved at det var skjellig komiteen ble som søkte beskytte lse i Norge, men som ikke vant frem Han skulle derfor uttransporteres ville bli utsatt ikke innebar krenkelse . Avgjørelsen er datert 25. november 2011. Saken gjaldt en iransk journalist påstått og gjentar til etter at Harborg - rapporten utsatt gruppe 3 å sende Hamid tilbake og det var allerede virke med kritikk blogg ble stengt av iranske myndigheter, til Iran. i Iran etter valget i 2009 var spent, tatt mot Hamid som følge av hans arbeid som journalist sitt journalistiske fra kom til at ut tiltale og innlede t i Iran. Da han hadde mot Iran etter at han ankom Norge, og hans fant komiteen at det var godtgjort fare for tortur og det ville foreligge brudd på art. 3 ved utsendelse. 2.1.4 Praksis i individuelle klagesaker fra FN- komiteer som også behandler økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Som nevnt i pkt. 2.1.1 ovenfor har individuelle klageordninger trådt i kraft for tre av de FN- konvensjonen e som også gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle ØSK selv, kvinnediskrimineringskonvensjonen og konvensjonen funksjonsevne. komiteen) Mens komiteen for økonomiske, rettigheter. Dette gjelder for mennesker sosiale og økonomiske med nedsatt rettigheter naturlig nok ikke har behandlet noen saker ennå, kan den begynnende fra kvinnekomiteen og komiteen for rettigheter til mennesker med nedsatt Kvinnekomiteen politiske rettigheter individklagesaker Komiteen har kompetanse sosiale og kulturelle til å behandle individuelle og økonomiske, sosiale og kulturelle har i noen saker vurdert konkret mot vold og overgrep) . en dekkende straffelovgivning vurderingen overgrepene 13 Komiteens om en stat på en tilstrekkelig måte har klart å til å ikke bare på om staten har tilfellet, men går grundig inn i av om staten i den konkrete perioden da mannen utgjorde en trussel og skjedde , maktet å beskytte kvinnen i lys av den kunnskap typisk politiet hadde og de overgrepene Se Harborg -rapporten s. 20 flg. 13 Se komiteens views i sakene A.T. v. Hungary , 2/2003, (d eceased) v. Austria , 6/2005. Komiteen fant krenkelse som skjedde. og 5/2005 Fatma Yildirim i alle disse sakene. Disse sakene kan sammenlignes i Rt. 2013 s. 588, som igjen viser til praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol. kvinnekomiteens praksis i slik: (altså saker om statens positive forpliktelse I disse sakene ser komiteen 12 6675104/1 rettigheter. som er anvendt i det konkrete om trusselen som mannen utgjorde saksforholdet individuelle vil gå frem. klager som både gjel der sivile og er foreløpig sparsom, og kan kort oppsummeres beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner beskytte rettigheter ”case law” funksjonsevne være av en viss interesse for spørsmålet om hvordan FN- komiteer som håndterer klagesaker som også gjelder økonomiske, (ØSK - avgjørelser med I lys av dette er i disse sakene neppe kontroversielle. 11 I 2006 behandlet kvinnekomiteen en klage mot Nederland hvor det ble hevdet at de nederlandske reglene om kompensasjon for lønnsbortfall under svangeskapspermisjon krenket kvinnek onvensjonen artikkel under dissens – til at konvensjonen 11 , annet ledd, bokstav b. 14 Kvinnekomiteen kom – ikke var krenket. Selv om klageren , som bl.a. var selvstendig næringsdrivende, kom dårligere ut enn arbeidstakere komiteen at hun ikke hadde underbygget at hun ble diskriminert i andre situasjoner, fant som følge av at hun var kvinne. Komiteen uttaler bl.a.: ”The Committee term “full” resulting notes that article 11, paragraph pay, or does it use “full from pregnancy 2 (b), does not use the compensation and childbirth. for loss of income” In other words, the Convent ion leaves to States parties a certain margin of discretion of maternity Et mindretall (3 komité medle mmer) kvinnekonvensjonen. skjønnsmargin, utgjorde indirekte mente Disse medlemmene men to devise a system leave benefits to fulfil Convention requirements.” mente (d.v.s. lovgivningen var for så vidt enige med flertallet at lovgivningen diskriminering at den nederlandske i uttalelsen i den spesi elle situasjonen en nøytral lovgivning krenket klageren om var i som i praksis kun ”rammet” kvinner) . Jeg nev ner også en klage mot Spania hvor klageren hevdet at hun – som den førstefødte var utsatt for kjønnsdiskriminering 15 henne – som arvet farens adelige tittel som Greven av Bulnes (Conde de Bulnes). ble avvist fordi den gjaldt forhold fra før tilleggsprotokollen kraft for Spania . 16 Et betydelig mindretall om individuell (8 komitémedlemmer) skulle avvises fordi den var uforenlig med medlemmene gir bl.a. uttrykk for følgende syn: “It is undisputed – fordi det etter spansk lov var hennes yngre bror – og ikke klagerett trådte i mente imidlertid konvensjonens Klagen at klagen 17 bes temmelse r. Disse in the present case that the title of nobility in question is of a purely symbolic and honorific nature, devoid of any legal or material effect. Consequently, we consider that claims of succession to such titles of nobility are not compatible are aimed at protecting purpose of impairing with the provisions of the Convention, women from discrimination or nullifying the recognition, which which has the effect or enjoyment or exercise by women on a basis of equality of men and women, of human rights and fundamental author’s freedoms in all fields. communication Convention pursuant is to We therefore incompatible article 4, with paragraph conclude the provisions 2 (b) of the that the of the Optional Protocol. ” De øvrige individuelle klagene til kvinnekomiteen håndheve r i disse sakene konsekvent ser ut til å ha bli avvist. kravet til å uttømme dessuten saker som gjelder forhold fra før ti lleggsprotokollen kraft for vedkommende stat 19 . 14 Kvinnekomiteens nasjonale rettsmidler om individuell Komiteen og avviser klagerett trådte i views i saken Dung Thi Thuy Nguyen vs The Netherlands , 3/2004 . 15 Kvinnekomiteens 16 Tilleggsprotokoll om individuell klagerett til kvinnekonvensjonen 17 Tilleggsprotokoll om individuell klagerett til kvinnekonvensjonen artikkel 4, annet ledd, bokstav b. 18 Tilleggsprotokoll om individuell klagerett til kv innekonvensjonen artikkel 4, første ledd. 19 Tilleggsprotokoll om individuell klagerett til kvinnekonvensjonen artikkel 4, annet ledd, bokstav e. 6675104/1 18 views i saken Cristina Muñoz - Vargas y Sainz de Vicuña v. Spain 7/2005 artikkel 4, annet ledd, bokstav e. 12 Komiteen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne har behandlet tre individuelle klage saker. En av klagene ble avvist fordi de forholdene som klagen gjaldt fant sted før tileggsprotokollen om individuell øvrige sakene kan kort beskrives slik: klagerett I en klage sak mot Sverige fant komiteen at klagerens krenket. 22 I denne byggetillatelse saken hadde svenske for et vannterapibasseng reguleringsplanen for området. hun hadde de siste åtte sengeliggende trådte i kraft rett til rehabilitering myndigheter avslått år vært ute av stand til å stå og gå, og hun hadde å behandle hjemme . Komiteen ulike tilfeller likt, særlige behov relatert til den nedsatte funksjonsevne. pekte som er gitt personer med nedsatt funksjonsevne søknaden om bygningstillatelse Komiteen der som i klagerens når sak og hennes i konvensjonen og påla staten og dessuten gjøre ti ltak for å hindre at lignende anbefalte med forpliktelsene institusjon på at det også kan Komiteen fant krenkelse av de særlige å revurdere skjer i fremtiden. vært og at det var diskriminerende rettighetene overensstemmelse om var det eneste som kunne medføre noe bedring og staten ikke hadde tatt hensyn til de spesielle omstendighetene krenkelser søknad Klageren led av en meget alvorlig ledd - og muskelsykdom ; vannterapibassenget diskriminering De to og helse var kla gerens staten hadde ikke bestridt at klageren måtte flyttes til en spesialtilpasset innebære 21 på sin egen eiendom fordi det ville være i strid med de siste to år . Vannterapi hun ikke fikk bygge 20 for England. staten å sikre at lovgiving og praksis var i etter konvensjonen. I en klagesak mot Ungarn fant komiteen at klagerne s rett til tilgjengelighet til bl.a. fasiliteter og tjenester var krenket ved at de – som sterkt svaksynte – ikke kunne bruke minibanker. Minibankene i Ungarn manglet og komiteen fant at statens tiltak for å pålegge private tjenesteytere var tilgjengelige både blindeskrift for mennesker med nedsatt funksjonsevne krav. Konvensjonen artikkel at banka utomatene ble tilgjengelige anbefalinger tilgjengelige 2.2 9 (2) (b) var derfor krenket. når det gjaldt tiltak antall klager vunnet – betyd ningen for Norge anbefalte staten å sikre ga samtidig ganske detaljerte minibankene Den avgjørelsen av individklageordningene mot Norge har vært meget begrenset har uttalt gis det en oppsummering og bare i seks saker har at det har skjedd en krenkelse . I av de norske sakene og deres betydning Norge i pkt. 3.5. Jeg viser til denne gjennomgangen som kan sies å ha berørt for og skal bare kort bemerke følgende her: særlige politiske temaer er KRL- saken. 24 I av denne saken (og den parallelle saken i Den europeiske menneskerettsdomstol) ble det gjort utvilsomt Komiteen konvensjonens for å sikre at banken e gjorde frem ved at en FN- komité Harborg - rapporten kjølvannet å sikre at tjenestene ikke tilfredstilte for klagerne og komiteen om bruk for svaksynte og andre med nedsatt funksjonsevne. Oppsummering Det totale klageren til staten og lyd som kunne gi instruksjoner 23 endringer i fritaksordningen restauratør - saken gjenopptagelse av straffeprosessloven at Torturkomiteens en 25 lang rekke avgjørelser slik at ankenektelser anmodning for KRL-faget. hatt. Den etterfølgende 26 for fremtiden om midlertidi ge tiltak Størst praktisk betydning behand lingen i Høyesterett og førte dessuten ville bli begrunnet. (”interim til har åpnet fo r endringer measures”) i 20 04 i Dar - 20 Se Komiteens views i saken Kenneth McAlpine v. The United Kingdom of Great Brittain and Northern Ireland , 6/2 011. 21 Se tilleggsprotokollen om individuell klagerett til konvensjonen for mennesker i Jeg nevner i tillegg med nedsatt funksjonsevne artikkel 2, bokstav f. 22 Se komiteens views i saken M. H. v. Sweden , 2/2011. 23 Se komiteens views i saken Szilvia Nyusti, Péter Takács and Tamás Fazekas v Hungary , 1/2010. 24 Leirvåg and Others v. Norway , 1155/2003. 25 Abdeel Keerem Hassan Aboushanif v. Norway , 1542/2004. 26 Se Rt. 2008 s. 1764 og Rt. 2010 s. 1170. 6675104/1 13 saken nok har blitt oppfattet som kont roversiell av norske myndigheter fordi komiteen la til grunn at den kunne gi bindende , midlertidige pålegg som ville hindret uttransport så lenge klagesaken ble behandlet. Virkningen av denne uttalelsen for no rske myndigheter er imidlertid vesentlig dempet ved at Høyesterett i Rt. 2008 s. 513 avviste at slike anmodninger er rettslig bindende. 27 FNs individklageordninger har – i alle fall målt i lys av de klagesaker Norge – hittil ikke hatt vese ntlig betydning for Norge. 2.3 Barn som klagere Det er på det rene at barn kan opptre individklager. eksisterende eller som har vært mot 28 på som klagere Jeg har ikke hatt anledning klagemekanismene. vegne av, menneskerettigheter barn. Det er imidlertid lite tvilsomt Undersøkelser foretatt (inngrep i familielivet 29 og manglende barn som venter på dødsstraff 30 og fengsling. voksne og det kan nok i noen tilfeller som behandler hvor ofte barn bruker de at det er svært få klager fra, av antyder at kun ca. 2% av individklagene fra barn eller er reist på vegne av barn. utvisning til de FN- komiteene til selv å undersøke FNs Høykommissær som FN- komiteene for mottar er Sakene dreier seg oftest om forsvinninger, beskyttelse av barn), religiøs undervisning, I de fleste tilfeller være tvilsomt hvor aktivt klager barn sammen med involvert barna er i disse sakene selv om de opptrer som klagere . To saker fra Menneskerettskomiteen kan nevnes særskilt: Saken Zhi Yang Chen v. the Netherlands 31 gjaldt utvisning til Kina og klageren hadde både på beropt seg SP artikkel 7, 17 og 24. Artikkel 24 gjelder barns rettigheter. Saken startet rett nok mens klageren var barn , 32 men han var nå over 18 år og fortsatt ikke uttransportert. Komiteen uttalte derfor følgende om hans rettigheter under artikkel 24, se pkt. 6.6 i avgjørelsen: ”The Committee further observes, concerning article 24, that the author, who was born in 1988, is at the present time no longer a minor. result, any future article. The author’ s claim under article 24 is therefore ratione materiae removal would not touch upon any right I saken Benali v. the Netherlands hjemlandet 33 Dette må være riktig, avviser (Understreket – ikke har skjedd mens klageren det ikke være klagesaksbehandlingen grunn til avvisning her.) Menneskerettskomiteen så lenge det påklagede inngrepet klagen med samme – her uttransport til var barn. På den annen side kan slike saker reise andre spørsmål om behandl ingen av vedkommende kan also inadmissible under article 3 of the Optional Protocol, as incompatible with the provisions of the Covenant.” begrunnelse. As a under this selv om mens han eller hun var barn, og da klageren fyller 18 år i løpet av , se om reglene i Protokollen om dette i pkt. 8.3.2 nedenfor. 27 Saken omtales også nedenfor under pkt. 9.2. 28 Slik også Harborg - rapporten pkt. 3.5.5. 29 Se Malcolm Langford og Sevda Clark, The New Kid on the Block. A Complaints Procedure for the Convention on the Rights of the Child , Nordic Journal of Human Rights, Vol. 28, No. 3 - 4, s. 371, på s. 384. 30 Malcolm Langford og Sevda Clark, Op cit, s. 385. 31 Avgjørelse av 26. juli 2012, i sak 1609/2007. 32 I følge klagen ble hans foreldre drept og han selv kidnappet til Nederland i 2003. Han klarte å rømme og søkte asyl, som senere ble avslått. Klagen gjaldt spørsmålet om uttransport til Kina ville krenke SP. 33 Avgjørelse av 23. juli 2004 i sak nr. 1272/2004 6675104/1 14 3 OM IN KORPORERIN GEN A V BARN EKON VEN SJO N EN I N ORSK RETT OG BARNEKON VEN SJON EN S STILLING I N ORSK RETT I DAG Som nevnt i pkt. 1.1 menneskerettsloven ble barnekonvensjonen inkorporert Norge. På samme måt e som de øvrige inkorporerte forrang i norsk § 2 ble endret slik at også denne konvensjonen foran annen norsk lovgivning konvensjonene ved motstrid, rett i 2003 ved at skal gjelde som lov i har barnekonvensjonen jf. menneskerettsloven § 3. Samtidig med inkorporeringen ble det foretatt en rekke endringer i lovgivningen for å synliggjøre konvensjonens bestemmelser. Bl.a. ble barnets rett til å uttale seg styrket både i barneloven og barnevernloven. I Høyesteretts Barnekonvensjonen er således gitt en sterk stilling i lovgivningen. praksis er barnekonvensjonen andre steder i utredningen. barnekonvensjonen for en domfelt trukke t inn i flere saker og flere av dem tas opp Her skal jeg kun nevne noen eksempler: artikkel 3, 37 og 40 sentrale i begrunnelsen som var under barnekonvensjonen artikkel for å idømme samfunnsstraff 18 år på gjerningstidspunktet. 19 en viktig del av begrunnelsen I Rt. 2005 temaet Barnekonvensjonen i en rekke utlendingssaker, senest dommene s. 1567 var for at en stefars vold mot to stesønner (slag mot baken med flat hånd) ikke kunne bedømmes den var utøvd i oppdragelsesøyemed. I Rt. 2010 s. 1313 er som rettmessig har dessuten selv om vær t det sentrale i Rt. 2012 s. 1985 (plenum) og Rt. 2012 s. 2039 (plenum) , og som er fulgt opp i Rt. 2013 s. 449. I disse sakene – som gjelder avslag på krav om oppholdstillatelse spørsmålet om betydningen avveiningen mot innvandringsregulerende barne konvensjonen artikkel følger av utlendingsloven ”Samlet til barn som har bodd lenge i Norge – har særlig av hensynet til barnets beste (barnekonvensjonen hensyn, stått sentralt. Høyesterett 3 ikke gir krav på noen bedre beskyttelse § 38 og som oppsummeres sett viser forarbeidene artikkel 3) og mener at enn det som allerede slik i avsnitt 134 i Rt. 2012 s. 1985: – og etterarbeidet i Meld. St. 27 (2011 - 2012) – at hensynet til barnets beste skal veie tungt. Det skal legges vekt på tilknytning opphold eventuelle som er opparbeidet i landet. Hensynet motstridende være så tungtveiende tidligere sitatet også mens barnet til barnets interesser. Innvandringsre (2006 - 2007) hensynet til barnet hensynet til barnet kan etter omstendighetene er, jo mindre Når det gjelder domstolsprøving herunder har barnets gulerende hensyn kan side 160 . Men jo tyngre rom vil det bli for andre hensyn, det må slå igjennom uansett hvilke mothensyn forvaltningen ulovlig avveies mot at de må gå foran hensynet til barnets beste, jf. det fra Ot.prp.nr.75 ”Oppsummeringsvis har hatt beste kan imidlertid være så tungtveiende tolket dette loven tilknytning at domstolene riktig. til Norge, at som gjør seg gjeldende.” i slike sake r, uttaler Høyesterett betyr og fullt At hensynet i avsnitt 149 i samme dom: ut kan prøve til barnets må være forsvarlig om beste, vurdert og avveid mot eventuelle motstående hensyn, innebærer at det må fremgå av vedtaket at hensynet til barnets beste er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn. interesseavveiningen. Domstolene ikke prøve den konkrete ” Dette er nok ett av de områdene barnekonvensjonen kan og hensynet hvor det kan komme til barnets klagesaker med påstand beste ikke har fått tilstrekkelig om at gjennomslag i norsk rett. Det kommer jeg tilbake til i pkt. 13. 6675104/1 15 4 GEN ERELT OM FORHOLDET M ELLOM N ORSK RETT OG IN TERN A SJON ALE MEN NESKERETTSKON VEN SJON ER 4.1 Generelt Den tradisjonelle folkerett lære i Norge tar utgangspunkt og nasjonale prinsippet rett som to adskilte kreves en gjennomføringsakt 34 nasjonal rett. rettslige utgangspunktene menneskerettskonvensjonene Norge systemer. Konsekvensen har endog menneskerettsloven for rang av dette er at det i foran skal bli en del av e, herund er barnekonvensjonen, ikke lenger praktisk som Norge er bundet i norsk rett ved menneskerettsloven og teori hvor man ser på i nasj onal rett for at folkerett For de sentrale menneskerettskonvensjonen har disse alminnelige inkorporert i den dualistiske av, herunder interesse. . Disse konvensjonene annen norsk De sentrale barnekonvensjonen, gjelder lovgivning ved er som lov i motstrid, jf. §§ 2 og 3. Disse konvens jonen e er således gitt en sterk stilling i norsk rett. Når rettighetene gjelder som norsk lov må de i utgangspunktet norske domstoler og håndheves gjennom som man mener har krenket rettighetene. tatt forbehold om at rettighetene søksmål mot staten – og i noen tilfeller må være ”selvkraftige”, og kulturelle Spørsmålet rettighetene. d.v.s. at rettigheten etter rettslig grunnlag i tvister for domstoler oppstår særlig i forhold til noen av de økonomiske, 35 I KRL- saken ” Ved den internrettslige har sitt og sosiale uttalte således Høyesterett: anvendelse uten å være transformert for andre – Dette gjelder likevel ikke fullt ut. Høyesterett innhold er egnet til å bli anvendt som selvstendig an dre myndigheter. også kunne påberopes av konvensjoner til nasjonal lovtekst, som er inkorporert må det tas stilling til om den aktuelle bestemmelse tar sikte på å gi den enkelte rettigheter, eller om den uttrykker et formål eller påle gger medlemsstatene å nå et bestemt mål eller en minimumsstandard. at bestemmelsen anvendt kunne er utformet av de nasjonale konkretiseres Direkte myndigheter. til rettigheter Konvensjonens og plikter. (1998 - 1999) side 11 med videre henvisning 106 og proposisjonen mer tradisjonelle den enkelte eksempelvis anvendelse forutsetter slik at den er egnet til å bli umiddelbart bestemmelser til NOU 1993:18 sidene 104 - side 23 - 24. Selv om konvensjonsbestemmelser menneskerettigheter rettigheter, kan gjennomgående spørsmålet oppstå for visse bestemmelser må Jeg viser til Ot.prp.nr.3 om om tar sikte på å gi umiddelbar anvendelse i ØSK, jf. NOU 1993:18 sidene 125 - 126 og særlig sidene 164 - 165 .” Vi har imidlertid svært lite rettspraksis i Norge som gjelder anvendelsen av ØSK. I en sak om gyldi gheten av et vedtak om å avslå konsesjon han ikke ville bosette seg på eiendommen, Høyesterett trengte var selvkraftige, ” Jeg ikke å ta stilling til det nærmere finner arbeid, det klart gode bestemmelsene spørsmål 34 innholdet at fylkeslandbruksstyrets arbeidsvilkår fordi i ØSK. av rettigheten e eller om de vedtak som ØSK artikkel og tilfredsstillende langt de gir rettigheter om å avslå 6, 7 og 11 gir levestandard. er etter sitt innhold svært ubestemte, om hvor Disse og det kan reises som kan Se om dette og debatten omkring forholdet mellom norsk rett og folkeretten i folkerett, 4. utgave (2011) s. 52 flg. 35 av en landbrukseiendom men uttalte likevel følgende : konsesjon ikke griper inn i de rettigheter til til kjøperen ble det bl.a. påberopt flere av rettighetene håndheves ved i Morten Ruud og Geir Ulfstein, Innføring Rt. 2001 s. 1006. 6675104/1 16 søks mål for domstolene. gå inn på. ” Dette finner jeg det imidlertid ikke nødvendig Situasjonen i dag er således at vi vet svært lite om hvorledes Høyesterett i spissen, om selvkraft sosiale og kulturelle Barnekomiteens gjelder vil vurdere rettigheter. spørsmålet og i hvilken grad Høyesterett eventuelt mellom annen norsk lovgivning klarlegges. er selvkraftig, i barnekonvensjonen når det må innholdet av Barne komiteens at en konvensjonsbetemmelse må rettigheter, bestemmelsen(e) som følger medfører det tas i konvensjonen stilling omkring. fastlegges I KRL- saken forklarer Høyesterett konkrete økonomiske, syn og vil påvirkes ”Når det er konstatert med Høyesteretts praksis, er ett av de spørsmålene det i dag hersker betydelig usikkerhet Dersom retten finner at en rettighet domstoler, når det gjelder Om det vil oppstå motstrid praksis når det gjelder de ulike bestemmelsene selvkraft, norske å og forholdet til den videre gangen slik: gir den enkelte til forholdet mellom og norsk rett. Dersom tolkingsresultatet av en inkorporert konvensjon forrangsbestemmelsen framstår som rimelig i menneskerettsloven § 3 at klart, norske domstoler uten videre må anvende konvensjonsbestemmelsen selv om norsk lovgivning og praksis blir satt til side, jf. Rt-2000-996. I de tilfeller resultatet av tolkingen domstoler foreta konvensjonen, ikke jf. seg til domstoler som tolking rimelig klart, av den enkelte konvensjonsteksten kan bygge i dom 23. og for tolking som EMD og forholde denne domstols på formålsbetraktninger avgjørelser. grunn for norsk lov og rettspraksis, for å hindre at som ligger til kan trekkes inn innen rammen av den I samsvar med alminnelig av menneskerettighetsdom på hvor parallelle saksforholdene Norske og andre reelle hensyn, men skal i alminnelighet ikke bygge inn sikkerhetsmarginer Norge dømmes for konvensjonsbrudd. De verdiprioriteringer metode EMD benytter. norske ( HR- 2000 - 793 ). Ved denne tolking av EMK må anvende de samme prinsipper ved behandling må bestemmelse Rt- 2000 - 996 , Rt- 2001 - 85 og Høyesteretts mars 2001 i sak 2000/793 domstolen framstår en selvstendig prejudikatlære stolens avgjørelser må det legges vekt er. Jeg viser for øvrig til Rt- 2000 - 996 på sidene 1007 - 1008.” Jeg vil føye til at Høyesterett i den grunnleggende dommen i Rt. 2000 s. 996 (plenum) åpnet for en dialog mellom norske domstoler og de internasjonale ”Ved at norske domstoler ved avveining kan bygge på verdiprioriteringer rettsoppfatning, vil imidlertid kontrollorganene: av ulike interesser eller verdier som ligger til grunn for vår lovgivning norske domstoler også og kunne inngå i et samspill med EMD og bidra til å påvirke EMDs praksis.” Etter mitt skjønn er det grunn til å dette in mente når vi ser på Høyesteretts praksis fra FNs ulike håndh evningsorganer. anvendelse av Dette kommer jeg tilb ake til straks nedenfor i pkt. 4.4. 