Åpne Polarposten juni 2014 her
advertisement
Medlemsblad for Norsk Polarhunklubb nr. 2 - 2014 POLARPOSTEN NR.2 - 2014 Innholdsfortegnelse 3 Presentasjon av styret MidtNorge 4 Grønlandshundsiden 5 Vintersamling Midt-Norge 6 Utgavens kennelpresentasjon 10 Kennel annonser 12 Annonse høstsamling 13 Informasjon fra avlsrådet 14 Informasjon fra styret 19 Grønlandshund i England 20 Utstilling og årsmøte 2014 22 Flått og borrelia 24 Påsketur på Hardangervidda 26 Samojedsamling på Merket 28 Samojedsidene 30 For en spennende vår det har vært!! Vi fikk mye positive tilbakemeldinger på bladet på Samojedsamlingen og utstillingen. Nye artikler ble avtalt. Mye spennende stoff som vi vil kunne tilby dere i dette og senere utgaver. På samojedsamlingen på Merket var det løp, utstilling og ikke minst stor stemning. Vel gjennomført av arrangørene. Det var et yrende liv fra fredag til søndag. Noen nye og noen gamle deltakere, noen med 1 hund og andre med 14. Utstilling i år ble på Fagernes Camping, ny plass av året og nye samarbeidspartnere måtte finnes. Campingplasseieren var en drøm og jobbe med. Takk til alle som hjalp Magnus, Laila og meg selv med arrangementet. Håper alle deltagere koset seg like mye som meg, værgudene kunne ikke gitt oss bedre vær. Årsmøte ble avholdt og styret fikk noen nye medlemmer. Blant annet ble jeg valgt inn som varamedlem og vil takke for tilliten. Jeg skal prøve mitt beste for å vise meg tilliten verdig. Øyvind Aas, leder 54 år gammel, oppdretter av samojed i Kennel Olybka sammen med Berit. Bor ute i skogen i Indre Østfold, Trøgstad kommune. Arbeider til daglig i bank. Er opptatt av den allsidige samojeden, har dessverre ofte for dårlige vintre her vi bor og søker derfor til fjellet så ofte det er mulig. Synes også det kan være hyggelig å reise på utstilling, men viktigst er den daglige omgangen og treningen med hundene våre. Tone-Lise Olaisen, nestleder 40 år gammel, bosatt midt i Oslo med to samojedhanner. Jeg arbeider til daglig som markedsdirektør. Mine samojeder er tur- og familiehunder og vi bruker all fritiden vår på fjellet og i skogen. Liker også å stille ut når anledningen byr seg, trener lydighet på amatørnivå og er engasjert i hundetrening, dyrevern og adferd. Kristin Bjørndal, styremedlem 48 år, opprinnelig fra Holsnøy i Nordhordland men nå bosatt i Etnedal i Valdres med samboer Odd Lund og to barn på 13 og 5 år. Har vokst opp med grønlandshunder og er innehaver av kennel Tasermiut, som ble etablert av min far i 1961. Har for tiden 14 grønlandshunder, 5 dvergschnauzere, 1 mellomschnauzer og 1 borzoi. I tillegg til tre hester og to katter. Presentasjon av styret Presentasjon av styret Polarposten nr 2 - 2014 Jeg vil oppfordre alle å skrive inn til oss, eller tipse oss hvis du vet noen har en spennende historie eller opplevelse. Vi har alle hvert vårt hundehold og for å kunne vise bredden av det alle gjør så vil vi så gjerne dele det. Jeg vil ønske alle en riktig god sommer og høst. Husk å pass på de firbeinte i varmen! Layout: Vibeke Lothe Trykkeri: Merkurtrykk AS, Oslo Forsidebilde: Tinka’s Örnipaa. Eier Lena Lonolainen Foto: Milka Marie Mossin Baksidebilde: Drifandi Vilja av Fannhvit. Eier Thomas Gåsøy Foto: Camilla Nyström Åshild Kolbu, assisterende redaktør Innleveringsfrister: Nr 3 - 2014: 15.september, materiellfrist 15.august Nr 4 - 2014: 15.desember, materiellfrist 15.november Nr 1 - 2015: 15. mars, materiellfrist 15.februar Nr 2 - 2015: 15.juni, materiellfrist 15.mai Kristina M. Fremstad, vara Sitter som leder i avd Midt-Norge for 3. året på rad. Ny i hovedstyret som varamedlem. Vært med i forskjellige verv i klubbens avdeling de siste 5 årene. Samboer med Ingvald, bor rett utenfor Trondheim. Eier samojedhannen Gizmo på snart 6 år, og whippetene Petter (3 år) og Bagheera (1 år). Tine Solbakk, kasserer sånn ca 34 år. Bor snart i en dal i Rana kommune. Har foreløbig 2 grønlandshunder. Åshild Kolbu, Vara Jeg bor i midt i Oppland. Jeg har 2 og en halv grønlandshund den ene er altså en blanding. Jeg er assisterende redaktør i Polarposten og nå blitt valg inn som varamedlem i styret. Jeg og mine hunder er på turer, miljøtreninger, utstillinger og til nå har det vært kickspark, men til vinteren blir det slede. For annonsering i Polarposten se info under. Trenger du hjelp til utfoming eller har spørsmål, send e-post til p-posten@polarhund.no. Størrelse 2 Pris pr. nr. Pris 2014 Format Kennelannonse 400,- 60x40mm Rubrikkannonse 125,- 42x20mm Helside 2200,- 6600,- 180x262mm, utfallende 216x303mm (3 mm utfall) Halvside 1320,- 3960,- 180x127mm, utfallende 216x149mm (3 mm utfall i bunn) kvartside 880,- 2640 87x127mm Marit Ånes, sekretær Er 18 år og student. Har per i dag 7 grønlandshunder som jeg tar med meg på skole til høsten. Er opptatt av hundekjøring og løp, samt utstilling med mine hunder. POLARPOSTEN NR.2 - 2014 3 Grønlandshundsiden Utgavens Presentasjon av styret Midt-Norge Kristina M. Fremstad, leder Sitter som leder i avd Midt-Norge for 3. året på rad. I tillegg sitter jeg i hovedstyret for Polarhundklubben som varamedlem. Eier samojedhannen Gizmo på snart 6 år, får snart ei lita samojedtispe som min datter skal være deleier på, og som skal bo hos henne. Samboer med Ingvald som jeg deleier whippetene Petter (3 år) og Bagheera (1 år) sammen med. Vært med i klubben i snart 6 år, og de siste 5 hatt forskjellige verv. Gleder meg til å ta fatt på en ny periode i jobben for klubben. Per Arne Berg, vara Varamedlem i styret midtnorge, medlem av valgkomite hovedstyre og medlem av utstillingskomite midtnorge. Er 47 år og gift. Opprinnelig fra Halden i Østfold, men har nå bosatt meg i Levanger Nord Trøndelag. Har min andre samojed. Hannhund på 4 år, som jeg liker å være mye ute i naturen med. Er glad i å fiske og friluftsliv generelt. Synes det blir spennende å sitte i styret og har en god del erfaring fra styrearbeid i frivillige organisasjoner. Knut Arne Østvik, kasserer Bor I Namsos, jobber turnus innenfor oljeindustrien. Ikke spesielt aktiv, da jeg ikke har hund for tiden, men prøver holde styr på økonomien i klubbens midtre avdeling. Solfrid Bolkan, nestleder 41 år. Deler hus med Jan Kristian, Lise, Siri og Andreas, arbeider som treningsveileder/Daglig leder på Robrygga Helse. Bor på Spillum i Namsos kommune. Jeg har vært medlem i Norsk Polarhund klubb i 6 år. Jeg er lokalkontakt i Namsos og hundemor til tre samojed tisper, snart 4. Driver Kennel Polarhaugen, hvor vi venter vårt fjerde kull i disse dager. Vi har hundene først og fremst for trekk, tur og kos. I tillegg reiser vi litt på utstillinger, både for sosialisering skyld og for å vise frem våre flotte jenter. Christine Sandelin, vara Jeg heter Christine Sandelin, er 42 år og bosatt i Overhalla. Er samboer med Per Olav, og har sønnen Odd Vegard på 13 og datteren Cathrine på 11 år. Jobber som skogbruksleder i ALLSKOG SA, og har ofte med meg hunden ut som turkamerat. Er helt fersk i polarhundmiljøet. Vi kjøpte vår første samojed i fjor, han er nettopp fylt et år, og heter Polarhaugens Captain of the World. Han er familiemedlem og turkompis. Har bestandig hatt hjerte for polarhunder, og har tapt mitt hjerte totalt til samojeden. Tida mi har gått med til hest i alle år. Har for tiden tre stykker, to nordlandshester/lyngshester og en shetlandsponni som vi låner. Tidligere var det avl (eksteriørbedømming) som tok mye tid. I de senere årene har jeg brukt tid som teknisk personell på konkurranser, i tillegg til at jeg har vært en del aktiv ute på konkurransebanen. Nå gleder jeg meg til å holde på med hund og engasjere meg der. Line Buan, styremedlem Jeg bor sammen med min mann, våre 9 samojeder og 3 border collier på en gård i Orkdal. Vi har også sauer, hester, geiter, esler og mange andre dyr. Foruten å drive gårdsbruk driver vi med Grønn Omsorg/avlastning for barn og ungdom. Hundeinteressen har vært sterk hele livet, og jeg har vært aktiv med hund siden 12 års alder. Før gikk det mye i organisert hundetrening som lydighet og agility, men nå er det naturopplevelsene sammen med hundene som blir høyest verdsatt. Jeg er glad i friluftsliv, og tilbringer mye tid i fjell og skog sammen med hundene. Hundekjøring er det jeg i hovedsak driver med sammen med hundene, og det blir mange fine turer med både slede og vogn gjennom året. Hundene har en stor rolle også i jobben vår med barna/ungdommene som kommer hit på avlastning. Vi driver et lite oppdrett av samojed under kennelnavnet ”Fannhvít”. Jeg står nå som styremedlem i styret i Polarhundklubben avdeling Midt-Norge, samt er medlem av avlsrådet for samojed. Hildegunn Thorsvik, sekretær 44 år og gift med Johan. Mor til Mats og Lise, og jobber som lærer og rådgiver ved Bangsund skole. Bor i Fossbrenna i Namsos kommune. Jeg har vært medlem i Norsk Polarhund klubb i 2 år og er en lykkelig eier av Milla som fylte 2 år 11. Mai. Hun er en samojed som kommer fra oppdrett Polarhaugen i Namsos. Vi har anskaffet oss hund først og fremst for trekk, tur og kos. I tillegg deltar vi litt på utstillinger, både for sosialiseringens skyld og for å vise frem vår flotte hund. Jeg gleder meg til å delta i videre arbeid som sekretær i polarhundklubbens arbeid fremover. Grønlands hund Tekst: Marit