Norsk kunst og kvinnekamp 1968–89
Kunsthall Oslo er stolte av å kunne presentere utstillingen
Hold stenhårdt fast på greia di, den første større samleutstillingen om norsk kunst og kvinnekamp fra 60-tallet til 80-tallet.
Feministiske ideer bidro til radikale endringer i den norske samtidskunstens metoder og tematikk, og med denne utstillingen presenteres for første gang en oversikt over de mange sporene feminismen etterlot seg på kunstfeltet.
Utstillingen viser også billedkunstnernes kreative bidrag til offentlighetens bilde av kvinnebevegelsen og hvordan også formale problemstillinger kan reflektere en radikal kjerne av aktivistisk praksis, fra den formale frigjøringen i 60-tallets avantgarde, gjennom utviklingen av politisk bevissthet og organisert kamp på 70-tallet og til 80-tallets desillusjon.
Utstillingen viser flere ikoniske feministiske arbeider sammen med arbeider som ikke før har vært vist, innenfor en tidslinje av plakater, grafikk og fotografier. Brit Fuglevaags tekstile verk Mot omskjæring fra 1970, video og fotodokumentasjon av Wencke Mühleisens performance og et nytt opptrykk av avisa fra utstillingen Samliv i Bergen Kunstforening blir vist side om side med ikke tidligere utstilte verk av Berit Soot
Kløvig, tegninger av Sidsel Paaske og Zdenka Rusova. Store installasjoner av Siri Anker Aurdal og Elisabeth Haarr er rekonstruert. Aurdals blir nå vist for første gang siden 1968.
Påvirkningen fra feministiske ideer og den tidlige kvinnebevegelsens politiske kamp har manifestert seg i på flere måter i norsk kunst. Først ser vi at ideer fra internasjonal avantgarde utvikles i en norsk sammenheng.
I andre halvdel av 60-tallet åpner innflytelsen fra neo-konstruktivisme, post-minimalisme, popkunst og performancekunst den norske kunstpraksisen, ikke bare for en kritisk bruk av massemedienes bilder, men også for
å bruke sosiale situasjoner som et eget medium. Gjennom
70-tallet ser vi hvordan ideer fra nyfeminismen påvirker både innhold, teknikk, materialbruk og formale problemstillinger, særlig innen skulptur og tekstilarbeider.
Etter 1968 ser vi en dreining mot aktivisme, egenorganisering og krav om politisk deltakelse, noe som skapte nye plattformer for politisk aksjonisme. Dette inkluderer organisasjoner med spesifikt feministisk fokus som Nyfeministene, Brød og roser og den revitaliserte
Kvinnefronten, samt steder som Kvinnehuset og trykkverkstedet Sfinx og publikasjoner som Sirene.
Mange kunstnere bidro i disse sammenhengene med grafiske arbeider og illustrasjoner som støttet feministiske ideer. Vi ser imidlertid et skille mellom definerte aktivister som produserer formalt konservative arbeider, og definerte modernister som sporadisk produserer propaganda.
Historien er selvfølgelig ikke så enkel. Utstillingen Samliv, som åpnet i Bergen Kunstforening i 1977 og i tillegg ble vist i Tromsø og i Kunstnernes Hus i Oslo, skilte for eksempel ikke mellom kunst og politisk aktivisme. En gruppe Bergenkunstnere med utgangspunkt i tidligere medlemmer av den situasjonist-inspirerte Gruppe 66, tok initiativ til et stort samarbeidsprosjekt som ønsket å stille spørsmål – og gi svar – innen alle de tabubelagte temaene rundt seksualitet, kjønnsroller, prevensjon, seksualhygiene, pornografi og kjønnspolitikk. Samarbeidet mellom alle slags legestudenter, kunststudenter og radikale samfunnsvitere resulterte i en
«informasjonsutstilling» som var både svært kontroversiell og svært vellykket og trakk over 70 000 besøkende. Samliv er et unikt kunstaktivistisk prosjekt som fortjener langt større annerkjennelse enn det har fått.
Denne utstillingen er et resultat av store mengder research, samarbeid og velvilje fra de deltagende kunstnerne og deres familier, men den er ikke noe vidtfavnende dokument over en tidsepoke. Vi håper at utstillingen ikke bare står på egne ben, men at den også kan oppleves som et utgangspunkt for fremtidige prosjekter.
Ustillingstittelen «Hold stenhårdt fast på greia di» er lånt fra et verk av Sidsel Paaske fra 1973.
Norwegian art and feminism 1968–89
Kunsthall Oslo is pleased to present Hold stenhårdt fast på greia di, the first major exhibition to consider the connections between artistic practice and the feminist movement in Norway.
This exhibition presents, for the first time, an overview of the many ways in which second-wave feminist ideas contributed to a transformation of the accepted subjects and methods of contemporary art in Norway, as well as the creative contribution that artists made to the public representation of the women’s movement. From the formal liberations of the
60s avant-garde, through the developing political awareness and organised struggles of the 70s, to the disenchantment of the 80s, the exhibition also aims to show some of the ways in which formal art production was influenced by a radical core of activist practice.
The exhibition sets some of the iconic works of Norwegian feminist art alongside previously unseen pieces in the context of a timeline of artworks, prints, posters and photographs.
Brit Fuglevaag’s textile work ’Mot Omskjæring’ (’Against