4.2 Hvordan Spørsmål kommer menneskerettsspørsmål om en inkorporert menneskerettsbestemmelse domstolene på mange prosessuelle krav og innsigelser, saker overprøving 6675104/1 om måter. av for domstolene I straffesaker vil slik at domstolene administrative er krenket de t ofte kunne ? kan komme danne grunnlag kan sørge for at rettighetene sanksjoner (tilleggsskatt opp for og for ivaretas. – I avgift, 17 overtredelsesgebyr og lignende ) gjelder det samme . I alle saker om straff 36 kan domstolene for eksempel prøve om saken er avgjort inne n rimelig tid og gi avslag i straffen for å rette opp konvensjonsstridig saksbehandling. I sivile saker kan konvensjonsstrid danne grunnlag for krav om å få kjent et forvaltningsvedtak ugyldig og/eller et krav om erstatning for menneskerettskrenkelsen . I alle disse tilfellene kan den norske domstolen finner konvensjonsstrid – rette opp krenkelsen allerede på nasjonalt plan. Det er imidlertid interesse, et vilkår jf. tvisteloven for å kunne reise et sivilt – dersom søksmål at saksøkeren den har rettslig § 1-3 som krever at den som reiser saken må ha et ”rettskrav” og må kunne ” påvise et reelt behov for å kravet avgjort i forhold til saksøkte” . Vanligvis vil disse vilkår ene ikke være oppfylt krenket, forholdet dersom påstand er opphørt og man verken har et konkret eller krav om andre rettslige kon vensjonen saken kun gjelder er krenket om at konvensjonen tap som kan kreves erstattet konsekvenser . Et krav om å få fastsettelsesdom vil – dersom denne tradisjonelle måtte avvises. Når det gjelder menneskerettskrenkelser vurderingen vilkårene for rettslig interesse ikke er oppfylt. at de internasjonale kontrollorganene ikke har et slikt Menneskerettsko nvensjonene er ofte i konvensjonene vilkår for å ta en klage under gir dessuten en rett til domstolsbehandling krav om at det har skjedd en krenkelse. er I t illegg må man huske et krav om at det skal finnes effek tive rettsmidler som har vel begrunnede kun for at legges til grunn – kan det lett tenkes at situasjonen slik at de tradisjonelle behandling. er og det tilgjengelige Forarbeidene for de til tvisteloven åpner derfor for at t visteloven § 1 -3 må tokes slik at den gir adgang til at det kan reises sak med krav om fastsettelsesdom for at en menneskerettskonvensjon forholdet er opphørt og man verken krever erstatning eller ugyldighet. krenket, selv om 37 Når det gjelder barnekonvensjonen kom Høyesterett i Rt. 2012 s. 2039 (plenum) til at det ikke var adgang til å gi fastsettelsesdom fo r krenkelse av konvensjonen. 38 Begrunnelsen er generelt utformet og bygger særlig på at barnekonvensjonen ikke stiller noe krav om effektivt ”Gjennomgangen av forarbeidene ikke holdepunkter kreves særskilt rettsmiddel. for at lovgiver fastsettelsesdom 39 Høyesterett lojalt å konkludere barnekonvensjonen oppsummerer til EMK og SP – slik i avsnitt 101: gir, som jeg allerede har understreket, har tatt sikte på å åpne for at det kan for brudd på barnekonvensjonen. min mening følger dette heller ikke av rettspraksis. mest – i motsetning med at Etter Jeg finner det dermed spørsmål om brudd på må prøves i tråd med det generelle utgangspunktet i norsk rett hvor rettslige spørsmål vurderes i dommens premisser som ledd i prøvingen også lagt av tvistegjen standen i saken. I denne sammenheng vekt konsekvenser rekkevidde på at det fremstår som vanskelig – også kan kreves særskilt fastsettelsesdom så pass generell at det fore løpig må legges til grunn og saker om administrative 37 Jeg nevner at Høyesterett torturkonvensjonen Høyesterett, 39 kom til samme resultat var krenket. Torturkonvensjonen artikkel at det mest for brudd på barnekonvensjonen. sanksjoner kan utgjøre ”straff” . Se om dette Tore Schei m.fl., Tvisteloven. Kommentarutgave, drøfter dette særlig på grunnlag av EMK og SP. 38 på for brudd på barnekonvensjonen sannsynlig ikke i noe tilfelle kan kreves fastsettelsesdom Både ordinær straffesaker for brudd artikkel 3.” Selv om kravet i saken kun gjaldt fastsettelsesdom 36 hvilke det vil ha om man åpner for at det – og da med generell barnekonvensjonen 3, er begrunnelsen å overskue har jeg i konvensjonenes forstand. Bind I, s. 39 og s. 52 flg. Forarbeidene til tvisteloven i Rt. 2008 s. 513 når det gjaldt krav om fastsettelsesdom gjelder imidlertid for at ikke som norsk lov, noe som ble tillagt vekt av se avsnitt 36. Se avsnitt 96 i dommen. 6675104/1 18 4.3 Rettskraftvirkninger av avgjørelser i individuelle På samme måte som for de FNs individklageordningene europeiske menneskerettsdomstol bindende. 10(5). Det følger consideration imidlertid Avgjørelsene av Protokollen art ikkel together opp de avgjørelsene har således ik ke direkte rettskraftvirkninger en ganske tungtveiende på at konvensjonen tilfell et . avgjørelsen det På den måten foretatt for å gjenåpne staten at gjenåpning ikke er rettslig er krenket være er krenket menneskerettbrudd det i klagesak Også avgjørelser mot og ”recommendations” dersom avgjørelsen § 31 - 3(1)(d) begrenset Dersom Barnekomiteens til enn norske domstoler krenket avgjørelser saksforhold en er fastslått konvensjon kan altså ha denne virkningen. avgjørelse som fra tilsier etter under domstolsbehandlingen barnekonvensjonen jf. tvisteloven FNs på en gunstigere (og i alle tilfeller måte for klageren internasjonale domstol) har funnet brudd. 4.4 kontrollorganer nå er hvor stor gjennomslagskraft som rettskilde FN- komiteenes av konvensjonen. domstoler) . til saker hvor FNs avgjørelser i norsk kilder til tolkingen Både saker hvor Norge er innklaget anser dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol av EMK. Dette gjelder også dommer vedrørende Som det fremg år av sitatet ovenfor skal norske domstoler menneskerettsdomstolen og forholde har den norske holdningen Strasbourg . som autoritative andre land enn Norge. anvende samme prinsipper seg til denne domstolens dommer. som I utgangspunktet vært at det neppe er grunn til å skille mellom rettskildevekten og avgjørelser tatt det forbeholdet også vil ha gyldighet rett har når norske og saker mot andre land kan være kilder til tolkingen av konvesjonsbestemmeslene Norske domstoler saker. – altså at i kjøl vannet av en gjenåpning menneskeretts komité (eller en internasjonal skal ta stilling til tolkingen er § 31 - 4 som kun åpner for dette for så vidt menneskeretts komité fra internasjonale i sivile at det er feil ved selve avgjørelsen § 391 nr. 2 forbeholder Rettspraksis at Gjenåpningsadgangen gjorde – vil det ikke være adgang til gjenåpning fra Barnekomiteen, Straffeprosessloven i samme saksbehandlingsfeil Barneko miteen tolker og anvender domme r fra men på at hvor det heter gjelder som norsk lov” . fra Barnekomiteen imidlertid Spørsmålet danne grunnlag eller Protokollen, nemlig tvisteloven Norge har menneskerettsloven fra Menneskerettskomiteen. at – selv om de tolkingsprinsippene når SP er tema 40 Se om dette Harborg - rapporten pkt. 3.5 og 9.5.2. 41 Se bl.a. Ot. prp. nr. 1998 - 1999) s. 69 - 70. 6675104/1 i det som krever at sta ten redegjør bindende kan de i visse tilfeller gir denne muligheten, saksbehandlingen imidlertid fra FN- kan begjæres; ”hvis domstoler due . I praksis som har kommet (som er bindende) å begå seg i lys av de ”views” ”give for de klagerne som får medhold. sivile saker . Dette beror ikke på konvensjonen intern norsk lovgivning gjelder skal artikkel se Protokollen artikkel 11. Til tross for at avgjørelsene avgjørelse risikerer statene med at konvensjonen ikke følges. Det er også en oppføl gingsprosedyre den har inneholder, indikasjon se Protokollen at i individklager som konkluderer for 11(1) til dommer fra Den ikke være folkerettslig with its recommendations” På den annen side vil en avgjørelse enkelte avgjørelser og ”recommendations”, to the views of the Committee, har Norge alltid fulgt lojalt komiteene. 40 – og i motsetning – vil Barnekomiteens Det er tale om å avgi ”views” klage saker mot Norge – kan det ”ikke 41 Høyesterett ved anvendelse uten videre av har av EMK legges til grunn at 19 avgjø relser av Menneskerettskomitéen har samme gjennomslagskraft som avgjørelser fra 42 Den europeiske menneskerettsdomstolen” . I Harborg - rapporten er det hevdet at det er forskjeller som gjør at avgjørelser i individklagesaker fra de ulike FN- komiteen ikke nødvendigvis bør få like sterkt gjennomslagskraft som dommene fra Strasbourg , herunder at avgjørelsene fra FN-komiteene ikke er rettslig bindende, at saksbehandlingen at komitémedlemmene har varierende kompetanse og ikke 43 dommerkompetanse. Jeg går ikke nærmere inn på dette her, men må konstatere forhold i praksis nok kan spille inn i vurderingen FN- komiteene . På den annen side forberedes FN, 44 som vil kunne ha betydning Retningslinjen fra Høyesterett vekt” er enklere og nødvendigvis av rettskildevekten at slike til enkeltavgjørelser fra det for tiden reform av individklagesystemet i for denne type vurderinger. er uansett at avgjørelsene tillegges ”betydelig tolkinger som den store hovedregel 45 som rettskilde. praksis vært. Det ligge r imidlertid Med dette fra FNs menneskerettskomit utgangspunktet bli lagt til grunn av norske domstoler. også et forbehold é skal vil FN- komiteenes Slik har også i dette som nyere rettspraksis kan ty de på at har realitet i noen saker. Jeg peker først Torturkomiteen mente Dar - saken , om midlertidige at Norge anmodningen på som bl.a. tiltak (”interim var forpliktet gjaldt bindende. spørsmålet measures”) et ter konvensjonen således var rettslig tolking av konvensjonen 46 og la til grunn en annen oppfatning 1261 kan være av interesse. foretok imidlertid til å følge anmodningen. av disse kom mentarene fra Komiteen og at en selvstendig av Norges rettslige Dette gjaldt rett nok betydningen General Comments og rettskildevekten anmodninger bindende. til å følge slike anmodninger Høyesterett enn komiteen , altså at Norge ikke var forpliktet om var rettslig forpliktelser Også Rt. 2009 s. av en av Barnekomiteens er nok ikke like stor som for avgjørelser ”relativt konkret: i enkeltsaker. Men departementet hadde i alle fall uttalt at det bør legges 47 på slike kommentarer og den uttalelsen det gjaldt var temmelig stor vekt” Den gjaldt tolkingen til barnets beste og andre, he nsynet ” Argumenter av artikkel som ikke er basert innvandingskontroll, 3 i barnekonvensjonen motstående på rettigheter, hensyn og avvevingen mello m i utlendingssaker , og slo fast: som f.eks. slike som går på generell kan ikke settes foran hensynet til barnets beste”. 48 Høyesteret t foretar også i denne saken en selvstendig tolking av kommentaren , og kommer til at Barnekomiteen – til tross for den klare ordlyden – ikke kan ha ment at innvandringspolitiske kan tas i betraktning ved vurdering av søknad om oppholdstillatel asylsøker. 49 hvoretter det ikke er noen særlig tolkingsstandard asylsøkere, Høyesterett baserer seg deretter og at artikkel hensyn aldri se fra en enslig, mindreårig på en tolking av barnekonvensjonen for så vidt gjelder 3 kun gir anvisnin g på at barnets artikkel 3 enslige mindreårige beste skal være ”et sentralt moment i vurderingen” . 50 Jeg nevner paralleller til sist en fersk til det jeg drøfter 42 Rt. 2008 s. 1764 avsnitt 76. 43 I Harborg - rapporten Menneskerettskomiteen sammenliknes dom fra et annet her: Rt. 2013 s. 258 gjelder pkt. 9.5.4 er forfatteren i perioden med arbeidsmåten område, – på bakgrunn 1998 – 2000 – kritisk i Den europeiske men som har rettkildemessige allmenngjøring av sine egne erfaringer til at saksbehandlingen menneskerettsdomstol. av tariffavtaler. som ansatt i sekretariatet i FNs Menneskerettskomité Han er de rfor kritisk til kan til å gi avgjørelsene samme vekt som dommer. 44 Dette er kort omtalt nedenfor under pkt. 9.5 45 Se Rt. 2008 s. 1764 avsnitt 81. 46 Rt. 2008 s. 513. Saken er også omtalt under pkt. 9.2. 47 Ot. prp. nr. 104 (2008 - 2009) om endringer i barnelova, s. 26. 48 General Comment No. 6, pkt. 86 – gjengitt her etter Rt. 2008 1261 avsnitt 45. 49 Se Rt. 2008 s. 1261 avsnitt 62. 6 50 Rt. 2008 s. 1261 avsnitt 67. 6675104/1 20 Poenget i denne sammenheng er at Høyesterett i denne saken måtte vurdere betydningen av en rådgivende tolkings uttalelse fra EFTA- domstolen. På samme måte som FN- komiteenes avgjørelser er EFTA- domstolens uttalelser ikke bindende. Høyesterett har likevel uttalt at utt alelsene ”må tillegges vesentlig vekt” 51 , al tså en formulering om vekten som er temmelig lik den som gjelder for rettskilde vekten av Menneskerettskomiteens tariffavtalene definerer Høyesterett sin egen rolle slik i avsnitt 94: ”Jeg t ar etter dette utgangspunkt domstolens uttalelse til selvstendig i at Høyesterett ikke skal legge EFTA- uprøvet til grunn, men har både myndighet å ta stilling til hvorvidt På denne bakgrunn vesentlig vekt, og plikt og i hvilken grad dette skal gjøres. kan jeg ikke se at Høyesterett er formelt avskåret fra å bygge på et avvikende syn. Men i og med at uttalelsen tillegges avgjø relser. I saken om kreves særlige grunner naturlig nok skal for at Høyesterett skal kunne fravike den.” Med dette utgangspunktet kommer Høyesterett til en ann en tolking av EØS- retten enn EFTA- domstolen på flere punkter. For de vurderingene jeg skal gjøre er slike avgjørelser komiteene ikke nødvendigvis dynamisk og slik at komiteens interessante fordi de viser at FN- alltid vil få det endelige ord . Forholdet er antageligvis domstoler . Jeg føyer imidlertid tolkinger ikke skal legges uprøvet til at det kun må være helt unntaksvis til grunn noe mer av norske at komiteens tolkinger bør fravikes siden det er tale om saker om barns menneskerettigheter: Norge kan vanske lig slutte seg til Protokollen om individuell er at man skal rette klagerett hvis ikke forutsetningen seg etter komiteens praksis med mindre det er ekstraordinære 4.5 Debatten om rettsliggjøring, handlingsrom kontrollorganer Debatten om rettsliggjøring rettighetene. I Harborg - rapporten 4. Jeg viser klageordning første til styrke denne. for økonomiske, fremheves av nasjonale når det gjelder fremhevet rettighetenes vaghet og av handlingsrom ligger innvendingen særlig på to plan: målsettinger mer forpliktelser , og for det andre pekes det på konsekvenser for maktfordelingen konsekvenser av avståel se av myndighet Det sistnevnte del større av den domstolsmakt argumentasjonen at stadig økt enn mot en For det retts lige nasjonalt synspunktet rettsliggjøringen i og er en medfører økt på bekostning av lovgiver og forvaltning. Jeg har ikke mulighet Harborg til FN- komiteene. om er sosiale og kulturelle av denne delen av debatten rettigheter preg klagesaker myndigheters de økonomiske, av Harborg sosiale og kulturelle når internasjonale individuelle gis det en oppsummering Som myndigheters rettsutviklingen til å behandle og innsnevring Den har særlig av nasjonale en omkring gis kompetanse omfattende. pkt. innsnevring og usikkerhet grunner til å justere den . i at til å gå dyp t inn i denne omf attende rettighetens individklageordning. 52 vaghet i seg selv ikke bør Likeledes er det neppe et vesentlig det skjer – og vil skje – en rettsutvikling. debatten. være argument noe Jeg er enig med argument mot en mot en slik ordning at Det te er neppe vesensforsk jellig fra det man har sett for EMK og SP. 53 Det er imidlertid formulert riktig at en del av de økonomiske, mer som målsettinger enn rettslige 51 Rt. 2000 s. 1811, på s. 1820. 52 Se Harborg -rapporten s. pkt 4.4, på s. 34. 53 Se Harborg -rapporten pkt. 4.4 og 4.6. 6675104/1 sosiale og kulturelle forpliktelser rettighetene er og at det er usikker t i hvor stor 21 grad de gir rettigheter som kan anvendes som selvstendig rettsgrunnlag i tvister domstolene og/eller andre myndigheter. Det er også riktig at flere av disse rettighetene for – i alle fall etter sin ordlyd – i større grad kan gripe inn i staten s prioritering og allokering av ressurser. Slik sett kan disse rettighetene bli oppfattet som å gripe dypere inn i ”politiske” vurderinge r enn en typisk en sivil og politisk rettighet som for eksempel statens plikt til ikke å torturere fanger. Som Harborg bemerker på s. 106 vil dessuten vurderingstemaene for komiteene bli vanskelige og bevissitasjonen kompleks staten for eksempel har gjort det som er rimelig høyest mu lig helsestandard inngripen komiteen skal vurdere om til å sikre i lys av landets samlede ressurser. Etter mitt skjønn er det imidlertid for uakseptabel dersom for å oppfylle sine forpliktelser grunn til å undersøke nøye realiteten i den nasjonale handlefrihet i den anførte risiko som en individklageordning vil føre med seg. For de t første er det – som nevnt innledningsvis i pkt. 1.3 – ikke slik at det er tale om å gi nye rettigheter, av de rettigheter men å effektivisere håndhevelsen som allerede er gjort gjeldende som norsk lov. For det andre kan mye tyde på at en del av argumenta sjonen legger opp til mer dramatiske det er grunnlag eksempel konsekvenser for. Overføring praksis normalt fra FN- komiteene legges til grunn, medfører at komiteens tolkinger se pkt. For det tredje 4.4 ovenfor. skjønnsmargin i saker om til FNs individklageordning av ”lovgivningskompetanse” ikke tale om. Uttalelsene komiteenes av en tilslutning ligger det forbehold ikke nødvendigvis er det økonomiske, til FN- komiteene er ikke rettslig bindende enn er det for og selv om i våre forpliktelser som skal legges uprøvet til grunn i norsk rett , sannsynl ig at komiteen sosiale og kulturelle vil gi statene rettigheter, se. pkt. en 8.2 nedenfor. For det fjerde er det i alle fall i dag grunnlag for å si at rettigheten e ventelig vil bli tolket med et rettslig (bortsett innhold som ik ke i særlig grad gir rett til bestemte fra minstenivåer). Når det gjelder konvensjonen, barnekonvensjonen er dessuten barnekonvensjonen bildet og spørsmålet mer er sivile og politiske spørsmål om å etablere nivåer på ytelser Dette kommer jeg tilbake til i pkt. 7.3 . sammensa tt. rettigheter en klageordning om en individklageordning En vesentlig for denne del av rettighetene som det antageligvis i ikke ville bli reist til dersom de hadde stått i en egen konvensjon . Dessuten er det antagelig begrenset hvor store konsekvenser det kan få for statens resurser å oppfylle barns økonomiske, etter barnekonvensjonen, sosiale og kulturelle Norge allerede i dag sikrer rettighetene ikke i barn ekonvensjonen barnets (for eksempel retten til arbeid) . Til dette kommer – og barns – beste skal være et grunnleggende avveiningen som må skje mellom etablere s en individklageordning de samfunnsmessige disse spørsmålene fra den parallelle individklageordning til ØSK- komiteen. artikkel problemstillingen jf. at i ØSK finnes at hensynet hensyn også her, d.v.s. til i den hensyn som kan tilsi at det ikke og de hensyn som taler for å styrke barns rettigheter slutte seg til Protokollen , jf. barnekonvensjonen 6675104/1 rettigheter på et høyt nivå og noen av rettigheten ved å 3. Dette skiller også vurdering om Norge skal slutte av seg til en 22 5 BARNS PARTSEV N E, PROSESSDYKTIGHET N ORSK RETT 5.1 Innledning Jeg er i mandatet bedt om å vurdere om barns selvstendige annen måte i det norske rettssystemet det nødvendig å redegjøre prosessdyktighet kapittelet. for dagens ordning 5.2 Utgangspunkt: De alminnelige i tvisteloven. må ivaretas på en er barns partsevne, Det er temaet som er viktige for dette for barn og den har rettet mot dem. Barn har partsevne, regler om partsevne, Bestemmelsene ETTER for denne vurderingen i Norge når det gjelder klage - og tvistesaker. ser jeg på noen klageordninger kritikk som særlig Barneombudet klagerett enn i dag. Som bakgrunn og barns representanter I neste kapittel OG STEDFORTREDERE men ikke prosessdyktighet prosessdyktighet og stedfort redere er inntatt i kapittel 2 suppleres av særskilte prosessregler. I norsk rett stilles det som vilkår for å reise sak for domstolene at man har partsevne og at man er prosessdyktig. Krav til partsevne innebærer være et selvstendig i korthet rettssubjekt. lever har partsevne, at den person som skal opptre for domstolene Utgangspunktet jf. tvisteloven § 2- 1 bokstav dersom det ikke er særlig hjemmel må i norsk rett er at alle fysiske personer som a. Partsevnen oppstår for annet opphører den ved døden. 54 ved fødselen, og Dette gjelder også barn. Det vises blant annet til barnelova § 17 første ledd. Prosessdyktighet er ” evnen er regulert i tvisteloven til selv bestemmelsens å opptre § 2- 2 første ledd, som fastslår at prosessdyktighet i rettssak, Myndighetskravet vergemålsloven innebærer at man § 1. Mindreårige ikke Tilfeller hvor umyndige Etter tvisteloven det fremgår tvangsvedtak imot må være mindreårig eller også umyndige i helse - og sosialsektoren, § 7- 24 som gjelder rettslig av tvangsvedtak overfor personer med psykisk utviklingshemning. som stedfortrederen som skal ivareta ikke er prosessdyktige ” partens er barnets verge, jf. tvisteloven samt krav på å meddeles innebærer Skoghøy, Tvisteløsning, 6675104/1 vedtak i § 9- 12 som gjelder rettslig overprøving bestemmer interesser tvisteloven § 2- 3 at under rettergangen. det Stedfortreder er for § 2- 4 og nedenfor i pkt. 5.4. Dersom barnet er over 15 år har det etter tvisteloven 54 Slik lovbestemmelse barns stedsfortredere For ” personer rettsmøtevarsling § 1. § 36 - 3 at i saker om prøving av Fylkesnemndas og helse - og omsorgstjenesteloven rettsmøter, jf. kan barn over 15 år reise søksmål en barnevernsak mindreårige umyndiggjort, er ” i stand til å forstå hva saken gjelder ”, jf . annet ledd . Barn under finnes bl.a. barnevernloven Umyndige Etter personer være prosessdyk tige dersom Det følger av tvisteloven 15 år kan reise søksmål dersom det følger av særskilt lovbestemmelse. 5.4 søksmål ”. at man er myndig. barn er prosessdyktige § 2- 2 kan imidlertid dersom vedkommende og ta som hovedregel ikke vil være prosessdyktige. av en særlig lovbestemmelse. administrative reise for prosessdyktighet er ” den som ikke har fylt 18 år ”, jf. vergemålsloven Dette medfører at barn som mindreårige 5.3 herunder andre ledd stilles det som vilkår prosesskriv § 2- 4 annet ledd krav på å varsles om samtidig som vergen. Kravet om at barnet skal varsles om at det har rett til å være til stede Oslo 2010 s.232. 23 under rettsmøtet samt en rett til å si sin mening. Det foreligger kun en møterett og ikke en tilsvarende møteplikt for bar net. Formålet med varslingen er at barnet skal få den informasjon som er nødvendig for at barnet skal kunne utøve den medbestemmelsesrett har krav på etter barneloven § 31, jf. § 33. 