Påske 2013 - Kirkeniland

advertisement
MENIGHETSBLADET
For søndre land
NR. 1, ÅRG. 74
PÅSKEN 2013
Påskeandakt
«Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den
i et linklede og la ham i en grav…» (Luk
23,53)
Våre barn er våre barn hele livet.
Maria, Jesu mor, er bildet på morshjertet som gleder seg når det går barnet
godt, og som lider når sønnen lider. De
svøpte ham og la ham – i en grav. Kontrastene er store mellom gledesscenen
i stallen og den andre gang Jesus ble
svøpt og lagt ned. Hans mor, Maria,
var der begge gangene. Hun fødte ham
til verden, og opplevde underfulle ting
rundt hans fødsel. Hun stod ved korset
til han drog sin siste pust og døde. Hyllet som konge da han ble født. Henrettet som en forbryter. Maria kalles
smertens mor. Hun gir ansikt til den
dramatiske fortellingen om Jesu vei til
korset. Hennes smerte og fortvilelse
er virkelig. Like virkelig som sønnens
død.Alle fire evangelister beskriver
hvordan Jesus blir tatt ned fra korset
av Josef fra Arimatea, svøpt i lin og lagt
i en grav. Slik understreker de at Jesu
død var helt reell. Mange så det som
skjedde. De var der. De bar hans døde
kropp til graven. I den nye bibeloversettelsen har de tydeliggjort at Jesus
var kropp av kjøtt og blod. Det greske
ordet er ikke lenger oversatt med le-
geme. Nå heter det kropp. Jesu døde
kropp i menneskenes hender, viser
oss en side ved Gud som er nesten like
utenkelig som selve oppstandelsen:
Den evige og underfulle Gud, forlatt,
maktesløs og overgitt til dødskreftene.
Kvinner som hadde fulgt gravferden,
og sett hans døde kropp, var også de
første til å erfare oppstandelsen. De
fant linkledet liggende tomt i en åpen
grav. Etter den den dagen er ikke Jesu
død lenger et tegn på maktesløshet,
men et tegn på at Guds håp er plantet
på jorden for oss alle. Han som i sannhet var død, lever i dag og går med oss
alle dager. Fremdeles lever vi i kontrastenes verden. Men langfredag kan
aldri mer markeres i vår kirke uten
lyset fra påskedagen. Det totale mørket
finnes ikke lenger. Svein Ellingsen sier
det slik i en av sine vakre salmer:
Herre du våker i verdens natt, Herre,
du bor i mørket, Herre du viser oss
Kristi dag, selv under livets tyngste slag,
er vi hos deg, du vår Gud
Solveig Fiske, biskop
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
E-post: [email protected]
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: [email protected]
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post: [email protected]
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Menighetsbladet for Søndre Land | Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Morten Nereng
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 20. mai
Påske 2013
Årsmøte-tid
Alle tre menighetene i Søndre Land har nylig avholdt sine årsmøter
i tilknytning til gudstjenester i kirkene. Skute menighet hadde sitt
årsmøte etter gudstjenesten søndag den 10. mars. Prost Hans-Erik
Raustøl hadde preken og deltok også på årsmøtet. Fluberg og Søndre land menigheter hadde begge sine årsmøter på Maria Budskapsdag, søndag den 17. mars. I Hov kirke var det mye sang. Søndre Land
barnegospel og kirkekoret deltok under gudstjenesten.
fakta om påske
▶ ▶ Påske feires til minne om Jesu Kristi
lidelse, død og oppstandelse.
Foto: Solveig Margrethe Wang
▶ ▶ Ordet påske stammer fra den
jødiske høytiden pesach, der jødene
feiret utvandringen fra fangenskapet
i Egypt.
▶ ▶ Påskefeiringen begynner med
Palmesøndag,( Jesu inntog i
Jerusalem der folket hilste han med
palmegrener)
▶ ▶ Skjærtorsdag (Jesu innstifter nattverden da han spiser påskemåltidet
sammen med disiplene. Skira, betyr
«rense»- refererer til at Jesus vasket
disiplenes føtter.)
▶ ▶Langfredag. (Jesus tortureres og
korsfestes.)
▶ ▶Påskedag feirer vi Jesu oppstandelse fra de døde. Det er dagen
som forklarer hele kristentroen. De
første som fikk se Jesus levende, var
kvinnene.
▶ ▶Påsken er den andre av de tre kirkelige høytidene: Jul – Påske – Pinse.
Vel møtt til påskens
gudstjenester
Søndag 24.mars – Palmesøndag
Brennodden, Landåsbygda kl. 11.
Friluftsgudstjeneste, Gitte Bergstuen
Skjærtorsdag 28.mars
Kl 17: Hovli. Nattverdsgudstjeneste, Øystein Wang
kl. 19: Hov kirke, Øystein Wang
Langfredag 29.mars
Kl.19: Fluberg kirke, Øystein Wang
Påskedag - 31.mars. Høytidsgudstjeneste
Fluberg kirke kl.11.00, Gitte Bergstuen
Hov kirke kl.11, Øystein Wang
Enger kirke kl. 13, Øystein Wang
(Andre påskedag: ingen gudstjenester)
Les også på nett!
Menighetsbladet for Søndre Land
finnes også på våre nettsider:
www.kirkeniland.no
Påske 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
3
Når alvorlig sykdom rammer
Kreftsykepleier Synøve gir omsorg og trygghet
«Kreftsykepleieren har et spesielt ansvar for å følge
opp kreftsyke i kommunen, både de som bor hjemme
og de som bor på institusjon.» Jeg leser fra det som
står skrevet på kommunens hjemmeside og har
avtalt å møte Synøve Revling Holm som har vært
ansatt som kreftsykepleier i Søndre Land i ganske
nøyaktig ett år. Hun kommer fra et hjemmebesøk, og vi møtes på menighetskontoret i Oppistua.
«Jeg har vært sykepleier i snart 20
år nå og føler jeg trenger mye av
den erfaringen for å kunne ha en
jobb som denne. Det er en veldig
selvstendig jobb, og det er samtidig
krevende å stå alene med et faglig
ansvar for å gi adekvat behandling,
medisinske råd og konkret hjelp inn
i de ulike situasjonene jeg møter».
Synøve var ferdig utdannet kreftsykepleier i 2007 og har bakgrunn
fra kreftavdelingen ved Gjøvik
sykehus. Hun har også arbeidet i
Gjøvik kommune, og i 2010 var
hun med på å etablere «lindrende
enhet» på Haugtun sykehjem. Selv
har hun mange av sine barneår på
Gjøvik, men har også bodd i Rogaland, Oslo og i Ringsaker. Senere
stiftet hun familie og flyttet tilbake
til Gjøvik da barna skulle begynne
på skole. Nå bor hun i nærheten
av barndomshjemmet i Skansen,
sammen med sin mann, Eiliv, og
den yngste av de tre barna Marit
Elise på 15. David (21) studerer i
Oslo, mens Eli Andrea ( 18) går på
videregående skole på Kvitsund.
- Det er fint å oppleve at barna
begynner å klare seg godt alene.
I denne nye jobben kan det også
av og til være ting som oppstår rett før jeg skulle ha gått av
vakt, og da er det godt å kunne
ha mulighet til en fleksibilitet
som en småbarnsmor ikke har.
Synøve understreker at det å være
kreftsykepleier ikke bare handler om å være til stede i alvorlige situasjoner der mennesker står
overfor døden. «Det finnes gode
behandlingsformer for kreft i dag,
og nesten 70 % av de som får kreft,
blir friske etter behandling», fortel-
4
Menighetsbladet for Søndre Land | ler hun. «Det gjør at jeg med min faglige bakgrunn
ofte kan gi håp og oppmuntring i en situasjon der
mange har det tungt og sliter med bivirkninger. Det
at så mange lever videre etter en diagnose, har naturlig nok skapt nye utfordringer for helsevesenet. De
som opplever bivirkninger og plager både under og
etter behandling trenger også oppfølging og omsorg.
Kreftpasientene har ofte veldig mange instanser å
Påske 2013
forholde seg til. Forskjellige leger,
sykehus og behandlingssteder: Ofte
har kreftpasienter samlet en tjukk
perm med avtaler og henvisninger
hit og dit. Her kan jeg hjelpe til og
koordinere og organisere. Kanskje
kan jeg også ta en telefon og mase litt
ekstra, siden jeg kjenner systemet og
mange personer der», smiler Synøve.
Hvor mange pasienter er det du følger
opp? «Det varierer nok noe; fra en
17-18 til opp mot 25-30 på det meste.
Jeg møter et stort spekter av pasienter.
Fra de som tar kontakt med meg på
kontoret mitt på Hovli og bekymrer
seg for om de kan ha kreft, og helt til
de alvorlige tilfellene der jeg følger
mennesker i den siste fasen av livet.
«Det finnes gode behandlingsformer for kreft
i dag, og nesten 70 %
av de som får kreft, blir
friske etter behandling»
Som nevnt er det fint å oppleve at
mange faktisk blir helt friske. Blant
de som ikke blir bra igjen, har mange
ønsket å få dø hjemme. I slike situasjoner må jeg gå i dialog med den syke
og de nærmeste for å drøfte hva som
kreves av ressurser og medvirkning av
de pårørende.Er det et godt nettverk
rundt deg og din stilling? «Ja, det vil
jeg si. Jeg har mange gode kollegaer
og møter mye positivitet i hjemmesykepleie-gjengen. En del av mitt arbeid
består også i å veilede de andre og «å
gjøre de andre gode». Helsefeltet er
alltid et stort nettverk der vi må spille
sammen. Her blir jeg en fagperson på
mitt område hvor jeg forsøker å dele
min kunnskap. Det skjer mye nytt og
spennende hele tiden innen kreftbehandling som vi må oppdateres på.
