Studieprogram ved HLT - Høyskolen for Ledelse og Teologi
advertisement
Studiekatalog Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Studieprogram ved Høyskolen for Ledelse og Teologi: Bachelor i teologi og ledelse - Årsstudium i Kristendom - Grunnstudium i RLE - Årsstudium i barne – og ungdomsarbeid - Årsstudium i verdibasert endringsledelse Versjon 10. desember 2011 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse......................................................................................................................................... 2 Om å studere på HLT .......................................................................................................................... 5 Innledning............................................................................................................................................................ 5 Litt om Studiekatalogen ................................................................................................................................... 5 HLT’s visjon og verdier ...................................................................................................................................... 5 Heltid/deltid ....................................................................................................................................................... 7 Heltid – ”seminarmodellen” ............................................................................................................................ 7 Deltid – ”pastorpakka” ...................................................................................................................................... 8 Fjernstudier – ”eksamensmodellen” ............................................................................................................ 9 Enkeltemner .........................................................................................................................................................10 Desentraliserte enkeltemner ........................................................................................................................10 Faglig profil ...................................................................................................................................... 12 Skoleåret............................................................................................................................................................ 12 Faglig nivå ......................................................................................................................................................... 12 100-nivå og 200-nivå .......................................................................................................................................12 Undervisningsspråk ..........................................................................................................................................12 Pensumsmengde .................................................................................................................................................12 Oppgaveomfang..................................................................................................................................................12 Timeantall .............................................................................................................................................................12 Forskjellige former for evaluering .............................................................................................................12 Pedagogisk profil ........................................................................................................................................... 13 Problembasert Læring (PBL) .......................................................................................................................13 Integrasjon av teori og praksis ....................................................................................................................13 En praksisnær utdannelse..............................................................................................................................13 Internasjonalisering ..................................................................................................................................... 14 Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen:....................................................................................... 14 Studieprogram ................................................................................................................................. 16 Studieplan grunnstudium i kristendom ............................................................................................... 16 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................16 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................16 Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom ............................................................16 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................17 Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk) ....................................................... 19 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................19 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................19 Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE............................................................................19 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................20 Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid ........................................................................... 22 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................22 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................22 Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid........................................22 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................23 Studieplan årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid ...................................................... 24 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................24 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................24 Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid .................24 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................25 Studieplan årsstudium i verdibasert endringsledelse ................................................................... 26 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................26 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................26 Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i verdibasert endringsledelse ................................26 2 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................27 Norske samarbeidspartnere .........................................................................................................................27 Studieplan årsstudium i teologi ............................................................................................................... 29 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................29 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................29 Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i teologi ............................................................................29 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................30 Studieplan halvårsstudium i misjonsforståelse ................................................................................ 31 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................31 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................31 Kvalifikasjonsrammeverk for halvårsstudium i misjonsforståelse .............................................31 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................32 Studieplan bachelor i teologi og ledelse ............................................................................................... 34 Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................34 Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................34 Kvalifikasjonsrammeverk for bachelor i teologi og ledelse ...........................................................34 Studieplanens organisering ..........................................................................................................................35 Emnekatalog .................................................................................................................................... 39 Emnekoder ............................................................................................................................................................39 INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) .................................................................................40 INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS) .........................................................................................42 KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS) ........................................................................44 KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS) .............................................................................47 KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) ...................................................................................50 KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) ...............................................................51 KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) ......................................................................................................54 KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)..................................................................................56 KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) ...................................60 KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ECTS)...............................................................................................................................................................61 KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) ...............................................................................63 KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) .....................65 KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) ..............................................................................67 KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon (2,5 stp/ECTS) ...............................69 KRIS-103-06 Fordypning i eget kirkesamfunns historie og teologi (2,5 stp/ECTS) ..........71 KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS).............................................................................73 KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) .........................................................................................................74 KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) ..................................................................................................76 KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) ..................................................80 KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) ................................................83 KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS)...............................................................................................85 KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) ...............................87 KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) ......................................91 PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) .......................................................................94 PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) ..........................................................................................................96 PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) .....................................................................................................98 PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) ............................................................. 101 PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) ...................................................................................... 104 PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)............................... 107 PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? ...................................................................... 109 PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) .......................................................................................... 111 PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) ............................. 114 PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS) .................................................................. 116 3 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) ..................................................................................... 118 PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS) ........................................ 120 PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS) ......................................................................................... 122 PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) ....................................................... 124 PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) ....................................................................... 126 PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) .................................................................. 128 PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) ............................................................................................................ 131 PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS)........................................................................................................... 135 PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS) ......................................................................................................... 136 RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) .................................... 137 RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)................................................................................... 138 RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) .............................................................................. 140 RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) ........................................................................ 142 RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) ................................................................. 143 RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) ............................................................................................................... 145 RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ECTS) ......................................................... 147 TEOL-101 Nytestamentlig gresk – grammatikk (10 stp/ECTS) ............................................... 151 TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10 stp/ECTS) ................................................ 154 TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS) .......................................................... 157 TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) ............................................................ 158 TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS) .......................... 160 TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS)............................................................................ 162 TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 166 TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) ...... 168 TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)Feil! Bokmerke er ikke definert. UNG -101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) ...................................... 174 UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 177 UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) ....... 180 UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 182 UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS) ............................ 184 VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS)................................. 186 VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS) ............................ 191 VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) ............................................................ 195 VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) ............................ 199 VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) .............................................................................. 203 VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) ............................................................................. 206 Reglement og forskrifter ................................................................................................................ 210 Reglement for graden bachelor i teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ............................................................................................................................................................................. 210 Generelle regler og praktisk informasjon.......................................................................................... 213 Eksamensreglement ................................................................................................................................... 215 Reglement for opptak og studiegjennomføring. ............................................................................. 222 Fraværsreglement ....................................................................................................................................... 226 Aktuelle lover og forskrifter: .................................................................................................................. 226 4 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Om å studere på HLT Innledning Litt om Studiekatalogen Du har nå studiekatalogen til HLT i dine hender. Studiekatalogen inneholder informasjon om alle studieprogrammene ved skolen. Katalogen er detaljert utformet som en informasjonsbank om studiet. For deg som student er det særlig kapitlene om ”Studieprogram” og ”Emnekatalog” som er viktig. Men la oss ta en kort titt katalogens 5 ulike deler: I kapitlet ”Om å studere på HLT” finner du i tillegg til en beskrivelse av innholdet i katalogen, også en beskrivelse av HLT’s visjoner og verdier, og en beskrivelse av de ulike måtene man kan være student på ved skolen fordelt på ulike heltids- og deltidsløsninger. I kapitlet ”Faglig profil” finner du generell informasjon om studiet. Dette dreier seg om arbeidskravene ved utdanningen, pensumskrav, ulike former for evaluering, pedagogisk profil, studiets internasjonale forbindelser og kvalifikasjonsrammeverk for utdanning (hvilket læringsutbytte utdanningen skal ha). I kapitlet ”Studieprogram” finner du en beskrivelse av alle studieprogram ved HLT. Et studieprogram er et tilrettelagt studium som leder fram til en grad, del av en grad eller en anbefalt emnegruppe/modul, og som har en egen og samlet studieplan. Under hvert studieprogram finner du hovedmålsetning, målgruppe og opptakskrav, kvalifikasjonsrammeverk og organisering (hvilke emner som inngår i studieprogrammet). Deretter inneholder studiekatalogen en emnekatalog som detaljert beskriver de enkelt emnene som de ulike studieprogrammene består av. Tilslutt har vi inkludert noen av de viktigste reglementene og forskriftene for deg som er student her ved HLT. Dette er reglement for bachelorgraden, opptaksreglement og eksamensreglement. HLT’s visjon og verdier HLT ønsker å være en praksisnær skole hvor kunnskap og åndskraft kombineres. I Apg 1: 8 heter det: ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.” Dette var Jesus siste ord til sine disipler før han ble tatt opp til himmelen. Ordene uttrykker to viktige aspekter ved HLT. For det første handler det om utrustning. For det andre handler det om tjeneste eller arbeid. Utdannelse handler ikke bare om å få kunnskap om noe, men om utrustning til å gjøre det. Derfor skal en utdannelse fra HLT være fokusert på arbeidslivet, og utrustningen som gis skal ikke bare være kunnskapsfokusert, men være praksisrelatert og gi studenten kraft til tjeneste. For å kunne skape et miljø som er båret av disse verdiene som Apg 1: 8 gir oss har vi formulert følgende visjon: ”Vi ser et innovativt læringssenter som kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og kreativ praksis – og som former ledere og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden.” 5 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vi ønsker med denne visjonen å legge grunnlaget for en lærende organisasjon som lever i stadig fornyelse basert på den kontinuerlige erfaringen vi gjør oss. Samtidig så ønsker vi å skape et variert læringsmiljø som kombinerer ulike aspekter i vår tradisjon 1. Studiene ved HLT skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for arbeid og tjeneste innen menighet og misjon, skole og samfunn. Samtidig ønsker vi å skape et kreativt miljø hvor både faglig, personlig og spirituell dannelse er i fokus. Dette går igjen i utformingen av våre enkeltemner, hvor vi både setter fokus på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi ser oss selv også som en samfunnsaktør som påvirkes av, og som selv påvirker, praksisfeltet vi utdanner for. Dette avspeiles også i våre vedtekters formålsparagraf. Her heter det at HLT skal: Gi høyere utdanning innenfor teologi og ledelse for pastortjeneste og annen tjeneste innenfor kirke, skole og samfunn. Utføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå. Stimulere menigheter og menighetsliv gjennom kunnskapsformidling og veiledning. Stimulere til verdibasert innovasjons- og transformasjonsledelse innenfor kirke, skole og samfunn. Sørge for nær og personlig oppfølging av den enkelte student med sikte på å vekke, bevare og utdype sant kristelig liv hos studenten. Vi har utformet 8 verdier som gir vår visjon retning og hjelper oss å fokusere på de riktige tingene. Disse 8 verdiene symboliserer Apg 1: 8; 1 skole – 8 verdier: det er disse verdiene vi ønsker å være med å gi deg som student ved HLT: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Vi ser en misjonal skole som er grensesprengende i sitt bidrag til fullførelsen av misjonsbefalingen. Vi ser en skole preget av pentekostal spiritualitet. Vi ser en skole med akademisk integritet og praktisk relevans. Vi ser en bibeltro skole som proklamerer bibelen som fundament for liv og lære. Vi ser en skole som utdanner ledere som forplikter seg på misjonsbefalingen og utøver tjenende lederskap i samfunns- og menighetsliv. Vi ser en transformerende skole som gir studenten et helt forhold til Gud, seg selv og andre. Vi ser en skole med profetisk relevans som både er virkelighetsnær og nyskapende. Vi ser en skole preget av Kristi kjærlighet og drømmen om Guds folks enhet. HLT er et samarbeidsprosjekt mellom Pinsebevegelsen i Norge og Det Norske Baptistsamfunn. Således er det et eksempel på sann økumenikk. 1 Baptismens røtter går tilbake til anabaptistene i Mellom-Europa på 1500 tallet og Separatistene i England på begynnelsen av 1600 tallet. I den baptistiske tradisjon har menneskets frie vilje til selv å velge sin tro, misjon og menneskeretter vært viktig. Samtidig er baptismen båret av en evangelikal grunntanke hvor bibelen har og har hatt en stor plass, og hvor den individuelle omvendelse er viktig. Dette gjør at baptismen har vært en verdensomspennende vekkelsesbevegelse og er i dag en av verdens største protestantiske kirkesamfunn. Pinsebevegelsen fikk sin begynnelse ved starten av 1900-tallet og har siden den gang vokst til en verdensvid bevegelse. Med den karismatiske bevegelse fra midten av 1900-tallet åpnet også mange som tilhørte de eldre (protestantiske) kirkesamfunn seg for pinsevekkelsens anliggende, nemlig: betoningen av Den Hellige Ånds virke i dag gjennom sine overnaturlige gaver, som for eksempel tungetale, profeti og helbredelse. Noe senere har vi også fått en lignende karismatisk bevegelse blant katolikkene. Disse pinseretningene eller karismatiske bevegelsene, som til sammen anslås å inkludere 500 - 700 millioner mennesker, kalles ofte pentekostale, eller de samles under betegnelsen pentecostalism. Med dette uttrykket menes det både pinsemenigheter og pinse-kirkesamfunn av eldre og nyere dato, og den karismatiske strømning som går på tvers av de ulike kirkesamfunn. Pentecostalism er blitt beskrevet som kristenhetens "tredje kraft", ved siden av katolisismen og protestantismen. Pentecostalism blir også omtalt som en fjerde hovedgren, ved siden av de protestantiske, katolske og ortodokse kirker. 6 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Verdiene er formulert ved hjelp av ”vi ser” setninger for å understreke det visjonære aspektet. Verdiene skal strekke organisasjonen videre i den kontinuerlige læringsprosessen. Det er ingen studenter som tvinges inn i et mønster på HLT, men vi ønsker at du som student i hvert fall skal møte disse verdiene under studietiden. For å oppnå dette må vi være en institusjon som satser på høy kvalitet på alle områder som kan bidra til å skape et fruktbart og godt læringsmiljø som leder til engasjement i menighet, misjon, skole og samfunn. Vi har laget vårt eget kvalitetssikringssystem som skal garantere at studietiden ved HLT anvendes til å nå målene for studiet studentene har valgt, og slik at studenten mestrer kravene som blir stilt til eksamen. Kvalitetssikringssystemet, som er utførlig beskrevet på våre hjemmesider inneholder alt du trenger i forhold til regler og retningslinjer. Her blir også alle evalueringene av studietilbudet beskrevet. Her har vi lyst til kort å nevne vårt læringslaboratorium som arrangeres i juni måned hvert år. Her får alle studenter anledning til å si sin mening om studiet og skolen. På den måten blir vi alle med og lærer for bedre å oppfylle vår visjon om et innovativt læringssenter som kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og kreativ praksis – og som former ledere og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden! Heltid/deltid Heltid – ”seminarmodellen” Når man studerer heltid ved HLT blir man med på en reise som har som sitt mål at du skal være et aktivt samfunnsmedlem som bidrar positivt på din arbeidsplass. Dette er en reise hvor læring står i fokus. Denne læringen skjer på flere plan. Det dreier seg om kunnskapsbasert læring, innlæring av ferdigheter og oppøvelse av holdninger. Studiet er bygget opp slik at det skal stimulere til læring på alle disse plan: Vi anvender en variert pedagogikk som spenner fra forelesning til gruppearbeid. Sentralt hos oss er PBL (Problembasert læring) og case metodikk. Begge disse pedagogiske metodene oppfyller en sentral verdi hos oss. Vi tror at læring skjer best nedenfra. Det vil si at hvis læringen tar utgangspunkt i et behov, så blir den interessant, og den sitter bedre. Vi tenker at evalueringsordningen er en del av læringen. Det vil si at når du tar en eksamen eller skriver en oppgave, så gjør du ikke det bare for å bevise at du har lært noe. Du gjør det for å lære. Derfor anvender vi mange oppgaver i studiet. Oppgaver gir deg muligheten til å modne stoffet rundt konkrete problemstillinger. Det hjelper deg til å forstå teorien i forhold til konkrete case. Vi tror at et godt arbeidsliv er preget av fellesskap. Når man klarer å håndtere problemer sammen, håndterer man dem på en bedre måte. Ulike former for gruppearbeid er derfor en viktig del av heltidsstudiet ved HLT. Lærer man å jobbe med andre på skolen, gjør man det lettere på arbeidsplassen. Vi tror at læringen bør knyttes til konkrete arbeidsoppgaver. En viktig verdi for skolen er derfor praksisnærhet. Vi ønsker at studenten skal være i praksis gjennom hele studiet. På den måten sikres det at læringen på skolen skjer i forhold til erfaring fra praksis. Da blir læring og fremtidig arbeid knyttet opp mot hverandre. Vi tror at læring ikke bare handler om å fylle opp med fakta kunnskap. Personlig utvikling og forming er like viktig. Skal man arbeide i en menighet blir man bærer av menighetens verdier og spiritualitet. Skal man arbeide i en hjelpeorganisasjon bør man være bærer av dens ethos. Skal man jobbe i en privat bedrift eller innenfor det offentlige så er verdibevissthet og gjennomføringskraft påkrevd. For å oppnå en slik læring kreves det at man har tid til å gå gjennom faglige så vel som personlige prosesser i løpet av studiet. Det er derfor vi har utformet seminarmodellen. Seminarmodellen er basert på forholdsvis mye undervisning lagt til undervisningsblokker hvor vi også har andre 7 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 sosiale og åndelige møtepunkt i sosialkvelder, feiring av nattverd og chapell. Evalueringsformene er i hovedsak oppgaver, men vi bruker også eksamener på noen emner. Du knyttes til praksis og deltar i praksisgrupper. Studentpastor og studieveileder er tilgjengelig for samtale. Det er dette som er vår hovedmodell og vi anbefaler denne modellen for alle våre studenter. Men, vi innser at alle ikke har anledning til å delta i en så fokusert læringsprosess. Vi har derfor utformet de følgende alternative måtene å studere på ved HLT: Deltid – ”pastorpakka” HLT tilbyr en deltidsløsning som er ideell for pastorer og andre som allerede er i jobb. Denne løsningen gir deg noe undervisning samtidig som du kan fortsette i jobb og ikke skifte bosted. Grunnstudium i kristendom/RLE kan tas som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen konsentreres over to undervisningsbolker i semesteret (4 undervisningsbolker i året). Hvert semester undervises det i emner som til sammen utgjør 15 studiepoeng, fordelt på 36 undervisningstimer. De ulike emnene rullerer på en slik måte at etter 2 år har studenten fullført Grunnstudium i kristendom (60 stp). I det følgende eksemplet er dette vist: År Semester 2011 Høst Emne/Kurs KRIS-102: Bibel og fortolkning II (10 stp /ECTS) Stp 15 stp /ECTS KRIS-101-02 NT Teologi (5 stp/ECTS) 2012 Vår RLE-101-01 Religionskunnskap og livssyn (5 stp/ECTS) 15 stp /ECTS RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) RLE_102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) 2012 Høst KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) 15 stp /ECTS KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) 2013 Vår RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) 15 stp /ECTS KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) Fortløpende… Sum 60 stp /ECTS Hvert semester avsluttes med en sekstimers skriftlig skoleeksamen hvor det gis én oppgave fra hvert emne/kurs det er undervist i vektet etter emnet/kursets størrelse (totalt 15 stp/ECTS). Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier som Fronter (chat og lignende) og skype. Når det gjelder de resterende 90 poeng av bachelor programmet gis undervisning i tilknytning til årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse i form av moduler. Hvert 10 poengs emne gis over 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager: Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4 sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter. Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne. 8 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager. I tillegg er det 8 timer gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype. Fordypningen i teologi og ledelse (30 stp) kan tas dels gjennom innlevering av oppgaver på Fronter (KRIS-201 og KRIS-202) og dels gjennom KRIS-203 Terminoppgave som i stor grad er et selvstendig arbeid med noe veiledning. Fjernstudier – ”eksamensmodellen” Det er mulig å studere bachelor i teologi og ledelse etter en 90/60/30 modell hvor 90 poeng/ECTS gis etter den såkalte eksamensmodellen på engelsk. Dette gjelder modulene grunnstudium og fordypning (emner hentet fra emnegruppene KRIS og RLE, samt utvalgte emner fra TEOL). I eksamensmodellen har man mulighet til å følge HLT ‘s undervisning i emnet, men man har ikke plikt til å følge den. Man har ikke rett på veiledning eller oppgaveinnlevering. Man har også tilgang til undervisningsmateriale som til enhver tid er lagt ut på Fronter. Dette kan innebære en stor grad av selvstudium. Derfor anbefaler vi ikke denne løsningen for andre enn dem som har tidligere studieerfaring. I tilknytning til hver 10 poengsmodul gis det en 6 timers klausureksamen. Dette gjelder ikke emnene KRIS-201/202/203. Her er det gruppeoppgaver (via fronter) og individuelle oppgaver. Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier som Fronter (chat og lignende) og Skype. Når det gjelder de resterende 60 poeng av bachelor programmet kreves det fremmøte. Men, undervisning i tilknytning til årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse gis i 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager pr 10 poeng: Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4 sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter. Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne. Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager hvert semester. I tillegg er det 8 timer gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype. Dette gir følgende studieplan eksemplifisert med påbygging i menighetsledelse: Evalueringsform 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester 6 timers klausureksamen KRIS-101 Bibel og fortolkning I KRIS-102 Bibel og fortolkning II KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjons kunnskap KRIS-104 Troslære og spiritualitet RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk Ulike former for hjemmeoppgaver PAL-101 Praktisk teologisk innføring PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære PAL-103 Konflikthåndtering PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II PAL-106 Kultur og endring Oppgaver KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II KRIS-203 Terminoppgave Studieveileder godkjenner studentens gjennomføring i henhold til læringsmål i praksismanual PRA-101 Praksis I PRA-102 Praksis II PRA-103 Praksis III 9 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Fjernstudier etter denne modellen kan gjennomføres på heltid eller deltid fra 3-6 år ved at emnene fordeles over lengre tid. Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av enkeltemnene. Se studieprogram for engelsk bachelor i teologi og ledelse for en nærmere beskrivelse av opptakskrav, samt mål og alternativ organisering av studieprogrammet. Enkeltemner Det er fullt mulig å ta enkeltstående emner på 100 nivå på HLT. Emner på 200 nivå kan tas så sant de relevante emner på 100 nivå er bestått. Alle våre emner har et omfang på 10 poeng. Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av de ulike emnene. For mange kan dette være starten på en bachelor grad på lang sikt. Andre ønsker kun å fordype seg litt innen et tema. Hvis du ønsker å innpasse enkeltemner fra HLT i en annen utdanning må du ta kontakt med det andre studiestedet for en forhåndsuttalelse om innpassing. Desentraliserte enkeltemner HLT kan ved behov tilby enkelte av emnene og kursene på studieplanen desentralisert i samarbeid med lokale menigheter nasjonalt eller internasjonalt. Dette gjelder emner som har et praktisk sikte eller som berører kirkesamfunns identitet, som fungerer selvstendig og som kan fungere som videreutdanning for pastorer og andre menighetsarbeidere. Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs forholder seg til HLT’s reglement på samme måte som fulltidsstudenter. Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs har samme rettigheter som andre studenter med henblikk på bruk av bibliotek. Studenten kan søke på bibliotekets internettbaserte søkemotor og få tilsendt bestilte bøker. Studentene får også tilgang til Fronter. Gjennom fronter arrangeres veiledning, prøving og gruppearbeid. Det legges også ut diverse undervisningsressurser som forelesninger, artikler og læringsstier på Fronter. Følgende emner kan tilbys desentralisert etter denne ordningen: KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS) KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? (5 stp/ECTS) PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS) PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) 10 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS) PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS) UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS) VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 studiepoeng) VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS) VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) Det stilles store krav til lokale undervisningsfasiliteter. Disse skal ikke ha dårligere kvalitet enn HLT’s egne fasiliteter. Se HLT’s egne retningslinjer for eksterne lokaler for mer informasjon. 11 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Faglig profil Skoleåret Skoleåret er på 40 uker (10 måneder) fordelt på 2 semestre. Hvert semester er delt inn i to terminer. Hver termin er på 10 uker. 4 uker settes av til eksamensavvikling. Innenfor dette tidsrommet gis undervisningen gjerne som bolker på 2-3 dager med selvstudium og oppgaveskrivning mellom bolkene. Faglig nivå 100-nivå og 200-nivå 100-nivå står for innførings kurs innenfor fagfeltet. 200-nivå er videregående nivå. Minst 20 poeng av Bachelorstudiet skal være på 200-nivå. Emnene på 200-nivå fordeles på følgende vis: Undervisningsspråk Undervisningen i studiet kan tilbys både på engelsk og norsk. Studiestedet velger selv undervisningsspråk. Det forutsettes at søkere har demonstrert tilstrekkelig språklig kompetanse i henhold til det til enhver tid gjeldende opptaksreglement for å få opptak til studiet. Pensumsmengde Pensumsmengden varierer alt etter studiets karakter og vurderingsform. pensumsmengde vil ligge fra 750 til 900 sider pensum per 10 poeng. Naturlig Oppgaveomfang Oppgavers lengde angis etter antall ord, hvor 400 ord utgjør ca 1 side. Man regner et akseptabelt avvik på 10 % opp og ned der ikke annet er angitt. Skriftlige arbeidskrav skal ikke overstige 5 000 ord pr 10 poengs emne og 10 000 ord pr 20 poengsemne. Arbeidskravet utgjør grunnlaget for evaluering i emnene. Antall ord kan kompenseres med ulike skriftlige eksamener eller annen beskrevet aktivitet Terminoppgaven tillegges flere ord enn normen fordi det ikke forventes deltakelse i undervisningsaktivitet. Timeantall I hvert emne er det angitt antall timer som det skal undervises i. Dette er å betrakte som et maksimum tall. Dette tilsvarer i de fleste tilfeller 24 timer per 5 studiepoeng. Skolen stiller krav om obligatorisk fremmøte regulert i fraværsreglementet. Unntaksvis kan undervisningen gis som veiledning. I slike tilfeller har studenten krav og plikt til å gjennomføre inntil 5 veiledningstimer med en veileder oppnevnt av høgskolen. Forskjellige former for evaluering I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Skolen bruker bokstavkarakterer. Evalueringen består ofte i en kombinasjon av flere evalueringsformer, gjerne gjennom en såkalt mappevurdering. Det brukes ellers: Klausureksamener Muntlig eksaminasjon Skriftlige oppgaver Gruppeoppgaver Terminoppgave 12 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Praktiske oppgaver Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen. Studenten kan få bestått/ikke bestått i emnene. Det gis bare en karakter i hvert enkelt emne. En får ikke bestått i et emne før alle kurs innen emnet er bestått. Unntaksvis kan et enkeltkurs defineres som eget valgemne. Slike valgemner er anført i emnekatalogen. Det henvises for øvrig til eksamensreglementet for HLT. Pedagogisk profil Problembasert Læring (PBL) Studiet ved HLT skal være preget av PBL som pedagogisk læringsplattform. Dette for å skape en størst mulig nærhet mellom lære- og arbeidssituasjon. Den pedagogiske filosofien kommer til uttrykk på følgende vis: o o o Det er naturlig at alle innføringsemner inkorporerer elementer av PBL i undervisningen, særlig etter at en basiskunnskap er innlært. På den måten kan man foreta PBL basert oppgaveløsning på grunnlag av den innlærte kunnskapen. Flere av våre årsstudier legger til rette for PBL. De tverrfaglige problembaserte emnestudiene (KRIS-201) i ”Fordypning i Kristendom” er et tyngdepunkt og sammenbindende element i studiet. Her skal det som læres i andre emner og kurs implanteres i konkret problemløsning ved hjelp av problembasert pedagogikk. Dette kan ytterlige støttes ved å legge arbeidet nært opp til menighetspraksis. Integrasjon av teori og praksis HLT tilbyr en treårig profesjonsrettet Bachelor som har til hensikt å trene studenter til lederskap i menigheter (og aktiviteter knyttet til menigheter) og organisasjoner. Tradisjonelt har profesjons utdannelser i alt for høy grad vært preget av en oppdeling mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring ut fra en pedagogisk modell som tenker at studenten først skal lære profesjonen i teorien for deretter å praktisere den teoretiske kunnskapen. Pedagogisk forskning viser at kunnskap lettere læres når teori og praksis integreres tett. HLT prøver å bryte med den tradisjonelle oppdelningen mellom teori og praksis og har valgt å arbeide med pedagogiske modeller som speiler en integrert forståelse mellom teori og praksis. En praksisnær utdannelse Profesjonsutdannelsen har til sikte å utdanne det vi kaller en ”reflektert praktiker”. Med det mener vi en som makter å bruke sin kunnskap både kritisk og kreativt i møte med den arbeidssituasjonen vedkommende havner i. HLT mener at studenter i løpet av studietiden må trene denne evnen til å integrere kunnskap og refleksjon. Dette skjer ved at hver student under studietiden normalt sett er knyttet til en ekstern organisasjon (lokal menighet, frivillig organisasjon eller en annen relevant organisasjon). Der kan han/hun høste erfaring som danner bakgrunn for refleksjon i faglig sammenheng, trene praktiske ferdigheter og kritisk vurdere den organisasjonen man er en del av i relasjon til studiets innhold. Dette arbeidet struktureres på følgende måte: o o o Hver student har en kvalifisert mentor som veileder på utdannelsesstedet. Mentorene får grunnleggende mentorsutdannelse fra HLT. Mentorsamtalene dokumenteres vha spesielle refleksjonsnotat. En lærer ved skolen har ansvar for den kontinuerlige kontakten mellom skole og praksisplassene / mentorene. Utdannelseserfaringene planlegges og dokumenteres ved hjelp av en ”mappe” som inneholder en konkret avtale for hvert halvår (halvårskontrakt), kontrakt for spesielle 13 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 praksisoppgaver, halvårsevalueringer (halvårsrefleksjon) og ett endelig utdannelsesdokument som dokumenterer studentens lederutdannelse. Praksis tilsvarer 30 av utdannelsens 180 poeng (tilsvarer ca. 6-7 timers arbeid per uke). For ytterligere presentasjon av praksis i utdannelsen, se emnebeskrivelsene for PRA-101-103. Internasjonalisering HLT er fra høsten 2003 en del av ett skandinavisk nettverk for profesjonsutdannelser for arbeid i eller i tilslutning til menigheter. Nettverket har utdannelses institusjoner i København, Malmö, Örebro, Stockholm og Oslo. Gjennom dette nettverk forsterkes arbeidet i HLT på flere viktige områder: o o o o SALT-Skandinavia er et nav for felles utvikling av teologisk profesjonsutdannelse når det gjelder pedagogikk og teologi. Gjennom nettverket skjer det en utveksling av informasjon, kursutvikling, felles kurs for lærere, lærerbytte og studentsamlinger på tvers av Skandinavia. En viktig part i nettverket er Örebro Teologiska Högskola som har lærere på doktornivå på teologiens ulike disipliner. Dette gjør det mulig å utvikle kurs i relasjon til personer som har god forankring i den teologiske forskning i Skandinavia. Örebro Teologiska Högskola gir den svenske Teol.Kand. eksamen. Dette garanterer SALT nettverket disputerte emnesansvarlige innenfor alle teologiske emnegrupper. Gjennom lærer- og studentutveksling gis større muligheter til profilering og fordypning i studiet. Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen: I dagens norske høyskoleutdanning er spørsmålet om hva utdannelsen leder til, m.a.o. hvilket læringsutbytte utdannelsen gir, svært viktig. Det er læringsutbyttet som skal bestemme mål, struktur og innhold ved studiet. Dette kaller vi for et kvalifikasjonsrammeverk. Kunnskapsdepartementet kom i brev av 20. mars 2009 med endelig kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge. Her gjengir vi kvalifikasjonsrammeverket for 1. Syklus, det vil si for utdanninger på bachelornivå: En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Bachelor (1. syklus) Kandidaten... har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Bachelor (1. syklus) Kandidaten… kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at de belyser en problemstilling. kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Bachelor (1. syklus) Kandidaten… har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser 14 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Høyskolen for Ledelse og Teologi har brukt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik det angis for 1. syklus som utgangspunkt for kvalifikasjonsrammeverk for hvert studieprogram ved skolen. I tillegg finner man igjen ideen om læringsutbytte strukturert etter kunnskap, ferdighet og generell kompetanse igjen på emnenivå i emnekatalogen nedenfor. Studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ved HLT er bygget opp med en stor valgmulighet til å fokusere utdannelse med ulike årsstudium innenfor ulike fagområder. Vi har i dag 5 ulike årsstudier man kan velge mellom: Teologi Kristent ungdomsarbeid Kristent barne- og tenåringsarbeid Menighetsledelse Verdibasert endringsledelse Til hver av disse årsstudiene er det satt opp egne mål for læringsutbytte som gjengis i tilknytning i beskrivelse av hvert studieprogram nedenfor (under beskrivelsen av Bachelor i teologi og ledelse når det gjelder årstudiet i menighetsledelse som ikke tilbys som et selvstendig årsstudium). HLT tilbyr også en innføring kristen teologi, spiritualitet og tro (Grunnstudium i kristendom, alternativt grunnstudium i RLE som kvalifiserer til å undervise i skoleverket). Til denne enheten er det også et sett av egne kvalifikasjoner som ønskes oppfylt ved endt studium. Disse kompetansene (læringsutbytte) er samlet i egne tabeller nedenfor. Til slutt gir studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ulike kompetanser (læringsutbytte) avhengig av hvilke emnegrupper studenten har valgt. Som helhet skal studieprogrammet også gi kompetanse på felt som ikke er direkte berørt i Grunnstudium i RLE og i emnegruppene, blant annet fordi studieprogrammet også inneholder en modul med praksis. Kompetanse (læringsutbytte) på dette nivået bygger på kompetansen (læringsutbytte) oppnådd i Grunnstudium i RLE og emnegruppene og angis i egen tabell som bygger på de to foranliggende tabeller. Det er viktig å understreke at kompetansen som er oppnådd etter endt studieprogram (bachelor i teologi og ledelse) dermed er ulik alt etter hvilken emnegruppe som er valgt. 15 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieprogram Studieplan grunnstudium i kristendom HLT tilbyr Grunnstudium i kristendom. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i kristendommens teologi, historie og praksis. Studiet er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker en innføring i kristen tro, historie og praksis. Studiet er tjenlig for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs problematikk i samfunnet generelt. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 16 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kunnskap om Bibelen som helhet og god kunnskap om utvalgte sentrale deler har kunnskap om sentrale klassiske teologiske tema innen spiritualitet, etikk og dogmatikk har kunnskap om sentrale tema i, og aspekter ved, de store verdensreligionene, inklusive deres historie og virkningshistorie i forhold til sentrale tema i senmoderne religiøsitet har kunnskap om humanisme som filosofi og livssyn har kunnskap om kristendommens historie og god kunnskap om utvalgte deler av denne historie har kjennskap til erfaringsdimensjonene i pentekostal eller baptistisk spiritualitet har kjennskap til religionsvitenskapelig metode og bibelvitenskapelig hermeneutikk har kjennskap til ulike modeller for møter mellom religioner har kjenneskap til relevante yrkesetiske problemstillinger i lærerfaget, knyttet til religion og etnisk tilhørighet har evne til å anvende hermeneutiske verktøy innen bibelfag har evne til å anvende modeller for teologisk og etisk refleksjon har evne til å anvende historiske eller samfunnsvitenskapelige metoder i studiet av religion, kirke eller spirituelle erfaringer har evne til å reflektere over forholdet mellom tro og vitenskap har evne til å møte mennesker med andre religiøse eller teologiske oppfatninger med respekt har evne til å fremstille andres perspektiv med utgangspunkt i den andres referanseramme har evne til å reflektere kritisk over ens eget og den andres ståsted kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe har evne til å reflektere over verden fra et teologisk perspektiv – og til å forstå andre relevante religiøse perspektiv er kompetent til å undervise RLE i skoleverket har evne til å gjennomføre ulike former for religiøs eller etisk dialog kan bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for grunnstudium i kristendom er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) 1. semester KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) 17 Studiekatalog ved HLT 2. semester Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Valgemne 1 Valgemne 2 Valgemne 3 Valgbare emner: KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS) RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ECTS) RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ECTS) TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS) PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ECTS) 18 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk) HLT tilbyr Grunnstudium i RLE. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i de fire store religionenes (Islam, Hinduisme, Buddhisme og Kristendom) teologi, historie og praksis. Studiet har en hovedvekt på Kristendommen. Studiet gir også en innføring i sekulære livssyn og sen-moderne religiøsitet, samt problemstillinger knyttet til religion og etnisitet i RLE-undervisningen i skolen i dag. Studiet er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker å arbeide innenfor RLE-faget i skoleverket. Sekundært er årsenheten for studenter med en bred interesse for religiøse spørsmål. Studiet er dermed egnet for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs problematikk i samfunnet generelt. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kunnskap om Bibelen som helhet og god kunnskap om utvalgte sentrale deler har kunnskap om sentrale klassiske teologiske tema innen spiritualitet, etikk og dogmatikk har kunnskap om sentrale tema i, og aspekter ved, de store verdensreligionene, inklusive deres historie og virkningshistorie i forhold til sentrale tema i senmoderne religiøsitet har kunnskap om humanisme som filosofi og livssyn har kunnskap om kristendommens historie og god kunnskap om utvalgte deler av denne historie har kjennskap til erfaringsdimensjonene i pentekostal eller baptistisk spiritualitet har evne til å anvende hermeneutiske verktøy innen bibelfag har evne til å anvende modeller for teologisk og etisk refleksjon har evne til å anvende historiske eller samfunnsvitenskapelige metoder i studiet av religion, kirke eller spirituelle erfaringer har evne til å reflektere over forholdet mellom tro og vitenskap har evne til å møte mennesker med andre religiøse eller teologiske oppfatninger med respekt har evne til å fremstille andres perspektiv med utgangspunkt i den andres referanseramme har evne til å reflektere kritisk over ens eget og den andres ståsted kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe har evne til å reflekter over verden fra et teologisk perspektiv – og til å forstå andre relevant religiøse perspektiv er kompetent til å undervise RLE i skoleverket har evne til evne til å gjennomføre ulike former for religiøs eller etisk dialog kan bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer 19 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 har kjennskap til religionsvitenskapelig metode og bibelvitenskapelig hermeneutikk har kjennskap til ulike modeller for møter mellom religioner har kjenneskap til relevante yrkesetiske roblemstillinger i lærerfaget, knyttet til religion og etnisk tilhørighet Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for grunnstudium i RLE er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) 1. semester KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) 2. semester KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Valgemne 1 Valgemne 2 Valgemne 3 Valgbare emner: KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS) RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) 20 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ECTS) RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ECTS) 21 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid HLT tilbyr Årsstudium i kristent ungdomsarbeid. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudium kan byttes ut med kurs/emner fra andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe eller godkjent utdannelsen som eget årsstudium. Studiets hovedmålsetning Studiets primære hensikt er å gi grunnkompetanse i ungdomsarbeid i kirker og frivillige organisasjoner med kristent verdigrunnlag. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner som jobber med, eller ønsker å jobbe med, ungdom. Sekundært er kurset for personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen arbeid blant unge. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor ledelse av unge. har kunnskap om kulturbegrepet og forstå hvordan mennesker agerer i grupper og som subkulturer har kunnskap om de samfunnsmessige strømningene som utgjør rammen for unge i dag. har kjennskap til relevant psykologisk teori, pedagogisk teori, sosiologisk teori organisasjonsteori og konfliktløsningsteori har kunnskap om hvordan slike teorier henger sammen med menneskesyn, spiritualitet og etikk kan reflektere over praksis i ’egen’ organisasjon og ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert kan analysere slik teori kritisk – i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i eget liv og i samarbeid med andre, i ulike typer av organisasjoner kan bruke relevante faglige verktøy i tilknytning til oppfølging av ungdom samt medarbeidere i ungdomsarbeidet. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god transformativ praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer, kan lede deler av en slik prosess og bidra som en aktiv deltaker i hele prosessen skal ha utviklet kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg i møte med mennesker og med endringsprosesser 22 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for årsstudium i kristent ungdomsarbeid er satt sammen av følgende emner 2. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. 1. semester UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) - 2. semester PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men..” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) 3. semester UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp/ECTS) PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) - 4. semester 2 PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS) Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis 23 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid HLT tilbyr Årsstudium i kristen barne- og tenåringsarbeid. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 40 poeng obligatoriske emner og 20 poeng valgfrie emner I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudie byttes ut med kurs/emner fra andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe. Studiets hovedmålsetning Studiets primære hensikt er å gi grunnkompetanse i kristent barne- og tenåringsarbeid i kirker og frivillige organisasjoner med kristent verdigrunnlag. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner som jobber med, eller ønsker å jobbe med, barn og tenåringer. Sekundært er årsenheten for personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen arbeid blant barn og tenåringer. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor ledelse av barn og tenåringer. har kunnskap om kulturbegrepet og forstår hvordan mennesker agerer i grupper og som subkulturer har kunnskap om de samfunnsmessige strømningene som utgjør rammen for barn og tenåringer i dag. har kjennskap til relevant psykologisk teori, sosiologisk teori, organisasjonsteori og konfliktløsningsteori kan reflektere over praksis i ’egen’ organisasjon og ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert kan analysere slik teori kritisk – i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i eget liv og i samarbeid med andre, i ulike typer av organisasjoner kan relevante faglige verktøy i tilknytning til oppfølging av barn og tenåringer samt medarbeidere i barne- og tenåringssarbeidet kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god transformativ praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer kan lede deler av en slik prosess og bidra som en aktiv deltaker i hele prosessen skal ha utviklet kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg i møte med mennesker og med endringsprosesser 24 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 har kunnskap om hvordan slike teorier henger sammen med menneskesyn, spiritualitet og etikk Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for årsstudium i kristen barne- og tenåringssarbeid er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner3. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: Valgemne 1 1. år KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS) KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS) 2. år UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men..” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) Valgemne 2 3. år PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) Valgbare emner: PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS) UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp/ECTS) 3 Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis 25 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan årsstudium i verdibasert endringsledelse HLT tilbyr Årsstudium i verdibasert endringsledelse. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner. VEL-101 og VEL-102 er introduksjonsemner i emnegruppen og må derfor tas først. I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av årsstudiet byttes ut med ledelsesemnene UNG-102, UNG-103 og UNG-104 fra Årsstudium i kristent ungdomsarbeid. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe. Studiet tilbys også som en deltidsutdannelse som går over to til tre år. Studiets hovedmålsetning Studiet primære hensikt er å gi grunnkompetanse for verdibasert ledelse i kirker og frivillige organisasjoner med kristent verdigrunnlag, men studiet vil også være relevant for ledere i andre frivillige organisasjoner, samt for ledere i offentlig sektor og i næringslivet. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er personer som er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner. Sekundært er kurset for personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen ledelse generelt og verdibasert endringsledelse spesielt. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i verdibasert endringsledelse En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdene transformativ ledelse, tjenende ledelse og verdibasert ledelse har kjennskap til relevant psykologisk teori, organisasjonsteori og konfliktløsningsteori har kunnskap om hvordan slike teorier henger sammen med menneskesyn, spiritualitet og etikk kan reflektere over praksis i ’egen’ organisasjon og ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert kan analysere slik teori kritisk – i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i eget liv og i samarbeid med andre, i ulike typer av organisasjoner kan bruke relevante faglige verktøy i tilknytning til visjons og verdi prosesser, inspirerende ledelse, organisasjonsutvikling, oppfølging av medarbeidere, teamutvikling og konfliktløsning. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god transformativ praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer kan lede deler av en slik prosess og bidra som en aktiv deltaker i hele prosessen skal ha utvikle kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg møte med mennesker og med endringsprosesser 26 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for årsstudium i verdibasert endringsledelse er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner4. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS) 1. år VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige resurser (10 stp/ECTS) VEL-103 Relasjonsledelse og teamutvikling (10 stp/ECTS) 2. år Valgemne 1 Valgemne 2 3. år Valgemne 3 Valgbare emner: VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) Norske samarbeidspartnere Skolen vil også samarbeide aktivt med frivillige organisasjoner og menigheter I Norge. HLT har en intensjonsavtale om å videreføre det samarbeidet som Lederskolen i Menigheten i Filadelfia, Oslo og Pentekostalt senter for Ledelse og Teologi (PLT) tidligere har hatt med Det Teologiske Menighetsfakultetet. Det innebærer at: 4 Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene normalt rullerer på en to til tre års basis 27 Studiekatalog ved HLT - Versjon 10. desember 2011 Høyskolen for Ledelse og Teologi vil i fremtiden bidra til det faglige utviklingsarbeidet ved Lederskolen. Studenter som tar studiet på deltid anbefales å følge de modulbaserte kursene ved lederskolen i Filadelfia i Oslo. Studenter som tidligere har gjennomført tilsvarende undervisning kan søke om å få innpasset dette når de gjennomfører kurs ved HLT. Studenter som har bestått eksamen i tilsvarende emner ved Det Teologiske Menighetsfakultetet kan søke om å la 2 av disse kursene inngå i årsenheten ved HLT. 28 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan årsstudium i teologi HLT tilbyr Årsstudium i teologi. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 40 poeng obligatoriske emner og 20 poeng valgfrie emner I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudie byttes ut med kurs/emner fra andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe. Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en grundig kjennskap til kristendommens teologi, historie og praksis. Det legges særlig vekt på det bibelske materialet, og gresk inngår som et element i studiet. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker et dypere kjennskap til kristen tro, historie og praksis. Studiet er tjenlig for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs problematikk i samfunnet generelt, eller som ønsker å ta videre masterstudier innenfor kristendom og teologi. Krav til opptak til studiet er emnene KRIS-101, KRIS-102, KRIS-103 og KRIS-104 eller tilsvarende fra en annen institusjon. I tillegg kreves det at man tar INF-101 og INF-102. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i teologi En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har godt kjennskap til bibelteologiske særtrekk ved de ulike nytestamentlige skrifter har kjennskap til teologiske modeller innenfor pentekostal og baptistisk spiritualitet har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdene bibelkunnskap, eksegese og teologi har kjennskap til den faglige debatten innenfor det bibelteologiske fagområdet har kunnskap om den frikirkelige kristendomsformen som en fundamental praktisk teologi kan fortolke tekster fra GT og NT på grunnlag av hermeneutisk teori kan analysere slik teori kritisk – i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i å formulere teologi i møte med dagens virkelighet kan lese utvalgte tekster fra NT på grunnspråket og gjøre sin fortolkning på basis av denne lesingen kan leve ut teologi som theodramatisk deltakelse og observasjon kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god teologisk dialog gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer skal ha utviklet kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg i møte med mennesker og endringsprosesser kan integrere ortho-doxy, orthopraxis og ortho-pathy 29 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for årsstudium i teologi er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner5. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) 1. år PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) TEOL-101 Nytestamentlig gresk I (10 stp/ECTS) Valgemne 1 TEOL-102 Nytestamentlig gresk II (10 stp/ECTS) 2. år TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS) Valgemne 2 Valgbare emner: TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS) TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og filosofi (5 stp/ECTS) TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ECTS) TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS) I tilknytning til emnegruppen i teologi kreves det at studenten har tatt Ex.phil/Ex.fac. Emnet tas som alternativ til 20 poeng praksis og anføres som følgende: 5 INF-101 Ex.phil (10 stp/ECTS) INF-102 Ex.fac (10 stp/ECTS) Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis 30 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan halvårsstudium i misjonsforståelse HLT tilbyr halvårsstudium i misjonsforståelse. Studieprogrammet er på 30 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Halvårsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det kan da innordnes som et alternativ til praksis så sant ikke emnene PAL104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) og KRIS-205 Den Hellige Ånd og misjon (10 stp/ECTS) inngår i andre deler av bachelorprogrammet. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. Halvårsstudiet har ingen valgemner i programmet. Studiets hovedmålsetning Studiets primære hensikt er å gi en grunnleggende forståelse for misjon i så vel innland som utland. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er frivillige eller ansatte som jobber med misjon, eller ønsker å jobbe med misjon, i innland eller utland. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for halvårsstudium i misjonsforståelse En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… har kunnskap om sentrale misjonsvitenskaplige temaer og problemstillinger har godt kjennskap til de missiologiske utfordringene kirken i Vesten står overfor tidlig i det 21. århundret – og forslag til løsninger på disse har kunnskap om ulike perspektiver på forholdet mellom evangeliet, kulturene og andre religioner har kunnskap om ulike misjonsteologiske perspektiver i GT og NT, om hvordan misjon er forstått opp gjennom historien og forholdet mellom misjon og diakoni har kjennskap til viktige kjennetegn ved pentekostal misjonstenkning og pinsekarismatikkens rolle i den globale kirke har kjennskap til organisatoriske, psykologiske og teologiske modeller for frivillig ledelse, inklusive transformativ ledelse, motivasjon og tjenende lederskap Kandidaten… har evne til å reflektere over egen tjenestekontekst og praksis i egen organisasjon i lys av misjonsoppdraget har evne til å anvende missiologiske prinsipper i eget liv og tjeneste og dermed kunne reflektere over kristen misjon ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert har forståelse for ulike teologiske tradisjoners beskrivelse av Den hellige ånds rolle i misjon og evangelisering har evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring ledelsesprosesser i frivillige organisasjoner har evne til å gjennomføre sentrale ferdigheter i tilknytning til praksissted, utøve selvledelse og kommunisere med medarbeidere på praksissted Kandidaten… viser engasjement for kristen misjon og diakoni i kombinasjon med respekt for andre religioner og livssyn viser respekt for deltagere i frivillige organisasjoner har erfaring med gjennomføring av ledelses- og arbeidsoppgaver i tilknytning til praksissted med misjon som formål har øvelse i praktisk-etisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til andre mennesker på praksissted 31 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 har bakgrunnskunnskap angående historie, kontekst, kultur og demografi i tilknytning til praksissted som er viktig for å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for halvårsstudium i misjonsforståelse er satt sammen av følgende emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) 1. semester KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) består av kursene PAL-10401 Frivillig ledelse som menighetsledelse? og PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS). PAL-104-01 gir en innføring i arbeid med frivillige og gir dermed et perspektiv på ledelsesoppgaven i tilknytning til ulike former for misjon. PAL-104-02 gir en grunnleggende innføring i misjonsforståelse. Kurset fremstår som grunnlag for emnet KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) som har til hensikt å gi en grundigere innføring i missiologi og hjelpe studenten til å reflektere rundt temaet misjon i dag, særlig fra et pentekostal perspektiv. PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) organiseres som beskrevet i emnebeskrivelsen ved hjelp av: Praksiskontrakten som regulerer forholdet mellom student og praksissted. Halvårskontrakten som regulerer studentens læringsmål på praksissted i praksisperioden. Praksisoppgave(n/r) som er individuelle avtaler som gjøres mellom student og mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i halvårskontrakten. Minst 6 refleksjonsnotat som brukes i tilknytning til mentorsamtalene. Når PRA-101 tas som en del av halvårsenhet i misjonsforståelse må praksissted ha en form for misjonsaktivitet som formål. HLT anbefaler at praksis skjer i tilknytning til etablert misjonsvirksomhet for eksempel i tilknytning til Pinsevennenes Ytremisjons (PYM) nettverk. PYM har i dag baser for misjonstrening i flere verdensdeler. Misjonspraksis kan gjennom PYM organiseres i tilknytning til disse stedene: Braunau – Østerrike - Europa Salta – Argentina – Sør Amerika Chulucanas - Peru – Sør Amerika Port Elisabeth – Sør Afrika Nairobi / Wajir – Kenya - Afrika Chiangmai – Thailand – Asia Fukui Shi – Japan – Asia På praksissted vil man få oppnevnt egen mentor. PYM’s baser for misjonstrening er alle steder hvor det ligger til rette for veiledning, oppfølging og undervisning. Gjennom en slik praksis vil 32 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 man kunne få en smak på misjonsarbeid i en annen del av verden. I tillegg vil man få førstehåndskjennskap til hvordan arbeidet gjøres. Normert vil praksis innebære et 5 ukers misjonsopphold i et relevant misjonsland, med 1 ukes etterarbeid med skriving av rapporter og samtale med studieveileder og eventuelt hjemmeværende representant for praksissted. Dette tilsvarer 6 uker med 37,5 timers arbeidsuke. Forkortes eller forlenges praksis i tid skal dette reflekteres i arbeidstid. Utgifter i forbindelse med reise og kost og losji i tilknytning til praksis dekkes ikke av semesteravgiften ved HLT. Utgiftene varierer avhengig av hvor praksisstedet befinner seg og dekkes av studenten selv. 33 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng. Studiet er satt sammen av fire moduler med to ulike årsenheter à 60 stp/ECTS. En emnegruppe (emnegruppe A) som gir en grunnleggende innføring fagområdet (grunnstudier i kristendom / RLE), og en emnegruppe (emnegruppe B) som gir anledning til videre studiere innenfor et emneområde (årsenhet i kristent ungdomarbeid / barne- og tenåringsarbeid / verdibasert endringsledelse / teologi og beskrevet nedenfor emnegruppen menighetsledelse). I tillegg består bacheloren av en fordypning i teologi og ledelse (30 stp/ECTS) og praksis (30 stp/ECTS). Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. Studiet kan tas som en deltidsutdannelse som går over mer enn 3 år. Dette reguleres i utdanningsplanen. Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i kristendommens teologi, historie og praksis, samt ledelsesutfordringer i tilknytning til ledelse av menigheter og frivillige organisasjoner. Studiets målsetning endrer seg i forhold til hvilke valg av emnegruppe B man gjør. Se de ulike beskrivelsene av emnegruppene for utvidet målsetning. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker å jobbe som leder innenfor kirke/menighet og frivillige organisasjoner. Sekundært er studiet for andre som ønsker å jobbe med verdibasert ledelse i privat og offentlig sektor. Studiet kvalifiserer for videre masterstudier innenfor både ledelse og teologi avhengig av hvilke moduler man har valgt å bygge opp bacheloren med. Ønsker man opptak ved masterstudier i teologi som krever bibelske språk og/eller ex.phil/ex.fac må man velge emnegruppen teologi ved HLT, og/eller velge emnene INF101 og INF-102 som en del av fagkretsen. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for bachelor i teologi og ledelse En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har god kunnskap om Bibelen og den kristne tradisjon har god kunnskap om sentrale teologiske og etiske tema - og om frikirkelig og Pentekostalbaptistisk spiritualitet har god kunnskap om hva det Nye Testamentets visjon om Guds rike betyr for menighetsbygging, misjon og kristent samfunnsengasjement i dag har evne til å samarbeide og lede gode felleskap inspirert av urkirken har evne til dialog på tvers av kulturer og konflikter har lært å anvende modeller for kritisk akademisk refleksjon over eget og andres ståsted har evne til å utvikle dømmekraft gjennom praktisk erfaring, kunnskapsbasert refleksjon og autentisk kristen spiritualitet. kan bidra til transformativ praksis i menighet og samfunn gjennom å integrere ortho-praxis (rett handling), orhto-doxy (rett tro) og ortho-pathy (rette affeksjoner) i Den hellige ånds kraft. - i dialog med andre i det senmoderne samfunnet. 34 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om vitenskapelige metoder og om modeller for filosofisk refleksjon og dialog har god kunnskap om religion og kultur i den senmoderne globale kontekst, kunnskap om kulturanalyse og om ulike modeller for religionsdialog Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering 3. år 2. år 1. år Studieplanen for bachelor i teologi og ledelse er satt sammen av følgende moduler (årsstudier og halvårsstudier). Grunnstudium (60 poeng): Grunnstudium i kristendom/RLE Praksis (30 poeng) Fordypning teologi og ledelse (30 poeng) Emnegruppe (60 poeng): Årsstudium i teologi/kristen ungdomsarbeid/kristen barne- og tenåringsarbeid, menighetsledelse/verdibasert endringsledelse. Modulene som inngår i grunnstudium og emnegruppe er identiske med årsenhetene og er nærmere beskrevet over. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. I tillegg består bachelor i teologi og ledelse av modulene praksis og fordypning i teologi og ledelse. Organiseringen av disse modulene beskrives i det følgende: Fordypning i teologi og ledelse Fordypning i teologi og ledelse er en 30 poengs fordypningsenhet som bygger på årsenhet i kristendom eller årsenhet i RLE. HLT tilbyr 7 ulike fordypningsemner studenten kan velge mellom på 200 nivå. I tillegg er det mulig å velge noen utvalgte emner på 100 nivå. Det skal til sammen velges 30 poeng. HLT tilbyr følgende emner innen denne modulen: 35 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS) Valgbare emner: KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS) XXX-000 Ulike ledelsesfag som ikke er dekket andre steder i studentens progresjon (10 stp/ECTS) TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS) TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og filosofi (5 stp/ECTS) Valg av fordypningsemner forutsetter at ingen av de valgte emnene inngår i andre deler av bachelorgraden. En bachelorgrad skal ha minimum 20 poeng på-200 nivå. Praksis HLT er et praksisnært studium. Det vil si at våre studenter vanligvis har praksis i en menighet eller annet egnet praksissted gjennom studiet. Dette fordeles på tre praksisemner på 10 poeng hver, til sammen 30 poeng. I spesielle tilfeller hvor dette er mest hensiktsmessig kan all praksis tas fortløpende over et halvt år (for eksempel ved menighetspraksis i utlandet), eller tidlig eller sent i studiet avhengig av den enkelte students behov for praksisrefleksjon. Dette forutsetter at det settes hensiktsmessige kvalitetskrav til lokal veiledning av student på praksisplass, samt god dokumentasjon av praksis. Hver student skal derfor ha oppnevnt en kvalifisert mentor i menigheten og en studieveileder ved skolen. Dette skal være to ulike personer. For dem som ikke ønsker en menighetsbasert utdannelse, eller som ønsker å ta emnegruppe i teologi, kan 20 poeng av praksismodulen byttes ut med ex.phil./ex.fac. Praksismodulen består av følgende tre emner: 1. år PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) 2. år PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS) 3. år PRA-102 Praksis III (10 stp/ECTS) Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av emnene. I tillegg er beskrivelse av krav til gjennomføring av praksis gitt i praksismanualen. Her fremgår formatet til viktige evalueringsverktøy som praksiskontrakt, halvårskontrakt, praksisoppgave, refleksjonsnotat og halvårsrefleksjon: 36 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Praksiskontrakten regulerer forholdet mellom student og praksissted. Halvårskontrakten regulerer studentens læringsmål på praksissted i praksisperioden. Praksisoppgave(n/r) er individuelle avtaler som gjøres mellom student og mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i halvårskontrakten. Refleksjonsnotat er verktøy som brukes i tilknytning til mentorsamtalene for å strukturere dem og bevisstgjøre student og mentor om avgrensede tema. Halvårsrefleksjon er et skjema som studenten fyller ut og evaluerer studiet i forrige halvår, med spesiell fokus på praksis. Emnegruppen årsstudium i menighetsledelse Studenter som tar bachelor i teologi og ledelse kan velge inn emnegruppen årsstudium i menighetsledelse som en del av studiet. Emnegruppen består av til sammen 60 poeng fordelt på 6 ulike emner med fokus på ledelse i menighet. Emnegruppen er spesielt egnet for studenter som ønsker å arbeide som leder/pastor/prest/forstander i en frikirkelig menighet. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i menighetsledelse En kandidat med fullført kvalifikasjon innenfor denne emnegruppen skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten… har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdene transformativ ledelse, frivillig ledelse, tjenende ledelse og verdibasert ledelse har kunnskap om kulturbegrepet og forstå hvordan mennesker agerer i grupper og som subkulturer har kjennskap til relevant psykologisk teori, sosiologisk teori, organisasjonsteori og konfliktløsningsteori har kunnskap om hvordan slike teorier henger sammen med menneskesyn, spiritualitet og etikk kan reflektere over praksis i ’egen’ organisasjon og ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert kan analysere slik teori kritisk – i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i eget liv og i samarbeid med andre, i ulike typer av organisasjoner kan bruke relevante faglige verktøy i tilknytning til veiledning, kommunikasjon, visjons og verdi prosesser, inspirerende ledelse, menighetsadministrasjon, prosjektledelse og konfliktløsning. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god transformativ praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer kan lede deler av en slik prosess og bidra som en aktiv deltaker i hele prosessen kan motivere frivillige medarbeidere skal ha utvikle kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg i møte med mennesker og med endringsprosesser . Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for årsstudium i menighetsledelse er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner6. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: 6 Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis 37 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Valgemner har fargekode: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) 1. år PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) 2. år Valgemne 1 Valgemne 2 Valgbare emner: PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS) PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) Emnene inngår i studieplanen for Bachelor i teologi og ledelse og tas derfor over en periode på 3 år. 38 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnekatalog Emnekoder Bokstavkoden i begynnelsen av emnekoden angir hvilken modul emnet hører til: INF = Innføringsemner KRIS = Grunnstudiet i Kristendom, samt fordypning i teologi og ledelse PAL = Menighetsledelse PRA = Praksis RLE = Grunnstudiet i RLE (Religion, livssyn og etikk) TEOL = Teologi UNG = Kristent Ungdomsarbeid VEL = Verdibasert endringsledelse Tallkoden viser til følgende system: Det første siffer, som er enten 1 eller 2, viser om faget er på 100 eller 200 nivå. Det andre og tredje siffer nummerer emnet innenfor emneområdet. 39 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent. gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen 48 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i Examen philosophicum (ex.phil.) har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: kjennskap til sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapsfilosofi kjennskap til før-sokratikerne, sofistene, Sokrates, Platon, Aristoteles, hellenismen, Augustin, Thomas Aquinas, Descartes, Hume, Kant, Hegel, Kierkegaard, Marx, Darwin, Freud og Sartre. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens: evne til å forstå filosofiske og vitenskapelige teorier som alternative løsninger på sentrale problemer evne til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning muligheter til å kvalifisere seg for videre studier. Generell kompetanse Studiet skal gi: forståelse for den plass filosofisk og vitenskapelig tenkning har i den vestlige kulturarv innsikt i mangfoldet i denne tenkning Emnebeskrivelse Ex.phil. utgjør et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.phil. ett av de obligatoriske emnene som inngår i bachelorgraden i teologi og ledelse hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta ex.phil. tidlig i studiet. Dette emnet gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie og vitenskapsteori. Filosofihistorien tar i særlig grad for seg ulike tenkere og perioder, med vekt på temaene virkelighetsforståelse, kunnskapsforståelse, menneskesyn og etikk. Språk- og argumentasjonsteori tar for seg elementære kunnskaper i logisk teori og språket som verktøy for akademiske studier, logisk analyse og praktisk argumentasjon. I examen philosophicum arbeider studenten med to ulike områder innen emnet, som tilsvarer henholdsvis 7 og 3 studiepoeng: a) Filosofihistorie (som tilsvarer 7 studiepoeng) og b) Språk- og argumentasjonsteori (som tilsvarer 3 studiepoeng). 40 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Filosofihistorie 7p Språk og argumentasjonsteori 3p Undervisningsform Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid. Pensumlitteratur Filosofihistorie: Tollefsen, T. (m.f.): Tenkere og ideer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998: s.22-26,55-82, 83-114, 114-147,148-160,164-181, 182-200, 201-217, 218-235, 241-257, 294-318, 319-337, 354-373, 375-406, 410-427, 434-456, 457-485, 486-502, 503-523, 524-537. I tillegg vil noen sider med originallitteratur (kilder) være relevante med hensyn til den skriftlige innleveringen. Språk og argumentasjon: Næss, A.: En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget. Nyeste utgave. Hele boken. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen delta i evalueringen av studietilbudene. Vurdering I ex.phil. blir det gitt godkjent/ikke godkjent på oppgaven som er innlevert under semesteret. Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Ved den avsluttende eksamen i ex.phil. blir studenten prøvd i oppgaver både fra filosofihistorie og fra språk og argumentasjon (vektingen av disse to emnene er 70% på første del og 30% på andre del). Begge disse delene må være bestått for at eksamen skal være bestått. 41 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen 48 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i examen facultatum har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: kjennskap til grunnleggende spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning kjennskap til forutsetninger for, og vanlige problemstillinger knyttet til, humanvitenskap kjennskap til ulike hermeneutiske modeller og metoder kjennskap til historiske forskningsmetoder kjennskap til de historiske vitenskapers egenart kjennskap til teologi som vitenskap og dens egenart kjennskap til ulike tilnærminger til sannhetsbegrepet kjennskap til pentekostal epistemologi. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til selvstendig kritisk refleksjon i forhold til den historiske forsknings metoder og resultater evne til selvstendig kritisk bruk av ulike hermeneutiske modeller og metoder evne til å reflektere over forholdet mellom tro og viten. Generell kompetanse Studiet skal gi forståelse av den teologiske forsknings egenart og betydning innsikt i forholdet mellom vitenskap, tro og spiritualitet. Emnebeskrivelse Ex.fac. utgjør også et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.fac. ett av de obligatoriske emnene som inngår i bachelorgraden i teologi og ledelse, hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta ex.fac. tidlig i studiet. I ex.fac. gis det en grunnleggende innføring i spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning. Dette søkes realisert ved at studenten arbeider med tre forskjellige delemner, to på 4 studiepoeng hver, og ett på 2 studiepoeng. Det første delemnet, på 4 studiepoeng, er en generell del der fokus er rettet mot vitenskapsfilosofi for humanvitenskapene. Det andre delemnet, også på 4 studiepoeng, har fokus rettet mer spesifikt mot teologi som vitenskap. Det tredje delemnet, på 2 studiepoeng, tar opp temaet vitenskap og pentekostal og karismatisk spiritualitet. 42 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vitenskapsfilosofi for humanvitenskapene 4p Teologi som vitenskap 4p Vitenskap og pentekostal og karismatisk spiritualitet 2p Undervisningsform Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid. Pensumlitteratur I litteraturlisten for ex.fac. nedenfor er titlene fra de tre komponentene slått sammen i en liste: Krogh, T. (mf.): Historie, forståelse og fortolkning. Gyldendahl Norsk Forlag. 4. utgave eller nyere. 2003, ss 75-99, 100-118, 119-149, 214-234 og 235-260. (totalt ca. 120s). Cartledge, M. J.: “Truth and Epistemology: A Charismatic Perspective” i Cartledge, M. J.: Practical Theology. Charismatic and Empirical Perspectives. Paternoster Press. 2003, ss 41-68. Fee, G. D. & Stuart D.: “Introduction” I How to read the Bible for all its worth. Scripture Union. 1993, s. 13-27. Johns, J. D.: “Yielding to the Spirit: The Dynamics of a Pentecostal Model of Praxis” i Dempster, M. W. (et al.): The Globalisation of Pentecostalism. Oxford: Regnum. 1999, s. 70-84. McGrath, A. E.: Christian Theology. An Introduction. Blackwell Publishing, Oxford, 2007 (4th Edition). pp. 101-152. McGrath, A. E. Science and Religion. An Introduction. Oxford: Blackwell Publishers Ltd. 1999, s. 127, 57-110 Sæther, K.-W.: Kristen tro og verdensbilder. Kompendium. PLT. 2005. (12s) Evalueringsform Studiekrav For å få godkjent INF 102 må den enkelte student ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeeksamen delta i evaluering av studietilbudene Vurdering I ex.fac. blir det gitt bestått/ikke bestått på oppgaven som er innlevert under semesteret. Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 43 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Kortversjon av de viktigste hovedpunktene beskrevet under evaluering nedenfor Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… kunnskap om barnets betydning i Guds rike kunnskap om sentrale verdier i barnearbeidet. kunnskap om barnearbeidets funksjon i menighetsarbeidet kunnskap om hvordan læring kan skje på en god måte i barnearbeidet kunnskap om barns utvikling, lek og læring i sosial og kulturell kontekst kunnskap om mangfoldet i forhold til barns funksjonsevne, kjønn og etnisitet. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å skape et inkluderende læringsmiljø evne til å legge til rette for åndelig erfaring i barnearbeidet evne til å føre en god dialog med barnas foreldre Generell kompetanse Studiet skal gi … evne til å reflektere kritisk over egen rolle i barnearbeidet. evne til å vise omsorg evne til å se det enkelte barns behov Emnebeskrivelse Barna har en unik plassering i Guds rike. Historien om hvordan Jesus pekte på et barn og sa at det var størst i Guds rike legger grunnen for det kristne arbeidet med barna (Matt 18: 1-4). Emnet gir en innføring i ”barnets teologi”. Man, ser også på hvordan barnet på en naturlig og forsvarlig måte kan introduseres for troserfaringer. Det legges særlig vekt på barn og læring. Her ser man på forutsetningene barn har for læring og hvilken betydning det har for barnearbeidet. Viktigheten av differensiering mellom ulike grupper og alderstrinn og hvilken rolle medvirkning har for barnets læring trekkes frem. Barns utvikling skjer i samspill mellom barnet og dets omgivelser. Denne forståelsen av barns utviklings har konsekvenser for valg av innhold og arbeidsmåter i barnearbeidet. Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter er viktige områder for læring, erfaring og opplevelse. Et viktig spørsmål her er i hvilken grad barnearbeidet kan bidra til en positiv identitetsutvikling 44 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 for hvert enkelt barn. Det tas sikte på at studentene utvikler en forståelse for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet og troen. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om et eksisterende barnearbeid, diskutere det i forhold til relevant teori og eventuelt foreslå endringer. Dette gjøres på bakgrunn av at studenten selv observerer et barnearbeid vedkommende ikke er aktiv i. Resultatene presenteres og diskuteres i kollokviegrupper. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 kollokvietimer. Pensumslitteratur Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (443 sider) Hay, David og Rebecca Nye (2006) The Spirit of the Child. Jessica Kingsley Publishers; Revised edition (155 sider) Hyde, Brendan (2008) Children and Spirituality: Searching for Meaning and Connectednes. Jessica Kingsley Publishers (159 sider) Olofsson, Birgitta K. (1993): Lek for livet. Oslo: Forsythia (kap.1, 3, 4, 5, 6, 7, 8,9,10). (125 sider) Withers, Margaret (2006) Mission-shaped Children: Moving Towards a Child-centered Church. Church House Publishing (144 sider) Ressurslitteratur Adams, Kate, Brendan Hyde og Richard Woolley (2008) The Spiritual Dimension of Childhood. Jessica Kingsley Publishers (160 sider) Askland, Leif (2006): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 3-4 og 6-8. (141 sider) Bakke, Odd Magne (2005) When children became people : the birth of childhood in early Christianity. Minneapolis, IX. (348 sider) Beckwith, Ivy (2004) Postmodern Children's Ministry: Ministry to Children in the 21st Century Church. Zondervan Publishing House (176 sider) Copsey, Kathryn (2005) From the Ground Up: Understanding the Spiritual World of the Child. Barnabas (160 sider) Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. Spørsmål og oppgaver (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (78 sider) Loder, James E. (1998)The Logic of the Spririt: Human Development in Theological Perspective. Jossey Bass (384 pp). Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: - - ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive et essay på 3000-4000 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Essayet skal presenteres i kollokviegruppen. delta i evalueringen av studietilbudene 45 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av essayet. 46 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Holde en presentasjon av tema ved hjelp av tekniske og/eller visuelle hjelpemidler eller drama; alternativt; holde en barneandakt med innlevert manus på 1250 ord Skrive manus på ca 2500 ord for en samling med barn, for eksempel søndagsskole, med særlig fokus på alternative pedagogiske virkemidler 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap til hvordan den bibelske fortellingen kan berikes gjennom et variert sett av ulike kommunikative virkemidler. kjennskap til relevant dramatisk teori kjennskap til hvordan barna dramatiserer i sin lek Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til utøvelse av ulike former for drama i barnearbeidet evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere dramapedagogisk arbeid i barnearbeidet. evne til aktiv musisering gjennom sang, spill, rytmikk, dans/bevegelse og lytting evne til ”storytelling” for barn Generell kompetanse Studiet skal gi … respekt for barnets egenart og grenser forståelse for alternative måter å kommunisere på. Emnebeskrivelse Barn uttrykker seg på mange kreative måter. Det gjør at kommunikasjon med barn kan spille på mange ulike arenaer. Emnet ”Kommunikasjon og barn” gir et innblikk i flere ulike måter å kommunisere med barna på. Emnet tar for seg muntlig så vel som dramatisk og musikalsk kommunikasjon og vektlegger viktigheten av variasjon og didaktisk bevissthet Gjennom forelesninger, øvelser og workshops innen drama, forming og musikk vil studenten arbeide med ulike uttrykksformer som samlet sett vil styrke studentens evne til å inngå i et skapende samspill med barna. 47 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Undervisningsform Undervisningen foregår gjennom forelesninger og lærerens bidrag gjennom kritikk og innspill i forberedelse og framføring av ulike presentasjoner og øvelser. Det skal lages en barneandakt, eller en annen form for presentasjon, som skal fremføres under kurset. Studenten skal delta i en kritisk (i positiv forstand), analytisk vurdering av andres og egne presentasjoner. Det gis ulike andre alternativer for formidling: Studenten kan delta i et dramastykke. Studenten kan gis trening i bruk av tekniske og visuelle hjelpemidler. Studenten kan bruke musikk som formidlingsform. Studenten kan presentere et tema ved hjelp av visuelle hjelpemidler (for eksempel en Power Point Presentasjon). Det kan brukes video som et speil for studentens framføring. Til slutt skal studentene enten i fellesskap eller alene utarbeide et manus (ca 2500 ord) for en samling med barn. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 kollokvietimer. Pensumslitteratur Johnston, Ray (1996) Help! I'm A Sunday School Teacher: 50 Ways to Make Sunday School Come Alive. Youth Specialties. Zondervan. 144 sider Mykle, Bjørg (1993) Dukkenes magi. Pax forlag, s32-84 og s116-164 (100 sider) Heggestad, Kari Mjaaland (2003) 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk i barnehage og småskole. Fagbokforlaget. 2. utgave (230 sider) Poston-Anderson, Barbara (2007) Drama: Learning Connections in Primary Shools. Oxford University Press, USA (296 sider) Ressurslitteratur Allen, Holly Catterton (2008) Nurturing Children's Spirituality: Christian Perspectives and Best Practices. Cascade Books (387 sider) Baldwin, Patrice. (2008) The Primary Drama Handbook: An Introduction. SAGE Ltd. (168 sider) Ese, Kirsti (2007): Av glede lager vi musikk. Oslo: Norsk Musikforlag (87 sider) Chalmers, Debbie (2007) Drama 3 - 5: A Practical Guide to Teaching Drama to Children in the Foundation Stage. Nursery World / Routledge Essential Guides for Early Years ... Guides for Early Years Practitioners. Routledge. 1. edition s . Coulter, Patricia (Author), Gianna Gobbi (Author), Silvana Quattrocchi Montanaro (Author), Sofia Cavalletti (Editor) (2007) The Good Shepherd and the Child: A Joyful Journey. Liturgy Training Publications (112 sider). Capeheart, Jody (2005) Teaching with Heart: A Guide To Cherishing And Challenging Children In The Christian Classroom Standard Publishing Company (224 sider) Ratcliff, Donald (editor) (2004) Children's Spirituality: Christian Perspectives, Research and Applications. Cascade Books (424 sider) Stickler, LeeDell and Judy Jolly (2006) Praise God! Jesus is Born!: Easy Dramas, Recitations and Speeches for Children. Abingdon Press, U.S. 48 sider Toye, Nigel and Francis Prendiville (2000) Drama and Traditional Story for the Early Years. Routledge. 1 edition ss 5-155 48 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen Holde en presentasjon av tema ved hjelp av tekniske og/eller visuelle hjelpemidler eller drama, alternativt; holde en barneandakt med innlevert manus på 1250 ord Skrive manus på ca 2500 ord for en samling med barn, for eksempel søndagsskole, med særlig fokus på alternative pedagogiske virkemidler. En del av oppgaven, ca 1500 ord skal inneholde en metarefleksjon over de pedagogiske og kommunikative valg studenten har gjort i sitt manus. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering Studenten får etter behov individuell veiledning og tilbakemelding på sine presentasjoner/taler. Evalueringen gis individuelt og konkret, men karakter i faget er bestått/ikke bestått. 49 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Emne KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-101-01 GT Innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) KRIS-101-02 NT Teologi (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord fra kurset GT Innledning og fortolking som karakterfastsettes skrive 2 refleksjonsnotat knyttet til eget studium av bibeltekster (minimum 250 ord), som presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet Bibel og fortolkning I skal gi en innføring i det gamle testamentet og det nye testamentets teologi, og gjennom dette sette studenten i stand til å fortolke bibelske tekster på egen hånd. Undervisningen i emnet fordeles på kursene GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS), og NT Teologi (5 stp/ECTS). Emnet danner grunnlag for emnene TEOL-201 Bibel og fortolkning III i tilknytning til årsstudium i teologi, men er ellers et generelt redskaps fag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i tilknytning til de ulike emner på de ulike emnegrupper. Nedenfor er det angitt spesifiserte kurs beskrivelser for hvert enkelt kurs. Her finnes læringsutbytte, undervisningsformer, pensumslitteratur og evaluering nærmere beskrevet 50 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Kurs KRIS-101-01 GT Innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord fra kurset GT Innledning og fortolking som karakterfastsettes 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i kurset GT innledning og fortolkning har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til Det gamle testamentets oppbygning, dets ulike bøker og teologiske hovedlinjer Kjennskap til Det gamle testamentets tilblivelsesprosess Kunnskap om historiske særtrekk ved Det gamle testamentets samtid. Kjennskap til Det gamle testamentets kjernehistorie Kunnskap om den historiske, profetiske og poetiske litteraturen i Det gamle testamentet. Kunnskap om narrative så vel som poetiske metoder for fortolkning av Det gamle testamentet. Kunnskap om Det gamle testamentets funksjon som forhistorie og trosgrunnlag for det jødiske folk og som trosgrunnlag for den kristne kirke. Kunnskap om relasjonen mellom Det gamle og Det nye testamentet. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å lese bibelen ved hjelp av et variert sett av fortolkningsmetoder. Evne til å skille mellom historisk og poetisk litteratur, og forstå forskjellen mellom dem. Generell kompetanse Studiet skal gi … Sensitivitet i forhold til Det gamle testamentets ulike genre og lesingen av dem. Respekt for det litterære mangfoldet i Det gamle testamentet Respekt for Det gamle testamentet som forhistorie og trosgrunnlag for det jødiske folk og trosgrunnlag for den kristne kirke. Kursbeskrivelse Kurset sikter på å gi øvelse i fortolkning av gammeltestamentlige tekster. Studenten skal få et innblikk i et variert sett av både historiske og litterære metoder, samt kunne bruke dem på en sensitiv måte i fortolkningen av gammeltestamentlige tekster på bakgrunn av en vurdering av tekstenes egenart. Kurset gir en introduksjon til Det Gamle Testamentets bøker, både når det gjelder bøkenes tilblivelse og deres egenart. Det fokuseres først og fremst på litterære metoder i fortolkningen av teksten, men tekstenes historiske ramme anskueliggjøres gjennom historisk-kritiske 51 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 vurderinger. De tematiske hovedlinjer i Det Gamle Testamente som skapelse, exodus, lov og Davidsideologi trekkes fram. Fenomener som profetisme belyses. Det legges særlig vekt på hvordan Det gamle testamentets tematikk kan stå i en dialog med både Det nye testamente og kirkens teologi. Det legges særlig vekt på eksiltiden og den nærmeste histories rolle i nedskrivningen av en stor del av Bibelens bøker. Undervisningsform Undervisningen vil veksle mellom ordinære forelesninger og seminarer. I GT innledning og fortolkning skriver man tre kortere oppgaver. Her forventes det også at man bruker relevant fortolkningsmetode for å forstå spesifikke tekster fra Det gamle testamentet. Det gis konkret veiledning og tilbakemelding på oppgavene. Undervisningen veksler mellom forelesning om tema fra pensum, eksempeltolkning av tekst og fortolkningsseminarer hvor vi sammen fortolker tekster som har vært gjenstand for oppgaveskrivning. Undervisningen i kurset undervisningstimer. GT Innledning og fortolkning består av til sammen 24 Pensumlitteratur Et grundigere studium av følgende utvalgte tekster på grunnlag av norsk oversettelse: Genesis 1-3; 12,1-9 & 22,1-19. Exodus 3 & 20,1-17. Jesaja 6; 7,1-17; 9,1-7 & 52,13-53,12 og Salmene 2; 8 & 23. Et generelt kjennskap til fortellingsinnholdet i følgende større tekstutvalg på grunnlag av norsk oversettelse: Genesis (hele). Exodus 1-15; 19-24 & 32-34. Leviticus 16. Deuteromium 1,1-18; 26,1-28,14 & 34. Josva 24. Dommerne 1,1-3,6. 1 Samuelsboks 8-10 & 15-18. 2 Samuelsbok 2,1-3,1 & 5-7. 1 Kongebok 1,1-2,12; 6; 8-12 & 18. 2 Kongebok 5 & 17-25. Esra 1 & 5-9. Nehemja 8-9. Ordspråkene 1 & 8. Jesaja 1-2; 5; 12; 40-41 & 44-45. Jeremia 1 & 27-29. Esekiel 37. Daniel 1-2; 7 & 12. Hosea (hele) og Amos (hele). Anderson, Greger, m.fl. Berättarna. En guide til Gamla testamentets historiska böcker. Libris, Örebro (2006) ss. 13-289 Anderson, Greger, m.fl. Poeterna. En guide til Gamla testamentets poetiska böcker. Libris, Örebro (2004) ss. 13-36 og 75-121 Anderson, Greger, m.fl. Profeterna. En guide til Gamla testamentets profetiska böcker. Libris, Örebro (2003) ss. 15-90 Supplerende litteratur Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. ss. 67-175, 385-423 og 459-480. (228 sider) Kartveit, Magnar (red.): Det Gamle Testamente. Analyse av tekstar i utval. Oslo 1997. 366 sider Engelskspråklig alternativ Longman III, Tremper and Raymond B. Dillard (editors) Introduction to the Old Testament. Apollos (2007) 528 pp Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: 52 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord fra kurset GT Innledning og fortolking som karakterfastsettes skrive 2 refleksjonsnotat knyttet til eget studium av bibeltekster (minimum 250 ord), som presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene og skoleeksamenen. Kursene Metodeseminar (2,5 stp) og NT Teologi (2,5 stp) vektes hver 25 %, mens kurset GT Innledning og fortolkning (5 stp) vektes 50% ved utrekningen av hovedkarakter for emnet. 53 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Kurs KRIS -101-02 NT teologi (5 studiepoeng) Evalueringsform For å få godkjent KRIS-101- 02 må den enkelte student Omfang foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur delta på minst 75 % av undervisningen skrive 3 refleksjonsnotat knyttet til eget studium av bibeltekster (totalt 1500 ord), som presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum delta i evaluering av studietilbudene dersom tilbudene er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet skal gi… Kunnskap Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer Kjennskap til sentral tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger. Kjennskap til hvordan Apostlenes gjerninger kan leses som et paradigme for kristen tro i praksis Kjennskap til sentrale tema i Paulinsk teologi Kjennskap til sentrale tema i Johanneisk teologi Ferdigheter Evne til å reflektere over den nytestamentlig teologi. Kursbeskrivelse Kurset KRIS-101-02 NT teologi gir en oversikt over sentrale tema i alle det nye testamentets bøker. Det vil bli gitt en innføring i skriftenes innhold, og i hvordan kan studere skriftenes sjangre, forfatterskap, hensikt, mottakergruppe og teologi. Kurset vil også presentere hvordan Apostelens gjerninger har blitt brukt som paradigme for kristen tro i praksis i frikirkelige bevegelser. Undervisnings og arbeidsformer Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser. I studiet legges det opp til personlig refleksjon over utvalgte tekster i form av to innleveringer. Her vil studenten oppmuntres til å prioritere selvstendig og til å uttrykke umiddelbar refleksjon i tilegg til å bruke ekstern litteratur. I etterkant vil studenten gjøre en analyses av disse tekstene i lys av pensumlitteraturen og presentere dette muntlig. 54 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensum: Marshall, I. H. (2008). A concise New Testament Theology. Downers Grove, Ill: InterVarsity Press. s. 11 -291 (280 sider) Thomas, John C.(2000) : Reading the Bible from within Our Tradtions: A Pentecostal Hermenutic. i Green, Joel & Turner, Max (red.): Between Two Horizons. Grand Rapids, Mich.: Eerdmands. s.108 -123 (15 sider) Kildetekster Det Nye Testamentet. I Bibelen. Den hellige skrift. Matteus evangeliet, Markus- evangeliet, Johannes- evangeliet, Apostlenes gjerninger, Paulus’ brev til Romerne, Paulus’ første brev til korinterne, Paulus’ andre brev til korinterne, Paulus’ brev til galaterne, Paulus brev til Efeserne, Paulus brev til filliperne, Paulus første brev til tessalonikerne, Paulus første brev til Timoteus, Paulus brev til Filemon. Brevet til hebreerne, Jakobs’ brev, Peters’ første brev, Johannes’ første brev, Judas’ brev, Johannes åpenbaring. (249 sider). Supplerende litteratur Carson, D. A. (2001). New Testament Commentary Survey (5th ed.). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. (2005). An introduction to the New Testament (New Testament studies, 2). Grand Rapids, Mich: Zondervan. Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999): Den store Fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, Kap 2 kanon- og teksthistorie” s. 32-64. Martin P. Ralph.(1999) : New Testament Foundation. A Guide for Christian Students. 2 Volumes. Eerdmans. Marshall, I. H. (2004). A New Testament Theology. Downers Grove, Ill: InterVarsity Press. En av de følgende engelske studiebibler: Henry Matthew Study Bible, KJV, 1994 World Bible Publishers. SpiritFilled Life Bible, NKJ Thomas Nelson Publishers, first ed 1980. NASB Study Bible, Zondervan 2000 el. a. utgaver. The NIV Study Bible, International Bible Society, first ed. 1973. Evaluering Studiekrav For å få godkjent studiet må den enkelte student foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur delta på minst 75 % av undervisningen skrive tre fortolkingsoppgaver/refleksjonsnotater hver på 500 ord fra kurset presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum. delta i evaluering av studietilbudene som Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av refleksjonsnotatenes kvalitet og den muntlige fremføringen. 55 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Gjennomføre en firetimers skoleeksamen hvor samtidshistorien og innledningsstoffet prøves Skrive en øvingsoppgave (1200 ord) nytestamentlig fortolkningsmetodikk Skrive en fortolkningsoppgave (2500 ord) på en nytestamentlig tekst i 48 undervisningstimer Læringsutbytte Kurset KRIS-102 Bibel og fortolkning II har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til tilblivelseshistorien til de nytestamentlige bøker, deres oppbygning og kjernebudskap. Kjennskap til de litterære sjangere i NT: evangelium, historieverk, brev og apokalypse. Kjennskap til Det nye testamentes tilblivelsesprosess (kanonhistorien) Kunnskap om Det nye testamentes samtidshistorie inklusive åndsstrømninger, samfunnsliv og religion i de områder som berøres av NT. Kunnskap om aktuelle metoder for eksegese av bibelske tekster og hvordan forskjellige metodiske grep forandrer lesningen av teksten. Fordypet kjennskap til utvalgte deler av Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og Galaterbrevet. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til selv å gi en begrunnet tolkning av bibelske tekster ved hjelp av et variert sett av fortolkningsmetoder. Evne til å formidle nytestamentlige tekster i bevissthet om fortolkningsbroen mellom Det nye testamentes tid og vår egen (hermeneutisk bevissthet). Generell kompetanse Studiet skal gi … Forståelse og respekt for Det nye testamentes litterære og teologiske mangfold. Forståelse for utviklingen av nytestamentlig tenkning i relasjon til menighetens kontekstuelle forutsetninger og utfordringer. Innsikt i, og respekt for, Det nye testamentes sentrale plass i dagens teologi og forkynnelse. 56 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Emnet Bibel og fortolkning II skal gi en innføring i de nytestamentlige bibelske skrifter, og sette studenten i stand til å fortolke bibelske tekster på egen hånd. Det inneholder en oversikt over innledningsstoffet til bøkene i NT, som omfatter de enkelte skrifters struktur, forfatterskap og teologi. Kanonhistorien til de bibelske skrifter berøres også. Emnet gir dessuten en innføring i Det nye testamentes samtidshistorie, inklusive åndsstrømninger, samfunnsliv og religion i de områder som omfattes av NT. Studenten skal settes i stand til å lese og forstå og selv tolke sentrale tekster i Det Nye Testamente. Kjennskap til de forskjellige metoder skal gi studenten veiledning til å lese tekstene i sin litterære og tidshistoriske kontekst og sette tekstens budskap inn i vår kontekstuelle situasjon. Innen rammen av emnet legges det derfor inn seminarøvelser i fortolkningsmetodikk. De bibelske tekster har blitt til over et lengre tidsrom. Samtidig er Bibelens tekster uttrykk for ulike former for litteratur som evangelier, brev, historiske fortellinger, sanger og ordtak. På denne måten befinner Bibelens tekster seg i skjæringspunktet mellom tekster i en historisk prosess og tekster som litteratur. Dette har betydning for vår forståelse av tekstene, og bør derfor reflekteres i våre metoder for fortolkning. Under metodeseminaret skal studenten få en introduksjon til aktuelle metoder brukt i eksegese av Det gamle og Det nye testamentet. Studenten skal videre reflektere over hvordan metodiske grep forandrer lesningen av teksten. Dreiningen som har skjedd fra en mer historisk forankret eksegese, til et sterkere fokus på de bibelske tekster som litteratur tematiseres. Til sist skal studiet gi grundig kjennskap til utvalgte tekster fra Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og Galaterbrevet. Emnet danner grunnlag for emnene TEOL-201 Bibel og fortolkning III og TEOL-202 Bibel og fortolkning IV i tilknytning til årsstudium i teologi, men er ellers et generelt redskaps fag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i tilknytning til de ulike emner i de ulike årsstudier. Undervisnings og arbeidsform Undervisningen vil veksle mellom interaktive forelesninger, mer gruppebasert undervisning og studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer. Tekstutvalg for en mer eksplisitt fortolkning Følgende bibeltekster skal eksegeres på grunnlag av norsk eller engelsk oversettelse: Matt 3,13-4,11; 5,1-6,18; kap. 8; kap. 13 og 18,1-19,15; Joh 1,1-18; 2,1-3,21; 14,1-15,17 og Gal kap. 1-3 og 5. Pensumlitteratur NT innledning og tidshistorie Burge, Gary M., Cohick, Lynn M., and Green, Gene L. The New Testament in Anitquity. A Survey of the New Testament within its Contexts. Grand Rapids, Mn.: Zondervan, 2009, pp. 15458 (net 350pp). … tilsvarende innledningsstoff og kanonhistorie finnes i: Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. ss 32-50, 176-382 (226 sider) … alternativ tidshistorie i: DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004, pp. 37-144. 57 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Supplerende og fordypende: Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament, Its Literature and Theology. Grand Rapids, Mi.: Eerdmans, , 2001. Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. An Introduction to the New Testament (New Testament studies, 2). Grand Rapids, Mi: Zondervan, 2005 DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004. Hjort, Birgitte Graakjær. Det Nye Testamentes omverden. Om politiske, religiøse og filosofiske forhold på Det Nye Testamentes tid. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 2003. Pregeant, Russell, Encounter with the New Testament: An Interdisciplinary Approach. Minneapolis, Mn: Fortress Press, 2009. Fortolkningsmetode Weren, Wim. Windows on Jesus. Methods in Gospel Exegesis. SCM Press. London 1999. ss. 23137, 195-252. Weyde, Karl William og Karl Olav Sandnes. ”Forstår du det du leser?” En innføring i bibelfaglig metode. Det Teologiske Menighetsfakultetet 2003. (50 sider) eller: Fee, Gordon D.: New Testament Exegesis. Westminster/John Knox Press, Louisville, Ky, 1993, pp. 31-61. Alternativ litteratur til metode: Barton, John: Reading the Old Testament. Method in Biblical Study. London: Darton, Longman and Todd Ltd, 1994. 211 sider Culler, Jonathan: Literary Theory. A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press, 2000. 132 sider Fee, Gordon D.: New Testament Exegesis. Louisville, Ky.: Westminster/John Knox Press, Rev. ed. 1993. 194 pages. Hayes, John H. og Holladay, Carl R.: Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM Press, 1982. Second edition 1993. 159 sider NT fortolkning I fortolkning legges det opp utvalgte avsnitt fra kommentarlitteratur i forhold det angitte tekstutvalg. Man skal lese kommentaravsnittene til ovenstående tekstomfang i minst én av følgende kommentarer til hver tekst. Andre kommentarer av minst samme omfang og nivå kan benyttes etter godkjenning av faglærer. Kvalbein, Hans: Matteusevangeliet I/II. Luther Forlag, Oslo 1998. Til pensumtekstene: 139 sider. Fornberg, Tord: Matteusevangeliet 1:1-13:52/Matteusevangeliet 13:53-28:20. EFS förlaget. Uppsala 1999 (KNT 1A/B). Til pensumtekstene: 123 sider. Kieffer, René: Johannesevangeliet 1-10/Johannesevangeliet 11-21. EFS förlaget, Uppsala 1988 (KNT 4A/B). Til pensumtekstene: 94 sider. Gärtner, Bertil: Galaterbrevet. EFS förlaget, Uppsala 1998 (KNT 9). Til pensumtekstene: 158 sider. 58 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 France, R.T.,Matthew : An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament Commentaries), Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008. Til pensumtekstene: 86 sider. Kruse, Colin G. John: An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament Commentaries), Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008 Til pensumtekstene: 79 sider. Cole, Alan R., Morris Leon, Galatians: An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament Commentaries), Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008. Til pensumtekstene: 133 sider. NT tekster For evangeliene Johnstad, Gunnar: Evangelie-synopse. Etter teksten i Det norske bibelselskaps oversettelse av 1978/85 med viktige utenombibelske paralleller. Det norske bibelselskap, Oslo 1993. Aland, Kurt (ed): Synopsis of the Four Gospels, United Bible Societies, 1985, eller Hendrickson Publishers, 2007 For NT generelt En velrenommert bibelutgave på norsk eller engelsk Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen delta med studentpresentasjon i tilknytning til undervisningen når aktuelt gjennomføre en firetimers skoleeksamen hvor samtidshistorien og innledningsstoffet prøves. Skoleeksamenen karaktersettes og vektes med 60% ved utregningen av karakteren for emnet. skrive en øvingsoppgave på 1200 ord i fortolkning av en tekst. Oppgaven skal vurderes av faglærer og må oppnå vurderingen ”godkjent”. skrive en oppgave på 2500 ord der studenten fortolker en selvvalgt tekst fra enten evangeliene eller brevlitteraturen. Tekst velges slik at ovenfor nevnte øvingsoppgave og denne utgjør en evangelietekst og én fra brevlitteraturen. Oppgaven karaktersettes, og vektes 40% ved utregningen av karakteren. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven (teller 40%) og skoleeksamenen (teller 60%). 59 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal gjennomføre: Omfang En sekstimers (6) skoleeksamen 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet skal på den ene siden gi studenten innføring i, kunnskap om og forståelse for kirkens historie, og på den andre side innsikt i og respekt for de ulike kirkesamfunns konfesjonelle egenart. Valgfagene baptisthistorie eller pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie vil gi en grunnleggende innføring i de respektive kirkesamfunns historie og teologiske egenart. Emnet settes sammen av 3 kurs hvor to er obligatorisk og det siste er valgfritt. De valgbare kursene er: KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi ”Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie” (5 stp) er obligatorisk kurs. I tillegg skal studenten velge mellom å fordype seg enten i ”Norsk kirkehistorie” (2,5 stp), ”Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse” (2,5 stp/ECTS), ”Baptismens historie” (2,5 stp/ECTS) og/eller ”Øst-Europeisk kirkehistorie” (2,5 stp/ECTS). Som helhet sikter emnet KRIS-103 på å gi en oversikt over den historiske utviklingen i kirken fra den første tid og til i dag. Vi følger den kristne kirkes historiske opprinnelse, utvikling og utbredelse, i Europa, verden for øvrig og i Norge. Se de enkelte kursbeskrivelser for læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en sekstimers skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene I de tilfeller hvor studenten kun tar et av emnets kurs som enkeltstående kurs kan 6 timers skoleeksamen gå ut. I stedet er det angitt under hvert enkelt kurs hvilken evalueringsform det enkelte kurs har. Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 60 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ECTS) Evalueringsform Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: Omfang En firetimers (4) skoleeksamen 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper Studiet skal gi: kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie fra oldkirken og til nåtiden kunnskap om hvordan kristen teologi har utviklet seg og blitt tolket gjennom historien kjennskap til forholdet mellom stat og kirke i ulike epoker med særlig vekt på oldkirken god innsikt i utviklingen av den evangelikale kristendomstradisjonen fra 1800-tallet god kunnskap om og innsikt i ulike kirkesamfunns historie og teologiske særpreg Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie fra oldkirken og til moderne tid evne til å kunne drøfte ulike teologiske temaer i lys av hvordan den kristne kirke har tolket og besvart disse spørsmålene opp gjennom historien evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn Generell kompetanse Studiet skal gi: en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Emnebeskrivelse I den allmenne kirkehistorien vil hovedvekten ligge på oldtiden, reformasjonstiden og nyere tid. Kirkesamfunn som grunnlegges fra 1600-tallet vil behandles særskilt. Det søkes å gi et bilde av kirken i sin samtid. Det gis en oversikt over de ulike konfesjoner, deres tilblivelse og teologiske hovedpunkter. Undervisningsform Kurset ”Allmenn kirkehistorie med konfesjonskunnskap og frikirkehistorie” (5 stp) består av 24 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. . 61 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Pensum merket med * kan kjøpes som kompendium ved HLT. Enten: Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag, ss. 13-285. (Ekskurs er ikke å regne som pensum) *Breistein, Ingunn Folkestad og Eskilt, Ingrid: Frikirke- og vekkelsesbevegelser – en historisk oversikt. Kristiansand 1997. ss. 7-60. Sødal, Helje Kringlebotn (red): Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2002, kapitlene 1-4, 7 og 10-12. Eller: Hill, Jonathan Hill (2007): Zondervan Handbook to the History of Christianity. Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-01 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 62 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Evalueringsform Omfang Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper Studiet skal gi: kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie i Norge kjennskap til forholdet mellom stat og kirke med særlig vekt på norsk frikirkeetablering fra 1850-tallet av kjennskap til Hans Nielsen Hauge og haugianismens betydning i Norge på 1800 tallet. god kunnskap om vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie i Norge evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn Generell kompetanse Studiet skal gi: en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse I kurset ”Norsk kirkehistorie” vil hovedvekten ligge på reformasjonstiden og særlig tiden etter Hans Nielsen Hauge. Vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet vil vektlegges spesielt. Undervisningsform Kurset Norsk kirkehistorie består av 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur Enten: Elstad, Hallgeir og Halse, Per (2002): Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 13-228. 63 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-02 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 64 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) Evalueringsform Omfang Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til pinsebevegelsens historiske bakgrunn og dens fremvekst på begynnelsen av 1900-tallet kjennskap til pinsebevegelsens videre vekst og utvikling frem til i dag kjennskap til pinsebevegelsens sentrale lærepunkt og typiske særtrekk kjennskap til den karismatiske bevegelsens historie innen de protestantiske kirkesamfunn og innen den katolske kirke kjennskap til pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie i Norge frem til i dag Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie frem til i dag, internasjonalt og i norsk sammenheng evne til kortfattet å kunne redegjøre for sentrale lærepunkt og typiske særtrekk ved pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen Generell kompetanse Studiet skal gi: bakgrunnskunnskap for å kunne vurdere pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens betydning for den internasjonale kristenhet Kursbeskrivelse Kurset KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse gir en innføring i pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. 65 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Synon, V.: The Holiness-Pentecostal Tradition: Charismatic Movements in the Twentieth Century, s. 1-8, 84-106, 129-298. (198 s.) Årdal, Ø.: ”Pinsebevegelsen, historisk oversikt” i Borgen, P. og B. Haraldsø: Kristne kirker og trossamfunn, Trondheim, 1993, s. 245-249. ( 4 s.) Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-03 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte. 66 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) Evalueringsform Omfang Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Baptismens historie har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi: god kunnskap om anabaptismen som en særegen retning på reformasjonstiden god innsikt i utviklingen av baptismen fra 1600 tallet og fremover god kunnskap om baptismens historie og teologiske særpreg Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av baptismens historie fra reformasjonstiden og til moderne tid, internasjonalt og senere i norsk sammenheng evne til å reflektere over den teologiske utviklingen innenfor baptismen og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne Generell kompetanse Studiet skal gi: en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse I kurset ”Baptismens historie” vil det gis en grunnleggende innføring i baptismens fremvekst og utvikling. Det legges vekt på bevegelsens historiske og teologiske sæpreg. Undervisningsform Kurset ”Baptismens historie” har 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur George, Thimothy (2009): Baptists. A Brief History. Alabama: B&H Academics, ss. 11-215. Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-04 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen 67 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 68 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon Evalueringsform Omfang Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103 12 undervisningstimer Læringsutbytte Et studie i kurset KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi: Kjennskap til Russisk ortodoks tradisjon; med et historisk overblikk og utviklingen gjennom middelalderen og opp til moderne tid. kjennskap til den teologiske utviklingen til, og teologiske særtrekk ved russisk ortodoksi en innsikt i fremveksten av den evangeliske bevegelse in Russland på slutten av 1900 tallet, den historiske bakgrunnen for fremveksten og dens teologiske særtrekk i forhold til russisk ortodoksi. kjennskap til den evangeliske tradisjon i Latvia Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å forstå historiske og teologiske element ved russisk ortodoksi som i stor grad formet russisk kultur og identitet, og annen østeuropeisk kultur. evne til å kritisk vurdere russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon og gi en oversikt over deres teologi og historie. Generell kompetanse Studiet skal gi: Bakgrunnskunnskap for å vurdere russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon og deres viktighet i en østeuropeisk kontekst. Kurs beskrivelse Kurset KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon skal gi en introduksjon til russisk ortodoks og evangelikal tradisjons historie fra middelalderen og frem til moderne tid. Undervisningsformer Undervisning vil gitt i form av interaktive forelesninger, individuell studium av pensumlitteratur og annet ressursmateriell. Pensumlitteratur John Meyendorff, Byzantium and the Rise of Russia, St Vladimir's Seminary Press, 1989, pp 9200. 69 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 D. Fairbairn, Eastern Orthodoxy through Western Eyes, Louisville, London, 2002. pp. 1-32. Ressurslitteratur Тальберг, Н., История Русской Церкви, II vols, Holy Trinity Monastery, Jordanville, N.Y., 1959. Ellis, J., The Russian Orthodox Church, London and New York, Routledge, 1986. Torbet, R.G., Wardin, A.W., Savinsky, S., История Баптизма, «Богомыслие, 1996. Каретникова, М.С., Альманах по истории Русского Баптизма, Санкт-Петербург, «Библия для всех», 1997. Заватски, В., Евангелическое движение в СССР, Москва, 1995. Савинский, С.Н., История Русско-Украинского Баптизма, «Богомыслие», Одесская Богословская Семинария, 1995. Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-05 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. Skoleeksamen tester studentens evne til å forstå kursets innhold på en selvstendig og tydelig måte. 70 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-103-06 Fordypning i eget kirkesamfunns historie og teologi (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi Evalueringsform Omfang Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103 12 undervisningstimer Læringsutbytte Et studie i kurset KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi: kjennskap til eget kirkesamfunns utvikling og fremvekst. kjennskap til eget kirkesamfunns teologiske særtrekk kjennskap til hvordan eget kirkesamfunn skiller seg ut fra andre kjente konfesjoner. Ferdigheter Studiet skal gi: evne til gi en oversikt over eget kirkesamfunns teologi og historie. evne til å kritisk vurdere eget kirkesamfunns teologiske særtrekk. Generell kompetanse Studiet skal gi: Bakgrunnskunnskap for å vurdere eget kirkesamfunns historie og teologiske særtrekk i relasjon til andre kirkesamfunn spesielt og samfunnet generelt. Kurs beskrivelse Kurset KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi skal gi en introduksjon til egets kirkesamfunns fremvekst og teologiske særtrekk. Kurset kan ikke tas med fokus på pentekostal eller baptistisk historie så sant henholdsvis KRIS103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse og KRIS-103-04 Baptismens historie er valgt. Undervisningsformer Kurset er i stor grad et selvstudium. Studenten har krav på 3 veiledningstimer. Pensumlitteratur Studenten kommer med forslag til pensum innen eget kirkesamfunn som godkjennes av faglære 71 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRIS-103-06 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske veiledningen gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes delta i evalueringen av studietilbudene Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. Skoleeksamen tester studentens evne til å forstå kursets innhold på en selvstendig og tydelig måte. 72 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i kurset troslære ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått i kurset spiritualitet. skrive en bokrapport på 1500 ord av selvvalgt bok for å kunne få bestått i kurset spiritualitet gi en muntlig presentasjon av boken som også inneholder en teologisk analyse basert på pensum for å kunne få bestått i kurset spiritualitet 48 Undervisningstimer Emnebeskrivelse Innen emnet KRIS-104 Troslær og spiritualitet tilbys det to ulike kurs: KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) og KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS). Kurset troslære gir en systematisk-teologisk innføring i dogmatikk. Innføringen i kurset spiritualitet legger særlig vekt på vekkelsesorientert kristendomsforståelse, representert blant annet ved dagens globale karismatiske bevegelse. Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og evaluering. 73 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) Kurs KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i kurset troslære 24 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i troslære har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til dogmatikkens grunnlagsspørsmål, særlig betydningen av bibelsyn og åpenbaringssyn kjennskap til sentrale kristne trossannheter som den treenige Gud, skapelsen, mennesket, synden og det onde, kristologi, soteriologi, pneumatologi, ekklesiologi, dåp og nattverd, eskatologi kjennskap til sentrale lærepunkt i baptistisk og/eller pentekostal teologi. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å se sammenhengen mellom det bibelske materialet, teologihistorien og aktuelle dogmatiske posisjoner i dag evne til selvstendig refleksjon over de ulike tema innen dogmatikken evne til å begrunne egne dogmatiske standpunkt. Generell kompetanse Studiet skal gi innsikt i Bibelens helhetsbudskap en reflektert forståelse av det bibelske budskaps relevans for dagens samfunn styrket evne til å formidle innholdet av den kristne tro til mennesker av i dag. Kursbeskrivelse Troslære skal fremstille og drøfte den kristne tro, med tanke på at dens budskap skal formidles til mennesker av i dag. Dette omfatter både et studium av Bibelens helhetsbudskap, med utgangspunkt i det bibelteologiske arbeid med Skriften, og kjennskap til viktige tolkninger av sentrale kristne tema gjennom teologiens historie. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. 74 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Engedal L. G. og O. Modalsli: Evangelisk tro, Oslo 1989, s. 1-176 og 216-259 (ca. 212 s.). I tillegg, enten: Det pentekostale pensumalternativ: Gaarder Andersen, Ø.: ”Pinsebevegelsen” i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim, 1993, Pinsebevegelsens tro og lære, s. 249 – 253 ( 4 s.) Horton, S. M. (ed.): Systematic Theology, Springfield, 1995, s. 61-115, 423-454, 489-516, 525-565, 597–637 (188 s.). Eller: Det baptistiske pensumalternativ: Grenz, Stanley J., Theology for the Community of God, Eerdmans Mi, 1994, s. 415-446, 461-620 (190 s). Mikalsen, T. E., "Baptistene" i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim, 1993, Lære, s. 48-53 (6 s.). Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen avlegge en 4 timers skoleeksamen delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 75 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Grunnstudium i RLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Kurs KRIS-104 -02 Spiritualitet (5 stp/ECTS ) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen inkludert praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive en bokrapport på 1500 ord Gi en muntlig presentasjon og analyse av boken med utgangspunkt i pensum 24 Undervisningstimer Læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi… Kunnskap om ulike former for spiritualitet i kristendommens historie Kunnskap om bønn som spirituell praksis Kunnskap om de sentrale aspekter ved Pentekostal og evangelikal spiritualitet med vekt på vekkelses forkynnelse, ulike tilnærminger til Åndsdåp/Åndsfylde og Åndens gaver. Kjennskap til former for alternativ religiøsitet kjennskap til kildetekster fra oldtiden til nyere tid som formidler spiritualitet, kunnskap om modeller for forbønn og bønn i den pentekostale tradisjonen Ferdigheter Studiet skal gi… forbedret evne til å reflektere over hvordan spiritualitet uttrykkes individuelt og kollektivt forbedret evne til å reflektere over ulike former for kristen spiritualitet Generell kompetanse Studiet skal gi … Sensitivitet og respekt for ulike former for spiritualitet Even til undring og kritisk tenking i møte med spirituelle fenomener og opplevelser Evne til å utvikle en ’annen naivitet’ eller ’reflektert’ form for spirituelt engasjement. Kursbeskrivelse: Studenten vil få en praktisk og teoretisk innføring i sentrale dimensjoner ved spiritualitet i den kristne tradisjonen med vekt på karismatisk og pentekostal spiritualitet. Dette inkluder bønn og lovsang, vekkelsesforkynnelse og bønn om Ånden gaver med vekt på profetisk gave og helbredelse. Teologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver på spiritualitet vil også bli presentert. 76 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Undervisnings og arbeidsformer Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog, muntlige fremføringer og erfaringsbasert læring med mulighet for deltakende observasjon og øvelser/treninger. Kurset består av til sammen 24 undervisningstimer. Pensum: Kay, William K. and Dyer, Anne E.: Pentecostal and Charismatic studies. A reader. London SCM, 2008, s.xvii- xxxiii (16 sider) McGrath, Alister E.: Christian Spirituality. Oxford: Blackwell 1999. S. 1-109; 135-172 (145 sider) Skottene, Ragnar: Nygnostisk antropologi. Menneskesynet i New Age i et teologihistorisk perspektiv i Tidsskrift for Teologi og Kirke. 2007 -1 s. 19 -34 (15 sider) Tangen, Karl Inge: Pentekostal spiritualiet som senmoderne teologi upublisert, (20 sider) på nett Kilde og primær litteratur Kay, William K. and Dyer, Anne E.: Pentecostal and Charismatic studies. A reader. London SCM, 2008, s. 25-170 (145 sider) Holder, Arthur : Christian Spirituality. The Classics. Routledge, 2009. Ss. 25- 73, 209-220, 269280 (70 sider) Studenter kan søke om å definere et selvvalgt pensum på 200 sider, fordelt på minst 2 bøker/kilder. Pensumet skal godkjennes av faglærer. Alternativt kildepensum/ Supplerende litteratur: Barratt, Thomas Ball (1940): Erindringer. Filadelfiaforlaget 1940. Bennett, D (m.f.): The Holy Spirit and You: A Study Guide to the Spirit-Filled Life. South Plainfield, New Jersey: Bridge, 1971. (Norsk: Bennett, D (m.f.): Den Hellige Ånd og du: En studieveiledning til et åndsfylt liv. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1971.) Cho, Yong-gi: Prayer that brings revival. Creation House, 1998. (Norsk: Cho, Yong-gi, Bønn : nøkkelen til vekkelse Bergen: Rhema Media, 1987 Deere, Jack: Surprised by the Voice of God. Kingsway Publ., 2006. (Norsk: Deere, Jack, Overrasket av Guds stemme : Skjetten: Hermon forl., 1997) Grizzle, T.: Church A flame: An Exposition of Acts 1-12. Cleveland, TN: Pathway Press, 2000. Halldorf, P.: Drikk dypt av Ånden. Oslo: Luther Forlag, 2003, s. 23-33, 231-246. Harveu E.: “Thomas á Kempis” i An Anthology of Christian Mysticism. Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press, 1991, s. 396-403. Hayford, Jack: The Church on the Way: Learning to live in the promise of biblical congregational life. Chosen books, Fleming Revell Comp. 1981. (Norsk: Hayford, Jack: Menighet i vekst Stathelle: Kilden Media, 1982.) 77 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Hinn, Benny: Good morning Holy Spirit. Paternoster Press, 1991. (Norsk: Hinn, Benny: God morgen, Hellige Ånd Torp: Livets Ord, 1991.) Julian of Norwich. Revelations of Divine Love. Penguin, 1973. (Norsk: Julian av Norwich. Visjoner av Guds kjærlighet. Oslo: Luther Forlag, 2000. 37-109. MacNutt, Francis: Healing. Ave Maria Press, 1975. (norsk: MacNutt, Francis: Helbredelse av hele mennesket Oslo: Ansgar, 1982) Marocco, J. D.: “Conducting Prayer Meetings that Reach the Throne” i Trask, T. E., I. G. Wayde og J. B. Zenas (eds.): The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21 st Century. Springfield, Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 582-586. Osborn, T. L.: Healing the Sick. A Living Classic. Harrsion House, 1986. (Norsk: Osborn, T. L. : Helbrede de syke. Logos, 1968.) Pethrus, Lewi: Gud med oss : predikosamling Stockholm: Filadelfia, 1931 Rodgers, R. W.: “Revival through Prayer and Fasting” i Trask, T. E., I. G. Wayde og J. B. Zenas (eds.): The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21 st Century. Springfield, Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 247-251. Rudmoen, Ragnar, "Den kristne dåp" i Pinsebevegelsen i Norge 75 år, 1907-1982 [jubileumskonferansen i tekst og bilder] redaktør Hegertun, Terje Oslo: Filadelfiaforl., 1982, s. 109-116, Wigglesworth, Smith: Ever increasing Faith. Wilder Publications, 2007. (Norsk: Wigglesworth, Smith, "Et utvalg" i Alltid voksende tro Kvinesdal: Logos, 1976) Wimber, John og Springer, Kevin: Power Evangelism. Hodder & Stoughton, 1985. (norsk: Wimber, John og Springer, Kevin: Evangelisering I ånd og kraft, Prokla Media 1985.) Anbefalt lesning/ Supplerende litteratur Anderson, Allan, "Et utvalg" i An introduction to Pentecostalism : global charismatic Christianity Cambridge: Cambridge University Press, 2004, ISBN/ISSN: 0-521-82573-3 Bloch-Hoel, N.: Pinsebevgelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, 1956 Eriksen, S. S.: ”Spiritual Warfare in the Pentecostal/Charismatic Movement” in Spiritual Warfare in the History of the Church: A Historical Evaluation of Spiritual Warfare as Understood in the Pentecostal/Charismatic Movement, M.A. Thesis, School of Theology and Missions, Oral Roberts University, 1996 Hollenweger, W. J.: The Pentecostals. London: SCM Press, 1969, s. 9-15, 321-347 (Spirit theology), 353-365 (healing), 367-373 (miracles), 377-383 (demonology), 399-410 (ethics). Lie, Geir, "Helbredelse ved tro : fra Möttlingen til Tulsa - et historisk overblikk" i Refleks : med karismatisk kristendom i fokus Bind 1, nr. 2 Oslo: G. Lie, 2002, s. 3-19, ISBN/ISSN: 15029700 (Kompendium) Tangen, Karl Inge: Guds rike og kirkens helbredende tjeneste : en presentasjon og vurdering av John Wimbers forståelse av kirkens helbredende tjeneste med vekt på fysisk helbredelse Oslo: 1993. 78 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Filmer En av de to følgende filmer kan brukes for å tematisere viktige sider ved pensum, eller brukes som et supplement til undervisningen: The Apostle (1997) (regi: Robert Duvall) Kautokeinoopprøret (2008) (regi: Nils Gaup) Evaluering Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive en bokrapport på 1500 ord av selvvalgt bok gi en muntlig presentasjon og teologisk analyse av boken, basert på pensum delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den muntlige fremføringen. 79 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe og på Fronter 16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og gruppearbeid ved bruk av Fronter. Læringsutbytte Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret problemløsning. Kjennskap til pedagogisk tilrettelegging av undervisningsmateriell Kjennskap til meningsskapende arbeid i menigheten Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper. Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å sette sitt preg på gruppens arbeid Evne til å overholde tidsfrister Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor denne grense overskrides. Generell kompetanse Studiet skal gi … En lyttende og åpen holdning Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i problemløsning. Emnebeskrivelse Hensikten med faget er å føre sammen kunnskap fra forskjellige fagfelt for å løse konkrete problemer relatert til menighet og menighetsliv. Målet med dette er todelt. For det første ønsker man å komme fram til konkrete, men bredt anlagte svar på konkrete og relevante problemområder i menigheten. For det andre ønsker man å sette i gang prosesser i gruppen som likner de menneskelige, både sosiologiske og psykologiske prosesser, man vil oppleve som problemløser i menigheten. 80 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnet skal videre fungere som et sammenbindende element i utdanningen hvor studenten lærer å bruke fagkunnskap i konkret problemløsning. Det er en målsetning at læresituasjonen i emnet skal være mest mulig lik den arbeidssituasjonen man møter som leder i en frimenighet i Norge i dag. Menigheten har sin egen kultur med sine egne normer og regler. Dette gjør at man i menigheten ofte må søke andre løsninger enn de som måtte fungere i verden omkring. Dette er særlig tilfelle fordi man i et slikt miljø har en sterk teologisk eller ideologisk profil, men også fordi man er bærer av en særegen tradisjon. Samtidig utgjøres menigheten som gruppe av mennesker med psykologisk og sosiologisk definerte behov, som ikke nødvendigvis skiller seg fra verden omkring. På denne måten blir menigheten en kompleks gruppe som må belyses fra mange hold. Derfor er menigheten som sådan spesielt egnet for en tverrfaglig diskurs. Relevante fagfelt er mange. Eksempler her er de tradisjonelle teologiske disipliner, pastoralpsykologi, religionspedagogikk, religionssosiologi, kommunikasjon og ledelsesfag. Faget ”Tverrfaglige problembaserte emner” er dermed et uttrykk for at menighetens komplekse prosesser forstås best gjennom en tverrfaglig diskurs hvor man er ute etter å finne bredt anlagte svar. Faget utgjør en sentral del av fordypningen i Kristendom. Det er naturlig at praksisopphold kan brukes for å innhente kunnskap til den konkrete problemløsningen. Det er også naturlig at emner og tema som tas opp i dette faget kan danne utgangspunktet for terminoppgaven som er fordypningens andre del. Undervisningsform Anvendelse av problembasert læring (PBL) er limet i denne tverrfaglige diskursen. Studentene organiseres i grupper på opptil 7 studenter. Hver gruppe får utdelt konkrete case eller oppgave fra menighet og menighetsliv som er egnet for en tverrfaglig diskurs. Det er viktig at caset eller oppgaven har en høy grad av relevans slik at læringssituasjonen er mest mulig lik arbeidssituasjonen i menigheten. Gruppen får så i oppgave å belyse problemstillingen fra ulikt hold. Det kan dreie seg om ulike fagfelt som teologi, psykologi, sosiologi og homiletikk. Gruppen bruker de 7 tradisjonelle trinnene i PBL som er: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Problembevissthet og problemidentifikasjon Problemdefinering Problemanalyse Konsekvensanalyse Planlegging og valg Gjennomføring Oppsummering og evaluering Hver gruppe vil ha en faglærer/veileder som har ansvar for veiledning av gruppen i arbeidet. Vedkommende skal ha en støttende funksjon i så vel de rent faglige, som de gruppedynamiske prosessene i gruppen. Faglærer/veileder skal arbeide for at gruppen skal oppnå en større grad av autonomi, samtidig som vedkommende skal ha en korrigerende funksjon for å sikre faglig relevans. Gruppens arbeid tar utgangspunkt i to konkrete scenarioer: Som pastor i en menighet skal du legge til rette for at den jevne menighetsgjenger opplevere en større grad av meningsfullhet og eierskap til menigheten. Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger. Det skal utformes et konkret undervisningsopplegg for menighet. Undervisningsopplegget skal kunne brukes direkte uten endring i menighet. Det forutsettes teoretisk fundering og pedagogisk tilrettelegging. Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig via 81 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende kunnskap innen emnet. Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven. Pensumlitteratur Den problembaserte læringen forutsetter at studenten selv finner fram til relevant litteratur i forhold til problemløsningen. Det forutsettes at det velges 750 til 900 sider på adekvat faglig nivå. Pensumet skal ha tilknytning til oppgaveløsningen i emnet. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Fullføre den obligatoriske veiledningen med veileder/faglærer og gruppearbeidet produsere oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta aktivt i gruppearbeidet og på Fronter delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftelige oppgavene og den muntlige aktiviteten. Ved karakterfastsettelsen vil oppgavebesvarelsene telle 70% og aktiviteten på Fronter telle 30% ved utregningen av karakteren. 82 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe og på Fronter 16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og gruppearbeid ved bruk av Fronter. Læringsutbytte Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret problemløsning. Kjennskap til prosedyrer ved overgrep Kjennskap til etiske overveielser ved overgrep Kjennskap til dagsaktuelle teologiske tema Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper. Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å sette sitt preg på gruppens arbeid Evne til å overholde tidsfrister Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor denne grense overskrides. Evne til å gi en bred teologisk fremstilling av et tema. Generell kompetanse Studiet skal gi … En lyttende og åpen holdning Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i problemløsning. Emnebeskrivelse KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II bygger på KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I. Emnet forutsetter dermed at studenten er godt kjent med den problembasert læringen. Emnet KRL-202 er bygget opp på samme måte som KRL-201, men gruppens arbeid tar utgangspunkt i to andre konkrete scenarioer: 83 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Som pastor i en menighet oppdager du at en av menighetens medlemmer er blitt utsatt for overgrep. Overgriper er også medlem av menigheten. Hvordan vil du takle en slik situasjon? Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger. Gruppen skal arbeide med en teologisk problemstilling som er dagsaktuell ved at den har samfunnsaktuell relevans og/eller har vært oppe til debatt i kristne kretser. Hensikten med oppgaven er å kunne bearbeide et teologisk tema som er omgitt av polemikk på en nøytral måte. Oppgaven skal lede frem til en teologisk utlegging omkring tematikken. Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende kunnskap innen emnet. Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven. Se for øvrig KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I for fyldig emnebeskrivelse, undervisningsform (anvendelsen av PBL i emnet), pensumslitteratur og evalueringsform. 84 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne KRL-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig oppgave på 6000 ord Omfang Minst 3 og maks 6 veiledningstimer Læringsutbytte Terminoppgave har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Inngående kjennskap til et selvvalgt emne Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til selvstendig refleksjon på basis av fagkunnskap ervervet i grunnstudiet i Kristendom / RLE Evne til gjennom veiledning å gjennomføre individuell problemløsning Evne til å planlegge et prosjekt og gjennomføre det i følge planen Evne til å drøfte relevant teori Evne til å fremstille teoretiske saksfremstillinger på en klar og konsis måte Evne til å bruke Harvard metoden som kildehenvisningsverktøy Generell kompetanse Studiet skal gi … En ærlig holdning i forhold til bruk av kilder En søkende og lærende holdning Vilje til å beskrive et sakskompleks på en så ærlig og objektiv måte som mulig. Emnebeskrivelse En av terminene mot slutten av studiet skal settes av til skriving av terminoppgave. Tema for oppgaven er valgfritt. Terminoppgaven skal gi studenten anledning til selvstendig refleksjon over enkelttema. Det oppfordres å anlegge et menighetsbasert perspektiv på oppgaven, eventuelt et pedagogisk relevant perspektiv hvis studentens målsetning er arbeid innenfor skoleverket. Undervisningsform Prosjektbeskrivelse skal leveres minst en termin før oppgaven påbegynnes slik at veileder kan oppnevnes. Studenten har krav på minst 3 og maksimum 6 veiledningstimer. I tillegg til individuell veiledning skal studenten delta i oppgaveløsningsseminar. Disse seminarene skal gi anledning til en bredere utveksling av erfaringer med oppgaveskrivningen samt metodisk refleksjon. Studenten skal ha minst et fremlegg under disse seminarene hvor vedkommende presenterer en del av sin terminoppgave. Pensumlitteratur Studenten legger selv opp et pensum på 900 sider med litteratur som er relevant for oppgaven. Pensumlisten skal godkjennes av veilederen. 85 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 6000 ord over en selvvalgt problemstilling godkjent av veileder Forside, innholdsfortegnelse og bibliografi kommer i tillegg. Oppgaven evalueres av veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til selvstendig refleksjon på bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftelige terminoppgaven. 86 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Fordypning teologi og ledelse (60 stp/ECTS) Emne KRIS 205 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord over en selvvalgt tekst fra Lukas eller Paulus Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en selvvalgt NT-tekst (2000 ord) Omfang 48 undervisningstimer Grunnlag Forutsetter KRIS-101 (10 stp/ECTS) og KRIS-102 (10 stp/ECTS) Læringsutbytte Studiene i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden på nytestamentlig tid. Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med nytestamentlige tekster. Grundig kjennskap til innledningsspørmålene for de skrifter som fortolkningstekstene er hentet fra. Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg sentrale tekster hos Lukas og Paulus som utgjør NT’s to mest omfattende forfatterskap. God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell målsetning i en ekspanderende kirke for jøder og hedninger. Godt kjennskap til brytningene i det første århundrets menigheter mellom lokal kulturbakgrunn og evangeliets nye budskap. Kjennskap til hvordan Lukas og Paulus formulerer budskap og teologi for en ny generasjon og i nye geografiske områder. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Innsikt i tekstkritikkens problemstillinger Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk. Evne til selvstendig refleksjon over tekstlesningens konsekvenser for forståelsen av Lukas’ og Paulus’ teologi og for en bibelforankret teologi i dag. Generell kompetanse Studiet skal gi … Erfaring i å utlegge nytestamentlige tekster på grunnlag av moderne oversettelser. Komparativ bruk av moderne oversettelser og innsikt i hvordan enhver oversettelse representerer fortolkningsvalg. 87 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Kompetanse til å trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som kan overføres til skapende evangelieformidling i dagens multikulturelle, multietniske og multireligiøse samfunn. Emnebeskrivelse KRIS 204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) bygger på KRIS-101 Bibel og fortolkning I og KRIS-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres på eksegese av utvalgte tekster fra NT. Emnet er delt opp i to komponenter. Hoveddelen av kurset består i eksegese av utvalgte tekster fra to hovedbrev av Paulus, Romerbrevet og 1 Korinterbrev, og Lukas’ to skrifter, Lukasevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Emnet har som målsetting å gi erfaring i kontekstuell fortolkning av nytestamentlige tekster ved grundig bruk av foreliggende eksegetiske metoder. Tolkingsarbeidet vil skje på grunnlag av moderne oversettelser, men anvendelse av kritisk faglitteratur og komparativt studium av oversettelser vil gi innsikt i de lesemulighetene som ligger i den bakenforliggende greske teksten. All formidling og teologisk anvendelse av bibelske tekster må være forankret i et så grundig fortolkningsarbeid som mulig. På grunnlag av språklig analyse og kontekstuell kunnskap av historisk, samfunnsmessig og litterær art, skal studenten søke å oppnå en reflektert forståelse av teksten for så å kunne tilegne seg enkelte kritiske perspektiver på eksegetisk og bibelteologisk sekundærlitteratur. Dermed legges også grunnlaget for en kritisk vurdering av både kirkehistoriske og moderne lesninger av disse Lukas- og Paulustekstene. Tekstene vil gi dybdeforståelse av viktige tema hos Lukas og Paulus: Den første historieskrivningen i urkirken Lukas’ fornyelse av evangelieformidlingen for fattige og marginaliserte En ny og bredere anvendelse av Jesu lignelser som sentrale bærere av dette budskapet Hvordan Jesus død og oppstandelse leder rett over i opprettelsen av et nytt gudsfolk av jøder og hedninger hvor evangeliet bryter skranke etter skranke Hos både Lukas og Paulus står det helt sentralt hvordan et universelt evangelium for alle mennesker kommer til syne gjennom dialog med, og på vesentlige punkter oppbrudd fra, jødedommen. Fokus på Guds forsyn, nåde og godhet Et nytt og egenartet menighetsfellesskap, lederskap og åndsgenerert tjeneste Gruppearbeid: Med utgangspunkt i en reflektert lesning av en tekst pr. deltaker, skal gruppen drøfte relasjonen mellom lesningen av de opprinnelige tekstene og formidlingen av disse for et multikulturelt, multietnisk og multireligiøst samfunn av i dag. Hver student skal så skrive en oppgave på 2000 ord over sin tekst. Man skal særlig gjøre rede for de hermeneutiske problemstillingene som kommer opp ved å få tilgang på en kontekstuell lesning av den nytestamentlige teksten og formidlingen av denne i dagens samfunn. Undervisningsform Undervisningen vil for det meste bestå av interaktive forelesninger, men vil også inneholde oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting av disse. Undervisningsomfanget er på 48 timer med tillegg av noen timer gruppearbeid. Tekstutvalg Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24 Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26 1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11 Rom kap. 1-3 og kap 8 88 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Baasland, Ernst, Ordet fanger. Bibelen og vår tid. Oslo: Universitetsforlaget, 1991, s. 115-185. Green, Joel B. og Turner, Max (eds.), Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies and Systematic Theology. Grand Rapids, Mn: Eerdmans, 1999, s 23-71, 88-107, 123142, 183-204. Seland, Torrey, Paulus i Polis. Paulus sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og forkynnelse. Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2004, 288 sider. eller: Jeffers, James S., The Greco-Roman World of the New Testament Era. Exploring the Background of Early Christianity. IVP Academic, Downers Grove, Il, 1999, 292 pages. Kommentarlitteratur Byrne, Brendan: Romans. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1996 (Sacra Pagina 6). 151 sider Collins, Raymond F.: First Corinthians. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1999 (Sacra Pagina 7). 280 sider. Green, Joel B., The Gospel of Luke. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 1997 (NICNT). 158 sider. Johnson, Luke Timothy, The Acts of the Apostles (Sacra Pagina 5). Liturgical Press, Collegeville, Mn. 1996. 154 sider. NT tekst Minst tre klart forskjellige utgaver/oversettelser av Det Nye Testamente: King James Version eller Bibelen v/Norvald Yri, Hermon Forlag, 2009 Bibelen. Den Hellige Skrift. Utgitt av Norsk Bibel A/S, 1988 Bibelen. Det norske Bibelselskap. Oversettelse av 1978 eller senere. Studenten kan velge en annen skandinavisk eller engelsk oversettelse i stedet for en av disse: Må godkjennes av faglærer. Supplerende litteratur Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament, Its Literature and Theology. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 2001. DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004. Stambaugh, John E. og Balch, David L., The New Testament in its Social Environment. Philadelphia, Pa.: The Westminster Press, 1986 Johnson, Luke Timothy, The Gospel of Luke (Sacra Pagina 5). Collegeville, Mn.: Liturgical Press 1991. Pervo, Richard I., Acts. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2009. Peterson, David G., The Acts of the Apostles (Pillar New Testament Commentary). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2009. Witherington, Ben, The Acts of the Apostles. A Socio-Rhetorical Commentary. Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1998. 89 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Jewett, Robert, Romans. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2007. Moo, Douglas J., The Epistle to the Romans (NICNT). Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1996. Fee, Gordon D., The First Epistle to the Corinthians (NICNT). Rapids, Mich., Eerdmans, 1987. Thiselton, Anthony C., The First Epistle to the Corinthians. A Commentary on the Greek Text (NIGTC). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2000. Witherington, Ben, Conflict and Community in Corinth. A Socio-Rhetorical Commentary on 1 and 2 Corinthians. Grand Rapids, Mich.., Eerdmans, 1995. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen presentere eget tekstarbeid i klassen delta i gruppearbeid skrive en fortolkningsoppgave på 3000 ord over en selvvalgt tekst fra Lukas eller Paulus, som godkjennes av faglærer skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en selvvalgt NT-tekst (2000 ord), som godkjennes av faglærer. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes på grunnlag av karakterene på 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 60% og den hermeneutiske oppgaven teller 40%. 90 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Fordypning i kristendom (30 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha gjennomført den obligatoriske undervisningen - ha lest gjennom all pensumlitteraturen - presentere svar på en case-study for klassen. Oppgaven karakterfastsettes. - skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven karakterfastsettes. - gjennomføre en avsluttende eksamen på to timer. - delta i evalueringen av studietilbudene 48 undervisningstimer - Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… Kunnskap om viktige endringer og utfordringer for den verdensvide kirken i det tjuende og tjueførste århundret Kjennskap til pinsekarismatikkens rolle i den globale kirke, herunder viktige kjennetegn ved pentekostal misjonstenkning En innføring i økumenisk og evangelikal misjonstenkning, herunder Lausannebevegelsen Kjennskap til ulike perspektiv på forholdet mellom misjon og diakoni Innføring hvordan kirken har forstått misjonsoppdraget opp gjennom historien Kunnskap om ulike perspektiver på forholdet mellom evangeliet, kulturene og andre religioner Kunnskap om Den Hellige Ånds virke i verden og den kristne misjon Innføring i forholdet mellom pneumatologi og misjon Kjennskap til ulike syn på kraftgjerninger som en del av kristen misjon Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å forstå og møte nyåndelighet som missiologisk utfordring Forståelse for ulike teologiske tradisjoners beskrivelse av Den hellige ånds rolle i misjon og evangelisering Evne til å prøve ånder (discerning spirits) i møte med ulike trossystemer Evne til å reflektere kritisk til eget teologisk ståsted Generell kompetanse Studiet skal gi … Større engasjement for kristen misjon 91 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Større respekt for ulike livssyn og tradisjoner Emnebeskrivelse Emnet ser på de store endringene som har skjedd i den verdensvide kirken i løpet av de siste hundre årene, og adresserer samtidens missiologiske utfordringer fra et globalt og pentekostalt ståsted. Kurset søker å gi en bredere forståelse for Den hellige ånds virke i verden, både ved å diskutere pinsekarismatikkens vektlegging av Åndens utrustning til tjeneste, og belyse hvordan en pneumatologisk orientert misjonstenkning forholder seg til andre religioner og nyåndeligheten i Vesten. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger, klasseromsdiskusjoner, gruppearbeid og oppgaveskriving. Undervisningsomfanget er på 48 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver. Pensumslitteratur Anderson, Allan (2007) Spreading Fires. The Missionary Nature of Early Pentecostalism (London: SCM Press) ss. 3-67, 211-294 (149 sider) Cameron, Julia, Doug Birdsall, og Lindsay Brown. The Cape Town Commitment: A Confession of Faith and a Call to Action. Hendrickson Publishers, 2011 (50 sider – kan lese online på www.lausanne.org) Kim, Kirsteen (2008) “Discerning the Spirit: the first act of mission”, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, ss. 3-22 Kalu, Ogbu U., Peter Vethanayagamony, og Edmund Kee-Fook Chia, red. Mission After Christendom: Emergent Themes in Contemporary Mission. Westminster John Knox Press, 2010, ss. 1-70 (70 sider) Kirk, J. Andrew. What is Mission? Fortress Press, 2000 (235 sider) Murray A. Dempster, Byron D. Klaus og Douglas Petersen, Called and Empowered. Global Mission in Pentecostal Perspective, (Hendrickson Publishers, 1991) ss. 3-43, 165-224, 299-312 (115 sider) Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg., Oslo 2004, s. 106-197; 220-241; 327-355; 381-396; 443-458 (162 sider) Engelskspråklig variant: Anderson, Allan (2007) Spreading Fires. The Missionary Nature of Early Pentecostalism (London: SCM Press) ss. 3-67, 211-294 Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY: Orbis Books, 1991), pp. 181-345 (165 pages) Cameron, Julia, Doug Birdsall, og Lindsay Brown. The Cape Town Commitment: A Confession of Faith and a Call to Action. Hendrickson Publishers, 2011 (50 pages – read online at www.lausanne.org) Kim, Kirsteen (2008) “Discerning the Spirit: the first act of mission”, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, pp. 3-22 Kalu, Ogbu U., Peter Vethanayagamony, og Edmund Kee-Fook Chia, red. Mission After Christendom: Emergent Themes in Contemporary Mission. Westminster John Knox Press, 2010, ss. 1-70 (70 pages) Kirk, J. Andrew. What is Mission? Fortress Press, 2000 (235 pages) 92 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Murray A. Dempster, Byron D. Klaus og Douglas Petersen, Called and Empowered. Global Mission in Pentecostal Perspective, (Hendrickson Publishers, 1991) pp. 3-43, 165-224, 299-312 (115 pages) Romarheim, Arild (2008) ”The Return of the Spirits: Reflections on transmodernity in today’s Northern Europe with special regard to the situation in Norway” in Kjell Olav Sannes (red.), Med Kristus til jordens ender. Festskrift til Tormod Engelsviken (Tapir akademiske forlag). Ressurslitteratur Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY: Orbis Books, 1991) Kärkkäinen, Veli-Matti (2002) Pneumatology. The Holy Spirit in Eucumenical, International, and Contextual Perspective (Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, ) McConnell, C. Douglas (ed). (1997) The Holy Spirit and Mission Dynamics. (Evangelical Missiological Society Series #5. Pasadena, CA.: William Carey Library) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen ha lest gjennom pensumlitteraturen presentere svar på en case-study for klassen tidlig i semesteret. Oppgaven karakterfastsettes. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven leveres midt i semesteret og karakterfastsettes. gjennomføre en avsluttende eksamen på to timer. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Sluttkarakter i faget settes etter følgende vekting: Case-study: 20% Oppgave: 50% Avsluttende eksamen: 30% 93 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PAL-101 Praktisk teologisk Innføring (10 stp/ECTS) Kurs PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp) PAL-101-02 Lederrollen (5 stp) Evalueringsform Omfang skrive en bokrapport knyttet til kurset Lederrollen på 1000 ord. Bokrapporten karakterfastsettes skrive en livsvisjon i kurset Lederrollen på 1500 ord, Muntlig eksamen i Sjelesorg 48 undervisningstimer Målsetting Å gi studentene et relevant innblikk i de mange og varierte utfordringene som knyttes til ledelse og diakoni – primært innen rammen av en frikirkelig menighet – og å bidra til utviklingen av en grunnleggende selvinnsikt og til en relevant tilegning av kunnskaper, redskaper og ferdigheter som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer. Emnebeskrivelse Emnet PT innføring skal gi en innføring i sentrale aspekter ved det å ha en lederfunksjon i en frikirkelig menighet. En leder i en slik menighet må ikke bare kle en konvensjonell lederrolle, men han har også et diakonalt ansvar for enkelt mennesker i sin sammenheng.. PT innføring søker å gi en innføring til dette gjennom de to kursene Sjelesorg og Lederrollen. Emnet er utpreget tverrfaglig og trekker veksler på ulike fagfelt som psykologi, religionspsykologi, etikk, konvensjonelle lederfag og bibelfag. Mer omfattende beskrivelser gis under de ulike kursbeskrivelsene. Emnet er en grunnleggende del innen de ulike emnegruppene ved HLT, men mer enn noe danner det grunnlaget for en videre påbygning innen menighetsledelse. I det følgende beskrives PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp) og PAL-101-02 Lederrollen (5 stp) med egne kursbeskrivelser. Informasjon om læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur for emnet er lagt inn under de individuelle kursbeskrivelsene. Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en bokrapport knyttet til kurset Lederrollen på 1000 ord. Bokrapporten karakterfastsettes skrive en livsvisjon på 1500 ord i tilknytning til kurset Lederrollen, i overensstemmelse med krav gitt i kurset gjennomføre en muntlig eksamen i kurset Sjelesorg 94 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må studenten ha gjennomført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den samlede karakter i Lederrollen og den muntlige eksamenen. Oppgaven og den muntlige eksamen teller 50% hver ved utrekningen av karakteren. 95 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform Omfang PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp) Muntlig eksamen 24 undervisningstimer Læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi… kjennskap til de mange og varierte utfordringene som knyttes til sjelesorg – primært innen rammen av en frikirkelig menighet kjennskap til sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale sjelesørgeriske områder. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til konstruktiv sjelesorg basert på kunnskaper, redskaper og ferdigheter som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer. evne til empatisk og aktiv lytting evne til å gjennomføre en sjelesørgerisk samtale evne til observasjon og refleksjon samt evne til å formidle tro, håp, aksept og respekt i møte med mennesker uansett livssituasjon og problemstillinger og uansett hvor enn disse måtte befinne seg på den sosiale rangstige. evne til å bruke troshistorie som et narrativt verktøy i sjelesorgen. Generell kompetanse Studiet skal gi … selvinnsikt i forhold til egen rolle, styrke og begrensning som sjelesørger, og derved selv søke veiledning når det synes nødvendig samt vite når man må henvise konfidenten til andre sjelesørgere eller annet fagpersonale om så måtte være relevant. studentene mulighet til å utvikle en sunn og god kristen-, sjelesørgerisk- og pastoral identitet og integritet, preget av både av Gudsrelasjon og teologisk fundament så vel som av kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og profesjonelle holdninger. Kursbeskrivelse Kurset skal gi en grunnleggende innsikt i sjelesorgens egenart og sjelesorgens midler. Videre skal kurset – innen rammen av kirkens/menighetens diakonale oppgave og egenart – gi innsikt i sjelesorgens bibelske forankring og i dens teologiske begrunnelse. I spenningsfeltet mellom sjelesorgens historie og vår tids sjelesørgeriske utfordringer vil det settes fokus på sjelesorgens egenart og sjelesorgens muligheter. Både kjennskap til og anvendelse av kunnskaper fra andre fagfelt – først og fremst psykologi, psykiatri, religionspsykologi og etikk – vil bli vektlagt. 96 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Et spesielt fokus vil bli rettet mot sjelesørgeren og sjelesorgrelasjonen. Empati, aktiv lytting og den sjelesørgeriske samtale vil bli sentrale tema. Det samme gjelder betydningen av grensesetting og konstruktive rammer. I dette kurset blir det i begrenset grad fokusert på livssituasjonen og behovene til mennesker preget av sykdom, tap og kriser. Betydningen av nettverk vil bli vektlagt. Undervisningsform Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger og interaktive samtaler med studentene. Det gis anledning til å utforme sin egen troshistorie og man analyserer hvordan dette kan brukes i en sjelesørgerisk samtale. Studenten får anledning til å møte praktiserende sjelesørgere og lytte til deres erfaringer. Kurset Sjelesorg har 24 undervisningstimer. Pensumlitteratur Sjelesorg Bru, Lise: Nevrotiserende kristendomsformer. Presentasjon og vurdering av et kasus. TFS 3/1990. ss 45-53 (8 sider) Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Verbum, Oslo 2002. (230 sider). Elstad, Gunnar: Grunnleggende sjelesorg. Lunde Forlag, Oslo 2000. (Ca. 125 sider) Elstad, Gunnar: Samliv og samspill. Lunde Forlag, Oslo 2000. (ss7-35 (28 sider) Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en muntlig eksamen i kurset Sjelesorg delta i evalueringen av kurset Vurdering For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene. 97 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform PAL-101-02 Lederrollen (5 stp) Omfang skrive en bokrapport eller oppgave på 1250 ord. Denne karakter fastsettes skrive en livsvisjon på 1250 ord, i overensstemmelse med krav gitt i kurset. 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i kurset Lederrollen har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til teologiske perspektiver på ledelse og lederutvikling. Kunnskap om sentrale teorier omkring ledelse, og selvledelse, inklusiv teorier om tjenende lederskap og situasjonsbestemt lederskap Kunnskap om ulike dimensjoner ved lederrollen inklusiv spirituelle, narrative, strategiske, og relasjonelle dimensjoner Kunnskap om mulige sammenhenger mellom dydsetikk og ledelse Kunnskap om lederutvikling Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å reflektere etisk og teologisk over lederrollen Even til å utvikle fremtidsbilder Evne til å ta ansvar for og utvikle en egen plan for læring. Even til å ta initiativ og lede seg selv Even til å skape gode samarbeidsløsninger Studiet skal gi … Et mer avklart forhold til seg selv og sine gaver Utvikle en holdning til lederrollen som integrer ydmykhet, mot og omsorg Kursbeskrivelse Lederen som person er i fokus i dette faget. Faget skal analysere den kristne leders rolle og de forventninger som rettes mot ham/henne. Syn på ledelse i bibel, teologi og kirkens historie, samt moderne ledelsesteori trekkes fram som dialogpartnere i forhold til ledelsesproblematikken i dagens menigheter og organisasjoner. Metoder innenfor moderne ledelsesteori som for eksempel selvledelse og teamledelse vektlegges for å gi studenten egnede arbeidsredskaper. I den forbindelse vektlegges lederen som veileder (mentor). Samspillet mellom leder og team analyseres. Studenten vil bli kjent med ulike aspekter ved lederrollen og etiske dyder som kan forme etiske og effektive ledere. 98 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Undervisningsform Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og diskusjoner. Kurset Lederrollen har 24 undervisningstimer . Pensumlitteratur Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.15 -135 (120 sider). Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. (hele boken) Clinton, J.R. og R. W. Clinton. “The Life Cycle of a Leader” i Barna, G. (red) Leaders on Leadership, Ventura: Regal Books, 1997, s.149-181 (33 sider). Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change, New York: Simon & Schuster, 1989 s.15-93, 145-181, 204-234, 236-259 (167sider) (Denne finnes også i ny norsk utgave). Malm, Magnus: Veivisere. Oslo: Nye Luther forlag, 1991, s. 94-139 (45 sider) Yukl, Gary & Leipsinger, Richard: Flexible Leadership. Jossey- Bass. San Francisco. 2004, Ss. 1-23 (22 sider) Tangen, Karl Inge: ‘5 dimensjoner ved transformative identitetsledelse’ i Lederskap 2010/2 (5 sider) Tangen, Karl Inge 7 veier til en livsvisjon (20 sider) Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en bokrapport eller oppgave på 1250 ord. Bokrapporten karakterfastsettes (Del B). skrive en livsvisjon på 1250 ord, i overensstemmelse med krav gitt i kurset (Del A). delta i evaluering av kurset Vurdering For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene. Evalueringen i kurset er delt i to deler. Del A teller 60%. Del B teller 40%. I del A legges det vekt på metodisk bevissthet og refleksjon. I Del B legges det vekt på kandidatens evne til å vise bokens relevans i forhold til egen kontekst. Supplerende ressurser Filmer Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap. Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom transformasjonsledelse og etikk, brukes sammen med Hauerwas og Burell’s artikell (se over). Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace) Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse. To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon) 99 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter. Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo) Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer. Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini) Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder. Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.) Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde. Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer. 100 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Kurs PAL 102 Kommunikasjon og prekenlære (10stp/ECTS ) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen og minst én muntlig fremføring inkludert påfølgende gruppeveiledning og skriftlig egenrefleksjon for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved kommunikasjon og forkynnelse. Tema for oppgaven settes av faglærer. 48 undervisningstimer (8-10 av disse knyttes til læringsaktiviteter på Fronter). Læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi… kjennskap til modeller, metoder og verktøy for kreative prosesser i forberedelsen av en preken eller et foredrag God kunnskap om ulike kommunikasjons- og prekensjangere; deres oppbygging og viktigste elementer, kjennskap til det teologiske grunnlaget for, og det implisitte menneskesynet i de ulike formene , inklusiv modeller av åndsinspirert forkynnelse. kunnskap om sentrale elementer i retorikk og historiefortelling. kunnskap om de visuelle aspektene ved senmoderne kommunikasjon, inklusiv kroppsspråk og bruk av IT- teknologi Kjennskap til hvordan forkynnende kan være transformativ ledelse i samspill med andre elementer i møtet/gudstjenesten, organisasjonens totale praksis og forkynneres liv. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til fremføre en enkel preken eller et enkelt foredrag/presentasjon forbedre evne til effektiv kommunisere og til å lytte til tilhøreren og hans/hennes språk og interesser forbedret evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring forkynnelse som et element i transformativ ledelse og menighetsledelse Generell kompetanse Studiet skal gi … en lyttende og ydmyk holdning i forhold til tilhørere og forkynnerrollen teologisk og etisk bevissthet i forholdet til kommunikasjonsprosesser mot, glede og lidenskap for å kommunisere autentisk og transformativt 101 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Dette emnet retter søkelyset mot hvilke kreative prosesser som skaper gode forkynnere og kommunikatorer. Studenten vil få praktisk en innføring i ulike prekensjangre og metoder i forberedelse av kommunikasjon. Emnet vil også sette fokus på forkynnerens indre liv og etiske integritet, og hjelpe studenten til å reflektere teologisk omkring Åndens funksjon i kristen forkynnelse. Studenten vil også få mulighet til å delta aktivt i felles refleksjon over hva som er god kommunikasjon gjennom blant annet undervisning, gruppesamtaler og videoinnslag. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog, erfaringsbasert læring (caseoppgaver og øvelser/treninger) og læringsaktiviteter på Fronter. Emnet består av til sammen 48 undervisnings- og treningstimer. Pensumslitteratur Heisler, G. (2007). Spirit-led preaching. Nashville: B&H Academic, ss 1- 125 (125 sider) Nordhaug, H. (2000). Så mitt hus kan bli fullt. Oslo: Luther, ss 17-78, 99-224 (188 sider) Quicke, Michael J. (2003). 360 Degree Preaching. Hearing, Speaking, and Living the Word Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, ss. 19-209 (190 sider) Robinson, Haddon W. (2001, 2. utgave). Biblical Preaching. The Development and Delivery of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, ss. 17-221 (206 sider) Skjevesland, O. (1995). Det skapende ordet. Oslo: Universitetsforl., ss 13-39, 82-154, 216-244 (126 sider) Alternative literature in English Heisler, G. (2007). Spirit-led preaching. Nashville: B&H Academic, pp 1- 125 (125 pages) Long, Thomas G. (2005, 2. Ed.) The Witness of Preaching Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, pp. 9-199 (190 pages). Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press (131 pages) Quicke, M. J. (2003) 360 Degree Preaching. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, pp. 19-209 (190 pages) Robinson, Haddon W. (2001, 2. edition) Biblical Preaching. The Development and Delivery of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, pp 17-221 (206 pages) Supplerende litteratur Astley, J., Day, David, Francis, Leslie J. (2005). A Reader on preaching (Explorations in practical, pastoral, and empirical theology). Aldershot: Ashgate. Brueggemann, W. (1989) Finally Comes the Poet. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress Childers, J., Schmit, Clayton J. (2009). Performance in preaching. Grand rapids: Baker Academic Gordy J.: “Toward a Theology of Pentecostal Preaching” i Journal of Pentecostal Theology 10.1 (2001), ss. 81-97 Lewis & Lewis (1983). Inductive Preaching. Wheaton, Illinois: Crossway Books 102 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press Robinson & Larson, red (2005). The Art and Craft of Biblical Preaching. Grand Rapids, Michigan: Zondervan Troeger, T. H. (1990). Imagining a Sermon, Abingdon Press. __________. (1996). Ten Strategies for Preaching in a MultiMedia Culture, Abingdon Press Åkerlund, T. (2007). Gud i kirkasyl. Kjeller: Genesis forlag Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen ha deltatt i praktiske øvelser, herunder minst én muntlig fremføring inkludert påfølgende gruppeveiledning og skriftlig egenrefleksjon for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved forkynnelse og kommunikasjon. Tema for oppgaven settes av faglærer. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige fremføringen. Disse veier like mye for den totale karakteren. 103 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i den obligatoriske undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for oppgaven settes av faglærer. 48 undervisningstimer Læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi... deltageren en dypere forståelse av konfliktdempende kommunikasjon, empatisk lytting og dialog. god kunnskap om konflikters egenart. Dette inkluderer kunnskap om ulike faser og sykluser i en konflikt og kjennskap til ulike typer av konfliktdynamikk på mikro og makronivå. god kjennskap til grunnleggende konfliktteoretiske modeller, metoder og verktøy for konstruktiv inngripen i faktiske konflikter. god kjennskap til tradisjonell megling som metode, samt kjennskap til andre former for megling/gjennopprettende prosesser (Restorative processes) som skriptbasert stormøte (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking Circles) og Samoansk sirkelmetodikk. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til konstruktiv konflikthåndtering basert på empatisk lytting og kompetent prosessledelse, både i egne konflikter - og som tredjepart (megler) evne til effektiv kommunikasjon og dialog med annerledes tenkende. evne til å kartlegge konflikter og velge meglingsverktøy som passer til konteksten og kompleksiteten. Generell kompetanse Studiet skal gi … en lyttende holdning i ulike konflikter og til de aktørene som er en del av disse konfliktene. en brobyggende væremåte i møte med steile konflikter og annerledes miljøer/kultur etc. en forståelse av på hvilken måte upartiskhet eller «fler»partiskhet er viktig inn i konfliktsituasjoner. 104 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i konstruktiv konflikthåndtering i teori og praksis på flere nivåer, både mellommenneskelig, i organisasjoner, og på kulturelt og politisk nivå. Emnets behandling av konflikthåndtering er tredelt. For det første gjennomgås grunnleggende konfliktteori, med fokus på hvordan man håndterer egne konflikter. Vi ser på konfliktopptrapping og nedtrapping og det undervises i konkrete verktøy som gir studentene muligheten til å håndtere reelle konflikter. I tillegg får studentene kartleggingsverktøy som er viktige for å forstå konflikters utgangspunkt og utvikling. For det andre fokuserer kurset på hvordan man som konfliktarbeider kan gå inn i situasjoner hvor andre mennesker er i konflikt. Hva må man passe på i forhold til egen rolle, hvordan kan man lede parter i en konflikt i en meglingsprosess. Prinsipper for megling og fasene i megling læres og trenes. Konkrete meglingsteknikker vil bli gjennomgått og trent på gjennom rollespill. Spørsmål i forhold til hvilke situasjoner som lar seg megle og ikke, vil bli problematisert gjennom gruppediskusjon og deltagelse i aktive øvelser og refleksjon. Relevant teori presenteres for å skape en teoretisk oppdatert ramme for undervisningen. For det tredje gis videregående kunnskaper om avanserte meglingsformer (gjennopprettende prosesser), gjennom en introduksjon til stormøtet (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking Circles) og Samoansk sirkel. I tillegg presenteres det viktige og økende samspillet mellom globale hendelser/konflikter og hva som skjer lokalt, for eksempel i Oslo. Dette perspektivet samt læring på tvers av nivåer (fra internasjonale konflikter til gruppe-, eller mellommennesklige konflikter) synliggjøres gjennom å presentere et internasjonalt case/konflikt. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og erfaringsbasert læring (case-oppgaver og øvelser/treninger). Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer. Pensumslitteratur Lederach, John Paul (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford University Press (177 s.) Zehr, Howard (2002) Little Book of Restorative Justice. Good Books (72 s.) Dale, Geir (2006) Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Cappelen Akademiske Forlag, Oslo (248 s.) Svensson og Wallensteen (2010) The Go-Between. Jan Eliasson and the Styles of Mediation. USIP Press. Washington Press DC. (159 s.) Christie, Niels (1977) Conflict as Property. The British Journal of Criminology, Vol 17 (15 s.) Kompendium: Galtung, Johan (2003) Både og. En innføring i konfliktarbeid. Kagges forlag (s. 19-43, s.110-111) Miall, et al (2005) Contemporary Conflict Resolution. Polity Press, (s. 159-184 og 231-245) Rogers, Paul (2000) Losing Control. Global Security in the Twenty-first Century. Pluto Press. (s. 110) Høglund et al. (2002) Krig og fred på Sri Lanka. Världspolitikens Dagsfrågor. Nr. 5. Utrikespolitiska Institutet. (s.1-24) Fisher et al. Working With Conflict. Skills and Strategies for Action. Zed Books. Responding to Conflict (s. 17-35) 105 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for oppgaven settes av faglærer. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 106 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) Kurs PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse (5 stp/ECTS) PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave i kurset Frivillig ledelse som menighetsledelse på 2500 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven karakterfastsettes. levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før gjennomgang i gruppe i kurset Misjon og kirke. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i kurset Misjon og kirke. Oppgaven karakterfastsettes. delta i evalueringen av studietilbudene 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet skal gi studenten kjennskap til det å være pastor/leder i en frikirkelig menighet i Norge. Det skal videre gi studenten gode redskaper til å kunne arbeide i en slik menighet og kunne løse problemer på en variert måte tilpasset den aktuelle situasjon. Denne rollen skal ha en misjonal ramme hvor studenten skal bli i stand til å bruke et variert sett av uttrykksformer. Det skal pekes på redskaper som hjelper studenten å lede mennesker som deltar på frivillige basis. Langsiktig tenkning i møte med dagens verden skal vektlegges. Emnet inneholder to kurs: PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse (5 stp/ECTS) PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) Se de ulike kursbeskrivelsene for en beskrivelse av læringsutbyttet, undervisningsformer og pensumlitteratur i emnet. Evaluering Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave i kurset Frivillig ledelse som menighetsledelse på 2500 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven karakterfastsettes. 107 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før gjennomgang i gruppe i kurset Misjon og kirke. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i kurset Misjon og kirke. Oppgaven karakterfastsettes. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren A-F settes på grunnlag av karakteren studenten har fått i de respektive kursene. Begge delkarakterene vektes likt i den endelige karakterfastsettelsen. 108 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) Kurs PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? (5 stp/ECTS) PAL-104-02 Missiologi (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha gjennomført den obligatoriske undervisningen levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før gjennomgang i gruppe. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer. Oppgaven karakterfastsettes. delta i evalueringen av studietilbudene 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap om sentrale frivillig organisasjoner som kulturer, strukturer og systemer kunnskap om ulike teologiske modeller for å strukturere menigheter, med vekt på kongregasjonalistiske modeller kjennskap til psykologiske og teologiske modeller for frivillig ledelse, inklusiv transformativ ledelse og tjenende lederskap kjennskap til psykologiske og teologiske modeller for å skape identifikasjon, forpliktelse og motivasjon hos frivillige Kjennskap til modeller for delegering og utrustende lederskap i frivillige organisasjoner Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å reflektere etisk og teologisk over deltagelse i frivillige organisasjoner evne til å evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring ledelsesprosesser i frivillige organisasjoner Generell kompetanse Studiet skal gi … større respekt for alle deltagere i frivillige organisasjoner engasjement for lokale menigheter som utfolder seg i kritisk lojalitet Emnebeskrivelse Emnet gir studenten kjennskap til det å være pastor/leder i en frikirkelig menighet i en senmoderne verden. Studenten vil også få innsikt i ledelsestenking og bli presentert for konkrete 109 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 redskaper som hjelper henne eller han til å lede mennesker som deltar på frivillige basis. Kurset gir også en innføring i forståelsen av den kristne menigheten, med særlig fokus på kongregasjonalistisk menighetsstruktur. Ulike syn på det teologiske grunnlaget for menighetens funksjon og organisering, og lederskapsoppfatning vil også presenteres. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er på 24 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver. Pensumslitteratur : Grudem, W. (2000). Systematic theology. Leicester: Inter-Varsity Press, s. 853-872, 904-965 (80 sider) Handy, C. (1988). Understanding voluntary organizations. London: Penguin. Ss 1-139 (138 sider) Rush, M. (2002). Management: A Biblical approach. David C. Cook, ss. 73- 162 (89 sider) Smith, B., Montango, R. V., & Kuzmenko, T. M. (2004). Transformational and servant leadership: content and contextual comparasions. Journal of Leadership and Organizational studies, 10(4), s.80 -81 (11 sider). Tangen, K. I. (2009). Organisational identification beyond transactional and liquid individualism? (upublisert), s. 186 -235, 244- 328) (137 sider) Supplerende litteratur Heitmann, J. H., Per. (1999). Frivillige organisasjoner. Kristiansand: Høyskoleforl. Northouse, P. G. (2004). Leadership (3rd ed.). Thousand Oaks, Calif: Sage. Lee, E. R. (2005). He Gave Apostles. Springfield: AGTS Lingenfelter, S. G. (1992). Transforming culture. Grand Rapids, Mich: Baker Book House. Robinson, A. B. (2003). Transforming congregational culture. Grand Rapids, Mich: Eerdmans. Roxburgh, A. J. (1997). The missionary congregation, leadership & liminality (Christian mission and modern culture.). Harrisburg, Pa: Trinity Press International. Roxburgh, A. J., Fred. (2006). The missional leader (Leadership network series). San Francisco, Calif: Jossey-Bass Wagner, C. P. (1999). Churchquake. Ventura, Calif: Regal Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: - ha gjennomført den obligatoriske undervisningen levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før denne gjennomgås i gruppe. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven karakterfastsettes. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 110 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) Kurs PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: - - ha gjennomført den obligatoriske undervisningen levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før gjennomgang i gruppe. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer. Oppgaven karaktersettes. delta i evalueringen av studietilbudene Om kurset tilbys som deltidsvariant med færre undervisningstimer, går caseoppgaven ut og den skriftlige oppgaven økes til 2.500 ord. Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… kunnskap om sentrale misjonsvitenskaplige temaer og problemstillinger god kjennskap til missiologiske utfordringer kirken i Vesten står overfor tidlig i det 21. århundret – og forslag til løsninger på disse kunnskap om ulike perspektiver på forholdet mellom evangeliet og kulturene innføring i ulike misjonsteologiske perspektiver i GT og NT kunnskap om nyere retninger innenfor menighetsutvikling – herunder kirkevekstbevegelsen og den misjonal kirke Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å reflektere over egen tjeneste og organisasjon i lys av misjonsoppdraget evne til å anvende missiologisk tenkning i eget liv og tjeneste evne til å formulere sammenhengen mellom menighetens natur, oppdrag og organisering evne til å reflektere over kristen misjon ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert Generell kompetanse Studiet skal gi … større engasjement for menighetsarbeid og kristen misjon 111 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 økt respekt for andre og/eller fremmede kulturer og uttrykk Kursbeskrivelse Misjon er kirkens utsendelse til verden, en utsendelse som har sitt opphav i den treenige Gud og som innebærer den oppgave å formidle evangeliet om Guds rike – i ord og gjerning – så mennesker kommer til tro og innlemmes i den kristne kirke. At kirken er kalt til misjon er udiskutabelt – men hvordan oppgaven skal forstås og utføres er stadig oppe til diskusjon. Det er denne diskusjon kurset ønsker å introdusere studenten til. Det er kursets hensikt å gi studenten en innføring i den kristne misjonens historie og teologiske basis, ikke minst knyttet til sentrale misjonsfaglige problemstillinger i det 20. og 21. århundret. Misjonen er i sin natur grensesprengende både geografisk og kulturelt, og det ligger i misjonsoppdragets natur at hele verden er i dens søkelys. Dette kurset vil likevel fokusere spesielt på de unike missiologiske utfordringene kirken i Vesten står overfor i vår egen tid. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er på 24 timer og fordeles på forelesning, gruppearbeid, veiledning og presentasjon av oppgaver. Pensumslitteratur Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg., Oslo 2004, s. 15-73; 173-186; 242-261; 295-326; 455-458 (130 sider) Hamill, Bruce. «Being temple: church-shaped mission from commodity to community.» Stimulus: The New Zealand Journal of Christian Thought & Practice 17, no. 3 (2009): 30-36. Hiebert, Paul. «Critical Contextualization». International Bulletin of Missionary Research 11, no. No 3 (1987):104-112 Jenssen, Jan Inge: Kirkevekst Oslo, Rex, 1995, (gratis tilgjengelig for norske IP-adresser på NB Digital), s. 19-45, 113-143, 179-206 (85 sider) Kraft, Charles H. : “Culture, Worldview and Contextualization” i Perspectives in the World Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red), Pasadena, California: William Carey Library, 3. utg. 2002, s. 384-391 Roxburgh, Alan J. “The Missional Church.” Theology Matters 10, no. 4 (October 2004): 1-5 Van Gelder, Craig. The essence of the church: A community created by the Spirit. Grand Rapids, Mich.: Baker Books, 2000, s. 13-183 (180 sider) Åkerlund, Truls: ”Misjonal kirke: Bakgrunn, budskap og betraktninger”, upublisert artikkel, HLT 2010, 15 sider (deles ut) Alternativ litteratur på engelsk: Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY: Orbis Books, 1991), 15-178, 349-519 Hamill, Bruce. «Being temple: church-shaped mission from commodity to community.» Stimulus: The New Zealand Journal of Christian Thought & Practice 17, no. 3 (2009): 30-36. Hiebert, Paul. «Critical Contextualization». International Bulletin of Missionary Research 11, no. No 3 (1987):104-112 Kraft, Charles H. : “Culture, Worldview and Contextualization” i Perspectives in the World Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red), Pasadena, California: William Carey Library, 3. utg. 2002, s. 384-391 112 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Roxburgh, Alan J. “The Missional Church.” Theology Matters 10, no. 4 (October 2004): 1-5 Van Gelder, Craig. The essence of the church: A community created by the Spirit. Grand Rapids, Mich.: Baker Books, 2000, s. 13-183 (180 sider) Ressurslitteratur Bevans, Stephen B. Models of Contextual Theology. Orbis Books, 2002. Flemming, Dean. Contextualization in the New Testament: Patterns for Theology and Mission. IVP Academic, 2005. Gelder, Craig Van, og Dwight J Zscheile. The Missional Church in Perspective,: Mapping Trends and Shaping the Conversation. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, 2011. Gibbs, Eddie. ChurchNext: Quantum changes in how we do ministry. Downers Grove, Ill.: InterVarsity Press, 2000. Guder, Darrell L., og Lois Barrett, red. Missional Church: A Vision for the Sending of the Church in North America. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing Company, 1998. Rasmussen, Rune. Misjonerende menighet. Lokal menighetsutvikling i en global kirke. [Oslo]: Verbum, 2004. Williams, Rowan. Mission-Shaped Church. Church House Publishing, 2004. Åkerlund, Truls: Gud i kirkeasyl. Genesis forlag, Kjeller, 2007. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før denne gjennomgås i gruppe. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. skrive en oppgave på 2.000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven vurderes på karakterskalaen A-F (stryk). delta i evalueringen av studietilbudene Om kurset tilbys som deltidsvariant med færre undervisningstimer, går caseoppgaven ut og den skriftlige oppgaven økes til 2.500 ord. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene. 113 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) PAL-105-01 Menighetsadministrasjon (2,5 stp) PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp) PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp) Studenten skal: Omfang skrive en refleksjon på 1200 ord i kurset Menighetsadministrasjon delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige øvelsene samt skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse i kurset Ritualer og liturgi gjennomføre ti timer veiledning i tilknytning til kurset Introduksjon til coaching og veiledning skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis i kurset Introduksjon til coaching og veiledning . Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal i tilknytning til kurset Introduksjon til coaching og veiledning. Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II skal gi studenten kjennskap til det å være pastor/leder i en frikirkelig menighet i Norge. Emnet skal videre gi studenten gode redskaper til å kunne arbeide i en slik menighet og kunne løse problemer på en variert måte tilpasset den aktuelle situasjon.. Emnet består av følgende 3 kurs: o o o Menighetsadministrasjon (2,5 poeng) Ritual og liturgi (2,5 poeng) Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp) Læringsutbytte, kursbeskrivelse, undervisningsform og pensumsliste gis under hver enkelt kurs. Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen i kurset Menighetsadministrasjon skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått i kurset Ritualer og liturgi ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden i kurset Introduksjon til coaching og veiledning 114 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis i kurset Introduksjon til coaching og veiledning . Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal i kurset Introduksjon til coaching og veiledning. Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering For å bestå emner må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i emnet når alle studiekravene i de respektive kursene er bestått. 115 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) Kurs PAL-105-01 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang skrive en refleksjon på 1200 ord 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap til lover og regler som gjelder for lokale frikirkemenigheter kjennskap til rapporteringskrav og de skjema som må fylles ut i tilknytning til kirkelige handlinger. kjennskap til kontakt med det offentlige kjennskap til regler ved dødsfall og begravelser, samt arverettslige og testament regler. kjennskap til tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer. kjennskap til gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv. kjennskap til avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å utføre relevant offentlig rapportering evne til å føre menighetsprotokoll evne til å føre debatt på en god og åpen måte. Generell kompetanse Studiet skal gi … studenten større evne til å ta hensyn til alle grupper i en debatt, også mindretallet større respekt for idealer om åpen og fri ikke dømmende kommunikasjon. Kursbeskrivelse Dette kurset skal istandsette studenter som skal ha ansvaret for en lokal frikirkemenighet, å kunne følge de lover og regler som gjelder. Skolen har andre kurs som ivaretar behovet for å lære om menighetens vesen (ekklesiologi) og selvrealisering. Den diakonale delen er skilt ut som eget kurs i sjelesorg og pastoralpsykologi og homiletikk er skilt ut som eget kurs i kommunikasjon og prekenlære. Kurset behandler hvordan en menighet av frikirkelig type organiserer sin offentlige og interne virksomhet. Det er en rekke regler en registrert menighet innen et offentlig godkjent kirkesamfunn må forholde seg til. Studenten vil lære å kjenne de lover, regler og praktiske ordninger som gjelder for frikirkelige menigheter og grupper i Norge. Ting som hvordan en menighetsprotokoll føres og innsendelse av navn på menighetens medlemmer for offentlig 116 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 refusjon av skattepenger vil bli behandlet. I tillegg vil vi se på hvilke regler som gjelder ved fødsel og navnevalg, utfylling av skjema og attester, samt menighetens ansvar ved ekteskapsinngåelse kontra Folkeregisterets ansvar. Videre vil regler ved dødsfall og begravelser, arverettslige og testament regler bli belyst. Endelig vil vi se på tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer og ellers alle aktuelle lover som en frikirkeleder kan komme borti. Det gis dessuten en generell innføring i gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv. Hva er god debatteknikk og hvordan skal en god leder ta hensyn til mindretallet? Avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Arbeidet i grupper gjøres som problembasert læring som for eksempel det å forberede en konkret sak til et menighetsrådsmøte. Det blir gitt praktiske øvelser i gjennomføring av diverse forhandlingsmøter og utfylling av protokoller, skjema og offentlige papirer. Studenten vil få et regnskap som han/hun skal forklare og redegjøre for underskudd/overskudd og hvordan man ligger an i henhold til budsjettet. Studenten får i oppdrag å lede et menighetsmøte med ivrige debattanter, skrive et møtereferat og kommentere et regnskap. Studentens deltakelse i gruppen blir evaluert. Det gis bestått/ikke bestått i faget men foreleser gir en skriftlig evaluering av hver enkelt students ferdigheter og evne til å utføre de forskjellige oppgaver. Menighetsadministrasjon har 12 undervisningstimer . Pensumlitteratur Aktuelle norske lover og forordninger Lerø, Magne. Lederskap i dag. Håndbok for ledere i kristent arbeid. Oslo: Verbum, 1987 (163 sider). Oppdaterte artikler innen økonomi, protokollføring, møteteknikk og møteledelse. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått delta i evalueringen av kurset Vurdering For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i kurset når alle studiekravene er bestått. 117 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) Emne PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) Kurs PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp) Evalueringsform Studenten skal: Omfang delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige øvelsene samt skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap ulike gudstjenesteformer og tradisjoner kjennskap til ulik sakramentpraksis kjennskap til ulike liturgier i tilknytning til fødsel, konfirmasjon, vigsel og død Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å lede liturgiske samlinger. evne til å gjennomføre begravelser, vigsler, barnevelsignelser, dåp og konfirmasjoner evne til å utvikle lokale variasjoner over tradisjonelle ritualer. Generell kompetanse Studiet skal gi … studenten større innsikt i liturgiens plass i menneskers livstolkning studenten større innsikt i de sjelesørgeriske aspektene ved ritualer, særlig i tilknytning til død. Kursbeskrivelse Dette kurset omfatter liturgikk, gudstjenesteformer, sakramentpraksis og livsritualer som ritualer ved fødsel, konfirmasjon, vigsel og død. Kurset omfatter en drøfting av ulike konfesjoners tradisjoner og former, samt norsk lovgivning på dette området. Særlig vekt legges på spørsmål knyttet til kirkelige ritualer for barn og unge. Det vil også bli praktiske øvelser i å gjennomføre slike ritualer, sett fra et frikirkelig ståsted. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Ritual og liturgi har 12 undervisningstimer. Pensumlitteratur Beasley-Murray, Paul. Faith and Festivity. Toronto: Monarch Books, 1992 (192 sider). De enkelte kirkesamfunns gudstjeneste- og ritualbøker 118 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått Delta i evalueringen av kurset Vurdering For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i kurset når alle studiekravene er bestått. 119 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS) Studieprogram Årsstudium i menighetsledelse (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne PAL-105-01 Introduksjon til coaching og veiledning (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha gjennomført den obligatoriske undervisningen gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal. Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap til ulike teorier innenfor coaching- og veiledningsfeltet kunnskap om aktuell metodikk innenfor fagfeltet kunnskap om forskjeller og likheter mellom veiledning, coaching og mentoring. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å reflektere over ulike teorier og metoder innen coaching- og veiledningsfeltet evne til å kommunisere bedre, herunder aktiv lytting og bruk av effektfulle spørsmål evne til å følge opp og utfordre veisøker, samt sikre framdrift i et veiledningsforløp evne til refleksjon og perspektivtaking Generell kompetanse Studiet skal gi … studenten større innsikt i hvordan hun/han opplever og oppleves i møte med andre mennesker og deres utfordringer større respekt for individers eierskap over eget liv og forståelse av egne problemer større interesse for å møte andre mennesker på deres premisser Emnebeskrivelse Kristent lederskap gjennomgår i dag store forandringer. Kunnskapssamfunnets kvalifiserte medarbeidere stiller nye krav til sine ledere samtidig som hierarkiske ledermodeller forvitrer i samtidens (post)moderne klima. Ikke minst øker forventningen til at pastoren/presten er i stand til å utvikle sine medarbeidere gjennom relasjonell ledelse, og prinsipper fra veiledning og coaching tilbyr svar på tidens utfordringer. Kurset introduserer deltakerne for coaching- og veiledningsteori og gir dem mulighet til å reflektere over disse rollene. Det legges vekt på å tilegne seg praktiske redskaper gjennom bruk i og utenfor klasserommet. Kurset reflekterer videre over den situasjonen kirke og menighet 120 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 befinner seg i, og hvordan man som veileder, coach eller mentor kan være med å fornye forsamlingens liv. Kurset er åpent for alle og gis som en grunnleggende mentorutdannelsen ved HLT. Undervisningsform Gis som et seminar med større intensitet over et kortere tidsrom. Arbeidet under seminaret fordeles på forelesninger, gruppebasert oppgaveløsning og individuell praksis. Det vektlegges å kunne gjenskape reelle veiledningssituasjoner i klasserommet. Undervisningsomfanget er på 24 timer og fordeles på forelesning, praksisøvelser og veiledning. Pensumslitteratur Jon A. Løkke & Roar C. Pettersen. Veiledning i praksis. Grunnleggende ferdigheter. Universitetsforlaget (2004) ss 13-250 Morten Emil Berg. Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget (2. utg. 2006), ss 13-180 Alternative literature in English: Laura Whitworth m.fl. Co-Active Coaching. Davies-Black Publishing (1998) ss 1-93 John Whitmore. Coaching for Performance Nicholas Brealey Publishing (3.ed, 2002) ss 53-96 Edgar Schein. Helping: How to Offer, Give, and Receive Help. Berrett-Koehler Publishers (2009) ss 1-158 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal. Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren bestått/ikke bestått settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene, men i tvilstilfeller trekkes ferdigheter vist i klasserommet inn i vurderingsgrunnlaget. Kurset er åpent for den som ønsker å delta uten å få evaluering. I disse tilfellene gir skolen en bekreftelse på gjennomført kurs uten angivelse av bestått / ikke bestått og poeng. 121 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Emne PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS) Kurs PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp/ECTS) PAL-106-01 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) Evalueringsform Omfang i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet skal hjelpe studenten å reflektere rundt endringsprosesser i frikirkelige menigheter. Gjennom forelesninger og prosjektorientert gruppearbeid skal studenten lære seg verktøy som kan gjøre ham/henne til en konstruktiv endringsagent i en menighetssituasjon. Videre skal studenten få økt forståelse av grupperinger og/eller subkulturer i menigheten, og skal lære viktigheten av å sette i gang positive læringsprosesser i menigheten. Menigheten som subkultur i samfunnet vektlegges og aktuelle strategier i forhold til dette skal læres. Emnet søker også å gi en innføring i prosjektstyring og kunne bruke sentrale virkemidler i menighetsarbeidet. Kurset skal vise viktigheten av målrettet ledelse av en menighet, samtidig som menighetens delaktighet sikres. Emnet tar for seg endringsprosesser i frikirkelige menigheter. Emnet er delt i følgende kurs: PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 poeng) PAL-106-02 Prosjekt ledelse og visjon (5 poeng) Se de ulike kursbeskrivelsene for en beskrivelse av læringsutbyttet, undervisningsformer og pensumlitteratur i emnet. Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord (se for øvrig undervisningsform over). delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren i emnet settes på grunnlag av de to skriftlige oppgavene som vektes 50% hver ved utrekning av karakter. I evalueringen av prosjektarbeidet vektlegges evnen til å integrere fagteori i prosjektets innhold 122 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 og prosjektteori i gjennomføringen. Man skal også ta hensyn til i hvilken grad man har fått gruppen til å fungere. 123 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform Omfang PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp/ECTS) i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til kultur og subkultur begrepet og dets mulige anvendelse på organisasjoner, frivillige organisasjoner og menigheter. Kjennskap til teoridannelsen rundt begrepet organisasjonskultur Kjennskap til formelle og uformelle strukturer i en organisasjon og hvordan man ledelsesmessig kan forholde seg til dem. Kunnskap om endringsprosesser i spesielt frivillige organisasjoner og menigheter med særlig vekt på kulturendring. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å analysere og forstå egen organisasjon ut fra kulturbegrepet Evne til å se hvordan motstand/konflikt mellom en menighet og et lokalmiljø kan skyldes kulturelle forskjeller og ikke teologiske standpunkt. Evne til å initiere endringsprosesser som er sensitive og effektive i forhold til de kulturelle konstellasjonene i egen organisasjon. Evne til å utforme egnede strategier for endring og skape deltakelse om dem. Generell kompetanse Studiet skal gi … Sensitivitet i forhold til kulturelle forskjeller i egen organisasjon Sensitivitet for hvordan egen organisasjon opptrer i sitt lokale miljø Kursbeskrivelse Kirken som sådan har tradisjonelt sett vært et sted for langsiktig tenkning hvor endring har gått langsomt. I dagens samfunn med stadige endringer kreves det en større villighet fra kirkens side til å endre seg. Dette er også tilfelle med andre organisasjoner i dag, men kirken kommer i en særstilling på grunn av sin vektlegging av sin ideologiske/teologiske arv. Dette gjør at endringsprosesser skjer under helt spesielle forutsetninger i kirken. Innenfor kirken som sådan finnes der ulike typer menighetsfellesskap med ulik vekting av teologi og praksis. Endringsprosesser i ulike typer menigheter må ta hensyn til menighetenes (organisasjonens) egenart. 124 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Disse særegenheter defineres i kurset som en egen kulturell virkelighet. Moderne ledelsesteori når det gjelder endring av kulturer og subkulturer trekkes fram og analyseres i forhold til dagsorden i en frimenighet. Kurset skal gjennom det gi en innføring i endringsprosesser i organisasjoner, med særlig henblikk på de sær kulturelle trekk ved dagens frikirkelige menigheter både innad og utad. Menigheten som subkultur i samfunnet analyseres (utad). Det fokuseres også på menighetens egne interne subkulturer, og hvordan disse kan forholde seg til endringer i organisasjonen (innad). Endringsprosesser som læringsprosesser trekkes fram. Det pekes på aktuelle strategier for å få til gode endringsprosesser/læringsprosesser hvor de ulike subkulturer medvirker. Undervisningsformer I kurset Kulturbevissthet og endringsprosser struktureres undervisningen rundt forelesninger, gruppearbeid og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om kultur, subkultur og endring. Dette gjøres ved at studenten skal observere kultur og subkulturer i egen menighet. Observasjonen skal danne utgangspunkt for en analyse av situasjonen i menigheten. På bakgrunn av analysen skal studenten komme med endringsforslag. Kurset har et undervisningsomfang på 24 timer. Pensumlitteratur Kulturbevissthet og endringsprosesser Argyris, Chris.: Bryt forsvarsrutinene: Hvordan lette organisasjonslæring. Universitetsforlaget, Oslo 1990. (160 sider) Bang, Henning: Organisasjonskultur, Tano, Oslo 3. utg. 4. oppl. 2000. (177 sider) Bonem, Mike, Furr, James H. og Herrington, Jim: Leading Congregational Change : A Practical Guide for the Transformational Journey. Jossey-Bass, Indianapolis 2000. (208 sider) Alternativ litteratur: Bonem, Mike, Furr, James H. og Herrington, Jim: Leading Congregational Change : A Practical Guide for the Transformational Journey, workbook, Jossey-Bass, Indianapolis 2000. (128 sider) Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. 125 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform Omfang PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i kurset Prosjektledelse og visjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til relevant prosjektteori Kjennskap til teori omkring visjons- og strategidannelse Kjennskap til viktigheten av delaktighet og informasjon i arbeidet med prosjekter i en menighet Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å gjennomføre et prosjekt med tydelige mål, handlingsplan, milepæler, presentasjon og evaluering Evne til drive visjonsarbeid i en menighet på en inkluderende måte. Generell kompetanse Studiet skal gi … Gode vaner som sikrer fremdrift i et prosjektarbeid En åpen og inkluderende holdning som sikrer en god dynamikk og delaktighet i prosjektgruppen Kursbeskrivelse Dagens samfunn er i større grad enn tidligere preget av stadige forandringer. Dette kan menigheter reagere forskjellig på. Noen vil selv gå gjennom stadige forandringer for å tilpasse seg verden omkring, andre vil oppleve en stor grad av forvirring, mens andre igjen vil trekke seg tilbake. Men en menighet som tar sitt misjonsoppdrag alvorlig må forholde seg på en konstruktiv måte til den verden den er en del av. Kurset søker via to veier å gi redskaper til å håndtere en slik situasjon. For det første blir det i en kompleks verden viktig med lokal oversikt og delaktighet. En slik oversikt og delaktighet kan sikres gjennom å avgrense menighetens arbeid i ulike prosjekter. I slike prosjekter vil det være lettere å tenke målrettet, sikre at deltakere får et eierforhold til prosjektet, samt lette kommunikasjonen både innad og utad. For det andre krever de stadige forandringer en målrettet tankegang. Kurset vil derfor understreke visjonsarbeid som hjelpemiddel i menighetsarbeidet. Kurset prosjektledelse tar for seg utviklingen og gjennomføringen av en ide/visjon/ målsetning i en menighet. Man tar for seg hele prosessen fra informasjonsinnhenting, idéutvikling, presentasjon og til gjennomføring. Det gis en innføring i prosjektstyringsteori. Det legges særlig vekt på betydningen av målrettet arbeid, intern kommunikasjon, hvordan unngå vanlige 126 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 fallgruver, etablering av god prosjektkultur og bruk av styringsverktøy som milepælplan og ansvarskart. Den prosjektrelaterte teorien belyses ved at studentene selv utvikler og legger strategier for gjennomføring av en visjon i menigheten. Dette fremlegges som et eget prosjekt som sammen med deltakelse i undervisningen utgjør evalueringsgrunnlag. Prosjektet utføres som problembasert læring. Det forutsettes at prosjektteori anvendes og at konkrete handlingsplaner framlegges. Undervisningsformer I kurset Prosjektledelse og visjon veksler undervisningen mellom forelesninger og prosjektstyrt gruppearbeid. Det gis et case som handler om å drive visjonsarbeid i en menighet. Klasse deles inn i prosjektgrupper av passende størrelser etter en innledende innføring i prosjektarbeid og visjonsarbeid. Prosjektgruppen skal selv lage handlingsplaner som omhandler selve gruppearbeidet med relevante milepæler. Prosjektgruppens formål er å utvikle en visjon med tilhørende strategi i henhold til caseoppgave. Besvarelsen skal ledsages av en evaluering av prosjektarbeidet (for eksempel hvordan handlingsplanen er blitt gjennomført) samt gjøre rede for hvorfor man har valgt de ulike innholdsmessige grep i visjonen og strategien. Handlingsplan med milepæler og evaluering utgjør en del av det totale oppgaveomfanget. Kurset har et undervisningsomfang på 24 timer. Pensumlitteratur Reve, Torger: ”Strategisk ledelse”. I Strand, Torodd (red): Ledelse kan læres. Artikler ved Administrativt Forskningsfonds 40 års jubileum. Bedriftsøkonomens forlag, Oslo 1992. ss. 76-85 (9 sider) Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine: Prosjektarbeid. Utviklings og endringskompetanse. Gyldendal Akademisk, Oslo 2006 (5. utgave, 4. opplag), ss 13-184. Weems, Lovett H.: Church Leadership: Vision, Team, Culture and Integrity. Abingdon Press, Nashville 1993. (144 sider). Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord (se for øvrig undervisningsform over). delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. I evalueringen av prosjektarbeidet vektlegges evnen til å integrere fagteori i prosjektets innhold og prosjektteori i gjennomføringen. Man skal også ta hensyn til i hvilken grad man har fått gruppen til å fungere. 127 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider basert på relevant observasjon som kan knyttes til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen 48 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i Kirkens helbredende tjeneste har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til den nytestamentlige bakgrunnen for menighetens helbredende tjeneste kjennskap til ulike tilnærminger til menighetens helbredende tjeneste med utgangspunkt i katolsk, evangelikal, liberal og klassisk pentekostal teologi kunnskap om nyere pentekostal og karismatisk helbredelsesteologi praktisk kjennskap til ulike modeller for bønn om helbredelse kjennskap til filosofiske og antropologiske perspektiver på den kulturelle konstruksjonen av sykdom og helse. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å reflektere teologisk over kirkens helbredende praksis evne til å reflektere teologisk og filosofisk over forholdet mellom tro og helsefag. Generell kompetanse Studiet skal gi et teologisk helhetlig perspektiv på forholdet mellom sykdom og helbredelse, tro og medisinsk forskning. Emnebeskrivelse Emnet PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste gir en praktisk innføring i den helbredende tjenesten, som er en del av den oppgave kirken har fått. Det vil bli gitt en bred beskrivelse av ulike teologiske tilnærminger til temaene helse og helbredelse, og de konsekvenser disse kan ha for en slik tjeneste. Emnet tar også opp ulike tilnærminger til sykdom og helse i helsefag, sosialantropologi og filosofi. Videre vil det bli gitt en praktisk innføring i ulike modeller for forbønn for syke. Undervisningsform Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til forbønn for syke vil også være en del av undervisningsopplegget. 128 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Andersen, Ø.: Kors eller Herlighet. Oslo: Ansgar 1985. (82 sider) Haugstad, T. S., M. Synnes og J. A. Wenaas: Helse og frelse. Om kirkens helbredende tjeneste. Oslo: Luther 1985. (60 sider) Hiebert, P.: Anthropological Reflections on Missiological issues. Grand Rapids: Baker books 1994. ss. 189 –201, 217- 253. ( 48 sider) Engeseth, A.: Kirken og de syke. Gyldendahl, 1987, ss. 81 –101. (20 sider) Lie, G.: Helbredelse ved tro: Fra Möttligen til Tulsa. Et historisk overblikk. Refleks 1/2 2002, ss. 319. (16 sider) McIntyre, J.: Healing in Redemption. Refleks 1/2 2002, ss. 20 –35 (15 sider) Svabø, A. (et al.): Sosiologi og sosialantropologi. Fagbøker for helsefaghøgskoler. Universitetsforlaget, 1993: ss. 244-278. (32 sider) Tangen, K. I.: Kirkens helbredende tjeneste. Hovedoppgave, Menighetsfakultetet 1993. ss. 8 –119 (111 s.) Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 59 – 96 (37 sider) Wulff, H. (et al.): Medicinsk Filosofi. Oxford/København: Blackwell/ Munksgaard, 1993, ss. 16118 (82 sider) Kildelitteratur MacNutt, F.: Helbredelse av hele menneske, Oslo: Ansgar. 1982: ss. 41-47, 70 -82, 92-97. (19 sider) Osborn, T. L.: Helbrede de syke. Kvinesdal: Logos. u.år. ss. 40-54. (15 sider) Wiggelsworth, S.: Alltid voksende tro. Torp: Logos: Kvinesdal. 1976. ss. 7-16, 58-64; 136- 143. (23 sider) Monsen, M.: Bønnens makt, ss. 9-75. Åleskjær. Å.: Gode nyheter til de syke. Torp: Livets ord forlag, 1986: ss. 85 - 116. (31 sider) Anbefalt lesning Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 126 – 235 (109 sider) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått skrive et refleksjonsnotat (på 1500 ord) basert på relevant observasjon som kan knyttes til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen delta i evaluering av studietilbudene. Vurdering Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. 129 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 130 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) Studieprogram Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: levere 6 refleksjonsnotat organisere praksis gjennom halvårskontrakt og halvårsrefleksjon skrive praksisoppgaver på til sammen 3300 ord delta i praksisgrupper Omfang 6-7 timer pr uke over 40 uker. Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… kunnskap om praksisstedets organisering kunnskap om strategisk planlegging kunnskap om praksisstedets sosiale struktur kunnskap om praktisk gjennomførbar ledelse på praksissted. bakgrunnskunnskap angående historie, kontekst med mer i tilknytning til praksissted som er viktig for å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… evne til å gjennomføre sentrale ferdigheter i tilknytning til lærested evne til selvledelse evne til å organisere arbeid på praksissted evne til å kommunisere med medarbeidere på praksissted. Generell kompetanse Studiet skal gi … erfaring med gjennomføring av ledelses- og arbeidsoppgaver i tilknytning til praksissted innsikt i sosial samhandling på praksissted. øvelse i praktisk-etisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til andre mennesker på praksissted. følsomhet overfor behov på praksissted og evne til å prioritere mellom dem. Emnebeskrivelse I emnet PRA-101 Praksis I (samt PRA-102 og PRA-103) har HLT organisert praksis i tilknytning til bachelor i teologi og ledelse i enkeltemner. Normalt sett består en bachelor i teologi og ledelse av 30 poeng praksis. Emnet er beskrevet i nøytrale former for å synliggjøre at praksis kan organiseres på ulike praksissteder. Praksis skal fungere komplimentert i forhold til andre emner på skolen. Det er derfor en forutsetning at man samtidig med praksis tar andre emner ved HLT. Gjennom praksis får man dermed anledning til å reflektere over hvordan læringen i andre kurs og emner kan relateres til arbeidslivet. 131 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få ledelseserfaring på forskjellige nivå. Eksempler på praksisplasser kan være: menigheter frivillige organisasjoner som Røde kors. prosjektbaserte tiltak med begrenset tidshorisont, for eksempel ulike former for fellestiltak i kirke eller samfunn. Ulike former for misjonsvirksomhet private bedrifter andre organisasjoner hvor studenten kan få relevant praksis. HLT godkjenner praksisplass. Praksisplass skal ha et tilstrekkelig omfang for å kunne oppfylle læringsutbyttet ovenfor. Undervisningsform Alle studenter knyttes til en praksisgruppe på skolen med 2-4 samlinger i semesteret. I praksisgruppen gjennomgås utfordringer i tilknytning til praksis. Det stimuleres til at studentene veileder hverandre. En oppnevnt studieveileder fra skolen leder samlingene. Praksis organiseres gjennom en serie kontrakter og refleksjoner. Disse dokumentene skal sikre en god kvalitet på praksis. En oversikt over hele studiet samles i en kursportefølje. I denne kursporteføljen reguleres praksis og forholdet til praksissted i følgende kontrakter: Praksiskontrakten regulerer forholdet mellom student og praksissted. Halvårskontrakten regulerer studentens læringsmål på praksissted gjennom kommende halvår. En slik halvårskontrakt skal også inneholde såkalte praksisoppgaver Praksisoppgave er individuelle avtaler som gjøres mellom student og mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i halvårskontraktene. Halvårskontrakten planlegges individuelt av og for student, sammen med studieveileder/ mentor. I halvårskontrakten nedfelles i spesifikke lærekontrakter hvor det tydeliggjøres læringsmål i tilknytning til: Personlig utvikling (emner i tilknytning til selvledelse) Praktisk læring (emner i tilknytning til innlæring av ferdigheter) Teoretisk læring (læring i tilknytning til ledelse, pastoral ledelse, historie, teologi m.m. Herunder ligger også ulike former for feltstudier) I halvårskontrakten skal det også avtales hvilke praksisoppgaver som skal gjøres. Her skal det klargjøres hvilke læringsmål studenten setter seg, hvordan man skal nå målet (praksis, studiebesøk, litteratur, intervjuer m.m.) samt hvordan oppgaven skal vurderes (muntlig samtale med mentoren, en skriftlig rapport, preken, bibelstudium, artikkel, bokrapport m.m.). Praksisoppgaven kan gjerne gjøres som feltstudier. Feltstudiene skal være relevante for studenten, men også for menigheten. Her er noen eksempler på hvilke undersøkelser som kan være aktuelle: Intervju med medlemmer/ansatte på praksissted, eller i praksisstedets nærkontekst. Spørreskjemaundersøkelser hvor medlemmer/ansatte på praksissted, eller i praksisstedets nærkontekst er målgruppe. Observasjonsøvelser i tilknytning til praksissted Studiebesøk Gjennomføring av utviklingsprosjekt på praksissted Filminnspilling med dokumentasjon av aktivitet. Gjennomgang av arkivmateriale og protokoller gjerne som en del av et historisk studie Materialet fra feltstudiet analyseres individuelt, eller sammen med andre studenter og med mentor. Her er noen måter å framlegge og fordype feltstudiene på: 132 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Diskusjon i praksisgruppe Rollespill Skapende aktivitet (male, skrive dikt, sanger m.m.) Utstilling Analysere med dataprogram (flere gode program finnes) Skriftlige rapporter Forelesning, bibelstudier, muntlige rapporter til ledelsen på praksissted Tidsskriftsartikkel, rapport i menighetsbladet og lignende. Det er viktig at arbeidet og analysen på skolen på en eller annen måte føres tilbake til det praksissted, og de personer som berøres av undersøkelsen. Praksisoppgavens omfang avgjøres av studieveileder. Følgende kriterier skal legges til grunn: Det skal totalt sett dokumenteres 200-250 sider pensum i tilknytning til praksisoppgave. Det skal produseres minst 3300 ord i form av rapporter og oppgaver i tilknytning til praksisoppgavene i løpet av emnet. I tillegg skal studenten skrive minst 6 såkalte refleksjonsnotat i tilknytning til mentorsamtalene. Refleksjonsnotatene fungere som en verdifull metode for selvrefleksjon i forhold til mentorsamtalen. Studenten reflekterer selv over et selvvalgt emne i tilknytning til praksis som mentor under mentorsamtalen kan gi tilbakemelding på. Hvert semester avsluttes med å skrive en halvårsrefleksjon hvor man evaluerer og reflekterer over de målene man satte seg i halvårskontrakten. Pensumlitteratur Et utvalg fra: Carlsson, Lars-Göran, "Mentorskap - en möjlighet och nödvändighet i det kristna arbetet" i Thomas Nygren (m fl), Med smak av nåd. Libris, Örebro 2000. ss45-60 (15 sider) Halvorsen, Knut: Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskaplig metode. Cappelen Akademisk, 5. utgave, Oslo 2008. (316 s) Spjuth, Roland, ”Mot en församlingsbaserad teologi”, Ung Teologi 4 (1999), ss. 25-29. Spjuth, Roland, ”Teologi som reflekterande praktik”, Tro&Liv 56:4 (1997), ss. 19-29. Stanley, Paul & J Robert Clinton: Connecting: The Mentoring Relationships You need to Succeed in Life. NavPress, Colorado Spring 1992. (219 sider) Säljö, Roger, Læring i praksis : et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademisk, Oslo 2001 (276 sider). Oversatt av Sigrid Moen fra Lärande i praktiken: Ett sociokulturellt perspektiv. Prisma, Stockholm 2000. Disse bøkene fungerer som ressursbøker i både PRA-101, PRA-102 og PRA-103. Alternativ litteratur: Stevens, Paul R & Phil Collins: The Equipping Pastor: A Systems Approach to Congregational Leadership. Alban inst., New York, 1993. Litteratur i tilknytning til praksisoppgave I tillegg skal det legges opp 200-230 sider i tilknytning til praksisoppgave. Dette skal godkjennes av studentens oppnevnte studieveileder. 133 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evaluering Studiekrav Følgende kriterier for praksis skal oppfylles: o o o o o o o Det skal gis veiledning på praksissted. En fast mentor på praksissted skal oppnevnes. Mentorenen på praksissted får sin grunnleggende mentorsutdannelse fra HLT. Mentoren skal minst ha en 3-årig relevant høyskoleutdannelse eller relevant erfaring fra menighetsarbeid/arbeid i frivillige organisasjoner. Praksis skal også følges opp på lærested. Hver student skal ha en studieveileder fra skolen. Praksisen bør utgjøre 6-7 timer pr uke fordelt over 40 uker. Praksis over kortere tid forutsetter flere timer praksis pr uke. Praksisen bør planlegges av student, studieveileder og mentor i fellesskap. Det skal settes klare læringsmål med praksis. Det skal utarbeides en plan for hvordan disse læringsmålene skal innfris. Dette konkretiseres i en halvårskontrakt. Student, studieveileder og mentor møtes en gang i halvåret for å avtale målsetning og progresjon for neste halvår, samtidig som forrige halvår evalueres. I tilknytning til dette skriver studenten en halvårsrefleksjon. På grunn av arbeidsbyrden ved praksis reduseres pensummengden i denne delen av studiet med 50 %. Halvparten av dette knyttes til litteratur som handler om mentoring, menighetsbasert teologi, pedagogisk teori og pedagogiske arbeidsverktøy (feltstudier, portefølje, IT osv). De resterende 50 % skal legges opp i tilknytning til praksisoppgave og skal godkjennes av studieveileder. Vurdering For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 134 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: levere 6 refleksjonsnotat organisere praksis gjennom halvårskontrakt og halvårsrefleksjon skrive praksisoppgave med til sammen 3300 ord delta i praksisgrupper Omfang 6-7 timer pr uke over 40 uker. Emnet PRA-102 Praksis II er bygget opp på samme måte som PRA-101 Praksis I. Se PRA-101 Praksis I for emnebeskrivelsen, undervisningsform, pensumslitteratur og evalueringsform 135 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang levere 6 refleksjonsnotat organisere praksis gjennom halvårskontrakt og halvårsrefleksjon skrive praksisoppgave med til sammen 3300 ord delta i praksisgrupper 6-7 timer pr uke over 40 uker. Emnet PRA-103 Praksis III er bygget opp på samme måte som PRA-101 Praksis I. Se PRA-101 Praksis I for emnebeskrivelsen, undervisningsform, pensumslitteratur og evalueringsform 136 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) Kurs RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn (5 stp/ECTS) RLE 101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: I kurset Religionskunnskap og livssyn: Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som gis gradert karakter I kurset Religionspedagogikk: Omfang skrive to hjemmeeksamener (oppgaver) som hver er på 1250 ord 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk gir en innføring i religionskunnskap, livssyn og pedagogikk knyttet til religion. Dette er elementer i en grunnleggende kvalifisering for å undervise i RLE-fag i skolen. Gjennom dette emnet settes også studenten i stand til bedre å forstå mennesker med fremmedreligiøs bakgrunn eller med sekulære livssyn som man måtte møte i sammenheng med arbeid/aktivitet i kristne menigheter og i skoleverket. Religionspedagogikken styrker det faglig grunnlag for undervisningsvirksomhet også i kirke og menighet. RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn danner grunnlag for RLE 103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ECTS), som utgjør et annet grunnleggende emne i kompetansen for å undervise i RLE-fag. Ellers er emnet RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk et generelt redskapsfag i forhold til teologiske emner som angår relasjonene til kirkens omverden, andre religioner og kultur generelt, og i forhold til praktisk-teologiske emner. Spesifiserte beskrivelser for emnets enkeltkurs følger nedenfor. 137 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) Kurs RLE 101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som gis gradert karakter 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kurset RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til religionsvitenskapelig forståelse og perspektiv på religion og drøfte forholdet mellom religions- og livssynsbegrepet God kunnskap om verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme Kjennskap til deres historiske utvikling, hellige skrifter, lære, fromhetsliv og retninger Kjennskap til nyreligiøsitetens mangfold og bakgrunn og livssynshumanismen Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å formidle religiøse oppfatninger og livssynsmessige resonnement som man ikke selv deler med saklighet og respekt. Evne til å redegjøre for likheter og forskjeller mellom forskjellige religioner og livssyn og i forhold til eget ståsted. Generell kompetanse Studiet skal gi … Forståelse og respekt for andre menneskers tro, livssyn og liv. Innsikt i betydningen av å ta andre menneskers tro og livssyn på alvor ved å investere nok innsats i studiet av deres religion og livssyn. Trygghet i møtet med mennesker med annen religion og annet livssyn. Emne- og kursbeskrivelse Kurset skal gi kjennskap til verdens største religioner, nyreligiøsitet og det humanistiske livssyn for at studenten skal få en bedre forståelse av vårt pluralistiske samfunn. Studenten skal kunne reflektere over forskjellene i praksis og teori i de forskjellige religioner, og kunne begrunne ulike religioners etikk. Kurset utgjør ett element i den nødvendige kompetanse til å undervise innefor RLE i en flerkulturell og flerreligiøs skolesammenheng og kursets innhold forholder seg til rammeplanene for RLE-faget fra 2005. 138 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Kurset gir en introduksjon til de fire verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Det gis en innføring i religionenes historie, og det legges særlig vekt på religionenes utforming av teologi og religiøst handlingsliv i dagens samfunn. Ulike retninger innenfor de respektive religionene blir også presentert. De siste hundre år har mange nye religiøse bevegelser vokst fram. Disse såkalte nyreligiøse bevegelsene kombinerer gjerne aspekter fra eldre religioner med moderne anliggender. Et utvalg av de mest framtredende nyreligiøse bevegelser i dagens norske samfunn gjennomgås. Det legges særlig vekt på deres ideologiske konstruksjon. Det gis også en innføring i livssynshumanismen. Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen vil i hovedsak bestå av hovedsakelig av forelesninger. Men det vil inngå noe gruppearbeid og studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 24 undervisningstimer pluss gruppearbeid. Pensumlitteratur Neegard, Gunnar (red.) (2006): Logos og Dharma. Religioner, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 9-322. Læreplan for RLE-faget. Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=133972 (20 sider) Engelskspråklig alternativ Herrick, Jim, Humanism: An Introduction. Prometheus Books, New York, 2005, 100pp. Ridgeon, Lloyd, Major World Religions, RoutledgeCurzon, London, 2003. Rhodes, Ron, New Age Movement. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 1995, 96 pages. , Michael (eds), New Religious Movements: A Documentary Reader. NYU Press, 2005. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som graderes A-F Delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av skoleeksamenen. 139 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Emne RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) Kurs RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang skrive to hjemmeeksamener (oppgaver) som hver er på 1250 ord 24 Undervisningstimer Læringsutbytte Kurset RLE 101-02 Religionspedagogikk har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kunnskap om sentrale tema innen religionspedagogikk, fagdidaktikk og fagmetodikk Kunnskap om hva som kjennetegner god formidling av religion- og livssynskunnskap Kunnskap om sentrale elevforutsetninger God kunnskap om historikk og bakgrunnen for religion- og livssynsundervisning i Norge Kunnskap om religion- og livssynfagets egenart Kunnskap om ulike arbeidsmåter i religions- og livssynsundervisningen Kunnskap om hovedtrekkene ved problembasert læring Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å reflektere over de sentrale didaktiske spørsmål knyttet til religion og livssyn Evne til å forberede og planlegge undervisning i religion og livssynfaget Generell kompetanse Studiet skal gi … Forståelse og respekt for andre menneskers tro, forutsetninger og liv. Kunnskap om det å stå i en formidlingssituasjon Kursbeskrivelse Kurset skal gi kjennskap til viktige spørsmål innen religionspedagogikk, didaktikk og fagmetodikk Kurset skal gi en generell innføring med vekt på praktisk undervisning, både på ulike trinn i skoleverket, og med tanke på ulike aldersgrupper i kirkelig sammenheng. Emnet retter særlig søkelys på hva som kjennetegner en religion- og livssynslærer og hvilke forutsetninger elever har med seg i skolen. Undervisingen tar opp de mest sentrale religion- og livssynspedagogiske utfordringene som finnes i dagens skole. Et særlig fokus rettes mot fagets utvikling i de senere år, fra KRL-faget til RLE-faget. Emnet omfatter også en innføring i undervisningsmetoden Problembasert læring (PBL) 140 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen vil i hovedsak være forelesninger / seminarer. Emnet består av til sammen 24 undervisningstimer. Pensumlitteratur Sødal, H. K., red.: Religions- og livssynsdidaktikk. 3. utgave (eller nyere). Høyskoleforlaget, Kristiansand 2006 (250 sider) Pettersen, Roar C.: Problembasert læring – for studenten. En grunnbok i PBL. Universitetsforlaget, Oslo 2001 (157 sider) I tillegg skal studenten gjøre seg godt kjent med læreplanen i RLE-faget Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive to oppgaver på 1250 ord hver. Den ene oppgaven skal drøfte religionspedagogiske spørsmål, mens den andre oppgaven skal være fagdidaktisk orientert. Hver oppgave teller 50% ved utrekningen av karakteren for kurset. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå kurset må studenten ha bestått begge eksamensoppgavene. Det gis karakter på hver av oppgavene A-F der A er beste og E er laveste ståkarakter. 141 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Kurs RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) Evalueringsform Omfang i kurset Kultur og samfunnsanalyse skrives en prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord i kurset Etikk skrives en prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Dette emnet gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet hun eller han lever i. Emnet vil også presentere ulike forme for kristent samfunnsengasjement og hjelpe studenten til å se seg selv i en større sammen og til å reflekter over hvordan hun eller han kan leve etisk og tjene det postmoderne samfunnet vi lever i. Emnet vil presentere hvordan kristen etikk har sine røtter i den bibelske om Guds rike og i et kristent felleskap som er kalt til å modellere denne visjonen. Emnet søker å avklare sentrale dyder og normer innenfor kristen etikk og i andre etiske tradisjoner. Emnet vil også behandle Den Hellige Ånds rolle i kristen etikk. Se de individuelle kursbeskrivelsene for RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) og RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) for en beskrivelse av læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering . 142 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform Omfang RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) i kurset Kultur og samfunnsanalyse skrives en prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til deskriptiv etikk og empirisk teologi Kjennskap til grunnleggende sosiologiske perspektiver (paradigmer)på den sosiale og kulturelle virkeligheten Kjennskap til grunnlegende teologiske perspektiver på den sosiale og kulturelle virkeligheten Kunnskap om kritiske anvendelser av Robert Bellah’s modell for phronetisk sosiologi Kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder Ferdigheter Studiet skal gi Evne til å reflektere over sosiale og kulturelle fenomener ved hjelp samfunnsvitenskapelige perspektiver Evne til å forstå etisk tenking i et sosialt og kulturelt perspektiv Even til å skrive en prosjekt – beskrivelse for en samfunnsvitenskapelig semester oppgave Generell kompetanse Studiet skal gi … En kritisk tilnærming kausale og moralske sammenhenger i kultur og samfunn. Forbedret evne til moralsk dømmekraft Kursbeskrivelse Dette kurset gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet hun eller han lever i. Kurset gir også en elementær innføring i samfunnsvitenskapelige metoder. Studenten vil få presentert ulike former for deskriptiv etikk, men studiet vil og presentere en type sosiologi som søker å være en moralsk praktiserende og moralsk utfordrende disiplin. Kurset vil også presentere ulike forme for kristent samfunnsengasjement og hjelpe studenten til å se seg selv i en større sammen og til å reflekter over hvordan hun eller han kan påvirke samfunnet. Undervisningsformer I kurset Kultur og samfunnsanalyse struktureres undervisningen rundt forelesninger, gruppearbeid og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om samfunn, kultur, og etikk, eller skrive en prosjektoppgave til en semesteroppgave. 143 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Bauman, Z., May, Tim. (2001). Thinking sociologically (2nd ed.). Oxford: Blackwell, s. 1-92 (91 sider). Cartledge, M. J. (2003). Practical theology (Studies in pentecostal and charismatic issues). Carlisle: Paternoster, ss 69 -102 (33 sider) Bellah, R. N., Tipton, Steven M. (2006). The Robert Bellah reader. Durham: Duke University Press, ss. 1-18,107-122,v203-219 (49 sider) Fraser, D., Campolo, Tony. (1992). Sociology through the eyes of faith. Leicester: Apollos, s. 13-25, 103-121, 138- 168, 171- 307. (196 sider) Flyvbjerg, B. (2001). Making social science matter. Oxford, UK, New York: Cambridge University Press., ss. 1-8, 53-65, 88-109. (51 sider) Supplerende litteratur Bryman, A. (2008). Social research methods (3rd ed.). Oxford: Oxford University Press. Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Den kan også skrives en gruppeoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven 144 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform Omfang RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) i kurset etikk skrives en prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til ulike typer av etikk og deres tilnærming til praktisk moral Kunnskap om hvordan den bibelske visjonen for verden former kristen etikk Kjennskap til trinitariske modeller for kristen etikk Kunnskap om ulike tilnærminger til spørsmålet om en universell etikk og til etisk dialog på tvers av tradisjoner Kjennskap til ulike etiske metoder Kjennskap til utvalgte tema innenfor områdeetikken. Dette inkluderer, menneskeverd, familie og samliv, kultur, arbeid og yrke, miljø og forvalteransvar, økonomi og politikk Ferdigheter Studiet skal gi Evne til å reflektere etisk over sosiale og kulturelle fenomener Evne til å forankre etisk tenking i den bibelske visjonen for verden Evne til å belyse et etisk problem ved hjelp av ulike etiske metoder Even til å føre en god dialog om moral med mennesker fra andre tradisjoner Generell kompetanse Studiet skal gi … Lidenskap for et etisk liv Forbedret evne til moralsk dømmekraft Respekt for egen og andres etiske overbevisning Kursbeskrivelse (5 stp) Kurset vil presentere hvordan kristen etikk har sine røtter i den bibelske visjonen for verden og i visjonen om en kristent felleskap som kan modellere denne visjonen. Kurset søker av avklare sentrale dyder og normer innenfor for den kristne etikken, og vil også berøre Den Hellige Ånds rolle i kristen etikk. Kurset vil også gi innsikt i kristen etikk kan begrunnes innenfor en kontekst med etisk pluralisme og i forhold til annen etikk basert på andre livssyns, tradisjoner eller religioner. Sentrale etiske områder som menneskeverd, familie og samliv, økonomi, arbeid, miljø og politikk vil også bli berørt. Undervisningsform Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og seminar. I seminarene skal studentene delta aktivt i gruppesamtaler og diskusjoner, og kan bli bedt om å presentere utvalgt pensummateriale for klassen. Undervisningen i et omfang på 24 undervisningstimer. 145 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Castello, D. (2004). Tarrying on the Lord: Affections, Virtues and Theological Ethics in Pentecostal Perspective. Journal of Pentecostal Theology, 13(1), 31-56. (25 sider) Hauerwas, S., Willimon, William H. (1989). Resident aliens. Nashville: Abingdon Press, s. 11-110 (99 sider) Heiene, G., Thorbjørnsen, Svein Olaf. (2001). Fellesskap og ansvar ([2. utg.]. Oslo: Universitetsforl.,ss. 19-267. (247 sider) Østnor, Lars (red)(1995): Mange religioner – en etikk? Universitetsforlaget, Oslo, ss. 99-115; 215-248. (49 sider) Supplerende litteratur McClendon, J. W. (2002-). Ethics. Systematic theology (2nd ed., rev. and enl., rev. ed.). Nashville: Abingdon Press. Østnor, Lars (2005?): ”Kan vi argumentere med Skriften i et pluralistisk samfunn” I: Teologi for kirken. Festskrift til Torleiv Austad.” Verbum forlag, Oslo, ss. 239-254. Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen (må diskuteres) skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Den kan også skrives en gruppeoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord (klausul eksamen?) delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven 146 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i Teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne RLE-103 Religionsdialog stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang og livssynsdialog (10 Skrive en oppgave på 2500 ord hvor en dialog mellom kristendommen og et valgfritt livssyn (religiøst eller sekulært) skal konstrueres. Gjennomføre en firetimers skoleeksamen 48 undervisningstimer Læringsutbytte Kurset RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til kristen religionsteologisk tenkning som utgangspunkt for møte med andre religioner. Kjennskap til den religiøse dialogen i NT og i den første kristne kirke. Grundig kjennskap til islam. Kjennskap til de historiske relasjoner mellom ”De Abrahamittiske religionene” jødedom, kristendom og islam. Kjennskap til dialogforsøk mellom de tre religionene. Kjennskap til innfallsvinkler og strategier som kan fremme dialog og gjensidig respekt og forståelse. Kjennskap til buddhistisk-kristen samtale. Kjennskap til nyreligiøse strømninger i tiden. Kjennskap til de historiske motsetningene mellom religiøse og i særdeleshet kristent livssyn og de sekulære livssyn. Kjennskap til de vesentlige tema og argumenter i vår tids diskusjon mellom kristne og representanter for hhv. naturalismen og sekulær humanisme. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å møte oppriktige representanter for alle andre livssyn med saklighet og respekt. Evne til å gjøre enhver samtale eller dialog om livssynsspørsmål til en positiv erfaring for alle som deltar med den samme saklighet og respekt. Vilje til å forstå motparten så langt som mulig som grunnlag for en god dialog og diskusjon. Generell kompetanse Studiet skal gi … Forståelse og respekt for hvert menneskes oppriktige tolkning av vår felles komplekse virkelighet. Innsikt i den felles menneskelige faktor som ligger bak både de religiøse og de sekulære livssynenes tolking av virkeligheten. 147 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Innsikt i at man har noe å lære fra representanter for andre religioner og livssyn. Emne- og kursbeskrivelse Vi lever i et pluralistisk samfunn både når det gjelder etnisk tilhørighet, språk, kultur, livssyn og religion. Isolasjon er ikke framtiden. Vi må innrette oss på en større integrering og mange spennende møter mellom representanter for de ulike syn. Emnet skal være et møtested for tro og tanke, for religionsdialog og komparative studier mellom religionene, spesielt mellom religionene jødedom, islam og kristendom. Midtøstens historie trekkes særlig fram som en viktig del av en felles religiøs referanseramme. På denne måten søker man å legge en basis for et konstruktivt religionsmøte. Kristendom og jødedom har de senere årtier lettere funnet sammen enn noen av dem har i forhold til islam. I Nord-Europa har islam dessuten blitt oppfattet som mer fremmed og mer farlig. Som grunnlag for dialog med islam, er det derfor i kurset lagt inn et fordypningselement i denne religionen. Studenten skal kjenne til religionsdialogen som pågår og kunne identifisere de ulike religioners ståsted. I postmoderne samfunn er sekulære livssyn svært utbredt. I norsk (og mange andre steders) virkelighet er det de sekulære livssyn som legger premissene for store deler av livssynsdebatten i det offentlige rom. Debatt og dialog i forhold til sekulære livssyn har derfor også en tydelig plass i dette undervisningsemnet. I dette faget skal studenten skrive en oppgave hvor en dialog mellom kristendommen og et valgfritt livssyn (religiøst eller sekulært) skal konstrueres. En muntlig presentasjon av oppgaven skal deretter gjennomføres med hele klassen til stede. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 2500 ord og skal karaktersettes. Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen vil veksle mellom interaktive forelesninger, mer gruppebasert undervisning og studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer. Pensumlitteratur Berentsen, Jan-Martin. 2. oppl. 1998. Det moderne Areopagos. Røster fra den religionsteologiske debatten i vårt århundre. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, s. 1-99. Butler, Judith [et al.], 2011. The power of religion in the public sphere. New York: Columbia University Press., s 1-70, s 101-135. Engelsviken, Tormod, Rolv Olsen og Notto R Thelle (red). 2011. Nye guder for hvermann? Femti år med alternativ spiritualitet. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s 9-105, s 121-131 Larsen, Lena, ”Norsk eller muslim – eller begge deler? Konversjon og konvertitter til islam i Norge”, NTOM nr. 3/2003, s 163-176. Leirvik, Oddbjørn. 2006. Islam og kristendom. Konflikt eller dialog? Oslo: Pax Forlag., s 9-303. Tennent, Timothy C.. 2002. Christianity at the Religious Roundtable: Evangelicalism in Conversation with Hinduism, Buddhism, and Islam, Baker Academic, Grand Rapids, Mi, , s. 9-198. Yong, Amos. 2008. Hospitality and the other : Pentecost, Christian practices, and the neighbor, New York: Orbis Books., s 38-161. Supplerende litteratur Gorski, Eugene F., Theology of Religions: A Sourcebook for Interreligious Study, Paulist Press, 2008, 324 pages. 