5.5 Verge, 5.5.1 Oversikt hjelpeverge Etter ve rgemålsloven etter barneloven foreldrene verger. og setteverge § 3 fremgår 55 – vergemålsloven det at barnets verge vil være den eller de personer som har foreldreansvar til barnet. er gifte eller kun bor sammen, Dette gjelder de også dersom foreldrene gjelder derimot kun for foreldrenes Dette innebærer i normaltilfellene at det er begge barnets foreldre hvor som er barne ts senere velger å skille seg. Foreldreansvaret felles barn, noe som medfører at vergen for særkullsbarn er barnets biologiske foreldre. En stemor kan følgelig ikke opptre som verge på vegne av sin manns sønn eller datter. Dersom foreldrene seg i mellom har avtalt en annen ordning, for eksempel at det kun er mor som skal ha foreldreansvaret vil vergerollen som kan opptre som barnets rettmessige og foreldreansvaret kan derimot følge dette, og det vil dermed kun være mor stedfortreder. Sammenhengen ikke splittes opp mellom foreldrene, kan for eksempel ikke avtales mellom foreldrene andre vergeroll en. Foreldreansvaret og vergerollen mellom vergemålet jf. Rt. 1976 s. 90. Det at den ene skal ha foreldreansvaret og den følger hånd i hånd. Dersom en mindreårig har to verger, typisk både mor og far, vil begge ha vergerolle barnet. I slike tilfeller kan hver av dem gi den annen fullmakt overfor til å opptre som verge alene, jf. vergemålsl oven § 4. Dersom foreldrene derimot ikke blir enige om en avgjørelse, for eksempel om det skal inngås forlik i en sak hvor barnet har utført hærverk, kan spørsmålet bringes inn for overformynderiet. Initiativet til å ta kontakt med overformynderiet kan kom me fra en av foreldrene eller barnet selv. For tilfellene hvor en av foreldrene gjenlevende 5.5.2 dør, vil foreldreansvaret og vergerollen for det første i de tilfellene der barnet falle på den forelder. Setteverge Oppnevning av setteverge foretas befinner seg uten verge, jf. vergemålsloven retten ved for eksempel slektninger, foreldrenes typisk besteforeldre motstridende interessekonflikt, tilstrekkelig. til gjenlevende eller andre. verge er inhabil. med barnets svært sjeldent ettersom død vil søke å tildele foreldreansvaret For det annet kan overformynderiet dersom barnets § 6. Dette forekommer av uviss årsak etter vergemålsloven § 15 oppnevne en setteverge Med dette menes at vergen selv har interesser egne interesser. Det må i disse tilfellene noe som medfører at en hypotetisk eller fremtidig foreligge som er en fakti sk interessekonflikt ikke er 56 55 Fremstillingen her er basert på gjeldende vergemålslov fra 1927. Det er vedtatt ny lov om vergemål, lov 26.mars 2010 nr. 9, som ennå ikke er trådt i kraft. Formålet med den nye loven er å gi økt rettssikkerhet til sårbare grupper og den kan således få betydning for den praktiske analysere dette i full bredde, men behandleri med representant 56 for enslige, mindreårige Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven 6675104/1 ivaretakelsen av barn rettigheter. pkt. 5.6 de særskilte reformer Jeg har ikke hatt anledning til å som er gjort med hensyn til en ordning asylsøkere. med kommentarer, Oslo 2008, s. 115. 24 Ettersom barnets foreldre lett kan komme i interessekonflikt hvor det pågår sak mellom barnet og andre familiemedlemmer som bror, søster, elle r besteforeldre, har lovgiver gitt et unntak i § 15 som slår fast at ektefeller og forlovede ikke er innhabile til å ivareta eget barns tarv i slike tilfeller. Selv om bestemmelsen ikke nevner samboere må den i slike tilfeller kunne tolkes utvidende forhold over lang tid. 57 til og så å omfatte samboere som har levd i ekteskapslignende Unntaket gjelder derimot kun overfor barnets øvrige slektninger. en straffbar barnets vegne i en kommende Dersom Dersom vergen har begått handling mot barnet vil vergen følgelig være inhabil til å foreta beslutni nger på vergen er inhabil straffesak. skal setteverge oppnevnes, hvor mandatet begrenses til den aktuelle sak der vergen er inhabil. Dette medfører at vergen ikke kan disponere på området hvor det foreligger inhabilitet, området for inhabiliteten. og motsetningsvis Settevergens at settevergen oppnevning ikke kan disponere utenfor faller bort når opp gaven eller oppgavene er utført . Settervergen skal videre oppnevnes der ” hjelpen trengs ”, jf. § 15 annet ledd. I dette ligger at settevergen skal oppnevnes av overformynderiet bor, straffesaken 5.5.3 i den kommune der tvisten ligger, barnet føres og lignende. Hjelpeverge Tilsvarende som for setteverge kan overformynderiet oppnevne en hjelpeverge dersom vergen ikke antas å kunne vareta barnets tarv for en viss tid eller for visse saker. I dette ligger at hjelpevergen skal ivareta barnets interesser ved å hjelpe vergen med de oppgaver som ikke antas å kunne varetas på ordentlig måte. Hjelpevergen skal hjelpevergen oppnevnes for en begrenset vil falle bort når tidsperioden sykdom eller lignende. Bestemmelsen at man har krav forsømmer på å bytte eller tilsidesetter Typiske eksempler forhindret Dett e innebærer verge at mandatet til er utløpt, eller vergen er blitt frisk etter periodisk må ses i sammenheng eller sine plikter tilfeller hvor det er mer nærliggende tid. hjel peverge med vgml. § 10 som statuerer dersom som verge. Hjelpeverge vergen gjentatte ganger bør unngås oppnevnt i de at man kun bytter verge. på når hjelpeverge kan oppnevnes er de tilfel ler hvor vergen er absolutt fra å ivareta barnets interesser. Et eksempel kan være hvor vergen plutselig blir sykehusinnlagt. Dersom en mindreårig hjelpeverge. er mistenkt Både for de tilfeller for et straffbart bli aktuelt med hvor vergen ikke vil eller kan møte, og i de tilfeller hvor politiet ikke får tak i vergen. Forutsetningen med vergen(e). hjelpeverge I Oslo stiller representanter kan det tenkes tilfeller fra Barnevernvakten åpningstid. jf. fortsatt besitter foreldreansvaret. § 3. Hvis foreldrene ikke kan ivareta barnets ved behov opp som (barnevernloven er under barnevernets §§ 4- 8 eller §§ 4- 12), I slike tilfeller er foreldrene også verger, interesser 57 Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven med kommentarer, Oslo 2008, s. 113. 58 Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven me d kommentarer, Oslo 2008, s. 124. 6675104/1 det 58 hvor den mindreårige omsorg som følge av vedtak om omsorgsovertakelse men at foreldrene kan er dog at politiet faktisk har forsøkt å få kontakt i politiavhør utenom overformynderiets I barnevernstilfellene forhold fordi de for eksempel er 25 rusmisbrukere, eller av andre årsaker er det praktisk barnet et ter § 16. Hjelpevergen 5.5.4 å kunne oppnevne en hjelpeverge for skal oppnevnes på det sted der hjelpen trengs på lik linje med settevergen. Krav for å kunne oppnevnes til verge Det fremgår av vergemålsloven fellesskap oppnevner, som tingrettsdommer. § 14 at det er overformynderiet vil den faste formannen erstatte skifteforvalter. som i 59 For å kunne oppnevnes til verge må vedkommende vederheftig og skifteforvalteren fratar og fritar verger og hjelpeverger. Skifteforvalter er det samme I kommuner der det er oppnevnt fast formann for overformynderiet, etter verg emålsloven § 7 være myndig, og skikket for vervet. Med myndig menes at vedkommende Med vederheftig og herunder må være over 18 år og ikke umyndiggjort. tar loven sikte på å oppstille et krav om at vedkommende ha orden på egen økonomi. oppnevnte verger. I utgangspunktet Kravet til vederheftighet må være solvent, gjelder kun for de er dette et vilkår som kan forebygge at vergen fristes til å misbruke barnets midler til egen berikelse. Kravet om skikkethet retter seg mot de personlige forutsetning er og egenskaper vergen må ha. Begrepet fremstår nødvendige som skjønnsmessig, etiske og er det etter vergemålsloven verge eller hjelpeverge. unntakene momenter herunder en er om vergen besitter evne til empati og Det foreligger §§ 8 og 9 en borgerplikt å ta i mot et verv som adgang til å nekte å ta i mot vervet dersom et av i § 9 kan påberopes. Likevel bør det unngås å oppnevne verger som klart verken har evne eller vilje til å utføre vergerollen Som utgangspunkt foreta men relevante holdninger, 60 medmenneskelighet. I utgangspunktet moralske er straffedømte individuelle overformynderiet vurderinger har kommunikasjonsevner, med nødvendig seriøsitet og engasjement. personer uskikket som verger, men overformynderiet ut tilstrekke lig fra type tillitt og er tilgjengelig til straffbart vedkommende, forhold. at for den hjelpetrengende Det viktigste vedkommende kan er har at gode og andre som vergen må ta kontakt med på barnets vegne. 5.6 Barns status Den kriminelle handlinger og prosessdyktighet lavalderen foretatt vergemålsloven, i straffesaker i Norge er 15 år, jf. straffeloven før det fylte 15 år ”. Dette innebærer altså kan idømmes straff for handlinger år. Det følger imi dlertid av straffeprosessloven § 46: ” Ingen kan straffes at barn som er umyndige som er foretatt for etter etter de har fylt 15 §§ 147 og 184 at de ikke bør pågripes eller fengsles hvis det ikke er ” særlig påkrevd ”. Dersom siktede er under 18 år og umyndig , har ” også hans verge partsrettigheter straffeprosessloven § 83. Det følger implisitt har status som part i straffesaker, ikke partsrettighetene 59 Op.cit. Lødrup s. 108 60 Op.cit. Lødrup s. 77 6675104/1 av denne bestemmelsen jf. ordlyden ”også”. Den mindreårige at mindreårige ”, jf. barn siktede har imidlertid alene. 26 Den straffeprosessuelle 5.7 er 18 år. 61 myndighetsalderen Enslig mindreårige asylsøkere Hvem som regnes som enslig mindreårig asylsøker er etter NOU 2004: 16 s. 335 definert som: […] en person under 18 år som kommer alene til Norge og ber om beskyttelse mot forfølgelse. Personen blir betraktet som enslig når vedkommende kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Selv om barnet/ungdommen kommer til Norge med andre voksne, f.eks. eldre søsken eller andre slektninger, blir vedkommende likevel betraktet som enslig så lenge denne voksne ikke har foreldreansvaret. Kravet om at alle skal ha en verge, gjelder også de som har domisil i Norge. Det er dog gjort et unntak for enslig mindreårige enslige mindreårige asylsøkere. Vergemålsloven kommer også til anvendelse på asylsøkere selv om kravet til norsk domisil ikke er oppfylt. Dette innebærer at enslig mindreårige 62 asylsøkere har krav på å få oppnevnt verge på lik linje med person er med domisil her i landet. Dette skal skje så raskt som mulig etter ankomst til Norge, og helst innen en uke. Hvis det er usikkert Justisdepartementet overformynderiene åpenbart om foreldrene at det er i live eller ikke, fremgår skal om enslige at den mindreårige oppnevnes mindreårige hjelpev erge asylsøkere har gjennom en utvidet ved å tolke bestemmelsen tolkning 64 består helt frem til den mindreårige til ny vergemålslov behov for hjelp går utover mot deres formue berørt i innledningsavsnittet en voksenperson gis myndighet til å etter § 16 i slike tilfeller. blir myndig eller forlater landet. som en særlig utsatt gruppe som de av medisinske og/eller psykologiske har behov for, er omtalt ovenfor 16.2.3.9. rettet søkt å ivareta hjelpebehove t for den mindre årige: asylsøkere må betraktes barn. Den behandling asylsøkere NOU 2004: 16 s. 339 sier noe om hva som kan forventes av en verge som opptrer som stedfortreder Enslige mindreårige etter I praksis er det derfor liten forskjell på om man oppnevner en verge etter § 6 eller en hjelpeverge Forarbeidene det er oppnevnt hjelpeverger slik at hjelpevergen ivareta alle de oppgavene som en ordinær verge har. Hjelpevergeoppdraget B) s. 4. Dersom til eller annet sted, skal det etter § 16 ble laget, hadde vi ikke enslige mindreårige i landet. Justisdepartementet gitt av se Veiledning 63 § 16 for denne gruppen umyndige. til en gruppe mindreårige § 16, (G - 0344 ikke har en verge i hjemlandet oppnevnes en verge etter § 6. I praksis blir det som hovedregel Da reglene om hjelpeverge det av retningslinjer etter grunner Det er videre åpenbart at deres det te. Bistandsbehovet er ikke i særlig grad – noen slik er det de færreste som har. Som ovenfor, er det særlig behov for kontakt med som langt på vei kan fungere i foreldrenes sted. Denne personen må treffe de avgjørelser som ligger under foreldreansvaret og sørge for at barnet får omsorg og oppfylt de rettigheter det tilkommer 61 Bjerke m.fl., Straffeprosessloven 62 Op.cit. Lødrup s. 73 -74 63 Op. cit. Lødrup s. 125 64 Op. cit. Lødrup s. 126 6675104/1 Kommentarutgave (4. utg.) s. 340. 27 etter norsk rett. I dette må også ligge bistand i forbindelse med asylsaken. Disse oppgavene kan være svært kreven de både i forhold til tid og kompetanse. […] Etter utvalgets syn har den enslige bistand fra en voksenperson mindreårige blir ivaretatt mindreårige har kontakt mindreårige med. I ankomstfasen Som påpekt er systemet og komplisert. svært Utvalget til den særlig være rundt ivaretakelsen Å være en frivillig profesjonaliseres, mener for som den det er mye som taler dvs. at det engasjeres av privatperson barnas krav i forhold ti l mange ulike myndigheter vanskelig. vergerollen myndigheter vil dette disse barna omfattende være behov som skal sørge for at rettssikkerheten i forhold til de offentlige utlendingsmyndighetene. som skal fremme asylsøker kan for at faste verger med særskilt kompetanse. På en slik bakgrunn drøftet utvalget på s. 345 om det kunne være hen siktsmessig egne regler for enslig mindreårige å utforme asylsøkere og herunder kanskje gjøre reglene til en del av utlendingsloven . Det er nå vedtatt en representasjonsordning for enslige, mindreårige asylsøker, se meld. st. 27 (2011 - 2012) Barn på flukt pkt. 8.11: ” På bakgrunn endringer av forslag fra regjeringen i utlendingsloven vedtok som vil innføre enslige, mindreårige stilling. Ansvaret for representantordningen asylsøkere Dette vil sikre nødvendig hva gjelder synliggjør oppdrag styrke opplæring, at det er klare forskjeller som representant denne gruppens for rettslige og en mer en hetlig ordning tilsyn med videre. Endringen mellom et oppdrag som verge og et for en enslig, mindreårig asylsøker. asylsøkere skal ha et like sterkt rettsvern som det er viktig i mars 2012 vil bli lagt til fylkesmannen. kompetanseheving, rekruttering, mindreårige samtidig og Stortinget en representantordning med et regelverk Enslige, som norske barn, som ivaretar de særskilte behovene til denne gruppen særlig sårbare barn. Den nye representantordningen understreker at alle enslige, mindreårige asylsøkere har krav på respekt og vern om sine rettigheter. sammen sårbare med den nye vergemålsloven, grupper, vergeordning. sikre kompetanseheving De særskilte reglene og kvalitativt representant enslige, for hva som skal være får nødvendig lik opplæring. skal gjelde alle enslige, mindreårige tillegg skal ordningen gjelde mindreårige som søker om refleksjonsperiode hensyn til den mindreåriges I i Norge. nasjonale, Den nye lovreguleringen nødvendig opplæring. asylsøkere. antatte ofre for menneskehandel Plikten til å høre barnet vil bli lovfestet, 6675104/1 for oppdrag og sikre at alle representantene Retten til representant bakgrunn. til og bidra til en mer enhetlig om mindr eårige asylsøkere vil gi klarere retningslinjer representantens Ordningen vil, sørge for økt rettsikkerhet Representantene samt at representanten språklige, skal sikre religiøse skal ta og kulturelle at representantene skal i tilstrekkelig får grad være kjent 28 med asylsaksgangen og de særlige forhold som er knyttet representant for enslige, mindreårige asyls økere. Representantordningen skal også sikre barna kontinuerlig oppfølging, dersom eller er nødvendig barnet oppnevne flytter at det av andre en ny representant. Loven stiller skal være egnet. I denne forbindelse politiattest i politiregisterlov. samsvar med i kraft. mindreårige 6675104/1 årsaker om å krav om at representanten sk al representantene reglene også legge frem en barneomsorgsattest i ny ” Reglene om representasjonsordningen er trådt til rollen som Reglene vil styrke er tatt inn i utlendingsloven og effektivise re vernet kap. 11A, som ennå ikke om rettighetene for enslige, asylsøkere. 29 6 NOEN RETTSMIDLER OG KLAGEORDNIN GER SOM ER AV SÆRLIG BETYDNIN G FOR BARN S RETTIGHETER OG KRITI KKEN M OT DEM 6.1 En oversikt over et utvalg ordninger Adgangen til å bringe en sak inn for domstolene form for gjenoppretting er det menneskerettskrenkelser. typiske med krav ugyldighet, rettsmiddelet lovbestemmelser Barn er imidlertid som erstatning er tilgjengelig ikke prosessdyktige som gir barn selvstendig modne og har en god forståelse vergens samtykke for barn Vi har sett i kap. 5 ovenfor at barn har partsevne benytte seg av denne muligheten. særskilte som er viktige partsstatus. for hva saken gjelder for å reise en sak for domstolene. eller annen for ofre for og således kan med mindre det er Barn – også de som er – må derfor som hovedregel ha Dette reiser noen spørsmål som jeg skal komme tilbake til nedenfor. Inne nfor noen viktige saksområder er barn – dersom de er fylt 15 år og forstår hva saken gjelder – gitt adgang til å re ise sak for domstolene på egenhånd. tvangsvedtak herunder i helse - utviklingshemmede, rusmiddelbrukere. alle adferdssaker og sosialsektoren, tvangsvedtak i barnevernet, Det gjelder administrative tvangsvedtak tvang i psykisk rettet helsevern og tvang mot I noen tilfelle r har også yngre barn adgang til selv å reise sak, herunder i etter barnevern loven . Pasient - og brukerrettighetsloven gir omfattende og detaljerte skal i henhold til § 1 ”bidra til å sikre befolkningen å gi pasienter og brukere rettigheter alle som befinner regler om rett til helsehjelp og lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved overfor helse - og omsorgstjenesten” . Loven gjelder for seg på norsk territorium , men begrenset til personer som har lovlig opphold. Barn har likevel uansett rett til øyeblikkelig hjelp, nødvendige omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig hjelp fra spesialisthelsetjenesten. ikke evaluert rekkevidden til å trekke § 6- 5 bestemmer gjeldende hva saken gjelder ”, og at ” i en sak som gjelder helse - og 65 Jeg har krav, men det er her grunn av loven opp mot barnekonvensjonens frem at pasient - og brukerrettighetsloven opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter forstår mot at ” et barn kan dersom det har fylt 12 år og tiltak overfor rusmiddelavhengige under 18 år, jf he lse - og omsorgstjenesteloven kapittel part ”. Det er fylkesmannen for klage over brudd på bestemmelsene som er klageinstans 10, skal barnet alltid regnes som i loven. Videre er det grunn til å peke på at etter barnevernloven fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, opptre som part i saker for Fylkesnemnda , d.v.s. saker om vedtak om omsorgsovertakelse, fastsettelse tilfeller. av samvær. I adferdssaker Nemnda kan gi partsrettigheter til barn under 15 år i særskilte §§ 6- 5 og 6-6. Fylkesmannen har særlige rettigheter på barneverninstitusjon. foresatte) Dersom klage til fylkesmannen, etter forskrift det skjer brudd er det Fylkesmannen kan prøve alle sider av om rettigheter på forskriften og bruk av kan barnet det altså mangle en nasjonal klageordning 65 (og som ka n prøve alle sider av saken . Etter det jeg har fått opplyst kan verken barnet eller foreldre klage på tideling av et bestemt fosterhjem. sies å krenke barneko nvensjonen, og skal barnet alltid regnes som part. I saker tilbud eller pålegg om ulike typer hjelpetiltak jf. barnevernloven saken. Barn på institusjon tvang opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse og menneskehandelsaker om barneverntjenestens som er klageinstans, § 6-3 annet ledd kan barn som er dersom plasseringen Her kan i et bestemt fosterhjem kan for eksempel artikkel 20(3). Det vises til pasient - og brukerrettighetsloven § 1- 2 og forskrift om rett til helse - og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket § 4. 6675104/1 30 Opplæringsloven ledd heter det: har i kap. 9a regler om elevenes psykososial ”Dersom ein elev eller psykososiale miljøet, diskriminering, saka etter forelder deriblant ber om miljø. I loven § 9a - 3 tredje tiltak som vedkjem det tiltak mot kr enkjande åtferd som mobbing, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid 6 har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova Klageinstans er fylkesmannen. Barneombudet er bekymret som om det var gjort enkeltvedtak .” Barneombudet har undersøkt og over mangelen ingen virkemidler fortsette. tilgjengelig Barneombudet dokumenterer 67 rettigheter tilfredsstiller at de har hatt kritikk krenkes av mulighetene er riktig, innsyn i flere for å op pnå reell endring i en situasjon vil det kunne reises spørsmål stiller til klageordninger hvor om opplæringsloven i saker hvor det hevdes å for barn til å bruke domstolene på egen hånd, men Saken reise s av og mot vergen. Dette vil også gjelde der barnet hevder at hun eller han er et offer for en krenkelse av barnekonvensjonen. Spørsmålet er om for barnets plikt til å uttømme nasjonale rettsmidler , eventuelt barnet kan hoppe over nasjonale domstoler barnet å reise sak. Spørsmålet og klage direkte til komiteen også under andre individklagemekanismer, og Menneskerettskomiteen hvordan barn uttømmer nasjonale rettsmidler til disse klageordningene . I praksis kommer barnekonvensjonen slik at der vergen nekter er for så vidt ikke spesielt for barnekonvensjonen. til EMD, Torturkomiteen vidt gjelder saker som i systemet uten at det fører til er som nevnt at barnet ikke kan reise sak for domstolene må ha vergens samtykke. klageberettiget kan . Nærm ere om adgangen dette kan ha betydning Det er og mobbingen . de kravene Barnekomiteen Hovedregelen vedtak i klagesak: til å følge opp vedtak i sin rapport være brudd på barnekonvensjonen 6.2 begår, at eleven ikke blir hørt i av fylkesmannens for å få skolen skriver Dersom Barneombudets barns på oppfølging at klagesaker på denne måten blir ”runddanser endringer for elevene” 66 i slike klagesaker. både over antallet barn som blir mobbet og at tallet ser ut til å være stabi lt, over antallet lovbrudd som skoler og kommuner klagesakene praksis Barn er for eksempel kan barn klage både uten at jeg kjenner til at spørsmåle t om har vært problematisert dette imidlertid i særlig grad i forhold i større grad på spissen for så fordi man da oftere vil komme i den situasjon etter Protokollen må uttømme nasjonale rettsmidler, at et barn herunder gå gjennom domstolsprøving i Norge der dette er mulig. Jeg antar at den normale saksgang vil være at verge og barn er enige om saken, og at det dermed ikke vil være hindrin ger i veien for at barnet uttømmer vanlig måte ved å først prøve sitt krav for norske domstoler. nasjonale rettsmidler på Det ser ut til at dette har vært vanlig i de sakene hvor barn har vært klagere hittil, enten at de står sammen med foreldrene i den no rske saken eller trekkes internasjonale klageorganet. har satt domstolene inn som klagere når saken skal bringes Det siste må være greit dersom foreldrenes Undersøkelsen er foretatt første halvår 2012 og funnene er oppsummert Bekymrin gsmelding. Krenkelser i skolen – Brudd på elevens rett til et godt skolemiljø Se Barneombudet, 6675104/1 til det sak også i substans i stand til å vurdere barnets sak. 66 67 videre i Barneombudets rapport Op cit, s. 14 annen spalte. 