Åpne Polarposten juni 2014 her

advertisement
Medlemsblad for Norsk Polarhunklubb
nr. 2 - 2014
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
Innholdsfortegnelse
3
Presentasjon av styret MidtNorge
4
Grønlandshundsiden
5
Vintersamling Midt-Norge
6
Utgavens kennelpresentasjon
10
Kennel annonser
12
Annonse høstsamling
13
Informasjon fra avlsrådet
14
Informasjon fra styret
19
Grønlandshund i England
20
Utstilling og årsmøte 2014
22
Flått og borrelia
24
Påsketur på Hardangervidda
26
Samojedsamling på Merket
28
Samojedsidene
30
For en spennende vår det har vært!! Vi fikk mye
positive tilbakemeldinger på bladet på Samojedsamlingen og utstillingen. Nye artikler ble avtalt.
Mye spennende stoff som vi vil kunne tilby dere i
dette og senere utgaver.
På samojedsamlingen på Merket var det løp, utstilling og ikke minst stor stemning. Vel gjennomført
av arrangørene. Det var et yrende liv fra fredag til
søndag. Noen nye og noen gamle deltakere, noen
med 1 hund og andre med 14.
Utstilling i år ble på Fagernes Camping, ny plass
av året og nye samarbeidspartnere måtte finnes.
Campingplasseieren var en drøm og jobbe med.
Takk til alle som hjalp Magnus, Laila og meg selv
med arrangementet. Håper alle deltagere koset seg
like mye som meg, værgudene kunne ikke gitt oss
bedre vær. Årsmøte ble avholdt og styret fikk noen
nye medlemmer. Blant annet ble jeg valgt inn som
varamedlem og vil takke for tilliten. Jeg skal prøve
mitt beste for å vise meg tilliten verdig.
Øyvind Aas, leder
54 år gammel, oppdretter av samojed
i Kennel Olybka sammen med Berit.
Bor ute i skogen i Indre Østfold, Trøgstad kommune. Arbeider til daglig
i bank. Er opptatt av den allsidige
samojeden, har dessverre ofte for
dårlige vintre her vi bor og søker
derfor til fjellet så ofte det er mulig.
Synes også det kan være hyggelig å
reise på utstilling, men viktigst er den
daglige omgangen og treningen med
hundene våre.
Tone-Lise Olaisen, nestleder
40 år gammel, bosatt midt i Oslo med
to samojedhanner. Jeg arbeider til
daglig som markedsdirektør. Mine
samojeder er tur- og familiehunder
og vi bruker all fritiden vår på fjellet
og i skogen. Liker også å stille ut når
anledningen byr seg, trener lydighet
på amatørnivå og er engasjert i hundetrening, dyrevern og adferd.
Kristin Bjørndal, styremedlem
48 år, opprinnelig fra Holsnøy i
Nordhordland men nå bosatt i Etnedal
i Valdres med samboer Odd Lund og
to barn på 13 og 5 år. Har vokst opp
med grønlandshunder og er innehaver
av kennel Tasermiut, som ble etablert
av min far i 1961. Har for tiden 14
grønlandshunder, 5 dvergschnauzere,
1 mellomschnauzer og 1 borzoi. I
tillegg til tre hester og to katter.
Presentasjon av styret
Presentasjon av styret
Polarposten nr 2 - 2014
Jeg vil oppfordre alle å skrive inn til oss, eller tipse
oss hvis du vet noen har en spennende historie eller
opplevelse. Vi har alle hvert vårt hundehold og for
å kunne vise bredden av det alle gjør så vil vi så
gjerne dele det.
Jeg vil ønske alle en riktig god sommer og høst.
Husk å pass på de firbeinte i varmen!
Layout: Vibeke Lothe
Trykkeri: Merkurtrykk AS, Oslo
Forsidebilde:
Tinka’s Örnipaa. Eier Lena Lonolainen
Foto: Milka Marie Mossin
Baksidebilde:
Drifandi Vilja av Fannhvit. Eier Thomas
Gåsøy
Foto: Camilla Nyström
Åshild Kolbu, assisterende redaktør
Innleveringsfrister:
Nr 3 - 2014: 15.september, materiellfrist 15.august
Nr 4 - 2014: 15.desember, materiellfrist 15.november
Nr 1 - 2015: 15. mars, materiellfrist 15.februar
Nr 2 - 2015: 15.juni, materiellfrist 15.mai
Kristina M. Fremstad, vara
Sitter som leder i avd Midt-Norge for
3. året på rad. Ny i hovedstyret som
varamedlem. Vært med i forskjellige
verv i klubbens avdeling de siste 5
årene. Samboer med Ingvald, bor rett
utenfor Trondheim. Eier samojedhannen Gizmo på snart 6 år, og whippetene Petter (3 år) og Bagheera (1 år).
Tine Solbakk, kasserer
sånn ca 34 år. Bor snart i en dal i
Rana kommune. Har foreløbig 2 grønlandshunder.
Åshild Kolbu, Vara
Jeg bor i midt i Oppland. Jeg har 2
og en halv grønlandshund den ene er
altså en blanding. Jeg er assisterende
redaktør i Polarposten og nå blitt valg
inn som varamedlem i styret. Jeg og
mine hunder er på turer, miljøtreninger, utstillinger og til nå har det
vært kickspark, men til vinteren blir
det slede.
For annonsering i Polarposten se info under.
Trenger du hjelp til utfoming eller har spørsmål, send e-post til [email protected]
Størrelse
2
Pris pr. nr.
Pris 2014
Format
Kennelannonse
400,-
60x40mm
Rubrikkannonse
125,-
42x20mm
Helside
2200,-
6600,-
180x262mm, utfallende 216x303mm (3 mm utfall)
Halvside
1320,-
3960,-
180x127mm, utfallende 216x149mm (3 mm utfall i bunn)
kvartside
880,-
2640
87x127mm
Marit Ånes, sekretær
Er 18 år og student. Har per i dag 7
grønlandshunder som jeg tar med
meg på skole til høsten. Er opptatt av
hundekjøring og løp, samt utstilling
med mine hunder.
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
3
Grønlandshundsiden
Utgavens
Presentasjon av styret Midt-Norge
Kristina M. Fremstad, leder
Sitter som leder i avd Midt-Norge
for 3. året på rad. I tillegg sitter jeg
i hovedstyret for Polarhundklubben
som varamedlem. Eier samojedhannen Gizmo på snart 6 år, får snart ei
lita samojedtispe som min datter skal
være deleier på, og som skal bo hos
henne. Samboer med Ingvald som jeg
deleier whippetene Petter (3 år) og
Bagheera (1 år) sammen med.
Vært med i klubben i snart 6 år, og de
siste 5 hatt forskjellige verv. Gleder
meg til å ta fatt på en ny periode i jobben for klubben.
Per Arne Berg, vara
Varamedlem i styret midtnorge,
medlem av valgkomite hovedstyre og
medlem av utstillingskomite midtnorge. Er 47 år og gift. Opprinnelig
fra Halden i Østfold, men har nå bosatt meg i Levanger Nord Trøndelag.
Har min andre samojed. Hannhund
på 4 år, som jeg liker å være mye ute
i naturen med. Er glad i å fiske og
friluftsliv generelt.
Synes det blir spennende å sitte i
styret og har en god del erfaring fra
styrearbeid i frivillige organisasjoner.
Knut Arne Østvik, kasserer
Bor I Namsos, jobber turnus innenfor
oljeindustrien. Ikke spesielt aktiv, da
jeg ikke har hund for tiden, men
prøver holde styr på økonomien i
klubbens midtre avdeling.
Solfrid Bolkan, nestleder
41 år. Deler hus med Jan Kristian,
Lise, Siri og Andreas, arbeider som
treningsveileder/Daglig leder på Robrygga Helse. Bor på Spillum i Namsos kommune. Jeg har vært medlem
i Norsk Polarhund klubb i 6 år. Jeg er
lokalkontakt i Namsos og hundemor
til tre samojed tisper, snart 4. Driver
Kennel Polarhaugen, hvor vi venter
vårt fjerde kull i disse dager.
Vi har hundene først og fremst for
trekk, tur og kos. I tillegg reiser vi litt
på utstillinger, både for sosialisering
skyld og for å vise frem våre flotte
jenter.
Christine Sandelin, vara
Jeg heter Christine Sandelin, er 42 år
og bosatt i Overhalla. Er samboer med
Per Olav, og har sønnen Odd Vegard
på 13 og datteren Cathrine på 11 år.
Jobber som skogbruksleder i ALLSKOG SA, og har ofte med meg hunden ut som turkamerat. Er helt fersk i
polarhundmiljøet. Vi kjøpte vår første
samojed i fjor, han er nettopp fylt et
år, og heter Polarhaugens Captain of
the World. Han er familiemedlem og
turkompis. Har bestandig hatt hjerte
for polarhunder, og har tapt mitt hjerte
totalt til samojeden. Tida mi har gått
med til hest i alle år. Har for tiden tre
stykker, to nordlandshester/lyngshester og en shetlandsponni som vi låner.
Tidligere var det avl (eksteriørbedømming) som tok mye tid. I de senere
årene har jeg brukt tid som teknisk
personell på konkurranser, i tillegg
til at jeg har vært en del aktiv ute på
konkurransebanen. Nå gleder jeg meg
til å holde på med hund og engasjere
meg der.
Line Buan, styremedlem
Jeg bor sammen med min mann, våre
9 samojeder og 3 border collier på
en gård i Orkdal. Vi har også sauer,
hester, geiter, esler og mange andre
dyr. Foruten å drive gårdsbruk driver
vi med Grønn Omsorg/avlastning for
barn og ungdom. Hundeinteressen har
vært sterk hele livet, og jeg har vært
aktiv med hund siden 12 års alder. Før
gikk det mye i organisert hundetrening som lydighet og agility, men nå er
det naturopplevelsene sammen med
hundene som blir høyest verdsatt.
Jeg er glad i friluftsliv, og tilbringer
mye tid i fjell og skog sammen med
hundene. Hundekjøring er det jeg i
hovedsak driver med sammen med
hundene, og det blir mange fine turer
med både slede og vogn gjennom året.
Hundene har en stor rolle også i jobben vår med barna/ungdommene som
kommer hit på avlastning. Vi driver
et lite oppdrett av samojed under
kennelnavnet ”Fannhvít”. Jeg står nå
som styremedlem i styret i Polarhundklubben avdeling Midt-Norge, samt er
medlem av avlsrådet for samojed.
