TEMA: 2010-TALLET - Argument

advertisement
ÅRETS STUDENTPUBLIKASJON 2011
Nummer fem - 2011
Av studenter i Oslo
TEMA: 2010-TALLET
TRØBBEL PÅ WALL STREET/ ILLUSJONER OM TVERRFAGLIGHET/ OBAMAS SISTE MÅNEDER/ NANOREVOLUSJONEN TAR AV/ JESUS OG SKJEGGSTUBBENE/
DAWKINS SNAKKER UT/
Leder
Det handler om sunn fornuft
Av Ståle Wig
At nyhetene om kapitalismens død var noe overdrevet,
gir ikke grunn til å bagatellisere Wall Street-protestene.
I oktober 2008 var nyhetsmagasinet The
Economist å finne i hyllene med en helt spesiell forside: Under overskriften «Capitalism at
bay» slepte en løve seg framover med sine siste
krefter, blodig og gjennomboret av piler. Få
måneder senere gikk Newsweek enda lenger,
og erklærte at «Vi er alle sosialister nå».
Kapitalismens dødsannonser kom ikke ut
av det blå. Høsten 2008 var verdens finansmarkeder i fritt fall, mistilliten i bankvesenet
skjøt i været, og den amerikanske regjeringen
– staten – kjøpte seg opp i landets ni største
banker. Krisen i finansnæringen spredte seg til
realøkonomien, og bruttonasjonalproduktet
falt i de fleste vestlige land. Det kom overraskende på de fleste, ikke minst arkitektene bak
det finanspolitiske prosjektet. Hvem glemmer
vel da finansmarkedenes gudfar, Alan Greenspan, 2008, måtte stå skolerett i Kongressen
og medgi at han var i en tilstand av «sjokk og
vantro» over den uforståelige utviklingen i
verdensøkonomien. Kanskje er det ikke rart at
vi tok til superlativene.
David Graeber, antropolog ved Universitetet
i London og en av de intellektuelle premissleverandørene for Occupy Wall Street-bevegelsen, har nylig gitt ut boken Debt: The First
5000 Years. Han skriver om de få ukene i 2008
da det virket om vi måtte tenke om alt på nytt,
markeder, penger, gjeld – og spørre oss hva
«økonomien» egentlig er.
Men det varte ikke lenge.
Tre år etter finanskollapsen, ser vi at nyhetene om kapitalismens død var noe overdrevet.
Storbritannia, den moderne privatiseringens
2
argument nr. 5 - 2011
vugge, er et talende eksempel. I 2009 reiste
statsminister David Cameron krav om kutt i
statsbudsjettene på grunn av den økonomiske
nedgangen. «Vi må stramme inn beltene,»
mante hans finansminister George Osborn,
og ville innføre de strengeste velferdskuttene
siden Margareth Thatchers tid. 11 milliarder
pund skulle knipes inn. Ifølge myndighetenes
interne anslag betød «vi» i virkeligheten 1,3
millioner briter som ville tape sine arbeidsplasser. «Vi» var tusener av studenter som i møte
med tredoblingen av studieavgiften måtte
legge drømmen om høyere utdannelse på
hylla. Minst av alt betød «vi» finansnæringen.
Det er flere enn noen gjøglende
ungdommer som har fått nok.
Mens kuttene ble klubbet gjennom av de
folkevalgte, protesterte titusener av studenter
utenfor, i det som ble landets største demonstrasjon på flere tiår. Liknende vedtak og
protester fant sted i en rekke andre europeiske
byer. I høst kom turen til New York, og selveste
Wall Street. I oktober ble det anslått at 100.000
mennesker demonstrerte over hele USA mot
den økonomiske skjevfordelingen i landet. I
et land med over 300 millioner innbyggere
er dette et lite antall. Men når vi tilføyer at 54
prosent av USAs befolkning støtter protestene,
ifølge en spørreundersøkelse utført av magasinet Time, er det åpenbart at det er flere enn
noen gjøglende ungdommer som har fått nok.
Den amerikanske protestbevegelsen har
fått kritikk for å være uorganisert, ufokusert,
vinglete og uten krav. Den hyperkonservative
radioverten Rush Limbaugh hevder at han
allerede som tiåring var mer selvstendig og
selvberget enn «denne paraden av menneskelig avfall som kaller seg Occupy Wall Street». I
dette nummeret har Argument utfordret en av
demonstrantene til å imøtekomme kritikken,
og presentere sin versjon.
Enten man er kynisk kritiker eller romantisk
tilhenger av Wall Street-prostestene, er det
vanskelig å benekte hvor intuitivt urimelig utviklingen i dette landet har vært. Man trenger
ikke elske Stalin for å synes det høres absurd
ut at den ene øvre prosenten av USAs befolkning høster nesten en fjerdedel av nasjonens
inntekter hvert år, eier 40 prosent av formuen i
landet, mens de betaler prosentmessig mindre skatt enn vanlige folk. Og enten man er
blå eller rød, kan det ikke høres riktig ut at 46
millioner amerikanere nå befinner seg under
fattigdomsgrensen – noe som er det høyeste
antallet siden målingene startet på midten av
1900-tallet.
Det er riktig, som flere har påpekt, at det er
vanskelig å forestille seg at bevegelsen kan få
en stor politisk slagkraft når målene er ufokusert. Men kanskje er det på tide å slutte å
bagatellisere Wall Street-protestene, og heller
introdusere en porsjon av deres moralske intuisjon her hjemme i Norge.
Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved
Universitetet i Oslo. Han er redaktør i Argument.
Innhold
04. BLÅBÆR OG PEANØTTER
07. SAMFUNN
31. KULTUR
08. EN WALL STREET
OKKUPANT SNAKKER UT
Mihir Sharma
10. ISLAND ETTER KRISEN
Erlend Kirkeng Jørgensen
12. FESTORDET TVERRFAG-
LIGHET
Reidar Jessen Schei
13. UIO JUBILEUMSÅRET
Ivar Staurseth
14. LOOK TO JAPAN
Lars Gaupset
16. VOLDTEKT SOM VÅPEN
Isabella Ambrosio
32. JESUS’ SKJEGG
Marit Rasumssen
34. RUMBLE IN RHODOSINTERVJU
Johannes Froshaug
36. NORGES BORTGJEMTE KUNSTNER
Annika Mortensen
39. NATURVITENSKAP
17. TEMA: 2010-TALLET
18.INTRODUKSJON
Hanna Bjørgaas
20. VEIEN MOT PRESIDENT-
VALGET I USA 2012
Lars Schou
22. TRADISJONER I TRANSIT
Hanna Bjørgaas
24. HVORDAN VIL
NANOTEKNOLOGI PREGE 2010-TALLET?
Ola Nilsen
26. BANGE ANELSER:
ASTROLOGENE OM 2010-TALLET
Margrethe Løøv
28. KUNSTSTUDENTEN: FRAMTIDENS BYER
Lise Marie Holt
40.
42.
44.
45.
46.
RICHARD DAWKINS
Marit Simonsen
SOFIA KOVALEVKSAYA
Christiane Brandvoll
NYE CERN-FUNN; NO CAUSE FOR CONCERN
Marit Simonsen
EN SNEGLE SOM OGSÅ ER EN PLANTE
Marit Simonsen
GORILLAER I FARESONEN
Betol Hansen
48. BAKSIDEKRONIKKEN
48.VEKSTPARADIGMET
Anders Kokkvoll Engdahl
REDAKTØR:
Ståle Wig
REDAKSJONSLEDER:
Sandra Mileo
SAMFUNN:
Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg
og Isabella Ambrosio
TEMA:
Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt,
Margrethe Løøv, Raffaele Angius, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad
KULTUR:
Marit Rasmussen (redaktør), Ellen Støkken Dahl,
Annika Mortensen, Isabella Ambrosius, Johannes Hellstrand Frøshaug
NATURVITENSKAP:
Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari
Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne
Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen,
Erlend Pedersen, Line Karlsøen.
BILDEREDAKSJON:
Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas,
Kladudia Lech og Mathilde Carbel
NYNORSK OVERSETTING:
Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov
UTFORMING:
Ørjan Laxaa
OMSLAGSILLUSTRASJON:
Pia Isaksen
SEKSJONSSIDEFOTO:
Samfunn: Aurora Hegre, Tema: Sarah Yasin
Kultur: Mary Harrsch/Flickr, Natur: Wikimedia Commons
ABONNERE:
Et år: 200 kroner.
Støtteabonnement: 500 kroner.
MOTARGUMENTER:
Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom
Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom
SKRIVE FOR OSS?
Dødlinje: 12. september
Tema: Monster(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot
bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra
alle felt. Enhver som skriver til oss er garantert grundig
tilbakemelding.
Redaksjonen ble avsluttet 24. oktober
Send ditt utkast på maks 8000 tegn til
argument-redaksjon@studorg.uio.no
ANNONSESALG:
Space Media AS Telefon: 982 86 993
Mail: annonsesalg@spacemedia.no
KONTAKT:
argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo
Telefon: 994 40 767
Mail: argument-redaksjon@studorg.uio.no
Hjemmeside: argument.uio.no
OM ARGUMENT:
Argument er finansiert av Velferdstinget (SiO), UiO, Fritt
ord, annonsesalg og løssalg.
argument nr. 5 - 2011
3
Blåbær og peanøtter
Forutsigelser 1
Nei til tidsånd
«Jeg spådde Sovjets fall innen ti år i 1980, og det falt i tide. I år 2000 spådde jeg det amerikanske imperiets fall innen 2025, men så ble George W.
Bush valgt til president. Han fremskyndet prosessen. Nå er det 2020 som
gjelder.»
- Professor Johan Galtung, still going strong,
med nye spådommer til Russia Today.
MS
«Den som gifter
seg med tidsånden blir tidlig
enke»
Søren Kierkegård
var mer skeptisk.
SW
Glad i frø
Ved å se på bakterier i avføring har amerikanske forskere har sammenlignet tarmfloraen hos
barn fra Italia og Burkina Faso. Konklusjonen er at vestlig mat gir ensforming tarmflora. Hvis
utviklingen fortsetter, risikerer vi å miste nyttige og viktige tarmbakterier for alltid.
- Vi skal nok overleve, men det blir dyrt og krever mye medisiner, sier Hanne Frøkiær, professor i ernæringsimmunologi ved Københavns Universitet til Forskning.no, og legger til at løsningen kan være så enkel som å spise mange fibre og planter.
Fra artikkel til ansettelse
Anniken Sørlie skrev om kvinnekonvensjonen i forrige
utgave av Argument (# 4). Nå har hun fått deltidsjobb
hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Grunnen? Engasjementet for kvinnekonvensjonen, og skriverier i Argument.
- Tydelig interesse for
feltet gjorde visst at
jeg skilte meg ut. Og
så stod blant annet
artikkelen om kvinnekonvensjonen på
CVen, er meldingen
fra Sørlie.
Argument gratulerer.
Red.
«Tiåret fra helvete»
Ved inngangen til 2010 kastet nyhetsmagasinet Time blikket
bakover i tid for å reflektere over hva som definerte det millenniets første ti år. Det ble sober lesning. «Tidenes verste tiår,» var
bare et av flere ublide navn som 00-tallet fikk slengt etter seg:
«Call it the Decade from Hell, or the Reckoning, or the Decade of
Broken Dreams, or the Lost Decade. Call it whatever you want —
just give thanks that it is nearly over.»
Og det amerikanske magasinets begrunnelse?
• Amerikansk ubesluttsomhet: Det omstridte presidentvalget i
år 2000.
• USA ble angrepet: 11. september 2001.
• Invasjonen av Afghanistan.
• Invasjonen av Irak, 2003.
• Tsunamien i Stillehavet, desember 2004.
• Orkanen Katrina, 2005.
• Børskollapsen, 13. september 2008.
• Avsløringen av Bernie Madoff, tidenes største pyramidespiller, som kostet sine investorer 18 milliarder dollar, 2009.
• Oppsmuldringen av store deler av den amerikanske bilindustrien, og det knuste arbeidsmarkedet i Detroit.
Illustrasjoner av Marit Simonsen
4
argument nr. 5 - 2011
Blåbær og peanøtter
Neppe tilfeldig
Kanskje er det tilfeldig at Hanne Frøkiær er fan av fibre og
planter. Og
• at Torleif Trykkerud er kiropraktor
• at Atle Loven er politimann
• og at Kjetil Telle jobber i Statistisk Sentralbyrå
Forutsigelser 2
Arthur C. Clarke (1917-2008), forfatter og futurist, har
laget tre lover for prediksjon.
1. Når en fremstående, men eldre vitenskapsmann hevder at noe er mulig, har han med største sannsynlighet rett. Men når han hevder at noe er umulig, har
han trolig feil.
2. Den eneste muligheten for å oppdage grensene for
det som er mulig er å våge seg forbi dem, ut i det
umulige.
3. All tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skille
fra magi.
Men ikke nødvendigvis. Ifølge en gruppe forskere fra Association for Psychological Science er initialer og navn knyttet
til både sted, yrkesvalg og suksess: «Jack har større sjanse
for å flytte til Jacksonville og gifte seg med Jackie og Philip
har større sjanse for å flytte til Philadelphia og å gifte seg
med Phyllis,» hevder de i en pressemelding som omtaler et
studium som blant annet avdekker en sterk statistisk forbindelse mellom studenter med initialer med A og B og fastset- MS
telsen av karakterene A og B. Om du derimot har initialene E
eller F, har du større sjanse for å dumpe.
Les mer på i desember-utgaven av Psychological Science,
2007, eller se www.psychologicalscience.com
Forutsigelser 3
Neptuns tilstedeværelse ble forutsett av matematikere basert på målinger av hvordan Uranus beveget seg, og
hvordan Newtons lover virker. I 1846 tittet astronomer dit Neptun skulle være.
Og der var den, gitt.
MS
Argument kåret til Årets publikasjon
Argument stakk av med prisen Årets studentpublikasjon under
prisutdelingen på Studentforeningsseminaret 2011.
Juryen sier blant annet dette om vinneren:
«Argument fylte fem år i 2011. I et år med hard økonomi for studentforeningen har tidsskriftet holdt rekordmange arrangementer og gratiskurs
for studenter i tillegg til å produsere og distribuere tidsskriftet på dugnad.»
«Landets største tverrfaglige studenttidsskrift har gjennom utrettelig arbeid
levert en publikasjon med høy kvalitet og godt innhold. Argument har løftet viktige debatter gjennom sine debattserier og gjennom argumentserien
Åpent Argument, som de har trykket utdrag fra i publikasjonen.»
Takk til alle – skribenter, illustratører, fotografer, redaktører, tilhengere,
lesere og kritikere – som har bidratt til en av studentoffentlighetens
viktigste dugnader de siste fem årene. Argument lover å stille opp med
flere viktige debatter, serier, kurs og skrivetrening som setter studenter
og unge forskere i stand til å opplyse offentligheten i tida som kommer.
- Redaksjonen
Andre prisvinnere
• Årets studentforening: Babel Filmklubb.
• Årets enkelttiltak: Studentparlamentet UiO, Klem en professor-dagen.
• Årets nyskapning: Galleri Neuf
Heder og ære: Prisen ble delt ut med pomp og prakt på Chateau Neuf i september. Se flere
bilder fra arrangementet på Arguments facebookside eller på www.argument.uio.no.
Foto: SiO Studentliv
argument nr. 5 - 2011
5
Foto: Jan Lillehamre
Jobber du naken?
Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet.
Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge
arbeidstakere. Vi jobber blant annet for:
– Bedre studiefinansiering
– Bedre arbeidsmiljø på studiestedet
– Studenters fremtidige pensjonsforhold
– Bredt kollektivtilbud med studentrabatt
– Riktig lønn
– Dine rettigheter på arbeidsplassen
Dessuten er innboforsikring gjennom
LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret.
Bli medlem i dag: Send Fagforbundet
medlem til 1980
SAMFUNN
BEKJENNELSER FRA WALL STREET / ISLANDS VEI TILBAKE/ UIO I 200/ JAPAN’S
LESSONS FOR NORWAY/ OVERGREP I KRIGENS SKYGGE/
argument nr. 5 - 2011
7
Samfunn
New tunes on Wall Street
As thousands of students, unemployed workers and unionists show their discontent across the Promised
Land, age-old dogmas are brought up for debate. Wall Street protester Mihir Sharma reports.
USA
Av Mihir Sharma
These are strange times in New
York City. Perhaps the most peculiar sight at Times Square is the
plethora of pamphlets with the
word «Occupy» in them littering
touristy bars and chic branded
outlets.
Last week, as I walked away
from my friends on 46th Street
and Broadway to avoid arrest
and potential deportation – even
as riot police moved in with
helmets, horses and barricades
to a largely peaceful but boisterous swarm of protestors – I was
struck by a sign held up by a man
with East Asian features. «Shanghai Chinese Food, Times Square.»
He was clearly in the minority
that day among chants of «occupy everywhere», «the power
of the people» and – the most
8
argument nr. 5 - 2011
echoed – «we are the 99 percent.»
Arab inspiration
What to make of such a heterogeneous mass of protest? Has the
spirit of the Arab Spring come to
Wall Street?
Undoubtedly, in Zuccotti Park
in Downtown Manhattan, the de
facto headquarters of the Occupy
Wall Street Movement, there is
admiration of the Arab Spring.
The movement directly acknowledges the inspiration from Tahrir
Square and Tunisia, as well as
The potential failure to
achieve demands would
render the movement
unsuccessful.
Syrian, Yemeni and other social
movements. Posters and signs
reading «It started with Tunisia»
are rampant, as are other reflective measures: Zuccotti Park is
referred to as Liberty Square,
indicating the firm resolve of
making the movement indefinite
until required.
Leaderless, not ineffective
Among the scattered news coverage that the movement has
gathered since the initial protests
in September, one critique is reoccurring: There are no concrete
demands.
In discussions among academic
circles on the East Coast Occupy
movements – Boston, Providence, New London – a defense
is echoed: it is not a «bad» thing
that there are no demands. For
two reasons: The movement underlines the morality in political
action, and the focus on a set of
demands as a sole focus would
make the movement only about
the demands, as cognitive linguist
and professor George Lakoff wrote recently. The potential failure
to achieve demands would render
the movement unsuccessful.
Second, the broad process brings
various strands of affinity groups
together in a dialogue for the first
time, from the green party to the
democrats, the victims of war –
marines, veterans.
Even some folks of republican
persuasion have made it here.
God bless
As 20 of us from Connecticut
College arrived in New York City,
and were waiting at the 4th Street
subway station in Downtown
Manhattan, the interesting potential of such peculiar alliances
were already evident. In the early
morning hours we were hustling
past office-going crowds to make
our way to the ticket stations.
Samfunn
Unthinkable debates: The demonstrations on Wall Street have
brought together strands of affinity groups for the first time, from
the green party to the democrats and the victims of war. The
variation is a strenght, not a weakness, argues Mihir Sharma.
Perhaps out of concern of overcrowding, or something more
close to an inkling of sympathy
or solidarity, a cop came up to us
and asked us if we were going to
Times Square, where the protests
now were moving. We replied in
the affirmative, and she let all
20 of us through queue with the
much heartfelt «God Bless.»
America?
Fuel of injustice
More than a month since the
protests were initiated, the demonstrations have now spread to
more than 70 cities in the US. The
anti-war segment of the protests,
at least in New York City is rather
strong, the last major march was
from Zuccotti Park to Washington Square Park, and signs from
established anti-war groups,
groups against American aid to
Israel, groups against the Iraq and
Afghanistan invasions could be
seen widely.
However, what unites such
claims – for «Invade Wall Street,
not Afghanistan,» «Workers
More than anything, the
movement has voiced
questions about age-old
economic dogmas.
against War» and «build schools
not bombs» – is the anger against
the staggering levels of economic
inequality in the United States,
and the unjust political choices
which made it possible.
«Shit needs to be sorted out»
It is unclear how this moment of
dissent will develop. But more
than anything, the movement,
still growing, has voiced questions about age-old economic
dogmas – such as the claim that
economic difference benefits the
poorest – which have been long
overdue. And so the boundaries
of the legitimate and thinkable in
the US stand challenged.
As a middle-aged gentleman
with an English accent who approached us on our way back
from Times Square, somewhere around 42nd Street put
it: «What you guys are doing is
terrific! Here, take this, and get
some food or whatever else. I’m
the Vice-President of a company,
and this shit needs to be sorted
out.»
Mihir Sharma (b. 1989) studies
Anthropology and Critical Pedagogy
at Connecticut College,
and hails from Ahmedabad, India.
He is a participant in Occupy Wall
Street and Occupy New London.
Occupy Wall Street
•
•
•
•
•
•
•
An ongoing series of demonstrations going on in New York City.
Initiated on the 17th of September by the Canadian group
Adbusters.
The protests have spread to
more than 70 cities in the US, as
well as in Europe – including in
Oslo.
Draws inspiration from the
Arabic Spring.
Defines itself as leaderless, but
stands united behind the slogan
«we are the 99 percent».
A wide range of public intellectuals and economists are lending
their support to the movement,
including Paul Krugman, Joseph
Stiglitz, Noam Chomsky, George
Soros, Slavoj Zizek, Michael
Moore, Naomi Klein and David
According to Time Magazine,
54 percent of Americans have
a favorable impression of the
protests, while 23 percent have a
negative impression.
argument nr. 5 - 2011
9
Samfunn
Island: Livet etter krisa
Demonstrerer fortsatt: I 2008 samlet rasende folkemasser seg utenfor Alltinget for å kreve en ny regjering. Tre år senere er kravet oppfylt, men «kasserollerevolusjonen» samler fortsatt demonstranter foran Alltinget. Foto: Wikimedia Commons/OddurBen
Tre år etter tidenes økonomiske vulkanutbrudd, har aska lagt seg. Sagaøya er på bedringens vei,
ifølge ny rapport.
Island
Av Erlend Kirkeng Jørgensen
«Kaos», «sjokk», «frykt», og
«angst»: Ordene i statsminister
Geir Haardes tale til det islandske
folk i oktober 2008 lot ingen misforstå alvoret i den økonomiske
krisa. Haarde appellerte til «den
islandske optimismen, heltemotet og solidariteten» som skulle
hjelpe dem med å ri stormen av.
10
argument nr. 5 - 2011
De rasende folkemassene utenfor
Alltinget svarte med å kreve ny
regjering, og hamre på sine kasseroller så høyt at saksbehandlingen i parlamentet måtte avbrytes
opptil flere ganger.
Små forhold
Tre år senere er Haarde historie,
men «kasserollerevolusjonen»
består. Med jevne mellomrom
samles demonstranter foran Alltinget for å vise sin misnøye med
den nye regjeringen. Til tross for
dette går livet stort sett sin vante
gang i den islandske hovedstaden.
mot ambassadeområdet. Forut
ligger den fredelige Hljómskálagarður-parken like ved Alltinget
og Rådhuset. På baksiden av
For store deler av den eldre garde, handler uavhengighet for den islandske nasjon om uavhengighet fra absolutt alt.
Jeg vandrer gatelangs i Reykjavik, nedover Laugavegur, byens
viktigste handlegate, og tar av
parken skimtes universitetet og
flyplassen for innenlandstrafikk.
Snart kommer Hallgrimskirkju
Samfunn
til syne, som strekker sitt voldsomme spir opp mot himmelen. I
løpet av denne 15 minutters korte
spaserturen har jeg passert alle
de store tannhjulene som driver
den islandske stat, samt en rekke
museer, banker, kafeer og restauranter.
Videre lesning
•
Mysteriet Island
Det er noe spesielt ved Island.
Som om det hele er litt kunstig.
Det lille «på liksom»-landet hvor
det nesten ikke finnes skikkelige
trær og alt befinner seg innen
sansbare avstander. Det fremstår
som litt konstruert, og muligens
er Island lite annet enn et gigantisk økonomisk eksperiment.
Øya har i det minste en særegen
finansiell historie.
For hvordan får man en 100.000
kvadratkilometer stor skute til å
seile stabilt med et mannskap på
knappe 300.000? Det er som om
man rev løs Bergen og omegns
befolkning og sendte dem på ha-
Tanken om islandsk autonomi lar seg ikke rokke av
litt finansiell brottsjø.
vet for å klare seg selv. Det er en
tankevekker at Island i 2007 ble
kåret til verdens beste land å bo
i, og dermed er det eneste landet
som har brutt Norges dominans
i kåringen. Men i løpet av det
samme året grunnstøtte sagaøya.
Det som tidligere hadde vært et
ellevilt cruise i Nord-Atlanteren,
ble til kollektiv sjøsyke etter et
turbulent seilas på inflasjonsindeksen.
Inn og ut av fellesskapet
Det gikk jo så godt en stund.
Islendingene fikk endelig ta del i
resten av verden som de så lenge
hadde følt seg isolert fra, men
mindreverdighetskompleksene
som fulgte av å være så få og
unnselige, bidro også til å produsere en gruppe stormannsgale
«finansvikinger».
En spørreundersøkelse ved Ruv
1, den dominerende radiokanalen på Island, spurte sine lyttere
om hvordan finanskrisa burde
håndteres. Godt over halvparten
oppgav at Norge burde betale
Island ut av gjeldskrisen. Sett
bort fra den nokså spøkefulle tonen i spørreundersøkelsen, viser
den likefremt til seriøse undertoner i en alvorlig situasjon.
Undersøkelsen kom som et svar
på debatten i Norge, om hvorvidt
den norske stat burde innlemme
Island i et valutasamarbeid for å
holde landet utenfor EU. Dette
var et forslag som i stor grad ble
presentert av den norske neisiden. EU-motstanderen Liv Signe
Krever forandring: Statsviter og islending Hafsteinn Birgir Einarsson mener Island på lengre
sikt er avhengig av en annen valuta. Her utenfor Alltinget i Reikjavik. Foto: Erlend Kirkeng
Jørgensen
Navarsete uttalte i Dagsavisen i
2009 at «ingen skal bli tvunget inn
i EU og innføre euro av økonomisk
nød. Alle må ha muligheten til
fritt å vurdere medlemskap».
Foran gjeldsskjema
Til tross for stor usikkerhet rundt
Islands faktiske gjeld, viser tall
fra Statistics Iceland at den totale
gjelda for islandske styresmakter
i 2010 lå på rundt 120 prosent av
landets brutto nasjonalprodukt
(BNP) per år. Mye av årsaken til
det massive gjeldsnivået er at
banksektoren har fått utgjøre
en disproporsjonalt stor andel
av den totale økonomien, i følge
næringslivsorganisasjonen The
Icelandic Chamber of Commerce
sin siste statusrapport. Rapporten
beskriver en situasjon hvor de
største bankenes balanselikning
var elleve ganger større enn landets faktiske BNP. Misforholdet
regnes som en viktig beveggrunn
for de finansielle problemene.
I samsvar med rapportens
prognoser, melder IceNews at
tilbakebetalingen av gjelda til
England og Nederland nå ligger
foran skjema, og at Island i dag
produserer merverdi.
Yngrebølge
Rapporten fra The Icelandic
Chamber of Commerce forteller
at den islandske demografien vil
være til hjelp i oppbygningen av
landets brukne økonomi. Befolkningens gjennomsnittsalder er vesentlig lavere enn ellers i Europa,
samtidig som islandske kvinner
ligger på europatoppen i antall
barnefødsler. Med en relativt ung
befolkning representerer Islands
kommende generasjoner et stort
økonomisk potensial.
Til tross for Islands lovende
økonomiske utsikter på egenhånd, er lite avgjort i kampen
mot EU. Island skal ved valget i
2013 stemme over EU-medlemskap, og det kan resultere i et
ja-flertall. Nok en gang er det behovet for en stabil og sterk valuta
som driver debatten.
EU-spørsmålet
Student i statsvitenskap, Hafsteinn Birgir Einarsson ved Universitetet i Reykjavik, er en av de
Island har kommet godt
fra det, andre kriserammede europeiske land tatt
i betraktning.
som følger utviklingen nøye. Han
er positiv til et EU-samarbeid,
men føyer til at det er snakk om
marginale forskjeller.
- På lengre sikt tror jeg vi er
avhengige av å bytte valuta. Den
islandske krona er for liten til å
sikre handel og stabilitet, sier
Einarsson.
I EU-spørsmålet er islendingene
i øyeblikket delt omtrent 60-40
i favør av nei-siden. Statsvitenskapsstudenten tror slaget vil stå
om næringsforhandlingene.
– Det hele avhenger av hvilke
tilbud landbruks- og fiskerinæringen får fra EU. Dette henger
sammen med skillet mellom
urbane og rurale områder. EU-
«The Icelandic economic situation» laget av The Icelandic
Chamber of Commerce
motstanden er langt større på
bygda.
Han forklarer at for store
deler av den eldre garde handler
uavhengighet for den islandske
nasjon om uavhengighet av absolutt alt, inkludert EU. En slags
pessimistisk resignasjon ser ut til
å gå igjen.
- Slik debatten blir fremstilt i
media er EU-valget et valg mellom to onder. Befolkningen i Reykjavik beskylder regjeringen for
å være mer opptatt av å beskytte
bankene enn sin egen befolkning.
Denne prioriteringen oppleves
som et svik mot folkets velferd, og
det skaper mye harme at regjeringen ikke benyttet seg av den
historiske muligheten til sterkere
statlig kontroll av finanssektoren.
Istedenfor en regjering som stod
opp mot det internasjonale presset på folkets vegne, har befolkningen opplevd en tredobling av
skattenivået, i tillegg til reise- og
forbruksrasjonering, økte utgifter
og kutt i velferdstilbud.
Historisk gjenforening
avblåst
I dag er Island en økonomi og et
samfunn i bakrus. Men det verste
er kanskje over. Ifølge estimater
fra rapporten om Islands økonomiske situasjon, utgitt av The
Icelandic Chamber of Commerce,
vil den islandske økonomien
bedres fra og med i år.
D er et faktum at Island har
kommet godt fra det, andre kriserammede europeiske land tatt
i betraktning. På alle barometre
over sosiale og økonomiske prestasjoner skårer Island høyt, som
regel kun slått av andre nordiske
land. Island ble kun «satt tilbake»
til 2004-nivå hva angår levestandard, og arbeidsledigheten ligger
på magre 7,2 prosent. Selv sammenliknet med andre nordiske
land er dette lavt, og det er lavere
enn gjennomsnittet i både OECD
og Sverige.
For den reaksjonære patriot
som håpet på en gjenforening av
det gamle Norgesveldet, er dette
dårlig nytt. Island ser ut til å klare
seg alene, forblåst og isolert ute i
havgapet. Frihetsbegjæret og den
islandske autonomi lar seg ikke
rokke av litt finansiell brottsjø.
Erlend Kirkeng Jørgensen (f. 1989)
studerer sosiologi og arkeologi
ved Universitetet i Oslo,
og er for tiden på utveksling ved
Hásóli Íslands for å bidra til bevaring
av det islandske språket.
argument nr. 5 - 2011
11
Samfunn
Tverrfaglighet: Festordet
Det er positivt at universitetsledelsen har tverrfaglighet som en målsetning, det gjenstår bare å se om det
blir gjennomført i praksis. Faglig diskriminering lever i beste velgående.
Illustrasjon: Georg Pram Ekelund
Kronikk
Av Reidar Jessen
- Dette truer vår visjon for universitetet, sa rektor Ole Petter Ottersen da det i 2009 var snakk om
nedleggelse av tverrfaglige studier
ved Universitetet i Oslo. Til tross
for at flere institusjoner er opprettet for samarbeid på tvers av ulike
fag, likevel er det vanskelig for
forskere ved det samfunnsvitenskapelige fakultet å kommunisere
kunnskap på tvers av faggrenser.
Til tross for store likheter mellom
disiplinene, er det vanskelig for
forskere fra ulike fag selv innenfor
samme fakultet å kommunisere
egen forskning til hverandre.
Tverrfaglig samarbeid betyr
forskning som kombinerer ulike
disipliner, mens flerfaglig samarbeid innebærer at forskere
med ulikt faglig utgangspunkt
kommer sammen for diskutere
å samme tema. Debatten om
tverrfaglig samarbeid er ikke bare
symbolpolitikk, men handler om
12
argument nr. 5 - 2011
hva vi i bunn og grunn ønsker at
forskning og akademia skal være.
Hvorfor er det så vanskelig å få til
dette ved det samfunnsvitenskapelige fakultet?
Den ideelle forsker
Økonomen Amartya Sen er kjent
for å inkludere ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver i sine
økonomiske analyser, og står for
mange frem som en idealforsker.
Sen har påpekt at økonomisk ulikhet er ensbetydende med vold i de
fleste byer i verden. Men forklaringen er ikke tilfredsstillende. Flere
indiske byer med stor økonomisk
Mangelen på tverrfaglig
samarbeid er et
samfunnsproblem, og
utfordrer hensikten ved
forskning.
ulikhet har lite vold. Hva skyldes
dette? Med utgangspunkt i psykologisk forskning på identitet fant
Sen ut at det som er felles for disse
byene er at den økonomiske ulikheten blir forklart som et resultat
av kjønn og klasse, og ikke knyttet opp mot religiøse eller etniske
identiteter. I Paris derimot, under
ungdomsopptøyene, kunne man
se at ulikhet ble knyttet opp mot
religiøs bakgrunn. Den økonomiske analysen er ikke tilstrekkelig for
å forklare voldsutviklingen, hvis
man ikke trekker inn psykologisk
forskning om samme tema.
Et sted i mellom
Betyr dette at forskere flest skal
bli like tverrfaglige som Amartya
Sen? Det er i overkant ambisiøst
å forvente at en og samme person
skal være ledende innen flere disipliner. Det går derimot an å danne
fellesarenaer der forskere med ulik
bakgrunn og felles forskningsområde kan møtes for å diskutere ulike innfallsvinkler. Dagens system
skaper konkurranse mellom de
samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. De ulike
instituttene ved samme fakultet
Det tverrfaglige akademia
•
•
•
Det er vanskelig å publisere
tverrfaglige artikler i rendyrkede
faglige tidsskrift
Mangel på forskningsressurser
skaper kamp fremfor samarbeid.
Til tross for flere tverrfaglige
studier, er det vanskelig for
studenter å ta enkeltemner ved
andre institutt. Lange søknadsprosesser og mye papirarbeid
gjør det vanskelig å ta innføringsemner i andre fag, i tillegg
til egne studier.
tjener mer på å forske på egenhånd, enn ved å slå seg sammen
med kolleger fra andre disipliner.
Hva vil vi med forskningen?
Hva er verdien av hvert enkelt
fagfelt hvis man ikke makter å
se forskningen som en helhet?
Hjelper det at økonomene finner
sammenhenger mellom vold og
fattigdom, hvis det ikke settes i
sammenheng med kunnskap om
hvordan denne ulikheten faktisk
Samfunn
som kan bli virkelighet
forklares blant folk flest? Tverrfaglighet innebærer ikke bare å
opprette ulike senter for samarbeid, men å oppmuntre til faglige
sideblikk, også utenfor det organiserte samarbeidet. Det blir sagt
at forskningen ikke er avsluttet før
den er formidlet til allmennheten.
Den er heller ikke avsluttet før
den er formidlet til andre fagfelt,
og forklart som en del av en større
sammenheng. Dette burde være
en selvfølge for alle forskere, og
ikke bare noe man driver med
ved spesielle forum for tverrfaglig
samarbeid.
Tverrfaglige utfordringer
Det finnes barrierer som må overvinnes. Hvordan skal vi samarbeide når ulike fag snakker ulike
Dagens system skaper
konkurranse mellom de
samfunnsvitenskapelige
instituttene fremfor
samarbeid.
språk? Terminologien er forskjellig, og det krever innsikt i et fag
for å se hvordan denne kunnskapen kan belyse egen forskning.
Sosiologer, litteraturvitere og
biologer forsker alle på kjønn,
men tilnærmingen er forskjellig. Nettopp derfor må det legges
bedre til rette for kommunikasjon på tvers av faglige skillelinjer,
slik at forskerne kan skolere og
informere hverandre om hva som
Det holder ikke at rektor
Ole Petter Ottersen taler
varmt om tverrfaglighet,
hvis dette ikke gjenspeiles
i praksis.
foregår på den andre siden. Et
godt eksempel på dette er debattmiljøet på Chateau Neuf. Her
møtes studenter og forskere fra
hele universitetet til foredrag om
ulike tema.
Et samfunnsproblem
Verden blir stadig mer kompleks,
som en følge av globaliseringen.
Hendelser i Midtøsten påvirker utviklingen i Afrika. Det blir vanskeligere å finne klare årsaker, og metodene for forskning blir viktigere.
I dagens samfunn er det ikke mulig
å belyse et tema tilstrekkelig med
utgangspunkt i ett fag. Dermed blir
mangelen på tverrfaglig samarbeid
et samfunnsproblem, og utfordrer
hensikten ved forskning.
Veien videre
Den tverrfaglige forbedringen må
foregå på to fronter. På den ene
siden må forskerne bli flinkere til
å søke samarbeid utenfor eget fagfelt. De må tørre å utforske grenselandet mellom ulike disipliner.
Vi trenger mer åpenhet, og større
aksept for utradisjonell tenkning
og kreativitet for å føre vitenskapen videre. Men ansvaret kan
ikke legges på den enkelte forsker
alene. Finansieringsstrukturen må
forandres slik at det lønner seg for
instituttene å samarbeide fremfor
å konkurrere. Dette er statsråd
Tora Aaslands bord. Mens vi venter på regjeringen, er det likevel
betimelig å stille noen spørsmål til
instituttledelsen. Hva gjør fakultetsleder Knut Heidar for å legge
til rette for tverrfaglighet? Hvordan skal han gjøre det enklere for
studenter å studere på tvers av
faglige skillelinjer? Hvorfor gjør de
ikke som rektor Ole Petter Ottersen sier, og legger forholdene til
rette for tverrfaglig samarbeid?
Serie: Hva vil vi med
utdanning i Norge?
•
•
Teksten er sjette del i en serie av
artikler om hva vi vil med utdanning i Norge.
Har du noe på hjertet som
berører temaet? Små eller store
tekstbidrag sendes til argumentredaksjon@studorg.uio.no
Magnus Løvvold sparket i gang Arguments serie om utdanning i #5 2010.
Julie Kalveland om begavede barn,
Argument #4 2011.
Reidar Jessen (f. 1991) er fast medlem
av samfunnsredaksjonen i Argument.
Han studerer ved profesjonsstudiet i
psykologi ved Universitet i Oslo, og
har interesser i grensefeltet mellom
ulike samfunnsvitenskaper.
JUBILEUM PÅ TOMGANG
«Intet middel var for dyrt, for sært eller for kleint». Analysen av jubileumsåret er klar.
UiO 200 år
Av Ivar Staurseth
Universitetet i Oslo har hatt
fødselsdag. Bursdagsbarnet har
feiret med bøttvis med cava, eget
GENI-spill, digitalt sirkus, lekre
idé-festivaler og spesialdesignede
Aloe Vera-tuber. Med andre ord
alt som er en 200-åring verdig.
I disse dager blir nibindsverket
om UiOs historie lansert, men
200-åringer er visst ikke hva de
en gang var. Jubilanten er opptatt
med halvseriøse debatter ledet av
en avdanket deathpunker, å feste,
og å synge sammen med en Elvisimitator fra øvre Blindern.
Men hvem er så UiO anno 2011?
I avisspaltene har det nylig gått
en debatt om kulturkjerringene,
Litteraturhusets påstått faste klientell. Så hva med universitetets
bursdagsgjester? De kan deles i to
grupper: jubileumsentusiastene
og allmuen.
Intet middel for kleint
Jubileumsentusiastene er vennlige
ja-mennesker fra «Oslo 3». De er
seniorkonsulenter, helst i sentral-
Jubileumsentusiastene er
vennlige ja-mennesker fra
«Oslo 3»
administrasjonen og er på fornavn
med Gunn-Elin og Ole Petter. En-
tusiastene er hellig overbevist om
at UiO er et «ledende europeisk
universitet» og har forstått hva
som ligger i det romslige begrepet
studiekvalitet.
De nikker energisk til alt som
kan profilere UiO – intet middel er
for dyrt, for sært eller for «kleint»,
som vi kidza sier. De har et godt
øye til de «kule» professorene; de
som sjarmerer ungdomsskoleelever i senk med flytende nitrogen
og høye smell, og nyter synet av
en UiO-tier i myntautomaten på
Meny.
Sauebonde på Solli
Allmuen er derimot flertallet, alle
de andre, studie- og forskingsproletariatet, som verken kjenner
Bjørneboe eller Ottersen. Enkelte
så fram til jubileet, men var godt
forsynt i mars. Andre har tatt del i
festen, men følte seg like hjemme
som en sauebonde på Solli plass.
Et par bustete 68-ere etterlyste litt
sjølkritikk i jubileumsåret, uten
hell.
Her er ikke plass til slikt.
Allmuen er en broket forsamling, men har én ting til felles. De
kaster stjålne blikk på kalenderen.
De ser fram til 2012.
Ivar Staurseth (f. 1988) studerer
matematikk ved Universitetet i
Oslo og anser seg selv for å
være en småsliten entusiast.
argument nr. 5 - 2011
13
Samfunn
Look to Japan
Changing attitudes: In a recent poll, 84 percent of the Japanese population said they were opposed to nuclear power. Foto: Wikimedia Commons
Does Norway need a Fukushima disaster to realize
that we need to fix our energy policy?
Energy policy
Av Lars Gaupset
A recent visit to Japan made me
reflect on the differences between
that country and my own. Japan
experienced a triple disaster on
March 11 this year: an earthquake,
a tsunami and a nuclear accident
at the Fukushima Daiichi power
plant. But they also suffered a
fourth one: an energy crisis. Two
thirds of all the nuclear reactors
in Japan that had been closed for
routine maintenance were not
reopened after the accident, and
Tokyo lost a fifth of its electricity
supply. In any other country, this
would probably have led to blackouts and shortage of electricity.
Not in Japan. The government
14
argument nr. 5 - 2011
responded to the crisis with an
ambitious plan to save electricity,
and encouraged private companies to save 15 percent. Nearly all
companies fulfilled the target,
and many of them exceeded it
and saved up to 20 percent. How
did they do it?
Forced vacations
Extraordinary measures were
taken, such as raising the thermostat in office buildings, switching off lights, cutting down on
working hours and encouraging
employees to work on weekends instead of in the week. A
Taiwanese-American working for
a Japanese company told me that
he was forced to take a three days
leave during summer when energy
consumption is at its peak.
The campaign was also evident
when I visited the Ministry of
Foreign Affairs in August. A young
diplomat informed me that the AC
had been switched off in all the
rooms except for the one we were
using, on an exceptionally hot day
in Tokyo. Many of the corridors
were also left dark. It seemed that
Only when there is a sense
of crisis or emergency are
politicians willing to use
massive resources.
even bureaucrats and high public
officials were making a sacrifice. In
addition, elevators were switched
off at subways and the government
were running advertisements on
the television encouraging people
to spend energy wisely. The energy
saving campaign created new
business opportunities for companies producing long-lasting light
bulbs. The owner of the 7-Eleven
chain in Tokyo invested 10 million
yen in energy-saving measures, including thousands of solar panels
and LED bulbs for the company’s
many outlets.
Phasing out nuclear power
Now it seems that the Fukushima
incident will have a much deeper
and long-term impact on Japanese energy policy, and there is a
chance that the country can make
the transition from nuclear to renewable energy. 84 percent of the
Samfunn
Affecting all: Even businessmen and diplomats are forced to save energy as part of Tokyo´s ambitious plan to cut down on electricity consumption. Foto: Wikimedia Commons
Japanese population now oppose
nuclear power, and 60.000 people
demonstrated in a huge rally in
Tokyo demanding a permanent
shutdown of nuclear power plants.
The popular sentiment spurred
Prime Minister Naoto Kan to
state that Japan should make the
transition from nuclear power to
renewable energy, a remarkable
statement when you consider that
Japan is heavily dependent on
nuclear energy.
From crisis to opportunity
Some say that closing down
nuclear power is a setback for
reaching the goals to cut carbon
emissions according to the Kyoto
agreement, and that Japan would
become more dependent on oil
and gas. However, there is an
enormous potential to save electricity, especially for a country that
loves electronic gadgets and allow
themselves the luxury of heated
toilets seats. A co-ordinated effort to cut energy consumption
combined with a massive investment in renewable energy such
as solar, wind and geothermal
energy would place Japan in the
forefront in the development of
clean energy – and show that a
transition is indeed possible. In
this sense, a crisis can be turned
into an opportunity.
Postponing the precarious
The horrible nuclear disaster in
Fukushima created a sense of
urgency that made the public
and private sector work together.
Individuals made personal sacrifices and accepted tough measures
because they knew it was only
for a temporary period. However,
climate change, an even greater
threat to humankind –perhaps the
greatest –has not been met by the
same urgency. Why is that?
According to psychologists, people
tend not to act on threats that
seem distant. Politicians tend to
think only four years ahead to the
next election and are unable to
take the tough measures to phase
out fossil fuels and move towards
With two thirds of all
nuclear reactors being
closed for routine maintenance but not reopened,
Tokyo lost a fifth of its
energy supply.
a renewable and greener future.
Only when there is a sense of crisis
or emergency, for instance the
threat of a war, are politicians willing to use massive resources and
take measures that were considered unthinkable and impossible
yesterday.
Waterfall luxury
This is particularly true for
Norway, a country that is richly
endowed with natural resources
such as oil, gas and waterfalls –
which means that we do not have
to worry about shortage of energy.
The consumption of electricity per
capita is one of the highest in the
world, and a cold climate in the
North cannot explain why the consumption of an average Norwegian
is higher than that of our neighbours in Sweden when the two
countries have a similar climate.
Although foreigners are shocked
by the cost of living in Norway,
electricity prices are relatively low
taking into account the high wage
levels in Norway. The luxury of
cheap and plentiful energy has
led us to be careless about our
consumption. People do often not
switch off lights in rooms they exit
from, and it is hard to find a single
household in rural Norway without a light on outside. The threat
of global warming seems distant
and far away, and most people do
not see the connection between
their own high consumption and
importing energy from coal and
nuclear power plants in Denmark
and Finland.
Norway behind
While the centre-left government
talks about saving energy and developing renewable energy, there
does not seem to be any sense of
urgency to carry out measures that
would bring down energy con-
sumption in private households,
industry and office buildings. A
government appointed-commission on climate change presented
their report with more than 15
concrete recommendations five
years ago, but the follow-up has
been painfully slow. Does Norway
need a Fukushima disaster to wake
up and face the realities of a world
with scarcity of energy and a growing population?
That’s a horrible thought. What
is certain is that Norway needs to
look to Japan and not lean back on
its oil and gas reserves. In the next
decades, oil reserves will shrink
and be increasingly more expensive to exploit, prices will rise and
businesses will start looking for
other alternatives. If Norway does
not jump on this train of technological development towards renewable energy sources, we might
find ourselves left behind.
Artikkelen er en bearbeidet variant av en tekst som ble skrevet for
nettstedet til Tokyo Foundation, et
kombinert forskningsinstitutt og
tenketank i Tokyo.
Lars Gaupset (f. 1984) har en master i
freds- og konfliktstudier og
sitter i styret til Nei til Atomvåpen.
Han har tidligere vært
samfunnsredaktør i Argument.
argument nr. 5 - 2011
15
Samfunn
Voldtekt som våpen
Seksuell vold mot kvinner er et av historiens største tabu, sier PRIO-forsker Inger Skjelsbæk, som er
aktuell med en ny bok om krigen i det tidligere Jugoslavia.
Av Isabella Ambrosio
Videre lesning
Under andre verdenskrig ble over
100.000 tyske kvinner voldtatt
av russiske styrker. Og i første
halvdel av 90-tallet ble mellom
250.000 og 500.000 kvinner voldtatte i Rwanda. Er massevoldtekter en strategisk ondsinnet plan,
eller en naturlig del av enhver
krig? Ifølge Inger Skjelsbæk, seniorforsker og assisterende direktør
ved fredsforskningsinstituttet
PRIO, finnes det finnes ingen
entydige svar.
•
•
•
•
Et kalkulert våpen
Skjelsbæk er en av de første som
intensivt forsket på massevoldtektene i krigen i det tidligere Jugoslavia. Balkan-konflikten gjorde at
voldtekt for alvor ble allment kjent
som et krigsvåpen, og den strategiske planen bak slike handlinger
ble kjent.
- En grunn til at voldtektene i
Bosnia fikk mer oppmerksomhet enn andre kriger, var at flere
kvinnelige journalister rapporterte
fra Bosnia, og de stilte spørsmål
som ikke hadde blitt stilt før. Det
viktigste var at voldtektene var systematiske og berørte den muslimske befolkningen så sterkt at de
simpelthen ikke kunne bli sett på
som bare en konsekvens av krigen,
sier forskeren.
Ifølge den såkalte RAM-planen,
som ble utarbeidet i den jugoslaviske nasjonale hæren, skulle
voldtekt av muslimske kvinner og
barn svekke befolkningens vilje til
å slåss. Skjelsbæk legger imidlertid
ikke skjul på at RAM-planen bare
nevnes i enkelte kilder, og betydningen den hadde for voldtektene
er omstridt.
- I dokumentene fra straffesaken
ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag hadde ikke
RAM-planen noen sentral virkning.
Som krigshelter
I kjølvannet av krigen sammenliknet flere muslimske ledere de
voldtatte kvinnene med krigsheltene i Bosnia, og mente de hadde
krav på samme respekt.
- Det var svært viktig for religiøse ledere å vektlegge at det var som
en etnisk gruppe de ble utsatt for
overgrep og ikke som individuelle
kvinner, sier Skjelsbæk.
I sitt doktorgradsarbeid besøkte
forskeren ulike behandlingsinsti16
argument nr. 5 - 2011
•
Krigens skygge: Mens overgrepene på Balkan gjorde systematisk voldtekt kjent som et våpen,
har praksisen lenge fulgt i skyggen av kriger. Illustrasjon: Klaudia Lech
tusjoner i Bosnia og Herzegovina,
og intervjuet helsearbeidere og
kvinner som ble utsatt for voldtekt. Skjelsbæk er nå aktuell med
boken The Political Psychology
of War Rape, som bygger på disse
studiene. En av hennes konklusjoner er at voldtektene i det tidligere
Jugoslavia effektivt ødela sosiale
Aktuell: Inger Skjelsbæk, seniorforsker ved
PRIO, driver flere forskiningsprosjekter om
temaet krig og sekseull vold, og er av de første som forsket på massevoldtektene i krigen
i det tidligere Jugoslavia. Foto: PRIO
relasjoner, og at kvinnene fikk
langvarige fysiske og psykiske sår.
Voldtektsoverlevende
En annen side av studiet tar for
seg hvordan offentligheten taklet
voldtektstematikken. Bosnia hadde lite erfaring med slike temaer i
offentligheten, og dermed måtte
man trå varsomt når man skulle
lage hjelpetiltak for kvinner etter
krigen, forteller Skjelsbæk.
- Helsearbeidere og de som jobbet som terapeuter etter krigen
brukte ikke begrepet offer, de
snakket konsekvent om voldtektsoverlevende, fordi det pekte tilbake
på krigen og ga kvinnen verdighet.
I studiene ble hjelperne viktige
kilder til informasjon om samfunnets syn på seksualisert vold.
Helsearbeiderne hadde også
problemer med å bruke ordet
voldtekt, og de var engstelige for at
skammen hos de voldtatte kvinnene kunne smitte over på dem,
sier Skjelsbæk.
- For å behandle kvinnene som
hadde blitt utsatt for voldtekt ble
det derfor viktig å beskrive overgrepene i en krigskontekst.
Likestilling som løsning?
Den svenske journalisten og
samfunnsdebattanten Katrine
Kielos, som har skrevet boken
Voldtekt og Romantikk, mener vi
kan klare å skape et samfunn der
voldtekt ikke forekommer. I boken
argumenterer hun for at voldtekt
skjer i et samfunn der det mannlige vurderes som mer verdifullt
The Political Psychology of War
Rape: Studies from Bosnia and
Herzegovina: Skrevet av PRIOforsker Inger Skjelsbæk, utgitt
høsten 2011 (Routledge).
Denne studien ar sikte på å utarbeide en forståelse av voldtekt
i krig, og dens konsekvenser,
basert på forskning i Bosnia og
Herzegovina.
Voldtekt og Romantikk: Debattbok skrevet av Katrine Kielos,
utgitt i 2009 (Cappelen Damm).
In The Land of Blood and Honey:
En ny film om hvordan krigen i
det tidligere Jugoslavia rev opp
sosiale relasjoner.
Filmen er Angelina Jolies debut
som regissør, og er ventet på
kino fra desember 2012.
enn det kvinnelige, og at kvinner blir lært opp til å tenke at de
er seksuelt underlegne mannen
fra de er født. Hun mener derfor
at seksuell likestilling vil hindre
at voldtekt kan bli brukt som et
maktvåpen. Kan nordiske likestillingsidealer være alternativet for å
fjerne denne torturformen? PRIOforsker Skjelsbæk er tvilende.
- Hele forskningsprosessen fra
Balkan viste at direkte overføring
av nordiske likestillingsidealer på
andre samfunn ble umulig.
Må bryte tabuet
Hva kan da være bøtemidler for
den seksualiserte krigsvolden?
Innefor FN-systemet er det særlig
to tiltak det satses på for å bekjempe voldtekt i krig. Det ene er
at alle soldater skal få opplæring
i og kjennskap til hvilke konsekvenser det vil få om de forgriper
seg seksuelt i en krigssituasjon, og
det andre er inkludering av kvinner i fredsbyggende arbeid. Inger
Skjelsbæk tror det vil ta lang tid å
få slutt på voldtekter i krig.
- Vold mot kvinner er sensitivt
i de fleste samfunn. Likevel er
det forskjell på Norge, hvor vi har
voldtektsmottak, og land der voldtekt ikke er en del av en offentlig
diskusjon. Det viktigste vil først
være å bryte tabuet og bygge et
hjelpeapparat som hjelper kvinnene i både konflikt- og postkonfliktsituasjoner.
Isabella Ambrosio (f. 1985)
studerer fransk ved
Universitetet i Oslo (UiO), og sitter i
Arguments samfunnsredaksjon.
Samfunn
TEMA: 2010-TALLET
PRESIDENTGALLOPP MOT 2012/ REINDRIFT I NYTT KLIMA/ NANOVIDUNDERET
TAR FORM/ SPÅMANN OM 2010-TALLET/ FRAMTIDENS URBANE MARERITT
argument nr. 5 - 2011
17
Tema: 2010-tallet
Tiåret du kommer
til å huske
18
argument nr. 5 - 2011
Tema: 2010-tallet
Temaintroduksjon
Tekst: Hanna Hagen Bjørgaas
Illustrasjon: Maren Foldvik
Det er vanskelig å spå, særlig om framtida.
Den ga oss aldri jetpacks eller teleportasjon
som mange trodde, men Internett er et greit
plaster på såret. For to år siden lo vi godt av den
elendige forretningsideen Spotify. Nå sitter vi alle
i abonnement-garnet, og forstår ikke hvordan vi
noen gang klarte oss uten.
I anledning at vi er godt på vei inn i 2010-tallet, setter
Argument søkelyset på et knippe forventninger til det
nye tiåret. Hvilke profetier har gått ut på dato, hvilke er
ennå holdbare? Hva tar vi med oss videre, og hva legger vi
igjen?
De fleste er enige om at klimaendringene fortsatt står på
dagsordenen. Nå ryktes det at forskernes dystre spådommer
kanskje har vært for optimistiske, tross alt: Lekkasjer fra neste
års klimarapport fra FN tilsier at vi muligens må tilpasse oss trefire graders global oppvarming, framfor de forventede to. Hva vil
dette ha å si for Norges eneste urfolk?
Mens miljøproblemene er verdensomspennende, er mange av tiårets løsninger trolig å finne i det helt minimale: Begrepet nanoteknologi har svirret rundt en stund, som «det nye store,» men er fortsatt en
gåte for majoriteten av oss. Kanskje er det på 2010-tallet teknologien vil
vise seg å slå igjennom for fullt?
På politikkfronten er det lite som ansees som viktigere i 2010-tallet enn det
amerikanske presidentvalget, hvor stadig nye utfordrere seiler opp – den ene
mer ekstrem enn den andre. Samtidig må halsbrekkende akrobatiske øvelser til
for å holde den europeiske økonomien på beina. Hvor bærer det hen?
Framtidsdystopiene har deprimerende nok vist seg å være mer holdbare enn
andre spådommer. I dette nummeret kan møter vi et worst case scenario som illustrerer hvordan et urbant framtidsmareritt fortoner seg.
Alt i alt inneholder temautgaven du nå holder i hendene et knippe bruddstykker av en
samtid i stadig endring; små bilder i 2010-tallets gigantiske fotoalbum. De kan ikke forklares enkelt – verken som helhet eller hver for seg, men bør likevel gjøre oss alle provosert
– og nysgjerrige på å forstå mer.
Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) er temaredaktør i Argument, og studerer biologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Maren Foldvik (f. 1984) er illustratør. Hun har studert i visuell kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo,
og har stor tro på at framtida innebærer mye kollasj.
argument nr. 5 - 2011
19
Tema: 2010-tallet
Presidentgalopp i vill
Hva om Barack Obama taper?
Analyse
Av Lars Schou
Global oppvarming? Tøv. Atomkrig mot Iran? Gjerne. Noen av
Obamas republikanske motkandidater før det amerikanske
presidentvalget i 2012 er mer
ytterliggående enn noen gang. En
lang rekke av dem posisjonerer seg
i øyeblikket for å vinne de republikanske velgernes gunst i det
kommende primærvalget. Milliardæren Donald Trump har trukket
seg, men det er mange fargerike
kandidater igjen.
Veldig høyre eller
ultrahøyre?
Spørsmålet er om det republikanske partiet kan enes om en
kandidat som er spiselig både for
den ultrakonservative basen og
for folk flest. Mens Barack Obama
fortsatt er populær i Europa, står
han i stadig svakere kurs i hjemlandet. For amerikanere flest er
arbeidsplasser – «the economy,
Perry hadde ingen problemer med å forsvare de 234
henrettelsene Texas har
utført under hans ledelse.
stupid!» – stadig det viktigste.
Presidenten er bundet av en
republikanskdominert kongress
som ser ut til å bli en av de minst
produktive i landets historie målt
i antall vedtak, og som har gjort
store kutt i velferdsordningene
mens de langt større militærutgiftene står urørt. Samtidig er det en
bred oppfatning i begge partier,
spesielt i det republikanske, at
skattekutt for de rike, «the job
Creators,» fører til økte inntekter
for staten på bekostning av folk
flest. Men til tross for Obamas
politiske motvind, har de republikanske rytterne egentlig noen
sjanse?
Primærvalg tiltrekker seg de mest motiverte
partitilhengerne, og hos republikanerne er
dette den ytre høyrefløyen.
Guvernør-favoritten
Dersom de økonomiske nedgangstidene fortsetter kan en
«moderat» republikaner med
bakgrunn fra privat næringsliv
virkelig appellere til amerikanske velgere. I krigstider vil mange
velgere gå for en kandidat som
er tøff på nasjonal sikkerhet,
mens i økonomiske krisetider er
20
argument nr. 5 - 2011
Illustrasjon: Trond Ivar Hansen
næringslivstopper – ironisk nok
– populære. Mitt Romney er en
slik kandidat. Han har erfaring
som guvernør for Massachusetts,
og har bygget seg opp en enorm
formue til å finansiere valgkam-
pen. Romney har tidligere vist at
han har de retoriske kvalitetene
og utholdenheten som kreves i en
valgkamp. Blant årets utfordrere
ser han helt klart mest presidentaktig ut.
Kristne kan gi trøbbel
Problemet for Romney er at han
må vinne primærvalget, og her er
det andre kvaliteter som kreves.