Ofte er undervisningen knyttet inn
mot de situasjoner vi står i. Jeg blir en
veileder og skal også sørge for fagutvikling i kommunen. Jeg opplever et
godt samspill i Søndre Land, og jeg
får også hjelp med egen støtte og veiledning når det trengs. Jeg har et tett
samarbeid med alle fastlegene med regelmessige møter. Dette samarbeidet
er viktig, og mange andre kommuner
strever med å få til dette. Jeg må også
nevne at min forgjenger, Kari Smebye
Lium, har «gått opp ei god løype» og
skapt gode strukturer for denne stillingen. Nå må jeg finne min måte å videreføre dette på. Det siste året har vi
arbeidet med å lage nye prosedyrer for
beredskap for de dårligste pasientene.
Vi er også i gang med å søke midler til
et prosjekt om palliasjon. (Lindrende
behandling.)
Hva betyr mest i møte med mennesker: Er det den faglige hjelp du
kan gi, eller det at de møter et lyttende
medmenneske? «Ofte føler jeg meg
som en omreisende samtalepartner.
Møtet med det enkelte menneske er
nok den største rikdommen i denne
jobben. Men det er umulig å skille
dette fra den faglige siden. Da jeg som
sykepleier tidligere følte meg mindre
trygg på det faglige, opplevde jeg at
det også var vanskeligere å være et
godt medmenneske for pasienten.
Jeg tror de faglige kvalifikasjonene er
med på å skape trygghet og tillit og
gjør at jeg kan møte den enkelte på en
Påske 2013 | bedre måte og være lyttende og nær.»
Hva med de åndelige/sjelelige behov
hos dem du møter? «Jeg forsøker
å få til en åpen dialog med pasientene utfra det de selv sender signaler
om. Jeg nevner også muligheten de
har til å snakke med f.eks. en prest.
Vi er forskjellige som mennesker.
Noen har et avklart forhold til døden
og snakker åpent om det, mens andre
kanskje velger å skyve det unna. Det
kan være vanskelig når familien til
den døende, eller han/hun selv, ikke
vil snakke om det tunge som døden
representerer. I slike situasjoner forsøker jeg å lytte til den syke og familien,
og jeg forsøker ofte å få de til å snakke
om det som tynger. Noen ganger lykkes det – andre ganger ikke, og slik
må det kanskje være. Jeg kommer i
det hele tatt nært innpå mennesker
gjennom arbeidet som kreftsykepleier.
Til forskjell fra tidligere jobber jeg har
hatt, blir jeg her kjent med mennesker
over lengre tid og får også ofte en
spesiell kontakt med hele familien.»
Synøve ser på klokka, smiler og må
snart videre til et nytt møte.
Den siste tiden har jeg snakket med
flere familier som har hatt mye kontakt med den nye kreftsykepleieren.
De har gitt uttrykk for den gode og
fine måte hun har møtt dem på i en
vanskelig tid. Vi ønsker Synøve lykke
til i den krevende, men svært viktige
jobben hun har i kommunen vår.
Øystein Wang
Menighetsbladet for Søndre Land
5
Om å se det store i de små
Det våres.. selv om det fremdeles knirker blått i gradstokkens nedre halvdel. Dagene er merkbart lengre. Og
småfuglene, som lenge har måtte bruke alle krefter på
å overleve, tør nå bruke litt av energien sin til å bejuble
at vinteren er på hell. Naturens solceller er på lading.
Overalt i Naturen ligger nytt liv i startgropene. Det ligger i
glimtet i storfuglens øye, der han sprader på myrene – stinn
av skaperkraft. Under det snødekte landskap ligger det frø,
fruktene av fjorårets blomstring, i dvale - klare til å bli forløst
fra vinterfangenskap så snart sollys og varme åpner døren.
Jeg går gjerne i skogen. Særlig furuskau…Furua har personlighet… individualitet. Preget og formet av århundrer
med storm og stille. Den bærer arr og arv stoltere enn noe
annet treslag jeg vet om. Jeg plukker ofte opp en kongle, god
å holde i hånden tross sin grove knudrete overflate. Ser etter
frø. De som unnslapp ekorn og korsnebb, men som heller
ikke fant veien til muld og vekstvilkår. Tenker på at i den
kimen ligger den samme muligheten, som i det frøet som en
gang for lenge siden slo rot og vokste seg til det enorme treet
som det kom fra. Hadde det bare havnet der den kunne fått
«realisere sitt potensiale» – som det heter.
En klok erfaren almenpraktiker sa til meg en gang, for
lenge siden. .. «Husk : at når noen kommer til deg med et
problem, har de som regel også med seg løsningen. En viktig
del av jobben din, er å hjelpe dem til å lete selv. « Selvfølgelig er det sykdommer og diagnoser som krever sin lege og
legedom. Men behandling er så mye mer enn medisiner. Vi
har fra tid til annen alle latt oss imponere av hvilke krefter
mennesker som står overfor de virkelig store ufordringer
kan mobilisere – når det blir krevet…. Men også i andre
sammenhenger kan vi undres over hvorfor det stundom
går så inderlig galt. En menneskevenn omtalte en gang den
gruppen mennesker i samfunnet som ellers så lett vekker
frykt eller forakt for «resurser på avveie». Det er etter hvert
mange som står fram med gripende historier om hva som
gjorde forskjellen på frelse og fortapelse i dette jordeliv. Det
som går igjen er en ny erkjennelse av egenverd – en gjenoppdagelse av mulighetene som bor i meg selv. Det som har
vært der hele tiden, bare ikke hatt de rette vekstvilkår – og
dermed grodd ned i livets ugras. Varmen og lyset fra et medmenneske kan være like forløsende for en sjel i vinterdvale,
som Vårsolen er for frø.
6
Menighetsbladet for Søndre Land | Ved Dokkadeltaet ble Verdens Våtmarks dag feiret på
den kaldeste tiden – med en isskulptur skapt i møtet mellom kunstnersinn og Naturen. På naturens premisser…
men formet av motorsag til en symbolkraftig kreasjon, der
naturens eget lys og mennesker lyskilder skapte en symofoni
for sansene. Naturfilosof Bjørn Tordsson holdt prolog: han
startet på dette vis: En gutt, ikke mye mer enn en liten pjokk,
sitter ved vinduet og prøver å se ut i vinterskomringen. Han
puster mot det kolde glasset og foran hans øye skjer et underverk: Dampen former frostroser, vokser til istrær, eksploderer i
lysende frostskoger.
At han hadde slike evner! Som om eide han en skaperguds
ånd, puster han glasset full av mangfold til en skimrende
krystallisk verden (…..) Han forsto at de levende mønstre han
frembragte allerede lå gjemt i tingens egen væren;( …) Han
hadde gjort dette synlig!»
Hvilken oppdagelse for et lite menneske med så mye ugjort!
På helsestasjon står jeg ofte med et 6 ukers gammelt barn
hvilende tillitsfullt i mine hender. Det er et magisk øyeblikk
når vi får blikk-kontakt. Ikke bare at øyene møtes teknisk,
men når blikket dveler, forbindelsen opprettes, og det lille
mennesket smiler til meg. Jeg tenker – her er du , ny i verden
med alle muligheter fremdeles intakt, men vet ennå så lite.
Men du får speile deg i min glede over at du er til. Måtte alle
menneskemøter bidra til at du beholder troen på hva du er i
stand til. Også når du måtte gå deg vill.
Og til deg som har orket å lese disse refleksjoner… Husk
dette i møtet med de som synes å ha gått seg bort i håpløshetens vilniss, og der ordene kommer til kort: tenk at de virkelige løsninger bor ikke i hva du sier eller gjør, de finnes allerede i den enkelte. Du kan hjelpe han eller henne se seg selv
- i sitt eget lys, reflektert i medmenneskelighetens speil –,
og med det gjenoppdage troen på egen iboende mestringsevne. Med de forløsende ordene : «Dette klarer du..» Og bli
så med på oppdagelsesferden , på leting etter mulighetene.
God Vår.
Jens Mørch
Påske 2013
Einar Lunde til Hov
Fredag 19. april kl 19 kommer Einar Lunde til Hov kirke.
Han vil holde et foredrag med utgangspunkt i sine opplevelser og erfaringer som NRKs Afrika-korrespondent
i en årrekke. Vi vil få høre om både Nelson Mandela
og Desmund Tutu, m.fl. Ingen har vært ankermann
i så mange nyhetssendinger på norsk TV som Einar
Lunde. Da han hadde sin siste sending 27. september
2010, var det på dagen 40 år etter at han ledet sin første
Dagsrevy som den første faste programleder i NRKflaggskipets historie. Søndre Land kirkekor vil ha en
sangavdeling denne kvelden og det blir enkel bevertning. Kollekt ved utgangen.
Velkommen til Hov kirke!
Arr: Folkeakademiet Land, Søndre Land Menighetsråd
og Søndre Land kirkekor.
«Visst skal våren komme»
Hov kirke, 4. mai
Lørdag 4. mai kl 18 framføres korverket «Visst
skal våren komme» av Eyvind Skeie og Sigvald
Tveit i Hov kirke. Søndre Land kirkekor har
invitert Gøran Fristorp til et samarbeid, og
i tillegg til å være solist i dette verket, har
han også en egen soloavdeling. Korets egen
sopransolist Lisbeth Snuggerud medvirker
og koret får god hjelp av lokale musikere med
bl.a. Øystein Wang på piano.
