Frode Elgesems vurdering.pdf

advertisement
Vurdering
av fordeler
og ulemper
tilslutning
til FNs barnekonvensjons
om individuell
-
En juridisk
ved eventuell
norsk
tilleggsprotokoll
klagerett
analyse
–
Av advokat Frode Elgesem
Avgitt til Utenriksdepartementet
6675104/1
3. juni 2013
1
Innhold
1
2
IN NLEDNIN G ................................
................................
..................
4
................................
............................
hensyn ................................
...................
4
5
1.1
1.2
Utrederens oppgaver ................................
Barnets beste skal være et grunnleggende
1.3
1.4
Om innholdet i utredningen – noen forbehold og presiseringer ................................
... 5
Om arbeidet med utredningen ................................
................................
................ 7
EKSISTERENDE IN DIVID KLAGEORDNIN GER UNDER FNS KONVENSJONER ..............................
2.1
Individuelle klageordninger under FNs menneskerettskonvensjoner
............................
Oversikt ................................
................................
................................
Statistikk for individklageordningene
................................
......................
9
10
2.1.3
Praksis i individuelle
klagesaker mot Norge ................................
11
2.1.4
Praksis i individuelle
klagesaker fra FN- komiteer som også
– betydningen
sosiale og kulturelle
2.2
Oppsummering
2.3
Barn som klagere ................................
rettigheter
for Norge av individklageordningene
................................
..........................
4.1
Generelt ................................
4.2
Hvordan kommer menneskerettsspørsmål
4.3
Rettskraftvirkninger
4.4
Rettspraksis
14
...................
4.5
Debatten om rettsliggjøring,
................................
................................
av avgjørelser
fra internasjonale
15
innsnevring
16
............
som rettskilde
16
...... 17
klagesaker mot Norge .....................
19
i norsk rett .................
19
av nasjonale myndigheters
omkring rettsutviklingen
gis kompetanse
...................
................................
for domstolene? ................................
i individuelle
kontrollorganer
og usikkerheten
kontrollorganer
når internasjonale
til å behandle individuelle
klagesaker .......................
21
BARNS PARTSEVNE, PROSESSDYKTIGH ET OG STEDFORTREDERE ETTER NORSK
RETT................................
................................
................................
................................
............................
5.1
Innledning ................................
5.2
Utgangspun kt: Barn har partsevne,
5.3
Tilfeller hvor umyndige barn er prosessdyktige ................................
5.4
Umyndige barns stedsfortredere
5.5
Verge, hjelpeverge
men ikke prosessdyktighet
................................
og setteverge
................................
– vergemålsloven
................................
5.5.1
Oversikt ................................
5.5.2
Setteverge ................................
5.5.3
Hjelpeverge ................................
5.5.4
Krav for å kunne oppnevnes til verge ................................
5.6
Barns status og prosessdyktighet
5.7
Enslig mindreårige
23
...........
...............
..............................
................................
................................
23
24
24
..........................
24
.........................
25
i straffesaker ................................
asylsøkere ................................
23
.......................
................................
................................
23
......... 23
................................
......................
26
......................
26
................................
..............
27
NOEN RETTSMIDLER OG KLAGEORDNIN GER SOM ER AV SÆRLIG BETYDNIN G FOR
BARNS RETTIGH ETER OG KRITIKKEN MOT DEM ................................
6.1
6.2
7
13
...............................
GENERELT OM FORHOLDET MELLOM NORSK RETT OG IN TERNASJONALE
handlingsrom
6
11
OM IN KORPORERINGEN AV BARNEKONVENSJONEN I NORSK RETT OG
MENNESKERETTSKONVENSJONER ................................
5
.............
............................
BARNEKONVENSJONENS STILLIN G I NORSK RETT I DAG ................................
4
9
9
2.1.1
2.1.2
behandler økonomiske,
3
................................
................................
30
En oversikt over et utvalg ordninger som er viktige for barn ................................
.... 30
Nærmere om adgangen for barn til å bruke domstolene ................................
.......... 31
OVERSIKT OVER BARNEKONVENSJONEN OG BARNEKOMITEEN S
SAMMENSETNIN G, KOMPETANSE OG ARBEIDSMÅTE I DAG ................................
7.1
Oversikt over barnekonvensjonens
7.2
Gir barnekonvensjonen
6675104/1
materielle
rett til et effektivt
................
bestemmelser ................................
rettsmiddel
på nasjonalt plan? ..................
33
.... 33
36
2
7.3
7.4
8
Hvilke bestemmelser gir individuelle rettigheter som kan prøves ved
søksmål for domstol og i hvilke utstrekning kan de gjøres til gjenstand for
individuel l klagerett? ................................
................................
...........................
Barnekomiteen og dens sammensetning ................................
................................
7.4.1
7.4.2
Kort om Barnekomiteen ................................
................................
........ 39
Utnevnelse av – og krav til – medlemmene i barnekomiteen ......................
40
7.4.3
Hvem er medlemmene
40
i dag ................................
................................
....... 41
7.6
Barnekomiteens
arbeidsmåte
i dag ................................
................................
....... 42
OM PROTOKOLLENS IN NHOLD OG RETTSTEKNISKE OPPBYGNING ................................
....... 44
8.1
Hovedinnhold
8.2
Særlig om Protokollens artikkel 10(4):
8.4
12
..................
kompetanse
8.3
11
................................
Barnekomiteens
– oversikt ................................
................................
Den individuelle
kulturelle
44
og sosiale
................................
klageretten ................................
................................
................................
8.3.1
Noen innledende avgrensinger ................................
8.3.2
Hvem kan klage? ................................
8.3.3
Vilkår for å klage – avvisningsgrunner
Reservasjoner
......................
En særskilt regel om komiteens
av klager som gjelder økonomiske,
rettigheter ................................
10
i barnekomiteen
7.5
vurdering
9
38
39
.................
...............................
................................
................................
og oppsigelse ................................
.................
47
48
................................
................................
47
47
....................
KOMITEEN S ARBEID MED DE IN DIVIDUELLE KLAGESAKENE ................................
prinsipper ................................
......... 45
................
50
...............
51
9.1
Overordnede
9.2
Mekanismer for å beskytte klagere og regler om midlertidige
9.3
9.4
Nærmere om komiteens arbeid med individklagene ................................
................
52
Noen observasjoner når det gje lder individklageordningen ................................
....... 54
9.5
Reform av klageordningene
................................
.......................
tiltak ...........................
................................
51
51
.................
54
HVILKE RETTIGHETER I BARNEKONVENSJONEN KAN DET SÆRLIG VENTES
KLAGESAKER OM? ................................
................................
................................
......... 56
10.1
Innledning ................................
................................
................................
......... 56
10.2
Innspil l fra barn ................................
10.3
Hvilke rettigheter
................................
................................
kan det særlig ventes klagesaker om? ................................
.. 56
......... 57
NORSKE IN TERESSENTERS VURDERIN G AV FORDELER OG ULEMPER................................
11.1
Innspill fra barn ................................
................................
11.2
Innspill fra sivilsamfunnet ................................
... 59
................................
................................
.. 59
....................
60
REDEGJØRELSE FOR NOEN ANDRE LANDS VURDERIN GER AV PROTOKOLLEN OG
EGEN TILSLUTNIN G ................................
................................
................................
................................
................................
....... 61
12.1
Innledning ................................
12.2
Spørsmålene ................................
12.3
Sammend rag av svar ................................
................................
..........................
12.3.1
Sverige ................................
................................
...............................
62
62
12.3.2
Tyskland ................................
.............................
64
12.3.3
Danmark ................................
.............................
64
12.3.4
Finland ................................
................................
65
12.3.5
Storbri tannia ................................
................................
................................
................................
................................
......... 61
................................
.......................
66
13
HVA VIL EN NORSK TIL SLUTNIN G TIL TILLEGG SPROTOKOLLEN KUNNE BETY?......................
67
14
FORSLAG OM LOVENDRIN GER MM ................................
71
6675104/1
................................
...... 61
................................
...................
3
1
IN N LEDNIN G
1.1
Utrederens
FNs konvensjon
ratifiserte
oppgaver
om barns rettigheter
konvensjonen
ble vedtatt
i 1989 og trådte
i 1991. I 2003 ble barnek onvensjonen,
to første tilleggsprotokoller,
inkorporert
barnekonvensjonen
gjelder
som norsk lov med forrang
menneskerettsloven
§§ 2 og 3.
Under FNs 66. Gene ralforsamling
til barnekonvensjonen
individklageordning
undertegning
barnekonvensjonen
2012,
3
Stortinget
tilleggsprotokollen
(”Protokollen”)
.
Protokollen
en
åpnet
for
ble
2
i kraft.
gjelder
Norge
har ikke
november
innstilling
2012
i Stortinget
om norsk ratifika sjon av
fra Utenriks - og fo rsvarskomiteen
å be Regjeringen
gjennomføre
vedtok
en utredning
som
fordeler og ulemper ved å ratifisere Protokollen.
beskrevet
mandatet
Den tredje
et representantforslag
Jeg ble tildelt utredningsoppdraget
er
at
jf.
foran annen norsk lovgivning,
men er ennå ikke trådt
I tråd med en enstemmig
den 21.
synliggjør
1
Protokollen.
Den 15. juni ble det fremsatt
Protokollen.
i norsk rett. Det følger nå av menneskerettsloven
ved konsensus.
den 28. februar
undertegnet
i 1990. Norge
den 19. desember 2011 ble den tredje tilleggsprotokollen
vedtatt
for
i kraft
sammen med konvensjonens
4
som
en juridisk
er utrederens
1. Synliggjøre
protokollen,
etter anbudskonkurranse
analyse
fordeler
herunder
Redegjøre
Herunder
og ulemper
å analysere
for
3.
for
sammensetning,
4. Vurdere
innhold
materielle
for
av
rettigheter
FNs
saker
i forbindelse
helse - ,
og
til
og
rettstekniske
sosial
oppbygning.
som
ligger
og vur dere virkningen
i
av
på ulike nivåer.
barnekomité,
i konvensjo nen
vil kunne ha nasjonalt.
på
I
med
vekt
på
og formell og reell kompetanse.
klagesaker om, samt hvilke implikasjoner
eventuelt
tilslutning
administrative
skjønnsmargin
bestemmelser
saksbehandling
disse spørsmålene
norsk
rettslige,
til norske myndigheter
klageorganet,
hvilke
ved eventuell
langsiktige
graden
for handlingsrommet
Redegjøre
Utenriksdepartementet.
uten å gi noen konkret tilrådning.
protokollens
redegjøre
barnekonvensjonens
tilslutning
er
oppgaver beskrevet slik:
økonomiske konsekvenser,
2.
den 11. mars 2013. Oppdraget
og oppdragsgiver
det
særlig
en internasjonal
Vurderingstemaet
trygdefeltet,
ventes
overprøving
med mulige individklagesaker
og
kan
av
mot Norge
bør blant annet være
opplæringsfeltet
og
utlendingsfeltet.
1
Lov 21. mai 1999 nr. 30.
2
Protokollen
trer i kraft når 10 stater har sluttet
seg til protokollen.
kun Bolivia, Tyskland, Gabon og Thailand har ratifisert
3
Forslag fremsatt
(FrP).
4
Foreløpig har 36 stater signert Protokollen,
men
Protokollen.
av Borghild Tenden (V), Hans Olav Syversen (Kr F), Ine M. Eriksen Søreide (H) og Karin S Woldseth
Mandatet finnes på Utenriksdepartementets
hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/FN/barnekonvensjon_mandat.pdf#search=barnekonvensjonen
tilleggsprotokoll
6675104/1
4
5. Redegjøre for et utvalg av land om deres vurdering
spørsmål om egen tilslutning.
av protokollen
og
6. Påpeke eventuelle lovendringer som vil være nødvendige som følge av
tilslutning, her under om barns selvstendige klagerett må ivaretas på en
annen måte i det norske rettssystemet
7. Synliggjøre
eventuell
norske interessenters
tilslutning,
herunder
enn i dag.
vurdering
norske
av fordeler og ulemper ved
sivilsamfunnsorganisasjoner
og
Barneo mbudet.
Hovedoppgaven
protokollen.
er altså å synliggjøre
fordeler og ulemper ved eventuell
Om en bestemt følge av norsk tilslutning
en ulempe vil imidlertid
– at handlingsrommet
for norske myndigheter
seg et internasjonal t regelverk
og internasjonal
mene at det te nettopp er poenget med de inte rnasjonale
skal gi uttrykk
derved styrkes.
slutter
av spørsmålet.
Jeg tolker ikke mandatet
seg til protokollen
Utredningen
1.2
Barnets
handlinger
som berører
barn,
er positive
artikkel 3 ( 1) – som gjelder som lov i Norge – at ”(v)ed alle
….., skal barnets
om hvorvidt
”berører
politiske
for hva det kan bety at Norge
hensyn
beste være et grunnleggende
hensyn” .
hensyn gjelder ikke bare i saker om det
enkelte barn, men også avgjørels er på mer overordnet
klagerett
nivå.
5
Etter mitt syn er det liten tvil
Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen
barn”. Det følger således av barnekonvensjonen
om individuell
at regjering
og storting
må ta hensyn til hva som vil være til barns beste og trekke dette inn i vurderingen
grunnleggende
hensyn ved vurderingen
beste og andre, motstående
til at grunnlaget
for vurderingen
den tilsvarende
hensyn bør bli. På den annen side er prinsippet
for
FNs konvensjon
Om innholdet
Utredningen
blir noe annerledes enn for blant annet
om økonomiske,
i utredningen
vil først og fremst
– noen forbehold
bygge på en juridisk
forhold enn de rent juridiske
er ikke skarp. I mandatet
av langsiktige
og økonomiske
5
administrative
Se FNs barnekomités
General Comment
Sandberg (red.) Barnekonvensjonen,
6
Se om dette
Henning
Utenriksdepartementet
6675104/1
om
fordi det bidrar
sosiale
og kulturelle
(”ØSK”) . 6 Dette må jeg ta hensyn til i min utredning.
rettigheter
1.3
protokollen
mellom hensynet til
hensyn relevant også for min utredning
av individklageretten
I
artikkel 12.
Det ligger utenfo r mitt mandat å vurdere hvordan utfallet av avveiningen
barnets beste som et grunnleggende
som et
av om Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen.
denne prosessen skal barn høres, jf. barnekonvensjonen
barnets
er
å gi en konkret tilrådning.
Prinsippet om barnets beste som et grunnleggende
om at avgjørelsen
til konvensjonen
til om de ulike konsekvensene
beste skal være et grunnleggende
Det følger av barnekonvensjonen
. For de som
holdes åpent til den etterfølgende
uten at det tas stilling
ved at
slik at jeg i min gjennomgang
vil derfor redegjøre
eller negative. Det hører heller ikke til mandatet
innsnevres
innebære en fordel fordi man anser
for om jeg mener at en bestemt følge av norsk tilslutning
en fordel eller en ulempe . Det te må naturligvis
behandlingen
til
kontroll , mens andre vil
menneskerettighetene
har det sist nevnte syn vil altså den samme konsekvens
at rettighetsvernet
norsk tilslutning
anses som en fordel eller
bero på hvem man spør. Typisk vil noen mene at det er en ulempe –
og et demokratiproblem
Norge underkaster
til protokollen
Harborgs
utredning
Valgfri
ana lyse, men grensene
Slike analyser er det imidlertid
s. 4. Se også Høstmælingen,
i Norge , 2. utgave, Universitetsforlaget
protokoll
mot andre
er det dessuten bedt om en analyse
konsekvenser.
No. 5 (CRC/GC/2003/5)
Barns rettigheter
og presiseringer
til ØSK – mulige
virkninger
Saga Kjørholt
og
(2012), s. 53.
av tilslutning , avgitt
til
16. september 2011.
5
vanskelig å gjøre troverdige annet enn på meget overordnet nivå. Videre vil jeg også komme
inn på mer praktiske spørsmål knyttet til klageord ningen, jf. at m andatet legger opp til en
beskrivelse av Barnekomiteens
kompetanse.
sammensetning,
Jeg har lagt vekt på at utredningen
er at den skal danne grunnlag
protokollen
grupper
eller ei . Innholdet
saksbehandling
får et ”brukervennlig”
for en politisk
i utredningen
som mulig kan få mulighet
og tilstrekkelig
Når det
debatt
om Norge bør signere og ratifisere
til å delta i debatten.
for sivilsamfunne t. Jeg presenterer
er på et ganske overordnet
gjelder
spørsmålet
for ”handlingsrommet
pr esiseringer:
om
mulige
av rapporten.
konsekvens er av norsk
ratifikasjon
mennesker ettsloven
finner
dem
er allerede inkorporert
i norsk rett, slik at rettighetene
– håndh eves
av
er utpensl et av Barnekomiteen
Comments ” ) og norske
Barnekomiteens
rapporter
foran annen norsk lovgivning
§ 3, se pkt. 3 nedenfor . Rettighetene
”selvkraftige”
Rettighetene
kontroll
som komiteen
myndigheters
gjennom
vurderer
norske
statens
at dom stolene
domstoler , se pkt.
4.2
artikkel
nedenfor.
kommentarer
av barnekonvensjonen
plikt etter
og gir konkrete
i
gjelder
dersom det er motstrid , jf.
kan – forutsatt
i en rekke generelle
etterlevelse
av
på ulike nivå” , må det gjøres noen
dag er gjort gjeldende for barn innen for no rsk jurisdiksjon . Konvensjonsrettighetene
som norsk lov og med forrang
derfor
nivå, noe jeg tenker at er både nyttig
til norske myndigheter
Barnekonvensjonen
slik at så mange
Et slikt ønske er også fremmet
som grunnlag for den debatten som kommer i etterkant
særlig
Protokollen
og reelle
format. Formålet med utredningen
må da være lett tilgjengelig
under de møtene jeg har hatt med representanter
at mine funn i rapporten
og dens formelle
( ” General
er und erlagt
44 til å avgi regelmessige
bemerkninger
til, se pkt. 7.5 nedenfor . I
prinsippet vil derfor en individklageordning
kun innebære en ytterligere , overnasjonal
kontroll med at rettighetene etterleves i Norge . Den reelle problemstillingen
er derfor ikke
om barn skal gis rettighetene
av Protokollen
eventuelt
en
vil medføre
som følger av barnekonvensjonen
en økt rettsliggjøring
sammenholdt
hvem som kommer til å lede rettsutviklingen
individklageordning
forvaltningsorgan
i
eller
praksis
vil
kommuner .)
handlingsrom met for norske myndigheter
med dagens
ordning
og
. ( I tillegg kan det være spørsmål om
medføre
Dersom
, men heller om ratifikasjon
man
blir innsnevret
konsekvenser
skal
kunne
for
underordnede
konkludere
ved ratifikasjon
med
at
av Protokollen,
må
man altså :
1.
kunne forutse at barne komiteen
overprøve myndighetenes
2.
at norske domstoler
i større grad enn norske domstoler
vurdering
kommer
til å
av barns rettigheter ; og
fullt ut kommer
til å følge barnekomiteens
tolkninger
i slike
klagesaker.
For noen konkrete problemstillinger
av) disse spørsmålene,
om – og eventuelt
rettsutvikling
uten
norsk
implikasjoner
kan det antakeligvis
på hvilke
områder
– en tilslutning
som i vesentlig grad innsnevrer
tilslutning.
Noe tilsvarende
en internasjonal
antyde noen sannsynlige
gjelder
overprøving
utviklingstrekk.
barns
rettigheter,
overlater
til
protokollen
norske myndighetens
for
spørsmålet
vil ha nasjonalt.
analyse av (deler
vil medføre
handlingsrom
i mandatet
handlingsrom
jeg til den politiske
hvilke
forsøke
å
av om det er
event uelt innsnevres
debatten
en
mer enn i
om
Jeg vil imidlertid
Men som tidligere nevnt : Vurderingen
en fordel eller ulempe at norske myndigheters
gjelder
gjøres en fornuftig
men på de aller fleste områder vil det være meget vanskelig å forutsi
som følger
når det
etter
min
utredning.
6675104/1
6
1.4
Om arbeid et med utredningen
Arbeidet
med utredningen
overleveringen
har blitt
utført
til Utenriksdepartementet
i perioden
fra tildelingen
11. mars
annet arbeid til side, så tiden har vært knapp. Dette har satt begrensninger
har kunnet gå i analysene av de problemstillingene
mener imidlertid
at utredningen
Jeg har likevel brukt et ganske omfattende
departementet
kildemateriale,
og annet rettstoff
fra Barnekomiteen.
av Protokollen.
rettspraksis
Jeg
fra norske
både fra Barnekomiteen
og
Jeg har også brukt
utredninger
og
diskusjonen
til økono miske,
som det er henvist til underveis i min rapport.
På flere punkter,
sosiale
på hvor dypt jeg
har bed t meg utrede. Jeg
herunder
doms t oler og fra de ulike FN- komiteene , General Comments
litteratur
til
er grundig nok i forhold til det formål den skal tjene, nemlig
som grunnlag for en politisk debatt og beslutning om norsk ratifikasjon
har dessverre ikke rukket å lage et barnevennlig sammendrag.
ØSK-komiteen
2013
den 2. juni 2013. Det har ikke vært mulig å legge
men særlig
og kulturelle
7
rapporten”)
.
I
rettigheter , har jeg
Harbo rg - rapporten
individklagesystemene
protokollen
når det særlig gjelder
i FN og grundige
om en individklageordning
vist
til Henning
finnes
det
Harborgs
både
redegjørelser
knyttet
rapport
generelle
for arbeidet
til ØSK- komiteen , i tillegg
(”Harborg -
redegjørelser
for
med utformingen
til redegjørelse
av
for den
debatten som har vært ført når det gjelder rettsliggjøring og spørsmålet om Norge skal slutte
seg til den protokollen . Jeg forsøker å trekke denne debatten litt videre, men finner altså
grunn til å nyttegjøre
meg det arbeidet som ble gjort av Henning Harborg ved å vise til hans
rapport der det ikke er grunn til å gjenta det som er skrevet der.
Jeg har hatt to møter med representanter fra sivilsamfunnet , først den 10. april 2013 og så
igjen den 27. m ai 2013. En oversikt over de organisasjoner som var representert i møtene
fremgår
av vedlegg
3 til rapporten.
I etterkant
av det første møte t har jeg også mottatt
skriftlig innspill fra Redd Barna, UNICEF Norge, Plan Norge og Utdanningsforbundet.
I tråd me d barnekonvensjonen
skal også barn høres og deres synspunkter
skal tillegges
tilbørlig vekt i samsvar med deres alder og modenhet . Jeg har derfor hatt møter med barn ,
noe som har vært
ungdomsp anel
både interessant
den
13.
ungdomsorganisasjon)
selvfølgelig
mai
2013
ikke vært et representativt
med ulike problemstillinger
nasjonale
møte med Barneombudets
og
av
med
den 27. mai 2013.
snakket med vært både kunnskapsrike
Den 24. mai 2013
og nyttig . Jeg har hatt
lokallag
utvalg.
PRESS (Redd
har
På den annen side har alle de barna jeg har
og engasjerte.
De har dessuten arbeidet
med Barneombudet
hvor
vi særlig
en god del
å gjøre.
drøftet
for barn. Jeg hadde også møte med representanter
barne - og ungdomsorganisasjoner
Barnas
av barn som jeg har møtt,
som opptar barn og som har med menneskerettigheter
hadde jeg møte
klageord ninger
Oslo
De gruppene
dagens
for Norges
(LN U) den 28. mai 2013.
Jeg har hatt separate møter med det norske medlemmet
i – nå leder av – Barnekomiteen,
professor Kirsten Sandberg, den 13. mai 2013, m ed Regjeringsadvokaten
den 15 . mai 2013
og med Justisdepartementet,
UNE og Barne - , likestillings - og inkluderingsdepartementet
den
16. mai 2013.
Jeg kan også nevne at jeg deltok på deler av et seminar om norsk ratifikasjon
om individuell
7
Henning
klagerett
Harborgs
Utenriksdepartementet
6675104/1
til ØSK-komiteen,
utredning
Valgfri
protokoll
arrangert
til
ØSK
av protokollen
av Amnesty og FIAN den 6. mai 2013 .
–
mulige
virkninger
av
tilslutning ,
avgitt
til
16. september 2011
7
Seminaret hadde tittelen ” Sure you have rights, but don’t complain ” , og bl.a. professor
Christian Curtis fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter
holdt et foredrag om emnet.
Dessuten orienterte en representant
holdningen til spørsmålet.
fra det finske utenriksdepartementet
om den finske
Utenriksdepartementet
har bistått med å innhente uttalelser fra noen utvalgte land, hvor de
ble forelagt spørsmål som er utformet av meg, se kapittel 12 i utredningen og vedlegg 4.
6675104/1
8
2
EKSISTEREN DE IN DIVID KLAGEORDNIN
2.1
Individuelle
2.1.1
Oversikt
klageordninger
under
Det er i dag – i tillegg til kl ageordningen
klageordninger
GER UNDER FN s KON VEN SJONER
FNs menneskerettskonvensjoner
under barnekonvensjonen
under åtte av FNs menneskerettskonvensjoner:
– etablert
FNs konvensjon
individuelle
om sivile og
politiske rettigheter ( SP), FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter
(ØSK),
FNs rase diskrimineringskonvensjon
(RDK),
FNs torturkonvensjon
(TK),
FNs
kvinnediskrimineringskonvensjon
(KDK),
FNs konvensjon
funksjonsevne,
FNs konvensjon
om beskyttelse
av rettigh etene til alle fremmedarbeidere
Den frivillige
protokollen
om beskyttelse
om individuell
for
mennesker
mot tvungen forsvinning
klagerett
og medlemmer
for SP ble vedtatt
1976.
Denne
protokollen
Menneskerettskomiteen,
det gjelder
er
den
har etter hvert utviklet
tolkingen
rammen omkring
er vanlig
den 13. september
klageordningen
av FNs generalforsamling
av de ulike
klageordningen,
at de andre
1972. Protokollen
eldste
viser
mest
i konvensjonen
Selv om ØSK og SP ble vedtatt
klagerett
”case law” både når
for å ta opp klager til behandling.
til Menneskerettskomiteens
praksis,
tileggsprotokollen
hadde ratifisert
typisk
Det
når
om vilkår for å ta
på samme måte i de ulike instrumentene.
samtidig , ble den frivillige
under ØSK først vedtatt
Klageorganet,
og den prosessuelle
traktattek stene er like. Dette gjelder ikke minst tolkingen av bestemmelser
klager opp til behandli ng, som ofte er utformet
den 20. mars
trådte i kraft 23. mars
brukte.
en ganske omfattende
bestemmelsene
herunder vilkårene
komiteene
og
nedsatt
av deres familier .
samtidig med SP og ØSK den 16. desember 1966. Norge signerte protokollen
1968 og ratifiserte
med
og FNs konvensjon
tilleggsprotokollen
av FNs generalforsamling
om individuell
den 10. desember 2008. Denne
trådte i kraft den 5. mai 2013, d.v.s. 3 måneder etter at den tiende staten
protokollen.
Norge har verken signert
eller ratifisert
tilleggsprotokollen
til
23. mars 1976. Komiteen
har
ØSK.
RDK ble vedtatt
kompetanse
den 16. desember
1966 og trådte
til å motta og behandle individuelle
om dette i henhold til konvensjonen
1968 og ratifiserte
klager mot stater som har avgitt erklæring
artik kel 14. Norge signerte konvensjonen
den 13. september
1972. En artikkel
23. januar 1976 og rasediskrimineringskomiteen
individuelle
i kraft
14 - erklæring
den 20. mars
ble gitt av Norge den
har etter dette kunnet motta og behandle
klager mot Norg e med påstander om brudd på RDK.
TK ble vedtatt den 10. desember 1984 og trådte i kraft den 26. juni 1987. Norge signerte TK
den 4. februar 1985 og ratifisert
individklager
den 9. juli 1986. Torturkomiteen
mot stater som har avgitt en erklæring
artikkel 22. Norge avga slik erklæring
kan motta og behandle
om dette i henhold til konvensjonens
samtidig med ratifikasjonen
av TK. Torturkomiteen
har
altså kunnet motta og behandle klager mot Norge etter dette.
Tilleggsprotokollen
til kvin nediskrimineringskonvensjonen
om individuell
klagerett
ble vedtatt
av FNs generalforsamling
den 6. oktober 1999. Norge var blant de første som signerte da
protokollen ble åpnet for dette den 10. desember 1999. Protokollen trådte i kraft 22.
desember 2000 og Norge ratifiserte
protokollen
den 5. mars 2002. Det har altså vært åpent
for klag er mot Norge for brudd på kvinnekonvensjonen
registrert
uten at det hittil
er
funksjo nsevne ble vedtatt
av
noen slike klager.
FNs konvensjon
om rettighetene
FNs generalforsamling
sosiale og kulturelle
6675104/1
siden 2002,
til mennesker
med nedsatt
den 13. desember 2006. Konvensjonen
rettigheter.
inneholder
også økonomiske,
Norge – sammen med 80 andre stater og EU – undertegnet
9
konvensjonen den 30. mars 2007. Konvensjonen
129 stater og EU som er parter til konvensjonen,
trådte i kraf t 3. mai 2008. Pr. i dag er det
mens det samlede antall signatarstater er
155. Regjeringen har besluttet at Norge skal ratifisere konvensjonen. 8 Samtidig
vedtakelsen av konvensjonen vedtok generalforsaml ingen en frivillig tilleggsprotokoll
med
om
individuell klagerett. Protokollen trådte i kraft 30. mai 2008. Det er pr . i dag 76 stater som er
parter til protokollen og den er signert av 91 stater. Norge har verken signert eller ratifisert
denne protokollen.
Norge har heller ikke akseptert
mot
tvungen
forsvinning
fremmedarbeidere
individklageordningene
eller
FNs konvensjon
og medlemmer
under FNs konvensjon
om beskyttelse
om besky ttelse
av rettighetene
Norge har altså
pr. i dag aksept ert individuell
klagerett
konvensjon
sivile
FNs rasediskrimineringskonvensjon,
om
torturkonvensjon
2.1.2
og politiske
rettigheter,
under
fire konvensjoner:
for individklageordningene
klagesaker
til de ulike individklageordningene
ordningen
er klageordningen
individuell
klagerett.
varierer
sterkt.
under SP, hvor 115 stater har sluttet
Menneskerettskomiteen
har over 2100 registrerte
Den mest benyttede
seg til protokollen
av SP. Det er grunn til å nevne at saksmengden
forventes
tre
og
et
Menneskerettskomiteen.
saksbehandlingstid
som
har
9
over individuelle
for
nest
en
størst
Kvinnekomiteen
saksmengde,
klagesaker
i de ordninger
Verserende
Avviste
Hevede
Realitetsbehandlede
saker
saker
saker
saker
2
9
0
3
3
17
103
63
138
72
130
506
1
3
0
1
1
6
4
17
0
10
14
45
0
1
0
1
1
3
102
8
Se pressemelding
9
Se FNs Høykommissær
317
Ikke
64
54
582
Totalt
325
KDK - Norge
reform:
en
115
RDK - Norge
KDK - totalt
har
Norge har sluttet seg til, fordelt på de
stater
TK - Norge
RDK - totalt
til
: 10
Antall
SP - Norge
TK - totalt
individklage
på sin side har et meget
Krenkelse
SP – totalt
med
har ført til at det i dag må
saksbe handlingstid
to og et halvt år.
konkludert
og ingen fra Norge.
ulike individklageordningene
Konvensjon
års
Torturkomiteen,
på omkring
lite antall klagesaker,
Statistikk
halvt
om
saker, hvorav 17 mot
Norge. Av klagen e mot Norge er ni avvist og i kun tre saker har komiteen
krenkelse
FNs
FNs
og FNs kvinnekonvensjon.