Hildegunn Thorsvik, sekretær
44 år og gift med Johan. Mor til
Mats og Lise, og jobber som lærer og
rådgiver ved Bangsund skole. Bor i
Fossbrenna i Namsos kommune. Jeg
har vært medlem i Norsk Polarhund
klubb i 2 år og er en lykkelig eier av
Milla som fylte 2 år 11. Mai. Hun er
en samojed som kommer fra oppdrett
Polarhaugen i Namsos. Vi har anskaffet oss hund først og fremst for trekk,
tur og kos. I tillegg deltar vi litt på
utstillinger, både for sosialiseringens
skyld og for å vise frem vår flotte
hund. Jeg gleder meg til å delta i videre arbeid som sekretær i polarhundklubbens arbeid fremover.
Grønlands
hund
Tekst: Marit Ånes
Bilde: Marit Ånes
Utgavens
dypt savnet
Tekst: Kristin Bjøndal
Bilde: Kristin Bjørndal
Jerv
Jeg måtte i fjor si farvel til en hund som var helt
spesiell for meg, Suna-Sanik’s Polar Jerv. Jerv
var en av mine beste ledere noensinne. Med sine
47 kg og 71cm i skulderhøyde var han helt rå i dyp
snø. Han brøytet vei der ingen av de andre klarte
å holde følge.
Bromba
I vår flokk er alle hundene spesielle, men det er
likevel en hund som skiller seg ut. Det er NUCH
Suna-Sanik’s Twilight Bromba. Vi skulle egentlig
ikke beholde Bromba som valp, hun var bestilt til
en mann i Frankrike. Det ble imidlertid problemer,
siden han av personlige årsaker ikke kunne hente
Bromba før hun var 4 måneder gammel. Innen den
tiden innså vi at dette var en hund vi ikke kunne
selge for hun lovet så godt! Uheldig for franskmannen, men svært heldig for oss!
Hun er i dag Norsk utstillings champion og hun
ble blant annet BIS og BIS brukshund på NPHK
sin spesial utstilling i Trondheim. Hun har nå også
oppnådd kravene til Norsk Trekkhund Champion,
en tittel hun fortjener. Hun er vår faste lederhund,
og går svært stabilt på alle kommandoer, hun er
vår superhund!
Han var også veldig rolig og grei, både i forhold
til andre hunder og mennesker. En vennlig kjempe som elsket kos og oppmerksomhet, men som
aldri maste. Han var utrolig god på kommando,
gikk høyre og venstre hvor som helst, både i løypa
og utenfor spor. En vinter jeg kjørte usporet på
Valdresflya med 10 bikkjer og han som leder, kom
vi over et svært isete parti. Sleden begynte å skli,
og vi havnet utenfor en kant på 2-3 m rett ned. Der
ble jeg hengende i håndtaket på sleden uten å få
tak med beina på den steinharde isen. Bikkjene
fikk heller ikke dradd meg opp igjen da spissen på
sleden buttet i kanten oppe. Da ropte jeg bare på
Jerv, og, på tross av de andres protester, dro han
alle bikkjene med utfor kanten og ned på snøen
under der føret var fint igjen. Må si at det vanket en
god porsjon ros på Jerv da, er ikke mange bikkjer
som hadde gjort dette!
Sender Jerv mange tanker innimellom, og er glad
for at vi har to sønner etter han her ute.
Tekst og bilder:
Åse-Kristine Williksen
Vellykket vintersamling i Langvassheimen
Da er årets vintersamling for Polarhundeklubben
avd. Midt-Norge over og jeg tenkte jeg skulle fortelle
litt om treffet og hva som foregikk i løpet av helga:
Årets vintersamling fant sted på Langvassheimen i
Namdalseid kommune (Nord-Trøndelag). Dette er
et forsamlingshus som har overnattingsplass til 36
personer i 4-6 mannsrom. Jeg og min samojedgutt
på 10 mnd har nettopp flyttet til Bodø, men så ikke
mørkt på å reise til Trøndelag for å delta på årets
vintersamling. Vi tok fly fra Bodø og ankom Namsos
lufthavn. Der ble vi møtt av årets arrangør som vi
fikk sitte på med til Namdalseid (slett ikke dårlig).
Spente var vi på å dra på vintersamling uten snø.
Det kunne bli en liten nedtur med tanke på diverse
aktiviteter, men allerede på tur til Langvassheimen
begynte noen snøkrystaller å falle. Vi møtte opp på
Langvassheimen fredag ettermiddag, hvor folk kom
sigende utover kvelden. Etter at alle hadde kommet,
ble det servert kveldsmat av den dyktige kjøkkenkomiteen. Vi fikk tildelt rom og tok kveld etter å ha
hilst på alle hunder og hundeeiere. Lørdag morgen
våknet vi opp til 10-15 cm snø og en ½ meter tykk is
på en stor innsjø utenfor langvassheimen, vi hadde
da gode muligheter for å snørekjøre og drive med
andre aktiviteter.
Dagen startet med en god frokost som også var
servert av kjøkkenkomiteen. Dette ga oss en god
start på dagen og energi til mange aktiviteter videre
utover. Mange kom på dagstur og det ble registrert
32 personer, 15 samojeder, 2 alaskan malamute, 1
husky og en Bretonvalp. Høydepunktet denne dagen
var da Sissel Johanssen fra Kennel Vinterborgen
kom med 7 hunder, slede, pulk og mye annet utstyr. Her fikk vi se ordentlig sledekjøring og prøve
våre hunder med slede eller pulk bak. Dette var
6
veldig inspirerende og ga utrolig mersmak. Andre
aktiviteter var kickspark, kickbike og snørekjøring
med ski. Både hunder og hundeeiere ble like ivrig
av dette. Etterhvert kom sola tittende fram og det
ble fult påskevær. En fantastisk fin dag!
Etter mye aktiviteter ble det servert risengrynsgrøt
og grillpølser til lunsj. Alle fikk spist seg gode og
mette og var klar for flere aktiviteter. Etter lunsj
kom det mer snø lavende ned og plutselig var det
kommet en ½ m snø. Vi var alle slitne etter mye
aktiviteter og det hele ble avsluttet med gryterett
til middag. Mye god mat og drikke ble fortært og
det var en hyggelig kveld med mye hundeprat.
Videre på kvelden fant årsmøtet sted som ble holdt
av klubbleder Kristina Fremstad.
Søndag stod vi opp til nok en god frokost langs
et langbord av trivelige mennesker. Etter frokost
pakket folk sammen og reiste hjem. Noen ble igjen
og hadde mange fine aktiviteter ute i all snøen som
hadde kommet i løpet av natta, og kjørte deretter
hjem hver for seg.
Dette har vært en utrolig kjekk helg, jeg og mange
andre sitter igjen med minnerike opplevelser. Jeg
har kost meg enormt mye og møtt mange kunnskapsrike og flotte mennesker. Det har vært en perfekt
helg fullpakket av aktiviteter og sosialt samvær
der hundene våre har vært i fokus. Mye hundeprat
er blitt delt og jeg har fått ny kunnskap og delt
erfaringer. Helgen har gitt meg mye inspirasjon
og mersmak. Dette skal gjentas til nest år! Tusen
takk til alle som har gjort denne helgen fantastisk,
og en spesiell takk til arrangørkomiteen; Solfrid
Bolkan og Hildegunn Torsvik.
Over: To fornøyde samojeder, gøy
med snø.
Venstre: Stine Mari A. med lille
Emily som passager.
Hilsen Åse-Kristine Williksen & Balto
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
7
1
2
3
4
8
5
6
8
7
1. Hyggelige og sosiale måltider
2. Sissel Johnsen på ski, Kristina Fremsta bak slede og
Benedikte Jeanette Aase Fremstad og lille Emily
3. Siri Bolkan Østvik og samojeden Balto
4. Siri Mari A som sjåfør og Cathrine Sandeli Fossland
som passasjer
5. Sissel Johnsen med mix spann
6. Gøril by og samojeden Milo
7. Christine Sandelin og Odd Vegar Fossland
8. Full fart på kickbike
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
9
Tekst og bilder:
Elke Wicki fra
kennel Kuviasuq
Venstre: Elke med Oqilivoq, Nattilik
og Arkiaq.
Høyre: Martin med Ituku.
Utgavens
kennel
presentasjon
Kennel Kuviasuq
Dette er en liten historie om to “galne” utlendinger
og deres 4-beinte familie, ekteparet Martin og Elke
Wicki med drømmen om å flytte til Norge til snø
og is for å bygge opp et hundespann.
Drømmen begynte for over 20 år siden da vi ble kjent
med de polare hunderasene. Den første hunden
vår var en alaskan malamute som etter ett år også
fikk en tispe i lag med seg. Da Martin fikk låne 2
hunder av venninnen vår Helly Vogt (som da hadde
en GRLH og en AM ) for å kjøre slede, så var det
gjort, drømmen startet.
I april 1999 etter 2 år med leting etter jobb i Norge
og ikke minst med å lære oss norsk, pakket vi sekken og flyttet til Tromsø med våre 2 AM.
Alt var helt nytt for oss, litt skummelt kanskje. I
begynnelsen bodde vi noen mnd. i en liten hytte
på en campingplass. Her begynte jeg å angre litt,
begynte å savne familien, vi som hadde en god jobb
hjemme og en flott leilighet og nå har vi kommet
til en hytte på en campingplass, her skulle vi bo
en stund? Huff
Men så fikk vi leie en kjellerleilighet hos en norsk
familie med et lite småbruk. Der bodde vi nesten 1
år. Etter dette leide vi en liten hytte med stor tomt
og det var midt i blinken. Det var det vi hadde drømt
om, her kunne vi bygge en stor hundegård og skaffe
oss flere hunder. Hundegården ble bygd med bjørk
10
som stolper, stein og sand fra fjæra og med netting
på 3 m høyde. Hundegården var vi meget stolt av,
den var 100 m2 og hundene syntes å trives med å
kunne springe og hoppe som de hadde lyst til. Så
nå hadde vi muligheten til å skaffe oss flere hunder.
Grønlandshund måtte det være, den har fascinert
oss helt fra begynnelsen.
tilbud om jobb i Kirkenes ble det Kirkenes.Etter
en stund og enda noen flyttinger (5 i løpet av 5 år)
fikk vi sjansen til å kjøpe ett hus med nesten 80
mål tomt. Her kunne vi ha flere hunder og flokken begynte å vokse. Etterhvert fikk vi Shanuq av
Fjelleng, Yupik fra Terje Thomassen og Takuju fra
Kennel Racystar.