31 Dersom vergen nekter å reise saken, kan situasjonen bli mer kompleks. Jeg har ikke funnet mye rettsstoff om dette, men det er grunn til å minne om barnekonvensjonen artikkel 5 som sier: “States Parties parents or, where applicable, community persons shall respect as provided legally consistent the responsibilities, the members for by local custom, responsible for the child, rights and duties of the extended legal guardians to provide, in with the evolving capacities of the child, appropriate family of or or other a manner direc tion and guidance in the exercise by the child of the rights recognized in the present Convention. ” Dette innebærer respektere etter mitt skjønn ikke får uttømt nasjonale rettsmidler imidlertid modent stille seg annerledes til å vurdere egne interesser vergemålsloven Jeg nevner man etter konvensjonen i utgangspunktet må og en eventuell klage fra barnet skal avvises. Dette kan der barnet konsekvensene som står i motstrid ikke er hørt til tross for at det er tilstrekkelig av sitt valg. Vid ere kan det spille inn om vergen har med barnets for å oppnevne setteverge for øvrig at for eksempel prosessdyktighet, 6675104/1 at vergens avgjørelse om ikke å reise sak, med den konsekvens at bar net da heller interesser. eller hjelpeverge, I så fall åpner imidlertid se pkt. 5.5.2 og 5.5.3 ovenfor. Finland ikke ser behov for å endre sine regler om selv om disse ligner på de norske, se pkt. 14.3.4. 32 7 OVERSIKT OVER BARN EK ON VEN SJON EN OG BARN EKOMITEEN S SAM M EN SETNIN G, KOM PETAN SE OG ARBEIDSMÅTE I DAG 7.1 Oversikt over barnekonvensjonens mater ielle bestemmelser Barnekonvensjonen gir barn et bredt spekter av rettigheter politiske rettigheter og økonomiske, barnekonvensjonen gir barn de rettigheter menneskerettskonvensjoner, utgangspunkt i barnets sosiale og kulturelle rettigheter. som i al minnelighet men at rettighetene ståsted og dekker således både sivile og Generelt kan man si at følger av internasjonale i barnekonvensjonen og på mange punkter er bygget ofte er formulert med ut med sikte på å mer konkret å dekke barn s særlige behov. Barnekonve nsjonen også gir en del rettigheter til barn som ikke finnes i andre menneskerettskonvensjoner. Barn defineres i artikkel statene forpliktet 1 som alle mennesker til å respektere statens jurisdiksjon og sikre konvensjonens uten diskriminering dette – en generell bestemmelse under 18 år. I henhold til artikkel 2(1) er rettighet er for alle barn innenfor av noe slag. Artikkel 2(2) inneholder – i tilleg g til om plikt for statene til å beskytte barn mot alle former for diskriminering. I artikkel 3(1) finner vi den sentrale være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger at staten skal respektere plikt til – ved barnets fordrenes (eventuelt the maximum presiseringer av konvensjonen, for eksempel – å veilede og støtte barnet, i artikkel 4, som pålegger statene å treffe alle egnede og andre tiltak for å gjennomføre rettighetene i Når det gjelder økonomiske, ”to som berører barn. Av artikkel 5 følger det andre med juridisk ansvar for barnet) rett og ligger i kravet i artikkel 1 om at statene skal ”respekte re og sikre”, men er nærmere regulert lovgivningsmessige, administrative tiltak til barnets beste skal av evner og anlegg. Statenes gjennomføringsforpliktelse skal slike om at hensynet utøvelse av konvensjonsrettighetene tilpasset dets gradvise utvikling konvensjonen. bestemmelsen sosiale og kulturelle of extent gjennomføringsforpliktelsen artikkel of their kan rettigheter available finnes i enkelte 24 som pålegger statene å ”strive noe barn blir nektet helsehjelp og ”pursue full implementation” sk al slike tiltak resources ”. Ytterligere bestemmelser i to ensure” at ikke av retten til høyest oppnåelig helsestandard. Av sivile og politiske rettigheter retten til liv (artikkel finner vi bl.a. : 6); retten til navn, statsborgerskap beskyttelse mot fysisk og identitet og psykisk utnytelse, herunder utnyttelse og barnehandel vold, seksuelt misbruk (artikkel krig (artikkel plikten annen (artikkel forsømmelse, vanskjøtsel 19) og mot alle former til statens og nedverdigende og for seksuell plikt ti l å sikre behandling eller straff , 37) og til å beskytte barn i 38) ; for fremme av barn som har vært utsatt umenneskelig eller nedverdigende utsatt for krigshandlinger rett til rettferdig 6675104/1 misbruk, til barn som er berøvet friheten (artikkel til å ta alle passende tiltak reintegrering 7 og 8); 33 – 34), i tillegg barnet mot tortur og annen umenneskelig samt rettigheter (artikkel (artikkel psykis k og fysisk rehabilitering for forsømmelse, behandling eller misbruk, straff, eller tortur og eller har vært 39) ; rett erga ng i straffesaker (artikkel 40); 33 retten til ikke å bli skilt myndighet med mulighet fra sine foreldre uten etter avgjørelse fra kompetent for rettslig overprøving og bare når adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste, rettigheter under slik adskillelse (artikkel 9 og 20 ), og retten til regelmessig kontroll med behandlingen et barn får når det er bortplassert for omsorg, (artikkel 25). statens plikt til å behandle familiegjenforening å bekjempe gjøre eller behandling søknader om å forlate tiltak for og ikke - retur av barn (artikkel å beskytte flyktningbarns for sine standpunkter barnet, og til å tillegg e barnets synspunkter og modenhet (artikkel til landet i for 10) , statens plikt til 11) , og plikten og sikre deres til å rettigheter og bli hørt i alle saker som berører behørig vekt i samsvar med deres alder 12); barn s ytringsfrihe t, meningsfrihet rett plikt til å oppfordre og foreningsfrihet massemedia (artikkel 13 – 15) og statens til å spre stoff som barn kan nyttegjøre seg 17); og barns rett til privatliv (artikkel Av økonomiske, eller komme 22) ; barns rett til å gi uttrykk (artikkel av fysisk eller psykisk helse på en positiv, human og rask måte (artikkel ulovlig bortføring passende (artikkel beskyttelse sosiale og kulturelle 16); rettigheter statens plikt til å sikre prinsippet oppdragelse og utvikling, rett til beskyttelse 20); finner vi bl.a.: om at begge foreldre har felles ansvar for barnets og å gi passende støtte i denne forbindelse og støtte fra staten når barnet er fratatt retten for barn som er fysisk eller psykisk utviklingshemmet (artikkel sitt familiemiljø 18). (artikkel til å leve et fullverdig og anstendig liv, og til å få den særskilte omsorgen disse barna trenger gratis når dette er mulig (artikkel 23); barns rett til høyest oppnåelig helsestandard rehabilitering (artikkel barns rett til en tilstrekkelig barns rett til utdanning, minoritetsbarns for sykdom og 24); barns rett til sosiale ytelser (artikkel med utdanningen og til behandlingstilbud (artikkel rettigheter 26); levestandard herunder (artikkel 27); gratis grunnutdanning (artikkel 28) og formålet 29); (artikkel 30); barnets rett til hvile og fritid; og Statens plikt til å beskytte konflikt minimumsalder (artikkel 6675104/1 barn mot økonomisk med barnets utdannelse for arbeidstakere utnytting arbeid som kan komme i eller farlig arbeid, herunder og passend e regulering plikten til å fastsette av arb eidstid og - vilkår 32). 34 Grensen mellom de to grupper av rettigheter er ikke skarp. I mange av artiklene er dessuten rettigheten utpensl et i mer konkrete forpliktelser for staten. Det er to valgfri e tilleggsprotokoller rettigheter. For det første er det protokollen statene å gjennomføre deltar til barnekonvensjonen i direkte barneprostitusjon barneprostitusjon Protokollen om barn i væpnet konflikt, materielle som bl.a. pålegger tilt ak som sikrer at personer under 18 år ikke tvangsrekrutteres fiendtligheter. og som også inneholder For det barnepo rnografi, og barn epornografi andre som er det pålegger protokollen statene om å forby eller salg av barn, salg av barn, på den måten som er næ rmere beskrevet i protokollen. inneholde r ganske omfattende bestemmelser om statenes arbeid for å beskytte mot , og å straffeforfølge , slike handlinger som skal forbys etter protokollen. De to valgfrie protokoll ene gir typiske eksempler konvensjoner og/ eller er særskilt tilpasset mange eksempler på slike rettigheter. på rettigheter barns behov. 68 som ikke dekkes av andre Barnekonvensjonen gir også Som eksempler på dette kan nevnes: artikkel 3 om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende artikkel 7 og 8 om rett å registreres hensyn; rett etter fødsel, rett til navn og identitet; artikkel 9 og 25 om barnets rettigheter i forbindelse med omsorgsovertakelse; artikkel 12 om at barnet skal bli hørt; arti kkel 19 om barnets rett til beskyttelse har (foreldre)ansvaret mot overgrep og mishandling fra de som for barnet; artikkel 21 om adopsjon; artikkel 22 om flyktningbarns rettigheter; artikkel 24 som lister opp mer konkrete plikter for staten når det gjelder barns rett til helse, herunder plikten til å bekjempe spe dbarnsdød elighet og til å forby tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse; artikkel 28 om barnets rett til utdannelse som bl.a. krever at statene skal sette i verk passende tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er fornlig med barnets menneskeverd opp de målsettingene og i samsvar med konvensjonen, for utdannelsen og artikkel 29 som setter som partene er enige om ; og artikkel 31 om barns rett til hvile og fritid . Samlet sett gir barnekonvensjonen er særlig utformet rettigheter 68 et vern særlig tilpasset barns behov, ved at rettighetene med barns behov for øye og ved at konvensjonen inneholder en del for barn som ikke dekkes av andre menneskerettskonvensjoner. SP artikkel 24 gir en særlig regel om barnsrettigheter. til slike beskyttelsestiltak det to konkrete fra familiens, samfunnets bestemmelser i artikkel Den forbyr diskriminering av barn og helt generelt sikrer ” rett og statens side som dets stilling som mindreårig 24 som sikrer barns rett til å bli registrert krever” . I tillegg er rett etter fødsel, til navn og til statsborgerskap. 6675104/1 35 7.2 Gir barnekonvensjonen rett til et effektivt rettsmiddel på nasjonalt plan ? Etter SP artikkel 2, tredje ledd, bokstav a påtar statene seg å sikre at det finnes et effektivt rettsmiddel for personer som er offer for en krenkelse av SP. En tilsvarende finnes i EMK artikkel 13. Verken ØSK eller BK inneholder en slik uttrykkelig Nasjonal håndhevelse av brudd på rettighetene er imidlertid en viktig bestemmelse bestemmelse. forutsetning for en effektiv gjennomføring av konvensjonsforpliktelsene, uansett hvilken konven sjon det er tale om: For ofrene er nasjonal håndheving avgjørende for å gjøre beskyttelsen effektiv; for statene er det viktig at den internasjonale kontrollen er subsidiær slik at statene kan ”rydde opp i eget hus” før de bringes inn på den internasjonale klageorganene er effektive, blir uoverkommelig nasjonale rettsmidler arena; avgjørende, og fordi de internasjonale og for de internasjonale både fordi saksmengden klageordningene fungerer ellers best når sakene først er grundig behandlet av nasjonale doms toler (eller andre effektive klageordninger). Videre er det bare når det virkelig plikter å uttømme nasjonale eksisterer rettsmidler Det gjelder også for den in dividuelle og pkt. 8.3.3.5 nedenfor. effektive nasjonale rettsmidler før klage sendes det internasjonale klageordningen Konsekvensen klageorganet. under BK, jf. Protokollen av at det ikke eksisterer at klageren et effektivt artikkel rettsmiddel barn på nasjonalt plan er derfor at klageren kan sende klagen direkte til Barnekomiteen fo rutgående nasjonal klagebehandling Barnekomiteen (forutsatt er av den oppfatning at øvrige vilkår for klageadgang at effektive rettsmidler nasjonalt nivå og at dette er en konvensjonsforpliktelse. må være I Barnekomiteens 7 (e) for uten er oppfylt). tilgjengelige på Gen eral Commen t No. 5 (2003) heter det i pkt. 24: 24. For rights to have meaning, redress violations. consistently treaties. effective This requirement referred Children’s remedies is implicit must be available in the Convention to in the other six major international special and dependent to and human rights status creates real difficulties for them in pursuing remedies for breaches of their rights. So States need to give particular attention to ensuring that there are effective, sensitive procedure s available to children and their representatives. should include the provision of child - friendly information, child These advice, advocacy, including support for self - advocacy, and access to independent complaints procedures assistance. Where rights are found to have been breached, be appropriate measures reparation, to promote and reintegration, 25. As noted economic, and to the courts with necessary leg al and other including compensation, physical and psychological there should and, where needed, recovery, rehabilitation as required by article 39. in paragraph social and cultural 6 above, rights, the Committee emphas izes that as well as civil and political rights, must be regarded as justiciable. It is essential that domestic law sets out entitlements in suffi cient detail to enable remedies for non - compliance to be effective. Barnekomiteens General Comment er på dette punkt på linje med ØSK- komiteens General Comment 3 (1990) pkt. 5. Dette står i motstrid det i avsnitt 6675104/1 til premissene 96 heter for Høyesteretts om barnekonvensjonen dom i Rt. 2012 s. 2012 (plenum) at ”(i) motsetning hvor til EMK og SP stiller 36 imidlertid ikke konvensjonen noe krav om effektivt rettsmiddel,..” 69 Høyesterett gjør i Rt. 2008 s. 513 en liknende vurdering i for bindelse med spørsmålet om det er adgang til å få fastsettelsesdom for krenkelse av torturkonvensjonen, ”Så vel EMK som SP hjemler dessuten spørsmålet om konvensjonsstrid myndighet. Torturkonvensjonen tilsvarende hvor det i avsnitt 36 heter at: uttrykkelig rettsmiddel innebærer instans som kan håndheve de rettighetene til klager med påstander at det på nasjonalt å få som er rimelig vel begrunnet slik EMD har formulert det ) . Både judisielle tilfredsstille kravene til rettsmiddel, så lenge prøvingsretten behandle klagen og har kompetanse ikke være effektivt må være tilgjengelig en som klageren hevder er krenket ( ofte begrenset om menneskerettskrenkelser ”arguable” til å gjenopprette og administrative er effektiv, – eller organer 70 kan d.v.s. at organet kan en eventuell krenkelse. dersom det objektiv med en klage, for eksempel fordi fast rettspraksis frem. til rett.” Kravet om et effektivt vil imidlertid en rett effektivt prøvd for en uavhengig nasjonal gir – slik jeg tolker den – ikke en Rettsmiddelet sett ikke vil være mulig å vinne frem viser at den aktu elle klagen ikke vil føre 71 Etter mitt skjønn er det liten tvil om at Barnekomiteen effektive rettsmidler konvensjonen. i Norge I tillegg for barn som vil legge til grunn at det må eksistere hevder til den gen erelle uttalelsen å være offer for i General Comment krenkelser av No 5 som er sitert ovenfor innholder for eksempel General Comment No. 15 (2013) om The righ of the child to the enjoyment of the highest attainable standard of health (Article 24) følgende uttalelse pkt. F som gjelder Remedies for violations of the right to health (pkt 119 og 120): i 72 ”The committee strongly encourages States to put in place functional and accessible complaints mechanisms for children that are community based and possible for children to seek and obtain reparations when their right to health is violated or at risk. States should also provide for broad rights of legal standing, includ ing class action. States should ensure and facilitate and tejir caregivers remedies for violations Ombudspersons, of children’s health - related associations can play an important 69 Dette var avgjørende for at flertallet access to courts for individual and take steps to remove right any barriers to health. profes sional children to access NHRI’s, Children’s associations, consumers’ role in this regard.” fant at det ikke kan kreves fastsettelsesdom for brudd på barnekonvensjonen, se pkt 101 i dommen. Dette drøftes nærmere i pkt. 4.2 ovenfor. 70 Se fra Menneskerettskomiteens 1840/2008) mulighet 1844/2008) prøvd grunnlovsmessigheten 72 praksis og D. V. og H. V. v. Tsjekkia, klagerne ikke behøvde å uttømme imidlertid X. J. v. Nederland , avgjørelse ”on special grounds”, av 23. juli 2012 (sak nr. asylsøker med avslag ikke hadde benyttet noe som Nederlands lovgivning seg av en ga mu lighet til men en søknad. Se fra Menneskerettskomiteens komiteens for eksempel til å søke ordinær oppholdstillatelse som forutsatte 71 praksis hvor en klage ble avvist fordi en enslig, mindreårig uttalelser (”views”) for eksempel avgjørelse nasjonale rettsmidler av den aktuelle om den aktuelle B. K. v. Tsjekkia , avgjørelse av 23. juli 20012 av 23. juli 20012 (sak nr. 1848/2008) ved å anke en rettsavgjørelse lovgivningen lovgivningen. hvor komiteen (sak nr. fant at fordi andre allerede hadde fått uten hell og fordi grunnlovsdomstolen hadde neglisjert Videre anke ble derfor ansett som ”futile”. Klagene ble avvist av andre grunner. Også andre General Comments forutsetter at det er tilgjengelig klagemekanismer for barn, se for eksempel General Comment 17, pkt. 56(g) og General Comment 16, pkt. 30 og 31. 6675104/1 37 I den grad det ikke er effektivt rettsmiddel tilgjengelig for en klager, vil dette kunne utgjøre et særskilt klagepunkt i tillegg til klagen over krenkelsen av en elle r flere av de materielle rettighetene 7.3 i konvensjonen . Hvilke bestemmelser søksmål individuell Spørsmålet individuelle er omfat tende av barnekonvensjonens rettigheter. det også temmelig individuelle og i hvilke som kan prøves kan de gjøres og mandatet rettigheter ved til gjenstand for mitt å svare krever ikke noen detaljert med det for øye å avklare hvor langt de gir Når det gjelder visse økonomiske, vanskelig rettigheter presist sosiale og kulturelle på hvor langt den enkelte rettigheter er rettighet gir og er ”selvkraftig”. For å skissere to utgangspunkter, utalte om barnekonvensjonen har vi på den ene siden Inge Lorange Backer som i 2002 at: ”Ser man konvensjonsbestemmelsene altså i stor utstrekning for individene.” for rettigheter, er det ”As noted in paragraph handlingsprogram uttalt i General Comment No. 5, pkt. 6: 25 below, the Committee rights, har. for statene enn av 73 På den annen side har Barnekomiteen social and cultural som uttrykk uklart hvilket innhold og omfang rettighetene De har mer preg av et forpliktende rettigheter rettigheter utstrekning klagerett? i overskriften gjennomgang gir individuelle for domstol believes that economic, as well as civil and political rights, should be regarded as justiciable.” Rett nok legger entitlements komiteen in sufficient til pkt. 25 74 at det er ” essential that domestic law sets out detail to enable remedies for non - compliance to be effective” . Hva som ligger i dette er vel ikke helt klart, men det er en indikasjon de ler av rettigheter, på at noen rettigheter, ikke på en effe ktiv måte kan håndheves av domstolene eller uten at de først er utpenslet i mer detalj i nasjonal rett. Jeg skal i dette avsnittet rettighetene prøve å skissere noe n mer overordnede som kan sies å innh olde økonomiske, er å si noe om hvor stort spillerommet dette vil nok bero på hvilket hvordan ba rnekomiteen føringer på tolking av de sosiale og kulturelle rettigheter. Hensikten for tolking egentlig er. Hvor mye vekt man legger på tidsperspektiv vil tolke konvensjonen man har. Det er klart at det er vanskelig om 10 til 20 år og det er nødvendigvis det er komiteen selv som råder over tolkingen , men vi kan antageligvis å si slik at komme litt nærmere noen føringer i alle fall for en kortere tidshorisont. Det er grunn til å minne om at en lang rekke av rettighetene og politiske rettigheter sosiale og kulturelle som utvilsomt rettighetene de gir indi viduelle rettigheter grunnutdanning retten 73 (artikkel Inge Lorange Backer, Om gjennomføring Peter Lødrup, (2002), s. 69, på s. 81. 74 er så pass konkret i barnekonvensjonen angitt at det ikke kan være tvilsomt og gratis (artikkel 28(1)(a)), at for eksempel at retten til eller at ingen skal fratas 24(1)) . Ellers kan det være mer usikkert av barnekonvensjonen er sivile Også en del av de økonomiske, som kan håndheves av domstolene, skal være obligatorisk til helsetjenester er ”selvkraftige”. hv a som for i norsk rett , i Bonus Pater Familias. Festskrift til Sitert ovenfor i pkt. 7.2. 6675104/1 38 eksempel ligger i retten til å nyte godt av den høyest mulige helsestandard og retten til en levestandard som er tilstrekkelig (artikkel 27(1)). Et viktig utgangspunkt er at Norge i dag oppfyller disse rettighetene ikke rimelig å tolke artikkel the maximum tilgjengelige extent i Norge nyter godt av velferdsordninger fremst på et høyt nivå. Det er resources” disse som et konkret rettighetene. Jeg tror at vil gå i håndheve familier som lever under ”minimumsstandarder” selv i slike saker skal komiteen vurdere rimeligheten behandlingen 75 . Hvor langt er usikkert, men 10(4) gi statene en skjønnsmargin sosiale og kulturelle og rettigheter for øvrig vil vurdere klager fra et barn som hevder at hun eller han når det gjelder statens gjennomføring å sikre rettighetene uten diskriminering anføres i en domstol og for komiteen. må anses som en rettslig Plikten til forpliktelse som kan forpliktelse for typisk at staten ikke på en vilkårlig måte må eller i å søke høyere utdanning. klager som viser klare tilbakeskritt av rettighetene. Videre må det anses som en rettslig inngrep i rettighetene, hindre et barn i få helsehjelp rimelig rettighetene. Når det gjelder det rettslige innholdet i økonomiske, er det rimelig å anta at komiteen et staten har satt verk og ta hensyn til at det er en rekke ulike tiltak som kan settes i verk fo r å virkeliggjøre staten å unngå urimelige er avvik som først og fattigdomsgrensen i konkr ete klagesaker i henhold til artikkel av de tiltakene er utsatt for diskriminering det vil legge til grunn at barn i Norge i alminnelighet godt over det som kreves . Fra Barnekomiteens herunder ”to pålegg om å bruke alle fra Norge kan man se at det er konk rete negative er i fokus, komiteen til å anta at Barnekomiteen av landrapportene 24(1)) 4 om at statene skal treffe tiltak for å oppfylle rettighetene of their available ressurser utgangspunkt (artikkel når det gjelder beskyttelse Videre vil nok komiteen av de økonomiske, se på sosiale og kulturelle rettighetene, særlig der dette rammer grupper som allerede er vankeligstilte økonomisk svake. Men også her må komiteene ta artikkel 10(4) i betraktning. De retningslinjene som er antydet tenking omkring det rettslige innholdet er selvfølgelig fortsatt konvensjonen og – ikke minst gjennomgangen ovenfor betydelig er uttrykk i økonomiske, usikkerhet for det jeg mener er ganske gjengs sosiale og kulturelle den i konkrete klagesaker 76 rettigheter. med hensyn til hvordan Barnekomiteen – anvende eller mot Det vil tolke Norge. Men her er ment å vise at det neppe er grunn til å frykte at Barne ko miteen i stor stil vil snu opp ned på våre velferdsordninger 7.4 Barnekomiteen 7.4.1 Kort om Barnekomiteen (Barnekomiteen) er en ekspertkomité ratifisert barnekonvensjonen. statene har gjort barnekonvensjonen. nye forpliktelser. og den s sammensetning FNs komité for barnets rettigheter Bar nekomiteen og innføre omfattende i retning er hjemlet i barnekonvensjonen bestående av 18 personer, art. 43. valgt av de statene som har Oppgav en er i henhold til artikkel 43(1) å vurdere de fremskritt av Barnekomiteen å virkeliggjøre de forpliktelser de har møtes tre ganger i året og arbeider påtat t seg i da sammen i fire uker. Komiteen møtes normalt i Geneve. 