Statistikk
Antallet
til alle
av deres familier .
10
8
3
0
0
0
764
152
6
0
11
2145
27
0
0
20. mars 2013.
for menneskerettigheters
measures and proposals (A/66/860)
rapport til generalforsamlingen
av 26. juni 2012 om United Nations
s. 23.
10
Tallene er à jour per 23. april 2012 for SP, per 24. juli 2012 for TK, per 14. mars 2011 for RDK og per 2. mars 201 1
for KDK .
11
Kun oppgitt total views.
6675104/1
10
2.1.3
Praksis i individuelle
I Harborg - rapporten
til konstatering
klagesaker mot Norge
er det gitt en redegjørelse
av krenkelse .
12
Jeg viser
for alle de klagesaker mot Norge som har ført
kun til denne
Harborgs gjennomga ng her. Én sak er imidlertid
kommet
redegjørelsen
avgitt. Dette er en kl agesak for TK og den kan oppsummeres
Sak 312/2007,
Hamid Reza Eftekhary
utvisningsvedtak
overfor norske myndigheter
slik:
v. Norway , for Torturkomiteen
og ikke fikk fri rettshjelp
for tortur
( ” interim
journalister
ved retur
konkluderte
til Iran.
fortsatt
grunn til å tro klageren
Det ble ikke bedt om midlertidige
artikkel
med brudd fordi situasjonen
var en særlig
rettsforfølging
med at
fra staten til å ta saken til domstolene.
tiltak
measures ” ) da klageren befant seg i skjul i Norge. Komiteen
det ville m edføre brudd på torturkonvensjonens
Kommisjonen
konkluderte
fra Norge og sendes tilbake til Iran. Klagesaken gjaldt et
brudd på torturkonvens jonen art. 3 ved at det var skjellig
komiteen
ble
som søkte beskytte lse i Norge, men som ikke vant frem
Han skulle derfor uttransporteres
ville bli utsatt
ikke
innebar krenkelse . Avgjørelsen er datert 25. november 2011.
Saken gjaldt en iransk journalist
påstått
og gjentar
til etter at Harborg - rapporten
utsatt
gruppe
3 å sende Hamid tilbake
og det var allerede
virke med kritikk
blogg ble stengt av iranske myndigheter,
til Iran.
i Iran etter valget i 2009 var spent,
tatt
mot Hamid som følge av hans arbeid som journalist
sitt journalistiske
fra
kom til at
ut tiltale
og innlede t
i Iran. Da han hadde
mot Iran etter at han ankom Norge, og hans
fant komiteen at det var godtgjort
fare for tortur og
det ville foreligge brudd på art. 3 ved utsendelse.
2.1.4
Praksis i individuelle
klagesaker fra FN- komiteer som også behandler økonomiske,
sosiale og kulturelle
rettigheter
Som nevnt i pkt. 2.1.1 ovenfor har individuelle
klageordninger
trådt i kraft for tre av de FN-
konvensjonen e som også gjelder økonomiske,
sosiale og kulturelle
ØSK selv, kvinnediskrimineringskonvensjonen
og konvensjonen
funksjonsevne.
komiteen)
Mens komiteen
for økonomiske,
rettigheter.
Dette gjelder
for mennesker
sosiale og økonomiske
med nedsatt
rettigheter
naturlig nok ikke har behandlet noen saker ennå, kan den begynnende
fra kvinnekomiteen
og komiteen
for rettigheter
til mennesker
med nedsatt
Kvinnekomiteen
politiske
rettigheter
individklagesaker
Komiteen
har kompetanse
sosiale og kulturelle
til å behandle individuelle
og økonomiske,
sosiale og kulturelle
har i noen saker vurdert
konkret
mot vold og overgrep) .
en dekkende straffelovgivning
vurderingen
overgrepene
13
Komiteens
om en stat på en tilstrekkelig
måte har klart å
til å
ikke bare på om staten har
tilfellet,
men går grundig inn i
av om staten i den konkrete perioden da mannen utgjorde en trussel og
skjedde , maktet å beskytte kvinnen i lys av den kunnskap typisk politiet hadde
og de overgrepene
Se Harborg -rapporten s. 20 flg.
13
Se komiteens views i sakene A.T. v. Hungary , 2/2003,
(d eceased) v. Austria , 6/2005.
Komiteen
fant krenkelse
som skjedde.
og 5/2005 Fatma Yildirim
i alle disse sakene. Disse sakene kan sammenlignes
i Rt. 2013 s. 588, som igjen viser til praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol.
kvinnekomiteens
praksis i
slik:
(altså saker om statens positive forpliktelse
I disse sakene ser komiteen
12
6675104/1
rettigheter.
som er anvendt i det konkrete
om trusselen som mannen utgjorde
saksforholdet
individuelle
vil gå frem.
klager som både gjel der sivile og
er foreløpig sparsom, og kan kort oppsummeres
beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner
beskytte
rettigheter
”case law”
funksjonsevne
være av en viss interesse for spørsmålet om hvordan FN- komiteer som håndterer
klagesaker som også gjelder økonomiske,
(ØSK -
avgjørelser
med
I lys av dette er
i disse sakene neppe kontroversielle.
11
I 2006 behandlet kvinnekomiteen
en klage mot Nederland hvor det ble hevdet at de
nederlandske
reglene om kompensasjon
for lønnsbortfall
under svangeskapspermisjon
krenket kvinnek onvensjonen artikkel
under dissens – til at konvensjonen
11 , annet ledd, bokstav b. 14 Kvinnekomiteen
kom –
ikke var krenket. Selv om klageren , som bl.a. var
selvstendig næringsdrivende,
kom dårligere ut enn arbeidstakere
komiteen at hun ikke hadde underbygget at hun ble diskriminert
i andre situasjoner, fant
som følge av at hun var
kvinne. Komiteen uttaler bl.a.:
”The Committee
term
“full”
resulting
notes that article 11, paragraph
pay, or does it use “full
from pregnancy
2 (b), does not use the
compensation
and childbirth.
for loss of income”
In other words, the Convent ion
leaves to States parties a certain margin of discretion
of maternity
Et mindretall
(3
komité medle mmer)
kvinnekonvensjonen.
skjønnsmargin,
utgjorde
indirekte
mente
Disse medlemmene
men
to devise a system
leave benefits to fulfil Convention requirements.”
mente
(d.v.s.
lovgivningen
var for så vidt enige med flertallet
at lovgivningen
diskriminering
at den nederlandske
i uttalelsen
i den spesi elle situasjonen
en nøytral lovgivning
krenket
klageren
om
var i
som i praksis kun ”rammet”
kvinner) .
Jeg nev ner også en klage mot Spania hvor klageren hevdet at hun – som den førstefødte
var utsatt for kjønnsdiskriminering
15
henne – som arvet farens adelige tittel som Greven av Bulnes (Conde de Bulnes).
ble avvist fordi den gjaldt forhold fra før tilleggsprotokollen
kraft for Spania . 16 Et betydelig
mindretall
om individuell
(8 komitémedlemmer)
skulle avvises fordi den var uforenlig
med
medlemmene gir bl.a. uttrykk for følgende syn:
“It is undisputed
–
fordi det etter spansk lov var hennes yngre bror – og ikke
klagerett
trådte i
mente imidlertid
konvensjonens
Klagen
at klagen
17
bes temmelse r.
Disse
in the present case that the title of nobility in question is
of a purely symbolic and honorific nature, devoid of any legal or material
effect. Consequently,
we consider that claims of succession to such titles
of nobility are not compatible
are aimed at protecting
purpose of impairing
with the provisions of the Convention,
women from discrimination
or nullifying
the recognition,
which
which has the effect or
enjoyment
or exercise
by women on a basis of equality of men and women, of human rights and
fundamental
author’s
freedoms
in all fields.
communication
Convention
pursuant
is
to
We therefore
incompatible
article
4,
with
paragraph
conclude
the
provisions
2 (b)
of the
that
the
of
the
Optional
Protocol. ”
De øvrige
individuelle
klagene
til kvinnekomiteen
håndheve r i disse sakene konsekvent
ser ut til å ha bli avvist.
kravet til å uttømme
dessuten saker som gjelder forhold fra før ti lleggsprotokollen
kraft for vedkommende stat 19 .
14
Kvinnekomiteens
nasjonale rettsmidler
om individuell
Komiteen
og avviser
klagerett
trådte i
views i saken Dung Thi Thuy Nguyen vs The Netherlands , 3/2004 .
15
Kvinnekomiteens
16
Tilleggsprotokoll
om individuell
klagerett til kvinnekonvensjonen
17
Tilleggsprotokoll
om individuell
klagerett til kvinnekonvensjonen
artikkel 4, annet ledd, bokstav b.
18
Tilleggsprotokoll
om individuell
klagerett til kv innekonvensjonen
artikkel 4, første ledd.
19
Tilleggsprotokoll
om individuell
klagerett til kvinnekonvensjonen
artikkel 4, annet ledd, bokstav e.
6675104/1
18
views i saken Cristina Muñoz - Vargas y Sainz de Vicuña v. Spain 7/2005
artikkel 4, annet ledd, bokstav e.
12
Komiteen for rettigheter
til personer med nedsatt funksjonsevne
har behandlet
tre
individuelle klage saker. En av klagene ble avvist fordi de forholdene som klagen gjaldt fant
sted før tileggsprotokollen
om individuell
øvrige sakene kan kort beskrives slik:
klagerett
I en klage sak mot Sverige fant komiteen
at klagerens
krenket.
22
I
denne
byggetillatelse
saken
hadde
svenske
for et vannterapibasseng
reguleringsplanen
for området.
hun hadde de siste åtte
sengeliggende
trådte
i kraft
rett til rehabilitering
myndigheter
avslått
år vært
ute av stand
til å stå og gå, og hun hadde
å behandle
hjemme . Komiteen
ulike tilfeller
likt,
særlige behov relatert til den nedsatte funksjonsevne.
pekte
som er gitt personer med nedsatt funksjonsevne
søknaden om bygningstillatelse
Komiteen
der som
i klagerens
når
sak og hennes
i konvensjonen
og påla staten
og dessuten gjøre ti ltak for å hindre at lignende
anbefalte
med forpliktelsene
institusjon
på at det også kan
Komiteen fant krenkelse av de særlige
å revurdere
skjer i fremtiden.
vært
og at det var diskriminerende
rettighetene
overensstemmelse
om
var det eneste som kunne medføre noe bedring og
staten ikke hadde tatt hensyn til de spesielle omstendighetene
krenkelser
søknad
Klageren led av en meget alvorlig ledd - og muskelsykdom ;
vannterapibassenget
diskriminering
De to
og helse var
kla gerens
staten hadde ikke bestridt at klageren måtte flyttes til en spesialtilpasset
innebære
21
på sin egen eiendom fordi det ville være i strid med
de siste to år . Vannterapi
hun ikke fikk bygge
20
for England.
staten å sikre at lovgiving
og praksis var i
etter konvensjonen.
I en klagesak mot Ungarn fant komiteen
at klagerne s rett til tilgjengelighet
til bl.a. fasiliteter
og tjenester
var krenket ved at de – som sterkt svaksynte – ikke kunne bruke minibanker.
Minibankene
i Ungarn manglet
og komiteen
fant at statens tiltak for å pålegge private tjenesteytere
var tilgjengelige
både blindeskrift
for mennesker
med nedsatt funksjonsevne
krav. Konvensjonen
artikkel
at banka utomatene
ble tilgjengelige
anbefalinger
tilgjengelige
2.2
9 (2) (b) var derfor krenket.
når det gjaldt
tiltak
antall klager
vunnet
– betyd ningen
for Norge
anbefalte staten å sikre
ga samtidig ganske detaljerte
minibankene
Den avgjørelsen
av individklageordningene
mot Norge har vært meget
begrenset
har uttalt
gis det en oppsummering
og bare i seks saker har
at det har skjedd
en krenkelse . I
av de norske sakene og deres betydning
Norge i pkt. 3.5. Jeg viser til denne gjennomgangen
som kan sies å ha berørt
for
og skal bare kort bemerke følgende her:
særlige
politiske
temaer
er KRL- saken.
24
I
av denne saken (og den parallelle saken i Den europeiske menneskerettsdomstol)
ble det gjort
utvilsomt
Komiteen
konvensjonens
for å sikre at banken e gjorde
frem ved at en FN- komité
Harborg - rapporten
kjølvannet
å sikre at tjenestene
ikke tilfredstilte
for klagerne og komiteen
om bruk
for svaksynte og andre med nedsatt funksjonsevne.
Oppsummering
Det totale
klageren
til staten
og lyd som kunne gi instruksjoner
23
endringer
i fritaksordningen
restauratør - saken
gjenopptagelse
av
straffeprosessloven
at Torturkomiteens
en
25
lang
rekke
avgjørelser
slik at ankenektelser
anmodning
for KRL-faget.
hatt. Den etterfølgende
26
for fremtiden
om midlertidi ge tiltak
Størst
praktisk
betydning
behand lingen i Høyesterett
og
førte
dessuten
ville bli begrunnet.
(”interim
til
har
åpnet fo r
endringer
measures”)
i 20 04 i Dar -
20
Se Komiteens views i saken Kenneth McAlpine v. The United Kingdom of Great Brittain and Northern Ireland , 6/2 011.
21
Se tilleggsprotokollen
om individuell
klagerett
til konvensjonen
for mennesker
i
Jeg nevner i tillegg
med nedsatt funksjonsevne
artikkel 2,
bokstav f.
22
Se komiteens views i saken M. H. v. Sweden , 2/2011.
23
Se komiteens views i saken Szilvia Nyusti, Péter Takács and Tamás Fazekas v Hungary , 1/2010.
24
Leirvåg and Others v. Norway , 1155/2003.
25
Abdeel Keerem Hassan Aboushanif v. Norway , 1542/2004.
26
Se Rt. 2008 s. 1764 og Rt. 2010 s. 1170.
6675104/1
13
saken nok har blitt oppfattet som kont roversiell av norske myndigheter fordi komiteen la til
grunn at den kunne gi bindende , midlertidige pålegg som ville hindret uttransport så lenge
klagesaken ble behandlet. Virkningen av denne uttalelsen for no rske myndigheter
er
imidlertid vesentlig dempet ved at Høyesterett i Rt. 2008 s. 513 avviste at slike anmodninger
er rettslig bindende.
27
FNs individklageordninger
har – i alle fall målt i lys av de klagesaker
Norge – hittil ikke hatt vese ntlig betydning for Norge.
2.3
Barn som klagere
Det er på det rene at barn kan opptre
individklager.
eksisterende
eller
som har vært mot
28
på
som klagere
Jeg har ikke hatt anledning
klagemekanismene.
vegne
av,
menneskerettigheter
barn.
Det er imidlertid
lite tvilsomt
Undersøkelser
foretatt
(inngrep
i familielivet
29
og manglende
barn som venter på dødsstraff
30
og fengsling.
voksne og det kan nok i noen tilfeller
som behandler
hvor ofte barn bruker
de
at det er svært få klager fra,
av
antyder at kun ca. 2% av individklagene
fra barn eller er reist på vegne av barn.
utvisning
til de FN- komiteene
til selv å undersøke
FNs
Høykommissær
som FN- komiteene
for
mottar
er
Sakene dreier seg oftest om forsvinninger,
beskyttelse av barn), religiøs undervisning,
I de fleste tilfeller
være tvilsomt
hvor aktivt
klager barn sammen med
involvert
barna er i disse
sakene selv om de opptrer som klagere .
To saker fra Menneskerettskomiteen
kan nevnes særskilt:
Saken Zhi Yang Chen v. the Netherlands
31
gjaldt utvisning
til Kina og klageren hadde både
på beropt seg SP artikkel 7, 17 og 24. Artikkel 24 gjelder barns rettigheter.
Saken startet rett
nok mens klageren var barn , 32 men han var nå over 18 år og fortsatt ikke uttransportert.
Komiteen uttalte derfor følgende om hans rettigheter
under artikkel 24, se pkt. 6.6 i
avgjørelsen:
”The Committee
further
observes, concerning
article 24, that the author,
who was born in 1988, is at the present time no longer a minor.
result,
any future
article.
The author’ s claim under article 24 is therefore
ratione materiae
removal
would not touch upon any right
I saken Benali v. the Netherlands
hjemlandet
33
Dette må være riktig,
avviser
(Understreket
– ikke har skjedd mens klageren
det
ikke
være
klagesaksbehandlingen
grunn
til
avvisning
her.)
Menneskerettskomiteen
så lenge det påklagede
inngrepet
klagen
med samme
– her uttransport
til
var barn. På den annen side kan slike saker
reise andre spørsmål om behandl ingen av vedkommende
kan
also inadmissible
under article 3 of the Optional Protocol, as incompatible
with the provisions of the Covenant.”
begrunnelse.
As a
under this
selv
om
mens han eller hun var barn, og da
klageren
fyller
18
år
i løpet
av
, se om reglene i Protokollen om dette i pkt. 8.3.2 nedenfor.
27
Saken omtales også nedenfor under pkt. 9.2.
28
Slik også Harborg - rapporten pkt. 3.5.5.
29
Se Malcolm Langford og Sevda Clark, The New Kid on the Block. A Complaints Procedure for the Convention
on the
Rights of the Child , Nordic Journal of Human Rights, Vol. 28, No. 3 - 4, s. 371, på s. 384.
30
Malcolm Langford og Sevda Clark, Op cit, s. 385.
31
Avgjørelse av 26. juli 2012, i sak 1609/2007.
32
I følge klagen ble hans foreldre drept og han selv kidnappet til Nederland i 2003. Han klarte å rømme og søkte asyl,
som senere ble avslått. Klagen gjaldt spørsmålet om uttransport til Kina ville krenke SP.
33
Avgjørelse av 23. juli 2004 i sak nr. 1272/2004
6675104/1
14
3
OM IN KORPORERIN GEN A V BARN EKON VEN SJO N EN I N ORSK RETT OG
BARNEKON VEN SJON EN S STILLING I N ORSK RETT I DAG
Som nevnt
i pkt.
1.1
menneskerettsloven
ble barnekonvensjonen
inkorporert
Norge. På samme måt e som de øvrige inkorporerte
forrang
i norsk
§ 2 ble endret slik at også denne konvensjonen
foran annen norsk lovgivning
konvensjonene
ved motstrid,
rett
i 2003
ved at
skal gjelde som lov i
har barnekonvensjonen
jf. menneskerettsloven
§ 3. Samtidig
med inkorporeringen
ble det foretatt en rekke endringer i lovgivningen for å synliggjøre
konvensjonens bestemmelser. Bl.a. ble barnets rett til å uttale seg styrket både i barneloven
og barnevernloven.
I Høyesteretts
Barnekonvensjonen
er således gitt en sterk stilling i lovgivningen.
praksis er barnekonvensjonen
andre steder i utredningen.
barnekonvensjonen
for en domfelt
trukke t inn i flere saker og flere av dem tas opp
Her skal jeg kun nevne noen eksempler:
artikkel 3, 37 og 40 sentrale i begrunnelsen
som var under
barnekonvensjonen
artikkel
for å idømme samfunnsstraff
18 år på gjerningstidspunktet.
19 en viktig del av begrunnelsen
I Rt. 2005
temaet
Barnekonvensjonen
i en rekke utlendingssaker,
senest dommene
s. 1567
var
for at en stefars vold mot to
stesønner (slag mot baken med flat hånd) ikke kunne bedømmes
den var utøvd i oppdragelsesøyemed.
I Rt. 2010 s. 1313 er
som rettmessig
har dessuten
selv om
vær t det sentrale
i Rt. 2012 s. 1985 (plenum)
og Rt.
2012 s. 2039 (plenum) , og som er fulgt opp i Rt. 2013 s. 449. I disse sakene – som gjelder
avslag på krav om oppholdstillatelse
spørsmålet om betydningen
avveiningen
mot
innvandringsregulerende
barne konvensjonen
artikkel
følger av utlendingsloven
”Samlet
til barn som har bodd lenge i Norge – har særlig
av hensynet til barnets beste (barnekonvensjonen
hensyn,
stått
sentralt.
Høyesterett
3 ikke gir krav på noen bedre beskyttelse
§ 38 og som oppsummeres
sett viser forarbeidene
artikkel 3) og
mener
at
enn det som allerede
slik i avsnitt 134 i Rt. 2012 s. 1985:
– og etterarbeidet
i Meld. St. 27 (2011 -
2012) – at hensynet til barnets beste skal veie tungt. Det skal legges vekt
på tilknytning
opphold
eventuelle
som er opparbeidet
i landet.
Hensynet
motstridende
være så tungtveiende
tidligere
sitatet
også mens barnet
til barnets
interesser.
Innvandringsre
(2006 - 2007)
hensynet
til barnet
hensynet
til barnet kan etter omstendighetene
er, jo mindre
Når det gjelder domstolsprøving
herunder
har
barnets
gulerende
hensyn kan
side 160 . Men jo tyngre
rom vil det bli for andre hensyn,
det må slå igjennom uansett hvilke mothensyn
forvaltningen
ulovlig
avveies mot
at de må gå foran hensynet til barnets beste, jf. det
fra Ot.prp.nr.75
”Oppsummeringsvis
har hatt
beste kan imidlertid
være så tungtveiende
tolket
dette
loven
tilknytning
at domstolene
riktig.
til Norge,
at
som gjør seg gjeldende.”
i slike sake r, uttaler Høyesterett
betyr
og
fullt
At hensynet
i avsnitt 149 i samme dom:
ut kan prøve
til
barnets
må være forsvarlig
om
beste,
vurdert
og
avveid mot eventuelle motstående hensyn, innebærer at det må fremgå
av vedtaket
at hensynet til barnets beste er tillagt vekt som et
grunnleggende
hensyn.
interesseavveiningen.
Domstolene
ikke
prøve
den
konkrete
”
Dette er nok ett av de områdene
barnekonvensjonen
kan
og hensynet
hvor det kan komme
til barnets
klagesaker
med påstand
beste ikke har fått tilstrekkelig
om at
gjennomslag
i
norsk rett. Det kommer jeg tilbake til i pkt. 13.
6675104/1
15
4
GEN ERELT OM FORHOLDET M ELLOM N ORSK RETT OG IN TERN A SJON ALE
MEN NESKERETTSKON VEN SJON ER
4.1
Generelt
Den tradisjonelle
folkerett
lære i Norge tar utgangspunkt
og nasjonale
prinsippet
rett som to adskilte
kreves en gjennomføringsakt
34
nasjonal rett.
rettslige
utgangspunktene
menneskerettskonvensjonene
Norge
systemer.
Konsekvensen
har
endog
menneskerettsloven
for rang
av dette er at det i
foran
skal bli en del av
e, herund er barnekonvensjonen,
ikke lenger praktisk
som Norge er bundet
i norsk rett ved menneskerettsloven
og
teori hvor man ser på
i nasj onal rett for at folkerett
For de sentrale menneskerettskonvensjonen
har disse alminnelige
inkorporert
i den dualistiske
av, herunder
interesse.
. Disse konvensjonene
annen
norsk
De sentrale
barnekonvensjonen,
gjelder
lovgivning
ved
er
som lov i
motstrid,
jf.
§§ 2 og 3. Disse konvens jonen e er således gitt en sterk stilling i norsk
rett.
Når rettighetene
gjelder som norsk lov må de i utgangspunktet
norske domstoler
og håndheves
gjennom
som man mener har krenket rettighetene.
tatt
forbehold
om at rettighetene
søksmål mot staten – og i noen tilfeller
må være ”selvkraftige”,
og kulturelle
Spørsmålet
rettighetene.
d.v.s.
at rettigheten
etter
rettslig grunnlag i tvister for domstoler
oppstår særlig i forhold til noen av de økonomiske,
35
I KRL- saken
” Ved den internrettslige
har
sitt
og
sosiale
uttalte således Høyesterett:
anvendelse
uten å være transformert
for
andre –
Dette gjelder likevel ikke fullt ut. Høyesterett
innhold er egnet til å bli anvendt som selvstendig
an dre myndigheter.
også kunne påberopes
av konvensjoner
til nasjonal lovtekst,
som er inkorporert
må det tas stilling
til om
den aktuelle bestemmelse tar sikte på å gi den enkelte rettigheter, eller
om den uttrykker
et formål eller påle gger medlemsstatene
å nå et
bestemt
mål eller en minimumsstandard.
at bestemmelsen
anvendt
kunne
er utformet
av de nasjonale
konkretiseres
Direkte
myndigheter.
til rettigheter
Konvensjonens
og plikter.
(1998 - 1999) side 11 med videre henvisning
106 og proposisjonen
mer tradisjonelle
den
enkelte
eksempelvis
anvendelse
forutsetter
slik at den er egnet til å bli umiddelbart
bestemmelser
til NOU 1993:18
sidene 104 -
side 23 - 24. Selv om konvensjonsbestemmelser
menneskerettigheter
rettigheter,
kan
gjennomgående
spørsmålet
oppstå for visse bestemmelser
må
Jeg viser til Ot.prp.nr.3
om
om
tar sikte på å gi
umiddelbar
anvendelse
i ØSK, jf. NOU 1993:18
sidene
125 - 126 og særlig sidene 164 - 165 .”
Vi har imidlertid
svært lite rettspraksis
i Norge som gjelder anvendelsen av ØSK. I en sak om
gyldi gheten av et vedtak om å avslå konsesjon
han ikke ville bosette seg på eiendommen,
Høyesterett
trengte
var selvkraftige,
” Jeg
ikke å ta stilling til det nærmere
finner
arbeid,
det
klart
gode
bestemmelsene
spørsmål
34
innholdet
at
fylkeslandbruksstyrets
arbeidsvilkår
fordi
i ØSK.
av rettigheten e eller om de
vedtak
som ØSK artikkel
og tilfredsstillende
langt
de gir rettigheter
om
å avslå
6, 7 og 11 gir
levestandard.
er etter sitt innhold svært ubestemte,
om hvor
Disse
og det kan reises
som kan
Se om dette og debatten omkring forholdet mellom norsk rett og folkeretten
i folkerett, 4. utgave (2011) s. 52 flg.
35
av en landbrukseiendom
men uttalte likevel følgende :
konsesjon ikke griper inn i de rettigheter
til
til kjøperen
ble det bl.a. påberopt flere av rettighetene
håndheves
ved
i Morten Ruud og Geir Ulfstein, Innføring
Rt. 2001 s. 1006.
6675104/1
16
søks mål for domstolene.
gå inn på. ”
Dette finner jeg det imidlertid
ikke nødvendig
Situasjonen
i dag er således at vi vet svært
lite om hvorledes
Høyesterett
i spissen,
om selvkraft
sosiale og kulturelle
Barnekomiteens
gjelder
vil vurdere
rettigheter.
spørsmålet
og i hvilken
grad Høyesterett
eventuelt
mellom
annen norsk lovgivning
klarlegges.
er selvkraftig,
i barnekonvensjonen
når det
må innholdet
av Barne komiteens
at en konvensjonsbetemmelse
må
rettigheter,
bestemmelsen(e)
som følger
medfører
det
tas
i konvensjonen
stilling
omkring.
fastlegges
I KRL- saken forklarer Høyesterett
konkrete
økonomiske,
syn og
vil påvirkes
”Når det er konstatert
med
Høyesteretts
praksis, er ett av de spørsmålene det i dag hersker betydelig usikkerhet
Dersom retten finner at en rettighet
domstoler,
når det gjelder
Om det vil oppstå motstrid
praksis når det gjelder de ulike bestemmelsene
selvkraft,
norske
å
og forholdet
til
den videre gangen slik:
gir den enkelte
til
forholdet
mellom
og norsk rett. Dersom tolkingsresultatet
av en inkorporert
konvensjon
forrangsbestemmelsen
framstår
som rimelig
i menneskerettsloven
§ 3 at
klart,
norske
domstoler uten videre må anvende konvensjonsbestemmelsen
selv om
norsk lovgivning og praksis blir satt til side, jf. Rt-2000-996. I de tilfeller
resultatet
av tolkingen
domstoler
foreta
konvensjonen,
ikke
jf.
seg
til
domstoler
som
tolking
rimelig
klart,
av den enkelte
konvensjonsteksten
kan bygge
i
dom 23.
og
for tolking som EMD og forholde
denne
domstols
på formålsbetraktninger
avgjørelser.
grunn for norsk lov og rettspraksis,
for å hindre at
som ligger til
kan trekkes inn innen rammen av den
I samsvar med alminnelig
av menneskerettighetsdom
på hvor parallelle saksforholdene
Norske
og andre reelle hensyn,
men skal i alminnelighet ikke bygge inn sikkerhetsmarginer
Norge dømmes for konvensjonsbrudd.
De verdiprioriteringer
metode EMD benytter.
norske
( HR- 2000 - 793 ). Ved denne tolking av EMK må
anvende de samme prinsipper
ved behandling
må
bestemmelse
Rt- 2000 - 996 , Rt- 2001 - 85 og Høyesteretts
mars 2001 i sak 2000/793
domstolen
framstår
en selvstendig
prejudikatlære
stolens avgjørelser
må det
legges vekt
er. Jeg viser for øvrig til Rt- 2000 - 996 på
sidene 1007 - 1008.”
Jeg vil føye til at Høyesterett
i den grunnleggende
dommen i Rt. 2000 s. 996 (plenum)
åpnet for en dialog mellom norske domstoler og de internasjonale
”Ved at norske domstoler
ved avveining
kan bygge på verdiprioriteringer
rettsoppfatning,
vil imidlertid
kontrollorganene:
av ulike interesser
eller verdier
som ligger til grunn for vår lovgivning
norske domstoler
også
og
kunne inngå i et samspill
med EMD og bidra til å påvirke EMDs praksis.”
Etter mitt skjønn er det grunn til å dette in mente når vi ser på Høyesteretts
praksis fra FNs ulike håndh evningsorganer.
anvendelse av
Dette kommer jeg tilb ake til straks nedenfor i
pkt. 4.4.