En vakker dag var det annonsert flere GRLH kull i
Polarposten, Suna Saniks kennel hadde 2 kull på
den tiden og dermed var vi solgt. Vi kjørte til Heringen etter å ha reservert en GRLH hann. Men dette
skulle vi ikke ha gjort, valpebesøk! Dette måtte jo
gå galt. Da vi kjørte tilbake til Tromsø måtte våre
2 AM dele plassen i bilen med 3 valper.
Vi begynte å planlegge 1 kull, Shanuq fikk sammen
med Amaluk (Suna Saniks) 9 valper som vi skulle ha
selv. En av tispene (Nunamiut) gikk likevel til Kristin Bjørndal, Kennel Tasermiut. Kennelen hennes
er også kjent i Sveits. Vi har hørt mye om kennel
Tasermiut fra Helly som for mange år siden var i
kontakt med Bjørn Bjørndal som startet Kennel
Tasermiut i 1961.
Etter som tiden gikk begynte vi å lære opp ett spann.
Plutselig var det 3 GRLH som var full av kraft og
energi. Malamuten vår var ikke så interessert i å
lære opp ungdommen og AM tispen som vi kunne
ha brukt som leder døde dessverre bare 8 år gammel før hun fikk anledning til å vise hvordan man
går pent foran sleden.
Så da gikk jeg foran sleden med ski for å lage spor
(haha) og Martin kom etter med hundene og sleden.
Det tok ikke lang tid før de gikk forbi meg.
Men så opplevde vi at det ikke var så stabilt vintervær i Tromsø, hva nå? Kanskje enda lenger Nord??
Så langt nord som mulig tenkte vi og fordi jeg fikk
Helly har vært avlsråd for de polare hunderasene i
41 år og hun var med å starte polarhund klubben i
Sveits 1959 (SKNH). Hun importerte den første AM
i 1965 fra USA. Vi har lært veldig mye om rasen av
henne. Sammen med henne besøkte vi blant annet Jungfraubahn, en koloni med ca 30 GRLH i de
sveitsiske alpene 2320 m over havet. Det var en
turistattraksjon, her kunne man kjøre med hundeslede over isbreen.
Her bodde for eksempel Pitaraq`s Kivitok (en brun
flott GRLH han importert fra Norge) Han var en av
GRLH som var med Monika Kristensen på Sydpolen.
Vi har den dag i dag jevnlig kontakt med Helly og
det er hun som er ansvarlig for Kennel navnet vårt
KUVIASUQ som betyr «be happy». Happy det er det
vi ønsker at hundene våre skal være.
Sammen har vi bygd 3 store hundegårder (ca 80 m2
hver) der hundene våre har muligheten til å bevege
seg fritt, leke og hoppe som de har lyst til. Det ble
flere gårder opp gjennom årene (løpetidsgårder)
så arbeidsledig blir vi ikke.
Dette har blitt en livsstil og fritiden vår tilbringer vi
med hundene. Om vinteren med sledeturer, ski og
truger. Og når snøen er borte blir det bartrening,
fjellturer og båtturer. Vi er så heldig å bo ved et vann
og noen av hundene liker å svømme. Vi bruker og tid
på å bare sitte sammen med de og kose, hundene
er familien vår og vi gjør alt vi kan for at de skal ha
ett godt liv.
Utstilling blir det ikke mye av her i lille Kirkenes dog
prøver man å stille ut noen ganger, Amaluk fikk 3
CERT gjennom årene og gutten hans Arkiaq fikk CK.
For tiden har vi 9 GRLH, 7 av vårt eget kull og 2
unghunder fra Kennel Tasermiut.
Til slutt: I Sveits var det per 31.12.12 registrert 87
GRLH. Det var ingen kull i 2011 og 2012. I 2013 ble
det født 5 valper (moren er importert fra Norge,
Katinkas Kennel).
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
11
Høstsamling
12.09.2014
Høstens vakreste eventyr
Vi inviterer til medlemsfest på TYINHOLMEN i Jotunheimen 12. -14. september 2014
Denne helgen blir det masse ulike aktiviteter for gamle og ikke minst nye polarhundeiere.
En helg pakket med aktiviteter og sosialt samvær der hundene våre er i fokus. Her blir
det garantert mye hundeprat og diskusjoner. Samlinger er det beste stedet å møte andre
hundefolk med ulik bakgrunn, danne nettverk, bli kjent, få ny kunnskap og dele erfaringer.
Priser på overnatting:
Hytte (5-6 sengeplasser): 2 500,- for hele hytten uten pensjon
Hytte (8-10 sengeplasser): 2 800,- for hele hytten uten pensjon
Hotellrom: 1 890,- for helgen inkludert middag fredag, frokost og niste lørdag,
3-retters middag lørdag og frokost søndag.
Halv pris for barn mellom 4-15 år. Alle barn under 4 år er gratis!
Flere av rommene og hyttene tillater hund inne.
Det er fullt mulig å ligge i både telt, bobil og lavvu. Priser på dette oppgis ved bestilling.
Hvorfor være med på samling?
Er du usikker på hvilken kløv du skal kjøpe?
Eller kanskje hvilken sele du skal skaffe?
Kanskje lurer du på om du skal skaffe vogn
eller sparkesykkel?
Skal du ha slede til vinteren?
Er du interessert i språk og adferd på hund?
Vil du lære litt om utstilling og kanskje trene litt?
Hvilken type magebelte og line er bra?
På samlingen vil du få mulighet å se ulike typer
utstyr og få tips og råd!
Har du lyst å lære noe nytt om hunden og andre raser? Har
du lyst å skaffe deg ny kunnskap? Eller har du rett og slett
lyst å bare slappe av i fantastiske omgivelser en helg?
Hvis du ønsker å annonsere i Polarposten, send
en e-post til [email protected] Vi kan også
være behjelpelig med utforming av annonse.
Norsk Polarhundklubb kan motta grasrotmidler fra
Norsk tipping. Hvis du velger Norsk Polarhundklubb
vil vi få 5% av overskuddet.
Størrelse
12
Pris pr. nr.
Pris 2014
Format
Kennelannonse
400,-
60x40mm
Rubrikkannonse
125,-
42x20mm
Helside
2200,-
6600,-
180x262mm, utfallende 216x303mm (3 mm utfall)
Halvside
1320,-
3960,-
180x127mm, utfallende 216x149mm (3 mm utfall i bunn)
kvartside
880,-
2640
87x127mm
Bestilling av
overnatting:
[email protected]
eller 61 36 78 88
For se å mer av naturen
og mulighetene, se
www.tyinholmen.no
Hva skjer?
Fredag:
Samling i peisestuen med informasjon
om helgen og sosialt samvær.
Lørdag:
Det legges opp til tre ulike turer. En med storspann på
grusvei, en lett tur i fjellet og en middels tur på 4-5 timer.
Foredrag på kvelden med Håkan Nisula!
Sosialt samvær i peisestuen.
Søndag:
Frokostseminar med foredrag om språk og adferd av
avlsrådsleder for samojed Gro Moe-Gumø.
Tur på naturstien ved Tyinholmen.
Fullstendig program blir annonsert på Polarhundklubbens hjemmeside: www.polarhund.no
og sendes ut på mail til alle medlemmer med registrert mailadresse hos NKK.
Det tas forbehold om endringer i programmet.
Påmelding:
Meld deg på til
[email protected]
eller 932 34 213
innen 1. august.
Informasjon fra avlsrådene
KASTRERING, IKKE BARE-BARE
RAS
Hundesport 8-2013 leste vi at alle raseklubber
tilsluttet NKK skulle levere inn et dokument
kalt RAS til NKK innen 31.12.2013. Malen med
kapitlene og hva disse skulle handle om kom fra
NKK og vi måtte fylle inn innholdet. Styret ga
avlsrådene i oppgave å lage dette dokumentet.
Hovedtemaene kan vi vel si er historie, helse,
mentalitet og bruksegenskaper, atferd og
eksteriør. Informasjon om dette ble sendt ut
til klubbene i 2012, men denne informasjonen
har blitt borte et sted på vegen. Uansett, dette
ga oss lite tid til å jobbe med dokumentet, men
vi gjorde vårt beste og føler at vi har laget et
dokument vi kan stå for. Vi ønsker likevel at vi
ved neste revisjon om 5 år kan involvere flere
av klubbens medlemmer som sitter med mye
informasjon og kunnskap. Begge avlsrådene
samarbeidet om dokumentet og mye er likt,
men rasespesifikke ting er selvfølgelig unike
og samojed og grønlandshund leverte hvert sitt
dokument.
RAS samojed
Tilbakemeldingene fra NKK var positive og
dokumentet vårt for samojed er nå godkjent
og blir lagt ut på NP sin hjemmeside så alle
kan se innholdet. Hvis noen ikke har tilgang til
datamaskin og ønsker et eksemplar tilsendt
i posten kan de bare ta kontakt med Gro på
telefon 95867663 så ordner vi det.
NKK skrev: “RAS for samojed er nå veldig
bra, og er godkjent. Gratulerer med et bra
RAS-dokument! Versjon 1 er gyldig t.o.m.
31.12.2018. NKK har ikke kontrollert tall og
statistikker. Vi syns det er en god og balansert
beskrivelse av rasen, og det er et oversiktlig
og gjennomarbeidet dokument med mye
14
informasjon. RAS skal evalueres årlig, men
det trenger ikke å være omfattende. Poenget
er at man ikke legger dokumentet i en skuff og
glemmer det fram til neste revidering. Dersom
det er behov for å revidere RAS før det er gått
5 år, ta kontakt. NKK vil etter hvert publisere
alle RAS dokumentene på www.nkk.no, og
det er viktig at raseklubben gjør dokumentet
tilgjengelig og kjent for alle sine medlemmer.”
RAS grønlandshund
Når det gjelder grønlandshund som er et
tilnærmet identisk dokument som samojed har
levert bortsett fra rasespesifikke ting. I tillegg
inneholder RAS grønlandshund en liten del som
omhandler en sak vedrørende feil i stamtavlene
til en rekke grønlandshunder importert fra
Grønland de siste årene. Feilene har oppstått
under registrering hos NKK, men NKK har hittil
ikke vært villige til å rette på disse feilene.
Tilbakemeldingen fra NKK i januar 2014 var
derfor at vår RAS ikke ville bli godkjent så lenge
dette avsnittet sto. Jeg argumenterte tilbake at
avsnittet ville bli stående inntil feilene var rettet.
Jeg fikk lovnad om at NKK skulle ordne opp i
dette hvis jeg sendte saken inn på nytt.
