Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009

Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 61 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr 13 sept 2010 1 studieår 2010 – 2011 Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 2 studieår 2011 – 2012 Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 2 studieår 2010 – 2011 (legges inn medio juni 2011) Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 3 studieår 2012 – 2013 Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 3 studieår 2011– 2012 (legges inn medio juni 2012) Postadresse: Luftkrigsskolen Værnes MIL Postboks 403 7501 Stjørdal Besøksadresse: Persaunevegen 61 7045 Trondheim Nettadresse: www.luftkrigsskolen.no E-post: info.lksk@mil.no Telefon: 73 99 54 02 Telefax: 73 99 54 99 Copyright: Luftkrigsskolen © 2010 Innholdsfortegnelse, kronologisk Innholdsfortegnelse, alfabetisk Luftkrigsskolens bachelorforskrift 6 Basistimeplan første studieår 21 Rammeplan 7 Engelsk første studieår 24 Studieprogram 11 Engelsk 17 Første studieår 20 Offisersutvikling 12 Luftkrigsskolens bachelorforskrift 6 Militær Idrett og trening 22 Militær Idrett og trening 22 Engelsk 17 Modul 1 17 Modul 1 15 Modul 1, emne 1 29 Modul 1, emne 2 30 Første studieår 20 Modul 2 31 Basistimeplan første studieår 21 Modul 3 36 Engelsk første studieår 24 Offisersutvikling 12 Modul 1, emne 1 29 Rammeplan for krigsskoleutdanningen 7 Modul 1, emne 2 30 Studieprogram Modul 2 31 Modul 3 36 3 11 Endringer Dato for endring Referanse til endring Endret av 30 aug 2010 Redigerende endringer – hyperkoblinger S I Flatås 13 sept 2010 Tidsfasing av stabsmetodikk satt til uke 1 og 2 jan 2011 S I Flatås 13 sept 2010 Basistimeplan utvidet med 1 uke, dvs til og med 13 mai 2011 S I Flatås 4 Innledning Nyttige linker Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr 60 i perioden høsten 2009 til våren 2012. Studiet som gjennomføres er et treårig bachelorprogram med to ulike fagretninger. Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse og luftmakt eller Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk og ressursstyring. INTERNETT Luftkrigsskolens nettsider Luftforsvarets nettsider Forsvarets nettsider Lovdata Luftkrigsskolen – Luftforsvarets høgskole Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om universitet og høgskoler 6. juni 2003 (FOR 2003-06-06 nr 673). Luftkrigsskolen har noen unntak fra loven, og disse tilpasningene er beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (FOR 2002-10-11 nr 1124), og kan dermed gi følgende akademiske grader til kadetter som oppfyller følgende krav:  Graden høgskolekandidat til kadetter som graduerer fra en toårig utdanning (120 studiepoeng)  Graden bachelor i militære studier for kadetter som graduerer fra en treårig utdanning på 180 studiepoeng og som oppfyller kravene som er beskrevet i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (FOR 2006-09-11 nr 1206). 5 2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er gjennomført ved Luftkrigsskolen. Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 12 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift av 16.desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 41. 3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng) kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng. Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser. For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder: § 1 Virkeområde a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge, eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets krav. Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen § 2 Definisjoner Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert emne er beskrevet c. Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en fagplan I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30 studiepoeng. d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt. Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad § 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60 studiepoeng Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng. Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse § 5 Fritak for eksamen eller prøve Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag, emnegruppe eller grad § 6 Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold. Et eget vitnemålstillegg (”Diploma Supplement”) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet. § 3 Krav til bachelorgraden Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser: § 7 Ikrafttredelse 1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen. Forskriften trer i kraft 11. september 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om krav til bachelorgrad ved Lutftkrigsskolen. 6 VARIGHET OG NIVÅ Rammeplan for krigsskoleutdanningen Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på 180 studiepoeng som gjennomføres som fulltidsstudier over tre år. Etter fullført studium tildeles graden ”bachelor i militære studier”. INNLEDNING Krigsskolene ble delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler gjennom kongelig resolusjon av 6. juni 2003. Krigsskolene fikk dermed faglige fullmakter på linje med andre høgskoler. Denne akkrediteringen innebærer blant annet rett til å tildele graden bachelor. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker yrkeskarriere i Forsvaret. Krigsskolene er også, som resten av høgskolesystemet, underlagt tilsyn av akkrediteringsorganet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et differensiert offiserkorps som representerer det norske samfunn. Skolene er ikke underlagt lovens regler om styringsorganer ved institusjonene. Krav til opptak er: Utdanningens innhold bestemmes av Forsvaret og styres av Forsvarets behov. FSS skal koordinere innholdet i utdanningen for å sikre sammenheng og progresjon mellom den grunnleggende befalsutdanningen, den grunnleggende offisersutdanningen og den videregående offisersutdanningen, og sikre at bachelorutdanningen gir det nødvendige fundament for opptak til Forsvarets masterstudium. HENSIKT Krigsskolene skal utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar. Gjennom en grunnleggende profesjonsutdanning skal kadettene tilbys en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger. Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt.  gjennomført grunnleggende befalsutdanning (GBU)  generell studiekompetanse etter regler gitt av Utdannings- og forskningsdepartementet  spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt av Forsvaret og nedfelt i regelverk (TfF kl 4)  særkrav kommer i tillegg hvis programmet har fordypning som gir rett til graden bachelor i ingeniørfag MÅL Krigsskolene skal tilby en akademisk lederutdanning av høy kvalitet og relevans der en kombinerer praksis og teori for å skape reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene få den nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Krigsskolene skal dekke de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og skal legge et solid grunnlag for tjeneste i Forsvaret i lederog avdelingsstillinger. Utdanningen skal gi kadettene personlig intellektuell og ferdighetsmessig utvikling over en lengre sammenhengende periode hvor de gis innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen skal kvalifisere for yrkestilsetting i Forsvaret, samt være en solid basis for videre utdanning og karriere. Krigsskolene skal utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret og bidra til intern og ekstern utvikling og debatt. Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer som skal kunne tjenestegjøre innenfor alle forsvarsgrener. 7 Med begrepet militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og væpnede konflikter, samt 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Det betyr at både lederskap i mellommenneskelig forstand og Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning inngår i begrepet. Etter endt utdanning skal offiserene ha:  et faglig kompetansegrunnlag som gjør dem skikket til å bekle stillinger og funksjoner i Forsvaret  evne til å fatte beslutninger også i kritiske situasjoner på en slik måte at etiske vurderinger alltid vektlegges  evne til å vise selvstendighet, initiativ og handlekraft  evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner til egne foresatte og undergitte  evne til å forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas  evne til å kommunisere, og ha gode språkferdigheter  evne til å forstå den historiske, kulturelle og politiske kontekst de handler i  evne til å forstå den organisatoriske og operative kontekst de er en del av  evne til å forstå sterke og svake sider hos seg selv og hos andre  evne til å utvikle samhold og felles forståelse hos egne styrker  Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner, enten grenvis, eller der flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette området inngår også den bransjevise operative og praktiske utdanningen. I løpet av 3 studieår (Bachelorutdanning) skal Krigsskolene gjennomføre metodeopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Metodefaget skal inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder bl.a. samfunnsvitenskaplig metode og stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. Første studieår skal primært inneholde grunnleggende vitenskapelig kompetanse med vekt på vitenskapsteori og kritisk tenking. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. evne til å mestre arbeidsoppgaver under press, usikkerhet og store belastninger INNHOLD Sentrale emner innenfor disse kjerneområdene skal sikre et felles grunnlag for alle offiserer innenfor rammen av den enkelte forsvarsgrens egenart. Første år av studiet skal derfor inneholde følgende emner med et angitt minimum av studiepoeng: Innholdet i krigsskoleutdanningen skal reflektere krav til integrasjon mellom fagene og mellom teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal integrere personlig utvikling, fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i.  Metodefag. Grunnleggende emner innefor stabsmetodikk og vitenskapelig metodelære, 5 stp  Språk/engelsk, 8 stp  Militær ledelse. Ledelsesteorier, lederutvikling, etikk og rettsregler, 15 stp  Militærmakt. Sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv land, sjø og luftmakt, 15 stp  I tillegg skal kadettene ha idrettsfag/idrett og trening som gjennomgående fag i utdanningen. Kjerneområder i bachelorgraden Utdanningen skal konsentreres om kjerneområdene:  militærmakt (land-, sjø- og luftmakt)  militær ledelse  operasjoner Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det betyr at norsk og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlagsproblemer) og teknologi inngår i militærmaktsbegrepet. I begrepet inngår også bransjevis utdanning. 