4.2
Hvordan
Spørsmål
kommer
menneskerettsspørsmål
om en inkorporert
menneskerettsbestemmelse
domstolene
på mange
prosessuelle
krav og innsigelser,
saker
overprøving
6675104/1
om
måter.
av
for domstolene
I straffesaker
vil
slik at domstolene
administrative
er krenket
de t ofte
kunne
?
kan komme
danne
grunnlag
kan sørge for at rettighetene
sanksjoner
(tilleggsskatt
opp for
og
for
ivaretas.
–
I
avgift,
17
overtredelsesgebyr
og lignende ) gjelder det samme . I alle saker om straff 36 kan domstolene
for eksempel prøve om saken er avgjort inne n rimelig tid og gi avslag i straffen for å rette
opp konvensjonsstridig
saksbehandling. I sivile saker kan konvensjonsstrid
danne grunnlag
for krav om å få kjent et forvaltningsvedtak
ugyldig og/eller et krav om erstatning for
menneskerettskrenkelsen
. I alle disse tilfellene kan den norske domstolen
finner konvensjonsstrid – rette opp krenkelsen allerede på nasjonalt plan.
Det er imidlertid
interesse,
et vilkår
jf. tvisteloven
for å kunne reise et sivilt
– dersom
søksmål at saksøkeren
den
har rettslig
§ 1-3 som krever at den som reiser saken må ha et ”rettskrav”
og
må kunne ” påvise et reelt behov for å kravet avgjort i forhold til saksøkte” . Vanligvis vil disse
vilkår ene ikke være oppfylt
krenket,
forholdet
dersom
påstand
er opphørt og man verken har et konkret
eller krav om andre rettslige
kon vensjonen
saken kun gjelder
er krenket
om at konvensjonen
tap som kan kreves erstattet
konsekvenser . Et krav om å få fastsettelsesdom
vil – dersom denne tradisjonelle
måtte avvises. Når det gjelder menneskerettskrenkelser
vurderingen
vilkårene for rettslig interesse ikke er oppfylt.
at de internasjonale
kontrollorganene
ikke har et slikt
Menneskerettsko nvensjonene
er ofte i konvensjonene
vilkår
for å ta en klage
under
gir dessuten en rett til domstolsbehandling
krav om at det har skjedd en krenkelse.
er
I t illegg må man huske
et krav om at det skal finnes effek tive rettsmidler
som har vel begrunnede
kun for at
legges til grunn –
kan det lett tenkes at situasjonen
slik at de tradisjonelle
behandling.
er
og det
tilgjengelige
Forarbeidene
for de
til tvisteloven
åpner derfor for at t visteloven § 1 -3 må tokes slik at den gir adgang til at det kan reises sak
med
krav
om
fastsettelsesdom
for at en menneskerettskonvensjon
forholdet er opphørt og man verken krever erstatning
eller ugyldighet.
krenket,
selv
om
37
Når det gjelder barnekonvensjonen
kom Høyesterett i Rt. 2012 s. 2039 (plenum) til at det
ikke var adgang til å gi fastsettelsesdom fo r krenkelse av konvensjonen. 38 Begrunnelsen er
generelt utformet
og bygger særlig på at barnekonvensjonen
ikke stiller noe krav om effektivt
”Gjennomgangen
av forarbeidene
ikke holdepunkter
kreves særskilt
rettsmiddel.
for at lovgiver
fastsettelsesdom
39
Høyesterett
lojalt
å
konkludere
barnekonvensjonen
oppsummerer
til EMK og SP –
slik i avsnitt 101:
gir, som jeg allerede har understreket,
har tatt sikte på å åpne for at det kan
for brudd på barnekonvensjonen.
min mening følger dette heller ikke av rettspraksis.
mest
– i motsetning
med
at
Etter
Jeg finner det dermed
spørsmål
om
brudd
på
må prøves i tråd med det generelle utgangspunktet
i
norsk rett hvor rettslige spørsmål vurderes i dommens premisser som ledd
i prøvingen
også lagt
av tvistegjen standen i saken. I denne sammenheng
vekt
konsekvenser
rekkevidde
på at det fremstår
som vanskelig
– også kan kreves
særskilt
fastsettelsesdom
så pass generell
at det fore løpig må legges til grunn
og saker om administrative
37
Jeg nevner at Høyesterett
torturkonvensjonen
Høyesterett,
39
kom til samme resultat
var krenket.
Torturkonvensjonen
artikkel
at det mest
for brudd på barnekonvensjonen.
sanksjoner kan utgjøre ”straff”
. Se om dette Tore Schei m.fl., Tvisteloven. Kommentarutgave,
drøfter dette særlig på grunnlag av EMK og SP.
38
på
for brudd på barnekonvensjonen
sannsynlig ikke i noe tilfelle kan kreves fastsettelsesdom
Både ordinær straffesaker
for brudd
artikkel 3.”
Selv om kravet i saken kun gjaldt fastsettelsesdom
36
hvilke
det vil ha om man åpner for at det – og da med generell
barnekonvensjonen
3, er begrunnelsen
å overskue
har jeg
i konvensjonenes
forstand.
Bind I, s. 39 og s. 52 flg. Forarbeidene til tvisteloven
i Rt. 2008 s. 513 når det gjaldt krav om fastsettelsesdom
gjelder imidlertid
for at
ikke som norsk lov, noe som ble tillagt vekt av
se avsnitt 36.
Se avsnitt 96 i dommen.
6675104/1
18
4.3
Rettskraftvirkninger
av avgjørelser
i individuelle
På samme måte som for de FNs individklageordningene
europeiske
menneskerettsdomstol
bindende.
10(5).
Det
følger
consideration
imidlertid
Avgjørelsene
av Protokollen
art ikkel
together
opp de avgjørelsene
har således ik ke direkte rettskraftvirkninger
en ganske tungtveiende
på at konvensjonen
tilfell et .
avgjørelsen
det
På den
måten
foretatt
for å gjenåpne
staten
at gjenåpning
ikke er rettslig
er krenket være
er krenket
menneskerettbrudd
det i klagesak
Også avgjørelser
mot
og ”recommendations”
dersom
avgjørelsen
§ 31 - 3(1)(d)
begrenset
Dersom
Barnekomiteens
til
enn norske domstoler
krenket
avgjørelser
saksforhold
en
er fastslått
konvensjon
kan altså ha denne virkningen.
avgjørelse
som
fra
tilsier
etter
under
domstolsbehandlingen
barnekonvensjonen
jf. tvisteloven
FNs
på en gunstigere
(og
i alle tilfeller
måte for klageren
internasjonale
domstol) har funnet brudd.
4.4
kontrollorganer
nå er hvor stor gjennomslagskraft
som rettskilde
FN- komiteenes
av konvensjonen.
domstoler) .
til saker hvor FNs
avgjørelser
i norsk
kilder til tolkingen
Både saker hvor Norge er innklaget
anser dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol
av EMK. Dette gjelder også dommer
vedrørende
Som det fremg år av sitatet ovenfor skal norske domstoler
menneskerettsdomstolen
og forholde
har den norske holdningen
Strasbourg
.
som autoritative
andre land enn Norge.
anvende samme prinsipper
seg til denne domstolens
dommer.
som
I utgangspunktet
vært at det neppe er grunn til å skille mellom rettskildevekten
og avgjørelser
tatt det forbeholdet
også vil ha gyldighet
rett
har når norske
og saker mot andre land kan være kilder til tolkingen av konvesjonsbestemmeslene
Norske domstoler
saker.
– altså at
i kjøl vannet av en
gjenåpning
menneskeretts komité (eller en internasjonal
skal ta stilling til tolkingen
er
§ 31 - 4 som kun åpner for dette for så vidt
menneskeretts komité
fra internasjonale
i sivile
at det er feil ved selve avgjørelsen
§ 391 nr. 2 forbeholder
Rettspraksis
at
Gjenåpningsadgangen
gjorde – vil det ikke være adgang til gjenåpning
fra Barnekomiteen,
Straffeprosessloven
i samme
saksbehandlingsfeil
Barneko miteen tolker og anvender
domme r fra
men på at
hvor det heter
gjelder som norsk lov” .
fra Barnekomiteen
imidlertid
Spørsmålet
danne grunnlag
eller Protokollen,
nemlig tvisteloven
Norge
har
menneskerettsloven
fra
Menneskerettskomiteen.
at – selv om de tolkingsprinsippene
når SP er tema
40
Se om dette Harborg - rapporten pkt. 3.5 og 9.5.2.
41
Se bl.a. Ot. prp. nr. 1998 - 1999) s. 69 - 70.
6675104/1
i det
som krever at sta ten redegjør
bindende kan de i visse tilfeller
gir denne muligheten,
saksbehandlingen
imidlertid
fra FN-
kan begjæres;
”hvis
domstoler
due
. I praksis
som har kommet
(som er bindende)
å begå
seg i lys av de ”views”
”give
for de klagerne som får medhold.
sivile saker . Dette beror ikke på konvensjonen
intern norsk lovgivning
gjelder
skal
artikkel
se Protokollen artikkel 11.
Til tross for at avgjørelsene
avgjørelse
risikerer
statene
med at konvensjonen
ikke følges. Det er også en oppføl gingsprosedyre
den har
inneholder,
indikasjon
se Protokollen
at
i individklager
som konkluderer
for
11(1)
til dommer fra Den
ikke være folkerettslig
with its recommendations”
På den annen side vil en avgjørelse
enkelte
avgjørelser
og ”recommendations”,
to the views of the Committee,
har Norge alltid fulgt lojalt
komiteene. 40
– og i motsetning
– vil Barnekomiteens
Det er tale om å avgi ”views”
klage saker mot Norge
– kan det ”ikke
41
Høyesterett
ved anvendelse
uten videre
av
har
av EMK
legges til grunn
at
19
avgjø relser av Menneskerettskomitéen
har samme gjennomslagskraft
som avgjørelser fra
42
Den europeiske menneskerettsdomstolen”
. I Harborg - rapporten er det hevdet at det er
forskjeller
som gjør at avgjørelser i individklagesaker
fra de ulike FN- komiteen ikke
nødvendigvis bør få like sterkt gjennomslagskraft
som dommene fra Strasbourg , herunder at
avgjørelsene fra FN-komiteene ikke er rettslig bindende, at saksbehandlingen
at
komitémedlemmene
har
varierende
kompetanse
og
ikke
43
dommerkompetanse.
Jeg går ikke nærmere
inn på dette her, men må konstatere
forhold i praksis nok kan spille inn i vurderingen
FN- komiteene . På den annen side forberedes
FN, 44 som vil kunne ha betydning
Retningslinjen
fra Høyesterett
vekt”
er enklere og
nødvendigvis
av rettskildevekten
at slike
til enkeltavgjørelser
fra
det for tiden reform av individklagesystemet
i
for denne type vurderinger.
er uansett at avgjørelsene
tillegges
”betydelig
tolkinger
som den store hovedregel
45
som rettskilde.
praksis vært. Det ligge r imidlertid
Med dette
fra FNs menneskerettskomit
utgangspunktet
bli lagt til grunn av norske domstoler.
også et forbehold
é skal
vil FN- komiteenes
Slik har også
i dette som nyere rettspraksis
kan ty de
på at har realitet i noen saker.
Jeg
peker
først
Torturkomiteen
mente
Dar - saken ,
om midlertidige
at Norge
anmodningen
på
som
bl.a.
tiltak (”interim
var forpliktet
gjaldt
bindende.
spørsmålet
measures”)
et ter konvensjonen
således var rettslig
tolking av konvensjonen
46
og la til grunn en annen oppfatning
1261 kan være av interesse.
foretok
imidlertid
til å følge anmodningen.
av disse kom mentarene
fra
Komiteen
og at
en selvstendig
av Norges rettslige
Dette gjaldt rett nok betydningen
General Comments og rettskildevekten
anmodninger
bindende.
til å følge slike anmodninger
Høyesterett
enn komiteen , altså at Norge ikke var forpliktet
om
var rettslig
forpliktelser
Også Rt. 2009 s.
av en av Barnekomiteens
er nok ikke like stor som for
avgjørelser
”relativt
konkret:
i enkeltsaker. Men departementet
hadde i alle fall uttalt at det bør legges
47
på
slike
kommentarer
og
den uttalelsen det gjaldt var temmelig
stor vekt”
Den gjaldt
tolkingen
til barnets
beste og andre,
he nsynet
” Argumenter
av artikkel
som ikke er basert
innvandingskontroll,
3 i barnekonvensjonen
motstående
på rettigheter,
hensyn
og avvevingen
mello m
i utlendingssaker , og slo fast:
som f.eks.
slike som går på generell
kan ikke settes foran hensynet til barnets beste”.
48
Høyesteret t foretar
også i denne saken en selvstendig
tolking av kommentaren , og kommer til at Barnekomiteen
– til tross for den klare ordlyden
– ikke kan ha ment at innvandringspolitiske
kan tas i betraktning
ved vurdering
av søknad om oppholdstillatel
asylsøker.
49
hvoretter
det ikke er noen særlig tolkingsstandard
asylsøkere,
Høyesterett
baserer seg deretter
og at artikkel
hensyn aldri
se fra en enslig, mindreårig
på en tolking av barnekonvensjonen
for så vidt gjelder
3 kun gir anvisnin g på at barnets
artikkel
3
enslige mindreårige
beste skal være ”et sentralt
moment i vurderingen” . 50
Jeg nevner
paralleller
til sist en fersk
til det jeg drøfter
42
Rt. 2008 s. 1764 avsnitt 76.
43
I Harborg - rapporten
Menneskerettskomiteen
sammenliknes
dom fra et annet
her: Rt. 2013 s. 258 gjelder
pkt. 9.5.4 er forfatteren
i perioden
med arbeidsmåten
område,
– på bakgrunn
1998 – 2000 – kritisk
i Den europeiske
men som har rettkildemessige
allmenngjøring
av sine egne erfaringer
til at saksbehandlingen
menneskerettsdomstol.
av tariffavtaler.
som ansatt i sekretariatet
i FNs Menneskerettskomité
Han er de rfor kritisk
til
kan
til å gi avgjørelsene
samme vekt som dommer.
44
Dette er kort omtalt nedenfor under pkt. 9.5
45
Se Rt. 2008 s. 1764 avsnitt 81.
46
Rt. 2008 s. 513. Saken er også omtalt under pkt. 9.2.
47
Ot. prp. nr. 104 (2008 - 2009) om endringer i barnelova, s. 26.
48
General Comment No. 6, pkt. 86 – gjengitt her etter Rt. 2008 1261 avsnitt 45.
49
Se Rt. 2008 s. 1261 avsnitt 62. 6
50
Rt. 2008 s. 1261 avsnitt 67.
6675104/1
20
Poenget i denne sammenheng er at Høyesterett i denne saken måtte vurdere betydningen av
en rådgivende tolkings uttalelse fra EFTA- domstolen. På samme måte som FN- komiteenes
avgjørelser er EFTA- domstolens uttalelser ikke bindende. Høyesterett har likevel uttalt at
utt alelsene ”må tillegges vesentlig vekt” 51 , al tså en formulering om vekten som er temmelig
lik den som gjelder for rettskilde vekten av Menneskerettskomiteens
tariffavtalene definerer Høyesterett sin egen rolle slik i avsnitt 94:
”Jeg t ar etter dette utgangspunkt
domstolens
uttalelse
til selvstendig
i at Høyesterett
ikke skal legge EFTA-
uprøvet til grunn, men har både myndighet
å ta stilling til hvorvidt
På denne bakgrunn
vesentlig
vekt,
og plikt
og i hvilken grad dette skal gjøres.
kan jeg ikke se at Høyesterett
er formelt avskåret fra
å bygge på et avvikende syn. Men i og med at uttalelsen
tillegges
avgjø relser. I saken om
kreves særlige grunner
naturlig nok skal
for at Høyesterett
skal
kunne fravike den.”
Med dette utgangspunktet
kommer Høyesterett
til en ann en tolking av EØS- retten enn EFTA-
domstolen på flere punkter.
For de vurderingene
jeg skal gjøre er slike avgjørelser
komiteene
ikke nødvendigvis
dynamisk
og slik at komiteens
interessante
fordi de viser at FN-
alltid vil få det endelige ord . Forholdet er antageligvis
domstoler . Jeg føyer imidlertid
tolkinger
ikke skal legges
uprøvet
til at det kun må være helt unntaksvis
til grunn
noe mer
av norske
at komiteens
tolkinger
bør fravikes siden det er tale om saker om barns menneskerettigheter:
Norge kan vanske lig
slutte seg til Protokollen om individuell
er at man skal rette
klagerett
hvis ikke forutsetningen
seg etter komiteens praksis med mindre det er ekstraordinære
4.5
Debatten
om rettsliggjøring,
handlingsrom
kontrollorganer
Debatten
om rettsliggjøring
rettighetene.
I Harborg - rapporten
4. Jeg viser
klageordning
første
til
styrke
denne.
for økonomiske,
fremheves
av nasjonale
når det gjelder
fremhevet
rettighetenes
vaghet
og
av
handlingsrom
ligger
innvendingen
særlig på to plan:
målsettinger
mer
forpliktelser , og for det andre pekes det på konsekvenser
for maktfordelingen
konsekvenser
av avståel se av myndighet
Det sistnevnte
del
større
av den
domstolsmakt
argumentasjonen
at
stadig
økt
enn
mot
en
For det
retts lige
nasjonalt
synspunktet
rettsliggjøringen
i
og
er en
medfører
økt
på bekostning av lovgiver og forvaltning.
Jeg har ikke mulighet
Harborg
til FN- komiteene.
om
er
sosiale og kulturelle
av denne delen av debatten
rettigheter
preg
klagesaker
myndigheters
de økonomiske,
av Harborg
sosiale og kulturelle
når internasjonale
individuelle
gis det en oppsummering
Som
myndigheters
rettsutviklingen
til å behandle
og innsnevring
Den har særlig
av nasjonale
en omkring
gis kompetanse
omfattende.
pkt.
innsnevring
og usikkerhet
grunner til å justere den .
i at
til å gå dyp t inn i denne omf attende
rettighetens
individklageordning.
52
vaghet
i seg
selv
ikke
bør
Likeledes er det neppe et vesentlig
det skjer – og vil skje – en rettsutvikling.
debatten.
være
argument
noe
Jeg er enig med
argument
mot
en
mot en slik ordning at
Det te er neppe vesensforsk jellig fra det man har
sett for EMK og SP. 53
Det er imidlertid
formulert
riktig
at en del av de økonomiske,
mer som målsettinger
enn rettslige
51
Rt. 2000 s. 1811, på s. 1820.
52
Se Harborg -rapporten s. pkt 4.4, på s. 34.
53
Se Harborg -rapporten pkt. 4.4 og 4.6.
6675104/1
sosiale og kulturelle
forpliktelser
rettighetene
er
og at det er usikker t i hvor stor
21
grad de gir rettigheter
som kan anvendes som selvstendig rettsgrunnlag
i tvister
domstolene og/eller andre myndigheter. Det er også riktig at flere av disse rettighetene
for
– i
alle fall etter sin ordlyd – i større grad kan gripe inn i staten s prioritering og allokering av
ressurser. Slik sett kan disse rettighetene bli oppfattet som å gripe dypere inn i ”politiske”
vurderinge r enn en typisk en sivil og politisk rettighet som for eksempel statens plikt til ikke
å torturere fanger. Som Harborg bemerker på s. 106 vil dessuten vurderingstemaene
for
komiteene
bli vanskelige
og bevissitasjonen
kompleks
staten for eksempel har gjort det som er rimelig
høyest mu lig helsestandard
inngripen
komiteen
skal vurdere
om
til å sikre
i lys av landets samlede ressurser.
Etter mitt skjønn er det imidlertid
for uakseptabel
dersom
for å oppfylle sine forpliktelser
grunn til å undersøke nøye realiteten
i den nasjonale
handlefrihet
i den anførte risiko
som en individklageordning
vil føre
med seg. For de t første er det – som nevnt innledningsvis
i pkt. 1.3 – ikke slik at det er tale
om å gi nye rettigheter,
av de rettigheter
men å effektivisere
håndhevelsen
som allerede er
gjort gjeldende som norsk lov. For det andre kan mye tyde på at en del av argumenta sjonen
legger opp til mer dramatiske
det er grunnlag
eksempel
konsekvenser
for. Overføring
praksis normalt
fra FN- komiteene
legges til grunn,
medfører at komiteens
tolkinger
se pkt.
For det tredje
4.4
ovenfor.
skjønnsmargin
i saker
om
til FNs individklageordning
av ”lovgivningskompetanse”
ikke tale om. Uttalelsene
komiteenes
av en tilslutning
ligger det forbehold
ikke nødvendigvis
er det
økonomiske,
til FN- komiteene
er ikke rettslig
bindende
enn
er det for
og selv om
i våre forpliktelser
som
skal legges uprøvet til grunn i norsk rett ,
sannsynl ig at komiteen
sosiale
og kulturelle
vil gi statene
rettigheter,
se. pkt.
en
8.2
nedenfor. For det fjerde er det i alle fall i dag grunnlag for å si at rettigheten e ventelig vil bli
tolket med et rettslig
(bortsett
innhold som ik ke i særlig grad gir rett til bestemte
fra minstenivåer).
Når det gjelder
konvensjonen,
barnekonvensjonen
er dessuten
barnekonvensjonen
bildet
og spørsmålet
mer
er sivile og politiske
spørsmål om å etablere
nivåer på ytelser
Dette kommer jeg tilbake til i pkt. 7.3 .
sammensa tt.
rettigheter
en klageordning
om en individklageordning
En vesentlig
for denne
del av rettighetene
som det antageligvis
i
ikke ville bli reist
til dersom de hadde stått i en egen konvensjon .
Dessuten er det antagelig begrenset hvor store konsekvenser
det kan få for statens resurser
å oppfylle barns økonomiske,
etter barnekonvensjonen,
sosiale og kulturelle
Norge allerede i dag sikrer rettighetene
ikke i barn ekonvensjonen
barnets
(for eksempel retten til arbeid) . Til dette kommer
– og barns – beste skal være et grunnleggende
avveiningen
som må skje mellom
etablere s en individklageordning
de samfunnsmessige
disse spørsmålene
fra den parallelle
individklageordning
til ØSK- komiteen.
artikkel
problemstillingen
jf. at
i ØSK finnes
at hensynet
hensyn også her, d.v.s.
til
i den
hensyn som kan tilsi at det ikke
og de hensyn som taler for å styrke barns rettigheter
slutte seg til Protokollen , jf. barnekonvensjonen
6675104/1
rettigheter
på et høyt nivå og noen av rettigheten
ved å
3. Dette skiller også vurdering
om Norge
skal slutte
av
seg til en
22
5
BARNS PARTSEV N E, PROSESSDYKTIGHET
N ORSK RETT
5.1
Innledning
Jeg er i mandatet
bedt om å vurdere
om barns selvstendige
annen måte i det norske rettssystemet
det nødvendig
å redegjøre
prosessdyktighet
kapittelet.
for dagens ordning
5.2
Utgangspunkt:
De alminnelige
i tvisteloven.
må ivaretas
på en
er
barns partsevne,
Det er temaet
som er viktige
for dette
for barn og den
har rettet mot dem.
Barn har partsevne,
regler om partsevne,
Bestemmelsene
ETTER
for denne vurderingen
i Norge når det gjelder
klage - og tvistesaker.
ser jeg på noen klageordninger
kritikk som særlig Barneombudet
klagerett
enn i dag. Som bakgrunn
og barns representanter
I neste kapittel
OG STEDFORTREDERE
men ikke prosessdyktighet
prosessdyktighet
og stedfort redere er inntatt i kapittel 2
suppleres av særskilte prosessregler.
I norsk rett stilles det som vilkår for å reise sak for domstolene
at man har partsevne og at
man er prosessdyktig.
Krav til partsevne
innebærer
være et selvstendig
i korthet
rettssubjekt.
lever har partsevne,
at den person som skal opptre for domstolene
Utgangspunktet
jf. tvisteloven
§ 2- 1 bokstav
dersom det ikke er særlig hjemmel
må
i norsk rett er at alle fysiske personer som
a. Partsevnen
oppstår
for annet opphører den ved døden.
54
ved fødselen,
og
Dette gjelder også
barn. Det vises blant annet til barnelova § 17 første ledd.
Prosessdyktighet
er
” evnen
er regulert i tvisteloven
til
selv
bestemmelsens
å opptre
§ 2- 2 første ledd, som fastslår at prosessdyktighet
i rettssak,
Myndighetskravet
vergemålsloven
innebærer
at man
§ 1. Mindreårige
ikke
Tilfeller
hvor umyndige
Etter tvisteloven
det fremgår
tvangsvedtak
imot
må være
mindreårig
eller
også umyndige
i helse - og sosialsektoren,
§ 7- 24 som gjelder rettslig
av tvangsvedtak
overfor personer med psykisk utviklingshemning.
som
stedfortrederen
som skal ivareta
ikke
er
prosessdyktige ”
partens
er barnets verge, jf. tvisteloven
samt
krav
på å meddeles
innebærer
Skoghøy, Tvisteløsning,
6675104/1
vedtak i
§ 9- 12 som gjelder rettslig overprøving
bestemmer
interesser
tvisteloven
§ 2- 3 at
under rettergangen.
det
Stedfortreder
er
for
§ 2- 4 og nedenfor i pkt. 5.4.
Dersom barnet er over 15 år har det etter tvisteloven
54
Slik lovbestemmelse
barns stedsfortredere
For ” personer
rettsmøtevarsling
§ 1.
§ 36 - 3 at i saker om
prøving av Fylkesnemndas
og helse - og omsorgstjenesteloven
rettsmøter,
jf.
kan barn over 15 år reise søksmål
en barnevernsak
mindreårige
umyndiggjort,
er ” i stand til å forstå hva saken gjelder ”, jf . annet ledd . Barn under
finnes bl.a. barnevernloven
Umyndige
Etter
personer være prosessdyk tige dersom
Det følger av tvisteloven
15 år kan reise søksmål dersom det følger av særskilt lovbestemmelse.
5.4
søksmål ”.
at man er myndig.
barn er prosessdyktige
§ 2- 2 kan imidlertid
dersom vedkommende
og ta
som hovedregel ikke vil være prosessdyktige.
av en særlig lovbestemmelse.
administrative
reise
for prosessdyktighet
er ” den som ikke har fylt 18 år ”, jf. vergemålsloven
Dette medfører at barn som mindreårige
5.3
herunder
andre ledd stilles det som vilkår
prosesskriv
§ 2- 4 annet ledd krav på å varsles om
samtidig
som
vergen.
Kravet
om
at barnet skal varsles om at det har rett til å være til stede
Oslo 2010 s.232.
23
under rettsmøtet samt en rett til å si sin mening. Det foreligger kun en møterett og ikke en
tilsvarende
møteplikt
for bar net. Formålet med varslingen er at barnet skal få den
informasjon som er nødvendig for at barnet skal kunne utøve den medbestemmelsesrett
har krav på etter barneloven § 31, jf. § 33.
5.5
Verge,
5.5.1
Oversikt
hjelpeverge
Etter ve rgemålsloven
etter
barneloven
foreldrene
verger.
og setteverge
§ 3 fremgår
55
– vergemålsloven
det at barnets verge vil være den eller de personer som
har foreldreansvar
til barnet.
er gifte eller kun bor sammen,
Dette gjelder
de
også dersom foreldrene
gjelder derimot kun for foreldrenes
Dette
innebærer
i normaltilfellene
at det er begge barnets foreldre
hvor
som er barne ts
senere velger å skille seg. Foreldreansvaret
felles barn, noe som medfører at vergen for særkullsbarn
er barnets biologiske foreldre. En stemor kan følgelig ikke opptre som verge på vegne av sin
manns sønn eller datter.
Dersom foreldrene
seg i mellom har avtalt en annen ordning, for eksempel at det kun er mor
som skal ha foreldreansvaret
vil vergerollen
som kan opptre som barnets rettmessige
og foreldreansvaret
kan derimot
følge dette, og det vil dermed kun være mor
stedfortreder.
Sammenhengen
ikke splittes opp mellom foreldrene,
kan for eksempel ikke avtales mellom foreldrene
andre vergeroll en. Foreldreansvaret
og vergerollen
mellom vergemålet
jf. Rt. 1976 s. 90. Det
at den ene skal ha foreldreansvaret
og den
følger hånd i hånd.
Dersom en mindreårig
har to verger, typisk både mor og far, vil begge ha vergerolle
barnet. I slike tilfeller
kan hver av dem gi den annen fullmakt
overfor
til å opptre som verge alene,
jf. vergemålsl oven § 4. Dersom foreldrene derimot ikke blir enige om en avgjørelse, for
eksempel om det skal inngås forlik i en sak hvor barnet har utført hærverk, kan spørsmålet
bringes
inn for overformynderiet.
Initiativet
til å ta kontakt
med overformynderiet
kan
kom me fra en av foreldrene eller barnet selv.
For tilfellene
hvor en av foreldrene
gjenlevende
5.5.2
dør, vil foreldreansvaret
og vergerollen
for det første i de tilfellene
der barnet
falle på den
forelder.
Setteverge
Oppnevning
av setteverge
foretas
befinner seg uten verge, jf. vergemålsloven
retten ved for eksempel
slektninger,
foreldrenes
typisk besteforeldre
motstridende
interessekonflikt,
tilstrekkelig.
til gjenlevende
eller andre.
verge er inhabil.
med barnets
svært sjeldent ettersom
død vil søke å tildele foreldreansvaret
For det annet kan overformynderiet
dersom barnets
§ 6. Dette forekommer
av uviss årsak
etter
vergemålsloven
§ 15 oppnevne
en setteverge
Med dette menes at vergen selv har interesser
egne interesser.
Det må i disse tilfellene
noe som medfører at en hypotetisk
eller fremtidig
foreligge
som er
en fakti sk
interessekonflikt
ikke er
56
55
Fremstillingen her er basert på gjeldende vergemålslov fra 1927. Det er vedtatt ny lov om vergemål, lov 26.mars
2010 nr. 9, som ennå ikke er trådt i kraft. Formålet med den nye loven er å gi økt rettssikkerhet til sårbare grupper og
den kan således få betydning
for den praktiske
analysere dette i full bredde, men behandleri
med representant
56
for enslige, mindreårige
Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven
6675104/1
ivaretakelsen
av barn rettigheter.
pkt. 5.6 de særskilte
reformer
Jeg har ikke hatt anledning
til å
som er gjort med hensyn til en ordning
asylsøkere.
med kommentarer,
Oslo 2008, s. 115.