Saken ble derfor sendt inn på nytt, men feilene
er i skrivende stund ikke tilfredsstillende
utbedret. For å få utgitt RAS innen en fornuftig
tidsfrist har vi likevel valgt å redigere bort deler
av de ømtålige avsnittene slik at denne kamelen
ikke blir for stor for NKK å svelge.
Saken vedrørende registreringsfeil på
grønlandshund er beskrevet mer detaljert i en
egen artikkel på side 16.
Høsten 2013 fikk min eldste samojedtispe ”Lille” på
11,5 år livmorbetennelse. De eneste symptomene
jeg så var litt utflod og at hun mistet matlysten og
når Lille ikke spiser er det noe galt (he-he). Hun
hadde ikke feber, men drakk noe mer enn vanlig.
Ikke store endringer, men jeg valgte likevel å reise
på sjekk til veterinæren dagen etterpå. Dette var
en fredag morgen og jeg så allerede når vi kom til
veterinæren at tilstanden hennes hadde blitt verre.
Det ble operasjon med en gang og kommentaren
fra dyrlegen var ”godt du ikke ventet til over helga,
da hadde hun vært død. Siden hun var så gammel
var jeg jo litt i tvil om hun tålte operasjon, men
siden alternativet var avliving var jo valget enkelt
for meg så lenge formen ellers var fin. Dyrlegen sa
også at dette var en av de operasjonene hun utførte
på en så gammel hund siden de kom seg så fort
etterpå. Og helt riktig, etter bare en liten uke var
hun helt ”seg selv” igjen. Hun er fortsatt i fin form,
men ojojojojojojoj så mye mer pels hun har fått !!!!
Lille har alltid hatt en tett og god polarpels av bra
kvalitet som holder vann ute og som det ikke har
festet seg mye i, verken rusk eller snø, men det er
det slutt på nå. Pelsen har blitt dobbelt så lang og
mye mykere så nå fester det seg alt mulig i den. Hun
har heller ikke røytet etter kastreringen i slutten
av august og det ser ikke ut som hun har tenkt å
gjøre det heller. Hun ser ut som en liten ball når hun
kommer løpende og alle bare ler av henne. Jeg har
jo skrevet litt om dette med at hunder får mer pels
etter kastrering tidligere, men nå har jeg erfart det
selv og ville gjerne presisere enda tydeligere. Må
man kastrere som jeg måtte så er det jo bare sånn
det er, men jeg ville tenkt meg godt å lenge om hvis
man gjør det for enkelhets skyld, spesielt på unge
dyr som skal leve lenge med dette. Jeg ville aldri
ha gjort det hvis jeg ikke måtte på en pelshund som
samojed. Jeg vet at ikke alle får like mye pels, men
det kan man ikke vite på forhånd så jeg hadde ikke
tatt sjansen. Både hanner og tisper får som regel
mer pels og også en dårligere/bløtere (mer ullen)
kvalitet på pelsen.
Tekst og bilde:
Gro Moe-Gumø fra
avlsrådet
første gang i mitt etter hvert ganske lange ”samojedliv” vurderer jeg å klippe ned en hund. Det gjør
pelsen enda dårligere, men siden hun er 12 år så
spiller det ikke så stor rolle. Jeg gjør det som er
best for henne. Det beste å gjøre i forhold til pels
på kastrater har jeg fått beskjed av noen som har
dette som jobb er å bruke en spesiell sjampo og
kam å tynne ulla så godt som mulig istedenfor å
klippe. Dette bør gjøres med unge hunder, men som
jeg skrev, for meg er dette ikke noe alternativ med
Lille nå siden det vil være smertefullt for henne.
I følge Regina som er veterinær sjekket hun også opp
dette med at man reduserer sjansen for jursvulster
hos tisper ved kastrering som vi sikkert alle har hørt
om. Helt nøyaktig fant hun på en hjemmeside hos
en smådyrpraksis: ”Ved kastrering før 1. løpetid
er risiko for mammatumor (kreft) under 2 prosent.
Venter man til etter 1. løpetid øker risikoen til 8%.
Etter 2. løpetid øker kreftrisiko allerede til 25%.
Etter 3. løpetid er det ikke noe effekt av kastrering
i forhold til kreftrisiko.”
Jeg vet at det kan være gode grunner til å kastrere,
både helsemessige og psykiske, men man må være
klar over ulempene også. Jeg har nå kun skrevet
om det rent utseendemessige og jeg kunne nok
skrevet like mye om andre ting, men det får bli en
annen gang. Jeg legger ved et bilde av Lille med
”Løvemanken” sin og oppfordrer alle samojedeiere
til å tenke seg godt om før man kastrerer. For noen
hunder er dette likevel den beste og kanskje eneste
løsningen, da må man bare være forberedt på mer
pelsstell.
Mitt største problem er at Lille har blitt så ”hårsår”
på sine gamle dager at jeg plager henne med kamming og børsting som tidligere var helt ok. For
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
15
Tekst: Avlsrådet for
grønlandshund
v/Gisle Uren
Feil i stamtavler på grønlandshunder importert fra Grønland
Avlsrådet for grønlandshund har i noen år nå
jobbet sammen med Katinka Mossin for å få
ryddet opp i registreringsfeil som forekommer
i stamtavlene til en rekke hunder importert fra
Grønland i nyere tid.
Bakgrunn for problemet
Hundene på Grønland er uregistrerte, men
grunnet de geografiske forholdene på øya
regnes disse likevel som renrasede grønlandshunder. FCI/NKK har derfor åpen stambok
for grønlandshund der det er mulighet for å
registrere hunder importert fra Grønland. Når
det nå har oppstått tvil eller feil er det dermed
ingen originale registreringspapirer å gå tilbake
til.
Problemet som i noen tilfeller har oppstått er
at importerte hunder har blitt registrert som
hel eller halvsøsken uten at de i virkeligheten
er det. Dette kan være skjedd ved et uhell,
ved utilstrekkelige rutiner, eller det kan
være en feiltolkning av personen som utfører
registreringen.
De fleste av hundene importert fra Grønland
blir benyttet i avl. De ansees som friskt genetisk
materiale fra den opprinnelige populasjonen
av grønlandshunder og er derfor interessant
for oppdretterne på rasen. Den uheldige
konsekvensen av feilregistreringene er at dette
kan gi et helt feil grunnlag ved beregning av
innavlsgrad på avkom etter disse hundene.
Den utløsende årsak er hvordan foreldrene til de
importerte hundene angis. Det ser ut til å være
brukt tre hovedmetoder for dette i de siste 20
årene. Disse er beskrevet her:
1. Hos flesteparten av de importerte hundene
er foreldre, besteforeldre etc angitt som
Mangler-Stamme_far og Mangler-Stamme_
mor. Dersom en kikker under rubrikken
for søsken i dogweb kan en få listet opp
16
en utrolig rekke av hunder som også er
registrert med de samme foreldre. Dette gir
merkelig nok ikke problemer ved beregning
av innavlsgrad.
Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er
hunden Frøken - NO53271/09
2. Hos enkelte av importene er foreldredyrene
listet opp med Ukjent og en tallkode, mens
besteforeldre og øvrige ledd er listet opp
med Mangler-Stamme_far og ManglerStamme_mor. Hovedproblemet her er at
tallkodene som er gitt ikke er unike, men
brukes for flere individ. Dette gir problemer
ved beregning av innavlsgrad.
Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er
hunden Bruno Gajo Dep Nr 3/03 - 08604/03
3. I tillegg forekommer det at foreldredyrene
har fått en kombinasjon av et navn og en
tallkode, som da gjør dem til unike individ
i dogweb. Dette skjer trolig som følge av
at importøren til en viss grad har greie på
foreldredyrene på Grønland og dermed har
oppgitt navn på disse.
Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er
hunden Mimi Dep Nr 3/02 - 08781/03
Hunder hvor feil slektskap er registrert
Etter å ha gått gjennom stamtavlene til hunder
importert fra Grønland i perioden 1990 -2012
har vi funnet en følgende hunder der det er
registrert feil slektskap.
Gruppe 1
Bruno Gajo Dep Nr 3/03 - 08604/03 ble
registrert hos NKK med følgende foreldre:
Far: Ukjent - OK03025, Mor: Ukjent - OK03026.
Numrene på disse foreldredyrene er tydeligvis
laget for Bruno og fungerer greit så langt.
Senere ble tre hunder brakt til Norge etter først
å ha vært registrert i Danmark. Når de kom hit
med sin DKK-stamtavle tok NKK enkelt og greit i
bruk Brunos foreldre på nytt for flere av dem.
Dette har gitt en del problemer når hundene
brukes i avl.
Disse hundene er:
Zero - DK16836/2002 - Har fått Brunos far, men
er ikke i slekt.
Bjørk - DK16833/2002 - Har fått begge Brunos
foreldre, men er ikke i slekt.
Ulf - DK16832/2002 - Har fått begge Brunos
foreldre, men er ikke i slekt.
En tilleggskomplikasjon er at Bjørk og Ulf faktisk
er søsken. Men de er IKKE søsken av Bruno eller
Zero.
I tillegg er Bjørk og Ulf avkom etter tispen Chris
- DK16830/2002. Dette har NKK tidligere fortalt
hundenes eier at de ikke kan rette opp, til tross
for at man vet hvem som er mor. Dette skyldtes
visstnok at de har en dansk stamtavle også. Den
beste løsningen for dem direkte er vel at de står
med felles ukjente foreldre, til tross for at man da
mister tilknytningen til Chris og andre individ fra
hennes linje ved senere avl.
Det mest vesentlige er likevel å bli kvitt det
fiktive slektskapet mellom Bruno, Zero og Ulf/
Bjørk. Det har begynt å komme en del avkom
etter disse hundene og etter hvert krysninger
mellom avkommet igjen. Dette medfører at vi
sliter konkret med feile innavlsgrader her.
Gruppe 2
I tillegg vet vi at samme feilen er gjort med:
Kiinnaalik Dep Nr 1/01 - 15166/01 og Qerni Dep
Nr 1/01 - 15163/01
Disse to importene står oppført som helsøsken
etter Ukjent OK01088 og Ukjent OK01089.
Disse to hundene er ikke i slekt. De kommer fra
to forskjellige oppdrettere på Grønland og ble
bevisst valgt ut for å kunne kombineres med
hverandre. Importøren står som oppdretter på
begge to, men dette stemmer heller ikke.
Vi har ikke mange avkom etter disse. Det er vel
egentlig bare en tispe som har blitt benyttet i
registrert avl. Og så vidt vi vet er det ingen av
hennes avkom som kommer til å bli benyttet
videre. Dermed er det muligens ikke like viktig å
rette opp i dette, men om det er mulig er det fint
om det gjøres.