8 Institusjonen skal legge til rette for arbeidsog undervisningsformer der kadettene kan øve opp og utvikle evnen til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det totale bachelorprogram Emner som angitt ovenfor kan videreføres i de øvrige deler av programmene. Lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet. Vektingen av øvrige emner i bachelorprogrammet og praktisk gjennomføring fastsettes av den enkelte forsvarsgren, i samsvar med forsvarsgrenens behov. Dette skal gjenspeiles i den enkelte krigsskoles planer for bachelorprogrammer. For å knytte den teoretiske utdanningen opp mot det yrket kadettene utdannes til bør det legges inn perioder med programmert praksis/trening. ORGANISERING VURDERING Studiets organisering Fagplanene angir vurderingsformene i hvert emne. Fagplanen gir utfyllende opplysninger, også om praksisformer. Lederutviklingen skal være et bærende element i krigsskoleutdanningen og være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederutviklingen skal integreres i / bygge på alle emner og øvelser/seminarer ved den enkelte krigsskole. Karaktersystem Vurderingsordningene følger av lov om universiteter og høgskoler og av Forsvarets regelverk, TfF kl 4. Hver krigsskole fastsetter selv fagplaner for sine studieprogrammer innenfor rammeplanens mål og krav til innhold. Kontinuerlig oppfølging Studiet skal gi kadettene mulighet for en valgfri fordypning. Vurderingsformene skal ivareta både det summative (sluttproduktet) og det formative (tilbakemelding, veiledning) aspektet. Ved vurderingen må det tas hensyn til fagenes egenart og formelle eksamenskrav for å tildele bachelorgrad. PEDAGOGISKE PRINSIPPER – ARBEIDSOG UNDERVISNINGSFORMER Generelt Studiet på krigsskolene er en helhetlig lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og personlige læring og utvikling. Derfor skal hver kadett følges opp kontinuerlig og få tilbakemeldinger som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold. Offisersutdanningen skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og forskningsbasert viten og kunnskap. Utdanningen skal utformes og organiseres etter en modell som vektlegger faglig fordypning. Tilbakemeldingene kan bl.a. omfatte individuelle råd til kadettene om arbeidsformer. Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Kravet om en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en mer praktisk rettet ferdighets- og kunnskapsutdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaene og hvor det faglige personalet holder høy kvalitet gjennom formell kompetanse og kontinuerlig FoU-virksomhet. Det forutsettes også at en fortsatt i stor utstrekning benytter slutteksamen som vurderingsform. Forskrift om vurdering Hver krigsskole skal ha egen forskrift om vurdering. Forskriftens bestemmelser skal følge av lov om universiteter og høgskoler og TfF kl 4 og presisere de forholdene som skal være enhetlige ved den enkelte krigsskole. Tverrfaglige problemstillinger er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder kadettene til offisersyrket. Slike problemstillinger inngår i studiet. 9 kombinasjon gir ikke ny (militær) bachelorgrad, men kvalifiserer for yrkestilsetting, kompetanseheving og militær videreutdanning. Vitnemål Ved gjennomført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden ”bachelor i militære studier”. Vitnemålet skal inneholde karakterutskrift. I tillegg skal det utstedes et vitnemålsvedlegg (”Diploma Supplement”) på engelsk. TILLEGG Pedagogiske prinsipper Etablering og videreutvikling av en pedagogisk hensiktsmessig gjennomføring kan sammenfattes i fem hovedprinsipper. Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare eksamensresultater. Idrett og trening og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for studieprogrammet. Kadettaktivitet Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette betyr at studieopplegget inneholder tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsninger og diskusjoner og til innlevering av arbeider med tilbakemelding fra faglærerne. KVALIFISERINGSKURS FOR OFFISERER TILTENKT SIVIL UTDANNING Utdanning ved sivile høgskoler i kombinasjon med krigsskoleutdanning Forsvaret har behov for militært personell med høyere utdanning på områder som bare gis ved sivile høgskoler, for eksempel innenfor sanitet og forpleining. Ansvarlige kadetter Kadettene har forskjellig erfaringsbakgrunn og faglig grunnlag og forskjellige forutsetninger innenfor de ulike emner. Derfor bør krigsskolene legge kadettens arbeidssituasjon til rette for at de selv skal ha ansvaret for å prioritere sin arbeidstid. Dette kan gjøres ved at deler av undervisningen er frivillig. Kadettene bør også få mulighet til individuell veiledning. For at personell med sivil utdanning skal kunne fungere i den militære profesjon, skal de gjennomgå en kvalifiserende utdanning ved krigsskolen. Personell som er tatt ut til slik sivil utdanning, gis normalt den militære kvalifiserende utdanningen før sivil utdanning, men det er også aktuelt etter den sivile utdanningen. Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene tar ansvar for egen læring. Utdanningen krever at kadettene individuelt eller i grupper i betydelig grad arbeider med fagene i tillegg til planfestet undervisning. Like viktig er det imidlertid å understreke at ansvaret for egen læring også er kollektivt, dvs. at kadettene ved engasjement, diskusjon og samarbeid, bl.a. i kollokviegrupper, bidrar til læring også for sine medkadetter. Innhold og omfang Den militærfaglige utdanningen, som gis i kombinasjon med sivil høgskoleutdanning, har et omfang på inntil ett år. Avhengig av den enkelte kadetts sivile utdanningsbakgrunn består kurset av et utvalg av emner med utgangspunkt i rammeplanens pkt 6.1, inkludert tilhørende lederutviklingsprogram. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, eller har sivil utdanning som bakgrunn, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. Integrering og relevans Bestemmelser for kvalifiseringskurset Det skal legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten. Det kan oppnås høyere læringsutbytte ved å arbeide med samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler helhetsforståelse. Når teoriemner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med påvirkning av holdninger og øvelse av ferdigheter under studietiden, utdyper det innholdet av fag og Personell som gjennomfører den militærfaglige kvalifiseringen, behandles som kadetter. Alle krav og beskrivelser i denne rammeplanen gjelder også for kvalifiseringskurset så langt de passer. Personell med sivil utdanning har normalt en treårig høgskoleutdanning og bachelorgrad. Den aktuelle krigsskole utsteder vitnemål med karakterutskrift for gjennomført og bestått militærfaglig kvalifiseringsstudium. En slik 10 aktiviteter. Dette må det tas hensyn til ved utarbeidelse av fagplaner. Luftforsvarets treårig krigsskoleutdanning Fordypning og modularisering Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med rammeplan for krigsskolene og kravene satt av Universitets- og høgskoleloven (beskrevet foran) setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden ”Bachelor i militære studier”. Et viktig prinsipp ved sammensetning av programmet er å unngå å splitte fagene i småemner. Med større enheter får kadettene færre emner samtidig, og kan lettere konsentrere seg om emnene. Ved å ha større enheter oppnås også bedre integrering og færre kadettevalueringer/eksamener. Pedagogiske prinsipper og hjelpemidler Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av pedagogikk og undervisningsmetoder. Dette betyr at det vurderes, ved hver krigsskole eller i samarbeid mellom krigsskolene, å prøve ut prinsipper som for eksempel prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT, simulatorbruk, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell utveksler erfaringer og informerer om nyvinninger bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og fylle de krav som stilles til en offiser i fred, krise og krig. Rammeplanen for krigsskoleutdanningen er godkjent av sjef Forsvarets skolesenter, generalmajor Rolf Thomsen, 30 mars 2005: Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. STUDIETS INNHOLD OG STRUKTUR Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og to gjennomgående fag. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i respektivt første-, andre- og tredjeavdeling. Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt integrerte, og 11 skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført førsteavdeling er en forutsetning for å få tildelt graden ”Militær bachelor” fra Luftkrigsskolen. fundament i lederskapsmodulene på hvert årstrinn (Modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene, og er ytterligere beskrevet der. Den avsluttende rapporten og tilhørende foredrag betegnes ”Min ledelsesfilosofi” og gis vekttall og karakter innen Modul 8. Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og organisasjon og ledelse. Kullsjef, og lagsveileder i 1. avdeling, er sentrale i veiledning av kadettenes faglige og personlige utvikling. Egenutviklingsmål og egenutviklingsrapporter er ikke målepunkt i forhold til karakter i militært forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling. Tredjeavdeling er modulbasert, hvor høstsemester gjennomføres med valgbare fordypningsemner og skriving av bacheloroppgave. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. Siste skoleår er fleksibelt for at kadettene selv kan være med å påvirke utdanningsopplegg. Skoleåret er også mindre undervisningsintensivt. REFLEKSJON OG VEILEDNING Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen. Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse. Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (Jfr Skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og tilbakemelding i forhold til løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte kadett (ved egen selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. Kadettene er viktige bidragsytere til medkadetters utvikling. OFFISERSUTVIKLING Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes ferdigheter og holdinger som er særegne for luftforsvarsoffiseren, og som er med å utvikle en klar forståelse for offisersrollen, som er nødvendig for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fag, øvelser, prosjekter og egenstyrte kadettaktiviteter. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning). I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling samt militære enkeltmannsferdigheter. Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden både for å utvikle kadettenes potensial og for å bidra til personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver, samt i gjennomføring av pålagte prosjekter. PERSONLIG UTVIKLING Et sentralt punkt i offisersutviklingen av offisersidentiteten er en systematisk egenutvikling. Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med kullsjefen (lagsveileder i 1. avdeling), og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt, som skal være kjent for medkadetter og ansatte. Målets relevans, og oppnåelse av målet vurderes av den enkelte underveis og ved årsavsluttning. Mål kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en lederog egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens ansatte. Lagsveiledere arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. Andre og tredje skoleår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas 12 av kullsjef gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres ”bli kjent-”, ”midtveis-” og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres midtveis-” og årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles den enkeltes utviklingspotensiale i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. ved LKSK har ansvar for koordinering, informering og evaluering av FIM. Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom FIM vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt utviklingspotensial i henhold til Skolereglement for Luftkrigsskolen. Ved førsteavdeling gjennomføres eskortetjeneste, Counter Improvised Explosive Device (C-IED) og skyting med tre ulike håndvåpen. Hensikten er å gi kadettene kunnskap om viktige kjerneområder innen enkelmannsferdigheter som er helt nødvendig i dagens Forsvar. Bakke operativ skvadron (BOS) er ansvarlig for gjennomføringen. SÆREGNE EMNER MILITÆR TRADISJON OG KULTUR Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen og erfaringer med militære tradisjoner og kultur, deriblant: Sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanerelgement, paradeoppstillinger, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling etc. Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring. Ved andreavdeling gjennomfører kadettene sanitetskurs på nivå 2 med instruktørfokus, samt en øvelse med sanitet som primærfokus. Hensikten er å repetere og vedlikeholde ferdigheter fra Befalsskolen og tilegne seg ny og oppdatert sanitetskompetanse. Kurset skal ha en overvekt på praktisk trening og drill. Forsvarets sanitet (FSAN) har ansvaret for gjennomføringen sanitetskurset og BOS har ansvaret for øvelsen. Videre gjennomføres det utdanning innen passivt forsvar under ledelse av BOS. MUNTLIG FRAMSTILLINSEVNE OG SKRIFTLIG FORMIDLING Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige fremstillingsevne og skriftlig evne til formidling. Konkret gjennomfører kadettene appeller i første og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på mange arenaer i de fleste fag. Ved tredjeavdeling gjennomføres det skyting som har som formål å vedlikeholde skyteferdighetene som ble gitt under førsteavdeling. Her blir det fokus på repetisjon og mengdetrening. I tillegg gjennomføres det et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen i forvaltningsmessige saker. Kurset skal ha ett grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesielt vekt på godkjenning av arbeidstid og reise, samt ATM som er relevant opp mot dette. Videre er det ønskelig med en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen sammen med Sessvollmoen har ansvaret for gjennomføringen. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra en av modulene. Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. MILITÆRE ENKELTMANNSFERDIGHETER Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som gjennomføres ifm ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi idrettskontoret). Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter, gjennom Ferdigheter i militære disipliner (FIM), av to til tre ukers varighet. Innholdet utarbeides av Luftforsvaret utdanningsinspektorat, i samråd med LKSK og aktuelle fagmiljøer. Studie- og planoffiseren 13 Mål og hensikt med øvelsesaktivitet ved Luftkrigsskolen utvikles i og i fm fagmodulene. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres på vinterstid og en på sommerstid, samt minimum en øvelse skal gjennomføres i en luftoperativ setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten. gjennomføre følgende prosjekter; Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball, og ICCS. Modul 5 ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte prosjektoffiserer støtte kadettene. EGENSTYRTE KADETTAKTIVITETER Kadettene er ansvarlig for drift av kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. På slutten av andre avdeling skal kadettene delta på og være med å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap. FIM: Kadettene gjennomfører 1 uke og 2 dager med fokus på sanitet nivå 2 samt instruktørfokus under ledelse av Forsvarets sanitet (FSAN). Deretter gjennomføres en 3 dagers øvelse, ”First Responder”, med fokus på sanitet i kontekst og drill under realistiske caser. Den siste uken for andreavdeling består av passivt forsvar med fokus på chemical, biological, radiological, and nuclear (CBRN), fysisk beskyttelse og kamuflasje. BOS har ansvaret for gjennomføring av “First Responder” og passivt forsvar. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Gjennomføringen av særegne emner Første skoleår Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets tradisjoner, stil og etikette, samt å bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Tredje skoleår Tredje skoleår legger innledningsvis vekt på evne til selvstendig arbeid og arbeid i mindre grupper. Gjennom modul 6/7 blir kadettene utfordret på skriftlig fremstillingsevne og selvstendig arbeid. Øvelser: Det gjennomføres en ”øvelse referanse” ifm skoleoppstart og en ”øvelse ledelse i operativt miljø” vinterstid ifm modul 2. FIM: Kadettene gjennomfører 1 uke med fokus på eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED). Undervisningen vil være generisk men med fokus på operasjoner i internasjonal kontekst. Deretter gjennomføres 2 uker med skyting med HK 416, MP-7 og P80 glock. Skyteundervisningen vil sertifisere kadettene lokale skyteinstruktører, og de som viser de rette ferdighetene og holdningene vil også bli autorisert som hovedinstruktør håndvåpen. Gjennom modul 8 skal kadetten, basert på kunnskap fra tidligere moduler, utøve planlegging og ledelse av luftoperasjoner. Denne modulen er praktisk rettet, og direkte anvendbart for de fleste jobber i Luftforsvaret. I modul 8 vil kadettene jobbe sammen i grupper og som en helhet, hvor de har stor påvirkning på undervisningsopplegget. Det er mange praktiske oppgaver og arenaer som vil gi kadettene gode muligheter til å øve engelsk muntlig framstilling i en fagmilitær setting. Øvelser: Det gjennomføres flere dagsøvelser, en øvelse over tre dager og en ukesøvelse innen planlegging og ledelse av luftoperasjoner i fm modul 8. Andre skoleår På grunn av at det normalt tilkommer en større gruppe nye kadetter til andre skoleår, arrangerer kullsjef et ”prosjekt læringsmiljø” over to til tre dager ifm oppstarten av skoleåret. I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5 ansvarlig), planlegge, organisere og FIM: Kadettene gjennomfører 1 uke med skyting for å vedlikeholde skyteferdighetene som ble gitt under førsteavdeling. Her legges det fokus på repetisjon og mengdetrening. Helt 14  på slutten av utdanningen på tredjeavdeling gjennomføres det et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen i forvaltningsmessige saker. Kurset skal ha ett grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesielt vekt på godkjenning av arbeidstid og reise, samt ATM som er relevant opp mot dette. Videre er det ønskelig med en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen sammen med Sessvollmoen har ansvaret for gjennomføringen. MODUL 2, LEDELSE OG MESTRING – INDIVID OG GRUPPE (19 studiepoeng) Modul II skal tilføre kadettene, kunnskaper og ferdigheter og innsikt innenfor følgende områder: GJENNOMFØRING AV FAG OG MODULER  Individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon.  Sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap.  Selvbevissthet og selvaksept.  Menneskelig samhandling og gruppeutvikling. Herunder egen og andres atferd i samarbeidssituasjoner.  Stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelse av offisersyrket i fred, krise og krig. Kunnskap om forebygging og håndtering av disse belastninger.  Betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap.  Militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse.  Kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. MODUL 1, METODE (15 studiepoeng) Modulen vil i sin helhet gi innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig- og historisk fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Modulen skal gi kadettene kjennskap til de grunnleggende problemstillinger som vitenskapsteorien reiser med hensyn til valg av ulike metoder, samt gi en innsikt i de metoder, verktøy og teknikker som brukes i de ulike fagtradisjonene og i stabsmetodikken. Gjennom denne kunnskapen skal kadettene kunne foreta hensiktsmessige valg i eget analyse-, utrednings- og forskningsarbeid, og kritisk kunne vurdere andres tilsvarende arbeid. Modulen omfatter følgende emner: Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av enkle skriftlige oppgaver og bacheloroppgave, samt ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modulen skal også danne grunnlaget for en kritisk lesning av pensumlitteratur. Emne 1: Stabsmetodikk og samfunnsvitenskapelig teori (4 studiepoeng)  Emne 2: Naturvitenskapelig metode matematikk (3 studiepoeng)  Emne 3: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng)  Emne 4: Statistikk (3 studiepoeng)  Emne 1: Selvledelse, gruppeutvikling og ledelse og mestring under stress.  Emne 2: Militæretikk og ledelse  Emne 3: Leder og egenutvikling MODUL 3, LUFTMAKT OG SIKKERHETSPOLITIKK (22 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor. Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Gjennom studiet av emner i internasjonal Modulen består av følgende emner:  Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) 15 politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. Emne 6. Norsk Luftmakt i fremtiden Emne 7. Luftmakt og teknologi Emne 8. GILs Luftmaktseminar MODUL 5, LEDELSE AV ORGANISASJON (20 studiepoeng) Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Internasjonal politikk, konflikter og militærmaktens anvendelse Emne 2. Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk Emne 3. Luftmaktens utvikling og betydning Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Organisasjon og ledelse MODUL 4, MILITÆRMAKT OG LUFTMAKT – TEORI OG ANVENDELSE (28 studiepoeng) Emne 1.1 Militær Logistikk Emne 2. Strategisk økonomistyring Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. MODUL 6, VALGFRIE EMNER (7 studiepoeng) I denne modulen gis kadettene mulighet til å velge fordypningsemner. Modulen skal gi kadettene mulighet til fordypning innenfor et av Luftkrigsskolens strategiske satsningsområder; luftmakt eller luftmilitær ledelse. Fordypningsstudiet skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Fordypningsstudiet skal bidra til skolens faglige utvikling, og vil således være en viktig faktor i Luftkrigsskolens FoU-virksomhet. Kadettene skal velge mellom minst tre ulike emner fastsatt av Luftkrigsskolens faglige styre. Disse emnene skal speile ulike faglige tilnærminger, og ett eller flere emner skal tilbys innenfor hvert av skolens strategiske satsningsområder, luftmakt og luftmilitær ledelse. Hvilke emner som tilbys vil imidlertid variere fra år til år, avhengig av tilgjengelig lærekrefter og hva Luftforsvaret og Luftkrigsskolen til enhver tid definerer som sine behov. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Luftforsvarets historie MODUL 7, BACHELOROPPGAVE (15 studiepoeng) Emne 2. Luftmaktsteori og begrepsapparat Emne 3. Case-studier av moderne luftkrig; Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk Kosovo og Afghanistan Emne 4. Krigsbegrepet og Militærteori Emne 5. Luftmakt i Norge (nordområdene) 16 GJENNOMGÅENDE FAG: MILITÆR IDRETT OG TRENING (totalt 12 studiepoeng) øvelse i et selvstendig forskningsarbeid. Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeide, er å utvikle kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering. Faget militær idrett og trening skal gi økt innsikt i og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. MODUL 8, LEDELSE AV LUFTMILITÆRE OPERASJONER (22 studiepoeng) Hovedhensikten med modul VIII er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul VIII skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst. GJENNOMGÅENDE FAG: ENGELSK (totalt 18 studiepoeng) Det overordnede målet for faget Engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse, beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar (NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste. Engelsk første studieår (8 studiepoeng) Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME). Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell kompetanse. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Strategisk nivå - Rammeverk og Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet ledelse Emne 2. Operasjonelt nivå - Planlegging av luftmilitære operasjoner Emne 3. Taktisk nivå: Planlegging og Engelsk andre studieår, høstsemesteret (3 studiepoeng) gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 4. Refleksjon/oppsummering Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så langt det språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i Modul 4, Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse Gjennomgående fag i utdanningen I bachelorutdanningen er fagene militær idrett og trening, engelsk og metode fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene. Engelsk andre studieår, vårsemesteret (3 studiepoeng) I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med Modul 5. Engelsk 17 setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng: diskusjon og argumentasjon. Engelsk tredje studieår, vårsemesteret (4 studiepoeng) Engelskundervisningen i tredje studieår i vårsemesteret skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner og er integrert med Modul 8, Ledelse av operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Det gis innføring i krigslist, som redegjør for metodiske og folkerettslige forutsetningene for villedning av en fiende og gjennom studium av utvalgte eksempler viser hvordan planlagt list kan omsettes i praksis. Studieprogrammet er illustrert slik: Første studieår August Juni Engelsk (8SP) Modul 1, emne 2 Naturvitenskapelig metode matematikk (3SP) Modul 2: Ledelse og mestring – individ og gruppe (19SP) Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22SP) Offisersutvikling 18 Ferdigheter i militære disipliner Modul 2 øvelse referanse Modul 1 emne 1 (4SP) Kjennskapskurs Militær Idrett og trening (4SP) Andre studieår Desember Januar Juni Engelsk (3SP) Engelsk (3SP) Modul 4, Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse (28 SP) Modul 5, Ledelse av organisasjoner (20SP) Modul 1: Metode (2SP) (her kommer det endringer før neste skoleår) Ferdigheter i militære disipliner Militær Idrett og trening (4SP) Offisersutvikling Tredje studieår Desember Januar Juni Modul 1, emne 4: Vitenskapelig produksjon (3SP) Engelsk (4SP) Modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner (22SP) Modul 6: Valgfrie emner (7SP) Modul 7: Bacheloroppgave (15SP) Modul 1, emne 6: Operativ planlegging (2SP) Offisersutvikling 19 Ferdigheter i militære disipliner Modul 1, emne 5: Statistikk (3SP) Ferdigheter i militære disipliner Militær Idrett og trening (4SP) Første studieår (kull 61) Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Undervisningsplan LKSK kull 61, skoleåret 2010/2011: Fag Start Slutt Tentativ timeford eling Antall uker Modul I, emne 1 31 aug 6 sept 28 1 Ingen eksamen. Innlevering av metodeoppgaver underveis i studiet 3 jan 14 jan 32 2 Gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Gjennomføres medio januar 2011 Modul I, emne 2 4 okt 15 april 64 23 1. Skoleeksamen medio april 2011, start kl 0830, 3 timer Modul 2, øvelse «Referanse» 23 aug 27-28 aug 1 Ingen eksamen. Modul 2 6 sept Samfunnsvitnes kapelig teori Modul I, emne 1 Stabsmetodikk 6 mai Eksamensdato Miniseminar mandag 30 august 2010 216 27 1. Gruppeeksamen, innlevering medio desember 2010 (emne 1) 2. Skriftlig hjemmeeksamen (emne 1), leveres ultimo april 2011 3. Muntlig eksamen medio mai 2011, start kl 0800 (emne 2) 4. Skriftlig lederog refleksjonsrapport, leveres primo mai 2011 Modul 3 6 sept 6 mai 216 27 1. Skoleeksamen, 6 timer, medio desember 2010, start kl 0830 2. Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio mai 2011, start kl 0830 Militær Idrett og trening 9 aug Engelsk 6 sept 6 mai 140 35 1. Rapport, innlevering medio mai 2011 2. Flytrekamp 6 mai 174 29 20 1. Skoleeksamen består av en lytteprøve på 1 time og skriftlig eksamen, oversettelse og essay på 5 timer. Gjennomføres medio mai 2011, start kl 0800 Basistimeplan 1 avd (kull 61) 6 sept – 1 okt og 18 april – 13 mai: Basistimeplan 1 avd (kull 61) 4 okt – 15 april: Mandag Mandag 0800-0840 Til skolens disp 0845-0925 ‟‟ 0935-1015 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1020-1100 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 ‟‟ 0800-0840 Natvit metode matematikk B kl / Selvstudium A kl 0845-0925 ‟‟ 0935-1015 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1020-1100 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 1405-1445 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Natvit metode matematikk A kl / Selvstudium B kl 1450-1530 ‟‟ Tirsdag Tirsdag 0800-0840 1315-1355 Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl 1315-1355 Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl 1405-1445 Ledelse individ/gruppe 1405-1445 Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe 1450-1530 Ledelse individ/gruppe 0800-0840 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0800-0840 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0845-0925 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0845-0925 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0935-1015 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0935-1015 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 1020-1100 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 1020-1100 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 1230-1310 Til skolens disp 1230-1310 Til skolens disp 1315-1355 Til skolens disp 1315-1355 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp 0800-0840 0845-0925 0935-1015 1020-1100 1230-1310 1450-1530 0845-0925 0935-1015 1020-1100 1230-1310 Onsdag Onsdag Torsdag Torsdag 0800-0840 Ledelse individ/gruppe 0845-0925 Ledelse individ/gruppe 0935-1015 Ledelse individ/gruppe 1020-1100 Ledelse individ/gruppe 1230-1310 Ledelse individ/gruppe 1315-1355 Ledelse individ/gruppe 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp Til skolens disp 0845-0925 Til skolens disp 0935-1015 Engelsk A kl/Idrett og trening B kl 1020-1100 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium Ledelse individ/gruppe 0845-0925 Ledelse individ/gruppe 0935-1015 Ledelse individ/gruppe 1020-1100 Ledelse individ/gruppe 1230-1310 Ledelse individ/gruppe 1315-1355 Ledelse individ/gruppe 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp Fredag Fredag 0800-0840 0800-0840 0800-0840 Til skolens disp 0845-0925 Til skolens disp 0935-1015 Engelsk A kl/Idrett og trening B kl 1020-1100 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium * I perioden 4. oktober til 15. april skal kullsjef programmere ytterligere 15 timer til matematikk. Timene tas jevnt fra modul 2 og modul 3 (som har fått tilsvarende økning utenfor denne perioden). 21 Basistimeplanen er skolens plan for hvordan skoleuka gjennomføres. Det vil i de enkelte fag være detaljer som ikke fremgår av basistimeplanen, og det vil også i perioder bli endringer på basistimeplanen. Endringene vil i hovedsak skyldes arrangement og intern og ekstern aktivitet som ikke kan gjennomføres innenfor rammene av basistimeplanen, for eksempel øvelser, idrettsarrangement og seminarer. Kullsjef og den enkelte fagansvarlig vil i samarbeid utgi en detaljert ukeplan som gir detaljene. som kurs, som elevinstruksjon, eller i forbindelse med øvelsene. Fagplan Militær idrett og trening EMNER OG DELEMNER Fagplan nr: BA-FYFO-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 12 (4 hvert studieår) Fagansvarlig: Major Rune Nilsen og kapt Øystein Sæther Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. Faget er tematisk strukturert i tre emner: Ved skolestart hvert år vil kadettene få målt maksimalt oksygenopptak. Kadettene skal hvert år levere treningsrapport som dokumenterer all treningsaktivitet som er gjennomført i løpet av skoleåret. For hver måned skal det leveres en treningsrapport som skal inneholde foregående måneds treningsdata og kommende måneds treningsplan. 1. Kropp og energi Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett MÅLSETTING Emnet kropp og energi skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Målsettingen med faget er å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil.  Dualistisk og holistisk syn på fysikk og psyke  Fysisk form og fysisk aktivitet  Kvantitet og kvalitet  Evaluering – test og opplevelse Emnet bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: FORKUNNSKAPER Ingen spesielle. GJENNOMFØRING Faget Militær idrett og trening er et gjennomgående fag som vil søke å belyse menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger, og den fysiske kapasitets betydning for menneskets yteevne i ulike situasjoner. Faget skal stimulere til fysisk aktivitet og skape forståelse hos den enkelte offiser for viktigheten av å vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter. Fagets teoretiske innfallsvinkler tar sitt utgangspunkt både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver.  Regler og frihet  Turn og nærkamp  Deler og helheter  Lukkede og åpne ferdigheter Emnet militær ferdighetstrening og militær idrett skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Undervisningen gjennomføres som en kombinasjon mellom praktisk metodisk aktivitet og forelesninger. Enkelte emner gjennomføres 22  Basisferdigheter (ICCS) og spesialferdigheter  Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål  Langrenn og bruk av ski i Forsvaret  Flytrekamp og kommandoløp PENSUM  Uteaktivitet og inneaktivitet   Undervisning, instruksjon og øvelser Engel, Lis (2001). Krop, psyke, verden. nstituttt for Idræt, Købehavns Universitet & Forlaget Hovedland.  Gjerset, Asbjørn (red) (1992). Idrettens Treningslære. Universitetsforlaget, Oslo.  BFL 40 – 13 A (Direktiv for Fysisk Fostring I Luftforsvaret)  BFL 40 – 16 A (Reglement for Fly 3 kamp) EKSAMEN I emnet kropp og energi skal det første studieår leveres en rapport der egen praksis settes i en teoretisk sammenheng. Denne rapporten gir 2 studiepoeng. I tillegg gjennomføres flytrekamp som gir 2 studiepoeng. Det vil bli gjennomført 2 tellende konkurranser med bokstavkarakter i flytrekamp første studieår. Den beste av de to som gjennomføres blir tellende. Både den skriftlige rapporten og den praktiske eksamen bedømmes med bokstavkarakterer. Reglement for ”Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS )” I emnet bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse skal det andre studieår leveres en rapport som evalueres tilsvarende 2 studiepoeng. Denne rapporten skal være et metodisk arbeid som tar sitt utgangspunkt i kadettens egen gjennomføring og utvikling i faget. I tillegg gjennomføres flytrekamp som gir 2 studiepoeng. Det vil bli gjennomført 2 tellende konkurranser med bokstavkarakter i flytrekamp andre studieår. Den beste av de to som gjennomføres blir tellende. Både den skriftlige rapporten og den praktiske eksamen bedømmes med bokstavkarakterer. Etter alle årene som er gjennomført sammenhengende skal det lages en rapport som omhandler alle tre årene. Denne rapporten skal dokumentere og analysere effekten av eget treningsarbeid og inneholde en refleksjon over prosessene. Det vil bli gjennomført 2 tellende konkurranser med bokstavkarakter i flytrekamp tredje studieår. Den beste av de to som gjennomføres blir tellende. Rapporten evalueres tilsvarende 2 studiepoeng og resultatene fra flytrekampen 2 studiepoeng. Det gjennomføres hvert år prøver til årlig fysisk test. For å få godkjent studieåret, må kadetten ha bestått minimumskravene til årlig fysisk test. Karakterskala for flytrekamp er vedlagt bak i studiehåndboken. Karakterskalaene gjelder for alle 3. studieårene. Reglement og karakterskala for hver av øvelsene i flytrekamp utgis av idrettsavdelingen ved oppstart av hvert skoleår. Det gjennomføres hvert år prøver til årlig fysisk test. For å få godkjent studieåret, må kadetten ha bestått minimumskravene til årlig fysisk test. 23 DELEMNER Emnet BME består av 10 delemner (units) som skal gi en bred innføring i bruk av grunnleggende militær engelsk. De 10 temaene er som følger: Fagplan engelsk, første studieår Fagplan nr: BA-ENG1-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 8 Fagansvarlig: Høgskolelektor Angela Cockroft Fiske Andre opplysninger/nødvendig informasjon: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 8 studiepoeng gjennomføres som selvstendig fag første studieår. De resterende 10 studiepoeng inngår i modul 4, 5 og 8, med fordelingen 3 + 3 + 4. 