24
Ettersom barnets foreldre lett kan komme i interessekonflikt
hvor det pågår sak mellom
barnet og andre familiemedlemmer
som bror, søster, elle r besteforeldre, har lovgiver gitt et
unntak i § 15 som slår fast at ektefeller og forlovede ikke er innhabile til å ivareta eget barns
tarv i slike tilfeller. Selv om bestemmelsen ikke nevner samboere må den i slike tilfeller
kunne tolkes utvidende
forhold over lang tid. 57
til og så å omfatte
samboere
som har levd i ekteskapslignende
Unntaket gjelder derimot kun overfor barnets øvrige slektninger.
en straffbar
barnets vegne i en kommende
Dersom
Dersom vergen har begått
handling mot barnet vil vergen følgelig være inhabil til å foreta beslutni nger på
vergen
er inhabil
straffesak.
skal setteverge
oppnevnes,
hvor mandatet
begrenses
til den
aktuelle sak der vergen er inhabil. Dette medfører at vergen ikke kan disponere på området
hvor det foreligger
inhabilitet,
området for inhabiliteten.
og motsetningsvis
Settevergens
at settevergen
oppnevning
ikke kan disponere utenfor
faller bort når opp gaven eller oppgavene
er utført .
Settervergen
skal videre oppnevnes der ” hjelpen trengs ”, jf. § 15 annet ledd. I dette ligger
at settevergen
skal oppnevnes av overformynderiet
bor, straffesaken
5.5.3
i den kommune der tvisten ligger, barnet
føres og lignende.
Hjelpeverge
Tilsvarende
som for setteverge
kan overformynderiet
oppnevne
en hjelpeverge
dersom
vergen ikke antas å kunne vareta barnets tarv for en viss tid eller for visse saker. I dette
ligger at hjelpevergen
skal ivareta barnets interesser
ved å hjelpe vergen med de oppgaver
som ikke antas å kunne varetas på ordentlig måte.
Hjelpevergen
skal
hjelpevergen
oppnevnes
for
en begrenset
vil falle bort når tidsperioden
sykdom eller lignende. Bestemmelsen
at man har krav
forsømmer
på å bytte
eller tilsidesetter
Typiske eksempler
forhindret
Dett e innebærer
verge
at mandatet
til
er utløpt, eller vergen er blitt frisk etter periodisk
må ses i sammenheng
eller
sine plikter
tilfeller hvor det er mer nærliggende
tid.
hjel peverge
med vgml. § 10 som statuerer
dersom
som verge. Hjelpeverge
vergen
gjentatte
ganger
bør unngås oppnevnt
i de
at man kun bytter verge.
på når hjelpeverge
kan oppnevnes er de tilfel ler hvor vergen er absolutt
fra å ivareta barnets interesser.
Et eksempel kan være hvor vergen plutselig
blir
sykehusinnlagt.
Dersom
en mindreårig
hjelpeverge.
er mistenkt
Både for de tilfeller
for
et straffbart
bli aktuelt
med
hvor vergen ikke vil eller kan møte, og i de tilfeller
hvor
politiet ikke får tak i vergen. Forutsetningen
med vergen(e).
hjelpeverge
I Oslo stiller
representanter
kan det tenkes tilfeller
fra Barnevernvakten
åpningstid.
jf.
fortsatt besitter foreldreansvaret.
§ 3. Hvis foreldrene
ikke
kan ivareta
barnets
ved behov
opp som
(barnevernloven
er under barnevernets
§§ 4- 8 eller §§ 4- 12),
I slike tilfeller er foreldrene også verger,
interesser
57
Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven
med kommentarer,
Oslo 2008, s. 113.
58
Lødrup, Peter mfl., Vergemålsloven
me d kommentarer,
Oslo 2008, s. 124.
6675104/1
det
58
hvor den mindreårige
omsorg som følge av vedtak om omsorgsovertakelse
men at foreldrene
kan
er dog at politiet faktisk har forsøkt å få kontakt
i politiavhør utenom overformynderiets
I barnevernstilfellene
forhold
fordi
de for eksempel
er
25
rusmisbrukere, eller av andre årsaker er det praktisk
barnet et ter § 16.
Hjelpevergen
5.5.4
å kunne oppnevne en hjelpeverge
for
skal oppnevnes på det sted der hjelpen trengs på lik linje med settevergen.
Krav for å kunne oppnevnes til verge
Det fremgår
av vergemålsloven
fellesskap oppnevner,
som tingrettsdommer.
§ 14 at det er overformynderiet
vil den faste formannen
erstatte skifteforvalter.
som i
59
For å kunne oppnevnes til verge må vedkommende
vederheftig
og skifteforvalteren
fratar og fritar verger og hjelpeverger. Skifteforvalter
er det samme
I kommuner der det er oppnevnt fast formann for overformynderiet,
etter verg emålsloven
§ 7 være myndig,
og skikket for vervet.
Med myndig menes at vedkommende
Med vederheftig
og herunder
må være over 18 år og ikke umyndiggjort.
tar loven sikte på å oppstille et krav om at vedkommende
ha orden
på egen økonomi.
oppnevnte verger. I utgangspunktet
Kravet
til vederheftighet
må være solvent,
gjelder
kun for de
er dette et vilkår som kan forebygge at vergen fristes til
å misbruke barnets midler til egen berikelse.
Kravet om skikkethet
retter seg mot de personlige forutsetning er og egenskaper vergen må
ha. Begrepet fremstår
nødvendige
som skjønnsmessig,
etiske
og
er det etter vergemålsloven
verge eller hjelpeverge.
unntakene
momenter
herunder
en
er om vergen besitter
evne
til
empati
og
Det foreligger
§§ 8 og 9 en borgerplikt
å ta i mot et verv som
adgang til å nekte å ta i mot vervet
dersom et av
i § 9 kan påberopes. Likevel bør det unngås å oppnevne verger som klart verken
har evne eller vilje til å utføre vergerollen
Som utgangspunkt
foreta
men relevante
holdninger,
60
medmenneskelighet.
I utgangspunktet
moralske
er straffedømte
individuelle
overformynderiet
vurderinger
har
kommunikasjonsevner,
med nødvendig seriøsitet og engasjement.
personer uskikket som verger, men overformynderiet
ut
tilstrekke lig
fra
type
tillitt
og er tilgjengelig
til
straffbart
vedkommende,
forhold.
at
for den hjelpetrengende
Det
viktigste
vedkommende
kan
er
har
at
gode
og andre som vergen må
ta kontakt med på barnets vegne.
5.6
Barns status
Den kriminelle
handlinger
og prosessdyktighet
lavalderen
foretatt
vergemålsloven,
i straffesaker
i Norge er 15 år, jf. straffeloven
før det fylte 15 år ”. Dette innebærer
altså kan idømmes straff for handlinger
år. Det følger imi dlertid av straffeprosessloven
§ 46: ” Ingen kan straffes
at barn som er umyndige
som er foretatt
for
etter
etter de har fylt 15
§§ 147 og 184 at de ikke bør pågripes eller
fengsles hvis det ikke er ” særlig påkrevd ”.
Dersom
siktede
er under 18 år og umyndig , har ” også hans verge partsrettigheter
straffeprosessloven
§ 83. Det følger implisitt
har status som part i straffesaker,
ikke partsrettighetene
59
Op.cit. Lødrup s. 108
60
Op.cit. Lødrup s. 77
6675104/1
av denne bestemmelsen
jf. ordlyden ”også”. Den mindreårige
at mindreårige
”, jf.
barn
siktede har imidlertid
alene.
26
Den straffeprosessuelle
5.7
er 18 år. 61
myndighetsalderen
Enslig mindreårige
asylsøkere
Hvem som regnes som enslig mindreårig
asylsøker er etter NOU 2004: 16 s. 335 definert
som:
[…] en person
under
18 år som kommer
alene til Norge og ber om
beskyttelse
mot forfølgelse.
Personen blir betraktet
som enslig når
vedkommende kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Selv
om barnet/ungdommen
kommer til Norge med andre voksne, f.eks. eldre
søsken eller andre slektninger,
blir vedkommende
likevel betraktet
som
enslig så lenge denne voksne ikke har foreldreansvaret.
Kravet om at alle skal ha en verge, gjelder også de som har domisil i Norge. Det er dog gjort
et unntak for enslig mindreårige
enslige mindreårige
asylsøkere. Vergemålsloven
kommer også til anvendelse på
asylsøkere selv om kravet til norsk domisil ikke er oppfylt.
Dette innebærer at enslig mindreårige
62
asylsøkere har krav på å få oppnevnt verge på lik linje
med person er med domisil her i landet. Dette skal skje så raskt som mulig etter ankomst til
Norge, og helst innen en uke.
Hvis det er usikkert
Justisdepartementet
overformynderiene
åpenbart
om foreldrene
at
det
er i live eller ikke, fremgår
skal
om enslige
at den mindreårige
oppnevnes
mindreårige
hjelpev erge
asylsøkere
har gjennom
en utvidet
ved å tolke bestemmelsen
tolkning
64
består helt frem til den mindreårige
til ny vergemålslov
behov for hjelp går utover
mot deres formue
berørt i innledningsavsnittet
en voksenperson
gis myndighet
til å
etter § 16 i slike tilfeller.
blir myndig eller forlater landet.
som en særlig utsatt gruppe
som de av medisinske og/eller psykologiske
har behov for, er omtalt ovenfor 16.2.3.9.
rettet
søkt å ivareta hjelpebehove t
for den mindre årige:
asylsøkere må betraktes
barn. Den behandling
asylsøkere
NOU 2004: 16 s. 339 sier noe om hva som kan forventes av
en verge som opptrer som stedfortreder
Enslige mindreårige
etter
I praksis er det derfor liten forskjell
på om man oppnevner en verge etter § 6 eller en hjelpeverge
Forarbeidene
det er
oppnevnt hjelpeverger
slik at hjelpevergen
ivareta alle de oppgavene som en ordinær verge har.
Hjelpevergeoppdraget
B) s. 4. Dersom
til
eller annet sted, skal det
etter § 16 ble laget, hadde vi ikke enslige mindreårige
i landet. Justisdepartementet
gitt av
se Veiledning
63
§ 16 for denne gruppen umyndige.
til en gruppe mindreårige
§ 16,
(G - 0344
ikke har en verge i hjemlandet
oppnevnes en verge etter § 6. I praksis blir det som hovedregel
Da reglene om hjelpeverge
det av retningslinjer
etter
grunner
Det er videre åpenbart at deres
det te. Bistandsbehovet
er ikke i særlig grad
– noen slik er det de færreste
som har. Som
ovenfor, er det særlig behov for kontakt med
som langt på vei kan fungere i foreldrenes
sted. Denne
personen må treffe de avgjørelser som ligger under foreldreansvaret
og
sørge for at barnet får omsorg og oppfylt de rettigheter det tilkommer
61
Bjerke m.fl., Straffeprosessloven
62
Op.cit. Lødrup s. 73 -74
63
Op. cit. Lødrup s. 125
64
Op. cit. Lødrup s. 126
6675104/1
Kommentarutgave
(4. utg.) s. 340.
27
etter norsk rett. I dette må også ligge bistand i forbindelse
med
asylsaken. Disse oppgavene kan være svært kreven de både i forhold til tid
og kompetanse.
[…]
Etter
utvalgets
syn har den enslige
bistand fra en voksenperson
mindreårige
blir ivaretatt
mindreårige
har kontakt
mindreårige
med.
I ankomstfasen
Som påpekt er systemet
og komplisert.
svært
Utvalget
til den
særlig
være
rundt ivaretakelsen
Å være en frivillig
profesjonaliseres,
mener
for
som den
det er mye
som taler
dvs. at det engasjeres
av
privatperson
barnas krav i forhold ti l mange ulike myndigheter
vanskelig.
vergerollen
myndigheter
vil dette
disse barna omfattende
være
behov
som skal sørge for at rettssikkerheten
i forhold til de offentlige
utlendingsmyndighetene.
som skal fremme
asylsøker
kan
for at
faste verger
med
særskilt kompetanse.
På en slik bakgrunn drøftet utvalget på s. 345 om det kunne være hen siktsmessig
egne regler for enslig mindreårige
å utforme
asylsøkere og herunder kanskje gjøre reglene til en del av
utlendingsloven . Det er nå vedtatt
en representasjonsordning
for enslige,
mindreårige
asylsøker, se meld. st. 27 (2011 - 2012) Barn på flukt pkt. 8.11:
” På bakgrunn
endringer
av forslag fra regjeringen
i utlendingsloven
vedtok
som vil innføre
enslige,
mindreårige
stilling.
Ansvaret for representantordningen
asylsøkere
Dette vil sikre nødvendig
hva
gjelder
synliggjør
oppdrag
styrke
opplæring,
at det er klare forskjeller
som representant
denne
gruppens
for
rettslige
og en mer en hetlig ordning
tilsyn
med
videre.
Endringen
mellom et oppdrag som verge og et
for en enslig,
mindreårig
asylsøker.
asylsøkere skal ha et like sterkt rettsvern
som det er viktig
i mars 2012
vil bli lagt til fylkesmannen.
kompetanseheving,
rekruttering,
mindreårige
samtidig
og
Stortinget
en representantordning
med et regelverk
Enslige,
som norske barn,
som ivaretar
de særskilte
behovene til denne gruppen særlig sårbare barn.
Den nye representantordningen
understreker
at alle enslige, mindreårige
asylsøkere har krav på respekt og vern om sine rettigheter.
sammen
sårbare
med den nye vergemålsloven,
grupper,
vergeordning.
sikre kompetanseheving
De
særskilte
reglene
og kvalitativt
representant
enslige,
for hva som skal være
får nødvendig
lik opplæring.
skal gjelde alle enslige, mindreårige
tillegg skal ordningen gjelde mindreårige
som søker om refleksjonsperiode
hensyn til den mindreåriges
I
i Norge.
nasjonale,
Den nye lovreguleringen
nødvendig opplæring.
asylsøkere.
antatte ofre for menneskehandel
Plikten til å høre barnet vil bli lovfestet,
6675104/1
for
oppdrag og sikre at alle representantene
Retten til representant
bakgrunn.
til
og bidra til en mer enhetlig
om
mindr eårige asylsøkere vil gi klarere retningslinjer
representantens
Ordningen vil,
sørge for økt rettsikkerhet
Representantene
samt at representanten
språklige,
skal sikre
religiøse
skal ta
og kulturelle
at representantene
skal i tilstrekkelig
får
grad være kjent
28
med asylsaksgangen og de særlige forhold som er knyttet
representant for enslige, mindreårige asyls økere.
Representantordningen
skal også sikre barna kontinuerlig
oppfølging,
dersom
eller
er nødvendig
barnet
oppnevne
flytter
at det av andre
en ny representant.
Loven stiller
skal være egnet. I denne forbindelse
politiattest
i
politiregisterlov.
samsvar
med
i kraft.
mindreårige
6675104/1
årsaker
om
å
krav om at representanten
sk al representantene
reglene
også
legge frem en
barneomsorgsattest
i
ny
”
Reglene om representasjonsordningen
er trådt
til rollen som
Reglene vil styrke
er tatt inn i utlendingsloven
og effektivise re vernet
kap. 11A, som ennå ikke
om rettighetene
for enslige,
asylsøkere.
29
6
NOEN RETTSMIDLER OG KLAGEORDNIN GER SOM ER AV SÆRLIG
BETYDNIN G FOR BARN S RETTIGHETER OG KRITI KKEN M OT DEM
6.1
En oversikt
over et utvalg
ordninger
Adgangen til å bringe en sak inn for domstolene
form
for
gjenoppretting
er det
menneskerettskrenkelser.
typiske
med krav ugyldighet,
rettsmiddelet
lovbestemmelser
Barn er imidlertid
som
erstatning
er tilgjengelig
ikke prosessdyktige
som gir barn selvstendig
modne og har en god forståelse
vergens samtykke
for barn
Vi har sett i kap. 5 ovenfor at barn har partsevne
benytte seg av denne muligheten.
særskilte
som er viktige
partsstatus.
for hva saken gjelder
for å reise en sak for domstolene.
eller annen
for
ofre
for
og således kan
med mindre det er
Barn – også de som er
– må derfor
som hovedregel
ha
Dette reiser noen spørsmål som jeg
skal komme tilbake til nedenfor.
Inne nfor noen viktige
saksområder
er barn – dersom de er fylt 15 år og forstår hva saken
gjelder – gitt adgang til å re ise sak for domstolene
på egenhånd.
tvangsvedtak
herunder
i
helse -
utviklingshemmede,
rusmiddelbrukere.
alle adferdssaker
og
sosialsektoren,
tvangsvedtak
i barnevernet,
Det gjelder administrative
tvangsvedtak
tvang i psykisk
rettet
helsevern
og tvang mot
I noen tilfelle r har også yngre barn adgang til selv å reise sak, herunder i
etter barnevern loven .
Pasient - og brukerrettighetsloven
gir omfattende
og detaljerte
skal i henhold til § 1 ”bidra til å sikre befolkningen
å gi pasienter og brukere rettigheter
alle som befinner
regler om rett til helsehjelp og
lik tilgang på tjenester
av god kvalitet ved
overfor helse - og omsorgstjenesten”
. Loven gjelder for
seg på norsk territorium , men begrenset
til personer
som har lovlig
opphold. Barn har likevel uansett rett til øyeblikkelig
hjelp, nødvendige
omsorgstjenester
fra kommunen og nødvendig hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
ikke evaluert rekkevidden
til å trekke
§ 6- 5 bestemmer
gjeldende
hva saken gjelder ”, og at ” i en sak som gjelder
helse -
og
65
Jeg har
krav, men det er her grunn
av loven opp mot barnekonvensjonens
frem at pasient - og brukerrettighetsloven
opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter
forstår
mot
at ” et barn kan
dersom det har fylt 12 år og
tiltak
overfor
rusmiddelavhengige
under 18 år, jf he lse - og omsorgstjenesteloven
kapittel
part ”. Det er fylkesmannen
for klage over brudd på bestemmelsene
som er klageinstans
10, skal barnet alltid regnes som
i
loven.
Videre er det grunn til å peke på at etter barnevernloven
fylt 15 år og forstår
hva saken gjelder,
opptre som part i saker for Fylkesnemnda , d.v.s.
saker om vedtak om omsorgsovertakelse,
fastsettelse
tilfeller.
av samvær.
I adferdssaker
Nemnda kan gi partsrettigheter
til barn under 15 år i særskilte
§§ 6- 5 og 6-6. Fylkesmannen
har særlige rettigheter
på barneverninstitusjon.
foresatte)
Dersom
klage til fylkesmannen,
etter forskrift
det skjer
brudd
er det Fylkesmannen
kan prøve alle sider av
om rettigheter
på forskriften
og bruk av
kan barnet
det altså mangle en nasjonal klageordning
65
(og
som ka n prøve alle sider av saken . Etter det jeg har fått
opplyst kan verken barnet eller foreldre klage på tideling av et bestemt fosterhjem.
sies å krenke barneko nvensjonen,
og
skal barnet alltid regnes som part. I saker
tilbud eller pålegg om ulike typer hjelpetiltak
jf. barnevernloven
saken. Barn på institusjon
tvang
opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse
og menneskehandelsaker
om barneverntjenestens
som er klageinstans,
§ 6-3 annet ledd kan barn som er
dersom plasseringen
Her kan
i et bestemt fosterhjem
kan
for eksempel artikkel 20(3).
Det vises til pasient - og brukerrettighetsloven
§ 1- 2 og forskrift
om rett til helse - og omsorgstjenester
for personer
uten fast opphold i riket § 4.
6675104/1
30
Opplæringsloven
ledd heter det:
har i kap. 9a regler om elevenes psykososial
”Dersom
ein
elev
eller
psykososiale miljøet,
diskriminering,
saka etter
forelder
deriblant
ber
om
miljø. I loven § 9a - 3 tredje
tiltak
som
vedkjem
det
tiltak mot kr enkjande åtferd som mobbing,
vald eller rasisme,
skal skolen snarast mogleg behandle
reglane om enkeltvedtak
i forvaltningslova.
Om skolen ikkje
innan rimeleg tid 6 har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast
etter føresegnene i forvaltningslova
Klageinstans
er fylkesmannen.
Barneombudet
er bekymret
som om det var gjort enkeltvedtak .”
Barneombudet
har undersøkt
og over mangelen
ingen virkemidler
fortsette.
tilgjengelig
Barneombudet
dokumenterer
67
rettigheter
tilfredsstiller
at de har hatt
kritikk
krenkes
av mulighetene
er riktig,
innsyn
i flere
for å op pnå reell endring i en situasjon
vil det kunne
reises
spørsmål
stiller til klageordninger
hvor
om opplæringsloven
i saker hvor det hevdes å
for barn til å bruke
domstolene
på egen hånd, men
Saken reise s av og mot vergen. Dette vil også gjelde der barnet
hevder at hun eller han er et offer for en krenkelse av barnekonvensjonen.
Spørsmålet er om
for barnets plikt til å uttømme nasjonale rettsmidler , eventuelt
barnet kan hoppe over nasjonale domstoler
barnet å reise sak. Spørsmålet
og klage direkte til komiteen
også under andre individklagemekanismer,
og Menneskerettskomiteen
hvordan barn uttømmer
nasjonale rettsmidler
til disse klageordningene . I praksis kommer
barnekonvensjonen
slik at
der vergen nekter
er for så vidt ikke spesielt for barnekonvensjonen.
til EMD, Torturkomiteen
vidt gjelder
saker som
i systemet uten at det fører til
er som nevnt at barnet ikke kan reise sak for domstolene
må ha vergens samtykke.
klageberettiget
kan
.
Nærm ere om adgangen
dette kan ha betydning
Det er
og mobbingen
.
de kravene Barnekomiteen
Hovedregelen
vedtak i klagesak:
til å følge opp vedtak
i sin rapport
være brudd på barnekonvensjonen
6.2
begår, at eleven ikke blir hørt i
av fylkesmannens
for å få skolen
skriver
Dersom Barneombudets
barns
på oppfølging
at klagesaker på denne måten blir ”runddanser
endringer for elevene”
66
i slike klagesaker.
både over antallet barn som blir mobbet og at tallet ser ut til å
være stabi lt, over antallet lovbrudd som skoler og kommuner
klagesakene
praksis
Barn er
for eksempel kan barn klage både
uten at jeg kjenner til at spørsmåle t om
har vært problematisert
dette imidlertid
i særlig grad i forhold
i større grad på spissen for så
fordi man da oftere vil komme i den situasjon
etter Protokollen må uttømme nasjonale rettsmidler,
at et barn
herunder gå gjennom domstolsprøving
i
Norge der dette er mulig.
Jeg antar at den normale saksgang vil være at verge og barn er enige om saken, og at det
dermed
ikke vil være hindrin ger i veien for at barnet
uttømmer
vanlig måte ved å først prøve sitt krav for norske domstoler.
nasjonale
rettsmidler
på
Det ser ut til at dette har vært
vanlig i de sakene hvor barn har vært klagere hittil, enten at de står sammen med foreldrene
i den no rske saken eller trekkes
internasjonale
klageorganet.
har satt domstolene
inn som klagere
når saken skal bringes
Det siste må være greit dersom foreldrenes
Undersøkelsen
er foretatt
første halvår
2012 og funnene
er oppsummert
Bekymrin gsmelding. Krenkelser i skolen – Brudd på elevens rett til et godt skolemiljø
Se Barneombudet,
6675104/1
til det
sak også i substans
i stand til å vurdere barnets sak.
66
67
videre
i
Barneombudets
rapport
Op cit, s. 14 annen spalte.
31
Dersom vergen nekter å reise saken, kan situasjonen bli mer kompleks. Jeg har ikke funnet
mye rettsstoff om dette, men det er grunn til å minne om barnekonvensjonen
artikkel 5 som
sier:
“States
Parties
parents
or, where applicable,
community
persons
shall respect
as provided
legally
consistent
the responsibilities,
the members
for by local custom,
responsible
for
the
child,
rights
and duties
of the extended
legal guardians
to
provide,
in
with the evolving capacities of the child, appropriate
family
of
or
or other
a manner
direc tion
and guidance in the exercise by the child of the rights recognized
in the
present Convention. ”
Dette
innebærer
respektere
etter
mitt
skjønn
ikke får uttømt nasjonale rettsmidler
imidlertid
modent
stille seg annerledes
til å vurdere
egne interesser
vergemålsloven
Jeg nevner
man
etter
konvensjonen
i utgangspunktet
må
og en eventuell klage fra barnet skal avvises. Dette kan
der barnet
konsekvensene
som står i motstrid
ikke er hørt til tross for at det er tilstrekkelig
av sitt valg. Vid ere kan det spille inn om vergen har
med barnets
for å oppnevne setteverge
for øvrig at for eksempel
prosessdyktighet,
6675104/1
at
vergens avgjørelse om ikke å reise sak, med den konsekvens at bar net da heller
interesser.
eller hjelpeverge,
I så fall åpner
imidlertid
se pkt. 5.5.2 og 5.5.3 ovenfor.
Finland ikke ser behov for å endre sine regler om
selv om disse ligner på de norske, se pkt. 14.3.4.
32
7
OVERSIKT OVER BARN EK ON VEN SJON EN OG BARN EKOMITEEN S
SAM M EN SETNIN G, KOM PETAN SE OG ARBEIDSMÅTE I DAG
7.1
Oversikt
over barnekonvensjonens
mater ielle bestemmelser
Barnekonvensjonen
gir barn et bredt spekter av rettigheter
politiske rettigheter
og økonomiske,
barnekonvensjonen
gir barn de rettigheter
menneskerettskonvensjoner,
utgangspunkt
i barnets
sosiale og kulturelle
rettigheter.
som i al minnelighet
men at rettighetene
ståsted
og dekker således både sivile og
Generelt kan man si at
følger av internasjonale
i barnekonvensjonen
og på mange punkter
er bygget
ofte er formulert
med
ut med sikte på å mer
konkret å dekke barn s særlige behov. Barnekonve nsjonen også gir en del rettigheter
til barn
som ikke finnes i andre menneskerettskonvensjoner.
Barn defineres
i artikkel
statene forpliktet
1 som alle mennesker
til å respektere
statens jurisdiksjon
og sikre konvensjonens
uten diskriminering
dette – en generell bestemmelse
under 18 år. I henhold til artikkel
2(1) er
rettighet er for alle barn innenfor
av noe slag. Artikkel
2(2) inneholder
– i tilleg g til
om plikt for statene til å beskytte barn mot alle former for
diskriminering.
I artikkel
3(1) finner vi den sentrale
være et grunnleggende
hensyn ved alle handlinger
at staten skal respektere
plikt til – ved barnets
fordrenes (eventuelt
the
maximum
presiseringer
av
konvensjonen,
for eksempel
– å veilede og støtte barnet,
i artikkel 4, som pålegger statene å treffe alle egnede
og andre tiltak for å gjennomføre
rettighetene
i
Når det gjelder økonomiske,
”to
som berører barn. Av artikkel 5 følger det
andre med juridisk ansvar for barnet) rett og
ligger i kravet i artikkel 1 om at statene skal ”respekte re
og sikre”, men er nærmere regulert
lovgivningsmessige,
administrative
tiltak
til barnets beste skal
av evner og anlegg.
Statenes gjennomføringsforpliktelse
skal slike
om at hensynet
utøvelse av konvensjonsrettighetene
tilpasset dets gradvise utvikling
konvensjonen.
bestemmelsen
sosiale og kulturelle
of extent
gjennomføringsforpliktelsen
artikkel
of their
kan
rettigheter
available
finnes
i
enkelte
24 som pålegger statene å ”strive
noe barn blir nektet helsehjelp og ”pursue full implementation”
sk al slike tiltak
resources ”. Ytterligere
bestemmelser
i
to ensure” at ikke
av retten til høyest oppnåelig
helsestandard.
Av sivile og politiske rettigheter
retten til liv (artikkel
finner vi bl.a. :
6);
retten til navn, statsborgerskap
beskyttelse
mot
fysisk
og identitet
og psykisk
utnytelse,
herunder
utnyttelse
og barnehandel
vold,
seksuelt misbruk
(artikkel
krig (artikkel
plikten
annen
(artikkel
forsømmelse,
vanskjøtsel
19) og mot alle former
til statens
og nedverdigende
og
for seksuell
plikt ti l å sikre
behandling
eller straff ,
37) og til å beskytte barn i
38) ;
for fremme
av barn som har vært utsatt
umenneskelig
eller nedverdigende
utsatt for krigshandlinger
rett til rettferdig
6675104/1
misbruk,
til barn som er berøvet friheten (artikkel
til å ta alle passende tiltak
reintegrering
7 og 8);
33 – 34), i tillegg
barnet mot tortur og annen umenneskelig
samt rettigheter
(artikkel
(artikkel
psykis k og fysisk rehabilitering
for forsømmelse,
behandling
eller
misbruk,
straff,
eller
tortur
og
eller
har vært
39) ;
rett erga ng i straffesaker
(artikkel
40);
33
retten til ikke å bli skilt
myndighet
med mulighet
fra sine foreldre uten etter avgjørelse fra kompetent
for rettslig overprøving
og bare når adskillelse er
nødvendig av hensyn til barnets beste, rettigheter under slik adskillelse (artikkel 9
og 20 ), og retten til regelmessig kontroll med behandlingen et barn får når det er
bortplassert for omsorg,
(artikkel 25).
statens
plikt
til å behandle
familiegjenforening
å bekjempe
gjøre
eller behandling
søknader
om å forlate
tiltak
for
og ikke - retur av barn (artikkel
å beskytte
flyktningbarns
for sine standpunkter
barnet, og til å tillegg e barnets synspunkter
og modenhet (artikkel
til landet
i for
10) , statens plikt til
11) , og plikten
og sikre
deres
til å
rettigheter
og bli hørt i alle saker som berører
behørig vekt i samsvar med deres alder
12);
barn s ytringsfrihe t, meningsfrihet
rett plikt til å oppfordre
og foreningsfrihet
massemedia
(artikkel
13 – 15) og statens
til å spre stoff som barn kan nyttegjøre
seg
17); og
barns rett til privatliv (artikkel
Av økonomiske,
eller komme
22) ;
barns rett til å gi uttrykk
(artikkel
av fysisk eller psykisk helse
på en positiv, human og rask måte (artikkel
ulovlig bortføring
passende
(artikkel
beskyttelse
sosiale og kulturelle
16);
rettigheter
statens plikt til å sikre prinsippet
oppdragelse og utvikling,
rett til beskyttelse
20);
finner vi bl.a.:
om at begge foreldre har felles ansvar for barnets
og å gi passende støtte i denne forbindelse
og støtte fra staten når barnet er fratatt
retten for barn som er fysisk eller psykisk utviklingshemmet
(artikkel
sitt familiemiljø
18).
(artikkel
til å leve et fullverdig
og
anstendig liv, og til å få den særskilte omsorgen disse barna trenger gratis når dette
er mulig (artikkel
23);
barns rett til høyest oppnåelig helsestandard
rehabilitering
(artikkel
barns rett til en tilstrekkelig
barns rett til utdanning,
minoritetsbarns
for sykdom og
24);
barns rett til sosiale ytelser (artikkel
med utdanningen
og til behandlingstilbud
(artikkel
rettigheter
26);
levestandard
herunder
(artikkel
27);
gratis grunnutdanning
(artikkel
28) og formålet
29);
(artikkel
30);
barnets rett til hvile og fritid; og
Statens plikt til å beskytte
konflikt
minimumsalder
(artikkel
6675104/1
barn mot økonomisk
med barnets utdannelse
for arbeidstakere
utnytting
arbeid som kan komme i
eller farlig arbeid, herunder
og passend e regulering
plikten
til å fastsette
av arb eidstid
og - vilkår
32).
