Hilmar Rommetvedt Stortingets rolle i endring: De folkevalgte, forvaltningen og de organiserte interessenes politiske påvirkning Statsviterkonferansen 2013 Oslo, 23. mai 2013 Decline of Legislatures › how legislative bodies are working: … there is less brilliant speaking … the best citizens are less disposed to enter the chamber … procedings are less fully reported and excite less interest … a seat confers less social status … the respect for it has waned Makt og demokratiutredningen 1998-2003? Stortinget anno 2013 ? Nei, Lord Bryce 1921 22. mai 2013 2 Decline of Parliament? › Stein Rokkan 1966: Stemmer teller, men ressurser avgjør • The crucial decisions on economic policy are rarely taken in det parties or in Parliament: the central area is the bargaining table where the government authorities meet directly with the trade union leaders, the representatives of the farmers, the smallholders, and the fishermen, and the delegates of the Employers’ Association. › Robert Kvavik 1976: • legislation was shaped in the administration: once in parliament, the lines were fixed … parliamentary institutions received an exceedingly weak evaluation. › Hallenstvedt og Moren 1975: • For organisasjonenes daglige arbeid, for de konkrete saker, er partier og Stortinget … av mere perifer betydning … Det er den sentrale forvaltning som er organisasjonenes viktigste kontaktflate på myndighetssiden 22. mai 2013 3 Or ebb and flow? › Gudmund Hernes 1983: • temmelig stor enighet om hvordan maktforholdene har forskjøvet seg: fra Stortinget og til forvaltningen og organisasjonene › Johan P. Olsen 1983: ebb and flow perspective • Variations in the political significance of the Storting do not follow a pattern of decline from a peak during the 1880 … during the last part of the 1970s the Storting became a more rather than a less significant institution › Kåre Willoch i Aftenposten 15.11.1997: • Parlamentarisk svake regjeringer har igjen ført til mer "stortingsregjereri". › Nordby og Veggeland 1999: • norsk lovgivningsmyndighet … er suspendert … Stortinget langt på vei er blitt en passiv mottaker av EUs lover og regler 22. mai 2013 4 Korporatisme Institusjonalisert og priviligert integrasjon av organiserte interesser i forberedelsen og/eller iverksettingen av offentlig politikk P.M. Christiansen, A.S. Nørgaard, H. Rommetvedt, T. Svensson, G. Thesen, P.O. Öberg: Varieties of Democracy: Interest Groups and Corporatist Committees in Scandinavian Policy Making. Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Vol. 21, No. 1, 2010, 22-40. Den segmenterte stat Den første Maktutredningen (Egeberg, Olsen, Sætren) › Det politiske systemet: › en samling segmenter eller beslutningsarenaer › Segmentet kan være organisert rundt • en spesiell type næringspolitikk (landbruk, fiskeri, industri osv.). • funksjoner som helsevesen, samferdsel, utdannelse, forsvar. › Deltakere fra ulike institusjoner: • organisasjons-representanter, • stortingsrepresentanter (ofte knyttet til en spesiell stortingskomité), • departementsfolk, • representanter for forskningsinstitusjoner, • massemedia osv. › Deltakerne i segmentet • deler enkelte grunnleggende verdier og situasjonsoppfatninger • slik at deres modell av verden faller mer sammen med andre deltakere • enn med representanter for andre segment, eller dem som ikke hører til noe segment. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 ›Fragmentert stat ›Politikkens retrett ›Rettsliggjøring 22. mai 2013 7 Den nypluralistiske parlamentarismen ›Pluralisering: Større mangfold ›Redusert korporatisme: Færre utvalg med organisasjonsrepresentasjon ›Avsegmentering: Mer samordning på tvers ›Parlamentarisering: Et mer aktivt Storting 22. mai 2013 8 Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat makt (pilene indikerer det norske systemets utvikling) Monolittisk Privatstyrt Korporativt Nykorporativt Konsentrasjon av Sektorisert Segmentert privat makt Nypluralistisk Spredt Statsdirigert Pluralistisk Spredt Sektorisert Konsentrasjon av offentlig makt Monolittisk Pluralisering: Innvandrere 22. mai 2013 10 Pluralisering › Medlemmer av statskirken • 1950-60-årene – 1999 – 2009: • 96 – 86,2 – 79,2 % › Foretak i Norge 1991 – 2000 – 2009: 187000 – 294000 - 415000 › Landsomfattende frivillige/interesse-organisasjoner 1971 -1976 – 1983 – 1992: 949 – 1182 – 1683 - 2392 LO Frittstående YS AF Unio 2004 2006 2008 1998 2000 2002 1992 1994 1996 1986 1988 1990 1980 1982 1984 1974 1976 1978 1968 1970 1972 1962 1964 1966 1956 1958 1960 Prosent av arbeidstakerne Pluralisering: Arbeidstakerorganisering 100 80 60 40 20 0 Akademikerne Korporatismen bygges ned: statlige utvalg, styrer og råd 1200 1115 1016 954 1000 834 800 666 600 503 490 420 567 542 430 384 357 400 261 304 241 186 200 81 0 1936 1951 1966 Totalt antall utvalg 1979 1983 1989 1993 1997 2005 Utvalg med representanter for organisasjoner 10 0 14 14 30 30 21 Valgperiode 67 35 20 01 -0 5 58 19 97 -2 00 1 70 19 93 -9 7 60 19 89 -9 3 35 19 85 -8 9 40 19 81 -8 5 19 77 -8 1 19 73 -7 7 15 19 69 -7 3 17 19 65 -6 9 17 19 61 -6 5 18 19 58 -6 1 19 54 -5 7 15 19 50 -5 3 20 19 45 -4 9 Prosent Komitéinnstillinger med dissens (unntatt budsjettinnstillinger) Et mer aktivt Storting 80 68 60 50 Et mer aktivt Storting Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget Antall spørsmål 2000 1500 1000 500 1999 -200 0 2002 -03 2005 -06 2008 -09 1996 -97 1993 -94 1990 -91 1987 -88 1984 -85 1981 -82 1978 -79 1975 -76 1972 -73 1969 -70 1966 -67 1963 -64 1960 -61 1958 1955 1952 1949 1945 -46 0 Stortingssesjon Interpellasjon Grunngitt Spørretime Muntlig spørretime Skriftlig besvarelse 20 1984 -85 1985 -86 1986 -87 1987 -88 1988 -89 1989 -90 1990 -91 1991 -92 1992 -93 1993 -94 1994 -95 1995 -96 1996 -97 1997 -98 1998 -99 1999 -200 0 2000 -01 2001 -02 2002 -03 2003 -04 2004 -05 2005 -06 2006 -07 2007 -08 2008 -09 2009 -10 Antall Representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget Et mer aktivt Storting 200 180 180 160 156 140 133 120 105 100 92 80 80 60 51 48 46 40 15 21 Stortingssesjon 136 146 124 113 111 113114 103 111 95 74 59 50 38 28 0 22. mai 2013 Stoltenberg I Bondevik I I Brundtland III Jaglan Syse Brundtland II Willoch II Willoch I Brundtland 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nordli Voteringsnederlag pr. aktiv stortingsmåned Regjeringspartienes voteringsnederlag pr. aktiv måned i Stortinget (alle saker unntatt budsjett) Bondevik II Stoltenberg II 17 Lobbyisme Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer (% med minst månedlig kontakt) 60 49 55 50 47 43 Prosent 40 37 35 30 27 20 20 13 12 10 8 4 0 1982 Stortinget Regjeringen 1992 Departementer 2005 Direktorater/ytre etater 22. mai 2013 19 Stortingsrepresentanter som blir kontaktet av lobbyister Kilde: Geelmuyden.Kiese 70 64 60 60 54 50 40 28 30 2001-2002 31 2008-2010 2012-2013 23 20 15 10 0 18 5 0 0 Aldri 22. mai 2013 0 0 2 1 En gang i året/årlig En gang i mnd/månedlig En gang i uken/ukentlig Oftere/daglig 20 Stortingsrepr.: lobbyisthenvendelser bidratt til … Arbeids- og næringslivsorg.: innspill fra org. ført til … 100 90 80 70 60 50 40 av og til 30 svært/nokså ofte 20 10 spørsmål 22. mai 2013 representantforslag fraksjonsmerknader mindre endringer i regj.forslag org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 st.repr. 1995 org. 2005 0 større endringer i regj.forslag 21 Konsekvenser av lobbyvirksomheten 1995 22. mai 2013 22 Lobbyvirksomhet er positivt › Stortingsundersøkelsen 1995: › 86 prosent lobbyvirksomheten har flest positive sider › 14 prosent flest negative sider › Geelmuyden.Kiese 2013: › 90 prosent lobbyvirksomhet er positivt for demokratiet › 7 prosent mener det er negativt for demokratiet G.K: Mener du lobbyisme, rent generelt, er positivt eller negativt for demokratiet? 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Positivt Negativt Vet ikke Takk for oppmerksomheten !