«Visst skal våren komme» har undertittelen
Sanger om håp! Tekstene tar utgangspunkt
i Johannes Åpenbaringsbok. På øya Patmos
sitter Johannes fengslet og tekstene formidler
hans syner og tanker. Det er tekster om dom
og undergang, Kristusvisjonen, tekster om
håp og trøst og om det som gir oss mot til å
tro og leve. Dette er sterke og utfordrende
tekster. Melodiene underbygger og løfter fram
disse tekstene. Musikken berører, utfordrer
og varmer oss! Velkommen til Søndre Lands
vårkonsert i Hov kirke. Bill kr 200,-
Dugnad på kirkegårdene Våren 2013.
Tirsdag 23. april kl. 17: Hov kirkegård
Torsdag 25. april kl. 17: Enger kirkegård
Tirsdag 7. mai. kl. 17: Skute kirkegård.
Tirsdag 7. mai kl. 17: Landåsbygda kirkegård.
Ta med rive! Menighetsrådet serverer kaffe.
Kom og vær med på dugnad for å gjøre kirkegårdene våre fine!
Hilsen fra kirketjenerne: Ole Andreas Bredviken,
Steinar Hagen og Øistein Sveum.
Påske 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
7
-Vi vil gjerne ta vare på folk!
Jeg har vært på besøk hos Loung
og Henrik. Vi skulle snakke om
thaimatutsalget deres i Fluberg,
og det gjorde vi. Samtidig som vi
snakket om så mye mer; kjærlighet, jobb, familie, helse, kosthold,
Buddha og Kristus. På vei tilbake til
kontoret kjente jeg meg ikke bare
fylt av Loungs helsebringende frukt
og grønnsaks­juice, men også av
varmen som bare et hjertelig møte
mellom mennesker kan gi.
– Jeg er løpegutt, det er Loung som
er sjefen, sier Henrik og sender et beundrende blikk bort på sin kone. -Dette
er noe vi gjør sammen, men hadde det
ikke vært for Loung, så hadde dette ikke
blitt noe av. Han sikter til thaimatutsalget de har startet i Fluberg. Et eksotisk
og kjærkomment innslag i bygda vår.
De startet opp den 14.november i 2011.
Og for Loung, som er buddhist, var det
en nøye utvalgt dato. En lykkedag hvor
thailenderne sender blomster og lys ut
på elvene. I løpet av samtalen merker
jeg meg at både Henrik og Loung snakker om tro som en helt naturlig del av
tilværelsen. –De tror på Buddah og vi
på Kristus, jeg tror det er noe av det
samme, sier Henrik.
8
Loung og Henrik møtte hverandre
i 2005. Henrik Brinck Hansen var på
foretningsreise til Thailand for firmaet
til sin søster. I Chachengsao traff han
Yodroung Wongpakdee , som til daglig
blir kalt Loung .Hun var en av sjefene i
konsernet Yazaki som produserer ledningsnett til biler,bl.a til Mitsubishi,
Ford og Toyota. – Det var kjærlighet
ved første blikk, sier Henrik.
– Jeg jobbet og jobbet, var 36 år og
alene. Jeg hadde ikke tatt meg tid til
noen mann, sier Loung. -Men dette
var meant to be, skyter ektemaken
inn. På den tiden var Henrik alvorlig
kreftsyk, og engasjert forteller han om
den gode hjelpen han fikk av Loung
og hennes familile. Loung er opptatt
av helse og alternativ medisin. Hun har
utdannet seg innen helse og kosthold
hos legen som er ernæringsekspert for
Kongefamilien og forsvaret i Thailand,
Dr. Rotsukun Pumphanwong. Han
representerer også Thailand i WHO
(World Health Organisation) Det er hos
denne legen Loung har lært å lage den
tidligere omtalte juicen. Jeg spør om jeg
kan få oppskriften på den, og det kan
jeg . – Vi vil gjerne ta vare på folk, sier
Loung. Og det er noe med måten hun
sier det på, jeg er ikke i tvil om at hun
Menighetsbladet for Søndre Land | Påske 2013
mener det. Loungs vennlighet kjennes
langt inn i sjela.Henrik får ikke fullrost
juicen nok. -Den har hjulpet meg, forteller han. Hver dag begynner med en
slik. Helt siden 1991 har Brinck Hansen
drevet orgelbyggeriet sitt i Fluberg og i
nesten 40 år har han bygd orgler over
hele Norge. Den siste tida har vært
vanskelig, en kunde har saksøkt han
for problemer som har oppstått med et
orgel. -Vinner vi ikke frem i rettsystemet, blir det takk og farvel til Fluberg.
Men, vi tar en dag om gangen. Støtten
fra Loung har betydd mye og noe kan vi
lære av dette. Livet er dyrebart og vi kan
ikke la dette ødelegge dagene våre.
Loung trivdes i jobben sin i Thailand,
og som den yngste i en søskenflokk
på fem, hadde hun etter skikkene i
Thailand ansvaret for sin mor. Og det
var hun som skulle ta over barndomshjemmet. – Jeg bodde sammen med
min mor, sier Loung – men hun sa at
jeg bare måtte reise til Norge. Hun ville
ikke at jeg skulle være alene. Jeg snakker med min mor hver dag på skype
og til sommeren kommer hun hit på
besøk. Hun er 84 år og veldig sprek, og
– Jeg jobbet og jobbet, var
36 år og alene. Jeg hadde
ikke tatt meg tid til noen
mann, sier Loung.
hun er bekymret for at hun ikke skal få
noe å gjøre når hun kommer. – Jeg har
tenkt å kjøre inn et lass med jord på
baksiden her, så kan hun lage kjøkkenhage, sier Henrik.
Loung og Henrik giftet seg i 2005.
–Det var et lite bryllup i Thailandsk
målestokk. Vi hadde 80 gjester, et vanlig
bryllup i Thailand kan ha 1000 gjester.
Loung viser meg albumet av brudeparet. – Henrik var syk og vi ønsket ikke
noen stor feiring. Kort tid etter flyttet vi
til Norge. Tanken har hele tiden vært at
vi skulle starte opp noe sammen. Men
jeg nektet å være med å starte opp noe
Loungs frukt-og grønnsaksjuice
Til en liter juice:
Ha litt vann nederst i blenderen. Tilsett:
■■ 1 banan
■■ 1 stang stangselleri
■■ ¼ del av en middels stor løk
■■ 1 middels stor tomat
■■ 5/6 blad rapid salat
■■ 1 ss honning (litt mer om du vil ha den ekstra søt)
■■ 4 stk pasjonsfrukt (kan byttes ut med sitronsaft)
før jeg kunne norsk og før jeg kunne kjøre bil,
sier Loung. Nå kan hun begge deler og Siam
takeaway i Fluberg er en realitet. Ekteparet har
brukt mye tid på å finne de rette oppskriftene.
Opphold i Thailand har blitt brukt til å prøve
ut nye oppskrifter. I det thailanske kjøkken er
wok-en et viktig verktøy, kjøtt og grønnsaker
blir wokket på en spesiell måte og tilsatt forskjellig krydder og sauser. Loung har sine egne
hemmelige sauser og det er en rikholdig meny
hun kan tilby. Både for de som kommer for å
bestille på takeaway-måten og de som bestiller
via catering. Vårrullene hennes er veldig populære og de har mange som bestiller mat, men
det kunne vært enda flere, særlig i den kalde
årstida. Henrik og Loung holder på å bygge ut
slik at de får et større kjøkken og kan selge thaimat gjennom en luke i veggen. Et lite rom med
noen få bord blir det også plass til. Om sommeren er det jo også mulig å sitte ute. Siam takeaway er oppe i helgene og de har egne nettsider:
www.siamtakeaway.no. Her finner du bl.a annet
menyen. Loung tar også imot bestillinger til
større og mindre selskaper og andre anledninger. Takeaway-vogna er oppe i helgene, men
folk må gjerne ta kontakt også utenom åpningstidene, sier Loung.- Jeg lager mat om jeg
kan. Om noen skulle lure er telefonnr; 905 43
762.
Gitte Bergstuen.
La blenderen mikse dette sammen til en grøt
som du etterpå blander ut med ca en liter vann.
Avkjøl juicen.
Smaker friskt og godt!
Hvilke årgang av menighetsbladet ?
– og hvor er årgang 73 blitt av?
En observant leser av menighetsbladet vil muligens undre seg over
at vi ved overgangen til år 2013 har
beveget oss to årganger framover og
skriver: 74. årgang. Menighetsbladet
for Søndre Land mangler tydelig
årgang 73! Men fortvil ikke, kjære
trofaste leser! Dette har sin forklarlige årsak. Tidsskriftavdelingen ved
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana
sendte oss en mail og stilte spørsmål
om årgangsnummeret vårt kunne
være riktig. Vi trodde vi visste svaret og fortalte om årene 1943, 1944
og 1945 da bladet ikke ble utgitt. Vi
trodde dette var god nok forklaring. Men de var likevel ikke helt
fornøyd. Det synes fortsatt å være
Påske 2013 | en feil, mente de. Ved nærmere
ettersyn fant vi feilen: I bladutgivelsene fra 2004 ser vi at det står 65.
årgang. Men da utgivelsene fortsetter i 2005, står det fortsatt feilaktig
65. årgang! Så har feilen altså
forplantet seg helt fram til i dag.
Redaksjonen har nå besluttet å rette
opp feilen ved å kalle årets utgivelse
for 74. årgang. Dette er det korrekte.
Så får vi leve videre med 7 års feilnummerering fra 2005-2012. At vi
nå er inne i vår 74. årgang gjør også
at bladets 75-årsjubileum kommer
raskere enn vi hadde tenkt. For vi
må jo markere 75.-årsjubileet med
en eller annen feiring. Dette kommer vi tilbake til! Red.
Menighetsbladet for Søndre Land
9
Konfirmantweekend i Håkons Hall
Helgen 8. – 10. februar var 50
av Søndre Lands konfirmanter
samlet i Håkons Hall, Lillehammer, sammen med 950 andre
konfirmanter og ledere fra
Hamar bispedømme.
For andre gang arrangerte Tros­
opp­lærings­prosjektet «Hekta»,
i samarbeid med KFUK-KFUM,
denne store konfirmant-weekenden nettopp med temaet
«Hekta». Som fellesskap er vi
bundet sammen – «hekta» i
positiv forstand på hverandre,
på Gud og på gode fellesopplevelser. Og slik tror vi de fleste
opplevde denne storsamlingen
med så mange aktiviteter, der
konfirmantene fikk boltre seg i
Noen av voksenlederne som gjorde en stor
innsats hele helgen – her sammen med Gitte.
Alle foto: Knut Bøe, Gran
10
Menighetsbladet for Søndre Land | Påske 2013
inne i Håkons Hall, med scene,
stor matsal og overnattingsbåser. Så stod hele OL-anlegget
til vår disposisjon hele helgen,
med bob-rafting og paintball i
Hunderfossen, slalom i Hafjell,
kjelkekjøring, klatring, svømming, foruten et 10-talls andre
aktiviteter som deltagerne
kunne velge mellom.
Mye sang og musikk, bibeltime,
gudstjeneste, marked med innsamling til et prosjekt i Uganda
og samtalegrupper g jorde at
det ble en mangfoldig helhetsopplevelse. Og sent søndag
kve ld ko m ko n fi r m a nte n e
trette og fornøyde tilbake til
Søndre Land.
SLEKTERS
GANG
Konfirmasjon i Søndre Land
HOV OG ENGER
Hov kirke lørdag 25. mai kl 11
Fluberg kirke søndag 2. juni kl 11
Kristina Storsveen Flikkeshaug
Malin Gerhardsen
Mathias Skaugerud Bjerke
Magnus Granum
Maren Schjørlien
André Viflat
Cecilie Hagen
Karoline Nyland Larsen
Ådne Skogsbakken
Mari Hauger Granheim
Anne Mari Gamme Klevengen
Lene Perstuen
Eskil Edvardsen Nyhus
Eirik Andreas Klute Jensen
Sofie Skaugrud
Pearl Andrea Mikaela Roda Jansen
Anna Skaugrud
André Skjølås
Sunniva Rustøe Olsen
Chris Marius Pedersen Barlund
Ida Lekang Røsåsen
Tor Erik Jørgenstuen Rundhaug
Vilde Brenden
Christoffer Andreas Dybvik
Madelen Granvang Haugen
Gjermund Sæthre
Inger Berit Berghagen Berntsen
Andrine Hagenborg Raaum
Nicoline Joplassen Lomundal
Mari Sønnesyn
Ole Johannes Wattum Sandlie
Anna Katrine Røvik Engelund
Jan Arne Engesveen
Henriette Johansen
Synne Sandsengen Tollefsrud
Elise Kollevoll Sveum
Sindre Bratterud
Emilie Brunstad Szabo
Hege Etnestad
Stine Lihagen Rostad
Thomas Liom
Kristine Bakken Halle
Ruben Skogstad
Adrian Skjellerud Buan
Sander Elvesveen
Julia Kari Odnæs Lium
Skute kirke søndag 26. mai kl. 11
Krister Bakken
Martin Vincent Lomsdal
Anders Nilsen Barlund
Marte Kristofferstuen
Landåsbygda kirke. søndag 9. juni kl 11
Trym Andre Nersveen Skarpås
Maria Henriksveen
Døpte:
Vigde:
Siri Fonnes Odnæs og
Claes Tore Sandbakken Høibakk
Døde:
Kirsten Kristine Bjerkvold
Hildur Idun Moland
Dag Eugen Johansen
Nils Kjell Grime
Jan Arne Wachek
Sonja Eide
Magnhild Fremstad
Erik Frode Iversen
Kirsten «Alla»Arnlaug Hagen
(begravelse fra Fluberg kirke)
Thorvald Stenberg
Ole Edvin Mathisen
Adriane Johanne Cruys Hjelmevold
Simon Georg Ulland
Emma Karin Wæhler
Anni Johanne Endrerud
Ella Skaugerud
Arne Nikolai Ellingsen
Asbjørg Singstad
Berger Andresen
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døde:
Bjørn Erik Johnsen
Harry Slåttsveen
Marie Fredriksen
Hedvig Gudbrandsen
Enger kirke søndag 2. juni kl 11
Mina Sagbakken Nordheim
Vilde Johanne Snipstad
SKUTE
Døpte:
Elias Lund Flikkeshaug
Lars Bølviken Skude
Døde:
Ester Søfferud
Johan Hanslien
Borghild Bjørke
Laila Fremstad Røbergshagen
(begravelse fra Hov kirke.)
Påske 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
11
Frivillig krigsfange
Fredssommeren 1945 kom en hjemvendt
krigsfange på besøk til Søndre Land. Mannen het Asle Enger, han hadde et oppdrag.
Han skulle til Julie og Annie Horn; kone og
datter etter avdøde løytnant Torkil Horn.
Hans oppdrag var selvpålagt; berette fra
fangeleiren Oflag XXI c Sem Schildberg,
og begravelsen han der foresto 29 februar
1944 av en savnet kjær mann og far.
Asle Enger var major og prest, utdannet fra
Krigsskolen i 1926, og embetseksamen fra det
teologiske fakultet Universitetet i Oslo i 1932.
I boken «Frivillig Fange» fra 1982 forteller
Asle Enger: «Så kom sensommeren 1943, og
tyskerne fant det for godt å arrestere de offiserene de ikke allerede hadde tatt, for å sende
dem til krigsfangenskap i Tyskland og Polen.
Ikke før var offiserene arrestert så ringer Feltprosten Laurentius Koren meg og sier: Godkveld du. Jeg har et spørsmål til deg, og du får
kort tid til å besvare det. Kirken ønsker at en av
våre prester melder seg frivillig, og reiser med
offiserene i tysk fangenskap. Den som reiser
skal opprettholde Den norske kirkes prestetjeneste der nede i krigsfangenskapet, og må være
i fangenskap sammen med offiserene så lenge
krigen varer, enten det blir to måneder eller 20
år. Du må svare med en gang, sa feltprosten. –
Ja, eller nei, Asle Enger ?»
Etter samråd med sin kone, som ga han følgende svar: « Vi skal nok greie oss. Det er andre
som er i samme situasjon. Landet er jo i krig.»
- svarte trebarnsfaren ja. Etter et kort opphold
på Hvalsmoen i tysk varetekt, og overfart med
fangeskipet Isar ankom Asle Enger sammen
med 611 offiserskolleger Stettin i Polen i begynnelsen av september 1943. Han bar da fangenummer 1577.
Ved 50 års-markeringen av det tyske overfallet på Norge 9 april 1940, i 1990 stilte jeg
sammen med en fulltallig Krigsskole; offiserer
og kadetter på oppstillingsplass i feltuniform
med hjelm og gevær. Ordren om utrustning ble
sagt å komme fra en tidligere forsvarssjef, og
fortsatt General; Kong Olav.
Symbolikken i utrustning denne dagen var
klar; aldri mer – vi er beredt. Noe forundret var
jeg derfor over valget av hovedtaler; Asle Enger.
Kunne en aldrende mann, tross hans bakgrunn,
fremføre manende ord til de unge kadetter, de
fleste uten viten om hans forhistorie ? Min tvil
12
viste seg definitivt ikke å være berettiget. Foran
en samlet Krigsskole stilte en høyreist og rank
prest seg opp. Hans budskap til offiserer og
kadetter levnet ingen tvil: «Truer fiender vårt
land – griper vi til våpen!»
Etter talen spurte jeg han: «Husker du Torkil
Horn ?» Asle Enger på 84 svarte umiddelbart
uten betenkning: «Ja, han var jo naboen min
han, fra andre siden av Randsfjorden.» Referansen var hans egen oppvekst i Ådalen, ikke
langt fra Sperillen.
I minneordene etter Torkil Horns begravelse
i Schildberg som Asle Enger skrev til Julie og
Annie Horn står bl a: «Om formiddagen, før
lokket ble satt på den tunge, pene eketrekisten
vi hadde lagt ham i, var noen av hans nærmeste
venner; lægen, dr.med Bentzen – hans 2 assistenter, rittmester Bjelke, Lindgård og jeg – ved
kisten – til en liten bønnestund. Jeg vet dere
ville vært underlig grepet og takknemlig ved
å ha sett ham som han lå der i sin offisersuniform, - så stille og fredfull, - etter livets strid.
Slik vil vi minnes vår venn som gikk bort. I
lyset av Guds ord – vil vi huske hans bilde, slik
som det tegnet seg i våre hjerter: Bildet av en
godhjertet og snill venn, bildet av et godt og
fint menneske.»
Asle Engers tjeneste som prest for de vel
1100 tilfangetagne norske offiserene i 1943-45
rørte dem sterkt, og ga et uutslettelig inntrykk.
Umiddelbart etter krigens opphør, og hjemvendte til Norge igangsatte de en innsamlingsaksjon hvis formål var å overrekke sin prest en
gave. - En æresbolig ble satt opp på hans kjære
hjemsted Ådalen. I forbindelse med Asle Engers bortgang 27 januar 2000 skrev daværende
sjef Krigsskolen, nå Generalløytnant og sjef
Forsvarets Etterretningstjeneste Kjell Grandhagen; «Asle kom tilbake til Krigsskolen, år etter
år. Han ble etter hvert et monument i skolens
lederskapsundervisning. Han var ydmyk, grensende til beskjeden når han omtalte sin egen
innsats. Hvis noen skulle lete etter definisjonen
på begrepet «hedersmann» - vil jeg anbefale å
oppgi definisjonsforsøket, og i stedet fortelle
historien om Asle Enger».