34
Grensen mellom de to grupper av rettigheter er ikke skarp. I mange av artiklene er dessuten
rettigheten utpensl et i mer konkrete forpliktelser for staten.
Det er to valgfri e tilleggsprotokoller
rettigheter.
For det første er det protokollen
statene å gjennomføre
deltar
til barnekonvensjonen
i direkte
barneprostitusjon
barneprostitusjon
Protokollen
om barn i væpnet konflikt,
materielle
som bl.a. pålegger
tilt ak som sikrer at personer under 18 år ikke tvangsrekrutteres
fiendtligheter.
og
som også inneholder
For
det
barnepo rnografi,
og barn epornografi
andre
som
er
det
pålegger
protokollen
statene
om
å forby
eller
salg
av
barn,
salg
av
barn,
på den måten som er næ rmere beskrevet i protokollen.
inneholde r ganske omfattende
bestemmelser
om statenes arbeid for å beskytte
mot , og å straffeforfølge , slike handlinger som skal forbys etter protokollen.
De to valgfrie
protokoll ene gir typiske eksempler
konvensjoner
og/ eller
er særskilt
tilpasset
mange eksempler på slike rettigheter.
på rettigheter
barns
behov.
68
som ikke dekkes av andre
Barnekonvensjonen
gir også
Som eksempler på dette kan nevnes:
artikkel 3 om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende
artikkel 7 og 8 om rett å registreres
hensyn;
rett etter fødsel, rett til navn og identitet;
artikkel 9 og 25 om barnets rettigheter
i forbindelse med omsorgsovertakelse;
artikkel 12 om at barnet skal bli hørt;
arti kkel 19 om barnets rett til beskyttelse
har (foreldre)ansvaret
mot overgrep
og mishandling
fra de som
for barnet;
artikkel 21 om adopsjon;
artikkel 22 om flyktningbarns
rettigheter;
artikkel 24 som lister opp mer konkrete plikter for staten når det gjelder barns rett til
helse, herunder
plikten
til å bekjempe
spe dbarnsdød elighet og til å forby
tradisjonsbunden
praksis som er skadelig for barns helse;
artikkel 28 om barnets rett til utdannelse som bl.a. krever at statene skal sette i verk
passende tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er fornlig med
barnets menneskeverd
opp de målsettingene
og i samsvar med konvensjonen,
for utdannelsen
og artikkel
29 som setter
som partene er enige om ; og
artikkel 31 om barns rett til hvile og fritid .
Samlet sett gir barnekonvensjonen
er særlig utformet
rettigheter
68
et vern særlig tilpasset barns behov, ved at rettighetene
med barns behov for øye og ved at konvensjonen
inneholder
en del
for barn som ikke dekkes av andre menneskerettskonvensjoner.
SP artikkel 24 gir en særlig regel om barnsrettigheter.
til slike beskyttelsestiltak
det to konkrete
fra familiens, samfunnets
bestemmelser
i artikkel
Den forbyr diskriminering
av barn og helt generelt sikrer ” rett
og statens side som dets stilling som mindreårig
24 som sikrer barns rett til å bli registrert
krever” . I tillegg er
rett etter fødsel, til navn og til
statsborgerskap.
6675104/1
35
7.2
Gir barnekonvensjonen
rett til et effektivt
rettsmiddel
på nasjonalt
plan ?
Etter SP artikkel 2, tredje ledd, bokstav a påtar statene seg å sikre at det finnes et effektivt
rettsmiddel
for personer som er offer for en krenkelse
av SP. En tilsvarende
finnes i EMK artikkel 13. Verken ØSK eller BK inneholder en slik uttrykkelig
Nasjonal håndhevelse
av brudd på rettighetene
er imidlertid
en viktig
bestemmelse
bestemmelse.
forutsetning
for en
effektiv gjennomføring av konvensjonsforpliktelsene,
uansett hvilken konven sjon det er tale
om: For ofrene er nasjonal håndheving avgjørende for å gjøre beskyttelsen effektiv; for
statene er det viktig at den internasjonale
kontrollen
er subsidiær slik at statene kan ”rydde
opp i eget hus” før de bringes inn på den internasjonale
klageorganene
er effektive,
blir uoverkommelig
nasjonale rettsmidler
arena;
avgjørende,
og fordi de internasjonale
og for de internasjonale
både fordi saksmengden
klageordningene
fungerer
ellers
best når sakene
først er grundig behandlet av nasjonale doms toler (eller andre effektive klageordninger).
Videre er det bare når det virkelig
plikter
å uttømme
nasjonale
eksisterer
rettsmidler
Det gjelder også for den in dividuelle
og pkt. 8.3.3.5 nedenfor.
effektive
nasjonale
rettsmidler
før klage sendes det internasjonale
klageordningen
Konsekvensen
klageorganet.
under BK, jf. Protokollen
av at det ikke eksisterer
at klageren
et effektivt
artikkel
rettsmiddel
barn på nasjonalt plan er derfor at klageren kan sende klagen direkte til Barnekomiteen
fo rutgående nasjonal klagebehandling
Barnekomiteen
(forutsatt
er av den oppfatning
at øvrige vilkår for klageadgang
at effektive
rettsmidler
nasjonalt nivå og at dette er en konvensjonsforpliktelse.
må være
I Barnekomiteens
7 (e)
for
uten
er oppfylt).
tilgjengelige
på
Gen eral Commen t
No. 5 (2003) heter det i pkt. 24:
24. For rights to have meaning,
redress
violations.
consistently
treaties.
effective
This requirement
referred
Children’s
remedies
is implicit
must be available
in the Convention
to in the other six major international
special and dependent
to
and
human rights
status creates real difficulties
for them in pursuing remedies for breaches of their rights. So States need
to give particular
attention
to ensuring
that there
are effective,
sensitive procedure s available to children and their representatives.
should
include
the
provision
of
child - friendly
information,
child These
advice,
advocacy, including support for self - advocacy, and access to independent
complaints
procedures
assistance.
Where rights are found to have been breached,
be appropriate
measures
reparation,
to promote
and reintegration,
25. As noted
economic,
and to the courts with necessary leg al and other
including
compensation,
physical and psychological
there should
and, where needed,
recovery,
rehabilitation
as required by article 39.
in paragraph
social and cultural
6 above,
rights,
the Committee
emphas izes that
as well as civil and political
rights,
must be regarded as justiciable. It is essential that domestic law sets out
entitlements in suffi cient detail to enable remedies for non - compliance to
be effective.
Barnekomiteens
General Comment er på dette punkt på linje med ØSK- komiteens
General
Comment 3 (1990) pkt. 5.
Dette står i motstrid
det i avsnitt
6675104/1
til premissene
96 heter
for Høyesteretts
om barnekonvensjonen
dom i Rt. 2012 s. 2012 (plenum)
at ”(i)
motsetning
hvor
til EMK og SP stiller
36
imidlertid ikke konvensjonen noe krav om effektivt rettsmiddel,..” 69 Høyesterett gjør i Rt.
2008 s. 513 en liknende vurdering i for bindelse med spørsmålet om det er adgang til å få
fastsettelsesdom
for krenkelse av torturkonvensjonen,
”Så vel EMK som
SP hjemler
dessuten
spørsmålet om konvensjonsstrid
myndighet.
Torturkonvensjonen
tilsvarende
hvor det i avsnitt 36 heter at:
uttrykkelig
rettsmiddel
innebærer
instans som kan håndheve de rettighetene
til klager med påstander
at det på nasjonalt
å få
som er rimelig vel begrunnet
slik EMD har formulert
det ) . Både judisielle
tilfredsstille
kravene til rettsmiddel,
så lenge prøvingsretten
behandle klagen og har kompetanse
ikke være effektivt
må være tilgjengelig
en
som klageren hevder er krenket ( ofte begrenset
om menneskerettskrenkelser
”arguable”
til å gjenopprette
og administrative
er effektiv,
– eller
organer
70
kan
d.v.s. at organet kan
en eventuell krenkelse.
dersom det objektiv
med en klage, for eksempel fordi fast rettspraksis
frem.
til
rett.”
Kravet om et effektivt
vil imidlertid
en rett
effektivt prøvd for en uavhengig nasjonal
gir – slik jeg tolker den – ikke en
Rettsmiddelet
sett ikke vil være mulig å vinne frem
viser at den aktu elle klagen ikke vil føre
71
Etter mitt skjønn er det liten tvil om at Barnekomiteen
effektive
rettsmidler
konvensjonen.
i Norge
I tillegg
for
barn
som
vil legge til grunn at det må eksistere
hevder
til den gen erelle uttalelsen
å være
offer
for
i General Comment
krenkelser
av
No 5 som er sitert
ovenfor innholder for eksempel General Comment No. 15 (2013) om The righ of the child to
the enjoyment
of the highest attainable
standard
of health (Article 24) følgende uttalelse
pkt. F som gjelder Remedies for violations of the right to health (pkt 119 og 120):
i
72
”The committee strongly encourages States to put in place functional and
accessible complaints mechanisms for children that are community based
and possible for children to seek and obtain reparations
when their right
to health is violated or at risk. States should also provide for broad rights
of legal standing, includ ing class action.
States should ensure and facilitate
and tejir
caregivers
remedies
for violations
Ombudspersons,
of children’s
health - related
associations can play an important
69
Dette var avgjørende
for at flertallet
access to courts for individual
and take steps to remove
right
any barriers
to health.
profes sional
children
to access
NHRI’s, Children’s
associations,
consumers’
role in this regard.”
fant at det ikke kan kreves fastsettelsesdom
for brudd på barnekonvensjonen,
se pkt 101 i dommen. Dette drøftes nærmere i pkt. 4.2 ovenfor.
70
Se fra Menneskerettskomiteens
1840/2008)
mulighet
1844/2008)
prøvd grunnlovsmessigheten
72
praksis
og D. V. og H. V. v. Tsjekkia,
klagerne ikke behøvde å uttømme
imidlertid
X. J. v. Nederland , avgjørelse
”on special grounds”,
av 23. juli 2012 (sak nr.
asylsøker med avslag ikke hadde benyttet
noe som Nederlands lovgivning
seg av en
ga mu lighet til men
en søknad.
Se fra Menneskerettskomiteens
komiteens
for eksempel
til å søke ordinær oppholdstillatelse
som forutsatte
71
praksis
hvor en klage ble avvist fordi en enslig, mindreårig
uttalelser
(”views”)
for eksempel
avgjørelse
nasjonale rettsmidler
av den aktuelle
om den aktuelle
B. K. v. Tsjekkia , avgjørelse
av 23. juli 20012
av 23. juli 20012 (sak nr. 1848/2008)
ved å anke en rettsavgjørelse
lovgivningen
lovgivningen.
hvor komiteen
(sak nr.
fant at
fordi andre allerede hadde fått
uten hell og fordi grunnlovsdomstolen
hadde neglisjert
Videre anke ble derfor ansett som ”futile”.
Klagene ble
avvist av andre grunner.
Også andre General Comments forutsetter
at det er tilgjengelig
klagemekanismer
for barn, se for eksempel General
Comment 17, pkt. 56(g) og General Comment 16, pkt. 30 og 31.
6675104/1
37
I den grad det ikke er effektivt rettsmiddel tilgjengelig for en klager, vil dette kunne utgjøre
et særskilt klagepunkt i tillegg til klagen over krenkelsen av en elle r flere av de materielle
rettighetene
7.3
i konvensjonen .
Hvilke
bestemmelser
søksmål
individuell
Spørsmålet
individuelle
er omfat tende
av barnekonvensjonens
rettigheter.
det også temmelig
individuelle
og i hvilke
som kan prøves
kan de gjøres
og mandatet
rettigheter
ved
til gjenstand
for
mitt
å svare
krever
ikke
noen
detaljert
med det for øye å avklare hvor langt de gir
Når det gjelder visse økonomiske,
vanskelig
rettigheter
presist
sosiale og kulturelle
på hvor
langt
den enkelte
rettigheter
er
rettighet
gir
og er ”selvkraftig”.
For å skissere to utgangspunkter,
utalte om barnekonvensjonen
har vi på den ene siden Inge Lorange Backer som i 2002
at:
”Ser man konvensjonsbestemmelsene
altså i stor utstrekning
for individene.”
for rettigheter,
er det
”As noted in paragraph
handlingsprogram
uttalt i General Comment No. 5, pkt. 6:
25 below, the Committee
rights,
har.
for statene enn av
73
På den annen side har Barnekomiteen
social and cultural
som uttrykk
uklart hvilket innhold og omfang rettighetene
De har mer preg av et forpliktende
rettigheter
rettigheter
utstrekning
klagerett?
i overskriften
gjennomgang
gir individuelle
for domstol
believes that economic,
as well as civil and political
rights,
should be
regarded as justiciable.”
Rett nok legger
entitlements
komiteen
in sufficient
til pkt.
25
74
at det er ” essential that domestic law sets out
detail to enable remedies for non - compliance to be effective” . Hva
som ligger i dette er vel ikke helt klart, men det er en indikasjon
de ler av rettigheter,
på at noen rettigheter,
ikke på en effe ktiv måte kan håndheves av domstolene
eller
uten at de først
er utpenslet i mer detalj i nasjonal rett.
Jeg skal i dette avsnittet
rettighetene
prøve å skissere noe n mer overordnede
som kan sies å innh olde økonomiske,
er å si noe om hvor stort spillerommet
dette vil nok bero på hvilket
hvordan ba rnekomiteen
føringer på tolking av de
sosiale og kulturelle
rettigheter.
Hensikten
for tolking egentlig er. Hvor mye vekt man legger på
tidsperspektiv
vil tolke konvensjonen
man har. Det er klart at det er vanskelig
om 10 til 20 år og det er nødvendigvis
det er komiteen selv som råder over tolkingen , men vi kan antageligvis
å si
slik at
komme litt nærmere
noen føringer i alle fall for en kortere tidshorisont.
Det er grunn til å minne om at en lang rekke av rettighetene
og politiske
rettigheter
sosiale og kulturelle
som utvilsomt
rettighetene
de gir indi viduelle rettigheter
grunnutdanning
retten
73
(artikkel
Inge Lorange Backer, Om gjennomføring
Peter Lødrup, (2002), s. 69, på s. 81.
74
er så pass konkret
i barnekonvensjonen
angitt at det ikke kan være tvilsomt
og gratis (artikkel
28(1)(a)),
at
for eksempel at retten til
eller at ingen skal fratas
24(1)) . Ellers kan det være mer usikkert
av barnekonvensjonen
er sivile
Også en del av de økonomiske,
som kan håndheves av domstolene,
skal være obligatorisk
til helsetjenester
er ”selvkraftige”.
hv a som for
i norsk rett , i Bonus Pater Familias.
Festskrift
til
Sitert ovenfor i pkt. 7.2.
6675104/1
38
eksempel ligger i retten til å nyte godt av den høyest mulige helsestandard
og retten til en levestandard som er tilstrekkelig (artikkel 27(1)).
Et viktig utgangspunkt
er at Norge i dag oppfyller disse rettighetene
ikke rimelig å tolke artikkel
the maximum
tilgjengelige
extent
i Norge
nyter godt av velferdsordninger
fremst
på et høyt nivå. Det er
resources”
disse
som et konkret
rettighetene.
Jeg tror
at
vil gå i håndheve
familier
som lever
under
”minimumsstandarder”
selv i slike saker skal komiteen
vurdere rimeligheten
behandlingen
75
. Hvor langt
er usikkert,
men
10(4) gi statene en skjønnsmargin
sosiale og kulturelle
og
rettigheter
for øvrig
vil vurdere klager fra et barn som hevder at hun eller han
når det gjelder statens gjennomføring
å sikre rettighetene
uten diskriminering
anføres i en domstol
og for komiteen.
må anses som en rettslig
Plikten til
forpliktelse
som kan
forpliktelse
for
typisk at staten ikke på en vilkårlig måte må
eller i å søke høyere utdanning.
klager som viser klare tilbakeskritt
av rettighetene.
Videre må det anses som en rettslig
inngrep i rettighetene,
hindre et barn i få helsehjelp
rimelig
rettighetene.
Når det gjelder det rettslige innholdet i økonomiske,
er det rimelig å anta at komiteen
et
staten har satt verk og ta hensyn til at det er en rekke
ulike tiltak som kan settes i verk fo r å virkeliggjøre
staten å unngå urimelige
er
avvik som først og
fattigdomsgrensen
i konkr ete klagesaker
i henhold til artikkel
av de tiltakene
er utsatt for diskriminering
det
vil legge til grunn at barn i Norge i alminnelighet
godt over det som kreves . Fra Barnekomiteens
herunder
”to
pålegg om å bruke alle
fra Norge kan man se at det er konk rete negative
er i fokus,
komiteen
til
å anta at Barnekomiteen
av landrapportene
24(1))
4 om at statene skal treffe tiltak for å oppfylle rettighetene
of their available
ressurser
utgangspunkt
(artikkel
når det gjelder beskyttelse
Videre vil nok komiteen
av de økonomiske,
se på
sosiale og
kulturelle rettighetene, særlig der dette rammer grupper som allerede er vankeligstilte
økonomisk svake. Men også her må komiteene ta artikkel 10(4) i betraktning.
De retningslinjene
som er antydet
tenking omkring
det rettslige
innholdet
er selvfølgelig
fortsatt
konvensjonen
og – ikke minst
gjennomgangen
ovenfor
betydelig
er uttrykk
i økonomiske,
usikkerhet
for det jeg mener er ganske gjengs
sosiale og kulturelle
den i konkrete
klagesaker
76
rettigheter.
med hensyn til hvordan Barnekomiteen
– anvende
eller
mot
Det
vil tolke
Norge.
Men
her er ment å vise at det neppe er grunn til å frykte at Barne ko miteen i stor
stil vil snu opp ned på våre velferdsordninger
7.4
Barnekomiteen
7.4.1
Kort om Barnekomiteen
(Barnekomiteen)
er en ekspertkomité
ratifisert
barnekonvensjonen.
statene
har
gjort
barnekonvensjonen.
nye forpliktelser.
og den s sammensetning
FNs komité for barnets rettigheter
Bar nekomiteen
og innføre omfattende
i retning
er hjemlet i barnekonvensjonen
bestående av 18 personer,
art. 43.
valgt av de statene som har
Oppgav en er i henhold til artikkel 43(1) å vurdere de fremskritt
av
Barnekomiteen
å virkeliggjøre
de forpliktelser
de har
møtes tre ganger i året og arbeider
påtat t
seg
i
da sammen i fire
uker. Komiteen møtes normalt i Geneve.
75
Se Barnekomiteens
Concluding observations:
76
Det en omfattende
litteratur
hatt anledning
går mye dypere i problemstillingene
til. Jeg har bl.a. hatt nytte av Malcolm Langf ord, Reasonably or Risky? Norwegian
Optional Protocol to the International
Langford argumenterer
som er trukket
Norway 3. mars 2010, CRC/C/NOR/CO/4
om dette emnet som selvfølgelig
sterkt
of the
Covena nt on Economic, Social and Cultural Rights , Working paper , 17. juni 2011.
for norsk ratifikasjon
frem av særlig Regjeringsadvokaten.
hatt nytte av hans fremstilling
enn det jeg har
Ratification
av ØSK- protokollen
og argumen terer direkte
mot de mothensyn
Jeg tar ikke her stilling til Langfords argumentasjon,
av noen generelle prinsipper
for tolking av ØSK- rettigheter,
men har kun
som jeg altså oppfatter
som
ganske gjengs.
6675104/1
39
Barnekomiteen
velger
komiteen i mai 2013.
7.4.2
selv sin leder.
Kirsten
Utnevnelse av – og krav til – medlemmene
Statene foreslår kandidater
enkelte
Professor
medlem
er
til komiteen,
likevel
uavhengig
Sandberg
til leder
av
i barnekomiteen
og driver valgkamp
og
ble valgt
representerer
til fordel for sin kandidat.
ikke
sitt
land.
Det
På grunn
av
valgordningen
er sammensetningen
av kom iteen noe tilfeldig, men har vanligvis god
spredning både i geografi og ekspertise. Det er ikke et krav at medlemmene skal være
jurister , men vanligvis har omkring halvparten
Valget av nye medlemmer
av medlemmene
skjer i møter mellom trakta tstatene som generalsekretæren
inn til. Valget skjer ved hemmelig avstemning.
borger av vedkommende
recognized
competence
hensyn til ”equitable
om medlemmene
vært jurister.
land). Medlemmene
Hver traktatstat
kaller
kan nominere en person (en
må være ”experts
of high moral standing and
in the field covered by this Convention” . Det skal ved valget tas
geographical
distribution,
er nominert
as well as to the principal legal systems” . Selv
av sine respektive
hjemlands
regjeringer
skal de være
uavhengige og ” serve in their personal capacity” .
Medlemmene
i barnekomiteen
blir gjenvalgt.
Halvpartene
7.4.3
i 4 år, men kan sitte i 8 år dersom de
av medl emmene er på valg hvert annet år .
Hvem er medlemmene
Blant de 18 medlemmene
relevant
sitter i utgangspunktet
i barnekomiteen
i Barnekomiteen
kompetanse . En mer utfyllende
er halvparten
beskrivelse
jurister.
De øvrige har annen
av hvert enkelt medlems
kompetanse
finnes i vedlegg 1.
Per 1. mars 2013 er medlemmene
av barnekomiteen
de følgende:
77
Ms. Agnes Akosua Aidoo
Aidoo er fra Ghana, og er valg for perioden frem til 28. februar 2015.
Ms. Amal Salman Aldoseri
Aldoseri er fra Bahrain, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Ms. Aseil Al-Shehail (nestleder)
Al- Shehail er fra Saudi - Arabia, men er født i USA, og er valgt for per ioden frem til
28. februar 2015.
Mr. Jorge Cardona Llorens
Coardona Llorens er fra Spania, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Ms. Sara de Jesús Oviedo Fierro (nestleder)
Oviedo Fierro er fra Ecuador, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Mr. Bernard Gastataud
Gastataud er fra Monaco , og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
77
Informasjonen
her er basert på de opplysninger
menneskerettigheters
6675104/1
side om Barnekomiteen:
om komitemedlemmene
http://www
som ligger på FNs Høykommissær
for
2.ohchr.org/english/bodies/crc/members.htm
40
Mr. Peter Gurán
Gurán er fra Slovakia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Ms. Maria Herczog
Herczog er fra Ungarn, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Ms. Olga a. Khazova
Khazov a er fra Russland, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Mr. Hatem Kotrane
Kotrane er fra Tunisia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Mr. Gehad Madi
Madi er fra Egypt, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Mr. Benyam Dawit Mezmur (nestleder)
Mezmur er fra Etiopia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Ms. Yasmeen Muhamad Shariff
Muhamad Sharif er fra Malaysia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Mr. Wanderlino Nogueira Neto
Nogueira Neto er fra Basil, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Ms. Maria Rita Parsi
Parsi er fra Italia, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017.
Ms. Kirsten Sandberg (Leder)
Sandberg er fra Norge, og ha r er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Ms. Hiranthi Wijemanne (nestleder)
Wijemanne er fra Sri Lanka, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2015.
Ms. Renate Winther
Winther er fra Østerrike, og er valgt for perioden frem til 28. februar 2017
7.5
Barnekomiteens
Barnekomiteens
kompetanse
i dag
oppgave er å overvåke
statenes gjennomføring
påtatt seg ved å ratifisere barnekonvensjonen,
Den eneste mekanismen
landrapporter
som statene
barnekonvensjonen
iverksatt
78
for
komiteen
artikkel
å gjennomføre
har til rådighet
er forpliktet
til
44 (1). I rapportene
rettighetene
Første gang senest to år etter at konvensjonen
av de forpliktel ser de har
se barnekonvensjonen
i dette arbeidet
å avgi
til
komiteen
artikkel 43(1).
er behandlingen
hvert
skal statene redegjøre
og den fremgang
fem te år
av de
78
, jf.
for de tiltak som er
som er gjort når det gjelder å
er trådt i kraft for den enkelte stat, jf. barnekonvensjonen
artikkel
44(1)(a).
6675104/1
41
nyte godt av disse rettighetene.
Etter å ha behandlet rapportene , herunder
staten deltar, kan komiteen gi forslag og generelle anbefalinger til staten
i møte hvor
om hvordan
konvensjonen
kan gjennomføres
av den aktuelle staten, jf. barnekonvensjonen
artikkel
45(d). Forslagene og de generelle anbefalingene
sendes til de n aktuelle staten og
rapporteres
til FNs hovedforsamling.
Barnekomiteen
utarbeider
kommentarer
også – på samme måte som de øvrige FN- komiteene
( ” General
Comments ” ) til
grunnlag i konvensjonen,
barnekonvensjonen.
Dette
har
– generelle
ikke
79
men komiteens generelle saksbehandlingsreglement
et formelt
har en regel
om i Rule 77(1):
”The Committee
provisions
may prepare general comments based on the articles and
of the
implementation
Convention
and assisting
with
a view
States
parties
to
promoting
in fulfilling
its
their
further
reporting
obligations.”
Komiteen
har
utarbeidet
17
omfattende . 80 En oversikt
vedlegg
2. Innenfor
informasjon
de områdene
om komiteens
ses på som et virkemiddel
7.6
Comments
og
som dekkes
for å effektivisere
arbeidsmåte
de
Barnekomiteen
i mange
tilfeller
av Barnekomiteen
ganske
finnes i
gir disse viktig
Som det fremgår av Rule 77 kan dette
gjennomføringen
av konvensjonen.
i dag
har med hjem mel i barnekonvensjonen
generelle sak sbehandlingsreglement
er
utarbeidet
av Gene ral Comments,
tolking av konvensjonen.
Barnekomiteens
Barnekomiteen
General
over General Comments
(Rules of Procedure) .
artikkel
43(8)
vedtatt
sitt
eget
81
møtes som nevnt tre ganger i året og jobber da sammen i fire uker. De tre
første ukene består av en offisiell sesjon, der komi teen har dialoger med statene basert på
deres rapporter
forberedelser
og deretter
skriver sine anbefalinger
Under formøtet
har barnekomiteen
UNESCO og Høykommissæren
arbeider
møter med forskjellige
for flyktninger,
i de landene som skal behandles
institusjoner
til statene. Den siste uken går med til
til neste offisielle sesjon (det såkalte formøtet).
for menneskerettigheter
dessuten relativt
FN- organisasjoner,
og forskjellige
finnes,
møte r også disse.
Det er de siste
skriftlig
årene
fra hvert land. Disse deltar både i
utarbeider
Det settes av
barnekomiteen
spørsmål til den enkelte stat, der det også opplyses om de viktigste
skal besvares
som
og Nasjonale
samt i møtene med de øvrige organisasjonene.
en halv dag til hvert land. På bakgrun n av formøtene
Spørsmålene
som UNICEF,
organisasjoner
i neste sesjon. Hvis barneombud
vanlig at det møter en barnedelegasjon
særskilte møter med komiteen,
frivillige
før neste sesjon. Komiteen
en liste med
temaene for dialogen.
arrangerer
også ”days of
general discussion” (DGD ) for bidra til en dypere forståelse av konvensjonen.
Her diskuteres
konkrete
inn
emner
som
velges
ut
for
hver
representanter
for organisasjoner
arbeidsgrupper
og pl enum, og det offentliggjøres
Den offisielle
sesjonen
består
DGD.
Det
trekkes
gjerne
og barn som bidrar til diskusjonen.
først og fremst
rapporter
eksperter,
Diskusjonen
skjer i
fra DGDene.
i en dialog med statene.
Som hovedregel
avsettes én dag til den enkelte stat, uavhengig av statens størrelse. Målet er å få en fruktbar
79
Committee on the Rights of the Child, Rules of Procedure, 7. februar 2013 .
80
Komm entarene finnes her: http://www2.ohchr.org/english/bodies/crc/comments.htm
81
Committee
on the Rights of the Child, Rules of Procedure,
7. februar
under pkt. 8.1 er det også vedtatt et eget saksbehandlingsreglement
6675104/1
2013. Som jeg kommer
tilbake til nedenfor
for saker som behandles i medhold av Protokollen.
42
og konstruktiv dialog – ikke å henge ut landet. Et komitémedlem deltar ikke i behandlingen
av egen stat, bortsett fra for å rette opp i rene misforståelser av fakta.
På grunnlag
bekymringer
bindene,
av
(”concerns”)
og det
konvensjonen,
diskusjonene
står
Barnekomiteen
en
sanksjoner
bak
dem . I
hvilken
vil først og fremst bero på ressurser (menneskelige
FN- organisasjoner
rapport
med
og anbefa linger til den enkelte stat. Anbefalingene
ingen
politisk vilje til å prioritere.
6675104/1
utarbeider
De fleste utviklingsland
får imidlertid
grad
komiteens
er ikke juridisk
statene
og materielle),
etterlever
i tillegg til
hjelp til gjennomføringen
av
som UNICEF og UNESCO og frivillige organisasjoner.
43
8
OM PROTOKOLLEN S IN N H OLD OG RETTSTEKNISKE
8.1
Hovedinnhold
Protokollen
– oversikt
er oversiktlig
overordnede
formålet
og ytterligere
med alt i alt 24 artikler
med protokollen
komiteer,
er bygget
i protokollen.
opp på samme
måte
som tilsvarende
protokoller
for andre
FN-
kan variere noe når det gjelder innhold. Man finner igjen mye
av den sam me ordlyden i bestemmelsene
at man ved tolkingen
Det
klagemekanismer
og tilleggspr otokollene . 82 Man
av barnekonvensjonen
re ttigheter
selv om protokollene
i tillegg til en fortale på 10 avsnitt.
er å styr ke og supplere nasjonale
styrke gjennomføringen
finner ikke ny e materielle
Protokollen
OPPBYG NIN G
av Protokollen
som tas inn i de ulike protokollene.
kan dra nytte
av praksis
Dette medfører
fra andre komiteen
som
anvender de samme bestemmelsene.
Protokollen har fire deler. I del I finnes innledende
(artikkel
1), om generelle prinsipper
prosedyrereglement
(artikkel
overgrep
i forbindelse
detaljerte
reglene
herunder
bl.a.
komiteens
3) og om statenes
med klagebehandling
om klageprosedyrene.
regler
uttalelser
best emmelser om komiteens kompetanse
for komiteens
om statenes
(artikkel
19 og 20) og om rett til oppsigelse av protokollen
Til tross
for at protokollen
(artikkel
den – på samme måte som den valgfrie protokollen
prosedyrer
for overvåkning
1.
En ordning
finnes de mer
og om
og virkeområde
i tid
22).
til tittel en gjel der ”a communication
inneholder
mot
regler av ulikt slag,
om protokollen
17), om ikrafttreden
(artiklene
til å vedta
enkeltpersoner
4). I del II og III
til å spre informasjon
( artikkel
i henhold
2), hjemmel
til å beskytte
I del IV finnes avsluttende
plikt
og anbefalinger
arbeid (artikkel
plikt
procedure”,
til ØSK – regler om tre ulike
av statenes et terlevelse av barnekonvensjonen:
for individuelle
stater som slutter
klager til barnekomiteen.
seg til protokollen.
Denne er obligatorisk
Reglene om den individuelle
for alle
klageordningen
finnes i del II, artikkel 5 – 11.
2.
En statsklageordning,
konvensjonen.
Reglene om denne klageordningen
ordninge n er frivillig
derfor
en
egen
kompetanse
d.v.s. at stater gis rett til å klage over andre staters brudd på
finnes i del II, artikkel
også for de statene som slutter
erklæring
om
at
vedkommende
til å motta stats klager , jf. artikkel
og krever
stat
komiteens
anerkjenner
12 (1) . Komiteen
klager mot stater som ikk e har avgitt en slik erklæring
klageordninger
og domstoler
kan ikke behandle
og kan heller ikke behandle
klager fra stater som ikke har avgitt en slik erklæring , jf. artikkel
internasjonale
12. Denne
seg til protokollen
12 (2) . De fleste
har en statsklageordning,
men disse
ordningene brukes i praksis ik ke.
3.
En undersøkelses prosedyre
for grove
eller systematiske
brudd
på konvensjonen .
Reglene om denne finnes i del III, artikkel 13 – 14.
I denne utredningen
er det den individuelle
to andr e prosedyrene
Barnekomiteen
reglementet
vedtok
prosedyrereglement
er ganske omfattende
82
Se sjette og særlig tiende avsnitt i fortalen.
83
Rules of procedure
for protokollen
og inneholder
som vil stå i fokus. Innholdet
den 28. Januar 2013.
mer detaljerte
under the Optional Protocol to the Convention
Procedure (CRC/c/62/3).
6675104/1
klageordningen
i de
omta les ikke videre her .
83
Dette
regler om saksbehandlingen
on the Rights of the Child on a Communication
En ny versjon er dat ert 8. April 2013.
44
i komiteen for alle de tre prosedyrene som er nevnt ovenfor. Her finner man regler om krav
til klagen, håndtering av klager som ikke er fremsatt i barnets interesse, konfidensialitet,
tidsfri ster for innlegg, samarbeid med /innspill fra andre FN- organer, NGOer og statlige
institusjoner, kontradiksjon,
bruk av muntlig høring, forlik m.v. Her finner man også regler
om komiteens mulighet til å anmode staten om å gjennomføre
midlertidige tiltak for å unngå uopprettelig skade (Rule 7).
beskyttelsestiltak
Det kan særlig nevnes at protokollen
har flere regler som skal sikre
en barnevennlig
klageprosedyre,
klagebehandlingen;
og prosedyrereglementet
bl.a. ved å sikre barnet
ved å sikre at klager ikke inngis av representanter
ikke er til barnets be st e; og ved at dokumenter
ikke en samlet fremstilling
men de viktigste
8.2
om Protokollens
vurdering
rettighe
av saksbehandlingsreglene
i prosedyrereglementet,
med gjennomgangen
av reglene om
av klager
artikkel
10 (4) : En særskilt
som gjelder
økonomiske,
bestemmelsen
er hentet
kulturelle
fra tilleggsprotokollen
og sosiale
om individuell
8(4) har en nær likelydende
bestemmelse.
bør tolkes på samme måte , 85 med det forbehold
om at barnets
r egel om komiteens
ter
komite en, som i artikkel
10(4)
for barnet når klagen
klageret ten .
Særlig
Denne
med
of the alleged victim(s) ” 84 .
reglene vil bli behandlet i sammenheng
den individuelle
i forbindelse
skal utformes ”in accessible language and to
the extent possible adapted to the age and maturity
Jeg foretar
mot overgrep
(Rule 4) og
beste skal være et grunnleggende
klagerett
til ØSK-
Prot okollens artikkel
at for Barnekomiteen
vil prinsippet
hensyn komme inn som et særlig viktig
hensyn også på dette området .
I Harborg - rapporten
protokollen
s. 52 flg. gis en grundig redegjørelse
for forarbeidene
til artikkel
8(4) i
om individ uell klageret t til ØSK- komiteen . Det er på det rene at artikkel 8(4) ble
tatt inn som et svar på mange staters skepsis til individklageordningen
som var under
forberedelsen
prøvingsintensitet
. Jeg viser til Harborg - rapporten
av protokollen
om statenes
og de diskusjoner
skjønnsmargin
og komiteens
på dette punkt og trekker
her kun frem
følgende:
ØSK- komiteen s uttalelse fra 2007 om statenes forpliktelser
86
klagerett
kan være av særlig interesse.
selv vurderer
spørsmålet
kan bli utformet
87
om statenes skjønnsmargin
i komiteens ”views”.
under proto ko llen om individuell
Denne gir et innblikk
og hvorledes
laws and poli cies concerning
Se for eksempel prosedyrereglementet
85
Som nevnt
forpliktelse
artikkel
under pkt.
4 krever
imidlertid
barnekonvensjonen
sosiale og kulturelle
slike rettighe ter skal gjøres ”to the maximum
ikke forpliktelsene
at statene
ytterligere
begrenset
til statene
or adopting,
economic,
funding
social
and
Rule 27(1).
7.1 innholder
til å oppfylle de økonomiske,
gjennomføre
imidlertid
ovenfor
anbefalinger
bears in mind its own role as an internatio nal
treaty body and the role of the Stat e in formulating
84
ØSK- komiteen
Komiteen uttaler:
” At all times the Committee
and implementing
i hvordan
til å ”take steps”,
skal ”respect
an d ensure”
artikkel
rettighetene
4 den samme
extent of their availble resources”.
slik som i ØSK artikkel
rettighetene
presisert i enkelte av artiklene i barnekonvensjonen,
formulering
av statens
som ØSK artikkel 2(1), nemlig at tiltak for å
I barnekonvensjonen
2(1), jf. barnekonvensjonen
i konvensjonen.
Gjennomføringsforpliktelsen
er
som i
er
for eksempel at statene etter artikkel 24 skal
”strive to ensure” og etter artikkel 28 skal statene sette i v erk tiltak ” to achieving this right progressively ”.
86
An evaluation
Statement,
87
of the obligation
I Harborg - rapporten
individuell
6675104/1
to take steps to the ”maximum
of available resources”
under an Optional Protocol,
UN Doc. E/C 12/2007/1
klagerett
vises det også til denne i forbin delse med tolkingen
til ØSK- komiteen,
av artikkel
8(4) i tilleggsprotokollen
om
se s. 81 i rapporten.
45
cultural rights. To this end, and in accordance with the practice of judicial
and othe r qua si-judicial human ri ghts treaty bodies, the Committee
always respects the margin of appreciation of States to take steps and
adopt measures most suited to their specific circumstances.”
Når det gjelder hva anbefalingene
i komiteens
”views” i individuelle
klagesaker kan gå ut på
uttaler komiteen:
“ In the context
of an optional
recommendations,
protocol,
the Committee
could
make
inter alia, along four principal lines:
(a) recommending
remedial
action,
such as compensation,
to the
victim, as appropriate;
(b)
calling
upon
the
State
leading to a violation.
goals
and parameters
appropriate
to assist
measures.
overall priorities
party
the circumstances
the
State
These parameters
might suggest
party
under the Covenant;
and marginalized
individuals
provision
grave threats
cultural
rights ; and respect for non - discrimination
(c) suggesting,
to the enjoyment
conformed
and groups;
against
and implementation
in identifying
could include suggesting
to ens ure that resource allocation
the State party’s obligations
disadvantaged
to remedy
In doing so, the Committee
of economic,
with
for the
protection
social and
in the adoption
of measures;
on a case - by - case basis, a range of measures
to
assist the State party in implementing the recommendations,
with
particular emphasis on low - cost measures. The State party would
nonetheless
still have the option
of adopting
its own alternative
mechanism
to
measures;
(d)
recommending
accountability
a follow - up
of the
requirement
State
party;
ensure
for example,
ongoing
by including
a
that in its next periodic report the State party explain
the steps taken to redress the violation. ”
På side 81 - 82 i sin rapport
oppsummerer
Harborg betydningen
av bestemmelsen
i artikkel
8(4) slik:
” Protokollen
til ØSK er beskrevet
rettighete r til styringskomiteen
rapportøren
skjønnsmargin
synes
å
oppfatte
i en rapport fra rapportøren
for menneskerettigheter
art.
8(4)
slik
at
om sosiale
i Europarådet,
den
viser
til
og
en
for statene:
“It is important
to note that no other UN communications
contains such a provision.
procedure
It was included in the Optional Protocol
to the Covenant in order to reassure states which feared that their
margin
of
appreciation
implementation
possibly
“complex”
or
“expensive”
of rights might not be respected by the Committee.
In this connection,
it sho uld nevertheless
already the Committee’s
6675104/1
for
practice,
be pointed out that it is
when considering
states’ reports
46
on the Covenant, to allow states considerable leeway in choosing
their policies and justifying failure to implement a specific right on
objective and reasonable grounds ”. 88
Per i dag er det altså både gode grunner
holdepunkter
for
å
hevde
at
skjønnsmargin
i valget av virkemidler
og visse rettskildemessige
medlemsstatene
må
innrømmes
en
og spørsmål om ressursallokering.
Gode grunner taler for at det samme bør gjelde i spørsmål om prioritering
mellom forskjellige
rettigheter,
men det er antakelig – ut fra erfaringer
andre konvensjonsorganer
– mindre
komiteen
om at høy grad
for synspunkter
fra
grunn til å vente gehør hos ØSKav oppfyllelse
av enkelte
ret tigheter kan oppveie lavere oppfyllelse av andre. ”
Jeg legger dette til grunn også for min utredning, men som nevnt med det forbehold at
barnekonvensjonenartikkel 3 om hensynettil barnetsbestevil spilleen særligrolle i sakerom
barn.
8.3
Den individuel
8.3.1
Noen innledende avgrensinger
Klageordningen
forhold
er avgrenset
som inntraff
artikkel
le klageretten
7(g).
tidsmessig
før protokollen
Videre
ved at komiteen
trådte
er klageordningen
i kraft
avgrenset
behandle klager som gjelder barnekonvensjonen
den grad vedkommende
8.3.2
ikke kan behandle
for vedkommende
materielt
klager
ved at komiteen
og konvensjonens
om
land, se Protokollen
kun kan
to tilleggsprotokoller
(i
land har sluttet seg til dem), se Protokollen artikkel 5(1).
Hvem kan kl age?
Dersom en stat anerkjenner
komiteens
kompetanse
til å motta
individklager,
er det kun
personer som selv hevder å være ofre – eller grupper av personer som hevder å være ofre –
for en krenkelse som kan klage. Klageren må altså være de n som er personlig eller direkte
berørt av menneskerettsbruddet.
En klage kan for så vidt leveres av andre dersom dette skjer på vegne av et offer – eller
grupper av ofre – for en krenkelse.
Under forberedelsen
til Protokollen
var det foreslått
en
kollektiv klage ordning , me n dette ble utelatt i den endelige Protokollen.
Det forholdet
jurisdiksjon
klagen
gjelder
må høre under norsk jurisdiksjon.
ligger først og fremst at rettighetene
skal respekteres
seg på nor sk territorium . 89 Klageretten
som befinner
eller personer med statsborgerskap
som rent faktisk oppholder
I avgrensingen
til norsk
og sikres for ethvert barn
gis ikke bare til norske statsborgere
eller gyldig oppholdstillatelse.
seg i Norge, vil ha klagerett
Også asylsøkere og andre
vedrørende
konvensjonskrenkelser
som skjer me ns de er i Norge.
Klagen må selvfølgelig
gjelde barn. Hvis klagen gjelder overgrep
må den avvises fordi den faller utenfor barnekonvensjonens
88
89
Chantal Gallant, Recent developments
Her
er
det
en
barnekonvensjonen
forskjell
artikkel
mellom
dens jurisdiksjon”.
2(1) referer til at rettighetene
ut over territoriet,
forbindelse
overholdelse
6675104/1
typisk
Spørsmålet
av rettighetene
SP som
muligens
kan
ha
betydning.
Ordlyden
og effektiv
”jurisdiksjon”
kontroll
begrep ”jurisdiksjon”
i ekstraordinære
over et område også utenfor
i EMK artikkel
i
barn innenfor statens ”jurisdiksjon”,
skal sikres for de personen e som befinner seg på statens ”territorium
Begrepet
utstrekker
og
skal sikres for ethvert
er om barnekonvensjonens
der staten har faktisk
med militæraksjoner.
virkeområde . Under
in the field of social rights, 2nd Edition, November 2008
ba rnekonvensjonen
mens SP artikkel 2(1) sier at rettighetene
undergitt
mot personer over 18 år,
materielle
1 er tolket
slik at statens
og er
tilfeller går
eget territorium
plikt
i
til å sikre
seg også til slike områder.
47
forberedelsen av Protokollen ble det fremmet forsla g om ulike formuleringer om hvem som
kunne klage. Noen av de forslagene som ble forkastet indikerte at klagen ikke bare måtte
gjelde barn, men at klagerne også måtte være barn. I rapporten
Working Groups sesjoner i 2010 og 2011 heter det således:
”Numerous
delegations
a communication
fra den såkalte Open - ended
and UNICEF held the view that the right to submit
should pertain
to ” individuals
or groups of individuals”
which was more inclusive than the wording ”children or groups of children”
90
proposed by other delegations.”
Den endelige ordlyden i artikkel 5(1) viser som kjent til at klager kan inngis av “an individual
or groups
innebære
of individuals
at en klager
.... claiming
to be victims
ikke nødvendigvis
trenger
forhold som skjedde mens han eller hun var barn.
så betydelig
dersom klageretten
vil stride mot Protokollens
...” . Etter
å være barn,
91
og derfor
må dette
så lenge klagen
gjelder
Det ville også begrense klag eadgan gen
gikk tapt i det vedkommende
formål
min oppfatning
fylte 18 år, at en slik tolking
– etter min oppfatning
– ikke kan legges til
grunn .
Jeg nevner også at ordlyden
i Protokollen
måte som for SP – må fremmes
artikkel
hevder å være ofre for kr enkelser. Motsetningsvis
foreninger,
5 gjør det klart at en klage – på samme
av en fysisk person eller grupper av fysiske personer som
kan det ikke fremmes klage på vegne av
politiske partier eller selskaper.
8.3.3
Vilkår for å klage – avvisningsgrunner
8.3.3.1
Klagen må ikke være anonym
Dette følger av Protokollen artikkel 7(a).
8.3.3.2
Klagen må være skriftlig
Dette følger av Protokollen artikkel 7(b).
8.3.3.3
Klagen må ikke innebære misbruk av klageretten
barnekonvensjonen
Dette følger av Protokollen
eller konvensjonens
eller være uforenlig med
protokoller
artikkel 7(c). Misbruk av klageretten
foreligger
når klagen bærer
pre g av sjikane eller at hensikten med klagen åpenbart ikke er redelig.
I kravet om at klagen ikke må være uforenlig
gjelde rettigheter
som finnes i barnekonvensjonen.
for en viss siling av klager som komiteen
Ett eksempel er kvinnekomiteens
klagerett
ikke
90
har
inneholder
en
klar
(” does
procedure,
kan også gi et grunnlag
formål.
t il artikkel
4 i protokollen
om individuell
om at komiteen kan avvise klager der klageren
not
Report of the Open - ended Working Grou p on an optional
provide a communications
Bestemmelsen
93
ikke – i motsetning
ulempe
ligger det at klagen må
i saken om kvinnen som ikke fikk arve tittelen
til ØSK- komiteen – en bestemmelse
lidt
92
mener at faller helt utenfor konvensjonens
mindretall
Greven av Bulnes (Conde de Bulnes).
Men Protokollen
med konvensjonen
reveal
that
the
author
protocol to the Convention
suffered
a clear
on the Rights of the Child to
datert 16. mai 2011, A/H RC/17/36.
91
Slik også Malcolm Langford og Sevda Clark, The New Kid on the Block. A Complaints Procedure for the Conventio n on
the Rights of the Child , Nordic Journal of Human Rights, Vol. 28, No. 3- 4, s. 371, på s. 394
92
Dersom staten har reservert seg mot en av rettighetene
i konvensjonen,
kan klagen heller ikke gjelde det staten har
reservert seg mot.
93
Kvinnekomiteens
vi ews i saken Cristina Muñoz - Vargas y Sainz de Vicuña v. Spain 7/2005 . Se ovenfor under pkt.
2.1.4.
6675104/1
48
disadvantage ”). En tilsvarende regel er ett er revisjonen i 2004 (vedtakelse og ikrafttredelse
av Protokoll 14) også tatt inn i EMK artikkel 35 tredje ledd, bokstav b. Hensikten med disse
bestemmelsene er å begrense saksmengden
de mer alvorlige sakene .
8.3.3.4
slik at kontrollorganets
kapasitet kan brukes på
Klagen må ikke gjelde det samme forhold som allerede har blitt vurdert av
komiteen eller har vært, eller er, under vurdering
av en annen internasjonal
klagemekanisme
Dette følger av Protokollen artikkel 7(d). En klage skal altså avvises både dersom det samme
forholdet
er under vurdering
av en annen klageordning,
Den europeiske menneskerettsdomstol
herund er andre FN- komiteer
, og dersom det samme forholdet
en annen klageordning . Det er ikke alle ordninger
eller
har vært vurdert av
som har denne siste begre nsingen
94
, men
for Barnekomiteen innebærer det i alle fall at den kan avvise klager om forhold som allerede
er vurdert av en annen klagemekanisme.
8.3.3.5
Dette
Nasjonale rettsmidler
følger
av Protokollen
tilgjengelige
administrative
konvensjonskrenkelse
må være uttømt
artikkel
7(e).
klageordninger
Normalt
vil dette
må uttømmes.
for det første
Videre
innebære
– eller et krav som i substans gjelder en slik påstand – normalt
prøves i det norske rettssystemet
og alle ankemuligheter
at
må at en påstand
om
også
må ut tømmes, før Barnekomiteen
kan behandle en klage mot Norge.
Dette kravet
langvarig.
gjelder
imidlertid
ikke der bruken
av de nasjonale
rettsmidlene
Dette er et vilkår som finnes i alle individklageordningene.
er urimelig
Hva som er ”urimelig
langvarig” kan tenkes å tolkes annerledes for barn enn for voksne. Hvordan Barnekomiteen
vil praktisere dette kravet er det imidlertid vanskelig å si noe konkret om.
Videre er det ikke påkrevd å uttømme nasjonale rettsmidler
som ikke kan ventes å gi effektiv
gjenoppret ting av bruddet. Dette vilkåret finnes også i de fleste individklageordningene,
er ikke tatt
inn i protokollen
om en indivi dklageordning
innebærer blant annet at et barn ikke trenger å bruke klageordninger
har kompetanse
til å gi kompensasjon
nødvendig å klage til Sivilombudsmannen
å gå veien om nasjonale
domstoler
eller annen reparasjon,
eller Barneombudet.
dersom
tidligere
men
for ØSK. Denne begrensingen
hvor klageorganet
for eksempel
ikke
er det ikke
Videre er det ikke nødvendig
rettspraksis
fra Høyester ett om det
samme spørsmålet gjør det helt klart at et søksmål ikke vil føre frem.
8.3.3.6
Klagen må ikke være åpenbart grunnløs eller utilstrekkelig
Dette følger av Protokollen artikkel 7(f). Denne bestemmelsen
saker bas ert på en foreløpig, materiell vurdering
8.3.3.7
gir et grunnlag for en siling av
av klagen.
Klagen må inngis innen ett år etter at nasjonale rettsmidler
Dette følger av Protokollen
det var umulig
(”not
artikkel
begrunnet
er uttømt
7(h). Unntak gjelder dersom klageren kan godtgjøre
been possible”)
å sende klagen
inne den tidsfristen.
at
Det er etter
ordlyden strenge vilkår for å fravike ettårsregelen.
Dersom Barnekomiteen
tidspunkt
dette på samme måte som EMD, vil fristen
man får meddelt (forkynt)
rettsapparatet.
krenkelsen,
94
vurderer
avgjørelsen
(me d avgjørelsesgrunner)
Dersom det ikke finnes nasjonale
rettsmidler
fra siste instans i
å uttømm e, løper fristen
fra
evt fra den tid da krenkelsen opphørte.
Se Harborg -rapporten pkt. 7.8 for en oversikt over dette og mulighetene
6675104/1
løpe fra det
for ”forum shopping”.
49
8.4
Reservasjoner
og oppsigelse
Det er ikke noe forbud mot reservasjoner
om rese rvasjoner
bestemmer
Protokollen
i folkeretten .
t il Protokollen.
Her gjelder da de vanlige reglene
Regel her er at en stat
kan – dersom
noe annet – ta forbehold som ikke strider mot traktatens
er oppsigelig,
jf.
konvensjonens
artikkel
22.
formål.
Oppsigelse
traktaten
ikke
95
skjer
ved skriftlig
notifikasjon
til FNs generalsekretær
og får virkning fra ett år etter notifikasjonen.
En
oppsigelse får ingen betydning for Barnekomiteens kompetanse til å behandle klager som er
innsendt før den dato da oppsige lsen trådte i kraft.
95
Se Morten Ruud og Geir Ulfstein, Innføring i folkerett , 4. utgave (2011) s. 84 - 85 med henvisninger til praksis fra bl.a.
Den internasjonale Domstol og Wien - konvensjonen om traktatretten
som i stor utstrekning gir uttrykk for folkerettslig
sedvanerett
6675104/1
(Norge har ikke sluttet seg til Wien - konvensjonen).
50
9
KOMITEEN S ARBEID M ED DE IN DIVIDUELLE
9.1
Overordnede
KLAG ESAKEN E
prinsipper
De generelle prinsippene
for Barnekomiteens
2 og Rules of procedure
96
arbeidsmåte
Rule 1. I arbeidet
er formulert
med klagesakene
i Protokollen
artikkel
skal Barnekomiteen
følge
prinsippet om barnets beste. Komiteen skal ta hensyn til barnets rettigheter og barnets rett
til å bli hørt. Barnets oppfatning skal tas tilbørlig hensyn til i samsvar med barnets alder og
modenhet.
Av Rules of procedure
hurtig og unngå unødvendige
unødvendige
forsinkelser.
Rule 2 fremgår
forsinkelse.
Når komiteen
under punkt 9.2 ) skal behandlingen
Protokollen
artikkel
Disse skal garantere
artikkel
Komiteen skal også oppfordre
partene til å unngå
har anmodet
tiltak
hjemmel
om midlertidige
(se nedenfor
til å vedta sine egne saksbehandlingsregler.
ble som nevnt vedtatt
barnevennlige
klage prosedyrer.
3 at saksbehandlingsreglene
manipulert
skal behandle alle saker
av saken påskyndes , jf. Protokollen artikkel 10(3) .
3 gir komiteen
Slik e regler (Rules of procedure)
det at komiteen
skal inneholde
av komiteen
den 28. januar 20 13.
Det er videre forutsatt
bestemmelser
i Protokollen
som hindrer at barn blir
av dem som opptrer på barnets vegne og at komiteen kan avvise klager som den
anser å ikke være til barnets beste.
9.2
Mekanismer
Staten plikter
for å beskytte
og regler
om midlertidige
tiltak
å sette i verk alle passende tilta k for å sikre at klagere ikke blir utsatt
menneskerettskrenkelser,
klageadgangen,
bestemmer
klagere
overgrep
jf. Protokollen
at identiteten
eller
artikkel
trusler
4(1).
som følge av at man benytter
Artikkel
4(2)
for
seg av
og Rules of procedure
Rule 3
til klageren ikke skal bli offentlig kjent uten samtykke.
Plikten i Protokollen artikkel 4(1) til å sette i verk alle passende tiltak for å beskytte klagere ,
er fulgt
opp med en bestemmelse
bestemmelsen
ikke oppfyller
umiddelbart
kan Barnekomiteen
sin plikt
til å beskytte
klageren
monitoreres
i en konkret
informasjon
forklaringer
sak – anmode
fra staten og etterlevelsen
til denne
om at staten
staten
om
En slik anmodning
av anmodningen
skal
av ko miteen.
til dette
gir Rules of procedure
anmodninger
om å sette i verk midlertidige
som hevder
å være offer for et brudd
anmodninger
forutsatt
Rule 4. I henhold
troverdig
å sette i verk alle passende tiltak for å stoppe krenkelsen.
skal følges opp med skriftlige
I tillegg
i Rules of procedure
– dersom den mottar
til statene
Rule 7 regler
om komiteens
tiltak for å unngå uopprettelig
på konvensjonen . Retten
kan delegeres
til en Rapportør
Protokollen,
en generell hjemmel
i Protokollen
artikkel
midlertidige
Det er
omstendigheter.
til statene om å iverksette
men kun av Rules of procedure.
skade for klage re
til å rette
eller en arbeidsgruppe.
at denne adgangen kun skal benyttes i eksepsjonelle
Adgangen til å sende anmodinger
adgang til å rette
mid lertidig e tiltak følger ikke av
Disse er vedtatt
av komiteen
3(1) . Staten er imidlertid
selv på grunnlag
kun direkte bundet av
Protokollen og det er et spørsmål om slike anmodni nger gitt av Barnekomiteen
med hjemmel
i Rules of procedure Rule 4 eller 7 er rettslig bindende.
En likeartet
problemstilling
ikke å uttransportere
vedrørende
Også her fulgte Torturkomiteens
komiteens
96
anmodning
adgang til å rette midlertidige
eget prosedyrereglement
hadde uttalt
en midlertidig
at manglende
om å
i Rt. 2008 s. 513.
anmodni nger til statene av
og ikke av konvensjonsteksten.
etterlevelse
Torturkomiteen
av komitee ns anmodni ng om midlertidige
I de t følgende er det kun de særskilte Rules of Procedure for klageorningen
6675104/1
fra Torturkomiteen
en asy lsøk er til Pakistan, ble vurdert av Høyesterett
selv
tiltak
som det henvises til.
51
inneba r en krenkelse av torturkonvensjonen
artikkel 22 om statenes plikt til å samarbeide i
god tro med komiteen. I denne saken fant likevel Høyesterett (riktignok uten at det var
avgjørende for resultatet) at Norge ikke var rettslig forpliktet til å følge den midlertidig e
anmodning en fra Torturkomiteen.
Høyesterett bygget i korthet på at anmodningene ikke var
forankret i konvensjonsteksten
ikke er rettslig bindende.
og at Torturkomiteens
Når det gjelder Barnekomiteens
anmodninger
Rule 4, er nok disse så sterk t knyttet
synspunktet
Protokollen
nok
en
fra Rt. 2008
artikkel
om midlertidige
til statens forpliktelser
s. 513 ikke fullt
forpliktelse.
En anmodning
fra
tiltak etter Rules of procedure
Proto kollen er folkerettslig
procedure
betydning
forpliktet
komiteen
det retteslige
så lenge resultatet
til å gi beskyttelse
grunnlaget
folkerettslig
Rule 7- anmodninger
å oppfylle
som rettslig
denne
bindende
sine
eller
som regel må bli at staten etter
for Barnekomiteens
at det er mest sannsynlig
når det gjelder
om
etter
klagere er klart
til klageren.
Rule 7 er likheten mellom dette regelverket
513 så pass vesentlige
resultat
Forpliktelsen
bevis for at staten ikke oppfyller
fo lkerett slige forpliktelser . Om man anser selve anmodningen
ikke, får da en underordnet
(”views”)
etter Protokollen artikkel 4(1) at
ut kan legges til grunn.
må i alle fall regnes som et tungtveiende
Når det gjelder
i individklager
4(1) til å sette i verk alle passende tiltak for å beskytte
folkerettslig
forpliktelsen
avgjørelser
anmodninger
etter Rules of
og det som ble prøvet i Rt. 2008 s.
at Høyesterett
vil komme
til samme
fra Barnekomiteen , altså at disse ikke er
bindende .
I Rt. 2008 s. 513 avsnitt
58 heter det: ”Det er likevel grunn til å t ilføye at den norske
holdningen er at slike anmodninger skal tillegges stor vekt, og at de i utgangspunktet vil bli
etterkommet så langt dette er mulig.” Det er ingen grunn til å forvente at dette ikke også
skal gjelde for eventuelle midlertidige
9.3
Nærmere
En del viktige
om komiteens
anmodning er om beskyttelse
arbeid
saksbehandlingsregler
saksbehandlingsregler
suppleres
fra Barnekomiteen.
med individklagene
finnes
i Protokollen
av Rules of procedure
artikkel
7 – 10 . Protokollens
som inneholder
ganske detalje rte
regler om saksbehandlingen.
Barnekomiteen
bistå
komiteen
arbeidsgruppe
kan etablere arbeidsgrupper
på de måter
komiteen
som forbereder
og/eller rapportører
bestemmer.
klagesakene
working group on communications”).
har en slik
før de avgj øres av komiteen
(”pre - session
Denne arbeidsgruppen
møtes i en uke før den ordinære sesjonen og utarbeider
enkeltsaker.
mottar
97
Menneskeret t skomiteen
Team. Det er rimelig å anta at også Barnekomiteen
behandler
består av minst 5 personer og
da forslag til komiteen
sekretariatet
som
som har et eget Petitions
vil innrette seg på en liknende måte.
sakene i lukked e møter, jf. Protokollen
procedure Rule 29 finnes omfattende
om vedtak i
får (på samme måte som de andre komiteene
individklager ) bistand fra Høykommissærens
Barnekomiteen
for å komme med forslag og
Menneskerettskomiteen
regler om konfidensialitet
artikkel
10(2).
I Rules of
, jf. også Protokollen
artikkel
4(2) . All dokumentasjon
fra klager som avvises skal holdes hemmelig og navnet på klageren
skal ikke
i avgjørelsen
avgjørelser
modenhet
97
fremko mme
som avslutter
om avvisning,
saken etter forlik,
kan gi – og har gitt
– uttrykkelig
komiteens
med mindre
samtykke.
Se om dette på: http://www2.ohchr.org/english/bodies/hrc/workingmethods.htm
6675104/1
uttalelser
barnet
i samsvar
For øvrig
(”views”)
eller
med alder og
skal avgj ørels er om
#a2a
52
avvisning , uttalelse r (”views”)
offentlige.
Rules of procedure
og avgjørelser
Rule 8 inneholder
regler om inhabilitet.
medlem ikke kan delta ved behandling
Rules of procedure Rule 8(1)(a).