75 Se Barnekomiteens Concluding observations: 76 Det en omfattende litteratur hatt anledning går mye dypere i problemstillingene til. Jeg har bl.a. hatt nytte av Malcolm Langf ord, Reasonably or Risky? Norwegian Optional Protocol to the International Langford argumenterer som er trukket Norway 3. mars 2010, CRC/C/NOR/CO/4 om dette emnet som selvfølgelig sterkt of the Covena nt on Economic, Social and Cultural Rights , Working paper , 17. juni 2011. for norsk ratifikasjon frem av særlig Regjeringsadvokaten. hatt nytte av hans fremstilling enn det jeg har Ratification av ØSK- protokollen og argumen terer direkte mot de mothensyn Jeg tar ikke her stilling til Langfords argumentasjon, av noen generelle prinsipper for tolking av ØSK- rettigheter, men har kun som jeg altså oppfatter som ganske gjengs. 6675104/1 39 Barnekomiteen velger komiteen i mai 2013. 7.4.2 selv sin leder. Kirsten Utnevnelse av – og krav til – medlemmene Statene foreslår kandidater enkelte Professor medlem er til komiteen, likevel uavhengig Sandberg til leder av i barnekomiteen og driver valgkamp og ble valgt representerer til fordel for sin kandidat. ikke sitt land. Det På grunn av valgordningen er sammensetningen av kom iteen noe tilfeldig, men har vanligvis god spredning både i geografi og ekspertise. Det er ikke et krav at medlemmene skal være jurister , men vanligvis har omkring halvparten Valget av nye medlemmer av medlemmene skjer i møter mellom trakta tstatene som generalsekretæren inn til. Valget skjer ved hemmelig avstemning. borger av vedkommende recognized competence hensyn til ”equitable om medlemmene vært jurister. land). Medlemmene Hver traktatstat kaller kan nominere en person (en må være ”experts of high moral standing and in the field covered by this Convention” . Det skal ved valget tas geographical distribution, er nominert as well as to the principal legal systems” . Selv av sine respektive hjemlands regjeringer skal de være uavhengige og ” serve in their personal capacity” . Medlemmene i barnekomiteen blir gjenvalgt. Halvpartene 7.4.3 i 4 år, men kan sitte i 8 år dersom de av medl emmene er på valg hvert annet år . Hvem er medlemmene Blant de 18 medlemmene relevant sitter i utgangspunktet i barnekomiteen i Barnekomiteen kompetanse . En mer utfyllende er halvparten beskrivelse jurister. De øvrige har annen av hvert enkelt medlems kompetanse finnes i vedlegg 1. Per 1. mars 2013 er medlemmene av barnekomiteen de følgende: 77 Ms. Agnes Akosua Aidoo Aidoo er fra Ghana, og er valg for perioden frem til 28. februar 2015. Ms. Amal Salman Aldoseri Aldoseri er fra Bahrain, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Ms. Aseil Al-Shehail (nestleder) Al- Shehail er fra Saudi - Arabia, men er født i USA, og er valgt for per ioden frem til 28. februar 2015. Mr. Jorge Cardona Llorens Coardona Llorens er fra Spania, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Ms. Sara de Jesús Oviedo Fierro (nestleder) Oviedo Fierro er fra Ecuador, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Mr. Bernard Gastataud Gastataud er fra Monaco , og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. 77 Informasjonen her er basert på de opplysninger menneskerettigheters 6675104/1 side om Barnekomiteen: om komitemedlemmene http://www som ligger på FNs Høykommissær for 2.ohchr.org/english/bodies/crc/members.htm 40 Mr. Peter Gurán Gurán er fra Slovakia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Ms. Maria Herczog Herczog er fra Ungarn, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Ms. Olga a. Khazova Khazov a er fra Russland, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Mr. Hatem Kotrane Kotrane er fra Tunisia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Mr. Gehad Madi Madi er fra Egypt, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Mr. Benyam Dawit Mezmur (nestleder) Mezmur er fra Etiopia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Ms. Yasmeen Muhamad Shariff Muhamad Sharif er fra Malaysia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Mr. Wanderlino Nogueira Neto Nogueira Neto er fra Basil, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Ms. Maria Rita Parsi Parsi er fra Italia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017. Ms. Kirsten Sandberg (Leder) Sandberg er fra Norge, og ha r er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Ms. Hiranthi Wijemanne (nestleder) Wijemanne er fra Sri Lanka, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015. Ms. Renate Winther Winther er fra Østerrike, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017 7.5 Barnekomiteens Barnekomiteens kompetanse i dag oppgave er å overvåke statenes gjennomføring påtatt seg ved å ratifisere barnekonvensjonen, Den eneste mekanismen landrapporter som statene barnekonvensjonen iverksatt 78 for komiteen artikkel å gjennomføre har til rådighet er forpliktet til 44 (1). I rapportene rettighetene Første gang senest to år etter at konvensjonen av de forpliktel ser de har se barnekonvensjonen i dette arbeidet å avgi til komiteen artikkel 43(1). er behandlingen hvert skal statene redegjøre og den fremgang fem te år av de 78 , jf. for de tiltak som er som er gjort når det gjelder å er trådt i kraft for den enkelte stat, jf. barnekonvensjonen artikkel 44(1)(a). 6675104/1 41 nyte godt av disse rettighetene. Etter å ha behandlet rapportene , herunder staten deltar, kan komiteen gi forslag og generelle anbefalinger til staten i møte hvor om hvordan konvensjonen kan gjennomføres av den aktuelle staten, jf. barnekonvensjonen artikkel 45(d). Forslagene og de generelle anbefalingene sendes til de n aktuelle staten og rapporteres til FNs hovedforsamling. Barnekomiteen utarbeider kommentarer også – på samme måte som de øvrige FN- komiteene ( ” General Comments ” ) til grunnlag i konvensjonen, barnekonvensjonen. Dette har – generelle ikke 79 men komiteens generelle saksbehandlingsreglement et formelt har en regel om i Rule 77(1): ”The Committee provisions may prepare general comments based on the articles and of the implementation Convention and assisting with a view States parties to promoting in fulfilling its their further reporting obligations.” Komiteen har utarbeidet 17 omfattende . 80 En oversikt vedlegg 2. Innenfor informasjon de områdene om komiteens ses på som et virkemiddel 7.6 Comments og som dekkes for å effektivisere arbeidsmåte de Barnekomiteen i mange tilfeller av Barnekomiteen ganske finnes i gir disse viktig Som det fremgår av Rule 77 kan dette gjennomføringen av konvensjonen. i dag har med hjem mel i barnekonvensjonen generelle sak sbehandlingsreglement er utarbeidet av Gene ral Comments, tolking av konvensjonen. Barnekomiteens Barnekomiteen General over General Comments (Rules of Procedure) . artikkel 43(8) vedtatt sitt eget 81 møtes som nevnt tre ganger i året og jobber da sammen i fire uker. De tre første ukene består av en offisiell sesjon, der komi teen har dialoger med statene basert på deres rapporter forberedelser og deretter skriver sine anbefalinger Under formøtet har barnekomiteen UNESCO og Høykommissæren arbeider møter med forskjellige for flyktninger, i de landene som skal behandles institusjoner til statene. Den siste uken går med til til neste offisielle sesjon (det såkalte formøtet). for menneskerettigheter dessuten relativt FN- organisasjoner, og forskjellige finnes, møte r også disse. Det er de siste skriftlig årene fra hvert land. Disse deltar både i utarbeider Det settes av barnekomiteen spørsmål til den enkelte stat, der det også opplyses om de viktigste skal besvares som og Nasjonale samt i møtene med de øvrige organisasjonene. en halv dag til hvert land. På bakgrun n av formøtene Spørsmålene som UNICEF, organisasjoner i neste sesjon. Hvis barneombud vanlig at det møter en barnedelegasjon særskilte møter med komiteen, frivillige før neste sesjon. Komiteen en liste med temaene for dialogen. arrangerer også ”days of general discussion” (DGD ) for bidra til en dypere forståelse av konvensjonen. Her diskuteres konkrete inn emner som velges ut for hver representanter for organisasjoner arbeidsgrupper og pl enum, og det offentliggjøres Den offisielle sesjonen består DGD. Det trekkes gjerne og barn som bidrar til diskusjonen. først og fremst rapporter eksperter, Diskusjonen skjer i fra DGDene. i en dialog med statene. Som hovedregel avsettes én dag til den enkelte stat, uavhengig av statens størrelse. Målet er å få en fruktbar 79 Committee on the Rights of the Child, Rules of Procedure, 7. februar 2013 . 80 Komm entarene finnes her: http://www2.ohchr.org/english/bodies/crc/comments.htm 81 Committee on the Rights of the Child, Rules of Procedure, 7. februar under pkt. 8.1 er det også vedtatt et eget saksbehandlingsreglement 6675104/1 2013. Som jeg kommer tilbake til nedenfor for saker som behandles i medhold av Protokollen. 42 og konstruktiv dialog – ikke å henge ut landet. Et komitémedlem deltar ikke i behandlingen av egen stat, bortsett fra for å rette opp i rene misforståelser av fakta. På grunnlag bekymringer bindene, av (”concerns”) og det konvensjonen, diskusjonene står Barnekomiteen en sanksjoner bak dem . I hvilken vil først og fremst bero på ressurser (menneskelige FN- organisasjoner rapport med og anbefa linger til den enkelte stat. Anbefalingene ingen politisk vilje til å prioritere. 6675104/1 utarbeider De fleste utviklingsland får imidlertid grad komiteens er ikke juridisk statene og materielle), etterlever i tillegg til hjelp til gjennomføringen av som UNICEF og UNESCO og frivillige organisasjoner. 43 8 OM PROTOKOLLEN S IN N H OLD OG RETTSTEKNISKE 8.1 Hovedinnhold Protokollen – oversikt er oversiktlig overordnede formålet og ytterligere med alt i alt 24 artikler med protokollen komiteer, er bygget i protokollen. opp på samme måte som tilsvarende protokoller for andre FN- kan variere noe når det gjelder innhold. Man finner igjen mye av den sam me ordlyden i bestemmelsene at man ved tolkingen Det klagemekanismer og tilleggspr otokollene . 82 Man av barnekonvensjonen re ttigheter selv om protokollene i tillegg til en fortale på 10 avsnitt. er å styr ke og supplere nasjonale styrke gjennomføringen finner ikke ny e materielle Protokollen OPPBYG NIN G av Protokollen som tas inn i de ulike protokollene. kan dra nytte av praksis Dette medfører fra andre komiteen som anvender de samme bestemmelsene. Protokollen har fire deler. I del I finnes innledende (artikkel 1), om generelle prinsipper prosedyrereglement (artikkel overgrep i forbindelse detaljerte reglene herunder bl.a. komiteens 3) og om statenes med klagebehandling om klageprosedyrene. regler uttalelser best emmelser om komiteens kompetanse for komiteens om statenes (artikkel 19 og 20) og om rett til oppsigelse av protokollen Til tross for at protokollen (artikkel den – på samme måte som den valgfrie protokollen prosedyrer for overvåkning 1. En ordning finnes de mer og om og virkeområde i tid 22). til tittel en gjel der ”a communication inneholder mot regler av ulikt slag, om protokollen 17), om ikrafttreden (artiklene til å vedta enkeltpersoner 4). I del II og III til å spre informasjon ( artikkel i henhold 2), hjemmel til å beskytte I del IV finnes avsluttende plikt og anbefalinger arbeid (artikkel plikt procedure”, til ØSK – regler om tre ulike av statenes et terlevelse av barnekonvensjonen: for individuelle stater som slutter klager til barnekomiteen. seg til protokollen. Denne er obligatorisk Reglene om den individuelle for alle klageordningen finnes i del II, artikkel 5 – 11. 2. En statsklageordning, konvensjonen. Reglene om denne klageordningen ordninge n er frivillig derfor en egen kompetanse d.v.s. at stater gis rett til å klage over andre staters brudd på finnes i del II, artikkel også for de statene som slutter erklæring om at vedkommende til å motta stats klager , jf. artikkel og krever stat komiteens anerkjenner 12 (1) . Komiteen klager mot stater som ikk e har avgitt en slik erklæring klageordninger og domstoler kan ikke behandle og kan heller ikke behandle klager fra stater som ikke har avgitt en slik erklæring , jf. artikkel internasjonale 12. Denne seg til protokollen 12 (2) . De fleste har en statsklageordning, men disse ordningene brukes i praksis ik ke. 3. En undersøkelses prosedyre for grove eller systematiske brudd på konvensjonen . Reglene om denne finnes i del III, artikkel 13 – 14. I denne utredningen er det den individuelle to andr e prosedyrene Barnekomiteen reglementet vedtok prosedyrereglement er ganske omfattende 82 Se sjette og særlig tiende avsnitt i fortalen. 83 Rules of procedure for protokollen og inneholder som vil stå i fokus. Innholdet den 28. Januar 2013. mer detaljerte under the Optional Protocol to the Convention Procedure (CRC/c/62/3). 6675104/1 klageordningen i de omta les ikke videre her . 83 Dette regler om saksbehandlingen on the Rights of the Child on a Communication En ny versjon er dat ert 8. April 2013. 44 i komiteen for alle de tre prosedyrene som er nevnt ovenfor. Her finner man regler om krav til klagen, håndtering av klager som ikke er fremsatt i barnets interesse, konfidensialitet, tidsfri ster for innlegg, samarbeid med /innspill fra andre FN- organer, NGOer og statlige institusjoner, kontradiksjon, bruk av muntlig høring, forlik m.v. Her finner man også regler om komiteens mulighet til å anmode staten om å gjennomføre midlertidige tiltak for å unngå uopprettelig skade (Rule 7). beskyttelsestiltak Det kan særlig nevnes at protokollen har flere regler som skal sikre en barnevennlig klageprosedyre, klagebehandlingen; og prosedyrereglementet bl.a. ved å sikre barnet ved å sikre at klager ikke inngis av representanter ikke er til barnets be st e; og ved at dokumenter ikke en samlet fremstilling men de viktigste 8.2 om Protokollens vurdering rettighe av saksbehandlingsreglene i prosedyrereglementet, med gjennomgangen av reglene om av klager artikkel 10 (4) : En særskilt som gjelder økonomiske, bestemmelsen er hentet kulturelle fra tilleggsprotokollen og sosiale om individuell 8(4) har en nær likelydende bestemmelse. bør tolkes på samme måte , 85 med det forbehold om at barnets r egel om komiteens ter komite en, som i artikkel 10(4) for barnet når klagen klageret ten . Særlig Denne med of the alleged victim(s) ” 84 . reglene vil bli behandlet i sammenheng den individuelle i forbindelse skal utformes ”in accessible language and to the extent possible adapted to the age and maturity Jeg foretar mot overgrep (Rule 4) og beste skal være et grunnleggende klagerett til ØSK- Prot okollens artikkel at for Barnekomiteen vil prinsippet hensyn komme inn som et særlig viktig hensyn også på dette området . I Harborg - rapporten protokollen s. 52 flg. gis en grundig redegjørelse for forarbeidene til artikkel 8(4) i om individ uell klageret t til ØSK- komiteen . Det er på det rene at artikkel 8(4) ble tatt inn som et svar på mange staters skepsis til individklageordningen som var under forberedelsen prøvingsintensitet . Jeg viser til Harborg - rapporten av protokollen om statenes og de diskusjoner skjønnsmargin og komiteens på dette punkt og trekker her kun frem følgende: ØSK- komiteen s uttalelse fra 2007 om statenes forpliktelser 86 klagerett kan være av særlig interesse. selv vurderer spørsmålet kan bli utformet 87 om statenes skjønnsmargin i komiteens ”views”. under proto ko llen om individuell Denne gir et innblikk og hvorledes laws and poli cies concerning Se for eksempel prosedyrereglementet 85 Som nevnt forpliktelse artikkel under pkt. 4 krever imidlertid barnekonvensjonen sosiale og kulturelle slike rettighe ter skal gjøres ”to the maximum ikke forpliktelsene at statene ytterligere begrenset til statene or adopting, economic, funding social and Rule 27(1). 7.1 innholder til å oppfylle de økonomiske, gjennomføre imidlertid ovenfor anbefalinger bears in mind its own role as an internatio nal treaty body and the role of the Stat e in formulating 84 ØSK- komiteen Komiteen uttaler: ” At all times the Committee and implementing i hvordan til å ”take steps”, skal ”respect an d ensure” artikkel rettighetene 4 den samme extent of their availble resources”. slik som i ØSK artikkel rettighetene presisert i enkelte av artiklene i barnekonvensjonen, formulering av statens som ØSK artikkel 2(1), nemlig at tiltak for å I barnekonvensjonen 2(1), jf. barnekonvensjonen i konvensjonen. Gjennomføringsforpliktelsen er som i er for eksempel at statene etter artikkel 24 skal ”strive to ensure” og etter artikkel 28 skal statene sette i v erk tiltak ” to achieving this right progressively ”. 86 An evaluation Statement, 87 of the obligation I Harborg - rapporten individuell 6675104/1 to take steps to the ”maximum of available resources” under an Optional Protocol, UN Doc. E/C 12/2007/1 klagerett vises det også til denne i forbin delse med tolkingen til ØSK- komiteen, av artikkel 8(4) i tilleggsprotokollen om se s. 81 i rapporten. 45 cultural rights. To this end, and in accordance with the practice of judicial and othe r qua si-judicial human ri ghts treaty bodies, the Committee always respects the margin of appreciation of States to take steps and adopt measures most suited to their specific circumstances.” Når det gjelder hva anbefalingene i komiteens ”views” i individuelle klagesaker kan gå ut på uttaler komiteen: “ In the context of an optional recommendations, protocol, the Committee could make inter alia, along four principal lines: (a) recommending remedial action, such as compensation, to the victim, as appropriate; (b) calling upon the State leading to a violation. goals and parameters appropriate to assist measures. overall priorities party the circumstances the State These parameters might suggest party under the Covenant; and marginalized individuals provision grave threats cultural rights ; and respect for non - discrimination (c) suggesting, to the enjoyment conformed and groups; against and implementation in identifying could include suggesting to ens ure that resource allocation the State party’s obligations disadvantaged to remedy In doing so, the Committee of economic, with for the protection social and in the adoption of measures; on a case - by - case basis, a range of measures to assist the State party in implementing the recommendations, with particular emphasis on low - cost measures. The State party would nonetheless still have the option of adopting its own alternative mechanism to measures; (d) recommending accountability a follow - up of the requirement State party; ensure for example, ongoing by including a that in its next periodic report the State party explain the steps taken to redress the violation. ” På side 81 - 82 i sin rapport oppsummerer Harborg betydningen av bestemmelsen i artikkel 8(4) slik: ” Protokollen til ØSK er beskrevet rettighete r til styringskomiteen rapportøren skjønnsmargin synes å oppfatte i en rapport fra rapportøren for menneskerettigheter art. 8(4) slik at om sosiale i Europarådet, den viser til og en for statene: “It is important to note that no other UN communications contains such a provision. procedure It was included in the Optional Protocol to the Covenant in order to reassure states which feared that their margin of appreciation implementation possibly “complex” or “expensive” of rights might not be respected by the Committee. In this connection, it sho uld nevertheless already the Committee’s 6675104/1 for practice, be pointed out that it is when considering states’ reports 46 on the Covenant, to allow states considerable leeway in choosing their policies and justifying failure to implement a specific right on objective and reasonable grounds ”. 88 Per i dag er det altså både gode grunner holdepunkter for å hevde at skjønnsmargin i valget av virkemidler og visse rettskildemessige medlemsstatene må innrømmes en og spørsmål om ressursallokering. Gode grunner taler for at det samme bør gjelde i spørsmål om prioritering mellom forskjellige rettigheter, men det er antakelig – ut fra erfaringer andre konvensjonsorganer – mindre komiteen om at høy grad for synspunkter fra grunn til å vente gehør hos ØSKav oppfyllelse av enkelte ret tigheter kan oppveie lavere oppfyllelse av andre. ” Jeg legger dette til grunn også for min utredning, men som nevnt med det forbehold at barnekonvensjonenartikkel 3 om hensynettil barnetsbestevil spilleen særligrolle i sakerom barn. 8.3 Den individuel 8.3.1 Noen innledende avgrensinger Klageordningen forhold er avgrenset som inntraff artikkel le klageretten 7(g). tidsmessig før protokollen Videre ved at komiteen trådte er klageordningen i kraft avgrenset behandle klager som gjelder barnekonvensjonen den grad vedkommende 8.3.2 ikke kan behandle for vedkommende materielt klager ved at komiteen og konvensjonens om land, se Protokollen kun kan to tilleggsprotokoller (i land har sluttet seg til dem), se Protokollen artikkel 5(1). Hvem kan kl age? Dersom en stat anerkjenner komiteens kompetanse til å motta individklager, er det kun personer som selv hevder å være ofre – eller grupper av personer som hevder å være ofre – for en krenkelse som kan klage. Klageren må altså være de n som er personlig eller direkte berørt av menneskerettsbruddet. En klage kan for så vidt leveres av andre dersom dette skjer på vegne av et offer – eller grupper av ofre – for en krenkelse. Under forberedelsen til Protokollen var det foreslått en kollektiv klage ordning , me n dette ble utelatt i den endelige Protokollen. Det forholdet jurisdiksjon klagen gjelder må høre under norsk jurisdiksjon. ligger først og fremst at rettighetene skal respekteres seg på nor sk territorium . 89 Klageretten som befinner eller personer med statsborgerskap som rent faktisk oppholder I avgrensingen til norsk og sikres for ethvert barn gis ikke bare til norske statsborgere eller gyldig oppholdstillatelse. seg i Norge, vil ha klagerett Også asylsøkere og andre vedrørende konvensjonskrenkelser som skjer me ns de er i Norge. Klagen må selvfølgelig gjelde barn. Hvis klagen gjelder overgrep må den avvises fordi den faller utenfor barnekonvensjonens 88 89 Chantal Gallant, Recent developments Her er det en barnekonvensjonen forskjell artikkel mellom dens jurisdiksjon”. 2(1) referer til at rettighetene ut over territoriet, forbindelse overholdelse 6675104/1 typisk Spørsmålet av rettighetene SP som muligens kan ha betydning. Ordlyden og effektiv ”jurisdiksjon” kontroll begrep ”jurisdiksjon” i ekstraordinære over et område også utenfor i EMK artikkel i barn innenfor statens ”jurisdiksjon”, skal sikres for de personen e som befinner seg på statens ”territorium Begrepet utstrekker og skal sikres for ethvert er om barnekonvensjonens der staten har faktisk med militæraksjoner. virkeområde . Under in the field of social rights, 2nd Edition, November 2008 ba rnekonvensjonen mens SP artikkel 2(1) sier at rettighetene undergitt mot personer over 18 år, materielle 1 er tolket slik at statens og er tilfeller går eget territorium plikt i til å sikre seg også til slike områder. 