148 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Karkkainen, Veli-Matti, An Introduction to the Theology of Religions: Biblical, Historical & Contemporary Perspectives. Downers Grove, ILL: IVP Academic, 2003, 372 pages. Knitter, Paul F., Introducing Theologies of Religions. Orbis Books, 2002, 256 pages. Brøntveit, Erik og Duesund, Knut: Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utg. 2004. Haynes, Jeff, ”Religious Fundamentalism and Politics” in:, Major World Religions, ed. By Lloyd Ridgeon, London: RoutledgeCurzon, 2003, ss 324-375. Opsal, J. Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, 2005, ss 11-158; 235-326. Waines, David, An Introduction to Islam. Cambridge University Press, 2004, Selected sections: 200 pages . Hinze, Bradford E., Heirs of Abraham: The Future Of Muslim, Jewish, And Christian Relations. New York: Orbis Books 2005, 158 pages Kateregga, Badru D. and Shenk, David W., A Muslim and a Christian in Dialogue. Herald Press, 1997, 190pp. Ma’oz, Moshe, The Meeting of Civilizations: Muslim, Christian, and Jewish. Sussex Academic Press, 2009, 264 pages. Smith, Jane I., Muslims, Christians, and the Challenge of Interfaith Dialogue. Oxford: University Press, New York, 2007, 200pp. Lefebure, Leo D., The Buddha and the Christ: Explorations in Buddhist and Christian Dialogue (Faith Meets Faith). New York: Orbis Books, 1993, 239 pages Küng, Hans, Global Responsibility: In Search of a New World Ethic. Wipf & Stock Publishers, 2004, 158 pages. Ernst, Carl W., Following Muhammad: Rethinking Islam in the Contemporary World. The University of North Carolina Press, 2004, 272 pages. Menocal, Maria Rosa, The Ornament of the World: How Muslims, Jews and Christians Created a Culture of Tolerance in Medieval Spain. Bay Back Books, 2003, 352 pages Sheiman, Bruce, An Atheist Defends Religion: Why Humanity is Better Off with Religion Than Without It. Alpha, 2009, 256 pages. Smith, Huston, Why Religion Matters: The Fate of the Human Spirit in an Age of Disbelief. HarperOne, 2001, 304 pages. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave om religionsdialog på 2500 ord som blir karaktersatt A-F komme med en muntlig presentasjon av oppgaven og ellers bidra aktivt i arbeidet med mindre gruppeoppgaver som gjennomføres i forbindelse med undervisningen gjennomføre en firetimers skoleeksamen som karaktersettes A-F. delta i evalueringen av studietilbudene 149 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og skoleeksamen som teller 50% hver. 150 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-101 Nytestamentlig gresk – grammatikk (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Emne TEOL-101 Nytestamentlig gresk - grammatikk (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Delta i undervisningstimene med samtale og øvelser i grammatikk og oversettelse Delta i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset Delta på Fronter Levere ukeoppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en totimers skriftlig prøve etter første termin som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en avsluttende skriftlig skoleeksamen på 4 timer 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… God kunnskap om grunnelementene i gresk grammatikk. Kjennskap til et grunnleggende ordforråd på ca. 330 ord. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å oversette enklere nytestamentlige tekster Generell kompetanse Studiet skal gi … Erfaring i å oversette greske tekster til norsk eller engelsk. Innsikt i hvordan de greske tekstene er bygget opp og hvilke utfordringer oversettelse til norsk eller engelsk innebærer. Emnebeskrivelse TEOL-101 gir en innføring i nytestamentlig koinégresk, morfologi og syntaks. Dette brukes i oversettelse av utvalgte tekster fra Det nye testamente. Det blir forelest i gresk skriftsystem, grammatikk, morfologi og syntaks, og en vil få øvelsesoppgaver på bruk av grammatikken. Nesten fra starten av kurset blir det gitt enkle uttrykk og setninger å øve på. Etter hvert som kurset skrider fram, vil tekstarbeidet øke. I sum vil man lese, oversette og analysere Joh 1-4. Gloser i dette tekstavsnittet som forekommer mer enn 151 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 10 ganger i NT, skal læres. Det utgjør et omfang på ca. 330 ord. Det forventes at studenten deltar aktivt i timene både med oppgaver og lesing. Tekstutvalg Johannes evangelium kap. 1-4 Undervisningsform Undervisningen struktureres som forelesninger, oppgaveløsning, oversettelsesseminar og kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg. Pensumlitteratur Gresk grammatikk Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Bredere introduksjoner med øvelser, etc.: Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed. 2005. Mounce, William D., Basics of Biblical Greek. Grammar. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Mounce, William D., Basics of Biblical Greek. Woorkbook. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Studieredskaper: Mounce, William D., Biblical Greek. Survival Kit. Grand Rapids, Mi.: Zondervan (Basics of Biblical Greek Vocabulary Cards and Vocabulary Audio CD, and Zondervan “Get an A!” Study Guides: Biblical Greek (chart). Wallace, Daniel B. New Testament Greek Syntax. Zondervan “Get an A!” Study Guides (chart). Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2009. NT tekst Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere). Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara,Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave: Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000. Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament.Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind. Mounce, William D., Basics of Greek. Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2004 (1000 cards). 152 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998. Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mi.: Eerdmans, 1990. Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset ha deltatt på Fronter ha fått ”bestått” på 75% av alle ukeinnleveringer ha fått ”bestått” på en totimers skriftlig prøve etter første termin ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er ”ikke bestått”) delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 153 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Emne TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Delta i undervisningstimene med samtale og øvelser i grammatikk, setningsanalyse og oversettelse Delta i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset Delta på Fronter Levere ukeoppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en totimers skriftlig prøve som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en skriftlig skoleeksamen på 4 timer 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Fordypet kjennskap til nytestamentlig gresk grammatikk Innlæring av et grunnleggende ordforråd på ca. 1000 ord (alle ord i NT som forekommer 10 ganger eller mer). Godt kjennskap til et utvalg greske tekster fra Paulus og Lukas/Apostlenes Gjerninger Kjennskap til hovedtrekk i den greske NT-tekstens historie Godt kjennskap til grunnleggende tekstkritiske evalueringsprinsipper Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne t il å lese og oversette kursets utvalg av greske NT-tekster Evne til å oversette ukjente greske NT-tekster (og andre koine-tekster) ved hjelp av basiskunnskaper og standard språklige hjelpemidler. Evne til å håndtere tekstkritikkens problemstillinger. Generell kompetanse Studiet skal gi … Innsikt i hvordan de greske tekstene er utformet og hvilke utfordringer oversettelse til norsk eller engelsk innebærer. Kjennskap til et av antikkens hovedspråk og derved tilgang til hellenismens andre greske tekster. Emnebeskrivelse Emnets målsetting er at studenten ved hjelp av ordbok skal bli i stand til å lese og oversette greske tekster på egen hånd fra Det Nye Testamente. Studenten skal kunne analysere setninger 154 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 og ha kjennskap til gresk morfologi og syntaks. Greske gloser med en hyppighet på over 10 ganger i NT forventes det kjennskap til. TEOL-102 struktureres som et lesekurs hvor studentene oversetter under veiledning utvalgte avsnitt av den nytestamentlige greske tekst med tekstkritisk gjennomgang ut fra Nestle-Alands Novum Testamentum Graece (27. utgave). Det leses tekster fra forskjellige litterære sjangere som evangelium, historieverk, brevlitteratur og apokalypse, i det vesentlige fra Det nye testamentes to mest omfattende forfatterskap, Lukas og Paulus. Tekstutvalget tjener dessuten det hensyn at det danner grunnlag for eksegesen i TEOL 201. Tekstutvalg Det leses fra følgende tekstutvalg: 1 Kor kap. 1-4 og 11,2-15,11 Rom kap. 1-3, kap. 6 og kap. 8 Luk 1,1-4;; 4,1-30;; 9,51-10,42; kap. 15 og kap. 24 Apg kap. 1-2; 8,4-25; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap 26 Åp kap. 12-13 og 22,1-7 Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen struktureres som oversettelsesseminar og kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg. Pensumlitteratur Gresk grammatikk Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed. 2005. Mounce, William D., Basics of Biblical Greek Grammar. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Mounce, William D., The Morphology of Biblical Greek,Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1994. Wallace, Daniel B., Greek Grammar Beyoind the Basics. An Exegetical Syntax of the New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1996. Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996. NT tekst Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere). Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Aland, Kurt. Synopsis Quattuor Evangeliorum. Locis parallelis evangeliorum apocryphorum et patrum adhibitis editit. Editio tertia decima revisa. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1996. Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara,Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave: 155 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English lexicon of the New Testament and other early Christian literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000. Newman, B. M.: A concise Greek-English Dictionary of the New Testament.Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind. Mounce, William D., Basics of Greek Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2004 (1000 cards). Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998. Trenchard, Warren C.: Complete Vocabulary Guide to the Greek New Testament. Zondervan, Grand Rapids 1998. Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans, 1990. Kohlenberger Iii, J.R.; Goodrick, E.W.;.Swanson, J.A.: The Exhaustive Concordance to the Greek New Testament. Zondervan, Grand Rapids, 1995. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset ha deltatt på Fronter ha fått ”bestått” på 75% av alle ukeinnleveringer ha fått bestått på en totimers skriftlig prøve etter første termin ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er ”ikke bestått”) delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 156 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne TEOL-103 stp/ECTS) Apologetikk Kurs TEOL-103-01 stp/ECTS) og Introduksjon TEOL-103-02 Fordypning religionsfilosofi (5 stp/ECTS) Evalueringsform til i apologetikk apologetikk (10 (5 og Studenten skal i begge kurs: Omfang religionsfilosofi ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. gjennomføre 4 timers skoleeksamen 48 Undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi gir en innføring i de mest vanlige innvendinger mot den kristne tro, og de svar som kan gis ut fra et kristent ståsted. Undervisningen i emnet fordeles på kursene Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS), og Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS). Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og evaluering. 157 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Kurs TEOL-103-01 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang Introduksjon til apologetikk (5 ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen i kurset Introduksjon til apologetikk 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Introduksjon til apologetikk har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… kjennskap til klassiske problemstillinger knyttet til det ondes problem kjennskap til eksistensielle problemstillinger og kristen tro kjennskap til ulike typer gudsbevis, og debatten om disse kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til Bibelens historiske troverdighet kjennskap til debatten om forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen tro. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å reflektere selvstendig over argumenter som er vanlig å fremme for og imot en kristen gudstro evne til å foreta drøftelser av disse spørsmålene. Generell kompetanse Studiet skal gi en grunnleggende innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger. Kursbeskrivelse Kurset gir innføring i noen av de mest vanlige motforestillinger mot den kristne tro, og drøfter disse ut fra et kristent ståsted. Dette dreier seg blant annet om problemstillinger som det ondes problem, livets mening, gudsbevis, forholdet mellom vitenskap og tro, og historiske spørsmål angående Bibelens troverdighet. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis og/eller studentøvelser vil også være en del av undervisningsopplegget. Pensumlitteratur Andersen, Øyvind G.: Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal, 2008, s. 6 – 28, 32 – 35, 37 – 39, 43 – 44, 64 – 107, 148 – 168, 174 – 194, 209 – 232, 264 – 277, 288 – 295 (ca. 155 sider). 158 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Hick, John H.: Philosophy of Religion. Prentice Hall, Englewood Cliffs, New Jersey, 4th Edition, 1990 (ca. 140 sider) Skarsaune, Oskar: Den ukjente Jesus. Oslo 2005, s. 83 – 91, 110 – 194 (92 sider) Kildelitteratur Andersen, Øyvind G.: Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal, 2008 (øvrige deler av boken, se ovenfor under pensumlitteratur, ca. 145 sider). Strobel, Lee: The Case for Christ. Grand Rapids, Michigan, 1998. Strobel, Lee: The Case for a Creator. Grand Rapids, Michigan, 2004. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen delta i evaluering av studietilbudene. Vurdering Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 159 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Kurs TEOL-103-02 Fordypning religionsfilosofi (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang i apologetikk og ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen i kurset Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til den religionsfilosofiske debatt om det ondes problem kjennskap til teistisk og ateistisk eksistensialistisk filosofi kjennskap til den religionsfilosofiske drøftelse av ulike typer gudsbevis kjennskap til sentrale vitenskapsfilosofiske synspunkter kjennskap til ulike syn på forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen tro. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å reflektere selvstendig over ulike religionsfilosofiske problemstillinger evne til å foreta reflekterte drøftelser av disse spørsmålene. Generell kompetanse Studiet skal gi … en noe fordypet innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger. Kursbeskrivelse Kurset gir innføring i klassiske religionsfilosofiske problemstillinger. Tema som drøftes er blant annet det ondes problem, gudsbevis, de eksistensielle spørsmål og forholdet mellom vitenskapelig forskning og tro. Kurset er i utgangspunktet en videreføring av kurset TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS), men kan leses som et selvstendig kurs. Det vil være en fordel å ha tatt emnet INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) på forhånd, og likeså INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS). Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. 160 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Pensumlitteratur Copleston, Frederick: Contemporary Philosophy. Search Press, London, 1972, s. 26–50, 125-156, 175–176, 196–227 (88 sider) Hick, John: Evil and the God of Love. The Macmillan Press Ltd., London 1977, s. 3-26, 40-69, 90125, 154-225, 236-276 (198 sider) McGrath, A. E. Science and Religion. An Introduction. Oxford: Blackwell Publishers Ltd. 1999, pp. 28-56, 111-229 (146 sider) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen delta i evaluering av studietilbudene. Vurdering Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 161 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Emne TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en NT-tekst (2000 ord) Omfang 48 undervisningstimer Grunnlag Forutsetter KRIS-101 (10 stp/ECTS), KRIS-102 (10 stp/ECTS), TEOL 101 og TEOL 102 Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden på nytestamentlig tid. Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med nytestamentlige tekster. Grundig kjennskap til innledningsspørmålene for de skrifter som de eksegesetekstene er hentet fra. Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg sentrale tekster hos Lukas og Paulus som utgjør NT’s to mest omfattende forfatterskap. God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell målsetning i en ekspanderende kirke for jøder og hedninger. Godt kjennskap til brytningene i det første århundrets menigheter mellom lokal kulturbakgrunn og evangeliets nye budskap. Kjennskap til hvordan Lukas og Paulus formulerer budskap og teologi for en ny generasjon og i nye geografiske områder. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å håndtere tekstkritikkens problemstillinger Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk. Evne til selvstendig refleksjon over tekstlesningens konsekvenser for forståelsen av Lukas’ og Paulus’ teologi og for en bibelforankret teologi i dag. Evne til kritisk vurdering av moderne oversettelser av Det nye testamente. Generell kompetanse Studiet skal gi … Erfaring i å utlegge greske nytestamentlige tekster. Innsikt i hvordan enhver oversettelse av den greske grunnteksten representerer en fortolkning. Kompetanse til å trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som kan overføres til skapende evangelieformidling i dagens multikulturelle, multietniske og multireligiøse samfunn. 162 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS) bygger på KRIS-101 Bibel og fortolkning I og KRIS-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres på eksegese av utvalgte tekster fra NT. Emnet er delt opp i to komponenter som består av eksegese fra a) to hovedbrev av Paulus, Romerbrevet og 1 Korinterbrev, og b) Lukas’ to skrifter, Lukasevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Emnet har som målsetting å gi erfaring i arbeid med nytestamentlige tekster som ligger så nær den opprinnelige teksten som mulig hva angår tekstform og grunnspråk. All formidling og teologisk anvendelse av bibelske tekster må være forankret i slikt arbeid. På grunnlag av tekstarbeid ved hjelp av primære hjelpemidler som greskspråklige oppslagsbøker, konkordanser og kontekstuell kunnskap av historisk, samfunnsmessig og litterær art, skal studenten søke å oppnå en reflektert forståelse av teksten for så å kunne foreta en kritisk anvendelse av eksegetisk og bibelteologisk sekundærlitteratur. Dermed legges også grunnlaget for en kritisk vurdering av både kirkehistoriske og moderne lesninger av disse Lukasog Paulustekstene. Tekstene vil gi dybdeforståelse av viktige tema hos Lukas og Paulus: Den første egentlige brede historieskrivningen i urkirken Lukas’ fornyelse av evangelieformidlingen for fattige og marginaliserte En ny og bredere anvendelse av Jesu lignelser som sentrale bærere av dette budskapet Hvordan Jesus død og oppstandelse leder rett over i opprettelsen av et nytt gudsfolk av jøder og hedninger hvor evangeliet bryter skranke etter skranke Hos både Lukas og Paulus står det helt sentralt hvordan et universelt evangelium for alle mennesker kommer til syne gjennom dialog med, og på vesentlige punkter oppbrudd fra, jødedommen. Fokus på Guds forsyn, nåde og godhet Et nytt og egenartet menighetsfellesskap, lederskap og åndsgenerert tjeneste Gruppearbeid: Med utgangspunkt i en reflektert lesning av en tekst pr. deltaker, skal gruppen drøfte relasjonen mellom lesningen av de opprinnelige tekstene og formidlingen av disse for et multikulturelt, multietnisk og multireligiøst samfunn av i dag. Hver student skal så skrive en oppgave på 2000 ord over èn tekst hver. Man skal særlig gjøre rede for de hermeneutiske problemstillingene som kommer opp ved å få tilgang på en kontekstuell lesning av den nytestamentlige teksten og så formidle denne i dagens samfunn. Undervisningsform Undervisningen vil for det meste bestå av interaktive forelesninger, men vil også inneholde oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting av disse. Undervisningsomfanget er på 48 timer med tillegg av noen timer i gruppearbeid. Tekstutvalg Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24 Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26 1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11 Rom kap. 1-3 og kap 8 Pensumlitteratur Baasland, Ernst, Ordet fanger. Bibelen og vår tid. Oslo: Universitetsforlaget, 1991, s. 115-185. Green, Joel B. og Turner, Max (eds.), Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies and Systematic Theology. Grand Rapids, Mn: Eerdmans, 1999, s 23-71, 88-107, 123142, 183-204. 163 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Seland, Torrey, Paulus i Polis. Paulus sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og forkynnelse. Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2004, 288 sider. eller: Jeffers, James S., The Greco-Roman World of the New Testament Era. Exploring the Background of Early Christianity. IVP Academic, Downers Grove, Il, 1999, 292 pages. Kommentarlitteratur Byrne, Brendan: Romans. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1996 (Sacra Pagina 6). 151 sider Collins, Raymond F.: First Corinthians. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1999 (Sacra Pagina 7). 280 sider. Green, Joel B., The Gospel of Luke. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 1997 (NICNT). 158 sider. Johnson, Luke Timothy, The Acts of the Apostles (Sacra Pagina 5). Liturgical Press, Collegeville, Mn. 1996. 154 sider. NT tekst Tekstutvalget er inkludert i pensum i TEOL-102 og litteratur til gresk tekst og språklig analyse finnes der. Supplerende litteratur Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament, Its Literature and Theology. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 2001. DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004. Stambaugh, John E. og Balch, David L., The New Testament in its Social Environment. Philadelphia, Pa.: The Westminster Press, 1986 Johnson, Luke Timothy, The Gospel of Luke (Sacra Pagina 5). Collegeville, Mn.: Liturgical Press 1991. Pervo, Richard I., Acts. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2009. Peterson, David G., The Acts of the Apostles (Pillar New Testament Commentary). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2009. Witherington, Ben, The Acts of the Apostles. A Socio-Rhetorical Commentary. Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1998. Jewett, Robert, Romans. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2007. Moo, Douglas J., The Epistle to the Romans (NICNT). Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1996. Fee, Gordon D., The First Epistle to the Corinthians (NICNT). Rapids, Mich., Eerdmans, 1987. Thiselton, Anthony C., The First Epistle to the Corinthians. A Commentary on the Greek Text (NIGTC). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2000. Witherington, Ben, Conflict and Community in Corinth. A Socio-Rhetorical Commentary on 1 and 2 Corinthians. Grand Rapids, Mich.., Eerdmans, 1995. 164 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen presentere eget tekstarbeid i klassen Delta i gruppearbeid Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en NT-tekst (2000 ord) delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes på grunnlag av karakterene på 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 60% og den hermeneutiske oppgaven teller 40%. 165 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ECTS) Studieprogram Årsenhet i teologi (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Kurs TEOL -202 Nytestamentlig teologi (10 studiepoeng) Evalueringsform For å få godkjent TEOL – 202 må den enkelte student Omfang foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur delta på minst 75 % av undervisningen skrive en hjemmeeksamen på 2500 – 3500 ord. Gjennomføre muntlig eksamen delta i evaluering av studietilbudene dersom tilbudene er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet skal gi… Kunnskap Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer kjennskap til ulike modeller for tilnærme seg nytestamentlig teologi God kunnskap om sentral tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger. God kunnskap om hvordan Apostlenes gjerninger kan leses som et paradigme for kristen tro i praksis God kunnskap om sentrale tema i Paulinsk teologi God kunnskap om sentrale tema i Johanneisk teologi Kunnskap om nytestamentlig pneumatologi Kunnskap om nytestamentlig etikk Ferdigheter Evne til å reflektere over den teologiske enheten og det teologiske mangfoldet i Det Nye Testement synoptiske evangeliene og Apostlenes gjerninger. Emnebeskrivelse Emnet TEOL-202 Nytestamentlig teologi gir en god innsikt i sentrale tema i og i de nytestamentlige forfatternes teologi. Det vil bli gitt en innføring i de nytestamentlige skriftenes innhold, sjangre, forfatterskap, hensikt, mottakergruppe og teologi. Kurset vil også presentere arbeide hvordan man kan se skissere en nytestamentlig teologi og etikk i dag. Den Hellige Ånds misjonale rolle i Apostlenes gjerninger, Johannes- evangeliet og i de paulinske skriftene vil bli vektlagt. Undervisnings og arbeidsformer Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser. Pensum: Fee, Gordon (2000) Listening to the Spirit in the text Grand Rapids: Eerdmans, ss. 3-15,33 -47, 91- 120, 163- 179, (69 sider ) Fee, Gordon (1996) Paul, the Spirit, and the People of God Mass.: Peabody, ss. 53-73. 166 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Hays, Richard (1996) The Moral vision of the New Testeament. Continium ss. 1-10, 193-204, 207- 213, 291- 310, 112 -35, 169-191, 717 -731 (105 sider) Marshall, Ian H. (2004) New Testament Theology, Downer Grove: Inter- Varsity Press, ss 17- 731 (714 sider) Kildetekster. Det Nye Testamentet. I Bibelen. Den hellige skrift. Matteus evangeliet, Markus- evangeliet, Johannes- evangeliet, Apostlenes gjerninger, Paulus’ brev til Romerne, Paulus’ første brev til korinterne, Paulus’ andre brev til korinterne, Paulus’ brev til galaterne, Paulus brev til Efeserne, Paulus brev til filliperne, Paulus første brev til tessalonikerne, Paulus første brev til Timoteus, Paulus brev til Filemon. Brevet til hebreerne, Jakobs’ brev, Peters’ første brev, Johannes’ første brev, Judas’ brev, Johannes åpenbaring. (249 sider). Supplerende litteratur Carson, D. A. (2001). New Testament Commentary Survey (5th ed.). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. (2005). An introduction to the New Testament (New Testament studies, 2). Grand Rapids, Mich: Zondervan. Thomas, John C.(2000) : Reading the Bible from within Our Tradtions: A Pentecostal Hermenutic. i Green, Joel & Turner, Max (red.): Between Two Horizons. Grand Rapids, Mich.: Eerdmands. s.108 -123 (15 sider) Martin P. Ralph.(1999) : New Testament Foundation. A Guide for Christian Students. 2 Volumes. Eerdmans. En av de følgende engelske studiebibler: Henry Matthew Study Bible, KJV, 1994 World Bible Publishers. SpiritFilled Life Bible, NKJ Thomas Nelson Publishers, first ed 1980. NASB Study Bible, Zondervan 2000 el. a. utgaver. The NIV Study Bible, International Bible Society, first ed. 1973. Evaluering Studiekrav For å få godkjent studiet må den enkelte student foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur delta på minst 75 % av undervisningen skrive en hjemmeeksamen på 2500 – 3500 ord. Gjennomføre muntlig eksamen delta i evaluering av studietilbudene dersom tilbudene er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av av hjemmeekamen og muntlig prøve som begge teller 50 prosent. 167 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Emne TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: utforme et teologiske uttrykk og skrive en ledsagende forklaring på 1000 ord Skrive en bokrapport på 1500 ord Omfang 48 undervisningstimer Grunnlag Forutsetter KRL-101 (10 stp/ECTS) og KRL-102 (10 stp/ECTS) Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi… Kjennskap til de historisk omliggende faktorer som påvirket nedskrivning av Det gamle testamentet i perioden etter Jerusalems fall i 587/586 f.kr og de første århundrene deretter. Kjennskap til hovedlinjer i den teologien som formulert i dette tidsrommet Kjennskap til hvordan man formulerte teologien i møte med en ny tid og hvordan dette må sees på som sosiale responser i møte med majoritetssamfunn Kjennskap til ulike migrasjonsteorier Kjennskap til hvordan enkelte trekk ved denne perioden er sammenlignbart med vår egen tid. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens… Evne til å reflektere selvstendig teologisk Evne til å anvende teologi for å forstå den historiske situasjonen vi befinner oss i og dermed stå i en dialog med denne. Evne til å være kreativ i møte med den teologiske formulering. Evne til å se hvordan ulike uttrykksmåter på ulikt vis kan gi nye perspektiv på budskapet, samtidig som det på en bedre måte taler inn i samtiden. Generell kompetanse Studiet skal gi … En grunnleggende respekt for bibelens ord som formativt for det troende mennesket i møte med verden omkring En grunnleggende forståelse av hvordan teologien, slik disse tekstene fremstiller den, kan fungere som identitetsskapere for det enkelte menneske Respekt for andres forståelse og tenkning omkring de bibelske tekster. Emnebeskrivelse TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) bygger på KRL101 Bibel og fortolkning I og KRL-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres på bibelteologiske perspektiver i Det gamle testamentet. 168 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnet har som målsetning å sette i gang teologisk refleksjon på grunnlag av en historisk og litterær vurdering av tekstene. Studenten skal dermed få et innblikk i den dialogen de bibelske tekster kan hjelpe oss å føre med vårt eget samfunn. Mange av tekstene i Det gamle testamentet ble skrevet ned i tilknytning til eksilopplevelsen etter babylonernes invasjon i 587/586 f.kr. Dette var en tid preget av oppbrudd og nyorientering. Gjennom eksil og okkupasjon måtte man ta stilling til den babylonske kultur. Man fikk også en helt ny situasjon som minoritet i annet land. Den jødiske religion ble igjen truet i møte med et nytt spekter av andre religioner. I bunnen av dette lå en dyp nasjonal tragedie. Vi vil søke å finne de strategier man valgte i møtet med denne situasjonen i bibelske skrifter som Kongebøkene, Jeremia, Mosebøkene, Klagesangene og senere Nehemja/Esra. Det vil framgå at de valgte strategier er ulike i møte med det nye pluraliserte samfunnet i etterdønningene av det babylonske eksilet. Dagens moderne samfunn bærer også preg av en økende pluralisering. Samtidig finner kirken seg i stadig større grad som minoritet i eget samfunn. På denne måten finnes det mange likhetspunkt mellom de to samfunn. Kurset skal søke å vise hvordan de strategiene bibelens forfattere valgte i møte med den nye virkeligheten kan ha relevans for oss i dag. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er totalt sett på 48 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver. I emnet har oppgaveløsningen en sentral plass. Kursets første halvdel vil gi en introduksjon til den eksilteologiske tenkningen slik vi kan gjenfinne den i Det gamle testamentets bøker. Dette vil danne utgangspunkt for oppgaveløsningen. I stedet for en tradisjonell drøftende oppgave skal man formulere et teologisk uttrykk på grunnlag av et teologiske tema man selv finner i det gammeltestamentlige materialet fra eksilperioden. Studenten står fritt til å velge teologisk uttrykksform. Her kan man tenke skriftlige, billedlige, dramatiske eller musikalske uttrykk. Det teologiske uttrykket skal ledsages av en skriftlig tekst som forklarer og drøfter de kreative valg studenten har tatt i forhold til det teologiske utgangspunkt. Her skal det også fremgå hvordan det teologiske uttrykket møter vår samtid. Denne oppgaveløsningen finner sted i siste halvdel av kurset og vil ha karakter av veiledning, diskusjoner og presentasjoner. Pensumlitteratur Brueggemann, Walter: Cadences of home : Preaching among exiles. Westminster John Knox Press, Louisville 1997. (159 sider) Brueggemann, Walter: Old Testament Theology: An Introduction. Library of Biblical Theology. Abingdon Press (2008) (ss 5-385) Smith-Christopher, Daniel L.: A Biblical Theology of Exile. Overtures to Biblical Theology. Fortress Press, Minneapolis 2002. (224 sider) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen i kurset Det gamle testamente, eksilteologi utforme et teologiske uttrykk, samt skrive en ledsagende forklaring på minst 1000 ord som karakterfastsettes. Det teologiske uttrykkets arbeidsomfang vurderes av faglærer slik at omfanget av den ledsagende forklaringen justeres tilsvarende. Skrive en bokrapport på 1500 ord delta i evalueringen av studietilbudene 169 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må alle studiekravene være fullført. 170 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Emne TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: Omfang ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått. skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider knyttet til observasjon av kristen initiasjon og lesing av pensumlitteratur gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen 48 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kristen initiasjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til hvordan kirken i sin historie har forstått og praktisert kristen initiasjon kjennskap til ulike kirkelige tradisjoners syn på forholdet mellom tro, dåp og åndsdåp/Åndens gave i dag kunnskap om pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelses syn på åndsdåp og åndsfylde kjennskap til de viktigste tolkningene av det aktuelle nytestamentlige materialet med vekt på beskrivelsen av kristen initiasjon i Apostlenes gjerninger kjennskap til de empiriske eller erfaringsmessige sidene ved åndsmeddelsen og hvordan disse tolkes Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å se sammenhengen mellom ulike kirkesamfunns teologiske tradisjon og forståelsen av kristen initiasjon evne til å vurdere de ulike syn og perspektiver på omvendelse, tro, dåp og åndsdåp, eksegetisk og i lys av praksis Generell kompetanse Studiet skal gi økt forståelse av den pentekostale og karismatiske kristendomsforms teologiske grunnlag og praksis Emnebeskrivelse Dette emnet er en tverrfaglig dybdestudie av sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og åndsdåp i Det nye testamente og i oldkirken - med tanke på hvordan kirkelig praksis og misjon skal utformes i dag. Ulike karismatiske tradisjoner presenteres og vil bli drøftet i lys av Skriften. 171 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Undervisningsform Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til dåp og forbønn om Åndens gave vil også være en del av undervisningsopplegget. Pensumlitteratur Halldorf, P.: Et utvalg i Drikk dypt av Ånden: Den hellige Ånds nærvær og gaver i den kristnes personlige liv. Oslo: Luther, 2003, s. 101 – 150. Macchia, F. D.: “Groans too deep for words: towards a theology of tongues as initial evidence” i Asian Journal of Pentecostal Studies (20 sider). www.apts.edu/ajps/98-2/r- macchiaframes.htm McDonnel, K. og G. T. Montague: Et utvalg i Christian initiation and baptism in the Holy Spirit: evidence from the first eight centuries. 2.ed. Collegeville, Minn.: The liturgical Press, 1994 ss. 86-382 Menzies, R.:”Evidential tongues: an essay on theological method” i Asian Journal of Pentecostal Studies 1, nr 2 1998) s. 111- 123. http//www.apts.edu/ajps/98-2/R-Menzies.pdf Sannes, K. O.: Et utvalg i Dåpen og dens plass i kirkens liv. Oslo: Aschehoug, 1978, ss. 81-98. Stronstad, R.: The charismatic theology of St. Luke. Peabody, Mass.: Hendrickson Publishers, 1984. Turner, M.: The Holy Spirit and spiritual gifts in The New testament Church and today. Rev. utg. Peabody, Mass.: Hendricson, 1998, s. 3-347. Ressurslitteratur Atkinson, W.: “Pentecostal responses to Dunn’s Baptism in The Holy Spirit” I Journal of Pentecostal Theology, nr. 6 og 7 (1995), s.87-131 og 49-72. Engelsviken, T.: Et utvalg i The gift of the Spirit. Analysis and evaluation of the charismatic movement from a Lutheran theological perspective. Duduque, Iowa, 1981 (ph. Thesis), s. 1-85, 411-494, 562 -571. Oslo: Gyldendal, 1982, s.57 Larsson, E.: ”Åndsdåp og Åndens fylde i nytestatmentlig perspektiv” i Østnor, L. (red): Jeg tror på Den Hellige Ånd: vår lutherske kirke i møte med den karismatiske utfordring. Oslo: Land og Kirke/Gyldendal, 1982 s.56-77. Lederle, H.: Et utvalg i Treasures old and new: Interpretations of ”spirit baptism” in the charismatic renewal movement. Peabody: Hendrickson, 1988, s. 37-113, 124-163, 213-240. Menzies, R. P.: Empowered for Witness. The Spirit in Luke – Acts. T & T Clark International, A Continuum imprint, 2004, ss. 230 –259. This edition first published as JPTS 6, Sheffield Academic Press 1994. Wyckoff, J. W.: “The baptism in the Holy Spirit” i Horton, S.: Systematic Theology. Springfield: Logion Press, 1995, s. 423-455. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått gjøre observasjon av kristen initiasjonspraksis skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider knyttet til observasjon av kristen initiasjon og lesing av pensumlitteratur 172 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen delta i evaluering av studietilbudene Vurdering Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 173 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 UNG -101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig oppgave på 2000 ord, en bokrapport på 1500 ord og refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord. Oppgaven teller 50%, refleksjon og bokrapport teller 25%. Det gis karakter Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til teologiske perspektiver på sentrale teologiske tema som utgjør en ramme omkring barne- og ungdomsarbeidet – f.eks. ”kultur”, inkarnasjon, Guds Rike, det sakrale kontra det profane og ”Missio Dei” Kjennskap til sentrale teologiske perspektiver omkring barn og unge, herunder relevante teologiske perspektiver på del områder av barne- og ungdomslivet – f.eks. relasjoner, identitet, seksualitet m.v. Kjennskap til kilder, modeller og praktiske metoder i forhold teologisk refleksjon i det kirkelige barne- og ungdomsarbeid på så vel individplan som i grupper. Kjennskap til den nasjonale og internasjonale diskusjon omkring aktuelle teologiske problemstillinger i forhold til arbeidet med barn og unge. Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til selvstendig teologisk refleksjon på individnivå som en integrert del av arbeidet med barn og ungdom. Evne til at forstå de faktorer som har betydning for utviklingen av så vel individuelle som ”kollektive” teologiske synspunkter – personlig historie, tradisjon, den kulturelle kontekst m.m. Evne til at lede enkeltpersoner og grupper inn i kontinuerlige teologiske refleksjonsprosesser i forhold til så vel deres hverdagsliv, trosliv og evt. menighetsliv – m.a.o. styrke den enkelte students kompetanse i forhold til å engasjere barn og ungdom i selvstendig teologisk refleksjon. Evne til at inngå i konstruktive dialog med representanter for andre teologiske synspunkter, samt forholde sig konstruktiv kritisk til de siste nye modeller og trender innenfor barne- og ungdomsarbeidet. . Generell kompetanse: Studiet skal gi: En grunnleggende evne til både og lytte og forstå bakgrunnen for utviklingen av både forskjellige teologiske posisjoner, og mere generelle verdimessige antagelser Den enkelte studerende en form for ”teologisk myndighet” - forstått slik at studenten selv opplever å ha både kompetanse og ”mot” til å ta del i så vel teologisk refleksjon og mere allmenne verdidiskusjoner. Emnebeskrivelse Teologisk refleksjon - og de avledede verdier og prinsipper - utgjør basis i ungdomsarbeidet. I forbindelse med den teologiske refleksjon stiller vi oss selv de helt grunnleggende spørsmål som f.eks.: ”Hvem er Gud?”, ”Hvor møter 174 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 vi gud?, ”Hvorfor gjør vi det vi gjør? og ”Hva er ”de gode nyheter” for unge i det 21. århundre?”. Svarerne på disse spørsmål utgjør det teologiske fundament i det kirkelige ungdomsarbeid – ungdomsarbeidets DNA - mens metoder og modeller i høyere grad kan betegnes som kulturelt betinget ”redskaper” til å kommunisere svarene på disse spørsmål i så vel ord som handling inn i en bestemt kulturell kontekst. I kurset vil det således være fokus på å identifisere og søke svar på de grunnleggende teologiske spørsmål som utgjør fundamentet for Kirkens arbeide for og med unge! Undervisningsform Undervisningen struktureres som forelesninger, gruppearbeide, studentopplegg og feltstudier. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn: Starting Right. Thinking theologically about youth ministry, Zondervan. Grand Rapids (2001) (398 pp). Clark, C: (2011) Hurt 2.0: Inside the World of Today's Teenagers, Baker Academic (288pp). Nordheim, Bård (2008): Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid, Tapir Forlag, Trondheim (316 sider) Tilleggslitteratur Erwin, P: (2010)A Critical Approach to Youth Culture: Its Influence and Implications for Ministry (240 pp) Engelskspråklig variant: Ballard, John & Pritchard, John: Practical Theology in Action. SPCK, London )1996) (186 pp). Borgman, Dean: When Kumbaya Is Not Enough. A practical Theology for Youth Ministry. Hendrickson Publishers, Peabody (1997) (240 pp). Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn: Starting Right. Thinking theologically about youth ministry, Zondervan. Grand Rapids (2001) (398 pp). Ward, Pete: Youthwork and the Mission of God, SPCK, London (1997) (140 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave på 2000 ord. Som tar utgangspunkt i en teologisk refleksjonsprosess med en gruppe unge. Refleksjonsprosessen tar utgangspunkt i en for gruppen aktuell problemstilling Studenten skal skrive en bokrapport på 1500 ord Studenten skal skrive en refleksjon omkring egen erfaring med et av temaene kurset dekker. delta i evaluering av studietilbudene 175 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 176 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig oppgave på 5000 ord Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til ungdomskulturbegrepet, kulturanalyse og aktuelle strømninger i ungdomskulturene. Kjennskap til de aktuelle samfunnsmessige strømninger som utgjør rammene omkring ungdomslivet. Kjennskap til barn og unges verdier, livstolkning og avledede strategier Kjennskap til de strømninger som har vært medvirkende i å forme den aktuelle tenkning og praksis i tenårings- og ungdomsarbeidet i en nordisk kirkelig kontekst. Kjennskap til forskjellige modeller i forhold til etablering av kirkelig barne- og ungdomsarbeid. Kjennskap til modeller for innovasjon, idéutvikling og prosjektoppstart Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til å både beskrive og analysere aktuelle strømninger i ungdomskulturene, samt forholde seg til mulige implikasjoner i forhold til kirkelig barne- og ungdomsarbeid. Evne til å arbeide med hvordan ”den kristne historie” kan fremstå forståelig i forhold til barn og unges hverdagsliv. Evne til konstruktivt kritisk å forstå og forholde seg til de strømninger som har vært med å forme så vel tenkning som praksis i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet med henblikk på en dynamisk ”gjenbeskrivelse” i en forandret kulturell kontekst. Evne til prinsipielle overveielser omkring bruken av forskjellige modeller i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet – herunder å avkode de mulige konsekvenser når man anvender spesifikke modeller. Evne til prinsipielle overveielser omkring barne- og ungdomsarbeidets plassering og organisering i den lokale menighet, herunder temaer som ”intergenerasjonelle fellesskap”, brobygging til ”den etablerte menighet”, ”Youth Congregations” m.m. Evne til å lede både den konkrete etablering og den kontinuerlige utvikling av et lokalt barne- og ungdomsarbeid. Evne til å lede en idéutviklingsprosess Generell kompetanse: Studiet skal gi: En grunnleggende forståelse av samspillet mellom enkeltindividers livsstrategier og den aktuelle samfunnsmessige ramme Evnen til å navigere sensitivt i mellom forskjellige kulturer, samt fasiliteter dialog mellom representanter for forskjellige kulturer. Ferdigheder i forhold til å utvikle prosjekter Emnebeskrivelse Hvis vi som kirke ønsker å kommunisere evangeliet inn i ungdomskulturene på en måte som skaper mening, tro og 177 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 etterfølgelse av Jesus, er det avgjørende viktig, at vi forsøker å bygge bro mellom ”kirkeligheten og virkeligheten”. Med ”virkeligheten” forstår vi her den enkelte unges historie og spesifikke behov, de verdier, uttrykksformer og behov som kommer til utrykk i de lokale ungdomskulturer, samt de samfunnsmessige strømninger som utgjør rammene omkring ungdomslivet. Med ”kirkeligheten” forstår vi her den teologiske tenkning og de historiske strømninger som har vært med på å forme vår aktuelle tenkning og praksis i ungdomsarbeidet. I spenningen mellom disse to arenaer utvikles kirkens barne- og ungdomsarbeid i all sin mangfoldighet Kurset tar sikte på å gi studenten forståelse for og kompetanse i forhold til å kunne agere i dette spenningsfeltet – herunder spesifikt å være med å etablere former for kirkelig barne- og ungdomsarbeid som er både autentisk og relevant i forhold til både dem som har vokst opp med aktivt kirkeengasjement og dem som ikke har gjort det. Undervisningsform Forelesninger, studiegrupper, gruppearbeid, studentopplegg, feltstudier og samtale. Undervisningen består av til sammen 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Brundstad, Paul Otto: Ungdom og livstolkning. En studie av unge menneskers tro og fremtidsforventninger. Tapir, Oslo 1998 (292 sider). Dean, K: (2004): Practicing Passion: Youth and the Quest for a Passionate Church, Grand Rapids, Eerdmanns Holmkvist, Morten (red.) (2007): Jeg tror jeg er lykkelig – ung tro og hverdag, Kloster Forlag, Oslo Root, A (2007): Revisiting relational youth ministry: From a Strategy of Influence to a Theology of Incarnation, IVP Books, Downers Grove (252 sider) Senter, Mark (ed.) (2001): Four views in Youth Ministry and the Church. Youth Specialties, Grand Rapids 2001 (163 sider) Ulstein, Jan O (red) (2005): Ungdom i Rørsle – bind 2, Tapir Forlag,, Trondheim (utvalgte artikler) Engelskspråklig variant: Jones, Tony: Postmodern Youth Ministry. Youth Specialties, Grand Rapids (2001). (238 pp) Robbins, Duffy: This way to youth ministry – an introduction to the adventure, Zondervan (2004), Grand Raids (382 pp). Senter, Mark (ed.): Four views in Youth Ministry and the Church. Youth Specialties, Grand Rapids (2001) (163 pp.). Ward, Pete: Growing up evangelical. Youthwork and the making of a subculture. SPCK, London (1996) (242 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en oppgav på 5000 ord med utgangspunkt i så vel litteratur og feltstudier beskriver og analyserer studenten den aktuelle tenkning og praksis i det ungdomsarbeidet den studerende er engasjert i eller har kjennskap til, og legger fram begrunnede forslag til endringer som gjør at dette arbeidet fremstår så vel relevant som autentisk i forhold til aktuelle strømninger i ungdomskulturene. delta i evalueringen av studietilbudene 178 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 179 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig oppgave på 2000 ord, en bokrapport på 1500 ord og refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord. Oppgaven teller 50 %, refleksjon og bokrapport teller 25 %. Det gis karakter Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til så vel kirkelige som sekulære ressurser for å forstå ledelse, herunder spesielt ”ledelse av frivillige”. Kjennskap til Bibelske modeller for ledelse Kjennskap til den aktuelle debatt omkring ledelse i barne- og ungdomsarbeidet Kjennskap til prinsipper for både mentoring og coaching Kjennskap til prinsipper for ledelse av så vel enkeltpersoner som grupper, herunder gruppedynamikk og forskjellige personlighetstyper Kjennskap til prosjektledelse. Kjennskap til prinsipper for selvledelse. Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til å beskrive hans/hennes egen ledelsesstil, samt evt. forstå bakgrunnen for at de nettopp er den ledelsesstil som studenten selv er eksponent for . Evne til å fungere som leder i både avgrensede prosjekter og mere institusjonaliserte organisatoriske sammenhenger. Evne til å forholde seg konstruktivt kritisk til forskjellige mulige ledelsesmodeller i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet – herunder spesielt å kunne se fordeler og ulemper ved å benytte seg av spesifikke modeller i forhold til f.eks. temaer som maktforhold, inndragelse og eierskap til prosjekter, aktivitetens bæredyktighet på lengre sikt m.m. Evne til å fungere som veileder for så vel enkeltpersoner som grupper – herunder å kunne anvende helt grunnleggende prinsipper i forhold til f.eks. coaching. Evne til å forstå og arbeide med å utvikle enkeltpersoners ledelsesstil. Evne til selvledelse, herunder spesielt fokus på det å leve et liv som leder som avspeiler ens grunnleggende verdier, med særlig fokus på god balanse mellom arbeid, familie og fritid, et liv med fokus på livslang læring m.m. Generell kompetanse: Studiet skal gi: En generell forståelse for utfordringer omkring det å lede mennesker i en stadig mere individualisert kultur. En generell forståelse av hvilke motiver som driver ledere – herunder motet til å tørre å sette ord på de mer ”dunkle” sider av ledelse – makt, ønsket om selvhevdelse, penger m.m. Generelle ferdigheter i forhold til å inngå som leder i sammenhenger som ikke spesifikt er knyttet til det kirkelige barn- og ungdomsarbeid. 