Etter
at komiteen
har
mottatt
Her bestemmes
forlik,
være
det bl.a. at et
av klager mot det land han eller hun er borger av , se
klagen
foreta
tredjemenn
– hvis det er mistanke
påvirkning,
og at klagen
gjøres
visse
avklaringer
ved
at
komiteen
undersø kelser og innhe nte informasjon
om at barnet
ikke er i barnets
Generalsekretæren/sekretariatet
har blitt utsatt
interesse,
for utilbørlig
se Rules of procedure
vil også sørge for å be om annen informasjon
som mulig
skal komiteen
tilpasset
press eller
Rule 13(2).
for å sikre at
søke å finne et passende og tilgjengelig
barnets
alder og modenhet,
ber
– også fra
som mu lig, se Rules of procedure Rule 15. I kommunikasjonen
barnet og dets representant
og så langt
en sak etter
98
generalsekretær en/sekretariatet
klagen er så fullstendig
som avslutter
se for eksempel
med
format,
Rules of
procedure Rule 14, Rule 15(3) og Rule 21(1).
Sakene skal behandles i den rekkefølge
de kommer
inn, med mindre komiteen
bestemmer
noe annet i saker som haster, se Rules of procedure Rule 17(1). Komiteen skal så raskt som
mulig avgjøre om saken skal tas opp til behandling
20(1).
Denne avgjørelsen
avgjørelser
eller avvises, se Rules of procedure Rule
kan tas av en arbeidsgruppe
om å avvise
en klage
krever
som er opprettet
enstemmighet
av komiteen,
i arbeidsgruppen,
men
se Rules of
procedure Rule 20(3).
Dersom klagen ikke blir avvis t umiddelbart,
som klagen er rettet mot. Dette skjer
behandlingen finnes i Rules of procedure
skal den så raskt som mulig oversendes staten
konfidensielt.
Reglene om dette og den videre
Rule 18. Staten gis en seks måneders frist for å
svare på klagen, men kan be om en separat behandling
dette fremsettes
overfor
utsette r imidlertid
komiteen
innen to måneder
av et krav om avvisning
dersom
etter at klagen ble oversendt.
Dette
ikke seksmåneders fristen.
Komitee n kan som et ledd i saksbehandlingen
invitere klageren og/eller barnet til en muntlig
høring, se om dette Rules of procedure Rule 19. I denne høringen skal staten ikke delta med
mindre barnet samtykker
og komiteen
finner at det er til barnets interesse.
sikre at høringene foregår på en barnevennlig
sin rettmessige
høring
til barnet blir tillagt
vekt i samsvar med dets alder og modenhet . Staten vil bli informert
har funnet
appropriate
måte og at synspunktene
Komiteen skal
sted og om innholdet
av den, og vil bli gitt
anledning
om at en
til å ”make
submissions”.
I forbindelse
med klagebehandlingen
informasjon
fra – alle andre FN- organer
NGOer og statlige
institu sjoner
kan Barnekomiteen
og institusjoner,
som kan bistå
vurdere klagene på grunnlag av all dokumentasjon
at dokumentasjonen
konsultere
– og innhente relevant
internasjonale
i vurderingen
organisasjoner,
av klagen.
Komiteen
som er oversendt og innhentet,
skal
forutsatt
har blitt oversendt til de berørte partene og at disse har fått mulighet til
å gi sine kommentarer
til disse innen bestemte
tidsfrister,
se Protokollen
artikkel
10(1) og
Rules of procedure Rule 23(2).
Rules of procedure
(”views”)
98
Rule 27(4)
gir bestemmelser
kan gå ut på. Konklusjonen
I Den europeiske menneskerettsdomstolen
ex officio medlem av det kammeret
6675104/1
om hva slutningen
i komiteens
uttalelser
– dersom det er funnet krenkelse – skal inneholde en
er ordningene
den motsatte.
Der er dommeren fra det land klagen gjelder
som skal pådømme saken, jf. EMK artikkel 26(4).
53
uttalelse om at bestemte rettigheter
i konvensjonen
er krenket og komiteen vil gi
anbefalinger om hvilke rettsmidler som staten bør tilby, slik som rehabilitering, erstatning,
garantier om at krenkelser ikke skal gjenta s, anmodninger om å tiltale overgripere osv.
Vider e kan komiteen anbefale at staten gjennomfører lovreformer og andre generelle tiltak
for å unngå gjentakelse. Det minnes også gjerne om at staten innen seks måneder skal avgi
en rapport til komiteen om de t iltak som er gjort i lys av komiteens uttalelse (”views”) og
anbefalinger , jf . Protokollen artikkel 11(1) og Rules of procedure Rule 28(1).
Barnekomiteen
vil i alle saker være til disposisjon
inngås forlik i sak en, se Protokollen
artikkel
for partene med sikte på å bidra til at det
9 og Rules of procedure
Rule 25. Jeg nevn er
også at det er egne regler om ”follow - up” som skal sikre at statene etterlever
uttalelser.
Til dette arbeidet skal det utpekes en rapportør.
komiteens
Se om dette Protokollen
artikkel
11 og Rules of procedure Rule 28.
9.4
Noen observas joner
Den individklageordningen
finner om individklager
når det gjelder
som er etablert
den fordelen
komiteene
er ganske lik de ordninger
Mange av bestemmelsene
eller konvensjoner
at man i stor utstrekning
geordningen
ved Protokollen
til andre FN- komiteer.
direkte er hentet fra andre protokoller
individkla
om individuell
kan få veiledning
og arbeidsmåten
finner i de andre FN- komiteene
Barnekomiteen
av rettspraksis
til Barnekomiteen
som behandler
individklager.
vil møte mange av de samme utfordringene
det gjelder kapasitet og lang saksbehandlingstid
Det er også grunn til å fremheve
ikke er en domstol.
Komiteene
består av internasjonale
Prosedyrereglene
at komiteen og dets avgjørelser
Reform
som de øvrige komiteene
som
menneskerettigh
ha mindre tid og dårlige re forutsetninger
bordet
for
som forelegges
tolkinger
body strengthening
finnes
omfatter
er – i tillegg
kon sistente
bl .a. opprettelsen
klagen var sendt
komiteene
og dessuten
på barn og
innebærer
fra
hvor det også
av arbeidet
og de
Høykommissæren
for
100
til behov
tolkinger
for ressurser
– lang
og arbeidsmetoder . De
av en ”joint
treaty
body working
av medlemmer
fra de ulike
i klagesakene,
men utarbeid
til for avgjørelse.
en samordnet
Dette
vil sikre
måte å arbeide
med
på.
Ett unntak kan sies å være regelen i Rules of proce dure Rule 19 om muntlige høringer med kun den ene parten i
saken, litt avhengig av hvordan denne ordningen vil bli praktisert
100
rapport
skal ikke selv ta avgjørelse
den komité
mellom
i
av 26. juni 2012.
å sikre
process”,
En oppsummering
Denne skal bestå av et utvalg
Denne arbeidsgruppen
individklagene
en ”treaty
som identifiseres
og behov
som nå vurderes
konsistente
99
på
on communications”.
forslag
eksperter med betydelig kompetansen
av individklageordningene.
ligger
de utfordringene
komiteene.
har. Likevel er det en realitet
sikrer også kontradi ksjon . 99 Disse forholdene
eter til Hovedforsamlingen
saksbehandling stid
forslagene
–
av klageordningene
med reformer
forslagene
har når
vil ha betydelig autoritet.
Siden 2009 har det i FNs pågått
arbeides
regne med at
– like lite som de øvrige FN- komiteene
vil gjennomgående
barns rettigheter.
være ganske lik den vi
dersom antallet klager blir stort.
at Barnekomiteen
at Barnekomiteen
group
Dette har
fra de andre FN-
Vi må derfor
for å vurdere faktum i sakene enn de som nasjonale domstoler
Blant
klagerett.
når det gjelder tolkingen av Protokollens bestemme lser.
Videre vil sammensetningen
9.5
vi
har en ordlyd som
Denne rapporten og annet stoff om reformarbeidet
og kvaliteten
på statens involvering
i etterkant.
finnes her:
http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/HRTD/Pages/TBStrengthening.aspx
6675104/1
54
Det er også forslag om å gjennomgå ”good practices” for arbeidet med individklagene og
sette felles st andarder for prosessen. Videre foreslås det å opprette en database med
rettspraksis, herunder informasjon om oppfølgingene. Denne vil være mer tilgjengelig enn
dagens og være søkbar i alle seks offisielle FN- språk. Man ønsker også å styrke arbeidet med
å oppnå forlik.
6675104/1
55
10
H VILKE RETTIGH ETER I BARN EKON VEN SJON EN KAN DET SÆRL IG VEN TES
KLAGESAKER
10.1
OM?
Innledning
I prinsippet
kan man ikke se bort fra at alle rettighetene
i barnekonvensjonen
på en eller
annen måte kan danne grunnlag for en klage mot Norge på ett eller annet tidspunkt.
imidlertid bedt om å vurdere
klagesaker om.
hvilke rettigheter
Mandatet ber om en antakelse om fremtiden.
Spørsmålet
i konvensjonen
En slik vurdering
innspill gjennom
om mulige
klagesaker
Barnekomiteen
sivilsamfunnet
mot Norge i lys av de punktene
i forbindelse
med behandlingen
om
problemstillingene
mulige
enkeltsaker
hvor
som særlig
faktisk
kommer
til
å føre
kan
fra er at klageordningen
å bli reist
frem , er
dersom Protokollen
rettsmidler
som en kilde til
klage saker.
En
del
av
de
mot
Norge . Hvorvidt
imidlertid
mer
usikkert . Utfallet
i saken og Barnekomiteens
kommer
blir ratifisert
jf.
tolking av
antall klager mot Norge, jf. det som er
innen FN- systemet
som Norge har sluttet
med at det er et sterkt engasjement
av Norge. På grunn av den tidsmessige
pkt.
av
til å bli brukt. Det er således ikke en rimelig
blant NGOer for
noe man må regne med at gir seg utslag i støtte til individuelle
virkeområde,
– bilde av
de enkelte
her er ikke ment å si noe om dette.
for de øvrige individklageordningene
barns rettigheter,
på
kan også være slike som kan tenkes å danne
at det vil komme bare et helt ubetydelig
Protokollens
med
og norsk rett (avgitt
(”Søvig - rapporten”)
komme
omstendighetene
seg til. Dette har bl.a. sammenheng
8.3.1
ovenfor
og kravet
om
klagesaker
avgrensningen
å uttømme
av
nasjonale
før klagen kan behandles av Barnekomiteen , jf. pkt. 8.3.3 ovenfor, er de t likevel
ikke rimelig
ratifikasjon,
10.2
det
kan tenkes
vil bero på de konkrete
situasjonen
fra
101
de relevante rettigheten e. Fremstillingen
Mitt inntrykk
kritikk
I møtene
nedenfor under pkt. 10.2 og 10 .3 gir således et – ikke uttømmende
klagesaker
klagesakene
av Norges landrapporter.
29. august 2009)
områder
som er tatt opp i litteraturen
grunnlag for klagesaker.
Fremstillingen
og jeg har
jeg har fått fra sivilsamfunnet
hvor Norge har fått
i møtet mellom FNs barnekonvensjon
til Barne - og familiedepartementet
informasjon
bli usikker.
har dessuten flere pekt på Karl Harald Søvigs rapport Barnets rettigheter
barnets premisser – utfordringer
antakelse
må nødvendigvis
dette. For å danne meg et bilde av hvilke saker som
kan bli reist mot Norge har jeg særlig sett på de innspillene
hvilke
som det særlig kan ventes
har vært et tema i alle de møtene jeg har hatt, jf. pkt. 1.4 ovenfor,
fått en del konkrete
Jeg er
å regne med at det kommer
men heller at klageordningen
Innspill
mange
klager
raskt
etter
kommer til å spille en viktigere
en eventuell
norsk
rolle etter hvert.
fra barn
Jeg har spurt de barna jeg har snakket med , jf. pkt. 1.4 ovenfor , om hva klager fra barn i
Norge kan tenkes å dreie seg om . Barn a tror at det kan komme klag er mot Norge bl .a. innen
følgende områder:
Asylbarns
skolegang
rettigheter
og helsehjelp
minoritetsbarns
101
(både
Se særlig Høstmælingen,
rettigheter.
Kjørholt,
når det gjelder
når
de er
her) , men
til få bli i Norge og rett
og så rombarns
Barna mener at det kan mangle
Sandberg, Barnekonvensjonen
gir en syst ematisk og, på en del punkter, kritisk gjennomgang
6675104/1
retten
Barns rettigheter
til
rettigheter
og
på tilrettelegging
av
i Norge , 2. utgave (2012),
av om kravene i barnekonvensjonen
som
er oppfylt i Norge.
56
skolegang både for rombarn
(som bl.a. er borte
minoritetsbarn (som bl.a. kan ha problemer med språk).
Barns rett til helsehjelp,
i
lange
perioder)
og
for
ikke minst hjelp for psykiske lidelser. Barna mener at det tar
for lang tid å få hjelp, noe som ikke er bra for barn. Barna mener også at det mange
ganger kan være slik at barn på sykehus ikke blir behandlet på en ordentlig måte av
legen og at barna derfor ikke blir hørt.
Mobbesaker
blir også nevnt. Barna mener at skolen i mange saker ikke følger opp
mobbesaker
og at barn som utsettes for mobbi ng derfor ikke får den beskyttelsen
de
trenger og har krav på.
Funksjonshemmede
barns rettigheter,
hvor bl.a. universell
utforming
er viktig for at
disse barna også skal få lik tilgang til skole, fritid og helsehjelp.
I møtet med LNU 102 ble jeg gjort
vedtok
en resolusjon
oppholdstillatelse
oppme rksom på at Barne - og ungdomstinget
hvor det ble krevd
at Norge avskaffer
ordningen
103
i 2013
med midlertidig
for enslige asylbarn mellom 16 og 18 år fordi dette er diskriminerende
strid med barnas rettigheter
i følge barnekonvensjonen.
og i
Dette kan altså nevnes som et mulig
tema for en klagesak mot Norge.
10.3
Hvilke
rettigheter
kan det særlig
ventes
klagesaker
om?
Mye tyder på at vi må vente klagesaker vedrørende barns rettigheter
Ett tema her er den problemstillingen
(plenum),
nemlig avveiningen
hensyn i saker om utvisning
som ble behandlet
innen utle ndingsfeltet .
av Høyesterett
i Rt. 2012 s. 1985
mellom hensynet til barnets beste og innvandingsregulerende
av barn som har vært lenge i Norge. I forbindelse
med klager
inne n dette området kan man også tenke seg påstand om at metoder for alderbestemmelse
er i strid med artikkel 16 eller artikkel 37; at barnet ikke er blitt hørt i samsvar med artikkel
12; eller at barn et ikke har blitt
fulgt godt nok opp av barnevernet
slik bl .a. artikkel
20
krever.
Det kan antageligvis
hvor
det
påstås
sammenholdt
ventes klager hvor det på stås ulovlig forskjellsbehandling
brudd
på en av de materielle
med diskrimineringsforbudet
steder , herunder
av Barnekomiteen,
Ellers
antakeligvis
er
dette
minoritetsgrupper
kan komme
en
eller marginaliserte
klager
fra rombarn
i artikkel
er ulikheter
type
bestemmelsene
klager
2(1) . Ett forhold
i kommunale
som
vil
og sårbare grupper.
som ikke får tilstrekkelig
, særlig saker
i barnekonvensjonen
som nevnes
flere
sosial - og helsetjenester.
komme
fra
barn
som
tilhører
Det er for eksempel mulig at det
tilrettelagt
undervisning,
altså
dersom disse barna behandles likt med andre barn til tross for at de er i en særlig situasjon
fordi familiens flytting
Det er nærliggende
om at artikkel
medfører mye fra vær.
å vente at det kommer
klager som gjelder barn i fengsel , med påstand
37(c) er krenket fordi barn ikke holdes adskilt fra voksne i fengselet og/eller
at forholdene i fengselet ikke er tilpasset barns behov.
Barnekomi teen har flere ganger uttalt
Norge har økt. Dette kan gi inspirasjon
hjemmet
i strid med artikkel 9. En slik klage vil ventelig bli kombinert
102
Se ovenfor under pkt. 1.4.
103
Barne - og ungdomstinget
stemmerett.
6675104/1
bekymring over at antallet omsorgsovertakelser
i
til klager med påstand om at barnet er fjernet fra
er LNUs representantskapsmøte.
Barn e- og ungdomstinget
Hver medlemsorganisasjon
mer en påstand om at
sender to delegater
med
møtes en gang i året.
57
forholdene i fosterhjemmet eller institusjonen ikke er tilfredsstillende,
jf. artikkel 20. Det kan
også tenkes at barn som er utsatt for vold eller annen mishandling i hjemmet vil klage med
påstand om krenkelse av artikkel 19 (dersom de ikke vinner frem i norske domstoler
Dette vil typisk gjelde der politi og/eller barnevern hadde kunnskap om overgrepene
likevel ikke grep inn eller de tiltakene
truslene man måtte kjenne til.
myndighetene
Man kan også tenk e seg klage r vedrørende
særlig
dersom
fortsetter.
effektivt
et vedtak
har kompetanse
tilgjengelig
til å gjennomføre
er mangelfulle
).
og
i lys av de
mobbing i skolen som ikke har blitt fulgt opp,
ett er klage til fylkesmannen
I slike saker kan det også komme
rettsmiddel
iverksetter
104
ikke bli r fulgt
opp spørsmål
opp og mobbingen
om det finnes et tilstrekkelig
for barn som utsettes for mobbing,
fordi fylkesmannen
ikke
vedtakene sine.
Som nevnt av barna kan det også tenkes klagesaker om barns rett til helse, herunder barns
rett til psykisk helse, jf. barnekonvensjonen
det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg
behov for å øke kapasiteten
barna forteller
som pålegger staten å sikre at
til alle barn. Barnekomitee n har pekt på at det
når det gjelder tilbud til barn med psykiske problemer
og – som
– kan det i mange tilfeller ta lang tid før barn med psykiske lidelser for hjelp.
Også her kommer spørsmålet om tilstrekkelige
104
artikkel 24(2)(b)
Sml. Rt. 2013 s. 588 hvor Høyesterett
klageordninger
inn.
kom til at en kvinne vant frem med et krav mot staten basert EMK og at
staten ikke hadde oppfylt sin plikt til å beskytte henne mot en voldelig mann hun tidligere hadde hatt et kort forhold til.
6675104/1
58
11
N ORSKE IN TERESSEN TER S VURDERIN G AV FORDE LER OG ULEM PER
11.1
Innspill
fra barn
De barna jeg har snakket med utgjør selvfølgelig
ovenfor.
ikke en representativ
gruppe, jf. pkt. 1.4
På den annen side har alle de barna jeg har møtt vært både kunnskapsrike
engasjerte.
og som
De har dessuten arbeidet en god del med ulike problemstillinger
har
med
menneskerettigheter
å gjøre.
Møtene
med
og
som opptar barn
barna
har
derfor
vært
interessant e og nyttige.
Tilbakemeldingen
fra barna har vær t samstemt:
De mener at rettigheter
er viktig for barn
fordi det gir dem ”noe å slå i bordet med”. De barna jeg har snakket med mener også at det
er viktig at noen utenfor Norge kan kontrollere
at barnekonvensjonen
av FN og de mener at det vil være fint at Barnekomiteen
Barnekomiteen
”dommene”
bare
tar
hensyn
til
barns
interesser.
Barna
har
dessuten
forstått
at
ikke er bindende for Norge så de tror ikke at det vil være så farlig om barn får
lov til å kla ge til Barnekomiteen,
selv om Norge selvfølgelig
fleste sak ene. Barna mener at klageadgangen
kritisert
følges. De er opptatt
kan se på klager fra barn fordi
vil følge ”dommene”
vil være viktig
i de aller
fordi Norge helst ikke vil bli
av FN og da er dette noe man har ”i ryggen” når barn tar opp saker her hjem me.
Barna er opptatt
av at det ikke skal ta for lang tid å få rettet
sårbare og utvikler
opp det som er feil. Barn er
seg raskt, derfor er det viktig at de får hjelp så fort som mulig . At man
for eksempel får erstatning
i en mobbesak når man er blitt voks en hjelper ikke så mye når
man egentlig trengte hjelp da man var barn. De er også opptatt av at det ikke er så mange
barn som kjenner til klagemuligheter,
for eksempel muligheten
til å klage til fylkesmannen.
De håper derfor at en mulighet til å klage til Barnekomiteen kan gjøre det lettere å klage og
finne løsninger her hjemme også. Barna forteller at det ikke alltid er mulig å få hjelp av
foreldre til å klage. Et eksempel er mobbesaker
hvor foreldrene
ofte ikke vil forstå at noe er
galt. Da må barna selv ordne opp og det kan ta lang tid før barnet finner ut av hvordan man
kan klage og faktisk tør å anmelde saken.
Barna sier også at det er viktig at Norge er et godt eksempel for andre land. Derfor vil det
være dumt om Norge ikke gir barn i Norge lov til å klage til Barnekomiteen.
Og dersom barn
har det så bra i Norge, kan det vel ikke være noe problem å gi dem lov til å klage, sier barna
til meg.
I møtet med LNU 105 ble jeg gjort
(d.v.s.
før Protokollen
barnekonvensjonen
aktivt
i arbeidet
oppmerksom
ble ved tatt) behandlet
og da vedtok
spørsmålet
en resolusjon
frem mot opprettelsen
på at Barne - og ungdomstinget
107
om en individuell
klageordning.
av en individuell
Barne - og ungdomstinget
i 2010
klageordning
for
hvor man bl.a. krevde at Norge deltok
klageordning
arbeide som en positiv og aktiv aktør i FNs menneskerettsråd
en individuell
106
og at Norge måtte
under ratifiseringsprosessen
så altså positivt på en klageordning
ønsket at Norge skulle bidra på en aktiv måte til at dette ble en realitet . I møtet
av
og
med
representanter for LNU fremgikk det også at medlemsorganisasjonen e er positive til at Norge
ratifiser er Protokollen. Representantene for LNU understreket ikke minst betydningen av at
Norge går foran og leder an i arbeidet med å sikre ikrafttrede lse av Protokollen.
på at det er barn i for eksempel Thailand (som har ratifisert
105
Se ovenfor undr pkt. 1.4.
106
Barne - og ungdomstinget
stemmerett.
107
er LNUs representantskapsmøte.
Barne - og ungdomstinget
Protokollen ) som nå venter på
Hver medlemsorganisasjon
sender to delegater
med
møtes en gang i året.
Resolusjonen finnes her: http://www.lnu.no/aktuelt/resolusjoner/but2010/klageordning
6675104/1
Det ble pekt
-for - barnekonvensjonen/
59
ikrafttredelse slik at klag eordningen kan brukes i arbeidet
barneprostitusjon
som er et betydelig prob lem der.
11.2
Innspill
De innspill
med å bekjempe
banehandel
og
fra sivilsamfunnet
jeg har fått fra representanter
Norge slutter seg til Protokollen.
er konsekvenser
for sivilsamfunnet
Ett synspunkt
gir uten unntak
støtte til at
som har kommet sterkt frem er at det særlig
for barn som må stå i fokus.
Representanter
for sivilsamfunnet
peker at de øvrige klagemekanismene,
herunder
svært liten grad brukes av barn. Det er altså behov for en barnevennlig
noe Protokollen
kan tilby . En norsk ratifikasjon
sikre r barns klagerett
vil sørge for en barnevennlig
og at barnets eget syn og mening blir fremmet.
EMK, i
klagemekanisme ,
ordning
som
Barnekonvensjonen
inneholder dessuten en rekke unike rettigheter.
Videre fremheves det at en klageordning
gjenn om konkrete
klagesaker.
tolkingsspørsmål
og utvikling
rettighetene
dermed
og
kan komme norske barn til nytte på flere måte enn
Norsk ratifikasjon
vil blant
av en rettspraksis
styrke
barns
som
rettigheter
på barns klagemuligheter
positive virkninger
det at Protokollen
slik også barnekonvensjonen
utviklingen
har gjort
for
innholdet
som
i
selvstendig
vil dessuten kunne sette sterkere fokus
En klageordning
vil ha
i Norge.
vil styrke og utfylle de nasjonale
(og gjør)
i Norge. Barnekonvensjonen
bestemmelsene
barns rettigheter.
nasjonale
stilling
av
og at Protokollen
har fått stor betydning
ordningene
vil være positiv
for
for barns rettighet er og
av disse i Norge, og det er ingen grunn til å tvile på at dette også kommer til å
gjelde for klagemekanismen.
de enkelte
deres
i Norge, noe som oppfattes som nødvendig.
for barns posisjon i rettsvesenet
I innspill t il meg fremheves
rettsutviklingen
føre til avklaringer
øke r forståelsen
og
retts subjekt. Muligheten til å klage til Barnekomiteen
annet
Gjennom utvikling
i barnekonvensjonen
En ratifikasjon
ordninger
av en internasjonal
av protokollen
for overprøving
praksis for tolkingen
av
øker barns rettssikk erhet og fokuset
på
kan dermed bidra til utviklingen
barns rettigheter,
noe som ytterligere
av bedre
vil kunne styrke
barns rettslige stilling og tilgang til juridisk bis tand.
Representantene
for sivilsamfunnet
at Norge vil miste internasjonal
menneskerettigheter
norsk ratifikasjon
bekymring
generelt
fremhevet
anerkjennelse
vil fremme den internasjonale
noe som er negativt
Norge. Det vil ha en symbolverdi
Norge velger å ikke ratifisere.
reelle konsekvenser
Man frykter
spesielt dersom man ik ke ratifiserer.
utviklingen
av barns rettigheter,
til andre lands beslutning
der barns rettigheter
internasjonalt
Man frykter
aspektet.
og anseelse som et land som kjemper
og barns rettigheter
for at Norges nøling gir legitimitet
til Protokollen,
også det internasjonale
mens det er
har mye svakere beskyttelse
for barn som lever i land der deres nasjonale sikkerhet
enn i
og dersom
vilje fra Norge til å ratifisere
Norge. Det vil være disse barna som blir tapere om Protokollen
En
om ikke å slutte seg
både dersom Norge ratifiserer
at manglende
for
vil få
er svakere enn i
ikke trer i kraft på grunn av
mang lende ratifisering.
6675104/1
60
12
REDEGJØRELSE FOR N OEN AN DRE LAN DS VURDER IN GER AV PROTOKOLLEN
OG EGEN TILSLUTNING
12.1
Innledning
En del av utredningen
vurderer Protokollen
å inkludere
har bestått
og spørsmålet
i å undersøke
hvorledes
om egen tilslutning,
som allerede
har sluttet
land
pkt. 5 . Jeg har valgt
samt Storbritannia , i tillegg til to av
seg til Protokollen,
Thailands har gitt et ganske omfattende
andre
108
j f. mandatet
de nordiske landene i denne undersøkelsen,
de landene
noen utvalgte,
nemlig
Tyskland
og Thailand.
svar og jeg har funnet grunn til å ta det inn i sin
helhet som vedlegg 4.
Jeg har fått bistand av Utenriksdepartementet
som er valgt
ut. De ulike
Spør smålene er utformet
12.2
til innhenting
land har blitt
forelagt
av informasjon
spørsmål
gjennom
fra de landene
utenrikstjenesten.
av meg.
Spørsmålene
1)
What
is the
Convention)
domestic
legal
status
in your
of the
legal
Convention
on the
Has the
Convention
system:
law and may it be invoked
there a distinction
individuals
by private
Rights
of the
been
Child
incorporated
parties before national
(the
into
courts? Is
between self - executive rights and rights that cannot be invoked by
in this regard?
Hvilken rettslig
status har FNs konvensjonen
deres juridiske
system:
Er Konvensjone n inkorporert
parter påberope seg Konvensjonens
distinksjon
om barns rettigheter
mellom rettigheter
rettigheter
(Konvensjonen)
i
i nasjonal rett, og kan private
ved nasjonale
som kan hevdes av individer
domstoler?
Er det en
og rettigheter
som ikke
kan påberopes av private parter i denne forbin delse?
2)
Has there been a debate and/or an official assessment regarding the appropriateness
of the communication
competence
procedure
established
by the Protocol and the Committee’s
to receive and deal with individual
complaints?
If so, what are the main
issues in this debate and/or assessment? Has the Government
expressed views in the pertinent
Har det vært en debatt og/eller
av klageprosedyren
3)
offisiell vurdering
vedrørende
hensiktsmessigheten
etablert i Protokollen og av Kom iteens kompetanse
behandle
individuelle
debatten
og/eller
sine oppfatninger
and/or the Parliament
issues?
klager?
Hvis ja, hva er de viktigste
vurderingen?
Har regjeringen
og/eller
til å motta og
spørsmålene
Stortinget
i denne
gitt uttrykk
for
om disse aktuelle spørsmålene?
Has there been a debate and/or official assessment of the consequences of accession
to the Protocol? If so, what are the main issues in this debate and/or assessment?
Has the Government
and/or
the Parliament
expressed
a view on the pertinent
issues?
Har det vært en debatt om og/eller offisiell vurdering av konsekvensene av at
Protokollen tiltres? Hvis ja, hva er de viktigste spørsmålene i denne debatten og/eller
vurderingen?
Har regjeringen
og/eller Stortinget
gitt uttrykk
for sine oppfatninger
om
disse aktuelle spørsmålene?
108
Mandatet er gjengitt
6675104/1
i pkt. 1.1 ovenfor.
61
4)
In particular,
consequences
has there been a debate and/or
official assessment
of the
of an individual complaints procedure in so far as the Convention’s
economical, social and cultural rights are concerned, and thus the significance of
article 10, paragraph 4 of the Convention? If so, what are the main issues in this
debate and/or assessment? Has the Government
view on the pertinent issues?
Har det vært en særskilt debatt om og/eller
en individuell
kulturelle
klageordning
rettigheter,
offisiell vurdering
for så vidt gjelder Konvensjonens
og dermed
av betydningen
Konvensjon en? Hvis ja, hva er de viktigste
vurderingen?
and/or the Parliament
Har regjeringen
og/eller Stortinget
av konsekvensene
økonomiske,
av artikkel
spørsmålene
expressed a
10,
avsnitt
i denne debatten
gitt uttrykk
av
sosiale og
4 i
og/eller
for sine oppfatninger
om
disse aktuelle spørsmålene?
5)
Do children
have the legal capacity
to institute
proceedings or must the child be represented
available in your jurisdiction
Committee
children to institute
barn
by proxy? Are there effective remedies
for the child who wants to lodge a complaint
with the
of the Rights of Childs? In the case of accession to the Protocol , will there
be a need for amendments
Har
and take own decisio ns in court
rettslig
of existing legislation,
e.g. regarding the legal capacity of
proceedings according to domestic procedural law?
handleevne
til
å
iverksette
og
rettsfor handlinger,
eller må barnet være representert
midler
i deres jurisdiksjon
tilgjengelig
fatte
egne
beslutninger
i
ved en verge? Er det effektive
for barn som ønsker å sende en klage til
Komiteen? Vil det være behov for endringer
Protokollen til tres, for eksempel i tilknytning
i den eksisterende lovgivningen dersom
til barns rettslige handleevne til å reise
sak i henhold til nasjonal prosessrett?