Female Circumcision’) from 1970, video and photographic documentation of Wencke Mühleisen’s Actionist-informed confrontational performances and a new edition of the newspaper published for the Samliv exhibition in Bergen
Kunstforening in 1977 will be presented alongside previously unexhibited sculptures by Berit Soot Kløvig and drawings by
Sidsel Paaske and Zdenka Rusova. Major installations by Siri
Anker Aurdal and Elisabeth Haarr have been reconstructed;
Aurdal’s neo-constructivist sculptural/social space has not been seen since it was first presented in 1968.
The influence of second-wave feminist ideas, and the political struggles of the emergent women’s movement, on art in
Norway was manifest through two different processes. The first is the development of the methods of the international avant-garde in the Norwegian context. From the second half of the 1960s, the influence of neo-constructivism, postminimalism, pop art and performance art opened art practice to both the critical use of mass-media imagery and the inclusion of social situations. The bohemian internationalism of these early works shows women artists claiming new identities and exploring what would later be seen as feminist concerns. Through the 1970s, the explicit influence of second-wave feminist ideas produces new themes and new formal approaches, particularly in sculpture and textile work.
The second is the post-68 turn towards activism, selforganisation, and the demand for political participation.
New platforms were created for political and cultural action, including specifically feminist organisations like Nyfeministene, Brød og Roser and the revitalised
Kvinnefronten, spaces such as Kvinnehuset and the print workshop Sfinx, and publications including Sirene. In these contexts, many artists contributed graphic and illustration work promoting feminist causes, though a division surely existed between full-time art-activists producing formally conservative work and full-time modernists producing occasional propaganda.
The story is not, of course, so simple. The exhibition Samliv, which opened at Bergen Kunstforening in 1977 and toured to Tromsø and to Kunstnernes Hus in Oslo, offers a strong counter-example to this division between art and political life. A group of artists from Bergen, centred around former members of the Situationist-influenced Gruppe 66, initiated a grand collaborative project that aimed to ask, and answer, all of the taboo questions around sexuality, gender, sexual and reproductive health, pornography and sexual politics.
Working with medical students, art students, and radical social theorists of all kinds, they produced an ’information exhibition’ that was both highly controversial, and highly successful, with over 70,000 visitors. Samliv remains a unique art-activist project that deserves wider recognition.
This exhibition is the result of a great deal of research, collaboration, and also goodwill on the part of the participating artists and their families, but it is not, of course, a comprehensive document. This perspective on the period is under-represented in both national collections and critical histories in Norway and much remains to be done in order to correct the record. We hope that this project stands as a presentation on its own terms, but also that it can be seen as a platform for future work in this area.
The title of the exhibition, Hold stenhårdt fast på greia di, is the title of a drawing by Sidsel Paasche from 1973. It defies an easy English translation, so we have not attempted to offer one. A naive reading would be ’Hold on to your thing’, but it contains more innuendo (employed by Paaske with gender roles reversed), more poetry, and a specific collision of formality and Oslo slang.
Kuratert av/Curated by:
Eline Mugaas, Elise Storsveen
& Kunsthall Oslo
Veileder/Advisor:
Jorunn Veiteberg
Avis designet av/Newspaper designed by: Ulf Carlsson
Repro: John Nelander
Takk til/Thanks to:
Alle kunstnerne og deres familier/All of the artists and their families
Anna-Karin Bratteli-
Aaserud
Kyrre Haugen Bakke
Ulf Carlsson
Wenche Gulbransen
Jon Gundersen
Mie Haarr
Gisle Harr
Hanne Heuch
Svein Hovde
Morten Krohg
Gunhild Leden
Steinar Lundstrøm
Tove Pedersen
Espen Rahlff
Sissel Ree Schjønsby
Elisabeth Seljelid
Eyolf Kløvig Soot
Eva Storsveen
Carl Størmer
Torstein Tvenge
Nasjonal Biblioteket
Kunst på arbeidsplassen
Produced by/produsert av:
Kunsthall Oslo:
Will Bradley
Elisabeth Byre
Mathilde Carbel
Rachel Dagnall
Øyvind Mellbye
Kathrine Wilson
Utstillingen er støttet av/
This exhibition has been kindly supported by:
Fritt Ord
Bildende Kunstneres
Hjelpefond
Vederlagsfondet
Kunsthall Oslo er støttet av/
Kunsthall Oslo is supported by:
2 Forsiden: Fra Kvinnefrontens sommerleir.
1. Poster. 2. Poster. 3. Poster. 4. Poster. 5. Poster. 6. Fra Kvinne kjenn din kropp. 7. Fra utstillingen Samliv, 1977. 8. Fra utstillingen Samliv, 1977. 9. Strikk med plantefarvet garn
10. Bjørg Mathisen, Innestengt aggresjon, 1973. 11. Poster. 12. Poster. 13. Poster. 14. Poster. 15. Poster. 16. Faith Ringgold, Woman Free Yourself. 17. Poster. 18. Poster 3