Ånes Bilde: Marit Ånes Utgavens dypt savnet Tekst: Kristin Bjøndal Bilde: Kristin Bjørndal Jerv Jeg måtte i fjor si farvel til en hund som var helt spesiell for meg, Suna-Sanik’s Polar Jerv. Jerv var en av mine beste ledere noensinne. Med sine 47 kg og 71cm i skulderhøyde var han helt rå i dyp snø. Han brøytet vei der ingen av de andre klarte å holde følge. Bromba I vår flokk er alle hundene spesielle, men det er likevel en hund som skiller seg ut. Det er NUCH Suna-Sanik’s Twilight Bromba. Vi skulle egentlig ikke beholde Bromba som valp, hun var bestilt til en mann i Frankrike. Det ble imidlertid problemer, siden han av personlige årsaker ikke kunne hente Bromba før hun var 4 måneder gammel. Innen den tiden innså vi at dette var en hund vi ikke kunne selge for hun lovet så godt! Uheldig for franskmannen, men svært heldig for oss! Hun er i dag Norsk utstillings champion og hun ble blant annet BIS og BIS brukshund på NPHK sin spesial utstilling i Trondheim. Hun har nå også oppnådd kravene til Norsk Trekkhund Champion, en tittel hun fortjener. Hun er vår faste lederhund, og går svært stabilt på alle kommandoer, hun er vår superhund! Han var også veldig rolig og grei, både i forhold til andre hunder og mennesker. En vennlig kjempe som elsket kos og oppmerksomhet, men som aldri maste. Han var utrolig god på kommando, gikk høyre og venstre hvor som helst, både i løypa og utenfor spor. En vinter jeg kjørte usporet på Valdresflya med 10 bikkjer og han som leder, kom vi over et svært isete parti. Sleden begynte å skli, og vi havnet utenfor en kant på 2-3 m rett ned. Der ble jeg hengende i håndtaket på sleden uten å få tak med beina på den steinharde isen. Bikkjene fikk heller ikke dradd meg opp igjen da spissen på sleden buttet i kanten oppe. Da ropte jeg bare på Jerv, og, på tross av de andres protester, dro han alle bikkjene med utfor kanten og ned på snøen under der føret var fint igjen. Må si at det vanket en god porsjon ros på Jerv da, er ikke mange bikkjer som hadde gjort dette! Sender Jerv mange tanker innimellom, og er glad for at vi har to sønner etter han her ute. Tekst og bilder: Åse-Kristine Williksen Vellykket vintersamling i Langvassheimen Da er årets vintersamling for Polarhundeklubben avd. Midt-Norge over og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om treffet og hva som foregikk i løpet av helga: Årets vintersamling fant sted på Langvassheimen i Namdalseid kommune (Nord-Trøndelag). Dette er et forsamlingshus som har overnattingsplass til 36 personer i 4-6 mannsrom. Jeg og min samojedgutt på 10 mnd har nettopp flyttet til Bodø, men så ikke mørkt på å reise til Trøndelag for å delta på årets vintersamling. Vi tok fly fra Bodø og ankom Namsos lufthavn. Der ble vi møtt av årets arrangør som vi fikk sitte på med til Namdalseid (slett ikke dårlig). Spente var vi på å dra på vintersamling uten snø. Det kunne bli en liten nedtur med tanke på diverse aktiviteter, men allerede på tur til Langvassheimen begynte noen snøkrystaller å falle. Vi møtte opp på Langvassheimen fredag ettermiddag, hvor folk kom sigende utover kvelden. Etter at alle hadde kommet, ble det servert kveldsmat av den dyktige kjøkkenkomiteen. Vi fikk tildelt rom og tok kveld etter å ha hilst på alle hunder og hundeeiere. Lørdag morgen våknet vi opp til 10-15 cm snø og en ½ meter tykk is på en stor innsjø utenfor langvassheimen, vi hadde da gode muligheter for å snørekjøre og drive med andre aktiviteter. Dagen startet med en god frokost som også var servert av kjøkkenkomiteen. Dette ga oss en god start på dagen og energi til mange aktiviteter videre utover. Mange kom på dagstur og det ble registrert 32 personer, 15 samojeder, 2 alaskan malamute, 1 husky og en Bretonvalp. Høydepunktet denne dagen var da Sissel Johanssen fra Kennel Vinterborgen kom med 7 hunder, slede, pulk og mye annet utstyr. Her fikk vi se ordentlig sledekjøring og prøve våre hunder med slede eller pulk bak. Dette var 6 veldig inspirerende og ga utrolig mersmak. Andre aktiviteter var kickspark, kickbike og snørekjøring med ski. Både hunder og hundeeiere ble like ivrig av dette. Etterhvert kom sola tittende fram og det ble fult påskevær. En fantastisk fin dag! Etter mye aktiviteter ble det servert risengrynsgrøt og grillpølser til lunsj. Alle fikk spist seg gode og mette og var klar for flere aktiviteter. Etter lunsj kom det mer snø lavende ned og plutselig var det kommet en ½ m snø. Vi var alle slitne etter mye aktiviteter og det hele ble avsluttet med gryterett til middag. Mye god mat og drikke ble fortært og det var en hyggelig kveld med mye hundeprat. Videre på kvelden fant årsmøtet sted som ble holdt av klubbleder Kristina Fremstad. Søndag stod vi opp til nok en god frokost langs et langbord av trivelige mennesker. Etter frokost pakket folk sammen og reiste hjem. Noen ble igjen og hadde mange fine aktiviteter ute i all snøen som hadde kommet i løpet av natta, og kjørte deretter hjem hver for seg. Dette har vært en utrolig kjekk helg, jeg og mange andre sitter igjen med minnerike opplevelser. Jeg har kost meg enormt mye og møtt mange kunnskapsrike og flotte mennesker. Det har vært en perfekt helg fullpakket av aktiviteter og sosialt samvær der hundene våre har vært i fokus. Mye hundeprat er blitt delt og jeg har fått ny kunnskap og delt erfaringer. Helgen har gitt meg mye inspirasjon og mersmak. Dette skal gjentas til nest år! Tusen takk til alle som har gjort denne helgen fantastisk, og en spesiell takk til arrangørkomiteen; Solfrid Bolkan og Hildegunn Torsvik. Over: To fornøyde samojeder, gøy med snø. Venstre: Stine Mari A. med lille Emily som passager. Hilsen Åse-Kristine Williksen & Balto POLARPOSTEN NR.2 - 2014 7 1 2 3 4 8 5 6 8 7 1. Hyggelige og sosiale måltider 2. Sissel Johnsen på ski, Kristina Fremsta bak slede og Benedikte Jeanette Aase Fremstad og lille Emily 3. Siri Bolkan Østvik og samojeden Balto 4. Siri Mari A som sjåfør og Cathrine Sandeli Fossland som passasjer 5. Sissel Johnsen med mix spann 6. Gøril by og samojeden Milo 7. Christine Sandelin og Odd Vegar Fossland 8. Full fart på kickbike POLARPOSTEN NR.2 - 2014 9 Tekst og bilder: Elke Wicki fra kennel Kuviasuq Venstre: Elke med Oqilivoq, Nattilik og Arkiaq. Høyre: Martin med Ituku. Utgavens kennel presentasjon Kennel Kuviasuq Dette er en liten historie om to “galne” utlendinger og deres 4-beinte familie, ekteparet Martin og Elke Wicki med drømmen om å flytte til Norge til snø og is for å bygge opp et hundespann. Drømmen begynte for over 20 år siden da vi ble kjent med de polare hunderasene. Den første hunden vår var en alaskan malamute som etter ett år også fikk en tispe i lag med seg. Da Martin fikk låne 2 hunder av venninnen vår Helly Vogt (som da hadde en GRLH og en AM ) for å kjøre slede, så var det gjort, drømmen startet. I april 1999 etter 2 år med leting etter jobb i Norge og ikke minst med å lære oss norsk, pakket vi sekken og flyttet til Tromsø med våre 2 AM. Alt var helt nytt for oss, litt skummelt kanskje. I begynnelsen bodde vi noen mnd. i en liten hytte på en campingplass. Her begynte jeg å angre litt, begynte å savne familien, vi som hadde en god jobb hjemme og en flott leilighet og nå har vi kommet til en hytte på en campingplass, her skulle vi bo en stund? Huff Men så fikk vi leie en kjellerleilighet hos en norsk familie med et lite småbruk. Der bodde vi nesten 1 år. Etter dette leide vi en liten hytte med stor tomt og det var midt i blinken. Det var det vi hadde drømt om, her kunne vi bygge en stor hundegård og skaffe oss flere hunder. Hundegården ble bygd med bjørk 10 som stolper, stein og sand fra fjæra og med netting på 3 m høyde. Hundegården var vi meget stolt av, den var 100 m2 og hundene syntes å trives med å kunne springe og hoppe som de hadde lyst til. Så nå hadde vi muligheten til å skaffe oss flere hunder. Grønlandshund måtte det være, den har fascinert oss helt fra begynnelsen. tilbud om jobb i Kirkenes ble det Kirkenes.Etter en stund og enda noen flyttinger (5 i løpet av 5 år) fikk vi sjansen til å kjøpe ett hus med nesten 80 mål tomt. Her kunne vi ha flere hunder og flokken begynte å vokse. Etterhvert fikk vi Shanuq av Fjelleng, Yupik fra Terje Thomassen og Takuju fra Kennel Racystar. En vakker dag var det annonsert flere GRLH kull i Polarposten, Suna Saniks kennel hadde 2 kull på den tiden og dermed var vi solgt. Vi kjørte til Heringen etter å ha reservert en GRLH hann. Men dette skulle vi ikke ha gjort, valpebesøk! Dette måtte jo gå galt. Da vi kjørte tilbake til Tromsø måtte våre 2 AM dele plassen i bilen med 3 valper. Vi begynte å planlegge 1 kull, Shanuq fikk sammen med Amaluk (Suna Saniks) 9 valper som vi skulle ha selv. En av tispene (Nunamiut) gikk likevel til Kristin Bjørndal, Kennel Tasermiut. Kennelen hennes er også kjent i Sveits. Vi har hørt mye om kennel Tasermiut fra Helly som for mange år siden var i kontakt med Bjørn Bjørndal som startet Kennel Tasermiut i 1961. Etter som tiden gikk begynte vi å lære opp ett spann. Plutselig var det 3 GRLH som var full av kraft og energi. Malamuten vår var ikke så interessert i å lære opp ungdommen og AM tispen som vi kunne ha brukt som leder døde dessverre bare 8 år gammel før hun fikk anledning til å vise hvordan man går pent foran sleden. Så da gikk jeg foran sleden med ski for å lage spor (haha) og Martin kom etter med hundene og sleden. Det tok ikke lang tid før de gikk forbi meg. Men så opplevde vi at det ikke var så stabilt vintervær i Tromsø, hva nå? Kanskje enda lenger Nord?? Så langt nord som mulig tenkte vi og fordi jeg fikk Helly har vært avlsråd for de polare hunderasene i 41 år og hun var med å starte polarhund klubben i Sveits 1959 (SKNH). Hun importerte den første AM i 1965 fra USA. Vi har lært veldig mye om rasen av henne. Sammen med henne besøkte vi blant annet Jungfraubahn, en koloni med ca 30 GRLH i de sveitsiske alpene 2320 m over havet. Det var en turistattraksjon, her kunne man kjøre med hundeslede over isbreen. Her bodde for eksempel Pitaraq`s Kivitok (en brun flott GRLH han importert fra Norge) Han var en av GRLH som var med Monika Kristensen på Sydpolen. Vi har den dag i dag jevnlig kontakt med Helly og det er hun som er ansvarlig for Kennel navnet vårt KUVIASUQ som betyr «be happy». Happy det er det vi ønsker at hundene våre skal være. Sammen har vi bygd 3 store hundegårder (ca 80 m2 hver) der hundene våre har muligheten til å bevege seg fritt, leke og hoppe som de har lyst til. Det ble flere gårder opp gjennom årene (løpetidsgårder) så arbeidsledig blir vi ikke. Dette har blitt en livsstil og fritiden vår tilbringer vi med hundene. Om vinteren med sledeturer, ski og truger. Og når snøen er borte blir det bartrening, fjellturer og båtturer. Vi er så heldig å bo ved et vann og noen av hundene liker å svømme. Vi bruker og tid på å bare sitte sammen med de og kose, hundene er familien vår og vi gjør alt vi kan for at de skal ha ett godt liv. Utstilling blir det ikke mye av her i lille Kirkenes dog prøver man å stille ut noen ganger, Amaluk fikk 3 CERT gjennom årene og gutten hans Arkiaq fikk CK. For tiden har vi 9 GRLH, 7 av vårt eget kull og 2 unghunder fra Kennel Tasermiut. Til slutt: I Sveits var det per 31.12.12 registrert 87 GRLH. Det var ingen kull i 2011 og 2012. I 2013 ble det født 5 valper (moren er importert fra Norge, Katinkas Kennel). POLARPOSTEN NR.2 - 2014 11 Høstsamling 12.09.2014 Høstens vakreste eventyr Vi inviterer til medlemsfest på TYINHOLMEN i Jotunheimen 12. -14. september 2014 Denne helgen blir det masse ulike aktiviteter for gamle og ikke minst nye polarhundeiere. En helg pakket med aktiviteter og sosialt samvær der hundene våre er i fokus. Her blir det garantert mye hundeprat og diskusjoner. Samlinger er det beste stedet å møte andre hundefolk med ulik bakgrunn, danne nettverk, bli kjent, få ny kunnskap og dele erfaringer. Priser på overnatting: Hytte (5-6 sengeplasser): 2 500,- for hele hytten uten pensjon Hytte (8-10 sengeplasser): 2 800,- for hele hytten uten pensjon Hotellrom: 1 890,- for helgen inkludert middag fredag, frokost og niste lørdag, 3-retters middag lørdag og frokost søndag. Halv pris for barn mellom 4-15 år. Alle barn under 4 år er gratis! Flere av rommene og hyttene tillater hund inne. Det er fullt mulig å ligge i både telt, bobil og lavvu. Priser på dette oppgis ved bestilling. Hvorfor være med på samling? Er du usikker på hvilken kløv du skal kjøpe? Eller kanskje hvilken sele du skal skaffe? Kanskje lurer du på om du skal skaffe vogn eller sparkesykkel? Skal du ha slede til vinteren? Er du interessert i språk og adferd på hund? Vil du lære litt om utstilling og kanskje trene litt? Hvilken type magebelte og line er bra? På samlingen vil du få mulighet å se ulike typer utstyr og få tips og råd! Har du lyst å lære noe nytt om hunden og andre raser? Har du lyst å skaffe deg ny kunnskap? Eller har du rett og slett lyst å bare slappe av i fantastiske omgivelser en helg? Hvis du ønsker å annonsere i Polarposten, send en e-post til p-posten@polarhund.no. Vi kan også være behjelpelig med utforming av annonse. Norsk Polarhundklubb kan motta grasrotmidler fra Norsk tipping. Hvis du velger Norsk Polarhundklubb vil vi få 5% av overskuddet. Størrelse 12 Pris pr. nr. Pris 2014 Format Kennelannonse 400,- 60x40mm Rubrikkannonse 125,- 42x20mm Helside 2200,- 6600,- 180x262mm, utfallende 216x303mm (3 mm utfall) Halvside 1320,- 3960,- 180x127mm, utfallende 216x149mm (3 mm utfall i bunn) kvartside 880,- 2640 87x127mm Bestilling av overnatting: post@tyinholmen.no eller 61 36 78 88 For se å mer av naturen og mulighetene, se www.tyinholmen.no Hva skjer? Fredag: Samling i peisestuen med informasjon om helgen og sosialt samvær. Lørdag: Det legges opp til tre ulike turer. En med storspann på grusvei, en lett tur i fjellet og en middels tur på 4-5 timer. Foredrag på kvelden med Håkan Nisula! Sosialt samvær i peisestuen. Søndag: Frokostseminar med foredrag om språk og adferd av avlsrådsleder for samojed Gro Moe-Gumø. Tur på naturstien ved Tyinholmen. Fullstendig program blir annonsert på Polarhundklubbens hjemmeside: www.polarhund.no og sendes ut på mail til alle medlemmer med registrert mailadresse hos NKK. Det tas forbehold om endringer i programmet. Påmelding: Meld deg på til mari.nymoen@telen.no eller 932 34 213 innen 1. august. Informasjon fra avlsrådene KASTRERING, IKKE BARE-BARE RAS Hundesport 8-2013 leste vi at alle raseklubber tilsluttet NKK skulle levere inn et dokument kalt RAS til NKK innen 31.12.2013. Malen med kapitlene og hva disse skulle handle om kom fra NKK og vi måtte fylle inn innholdet. Styret ga avlsrådene i oppgave å lage dette dokumentet. Hovedtemaene kan vi vel si er historie, helse, mentalitet og bruksegenskaper, atferd og eksteriør. Informasjon om dette ble sendt ut til klubbene i 2012, men denne informasjonen har blitt borte et sted på vegen. Uansett, dette ga oss lite tid til å jobbe med dokumentet, men vi gjorde vårt beste og føler at vi har laget et dokument vi kan stå for. Vi ønsker likevel at vi ved neste revisjon om 5 år kan involvere flere av klubbens medlemmer som sitter med mye informasjon og kunnskap. Begge avlsrådene samarbeidet om dokumentet og mye er likt, men rasespesifikke ting er selvfølgelig unike og samojed og grønlandshund leverte hvert sitt dokument. RAS samojed Tilbakemeldingene fra NKK var positive og dokumentet vårt for samojed er nå godkjent og blir lagt ut på NP sin hjemmeside så alle kan se innholdet. Hvis noen ikke har tilgang til datamaskin og ønsker et eksemplar tilsendt i posten kan de bare ta kontakt med Gro på telefon 95867663 så ordner vi det. NKK skrev: “RAS for samojed er nå veldig bra, og er godkjent. Gratulerer med et bra RAS-dokument! Versjon 1 er gyldig t.o.m. 31.12.2018. NKK har ikke kontrollert tall og statistikker. Vi syns det er en god og balansert beskrivelse av rasen, og det er et oversiktlig og gjennomarbeidet dokument med mye 14 informasjon. RAS skal evalueres årlig, men det trenger ikke å være omfattende. Poenget er at man ikke legger dokumentet i en skuff og glemmer det fram til neste revidering. Dersom det er behov for å revidere RAS før det er gått 5 år, ta kontakt. NKK vil etter hvert publisere alle RAS dokumentene på www.nkk.no, og det er viktig at raseklubben gjør dokumentet tilgjengelig og kjent for alle sine medlemmer.” RAS grønlandshund Når det gjelder grønlandshund som er et tilnærmet identisk dokument som samojed har levert bortsett fra rasespesifikke ting. I tillegg inneholder RAS grønlandshund en liten del som omhandler en sak vedrørende feil i stamtavlene til en rekke grønlandshunder importert fra Grønland de siste årene. Feilene har oppstått under registrering hos NKK, men NKK har hittil ikke vært villige til å rette på disse feilene. Tilbakemeldingen fra NKK i januar 2014 var derfor at vår RAS ikke ville bli godkjent så lenge dette avsnittet sto. Jeg argumenterte tilbake at avsnittet ville bli stående inntil feilene var rettet. Jeg fikk lovnad om at NKK skulle ordne opp i dette hvis jeg sendte saken inn på nytt. Saken ble derfor sendt inn på nytt, men feilene er i skrivende stund ikke tilfredsstillende utbedret. For å få utgitt RAS innen en fornuftig tidsfrist har vi likevel valgt å redigere bort deler av de ømtålige avsnittene slik at denne kamelen ikke blir for stor for NKK å svelge. Saken vedrørende registreringsfeil på grønlandshund er beskrevet mer detaljert i en egen artikkel på side 16. Høsten 2013 fikk min eldste samojedtispe ”Lille” på 11,5 år livmorbetennelse. De eneste symptomene jeg så var litt utflod og at hun mistet matlysten og når Lille ikke spiser er det noe galt (he-he). Hun hadde ikke feber, men drakk noe mer enn vanlig. Ikke store endringer, men jeg valgte likevel å reise på sjekk til veterinæren dagen etterpå. Dette var en fredag morgen og jeg så allerede når vi kom til veterinæren at tilstanden hennes hadde blitt verre. Det ble operasjon med en gang og kommentaren fra dyrlegen var ”godt du ikke ventet til over helga, da hadde hun vært død. Siden hun var så gammel var jeg jo litt i tvil om hun tålte operasjon, men siden alternativet var avliving var jo valget enkelt for meg så lenge formen ellers var fin. Dyrlegen sa også at dette var en av de operasjonene hun utførte på en så gammel hund siden de kom seg så fort etterpå. Og helt riktig, etter bare en liten uke var hun helt ”seg selv” igjen. Hun er fortsatt i fin form, men ojojojojojojoj