Studieprogram ved HLT - Høyskolen for Ledelse og Teologi

advertisement
Studiekatalog
Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)
Studieprogram ved Høyskolen for Ledelse og Teologi:
Bachelor i teologi og ledelse - Årsstudium i Kristendom - Grunnstudium i RLE - Årsstudium i barne – og
ungdomsarbeid - Årsstudium i verdibasert endringsledelse
Versjon 10. desember 2011
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse......................................................................................................................................... 2
Om å studere på HLT .......................................................................................................................... 5
Innledning............................................................................................................................................................ 5
Litt om Studiekatalogen ................................................................................................................................... 5
HLT’s visjon og verdier ...................................................................................................................................... 5
Heltid/deltid ....................................................................................................................................................... 7
Heltid – ”seminarmodellen” ............................................................................................................................ 7
Deltid – ”pastorpakka” ...................................................................................................................................... 8
Fjernstudier – ”eksamensmodellen” ............................................................................................................ 9
Enkeltemner .........................................................................................................................................................10
Desentraliserte enkeltemner ........................................................................................................................10
Faglig profil ...................................................................................................................................... 12
Skoleåret............................................................................................................................................................ 12
Faglig nivå ......................................................................................................................................................... 12
100-nivå og 200-nivå .......................................................................................................................................12
Undervisningsspråk ..........................................................................................................................................12
Pensumsmengde .................................................................................................................................................12
Oppgaveomfang..................................................................................................................................................12
Timeantall .............................................................................................................................................................12
Forskjellige former for evaluering .............................................................................................................12
Pedagogisk profil ........................................................................................................................................... 13
Problembasert Læring (PBL) .......................................................................................................................13
Integrasjon av teori og praksis ....................................................................................................................13
En praksisnær utdannelse..............................................................................................................................13
Internasjonalisering ..................................................................................................................................... 14
Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen:....................................................................................... 14
Studieprogram ................................................................................................................................. 16
Studieplan grunnstudium i kristendom ............................................................................................... 16
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................16
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................16
Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom ............................................................16
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................17
Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk) ....................................................... 19
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................19
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................19
Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE............................................................................19
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................20
Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid ........................................................................... 22
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................22
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................22
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid........................................22
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................23
Studieplan årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid ...................................................... 24
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................24
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................24
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid .................24
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................25
Studieplan årsstudium i verdibasert endringsledelse ................................................................... 26
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................26
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................26
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i verdibasert endringsledelse ................................26
2
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................27
Norske samarbeidspartnere .........................................................................................................................27
Studieplan årsstudium i teologi ............................................................................................................... 29
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................29
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................29
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i teologi ............................................................................29
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................30
Studieplan halvårsstudium i misjonsforståelse ................................................................................ 31
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................31
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................31
Kvalifikasjonsrammeverk for halvårsstudium i misjonsforståelse .............................................31
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................32
Studieplan bachelor i teologi og ledelse ............................................................................................... 34
Studiets hovedmålsetning ..............................................................................................................................34
Målgruppe og opptakskrav ...........................................................................................................................34
Kvalifikasjonsrammeverk for bachelor i teologi og ledelse ...........................................................34
Studieplanens organisering ..........................................................................................................................35
Emnekatalog .................................................................................................................................... 39
Emnekoder ............................................................................................................................................................39
INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) .................................................................................40
INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS) .........................................................................................42
KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS) ........................................................................44
KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS) .............................................................................47
KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS) ...................................................................................50
KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS) ...............................................................51
KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS) ......................................................................................................54
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)..................................................................................56
KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) ...................................60
KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5
stp/ECTS)...............................................................................................................................................................61
KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) ...............................................................................63
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) .....................65
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) ..............................................................................67
KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon (2,5 stp/ECTS) ...............................69
KRIS-103-06 Fordypning i eget kirkesamfunns historie og teologi (2,5 stp/ECTS) ..........71
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS).............................................................................73
KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS) .........................................................................................................74
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS) ..................................................................................................76
KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) ..................................................80
KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) ................................................83
KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS)...............................................................................................85
KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) ...............................87
KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) ......................................91
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS) .......................................................................94
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS) ..........................................................................................................96
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS) .....................................................................................................98
PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) ............................................................. 101
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) ...................................................................................... 104
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)............................... 107
PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? ...................................................................... 109
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS) .......................................................................................... 111
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS) ............................. 114
PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS) .................................................................. 116
3
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) ..................................................................................... 118
PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS) ........................................ 120
PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS) ......................................................................................... 122
PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) ....................................................... 124
PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS) ....................................................................... 126
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) .................................................................. 128
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) ............................................................................................................ 131
PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS)........................................................................................................... 135
PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS) ......................................................................................................... 136
RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS) .................................... 137
RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)................................................................................... 138
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS) .............................................................................. 140
RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) ........................................................................ 142
RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) ................................................................. 143
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) ............................................................................................................... 145
RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ECTS) ......................................................... 147
TEOL-101 Nytestamentlig gresk – grammatikk (10 stp/ECTS) ............................................... 151
TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10 stp/ECTS) ................................................ 154
TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS) .......................................................... 157
TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) ............................................................ 158
TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS) .......................... 160
TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS)............................................................................ 162
TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10
stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 166
TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) ...... 168
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)Feil! Bokmerke er ikke
definert.
UNG -101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) ...................................... 174
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10
stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 177
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS) ....... 180
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om unge, tro og gudstjeneste (10
stp/ECTS)............................................................................................................................................................ 182
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS) ............................ 184
VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS)................................. 186
VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS) ............................ 191
VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) ............................................................ 195
VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) ............................ 199
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS) .............................................................................. 203
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS) ............................................................................. 206
Reglement og forskrifter ................................................................................................................ 210
Reglement for graden bachelor i teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi
............................................................................................................................................................................. 210
Generelle regler og praktisk informasjon.......................................................................................... 213
Eksamensreglement ................................................................................................................................... 215
Reglement for opptak og studiegjennomføring. ............................................................................. 222
Fraværsreglement ....................................................................................................................................... 226
Aktuelle lover og forskrifter: .................................................................................................................. 226
4
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Om å studere på HLT
Innledning
Litt om Studiekatalogen
Du har nå studiekatalogen til HLT i dine hender. Studiekatalogen inneholder informasjon om alle
studieprogrammene ved skolen. Katalogen er detaljert utformet som en informasjonsbank om
studiet. For deg som student er det særlig kapitlene om ”Studieprogram” og ”Emnekatalog” som
er viktig. Men la oss ta en kort titt katalogens 5 ulike deler:
I kapitlet ”Om å studere på HLT” finner du i tillegg til en beskrivelse av innholdet i katalogen,
også en beskrivelse av HLT’s visjoner og verdier, og en beskrivelse av de ulike måtene man kan
være student på ved skolen fordelt på ulike heltids- og deltidsløsninger.
I kapitlet ”Faglig profil” finner du generell informasjon om studiet. Dette dreier seg om
arbeidskravene ved utdanningen, pensumskrav, ulike former for evaluering, pedagogisk profil,
studiets internasjonale forbindelser og kvalifikasjonsrammeverk for utdanning (hvilket
læringsutbytte utdanningen skal ha).
I kapitlet ”Studieprogram” finner du en beskrivelse av alle studieprogram ved HLT. Et
studieprogram er et tilrettelagt studium som leder fram til en grad, del av en grad eller en
anbefalt emnegruppe/modul, og som har en egen og samlet studieplan. Under hvert
studieprogram finner du hovedmålsetning, målgruppe og opptakskrav, kvalifikasjonsrammeverk
og organisering (hvilke emner som inngår i studieprogrammet).
Deretter inneholder studiekatalogen en emnekatalog som detaljert beskriver de enkelt emnene
som de ulike studieprogrammene består av.
Tilslutt har vi inkludert noen av de viktigste reglementene og forskriftene for deg som er student
her ved HLT. Dette er reglement for bachelorgraden, opptaksreglement og eksamensreglement.
HLT’s visjon og verdier
HLT ønsker å være en praksisnær skole hvor kunnskap og åndskraft kombineres. I Apg 1: 8 heter
det:
”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i
Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.”
Dette var Jesus siste ord til sine disipler før han ble tatt opp til himmelen. Ordene uttrykker to
viktige aspekter ved HLT. For det første handler det om utrustning. For det andre handler det om
tjeneste eller arbeid. Utdannelse handler ikke bare om å få kunnskap om noe, men om utrustning
til å gjøre det. Derfor skal en utdannelse fra HLT være fokusert på arbeidslivet, og utrustningen
som gis skal ikke bare være kunnskapsfokusert, men være praksisrelatert og gi studenten kraft
til tjeneste.
For å kunne skape et miljø som er båret av disse verdiene som Apg 1: 8 gir oss har vi formulert
følgende visjon:
”Vi ser et innovativt læringssenter som kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og
kreativ praksis – og som former ledere og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden.”
5
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vi ønsker med denne visjonen å legge grunnlaget for en lærende organisasjon som lever i stadig
fornyelse basert på den kontinuerlige erfaringen vi gjør oss. Samtidig så ønsker vi å skape et
variert læringsmiljø som kombinerer ulike aspekter i vår tradisjon 1.
Studiene ved HLT skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og
forberede studenter for arbeid og tjeneste innen menighet og misjon, skole og samfunn. Samtidig
ønsker vi å skape et kreativt miljø hvor både faglig, personlig og spirituell dannelse er i fokus.
Dette går igjen i utformingen av våre enkeltemner, hvor vi både setter fokus på kunnskap,
ferdigheter og holdninger. Vi ser oss selv også som en samfunnsaktør som påvirkes av, og som
selv påvirker, praksisfeltet vi utdanner for. Dette avspeiles også i våre vedtekters
formålsparagraf. Her heter det at HLT skal:





Gi høyere utdanning innenfor teologi og ledelse for pastortjeneste og annen tjeneste
innenfor kirke, skole og samfunn.
Utføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå.
Stimulere menigheter og menighetsliv gjennom kunnskapsformidling og veiledning.
Stimulere til verdibasert innovasjons- og transformasjonsledelse innenfor kirke, skole og
samfunn.
Sørge for nær og personlig oppfølging av den enkelte student med sikte på å vekke,
bevare og utdype sant kristelig liv hos studenten.
Vi har utformet 8 verdier som gir vår visjon retning og hjelper oss å fokusere på de riktige
tingene. Disse 8 verdiene symboliserer Apg 1: 8; 1 skole – 8 verdier: det er disse verdiene vi
ønsker å være med å gi deg som student ved HLT:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Vi ser en misjonal skole som er grensesprengende i sitt bidrag til fullførelsen av
misjonsbefalingen.
Vi ser en skole preget av pentekostal spiritualitet.
Vi ser en skole med akademisk integritet og praktisk relevans.
Vi ser en bibeltro skole som proklamerer bibelen som fundament for liv og lære.
Vi ser en skole som utdanner ledere som forplikter seg på misjonsbefalingen og utøver
tjenende lederskap i samfunns- og menighetsliv.
Vi ser en transformerende skole som gir studenten et helt forhold til Gud, seg selv og
andre.
Vi ser en skole med profetisk relevans som både er virkelighetsnær og nyskapende.
Vi ser en skole preget av Kristi kjærlighet og drømmen om Guds folks enhet.
HLT er et samarbeidsprosjekt mellom Pinsebevegelsen i Norge og Det Norske Baptistsamfunn.
Således er det et eksempel på sann økumenikk.
1
Baptismens røtter går tilbake til anabaptistene i Mellom-Europa på 1500 tallet og Separatistene i
England på begynnelsen av 1600 tallet. I den baptistiske tradisjon har menneskets frie vilje til
selv å velge sin tro, misjon og menneskeretter vært viktig. Samtidig er baptismen båret av en
evangelikal grunntanke hvor bibelen har og har hatt en stor plass, og hvor den individuelle
omvendelse er viktig. Dette gjør at baptismen har vært en verdensomspennende
vekkelsesbevegelse og er i dag en av verdens største protestantiske kirkesamfunn.
Pinsebevegelsen fikk sin begynnelse ved starten av 1900-tallet og har siden den gang vokst til en
verdensvid bevegelse. Med den karismatiske bevegelse fra midten av 1900-tallet åpnet også
mange som tilhørte de eldre (protestantiske) kirkesamfunn seg for pinsevekkelsens anliggende,
nemlig: betoningen av Den Hellige Ånds virke i dag gjennom sine overnaturlige gaver, som for
eksempel tungetale, profeti og helbredelse. Noe senere har vi også fått en lignende karismatisk
bevegelse blant katolikkene. Disse pinseretningene eller karismatiske bevegelsene, som til
sammen anslås å inkludere 500 - 700 millioner mennesker, kalles ofte pentekostale, eller de
samles under betegnelsen pentecostalism. Med dette uttrykket menes det både pinsemenigheter
og pinse-kirkesamfunn av eldre og nyere dato, og den karismatiske strømning som går på tvers
av de ulike kirkesamfunn. Pentecostalism er blitt beskrevet som kristenhetens "tredje kraft", ved
siden av katolisismen og protestantismen. Pentecostalism blir også omtalt som en fjerde
hovedgren, ved siden av de protestantiske, katolske og ortodokse kirker.
6
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Verdiene er formulert ved hjelp av ”vi ser” setninger for å understreke det visjonære aspektet.
Verdiene skal strekke organisasjonen videre i den kontinuerlige læringsprosessen. Det er ingen
studenter som tvinges inn i et mønster på HLT, men vi ønsker at du som student i hvert fall skal
møte disse verdiene under studietiden.
For å oppnå dette må vi være en institusjon som satser på høy kvalitet på alle områder som kan
bidra til å skape et fruktbart og godt læringsmiljø som leder til engasjement i menighet, misjon,
skole og samfunn. Vi har laget vårt eget kvalitetssikringssystem som skal garantere at studietiden
ved HLT anvendes til å nå målene for studiet studentene har valgt, og slik at studenten mestrer
kravene som blir stilt til eksamen.
Kvalitetssikringssystemet, som er utførlig beskrevet på våre hjemmesider inneholder alt du
trenger i forhold til regler og retningslinjer. Her blir også alle evalueringene av studietilbudet
beskrevet. Her har vi lyst til kort å nevne vårt læringslaboratorium som arrangeres i juni måned
hvert år. Her får alle studenter anledning til å si sin mening om studiet og skolen. På den måten
blir vi alle med og lærer for bedre å oppfylle vår visjon om et innovativt læringssenter som
kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og kreativ praksis – og som former ledere
og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden!
Heltid/deltid
Heltid – ”seminarmodellen”
Når man studerer heltid ved HLT blir man med på en reise som har som sitt mål at du skal være
et aktivt samfunnsmedlem som bidrar positivt på din arbeidsplass. Dette er en reise hvor læring
står i fokus. Denne læringen skjer på flere plan. Det dreier seg om kunnskapsbasert læring,
innlæring av ferdigheter og oppøvelse av holdninger. Studiet er bygget opp slik at det skal
stimulere til læring på alle disse plan:
Vi anvender en variert pedagogikk som spenner fra forelesning til gruppearbeid. Sentralt
hos oss er PBL (Problembasert læring) og case metodikk. Begge disse pedagogiske
metodene oppfyller en sentral verdi hos oss. Vi tror at læring skjer best nedenfra. Det vil
si at hvis læringen tar utgangspunkt i et behov, så blir den interessant, og den sitter
bedre.
Vi tenker at evalueringsordningen er en del av læringen. Det vil si at når du tar en
eksamen eller skriver en oppgave, så gjør du ikke det bare for å bevise at du har lært noe.
Du gjør det for å lære. Derfor anvender vi mange oppgaver i studiet. Oppgaver gir deg
muligheten til å modne stoffet rundt konkrete problemstillinger. Det hjelper deg til å
forstå teorien i forhold til konkrete case.
Vi tror at et godt arbeidsliv er preget av fellesskap. Når man klarer å håndtere problemer
sammen, håndterer man dem på en bedre måte. Ulike former for gruppearbeid er derfor
en viktig del av heltidsstudiet ved HLT. Lærer man å jobbe med andre på skolen, gjør
man det lettere på arbeidsplassen.
Vi tror at læringen bør knyttes til konkrete arbeidsoppgaver. En viktig verdi for skolen er
derfor praksisnærhet. Vi ønsker at studenten skal være i praksis gjennom hele studiet.
På den måten sikres det at læringen på skolen skjer i forhold til erfaring fra praksis. Da
blir læring og fremtidig arbeid knyttet opp mot hverandre.
Vi tror at læring ikke bare handler om å fylle opp med fakta kunnskap. Personlig
utvikling og forming er like viktig. Skal man arbeide i en menighet blir man bærer av
menighetens verdier og spiritualitet. Skal man arbeide i en hjelpeorganisasjon bør man
være bærer av dens ethos. Skal man jobbe i en privat bedrift eller innenfor det offentlige
så er verdibevissthet og gjennomføringskraft påkrevd.
For å oppnå en slik læring kreves det at man har tid til å gå gjennom faglige så vel som personlige
prosesser i løpet av studiet. Det er derfor vi har utformet seminarmodellen. Seminarmodellen
er basert på forholdsvis mye undervisning lagt til undervisningsblokker hvor vi også har andre
7
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
sosiale og åndelige møtepunkt i sosialkvelder, feiring av nattverd og chapell. Evalueringsformene
er i hovedsak oppgaver, men vi bruker også eksamener på noen emner. Du knyttes til praksis og
deltar i praksisgrupper. Studentpastor og studieveileder er tilgjengelig for samtale.
Det er dette som er vår hovedmodell og vi anbefaler denne modellen for alle våre studenter. Men,
vi innser at alle ikke har anledning til å delta i en så fokusert læringsprosess. Vi har derfor
utformet de følgende alternative måtene å studere på ved HLT:
Deltid – ”pastorpakka”
HLT tilbyr en deltidsløsning som er ideell for pastorer og andre som allerede er i jobb. Denne
løsningen gir deg noe undervisning samtidig som du kan fortsette i jobb og ikke skifte bosted.
Grunnstudium i kristendom/RLE kan tas som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen
konsentreres over to undervisningsbolker i semesteret (4 undervisningsbolker i året).
Hvert semester undervises det i emner som til sammen utgjør 15 studiepoeng, fordelt på 36
undervisningstimer. De ulike emnene rullerer på en slik måte at etter 2 år har studenten fullført
Grunnstudium i kristendom (60 stp). I det følgende eksemplet er dette vist:
År
Semester
2011
Høst
Emne/Kurs
KRIS-102: Bibel og fortolkning II (10 stp /ECTS)
Stp
15 stp /ECTS
KRIS-101-02 NT Teologi (5 stp/ECTS)
2012
Vår
RLE-101-01 Religionskunnskap og livssyn (5 stp/ECTS)
15 stp /ECTS
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
RLE_102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
2012
Høst
KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
15 stp /ECTS
KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
2013
Vår
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
15 stp /ECTS
KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
Fortløpende…
Sum 60 stp /ECTS
Hvert semester avsluttes med en sekstimers skriftlig skoleeksamen hvor det gis én oppgave fra
hvert emne/kurs det er undervist i vektet etter emnet/kursets størrelse (totalt 15 stp/ECTS).
Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan
skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier
som Fronter (chat og lignende) og skype.
Når det gjelder de resterende 90 poeng av bachelor programmet gis undervisning i tilknytning til
årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse i form
av moduler. Hvert 10 poengs emne gis over 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager:


Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4
sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter.
Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i
to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne.
8
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager. I tillegg er det 8 timer
gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype.
Fordypningen i teologi og ledelse (30 stp) kan tas dels gjennom innlevering av oppgaver på
Fronter (KRIS-201 og KRIS-202) og dels gjennom KRIS-203 Terminoppgave som i stor grad er et
selvstendig arbeid med noe veiledning.
Fjernstudier – ”eksamensmodellen”
Det er mulig å studere bachelor i teologi og ledelse etter en 90/60/30 modell hvor 90
poeng/ECTS gis etter den såkalte eksamensmodellen på engelsk. Dette gjelder modulene
grunnstudium og fordypning (emner hentet fra emnegruppene KRIS og RLE, samt utvalgte
emner fra TEOL). I eksamensmodellen har man mulighet til å følge HLT ‘s undervisning i emnet,
men man har ikke plikt til å følge den. Man har ikke rett på veiledning eller oppgaveinnlevering.
Man har også tilgang til undervisningsmateriale som til enhver tid er lagt ut på Fronter. Dette kan
innebære en stor grad av selvstudium. Derfor anbefaler vi ikke denne løsningen for andre enn
dem som har tidligere studieerfaring.
I tilknytning til hver 10 poengsmodul gis det en 6 timers klausureksamen. Dette gjelder ikke
emnene KRIS-201/202/203. Her er det gruppeoppgaver (via fronter) og individuelle oppgaver.
Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan
skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier
som Fronter (chat og lignende) og Skype.
Når det gjelder de resterende 60 poeng av bachelor programmet kreves det fremmøte. Men,
undervisning i tilknytning til årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og
verdibasert endringsledelse gis i 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager pr 10 poeng:



Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4
sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter.
Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i
to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne.
Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager hvert semester. I tillegg er
det 8 timer gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype.
Dette gir følgende studieplan eksemplifisert med påbygging i menighetsledelse:
Evalueringsform
1. semester
2. semester
3. semester
4. semester
5. semester
6. semester
6 timers
klausureksamen
KRIS-101
Bibel og
fortolkning
I
KRIS-102 Bibel
og fortolkning II
KRIS-103
Kristendomshistorie og
konfesjons
kunnskap
KRIS-104
Troslære og
spiritualitet
RLE-101
Religionskunnskap og
religionspedagogikk
RLE-102
Samfunnsanalyse og
etikk
Ulike former for
hjemmeoppgaver
PAL-101
Praktisk
teologisk
innføring
PAL-102
Kommunikasjon
og prekenlære
PAL-103
Konflikthåndtering
PAL-104
Frivillig ledelse
og menighetsadministrasjon
I
PAL-105
Frivillig ledelse
og menighetsadministrasjon
II
PAL-106
Kultur og
endring
Oppgaver
KRIS-201 Tverrfaglige
problembaserte emner I
KRIS-202 Tverrfaglige
problembaserte emner II
KRIS-203 Terminoppgave
Studieveileder
godkjenner
studentens
gjennomføring i
henhold til
læringsmål i
praksismanual
PRA-101 Praksis I
PRA-102 Praksis II
PRA-103 Praksis III
9
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Fjernstudier etter denne modellen kan gjennomføres på heltid eller deltid fra 3-6 år ved at
emnene fordeles over lengre tid. Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av enkeltemnene.
Se studieprogram for engelsk bachelor i teologi og ledelse for en nærmere beskrivelse av
opptakskrav, samt mål og alternativ organisering av studieprogrammet.
Enkeltemner
Det er fullt mulig å ta enkeltstående emner på 100 nivå på HLT. Emner på 200 nivå kan tas så
sant de relevante emner på 100 nivå er bestått. Alle våre emner har et omfang på 10 poeng. Se
emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av de ulike emnene.
For mange kan dette være starten på en bachelor grad på lang sikt. Andre ønsker kun å fordype
seg litt innen et tema. Hvis du ønsker å innpasse enkeltemner fra HLT i en annen utdanning må
du ta kontakt med det andre studiestedet for en forhåndsuttalelse om innpassing.
Desentraliserte enkeltemner
HLT kan ved behov tilby enkelte av emnene og kursene på studieplanen desentralisert i
samarbeid med lokale menigheter nasjonalt eller internasjonalt. Dette gjelder emner som har et
praktisk sikte eller som berører kirkesamfunns identitet, som fungerer selvstendig og som kan
fungere som videreutdanning for pastorer og andre menighetsarbeidere.
Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs forholder seg til HLT’s reglement på
samme måte som fulltidsstudenter.
Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs har samme rettigheter som andre
studenter med henblikk på bruk av bibliotek. Studenten kan søke på bibliotekets
internettbaserte søkemotor og få tilsendt bestilte bøker.
Studentene får også tilgang til Fronter. Gjennom fronter arrangeres veiledning, prøving og
gruppearbeid. Det legges også ut diverse undervisningsressurser som forelesninger, artikler og
læringsstier på Fronter.
Følgende emner kan tilbys desentralisert etter denne ordningen:





















KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS)
KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS)
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)
KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS)
RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS)
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? (5 stp/ECTS)
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS)
PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS)
PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS)
10
Studiekatalog ved HLT













Versjon 10. desember 2011
PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS)
PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp)
PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS)
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10
stp/ECTS)
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS)
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” om unge, tro og gudstjeneste (10
stp/ECTS)
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS)
VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 studiepoeng)
VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS)
VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS)
VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS)
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS)
Det stilles store krav til lokale undervisningsfasiliteter. Disse skal ikke ha dårligere kvalitet enn
HLT’s egne fasiliteter. Se HLT’s egne retningslinjer for eksterne lokaler for mer informasjon.
11
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Faglig profil
Skoleåret
Skoleåret er på 40 uker (10 måneder) fordelt på 2 semestre. Hvert semester er delt inn i to
terminer. Hver termin er på 10 uker. 4 uker settes av til eksamensavvikling.
Innenfor dette tidsrommet gis undervisningen gjerne som bolker på 2-3 dager med selvstudium
og oppgaveskrivning mellom bolkene.
Faglig nivå
100-nivå og 200-nivå
100-nivå står for innførings kurs innenfor fagfeltet. 200-nivå er videregående nivå. Minst 20
poeng av Bachelorstudiet skal være på 200-nivå. Emnene på 200-nivå fordeles på følgende vis:
Undervisningsspråk
Undervisningen i studiet kan tilbys både på engelsk og norsk. Studiestedet velger selv
undervisningsspråk. Det forutsettes at søkere har demonstrert tilstrekkelig språklig kompetanse
i henhold til det til enhver tid gjeldende opptaksreglement for å få opptak til studiet.
Pensumsmengde
Pensumsmengden varierer alt etter studiets karakter og vurderingsform.
pensumsmengde vil ligge fra 750 til 900 sider pensum per 10 poeng.
Naturlig
Oppgaveomfang
Oppgavers lengde angis etter antall ord, hvor 400 ord utgjør ca 1 side. Man regner et akseptabelt
avvik på 10 % opp og ned der ikke annet er angitt. Skriftlige arbeidskrav skal ikke overstige 5
000 ord pr 10 poengs emne og 10 000 ord pr 20 poengsemne. Arbeidskravet utgjør grunnlaget
for evaluering i emnene. Antall ord kan kompenseres med ulike skriftlige eksamener eller annen
beskrevet aktivitet Terminoppgaven tillegges flere ord enn normen fordi det ikke forventes
deltakelse i undervisningsaktivitet.
Timeantall
I hvert emne er det angitt antall timer som det skal undervises i. Dette er å betrakte som et
maksimum tall. Dette tilsvarer i de fleste tilfeller 24 timer per 5 studiepoeng. Skolen stiller krav
om obligatorisk fremmøte regulert i fraværsreglementet. Unntaksvis kan undervisningen gis som
veiledning. I slike tilfeller har studenten krav og plikt til å gjennomføre inntil 5 veiledningstimer
med en veileder oppnevnt av høgskolen.
Forskjellige former for evaluering
I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av
avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til
studieplanen. Skolen bruker bokstavkarakterer. Evalueringen består ofte i en kombinasjon av
flere evalueringsformer, gjerne gjennom en såkalt mappevurdering. Det brukes ellers:





Klausureksamener
Muntlig eksaminasjon
Skriftlige oppgaver
Gruppeoppgaver
Terminoppgave
12
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Praktiske oppgaver
Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at
studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen. Studenten
kan få bestått/ikke bestått i emnene.
Det gis bare en karakter i hvert enkelt emne. En får ikke bestått i et emne før alle kurs innen
emnet er bestått. Unntaksvis kan et enkeltkurs defineres som eget valgemne. Slike valgemner er
anført i emnekatalogen.
Det henvises for øvrig til eksamensreglementet for HLT.
Pedagogisk profil
Problembasert Læring (PBL)
Studiet ved HLT skal være preget av PBL som pedagogisk læringsplattform. Dette for å skape en
størst mulig nærhet mellom lære- og arbeidssituasjon. Den pedagogiske filosofien kommer til
uttrykk på følgende vis:
o
o
o
Det er naturlig at alle innføringsemner inkorporerer elementer av PBL i undervisningen,
særlig etter at en basiskunnskap er innlært. På den måten kan man foreta PBL basert
oppgaveløsning på grunnlag av den innlærte kunnskapen.
Flere av våre årsstudier legger til rette for PBL.
De tverrfaglige problembaserte emnestudiene (KRIS-201) i ”Fordypning i Kristendom” er et
tyngdepunkt og sammenbindende element i studiet. Her skal det som læres i andre emner og
kurs implanteres i konkret problemløsning ved hjelp av problembasert pedagogikk. Dette
kan ytterlige støttes ved å legge arbeidet nært opp til menighetspraksis.
Integrasjon av teori og praksis
HLT tilbyr en treårig profesjonsrettet Bachelor som har til hensikt å trene studenter til lederskap
i menigheter (og aktiviteter knyttet til menigheter) og organisasjoner. Tradisjonelt har
profesjons utdannelser i alt for høy grad vært preget av en oppdeling mellom teoretisk kunnskap
og praktisk erfaring ut fra en pedagogisk modell som tenker at studenten først skal lære
profesjonen i teorien for deretter å praktisere den teoretiske kunnskapen. Pedagogisk forskning
viser at kunnskap lettere læres når teori og praksis integreres tett. HLT prøver å bryte med den
tradisjonelle oppdelningen mellom teori og praksis og har valgt å arbeide med pedagogiske
modeller som speiler en integrert forståelse mellom teori og praksis.
En praksisnær utdannelse
Profesjonsutdannelsen har til sikte å utdanne det vi kaller en ”reflektert praktiker”. Med det
mener vi en som makter å bruke sin kunnskap både kritisk og kreativt i møte med den
arbeidssituasjonen vedkommende havner i. HLT mener at studenter i løpet av studietiden må
trene denne evnen til å integrere kunnskap og refleksjon. Dette skjer ved at hver student under
studietiden normalt sett er knyttet til en ekstern organisasjon (lokal menighet, frivillig
organisasjon eller en annen relevant organisasjon). Der kan han/hun høste erfaring som danner
bakgrunn for refleksjon i faglig sammenheng, trene praktiske ferdigheter og kritisk vurdere den
organisasjonen man er en del av i relasjon til studiets innhold. Dette arbeidet struktureres på
følgende måte:
o
o
o
Hver student har en kvalifisert mentor som veileder på utdannelsesstedet. Mentorene får
grunnleggende mentorsutdannelse fra HLT. Mentorsamtalene dokumenteres vha spesielle
refleksjonsnotat.
En lærer ved skolen har ansvar for den kontinuerlige kontakten mellom skole og
praksisplassene / mentorene.
Utdannelseserfaringene planlegges og dokumenteres ved hjelp av en ”mappe” som
inneholder en konkret avtale for hvert halvår (halvårskontrakt), kontrakt for spesielle
13
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
praksisoppgaver, halvårsevalueringer (halvårsrefleksjon) og ett endelig utdannelsesdokument
som dokumenterer studentens lederutdannelse.
Praksis tilsvarer 30 av utdannelsens 180 poeng (tilsvarer ca. 6-7 timers arbeid per uke). For
ytterligere presentasjon av praksis i utdannelsen, se emnebeskrivelsene for PRA-101-103.
Internasjonalisering
HLT er fra høsten 2003 en del av ett skandinavisk nettverk for profesjonsutdannelser for arbeid i
eller i tilslutning til menigheter. Nettverket har utdannelses institusjoner i København, Malmö,
Örebro, Stockholm og Oslo.
Gjennom dette nettverk forsterkes arbeidet i HLT på flere viktige områder:
o
o
o
o
SALT-Skandinavia er et nav for felles utvikling av teologisk profesjonsutdannelse når det
gjelder pedagogikk og teologi. Gjennom nettverket skjer det en utveksling av informasjon,
kursutvikling, felles kurs for lærere, lærerbytte og studentsamlinger på tvers av Skandinavia.
En viktig part i nettverket er Örebro Teologiska Högskola som har lærere på doktornivå på
teologiens ulike disipliner. Dette gjør det mulig å utvikle kurs i relasjon til personer som har
god forankring i den teologiske forskning i Skandinavia.
Örebro Teologiska Högskola gir den svenske Teol.Kand. eksamen. Dette garanterer SALT
nettverket disputerte emnesansvarlige innenfor alle teologiske emnegrupper.
Gjennom lærer- og studentutveksling gis større muligheter til profilering og fordypning i
studiet.
Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen:
I dagens norske høyskoleutdanning er spørsmålet om hva utdannelsen leder til, m.a.o. hvilket
læringsutbytte utdannelsen gir, svært viktig. Det er læringsutbyttet som skal bestemme mål,
struktur og innhold ved studiet. Dette kaller vi for et kvalifikasjonsrammeverk.
Kunnskapsdepartementet kom i brev av 20. mars 2009 med endelig kvalifikasjonsrammeverk for
høyere utdanning i Norge. Her gjengir vi kvalifikasjonsrammeverket for 1. Syklus, det vil si for
utdanninger på bachelornivå:
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten...

har bred kunnskap om
sentrale temaer, teorier og
problemstillinger, prosesser,
verktøy og metoder innenfor
fagområdet

kjenner til forsknings- og
utviklingsarbeid innenfor
fagområdet

kan oppdatere sin kunnskap
innenfor fagområdet

har kunnskap om
fagområdets historie,
tradisjoner, egenart og
plass i samfunnet
Ferdigheter
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten…
kan anvende faglig kunnskap
og relevante resultater fra
forsknings- og
utviklingsarbeid på praktiske
og teoretiske
problemstillinger og treffe
begrunnede valg.
kan reflektere over egen
faglig utøvelse og justere
denne under veiledning
kan finne, vurdere og
henvise til informasjon og
fagstoff og framstille dette
slik at de belyser en
problemstilling.
kan beherske relevante
faglige verktøy, teknikker og
uttrykksformer
Generell kompetanse
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten…
har innsikt i relevante fag- og
yrkesetiske problemstillinger
kan planlegge og gjennomføre
varierte arbeidsoppgaver og
prosjekter som strekker seg over
tid, alene og som deltaker i en
gruppe, og i tråd med etiske krav
og retningslinjer
kan formidle sentralt fagstoff som
teorier, problemstillinger og
løsninger både skriftlig, muntlig
og gjennom andre relevante
uttrykksformer
kan utveksle synspunkter og
erfaringer med andre med
bakgrunn innenfor fagområdet
og gjennom dette bidra til
utvikling av god praksis
kjenner til nytenkning og
innovasjonsprosesser
14
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Høyskolen for Ledelse og Teologi har brukt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik det
angis for 1. syklus som utgangspunkt for kvalifikasjonsrammeverk for hvert studieprogram ved
skolen. I tillegg finner man igjen ideen om læringsutbytte strukturert etter kunnskap, ferdighet
og generell kompetanse igjen på emnenivå i emnekatalogen nedenfor.
Studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ved HLT er bygget opp med en stor valgmulighet
til å fokusere utdannelse med ulike årsstudium innenfor ulike fagområder. Vi har i dag 5 ulike
årsstudier man kan velge mellom:





Teologi
Kristent ungdomsarbeid
Kristent barne- og tenåringsarbeid
Menighetsledelse
Verdibasert endringsledelse
Til hver av disse årsstudiene er det satt opp egne mål for læringsutbytte som gjengis i tilknytning
i beskrivelse av hvert studieprogram nedenfor (under beskrivelsen av Bachelor i teologi og
ledelse når det gjelder årstudiet i menighetsledelse som ikke tilbys som et selvstendig
årsstudium).
HLT tilbyr også en innføring kristen teologi, spiritualitet og tro (Grunnstudium i kristendom,
alternativt grunnstudium i RLE som kvalifiserer til å undervise i skoleverket). Til denne enheten
er det også et sett av egne kvalifikasjoner som ønskes oppfylt ved endt studium. Disse
kompetansene (læringsutbytte) er samlet i egne tabeller nedenfor.
Til slutt gir studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ulike kompetanser (læringsutbytte)
avhengig av hvilke emnegrupper studenten har valgt. Som helhet skal studieprogrammet også gi
kompetanse på felt som ikke er direkte berørt i Grunnstudium i RLE og i emnegruppene, blant
annet fordi studieprogrammet også inneholder en modul med praksis. Kompetanse
(læringsutbytte) på dette nivået bygger på kompetansen (læringsutbytte) oppnådd i
Grunnstudium i RLE og emnegruppene og angis i egen tabell som bygger på de to foranliggende
tabeller. Det er viktig å understreke at kompetansen som er oppnådd etter endt studieprogram
(bachelor i teologi og ledelse) dermed er ulik alt etter hvilken emnegruppe som er valgt.
15
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieprogram
Studieplan grunnstudium i kristendom
HLT tilbyr Grunnstudium i kristendom. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som
et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse
ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år.
Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner
Studiets hovedmålsetning
Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i kristendommens teologi, historie og praksis.
Studiet er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker en innføring i kristen tro, historie og
praksis. Studiet er tjenlig for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs
problematikk i samfunnet generelt.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
16
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…











har kunnskap om Bibelen
som helhet og god kunnskap
om utvalgte sentrale deler
har kunnskap om sentrale
klassiske teologiske tema
innen spiritualitet, etikk og
dogmatikk
har kunnskap om sentrale
tema i, og aspekter ved, de
store
verdensreligionene,
inklusive deres historie og
virkningshistorie i forhold til
sentrale tema i senmoderne
religiøsitet
har
kunnskap
om
humanisme som filosofi og
livssyn
har
kunnskap
om
kristendommens historie og
god kunnskap om utvalgte
deler av denne historie
har
kjennskap
til
erfaringsdimensjonene
i
pentekostal eller baptistisk
spiritualitet
har
kjennskap
til
religionsvitenskapelig
metode og bibelvitenskapelig
hermeneutikk
har kjennskap til ulike
modeller for møter mellom
religioner
har kjenneskap til relevante
yrkesetiske
problemstillinger
i
lærerfaget,
knyttet
til
religion og etnisk tilhørighet






har evne til å anvende
hermeneutiske verktøy innen
bibelfag
har evne til å anvende
modeller for teologisk og etisk
refleksjon
har evne til å anvende
historiske
eller
samfunnsvitenskapelige
metoder i studiet av religion,
kirke
eller
spirituelle
erfaringer
har evne til å reflektere over
forholdet mellom tro og
vitenskap
har evne til å møte mennesker
med andre religiøse eller
teologiske oppfatninger med
respekt
har evne til å fremstille
andres
perspektiv
med
utgangspunkt i den andres
referanseramme
har evne til å reflektere kritisk
over ens eget og den andres
ståsted




kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller en
arbeidsgruppe
har evne til å reflektere over
verden fra et teologisk perspektiv
– og til å forstå andre relevante
religiøse perspektiv
er kompetent til å undervise RLE i
skoleverket
har evne til å gjennomføre ulike
former for religiøs eller etisk
dialog
kan bidra til utvikling av god
praksis
innenfor
fagområdet
gjennom
utveksling
av
synspunkter og erfaringer
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for grunnstudium i kristendom er satt sammen av følgende obligatoriske og
valgfrie emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
Valgemner har fargekode:
KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS)
1. semester


KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS)
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)
KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)




KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS)
KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
17
Studiekatalog ved HLT

2. semester
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
Valgemne 1
Valgemne 2
Valgemne 3
Valgbare
emner:
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)


KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS)


RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ECTS)


RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ECTS)
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10
stp/ECTS)
18
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk)
HLT tilbyr Grunnstudium i RLE. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et
selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved
HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år.
Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner
Studiets hovedmålsetning
Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i de fire store religionenes (Islam, Hinduisme,
Buddhisme og Kristendom) teologi, historie og praksis. Studiet har en hovedvekt på
Kristendommen. Studiet gir også en innføring i sekulære livssyn og sen-moderne religiøsitet,
samt problemstillinger knyttet til religion og etnisitet i RLE-undervisningen i skolen i dag. Studiet
er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker å arbeide innenfor RLE-faget i
skoleverket. Sekundært er årsenheten for studenter med en bred interesse for religiøse
spørsmål. Studiet er dermed egnet for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med
religiøs problematikk i samfunnet generelt.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…








har kunnskap om Bibelen
som helhet og god kunnskap
om utvalgte sentrale deler
har kunnskap om sentrale
klassiske teologiske tema
innen spiritualitet, etikk og
dogmatikk
har kunnskap om sentrale
tema i, og aspekter ved, de
store
verdensreligionene,
inklusive deres historie og
virkningshistorie i forhold til
sentrale tema i senmoderne
religiøsitet
har
kunnskap
om
humanisme som filosofi og
livssyn
har
kunnskap
om
kristendommens historie og
god kunnskap om utvalgte
deler av denne historie
har
kjennskap
til
erfaringsdimensjonene
i
pentekostal eller baptistisk
spiritualitet






har evne til å anvende
hermeneutiske verktøy innen
bibelfag
har evne til å anvende
modeller for teologisk og etisk
refleksjon
har evne til å anvende
historiske
eller
samfunnsvitenskapelige
metoder i studiet av religion,
kirke
eller
spirituelle
erfaringer
har evne til å reflektere over
forholdet mellom tro og
vitenskap
har evne til å møte mennesker
med andre religiøse eller
teologiske oppfatninger med
respekt
har evne til
å fremstille
andres
perspektiv
med
utgangspunkt i den andres
referanseramme
har evne til å reflektere kritisk
over ens eget og den andres
ståsted




kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller en
arbeidsgruppe
har evne til å reflekter over
verden fra et teologisk perspektiv
– og til å forstå andre relevant
religiøse perspektiv
er kompetent til å undervise RLE i
skoleverket
har evne til evne til å gjennomføre
ulike former for religiøs eller etisk
dialog
kan bidra til utvikling av god
praksis
innenfor
fagområdet
gjennom
utveksling
av
synspunkter og erfaringer
19
Studiekatalog ved HLT



Versjon 10. desember 2011
har
kjennskap
til
religionsvitenskapelig
metode og bibelvitenskapelig
hermeneutikk
har kjennskap til ulike
modeller for møter mellom
religioner
har kjenneskap til relevante
yrkesetiske roblemstillinger i
lærerfaget,
knyttet
til
religion og etnisk tilhørighet
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for grunnstudium i RLE er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie
emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
Valgemner har fargekode:
KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS)
1. semester


KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS)
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)
KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)





2. semester
KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS)
KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
Valgemne 1
Valgemne 2
Valgemne 3
Valgbare
emner:
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)


KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS)


RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
20
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ECTS)


RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ECTS)
21
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid
HLT tilbyr Årsstudium i kristent ungdomsarbeid. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan
tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og
ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år.
Maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudium kan byttes ut med kurs/emner fra andre
emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe eller
godkjent utdannelsen som eget årsstudium.
Studiets hovedmålsetning
Studiets primære hensikt er å gi grunnkompetanse i ungdomsarbeid i kirker og frivillige
organisasjoner med kristent verdigrunnlag.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner
som jobber med, eller ønsker å jobbe med, ungdom. Sekundært er kurset for personer fra andre
sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen arbeid blant unge.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…






har kjennskap til teologiske
modeller for tjenende og
transformativ ledelse i kirker
og andre organisasjoner
har god
kunnskap om
grunnleggende
teorier,
metoder og begreper innenfor
ledelse av unge.
har
kunnskap
om
kulturbegrepet
og
forstå
hvordan mennesker agerer i
grupper og som subkulturer
har
kunnskap
om
de
samfunnsmessige
strømningene
som
utgjør
rammen for unge i dag.
har kjennskap til
relevant
psykologisk teori, pedagogisk
teori,
sosiologisk
teori
organisasjonsteori
og
konfliktløsningsteori
har kunnskap om hvordan slike
teorier henger sammen med
menneskesyn, spiritualitet og
etikk




kan reflektere over praksis i
’egen’ organisasjon og ved hjelp
av de teoretiske modellene som
blir presentert
kan analysere slik teori kritisk – i
lys av egne verdier og eget
teologisk ståsted, eventuelt egen
spiritualitet
kan anvende teori konstruktivt
og etisk i eget liv og i samarbeid
med andre, i ulike typer av
organisasjoner
kan bruke relevante faglige
verktøy
i
tilknytning
til
oppfølging av ungdom samt
medarbeidere
i
ungdomsarbeidet.




kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller
en arbeidsgruppe
kan bidra til utvikling av god
transformativ praksis gjennom
utveksling av synspunkter og
erfaringer,
kan lede deler av en slik
prosess og bidra som en aktiv
deltaker i hele prosessen
skal ha utviklet kreativitet og
etiske grunnholdninger som
mot og omsorg i møte med
mennesker
og
med
endringsprosesser
22
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for årsstudium i kristent ungdomsarbeid er satt sammen av følgende emner 2.
Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
1. semester
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS)
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)
-
2. semester
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS)
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men..” – om unge, tro og gudstjeneste (10
stp/ECTS)
3. semester
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp/ECTS)
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)
-
4. semester
2
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10
stp/ECTS)
Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis
23
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid
HLT tilbyr Årsstudium i kristen barne- og tenåringsarbeid. Studieprogrammet er på 60
studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet
Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år.
Studiet består av 40 poeng obligatoriske emner og 20 poeng valgfrie emner
I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudie byttes ut med kurs/emner fra
andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe.
Studiets hovedmålsetning
Studiets primære hensikt er å gi grunnkompetanse i kristent barne- og tenåringsarbeid i kirker
og frivillige organisasjoner med kristent verdigrunnlag.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner
som jobber med, eller ønsker å jobbe med, barn og tenåringer. Sekundært er årsenheten for
personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen
arbeid blant barn og tenåringer.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristen barne – og tenåringsarbeid
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…





har
kjennskap
til
teologiske modeller for
tjenende og transformativ
ledelse i kirker og andre
organisasjoner
har god
kunnskap om
grunnleggende
teorier,
metoder
og
begreper
innenfor ledelse av barn og
tenåringer.
har
kunnskap
om
kulturbegrepet og forstår
hvordan mennesker agerer
i
grupper
og
som
subkulturer
har kunnskap om de
samfunnsmessige
strømningene som utgjør
rammen for barn og
tenåringer i dag.
har kjennskap til relevant
psykologisk
teori,
sosiologisk
teori,
organisasjonsteori
og
konfliktløsningsteori




kan reflektere over praksis i
’egen’ organisasjon og ved
hjelp av de teoretiske
modellene
som
blir
presentert
kan analysere slik teori
kritisk – i lys av egne verdier
og eget teologisk ståsted,
eventuelt egen spiritualitet
kan
anvende
teori
konstruktivt og etisk i eget
liv og i samarbeid med andre,
i
ulike
typer
av
organisasjoner
kan relevante faglige verktøy
i tilknytning til oppfølging av
barn og tenåringer samt
medarbeidere i barne- og
tenåringssarbeidet




kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller
en arbeidsgruppe
kan bidra til utvikling av god
transformativ praksis gjennom
utveksling av synspunkter og
erfaringer
kan lede deler av en slik prosess
og bidra som en aktiv deltaker i
hele prosessen
skal ha utviklet kreativitet og
etiske grunnholdninger som mot
og omsorg i møte med
mennesker
og
med
endringsprosesser
24
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
 har kunnskap om hvordan
slike
teorier
henger
sammen
med
menneskesyn, spiritualitet
og etikk
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for årsstudium i kristen barne- og tenåringssarbeid er satt sammen av følgende
obligatoriske og valgfrie emner3. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
Valgemner har fargekode:
Valgemne 1
1. år
KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS)
KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS)
2. år
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men..” – om unge, tro og gudstjeneste (10
stp/ECTS)
Valgemne 2
3. år
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)


Valgbare
emner:
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst
(10 stp/ECTS)
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS)
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp/ECTS)
3
Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis
25
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan årsstudium i verdibasert endringsledelse
HLT tilbyr Årsstudium i verdibasert endringsledelse. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og
kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi
og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner.
VEL-101 og VEL-102 er introduksjonsemner i emnegruppen og må derfor tas først.
I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av årsstudiet byttes ut med ledelsesemnene
UNG-102, UNG-103 og UNG-104 fra Årsstudium i kristent ungdomsarbeid. Dette betyr likevel at
studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe.
Studiet tilbys også som en deltidsutdannelse som går over to til tre år.
Studiets hovedmålsetning
Studiet primære hensikt er å gi grunnkompetanse for verdibasert ledelse i kirker og frivillige
organisasjoner med kristent verdigrunnlag, men studiet vil også være relevant for ledere i andre
frivillige organisasjoner, samt for ledere i offentlig sektor og i næringslivet.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er personer som er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige
organisasjoner. Sekundært er kurset for personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å
studere og utvikle kompetanse innen ledelse generelt og verdibasert endringsledelse spesielt.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i verdibasert endringsledelse
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…






har kjennskap til teologiske
modeller for tjenende og
transformativ ledelse i
kirker
og
andre
organisasjoner
har god
kunnskap om
grunnleggende
teorier,
metoder
og
begreper
innenfor
fagområdene
transformativ
ledelse,
tjenende
ledelse
og
verdibasert ledelse
har kjennskap til relevant
psykologisk
teori,
organisasjonsteori
og
konfliktløsningsteori
har kunnskap om hvordan
slike
teorier
henger
sammen
med
menneskesyn, spiritualitet
og etikk



kan reflektere over praksis i
’egen’ organisasjon og ved
hjelp av de teoretiske
modellene som blir presentert
kan analysere slik teori kritisk
– i lys av egne verdier og eget
teologisk ståsted, eventuelt
egen spiritualitet
kan
anvende
teori
konstruktivt og etisk i eget liv
og i samarbeid med andre, i
ulike typer av organisasjoner
kan bruke relevante faglige
verktøy i tilknytning til
visjons og verdi prosesser,
inspirerende
ledelse,
organisasjonsutvikling,
oppfølging av medarbeidere,
teamutvikling
og
konfliktløsning.



kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller en
arbeidsgruppe
kan bidra til utvikling av god
transformativ praksis gjennom
utveksling av synspunkter og
erfaringer
kan lede deler av en slik prosess
og bidra som en aktiv deltaker i
hele prosessen
skal ha utvikle kreativitet og
etiske grunnholdninger som mot
og omsorg møte med mennesker
og med endringsprosesser
26
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for årsstudium i verdibasert endringsledelse er satt sammen av følgende
obligatoriske og valgfrie emner4. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
Valgemner har fargekode:
VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS)
1. år
VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige resurser (10 stp/ECTS)
VEL-103 Relasjonsledelse og teamutvikling (10 stp/ECTS)
2. år
Valgemne 1
Valgemne 2
3. år
Valgemne 3
Valgbare
emner:
VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS)
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS)
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)


PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS)
Norske samarbeidspartnere
Skolen vil også samarbeide aktivt med frivillige organisasjoner og menigheter I Norge.
HLT har en intensjonsavtale om å videreføre det samarbeidet som Lederskolen i Menigheten i
Filadelfia, Oslo og Pentekostalt senter for Ledelse og Teologi (PLT) tidligere har hatt med Det
Teologiske Menighetsfakultetet. Det innebærer at:
4
Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene normalt rullerer på en to til tre års basis
27
Studiekatalog ved HLT
-
Versjon 10. desember 2011
Høyskolen for Ledelse og Teologi vil i fremtiden bidra til det faglige utviklingsarbeidet
ved Lederskolen.
Studenter som tar studiet på deltid anbefales å følge de modulbaserte kursene ved
lederskolen i Filadelfia i Oslo.
Studenter som tidligere har gjennomført tilsvarende undervisning kan søke om å få
innpasset dette når de gjennomfører kurs ved HLT.
Studenter som har bestått eksamen i tilsvarende emner ved Det Teologiske
Menighetsfakultetet kan søke om å la 2 av disse kursene inngå i årsenheten ved HLT.
28
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan årsstudium i teologi
HLT tilbyr Årsstudium i teologi. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et
selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved
HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen.
I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år.
Studiet består av 40 poeng obligatoriske emner og 20 poeng valgfrie emner
I tillegg kan maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudie byttes ut med kurs/emner fra
andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe.
Studiets hovedmålsetning
Studiets hovedmålsetning er å gi en grundig kjennskap til kristendommens teologi, historie og
praksis. Det legges særlig vekt på det bibelske materialet, og gresk inngår som et element i
studiet.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker et dypere kjennskap til kristen tro,
historie og praksis. Studiet er tjenlig for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med
religiøs problematikk i samfunnet generelt, eller som ønsker å ta videre masterstudier innenfor
kristendom og teologi.
Krav til opptak til studiet er emnene KRIS-101, KRIS-102, KRIS-103 og KRIS-104 eller tilsvarende
fra en annen institusjon. I tillegg kreves det at man tar INF-101 og INF-102.
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i teologi
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…







har godt kjennskap til
bibelteologiske særtrekk
ved
de
ulike
nytestamentlige skrifter
har kjennskap til teologiske
modeller
innenfor
pentekostal og baptistisk
spiritualitet
har god kunnskap om
grunnleggende
teorier,
metoder
og
begreper
innenfor
fagområdene
bibelkunnskap, eksegese og
teologi
har kjennskap til den
faglige debatten innenfor
det
bibelteologiske
fagområdet
har kunnskap om den
frikirkelige
kristendomsformen som en
fundamental
praktisk
teologi




kan fortolke tekster fra GT og
NT
på
grunnlag
av
hermeneutisk teori
kan analysere slik teori kritisk
– i lys av egne verdier og eget
teologisk ståsted, eventuelt
egen spiritualitet
kan
anvende
teori
konstruktivt og etisk i å
formulere teologi i møte med
dagens virkelighet
kan lese utvalgte tekster fra
NT på grunnspråket og gjøre
sin fortolkning på basis av
denne lesingen
kan leve ut teologi som theodramatisk
deltakelse
og
observasjon



kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller en
arbeidsgruppe
kan bidra til utvikling av god
teologisk
dialog
gjennom
utveksling av synspunkter og
erfaringer
skal ha utviklet kreativitet og
etiske grunnholdninger som mot
og omsorg i møte med mennesker
og endringsprosesser
kan integrere ortho-doxy, orthopraxis og ortho-pathy
29
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for årsstudium i teologi er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie
emner5. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
Valgemner har fargekode:
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)


1. år
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
TEOL-101 Nytestamentlig gresk I (10 stp/ECTS)
Valgemne 1
TEOL-102 Nytestamentlig gresk II (10 stp/ECTS)
2. år
TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS)
Valgemne 2
Valgbare
emner:
TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS)


TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS)
TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og filosofi (5 stp/ECTS)
TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10
stp/ECTS)
TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS)
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)
I tilknytning til emnegruppen i teologi kreves det at studenten har tatt Ex.phil/Ex.fac. Emnet tas
som alternativ til 20 poeng praksis og anføres som følgende:


5
INF-101 Ex.phil (10 stp/ECTS)
INF-102 Ex.fac (10 stp/ECTS)
Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis
30
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan halvårsstudium i misjonsforståelse
HLT tilbyr halvårsstudium i misjonsforståelse. Studieprogrammet er på 30 studiepoeng og kan
tas som et selvstendig studium. Halvårsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi
og ledelse ved HLT. Det kan da innordnes som et alternativ til praksis så sant ikke emnene PAL104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) og KRIS-205 Den Hellige Ånd
og misjon (10 stp/ECTS) inngår i andre deler av bachelorprogrammet. Det er i tillegg mulig å ta
enkeltemner fra emnekatalogen.
Halvårsstudiet har ingen valgemner i programmet.
Studiets hovedmålsetning
Studiets primære hensikt er å gi en grunnleggende forståelse for misjon i så vel innland som
utland.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppen for studiet er frivillige eller ansatte som jobber med misjon, eller ønsker å jobbe med
misjon, i innland eller utland.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for halvårsstudium i misjonsforståelse
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…

har kunnskap om sentrale
misjonsvitenskaplige temaer og
problemstillinger

har godt kjennskap til de
missiologiske
utfordringene
kirken i Vesten står overfor
tidlig i det 21. århundret – og
forslag til løsninger på disse

har kunnskap om ulike
perspektiver
på
forholdet
mellom evangeliet, kulturene
og andre religioner

har kunnskap om ulike
misjonsteologiske perspektiver
i GT og NT, om hvordan misjon
er forstått opp gjennom
historien og forholdet mellom
misjon og diakoni

har kjennskap til viktige
kjennetegn ved pentekostal
misjonstenkning
og
pinsekarismatikkens rolle i den
globale kirke

har
kjennskap
til
organisatoriske, psykologiske
og teologiske modeller for
frivillig
ledelse,
inklusive
transformativ
ledelse,
motivasjon
og
tjenende
lederskap
Kandidaten…

har evne til å reflektere over egen
tjenestekontekst og praksis i egen
organisasjon
i
lys
av
misjonsoppdraget

har
evne
til
å
anvende
missiologiske prinsipper i eget liv
og tjeneste og dermed kunne
reflektere over kristen misjon ved
hjelp av de teoretiske modellene
som blir presentert

har forståelse for ulike teologiske
tradisjoners beskrivelse av Den
hellige ånds rolle i misjon og
evangelisering

har evne til å reflektere praktisk,
etisk og teologisk omkring
ledelsesprosesser
i
frivillige
organisasjoner

har evne til å gjennomføre
sentrale ferdigheter i tilknytning
til praksissted, utøve selvledelse
og
kommunisere
med
medarbeidere på praksissted
Kandidaten…

viser engasjement for kristen
misjon og diakoni i kombinasjon
med respekt for andre religioner
og livssyn

viser respekt for deltagere i
frivillige organisasjoner

har erfaring med gjennomføring
av ledelses- og arbeidsoppgaver i
tilknytning til praksissted med
misjon som formål

har øvelse i praktisk-etisk
refleksjon
i
tilknytning
til
arbeidsoppgaver og relasjon til
andre mennesker på praksissted
31
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
har
bakgrunnskunnskap
angående historie, kontekst,
kultur
og
demografi
i
tilknytning til praksissted som
er viktig for å kunne
gjennomføre arbeidsoppgavene
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for halvårsstudium i misjonsforståelse er satt sammen av følgende emner.
Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)
1. semester
KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS)
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS)
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS) består av kursene PAL-10401 Frivillig ledelse som menighetsledelse? og PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS). PAL-104-01
gir en innføring i arbeid med frivillige og gir dermed et perspektiv på ledelsesoppgaven i
tilknytning til ulike former for misjon. PAL-104-02 gir en grunnleggende innføring i
misjonsforståelse. Kurset fremstår som grunnlag for emnet KRIS-205 Misjon i globalt og
pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) som har til hensikt å gi en grundigere innføring i
missiologi og hjelpe studenten til å reflektere rundt temaet misjon i dag, særlig fra et pentekostal
perspektiv.
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS) organiseres som beskrevet i emnebeskrivelsen ved hjelp av:




Praksiskontrakten som regulerer forholdet mellom student og praksissted.
Halvårskontrakten som regulerer studentens læringsmål på praksissted i
praksisperioden.
Praksisoppgave(n/r) som er individuelle avtaler som gjøres mellom student og
mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i
halvårskontrakten.
Minst 6 refleksjonsnotat som brukes i tilknytning til mentorsamtalene.
Når PRA-101 tas som en del av halvårsenhet i misjonsforståelse må praksissted ha en form for
misjonsaktivitet som formål. HLT anbefaler at praksis skjer i tilknytning til etablert
misjonsvirksomhet for eksempel i tilknytning til Pinsevennenes Ytremisjons (PYM) nettverk.
PYM har i dag baser for misjonstrening i flere verdensdeler. Misjonspraksis kan gjennom PYM
organiseres i tilknytning til disse stedene:
 Braunau – Østerrike - Europa
 Salta – Argentina – Sør Amerika
 Chulucanas - Peru – Sør Amerika
 Port Elisabeth – Sør Afrika
 Nairobi / Wajir – Kenya - Afrika
 Chiangmai – Thailand – Asia
 Fukui Shi – Japan – Asia
På praksissted vil man få oppnevnt egen mentor. PYM’s baser for misjonstrening er alle steder
hvor det ligger til rette for veiledning, oppfølging og undervisning. Gjennom en slik praksis vil
32
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
man kunne få en smak på misjonsarbeid i en annen del av verden. I tillegg vil man få
førstehåndskjennskap til hvordan arbeidet gjøres.
Normert vil praksis innebære et 5 ukers misjonsopphold i et relevant misjonsland, med 1 ukes
etterarbeid med skriving av rapporter og samtale med studieveileder og eventuelt
hjemmeværende representant for praksissted. Dette tilsvarer 6 uker med 37,5 timers
arbeidsuke. Forkortes eller forlenges praksis i tid skal dette reflekteres i arbeidstid.
Utgifter i forbindelse med reise og kost og losji i tilknytning til praksis dekkes ikke av
semesteravgiften ved HLT. Utgiftene varierer avhengig av hvor praksisstedet befinner seg og
dekkes av studenten selv.
33
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studieplan bachelor i teologi og ledelse
HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng. Studiet er satt
sammen av fire moduler med to ulike årsenheter à 60 stp/ECTS. En emnegruppe (emnegruppe
A) som gir en grunnleggende innføring fagområdet (grunnstudier i kristendom / RLE), og en
emnegruppe (emnegruppe B) som gir anledning til videre studiere innenfor et emneområde
(årsenhet i kristent ungdomarbeid / barne- og tenåringsarbeid / verdibasert endringsledelse /
teologi og beskrevet nedenfor emnegruppen menighetsledelse). I tillegg består bacheloren av en
fordypning i teologi og ledelse (30 stp/ECTS) og praksis (30 stp/ECTS). Det er i tillegg mulig å ta
enkeltemner fra emnekatalogen.
Studiet kan tas som en deltidsutdannelse som går over mer enn 3 år. Dette reguleres i
utdanningsplanen.
Studiets hovedmålsetning
Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i kristendommens teologi, historie og praksis, samt
ledelsesutfordringer i tilknytning til ledelse av menigheter og frivillige organisasjoner. Studiets
målsetning endrer seg i forhold til hvilke valg av emnegruppe B man gjør. Se de ulike
beskrivelsene av emnegruppene for utvidet målsetning.
Målgruppe og opptakskrav
Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker å jobbe som leder innenfor
kirke/menighet og frivillige organisasjoner. Sekundært er studiet for andre som ønsker å jobbe
med verdibasert ledelse i privat og offentlig sektor. Studiet kvalifiserer for videre masterstudier
innenfor både ledelse og teologi avhengig av hvilke moduler man har valgt å bygge opp
bacheloren med. Ønsker man opptak ved masterstudier i teologi som krever bibelske språk
og/eller ex.phil/ex.fac må man velge emnegruppen teologi ved HLT, og/eller velge emnene INF101 og INF-102 som en del av fagkretsen.
Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller
annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering).
Se forøvrig skolens opptaksreglement.
Kvalifikasjonsrammeverk for bachelor i teologi og ledelse
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…





har god kunnskap om
Bibelen og den kristne
tradisjon
har god kunnskap om
sentrale teologiske og
etiske tema - og om
frikirkelig og Pentekostalbaptistisk spiritualitet
har god kunnskap om hva
det Nye Testamentets
visjon om Guds rike betyr
for
menighetsbygging,
misjon
og
kristent
samfunnsengasjement
i
dag



har evne til å samarbeide og
lede gode felleskap inspirert
av urkirken
har evne til dialog på tvers av
kulturer og konflikter
har lært å anvende modeller
for
kritisk
akademisk
refleksjon over eget og andres
ståsted
har evne til å utvikle dømmekraft
gjennom
praktisk
erfaring,
kunnskapsbasert
refleksjon og autentisk kristen
spiritualitet.
kan bidra til transformativ
praksis i menighet og samfunn gjennom å integrere ortho-praxis
(rett handling), orhto-doxy (rett
tro) og ortho-pathy (rette
affeksjoner) i Den hellige ånds
kraft. - i dialog med andre i det
senmoderne samfunnet.
34
Studiekatalog ved HLT



Versjon 10. desember 2011
har kjennskap til teologiske
modeller for tjenende og
transformativ ledelse i
kirker
og
andre
organisasjoner
har god kunnskap om
vitenskapelige metoder og
om modeller for filosofisk
refleksjon og dialog
har god kunnskap om
religion og kultur i den
senmoderne
globale
kontekst, kunnskap om
kulturanalyse og om ulike
modeller
for
religionsdialog
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
3. år
2. år
1. år
Studieplanen for bachelor i teologi og ledelse er satt sammen av følgende moduler (årsstudier og
halvårsstudier).
Grunnstudium (60 poeng): Grunnstudium i kristendom/RLE
Praksis (30
poeng)
Fordypning
teologi og ledelse
(30 poeng)
Emnegruppe (60 poeng):
Årsstudium i teologi/kristen
ungdomsarbeid/kristen barne- og
tenåringsarbeid,
menighetsledelse/verdibasert
endringsledelse.
Modulene som inngår i grunnstudium og emnegruppe er identiske med årsenhetene og er
nærmere beskrevet over. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
I tillegg består bachelor i teologi og ledelse av modulene praksis og fordypning i teologi og
ledelse. Organiseringen av disse modulene beskrives i det følgende:
Fordypning i teologi og ledelse
Fordypning i teologi og ledelse er en 30 poengs fordypningsenhet som bygger på årsenhet i
kristendom eller årsenhet i RLE.
HLT tilbyr 7 ulike fordypningsemner studenten kan velge mellom på 200 nivå. I tillegg er det
mulig å velge noen utvalgte emner på 100 nivå. Det skal til sammen velges 30 poeng. HLT tilbyr
følgende emner innen denne modulen:
35
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS)
KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS)
KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS)
Valgbare
emner:
KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS)
KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS)
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)
XXX-000 Ulike ledelsesfag som ikke er dekket andre steder i studentens
progresjon (10 stp/ECTS)
TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS)


TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS)
TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og filosofi (5 stp/ECTS)
Valg av fordypningsemner forutsetter at ingen av de valgte emnene inngår i andre deler av
bachelorgraden. En bachelorgrad skal ha minimum 20 poeng på-200 nivå.
Praksis
HLT er et praksisnært studium. Det vil si at våre studenter vanligvis har praksis i en menighet
eller annet egnet praksissted gjennom studiet. Dette fordeles på tre praksisemner på 10 poeng
hver, til sammen 30 poeng. I spesielle tilfeller hvor dette er mest hensiktsmessig kan all praksis
tas fortløpende over et halvt år (for eksempel ved menighetspraksis i utlandet), eller tidlig eller
sent i studiet avhengig av den enkelte students behov for praksisrefleksjon.
Dette forutsetter at det settes hensiktsmessige kvalitetskrav til lokal veiledning av student på
praksisplass, samt god dokumentasjon av praksis. Hver student skal derfor ha oppnevnt en
kvalifisert mentor i menigheten og en studieveileder ved skolen. Dette skal være to ulike
personer.
For dem som ikke ønsker en menighetsbasert utdannelse, eller som ønsker å ta emnegruppe i
teologi, kan 20 poeng av praksismodulen byttes ut med ex.phil./ex.fac.
Praksismodulen består av følgende tre emner:
1. år
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS)
2. år
PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS)
3. år
PRA-102 Praksis III (10 stp/ECTS)
Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av emnene. I tillegg er beskrivelse av krav til
gjennomføring av praksis gitt i praksismanualen. Her fremgår formatet til viktige
evalueringsverktøy som praksiskontrakt, halvårskontrakt, praksisoppgave, refleksjonsnotat og
halvårsrefleksjon:
36
Studiekatalog ved HLT





Versjon 10. desember 2011
Praksiskontrakten regulerer forholdet mellom student og praksissted.
Halvårskontrakten regulerer studentens læringsmål på praksissted i praksisperioden.
Praksisoppgave(n/r) er individuelle avtaler som gjøres mellom student og
mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i
halvårskontrakten.
Refleksjonsnotat er verktøy som brukes i tilknytning til mentorsamtalene for å
strukturere dem og bevisstgjøre student og mentor om avgrensede tema.
Halvårsrefleksjon er et skjema som studenten fyller ut og evaluerer studiet i forrige
halvår, med spesiell fokus på praksis.
Emnegruppen årsstudium i menighetsledelse
Studenter som tar bachelor i teologi og ledelse kan velge inn emnegruppen årsstudium i
menighetsledelse som en del av studiet. Emnegruppen består av til sammen 60 poeng fordelt på
6 ulike emner med fokus på ledelse i menighet. Emnegruppen er spesielt egnet for studenter som
ønsker å arbeide som leder/pastor/prest/forstander i en frikirkelig menighet.
Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i menighetsledelse
En kandidat med fullført kvalifikasjon innenfor denne emnegruppen skal ha følgende totale
læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Ferdigheter
Generell kompetanse
Kandidaten…
Kandidaten…
Kandidaten…







har kjennskap til teologiske
modeller for tjenende og
transformativ ledelse i
kirker
og
andre
organisasjoner
har god kunnskap om
grunnleggende
teorier,
metoder
og
begreper
innenfor
fagområdene
transformativ
ledelse,
frivillig ledelse, tjenende
ledelse og verdibasert
ledelse
har
kunnskap
om
kulturbegrepet og forstå
hvordan mennesker agerer
i
grupper
og
som
subkulturer
har kjennskap til relevant
psykologisk
teori,
sosiologisk
teori,
organisasjonsteori
og
konfliktløsningsteori
har kunnskap om hvordan
slike
teorier
henger
sammen
med
menneskesyn, spiritualitet
og etikk



kan reflektere over praksis i
’egen’ organisasjon og ved
hjelp av de teoretiske
modellene som blir presentert
kan analysere slik teori kritisk
– i lys av egne verdier og eget
teologisk ståsted, eventuelt
egen spiritualitet
kan
anvende
teori
konstruktivt og etisk i eget liv
og i samarbeid med andre, i
ulike typer av organisasjoner
kan bruke relevante faglige
verktøy i tilknytning til
veiledning, kommunikasjon,
visjons og verdi prosesser,
inspirerende
ledelse,
menighetsadministrasjon,
prosjektledelse
og
konfliktløsning.




kan planlegge og gjennomføre
arbeidsoppgaver i et team eller en
arbeidsgruppe
kan bidra til utvikling av god
transformativ praksis gjennom
utveksling av synspunkter og
erfaringer
kan lede deler av en slik prosess
og bidra som en aktiv deltaker i
hele prosessen
kan
motivere
frivillige
medarbeidere
skal ha utvikle kreativitet og
etiske grunnholdninger som mot
og omsorg i møte med mennesker
og med endringsprosesser .
Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen.
Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt
sett.
Studieplanens organisering
Studieplanen for årsstudium i menighetsledelse er satt sammen av følgende obligatoriske og
valgfrie emner6. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen.
Obligatoriske emner har fargekode:
6
Rekkefølgen av emner kan variere noe da emnene rullerer på en to års basis
37
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Valgemner har fargekode:
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)
1. år


PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS)
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS)
2. år
Valgemne 1
Valgemne 2
Valgbare
emner:
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)
PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS)
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS)
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS)
Emnene inngår i studieplanen for Bachelor i teologi og ledelse og tas derfor over en periode på 3
år.
38
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnekatalog
Emnekoder
Bokstavkoden i begynnelsen av emnekoden angir hvilken modul emnet hører til:
INF
=
Innføringsemner
KRIS
=
Grunnstudiet i Kristendom, samt fordypning i teologi og ledelse
PAL
=
Menighetsledelse
PRA
=
Praksis
RLE
=
Grunnstudiet i RLE (Religion, livssyn og etikk)
TEOL
=
Teologi
UNG
=
Kristent Ungdomsarbeid
VEL
=
Verdibasert endringsledelse
Tallkoden viser til følgende system:
Det første siffer, som er enten 1 eller 2, viser om faget er på 100 eller 200 nivå.
Det andre og tredje siffer nummerer emnet innenfor emneområdet.
39
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:



Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis
godkjent/ikke godkjent.
gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen
48 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i Examen philosophicum (ex.phil.) har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi:



kjennskap til sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapsfilosofi
kjennskap til før-sokratikerne, sofistene, Sokrates, Platon, Aristoteles, hellenismen,
Augustin, Thomas Aquinas, Descartes, Hume, Kant, Hegel, Kierkegaard, Marx, Darwin,
Freud og Sartre.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens:



evne til å forstå filosofiske og vitenskapelige teorier som alternative løsninger på
sentrale problemer
evne til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning
muligheter til å kvalifisere seg for videre studier.
Generell kompetanse
Studiet skal gi:


forståelse for den plass filosofisk og vitenskapelig tenkning har i den vestlige kulturarv
innsikt i mangfoldet i denne tenkning
Emnebeskrivelse
Ex.phil. utgjør et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre fagstudier
ved HLT. Samtidig er ex.phil. ett av de obligatoriske emnene som inngår i bachelorgraden i
teologi og ledelse hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta ex.phil. tidlig i
studiet.
Dette emnet gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie og vitenskapsteori. Filosofihistorien
tar i særlig grad for seg ulike tenkere og perioder, med vekt på temaene virkelighetsforståelse,
kunnskapsforståelse, menneskesyn og etikk. Språk- og argumentasjonsteori tar for seg
elementære kunnskaper i logisk teori og språket som verktøy for akademiske studier, logisk
analyse og praktisk argumentasjon.
I examen philosophicum arbeider studenten med to ulike områder innen emnet, som tilsvarer
henholdsvis 7 og 3 studiepoeng: a) Filosofihistorie (som tilsvarer 7 studiepoeng) og b) Språk- og
argumentasjonsteori (som tilsvarer 3 studiepoeng).
40
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Filosofihistorie
7p
Språk og argumentasjonsteori
3p
Undervisningsform
Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid.
Pensumlitteratur
Filosofihistorie:
Tollefsen, T. (m.f.): Tenkere og ideer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998: s.22-26,55-82, 83-114,
114-147,148-160,164-181, 182-200, 201-217, 218-235, 241-257, 294-318, 319-337,
354-373, 375-406, 410-427, 434-456, 457-485, 486-502, 503-523, 524-537.
I tillegg vil noen sider med originallitteratur (kilder) være relevante med hensyn til den skriftlige
innleveringen.
Språk og argumentasjon:
Næss, A.: En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget. Nyeste utgave. Hele boken.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått.
skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent
gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen
delta i evalueringen av studietilbudene.
Vurdering
I ex.phil. blir det gitt godkjent/ikke godkjent på oppgaven som er innlevert under semesteret.
Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å
prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
Ved den avsluttende eksamen i ex.phil. blir studenten prøvd i oppgaver både fra filosofihistorie
og fra språk og argumentasjon (vektingen av disse to emnene er 70% på første del og 30% på
andre del). Begge disse delene må være bestått for at eksamen skal være bestått.
41
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
INF-102 Examen facultatum (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:



Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis
godkjent/ikke godkjent
gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen
48 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i examen facultatum har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi:








kjennskap til grunnleggende spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning
kjennskap til forutsetninger for, og vanlige problemstillinger knyttet til, humanvitenskap
kjennskap til ulike hermeneutiske modeller og metoder
kjennskap til historiske forskningsmetoder
kjennskap til de historiske vitenskapers egenart
kjennskap til teologi som vitenskap og dens egenart
kjennskap til ulike tilnærminger til sannhetsbegrepet
kjennskap til pentekostal epistemologi.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens



evne til selvstendig kritisk refleksjon i forhold til den historiske forsknings metoder og
resultater
evne til selvstendig kritisk bruk av ulike hermeneutiske modeller og metoder
evne til å reflektere over forholdet mellom tro og viten.
Generell kompetanse
Studiet skal gi


forståelse av den teologiske forsknings egenart og betydning
innsikt i forholdet mellom vitenskap, tro og spiritualitet.
Emnebeskrivelse
Ex.fac. utgjør også et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre
fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.fac. ett av de obligatoriske emnene som inngår i
bachelorgraden i teologi og ledelse, hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta
ex.fac. tidlig i studiet.
I ex.fac. gis det en grunnleggende innføring i spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning. Dette
søkes realisert ved at studenten arbeider med tre forskjellige delemner, to på 4 studiepoeng
hver, og ett på 2 studiepoeng. Det første delemnet, på 4 studiepoeng, er en generell del der fokus
er rettet mot vitenskapsfilosofi for humanvitenskapene. Det andre delemnet, også på 4
studiepoeng, har fokus rettet mer spesifikt mot teologi som vitenskap. Det tredje delemnet, på 2
studiepoeng, tar opp temaet vitenskap og pentekostal og karismatisk spiritualitet.
42
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vitenskapsfilosofi for humanvitenskapene
4p
Teologi som vitenskap
4p
Vitenskap og pentekostal og karismatisk
spiritualitet
2p
Undervisningsform
Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid.
Pensumlitteratur
I litteraturlisten for ex.fac. nedenfor er titlene fra de tre komponentene slått sammen i en liste:
Krogh, T. (mf.): Historie, forståelse og fortolkning. Gyldendahl Norsk Forlag. 4. utgave eller nyere.
2003, ss 75-99, 100-118, 119-149, 214-234 og 235-260. (totalt ca. 120s).
Cartledge, M. J.: “Truth and Epistemology: A Charismatic Perspective” i Cartledge, M. J.: Practical
Theology. Charismatic and Empirical Perspectives. Paternoster Press. 2003, ss 41-68.
Fee, G. D. & Stuart D.: “Introduction” I How to read the Bible for all its worth. Scripture Union.
1993, s. 13-27.
Johns, J. D.: “Yielding to the Spirit: The Dynamics of a Pentecostal Model of Praxis” i Dempster, M.
W. (et al.): The Globalisation of Pentecostalism. Oxford: Regnum. 1999, s. 70-84.
McGrath, A. E.: Christian Theology. An Introduction. Blackwell Publishing, Oxford, 2007 (4th
Edition). pp. 101-152.
McGrath, A. E. Science and Religion. An Introduction. Oxford: Blackwell Publishers Ltd. 1999, s. 127, 57-110
Sæther, K.-W.: Kristen tro og verdensbilder. Kompendium. PLT. 2005. (12s)
Evalueringsform
Studiekrav
For å få godkjent INF 102 må den enkelte student




ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått.
skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent
gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeeksamen
delta i evaluering av studietilbudene
Vurdering
I ex.fac. blir det gitt bestått/ikke bestått på oppgaven som er innlevert under semesteret. Denne
oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å
prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
43
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
Barnearbeidets fundament (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
Kortversjon av de viktigste hovedpunktene beskrevet
under evaluering nedenfor
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…






kunnskap om barnets betydning i Guds rike
kunnskap om sentrale verdier i barnearbeidet.
kunnskap om barnearbeidets funksjon i menighetsarbeidet
kunnskap om hvordan læring kan skje på en god måte i barnearbeidet
kunnskap om barns utvikling, lek og læring i sosial og kulturell kontekst
kunnskap om mangfoldet i forhold til barns funksjonsevne, kjønn og etnisitet.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



evne til å skape et inkluderende læringsmiljø
evne til å legge til rette for åndelig erfaring i barnearbeidet
evne til å føre en god dialog med barnas foreldre
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



evne til å reflektere kritisk over egen rolle i barnearbeidet.
evne til å vise omsorg
evne til å se det enkelte barns behov
Emnebeskrivelse
Barna har en unik plassering i Guds rike. Historien om hvordan Jesus pekte på et barn og sa at det
var størst i Guds rike legger grunnen for det kristne arbeidet med barna (Matt 18: 1-4). Emnet gir
en innføring i ”barnets teologi”. Man, ser også på hvordan barnet på en naturlig og forsvarlig
måte kan introduseres for troserfaringer.
Det legges særlig vekt på barn og læring. Her ser man på forutsetningene barn har for læring og
hvilken betydning det har for barnearbeidet. Viktigheten av differensiering mellom ulike grupper
og alderstrinn og hvilken rolle medvirkning har for barnets læring trekkes frem.
Barns utvikling skjer i samspill mellom barnet og dets omgivelser. Denne forståelsen av barns
utviklings har konsekvenser for valg av innhold og arbeidsmåter i barnearbeidet. Sosialt
samspill, lek og hverdagsaktiviteter er viktige områder for læring, erfaring og opplevelse.
Et viktig spørsmål her er i hvilken grad barnearbeidet kan bidra til en positiv identitetsutvikling
44
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
for hvert enkelt barn. Det tas sikte på at studentene utvikler en forståelse for at alle barn, uansett
funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er
betydningsfulle personer for fellesskapet og troen.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og observasjonsøvelser. Hver
student skal utarbeide et essay om et eksisterende barnearbeid, diskutere det i forhold til
relevant teori og eventuelt foreslå endringer. Dette gjøres på bakgrunn av at studenten selv
observerer et barnearbeid vedkommende ikke er aktiv i. Resultatene presenteres og diskuteres i
kollokviegrupper. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8
kollokvietimer.
Pensumslitteratur
Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. (4.rev.utg). Oslo:
Gyldendal Akademisk. (443 sider)
Hay, David og Rebecca Nye (2006) The Spirit of the Child. Jessica Kingsley Publishers; Revised
edition (155 sider)
Hyde, Brendan (2008) Children and Spirituality: Searching for Meaning and Connectednes. Jessica
Kingsley Publishers (159 sider)
Olofsson, Birgitta K. (1993): Lek for livet. Oslo: Forsythia (kap.1, 3, 4, 5, 6, 7, 8,9,10). (125 sider)
Withers, Margaret (2006) Mission-shaped Children: Moving Towards a Child-centered Church.
Church House Publishing (144 sider)
Ressurslitteratur
Adams, Kate, Brendan Hyde og Richard Woolley (2008) The Spiritual Dimension of Childhood.
Jessica Kingsley Publishers (160 sider)
Askland, Leif (2006): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 3-4 og 6-8. (141 sider)
Bakke, Odd Magne (2005) When children became people : the birth of childhood in early
Christianity. Minneapolis, IX. (348 sider)
Beckwith, Ivy (2004) Postmodern Children's Ministry: Ministry to Children in the 21st Century
Church. Zondervan Publishing House (176 sider)
Copsey, Kathryn (2005) From the Ground Up: Understanding the Spiritual World of the Child.
Barnabas (160 sider)
Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. Spørsmål og oppgaver
(4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (78 sider)
Loder, James E. (1998)The Logic of the Spririt: Human Development in Theological Perspective.
Jossey Bass (384 pp).
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
-
-
ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
skrive et essay på 3000-4000 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og
konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Essayet skal presenteres i
kollokviegruppen.
delta i evalueringen av studietilbudene
45
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
essayet.
46
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
Barn og kommunikasjon (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
Holde en presentasjon av tema ved hjelp av
tekniske og/eller visuelle hjelpemidler eller
drama; alternativt; holde en barneandakt med
innlevert manus på 1250 ord
Skrive manus på ca 2500 ord for en samling
med barn, for eksempel søndagsskole, med
særlig fokus på alternative pedagogiske
virkemidler
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…



kjennskap til hvordan den bibelske fortellingen kan berikes gjennom et variert sett av
ulike kommunikative virkemidler.
kjennskap til relevant dramatisk teori
kjennskap til hvordan barna dramatiserer i sin lek
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




evne til utøvelse av ulike former for drama i barnearbeidet
evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere dramapedagogisk arbeid i barnearbeidet.
evne til aktiv musisering gjennom sang, spill, rytmikk, dans/bevegelse og lytting
evne til ”storytelling” for barn
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


respekt for barnets egenart og grenser
forståelse for alternative måter å kommunisere på.
Emnebeskrivelse
Barn uttrykker seg på mange kreative måter. Det gjør at kommunikasjon med barn kan spille på
mange ulike arenaer. Emnet ”Kommunikasjon og barn” gir et innblikk i flere ulike måter å
kommunisere med barna på. Emnet tar for seg muntlig så vel som dramatisk og musikalsk
kommunikasjon og vektlegger viktigheten av variasjon og didaktisk bevissthet
Gjennom forelesninger, øvelser og workshops innen drama, forming og musikk vil studenten
arbeide med ulike uttrykksformer som samlet sett vil styrke studentens evne til å inngå i et
skapende samspill med barna.
47
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Undervisningsform
Undervisningen foregår gjennom forelesninger og lærerens bidrag gjennom kritikk og innspill i
forberedelse og framføring av ulike presentasjoner og øvelser. Det skal lages en barneandakt,
eller en annen form for presentasjon, som skal fremføres under kurset. Studenten skal delta i en
kritisk (i positiv forstand), analytisk vurdering av andres og egne presentasjoner. Det gis ulike
andre alternativer for formidling:




Studenten kan delta i et dramastykke.
Studenten kan gis trening i bruk av tekniske og visuelle hjelpemidler.
Studenten kan bruke musikk som formidlingsform.
Studenten kan presentere et tema ved hjelp av visuelle hjelpemidler (for eksempel en
Power Point Presentasjon).
Det kan brukes video som et speil for studentens framføring. Til slutt skal studentene enten i
fellesskap eller alene utarbeide et manus (ca 2500 ord) for en samling med barn. Undervisningen
i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 kollokvietimer.
Pensumslitteratur
Johnston, Ray (1996) Help! I'm A Sunday School Teacher: 50 Ways to Make Sunday School Come
Alive. Youth Specialties. Zondervan. 144 sider
Mykle, Bjørg (1993) Dukkenes magi. Pax forlag, s32-84 og s116-164 (100 sider)
Heggestad, Kari Mjaaland (2003) 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk i barnehage og
småskole. Fagbokforlaget. 2. utgave (230 sider)
Poston-Anderson, Barbara (2007) Drama: Learning Connections in Primary Shools. Oxford
University Press, USA (296 sider)
Ressurslitteratur
Allen, Holly Catterton (2008) Nurturing Children's Spirituality: Christian Perspectives and Best
Practices. Cascade Books (387 sider)
Baldwin, Patrice. (2008) The Primary Drama Handbook: An Introduction. SAGE Ltd. (168 sider)
Ese, Kirsti (2007): Av glede lager vi musikk. Oslo: Norsk Musikforlag (87 sider)
Chalmers, Debbie (2007) Drama 3 - 5: A Practical Guide to Teaching Drama to Children in the
Foundation Stage. Nursery World / Routledge Essential Guides for Early Years ... Guides
for Early Years Practitioners. Routledge. 1. edition s .
Coulter, Patricia (Author), Gianna Gobbi (Author), Silvana Quattrocchi Montanaro (Author), Sofia
Cavalletti (Editor) (2007) The Good Shepherd and the Child: A Joyful Journey. Liturgy
Training Publications (112 sider).
Capeheart, Jody (2005) Teaching with Heart: A Guide To Cherishing And Challenging Children In
The Christian Classroom Standard Publishing Company (224 sider)
Ratcliff, Donald (editor) (2004) Children's Spirituality: Christian Perspectives, Research and
Applications. Cascade Books (424 sider)
Stickler, LeeDell and Judy Jolly (2006) Praise God! Jesus is Born!: Easy Dramas, Recitations and
Speeches for Children. Abingdon Press, U.S. 48 sider
Toye, Nigel and Francis Prendiville (2000) Drama and Traditional Story for the Early Years.
Routledge. 1 edition ss 5-155
48
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
Holde en presentasjon av tema ved hjelp av tekniske og/eller visuelle hjelpemidler
eller drama, alternativt; holde en barneandakt med innlevert manus på 1250 ord
Skrive manus på ca 2500 ord for en samling med barn, for eksempel søndagsskole,
med særlig fokus på alternative pedagogiske virkemidler. En del av oppgaven, ca
1500 ord skal inneholde en metarefleksjon over de pedagogiske og kommunikative
valg studenten har gjort i sitt manus.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
Studenten får etter behov individuell veiledning og tilbakemelding på sine presentasjoner/taler.
Evalueringen gis individuelt og konkret, men karakter i faget er bestått/ikke bestått.
49
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Emne
KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-101-01 GT Innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
KRIS-101-02 NT Teologi (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord
fra kurset GT Innledning og fortolking som
karakterfastsettes
skrive 2 refleksjonsnotat knyttet til eget
studium av bibeltekster (minimum 250 ord),
som presenteres og analyseres muntlig i lys av
pensum
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet Bibel og fortolkning I skal gi en innføring i det gamle testamentet og det nye testamentets
teologi, og gjennom dette sette studenten i stand til å fortolke bibelske tekster på egen hånd.
Undervisningen i emnet fordeles på kursene GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS), og NT
Teologi (5 stp/ECTS). Emnet danner grunnlag for emnene TEOL-201 Bibel og fortolkning III i
tilknytning til årsstudium i teologi, men er ellers et generelt redskaps fag som blir viktig både
under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i
tilknytning til de ulike emner på de ulike emnegrupper.
Nedenfor er det angitt spesifiserte kurs beskrivelser for hvert enkelt kurs. Her finnes
læringsutbytte, undervisningsformer, pensumslitteratur og evaluering nærmere beskrevet
50
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-101-01 GT innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-101-01 GT Innledning og fortolkning (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

Omfang
skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord
fra kurset GT Innledning og fortolking som
karakterfastsettes
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i kurset GT innledning og fortolkning har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…








Kjennskap til Det gamle testamentets oppbygning, dets ulike bøker og teologiske hovedlinjer
Kjennskap til Det gamle testamentets tilblivelsesprosess
Kunnskap om historiske særtrekk ved Det gamle testamentets samtid.
Kjennskap til Det gamle testamentets kjernehistorie
Kunnskap om den historiske, profetiske og poetiske litteraturen i Det gamle testamentet.
Kunnskap om narrative så vel som poetiske metoder for fortolkning av Det gamle
testamentet.
Kunnskap om Det gamle testamentets funksjon som forhistorie og trosgrunnlag for det
jødiske folk og som trosgrunnlag for den kristne kirke.
Kunnskap om relasjonen mellom Det gamle og Det nye testamentet.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


Evne til å lese bibelen ved hjelp av et variert sett av fortolkningsmetoder.
Evne til å skille mellom historisk og poetisk litteratur, og forstå forskjellen mellom dem.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Sensitivitet i forhold til Det gamle testamentets ulike genre og lesingen av dem.
Respekt for det litterære mangfoldet i Det gamle testamentet
Respekt for Det gamle testamentet som forhistorie og trosgrunnlag for det jødiske folk og
trosgrunnlag for den kristne kirke.
Kursbeskrivelse
Kurset sikter på å gi øvelse i fortolkning av gammeltestamentlige tekster. Studenten skal få et
innblikk i et variert sett av både historiske og litterære metoder, samt kunne bruke dem på en
sensitiv måte i fortolkningen av gammeltestamentlige tekster på bakgrunn av en vurdering av
tekstenes egenart.
Kurset gir en introduksjon til Det Gamle Testamentets bøker, både når det gjelder bøkenes
tilblivelse og deres egenart. Det fokuseres først og fremst på litterære metoder i fortolkningen av
teksten, men tekstenes historiske ramme anskueliggjøres gjennom historisk-kritiske
51
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
vurderinger. De tematiske hovedlinjer i Det Gamle Testamente som skapelse, exodus, lov og
Davidsideologi trekkes fram. Fenomener som profetisme belyses. Det legges særlig vekt på
hvordan Det gamle testamentets tematikk kan stå i en dialog med både Det nye testamente og
kirkens teologi.
Det legges særlig vekt på eksiltiden og den nærmeste histories rolle i nedskrivningen av en stor
del av Bibelens bøker.
Undervisningsform
Undervisningen vil veksle mellom ordinære forelesninger og seminarer.
I GT innledning og fortolkning skriver man tre kortere oppgaver. Her forventes det også at man
bruker relevant fortolkningsmetode for å forstå spesifikke tekster fra Det gamle testamentet. Det
gis konkret veiledning og tilbakemelding på oppgavene. Undervisningen veksler mellom
forelesning om tema fra pensum, eksempeltolkning av tekst og fortolkningsseminarer hvor vi
sammen fortolker tekster som har vært gjenstand for oppgaveskrivning.
Undervisningen i kurset
undervisningstimer.
GT
Innledning og fortolkning
består av
til
sammen 24
Pensumlitteratur
Et grundigere studium av følgende utvalgte tekster på grunnlag av norsk oversettelse:
Genesis 1-3; 12,1-9 & 22,1-19. Exodus 3 & 20,1-17. Jesaja 6; 7,1-17; 9,1-7 & 52,13-53,12 og
Salmene 2; 8 & 23.
Et generelt kjennskap til fortellingsinnholdet i følgende større tekstutvalg på grunnlag av norsk
oversettelse:
Genesis (hele). Exodus 1-15; 19-24 & 32-34. Leviticus 16. Deuteromium 1,1-18; 26,1-28,14 & 34.
Josva 24. Dommerne 1,1-3,6. 1 Samuelsboks 8-10 & 15-18. 2 Samuelsbok 2,1-3,1 & 5-7. 1
Kongebok 1,1-2,12; 6; 8-12 & 18. 2 Kongebok 5 & 17-25. Esra 1 & 5-9. Nehemja 8-9. Ordspråkene
1 & 8. Jesaja 1-2; 5; 12; 40-41 & 44-45. Jeremia 1 & 27-29. Esekiel 37. Daniel 1-2; 7 & 12. Hosea
(hele) og Amos (hele).
Anderson, Greger, m.fl. Berättarna. En guide til Gamla testamentets historiska böcker. Libris,
Örebro (2006) ss. 13-289
Anderson, Greger, m.fl. Poeterna. En guide til Gamla testamentets poetiska böcker. Libris, Örebro
(2004) ss. 13-36 og 75-121
Anderson, Greger, m.fl. Profeterna. En guide til Gamla testamentets profetiska böcker. Libris,
Örebro (2003) ss. 15-90
Supplerende litteratur
Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk
og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. ss. 67-175, 385-423 og 459-480.
(228 sider)
Kartveit, Magnar (red.): Det Gamle Testamente. Analyse av tekstar i utval. Oslo 1997. 366 sider
Engelskspråklig alternativ
Longman III, Tremper and Raymond B. Dillard (editors) Introduction to the Old Testament.
Apollos (2007) 528 pp
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
52
Studiekatalog ved HLT




Versjon 10. desember 2011
ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
skrive tre fortolkingsoppgaver hver på 500 ord fra kurset GT Innledning og fortolking
som karakterfastsettes
skrive 2 refleksjonsnotat knyttet til eget studium av bibeltekster (minimum 250 ord),
som presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
de skriftlige oppgavene og skoleeksamenen. Kursene Metodeseminar (2,5 stp) og NT Teologi (2,5
stp) vektes hver 25 %, mens kurset GT Innledning og fortolkning (5 stp) vektes 50% ved
utrekningen av hovedkarakter for emnet.
53
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-101-02 NT teologi (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Kurs
KRIS -101-02 NT teologi (5 studiepoeng)
Evalueringsform
For å få godkjent KRIS-101- 02 må den enkelte student




Omfang
foreta eget studium av faglig litteratur og
kildelitteratur
delta på minst 75 % av undervisningen
skrive 3 refleksjonsnotat knyttet til eget
studium av bibeltekster (totalt 1500 ord), som
presenteres og analyseres muntlig i lys av
pensum
delta i evaluering av studietilbudene dersom
tilbudene er gjort til gjenstand for evaluering i
det aktuelle semesteret
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet skal gi…
Kunnskap
Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer




Kjennskap til sentral tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger.
Kjennskap til hvordan Apostlenes gjerninger kan leses som et paradigme for kristen tro i
praksis
Kjennskap til sentrale tema i Paulinsk teologi
Kjennskap til sentrale tema i Johanneisk teologi
Ferdigheter
 Evne til å reflektere over den nytestamentlig teologi.
Kursbeskrivelse
Kurset KRIS-101-02 NT teologi gir en oversikt over sentrale tema i alle det nye
testamentets bøker. Det vil bli gitt en innføring i skriftenes innhold, og i hvordan kan
studere skriftenes sjangre, forfatterskap, hensikt, mottakergruppe og teologi. Kurset vil
også presentere hvordan Apostelens gjerninger har blitt brukt som paradigme for
kristen tro i praksis i frikirkelige bevegelser.
Undervisnings og arbeidsformer
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur
og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser.
I studiet legges det opp til personlig refleksjon over utvalgte tekster i form av to innleveringer.
Her vil studenten oppmuntres til å prioritere selvstendig og til å uttrykke umiddelbar refleksjon i
tilegg til å bruke ekstern litteratur. I etterkant vil studenten gjøre en analyses av disse tekstene i
lys av pensumlitteraturen og presentere dette muntlig.
54
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensum:
Marshall, I. H. (2008). A concise New Testament Theology. Downers Grove, Ill: InterVarsity Press.
s. 11 -291 (280 sider)
Thomas, John C.(2000) : Reading the Bible from within Our Tradtions: A Pentecostal Hermenutic.
i Green, Joel & Turner, Max (red.): Between Two Horizons. Grand Rapids, Mich.:
Eerdmands. s.108 -123 (15 sider)
Kildetekster
Det Nye Testamentet. I Bibelen. Den hellige skrift. Matteus evangeliet, Markus- evangeliet,
Johannes- evangeliet, Apostlenes gjerninger, Paulus’ brev til Romerne, Paulus’ første brev til
korinterne, Paulus’ andre brev til korinterne, Paulus’ brev til galaterne, Paulus brev til Efeserne,
Paulus brev til filliperne, Paulus første brev til tessalonikerne, Paulus første brev til Timoteus,
Paulus brev til Filemon. Brevet til hebreerne, Jakobs’ brev, Peters’ første brev, Johannes’ første
brev, Judas’ brev, Johannes åpenbaring. (249 sider).
Supplerende litteratur
Carson, D. A. (2001). New Testament Commentary Survey (5th ed.). Grand Rapids, Mich: Baker
Academic.
Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. (2005). An introduction to the New Testament (New
Testament studies, 2). Grand Rapids, Mich: Zondervan.
Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999): Den store Fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og
betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, Kap 2 kanon- og teksthistorie” s. 32-64.
Martin P. Ralph.(1999) : New Testament Foundation. A Guide for Christian Students. 2 Volumes.
Eerdmans.
Marshall, I. H. (2004). A New Testament Theology. Downers Grove, Ill: InterVarsity Press.
En av de følgende engelske studiebibler:
Henry Matthew Study Bible, KJV, 1994 World Bible Publishers.
SpiritFilled Life Bible, NKJ Thomas Nelson Publishers, first ed 1980.
NASB Study Bible, Zondervan 2000 el. a. utgaver.
The NIV Study Bible, International Bible Society, first ed. 1973.
Evaluering
Studiekrav
For å få godkjent studiet må den enkelte student




foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur
delta på minst 75 % av undervisningen
skrive tre fortolkingsoppgaver/refleksjonsnotater hver på 500 ord fra kurset
presenteres og analyseres muntlig i lys av pensum.
delta i evaluering av studietilbudene
som
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
refleksjonsnotatenes kvalitet og den muntlige fremføringen.
55
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
Omfang

Gjennomføre en firetimers skoleeksamen hvor
samtidshistorien og innledningsstoffet prøves