4
1. Wencke Mühleisen, poster. 2. Elsebet Rahlff, poster. 3. Wencke Mühleisen, foto fra performance. 4. Marie Høeg og Bolette Berg.
5. Tove Pedersen, Søndagsmorgen. 6. Wencke Mühleisen, foto performance.
Berit Soot Kløvig. 1. Maske, skulptur, 1970. 2. Utsmykking Klingenberg Kino. 3. Mor Gud, skulptur, 1970. 4. Berit Soot Kløvig, avisutklipp.
5

6
Siri Anker Aurdal. 1. Antwerpen 1979. 2. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 3. Antwerpen 1972. 4. Antwerpen 1972. 5. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 6. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971.
7. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 8. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971. 9. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971. 10. Siri med modell av Omgivelser, 2012. 11. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968.
Siri Anker Aurdal. 1. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 2. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971.
7

8 Brit Fuglevaag. 1. Mot Omskjæring, 1970. 2. Huldra, 1970. 3. Form I, 1971. 4. Tidlig form, 1969. 5. Fra VG. 6. Britt på verkstedet, 1965. 7. Form I, 1970.
Sidsel Paaske. 1. Fra Sidsels fotoalbum, mai-natt 1966 i parken med Kjartan Slettemark og Jan Erik Vold. 2. Bilde av smykke, 1980. 3. Brent fyrstikk, 1965.
4. For Vietnam, 1968. 5. Hekt, 1964. 6. Katalog, Ungdomsbienalen, 1966. 7. Radka Toneff med smykket Det hemmelige smilet, 1975. 8. Smykke. 9. Tegning, 1970.
9

10 1. Lill-Ann Chepstow-Lusty, forside av Løvetann. 2. Vi er mange. 3. Magdalena Abakanowicz. 4. Fra Kvinnefront. 5. Jenteloven, LP-omslag.
1. Anja Breien. 2. Synnøve Anker Aurdal, Dikt selv. 3. Button. 4. Kvinnefronten. 5. Sister Corita Kent, Power Up. 6. Button. 7. Fra Kvinnefront. 8. Dea Trier Mørch.
9. Måne mens, fra Vannbæreren. 10. Siri Anker Aurdal med tegning. 11. Poster. 12. Amtmandens døtre. 12. Eva Lange, Frø.
11

12 1. Suffragetter, 1900. 2. Poster. 3. Lill-Ann Chepstow-Lusty, Frank. 4. Terje Roalkvam, Manstyle, 1977. 5. Fra Sirene. 6. Oddvar Torsheim, Kone til son min. 7. Fra Kvinnefront. 8. Henny Lie, poster.
Lill-Ann Chepstow-Lusty, fra Pål La Roid, en fotonovelle.
13

14
1. Suzanne Brøgger, Fri oss fra kjærligheten. 2 Marit Heggenhougen, poster. 3. Button. 4. Button. 5. Vits. 6. Fra utstillingen Samliv, Seksualopplysningsplansje. 7. Patti Smith.
8. Anja Breien, Hustruer. 9. Fra Vi er mange. 10. Ingegjerd Dillan, Bryt lenken, grip kjeden. 11. Fra Kvinne kjenn din kropp. 12. Per Kleiva, Kom, ble brukt som vignett i Sirene de første årene.
1. Magdalena Abakanowicz. 2. Fra utstillingen Samliv, P-pille mannen, 1977. 3. Ingegjerd Dillan, Kvinne trå ut i ditt liv. 4. Astrid Skåtun, Keiserinnens nye klær, fra Samliv.
5. Ellen Lenvik, Røde seil II, 1973. 6. Fra Strikk med plantefarvet garn. 7. Overskrift fra Sirene.
15

16 Fra boken Strikk med plantefarvet garn.
Wencke Mühleisen, performance på Club 7.
17

18 1. 1.mai-demo, fra Kvinnefront. 2. Poster. 3. Fra Sirene. 4. Fra Kvinnefront. 5. Sommerleir, fra Kvinnefront. 6. Poster. 7. Strikkeoppskrift fra Kvinnefront. 8. Fra Vannbæreren.
1. Niki de Saint Phalle. 2. Poster av Faith Ringgold. 3. The Slits. 4. Hanne Borchgrevink. 5. Poster. 6. Elisabeth Haarr, Homage til Dolly Parton, 1978. 7. Fra Kvinnefront.
8. Fra Vi er mange. 9. Fra utstillingen Samliv. 10. Fra utstillingen Samliv. 11. Niki de Saint Phalle. 12. Fra Kvinne kjenn din kropp.
19

20 Zdenka Rusova. 1. Zdenka med tegning. 2. Foto. 3. Tegning. 4. Tegning. 5. Zdenka med tegning. 6. Zdenka med tegning. 7. Tegning. 8. Tegning. 9. Tegning.
Elisabeth Haarr. 1. Signal, 1985. 2. The Eagle Tries Again, 1982. 3. Foto. 4. Elisabeth med deler av Portrett av en trendsetter.
21

22 Siri Anker Aurdal, Plexiglass mobil, installasjon, 1968.
Elisabeth Haarr, Portrett av en trendsetter, installasjon, 1983.
23

24 Lill-Ann Chepstow-Lusty. 1–7. Foto.
1. Fra utstillingen Samliv. 2. Elsebet Rahlff, Brudestoff. 3–6. Elsebet Rahlff, Konkret tekstil. 7. Fra Ungdomsbiennalen, 1966. 8. Fra utstillingen Samliv.
25

26
1. Synnøve Anker Aurdal, Kvinnefronten. 2. Synnøve Anker Aurdal, Kvinnefronten. 3–4. Synnøve Anker Aurdal, beskjed. 5. Bok av Sidsel Paaske. 6. Magdalena Abakanowicz. 7. Poster. 8. Bok av Sidsel Paaske.
9. Poster. 10. Poster. 11. Cary Grant. 12. Irma Salo Jæger, installasjon. 13. Beskjed, Synnøve Anker Aurdal. 14. Fra Sirene. 15. Beskjed, Synnøve Anker Aurdal.
1. Poster, Wencke Mühleisen. 2. Fra Sirene. 3. Fra Sirene. 4. Poster. 5. Fra Sirene. 6. Poster. 7. Fra Sirene. 8. Poster.
9. Thera Mjaaland, fotografi. 10. Fra Sirene. 11. Elisabeth Haarr, poster for Kvinnefronten 12. Poster. 27

28
1. Ingegjerd Dillan. 2. Fotografi. 3. Guerrilla Girls, poster. 4. Fra Vi er mange. 5. Kjerringrokk, LP. 6. Poster. 7. Sidsel C. Karlsen, Sweet Little Sixteen. 8. Wencke Mühleisen, performance.
9. Egil Storeide, poster. 10. Morten Juvet, Brev til de strevsomme mødre, detalj. 11. Fra utstillingen Samliv. 12. Fra Kvinnefront. 13. Fra Sirene.
1. Fra Bonytt. 2. Ungdomssosialisten, poster 3. Sister Corita Kent. 4. Poster. 5. Hanne Borchgrevink. 6. Gro Jessen. 7. Elsebet Rahlff og Gitte Dæhlin, Livmor. 8. Niki de Saint Phalle.
29

30
1. Poster. 2. Faith Ringgold, Freedom Woman Now. 3. Elisabeth Haarr, Frustrasjonsteppe, 1981. 4. Vits. 5. Poster. 6. Fra Sirene. 7. Poster. 8. Fujireklame.
9. Jenny Holzer. 10–12. Poster. 13. Fra Kvinnefront. 14. Dea Trier Mørch. 15. Fra www.kampdager.no. 16. Skulptur av Gitte Dæhlin.
Sidsel Paaske, fra skissebok, 12. Mai 1976.
Siste side: Liberation now!, bokomslag.
31

32