Primærvalg tiltrekker seg først og
fremst de mest iherdige partitil-
Tema: 2010-tallet
le vesten
Dette er primærvalget
•
•
•
•
Partivalg for å nominere en presidentkandidat.
Det er opptil hver stat å organisere sitt eget valg.
Desto tidligere valget holdes
desto mer innflytelse får staten
over kandidatens popularitet. En
kandidat som begynner valget
med å tape viktige stater vil få
store vanskeligheter.
Den republikanske presidentkandidaten velges offisielt av partiet
27. august 2012.
hengerne, og hos republikanerne
er dette den ytre høyrefløyen:
Evangeliske kristne, våpenfolk og
velgere som mener enhver form
for statlig tjeneste er sosialisme.
Romney er mormoner, og vil få
store problemer med å overbevise høyreekstreme kristne om
at han er deres mann. Han blir
også stemplet som sosialist og
Obama-sympatisør av de andre
kandidatene, siden han innførte
universelle helsetjenester i Massachusetts, som er en av de mest
liberale statene og en demokratisk bastion. Og det verste:
Han var tidligere for selvbestemt
abort. Men godt hjulpet av høyrepopulistisk retorikk har han
likevel posisjonert seg som en av
de heteste kandidatene – sammen
med Rick Perry.
Bush 2.0
Rick Perry er en nykommer i valgkampen, og har tatt høyrefløyen i
partiet med storm. Den ultrakonservative Texas-guvernøren gjorde
seg bemerket ved å true med å
ta grensestaten ut av unionen da
Obama ble president. I sommer
arrangerte han The Response
på gigantiske Reliant Stadium i
Houston. Dit inviterte han alle
texanere til å komme sammen for
å faste og be til Gud for å reparere verdensøkonomien, stanse
Som om ikke det var nok,
utelukker hun ikke atomkrig mot Iran.
terrortrusselen og å gjenreise
familien som selve grunnsteinen
i amerikansk kultur. Deltagerne
ble senere oppfordret til å donere
penger til en organisasjon som
støtter Perrys valgkamp. I april i år
proklamerte han «Tre dagers bønn
for regn» for å få bukt med alle
skogbrannene i Texas. Til tross for
dette har tørken bare blitt forverret. Onde tunger hevder at dette
skyldes Perrys massive kutt i midler til Texas’ frivillige brannvesen,
som står for det meste av statens
brannberedskap.
Må tekke trygdeyterne
Til tross for kristen tro har Perry
ingen problemer med å forsvare
de 234 henrettelsene Texas har
utført under hans ledelse, ei heller å kjempe for å nedlegge hele
trygdesystemet, som han hevder
at ikke virker. Romney reagerer kraftig mot dette, siden han
vet han er avhengig av å vinne
i pensjoniststaten Florida, som
er full av trygdeytere. Perry ville
også trengt Florida, men satser
heller på knallhard pro-Israelsk
retorikk for å appellere til de
mange jødiske pensjonistene. Siden Tea-Party bevegelsen og Fox
News-maskineriet fortsetter å dra
Primærvalg tiltrekker seg
de mest motiverte partitilhengerne, og hos republikanerne er dette den ytre
høyrefløyen.
partiet til høyre må «moderate»
kandidater som Romney kjempe
for egen kredibilitet, mens Perry
automatisk står frem som den
autentiske kristne kandidaten,
som lar seg lede av Gud og patriotisme. Derfor er det imponerende
av Romney å holde grepet som en
av de to frontfigurene.
Guds menn skal styre
Norskættede Michele Bachmann
har havnet litt i skyggen av Perry.
Som kristenkonservativ kvinne
blir hun ofte sammenliknet
med Sarah Palin, men hennes
retoriske evner er mye sterkere.
Hun har mastergrad i skatterett,
og har jobbet som advokat for
myndighetene, men sluttet etter
fem år for å bli husmor. Tea Partyfavoritten er om mulig enda mer
religiøs enn Perry. I studietiden
jobbet hun for den kontroversielle professoren John Eidsmoe, som
hevder at USA var grunnlagt som
et teokrati, og at landets lover må
tilpasses bibelen. Bachmanns ektemann driver et kristent rådgivningssenter hvor man helbreder
homofili med Guds kraft.
Og, hold deg fast: Minnesotarepresentanten hevder at global
oppvarming er bløff, at president
Obama er anti-amerikansk, at
evolusjon er en teori som ikke
De heteste utfordrerne
•
•
Rekkefølgen på primærvalgene kan avgjøre.
kan bevises, og at orkanen Irene
som rammet østkysten var Guds
beskjed til kongressen om å kutte
i nasjonale utgifter. Hun er imot
økning av minstelønnen, ønsker
å «fase ut trygdesystemet» og
hevder at bensinprisen vil halveres
når hun blir president. Som om
ikke det var nok: for å beskytte
Israel utelukker hun ikke atomkrig
mot Iran.
•
•
Iowa gir trøbbel
Hovedproblemet for republikanerne er å få frem en kandidat i
primærvalget som er spiselig for
folk flest, og ikke bare de mest
ihuga av republikanerne. Men
kanskje setter Iowa en stopper for
det. Mais-staten er alltid først ute
i det republikanske primærvalget, noe som ofte får skylda for at
USAs mais-subsidier har kostet
staten 77 milliarder dollar de
siste 15 årene. Alle kandidater blir
tvunget til å ta standpunkt i den
saken, og alt annet enn et rungende «ja» er politisk selvmord.
Velgerne der er også langt mer
konservative enn på landsbasis,
og vil se både Perry og Bachmann
som aktuelle. Bachmann vant
prøvevalget i Iowa i sommer, dog
uten at Perry var med. Minnesota
og Missouri følger deretter, dette
er også stater med svært konservative republikanske velgermasser.
Kanskje skaper republikanerne
seg et race med fanatikere som vil
være umulige få valgt i et løp mot
Obama.
Rekkefølgen kan avgjøre
Rekkefølgen på statene i primærvalget kan med andre ord bli helt
avgjørende for hvilken kandidat
som vinner galoppen. Florida har
sett seg lei på at småstater som
Iowa og New Hampshire får de
første valgene og forsøker å flytte
sitt valg foran alle de andre. Med
seier her vil «moderate» Romney
få en pangstart. Om han vin-
•
Mitt Romney, tidligere guvernør
av Massachusetts. Lider av å bli
klistret til Obamas helsereform.
Meget erfaren og kunnskapsrik.
Michele Bachmann, representant fra Minnesota. Tea-Party
favoritt med hang til kontroversielle uttalelser. Kan få en høy
tabbekvote men er elsket av
fundamentalistene.
Rick Perry, forsøker å være mer
Texas enn George W. Bush. Går
massivt inn for våpen, gud og
fedreland. Meget populær i
hjemstaten som har sett god
økonomisk vekst grunnet innflytting fra Mexico og Nordstatene.
Ron Paul, den eneste republikaneren som er ideologisk konsekvent. Ønsker å skalere tilbake
USAs militære imperium i takt
med statlige tjenester innenriks.
Prøver å forklare republikanske
velgere at USAs utenrikspolitikk
kan være grunnen til 9/11- angrepet, men blir buet ut hver
gang.
Newt Gingrich, tidligere Speaker
i representantenes hus og Bill
Clintons erkefiende. Sliter med å
bli tatt seriøst i dag. Mest kjent
for kampene mot Clinton på
90-tallet, og at han var utro mot
sin andre kone mens han høylytt
kritiserte Clinton for Lewinskyskandalen.
ner nominasjonen, vil han trolig
uansett bli påtvunget en høyreekstrem kandidat av partiet slik
McCain fikk i 2008.
Eller blir det en Perry eller Bachmann, som ikke er spiselig for
amerikanere flest? Og hvem blir
da visepresidentkandidat? Det går
mot en spennende vinter her i den
ville vesten, med en presidentgalopp som kan skape massive
ringvirkninger i vårt unge tiår.
Fasiten får vi ikke før republikanerne avholder sitt store valgmøte
i Tampa, 27. august 2012.
Lars Schou (f. 1977) studerer
europeiske-amerikanske studier ved
Universitetet i Regensburg, Tyskland,
og er for tiden på utveksling til
Murray State University i USA.
Trond Ivar Hansen (f.1968) utdannet
ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke:
Permittert spilldesigner, prøver å
skifte til å leve av illustrasjon. Glad i
folk, ingefær og tilfeldigheter.
argument nr. 5 - 2011
21
Tema: 2010-tallet
Tradisjoner i transitt
Lekkasjer fra neste års klimarapport fra FN avslører at vi trolig
må belage oss på tre-fire graders global oppvarming, framfor
de forventede to. Hva betyr det for Norges eneste urfolk?
Cowboy på vidda: I en vrimmel av løpende dyr med ulike øremerkinger må reineieren treffe riktige horn med lassoen. Fanger du feil dyr får du høre det.
Fotoreportasje
Av Hanna Hagen Bjørgaas
Dersom reinsdyret var et menneske, hadde det sannsynligvis
vært en Buzz Aldrin, en typisk
andremann som hater rampelyset
og som trives best i det trygge
mylderet. Reinsdyret er av den
fredsommelige, saktmodige typen,
som forholder seg til endinger
med skrekk og stor skepsis. Da
er det ikke rart at de siste tiåras
nyvinninger på vidda, som helikopter, GPS-halsbånd og scootere,
gjør reinsdyra litt ville i blikket der
de renner som vann ned fra fjellet,
rett inn i innhegningen til reineier
Tobias Jonsson.
Pannekaker og potens
Helt nord i Sverige, i Vindelfjellene
i Västerbotten samles alle som eier
en del av tamreinflokken, pluss
familier og skuelystne, til innsats.
En flokk på nærmere tolv tusen
dyr skal samles i en hage, og hver
reineier må plukke ut dyra som skal
slaktes. I et løpende virvar av horn
og klover må hver reineier kjenne
igjen sitt øremerke, og treffe riktig
22
argument nr. 5 - 2011
horn med lassoen.
Siden venter boltepistolen.
I store bøtter samles rykende
varmt blod, som seinere havner i
blodpølser og pannekaker. Haugen
med reinsdyrhorn sages i småbiter
og sendes til Kina, der de skal gjøre
nytten som potensmiddel.
Glasur på maten
Reindrifta har forandret seg radikalt i løpet av de siste tiåra, men
trolig ligger de mest dyptgripende
endringene like forut. Nå må
næringa tilpasse et varmere klima.
Når temperaturen kryper over null
grader vinterstid, smelter snøen,
og når det fryser på igjen legger
Krysser generasjoner: Unge som gamle er med på slaktinga. Byfiser som undertegnede får
den prestisjetunge jobben å plukke horn som skal omsettes i det japanske potensmarkedet.
Haugen med reinsdyrhorn
sages i småbiter og sendes til Kina, der de skal
gjøre nytten som potensmiddel.
isen seg som steinhard glasur over
den livsviktige reinsdyrmaten. De
siste åras milde vintre har ført til
sultedøden for uvanlig mange dyr.
Enden på ei reinsdyrvise: Et liv på vidda er over, men kjøttet som hjertet har betjent skal bli
til Pata Negra-skinke på Västerbottensk.
Tema: 2010-tallet
Larver i nesa
Om sommeren er reinsdyra blodbank for en hel hær av insekter
som får gresshoppesvermene
i Bibelen til å fortone seg som
fredelige husfluer. Disse plageåndene får også bedre vilkår når
temperaturen stiger. Nesebremsen
Reinsdyr er absolutt av
den fremsommelige
typen.
Et vakkert indre: Birgitta Westergaard viser fra den fettmarmorerte hinna som ligger rundt
vomma, som blant annet brukes til å pakke inn biffen for å gjøre den saftig.
er ei hissig flue som kryper opp i
reinsdyras muler, legger egg og lar
larvene sine ernære seg på reinsdyras slimhinner, noe som driver
dyra til vanvidd i varme somre.
Både nesebremsen og hudbremsen, som borrer seg gjennom
reinsdyrskinnet og graver ganger
under huden på dyra, ventes å bli
et større problem i tida som kommer.
hendene i fanget og vente på
katastrofene. I samarbeid med
forskningssenteret SLU i Uppsala
jobber han for å finne ut mer om
reinens adferd og vandringer. Han
vaksinerer dyra sine mot insektene, og henter dem ned til kysten
der det finnes mat om vintrene.
Reinsdyrkjøttet skal han eksportere til Spania, der planen er å
utkonkurrere spansk spekeskinke.
Men i selv i endringenes tid –
med teknologiske nyvinninger,
nye handelsnettverk og økte temperaturer – finnes dyp kontinuitet.
Sønnen Niklas på 14 år skal ta over
og bli reineier, som pappa.
Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) er påtroppende temaredaktør i Argument,
og studerer biologi ved Universitetet
i Oslo (UiO). Hun synes reinsdyr er
veldig gode samtalepartnere.
Gamle fiender –
nye løsninger
Restene: Dyra har ikke bruk for vommene sine lengre.
Tobias Jonsson er den siste i en
lang rekke av reineiere i sin slekt.
Han har ikke tenkt å sitte med
argument nr. 5 - 2011
23
Tema: 2010-tallet
Store ambisjoner: NASA ville bruke supersterke nanorør av karbon
for å bygge heis til verdensrommet. Men her innfrir ikke nanoteknologien forventningene hos den pengesterke romfartsnæringen - enda.
Foto: Flickr.com/Bruce Irving
Det er størrelsen det kommer an på
Vi ble spådd en helt ny fremtid takket være nanoteknologi, men hvor er den?
Av Ola Nilsen
I januar 2000 holdt Bill Clinton en
tale som skulle innlede satsningen
på nanoteknologi i USA. Presidenten var realistisk nok til å peke på
at det godt kunne ta tjue år eller
mer før man så nytten av satsningen, og at det derfor var viktig å
satse stort og tidlig. Talen hadde
ringvirkninger over hele verden,
og to år senere fikk også Norge
en egen satsning på nanoteknologi. Snart kom spådommene
om supersterke byggematerialer,
bakteriefrie sykehus, selvrensende
vinduer og heis til verdensrom24
argument nr. 5 - 2011
met.
Har forventningene innfridd, et
tiår inn i Clintons fremtidsløfte?
Og hva kan vi vente oss fra vitenskapens vidunderbarn i de neste
ti?
En nanometer i sekundet
Aller først, hva er egentlig nanoteknologi? «Nano» er et målebegrep som betyr en milliarddel.
Det finnes ingen god definisjon
på nanoteknologi, men begrepet
blir ofte brukt om naturvitenskap som har å gjøre med materialer som har dimensjoner
opp til 100 nanometer (nm). Til
NASA ville bruke nanorør
av karbon som vaier i en
heis som skulle gå ut i verdensrommet.
sammenligning vokser neglen
din med rundt en nanometer i
sekundet.
Mer interessant er det å koble
nanoteknologi til de endringene
som skjer når materialer kuttes opp til å bli veldig små. Det
første som skjer er at de blir mer
ustabile og villige til å delta i
nye kjemiske prosesser. På den
måten kan vi lage legeringer og
forbindelser som tidligere var
umulig, og som skaper helt nye
egenskaper. Sement størkner
hurtigere og bli sterkere, bor får
en sterkere overflate og slites
mindre, og biler kan få en ripefri
lakk.
Rødt gull
Når materialer kuttes til nanobiter endrer de også elektroniske
egenskaper, og det er her det
virkelig tar av. Det som før var et
metall mister sin evne til å lede
elektroner. Materialene kan også
ta en annen struktur når de blir
små, noe som ofte har dramatiske
Tema: 2010-tallet
effekter. Gull skifter farge når det
blir smått, og blir alt fra rødt til
blått ettersom hvor stort det er.
Effekten ble utnyttet allerede
for 1600 år siden, da glassblåsere
brukte gull og sølv til å gi farger
til glass. Dette har blitt brukt i
mange kirkevinduer siden og er
selv i dag brukt til å gi glass en
dyp rød farge.
Gull er et edelmetall, som betyr
at det stort sett ikke reagerer
med andre ting. Det samme er
ikke tilfelle for nanopartikler av
gull. Mens gullringen din ikke vil
reagere med oksygen i lufta så vil
nanopartikler av gull splitte oksygenmolekylet til sine atomer og
katalysere store kjemiske forbrenningsreaksjoner. Dette brukes i
dag blant annet til å fjerne vond
lukt.
Dette er nanoteknologi
•
•
•
•
Strenge sikkerhetskrav
På samme måte har man sett at
partikler av sølv har mye større
antibakterielle egenskaper, og er
derfor å finne i enkelte sokker,
bandasjer, rensemiddel til vann,
kjøleskap og vaskemaskiner. Vaskemaskinene er blitt trukket fra
markedet på grunn av usikkerhet
om hva som vil skje ved utslipp av
slike sølvpartikler.
Siden nanoteknologi i prinsippet er et nytt felt, har det helt fra
starten av blitt stilt slike strenge
krav til sikkerhet, og forskningen
legger mye arbeid i å påvise om
partikler kan gjøre skade kropp
og miljø. Dette er viktig siden nanopartiklene er så små at de kan
krysse barrierer i kroppen, som
i lungene og i hjernen. Samtidig
må vi ikke glemme at vi har vært
utsatt for nanopartikler fra første
gang mennesket tente et bål, eller
pustet inn sjøluft. Det er typen
materiale kombinert med størrelsen som er viktig, og ikke navnet
nano.
Diskolys med nano
Nanopartikler av såkalt halvledende materialer er noe av det
mest spennende i forskningen.
Slike partikler gjør det mulig
praktisk talt å designe elektroniske egenskaper ved å variere størrelsen på partiklene. Partiklene
blir brukt i stor skala til å konvertere lys med korte bølgelengder
til lys med helt bestemte farger.
Disse har vært sentrale i utviklingen av de hvite strømsparende
LED-pærene, som nå brukes i alt
Videre lesning
•
•
Nano!: den nanoteknologiske
revolusjonen av Jan Sire. Informativ innføring i nanoteknologi,
utgitt på fagbokforlaget i 2009.
nysgjerrigper.no/temaer/nanoteknologi
•
Blir nytt: Plasmaspraying av bildeler tar i bruk nanoteknologi for å gi metallene nye egenskaper. Rust og riper i lakken blir ikke lenger en bekymring. Foto: Wikimedia Commons/www.
zircotec.com
fra mobiltelefoner til innebelysning. Disse består av en LED som
gir UV eller blått lys som konverteres til hvitt lys ved hjelp av
mange partikler i forskjellige størrelser. Ved å justere størrelsene til
partiklene, kan lysfargen varieres
fra rødt, oransje, gult, grønt og
blått lys.
Finnes overalt
Det stanser ikke her. Har du lurt
på hvorfor iPoden din kan være
så liten, men samtidig så kraftig?
Det er takket være muligheten til
å lage utrolig små komponenter.
Vi er så bortskjemt med
fremskritt i nanoforskningen at vi blir mer forundret
når de store sprangene
uteblir.
Størrelsene på transistorene er
nå snart nede i 22 nm. Med slike
størrelser går beregninger mye
fortere og vi kan i dag lagre svimlende mye mer informasjon på
brikkene i motsetning til for bare
ti år siden. Det er fortsatt et stort
potensiale i IT-industrien. Om
fremtidens systemer vil utnytte
nanoeffektene til det fulle, vil vi
få enda hurtigere og mer strømgjerrige minnebrikker.
Selv harddisken er proppet med
nanoteknologi. Den magnetiske
informasjonen lagres i partikler
som er omkring 25 nm i størrelse.
Det er da de magnetiske kreftene
er størst. Lesehodet er også gjort
svært følsomt ved å bruke nanoplater av magnetiske og umagnetiske materialer. Dette har gjort
det mulig å gå fra noen titalls
gigabyte til flere terrabyte i løpet
av de siste 10 år.
•
•
Innfridde ikke
Ikke alle steder har håpene
innfridd. Teknologien ble tidlig
spådd å revolusjonere bygningsmaterialer som stålbjelker og
vaiere ved å gjøre dem mirakuløst
harde og sterke, gjerne ved bruk
av nanorør av karbon. Riktignok
har enkelte plastsammensetninger og metaller blitt sterkere, men
noen stor revolusjon har det ikke
blitt for byggebransjen.
Dette kan være fordi nanoteknologiske prinsipper allerede var
i bruk i tradisjonelle materialer,
som hos smeder. For eksempel går prosessen å banke ut en
kobberkjele fra en kobberklump
automatisk gjennom mange
nanoteknologiske prinsipper.
Også for den pengesterke romfartsnæringen innfridde ikke
nanoteknologien forventningene.
NASA hadde i sin tid en tanke om
å bruke nanorør av karbon som
vaier i en heis som skulle gå ut i
verdensrommet. I prinsippet vil
dette fungere, men bare med et
over 100 kilometer langt nanorør.
Med dagens verdensrekord på
nesten fem centimeter, er vi fremdeles langt unna.
Er vi bortskjemte?
I løpet av ti innholdsrike år har
vi med andre ord opplevd både
fremskritt og motgang. Trolig
er vi så bortskjemt med fremskritt i nanoforskningen at vi
blir mer forundret når de store
sprangene uteblir enn når det
kommer. Overordnet sett har vi
blitt mye flinkere til å lage vel-
•
•
Nano kommer fra gresk ναΎ¶νος,
som betyr dverg
En nanometer er 0,000.000.001
meter, som tilsvarer hvor mye
neglen din vokser på et sekund.
Nanoteknologi er en samlebetegnelse for naturvitenskap om
materialer som har dimensjoner
fra 1 til 100 nanometer (nm).
Materialers elektroniske og
fysiske egenskaper endres når de
lages som små partikler. Dette
gjør det mulig å skreddersy
egenskaper til forskjellig bruk.
Nanoteknologi er ikke nytt, men
det er først nylig vi kan lage slike
strukturer kontrollert.
Nanoteknologien har skapt ringvirkninger for mange områder av
hverdagen.
I helsefeltet benyttes teknologien blant annet til å lage
kontrastmidler, selvrensende
overflater og bioaktive overflater
på implantater.
Innen datateknologi sikrer nanoteknologi magnetisk lagring
med utrolig tetthet.
Nanoteknologi brukes til å lage
mer effektive solceller og batterier.
dig små ting på en kontrollert
måte, og effektene av dette vil vi
se mer til i fremtiden. Trolig vil
teknologien muliggjøre et nettverk av bittesmå sensorer som er
selvforsynte med energi og som
«prater» sammen. Disse gir et
bedre inneklima ved automatisk
å måle oksygennivået, og varsle
oss dersom noe skulle være galt,
som lekkasjer av miljøgifter eller
brann. Vi vil også se at mange
nye typer energisystemer som
superkondensatorer, nye batterier
og brenselsceller blir tatt i bruk.
Solcellene vil bli mer sofistikerte
og samle inn mer energi, sykehus
vil bli nærmest frie for bakterier,
og det vil bli mye lettere å rense
vann for bakterier som e-coli.
Fremtiden er stor, selv om materialene er små.
Ola Nilsen (f.1973) er førsteamanuensis ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Han forsker på
hvordan man kan lage både kjente og
nye typer materialer med uante egenskaper, ved hjelp av teknikker som
gjør det mulig å bygge opp materialer
atomlag for atomlag. Han er definert
som «nano-nerd» av blant annet
Forskningsrådet. Les mer på hjemmesiden folk.uio.no/olnilsen
argument nr. 5 - 2011
25
Tema: 2010-tallet
Kosmisk krise
Om du bekymrer deg for framtida, finanskrise og økologisk kollaps, er det lite trøst å hente i planetens
horoskop for de neste ti årene. Astrologien varsler mørke skyer på stjernehimmelen.
Av Margrethe Løøv
Ifølge astrologien påvirker stjernene så vel verdens globale som din
personlige utvikling. Argument
har møtt astrolog Gisle Henden
for å høre hans spådommer om
hva vi har i vente det neste tiåret.
Fra hjemmekontoret i Holmenkollåsen har Henden panoramautsikt over Oslofjorden og hoved26
argument nr. 5 - 2011
stadens stjernehimmel. Utsikten
til tross er det ikke noe teleskop
å finne hjemme hos astrologen,
ettersom Henden hovedsakelig bruker dataprogrammer i sitt
astrologiske virke. Programmet
«Solar Fire» kalkulerer himmellegemenes bevegelser med stor
nøyaktighet. På bakgrunn av dette
gjør Henden en astrologisk analyse, og kan stille horoskop langt
fram i tid.
- Hvor sikkert kan astrologien
spå verdens utvikling?
- Astrologi er et erfaringsbasert
kunnskapssystem. Jo bredere og
lengre erfaring man har, desto sikrere kan man forutsi framtida. Det
finnes noen opplyste sjeler som
kan se store utviklingstendenser
langt fram i tid med utgangspunkt
i astrologien. Selv vil jeg ikke være
for kategorisk i spådommer, men
det er mulig å ane viktige konturer
i historiens gang.
En verden ute av balanse
Bokhyllene hjemme hos Henden er fylt med bøker av vestlige
filosofer, litteratur om buddhisme
og taoisme og New Age-klassikere
som teosofiens store mesterinne
Alice Bailey. Henden mener det
Tema: 2010-tallet
er mye esoterisk innsikt å hente
hos disse tenkerne, og dagens
astrologi viderefører og videreutvikler mye av både østlig og vestlig
tradisjon. Henden leder astrologiskolen Herkules, og er en av nestorene i det norske astrologimiljøet.
Hvis man tror det er mulig å spå i
stjerner, er dette mannen å spørre
om framtida.
de land går veldig vanskelige tider
i møte. Vi vil se stor arbeidsledighet, sosial uro og mye tungsinn,
spår astrologen.
Djevelen allierer seg med frykten, med andre ord. Som om ikke
det var nok er et annet himmellegeme – dvergplaneten Pluto
– i Steinbukkens tegn, hvor den
forblir fram til 2023.
Pluto varsler fordervelse
Spåmann: Gisle Henden varsler et dystert
tiår. Foto: Privat
- Hva er det mest oppsiktsvekkende i det astrologiske bildet i
tiåret vi nettopp har gått inn i?
- I fjor gikk Saturn inn i Vektens
tegn, og den vil bli der til neste
høst. Saturn er en planet som assosieres med Satan, og kalles ofte
«karmaens herre» på grunn av
sin sterke kraft. Saturn i Vekten
er et tegn på ubalanse i verden,
og planeten er kommet for å rette
opp den skjevfordelingen vi har
skapt. Balanseforskyvning, både
i nasjonale budsjetter og i maktforhold mellom land, er kanskje
det viktigste kjennetegnet ved det
tiåret vi nettopp er gått inn i.
Henden mener Saturns astrologiske situasjon allerede gjenspeiles
i viktige hendelser her nede på
jorda.
- USA og flere EU-land sliter
med store budsjettunderskudd.
Arbeidsledigheten stiger. Dette
fører til dårligere levestandard
og sosial uro. Og maktbalansen
i verden er i ferd med å vippe fra
vest til øst.
2012 ingen undergang
- I alternativmiljøet er det mye
snakk om året 2012. Noen mener
at jorda vil gå under, andre mener at året markerer en milepæl i
menneskehetens historie. Hvordan
stiller du deg til disse visjonene?
- Jeg tror ikke verden vil gå
under i 2012. Jeg tror heller ikke
at året markerer inngangen til en
tidsalder da vi alle vil gå rundt på
rosa skyer i en nyvunnet lykkerus.
Men det vil trolig bli et kritisk
år for mange vestlige land. Neste
høst beveger Saturn seg ut av
Vekten og går inn i Skorpionen,
fryktens tegn. Da vil vi få større alvor rundt gjeldsproblemene, og vi
vil muligens se en hardere linje fra
myndighetenes side. Gjeldstynge-
Plutos kosmiske reise vil ifølge
astrolog Henden føre til store
endringer i verden.
- Pluto symboliserer skaperkraft,
liv og død, og kan rive nasjoner
ned. Staten USA så dagens lys i
Krepsens tegn, med uavhengighetsdagen 4. juli. I løpet av to-tre
år vil vi få en såkalt Plutotransitt
i Krepsen, og Pluto kommer i
direkte opposisjon til solen mens
den står i Krepsens, og USAs,
tegn. Dette kan være et tegn på
forestående død og krise.
Ifølge Henden er det ikke bare
USA som vil merke Plutos destruktive kraft.
- EU ble stiftet 1. januar, i Steinbukkens tegn, og også EU vil få
en Plutotransitt i sitt stjernetegn.
I løpet av to-tre år vil Pluto
komme i direkte opposisjon til USAs sol. Dette
varsler død og krise.
Pluto vil stå i opposisjon til solen
i Steinbukkens tegn allerede i
2012. En Plutotransitt skjer bare
hvert 248. år, og Plutos innflytelse
vil primært merkes i Krepsen og
Steinbukken, som jo er USA og
EUs stjernetegn. Dette er helt
ekstraordinært.
- Slakt Pusur
Det er altså trolig at EU vil oppleve en krise i 2012, mens USA vil
rystes om to til tre år. Akkurat hva
som vil skje når Pluto kommer
inn i stormaktenes stjernetegn, vil
ikke astrologen spå nærmere. Men
han tror verdens skakkjørte økonomier og materialistiske skjevfordeling vil tvinge menneskeheten
til å tenke nytt.
- I de senere årene har vi i Vesten
hatt et ekstremt ensidig fokus på
materielle verdier. Vi har higet
etter verdslig gods og gull, på
bekostning av sjelelige behov og
kvaliteter.
Som Pusur forspiser seg på
lasagne, mener Henden at Vesten
har fått mettet sine behov på en
måte som ikke er bærekraftig i
verken økonomisk, økologisk eller
åndelig forstand.
- Med minimal innsats har
vi fått for mye. Denne Pusurøkonomien har ført til en usunn
ubalanse. Nå er det slaktetid, sier
Henden.
Jokeren Pluto
Og det er nettopp den lille jokeren
Pluto som kan inspirere oss til å
styre skuta i en ny kurs. Når Pluto
beveger seg videre gjennom Steinbukken vil vi ha lettere for å jobbe
seriøst og disiplinert. Det avgjørende og springende punkt blir
Etter hvert som mennesket
utvikler sine iboende talenter vil vi kunne styre stjernenes innflytelse på oss.
hva skaperkraften vil brukes til.
- Ingen tar med seg huset sitt i
graven. Hele verden bør spørre seg
hva slags verdiskapning det er vi
egentlig trenger. Svaret er ikke økt
konsum og stigende aksjekurser,
men en utvikling som balanserer åndelige og materielle behov.
Vi trenger å dyrke verdier som
ansvarlighet, medfølelse, visdom,
toleranse og kjærlighet – kvaliteter
som assosieres med sjelen.
Henden snakker lenge og entusiastisk om hvordan sjelen bør lede
vår livsstil. Den høye, smale skikkelsen framstår som et bilde på
sin egen oppskrift der han sitter,
nøkternt antrukket i fleecegenser
og dongeribukse. Men astrologen
er langt ifra sikker på om menneskeheten som helhet vil klare
å overvinne den materialistiske
forbannelse med det første.
- Krisen vi er inne i nå, og som
vil forsterke seg med Saturns
bevegelser, vil utvilsomt være
skjellsettende. Likevel er det ikke
gitt at den vil gi oss en ordentlig
lærepenge. Vi kan prøve å løse krisen med enda større lån til skakkjørte økonomier og økt materiell
produksjon, men dette vil bare
være midlertidige løsninger. Det
andre – og eneste gode alternativet
– vil være å tenke grunnleggende
nytt om verdiskapning.
Rom for handlekraft
Utviklingen avhenger altså av
hvordan vi velger å takle krisene.
Tydeligvis er den menneskelige
faktor avgjørende, også i astrologien.
- Hvor mye bestemmer stjernene,
og hvor mye bestemmer vi selv?
- Det er vanskelig å gi noen
prosentvis fordeling, men den
større kosmologiske, metafysiske
og astrologiske kontekst vi inngår
i avgjør mye, sier Henden. Han
tror vi i økende grad vil kunne ta
kontroll over vår egen situasjon.
- Etter hvert som mennesket
utvikler sine iboende talenter vil
vi kunne styre stjernenes innflytelse på oss – ikke omvendt. Jo
mer bevisste vi er om våre egne
sterke og svake sider, desto lettere
er det å håndtere livet slik det
virker gjennom oss og slik det er
Dette er astrologi
Foto: Wikimedia Commons
•
•
•
•
•
•
•
•
Astrologi er et av de eldste menneskelige kunnskapssystemer,
og forbindes med alle de høyt
utviklede sivilisasjoner i oldtidens Egypt, Mesopotamia, India,
Kina og Sentral-Amerika.
Grunntanken i astrologien er at
hele kosmos utgjør en enhet, og
at makrokosmos (stjerner, planeter og andre himmellegemer)
dermed påvirker mikrokosmos
(mennesket).
Moderne vestlig astrologi er basert på det antikke, geosentriske
verdensbildet.
Her er det solen, månen, planetene (minus Jorden) og de rundt
150 synlige stjernene i Dyrekretsen de himmellegemene som er
av betydning.
Stjernene i Dyrekretsen er inndelt i tolv stjernetegn: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven,
Jomfruen, Vekten, Skorpionen,
Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.
Det er solens posisjon i forhold
til stjernetegnene i Dyrekretsen
den dagen man er født som
avgjør hvilket stjernetegn man
tilhører, og som får innvirkning
på en persons egenskaper og
muligheter i livet.
Astrologi er i varierende grad
betraktet av sine tilhengere for
å være et symbolsk språk, en
form for kunst, divinasjon eller
vitenskap.
Praksisen har stor utbredelse, til
tross for at det vitenskapelige
miljø betrakter astrologi som
pseudovitenskap.
(Kilde: Store norske leksikon)
beskrevet av astrologien. Om vi
klarer å snu motgang til lærdom,
kan 2010-tallet bli et nødvendig
vendepunkt i verdenshistorien,
spår astrologen.
Margrethe Løøv (f. 1984) er religionshistoriker, og er med i Arguments
temaredaksjon. Hun liker å observere
stjernehimmelen gjennom teleskopet
sitt, men leser vanligvis ikke horoskoper. Helningen mot astronomi framfor
astrologi kan skyldes at hun er født
i Tvillingene, et tegn som assosieres
med stor tiltro til empirisk vitenskap.
Maren Foldvik (f. 1984) er illustratør.
Hun har studert i visuell kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo.
argument nr. 5 - 2011
27
Tema: 2010-tallet
Når maskinene får overtaket
Utstillingsaktuelle Kay Arne Kirkebø (31) lar fantasien løpe løpsk i et urbant framtidsmareritt.
Kunststudenten
Av Lise Marie Lunaas Holt
Vi kjenner dem fra populærkulturen – fra George Orwells 1984
til V for vendetta – de klassiske
dystopiene om teknologien som
får all makt, og om menneskene
som driver sjeleløse rundt i megabyen. I en ny serie arbeider har
kunststudenten Kay Arne Kirkebø
latt seg inspirere av slike scenarioer.
- Men en ting må jeg fremheve,
sier han da Argument møter ham
til en prat i Bergen.
- Jeg tror ikke at fremtiden
blir sånn. Jeg har jobbet ut fra et
worst case-samfunnsscenario.
Vi befinner oss på Kafé Knøde28
argument nr. 5 - 2011
Kunststudenten
•
•
En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og
fotografer, og presenterer et
arbeid som er knyttet til temaet
i tidsskriftet.
Har du ideer eller tips til spalten?
Send en e-post til argument-redaksjon@studorg.uio.no eller gå
inn på www.argument.uio.no
ren i Nygårdsgaten, et avslappet
sted med trestoler og tregulv og
lappeutsalg i tradisjonell vestlandsstil. På tross av menyen
unngår kaféen å bli assosiert med
en tøffende fergebåt på fjorden.
Den er altfor urban til det. Et
kvartal unna ligger Grieghallen,
formet som et kjempeflygel, hvis
man har ork til å jogge opp på
Fløyen og se det ovenfra.
Ingen utvei med
blekkpenner
Sammenlikner vi den betong og
glasskledde Grieghallens fremtoning med 31-åringens arbeider,
finner vi en likhet i arkitekturen:
det anonyme og kolossale. De
dystopiske visjonene som Kirkebø
lar seg inspirere av, har resultert
i flere arbeider som nå stilles ut
ved Tag Team Studio i Bergen.
«Cityscapes» og «Isometric
City Structures» er fantasier om
urbane framtidsscenarioer. Det
innestengte i selve prosessen bak
bildene kommer til syne i kunstverket.
- Jeg bygger jo kun i tegningen,
basert på det jeg har gjort før.
Mens jeg jobbet i dette langsomme repetitive mønsteret, følte
jeg en håpløshet. Det er ingen
funksjon eller mening, bare et
kaotisk landskap hvor konstruksjonene har vokst i et nesten organisk mønster, sier han når han
ser tilbake på arbeidsprosessen.
Det er ingen funksjon,
bare et kaotisk landskap
hvor konstruksjonene har
vokst i et nesten organisk
mønster.
Villfarelsen er altså virkelig.
Da kunststudenten startet
Tema: 2010-tallet
prosjektet, bestemte han seg for
å jobbe utelukkende med blekkpenner, slik at alle linjene umiddelbart ble permanente.
- Hvis jeg gjorde noe galt måtte
jeg bare tegne rundt eller finne en
ny løsning. Jeg skapte mine egne
veier og fluktruter i mitt eget
landskap, forteller han videre.
Ikke overraskende er spillmediet
en av mine mange fascinasjonskilder, sier han.
- Samtidig tiltrekkes jeg av
Å være midt oppe i det
interaktive er spennende
og stressende. Kanskje
ting går så fort at vi glemVirtuell parallell
En del av Kirkebøs tidligere arbei- mer hvor utgangspunktet
der, er en bacheloroppgave ved
egentlig er?
navn «Walkthrough». Den er en
bildeserie hvor personer går fra
sted til sted basert på en logikk
tilnærmet dataspillverdenens.
- Da jeg var yngre, spilte jeg
spill hvor jeg måtte bygge opp
imaginære verdener og samfunn.
dataspillenes estetikk; jeg bruker
det samme perspektivet som de
har i arbeidene mine.
I «Walkthrough» må «forsøkspersonene» følge piler, og akkurat
som i spillverdenen møter de
hindringer som de må unngå.
- Det hele er veldig mekanisk,
alt går på autopilot, utdyper
Kirkebø. Tittelen henspiller ikke
bare på en gjennomgang, men
også til en instruksjonsmanuell
for dataspill.
- Står du fast underveis, kan du
gå inn på internett og søke etter
walkthrough-en for det aktuelle
spillet. Der kan du få anvisninger
til hvordan du kan komme deg ut
av tilsynelatende blindgater og
avansere.
Flimmersamfunnet
Selv om vi finner referanser til
dataspill i Kirkebøs kunst, er det
også klare hentydninger til tiden
vi lever i. Her kan også «ikke-
Framtidsmarerittet
•
•
Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia»,
først kjent brukt av den engelske
filosofen John Stuart Mill i 1868,
og beskriver et anti-eutopia
(gresk eutopia, «et godt sted»),
altså et «ikke-godt» sted.
Dystopi brukes som motsats til
utopi, og er dermed en forestilling om eller beskrivelse av en
uønsket samfunnsmodell.
Kilde: Wikipedia
gamere» kjenne seg klart igjen.
- I vårt samfunn anno 2011, går
det raskt. Facebook er et eksempel på dette, du må hele tiden
være «på», kommenterer
han. Å være midt oppe i det
argument nr. 5 - 2011
29
Tema: 2010-tallet
interaktive er spennende og
stressende, men vi hadde
nok hatt godt av å trekke pusten
litt oftere, tror kunststudenten.
- Kanskje ting går så fort at vi
glemmer hvor utgangspunktet
egentlig er. Dette gir tegningene
mine et fortvilt eksempel på, sier
han. Du går deg vill i bildet, fordi
detaljomfanget er altfor rikt.
Kay Arne Kirkebø
•
•
•
•
•
Går første året på master ved
Kunsthøgskolen i Bergen
Har en bachelorgrad i grafikk fra
samme skole
Har stilt ut serien «Walkthrough», som var en del av
bacheloroppgaven hans.
Aktuell med utstillingene
«Cityscapes» og «Isometric City
Structures» ved Tag Team studio
i Bergen, som gir dystopiske syn
på fremtiden.
Les mer på www.KayArne.com
Lise Marie Lunaas Holt (f. 1986)
er masterstudent i fransk ved
Universitetet i Bergen (UiB) og sitter
i Arguments temaredaksjon.
30
argument nr. 5 - 2011
KULTUR
EN JESUS FOR HVER TID/ RUMBLE IN RHODOS SIKTER HØYT/ NORGES
BORTGJEMTE KUNSTNER/
argument nr. 5 - 2011
31
Kultur
Klipp og lim: Siden Jesus’ gjennombrudd
i det tredje århundre har illustrasjonene
av ham variert radikalt - fra supermacho
til feminin. Hvordan hadde Jesus blitt
avbildet om han ble introdusert i vår tid?
Illustrasjon: Angelica Tatlas
32
argument nr. 5 - 2011
Kultur
Hva er greia med skjegget
til Jesus?
«Du skal ikke lage deg noe gudebilde», lyder bibelens andre bud. I 2000 år har kunstnere syndet mot dette – og attpåtil kanskje bedrevet «snik-kristifisering.»
Av Marit Rasmussen og Katrine Furu Dyvart
Da våre norrøne forfedre skulle
omvendes valgte de kristne misjonærene å plassere stavkirkene på
samme sted der de hadde hatt sine
hedenske altere. Stavkirkenes utsmykning fikk også en påfallende
likhet med vikingskipene. Det er
neppe tilfeldig.
Kanskje for å gjøre overgangen
til kristendommen glidende og
«tilpasset publikum?» Vi finner
også praksisen igjen tidligere i
kristendommens misjonshistorie, den gang da kristendommen
måtte konkurrere med andre
hedenske religioner.
å «snikinnføre» kristendom, eller
om det hadde helt andre årsaker,
er spørsmål som fremdeles stilles
av idé- og kulturhistorikere.
Jesus tilpasset publikum
Alle som har vandret rundt i
antikkens ruiner i Roma vet at
framstillingene av de romerske gudene var mange. Det kan tenkes at
for å overta etter en slik tradisjon
var det nødvendig med lignende
framstillinger, og dette kom til å
få stor betydning for avbildningene av Jesus. Ser man nemlig på
de ulike avbildningene av Jesus,
har de påfallende likheter med
Noen steder er det nesten vanskelig å se om det
Roma, år 100. Den romerske mytologien er dominerende, og antall er kristne eller hedenske
kristne er i et klart mindretall. De
utsmykninger man ser på.
Budet brytes
settes på prøve, og bes om å tilbe
guden Jupiter. Ettersom det første
av de ti bud sier at en ikke skal «ha
andre guder enn meg» (2 Mos 20;
I en tid hvor kristendom
ikke dominerte, er det ikke
søkt å tenke seg at man
ville utsmykke på en diskret måte.
3), hadde mange kristne problemer med de hedenske kravene. De
lot være, og som et resultat ble de
drept. Alle og enhver.
Omkring 200 år senere ble
kristenforfølgelsen bekjempet av
keiseren Konstantin, som gjorde
kristendommen lovlig i Romerriket. Den kristne kunsten kunne
nå få relativt fritt spillerom, og
utfoldet seg på tross av egne lover.
Bibelens andre bud lyder: «Du
skal ikke lage deg noe gudebilde,
eller noe slags bilde av det som er
oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden»
(2 Mos 20; 4). Kristenkunsten tok
utgangspunkt i kunstuttrykkene
som allerede eksisterte, og brukte
mange av elementene fra romersk
hedensk kunst.
Om dette var fordi det var denne
formen som håndverkerne kjente
fra før, om det var en strategi for
romersk-mytologiske guder. Jesus
uten skjegg og med en uskyldig
look gir straks assosiasjoner til
Apollo, lyset, solen og sannhetens
gud, som går igjen i romersk og
gresk mytologi. Det finnes avbildninger av Jesus med klær som også
minner om Apollo. Det kan være
tilfeldig, eller kun et resultat av at
man framstilte religiøse skikkelser
på lignende måter i den samme
perioden.
Men det er drøssevis av eksempler hvor Jesus helt klart skiller seg
ut med en annen look enn de andre. Det lange håret, som på ingen
måte var vanlig for menn på denne
tiden, gestene hans, tingene han
holder i hendene: det er tydelig at
vi skal se ham som en annen enn
de andre.
Kameleonen Jesus
Den kanskje mest normale og
gjenkjennelige måten å framstille
Jesus på, er med skjegg. Det karakteristiske lange håret og skjegget
gjør at de fleste forstår hvem som
er avbildet. Men det finnes mange
framstillinger av Jesus, og utseendet varierer enormt, avhengig av
hvilken tid det er laget i, hvem det
er laget for, hvor det er laget – og
så videre.
Jesus kan sies å være, som
Thomas F. Matthews i The Clash
of Gods så fint presiserer det, som
en kameleon. Det er få ting som
går igjen i avbildningene utenom
de eksterne elementene han er
plassert med; korset, drakten og
disiplene. De siste 2000 årene har
vi finner vi Jesus i alle former og
farger: feminin, nesten kvinnelig, som en kriger, som en tjukk
liten mann, som en vakker høy og
forskjønnet mann, som en mektig person, som en guddommelig
skikkelse – og som en helt vanlig
person. Utseendet endres etter
hva som er mest hensiktsmessig.
Samme skjegg
Bortsett fra den korte perioden
som Apollo-replika, er Jesus’
skjegg noe av det som henger igjen
fra bilde til bilde. Det har også en
forklaring. Enkelte kunsthistorikere mener at Jesus-avbildningene
er sterkt inspirert av guden Jupiter.
Den allmektige Jupiter, som det
romerske folket anså som den
største av gudene, med sitt brusete
lange hår og kraftige skjegg. Det
kan tenkes at Jesus-avbildningene
har forsøkt å gli inn i en allerede
eksisterende kulturtradisjon,
en slags «snik-kristifisering.» Et
annet alternativ er at Jesus-avbildningene viser en type eklektisk
håndverk som eksisterte på den
tiden. Eller så kan det hele være
tilfeldig.
Jesus uten skjegg og med
en uskyldig look gir straks
assosiasjoner til Apollo.
Uansett er det interessant å spekulere i hvilke rammer som lå til
grunn før kristendommen meldte
sin ankomst, og hvordan dette kan
knyttes sammen med den tidlige
kristne kunst.
Gjenbruk
Det er ikke bare Jesus-framstillingene som har likhetstrekk med
foregående epoker. Går man rundt
i Roma og ser på ornamentikken, er det påfallende hvor mange
hedenske symboler som også er å
finne i den kristne kunst. Enkelte
dekorative elementer har helt ty-
Avbilding i kristendommen
•
•
•
•
Andre bud i Bibelen tar opp
avbilding: «Du skal ikke lage deg
noe gudebilde, eller noe slags
bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i
vannet under jorden.»
Den tidligste kristne kunsten vi
kjenner til oppstod på 200-tallet.
En av de best bevarte teknikkene
er mosaikkene.
I Roma finnes det flere kirker
med Jesus-avbildninger enn det
er dager i året.
delig fulgt med i dragsuget. Noen
steder er det nesten vanskelig å se
om det er kristne eller hedenske
utsmykninger man ser på. Alle
elementene kan sies å referere
til flere religioner. I en tid hvor
kristendom ikke var dominerende,
er det ikke søkt å tenke seg at man
ville utsmykke på en diskret måte
som uten problem kunne fungere
som hedensk så vel som kristent.
Glidende overganger
Kanskje var denne tvetydigheten
tenkt som en samlende faktor –
for å forene folket uansett religion.
Det står uansett igjen som en god
indikasjon på at overgangsfasen
fra hedensk til kristen kunsttradisjon var glidende, enten det er
snakk om de vikinglignende stavkirkene eller Jesus’ glattbarbering.
Den står uansett igjen å undre
seg hvordan Jesus hadde blitt
framstilt dersom kristendommen
hadde hatt sitt inntog i dag.
Marit Rasmussen (f. 1991) studerer
allmenn litteraturvitenskap ved
Universitetet i Oslo og er
kulturredaktør i Argument.
Katrine Furu Dyvart (f. 1990) studerer
arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Sammen har de vandret rundt i Roma
og sett på ulike framstillinger av Jesus,
drukket vin og fått apsis-prolaps etter
altfor mange kirketakbeskuelser.
argument nr. 5 - 2011
33
Kultur
Låtskriving
anno 2011
Verken eller: Plateaktuelle Rumble in Rhodos
liker ikke å bli satt i bås. Vokalist Thomas Bratlie
karakteriserer musikken som både dansepunk,
progressiv indierock, no wave - og «Robopop.»
34
argument nr. 5 - 2011
Kultur
Blant dagens middelmådige autotune-komposisjoner og uoriginale tekster dukker det stadig opp
forfriskende, allsidige band. Argument har møtt Rumble in Rhodos-vokalist Thomas Bratlie for å
snakke om låtskriving.
Intervju
Kritikerrost band i endring
Av Johannes Hellstrand Frøshaug.
Foto: Simen Olsen
Klokka er 17.30 på en mandag.
Det er oppholdsvær i Oslos våte
gater. Vi entrer den travle puben
på Parkteatret, en halv time for
sene. Ved den folksomme baren
blir vi stående å speide, før en blid
mann med krøller og Abe Vigodat-skjorte etter hvert dukker opp.
Det er Thomas Bratlie, vokalist i
Rumble In Rhodos og markedsføringsansvarlig nettopp på Parkteatret.
Et godt håndtrykk, litt småprat
om musikere vi begge kjenner, og
så setter vi oss ned.
•
•
•
Å dokumentere
Skriver dere låtene deres selv? Hva
er arbeidsfordelingen?
- Den siste skiva skrev vi i fellesskap. Selve låtskrivingsprosessen baseres på enkelte ideer som
noen av oss har med på øving, og
så jammer vi rundt dem. Vi er så
heldige at vi har opptaksmuligheter i øvingslokalet, så det blir mye
prøving og feiling. Vi har mange
Vi spiller dansepunk, progressiv indierock, no wave
og et begrep jeg har hørt,
som jeg likte veldig godt:
Robopop.
detaljer i musikken, så at folk får
gjøre som de vil på sitt instrument er veldig viktig. Vi har alle
vårt hovedfokus, mitt er vokal.
Vi bytter lite på instrumentene.
Hvert medlem lager sin egen del,
sin egen signatur. Det er mye info i
hver del av en sang. Impulsivitet er
veldig viktig.
- Vi skriver grunnlaget før vi går
i studio, og vi er mer ferdige med
materialet når vi går i studio enn
før, spesielt på debuten hvor vi var
et punk-band som skrapa sammen
noen penger og bare ville dokumentere så mye som mulig. Det
er jo dét det handler om: Å dokumentere.
- Det har blitt mer vanlig med
dataeffekter i dagens musikk,og
det er også en del elektroniske elementer på den nyeste skiva deres.
Hvorfor?
- Det er en naturlig utvikling
bandet har hatt. Vi er opptatt av
å ta inn nye elementer i musikken vår. Vi har en del backbeats
andre, flinke musikervenner har
•
Bandet: Henrik Lie, Øyvind Røsrud Gundersen, Thomas Bratlie, David Bratlie og Marius
Lübbe utgjør Rumble in Rhodos. Foto: Offisielt pressefoto
lagd, som vi jobber ut i fra. Tvillingbroren min og jeg vokste opp
i et hardcore-miljø, så vi har alltid
skrevet musikk med mye energi.
Et energisk lydbilde er veldig viktig for oss.
Tvillingbrødre med visjoner
- Hvordan startet bandet opp?
- Det starta opp med at tvillingbroren min bodde i Kina, og
vi avtalte å starte et band når han
kom hjem. Da han flyttet hjem
startet vi, og hadde to låter. Dette
var i 2002 eller 2003. Derfra gikk
det ikke langt tid før vi gikk i studio og spilte inn debuten Own Me
Like the City.
- Hva handler tekstene om?
- Mye forskjellig, men i hovedsak personlige opplevelser og ær-
Før var vi et punk-band
som skrapa sammen noe
for å bli ferdig.
lige metaforer fra mitt eget liv. Om
alt fra isolasjon til min egen hengivenhet. Tekstene betyr veldig mye
for meg, og derfor er det veldig
viktig at de trykkes i CD-coveret.
De er absolutt ikke politiske, men
er et eget instrument i musikken,
som skal passe landskapet til det
instrumentale. De er ganske spesielle, ikke akkurat «sing-along».
Jeg håper ærligheten kommer
fram for lytterne.
- Hva er forskjellen på å gå i
studio i dag fra da dere startet opp
i 2003?
- Måten vi planlegger å gå fram
på. Før var vi et punk-band som
skrapa sammen noe for å bli
ferdig. Vi jobbet mye mer denne
gang og hadde selvsagt større
budsjett.
- Dere har blitt rutinerte med
årene, med flere studioinnspillinger. Hjelper det å få så god tilbakemelding, eller gjør det bare forventningene enda høyere neste gang?
- For oss var det et stort boost å
få seksere. Det har mye å si for hva
vi kan gjøre. Vi kan kjøre på som
reisende live-band med en helt
annen selvsikkerhet.
- Hvor lang tid bruker dere i
studio?
- Vi har veldig flaks som spiller
inn i Oslo, der vi bor. Det vil si at
vi kan komme i studio på en daglig basis. Perioden vi spilte inn på
strakk seg over 7-8 måneder. Selvsagt var vi ikke i studio hver dag,
men det er utrolig hvor mye man
kan gjøre når man kan gå i studio
når man vil. Det er ingen tvil om
at vi brukte sinnssykt mye tid og
krefter i studio denne gangen.
Men det var verdt det.
Robopop
- Mange i dag får hjelp av låtskrivere og produsenter til å lage «hits».
Får dere hjelp av en produsent til
effektene og musikk?
- Vi skriver i hovedsak alt selv,
men siden produsentene er så
gode musikere har de hjulpet oss
litt med gitar og vokal. De har
Rumble in Rhodos er et Oslo-basert band som ble startet i 2003.
Består av: Thomas Bratlie
(vokalist), Øyvind Røsrud (bassist), Marius Lübbe (trommis)
og David Bratlie og Henrik Lie
(gitarister).
Spiller rytmisk indierock med
en stor referansekatalog som
inneholder sjangre som punk,
hardcore, no-wave og annen
støyende undergrunnsrock.
I april 2011 ga de ut platen Signs
of Fervent Devotion som mottok
terningkast seks fra både VG og
Dagbladet. Aftenposten kalte
gruppa «noe av det mest interessante som skjer i norsk rock
akkurat nå.»
Nye norske toner
•
Gruppa er et av flere norske
undergrunnsband det er verdt å
sjekke ut. Eksempler er Lukestar,
JR Ewing, 22, Fjorden Baby, Cold
Mailman og Serena Maneesh. Internasjonale band de kan minne
om er Mew og The Mars Volta.
vært veldig aktive. De var veldig
opptatt av å komme inn i strukturen vår. Når man jobber så lenge
med sanger som vi gjorde, stopper
det ofte plutselig opp. De orkestrerte mange ideer vi likte godt.
Ofte stod vi i to timer og jobbet
med ett refreng.
- Helt til slutt: hva slags sjanger
spiller dere? Har diskutert dette
med andre, og vi blir aldri enige.
- Hehe, ja, vi har alltid vært
«sjangerrebeller». Vi liker ikke
å sette oss i bås, men hvis jeg
skal kategorisere, så er vi kanskje
dansepunk, progressiv indierock,
no wave og et begrep som jeg liker
godt: Robopop. Synthen gjør det
mer pop-aktig.
Johannes Hellstrand Frøshaug
(f. 1991) tar emner i nordisk litteratur
ved Universitetet i Oslo og spiller
bassgitar i bandet Megative.
argument nr. 5 - 2011
35
Kultur
Den utstøtte ava
Visste du at en av de mest sentrale kunstnerne i Russland under revolusjonen var norsk?
Av Annika Mortensen
Sommeren 2010 stilte Blaafarveværket i Buskerud ut malerier
av Oda og Christian Krohg, samt
Unni Askeland og Sverre Bjertnæs
– begge kjente par i norsk kunsthistorie. Mange dro nok kjensel
på de impresjonistiske penselstrøkene til Krohgene, og Askeland og
Bjertnæs’ kunstverk fikk gjenkjennende blikk fra de besøkende.
Men et tredje kunstnerpar var
også å se på utstillingen, som for
mange er et ukjent innslag i norsk
kunsthistorie: Russiske Julie og
norske Xan Krohn. På Blaafarveværket skilte særlig ektemannen
Xans malerier seg ut, både i motiv
og stil, med klare farger og tydelige, enkle streker.
Hvilken historie skjuler seg bak
mannen med ualminnelige kunstnernavnet?
Christian blir til Xan
Christian Cornelius Krohn ble født
i Bergen på slutten av 1800-tallet,
men som ung kunstnersjel endret
han navnet til det mer prangende
og særegne Xan. Allerede som
23-åring valgte Xan, som mange
andre norske kunstnere på den
tiden, å forlate fedrelandet. Men
i motsetning til for eksempel
Christian Krohg og skagenmalerne, dro han til Russland, og ikke
Danmark. Han fikk snart plass ved
Det Keiserlige Kunstakedemiet i
Ryktet som den moderne
russiske kunstens ansikt
ga lite kredibilitet i Norge.
St. Petersburg, og lærte av blant
annet Ilja Repin, en av Russlands
mest betydningsfulle kunstnere.
Ruter knekt
Xan skulle snart få føle den
gryende politiske endringen i
Russland tett på kroppen. Han
var blant annet i St. Petersburg i
januar 1905, da et tusentalls med
våpenløse arbeidere ble drept,
under det som i utgangspunktet
skulle være en fredelig demonstrasjon mot myndighetene. Han ble
raskt en del av den venstreradikale
kunstnerklikken «Ruter knekt»,
36
argument nr. 5 - 2011
Verdifullt: Dette bildet fra 1910 av en sittende modell er antatt å ha blitt malt i Kiev. Det satt salgsrekord på Blomqvist i 2007. Foto: Blomqvist Kunsthandel
antgardist
Xan Krohn
•
•
•
Født i Bergen, 1882.
Studerte ved det Keiserlige
Kunstakademi i St. Petersburg.
Var en sentral del av det avantgardistiske kunstnermiljøet i
Russland.
som støttet bolsjevikenes kamp
mot tsarveldet. Sammen med
andre malere, som Marc Chagall
og Vasilij Kandinskij, ville Xan
frigjøre kunsten fra de strenge
realistiske rammene som regjerte
i Russlands kunstmiljø. Dette gjorde de ved å gjøre motivene mindre
detaljerte, samt å bruke sterkere
og klarere farger enn det som var
typisk innenfor realistisk billedkunst. Disse virkemidlene kan lett
kjennes igjen i hans malerier, for
eksempel i bildet «Sjakkspillere.»
Et annet kunstnerkollektiv som
Xan Krohn deltok i var «De unges
forbund», som i likhet med ruterknektene var venstreorientert. Her
ble Xan oppslukt av avantgardis-
Bildene var ekstra
«eksotiske» og nyskapende siden han malte norske
byer og norsk natur på en
eksperimentell måte.
tisk kunst, noe som ble en viktig
inspirasjonskilde for hans senere
karriere.
Norsk og eksotisk
Xan Krohns bilder var betraktet
som ekstra «eksotiske» og nyskapende siden han ofte malte norske
byer og norsk natur på en ny og
eksperimentell måte. Han fikk
spalteplass i flere av de største russiske avisene, og ble en del av miljøet rundt den berømte kunstsamleren Sergej Ivanovitsj Sjtsjukin.
Hans samling av fransk samtidskunst var av de mest komplette
i hele Europa, og den berømte
franske avantgardisten Henri
Matisse var ofte å se i kretsen
rundt Sergej Sjtsjukin. Xan Krohn
malte en periode flere portretter
av Sjtsjukin, som har blitt svært
anerkjente i Russland. Portrettene
er i dag bevart i Vinterpalasset i
St. Petersburg.
Kommunstisk kunstrov
Selv om Xan og resten av ruterknektene støttet bolsjevikenes
frigjøringskamp, var ikke kunsten
like viktig for dem som politikken
var for kunstnerne. Atelieret Xan
Krohn benyttet lå mitt i sentrum
av Moskva, og bolsjevikene ønsket
å bruke lokalet til helt andre formål enn malerverksted. I tillegg
til atelieret ble også en eiendom i
Kiev, hvor Xan hadde tilbrakt mye
tid, raidet av kommunistene.
Det ble vanskeligere og vanskeligere å være kunstner i Russland,
og i 1917 rømte Xan tilbake til
Norge.
Utstøtt i Norge
Hjemme i Norge møtte Xan helt
andre reaksjoner på kunstverkene
sine enn i Russland. Han ble gjort
til latter av et enstemmig negativt
pressekorps og fikk det sarkastiske
kallenavnet «den uforfærdede
Kristianiaknyttenæve som kaller
seg russer.» Xans rykte som den
moderne russiske kunstens ansikt
ga lite kredibilitet i Norge, og han
ble fort glemt.
Til tross for at mange av bildene
hans er sterke og helt annerledes enn mye annen norsk kunst
fra denne perioden, er ikke Xan
Krohn å se på Nasjonalmuseet
den dag i dag. Dette til tross for
at det statlige galleriet Tretjaktov
i Moskva viser stor interesse for
maleriene hans. Hvis galleriet får
det som de vil, blir Xan Krohn om
ikke lenge å se sammen med de
andre ruterknektene i den russiske
hovedstaten. Kanskje får han på
den måten den anerkjennelsen
han fortjener.
Annika Mortensen (f. 1991) studerer
demokrati og rettigheter i
informasjonssamfunnet ved
Universitetet i Oslo (UiO).
argument nr. 5 - 2011
37
Naturvitenskap
:
S
R
U
K
E
V
I
GRATISSKR
A
I
M
E
D
A
K
A
SKRIVAVDEG
Vil du bli god til å skrive? Forvandle akademisk stoff til leseverdige tekster?
Eller vil du bare bli forstått av flere? Trening er det eneste som gjelder.
Argument gir alle Oslos studenter en unik mulighet til å lære om hvordan
å tilgjengeliggjøre akademisk kunnskap for et bredere publikum. De skarpeste i bransjen kommer for å trene DEG:
• OleMartinIhle: Mannen som sammen med Harald Eia laget Hjernevask, det mest omtalte vitenskapsprogrammet i nyere norsk historie, vil
dele hemmeligheter og erfaringer.
• MimirKristjánsson: Den populære Klassekampen-journalisten vil snakke om hvordan å tabloidisere tungt stoff uten å miste grepet om innholdet.
• NorithEckbo: Vitenskapsjournalist og tidligere naturvitenskapsredaktør
i Argument gir lynkurs i huskeregler for en skribent, og diskuterer oppgaver med deltakere.
NÅR? Torsdag 10. november klokken 17.30-20.30
HVOR? Betong, kjelleren på Chateau Neuf, Oslo
PÅMELDING: Se www.argument.uio.no eller søk opp Argument Studenttidsskrift på Facebook
HVAFÅRDU?
• Skrivetrening fra de beste i bransjen
• Skriveøvelser, oppgaver og evaluering
• Pizza, tapas og drikke.
22. juli ble en påminnelse om behovet for å bringe kunnskap og opplyst
engasjement inn i det offentlige ordskiftet. Formidlingsansvaret hviler
tungt på studenter – framtidens premissleverandører. Nå får DU muligheten til å være med.
38
argument nr. 5 - 2011
Naturvitenskap
NATURVITENSKAP
RICHARD DAWKINS – ATEISTENS GUD/ EINSTEIN HOLDER STAND/ NÅR DYRET
BLIR EN PLANTE/ GORILLAMYTER FRA HOLLYWOOD
argument nr. 5 - 2011
39
Naturvitenskap
Richard Dawkins
- En forgudet ateist
Ikke et monster: Richard Dawkins blir ofte kritisert for å være for krass i møte med troende. Men 70-åringen anser ikke seg selv for å være slem, bare tydelig.
Hyllet, hatet og fordømt til helvete.
Richard Dawkins er i alle fall kontroversiell.
Av Marit M. Simonsen. Foto: Even Gran
På klingende Oxford-engelsk forteller han sterkt troende mennesker rolig at menneskesinnet har
en utrolig evne til hallusinasjoner.
Med venstre hånd vifter han bort
fans med «Dawkins is God»-tskjorter, og med høyre skriver
han de vakreste ord om naturen,
evolusjon og vårt slektskap med
resten av de levende vesenene på
40
argument nr. 5 - 2011
jorda.
Richard Dawkins er både poet
og en kriger med ord.
Når Argument treffer ham en formiddag på Grand Hotel er han rolig, høflig og blid, selv om det forrige intervjuet gikk over tiden og
han er bekymret for mangelen på
en pen dress til kveldens eskapader. Man kan lure på hvordan en
så professoriell og dannet mann
har fått rykte på seg for å være en
av de argeste sinna-ateistene på
kloden.
Ingen ting å unnskylde for
- Jeg prøver bare å være klar,
forklarer Dawkins når han blir
konfrontert med at han røsker
livsløgnen fra folk i løpet av en
runde spørsmål og svar.
- En mann spurte hva jeg kunne
si til sånne som ham, som hadde
møtt Jesus og levd med troen hele
De som hevder å kjenne
Jesus personlig lider av
en vrangforestilling.
livet. Det er jo helt klart at denne
mannen var ærlig og oppriktig,
men det er jo jeg også, utbroderer
han.
- Jeg mener jo faktisk at de som
hevder å kjenne Jesus personlig
lider av en vrangforestilling, og det
Naturvitenskap
var det jeg sa. Jeg kunne kanskje
formulert meg mildere, men jeg
mener jeg ikke har noe å unnskylde for.
Overfølsomme religiøse
Dawkins blir ofte kritisert for å
være for krass og skarp i møte
med troende. Men han anser ikke
seg selv for å være slem likevel.
- Jeg tror at vi har blitt så vant
til at religion er immun for alle
former for kritikk, slik at selv
mild kritikk gir en følelsen av at
brodden i det som sies er skrudd
opp. De tror tonen er mer aggressiv og insisterende enn den
virkelig er, fordi de har blitt vant
Ikke bare er universet
vidunderlig, men det må
være det, ellers kunne vi
ikke vært her og fundert
over det.
til en mild og dempet tone, sier
Dawkins og nipper til sin kopp
med svart kaffe.
- Jeg synes klarhet er en viktig
verdi. Dessverre blir klarhet misforstått som aggresjon. Hvis du
snakker klart og enkelt kan det
høres aggresivt ut.
Keiserens nye klær
Men det er ikke bare tone han
kritiseres for. Mange prominente
teologer mener at Dawkins ikke
kan avvise Gud før han har undersøkt deres argumenter nærmere.
- Hvilken teologi?, fnyser
Dawkins. Han låner karakteristikken av dette argumentet fra
vennen og bloggeren PZ Myers,
og kaller det The Courtier’s reply.
Myers sier kravet om å besvare
teologien er som et krav om å
få detaljkunnskap om keiserens
nye silke før man påpeker at han
er naken. Det er ikke rart at folk
reagerer.
Ignoranse er problemet
I en artikkel i New York Times
angrep han kreasjonister ved å
si at alle som hevder ikke å tro
på evolusjon enten er ignorante,
gale, eller dumme.
- Det høres aggressivt ut, men
det er en enkel faktapåstand.
Husk at ignoranse er noe som
gjelder de fleste når det kommer
til de fleste ting det går an å vite.
Dawkins smiler bredt.
- Jeg er komplett ignorant når
det kommer til baseball, og det
gjør meg ingenting om noen
påpeker det. Man kan ikke vite
alt. Han får et alvorlig drag over
ansiktet.
- Det burde ikke tas som en
fornærmelse. Hadde jeg sagt
«You’re a fucking idiot!» eller noe
slikt ville det vært noe annet, men
så lenge jeg ikke hever stemmen
i obskøne ord eller voldelig språk
ser jeg ingen grunn til å unnskylde.
Hvem er Chuck Norris?
Det er ikke bare baseball Dawkins
ikke kjenner til, hans kunnskap
om populærkultur er også skrantende. På en skeptikerkonferanse
i sommer ble de 1600 menneskene som hadde møtt opp for å
høre Dawkins midlertidig sperret
inne av Chuck Norris. En kampsportkonferanse som holdt til
over gangen ble overfylt da Norris
ankom, og Dawkins fikk forespørsel om å holde en lenger Q and A
så publikum ikke trengte å gå ut
av rommet før forstoppelsen var
oppløst.
- That’s perfectly allright, but
can someone tell me who Chuck
Norris is?, kom det fra scenen til
stor latter i salen.
- No really, I don’t know who
Chuck Norris is, gjentok briten
alvorlig.
Hetset og hatet
En annen ting Dawkins har
måttet lære seg, er hvor mange
fornærmede fiender han har. På
YouTube ligger det klipp hvor
han med stor overbærenhet og
lattermild tone leser opp noen av
hatbrevene han får.
«Go fuck yourself! Your famed
intelligence is nothing more than
the fart of God. Satan will enjoy
torturing you!» leser han rolig
opp. Han fortsetter: «Haha! You
fucking dumbass! I hope you get
hit by a church van tonight and
you die slowly!», leser Dawkins
mens han begynner å le.
- Det er en gedigen vits, sier
Dawkins etter en stund.
- Jeg tar det ikke seriøst. Det er
som det sies; sticks and stones
may break my bones, but words
can never hurt me.
retikeren at han selv burde vært
en kandidat. Han innrømmer at
kritikken som rammer hardest er
påstander om at språket hans er
tamt og uten vidd. Men 70-åringen burde nok ikke bekymre seg
for det. Bøkene hans har solgt
i mange millioner kopier og er
oversatt til over 30 språk.
•
•
•
•
Virkelighetens magi
Poesien i Dawkins’ språk skinner
også gjennom i løpet av et 40-minutters intervju. På spørsmål
om ikke et liv uten overnaturlige
elementer mangler magi, svarer
han uten tenkepause:
- Det er så villedet og så feil å si
det! Det er mye mer magisk å ha
forståelse. Ikke bare er universet
vidunderlig, men det må være
det, ellers kunne vi ikke vært her
og fundert over det!
- Prosessen som har brakt frem
den typen objekter som deg og
meg, som kan forstå den, må
være en spennende og vidunderlig prosess. Hvem kan unngå å
bli fortryllet av den forståelsen?
Det å legge seg ned under misforståelser, uforstand og ignoranse
er feigt, og det gjør livet tomt og
uten sannhet, sier han med glødende øyne.
Mer enn nyttig teknologi
Det er åpenbart at Dawkins mener at vitenskap handler om mer
enn nytte.
- Kunnskapen gjøres så billig
når man annonserer at vitenskapen har brakt oss non-stick
stekepanner og post it-lapper, sier
han engasjert i en tale på Universitetet i Oslo.
- Det er som å si at den eneste
grunnen til å spille fiolin er for
å trene fiolinistens høyre arm.
Dawkins ønsker seg vitenskap på
pensum i grunnskolen. I følge
ham burde det være en del av
allmenndannelsen.
Kan det finnes noe vakrere
tema for litteratur enn
Med pennen som sverd
Men Dawkins fornærmer ofte an- hvordan romtiden arter
dre med sine ord. Samtidig er han seg?
en av verdens mest hyllede populærvitenskapsforfattere – når
han ikke skriver om religion. Som
formidler av vitenskap er Dawkins
i en egen klasse. Han skriver med
vakre analogier om hvordan gener
sprer seg gjennom en populasjon
og hvordan vår og andre organismers historie har utspunnet seg.
- Kan det finnes noe vakrere
tema for litteratur enn hvordan
romtiden arter seg?, spør han, og
legger til:
- De burde dele ut Nobelprisen
i litteratur til en sakprosaforfatter!
Kanskje mener evolusjonsteo-
Richard Dawkins
- Hvorfor er det slik at det ikke
er flaut å si at man ikke forstår et
fnugg matte, når folk rødmer hvis
det avsløres at de ikke vet hvem
velkjente forfattere er?
Memer til folket
Men Dawkins’ innsikter når folk
flest på en uventet måte. Det var
han som i sin tid kom opp med
begrepet mem, en betegnelse på
tar sikte på å forklare hvordan
visse ideer spres og lagres i organismer. I boka The Selfish Gene,
argumenterer han for at formasjonen og utviklingen av memer
•
Britisk evolusjonsbiolog.
Født 1941
Ble viden kjent i 1976 da boken
hans The Selfish Gene (Det egoistiske genet) kom ut. Boken forklarer hvordan evolusjon skjer på
gen-nivå og skapte furore både i
akademia og hos menigmann.
Har senere skrevet mange
bøker, de fleste om evolusjon,
deriblant The Blind Watchmaker,
The Ancestor’s Tale, The Extended
Phenotype og The Greatest Show
on Earth.
Utga i 2006 boken The God Delusion for å overbevise verden om
at Gud ikke finnes.
Serie: Vitenskapens store navn
•
•
•
•
I en ny serie med artikler møter
Argument fremragende vitenskapsmenn og -kvinner
Hvordan ser toneangivende
forskere og premissleverandører
i naturvitenskapen på sitt eget
fag - og verden rundt dem?
Denne utgaven: Richard
Dawkins
Neste utgave: PZ Meyers
følger evolusjonære regler.
Ideer med god overlevelsesevne, altså de som enklest fester
seg i hjernebarken og gir deg lyst
til å dele det videre, oppfører seg
akkurat som et virus som bruker
kroppen din til å få mangfoldiggjort og spredt seg selv. På samme
måte evolverer memene. En idé
oppstår et sted, men omformes
gjennom flere «generasjoner» til
noe annet. Tenk bare på hvordan
hviskeleken omformer en setning.
Noe liknende ser vi med bilder og
videoer på internett.
«Fuck off»
Med berømmelsen har det fulgt
memer om Richard Dawkins
selv, og ikke minst er det utallige
YouTube-klipp fra forelesninger,
spørsmål og svar-runder og andre
opptredener. I et populært klipp
der han får spørsmål om han ikke
er for krass mot andre, svarer han
at han slettes ikke er den verste.
Han gjengir så et sitat fra en tidligere redaktør av populærvitenbladet New Scientist, som illustrerer
personen, fenomenet, Richard
Dawkins godt.
- Science is interesting, and if you
don’t agree, you can fuck off!
Marit M. Simonsen (f.1984) studerer
evousjonsbiologi på Universitetet i
Oslo. Hun er naturvitenskapsredaktør
i Argument og var himmelfallen
i et døgn etter å ha møtt sin
evolusjonsinspirerende helt.
argument nr. 5 - 2011
41
Naturvitenskap
Sofia Kovalevskaya
- Vitenskapskvinnen ingen har hørt om
Hun ble sendt i skammekroken for å lese bøker og fikk forbud mot å lese matematikk. Likevel ble hun en
av våre største matematikere.
Ukjente kvinner i vitenskapen
Tekst og illus.: Christiane M. Brandvoll
De fleste har hørt om Marie Curie
– «radioaktivitetens mor» – men
få kjenner til Sofia Kovalevskaya.
Hun er en foregangskvinne på
mange måter: Hun er den første
kvinnen som oppnådde doktorgrad i matematikk i moderne
42
argument nr. 5 - 2011
tid, den første kvinnen som fikk
professorstilling ved et universitet
i Nord-Europa (Universitetet i
Stockholm), og den første kvinnelige redaktør i et vitenskapelig
tidsskrift. I 1888 ble hun premiert
med Prix Bordin av det franske
vitenskapsakademiet for oppdagelsen av «Kovalevsky-toppen»
som påvist å være en av tre inte-
grerbare tilfeller av dynamikken
til et stivt legeme med et fiksert
punkt – med andre ord: et av de
mest kompliserte integrerbare
systemene som finnes.
Arbeidet ble ansett for å være så
viktig at premiesummen ble økt
fra 3000 til 5000 Francs i hennes ære. Etter påtrykk fra forskerkolleger i flere land ble hun
æresmedlem i Imperial Academy
of Sciences, som første kvinne
noensinne, og arbeidene hennes
har fremdeles stor relevans for
matematikere.
I skammekroken for lesing
Sofia Vasilyeevna Kovalevskaya
ble født i Moska i 1850, som det
mellomste barnet av tre. Sofia
Naturvitenskap
hadde lite kontakt med søsknene
på grunn av stor aldersforskjell,
foreldrene så hun kun ved måltidene, og oppdragelsen hennes var
overlatt til guvernanter. Hun lærte
seg å lese nærmest på egenhånd
ved å tigge til seg en og en stavelse
fra storesøsterens guvernante.
Sofias egen guvernante mente at
lesing var en unødvendig egenskap for unge adelskvinner, og
lot Sofia bare lese noen få barnebøker. Hvis hun ble oppdaget
med voksenbøker ble hun sendt i
skammekroken.
Integraler på veggen
Interessen for matematikk ble
vekket tidlig. Da godset hun
vokste opp i ble pusset opp gikk
de tom for tapet, og veggene i
barnerommet ble like godt tapetsert med farens gamle notater fra
Betydningen av Kovalevskayas meritter systematisk har blitt utelatt fra
vitenskapshistorien.
en forelesning i differensial- og
integralregning. Sofia skjønte
ikke så mye av notatene, men
ble veldig fascinert. Farens bror
fremmet interessen ved å fortelle
Sofia alt han leste om fra vitenskap, politikk og nyheter – uten
å forenkle foredragene sine selv
om han snakket med et storøyd,
lite barn. Etter hvert begynte
hun å fordype seg så mye i algebra
og geometri at hun forsømte alt
annet, og faren forbød henne mer
matematikkundervisning. Sofia
tigget til seg en matematikkbok
av mattelæreren og smugleste i
senga på kveldene.
Gode naboer
Da hun var femten fikk hun tak i
en fysikkbok som hun studerte i
hemmelighet. Naboen av familiens gods, som også var fysikkprofessor, hadde vansker for å tro at
Sofia hadde lært seg fysikk selv,
men hun overbeviste ham ved å
forklare sin fortolkning av sinus.
Han ble så imponert at han jobbet hardt for at Sofia skulle få lov
til å studere matematikk videre.
På den tiden var det ikke mulig
for kvinner å studere i Russland,
ikke engang å delta i forelesningene som tilhørere. Faren nektet
henne å reise utenlands, og siden
kvinner i Russland på den tiden
ikke hadde pass og dermed ikke
lov til å forlate landet uten følge
av far eller ektemann, giftet Sofia
seg med studenten Vladimir O.
Kovalevskij.
Å ligge seg til et professorat
Det er ikke mangel på biografier
og filmer om Sofia Kovalevskaya,
men hun nyter likevel langt mindre anerkjennelse og berømmelse
enn andre vitenskapskvinner.
Det virker som om betydningen
av Kovalevskayas meritter systematisk har blitt redusert og
Man gleder seg over at
det finnes en verden som
eksisterer helt utenfor oss
selv.
utelatt fra vitenskapshistorien.
De to viktigste vitenskapskvinnene i neste generasjon, Marie
Curie og Emmy Noether, ser ut til
å være uvitende til Kovalevskayas
eksistens – eller mer sannsynlig:
Uvillige til å anerkjenne henne
som en forløper.
En verden utenfor oss selv
Mange samtidige mannlige
matematikere av samme kaliber
som Sofia har blitt glemt, mens
Sofias navn og bragder med
årene har blitt begravd i rykter og
sladder. Få vitenskapsmenn har
blitt beskyldt for å ha ligget med
mentoren sin, anklaget for ikke
å ha bevist teorien sin godt nok,
hevdet å være mer en maskot enn
en likeverdig forsker, eller karakterisert som «ulykkelige» mens
de jobbet med matematikk. Alle
disse ryktene har versert rundt
Serie: Ukjente kvinner i vitenskapen
•
•
•
•
I en ny serie artikler tar Argument for seg store kvinner i
vitenskapen, forskere som få har
hørt om.
Sofia Kovalevskaya (1850-1891)
er kjent som den første kvinnelige professor i matematikk
noensinne.
Oppdaget «Kovalevsky-toppen,»
som er påvist å være en av tre
integrerbare tilfeller av dynamikken til et stivt legeme med et
fiksert punkt.
I ettertiden har rykter av alle
slag versert rundt hennes person, og tilsmusset Kovalevskayas
bragder.
Kovalevskaya, men sannsynligvis
tålte hun det godt. Som hun sa
etter at søsteren døde etter lengre
tids sykeleie: «Alt i livet synes
meg så falmet og uinteressant. I
slike øyeblikk duger matematikken bedre: man gleder seg over at
det finnes en verden som eksisterer helt utenfor oss selv.»
Christiane Maisch Brandvoll (f. 1985)
er med i naturvitenskapsredaksjonen
i Argument. Hun er relativt nyutdannet biolog, vitenskapsjournalist og i
ferd med å utdanne seg til å bli lektor.
Hun er også nygift, og er spesielt glad
i rotter og skjærer.
argument nr. 5 - 2011
43
Naturvitenskap
Einstein tok feil
- Neida, bare tulla
Kan nøytrinoer reise raskere enn lyset?
Av Marit M. Simonsen
Bittesmå, masseløse partikler sies
nå å ha brutt den ultimate fartsgrensa – lysets hastighet – mens
de var på vei gjennom folk og fjell
i et nytt fysikkforsøk ved CERNs
partikkelakselerator. Det suser
80 milliarder nøytrinoer, som for
øvrig ikke må forveksles med nøytroner, gjennom lillefingerneglen
din hvert sekund. Men gjør de det
raskere enn lyset?
Pølsevev!
- Det er for tidlig å si noe om det,
44
argument nr. 5 - 2011
bortsett fra det faktum at det
er feil!, sier Lawrence Krauss til
Argument etter noen øl på Majorstua. Han er en anerkjent professor i teoretisk fysikk, og forfatter
av mange bestselgere, deriblant
The Physics of Star Trek.
- Det er helt klart feil, det lukter
feil, og det er helt galt å ha en
pressekonferanse for slike resultater, fortsetter han ivrig med et
oppgitt smil om munnen. Krauss
er mannen til å uttale seg om de
oppsiktsvekkende påstandene fra
det transnasjonale forskningssenteret. Han har lenge forsket på
Illustrasjon: Marion Priebe
kosmologi, altså opphavet til og
grunnstrukturene i universet, inkludert rom-tid, og har gjort egne
observasjoner av nøytrinoer.
Det suser 80 milliarder
nøytrinoer gjennom lillefingerneglen din hvert
sekund.
- Fysikken kan fortelle oss at
dette ikke henger sammen, det
ville flydd midt i mot mange ting
vi vet at er sant. Forsøket er så van-
Skeptisk: Fysiker Lawrence Krauss
skelig og komplisert at resultatet
sannsynligvis kan forklares med
Naturvitenskap
Dette er CERN
•
•
•
•
•
•
•
•
Verdens største partikkelfysiske
laboratorium
Ligger ved Geneve i Sveits
Ble etablert i 1954
Opprinnelig 12 medlemsland
(Norge er et av dem) men omfatter nå 26 land
Har 3000 fulltidsansatte
6500 forskere fra 500 universiteter i 80 land jobber her. Dette
er om lag halvparten av alle
som jobber innen dette feltet i
verden.
Kalte i høst inn til en pressekonferanse der det ble hevdet at
vitenskapsmenn ved CERN nylig
hadde målt partikler som beveget seg raskere enn lyset.
Målingene har vakt oppsikt,
og vurderes nå av en ekstern
gruppe fysikere.
(Kilde: NRK)
noe mye mer dagligdags og simpelt enn at hele relativitetsteorien
må forkastes. Kanskje havner ikke
forklaringen i avisene en gang.
Blast from the past
Noen uker etter de merkverdige
funnene har det allerede begynt å
dukke opp enkle forslag som kan
forklare vekk hele problemstillingen, som for eksempel at relativitetsteorien spiller inn på satelittGPS-klokkene som har vært
brukt, men at den ørlille effekten
har vært glemt. Men allerede
for mange år siden visste Krauss
at forsøket ikke kunne bety det
avisene har rapportert.
Jeg liker å ha et åpent
sinn, men ikke så åpent at
hjernen faller ut.
- Det er ikke bare kompleksiteten i forsøkene som sier meg
at dette er galt, men også at det
bestrider andre resultater jeg
er sikker på er sanne, deriblant
resultater jeg selv har utledet. Jeg
tenker spesielt på en viktig observasjon fra 1987, sier fysikeren
selvsikkert.
Pass på hjernen
Forsøket han gjengir gikk ut på
at nøytrinoer og lys ble observert og målt da de kom fra en ny
supernova. Supernovaer sender
både ut nøytrinoer og lys, og
begge deler ankom kloden vår
innenfor et tidsrom av tre timer.
Når de hadde reist 150.000 lysår
før de kom frem betyr dette at de
ankom i samme fart bekreftet til
omkring en del i en milliard. Det
er tre størrelsesordener mindre enn forskjellen som CERNs
OPERA-forsøk hevder å se.
- Joda, kanskje kunne det argumenteres for at nøytrinoer og lys
har ulike energier og at det er noe
der som kan forklare resultatene.
Jeg liker å ha et åpent sinn, men
ikke så åpent at hjernen faller ut,
smiler Krauss.
Plantedyret
- Supersnegle med salat i ryggen
Elysia chlorotica heter hun, og hun er faktisk
vakrere enn sitt navn.
Tar feil på ærlig vis
Krauss innrømmer at han selv
jobber mest i teoretisk fysikk, og
at han ikke er vant med eksperimentell fysikk.
- Det er mange problemer å ta
hensyn til, jeg kan egentlig ikke
vurdere selve forsøket, sier han.
- Men de har gjort en ærlig
jobb. Mange ganger får man feil
resultater på helt ærlig vis. Men
forsøkene må fremdeles gjøres på
nytt eller revurderes av noen som
er mer kjent med apparatene.
Å bruke masse tid på å tilbakevise gale resultater er også trist.
Krauss ler:
- Men jeg har jo allerede bevist
at de tar feil! For 23 år siden!
Søker ekstern kritikk
Forskerne som annonserte de
mystiske resultatene gjorde
nok noe dumt da de brukte en
pressekonferanse fremfor en
publikasjon da de skulle offentliggjøre funnene sine. Det vil skade
CERN, i følge Krauss.
- Dagene går, og folk glemmer
overskriftene om relativiteten,
men kommer til å huske at det
eneste som har kommet ut fra
CERN er gale resultater, sier
Krauss bekymret.
Men det spørs om CERN-forskerne ser det slik. I artikkelen
som beskriver resultatene var det
tydelig at de selv hadde massive
tvil om sine funn. De brukte flere
måneder på å prøve å finne en feil
i forsøket, men klarte det ikke.
Forskerne har nå bedt det vitenskapelige samfunnet om å forsøke
å finne feil hos dem før de annonserer at de faktisk har funnet det
de lurer på om de har funnet.
Marit M. Simonsen (f.1984)
studerer evolusjonsbiologi på
Universitetet i Oslo og er
naturvitenskapsredaktør i Argument.
Av Marit M. Simonsen
Med flagrende sider og grasiøse bevegelser smyger en grønn
havsnegle gjennom vannet. Hun
bærer en gressmatte på ryggen –
eller rettere sagt, i ryggen. Denne
havsneglen er halvt dyr og halvt
plante.
Du tror du vet det: Planter er
planter og dyr er dyr. Sopp er
vel noe helt annet igjen. (I følge
biologien er sopp vrengte dyr – de
avgir nedbrytningsstoffer og suger
deretter de oppløste matbitene fra
omgivelsene inn igjen.)
Men Elysia, hun er noe helt annet.
Grønne tarmer
En ellers ordinær havsnegle, naken,
uten hus, flat, flott og geleaktig,
har vist seg å være en vitenskapelig
sensasjon. Når sneglen spiser alger,
blir ikke hele algen fordøyet, men
kloroplastene blir bevart i et spesialtilpasset nettverk av tarmer som
Denne havsneglen er halvt
dyr og halvt plante.
strekker seg gjennom hele kroppen
rett under huden. Kloroplastene er
den delen av plantene hvor fotosyntesen skjer. For å virke trenger
kloroplastene klorofyll, det grønne
stoffet som planter lager. Og Elysia
har stjålet genene for å lage det.
En vakker tyv
Det er ikke kjent nøyaktig hvordan Elysia klarte å kuppe genene
for klorofyll-produksjon, men at
hun har gjort det er det liten tvil
om. Hun kan leve hele livet etter
et bedre måltid med alger – uten
annen mat enn sollys. Og genene
som inneholder oppskriften på
klorofyll kan arves gjennom generasjonene. Det eneste som mangler for at denne havsneglen skal
klare seg på mykje lys og mykje
varme er en god dose med kloroplaster – noe de enda ikke kan
produsere selv.
Det er faktisk flere dyr som
stjeler plantenes superevner, men
dette er i all hovedsak kjent der
plantecellene og dyrecellene lever
adskilt. Da bæres komplette alger
mellom dyrets egne celler.
Kanskje kan vi dra nytte av det
samme en dag. Bare se det for
deg: En grønn kropp som etter
noen timer i sollyset ikke trenger
middag.
Marit M. Simonsen (f.1984)
studerer evolusjonsbiologi på
Universitetet i Oslo og er
naturvitenskapsredaktør i Argument.
argument nr. 5 - 2011
45
Naturvitenskap
King Kong i virkeligheten
- Majestetiske dyr med usikker fremtid
I filmen King Kong løper en kjempegorilla rundt og herjer overlegent rundt i New Yorks gater. I virkeligheten kjemper gorillaene en kamp om å overleve som art.
Av Betol Hansen
sove, og det er han som får pare
seg med damene. Når det finnes
mer enn en hanngorilla i gruppen,
vil en av dem være den dominante
inntil han blir utfordret og slått
av den andre. Dominansen er
ikke avhengig av alder og i mange
tilfeller vil den gamle sølvryggen
Gorillaene er våre nest nærmeste
slektninger, og har rykte på seg for
å være tøffinger. Men i hverdagen
er de fredelige skapninger som lever i fjellkjedene i Sentral-Afrika.
De er ganske like oss mennesker,
og vi deler omtrent 97 prosent av
genene våre. Menneskelig aktivitet og menneskelig kriminalitet
gjort det vanskeligere og vanskeligere for gorillaene å leve som de
vil, men de er likere oss enn man
skulle tro.
De er ganske like oss
mennesker, omtrent 97
prosent av genene våre er
helt like.
forbli i gruppen selv om han har
blitt erstattet av en yngre.
Nesten utryddet
I dag finnes det bare 700 ville
fjellgorillaer i verden, og om noen
år vil det kanskje være mindre
enn halvparten. Krypskyting er en
av de største truslene gorillaene
står overfor, men krig, sykdom og
krympende leveområder rammer
også hardt. Mange krypskyttere
inntar fredede områder for å legge
ut feller eller fange gorillaene.
Deretter blir de solgt til ulovlige
dyremarked eller slaktet for kjøtt
og trofeer.
Konservering av områder hvor
de kan leve uberørt er både ressurskrevende og dyrt. I tillegg er
det farlig på grunn av urolighetene
i Sentral-Afrika. Dette gjør dem til
et av verdens mest truede dyrearter. Heldigvis finnes det organisasjoner og mennesker som ønsker
å bevare gorillaene og sikre deres
fremtid.
Venner og fiender
Forholdet mellom hannen og hunnen er sterkt. Hunnen må danne
et sterkt forhold med hannen
slik at hun kan få hjelp når barna
hennes er i fare eller når andre
plagsomme hanner prøver seg.
Det hender at hunner og hanner
krangler, men det er stort sett ikke
voldelig. Hunn mot hunn derimot,
kan gå heftig for seg. Hunnene
forblir gjerne uvenner, og hannen
blander seg tilslutt inn for å forhindre at en av hunnene forlater
gruppa.
Det kan jo redusere hans mulighet til parring.
Ikke akkurat blodtørstige
Hellig bånd
Fjellgorillaen er den største av
alle aper og lever i familiegrupper
som holder sammen i mange år.
Når hunnen får barn dannes det
et ubrytelig bånd mellom dem, og
som hos oss er ungen helt hjelpeløs de første månedene. Guttebarna ammes lengre enn jentene for å
øke guttenes sjanse til å vokse seg
store og streke, og bli en dominerende voksen hanngorilla. Jentene
oppfordres til å bli selvstendige
tidligere enn guttene. Når ungene
forlater moren rundt treårsalderen, tar det ikke langt tid før hun
får et nytt barn igjen.
Drama i familien
Under ammingsperioden er
barnemord ungenes største bekymring, særlig når en ny voksen
46
argument nr. 5 - 2011
På ekte: Menneskets nest nærmeste slektning blir ofte fremstilt som en brutal. Det er langt fra
virkeligheten.
hanngorilla tar over lederskapet i
gruppen. Den nye dominerende
hannen tolererer ikke ungene
til sin forgjenger og dreper dem
tidligst mulig slik at hunnen kan
bli befruktet av ham og bære hans
barn.
I likhet med mennesker er
gorillaene følelsesmessige primater. Det er viktig for dem å
føle seg trygge og komfortable i
omgivelsene de befinner seg i, og
i nærværet med deres familie eller
gruppemedlemmer. Fysisk kon-
takt er essensielt for gorillaene, og
spesielt for de unge. Dersom den
fysiske kontakten uteblir vil det
føre til depresjoner, dårlig appetitt
og i verste fall død.
Kongen på haugen
Men alt er ikke bare kjernefamilier
og vennegjenger. Den dominerende hannen kalles Sølvryggen, og
han står over alle andre i gruppen.
Hans rolle er å lede og beskytte
medlemmene, det er han som
bestemmer når de skal hvile eller
Fjellgorillaenes kosthold er basert
på fiberrike plantearter. De har en
unik evne til å skille mellom hvilke
del av planten som er spiselig og
hvilke som er uspiselig. De vet
hvordan de skal plukke de spiselige delene fra en plante uten å
komme nær torner eller hår-celler
som forsaker svie. Ungene lærer
seg teknikken ved å observere moren deres og ved å praktisere det
selv. Dette tyder på at gorillaene
har en omfattende læringsevne og
god hukommelse.
Det hevdes at enkelte gorillaer i
fangenskap har lært seg tegnspråk,
og at disse gjerne holder kjæledyr og sørger over tapet av dem.
Kanskje burde vi ikke fremstille
gorillaene som aggressive kjemper,
men heller la slektskapet deres til
oss synke inn.
Betol Hansen (f.1984) studerer pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
lige
r
å
d
v
Lei a inger?
løsn
20% STUDENTRABATT
PÅ DOLLYPIZZA – HELE UKA!
Glem snyltemiddager og tamme colarester. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig
pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre
restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss!
GRATIS BRUS! Finn verdikupong på Dollys Facebookside.
Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille
pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter!
argument nr. 5 - 2011
47
Baksidekronikken
I hvert nummer gir argument baksida si til en studentpolitiker
eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de
usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for.
Vekstsyndromet
Av Anders Kokkvoll Engdahl
Betyr den nåværende krisen i verdensøkonomien slutten på økonomenes drøm om evig
vekst? Det vil i så fall bety bedre vilkår til å løse klimakrisen.
Det er liten tvil om at verden nok en gang
befinner seg inne i en økonomisk krise. De siste
tre månedene har børsene over hele verden
falt med rundt 10 prosent og gjeldsbyrden i
euroland har bare økt. Hellas, Italia og Irland
er bare noen av landene som er hardt rammet.
Spørsmålet er nå om euroen i det hele tatt er til
å redde.
Dette er ingen ny krise. Strengt tatt befinner
verden seg i den samme krisen som i 2008: En
tapsfylt finanssektor ble reddet av sentralbankenes bailouts, som igjen førte til at bankenes
gjeld ble flyttet over på nasjonalstatene. Proble-
Vi må inkludere det økologiske regnskapet i vårt nasjonale regnskap.
met er ikke løst, kun flyttet til en annen sektor.
De statene som hadde svakest økonomi fra før
fikk enda større gjeld. Bankene har heller ikke
lært av sine feil. De siste årene har makthavere
videreført dereguleringen av markedet, og
dermed er det heller ikke blitt gjort noe med
årsakene til krisen.
De siste ukene har stadig flere mennesker tatt
til gatene utenfor verdens finansielle sentre for
å protestere. Bevegelsen Occupy Wall Street
har allerede gjort seg bemerket ved at den
har ignorert makthaverne i Washington DC.
Protestene har heller rettet seg mot de virkelige
makthaverne: investorene og bankene. Frustrasjonen er lett å forstå. I mange land har befolkningen betalt dyrt for bankenes spekulasjonseventyr, og nå er det kuttene i deres velferd som
skal finansiere den videre veksten. Hvor ble det
av politikerne som jobbet for folket?
Occupy Wall Street-demonstrasjonene har nå
spredd seg til hele USA, store deler av Europa
og til og med til Oslos gater. Alt fra minste-
lønnsarbeidere til klima-aktivister har sluttet opp om bevegelsen fordi de innser at det
økonomiske systemet ikke lenger jobber med
dem, men mot dem. Og demonstrasjonene har
vært effektive. De har fått i gang diskusjonen
om hvorvidt skattelettelser for de rikeste og
velferdskutt for de fattige virkelig vil hjelpe i en
stadig mer urettferdig økonomi. Og makthaverne har begynt å lytte. Kanskje vil protestene
også lede til en ny diskusjon om det globale
vekstsystemet er verdt å beholde.
For krisen stikker dypere enn råtne finansprodukter og sleipe grekere som ikke betaler
skatt. Finansøkonomien har vokst til gigantiske
proporsjoner det siste tiåret, men har fortsatt
røtter i realøkonomien. Her ligger det egentlige
problemet. Realøkonomien er basert på jordens materielle ressurser, og kan aldri overstige
disse. Den er begrenset av jordens bæreevne.
Finansverdenen er på sin side avhengig av en
viss realøkonomisk vekst for å fungere optimalt. Slik blir verdensmarkedets ve og vel
en balansegang mellom finansmarkedet og
reelle verdier. Dersom finansmarkedet står for
veksten alene, er det en oppskrift på luftslott og
økonomisk kollaps. Men alternativet er verre.
Overstiger det materielle forbruket jordens
bæreevne, får man økologisk kollaps.
Midt oppe i den økonomiske uroen har vi også
et klima som løper amok. For mange politikere
Kriseåret 2009 var året hvor verdens
CO2-utslipp gikk ned.
er dette et annenrangs spørsmål som de setter
til side når veksten er truet. I 2009, da Norge
ble rammet av sjokkbølgene fra finanskrisen,
var økt forbruk hovedmålet til daværende fi-
nansminister Kristin Halvorsen. Det gjør SV til
et svært dårlig miljøparti. Når skal vi begynne å
bry oss om klimaet?
Vi kan ikke løse klimautfordringene uten
først å endre vekstøkonomien. Så lenge verdensøkonomien baseres på å utarme stadig
større naturområder for å produsere brensel
og materialer vil man se at utslippsvekst og
biologisk degradering følger økonomisk vekst.
Og dette er også tilfellet: Kriseåret 2009 var det
eneste året på 2000-tallet hvor verdens CO2utslipp gikk ned. Vår tids politiske utfordring
blir å skape en erstatning for vekstøkonomien.
Vi må inkludere det økologiske regnskapet i
vårt nasjonale regnskap. Da vil vi se at nullvekst
ikke er en utopi, men en selvfølge for et bærekraftig samfunn.
Anders Kokkvoll Engdahl (f. 1990)
er kjemistudent ved Universitetet i Oslo (UiO)
og leder for Grønne Studenter,
studentorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne.
Download