Skrive en øvingsoppgave (1200 ord)
nytestamentlig fortolkningsmetodikk

Skrive en fortolkningsoppgave (2500 ord) på
en nytestamentlig tekst
i
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kurset KRIS-102 Bibel og fortolkning II har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…






Kjennskap til tilblivelseshistorien til de nytestamentlige bøker, deres oppbygning og
kjernebudskap.
Kjennskap til de litterære sjangere i NT: evangelium, historieverk, brev og apokalypse.
Kjennskap til Det nye testamentes tilblivelsesprosess (kanonhistorien)
Kunnskap om Det nye testamentes samtidshistorie inklusive åndsstrømninger,
samfunnsliv og religion i de områder som berøres av NT.
Kunnskap om aktuelle metoder for eksegese av bibelske tekster og hvordan forskjellige
metodiske grep forandrer lesningen av teksten.
Fordypet kjennskap til utvalgte deler av Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og
Galaterbrevet.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


Evne til selv å gi en begrunnet tolkning av bibelske tekster ved hjelp av et variert sett av
fortolkningsmetoder.
Evne til å formidle nytestamentlige tekster i bevissthet om fortolkningsbroen mellom
Det nye testamentes tid og vår egen (hermeneutisk bevissthet).
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Forståelse og respekt for Det nye testamentes litterære og teologiske mangfold.
Forståelse for utviklingen av nytestamentlig tenkning i relasjon til menighetens
kontekstuelle forutsetninger og utfordringer.
Innsikt i, og respekt for, Det nye testamentes sentrale plass i dagens teologi og
forkynnelse.
56
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Emnet Bibel og fortolkning II skal gi en innføring i de nytestamentlige bibelske skrifter, og sette
studenten i stand til å fortolke bibelske tekster på egen hånd. Det inneholder en oversikt over
innledningsstoffet til bøkene i NT, som omfatter de enkelte skrifters struktur, forfatterskap og
teologi. Kanonhistorien til de bibelske skrifter berøres også.
Emnet gir dessuten en innføring i Det nye testamentes samtidshistorie, inklusive
åndsstrømninger, samfunnsliv og religion i de områder som omfattes av NT.
Studenten skal settes i stand til å lese og forstå og selv tolke sentrale tekster i Det Nye
Testamente. Kjennskap til de forskjellige metoder skal gi studenten veiledning til å lese tekstene i
sin litterære og tidshistoriske kontekst og sette tekstens budskap inn i vår kontekstuelle
situasjon.
Innen rammen av emnet legges det derfor inn seminarøvelser i fortolkningsmetodikk. De
bibelske tekster har blitt til over et lengre tidsrom. Samtidig er Bibelens tekster uttrykk for ulike
former for litteratur som evangelier, brev, historiske fortellinger, sanger og ordtak. På denne
måten befinner Bibelens tekster seg i skjæringspunktet mellom tekster i en historisk prosess og
tekster som litteratur. Dette har betydning for vår forståelse av tekstene, og bør derfor
reflekteres i våre metoder for fortolkning.
Under metodeseminaret skal studenten få en introduksjon til aktuelle metoder brukt i eksegese
av Det gamle og Det nye testamentet. Studenten skal videre reflektere over hvordan metodiske
grep forandrer lesningen av teksten. Dreiningen som har skjedd fra en mer historisk forankret
eksegese, til et sterkere fokus på de bibelske tekster som litteratur tematiseres.
Til sist skal studiet gi grundig kjennskap til utvalgte tekster fra Matteusevangeliet,
Johannesevangeliet og Galaterbrevet.
Emnet danner grunnlag for emnene TEOL-201 Bibel og fortolkning III og TEOL-202 Bibel og
fortolkning IV i tilknytning til årsstudium i teologi, men er ellers et generelt redskaps fag som blir
viktig både under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk
bevissthet i tilknytning til de ulike emner i de ulike årsstudier.
Undervisnings og arbeidsform
Undervisningen vil veksle mellom interaktive forelesninger, mer gruppebasert undervisning og
studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer.
Tekstutvalg for en mer eksplisitt fortolkning
Følgende bibeltekster skal eksegeres på grunnlag av norsk eller engelsk oversettelse:
Matt 3,13-4,11; 5,1-6,18; kap. 8; kap. 13 og 18,1-19,15; Joh 1,1-18; 2,1-3,21; 14,1-15,17 og Gal
kap. 1-3 og 5.
Pensumlitteratur
NT innledning og tidshistorie
Burge, Gary M., Cohick, Lynn M., and Green, Gene L. The New Testament in Anitquity. A Survey of
the New Testament within its Contexts. Grand Rapids, Mn.: Zondervan, 2009, pp. 15458 (net 350pp).
… tilsvarende innledningsstoff og kanonhistorie finnes i:
Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk
og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. ss 32-50, 176-382 (226 sider)
… alternativ tidshistorie i:
DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry
Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004, pp. 37-144.
57
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Supplerende og fordypende:
Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament,
Its Literature and Theology. Grand Rapids, Mi.: Eerdmans, , 2001.
Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. An Introduction to the New Testament (New Testament
studies, 2). Grand Rapids, Mi: Zondervan, 2005
DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry
Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004.
Hjort, Birgitte Graakjær. Det Nye Testamentes omverden. Om politiske, religiøse og filosofiske
forhold på Det Nye Testamentes tid. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 2003.
Pregeant, Russell, Encounter with the New Testament: An Interdisciplinary Approach.
Minneapolis, Mn: Fortress Press, 2009.
Fortolkningsmetode
Weren, Wim. Windows on Jesus. Methods in Gospel Exegesis. SCM Press. London 1999. ss. 23137, 195-252.
Weyde, Karl William og Karl Olav Sandnes. ”Forstår du det du leser?” En innføring i bibelfaglig
metode. Det Teologiske Menighetsfakultetet 2003. (50 sider)
eller:
Fee, Gordon D.: New Testament Exegesis. Westminster/John Knox Press, Louisville, Ky, 1993, pp.
31-61.
Alternativ litteratur til metode:
Barton, John: Reading the Old Testament. Method in Biblical Study. London: Darton, Longman
and Todd Ltd, 1994. 211 sider
Culler, Jonathan: Literary Theory. A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press,
2000. 132 sider
Fee, Gordon D.: New Testament Exegesis. Louisville, Ky.: Westminster/John Knox Press, Rev. ed.
1993. 194 pages.
Hayes, John H. og Holladay, Carl R.: Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM Press,
1982. Second edition 1993. 159 sider
NT fortolkning
I fortolkning legges det opp utvalgte avsnitt fra kommentarlitteratur i forhold det angitte
tekstutvalg. Man skal lese kommentaravsnittene til ovenstående tekstomfang i minst én av
følgende kommentarer til hver tekst. Andre kommentarer av minst samme omfang og nivå kan
benyttes etter godkjenning av faglærer.
Kvalbein, Hans: Matteusevangeliet I/II. Luther Forlag, Oslo 1998. Til pensumtekstene: 139 sider.
Fornberg, Tord: Matteusevangeliet 1:1-13:52/Matteusevangeliet 13:53-28:20. EFS förlaget.
Uppsala 1999 (KNT 1A/B). Til pensumtekstene: 123 sider.
Kieffer, René: Johannesevangeliet 1-10/Johannesevangeliet 11-21. EFS förlaget, Uppsala 1988
(KNT 4A/B). Til pensumtekstene: 94 sider.
Gärtner, Bertil: Galaterbrevet. EFS förlaget, Uppsala 1998 (KNT 9). Til pensumtekstene: 158
sider.
58
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
France, R.T.,Matthew : An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament
Commentaries), Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008. Til pensumtekstene: 86 sider.
Kruse, Colin G. John: An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament Commentaries),
Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008 Til pensumtekstene: 79 sider.
Cole, Alan R., Morris Leon, Galatians: An Introduction and Commentary (Tyndale New Testament
Commentaries), Nottingham: Inter-Varsity Press, 2008. Til pensumtekstene: 133 sider.
NT tekster
For evangeliene
Johnstad, Gunnar: Evangelie-synopse. Etter teksten i Det norske bibelselskaps oversettelse av
1978/85 med viktige utenombibelske paralleller. Det norske bibelselskap, Oslo 1993.
Aland, Kurt (ed): Synopsis of the Four Gospels, United Bible Societies, 1985, eller Hendrickson
Publishers, 2007
For NT generelt
En velrenommert bibelutgave på norsk eller engelsk
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:






ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
delta med studentpresentasjon i tilknytning til undervisningen når aktuelt
gjennomføre en firetimers skoleeksamen hvor samtidshistorien og innledningsstoffet
prøves. Skoleeksamenen karaktersettes og vektes med 60% ved utregningen av
karakteren for emnet.
skrive en øvingsoppgave på 1200 ord i fortolkning av en tekst. Oppgaven skal vurderes
av faglærer og må oppnå vurderingen ”godkjent”.
skrive en oppgave på 2500 ord der studenten fortolker en selvvalgt tekst fra enten
evangeliene eller brevlitteraturen. Tekst velges slik at ovenfor nevnte øvingsoppgave og
denne utgjør en evangelietekst og én fra brevlitteraturen. Oppgaven karaktersettes, og
vektes 40% ved utregningen av karakteren.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven (teller 40%) og skoleeksamenen (teller 60%).
59
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal gjennomføre:

Omfang
En sekstimers (6) skoleeksamen
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet skal på den ene siden gi studenten innføring i, kunnskap om og forståelse for kirkens
historie, og på den andre side innsikt i og respekt for de ulike kirkesamfunns konfesjonelle
egenart. Valgfagene baptisthistorie eller pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens
historie vil gi en grunnleggende innføring i de respektive kirkesamfunns historie og teologiske
egenart.
Emnet settes sammen av 3 kurs hvor to er obligatorisk og det siste er valgfritt. De valgbare
kursene er:





KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-05 Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi
”Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie” (5 stp) er obligatorisk kurs.
I tillegg skal studenten velge mellom å fordype seg enten i ”Norsk kirkehistorie” (2,5 stp),
”Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse” (2,5 stp/ECTS), ”Baptismens historie” (2,5
stp/ECTS) og/eller ”Øst-Europeisk kirkehistorie” (2,5 stp/ECTS).
Som helhet sikter emnet KRIS-103 på å gi en oversikt over den historiske utviklingen i kirken fra
den første tid og til i dag. Vi følger den kristne kirkes historiske opprinnelse, utvikling og
utbredelse, i Europa, verden for øvrig og i Norge.
Se de enkelte kursbeskrivelser for læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en sekstimers skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
I de tilfeller hvor studenten kun tar et av emnets kurs som enkeltstående kurs kan 6 timers
skoleeksamen gå ut. I stedet er det angitt under hvert enkelt kurs hvilken evalueringsform det
enkelte kurs har.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den
skriftlige
skoleeksamenen.
60
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-01 Allmenn kirkehistorie og
konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal
studenten gjennomføre:

Omfang
En firetimers (4) skoleeksamen
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studiet skal gi:





kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie fra oldkirken og til nåtiden
kunnskap om hvordan kristen teologi har utviklet seg og blitt tolket gjennom historien
kjennskap til forholdet mellom stat og kirke i ulike epoker med særlig vekt på oldkirken
god innsikt i utviklingen av den evangelikale kristendomstradisjonen fra 1800-tallet
god kunnskap om og innsikt i ulike kirkesamfunns historie og teologiske særpreg
Ferdigheter
Studiet skal gi:




evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie fra oldkirken og til moderne tid
evne til å kunne drøfte ulike teologiske temaer i lys av hvordan den kristne kirke har
tolket og besvart disse spørsmålene opp gjennom historien
evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne
drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn
Generell kompetanse
Studiet skal gi:



en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av
mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt
respekt for andre kirkesamfunns egenart
Emnebeskrivelse
I den allmenne kirkehistorien vil hovedvekten ligge på oldtiden, reformasjonstiden og nyere tid.
Kirkesamfunn som grunnlegges fra 1600-tallet vil behandles særskilt. Det søkes å gi et bilde av
kirken i sin samtid.
Det gis en oversikt over de ulike konfesjoner, deres tilblivelse og teologiske hovedpunkter.
Undervisningsform
Kurset ”Allmenn kirkehistorie med konfesjonskunnskap og frikirkehistorie” (5 stp) består av 24
undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å
presentere enkelte temaer knyttet til pensum. .
61
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Pensum merket med * kan kjøpes som kompendium ved HLT.
Enten:
Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag, ss. 13-285.
(Ekskurs er ikke å regne som pensum)
*Breistein, Ingunn Folkestad og Eskilt, Ingrid: Frikirke- og vekkelsesbevegelser – en historisk
oversikt. Kristiansand 1997. ss. 7-60.
Sødal, Helje Kringlebotn (red): Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand:
Høyskoleforlaget 2002, kapitlene 1-4, 7 og 10-12.
Eller:
Hill, Jonathan Hill (2007): Zondervan Handbook to the History of Christianity.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-01 som enkeltstående kurs skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen.
62
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-02 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Omfang

Se evalueringsform under beskrivelsen av
KRIS-103
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studiet skal gi:




kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie i Norge
kjennskap til forholdet mellom stat og kirke med særlig vekt på norsk frikirkeetablering
fra 1850-tallet av
kjennskap til Hans Nielsen Hauge og haugianismens betydning i Norge på 1800 tallet.
god kunnskap om vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet
Ferdigheter
Studiet skal gi:



evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie i Norge
evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne
drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn
Generell kompetanse
Studiet skal gi:



en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av
mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt
respekt for andre kirkesamfunns egenart
Kursbeskrivelse
I kurset ”Norsk kirkehistorie” vil hovedvekten ligge på reformasjonstiden og særlig tiden etter
Hans Nielsen Hauge. Vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet vil
vektlegges spesielt.
Undervisningsform
Kurset Norsk kirkehistorie består av 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av
forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum.
Pensumlitteratur
Enten:
Elstad, Hallgeir og Halse, Per (2002): Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen:
Fagbokforlaget, ss. 13-228.
63
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-02 som enkeltstående kurs skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen.
64
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske
bevegelse (2,5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Omfang

Se evalueringsform under beskrivelsen av
KRIS-103
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i kurset Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi





kjennskap til pinsebevegelsens historiske bakgrunn og dens fremvekst på begynnelsen
av 1900-tallet
kjennskap til pinsebevegelsens videre vekst og utvikling frem til i dag
kjennskap til pinsebevegelsens sentrale lærepunkt og typiske særtrekk
kjennskap til den karismatiske bevegelsens historie innen de protestantiske
kirkesamfunn og innen den katolske kirke
kjennskap til pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie i Norge frem til
i dag
Ferdigheter
Studiet skal gi:


evne til å kunne gi en fremstilling av pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens
historie frem til i dag, internasjonalt og i norsk sammenheng
evne til kortfattet å kunne redegjøre for sentrale lærepunkt og typiske særtrekk ved
pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen
Generell kompetanse
Studiet skal gi:

bakgrunnskunnskap for å kunne vurdere pinsebevegelsens og den karismatiske
bevegelsens betydning for den internasjonale kristenhet
Kursbeskrivelse
Kurset KRIS-103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse gir en innføring i
pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i
dag.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og
eventuell annen ressurslitteratur.
65
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Synon, V.: The Holiness-Pentecostal Tradition: Charismatic Movements in the Twentieth Century,
s. 1-8, 84-106, 129-298. (198 s.)
Årdal, Ø.: ”Pinsebevegelsen, historisk oversikt” i Borgen, P. og B. Haraldsø: Kristne kirker og
trossamfunn, Trondheim, 1993, s. 245-249. ( 4 s.)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-03 som enkeltstående kurs skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for
relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte.
66
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-04 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Omfang

Se evalueringsform under beskrivelsen av
KRIS-103
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i kurset Baptismens historie har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi:



god kunnskap om anabaptismen som en særegen retning på reformasjonstiden
god innsikt i utviklingen av baptismen fra 1600 tallet og fremover
god kunnskap om baptismens historie og teologiske særpreg
Ferdigheter
Studiet skal gi:


evne til å kunne gi en fremstilling av baptismens historie fra reformasjonstiden og til
moderne tid, internasjonalt og senere i norsk sammenheng
evne til å reflektere over den teologiske utviklingen innenfor baptismen og kunne drøfte
kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
Generell kompetanse
Studiet skal gi:



en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av
mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt
respekt for andre kirkesamfunns egenart
Kursbeskrivelse
I kurset ”Baptismens historie” vil det gis en grunnleggende innføring i baptismens fremvekst og
utvikling. Det legges vekt på bevegelsens historiske og teologiske sæpreg.
Undervisningsform
Kurset ”Baptismens historie” har 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger.
Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum.
Pensumlitteratur
George, Thimothy (2009): Baptists. A Brief History. Alabama: B&H Academics, ss. 11-215.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-04 som enkeltstående kurs skal:

gjennomføre den obligatoriske undervisningen
67
Studiekatalog ved HLT


Versjon 10. desember 2011
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen.
68
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10
stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon
Evalueringsform
Omfang

Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Et studie i kurset KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon har som målsetning å gi
følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi:




Kjennskap til Russisk ortodoks tradisjon; med et historisk overblikk og utviklingen
gjennom middelalderen og opp til moderne tid.
kjennskap til den teologiske utviklingen til, og teologiske særtrekk ved russisk ortodoksi
en innsikt i fremveksten av den evangeliske bevegelse in Russland på slutten av 1900
tallet, den historiske bakgrunnen for fremveksten og dens teologiske særtrekk i forhold
til russisk ortodoksi.
kjennskap til den evangeliske tradisjon i Latvia
Ferdigheter
Studiet skal gi:


evne til å forstå historiske og teologiske element ved russisk ortodoksi som i stor grad
formet russisk kultur og identitet, og annen østeuropeisk kultur.
evne til å kritisk vurdere russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon og gi en oversikt
over deres teologi og historie.
Generell kompetanse
Studiet skal gi:

Bakgrunnskunnskap for å vurdere russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon og deres
viktighet i en østeuropeisk kontekst.
Kurs beskrivelse
Kurset KRIS-103-05 Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon skal gi en introduksjon til russisk
ortodoks og evangelikal tradisjons historie fra middelalderen og frem til moderne tid.
Undervisningsformer
Undervisning vil gitt i form av interaktive forelesninger, individuell studium av pensumlitteratur
og annet ressursmateriell.
Pensumlitteratur
John Meyendorff, Byzantium and the Rise of Russia, St Vladimir's Seminary Press, 1989, pp 9200.
69
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
D. Fairbairn, Eastern Orthodoxy through Western Eyes, Louisville, London, 2002. pp. 1-32.
Ressurslitteratur
Тальберг, Н., История Русской Церкви, II vols, Holy Trinity Monastery, Jordanville, N.Y., 1959.
Ellis, J., The Russian Orthodox Church, London and New York, Routledge, 1986.
Torbet, R.G., Wardin, A.W., Savinsky, S., История Баптизма, «Богомыслие, 1996.
Каретникова, М.С., Альманах по истории Русского Баптизма, Санкт-Петербург, «Библия
для всех», 1997.
Заватски, В., Евангелическое движение в СССР, Москва, 1995.
Савинский, С.Н., История Русско-Украинского Баптизма, «Богомыслие», Одесская
Богословская Семинария, 1995.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-05 som enkeltstående kurs skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen. Skoleeksamen tester studentens evne til å forstå kursets innhold
på en selvstendig og tydelig måte.
70
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-103-06 Fordypning i eget kirkesamfunns historie og teologi (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRIS-103 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10
stp/ECTS)
Kurs
KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi
Evalueringsform
Omfang

Se evalueringsform under beskrivelsen av KRIS-103
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Et studie i kurset KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi har som
målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi:



kjennskap til eget kirkesamfunns utvikling og fremvekst.
kjennskap til eget kirkesamfunns teologiske særtrekk
kjennskap til hvordan eget kirkesamfunn skiller seg ut fra andre kjente konfesjoner.
Ferdigheter
Studiet skal gi:


evne til gi en oversikt over eget kirkesamfunns teologi og historie.
evne til å kritisk vurdere eget kirkesamfunns teologiske særtrekk.
Generell kompetanse
Studiet skal gi:

Bakgrunnskunnskap for å vurdere eget kirkesamfunns historie og teologiske særtrekk i
relasjon til andre kirkesamfunn spesielt og samfunnet generelt.
Kurs beskrivelse
Kurset KRIS-103-06 Fordypning i egen kirkesamfunns historie og teologi skal gi en introduksjon til
egets kirkesamfunns fremvekst og teologiske særtrekk.
Kurset kan ikke tas med fokus på pentekostal eller baptistisk historie så sant henholdsvis KRIS103-03 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse og KRIS-103-04 Baptismens historie er
valgt.
Undervisningsformer
Kurset er i stor grad et selvstudium. Studenten har krav på 3 veiledningstimer.
Pensumlitteratur
Studenten kommer med forslag til pensum innen eget kirkesamfunn som godkjennes av faglære
71
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRIS-103-06 som enkeltstående kurs skal:



gjennomføre den obligatoriske veiledningen
gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen som karakterfastsettes
delta i evalueringen av studietilbudene
Tas kurset som en del av emnet KRIS-103 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen. Skoleeksamen tester studentens evne til å forstå kursets innhold
på en selvstendig og tydelig måte.
72
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:





Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i
kurset troslære
ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått i
kurset spiritualitet.
skrive en bokrapport på 1500 ord av selvvalgt
bok for å kunne få bestått i kurset spiritualitet
gi en muntlig presentasjon av boken som også
inneholder en teologisk analyse basert på
pensum for å kunne få bestått i kurset
spiritualitet
48 Undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Innen emnet KRIS-104 Troslær og spiritualitet tilbys det to ulike kurs: KRIS-104-01 Troslære (5
stp/ECTS) og KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS). Kurset troslære gir en systematisk-teologisk
innføring i dogmatikk. Innføringen i kurset spiritualitet legger særlig vekt på vekkelsesorientert
kristendomsforståelse, representert blant annet ved dagens globale karismatiske bevegelse.
Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og
evaluering.
73
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)
Kurs
KRIS-104-01 Troslære (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i
kurset troslære
24 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i troslære har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi



kjennskap til dogmatikkens grunnlagsspørsmål, særlig betydningen av bibelsyn og
åpenbaringssyn
kjennskap til sentrale kristne trossannheter som den treenige Gud, skapelsen,
mennesket, synden og det onde, kristologi, soteriologi, pneumatologi, ekklesiologi, dåp
og nattverd, eskatologi
kjennskap til sentrale lærepunkt i baptistisk og/eller pentekostal teologi.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens



evne til å se sammenhengen mellom det bibelske materialet, teologihistorien og aktuelle
dogmatiske posisjoner i dag
evne til selvstendig refleksjon over de ulike tema innen dogmatikken
evne til å begrunne egne dogmatiske standpunkt.
Generell kompetanse
Studiet skal gi



innsikt i Bibelens helhetsbudskap
en reflektert forståelse av det bibelske budskaps relevans for dagens samfunn
styrket evne til å formidle innholdet av den kristne tro til mennesker av i dag.
Kursbeskrivelse
Troslære skal fremstille og drøfte den kristne tro, med tanke på at dens budskap skal formidles til
mennesker av i dag. Dette omfatter både et studium av Bibelens helhetsbudskap, med
utgangspunkt i det bibelteologiske arbeid med Skriften, og kjennskap til viktige tolkninger av
sentrale kristne tema gjennom teologiens historie.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og
eventuell annen ressurslitteratur.
74
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Engedal L. G. og O. Modalsli: Evangelisk tro, Oslo 1989, s. 1-176 og 216-259 (ca. 212 s.).
I tillegg, enten:
Det pentekostale pensumalternativ:
Gaarder Andersen, Ø.: ”Pinsebevegelsen” i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og
trossamfunn. Trondheim, 1993, Pinsebevegelsens tro og lære, s. 249 – 253 ( 4 s.)
Horton, S. M. (ed.): Systematic Theology, Springfield, 1995, s. 61-115, 423-454, 489-516, 525-565,
597–637 (188 s.).
Eller:
Det baptistiske pensumalternativ:
Grenz, Stanley J., Theology for the Community of God, Eerdmans Mi, 1994, s. 415-446, 461-620
(190 s).
Mikalsen, T. E., "Baptistene" i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn.
Trondheim, 1993, Lære, s. 48-53 (6 s.).
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
avlegge en 4 timers skoleeksamen
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Den avsluttende vurderingen
består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre
rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å
drøfte faglige problemstillinger.
75
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-104-02 Spiritualitet (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Grunnstudium i RLE (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Kurs
KRIS-104 -02 Spiritualitet (5 stp/ECTS )
Evalueringsform
Studenten skal:



Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen inkludert
praktiske
øvelser
og
påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått.
skrive en bokrapport på 1500 ord
Gi en muntlig presentasjon og analyse av
boken med utgangspunkt i pensum
24 Undervisningstimer
Læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi…






Kunnskap om ulike former for spiritualitet i kristendommens historie
Kunnskap om bønn som spirituell praksis
Kunnskap om de sentrale aspekter ved Pentekostal og evangelikal spiritualitet med vekt på
vekkelses forkynnelse, ulike tilnærminger til Åndsdåp/Åndsfylde og Åndens gaver.
Kjennskap til former for alternativ religiøsitet
kjennskap til kildetekster fra oldtiden til nyere tid som formidler spiritualitet,
kunnskap om modeller for forbønn og bønn i den pentekostale tradisjonen
Ferdigheter
Studiet skal gi…


forbedret evne til å reflektere over hvordan spiritualitet uttrykkes individuelt og kollektivt
forbedret evne til å reflektere over ulike former for kristen spiritualitet
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Sensitivitet og respekt for ulike former for spiritualitet
Even til undring og kritisk tenking i møte med spirituelle fenomener og opplevelser
Evne til å utvikle en ’annen naivitet’ eller ’reflektert’ form for spirituelt engasjement.
Kursbeskrivelse:
Studenten vil få en praktisk og teoretisk innføring i sentrale dimensjoner ved spiritualitet i den
kristne tradisjonen med vekt på karismatisk og pentekostal spiritualitet. Dette inkluder bønn og
lovsang, vekkelsesforkynnelse og bønn om Ånden gaver med vekt på profetisk gave og
helbredelse. Teologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver på spiritualitet vil også bli
presentert.
76
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Undervisnings og arbeidsformer
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog, muntlige
fremføringer og erfaringsbasert læring med mulighet for deltakende observasjon
og
øvelser/treninger. Kurset består av til sammen 24 undervisningstimer.
Pensum:
Kay, William K. and Dyer, Anne E.: Pentecostal and Charismatic studies. A reader. London SCM,
2008, s.xvii- xxxiii (16 sider)
McGrath, Alister E.: Christian Spirituality. Oxford: Blackwell 1999. S. 1-109; 135-172 (145 sider)
Skottene, Ragnar: Nygnostisk antropologi. Menneskesynet i New Age i et teologihistorisk
perspektiv i Tidsskrift for Teologi og Kirke. 2007 -1 s. 19 -34 (15 sider)
Tangen, Karl Inge: Pentekostal spiritualiet som senmoderne teologi upublisert, (20 sider)
på nett
Kilde og primær litteratur
Kay, William K. and Dyer, Anne E.: Pentecostal and Charismatic studies. A reader. London SCM,
2008, s. 25-170 (145 sider)
Holder, Arthur : Christian Spirituality. The Classics. Routledge, 2009. Ss. 25- 73, 209-220, 269280 (70 sider)
Studenter kan søke om å definere et selvvalgt pensum på 200 sider, fordelt på minst 2
bøker/kilder. Pensumet skal godkjennes av faglærer.
Alternativt kildepensum/ Supplerende litteratur:
Barratt, Thomas Ball (1940): Erindringer. Filadelfiaforlaget 1940.
Bennett, D (m.f.): The Holy Spirit and You: A Study Guide to the Spirit-Filled Life. South Plainfield,
New Jersey: Bridge, 1971. (Norsk: Bennett, D (m.f.): Den Hellige Ånd og du: En
studieveiledning til et åndsfylt liv. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1971.)
Cho, Yong-gi: Prayer that brings revival. Creation House, 1998. (Norsk: Cho, Yong-gi, Bønn :
nøkkelen til vekkelse Bergen: Rhema Media, 1987
Deere, Jack: Surprised by the Voice of God. Kingsway Publ., 2006. (Norsk: Deere, Jack, Overrasket
av Guds stemme : Skjetten: Hermon forl., 1997)
Grizzle, T.: Church A flame: An Exposition of Acts 1-12. Cleveland, TN: Pathway Press, 2000.
Halldorf, P.: Drikk dypt av Ånden. Oslo: Luther Forlag, 2003, s. 23-33, 231-246.
Harveu E.: “Thomas á Kempis” i An Anthology of Christian Mysticism. Collegeville, Minnesota:
The Liturgical Press, 1991, s. 396-403.
Hayford, Jack: The Church on the Way: Learning to live in the promise of biblical congregational
life. Chosen books, Fleming Revell Comp. 1981. (Norsk: Hayford, Jack: Menighet i vekst
Stathelle: Kilden Media, 1982.)
77
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Hinn, Benny: Good morning Holy Spirit. Paternoster Press, 1991. (Norsk: Hinn, Benny: God
morgen, Hellige Ånd Torp: Livets Ord, 1991.)
Julian of Norwich. Revelations of Divine Love. Penguin, 1973. (Norsk: Julian av Norwich. Visjoner
av Guds kjærlighet. Oslo: Luther Forlag, 2000. 37-109.
MacNutt, Francis: Healing. Ave Maria Press, 1975. (norsk: MacNutt, Francis: Helbredelse av hele
mennesket Oslo: Ansgar, 1982)
Marocco, J. D.: “Conducting Prayer Meetings that Reach the Throne” i Trask, T. E., I. G. Wayde og J.
B. Zenas (eds.): The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21 st Century. Springfield,
Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 582-586.
Osborn, T. L.: Healing the Sick. A Living Classic. Harrsion House, 1986. (Norsk: Osborn, T. L. :
Helbrede de syke. Logos, 1968.)
Pethrus, Lewi: Gud med oss : predikosamling Stockholm: Filadelfia, 1931
Rodgers, R. W.: “Revival through Prayer and Fasting” i Trask, T. E., I. G. Wayde og J. B. Zenas
(eds.): The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21 st Century. Springfield, Missouri:
Gospel Publishing House, 1997, s. 247-251.
Rudmoen, Ragnar, "Den kristne dåp" i Pinsebevegelsen i Norge 75 år, 1907-1982
[jubileumskonferansen i tekst og bilder] redaktør Hegertun, Terje Oslo: Filadelfiaforl.,
1982, s. 109-116,
Wigglesworth, Smith: Ever increasing Faith. Wilder Publications, 2007. (Norsk: Wigglesworth,
Smith, "Et utvalg" i Alltid voksende tro Kvinesdal: Logos, 1976)
Wimber, John og Springer, Kevin: Power Evangelism. Hodder & Stoughton, 1985. (norsk:
Wimber, John og Springer, Kevin: Evangelisering I ånd og kraft, Prokla Media 1985.)
Anbefalt lesning/ Supplerende litteratur
Anderson, Allan, "Et utvalg" i An introduction to Pentecostalism : global charismatic Christianity
Cambridge: Cambridge University Press, 2004, ISBN/ISSN: 0-521-82573-3
Bloch-Hoel, N.: Pinsebevgelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og
særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge. Oslo:
Universitetsforlaget, 1956
Eriksen, S. S.: ”Spiritual Warfare in the Pentecostal/Charismatic Movement” in Spiritual Warfare
in the History of the Church: A Historical Evaluation of Spiritual Warfare as Understood
in the Pentecostal/Charismatic Movement, M.A. Thesis, School of Theology and
Missions, Oral Roberts University, 1996
Hollenweger, W. J.: The Pentecostals. London: SCM Press, 1969, s. 9-15, 321-347 (Spirit
theology), 353-365 (healing), 367-373 (miracles), 377-383 (demonology), 399-410
(ethics).
Lie, Geir, "Helbredelse ved tro : fra Möttlingen til Tulsa - et historisk overblikk" i Refleks : med
karismatisk kristendom i fokus Bind 1, nr. 2 Oslo: G. Lie, 2002, s. 3-19, ISBN/ISSN: 15029700 (Kompendium)
Tangen, Karl Inge: Guds rike og kirkens helbredende tjeneste : en presentasjon og vurdering av
John Wimbers forståelse av kirkens helbredende tjeneste med vekt på fysisk
helbredelse Oslo: 1993.
78
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Filmer
En av de to følgende filmer kan brukes for å tematisere viktige sider ved pensum, eller brukes
som et supplement til undervisningen:
The Apostle (1997) (regi: Robert Duvall)
Kautokeinoopprøret (2008) (regi: Nils Gaup)
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:





ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått.
skrive en bokrapport på 1500 ord av selvvalgt bok
gi en muntlig presentasjon og teologisk analyse av boken, basert på pensum
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den muntlige fremføringen.
79
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord
som vil danne grunnlaget for mappevurdering
delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe
og på Fronter
16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og
gruppearbeid ved bruk av Fronter.
Læringsutbytte
Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…




Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper
Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret
problemløsning.
Kjennskap til pedagogisk tilrettelegging av undervisningsmateriell
Kjennskap til meningsskapende arbeid i menigheten
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…







Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler
Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper.
Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan
Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring
Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å
sette sitt preg på gruppens arbeid
Evne til å overholde tidsfrister
Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor
denne grense overskrides.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


En lyttende og åpen holdning
Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i
problemløsning.
Emnebeskrivelse
Hensikten med faget er å føre sammen kunnskap fra forskjellige fagfelt for å løse konkrete
problemer relatert til menighet og menighetsliv.
Målet med dette er todelt. For det første ønsker man å komme fram til konkrete, men bredt
anlagte svar på konkrete og relevante problemområder i menigheten. For det andre ønsker man
å sette i gang prosesser i gruppen som likner de menneskelige, både sosiologiske og psykologiske
prosesser, man vil oppleve som problemløser i menigheten.
80
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnet skal videre fungere som et sammenbindende element i utdanningen hvor studenten lærer
å bruke fagkunnskap i konkret problemløsning. Det er en målsetning at læresituasjonen i emnet
skal være mest mulig lik den arbeidssituasjonen man møter som leder i en frimenighet i Norge i
dag.
Menigheten har sin egen kultur med sine egne normer og regler. Dette gjør at man i menigheten
ofte må søke andre løsninger enn de som måtte fungere i verden omkring. Dette er særlig tilfelle
fordi man i et slikt miljø har en sterk teologisk eller ideologisk profil, men også fordi man er
bærer av en særegen tradisjon. Samtidig utgjøres menigheten som gruppe av mennesker med
psykologisk og sosiologisk definerte behov, som ikke nødvendigvis skiller seg fra verden
omkring.
På denne måten blir menigheten en kompleks gruppe som må belyses fra mange hold. Derfor er
menigheten som sådan spesielt egnet for en tverrfaglig diskurs. Relevante fagfelt er mange.
Eksempler her er de tradisjonelle teologiske disipliner, pastoralpsykologi, religionspedagogikk,
religionssosiologi, kommunikasjon og ledelsesfag. Faget ”Tverrfaglige problembaserte emner” er
dermed et uttrykk for at menighetens komplekse prosesser forstås best gjennom en tverrfaglig
diskurs hvor man er ute etter å finne bredt anlagte svar.
Faget utgjør en sentral del av fordypningen i Kristendom. Det er naturlig at praksisopphold kan
brukes for å innhente kunnskap til den konkrete problemløsningen. Det er også naturlig at emner
og tema som tas opp i dette faget kan danne utgangspunktet for terminoppgaven som er
fordypningens andre del.
Undervisningsform
Anvendelse av problembasert læring (PBL) er limet i denne tverrfaglige diskursen. Studentene
organiseres i grupper på opptil 7 studenter. Hver gruppe får utdelt konkrete case eller oppgave
fra menighet og menighetsliv som er egnet for en tverrfaglig diskurs. Det er viktig at caset eller
oppgaven har en høy grad av relevans slik at læringssituasjonen er mest mulig lik
arbeidssituasjonen i menigheten. Gruppen får så i oppgave å belyse problemstillingen fra ulikt
hold. Det kan dreie seg om ulike fagfelt som teologi, psykologi, sosiologi og homiletikk. Gruppen
bruker de 7 tradisjonelle trinnene i PBL som er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Problembevissthet og problemidentifikasjon
Problemdefinering
Problemanalyse
Konsekvensanalyse
Planlegging og valg
Gjennomføring
Oppsummering og evaluering
Hver gruppe vil ha en faglærer/veileder som har ansvar for veiledning av gruppen i arbeidet.
Vedkommende skal ha en støttende funksjon i så vel de rent faglige, som de gruppedynamiske
prosessene i gruppen. Faglærer/veileder skal arbeide for at gruppen skal oppnå en større grad av
autonomi, samtidig som vedkommende skal ha en korrigerende funksjon for å sikre faglig
relevans.
Gruppens arbeid tar utgangspunkt i to konkrete scenarioer:


Som pastor i en menighet skal du legge til rette for at den jevne menighetsgjenger
opplevere en større grad av meningsfullhet og eierskap til menigheten. Det forutsettes
tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger.
Det
skal
utformes
et
konkret
undervisningsopplegg
for
menighet.
Undervisningsopplegget skal kunne brukes direkte uten endring i menighet. Det
forutsettes teoretisk fundering og pedagogisk tilrettelegging.
Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i
problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig via
81
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier på
fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende kunnskap
innen emnet.
Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven.
Pensumlitteratur
Den problembaserte læringen forutsetter at studenten selv finner fram til relevant litteratur i
forhold til problemløsningen. Det forutsettes at det velges 750 til 900 sider på adekvat faglig
nivå. Pensumet skal ha tilknytning til oppgaveløsningen i emnet. Pensumlisten skal godkjennes
av faglærer.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




Fullføre den obligatoriske veiledningen med veileder/faglærer og gruppearbeidet
produsere oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for
mappevurdering
delta aktivt i gruppearbeidet og på Fronter
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
de skriftelige oppgavene og den muntlige aktiviteten. Ved karakterfastsettelsen vil
oppgavebesvarelsene telle 70% og aktiviteten på Fronter telle 30% ved utregningen av
karakteren.
82
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord
som vil danne grunnlaget for mappevurdering
delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe
og på Fronter
16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og
gruppearbeid ved bruk av Fronter.
Læringsutbytte
Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper
Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret
problemløsning.
Kjennskap til prosedyrer ved overgrep
Kjennskap til etiske overveielser ved overgrep
Kjennskap til dagsaktuelle teologiske tema
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…








Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler
Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper.
Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan
Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring
Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å
sette sitt preg på gruppens arbeid
Evne til å overholde tidsfrister
Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor
denne grense overskrides.
Evne til å gi en bred teologisk fremstilling av et tema.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


En lyttende og åpen holdning
Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i
problemløsning.
Emnebeskrivelse
KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II bygger på KRL-201 Tverrfaglige problembaserte
emner I. Emnet forutsetter dermed at studenten er godt kjent med den problembasert læringen.
Emnet KRL-202 er bygget opp på samme måte som KRL-201, men gruppens arbeid tar
utgangspunkt i to andre konkrete scenarioer:
83
Studiekatalog ved HLT


Versjon 10. desember 2011
Som pastor i en menighet oppdager du at en av menighetens medlemmer er blitt utsatt
for overgrep. Overgriper er også medlem av menigheten. Hvordan vil du takle en slik
situasjon? Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete
løsninger.
Gruppen skal arbeide med en teologisk problemstilling som er dagsaktuell ved at den
har samfunnsaktuell relevans og/eller har vært oppe til debatt i kristne kretser.
Hensikten med oppgaven er å kunne bearbeide et teologisk tema som er omgitt av
polemikk på en nøytral måte. Oppgaven skal lede frem til en teologisk utlegging omkring
tematikken.
Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver.
Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller
gjort tilgjengelig via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp
læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi
grunnleggende kunnskap innen emnet.
Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven.
Se for øvrig KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I for fyldig emnebeskrivelse,
undervisningsform (anvendelsen av PBL i emnet), pensumslitteratur og evalueringsform.
84
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
KRL-203 Terminoppgave (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig oppgave på 6000 ord
Omfang
Minst 3 og maks 6 veiledningstimer
Læringsutbytte
Terminoppgave har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…

Inngående kjennskap til et selvvalgt emne
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…






Evne til selvstendig refleksjon på basis av fagkunnskap ervervet i grunnstudiet i
Kristendom / RLE
Evne til gjennom veiledning å gjennomføre individuell problemløsning
Evne til å planlegge et prosjekt og gjennomføre det i følge planen
Evne til å drøfte relevant teori
Evne til å fremstille teoretiske saksfremstillinger på en klar og konsis måte
Evne til å bruke Harvard metoden som kildehenvisningsverktøy
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



En ærlig holdning i forhold til bruk av kilder
En søkende og lærende holdning
Vilje til å beskrive et sakskompleks på en så ærlig og objektiv måte som mulig.
Emnebeskrivelse
En av terminene mot slutten av studiet skal settes av til skriving av terminoppgave. Tema for
oppgaven er valgfritt.
Terminoppgaven skal gi studenten anledning til selvstendig refleksjon over enkelttema. Det
oppfordres å anlegge et menighetsbasert perspektiv på oppgaven, eventuelt et pedagogisk
relevant perspektiv hvis studentens målsetning er arbeid innenfor skoleverket.
Undervisningsform
Prosjektbeskrivelse skal leveres minst en termin før oppgaven påbegynnes slik at veileder kan
oppnevnes. Studenten har krav på minst 3 og maksimum 6 veiledningstimer.
I tillegg til individuell veiledning skal studenten delta i oppgaveløsningsseminar. Disse
seminarene skal gi anledning til en bredere utveksling av erfaringer med oppgaveskrivningen
samt metodisk refleksjon. Studenten skal ha minst et fremlegg under disse seminarene hvor
vedkommende presenterer en del av sin terminoppgave.
Pensumlitteratur
Studenten legger selv opp et pensum på 900 sider med litteratur som er relevant for oppgaven.
Pensumlisten skal godkjennes av veilederen.
85
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



skrive en oppgave på 6000 ord over en selvvalgt problemstilling godkjent av veileder
Forside, innholdsfortegnelse og bibliografi kommer i tillegg. Oppgaven evalueres av
veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til selvstendig refleksjon på
bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftelige terminoppgaven.
86
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Fordypning teologi og ledelse (60 stp/ECTS)
Emne
KRIS 205 NT fortolkning – fordypning i Lukas og
Paulus (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord
over en selvvalgt tekst fra Lukas eller Paulus

Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en
begrunnet lesning av en selvvalgt NT-tekst
(2000 ord)
Omfang
48 undervisningstimer
Grunnlag
Forutsetter KRIS-101 (10 stp/ECTS) og KRIS-102 (10
stp/ECTS)
Læringsutbytte
Studiene i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…







Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden på
nytestamentlig tid.
Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med nytestamentlige
tekster.
Grundig kjennskap til innledningsspørmålene for de skrifter som fortolkningstekstene er
hentet fra.
Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg sentrale
tekster hos Lukas og Paulus som utgjør NT’s to mest omfattende forfatterskap.
God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell målsetning i en
ekspanderende kirke for jøder og hedninger.
Godt kjennskap til brytningene i det første århundrets menigheter mellom lokal
kulturbakgrunn og evangeliets nye budskap.
Kjennskap til hvordan Lukas og Paulus formulerer budskap og teologi for en ny
generasjon og i nye geografiske områder.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



Innsikt i tekstkritikkens problemstillinger
Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk.
Evne til selvstendig refleksjon over tekstlesningens konsekvenser for forståelsen av
Lukas’ og Paulus’ teologi og for en bibelforankret teologi i dag.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Erfaring i å utlegge nytestamentlige tekster på grunnlag av moderne oversettelser.
Komparativ bruk av moderne oversettelser og innsikt i hvordan enhver oversettelse
representerer fortolkningsvalg.
87
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Kompetanse til å trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som kan
overføres til skapende evangelieformidling i dagens multikulturelle, multietniske og
multireligiøse samfunn.
Emnebeskrivelse
KRIS 204 NT fortolkning – fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ECTS) bygger på KRIS-101 Bibel
og fortolkning I og KRIS-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning innenfor det
bibelske materiale. Det fokuseres på eksegese av utvalgte tekster fra NT.
Emnet er delt opp i to komponenter. Hoveddelen av kurset består i eksegese av utvalgte tekster
fra to hovedbrev av Paulus, Romerbrevet og 1 Korinterbrev, og Lukas’ to skrifter,
Lukasevangeliet og Apostlenes Gjerninger.
Emnet har som målsetting å gi erfaring i kontekstuell fortolkning av nytestamentlige tekster ved
grundig bruk av foreliggende eksegetiske metoder. Tolkingsarbeidet vil skje på grunnlag av
moderne oversettelser, men anvendelse av kritisk faglitteratur og komparativt studium av
oversettelser vil gi innsikt i de lesemulighetene som ligger i den bakenforliggende greske teksten.
All formidling og teologisk anvendelse av bibelske tekster må være forankret i et så grundig
fortolkningsarbeid som mulig.
På grunnlag av språklig analyse og kontekstuell kunnskap av historisk, samfunnsmessig og
litterær art, skal studenten søke å oppnå en reflektert forståelse av teksten for så å kunne tilegne
seg enkelte kritiske perspektiver på eksegetisk og bibelteologisk sekundærlitteratur. Dermed
legges også grunnlaget for en kritisk vurdering av både kirkehistoriske og moderne lesninger av
disse Lukas- og Paulustekstene.
Tekstene vil gi dybdeforståelse av viktige tema hos Lukas og Paulus:







Den første historieskrivningen i urkirken
Lukas’ fornyelse av evangelieformidlingen for fattige og marginaliserte
En ny og bredere anvendelse av Jesu lignelser som sentrale bærere av dette budskapet
Hvordan Jesus død og oppstandelse leder rett over i opprettelsen av et nytt gudsfolk av
jøder og hedninger hvor evangeliet bryter skranke etter skranke
Hos både Lukas og Paulus står det helt sentralt hvordan et universelt evangelium for alle
mennesker kommer til syne gjennom dialog med, og på vesentlige punkter oppbrudd fra,
jødedommen.
Fokus på Guds forsyn, nåde og godhet
Et nytt og egenartet menighetsfellesskap, lederskap og åndsgenerert tjeneste
Gruppearbeid: Med utgangspunkt i en reflektert lesning av en tekst pr. deltaker, skal gruppen
drøfte relasjonen mellom lesningen av de opprinnelige tekstene og formidlingen av disse for et
multikulturelt, multietnisk og multireligiøst samfunn av i dag. Hver student skal så skrive en
oppgave på 2000 ord over sin tekst. Man skal særlig gjøre rede for de hermeneutiske
problemstillingene som kommer opp ved å få tilgang på en kontekstuell lesning av den
nytestamentlige teksten og formidlingen av denne i dagens samfunn.
Undervisningsform
Undervisningen vil for det meste bestå av interaktive forelesninger, men vil også inneholde
oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting av disse.
Undervisningsomfanget er på 48 timer med tillegg av noen timer gruppearbeid.
Tekstutvalg
Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24
Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26
1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11
Rom kap. 1-3 og kap 8
88
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Baasland, Ernst, Ordet fanger. Bibelen og vår tid. Oslo: Universitetsforlaget, 1991, s. 115-185.
Green, Joel B. og Turner, Max (eds.), Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies
and Systematic Theology. Grand Rapids, Mn: Eerdmans, 1999, s 23-71, 88-107, 123142, 183-204.
Seland, Torrey, Paulus i Polis. Paulus sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og
forkynnelse. Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2004, 288 sider.
eller:
Jeffers, James S., The Greco-Roman World of the New Testament Era. Exploring the Background
of Early Christianity. IVP Academic, Downers Grove, Il, 1999, 292 pages.
Kommentarlitteratur
Byrne, Brendan: Romans. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1996 (Sacra Pagina 6). 151 sider
Collins, Raymond F.: First Corinthians. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1999 (Sacra Pagina 7).
280 sider.
Green, Joel B., The Gospel of Luke. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 1997 (NICNT). 158 sider.
Johnson, Luke Timothy, The Acts of the Apostles (Sacra Pagina 5). Liturgical Press, Collegeville,
Mn. 1996. 154 sider.
NT tekst
Minst tre klart forskjellige utgaver/oversettelser av Det Nye Testamente:
King James Version eller Bibelen v/Norvald Yri, Hermon Forlag, 2009
Bibelen. Den Hellige Skrift. Utgitt av Norsk Bibel A/S, 1988
Bibelen. Det norske Bibelselskap. Oversettelse av 1978 eller senere.
Studenten kan velge en annen skandinavisk eller engelsk oversettelse i stedet for en av disse: Må
godkjennes av faglærer.
Supplerende litteratur
Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament,
Its Literature and Theology. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 2001.
DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry
Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004.
Stambaugh, John E. og Balch, David L., The New Testament in its Social Environment.
Philadelphia, Pa.: The Westminster Press, 1986
Johnson, Luke Timothy, The Gospel of Luke (Sacra Pagina 5). Collegeville, Mn.: Liturgical Press
1991.
Pervo, Richard I., Acts. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2009.
Peterson, David G., The Acts of the Apostles (Pillar New Testament Commentary). Eerdmans,
Grand Rapids, Mi, 2009.
Witherington, Ben, The Acts of the Apostles. A Socio-Rhetorical Commentary. Grand Rapids,
Mich., Eerdmans, 1998.
89
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Jewett, Robert, Romans. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2007.
Moo, Douglas J., The Epistle to the Romans (NICNT). Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1996.
Fee, Gordon D., The First Epistle to the Corinthians (NICNT). Rapids, Mich., Eerdmans, 1987.
Thiselton, Anthony C., The First Epistle to the Corinthians. A Commentary on the Greek Text
(NIGTC). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2000.
Witherington, Ben, Conflict and Community in Corinth. A Socio-Rhetorical Commentary on 1 and
2 Corinthians. Grand Rapids, Mich.., Eerdmans, 1995.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:






gjennomføre den obligatoriske undervisningen
presentere eget tekstarbeid i klassen
delta i gruppearbeid
skrive en fortolkningsoppgave på 3000 ord over en selvvalgt tekst fra Lukas eller Paulus,
som godkjennes av faglærer
skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en selvvalgt NT-tekst
(2000 ord), som godkjennes av faglærer.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes på grunnlag av
karakterene på 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 60% og den
hermeneutiske oppgaven teller 40%.
90
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne


Fordypning i kristendom (30 stp/ECTS)
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30
stp/ECTS)
 Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv
(10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
Omfang
ha
gjennomført
den
obligatoriske
undervisningen
- ha lest gjennom all pensumlitteraturen
- presentere svar på en case-study for klassen.
Oppgaven karakterfastsettes.
- skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt
av faglærer i samarbeid med studenten.
Oppgaven karakterfastsettes.
- gjennomføre en avsluttende eksamen på to
timer.
- delta i evalueringen av studietilbudene
48 undervisningstimer
-
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…









Kunnskap om viktige endringer og utfordringer for den verdensvide kirken i det tjuende
og tjueførste århundret
Kjennskap til pinsekarismatikkens rolle i den globale kirke, herunder viktige kjennetegn
ved pentekostal misjonstenkning
En
innføring
i
økumenisk
og
evangelikal
misjonstenkning,
herunder
Lausannebevegelsen
Kjennskap til ulike perspektiv på forholdet mellom misjon og diakoni
Innføring hvordan kirken har forstått misjonsoppdraget opp gjennom historien
Kunnskap om ulike perspektiver på forholdet mellom evangeliet, kulturene og andre
religioner
Kunnskap om Den Hellige Ånds virke i verden og den kristne misjon
Innføring i forholdet mellom pneumatologi og misjon
Kjennskap til ulike syn på kraftgjerninger som en del av kristen misjon
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




Evne til å forstå og møte nyåndelighet som missiologisk utfordring
Forståelse for ulike teologiske tradisjoners beskrivelse av Den hellige ånds rolle i misjon
og evangelisering
Evne til å prøve ånder (discerning spirits) i møte med ulike trossystemer
Evne til å reflektere kritisk til eget teologisk ståsted
Generell kompetanse
Studiet skal gi …

Større engasjement for kristen misjon
91
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Større respekt for ulike livssyn og tradisjoner
Emnebeskrivelse
Emnet ser på de store endringene som har skjedd i den verdensvide kirken i løpet av de siste
hundre årene, og adresserer samtidens missiologiske utfordringer fra et globalt og pentekostalt
ståsted. Kurset søker å gi en bredere forståelse for Den hellige ånds virke i verden, både ved å
diskutere pinsekarismatikkens vektlegging av Åndens utrustning til tjeneste, og belyse hvordan
en pneumatologisk orientert misjonstenkning forholder seg til andre religioner og
nyåndeligheten i Vesten.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger, klasseromsdiskusjoner, gruppearbeid og
oppgaveskriving. Undervisningsomfanget er på 48 timer og fordeles på forelesning, veiledning og
presentasjon av oppgaver.
Pensumslitteratur
Anderson, Allan (2007) Spreading Fires. The Missionary Nature of Early Pentecostalism (London:
SCM Press) ss. 3-67, 211-294 (149 sider)
Cameron, Julia, Doug Birdsall, og Lindsay Brown. The Cape Town Commitment: A Confession of
Faith and a Call to Action. Hendrickson Publishers, 2011 (50 sider – kan lese online på
www.lausanne.org)
Kim, Kirsteen (2008) “Discerning the Spirit: the first act of mission”, Norsk tidsskrift for
misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, ss. 3-22
Kalu, Ogbu U., Peter Vethanayagamony, og Edmund Kee-Fook Chia, red. Mission After
Christendom: Emergent Themes in Contemporary Mission. Westminster John Knox Press,
2010, ss. 1-70 (70 sider)
Kirk, J. Andrew. What is Mission? Fortress Press, 2000 (235 sider)
Murray A. Dempster, Byron D. Klaus og Douglas Petersen, Called and Empowered. Global Mission
in Pentecostal Perspective, (Hendrickson Publishers, 1991) ss. 3-43, 165-224, 299-312
(115 sider)
Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg., Oslo
2004, s. 106-197; 220-241; 327-355; 381-396; 443-458 (162 sider)
Engelskspråklig variant:
Anderson, Allan (2007) Spreading Fires. The Missionary Nature of Early Pentecostalism (London:
SCM Press) ss. 3-67, 211-294
Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY:
Orbis Books, 1991), pp. 181-345 (165 pages)
Cameron, Julia, Doug Birdsall, og Lindsay Brown. The Cape Town Commitment: A Confession of
Faith and a Call to Action. Hendrickson Publishers, 2011 (50 pages – read online at
www.lausanne.org)
Kim, Kirsteen (2008) “Discerning the Spirit: the first act of mission”, Norsk tidsskrift for
misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, pp. 3-22
Kalu, Ogbu U., Peter Vethanayagamony, og Edmund Kee-Fook Chia, red. Mission After
Christendom: Emergent Themes in Contemporary Mission. Westminster John Knox Press,
2010, ss. 1-70 (70 pages)
Kirk, J. Andrew. What is Mission? Fortress Press, 2000 (235 pages)
92
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Murray A. Dempster, Byron D. Klaus og Douglas Petersen, Called and Empowered. Global Mission
in Pentecostal Perspective, (Hendrickson Publishers, 1991) pp. 3-43, 165-224, 299-312
(115 pages)
Romarheim, Arild (2008) ”The Return of the Spirits: Reflections on transmodernity in today’s
Northern Europe with special regard to the situation in Norway” in Kjell Olav Sannes
(red.), Med Kristus til jordens ender. Festskrift til Tormod Engelsviken (Tapir akademiske
forlag).
Ressurslitteratur
Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY:
Orbis Books, 1991)
Kärkkäinen, Veli-Matti (2002) Pneumatology. The Holy Spirit in Eucumenical, International, and
Contextual Perspective (Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, )
McConnell, C. Douglas (ed). (1997) The Holy Spirit and Mission Dynamics. (Evangelical
Missiological Society Series #5. Pasadena, CA.: William Carey Library)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:






ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
ha lest gjennom pensumlitteraturen
presentere svar på en case-study for klassen tidlig i semesteret. Oppgaven
karakterfastsettes.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten.
Oppgaven leveres midt i semesteret og karakterfastsettes.
gjennomføre en avsluttende eksamen på to timer.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Sluttkarakter i faget settes etter
følgende vekting:



Case-study: 20%
Oppgave: 50%
Avsluttende eksamen: 30%
93
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PAL-101 Praktisk teologisk Innføring (10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp)
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp)
Evalueringsform



Omfang
skrive en bokrapport knyttet til kurset
Lederrollen på 1000 ord. Bokrapporten
karakterfastsettes
skrive en livsvisjon i kurset Lederrollen på
1500 ord,
Muntlig eksamen i Sjelesorg
48 undervisningstimer
Målsetting
Å gi studentene et relevant innblikk i de mange og varierte utfordringene som knyttes til ledelse
og diakoni – primært innen rammen av en frikirkelig menighet – og å bidra til utviklingen av en
grunnleggende selvinnsikt og til en relevant tilegning av kunnskaper, redskaper og ferdigheter
som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer.
Emnebeskrivelse
Emnet PT innføring skal gi en innføring i sentrale aspekter ved det å ha en lederfunksjon i en
frikirkelig menighet. En leder i en slik menighet må ikke bare kle en konvensjonell lederrolle,
men han har også et diakonalt ansvar for enkelt mennesker i sin sammenheng..
PT innføring søker å gi en innføring til dette gjennom de to kursene Sjelesorg og Lederrollen.
Emnet er utpreget tverrfaglig og trekker veksler på ulike fagfelt som psykologi,
religionspsykologi, etikk, konvensjonelle lederfag og bibelfag. Mer omfattende beskrivelser gis
under de ulike kursbeskrivelsene.
Emnet er en grunnleggende del innen de ulike emnegruppene ved HLT, men mer enn noe danner
det grunnlaget for en videre påbygning innen menighetsledelse.
I det følgende beskrives PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp) og PAL-101-02 Lederrollen (5 stp) med egne
kursbeskrivelser. Informasjon om læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur for
emnet er lagt inn under de individuelle kursbeskrivelsene.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:




gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive en bokrapport knyttet til kurset Lederrollen på 1000 ord. Bokrapporten
karakterfastsettes
skrive en livsvisjon på 1500 ord i tilknytning til kurset Lederrollen, i overensstemmelse
med krav gitt i kurset
gjennomføre en muntlig eksamen i kurset Sjelesorg
94
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha gjennomført alle studiekravene. Karakteren settes på
grunnlag av den samlede karakter i Lederrollen og den muntlige eksamenen. Oppgaven og den
muntlige eksamen teller 50% hver ved utrekningen av karakteren.
95
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
Omfang
PAL-101-01 Sjelesorg (5 stp)

Muntlig eksamen
24 undervisningstimer
Læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi…



kjennskap til de mange og varierte utfordringene som knyttes til sjelesorg – primært
innen rammen av en frikirkelig menighet
kjennskap til sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse
grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale sjelesørgeriske
områder.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…





evne til konstruktiv sjelesorg basert på kunnskaper, redskaper og ferdigheter som kan
anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer.
evne til empatisk og aktiv lytting
evne til å gjennomføre en sjelesørgerisk samtale
evne til observasjon og refleksjon samt evne til å formidle tro, håp, aksept og respekt i
møte med mennesker uansett livssituasjon og problemstillinger og uansett hvor enn
disse måtte befinne seg på den sosiale rangstige.
evne til å bruke troshistorie som et narrativt verktøy i sjelesorgen.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


selvinnsikt i forhold til egen rolle, styrke og begrensning som sjelesørger, og derved selv
søke veiledning når det synes nødvendig samt vite når man må henvise konfidenten til
andre sjelesørgere eller annet fagpersonale om så måtte være relevant.
studentene mulighet til å utvikle en sunn og god kristen-, sjelesørgerisk- og pastoral
identitet og integritet, preget av både av Gudsrelasjon og teologisk fundament så vel som
av kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og profesjonelle holdninger.
Kursbeskrivelse
Kurset skal gi en grunnleggende innsikt i sjelesorgens egenart og sjelesorgens midler. Videre skal
kurset – innen rammen av kirkens/menighetens diakonale oppgave og egenart – gi innsikt i
sjelesorgens bibelske forankring og i dens teologiske begrunnelse. I spenningsfeltet mellom
sjelesorgens historie og vår tids sjelesørgeriske utfordringer vil det settes fokus på sjelesorgens
egenart og sjelesorgens muligheter. Både kjennskap til og anvendelse av kunnskaper fra andre
fagfelt – først og fremst psykologi, psykiatri, religionspsykologi og etikk – vil bli vektlagt.
96
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Et spesielt fokus vil bli rettet mot sjelesørgeren og sjelesorgrelasjonen. Empati, aktiv lytting og
den sjelesørgeriske samtale vil bli sentrale tema. Det samme gjelder betydningen av
grensesetting og konstruktive rammer.
I dette kurset blir det i begrenset grad fokusert på livssituasjonen og behovene til mennesker
preget av sykdom, tap og kriser. Betydningen av nettverk vil bli vektlagt.
Undervisningsform
Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger og interaktive samtaler med
studentene. Det gis anledning til å utforme sin egen troshistorie og man analyserer hvordan dette
kan brukes i en sjelesørgerisk samtale. Studenten får anledning til å møte praktiserende
sjelesørgere og lytte til deres erfaringer. Kurset Sjelesorg har 24 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Sjelesorg
Bru, Lise: Nevrotiserende kristendomsformer. Presentasjon og vurdering av et kasus. TFS
3/1990. ss 45-53 (8 sider)
Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Verbum, Oslo 2002. (230
sider).
Elstad, Gunnar: Grunnleggende sjelesorg. Lunde Forlag, Oslo 2000. (Ca. 125 sider)
Elstad, Gunnar: Samliv og samspill. Lunde Forlag, Oslo 2000. (ss7-35 (28 sider)
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
gjennomføre en muntlig eksamen i kurset Sjelesorg
delta i evalueringen av kurset
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene.
97
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
PAL-101-02 Lederrollen (5 stp)


Omfang
skrive en bokrapport eller oppgave på 1250
ord. Denne karakter fastsettes
skrive en livsvisjon på 1250 ord, i
overensstemmelse med krav gitt i kurset.
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i kurset Lederrollen har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





Kjennskap til teologiske perspektiver på ledelse og lederutvikling.
Kunnskap om sentrale teorier omkring ledelse, og selvledelse, inklusiv teorier om
tjenende lederskap og situasjonsbestemt lederskap
Kunnskap om ulike dimensjoner ved lederrollen inklusiv spirituelle, narrative,
strategiske, og relasjonelle dimensjoner
Kunnskap om mulige sammenhenger mellom dydsetikk og ledelse
Kunnskap om lederutvikling
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…





Evne til å reflektere etisk og teologisk over lederrollen
Even til å utvikle fremtidsbilder
Evne til å ta ansvar for og utvikle en egen plan for læring.
Even til å ta initiativ og lede seg selv
Even til å skape gode samarbeidsløsninger
Studiet skal gi …


Et mer avklart forhold til seg selv og sine gaver
Utvikle en holdning til lederrollen som integrer ydmykhet, mot og omsorg
Kursbeskrivelse
Lederen som person er i fokus i dette faget. Faget skal analysere den kristne leders rolle og de
forventninger som rettes mot ham/henne. Syn på ledelse i bibel, teologi og kirkens historie, samt
moderne ledelsesteori trekkes fram som dialogpartnere i forhold til ledelsesproblematikken i
dagens menigheter og organisasjoner. Metoder innenfor moderne ledelsesteori som for
eksempel selvledelse og teamledelse vektlegges for å gi studenten egnede arbeidsredskaper. I
den forbindelse vektlegges lederen som veileder (mentor). Samspillet mellom leder og team
analyseres. Studenten vil bli kjent med ulike aspekter ved lederrollen og etiske dyder som kan
forme etiske og effektive ledere.
98
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Undervisningsform
Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og diskusjoner.
Kurset Lederrollen har 24 undervisningstimer .
Pensumlitteratur
Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current
Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.15 -135 (120 sider).
Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. (hele boken)
Clinton, J.R. og R. W. Clinton. “The Life Cycle of a Leader” i Barna, G. (red) Leaders on Leadership,
Ventura: Regal Books, 1997, s.149-181 (33 sider).
Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change, New
York: Simon & Schuster, 1989 s.15-93, 145-181, 204-234, 236-259 (167sider) (Denne finnes også
i ny norsk utgave).
Malm, Magnus: Veivisere. Oslo: Nye Luther forlag, 1991, s. 94-139 (45 sider)
Yukl, Gary & Leipsinger, Richard: Flexible Leadership. Jossey- Bass. San Francisco. 2004, Ss. 1-23
(22 sider)
Tangen, Karl Inge: ‘5 dimensjoner ved transformative identitetsledelse’ i Lederskap 2010/2 (5
sider)
Tangen, Karl Inge 7 veier til en livsvisjon (20 sider)
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:




gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive en bokrapport eller oppgave på 1250 ord. Bokrapporten karakterfastsettes (Del
B).
skrive en livsvisjon på 1250 ord, i overensstemmelse med krav gitt i kurset (Del A).
delta i evaluering av kurset
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene. Evalueringen i kurset er delt
i to deler. Del A teller 60%. Del B teller 40%. I del A legges det vekt på metodisk bevissthet og
refleksjon. I Del B legges det vekt på kandidatens evne til å vise bokens relevans i forhold til egen
kontekst.
Supplerende ressurser
Filmer
Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen
Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap.
Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst
Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom transformasjonsledelse og etikk, brukes
sammen med Hauerwas og Burell’s artikell (se over).
Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace)
Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse.
To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon)
99
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter.
Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo)
Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer.
Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini)
Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder.
Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.)
Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde.
Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer.
100
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp)
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Kurs
PAL 102 Kommunikasjon og prekenlære (10stp/ECTS )
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen og minst
én muntlig fremføring inkludert påfølgende
gruppeveiledning og skriftlig egenrefleksjon
for å kunne få bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter
sentrale aspekter ved kommunikasjon og
forkynnelse. Tema for oppgaven settes av
faglærer.
48 undervisningstimer (8-10 av disse knyttes til
læringsaktiviteter på Fronter).
Læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi…






kjennskap til modeller, metoder og verktøy for kreative prosesser i forberedelsen av en
preken eller et foredrag
God kunnskap om ulike kommunikasjons- og prekensjangere; deres oppbygging og
viktigste elementer,
kjennskap til det teologiske grunnlaget for, og det implisitte menneskesynet i de ulike
formene , inklusiv modeller av åndsinspirert forkynnelse.
kunnskap om sentrale elementer i retorikk og historiefortelling.
kunnskap om de visuelle aspektene ved senmoderne kommunikasjon, inklusiv
kroppsspråk og bruk av IT- teknologi
Kjennskap til hvordan forkynnende kan være transformativ ledelse i samspill med andre
elementer i møtet/gudstjenesten, organisasjonens totale praksis og forkynneres liv.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



evne til fremføre en enkel preken eller et enkelt foredrag/presentasjon
forbedre evne til effektiv kommunisere og til å lytte til tilhøreren og hans/hennes språk
og interesser
forbedret evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring forkynnelse som et
element i transformativ ledelse og menighetsledelse
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



en lyttende og ydmyk holdning i forhold til tilhørere og forkynnerrollen
teologisk og etisk bevissthet i forholdet til kommunikasjonsprosesser
mot, glede og lidenskap for å kommunisere autentisk og transformativt
101
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Dette emnet retter søkelyset mot hvilke kreative prosesser som skaper gode forkynnere og
kommunikatorer. Studenten vil få praktisk en innføring i ulike prekensjangre og metoder i
forberedelse av kommunikasjon. Emnet vil også sette fokus på forkynnerens indre liv og etiske
integritet, og hjelpe studenten til å reflektere teologisk omkring Åndens funksjon i kristen
forkynnelse. Studenten vil også få mulighet til å delta aktivt i felles refleksjon over hva som er
god kommunikasjon gjennom blant annet undervisning, gruppesamtaler og videoinnslag.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog,
erfaringsbasert læring (caseoppgaver og øvelser/treninger) og læringsaktiviteter på Fronter.
Emnet består av til sammen 48 undervisnings- og treningstimer.
Pensumslitteratur
Heisler, G. (2007). Spirit-led preaching. Nashville: B&H Academic, ss 1- 125 (125 sider)
Nordhaug, H. (2000). Så mitt hus kan bli fullt. Oslo: Luther, ss 17-78, 99-224 (188 sider)
Quicke, Michael J. (2003). 360 Degree Preaching. Hearing, Speaking, and Living the Word Grand
Rapids, Michigan: Baker Academic, ss. 19-209 (190 sider)
Robinson, Haddon W. (2001, 2. utgave). Biblical Preaching. The Development and Delivery of
Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, ss. 17-221 (206 sider)
Skjevesland, O. (1995). Det skapende ordet. Oslo: Universitetsforl., ss 13-39, 82-154, 216-244
(126 sider)
Alternative literature in English
Heisler, G. (2007). Spirit-led preaching. Nashville: B&H Academic, pp 1- 125 (125 pages)
Long, Thomas G. (2005, 2. Ed.) The Witness of Preaching Louisville, Kentucky: Westminster John
Knox Press, pp. 9-199 (190 pages).
Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox
Press (131 pages)
Quicke, M. J. (2003) 360 Degree Preaching. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, pp. 19-209
(190 pages)
Robinson, Haddon W. (2001, 2. edition) Biblical Preaching. The Development and Delivery of
Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, pp 17-221 (206 pages)
Supplerende litteratur
Astley, J., Day, David, Francis, Leslie J. (2005). A Reader on preaching (Explorations in practical,
pastoral, and empirical theology). Aldershot: Ashgate.
Brueggemann, W. (1989) Finally Comes the Poet. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress
Childers, J., Schmit, Clayton J. (2009). Performance in preaching. Grand rapids: Baker Academic
Gordy J.: “Toward a Theology of Pentecostal Preaching” i Journal of Pentecostal Theology 10.1
(2001), ss. 81-97
Lewis & Lewis (1983). Inductive Preaching. Wheaton, Illinois: Crossway Books
102
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox
Press
Robinson & Larson, red (2005). The Art and Craft of Biblical Preaching. Grand Rapids, Michigan:
Zondervan
Troeger, T. H. (1990). Imagining a Sermon, Abingdon Press.
__________. (1996). Ten Strategies for Preaching in a MultiMedia Culture, Abingdon Press
Åkerlund, T. (2007). Gud i kirkasyl. Kjeller: Genesis forlag
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i praktiske øvelser, herunder minst én muntlig fremføring inkludert
påfølgende gruppeveiledning og skriftlig egenrefleksjon for å kunne få bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved forkynnelse og
kommunikasjon. Tema for oppgaven settes av faglærer.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren (A-F) settes på
grunnlag av den skriftlige oppgaven og den muntlige fremføringen. Disse veier like mye for den
totale karakteren.
103
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
Omfang

ha deltatt i den obligatoriske undervisningen
for å kunne få bestått.

skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter
sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for
oppgaven settes av faglærer.
48 undervisningstimer
Læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi...




deltageren en dypere forståelse av konfliktdempende kommunikasjon,
empatisk lytting og dialog.
god kunnskap om konflikters egenart. Dette inkluderer kunnskap om ulike
faser og sykluser i en konflikt og kjennskap til ulike typer av konfliktdynamikk
på mikro og makronivå.
god kjennskap til grunnleggende konfliktteoretiske modeller, metoder og verktøy for
konstruktiv inngripen i faktiske konflikter.
god kjennskap til tradisjonell megling som metode, samt kjennskap til andre
former for megling/gjennopprettende prosesser (Restorative processes) som
skriptbasert stormøte (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking Circles) og
Samoansk sirkelmetodikk.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…

evne til konstruktiv konflikthåndtering basert på empatisk lytting og kompetent
prosessledelse, både i egne konflikter - og som tredjepart (megler)
 evne til effektiv kommunikasjon og dialog med annerledes tenkende.
evne til å kartlegge konflikter og velge meglingsverktøy som passer til konteksten og

kompleksiteten.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …
 en lyttende holdning i ulike konflikter og til de aktørene som er en del av disse konfliktene.
 en brobyggende væremåte i møte med steile konflikter og annerledes miljøer/kultur etc.
en forståelse av på hvilken måte upartiskhet eller «fler»partiskhet er viktig inn i

konfliktsituasjoner.
104
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i konstruktiv konflikthåndtering i teori og praksis på flere nivåer, både
mellommenneskelig, i organisasjoner, og på kulturelt og politisk nivå.
Emnets behandling av konflikthåndtering er tredelt. For det første gjennomgås grunnleggende
konfliktteori, med fokus på hvordan man håndterer egne konflikter. Vi ser på
konfliktopptrapping og nedtrapping og det undervises i konkrete verktøy som gir studentene
muligheten til å håndtere reelle konflikter. I tillegg får studentene kartleggingsverktøy som er
viktige for å forstå konflikters utgangspunkt og utvikling.
For det andre fokuserer kurset på hvordan man som konfliktarbeider kan gå inn i situasjoner
hvor andre mennesker er i konflikt. Hva må man passe på i forhold til egen rolle, hvordan kan
man lede parter i en konflikt i en meglingsprosess. Prinsipper for megling og fasene i megling
læres og trenes. Konkrete meglingsteknikker vil bli gjennomgått og trent på gjennom rollespill.
Spørsmål i forhold til hvilke situasjoner som lar seg megle og ikke, vil bli problematisert gjennom
gruppediskusjon og deltagelse i aktive øvelser og refleksjon. Relevant teori presenteres for å
skape en teoretisk oppdatert ramme for undervisningen.
For det tredje gis videregående kunnskaper om avanserte meglingsformer (gjennopprettende
prosesser), gjennom en introduksjon til stormøtet (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking
Circles) og Samoansk sirkel. I tillegg presenteres det viktige og økende samspillet mellom globale
hendelser/konflikter og hva som skjer lokalt, for eksempel i Oslo. Dette perspektivet samt læring
på tvers av nivåer (fra internasjonale konflikter til gruppe-, eller mellommennesklige konflikter)
synliggjøres gjennom å presentere et internasjonalt case/konflikt.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og
erfaringsbasert læring (case-oppgaver og øvelser/treninger). Emnet består av til sammen 48
undervisningstimer.
Pensumslitteratur
Lederach, John Paul (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford
University Press (177 s.)
Zehr, Howard (2002) Little Book of Restorative Justice. Good Books (72 s.)
Dale, Geir (2006) Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Cappelen
Akademiske Forlag, Oslo (248 s.)
Svensson og Wallensteen (2010) The Go-Between. Jan Eliasson and the Styles of Mediation. USIP
Press. Washington Press DC. (159 s.)
Christie, Niels (1977) Conflict as Property. The British Journal of Criminology, Vol 17 (15 s.)
Kompendium:
Galtung, Johan (2003) Både og. En innføring i konfliktarbeid. Kagges forlag (s. 19-43, s.110-111)
Miall, et al (2005) Contemporary Conflict Resolution. Polity Press, (s. 159-184 og 231-245)
Rogers, Paul (2000) Losing Control. Global Security in the Twenty-first Century. Pluto Press. (s. 110)
Høglund et al. (2002) Krig og fred på Sri Lanka. Världspolitikens Dagsfrågor. Nr. 5.
Utrikespolitiska Institutet. (s.1-24)
Fisher et al. Working With Conflict. Skills and Strategies for Action. Zed Books. Responding to
Conflict (s. 17-35)
105
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for
oppgaven settes av faglærer.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven.
106
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I
(10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse (5
stp/ECTS)
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:





Omfang
ha
gjennomført
den
obligatoriske
undervisningen
skrive en oppgave i kurset Frivillig ledelse som
menighetsledelse på 2500 ord i tema fastsatt
av faglærer i samarbeid med studenten.
Oppgaven karakterfastsettes.
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før
gjennomgang i gruppe i kurset Misjon og kirke.
Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt
av faglærer i kurset Misjon og kirke. Oppgaven
karakterfastsettes.
delta i evalueringen av studietilbudene
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet skal gi studenten kjennskap til det å være pastor/leder i en frikirkelig menighet i Norge.
Det skal videre gi studenten gode redskaper til å kunne arbeide i en slik menighet og kunne løse
problemer på en variert måte tilpasset den aktuelle situasjon. Denne rollen skal ha en misjonal
ramme hvor studenten skal bli i stand til å bruke et variert sett av uttrykksformer. Det skal pekes
på redskaper som hjelper studenten å lede mennesker som deltar på frivillige basis. Langsiktig
tenkning i møte med dagens verden skal vektlegges.
Emnet inneholder to kurs:


PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse (5 stp/ECTS)
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS)
Se de ulike kursbeskrivelsene for en beskrivelse av læringsutbyttet, undervisningsformer og
pensumlitteratur i emnet.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:


ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
skrive en oppgave i kurset Frivillig ledelse som menighetsledelse på 2500 ord i tema
fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven karakterfastsettes.
107
Studiekatalog ved HLT


Versjon 10. desember 2011
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før gjennomgang i gruppe i kurset Misjon og
kirke. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i kurset Misjon og kirke.
Oppgaven karakterfastsettes.
delta i evalueringen av studietilbudene Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren A-F settes på grunnlag
av karakteren studenten har fått i de respektive kursene. Begge delkarakterene vektes likt i den
endelige karakterfastsettelsen.
108
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse?
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I
(10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-104-01 Frivillig ledelse som menighetsledelse? (5
stp/ECTS)
PAL-104-02 Missiologi (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:




Omfang
ha
gjennomført
den
obligatoriske
undervisningen
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før
gjennomgang i gruppe. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt
av faglærer. Oppgaven karakterfastsettes.
delta i evalueringen av studietilbudene
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…





kjennskap om sentrale frivillig organisasjoner som kulturer, strukturer og systemer
kunnskap om ulike teologiske modeller for å strukturere menigheter, med vekt på
kongregasjonalistiske modeller
kjennskap til psykologiske og teologiske modeller for frivillig ledelse, inklusiv
transformativ ledelse og tjenende lederskap
kjennskap til psykologiske og teologiske modeller for å skape identifikasjon, forpliktelse
og motivasjon hos frivillige
Kjennskap til modeller for delegering og utrustende lederskap i frivillige organisasjoner
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


evne til å reflektere etisk og teologisk over deltagelse i frivillige organisasjoner evne til å
evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring ledelsesprosesser i frivillige
organisasjoner
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


større respekt for alle deltagere i frivillige organisasjoner
engasjement for lokale menigheter som utfolder seg i kritisk lojalitet
Emnebeskrivelse
Emnet gir studenten kjennskap til det å være pastor/leder i en frikirkelig menighet i en
senmoderne verden. Studenten vil også få innsikt i ledelsestenking og bli presentert for konkrete
109
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
redskaper som hjelper henne eller han til å lede mennesker som deltar på frivillige basis. Kurset
gir også en innføring i forståelsen av den kristne menigheten, med særlig fokus på
kongregasjonalistisk menighetsstruktur. Ulike syn på det teologiske grunnlaget for menighetens
funksjon og organisering, og lederskapsoppfatning vil også presenteres.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er
på 24 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver.
Pensumslitteratur :
Grudem, W. (2000). Systematic theology. Leicester: Inter-Varsity Press, s. 853-872, 904-965 (80
sider)
Handy, C. (1988). Understanding voluntary organizations. London: Penguin. Ss 1-139 (138 sider)
Rush, M. (2002). Management: A Biblical approach. David C. Cook, ss. 73- 162 (89 sider)
Smith, B., Montango, R. V., & Kuzmenko, T. M. (2004). Transformational and servant leadership:
content and contextual comparasions. Journal of Leadership and Organizational studies,
10(4), s.80 -81 (11 sider).
Tangen, K. I. (2009). Organisational identification beyond transactional and liquid individualism?
(upublisert), s. 186 -235, 244- 328) (137 sider)
Supplerende litteratur
Heitmann, J. H., Per. (1999). Frivillige organisasjoner. Kristiansand: Høyskoleforl.
Northouse, P. G. (2004). Leadership (3rd ed.). Thousand Oaks, Calif: Sage.
Lee, E. R. (2005). He Gave Apostles. Springfield: AGTS
Lingenfelter, S. G. (1992). Transforming culture. Grand Rapids, Mich: Baker Book House.
Robinson, A. B. (2003). Transforming congregational culture. Grand Rapids, Mich: Eerdmans.
Roxburgh, A. J. (1997). The missionary congregation, leadership & liminality (Christian mission
and modern culture.). Harrisburg, Pa: Trinity Press International.
Roxburgh, A. J., Fred. (2006). The missional leader (Leadership network series). San Francisco,
Calif: Jossey-Bass
Wagner, C. P. (1999). Churchquake. Ventura, Calif: Regal
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
-
ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før denne gjennomgås i gruppe. Oppgaven
vurderes til bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten.
Oppgaven karakterfastsettes.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven.
110
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I
(10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-104-02 Misjon og kirke (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
-
-
ha
gjennomført
den
obligatoriske
undervisningen
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før
gjennomgang i gruppe. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2000 ord i tema fastsatt
av faglærer. Oppgaven karaktersettes.
delta i evalueringen av studietilbudene
Om kurset tilbys som deltidsvariant med færre
undervisningstimer, går caseoppgaven ut og den
skriftlige oppgaven økes til 2.500 ord.
Omfang
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…





kunnskap om sentrale misjonsvitenskaplige temaer og problemstillinger
god kjennskap til missiologiske utfordringer kirken i Vesten står overfor tidlig i det 21.
århundret – og forslag til løsninger på disse
kunnskap om ulike perspektiver på forholdet mellom evangeliet og kulturene
innføring i ulike misjonsteologiske perspektiver i GT og NT
kunnskap om nyere retninger innenfor menighetsutvikling – herunder
kirkevekstbevegelsen og den misjonal kirke
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




evne til å reflektere over egen tjeneste og organisasjon i lys av misjonsoppdraget
evne til å anvende missiologisk tenkning i eget liv og tjeneste
evne til å formulere sammenhengen mellom menighetens natur, oppdrag og
organisering
evne til å reflektere over kristen misjon ved hjelp av de teoretiske modellene som blir
presentert
Generell kompetanse
Studiet skal gi …

større engasjement for menighetsarbeid og kristen misjon
111
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
økt respekt for andre og/eller fremmede kulturer og uttrykk
Kursbeskrivelse
Misjon er kirkens utsendelse til verden, en utsendelse som har sitt opphav i den treenige Gud og
som innebærer den oppgave å formidle evangeliet om Guds rike – i ord og gjerning – så
mennesker kommer til tro og innlemmes i den kristne kirke. At kirken er kalt til misjon er
udiskutabelt – men hvordan oppgaven skal forstås og utføres er stadig oppe til diskusjon. Det er
denne diskusjon kurset ønsker å introdusere studenten til.
Det er kursets hensikt å gi studenten en innføring i den kristne misjonens historie og teologiske
basis, ikke minst knyttet til sentrale misjonsfaglige problemstillinger i det 20. og 21. århundret.
Misjonen er i sin natur grensesprengende både geografisk og kulturelt, og det ligger i
misjonsoppdragets natur at hele verden er i dens søkelys. Dette kurset vil likevel fokusere
spesielt på de unike missiologiske utfordringene kirken i Vesten står overfor i vår egen tid.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er
på 24 timer og fordeles på forelesning, gruppearbeid, veiledning og presentasjon av oppgaver.
Pensumslitteratur
Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg., Oslo 2004, s.
15-73; 173-186; 242-261; 295-326; 455-458 (130 sider)
Hamill, Bruce. «Being temple: church-shaped mission from commodity to community.» Stimulus: The
New Zealand Journal of Christian Thought & Practice 17, no. 3 (2009): 30-36.
Hiebert, Paul. «Critical Contextualization». International Bulletin of Missionary Research 11, no. No 3
(1987):104-112
Jenssen, Jan Inge: Kirkevekst Oslo, Rex, 1995, (gratis tilgjengelig for norske IP-adresser på NB Digital),
s. 19-45, 113-143, 179-206 (85 sider)
Kraft, Charles H. : “Culture, Worldview and Contextualization” i Perspectives in the World Christian
Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red), Pasadena, California: William Carey Library, 3.
utg. 2002, s. 384-391
Roxburgh, Alan J. “The Missional Church.” Theology Matters 10, no. 4 (October 2004): 1-5
Van Gelder, Craig. The essence of the church: A community created by the Spirit. Grand Rapids, Mich.:
Baker Books, 2000, s. 13-183 (180 sider)
Åkerlund, Truls: ”Misjonal kirke: Bakgrunn, budskap og betraktninger”, upublisert artikkel, HLT 2010,
15 sider (deles ut)
Alternativ litteratur på engelsk:
Bosch, David J. , Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll, NY:
Orbis Books, 1991), 15-178, 349-519
Hamill, Bruce. «Being temple: church-shaped mission from commodity to community.» Stimulus: The
New Zealand Journal of Christian Thought & Practice 17, no. 3 (2009): 30-36.
Hiebert, Paul. «Critical Contextualization». International Bulletin of Missionary Research 11, no. No 3
(1987):104-112
Kraft, Charles H. : “Culture, Worldview and Contextualization” i Perspectives in the World
Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red), Pasadena, California: William
Carey Library, 3. utg. 2002, s. 384-391
112
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Roxburgh, Alan J. “The Missional Church.” Theology Matters 10, no. 4 (October 2004): 1-5
Van Gelder, Craig. The essence of the church: A community created by the Spirit. Grand Rapids, Mich.:
Baker Books, 2000, s. 13-183 (180 sider)
Ressurslitteratur
Bevans, Stephen B. Models of Contextual Theology. Orbis Books, 2002.
Flemming, Dean. Contextualization in the New Testament: Patterns for Theology and Mission. IVP
Academic, 2005.
Gelder, Craig Van, og Dwight J Zscheile. The Missional Church in Perspective,: Mapping Trends and
Shaping the Conversation. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, 2011.
Gibbs, Eddie. ChurchNext: Quantum changes in how we do ministry. Downers Grove, Ill.:
InterVarsity Press, 2000.
Guder, Darrell L., og Lois Barrett, red. Missional Church: A Vision for the Sending of the Church in
North America. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing Company, 1998.
Rasmussen, Rune. Misjonerende menighet. Lokal menighetsutvikling i en global kirke. [Oslo]:
Verbum, 2004.
Williams, Rowan. Mission-Shaped Church. Church House Publishing, 2004.
Åkerlund, Truls: Gud i kirkeasyl. Genesis forlag, Kjeller, 2007.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
levere skriftlig refleksjon på caseoppgave før denne gjennomgås i gruppe. Oppgaven
vurderes til bestått/ikke bestått.
skrive en oppgave på 2.000 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten.
Oppgaven vurderes på karakterskalaen A-F (stryk).
delta i evalueringen av studietilbudene
Om kurset tilbys som deltidsvariant med færre undervisningstimer, går caseoppgaven ut og den
skriftlige oppgaven økes til 2.500 ord.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
de skriftlige oppgavene.
113
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
 Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp)
 Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10
stp/ECTS)



PAL-105-01 Menighetsadministrasjon (2,5 stp)
PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp)
PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5
stp)
Studenten skal:

Omfang
skrive en refleksjon på 1200 ord i kurset
Menighetsadministrasjon
 delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige øvelsene
samt skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om
gudstjenestefornyelse i kurset Ritualer og liturgi
 gjennomføre ti timer veiledning i tilknytning til kurset
Introduksjon til coaching og veiledning
 skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i
praksis i kurset Introduksjon til coaching og veiledning .
Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått
 skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen
veiledning på fastlagt rapportmal i tilknytning til kurset
Introduksjon til coaching og veiledning. Oppgavene
vurderes til bestått/ikke bestått
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II skal gi studenten kjennskap til det å være
pastor/leder i en frikirkelig menighet i Norge. Emnet skal videre gi studenten gode redskaper til
å kunne arbeide i en slik menighet og kunne løse problemer på en variert måte tilpasset den
aktuelle situasjon.. Emnet består av følgende 3 kurs:
o
o
o
Menighetsadministrasjon (2,5 poeng)
Ritual og liturgi (2,5 poeng)
Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp)
Læringsutbytte, kursbeskrivelse, undervisningsform og pensumsliste gis under hver enkelt kurs.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:




gjennomføre den obligatoriske undervisningen
i kurset Menighetsadministrasjon skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til
bestått/ikke bestått
i kurset Ritualer og liturgi ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige
øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven
vurderes til bestått/ikke bestått
gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden i kurset Introduksjon til coaching og
veiledning
114
Studiekatalog ved HLT


Versjon 10. desember 2011
skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis i kurset Introduksjon til
coaching og veiledning . Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått
skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal i
kurset Introduksjon til coaching og veiledning. Oppgavene vurderes til bestått/ikke
bestått
Vurdering
For å bestå emner må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
emnet når alle studiekravene i de respektive kursene er bestått.
115
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-105-01 Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon
II (10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-105-01 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

Omfang
skrive en refleksjon på 1200 ord
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…







kjennskap til lover og regler som gjelder for lokale frikirkemenigheter
kjennskap til rapporteringskrav og de skjema som må fylles ut i tilknytning til kirkelige
handlinger.
kjennskap til kontakt med det offentlige
kjennskap til regler ved dødsfall og begravelser, samt arverettslige og testament regler.
kjennskap til tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via
inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer.
kjennskap til gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til
ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv.
kjennskap til avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i
behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



evne til å utføre relevant offentlig rapportering
evne til å føre menighetsprotokoll
evne til å føre debatt på en god og åpen måte.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


studenten større evne til å ta hensyn til alle grupper i en debatt, også mindretallet
større respekt for idealer om åpen og fri ikke dømmende kommunikasjon.
Kursbeskrivelse
Dette kurset skal istandsette studenter som skal ha ansvaret for en lokal frikirkemenighet, å
kunne følge de lover og regler som gjelder. Skolen har andre kurs som ivaretar behovet for å lære
om menighetens vesen (ekklesiologi) og selvrealisering. Den diakonale delen er skilt ut som eget
kurs i sjelesorg og pastoralpsykologi og homiletikk er skilt ut som eget kurs i kommunikasjon og
prekenlære.
Kurset behandler hvordan en menighet av frikirkelig type organiserer sin offentlige og interne
virksomhet. Det er en rekke regler en registrert menighet innen et offentlig godkjent
kirkesamfunn må forholde seg til. Studenten vil lære å kjenne de lover, regler og praktiske
ordninger som gjelder for frikirkelige menigheter og grupper i Norge. Ting som hvordan en
menighetsprotokoll føres og innsendelse av navn på menighetens medlemmer for offentlig
116
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
refusjon av skattepenger vil bli behandlet. I tillegg vil vi se på hvilke regler som gjelder ved fødsel
og navnevalg, utfylling av skjema og attester, samt menighetens ansvar ved ekteskapsinngåelse
kontra Folkeregisterets ansvar. Videre vil regler ved dødsfall og begravelser, arverettslige og
testament regler bli belyst. Endelig vil vi se på tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og
innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer og ellers alle
aktuelle lover som en frikirkeleder kan komme borti. Det gis dessuten en generell innføring i
gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til ledelse, demokrati,
statutter, regnskap, osv. Hva er god debatteknikk og hvordan skal en god leder ta hensyn til
mindretallet? Avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i
behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Arbeidet
i grupper gjøres som problembasert læring som for eksempel det å forberede en konkret sak til
et menighetsrådsmøte. Det blir gitt praktiske øvelser i gjennomføring av diverse
forhandlingsmøter og utfylling av protokoller, skjema og offentlige papirer. Studenten vil få et
regnskap som han/hun skal forklare og redegjøre for underskudd/overskudd og hvordan man
ligger an i henhold til budsjettet.
Studenten får i oppdrag å lede et menighetsmøte med ivrige debattanter, skrive et møtereferat og
kommentere et regnskap. Studentens deltakelse i gruppen blir evaluert. Det gis bestått/ikke
bestått i faget men foreleser gir en skriftlig evaluering av hver enkelt students ferdigheter og
evne til å utføre de forskjellige oppgaver. Menighetsadministrasjon har 12 undervisningstimer .
Pensumlitteratur
Aktuelle norske lover og forordninger
Lerø, Magne. Lederskap i dag. Håndbok for ledere i kristent arbeid. Oslo: Verbum, 1987 (163
sider).
Oppdaterte artikler innen økonomi, protokollføring, møteteknikk og møteledelse.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått
delta i evalueringen av kurset
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
kurset når alle studiekravene er bestått.
117
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
Emne
PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon
II (10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-105-02 Ritual og liturgi (2,5 stp)
Evalueringsform
Studenten skal:

Omfang
delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige
øvelsene samt skrive et refleksjonsnotat på
1000 ord om gudstjenestefornyelse
12 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…



kjennskap ulike gudstjenesteformer og tradisjoner
kjennskap til ulik sakramentpraksis
kjennskap til ulike liturgier i tilknytning til fødsel, konfirmasjon, vigsel og død
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



evne til å lede liturgiske samlinger.
evne til å gjennomføre begravelser, vigsler, barnevelsignelser, dåp og konfirmasjoner
evne til å utvikle lokale variasjoner over tradisjonelle ritualer.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


studenten større innsikt i liturgiens plass i menneskers livstolkning
studenten større innsikt i de sjelesørgeriske aspektene ved ritualer, særlig i tilknytning
til død.
Kursbeskrivelse
Dette kurset omfatter liturgikk, gudstjenesteformer, sakramentpraksis og livsritualer som
ritualer ved fødsel, konfirmasjon, vigsel og død. Kurset omfatter en drøfting av ulike konfesjoners
tradisjoner og former, samt norsk lovgivning på dette området. Særlig vekt legges på spørsmål
knyttet til kirkelige ritualer for barn og unge. Det vil også bli praktiske øvelser i å gjennomføre
slike ritualer, sett fra et frikirkelig ståsted.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Ritual og
liturgi har 12 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Beasley-Murray, Paul. Faith and Festivity. Toronto: Monarch Books, 1992 (192 sider).
De enkelte kirkesamfunns gudstjeneste- og ritualbøker
118
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige øvelsene og skrive et
refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått
Delta i evalueringen av kurset
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
kurset når alle studiekravene er bestått.
119
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-105-03 Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
PAL-105-01 Introduksjon til coaching og veiledning
(10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:




Omfang
ha
gjennomført
den
obligatoriske
undervisningen
gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden
skrive en bokrapport på 1000 ord basert på
Veiledning i praksis. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått
skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i
egen veiledning på fastlagt rapportmal.
Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…



kjennskap til ulike teorier innenfor coaching- og veiledningsfeltet
kunnskap om aktuell metodikk innenfor fagfeltet
kunnskap om forskjeller og likheter mellom veiledning, coaching og mentoring.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




evne til å reflektere over ulike teorier og metoder innen coaching- og veiledningsfeltet
evne til å kommunisere bedre, herunder aktiv lytting og bruk av effektfulle spørsmål
evne til å følge opp og utfordre veisøker, samt sikre framdrift i et veiledningsforløp
evne til refleksjon og perspektivtaking
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



studenten større innsikt i hvordan hun/han opplever og oppleves i møte med andre
mennesker og deres utfordringer
større respekt for individers eierskap over eget liv og forståelse av egne problemer
større interesse for å møte andre mennesker på deres premisser
Emnebeskrivelse
Kristent lederskap gjennomgår i dag store forandringer. Kunnskapssamfunnets kvalifiserte
medarbeidere stiller nye krav til sine ledere samtidig som hierarkiske ledermodeller forvitrer i
samtidens (post)moderne klima. Ikke minst øker forventningen til at pastoren/presten er i stand
til å utvikle sine medarbeidere gjennom relasjonell ledelse, og prinsipper fra veiledning og
coaching tilbyr svar på tidens utfordringer.
Kurset introduserer deltakerne for coaching- og veiledningsteori og gir dem mulighet til å
reflektere over disse rollene. Det legges vekt på å tilegne seg praktiske redskaper gjennom bruk i
og utenfor klasserommet. Kurset reflekterer videre over den situasjonen kirke og menighet
120
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
befinner seg i, og hvordan man som veileder, coach eller mentor kan være med å fornye
forsamlingens liv. Kurset er åpent for alle og gis som en grunnleggende mentorutdannelsen ved
HLT.
Undervisningsform
Gis som et seminar med større intensitet over et kortere tidsrom. Arbeidet under seminaret
fordeles på forelesninger, gruppebasert oppgaveløsning og individuell praksis. Det vektlegges å
kunne gjenskape reelle veiledningssituasjoner i klasserommet. Undervisningsomfanget er på 24
timer og fordeles på forelesning, praksisøvelser og veiledning.
Pensumslitteratur
Jon A. Løkke & Roar C. Pettersen. Veiledning i praksis. Grunnleggende ferdigheter.
Universitetsforlaget (2004) ss 13-250
Morten Emil Berg. Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget (2.
utg. 2006), ss 13-180
Alternative literature in English:
Laura Whitworth m.fl. Co-Active Coaching. Davies-Black Publishing (1998) ss 1-93
John Whitmore. Coaching for Performance Nicholas Brealey Publishing (3.ed, 2002) ss 53-96
Edgar Schein. Helping: How to Offer, Give, and Receive Help. Berrett-Koehler Publishers (2009) ss
1-158
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
gjennomføre ti timer veiledning i kursperioden
skrive en bokrapport på 1000 ord basert på Veiledning i praksis. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått
skrive to veilederrapporter med utgangpunkt i egen veiledning på fastlagt rapportmal.
Oppgavene vurderes til bestått/ikke bestått
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren bestått/ikke bestått
settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene, men i tvilstilfeller trekkes ferdigheter vist i
klasserommet inn i vurderingsgrunnlaget.
Kurset er åpent for den som ønsker å delta uten å få evaluering. I disse tilfellene gir skolen en
bekreftelse på gjennomført kurs uten angivelse av bestått / ikke bestått og poeng.
121
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ECTS)
Kurs
PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5
stp/ECTS)
PAL-106-01 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS)
Evalueringsform


Omfang
i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser
skrive et essay på 2500 ord der metodisk
bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen
i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en
prosjektoppgave sammen med en gruppe der
hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet skal hjelpe studenten å reflektere rundt endringsprosesser i frikirkelige menigheter.
Gjennom forelesninger og prosjektorientert gruppearbeid skal studenten lære seg verktøy som
kan gjøre ham/henne til en konstruktiv endringsagent i en menighetssituasjon. Videre skal
studenten få økt forståelse av grupperinger og/eller subkulturer i menigheten, og skal lære
viktigheten av å sette i gang positive læringsprosesser i menigheten. Menigheten som subkultur i
samfunnet vektlegges og aktuelle strategier i forhold til dette skal læres. Emnet søker også å gi en
innføring i prosjektstyring og kunne bruke sentrale virkemidler i menighetsarbeidet. Kurset skal
vise viktigheten av målrettet ledelse av en menighet, samtidig som menighetens delaktighet
sikres.
Emnet tar for seg endringsprosesser i frikirkelige menigheter. Emnet er delt i følgende kurs:


PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 poeng)
PAL-106-02 Prosjekt ledelse og visjon (5 poeng)
Se de ulike kursbeskrivelsene for en beskrivelse av læringsutbyttet, undervisningsformer og
pensumlitteratur i emnet.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:




gjennomføre den obligatoriske undervisningen
i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser skrive et essay på 2500 ord der metodisk
bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen
i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der
hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord (se for øvrig undervisningsform over).
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren i emnet settes på
grunnlag av de to skriftlige oppgavene som vektes 50% hver ved utrekning av karakter. I
evalueringen av prosjektarbeidet vektlegges evnen til å integrere fagteori i prosjektets innhold
122
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
og prosjektteori i gjennomføringen. Man skal også ta hensyn til i hvilken grad man har fått
gruppen til å fungere.
123
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
Omfang
PAL-106-01 Kulturbevissthet og endringsprosesser (5
stp/ECTS)

i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser
skrive et essay på 2500 ord der metodisk
bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i kurset Kulturbevissthet og endringsprosesser har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…




Kjennskap til kultur og subkultur begrepet og dets mulige anvendelse på organisasjoner,
frivillige organisasjoner og menigheter.
Kjennskap til teoridannelsen rundt begrepet organisasjonskultur
Kjennskap til formelle og uformelle strukturer i en organisasjon og hvordan man
ledelsesmessig kan forholde seg til dem.
Kunnskap om endringsprosesser i spesielt frivillige organisasjoner og menigheter med
særlig vekt på kulturendring.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




Evne til å analysere og forstå egen organisasjon ut fra kulturbegrepet
Evne til å se hvordan motstand/konflikt mellom en menighet og et lokalmiljø kan
skyldes kulturelle forskjeller og ikke teologiske standpunkt.
Evne til å initiere endringsprosesser som er sensitive og effektive i forhold til de
kulturelle konstellasjonene i egen organisasjon.
Evne til å utforme egnede strategier for endring og skape deltakelse om dem.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Sensitivitet i forhold til kulturelle forskjeller i egen organisasjon
Sensitivitet for hvordan egen organisasjon opptrer i sitt lokale miljø
Kursbeskrivelse
Kirken som sådan har tradisjonelt sett vært et sted for langsiktig tenkning hvor endring har gått
langsomt. I dagens samfunn med stadige endringer kreves det en større villighet fra kirkens side
til å endre seg. Dette er også tilfelle med andre organisasjoner i dag, men kirken kommer i en
særstilling på grunn av sin vektlegging av sin ideologiske/teologiske arv. Dette gjør at
endringsprosesser skjer under helt spesielle forutsetninger i kirken.
Innenfor kirken som sådan finnes der ulike typer menighetsfellesskap med ulik vekting av teologi
og praksis. Endringsprosesser i ulike typer menigheter må ta hensyn til menighetenes
(organisasjonens) egenart.
124
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Disse særegenheter defineres i kurset som en egen kulturell virkelighet. Moderne ledelsesteori
når det gjelder endring av kulturer og subkulturer trekkes fram og analyseres i forhold til
dagsorden i en frimenighet.
Kurset skal gjennom det gi en innføring i endringsprosesser i organisasjoner, med særlig
henblikk på de sær kulturelle trekk ved dagens frikirkelige menigheter både innad og utad.
Menigheten som subkultur i samfunnet analyseres (utad). Det fokuseres også på menighetens
egne interne subkulturer, og hvordan disse kan forholde seg til endringer i organisasjonen
(innad). Endringsprosesser som læringsprosesser trekkes fram. Det pekes på aktuelle strategier
for å få til gode endringsprosesser/læringsprosesser hvor de ulike subkulturer medvirker.
Undervisningsformer
I kurset Kulturbevissthet og endringsprosser struktureres undervisningen rundt forelesninger,
gruppearbeid og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om kultur, subkultur
og endring. Dette gjøres ved at studenten skal observere kultur og subkulturer i egen menighet.
Observasjonen skal danne utgangspunkt for en analyse av situasjonen i menigheten. På bakgrunn
av analysen skal studenten komme med endringsforslag.
Kurset har et undervisningsomfang på 24 timer.
Pensumlitteratur
Kulturbevissthet og endringsprosesser
Argyris, Chris.: Bryt forsvarsrutinene: Hvordan lette organisasjonslæring. Universitetsforlaget,
Oslo 1990. (160 sider)
Bang, Henning: Organisasjonskultur, Tano, Oslo 3. utg. 4. oppl. 2000. (177 sider)
Bonem, Mike, Furr, James H. og Herrington, Jim: Leading Congregational Change : A Practical
Guide for the Transformational Journey. Jossey-Bass, Indianapolis 2000. (208 sider)
Alternativ litteratur:
Bonem, Mike, Furr, James H. og Herrington, Jim: Leading Congregational Change : A Practical
Guide for the Transformational Journey, workbook, Jossey-Bass, Indianapolis 2000. (128 sider)
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene.
125
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
Omfang
PAL-106-02 Prosjektledelse og visjon (5 stp/ECTS)

i kurset Prosjektledelse og visjon skrive en
prosjektoppgave sammen med en gruppe der
hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i kurset Prosjektledelse og visjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…



Kjennskap til relevant prosjektteori
Kjennskap til teori omkring visjons- og strategidannelse
Kjennskap til viktigheten av delaktighet og informasjon i arbeidet med prosjekter i en
menighet
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


Evne til å gjennomføre et prosjekt med tydelige mål, handlingsplan, milepæler,
presentasjon og evaluering
Evne til drive visjonsarbeid i en menighet på en inkluderende måte.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Gode vaner som sikrer fremdrift i et prosjektarbeid
En åpen og inkluderende holdning som sikrer en god dynamikk og delaktighet i
prosjektgruppen
Kursbeskrivelse
Dagens samfunn er i større grad enn tidligere preget av stadige forandringer. Dette kan
menigheter reagere forskjellig på. Noen vil selv gå gjennom stadige forandringer for å tilpasse
seg verden omkring, andre vil oppleve en stor grad av forvirring, mens andre igjen vil trekke seg
tilbake. Men en menighet som tar sitt misjonsoppdrag alvorlig må forholde seg på en konstruktiv
måte til den verden den er en del av. Kurset søker via to veier å gi redskaper til å håndtere en slik
situasjon.
For det første blir det i en kompleks verden viktig med lokal oversikt og delaktighet. En slik
oversikt og delaktighet kan sikres gjennom å avgrense menighetens arbeid i ulike prosjekter. I
slike prosjekter vil det være lettere å tenke målrettet, sikre at deltakere får et eierforhold til
prosjektet, samt lette kommunikasjonen både innad og utad. For det andre krever de stadige
forandringer en målrettet tankegang. Kurset vil derfor understreke visjonsarbeid som
hjelpemiddel i menighetsarbeidet.
Kurset prosjektledelse tar for seg utviklingen og gjennomføringen av en ide/visjon/ målsetning i
en menighet. Man tar for seg hele prosessen fra informasjonsinnhenting, idéutvikling,
presentasjon og til gjennomføring. Det gis en innføring i prosjektstyringsteori. Det legges særlig
vekt på betydningen av målrettet arbeid, intern kommunikasjon, hvordan unngå vanlige
126
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
fallgruver, etablering av god prosjektkultur og bruk av styringsverktøy som milepælplan og
ansvarskart.
Den prosjektrelaterte teorien belyses ved at studentene selv utvikler og legger strategier for
gjennomføring av en visjon i menigheten. Dette fremlegges som et eget prosjekt som sammen
med deltakelse i undervisningen utgjør evalueringsgrunnlag. Prosjektet utføres som
problembasert læring. Det forutsettes at prosjektteori anvendes og at konkrete handlingsplaner
framlegges.
Undervisningsformer
I kurset Prosjektledelse og visjon veksler undervisningen mellom forelesninger og prosjektstyrt
gruppearbeid. Det gis et case som handler om å drive visjonsarbeid i en menighet. Klasse deles
inn i prosjektgrupper av passende størrelser etter en innledende innføring i prosjektarbeid og
visjonsarbeid. Prosjektgruppen skal selv lage handlingsplaner som omhandler selve
gruppearbeidet med relevante milepæler. Prosjektgruppens formål er å utvikle en visjon med
tilhørende strategi i henhold til caseoppgave. Besvarelsen skal ledsages av en evaluering av
prosjektarbeidet (for eksempel hvordan handlingsplanen er blitt gjennomført) samt gjøre rede
for hvorfor man har valgt de ulike innholdsmessige grep i visjonen og strategien. Handlingsplan
med milepæler og evaluering utgjør en del av det totale oppgaveomfanget.
Kurset har et undervisningsomfang på 24 timer.
Pensumlitteratur
Reve, Torger: ”Strategisk ledelse”. I Strand, Torodd (red): Ledelse kan læres. Artikler ved
Administrativt Forskningsfonds 40 års jubileum. Bedriftsøkonomens forlag, Oslo 1992.
ss. 76-85 (9 sider)
Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine: Prosjektarbeid.
Utviklings og endringskompetanse. Gyldendal Akademisk, Oslo 2006 (5. utgave, 4.
opplag), ss 13-184.
Weems, Lovett H.: Church Leadership: Vision, Team, Culture and Integrity. Abingdon Press,
Nashville 1993. (144 sider).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive en prosjektoppgave sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med
2500 ord (se for øvrig undervisningsform over).
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. I evalueringen av prosjektarbeidet
vektlegges evnen til å integrere fagteori i prosjektets innhold og prosjektteori i gjennomføringen.
Man skal også ta hensyn til i hvilken grad man har fått gruppen til å fungere.
127
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:



Omfang
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått
skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider basert
på relevant observasjon som kan knyttes til
pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur
gjennomføre
avsluttende
3
dagers
hjemmeeksamen
48 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i Kirkens helbredende tjeneste har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi





kjennskap til den nytestamentlige bakgrunnen for menighetens helbredende tjeneste
kjennskap til ulike tilnærminger til menighetens helbredende tjeneste med
utgangspunkt i katolsk, evangelikal, liberal og klassisk pentekostal teologi
kunnskap om nyere pentekostal og karismatisk helbredelsesteologi
praktisk kjennskap til ulike modeller for bønn om helbredelse
kjennskap til filosofiske og antropologiske perspektiver på den kulturelle
konstruksjonen av sykdom og helse.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens


evne til å reflektere teologisk over kirkens helbredende praksis
evne til å reflektere teologisk og filosofisk over forholdet mellom tro og helsefag.
Generell kompetanse
Studiet skal gi

et teologisk helhetlig perspektiv på forholdet mellom sykdom og helbredelse, tro og
medisinsk forskning.
Emnebeskrivelse
Emnet PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste gir en praktisk innføring i den helbredende
tjenesten, som er en del av den oppgave kirken har fått. Det vil bli gitt en bred beskrivelse av
ulike teologiske tilnærminger til temaene helse og helbredelse, og de konsekvenser disse kan ha
for en slik tjeneste. Emnet tar også opp ulike tilnærminger til sykdom og helse i helsefag,
sosialantropologi og filosofi. Videre vil det bli gitt en praktisk innføring i ulike modeller for
forbønn for syke.
Undervisningsform
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur
og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til forbønn for syke vil også
være en del av undervisningsopplegget.
128
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Andersen, Ø.: Kors eller Herlighet. Oslo: Ansgar 1985. (82 sider)
Haugstad, T. S., M. Synnes og J. A. Wenaas: Helse og frelse. Om kirkens helbredende tjeneste. Oslo:
Luther 1985. (60 sider)
Hiebert, P.: Anthropological Reflections on Missiological issues. Grand Rapids: Baker books 1994.
ss. 189 –201, 217- 253. ( 48 sider)
Engeseth, A.: Kirken og de syke. Gyldendahl, 1987, ss. 81 –101. (20 sider)
Lie, G.: Helbredelse ved tro: Fra Möttligen til Tulsa. Et historisk overblikk. Refleks 1/2 2002, ss. 319. (16 sider)
McIntyre, J.: Healing in Redemption. Refleks 1/2 2002, ss. 20 –35 (15 sider)
Svabø, A. (et al.): Sosiologi og sosialantropologi. Fagbøker for helsefaghøgskoler.
Universitetsforlaget, 1993: ss. 244-278. (32 sider)
Tangen, K. I.: Kirkens helbredende tjeneste. Hovedoppgave, Menighetsfakultetet 1993. ss. 8 –119
(111 s.)
Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 59 – 96 (37 sider)
Wulff, H. (et al.): Medicinsk Filosofi. Oxford/København: Blackwell/ Munksgaard, 1993, ss. 16118 (82 sider)
Kildelitteratur
MacNutt, F.: Helbredelse av hele menneske, Oslo: Ansgar. 1982: ss. 41-47, 70 -82, 92-97. (19 sider)
Osborn, T. L.: Helbrede de syke. Kvinesdal: Logos. u.år. ss. 40-54. (15 sider)
Wiggelsworth, S.: Alltid voksende tro. Torp: Logos: Kvinesdal. 1976. ss. 7-16, 58-64; 136- 143. (23
sider)
Monsen, M.: Bønnens makt, ss. 9-75.
Åleskjær. Å.: Gode nyheter til de syke. Torp: Livets ord forlag, 1986: ss. 85 - 116. (31 sider)
Anbefalt lesning
Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 126 – 235 (109 sider)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal




ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått
skrive et refleksjonsnotat (på 1500 ord) basert på relevant observasjon som kan knyttes
til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur
gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen
delta i evaluering av studietilbudene.
Vurdering
Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for
at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
129
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar sikte
på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
130
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PRA-101 Praksis I (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
 levere 6 refleksjonsnotat
 organisere praksis gjennom halvårskontrakt
og halvårsrefleksjon
 skrive praksisoppgaver på til sammen 3300
ord
 delta i praksisgrupper
Omfang
6-7 timer pr uke over 40 uker.
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





kunnskap om praksisstedets organisering
kunnskap om strategisk planlegging
kunnskap om praksisstedets sosiale struktur
kunnskap om praktisk gjennomførbar ledelse på praksissted.
bakgrunnskunnskap angående historie, kontekst med mer i tilknytning til praksissted
som er viktig for å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




evne til å gjennomføre sentrale ferdigheter i tilknytning til lærested
evne til selvledelse
evne til å organisere arbeid på praksissted
evne til å kommunisere med medarbeidere på praksissted.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …




erfaring med gjennomføring av ledelses- og arbeidsoppgaver i tilknytning til praksissted
innsikt i sosial samhandling på praksissted.
øvelse i praktisk-etisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til andre
mennesker på praksissted.
følsomhet overfor behov på praksissted og evne til å prioritere mellom dem.
Emnebeskrivelse
I emnet PRA-101 Praksis I (samt PRA-102 og PRA-103) har HLT organisert praksis i tilknytning
til bachelor i teologi og ledelse i enkeltemner. Normalt sett består en bachelor i teologi og ledelse
av 30 poeng praksis. Emnet er beskrevet i nøytrale former for å synliggjøre at praksis kan
organiseres på ulike praksissteder.
Praksis skal fungere komplimentert i forhold til andre emner på skolen. Det er derfor en
forutsetning at man samtidig med praksis tar andre emner ved HLT. Gjennom praksis får man
dermed anledning til å reflektere over hvordan læringen i andre kurs og emner kan relateres til
arbeidslivet.
131
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få ledelseserfaring på forskjellige nivå. Eksempler på
praksisplasser kan være:






menigheter
frivillige organisasjoner som Røde kors.
prosjektbaserte tiltak med begrenset tidshorisont, for eksempel ulike former for
fellestiltak i kirke eller samfunn.
Ulike former for misjonsvirksomhet
private bedrifter
andre organisasjoner hvor studenten kan få relevant praksis.
HLT godkjenner praksisplass. Praksisplass skal ha et tilstrekkelig omfang for å kunne oppfylle
læringsutbyttet ovenfor.
Undervisningsform
Alle studenter knyttes til en praksisgruppe på skolen med 2-4 samlinger i semesteret. I
praksisgruppen gjennomgås utfordringer i tilknytning til praksis. Det stimuleres til at studentene
veileder hverandre. En oppnevnt studieveileder fra skolen leder samlingene.
Praksis organiseres gjennom en serie kontrakter og refleksjoner. Disse dokumentene skal sikre
en god kvalitet på praksis. En oversikt over hele studiet samles i en kursportefølje. I denne
kursporteføljen reguleres praksis og forholdet til praksissted i følgende kontrakter:



Praksiskontrakten regulerer forholdet mellom student og praksissted.
Halvårskontrakten regulerer studentens læringsmål på praksissted gjennom kommende
halvår. En slik halvårskontrakt skal også inneholde såkalte praksisoppgaver
Praksisoppgave er individuelle avtaler som gjøres mellom student og
mentor/studieveileder for å oppnå de læringsmålene som legges for dagen i
halvårskontraktene.
Halvårskontrakten planlegges individuelt av og for student, sammen med studieveileder/
mentor. I halvårskontrakten nedfelles i spesifikke lærekontrakter hvor det tydeliggjøres
læringsmål i tilknytning til:



Personlig utvikling (emner i tilknytning til selvledelse)
Praktisk læring (emner i tilknytning til innlæring av ferdigheter)
Teoretisk læring (læring i tilknytning til ledelse, pastoral ledelse, historie, teologi m.m.
Herunder ligger også ulike former for feltstudier)
I halvårskontrakten skal det også avtales hvilke praksisoppgaver som skal gjøres. Her skal det
klargjøres hvilke læringsmål studenten setter seg, hvordan man skal nå målet (praksis,
studiebesøk, litteratur, intervjuer m.m.) samt hvordan oppgaven skal vurderes (muntlig samtale
med mentoren, en skriftlig rapport, preken, bibelstudium, artikkel, bokrapport m.m.).
Praksisoppgaven kan gjerne gjøres som feltstudier. Feltstudiene skal være relevante for
studenten, men også for menigheten. Her er noen eksempler på hvilke undersøkelser som kan
være aktuelle:







Intervju med medlemmer/ansatte på praksissted, eller i praksisstedets nærkontekst.
Spørreskjemaundersøkelser hvor medlemmer/ansatte på praksissted, eller i
praksisstedets nærkontekst er målgruppe.
Observasjonsøvelser i tilknytning til praksissted
Studiebesøk
Gjennomføring av utviklingsprosjekt på praksissted
Filminnspilling med dokumentasjon av aktivitet.
Gjennomgang av arkivmateriale og protokoller gjerne som en del av et historisk studie
Materialet fra feltstudiet analyseres individuelt, eller sammen med andre studenter og med
mentor. Her er noen måter å framlegge og fordype feltstudiene på:
132
Studiekatalog ved HLT








Versjon 10. desember 2011
Diskusjon i praksisgruppe
Rollespill
Skapende aktivitet (male, skrive dikt, sanger m.m.)
Utstilling
Analysere med dataprogram (flere gode program finnes)
Skriftlige rapporter
Forelesning, bibelstudier, muntlige rapporter til ledelsen på praksissted
Tidsskriftsartikkel, rapport i menighetsbladet og lignende.
Det er viktig at arbeidet og analysen på skolen på en eller annen måte føres tilbake til det
praksissted, og de personer som berøres av undersøkelsen.
Praksisoppgavens omfang avgjøres av studieveileder. Følgende kriterier skal legges til grunn:


Det skal totalt sett dokumenteres 200-250 sider pensum i tilknytning til praksisoppgave.
Det skal produseres minst 3300 ord i form av rapporter og oppgaver i tilknytning til
praksisoppgavene i løpet av emnet.
I tillegg skal studenten skrive minst 6 såkalte refleksjonsnotat i tilknytning til mentorsamtalene.
Refleksjonsnotatene fungere som en verdifull metode for selvrefleksjon i forhold til
mentorsamtalen. Studenten reflekterer selv over et selvvalgt emne i tilknytning til praksis som
mentor under mentorsamtalen kan gi tilbakemelding på.
Hvert semester avsluttes med å skrive en halvårsrefleksjon hvor man evaluerer og reflekterer
over de målene man satte seg i halvårskontrakten.
Pensumlitteratur
Et utvalg fra:
Carlsson, Lars-Göran, "Mentorskap - en möjlighet och nödvändighet i det kristna arbetet" i
Thomas Nygren (m fl), Med smak av nåd. Libris, Örebro 2000. ss45-60 (15 sider)
Halvorsen, Knut: Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskaplig metode. Cappelen
Akademisk, 5. utgave, Oslo 2008. (316 s)
Spjuth, Roland, ”Mot en församlingsbaserad teologi”, Ung Teologi 4 (1999), ss. 25-29.
Spjuth, Roland, ”Teologi som reflekterande praktik”, Tro&Liv 56:4 (1997), ss. 19-29.
Stanley, Paul & J Robert Clinton: Connecting: The Mentoring Relationships You need to Succeed
in Life. NavPress, Colorado Spring 1992. (219 sider)
Säljö, Roger, Læring i praksis : et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademisk, Oslo 2001 (276
sider). Oversatt av Sigrid Moen fra Lärande i praktiken: Ett sociokulturellt perspektiv.
Prisma, Stockholm 2000.
Disse bøkene fungerer som ressursbøker i både PRA-101, PRA-102 og PRA-103.
Alternativ litteratur:
Stevens, Paul R & Phil Collins: The Equipping Pastor: A Systems Approach to Congregational
Leadership. Alban inst., New York, 1993.
Litteratur i tilknytning til praksisoppgave
I tillegg skal det legges opp 200-230 sider i tilknytning til praksisoppgave. Dette skal godkjennes
av studentens oppnevnte studieveileder.
133
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evaluering
Studiekrav
Følgende kriterier for praksis skal oppfylles:
o
o
o
o
o
o
o
Det skal gis veiledning på praksissted. En fast mentor på praksissted skal oppnevnes.
Mentorenen på praksissted får sin grunnleggende mentorsutdannelse fra HLT. Mentoren
skal minst ha en 3-årig relevant høyskoleutdannelse eller relevant erfaring fra
menighetsarbeid/arbeid i frivillige organisasjoner.
Praksis skal også følges opp på lærested. Hver student skal ha en studieveileder fra skolen.
Praksisen bør utgjøre 6-7 timer pr uke fordelt over 40 uker. Praksis over kortere tid
forutsetter flere timer praksis pr uke.
Praksisen bør planlegges av student, studieveileder og mentor i fellesskap. Det skal settes
klare læringsmål med praksis. Det skal utarbeides en plan for hvordan disse læringsmålene
skal innfris. Dette konkretiseres i en halvårskontrakt.
Student, studieveileder og mentor møtes en gang i halvåret for å avtale målsetning og
progresjon for neste halvår, samtidig som forrige halvår evalueres. I tilknytning til dette
skriver studenten en halvårsrefleksjon.
På grunn av arbeidsbyrden ved praksis reduseres pensummengden i denne delen av studiet
med 50 %. Halvparten av dette knyttes til litteratur som handler om mentoring,
menighetsbasert teologi, pedagogisk teori og pedagogiske arbeidsverktøy (feltstudier,
portefølje, IT osv). De resterende 50 % skal legges opp i tilknytning til praksisoppgave og
skal godkjennes av studieveileder.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Emnet vurderes til bestått/ikke
bestått.
134
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PRA-102 Praksis II (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
 levere 6 refleksjonsnotat
 organisere praksis gjennom halvårskontrakt
og halvårsrefleksjon
 skrive praksisoppgave med til sammen 3300
ord
 delta i praksisgrupper
Omfang
6-7 timer pr uke over 40 uker.
Emnet PRA-102 Praksis II er bygget opp på samme måte som PRA-101 Praksis I.
Se PRA-101 Praksis I for emnebeskrivelsen, undervisningsform, pensumslitteratur og
evalueringsform
135
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
PRA-103 Praksis III (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:




Omfang
levere 6 refleksjonsnotat
organisere praksis gjennom halvårskontrakt
og halvårsrefleksjon
skrive praksisoppgave med til sammen 3300
ord
delta i praksisgrupper
6-7 timer pr uke over 40 uker.
Emnet PRA-103 Praksis III er bygget opp på samme måte som PRA-101 Praksis I.
Se PRA-101 Praksis I for emnebeskrivelsen, undervisningsform, pensumslitteratur og
evalueringsform
136
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp/ECTS)
Kurs
RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn (5 stp/ECTS)
RLE 101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
I kurset Religionskunnskap og livssyn:

Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som
gis gradert karakter
I kurset Religionspedagogikk:

Omfang
skrive to hjemmeeksamener (oppgaver) som
hver er på 1250 ord
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk gir en innføring i religionskunnskap,
livssyn og pedagogikk knyttet til religion. Dette er elementer i en grunnleggende kvalifisering for
å undervise i RLE-fag i skolen. Gjennom dette emnet settes også studenten i stand til bedre å
forstå mennesker med fremmedreligiøs bakgrunn eller med sekulære livssyn som man måtte
møte i sammenheng med arbeid/aktivitet i kristne menigheter og i skoleverket.
Religionspedagogikken styrker det faglig grunnlag for undervisningsvirksomhet også i kirke og
menighet.
RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn danner grunnlag for RLE 103 Religionsdialog og
livssynsdialog (10 stp/ECTS), som utgjør et annet grunnleggende emne i kompetansen for å
undervise i RLE-fag. Ellers er emnet RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk et
generelt redskapsfag i forhold til teologiske emner som angår relasjonene til kirkens omverden,
andre religioner og kultur generelt, og i forhold til praktisk-teologiske emner.
Spesifiserte beskrivelser for emnets enkeltkurs følger nedenfor.
137
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp/ECTS)
Kurs
RLE 101-01 Religionskunnskap (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

Omfang
Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som
gis gradert karakter
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kurset RLE 101-01 Religionskunnskap og livssyn har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…




Kjennskap til religionsvitenskapelig forståelse og perspektiv på religion og drøfte forholdet
mellom religions- og livssynsbegrepet
God kunnskap om verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme
Kjennskap til deres historiske utvikling, hellige skrifter, lære, fromhetsliv og retninger
Kjennskap til nyreligiøsitetens mangfold og bakgrunn og livssynshumanismen
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


Evne til å formidle religiøse oppfatninger og livssynsmessige resonnement som man ikke
selv deler med saklighet og respekt.
Evne til å redegjøre for likheter og forskjeller mellom forskjellige religioner og livssyn og i
forhold til eget ståsted.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Forståelse og respekt for andre menneskers tro, livssyn og liv.
Innsikt i betydningen av å ta andre menneskers tro og livssyn på alvor ved å investere nok
innsats i studiet av deres religion og livssyn.
Trygghet i møtet med mennesker med annen religion og annet livssyn.
Emne- og kursbeskrivelse
Kurset skal gi kjennskap til verdens største religioner, nyreligiøsitet og det humanistiske livssyn
for at studenten skal få en bedre forståelse av vårt pluralistiske samfunn. Studenten skal kunne
reflektere over forskjellene i praksis og teori i de forskjellige religioner, og kunne begrunne ulike
religioners etikk.
Kurset utgjør ett element i den nødvendige kompetanse til å undervise innefor RLE i en
flerkulturell og flerreligiøs skolesammenheng og kursets innhold forholder seg til rammeplanene
for RLE-faget fra 2005.
138
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Kurset gir en introduksjon til de fire verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og
buddhisme. Det gis en innføring i religionenes historie, og det legges særlig vekt på religionenes
utforming av teologi og religiøst handlingsliv i dagens samfunn. Ulike retninger innenfor de
respektive religionene blir også presentert.
De siste hundre år har mange nye religiøse bevegelser vokst fram. Disse såkalte nyreligiøse
bevegelsene kombinerer gjerne aspekter fra eldre religioner med moderne anliggender. Et utvalg
av de mest framtredende nyreligiøse bevegelser i dagens norske samfunn gjennomgås. Det legges
særlig vekt på deres ideologiske konstruksjon. Det gis også en innføring i livssynshumanismen.
Undervisnings- og arbeidsform
Undervisningen vil i hovedsak bestå av hovedsakelig av forelesninger. Men det vil inngå noe
gruppearbeid og studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 24 undervisningstimer
pluss gruppearbeid.
Pensumlitteratur
Neegard, Gunnar (red.) (2006): Logos og Dharma. Religioner, livssyn og etikk. Bergen:
Fagbokforlaget, ss. 9-322.
Læreplan for RLE-faget. Utdanningsdirektoratet:
http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=133972 (20 sider)
Engelskspråklig alternativ
Herrick, Jim, Humanism: An Introduction. Prometheus Books, New York, 2005, 100pp.
Ridgeon, Lloyd, Major World Religions, RoutledgeCurzon, London, 2003.
Rhodes, Ron, New Age Movement. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 1995, 96 pages.
, Michael (eds), New Religious Movements: A Documentary Reader. NYU Press, 2005.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:


Gjennomføre en firetimers skoleeksamen som graderes A-F
Delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
skoleeksamenen.
139
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Emne
RLE 101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10
stp/ECTS)
Kurs
RLE-101-02 Religionspedagogikk (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

Omfang
skrive to hjemmeeksamener (oppgaver) som
hver er på 1250 ord
24 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Kurset RLE 101-02 Religionspedagogikk har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…







Kunnskap om sentrale tema innen religionspedagogikk, fagdidaktikk og fagmetodikk
Kunnskap om hva som kjennetegner god formidling av religion- og livssynskunnskap
Kunnskap om sentrale elevforutsetninger
God kunnskap om historikk og bakgrunnen for religion- og livssynsundervisning i Norge
Kunnskap om religion- og livssynfagets egenart
Kunnskap om ulike arbeidsmåter i religions- og livssynsundervisningen
Kunnskap om hovedtrekkene ved problembasert læring
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…


Evne til å reflektere over de sentrale didaktiske spørsmål knyttet til religion og livssyn
Evne til å forberede og planlegge undervisning i religion og livssynfaget
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Forståelse og respekt for andre menneskers tro, forutsetninger og liv.
Kunnskap om det å stå i en formidlingssituasjon
Kursbeskrivelse
Kurset skal gi kjennskap til viktige spørsmål innen religionspedagogikk, didaktikk og
fagmetodikk Kurset skal gi en generell innføring med vekt på praktisk undervisning, både på
ulike trinn i skoleverket, og med tanke på ulike aldersgrupper i kirkelig sammenheng. Emnet
retter særlig søkelys på hva som kjennetegner en religion- og livssynslærer og hvilke
forutsetninger elever har med seg i skolen. Undervisingen tar opp de mest sentrale religion- og
livssynspedagogiske utfordringene som finnes i dagens skole. Et særlig fokus rettes mot fagets
utvikling i de senere år, fra KRL-faget til RLE-faget. Emnet omfatter også en innføring i
undervisningsmetoden Problembasert læring (PBL)
140
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Undervisnings- og arbeidsform
Undervisningen vil i hovedsak være forelesninger / seminarer. Emnet består av til sammen 24
undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Sødal, H. K., red.: Religions- og livssynsdidaktikk. 3. utgave (eller nyere). Høyskoleforlaget,
Kristiansand 2006 (250 sider)
Pettersen, Roar C.: Problembasert læring – for studenten. En grunnbok i PBL.
Universitetsforlaget, Oslo 2001 (157 sider)
I tillegg skal studenten gjøre seg godt kjent med læreplanen i RLE-faget
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:


skrive to oppgaver på 1250 ord hver. Den ene oppgaven skal drøfte
religionspedagogiske spørsmål, mens den andre oppgaven skal være fagdidaktisk
orientert. Hver oppgave teller 50% ved utrekningen av karakteren for kurset.
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha bestått begge eksamensoppgavene. Det gis karakter på hver
av oppgavene A-F der A er beste og E er laveste ståkarakter.
141
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Kurs
RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
Evalueringsform


Omfang
i kurset Kultur og samfunnsanalyse skrives en
prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der
hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord
i kurset Etikk skrives en prosjektoppgave eller
en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem
bidrar med 2500 ord
48 undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Dette emnet gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet hun
eller han lever i. Emnet vil også presentere ulike forme for kristent samfunnsengasjement og
hjelpe studenten til å se seg selv i en større sammen og til å reflekter over hvordan hun eller han
kan leve etisk og tjene det postmoderne samfunnet vi lever i. Emnet vil presentere hvordan
kristen etikk har sine røtter i den bibelske om Guds rike og i et kristent felleskap som er kalt til å
modellere denne visjonen. Emnet søker å avklare sentrale dyder og normer innenfor kristen
etikk og i andre etiske tradisjoner. Emnet vil også behandle Den Hellige Ånds rolle i kristen etikk.
Se de individuelle kursbeskrivelsene for RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) og
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS) for en beskrivelse av læringsutbytte, undervisningsformer,
pensumlitteratur og evaluering .
142
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
Omfang
RLE-102-01 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)

i kurset Kultur og samfunnsanalyse skrives en
prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der
hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…





Kjennskap til deskriptiv etikk og empirisk teologi
Kjennskap til grunnleggende sosiologiske perspektiver (paradigmer)på den sosiale og
kulturelle virkeligheten
Kjennskap til grunnlegende teologiske perspektiver på den sosiale og kulturelle
virkeligheten
Kunnskap om kritiske anvendelser av Robert Bellah’s modell for phronetisk sosiologi
Kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder
Ferdigheter
Studiet skal gi



Evne til å reflektere over sosiale og kulturelle fenomener ved hjelp
samfunnsvitenskapelige perspektiver
Evne til å forstå etisk tenking i et sosialt og kulturelt perspektiv
Even til å skrive en prosjekt – beskrivelse for en samfunnsvitenskapelig semester
oppgave
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


En kritisk tilnærming kausale og moralske sammenhenger i kultur og samfunn.
Forbedret evne til moralsk dømmekraft
Kursbeskrivelse
Dette kurset gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet hun
eller han lever i. Kurset gir også en elementær innføring i samfunnsvitenskapelige metoder.
Studenten vil få presentert ulike former for deskriptiv etikk, men studiet vil og presentere en
type sosiologi som søker å være en moralsk praktiserende og moralsk utfordrende disiplin.
Kurset vil også presentere ulike forme for kristent samfunnsengasjement og hjelpe studenten til
å se seg selv i en større sammen og til å reflekter over hvordan hun eller han kan påvirke
samfunnet.
Undervisningsformer
I kurset Kultur og samfunnsanalyse struktureres undervisningen rundt forelesninger,
gruppearbeid og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om samfunn, kultur,
og etikk, eller skrive en prosjektoppgave til en semesteroppgave.
143
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Bauman, Z., May, Tim. (2001). Thinking sociologically (2nd ed.). Oxford: Blackwell, s. 1-92 (91
sider).
Cartledge, M. J. (2003). Practical theology (Studies in pentecostal and charismatic issues).
Carlisle: Paternoster, ss 69 -102 (33 sider)
Bellah, R. N., Tipton, Steven M. (2006). The Robert Bellah reader. Durham: Duke University Press,
ss. 1-18,107-122,v203-219 (49 sider)
Fraser, D., Campolo, Tony. (1992). Sociology through the eyes of faith. Leicester: Apollos, s. 13-25,
103-121, 138- 168, 171- 307. (196 sider)
Flyvbjerg, B. (2001). Making social science matter. Oxford, UK, New York: Cambridge University
Press., ss. 1-8, 53-65, 88-109. (51 sider)
Supplerende litteratur
Bryman, A. (2008). Social research methods (3rd ed.). Oxford: Oxford University Press.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen
skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen. Den kan også skrives en gruppeoppgave
sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven
144
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform
Omfang
RLE-102-02 Etikk (5 stp/ECTS)

i kurset etikk skrives en prosjektoppgave eller
en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem
bidrar med 2500 ord
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi…






Kjennskap til ulike typer av etikk og deres tilnærming til praktisk moral
Kunnskap om hvordan den bibelske visjonen for verden former kristen etikk
Kjennskap til trinitariske modeller for kristen etikk
Kunnskap om ulike tilnærminger til spørsmålet om en universell etikk og til etisk dialog
på tvers av tradisjoner
Kjennskap til ulike etiske metoder
Kjennskap til utvalgte tema innenfor områdeetikken. Dette inkluderer, menneskeverd,
familie og samliv, kultur, arbeid og yrke, miljø og forvalteransvar, økonomi og politikk
Ferdigheter
Studiet skal gi




Evne til å reflektere etisk over sosiale og kulturelle fenomener
Evne til å forankre etisk tenking i den bibelske visjonen for verden
Evne til å belyse et etisk problem ved hjelp av ulike etiske metoder
Even til å føre en god dialog om moral med mennesker fra andre tradisjoner
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Lidenskap for et etisk liv
Forbedret evne til moralsk dømmekraft
Respekt for egen og andres etiske overbevisning
Kursbeskrivelse (5 stp)
Kurset vil presentere hvordan kristen etikk har sine røtter i den bibelske visjonen for verden og i
visjonen om en kristent felleskap som kan modellere denne visjonen. Kurset søker av avklare
sentrale dyder og normer innenfor for den kristne etikken, og vil også berøre Den Hellige Ånds
rolle i kristen etikk. Kurset vil også gi innsikt i kristen etikk kan begrunnes innenfor en kontekst
med etisk pluralisme og i forhold til annen etikk basert på andre livssyns, tradisjoner eller
religioner. Sentrale etiske områder som menneskeverd, familie og samliv, økonomi, arbeid, miljø
og politikk vil også bli berørt.
Undervisningsform
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og seminar. I seminarene skal studentene delta
aktivt i gruppesamtaler og diskusjoner, og kan bli bedt om å presentere utvalgt pensummateriale
for klassen. Undervisningen i et omfang på 24 undervisningstimer.
145
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Castello, D. (2004). Tarrying on the Lord: Affections, Virtues and Theological Ethics in
Pentecostal Perspective. Journal of Pentecostal Theology, 13(1), 31-56. (25 sider)
Hauerwas, S., Willimon, William H. (1989). Resident aliens. Nashville: Abingdon Press, s. 11-110
(99 sider)
Heiene, G., Thorbjørnsen, Svein Olaf. (2001). Fellesskap og ansvar ([2. utg.]. Oslo:
Universitetsforl.,ss. 19-267. (247 sider)
Østnor, Lars (red)(1995): Mange religioner – en etikk? Universitetsforlaget, Oslo, ss. 99-115;
215-248. (49 sider)
Supplerende litteratur
McClendon, J. W. (2002-). Ethics. Systematic theology (2nd ed., rev. and enl., rev. ed.). Nashville:
Abingdon Press.
Østnor, Lars (2005?): ”Kan vi argumentere med Skriften i et pluralistisk samfunn” I: Teologi for
kirken. Festskrift til Torleiv Austad.” Verbum forlag, Oslo, ss. 239-254.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



gjennomføre den obligatoriske undervisningen (må diskuteres)
skrive et essay på 2500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen. Den kan også skrives en gruppeoppgave
sammen med en gruppe der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord (klausul
eksamen?)
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven
146
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i Teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
RLE-103 Religionsdialog
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
og
livssynsdialog
(10
Skrive en oppgave på 2500 ord hvor en dialog
mellom kristendommen og et valgfritt livssyn
(religiøst eller sekulært) skal konstrueres.
Gjennomføre en firetimers skoleeksamen
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Kurset RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…










Kjennskap til kristen religionsteologisk tenkning som utgangspunkt for møte med andre
religioner.
Kjennskap til den religiøse dialogen i NT og i den første kristne kirke.
Grundig kjennskap til islam.
Kjennskap til de historiske relasjoner mellom ”De Abrahamittiske religionene” jødedom,
kristendom og islam.
Kjennskap til dialogforsøk mellom de tre religionene.
Kjennskap til innfallsvinkler og strategier som kan fremme dialog og gjensidig respekt og
forståelse.
Kjennskap til buddhistisk-kristen samtale.
Kjennskap til nyreligiøse strømninger i tiden.
Kjennskap til de historiske motsetningene mellom religiøse og i særdeleshet kristent livssyn
og de sekulære livssyn.
Kjennskap til de vesentlige tema og argumenter i vår tids diskusjon mellom kristne og
representanter for hhv. naturalismen og sekulær humanisme.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



Evne til å møte oppriktige representanter for alle andre livssyn med saklighet og respekt.
Evne til å gjøre enhver samtale eller dialog om livssynsspørsmål til en positiv erfaring for alle
som deltar med den samme saklighet og respekt.
Vilje til å forstå motparten så langt som mulig som grunnlag for en god dialog og diskusjon.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Forståelse og respekt for hvert menneskes oppriktige tolkning av vår felles komplekse
virkelighet.
Innsikt i den felles menneskelige faktor som ligger bak både de religiøse og de sekulære
livssynenes tolking av virkeligheten.
147
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Innsikt i at man har noe å lære fra representanter for andre religioner og livssyn.
Emne- og kursbeskrivelse
Vi lever i et pluralistisk samfunn både når det gjelder etnisk tilhørighet, språk, kultur, livssyn og
religion. Isolasjon er ikke framtiden. Vi må innrette oss på en større integrering og mange
spennende møter mellom representanter for de ulike syn.
Emnet skal være et møtested for tro og tanke, for religionsdialog og komparative studier mellom
religionene, spesielt mellom religionene jødedom, islam og kristendom. Midtøstens historie
trekkes særlig fram som en viktig del av en felles religiøs referanseramme. På denne måten søker
man å legge en basis for et konstruktivt religionsmøte.
Kristendom og jødedom har de senere årtier lettere funnet sammen enn noen av dem har i
forhold til islam. I Nord-Europa har islam dessuten blitt oppfattet som mer fremmed og mer
farlig. Som grunnlag for dialog med islam, er det derfor i kurset lagt inn et fordypningselement i
denne religionen.
Studenten skal kjenne til religionsdialogen som pågår og kunne identifisere de ulike religioners
ståsted.
I postmoderne samfunn er sekulære livssyn svært utbredt. I norsk (og mange andre steders)
virkelighet er det de sekulære livssyn som legger premissene for store deler av livssynsdebatten i
det offentlige rom. Debatt og dialog i forhold til sekulære livssyn har derfor også en tydelig plass i
dette undervisningsemnet.
I dette faget skal studenten skrive en oppgave hvor en dialog mellom kristendommen og et
valgfritt livssyn (religiøst eller sekulært) skal konstrueres. En muntlig presentasjon av oppgaven
skal deretter gjennomføres med hele klassen til stede. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 2500
ord og skal karaktersettes.
Undervisnings- og arbeidsform
Undervisningen vil veksle mellom interaktive forelesninger, mer gruppebasert undervisning og
studentpresentasjoner. Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Berentsen, Jan-Martin. 2. oppl. 1998. Det moderne Areopagos. Røster fra den religionsteologiske
debatten i vårt århundre. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, s. 1-99.
Butler, Judith [et al.], 2011. The power of religion in the public sphere. New York: Columbia University
Press., s 1-70, s 101-135.
Engelsviken, Tormod, Rolv Olsen og Notto R Thelle (red). 2011. Nye guder for hvermann? Femti år
med alternativ spiritualitet. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s 9-105, s 121-131
Larsen, Lena, ”Norsk eller muslim – eller begge deler? Konversjon og konvertitter til islam i
Norge”, NTOM nr. 3/2003, s 163-176.
Leirvik, Oddbjørn. 2006. Islam og kristendom. Konflikt eller dialog? Oslo: Pax Forlag., s 9-303.
Tennent, Timothy C.. 2002. Christianity at the Religious Roundtable: Evangelicalism in
Conversation with Hinduism, Buddhism, and Islam, Baker Academic, Grand Rapids, Mi, ,
s. 9-198.
Yong, Amos. 2008. Hospitality and the other : Pentecost, Christian practices, and the neighbor, New
York: Orbis Books., s 38-161.
Supplerende litteratur
Gorski, Eugene F., Theology of Religions: A Sourcebook for Interreligious Study, Paulist Press,
2008, 324 pages.
148
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Karkkainen, Veli-Matti, An Introduction to the Theology of Religions: Biblical, Historical &
Contemporary Perspectives. Downers Grove, ILL: IVP Academic, 2003, 372 pages.
Knitter, Paul F., Introducing Theologies of Religions. Orbis Books, 2002, 256 pages.
Brøntveit, Erik og Duesund, Knut: Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utg. 2004.
Haynes, Jeff, ”Religious Fundamentalism and Politics” in:, Major World Religions, ed. By Lloyd
Ridgeon, London: RoutledgeCurzon, 2003, ss 324-375.
Opsal, J. Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, 2005, ss 11-158; 235-326.
Waines, David, An Introduction to Islam. Cambridge University Press, 2004, Selected sections:
200 pages .
Hinze, Bradford E., Heirs of Abraham: The Future Of Muslim, Jewish, And Christian Relations.
New York: Orbis Books 2005, 158 pages
Kateregga, Badru D. and Shenk, David W., A Muslim and a Christian in Dialogue. Herald Press,
1997, 190pp.
Ma’oz, Moshe, The Meeting of Civilizations: Muslim, Christian, and Jewish. Sussex Academic Press,
2009, 264 pages.
Smith, Jane I., Muslims, Christians, and the Challenge of Interfaith Dialogue. Oxford: University
Press, New York, 2007, 200pp.
Lefebure, Leo D., The Buddha and the Christ: Explorations in Buddhist and Christian Dialogue
(Faith Meets Faith). New York: Orbis Books, 1993, 239 pages
Küng, Hans, Global Responsibility: In Search of a New World Ethic. Wipf & Stock Publishers,
2004, 158 pages.
Ernst, Carl W., Following Muhammad: Rethinking Islam in the Contemporary World. The
University of North Carolina Press, 2004, 272 pages.
Menocal, Maria Rosa, The Ornament of the World: How Muslims, Jews and Christians Created a
Culture of Tolerance in Medieval Spain. Bay Back Books, 2003, 352 pages
Sheiman, Bruce, An Atheist Defends Religion: Why Humanity is Better Off with Religion Than
Without It. Alpha, 2009, 256 pages.
Smith, Huston, Why Religion Matters: The Fate of the Human Spirit in an Age of Disbelief.
HarperOne, 2001, 304 pages.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:





ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
skrive en oppgave om religionsdialog på 2500 ord som blir karaktersatt A-F
komme med en muntlig presentasjon av oppgaven og ellers bidra aktivt i arbeidet med
mindre gruppeoppgaver som gjennomføres i forbindelse med undervisningen
gjennomføre en firetimers skoleeksamen som karaktersettes A-F.
delta i evalueringen av studietilbudene
149
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven og skoleeksamen som teller 50% hver.
150
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-101 Nytestamentlig gresk – grammatikk (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Emne
TEOL-101 Nytestamentlig gresk - grammatikk (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:






Omfang
Delta i undervisningstimene med samtale og
øvelser i grammatikk og oversettelse
Delta i studiegrupper/kollokviegrupper – også
ut over rammetimetallet for kurset
Delta på Fronter
Levere ukeoppgaver som vurderes til
bestått/ikke bestått
Gjennomføre en totimers skriftlig prøve etter
første termin som vurderes til bestått/ikke
bestått
Gjennomføre
en
avsluttende
skriftlig
skoleeksamen på 4 timer
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…


God kunnskap om grunnelementene i gresk grammatikk.
Kjennskap til et grunnleggende ordforråd på ca. 330 ord.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…

Evne til å oversette enklere nytestamentlige tekster
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Erfaring i å oversette greske tekster til norsk eller engelsk.
Innsikt i hvordan de greske tekstene er bygget opp og hvilke utfordringer oversettelse til
norsk eller engelsk innebærer.
Emnebeskrivelse
TEOL-101 gir en innføring i nytestamentlig koinégresk, morfologi og syntaks. Dette brukes i
oversettelse av utvalgte tekster fra Det nye testamente.
Det blir forelest i gresk skriftsystem, grammatikk, morfologi og syntaks, og en vil få
øvelsesoppgaver på bruk av grammatikken. Nesten fra starten av kurset blir det gitt enkle
uttrykk og setninger å øve på. Etter hvert som kurset skrider fram, vil tekstarbeidet øke. I sum vil
man lese, oversette og analysere Joh 1-4. Gloser i dette tekstavsnittet som forekommer mer enn
151
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
10 ganger i NT, skal læres. Det utgjør et omfang på ca. 330 ord. Det forventes at studenten deltar
aktivt i timene både med oppgaver og lesing.
Tekstutvalg
Johannes evangelium kap. 1-4
Undervisningsform
Undervisningen struktureres som forelesninger, oppgaveløsning, oversettelsesseminar og
kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i
tillegg.
Pensumlitteratur
Gresk grammatikk
Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo:
Universitetsforlaget, 1996.
Bredere introduksjoner med øvelser, etc.:
Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed.
2005.
Mounce, William D., Basics of Biblical Greek. Grammar. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed.
2003.
Mounce, William D., Basics of Biblical Greek. Woorkbook. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed.
2003.
Studieredskaper:
Mounce, William D., Biblical Greek. Survival Kit. Grand Rapids, Mi.: Zondervan (Basics of Biblical
Greek Vocabulary Cards and Vocabulary Audio CD, and Zondervan “Get an A!” Study
Guides: Biblical Greek (chart).
Wallace, Daniel B. New Testament Greek Syntax. Zondervan “Get an A!” Study Guides (chart).
Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2009.
NT tekst
Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere).
Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser
Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara,Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften
des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter,
Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave:
Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English Lexicon of the New Testament and
Other Early Christian Literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000.
Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament.Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1993.
Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen
Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind.
Mounce, William D., Basics of Greek. Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series.
Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2004 (1000 cards).
152
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New
Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998.
Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mi.:
Eerdmans, 1990.
Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome:
Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:







ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset
ha deltatt på Fronter
ha fått ”bestått” på 75% av alle ukeinnleveringer
ha fått ”bestått” på en totimers skriftlig prøve etter første termin
ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er ”ikke
bestått”)
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen.
153
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Emne
TEOL-102 Nytestamentlig gresk – tekstlesning (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:






Omfang
Delta i undervisningstimene med samtale og
øvelser i grammatikk, setningsanalyse og
oversettelse
Delta i studiegrupper/kollokviegrupper – også
ut over rammetimetallet for kurset
Delta på Fronter
Levere ukeoppgaver som vurderes til
bestått/ikke bestått
Gjennomføre en totimers skriftlig prøve som
vurderes til bestått/ikke bestått
Gjennomføre en skriftlig skoleeksamen på 4
timer
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





Fordypet kjennskap til nytestamentlig gresk grammatikk
Innlæring av et grunnleggende ordforråd på ca. 1000 ord (alle ord i NT som forekommer
10 ganger eller mer).
Godt kjennskap til et utvalg greske tekster fra Paulus og Lukas/Apostlenes Gjerninger
Kjennskap til hovedtrekk i den greske NT-tekstens historie
Godt kjennskap til grunnleggende tekstkritiske evalueringsprinsipper
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…



Evne t il å lese og oversette kursets utvalg av greske NT-tekster
Evne til å oversette ukjente greske NT-tekster (og andre koine-tekster) ved hjelp av
basiskunnskaper og standard språklige hjelpemidler.
Evne til å håndtere tekstkritikkens problemstillinger.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …


Innsikt i hvordan de greske tekstene er utformet og hvilke utfordringer oversettelse til
norsk eller engelsk innebærer.
Kjennskap til et av antikkens hovedspråk og derved tilgang til hellenismens andre greske
tekster.
Emnebeskrivelse
Emnets målsetting er at studenten ved hjelp av ordbok skal bli i stand til å lese og oversette
greske tekster på egen hånd fra Det Nye Testamente. Studenten skal kunne analysere setninger
154
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
og ha kjennskap til gresk morfologi og syntaks. Greske gloser med en hyppighet på over 10
ganger i NT forventes det kjennskap til.
TEOL-102 struktureres som et lesekurs hvor studentene oversetter under veiledning utvalgte
avsnitt av den nytestamentlige greske tekst med tekstkritisk gjennomgang ut fra Nestle-Alands
Novum Testamentum Graece (27. utgave).
Det leses tekster fra forskjellige litterære sjangere som evangelium, historieverk, brevlitteratur
og apokalypse, i det vesentlige fra Det nye testamentes to mest omfattende forfatterskap, Lukas
og Paulus. Tekstutvalget tjener dessuten det hensyn at det danner grunnlag for eksegesen i TEOL
201.
Tekstutvalg
Det leses fra følgende tekstutvalg:





1 Kor kap. 1-4 og 11,2-15,11
Rom kap. 1-3, kap. 6 og kap. 8
Luk 1,1-4;; 4,1-30;; 9,51-10,42; kap. 15 og kap. 24
Apg kap. 1-2; 8,4-25; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap 26
Åp kap. 12-13 og 22,1-7
Undervisnings- og arbeidsform
Undervisningen
struktureres
som
oversettelsesseminar
og
kollokviegrupper.
Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg.
Pensumlitteratur
Gresk grammatikk
Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo:
Universitetsforlaget, 1996.
Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed.
2005.
Mounce, William D., Basics of Biblical Greek Grammar. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2nd ed.
2003.
Mounce, William D., The Morphology of Biblical Greek,Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1994.
Wallace, Daniel B., Greek Grammar Beyoind the Basics. An Exegetical Syntax of the New
Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1996.
Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome:
Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996.
NT tekst
Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere).
Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Aland, Kurt. Synopsis Quattuor Evangeliorum. Locis parallelis evangeliorum apocryphorum et
patrum adhibitis editit. Editio tertia decima revisa. Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1996.
Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser
Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara,Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften
des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter,
Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave:
155
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English lexicon of the New Testament and
other early Christian literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000.
Newman, B. M.: A concise Greek-English Dictionary of the New Testament.Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1993.
Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen
Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind.
Mounce, William D., Basics of Greek Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series.
Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2004 (1000 cards).
Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New
Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998.
Trenchard, Warren C.: Complete Vocabulary Guide to the Greek New Testament. Zondervan,
Grand Rapids 1998.
Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mich.:
Eerdmans, 1990.
Kohlenberger Iii, J.R.; Goodrick, E.W.;.Swanson, J.A.: The Exhaustive Concordance to the Greek
New Testament. Zondervan, Grand Rapids, 1995.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:







ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper – også ut over rammetimetallet for kurset
ha deltatt på Fronter
ha fått ”bestått” på 75% av alle ukeinnleveringer
ha fått bestått på en totimers skriftlig prøve etter første termin
ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er ”ikke
bestått”)
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige skoleeksamenen.
156
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
TEOL-103
stp/ECTS)
Apologetikk
Kurs
TEOL-103-01
stp/ECTS)
og
Introduksjon
TEOL-103-02
Fordypning
religionsfilosofi (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
til
i
apologetikk
apologetikk
(10
(5
og
Studenten skal i begge kurs:


Omfang
religionsfilosofi
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
gjennomføre 4 timers skoleeksamen
48 Undervisningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi gir en innføring i de mest vanlige innvendinger
mot den kristne tro, og de svar som kan gis ut fra et kristent ståsted.
Undervisningen i emnet fordeles på kursene Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS), og
Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS).
Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og
evaluering.
157
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Kurs
TEOL-103-01
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
Introduksjon
til
apologetikk
(5
ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne
få bestått.
ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen i
kurset Introduksjon til apologetikk
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i kurset Introduksjon til apologetikk har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





kjennskap til klassiske problemstillinger knyttet til det ondes problem
kjennskap til eksistensielle problemstillinger og kristen tro
kjennskap til ulike typer gudsbevis, og debatten om disse
kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til Bibelens historiske troverdighet
kjennskap til debatten om forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen tro.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens


evne til å reflektere selvstendig over argumenter som er vanlig å fremme for og imot en kristen
gudstro
evne til å foreta drøftelser av disse spørsmålene.
Generell kompetanse
Studiet skal gi

en grunnleggende innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger.
Kursbeskrivelse
Kurset gir innføring i noen av de mest vanlige motforestillinger mot den kristne tro, og drøfter
disse ut fra et kristent ståsted. Dette dreier seg blant annet om problemstillinger som det ondes
problem, livets mening, gudsbevis, forholdet mellom vitenskap og tro, og historiske spørsmål
angående Bibelens troverdighet.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og
eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis og/eller studentøvelser vil også være en
del av undervisningsopplegget.
Pensumlitteratur
Andersen, Øyvind G.: Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal, 2008, s. 6 – 28, 32 – 35, 37 – 39, 43 –
44, 64 – 107, 148 – 168, 174 – 194, 209 – 232, 264 – 277, 288 – 295 (ca. 155 sider).
158
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Hick, John H.: Philosophy of Religion. Prentice Hall, Englewood Cliffs, New Jersey, 4th Edition,
1990 (ca. 140 sider)
Skarsaune, Oskar: Den ukjente Jesus. Oslo 2005, s. 83 – 91, 110 – 194 (92 sider)
Kildelitteratur
Andersen, Øyvind G.: Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal, 2008 (øvrige deler av boken, se
ovenfor under pensumlitteratur, ca. 145 sider).
Strobel, Lee: The Case for Christ. Grand Rapids, Michigan, 1998.
Strobel, Lee: The Case for a Creator. Grand Rapids, Michigan, 2004.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal



ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått.
gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen
delta i evaluering av studietilbudene.
Vurdering
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å
prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
159
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-103-02 Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Kurs
TEOL-103-02
Fordypning
religionsfilosofi (5 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Omfang
i
apologetikk
og
ha deltatt i 75% av undervisningen for å
kunne få bestått.
ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen i
kurset Fordypning i apologetikk og
religionsfilosofi
24 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i kurset Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi





kjennskap til den religionsfilosofiske debatt om det ondes problem
kjennskap til teistisk og ateistisk eksistensialistisk filosofi
kjennskap til den religionsfilosofiske drøftelse av ulike typer gudsbevis
kjennskap til sentrale vitenskapsfilosofiske synspunkter
kjennskap til ulike syn på forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen tro.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens


evne til å reflektere selvstendig over ulike religionsfilosofiske problemstillinger
evne til å foreta reflekterte drøftelser av disse spørsmålene.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …

en noe fordypet innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger.
Kursbeskrivelse
Kurset gir innføring i klassiske religionsfilosofiske problemstillinger. Tema som drøftes er blant
annet det ondes problem, gudsbevis, de eksistensielle spørsmål og forholdet mellom
vitenskapelig forskning og tro.
Kurset er i utgangspunktet en videreføring av kurset TEOL-103-01 Introduksjon til apologetikk (5
stp/ECTS), men kan leses som et selvstendig kurs. Det vil være en fordel å ha tatt emnet INF-101
Examen philosophicum (10 stp/ECTS) på forhånd, og likeså INF-102 Examen facultatum (10
stp/ECTS).
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og
eventuell annen ressurslitteratur.
160
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Pensumlitteratur
Copleston, Frederick: Contemporary Philosophy. Search Press, London, 1972, s. 26–50, 125-156,
175–176, 196–227 (88 sider)
Hick, John: Evil and the God of Love. The Macmillan Press Ltd., London 1977, s. 3-26, 40-69, 90125, 154-225, 236-276 (198 sider)
McGrath, A. E. Science and Religion. An Introduction. Oxford: Blackwell Publishers Ltd. 1999, pp.
28-56, 111-229 (146 sider)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal



ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått.
gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen
delta i evaluering av studietilbudene.
Vurdering
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å
prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
161
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Emne
TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord
Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en
begrunnet lesning av en NT-tekst (2000 ord)
Omfang
48 undervisningstimer
Grunnlag
Forutsetter KRIS-101 (10 stp/ECTS), KRIS-102 (10
stp/ECTS), TEOL 101 og TEOL 102
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…







Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden på
nytestamentlig tid.
Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med nytestamentlige
tekster.
Grundig kjennskap til innledningsspørmålene for de skrifter som de eksegesetekstene er
hentet fra.
Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg sentrale
tekster hos Lukas og Paulus som utgjør NT’s to mest omfattende forfatterskap.
God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell målsetning i en
ekspanderende kirke for jøder og hedninger.
Godt kjennskap til brytningene i det første århundrets menigheter mellom lokal
kulturbakgrunn og evangeliets nye budskap.
Kjennskap til hvordan Lukas og Paulus formulerer budskap og teologi for en ny
generasjon og i nye geografiske områder.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




Evne til å håndtere tekstkritikkens problemstillinger
Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk.
Evne til selvstendig refleksjon over tekstlesningens konsekvenser for forståelsen av
Lukas’ og Paulus’ teologi og for en bibelforankret teologi i dag.
Evne til kritisk vurdering av moderne oversettelser av Det nye testamente.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



Erfaring i å utlegge greske nytestamentlige tekster.
Innsikt i hvordan enhver oversettelse av den greske grunnteksten representerer en
fortolkning.
Kompetanse til å trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som kan
overføres til skapende evangelieformidling i dagens multikulturelle, multietniske og
multireligiøse samfunn.
162
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ECTS) bygger på KRIS-101 Bibel og fortolkning I og
KRIS-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale.
Det fokuseres på eksegese av utvalgte tekster fra NT.
Emnet er delt opp i to komponenter som består av eksegese fra a) to hovedbrev av Paulus,
Romerbrevet og 1 Korinterbrev, og b) Lukas’ to skrifter, Lukasevangeliet og Apostlenes
Gjerninger.
Emnet har som målsetting å gi erfaring i arbeid med nytestamentlige tekster som ligger så nær
den opprinnelige teksten som mulig hva angår tekstform og grunnspråk. All formidling og
teologisk anvendelse av bibelske tekster må være forankret i slikt arbeid.
På grunnlag av tekstarbeid ved hjelp av primære hjelpemidler som greskspråklige
oppslagsbøker, konkordanser og kontekstuell kunnskap av historisk, samfunnsmessig og litterær
art, skal studenten søke å oppnå en reflektert forståelse av teksten for så å kunne foreta en
kritisk anvendelse av eksegetisk og bibelteologisk sekundærlitteratur. Dermed legges også
grunnlaget for en kritisk vurdering av både kirkehistoriske og moderne lesninger av disse Lukasog Paulustekstene.
Tekstene vil gi dybdeforståelse av viktige tema hos Lukas og Paulus:







Den første egentlige brede historieskrivningen i urkirken
Lukas’ fornyelse av evangelieformidlingen for fattige og marginaliserte
En ny og bredere anvendelse av Jesu lignelser som sentrale bærere av dette budskapet
Hvordan Jesus død og oppstandelse leder rett over i opprettelsen av et nytt gudsfolk av
jøder og hedninger hvor evangeliet bryter skranke etter skranke
Hos både Lukas og Paulus står det helt sentralt hvordan et universelt evangelium for alle
mennesker kommer til syne gjennom dialog med, og på vesentlige punkter oppbrudd fra,
jødedommen.
Fokus på Guds forsyn, nåde og godhet
Et nytt og egenartet menighetsfellesskap, lederskap og åndsgenerert tjeneste
Gruppearbeid: Med utgangspunkt i en reflektert lesning av en tekst pr. deltaker, skal gruppen
drøfte relasjonen mellom lesningen av de opprinnelige tekstene og formidlingen av disse for et
multikulturelt, multietnisk og multireligiøst samfunn av i dag. Hver student skal så skrive en
oppgave på 2000 ord over èn tekst hver. Man skal særlig gjøre rede for de hermeneutiske
problemstillingene som kommer opp ved å få tilgang på en kontekstuell lesning av den
nytestamentlige teksten og så formidle denne i dagens samfunn.
Undervisningsform
Undervisningen vil for det meste bestå av interaktive forelesninger, men vil også inneholde
oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting av disse.
Undervisningsomfanget er på 48 timer med tillegg av noen timer i gruppearbeid.
Tekstutvalg
Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24
Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26
1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11
Rom kap. 1-3 og kap 8
Pensumlitteratur
Baasland, Ernst, Ordet fanger. Bibelen og vår tid. Oslo: Universitetsforlaget, 1991, s. 115-185.
Green, Joel B. og Turner, Max (eds.), Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies
and Systematic Theology. Grand Rapids, Mn: Eerdmans, 1999, s 23-71, 88-107, 123142, 183-204.
163
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Seland, Torrey, Paulus i Polis. Paulus sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og
forkynnelse. Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2004, 288 sider.
eller:
Jeffers, James S., The Greco-Roman World of the New Testament Era. Exploring the Background
of Early Christianity. IVP Academic, Downers Grove, Il, 1999, 292 pages.
Kommentarlitteratur
Byrne, Brendan: Romans. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1996 (Sacra Pagina 6). 151 sider
Collins, Raymond F.: First Corinthians. Liturgical Press, Collegeville, Mn, 1999 (Sacra Pagina 7).
280 sider.
Green, Joel B., The Gospel of Luke. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 1997 (NICNT). 158 sider.
Johnson, Luke Timothy, The Acts of the Apostles (Sacra Pagina 5). Liturgical Press, Collegeville,
Mn. 1996. 154 sider.
NT tekst
Tekstutvalget er inkludert i pensum i TEOL-102 og litteratur til gresk tekst og språklig analyse
finnes der.
Supplerende litteratur
Achtemeier, Paul J., Green, Joel B. and Thompson, Marianne M., Introducing the New Testament,
Its Literature and Theology. Eerdmans, Grand Rapids, Mich, 2001.
DeSilva, David A., An Introduction to the New Testament. Contexts, Methods and Ministry
Formation. Downers Grove, Ill.: IVP Academic, 2004.
Stambaugh, John E. og Balch, David L., The New Testament in its Social Environment.
Philadelphia, Pa.: The Westminster Press, 1986
Johnson, Luke Timothy, The Gospel of Luke (Sacra Pagina 5). Collegeville, Mn.: Liturgical Press
1991.
Pervo, Richard I., Acts. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2009.
Peterson, David G., The Acts of the Apostles (Pillar New Testament Commentary). Eerdmans,
Grand Rapids, Mi, 2009.
Witherington, Ben, The Acts of the Apostles. A Socio-Rhetorical Commentary. Grand Rapids,
Mich., Eerdmans, 1998.
Jewett, Robert, Romans. A Commentary (Hermeneia). Fortress Press, Minneapolis, MN, 2007.
Moo, Douglas J., The Epistle to the Romans (NICNT). Grand Rapids, Mich., Eerdmans, 1996.
Fee, Gordon D., The First Epistle to the Corinthians (NICNT). Rapids, Mich., Eerdmans, 1987.
Thiselton, Anthony C., The First Epistle to the Corinthians. A Commentary on the Greek Text
(NIGTC). Eerdmans, Grand Rapids, Mi, 2000.
Witherington, Ben, Conflict and Community in Corinth. A Socio-Rhetorical Commentary on 1 and
2 Corinthians. Grand Rapids, Mich.., Eerdmans, 1995.
164
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:






gjennomføre den obligatoriske undervisningen
presentere eget tekstarbeid i klassen
Delta i gruppearbeid
Skrive en eksegetisk oppgave på 3000 ord
Skrive en hermeneutisk oppgave ut fra en begrunnet lesning av en NT-tekst (2000 ord)
delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes på grunnlag av
karakterene på 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 60% og den
hermeneutiske oppgaven teller 40%.
165
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Årsenhet i teologi (60 stp)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Kurs
TEOL -202 Nytestamentlig teologi (10 studiepoeng)
Evalueringsform
For å få godkjent TEOL – 202 må den enkelte student





Omfang
foreta eget studium av faglig litteratur og
kildelitteratur
delta på minst 75 % av undervisningen
skrive en hjemmeeksamen på 2500 – 3500
ord.
Gjennomføre muntlig eksamen
delta i evaluering av studietilbudene dersom
tilbudene er gjort til gjenstand for evaluering i
det aktuelle semesteret
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet skal gi…
Kunnskap
Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer







kjennskap til ulike modeller for tilnærme seg nytestamentlig teologi
God kunnskap om sentral tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger.
God kunnskap om hvordan Apostlenes gjerninger kan leses som et paradigme for kristen
tro i praksis
God kunnskap om sentrale tema i Paulinsk teologi
God kunnskap om sentrale tema i Johanneisk teologi
Kunnskap om nytestamentlig pneumatologi
Kunnskap om nytestamentlig etikk
Ferdigheter
 Evne til å reflektere over den teologiske enheten og det teologiske mangfoldet i Det Nye
Testement synoptiske evangeliene og Apostlenes gjerninger.
Emnebeskrivelse
Emnet TEOL-202 Nytestamentlig teologi gir en god innsikt i sentrale tema i og i de
nytestamentlige forfatternes teologi. Det vil bli gitt en innføring i de nytestamentlige skriftenes
innhold, sjangre, forfatterskap, hensikt, mottakergruppe og teologi. Kurset vil også presentere
arbeide hvordan man kan se skissere en nytestamentlig teologi og etikk i dag. Den Hellige Ånds
misjonale rolle i Apostlenes gjerninger, Johannes- evangeliet og i de paulinske skriftene vil bli
vektlagt.
Undervisnings og arbeidsformer
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur
og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser.
Pensum:
Fee, Gordon (2000) Listening to the Spirit in the text Grand Rapids: Eerdmans, ss. 3-15,33 -47,
91- 120, 163- 179, (69 sider )
Fee, Gordon (1996) Paul, the Spirit, and the People of God Mass.: Peabody, ss. 53-73.
166
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Hays, Richard (1996) The Moral vision of the New Testeament. Continium ss. 1-10, 193-204,
207- 213, 291- 310, 112 -35, 169-191, 717 -731 (105 sider)
Marshall, Ian H. (2004) New Testament Theology, Downer Grove: Inter- Varsity Press, ss 17- 731
(714 sider)
Kildetekster.
Det Nye Testamentet. I Bibelen. Den hellige skrift. Matteus evangeliet, Markus- evangeliet,
Johannes- evangeliet, Apostlenes gjerninger, Paulus’ brev til Romerne, Paulus’ første brev til
korinterne, Paulus’ andre brev til korinterne, Paulus’ brev til galaterne, Paulus brev til Efeserne,
Paulus brev til filliperne, Paulus første brev til tessalonikerne, Paulus første brev til Timoteus,
Paulus brev til Filemon. Brevet til hebreerne, Jakobs’ brev, Peters’ første brev, Johannes’ første
brev, Judas’ brev, Johannes åpenbaring. (249 sider).
Supplerende litteratur
Carson, D. A. (2001). New Testament Commentary Survey (5th ed.). Grand Rapids, Mich: Baker
Academic.
Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. (2005). An introduction to the New Testament (New
Testament studies, 2). Grand Rapids, Mich: Zondervan.
Thomas, John C.(2000) : Reading the Bible from within Our Tradtions: A Pentecostal Hermenutic.
i Green, Joel & Turner, Max (red.): Between Two Horizons. Grand Rapids, Mich.:
Eerdmands. s.108 -123 (15 sider)
Martin P. Ralph.(1999) : New Testament Foundation. A Guide for Christian Students. 2 Volumes.
Eerdmans.
En av de følgende engelske studiebibler:
Henry Matthew Study Bible, KJV, 1994 World Bible Publishers.
SpiritFilled Life Bible, NKJ Thomas Nelson Publishers, first ed 1980.
NASB Study Bible, Zondervan 2000 el. a. utgaver.
The NIV Study Bible, International Bible Society, first ed. 1973.
Evaluering
Studiekrav
For å få godkjent studiet må den enkelte student





foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur
delta på minst 75 % av undervisningen
skrive en hjemmeeksamen på 2500 – 3500 ord.
Gjennomføre muntlig eksamen
delta i evaluering av studietilbudene dersom tilbudene er gjort til gjenstand for
evaluering i det aktuelle semesteret
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
av hjemmeekamen og muntlig prøve som begge teller 50 prosent.
167
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
Emne
TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets
teologi? (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:


utforme et teologiske uttrykk og skrive en ledsagende
forklaring på 1000 ord
Skrive en bokrapport på 1500 ord
Omfang
48 undervisningstimer
Grunnlag
Forutsetter KRL-101 (10 stp/ECTS) og KRL-102 (10 stp/ECTS)
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi…





Kjennskap til de historisk omliggende faktorer som påvirket nedskrivning av Det gamle
testamentet i perioden etter Jerusalems fall i 587/586 f.kr og de første århundrene
deretter.
Kjennskap til hovedlinjer i den teologien som formulert i dette tidsrommet
Kjennskap til hvordan man formulerte teologien i møte med en ny tid og hvordan dette
må sees på som sosiale responser i møte med majoritetssamfunn
Kjennskap til ulike migrasjonsteorier
Kjennskap til hvordan enkelte trekk ved denne perioden er sammenlignbart med vår
egen tid.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens…




Evne til å reflektere selvstendig teologisk
Evne til å anvende teologi for å forstå den historiske situasjonen vi befinner oss i og
dermed stå i en dialog med denne.
Evne til å være kreativ i møte med den teologiske formulering.
Evne til å se hvordan ulike uttrykksmåter på ulikt vis kan gi nye perspektiv på
budskapet, samtidig som det på en bedre måte taler inn i samtiden.
Generell kompetanse
Studiet skal gi …



En grunnleggende respekt for bibelens ord som formativt for det troende mennesket i
møte med verden omkring
En grunnleggende forståelse av hvordan teologien, slik disse tekstene fremstiller den,
kan fungere som identitetsskapere for det enkelte menneske
Respekt for andres forståelse og tenkning omkring de bibelske tekster.
Emnebeskrivelse
TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ECTS) bygger på KRL101 Bibel og fortolkning I og KRL-102 Bibel og fortolkning II og skal gi en videre fordypning
innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres på bibelteologiske perspektiver i Det gamle
testamentet.
168
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnet har som målsetning å sette i gang teologisk refleksjon på grunnlag av en historisk og
litterær vurdering av tekstene. Studenten skal dermed få et innblikk i den dialogen de bibelske
tekster kan hjelpe oss å føre med vårt eget samfunn.
Mange av tekstene i Det gamle testamentet ble skrevet ned i tilknytning til eksilopplevelsen etter
babylonernes invasjon i 587/586 f.kr. Dette var en tid preget av oppbrudd og nyorientering.
Gjennom eksil og okkupasjon måtte man ta stilling til den babylonske kultur. Man fikk også en
helt ny situasjon som minoritet i annet land. Den jødiske religion ble igjen truet i møte med et
nytt spekter av andre religioner. I bunnen av dette lå en dyp nasjonal tragedie.
Vi vil søke å finne de strategier man valgte i møtet med denne situasjonen i bibelske skrifter som
Kongebøkene, Jeremia, Mosebøkene, Klagesangene og senere Nehemja/Esra. Det vil framgå at de
valgte strategier er ulike i møte med det nye pluraliserte samfunnet i etterdønningene av det
babylonske eksilet.
Dagens moderne samfunn bærer også preg av en økende pluralisering. Samtidig finner kirken
seg i stadig større grad som minoritet i eget samfunn. På denne måten finnes det mange
likhetspunkt mellom de to samfunn. Kurset skal søke å vise hvordan de strategiene bibelens
forfattere valgte i møte med den nye virkeligheten kan ha relevans for oss i dag.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger og seminarundervisning. Undervisningsomfanget er
totalt sett på 48 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver.
I emnet har oppgaveløsningen en sentral plass. Kursets første halvdel vil gi en introduksjon til
den eksilteologiske tenkningen slik vi kan gjenfinne den i Det gamle testamentets bøker. Dette vil
danne utgangspunkt for oppgaveløsningen. I stedet for en tradisjonell drøftende oppgave skal
man formulere et teologisk uttrykk på grunnlag av et teologiske tema man selv finner i det
gammeltestamentlige materialet fra eksilperioden. Studenten står fritt til å velge teologisk
uttrykksform. Her kan man tenke skriftlige, billedlige, dramatiske eller musikalske uttrykk. Det
teologiske uttrykket skal ledsages av en skriftlig tekst som forklarer og drøfter de kreative valg
studenten har tatt i forhold til det teologiske utgangspunkt. Her skal det også fremgå hvordan det
teologiske uttrykket møter vår samtid. Denne oppgaveløsningen finner sted i siste halvdel av
kurset og vil ha karakter av veiledning, diskusjoner og presentasjoner.
Pensumlitteratur
Brueggemann, Walter: Cadences of home : Preaching among exiles. Westminster John Knox
Press, Louisville 1997. (159 sider)
Brueggemann, Walter: Old Testament Theology: An Introduction. Library of Biblical Theology.
Abingdon Press (2008) (ss 5-385)
Smith-Christopher, Daniel L.: A Biblical Theology of Exile. Overtures to Biblical Theology.
Fortress Press, Minneapolis 2002. (224 sider)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




gjennomføre den obligatoriske undervisningen
i kurset Det gamle testamente, eksilteologi utforme et teologiske uttrykk, samt skrive en
ledsagende forklaring på minst 1000 ord som karakterfastsettes. Det teologiske
uttrykkets arbeidsomfang vurderes av faglærer slik at omfanget av den ledsagende
forklaringen justeres tilsvarende.
Skrive en bokrapport på 1500 ord
delta i evalueringen av studietilbudene
169
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For
å
bestå
emnet
må
alle
studiekravene
være
fullført.
170
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Emne
TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:



Omfang
ha deltatt i 75 % av undervisningen for å
kunne få bestått.
skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider
knyttet til observasjon av kristen initiasjon og
lesing av pensumlitteratur
gjennomføre
avsluttende
3
dagers
hjemmeeksamen
48 Undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i kristen initiasjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi





kjennskap til hvordan kirken i sin historie har forstått og praktisert kristen initiasjon
kjennskap til ulike kirkelige tradisjoners syn på forholdet mellom tro, dåp og
åndsdåp/Åndens gave i dag
kunnskap om pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelses syn på åndsdåp og
åndsfylde
kjennskap til de viktigste tolkningene av det aktuelle nytestamentlige materialet med
vekt på beskrivelsen av kristen initiasjon i Apostlenes gjerninger
kjennskap til de empiriske eller erfaringsmessige sidene ved åndsmeddelsen og hvordan
disse tolkes
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens


evne til å se sammenhengen mellom ulike kirkesamfunns teologiske tradisjon og
forståelsen av kristen initiasjon
evne til å vurdere de ulike syn og perspektiver på omvendelse, tro, dåp og åndsdåp,
eksegetisk og i lys av praksis
Generell kompetanse
Studiet skal gi

økt forståelse av den pentekostale og karismatiske kristendomsforms teologiske
grunnlag og praksis
Emnebeskrivelse
Dette emnet er en tverrfaglig dybdestudie av sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og
åndsdåp i Det nye testamente og i oldkirken - med tanke på hvordan kirkelig praksis og misjon
skal utformes i dag. Ulike karismatiske tradisjoner presenteres og vil bli drøftet i lys av Skriften.
171
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Undervisningsform
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur
og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til dåp og forbønn om Åndens
gave vil også være en del av undervisningsopplegget.
Pensumlitteratur
Halldorf, P.: Et utvalg i Drikk dypt av Ånden: Den hellige Ånds nærvær og gaver i den kristnes
personlige liv. Oslo: Luther, 2003, s. 101 – 150.
Macchia, F. D.: “Groans too deep for words: towards a theology of tongues as initial evidence” i
Asian Journal of Pentecostal Studies (20 sider). www.apts.edu/ajps/98-2/r- macchiaframes.htm
McDonnel, K. og G. T. Montague: Et utvalg i Christian initiation and baptism in the Holy Spirit:
evidence from the first eight centuries. 2.ed. Collegeville, Minn.: The liturgical Press,
1994 ss. 86-382
Menzies, R.:”Evidential tongues: an essay on theological method” i Asian Journal of Pentecostal
Studies 1, nr 2 1998) s. 111- 123. http//www.apts.edu/ajps/98-2/R-Menzies.pdf
Sannes, K. O.: Et utvalg i Dåpen og dens plass i kirkens liv. Oslo: Aschehoug, 1978, ss. 81-98.
Stronstad, R.: The charismatic theology of St. Luke. Peabody, Mass.: Hendrickson Publishers,
1984.
Turner, M.: The Holy Spirit and spiritual gifts in The New testament Church and today. Rev. utg.
Peabody, Mass.: Hendricson, 1998, s. 3-347.
Ressurslitteratur
Atkinson, W.: “Pentecostal responses to Dunn’s Baptism in The Holy Spirit” I Journal of
Pentecostal Theology, nr. 6 og 7 (1995), s.87-131 og 49-72.
Engelsviken, T.: Et utvalg i The gift of the Spirit. Analysis and evaluation of the charismatic
movement from a Lutheran theological perspective. Duduque, Iowa, 1981 (ph. Thesis), s.
1-85, 411-494, 562 -571. Oslo: Gyldendal, 1982, s.57
Larsson, E.: ”Åndsdåp og Åndens fylde i nytestatmentlig perspektiv” i Østnor, L. (red): Jeg tror på
Den Hellige Ånd: vår lutherske kirke i møte med den karismatiske utfordring. Oslo: Land
og Kirke/Gyldendal, 1982 s.56-77.
Lederle, H.: Et utvalg i Treasures old and new: Interpretations of ”spirit baptism” in the charismatic
renewal movement. Peabody: Hendrickson, 1988, s. 37-113, 124-163, 213-240.
Menzies, R. P.: Empowered for Witness. The Spirit in Luke – Acts. T & T Clark International, A
Continuum imprint, 2004, ss. 230 –259. This edition first published as JPTS 6, Sheffield
Academic Press 1994.
Wyckoff, J. W.: “The baptism in the Holy Spirit” i Horton, S.: Systematic Theology. Springfield:
Logion Press, 1995, s. 423-455.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal



ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått
gjøre observasjon av kristen initiasjonspraksis
skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider knyttet til observasjon av kristen initiasjon og
lesing av pensumlitteratur
172
Studiekatalog ved HLT


Versjon 10. desember 2011
gjennomføre avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen
delta i evaluering av studietilbudene
Vurdering
Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for
at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar sikte
på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
173
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
UNG -101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament
(10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig oppgave på 2000 ord, en bokrapport på
1500 ord og refleksjon rundt praksis eller egen
erfaring på 1000 ord. Oppgaven teller 50%, refleksjon
og bokrapport teller 25%. Det gis karakter
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:




Kjennskap til teologiske perspektiver på sentrale teologiske tema som utgjør en ramme
omkring barne- og ungdomsarbeidet – f.eks. ”kultur”, inkarnasjon, Guds Rike, det sakrale
kontra det profane og ”Missio Dei”
Kjennskap til sentrale teologiske perspektiver omkring barn og unge, herunder relevante
teologiske perspektiver på del områder av barne- og ungdomslivet – f.eks. relasjoner, identitet,
seksualitet m.v.
Kjennskap til kilder, modeller og praktiske metoder i forhold teologisk refleksjon i det
kirkelige barne- og ungdomsarbeid på så vel individplan som i grupper.
Kjennskap til den nasjonale og internasjonale diskusjon omkring aktuelle teologiske
problemstillinger i forhold til arbeidet med barn og unge.
Ferdigheter:
Studiet skal styrke studentens:




Evne til selvstendig teologisk refleksjon på individnivå som en integrert del av arbeidet med
barn og ungdom.
Evne til at forstå de faktorer som har betydning for utviklingen av så vel individuelle som
”kollektive” teologiske synspunkter – personlig historie, tradisjon, den kulturelle kontekst
m.m.
Evne til at lede enkeltpersoner og grupper inn i kontinuerlige teologiske refleksjonsprosesser i
forhold til så vel deres hverdagsliv, trosliv og evt. menighetsliv – m.a.o. styrke den enkelte
students kompetanse i forhold til å engasjere barn og ungdom i selvstendig teologisk
refleksjon.
Evne til at inngå i konstruktive dialog med representanter for andre teologiske synspunkter,
samt forholde sig konstruktiv kritisk til de siste nye modeller og trender innenfor barne- og
ungdomsarbeidet. .
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:


En grunnleggende evne til både og lytte og forstå bakgrunnen for utviklingen av både
forskjellige teologiske posisjoner, og mere generelle verdimessige antagelser
Den enkelte studerende en form for ”teologisk myndighet” - forstått slik at studenten selv
opplever å ha både kompetanse og ”mot” til å ta del i så vel teologisk refleksjon og mere
allmenne verdidiskusjoner.
Emnebeskrivelse
Teologisk refleksjon - og de avledede verdier og prinsipper - utgjør basis i ungdomsarbeidet. I forbindelse med den
teologiske refleksjon stiller vi oss selv de helt grunnleggende spørsmål som f.eks.: ”Hvem er Gud?”, ”Hvor møter
174
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
vi gud?, ”Hvorfor gjør vi det vi gjør? og ”Hva er ”de gode nyheter” for unge i det 21. århundre?”.
Svarerne på disse spørsmål utgjør det teologiske fundament i det kirkelige ungdomsarbeid – ungdomsarbeidets
DNA - mens metoder og modeller i høyere grad kan betegnes som kulturelt betinget ”redskaper” til å kommunisere
svarene på disse spørsmål i så vel ord som handling inn i en bestemt kulturell kontekst.
I kurset vil det således være fokus på å identifisere og søke svar på de grunnleggende teologiske spørsmål som
utgjør fundamentet for Kirkens arbeide for og med unge!
Undervisningsform
Undervisningen struktureres som forelesninger, gruppearbeide, studentopplegg og feltstudier. Undervisningen i
emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn: Starting Right. Thinking theologically about youth
ministry, Zondervan. Grand Rapids (2001) (398 pp).
Clark, C: (2011) Hurt 2.0: Inside the World of Today's Teenagers, Baker Academic (288pp).
Nordheim, Bård (2008): Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid, Tapir Forlag,
Trondheim (316 sider)
Tilleggslitteratur
Erwin, P: (2010)A Critical Approach to Youth Culture: Its Influence and Implications for Ministry
(240 pp)
Engelskspråklig variant:
Ballard, John & Pritchard, John: Practical Theology in Action. SPCK, London )1996) (186 pp).
Borgman, Dean: When Kumbaya Is Not Enough. A practical Theology for Youth Ministry.
Hendrickson Publishers, Peabody (1997) (240 pp).
Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn: Starting Right. Thinking theologically about youth
ministry, Zondervan. Grand Rapids (2001) (398 pp).
Ward, Pete: Youthwork and the Mission of God, SPCK, London (1997) (140 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 skrive en oppgave på 2000 ord. Som tar utgangspunkt i en teologisk refleksjonsprosess med
en gruppe unge. Refleksjonsprosessen tar utgangspunkt i en for gruppen aktuell
problemstilling
 Studenten skal skrive en bokrapport på 1500 ord
 Studenten skal skrive en refleksjon omkring egen erfaring med et av temaene kurset dekker.
 delta i evaluering av studietilbudene
175
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige
oppgaven.
176
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i
en postmoderne kontekst (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig oppgave på 5000 ord
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:






Kjennskap til ungdomskulturbegrepet, kulturanalyse og aktuelle strømninger i
ungdomskulturene.
Kjennskap til de aktuelle samfunnsmessige strømninger som utgjør rammene omkring
ungdomslivet.
Kjennskap til barn og unges verdier, livstolkning og avledede strategier
Kjennskap til de strømninger som har vært medvirkende i å forme den aktuelle tenkning
og praksis i tenårings- og ungdomsarbeidet i en nordisk kirkelig kontekst.
Kjennskap til forskjellige modeller i forhold til etablering av kirkelig barne- og
ungdomsarbeid.
Kjennskap til modeller for innovasjon, idéutvikling og prosjektoppstart
Ferdigheter:
Studiet skal styrke studentens:







Evne til å både beskrive og analysere aktuelle strømninger i ungdomskulturene, samt
forholde seg til mulige implikasjoner i forhold til kirkelig barne- og ungdomsarbeid.
Evne til å arbeide med hvordan ”den kristne historie” kan fremstå forståelig i forhold til
barn og unges hverdagsliv.
Evne til konstruktivt kritisk å forstå og forholde seg til de strømninger som har vært med
å forme så vel tenkning som praksis i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet med
henblikk på en dynamisk ”gjenbeskrivelse” i en forandret kulturell kontekst.
Evne til prinsipielle overveielser omkring bruken av forskjellige modeller i det kirkelige
barne- og ungdomsarbeidet – herunder å avkode de mulige konsekvenser når man
anvender spesifikke modeller.
Evne til prinsipielle overveielser omkring barne- og ungdomsarbeidets plassering og
organisering i den lokale menighet, herunder temaer som ”intergenerasjonelle
fellesskap”, brobygging til ”den etablerte menighet”, ”Youth Congregations” m.m.
Evne til å lede både den konkrete etablering og den kontinuerlige utvikling av et lokalt
barne- og ungdomsarbeid.
Evne til å lede en idéutviklingsprosess
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:



En grunnleggende forståelse av samspillet mellom enkeltindividers livsstrategier og den aktuelle
samfunnsmessige ramme
Evnen til å navigere sensitivt i mellom forskjellige kulturer, samt fasiliteter dialog mellom
representanter for forskjellige kulturer.
Ferdigheder i forhold til å utvikle prosjekter
Emnebeskrivelse
Hvis vi som kirke ønsker å kommunisere evangeliet inn i ungdomskulturene på en måte som skaper mening, tro og
177
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
etterfølgelse av Jesus, er det avgjørende viktig, at vi forsøker å bygge bro mellom ”kirkeligheten og virkeligheten”.
Med ”virkeligheten” forstår vi her den enkelte unges historie og spesifikke behov, de verdier, uttrykksformer og
behov som kommer til utrykk i de lokale ungdomskulturer, samt de samfunnsmessige strømninger som utgjør
rammene omkring ungdomslivet. Med ”kirkeligheten” forstår vi her den teologiske tenkning og de historiske
strømninger som har vært med på å forme vår aktuelle tenkning og praksis i ungdomsarbeidet. I spenningen mellom
disse to arenaer utvikles kirkens barne- og ungdomsarbeid i all sin mangfoldighet
Kurset tar sikte på å gi studenten forståelse for og kompetanse i forhold til å kunne agere i dette spenningsfeltet –
herunder spesifikt å være med å etablere former for kirkelig barne- og ungdomsarbeid som er både autentisk og
relevant i forhold til både dem som har vokst opp med aktivt kirkeengasjement og dem som ikke har gjort det.
Undervisningsform
Forelesninger, studiegrupper, gruppearbeid, studentopplegg, feltstudier og samtale. Undervisningen består av til
sammen 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Brundstad, Paul Otto: Ungdom og livstolkning. En studie av unge menneskers tro og
fremtidsforventninger. Tapir, Oslo 1998 (292 sider).
Dean, K: (2004): Practicing Passion: Youth and the Quest for a Passionate Church, Grand Rapids,
Eerdmanns
Holmkvist, Morten (red.) (2007): Jeg tror jeg er lykkelig – ung tro og hverdag, Kloster Forlag, Oslo
Root, A (2007): Revisiting relational youth ministry: From a Strategy of Influence to a Theology of
Incarnation, IVP Books, Downers Grove (252 sider)
Senter, Mark (ed.) (2001): Four views in Youth Ministry and the Church. Youth Specialties, Grand
Rapids 2001 (163 sider)
Ulstein, Jan O (red) (2005): Ungdom i Rørsle – bind 2, Tapir Forlag,, Trondheim (utvalgte
artikler)
Engelskspråklig variant:
Jones, Tony: Postmodern Youth Ministry. Youth Specialties, Grand Rapids (2001). (238 pp)
Robbins, Duffy: This way to youth ministry – an introduction to the adventure, Zondervan
(2004), Grand Raids (382 pp).
Senter, Mark (ed.): Four views in Youth Ministry and the Church. Youth Specialties, Grand Rapids
(2001) (163 pp.).
Ward, Pete: Growing up evangelical. Youthwork and the making of a subculture. SPCK, London
(1996) (242 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 skrive en oppgav på 5000 ord med utgangspunkt i så vel litteratur og feltstudier beskriver og
analyserer studenten den aktuelle tenkning og praksis i det ungdomsarbeidet den studerende er
engasjert i eller har kjennskap til, og legger fram begrunnede forslag til endringer som gjør at
dette arbeidet fremstår så vel relevant som autentisk i forhold til aktuelle strømninger i
ungdomskulturene.
 delta i evalueringen av studietilbudene
178
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige
oppgaven.
179
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
UNG-103 Fra posisjon til funksjon – om ledelse i
ungdomsarbeidet (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig oppgave på 2000 ord, en bokrapport på
1500 ord og refleksjon rundt praksis eller egen
erfaring på 1000 ord. Oppgaven teller 50 %, refleksjon
og bokrapport teller 25 %. Det gis karakter
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:







Kjennskap til så vel kirkelige som sekulære ressurser for å forstå ledelse, herunder spesielt
”ledelse av frivillige”.
Kjennskap til Bibelske modeller for ledelse
Kjennskap til den aktuelle debatt omkring ledelse i barne- og ungdomsarbeidet
Kjennskap til prinsipper for både mentoring og coaching
Kjennskap til prinsipper for ledelse av så vel enkeltpersoner som grupper, herunder
gruppedynamikk og forskjellige personlighetstyper
Kjennskap til prosjektledelse.
Kjennskap til prinsipper for selvledelse.
Ferdigheter:
Studiet skal styrke studentens:






Evne til å beskrive hans/hennes egen ledelsesstil, samt evt. forstå bakgrunnen for at de nettopp
er den ledelsesstil som studenten selv er eksponent for .
Evne til å fungere som leder i både avgrensede prosjekter og mere institusjonaliserte
organisatoriske sammenhenger.
Evne til å forholde seg konstruktivt kritisk til forskjellige mulige ledelsesmodeller i det
kirkelige barne- og ungdomsarbeidet – herunder spesielt å kunne se fordeler og ulemper ved å
benytte seg av spesifikke modeller i forhold til f.eks. temaer som maktforhold, inndragelse og
eierskap til prosjekter, aktivitetens bæredyktighet på lengre sikt m.m.
Evne til å fungere som veileder for så vel enkeltpersoner som grupper – herunder å kunne
anvende helt grunnleggende prinsipper i forhold til f.eks. coaching.
Evne til å forstå og arbeide med å utvikle enkeltpersoners ledelsesstil.
Evne til selvledelse, herunder spesielt fokus på det å leve et liv som leder som avspeiler ens
grunnleggende verdier, med særlig fokus på god balanse mellom arbeid, familie og fritid, et
liv med fokus på livslang læring m.m.
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:



En generell forståelse for utfordringer omkring det å lede mennesker i en stadig mere
individualisert kultur.
En generell forståelse av hvilke motiver som driver ledere – herunder motet til å tørre å sette
ord på de mer ”dunkle” sider av ledelse – makt, ønsket om selvhevdelse, penger m.m.
Generelle ferdigheter i forhold til å inngå som leder i sammenhenger som ikke spesifikt er
knyttet til det kirkelige barn- og ungdomsarbeid.
180
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Mens lederskap tidligere ofte var knyttet til en posisjon, er lederskap i dag i langt høyere grad knyttet til personlige
egenskaper og funksjon. Unge ”følger” i stadig høyere grad hva de opplever som autentiske ledere som har
egenskaper og kompetanse, som gjør dem i stand til å navigere i en tid hvor alt forandres.
Derfor blir utfordringen til ungdomsledere at de i stadig høyere grad unnlater å kopiere forskjellige importerte
ledelseskonsepter, og i høyere grad forsøker å ta vår egen aktuelle kontekst alvorlig – m.a.o. utvikle en lederstil
hvor vi lar oss utfordre av bibelske prinsipper, samtidig som vi er en del av vår egen historie og tørr leve ”outside
the box” ved at vi i høyere grad stiller de riktige spørsmålene enn å ha de riktige svar!
Undervisningsform
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40
undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Hybels, Bill: The Volunteer Revolution, Zondervan: Unleashing the Power of Everybody, Grand
Rapids 2004 (140 sider)
Fields, Doug: Your first two years in youth ministry, YouthSpecialties, Grand Rapids 2002.(290
sider)
Kageler, L (2005): The Youth Ministry Survival Guide – How to thrive and last for the long haul,
Zondervan, Grand Rapids.
McIntosch,G & Rima,D (2007):The Dark Side of leadership: How to Become an Effective Leader
by Confronting Potential Failures, Baker Books, Grand Rapids (253 sider)
Houston, Heflin: Youth Pastor: The Theology and Practice of Youth Ministry, Abingdon Press
(2009) (157 sider)
Evt. Supplerende litteratur:
Rima,D (2000) Leading From the Inside Out: The Art of Self Leadership, Baker Books, Grand
Rapids (257 sider)
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 skrive en oppgave på 3000 ord med utgangspunkt i den leste litteratur skal studenten beskrive
ledelsestenkning, struktur og konkrete praksis i det ungdomsarbeidet/menighet hvor studenten
har sin praksis, samt komme med begrunnede forslag til endringer
 delta i evalueringen av studietilbudene
 Skrive en bokrapport fra pensumlitteraturen på ca 1500 ord
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige
oppgaven.
181
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
UNG-104 ”Noen ganger tror jeg på Gud, men” – om
unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig fremstilling på 3000 ord, en muntlig
presentasjon, en bokrapport på 1500 ord Oppgaven
teller 50%, bokrapport teller 25% og muntlig
presentasjon teller 25% Det gis karakter
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:







Kjennskap til en rekke allmenne utviklingspsykologiske perspektiver på barne- og ungdomslivet, herunder
utviklings- og overgangsfaser, identitetsutvikling, den kognitive og emosjonelle utvikling, betydningen av
relasjoner, sosialisering samt seksualitet.
Kjennskap til de spesifikke faktorer som har betydning for barn og unges trosutvikling, herunder barn og
unges meget forskjellige tilgang til og bakgrunn for at tilegne seg tro.
Kjennskap til modeller og metoder i forhold til individuell åndelig veiledning
Kjennskap til forskjellige gudstjenesteformer
Kjennskap til forskjellige såkalte forkynnelsesformer.
Kjennskap til forskjellige former for spiritualitet.
Kjennskap til forskjellige religionspedagogiske/didaktiske tilganger som kan anvendes i forhold til
”trosformidling” og undervisning av barn og unge.
Ferdigheter:
Studiet skal styrke studentens:




Evne til med bakgrunn i religions- og utviklingspsykologiske perspektiver å evaluere den
nåværende tenkning og praksis i det kirkelige barne- og ungdomsarbeid - en tenkning og
praksis som ofte har sin bakgrunn i en meget annerledes historisk og kulturell kontekst.
Evne til at reflektere over de utfordringer som kirken står over for m.h.t. gudstjenestefeiring –
herunder forkynnelse, undervisning og sjelesorg i forhold til barn og unge i det 21. århundre.
Evne til å udvikle en tenkning og praksis omkring forkynnelse, undervisning, spiritualitet og
sjelesorg som tar hensyn til den konkrete kontekst barn og unge er en del av.
Evne til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge, herunder konkret åndelig
veiledning.
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:




