Feedback, egenvurdering og hverandrevurdering
Vest Finmark- Alta
Ved Lillian Gran 3.Oktober 2013

1. Sønnen din har en bemerkelsesverdig evne til å samle nødvendig informasjon fra sine klassekammerater.
Egentlig mener han: Han ble tatt i juks på en prøve.
2. Karen er full av energi og viabilitet.
Egentlig mener han: Det hyperaktive monsteret klarer ikke å sitte stille fem minutter.
3. Fantastisk fantasi! Kan ikke måles med andre I kapasitet til
å blande fakta og fiksjon.
Egentlig mener han: Han er helt klart den største løgneren jeg noen gang har møtt.

Mål i det korte tidsspenn:
•Læreren skal etter samlingen i Alta gå på videre i skoleåret 2013 med glød i blikket og med nye tanker om egen praksis i forhold til vurdering og læring.
Mål i det lange tidsspenn:
•Læreren skal forske på egen praksis og finne ut-
- hvordan læring best mulig skal organiseres
- hvordan elevene skal aktiviseres som læringsressurser i egen læring.
- på hvilken måte tilbakemeldinger, fremover meldinger og feedback best mulig brukes med elevene.

Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og læring ,
Kap. 3 Roller i feedback Feedback i skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger ?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og læring ,
Kap. 3 Roller i feedback Feedback i skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger ?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Olga Dysthe, Klasseromsvurdering og læring ,
Kap. 3 Roller i feedback Feedback i skolen i Hartberg et. al
Lars Løvli, Forsømte sammenhenger ?
Om pedagogikk, danning og utdanning
Eksempler på skoler:
Jar skole: egentrening
Udir
Vurdering for læring nettsted
Forskrift til opplæringsloven
Særlig kap.3
Skrivesenteret
Ungdomstrinn i utvikling
Skoleporten
Fremmedspråksenteret
Den europeiske språkperm
Matematikk senteret
Regning i alle fag
Alle teller
Lesesenteret
Leseopplæring
Lese Los
Kjennetegn på måloppnåelse
Engelsk

(Hattie and Timperley, 2007)
Film: Ivar og Hanne

• Stjerne
Han var blid, hilste på henne, får eleven til å reflektere, han ser eleven, positiv tilbakemelding
• Stjerne
• Ønske
Forberedt seg, forventninger, faglige, lytte, snakke med og ikke til, tydelige tilbakemeldinger, ikke gå i forsvar, kroppsspråk

Coaching
Bistå eleven med pågående støtte.
Ønsket atferd
Definere ønsket tilstand eller oppførsel slik at elevene vet hvor delmålene er og hvordan de kan nås.
Hvor skal jeg?
Feedback
Gi feedback på en slik måte at det skaper bevissthet og motiverer dem til å lære.
Hvor er jeg?
Handlingsplan
Fordi målet er å hjelpe elevene å forbedre seg er det viktig å definere hva elevene trenger for å utføre handlingene som må til for å oppnå ønsket atferd.
Neste steg

1. Arbeide hardt og mye
2. Fokusere på det som er viktig i faget
3. Gjøre dette på en lærerik måte
4. I et miljø som fremmer vekst og læringsglede

• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget
• Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget
= VEKST
RETTFERDIGHET

Roller
Hvem?
Høy grad av elevinvolvering
Tre prinsippområder
Tidspunkt
Når?
Mens læringsprosessen pågår
Innhold
Hva?
Målorientert og balanse mellom ros og råd

Det korte (enkeltøkta: detaljer)
Det mellomlange (noen uker: emner)
Det lange (hele fagløpet)

Korte tidsspenn Mellomlange tidsspenn Lange tidsspenn
(dag for dag, time for time)
Mål: å få flest mulig av elevene med i undervisninga.
Læreren har en plan, men er klar til å fravike denne dersom han/hun ser at det er nødvendig.
(1-4 uker)
Mål: justere nivå og opplegg undervegs og få elevene involverte i undervisninga.
En viktig forutsetning for å skape engasjement i elevgruppa
Har svært stor innvirkning på læring
Middel: involvere elevene i læringsprosessen;
Diskutere læringsmål med dem
Diskutere vurderingskriterier med dem
Diskutere arbeidsformer med dem
Egenvurdering (mens elevene er i læringsprosessen/ undreveis
Medelevvurdering
(Hartberg et al., 2012)
(fra en termin til et år)
Mål: følge prestasjoner og utvikling til klassen og den enkelte eleven over tid for så
å kunne ta større grep dersom utviklinga ikke er tilfredsstillende. (inkl nasjonale prøver og tester)
Middel:
Elevsamtalen/utviklingssamta len

Aug sept
Emne 1 Prøve Vurdering okt nov des jan
Emne 2
Prøve Vurdering
Emne 3 Prøve Vurdering
Emne 4
Prøve Vurdering

For det første så er en forskrift en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov.
For det andre gis forskrifter som regel av Kongen i statsråd eller et departement.
For det tredje kan det være straffbart å overtre forskrifter.

3
2
1

Fagsamtalen
Elevsamtale
Refleksjon med barn
Ukeplaner
Lotus diagram
Underveisvurdering
Hvordan gi bedre underveisvurdering
Ikke bruk men
motivasjon
Vurdering for læring
MÅL
-mål på ukeplanen
Kjennetegn kriterier
Nasjonale prøver
Praktiske metoder
Vurderingshandlinge metodikk
Tid
Korte, mellomlange, lange
Elevens egenvurdering
Elevinvolvering
-hvordan samtale med elevene

Variasjon av læringsmetoder: effekten av undervisningsmetoder
Mandag
Forelesning
Tirsdag
Audiovisuell undervisning/
Medie undervisning
Onsdag
Demonstrasjon
Torsdag
Gruppediskusjon med problemløsning
Fredag
Forelesning
Forberede seg til å undervise andre
Lesing Forelesning Praktiske
øvelser
Forberede seg til å undervise andre
Lesing Elever underviser hverandre
Gruppediskusjon med problem-løsning
Praktiske
øvelser
UNDRING og refleksjon
Demonstrasjon Kreativ læring?

MÅ
L

• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i
- videre utdanning
- yrkesliv
- samfunnsliv
- på det personlige plan
Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Inside the black box (Paul Black og Dylan Wiliam )
(Black, P. og Wiliam, D., 2001)

Input
Output

• Black og Wiliam fullførte forskning på klasseromsvurdering
• Artikkelen konkluderer med at det er bevis for at formative vurdering, vurdering for læring er en viktig funksjon i klasseromsarbeid og utvikling av dette øker kvaliteten på elevenes læring.
• For the full text of the article, go to:

Black og Wiliam fant i sin forskning at læring øker når:
1. Elevene får effektiv feedback
2. Elevene er delaktige i og dermed eiere av egen læring
3. Lærerne endrer sin undervisning i forhold til resultatene på vurderingen
4. Bevisstgjøring i forhold til hvor stor innvirkning vurdering har på elevers motivasjon og selvtillit
5. Elevene vurderer seg selv og forstå hvordan de skal forbedre seg

• Den mest signifikante læringen oppstår i et samarbeid mellom elever og lærer der læringsbehov har en plass.
• For å øke prestasjonene er det avgjørende at vurderings informasjon brukes med studentene slik at de kan forstå og ha en forståelse av eierskap til egen læring.

• Levels of improvements
• Improve teachers
• Teachers can change in many ways
• World of work is chaning
• New jobs today: web designer
• Get better schools: Remove the boys, move it out in the suburbs with private tutors, to become a church shcool
• 1 extra year of schooling = 1,7 year of living
• I have been waiting 30 years for computers to «take over « the classroom

1.
Ha tro på at alle elever kan forbedre seg
2.
Skape læringsmiljø som støtter et samarbeid og partnerskap mellom lærer og elev
3.
Bruke vurdering som informasjon både i undervisningen og i elevens læring
4.
Dele vurderings resultater med elever og skape en tydelig og oppnåelig målsetting for dem
5.
Klargjøre eller konstruere læringsmål med elevene som sikrer at elevene forstår dem
6.
Involvere elevene i egenvurdering og hverandre vurdering og gi dem mulighet til å reflektere over egen læring.
7.
Skape tilbakemeldinger som hjelper elevene å kjenne igjen neste stegene i egen læring og hvordan de skal ta disse stegene.

Effekt på læring

• Gå opp igjen ett år
• Skifte skole
• Lekser
• Egenvurdering
• Nivåinndeling
• Åpen vs lukka romløsning
• God feedback praksis
• Vise eksempel på gode prestasjoner
• Etterutdanning av lærere
• Gi elever ros
(Hattie, 2009)

1. Egenvurdering > 1.44
2. God feedback praksis > 0.72
3. Etterutdanning av lærere > 0.64
4. Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57
5. Lekser > 0.30
6. Gi elever ros > 0.14
7. Nivåinndeling > 0.10
8. Åpen vs lukka romløsning > 0.00
9. Gå opp igjen ett år > - 0.16
10. Skifte skole > - 0,34
(Hattie, 2009)

Vite hva en tilbakemelding er og hva som kjennetegner læringsfremmende tilbakemeldinger

• Hvordan ser er en tilbakemelding ut?
– Karakter (symbol)
– Skriftlig kommentar
– Muntlig kommentar
– Spørsmål
– Kroppsspråk
•
Hva er grunnlaget for en tilbakemelding?
– Elevaktivitet/produkt- skr., mtl., Digitalt etc.
– Feil
•
Når gis det tilbakemeldinger?
– I arbeidet i timene
– Ved større arbeid
– Ved halvårsvurderinger
– I fagsamtalen
•
Hvorfor skal læreren gi tilbakemeldinger?
– effektivisere tilfeldighetene og ineffektiviteten i prøving og feiling som læringsmetode
(Sadler 1989)

Eleven aktiv i egen læring

Raising Standards Through Classroom Assessment

“We all want students who have high expectations of themselves as learners; students who feel confident about their capacity to learn, who set high goals for their learning, and who work for themselves to construct enjoyable, challenging learning pathways to their futures’
(Absolum, 2006)

FORMATIV VURDERING
Om vi tenker elevene som planter...
SUMMATIV VURDERING
Om vi tenker elevene som planter...
Formativ vurdering er det samme som å vanne, gjødsle og gi planten passe næring og sollys til å kunne vokse og utvikle seg. Hvordan planten behandles har direkte innvirkning på plantens vekst.
Summativ vurdering er den prosessen som handler om å måle plantene. Det kan være interessant å sammenligne og analysere resultatene av målingene, men målingene innvirker ikke direkte på plantene.

Input
Output

Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling
= eleven må også vurdere seg selv i det korte, mellomlange og det lange tidsspenn

1. Kort- siktig mellom – lang-
2.forståelse- kompetanse vurdering -
3. kriterier- hvordan bli bedre- neste steg .- de flinke-

1.3-2-1 : korte tidsspenn: undervisnings tilbakemelding
2.ukeplanen: mellom lange- læringsmål: kriterier
3. Logg – its learning- kompetanse mål – lange løp: kjennetegn

•
Språket engelsk, ikke kultur, samfunn og litteratur

• Å kunne skrive
• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)
• Å kunne forstå (lese og lytte)
Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

•
Utfordre elevene
•
Møte motivasjonen til elevene og deres lyster
•
Involvere dem mer: ansvarlig gjøre dem
•
Eierforhold
•
Sprang faglig: nasj. Prøver- forstår ikke
•
Tidlig innsats
Hva kan være et mottiltak for denne påstanden i din klasse?

Holdning og innsats
Motivasjon er avhengig av at elevene har en positiv holdning til læring, og at de opplever at innsats nytter.
Klasseledelse
God klasseledelse fremmer elevenes motivasjon.
Valgfrihet
Elevene er mer motiverte for skolearbeidet dersom de har noe valgfrihet.
Medvirkning

Digitale muligheter?

• Dette synes jeg at jeg fikk til…
• Dette jobbet jeg med å få til…..
• Dette synes jeg var spesielt vanskelig
• Kan du se spesielt på…
• Spørsmål til læreren…..
Å komme elevperspektivet i møte!

Hva er det aller viktigste i å kunne uttrykke seg skriftlig på engelsk?

Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig
• Kunne skrive høyfrekvente ord riktig.
• Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum(simple past) og presens perfektum.
• Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent.
• Kunne opposites, interrogatives
(spørreordene),
• Kunne bøyning av adjektivene .
• Kunne forskjell på adjektiv og adverb.
• Kunne forskjellen på simple present og present continous.
• Kunne there is/was/were it is/was.
• Kunne lage spørsmål med to do i preteritum.
• Kunne de forskjellige pronomen.
• Kunne preposisjoner

Kompetansemål utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i
Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge gjøre rede for trekk ved historie og geografi i
Storbritannia og USA uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng velge ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon kommunisere via digitale medier tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill fra den engelskspråklige verden vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

• Hva er forskjellen:
– Kriterier
– Kjennetegn på måloppnåelse

E
L
S
E
N
G
K
T
L
I
G
M
U
N
Karakteren 2
Eleven…
Trekker ut innhold og detaljer fra tekster og talt engelsk om enkelte emner og dette.
Deltar noe uttrykker egen mening om i samtaler og forteller om faglige og skjønnlitterære emner til en viss grad tilpasset kommunikasjonssituasjonen.
Karakteren 3 og 4
Eleven..
Trekker ut innhold og detaljer fra ulike typer tekster og talt engelsk om enkelte emner og reflekterer over dette.
Tar imot og gir innspill i samtaler og formidler innhold fra faglige og skjønnlitterære emner tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner.
Karakteren 5 og 6
Eleven
Trekker ut relevant innhold og detaljer fra ulike typer tekster og talt engelsk om ulike emner, drøfter og reflekterer formålstjenlig over dette.
Deltar konstruktivt i samtaler og formidler faglige og skjønnlitterære emner på en selvstendig måte, tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner.
Deltar i samtaler med relevant innhold og egne meninger.
Bruker strategier for å føre samtaler videre, forklarer og utdyper innhold.
Bruker formålstjenelige strategier for å føre samtaler videre, utdyper og supplerer med nye innspill.
Uttrykker seg med en viss intonasjon forståelig uttale, et ordforråd som formilder innholdet og en viss sammenheng om kjente emner i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Uttrykker seg med tydelig intonasjon og uttale, et faglig dekkende ordforråd, hovedsakelig god flyt og sammenheng tilpasset innhold, form og mottaker i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Uttrykker seg med god intonasjon og uttale, presist og variert ordforråd, flyt og sammenheng tilpasset, form og mottaker i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Udir

• beskrivelser av kvaliteten på kompetansen i fag.
• utgangspunkt i kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanene.
• utformet på tvers av hovedområdene i fagene for å uttrykke kompetanse i faget som helhet. Kjennetegnene må derfor brukes sammen med læreplanene.
•
Støtte for standpunktvurderingen og skal gi en felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet.
•
Mulighet for lokal konkretisering og tilpasning.

•
Samarbeid mellom kolleger om kompetansemål og kjennetegn kan bidra til en felles forståelse og et felles språk om hva elevene skal lære, og hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Et slik tolkningsfellesskap innebærer ikke at vurderingen skal gjøres på en bestemt måte, men at felles drøfting og forståelse av vurderingsgrunnlaget kan fremme rettferdig vurdering av kompetansen til hver enkelt elev.
•
Standpunktkarakteren gir uttrykk for kompetanse i faget og skal fastsette på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i faget. En elev kan vise kompetanse på ulike nivåer i matrisen. Eleven bør gjøres kjent med kjennetegn på måloppnåelse på et tidlig tidspunkt i opplæringen, slik at de vet hva som forventes av dem når standpunktkarakteren skal fastsettes. Kjennetegnene brukt sammen med læreplanen, skal hjelpe læreren til å vurdere elevenes samlede kompetanse i faget.

Kjennetegnene skal være til støtte for standpunkt
Bør også brukes underveis i opplæringen:
- Presenter og diskuter kjennetegne med dine elever tidlig i opplæringen slik at de forstå hva som forventes av dem ved avslutningen av opplæringen. I dialogen mellom lærer og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpasset den enkelte.
- Bruk kjennetegnene underveis i dine tilbakemeldinger til elevene, slik at de vet hvor de er og hvor de skal og hvordan de skal komme seg til målet.
- La elevene vurdere seg selv med utgangspunkt i kjennetegnene.

Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.
(Sandvik, L.V. mfl, 2012)

•
Å oppleve mestring
People become really quite remarkable when they start thinking that they can do things (Vincent Peale)
•
Å komme videre
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner” (LK06).
•
Å medvirke
Elevenes medvirkning i vurderingen er kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn (Linda Bruce)
•
At noen gir dem forpliktelser
Lærere må sette eksplisitte faglige krav (evaluering av L97)
•
At noen tror på dem

Læringshemmende:
•La elevene bedømme arbeidet sitt etter en form for skala
•Bruke tester til å fortelle elevene hvordan de ligger an i forhold til andre
•Gi feedback relatert til elevens kapasitet, implisert et fiksert syn på elevens potesial
•Bruke hyppig testing
•Definere pensum som ”det som blir gitt på prøva”
•Øv på å svare riktig på testspørsmål
Læringsfremmende:
•Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen
•Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner
•Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet, veilede på hvordan man kan gå videre
•Inkludere elevmedvirkning og egenvurdering
•Læreren må erkjenne hvor stor innvirkning elevvurdering har på motivasjon, selvbilde og framtidig læring.
(Black & Williams, 2002)

”Anerkjennelse innebærer at jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine erfaringer og opplevelser.
Jeg behøver ikke godta dem som riktige, jeg er simpelthen villig til å la deg ha retten til ditt syn.”
Børresen, side 21.

”Psykologiske prosesser som igangsetter, regulerer og opprettholder atferd.”
Brochs-Haukedal : Arbeids- og lederpsykologi s.109
”Motivasjon er drivkraften bak all aktivitet.
Det er prisen vi er villige til å betale for å oppnå noe.”
Professor Kari Smith 2007

• Reflekter over påstandene:
– «Selv de mest motiverte må motiveres»
– «Alt for mange elever kjeder seg på skolen»
– «Elever blir motivert av lærere som elsker faget sitt»
– «Belønning og karakterer motiverer elevene»

Hvordan vil du beskrive læringsmiljøet i ditt klasserom?

Har lærer`n kontroll på oss nå?
Niks. Håper`n ikke går rundt og tror det. Det eneste han har kontroll på, er seg sjøl.

Underveisvurdering i et emne må foregå i starten, midtveis eller en viss tid før emnet avsluttes.
For eksempel gjennom:
• Flervalgsprøver
• Levering av utkast
• Egenvurdering
• Hverandrevurdering
Lag milepæler – ikke bare fri flyt av feedback

Den største forglemmelsen i skolen?

• If you don’t know where you’re going
- Any road will take you there
(George Harrison)

Kan en fagekspert forstå hva som skal til for at en novise skal forstå?

• 1. regel; Vent minst 10 sekunder før svar skal gis…
• Refleksjon:
– Hva er feil med denne uttalelsen?
– Hva er likt og ulikt med…?
– Hva slags informasjon trenger du for å løse dette problemet?
• Tolke
– Hva mener vi med…?
– Kan du forklare hva som skjer…?
– Kan du komme på…?
• Anvende
– Hvordan vil du bruke…?
– Hvilke andre eksempler kan du finne?
– På hvilken annen måte kan du planlegge
å…?
– Hvilke fakta vil du velge for å vise…?
•
Å vurdere
Reflekter over..
Sammenlign..
Lag en oversikt over … og trekk noen konklusjoner som viser..

Hvordan bidrar «å rekke opp hånden» til læring i klasserommet ditt?

Du har tre halve dager til halvårsvurdering og undersøkelser av elevenes kompetanse i faget.
Hvordan designer du disse?

Seminar avslutning i matematikk: Prototyp utvikling

Mål Matematikk 7.trinn:
Elevene skal kunne utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster.
Elevene skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep.
Elevene skal kunne byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt
Dag
Kjennetegn på måloppnåelse må være kjent.
Dag 1 Dag 2 Dag 3
Case:
Du har fått jobb som arbeider på en oljeplattform og din sjef ønsker å vite at du har grunnleggende mattekompetanse.
Du skal utvikle en prototyp på en oljeplattform og på denne måten vise
Prototyp utvikling
Forberedelse og utarbeidelse av prototyp: praktisk arbeid med modeller.
- Her brukes tenke-par- selv
Hovedområde beskrivelse
Utarbeidelse av beskrivelser som ivaretar prototypens fem funksjoner for å vise kompetanse innen de fem hovedområdene.
Redegjørelse for matematisk kompetanse
Muntlig redegjørelse for prototypen og dens funksjoner for en læringsgruppe på 4-6 elver og en lærer.
(Organsierer i New Zelandmodell)
Forarbeid:
Om oljeplattformer og hvordan lage en plattform med det materialet de har arbeidet med denne dagen. Det å tenke problembasert bør være kjent for elevene.
I løpet av dagen er også eleven her inne og har en læring- og veiledningsdialog med lærer om sin prototyp og hvordan han har fått frem de ulike hovedområdene.
Eleven leverer skriftlig en læringslogg som er ført underveis i prosessen sammen med en læringsvennvurdering. Dette er i tillegg til lærers dialog, observasjoner og en helhetlig vurdering dokumentasjon på elevens kompetanse.

Individuell Gruppe Plenum

Tenk, par, del er en læringsstruktur først utviklet av professor Frank Lyman ved
Universitetet i Maryland 1981.
Samarbeidende læring med fokus på metodikken: vent – og tenk, som er en virkningsfull faktor for å øke studenters svar på spørsmål.
• Tenk selv
• Snakk med en medelev
• Del med alle

Aug sept des jan
Emne 1
Prøve Vurdering okt nov
Emne 2
Prøve Vurdering
Emne 3
Prøve Vurdering
Emne 4
Prøve Vurdering

Læringsaktiviteter Tema
Forkunnskaper Kompetansemål
Elevinvolvering
Læringsmål for elevene
Hvordan vil du sjekke at elevene er på vei mot mål
Skjema med kjennetegn på måloppnåelse
Kjennetegn: hva ser du etter når du vurderer

Tema /
Stortingsvalget
2013
(August)
Samfunnsfag
Kompetansemål : Matematikk vg. 1 elevene skal kunne:
-tolke, tilarbeide og vurdere det matematiske innhaldet i ulike tekstar
-bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde
Kompe tanse
Tall og tekst
Vurderingshandling
Politisk debatt
«Kunst og kultur «
(høstferie)
Kunst og håndverk
«Christmas crazines « and shopping the lot
Engelsk
-gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar
-bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem knytte til lengder, vinklar og areal
-formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar
-berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og produktsetninga
-bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i enkle situasjonar lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel i
Geometr
Sannsynl ighet
Prototyp
Fagsamtale
Spørreundersøkelse med tilhørende leserinnlegg til en lokal avis.
Utdanning og fremtiden
(januar)
Samfunnsfag
-rekne med potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, og bruke kvadratsetningane til å faktorisere algebrauttrykk
løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale hjelpemiddel
-omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er
Likninge r
Tallbehandli ng
I forbindelse med Utdanningsmessen på
Lillestrøm
Case:
Sett deg et mål for 2020
Hva ønsker du å ha oppnådd
Hva jobber du med? Utdanning?
Reflekter over hvordan du kan nå målet ved bla. å bruke din kompetanse om liknigner.
«Påsketur med kanarifugl i bur..»
(vinterferie)
Naturfag
Utvalg av egne kompetansemåle fra læreplanen.
Grottenveien 1 - gjere greie for funksjonsomgrepet og teikne grafar ved å analysere funksjonsomgrepet berekne nullpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta
- gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein derivasjonsregel for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar
- lage og tolke funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske funksjonar og finne uttrykk for ein tilnærma lineær funksjon
- bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar
Utvalg av kompeta nser.
Funksjo ner
Markedsføring og turisme: Brosjyre
Du jobber med norsk turisme og skal utforme en brosjyre som bruker statistikk, fakta og sannsynligheter om Norge til skape reiselyst til Norge.
Undervise de andre elevene på grunnlag av din brosjyre.
Gruppe:
«Grottenveien» / nordmenn pusser opp og pusser opp..
- Skriftlig matematisk redegjørelse for hvordan dere ville pusset opp en av de fire leilighetene i Grottenveien for å vinne salget.

Viktig/ikke viktig?
”Sosiokulturell læringsteori med henvisning til Vygotsky er et naturlig utgangspunkt for å begrepsfeste vurdering for læring teoretisk.”
(Knut Roar Engh: Vurdering for læring i skolen side 60)

Classroom assessment

For vurdering
Personlig relevans
Lagdelt oppdrag
Choice board
Stilas bygging
Anchor activities
Misoppfatninger
Kunnskaps gap
For kunnskaper
Individuelle styrker
Læringsstiler og
Læringsstrategier
Fleksibel gruppering

‘Formative assessment uses evidence about achievement to adapt instruction to meet learner needs.’ (Wiliam, 2008)
‘Assessment for the purpose of improving student learning is best understood as an ongoing process that arises out of the interaction between teaching and learning.’
(NZC, 2007)
‘Formative assessment is a planned process in which teachers or students use assessment-based evidence to adjust what they’re currently doing.’ (Popham,
2008)
‘Students who have well developed assessment capabilities are able and motivated to access, interpret, and use information from quality assessment in ways that affirm or further their learning.’ (Directions for Assessment in New Zealand, 2009)

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det.
Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker.
Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse
(Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det.
Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker.
Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse
(Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Hva er best?
• Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å kunne forklare hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
• Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom
FN.

• Bruke et begrep
• Vise sammenhenger
• Presentere
• Skape fortellinger
• Skildre
• Drøfte
• Fortelle
• Sammenlikne
• Registere
• Beskrive
• Samtale
• Vise eksempler på
• Gjøre greie for
• Forklare
Line Tyrdal 27.04.10

• Huske
• Vite
• Gjenfortelle
• Kjenne til
• Lære

Taksonomi (Bloom 1964, Kratwohl 2002)
Nivå Kunnskapsmål (kognitive)
Høyt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier
Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner
Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke
Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke
Lavt
Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk
Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

Etter feedback skal eleven vite (Sadler, 1989):
1) Hvor skal jeg?
2) Hvor er jeg?
3) Hva er neste skritt?
4) Hvordan skal jeg komme dit?

Hvordan ser prøva ut?

– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?
– Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn?
– Nevn de fire hellige sannheter.
– Osv
– Osv
– Osv
– Osv

- CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er innholdet størst, og når er det minst?
- Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i temperaturen på jorda?
- Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare?
- Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra
1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser?
-Osv
-Osv eller
- Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal
• Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser
Pass på:
- Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv

For å fremme læring må vurderingen:
•
Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)
•
Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD)
•
Ha fokus på videre læringsarbeid

Utnytte elevens nærmeste utviklingssone:
• Det han kan oppnå alene
ZPD (Vygotsky, 1978)
• Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

(Fridtjof Nansen, 1962)

Tell me and I will forget
Show me and I will remember
Involve me and I will understand
Step back and I will act
(Chinese proverb cited in Korthagen et al., 2001)

Individuell Gruppe Plenum

Elevenes motivasjon synker fra 10-årsalderen
• Utfordre elevene
• Møte motivasjonen til elevene og deres lyster
• Involvere dem mer: ansvarliggjøre dem
• Eierforhold
• Sprang faglig: nasj. Prøver- forstår ikke etc
• Tidlig innsats-
Hva kan være et mottiltak for denne påstanden i din klasse?