I dogweb står utrolig nok også disse to
grønlandshundene oppført som helsøsken til
Qerni - OK01087, som er en islandsk fårehund.
Det virker dermed som om den islandske
fårehunden også har fått oppgitt Ukjent OK01088
og Ukjent OK01089 som sine foreldre.
Hvordan fungerer dette i praksis?
For å få forståelse for effekten dette har kan
det være verdt å se på to eksempler der disse
hundene inngår.
• Paringen mellom N UCH NVV-11 Zero
og Tinka’s Tøffel (som har ovennevnte
Bjørk som farmor og Ulf som morfar) har
ifølge NKK en innavlsgrad 6,25 % Korrekt
innavlsgrad på denne paringen er 0 %.
• Når det så planlegges å kombinere en
av valpene fra ovennevnte kull Tinka’s
Xotic med NUCH Tinka’s Ulvar (som
har ovennevnte Bruno Gajo som far) vil
eventuelle valper ifølge NKKs dogweb få en
innavlsgrad på: 6,348%. Korrekt innavlsgrad
skal være 0,098%.
Innavl er vanligst definert som avl på individ som
er tettere beslektet en gjennomsnittet på rasen.
Innavlsgrad er en beregning av slektskapet
mellom to individ som regel beregnet ut i fra
deres forfedre i et gitt antall generasjoner
bakover.
For grønlandshund er gjennomsnittlig
innavlsgrad for perioden 2001-2010 på 3,8%.
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
17
Informasjon fra styret
Styret har hatt to møter siden årsmøtet mai 2014. På disse møtene har vi konstituert oss og startet
arbeidet med samlinger, nettsider, tillitsmannskonferanse, retningslinjer og å samle utvalg og
avlsråd.
Ulf
Zero
Dette er beregnet på bakgrunn av samtlige
202 kull som er registrert i perioden. Det vil si
at takket være feilene i stamtavlene beregnes
begge disse kullene til å ha innavlsgrader
langt over gjennoms-nittet for rasen mens den
egentlige innavls-graden er tilnærmet 0.
Avlsrådet for grønlandshund anbefaler å ikke
overstige rasens gjennomsnittlige innavlsgrad
vesentlig. NKK fraråder paringer med høyere
innavlsgrad enn 6,25% (paring mellom
søskenbarn) og nekter nå å registrere kull med
innavlsgrad høyere enn 12,5% (paring mellom
halvsøsken). Paring mellom foreldre og avkom
eller mellom helsøsken gir innavlsgrad 25%.
Opprydding i stamtavlene
Som utgangspunkt tok Katinka som eier kontakt
med NKK for å rydde opp i det hun trodde var
en enkel sak. Dette viste seg å ikke stemme
og NKK foretok ingen endringer. Deretter var
det avlsrådets tur og vi henvendte oss til NKK
både pr telefon og pr e-post uten at saken
løste seg. Neste skritt var å gå gjennom NKKs
veterinær Astrid Indrebø. Jeg tok i 2011 kontakt
med henne og hun var svært overraskete over
at feilene hadde oppstått og at de ikke var blitt
ryddet opp i. Dette burde være en enkel sak å
rette mente hun. Hun henvendte seg videre til
registreringsavdelingen, men ingenting skjedde.
I forbindelse med arbeidet med RAS høsten 2013
skrev jeg et avsnitt i RAS om dette problemet
og at NKK ikke hadde klart å rette opp i det.
Tilbakemeldingen fra NKK i januar 2014 var da
at vår RAS ikke ville bli godkjent så lenge dette
avsnittet sto. Jeg argumenterte tilbake at avsnittet ville bli stående inntil feilene var rettet. Jeg
fikk lovnad om at NKK skulle ordne opp i dette
hvis jeg sendte saken inn på nytt.
18
Bjørk
Saken ble sendt inn på nytt i februar 2014 og
i mars fikk vi følgende svar fra registreringsavdelingen i NKK.
• Oppgitte hunder med Dep og Reg nr er
sammenslått, altså kun Reg nr. ( betyr at
hund ligger kun engang i vårt system).
• Hunder som er først registrert i en
annen( eks DKK) klubb må ta endringen i
opprinnelse klubb. ( Eier av hund må først
gjøre endringer i opprinnelse klubb før NKK
kan endre i vårt system).
• OK nummer feilene er en større prosess,
derfor vil endringene bli gjort etter hvert. NB
hvis du kan dokumenter at noen av foreldre
dyrene er samme for hunder som er dep’et
( innskrevet) inn, så er det fint om du sender
inn. ( dette blir den store jobben med å sørge
for OK nr ligger med riktig informasjon og få
laget Ok nr der det mangler).
• Innavlsprosent for hunder innskrives
kan dessverre aldri bli helt korrekt. (
Innavlsprosent bergenes etter slektslinjer
bakover og slektskap mellom hunder, når en
hund kommer inn i systemet uten foreldre
og søsken er det ikke mulig å få korrekt
innavlsprosent. Altså det kommer ikke frem
om hunder er i slekt før vi har en stamme
bakover på dem).
Bortsett ifra at stamtavlene fra DKK er riktige
og har vært det hele tiden, kan det se ut som
om NKK endelig har begynt å nøste litt i saken.
Vi er svært spent på resultatet og avlsrådet vil
fortsette å følge med og purre på NKK om det
ser ut til at saken stopper opp.
For å få utgitt RAS innen en fornuftig tidsfrist
har vi valgt å redigere bort deler av de ømtålige
avsnittene slik at denne kamelen ikke blir for
stor for NKK å svelge.
1) – Konstituering
Styret er fulltallig og har følgende oppsett:
•
Leder: Øyvind Aas
•
Nestleder: Tone-Lise Olaisen
•
Sekretær: Marit Ånes
•
Kasserer: Tine Solbakk
•
Styremedlem: Kristin Bjørndal
•
Vara: Kristina M. Fremstad
•
Vara: Åshild Kolbu
2) – Nettsider
En prosjektgruppe bestående av fire stykker er satt ned for å arbeide med å få klubbens
hjemmesider oppdatert med all informasjon. Webarbeidet fordeles på flere, men hovedansvarlig som
webmaster er Marius Foldøy. Vi kommer tilbake med mer informasjon om nettsidene når de er klare
til publisering.
3) – Samlinger og terminliste
Fullstendig terminliste presenteres et annet sted i bladet, men styret har satt opp fullstendig liste for
2014 og 2015. Det legges vekt på at høst- og vintersamlingen som er fellessamlinger legges til steder
der reiseveien blir kortest mulig for alle. Noe som er en utfordring, men vi forsøker å fordele reisevei
så godt det lar seg gjøre. Samlingene skal være lavterskel, både økonomisk og aktivitetsbasert.
4) – Tillitsmannskonferanse
Styret ønsker å gjennomføre en tillitsmannskonferanse i løpet av høsten. Det er sendt ut invitasjon til
alle tillitsvalgte i klubben med forslag til datoer. Tillitsmannskonferansen er et svært viktig verktøy
for å lage gode arbeidsforhold, skape bedre kommunikasjon ut til medlemmene og en hel helg
med workshop og gruppearbeid har tidligere vist seg å være svært fruktbart for kreative ideer og
prosesser i klubben.
5) – Kommunikasjon
Styret ønsker å sende informasjon fra avlsrådene og fra andre utvalg til alle medlemmer en gang
i måneden som et nyhetsbrev og et tillegg til Polarposten. Spesielt dokumenter som er for store
til å publisere i sin helhet vil bli distribuert på mail. Det er derfor svært viktig at medlemmene
dobbeltsjekker sin mailadresse i DogWeb, da det er den som er grunnlaget for utsendelsene.
6) – Lokalkontakter
Flere steder i landet har allerede lokalkontakter som fungerer svært bra. En lokalkontakt er en
lavterskelmåte å bidra til klubbens utvikling og levedyktighet. Man kan arrangere turer, være et
kontaktpunkt for videreformidling av informasjon, sette i gang treninger etc. Vi har søkt etter lokalkontakter i Osloområdet og det sentral Østland og fått svært god respons. Styret takker for entusiasmen! Kontaktinformasjon over de ulike lokalkontaktene blir lagt ut på klubbens Facebooksider og
hjemmeside så raskt som mulig.
Oslo, 8/5-2014
Nestleder Tone-Lise Olaisen
For styret i Norsk Polarhundklubb
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
19
Tekst: Stuart Winterton, kennel sledog
Bilder: Stuart and Yulia
Titovets
Greenland Dogs in the United Kingdom
My partner Nicola Singh and I got our first Greenland Dog
When it was time for us to import another Greenland Dog
‘Otis’ in 2003 from what was then the UK’s best established
to help to widen the gene pool, we had no hesitation in
and most successful breeders, Janetta Parkyns and Pat &
going back to our friends Kristin and Odd and we were very
Steve Phillips of Seacourt Kennels. Otis was soon followed
excited when they told us of their plans to breed ‘Numa’
by his half brother ‘Grit’, both of which are still with us here
(Nor Ch Qornoq’s Arctic Qimas Qaumaneq) to their male
at home.
‘Jerv’ (Suna-Saniks’s Polar Jerv). This mating combined
some excellent lines with exceptional temperaments and
When researching the pedigrees of the Greenland Dogs in
pedigrees that have not been in the UK before. Puck came
the UK, we were very keen on the lines that the Seacourt
to join us in July 2012 and settled in immediately. Even now
Kennel had imported from around Europe and from
despite his large size, he seems very much like the puppy
Norway especially. One bitch in particular stood out to us
of the kennel as he is a real clown and is never in a bad
which bred by Kristin Bjørndal of the Tasermiut Kennel.
mood.
Tulluq av Tasermiut arrived in the UK in 1999 in whelp, with
In recent years, there have been
pulling to some of our Greenland
a number of very nice Greenland
2 puppies ‘Chuck’ and ‘Bonnie’ being born in quarantine.