47 forberedelsen av Protokollen ble det fremmet forsla g om ulike formuleringer om hvem som kunne klage. Noen av de forslagene som ble forkastet indikerte at klagen ikke bare måtte gjelde barn, men at klagerne også måtte være barn. I rapporten Working Groups sesjoner i 2010 og 2011 heter det således: ”Numerous delegations a communication fra den såkalte Open - ended and UNICEF held the view that the right to submit should pertain to ” individuals or groups of individuals” which was more inclusive than the wording ”children or groups of children” 90 proposed by other delegations.” Den endelige ordlyden i artikkel 5(1) viser som kjent til at klager kan inngis av “an individual or groups innebære of individuals at en klager .... claiming to be victims ikke nødvendigvis trenger forhold som skjedde mens han eller hun var barn. så betydelig dersom klageretten vil stride mot Protokollens ...” . Etter å være barn, 91 og derfor må dette så lenge klagen gjelder Det ville også begrense klag eadgan gen gikk tapt i det vedkommende formål min oppfatning fylte 18 år, at en slik tolking – etter min oppfatning – ikke kan legges til grunn . Jeg nevner også at ordlyden i Protokollen måte som for SP – må fremmes artikkel hevder å være ofre for kr enkelser. Motsetningsvis foreninger, 5 gjør det klart at en klage – på samme av en fysisk person eller grupper av fysiske personer som kan det ikke fremmes klage på vegne av politiske partier eller selskaper. 8.3.3 Vilkår for å klage – avvisningsgrunner 8.3.3.1 Klagen må ikke være anonym Dette følger av Protokollen artikkel 7(a). 8.3.3.2 Klagen må være skriftlig Dette følger av Protokollen artikkel 7(b). 8.3.3.3 Klagen må ikke innebære misbruk av klageretten barnekonvensjonen Dette følger av Protokollen eller konvensjonens eller være uforenlig med protokoller artikkel 7(c). Misbruk av klageretten foreligger når klagen bærer pre g av sjikane eller at hensikten med klagen åpenbart ikke er redelig. I kravet om at klagen ikke må være uforenlig gjelde rettigheter som finnes i barnekonvensjonen. for en viss siling av klager som komiteen Ett eksempel er kvinnekomiteens klagerett ikke 90 har inneholder en klar (” does procedure, kan også gi et grunnlag formål. t il artikkel 4 i protokollen om individuell om at komiteen kan avvise klager der klageren not Report of the Open - ended Working Grou p on an optional provide a communications Bestemmelsen 93 ikke – i motsetning ulempe ligger det at klagen må i saken om kvinnen som ikke fikk arve tittelen til ØSK- komiteen – en bestemmelse lidt 92 mener at faller helt utenfor konvensjonens mindretall Greven av Bulnes (Conde de Bulnes). Men Protokollen med konvensjonen reveal that the author protocol to the Convention suffered a clear on the Rights of the Child to datert 16. mai 2011, A/H RC/17/36. 91 Slik også Malcolm Langford og Sevda Clark, The New Kid on the Block. A Complaints Procedure for the Conventio n on the Rights of the Child , Nordic Journal of Human Rights, Vol. 28, No. 3- 4, s. 371, på s. 394 92 Dersom staten har reservert seg mot en av rettighetene i konvensjonen, kan klagen heller ikke gjelde det staten har reservert seg mot. 93 Kvinnekomiteens vi ews i saken Cristina Muñoz - Vargas y Sainz de Vicuña v. Spain 7/2005 . Se ovenfor under pkt. 2.1.4. 6675104/1 48 disadvantage ”). En tilsvarende regel er ett er revisjonen i 2004 (vedtakelse og ikrafttredelse av Protokoll 14) også tatt inn i EMK artikkel 35 tredje ledd, bokstav b. Hensikten med disse bestemmelsene er å begrense saksmengden de mer alvorlige sakene . 8.3.3.4 slik at kontrollorganets kapasitet kan brukes på Klagen må ikke gjelde det samme forhold som allerede har blitt vurdert av komiteen eller har vært, eller er, under vurdering av en annen internasjonal klagemekanisme Dette følger av Protokollen artikkel 7(d). En klage skal altså avvises både dersom det samme forholdet er under vurdering av en annen klageordning, Den europeiske menneskerettsdomstol herund er andre FN- komiteer , og dersom det samme forholdet en annen klageordning . Det er ikke alle ordninger eller har vært vurdert av som har denne siste begre nsingen 94 , men for Barnekomiteen innebærer det i alle fall at den kan avvise klager om forhold som allerede er vurdert av en annen klagemekanisme. 8.3.3.5 Dette Nasjonale rettsmidler følger av Protokollen tilgjengelige administrative konvensjonskrenkelse må være uttømt artikkel 7(e). klageordninger Normalt vil dette må uttømmes. for det første Videre innebære – eller et krav som i substans gjelder en slik påstand – normalt prøves i det norske rettssystemet og alle ankemuligheter at må at en påstand om også må ut tømmes, før Barnekomiteen kan behandle en klage mot Norge. Dette kravet langvarig. gjelder imidlertid ikke der bruken av de nasjonale rettsmidlene Dette er et vilkår som finnes i alle individklageordningene. er urimelig Hva som er ”urimelig langvarig” kan tenkes å tolkes annerledes for barn enn for voksne. Hvordan Barnekomiteen vil praktisere dette kravet er det imidlertid vanskelig å si noe konkret om. Videre er det ikke påkrevd å uttømme nasjonale rettsmidler som ikke kan ventes å gi effektiv gjenoppret ting av bruddet. Dette vilkåret finnes også i de fleste individklageordningene, er ikke tatt inn i protokollen om en indivi dklageordning innebærer blant annet at et barn ikke trenger å bruke klageordninger har kompetanse til å gi kompensasjon nødvendig å klage til Sivilombudsmannen å gå veien om nasjonale domstoler eller annen reparasjon, eller Barneombudet. dersom tidligere men for ØSK. Denne begrensingen hvor klageorganet for eksempel ikke er det ikke Videre er det ikke nødvendig rettspraksis fra Høyester ett om det samme spørsmålet gjør det helt klart at et søksmål ikke vil føre frem. 8.3.3.6 Klagen må ikke være åpenbart grunnløs eller utilstrekkelig Dette følger av Protokollen artikkel 7(f). Denne bestemmelsen saker bas ert på en foreløpig, materiell vurdering 8.3.3.7 gir et grunnlag for en siling av av klagen. Klagen må inngis innen ett år etter at nasjonale rettsmidler Dette følger av Protokollen det var umulig (”not artikkel begrunnet er uttømt 7(h). Unntak gjelder dersom klageren kan godtgjøre been possible”) å sende klagen inne den tidsfristen. at Det er etter ordlyden strenge vilkår for å fravike ettårsregelen. Dersom Barnekomiteen tidspunkt dette på samme måte som EMD, vil fristen man får meddelt (forkynt) rettsapparatet. krenkelsen, 94 vurderer avgjørelsen (me d avgjørelsesgrunner) Dersom det ikke finnes nasjonale rettsmidler fra siste instans i å uttømm e, løper fristen fra evt fra den tid da krenkelsen opphørte. Se Harborg -rapporten pkt. 7.8 for en oversikt over dette og mulighetene 6675104/1 løpe fra det for ”forum shopping”. 49 8.4 Reservasjoner og oppsigelse Det er ikke noe forbud mot reservasjoner om rese rvasjoner bestemmer Protokollen i folkeretten . t il Protokollen. Her gjelder da de vanlige reglene Regel her er at en stat kan – dersom noe annet – ta forbehold som ikke strider mot traktatens er oppsigelig, jf. konvensjonens artikkel 22. formål. Oppsigelse traktaten ikke 95 skjer ved skriftlig notifikasjon til FNs generalsekretær og får virkning fra ett år etter notifikasjonen. En oppsigelse får ingen betydning for Barnekomiteens kompetanse til å behandle klager som er innsendt før den dato da oppsige lsen trådte i kraft. 95 Se Morten Ruud og Geir Ulfstein, Innføring i folkerett , 4. utgave (2011) s. 84 - 85 med henvisninger til praksis fra bl.a. Den internasjonale Domstol og Wien - konvensjonen om traktatretten som i stor utstrekning gir uttrykk for folkerettslig sedvanerett 6675104/1 (Norge har ikke sluttet seg til Wien - konvensjonen). 50 9 KOMITEEN S ARBEID M ED DE IN DIVIDUELLE 9.1 Overordnede KLAG ESAKEN E prinsipper De generelle prinsippene for Barnekomiteens 2 og Rules of procedure 96 arbeidsmåte Rule 1. I arbeidet er formulert med klagesakene i Protokollen artikkel skal Barnekomiteen følge prinsippet om barnets beste. Komiteen skal ta hensyn til barnets rettigheter og barnets rett til å bli hørt. Barnets oppfatning skal tas tilbørlig hensyn til i samsvar med barnets alder og modenhet. Av Rules of procedure hurtig og unngå unødvendige unødvendige forsinkelser. Rule 2 fremgår forsinkelse. Når komiteen under punkt 9.2 ) skal behandlingen Protokollen artikkel Disse skal garantere artikkel Komiteen skal også oppfordre partene til å unngå har anmodet tiltak hjemmel om midlertidige (se nedenfor til å vedta sine egne saksbehandlingsregler. ble som nevnt vedtatt barnevennlige klage prosedyrer. 3 at saksbehandlingsreglene manipulert skal behandle alle saker av saken påskyndes , jf. Protokollen artikkel 10(3) . 3 gir komiteen Slik e regler (Rules of procedure) det at komiteen skal inneholde av komiteen den 28. januar 20 13. Det er videre forutsatt bestemmelser i Protokollen som hindrer at barn blir av dem som opptrer på barnets vegne og at komiteen kan avvise klager som den anser å ikke være til barnets beste. 9.2 Mekanismer Staten plikter for å beskytte og regler om midlertidige tiltak å sette i verk alle passende tilta k for å sikre at klagere ikke blir utsatt menneskerettskrenkelser, klageadgangen, bestemmer klagere overgrep jf. Protokollen at identiteten eller artikkel trusler 4(1). som følge av at man benytter Artikkel 4(2) for seg av og Rules of procedure Rule 3 til klageren ikke skal bli offentlig kjent uten samtykke. Plikten i Protokollen artikkel 4(1) til å sette i verk alle passende tiltak for å beskytte klagere , er fulgt opp med en bestemmelse bestemmelsen ikke oppfyller umiddelbart kan Barnekomiteen sin plikt til å beskytte klageren monitoreres i en konkret informasjon forklaringer sak – anmode fra staten og etterlevelsen til denne om at staten staten om En slik anmodning av anmodningen skal av ko miteen. til dette gir Rules of procedure anmodninger om å sette i verk midlertidige som hevder å være offer for et brudd anmodninger forutsatt Rule 4. I henhold troverdig å sette i verk alle passende tiltak for å stoppe krenkelsen. skal følges opp med skriftlige I tillegg i Rules of procedure – dersom den mottar til statene Rule 7 regler om komiteens tiltak for å unngå uopprettelig på konvensjonen . Retten kan delegeres til en Rapportør Protokollen, en generell hjemmel i Protokollen artikkel midlertidige Det er omstendigheter. til statene om å iverksette men kun av Rules of procedure. skade for klage re til å rette eller en arbeidsgruppe. at denne adgangen kun skal benyttes i eksepsjonelle Adgangen til å sende anmodinger adgang til å rette mid lertidig e tiltak følger ikke av Disse er vedtatt av komiteen 3(1) . Staten er imidlertid selv på grunnlag kun direkte bundet av Protokollen og det er et spørsmål om slike anmodni nger gitt av Barnekomiteen med hjemmel i Rules of procedure Rule 4 eller 7 er rettslig bindende. En likeartet problemstilling ikke å uttransportere vedrørende Også her fulgte Torturkomiteens komiteens 96 anmodning adgang til å rette midlertidige eget prosedyrereglement hadde uttalt en midlertidig at manglende om å i Rt. 2008 s. 513. anmodni nger til statene av og ikke av konvensjonsteksten. etterlevelse Torturkomiteen av komitee ns anmodni ng om midlertidige I de t følgende er det kun de særskilte Rules of Procedure for klageorningen 6675104/1 fra Torturkomiteen en asy lsøk er til Pakistan, ble vurdert av Høyesterett selv tiltak som det henvises til. 51 inneba r en krenkelse av torturkonvensjonen artikkel 22 om statenes plikt til å samarbeide i god tro med komiteen. I denne saken fant likevel Høyesterett (riktignok uten at det var avgjørende for resultatet) at Norge ikke var rettslig forpliktet til å følge den midlertidig e anmodning en fra Torturkomiteen. Høyesterett bygget i korthet på at anmodningene ikke var forankret i konvensjonsteksten ikke er rettslig bindende. og at Torturkomiteens Når det gjelder Barnekomiteens anmodninger Rule 4, er nok disse så sterk t knyttet synspunktet Protokollen nok en fra Rt. 2008 artikkel om midlertidige til statens forpliktelser s. 513 ikke fullt forpliktelse. En anmodning fra tiltak etter Rules of procedure Proto kollen er folkerettslig procedure betydning forpliktet komiteen det retteslige så lenge resultatet til å gi beskyttelse grunnlaget folkerettslig Rule 7- anmodninger å oppfylle som rettslig denne bindende sine eller som regel må bli at staten etter for Barnekomiteens at det er mest sannsynlig når det gjelder om etter klagere er klart til klageren. Rule 7 er likheten mellom dette regelverket 513 så pass vesentlige resultat Forpliktelsen bevis for at staten ikke oppfyller fo lkerett slige forpliktelser . Om man anser selve anmodningen ikke, får da en underordnet (”views”) etter Protokollen artikkel 4(1) at ut kan legges til grunn. må i alle fall regnes som et tungtveiende Når det gjelder i individklager 4(1) til å sette i verk alle passende tiltak for å beskytte folkerettslig forpliktelsen avgjørelser anmodninger etter Rules of og det som ble prøvet i Rt. 2008 s. at Høyesterett vil komme til samme fra Barnekomiteen , altså at disse ikke er bindende . I Rt. 2008 s. 513 avsnitt 58 heter det: ”Det er likevel grunn til å t ilføye at den norske holdningen er at slike anmodninger skal tillegges stor vekt, og at de i utgangspunktet vil bli etterkommet så langt dette er mulig.” Det er ingen grunn til å forvente at dette ikke også skal gjelde for eventuelle midlertidige 9.3 Nærmere En del viktige om komiteens anmodning er om beskyttelse arbeid saksbehandlingsregler saksbehandlingsregler suppleres fra Barnekomiteen. med individklagene finnes i Protokollen av Rules of procedure artikkel 7 – 10 . Protokollens som inneholder ganske detalje rte regler om saksbehandlingen. Barnekomiteen bistå komiteen arbeidsgruppe kan etablere arbeidsgrupper på de måter komiteen som forbereder og/eller rapportører bestemmer. klagesakene working group on communications”). har en slik før de avgj øres av komiteen (”pre - session Denne arbeidsgruppen møtes i en uke før den ordinære sesjonen og utarbeider enkeltsaker. mottar 97 Menneskeret t skomiteen Team. Det er rimelig å anta at også Barnekomiteen behandler består av minst 5 personer og da forslag til komiteen sekretariatet som som har et eget Petitions vil innrette seg på en liknende måte. sakene i lukked e møter, jf. Protokollen procedure Rule 29 finnes omfattende om vedtak i får (på samme måte som de andre komiteene individklager ) bistand fra Høykommissærens Barnekomiteen for å komme med forslag og Menneskerettskomiteen regler om konfidensialitet artikkel 10(2). I Rules of , jf. også Protokollen artikkel 4(2) . All dokumentasjon fra klager som avvises skal holdes hemmelig og navnet på klageren skal ikke i avgjørelsen avgjørelser modenhet 97 fremko mme som avslutter om avvisning, saken etter forlik, kan gi – og har gitt – uttrykkelig komiteens med mindre samtykke. Se om dette på: http://www2.ohchr.org/english/bodies/hrc/workingmethods.htm 6675104/1 uttalelser barnet i samsvar For øvrig (”views”) eller med alder og skal avgj ørels er om #a2a 52 avvisning , uttalelse r (”views”) offentlige. Rules of procedure og avgjørelser Rule 8 inneholder regler om inhabilitet. medlem ikke kan delta ved behandling Rules of procedure Rule 8(1)(a). Etter at komiteen har mottatt Her bestemmes forlik, være det bl.a. at et av klager mot det land han eller hun er borger av , se klagen foreta tredjemenn – hvis det er mistanke påvirkning, og at klagen gjøres visse avklaringer ved at komiteen undersø kelser og innhe nte informasjon om at barnet ikke er i barnets Generalsekretæren/sekretariatet har blitt utsatt interesse, for utilbørlig se Rules of procedure vil også sørge for å be om annen informasjon som mulig skal komiteen tilpasset press eller Rule 13(2). for å sikre at søke å finne et passende og tilgjengelig barnets alder og modenhet, ber – også fra som mu lig, se Rules of procedure Rule 15. I kommunikasjonen barnet og dets representant og så langt en sak etter 98 generalsekretær en/sekretariatet klagen er så fullstendig som avslutter se for eksempel med format, Rules of procedure Rule 14, Rule 15(3) og Rule 21(1). Sakene skal behandles i den rekkefølge de kommer inn, med mindre komiteen bestemmer noe annet i saker som haster, se Rules of procedure Rule 17(1). Komiteen skal så raskt som mulig avgjøre om saken skal tas opp til behandling 20(1). Denne avgjørelsen avgjørelser eller avvises, se Rules of procedure Rule kan tas av en arbeidsgruppe om å avvise en klage krever som er opprettet enstemmighet av komiteen, i arbeidsgruppen, men se Rules of procedure Rule 20(3). Dersom klagen ikke blir avvis t umiddelbart, som klagen er rettet mot. Dette skjer behandlingen finnes i Rules of procedure skal den så raskt som mulig oversendes staten konfidensielt. Reglene om dette og den videre Rule 18. Staten gis en seks måneders frist for å svare på klagen, men kan be om en separat behandling dette fremsettes overfor utsette r imidlertid komiteen innen to måneder av et krav om avvisning dersom etter at klagen ble oversendt. Dette ikke seksmåneders fristen. Komitee n kan som et ledd i saksbehandlingen invitere klageren og/eller barnet til en muntlig høring, se om dette Rules of procedure Rule 19. I denne høringen skal staten ikke delta med mindre barnet samtykker og komiteen finner at det er til barnets interesse. sikre at høringene foregår på en barnevennlig sin rettmessige høring til barnet blir tillagt vekt i samsvar med dets alder og modenhet . Staten vil bli informert har funnet appropriate måte og at synspunktene Komiteen skal sted og om innholdet av den, og vil bli gitt anledning om at en til å ”make submissions”. I forbindelse med klagebehandlingen informasjon fra – alle andre FN- organer NGOer og statlige institu sjoner kan Barnekomiteen og institusjoner, som kan bistå vurdere klagene på grunnlag av all dokumentasjon at dokumentasjonen konsultere – og innhente relevant internasjonale i vurderingen organisasjoner, av klagen. Komiteen som er oversendt og innhentet, skal forutsatt har blitt oversendt til de berørte partene og at disse har fått mulighet til å gi sine kommentarer til disse innen bestemte tidsfrister, se Protokollen artikkel 10(1) og Rules of procedure Rule 23(2). Rules of procedure (”views”) 98 Rule 27(4) gir bestemmelser kan gå ut på. Konklusjonen I Den europeiske menneskerettsdomstolen ex officio medlem av det kammeret 6675104/1 om hva slutningen i komiteens uttalelser – dersom det er funnet krenkelse – skal inneholde en er ordningene den motsatte. Der er dommeren fra det land klagen gjelder som skal pådømme saken, jf. EMK artikkel 26(4). 53 uttalelse om at bestemte rettigheter i konvensjonen er krenket og komiteen vil gi anbefalinger om hvilke rettsmidler som staten bør tilby, slik som rehabilitering, erstatning, garantier om at krenkelser ikke skal gjenta s, anmodninger om å tiltale overgripere osv. Vider e kan komiteen anbefale at staten gjennomfører lovreformer og andre generelle tiltak for å unngå gjentakelse. Det minnes også gjerne om at staten innen seks måneder skal avgi en rapport til komiteen om de t iltak som er gjort i lys av komiteens uttalelse (”views”) og anbefalinger , jf . Protokollen artikkel 11(1) og Rules of procedure Rule 28(1). Barnekomiteen vil i alle saker være til disposisjon inngås forlik i sak en, se Protokollen artikkel for partene med sikte på å bidra til at det 9 og Rules of procedure Rule 25. Jeg nevn er også at det er egne regler om ”follow - up” som skal sikre at statene etterlever uttalelser. Til dette arbeidet skal det utpekes en rapportør. komiteens Se om dette Protokollen artikkel 11 og Rules of procedure Rule 28. 9.4 Noen observas joner Den individklageordningen finner om individklager når det gjelder som er etablert den fordelen komiteene er ganske lik de ordninger Mange av bestemmelsene eller konvensjoner at man i stor utstrekning geordningen ved Protokollen til andre FN- komiteer. direkte er hentet fra andre protokoller individkla om individuell kan få veiledning og arbeidsmåten finner i de andre FN- komiteene Barnekomiteen av rettspraksis til Barnekomiteen som behandler individklager. vil møte mange av de samme utfordringene det gjelder kapasitet og lang saksbehandlingstid Det er også grunn til å fremheve ikke er en domstol. Komiteene består av internasjonale Prosedyrereglene at komiteen og dets avgjørelser Reform som de øvrige komiteene som menneskerettigh ha mindre tid og dårlige re forutsetninger bordet for som forelegges tolkinger body strengthening finnes omfatter er – i tillegg kon sistente bl .a. opprettelsen klagen var sendt komiteene og dessuten på barn og innebærer fra hvor det også av arbeidet og de Høykommissæren for 100 til behov tolkinger for ressurser – lang og arbeidsmetoder . De av en ”joint treaty body working av medlemmer fra de ulike i klagesakene, men utarbeid til for avgjørelse. en samordnet Dette vil sikre måte å arbeide med på. Ett unntak kan sies å være regelen i Rules of proce dure Rule 19 om muntlige høringer med kun den ene parten i saken, litt avhengig av hvordan denne ordningen vil bli praktisert 100 rapport skal ikke selv ta avgjørelse den komité mellom i av 26. juni 2012. å sikre process”, En oppsummering Denne skal bestå av et utvalg Denne arbeidsgruppen individklagene en ”treaty som identifiseres og behov som nå vurderes konsistente 99 på on communications”. forslag eksperter med betydelig kompetansen av individklageordningene. ligger de utfordringene komiteene. har. Likevel er det en realitet sikrer også kontradi ksjon . 99 Disse forholdene eter til Hovedforsamlingen saksbehandling stid forslagene – av klageordningene med reformer forslagene har når vil ha betydelig autoritet. Siden 2009 har det i FNs pågått arbeides regne med at – like lite som de øvrige FN- komiteene vil gjennomgående barns rettigheter. være ganske lik den vi dersom antallet klager blir stort. at Barnekomiteen at Barnekomiteen group Dette har fra de andre FN- Vi må derfor for å vurdere faktum i sakene enn de som nasjonale domstoler Blant klagerett. når det gjelder tolkingen av Protokollens bestemme lser. Videre vil sammensetningen 9.5 vi har en ordlyd som Denne rapporten og annet stoff om reformarbeidet og kvaliteten på statens involvering i etterkant. finnes her: http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/HRTD/Pages/TBStrengthening.aspx 6675104/1 54 Det er også forslag om å gjennomgå ”good practices” for arbeidet med individklagene og sette felles st andarder for prosessen. Videre foreslås det å opprette en database med rettspraksis, herunder informasjon om oppfølgingene. Denne vil være mer tilgjengelig enn dagens og være søkbar i alle seks offisielle FN- språk. Man ønsker også å styrke arbeidet med å oppnå forlik. 