Hilmar Rommetvedt
Stortingets rolle i endring:
De folkevalgte, forvaltningen og de
organiserte interessenes politiske
påvirkning
Statsviterkonferansen 2013
Oslo, 23. mai 2013
Decline of Legislatures
› how legislative bodies are working:
… there is less brilliant speaking
… the best citizens are less disposed to enter the chamber
… procedings are less fully reported and excite less interest
… a seat confers less social status
… the respect for it has waned
Makt og demokratiutredningen 1998-2003?
Stortinget anno 2013 ?
Nei, Lord Bryce 1921
22. mai 2013
2
Decline of Parliament?
› Stein Rokkan 1966: Stemmer teller, men ressurser avgjør
• The crucial decisions on economic policy are rarely taken in det parties or in
Parliament: the central area is the bargaining table where the government
authorities meet directly with the trade union leaders, the representatives of the
farmers, the smallholders, and the fishermen, and the delegates of the Employers’
Association.
› Robert Kvavik 1976:
• legislation was shaped in the administration: once in parliament, the lines were
fixed … parliamentary institutions received an exceedingly weak evaluation.
› Hallenstvedt og Moren 1975:
• For organisasjonenes daglige arbeid, for de konkrete saker, er partier og Stortinget
… av mere perifer betydning … Det er den sentrale forvaltning som er
organisasjonenes viktigste kontaktflate på myndighetssiden
22. mai 2013
3
Or ebb and flow?
› Gudmund Hernes 1983:
• temmelig stor enighet om hvordan maktforholdene har forskjøvet seg: fra
Stortinget og til forvaltningen og organisasjonene
› Johan P. Olsen 1983: ebb and flow perspective
• Variations in the political significance of the Storting do not follow a pattern of
decline from a peak during the 1880 … during the last part of the 1970s the
Storting became a more rather than a less significant institution
› Kåre Willoch i Aftenposten 15.11.1997:
• Parlamentarisk svake regjeringer har igjen ført til mer "stortingsregjereri".
› Nordby og Veggeland 1999:
• norsk lovgivningsmyndighet … er suspendert … Stortinget langt på vei er blitt
en passiv mottaker av EUs lover og regler
22. mai 2013
4
Korporatisme
Institusjonalisert og priviligert integrasjon
av organiserte interesser
i forberedelsen og/eller
iverksettingen av offentlig politikk
P.M. Christiansen, A.S. Nørgaard, H. Rommetvedt, T. Svensson, G. Thesen, P.O. Öberg:
Varieties of Democracy: Interest Groups and Corporatist Committees in Scandinavian Policy Making.
Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Vol. 21, No. 1, 2010, 22-40.
Den segmenterte stat
Den første Maktutredningen (Egeberg, Olsen, Sætren)
› Det politiske systemet:
› en samling segmenter eller beslutningsarenaer
› Segmentet kan være organisert rundt
• en spesiell type næringspolitikk (landbruk, fiskeri, industri osv.).
• funksjoner som helsevesen, samferdsel, utdannelse, forsvar.
› Deltakere fra ulike institusjoner:
• organisasjons-representanter,
• stortingsrepresentanter (ofte knyttet til en spesiell stortingskomité),
• departementsfolk,
• representanter for forskningsinstitusjoner,
• massemedia osv.
› Deltakerne i segmentet
• deler enkelte grunnleggende verdier og situasjonsoppfatninger
• slik at deres modell av verden faller mer sammen med andre deltakere
• enn med representanter for andre segment, eller dem som ikke hører til noe
segment.