En generell forståelse for den religiøse dimensjonens betydning for enkeltindivider og grupper
i en postmoderne kultur
En generell innføring i de utfordringer som den kristne livstolkning står over for i møtet med
en stadig mere pluralistisk kultur
En generell forståelse for behovet for og betydningen av eksistensiell avklaring og religiøs
dannelse.
En generell kompetanse til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge uavhengig av
deres religiøse ståsted
Emnebeskrivelse
Kirkens utfordring har til alle tider vært - i ord og handling - å forkynne og undervise Evangeliet på en slik måte at
182
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
det skaper mening, tro og et ønske om å leve i etterfølgelse av Kristus. En slik forkynnelse finner sted i
spenningsfeltet mellom en generell forståelse av de behov, verdier, verdensbilde og livsverdier som kjennetegner
den lokale kontekst vi som kirke er en del av og de helt spesifikke verdier, behov og “livshistorier” som det enkelte
individ bærer på i “livets ryggsekk”. Kurset vil ha fokus på den utfordring det er å hjelpe barn og unge med å
utvikle både tro og spiritualitet som er ”bærbar” – slik at den også gir mening utenfor de spesifikke religiøse
arenaer.
Undervisningsform
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40
undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Pensumlitteratur
Austnaberg, h & Mæland,B (red.) (2009): Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, Tapir
Forlag 2009, Trondheim (282 sider)
Fields,D & Robbins, Duffy (2007):Speaking to Teenagers: How to Think About, Create, and
Deliver Effective Messages, Zondervan Youth Specialties
Birkedal, Erling (2001): Noen ganger tror jeg på Gud, men…? En undersøkelse av gudstro og
erfaring med religiøs praksis i en tidlig ungdomsalder. Tapir Forlag, Trondheim, (290 sider)
Yaconelli,M (2006): Contemplative Youth Ministry: Practicing the Presence of Jesus, Zondervan,
Grand Rapids (251 sider)
Tilleggslitteratur
Willer, T & Østergaard (2004): Jeg tror på det hele – Gud, skæbnen og de syv bud, Unitas Forlag,
Frederikberg
Engelskspråklig variant:
Fowler, James: Faithful Change. The personal and public Challenges of Postmodern Life.
Abingdon Press, Nashville (1996) (338 pp).
Rambo, Lewis R. Understanding Religious Conversion, Yale University Press,New Haven &
London (1993) (272 pp).
Robbins, Duffy: Ministry of Nurture, Zondervan (1990), Grand Rapids (183 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 skrive en oppgave på 3000 ord på grunnlag av en teologisk refleksjon og en forståelse av den
aktuelle
samfunnsmessige
kontekst,
herunder
f.eks.
fellesskapsformer
og
kommunikasjonsformer i ungdomskulturene, en oppgave hvor studenten redegjør for og
evaluerer kirkens aktuelle tenkning og praksis omkring gudstjenestefeiring og/eller
undervisning i forhold til unge, samt kommer med begrunnede forslag til endringer som gjør
at disse kirkelige fremtredelsesformer er relevante i forhold til aktuelle strømninger i
ungdomskulturene. Oppgaven har også en muntlig presentasjon av prosjektet som det er
jobbet med.
 Skal skrive en bokrapport fra en av pensumbøkene
 Skrive et refleksjonsnotat knyttet til egen erfaring og praksis
 delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige
183
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
oppgaven.
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS)
Emne
UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i
fokus (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
En skriftlig oppgave på 5000 ord
Omfang
40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:







Kjennskap til misjonsteologiske hovedtanker og sentrale misjonshistoriske ”cases” som
gir mening i forhold til det å arbeide med barn og unge.
Kjennskap til den aktuelle missionsteologiske debatt, herunder temaer som ”Missional
Church”, Emergent Church”, ”Relational & Incarnational Youthministry” m.m.
Kjennskap til den aktuelle tenkning og debatt i forhold til unge og diakonalt arbeid
Kjennskap til metoder og modeller for diakonalt arbeid med marginaliserte unge,
herunder også suicidale unge, unge med spiseforstyrrelser og ”ungdomsrelaterte”
psykiske problemer.
Kjennskap til modeller for ”misjonerende lederskap og ungdomsarbeid”.
Kjennskap til de prosesser som finner sted i forbindelse med at barn og unge velger å bli
en del av et religiøst fellesskap, herunder spesielt konversjonsteorier.
Kjennskap til sammenhengen mellom disippelskap og misjon
Ferdigheter:
Studiet skal styrke studentens:





Evne til å analysere kirkens aktuelle misjonstenkning og praksis.
Evne til å forstå bakgrunnen for den aktuelle misjonstenkning og –praksis i det lokale
barne- og ungdomsarbeidet.
Evne til å anvende relevante modeller og metoder i forhold til at engasjere unge i
”utadvent” misjonsarbeid så vel nasjonalt som internasjonalt.
Evne til å hjelpe unge som opplever kriser i sitt liv, samt ha kompetanse til å så vel
utfordre som utruste unge til at hjelpe andre unge med ”det vonde i livet”.
Evne til å lede og planlegge konkrete ”missionevents”.
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:



En generell forståelse av kirkens plassering som et ”subsystem” i en stadig mere
fragmentert kontekst – og betydningen av kirkens tjeneste lokalt, nasjonalt og
internasjonalt.
En forståelse for de prosesser som ligger til grunn for unges marginalisering, samt de
muligheter og begrensninger frivillige organisasjoner har i forhold til å arbeide med
disse gruppene.
En generell forståelse for at kirken i sin natur er et grensesprengende fellesskap kalt til å
tjene dem som ikke er en del av fellesskapet.
184
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
”Å være ungdomsarbeider er å være misjonær til kulturer i raskt oppbrudd” er en setning som
man ofte hører i ungdomsledersammenhenger. Men hvordan kan vi praktisk løse denne
”misjonærutfordring” således at det ikke bare blir et meningsløst utsagn, men en integrert del av
den enkelte barne- og ungdomsarbeiders forståelse og selve barne- og ungdomsarbeidets
selvforståelse? Det er denne tematikk som utgjør den overordnede ramme for dette emnet.
Emnet vil gjennom en introduksjon til misjonsteologien, misjonshistorien, den aktuelle debatt
om den ”missionale” kirke, forskjellige ledelsesmodeller samt konkrete segmentanalyser søke å
utruste studenten til å lede og drive misjon blant unge i dag.
Undervisningsform
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et
omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Bell, R (2005): The Velvet Elvis: Repainting the Christian Faith, Zondervan, Grand Rapids (210
sider)
Gibbs,E & Bular,R (2005): Emergent Churches: Creating Christian Communities in Postmodern
Cultures, Baker Academics, Grand Rapids (352 sider)
Passmore, Richard2004): Off the beaten Track – a fresch approach to youth work, Christian
Education, Birmingham (192 sider)
Savage,C; Collins-Mayo,S, Mayo,B & Cray,G (2006): Making Sense of Generation Y. The World
View of 15-25 years old, Church House Publishing, London (209 sider)
Ulstein, Jan O (red) (2004): Ungdom i Rørsle – bind 1, Tapir Forlag,, Trondheim (utvalgte
artikler)
Engelskspråklig alternativ
Hickford, Andy. Essential Youth, Kingsway, London (1998) (223 pp).
Mayo, Bob (ed). Ambogious Evangelism, SPCK, London (2004) (151 pp).
Passmore, Richard. Meet Them Where They Are At, Scripture Union. London (2003) (154 pp).
Riddell, Mike: Threshold of the Future. Reforming the Church in the Post-Christian West. SPCK,
London (1998) (188 pp)
Riddell, Mike m.fl.: The Prodigal Project. SPCK, London (2000) (164 pp)
Ward, Pete: Liquid Church, SPCK, London (2002) (112 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 skrive en oppgave på 5000 ord hvor man med utgangspunkt i den leste litteratur og
feltstudier utarbeider et begrunnet prosjektforslag som inneholder så vel verdigrunnlag,
målsetninger som konkret strategi i forhold til etablering av et misjonsprosjekt målrettet
mot ungdomskulturene.
 delta i evalueringen av studietilbudene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den
skriftlige oppgaven.
185
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-101 Verdibasert
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
endringsledelse
i
organisasjoner
(10

ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive en 3
dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord
 Gjennomføre muntlig eksamen
 Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven
og den muntlige prøven. Disse teller 50 prosent hver.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis
og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen.
Omfang
40 undervisningstimer
8 timer case oppgave med påfølgende gruppeveiledning
Deltidsordningen innebærer
tilsvarende mer selvstudier.
tjue
timer
skoleundervisning og
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi







Kunnskap om ulike teorier om ledelse i organisasjoner med vekt på teorier om
transformativt, tjenende og verdibasert lederskap i organisasjoner
Kunnskap om teorier om ledelse som makt og om kjønnsdimensjonen i ledelse
kjennskap til aktuelle praktiske tolkninger av Jesus som et forbilde for tjenende og
transformativt lederskap
kunnskap om ulike modeller for å lede endring og forstå motstand mot endring
Kunnskap om ulike lederidealer i ulike kulturer
kjennskap til hvordan organisasjonskultur påvirker ledelse og endringsprosesser
kunnskap om hvordan man utvikler visjoner, verdier, mål og strategier i egen
organisasjon
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens




evne til å formulere fremtidsbilder
Evne til å reflektere kritisk over ledelse og maktbruk
evne til å bidra til endring i organisasjoner på en konstruktiv og etisk måte
evne til å reflektere teologisk og etisk over kultur- og endringsprosesser i egen
organisasjon
Generell kompetanse
Studiet skal

bidra til utvikle en kombinasjon av mot, mulighetstenking og ydmykhet som
grunnholdninger
186
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Emnet VEL-101 gir en innføring i senmoderne ledelsesteori og i teologiske modeller for ledelse
med tanke på å hjelpe studenten til å bli en leder som kan lede verdibaserte endringsprosesser.
Undervisningen vil bli organisert i to bolker. I den første bolken vil studenten få en innføring i
senmoderne ledelsesteori og i hvordan Jesus kan være et forbilde for ledere. Deltakeren vil
videre få innsikt i hvordan organisasjoner og organisasjonskultur formes. Ved slutten av denne
bolken vil deltakeren være bedre i stand til å utvikle visjoner og verdier i egen organisasjon og til
å initiere endringsprosesser. I den andre bolken vil studenten få en innføring i hvordan man kan
implementere endring, samt i hvilke problemer som oppstår i endringsprosesser. Med
utgangspunkt i teorier om transformasjonsledelse og tjenende lederskap vil kurset vise hvordan
endring kan skje på en god og konstruktiv måte. Deltakeren vil også få kunnskap om hvordan
hun eller han kan takle motstand mot forandring.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet case- studie.
I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40
undervisningstimer, samt en case oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8 timer.
Pensumlitteratur:
Engelskspråklig variant:
Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current
Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s. 73-93 (20 sider)
Lingenfelter, Sherwood. Transforming Culture: A Challenge for Christian Mission. Grand Rapids:
Baker Academic, 1998, ss. 11 -102 (91 sider).
Marshall, Tom: Understanding Leadership Grand Rapids: Baker Books. 2003. s. 9-191 (182 sider)
.
Northouse, Peter. Leadership. Theory and practice. London: Sage, 2004. s 1-36, 91- 358 (293
sider)
Schein, Edgar. Organizational Culture and Leadership. 4. ed. San Francisco: Jossey-Bass, 2010, s.
7-54, 197-258, (106 sider).
Senge, Peter el. The fifth discipline. The fieldbook. New York: Crown Publ, ss.297-332 (35 sider)
Wilson, Scott. The G- factor. ApoNet, 2010, Denmark ss. 55-164 (109 sider)
Artikler:
Bekker, Corné: Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of Biblical
Perspectives in Leadership 2, no. 2 (Summer 2009): 142-152. (10 sider)
Ford, J.; Ford, L.; Amelo A: Resistance to change. The rest of the story. Academy of Management
Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362–377. (15 sider)
Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review
OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider):
Smith, Brien; N. Montagno, Ray V.; Kuzmenko, Tatiana N. Transformational and Servant
Leadership: Content and Contextual Comparisons, i Journal of Leadership & Organizational
Studies, Vol. 10, No. 4, s. 80‐91 (2004) (11 sider)
187
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Norsk-/ engelskspråklig variant:
Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current
Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s. 73-93 (20 sider)
Fløistad, Guttorm. Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk. Oslo:
Gyldendahl. s.10 -129, 170-172 (121 sider)
Lingenfelter, Sherwood. Transforming Culture: A Challenge for Christian Mission. Grand Rapids:
Baker Academic, 1998, ss. 11 -102 (91 sider).
Marshall, Tom: Understanding Leadership Grand Rapid: Baker Books. 2003. s. 9-191 (182 sider) .
Martinsen, Øyvind (red): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal, 2009 s. 21- 284, 307-322 (276
sider)
Senge, Peter el. The fifth discipline. Crown, 1994. The fieldbook 297-332 (35 sider)
Wilson, Scott. The G- factor. ApoNet, 2010, Mariager, Denmark ss. 55-164 (109 sider)
Artikler:
Bekker, Corné: Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of Biblical
Perspectives in Leadership 2, no. 2 (Summer 2009): 142-152. (10 sider)
Ford, J.; Ford, L.; Amelo A: Resistance to change. The rest of the story. Academy of Management
Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362–377. (15 sider)
Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review
OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider):
Smith, Brien; N. Montagno, Ray V.; Kuzmenko, Tatiana N. Transformational and Servant
Leadership: Content and Contextual Comparisons, i Journal of Leadership & Organizational
Studies, Vol. 10, No. 4, s. 80‐91 (2004) (11
sider)
Tangen, Karl Inge: ‘5 dimensjoner ved transformative identitetsledelse’ i Lederskap 2010/2 (5
sider)
Tangen, Karl Inge ’ Den dynamiske faktor i lederskap (upublisert). (20 sider)
Ressurslitteratur
Bass, Bernard. Transformational Leadership. 2. Ed., London: Lawrance Erlbaum, 2007
Cameron, Kim S.; Quinn, Robert. Diagnosing and Changing Organisational Culture. San Francisco:
Jossey-Bass, 2006.
Collins, Jim. Good to Great. New York: Random House. Business Book, 2001.
Deal, Terrence, E.; Kennedy, Allan A. Corporate Cultures. The Rites and Rituals of Corporate Life.
New York: Basic Books, 2000.
Flyvebjerg, Bent: Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001.
Greenleaf, Robert, Servant Leadership. Paulist Press, 2002.
188
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Hauerwas, Stanley, Burell, David. Self-Deception and Autobiography: Reflections on Speer’s Inside
the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas Reader. London: Duke UP,
2001, s. 200-220.
Hofstede, G.J.; Pedersen, Paul B.; Hofstede G. Exploring culture. Exercises, Stories and Synthetic
Culture. London: Intercultural Press, 2002.
Hoffstede, Geert & Hofstede, Gert Jan. Cultures and organisations Software of the Mind.
Intercultural Cooperation and Its Importance for Survival. New York: McGraw- Hill, 2005.
Hybels, Bill. Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002.
Lingenfelter, Sherwood. Agents of Transformation: A Guide for Effective Cross-Cultural Ministry.
Grand Rapids: Baker Books, 1996.
Malphurs, Aubrey. Values-driven Leadership. 2.ed. Grand Rapids: Baker Books.
Matteus- evangeliet, i Den Hellige Skrift Bibelen. 2001, Det Norske Bibelselskap.
Wren, J. Thomas. James Madision and the Ethics of Transformational Leadership i Ciulla, Joanne
B. (ed.): Ethics - The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 3-25.
Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6.ed. New York: Prentice Hall, 2006.
Filmer
En til to av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum:
Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen
Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap.
Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst
Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom transformasjonsledelse og etikk,
brukes sammen med Hauerwas og Burell’s artikell (se over).
Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace)

Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse.
To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon)

Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter.
Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo)

Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer.
Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini)

Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder.
Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.)

Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde.
Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer.
189
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:





ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne
få bestått
skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord
Gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av hjemmeeksamen og basispensum.
delta i evalueringen av studietilbudene
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven og den muntlige eksamen. Disse teller 50 prosent hver.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
190
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-102 Lederutvikling og utvikling av menneskelige ressurser (10
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive en 3
dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord
 Gjennomføre muntlig eksamen
 Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven
og den muntlige prøven. Disse teller 50 prosent hver.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis
og muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen.
Omfang
40 undervisningstimer
8 timer case oppgave med påfølgende gruppeveiledning
Deltidsordningen innebærer
tilsvarende mer selvstudier.
tjue
timer
skoleundervisning og
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi





god kunnskap om hvordan man kan legge til rette for at medarbeidere utvikles gjennom
trening, veiledning og egenutvikling
kjennskap til aktuelle tolkninger av Jesus som modell for trening av ledere, samt
utrustende og situasjonsbestemt lederskap
kjennskap til ulike modeller av, og fruktbare verktøy for, læring i og gjennom teamprosesser
kjennskap til grunnlaget for teorier om ulike personlighetstyper og typer av intelligens
kjennskap til verktøy for personlig utvikling og selvledelse, inklusiv verktøy for å lage en
livsvisjon, verktøy for å styre tid og energibruk
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens




evne til å forstå lederollen og identifisere nødvendig lederkompetanse
evne til å reflektere over meningen med eget liv
evne til å leve et balansert liv og planlegge egen tid
evne til å legge til rette for individuelt tilpasset læring og utvikling hos medarbeiderne
Generell kompetanse
Studiet skal


bidra til utvikle evne og motivasjon til å leve i livslang læring
omsorg for andres verdi, utvikling og læring
191
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i lederutvikling. Selve emnet er organisert i to bolker. I den første bolken
får studenten hjelp til å analysere lederrollen i en senmoderne kontekst slik at hun eller han kan
utvikle en helhetlig forståelse av hva det vil si å ha en lederfunksjon i en frivillig organisasjon i
dag. Kurset vil også presentere praktiske nøkler til selvledelse, læring og personlig utvikling, slik
at studenten kan utvikle sin evne til å forstå og lede seg selv og til å utvikle lederkompetanse
gjennom livslang læring. I den andre bolken vil studenten få en praktisk innføring i hvordan
ledere kan utvikle sine medarbeidere og gjøre andre bedre gjennom utrustende lederskap.
Kurset vil også vise hvordan strategisk lederutvikling kan tilføre nye ledere fra egen
organisasjon. Kurset vil gjøre deltakeren i stand til å anvende verktøy, modeller og prinsipper for
å gjenkjenne, utvelge og trene nye ledere rundt seg.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet case- studie.
I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40
undervisningstimer, samt en case oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8 timer.
Pensumlitteratur:
Norsk/Engelskspråklig variant:
Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current
Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.73-135 (62 sider). Hele anbefales lest.
Berg, Morten Emil; Martinsen, Øyvind; Thomson , Geir: Ledelse, kompetanse, omstilling,
Universitetsforlaget, Oslo: 1998. S. 29-91 (62 sider)
Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. Hele (ca 80
sider)
Brunstad, Paul Otto. Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal, 2009, s.15-134 (119 sider)
Covey, Stephen R. De syv gode vanene. Schultz forlag 2006 , s. 59 -75, 80 -205, 317 -338 (152
sider).
Hybels, Bill. Modig lederskap. Oslo : Luther forlag, 2002, s. 121-253 (132 sider).
Kuvaas, Bård. Lønnsomhet gjennom menneskelige resurser. Fagbokforlaget 2008. (226 sider)
Engelskspråklig variant:
Banks, Robert, Bernice Ledbetter. Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current
Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, 2004, s.15 -135 (120 sider).
Blanchard, Ken og P. Hodges. The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson, 2003. (80 sider,
ekslusiv bilder)
Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change, New
York: Simon & Schuster, 1989, s. 96-182, 287-307 (104 sider).
Ford, Leighton. Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping Values &
Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38 sider).
Hybels, Bill. Couragous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002, s. 93-119, 121-253 (158
sider).
MacAdams, Dan. The Person. A New Introduction to Personality Psychology. Hoboken: John Wiley,
2006, s. 2-32, 115-149, 155- 196, (105 sider).
Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6. Ed. New York: Prentice Hall, 2006, s.19 -65, 79 -94., 99130, 232-261, 337-356, 404-431 (149 sider).
192
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Wilson, Scott. Training Tomorrow's Leaders. Understanding Discipleship and the Times Leaders
Live In. Mariager: Institute for Creativity, Leadership and Management, 2002, s. 1-112,
182-188 (117 sider).
Enten
Lingenfelter, Judith; Lingenfleter, Sherwood. Teaching Cross-Culturally. Grand Rapids: Baker
Academic, 2003, s. 59-69, 71-85 (24 sider).
Eller
Shults, F. Leron.; Sandage, Steven J. Transforming Spirituality. Integrating Theology and
Psychology. Grand Rapids: Baker Academic, s. 153-186 (33 sider).
Ressurslitteratur
Bryman, Alan. Social Research Methods. 2. Ed. Oxford: Oxford University Press, 2004.
Flyvebjerg, Bent. Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001
(216 sider).
Harvard Business Essentials. Harvard Business School Publ. Boston, 2004.
Senge, Peter et. al. The Fifth Discipline Fieldbook. Strategies and Tools for Building a Learning
Organisation. London: Nicholas Brealey Publishing, 1994. Spesielt ss. 3-9, 193-219, 239259 (52 sider).
Vella, Jane. Taking Learning to Task. Creative Strategies for Teaching Adults. San Francisco: Jossey
Bass, 200. Spesielt ss.1-12, 33 -79 (59 sider).
Armour, Michael; Browning, Don. System Sensitive Leadership. Joplin: College Press Publishing,
2000.
Browning, Don; Cooper, Terry D. Religious Thought and the Modern Psychologies. 2. Ed.
Minneapolis: Augsburg Fortress Press, 2004.
Cowan, Christopher C. Spiral Dynamics, Mastering Values, Leadership and Change. Oxford:
Blackwell, 2006.
Despain, James; Converse, Jane B. And Dignity for All. Unlocking Greatness with Values- Based
Leadership, Prentice Hall, 2003.
Hauerwas, Stanley, Burell, David. Self- Deception and Autobiography. Reflections on Speer’s
Inside the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas Reader. London:
Duke UP, 2001, s. 200-220 (20 sider).
Roxburgh, Alan J.; Romanuk, Fred. The Missional Leader. San Fransico: Jossey – Bass, 2006.
Filmer
Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst
Köeningstein ) - til diskusjon om forholdet mellom personlig utvikling og sosial
kontekst, brukes sammen med Hauerwas og Burell’s artikkel (se over)
Det syvende innseglet (1957) (Manus og regi: Ingmar Bergman)

Til diskusjon om meningen med livet og om muligheten for en visjon for livet.
Odysseen (1997) (Manus og regi: Andrei Konchalovsky)
193
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
Egnet til å knytte an til klassisk diskusjon om livet som en reise
Gi det videre (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman av Catherine Ryan
Hyde

Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner/tjenende lederskap
Elefantmannen (1980) (Regi: David Lynch, manus: Treves, Montagu, m.fl.)

Til diskusjon omkring menneskeverd, forskjellighet og fordommer.
Josef (1995) (Regi - Roger Young, manus: Lionel Chetwynd)

Til diskusjon om en bibelsk arketype på utviklingen en verdibasert leder, knyttes til
fortellingen i 1 Mos. 37-51.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:





ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne
få bestått,
skrive en 3 dagers hjemmeeksamen på 2500 -3500 ord
Gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av hjemmeeksamen og basispensum.
delta i evalueringen av studietilbudene
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven og den muntlige eksamen. Disse teller 50 prosent hver.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
194
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:

ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et
bidrag på 3500-4000 ord (per deltager i casestudiet)
 skrive en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen på 500–1000 ord
 Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og
muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen.
Omfang
36 undervisningstimer
24 timer veiledede case oppgaver og øvelser
Selvstudium og eksamen
Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende
mer selvstudier.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi







god kunnskap om hvordan man kan skape effektive team
kjennskap om ulike roller og faser i et teamarbeid og hvordan man kan håndtere disse
kjennskap til ulike former for motivasjonsteori og om hvordan denne kan brukes til å
forstå og legge til rette for ulike typer av kreativ samhandling
god kunnskap om dydsetiske teorier, inklusiv bibelske bilder av det gode fellesskap
kjennskap til hvordan slike teorier kan anvendes for å skape gode relasjoner, samt
empatisk og modig kommunikasjon
kjennskap til problemer med gruppedynamikk, inklusiv tendenser til ’groupthink’ og til
hvordan man kan håndtere dette
kunnskap om hvordan man kan forstå og håndtere konflikter
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens



evne til å lede gode og effektive team
evne til å leve og lede med mot, omsorg og ydmykhet som grunnholdninger
evne til å forstå og løse konflikter i team og grupper
Generell kompetanse
Studiet skal




gi en større evne til å reflektere kritisk og konstruktivt i forhold til gruppedynamikk
gi en større evne til å reflektere over egne holdninger og over hvilke grunnholdninger
man vil utvikle
gi en større evne til å reflektere over sterke og svake sider i samspill med andre
gi en større evne til å reflektere etisk og teologisk over sosiale relasjoner
195
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i teamutvikling og relasjonsledelse. Studenten vil gjennom forelesninger,
caseoppgaver og treninger utvikle kunnskap om, og erfaring med, hvordan en som leder kan
bygge effektive team- og samarbeidsprosesser, og om hvordan en kan bidra til medarbeideres
utvikling. Emnet presenterer teorier og modeller for relasjonsledelse, motivasjonsteori,
teamutvikling og gir innføring i forskjellige verktøy for å realisere dette i praksis. Emnet hjelper
lederen til å tenke som en sosial arkitekt og til å legge til rette for at andre kan bidra til å bygge
gode felleskap som mennesker frivillig vil forplikte seg på og tilhøre. Det er også viktig å påpeke
at dette vil skje i en kontekst hvor studenten blir stimulert til økt selvinnsikt og får utviklet sine
ferdigheter innen områder som konflikthåndtering og relasjonsbygging.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av interaktive forelesninger (36
timer), og erfaringsbasert læring gjennom rollespill, øvelser og en veiledet case- oppgave (24
timer).
Pensumlitteratur
Engelskspråklig variant:
Banks, Robert. Paul’s Idea of Community. 2nd ed. Peabody: Hendrickson Publishers, 1994, s.15-25,
180-188 (18 sider).
Banks, Robert. ”Moving from Faith to Faithfulness” in Faith in Leadership. How Leaders Live out
their Faith in their Work and Why it Matters. San Francisco: Jossey- Bass, 2002, s. 3- 17
(14 sider).
Ciulla, J. B. “Leadership and the Problem of Bogus Empowerment”, i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 63-86 (23 sider).
Ciulla, J. B. “Leadership Ethics: Mapping the Territory” i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics - The Heart
of Leadership. West Port: Preager Publ., 1998, s. 3-25 (22 sider).
Dana, Daniel Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, 2000, s. 1-111 (111 sider).
Greenleauf, Robert K. Servant Leadership. A Journey into the Nature of Legitimate Power and
Greatness. Mahwah: Paulist Press. 1977, s. 21-61 (40 sider).
Fee, Gordon D. Paul, the Spirit and the People of God, Peabody: Hendrickson 1996, ss. 63-72, 97 109 (21 sider).
Handy, Charles. Understanding Voluntary Organisations. London: Penguin Books, 1988, s. 25-81
(56 sider).
Heuser, Roger & Klaus, Byron D. 1998. “Charismatic Leadership Theory: A Shadow Side
Confessed”. Pneuma 20:2 (s. 161-174) (13 sider).
Janis, I.L. “Groupthink” i Kolb, Irwin og Joyce (eds.): The Organizational Behaviour Reader, Upper
Saddle River: Prentice-Hall International, 1991 (11 sider).
Katzenbach, Jon R; Smith, Douglas. The Wisdom of Teams. Creating the High Performance
Organisation. Boston: Harvard Business School Press/ New York: HarperCollins, 1993,
s. 11 – 169 (158 sider).
McClendon, James. “What is Ethics”, i Systematic Theology. Ethics. Nashville: Abingdon Press,
1988, s. 47-75 (27 sider).
MacAdams, Dan. The Person. A New Introduction to Personality Psychology. Hoboken: John Wiley
& Sons, 2006, s. 248-297 (51 sider).
196
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Reynolds, M. Groupwork in Education and Training: Ideas in Practice. London: Kogan Page, 1994,
s.15-115 (101 sider).
Yukl, Gary. Leadership in Organizations. 6.Ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006, ss. 135159, 163 -193, 356-365, 435 -454 (82 sider).
Norsk-/ engelskspråklig variant:
Banks, Robert. Paul’s Idea of Community. 2nd ed. Peabody: Hendrickson Publishers, 1994, s.15-25,
180-188 (18 sider).
Banks, Robert. ”Moving from Faith to Faithfulness” in Faith in Leadership. How Leaders Live out
their Faith in their Work and Why it Matters. San Francisco: Jossey- Bass, 2002, s. 3- 17
(14 sider).
Dana, Daniel Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, 2000, s. 1-111 (111 sider).
Fee, Gordon D. Paul, the Spirit and the People of God, Peabody: Hendrickson 1996, ss. 63-72, 97 109 (21 sider).
Greenleaf, Robert K. Servant Leadership. A Journey into the Nature of Legitimate Power and
Greatness. Mahwah: Paulist Press. 1977, s. 21-61 (40 sider).
Henriksen, Jan O., Vetlesen, Arne Johan. Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal, 2006. (256 sider)
Reynolds, M. Groupwork in Education and Training: Ideas in Practice. London: Kogan Page, 1994,
s.15-115 (101 sider).
Robbins, Harvey; Finley, Michael: Team som lykkes. Egmont, 2001.(255 sider)
Ressurslitteratur:
Hybels, Bill. Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, 2002, s. 73-92 (19 sider).
Marshall, Tom. Understanding Leadership. Fresh Perspectives on the Essentials of New Testament
Leadership. Kent: Sovereign World, 1991, s. 130 – 220 (90 sider).
Covey, Stephen R. 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change. New
McClung, Floyd. Father Make us One, Eastbourne: Kingsway, 1987, ss. 11-117 (106 sider).
Bryman, Alan. Social Research Methods. 2.ed. Oxford: Oxford University Press, 2004.
Despain, James; Converse, Jane B. And dignity for All. Unlocking Greatness with Values- Based
Leadership. Prentice Hall, 2003.
Flyvebjerg, Bent. Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press, 2001.
Lederach, John Paul. The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford: Oxford
University Press, 2005.
Lencioni, Patrick. The Five Dysfunctions of a Team. San Francisco: Jossey-Bass, 2002, s.187-220
(33 sider).
Fraser, A. og S. Neville. A Practical Guide to Teambuilding. Subang Jaya: Pelanduk Publications,
1993 (80 sider).
Volf, Miroslav. Free of Charge. Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace. Grand Rapids:
Zondervan, 2005.
197
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Filmer
En av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum:
Jerusalem (1996) (Regi: Bille August, manus: Selma Lagerlöf)

Til diskusjon omkring ”groupthink”, i kombinasjon med intervju med Peter Haldorf i
Vårt Land 10. mai 2005.
Pay It forward (Gi det videre) (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman av
Catherine Ryan Hyde.

Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner.
12 Angry Men (1957) (Regi: Sidney Lumet, manus: Reginald Rose)

Til diskusjon omkring beslutningsprosesser i team.
Runaway Jury (2003) (Regi: Gary Fleder, manus: Grisham/Koppelman)

Til diskusjon omkring interesser og makt i gruppeprosesser.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:




ha gjennomført 75 % av den obligatoriske undervisningen
ha deltatt i caseoppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne
få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500–4000 ord (per deltager i case – studiet). Tema
for oppgaven settes av faglærer
skrive en evaluering av egen innsats og av samarbeidsprosessen i casestudiet på 500–
1000 ord
delta i evalueringen av studietilbudene
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
198
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-104 Kreativ
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
organisasjonslæring
og
prosjektledelse
(10

ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et
bidrag på 3000 ord (per deltager i casestudiet)
 skrive en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen på 500–1000 ord
 Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og
muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen.
Omfang
36 undervisningstimer
24 timers veiledet case oppgave/øvelser
Selvstudium og eksamen
Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende
mer selvstudier.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi







kjennskap til grunnleggende definisjoner og begreper innen prosjektledelse, forståelse
av teorier og modeller, og for hvordan disse relaterer seg til praktiske problemstillinger
kjennskap til sentrale utfordringer og suksesskriterier for igangsetting, gjennomføring
og avslutning av prosjekter
kunnskap om prosjekters plass i senmoderne organisasjoner, samt refleksjon omkring
bruken av prosjekter i menighetsarbeid
kunnskap om prosjekters innflytelse på organisering, læring og kommunikasjon i
organisasjoner
kjennskap til modeller og strategier for læring i organisasjoner
kjennskap til modeller og verktøy for gjennomføring av kreative idéprosesser
kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på læring og nyskaping i organisasjoner
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens





evne til å tilrettelegge for læring, mellom individer og på tvers av grupper og
organisasjoner
evne til å lede kreative idéprosesser, fra ide til gjennomføring
evne til å lede prosjekter
evne til å håndtere enkle rutiner for planlegging, administrasjon og økonomistyring i
prosjekter
evne til teologisk refleksjon over bruk av organisasjonslæringsteori i organisasjoner
Generell kompetanse
Studiet skal
199
Studiekatalog ved HLT



Versjon 10. desember 2011
en større åpenhet for felles idéutvikling.
en åpen til holdning til den andres ideer og forslag.
Strukturerte arbeidsvaner som leder til gode og kreative beslutningsprosesser.
Emnebeskrivelse
Emnet VEL-104 Kreativitet og organisasjonslæring gir studenten en praktisk introduksjon til
kreativitet og det å utvikle evner til å tilrettelegge kreative og innovative prosesser i team og i
organisasjoner. Emnet gir også en innføring hvordan man kan planlegge, lede og styre prosjekter.
Emnet faller i to hoveddeler.
Den første delen vil være en praktisk guide til å bygge en nyskapende og lærende organisasjon
som mestrer utfordringene i en situasjon av forandring, og som bygger en kultur av glede,
mening og kreativitet. Det vil bli undervist i hva kreativitet er og hvordan en kan skape kreativ
deltakelse i organisasjoner gjennom å legge til rette for kreative og innovative prosesser. Særlig
legges det vekt på brainstormings-teknikker, beslutningsverktøy og helhetlige modeller for
gjennomføring – fra ide til virkelighet. I tillegg vil en kort komme inn på elektroniske verktøy,
som for eksempel diskusjonsgrupper og chat. I emnet vil en søke å belyse hvordan en kan koble
individuell kreativitet og læring til organisasjonen som helhet.
I andre del av emnet vil studenten få anledning til å utforske verktøy som gjør studenten i stand
til å effektivt lede og organisere prosjekter. En vil få kjennskap til hvordan koble visjon og mål til
et prosjekt, og hvordan en kan lede og administrere en prosjektgruppe fram til oppnådde mål.
Metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter vil presenteres, diskuteres
og testes ut i praksis. IT-verktøy for prosjektplanlegging vil også presenteres. Undervisningen vil
gjennomgå modeller for prosjektfaser og roller i prosjekter, og dessuten metoder for
prosjektplanlegging og kunnskapsledelse. Prosjekters økende betydning og rolle i organisasjoner
vil bli belyst, dessuten utfordringer ved prosjektorganisering, relatert til organisasjonslæring,
kommunikasjon og organisasjonskultur.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og
erfaringsbasert læring (caseoppgaver og gruppeoppgaver). I tillegg til innføring i metoder og
verktøy, vil en få muligheten til å jobbe med egne organisasjonsutfordringer individuelt og i
grupper. I enkelte semestre vil emnet knyttes sterkt til planlegging og gjennomføring av
konkrete prosjekter, vektleggingen av ulike arbeidsformer kan derfor variere noe.
Pensumlitteratur
Pensumlitteratur
Norskspråklig variant:
Filstad, Cathrine (2010) Organisasjonslæring. Fagbokforlaget
Johns, J. D. (1995), “Pentecostalism and the Post–Modern Worldview” i Journal of Pentecostal
Theology 7 s. 73–96
Lerdahl, Erik (2007) Slagkraft - håndbok i idéutvikling. Gyldendal Akademisk
Westhagen, Harald; Faafeng, Ole; Hoff, Kjell Gunnar (2008) Prosjektarbeid - utviklings- og
endringskompetanse, 6.utg. Gyldendal Akademisk
Engelskspråklig variant:
A Guide to the Project Management Body of Knowledge, Project Management Institute 4th Ed., 2008
Filstad, Cathrine og Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Cappelen Akademisk
Johns, J. D. (1995), “Pentecostalism and the Post–Modern Worldview” i Journal of Pentecostal
Theology 7 s. 73–96
Senge, Peter M. (1994) The Fifth Discipline Fieldbook, London: Nicholas Brealey Publ.
200
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Ressurslitteratur
Berg, M. E. Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, 2000, s.127-154 (28 sider).
Blindheim, T., T. Ø. Jensen, og F. Nyeng. Forbrukeren: helt, skurk eller offer. Oslo: Cappelen
Akademisk, 2000 (280 sider).
Brodtkorb, E., R. Norvoll og M. Rugkåsa. Mellom mennesker og samfunn: Sosiologi for helse- og
sosialprofesjonene, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001 (304 sider).
Castells, M. “Materials for an exploratory theory of the network society” i British Journal of
Sociology, vol 51, 2001, no. 1 jan/march 2000, s. 5-24 (20 sider).
Christensen, Sø. og K. Kreiner. Projektledelse i løst koblede systemer; ledelse og læring i en
ufuldkommen verden. København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 1991 (115
sider).
De Bono, Edward. Six Thinking Hats, Newport Beach: Back Bay Books, 1999 (192 sider).
Eikeland, O. og A. M. Berg. Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i
kommunene, Oslo: Kommuneforlaget, 1997, s.12-135 (124 sider).
Eriksen, T. H. Øyeblikkets tyranni: rask og langsom tid i informasjonssamfunnet, Oslo: Aschehoug,
2001 (217 sider).
Forsth, L. R. Praktisk nytenking. Drammen: Aquarius Forlag, 2001, s. 9-113 (105 sider).
Filstad, C., S. Hildebrandt S. Rishøj. Familien på arbeid: om å skape sammenheng mellom arbeidsliv
og familieliv, Oslo: Abstrakt, 2005 (234 sider).
Haug, S. H. Stigs bok om kreativitet. Oslo: Chr. Schibsteds forlag, 2002 (80 sider).
Hoff, K.G. og S. Köber. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (4.utg), Oslo:
Universitetsforlaget, 2002 (508 sider).
Kao, J. Kreativitet på arbeidsplassen, Oslo: Hjemmets Bokforlag, 1996, s.45-55, 88-104, og 125137 (41 sider).
Knowles, M. S. The Modern Practice of Adult Education. Cambridge: Adult Education, 1980, s. 222251 (30 sider).
Krogh, G. von, K. Ichijo og I. Nonaka. Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus kunnskap og
inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo: NKS-forlaget, 2001 (317 sider).
Michalko, Michael Thinkertoys: A Handbook of Creative-Thinking Techniques, 2. Ed., Berkeley: Ten
Speed Press, 2006 (330 sider).
Mintzberg, H., B. Ahlstrand og J. Lamprel. Strategy Safari, Upper Saddle River: Pearson
Professional, 2001 (416 sider).
Nordhaug, O. Kunnskapsledelse: trender og utfordringer, Oslo: Universitetsforlaget (303 sider),
2002.
Ritzer, G. The McDonaldization of Society. New Century ed. Thousand Oaks Pine Forge Press, 2000
(278 sider).
Roness, A., S. B. Matthiesen. Utbrent: krevende jobber – gode liv, Oslo: Fagbokforlaget, 2002 (416
sider).
201
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Sennett, R. Det fleksible mennesket: personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen,
2001, Oslo: Fagbokforlaget (199 sider).
Sweet, L. Aqua Church: Essential Leaderships Arts for Piloting Your Church in Today’s Fluid Culture,
Loveland: Group Publishing, 1999 (262 sider).
Thomas, J. C. “Reading the Bible from within Our Traditions: A Pentecostal Hermeneutics as Test
Case” i Green og Turner (eds) Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies
& Systematic Theology, Grand Rapids: Eerdmans Publ., 2000, s.108-122 (15 sider).
Westhagen, H. Prosjektarbeid: utvikling og endringskompetanse. 5.utg, Oslo: Gyldendal
Akademisk, 2002 (214 sider).
Evalueringsform
Studiekrav
For å få VEL-104 må den enkelte student





delta på minst 75 % av undervisningen
skrive en prosjektoppgave på mellom 3500 og 4000 ord med utgangspunkt i et case
lage en prosjektplan, og sentrale utfordringer i prosjektet skal diskuteres i lys av
modeller og teori fra pensum
levere en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen i gruppa på mellom 500 og
1000 ord
delta i evalueringen av emnet
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av
den skriftlige oppgaven.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
202
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:





ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende
gruppeveiledning for å kunne få bestått.
skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn
et refleksjonsnotat (1500 ord) på grunnlag av dette
omkring egen læringsprosess i studiet
ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching
under veiledning
skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av
utviklingsarbeid
gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av
undervisning, pensum og de to refleksjonsnotat.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og
muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Deltid på VEL-105
kan ikke godkjennes uten at man kan dokumentere relevant
coaching/veiledningspraksis. Pt. er Lederskolens moduler IXa-d
godkjent som tilstrekkelig kompetanse. Annen praksis kan godkjennes
gjennom enkeltvedtak av faglig leder og faglærer.
Omfang
36 timer undervisning
Gjennomføre et
veileder/coach
utviklingsarbeid
ved
hjelp
av
personlig
Selvstudium og eksamen
Deltidsordningen innebærer tolv timer skoleundervisning og tilsvarende
mer selvstudier.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til ulike modeller for coaching og veiledning.
 kunnskap om bibelske forbilder
 kunnskap om humanistiske og praktisk teologiske modeller for coaching og veiledning.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens
 evne til å kunne utøve sin rolle som coach og gjennom dette hjelpe både seg selv og
andre til et bedre liv og en bedre hverdag.
 praktiske ferdigheter som coach.
 evne til å tilrettelegge for og praktisere gode coachingsamtaler ved hjelp av lytte og
spørreteknikker.
203
Studiekatalog ved HLT

Versjon 10. desember 2011
evne til å kunne reflektere over disse prosessene i lys av modellene som er presentert.
Generell kompetanse
Studiet skal
 bevisstgjøre kompleksiteten i coachingens mange valg og i møte med andre mennesker.
 gi studenten vise evne til etisk og teologisk refleksjon omkring utfordringer ved coaching
og senmoderne individualisme.
Emnebeskrivelse
Vi står i dag overfor raskere endringstakt, noe som blant annet innebærer at det er et økende
behov for evnen til å kunne fungere godt i mellommenneskelige relasjoner. Det er særlig viktig å
kjenne seg selv og være kontinuerlig i refleksjon over de valg en blir stilt overfor. Dette stiller
krav til dagens ledere både i og utenfor kirkelig sammenheng. Studiet legger vekt på å øve og
utvikle kommunikative og relasjonelle ferdigheter i utøvelse av coaching og veiledning, basert på
en sunn selvforståelse og evnen til å ta reflekterte og veloverveide valg.
Undervisningsform
I studiet vil studenten få utvikle sine ferdigheter som coach gjennom praktisk trening og reelle
coachingsituasjoner. Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som
forelesninger, gruppearbeid og caseøvelser, hvor studenten selv skal lære å ”oppdage”.
Studenten vil også få oversikt over ulike former for coaching, fra ferdighetscoaching til åndelig
veiledning. Studenten vil også få hjelp til å reflektere over sammenhengen mellom coaching,
læring, menneskesyn og hva det vil si å utvikle seg som menneske. Studenten skal bli i stand til å
anvende konkrete verktøy for coaching for å få innsikt i hvordan veiledning og coaching kan
brukes i leder- og medarbeiderutvikling, både i individuelle relasjoner og for å bygge gode team.
I tillegg skal studiet ha et praksiselement hvor studenten gjennomfører et utviklingsarbeid ved
hjelp av personlig veileder/coach. Dette kan skje ved personlig coaching, pr. telefon eller via epost.
Utviklingsarbeidet skal bestå av:




gjennomføring av en utviklingsoppgave
utarbeidelse av et notat som forberedelse til pre-coaching
beskrive egne erfaringer som grunnlag for post-coaching
sette sammen erfaringene i form av et refleksjonsnotat på ca. 2000 ord hvor
utviklingsprosessen beskrives. Det henvises til relevant teori.
Studenten bringer med seg konkrete og aktuelle problemstillinger fra egen arbeidssituasjon, eller
eget privatliv, som grunnlag for refleksjon og utvikling.
Studiet er i hovedsak basert på deltakerbasert pedagogikk. Undervisningen skal derfor veksle
mellom forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvelser. Studenten vil få
trening i å coache hverandre, og selv bli coachet.
Ca. 50% av undervisningen gjennomføres i undervisningsform som reflekterer erfarings- og
ansvarsbasert læring.
Pensumslitteratur
Espedal, Gry, Andersen, Trond og Svendsen, Tove. Løsningsfokusert Coaching, Oslo: Gyldendal
Akademisk, 2006, s. 15-173 (158 sider).
Gjerde, Susann. Coaching: Hva, hvorfor, hvordan, Oslo: Fagbokforlaget, 2003, s. 9-238 (229 sider).
Rønning, Rune: ”Coaching – et ullent begrep og en risikabel praksis” i Magma nr. 4, 2005 (14
sider)
Skagen, Kaare. I veiledningens landskap, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2004, s. 11-41, 89-150,
161-174 (115 sider)
204
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Stoltzfus, Tony. Leadership Coaching. Booksurge Publishing, 2005 (5-268: 260 sider)
Tangen, Karl Inge: ”Integrating Life Coaching and Practical Theology without Loosing our
Theological Integrity”, upublisert artikkel (25 sider)
Ressurslitteratur
Berg, Morten E. Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget,
2006 (2. utg.)
Crane, Thomas. The Heart of Coaching. 3. Ed. San Diego: FTA Press, 2007
Umidi, Joseph. Transformational Coaching. Longwood: Xulon Press, 2005
Wilson, Scott. Training Tomorrow’s Leaders, Mariager Danmark: ICLM, 2002
Evalueringsform
Studiekrav
For å få studiet godkjent skal studenten:







være til stede og delta i minst 75% av undervisningen.
fylle ut en evaluering av studiet
ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått.
skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (ca 1500 ord)
på grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet
ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning
skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid
gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to
refleksjonsnotat.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
Vurderingen gjennomføres i en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen skal gjennomføres
som et refleksjonsnotat (ca 1500 ord) fra studiet og en utviklingsoppgave. Utviklingsoppgaven
skal synliggjøre kommunikative og relasjonelle ferdigheter ved hjelp av coaching.
Utviklingsoppgaven skal dokumenteres i en refleksjonsrapport på ca 2000 ord uten vedlegg.
Bilder og illustrasjoner skal telle i tillegg. Logg fra precoaching og postcoaching, skal vedlegges og
teller ikke med i sidetallet. Refleksjonsrapporten vurderes til bestått/ikke bestått. Denne delen
skal danne grunnlag for å kunne gå opp til eksamen. Oppnådd karakter under muntlig eksamen
utgjør endelig evaluering i emnet.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
205
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS)
Emne
VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:





ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning
for å kunne få bestått.
skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et
refleksjonsnotat (1500 ord) på grunnlag av dette
omkring egen læringsprosess i studiet
ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under
veiledning
skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av
utviklingsarbeid
gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning,
pensum og de to refleksjonsnotat.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og
muntlig eksamen av en seks timers skoleeksamen. Deltid på VEL-106
kan ikke godkjennes uten at man kan dokumentere relevant
coaching/veiledningspraksis. Pt. er Lederskolens moduler IXa-d
godkjent som tilstrekkelig kompetanse. Annen praksis kan godkjennes
gjennom enkeltvedtak av faglig leder og faglærer.
Omfang
36 timer undervisning,
Gjennomføre et
veileder/coach
utviklingsarbeid
ved
hjelp
av
Selvstudium og eksamen
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi






god kunnskap til ulike modeller for coaching og veiledning.
god kunnskap om bibelske forbilder
god kunnskap om humanistiske og praktisk teologiske modeller for coaching og
veiledning.
kjennskap til mentoringsfunksjonen
kunnskap om hva som skal til for å lede medarbeidere i kirke og menighet, og på denne
måten bli istandsatt til å lede seg selv og andre.
kjennskap til coachingbevegelsen i en større sosio-kulturell sammenheng
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens


evne til å bruke mentorskap som et utviklende samarbeid mellom to mennesker, hvor
innsikt, ny læring og personlig vekst utvikles gjennom dialog og samvær.
evne til å reflektere kritisk over coaching som praksis.
206
personlig
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Generell kompetanse
Studiet skal


bevisstgjøre studenten den prosessen som oppstår i mentorrelasjonen.
gi evne til etisk og teologisk refleksjon omkring de utfordringer som oppstår i denne
dialogen mellom mennesker.
Emnebeskrivelse
I emnet videreføres de grunnleggende coachingferdighetene fra VEL-105 Coaching og veiledning,
del 1. I tillegg vil studenten få en innføring i mentoring.
Dagens raske utvikling krever en stadig omstilling i organisasjons- og menighetsarbeid. Dette
krever i stor grad evne til å fungere på det mellommenneskelige plan. I tillegg stilles det store
krav til ledere i og utenfor kirkelig sammenheng. Studiet legger vekt på å øve og utvikle evne til å
tilegne seg og videreutvikle den kompetanse som trengs for å være coach og mentor for andre.
Undervisningsform
I studiet vil studenten få videreutvikle sine ferdigheter som coach. I tillegg vil studenten utvikle
ferdigheter som mentor gjennom praktisk trening og reelle situasjoner. Undervisningen
gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid og
caseøvelser, hvor studenten selv skal lære seg selv å lære.
Studentene vil også få oversikt over ulike former for mentoring; intensiv, tilfeldig og passiv
mentoring. Det blir lagt stor vekt på refleksjon over de ulike former og sammenhenger i
mentoring. Studenten skal bli i stand til å anvende verktøy for mentoring for å få innsikt i
hvordan mentoring kan brukes i ulike sammenhenger.
I tillegg skal studiet ha et praksiselement hvor studenten gjennomfører et utviklingsarbeid ved
hjelp av personlig coach. Dette kan skje ved personlig coaching, pr. telefon eller via e-post.
Utviklingsarbeidet skal bestå av




gjennomføring av 1 utviklingsoppgave
utarbeidelse av et notat som forberedelse til pre-coaching
beskrive egne erfaringer som grunnlag for post-coaching
sette sammen erfaringene i form av et refleksjonsnotat på ca. 2000 ord hvor
utviklingsprosessen beskrives. Det skal her henvises til relevant teori.
Studenten bringer med seg konkrete og aktuelle erfaringer fra egen arbeidssituasjon, som
grunnlag for refleksjon og utvikling.
Studiet er i hovedsak basert på deltakerbasert pedagogikk. Undervisningen skal derfor veksle
mellom forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvelser. Studenten vil få
en videregående trening i å coache hverandre. I tillegg vil studenten få trening i de ulike former
for mentoring.
Ca. 50% av undervisningen gjennomføres i undervisningsform som reflekterer erfarings- og
ansvarsbasert læring.
Pensumslitteratur
Norsk-/engelskspråklig variant:
Griffiths, Kerryn: ”Personal coaching: A model for effective learning” i Journal of Learning Design
nr. 1, 2005 (10 sider)
Harvard Business Essentials: Coaching and Mentoring: How to Develop Top Talent and Achieve
Stronger Performance, Harvard Business Press, 2004 (Hele boken, 155 sider)
207
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Mathisen, Petter: Mentor: Om mentoring i teori og praksis, Bergen: Fagbokforlaget, 2008. (Hele
boka: 175 sider)
Mathisen, Petter og Kristiansen, Aslaug: ”Etiske retningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold”
i Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3, 2005 (10 sider)
Ogne, Steve; Roehl, Tim; Stetzer, Ed: TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a
Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing, 2008 (304 sider).
Stanley, Paul D og Clinton, J. Robert. “Connecting: the Mentoring Relationships You Need to
Succeed in Life”, Colorado Springs: Navpress Books, 1992, s. 11 - 235 (224 sider).
Engelskspråklig variant:
Bellah, Robert, et.al. Habits of Heart: Individualism and Commitment in American Life. 3.ed,
Berkeley: University of California Press: 2008:s. 27 -163, 219-249 (164 sider).
Harvard Business Essentials: Coaching and Mentoring: How to Develop Top Talent and Achieve
Stronger Performance, Harvard Business Press, 2004 (Hele boken, 155 sider)
Ogne, Steve; Roehl, Tim; Stetzer, Ed: TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a
Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing, 2008 (304 sider).
Stanley, Paul D /Clinton, J. Robert. “Connecting: the Mentoring Relationships You Need to Succeed
in Life”, Colorado Springs: Navpress Books, 1992, s. 11 - 235 (224 sider).
Umidi, Joseph: Transformational Coaching. Longwood: Xulon Press, 2005 (392 sider).
Evalueringsform
Studiekrav
For å få studiet godkjent skal studenten:







være til stede og delta i minst 75% av undervisningen.
fylle ut en evaluering av studiet
ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått.
skrive læringslogg gjennom hele studiet, og levere inn et refleksjonsnotat (1500 ord) på
grunnlag av dette omkring egen læringsprosess i studiet
ha gjennomført praksis på minst 8 timer coaching under veiledning
skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord på grunnlag av utviklingsarbeid
gjennomføre muntlig eksamen på grunnlag av undervisning, pensum og de to
refleksjonsnotat.
For deltidsstudenter erstattes læringslogg, refleksjonsnotat, praksis og muntlig eksamen av en seks
timers skoleeksamen.
Vurdering
Vurderingen gjennomføres i en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen skal gjennomføres
som et refleksjonsnotat (ca 1500 ord) fra studiet og en utviklingsoppgave. Utviklingsoppgaven
skal synliggjøre studentens evne til å utføre de ulike former for mentoring. Utviklingsoppgaven
skal dokumenteres i en refleksjonsrapport på ca 2000 ord uten vedlegg. Bilder og illustrasjoner
skal telle i tillegg. Logg fra pre- og postcoaching, skal vedlegges og teller ikke med i sidetallet.
Refleksjonsrapporten vurderes til bestått / ikke bestått. Denne delen skal danne grunnlag for å
kunne gå opp til eksamen. Oppnådd karakter under muntlig eksamen utgjør endelig evaluering i
emnet.
For deltidsstudenter settes karakter i faget (A-F) på bakgrunn av skriftlig skoleeksamen.
208
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
209
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Reglement og forskrifter
Reglement for graden bachelor i teologi og ledelse ved Høyskolen for
Ledelse og Teologi
§ 1: Allment om graden
”HLT (Høyskolen for Ledelse og Teologi) tildeler graden ”Bachelor i teologi og ledelse” med
følgende fire emnegrupper ”Teologi”, ”Ungdomsarbeid”, ”Menighetsledelse” og ”Verdibasert
endringsledelse”. Reglementet gjelder for alle moduler ved Bachelorgraden i teologi og ledelse
ved HLT.
Gradene skal være sammensatt slik det går fram av § 8.
§ 2: Definisjoner
studiepoeng
emne
Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer
ett års studium på full tid.
Minste enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er
minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng.
Hvert emne kan bestå av ulike kurs og seminarer.
emnegruppe
Samling av emner fra ett eller flere emneområder som
gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet
enhet. En emnegruppe går også under navnet modul. HLT
opererer med 4 ulike moduler i en studieplan for bachelor.
grunnstudier
Den grunnleggende emnegruppen som til sammen utgjør
60 studiepoeng og som gir en grunnleggende innføring i et
emneområde.
fordypning
Fordypning representerer en fordypning av emner gitt i
grunnstudiet gjennom en spesifikk emnegruppe.
praksis
Studieprogrammet ved HLT skal være profesjonsrettet.
Praksis på fremtidig arbeidsplass er derfor en viktig del av
studiet. Vi synliggjør dette ved å organiserer praksis som
en egen modul.
studieplan
En beskrivelse av studiets mål, omfang, innhold og
organisering som gjør greie for hvordan emnene er bygd
opp, og hvordan emnene strukturelt hører sammen. Se § 3
studieprogram
Et tilrettelagt studium som leder fram til en grad / del av
en grad eller en anbefalt emnegruppe/modul, og som har
210
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
en egen og samlet studieplan.
utdanningsplan
Se § 5
grad
Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt
sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt
tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål.
eksamen/vurdering/evaluering
Formell prøving av studentenes kunnskaper og
ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av
studiet.
§ 3: Studieplan
Styret vedtar studieplan for Bachelorprogram. Samrådet utarbeider forslag til studieplan.
Studieplanen danner grunnlaget for oppbyggingen av Bachelorgraden.
Studieplanen skal fastsette:









Studieprogrammets mål, omfang og innhold og organisering.
Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammene.
Hvilke emner som det kan undervises og avlegges eksamen i.
Beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammene.
Hvilken emnegruppe som er en del av studieprogrammet.
Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet.
Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som obligatoriske skriftlige
arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger.
Eksamensordning, prøve- og vurderingsform.
Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.
Emnene som inngår i gradene, skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30
studiepoeng.
Emnenummerering: Alle fag skal ha et tresifret nummer som angir fagets nivå. 100-nivå er
begynneremner. 200-nivå angir at faget gis på videregående nivå som en fordypning eller
spesialisering utover begynnernivå. Nærmere bestemmelser fastsettes i studieplanen.
§ 4: Eksamen/vurdering/evaluering
I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av
avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til
studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal
da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen.
Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver m.v.,
reguleres i studieplanen.
Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter og E
dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått.
Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1. Tallverdiene brukes
ved utregning av hovedkarakter og ved rangering av søkerne til høgre grads studium m.v.
Dersom det i studieplanen er fastsatt at studentene skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk
praksis eller lignende, vil studenten bare ha rett til vurdering dersom disse kravene er overholdt.
211
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
§ 5: Utdanningsplan
Hver student som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal ha en
utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale underskrevet ved studenten og faglig
ansvarlig enhet. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og
forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og
medstudenter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte
studiet fram til en grad på normert tid, som heltids- eller deltidsstudent. Studentens rett til
oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser
etter utdanningsplanen blir overholdt.
§ 6: Adgang til eksamen
Den som oppfyller opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne,
har rett til å avlegge slik prøve.
Styret vedtar utfyllende regler.
§ 7: Reduksjon i studiepoeng
Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får
redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Samråd gjør vedtak om slik
reduksjon.
§ 8: Bachelorgrad
For å oppnå Bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180
studiepoeng. For å få Bachelorgraden utstedt fra HLT, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte
studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved HLT. I de 180 studiepoengene
skal det inngå et grunnstudium på 60 poeng og en fordypning på minst 20 studiepoeng .
§ 9: Vitnemål
For oppnådd Bachelorgrad utstedes vitnemål som angir på hvilket studieområde kandidaten har
sin frie emnegruppe. Hvis kandidaten har to frie emnegrupper med likt omfang, velger
kandidaten selv hvilket av de aktuelle studieområdene som skal dokumenteres på vitnemålet.
For oppnådd Bachelorgrad dokumenteres studiets faglig innhold på vitnemålet som "Bachelor i
teologi og ledelse” med tilføyelse om hvilken emnegruppe hun/han har gjennomført.
Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk
utdanningssystem.
§ 10: Fritak og innpassinger
Rektor kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet når det godtgjøres at
tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole, eller ved privat
høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i henhold til institusjonsakkreditering.
Om rektor er i tvil om fritak kan gjøres skal sakkyndig uttalelse innhentes fra statlig universitet
eller høyskole.
§ 11: Nedlegging av emner/kurs
Når et emne opphører som følge av endring i studieplanen, skal studenter normalt ha mulighet
for å avlegge eksamen i emnet i åtte påfølgende terminer (i 2 år) etter siste ordinære eksamen,
selv om det ikke gis undervisning i faget. Skolen forplikter seg til å avholde eksamen i forhold til
dette om noen studenter ber om å få gå opp til eksamen innen tidsrammen. Eksamenen er åpen
for studenter som har vært oppmeldt til emnet mens det ennå var del av studieplanen.
Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at
studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis skolen finner det nødvendig av andre årsaker.
Samrådet vedtar overgangsordninger.
§ 12: Utfyllende regler
Styret kan vedta utfyllende regler.
212
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Generelle regler og praktisk informasjon
1.1 Hvem reglementet gjelder for
Dette reglementet gjelder for alle studentene (heltid, deltid eller de som tar enkeltemner) ved
Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT).
1.2 Studentenes undersøkelses- og opplysningsplikt
Enhver student ved HLT plikter å gjøre seg kjent med gjeldende reglement om studier og
eksamen ved HLT. Videre plikter studenten å sette seg inn i studieplaner, kursbeskrivelser,
eksamensplaner, rutiner for eksamen, regler for behandling av fusk og nødvendige
forutsetninger for å gå opp til eksamen. Regler, planer og rutiner finnes tilgjengelig på
www.hoyskolen.org.
Studenten plikter å underrette HLT om endringer i navn, adresse, e-post og telefonnummer.
Navneendringer må dokumenteres.
Alle studentene ved HLT blir tildelt eget brukernavn og passord som skal benyttes for innlogging
i Fronter. Fronter er skolens intranett hvor studieinformasjon og løpende informasjon legges ut. I
tillegg er det i systemet lagt opp til innleveringer, eksamener, klasseromsinteraksjon og løpende
dokumentarkiv i de enkelte kurs. Ved studiestart vil studentene få opplæring i bruk av Fronter.
Studenten er forpliktet til å gjøre seg kjent med bruken av Fronter, samt delta i utvekslinger i de
enkelte kurs.
1.3 Studieavgift
Enhver student forplikter seg til å betale studieavgift for normert studietid for det aktuelle
studium. Det er mulig å melde seg ut underveis i studiet (jf. kapittel 3, pkt. 5).
Studieavgiften betales ved begynnelsen av hvert semester. (15. august for høstsemesteret og 15.
januar for vårsemesteret). Normert studietid for det enkelte studium fremgår av
utdanningsplanen. Studenten må betale studieavgiften for normert studietid selv om han/hun
gjennomfører studiet på kortere eller lengre tid. Hvis studenten trekker seg fra studier før
skolestart, betaler studenten halvparten av studieavgiften 7.
HLT er medlem i OAS (Oslo- og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad). Avgift til OAS må
betales i tillegg til studieavgiften ved HLT8. HLT vil fakturere studentene for dette beløpet og føre
det videre til OAS etter krav fra dem. Dersom studenten utelater å betale studieavgiften, mister
han/hun retten til studieplass.
1.4 Attestert kopi Følgende regler gjelder for innsending av bekreftede / attesterte kopier til HLT:
-
-
Alle kopier av vitnemål og attester skal være stemplet og signert av en ansatt ved offentlig
kontor (skole, kommunalt kontor, politikammer osv) ellerkopieringsbyrå. Attestering fra
bank/postkontorer blir også godtatt. Stempelet må vise hvor kopien er bekreftet.
Husk at det skal være kopier av originale vitnemål og attester. Kopi av kopier godtas ikke.
Alle sidene som er kopiert av et vitnemål eller annen dokumentasjon skal være stemplet og
bekreftet.
HLT kan kreve at søkere som blir tatt opp foreviser originale vitnemål og attester.
Forfalskninger rammes av Straffelovens §182, og vil bli politianmeldt. For søkere som befinner
seg i utlandet, gjelder de samme reglene.
1.5 Stipend og lån til utdanning
Pr 1. oktober 2010 er semesteravgiften for 30 stp/ECTS satt til 20700 kroner og tilsvarende for
15 stp/ECTS satt til 1350 kroner.
8 Pr 1. oktober 2010 er denne avgiften satt til 380 kroner pr semester.
7
213
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Studenter ved HLT som tar kurs på til sammen 15 studiepoeng eller mer pr semester kan søke
om lån og stipend fra Lånekassen. Lånekassen oppfordrer alle studenter til å benytte deres
hjemmesider (www.lanekassen.no) ved søknad om lån og stipend. Her finner du nyttige verktøy
som støttekalkulator, nettsvar og nettsøknad, i tillegg til blanketter og brosjyrer.
1.6 Studentbevis (ID-kort) og studentnummer
1.6.1 Studentbevis (ID-kort)
Ved henvendelse til skolens administrasjon vil du ved studiestart få tildelt et studentbevis (IDkort). Dette beviset utstedes til studenter som tar minimum 15 studiepoeng pr. semester. Kortet
er en legitimasjon som viser at du er student ved HLT, og benyttes bl.a. som identifikasjon på
eksamen, for å få studentrabatter ved reiser osv. For at studentbeviset skal være gyldig, må
semesteravgift være betalt, og kvitteringsoblat fra bank eller kvitteringsetikett fra HLTs
administrasjon være klistret på kortets bakside.
1.6.2 Studentnummer
På ditt studentbevis vil du finne studentnummeret. Studentnummer brukes ved skriftlig eksamen
eller innlevering av oppgaver større enn 1000 ord, som skal være anonymisert.
214
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Eksamensreglement
2.1 Eksamen og eksamensformer:
Med eksamen menes prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller
det gis en karakter som angis på karakterutskriftet/vitnemålet, eller som inngår i
beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet.
HLT skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en
upartisk og faglig betryggende måte.
I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av
avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis eller på annen måte i henhold til
studieplanen. Evalueringen består ofte i en kombinasjon av flere evalueringsformer, gjerne
gjennom en såkalt mappevurdering. Det brukes ellers:
•
•
•
•
•
•
•
Skoleeksamen
Muntlig eksamen
Skriftlige oppgaver
Gruppeoppgaver
Terminoppgave
Deltakelse i diskusjoner
Evaluering av praksis
Eksamensform fremgår av kurs-/emnebeskrivelsen for det aktuelle studiet. Minst én av
evalueringene i et emne skal gjennomføres av både intern og ekstern sensor.
Nedenfor følger en generell beskrivelse av formelle krav knyttet til de ulike evalueringsformene.
Norm angående ekstern sensur nevnes i tilknytning til de ulike evalueringsordningene.
En eksamen kan gjelde for hele eller deler av et kurs/emne. Eksamen i et kurs/emne kan
likeledes omfatte en eller flere deleksamener og kan bestå av en eller flere eksamensformer. For
å bestå kurset må samtlige deleksamener være bestått. Det gis en samlet karakter for flere
deleksamener, og vektingen av den enkelte eksamen er oppgitt i kursbeskrivelse for det aktuelle
studiet.
For kontinuasjonseksamen gjelder særlige regler (se pkt. 2.1.8).
2.1.1 Skoleeksamen
Det utdeles skriftlige oppgaver, og det skal hele tiden være eksamensvakt i rommet hvor
eksamen gjennomføres. Vanligvis skrives besvarelsene på papir som har gjennomslagsark, og
som blir utdelt fra skolen.
En skoleeksamen har normalt fire eller seks timers varighet.
Eksamen skal normalt besvares på et av de norske målførene. Også engelsk, svensk og dansk kan
nyttes. I helt spesielle tilfeller, og etter søknad, kan det innvilges å få avlegge eksamen på annet
språk. Det må i disse tilfeller avtales og godkjennes en form for oversettelse (gjort av nøytral
tredjepart)9.
Det utpekes en ekstern sensor som sammen med faglærer vurderer besvarelsene. Kandidatene
anonymiseres ved at studenten bruker studentnummer.
Sensuren faller normalt ca tre arbeidsuker etter at eksamen er avholdt. Sensorene utarbeider og
undertegner i fellesskap en eksamensprotokoll hvor karakter er angitt.
Skolen har følgende instruks for studenter ved individuell skriftlig eksamen.
9
Dette kan medføre en ekstra kostnad for studenten.
215
Studiekatalog ved HLT
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Versjon 10. desember 2011
Studentene får oppgitt hvor lang tid en har til rådighet (f.eks. fire timer).
Studenter som trenger særordninger, f.eks. bruk av PC, ekstra tid, sekretærhjelp, e.l., må
søke om dette minst en måned før eksamensdato (se pkt. 12). Søknaden må begrunnes.
Studenter som har fått innvilget spesiell tilrettelegging av eksamen må medbringe
skriftlig bekreftelse på dette. Denne skal fremlegges på eksamensdagen.
Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før tidspunktet for
eksamensstart. Studenter som møter etter at eksamen har begynt, kan nektes adgang. •
Studenter skal vise gyldig legitimasjon før eksamensstart. Som gyldig legitimasjon
regnes studentkort/førerkort/pass eller annet dokument med foto som godtas som
offentlig legitimasjon. Studenter uten gyldig legitimasjon kan vises bort fra eksamen.
Studentene får utdelt det skrivepapiret som skal brukes. Vedkommende bringer selv
med seg godkjente hjelpemidler (uten notater) og skrivesaker. På gjennomslagsark
brukes svart eller blå kulepenn. Angående tillatte hjelpemidler, se pkt. 8.
Eksamensbesvarelser skal påføres studentnummer og sidenummer. Kandidatene leverer
originalen og første kopi. Andre kopi skal beholdes av studenten.
Dersom sykdom eller annen rimelig grunn hindrer kandidaten i å føre inn hele
eksamensbesvarelsen, kan kladdeark legges ved. Eksamensleder må orienteres, og
denne orientering gis videre til sensor.
Studentene får ikke tilbake leverte oppgavesvar. Dersom vedkommende leverer blankt,
eller ikke leverer oppgaven, regnes dette som stryk.
Hvis kandidaten blir syk under eksamen og må avbryte den, må eksamensleder
underrettes, som da permitterer kandidaten. For ny eksamen må legeattest leveres så
fort som mulig.
Studentene har ikke anledning til å snakke sammen under eksamen. Alle henvendelser
skal gå gjennom eksamensvakt. Dersom kandidaten må forlate rommet, skal det skje i
følge med eksamensvakt.
Studentene har anledning til å bringe med seg mat og drikke.
Kandidater som trekker seg fra eksamen etter at oppgaven er utdelt, kan ikke forlate
lokalet før en time er gått.
De som ikke retter seg etter ovenstående regler vil bli bortvist fra eksamen.
2.1.2 Muntlig eksaminasjon
Informasjon om oppmøtetidspunkt, sted og sensor legges ut på Fronter senest 2 uker før
eksamensstart. Rekkefølgen av kandidater gis under oppstartsmøte i starten av
eksaminasjonsdagen. Dersom eksamen går over flere dager vil fordelingen av kandidatene på de
forskjellige dagene bli kunngjort i klasserommet på Fronter 2 uker på forhånd. Studenten skal
være på plass ved eksamenslokalet senest 15 minutter før tidspunktet for eksamensstart.
Studenter som møter etter at eksamen har begynt, kan nektes adgang.
Studenter skal vise gyldig legitimasjon før eksamensstart. Som gyldig legitimasjon regnes
studentkort/førerkort/pass eller annet dokument med foto som godtas som offentlig
legitimasjon. Studenter uten gyldig legitimasjon kan vises bort fra eksamen.
Det beregnes ca. 30 minutter til eksaminasjon av hver kandidat. Faglærer/veileder leder den
muntlige eksamen.
Dersom sykdom eller annen rimelig grunn hindrer kandidaten i å fullføre eksamen, må
kandidaten uttrykkelig gjøre eksamensleder oppmerksom på dette. For ny eksamen må
legeerklæring leveres i henhold til gjeldende regler (se punkt 2.5).
Karakteren fastsettes etter at kandidaten har forlatt eksaminasjonsrommet. Kandidaten gjøres
kjent med resultatet umiddelbart etter eksaminasjonen.
Uteblivelse fra muntlig eksamen uten godkjent grunn medfører karakteren ikke bestått på hele
eksamen.
216
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
2.1.3 Skriftlige oppgaver
HLT har to ulike former for skriftlige oppgaver for uten gruppeoppgave og terminoppgave:
•
•
For det første kan man ha en 3-virkedagers hjemmeeksamen mot avslutningen av
enkeltemner og kurs.
For det andre kan det også gis hjemmeoppgaver av ulikt omfang i løpet av studieforløpet
innenfor enkeltemner og kurs.
Følgende retningslinjer gjelder for anonymiserte skriftlige oppgaver:
•
•
•
•
•
•
•
De fleste skriftlige oppgaver skal anonymiseres. Hovedregelen er at oppgaver over 1000
ord skal anonymiseres. Dette gjelder ikke veiledede oppgaver og gruppeoppgaver.
Administrasjonen skal opprette egen mappe for hvert anonymiserte oppgavesett på
eksamensrommet på Fronter. Studentnummer brukes som identifisering. Det utleveres
egne pinkoder. Administrasjonen sørger for at respektive faglærere og eksterne
sensorer får nødvendig tilgang på rett nivå.
Oppgavetekst legges ut i eksamensrommet på Fronter av administrasjonen. Det
defineres åpningstid med utleveringstidspunkt og innleveringsfrist.
Studentnummer, hvilken eksamen det gjelder, dato for eksamen og antall ord
besvarelsen inneholder, skrives på forsiden av oppgaven. Dersom kandidaten har hatt
veileder, skal veileders navn påføres besvarelsens forside.
For sen innlevering uten godkjent grunn medfører at oppgaven ikke sensureres, og
kandidaten tildeles karakteren ikke bestått eller F.
Etter avtale med faglærer innen innleveringsfristens utløp, kan studenten få inntil 2 uker
utsatt frist mot en reduksjon på en halv karakter.
Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn i siste uke før innlevering av oppgaven,
er det mulig å søke om ekstra dager som tilsvarer antall dager for sykemelding/fravær.
Søknaden leveres til administrasjonen. Det kreves legeerklæring i henhold til gjeldende
regler (se punkt 2.5). Under ingen omstendighet innvilges utsatt innleveringsfrist ut over
50 % av den totale eksamenstid. Kandidater som får utsatt innleveringsfrist, må påregne
forsinket sensur.
Eksamensbesvarelser som er mer enn 20% lengre eller kortere, medfører nedsatt
karakter.
2.1.4 Gruppeoppgaver
De samme retningslinjene gjelder for gruppeoppgaver som for andre skriftlige oppgaver. I tillegg
fastsettes oppgavens omfang ut fra antall gruppemedlemmer. Det skal også legges ved en
redegjørelse for hvordan samarbeidet i gruppen har fungert.
Denne skal være undertegnet av alle gruppens medlemmer.
2.1.5 Terminoppgave
Terminoppgaven er en lengre individuell oppgave knyttet til emnet KRIS-203 Terminoppgave. Se
nærmere bestemmelse om krav til gjennomføring i emnebeskrivelsen.
Eget navn, veileders navn, oppgavetittel, dato og antall ord besvarelsen inneholder, skrives på
forsiden.
Terminoppgaven evalueres av veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til
selvstendig refleksjon på bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen.
Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn er det mulig å søke om ekstra dager som
tilsvarer antall dager for sykemelding/fravær. Søknaden leveres til rektor. Under ingen
omstendighet innvilges utsatt innleveringsfrist ut over maksimalt tre uker. Kandidater som får
utsatt innleveringsfrist, må påregne forsinket sensur.
217
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
2.1.6 Mappevurdering
I flere emner avholdes det mappevurdering. Det vil si at ulike oppgaver og evalueringsformer
settes sammen i en mappe hvor en total evaluering for emnet gis.
Vektingen av ulike oppgaver i eventuelt ulike kurs og seminarer gis i kursbeskrivelsen.
I noen emner vil det være mulig for studenten selv å velge hvilke oppgaver som skal inngå i
mappen. I andre emner vil mappen inneholde alle oppgaver løst i emnet. En mappe kan således
inneholde alle de overnevnte eksaminasjonsformer.
2.1.7 Evaluering av praksis
Det skal ved slutten av hvert halvår gjennomføres en evaluering av det praktisk- teologiske
arbeidet (i tilknytning til emnene PRA-101, PRA-102 og PRA-103) som er gjennomført i menighet
eller institusjon. Denne evalueringen gjøres av mentor og studieveileder på grunnlag av samtale
med student, halvårsrefleksjon og oppgaveinnlevering, hvor studieveileder har det avgjørende
ord. Praksis evalueres til bestått/ikke bestått.
Det gis ulike oppgaver i tilknytning til praksis under paraplyen ”praksisoppgaver”. Disse
evalueres til bestått/ikke bestått av studieveileder.
2.1.8 Kontinuasjonseksamen
Med kontinuasjonseksamen menes eksamen som en student går opp til etter ikke å ha bestått en
tidligere eksamen, eller ikke å ha meldt seg av innen avmeldingsfristen.
Studenten kan gjennomføre maksimalt tre – 3 – eksamensforsøk i samme kurs. Et
eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om studenten ikke leverer oppgaven eller møter
opp til skriftlig/muntlig eksamen så fremt studenter var påmeldt i den aktuelle eksamen ved
utløpet av avmeldingsfristen og ikke dokumenterer gyldig fravær, f. eks. sykdom på
eksamenstidspunktet.
Når en student har gått opp til samme eksamen tre ganger og strøket, må hele emnet tas om igjen
før ny eksamen kan avlegges. En student kan normalt bare ta et emne om igjen en gang.
2.1.9 Desentralisert eksamen (avholdelse av eksamen på annet sted)
Det er mulig å søke om desentralisert avvikling av skoleeksamen. Forutsetningen for å
imøtekomme søknad om desentralisert eksamen, er at den holdes ved en annen institusjon med
eksamensvakt, og at eksamenen avholdes på det tidspunkt som HLT fastsetter.
Studenten må levere inn søknad på fastsatt skjema om desentralisert eksamen minst 4 uker før
eksamenstidspunktet. Skjema finnes på Fronter.
Studenten må selv dekke eventuelle ekstra omkostninger ved slik eksamen.
2.1.10 Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen
Bibler
(uten
notater/anmerkninger/kommentar),
synopser,
bibelordbøker
og
rettskrivingsordbøker for moderne språk regnes normalt som tillatte hjelpemidler ved
skoleeksamen.
I noen emner/kurs gjelder særskilte regler.
Karaktersystem, karakterutskrift og vitnemål
A. Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter
og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått.
Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1.
Tallverdiene brukes ved utregning av mappekarakter og ved rangering av søkere.
B. Vitnemålet utstedes når alle eksamener er fullført og bestått.
C. Dersom en student har fått innvilget innpassing av annen ekstern utdanning, vil dette
fremgå av vitnemålet.
218
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
D. Studenten kan selv hente ut karakterutskrift via Fronter - modul eksamen. Denne vil da
ikke være attestert. Har du behov for attestert karakterutskrift, vennligst kontakt
skolens administrasjon.
E. Studenter som ikke har fullført et studieprogram, kan få utstedt karakterutskrift for de
eksamener eller prøver som han/hun har bestått.
F. Ved utstedelse av vitnemål ved fullført grad, vil det automatisk bli vedlagt et
vitnemålstillegg (Diploma Supplement) som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens
utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.
2.3 Innpassing
Studenter kan søke om å få innpasset tidligere utdanning fra godkjente universiteter og
høyskoler når man søker på HLT. Man må må legge ved attesterte kopier av de karakterutskrifter
og/eller vitnemål man ønsker vurdert i forbindelse med søknaden.
For at innpassing skal være gyldig, skal man ha mottatt skriftlig melding om dette fra
rektor/faglig leder ved HLT. Det kan maksimalt innpasses 120 stp/ECTS av en bachelorgrad.
Emner som innpasses må være tatt ved en akkreditert institusjon eller som en del av et
akkreditert studieprogram.
2.4 Pensum
Alle eksamener baseres på det til enhver tid gjeldende pensum slik dette fremgår av gjeldende
kursbeskrivelse.
2.5 På- og avmelding til eksamen
Alle studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i henhold til utdanningsplan, og ved
behov også til første kontinuasjonseksamen. For andre kontinusjonseksamen er det studentens
eget ansvar å melde seg opp.
Frist for oppmelding til eksamen man ikke er automatisk oppmeldt til er uke 38 for
høstsemesteret og uke 8 for vårsemester. Disse eksamenene kan man ikke avmelde seg fra.
Eksamensdatoer og innleveringsfrister i de enkelte kurs eller emner vil være tilgjengelig på
Fronter etter studiestart, i løpet av september for høstsemester og februar for vårsemester.
Dersom det senere er ønskelig for studenten å melde seg av en eller flere eksamener må det
gjøres inne angitte frister (innen 1 måned før eksamens- eller innleveringsdato). Dette gjelder
både ordinær eksamen og første kontinuasjonseksamen.
Sykdom med legemelding er vanligvis eneste grunn for å få godkjent utsettelse av eksamen etter
avmeldingsfrist. Det skal da leveres legeerklæring. Bare unntaksvis vil andre grunner kunne
godkjennes etter søknad. Dersom en blir syk under eksamen og ikke kan gjennomføre den, skal
eksamensvakt varsles, og det skal leveres legeerklæring for å få utsatt eksamen.
Dokumentasjon av gyldig fravær må være datert senest tre - 3 - virkedager etter eksamen og må
være HLT i hende innen syv - 7 - virkedager etter eksamensdato, med mindre dette er umulig
eller urimelig vanskelig.
Dersom en student ikke melder seg av eksamen innen fristen registreres ett - 1 - eksamensforsøk
i det aktuelle kurs /emnet, uavhengig av om studenten avlegger eksamen eller ikke.
Studenter som ikke har bestått eller som av andre årsaker ikke har avlagt tidligere eksamen, er
automatisk påmeldt til første kontinuasjonseksamen dersom studenten er registrert som aktiv
student i inneværende semester. Kontinuasjonseksamener avholdes normalt i slutten av neste
termin.
2.6 Eksamensavgift
Eksamensavgift for første eksamensforsøk er normalt inkludert i studieavgiften.
219
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Kontinuasjon av skoleeksamener og anonymiserte oppgaver belastes særskilt med en egen
eksamensavgift10.
2.7 Eksamensforsøk
Studenten kan gjennomføre maksimalt tre – 3 – eksamensforsøk i samme kurs.
Et eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om studenten ikke leverer oppgaven eller møter
opp til skriftlig/muntlig eksamen (jmf punkt 2.5 for unntak fra regelen).
Dokumentasjon på gyldig fravær må være datert senest tre - 3 - virkedager etter eksamen og må
være HLT i hende innen syv - 7 - virkedager etter eksamensdato, med mindre dette er umulig
eller urimelig vanskelig.
2.8 Vilkår for å gå opp til eksamen
Studenten har adgang til å avlegge en eksamen dersom samtlige av de følgende betingelser er
tilfredsstilt:
1.
2.
3.
4.
Er registrert som eksamenspåmeldt ved fristens utløp.
Har gjennomført færre enn tre – 3 – eksamensforsøk i det aktuelle emne/kurs.
Har betalt forfalt studieavgift og eventuell eksamensavgift.
Har tilstrekkelig fremmøte i samsvar med studieplanen.
2.9 Eksamen på spesielle vilkår:
I spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad og behandling i samråd, kan skolen fravike de vanlige
eksamensordningene. Slike unntak kan være funksjonshemming, sykdom, dysleksi, e.l., som
tilsier at en annen eksamensform vil gi studenten bedre mulighet til å få vist sine reelle
kunnskaper, selvstendige vurderinger og ferdigheter. Det skal i slike tilfeller foreligge
legeattest/helseattest/annen erklæring. Sensor skal informeres av administrasjonen, hvis det er
gjennomført eksamen på spesielle vilkår. Skolen vil i slike tilfeller følge regler som gjelder i
offentlig skole på samme nivå. Normalt vil gjennomføring av eksamen på spesielle vilkår medføre
at:
•
•
•
•
•
Eksamenstiden forlenges med to timer, etter søknad.
PC med norsk retteprogram kan nyttes etter søknad
En vil se bort fra rettskrivingen for dyslektikere.
Oppgaveteksten kan leses opp for dyslektikere.
Den vanlige eksamensformen kan fravikes. I slike tilfeller kan det:
o gjennomføres muntlig prøve
o gjennomføres en alternativ skriftlig hjemmeeksamen som skal løses i løpet av
tre døgn.
2.10 Fusk Besittelse av
kurs/emnebeskrivelsens
hjelpemidler
som
er
i
strid
med
dette
reglement
eller
bestemmelser, blir ansett som forsøk på fusk. Dersom studenten har ulovlige hjelpemidler til
disposisjon etter at eksamensoppgavene er utlevert, blir det behandlet som fusk.
Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller avskriving uten
henvisninger. Dette gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i
arbeidet, f.eks. fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den er
skrevet av andre enn studenten.
Samme regler gjelder for oppgaveskriving forøvrig.
10
Våren 2010 er eksamensavgiften for kontinuasjon satt til 1000 kroner pr kontinuasjon.
220
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
HLT behandler forsøk på fusk i henhold til lov om universiteter og høyskoler, § 4-7 og § 4-8.
Forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamensresultatet og utestengning fra institusjonen
i ett eller to semestre.
2.11 Fullføringsfrist for studieprogram
Fristen for å fullføre et studieprogram er tre - 3 - år ut over normert studietid. Opphold eller
permisjon i studiet på grunnlag av fødsel eller dokumentert alvorlig sykdom kvalifiserer til
forlenget fullføringsfrist etter egen søknad.
Dersom studenten ønsker å fullføre, men er utenfor fullføringsfristen, må studenten søke om nytt
opptak.
2.12 Klageadgang
Ønske om begrunnelse for karaktervedtak må fremmes innen to uker etter at sensuren er gjort
kjent for kandidaten. Slik begjæring leveres skolens administrasjon og videreformidles til faglig
leder. Dette skal gjøres skriftlig (det benyttes særskilt skjema for avviksrapportering). Faglig
leder vil i løpet av 10 virkedager utenom normal ferieavvikling gi en skriftlig tilbakemelding med
begrunnelse for sensur. Det innhentes i forbindelse med dette begrunnelse fra faglærer/sensor.
Dersom studenten
ikke er tilfreds med begrunnelsen, kan det fremsettes klage over sensurvedtaket (det benyttes
særskilt skjema for avviksrapportering). Dette må gjøres innen tre uker etter at begrunnelsen er
gitt. Faglig leder oppnevner da ny ekstern sensor. Det gis vanlig sensurfrist på 3 uker i tillegg til
normal feriavvikling for ny vurdering.
Når det gjelder klage på muntlig eksaminasjon gjelder egne regler. Krav om begrunnelse for
karakter ved muntlig eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.
Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke
lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Studenten kan bare fremsette klage på formelle feil (det
benyttes særskilt skjema for avviksrapportering). Klagen leveres skriftlig umiddelbart til
administrasjonen og videreformidles til faglig leder som undersøker saken med faglærer/sensor
og den aktuelle student, og vurderer om det har skjedd en feil som kan ha hatt betydning for
utfallet. I så tilfelle oppheves sensurvedtaket. Det skal da holdes ny eksamen.
Eventuell klage på enkeltvedtak ved både skriftlig og muntlig eksamen kan ankes til samråd.
Eventuell klage på vedtak i samråd kan ankes til skolens oppnevnte klagenemd.
221
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Reglement for opptak og studiegjennomføring.
3.1 Opptak
HLT tar opp studenter for studiestart både i høstsemesteret og vårsemesteret.
3.2 Opptakskapasitet
Rektor fastsetter sammen med samråd hvor mange studenter som kan tas opp. Av
kapasitetshensyn kan det bli tale om begrensning.
3.3 Generelle opptakskrav
Skolen følger de til enhver tid gjeldende forskrifter fra Kunnskapsdepartementet (KD) med
spesifikasjon av krav om generell studiekompetanse for universiteter og høgskoler.
Dette innebærer:
Fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, VKI og VKII.
eller
Fagbrev/svennebrev.
eller
Fylte 23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring eller 5 års samlet fulltids
arbeidserfaring fra arbeid og utdanning. Som arbeidserfaring kan også regnes omsorgsarbeid og
militær førstegangstjeneste/siviltjeneste. Som utdanning gjelder fullført og bestått kurs i
videregående skole og/eller folkehøgskole, og eksamen fra høyere utdanning av minst ett års
lengde.
Følgende fag må være dekket innenfor, eller tas i tillegg til kravene over:
Norsk (14)
Engelsk (5)
Matematikk (5)
Naturfag (5)
Samfunnsfag (6) som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2)
Fagene er oppgitt med gjennomsnittlig uketimetall og faget må være bestått med karakteren 2
(Ng) eller bedre.
For søkere som har lest norsk og samisk med respektive 11 pluss 11 uketimer, gjelder ikke
kravet om 14 uketimer i norsk.
Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper
kan godkjennes som likeverdig. Departementet kan gi nærmere regler.
Søkere med fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet
1998/1999, oppfyller kravene til generell studiekompetanse.
Det skal vurderes individuelt om søkere med 3-årig videregående utdanning fra Rudolf Steinerskole oppfyller kravene til generell studiekompetanse.
3.3.2 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning
Søkere som er over 25 år og har eksamen fra høgskole- og universitetsstudium av minst ett års
lengde eller to halvårige studium får generell studiekompetanse. Det samme gjelder søkere med
eksamen fra utdannelse med tilsvarende omfang som er godkjent i samsvar med paragraf 9 i lov
om private høgskoler av 11.juli 1986 og/eller eksamen fra utdanning med tilsvarende omfang
som har tilråding fra det tidligere Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener
(NKU).
222
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
3.3.3 Opptak på grunnlag av realkompetanse
Realkompetanse er all den relevante kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller
ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i løpet av opptaksåret,
kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Følgende kriterier for vurderingen
benyttes:
-
-
-
-
Studenten skal være mer enn 25 år ved studiestart. Dette kravet kan kun fravikes for
nasjonale studenter ved bruk av den såkalte 23/5 regelen (23 år i løpet av opptaksåret
og 5 års fulltids arbeidserfaring). - Studenten skal kunne dokumentere 3 års relevant
erfaring på heltid eller deltid.
Annen ikke-akkreditert relevant utdanning som f.eks. Bibelskole kan telle som relevant
erfaring.
Lønnet eller frivillig arbeid på ledernivå i menighet eller frivillig organisasjon med
kristen formålsparagraf kan telle som relevant erfaring.
Yrkeserfaring innen fagfelt som ungdomsarbeid, barnehage, helsearbeid, skole,
teamarbeid, ulike lederoppgaver, markedsføring og annet kan forstås som relevant
erfaring.
Søkere som får innvilget realkompetanse, og som ikke kommer fra et av de
skandinaviske landene, eller har det til enhver tid gjeldende undervisningsspråk som sitt
hovedspråk, må kunne dokumentere språklig kompetanse enten gjennom internasjonalt
anerkjente tester, eller gjennom test ved HLT.
Studenter kan søke om dispensasjon for disse kriteriene i henhold til §3-2 i ”Forskrift om
opptak til universiteter og høyskoler”.
3.3.4 Utenlandske søkere
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig
videregående skole og i tillegg dokumentere norskkunnskaper med èn av følgende prøver:
-
Bestått eksamen fra læreplan i norsk som andrespråk på Vg3-nivå. eksamen fra trinn 3 i
norsk for utenlandske studenter ved universitetene
Bestått eksamen fra 2-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for
utenlandske studenter.
Skriftlig test i norsk for fremmedspråklige, for eksempel ”Bergenstesten” med minst 450
poeng.
HLT kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Annen dokumentasjon kan være
norsk eller annet nordisk språk som morsmål, eller eksamen i norsk fra utenlandsk universitet
eller høgskole.
Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til engelskspråklige
utdanningsprogram, og studenter som tar del i europeiske utvekslingsprogram. Her må språklig
kompetanse dokumenteres i henhold til NOKUT’s GSU liste.
3.3.5 Generelle konkurranseregler
Slike blir til enhver tid fastsatt av rektor og samråd. Nåværende regler er:
Hvis det blir konkurranse om studieplassene (jf. pkt. 2) blant de formelt kvalifiserte søkerne, vil
en ved opptak til 1.året i Bachelor-studiet legge vekt på karakterpoeng fra videregående skole,
fra annen universitets- eller høgskoleutdanning, gjennomgått folkehøgskole eller bibelskole.
3.3.6 Søknadsfrist
Fristen for å søke blir avgjort av rektor og samråd og blir bekjentgjort ved utlysing av
studietilbudet. Søkere som avslutter utdanning/eksamen som kreves for opptak etter at
søknadsfristen er ute, må også søke innen fristen. De vedlegger stadfestelse fra skole/institusjon
om planlagt eksamen og ettersender vitnemål så snart det foreligger.
223
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
3.3.7 Søknadsskjema
Søknad om opptak skal skrives på eget skjema som er tilgjengelig på www.hoyskolen.org.
Søknaden skal inneholde kopier av vitnemål og attester som dokumenterer generell eller reell
studiekompetanse.
Det skal leveres kopier av originaler og de skal være stemplet og signert av et kopieringsbyrå
eller en ansatt ved offentlig kontor (skole, kommunalt kontor, politikammer osv) eller
kopieringsbyrå. Attestering fra bank/ postkontorer blir også godtatt. Stempelet må vise hvor
kopien er bekreftet.
Søknaden skal sendes over internett eller post, eller leveres til: Høyskolen for Ledelse og Teologi,
Michelets vei 62, 1368 Stabekk. Vedlegg ettersendes.
3.3.8 Svar på søknad
Alle søkere får skriftlig svar på søknaden.
3.3.9 Stadfesting av studieplass
De som er opptatt, må innen dato nevnt i HLT’s svarbrev, skriftlig stadfeste at de tar imot
studieplassen.
3.3.10 Organisering av opptak
HLT er ansvarlig for opptaket til studieprogrammene. Det er skolens administrasjon som er
ansvarlig gjennomføringen av opptaket ved HLT, og arbeider under egen instruks vedtatt av
Høyskolestyret.
3.3.11 Klage
Eventuell klage på resultat av opptaksvurderingen blir behandlet av en klagenemnd nedsatt av
Høgskolestyret for HLT.
Følgende prosedyre ligger til grunn ved behandling av klage på opptak:
-
Høyskolestyret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemd i samsvar med lov
om universiteter og høgskoler § 5-1.
Klagenemda skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse,
andre klagesaker for studentene.
Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og
høgskoler § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5, opptak av studenter etter § 36 og § 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller prøve
etter § 4-7 og bortvisning og utestenging etter § 4-8 og § 4-10, regnes som enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
3.4 Utdanningsplan
Mellom HLT og studenter som tas opp til studier med minst 15 studiepoengs omfang pr semester
skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om
skolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentenes forpliktelser overfor skolen og
medstudenter. Utdaningsplanen oppdateres årlig av studieveilederen ved HLT.
3.5 Utmelding, studieavbrudd og permisjon
3.5.1 Utmelding eller avbrudd av studiet
Dersom en student aktivt melder seg ut av studiet må dette skje skriftlig, enten med brev eller
ved personlig fremmøte, og mottagelsen skal bekreftes skriftlig av HLT. Dersom en student
passerer fullføringsfristen regnes det som avbrudd i utdanningen.
Når utmelding/avbrudd har funnet sted, vil studenten bli registert som å ha sluttet og være fri for
videre betalingsforpliktelser.
224
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Ved utmelding/avbrudd av studiet, når studenten har møtt til undervisning, refunderes ikke
allerede forfalt studieavgift.
Studenter som har meldt seg av studiet eller avbrutt utdanningen, må eventuelt søke om opptak
på nytt dersom de senere ønsker studieplass ved HLT. HLT vurderer da ut fra gjeldende
regelverk om tidligere avlagte eksamener kan inngå i graden.
3.5.2 Permisjon
Det gis anledning til å søke om inntil ett års permisjon (opphold i studiet) i løpet av studietiden.
Søknad om permisjon og ønsket varighet skal sendes skriftlig til rektor.
Søknadsfristen er uke 25 i forkant av det studieåret permisjonen skal starte.
Permisjonen gis kun fra høstsemesteret og til og med påfølgende vårsemesteret. Studenten blir
ikke belastet med studieavgift i permisjonstiden.
En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studier under svangerskap
og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten forsatt status som student ved skolen
og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen.
Skolen skal legge til rette for at studenter som er i fødselpermisjon kan gjenoppta sine studier så
raskt som mulig etter endt permisjon.
3.6 Fullføringsfrist for studium
Fristen for å fullføre et studium er tre - 3 - år ut over normert studietid. Opphold eller permisjon i
studiet på på grunnlag av fødsel eller dokumentert alvorlig sykdom kvalifiserer til forlenget
fullføringsfrist etter egen søknad. I fullføringstiden må man, så tidlig som mulig kontakte
studieveileder for å få laget en revidert utdanningsplan. Dette gjør at du får tilgang til Fronter og
evt. andre fasiliteter i de aktuelle emner.
Dersom du ønsker å fullføre, men er utenfor fullføringsfristen, må du søke om nytt opptak til
studiet. Ta kontakt med skolen.
HLT kan da ikke forplikte seg til å tilby de emnene som var en del av studentens opprinnelige
utdanningsplan.
Husk frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen som er uke 38 og uke 8 for henholdsvis høstog vårsemester.
225
Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. desember 2011
Fraværsreglement
4. 1 Regler for fravær fra undervisningen:
A. Det kreves obligatorisk deltagelse i undervisningen ved HLT. Deltakelse i
undervisningen, samtalene og prosessene er en viktig del av skolens pedagogiske
opplegg og et ledd i å gjøre studentene til gode ledere.
B. Maksimum fravær kan ikke utgjøre mer enn 25 % av undervisningen i det enkelte kurs.
C. Maksimum fravær inkluderer både planlagt og ubegrunnet fravær. Sykefravær som
dokumenteres med legeerklæring og annet fravær som av skolens ledelse vurderes på
samme måte, er unntatt. Lengre fravær grunnet sykdom må tas opp med og vurderes av
rektor.
D. Planlagt fravær grunnet arbeid, kurser utenom HLT, sosiale begivenheter og lignende
skal søkes om på forhånd til rektor for HLT med informasjonsplikt til den enkelte lærer.
E. I noen av kursene/emnene er deltakelse i grupper eller seminarer en helt nødvendig del
av kurset. Fravær fra disse delene av undervisningen kan bare godtas etter begrunnet
søknad.
F. Om fraværet overstiger det tillatte maksimum, får studenten ikke bestått i kurset og får
ikke gå opp til eksamen eller levere oppgavene.
G. I spesielle tilfeller kan skolen – etter søknad – pålegge studenten ekstra arbeidsoppgaver
eller lignende tiltak for å kompensere for manglende tilstedeværelse. Søknader om dette
må sendes skriftlig til skolen.
4.2 Kontrollordninger
A. Det er studenten selv som bærer hovedansvaret for kontroll av eget fravær.
B. Det føres klassedagbok for alle kurs. Klassedagbok oppbevares i administrasjonen.
C. Faglærer har ansvar for å foreta jevnlig kontroll med klassedagboken og innskjerpe
møteplikten der fraværet nærmer seg maksimumsgrensen.
D. Student som står bokført med maksimum fravær vil bli tilskrevet av faglærer med kopi
til rektor. Faglærer har ansvar for kontakt med studenten om eventuelle ekstra
arbeidsoppgaver, og ellers om mulig forebygge ytterligere fravær.
Aktuelle lover og forskrifter:
Lov om universiteter og høyskoler
www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html
Straffeloven
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-022.htm
226
Download
Related flashcards

Christian theology

22 cards

Christian theology

24 cards

Christian theologians

71 cards

Protestant theologians

13 cards

Jesus

12 cards

Create Flashcards