12.3
Sammendrag
12.3.1
Sverige
1)
av svar
Implementering
transformasjon
av internasjonale
forpliktelser
i svensk
eller konstate ring av rettsharmoni.
skjer
vanligvis
innebærer
ved
at nye
regler innføres eller at svensk rett endres for å imøtegå konvensjonens
krav. I andre
tilfeller konstateres
det altså bare at svensk rett er i overensstemmelse
med de krav
som konvensjonen
oppstiller,
endre eksisterende
lovgivning.
De materielle
gjennom
reglene
at
Sveriges
lovgivningsmessige
overensstemmelse
1989/90:
slik at det ikke er nødvendig å innføre nye regler eller
i Barnekonvensjonen
transformasjon
oppfatning
tiltak;
er implementert
og ved konstatering
tilslutning
Svensk
til
rett
med konvensjonens
ble
i
all
ikke
gjennomgang
av svensk
bestemmelser
(Dir.1996:
opprettet
til regjeringen
å
og praksis
knyttet
til
for
være
i
1989/90: 107, bet.
iverksatt
for å bringe
komité
var å foreta en bred
Barnekonvensjonens
15). Utvalget la frem sin kvartalsrapport
og Aliens, SOU 1996: 115), og den endelige rapporten
116) ble overlevert
anset
jf prop.
mandat
både
behov
Blant annet ble en parlamentarisk
i 1996. Utvalgets
lovgivning
rett
Enkelte var av den
medførte
hovedsak
SoU28, rskr. 1989/90: 350 . Flere ti ltak ble imidlertid
med navn Child - utvalget
i svensk
av rettsharmoni.
konvensjonen
bestemmelser,
svensk rett i samsvar med konvensjonen.
6675104/1
rett
Transformasjon
i juni 1996 (Barn
om barnets beste (SOU 1997:
i august 1997.
62
Den svenske
2009/10: 232,
regj eringen har videre tatt initiativ
til en ny strategi
bet. 2010/11:
SoU3, rskr. 2010/11: 35 ) som skal styrke
( prop.
barns
rettigheter på alle relevante områder, og på statlig og kommunalt nivå. All lovgivning
knyttet til barn bør uformes i samsv ar med konvensjonen, og regjeringen iverksatte
også en undersøkelse i 2010 for å kartlegge hvorvidt svensk rett og praksis er i
overensstemmelse
med konvensjonen.
Utredningens rapport fra november 2011
konkluderte
med at svensk lovgivning
og at svensk rett
overoppfyller
i all hovedsak er i samsvar med konvensjonen,
minstekravene
riktignok
ikke garantere
rapporten
gir eksempler hvor tilsynsmyndigheter
at barns rettigheter
i konvensjonen.
blir overholdt
Lovgivningen
kan
i enhver situasjon,
og
og Barnombudsman nen har pekt på
avvik.
Den 27. mars
utredning
i
2013
samsvar
med
barns
ti lleggsprotokoller
fordeler
besluttet
den svenske
for å kartlegge hvorvidt
som
og ulemper
rettigheter
Sverige
regjeringen
lover og forskrifter
har
i
henhold
ratifisert.
ved å inkorporere
å oppnevne
en særskilt
på bestemte områder anvendes
til
Barnekonvensjonen
Utredningen
konvensjonen
skal
i svensk
og
også
rett.
de
analysere
Utredningen
forventes å avgi rapport senest 4. mars 2015 (dir. 2013: 35).
2)
Det pågår
en diskusjon
Barnekonvensjonen,
blant
frivilli ge organisasjoner
som gir FN- komiteen
klager reist i Sverige. Disse diskusjonene
verken
i media eller i samfunnet
om tilleggsprotokollen
kompetanse
til å undersøke
har ikke utviklet
seg til en offentlig
for øvrig . En rekke organisasjoner,
Redd Barna, ECPAT Sverige og BRIS (Barns rettigheter
i samfunnet),
til
individuelle
debatt,
eksempelvis
har i brev til
utenriksminister
Carl Bildt og minister for barn og eldre Maria Larsson, oppfordret
regjeringen til å involvere seg og undertegne proto kollen ved signeringen organisert
av FN høsten 2012. Organisasjonene
rettssikkerheten
for barn styrkes ved å signere protokollen.
ikke i denne seremonien,
dette spørsmålet.
har heller
ikke
konsekvensene
iverksatt
Se over
4)
Sverige
økonomiske,
debatt,
signert
for å kartlegge
en individuell
5)
sosiale og kulturelle
Hovedregelen
klageordning.
rettigheter.
til konv ensjonen
Det pågår for øyeblikket
undersøkelser
om
ingen offentlig
om tilleggsprotokollen
eller
handleevne
eller er
ved en verge/representant.
Det
blant annet i Parental Kode (FB)
16 - 18 år vil i noen tilfeller
anses å ha rettslig
ved at de kan saksøke og bli saksøkt i saker som gjelder
eiendom som de har kjøpt av egne opptjente
6675104/1
tilleggsprotokollen
visse unntak fra hovedregelen,
eksempelvis
og
ikke
til denne.
kap. 9 og 10; Barn som er mellom
handleevne,
Det er imidlertid
i løpet av denne perioden.
slik at barnet må vøre representert
imidlertid
har
for å
hensikt smessigheten
etter svensk rett er at barn verken har rettslig
prosessdyktige,
foreligger
eller ratifisert
og det er heller ikke iverksatt
Sveriges holdning knyttet
Sverige deltok imidlertid
ledelsen i Helse - og sosialdepartementet
undersøkelser
av å opprette
har verken
og
Ingen slike møter har så langt funnet sted. Regjeringen
utenkelig at en slik undersøkelse vil bli iverksatt
3)
at barns rettigheter
og har ikke signert protokolle n. Flere organisasjoner
bedt om et møte med den politiske
diskutere
er av den oppfatning
penger.
63
12.3.2
1)
Tyskland
Konvensjonen
om barns rettigheter
bestemmelser
i konvensjonen
inneholder
subjektive
rettigheter
klage. Bestemmelsene
har status som føderal lov i Tyskland . Enkelte
er umiddelbart
anvendelige
– påberopes
av private
og kan – så lenge de
parter og gi grunnlag
må etter sitt innhold, hensikt og ordlyd være tilstrekkelig
for
klart
formulert.
2)
Tyskland har fra starten
av støttet
opprettelsen
ved FN- komiteen for barns rettigheter,
av en klageprosedyre
for individer
og vurderer det som et viktig instrument
for å
styrke barns rettigheter.
3)
Tyskland
har allerede
Konvensjonen
om
Klageprosedyren
ratifisert
for individer
fastslår
rettigheter
økonomiske,
for barns
sosiale
prøvingsmyndighet
Mindreårige
el ler
når det
kulturelle
gjelder
rettighetene
sosiale eller
Artikkel 10 avsnitt 4
realiseringen
kun
har
av de
begrenset
i en avtalestat.
men må representeres
ikke i stand til å føre rettsprosesser
av en juridisk
representant
rettigheter
egen person,
Videre har ethvert
er likevel
prosessdyktige.
eller
i retten.
Barn
i en prosess som dreier seg om
mindreårig
barn i alle
og kan klage uten medvirkningen
fra sin
represen tant. Barn kan og må på samme måte som voksne uttømme
nasjonale rettmidler
1)
blir ansett som sammenlignbar
over 14 år som kan ivareta sine juridiske
juridiske
som f.eks.
kvinnekonvensjon.
av brudd på økonomiske,
rettigheter
saker som angår egen person klagerett,
12.3.3
FNs
noen særegenheter.
i Tyskland er som hovedregel
rettsprosedyrer,
og
klageprosedyrene.
blir det ikke forventet
at komiteen
for individer,
rettigheter
Ved meddelelse r som dreier seg om kontroll
kulturelle
5)
klageprosedyrer
og dens konsekvenser
med disse allerede anerkjente
4)
andre
funksjonshemmedes
alle
før de kan klage til komiteen.
Danmark
Danmark
ratifiserte
Konvensjonen
FNs konvensjon
er ikke inkorporert
I desember 20 12 oppnevnte
om
barns
rettigheter
den danske regjeringen
et sakkyndig
annet skal vurdere fordeler og ulemper ved inkorporering
skal ferdigstille
sitt arbeid innen utgangen av september
undersøkelser
har
danske
Ugeskrift
departementets
kan påberopes
vurderer
rettigheter
oppfatning
19.
juli
1991.
Retsvæsen
gjennomgått
fra
2001.
at FNs konvensjon
utvalg som blant
av konvensjonen.
Utvalget
2013. Til bruk for utvalgets
avgjørelser
publisert
i den
viser
etter
Gjennomgangen
om barns rettigheter
allerede i dag
for og anvendes av de danske domstole r. Det er domstolene
om og i hvilket
omfang
de enkelte
som kan påberopes av individuelle
Det foreligger
inkorporert
Justisdepartementet
for
den
i dansk rett.
for øvrig ikke rettspraksis
bestemmelser
i konvensjonen
som
gir
parter.
om konflikt mellom en dansk lov og en ikke
kon vensjon. Hvordan danske domstoler
vil forholde seg til en slik konflikt
er derfor noe uklart.
2)
Det er i dag mulig
å innklage
Rasediskrimineringskomité,
bes temmelser
6675104/1
Danmark
for FNs Menneskerettighetskomité,
FNs Torturkomité
i de tilhørende
konvensjonene.
og FNs Kvinnekomité
Danmark
for krenkelser
har derimot
FNs
av
ikke ratifisert
64
tilleggsprotokoller
som gir klagerett for overtredelse av FNs konvensjon om barns
rettigheter. Som nevnt har regjeringen imidlertid oppnevnt et sakkyndig utvalg som
– i tillegg ti l spørsmålet om implementering – skal vurdere fordeler og ulemper ved å
slutte seg til den individuelle klageadgang til FNs komité om barns rettigheter.
3)
Se over
4)
Se pkt. 2
5)
Etter den danske retsplejelovs
§ 257 kan barn ikke opptre i rettssaker
Det følger av den danske vergemålslov
barnets
vegne.
Danmark
overensstemmelse
at barnets
er av den oppfatning
med FNs konvensjon
barns muligheter
til å reise og opptre i rettssaker
12.3.4
1)
til protokollen
FNs konvensjon
gjelder
er i
også etter en eventuell
klageadgang.
om barns rettigheter
som nasjonal
Da protokollen
oppfatning
ble implementert
lov på lik linje
om individuell
klagerett
inkorporert
i finsk
rett,
Alle bestemmelser
ble fremforhandlet,
innhold.
at det var behov for en slik protokoll.
utformer
bedt om ulike departements
ferdigstillelse
er
med øvrig lovgivning.
av protokollens
februar 2012. Utenriksdepartementet
forbindelse
i finsk rett ved lovendring.
som
i
kan påberopes ved nasjonale domstoler i Finland.
bedt om å gi sin vurdering
ble ulike departement
Departementene
var av den
Finland signerte protokollen
nå et ratifikasjonsforslag
og samfunnets
vurdering
den 28.
og har i den
av forslaget.
Ved
vil også det endelige forslaget bli sirkulert for kommentarer.
Konsek vensene av at Finland ratifiserer
vurdert som positivt at konvensjonen
4)
lovgivning
for så vidt gjelder
på egen hånd i henhold til nasjonal
Dette gjelder
menneskerettighetskonvensjoner
Barnekonvensjonen
3)
at eksisterende
på
Finland
Internasjonal
2)
om individuell
på egen hånd.
eller verge opptrer
om barns rettigheter
rett, se blant annet art. 12 i konvensjonen.
tilslutning
foreldre
Finland har vurdert
protokollen
muliggjør
det som viktig
har blitt
individuell
at protokollen
diskutert,
klageadgang
og det er
til komiteen.
vil gi barn samme mulighet
til å
kommuniser e/bli hørt som etter de andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner.
Finland har imidlertid
bestemmelsen
og medfører
sterkt
mot innføringen
de økonomiske,
at sivile og politiske
ikke får likeverdig
økonomiske,
protestert
undergraver
samt økonomiske,
status. Finland understreker
sosiale
og kulturelle
av art. 10, avsnitt
sosiale og kulturelle
rettigheter
rettighetenes
sosiale og kulturelle
at sivile og politiske
er likeverdige
4 fordi
natur,
rettigheter
rettigheter,
og gjensidig
og
utfyller
hverandre.
5)
Det
er nasjonale
prosessdyktighet
representeres
bestemmelser
og
partsevne.
som
Etter
er avgjørende
finsk
ved den som har foreldreomsorgen
rett
må
for
spørsmålet
barnet
som
om
barns
hovedregel
(Child Custody and Right of Access
Act, section 4, 361/1983). Det foreligger imidlertid visse unntak hvor barnets rett til
å bli hørt kan utøves av barnet alene eller i samråd med hans eller hennes rettslige
representant.
Det ser ikke ut til å være behov for å endre eksisterende
lovgivning
vedrørende
barns prosessdyktigh et og partsevne.
6675104/1
65
12.3.5
1)
Storbritannia
Regjeringen
vurderer betydningen
også til synspunktene
anvendt i praksis. Regjeringen
evaluert dens betydning
2)
av Protokollen for hele Storbritannia
fra Skottland,
Nord -Irland
og tar hensyn
og Wales , og hvordan
den vil bli
vil vurdere å signere Prot okollen når den fullt ut har
for Storbritannia.
(Felles for spørsmål 2- 5): Regjeringen er fortsatt ikke overbevist om at individklager
til FN har noen praktisk tilleggsverdi for Storbritannia. FN- komiteen som behandler
individklager
avgjørelser
lovgivning
er ikke domstoler
og de kan ikke tilkjenne
om lovtolki ngen , mens Storbritannia
som gir enkeltpersoner
til den frivillige
var
å få
individklageordninger
tilleggsprotokollen
funksjonsevne.
protokollene
som kan håndheves
har blitt krenket.
til
Inntil
til
å vurdere,
på
mer generelt.
I 2009
konvensjonen
om
nå
gitt tilstrekkelig
har
ikke
empirisk
mer
ratifiserte
Storbritannias
grunnlag
gjelder verdien av andre individklageordninger.
En av grunnene
empirisk
rett igheter
av domstoler
I 2004 sluttet regjeringen
tilleggs protok ollen til kvinnekonvensjonen.
muligheten
eller avgi rettslige
på sin side har sterk og effektiv
rettsmidler
dersom de føler at deres rettigheter
erstatning
grunnlag,
Storbritannia
til
mennesker
erfaringer
til dette
betydningen
den frivillige
med
under
til å avgjøre i noen retning
Vi trenger ytterligere
seg
nedsatt
disse
to
når det
bevis, over en
lengre periode, før vi kan fastlegge hva de praktiske fordelene er.
6675104/1
66
13
HVA VIL EN N ORSK TIL SLUTNIN G TIL TILLEGG SPROTOKOLLEN
BETY?
Formålet med Protokollen
styrke gjennomføringen
er å styrke og supplere nasjonal klagemekanismer
av barnekonvensjonen
og tilleggsprotokollen,
Jeg antar at dette også vil bli konsekvensen
Protokollen.
På grunnlag av de undersøkelser
Det er grunn til å tro at klageretten
det etter hvert vil komme
for Norges del dersom Norge slutter
seg til
kommer til å bli brukt, så man må være forberedt
en del klagesaker
mot Norge til Barnekomiteen
Det ligger i dette at det godt kan tenkes at Barnekomiteen
og domstoler
på noen områder,
på at
dersom Norge
mens andre kan føre frem
og dermed sette søkelys på svakheter i den norske gjenno mføringen
av barnekonvensjonen.
tolker kon vensjonen
annerledes
slik vi nå i to tiår har opplevd at
EMD har gjort i en rekke saker om tolking og anvendelse
barns rettigheter
og ytterligere
se pkt. 8.1 ovenfor.
jeg har gjort kan dette utdypes noe:
slutter seg til Protokollen . En del vil sikkert være svakt begrunnet,
enn norske myndigheter
KUN N E
av EMK. Barnekomiteen
et sterkere vern enn det norske myndighe ter og domstoler
vil da gi
fant grunn til i
den konkrete saken .
Protokollen
vil gi norske barn en reell mulighet
til å bruke en internasjonal
I dag er det svært få barn som bruker de eksisterende
dessuten en barneve nnlig klagemekanisme
klager fra barn. Barnekonvensjonen
i andre konvensjoner
Norge slutter
inneholder
seg til konvensjonen
klagemekanismene.
Protokollen
har
som antagel igvis vil åpne for flere internasjonale
og dessuten rettigheter
rettigheten e og få en mulighet
klagemekanisme.
dessuten rettigheter
for barn som ikke finnes
som er særskilt tilpasset barns behov. Dersom
vil barn i Norge oppnå en styrket
til å reise en internasjonal
beskyttelse
av disse
klagesak om disse som de ikke har
i dag.
Dersom man åpner for at barn i Norge kan klage til Barnekomiteen,
også sette s søkelys på vår interne klageordninger.
krav om at det skal være nasjonale
slike klageordninger
klageordninger
om konvensjonskrenkelse
har jeg pekt på noen klageordninger
mangler
klager til komiteen uten mulighet
på nasjonalt
som er viktige
som gjør at de ikke er effektive
av Barnekomiteens
og statens interesse i at det eksisterer
nasjonalt slik at man unngår ” direkte”
til å adressere anførselen
må det før eller siden
Dette følger naturlig
for barn,
nok , se pkt.
plan først. I utredningen
men hvor det kan være
6.1 . Jeg har også pekt
på at
Høy esterett i Rt. 2012 s. 2039 har kommet til at det ikke er adgang til å få fastsettelsesdom
for brudd på barnekonvensjonen
(i motsetning
til EMK og SP), se pkt. 4.2 . En konsekvens av
at Norge slutter seg til Protokollen kan altså være at nasjonale klageordninger
disse blir effektive og tilgjengelige
Det er videre rimelig å anta at handlingsrommet
for norske myndigheter
Grunnen
må
til
selvstendige
dette
er todelt:
styrkes slik at
for barn.
For det
første
man
regne
med
tolking i alle fall på enkelte punkter vil gi barns rettigheter
blir noe innsnevret.
at
Barnekomiteen s
et sterkere vern enn
det norske myndigheter og domstoler gjør. Selv om avgjørelsene ikke er rettslig bindende vil
de ha en så stor autoritet
at norske myndigheter
i de aller fleste tilfeller vil legge
Barnekomiteens
tolking til grunn. Det må jo også være forutsetningen
seg til Protokollen.
dersom Norge slutter
For det andre må man regne med at Barnekomiteens
praksis når det
gjelder prøving av kla ger vil smitte over på norske domstoler.
Som påpekt hos Harborg, er
det vanskelig å tenke seg en klageordning
går lenger internasjonalt
nasjonalt.
109
109
Det te kan for eksempel
der prøvelsesretten
få den konsekvens
at norske domstoler
enn
over tid vil
Harborg - rapporten pkt. 10.3, på s. 105 øverst.
6675104/1
67
prøve barn ekonvensjonens økonomiske,
enn de ville gjort uten klageordningen.
Når det gjelder utviklingen
sosiale og kulturelle
av en rettspraksis
skytes inn at en slik rettspraksis
rettigheter
i større utstrekning
som kan ha rettskildevekt
vil bli utviklet
i norsk rett, må det
selv om Norge ikke ratifiserer
Protokollen.
Forskjeller er bare at det ikke kommer praksis i saker mot Norge.
Det er på det rene at det vil være betydelig usikkerhet
utviklingen
av barnekonvensjonens
handlingsrommet
blir
barnekonvensjonen
Barnekomiteens
allerede
retti gheter.
dramatisk.
For
og myndighetenes
gjennomgang
det
første
oppfølging
landrapporter.
knyttet
er
rettighetene
Barne komiteen
på diskriminering
vil imidlertid
av barn og manglende
For det tredje inneholder
st atene en skjønnsmargin
allerede
den kontroll
for å frykte
rettighetsvern
at de økonomiske,
når det gjelder økonomiske,
bestemmelse
som i ekstraordinære
tilfeller
krav til våre
til slå ned
og fattige
som ventelig
sosiale og kulturelle
det fjerde ligger det forbehold i norsk rett når det gjelder rettskildeverdien
avgjørelser
i Norge i dag
for barn i vanskeligstilte
en særskilt
av
som følger av
kunne bruke også slike rettigheter
Protokollen
av
bundet
vil bli anvendt til å sette nye og omfattende
velferdsordninger.
grupper.
Norge
er underlagt
tolking og
ikke at innsnevringen
For det andre er barns rettigheter
sikret på et høyt nivå og det er neppe grunnlag
sosiale og kulturelle
til Barnekomiteens
Jeg tror imidlertid
vil gi
rettigheter.
For
av FN- komiteens
kan medføre at man ikke legg er en slik avgjørelse
til grunn for tolkingen.
Når det gjelder
nevne
konkrete
utlendingsfeltet
områder
.
hvor det må ventes klagesaker
Spørsmålet
om
veiing
av
hensynet
er det naturlig
til
barnets
å først
beste
mot
innvandringsregulerende
hensyn vil temmelig sikkert bli brakt inn for Barnekomiteen.
Vi
kjenner Høyesteretts tolking av artikkel 3 og vurdering av dette spørsmålet fra Rt. 2012
1985.
Hvordan
Barnekomiteen
kommer
konkrete saken og Barnekomiteens
de eksisterende
om komiteen
rettskildene
kommer
til å vurdere
spørsmålet
beror på faktum
i den
tolking av artikkel 3. Vi har ikke helt klare holdepunkter
for hva komiteen
kommer
til å uttale seg konkret
i
til å si en slik klagesak og ei heller
eller mer generelt.
General Comment
No. 6
gjelder ikke direkte disse sakene og General Comment No. 14 om hensynet til barnets beste
ser ikke ut til å si noe kon kr et om den aktuelle situasjonen.
General
Day of Discussi on heter
legislation,
policy, and practice
over migration
det imidlertid
that the principle
and policy or other administrative
dette synet til grunn for en avgjørelse
anledning
at ” States
vil tillegge
større vekt enn Høyesterett
slik avgjørelse
make
clear
klagesak
in their
vil legge
og etter at staten har hatt
å se. Det er imidlertid
til barnets
2012
takes priority
considerations ” 110 . Om komiteen
i en konkret
hensynet
should
fra komiteens
of the child’s best interest
til å legge frem sitt syn i saken, gjenstår
anta at Barnekomiteen
I rapporten
beste betydelig
ikke urimelig
å
vekt og muligens
gjorde i Rt. 2012 s. 1985. Den rettskildemessige
vil i så fall måtte vurderes i lys av de alminnelig e prinsippene
vekten av en
som er trukket
opp av Høyesterett.
Når
det
gjelder
utledningsloven
kompetanse,
enslige,
mindreårige
kap. 11 A om oppnevning
asylsøkere
av representant
ventelig redusere risikoen for mangelfull
innenfor sosial og helsefeltet
vil
ventelig
for asylsøkeren
oppfyllelse
mellom
kommuner
når det gjelder
tilbudet
Dersom det slås fast at dette kan danne grunnlag
110
nye
ordningen
i
med tilstrekkelig
av disse barnas rettigheter
og andre felt.
Det kan tenkes klager innen sosial - og helsefeltet . Barnekomiteen
ulikheter
den
har bl.a. vært opptatt
av sosial - og helsetjenester
av
til barn.
for klages aker, vil det selvfølgelig
kunne
Committee on the Rights of the Child, Report of the 2012 Day of General Discussion, pkt. 73.
6675104/1
68
skape en krevende situasjon for kommunale myndigheter.
Barnekomiteen
har imidlertid
kommet med anbefalinger om hvorledes dette bør adresseres. Det kan også ten kes klager
fra barn med psykiske problemer med påstand om at de har fått utilstrekkelig
Barnekomiteen har vært opptatt av dette.
Komiteen har også vært bekymret
tilsyn med fosterhjemmene
for antallet omsorgsovertakelser
i noen tilfeller.
om at en omsorgsovertakelse
helsehjelp.
i Norge og for mangle nd e
Om dette vil føre til klager fra barn med på stand
er i strid med barnekonvensjonen
det neppe først og fremst er barna som har innsigelser
er usikkert.
For det første er
mot omsorgsovertakelsen.
For det
andre er det usikkert om Barnekomiteen , i den grad den får konkrete saker , vil gå inn i dem
og overprøve
de vurderingene
Barnekomiteen
for eksempel
omsorgsovertakelse.
som er gjort på nasjonalt
nivå. Det kan imidlertid
har en annen
av hvor
norske myndigheter
og Barnekomiteen.
Dette er imidlertid
hvor det er viktig med nært kjennskap
myndighetene
flere typer
til barnet og familien,
av saker innenfor
overfor meg er mobbesaker
den kritikk
som er fremsatt
vedrørende
manglene
bør ligge
for uenighet
for
mellom
og hvor typisk de nasjonale
utdanningsfeltet
– som har et betydelig
111
. Det som særlig
og vedvarende
i fylkesmannens
vedtak om tiltak. Det kan også nevnes at Barnekomiteen
innvandrerbarn,
terskelen
typisk meget konkrete avgjørelser
er nærm est til å vurdere om inngrepet er nødvendig.
Det kan tenkes
fremhevet
oppfating
Hva som da er best for barn kan bli gjenstand
tenkes at
er blitt
omfang – og
adgang til å følge opp
har vært opptatt av skoletilbudet
til
særlig norskopplæringen.
I kap. 10 har jeg også redegjort
for en del andre typer av klagesaker
som kan tenkes bli
reist mot Norge. Når det er sagt, må det jo også understrekes at det kreves betydelige
ressurser for å bringe en sak frem til en klage til Barnekomiteen. Prosessen med uttømming
av nasjonale rettsmidler
dette – eventuelt
er både tidkrevende
Ved en fullstendig
vurdering
av konsekvensene
se bort fra at noe også kan være negativt
de
selv
ikke
ønsker,
barnefordelingssaker
foreldrene
og kostbar. I hv ilken grad barn makter å gjøre
med støtte av NGOer – fremstår som usikkert.
men
som
er
av å slutte seg til Protokollen,
i
voksnes
interesse.
– kan en klage til Barnekomiteen
til å skyve barnet
kan ma n ikke
for barn. Barn kan bli pres set til å føre klagesaker
I
noen
bli en ekstra
foran seg. Barnekomiteen
tilfeller
mulighet
–
typisk
for en av
skal påse at det ikke behandles
klager som ikke er til barnets beste, men det kan bli en vanskelig oppgave å finne ut av slik e
spørsmål i konkrete saker.
En individklageordning
vil kreve ressurser.
I de konkrete
sakene vil staten
ressurser på håndterin gen av saken , noe som kan bli ganske omfattende
vise rimeligheten
artikkel
10(4).
av de tiltak som er gjort for å sikre en bestemt
Det berørte
utrednin gskapasitet
avklaringer
ha prinsipiell
forvaltningsorganet
som må gis til statens
betydning
rettighet,
jf. Protokollen
vil bli belaste t både ved den bistand
advokater
i den konkrete
med
saken og med de
for andre saker. Da kan det hende at endelig avgjørelse
saksbehandlingstiden
eksempel utendingssaker
111
bruke
av praksis i andre saker som må gjøres. Det kan også tenkes at en klagesak vil
saker må utsettes i påvente av behandlingen
vil forlenge
måtte
dersom man skal
i Barnekomiteen.
i den konkrete
av mange
At en klage til Barnekomiteen
saken er klart
nok. I noen saker,
for
er det allerede rettet kritikk mot for lang saksbehan dlingstid.
Dette er den holdningen EMD har til spørsmålet om prøving av omsorgsovertakelser,
se Johansen v. Norway , dom
27. juni 1996 pkt. 64.
6675104/1
69
I tillegg til dette vil det kreves ressurser til å oppfylle krav som barnekonvensjonen
setter
opp, for eksempel til effektive klageordninger og bedre tilrettelegging for å høre barn . Dette
kan imidlertid neppe ses som en konsekvens av tilslutni ng til Protokollen,
konsekvens av at Norge er part til barnekonvensjonen.
Til sist – men ikke minst – er det grunn til å nevne at norsk tilslutning
den konsekvens at man kommer litt nærmere ikrafttreden
10 stater
ratifisert
har ratifisert,
Protokollen
mens kun 4 har ratifisert
vil det ha betydning
fremgår av utredningen
har både barn og representanter
for at det vil ha en betydelig symbolverdi
6675104/1
til Protokollen
vil ha
av Protokollen (den trer i kraft når
foreløpig).
at ikrafttreden
men heller som en
For barn i de land som har
skjer så raskt som mulig. Som det
for sivilsamfunnet
at Norge ratifiserer
gi tt klart uttrykk
Protokollen.
70
14
FORSL A G OM LOVEN DRIN GER M M
Jeg har i løpet av arbeidet
særlig knyttet
strengt
til eventuell
nødvendig
vurdert
om det er behov for lovendringer
tilsutning
til Protokollen.
eller andre reformer
Det er neppe noen lovendringer
for å kunne slutte seg til Protokollen,
men forslag ene nedenfor
som er
vil etter
mitt skjønn være nyttige for å sikr e en god ordning med nasjonale rettsmidler . Dersom man
gjør slike endringer vil det antakeligvis
gjøre det letter e å kreve at nasjonale rettsmidler
skal
uttømmes :
1.
Tvisteloven § 1- 3 bør gis et tillegg hvor det uttrykkelig
med krav om fastsettelsesdom
inkorporert
2.
for brudd
fremgår at det kan reises sak
på menneskerettskonvensjoner
Det bør vurderes om det bør innføres en rettshjelpsordning
begrunnede
som er
i norsk rett.
anførsler om at barnekonvensjonen
er å gi Barneombudet
rettshjelploven
en tilsvarende
er krenket . En nærliggende
mulig het
som Sivilombudsmannen
har etter
kompetanse
§ 16 nr. 3 til å anbefale
i saker med rimelig vel
søksmål med den virkning
at det skal
innvilges fri sakførsel til barnet .
3.
Det bør iverksettes
et arbeid med gjennomgang
særlig viktige for barn, herunder i opplæringsloven
Barn må sikres tilgjengelige
4.
Straffeprosessloven
derso m
som er
og innen sosial - og helseområdet.
og effektive klageordninger.
§ 391 nr. 2 bør endres slik at det også kan kreves gjenåpning
Barnekomiteen
barnekonvensjonen.
av nasjonal e klageordninger
kommer
Ettersom
til
at
saksbehandlingen
individklageordningene
i
FN
blir
har
mer
samordnet,
vil det være naturlig at både tvistelo ven og straffeprosessloven
gjenåpning
i alle tilfeller
krenket
og
mer
åpner for
der en FN- komité finner krenkelse og ikke bare forbeholder
dette for saker som har vært til behandling i Menneskerettskomiteen.
6675104/1
71
Download
Related flashcards

Liberalism

24 cards

Liberal parties

74 cards

Media in Kiev

23 cards

Sports television

32 cards

Create Flashcards