Makt- og demokratiutredningen 1998-2003
›Fragmentert stat
›Politikkens retrett
›Rettsliggjøring
22. mai 2013
7
Den nypluralistiske parlamentarismen
›Pluralisering: Større mangfold
›Redusert korporatisme: Færre utvalg med
organisasjonsrepresentasjon
›Avsegmentering: Mer samordning på
tvers
›Parlamentarisering: Et mer aktivt Storting
22. mai 2013
8
Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat
makt (pilene indikerer det norske systemets utvikling)
Monolittisk
Privatstyrt
Korporativt
Nykorporativt
Konsentrasjon av
Sektorisert
Segmentert
privat makt
Nypluralistisk
Spredt
Statsdirigert
Pluralistisk
Spredt
Sektorisert
Konsentrasjon av offentlig makt
Monolittisk
Pluralisering: Innvandrere
22. mai 2013
10
Pluralisering
› Medlemmer av statskirken
• 1950-60-årene – 1999 – 2009:
• 96 – 86,2 – 79,2 %
› Foretak i Norge
1991 – 2000 – 2009:
187000 – 294000 - 415000
› Landsomfattende frivillige/interesse-organisasjoner
1971 -1976 – 1983 – 1992:
949 – 1182 – 1683 - 2392
LO
Frittstående
YS
AF
Unio
2004
2006
2008
1998
2000
2002
1992
1994
1996
1986
1988
1990
1980
1982
1984
1974
1976
1978
1968
1970
1972
1962
1964
1966
1956
1958
1960
Prosent av arbeidstakerne
Pluralisering: Arbeidstakerorganisering
100
80
60
40
20
0
Akademikerne
Korporatismen bygges ned:
statlige utvalg, styrer og råd
1200
1115
1016
954
1000
834
800
666
600
503
490
420
567
542
430
384
357
400
261
304
241
186
200
81
0
1936 1951 1966
Totalt antall utvalg
1979 1983 1989 1993 1997 2005
Utvalg med representanter for organisasjoner
10
0
14
14
30
30
21
Valgperiode
67
35
20 01
-0 5
58
19 97
-2 00
1
70
19 93
-9 7
60
19 89
-9 3
35
19 85
-8 9
40
19 81
-8 5
19 77
-8 1
19 73
-7 7
15
19 69
-7 3
17
19 65
-6 9
17
19 61
-6 5
18
19 58
-6 1
19 54
-5 7
15
19 50
-5 3
20
19 45
-4 9
Prosent
Komitéinnstillinger med dissens (unntatt budsjettinnstillinger)
Et mer aktivt Storting
80
68
60
50
Et mer aktivt Storting
Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget
Antall spørsmål
2000
1500
1000
500
1999
-200
0
2002
-03
2005
-06
2008
-09
1996
-97
1993
-94
1990
-91
1987
-88
1984
-85
1981
-82
1978
-79
1975
-76
1972
-73
1969
-70
1966
-67
1963
-64
1960
-61
1958
1955
1952
1949
1945
-46
0
Stortingssesjon
Interpellasjon
Grunngitt
Spørretime
Muntlig spørretime
Skriftlig besvarelse
20
1984
-85
1985
-86
1986
-87
1987
-88
1988
-89
1989
-90
1990
-91
1991
-92
1992
-93
1993
-94
1994
-95
1995
-96
1996
-97
1997
-98
1998
-99
1999
-200
0
2000
-01
2001
-02
2002
-03
2003
-04
2004
-05
2005
-06
2006
-07
2007
-08
2008
-09
2009
-10
Antall
Representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget
Et mer aktivt Storting
200
180
180
160
156
140
133
120
105
100
92
80
80
60
51 48
46
40
15
21
Stortingssesjon
136
146
124
113 111
113114
103
111
95
74
59
50
38
28
0
22. mai 2013
Stoltenberg I
Bondevik I I
Brundtland III
Jaglan
Syse
Brundtland II
Willoch II
Willoch I
Brundtland
20
19
18
17
16
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Nordli
Voteringsnederlag pr. aktiv stortingsmåned
Regjeringspartienes voteringsnederlag pr. aktiv
måned i Stortinget (alle saker unntatt budsjett)
Bondevik II
Stoltenberg II
17
Lobbyisme
Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike
myndighetsorganer (% med minst månedlig kontakt)
60
49
55
50
47
43
Prosent
40
37
35
30
27
20
20
13
12
10
8
4
0
1982
Stortinget
Regjeringen
1992
Departementer
2005
Direktorater/ytre etater
22. mai 2013
19
Stortingsrepresentanter som blir kontaktet av lobbyister
Kilde: Geelmuyden.Kiese
70
64
60
60
54
50
40
28
30
2001-2002
31
2008-2010
2012-2013
23
20
15
10
0
18
5
0
0
Aldri
22. mai 2013
0
0
2
1
En gang i året/årlig
En gang i
mnd/månedlig
En gang i
uken/ukentlig
Oftere/daglig
20
Stortingsrepr.: lobbyisthenvendelser bidratt til …
Arbeids- og næringslivsorg.: innspill fra org. ført til …
100
90
80
70
60
50
40
av og til
30
svært/nokså ofte
20
10
spørsmål
22. mai 2013
representantforslag
fraksjonsmerknader
mindre endringer i
regj.forslag
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
st.repr. 1995
org. 2005
0
større
endringer i
regj.forslag
21
Konsekvenser av lobbyvirksomheten 1995
22. mai 2013
22
Lobbyvirksomhet er positivt
› Stortingsundersøkelsen
1995:
› 86 prosent
lobbyvirksomheten har flest
positive sider
› 14 prosent flest negative
sider
› Geelmuyden.Kiese
2013:
› 90 prosent lobbyvirksomhet er
positivt for demokratiet
› 7 prosent mener det er negativt
for demokratiet
G.K: Mener du lobbyisme, rent generelt, er
positivt eller negativt for demokratiet?
100,0 %
80,0 %
60,0 %
40,0 %
20,0 %
0,0 %
Positivt
Negativt
Vet ikke
Takk for oppmerksomheten !