Just as was the case with Java, the number one thing
Dogs with both Java and Puck going
Dogs born in the UK and some more
Tulluq is behind the breeding of both Otis and Grit. Back
that we look for in choosing a new puppy or indeed if
along to the final organised event of
excellent examples imported from
then, the rules surrounding the importation of dogs into
we are planning a breeding ourselves, is an excellent
this past season which is run by a
countries such as Norway, Sweden
the UK were very strict with dogs having to spend 6 months
temperament. This is something that we felt could do with
very keen group of Alaskan Malamute
and Poland so the future of the breed
in a quarantine kennel before they were eventually allowed
a little improvement in some of the Greenland Dogs in
enthusiasts who also welcome the
in the UK is bright with a wide and
to go and live with their new families. This regulation was
the UK and with the reputation that the Tasermiut kennel
other sled dog breeds along to take
high class gene pool. And it is kennels
put in place to make sure that the UK, being an island
has in the UK and around Europe, we are very happy to be
part. Puck in particular was very
such as Tasermiut that we have to
nation, maintained its status of being free of rabies.
linked with them.
keen and pulled over 500kg at his first
thank for putting their faith in us by
The dogs generally coped very well during their stay in the
attempt so we look forward to going
allowing their Greenland Dogs to
quarantine kennels and the staff that worked there were
back next season and seeing how
come and live in this country.
very helpful but it was expensive for the new owner of the
With the relatively warm climate of England and the lack
they do. We start their training with a
dog and therefore they always tried to ensure that they
of any real wilderness, there are not any long distance
car wheel and tyre hooked on behind
Nicola is the treasurer of the
only imported the very best dogs.
sled races. The racing here is with three wheeled carts
weighing around 20kg, just to get
Greenland Dog Club of Great Britain
consisting of short distance sprints of around 5 kilometres
them used to pulling a dead weight.
and I am the club secretary and we
These quarantine rules were changed considerably in 2001
only which we feel is more suitable to the lighter breeds
It’s a different discipline for the dogs
also fulfil a number of other roles
when the United Kingdom joined the Pet Travel Scheme
such as Siberian Huskies and hounds. We train with
having someone they can see in front
within the club. Between us, we
which had been introduced in much of Europe the previous
our dogs in harness in the countryside near to where we
of them asking them to pull towards
also write weekly columns for the
year, and provided that a dog being imported into the UK
live but do not compete in the races. We work with our
them rather than someone sitting
two weekly dog publications being
had a vaccination against rabies, they could spend their 6
Greenland Dogs and Alaskan Malamutes together with
behind them on a cart pulling away
Dog World and Our Dogs. Under our
month quarantine period in the country where they were
both of our breeds having excellent working backgrounds.
from them. Then in the show ring,
kennel name Sledog (www.sledog.
born before coming to the UK. This rule change made the
we expect them not to pull too much
com), we have been the UK top
importation of a dog so much easier and when we were
As well as working our dogs with the carts, we also
so they have to be good at everything
breeders of Greenland Dogs for the
looking to import a Greenland Dog ourselves, we had no
compete in dog shows all around the country. As with
and hopefully they pull in the right
past two years. We own the current
hesitation in going back to the Tasermiut Kennel now run
much of Europe, there are not many Greenland Dogs being
direction each time!
top stud dog ‘Grit’ (Seacourt Stardust
by Kristin Bjørndal & Odd Lund, to ask about the possibility
shown in the UK but we enjoy showing ours and both Java
‎of buying a puppy. We were delighted when they agreed
and Puck have excelled in the show ring. Java is still the
More than anything though, all of our
record holder for the most dog show
and they told us about their next planned litter between
only ever female Greenland Dog to have won best of breed
dogs live with us as a family and stay
wins including a record breaking run
NUCH Jack and Racystar Vega Viking. These are two very
at Crufts which she did at her first time at the show in 2012.
with us until the end of their days.
of six successive best of breed awards
nice dogs and which have some beautiful dogs behind
And this year at his first time at Crufts, Puck won best of
The older dogs do not do so much
at Crufts. We own the top brood bitch
them, also complimenting the dogs we already had in our
breed so it is certainly Kristin and Odd’s lucky show!
work anymore but they are excellent
‘Suni’ (D’Suinni Severska Saga at
pedigrees. ‘Java’ (Arabica av Tasermiut at Sledog) was
20
We have recently introduced weight
Øverst venstre: Java (Arabica av
Tasermiut at Sledog)
Øverst midten: Puck (Jester Sledog
av Tasermiut) at Crufts, foto Yulia
Titovets
Øverst høyre: Java (Arabica av Tasermiut at Sledog)
nederst: Puck (Jester Sledog av Tasermiut) testing weightpull
at Sledog). Grit is also the breed
company and teach the younger dogs
Sledog), the top Greenland Dog for
born in November 2009 and arrived here the following
In addition to showing, we take our dogs back packing
good manners. Puck lives with a 12
2013 & 2012 ‘Java’ and last year’s top
autumn. I travelled to Denmark to meet Kristin & Odd
which they enjoy very much and it always amazes me how
year old male Malamute who he is
puppy ‘Puck’.
and to collect Java before bringing her back to the UK by
well they manage with such heavy weights on their backs;
inseparable from and who he has
ferry which was a very exciting time. Java settled in very
they really are incredibly strong.
learnt so much from.
Stuart Winterton
well and she lives here with one of our homebred Alaskan
Sledog
Malamutes ‘Nate’ who is the same age.
www.sledog.com
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
21
Tekst og bilder: Vibeke
Lothe
Utstilling og årsmøte 2014
I fantastisk vårvær ankom vi Fagernes camping,
helgens agenda var utstilling(som tilskuer) og
årsmøte. Vi ble først møtt av en helt utrolig vennlig og serviceinnstilt dame nemlig campingplassens eier. Jeg fikk beskjed fra flere medlemmer at
campingplassens ansatte må få masse skryt og det
har jeg ingen problemer med å gi. Utrolig bra service.
Campingplassen i seg selv var heller ikke noe i
veien med. Den ligger i flotte omgivelser med nye
og moderne fasiliteter. I disken lå en brosjyre med
god oversikt over alle turene i distriktet, det ble
da enkelt å få seg noen flotte turer før hjemreise.
Utstillingsringene ble plassert rundt bobilen.
Noe som passet greit, da rakk jeg å ta meg noen
vannslurker innimellom alle bildene uten å gå glipp
av noe. Plassen vrimlet av flotte polarhunder av
alle fire rasene, sløyfer og vompølser ble delt ut
i massetall. Magnus, Laila og Åshild jobbet som
noen helter, all ære til dem for en fantastisk helg.
Jeg lar bildene fortelle resten.
22
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
23
Tekst: Vibeke Lothe
Referanse: Merial
Beskytt hunden din mot flått- og borrelia-smitte
Klubbens hjemmesider
Lokalkontakter
Flåttsesongen er i gang og
flesteparten av hundene våre
har fått en eller annen form for
beskyttelse mot disse krekene.
De to siste årene er det kommet
noen nye produkter på markedet, jeg tok derfor en prat med
veterinær Regina Bock om flått
og borrelia-smitte. Det er dags
å vurdere om hunden din skal
vaksineres mot borrelia, eller
om det holder med flåttforebyggende behandling, forteller
Regina. Flåttsesongen starter
nemlig straks temperaturen viser
plussgrader. Norske hundeeiere
finner hvert år massevis av flått
på hundene sine, og med flåtten
kommer risikoen for borrelia,
som kan gi feber, smerte, halthet
og nyreproblemer hos hundene.
Det anslås at mellom 20-25% av
norske flått bærer borrelia-smitten, og det er derfor en god idé å
forebygge før sesongen starter.
Klubbens hjemmesider er under utvikling og
vil om kort tid bli relansert med oppdatert
informasjon. Her vil RAS ligge, hannhundliste,
valpe- og oppdretterliste, info om samlinger og
ellers alt medlemmene trenger å finne ut av.
Dersom noen har ønsker eller bidrag til hva vi
bør ha på våre hjemmesider, kan de kontakte
enten webmaster Marius Foldøy på
[email protected]øy.no eller nestleder Tone-Lise
Olaisen på [email protected]
Norsk Polarhundklubb har flere lokalkontakter
rundt omkring i landet. Disse lokalkontaktene
kan alle medlemmer ta kontakt med og de
vil videreformidle eventuelle spørsmål og
informasjon om klubb og rasene våre. I tillegg
arrangerer de turer og andre aktiviteter for
polarhunder i sitt nærområde.
Så snart termometeret viser
plussgrader, begynner flåtten å
bli aktiv nesten overalt i Norges
land. Har man hund, er det derfor
nå man skal begynne å vurdere
om hunden er godt nok beskyttet
mot flåttangrep og ikke minst den
farlige borrelia-bakterien, forteller veterinær Bock.
”Man anslår, at opp mot hver
femte flått i Norge er infisert
med borrelia. Ved flåttbitt kan
smitten overføres til hunden, og
det kan medføre feber, smerte,
halthet og i verste fall kroniske
nyreproblemer hos den smittede
hunden.”
24
Informasjon fra styret
Borrelia er en av de hyppigst
forekommende infeksjonene i
Norden. Både antallet flått og
borrelia-infeksjoner stiger over
mesteparten av Nord-Europa,
forklarer Bock og fortsetter:
”Det er derfor alltid en god idé
å gi hunden flåttforebyggende
behandling, og dersom hunden
ferdes jevnlig i skog- og naturområder, hvor der er mange flått,
kan man overveie å vaksinere
hunden mot borrelia.”
En god forebyggelse begynner innen flåttsesongen
starter.
Flåttsesongen varer fra frosten
slutter til frosten setter inn igjen.
Når gjennomsnittstemperaturen
er ca. 5 grader aktiveres flåtten.
Får flåtten sitte på hunden i mer
enn 24-48 timer, er det risiko for
at hunden smittes med borrelia,
såfremt flåtten er infisert med
bakterien.
Skal man forebygge mot flått,
er det en god idé å starte innen
sesongen begynner. Ved vaksinering mot borrelia er det viktig at
hunden får mulighet til å utvikle
antistoffene som er nødvendige
for å motstå overføring av bakterien fra flått til hund. Dette
tar ca. 7 uker, forklarer Bock og
fortsetter:
”Den som vil unngå borreliasmitte hos hunden i sommer, må
forbygge i vinter”
I 2013 kom Trilyme, den første
vaksinen mot Borrelia. Ved
første vaksinasjon må hunden få
to injeksjoner med 3 ukers mellomrom. Det er først 1 måned
etter siste injeksjon at antistoffene har fått sin fulle virkning.
Det anbefales derfor å vaksinere
i god tid før flåttsesonger begynner. Deretter vaksineres hunden
årlig, men da kun med en injeksjon informerer Bock.
Ikke glem beskyttelse
Det er fortsatt - til tross for vaksinasjon - en god idé å ha beskyttelse mot flåttangrep. Flått kan
være bærere av andre overførbare sykdommer og vaksinen
beskytter kun mot borrelia. I
år ble tyggetablettene Bravecto
godkjent her i Norge. Bravecto
er aktiv mot flått og lopper i 12
uker. Bock sier at flåtten må feste
seg til hunden og vil få i seg de
dødelige virkestoffene gjennom
hundens kroppsvæsker. Begynnende effekt er innen 12 timer
etter at flått (I. ricinus) har festet
seg.