6675104/1 55 10 H VILKE RETTIGH ETER I BARN EKON VEN SJON EN KAN DET SÆRL IG VEN TES KLAGESAKER 10.1 OM? Innledning I prinsippet kan man ikke se bort fra at alle rettighetene i barnekonvensjonen på en eller annen måte kan danne grunnlag for en klage mot Norge på ett eller annet tidspunkt. imidlertid bedt om å vurdere klagesaker om. hvilke rettigheter Mandatet ber om en antakelse om fremtiden. Spørsmålet i konvensjonen En slik vurdering innspill gjennom om mulige klagesaker Barnekomiteen sivilsamfunnet mot Norge i lys av de punktene i forbindelse med behandlingen om problemstillingene mulige enkeltsaker hvor som særlig faktisk kommer til å føre kan fra er at klageordningen å bli reist frem , er dersom Protokollen rettsmidler som en kilde til klage saker. En del av de mot Norge . Hvorvidt imidlertid mer usikkert . Utfallet i saken og Barnekomiteens kommer blir ratifisert jf. tolking av antall klager mot Norge, jf. det som er innen FN- systemet som Norge har sluttet med at det er et sterkt engasjement av Norge. På grunn av den tidsmessige pkt. av til å bli brukt. Det er således ikke en rimelig blant NGOer for noe man må regne med at gir seg utslag i støtte til individuelle virkeområde, – bilde av de enkelte her er ikke ment å si noe om dette. for de øvrige individklageordningene barns rettigheter, på kan også være slike som kan tenkes å danne at det vil komme bare et helt ubetydelig Protokollens med og norsk rett (avgitt (”Søvig - rapporten”) komme omstendighetene seg til. Dette har bl.a. sammenheng 8.3.1 ovenfor og kravet om klagesaker avgrensningen å uttømme av nasjonale før klagen kan behandles av Barnekomiteen , jf. pkt. 8.3.3 ovenfor, er de t likevel ikke rimelig ratifikasjon, 10.2 det kan tenkes vil bero på de konkrete situasjonen fra 101 de relevante rettigheten e. Fremstillingen Mitt inntrykk kritikk I møtene nedenfor under pkt. 10.2 og 10 .3 gir således et – ikke uttømmende klagesaker klagesakene av Norges landrapporter. 29. august 2009) områder som er tatt opp i litteraturen grunnlag for klagesaker. Fremstillingen og jeg har jeg har fått fra sivilsamfunnet hvor Norge har fått i møtet mellom FNs barnekonvensjon til Barne - og familiedepartementet informasjon bli usikker. har dessuten flere pekt på Karl Harald Søvigs rapport Barnets rettigheter barnets premisser – utfordringer antakelse må nødvendigvis dette. For å danne meg et bilde av hvilke saker som kan bli reist mot Norge har jeg særlig sett på de innspillene hvilke som det særlig kan ventes har vært et tema i alle de møtene jeg har hatt, jf. pkt. 1.4 ovenfor, fått en del konkrete Jeg er å regne med at det kommer men heller at klageordningen Innspill mange klager raskt etter kommer til å spille en viktigere en eventuell norsk rolle etter hvert. fra barn Jeg har spurt de barna jeg har snakket med , jf. pkt. 1.4 ovenfor , om hva klager fra barn i Norge kan tenkes å dreie seg om . Barn a tror at det kan komme klag er mot Norge bl .a. innen følgende områder: Asylbarns skolegang rettigheter og helsehjelp minoritetsbarns 101 (både Se særlig Høstmælingen, rettigheter. Kjørholt, når det gjelder når de er her) , men til få bli i Norge og rett og så rombarns Barna mener at det kan mangle Sandberg, Barnekonvensjonen gir en syst ematisk og, på en del punkter, kritisk gjennomgang 6675104/1 retten Barns rettigheter til rettigheter og på tilrettelegging av i Norge , 2. utgave (2012), av om kravene i barnekonvensjonen som er oppfylt i Norge. 56 skolegang både for rombarn (som bl.a. er borte minoritetsbarn (som bl.a. kan ha problemer med språk). Barns rett til helsehjelp, i lange perioder) og for ikke minst hjelp for psykiske lidelser. Barna mener at det tar for lang tid å få hjelp, noe som ikke er bra for barn. Barna mener også at det mange ganger kan være slik at barn på sykehus ikke blir behandlet på en ordentlig måte av legen og at barna derfor ikke blir hørt. Mobbesaker blir også nevnt. Barna mener at skolen i mange saker ikke følger opp mobbesaker og at barn som utsettes for mobbi ng derfor ikke får den beskyttelsen de trenger og har krav på. Funksjonshemmede barns rettigheter, hvor bl.a. universell utforming er viktig for at disse barna også skal få lik tilgang til skole, fritid og helsehjelp. I møtet med LNU 102 ble jeg gjort vedtok en resolusjon oppholdstillatelse oppme rksom på at Barne - og ungdomstinget hvor det ble krevd at Norge avskaffer ordningen 103 i 2013 med midlertidig for enslige asylbarn mellom 16 og 18 år fordi dette er diskriminerende strid med barnas rettigheter i følge barnekonvensjonen. og i Dette kan altså nevnes som et mulig tema for en klagesak mot Norge. 10.3 Hvilke rettigheter kan det særlig ventes klagesaker om? Mye tyder på at vi må vente klagesaker vedrørende barns rettigheter Ett tema her er den problemstillingen (plenum), nemlig avveiningen hensyn i saker om utvisning som ble behandlet innen utle ndingsfeltet . av Høyesterett i Rt. 2012 s. 1985 mellom hensynet til barnets beste og innvandingsregulerende av barn som har vært lenge i Norge. I forbindelse med klager inne n dette området kan man også tenke seg påstand om at metoder for alderbestemmelse er i strid med artikkel 16 eller artikkel 37; at barnet ikke er blitt hørt i samsvar med artikkel 12; eller at barn et ikke har blitt fulgt godt nok opp av barnevernet slik bl .a. artikkel 20 krever. Det kan antageligvis hvor det påstås sammenholdt ventes klager hvor det på stås ulovlig forskjellsbehandling brudd på en av de materielle med diskrimineringsforbudet steder , herunder av Barnekomiteen, Ellers antakeligvis er dette minoritetsgrupper kan komme en eller marginaliserte klager fra rombarn i artikkel er ulikheter type bestemmelsene klager 2(1) . Ett forhold i kommunale som vil og sårbare grupper. som ikke får tilstrekkelig , særlig saker i barnekonvensjonen som nevnes flere sosial - og helsetjenester. komme fra barn som tilhører Det er for eksempel mulig at det tilrettelagt undervisning, altså dersom disse barna behandles likt med andre barn til tross for at de er i en særlig situasjon fordi familiens flytting Det er nærliggende om at artikkel medfører mye fra vær. å vente at det kommer klager som gjelder barn i fengsel , med påstand 37(c) er krenket fordi barn ikke holdes adskilt fra voksne i fengselet og/eller at forholdene i fengselet ikke er tilpasset barns behov. Barnekomi teen har flere ganger uttalt Norge har økt. Dette kan gi inspirasjon hjemmet i strid med artikkel 9. En slik klage vil ventelig bli kombinert 102 Se ovenfor under pkt. 1.4. 103 Barne - og ungdomstinget stemmerett. 6675104/1 bekymring over at antallet omsorgsovertakelser i til klager med påstand om at barnet er fjernet fra er LNUs representantskapsmøte. Barn e- og ungdomstinget Hver medlemsorganisasjon mer en påstand om at sender to delegater med møtes en gang i året. 57 forholdene i fosterhjemmet eller institusjonen ikke er tilfredsstillende, jf. artikkel 20. Det kan også tenkes at barn som er utsatt for vold eller annen mishandling i hjemmet vil klage med påstand om krenkelse av artikkel 19 (dersom de ikke vinner frem i norske domstoler Dette vil typisk gjelde der politi og/eller barnevern hadde kunnskap om overgrepene likevel ikke grep inn eller de tiltakene truslene man måtte kjenne til. myndighetene Man kan også tenk e seg klage r vedrørende særlig dersom fortsetter. effektivt et vedtak har kompetanse tilgjengelig til å gjennomføre er mangelfulle ). og i lys av de mobbing i skolen som ikke har blitt fulgt opp, ett er klage til fylkesmannen I slike saker kan det også komme rettsmiddel iverksetter 104 ikke bli r fulgt opp spørsmål opp og mobbingen om det finnes et tilstrekkelig for barn som utsettes for mobbing, fordi fylkesmannen ikke vedtakene sine. Som nevnt av barna kan det også tenkes klagesaker om barns rett til helse, herunder barns rett til psykisk helse, jf. barnekonvensjonen det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg behov for å øke kapasiteten barna forteller som pålegger staten å sikre at til alle barn. Barnekomitee n har pekt på at det når det gjelder tilbud til barn med psykiske problemer og – som – kan det i mange tilfeller ta lang tid før barn med psykiske lidelser for hjelp. Også her kommer spørsmålet om tilstrekkelige 104 artikkel 24(2)(b) Sml. Rt. 2013 s. 588 hvor Høyesterett klageordninger inn. kom til at en kvinne vant frem med et krav mot staten basert EMK og at staten ikke hadde oppfylt sin plikt til å beskytte henne mot en voldelig mann hun tidligere hadde hatt et kort forhold til. 6675104/1 58 11 N ORSKE IN TERESSEN TER S VURDERIN G AV FORDE LER OG ULEM PER 11.1 Innspill fra barn De barna jeg har snakket med utgjør selvfølgelig ovenfor. ikke en representativ gruppe, jf. pkt. 1.4 På den annen side har alle de barna jeg har møtt vært både kunnskapsrike engasjerte. og som De har dessuten arbeidet en god del med ulike problemstillinger har med menneskerettigheter å gjøre. Møtene med og som opptar barn barna har derfor vært interessant e og nyttige. Tilbakemeldingen fra barna har vær t samstemt: De mener at rettigheter er viktig for barn fordi det gir dem ”noe å slå i bordet med”. De barna jeg har snakket med mener også at det er viktig at noen utenfor Norge kan kontrollere at barnekonvensjonen av FN og de mener at det vil være fint at Barnekomiteen Barnekomiteen ”dommene” bare tar hensyn til barns interesser. Barna har dessuten forstått at ikke er bindende for Norge så de tror ikke at det vil være så farlig om barn får lov til å kla ge til Barnekomiteen, selv om Norge selvfølgelig fleste sak ene. Barna mener at klageadgangen kritisert følges. De er opptatt kan se på klager fra barn fordi vil følge ”dommene” vil være viktig i de aller fordi Norge helst ikke vil bli av FN og da er dette noe man har ”i ryggen” når barn tar opp saker her hjem me. Barna er opptatt av at det ikke skal ta for lang tid å få rettet sårbare og utvikler opp det som er feil. Barn er seg raskt, derfor er det viktig at de får hjelp så fort som mulig . At man for eksempel får erstatning i en mobbesak når man er blitt voks en hjelper ikke så mye når man egentlig trengte hjelp da man var barn. De er også opptatt av at det ikke er så mange barn som kjenner til klagemuligheter, for eksempel muligheten til å klage til fylkesmannen. De håper derfor at en mulighet til å klage til Barnekomiteen kan gjøre det lettere å klage og finne løsninger her hjemme også. Barna forteller at det ikke alltid er mulig å få hjelp av foreldre til å klage. Et eksempel er mobbesaker hvor foreldrene ofte ikke vil forstå at noe er galt. Da må barna selv ordne opp og det kan ta lang tid før barnet finner ut av hvordan man kan klage og faktisk tør å anmelde saken. Barna sier også at det er viktig at Norge er et godt eksempel for andre land. Derfor vil det være dumt om Norge ikke gir barn i Norge lov til å klage til Barnekomiteen. Og dersom barn har det så bra i Norge, kan det vel ikke være noe problem å gi dem lov til å klage, sier barna til meg. I møtet med LNU 105 ble jeg gjort (d.v.s. før Protokollen barnekonvensjonen aktivt i arbeidet oppmerksom ble ved tatt) behandlet og da vedtok spørsmålet en resolusjon frem mot opprettelsen på at Barne - og ungdomstinget 107 om en individuell klageordning. av en individuell Barne - og ungdomstinget i 2010 klageordning for hvor man bl.a. krevde at Norge deltok klageordning arbeide som en positiv og aktiv aktør i FNs menneskerettsråd en individuell 106 og at Norge måtte under ratifiseringsprosessen så altså positivt på en klageordning ønsket at Norge skulle bidra på en aktiv måte til at dette ble en realitet . I møtet av og med representanter for LNU fremgikk det også at medlemsorganisasjonen e er positive til at Norge ratifiser er Protokollen. Representantene for LNU understreket ikke minst betydningen av at Norge går foran og leder an i arbeidet med å sikre ikrafttrede lse av Protokollen. på at det er barn i for eksempel Thailand (som har ratifisert 105 Se ovenfor undr pkt. 1.4. 106 Barne - og ungdomstinget stemmerett. 107 er LNUs representantskapsmøte. Barne - og ungdomstinget Protokollen ) som nå venter på Hver medlemsorganisasjon sender to delegater med møtes en gang i året. Resolusjonen finnes her: http://www.lnu.no/aktuelt/resolusjoner/but2010/klageordning 6675104/1 Det ble pekt -for - barnekonvensjonen/ 59 ikrafttredelse slik at klag eordningen kan brukes i arbeidet barneprostitusjon som er et betydelig prob lem der. 11.2 Innspill De innspill med å bekjempe banehandel og fra sivilsamfunnet jeg har fått fra representanter Norge slutter seg til Protokollen. er konsekvenser for sivilsamfunnet Ett synspunkt gir uten unntak støtte til at som har kommet sterkt frem er at det særlig for barn som må stå i fokus. Representanter for sivilsamfunnet peker at de øvrige klagemekanismene, herunder svært liten grad brukes av barn. Det er altså behov for en barnevennlig noe Protokollen kan tilby . En norsk ratifikasjon sikre r barns klagerett vil sørge for en barnevennlig og at barnets eget syn og mening blir fremmet. EMK, i klagemekanisme , ordning som Barnekonvensjonen inneholder dessuten en rekke unike rettigheter. Videre fremheves det at en klageordning gjenn om konkrete klagesaker. tolkingsspørsmål og utvikling rettighetene dermed og kan komme norske barn til nytte på flere måte enn Norsk ratifikasjon vil blant av en rettspraksis styrke barns som rettigheter på barns klagemuligheter positive virkninger det at Protokollen slik også barnekonvensjonen utviklingen har gjort for innholdet som i selvstendig vil dessuten kunne sette sterkere fokus En klageordning vil ha i Norge. vil styrke og utfylle de nasjonale (og gjør) i Norge. Barnekonvensjonen bestemmelsene barns rettigheter. nasjonale stilling av og at Protokollen har fått stor betydning ordningene vil være positiv for for barns rettighet er og av disse i Norge, og det er ingen grunn til å tvile på at dette også kommer til å gjelde for klagemekanismen. de enkelte deres i Norge, noe som oppfattes som nødvendig. for barns posisjon i rettsvesenet I innspill t il meg fremheves rettsutviklingen føre til avklaringer øke r forståelsen og retts subjekt. Muligheten til å klage til Barnekomiteen annet Gjennom utvikling i barnekonvensjonen En ratifikasjon ordninger av en internasjonal av protokollen for overprøving praksis for tolkingen av øker barns rettssikk erhet og fokuset på kan dermed bidra til utviklingen barns rettigheter, noe som ytterligere av bedre vil kunne styrke barns rettslige stilling og tilgang til juridisk bis tand. Representantene for sivilsamfunnet at Norge vil miste internasjonal menneskerettigheter norsk ratifikasjon bekymring generelt fremhevet anerkjennelse vil fremme den internasjonale noe som er negativt Norge. Det vil ha en symbolverdi Norge velger å ikke ratifisere. reelle konsekvenser Man frykter spesielt dersom man ik ke ratifiserer. utviklingen av barns rettigheter, til andre lands beslutning der barns rettigheter internasjonalt Man frykter aspektet. og anseelse som et land som kjemper og barns rettigheter for at Norges nøling gir legitimitet til Protokollen, også det internasjonale mens det er har mye svakere beskyttelse for barn som lever i land der deres nasjonale sikkerhet enn i og dersom vilje fra Norge til å ratifisere Norge. Det vil være disse barna som blir tapere om Protokollen En om ikke å slutte seg både dersom Norge ratifiserer at manglende for vil få er svakere enn i ikke trer i kraft på grunn av mang lende ratifisering. 6675104/1 60 12 REDEGJØRELSE FOR N OEN AN DRE LAN DS VURDER IN GER AV PROTOKOLLEN OG EGEN TILSLUTNING 12.1 Innledning En del av utredningen vurderer Protokollen å inkludere har bestått og spørsmålet i å undersøke hvorledes om egen tilslutning, som allerede har sluttet land pkt. 5 . Jeg har valgt samt Storbritannia , i tillegg til to av seg til Protokollen, Thailands har gitt et ganske omfattende andre 108 j f. mandatet de nordiske landene i denne undersøkelsen, de landene noen utvalgte, nemlig Tyskland og Thailand. svar og jeg har funnet grunn til å ta det inn i sin helhet som vedlegg 4. Jeg har fått bistand av Utenriksdepartementet som er valgt ut. De ulike Spør smålene er utformet 12.2 til innhenting land har blitt forelagt av informasjon spørsmål gjennom fra de landene utenrikstjenesten. av meg. Spørsmålene 1) What is the Convention) domestic legal status in your of the legal Convention on the Has the Convention system: law and may it be invoked there a distinction individuals by private Rights of the been Child incorporated parties before national (the into courts? Is between self - executive rights and rights that cannot be invoked by in this regard? Hvilken rettslig status har FNs konvensjonen deres juridiske system: Er Konvensjone n inkorporert parter påberope seg Konvensjonens distinksjon om barns rettigheter mellom rettigheter rettigheter (Konvensjonen) i i nasjonal rett, og kan private ved nasjonale som kan hevdes av individer domstoler? Er det en og rettigheter som ikke kan påberopes av private parter i denne forbin delse? 2) Has there been a debate and/or an official assessment regarding the appropriateness of the communication competence procedure established by the Protocol and the Committee’s to receive and deal with individual complaints? If so, what are the main issues in this debate and/or assessment? Has the Government expressed views in the pertinent Har det vært en debatt og/eller av klageprosedyren 3) offisiell vurdering vedrørende hensiktsmessigheten etablert i Protokollen og av Kom iteens kompetanse behandle individuelle debatten og/eller sine oppfatninger and/or the Parliament issues? klager? Hvis ja, hva er de viktigste vurderingen? Har regjeringen og/eller til å motta og spørsmålene Stortinget i denne gitt uttrykk for om disse aktuelle spørsmålene? Has there been a debate and/or official assessment of the consequences of accession to the Protocol? If so, what are the main issues in this debate and/or assessment? Has the Government and/or the Parliament expressed a view on the pertinent issues? Har det vært en debatt om og/eller offisiell vurdering av konsekvensene av at Protokollen tiltres? Hvis ja, hva er de viktigste spørsmålene i denne debatten og/eller vurderingen? Har regjeringen og/eller Stortinget gitt uttrykk for sine oppfatninger om disse aktuelle spørsmålene? 108 Mandatet er gjengitt 6675104/1 i pkt. 1.1 ovenfor. 61 4) In particular, consequences has there been a debate and/or official assessment of the of an individual complaints procedure in so far as the Convention’s economical, social and cultural rights are concerned, and thus the significance of article 10, paragraph 4 of the Convention? If so, what are the main issues in this debate and/or assessment? Has the Government view on the pertinent issues? Har det vært en særskilt debatt om og/eller en individuell kulturelle klageordning rettigheter, offisiell vurdering for så vidt gjelder Konvensjonens og dermed av betydningen Konvensjon en? Hvis ja, hva er de viktigste vurderingen? and/or the Parliament Har regjeringen og/eller Stortinget av konsekvensene økonomiske, av artikkel spørsmålene expressed a 10, avsnitt i denne debatten gitt uttrykk av sosiale og 4 i og/eller for sine oppfatninger om disse aktuelle spørsmålene? 5) Do children have the legal capacity to institute proceedings or must the child be represented available in your jurisdiction Committee children to institute barn by proxy? Are there effective remedies for the child who wants to lodge a complaint with the of the Rights of Childs? In the case of accession to the Protocol , will there be a need for amendments Har and take own decisio ns in court rettslig of existing legislation, e.g. regarding the legal capacity of proceedings according to domestic procedural law? handleevne til å iverksette og rettsfor handlinger, eller må barnet være representert midler i deres jurisdiksjon tilgjengelig fatte egne beslutninger i ved en verge? Er det effektive for barn som ønsker å sende en klage til Komiteen? Vil det være behov for endringer Protokollen til tres, for eksempel i tilknytning i den eksisterende lovgivningen dersom til barns rettslige handleevne til å reise sak i henhold til nasjonal prosessrett? 12.3 Sammendrag 12.3.1 Sverige 1) av svar Implementering transformasjon av internasjonale forpliktelser i svensk eller konstate ring av rettsharmoni. skjer vanligvis innebærer ved at nye regler innføres eller at svensk rett endres for å imøtegå konvensjonens krav. I andre tilfeller konstateres det altså bare at svensk rett er i overensstemmelse med de krav som konvensjonen oppstiller, endre eksisterende lovgivning. De materielle gjennom reglene at Sveriges lovgivningsmessige overensstemmelse 1989/90: slik at det ikke er nødvendig å innføre nye regler eller i Barnekonvensjonen transformasjon oppfatning tiltak; er implementert og ved konstatering tilslutning Svensk til rett med konvensjonens ble i all ikke gjennomgang av svensk bestemmelser (Dir.1996: opprettet til regjeringen å og praksis knyttet til for være i 1989/90: 107, bet. iverksatt for å bringe komité var å foreta en bred Barnekonvensjonens 15). Utvalget la frem sin kvartalsrapport og Aliens, SOU 1996: 115), og den endelige rapporten 116) ble overlevert anset jf prop. mandat både behov Blant annet ble en parlamentarisk i 1996. Utvalgets lovgivning rett Enkelte var av den medførte hovedsak SoU28, rskr. 1989/90: 350 . Flere ti ltak ble imidlertid med navn Child - utvalget i svensk av rettsharmoni. konvensjonen bestemmelser, svensk rett i samsvar med konvensjonen. 6675104/1 rett Transformasjon i juni 1996 (Barn om barnets beste (SOU 1997: i august 1997. 62 Den svenske 2009/10: 232, regj eringen har videre tatt initiativ til en ny strategi bet. 2010/11: SoU3, rskr. 2010/11: 35 ) som skal styrke ( prop. barns rettigheter på alle relevante områder, og på statlig og kommunalt nivå. All lovgivning knyttet til barn bør uformes i samsv ar med konvensjonen, og regjeringen iverksatte også en undersøkelse i 2010 for å kartlegge hvorvidt svensk rett og praksis er i overensstemmelse med konvensjonen. Utredningens rapport fra november 2011 konkluderte med at svensk lovgivning og at svensk rett overoppfyller i all hovedsak er i samsvar med konvensjonen, minstekravene riktignok ikke garantere rapporten gir eksempler hvor tilsynsmyndigheter at barns rettigheter i konvensjonen. blir overholdt Lovgivningen kan i enhver situasjon, og og Barnombudsman nen har pekt på avvik. Den 27. mars utredning i 2013 samsvar med barns ti lleggsprotokoller fordeler besluttet den svenske for å kartlegge hvorvidt som og ulemper rettigheter Sverige regjeringen lover og forskrifter har i henhold ratifisert. ved å inkorporere å oppnevne en særskilt på bestemte områder anvendes til Barnekonvensjonen Utredningen konvensjonen skal i svensk og også rett. de analysere Utredningen forventes å avgi rapport senest 4. mars 2015 (dir. 2013: 35). 