Elevforutsetninger
Intellektuelt
Sosialt
”Eleven som hun er”
Undervisning
”Læreren som trener”
Læringsmiljø
Samspillet mellom elev og lærer og mellom elevene som skal bidra til å
øke elevenes læringsutbytte
Ytre rammefaktorer
Læreplan
Økonomi
Lærerens kompetanse
Læringsutbytte
”Eleven som noe annet”
Læreren som dommer
Omarbeidet etter Udirs modell for bedre læringsmiljø

Vår lærerstandard for opplæringa:
Oppstart:
Arbeidsøkt:
Avslutning:
 Alle hjelpemidler skal være på plass før timen starter.
 Læreren møter elevene presist til timestart.
 Oppstilling ved pulten, av med yttertøy, hilse og sitte ned, fraværsføring, opp med bøker og materiell.
 Undervisningen starter først når alle er i ro, har tatt fram bøker og er oppmerksomme. Faglig mål og plan for timen presenteres. Sjekk at elevene forstår.
 Formidling, dialog, elevaktivitet – variasjon med fokus på innhold.
 Ved aktivitetsskifte: Varsle at ”det nærmere seg”, gi dem som trenger hjelp til å avslutte eller bli ferdig.
 Sikre oppmerksomhet, gi tydelig beskjed, en ting av gangen.
 Støynivå vokser mellom ”helt stille” og ”faglig samarbeid”.
 Klar avslutning av læringsøkt med oppsummering av faglig mål og viktige begreper.
 Ros for god arbeidsinnsats/ro.
 Sjekk av viktige beskjeder er oppfattet.
 Rydde, hva skjer neste time?
 Ingen går før timen er over. Lærer til stede til alle er ute.

I opplæringen bygger vi et godt læringsmiljø gjennom å være lojale til både husregler og klasseregler

!

Vi har fokus på klasseledelse og følger opp våre felles forventninger med hensyn til orden og arbeidsinnsats
• Husreglene er sendt ut til alle elever og foresatte i forkant av skolestarten. De ligger også på greaker.vgs.no
• Husreglene tar opp punkter for:
– Det er læreren som er klassens leder
– Vi ønsker å gi tydelig tilbakemelding på akseptert oppførsel og atferd
– Opplæringen skal preges av orden og ro
– Eleven må delta i vurderingssituasjoner som prøver

• Mål: Ser vi på skolens utviklingsplan er det opplagt at vi må utvikle noen strategier med tanke på arbeidsro, orden og oppførsel .
Dette henger også sammen med bortvalg og resultat. Vår utviklingsplan forteller følgende målsetting:
– 95% av elevene er fornøyd med læringsmiljøet
– Vi er lojale mot skolens husregler, og hver enkelt av oss bidrar i å korrigere uønsket atferd.
– Vi tar alle ansvar og initiativ – unngår å rope på ”noen”.
– Vi gjennomfører undervisningsevaluering.
– Avdelingsledelsen møter elevrådet minst en gang i terminen for å få innspill på læringsmiljøet (best praksis).
– Skolens pedagogiske plattform etterleves med vekt på variasjon, motivasjon og struktur.
• Bakgrunn: Greåker vgs scorer urovekkende lavt på dette punktet i elevundersøkelsen. Elever etterspør derfor handling både fra pedagogisk personale og ledelse

5.4.1 Forholdet lærer-elev
5.4.2 Arbeidsro
5.4.3 Orden og oppførsel
5.4.4 Engasjerende lærere
5.4.5 Faglig støtte
Greåker VGS (10-11)
Grønn
Gul-
Rød
Gul+
Gul+
• Greåker vgs må være tydeligere på krav som settes til klasseledelse som tar sikte på å minimere støy og uro, og skape arbeidsro. Her er det naturlig at trykket settes inn fra både lærer- og ledelsesnivå.

Handlingsstrategier
Vi møter forberedt til timene
Vi har ett felles sett med husregler som vi etterlever
Vi skaper ro i timene ved å
Stå og hilse
Ha en tydelig plan lett tilgjengelig (Fronter)
Korrigere eventuell uønsket atferd på ett tidlig stadium
Faglærer mulighet til å korrigere eventuell uønsket atferd med anmerkninger og bortvisning til læringssenter
Faglærer informerer kontaktlærer og eventuelt Elevtjenesten.
Oppsummere ved timeslutt hva som har vært positivet og eventuelt negativt og takker for dagens innsats
Oppfølging av elever ved adferd-, fravær- og sosiale-problemer.
Ved uønsket og destruktiv atferd i klasserommet skal kontaktlærer/faglærer melde fra til personalansvarlig.
Personalansvarlig/skolens ledelse forplikter seg til å ta tak i problemet snarest. Det skal være lav terskel for å involvere ledelsen.
Situasjoner/episoder skal dokumenteres av kontaktlærer/faglærer i Oppad).
For at skolen tidligst og best mulig skal kunne hanskes med de utfordringene enkeltelever eller klasser står overfor skal og må informasjonsflyten mellom elev/lærer/elevtjeneste/ledelse bedres.
Klasselærerråd skal avholdes minst to ganger i terminen (+ ved akutt behov).
Begrunnelse
Læringstrykk fra både lærer og elev er tuftet på forberedelse og tilpasset undervisning.
Felles tolkning og praktisering av husreglene vil gjøre det mindre belastende å håndheve og til tider ta de nødvendige belastende avgjørelser som trengs.
For at læringsmiljøet skal være positivt for alle må fokus holdes på arbeidsro og at lærer har ledelsen av timene.
En god plan skal skape motivasjon, men også fungere for elever som eventuelt har blitt henvist til læringssenter pga uønsket atferd. Elev tar med dokumentasjon og viser faglærer.
Faglærer må ha den nødvendige myndighet til å skape arbeidsro i sin undervisning.
Viktig med samarbeid rundt elevers uønskede atferd
Vi må signalisere jevnt og trutt at vi ser alt som skjer. Vi gir honnør for det positive.
Vi må være tettere på elevene og vise at vi er samlet og koordinert i felles praksis.

All vurdering skal ta utgangspunkt i hva eleven kan og vise hvordan eleven skal arbeide videre for å tilegne seg kunnskaper.
Poenget med all vurderinger læring.
Vi bruker Oppad til å gi tilbakemeldinger på vurderingssituasjoner.
Formell vurdering: Vurdering vi har avtalt/legger fram resultatet.
Underveisvurdering: Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven.
Underveisvurdering skal fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å
øke kompetansen i faget.
Sluttvurdering: gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget ifht kompetansemåla

• Tilbakemeldinger kan brukes til å gi elevene svar på viktige spørsmål:
• 1) Hvor skal jeg?
– Dette kan du svare på gjennom å vise til tydelige mål og kriterier i det aktuelle faget og emnet.
• 2) Hvor er jeg i min læringsprosess?
– Dette er tilbakemeldinger som viser hvor eleven står i forhold til punkt nr 1.
• 3) Hva er neste skritt?
– Dette er tilbakemeldinger som peker fremover som på engelsk kan kalles feedforward og som på norsk kan kalles fremovermeldinger.

Syltetøyglasset og to kopper kaffe ..
En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.
glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen!
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Inviter deres partner på middag.
Ta enda en runde på golfbanen. Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordneavløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i bare sand - og husk! Livet er kort!
glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
"En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".
"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting".

• Shute, V. (2008). Focus on Formative Feedback.Review of
Educational Research,78(1), s.153-189.
• Hartberg, E.W., Dobson, S. og Gran, L. (2012):
Feedback i skolen.
Oslo: Gyldendal akademisk. 140s Bok
• Dale, E.L. og Wærness J.I. (2006):
Vurdering og læring i en elevaktiv skole . Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1, 2.1, 5, 6,
8, 9, 10, 12 og 13 - 140 sider) Bok

•
Butler, R. (1988) “Enhancing and undermining intrinsic motivation; the eff ects of taskinvolving and ego-involving evaluation om interest and performance”. British Journal of
Educational Psychology , 58: 1–14.
•
Colvin, G. (2008) Talent is overrated: what really separates world-class performers from everybody else . London: Nicholas Brealey Publishing.
•
Hartberg, E.W, Dobson, S., Gran, L.(2012) Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk
•
Hattie, J. og H. Timperley (2007) “The Power of Feedback”. Review of Educational Research ,
77 (1): 81–112.
•
Korthagen, F.A.J et al. (2001) Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic
Teacher Education. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates
•
Krathwohl, D. (2002) “A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview”. Theory Into
Practice , 41 (4): 212–218.
•
Krathwohl, D.R., B.S. Bloom og B.B. Masia (1964) Taxonomy of educational objectives:
Handbook II: Aff ective domain . New York: David McKay Co.
•
Nansen, F (1962) “Eventyrlyst” (tale holdt ved St. Andrews universitet 3. november 1926) I:

"Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

SKEISERENN
Olav H. Hauge: ( Frå Dropar i austavind, 1966)
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg, glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden føre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjelig ro over deg, kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eiga takt og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.