Hvis noen er interessert i å lære
mer om flått og borrelia har
Merial laget en informativ brosjyre om dette, denne kan hentes
hos enhver veterinær avslutter
Regina Bock.
Websidene designes og programmeres av
Hjelseth Computers. Hjemmesiden er klubben
viktigste redskap og informasjonskanal og det er
viktig at innholdet gjenspeiler eksisterende og
potensielle medlemmers ønsker og behov.
Terminliste
2014
12. – 14. september - Høstsamling
27. september - Utstilling Midt-Norge
Tillitsmannskonferanse
2015
Rørosløpet
7. mars – Samojedsamling
13. – 15. mars – Vintersamling Midt-Norge
1.-3. mai – Årsmøtet Fagernes
26. september – Utstilling Midt-Norge
Utstilling Midt-Norge, 27.september
Gratis foredrag på lørdag etter utstillingen, det
blir servert sodd m/tilbehør og dessert kr 150,pr voksen/ kr 75,-pr barn
Hvis du har lyst til å være lokalkontakt, vennligst
ta kontakt med Tone-Lise Olaisen på
[email protected] eller mobil 479 33 054. Å være
lokalkontakt er en flott måte å engasjere seg i
klubben på. Lite pes og mye moro!
Følgende lokalkontakter finnes i dag
Distriktskontakt Møre og Romsdal:
Håvard Farstad, tlf 930 66 767
Distriktskontakt Sør-Trøndelag:
Line Buan, tlf 970 85 954
Distriktskontakt Nord-Trøndelag:
Solfrid Bolkan, tlf 450 38 849
Distriktskontakt Telemark og Buskerud:
Heidi Storsveen, tlf 408 56 902
Erlend Langbach, 971 31 010
Distriktskontakt Oslo:
Tone-Lise Olaisen, 479 33 054
Distriktskontakt Trysil:
Krister Halvarsson, +46 722249428
(påmelding til denne kommer senere)
Prøving av utstyr
Grilling fredag kveld
Mulighet for parkering av vogn/bobil/telt på
plassen
Dommere:
Per H. Nymark: Samojed og Siberian Husky
Eli Marie Klepp: Grønlandshund og Alaska Malamute
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
25
Tekst: Laila og Magnus
Nordås
Bilder: Familien Nordås
og Tor Atle Liland
Påsketur på Hardangervidden med hunder og telt
Familien Nordås bestående av far Magnus, mor Laila,
Rose enig i, så vi hørte noen små bjeff og litt sår piping.
Erling 20 år, Maria 16 år, Anfinn 14 år og tre samojed-
Når vi åpner teltdøren løfter hun den ene foten og ser
hunder. Sofus og Rose på 5 år og lille Prince på 10 måneder
bedende på oss ”voff, jeg har sikkert litt vondt i foten,
dro på tur. I tillegg var onkel Tor Atle og onkel Dag Einar
så jeg må få komme inn, voff”, og det fikk hun.
1: Det går mot kveld. Foto Tor Atle Liland
2: Vi mangler en hund så Maria er hun god nok.
3: God natt! Maria, Prince og Anfinn
4: Dette bilde er utsikt mot Hallingskarvet fra teltet.
5: Lunsjpause
6: En til leir
1
2
3
4
5
6
med. Turen gikk tur/retur Halne – Finse. Etter biltur frå
Bergen, pakking av sleder, pulker og sekker var vi klar til
Fra Halne til Finse overnattet vi to ganger. Den eneste
avgang klokken 16.08.
”skumle” utfordringen vi hadde med hundesleden var
Turen startet med en del stigning så det gikk ikke så fort.
bakken til ett vann. Den var nesten loddrett. Vi måtte ta
Alle gledet seg og hundene var helt i hundre. Rose og Sofus
bakken rett ned, skråkryssing i loddrett bakke går ikke
dro en slede, og siden Prince var for liten dro Maria den
med hundeslede. Det endte med at Magnus satt seg på
andre. Det fine med telting om vinteren er at det er lett å
bremsen hele veien ned. Det kan hende att det bremset
finne flate plasser til teltene. Rundt klokken nitten stoppet
farten, men det virket ikke sånn. Verken for han som satt
vi for dagen og slo leir. Da middagen var klar kom Tor Atle
på eller for de som så på. Den samme bakken var tung
med hver sin ølboks, det forklarte litt av den tunge sekken
hjem også, men ikke skummel. Da dro hundene sleden,
hans.
mens Erling og Maria gikk bak og dyttet(uten ski).
Etter en kald natt med minus 28 grader opprant neste dag
Vi overnattet på Finsehytten fra mandag til tirsdag. Det
med strålende sol og en del minus grader. Å tusle rundt
syntes ikke hundene noe om. ”Hallo, hallo, hvorfor skal vi
på Hardangervidden med telt er ganske ålreit. Det er bare
ligge her i skistallen i bur, se å få satt opp teltet nå da. Voff,
å gå så langt man gidder og så sette opp teltet og lage seg
voff, vouoouoouoouoou!”
mat. Med det været som denne påsken imponerte med var
det helt fantastisk. Hundene våre er av rasen samojed.
Dagen etter var været fortsatt helt fantastisk, og vi startet
De har ett fantastisk gemytt, men er ganske sta. Så når
returen til Halne. Rose, som er den beste dra hunden
bakken ble for bratt eller lang stoppet de hele sleden og
vår, var sliten nå. Så latsabben vår Sofus, tok ansvar
ventet på litt menneskelig skubbehjelp.
og gjorde en super jobb. Etter at vi hadde besteget den
”skumlebratte” bakken, var det nok og vi slo leir. Etter
Prince som bare var ti måneder måtte begrenses i draget.
middag kom Dag Einar frem med sjokoladekake til kaffen,
Det var ikke lett. Når han skulle få prøve seg litt, endte
mmm deilig.
det med at han dro alt alene. Ok, vi prøver snørekjøring,
Dagen etter nådde vi frem til bilene. Det var bare
Prince og Magnus. Obs, obs, Magnus er jo tyngre enn
skjærtorsdag, men vi hadde andre forpliktelser som ventet
sleden(spesielt dratt på magen). Vi slipper han løs. Å,
på oss resten av påsken.
nei, heller ingen god plan. Først tar han en tur inn i
26
slededraget, så rett over skiene til Erling, Anfinn og Maria,
Gode tips
for til slutt å prøve å stå bakpå skiene til Dag Einar, rett og
Planlegg tur og pakking på forhånd (Noen av oss hadde full
slett kaos. Vi endte med å veksle mellom å ha han løs og
sekk og full pulk, kun med personlig utstyr)
i draget. Til denne turen hadde familien Nordås kjøpt seg
Fordel fellesutstyr (det gikk stort sett i sleden).
nytt telt. Svalbard seks camp. Der var nok plass til fem
Del reinskinn i to – passer supert som ekstra isolasjon
mennesker og tre hunder. Ja, vi vet at det er polarhunder,
under skuldre og rygg (-28 er kaldt).
som godt kan sove ute, men vi legger ikke ut gratis
Engangs tåvarmere:
fotvarmere. Den ene dagen tenkte vi at hundene kunne
•
i skiskoene under leirlaging
være utenfor mens vi lagde og spiste middag. Det var ikke
•
i ullsokker/duntøfler inni teltet.
•
I skiskoene under leirrydding
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
27
Tekst: Ralf Campbell
Bilder: Kennel Olybka
1: BIR og BIM. INT N HR UCH French-Touch de
Sanna Gourska og N UCH Rajumas Cita
2: Ann-Magritt Antonsen i farta
3: Barn og hund
Knut Nystrand som et hederlig unntak. Nå skulle
jeg få prøve en selv, og det så jeg frem til.
Klokken 9.30 gikk starten. Den 10 kilometer lange
løypa var passe variert, først 3 km flatt, så en 2
km bratt mote etterfulgt av 3 km flatt på toppen,
og til slutt 2 km med utforkjøringer. Det var mange
deltakere, flest i 1-spann. Devina jobbet meget
bra, og kunne ikke bebreides for at vi ikke klarte
60 minutters-grensen. Med nærmere 100 kilo på
slep (inkludert pulk) er det grenser for hvor mye
en 20 kilo tung hund klarer å løpe i motbakkene.
Hun gjorde så godt hun kunne, og var like blid etterpå. For meg var det en interessant opplevelse.
Samojedutstilling på Merket 22.mars 2014
Først vil jeg takke Norsk Polarhundklubb for en
hyggelig invitasjon til å dømme samojedhund, samt
en interessant meningsutveksling i forkant om
RAS, og ikke minst, en veldig trivelig utstilling på
Golsfjellet. Merket ligger flott til og har et vertskap
som yter utmerket service. Der hadde klubben
lagt alt til rette for at deltakerne skulle trives. Det
gjorde undertegnede også!
Fredag kveld var det felles middag, etterfulgt av
kjørermøte. Jeg merket fort på stemningen og
praten rundt bordene at her var det friluftsfolk
som var glade i å ferdes ute i skog og fjell sammen med sine firbente turkamerater. Det var mye
snakk om morgendagens løp, og det syntes jeg var
veldig positivt, for rasen er jo i utgangspunktet en
brukshund! Nå skulle de neste dag være med på
en konkurranse for å teste hundenes løpsstyrke,
og noen timer senere delta på en utstilling for å
få tilbakemelding om eksteriøret og mentaliteten
var i overensstemmelse med rasestandarden, som
igjen er basert på de beste brukshundene i span-
28
nene til Scott og Nansen for hundre år siden. En
fin kombinasjon!
Det er feil å snakke om en «brukshundtype» og en
«showtype». Det skal bare være èn type, og det er
den som har anatomiske forutsetninger for å kunne
fungere som trekkhund. BIR-hunden skal være
den som – hvis den har den rette mentaliteten og
er godt trent – ideelt sett er best i spannet.
Lørdag morgen opprant med strålende vær, noen
få minusgrader og skarpt føre. Jeg hadde uttrykt
ønske om en uhøytidelig personlig test av samojedhundens trekkegenskaper, og hadde fått låne Devina,
en tispe som ikke skulle stilles ut, og som tilhørte
Christina G. Johansen, dommerelev i utstillingsringen senere på dagen. Jeg har tidligere kjørt alle de
tre andre polarhundrasene i konkurranse, mine
egne siberian huskies, alaskan malamuter som jeg
fikk låne av Svein Tore Bø, og grønlandshunder av
Katinka Mossin, men ikke samojedhunder. På 80- og
90-tallet var det ikke mange å se i sporet heller, med
Utstillingen begynte klokken 12. Været var like
strålende, og ringen romslig med et underlag av
hard skaresnø som det var lett å løpe på. Fire
valper var påmeldt, alle i 6-9 mndr-klassen. Vinner var en hann, Chief of Iroquoise Washakie, eier
Lise Pedersen Rånes og Lars-Peter Rånes, og BIM
en tispe First Party Girl of Serako Maybitso, eier
Nina Kristin Lykkjevegen. Begge valpene var meget
velbygde, med effektive bevegelser, passe store
og med pels som forventes på dette alderstrinnet,
men førstnevnte med litt bedre fraspark.
Kvaliteten på de 12 voksne hannhundene varierte
sterkt, og premiene fordelte seg som følger: 5 med
«Excellent» derav 2 med CK, 4 med «Very good»
og 3 med «Good». Alle hadde utmerket gemytt,
ingen viste aggresjon mot andre hannhunder (det
skal slås hardt ned på), ingen var for store eller for
små. De fleste hadde godt skåret hode, ikke mye
lyse øyne var å se, pelsen hadde god struktur, og
de var i relativt god form. Av anatomiske feil var
det flere som gikk igjen i kritikkene. Noen hadde
for lang eller kraftig kropp, eller var for trange i
bakbensbevegelser, for løs i fronten, hadde slapp
overlinje, for åpne vinkler, svak mellomhånd eller
flate, sprikende poter. Den beste var til gjengjeld
virkelig god, INT N HR UCH French-Touch de Sanna
Gourska, eier Berit Aas. Gourska var en flott han-
nhund med utmerkede proporsjoner, maskulint
velskåret hode, mørke øyne og korrekt uttrykk,
godt kjønnspreg, sterk, velbygget kropp, velplassert kryss og god haleføring, prima benstamme og
tilstrekkelig vinkling, korrekt pels og rasetypiske
bevegelser, og ble senere BIM.
De 13 tispene var av uvanlig høy kvalitet, og rødsløyfene satt derfor løst. Premiene fordelte seg
som følger: 11 fikk «Excellent» og 2 «Very good».
Klassene var så gode at jeg hadde ingen ting å
bemerke. Det var en ren fornøyelse å se dem i
ringen, men samtidig vanskelig å plassere fordi
kvaliteten var så jevn. I BTK fikk hele 7 CK, og til
slutt sto det mellom fire, to fra AUK-klassen og to
championtisper. Vinner og senere BIR ble N UCH
Rajumas Cita, eier Gro Moe-Gumø. Cita var av utmerket type, passe stor, med et feminint, velskåret
hode og det korrekte «samojedsmilet», velbygget,
sterk kropp, godt plassert kryss, god haleføring,
sterk benstamme, velvinklet både i fronten og i
knær og haser, korrekt pels og effektive, jordvinnende bevegelser. Beste hannhund og beste tispe
var utmerkede representanter for sin rase som jeg
ikke kunne finne noen direkte feil på. Slik skal en
samojedhund se ut, kunne jeg si om begge, men
tispen vant fordi hun der og da hadde det ekstra
gearet i ringen.
To oppdretterklasser stilte, Polarhiet, eier Nina
Kristin Eggen og Rajuma, eier Øyvind Fåhne/Gro
Moe-Gumø, begge med en gruppe av utmerkede
type, med alle rasetypiske trekk, begge fikk HP, og
sistnevnte ble vinner pga litt større jevnhet.
Det var en meget trivelig samling på Merket, med
mange flotte hunder og fin stemning ringside med
sporty utstillere som ikke reagerte negativt på blå
og gule sløyfer. Jeg ble trygt loset gjennom dagen
av Johnny Mathisen som var kombinert skriver og
ringsekretær, assistert av dommerelev Christina
G. Johansen. Takk for en hyggelig dag!
POLARPOSTEN NR.2 - 2014
29
Utgavens
Samojed
Samojedsiden
Tekst: Berit og Øyvind
Aas, Kennel Olybka
Bilder: Kennel Olybka
French Touch De Sanna Gourska
Samojeden som kan mer en «bare venstre svinger»
Jeg ble oppfordret av assisterende redaktør av
Polarposten om å lage en artikkel om Frenchy.
En litt vanskelig oppgave, da det ikke alltid er like
enkelt å skryte om seg selv, eller ens egne hunder.
Likevel forsøker jeg …
Frenchy er sønn av vår første import fra Frankrike,
Ch Blues Spirit De Sanna Gourska. Vi kom i kontakt med en fremragende oppdretter i Frankrike
Nadege Dubois, ved en tilfeldighet for snart 8 år
siden. Hun har over 20 års erfaring med samojed,
er svært kunnskapsrik, og kjenner sine linjer ut og
inn. Vårt fellesskap har vokst gjennom årene, og
vi har hatt mange besøk i hennes kennel.
Da vi importerte Spirit for 8 år siden, hadde vi lyst
til å hente inn nye linjer til Norge, for å kunne starte
vårt oppdrett på noe «helt nytt» . Spirit er en fantastisk flott hanne, med særdeles god konstruksjon,
og fantastiske jordvinnende lange bevegelser. Han
er en arbeidsom herre både sommer og vinter. Vi
fikk tilbud om å importere hans sønn «Frenchy»
noe som vi gjorde med spenning for fremtiden.
«Frenchy» er nå en 4 år gammel hanne, som har
trengt lang tid for å kunne utvikle seg til en voksen
mann. Akkurat som sin far, og hans brødre og
halvbrødre.
Han er veldig arbeidsom og målbevisst fremfor
sleden. Vinteren 12/13 fikk han godkjent «Mila
på Timen» i Sverige. Han var godt trent og var på
mange flotte turer i Nordmarka. Målet den vinteren
var 5 mils løpet i 2 spann Nordisk, P-løpet. Frenchy
og Olybkas Acrobatic Avatar stilte til start i snøkov
som var så tett at man knapt kunne se noen meter
fremover … De var vel og merke seg eneste samojeder som stilte til start.
De jobbet svært godt oppover den tyngste delen
av løypa, og lå godt foran tidskjemaet i forhold til
løpskravet. Det var derfor svært irriterende at de
måtte avbryte løpet ca 2,5 mil. Vær gudene var
dessverre ikke på vår side, da det var storm oppe på
fjellet. Hundene fant ikke sporet, og føreren hadde
ikke sikt frem til hundene. Det eneste fornuftige
var å snu og gå samme veien tilbake …
Senere på vinteren dro Frenchy og Atar ut på langtur
i Rondane. De jobbet som helter og trakk slede med
all pikk pakk i 7 dager. Mil etter mil ble tilbakelagt,
nok en gang bevisste de at de kunne mer enn bare
«være pene»
French Touch De Sanna Gourska har en strålende
utstillings karriere. Han er utstillings Champion i
Norge, Kroatia samt Internasjonal Champion. Dette
er noe som ikke kommer av seg selv.
På Norsk Polarhundklubbs samojedsamling på
Merket, ble han «Beste Hanne» for dommer Ralf
Cambell (Norge). Det er jo særdeles moro at dommeren bemerker «det er slik en riktig konstruert
samojed skal se ut». Slikt blir en eier rørt av.
Tidligere på dagen hadde Frenchy gjennomført
«mila på timen» med beste tid, og kunne legge til
trekkhundcert i sin samling trofeer.
Ikke nok med dette, på kvelden ble han premiert
med Norsk Polarhundklubbs vandrepremie fra
Kennel Ibur, som «samlingens mest vinnende
samojed, utstilling og løp» med 72 poeng og langt
foran neste man.
Vi er stolte over å få lov til å være eiere av en slik
fantastisk gutt. Han er velkonstruert og vakker
å se på. Han er vennligheten selv mot alt og alle,
samt arbeidsvillig. Så for oss som oppdrettere er
han en samojed som representerer sin rase på
en fremragende måte. Som Ole Brumm sier «JA
TAKK, BEGGE DELER»
Tusen hjertelig takk til fantastiske valpekjøpere
som har hjulpet oss med Frenchy.
Utgavens
dypt savnet
Tekst: Åshild Kolbu
Bilde av: Åshild og Scott
Scott
Min barndomsvenn
Scott var min barndoms samojed. Han ble født i
oktober i 1982, 4 måneder før meg. Så kan vel si
vi vokste opp sammen. Han var en valp av 8 fra
det siste samojedkullet mine foreldre hadde. Hans
mor Mjærumhøgda`s Yelica (Nelly) bodde også
her hjemme. Hans far het NSUCH Høymarkens
D`Watanga. Han var en utrolig snill gutt og lå ved
siden av meg når jeg lekte på gulvet, eller fulgte med
meg ut i dukkestua mi når jeg var der og lekte. Vi var
ofte i skogen rundt barndomshjemmet mitt. Han dro
meg gjerne i pulken når jeg var sliten på en ski tur.
Scott og vår Golden retriever Lady var som erteris
de gikk løse hjemme stort sett bestandig. Fulgte
oss rund omkring og passet på oss. Scott var et
kjært familiemedlem som alltid lå ved eller på beina
dine når han var inne. Min mormor satte alltid så
pris på det når det var kalde vinterdager, da kunne
Scott varme beina hennes mens hun satt og strikket. Han var en tålmodig og glad samojed, var så
lykkelig når vi kom hjem fra barnehage og skole
etter en dag i hundegården. Når jeg hadde venner
på besøk var han rask til og komme og hilse på,
han var glad i folk og dyr hvor en han var.
Han hadde også sine sta sider, men hvem har ikke
det. Han var tålmodig når vi ungene skulle lære
han å hoppe hinder. Hinderet besto av to stoler og
et kosteskaft, mere avansert en det trenger det jo
ikke å være. Det er så altfor mange minner som
strømmer på og tårene med når en setter seg ned
og tenker. Scott ble ikke så gammel, rundt 11 år.
Han ble syk og derfor måtte vi ta farvel med han
litt for tidlig. Men minnene og bildene følger med
meg og derfor er jeg den dag i dag så glad i denne
flotte rasen.
Scott ble stilt 1 gang i 6 -9 måneder valp, uheldigvis
hadde han svak HD. Og da ble det ikke mere utstilling
på han, men han fikk super bra kritikk.
Returadresse:
Norsk Polarhundklubb v/ Øyvind Aas
Stikla veien 101, 1866 Båstad
Download
Related flashcards
Create Flashcards