Ole Christian Dalby
Menighetsbladet for Søndre Land | Av Ole Christian Dalby. Fotored: Line Bøe
Kilder: Asle Enger; Minnehefte Løytnant
Torkil Horn, 1944. Asle Enger fortalt til
Sverre Inge Apenes; «Frivillig fange»,
1982. Paul Odland; «90 år i Lysglansen»,
1996. Forposten; nr 1, 2000
Påske 2013
PÅSKE - tid for kontraster
Asle Enger forretter i
Torkil Horns begravelse
For de fleste av oss består livet av motsetninger. Gleder
og gode opplevelser er vevet sammen med sorg, følelse
av nederlag og tungsinn. Ofte kan lykken brått forsvinne
i møte med livets mange problemer. Vår livsvev består av
både lyse og mørke tråder.
Påskens religiøse innhold er en hjelp for oss til å takle
livets ofte motsetningsfylte forhold . I alle fall er det blitt
en hjelp for meg. For i Bibelens påskefortellinger møter vi
virkelig hele spekteret av menneskelige erfaringer i en og
samme person. Ved å følge Jesu vei, fra palmesøndagens
triumfferd – gjennom langfredagens mørke – mot påskemorgens uforståelige oppstandelseslys, får vi dyp innsikt
i så vel menneskets indre landskap, som i Gudstroens
mysterium.
Vi inviterer til kirkene våre i Land denne påsken, og
håper mange vil delta i påskevandringen.
Det å gjennomleve påskedramaet kan være en helbredende vandring. Vi møter lidelsens problem og det gjør
at vi konfronteres med vår egen sorg og vår egen smerte.
Vi får også øye på alle mennesker rundt oss som lider.
Vår egoistiske og ofte behagelige livsstil utfordres i møte
med vår nestes nød og lidelse. Vi får øye på forsoningens
mulighet mellom mennesker, når vi ser Jesus som tar på
seg vår skyld og synd og bærer den på sin egen kropp. Vi
møter også troen på det umulige og håpet om en ny framtid for oss alle, når Jesus står opp fra de døde og vender
nederlag til seier. Påsken bringer lys inn til oss. Jesu seier
over mørkets makter kan bli en hjelp for oss til å overvinne det onde.
Påsken kan feires på høyfjellet eller i lavlandet. Den
kan feires med en høyfjells-stemning eller med lavlandsfølelse. I overført betydning befinner vi oss et sted mellom
høyfjellets solrike tinder og dødsskyggens dal.
Jeg vet ikke hvor du er denne påsken?
Påskedramaet møter oss der vi er akkurat nå, og det
har noe viktig å si oss alle. Den inviterer oss med inn i
kontrastenes landskap. For den som er med inn i langfredagens mørke, blir veien mot påskemorgen en sterk
opplevelse !
«Jesus lever!» Påskeinnholdet i to ord. Ord som gir håp
og glede.
«Våkn opp du som sover, stå opp fra de døde –
og Kristus skal lyse for deg» Efeserbrevet 5,14
God påske!
Øystein Wang
Påske 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
13
menighetsbladet - 1948
I januar 1948 kommer Menighetsbladet igjen ut
som eget organ for menighetene i Fluberg og Søndre Land, etter perioden med fellesutgaver for alle
menigheter i Hadeland og Land prosti. Redaksjonsnemda består nå av sokneprest Peter Skåra, klokker
Jørgen Karlsen og lærer Gudbrand Strandmo. De
ønsker å presentere noe oppbyggelig stoff i hvert
nummer, litt for barna, lokalt kirkehistorisk stoff,
dikt, kirkelig statistikk og møtevirksomhet og relevant innsendt stoff fra leserne. Pris for årsabb. blir
fortsatt kr. 1,50.
Som nevnt i forrige oversikt døde biskop Henrik Hille plutselig i mai 1946. Den nye biskopen i
Hamar, Kristian Schjelderup, begynte i stillingen
15.mars 1947. I januarnummeret 1948 hilser han til
menighetene i Fluberg og Søndre Land og ønsker
lykke til med videreføringen av Menighetsbladet.
Det står i januarutgaven at forsøket på å få til et
kapellan i i S.Land foreløpig er strandet. Det er i
stedet lyst ut en hjelpepreststilling, hans bosted skal
være i vilkårsbygningen på Ringstad.
Jørgen Karlsen starter opp en serie om sokneprester i Land etter reformasjonen. Den første lutherske
prest i Land var Didrik Kjeldsøn, virket fra 1555 til
1595. Hr. Didrik fikk i 1574 i oppgave av stattholderen på Akershus å lage en oversikt over kirkegodset
og kirkens eiendeler i Land. Jørgen Karlsen siterer
Hr. Didriks avslutning i rapporten som ble sendt
stattholderen: «Vi efterskrefune hr. Dirrich Kielzøn
sogne Prest til Land gjør witterlight for alle at forn
kirker og Prestebollige iche miere eller mindre
hafuer Ennd som forschrefuit staar til vidnisbyrdt
att saa uti sannhet er Trøcher vy voris Signett er her
Nedennfor».
I februarnummeret ser vi at det er 9 søkere til den
utlyste hjelpepreststillingen i S. Land. Videre leser vi
at Lands Fylkesskole på Odnes kan feire 100-års jubileum dette år et. Prosten Peder Pavels Aabel fikk i
gang Lands høiere almenskole på Sedal i 1848. Dette
skal være den første skole i sitt slag på landsbygda i
Norge. «Under ymse former og skiftande navn, har
denne skulen i 100 år gjort si gjerning for og mellom ungdomen i Land og andre stader i frå», skriver
Peter Skåra.
14
Menighetsbladet for Søndre Land | Mars 1948: Menighetsrådene i S.Land og Fluberg
anbefaler disse til stillingen som hjelpeprest i Søndre
Land:
1. Leif Martinsen, konst. hjelpeprest i Nord Aurdal
2. Arthur Antoni Meberg, styrer ledig embete
3. Rolf Christensen, hjelpeprest i Tromsø
4. Leif Wilhelm Bull, hjelpeprest i Tøien, Oslo
April 1948: Skude kirke må repareres. Bjelkelaget
under golvet er angrepet av sopp og må skiftes ut.
- Planen om kapell i Landåsbygda videreføres. Folk
i bygd a ber om at gravplassen settes i stand, og at
det settes opp en klokkestøpul med klokke. - 11.
mars ble det avholdt fest på Odnes hotell for organist Anders Skjeppestad og klokker Karl Hanvold
med frue. Skjeppestad ble etter 50 år som kirkelig
tjenestemann overrakt kongens fortjenestemedalje i
sølv. Hanvold sluttet som klokker i 1946 etter 40 års
tjeneste i Fluberg. Fra Fluberg kommune og menighetsråd ble han overrakt et vakkert sølvfat med takk
for sin innsats i kommune og menighet i alle disse år.
MB skriver også om Røde Kors, som den 14.mars
1948 innviet sitt nye hjem for psykisk utviklingshemmede på Grime. Stedet er kjøpt og ominnredet
bl.a. ved hjelp midler som er kommet inn ved salg av
Hjelpestikker til beste for barn og gamle .
I maiutgaven dette året står det at Hamar biskop
har til satt Leif Martinsen i hjelpepreststillingen i
S.Land. Tilsettingen gjelder fra 1.mai og er godkjent
av departementet.
Kirkevergen forteller til MB i september at arbeidet med sviller og bjelkelag i Skude går fremover. En
håper å bli ferdig med det meste i løpet av høsten.
5. - 9. november var biskop Kristian Schjelderup
på visitas i Søndre Land prestegjeld. MB forteller om
en biskop som vant alles hjerter med sin folkelige
ferd og sitt vinnen de vesen. Biskopens besøk var ei
stor oppleving for alle, store som små.
Menighetsbladet har hver måned i 1948 sendt ut
ca. 1650 eksemplarer i Fluberg og Søndre Land menigheter. Redaksjonsnemda ser frem til videre arbeid
med bladet i det kommende året.
Harald Fremstad
Påske 2013
Mitt kjære Hovli
Hovli sykehjem er et godt sted å være når man er
gammel og helsa svikter noe.Alle som arbeider her er
flinke, snille og blide. Når vi trenger hjelp er de der og
hjelper oss på en trygg og god måte.Vi får god pleie
og god mat. Maten er spesielt god og vellaget, sund
og næringsrik. Stor takk til sjefskokken og hans flinke
hjelpere!
Søndre Land kan være stolte av Hovli, men sykehjemmet begynner å bli gammelt og slitt - og trenger
vedlikehold. Håpet er at kommunen kan bruke penger til det. Det er tungt for betjeningen her, og mye
kunne vært gjort for å lette arbeidet for dem. Men på
tross av dette er alle blide og hjelpsomme.
Mange lag og foreninger er her og skaper litt avveksling, og andakt er det hver torsdag. Alt dette gjør
at vi trives godt. Og er det lite hjelp en dag, ser vi ofte
at sjefene trår til og hjelper på alle avdelinger.
Lege, tannlege og medisinske prøver gjør at vi
føler oss trygge.
Det kunne vært fristende å nevne navn her, men
det er lett å glemme noen – så det våger jeg ikke å
gjøre.