180 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Mens lederskap tidligere ofte var knyttet til en posisjon, er lederskap i dag i langt høyere grad knyttet til personlige egenskaper og funksjon. Unge ”følger” i stadig høyere grad hva de opplever som autentiske ledere som har egenskaper og kompetanse, som gjør dem i stand til å navigere i en tid hvor alt forandres. Derfor blir utfordringen til ungdomsledere at de i stadig høyere grad unnlater å kopiere forskjellige importerte ledelseskonsepter, og i høyere grad forsøker å ta vår egen aktuelle kontekst alvorlig – m.a.o. utvikle en lederstil hvor vi lar oss utfordre av bibelske prinsipper, samtidig som vi er en del av vår egen historie og tørr leve ”outside the box” ved at vi i høyere grad stiller de riktige spørsmålene enn å ha de riktige svar! Undervisningsform Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Hybels, Bill: The Volunteer Revolution, Zondervan: Unleashing the Power of Everybody, Grand Rapids 2004 (140 sider) Fields, Doug: Your first two years in youth ministry, YouthSpecialties, Grand Rapids 2002.(290 sider) Kageler, L (2005): The Youth Ministry Survival Guide – How to thrive and last for the long haul, Zondervan, Grand Rapids. McIntosch,G & Rima,D (2007):The Dark Side of leadership: How to Become an Effective Leader by Confronting Potential Failures, Baker Books, Grand Rapids (253 sider) Houston, Heflin: Youth Pastor: The Theology and Practice of Youth Ministry, Abingdon Press (2009) (157 sider) Evt. Supplerende litteratur: Rima,D (2000) Leading From the Inside Out: The Art of Self Leadership, Baker Books, Grand Rapids (257 sider) Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave på 3000 ord med utgangspunkt i den leste litteratur skal studenten beskrive ledelsestenkning, struktur og konkrete praksis i det ungdomsarbeidet/menighet hvor studenten har sin praksis, samt komme med begrunnede forslag til endringer delta i evalueringen av studietilbudene Skrive en bokrapport fra pensumlitteraturen på ca 1500 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 181 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig fremstilling på 3000 ord, en muntlig presentasjon, en bokrapport på 1500 ord Oppgaven teller 50%, bokrapport teller 25% og muntlig presentasjon teller 25% Det gis karakter Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til en rekke allmenne utviklingspsykologiske perspektiver på barne- og ungdomslivet, herunder utviklings- og overgangsfaser, identitetsutvikling, den kognitive og emosjonelle utvikling, betydningen av relasjoner, sosialisering samt seksualitet. Kjennskap til de spesifikke faktorer som har betydning for barn og unges trosutvikling, herunder barn og unges meget forskjellige tilgang til og bakgrunn for at tilegne seg tro. Kjennskap til modeller og metoder i forhold til individuell åndelig veiledning Kjennskap til forskjellige gudstjenesteformer Kjennskap til forskjellige såkalte forkynnelsesformer. Kjennskap til forskjellige former for spiritualitet. Kjennskap til forskjellige religionspedagogiske/didaktiske tilganger som kan anvendes i forhold til ”trosformidling” og undervisning av barn og unge. Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til med bakgrunn i religions- og utviklingspsykologiske perspektiver å evaluere den nåværende tenkning og praksis i det kirkelige barne- og ungdomsarbeid - en tenkning og praksis som ofte har sin bakgrunn i en meget annerledes historisk og kulturell kontekst. Evne til at reflektere over de utfordringer som kirken står over for m.h.t. gudstjenestefeiring – herunder forkynnelse, undervisning og sjelesorg i forhold til barn og unge i det 21. århundre. Evne til å udvikle en tenkning og praksis omkring forkynnelse, undervisning, spiritualitet og sjelesorg som tar hensyn til den konkrete kontekst barn og unge er en del av. Evne til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge, herunder konkret åndelig veiledning. Generell kompetanse: Studiet skal gi: En generell forståelse for den religiøse dimensjonens betydning for enkeltindivider og grupper i en postmoderne kultur En generell innføring i de utfordringer som den kristne livstolkning står over for i møtet med en stadig mere pluralistisk kultur En generell forståelse for behovet for og betydningen av eksistensiell avklaring og religiøs dannelse. En generell kompetanse til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge uavhengig av deres religiøse ståsted Emnebeskrivelse Kirkens utfordring har til alle tider vært - i ord og handling - å forkynne og undervise Evangeliet på en slik måte at 182 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 det skaper mening, tro og et ønske om å leve i etterfølgelse av Kristus. En slik forkynnelse finner sted i spenningsfeltet mellom en generell forståelse av de behov, verdier, verdensbilde og livsverdier som kjennetegner den lokale kontekst vi som kirke er en del av og de helt spesifikke verdier, behov og “livshistorier” som det enkelte individ bærer på i “livets ryggsekk”. Kurset vil ha fokus på den utfordring det er å hjelpe barn og unge med å utvikle både tro og spiritualitet som er ”bærbar” – slik at den også gir mening utenfor de spesifikke religiøse arenaer. Undervisningsform Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Pensumlitteratur Austnaberg, h & Mæland,B (red.) (2009): Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, Tapir Forlag 2009, Trondheim (282 sider) Fields,D & Robbins, Duffy (2007):Speaking to Teenagers: How to Think About, Create, and Deliver Effective Messages, Zondervan Youth Specialties Birkedal, Erling (2001): Noen ganger tror jeg på Gud, men…? En undersøkelse av gudstro og erfaring med religiøs praksis i en tidlig ungdomsalder. Tapir Forlag, Trondheim, (290 sider) Yaconelli,M (2006): Contemplative Youth Ministry: Practicing the Presence of Jesus, Zondervan, Grand Rapids (251 sider) Tilleggslitteratur Willer, T & Østergaard (2004): Jeg tror på det hele – Gud, skæbnen og de syv bud, Unitas Forlag, Frederikberg Engelskspråklig variant: Fowler, James: Faithful Change. The personal and public Challenges of Postmodern Life. Abingdon Press, Nashville (1996) (338 pp). Rambo, Lewis R. Understanding Religious Conversion, Yale University Press,New Haven & London (1993) (272 pp). Robbins, Duffy: Ministry of Nurture, Zondervan (1990), Grand Rapids (183 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave på 3000 ord på grunnlag av en teologisk refleksjon og en forståelse av den aktuelle samfunnsmessige kontekst, herunder f.eks. fellesskapsformer og kommunikasjonsformer i ungdomskulturene, en oppgave hvor studenten redegjør for og evaluerer kirkens aktuelle tenkning og praksis omkring gudstjenestefeiring og/eller undervisning i forhold til unge, samt kommer med begrunnede forslag til endringer som gjør at disse kirkelige fremtredelsesformer er relevante i forhold til aktuelle strømninger i ungdomskulturene. Oppgaven har også en muntlig presentasjon av prosjektet som det er jobbet med. Skal skrive en bokrapport fra en av pensumbøkene Skrive et refleksjonsnotat knyttet til egen erfaring og praksis delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige 183 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 oppgaven. UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Emne UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS) Evalueringsform En skriftlig oppgave på 5000 ord Omfang 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til misjonsteologiske hovedtanker og sentrale misjonshistoriske ”cases” som gir mening i forhold til det å arbeide med barn og unge. Kjennskap til den aktuelle missionsteologiske debatt, herunder temaer som ”Missional Church”, Emergent Church”, ”Relational & Incarnational Youthministry” m.m. Kjennskap til den aktuelle tenkning og debatt i forhold til unge og diakonalt arbeid Kjennskap til metoder og modeller for diakonalt arbeid med marginaliserte unge, herunder også suicidale unge, unge med spiseforstyrrelser og ”ungdomsrelaterte” psykiske problemer. Kjennskap til modeller for ”misjonerende lederskap og ungdomsarbeid”. Kjennskap til de prosesser som finner sted i forbindelse med at barn og unge velger å bli en del av et religiøst fellesskap, herunder spesielt konversjonsteorier. Kjennskap til sammenhengen mellom disippelskap og misjon Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til å analysere kirkens aktuelle misjonstenkning og praksis. Evne til å forstå bakgrunnen for den aktuelle misjonstenkning og –praksis i det lokale barne- og ungdomsarbeidet. Evne til å anvende relevante modeller og metoder i forhold til at engasjere unge i ”utadvent” misjonsarbeid så vel nasjonalt som internasjonalt. Evne til å hjelpe unge som opplever kriser i sitt liv, samt ha kompetanse til å så vel utfordre som utruste unge til at hjelpe andre unge med ”det vonde i livet”. Evne til å lede og planlegge konkrete ”missionevents”. Generell kompetanse: Studiet skal gi: En generell forståelse av kirkens plassering som et ”subsystem” i en stadig mere fragmentert kontekst – og betydningen av kirkens tjeneste lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forståelse for de prosesser som ligger til grunn for unges marginalisering, samt de muligheter og begrensninger frivillige organisasjoner har i forhold til å arbeide med disse gruppene. En generell forståelse for at kirken i sin natur er et grensesprengende fellesskap kalt til å tjene dem som ikke er en del av fellesskapet. 184 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse ”Å være ungdomsarbeider er å være misjonær til kulturer i raskt oppbrudd” er en setning som man ofte hører i ungdomsledersammenhenger. Men hvordan kan vi praktisk løse denne ”misjonærutfordring” således at det ikke bare blir et meningsløst utsagn, men en integrert del av den enkelte barne- og ungdomsarbeiders forståelse og selve barne- og ungdomsarbeidets selvforståelse? Det er denne tematikk som utgjør den overordnede ramme for dette emnet. Emnet vil gjennom en introduksjon til misjonsteologien, misjonshistorien, den aktuelle debatt om den ”missionale” kirke, forskjellige ledelsesmodeller samt konkrete segmentanalyser søke å utruste studenten til å lede og drive misjon blant unge i dag. Undervisningsform Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Bell, R (2005): The Velvet Elvis: Repainting the Christian Faith, Zondervan, Grand Rapids (210 sider) Gibbs,E & Bular,R (2005): Emergent Churches: Creating Christian Communities in Postmodern Cultures, Baker Academics, Grand Rapids (352 sider) Passmore, Richard2004): Off the beaten Track – a fresch approach to youth work, Christian Education, Birmingham (192 sider) Savage,C; Collins-Mayo,S, Mayo,B & Cray,G (2006): Making Sense of Generation Y. The World View of 15-25 years old, Church House Publishing, London (209 sider) Ulstein, Jan O (red) (2004): Ungdom i Rørsle – bind 1, Tapir Forlag,, Trondheim (utvalgte artikler) Engelskspråklig alternativ Hickford, Andy. Essential Youth, Kingsway, London (1998) (223 pp). Mayo, Bob (ed). Ambogious Evangelism, SPCK, London (2004) (151 pp). Passmore, Richard. Meet Them Where They Are At, Scripture Union. London (2003) (154 pp). Riddell, Mike: Threshold of the Future. Reforming the Church in the Post-Christian West. SPCK, London (1998) (188 pp) Riddell, Mike m.fl.: The Prodigal Project. SPCK, London (2000) (164 pp) Ward, Pete: Liquid Church, SPCK, London (2002) (112 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen skrive en oppgave på 5000 ord hvor man med utgangspunkt i den leste litteratur og feltstudier utarbeider et begrunnet prosjektforslag som inneholder så vel verdigrunnlag, målsetninger som konkret strategi i forhold til etablering av et misjonsprosjekt målrettet mot ungdomskulturene. delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 185 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-101 Verdibasert stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: endringsledelse i organisasjoner (10 ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord Gjennomføre muntlig eksamen Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige prøven. Disse teller 50 prosent hver. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Omfang 40 undervisningstimer 8 timer case oppgave med påfølgende gruppeveiledning Deltidsordningen innebærer tilsvarende mer selvstudier. tjue timer skoleundervisning og Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi Kunnskap om ulike teorier om ledelse i organisasjoner med vekt på teorier om transformativt, tjenende og verdibasert lederskap i organisasjoner Kunnskap om teorier om ledelse som makt og om kjønnsdimensjonen i ledelse kjennskap til aktuelle praktiske tolkninger av Jesus som et forbilde for tjenende og transformativt lederskap kunnskap om ulike modeller for å lede endring og forstå motstand mot endring Kunnskap om ulike lederidealer i ulike kulturer kjennskap til hvordan organisasjonskultur påvirker ledelse og endringsprosesser kunnskap om hvordan man utvikler visjoner, verdier, mål og strategier i egen organisasjon Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å formulere fremtidsbilder Evne til å reflektere kritisk over ledelse og maktbruk evne til å bidra til endring i organisasjoner på en konstruktiv og etisk måte evne til å reflektere teologisk og etisk over kultur- og endringsprosesser i egen organisasjon Generell kompetanse Studiet skal bidra til utvikle en kombinasjon av mot, mulighetstenking og ydmykhet som grunnholdninger 186 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Emnet VEL-101 gir en innføring i senmoderne ledelsesteori og i teologiske modeller for ledelse med tanke på å hjelpe studenten til å bli en leder som kan lede verdibaserte endringsprosesser. Undervisningen vil bli organisert i to bolker. I den første bolken vil studenten få en innføring i senmoderne ledelsesteori og i hvordan Jesus kan være et forbilde for ledere. Deltakeren vil videre få innsikt i hvordan organisasjoner og organisasjonskultur formes. Ved slutten av denne bolken vil deltakeren være bedre i stand til å utvikle visjoner og verdier i egen organisasjon og til å initiere endringsprosesser. I den andre bolken vil studenten få en innføring i hvordan man kan implementere endring, samt i hvilke problemer som oppstår i endringsprosesser. Med utgangspunkt i teorier om transformasjonsledelse og tjenende lederskap vil kurset vise hvordan endring kan skje på en god og konstruktiv måte. Deltakeren vil også få kunnskap om hvordan hun eller han kan takle motstand mot forandring. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet case- studie. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40 undervisningstimer, samt en case oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8 timer. Pensumlitteratur: Engelskspråklig variant: Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s. 73-93 (20 sider) Lingenfelter, Sherwood. Transforming Culture: A Challenge for Christian Mission. Grand Rapids: Baker Academic, 1998, ss. 11 -102 (91 sider). Marshall, Tom: Understanding Leadership Grand Rapids: Baker Books. 2003. s. 9-191 (182 sider) . Northouse, Peter. Leadership. Theory and practice. London: Sage, 2004. s 1-36, 91- 358 (293 sider) Schein, Edgar. Organizational Culture and Leadership. 4. ed. San Francisco: Jossey-Bass, 2010, s. 7-54, 197-258, (106 sider). Senge, Peter el. The fifth discipline. The fieldbook. New York: Crown Publ, ss.297-332 (35 sider) Wilson, Scott. The G- factor. ApoNet, 2010, Denmark ss. 55-164 (109 sider) Artikler: Bekker, Corné: Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of Biblical Perspectives in Leadership 2, no. 2 (Summer 2009): 142-152. (10 sider) Ford, J.; Ford, L.; Amelo A: Resistance to change. The rest of the story. Academy of Management Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362–377. (15 sider) Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider): Smith, Brien; N. Montagno, Ray V.; Kuzmenko, Tatiana N. Transformational and Servant Leadership: Content and Contextual Comparisons, i Journal of Leadership & Organizational Studies, Vol. 10, No. 4, s. 80‐91 (2004) (11 sider) 187 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Norsk-/ engelskspråklig variant: Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s. 73-93 (20 sider) Fløistad, Guttorm. Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk. Oslo: Gyldendahl. s.10 -129, 170-172 (121 sider) Lingenfelter, Sherwood. Transforming Culture: A Challenge for Christian Mission. Grand Rapids: Baker Academic, 1998, ss. 11 -102 (91 sider). Marshall, Tom: Understanding Leadership Grand Rapid: Baker Books. 2003. s. 9-191 (182 sider) . Martinsen, Øyvind (red): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal, 2009 s. 21- 284, 307-322 (276 sider) Senge, Peter el. The fifth discipline. Crown, 1994. The fieldbook 297-332 (35 sider) Wilson, Scott. The G- factor. ApoNet, 2010, Mariager, Denmark ss. 55-164 (109 sider) Artikler: Bekker, Corné: Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of Biblical Perspectives in Leadership 2, no. 2 (Summer 2009): 142-152. (10 sider) Ford, J.; Ford, L.; Amelo A: Resistance to change. The rest of the story. Academy of Management Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362–377. (15 sider) Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider): Smith, Brien; N. Montagno, Ray V.; Kuzmenko, Tatiana N. Transformational and Servant Leadership: Content and Contextual Comparisons, i Journal of Leadership & Organizational Studies, Vol. 10, No. 4, s. 80‐91 (2004) (11 sider) Tangen, Karl Inge: ‘5 dimensjoner ved transformative identitetsledelse’ i Lederskap 2010/2 (5 sider) Tangen, Karl Inge ’ Den dynamiske faktor i lederskap (upublisert). (20 sider) Ressurslitteratur Bass, Bernard. Transformational Leadership. 2. Ed., London: Lawrance Erlbaum, 2007 Cameron, Kim S.; Quinn, Robert. Diagnosing and Changing Organisational Culture. San Francisco: Jossey-Bass, 2006. Collins, Jim. Good to Great. New York: Random House. Business Book, 2001. Deal, Terrence, E.; Kennedy, Allan A. Corporate Cultures. The Rites and Rituals of Corporate Life. New York: Basic Books, 2000. Flyvebjerg, Bent: Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001. Greenleaf, Robert, Servant Leadership. Paulist Press, 2002. 188 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Hauerwas, Stanley, Burell, David. Self-Deception and Autobiography: Reflections on Speer’s Inside the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas Reader. London: Duke UP, 2001, s. 200-220. Hofstede, G.J.; Pedersen, Paul B.; Hofstede G. Exploring culture. Exercises, Stories and Synthetic Culture. London: Intercultural Press, 2002. Hoffstede, Geert & Hofstede, Gert Jan. Cultures and organisations Software of the Mind. Intercultural Cooperation and Its Importance for Survival. New York: McGraw- Hill, 2005. Hybels, Bill. Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002. Lingenfelter, Sherwood. Agents of Transformation: A Guide for Effective Cross-Cultural Ministry. Grand Rapids: Baker Books, 1996. Malphurs, Aubrey. Values-driven Leadership. 2.ed. Grand Rapids: Baker Books. Matteus- evangeliet, i Den Hellige Skrift Bibelen. 2001, Det Norske Bibelselskap. Wren, J. Thomas. James Madision and the Ethics of Transformational Leadership i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics - The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 3-25. Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6.ed. New York: Prentice Hall, 2006. Filmer En til to av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum: Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap. Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom transformasjonsledelse og etikk, brukes sammen med Hauerwas og Burell’s artikell (se over). Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace) Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse. To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon) Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter. Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo) Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer. Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini) Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder. Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.) Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde. Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer. 189 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord Gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av hjemmeeksamen og basispensum. delta i evalueringen av studietilbudene For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige eksamen. Disse teller 50 prosent hver. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 190 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-102 Lederutvikling og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord Gjennomføre muntlig eksamen Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige prøven. Disse teller 50 prosent hver. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Omfang 40 undervisningstimer 8 timer case oppgave med påfølgende gruppeveiledning Deltidsordningen innebærer tilsvarende mer selvstudier. tjue timer skoleundervisning og Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi god kunnskap om hvordan man kan legge til rette for at medarbeidere utvikles gjennom trening, veiledning og egenutvikling kjennskap til aktuelle tolkninger av Jesus som modell for trening av ledere, samt utrustende og situasjonsbestemt lederskap kjennskap til ulike modeller av, og fruktbare verktøy for, læring i og gjennom teamprosesser kjennskap til grunnlaget for teorier om ulike personlighetstyper og typer av intelligens kjennskap til verktøy for personlig utvikling og selvledelse, inklusiv verktøy for å lage en livsvisjon, verktøy for å styre tid og energibruk Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å forstå lederollen og identifisere nødvendig lederkompetanse evne til å reflektere over meningen med eget liv evne til å leve et balansert liv og planlegge egen tid evne til å legge til rette for individuelt tilpasset læring og utvikling hos medarbeiderne Generell kompetanse Studiet skal bidra til utvikle evne og motivasjon til å leve i livslang læring omsorg for andres verdi, utvikling og læring 191 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i lederutvikling. Selve emnet er organisert i to bolker. I den første bolken får studenten hjelp til å analysere lederrollen i en senmoderne kontekst slik at hun eller han kan utvikle en helhetlig forståelse av hva det vil si å ha en lederfunksjon i en frivillig organisasjon i dag. Kurset vil også presentere praktiske nøkler til selvledelse, læring og personlig utvikling, slik at studenten kan utvikle sin evne til å forstå og lede seg selv og til å utvikle lederkompetanse gjennom livslang læring. I den andre bolken vil studenten få en praktisk innføring i hvordan ledere kan utvikle sine medarbeidere og gjøre andre bedre gjennom utrustende lederskap. Kurset vil også vise hvordan strategisk lederutvikling kan tilføre nye ledere fra egen organisasjon. Kurset vil gjøre deltakeren i stand til å anvende verktøy, modeller og prinsipper for å gjenkjenne, utvelge og trene nye ledere rundt seg. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet case- studie. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40 undervisningstimer, samt en case oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8 timer. Pensumlitteratur: Norsk/Engelskspråklig variant: Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.73-135 (62 sider). Hele anbefales lest. Berg, Morten Emil; Martinsen, Øyvind; Thomson , Geir: Ledelse, kompetanse, omstilling, Universitetsforlaget, Oslo: 1998. S. 29-91 (62 sider) Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. Hele (ca 80 sider) Brunstad, Paul Otto. Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal, 2009, s.15-134 (119 sider) Covey, Stephen R. De syv gode vanene. Schultz forlag 2006 , s. 59 -75, 80 -205, 317 -338 (152 sider). Hybels, Bill. Modig lederskap. Oslo : Luther forlag, 2002, s. 121-253 (132 sider). Kuvaas, Bård. Lønnsomhet gjennom menneskelige resurser. Fagbokforlaget 2008. (226 sider) Engelskspråklig variant: Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.15 -135 (120 sider). Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. (80 sider, ekslusiv bilder) Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change, New York: Simon & Schuster, 1989, s. 96-182, 287-307 (104 sider). Ford, Leighton. Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping Values & Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38 sider). Hybels, Bill. Couragous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002, s. 93-119, 121-253 (158 sider). MacAdams, Dan. The Person. A New Introduction to Personality Psychology. Hoboken: John Wiley, 2006, s. 2-32, 115-149, 155- 196, (105 sider). Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6. Ed. New York: Prentice Hall, 2006, s.19 -65, 79 -94., 99130, 232-261, 337-356, 404-431 (149 sider). 192 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Wilson, Scott. Training Tomorrow's Leaders. Understanding Discipleship and the Times Leaders Live In. Mariager: Institute for Creativity, Leadership and Management, 2002, s. 1-112, 182-188 (117 sider). Enten Lingenfelter, Judith; Lingenfleter, Sherwood. Teaching Cross-Culturally. Grand Rapids: Baker Academic, 2003, s. 59-69, 71-85 (24 sider). Eller Shults, F. Leron.; Sandage, Steven J. Transforming Spirituality. Integrating Theology and Psychology. Grand Rapids: Baker Academic, s. 153-186 (33 sider). Ressurslitteratur Bryman, Alan. Social Research Methods. 2. Ed. Oxford: Oxford University Press, 2004. Flyvebjerg, Bent. Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001 (216 sider). Harvard Business Essentials. Harvard Business School Publ. Boston, 2004. Senge, Peter et. al. The Fifth Discipline Fieldbook. Strategies and Tools for Building a Learning Organisation. London: Nicholas Brealey Publishing, 1994. Spesielt ss. 3-9, 193-219, 239259 (52 sider). Vella, Jane. Taking Learning to Task. Creative Strategies for Teaching Adults. San Francisco: Jossey Bass, 200. Spesielt ss.1-12, 33 -79 (59 sider). Armour, Michael; Browning, Don. System Sensitive Leadership. Joplin: College Press Publishing, 2000. Browning, Don; Cooper, Terry D. Religious Thought and the Modern Psychologies. 2. Ed. Minneapolis: Augsburg Fortress Press, 2004. Cowan, Christopher C. Spiral Dynamics, Mastering Values, Leadership and Change. Oxford: Blackwell, 2006. Despain, James; Converse, Jane B. And Dignity for All. Unlocking Greatness with Values- Based Leadership, Prentice Hall, 2003. Hauerwas, Stanley, Burell, David. Self- Deception and Autobiography. Reflections on Speer’s Inside the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas Reader. London: Duke UP, 2001, s. 200-220 (20 sider). Roxburgh, Alan J.; Romanuk, Fred. The Missional Leader. San Fransico: Jossey – Bass, 2006. Filmer Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst Köeningstein ) - til diskusjon om forholdet mellom personlig utvikling og sosial kontekst, brukes sammen med Hauerwas og Burell’s artikkel (se over) Det syvende innseglet (1957) (Manus og regi: Ingmar Bergman) Til diskusjon om meningen med livet og om muligheten for en visjon for livet. Odysseen (1997) (Manus og regi: Andrei Konchalovsky) 193 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Egnet til å knytte an til klassisk diskusjon om livet som en reise Gi det videre (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman av Catherine Ryan Hyde Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner/tjenende lederskap Elefantmannen (1980) (Regi: David Lynch, manus: Treves, Montagu, m.fl.) Til diskusjon omkring menneskeverd, forskjellighet og fordommer. Josef (1995) (Regi - Roger Young, manus: Lionel Chetwynd) Til diskusjon om en bibelsk arketype på utviklingen en verdibasert leder, knyttes til fortellingen i 1 Mos. 37-51. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord Gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av hjemmeeksamen og basispensum. delta i evalueringen av studietilbudene For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige eksamen. Disse teller 50 prosent hver. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 194 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500-4000 ord (per deltager i casestudiet) skrive en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen på 500–1000 ord Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Omfang 36 undervisningstimer 24 timer veiledede case oppgaver og øvelser Selvstudium og eksamen Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende mer selvstudier. Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi god kunnskap om hvordan man kan skape effektive team kjennskap om ulike roller og faser i et teamarbeid og hvordan man kan håndtere disse kjennskap til ulike former for motivasjonsteori og om hvordan denne kan brukes til å forstå og legge til rette for ulike typer av kreativ samhandling god kunnskap om dydsetiske teorier, inklusiv bibelske bilder av det gode fellesskap kjennskap til hvordan slike teorier kan anvendes for å skape gode relasjoner, samt empatisk og modig kommunikasjon kjennskap til problemer med gruppedynamikk, inklusiv tendenser til ’groupthink’ og til hvordan man kan håndtere dette kunnskap om hvordan man kan forstå og håndtere konflikter Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å lede gode og effektive team evne til å leve og lede med mot, omsorg og ydmykhet som grunnholdninger evne til å forstå og løse konflikter i team og grupper Generell kompetanse Studiet skal gi en større evne til å reflektere kritisk og konstruktivt i forhold til gruppedynamikk gi en større evne til å reflektere over egne holdninger og over hvilke grunnholdninger man vil utvikle gi en større evne til å reflektere over sterke og svake sider i samspill med andre gi en større evne til å reflektere etisk og teologisk over sosiale relasjoner 195 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i teamutvikling og relasjonsledelse. Studenten vil gjennom forelesninger, caseoppgaver og treninger utvikle kunnskap om, og erfaring med, hvordan en som leder kan bygge effektive team- og samarbeidsprosesser, og om hvordan en kan bidra til medarbeideres utvikling. Emnet presenterer teorier og modeller for relasjonsledelse, motivasjonsteori, teamutvikling og gir innføring i forskjellige verktøy for å realisere dette i praksis. Emnet hjelper lederen til å tenke som en sosial arkitekt og til å legge til rette for at andre kan bidra til å bygge gode felleskap som mennesker frivillig vil forplikte seg på og tilhøre. Det er også viktig å påpeke at dette vil skje i en kontekst hvor studenten blir stimulert til økt selvinnsikt og får utviklet sine ferdigheter innen områder som konflikthåndtering og relasjonsbygging. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av interaktive forelesninger (36 timer), og erfaringsbasert læring gjennom rollespill, øvelser og en veiledet case- oppgave (24 timer). Pensumlitteratur Engelskspråklig variant: Banks, Robert. Paul’s Idea of Community. 2nd ed. Peabody: Hendrickson Publishers, 1994, s.15-25, 180-188 (18 sider). Banks, Robert. ”Moving from Faith to Faithfulness” in Faith in Leadership. How Leaders Live out their Faith in their Work and Why it Matters. San Francisco: Jossey- Bass, 2002, s. 3- 17 (14 sider). Ciulla, J. B. “Leadership and the Problem of Bogus Empowerment”, i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 63-86 (23 sider). Ciulla, J. B. “Leadership Ethics: Mapping the Territory” i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics - The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 3-25 (22 sider). Dana, Daniel Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, 2000, s. 1-111 (111 sider). Greenleauf, Robert K. Servant Leadership. A Journey into the Nature of Legitimate Power and Greatness. Mahwah: Paulist Press. 1977, s. 21-61 (40 sider). Fee, Gordon D. Paul, the Spirit and the People of God, Peabody: Hendrickson 1996, ss. 63-72, 97 109 (21 sider). Handy, Charles. Understanding Voluntary Organisations. London: Penguin Books, 1988, s. 25-81 (56 sider). Heuser, Roger & Klaus, Byron D. 1998. “Charismatic Leadership Theory: A Shadow Side Confessed”. Pneuma 20:2 (s. 161-174) (13 sider). Janis, I.L. “Groupthink” i Kolb, Irwin og Joyce (eds.): The Organizational Behaviour Reader, Upper Saddle River: Prentice-Hall International, 1991 (11 sider). Katzenbach, Jon R; Smith, Douglas. The Wisdom of Teams. Creating the High Performance Organisation. Boston: Harvard Business School Press/ New York: HarperCollins, 1993, s. 11 – 169 (158 sider). McClendon, James. “What is Ethics”, i Systematic Theology. Ethics. Nashville: Abingdon Press, 1988, s. 47-75 (27 sider). MacAdams, Dan. The Person. A New Introduction to Personality Psychology. Hoboken: John Wiley & Sons, 2006, s. 248-297 (51 sider). 196 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Reynolds, M. Groupwork in Education and Training: Ideas in Practice. London: Kogan Page, 1994, s.15-115 (101 sider). Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6.Ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006, ss. 135159, 163 -193, 356-365, 435 -454 (82 sider). Norsk-/ engelskspråklig variant: Banks, Robert. Paul’s Idea of Community. 2nd ed. Peabody: Hendrickson Publishers, 1994, s.15-25, 180-188 (18 sider). Banks, Robert. ”Moving from Faith to Faithfulness” in Faith in Leadership. How Leaders Live out their Faith in their Work and Why it Matters. San Francisco: Jossey- Bass, 2002, s. 3- 17 (14 sider). Dana, Daniel Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, 2000, s. 1-111 (111 sider). Fee, Gordon D. Paul, the Spirit and the People of God, Peabody: Hendrickson 1996, ss. 63-72, 97 109 (21 sider). Greenleaf, Robert K. Servant Leadership. A Journey into the Nature of Legitimate Power and Greatness. Mahwah: Paulist Press. 1977, s. 21-61 (40 sider). Henriksen, Jan O., Vetlesen, Arne Johan. Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal, 2006. (256 sider) Reynolds, M. Groupwork in Education and Training: Ideas in Practice. London: Kogan Page, 1994, s.15-115 (101 sider). Robbins, Harvey; Finley, Michael: Team som lykkes. Egmont, 2001.(255 sider) Ressurslitteratur: Hybels, Bill. Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002, s. 73-92 (19 sider). Marshall, Tom. Understanding Leadership. Fresh Perspectives on the Essentials of New Testament Leadership. Kent: Sovereign World, 1991, s. 130 – 220 (90 sider). Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change. New McClung, Floyd. Father Make us One, Eastbourne: Kingsway, 1987, ss. 11-117 (106 sider). Bryman, Alan. Social Research Methods. 2.ed. Oxford: Oxford University Press, 2004. Despain, James; Converse, Jane B. And dignity for All. Unlocking Greatness with Values- Based Leadership. Prentice Hall, 2003. Flyvebjerg, Bent. Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001. Lederach, John Paul. The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford: Oxford University Press, 2005. Lencioni, Patrick. The Five Dysfunctions of a Team. San Francisco: Jossey-Bass, 2002, s.187-220 (33 sider). Fraser, A. og S. Neville. A Practical Guide to Teambuilding. Subang Jaya: Pelanduk Publications, 1993 (80 sider). Volf, Miroslav. Free of Charge. Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace. Grand Rapids: Zondervan, 2005. 197 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Filmer En av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum: Jerusalem (1996) (Regi: Bille August, manus: Selma Lagerlöf) Til diskusjon omkring ”groupthink”, i kombinasjon med intervju med Peter Haldorf i Vårt Land 10. mai 2005. Pay It forward (Gi det videre) (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman av Catherine Ryan Hyde. Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner. 12 Angry Men (1957) (Regi: Sidney Lumet, manus: Reginald Rose) Til diskusjon omkring beslutningsprosesser i team. Runaway Jury (2003) (Regi: Gary Fleder, manus: Grisham/Koppelman) Til diskusjon omkring interesser og makt i gruppeprosesser. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen ha deltatt i caseoppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500–4000 ord (per deltager i case – studiet). Tema for oppgaven settes av faglærer skrive en evaluering av egen innsats og av samarbeidsprosessen i casestudiet på 500– 1000 ord delta i evalueringen av studietilbudene For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 198 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-104 Kreativ stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: organisasjonslæring og prosjektledelse (10 ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3000 ord (per deltager i casestudiet) skrive en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen på 500–1000 ord Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Omfang 36 undervisningstimer 24 timers veiledet case oppgave/øvelser Selvstudium og eksamen Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende mer selvstudier. Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til grunnleggende definisjoner og begreper innen prosjektledelse, forståelse av teorier og modeller, og for hvordan disse relaterer seg til praktiske problemstillinger kjennskap til sentrale utfordringer og suksesskriterier for igangsetting, gjennomføring og avslutning av prosjekter kunnskap om prosjekters plass i senmoderne organisasjoner, samt refleksjon omkring bruken av prosjekter i menighetsarbeid kunnskap om prosjekters innflytelse på organisering, læring og kommunikasjon i organisasjoner kjennskap til modeller og strategier for læring i organisasjoner kjennskap til modeller og verktøy for gjennomføring av kreative idéprosesser kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på læring og nyskaping i organisasjoner Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å tilrettelegge for læring, mellom individer og på tvers av grupper og organisasjoner evne til å lede kreative idéprosesser, fra ide til gjennomføring evne til å lede prosjekter evne til å håndtere enkle rutiner for planlegging, administrasjon og økonomistyring i prosjekter evne til teologisk refleksjon over bruk av organisasjonslæringsteori i organisasjoner Generell kompetanse Studiet skal 199 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 en større åpenhet for felles idéutvikling. en åpen til holdning til den andres ideer og forslag. Strukturerte arbeidsvaner som leder til gode og kreative beslutningsprosesser. Emnebeskrivelse Emnet VEL-104 Kreativitet og organisasjonslæring gir studenten en praktisk introduksjon til kreativitet og det å utvikle evner til å tilrettelegge kreative og innovative prosesser i team og i organisasjoner. Emnet gir også en innføring hvordan man kan planlegge, lede og styre prosjekter. Emnet faller i to hoveddeler. Den første delen vil være en praktisk guide til å bygge en nyskapende og lærende organisasjon som mestrer utfordringene i en situasjon av forandring, og som bygger en kultur av glede, mening og kreativitet. Det vil bli undervist i hva kreativitet er og hvordan en kan skape kreativ deltakelse i organisasjoner gjennom å legge til rette for kreative og innovative prosesser. Særlig legges det vekt på brainstormings-teknikker, beslutningsverktøy og helhetlige modeller for gjennomføring – fra ide til virkelighet. I tillegg vil en kort komme inn på elektroniske verktøy, som for eksempel diskusjonsgrupper og chat. I emnet vil en søke å belyse hvordan en kan koble individuell kreativitet og læring til organisasjonen som helhet. I andre del av emnet vil studenten få anledning til å utforske verktøy som gjør studenten i stand til å effektivt lede og organisere prosjekter. En vil få kjennskap til hvordan koble visjon og mål til et prosjekt, og hvordan en kan lede og administrere en prosjektgruppe fram til oppnådde mål. Metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter vil presenteres, diskuteres og testes ut i praksis. IT-verktøy for prosjektplanlegging vil også presenteres. Undervisningen vil gjennomgå modeller for prosjektfaser og roller i prosjekter, og dessuten metoder for prosjektplanlegging og kunnskapsledelse. Prosjekters økende betydning og rolle i organisasjoner vil bli belyst, dessuten utfordringer ved prosjektorganisering, relatert til organisasjonslæring, kommunikasjon og organisasjonskultur. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og erfaringsbasert læring (caseoppgaver og gruppeoppgaver). I tillegg til innføring i metoder og verktøy, vil en få muligheten til å jobbe med egne organisasjonsutfordringer individuelt og i grupper. I enkelte semestre vil emnet knyttes sterkt til planlegging og gjennomføring av konkrete prosjekter, vektleggingen av ulike arbeidsformer kan derfor variere noe. Pensumlitteratur Pensumlitteratur Norskspråklig variant: Filstad, Cathrine (2010) Organisasjonslæring. Fagbokforlaget Johns, J. D. (1995), “Pentecostalism and the Post–Modern Worldview” i Journal of Pentecostal Theology 7 s. 73–96 Lerdahl, Erik (2007) Slagkraft - håndbok i idéutvikling. Gyldendal Akademisk Westhagen, Harald; Faafeng, Ole; Hoff, Kjell Gunnar (2008) Prosjektarbeid - utviklings- og endringskompetanse, 6.utg. Gyldendal Akademisk Engelskspråklig variant: A Guide to the Project Management Body of Knowledge, Project Management Institute 4th Ed., 2008 Filstad, Cathrine og Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Cappelen Akademisk Johns, J. D. (1995), “Pentecostalism and the Post–Modern Worldview” i Journal of Pentecostal Theology 7 s. 73–96 Senge, Peter M. (1994) The Fifth Discipline Fieldbook, London: Nicholas Brealey Publ. 200 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Ressurslitteratur Berg, M. E. Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, 2000, s.127-154 (28 sider). Blindheim, T., T. Ø. Jensen, og F. Nyeng. Forbrukeren: helt, skurk eller offer. Oslo: Cappelen Akademisk, 2000 (280 sider). Brodtkorb, E., R. Norvoll og M. Rugkåsa. Mellom mennesker og samfunn: Sosiologi for helse- og sosialprofesjonene, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001 (304 sider). Castells, M. “Materials for an exploratory theory of the network society” i British Journal of Sociology, vol 51, 2001, no. 1 jan/march 2000, s. 5-24 (20 sider). Christensen, Sø. og K. Kreiner. Projektledelse i løst koblede systemer; ledelse og læring i en ufuldkommen verden. København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 1991 (115 sider). De Bono, Edward. Six Thinking Hats, Newport Beach: Back Bay Books, 1999 (192 sider). Eikeland, O. og A. M. Berg. Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene, Oslo: Kommuneforlaget, 1997, s.12-135 (124 sider). Eriksen, T. H. Øyeblikkets tyranni: rask og langsom tid i informasjonssamfunnet, Oslo: Aschehoug, 2001 (217 sider). Forsth, L. R. Praktisk nytenking. Drammen: Aquarius Forlag, 2001, s. 9-113 (105 sider). Filstad, C., S. Hildebrandt S. Rishøj. Familien på arbeid: om å skape sammenheng mellom arbeidsliv og familieliv, Oslo: Abstrakt, 2005 (234 sider). Haug, S. H. Stigs bok om kreativitet. Oslo: Chr. Schibsteds forlag, 2002 (80 sider). Hoff, K.G. og S. Köber. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (4.utg), Oslo: Universitetsforlaget, 2002 (508 sider). Kao, J. Kreativitet på arbeidsplassen, Oslo: Hjemmets Bokforlag, 1996, s.45-55, 88-104, og 125137 (41 sider). Knowles, M. S. The Modern Practice of Adult Education. Cambridge: Adult Education, 1980, s. 222251 (30 sider). Krogh, G. von, K. Ichijo og I. Nonaka. Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo: NKS-forlaget, 2001 (317 sider). Michalko, Michael Thinkertoys: A Handbook of Creative-Thinking Techniques, 2. Ed., Berkeley: Ten Speed Press, 2006 (330 sider). Mintzberg, H., B. Ahlstrand og J. Lamprel. Strategy Safari, Upper Saddle River: Pearson Professional, 2001 (416 sider). Nordhaug, O. Kunnskapsledelse: trender og utfordringer, Oslo: Universitetsforlaget (303 sider), 2002. Ritzer, G. The McDonaldization of Society. New Century ed. Thousand Oaks Pine Forge Press, 2000 (278 sider). Roness, A., S. B. Matthiesen. Utbrent: krevende jobber – gode liv, Oslo: Fagbokforlaget, 2002 (416 sider). 201 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Sennett, R. Det fleksible mennesket: personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen, 2001, Oslo: Fagbokforlaget (199 sider). Sweet, L. Aqua Church: Essential Leaderships Arts for Piloting Your Church in Today’s Fluid Culture, Loveland: Group Publishing, 1999 (262 sider). Thomas, J. C. “Reading the Bible from within Our Traditions: A Pentecostal Hermeneutics as Test Case” i Green og Turner (eds) Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies & Systematic Theology, Grand Rapids: Eerdmans Publ., 2000, s.108-122 (15 sider). Westhagen, H. Prosjektarbeid: utvikling og endringskompetanse. 5.utg, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002 (214 sider). Evalueringsform Studiekrav For å få VEL-104 må den enkelte student delta på minst 75 % av undervisningen skrive en prosjektoppgave på mellom 3500 og 4000 ord med utgangspunkt i et case lage en prosjektplan, og sentrale utfordringer i prosjektet skal diskuteres i lys av modeller og teori fra pensum levere en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen i gruppa på mellom 500 og 1000 ord delta i evalueringen av emnet For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 202 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (1500 ord) på grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to refleksjonsnotat. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Deltid på VEL-105 kan ikke godkjennes uten at man kan dokumentere relevant coaching/veiledningspraksis. Pt. er Lederskolens moduler IXa-d godkjent som tilstrekkelig kompetanse. Annen praksis kan godkjennes gjennom enkeltvedtak av faglig leder og faglærer. Omfang 36 timer undervisning Gjennomføre et veileder/coach utviklingsarbeid ved hjelp av personlig Selvstudium og eksamen Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende mer selvstudier. Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til ulike modeller for coaching og veiledning. kunnskap om bibelske forbilder kunnskap om humanistiske og praktisk teologiske modeller for coaching og veiledning. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å kunne utøve sin rolle som coach og gjennom dette hjelpe både seg selv og andre til et bedre liv og en bedre hverdag. praktiske ferdigheter som coach. evne til å tilrettelegge for og praktisere gode coachingsamtaler ved hjelp av lytte og spørreteknikker. 203 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 evne til å kunne reflektere over disse prosessene i lys av modellene som er presentert. Generell kompetanse Studiet skal bevisstgjøre kompleksiteten i coachingens mange valg og i møte med andre mennesker. gi studenten vise evne til etisk og teologisk refleksjon omkring utfordringer ved coaching og senmoderne individualisme. Emnebeskrivelse Vi står i dag overfor raskere endringstakt, noe som blant annet innebærer at det er et økende behov for evnen til å kunne fungere godt i mellommenneskelige relasjoner. Det er særlig viktig å kjenne seg selv og være kontinuerlig i refleksjon over de valg en blir stilt overfor. Dette stiller krav til dagens ledere både i og utenfor kirkelig sammenheng. Studiet legger vekt på å øve og utvikle kommunikative og relasjonelle ferdigheter i utøvelse av coaching og veiledning, basert på en sunn selvforståelse og evnen til å ta reflekterte og veloverveide valg. Undervisningsform I studiet vil studenten få utvikle sine ferdigheter som coach gjennom praktisk trening og reelle coachingsituasjoner. Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid og caseøvelser, hvor studenten selv skal lære å ”oppdage”. Studenten vil også få oversikt over ulike former for coaching, fra ferdighetscoaching til åndelig veiledning. Studenten vil også få hjelp til å reflektere over sammenhengen mellom coaching, læring, menneskesyn og hva det vil si å utvikle seg som menneske. Studenten skal bli i stand til å anvende konkrete verktøy for coaching for å få innsikt i hvordan veiledning og coaching kan brukes i leder- og medarbeiderutvikling, både i individuelle relasjoner og for å bygge gode team. I tillegg skal studiet ha et praksiselement hvor studenten gjennomfører et utviklingsarbeid ved hjelp av personlig veileder/coach. Dette kan skje ved personlig coaching, pr. telefon eller via epost. Utviklingsarbeidet skal bestå av: gjennomføring av en utviklingsoppgave utarbeidelse av et notat som forberedelse til pre-coaching beskrive egne erfaringer som grunnlag for post-coaching sette sammen erfaringene i form av et refleksjonsnotat på ca. 2000 ord hvor utviklingsprosessen beskrives. Det henvises til relevant teori. Studenten bringer med seg konkrete og aktuelle problemstillinger fra egen arbeidssituasjon, eller eget privatliv, som grunnlag for refleksjon og utvikling. Studiet er i hovedsak basert på deltakerbasert pedagogikk. Undervisningen skal derfor veksle mellom forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvelser. Studenten vil få trening i å coache hverandre, og selv bli coachet. Ca. 50% av undervisningen gjennomføres i undervisningsform som reflekterer erfarings- og ansvarsbasert læring. Pensumslitteratur Espedal, Gry, Andersen, Trond og Svendsen, Tove. Løsningsfokusert Coaching, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, s. 15-173 (158 sider). Gjerde, Susann. Coaching: Hva, hvorfor, hvordan, Oslo: Fagbokforlaget, 2003, s. 9-238 (229 sider). Rønning, Rune: ”Coaching – et ullent begrep og en risikabel praksis” i Magma nr. 4, 2005 (14 sider) Skagen, Kaare. I veiledningens landskap, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2004, s. 11-41, 89-150, 161-174 (115 sider) 204 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Stoltzfus, Tony. Leadership Coaching. Booksurge Publishing, 2005 (5-268: 260 sider) Tangen, Karl Inge: ”Integrating Life Coaching and Practical Theology without Loosing our Theological Integrity”, upublisert artikkel (25 sider) Ressurslitteratur Berg, Morten E. Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget, 2006 (2. utg.) Crane, Thomas. The Heart of Coaching. 3. Ed. San Diego: FTA Press, 2007 Umidi, Joseph. Transformational Coaching. Longwood: Xulon Press, 2005 Wilson, Scott. Training Tomorrow’s Leaders, Mariager Danmark: ICLM, 2002 Evalueringsform Studiekrav For å få studiet godkjent skal studenten: være til stede og delta i minst 75% av undervisningen. fylle ut en evaluering av studiet ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (ca 1500 ord) på grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to refleksjonsnotat. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering Vurderingen gjennomføres i en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen skal gjennomføres som et refleksjonsnotat (ca 1500 ord) fra studiet og en utviklingsoppgave. Utviklingsoppgaven skal synliggjøre kommunikative og relasjonelle ferdigheter ved hjelp av coaching. Utviklingsoppgaven skal dokumenteres i en refleksjonsrapport på ca 2000 ord uten vedlegg. Bilder og illustrasjoner skal telle i tillegg. Logg fra precoaching og postcoaching, skal vedlegges og teller ikke med i sidetallet. Refleksjonsrapporten vurderes til bestått/ikke bestått. Denne delen skal danne grunnlag for å kunne gå opp til eksamen. Oppnådd karakter under muntlig eksamen utgjør endelig evaluering i emnet. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 205 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) Emne VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (1500 ord) på grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to refleksjonsnotat. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Deltid på VEL-106 kan ikke godkjennes uten at man kan dokumentere relevant coaching/veiledningspraksis. Pt. er Lederskolens moduler IXa-d godkjent som tilstrekkelig kompetanse. Annen praksis kan godkjennes gjennom enkeltvedtak av faglig leder og faglærer. Omfang 36 timer undervisning, Gjennomføre et veileder/coach utviklingsarbeid ved hjelp av Selvstudium og eksamen Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi god kunnskap til ulike modeller for coaching og veiledning. god kunnskap om bibelske forbilder god kunnskap om humanistiske og praktisk teologiske modeller for coaching og veiledning. kjennskap til mentoringsfunksjonen kunnskap om hva som skal til for å lede medarbeidere i kirke og menighet, og på denne måten bli istandsatt til å lede seg selv og andre. kjennskap til coachingbevegelsen i en større sosio-kulturell sammenheng Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å bruke mentorskap som et utviklende samarbeid mellom to mennesker, hvor innsikt, ny læring og personlig vekst utvikles gjennom dialog og samvær. evne til å reflektere kritisk over coaching som praksis. 206 personlig Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Generell kompetanse Studiet skal bevisstgjøre studenten den prosessen som oppstår i mentorrelasjonen. gi evne til etisk og teologisk refleksjon omkring de utfordringer som oppstår i denne dialogen mellom mennesker. Emnebeskrivelse I emnet videreføres de grunnleggende coachingferdighetene fra VEL-105 Coaching og veiledning, del 1. I tillegg vil studenten få en innføring i mentoring. Dagens raske utvikling krever en stadig omstilling i organisasjons- og menighetsarbeid. Dette krever i stor grad evne til å fungere på det mellommenneskelige plan. I tillegg stilles det store krav til ledere i og utenfor kirkelig sammenheng. Studiet legger vekt på å øve og utvikle evne til å tilegne seg og videreutvikle den kompetanse som trengs for å være coach og mentor for andre. Undervisningsform I studiet vil studenten få videreutvikle sine ferdigheter som coach. I tillegg vil studenten utvikle ferdigheter som mentor gjennom praktisk trening og reelle situasjoner. Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid og caseøvelser, hvor studenten selv skal lære seg selv å lære. Studentene vil også få oversikt over ulike former for mentoring; intensiv, tilfeldig og passiv mentoring. Det blir lagt stor vekt på refleksjon over de ulike former og sammenhenger i mentoring. Studenten skal bli i stand til å anvende verktøy for mentoring for å få innsikt i hvordan mentoring kan brukes i ulike sammenhenger. I tillegg skal studiet ha et praksiselement hvor studenten gjennomfører et utviklingsarbeid ved hjelp av personlig coach. Dette kan skje ved personlig coaching, pr. telefon eller via e-post. Utviklingsarbeidet skal bestå av gjennomføring av 1 utviklingsoppgave utarbeidelse av et notat som forberedelse til pre-coaching beskrive egne erfaringer som grunnlag for post-coaching sette sammen erfaringene i form av et refleksjonsnotat på ca. 2000 ord hvor utviklingsprosessen beskrives. Det skal her henvises til relevant teori. Studenten bringer med seg konkrete og aktuelle erfaringer fra egen arbeidssituasjon, som grunnlag for refleksjon og utvikling. Studiet er i hovedsak basert på deltakerbasert pedagogikk. Undervisningen skal derfor veksle mellom forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvelser. Studenten vil få en videregående trening i å coache hverandre. I tillegg vil studenten få trening i de ulike former for mentoring. Ca. 50% av undervisningen gjennomføres i undervisningsform som reflekterer erfarings- og ansvarsbasert læring. Pensumslitteratur Norsk-/engelskspråklig variant: Griffiths, Kerryn: ”Personal coaching: A model for effective learning” i Journal of Learning Design nr. 1, 2005 (10 sider) Harvard Business Essentials: Coaching and Mentoring: How to Develop Top Talent and Achieve Stronger Performance, Harvard Business Press, 2004 (Hele boken, 155 sider) 207 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Mathisen, Petter: Mentor: Om mentoring i teori og praksis, Bergen: Fagbokforlaget, 2008. (Hele boka: 175 sider) Mathisen, Petter og Kristiansen, Aslaug: ”Etiske retningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold” i Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3, 2005 (10 sider) Ogne, Steve; Roehl, Tim; Stetzer, Ed: TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing, 2008 (304 sider). Stanley, Paul D og Clinton, J. Robert. “Connecting: the Mentoring Relationships You Need to Succeed in Life”, Colorado Springs: Navpress Books, 1992, s. 11 - 235 (224 sider). Engelskspråklig variant: Bellah, Robert, et.al. Habits of Heart: Individualism and Commitment in American Life. 3.ed, Berkeley: University of California Press: 2008:s. 27 -163, 219-249 (164 sider). Harvard Business Essentials: Coaching and Mentoring: How to Develop Top Talent and Achieve Stronger Performance, Harvard Business Press, 2004 (Hele boken, 155 sider) Ogne, Steve; Roehl, Tim; Stetzer, Ed: TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing, 2008 (304 sider). Stanley, Paul D /Clinton, J. Robert. “Connecting: the Mentoring Relationships You Need to Succeed in Life”, Colorado Springs: Navpress Books, 1992, s. 11 - 235 (224 sider). Umidi, Joseph: Transformational Coaching. Longwood: Xulon Press, 2005 (392 sider). Evalueringsform Studiekrav For å få studiet godkjent skal studenten: være til stede og delta i minst 75% av undervisningen. fylle ut en evaluering av studiet ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått. skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (1500 ord) på grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to refleksjonsnotat. For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Vurdering Vurderingen gjennomføres i en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen skal gjennomføres som et refleksjonsnotat (ca 1500 ord) fra studiet og en utviklingsoppgave. Utviklingsoppgaven skal synliggjøre studentens evne til å utføre de ulike former for mentoring. Utviklingsoppgaven skal dokumenteres i en refleksjonsrapport på ca 2000 ord uten vedlegg. Bilder og illustrasjoner skal telle i tillegg. Logg fra pre- og postcoaching, skal vedlegges og teller ikke med i sidetallet. Refleksjonsrapporten vurderes til bestått / ikke bestått. Denne delen skal danne grunnlag for å kunne gå opp til eksamen. Oppnådd karakter under muntlig eksamen utgjør endelig evaluering i emnet. For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen. 208 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 209 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Reglement og forskrifter Reglement for graden bachelor i teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi § 1: Allment om graden ”HLT (Høyskolen for Ledelse og Teologi) tildeler graden ”Bachelor i teologi og ledelse” med følgende fire emnegrupper ”Teologi”, ”Ungdomsarbeid”, ”Menighetsledelse” og ”Verdibasert endringsledelse”. Reglementet gjelder for alle moduler ved Bachelorgraden i teologi og ledelse ved HLT. Gradene skal være sammensatt slik det går fram av § 8. § 2: Definisjoner studiepoeng emne Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Minste enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng. Hvert emne kan bestå av ulike kurs og seminarer. emnegruppe Samling av emner fra ett eller flere emneområder som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. En emnegruppe går også under navnet modul. HLT opererer med 4 ulike moduler i en studieplan for bachelor. grunnstudier Den grunnleggende emnegruppen som til sammen utgjør 60 studiepoeng og som gir en grunnleggende innføring i et emneområde. fordypning Fordypning representerer en fordypning av emner gitt i grunnstudiet gjennom en spesifikk emnegruppe. praksis Studieprogrammet ved HLT skal være profesjonsrettet. Praksis på fremtidig arbeidsplass er derfor en viktig del av studiet. Vi synliggjør dette ved å organiserer praksis som en egen modul. studieplan En beskrivelse av studiets mål, omfang, innhold og organisering som gjør greie for hvordan emnene er bygd opp, og hvordan emnene strukturelt hører sammen. Se § 3 studieprogram Et tilrettelagt studium som leder fram til en grad / del av en grad eller en anbefalt emnegruppe/modul, og som har 210 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 en egen og samlet studieplan. utdanningsplan Se § 5 grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. eksamen/vurdering/evaluering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av studiet. § 3: Studieplan Styret vedtar studieplan for Bachelorprogram. Samrådet utarbeider forslag til studieplan. Studieplanen danner grunnlaget for oppbyggingen av Bachelorgraden. Studieplanen skal fastsette: Studieprogrammets mål, omfang og innhold og organisering. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammene. Hvilke emner som det kan undervises og avlegges eksamen i. Beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammene. Hvilken emnegruppe som er en del av studieprogrammet. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Emnene som inngår i gradene, skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng. Emnenummerering: Alle fag skal ha et tresifret nummer som angir fagets nivå. 100-nivå er begynneremner. 200-nivå angir at faget gis på videregående nivå som en fordypning eller spesialisering utover begynnernivå. Nærmere bestemmelser fastsettes i studieplanen. § 4: Eksamen/vurdering/evaluering I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen. Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver m.v., reguleres i studieplanen. Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1. Tallverdiene brukes ved utregning av hovedkarakter og ved rangering av søkerne til høgre grads studium m.v. Dersom det i studieplanen er fastsatt at studentene skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk praksis eller lignende, vil studenten bare ha rett til vurdering dersom disse kravene er overholdt. 211 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 § 5: Utdanningsplan Hver student som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale underskrevet ved studenten og faglig ansvarlig enhet. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet fram til en grad på normert tid, som heltids- eller deltidsstudent. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen blir overholdt. § 6: Adgang til eksamen Den som oppfyller opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne, har rett til å avlegge slik prøve. Styret vedtar utfyllende regler. § 7: Reduksjon i studiepoeng Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Samråd gjør vedtak om slik reduksjon. § 8: Bachelorgrad For å oppnå Bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For å få Bachelorgraden utstedt fra HLT, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved HLT. I de 180 studiepoengene skal det inngå et grunnstudium på 60 poeng og en fordypning på minst 20 studiepoeng . § 9: Vitnemål For oppnådd Bachelorgrad utstedes vitnemål som angir på hvilket studieområde kandidaten har sin frie emnegruppe. Hvis kandidaten har to frie emnegrupper med likt omfang, velger kandidaten selv hvilket av de aktuelle studieområdene som skal dokumenteres på vitnemålet. For oppnådd Bachelorgrad dokumenteres studiets faglig innhold på vitnemålet som "Bachelor i teologi og ledelse” med tilføyelse om hvilken emnegruppe hun/han har gjennomført. Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem. § 10: Fritak og innpassinger Rektor kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole, eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i henhold til institusjonsakkreditering. Om rektor er i tvil om fritak kan gjøres skal sakkyndig uttalelse innhentes fra statlig universitet eller høyskole. § 11: Nedlegging av emner/kurs Når et emne opphører som følge av endring i studieplanen, skal studenter normalt ha mulighet for å avlegge eksamen i emnet i åtte påfølgende terminer (i 2 år) etter siste ordinære eksamen, selv om det ikke gis undervisning i faget. Skolen forplikter seg til å avholde eksamen i forhold til dette om noen studenter ber om å få gå opp til eksamen innen tidsrammen. Eksamenen er åpen for studenter som har vært oppmeldt til emnet mens det ennå var del av studieplanen. Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis skolen finner det nødvendig av andre årsaker. Samrådet vedtar overgangsordninger. § 12: Utfyllende regler Styret kan vedta utfyllende regler. 212 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Generelle regler og praktisk informasjon 1.1 Hvem reglementet gjelder for Dette reglementet gjelder for alle studentene (heltid, deltid eller de som tar enkeltemner) ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT). 1.2 Studentenes undersøkelses- og opplysningsplikt Enhver student ved HLT plikter å gjøre seg kjent med gjeldende reglement om studier og eksamen ved HLT. Videre plikter studenten å sette seg inn i studieplaner, kursbeskrivelser, eksamensplaner, rutiner for eksamen, regler for behandling av fusk og nødvendige forutsetninger for å gå opp til eksamen. Regler, planer og rutiner finnes tilgjengelig på www.hoyskolen.org. Studenten plikter å underrette HLT om endringer i navn, adresse, e-post og telefonnummer. Navneendringer må dokumenteres. Alle studentene ved HLT blir tildelt eget brukernavn og passord som skal benyttes for innlogging i Fronter. Fronter er skolens intranett hvor studieinformasjon og løpende informasjon legges ut. I tillegg er det i systemet lagt opp til innleveringer, eksamener, klasseromsinteraksjon og løpende dokumentarkiv i de enkelte kurs. Ved studiestart vil studentene få opplæring i bruk av Fronter. Studenten er forpliktet til å gjøre seg kjent med bruken av Fronter, samt delta i utvekslinger i de enkelte kurs. 1.3 Studieavgift Enhver student forplikter seg til å betale studieavgift for normert studietid for det aktuelle studium. Det er mulig å melde seg ut underveis i studiet (jf. kapittel 3, pkt. 5). Studieavgiften betales ved begynnelsen av hvert semester. (15. august for høstsemesteret og 15. januar for vårsemesteret). Normert studietid for det enkelte studium fremgår av utdanningsplanen. Studenten må betale studieavgiften for normert studietid selv om han/hun gjennomfører studiet på kortere eller lengre tid. Hvis studenten trekker seg fra studier før skolestart, betaler studenten halvparten av studieavgiften 7. HLT er medlem i OAS (Oslo- og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad). Avgift til OAS må betales i tillegg til studieavgiften ved HLT8. HLT vil fakturere studentene for dette beløpet og føre det videre til OAS etter krav fra dem. Dersom studenten utelater å betale studieavgiften, mister han/hun retten til studieplass. 1.4 Attestert kopi Følgende regler gjelder for innsending av bekreftede / attesterte kopier til HLT: - - Alle kopier av vitnemål og attester skal være stemplet og signert av en ansatt ved offentlig kontor (skole, kommunalt kontor, politikammer osv) ellerkopieringsbyrå. Attestering fra bank/postkontorer blir også godtatt. Stempelet må vise hvor kopien er bekreftet. Husk at det skal være kopier av originale vitnemål og attester. Kopi av kopier godtas ikke. Alle sidene som er kopiert av et vitnemål eller annen dokumentasjon skal være stemplet og bekreftet. HLT kan kreve at søkere som blir tatt opp foreviser originale vitnemål og attester. Forfalskninger rammes av Straffelovens §182, og vil bli politianmeldt. For søkere som befinner seg i utlandet, gjelder de samme reglene. 1.5 Stipend og lån til utdanning Pr 1. oktober 2010 er semesteravgiften for 30 stp/ECTS satt til 20700 kroner og tilsvarende for 15 stp/ECTS satt til 1350 kroner. 8 Pr 1. oktober 2010 er denne avgiften satt til 380 kroner pr semester. 7 213 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Studenter ved HLT som tar kurs på til sammen 15 studiepoeng eller mer pr semester kan søke om lån og stipend fra Lånekassen. Lånekassen oppfordrer alle studenter til å benytte deres hjemmesider (www.lanekassen.no) ved søknad om lån og stipend. Her finner du nyttige verktøy som støttekalkulator, nettsvar og nettsøknad, i tillegg til blanketter og brosjyrer. 1.6 Studentbevis (ID-kort) og studentnummer 1.6.1 Studentbevis (ID-kort) Ved henvendelse til skolens administrasjon vil du ved studiestart få tildelt et studentbevis (IDkort). Dette beviset utstedes til studenter som tar minimum 15 studiepoeng pr. semester. Kortet er en legitimasjon som viser at du er student ved HLT, og benyttes bl.a. som identifikasjon på eksamen, for å få studentrabatter ved reiser osv. For at studentbeviset skal være gyldig, må semesteravgift være betalt, og kvitteringsoblat fra bank eller kvitteringsetikett fra HLTs administrasjon være klistret på kortets bakside. 1.6.2 Studentnummer På ditt studentbevis vil du finne studentnummeret. Studentnummer brukes ved skriftlig eksamen eller innlevering av oppgaver større enn 1000 ord, som skal være anonymisert. 214 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Eksamensreglement 2.1 Eksamen og eksamensformer: Med eksamen menes prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en karakter som angis på karakterutskriftet/vitnemålet, eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. HLT skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis eller på annen måte i henhold til studieplanen. Evalueringen består ofte i en kombinasjon av flere evalueringsformer, gjerne gjennom en såkalt mappevurdering. Det brukes ellers: • • • • • • • Skoleeksamen Muntlig eksamen Skriftlige oppgaver Gruppeoppgaver Terminoppgave Deltakelse i diskusjoner Evaluering av praksis Eksamensform fremgår av kurs-/emnebeskrivelsen for det aktuelle studiet. Minst én av evalueringene i et emne skal gjennomføres av både intern og ekstern sensor. Nedenfor følger en generell beskrivelse av formelle krav knyttet til de ulike evalueringsformene. Norm angående ekstern sensur nevnes i tilknytning til de ulike evalueringsordningene. En eksamen kan gjelde for hele eller deler av et kurs/emne. Eksamen i et kurs/emne kan likeledes omfatte en eller flere deleksamener og kan bestå av en eller flere eksamensformer. For å bestå kurset må samtlige deleksamener være bestått. Det gis en samlet karakter for flere deleksamener, og vektingen av den enkelte eksamen er oppgitt i kursbeskrivelse for det aktuelle studiet. For kontinuasjonseksamen gjelder særlige regler (se pkt. 2.1.8). 2.1.1 Skoleeksamen Det utdeles skriftlige oppgaver, og det skal hele tiden være eksamensvakt i rommet hvor eksamen gjennomføres. Vanligvis skrives besvarelsene på papir som har gjennomslagsark, og som blir utdelt fra skolen. En skoleeksamen har normalt fire eller seks timers varighet. Eksamen skal normalt besvares på et av de norske målførene. Også engelsk, svensk og dansk kan nyttes. I helt spesielle tilfeller, og etter søknad, kan det innvilges å få avlegge eksamen på annet språk. Det må i disse tilfeller avtales og godkjennes en form for oversettelse (gjort av nøytral tredjepart)9. Det utpekes en ekstern sensor som sammen med faglærer vurderer besvarelsene. Kandidatene anonymiseres ved at studenten bruker studentnummer. Sensuren faller normalt ca tre arbeidsuker etter at eksamen er avholdt. Sensorene utarbeider og undertegner i fellesskap en eksamensprotokoll hvor karakter er angitt. Skolen har følgende instruks for studenter ved individuell skriftlig eksamen. 9 Dette kan medføre en ekstra kostnad for studenten. 215 Studiekatalog ved HLT • • • • • • • • • • • • Versjon 10. desember 2011 Studentene får oppgitt hvor lang tid en har til rådighet (f.eks. fire timer). Studenter som trenger særordninger, f.eks. bruk av PC, ekstra tid, sekretærhjelp, e.l., må søke om dette minst en måned før eksamensdato (se pkt. 12). Søknaden må begrunnes. Studenter som har fått innvilget spesiell tilrettelegging av eksamen må medbringe skriftlig bekreftelse på dette. Denne skal fremlegges på eksamensdagen. Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før tidspunktet for eksamensstart. Studenter som møter etter at eksamen har begynt, kan nektes adgang. • Studenter skal vise gyldig legitimasjon før eksamensstart. Som gyldig legitimasjon regnes studentkort/førerkort/pass eller annet dokument med foto som godtas som offentlig legitimasjon. Studenter uten gyldig legitimasjon kan vises bort fra eksamen. Studentene får utdelt det skrivepapiret som skal brukes. Vedkommende bringer selv med seg godkjente hjelpemidler (uten notater) og skrivesaker. På gjennomslagsark brukes svart eller blå kulepenn. Angående tillatte hjelpemidler, se pkt. 8. Eksamensbesvarelser skal påføres studentnummer og sidenummer. Kandidatene leverer originalen og første kopi. Andre kopi skal beholdes av studenten. Dersom sykdom eller annen rimelig grunn hindrer kandidaten i å føre inn hele eksamensbesvarelsen, kan kladdeark legges ved. Eksamensleder må orienteres, og denne orientering gis videre til sensor. Studentene får ikke tilbake leverte oppgavesvar. Dersom vedkommende leverer blankt, eller ikke leverer oppgaven, regnes dette som stryk. Hvis kandidaten blir syk under eksamen og må avbryte den, må eksamensleder underrettes, som da permitterer kandidaten. For ny eksamen må legeattest leveres så fort som mulig. Studentene har ikke anledning til å snakke sammen under eksamen. Alle henvendelser skal gå gjennom eksamensvakt. Dersom kandidaten må forlate rommet, skal det skje i følge med eksamensvakt. Studentene har anledning til å bringe med seg mat og drikke. Kandidater som trekker seg fra eksamen etter at oppgaven er utdelt, kan ikke forlate lokalet før en time er gått. De som ikke retter seg etter ovenstående regler vil bli bortvist fra eksamen. 2.1.2 Muntlig eksaminasjon Informasjon om oppmøtetidspunkt, sted og sensor legges ut på Fronter senest 2 uker før eksamensstart. Rekkefølgen av kandidater gis under oppstartsmøte i starten av eksaminasjonsdagen. Dersom eksamen går over flere dager vil fordelingen av kandidatene på de forskjellige dagene bli kunngjort i klasserommet på Fronter 2 uker på forhånd. Studenten skal være på plass ved eksamenslokalet senest 15 minutter før tidspunktet for eksamensstart. Studenter som møter etter at eksamen har begynt, kan nektes adgang. Studenter skal vise gyldig legitimasjon før eksamensstart. Som gyldig legitimasjon regnes studentkort/førerkort/pass eller annet dokument med foto som godtas som offentlig legitimasjon. Studenter uten gyldig legitimasjon kan vises bort fra eksamen. Det beregnes ca. 30 minutter til eksaminasjon av hver kandidat. Faglærer/veileder leder den muntlige eksamen. Dersom sykdom eller annen rimelig grunn hindrer kandidaten i å fullføre eksamen, må kandidaten uttrykkelig gjøre eksamensleder oppmerksom på dette. For ny eksamen må legeerklæring leveres i henhold til gjeldende regler (se punkt 2.5). Karakteren fastsettes etter at kandidaten har forlatt eksaminasjonsrommet. Kandidaten gjøres kjent med resultatet umiddelbart etter eksaminasjonen. Uteblivelse fra muntlig eksamen uten godkjent grunn medfører karakteren ikke bestått på hele eksamen. 216 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 2.1.3 Skriftlige oppgaver HLT har to ulike former for skriftlige oppgaver for uten gruppeoppgave og terminoppgave: • • For det første kan man ha en 3-virkedagers hjemmeeksamen mot avslutningen av enkeltemner og kurs. For det andre kan det også gis hjemmeoppgaver av ulikt omfang i løpet av studieforløpet innenfor enkeltemner og kurs. Følgende retningslinjer gjelder for anonymiserte skriftlige oppgaver: • • • • • • • De fleste skriftlige oppgaver skal anonymiseres. Hovedregelen er at oppgaver over 1000 ord skal anonymiseres. Dette gjelder ikke veiledede oppgaver og gruppeoppgaver. Administrasjonen skal opprette egen mappe for hvert anonymiserte oppgavesett på eksamensrommet på Fronter. Studentnummer brukes som identifisering. Det utleveres egne pinkoder. Administrasjonen sørger for at respektive faglærere og eksterne sensorer får nødvendig tilgang på rett nivå. Oppgavetekst legges ut i eksamensrommet på Fronter av administrasjonen. Det defineres åpningstid med utleveringstidspunkt og innleveringsfrist. Studentnummer, hvilken eksamen det gjelder, dato for eksamen og antall ord besvarelsen inneholder, skrives på forsiden av oppgaven. Dersom kandidaten har hatt veileder, skal veileders navn påføres besvarelsens forside. For sen innlevering uten godkjent grunn medfører at oppgaven ikke sensureres, og kandidaten tildeles karakteren ikke bestått eller F. Etter avtale med faglærer innen innleveringsfristens utløp, kan studenten få inntil 2 uker utsatt frist mot en reduksjon på en halv karakter. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn i siste uke før innlevering av oppgaven, er det mulig å søke om ekstra dager som tilsvarer antall dager for sykemelding/fravær. Søknaden leveres til administrasjonen. Det kreves legeerklæring i henhold til gjeldende regler (se punkt 2.5). Under ingen omstendighet innvilges utsatt innleveringsfrist ut over 50 % av den totale eksamenstid. Kandidater som får utsatt innleveringsfrist, må påregne forsinket sensur. Eksamensbesvarelser som er mer enn 20% lengre eller kortere, medfører nedsatt karakter. 2.1.4 Gruppeoppgaver De samme retningslinjene gjelder for gruppeoppgaver som for andre skriftlige oppgaver. I tillegg fastsettes oppgavens omfang ut fra antall gruppemedlemmer. Det skal også legges ved en redegjørelse for hvordan samarbeidet i gruppen har fungert. Denne skal være undertegnet av alle gruppens medlemmer. 2.1.5 Terminoppgave Terminoppgaven er en lengre individuell oppgave knyttet til emnet KRIS-203 Terminoppgave. Se nærmere bestemmelse om krav til gjennomføring i emnebeskrivelsen. Eget navn, veileders navn, oppgavetittel, dato og antall ord besvarelsen inneholder, skrives på forsiden. Terminoppgaven evalueres av veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til selvstendig refleksjon på bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn er det mulig å søke om ekstra dager som tilsvarer antall dager for sykemelding/fravær. Søknaden leveres til rektor. Under ingen omstendighet innvilges utsatt innleveringsfrist ut over maksimalt tre uker. Kandidater som får utsatt innleveringsfrist, må påregne forsinket sensur. 217 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 2.1.6 Mappevurdering I flere emner avholdes det mappevurdering. Det vil si at ulike oppgaver og evalueringsformer settes sammen i en mappe hvor en total evaluering for emnet gis. Vektingen av ulike oppgaver i eventuelt ulike kurs og seminarer gis i kursbeskrivelsen. I noen emner vil det være mulig for studenten selv å velge hvilke oppgaver som skal inngå i mappen. I andre emner vil mappen inneholde alle oppgaver løst i emnet. En mappe kan således inneholde alle de overnevnte eksaminasjonsformer. 2.1.7 Evaluering av praksis Det skal ved slutten av hvert halvår gjennomføres en evaluering av det praktisk- teologiske arbeidet (i tilknytning til emnene PRA-101, PRA-102 og PRA-103) som er gjennomført i menighet eller institusjon. Denne evalueringen gjøres av mentor og studieveileder på grunnlag av samtale med student, halvårsrefleksjon og oppgaveinnlevering, hvor studieveileder har det avgjørende ord. Praksis evalueres til bestått/ikke bestått. Det gis ulike oppgaver i tilknytning til praksis under paraplyen ”praksisoppgaver”. Disse evalueres til bestått/ikke bestått av studieveileder. 2.1.8 Kontinuasjonseksamen Med kontinuasjonseksamen menes eksamen som en student går opp til etter ikke å ha bestått en tidligere eksamen, eller ikke å ha meldt seg av innen avmeldingsfristen. Studenten kan gjennomføre maksimalt tre – 3 – eksamensforsøk i samme kurs. Et eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om studenten ikke leverer oppgaven eller møter opp til skriftlig/muntlig eksamen så fremt studenter var påmeldt i den aktuelle eksamen ved utløpet av avmeldingsfristen og ikke dokumenterer gyldig fravær, f. eks. sykdom på eksamenstidspunktet. Når en student har gått opp til samme eksamen tre ganger og strøket, må hele emnet tas om igjen før ny eksamen kan avlegges. En student kan normalt bare ta et emne om igjen en gang. 2.1.9 Desentralisert eksamen (avholdelse av eksamen på annet sted) Det er mulig å søke om desentralisert avvikling av skoleeksamen. Forutsetningen for å imøtekomme søknad om desentralisert eksamen, er at den holdes ved en annen institusjon med eksamensvakt, og at eksamenen avholdes på det tidspunkt som HLT fastsetter. Studenten må levere inn søknad på fastsatt skjema om desentralisert eksamen minst 4 uker før eksamenstidspunktet. Skjema finnes på Fronter. Studenten må selv dekke eventuelle ekstra omkostninger ved slik eksamen. 2.1.10 Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen Bibler (uten notater/anmerkninger/kommentar), synopser, bibelordbøker og rettskrivingsordbøker for moderne språk regnes normalt som tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen. I noen emner/kurs gjelder særskilte regler. Karaktersystem, karakterutskrift og vitnemål A. Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1. Tallverdiene brukes ved utregning av mappekarakter og ved rangering av søkere. B. Vitnemålet utstedes når alle eksamener er fullført og bestått. C. Dersom en student har fått innvilget innpassing av annen ekstern utdanning, vil dette fremgå av vitnemålet. 218 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 D. Studenten kan selv hente ut karakterutskrift via Fronter - modul eksamen. Denne vil da ikke være attestert. Har du behov for attestert karakterutskrift, vennligst kontakt skolens administrasjon. E. Studenter som ikke har fullført et studieprogram, kan få utstedt karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han/hun har bestått. F. Ved utstedelse av vitnemål ved fullført grad, vil det automatisk bli vedlagt et vitnemålstillegg (Diploma Supplement) som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem. 2.3 Innpassing Studenter kan søke om å få innpasset tidligere utdanning fra godkjente universiteter og høyskoler når man søker på HLT. Man må må legge ved attesterte kopier av de karakterutskrifter og/eller vitnemål man ønsker vurdert i forbindelse med søknaden. For at innpassing skal være gyldig, skal man ha mottatt skriftlig melding om dette fra rektor/faglig leder ved HLT. Det kan maksimalt innpasses 120 stp/ECTS av en bachelorgrad. Emner som innpasses må være tatt ved en akkreditert institusjon eller som en del av et akkreditert studieprogram. 2.4 Pensum Alle eksamener baseres på det til enhver tid gjeldende pensum slik dette fremgår av gjeldende kursbeskrivelse. 2.5 På- og avmelding til eksamen Alle studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i henhold til utdanningsplan, og ved behov også til første kontinuasjonseksamen. For andre kontinusjonseksamen er det studentens eget ansvar å melde seg opp. Frist for oppmelding til eksamen man ikke er automatisk oppmeldt til er uke 38 for høstsemesteret og uke 8 for vårsemester. Disse eksamenene kan man ikke avmelde seg fra. Eksamensdatoer og innleveringsfrister i de enkelte kurs eller emner vil være tilgjengelig på Fronter etter studiestart, i løpet av september for høstsemester og februar for vårsemester. Dersom det senere er ønskelig for studenten å melde seg av en eller flere eksamener må det gjøres inne angitte frister (innen 1 måned før eksamens- eller innleveringsdato). Dette gjelder både ordinær eksamen og første kontinuasjonseksamen. Sykdom med legemelding er vanligvis eneste grunn for å få godkjent utsettelse av eksamen etter avmeldingsfrist. Det skal da leveres legeerklæring. Bare unntaksvis vil andre grunner kunne godkjennes etter søknad. Dersom en blir syk under eksamen og ikke kan gjennomføre den, skal eksamensvakt varsles, og det skal leveres legeerklæring for å få utsatt eksamen. Dokumentasjon av gyldig fravær må være datert senest tre - 3 - virkedager etter eksamen og må være HLT i hende innen syv - 7 - virkedager etter eksamensdato, med mindre dette er umulig eller urimelig vanskelig. Dersom en student ikke melder seg av eksamen innen fristen registreres ett - 1 - eksamensforsøk i det aktuelle kurs /emnet, uavhengig av om studenten avlegger eksamen eller ikke. Studenter som ikke har bestått eller som av andre årsaker ikke har avlagt tidligere eksamen, er automatisk påmeldt til første kontinuasjonseksamen dersom studenten er registrert som aktiv student i inneværende semester. Kontinuasjonseksamener avholdes normalt i slutten av neste termin. 2.6 Eksamensavgift Eksamensavgift for første eksamensforsøk er normalt inkludert i studieavgiften. 219 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Kontinuasjon av skoleeksamener og anonymiserte oppgaver belastes særskilt med en egen eksamensavgift10. 2.7 Eksamensforsøk Studenten kan gjennomføre maksimalt tre – 3 – eksamensforsøk i samme kurs. Et eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om studenten ikke leverer oppgaven eller møter opp til skriftlig/muntlig eksamen (jmf punkt 2.5 for unntak fra regelen). Dokumentasjon på gyldig fravær må være datert senest tre - 3 - virkedager etter eksamen og må være HLT i hende innen syv - 7 - virkedager etter eksamensdato, med mindre dette er umulig eller urimelig vanskelig. 2.8 Vilkår for å gå opp til eksamen Studenten har adgang til å avlegge en eksamen dersom samtlige av de følgende betingelser er tilfredsstilt: 1. 2. 3. 4. Er registrert som eksamenspåmeldt ved fristens utløp. Har gjennomført færre enn tre – 3 – eksamensforsøk i det aktuelle emne/kurs. Har betalt forfalt studieavgift og eventuell eksamensavgift. Har tilstrekkelig fremmøte i samsvar med studieplanen. 2.9 Eksamen på spesielle vilkår: I spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad og behandling i samråd, kan skolen fravike de vanlige eksamensordningene. Slike unntak kan være funksjonshemming, sykdom, dysleksi, e.l., som tilsier at en annen eksamensform vil gi studenten bedre mulighet til å få vist sine reelle kunnskaper, selvstendige vurderinger og ferdigheter. Det skal i slike tilfeller foreligge legeattest/helseattest/annen erklæring. Sensor skal informeres av administrasjonen, hvis det er gjennomført eksamen på spesielle vilkår. Skolen vil i slike tilfeller følge regler som gjelder i offentlig skole på samme nivå. Normalt vil gjennomføring av eksamen på spesielle vilkår medføre at: • • • • • Eksamenstiden forlenges med to timer, etter søknad. PC med norsk retteprogram kan nyttes etter søknad En vil se bort fra rettskrivingen for dyslektikere. Oppgaveteksten kan leses opp for dyslektikere. Den vanlige eksamensformen kan fravikes. I slike tilfeller kan det: o gjennomføres muntlig prøve o gjennomføres en alternativ skriftlig hjemmeeksamen som skal løses i løpet av tre døgn. 2.10 Fusk Besittelse av kurs/emnebeskrivelsens hjelpemidler som er i strid med dette reglement eller bestemmelser, blir ansett som forsøk på fusk. Dersom studenten har ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamensoppgavene er utlevert, blir det behandlet som fusk. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller avskriving uten henvisninger. Dette gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, f.eks. fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den er skrevet av andre enn studenten. Samme regler gjelder for oppgaveskriving forøvrig. 10 Våren 2010 er eksamensavgiften for kontinuasjon satt til 1000 kroner pr kontinuasjon. 220 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 HLT behandler forsøk på fusk i henhold til lov om universiteter og høyskoler, § 4-7 og § 4-8. Forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamensresultatet og utestengning fra institusjonen i ett eller to semestre. 2.11 Fullføringsfrist for studieprogram Fristen for å fullføre et studieprogram er tre - 3 - år ut over normert studietid. Opphold eller permisjon i studiet på grunnlag av fødsel eller dokumentert alvorlig sykdom kvalifiserer til forlenget fullføringsfrist etter egen søknad. Dersom studenten ønsker å fullføre, men er utenfor fullføringsfristen, må studenten søke om nytt opptak. 2.12 Klageadgang Ønske om begrunnelse for karaktervedtak må fremmes innen to uker etter at sensuren er gjort kjent for kandidaten. Slik begjæring leveres skolens administrasjon og videreformidles til faglig leder. Dette skal gjøres skriftlig (det benyttes særskilt skjema for avviksrapportering). Faglig leder vil i løpet av 10 virkedager utenom normal ferieavvikling gi en skriftlig tilbakemelding med begrunnelse for sensur. Det innhentes i forbindelse med dette begrunnelse fra faglærer/sensor. Dersom studenten ikke er tilfreds med begrunnelsen, kan det fremsettes klage over sensurvedtaket (det benyttes særskilt skjema for avviksrapportering). Dette må gjøres innen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Faglig leder oppnevner da ny ekstern sensor. Det gis vanlig sensurfrist på 3 uker i tillegg til normal feriavvikling for ny vurdering. Når det gjelder klage på muntlig eksaminasjon gjelder egne regler. Krav om begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Studenten kan bare fremsette klage på formelle feil (det benyttes særskilt skjema for avviksrapportering). Klagen leveres skriftlig umiddelbart til administrasjonen og videreformidles til faglig leder som undersøker saken med faglærer/sensor og den aktuelle student, og vurderer om det har skjedd en feil som kan ha hatt betydning for utfallet. I så tilfelle oppheves sensurvedtaket. Det skal da holdes ny eksamen. Eventuell klage på enkeltvedtak ved både skriftlig og muntlig eksamen kan ankes til samråd. Eventuell klage på vedtak i samråd kan ankes til skolens oppnevnte klagenemd. 221 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Reglement for opptak og studiegjennomføring. 3.1 Opptak HLT tar opp studenter for studiestart både i høstsemesteret og vårsemesteret. 3.2 Opptakskapasitet Rektor fastsetter sammen med samråd hvor mange studenter som kan tas opp. Av kapasitetshensyn kan det bli tale om begrensning. 3.3 Generelle opptakskrav Skolen følger de til enhver tid gjeldende forskrifter fra Kunnskapsdepartementet (KD) med spesifikasjon av krav om generell studiekompetanse for universiteter og høgskoler. Dette innebærer: Fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, VKI og VKII. eller Fagbrev/svennebrev. eller Fylte 23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring eller 5 års samlet fulltids arbeidserfaring fra arbeid og utdanning. Som arbeidserfaring kan også regnes omsorgsarbeid og militær førstegangstjeneste/siviltjeneste. Som utdanning gjelder fullført og bestått kurs i videregående skole og/eller folkehøgskole, og eksamen fra høyere utdanning av minst ett års lengde. Følgende fag må være dekket innenfor, eller tas i tillegg til kravene over: Norsk (14) Engelsk (5) Matematikk (5) Naturfag (5) Samfunnsfag (6) som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2) Fagene er oppgitt med gjennomsnittlig uketimetall og faget må være bestått med karakteren 2 (Ng) eller bedre. For søkere som har lest norsk og samisk med respektive 11 pluss 11 uketimer, gjelder ikke kravet om 14 uketimer i norsk. Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdig. Departementet kan gi nærmere regler. Søkere med fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999, oppfyller kravene til generell studiekompetanse. Det skal vurderes individuelt om søkere med 3-årig videregående utdanning fra Rudolf Steinerskole oppfyller kravene til generell studiekompetanse. 3.3.2 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning Søkere som er over 25 år og har eksamen fra høgskole- og universitetsstudium av minst ett års lengde eller to halvårige studium får generell studiekompetanse. Det samme gjelder søkere med eksamen fra utdannelse med tilsvarende omfang som er godkjent i samsvar med paragraf 9 i lov om private høgskoler av 11.juli 1986 og/eller eksamen fra utdanning med tilsvarende omfang som har tilråding fra det tidligere Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener (NKU). 222 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 3.3.3 Opptak på grunnlag av realkompetanse Realkompetanse er all den relevante kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Følgende kriterier for vurderingen benyttes: - - - - Studenten skal være mer enn 25 år ved studiestart. Dette kravet kan kun fravikes for nasjonale studenter ved bruk av den såkalte 23/5 regelen (23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring). - Studenten skal kunne dokumentere 3 års relevant erfaring på heltid eller deltid. Annen ikke-akkreditert relevant utdanning som f.eks. Bibelskole kan telle som relevant erfaring. Lønnet eller frivillig arbeid på ledernivå i menighet eller frivillig organisasjon med kristen formålsparagraf kan telle som relevant erfaring. Yrkeserfaring innen fagfelt som ungdomsarbeid, barnehage, helsearbeid, skole, teamarbeid, ulike lederoppgaver, markedsføring og annet kan forstås som relevant erfaring. Søkere som får innvilget realkompetanse, og som ikke kommer fra et av de skandinaviske landene, eller har det til enhver tid gjeldende undervisningsspråk som sitt hovedspråk, må kunne dokumentere språklig kompetanse enten gjennom internasjonalt anerkjente tester, eller gjennom test ved HLT. Studenter kan søke om dispensasjon for disse kriteriene i henhold til §3-2 i ”Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler”. 3.3.4 Utenlandske søkere Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående skole og i tillegg dokumentere norskkunnskaper med èn av følgende prøver: - Bestått eksamen fra læreplan i norsk som andrespråk på Vg3-nivå. eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene Bestått eksamen fra 2-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. Skriftlig test i norsk for fremmedspråklige, for eksempel ”Bergenstesten” med minst 450 poeng. HLT kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Annen dokumentasjon kan være norsk eller annet nordisk språk som morsmål, eller eksamen i norsk fra utenlandsk universitet eller høgskole. Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til engelskspråklige utdanningsprogram, og studenter som tar del i europeiske utvekslingsprogram. Her må språklig kompetanse dokumenteres i henhold til NOKUT’s GSU liste. 3.3.5 Generelle konkurranseregler Slike blir til enhver tid fastsatt av rektor og samråd. Nåværende regler er: Hvis det blir konkurranse om studieplassene (jf. pkt. 2) blant de formelt kvalifiserte søkerne, vil en ved opptak til 1.året i Bachelor-studiet legge vekt på karakterpoeng fra videregående skole, fra annen universitets- eller høgskoleutdanning, gjennomgått folkehøgskole eller bibelskole. 3.3.6 Søknadsfrist Fristen for å søke blir avgjort av rektor og samråd og blir bekjentgjort ved utlysing av studietilbudet. Søkere som avslutter utdanning/eksamen som kreves for opptak etter at søknadsfristen er ute, må også søke innen fristen. De vedlegger stadfestelse fra skole/institusjon om planlagt eksamen og ettersender vitnemål så snart det foreligger. 223 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 3.3.7 Søknadsskjema Søknad om opptak skal skrives på eget skjema som er tilgjengelig på www.hoyskolen.org. Søknaden skal inneholde kopier av vitnemål og attester som dokumenterer generell eller reell studiekompetanse. Det skal leveres kopier av originaler og de skal være stemplet og signert av et kopieringsbyrå eller en ansatt ved offentlig kontor (skole, kommunalt kontor, politikammer osv) eller kopieringsbyrå. Attestering fra bank/ postkontorer blir også godtatt. Stempelet må vise hvor kopien er bekreftet. Søknaden skal sendes over internett eller post, eller leveres til: Høyskolen for Ledelse og Teologi, Michelets vei 62, 1368 Stabekk. Vedlegg ettersendes. 3.3.8 Svar på søknad Alle søkere får skriftlig svar på søknaden. 3.3.9 Stadfesting av studieplass De som er opptatt, må innen dato nevnt i HLT’s svarbrev, skriftlig stadfeste at de tar imot studieplassen. 3.3.10 Organisering av opptak HLT er ansvarlig for opptaket til studieprogrammene. Det er skolens administrasjon som er ansvarlig gjennomføringen av opptaket ved HLT, og arbeider under egen instruks vedtatt av Høyskolestyret. 3.3.11 Klage Eventuell klage på resultat av opptaksvurderingen blir behandlet av en klagenemnd nedsatt av Høgskolestyret for HLT. Følgende prosedyre ligger til grunn ved behandling av klage på opptak: - Høyskolestyret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemd i samsvar med lov om universiteter og høgskoler § 5-1. Klagenemda skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høgskoler § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5, opptak av studenter etter § 36 og § 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7 og bortvisning og utestenging etter § 4-8 og § 4-10, regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 3.4 Utdanningsplan Mellom HLT og studenter som tas opp til studier med minst 15 studiepoengs omfang pr semester skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om skolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentenes forpliktelser overfor skolen og medstudenter. Utdaningsplanen oppdateres årlig av studieveilederen ved HLT. 3.5 Utmelding, studieavbrudd og permisjon 3.5.1 Utmelding eller avbrudd av studiet Dersom en student aktivt melder seg ut av studiet må dette skje skriftlig, enten med brev eller ved personlig fremmøte, og mottagelsen skal bekreftes skriftlig av HLT. Dersom en student passerer fullføringsfristen regnes det som avbrudd i utdanningen. Når utmelding/avbrudd har funnet sted, vil studenten bli registert som å ha sluttet og være fri for videre betalingsforpliktelser. 224 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Ved utmelding/avbrudd av studiet, når studenten har møtt til undervisning, refunderes ikke allerede forfalt studieavgift. Studenter som har meldt seg av studiet eller avbrutt utdanningen, må eventuelt søke om opptak på nytt dersom de senere ønsker studieplass ved HLT. HLT vurderer da ut fra gjeldende regelverk om tidligere avlagte eksamener kan inngå i graden. 3.5.2 Permisjon Det gis anledning til å søke om inntil ett års permisjon (opphold i studiet) i løpet av studietiden. Søknad om permisjon og ønsket varighet skal sendes skriftlig til rektor. Søknadsfristen er uke 25 i forkant av det studieåret permisjonen skal starte. Permisjonen gis kun fra høstsemesteret og til og med påfølgende vårsemesteret. Studenten blir ikke belastet med studieavgift i permisjonstiden. En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studier under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten forsatt status som student ved skolen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Skolen skal legge til rette for at studenter som er i fødselpermisjon kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon. 3.6 Fullføringsfrist for studium Fristen for å fullføre et studium er tre - 3 - år ut over normert studietid. Opphold eller permisjon i studiet på på grunnlag av fødsel eller dokumentert alvorlig sykdom kvalifiserer til forlenget fullføringsfrist etter egen søknad. I fullføringstiden må man, så tidlig som mulig kontakte studieveileder for å få laget en revidert utdanningsplan. Dette gjør at du får tilgang til Fronter og evt. andre fasiliteter i de aktuelle emner. Dersom du ønsker å fullføre, men er utenfor fullføringsfristen, må du søke om nytt opptak til studiet. Ta kontakt med skolen. HLT kan da ikke forplikte seg til å tilby de emnene som var en del av studentens opprinnelige utdanningsplan. Husk frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen som er uke 38 og uke 8 for henholdsvis høstog vårsemester. 225 Studiekatalog ved HLT Versjon 10. desember 2011 Fraværsreglement 4. 1 Regler for fravær fra undervisningen: A. Det kreves obligatorisk deltagelse i undervisningen ved HLT. Deltakelse i undervisningen, samtalene og prosessene er en viktig del av skolens pedagogiske opplegg og et ledd i å gjøre studentene til gode ledere. B. Maksimum fravær kan ikke utgjøre mer enn 25 % av undervisningen i det enkelte kurs. C. Maksimum fravær inkluderer både planlagt og ubegrunnet fravær. Sykefravær som dokumenteres med legeerklæring og annet fravær som av skolens ledelse vurderes på samme måte, er unntatt. Lengre fravær grunnet sykdom må tas opp med og vurderes av rektor. D. Planlagt fravær grunnet arbeid, kurser utenom HLT, sosiale begivenheter og lignende skal søkes om på forhånd til rektor for HLT med informasjonsplikt til den enkelte lærer. E. I noen av kursene/emnene er deltakelse i grupper eller seminarer en helt nødvendig del av kurset. Fravær fra disse delene av undervisningen kan bare godtas etter begrunnet søknad. F. Om fraværet overstiger det tillatte maksimum, får studenten ikke bestått i kurset og får ikke gå opp til eksamen eller levere oppgavene. G. I spesielle tilfeller kan skolen – etter søknad – pålegge studenten ekstra arbeidsoppgaver eller lignende tiltak for å kompensere for manglende tilstedeværelse. Søknader om dette må sendes skriftlig til skolen. 4.2 Kontrollordninger A. Det er studenten selv som bærer hovedansvaret for kontroll av eget fravær. B. Det føres klassedagbok for alle kurs. Klassedagbok oppbevares i administrasjonen. C. Faglærer har ansvar for å foreta jevnlig kontroll med klassedagboken og innskjerpe møteplikten der fraværet nærmer seg maksimumsgrensen. D. Student som står bokført med maksimum fravær vil bli tilskrevet av faglærer med kopi til rektor. Faglærer har ansvar for kontakt med studenten om eventuelle ekstra arbeidsoppgaver, og ellers om mulig forebygge ytterligere fravær. Aktuelle lover og forskrifter: Lov om universiteter og høyskoler www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Straffeloven http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-022.htm 226