10. Outbreak of the Second World War The Battle of Britain The Battle of the Atlantic From D-Day to Arnhem The Pacific Holocaust The Vietnam War The Yom Kippur War The Falklands War The Balkan Wars Before and After September 11 EKSAMEN Skriftlig skoleeksamen på 8 studiepoeng. Eksamen omfatter prøver i lytteforståelse, oversettelse og essay. Alle prøvene er likeverdige og må bestås. MÅLSETTING Link til overordnet plan for engelskundervisningen GJENNOMFØRING Undervisningen starter med et fire ukers kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av innledende miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir individuell tilbakemelding. PENSUM Pensum for emnet BME utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca 480 sider. Litteraturlista er todelt og består av bakgrunnsstoff (reference reading) og utvalgte pensumtekster av taktisk og teknologisk art samlet i et kompendium (tactical and technological compendium). Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, BME. Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber gjennom dette å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. Main focus: the language we need to discuss how wars begin and how they end, and the language we need to discuss manoeuvre warfare. UNIT 1: Outbreak of the Second World War Context chosen: the first few years of the Second World War (France and the Low Countries), 1939-40. Type of battle: invasion. Tactical and Technological Compendium; Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber Books, p. 10, 22-29. Parallelt med undervisningen i Basic Military English drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet. Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Dunkirk” pp. 71-74, “Eben Emaël” pp. 75-76 and “Sedan” pp. 139-142. EMNER  Practical Grammar  Basic Military English  Proficiency Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 26-33, 182-185. Kersaudy, F. (1990): Norway 1940. London: Collins, Chapter 4: “The Longest Day”, pp. 6780. 24 Context chosen: the North Atlantic 1939-43. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92, 98. Type of battle: sea battle. Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, “Opening the Road to Dunkirk” pp. 87-92. Tactical and Technological Compendium: Chant, C. (1975): World War II Aircraft. London: Osprey, “Fairey Swordfish”. Kennedy, Ludovik: “Dramatic Eyewitness Accounts of the Cruel War at Sea”, Daily Mail (1993). Reference reading: Keegan, J. (1990): The Second World War. London: Arrow Books, 54-87. Patesen, Peter: “Hood‟s Achilles Heel”, Daily Mail (2001) Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 8-11, 14-17, 2223, 68-71. Davies, J.B., ed. (2000): Great Campaigns of World War II. London: Little, Brown & Company, pp. 28-29. Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A. Knopf, pp. 801-832. Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 34-35, 76-77, 88-89, 118-119. UNIT 2: The Battle of Britain Macdonald, J.: Great Battles of World War II. “Germany‟s Z-Plan”, “The Commanders”, “The opposing fleets” and “Bismarck: the aftermath”. Main focus: the language we need to discuss offensive and defensive air operations. Context chosen: England, July-October 1940. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 730-732, 734-735, 736-737. Type of battle: air battle. Tactical and Technological Compendium: Reference reading: Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber Books, pp. 30-33. Clancy, T. (1993): Submarine: A Guided Tour inside a Nuclear Warship. New York: Berkley Publishing Group. Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Battle of Britain” pp. 42-45. Craig, Phil and Clayton, Tim: “Our Finest Hour: Heroes of the Atlantic”, Daily Mail (2002) Rayner; Gordon: “Super sub: HMS Astute”, Daily Mail (2007) Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, 110111, 141, 151. Fenton, Ben: “Bletchley hums again to the Turing Bombe”, Daily Telegraph (2006) Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 38-39, 92-93, 120-121. Harding, Thomas: “Crisis in merchant navy as the fleet sinks to less than 300 ships” and “£4bn carriers „will be jewel in Navy‟s crown‟”, Daily Telegraph (2007) Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, 720-721. Hervey, J. (1994): Submarines. London: Brassey‟s. Keegan, J. (1990): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 103-123. Reference reading: Keegan, J. (1990): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 88-102. US Navy Fact File (1993): Aircraft Carriers. Norfolk. UNIT 3: The Battle of the Atlantic UNIT 4: From D-Day to Arnhem Main focus: the language we need to discuss naval and maritime operations. Main focus: the language we need to discuss combined and airborne operations. 25 Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September 1944. Time Magazine (2005): “The Men Who Dropped the Bombs”. Type of battle: sea and airborne invasion and airborne battle. Wainstock, D.D. (1981): The Decision to Drop the Atomic Bomb. Westport USA: Præger, pp. 83-87, 92-93, 121-124. Watson, G.M.: “Atomic Bomb”. Tactical and Technological Compendium: Keegan, J. (1982): Six Armies in Normandy. London: Penguin, pp. 108-110, 200-202. Reference reading: Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 134-137, 140141. Joyce, Colin: “Why Hirohito snubbed the Yasukuni Shrine” and “Japan moves to shed pacifist status”, Daily Telegraph (2006) Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp. 33-37, 46-54. Joyce, Colin: “Koizumi worships at shrine to mark war anniversary”, Daily Telegraph (2007) Horner, D. (2002): The Second World War: How the War Transformed the Asia-Pacific. Oxford: Osprey, pp. 87-91. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530, 538, 543, 547, 555, 565-567. Hudson, C.: “They have always been condemned as suicidal fanatics”. Daily Mail. Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London, pp. 498-528. Keegan, J. (1990): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 574-585. Reference reading: Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 148-153, 164173. Encyclopædia Britannica (2008): “Normandy Invasion”, pp. 1-12. Keegan, J. (1990): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 369-414, 436-439. UNIT 6: The Vietnam War Main focus: the language we need to discuss guerrilla warfare. Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 112-117, 138139, 144-145. Context chosen: Vietnam 1961-75. Type of battle: low intensity conflict. UNIT 5: Pacific Holocaust Main focus: the language we need to discuss nuclear war and WMD. Tactical and Technological Compendium: Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A. Knopf, pp. 958-963. Context chosen: Japan, August 1945. Type of battle: nuclear strike. The Associated Press (1983): The Eyewitness History of the Vietnam War 1961-1975. New York: Ballantyne Books, pp. 100-113. Tactical and Technological Compendium: Encyclopædia Britannica (2008): “Manhattan Project”, pp. 1-2. Thompson, Sir R., ed. (1981): War in Peace. London: Orbis Publishing, pp. 186-187, 194197, 204-205, 208-215. Hamby, A. L. (2008): “The decision to use the atomic bomb.” Encyclopædia Britannica, pp. 16. Reference reading Horner, D. (2002): The Second World War (1): The Pacific. Oxford: Osprey, pp. 7-8. th Mayer, S.L., ed. (1975): War of the 20 Century. London: Octopus Books, pp. 472-487. Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 52-53, 174-179. Nash, G.B, and Jeffrey, J. R., eds. (2006): The American People: Creating a Nation and a th Society, 7 ed., Vol. 2 Since 1985. New York: Pearson/Longman, pp. 904-913, 916-927, 934. Kennedy, D.M. (2005): “Crossing the Moral Threshold”. Time Magazine, August 1. 26 Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A. Knopf, pp. 951-986. Callejo, M. (2002):“The Argentine Mirages were faster and could fly higher”. Daily Telegraph, March 30. Thompson, Sir R., ed. (1981): War in Peace. London: Orbis Publishing, pp. 198-203, 206207. Dumbrell, J. (2001): A Special Relationship: Anglo-American Relations in the Cold War and After. Hampshire: Palgrave Macmillan, “The Falklands War” pp. 159-168. Encyclopædia Britannica (2008): “Falkland Islands War”, pp. 1-2. UNIT 7: The Yom Kippur War Main focus: the language we need to discuss desert warfare. Fox, R. (2002): “Goose Green should never have happened – but it turned the tide”. Daily Telegraph, March 30. Context chosen: Israel 1973. Harding, T. (2006): “Sheffield‟s crew are blamed for Exocet hit”. Daily Telegraph, October 3. Type of battle: anti-tank and ground-to-air battle. Hudson, C.: “Mission Impossible”. Daily Mail. Tactical and Technological Compendium: Keegan, J. (2006): “How we won the war in the wet Malvinas”. Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War – The Arab-Israeli War of 1973. New York: Osprey Publishing, pp. 7-8, 11-15, 27-31, 5659, 117-124, 175, 205-209. Osprey Publishing: “Combat Comparison: Argentine Air Force Mirage III v. Royal Navy Sea Harrier”. McFadden, R.D. (1973): “2D Day of Combat”. New York Times, October 1973, p. 69. Renwick, R. (1996): Fighting With Allies: America and Britain in Peace and War. Hampshire: Palgrave Macmillan, “That ice-cold bunch of land down there” pp. 225-231. Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 133-147. Thatcher, M. (2002): “The Political Front”. Daily Telegraph, March 30. Reference reading: Van Creveld, M. (1980): Supplying War: Logistics from Wallenstein to Patton. Cambridge: Cambridge University Press, p. 1. Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War – The Arab-Israeli War of 1973. New York: Osprey Publishing, pp. 20-25, 34-40, 89-98, 200-203. Reference reading: Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 177-189. Anderson, D. (2002): Essential Histories: The Falklands War 1982, pp. 11-35, 41-68. McDowall, D. (1989): An Illustrated History of Britain, “The Loss of Empire” p. 172. UNIT 8: The Falklands War UNIT 9: The Balkan Wars Main focus: the language we need to discuss logistics and power projection. Main focus: the language we need to discuss ethnic cleansing and civil war. Context chosen: the Falklands 1982. Context chosen: former Yugoslavia 1994-99. Type of battle: combined operations. Type of battle: civil war and NATO intervention. Tactical and Technological Compendium: Anderson, D. (2002): Essential Histories: The Falklands War 1982. Oxford: Osprey, pp. 7-10, 35-40, 83- 92. Tactical and Technological Compendium: Bellamy, A.J. (2000): “Lessons Unlearned: Why Coercive Diplomacy Failed at Rambouillet”. International Peacekeeping, Vol. 7, summer 2000, Number 2. Balza, M. (2002): “The Argentine Army”. Daily Telegraph, March 30. 27 Henriksen, D. (2007): NATO‟s Gamble: Combining Diplomacy and Airpower in the Kosovo Crisis 1998-1999. Annapolis, MD: Naval Institute Press, pp. viii-xii. Associated Press (2008): 3 stand trial under Norway´s strengthened anti-terrorism laws. Downloaded 8 April 2008, from http://www1.whdh.com/news/articles/world/MI3 277/ Holbrooke, R. (1998): To End a War. New York: Random House, pp. 21-33. Archer, J & Johnson, S (2008): “Sweden and Norway hold suspects after terror raids”. News Daily, 28 February. Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A. Knopf, pp. 1011-1015. Berglund, N (2008): “Norway urges new NATO strategy in Afghanistan”. Aftenposten, 23 January Peters, J.E., Johnson, S., Bensahel, N., Liston, T., and Williams, T. (2001): European Contributions to Operation Allied Force: Implications for Transatlantic Cooperation. Santa Monica, CA: RAND, pp. xiii-xv, 9-18, 52. Blair, J (2002): “Sniper case will be first test of Virginia antiterrorism law”. New York Times, 17 December. Ripley, T. (1996): Air War Bosnia: UN and NATO Airpower. Osceola, WI: Motorbooks International, pp. 92-106. CDI (2002): “Fact Sheet: International Security Assistance Force (ISAF) in Afghanistan”. CDI Terrorism Project, pp. 1-3 Ripley, T. (1999): Operation Deliberate Force: the UN and NATO Campaign in Bosnia 1995. Lancaster: Center for Defence and International Security Studies, pp. 24-26. CNN.com (2007) Bush calls on NATO to increase troops in Afghanistan. Downloaded 17 February 2008, from http://edition.cnn.com/2007/POLITICS/02/15/b ush.speech/ Smith, M.A. (2000): Kosovo: Background and Chronology. Conflict Studies Research Centre, pp. 1-7. Encyclopaedia Britannica (2008): September 11 and September 11 attacks. Downloaded 10 April 2008, from http://www.britannica.com/EBchecked/topic/76 2320/September-11-attacks Reference reading: Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 40-41, 108-109. Lambeth, B.S. (2001): NATO‟s Air War for Kosovo: a Strategic and Operational Assessment. Santa Monica, CA: RAND, pp. xiii-xxiv. Martin, G. (2003): “Terrorist Methods”. Understanding Terrorism. Sage Publications. Mønnesland, S. (2006): Jugoslavia før og etter, th 5 ed. Oslo: Sypress Forlag, pp. 337-364. Meyers, S (2008): “Bush urges patience in Afghanistan”. New York Times, 3 April. Tran, M. (2007): “They‟re always being told it‟s three months away”. Guardian, December 7. Vulliamy, E. (2007): “The pride and passion of a manhunter”. Observer, December 2. Reference reading: UNIT 10: Before and After September 11 Main focus: the language we need to discuss terrorism. CNN.com (2001) Chronology of terror. Downloaded 15 April 2008, from http://archives.cnn.com/2001/US/09/11/chronol ogy.attack/ Context chosen: New York and Afghanistan after 2001. Type of battle: Terrorist attacks and War on Terror. Encyclopaedia Britannica (2008): al-qaeda and the Taliban. Downloaded 18 April 2008, from http://www.britannica.com/EBchecked/topic/73 4613/al-Qaeda Tactical and Technological Compendium: Fick, N (2005): One Bullet Away. London: Orion House Publishing. pp. 234-243 28 Link til overordnet plan for metodeundervisningen Mercer, P (2007): “Lessons we should have learnt”. Daily Telegraph, 5 November. FORKUNNSKAPER Ingen. Rayment, S (2007): “Iraq war was badly planned and poorly funded, says Army”. Sunday Telegraph, 4 November. GJENNOMFØRING Den samfunnsvitenskapelige teorien gjennomføres som intensivkurs på starten av høstsemesteret og stabsmetodikken som intensivkurs i vårsemesteret. The White House (2008): President Bush discusses global war on terror. Downloaded 15 March 2008, from http://georgewbushwhitehouse.archives.gov/news/releases/2006/ 09/20060905-4.html Fagplan Modul I, emne 1 – Stabsmetodikk og samfunnsvitenskapelig teori Fagplan nr: BA-M1E1-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 4 Fagansvarlig: Høgskolelektor Ann Karin Larssen og DELEMNER Faget inneholder to delemner: Stabsmetodikk 2 studiepoeng  Forskjellige analytiske metoder  Stabsstudiens oppbygging  Belysende og løsningsorientert stabsstudie  5-punktsordre og varslingsordre Oblt Stig Waade Samfunnsvitenskapelig teori 2 studiepoeng  Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative metoder  Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon  Bruk av kilder, og vitenskapelig redelig og etterprøvbarhet  Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger  Bruk av bibliotek  Bruk av IT  Studieteknikk Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: MÅLSETTING Faget har til hensikt å tilføre kadettene grunnleggende forståelse for hva som ligger til grunn for vitenskaplig produksjon samt grunnleggende forståelse og anvendelse av stabsmetodikk. Faget er hviler på to delemner. Stabsmetodikk: delemnet skal gi kadettene en teoretisk og praktisk innføring i stabsstudien som verktøy. Gjennom teoretisk forståelse og praktisk trening skal kadettene opparbeide forståelse for de ulike problemløsningsmodellene slik de er skissert i stabshåndboken. Kadettene skal kunne anvende framstillingsformen for de forskjellige stabsstudiene og de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien (belysende og løsningsorientert). Dernest skal kadettene ha kjennskap til ordremalen til 5punktsordre og varslingsordre. Samfunnsvitenskapelig teori: delemnet skal gi grunnlag for kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige innleveringer i de øvrige modulene. Emnet er således en introduksjon til temaet forskning og gjennomgår sentral begrep som brukes i ulike forskningsløp, samt metodiske prinsipper som er felles og særegen for en historisk- og samfunnsvitenskapelig fagtradisjon. Krav til framstilling i oppgaveskriving vil bli vektlagt. EKSAMEN Stabsmetodikk: en gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst, samt orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng. Samfunnsvitenskapelig teori: for å få godkjent dette emnet kreves det at den enkelte kadett er til stede i undervisningen samt leverer inn de metodeoppgaver som blir gitt i løpet av kurset. Kurset tilsvarer 2 studiepoeng. PENSUM Stabsmetodikk:  Forsvarets Stabsskole (2003): Stabshåndbok for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s. 69-111 (42 sider) 29  Forsvarsstaben/Hærstaben (2004): Stabshåndbok for Hæren: planleggings- og beslutningsprosessen. Oslo: Forsvarsstaben, s. 127 – 133 (6 sider) Fagplan Modul I, emne 2 – Naturvitenskapelig metode matematikk Samfunnsvitenskapelig teori:  Thuren, Torsten et al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kapitlene 1-15 s. 9-132. Fagplan nr: BA-M1E2-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 3 Fagansvarlig: Førsteamanuensis Karl Selanger Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Målsetting Kadettene skal få en felles plattform med grunnleggende kunnskap og ferdigheter i matematikk. Temaene er tilpasset kadettens videre studier og offiserens lederjobb med ulike utfordringer innen økonomi, teknologi, personell, operasjonsanalyse, samfunnsvitenskap og statistikk. Anvendelser knyttes til relevante problemstillinger innen Luftforsvaret, og det legges vekt på forståelse og metodikk. Kadettene skal også gis kompetanse i metodisk analyse. Matematikkens systematikk og stringente språk skal utvikle praktisk analytisk kompetanse samt evne til abstrahering og presis formulering. Matematikk inngår også som en del av den allmenndannelse Luftkrigsskolen vil gi kadettene. Offisersutvikling integreres således i matematikkundervisningen både gjennom den faglige innretningen og kravet til kadettene om at de gjennom samarbeid skal gjøre hverandre god. Link til overordnet plan for metodeundervisningen Forkunnskaper Opptakskrav til LKSK. Matematikk videregående 1MA. Gjennomføring Emnet undervises over 2 semester, til sammen 64 timer inkluder eksamen. Det gjennomføres som 2 timer undervisning pr. uke i klasserom inkludert problemløsing og oppgavegjennomgåing, samt selvstudium av teori og øving i oppgaveløsing. En øving til hvert hovedemne utdeles med fasit og kan leveres for retting innen en dato fastsatt etter nærmere avtale. Tre øvinger a en dobbeltime 30 leveres for ikke-tellende evaluering av faglærer. Fagplan Modul II, Ledelse og mestring - individ og gruppe Emner Repetisjon og evaluering av kullets reelle kompetanse  Praktisk regning Metodikk for enkel lineær modellering og analyse:  Lineær algebra Fagplan nr: BA-M2-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 19 Fagansvarlig: Kaptein Bjørn Magne Smedsrud Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Formulering og løsningsmetodikk for teknologiske og operasjonsanalytiske oppgaver  Funksjoner og ligninger (av 1. og 2. grad med en og to ukjente) MÅLSETTING Modul II skal tilføre kadettene kunnskaper, ferdigheter og innsikt innenfor følgende områder: Presentasjon og analytisk verktøy av løsninger og sammenhenger  Grafisk avbildning Metode for å uttrykke sammenhenger og abstrahering  Funksjoner (drøfting, grenseverdier) Verktøy for militære anvendelser innen mekanikk og informatikk  Trigonometri  Geometri (areal, volum)  Vektorer (2 og 3 dimensjoner) Flere anvendelser som også omfatter økonomi, miljø og operasjonsanalyse  Eksponentialfunksjon  Logaritme Mye anvendt innen bl.a. samfunnsvitenskapelige metode statistikk  Endringsbeskrivelse (deriverte)  Integraler (ubestemte, bestemte)  Individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon.  Sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap.  Selvbevissthet og selvaksept.  Menneskelig samhandling og gruppeutvikling. Herunder egen og andres atferd i samarbeidssituasjoner.  Stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelse av offisersyrket i fred, krise og krig. Kunnskap om forebygging og håndtering av disse belastninger.  Betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap.  Militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse.  Kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Eksamen FORKUNNSKAPER 3 timer skriftlig eksamen med karakter bestått / ikke bestått Ingen. Pensum  Oldervoll, T., et al. 2003: SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole. Kap, 1, 2, 3, 4.1-3, 4.7-8, 5.3-4, 6.5-8, 7.1-2, 7.5-7, 8.1-3, 8.7, 9.1-2, 9.4, 9.8-9, 10.1, 10.3-4, 11.1-5, 11.7, 15.1-3, 16.1-3 GJENNOMFØRING Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Disse tilnærmingene utgjør en helhet i læringen. Et teoretisk fundament gjør oss bedre i stand til å forstå våre handlinger. Refleksjon skal knytte teori og praksis sammen, slik at det av individuelle opplevelser skapes reflekterte erfaringer.  Selanger, Karl. 2009: Parabel, polynom av 2. grad. Vektorer. Notat. 