2) Det pågår en diskusjon Barnekonvensjonen, blant frivilli ge organisasjoner som gir FN- komiteen klager reist i Sverige. Disse diskusjonene verken i media eller i samfunnet om tilleggsprotokollen kompetanse til å undersøke har ikke utviklet seg til en offentlig for øvrig . En rekke organisasjoner, Redd Barna, ECPAT Sverige og BRIS (Barns rettigheter i samfunnet), til individuelle debatt, eksempelvis har i brev til utenriksminister Carl Bildt og minister for barn og eldre Maria Larsson, oppfordret regjeringen til å involvere seg og undertegne proto kollen ved signeringen organisert av FN høsten 2012. Organisasjonene rettssikkerheten for barn styrkes ved å signere protokollen. ikke i denne seremonien, dette spørsmålet. har heller ikke konsekvensene iverksatt Se over 4) Sverige økonomiske, debatt, signert for å kartlegge en individuell 5) sosiale og kulturelle Hovedregelen klageordning. rettigheter. til konv ensjonen Det pågår for øyeblikket undersøkelser om ingen offentlig om tilleggsprotokollen eller handleevne eller er ved en verge/representant. Det blant annet i Parental Kode (FB) 16 - 18 år vil i noen tilfeller anses å ha rettslig ved at de kan saksøke og bli saksøkt i saker som gjelder eiendom som de har kjøpt av egne opptjente 6675104/1 tilleggsprotokollen visse unntak fra hovedregelen, eksempelvis og ikke til denne. kap. 9 og 10; Barn som er mellom handleevne, Det er imidlertid i løpet av denne perioden. slik at barnet må vøre representert imidlertid har for å hensikt smessigheten etter svensk rett er at barn verken har rettslig prosessdyktige, foreligger eller ratifisert og det er heller ikke iverksatt Sveriges holdning knyttet Sverige deltok imidlertid ledelsen i Helse - og sosialdepartementet undersøkelser av å opprette har verken og Ingen slike møter har så langt funnet sted. Regjeringen utenkelig at en slik undersøkelse vil bli iverksatt 3) at barns rettigheter og har ikke signert protokolle n. Flere organisasjoner bedt om et møte med den politiske diskutere er av den oppfatning penger. 63 12.3.2 1) Tyskland Konvensjonen om barns rettigheter bestemmelser i konvensjonen inneholder subjektive rettigheter klage. Bestemmelsene har status som føderal lov i Tyskland . Enkelte er umiddelbart anvendelige – påberopes av private og kan – så lenge de parter og gi grunnlag må etter sitt innhold, hensikt og ordlyd være tilstrekkelig for klart formulert. 2) Tyskland har fra starten av støttet opprettelsen ved FN- komiteen for barns rettigheter, av en klageprosedyre for individer og vurderer det som et viktig instrument for å styrke barns rettigheter. 3) Tyskland har allerede Konvensjonen om Klageprosedyren ratifisert for individer fastslår rettigheter økonomiske, for barns sosiale prøvingsmyndighet Mindreårige el ler når det kulturelle gjelder rettighetene sosiale eller Artikkel 10 avsnitt 4 realiseringen kun har av de begrenset i en avtalestat. men må representeres ikke i stand til å føre rettsprosesser av en juridisk representant rettigheter egen person, Videre har ethvert er likevel prosessdyktige. eller i retten. Barn i en prosess som dreier seg om mindreårig barn i alle og kan klage uten medvirkningen fra sin represen tant. Barn kan og må på samme måte som voksne uttømme nasjonale rettmidler 1) blir ansett som sammenlignbar over 14 år som kan ivareta sine juridiske juridiske som f.eks. kvinnekonvensjon. av brudd på økonomiske, rettigheter saker som angår egen person klagerett, 12.3.3 FNs noen særegenheter. i Tyskland er som hovedregel rettsprosedyrer, og klageprosedyrene. blir det ikke forventet at komiteen for individer, rettigheter Ved meddelelse r som dreier seg om kontroll kulturelle 5) klageprosedyrer og dens konsekvenser med disse allerede anerkjente 4) andre funksjonshemmedes alle før de kan klage til komiteen. Danmark Danmark ratifiserte Konvensjonen FNs konvensjon er ikke inkorporert I desember 20 12 oppnevnte om barns rettigheter den danske regjeringen et sakkyndig annet skal vurdere fordeler og ulemper ved inkorporering skal ferdigstille sitt arbeid innen utgangen av september undersøkelser har danske Ugeskrift departementets kan påberopes vurderer rettigheter oppfatning 19. juli 1991. Retsvæsen gjennomgått fra 2001. at FNs konvensjon utvalg som blant av konvensjonen. Utvalget 2013. Til bruk for utvalgets avgjørelser publisert i den viser etter Gjennomgangen om barns rettigheter allerede i dag for og anvendes av de danske domstole r. Det er domstolene om og i hvilket omfang de enkelte som kan påberopes av individuelle Det foreligger inkorporert Justisdepartementet for den i dansk rett. for øvrig ikke rettspraksis bestemmelser i konvensjonen som gir parter. om konflikt mellom en dansk lov og en ikke kon vensjon. Hvordan danske domstoler vil forholde seg til en slik konflikt er derfor noe uklart. 2) Det er i dag mulig å innklage Rasediskrimineringskomité, bes temmelser 6675104/1 Danmark for FNs Menneskerettighetskomité, FNs Torturkomité i de tilhørende konvensjonene. og FNs Kvinnekomité Danmark for krenkelser har derimot FNs av ikke ratifisert 64 tilleggsprotokoller som gir klagerett for overtredelse av FNs konvensjon om barns rettigheter. Som nevnt har regjeringen imidlertid oppnevnt et sakkyndig utvalg som – i tillegg ti l spørsmålet om implementering – skal vurdere fordeler og ulemper ved å slutte seg til den individuelle klageadgang til FNs komité om barns rettigheter. 3) Se over 4) Se pkt. 2 5) Etter den danske retsplejelovs § 257 kan barn ikke opptre i rettssaker Det følger av den danske vergemålslov barnets vegne. Danmark overensstemmelse at barnets er av den oppfatning med FNs konvensjon barns muligheter til å reise og opptre i rettssaker 12.3.4 1) til protokollen FNs konvensjon gjelder er i også etter en eventuell klageadgang. om barns rettigheter som nasjonal Da protokollen oppfatning ble implementert lov på lik linje om individuell klagerett inkorporert i finsk rett, Alle bestemmelser ble fremforhandlet, innhold. at det var behov for en slik protokoll. utformer bedt om ulike departements ferdigstillelse er med øvrig lovgivning. av protokollens februar 2012. Utenriksdepartementet forbindelse i finsk rett ved lovendring. som i kan påberopes ved nasjonale domstoler i Finland. bedt om å gi sin vurdering ble ulike departement Departementene var av den Finland signerte protokollen nå et ratifikasjonsforslag og samfunnets vurdering den 28. og har i den av forslaget. Ved vil også det endelige forslaget bli sirkulert for kommentarer. Konsek vensene av at Finland ratifiserer vurdert som positivt at konvensjonen 4) lovgivning for så vidt gjelder på egen hånd i henhold til nasjonal Dette gjelder menneskerettighetskonvensjoner Barnekonvensjonen 3) at eksisterende på Finland Internasjonal 2) om individuell på egen hånd. eller verge opptrer om barns rettigheter rett, se blant annet art. 12 i konvensjonen. tilslutning foreldre Finland har vurdert protokollen muliggjør det som viktig har blitt individuell at protokollen diskutert, klageadgang og det er til komiteen. vil gi barn samme mulighet til å kommuniser e/bli hørt som etter de andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Finland har imidlertid bestemmelsen og medfører sterkt mot innføringen de økonomiske, at sivile og politiske ikke får likeverdig økonomiske, protestert undergraver samt økonomiske, status. Finland understreker sosiale og kulturelle av art. 10, avsnitt sosiale og kulturelle rettigheter rettighetenes sosiale og kulturelle at sivile og politiske er likeverdige 4 fordi natur, rettigheter rettigheter, og gjensidig og utfyller hverandre. 5) Det er nasjonale prosessdyktighet representeres bestemmelser og partsevne. som Etter er avgjørende finsk ved den som har foreldreomsorgen rett må for spørsmålet barnet som om barns hovedregel (Child Custody and Right of Access Act, section 4, 361/1983). Det foreligger imidlertid visse unntak hvor barnets rett til å bli hørt kan utøves av barnet alene eller i samråd med hans eller hennes rettslige representant. Det ser ikke ut til å være behov for å endre eksisterende lovgivning vedrørende barns prosessdyktigh et og partsevne. 6675104/1 65 12.3.5 1) Storbritannia Regjeringen vurderer betydningen også til synspunktene anvendt i praksis. Regjeringen evaluert dens betydning 2) av Protokollen for hele Storbritannia fra Skottland, Nord -Irland og tar hensyn og Wales , og hvordan den vil bli vil vurdere å signere Prot okollen når den fullt ut har for Storbritannia. (Felles for spørsmål 2- 5): Regjeringen er fortsatt ikke overbevist om at individklager til FN har noen praktisk tilleggsverdi for Storbritannia. FN- komiteen som behandler individklager avgjørelser lovgivning er ikke domstoler og de kan ikke tilkjenne om lovtolki ngen , mens Storbritannia som gir enkeltpersoner til den frivillige var å få individklageordninger tilleggsprotokollen funksjonsevne. protokollene som kan håndheves har blitt krenket. til Inntil til å vurdere, på mer generelt. I 2009 konvensjonen om nå gitt tilstrekkelig har ikke empirisk mer ratifiserte Storbritannias grunnlag gjelder verdien av andre individklageordninger. En av grunnene empirisk rett igheter av domstoler I 2004 sluttet regjeringen tilleggs protok ollen til kvinnekonvensjonen. muligheten eller avgi rettslige på sin side har sterk og effektiv rettsmidler dersom de føler at deres rettigheter erstatning grunnlag, Storbritannia til mennesker erfaringer til dette betydningen den frivillige med under til å avgjøre i noen retning Vi trenger ytterligere seg nedsatt disse to når det bevis, over en lengre periode, før vi kan fastlegge hva de praktiske fordelene er. 6675104/1 66 13 HVA VIL EN N ORSK TIL SLUTNIN G TIL TILLEGG SPROTOKOLLEN BETY? Formålet med Protokollen styrke gjennomføringen er å styrke og supplere nasjonal klagemekanismer av barnekonvensjonen og tilleggsprotokollen, Jeg antar at dette også vil bli konsekvensen Protokollen. På grunnlag av de undersøkelser Det er grunn til å tro at klageretten det etter hvert vil komme for Norges del dersom Norge slutter seg til kommer til å bli brukt, så man må være forberedt en del klagesaker mot Norge til Barnekomiteen Det ligger i dette at det godt kan tenkes at Barnekomiteen og domstoler på noen områder, på at dersom Norge mens andre kan føre frem og dermed sette søkelys på svakheter i den norske gjenno mføringen av barnekonvensjonen. tolker kon vensjonen annerledes slik vi nå i to tiår har opplevd at EMD har gjort i en rekke saker om tolking og anvendelse barns rettigheter og ytterligere se pkt. 8.1 ovenfor. jeg har gjort kan dette utdypes noe: slutter seg til Protokollen . En del vil sikkert være svakt begrunnet, enn norske myndigheter KUN N E av EMK. Barnekomiteen et sterkere vern enn det norske myndighe ter og domstoler vil da gi fant grunn til i den konkrete saken . Protokollen vil gi norske barn en reell mulighet til å bruke en internasjonal I dag er det svært få barn som bruker de eksisterende dessuten en barneve nnlig klagemekanisme klager fra barn. Barnekonvensjonen i andre konvensjoner Norge slutter inneholder seg til konvensjonen klagemekanismene. Protokollen har som antagel igvis vil åpne for flere internasjonale og dessuten rettigheter rettigheten e og få en mulighet klagemekanisme. dessuten rettigheter for barn som ikke finnes som er særskilt tilpasset barns behov. Dersom vil barn i Norge oppnå en styrket til å reise en internasjonal beskyttelse av disse klagesak om disse som de ikke har i dag. Dersom man åpner for at barn i Norge kan klage til Barnekomiteen, også sette s søkelys på vår interne klageordninger. krav om at det skal være nasjonale slike klageordninger klageordninger om konvensjonskrenkelse har jeg pekt på noen klageordninger mangler klager til komiteen uten mulighet på nasjonalt som er viktige som gjør at de ikke er effektive av Barnekomiteens og statens interesse i at det eksisterer nasjonalt slik at man unngår ” direkte” til å adressere anførselen må det før eller siden Dette følger naturlig for barn, nok , se pkt. plan først. I utredningen men hvor det kan være 6.1 . Jeg har også pekt på at Høy esterett i Rt. 2012 s. 2039 har kommet til at det ikke er adgang til å få fastsettelsesdom for brudd på barnekonvensjonen (i motsetning til EMK og SP), se pkt. 4.2 . En konsekvens av at Norge slutter seg til Protokollen kan altså være at nasjonale klageordninger disse blir effektive og tilgjengelige Det er videre rimelig å anta at handlingsrommet for norske myndigheter Grunnen må til selvstendige dette er todelt: styrkes slik at for barn. For det første man regne med tolking i alle fall på enkelte punkter vil gi barns rettigheter blir noe innsnevret. at Barnekomiteen s et sterkere vern enn det norske myndigheter og domstoler gjør. Selv om avgjørelsene ikke er rettslig bindende vil de ha en så stor autoritet at norske myndigheter i de aller fleste tilfeller vil legge Barnekomiteens tolking til grunn. Det må jo også være forutsetningen seg til Protokollen. dersom Norge slutter For det andre må man regne med at Barnekomiteens praksis når det gjelder prøving av kla ger vil smitte over på norske domstoler. Som påpekt hos Harborg, er det vanskelig å tenke seg en klageordning går lenger internasjonalt nasjonalt. 109 109 Det te kan for eksempel der prøvelsesretten få den konsekvens at norske domstoler enn over tid vil Harborg - rapporten pkt. 10.3, på s. 105 øverst. 6675104/1 67 prøve barn ekonvensjonens økonomiske, enn de ville gjort uten klageordningen. Når det gjelder utviklingen sosiale og kulturelle av en rettspraksis skytes inn at en slik rettspraksis rettigheter i større utstrekning som kan ha rettskildevekt vil bli utviklet i norsk rett, må det selv om Norge ikke ratifiserer Protokollen. Forskjeller er bare at det ikke kommer praksis i saker mot Norge. Det er på det rene at det vil være betydelig usikkerhet utviklingen av barnekonvensjonens handlingsrommet blir barnekonvensjonen Barnekomiteens allerede retti gheter. dramatisk. For og myndighetenes gjennomgang det første oppfølging landrapporter. knyttet er rettighetene Barne komiteen på diskriminering vil imidlertid av barn og manglende For det tredje inneholder st atene en skjønnsmargin allerede den kontroll for å frykte rettighetsvern at de økonomiske, når det gjelder økonomiske, bestemmelse som i ekstraordinære tilfeller krav til våre til slå ned og fattige som ventelig sosiale og kulturelle det fjerde ligger det forbehold i norsk rett når det gjelder rettskildeverdien avgjørelser i Norge i dag for barn i vanskeligstilte en særskilt av som følger av kunne bruke også slike rettigheter Protokollen av bundet vil bli anvendt til å sette nye og omfattende velferdsordninger. grupper. Norge er underlagt tolking og ikke at innsnevringen For det andre er barns rettigheter sikret på et høyt nivå og det er neppe grunnlag sosiale og kulturelle til Barnekomiteens Jeg tror imidlertid vil gi rettigheter. For av FN- komiteens kan medføre at man ikke legg er en slik avgjørelse til grunn for tolkingen. Når det gjelder nevne konkrete utlendingsfeltet områder . hvor det må ventes klagesaker Spørsmålet om veiing av hensynet er det naturlig til barnets å først beste mot innvandringsregulerende hensyn vil temmelig sikkert bli brakt inn for Barnekomiteen. Vi kjenner Høyesteretts tolking av artikkel 3 og vurdering av dette spørsmålet fra Rt. 2012 1985. Hvordan Barnekomiteen kommer konkrete saken og Barnekomiteens de eksisterende om komiteen rettskildene kommer til å vurdere spørsmålet beror på faktum i den tolking av artikkel 3. Vi har ikke helt klare holdepunkter for hva komiteen kommer til å uttale seg konkret i til å si en slik klagesak og ei heller eller mer generelt. General Comment No. 6 gjelder ikke direkte disse sakene og General Comment No. 14 om hensynet til barnets beste ser ikke ut til å si noe kon kr et om den aktuelle situasjonen. General Day of Discussi on heter legislation, policy, and practice over migration det imidlertid that the principle and policy or other administrative dette synet til grunn for en avgjørelse anledning at ” States vil tillegge større vekt enn Høyesterett slik avgjørelse make clear klagesak in their vil legge og etter at staten har hatt å se. Det er imidlertid til barnets 2012 takes priority considerations ” 110 . Om komiteen i en konkret hensynet should fra komiteens of the child’s best interest til å legge frem sitt syn i saken, gjenstår anta at Barnekomiteen I rapporten beste betydelig ikke urimelig å vekt og muligens gjorde i Rt. 2012 s. 1985. Den rettskildemessige vil i så fall måtte vurderes i lys av de alminnelig e prinsippene vekten av en som er trukket opp av Høyesterett. Når det gjelder utledningsloven kompetanse, enslige, mindreårige kap. 11 A om oppnevning asylsøkere av representant ventelig redusere risikoen for mangelfull innenfor sosial og helsefeltet vil ventelig for asylsøkeren oppfyllelse mellom kommuner når det gjelder tilbudet Dersom det slås fast at dette kan danne grunnlag 110 nye ordningen i med tilstrekkelig av disse barnas rettigheter og andre felt. Det kan tenkes klager innen sosial - og helsefeltet . Barnekomiteen ulikheter den har bl.a. vært opptatt av sosial - og helsetjenester av til barn. for klages aker, vil det selvfølgelig kunne Committee on the Rights of the Child, Report of the 2012 Day of General Discussion, pkt. 73. 6675104/1 68 skape en krevende situasjon for kommunale myndigheter. Barnekomiteen har imidlertid kommet med anbefalinger om hvorledes dette bør adresseres. Det kan også ten kes klager fra barn med psykiske problemer med påstand om at de har fått utilstrekkelig Barnekomiteen har vært opptatt av dette. Komiteen har også vært bekymret tilsyn med fosterhjemmene for antallet omsorgsovertakelser i noen tilfeller. om at en omsorgsovertakelse helsehjelp. i Norge og for mangle nd e Om dette vil føre til klager fra barn med på stand er i strid med barnekonvensjonen det neppe først og fremst er barna som har innsigelser er usikkert. For det første er mot omsorgsovertakelsen. For det andre er det usikkert om Barnekomiteen , i den grad den får konkrete saker , vil gå inn i dem og overprøve de vurderingene Barnekomiteen for eksempel omsorgsovertakelse. som er gjort på nasjonalt nivå. Det kan imidlertid har en annen av hvor norske myndigheter og Barnekomiteen. Dette er imidlertid hvor det er viktig med nært kjennskap myndighetene flere typer til barnet og familien, av saker innenfor overfor meg er mobbesaker den kritikk som er fremsatt vedrørende manglene bør ligge for uenighet for mellom og hvor typisk de nasjonale utdanningsfeltet – som har et betydelig 111 . Det som særlig og vedvarende i fylkesmannens vedtak om tiltak. Det kan også nevnes at Barnekomiteen innvandrerbarn, terskelen typisk meget konkrete avgjørelser er nærm est til å vurdere om inngrepet er nødvendig. Det kan tenkes fremhevet oppfating Hva som da er best for barn kan bli gjenstand tenkes at er blitt omfang – og adgang til å følge opp har vært opptatt av skoletilbudet til særlig norskopplæringen. I kap. 10 har jeg også redegjort for en del andre typer av klagesaker som kan tenkes bli reist mot Norge. Når det er sagt, må det jo også understrekes at det kreves betydelige ressurser for å bringe en sak frem til en klage til Barnekomiteen. Prosessen med uttømming av nasjonale rettsmidler dette – eventuelt er både tidkrevende Ved en fullstendig vurdering av konsekvensene se bort fra at noe også kan være negativt de selv ikke ønsker, barnefordelingssaker foreldrene og kostbar. I hv ilken grad barn makter å gjøre med støtte av NGOer – fremstår som usikkert. men som er av å slutte seg til Protokollen, i voksnes interesse. – kan en klage til Barnekomiteen til å skyve barnet kan ma n ikke for barn. Barn kan bli pres set til å føre klagesaker I noen bli en ekstra foran seg. Barnekomiteen tilfeller mulighet – typisk for en av skal påse at det ikke behandles klager som ikke er til barnets beste, men det kan bli en vanskelig oppgave å finne ut av slik e spørsmål i konkrete saker. En individklageordning vil kreve ressurser. I de konkrete sakene vil staten ressurser på håndterin gen av saken , noe som kan bli ganske omfattende vise rimeligheten artikkel 10(4). av de tiltak som er gjort for å sikre en bestemt Det berørte utrednin gskapasitet avklaringer ha prinsipiell forvaltningsorganet som må gis til statens betydning rettighet, jf. Protokollen vil bli belaste t både ved den bistand advokater i den konkrete med saken og med de for andre saker. Da kan det hende at endelig avgjørelse saksbehandlingstiden eksempel utendingssaker 111 bruke av praksis i andre saker som må gjøres. Det kan også tenkes at en klagesak vil saker må utsettes i påvente av behandlingen vil forlenge måtte dersom man skal i Barnekomiteen. i den konkrete av mange At en klage til Barnekomiteen saken er klart nok. I noen saker, for er det allerede rettet kritikk mot for lang saksbehan dlingstid. Dette er den holdningen EMD har til spørsmålet om prøving av omsorgsovertakelser, se Johansen v. Norway , dom 27. juni 1996 pkt. 64. 6675104/1 69 I tillegg til dette vil det kreves ressurser til å oppfylle krav som barnekonvensjonen setter opp, for eksempel til effektive klageordninger og bedre tilrettelegging for å høre barn . Dette kan imidlertid neppe ses som en konsekvens av tilslutni ng til Protokollen, konsekvens av at Norge er part til barnekonvensjonen. Til sist – men ikke minst – er det grunn til å nevne at norsk tilslutning den konsekvens at man kommer litt nærmere ikrafttreden 10 stater ratifisert har ratifisert, Protokollen mens kun 4 har ratifisert vil det ha betydning fremgår av utredningen har både barn og representanter for at det vil ha en betydelig symbolverdi 6675104/1 til Protokollen vil ha av Protokollen (den trer i kraft når foreløpig). at ikrafttreden men heller som en For barn i de land som har skjer så raskt som mulig. Som det for sivilsamfunnet at Norge ratifiserer gi tt klart uttrykk Protokollen. 70 14 FORSL A G OM LOVEN DRIN GER M M Jeg har i løpet av arbeidet særlig knyttet strengt til eventuell nødvendig vurdert om det er behov for lovendringer tilsutning til Protokollen. eller andre reformer Det er neppe noen lovendringer for å kunne slutte seg til Protokollen, men forslag ene nedenfor som er vil etter mitt skjønn være nyttige for å sikr e en god ordning med nasjonale rettsmidler . Dersom man gjør slike endringer vil det antakeligvis gjøre det letter e å kreve at nasjonale rettsmidler skal uttømmes : 1. Tvisteloven § 1- 3 bør gis et tillegg hvor det uttrykkelig med krav om fastsettelsesdom inkorporert 2. for brudd fremgår at det kan reises sak på menneskerettskonvensjoner Det bør vurderes om det bør innføres en rettshjelpsordning begrunnede som er i norsk rett. anførsler om at barnekonvensjonen er å gi Barneombudet rettshjelploven en tilsvarende er krenket . En nærliggende mulig het som Sivilombudsmannen har etter kompetanse § 16 nr. 3 til å anbefale i saker med rimelig vel søksmål med den virkning at det skal innvilges fri sakførsel til barnet . 3. Det bør iverksettes et arbeid med gjennomgang særlig viktige for barn, herunder i opplæringsloven Barn må sikres tilgjengelige 4. Straffeprosessloven derso m som er og innen sosial - og helseområdet. og effektive klageordninger. § 391 nr. 2 bør endres slik at det også kan kreves gjenåpning Barnekomiteen barnekonvensjonen. av nasjonal e klageordninger kommer Ettersom til at saksbehandlingen individklageordningene i FN blir har mer samordnet, vil det være naturlig at både tvistelo ven og straffeprosessloven gjenåpning i alle tilfeller krenket og mer åpner for der en FN- komité finner krenkelse og ikke bare forbeholder dette for saker som har vært til behandling i Menneskerettskomiteen. 6675104/1 71