så mye mer pels hun har fått !!!! Lille har alltid hatt en tett og god polarpels av bra kvalitet som holder vann ute og som det ikke har festet seg mye i, verken rusk eller snø, men det er det slutt på nå. Pelsen har blitt dobbelt så lang og mye mykere så nå fester det seg alt mulig i den. Hun har heller ikke røytet etter kastreringen i slutten av august og det ser ikke ut som hun har tenkt å gjøre det heller. Hun ser ut som en liten ball når hun kommer løpende og alle bare ler av henne. Jeg har jo skrevet litt om dette med at hunder får mer pels etter kastrering tidligere, men nå har jeg erfart det selv og ville gjerne presisere enda tydeligere. Må man kastrere som jeg måtte så er det jo bare sånn det er, men jeg ville tenkt meg godt å lenge om hvis man gjør det for enkelhets skyld, spesielt på unge dyr som skal leve lenge med dette. Jeg ville aldri ha gjort det hvis jeg ikke måtte på en pelshund som samojed. Jeg vet at ikke alle får like mye pels, men det kan man ikke vite på forhånd så jeg hadde ikke tatt sjansen. Både hanner og tisper får som regel mer pels og også en dårligere/bløtere (mer ullen) kvalitet på pelsen. Tekst og bilde: Gro Moe-Gumø fra avlsrådet første gang i mitt etter hvert ganske lange ”samojedliv” vurderer jeg å klippe ned en hund. Det gjør pelsen enda dårligere, men siden hun er 12 år så spiller det ikke så stor rolle. Jeg gjør det som er best for henne. Det beste å gjøre i forhold til pels på kastrater har jeg fått beskjed av noen som har dette som jobb er å bruke en spesiell sjampo og kam å tynne ulla så godt som mulig istedenfor å klippe. Dette bør gjøres med unge hunder, men som jeg skrev, for meg er dette ikke noe alternativ med Lille nå siden det vil være smertefullt for henne. I følge Regina som er veterinær sjekket hun også opp dette med at man reduserer sjansen for jursvulster hos tisper ved kastrering som vi sikkert alle har hørt om. Helt nøyaktig fant hun på en hjemmeside hos en smådyrpraksis: ”Ved kastrering før 1. løpetid er risiko for mammatumor (kreft) under 2 prosent. Venter man til etter 1. løpetid øker risikoen til 8%. Etter 2. løpetid øker kreftrisiko allerede til 25%. Etter 3. løpetid er det ikke noe effekt av kastrering i forhold til kreftrisiko.” Jeg vet at det kan være gode grunner til å kastrere, både helsemessige og psykiske, men man må være klar over ulempene også. Jeg har nå kun skrevet om det rent utseendemessige og jeg kunne nok skrevet like mye om andre ting, men det får bli en annen gang. Jeg legger ved et bilde av Lille med ”Løvemanken” sin og oppfordrer alle samojedeiere til å tenke seg godt om før man kastrerer. For noen hunder er dette likevel den beste og kanskje eneste løsningen, da må man bare være forberedt på mer pelsstell. Mitt største problem er at Lille har blitt så ”hårsår” på sine gamle dager at jeg plager henne med kamming og børsting som tidligere var helt ok. For POLARPOSTEN NR.2 - 2014 15 Tekst: Avlsrådet for grønlandshund v/Gisle Uren Feil i stamtavler på grønlandshunder importert fra Grønland Avlsrådet for grønlandshund har i noen år nå jobbet sammen med Katinka Mossin for å få ryddet opp i registreringsfeil som forekommer i stamtavlene til en rekke hunder importert fra Grønland i nyere tid. Bakgrunn for problemet Hundene på Grønland er uregistrerte, men grunnet de geografiske forholdene på øya regnes disse likevel som renrasede grønlandshunder. FCI/NKK har derfor åpen stambok for grønlandshund der det er mulighet for å registrere hunder importert fra Grønland. Når det nå har oppstått tvil eller feil er det dermed ingen originale registreringspapirer å gå tilbake til. Problemet som i noen tilfeller har oppstått er at importerte hunder har blitt registrert som hel eller halvsøsken uten at de i virkeligheten er det. Dette kan være skjedd ved et uhell, ved utilstrekkelige rutiner, eller det kan være en feiltolkning av personen som utfører registreringen. De fleste av hundene importert fra Grønland blir benyttet i avl. De ansees som friskt genetisk materiale fra den opprinnelige populasjonen av grønlandshunder og er derfor interessant for oppdretterne på rasen. Den uheldige konsekvensen av feilregistreringene er at dette kan gi et helt feil grunnlag ved beregning av innavlsgrad på avkom etter disse hundene. Den utløsende årsak er hvordan foreldrene til de importerte hundene angis. Det ser ut til å være brukt tre hovedmetoder for dette i de siste 20 årene. Disse er beskrevet her: 1. Hos flesteparten av de importerte hundene er foreldre, besteforeldre etc angitt som Mangler-Stamme_far og Mangler-Stamme_ mor. Dersom en kikker under rubrikken for søsken i dogweb kan en få listet opp 16 en utrolig rekke av hunder som også er registrert med de samme foreldre. Dette gir merkelig nok ikke problemer ved beregning av innavlsgrad. Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er hunden Frøken - NO53271/09 2. Hos enkelte av importene er foreldredyrene listet opp med Ukjent og en tallkode, mens besteforeldre og øvrige ledd er listet opp med Mangler-Stamme_far og ManglerStamme_mor. Hovedproblemet her er at tallkodene som er gitt ikke er unike, men brukes for flere individ. Dette gir problemer ved beregning av innavlsgrad. Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er hunden Bruno Gajo Dep Nr 3/03 - 08604/03 3. I tillegg forekommer det at foreldredyrene har fått en kombinasjon av et navn og en tallkode, som da gjør dem til unike individ i dogweb. Dette skjer trolig som følge av at importøren til en viss grad har greie på foreldredyrene på Grønland og dermed har oppgitt navn på disse. Et eksempel på en slik stamtavle i dogweb er hunden Mimi Dep Nr 3/02 - 08781/03 Hunder hvor feil slektskap er registrert Etter å ha gått gjennom stamtavlene til hunder importert fra Grønland i perioden 1990 -2012 har vi funnet en følgende hunder der det er registrert feil slektskap. Gruppe 1 Bruno Gajo Dep Nr 3/03 - 08604/03 ble registrert hos NKK med følgende foreldre: Far: Ukjent - OK03025, Mor: Ukjent - OK03026. Numrene på disse foreldredyrene er tydeligvis laget for Bruno og fungerer greit så langt. Senere ble tre hunder brakt til Norge etter først å ha vært registrert i Danmark. Når de kom hit med sin DKK-stamtavle tok NKK enkelt og greit i bruk Brunos foreldre på nytt for flere av dem. Dette har gitt en del problemer når hundene brukes i avl. Disse hundene er: Zero - DK16836/2002 - Har fått Brunos far, men er ikke i slekt. Bjørk - DK16833/2002 - Har fått begge Brunos foreldre, men er ikke i slekt. Ulf - DK16832/2002 - Har fått begge Brunos foreldre, men er ikke i slekt. En tilleggskomplikasjon er at Bjørk og Ulf faktisk er søsken. Men de er IKKE søsken av Bruno eller Zero. I tillegg er Bjørk og Ulf avkom etter tispen Chris - DK16830/2002. Dette har NKK tidligere fortalt hundenes eier at de ikke kan rette opp, til tross for at man vet hvem som er mor. Dette skyldtes visstnok at de har en dansk stamtavle også. Den beste løsningen for dem direkte er vel at de står med felles ukjente foreldre, til tross for at man da mister tilknytningen til Chris og andre individ fra hennes linje ved senere avl. Det mest vesentlige er likevel å bli kvitt det fiktive slektskapet mellom Bruno, Zero og Ulf/ Bjørk. Det har begynt å komme en del avkom etter disse hundene og etter hvert krysninger mellom avkommet igjen. Dette medfører at vi sliter konkret med feile innavlsgrader her. Gruppe 2 I tillegg vet vi at samme feilen er gjort med: Kiinnaalik Dep Nr 1/01 - 15166/01 og Qerni Dep Nr 1/01 - 15163/01 Disse to importene står oppført som helsøsken etter Ukjent OK01088 og Ukjent OK01089. Disse to hundene er ikke i slekt. De kommer fra to forskjellige oppdrettere på Grønland og ble bevisst valgt ut for å kunne kombineres med hverandre. Importøren står som oppdretter på begge to, men dette stemmer heller ikke. Vi har ikke mange avkom etter disse. Det er vel egentlig bare en tispe som har blitt benyttet i registrert avl. Og så vidt vi vet er det ingen av hennes avkom som kommer til å bli benyttet videre. Dermed er det muligens ikke like viktig å rette opp i dette, men om det er mulig er det fint om det gjøres. I dogweb står utrolig nok også disse to grønlandshundene oppført som helsøsken til Qerni - OK01087, som er en islandsk fårehund. Det virker dermed som om den islandske fårehunden også har fått oppgitt Ukjent OK01088 og Ukjent OK01089 som sine foreldre. Hvordan fungerer dette i praksis? For å få forståelse for effekten dette har kan det være verdt å se på to eksempler der disse hundene inngår. • Paringen mellom N UCH NVV-11 Zero og Tinka’s Tøffel (som har ovennevnte Bjørk som farmor og Ulf som morfar) har ifølge NKK en innavlsgrad 6,25 % Korrekt innavlsgrad på denne paringen er 0 %. • Når det så planlegges å kombinere en av valpene fra ovennevnte kull Tinka’s Xotic med NUCH Tinka’s Ulvar (som har ovennevnte Bruno Gajo som far) vil eventuelle valper ifølge NKKs dogweb få en innavlsgrad på: 6,348%. Korrekt innavlsgrad skal være 0,098%. Innavl er vanligst definert som avl på individ som er tettere beslektet en gjennomsnittet på rasen. Innavlsgrad er en beregning av slektskapet mellom to individ som regel beregnet ut i fra deres forfedre i et gitt antall generasjoner bakover. For grønlandshund er gjennomsnittlig innavlsgrad for perioden 2001-2010 på 3,8%. POLARPOSTEN NR.2 - 2014 17 Informasjon fra styret Styret har hatt to møter siden årsmøtet mai 2014. På disse møtene har vi konstituert oss og startet arbeidet med samlinger, nettsider, tillitsmannskonferanse, retningslinjer og å samle utvalg og avlsråd. Ulf Zero Dette er beregnet på bakgrunn av samtlige 202 kull som er registrert i perioden. Det vil si at takket være feilene i stamtavlene beregnes begge disse kullene til å ha innavlsgrader langt over gjennoms-nittet for rasen mens den egentlige innavls-graden er tilnærmet 0. Avlsrådet for grønlandshund anbefaler å ikke overstige rasens gjennomsnittlige innavlsgrad vesentlig. NKK fraråder paringer med høyere innavlsgrad enn 6,25% (paring mellom søskenbarn) og nekter nå å registrere kull med innavlsgrad høyere enn 12,5% (paring mellom halvsøsken). Paring mellom foreldre og avkom eller mellom helsøsken gir innavlsgrad 25%. Opprydding i stamtavlene Som utgangspunkt tok Katinka som eier kontakt med NKK for å rydde opp i det hun trodde var en enkel sak. Dette viste seg å ikke stemme og NKK foretok ingen endringer. Deretter var det avlsrådets tur og vi henvendte oss til NKK både pr telefon og pr e-post uten at saken løste seg. Neste skritt var å gå gjennom NKKs veterinær Astrid Indrebø. Jeg tok i 2011 kontakt med henne og hun var svært overraskete over at feilene hadde oppstått og at de ikke var blitt ryddet opp i. Dette burde være en enkel sak å rette mente hun. Hun henvendte seg videre til registreringsavdelingen, men ingenting skjedde. I forbindelse med arbeidet med RAS høsten 2013 skrev jeg et avsnitt i RAS om dette problemet og at NKK ikke hadde klart å rette opp i det. Tilbakemeldingen fra NKK i januar 2014 var da at vår RAS ikke ville bli godkjent så lenge dette avsnittet sto. Jeg argumenterte tilbake at avsnittet ville bli stående inntil feilene var rettet. Jeg fikk lovnad om at NKK skulle ordne opp i dette hvis jeg sendte saken inn på nytt. 18 Bjørk Saken ble sendt inn på nytt i februar 2014 og i mars fikk vi følgende svar fra registreringsavdelingen i NKK. • Oppgitte hunder med Dep og Reg nr er sammenslått, altså kun Reg nr. ( betyr at hund ligger kun engang i vårt system). • Hunder som er først registrert i en annen( eks DKK) klubb må ta endringen i opprinnelse klubb. ( Eier av hund må først gjøre endringer i opprinnelse klubb før NKK kan endre i vårt system). • OK nummer feilene er en større prosess, derfor vil endringene bli gjort etter hvert. NB hvis du kan dokumenter at noen av foreldre dyrene er samme for hunder som er dep’et ( innskrevet) inn, så er det fint om du sender inn. ( dette blir den store jobben med å sørge for OK nr ligger med riktig informasjon og få laget Ok nr der det mangler). • Innavlsprosent for hunder innskrives kan dessverre aldri bli helt korrekt. ( Innavlsprosent bergenes etter slektslinjer bakover og slektskap mellom hunder, når en hund kommer inn i systemet uten foreldre og søsken er det ikke mulig å få korrekt innavlsprosent. Altså det kommer ikke frem om hunder er i slekt før vi har en stamme bakover på dem). Bortsett ifra at stamtavlene fra DKK er riktige og har vært det hele tiden, kan det se ut som om NKK endelig har begynt å nøste litt i saken. Vi er svært spent på resultatet og avlsrådet vil fortsette å følge med og purre på NKK om det ser ut til at saken stopper opp. For å få utgitt RAS innen en fornuftig tidsfrist har vi valgt å redigere bort deler av de ømtålige avsnittene slik at denne kamelen ikke blir for stor for NKK å svelge. 1) – Konstituering Styret er fulltallig og har følgende oppsett: • Leder: Øyvind Aas • Nestleder: Tone-Lise Olaisen • Sekretær: Marit Ånes • Kasserer: Tine Solbakk • Styremedlem: Kristin Bjørndal • Vara: Kristina M. Fremstad • Vara: Åshild Kolbu 2) – Nettsider En prosjektgruppe bestående av fire stykker er satt ned for å arbeide med å få klubbens hjemmesider oppdatert med all informasjon. Webarbeidet fordeles på flere, men hovedansvarlig som webmaster er Marius Foldøy. Vi kommer tilbake med mer informasjon om nettsidene når de er klare til publisering. 3) – Samlinger og terminliste Fullstendig terminliste presenteres et annet sted i bladet, men styret har satt opp fullstendig liste for 2014 og 2015. Det legges vekt på at høst- og vintersamlingen som er fellessamlinger legges til steder der reiseveien blir kortest mulig for alle. Noe som er en utfordring, men vi forsøker å fordele reisevei så godt det lar seg gjøre. Samlingene skal være lavterskel, både økonomisk og aktivitetsbasert. 4) – Tillitsmannskonferanse Styret ønsker å gjennomføre en tillitsmannskonferanse i løpet av høsten. Det er sendt ut invitasjon til alle tillitsvalgte i klubben med forslag til datoer. Tillitsmannskonferansen er et svært viktig verktøy for å lage gode arbeidsforhold, skape bedre kommunikasjon ut til medlemmene og en hel helg med workshop og gruppearbeid har tidligere vist seg å være svært fruktbart for kreative ideer og prosesser i klubben. 5) – Kommunikasjon Styret ønsker å sende informasjon fra avlsrådene og fra andre utvalg til alle medlemmer en gang i måneden som et nyhetsbrev og et tillegg til Polarposten. Spesielt dokumenter som er for store til å publisere i sin helhet vil bli distribuert på mail. Det er derfor svært viktig at medlemmene dobbeltsjekker sin mailadresse i DogWeb, da det er den som er grunnlaget for utsendelsene. 6) – Lokalkontakter Flere steder i landet har allerede lokalkontakter som fungerer svært bra. En lokalkontakt er en lavterskelmåte å bidra til klubbens utvikling og levedyktighet. Man kan arrangere turer, være et kontaktpunkt for videreformidling av informasjon, sette i gang treninger etc. Vi har søkt etter lokalkontakter i Osloområdet og det sentral Østland og fått svært god respons. Styret takker for entusiasmen! Kontaktinformasjon over de ulike lokalkontaktene blir lagt ut på klubbens Facebooksider og hjemmeside så raskt som mulig. Oslo, 8/5-2014 Nestleder Tone-Lise Olaisen For styret i Norsk Polarhundklubb POLARPOSTEN NR.2 - 2014 19 Tekst: Stuart Winterton, kennel sledog Bilder: Stuart and Yulia Titovets Greenland Dogs in the United Kingdom My partner Nicola Singh and I got our first Greenland Dog When it was time for us to import another Greenland Dog ‘Otis’ in 2003 from what was then the UK’s best established to help to widen the gene pool, we had no hesitation in and most successful breeders, Janetta Parkyns and Pat & going back to our friends Kristin and Odd and we were very Steve Phillips of Seacourt Kennels. Otis was soon followed excited when they told us of their plans to breed ‘Numa’ by his half brother ‘Grit’, both of which are still with us here (Nor Ch Qornoq’s Arctic Qimas Qaumaneq) to their male at home. ‘Jerv’ (Suna-Saniks’s Polar Jerv). This mating combined some excellent lines with exceptional temperaments and When researching the pedigrees of the Greenland Dogs in pedigrees that have not been in the UK before. Puck came the UK, we were very keen on the lines that the Seacourt to join us in July 2012 and settled in immediately. Even now Kennel had imported from around Europe and from despite his large size, he seems very much like the puppy Norway especially. One bitch in particular stood out to us of the kennel as he is a real clown and is never in a bad which bred by Kristin Bjørndal of the Tasermiut Kennel. mood. Tulluq av Tasermiut arrived in the UK in 1999 in whelp, with In recent years, there have been pulling to some of our Greenland a number of very nice Greenland 2 puppies ‘Chuck’ and ‘Bonnie’ being born in quarantine. Just as was the case with Java, the number one thing Dogs with both Java and Puck going Dogs born in the UK and some more Tulluq is behind the breeding of both Otis and Grit. Back that we look for in choosing a new puppy or indeed if along to the final organised event of excellent examples imported from then, the rules surrounding the importation of dogs into we are planning a breeding ourselves, is an excellent this past season which is run by a countries such as Norway, Sweden the UK were very strict with dogs having to spend 6 months temperament. This is something that we felt could do with very keen group of Alaskan Malamute and Poland so the future of the breed in a quarantine kennel before they were eventually allowed a little improvement in some of the Greenland Dogs in enthusiasts who also welcome the in the UK is bright with a wide and to go and live with their new families. This regulation was the UK and with the reputation that the Tasermiut kennel other sled dog breeds along to take high class gene pool. And it is kennels put in place to make sure that the UK, being an island has in the UK and around Europe, we are very happy to be part. Puck in particular was very such as Tasermiut that we have to nation, maintained its status of being free of rabies. linked with them. keen and pulled over 500kg at his first thank for putting their faith in us by The dogs generally coped very well during their stay in the attempt so we look forward to going allowing their Greenland Dogs to quarantine kennels and the staff that worked there were back next season and seeing how come and live in this country. very helpful but it was expensive for the new owner of the With the relatively warm climate of England and the lack they do. We start their training with a dog and therefore they always tried to ensure that they of any real wilderness, there are not any long distance car wheel and tyre hooked on behind Nicola is the treasurer of the only imported the very best dogs. sled races. The racing here is with three wheeled carts weighing around 20kg, just to get Greenland Dog Club of Great Britain consisting of short distance sprints of around 5 kilometres them used to pulling a dead weight. and I am the club secretary and we These quarantine rules were changed considerably in 2001 only which we feel is more suitable to the lighter breeds It’s a different discipline for the dogs also fulfil a number of other roles when the United Kingdom joined the Pet Travel Scheme such as Siberian Huskies and hounds. We train with having someone they can see in front within the club. Between us, we which had been introduced in much of Europe the previous our dogs in harness in the countryside near to where we of them asking them to pull towards also write weekly columns for the year, and provided that a dog being imported into the UK live but do not compete in the races. We work with our them rather than someone sitting two weekly dog publications being had a vaccination against rabies, they could spend their 6 Greenland Dogs and Alaskan Malamutes together with behind them on a cart pulling away Dog World and Our Dogs. Under our month quarantine period in the country where they were both of our breeds having excellent working backgrounds. from them. Then in the show ring, kennel name Sledog (www.sledog. born before coming to the UK. This rule change made the we expect them not to pull too much com), we have been the UK top importation of a dog so much easier and when we were As well as working our dogs with the carts, we also so they have to be good at everything breeders of Greenland Dogs for the looking to import a Greenland Dog ourselves, we had no compete in dog shows all around the country. As with and hopefully they pull in the right past two years. We own the current hesitation in going back to the Tasermiut Kennel now run much of Europe, there are not many Greenland Dogs being direction each time! top stud dog ‘Grit’ (Seacourt Stardust by Kristin Bjørndal & Odd Lund, to ask about the possibility shown in the UK but we enjoy showing ours and both Java of buying a puppy. We were delighted when they agreed and Puck have excelled in the show ring. Java is still the More than anything though, all of our record holder for the most dog show and they told us about their next planned litter between only ever female Greenland Dog to have won best of breed dogs live with us as a family and stay wins including a record breaking run NUCH Jack and Racystar Vega Viking. These are two very at Crufts which she did at her first time at the show in 2012. with us until the end of their days. of six successive best of breed awards nice dogs and which have some beautiful dogs behind And this year at his first time at Crufts, Puck won best of The older dogs do not do so much at Crufts. We own the top brood bitch them, also complimenting the dogs we already had in our breed so it is certainly Kristin and Odd’s lucky show! work anymore but they are excellent ‘Suni’ (D’Suinni Severska Saga at pedigrees. ‘Java’ (Arabica av Tasermiut at Sledog) was 20 We have recently introduced weight Øverst venstre: Java (Arabica av Tasermiut at Sledog) Øverst midten: Puck (Jester Sledog av Tasermiut) at Crufts, foto Yulia Titovets Øverst høyre: Java (Arabica av Tasermiut at Sledog) nederst: Puck (Jester Sledog av Tasermiut) testing weightpull at Sledog). Grit is also the breed company and teach the younger dogs Sledog), the top Greenland Dog for born in November 2009 and arrived here the following In addition to showing, we take our dogs back packing good manners. Puck lives with a 12 2013 & 2012 ‘Java’ and last year’s top autumn. I travelled to Denmark to meet Kristin & Odd which they enjoy very much and it always amazes me how year old male Malamute who he is puppy ‘Puck’. and to collect Java before bringing her back to the UK by well they manage with such heavy weights on their backs; inseparable from and who he has ferry which was a very exciting time. Java settled in very they really are incredibly strong. learnt so much from. Stuart Winterton well and she lives here with one of our homebred Alaskan Sledog Malamutes ‘Nate’ who is the same age. www.sledog.com POLARPOSTEN NR.2 - 2014 21 Tekst og bilder: Vibeke Lothe Utstilling og årsmøte 2014 I fantastisk vårvær ankom vi Fagernes camping, helgens agenda var utstilling(som tilskuer) og årsmøte. Vi ble først møtt av en helt utrolig vennlig og serviceinnstilt dame nemlig campingplassens eier. Jeg fikk beskjed fra flere medlemmer at campingplassens ansatte må få masse skryt og det har jeg ingen problemer med å gi. Utrolig bra service. Campingplassen i seg selv var heller ikke noe i veien med. Den ligger i flotte omgivelser med nye og moderne fasiliteter. I disken lå en brosjyre med god oversikt over alle turene i distriktet, det ble da enkelt å få seg noen flotte turer før hjemreise. Utstillingsringene ble plassert rundt bobilen. Noe som passet greit, da rakk jeg å ta meg noen vannslurker innimellom alle bildene uten å gå glipp av noe. Plassen vrimlet av flotte polarhunder av alle fire rasene, sløyfer og vompølser ble delt ut i massetall. Magnus, Laila og Åshild jobbet som noen helter, all ære til dem for en fantastisk helg. Jeg lar bildene fortelle resten. 22 POLARPOSTEN NR.2 - 2014 23 Tekst: Vibeke Lothe Referanse: Merial Beskytt hunden din mot flått- og borrelia-smitte Klubbens hjemmesider Lokalkontakter Flåttsesongen er i gang og flesteparten av hundene våre har fått en eller annen form for beskyttelse mot disse krekene. De to siste årene er det kommet noen nye produkter på markedet, jeg tok derfor en prat med veterinær Regina Bock om flått og borrelia-smitte. Det er dags å vurdere om hunden din skal vaksineres mot borrelia, eller om det holder med flåttforebyggende behandling, forteller Regina. Flåttsesongen starter nemlig straks temperaturen viser plussgrader. Norske hundeeiere finner hvert år massevis av flått på hundene sine, og med flåtten kommer risikoen for borrelia, som kan gi feber, smerte, halthet og nyreproblemer hos hundene. Det anslås at mellom 20-25% av norske flått bærer borrelia-smitten, og det er derfor en god idé å forebygge før sesongen starter. Klubbens hjemmesider er under utvikling og vil om kort tid bli relansert med oppdatert informasjon. Her vil RAS ligge, hannhundliste, valpe- og oppdretterliste, info om samlinger og ellers alt medlemmene trenger å finne ut av. Dersom noen har ønsker eller bidrag til hva vi bør ha på våre hjemmesider, kan de kontakte enten webmaster Marius Foldøy på marius@foldøy.no eller nestleder Tone-Lise Olaisen på tonelise@ne.no. Norsk Polarhundklubb har flere lokalkontakter rundt omkring i landet. Disse lokalkontaktene kan alle medlemmer ta kontakt med og de vil videreformidle eventuelle spørsmål og informasjon om klubb og rasene våre. I tillegg arrangerer de turer og andre aktiviteter for polarhunder i sitt nærområde. Så snart termometeret viser plussgrader, begynner flåtten å bli aktiv nesten overalt i Norges land. Har man hund, er det derfor nå man skal begynne å vurdere om hunden er godt nok beskyttet mot flåttangrep og ikke minst den farlige borrelia-bakterien, forteller veterinær Bock. ”Man anslår, at opp mot hver femte flått i Norge er infisert med borrelia. Ved flåttbitt kan smitten overføres til hunden, og det kan medføre feber, smerte, halthet og i verste fall kroniske nyreproblemer hos den smittede hunden.” 24 Informasjon fra styret Borrelia er en av de hyppigst forekommende infeksjonene i Norden. Både antallet flått og borrelia-infeksjoner stiger over mesteparten av Nord-Europa, forklarer Bock og fortsetter: ”Det er derfor alltid en god idé å gi hunden flåttforebyggende behandling, og dersom hunden ferdes jevnlig i skog- og naturområder, hvor der er mange flått, kan man overveie å vaksinere hunden mot borrelia.” En god forebyggelse begynner innen flåttsesongen starter. Flåttsesongen varer fra frosten slutter til frosten setter inn igjen. Når gjennomsnittstemperaturen er ca. 5 grader aktiveres flåtten. Får flåtten sitte på hunden i mer enn 24-48 timer, er det risiko for at hunden smittes med borrelia, såfremt flåtten er infisert med bakterien. Skal man forebygge mot flått, er det en god idé å starte innen sesongen begynner. Ved vaksinering mot borrelia er det viktig at hunden får mulighet til å utvikle antistoffene som er nødvendige for å motstå overføring av bakterien fra flått til hund. Dette tar ca. 7 uker, forklarer Bock og fortsetter: ”Den som vil unngå borreliasmitte hos hunden i sommer, må forbygge i vinter” I 2013 kom Trilyme, den første vaksinen mot Borrelia. Ved første vaksinasjon må hunden få to injeksjoner med 3 ukers mellomrom. Det er først 1 måned etter siste injeksjon at antistoffene har fått sin fulle virkning. Det anbefales derfor å vaksinere i god tid før flåttsesonger begynner. Deretter vaksineres hunden årlig, men da kun med en injeksjon informerer Bock. Ikke glem beskyttelse Det er fortsatt - til tross for vaksinasjon - en god idé å ha beskyttelse mot flåttangrep. Flått kan være bærere av andre overførbare sykdommer og vaksinen beskytter kun mot borrelia. I år ble tyggetablettene Bravecto godkjent her i Norge. Bravecto er aktiv mot flått og lopper i 12 uker. Bock sier at flåtten må feste seg til hunden og vil få i seg de dødelige virkestoffene gjennom hundens kroppsvæsker. Begynnende effekt er innen 12 timer etter at flått (I. ricinus) har festet seg. Hvis noen er interessert i å lære mer om flått og borrelia har Merial laget en informativ brosjyre om dette, denne kan hentes hos enhver veterinær avslutter Regina Bock. Websidene designes og programmeres av Hjelseth Computers. Hjemmesiden er klubben viktigste redskap og informasjonskanal og det er viktig at innholdet gjenspeiler eksisterende og potensielle medlemmers ønsker og behov. Terminliste 2014 12. – 14. september - Høstsamling 27. september - Utstilling Midt-Norge Tillitsmannskonferanse 2015 Rørosløpet 7. mars – Samojedsamling 13. – 15. mars – Vintersamling Midt-Norge 1.-3. mai – Årsmøtet Fagernes 26. september – Utstilling Midt-Norge Utstilling Midt-Norge, 27.september Gratis foredrag på lørdag etter utstillingen, det blir servert sodd m/tilbehør og dessert kr 150,pr voksen/ kr 75,-pr barn Hvis du har lyst til å være lokalkontakt, vennligst ta kontakt med Tone-Lise Olaisen på tonelise@ne.no eller mobil 479 33 054. Å være lokalkontakt er en flott måte å engasjere seg i klubben på. Lite pes og mye moro! Følgende lokalkontakter finnes i dag Distriktskontakt Møre og Romsdal: Håvard Farstad, tlf 930 66 767 Distriktskontakt Sør-Trøndelag: Line Buan, tlf 970 85 954 Distriktskontakt Nord-Trøndelag: Solfrid Bolkan, tlf 450 38 849 Distriktskontakt Telemark og Buskerud: Heidi Storsveen, tlf 408 56 902 Erlend Langbach, 971 31 010 Distriktskontakt Oslo: Tone-Lise Olaisen, 479 33 054 Distriktskontakt Trysil: Krister Halvarsson, +46 722249428 (påmelding til denne kommer senere) Prøving av utstyr Grilling fredag kveld Mulighet for parkering av vogn/bobil/telt på plassen Dommere: Per H. Nymark: Samojed og Siberian Husky Eli Marie Klepp: Grønlandshund og Alaska Malamute POLARPOSTEN NR.2 - 2014 25 Tekst: Laila og Magnus Nordås Bilder: Familien Nordås og Tor Atle Liland Påsketur på Hardangervidden med hunder og telt Familien Nordås bestående av far Magnus, mor Laila, Rose enig i, så vi hørte noen små bjeff og litt sår piping. Erling 20 år, Maria 16 år, Anfinn 14 år og tre samojed- Når vi åpner teltdøren løfter hun den ene foten og ser hunder. Sofus og Rose på 5 år og lille Prince på 10 måneder bedende på oss ”voff, jeg har sikkert litt vondt i foten, dro på tur. I tillegg var onkel Tor Atle og onkel Dag Einar så jeg må få komme inn, voff”, og det fikk hun. 1: Det går mot kveld. Foto Tor Atle Liland 2: Vi mangler en hund så Maria er hun god nok. 3: God natt! Maria, Prince og Anfinn 4: Dette bilde er utsikt mot Hallingskarvet fra teltet. 5: Lunsjpause 6: En til leir 1 2 3 4 5 6 med. Turen gikk tur/retur Halne – Finse. Etter biltur frå Bergen, pakking av sleder, pulker og sekker var vi klar til Fra Halne til Finse overnattet vi to ganger. Den eneste avgang klokken 16.08. ”skumle” utfordringen vi hadde med hundesleden var Turen startet med en del stigning så det gikk ikke så fort. bakken til ett vann. Den var nesten loddrett. Vi måtte ta Alle gledet seg og hundene var helt i hundre. Rose og Sofus bakken rett ned, skråkryssing i loddrett bakke går ikke dro en slede, og siden Prince var for liten dro Maria den med hundeslede. Det endte med at Magnus satt seg på andre. Det fine med telting om vinteren er at det er lett å bremsen hele veien ned. Det kan hende att det bremset finne flate plasser til teltene. Rundt klokken nitten stoppet farten, men det virket ikke sånn. Verken for han som satt vi for dagen og slo leir. Da middagen var klar kom Tor Atle på eller for de som så på. Den samme bakken var tung med hver sin ølboks, det forklarte litt av den tunge sekken hjem også, men ikke skummel. Da dro hundene sleden, hans. mens Erling og Maria gikk bak og dyttet(uten ski). Etter en kald natt med minus 28 grader opprant neste dag Vi overnattet på Finsehytten fra mandag til tirsdag. Det med strålende sol og en del minus grader. Å tusle rundt syntes ikke hundene noe om. ”Hallo, hallo, hvorfor skal vi på Hardangervidden med telt er ganske ålreit. Det er bare ligge her i skistallen i bur, se å få satt opp teltet nå da. Voff, å gå så langt man gidder og så sette opp teltet og lage seg voff, vouoouoouoouoou!” mat. Med det været som denne påsken imponerte med var det helt fantastisk. Hundene våre er av rasen samojed. Dagen etter var været fortsatt helt fantastisk, og vi startet De har ett fantastisk gemytt, men er ganske sta. Så når returen til Halne. Rose, som er den beste dra hunden bakken ble for bratt eller lang stoppet de hele sleden og vår, var sliten nå. Så latsabben vår Sofus, tok ansvar ventet på litt menneskelig skubbehjelp. og gjorde en super jobb. Etter at vi hadde besteget den ”skumlebratte” bakken, var det nok og vi slo leir. Etter Prince som bare var ti måneder måtte begrenses i draget. middag kom Dag Einar frem med sjokoladekake til kaffen, Det var ikke lett. Når han skulle få prøve seg litt, endte mmm deilig. det med at han dro alt alene. Ok, vi prøver snørekjøring, Dagen etter nådde vi frem til bilene. Det var bare Prince og Magnus. Obs, obs, Magnus er jo tyngre enn skjærtorsdag, men vi hadde andre forpliktelser som ventet sleden(spesielt dratt på magen). Vi slipper han løs. Å, på oss resten av påsken. nei, heller ingen god plan. Først tar han en tur inn i 26 slededraget, så rett over skiene til Erling, Anfinn og Maria, Gode tips for til slutt å prøve å stå bakpå skiene til Dag Einar, rett og Planlegg tur og pakking på forhånd (Noen av oss hadde full slett kaos. Vi endte med å veksle mellom å ha han løs og sekk og full pulk, kun med personlig utstyr) i draget. Til denne turen hadde familien Nordås kjøpt seg Fordel fellesutstyr (det gikk stort sett i sleden). nytt telt. Svalbard seks camp. Der var nok plass til fem Del reinskinn i to – passer supert som ekstra isolasjon mennesker og tre hunder. Ja, vi vet at det er polarhunder, under skuldre og rygg (-28 er kaldt). som godt kan sove ute, men vi legger ikke ut gratis Engangs tåvarmere: fotvarmere. Den ene dagen tenkte vi at hundene kunne • i skiskoene under leirlaging være utenfor mens vi lagde og spiste middag. Det var ikke • i ullsokker/duntøfler inni teltet. • I skiskoene under leirrydding POLARPOSTEN NR.2 - 2014 27 Tekst: Ralf Campbell Bilder: Kennel Olybka 1: BIR og BIM. INT N HR UCH French-Touch de Sanna Gourska og N UCH Rajumas Cita 2: Ann-Magritt Antonsen i farta 3: Barn og hund Knut Nystrand som et hederlig unntak. Nå skulle jeg få prøve en selv, og det så jeg frem til. Klokken 9.30 gikk starten. Den 10 kilometer lange løypa var passe variert, først 3 km flatt, så en 2 km bratt mote etterfulgt av 3 km flatt på toppen, og til slutt 2 km med utforkjøringer. Det var mange deltakere, flest i 1-spann. Devina jobbet meget bra, og kunne ikke bebreides for at vi ikke klarte 60 minutters-grensen. Med nærmere 100 kilo på slep (inkludert pulk) er det grenser for hvor mye en 20 kilo tung hund klarer å løpe i motbakkene. Hun gjorde så godt hun kunne, og var like blid etterpå. For meg var det en interessant opplevelse. Samojedutstilling på Merket 22.mars 2014 Først vil jeg takke Norsk Polarhundklubb for en hyggelig invitasjon til å dømme samojedhund, samt en interessant meningsutveksling i forkant om RAS, og ikke minst, en veldig trivelig utstilling på Golsfjellet. Merket ligger flott til og har et vertskap som yter utmerket service. Der hadde klubben lagt alt til rette for at deltakerne skulle trives. Det gjorde undertegnede også! Fredag kveld var det felles middag, etterfulgt av kjørermøte. Jeg merket fort på stemningen og praten rundt bordene at her var det friluftsfolk som var glade i å ferdes ute i skog og fjell sammen med sine firbente turkamerater. Det var mye snakk om morgendagens løp, og det syntes jeg var veldig positivt, for rasen er jo i utgangspunktet en brukshund! Nå skulle de neste dag være med på en konkurranse for å teste hundenes løpsstyrke, og noen timer senere delta på en utstilling for å få tilbakemelding om eksteriøret og mentaliteten var i overensstemmelse med rasestandarden, som igjen er basert på de beste brukshundene i span- 28 nene til Scott og Nansen for hundre år siden. En fin kombinasjon! Det er feil å snakke om en «brukshundtype» og en «showtype». Det skal bare være èn type, og det er den som har anatomiske forutsetninger for å kunne fungere som trekkhund. BIR-hunden skal være den som – hvis den har den rette mentaliteten og er godt trent – ideelt sett er best i spannet. Lørdag morgen opprant med strålende vær, noen få minusgrader og skarpt føre. Jeg hadde uttrykt ønske om en uhøytidelig personlig test av samojedhundens trekkegenskaper, og hadde fått låne Devina, en tispe som ikke skulle stilles ut, og som tilhørte Christina G. Johansen, dommerelev i utstillingsringen senere på dagen. Jeg har tidligere kjørt alle de tre andre polarhundrasene i konkurranse, mine egne siberian huskies, alaskan malamuter som jeg fikk låne av Svein Tore Bø, og grønlandshunder av Katinka Mossin, men ikke samojedhunder. På 80- og 90-tallet var det ikke mange å se i sporet heller, med Utstillingen begynte klokken 12. Været var like strålende, og ringen romslig med et underlag av hard skaresnø som det var lett å løpe på. Fire valper var påmeldt, alle i 6-9 mndr-klassen. Vinner var en hann, Chief of Iroquoise Washakie, eier Lise Pedersen Rånes og Lars-Peter Rånes, og BIM en tispe First Party Girl of Serako Maybitso, eier Nina Kristin Lykkjevegen. Begge valpene var meget velbygde, med effektive bevegelser, passe store og med pels som forventes på dette alderstrinnet, men førstnevnte med litt bedre fraspark. Kvaliteten på de 12 voksne hannhundene varierte sterkt, og premiene fordelte seg som følger: 5 med «Excellent» derav 2 med CK, 4 med «Very good» og 3 med «Good». Alle hadde utmerket gemytt, ingen viste aggresjon mot andre hannhunder (det skal slås hardt ned på), ingen var for store eller for små. De fleste hadde godt skåret hode, ikke mye lyse øyne var å se, pelsen hadde god struktur, og de var i relativt god form. Av anatomiske feil var det flere som gikk igjen i kritikkene. Noen hadde for lang eller kraftig kropp, eller var for trange i bakbensbevegelser, for løs i fronten, hadde slapp overlinje, for åpne vinkler, svak mellomhånd eller flate, sprikende poter. Den beste var til gjengjeld virkelig god, INT N HR UCH French-Touch de Sanna Gourska, eier Berit Aas. Gourska var en flott han- nhund med utmerkede proporsjoner, maskulint velskåret hode, mørke øyne og korrekt uttrykk, godt kjønnspreg, sterk, velbygget kropp, velplassert kryss og god haleføring, prima benstamme og tilstrekkelig vinkling, korrekt pels og rasetypiske bevegelser, og ble senere BIM. De 13 tispene var av uvanlig høy kvalitet, og rødsløyfene satt derfor løst. Premiene fordelte seg som følger: 11 fikk «Excellent» og 2 «Very good». Klassene var så gode at jeg hadde ingen ting å bemerke. Det var en ren fornøyelse å se dem i ringen, men samtidig vanskelig å plassere fordi kvaliteten var så jevn. I BTK fikk hele 7 CK, og til slutt sto det mellom fire, to fra AUK-klassen og to championtisper. Vinner og senere BIR ble N UCH Rajumas Cita, eier Gro Moe-Gumø. Cita var av utmerket type, passe stor, med et feminint, velskåret hode og det korrekte «samojedsmilet», velbygget, sterk kropp, godt plassert kryss, god haleføring, sterk benstamme, velvinklet både i fronten og i knær og haser, korrekt pels og effektive, jordvinnende bevegelser. Beste hannhund og beste tispe var utmerkede representanter for sin rase som jeg ikke kunne finne noen direkte feil på. Slik skal en samojedhund se ut, kunne jeg si om begge, men tispen vant fordi hun der og da hadde det ekstra gearet i ringen. To oppdretterklasser stilte, Polarhiet, eier Nina Kristin Eggen og Rajuma, eier Øyvind Fåhne/Gro Moe-Gumø, begge med en gruppe av utmerkede type, med alle rasetypiske trekk, begge fikk HP, og sistnevnte ble vinner pga litt større jevnhet. Det var en meget trivelig samling på Merket, med mange flotte hunder og fin stemning ringside med sporty utstillere som ikke reagerte negativt på blå og gule sløyfer. Jeg ble trygt loset gjennom dagen av Johnny Mathisen som var kombinert skriver og ringsekretær, assistert av dommerelev Christina G. Johansen. Takk for en hyggelig dag! POLARPOSTEN NR.2 - 2014 29 Utgavens Samojed Samojedsiden Tekst: Berit og Øyvind Aas, Kennel Olybka Bilder: Kennel Olybka French Touch De Sanna Gourska Samojeden som kan mer en «bare venstre svinger» Jeg ble oppfordret av assisterende redaktør av Polarposten om å lage en artikkel om Frenchy. En litt vanskelig oppgave, da det ikke alltid er like enkelt å skryte om seg selv, eller ens egne hunder. Likevel forsøker jeg … Frenchy er sønn av vår første import fra Frankrike, Ch Blues Spirit De Sanna Gourska. Vi kom i kontakt med en fremragende oppdretter i Frankrike Nadege Dubois, ved en tilfeldighet for snart 8 år siden. Hun har over 20 års erfaring med samojed, er svært kunnskapsrik, og kjenner sine linjer ut og inn. Vårt fellesskap har vokst gjennom årene, og vi har hatt mange besøk i hennes kennel. Da vi importerte Spirit for 8 år siden, hadde vi lyst til å hente inn nye linjer til Norge, for å kunne starte vårt oppdrett på noe «helt nytt» . Spirit er en fantastisk flott hanne, med særdeles god konstruksjon, og fantastiske jordvinnende lange bevegelser. Han er en arbeidsom herre både sommer og vinter. Vi fikk tilbud om å importere hans sønn «Frenchy» noe som vi gjorde med spenning for fremtiden. «Frenchy» er nå en 4 år gammel hanne, som har trengt lang tid for å kunne utvikle seg til en voksen mann. Akkurat som sin far, og hans brødre og halvbrødre. Han er veldig arbeidsom og målbevisst fremfor sleden. Vinteren 12/13 fikk han godkjent «Mila på Timen» i Sverige. Han var godt trent og var på mange flotte turer i Nordmarka. Målet den vinteren var 5 mils løpet i 2 spann Nordisk, P-løpet. Frenchy og Olybkas Acrobatic Avatar stilte til start i snøkov som var så tett at man knapt kunne se noen meter fremover … De var vel og merke seg eneste samojeder som stilte til start. De jobbet svært godt oppover den tyngste delen av løypa, og lå godt foran tidskjemaet i forhold til løpskravet. Det var derfor svært irriterende at de måtte avbryte løpet ca 2,5 mil. Vær gudene var dessverre ikke på vår side, da det var storm oppe på fjellet. Hundene fant ikke sporet, og føreren hadde ikke sikt frem til hundene. Det eneste fornuftige var å snu og gå samme veien tilbake … Senere på vinteren dro Frenchy og Atar ut på langtur i Rondane. De jobbet som helter og trakk slede med all pikk pakk i 7 dager. Mil etter mil ble tilbakelagt, nok en gang bevisste de at de kunne mer enn bare «være pene» French Touch De Sanna Gourska har en strålende utstillings karriere. Han er utstillings Champion i Norge, Kroatia samt Internasjonal Champion. Dette er noe som ikke kommer av seg selv. På Norsk Polarhundklubbs samojedsamling på Merket, ble han «Beste Hanne» for dommer Ralf Cambell (Norge). Det er jo særdeles moro at dommeren bemerker «det er slik en riktig konstruert samojed skal se ut». Slikt blir en eier rørt av. Tidligere på dagen hadde Frenchy gjennomført «mila på timen» med beste tid, og kunne legge til trekkhundcert i sin samling trofeer. Ikke nok med dette, på kvelden ble han premiert med Norsk Polarhundklubbs vandrepremie fra Kennel Ibur, som «samlingens mest vinnende samojed, utstilling og løp» med 72 poeng og langt foran neste man. Vi er stolte over å få lov til å være eiere av en slik fantastisk gutt. Han er velkonstruert og vakker å se på. Han er vennligheten selv mot alt og alle, samt arbeidsvillig. Så for oss som oppdrettere er han en samojed som representerer sin rase på en fremragende måte. Som Ole Brumm sier «JA TAKK, BEGGE DELER» Tusen hjertelig takk til fantastiske valpekjøpere som har hjulpet oss med Frenchy. Utgavens dypt savnet Tekst: Åshild Kolbu Bilde av: Åshild og Scott Scott Min barndomsvenn Scott var min barndoms samojed. Han ble født i oktober i 1982, 4 måneder før meg. Så kan vel si vi vokste opp sammen. Han var en valp av 8 fra det siste samojedkullet mine foreldre hadde. Hans mor Mjærumhøgda`s Yelica (Nelly) bodde også her hjemme. Hans far het NSUCH Høymarkens D`Watanga. Han var en utrolig snill gutt og lå ved siden av meg når jeg lekte på gulvet, eller fulgte med meg ut i dukkestua mi når jeg var der og lekte. Vi var ofte i skogen rundt barndomshjemmet mitt. Han dro meg gjerne i pulken når jeg var sliten på en ski tur. Scott og vår Golden retriever Lady var som erteris de gikk løse hjemme stort sett bestandig. Fulgte oss rund omkring og passet på oss. Scott var et kjært familiemedlem som alltid lå ved eller på beina dine når han var inne. Min mormor satte alltid så pris på det når det var kalde vinterdager, da kunne Scott varme beina hennes mens hun satt og strikket. Han var en tålmodig og glad samojed, var så lykkelig når vi kom hjem fra barnehage og skole etter en dag i hundegården. Når jeg hadde venner på besøk var han rask til og komme og hilse på, han var glad i folk og dyr hvor en han var. Han hadde også sine sta sider, men hvem har ikke det. Han var tålmodig når vi ungene skulle lære han å hoppe hinder. Hinderet besto av to stoler og et kosteskaft, mere avansert en det trenger det jo ikke å være. Det er så altfor mange minner som strømmer på og tårene med når en setter seg ned og tenker. Scott ble ikke så gammel, rundt 11 år. Han ble syk og derfor måtte vi ta farvel med han litt for tidlig. Men minnene og bildene følger med meg og derfor er jeg den dag i dag så glad i denne flotte rasen. Scott ble stilt 1 gang i 6 -9 måneder valp, uheldigvis hadde han svak HD. Og da ble det ikke mere utstilling på han, men han fikk super bra kritikk. Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/ Øyvind Aas Stikla veien 101, 1866 Båstad