21 s. Til sammen 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon. Det vil gjennom modulen bli lagt inn ulike praktiske treningsarenaer i form av større 31 øvelser, dagøvelser og enkelt caser. I tillegg legges det opp til flere miniseminar med refleksjon. Faglig integrasjon med modul I, gjennomføres ved å levere skriftlige arbeider i modu II som tilfredsstiller det metodiske nivået undervist i modul I. Biblioteket vil i forbindelse med metodeseminar før gruppeeksamen, bidra med undervisning om informasjons- og litteratursøk. alle delemnene. Øvelsen har en varighet på 5-6 dager.   I hvert av de to semestrene skal kadettene på individuelt grunnlag levere 1-2 skriftlige arbeider (paper). Disse har til hensikt å videreutvikle skriveferdigheter og metodisk tilnærming til oppgaveskriving. Disse oppgavene er obligatoriske, men de gis ikke tellende karakter. Problemstillinger og formelle krav til disse arbeidene bestemmes av faglærer.  Det legges opp til tre større øvelser i løpet av Modul II, og øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene ved 1. avdeling. Disse har et arbeidsomfang på ca 5-12 dager. I tillegg kommer 3 dagsøvelser spredt utover i modulen. Alle praktiske arenaer har til hensikt å sette fokus på ulike temaer og delemner som vektlegges i modulen. Øvelse ”Ledelse i operativt miljø” er obligatorisk, og kadetter som ikke deltar og gjennomfører øvelsen må gjennomføre denne på et senere tidspunkt. Ved fravær fra andre praksisarenaer vil Luftkrigsskolen vurdere behov for ny deltakelse i hvert enkelt tilfelle. Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjonsfase/miniseminar, hvor fokus rettes mot hendelseforløpet og prosessrelaterte emner.   Dagsøvelser: I øvelser innen «Stressbevissthet» er hensikten med øvingsmomentene å gi kadettene økt bevissthet knyttet til egne og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner. Øvingsmomentene skal gi erfaringer som øker forståelsen for stress- og mestringsteori. Øvelse stressbevissthet I, II og III gjennomføres som en del av emne 1. Øvelse «Ledelse i operativt miljø» skal gi kadettene en arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende forutsetninger og stress. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke kadettenes bevissthet om egne affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle kadettenes kapasitet som individ og medarbeider, samt i rollen som leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv som fokuserer på relevante utfordringer for Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Øvelse og trening på KO-drift og operativ beslutningstaking vil også bli vektlagt. Øvelsen er berammet til 12-14 dager, hvor 5-6 dager benyttes ift planlegging, for- og etterarbeid, samt refleksjon. Øvelse Ledelse i operativt miljø gjennomføres i modul II, og har innslag i alle delemnene. Øvelsene kommer i tillegg til de totalt 230 undervisningstimene som modulen består av. Øvelse «Referanse» har til hensikt å synliggjøre det mangfoldet offisersutdanningen består av, og vil således gi kadettene en felles referanseramme som kan brukes i den videre undervisningen. Øvelsen vil ha både et individuelt og relasjonelt fokus. Videre har øvelsen til hensikt å starte utviklingen av laget som læringsarena. Øvelsen gjennomføres i modul II, og har innslag i alle delemnene. Øvelsen har en varighet på 5-6 dager. EMNER Modulen omfatter følgende emner: I øvelse «Gruppeutvikling» er hensikten å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner påvirker oppgaveløsning og beslutning. Øvelsen gjennomføres i modul II, og har innslag i  Emne 1: Selvledelse, gruppeutvikling og ledelse og mestring under stress (15 studiepoeng).  Emne 2: Militæretikk og ledelse (4 studiepoeng).  Emne 3: Leder- og egenutvikling. Emne 1: Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress. Emnet skal gi kadettene innsikt i egen personlighet og eget ståsted som menneske og leder. Sentralt står kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med seg selv og andre mennesker. Hensikten er å skape personlig trygghet i de ulike roller man 32 Emne 2: Militæretikk og ledelse blir satt til å utøve som offiser. Emnet skal gi innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper. Videre skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, herunder stress og mestringsprosesser, i en militær kontekst. Det legges vekt på å skape forståelse for egen og andres atferd, gruppeprosesser, det å fungere i team, samt emosjonelle, kognitive og fysiologiske prosesser under stress. Emnet skal gi innsikt og forståelse for felles verdinormer og verdidannelse, den etiske faktorens betydning for atferd og kommunikasjon i ulike kulturelle kontekster og etiske og folkerettslige normers betydning for militær ledelse. Målet med emnet er videre å gi kadettene: Undervisningen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og bruk av praksisarenaer (øvelser, caser og miniseminar). Hensikten med dette er å gi kadettene mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og sine ferdigheter. Kombinasjonen av teori og praksis, vil gi grunnlag for personlig utvikling og offisersutvikling. Det teoretiske grunnlaget for dette emnet er hentet fra fagområdene psykologi og pedagogikk, herunder militær psykologi, kognitiv, affektiv og biologisk psykologi, fysiologi, krisehåndteringsteori, lederteori og læringspsykologi. Emnet vil gjennomføres i første skoleår og har en ramme på 160 undervisningstimer. I tillegg kommer øvelse ”Gruppeutvikling”, som har et omfang på 5-6 dager, og øvelser innen ”Stressbevissthet”  Grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt.  Grunnleggende kjennskap til sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og Forsvaret, herunder hvordan samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker militær ledelse.  Bevissthet om offisersyrkets forankring, rasjonale og særegenhet, herunder historiske og aktuelle utviklingstrekk.  Bevissthet om folkerettslige rammer for militær ledelse, med særskilt vekt på internasjonal humanitærrett.  Bevissthet om kulturelle forholds betydning for utøvelsen av militær ledelse og anvendelse av militærmakt, herunder kjennskap til grunnleggende sammenhenger mellom sentrale verdier, kulturelt meningsinnhold og kulturelle uttrykk. Delemner  Personlighetsteori  Kommunikasjon  Persepsjon og kognisjon  Motivasjonsteori  Læringsteori  Utvikling av grupper (FIRO-modellen)  Gruppekohesjon, lydighet, konformitet og gruppetenkning  Grupper og makt  Praktiske arenaer / Øvelser  Lederteorier  Operativ beslutningstaking  Introduksjon til begrepet stress  Øvelser innen Stressbevissthet  Stressreaksjoner  Mestringsstrategier  Affektbevissthet og affektregulering  Å ta liv i tjeneste Emnet har en ramme på 40 undervisningstimer og gjennomføres i hovedsak i andre semester. Emnet kan gjennomføres med forelesninger og gruppearbeide. Den praktiske tilnærmingen til de etiske og kulturelle utfordringer må utvikles gjennom øvelser og ferdighetstrening. Det vil gjennomføres et dagsseminar i emnet, med tverrfaglige innfallsvinkler. Det teoretiske grunnlaget for emnet er hentet fra moralfilosofi, religionsvitenskap og kulturog idehistorie. I tillegg hentes det inn elementer fra rettsvitenskap, statsvitenskap, militærteori og historie. Delemner 33  Profesjonsetikk  Etikk og militær ledelse  Menneskesyn og virkelighetsforståelse  Offisersyrkets fundament og rasjonale. Historiske og aktuelle utviklingstrekk  Etikk og militær maktanvendelse. Ulike normative tradisjoner og utviklingstrekk  Militærmaktens folkerettslige legitimitet  Forsvarets samfunnsmessige legitimitet  Rettferdig krig-tradisjonen EKSAMEN  Krigens folkerett og regler for beskyttelse av sivile i krig   Verdier og normer i Forsvaret. Utviklingen av en nasjonal militær – og krigerkultur  Holdningsteori  Kulturelle utfordringer i internasjonale operasjoner knyttet til egne styrker, andre lands styrker og lokalbefolkning  Integritet, klokskap og ledelse  Forvaltningsetikk. Private kontraktører som militær utfordring Emne 1 evalueres ved en gruppeeksamen og en individuell skriftlig eksamen. Gruppeeksamen gjennomføres med start medio november med innlevering medio desember. Besvarelsen skal være på 2700 ord +/- 20%. Den gir 6 studiepoeng, hvor gruppen får felles bokstavkarakter A-F. Øvelse ”Gruppeutvikling” vil gi betydelige innspill til eksamensoppgaven. Den individuelle skriftlige eksamen teller 9 studiepoeng. Denne gjennomføres, i slutten av vårsemesteret i form av en hjemmeoppgave. Omfanget skal være på 2800 ord +/- 20%. Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F.  Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent emne. Tidsramme for presentasjonen er 10 – 15 min, den gjennomføres i vårsemesteret og har et omfang på 4 studiepoeng. Foredraget evalueres med bokstavkarakter A-F  Emne 3 har ingen selvstendig vurdering, men de obligatoriske arbeidskravene underveis er føring av loggbok, skriving av paper, miniseminarer og ved slutten av året ved en individuell skriftlig lederog egenutviklingsrapport. Emne 3: Leder og egenutvikling Målsettingene med Leder- og egenutvikling er å bevisstgjøre samt utvikle kadettens kunnskaper om egne kapasiteter, preferanser og reaksjonsmønstre i rollene som individ, medarbeider og leder. En helhetlig utvikling og forståelse av seg selv som individ og leder, vil øke kadettens handlingskompetanse og på den måten fylle de krav som stilles til en leder i fred, krise og krig. Undervisningen gjennomføres med tilrettelegging, veiledning, refleksjon og oppfølging i et læringsmiljø bestående av teoretiske og praktiske arenaer. Videre må lederog egenutviklingen sees i sammenheng med øvrige praksisarenaer som forefinnes ved skolen og som er beskrevet under Offisersutvikling. Disse vil være viktige i forbindelse med utviklingen av seg selv som person, leder og offiser, og følges opp av kullsjef. Emnet er gjennomgående i Modul II, og har en ramme på 30 undervisningstimer, inkludert miniseminarer og refleksjon relatert til øvelsene. PENSUM – totalt 1465 s Pensum emne 1 – Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress. Delemner  Miniseminarer og refleksjoner relatert til øvelsene  Skriving av loggbok for lederog egenutvikling  Jungiansk type index (JTI) med påfølgende miniseminar  Refleksjon og veiledning  Helhetlig debrifing/Kollegastøtte  Ledelse i militær kontekst 34  Bjørvik, KI. & Haukedal, W (2001) ”Arbeids- og lederpsykologi” Cappelen: Oslo. Kapittel 3, 4, 5, 9 og 12 (200s)  Eid, J. & Johnsen BH (2005) ”Operativ psykologi”. Kapittel 2, 3, 5, 6, 9, 13, 16, 17 (149 s).  