En bønn til dere som bestemmer i kommunen:
Hovli trenger mer penger til vedlikehold, flere stillinger og flere hjelpemidler. Husk at dere også blir
pleietrengende en gang. Tenk på de som har arbeidet
sitt på «nederste trinn av lønnstigen» og som sliter
mer enn noen. Hva om disse ikke orker mer?
Vi er alle stolte av Hovli og Søndre Land på grunn
av det arbeidet de ansatte gjør.
Liv på sykeavdelingen
La oss leve for hverandre!
Nederst ved veggen Olaf
Skoglund, Ole Kvarberg,
Åse Embergsrud, Ingrid
Nybakke, Inger Kvarberg,
Ragnhild Skjølås, Mary Hagenborg, Solveig og Arvid
Evensen,
Odd Nybakke og Eilif
Hansen
Det er onsdag og møte i Kvitveisen seniorgruppe på vestsida
i Fluberg, slik det er en gang
i måneden. Gruppa møtes på
Vestvang , og det vites ikke om
de har møttes der i alle de ca 40
åra gruppa har eksistert, men
en ting er sikkert; Kvitveisen har
vært og er en hyggelig møteplass!
Mary Hagenborg ønsket velkommen til møte og passende var det å
begynne møte med å synge; «La oss
leve for hverandre.» Vi sang,skravla,
drakk kaffe,spiste brødskiver og kake
og hadde loddsalg. Denne gangen
fortalte sognepresten litt om prestelivet i Fluberg og Troms, om likheter
og forskjeller på de to stedene. Hun
fikk øyevitneskildringer fra de dramatiske aprildagene i 1922 og andre
historier fra tida før hun kom til
bygda. Det er fint å kunne møtes og
dele historier og erfaringer med hverandre, Eller rett og slett bare være
sammen noen timer.
Solveig Evensen
Påske 2013 | Åse Embergsrud, Ingrid Nybakke og Inger Kvarberg.
En fast innlag på møte er åresalget.
Menighetsbladet for Søndre Land
15
Lys våken i SKUTE KIRKE
-Vælkømmin åt kjerka! Med disse ordene åpnet Mats,
deltaker på Lysvåken, gudstjenesten den 3. februar. Tross en
overnatting på flatmadrass på kirkegulvet, så alle de 13 deltakerne på Lysvåken, ja,nettopp, lys våkne ut.
Vi begynte lørdag ettermiddag med lek og moro. Frøydis
Holstad Torp var med som ungdomsleder og Mona og Arne
Odden, Jorunn Askvig og Morten Hagenborg stillte opp og
hjalp til. Og makan til flotte Lysvåkendeltakere!
Det første spørsmålet vi fikk når ungene kom inn kirkedøra var; Hvor skal jentene ligge? Og hvor skal gutta ligge?
Det var helt klart at her ville de ha avstand. Bord ble brukt
som barrikade, og det var en nydelig ungeflokk som sovnet
omtrent med det samme godnattahistoriene var over. Gut-
tene bak barrikadene foran flygelet, og jentene på den andre
sida. Og for oss voksne var det et nydelig syn; altertavla med
Jesus og barna, og på golvet foran 13 unger som hadde sovna
i kirka si.
Døgnet i kirka ble brukt til å lære,leke,sove,spise og feire
gudstjeneste. Gudstjenesten forbredte vi sammen og ungene
ønsket velkommen,leste tekster,ba forbønn, tente lys,deltok
under nattverden,sang og delte ut fireårsboka. Ja, for fireåringene var invitert og fikk kirkeboka si denne dagen. Og at det
var trygt og godt å være i kirka, viste de oss. For da vi ba dem
om å komme frem, kom de tuslene ned kirkegulvet aleine,alle
sju. Dåp var det denne dagen og, Elias Lund Flikkeshaug og
Lars Bølviken Skude ble døpt. Gitte
Prestegården i Fluberg
–Ny ressursgruppe etableres
Her ser dere ressursgruppa for prestegården i Fluberg. Fra
venstre Roger Vestrum, Reidun Opperud, Aud Sigrid Holst
og Ragnhild Skjølås. Jon Odden også er med i gruppa. Vi
håper den blir utvidet etterhvert med folk som har lyst og
jobbe med tematikk, oppgaver og arrangementer knyttet
til prestegården. Bygningene har smykket kommunen vår
siden 1760. Her bor det mye spennende lokalhistorie i veggene! Omerådet rundt har også mye spennende å by på av
historie, kirke,kultur og rekreasjons muligheter. Dette kan
vi ta vare på å utvikle! Her kan det bli mange oppturer!
Ressursgruppa gleder seg til dette arbeidet.
16
Menighetsbladet for Søndre Land | Påske 2013
Sattars omvendelse
Sattar har skrevet et utkast til et leserinnlegg han vil
sende til noen norske aviser. Han skriver på engelsk - og
menighetsbladet gjengir her det originale utkastet til artikkelen, der han forteller om sin omvendelse til kristen
tro og sine tanker om sin situasjon som norsk asylsøker.
Sattar har vært muslim store deler av livet, men for noen år
siden, tok han avstand fra sin islamske tro og var en periode
ikke-religiøs. Han har gitt uttrykk for at denne periode ikke
gav han noen ro og svar på hans dypeste spørsmål. Etter å ha
kommet til Norge for tre år siden, møtte han for første gang
kristen tro. Han begynte å lære mer om hva kristen tro innebærer, og han kjente en indre fred og glede ved å bli kjent med
Bibelens ord og med Jesus.
Nobody can quit the Islam in Iran. If someone wants to
leave Islam and convert to another religion, that person will
get the death penalty. This is just one of the terrible rules of
Islam.
I was a doctor of medicine in Iran and I experienced that
some of my patients had different psychological problems because of Islam. I could not be silent and my duty as a doctor of
medicine convinced me to explain and guide my patients correctly. Especially some of the women were depressed because
of the Islamic mind of their fathers or their brothers or their
husbands. I tried to help them to get rid of Islamic fanaticism
and superstition. Eventually, the government discovered what
I was doing and started to bother and accuse me in different
ways. finally the government, rescinded my work permission
and I lost my work as a doctor of medicine. Later they also
arrested me because of my activity against the government of
Iran in the way of democracy, and I got several troubles from
the government of Iran, of which I spoke about last year in an
article in oppland newspaper and somewhere else. The government of Iran is the most harmful and the most
dangerous government in the world.
After quitting the Islam and before getting familiar to Christianity we experienced a period of time without religion, but
the biggest miracle for us was that Jesus Christ came into our
heart. Our life changed completely, and we are really proud of
our christianity now. «Above all, love each other deeply, because love covers over
a multitude of sins.» (1 Peter 4:8)
Now in Norway we have the freedom to live with our
thoughts and our beliefs, and we are spreading the Gospel to
the people - especially to Iranians in different ways.
(Matthew 28:18-20): «Then Jesus came to them and said: All
authority in heaven and on earth has been given to me. Therefore go and make disciples of all nations, baptizing them in
the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit,
and teaching them to obey everything I have commanded you.
And surely I am with you always, to the very end of the age.»
It is not easy to convert your religion. It is a huge matter.
Not only we are under danger from the government of Iran,
but also we are under threatening from my tribe in Iran. There
are different tribes in Iran. I am from the Arabic tribe in Iran
and some of the people in my tribe are very sensitive about
Islam and they are very dangerous.
«In this world you will have trouble , but take heart, I have
Påske 2013 | overcome the world.» (John ; 16 : 33 )
But He, because he continues forever, has an unchangeable
priesthood. (Hebrews 7:24)
What do the people expect the developed and democratic
country like Norway to do in the way of humanity? Is it humanity to keep a doctor of medicine without any kind of permission for almost 3 years? Is it useful or harmful for the society?
Is it according to human rights? Is it reasonable and logical?
Human rights include civil and political rights, such as:
■■ The right to freedom of expression
■■ The right to freedom of religion ■■ The right to freedom of assembly
■■ The right to privacy -The right to vote
In Iran we have none of these. The government of Iran is a
sever dictator government and they do not pay attention to the
human rights at all.
Sattar Ghanemifard
Støtte til Sattar
og Atoosa
Søndre Land menighet støtter Sattar og Atoosa i deres kamp for å
få asyl i Norge. Nylig fikk vi - via advokatkontoret Arild Humlen
tilbakemelding på stevningsvarselet som ble sendt UNE. UNE
sier der at de holder fast på sitt opprinnelige avslag. Stevning er
derfor sendt til tingretten, og vi venter nå på dato for rettsaken.
En rettsak koster penger. Hittil er det kommet inn kr 18000,- i støtte.
Menighetsrådet takker hjertelig alle som har gitt pengegaver
og på den måten vist sin støtte. Det har vært fantastisk for våre
iranske venner - og for oss alle - å oppleve at noen bryr seg.
Vi vil fortsette å oppfordre våre lesere til å gi en økonomisk støtte: Til dere som ikke foreløpig har hatt mulighet
til å støtte oss: Send gjerne en gave til Søndre land Menighet - Oppistua 2860 Hov - Konto nr 2075.58.07878.
Merk gjerne giroen med «Støtte til asylsøkerne i Søndre Land»
Red.
Menighetsbladet for Søndre Land
17
En u(s)vanlig historie…
Det begynte en iskald vinterdag i 2009. Torgeir
Søfferud ringte, og lurte på om jeg ville ha en
liten notis til avisa; det var en svane som hadde
gått seg fast på isen nedenfor gården. Så i 19
stive kuldegrader la vi i veg, Åshild og jeg. Da
vi hadde krysset det snødekte jordet, fikk vi øye
på fuglen. Den hadde bakset fælt.
Jeg hadde tenkt å lage en trist, liten sak, om den
stakkars svanen som hadde ventet for lenge med å
fly sørover, og frøs i hjel ute på isen. Men da vi kom
fram, oppdaget vi at fuglen ikke tenkte det minste på
å dø. Den var bare kald, sulten og illsint!
Vi forsøkte å lage løpebane ved å sope bort isen
i ei stripe, for vi visste jo ikke da at svaner trenger
vann for å komme seg opp. De letter vanligvis ikke
fra bakken.
Da jeg prøvde å gjete fuglen bort på stripa, reiste
den seg i sin fulle høyde (og det var jammen mye!),
og freste mens den truet med en solid vingeknoke.
Ikke tale om!
Både Åshild og jeg er glad i dyr, og vi kunne ikke
bare overlate den til sin egen skjebne. Nei, vi måtte
ta den med. Men frivillig kom den ikke! Vi ble enige
om at en sånn stribukk måtte være gutt (…), og
døpte ham Svante.
Enden på visa ble at jeg heiv den nokså tunge
jakka mi over fuglen, og fikk buntet den pent
sammen. For ikke å bli kløpet av det svære nebbet,
tredde jeg votten min over hodet på den. Slik bar vi
Svante opp på tunet, og plasserte ham bak i lasterommet på min gule Suzuki Ignis. (Den måtte antakelig
være spesialkonstruert med tanke på svanetransport,
for det var akkurat lagelig plass!)
01
02
01 Han ville ikke prøve
løpebanen, så vi måtte ta
ham med oss
02 Han ville ikke gi seg
uten kamp.
03 Men du bøller ikke med
ei småbrukerkjerring! Han
ble brettet pent sammen.
04 ...og tatt med opp. Votten ble litt tett for ham,
så Åshild satte på ham
hårstrikken min!
03
18
04
05 Han likte godt å kjøre bil.
05
06 Da vi nådde Jevnaker og åpent
vann, var han uthvilt, tørst - og
sinna!
07 Han hadde kløpet seg godt tak i
ulla på innsida, og langet ut en rett
venstre!
08 Blodfornærmet og bustete på
hue‘ ga han oss det glatte lag.
09 ...før han spradet ut mot åpent
vann.
06
Men hva gjør man så med en svane? Etter en del
telefoner (der enkelte nok lurte på om jeg var riktig
vel bevart) kom vi fram til en fugleekspert. Rådet vi
fikk var å kjøre den ned til nettopp Jevnaker, både
fordi der var åpent vann, og dessuten svaner fra før.
Svante så ut til å kose seg bak i bilen. Rett som det
var rettet han hals og kikket bakover, og foglarne må
vite hva han tenkte, sjåføren i bilen bak! Men Svante
dreit fælt. Og ikke visste vi at svaner lukter en blanding av fisk og gammel elgbikkje. Æsj.
Framme på Jevnaker hadde Svante fått nok av
både bilkjøring og mennesker. Han deljet nebbet i
bakruta og hveste stygt. På med votten igjen. Og jeg
innrømmer det; jeg lo så jeg hadde vondt. Svante
veivet rundt med votten sin, og traff meg både her
og der i hodet. Det måtte ha vært litt av et syn for de
som kjørte forbi…
Endelig kom vi ned til isen, og Svante fikk friheten. Med hodefjøra i uorden etter votten ga han
oss det glatte lag, han syntes nok han hadde fått en
forsmedelig behandling. Så spradet han overlegent
utover blankisen, ødela effekten ved å gå på trynet,
men kom seg opp igjen uten å verdige oss et blikk.
Ute på vannet drakk han dypt, og nektet å hilse på en
knoppsvane som ydmykt kom for å hilse.
Pfff, var det som om Svante blåste. Kom ikke her.
Du har jo ikke kjørt bil, engang!
Tekst: Runa Bjone. Alle foto: Åshild Bjone
10 Andre svaner kom for å hilse
på, men han overså dem totalt. De
hadde jo ikke kjørt bil, engang.
07
08
09
10
Påske 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
19
Nye skidresser
Det var en periode i livet da jeg litt nedlatende
betraktet ektepar på tur med helt like og ofte fargerike og moderne fritidsklær. Det var noe med
det veldig etablerte- kall det gjerne «satte»- preget
som en slik felles bekledning utvilsomt gir. «Slik
har ikke jeg lyst til å framstå sammen med min
kjære», tenkte jeg alltid tidligere. Det var noen
år før Coop hadde et godt medlemstilbud på skidresser. For to eller var det tre år siden slo vi til,
jeg og min kone og investerte i nye og like skidresser. De siste tre -eller er det blitt fire -årene har det
derfor vært mulig å kunne observere meg og min
ektefelle i helt identiske skidresser en vinterdag
i løypene innover mot Skihytta eller Eikvelta.
«Bjørn D» står det i fin, hvit håndskrift på denne
blå skidressen. Kanskje er det allerede blitt 5-6 år
siden vi kjøpte den når jeg tenker nærmere etter.
Men jeg føler meg likevel både vel og moderne
når jeg nå følger i skisporet bak min nesten helt
identiske ektefelle og har fin glid på skiene en solrik og fin februarsøndag. «Her kommer to eldre
personer som hører sammen», tenker sikkert
noen av de yngre vi møter i løypa. De med enda
mer moderne skiutstyr; de parene som fortsatt
har forskjellige farger på antrekket sitt.
Jeg må vel innrømme at det nå sannsynligvis nettopp er blitt oss to - de identisk lyseblåe
framtoningene som dukker gradvis fram over
åskammen - som nettopp gir dette litt «satte»,
inntrykket, i det vi beveger oss behersket og i
rolig felles takt innover myrdragene. «Slik vil ikke
jeg framstå når jeg blir eldre,» tenker de muligens
også, noen av de som vi passerer. Men de smiler i
alle fall likevel hyggelig og imøtekommende mot
oss. Deres innerste tanker kan jeg uansett ikke
lese, selv om jeg må innrømme at jeg sitter med
denne litt vemmelige følelsen av å være «plassert»
når de smiler forståelsesfullt. «Ja, ja – de om det»,
tenker jeg etter hvert litt mer overbærende.
I det hele tatt merker jeg at jeg er blitt mye mer
avslappet omkring hele denne problemstillingen
enn jeg var før i tiden- når det kommer til det
med like klær for ektefeller. Er det egentlig noe å
20
Menighetsbladet for Søndre Land | gjøre et så stort nummer av? Hva betyr det i den
store sammenhengen? Det må da være andre og
viktigere problemstillinger å bry seg om i verden
enn hva slags klær en tar på seg ut i skiløypene!
En annen ting er at det også kan være praktisk å
kunne se etter de samme fargene i garderobeskapet når en skal sammen ut på tur. Ting endrer seg
tross alt med alderen, det må vi innrømme enten
vi vil det eller ei.
Jeg husker i alle tilfelle fortsatt veldig klart og
tydelig den dagen da vi var innom Coop i Hov og
kjøpte de nye skidressene- . Vi kunne vel ikke ha
bodd lenge her i Søndre Land på den tiden, tenker
jeg videre tilbake. Bjørn Dæhli hadde nylig vunnet OL-gull og var en populær idrettsmann. Ikke
rart at mange turgåere ville gå i klær med hans
navn på overarmen. Ved nærmere ettertanke slår
det ned i meg med stor tyngde at det jo må være
minst 10 år siden vi kjøpte dette nye skiantrekket
av Bjørg Solum på S-Laget i Hov. Jeg begynner å
tenke tilbake på OL på Lillehammer i 1994. Ser
for meg mange av de fargerike OL-frimerkene jeg
fikk tak i og som jeg trodde ville stige i verdi. Kan
det utrolig nok ha gått enda mer enn 10 år også,?
Snakker vi i realiteten om så mye som 15-16 år
siden vi kjøpte de lyseblå dressene våre? «Er det
mulig,» roper jeg plutselig, nå høyt til meg selv
og er glad jeg er alene hjemme denne kvelden. En
stemme innenfra svarer umiddelbart og ubarmhjertig at det er nok mulig det ja. Det kan faktisk
være enda verre: utrolig nok kan dreie seg om en
17 - 18 år allerede. Hvor ble da årene av? Kan det
være mulig at det er så lenge siden? Jeg begynner
å kjenne meg nedtrykt når jeg nå aner utviklingen
av hele denne tankerekken - dette som begynte så
fint og som var ment som et gledelig tilbakeblikk.
Du verden, som årene går – og så raskt som menneskene rundt meg forandrer seg! Men jeg klarer
likevel å fortrenge det litt, skyve det litt unna, og
så finner jeg tilbake til gleden ved at jeg – og min
hustru -fikk kjøpt oss nye, like og moderne skidresser på tilbud – på Samvirkelaget i Hov!
Øystein Wang
Påske 2013
Betraktninger
fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
JANSONS FRISTELSE
For en stund siden var vi på
besøk hos noen gode venner, og
der fikk vi servert retten «Jansons Fristelse». Jeg gjorde meg
noen tanker om denne, for meg,
ukjente retten. Jansons Fristelse
må være noe svensk; Jansons
Frestelse…
Hvem var Janson? Et typisk svensk
navn. Hvem har denne velsmakende
retten navnet sitt fra?
Kan søt musikk oppstå når en
svensk rett av poteter, ansjos, løk og
fløte møter en saftig norsk formkake,
eller, (sagt på en annen måte) kan søt
musikk oppstå når Per Adolf «Pelle»
Janson møter Mor Monsen?
Del 1 handler om to svenske filmer, en svensk, religiøs fanatiker og
en svensk operasanger.
Del 2 handler om et eventuelt
møte.
Del 1:
Teori 1: To svenske filmer har dette
navnet: Jansons Frestelse fra 1928, en
svart-hvitt film om en baron og en
storbonde som krangler om retten til
en foss som ligger akkurat på grensen
mellom eiendommene deres. Baronens datter blir interessert i storbonden, baronen liker selvsagt ikke dette,
storbonden krangler med baronen,
baronen vil skyte storbonden, dattera
vil ta livet sitt, - i fossen, osv. osv.
Jansons Frestelse fra 1936, i farger,
med handlig fra et bankmiljø, ran, etterforskning, forviklinger osv. osv.
Teori 2: Far til retten Jansons Frestelse kan muligens ha vært Erik Janson,
en svensk, religiøs fanatiker som dannet en sekt i USA på 1800 -tallet med
mottoet: «Led oss inte in i Frestelse,
men frels oss från det verdsliga»
Historia forteller at salige Erik
Janson selv ikke klarte å leve etter sitt
eget prinsipp men ble fristet av en
rett med…. ja, potatis, ansjois, løk och
grädde.
Teori 3: Den mest sannsynlige: Per
Adolf «Pelle» Janson var en svensk
operasanger, født 1844. Som barn
hadde han fått mange gode fiskeretter av sin far som var fisker. Han
dro tidlig til sjøs men gikk i land
som 19åring. I 1863 begynte han
på Universitetet i Uppsala, hadde
et stort talent og studerte filosofi og
historie. Dessuten var han unik til å
lage fiskeretter (noe han hadde etter
sin far), og det viste seg at han hadde
en fantastisk stemme (noe han hadde
etter sin mor), og på rekordtid ble
han ansatt ved Den Kungliga Teatern
i Stockholm. Etter noen år utviklet
Pelle Janson retten Jansons Frestelse.
Etter operaforestillinger ble mange
av hans kunstnerkolleger med ham
hjem, sultne og tørste, og noe av det
geniale med retten var at han hadde
tilberedt den før han gikk i operaen
for å synge, og så sto den klar til å
serveres når de kom tilbake. (I en parentes kan bemerkes at Pelle også var
god til å parodiere, særlig urimelige
sjefer i operaen, til stor glede for hans
kolleger, men se, det er en helt annen
historie).
Del 2:
Møtte Pelle Janson Mor Monsen
noen gang? Og hva kunne ha skjedd
hvis det hadde skjedd? Her blir det
mest rene antagelser….
I Hanna Winsnes kokebok fra
1845 finner vi oppskrift på formkaken «Mor Monsen.» Mor Monsen var
en gammel bakstekone som Hanna
hadde blitt kjent med og som ikke
bare kunne bake utmerkede formkaker men som også lanserte uttrykket
Påske 2013 | «man tager hva man haver». Er det
nå så sikkert at dette uttrykket stammer fra ingredienser i en oppskrift?
Jeg har mine tvil…
Kanskje Mor Monsen kunne ha
tatt hva hun hadde for hånden da hun
fikk besøk av Pelle Janson, og der han
frister henne sittende på sengekanten
i en tømmerstue i Norge etsteds etter
en konsert like i nærheten, syngende
italienske operaer med kjærlighetsinnhold som verken han eller frøken
Monsen skjønner noe av, han full
av poteter, ansjos, løk og poteter
ispedd attrå til den isengliggende og
lettkledde fru-frøken Monsen som
kanskje ikke (dette kan vi i som sagt
ikke vite helt sikker) er like begeistret
for sangen som hun ikke skjønte noe
av, den illeluktende ånden av poteter,
ansjos osv., men i mangel av andre
beilere til slutt utbryter: Man tager
hva man haver…
Kan det ha vært slik? Et vakkert
bilde. Men, nei, det blir nok bare med
tanken.
Pelle Janson døde i 1889, 45 år
gammel (visstnok av bedervet ansjos,
da datidens ansjos hadde en helt
annen kvalitet enn nåtidens).
Pelle var altså født i 1844. Kokeboka til Hanna Winsnes, der hun
omtaler Mor
Monsen som en gammel dame,
kom i 1845. Pelle var da ett år gammel, og da han mønstret av som sjømann i 1863, måtte frøken Monsen
(som kanskje hadde blitt fru, skjønt
jeg liker best å tenke på Mor Monsen
som frøken, men hun ble jo kalt Mor,
hva het hun forresten?), da måtte hun
være en eldgammel dame.
Så nei, Janson, som flere med han,
lot seg nok mer friste av en velsmakende rett ved navn Jansons Fristelse.
Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
Snekkerhaugen i Landåsbygda
aVsPennInG – TrIVsel
Massasje – samtale
www.snekkerhaugen.no
Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladet
for Søndre
| 2013
Høst 2011
Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
| Påske
PÅRØRENDESKOLEN
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
i Søndre Land Komunne
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».
Åpning og
kåseri ved
Olav Brenner. til personer med
Kurs
forHans
pårørende
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
demens
Våren 2013
Kurset holdes over 5 samlinger fra kl. 17.30 til 20.00
3.november
– «Et muntert
blikk
påog
norsk
skihistorie.»
på onsdager
i april,
mai
juni.
Foreleser : Thor Gotaas
Tid : Torsdag
3.november
kl. 11.00
– 13.00
Kurset
inkluderer
kursmateriale
og servering.
Sted: Kommunestyresalen i Hov.
Pårørendeskolen er et kurstilbud
til deg som har et familiemedlem
eller en nær venn med demenssykdom. Personen med demens
For nærmere opplysninger og påmelding, kontakt:
kan bo hjemme eller på institusjon.
Randi Brenner, tlf. Hovli Sykehjem 61129130,
5.november
Gjennom faglige forelesninger,
[email protected]
plenums- og gruppesamtaler får
Dagstur e-post:
til Oslo med
balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,–
du kunnskap om demens og treffer
Aase
Raa
tlf.10.95052767.
e-post [email protected]
Påmelding
tf.: 61
11 62
Her er det venteliste.
andre pårørende i samme situasjon
og fagpersoner med kompetanse på
Påmeldingsfrist:
1.
april
24.november – Årets bøker.
området.
Foreleser:
Bokhandler
Kai Land
Gjølberg
og bibliotekar
Lena med
Næsmo
Arrangør:
Søndre
kommune
i samarbeid
Søndre Land
Tid: Torsdag
kl 11.00
– 13.00
Røde24.november
Kors og Fluberg
Helselag
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:p[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| Menighetsbladet
forfor
Søndre
Påske 2013 | Menighetsbladet
SøndreLand
Land
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 24.mars – Palmesøndag
Brennodden Landåsbygda kl. 11. Gitte Bergstuen
Torsdag 9. mai – Kr. Himmelfartsdag
Solheim Halmrast kl 11. Øystein Wang
Torsdag 28.mars –Skjærtorsdag
Hovli kl. 17. Øystein Wang
Hov kirke kl. 19. Øystein Wang
(Søndag 12.mai-søndag før pinse Ingen gudstjeneste)
Torsdag 17. mai. Familiegudstjeneste
Hov kirke kl. 09. Øystein Wang
Fluberg kirke kl 0845. Gitte Bergstuen.
Landåsbygda kl 1045.Gitte Bergstuen.
Enger kirke kl 11. Øystein Wang
Skute kirke kl 1230. Gitte Bergstuen
Fredag 29.mars- Langfredag
Fluberg kirke kl. 19. Øystein Wang
Søndag 31.mars -Påskedag
Fluberg kirke kl.11.00. Gitte Bergstuen
Hov kirke kl.11. Øystein Wang
Enger kirke kl. 13. Øystein Wang.
Søndag 19. mai – pinsedag
Hov kirke kl.11. Øystein Wang
(Andre påskedag: ingen gudstjenester)
(2.pinsedag: ingen gudstjeneste)
Søndag 7. april.-2. søndag i Påsketiden
Hov kirke kl. 11. Øystein Wang. Barnegospel.
Søndag 14. april 3. s. i påsketiden Skute kirke kl 11.Gitte Bergstuen
Lørdag 25.mai:
Hov kirke kl 11.00 Konfirmasjon. Øystein Wang
Søndag 26. mai
Skute kirke kl 11 konfirmasjon. Gitte Bergstuen.
Søndag 21. april – 4. s i påsketiden
Landåsbygda kirke kl.11. Øystein Wang
Hov kirke kl.13. Øystein Wang.
Søndag 2. juni –
Fluberg kirke kl 11. Konfirmasjon. Gitte Bergstuen
Enger kirke kl 11.Konfirmasjon. Øystein Wang.
Søndag 28.april-5.søndag i påsketiden
Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen
Enger kirke kl.13. Gitte Bergstuen
Tirsdag 1. mai
Deltagelse ved arrangement på Hovli. Gitte Bergstuen.
Søndag 5. mai – 6. s. i. påsketiden
Fluberg kirke kl.18. Konfirmantsamtale. Gitte Bergstuen
Hov kirke kl.18.00. Konfirmantsamtale. Øystein Wang
Søndag 9. juni Landåsbygda kirke kl.11. Konfirmasjon. Gitte Bergstuen
Hov kirke kl. 11. Øystein Wang
Søndag 16. juni –
Odnesbakken kl.11.Skaperverkets dag. Gitte Bergstuen
Søndag 23.juni Hov kirke kl 11.Øystein Wang
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Kvittering
Klipp her
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2013, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
24
Søndre Land Menighetsbladet
forMenighetsbladet
Søndre Land -for
Sommer
2009 | Påske 2013
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >
Download
Related flashcards

Greek theologians

21 cards

New Age

27 cards

Theologians

26 cards

Atheism

37 cards

Create Flashcards