Firing, K. Hellemsvik, K. Haarberg, J (2007) ”Kryssild” Tapir Akademiske Forlag: Trondheim. Kapittel 8 (20 s)  Gravråkmo, A. (2002) ”Personlighet og lederatferd.” Lederutvikling med vekt på selvledelse og egenutvikling. Luftkrigsskolen. s 4 til s 64 (60 s)  Stensaasen, S & Sletta, O. 3. utgave (1996) ”Gruppeprosesser”, Universitetsforlaget AS: Oslo. Kapittel 2, 4, 5, 6, 7og 8. (160 s)  Forsvarets Felleoperative Doktrine (FFOD) (2007) Forsvarsstaben: Oslo. Kapittel 6 (6 s)  Flin, R (1996) Sitting in the Hot Seat, John Wiley & Sons. Kap 4 s. 97 – 133 (36 s)  Grossman, D (1996) On Killing, Back Bay Books. section I -VI (192 s)  Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O A. Laberg, J C (2007) ”Liv og lære i operative miljøer – Tøffe menn gråter” Fagbokforlaget: Bergen. Kapittel 6, 7, 8, 9, 10, 17. (96 s)  Pensum emne 2 – Militæretikk og ledelse  Kompendium modul II, emne 2 Moldjord, C. Gravråkmo, A. Nordvik, H (2005) Militær ledelse og den menneskelige faktoren, Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 14 (60 s)  French, S. (2003): ”The Code of The Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present“, kap 1 (17 s)  Soeters, J L. (1997): ”Value orientations in military academies: A Thirteen Country Study” Armed Forces & Society, Vol 24, NO 1 Fall 1997: Royal Netherlands Military Academy: Breda (25 s)  Bull-Hansen, F. (2000): “Ethical Challenges for The Military Profession”, Pacem 3:2 s. 131-141 (11 s), http://pacem.no/2000/2/ethics/bullhansen/  Snider, D. Nagl, J. Pfaff, T. (2000): “Army Professionalism, the Military Ethic, and st Officership in the 21 Century”, Pacem 3:2 s. 143-166 (24 s), http://pacem/2000/2/ethics/snider/ Kompendium modul II emne 1  Hunt JG & Phillips RL (1991) Handbook of Military Psychology “Leadership in battle and garrison”, Texas Tech University: Texas (17s)  Scutz, W. (1998) FIRO: “A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour”. Will Schutz Associates (13 s)  Covington M V (1984) “The self-Worth Theory of achievement motivation: Findings and implications”. The elementary school journal, volume 85 nr 1. The university of Chicago (19 s).   Støttelitteratur emne 2 NMT 5 (1998) Taugbøl A, Artikkel ”Situasjonsbevissthet og militær beslutningstaking” (6 s)  Forsvarets verdigrunnlag, (1998), Oslo: Forsvarets overkommando.  Menneskerettigheter i væpnede konflikter. Genevekonvensjonene og andre gjeldende internasjonale regler, (1984), Oslo: Norges Røde Kors.  Moldjord, C. Gravråkmo, A. Nordvik, H (2005) Militær ledelse og den menneskelige faktoren, Trondheim Tapir forlag. Kapittel 4 og 8.  Brunstad, P O. (2009) Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder, Oslo: Gyldendal Forlag NMT 11 (1997) Diesen S, Artikkel “manøverkrigføring – kjerne og konsekvenser” (10 s) Støttelitteratur   Luftforsvarsstaben (1998) ”HFL 400-1” ”Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret”, Forsvarets Overkommando/ Luftforsvarsstaben: Oslo Støttelitteratur i Kompendium emne 2  Moldjord, C. Nordvik, H. Gravråkmo, A (red) (2005) ” Militær ledelse og de menneskelige faktorene” Tapir Akademisk forlag. Kap 1, 2, 5, 6, 10,11 og 12.  Braa, K (2000) Den lange veien hjem. Trondheim Doghouse  Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O A. Laberg, J C (2007) ”Liv og lære i operative miljøer – Tøffe menn gråter” Fagbokforlaget: Bergen. Kapittel 5,11,12 og 18. Lunde, N T. Mæland, B (red.) (2005): Militæretikk, Trondheim: Tapir forlag, (190 s). Stanag 2449; Training in the Law of Armed Conflicts (14 s) Pensum emne 3 – leder – og egenutvikling 35  Ringstad, H E. Ødegård, T. (2003) ”Typeforståelse/Jungs typepsykologi en praktisk innføring” (64 s)  Solberg, O A. (1998) Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s)  Moldjord, C. Nordvik, H. Gravråkmo, A. (red) (2005) ” Militær ledelse og de menneskelige faktorene” Tapir Akademisk forlag. Kapittel 13 (20 s).  Firing, K. Hellemsvik, K. Haarberg, J (2007) ”Kryssild” Tapir Akademiske Forlag: Trondheim. Kapittel 10 (15 s)  Eid, J. Johnsen B H (2005) ”Operativ psykologi”. Kapittel 10, (15 s)  Smedsrud, B M. (2010) Refleksjon som nøkkelprosess i lederutvikling. I Guldal, T M. (red) FoU i praksis 2010. Tapir Akademisk forlag. (20 s i kompendium). Gjennomføring Undervisningen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og selvstendig arbeid. I undervisningen vil fagets tre emner bli integrert med utgangspunkt i en kronologisk gjennomgang. I hvert av de to semestrene skal kadettene på individuelt grunnlag levere ett skriftlig arbeid. I høstsemesteret skal kadettene levere en faglig tekst på omtrent fem sider, og i vårsemesteret en faglig tekst på omtrent ti sider. Problemstillinger og formelle krav til besvarelsene, bestemmes av faglærerne. Biblioteket vil i forbindelse med en av de skriftlige innleveringene, bidra med undervisning om informasjons- og litteratursøk. Støttelitteratur emne 3   Luftforsvarsstaben (1998) ”HFL 400-1” ”Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret”, Forsvarets Overkommando/ Luftforsvarsstaben: Oslo Emner 1. Internasjonal politikk, konflikter og militærmaktens anvendelse 2. Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk 3. Luftmaktens utvikling og betydning Moldjord, C. Gravråkmo, A. Nordvik, H (2005) Militær ledelse og den menneskelige faktoren, Tapir forlag. Kapittel 9 Emne 1: Internasjonal politikk, konflikter og militærmaktens anvendelse. I emnet skal kadettene tilegne seg kunnskap om det internasjonale systemet, dets strukturer og aktører og slik få innsikt i noen av rammene for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet skal gi innsikt i staters valg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Videre skal utviklingen av militærmaktens faktiske anvendelse i konflikter belyses gjennom utvalgte krigshistoriske emner fra de siste hundre år. Emnet gir dessuten kunnskaper om de muligheter og begrensninger militærmakt har i løsningen av konflikter. Kadettene skal også tilegne seg kunnskap om internasjonale rettsregler som regulerer staters atferd. Sentrale tema:  Aktører i internasjonal politikk  Militærmaktens betydning i internasjonal politikk  Utviklingen av det moderne statssystem og internasjonale rettsregler Fagplan Modul 3, Luftmakt og Sikkerhetspolitikk Fagplan nr: BA-M3-10/11-01 Totalt antall studiepoeng: 22 Fagansvarlig: Høgskolelektor Ann Karin Larssen Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Målsetting Faget Luftmakt og sikkerhetspolitikk skal gi kadettene grunnlag for å analysere de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge har stått overfor i fortiden, og gi grunnlag for å forstå dagens utfordringer. Faget søker derfor å gi kadettene den nødvendige historiske kunnskap og et begrepsapparat som setter dem i stand til å gjennomføre en slik analyse. Målsettingen er å gi kadettene den innsikt at norsk sikkerhetspolitikk og anvendelse av luftmakt/militærmakt er bestemt både av de ytre forhold Norge til enhver tid har stått overfor, så vel som av de særnorske innenrikspolitiske forhold. Den forståelse av krig vi ønsker å bibringe kadettene er at krigens forløp bestemmes både av de politiske rammebetingelser så vel som av valgte strategier og tilgjengelig teknologi. Emne 2: Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk Emnet skal i et hundreårsperspektiv synliggjøre hvordan Norge utvikles som selvstendig politisk aktør i det internasjonale systemet. Emnet skal gi innføring i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge har stått overfor som følge av internasjonale motsetninger og den skiftende strategiske betydningen Norge har hatt. Videre skal emnet gi kunnskap om det som har vært definert som Forkunnskaper Ingen. 36  norske sikkerhetsinteresser. Emnet skal gi kadettene kunnskap om norske politiske prosesser, institusjoner og aktører og hvordan dette påvirker innholdet i norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Studiet av forsvarsmaktens rolle som sikkerhets- og utenrikspolitisk virkemiddel vil stå sentralt, der vekten vil bli lagt på Luftforsvaret. Sentrale tema:  Lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk  Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk før og nå  Utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske konfliktlinjer i Norge  Politiske prosesser, institusjoner og aktører    Emne 3: Luftmaktens utvikling og betydning I dette emnet skal kadettene tilegne seg kunnskap om sentrale luftmilitære utviklingstrekk i de siste hundre års konflikter for å forstå utviklingen av luftmilitær teknologi, teori og praksis. Emnet vil videre fokusere på luftmilitære begreper og roller i forbindelse med ulike typer krigføring. Kadettene skal videre tilegne seg kunnskap om Luftforsvarets historie og organisasjonens oppbygning, oppgaver og operasjonskonsept. Sentrale tema:  Luftmaktens anvendelse og betydning i ulike kriger og konflikter i de siste hundre år  Luftmaktens begreper og roller  Luftmakt og teknologi  Det norske Luftforsvarets utvikling     Eksamen Modulen utgjør totalt 22 studiepoeng, og det gjennomføres to evalueringer:  En individuell skoleeksamen ved juletider; 8 studiepoeng  En individuell 48 timers hjemmeeksamen til sommeren; 14 studiepoeng.    Pensum Pensum for Modul III utgjør samlet 1540 sider, hvorav 1491 er oppgitt i pensumlisten og 50 sider vil deles ut i løpet av skoleåret.   Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, 1970-2000 [Norsk forsvarshistorie, bind 5]. Bergen: Eide forlag, s. 11-236, 371-385 (samlet 172 sider). Børresen, Jacob (2006): Luftmakt og luftmilitære regimer i Nordområdene. Oslo: Norsk Institutt for Strategiske Studier, s. 868 (60 sider)  37 Deudney, Daniel og Ikenberry, G. John (2009): ”The Unravelling of the Cold War Settlement”. Survival, vol. 51, (nr. 6), s. 3962 (20 sider). Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): Luftforsvaret – et flerbruksverktøy for den kalde krigen?, Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider) Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, s. 13-150 (120 sider) Græger, Nina (2009): ”NATOs tilpasning til nye rammebetingelser – militær omstilling og politiske utfordringer”. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk – aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo: Universitetsforlaget, s. 35-48 (14 sider) Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i statsog kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk, s. 57-122 (samlet 64 sider). Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, 1905-1940 [Norsk forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s. 11-14, 29-33, 6880, 126-318, 326-330 (samlet 146 sider). Knutsen, Torbjørn (2004): ”Amerikas fire fremtider”. Internasjonal politikk 62 (3), s. 303-322 (20 sider) Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation – an Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 1-324 (304 sider). Naastad, Nils E. (2006): Luftmaktens utviklingslinjer, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s. 393-415 (22 sider). Naastad, Nils E. (1993): “Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?”, Norsk Militært Tidsskrift 163 (10), s. 3-9 (5 sider) Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare, Washington D.C: Potomac Books (296 sider) o Part I (1914 – 1945): s. 3 - 79 o Part II (1945 – 1990): s. 81 - 155 o Part III (1990 – 2000): s. 175 – 252 o Part IV (2000 – 2006): s.253 – 296 o Part V (Perspectives): s. 325 - 350 Rieker, Pernille (2009): ”EU som sikkerhetspolitisk aktør”. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk – aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23- 34 (12 sider)  Riste, Olav (1991): ”Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990”. Forsvarsstudier (3), s. 4-45 (40 sider)  Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, 1940-1970 [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide forlag, s. 11-52, 156290, 324-330, 338-377 (samlet 154 sider). Nordområdene – pensum ennå ikke fastlagt (20 sider) 38 Karakterskala flytrekamp: Flytrekamp karakterskala menn: A 2700 B 2200 C 1700 D 1400 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Flytrekamp karakterskala kvinner: A 2200 B 1700 C 1200 D 700 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Av flytrekampens 4 øvelser teller de 3 øvelsene med høyest poengsum til eksamen. Det gis ingen respitt for kvinner i noen av øvelsene.

Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009

Products

Support

Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib