TEMA: 2010-TALLET - Argument
advertisement
ÅRETS STUDENTPUBLIKASJON 2011 Nummer fem - 2011 Av studenter i Oslo TEMA: 2010-TALLET TRØBBEL PÅ WALL STREET/ ILLUSJONER OM TVERRFAGLIGHET/ OBAMAS SISTE MÅNEDER/ NANOREVOLUSJONEN TAR AV/ JESUS OG SKJEGGSTUBBENE/ DAWKINS SNAKKER UT/ Leder Det handler om sunn fornuft Av Ståle Wig At nyhetene om kapitalismens død var noe overdrevet, gir ikke grunn til å bagatellisere Wall Street-protestene. I oktober 2008 var nyhetsmagasinet The Economist å finne i hyllene med en helt spesiell forside: Under overskriften «Capitalism at bay» slepte en løve seg framover med sine siste krefter, blodig og gjennomboret av piler. Få måneder senere gikk Newsweek enda lenger, og erklærte at «Vi er alle sosialister nå». Kapitalismens dødsannonser kom ikke ut av det blå. Høsten 2008 var verdens finansmarkeder i fritt fall, mistilliten i bankvesenet skjøt i været, og den amerikanske regjeringen – staten – kjøpte seg opp i landets ni største banker. Krisen i finansnæringen spredte seg til realøkonomien, og bruttonasjonalproduktet falt i de fleste vestlige land. Det kom overraskende på de fleste, ikke minst arkitektene bak det finanspolitiske prosjektet. Hvem glemmer vel da finansmarkedenes gudfar, Alan Greenspan, 2008, måtte stå skolerett i Kongressen og medgi at han var i en tilstand av «sjokk og vantro» over den uforståelige utviklingen i verdensøkonomien. Kanskje er det ikke rart at vi tok til superlativene. David Graeber, antropolog ved Universitetet i London og en av de intellektuelle premissleverandørene for Occupy Wall Street-bevegelsen, har nylig gitt ut boken Debt: The First 5000 Years. Han skriver om de få ukene i 2008 da det virket om vi måtte tenke om alt på nytt, markeder, penger, gjeld – og spørre oss hva «økonomien» egentlig er. Men det varte ikke lenge. Tre år etter finanskollapsen, ser vi at nyhetene om kapitalismens død var noe overdrevet. Storbritannia, den moderne privatiseringens 2 argument nr. 5 - 2011 vugge, er et talende eksempel. I 2009 reiste statsminister David Cameron krav om kutt i statsbudsjettene på grunn av den økonomiske nedgangen. «Vi må stramme inn beltene,» mante hans finansminister George Osborn, og ville innføre de strengeste velferdskuttene siden Margareth Thatchers tid. 11 milliarder pund skulle knipes inn. Ifølge myndighetenes interne anslag betød «vi» i virkeligheten 1,3 millioner briter som ville tape sine arbeidsplasser. «Vi» var tusener av studenter som i møte med tredoblingen av studieavgiften måtte legge drømmen om høyere utdannelse på hylla. Minst av alt betød «vi» finansnæringen. Det er flere enn noen gjøglende ungdommer som har fått nok. Mens kuttene ble klubbet gjennom av de folkevalgte, protesterte titusener av studenter utenfor, i det som ble landets største demonstrasjon på flere tiår. Liknende vedtak og protester fant sted i en rekke andre europeiske byer. I høst kom turen til New York, og selveste Wall Street. I oktober ble det anslått at 100.000 mennesker demonstrerte over hele USA mot den økonomiske skjevfordelingen i landet. I et land med over 300 millioner innbyggere er dette et lite antall. Men når vi tilføyer at 54 prosent av USAs befolkning støtter protestene, ifølge en spørreundersøkelse utført av magasinet Time, er det åpenbart at det er flere enn noen gjøglende ungdommer som har fått nok. Den amerikanske protestbevegelsen har fått kritikk for å være uorganisert, ufokusert, vinglete og uten krav. Den hyperkonservative radioverten Rush Limbaugh hevder at han allerede som tiåring var mer selvstendig og selvberget enn «denne paraden av menneskelig avfall som kaller seg Occupy Wall Street». I dette nummeret har Argument utfordret en av demonstrantene til å imøtekomme kritikken, og presentere sin versjon. Enten man er kynisk kritiker eller romantisk tilhenger av Wall Street-prostestene, er det vanskelig å benekte hvor intuitivt urimelig utviklingen i dette landet har vært. Man trenger ikke elske Stalin for å synes det høres absurd ut at den ene øvre prosenten av USAs befolkning høster nesten en fjerdedel av nasjonens inntekter hvert år, eier 40 prosent av formuen i landet, mens de betaler prosentmessig mindre skatt enn vanlige folk. Og enten man er blå eller rød, kan det ikke høres riktig ut at 46 millioner amerikanere nå befinner seg under fattigdomsgrensen – noe som er det høyeste antallet siden målingene startet på midten av 1900-tallet. Det er riktig, som flere har påpekt, at det er vanskelig å forestille seg at bevegelsen kan få en stor politisk slagkraft når målene er ufokusert. Men kanskje er det på tide å slutte å bagatellisere Wall Street-protestene, og heller introdusere en porsjon av deres moralske intuisjon her hjemme i Norge. Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør i Argument. Innhold 04. BLÅBÆR OG PEANØTTER 07. SAMFUNN 31. KULTUR 08. EN WALL STREET OKKUPANT SNAKKER UT Mihir Sharma 10. ISLAND ETTER KRISEN Erlend Kirkeng Jørgensen 12. FESTORDET TVERRFAG- LIGHET Reidar Jessen Schei 13. UIO JUBILEUMSÅRET Ivar Staurseth 14. LOOK TO JAPAN Lars Gaupset 16. VOLDTEKT SOM VÅPEN Isabella Ambrosio 32. JESUS’ SKJEGG Marit Rasumssen 34. RUMBLE IN RHODOSINTERVJU Johannes Froshaug 36. NORGES BORTGJEMTE KUNSTNER Annika Mortensen 39. NATURVITENSKAP 17. TEMA: 2010-TALLET 18.INTRODUKSJON Hanna Bjørgaas 20. VEIEN MOT PRESIDENT- VALGET I USA 2012 Lars Schou 22. TRADISJONER I TRANSIT Hanna Bjørgaas 24. HVORDAN VIL NANOTEKNOLOGI PREGE 2010-TALLET? Ola Nilsen 26. BANGE ANELSER: ASTROLOGENE OM 2010-TALLET Margrethe Løøv 28. KUNSTSTUDENTEN: FRAMTIDENS BYER Lise Marie Holt 40. 42. 44. 45. 46. RICHARD DAWKINS Marit Simonsen SOFIA KOVALEVKSAYA Christiane Brandvoll NYE CERN-FUNN; NO CAUSE FOR CONCERN Marit Simonsen EN SNEGLE SOM OGSÅ ER EN PLANTE Marit Simonsen GORILLAER I FARESONEN Betol Hansen 48. BAKSIDEKRONIKKEN 48.VEKSTPARADIGMET Anders Kokkvoll Engdahl REDAKTØR: Ståle Wig REDAKSJONSLEDER: Sandra Mileo SAMFUNN: Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg og Isabella Ambrosio TEMA: Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt, Margrethe Løøv, Raffaele Angius, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad KULTUR: Marit Rasmussen (redaktør), Ellen Støkken Dahl, Annika Mortensen, Isabella Ambrosius, Johannes Hellstrand Frøshaug NATURVITENSKAP: Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen, Erlend Pedersen, Line Karlsøen. BILDEREDAKSJON: Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas, Kladudia Lech og Mathilde Carbel NYNORSK OVERSETTING: Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov UTFORMING: Ørjan Laxaa OMSLAGSILLUSTRASJON: Pia Isaksen SEKSJONSSIDEFOTO: Samfunn: Aurora Hegre, Tema: Sarah Yasin Kultur: Mary Harrsch/Flickr, Natur: Wikimedia Commons ABONNERE: Et år: 200 kroner. Støtteabonnement: 500 kroner. MOTARGUMENTER: Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom SKRIVE FOR OSS? Dødlinje: 12. september Tema: Monster(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt. Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding. Redaksjonen ble avsluttet 24. oktober Send ditt utkast på maks 8000 tegn til argument-redaksjon@studorg.uio.no ANNONSESALG: Space Media AS Telefon: 982 86 993 Mail: annonsesalg@spacemedia.no KONTAKT: argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo Telefon: 994 40 767 Mail: argument-redaksjon@studorg.uio.no Hjemmeside: argument.uio.no OM ARGUMENT: Argument er finansiert av Velferdstinget (SiO), UiO, Fritt ord, annonsesalg og løssalg. argument nr. 5 - 2011 3 Blåbær og peanøtter Forutsigelser 1 Nei til tidsånd «Jeg spådde Sovjets fall innen ti år i 1980, og det falt i tide. I år 2000 spådde jeg det amerikanske imperiets fall innen 2025, men så ble George W. Bush valgt til president. Han fremskyndet prosessen. Nå er det 2020 som gjelder.» - Professor Johan Galtung, still going strong, med nye spådommer til Russia Today. MS «Den som gifter seg med tidsånden blir tidlig enke» Søren Kierkegård var mer skeptisk. SW Glad i frø Ved å se på bakterier i avføring har amerikanske forskere har sammenlignet tarmfloraen hos barn fra Italia og Burkina Faso. Konklusjonen er at vestlig mat gir ensforming tarmflora. Hvis utviklingen fortsetter, risikerer vi å miste nyttige og viktige tarmbakterier for alltid. - Vi skal nok overleve, men det blir dyrt og krever mye medisiner, sier Hanne Frøkiær, professor i ernæringsimmunologi ved Københavns Universitet til Forskning.no, og legger til at løsningen kan være så enkel som å spise mange fibre og planter. Fra artikkel til ansettelse Anniken Sørlie skrev om kvinnekonvensjonen i forrige utgave av Argument (# 4). Nå har hun fått deltidsjobb hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Grunnen? Engasjementet for kvinnekonvensjonen, og skriverier i Argument. - Tydelig interesse for feltet gjorde visst at jeg skilte meg ut. Og så stod blant annet artikkelen om kvinnekonvensjonen på CVen, er meldingen fra Sørlie. Argument gratulerer. Red. «Tiåret fra helvete» Ved inngangen til 2010 kastet nyhetsmagasinet Time blikket bakover i tid for å reflektere over hva som definerte det millenniets første ti år. Det ble sober lesning. «Tidenes verste tiår,» var bare et av flere ublide navn som 00-tallet fikk slengt etter seg: «Call it the Decade from Hell, or the Reckoning, or the Decade of Broken Dreams, or the Lost Decade. Call it whatever you want — just give thanks that it is nearly over.» Og det amerikanske magasinets begrunnelse? • Amerikansk ubesluttsomhet: Det omstridte presidentvalget i år 2000. • USA ble angrepet: 11. september 2001. • Invasjonen av Afghanistan. • Invasjonen av Irak, 2003. • Tsunamien i Stillehavet, desember 2004. • Orkanen Katrina, 2005. • Børskollapsen, 13. september 2008. • Avsløringen av Bernie Madoff, tidenes største pyramidespiller, som kostet sine investorer 18 milliarder dollar, 2009. • Oppsmuldringen av store deler av den amerikanske bilindustrien, og det knuste arbeidsmarkedet i Detroit. Illustrasjoner av Marit Simonsen 4 argument nr. 5 - 2011 Blåbær og peanøtter Neppe tilfeldig Kanskje er det tilfeldig at Hanne Frøkiær er fan av fibre og planter. Og • at Torleif Trykkerud er kiropraktor • at Atle Loven er politimann • og at Kjetil Telle jobber i Statistisk Sentralbyrå Forutsigelser 2 Arthur C. Clarke (1917-2008), forfatter og futurist, har laget tre lover for prediksjon. 1. Når en fremstående, men eldre vitenskapsmann hevder at noe er mulig, har han med største sannsynlighet rett. Men når han hevder at noe er umulig, har han trolig feil. 2. Den eneste muligheten for å oppdage grensene for det som er mulig er å våge seg forbi dem, ut i det umulige. 3. All tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skille fra magi. Men ikke nødvendigvis. Ifølge en gruppe forskere fra Association for Psychological Science er initialer og navn knyttet til både sted, yrkesvalg og suksess: «Jack har større sjanse for å flytte til Jacksonville og gifte seg med Jackie og Philip har større sjanse for å flytte til Philadelphia og å gifte seg med Phyllis,» hevder de i en pressemelding som omtaler et studium som blant annet avdekker en sterk statistisk forbindelse mellom studenter med initialer med A og B og fastset- MS telsen av karakterene A og B. Om du derimot har initialene E eller F, har du større sjanse for å dumpe. Les mer på i desember-utgaven av Psychological Science, 2007, eller se www.psychologicalscience.com Forutsigelser 3 Neptuns tilstedeværelse ble forutsett av matematikere basert på målinger av hvordan Uranus beveget seg, og hvordan Newtons lover virker. I 1846 tittet astronomer dit Neptun skulle være. Og der var den, gitt. MS Argument kåret til Årets publikasjon Argument stakk av med prisen Årets studentpublikasjon under prisutdelingen på Studentforeningsseminaret 2011. Juryen sier blant annet dette om vinneren: «Argument fylte fem år i 2011. I et år med hard økonomi for studentforeningen har tidsskriftet holdt rekordmange arrangementer og gratiskurs for studenter i tillegg til å produsere og distribuere tidsskriftet på dugnad.» «Landets største tverrfaglige studenttidsskrift har gjennom utrettelig arbeid levert en publikasjon med høy kvalitet og godt innhold. Argument har løftet viktige debatter gjennom sine debattserier og gjennom argumentserien Åpent Argument, som de har trykket utdrag fra i publikasjonen.» Takk til alle – skribenter, illustratører, fotografer, redaktører, tilhengere, lesere og kritikere – som har bidratt til en av studentoffentlighetens viktigste dugnader de siste fem årene. Argument lover å stille opp med flere viktige debatter, serier, kurs og skrivetrening som setter studenter og unge forskere i stand til å opplyse offentligheten i tida som kommer. - Redaksjonen Andre prisvinnere • Årets studentforening: Babel Filmklubb. • Årets enkelttiltak: Studentparlamentet UiO, Klem en professor-dagen. • Årets nyskapning: Galleri Neuf Heder og ære: Prisen ble delt ut med pomp og prakt på Chateau Neuf i september. Se flere bilder fra arrangementet på Arguments facebookside eller på www.argument.uio.no. Foto: SiO Studentliv argument nr. 5 - 2011 5 Foto: Jan Lillehamre Jobber du naken? Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet. Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for: – Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret. Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980 SAMFUNN BEKJENNELSER FRA WALL STREET / ISLANDS VEI TILBAKE/ UIO I 200/ JAPAN’S LESSONS FOR NORWAY/ OVERGREP I KRIGENS SKYGGE/ argument nr. 5 - 2011 7 Samfunn New tunes on Wall Street As thousands of students, unemployed workers and unionists show their discontent across the Promised Land, age-old dogmas are brought up for debate. Wall Street protester Mihir Sharma reports. USA Av Mihir Sharma These are strange times in New York City. Perhaps the most peculiar sight at Times Square is the plethora of pamphlets with the word «Occupy» in them littering touristy bars and chic branded outlets. Last week, as I walked away from my friends on 46th Street and Broadway to avoid arrest and potential deportation – even as riot police moved in with helmets, horses and barricades to a largely peaceful but boisterous swarm of protestors – I was struck by a sign held up by a man with East Asian features. «Shanghai Chinese Food, Times Square.» He was clearly in the minority that day among chants of «occupy everywhere», «the power of the people» and – the most 8 argument nr. 5 - 2011 echoed – «we are the 99 percent.» Arab inspiration What to make of such a heterogeneous mass of protest? Has the spirit of the Arab Spring come to Wall Street? Undoubtedly, in Zuccotti Park in Downtown Manhattan, the de facto headquarters of the Occupy Wall Street Movement, there is admiration of the Arab Spring. The movement directly acknowledges the inspiration from Tahrir Square and Tunisia, as well as The potential failure to achieve demands would render the movement unsuccessful. Syrian, Yemeni and other social movements. Posters and signs reading «It started with Tunisia» are rampant, as are other reflective measures: Zuccotti Park is referred to as Liberty Square, indicating the firm resolve of making the movement indefinite until required. Leaderless, not ineffective Among the scattered news coverage that the movement has gathered since the initial protests in September, one critique is reoccurring: There are no concrete demands. In discussions among academic circles on the East Coast Occupy movements – Boston, Providence, New London – a defense is echoed: it is not a «bad» thing that there are no demands. For two reasons: The movement underlines the morality in political action, and the focus on a set of demands as a sole focus would make the movement only about the demands, as cognitive linguist and professor George Lakoff wrote recently. The potential failure to achieve demands would render the movement unsuccessful. Second, the broad process brings various strands of affinity groups together in a dialogue for the first time, from the green party to the democrats, the victims of war – marines, veterans. Even some folks of republican persuasion have made it here. God bless As 20 of us from Connecticut College arrived in New York City, and were waiting at the 4th Street subway station in Downtown Manhattan, the interesting potential of such peculiar alliances were already evident. In the early morning hours we were hustling past office-going crowds to make our way to the ticket stations. Samfunn Unthinkable debates: The demonstrations on Wall Street have brought together strands of affinity groups for the first time, from the green party to the democrats and the victims of war. The variation is a strenght, not a weakness, argues Mihir Sharma. Perhaps out of concern of overcrowding, or something more close to an inkling of sympathy or solidarity, a cop came up to us and asked us if we were going to Times Square, where the protests now were moving. We replied in the affirmative, and she let all 20 of us through queue with the much heartfelt «God Bless.» America? Fuel of injustice More than a month since the protests were initiated, the demonstrations have now spread to more than 70 cities in the US. The anti-war segment of the protests, at least in New York City is rather strong, the last major march was from Zuccotti Park to Washington Square Park, and signs from established anti-war groups, groups against American aid to Israel, groups against the Iraq and Afghanistan invasions could be seen widely. However, what unites such claims – for «Invade Wall Street, not Afghanistan,» «Workers More than anything, the movement has voiced questions about age-old economic dogmas. against War» and «build schools not bombs» – is the anger against the staggering levels of economic inequality in the United States, and the unjust political choices which made it possible. «Shit needs to be sorted out» It is unclear how this moment of dissent will develop. But more than anything, the movement, still growing, has voiced questions about age-old economic dogmas – such as the claim that economic difference benefits the poorest – which have been long overdue. And so the boundaries of the legitimate and thinkable in the US stand challenged. As a middle-aged gentleman with an English accent who approached us on our way back from Times Square, somewhere around 42nd Street put it: «What you guys are doing is terrific! Here, take this, and get some food or whatever else. I’m the Vice-President of a company, and this shit needs to be sorted out.» Mihir Sharma (b. 1989) studies Anthropology and Critical Pedagogy at Connecticut College, and hails from Ahmedabad, India. He is a participant in Occupy Wall Street and Occupy New London. Occupy Wall Street • • • • • • • An ongoing series of demonstrations going on in New York City. Initiated on the 17th of September by the Canadian group Adbusters. The protests have spread to more than 70 cities in the US, as well as in Europe – including in Oslo. Draws inspiration from the Arabic Spring. Defines itself as leaderless, but stands united behind the slogan «we are the 99 percent». A wide range of public intellectuals and economists are lending their support to the movement, including Paul Krugman, Joseph Stiglitz, Noam Chomsky, George Soros, Slavoj Zizek, Michael Moore, Naomi Klein and David According to Time Magazine, 54 percent of Americans have a favorable impression of the protests, while 23 percent have a negative impression. argument nr. 5 - 2011 9 Samfunn Island: Livet etter krisa Demonstrerer fortsatt: I 2008 samlet rasende folkemasser seg utenfor Alltinget for å kreve en ny regjering. Tre år senere er kravet oppfylt, men «kasserollerevolusjonen» samler fortsatt demonstranter foran Alltinget. Foto: Wikimedia Commons/OddurBen Tre år etter tidenes økonomiske vulkanutbrudd, har aska lagt seg. Sagaøya er på bedringens vei, ifølge ny rapport. Island Av Erlend Kirkeng Jørgensen «Kaos», «sjokk», «frykt», og «angst»: Ordene i statsminister Geir Haardes tale til det islandske folk i oktober 2008 lot ingen misforstå alvoret i den økonomiske krisa. Haarde appellerte til «den islandske optimismen, heltemotet og solidariteten» som skulle hjelpe dem med å ri stormen av. 10 argument nr. 5 - 2011 De rasende folkemassene utenfor Alltinget svarte med å kreve ny regjering, og hamre på sine kasseroller så høyt at saksbehandlingen i parlamentet måtte avbrytes opptil flere ganger. Små forhold Tre år senere er Haarde historie, men «kasserollerevolusjonen» består. Med jevne mellomrom samles demonstranter foran Alltinget for å vise sin misnøye med den nye regjeringen. Til tross for dette går livet stort sett sin vante gang i den islandske hovedstaden. mot ambassadeområdet. Forut ligger den fredelige Hljómskálagarður-parken like ved Alltinget og Rådhuset. På baksiden av For store deler av den eldre garde, handler uavhengighet for den islandske nasjon om uavhengighet fra absolutt alt. Jeg vandrer gatelangs i Reykjavik, nedover Laugavegur, byens viktigste handlegate, og tar av parken skimtes universitetet og flyplassen for innenlandstrafikk. Snart kommer Hallgrimskirkju Samfunn til syne, som strekker sitt voldsomme spir opp mot himmelen. I løpet av denne 15 minutters korte spaserturen har jeg passert alle de store tannhjulene som driver den islandske stat, samt en rekke museer, banker, kafeer og restauranter. Videre lesning • Mysteriet Island Det er noe spesielt ved Island. Som om det hele er litt kunstig. Det lille «på liksom»-landet hvor det nesten ikke finnes skikkelige trær og alt befinner seg innen sansbare avstander. Det fremstår som litt konstruert, og muligens er Island lite annet enn et gigantisk økonomisk eksperiment. Øya har i det minste en særegen finansiell historie. For hvordan får man en 100.000 kvadratkilometer stor skute til å seile stabilt med et mannskap på knappe 300.000? Det er som om man rev løs Bergen og omegns befolkning og sendte dem på ha- Tanken om islandsk autonomi lar seg ikke rokke av litt finansiell brottsjø. vet for å klare seg selv. Det er en tankevekker at Island i 2007 ble kåret til verdens beste land å bo i, og dermed er det eneste landet som har brutt Norges dominans i kåringen. Men i løpet av det samme året grunnstøtte sagaøya. Det som tidligere hadde vært et ellevilt cruise i Nord-Atlanteren, ble til kollektiv sjøsyke etter et turbulent seilas på inflasjonsindeksen. Inn og ut av fellesskapet Det gikk jo så godt en stund. Islendingene fikk endelig ta del i resten av verden som de så lenge hadde følt seg isolert fra, men mindreverdighetskompleksene som fulgte av å være så få og unnselige, bidro også til å produsere en gruppe stormannsgale «finansvikinger». En spørreundersøkelse ved Ruv 1, den dominerende radiokanalen på Island, spurte sine lyttere om hvordan finanskrisa burde håndteres. Godt over halvparten oppgav at Norge burde betale Island ut av gjeldskrisen. Sett bort fra den nokså spøkefulle tonen i spørreundersøkelsen, viser den likefremt til seriøse undertoner i en alvorlig situasjon. Undersøkelsen kom som et svar på debatten i Norge, om hvorvidt den norske stat burde innlemme Island i et valutasamarbeid for å holde landet utenfor EU. Dette var et forslag som i stor grad ble presentert av den norske neisiden. EU-motstanderen Liv Signe Krever forandring: Statsviter og islending Hafsteinn Birgir Einarsson mener Island på lengre sikt er avhengig av en annen valuta. Her utenfor Alltinget i Reikjavik. Foto: Erlend Kirkeng Jørgensen Navarsete uttalte i Dagsavisen i 2009 at «ingen skal bli tvunget inn i EU og innføre euro av økonomisk nød. Alle må ha muligheten til fritt å vurdere medlemskap». Foran gjeldsskjema Til tross for stor usikkerhet rundt Islands faktiske gjeld, viser tall fra Statistics Iceland at den totale gjelda for islandske styresmakter i 2010 lå på rundt 120 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP) per år. Mye av årsaken til det massive gjeldsnivået er at banksektoren har fått utgjøre en disproporsjonalt stor andel av den totale økonomien, i følge næringslivsorganisasjonen The Icelandic Chamber of Commerce sin siste statusrapport. Rapporten beskriver en situasjon hvor de største bankenes balanselikning var elleve ganger større enn landets faktiske BNP. Misforholdet regnes som en viktig beveggrunn for de finansielle problemene. I samsvar med rapportens prognoser, melder IceNews at tilbakebetalingen av gjelda til England og Nederland nå ligger foran skjema, og at Island i dag produserer merverdi. Yngrebølge Rapporten fra The Icelandic Chamber of Commerce forteller at den islandske demografien vil være til hjelp i oppbygningen av landets brukne økonomi. Befolkningens gjennomsnittsalder er vesentlig lavere enn ellers i Europa, samtidig som islandske kvinner ligger på europatoppen i antall barnefødsler. Med en relativt ung befolkning representerer Islands kommende generasjoner et stort økonomisk potensial. Til tross for Islands lovende økonomiske utsikter på egenhånd, er lite avgjort i kampen mot EU. Island skal ved valget i 2013 stemme over EU-medlemskap, og det kan resultere i et ja-flertall. Nok en gang er det behovet for en stabil og sterk valuta som driver debatten. EU-spørsmålet Student i statsvitenskap, Hafsteinn Birgir Einarsson ved Universitetet i Reykjavik, er en av de Island har kommet godt fra det, andre kriserammede europeiske land tatt i betraktning. som følger utviklingen nøye. Han er positiv til et EU-samarbeid, men føyer til at det er snakk om marginale forskjeller. - På lengre sikt tror jeg vi er avhengige av å bytte valuta. Den islandske krona er for liten til å sikre handel og stabilitet, sier Einarsson. I EU-spørsmålet er islendingene i øyeblikket delt omtrent 60-40 i favør av nei-siden. Statsvitenskapsstudenten tror slaget vil stå om næringsforhandlingene. – Det hele avhenger av hvilke tilbud landbruks- og fiskerinæringen får fra EU. Dette henger sammen med skillet mellom urbane og rurale områder. EU- «The Icelandic economic situation» laget av The Icelandic Chamber of Commerce motstanden er langt større på bygda. Han forklarer at for store deler av den eldre garde handler uavhengighet for den islandske nasjon om uavhengighet av absolutt alt, inkludert EU. En slags pessimistisk resignasjon ser ut til å gå igjen. - Slik debatten blir fremstilt i media er EU-valget et valg mellom to onder. Befolkningen i Reykjavik beskylder regjeringen for å være mer opptatt av å beskytte bankene enn sin egen befolkning. Denne prioriteringen oppleves som et svik mot folkets velferd, og det skaper mye harme at regjeringen ikke benyttet seg av den historiske muligheten til sterkere statlig kontroll av finanssektoren. Istedenfor en regjering som stod opp mot det internasjonale presset på folkets vegne, har befolkningen opplevd en tredobling av skattenivået, i tillegg til reise- og forbruksrasjonering, økte utgifter og kutt i velferdstilbud. Historisk gjenforening avblåst I dag er Island en økonomi og et samfunn i bakrus. Men det verste er kanskje over. Ifølge estimater fra rapporten om Islands økonomiske situasjon, utgitt av The Icelandic Chamber of Commerce, vil den islandske økonomien bedres fra og med i år. D er et faktum at Island har kommet godt fra det, andre kriserammede europeiske land tatt i betraktning. På alle barometre over sosiale og økonomiske prestasjoner skårer Island høyt, som regel kun slått av andre nordiske land. Island ble kun «satt tilbake» til 2004-nivå hva angår levestandard, og arbeidsledigheten ligger på magre 7,2 prosent. Selv sammenliknet med andre nordiske land er dette lavt, og det er lavere enn gjennomsnittet i både OECD og Sverige. For den reaksjonære patriot som håpet på en gjenforening av det gamle Norgesveldet, er dette dårlig nytt. Island ser ut til å klare seg alene, forblåst og isolert ute i havgapet. Frihetsbegjæret og den islandske autonomi lar seg ikke rokke av litt finansiell brottsjø. Erlend Kirkeng Jørgensen (f. 1989) studerer sosiologi og arkeologi ved Universitetet i Oslo, og er for tiden på utveksling ved Hásóli Íslands for å bidra til bevaring av det islandske språket. argument nr. 5 - 2011 11 Samfunn Tverrfaglighet: Festordet Det er positivt at universitetsledelsen har tverrfaglighet som en målsetning, det gjenstår bare å se om det blir gjennomført i praksis. Faglig diskriminering lever i beste velgående. Illustrasjon: Georg Pram Ekelund Kronikk Av Reidar Jessen - Dette truer vår visjon for universitetet, sa rektor Ole Petter Ottersen da det i 2009 var snakk om nedleggelse av tverrfaglige studier ved Universitetet i Oslo. Til tross for at flere institusjoner er opprettet for samarbeid på tvers av ulike fag, likevel er det vanskelig for forskere ved det samfunnsvitenskapelige fakultet å kommunisere kunnskap på tvers av faggrenser. Til tross for store likheter mellom disiplinene, er det vanskelig for forskere fra ulike fag selv innenfor samme fakultet å kommunisere egen forskning til hverandre. Tverrfaglig samarbeid betyr forskning som kombinerer ulike disipliner, mens flerfaglig samarbeid innebærer at forskere med ulikt faglig utgangspunkt kommer sammen for diskutere å samme tema. Debatten om tverrfaglig samarbeid er ikke bare symbolpolitikk, men handler om 12 argument nr. 5 - 2011 hva vi i bunn og grunn ønsker at forskning og akademia skal være. Hvorfor er det så vanskelig å få til dette ved det samfunnsvitenskapelige fakultet? Den ideelle forsker Økonomen Amartya Sen er kjent for å inkludere ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver i sine økonomiske analyser, og står for mange frem som en idealforsker. Sen har påpekt at økonomisk ulikhet er ensbetydende med vold i de fleste byer i verden. Men forklaringen er ikke tilfredsstillende. Flere indiske byer med stor økonomisk Mangelen på tverrfaglig samarbeid er et samfunnsproblem, og utfordrer hensikten ved forskning. ulikhet har lite vold. Hva skyldes dette? Med utgangspunkt i psykologisk forskning på identitet fant Sen ut at det som er felles for disse byene er at den økonomiske ulikheten blir forklart som et resultat av kjønn og klasse, og ikke knyttet opp mot religiøse eller etniske identiteter. I Paris derimot, under ungdomsopptøyene, kunne man se at ulikhet ble knyttet opp mot religiøs bakgrunn. Den økonomiske analysen er ikke tilstrekkelig for å forklare voldsutviklingen, hvis man ikke trekker inn psykologisk forskning om samme tema. Et sted i mellom Betyr dette at forskere flest skal bli like tverrfaglige som Amartya Sen? Det er i overkant ambisiøst å forvente at en og samme person skal være ledende innen flere disipliner. Det går derimot an å danne fellesarenaer der forskere med ulik bakgrunn og felles forskningsområde kan møtes for å diskutere ulike innfallsvinkler. Dagens system skaper konkurranse mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. De ulike instituttene ved samme fakultet Det tverrfaglige akademia • • • Det er vanskelig å publisere tverrfaglige artikler i rendyrkede faglige tidsskrift Mangel på forskningsressurser skaper kamp fremfor samarbeid. Til tross for flere tverrfaglige studier, er det vanskelig for studenter å ta enkeltemner ved andre institutt. Lange søknadsprosesser og mye papirarbeid gjør det vanskelig å ta innføringsemner i andre fag, i tillegg til egne studier. tjener mer på å forske på egenhånd, enn ved å slå seg sammen med kolleger fra andre disipliner. Hva vil vi med forskningen? Hva er verdien av hvert enkelt fagfelt hvis man ikke makter å se forskningen som en helhet? Hjelper det at økonomene finner sammenhenger mellom vold og fattigdom, hvis det ikke settes i sammenheng med kunnskap om hvordan denne ulikheten faktisk Samfunn som kan bli virkelighet forklares blant folk flest? Tverrfaglighet innebærer ikke bare å opprette ulike senter for samarbeid, men å oppmuntre til faglige sideblikk, også utenfor det organiserte samarbeidet. Det blir sagt at forskningen ikke er avsluttet før den er formidlet til allmennheten. Den er heller ikke avsluttet før den er formidlet til andre fagfelt, og forklart som en del av en større sammenheng. Dette burde være en selvfølge for alle forskere, og ikke bare noe man driver med ved spesielle forum for tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglige utfordringer Det finnes barrierer som må overvinnes. Hvordan skal vi samarbeide når ulike fag snakker ulike Dagens system skaper konkurranse mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. språk? Terminologien er forskjellig, og det krever innsikt i et fag for å se hvordan denne kunnskapen kan belyse egen forskning. Sosiologer, litteraturvitere og biologer forsker alle på kjønn, men tilnærmingen er forskjellig. Nettopp derfor må det legges bedre til rette for kommunikasjon på tvers av faglige skillelinjer, slik at forskerne kan skolere og informere hverandre om hva som Det holder ikke at rektor Ole Petter Ottersen taler varmt om tverrfaglighet, hvis dette ikke gjenspeiles i praksis. foregår på den andre siden. Et godt eksempel på dette er debattmiljøet på Chateau Neuf. Her møtes studenter og forskere fra hele universitetet til foredrag om ulike tema. Et samfunnsproblem Verden blir stadig mer kompleks, som en følge av globaliseringen. Hendelser i Midtøsten påvirker utviklingen i Afrika. Det blir vanskeligere å finne klare årsaker, og metodene for forskning blir viktigere. I dagens samfunn er det ikke mulig å belyse et tema tilstrekkelig med utgangspunkt i ett fag. Dermed blir mangelen på tverrfaglig samarbeid et samfunnsproblem, og utfordrer hensikten ved forskning. Veien videre Den tverrfaglige forbedringen må foregå på to fronter. På den ene siden må forskerne bli flinkere til å søke samarbeid utenfor eget fagfelt. De må tørre å utforske grenselandet mellom ulike disipliner. Vi trenger mer åpenhet, og større aksept for utradisjonell tenkning og kreativitet for å føre vitenskapen videre. Men ansvaret kan ikke legges på den enkelte forsker alene. Finansieringsstrukturen må forandres slik at det lønner seg for instituttene å samarbeide fremfor å konkurrere. Dette er statsråd Tora Aaslands bord. Mens vi venter på regjeringen, er det likevel betimelig å stille noen spørsmål til instituttledelsen. Hva gjør fakultetsleder Knut Heidar for å legge til rette for tverrfaglighet? Hvordan skal han gjøre det enklere for studenter å studere på tvers av faglige skillelinjer? Hvorfor gjør de ikke som rektor Ole Petter Ottersen sier, og legger forholdene til rette for tverrfaglig samarbeid? Serie: Hva vil vi med utdanning i Norge? • • Teksten er sjette del i en serie av artikler om hva vi vil med utdanning i Norge. Har du noe på hjertet som berører temaet? Små eller store tekstbidrag sendes til argumentredaksjon@studorg.uio.no Magnus Løvvold sparket i gang Arguments serie om utdanning i #5 2010. Julie Kalveland om begavede barn, Argument #4 2011. Reidar Jessen (f. 1991) er fast medlem av samfunnsredaksjonen i Argument. Han studerer ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo, og har interesser i grensefeltet mellom ulike samfunnsvitenskaper. JUBILEUM PÅ TOMGANG «Intet middel var for dyrt, for sært eller for kleint». Analysen av jubileumsåret er klar. UiO 200 år Av Ivar Staurseth Universitetet i Oslo har hatt fødselsdag. Bursdagsbarnet har feiret med bøttvis med cava, eget GENI-spill, digitalt sirkus, lekre idé-festivaler og spesialdesignede Aloe Vera-tuber. Med andre ord alt som er en 200-åring verdig. I disse dager blir nibindsverket om UiOs historie lansert, men 200-åringer er visst ikke hva de en gang var. Jubilanten er opptatt med halvseriøse debatter ledet av en avdanket deathpunker, å feste, og å synge sammen med en Elvisimitator fra øvre Blindern. Men hvem er så UiO anno 2011? I avisspaltene har det nylig gått en debatt om kulturkjerringene, Litteraturhusets påstått faste klientell. Så hva med universitetets bursdagsgjester? De kan deles i to grupper: jubileumsentusiastene og allmuen. Intet middel for kleint Jubileumsentusiastene er vennlige ja-mennesker fra «Oslo 3». De er seniorkonsulenter, helst i sentral- Jubileumsentusiastene er vennlige ja-mennesker fra «Oslo 3» administrasjonen og er på fornavn med Gunn-Elin og Ole Petter. En- tusiastene er hellig overbevist om at UiO er et «ledende europeisk universitet» og har forstått hva som ligger i det romslige begrepet studiekvalitet. De nikker energisk til alt som kan profilere UiO – intet middel er for dyrt, for sært eller for «kleint», som vi kidza sier. De har et godt øye til de «kule» professorene; de som sjarmerer ungdomsskoleelever i senk med flytende nitrogen og høye smell, og nyter synet av en UiO-tier i myntautomaten på Meny. Sauebonde på Solli Allmuen er derimot flertallet, alle de andre, studie- og forskingsproletariatet, som verken kjenner Bjørneboe eller Ottersen. Enkelte så fram til jubileet, men var godt forsynt i mars. Andre har tatt del i festen, men følte seg like hjemme som en sauebonde på Solli plass. Et par bustete 68-ere etterlyste litt sjølkritikk i jubileumsåret, uten hell. Her er ikke plass til slikt. Allmuen er en broket forsamling, men har én ting til felles. De kaster stjålne blikk på kalenderen. De ser fram til 2012. Ivar Staurseth (f. 1988) studerer matematikk ved Universitetet i Oslo og anser seg selv for å være en småsliten entusiast. argument nr. 5 - 2011 13 Samfunn Look to Japan Changing attitudes: In a recent poll, 84 percent of the Japanese population said they were opposed to nuclear power. Foto: Wikimedia Commons Does Norway need a Fukushima disaster to realize that we need to fix our energy policy? Energy policy Av Lars Gaupset A recent visit to Japan made me reflect on the differences between that country and my own. Japan experienced a triple disaster on March 11 this year: an earthquake, a tsunami and a nuclear accident at the Fukushima Daiichi power plant. But they also suffered a fourth one: an energy crisis. Two thirds of all the nuclear reactors in Japan that had been closed for routine maintenance were not reopened after the accident, and Tokyo lost a fifth of its electricity supply. In any other country, this would probably have led to blackouts and shortage of electricity. Not in Japan. The government 14 argument nr. 5 - 2011 responded to the crisis with an ambitious plan to save electricity, and encouraged private companies to save 15 percent. Nearly all companies fulfilled the target, and many of them exceeded it and saved up to 20 percent. How did they do it? Forced vacations Extraordinary measures were taken, such as raising the thermostat in office buildings, switching off lights, cutting down on working hours and encouraging employees to work on weekends instead of in the week. A Taiwanese-American working for a Japanese company told me that he was forced to take a three days leave during summer when energy consumption is at its peak. The campaign was also evident when I visited the Ministry of Foreign Affairs in August. A young diplomat informed me that the AC had been switched off in all the rooms except for the one we were using, on an exceptionally hot day in Tokyo. Many of the corridors were also left dark. It seemed that Only when there is a sense of crisis or emergency are politicians willing to use massive resources. even bureaucrats and high public officials were making a sacrifice. In addition, elevators were switched off at subways and the government were running advertisements on the television encouraging people to spend energy wisely. The energy saving campaign created new business opportunities for companies producing long-lasting light bulbs. The owner of the 7-Eleven chain in Tokyo invested 10 million yen in energy-saving measures, including thousands of solar panels and LED bulbs for the company’s many outlets. Phasing out nuclear power Now it seems that the Fukushima incident will have a much deeper and long-term impact on Japanese energy policy, and there is a chance that the country can make the transition from nuclear to renewable energy. 84 percent of the Samfunn Affecting all: Even businessmen and diplomats are forced to save energy as part of Tokyo´s ambitious plan to cut down on electricity consumption. Foto: Wikimedia Commons Japanese population now oppose nuclear power, and 60.000 people demonstrated in a huge rally in Tokyo demanding a permanent shutdown of nuclear power plants. The popular sentiment spurred Prime Minister Naoto Kan to state that Japan should make the transition from nuclear power to renewable energy, a remarkable statement when you consider that Japan is heavily dependent on nuclear energy. From crisis to opportunity Some say that closing down nuclear power is a setback for reaching the goals to cut carbon emissions according to the Kyoto agreement, and that Japan would become more dependent on oil and gas. However, there is an enormous potential to save electricity, especially for a country that loves electronic gadgets and allow themselves the luxury of heated toilets seats. A co-ordinated effort to cut energy consumption combined with a massive investment in renewable energy such as solar, wind and geothermal energy would place Japan in the forefront in the development of clean energy – and show that a transition is indeed possible. In this sense, a crisis can be turned into an opportunity. Postponing the precarious The horrible nuclear disaster in Fukushima created a sense of urgency that made the public and private sector work together. Individuals made personal sacrifices and accepted tough measures because they knew it was only for a temporary period. However, climate change, an even greater threat to humankind –perhaps the greatest –has not been met by the same urgency. Why is that? According to psychologists, people tend not to act on threats that seem distant. Politicians tend to think only four years ahead to the next election and are unable to take the tough measures to phase out fossil fuels and move towards With two thirds of all nuclear reactors being closed for routine maintenance but not reopened, Tokyo lost a fifth of its energy supply. a renewable and greener future. Only when there is a sense of crisis or emergency, for instance the threat of a war, are politicians willing to use massive resources and take measures that were considered unthinkable and impossible yesterday. Waterfall luxury This is particularly true for Norway, a country that is richly endowed with natural resources such as oil, gas and waterfalls – which means that we do not have to worry about shortage of energy. The consumption of electricity per capita is one of the highest in the world, and a cold climate in the North cannot explain why the consumption of an average Norwegian is higher than that of our neighbours in Sweden when the two countries have a similar climate. Although foreigners are shocked by the cost of living in Norway, electricity prices are relatively low taking into account the high wage levels in Norway. The luxury of cheap and plentiful energy has led us to be careless about our consumption. People do often not switch off lights in rooms they exit from, and it is hard to find a single household in rural Norway without a light on outside. The threat of global warming seems distant and far away, and most people do not see the connection between their own high consumption and importing energy from coal and nuclear power plants in Denmark and Finland. Norway behind While the centre-left government talks about saving energy and developing renewable energy, there does not seem to be any sense of urgency to carry out measures that would bring down energy con- sumption in private households, industry and office buildings. A government appointed-commission on climate change presented their report with more than 15 concrete recommendations five years ago, but the follow-up has been painfully slow. Does Norway need a Fukushima disaster to wake up and face the realities of a world with scarcity of energy and a growing population? That’s a horrible thought. What is certain is that Norway needs to look to Japan and not lean back on its oil and gas reserves. In the next decades, oil reserves will shrink and be increasingly more expensive to exploit, prices will rise and businesses will start looking for other alternatives. If Norway does not jump on this train of technological development towards renewable energy sources, we might find ourselves left behind. Artikkelen er en bearbeidet variant av en tekst som ble skrevet for nettstedet til Tokyo Foundation, et kombinert forskningsinstitutt og tenketank i Tokyo. Lars Gaupset (f. 1984) har en master i freds- og konfliktstudier og sitter i styret til Nei til Atomvåpen. Han har tidligere vært samfunnsredaktør i Argument. argument nr. 5 - 2011 15 Samfunn Voldtekt som våpen Seksuell vold mot kvinner er et av historiens største tabu, sier PRIO-forsker Inger Skjelsbæk, som er aktuell med en ny bok om krigen i det tidligere Jugoslavia. Av Isabella Ambrosio Videre lesning Under andre verdenskrig ble over 100.000 tyske kvinner voldtatt av russiske styrker. Og i første halvdel av 90-tallet ble mellom 250.000 og 500.000 kvinner voldtatte i Rwanda. Er massevoldtekter en strategisk ondsinnet plan, eller en naturlig del av enhver krig? Ifølge Inger Skjelsbæk, seniorforsker og assisterende direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO, finnes det finnes ingen entydige svar. • • • • Et kalkulert våpen Skjelsbæk er en av de første som intensivt forsket på massevoldtektene i krigen i det tidligere Jugoslavia. Balkan-konflikten gjorde at voldtekt for alvor ble allment kjent som et krigsvåpen, og den strategiske planen bak slike handlinger ble kjent. - En grunn til at voldtektene i Bosnia fikk mer oppmerksomhet enn andre kriger, var at flere kvinnelige journalister rapporterte fra Bosnia, og de stilte spørsmål som ikke hadde blitt stilt før. Det viktigste var at voldtektene var systematiske og berørte den muslimske befolkningen så sterkt at de simpelthen ikke kunne bli sett på som bare en konsekvens av krigen, sier forskeren. Ifølge den såkalte RAM-planen, som ble utarbeidet i den jugoslaviske nasjonale hæren, skulle voldtekt av muslimske kvinner og barn svekke befolkningens vilje til å slåss. Skjelsbæk legger imidlertid ikke skjul på at RAM-planen bare nevnes i enkelte kilder, og betydningen den hadde for voldtektene er omstridt. - I dokumentene fra straffesaken ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag hadde ikke RAM-planen noen sentral virkning. Som krigshelter I kjølvannet av krigen sammenliknet flere muslimske ledere de voldtatte kvinnene med krigsheltene i Bosnia, og mente de hadde krav på samme respekt. - Det var svært viktig for religiøse ledere å vektlegge at det var som en etnisk gruppe de ble utsatt for overgrep og ikke som individuelle kvinner, sier Skjelsbæk. I sitt doktorgradsarbeid besøkte forskeren ulike behandlingsinsti16 argument nr. 5 - 2011 • Krigens skygge: Mens overgrepene på Balkan gjorde systematisk voldtekt kjent som et våpen, har praksisen lenge fulgt i skyggen av kriger. Illustrasjon: Klaudia Lech tusjoner i Bosnia og Herzegovina, og intervjuet helsearbeidere og kvinner som ble utsatt for voldtekt. Skjelsbæk er nå aktuell med boken The Political Psychology of War Rape, som bygger på disse studiene. En av hennes konklusjoner er at voldtektene i det tidligere Jugoslavia effektivt ødela sosiale Aktuell: Inger Skjelsbæk, seniorforsker ved PRIO, driver flere forskiningsprosjekter om temaet krig og sekseull vold, og er av de første som forsket på massevoldtektene i krigen i det tidligere Jugoslavia. Foto: PRIO relasjoner, og at kvinnene fikk langvarige fysiske og psykiske sår. Voldtektsoverlevende En annen side av studiet tar for seg hvordan offentligheten taklet voldtektstematikken. Bosnia hadde lite erfaring med slike temaer i offentligheten, og dermed måtte man trå varsomt når man skulle lage hjelpetiltak for kvinner etter krigen, forteller Skjelsbæk. - Helsearbeidere og de som jobbet som terapeuter etter krigen brukte ikke begrepet offer, de snakket konsekvent om voldtektsoverlevende, fordi det pekte tilbake på krigen og ga kvinnen verdighet. I studiene ble hjelperne viktige kilder til informasjon om samfunnets syn på seksualisert vold. Helsearbeiderne hadde også problemer med å bruke ordet voldtekt, og de var engstelige for at skammen hos de voldtatte kvinnene kunne smitte over på dem, sier Skjelsbæk. - For å behandle kvinnene som hadde blitt utsatt for voldtekt ble det derfor viktig å beskrive overgrepene i en krigskontekst. Likestilling som løsning? Den svenske journalisten og samfunnsdebattanten Katrine Kielos, som har skrevet boken Voldtekt og Romantikk, mener vi kan klare å skape et samfunn der voldtekt ikke forekommer. I boken argumenterer hun for at voldtekt skjer i et samfunn der det mannlige vurderes som mer verdifullt The Political Psychology of War Rape: Studies from Bosnia and Herzegovina: Skrevet av PRIOforsker Inger Skjelsbæk, utgitt høsten 2011 (Routledge). Denne studien ar sikte på å utarbeide en forståelse av voldtekt i krig, og dens konsekvenser, basert på forskning i Bosnia og Herzegovina. Voldtekt og Romantikk: Debattbok skrevet av Katrine Kielos, utgitt i 2009 (Cappelen Damm). In The Land of Blood and Honey: En ny film om hvordan krigen i det tidligere Jugoslavia rev opp sosiale relasjoner. Filmen er Angelina Jolies debut som regissør, og er ventet på kino fra desember 2012. enn det kvinnelige, og at kvinner blir lært opp til å tenke at de er seksuelt underlegne mannen fra de er født. Hun mener derfor at seksuell likestilling vil hindre at voldtekt kan bli brukt som et maktvåpen. Kan nordiske likestillingsidealer være alternativet for å fjerne denne torturformen? PRIOforsker Skjelsbæk er tvilende. - Hele forskningsprosessen fra Balkan viste at direkte overføring av nordiske likestillingsidealer på andre samfunn ble umulig. Må bryte tabuet Hva kan da være bøtemidler for den seksualiserte krigsvolden? Innefor FN-systemet er det særlig to tiltak det satses på for å bekjempe voldtekt i krig. Det ene er at alle soldater skal få opplæring i og kjennskap til hvilke konsekvenser det vil få om de forgriper seg seksuelt i en krigssituasjon, og det andre er inkludering av kvinner i fredsbyggende arbeid. Inger Skjelsbæk tror det vil ta lang tid å få slutt på voldtekter i krig. - Vold mot kvinner er sensitivt i de fleste samfunn. Likevel er det forskjell på Norge, hvor vi har voldtektsmottak, og land der voldtekt ikke er en del av en offentlig diskusjon. Det viktigste vil først være å bryte tabuet og bygge et hjelpeapparat som hjelper kvinnene i både konflikt- og postkonfliktsituasjoner. Isabella Ambrosio (f. 1985) studerer fransk ved Universitetet i Oslo (UiO), og sitter i Arguments samfunnsredaksjon. Samfunn TEMA: 2010-TALLET PRESIDENTGALLOPP MOT 2012/ REINDRIFT I NYTT KLIMA/ NANOVIDUNDERET TAR FORM/ SPÅMANN OM 2010-TALLET/ FRAMTIDENS URBANE MARERITT argument nr. 5 - 2011 17 Tema: 2010-tallet Tiåret du kommer til å huske 18 argument nr. 5 - 2011 Tema: 2010-tallet Temaintroduksjon Tekst: Hanna Hagen Bjørgaas Illustrasjon: Maren Foldvik Det er vanskelig å spå, særlig om framtida. Den ga oss aldri jetpacks eller teleportasjon som mange trodde, men Internett er et greit plaster på såret. For to år siden lo vi godt av den elendige forretningsideen Spotify. Nå sitter vi alle i abonnement-garnet, og forstår ikke hvordan vi noen gang klarte oss uten. I anledning at vi er godt på vei inn i 2010-tallet, setter Argument søkelyset på et knippe forventninger til det nye tiåret. Hvilke profetier har gått ut på dato, hvilke er ennå holdbare? Hva tar vi med oss videre, og hva legger vi igjen? De fleste er enige om at klimaendringene fortsatt står på dagsordenen. Nå ryktes det at forskernes dystre spådommer kanskje har vært for optimistiske, tross alt: Lekkasjer fra neste års klimarapport fra FN tilsier at vi muligens må tilpasse oss trefire graders global oppvarming, framfor de forventede to. Hva vil dette ha å si for Norges eneste urfolk? Mens miljøproblemene er verdensomspennende, er mange av tiårets løsninger trolig å finne i det helt minimale: Begrepet nanoteknologi har svirret rundt en stund, som «det nye store,» men er fortsatt en gåte for majoriteten av oss. Kanskje er det på 2010-tallet teknologien vil vise seg å slå igjennom for fullt? På politikkfronten er det lite som ansees som viktigere i 2010-tallet enn det amerikanske presidentvalget, hvor stadig nye utfordrere seiler opp – den ene mer ekstrem enn den andre. Samtidig må halsbrekkende akrobatiske øvelser til for å holde den europeiske økonomien på beina. Hvor bærer det hen? Framtidsdystopiene har deprimerende nok vist seg å være mer holdbare enn andre spådommer. I dette nummeret kan møter vi et worst case scenario som illustrerer hvordan et urbant framtidsmareritt fortoner seg. Alt i alt inneholder temautgaven du nå holder i hendene et knippe bruddstykker av en samtid i stadig endring; små bilder i 2010-tallets gigantiske fotoalbum. De kan ikke forklares enkelt – verken som helhet eller hver for seg, men bør likevel gjøre oss alle provosert – og nysgjerrige på å forstå mer. Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) er temaredaktør i Argument, og studerer biologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Maren Foldvik (f. 1984) er illustratør. Hun har studert i visuell kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo, og har stor tro på at framtida innebærer mye kollasj. argument nr. 5 - 2011 19 Tema: 2010-tallet Presidentgalopp i vill Hva om Barack Obama taper? Analyse Av Lars Schou Global oppvarming? Tøv. Atomkrig mot Iran? Gjerne. Noen av Obamas republikanske motkandidater før det amerikanske presidentvalget i 2012 er mer ytterliggående enn noen gang. En lang rekke av dem posisjonerer seg i øyeblikket for å vinne de republikanske velgernes gunst i det kommende primærvalget. Milliardæren Donald Trump har trukket seg, men det er mange fargerike kandidater igjen. Veldig høyre eller ultrahøyre? Spørsmålet er om det republikanske partiet kan enes om en kandidat som er spiselig både for den ultrakonservative basen og for folk flest. Mens Barack Obama fortsatt er populær i Europa, står han i stadig svakere kurs i hjemlandet. For amerikanere flest er arbeidsplasser – «the economy, Perry hadde ingen problemer med å forsvare de 234 henrettelsene Texas har utført under hans ledelse. stupid!» – stadig det viktigste. Presidenten er bundet av en republikanskdominert kongress som ser ut til å bli en av de minst produktive i landets historie målt i antall vedtak, og som har gjort store kutt i velferdsordningene mens de langt større militærutgiftene står urørt. Samtidig er det en bred oppfatning i begge partier, spesielt i det republikanske, at skattekutt for de rike, «the job Creators,» fører til økte inntekter for staten på bekostning av folk flest. Men til tross for Obamas politiske motvind, har de republikanske rytterne egentlig noen sjanse? Primærvalg tiltrekker seg de mest motiverte partitilhengerne, og hos republikanerne er dette den ytre høyrefløyen. Guvernør-favoritten Dersom de økonomiske nedgangstidene fortsetter kan en «moderat» republikaner med bakgrunn fra privat næringsliv virkelig appellere til amerikanske velgere. I krigstider vil mange velgere gå for en kandidat som er tøff på nasjonal sikkerhet, mens i økonomiske krisetider er 20 argument nr. 5 - 2011 Illustrasjon: Trond Ivar Hansen næringslivstopper – ironisk nok – populære. Mitt Romney er en slik kandidat. Han har erfaring som guvernør for Massachusetts, og har bygget seg opp en enorm formue til å finansiere valgkam- pen. Romney har tidligere vist at han har de retoriske kvalitetene og utholdenheten som kreves i en valgkamp. Blant årets utfordrere ser han helt klart mest presidentaktig ut. Kristne kan gi trøbbel Problemet for Romney er at han må vinne primærvalget, og her er det andre kvaliteter som kreves. Primærvalg tiltrekker seg først og fremst de mest iherdige partitil- Tema: 2010-tallet le vesten Dette er primærvalget • • • • Partivalg for å nominere en presidentkandidat. Det er opptil hver stat å organisere sitt eget valg. Desto tidligere valget holdes desto mer innflytelse får staten over kandidatens popularitet. En kandidat som begynner valget med å tape viktige stater vil få store vanskeligheter. Den republikanske presidentkandidaten velges offisielt av partiet 27. august 2012. hengerne, og hos republikanerne er dette den ytre høyrefløyen: Evangeliske kristne, våpenfolk og velgere som mener enhver form for statlig tjeneste er sosialisme. Romney er mormoner, og vil få store problemer med å overbevise høyreekstreme kristne om at han er deres mann. Han blir også stemplet som sosialist og Obama-sympatisør av de andre kandidatene, siden han innførte universelle helsetjenester i Massachusetts, som er en av de mest liberale statene og en demokratisk bastion. Og det verste: Han var tidligere for selvbestemt abort. Men godt hjulpet av høyrepopulistisk retorikk har han likevel posisjonert seg som en av de heteste kandidatene – sammen med Rick Perry. Bush 2.0 Rick Perry er en nykommer i valgkampen, og har tatt høyrefløyen i partiet med storm. Den ultrakonservative Texas-guvernøren gjorde seg bemerket ved å true med å ta grensestaten ut av unionen da Obama ble president. I sommer arrangerte han The Response på gigantiske Reliant Stadium i Houston. Dit inviterte han alle texanere til å komme sammen for å faste og be til Gud for å reparere verdensøkonomien, stanse Som om ikke det var nok, utelukker hun ikke atomkrig mot Iran. terrortrusselen og å gjenreise familien som selve grunnsteinen i amerikansk kultur. Deltagerne ble senere oppfordret til å donere penger til en organisasjon som støtter Perrys valgkamp. I april i år proklamerte han «Tre dagers bønn for regn» for å få bukt med alle skogbrannene i Texas. Til tross for dette har tørken bare blitt forverret. Onde tunger hevder at dette skyldes Perrys massive kutt i midler til Texas’ frivillige brannvesen, som står for det meste av statens brannberedskap. Må tekke trygdeyterne Til tross for kristen tro har Perry ingen problemer med å forsvare de 234 henrettelsene Texas har utført under hans ledelse, ei heller å kjempe for å nedlegge hele trygdesystemet, som han hevder at ikke virker. Romney reagerer kraftig mot dette, siden han vet han er avhengig av å vinne i pensjoniststaten Florida, som er full av trygdeytere. Perry ville også trengt Florida, men satser heller på knallhard pro-Israelsk retorikk for å appellere til de mange jødiske pensjonistene. Siden Tea-Party bevegelsen og Fox News-maskineriet fortsetter å dra Primærvalg tiltrekker seg de mest motiverte partitilhengerne, og hos republikanerne er dette den ytre høyrefløyen. partiet til høyre må «moderate» kandidater som Romney kjempe for egen kredibilitet, mens Perry automatisk står frem som den autentiske kristne kandidaten, som lar seg lede av Gud og patriotisme. Derfor er det imponerende av Romney å holde grepet som en av de to frontfigurene. Guds menn skal styre Norskættede Michele Bachmann har havnet litt i skyggen av Perry. Som kristenkonservativ kvinne blir hun ofte sammenliknet med Sarah Palin, men hennes retoriske evner er mye sterkere. Hun har mastergrad i skatterett, og har jobbet som advokat for myndighetene, men sluttet etter fem år for å bli husmor. Tea Partyfavoritten er om mulig enda mer religiøs enn Perry. I studietiden jobbet hun for den kontroversielle professoren John Eidsmoe, som hevder at USA var grunnlagt som et teokrati, og at landets lover må tilpasses bibelen. Bachmanns ektemann driver et kristent rådgivningssenter hvor man helbreder homofili med Guds kraft. Og, hold deg fast: Minnesotarepresentanten hevder at global oppvarming er bløff, at president Obama er anti-amerikansk, at evolusjon er en teori som ikke De heteste utfordrerne • • Rekkefølgen på primærvalgene kan avgjøre. kan bevises, og at orkanen Irene som rammet østkysten var Guds beskjed til kongressen om å kutte i nasjonale utgifter. Hun er imot økning av minstelønnen, ønsker å «fase ut trygdesystemet» og hevder at bensinprisen vil halveres når hun blir president. Som om ikke det var nok: for å beskytte Israel utelukker hun ikke atomkrig mot Iran. • • Iowa gir trøbbel Hovedproblemet for republikanerne er å få frem en kandidat i primærvalget som er spiselig for folk flest, og ikke bare de mest ihuga av republikanerne. Men kanskje setter Iowa en stopper for det. Mais-staten er alltid først ute i det republikanske primærvalget, noe som ofte får skylda for at USAs mais-subsidier har kostet staten 77 milliarder dollar de siste 15 årene. Alle kandidater blir tvunget til å ta standpunkt i den saken, og alt annet enn et rungende «ja» er politisk selvmord. Velgerne der er også langt mer konservative enn på landsbasis, og vil se både Perry og Bachmann som aktuelle. Bachmann vant prøvevalget i Iowa i sommer, dog uten at Perry var med. Minnesota og Missouri følger deretter, dette er også stater med svært konservative republikanske velgermasser. Kanskje skaper republikanerne seg et race med fanatikere som vil være umulige få valgt i et løp mot Obama. Rekkefølgen kan avgjøre Rekkefølgen på statene i primærvalget kan med andre ord bli helt avgjørende for hvilken kandidat som vinner galoppen. Florida har sett seg lei på at småstater som Iowa og New Hampshire får de første valgene og forsøker å flytte sitt valg foran alle de andre. Med seier her vil «moderate» Romney få en pangstart. Om han vin- • Mitt Romney, tidligere guvernør av Massachusetts. Lider av å bli klistret til Obamas helsereform. Meget erfaren og kunnskapsrik. Michele Bachmann, representant fra Minnesota. Tea-Party favoritt med hang til kontroversielle uttalelser. Kan få en høy tabbekvote men er elsket av fundamentalistene. Rick Perry, forsøker å være mer Texas enn George W. Bush. Går massivt inn for våpen, gud og fedreland. Meget populær i hjemstaten som har sett god økonomisk vekst grunnet innflytting fra Mexico og Nordstatene. Ron Paul, den eneste republikaneren som er ideologisk konsekvent. Ønsker å skalere tilbake USAs militære imperium i takt med statlige tjenester innenriks. Prøver å forklare republikanske velgere at USAs utenrikspolitikk kan være grunnen til 9/11- angrepet, men blir buet ut hver gang. Newt Gingrich, tidligere Speaker i representantenes hus og Bill Clintons erkefiende. Sliter med å bli tatt seriøst i dag. Mest kjent for kampene mot Clinton på 90-tallet, og at han var utro mot sin andre kone mens han høylytt kritiserte Clinton for Lewinskyskandalen. ner nominasjonen, vil han trolig uansett bli påtvunget en høyreekstrem kandidat av partiet slik McCain fikk i 2008. Eller blir det en Perry eller Bachmann, som ikke er spiselig for amerikanere flest? Og hvem blir da visepresidentkandidat? Det går mot en spennende vinter her i den ville vesten, med en presidentgalopp som kan skape massive ringvirkninger i vårt unge tiår. Fasiten får vi ikke før republikanerne avholder sitt store valgmøte i Tampa, 27. august 2012. Lars Schou (f. 1977) studerer europeiske-amerikanske studier ved Universitetet i Regensburg, Tyskland, og er for tiden på utveksling til Murray State University i USA. Trond Ivar Hansen (f.1968) utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Permittert spilldesigner, prøver å skifte til å leve av illustrasjon. Glad i folk, ingefær og tilfeldigheter. argument nr. 5 - 2011 21 Tema: 2010-tallet Tradisjoner i transitt Lekkasjer fra neste års klimarapport fra FN avslører at vi trolig må belage oss på tre-fire graders global oppvarming, framfor de forventede to. Hva betyr det for Norges eneste urfolk? Cowboy på vidda: I en vrimmel av løpende dyr med ulike øremerkinger må reineieren treffe riktige horn med lassoen. Fanger du feil dyr får du høre det. Fotoreportasje Av Hanna Hagen Bjørgaas Dersom reinsdyret var et menneske, hadde det sannsynligvis vært en Buzz Aldrin, en typisk andremann som hater rampelyset og som trives best i det trygge mylderet. Reinsdyret er av den fredsommelige, saktmodige typen, som forholder seg til endinger med skrekk og stor skepsis. Da er det ikke rart at de siste tiåras nyvinninger på vidda, som helikopter, GPS-halsbånd og scootere, gjør reinsdyra litt ville i blikket der de renner som vann ned fra fjellet, rett inn i innhegningen til reineier Tobias Jonsson. Pannekaker og potens Helt nord i Sverige, i Vindelfjellene i Västerbotten samles alle som eier en del av tamreinflokken, pluss familier og skuelystne, til innsats. En flokk på nærmere tolv tusen dyr skal samles i en hage, og hver reineier må plukke ut dyra som skal slaktes. I et løpende virvar av horn og klover må hver reineier kjenne igjen sitt øremerke, og treffe riktig 22 argument nr. 5 - 2011 horn med lassoen. Siden venter boltepistolen. I store bøtter samles rykende varmt blod, som seinere havner i blodpølser og pannekaker. Haugen med reinsdyrhorn sages i småbiter og sendes til Kina, der de skal gjøre nytten som potensmiddel. Glasur på maten Reindrifta har forandret seg radikalt i løpet av de siste tiåra, men trolig ligger de mest dyptgripende endringene like forut. Nå må næringa tilpasse et varmere klima. Når temperaturen kryper over null grader vinterstid, smelter snøen, og når det fryser på igjen legger Krysser generasjoner: Unge som gamle er med på slaktinga. Byfiser som undertegnede får den prestisjetunge jobben å plukke horn som skal omsettes i det japanske potensmarkedet. Haugen med reinsdyrhorn sages i småbiter og sendes til Kina, der de skal gjøre nytten som potensmiddel. isen seg som steinhard glasur over den livsviktige reinsdyrmaten. De siste åras milde vintre har ført til sultedøden for uvanlig mange dyr. Enden på ei reinsdyrvise: Et liv på vidda er over, men kjøttet som hjertet har betjent skal bli til Pata Negra-skinke på Västerbottensk. Tema: 2010-tallet Larver i nesa Om sommeren er reinsdyra blodbank for en hel hær av insekter som får gresshoppesvermene i Bibelen til å fortone seg som fredelige husfluer. Disse plageåndene får også bedre vilkår når temperaturen stiger. Nesebremsen Reinsdyr er absolutt av den fremsommelige typen. Et vakkert indre: Birgitta Westergaard viser fra den fettmarmorerte hinna som ligger rundt vomma, som blant annet brukes til å pakke inn biffen for å gjøre den saftig. er ei hissig flue som kryper opp i reinsdyras muler, legger egg og lar larvene sine ernære seg på reinsdyras slimhinner, noe som driver dyra til vanvidd i varme somre. Både nesebremsen og hudbremsen, som borrer seg gjennom reinsdyrskinnet og graver ganger under huden på dyra, ventes å bli et større problem i tida som kommer. hendene i fanget og vente på katastrofene. I samarbeid med forskningssenteret SLU i Uppsala jobber han for å finne ut mer om reinens adferd og vandringer. Han vaksinerer dyra sine mot insektene, og henter dem ned til kysten der det finnes mat om vintrene. Reinsdyrkjøttet skal han eksportere til Spania, der planen er å utkonkurrere spansk spekeskinke. Men i selv i endringenes tid – med teknologiske nyvinninger, nye handelsnettverk og økte temperaturer – finnes dyp kontinuitet. Sønnen Niklas på 14 år skal ta over og bli reineier, som pappa. Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) er påtroppende temaredaktør i Argument, og studerer biologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun synes reinsdyr er veldig gode samtalepartnere. Gamle fiender – nye løsninger Restene: Dyra har ikke bruk for vommene sine lengre. Tobias Jonsson er den siste i en lang rekke av reineiere i sin slekt. Han har ikke tenkt å sitte med argument nr. 5 - 2011 23 Tema: 2010-tallet Store ambisjoner: NASA ville bruke supersterke nanorør av karbon for å bygge heis til verdensrommet. Men her innfrir ikke nanoteknologien forventningene hos den pengesterke romfartsnæringen - enda. Foto: Flickr.com/Bruce Irving Det er størrelsen det kommer an på Vi ble spådd en helt ny fremtid takket være nanoteknologi, men hvor er den? Av Ola Nilsen I januar 2000 holdt Bill Clinton en tale som skulle innlede satsningen på nanoteknologi i USA. Presidenten var realistisk nok til å peke på at det godt kunne ta tjue år eller mer før man så nytten av satsningen, og at det derfor var viktig å satse stort og tidlig. Talen hadde ringvirkninger over hele verden, og to år senere fikk også Norge en egen satsning på nanoteknologi. Snart kom spådommene om supersterke byggematerialer, bakteriefrie sykehus, selvrensende vinduer og heis til verdensrom24 argument nr. 5 - 2011 met. Har forventningene innfridd, et tiår inn i Clintons fremtidsløfte? Og hva kan vi vente oss fra vitenskapens vidunderbarn i de neste ti? En nanometer i sekundet Aller først, hva er egentlig nanoteknologi? «Nano» er et målebegrep som betyr en milliarddel. Det finnes ingen god definisjon på nanoteknologi, men begrepet blir ofte brukt om naturvitenskap som har å gjøre med materialer som har dimensjoner opp til 100 nanometer (nm). Til NASA ville bruke nanorør av karbon som vaier i en heis som skulle gå ut i verdensrommet. sammenligning vokser neglen din med rundt en nanometer i sekundet. Mer interessant er det å koble nanoteknologi til de endringene som skjer når materialer kuttes opp til å bli veldig små. Det første som skjer er at de blir mer ustabile og villige til å delta i nye kjemiske prosesser. På den måten kan vi lage legeringer og forbindelser som tidligere var umulig, og som skaper helt nye egenskaper. Sement størkner hurtigere og bli sterkere, bor får en sterkere overflate og slites mindre, og biler kan få en ripefri lakk. Rødt gull Når materialer kuttes til nanobiter endrer de også elektroniske egenskaper, og det er her det virkelig tar av. Det som før var et metall mister sin evne til å lede elektroner. Materialene kan også ta en annen struktur når de blir små, noe som ofte har dramatiske Tema: 2010-tallet effekter. Gull skifter farge når det blir smått, og blir alt fra rødt til blått ettersom hvor stort det er. Effekten ble utnyttet allerede for 1600 år siden, da glassblåsere brukte gull og sølv til å gi farger til glass. Dette har blitt brukt i mange kirkevinduer siden og er selv i dag brukt til å gi glass en dyp rød farge. Gull er et edelmetall, som betyr at det stort sett ikke reagerer med andre ting. Det samme er ikke tilfelle for nanopartikler av gull. Mens gullringen din ikke vil reagere med oksygen i lufta så vil nanopartikler av gull splitte oksygenmolekylet til sine atomer og katalysere store kjemiske forbrenningsreaksjoner. Dette brukes i dag blant annet til å fjerne vond lukt. Dette er nanoteknologi • • • • Strenge sikkerhetskrav På samme måte har man sett at partikler av sølv har mye større antibakterielle egenskaper, og er derfor å finne i enkelte sokker, bandasjer, rensemiddel til vann, kjøleskap og vaskemaskiner. Vaskemaskinene er blitt trukket fra markedet på grunn av usikkerhet om hva som vil skje ved utslipp av slike sølvpartikler. Siden nanoteknologi i prinsippet er et nytt felt, har det helt fra starten av blitt stilt slike strenge krav til sikkerhet, og forskningen legger mye arbeid i å påvise om partikler kan gjøre skade kropp og miljø. Dette er viktig siden nanopartiklene er så små at de kan krysse barrierer i kroppen, som i lungene og i hjernen. Samtidig må vi ikke glemme at vi har vært utsatt for nanopartikler fra første gang mennesket tente et bål, eller pustet inn sjøluft. Det er typen materiale kombinert med størrelsen som er viktig, og ikke navnet nano. Diskolys med nano Nanopartikler av såkalt halvledende materialer er noe av det mest spennende i forskningen. Slike partikler gjør det mulig praktisk talt å designe elektroniske egenskaper ved å variere størrelsen på partiklene. Partiklene blir brukt i stor skala til å konvertere lys med korte bølgelengder til lys med helt bestemte farger. Disse har vært sentrale i utviklingen av de hvite strømsparende LED-pærene, som nå brukes i alt Videre lesning • • Nano!: den nanoteknologiske revolusjonen av Jan Sire. Informativ innføring i nanoteknologi, utgitt på fagbokforlaget i 2009. nysgjerrigper.no/temaer/nanoteknologi • Blir nytt: Plasmaspraying av bildeler tar i bruk nanoteknologi for å gi metallene nye egenskaper. Rust og riper i lakken blir ikke lenger en bekymring. Foto: Wikimedia Commons/www. zircotec.com fra mobiltelefoner til innebelysning. Disse består av en LED som gir UV eller blått lys som konverteres til hvitt lys ved hjelp av mange partikler i forskjellige størrelser. Ved å justere størrelsene til partiklene, kan lysfargen varieres fra rødt, oransje, gult, grønt og blått lys. Finnes overalt Det stanser ikke her. Har du lurt på hvorfor iPoden din kan være så liten, men samtidig så kraftig? Det er takket være muligheten til å lage utrolig små komponenter. Vi er så bortskjemt med fremskritt i nanoforskningen at vi blir mer forundret når de store sprangene uteblir. Størrelsene på transistorene er nå snart nede i 22 nm. Med slike størrelser går beregninger mye fortere og vi kan i dag lagre svimlende mye mer informasjon på brikkene i motsetning til for bare ti år siden. Det er fortsatt et stort potensiale i IT-industrien. Om fremtidens systemer vil utnytte nanoeffektene til det fulle, vil vi få enda hurtigere og mer strømgjerrige minnebrikker. Selv harddisken er proppet med nanoteknologi. Den magnetiske informasjonen lagres i partikler som er omkring 25 nm i størrelse. Det er da de magnetiske kreftene er størst. Lesehodet er også gjort svært følsomt ved å bruke nanoplater av magnetiske og umagnetiske materialer. Dette har gjort det mulig å gå fra noen titalls gigabyte til flere terrabyte i løpet av de siste 10 år. • • Innfridde ikke Ikke alle steder har håpene innfridd. Teknologien ble tidlig spådd å revolusjonere bygningsmaterialer som stålbjelker og vaiere ved å gjøre dem mirakuløst harde og sterke, gjerne ved bruk av nanorør av karbon. Riktignok har enkelte plastsammensetninger og metaller blitt sterkere, men noen stor revolusjon har det ikke blitt for byggebransjen. Dette kan være fordi nanoteknologiske prinsipper allerede var i bruk i tradisjonelle materialer, som hos smeder. For eksempel går prosessen å banke ut en kobberkjele fra en kobberklump automatisk gjennom mange nanoteknologiske prinsipper. Også for den pengesterke romfartsnæringen innfridde ikke nanoteknologien forventningene. NASA hadde i sin tid en tanke om å bruke nanorør av karbon som vaier i en heis som skulle gå ut i verdensrommet. I prinsippet vil dette fungere, men bare med et over 100 kilometer langt nanorør. Med dagens verdensrekord på nesten fem centimeter, er vi fremdeles langt unna. Er vi bortskjemte? I løpet av ti innholdsrike år har vi med andre ord opplevd både fremskritt og motgang. Trolig er vi så bortskjemt med fremskritt i nanoforskningen at vi blir mer forundret når de store sprangene uteblir enn når det kommer. Overordnet sett har vi blitt mye flinkere til å lage vel- • • Nano kommer fra gresk νᾶνος, som betyr dverg En nanometer er 0,000.000.001 meter, som tilsvarer hvor mye neglen din vokser på et sekund. Nanoteknologi er en samlebetegnelse for naturvitenskap om materialer som har dimensjoner fra 1 til 100 nanometer (nm). Materialers elektroniske og fysiske egenskaper endres når de lages som små partikler. Dette gjør det mulig å skreddersy egenskaper til forskjellig bruk. Nanoteknologi er ikke nytt, men det er først nylig vi kan lage slike strukturer kontrollert. Nanoteknologien har skapt ringvirkninger for mange områder av hverdagen. I helsefeltet benyttes teknologien blant annet til å lage kontrastmidler, selvrensende overflater og bioaktive overflater på implantater. Innen datateknologi sikrer nanoteknologi magnetisk lagring med utrolig tetthet. Nanoteknologi brukes til å lage mer effektive solceller og batterier. dig små ting på en kontrollert måte, og effektene av dette vil vi se mer til i fremtiden. Trolig vil teknologien muliggjøre et nettverk av bittesmå sensorer som er selvforsynte med energi og som «prater» sammen. Disse gir et bedre inneklima ved automatisk å måle oksygennivået, og varsle oss dersom noe skulle være galt, som lekkasjer av miljøgifter eller brann. Vi vil også se at mange nye typer energisystemer som superkondensatorer, nye batterier og brenselsceller blir tatt i bruk. Solcellene vil bli mer sofistikerte og samle inn mer energi, sykehus vil bli nærmest frie for bakterier, og det vil bli mye lettere å rense vann for bakterier som e-coli. Fremtiden er stor, selv om materialene er små. Ola Nilsen (f.1973) er førsteamanuensis ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Han forsker på hvordan man kan lage både kjente og nye typer materialer med uante egenskaper, ved hjelp av teknikker som gjør det mulig å bygge opp materialer atomlag for atomlag. Han er definert som «nano-nerd» av blant annet Forskningsrådet. Les mer på hjemmesiden folk.uio.no/olnilsen argument nr. 5 - 2011 25 Tema: 2010-tallet Kosmisk krise Om du bekymrer deg for framtida, finanskrise og økologisk kollaps, er det lite trøst å hente i planetens horoskop for de neste ti årene. Astrologien varsler mørke skyer på stjernehimmelen. Av Margrethe Løøv Ifølge astrologien påvirker stjernene så vel verdens globale som din personlige utvikling. Argument har møtt astrolog Gisle Henden for å høre hans spådommer om hva vi har i vente det neste tiåret. Fra hjemmekontoret i Holmenkollåsen har Henden panoramautsikt over Oslofjorden og hoved26 argument nr. 5 - 2011 stadens stjernehimmel. Utsikten til tross er det ikke noe teleskop å finne hjemme hos astrologen, ettersom Henden hovedsakelig bruker dataprogrammer i sitt astrologiske virke. Programmet «Solar Fire» kalkulerer himmellegemenes bevegelser med stor nøyaktighet. På bakgrunn av dette gjør Henden en astrologisk analyse, og kan stille horoskop langt fram i tid. - Hvor sikkert kan astrologien spå verdens utvikling? - Astrologi er et erfaringsbasert kunnskapssystem. Jo bredere og lengre erfaring man har, desto sikrere kan man forutsi framtida. Det finnes noen opplyste sjeler som kan se store utviklingstendenser langt fram i tid med utgangspunkt i astrologien. Selv vil jeg ikke være for kategorisk i spådommer, men det er mulig å ane viktige konturer i historiens gang. En verden ute av balanse Bokhyllene hjemme hos Henden er fylt med bøker av vestlige filosofer, litteratur om buddhisme og taoisme og New Age-klassikere som teosofiens store mesterinne Alice Bailey. Henden mener det Tema: 2010-tallet er mye esoterisk innsikt å hente hos disse tenkerne, og dagens astrologi viderefører og videreutvikler mye av både østlig og vestlig tradisjon. Henden leder astrologiskolen Herkules, og er en av nestorene i det norske astrologimiljøet. Hvis man tror det er mulig å spå i stjerner, er dette mannen å spørre om framtida. de land går veldig vanskelige tider i møte. Vi vil se stor arbeidsledighet, sosial uro og mye tungsinn, spår astrologen. Djevelen allierer seg med frykten, med andre ord. Som om ikke det var nok er et annet himmellegeme – dvergplaneten Pluto – i Steinbukkens tegn, hvor den forblir fram til 2023. Pluto varsler fordervelse Spåmann: Gisle Henden varsler et dystert tiår. Foto: Privat - Hva er det mest oppsiktsvekkende i det astrologiske bildet i tiåret vi nettopp har gått inn i? - I fjor gikk Saturn inn i Vektens tegn, og den vil bli der til neste høst. Saturn er en planet som assosieres med Satan, og kalles ofte «karmaens herre» på grunn av sin sterke kraft. Saturn i Vekten er et tegn på ubalanse i verden, og planeten er kommet for å rette opp den skjevfordelingen vi har skapt. Balanseforskyvning, både i nasjonale budsjetter og i maktforhold mellom land, er kanskje det viktigste kjennetegnet ved det tiåret vi nettopp er gått inn i. Henden mener Saturns astrologiske situasjon allerede gjenspeiles i viktige hendelser her nede på jorda. - USA og flere EU-land sliter med store budsjettunderskudd. Arbeidsledigheten stiger. Dette fører til dårligere levestandard og sosial uro. Og maktbalansen i verden er i ferd med å vippe fra vest til øst. 2012 ingen undergang - I alternativmiljøet er det mye snakk om året 2012. Noen mener at jorda vil gå under, andre mener at året markerer en milepæl i menneskehetens historie. Hvordan stiller du deg til disse visjonene? - Jeg tror ikke verden vil gå under i 2012. Jeg tror heller ikke at året markerer inngangen til en tidsalder da vi alle vil gå rundt på rosa skyer i en nyvunnet lykkerus. Men det vil trolig bli et kritisk år for mange vestlige land. Neste høst beveger Saturn seg ut av Vekten og går inn i Skorpionen, fryktens tegn. Da vil vi få større alvor rundt gjeldsproblemene, og vi vil muligens se en hardere linje fra myndighetenes side. Gjeldstynge- Plutos kosmiske reise vil ifølge astrolog Henden føre til store endringer i verden. - Pluto symboliserer skaperkraft, liv og død, og kan rive nasjoner ned. Staten USA så dagens lys i Krepsens tegn, med uavhengighetsdagen 4. juli. I løpet av to-tre år vil vi få en såkalt Plutotransitt i Krepsen, og Pluto kommer i direkte opposisjon til solen mens den står i Krepsens, og USAs, tegn. Dette kan være et tegn på forestående død og krise. Ifølge Henden er det ikke bare USA som vil merke Plutos destruktive kraft. - EU ble stiftet 1. januar, i Steinbukkens tegn, og også EU vil få en Plutotransitt i sitt stjernetegn. I løpet av to-tre år vil Pluto komme i direkte opposisjon til USAs sol. Dette varsler død og krise. Pluto vil stå i opposisjon til solen i Steinbukkens tegn allerede i 2012. En Plutotransitt skjer bare hvert 248. år, og Plutos innflytelse vil primært merkes i Krepsen og Steinbukken, som jo er USA og EUs stjernetegn. Dette er helt ekstraordinært. - Slakt Pusur Det er altså trolig at EU vil oppleve en krise i 2012, mens USA vil rystes om to til tre år. Akkurat hva som vil skje når Pluto kommer inn i stormaktenes stjernetegn, vil ikke astrologen spå nærmere. Men han tror verdens skakkjørte økonomier og materialistiske skjevfordeling vil tvinge menneskeheten til å tenke nytt. - I de senere årene har vi i Vesten hatt et ekstremt ensidig fokus på materielle verdier. Vi har higet etter verdslig gods og gull, på bekostning av sjelelige behov og kvaliteter. Som Pusur forspiser seg på lasagne, mener Henden at Vesten har fått mettet sine behov på en måte som ikke er bærekraftig i verken økonomisk, økologisk eller åndelig forstand. - Med minimal innsats har vi fått for mye. Denne Pusurøkonomien har ført til en usunn ubalanse. Nå er det slaktetid, sier Henden. Jokeren Pluto Og det er nettopp den lille jokeren Pluto som kan inspirere oss til å styre skuta i en ny kurs. Når Pluto beveger seg videre gjennom Steinbukken vil vi ha lettere for å jobbe seriøst og disiplinert. Det avgjørende og springende punkt blir Etter hvert som mennesket utvikler sine iboende talenter vil vi kunne styre stjernenes innflytelse på oss. hva skaperkraften vil brukes til. - Ingen tar med seg huset sitt i graven. Hele verden bør spørre seg hva slags verdiskapning det er vi egentlig trenger. Svaret er ikke økt konsum og stigende aksjekurser, men en utvikling som balanserer åndelige og materielle behov. Vi trenger å dyrke verdier som ansvarlighet, medfølelse, visdom, toleranse og kjærlighet – kvaliteter som assosieres med sjelen. Henden snakker lenge og entusiastisk om hvordan sjelen bør lede vår livsstil. Den høye, smale skikkelsen framstår som et bilde på sin egen oppskrift der han sitter, nøkternt antrukket i fleecegenser og dongeribukse. Men astrologen er langt ifra sikker på om menneskeheten som helhet vil klare å overvinne den materialistiske forbannelse med det første. - Krisen vi er inne i nå, og som vil forsterke seg med Saturns bevegelser, vil utvilsomt være skjellsettende. Likevel er det ikke gitt at den vil gi oss en ordentlig lærepenge. Vi kan prøve å løse krisen med enda større lån til skakkjørte økonomier og økt materiell produksjon, men dette vil bare være midlertidige løsninger. Det andre – og eneste gode alternativet – vil være å tenke grunnleggende nytt om verdiskapning. Rom for handlekraft Utviklingen avhenger altså av hvordan vi velger å takle krisene. Tydeligvis er den menneskelige faktor avgjørende, også i astrologien. - Hvor mye bestemmer stjernene, og hvor mye bestemmer vi selv? - Det er vanskelig å gi noen prosentvis fordeling, men den større kosmologiske, metafysiske og astrologiske kontekst vi inngår i avgjør mye, sier Henden. Han tror vi i økende grad vil kunne ta kontroll over vår egen situasjon. - Etter hvert som mennesket utvikler sine iboende talenter vil vi kunne styre stjernenes innflytelse på oss – ikke omvendt. Jo mer bevisste vi er om våre egne sterke og svake sider, desto lettere er det å håndtere livet slik det virker gjennom oss og slik det er Dette er astrologi Foto: Wikimedia Commons • • • • • • • • Astrologi er et av de eldste menneskelige kunnskapssystemer, og forbindes med alle de høyt utviklede sivilisasjoner i oldtidens Egypt, Mesopotamia, India, Kina og Sentral-Amerika. Grunntanken i astrologien er at hele kosmos utgjør en enhet, og at makrokosmos (stjerner, planeter og andre himmellegemer) dermed påvirker mikrokosmos (mennesket). Moderne vestlig astrologi er basert på det antikke, geosentriske verdensbildet. Her er det solen, månen, planetene (minus Jorden) og de rundt 150 synlige stjernene i Dyrekretsen de himmellegemene som er av betydning. Stjernene i Dyrekretsen er inndelt i tolv stjernetegn: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Det er solens posisjon i forhold til stjernetegnene i Dyrekretsen den dagen man er født som avgjør hvilket stjernetegn man tilhører, og som får innvirkning på en persons egenskaper og muligheter i livet. Astrologi er i varierende grad betraktet av sine tilhengere for å være et symbolsk språk, en form for kunst, divinasjon eller vitenskap. Praksisen har stor utbredelse, til tross for at det vitenskapelige miljø betrakter astrologi som pseudovitenskap. (Kilde: Store norske leksikon) beskrevet av astrologien. Om vi klarer å snu motgang til lærdom, kan 2010-tallet bli et nødvendig vendepunkt i verdenshistorien, spår astrologen. Margrethe Løøv (f. 1984) er religionshistoriker, og er med i Arguments temaredaksjon. Hun liker å observere stjernehimmelen gjennom teleskopet sitt, men leser vanligvis ikke horoskoper. Helningen mot astronomi framfor astrologi kan skyldes at hun er født i Tvillingene, et tegn som assosieres med stor tiltro til empirisk vitenskap. Maren Foldvik (f. 1984) er illustratør. Hun har studert i visuell kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo. argument nr. 5 - 2011 27 Tema: 2010-tallet Når maskinene får overtaket Utstillingsaktuelle Kay Arne Kirkebø (31) lar fantasien løpe løpsk i et urbant framtidsmareritt. Kunststudenten Av Lise Marie Lunaas Holt Vi kjenner dem fra populærkulturen – fra George Orwells 1984 til V for vendetta – de klassiske dystopiene om teknologien som får all makt, og om menneskene som driver sjeleløse rundt i megabyen. I en ny serie arbeider har kunststudenten Kay Arne Kirkebø latt seg inspirere av slike scenarioer. - Men en ting må jeg fremheve, sier han da Argument møter ham til en prat i Bergen. - Jeg tror ikke at fremtiden blir sånn. Jeg har jobbet ut fra et worst case-samfunnsscenario. Vi befinner oss på Kafé Knøde28 argument nr. 5 - 2011 Kunststudenten • • En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og fotografer, og presenterer et arbeid som er knyttet til temaet i tidsskriftet. Har du ideer eller tips til spalten? Send en e-post til argument-redaksjon@studorg.uio.no eller gå inn på www.argument.uio.no ren i Nygårdsgaten, et avslappet sted med trestoler og tregulv og lappeutsalg i tradisjonell vestlandsstil. På tross av menyen unngår kaféen å bli assosiert med en tøffende fergebåt på fjorden. Den er altfor urban til det. Et kvartal unna ligger Grieghallen, formet som et kjempeflygel, hvis man har ork til å jogge opp på Fløyen og se det ovenfra. Ingen utvei med blekkpenner Sammenlikner vi den betong og glasskledde Grieghallens fremtoning med 31-åringens arbeider, finner vi en likhet i arkitekturen: det anonyme og kolossale. De dystopiske visjonene som Kirkebø lar seg inspirere av, har resultert i flere arbeider som nå stilles ut ved Tag Team Studio i Bergen. «Cityscapes» og «Isometric City Structures» er fantasier om urbane framtidsscenarioer. Det innestengte i selve prosessen bak bildene kommer til syne i kunstverket. - Jeg bygger jo kun i tegningen, basert på det jeg har gjort før. Mens jeg jobbet i dette langsomme repetitive mønsteret, følte jeg en håpløshet. Det er ingen funksjon eller mening, bare et kaotisk landskap hvor konstruksjonene har vokst i et nesten organisk mønster, sier han når han ser tilbake på arbeidsprosessen. Det er ingen funksjon, bare et kaotisk landskap hvor konstruksjonene har vokst i et nesten organisk mønster. Villfarelsen er altså virkelig. Da kunststudenten startet Tema: 2010-tallet prosjektet, bestemte han seg for å jobbe utelukkende med blekkpenner, slik at alle linjene umiddelbart ble permanente. - Hvis jeg gjorde noe galt måtte jeg bare tegne rundt eller finne en ny løsning. Jeg skapte mine egne veier og fluktruter i mitt eget landskap, forteller han videre. Ikke overraskende er spillmediet en av mine mange fascinasjonskilder, sier han. - Samtidig tiltrekkes jeg av Å være midt oppe i det interaktive er spennende og stressende. Kanskje ting går så fort at vi glemVirtuell parallell En del av Kirkebøs tidligere arbei- mer hvor utgangspunktet der, er en bacheloroppgave ved egentlig er? navn «Walkthrough». Den er en bildeserie hvor personer går fra sted til sted basert på en logikk tilnærmet dataspillverdenens. - Da jeg var yngre, spilte jeg spill hvor jeg måtte bygge opp imaginære verdener og samfunn. dataspillenes estetikk; jeg bruker det samme perspektivet som de har i arbeidene mine. I «Walkthrough» må «forsøkspersonene» følge piler, og akkurat som i spillverdenen møter de hindringer som de må unngå. - Det hele er veldig mekanisk, alt går på autopilot, utdyper Kirkebø. Tittelen henspiller ikke bare på en gjennomgang, men også til en instruksjonsmanuell for dataspill. - Står du fast underveis, kan du gå inn på internett og søke etter walkthrough-en for det aktuelle spillet. Der kan du få anvisninger til hvordan du kan komme deg ut av tilsynelatende blindgater og avansere. Flimmersamfunnet Selv om vi finner referanser til dataspill i Kirkebøs kunst, er det også klare hentydninger til tiden vi lever i. Her kan også «ikke- Framtidsmarerittet • • Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868, og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted. Dystopi brukes som motsats til utopi, og er dermed en forestilling om eller beskrivelse av en uønsket samfunnsmodell. Kilde: Wikipedia gamere» kjenne seg klart igjen. - I vårt samfunn anno 2011, går det raskt. Facebook er et eksempel på dette, du må hele tiden være «på», kommenterer han. Å være midt oppe i det argument nr. 5 - 2011 29 Tema: 2010-tallet interaktive er spennende og stressende, men vi hadde nok hatt godt av å trekke pusten litt oftere, tror kunststudenten. - Kanskje ting går så fort at vi glemmer hvor utgangspunktet egentlig er. Dette gir tegningene mine et fortvilt eksempel på, sier han. Du går deg vill i bildet, fordi detaljomfanget er altfor rikt. Kay Arne Kirkebø • • • • • Går første året på master ved Kunsthøgskolen i Bergen Har en bachelorgrad i grafikk fra samme skole Har stilt ut serien «Walkthrough», som var en del av bacheloroppgaven hans. Aktuell med utstillingene «Cityscapes» og «Isometric City Structures» ved Tag Team studio i Bergen, som gir dystopiske syn på fremtiden. Les mer på www.KayArne.com Lise Marie Lunaas Holt (f. 1986) er masterstudent i fransk ved Universitetet i Bergen (UiB) og sitter i Arguments temaredaksjon. 30 argument nr. 5 - 2011 KULTUR EN JESUS FOR HVER TID/ RUMBLE IN RHODOS SIKTER HØYT/ NORGES BORTGJEMTE KUNSTNER/ argument nr. 5 - 2011 31 Kultur Klipp og lim: Siden Jesus’ gjennombrudd i det tredje århundre har illustrasjonene av ham variert radikalt - fra supermacho til feminin. Hvordan hadde Jesus blitt avbildet om han ble introdusert i vår tid? Illustrasjon: Angelica Tatlas 32 argument nr. 5 - 2011 Kultur Hva er greia med skjegget til Jesus? «Du skal ikke lage deg noe gudebilde», lyder bibelens andre bud. I 2000 år har kunstnere syndet mot dette – og attpåtil kanskje bedrevet «snik-kristifisering.» Av Marit Rasmussen og Katrine Furu Dyvart Da våre norrøne forfedre skulle omvendes valgte de kristne misjonærene å plassere stavkirkene på samme sted der de hadde hatt sine hedenske altere. Stavkirkenes utsmykning fikk også en påfallende likhet med vikingskipene. Det er neppe tilfeldig. Kanskje for å gjøre overgangen til kristendommen glidende og «tilpasset publikum?» Vi finner også praksisen igjen tidligere i kristendommens misjonshistorie, den gang da kristendommen måtte konkurrere med andre hedenske religioner. å «snikinnføre» kristendom, eller om det hadde helt andre årsaker, er spørsmål som fremdeles stilles av idé- og kulturhistorikere. Jesus tilpasset publikum Alle som har vandret rundt i antikkens ruiner i Roma vet at framstillingene av de romerske gudene var mange. Det kan tenkes at for å overta etter en slik tradisjon var det nødvendig med lignende framstillinger, og dette kom til å få stor betydning for avbildningene av Jesus. Ser man nemlig på de ulike avbildningene av Jesus, har de påfallende likheter med Noen steder er det nesten vanskelig å se om det Roma, år 100. Den romerske mytologien er dominerende, og antall er kristne eller hedenske kristne er i et klart mindretall. De utsmykninger man ser på. Budet brytes settes på prøve, og bes om å tilbe guden Jupiter. Ettersom det første av de ti bud sier at en ikke skal «ha andre guder enn meg» (2 Mos 20; I en tid hvor kristendom ikke dominerte, er det ikke søkt å tenke seg at man ville utsmykke på en diskret måte. 3), hadde mange kristne problemer med de hedenske kravene. De lot være, og som et resultat ble de drept. Alle og enhver. Omkring 200 år senere ble kristenforfølgelsen bekjempet av keiseren Konstantin, som gjorde kristendommen lovlig i Romerriket. Den kristne kunsten kunne nå få relativt fritt spillerom, og utfoldet seg på tross av egne lover. Bibelens andre bud lyder: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden» (2 Mos 20; 4). Kristenkunsten tok utgangspunkt i kunstuttrykkene som allerede eksisterte, og brukte mange av elementene fra romersk hedensk kunst. Om dette var fordi det var denne formen som håndverkerne kjente fra før, om det var en strategi for romersk-mytologiske guder. Jesus uten skjegg og med en uskyldig look gir straks assosiasjoner til Apollo, lyset, solen og sannhetens gud, som går igjen i romersk og gresk mytologi. Det finnes avbildninger av Jesus med klær som også minner om Apollo. Det kan være tilfeldig, eller kun et resultat av at man framstilte religiøse skikkelser på lignende måter i den samme perioden. Men det er drøssevis av eksempler hvor Jesus helt klart skiller seg ut med en annen look enn de andre. Det lange håret, som på ingen måte var vanlig for menn på denne tiden, gestene hans, tingene han holder i hendene: det er tydelig at vi skal se ham som en annen enn de andre. Kameleonen Jesus Den kanskje mest normale og gjenkjennelige måten å framstille Jesus på, er med skjegg. Det karakteristiske lange håret og skjegget gjør at de fleste forstår hvem som er avbildet. Men det finnes mange framstillinger av Jesus, og utseendet varierer enormt, avhengig av hvilken tid det er laget i, hvem det er laget for, hvor det er laget – og så videre. Jesus kan sies å være, som Thomas F. Matthews i The Clash of Gods så fint presiserer det, som en kameleon. Det er få ting som går igjen i avbildningene utenom de eksterne elementene han er plassert med; korset, drakten og disiplene. De siste 2000 årene har vi finner vi Jesus i alle former og farger: feminin, nesten kvinnelig, som en kriger, som en tjukk liten mann, som en vakker høy og forskjønnet mann, som en mektig person, som en guddommelig skikkelse – og som en helt vanlig person. Utseendet endres etter hva som er mest hensiktsmessig. Samme skjegg Bortsett fra den korte perioden som Apollo-replika, er Jesus’ skjegg noe av det som henger igjen fra bilde til bilde. Det har også en forklaring. Enkelte kunsthistorikere mener at Jesus-avbildningene er sterkt inspirert av guden Jupiter. Den allmektige Jupiter, som det romerske folket anså som den største av gudene, med sitt brusete lange hår og kraftige skjegg. Det kan tenkes at Jesus-avbildningene har forsøkt å gli inn i en allerede eksisterende kulturtradisjon, en slags «snik-kristifisering.» Et annet alternativ er at Jesus-avbildningene viser en type eklektisk håndverk som eksisterte på den tiden. Eller så kan det hele være tilfeldig. Jesus uten skjegg og med en uskyldig look gir straks assosiasjoner til Apollo. Uansett er det interessant å spekulere i hvilke rammer som lå til grunn før kristendommen meldte sin ankomst, og hvordan dette kan knyttes sammen med den tidlige kristne kunst. Gjenbruk Det er ikke bare Jesus-framstillingene som har likhetstrekk med foregående epoker. Går man rundt i Roma og ser på ornamentikken, er det påfallende hvor mange hedenske symboler som også er å finne i den kristne kunst. Enkelte dekorative elementer har helt ty- Avbilding i kristendommen • • • • Andre bud i Bibelen tar opp avbilding: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.» Den tidligste kristne kunsten vi kjenner til oppstod på 200-tallet. En av de best bevarte teknikkene er mosaikkene. I Roma finnes det flere kirker med Jesus-avbildninger enn det er dager i året. delig fulgt med i dragsuget. Noen steder er det nesten vanskelig å se om det er kristne eller hedenske utsmykninger man ser på. Alle elementene kan sies å referere til flere religioner. I en tid hvor kristendom ikke var dominerende, er det ikke søkt å tenke seg at man ville utsmykke på en diskret måte som uten problem kunne fungere som hedensk så vel som kristent. Glidende overganger Kanskje var denne tvetydigheten tenkt som en samlende faktor – for å forene folket uansett religion. Det står uansett igjen som en god indikasjon på at overgangsfasen fra hedensk til kristen kunsttradisjon var glidende, enten det er snakk om de vikinglignende stavkirkene eller Jesus’ glattbarbering. Den står uansett igjen å undre seg hvordan Jesus hadde blitt framstilt dersom kristendommen hadde hatt sitt inntog i dag. Marit Rasmussen (f. 1991) studerer allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og er kulturredaktør i Argument. Katrine Furu Dyvart (f. 1990) studerer arkeologi ved Universitetet i Oslo. Sammen har de vandret rundt i Roma og sett på ulike framstillinger av Jesus, drukket vin og fått apsis-prolaps etter altfor mange kirketakbeskuelser. argument nr. 5 - 2011 33 Kultur Låtskriving anno 2011 Verken eller: Plateaktuelle Rumble in Rhodos liker ikke å bli satt i bås. Vokalist Thomas Bratlie karakteriserer musikken som både dansepunk, progressiv indierock, no wave - og «Robopop.» 34 argument nr. 5 - 2011 Kultur Blant dagens middelmådige autotune-komposisjoner og uoriginale tekster dukker det stadig opp forfriskende, allsidige band. Argument har møtt Rumble in Rhodos-vokalist Thomas Bratlie for å snakke om låtskriving. Intervju Kritikerrost band i endring Av Johannes Hellstrand Frøshaug. Foto: Simen Olsen Klokka er 17.30 på en mandag. Det er oppholdsvær i Oslos våte gater. Vi entrer den travle puben på Parkteatret, en halv time for sene. Ved den folksomme baren blir vi stående å speide, før en blid mann med krøller og Abe Vigodat-skjorte etter hvert dukker opp. Det er Thomas Bratlie, vokalist i Rumble In Rhodos og markedsføringsansvarlig nettopp på Parkteatret. Et godt håndtrykk, litt småprat om musikere vi begge kjenner, og så setter vi oss ned. • • • Å dokumentere Skriver dere låtene deres selv? Hva er arbeidsfordelingen? - Den siste skiva skrev vi i fellesskap. Selve låtskrivingsprosessen baseres på enkelte ideer som noen av oss har med på øving, og så jammer vi rundt dem. Vi er så heldige at vi har opptaksmuligheter i øvingslokalet, så det blir mye prøving og feiling. Vi har mange Vi spiller dansepunk, progressiv indierock, no wave og et begrep jeg har hørt, som jeg likte veldig godt: Robopop. detaljer i musikken, så at folk får gjøre som de vil på sitt instrument er veldig viktig. Vi har alle vårt hovedfokus, mitt er vokal. Vi bytter lite på instrumentene. Hvert medlem lager sin egen del, sin egen signatur. Det er mye info i hver del av en sang. Impulsivitet er veldig viktig. - Vi skriver grunnlaget før vi går i studio, og vi er mer ferdige med materialet når vi går i studio enn før, spesielt på debuten hvor vi var et punk-band som skrapa sammen noen penger og bare ville dokumentere så mye som mulig. Det er jo dét det handler om: Å dokumentere. - Det har blitt mer vanlig med dataeffekter i dagens musikk,og det er også en del elektroniske elementer på den nyeste skiva deres. Hvorfor? - Det er en naturlig utvikling bandet har hatt. Vi er opptatt av å ta inn nye elementer i musikken vår. Vi har en del backbeats andre, flinke musikervenner har • Bandet: Henrik Lie, Øyvind Røsrud Gundersen, Thomas Bratlie, David Bratlie og Marius Lübbe utgjør Rumble in Rhodos. Foto: Offisielt pressefoto lagd, som vi jobber ut i fra. Tvillingbroren min og jeg vokste opp i et hardcore-miljø, så vi har alltid skrevet musikk med mye energi. Et energisk lydbilde er veldig viktig for oss. Tvillingbrødre med visjoner - Hvordan startet bandet opp? - Det starta opp med at tvillingbroren min bodde i Kina, og vi avtalte å starte et band når han kom hjem. Da han flyttet hjem startet vi, og hadde to låter. Dette var i 2002 eller 2003. Derfra gikk det ikke langt tid før vi gikk i studio og spilte inn debuten Own Me Like the City. - Hva handler tekstene om? - Mye forskjellig, men i hovedsak personlige opplevelser og ær- Før var vi et punk-band som skrapa sammen noe for å bli ferdig. lige metaforer fra mitt eget liv. Om alt fra isolasjon til min egen hengivenhet. Tekstene betyr veldig mye for meg, og derfor er det veldig viktig at de trykkes i CD-coveret. De er absolutt ikke politiske, men er et eget instrument i musikken, som skal passe landskapet til det instrumentale. De er ganske spesielle, ikke akkurat «sing-along». Jeg håper ærligheten kommer fram for lytterne. - Hva er forskjellen på å gå i studio i dag fra da dere startet opp i 2003? - Måten vi planlegger å gå fram på. Før var vi et punk-band som skrapa sammen noe for å bli ferdig. Vi jobbet mye mer denne gang og hadde selvsagt større budsjett. - Dere har blitt rutinerte med årene, med flere studioinnspillinger. Hjelper det å få så god tilbakemelding, eller gjør det bare forventningene enda høyere neste gang? - For oss var det et stort boost å få seksere. Det har mye å si for hva vi kan gjøre. Vi kan kjøre på som reisende live-band med en helt annen selvsikkerhet. - Hvor lang tid bruker dere i studio? - Vi har veldig flaks som spiller inn i Oslo, der vi bor. Det vil si at vi kan komme i studio på en daglig basis. Perioden vi spilte inn på strakk seg over 7-8 måneder. Selvsagt var vi ikke i studio hver dag, men det er utrolig hvor mye man kan gjøre når man kan gå i studio når man vil. Det er ingen tvil om at vi brukte sinnssykt mye tid og krefter i studio denne gangen. Men det var verdt det. Robopop - Mange i dag får hjelp av låtskrivere og produsenter til å lage «hits». Får dere hjelp av en produsent til effektene og musikk? - Vi skriver i hovedsak alt selv, men siden produsentene er så gode musikere har de hjulpet oss litt med gitar og vokal. De har Rumble in Rhodos er et Oslo-basert band som ble startet i 2003. Består av: Thomas Bratlie (vokalist), Øyvind Røsrud (bassist), Marius Lübbe (trommis) og David Bratlie og Henrik Lie (gitarister). Spiller rytmisk indierock med en stor referansekatalog som inneholder sjangre som punk, hardcore, no-wave og annen støyende undergrunnsrock. I april 2011 ga de ut platen Signs of Fervent Devotion som mottok terningkast seks fra både VG og Dagbladet. Aftenposten kalte gruppa «noe av det mest interessante som skjer i norsk rock akkurat nå.» Nye norske toner • Gruppa er et av flere norske undergrunnsband det er verdt å sjekke ut. Eksempler er Lukestar, JR Ewing, 22, Fjorden Baby, Cold Mailman og Serena Maneesh. Internasjonale band de kan minne om er Mew og The Mars Volta. vært veldig aktive. De var veldig opptatt av å komme inn i strukturen vår. Når man jobber så lenge med sanger som vi gjorde, stopper det ofte plutselig opp. De orkestrerte mange ideer vi likte godt. Ofte stod vi i to timer og jobbet med ett refreng. - Helt til slutt: hva slags sjanger spiller dere? Har diskutert dette med andre, og vi blir aldri enige. - Hehe, ja, vi har alltid vært «sjangerrebeller». Vi liker ikke å sette oss i bås, men hvis jeg skal kategorisere, så er vi kanskje dansepunk, progressiv indierock, no wave og et begrep som jeg liker godt: Robopop. Synthen gjør det mer pop-aktig. Johannes Hellstrand Frøshaug (f. 1991) tar emner i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og spiller bassgitar i bandet Megative. argument nr. 5 - 2011 35 Kultur Den utstøtte ava Visste du at en av de mest sentrale kunstnerne i Russland under revolusjonen var norsk? Av Annika Mortensen Sommeren 2010 stilte Blaafarveværket i Buskerud ut malerier av Oda og Christian Krohg, samt Unni Askeland og Sverre Bjertnæs – begge kjente par i norsk kunsthistorie. Mange dro nok kjensel på de impresjonistiske penselstrøkene til Krohgene, og Askeland og Bjertnæs’ kunstverk fikk gjenkjennende blikk fra de besøkende. Men et tredje kunstnerpar var også å se på utstillingen, som for mange er et ukjent innslag i norsk kunsthistorie: Russiske Julie og norske Xan Krohn. På Blaafarveværket skilte særlig ektemannen Xans malerier seg ut, både i motiv og stil, med klare farger og tydelige, enkle streker. Hvilken historie skjuler seg bak mannen med ualminnelige kunstnernavnet? Christian blir til Xan Christian Cornelius Krohn ble født i Bergen på slutten av 1800-tallet, men som ung kunstnersjel endret han navnet til det mer prangende og særegne Xan. Allerede som 23-åring valgte Xan, som mange andre norske kunstnere på den tiden, å forlate fedrelandet. Men i motsetning til for eksempel Christian Krohg og skagenmalerne, dro han til Russland, og ikke Danmark. Han fikk snart plass ved Det Keiserlige Kunstakedemiet i Ryktet som den moderne russiske kunstens ansikt ga lite kredibilitet i Norge. St. Petersburg, og lærte av blant annet Ilja Repin, en av Russlands mest betydningsfulle kunstnere. Ruter knekt Xan skulle snart få føle den gryende politiske endringen i Russland tett på kroppen. Han var blant annet i St. Petersburg i januar 1905, da et tusentalls med våpenløse arbeidere ble drept, under det som i utgangspunktet skulle være en fredelig demonstrasjon mot myndighetene. Han ble raskt en del av den venstreradikale kunstnerklikken «Ruter knekt», 36 argument nr. 5 - 2011 Verdifullt: Dette bildet fra 1910 av en sittende modell er antatt å ha blitt malt i Kiev. Det satt salgsrekord på Blomqvist i 2007. Foto: Blomqvist Kunsthandel antgardist Xan Krohn • • • Født i Bergen, 1882. Studerte ved det Keiserlige Kunstakademi i St. Petersburg. Var en sentral del av det avantgardistiske kunstnermiljøet i Russland. som støttet bolsjevikenes kamp mot tsarveldet. Sammen med andre malere, som Marc Chagall og Vasilij Kandinskij, ville Xan frigjøre kunsten fra de strenge realistiske rammene som regjerte i Russlands kunstmiljø. Dette gjorde de ved å gjøre motivene mindre detaljerte, samt å bruke sterkere og klarere farger enn det som var typisk innenfor realistisk billedkunst. Disse virkemidlene kan lett kjennes igjen i hans malerier, for eksempel i bildet «Sjakkspillere.» Et annet kunstnerkollektiv som Xan Krohn deltok i var «De unges forbund», som i likhet med ruterknektene var venstreorientert. Her ble Xan oppslukt av avantgardis- Bildene var ekstra «eksotiske» og nyskapende siden han malte norske byer og norsk natur på en eksperimentell måte. tisk kunst, noe som ble en viktig inspirasjonskilde for hans senere karriere. Norsk og eksotisk Xan Krohns bilder var betraktet som ekstra «eksotiske» og nyskapende siden han ofte malte norske byer og norsk natur på en ny og eksperimentell måte. Han fikk spalteplass i flere av de største russiske avisene, og ble en del av miljøet rundt den berømte kunstsamleren Sergej Ivanovitsj Sjtsjukin. Hans samling av fransk samtidskunst var av de mest komplette i hele Europa, og den berømte franske avantgardisten Henri Matisse var ofte å se i kretsen rundt Sergej Sjtsjukin. Xan Krohn malte en periode flere portretter av Sjtsjukin, som har blitt svært anerkjente i Russland. Portrettene er i dag bevart i Vinterpalasset i St. Petersburg. Kommunstisk kunstrov Selv om Xan og resten av ruterknektene støttet bolsjevikenes frigjøringskamp, var ikke kunsten like viktig for dem som politikken var for kunstnerne. Atelieret Xan Krohn benyttet lå mitt i sentrum av Moskva, og bolsjevikene ønsket å bruke lokalet til helt andre formål enn malerverksted. I tillegg til atelieret ble også en eiendom i Kiev, hvor Xan hadde tilbrakt mye tid, raidet av kommunistene. Det ble vanskeligere og vanskeligere å være kunstner i Russland, og i 1917 rømte Xan tilbake til Norge. Utstøtt i Norge Hjemme i Norge møtte Xan helt andre reaksjoner på kunstverkene sine enn i Russland. Han ble gjort til latter av et enstemmig negativt pressekorps og fikk det sarkastiske kallenavnet «den uforfærdede Kristianiaknyttenæve som kaller seg russer.» Xans rykte som den moderne russiske kunstens ansikt ga lite kredibilitet i Norge, og han ble fort glemt. Til tross for at mange av bildene hans er sterke og helt annerledes enn mye annen norsk kunst fra denne perioden, er ikke Xan Krohn å se på Nasjonalmuseet den dag i dag. Dette til tross for at det statlige galleriet Tretjaktov i Moskva viser stor interesse for maleriene hans. Hvis galleriet får det som de vil, blir Xan Krohn om ikke lenge å se sammen med de andre ruterknektene i den russiske hovedstaten. Kanskje får han på den måten den anerkjennelsen han fortjener. Annika Mortensen (f. 1991) studerer demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet ved Universitetet i Oslo (UiO). argument nr. 5 - 2011 37 Naturvitenskap : S R U K E V I GRATISSKR A I M E D A K A SKRIVAVDEG Vil du bli god til å skrive? Forvandle akademisk stoff til leseverdige tekster? Eller vil du bare bli forstått av flere? Trening er det eneste som gjelder. Argument gir alle Oslos studenter en unik mulighet til å lære om hvordan å tilgjengeliggjøre akademisk kunnskap for et bredere publikum. De skarpeste i bransjen kommer for å trene DEG: • OleMartinIhle: Mannen som sammen med Harald Eia laget Hjernevask, det mest omtalte vitenskapsprogrammet i nyere norsk historie, vil dele hemmeligheter og erfaringer. • MimirKristjánsson: Den populære Klassekampen-journalisten vil snakke om hvordan å tabloidisere tungt stoff uten å miste grepet om innholdet. • NorithEckbo: Vitenskapsjournalist og tidligere naturvitenskapsredaktør i Argument gir lynkurs i huskeregler for en skribent, og diskuterer oppgaver med deltakere. NÅR? Torsdag 10. november klokken 17.30-20.30 HVOR? Betong, kjelleren på Chateau Neuf, Oslo PÅMELDING: Se www.argument.uio.no eller søk opp Argument Studenttidsskrift på Facebook HVAFÅRDU? • Skrivetrening fra de beste i bransjen • Skriveøvelser, oppgaver og evaluering • Pizza, tapas og drikke. 22. juli ble en påminnelse om behovet for å bringe kunnskap og opplyst engasjement inn i det offentlige ordskiftet. Formidlingsansvaret hviler tungt på studenter – framtidens premissleverandører. Nå får DU muligheten til å være med. 38 argument nr. 5 - 2011 Naturvitenskap NATURVITENSKAP RICHARD DAWKINS – ATEISTENS GUD/ EINSTEIN HOLDER STAND/ NÅR DYRET BLIR EN PLANTE/ GORILLAMYTER FRA HOLLYWOOD argument nr. 5 - 2011 39 Naturvitenskap Richard Dawkins - En forgudet ateist Ikke et monster: Richard Dawkins blir ofte kritisert for å være for krass i møte med troende. Men 70-åringen anser ikke seg selv for å være slem, bare tydelig. Hyllet, hatet og fordømt til helvete. Richard Dawkins er i alle fall kontroversiell. Av Marit M. Simonsen. Foto: Even Gran På klingende Oxford-engelsk forteller han sterkt troende mennesker rolig at menneskesinnet har en utrolig evne til hallusinasjoner. Med venstre hånd vifter han bort fans med «Dawkins is God»-tskjorter, og med høyre skriver han de vakreste ord om naturen, evolusjon og vårt slektskap med resten av de levende vesenene på 40 argument nr. 5 - 2011 jorda. Richard Dawkins er både poet og en kriger med ord. Når Argument treffer ham en formiddag på Grand Hotel er han rolig, høflig og blid, selv om det forrige intervjuet gikk over tiden og han er bekymret for mangelen på en pen dress til kveldens eskapader. Man kan lure på hvordan en så professoriell og dannet mann har fått rykte på seg for å være en av de argeste sinna-ateistene på kloden. Ingen ting å unnskylde for - Jeg prøver bare å være klar, forklarer Dawkins når han blir konfrontert med at han røsker livsløgnen fra folk i løpet av en runde spørsmål og svar. - En mann spurte hva jeg kunne si til sånne som ham, som hadde møtt Jesus og levd med troen hele De som hevder å kjenne Jesus personlig lider av en vrangforestilling. livet. Det er jo helt klart at denne mannen var ærlig og oppriktig, men det er jo jeg også, utbroderer han. - Jeg mener jo faktisk at de som hevder å kjenne Jesus personlig lider av en vrangforestilling, og det Naturvitenskap var det jeg sa. Jeg kunne kanskje formulert meg mildere, men jeg mener jeg ikke har noe å unnskylde for. Overfølsomme religiøse Dawkins blir ofte kritisert for å være for krass og skarp i møte med troende. Men han anser ikke seg selv for å være slem likevel. - Jeg tror at vi har blitt så vant til at religion er immun for alle former for kritikk, slik at selv mild kritikk gir en følelsen av at brodden i det som sies er skrudd opp. De tror tonen er mer aggressiv og insisterende enn den virkelig er, fordi de har blitt vant Ikke bare er universet vidunderlig, men det må være det, ellers kunne vi ikke vært her og fundert over det. til en mild og dempet tone, sier Dawkins og nipper til sin kopp med svart kaffe. - Jeg synes klarhet er en viktig verdi. Dessverre blir klarhet misforstått som aggresjon. Hvis du snakker klart og enkelt kan det høres aggresivt ut. Keiserens nye klær Men det er ikke bare tone han kritiseres for. Mange prominente teologer mener at Dawkins ikke kan avvise Gud før han har undersøkt deres argumenter nærmere. - Hvilken teologi?, fnyser Dawkins. Han låner karakteristikken av dette argumentet fra vennen og bloggeren PZ Myers, og kaller det The Courtier’s reply. Myers sier kravet om å besvare teologien er som et krav om å få detaljkunnskap om keiserens nye silke før man påpeker at han er naken. Det er ikke rart at folk reagerer. Ignoranse er problemet I en artikkel i New York Times angrep han kreasjonister ved å si at alle som hevder ikke å tro på evolusjon enten er ignorante, gale, eller dumme. - Det høres aggressivt ut, men det er en enkel faktapåstand. Husk at ignoranse er noe som gjelder de fleste når det kommer til de fleste ting det går an å vite. Dawkins smiler bredt. - Jeg er komplett ignorant når det kommer til baseball, og det gjør meg ingenting om noen påpeker det. Man kan ikke vite alt. Han får et alvorlig drag over ansiktet. - Det burde ikke tas som en fornærmelse. Hadde jeg sagt «You’re a fucking idiot!» eller noe slikt ville det vært noe annet, men så lenge jeg ikke hever stemmen i obskøne ord eller voldelig språk ser jeg ingen grunn til å unnskylde. Hvem er Chuck Norris? Det er ikke bare baseball Dawkins ikke kjenner til, hans kunnskap om populærkultur er også skrantende. På en skeptikerkonferanse i sommer ble de 1600 menneskene som hadde møtt opp for å høre Dawkins midlertidig sperret inne av Chuck Norris. En kampsportkonferanse som holdt til over gangen ble overfylt da Norris ankom, og Dawkins fikk forespørsel om å holde en lenger Q and A så publikum ikke trengte å gå ut av rommet før forstoppelsen var oppløst. - That’s perfectly allright, but can someone tell me who Chuck Norris is?, kom det fra scenen til stor latter i salen. - No really, I don’t know who Chuck Norris is, gjentok briten alvorlig. Hetset og hatet En annen ting Dawkins har måttet lære seg, er hvor mange fornærmede fiender han har. På YouTube ligger det klipp hvor han med stor overbærenhet og lattermild tone leser opp noen av hatbrevene han får. «Go fuck yourself! Your famed intelligence is nothing more than the fart of God. Satan will enjoy torturing you!» leser han rolig opp. Han fortsetter: «Haha! You fucking dumbass! I hope you get hit by a church van tonight and you die slowly!», leser Dawkins mens han begynner å le. - Det er en gedigen vits, sier Dawkins etter en stund. - Jeg tar det ikke seriøst. Det er som det sies; sticks and stones may break my bones, but words can never hurt me. retikeren at han selv burde vært en kandidat. Han innrømmer at kritikken som rammer hardest er påstander om at språket hans er tamt og uten vidd. Men 70-åringen burde nok ikke bekymre seg for det. Bøkene hans har solgt i mange millioner kopier og er oversatt til over 30 språk. • • • • Virkelighetens magi Poesien i Dawkins’ språk skinner også gjennom i løpet av et 40-minutters intervju. På spørsmål om ikke et liv uten overnaturlige elementer mangler magi, svarer han uten tenkepause: - Det er så villedet og så feil å si det! Det er mye mer magisk å ha forståelse. Ikke bare er universet vidunderlig, men det må være det, ellers kunne vi ikke vært her og fundert over det! - Prosessen som har brakt frem den typen objekter som deg og meg, som kan forstå den, må være en spennende og vidunderlig prosess. Hvem kan unngå å bli fortryllet av den forståelsen? Det å legge seg ned under misforståelser, uforstand og ignoranse er feigt, og det gjør livet tomt og uten sannhet, sier han med glødende øyne. Mer enn nyttig teknologi Det er åpenbart at Dawkins mener at vitenskap handler om mer enn nytte. - Kunnskapen gjøres så billig når man annonserer at vitenskapen har brakt oss non-stick stekepanner og post it-lapper, sier han engasjert i en tale på Universitetet i Oslo. - Det er som å si at den eneste grunnen til å spille fiolin er for å trene fiolinistens høyre arm. Dawkins ønsker seg vitenskap på pensum i grunnskolen. I følge ham burde det være en del av allmenndannelsen. Kan det finnes noe vakrere tema for litteratur enn Med pennen som sverd Men Dawkins fornærmer ofte an- hvordan romtiden arter dre med sine ord. Samtidig er han seg? en av verdens mest hyllede populærvitenskapsforfattere – når han ikke skriver om religion. Som formidler av vitenskap er Dawkins i en egen klasse. Han skriver med vakre analogier om hvordan gener sprer seg gjennom en populasjon og hvordan vår og andre organismers historie har utspunnet seg. - Kan det finnes noe vakrere tema for litteratur enn hvordan romtiden arter seg?, spør han, og legger til: - De burde dele ut Nobelprisen i litteratur til en sakprosaforfatter! Kanskje mener evolusjonsteo- Richard Dawkins - Hvorfor er det slik at det ikke er flaut å si at man ikke forstår et fnugg matte, når folk rødmer hvis det avsløres at de ikke vet hvem velkjente forfattere er? Memer til folket Men Dawkins’ innsikter når folk flest på en uventet måte. Det var han som i sin tid kom opp med begrepet mem, en betegnelse på tar sikte på å forklare hvordan visse ideer spres og lagres i organismer. I boka The Selfish Gene, argumenterer han for at formasjonen og utviklingen av memer • Britisk evolusjonsbiolog. Født 1941 Ble viden kjent i 1976 da boken hans The Selfish Gene (Det egoistiske genet) kom ut. Boken forklarer hvordan evolusjon skjer på gen-nivå og skapte furore både i akademia og hos menigmann. Har senere skrevet mange bøker, de fleste om evolusjon, deriblant The Blind Watchmaker, The Ancestor’s Tale, The Extended Phenotype og The Greatest Show on Earth. Utga i 2006 boken The God Delusion for å overbevise verden om at Gud ikke finnes. Serie: Vitenskapens store navn • • • • I en ny serie med artikler møter Argument fremragende vitenskapsmenn og -kvinner Hvordan ser toneangivende forskere og premissleverandører i naturvitenskapen på sitt eget fag - og verden rundt dem? Denne utgaven: Richard Dawkins Neste utgave: PZ Meyers følger evolusjonære regler. Ideer med god overlevelsesevne, altså de som enklest fester seg i hjernebarken og gir deg lyst til å dele det videre, oppfører seg akkurat som et virus som bruker kroppen din til å få mangfoldiggjort og spredt seg selv. På samme måte evolverer memene. En idé oppstår et sted, men omformes gjennom flere «generasjoner» til noe annet. Tenk bare på hvordan hviskeleken omformer en setning. Noe liknende ser vi med bilder og videoer på internett. «Fuck off» Med berømmelsen har det fulgt memer om Richard Dawkins selv, og ikke minst er det utallige YouTube-klipp fra forelesninger, spørsmål og svar-runder og andre opptredener. I et populært klipp der han får spørsmål om han ikke er for krass mot andre, svarer han at han slettes ikke er den verste. Han gjengir så et sitat fra en tidligere redaktør av populærvitenbladet New Scientist, som illustrerer personen, fenomenet, Richard Dawkins godt. - Science is interesting, and if you don’t agree, you can fuck off! Marit M. Simonsen (f.1984) studerer evousjonsbiologi på Universitetet i Oslo. Hun er naturvitenskapsredaktør i Argument og var himmelfallen i et døgn etter å ha møtt sin evolusjonsinspirerende helt. argument nr. 5 - 2011 41 Naturvitenskap Sofia Kovalevskaya - Vitenskapskvinnen ingen har hørt om Hun ble sendt i skammekroken for å lese bøker og fikk forbud mot å lese matematikk. Likevel ble hun en av våre største matematikere. Ukjente kvinner i vitenskapen Tekst og illus.: Christiane M. Brandvoll De fleste har hørt om Marie Curie – «radioaktivitetens mor» – men få kjenner til Sofia Kovalevskaya. Hun er en foregangskvinne på mange måter: Hun er den første kvinnen som oppnådde doktorgrad i matematikk i moderne 42 argument nr. 5 - 2011 tid, den første kvinnen som fikk professorstilling ved et universitet i Nord-Europa (Universitetet i Stockholm), og den første kvinnelige redaktør i et vitenskapelig tidsskrift. I 1888 ble hun premiert med Prix Bordin av det franske vitenskapsakademiet for oppdagelsen av «Kovalevsky-toppen» som påvist å være en av tre inte- grerbare tilfeller av dynamikken til et stivt legeme med et fiksert punkt – med andre ord: et av de mest kompliserte integrerbare systemene som finnes. Arbeidet ble ansett for å være så viktig at premiesummen ble økt fra 3000 til 5000 Francs i hennes ære. Etter påtrykk fra forskerkolleger i flere land ble hun æresmedlem i Imperial Academy of Sciences, som første kvinne noensinne, og arbeidene hennes har fremdeles stor relevans for matematikere. I skammekroken for lesing Sofia Vasilyeevna Kovalevskaya ble født i Moska i 1850, som det mellomste barnet av tre. Sofia Naturvitenskap hadde lite kontakt med søsknene på grunn av stor aldersforskjell, foreldrene så hun kun ved måltidene, og oppdragelsen hennes var overlatt til guvernanter. Hun lærte seg å lese nærmest på egenhånd ved å tigge til seg en og en stavelse fra storesøsterens guvernante. Sofias egen guvernante mente at lesing var en unødvendig egenskap for unge adelskvinner, og lot Sofia bare lese noen få barnebøker. Hvis hun ble oppdaget med voksenbøker ble hun sendt i skammekroken. Integraler på veggen Interessen for matematikk ble vekket tidlig. Da godset hun vokste opp i ble pusset opp gikk de tom for tapet, og veggene i barnerommet ble like godt tapetsert med farens gamle notater fra Betydningen av Kovalevskayas meritter systematisk har blitt utelatt fra vitenskapshistorien. en forelesning i differensial- og integralregning. Sofia skjønte ikke så mye av notatene, men ble veldig fascinert. Farens bror fremmet interessen ved å fortelle Sofia alt han leste om fra vitenskap, politikk og nyheter – uten å forenkle foredragene sine selv om han snakket med et storøyd, lite barn. Etter hvert begynte hun å fordype seg så mye i algebra og geometri at hun forsømte alt annet, og faren forbød henne mer matematikkundervisning. Sofia tigget til seg en matematikkbok av mattelæreren og smugleste i senga på kveldene. Gode naboer Da hun var femten fikk hun tak i en fysikkbok som hun studerte i hemmelighet. Naboen av familiens gods, som også var fysikkprofessor, hadde vansker for å tro at Sofia hadde lært seg fysikk selv, men hun overbeviste ham ved å forklare sin fortolkning av sinus. Han ble så imponert at han jobbet hardt for at Sofia skulle få lov til å studere matematikk videre. På den tiden var det ikke mulig for kvinner å studere i Russland, ikke engang å delta i forelesningene som tilhørere. Faren nektet henne å reise utenlands, og siden kvinner i Russland på den tiden ikke hadde pass og dermed ikke lov til å forlate landet uten følge av far eller ektemann, giftet Sofia seg med studenten Vladimir O. Kovalevskij. Å ligge seg til et professorat Det er ikke mangel på biografier og filmer om Sofia Kovalevskaya, men hun nyter likevel langt mindre anerkjennelse og berømmelse enn andre vitenskapskvinner. Det virker som om betydningen av Kovalevskayas meritter systematisk har blitt redusert og Man gleder seg over at det finnes en verden som eksisterer helt utenfor oss selv. utelatt fra vitenskapshistorien. De to viktigste vitenskapskvinnene i neste generasjon, Marie Curie og Emmy Noether, ser ut til å være uvitende til Kovalevskayas eksistens – eller mer sannsynlig: Uvillige til å anerkjenne henne som en forløper. En verden utenfor oss selv Mange samtidige mannlige matematikere av samme kaliber som Sofia har blitt glemt, mens Sofias navn og bragder med årene har blitt begravd i rykter og sladder. Få vitenskapsmenn har blitt beskyldt for å ha ligget med mentoren sin, anklaget for ikke å ha bevist teorien sin godt nok, hevdet å være mer en maskot enn en likeverdig forsker, eller karakterisert som «ulykkelige» mens de jobbet med matematikk. Alle disse ryktene har versert rundt Serie: Ukjente kvinner i vitenskapen • • • • I en ny serie artikler tar Argument for seg store kvinner i vitenskapen, forskere som få har hørt om. Sofia Kovalevskaya (1850-1891) er kjent som den første kvinnelige professor i matematikk noensinne. Oppdaget «Kovalevsky-toppen,» som er påvist å være en av tre integrerbare tilfeller av dynamikken til et stivt legeme med et fiksert punkt. I ettertiden har rykter av alle slag versert rundt hennes person, og tilsmusset Kovalevskayas bragder. Kovalevskaya, men sannsynligvis tålte hun det godt. Som hun sa etter at søsteren døde etter lengre tids sykeleie: «Alt i livet synes meg så falmet og uinteressant. I slike øyeblikk duger matematikken bedre: man gleder seg over at det finnes en verden som eksisterer helt utenfor oss selv.» Christiane Maisch Brandvoll (f. 1985) er med i naturvitenskapsredaksjonen i Argument. Hun er relativt nyutdannet biolog, vitenskapsjournalist og i ferd med å utdanne seg til å bli lektor. Hun er også nygift, og er spesielt glad i rotter og skjærer. argument nr. 5 - 2011 43 Naturvitenskap Einstein tok feil - Neida, bare tulla Kan nøytrinoer reise raskere enn lyset? Av Marit M. Simonsen Bittesmå, masseløse partikler sies nå å ha brutt den ultimate fartsgrensa – lysets hastighet – mens de var på vei gjennom folk og fjell i et nytt fysikkforsøk ved CERNs partikkelakselerator. Det suser 80 milliarder nøytrinoer, som for øvrig ikke må forveksles med nøytroner, gjennom lillefingerneglen din hvert sekund. Men gjør de det raskere enn lyset? Pølsevev! - Det er for tidlig å si noe om det, 44 argument nr. 5 - 2011 bortsett fra det faktum at det er feil!, sier Lawrence Krauss til Argument etter noen øl på Majorstua. Han er en anerkjent professor i teoretisk fysikk, og forfatter av mange bestselgere, deriblant The Physics of Star Trek. - Det er helt klart feil, det lukter feil, og det er helt galt å ha en pressekonferanse for slike resultater, fortsetter han ivrig med et oppgitt smil om munnen. Krauss er mannen til å uttale seg om de oppsiktsvekkende påstandene fra det transnasjonale forskningssenteret. Han har lenge forsket på Illustrasjon: Marion Priebe kosmologi, altså opphavet til og grunnstrukturene i universet, inkludert rom-tid, og har gjort egne observasjoner av nøytrinoer. Det suser 80 milliarder nøytrinoer gjennom lillefingerneglen din hvert sekund. - Fysikken kan fortelle oss at dette ikke henger sammen, det ville flydd midt i mot mange ting vi vet at er sant. Forsøket er så van- Skeptisk: Fysiker Lawrence Krauss skelig og komplisert at resultatet sannsynligvis kan forklares med Naturvitenskap Dette er CERN • • • • • • • • Verdens største partikkelfysiske laboratorium Ligger ved Geneve i Sveits Ble etablert i 1954 Opprinnelig 12 medlemsland (Norge er et av dem) men omfatter nå 26 land Har 3000 fulltidsansatte 6500 forskere fra 500 universiteter i 80 land jobber her. Dette er om lag halvparten av alle som jobber innen dette feltet i verden. Kalte i høst inn til en pressekonferanse der det ble hevdet at vitenskapsmenn ved CERN nylig hadde målt partikler som beveget seg raskere enn lyset. Målingene har vakt oppsikt, og vurderes nå av en ekstern gruppe fysikere. (Kilde: NRK) noe mye mer dagligdags og simpelt enn at hele relativitetsteorien må forkastes. Kanskje havner ikke forklaringen i avisene en gang. Blast from the past Noen uker etter de merkverdige funnene har det allerede begynt å dukke opp enkle forslag som kan forklare vekk hele problemstillingen, som for eksempel at relativitetsteorien spiller inn på satelittGPS-klokkene som har vært brukt, men at den ørlille effekten har vært glemt. Men allerede for mange år siden visste Krauss at forsøket ikke kunne bety det avisene har rapportert. Jeg liker å ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut. - Det er ikke bare kompleksiteten i forsøkene som sier meg at dette er galt, men også at det bestrider andre resultater jeg er sikker på er sanne, deriblant resultater jeg selv har utledet. Jeg tenker spesielt på en viktig observasjon fra 1987, sier fysikeren selvsikkert. Pass på hjernen Forsøket han gjengir gikk ut på at nøytrinoer og lys ble observert og målt da de kom fra en ny supernova. Supernovaer sender både ut nøytrinoer og lys, og begge deler ankom kloden vår innenfor et tidsrom av tre timer. Når de hadde reist 150.000 lysår før de kom frem betyr dette at de ankom i samme fart bekreftet til omkring en del i en milliard. Det er tre størrelsesordener mindre enn forskjellen som CERNs OPERA-forsøk hevder å se. - Joda, kanskje kunne det argumenteres for at nøytrinoer og lys har ulike energier og at det er noe der som kan forklare resultatene. Jeg liker å ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut, smiler Krauss. Plantedyret - Supersnegle med salat i ryggen Elysia chlorotica heter hun, og hun er faktisk vakrere enn sitt navn. Tar feil på ærlig vis Krauss innrømmer at han selv jobber mest i teoretisk fysikk, og at han ikke er vant med eksperimentell fysikk. - Det er mange problemer å ta hensyn til, jeg kan egentlig ikke vurdere selve forsøket, sier han. - Men de har gjort en ærlig jobb. Mange ganger får man feil resultater på helt ærlig vis. Men forsøkene må fremdeles gjøres på nytt eller revurderes av noen som er mer kjent med apparatene. Å bruke masse tid på å tilbakevise gale resultater er også trist. Krauss ler: - Men jeg har jo allerede bevist at de tar feil! For 23 år siden! Søker ekstern kritikk Forskerne som annonserte de mystiske resultatene gjorde nok noe dumt da de brukte en pressekonferanse fremfor en publikasjon da de skulle offentliggjøre funnene sine. Det vil skade CERN, i følge Krauss. - Dagene går, og folk glemmer overskriftene om relativiteten, men kommer til å huske at det eneste som har kommet ut fra CERN er gale resultater, sier Krauss bekymret. Men det spørs om CERN-forskerne ser det slik. I artikkelen som beskriver resultatene var det tydelig at de selv hadde massive tvil om sine funn. De brukte flere måneder på å prøve å finne en feil i forsøket, men klarte det ikke. Forskerne har nå bedt det vitenskapelige samfunnet om å forsøke å finne feil hos dem før de annonserer at de faktisk har funnet det de lurer på om de har funnet. Marit M. Simonsen (f.1984) studerer evolusjonsbiologi på Universitetet i Oslo og er naturvitenskapsredaktør i Argument. Av Marit M. Simonsen Med flagrende sider og grasiøse bevegelser smyger en grønn havsnegle gjennom vannet. Hun bærer en gressmatte på ryggen – eller rettere sagt, i ryggen. Denne havsneglen er halvt dyr og halvt plante. Du tror du vet det: Planter er planter og dyr er dyr. Sopp er vel noe helt annet igjen. (I følge biologien er sopp vrengte dyr – de avgir nedbrytningsstoffer og suger deretter de oppløste matbitene fra omgivelsene inn igjen.) Men Elysia, hun er noe helt annet. Grønne tarmer En ellers ordinær havsnegle, naken, uten hus, flat, flott og geleaktig, har vist seg å være en vitenskapelig sensasjon. Når sneglen spiser alger, blir ikke hele algen fordøyet, men kloroplastene blir bevart i et spesialtilpasset nettverk av tarmer som Denne havsneglen er halvt dyr og halvt plante. strekker seg gjennom hele kroppen rett under huden. Kloroplastene er den delen av plantene hvor fotosyntesen skjer. For å virke trenger kloroplastene klorofyll, det grønne stoffet som planter lager. Og Elysia har stjålet genene for å lage det. En vakker tyv Det er ikke kjent nøyaktig hvordan Elysia klarte å kuppe genene for klorofyll-produksjon, men at hun har gjort det er det liten tvil om. Hun kan leve hele livet etter et bedre måltid med alger – uten annen mat enn sollys. Og genene som inneholder oppskriften på klorofyll kan arves gjennom generasjonene. Det eneste som mangler for at denne havsneglen skal klare seg på mykje lys og mykje varme er en god dose med kloroplaster – noe de enda ikke kan produsere selv. Det er faktisk flere dyr som stjeler plantenes superevner, men dette er i all hovedsak kjent der plantecellene og dyrecellene lever adskilt. Da bæres komplette alger mellom dyrets egne celler. Kanskje kan vi dra nytte av det samme en dag. Bare se det for deg: En grønn kropp som etter noen timer i sollyset ikke trenger middag. Marit M. Simonsen (f.1984) studerer evolusjonsbiologi på Universitetet i Oslo og er naturvitenskapsredaktør i Argument. argument nr. 5 - 2011 45 Naturvitenskap King Kong i virkeligheten - Majestetiske dyr med usikker fremtid I filmen King Kong løper en kjempegorilla rundt og herjer overlegent rundt i New Yorks gater. I virkeligheten kjemper gorillaene en kamp om å overleve som art. Av Betol Hansen sove, og det er han som får pare seg med damene. Når det finnes mer enn en hanngorilla i gruppen, vil en av dem være den dominante inntil han blir utfordret og slått av den andre. Dominansen er ikke avhengig av alder og i mange tilfeller vil den gamle sølvryggen Gorillaene er våre nest nærmeste slektninger, og har rykte på seg for å være tøffinger. Men i hverdagen er de fredelige skapninger som lever i fjellkjedene i Sentral-Afrika. De er ganske like oss mennesker, og vi deler omtrent 97 prosent av genene våre. Menneskelig aktivitet og menneskelig kriminalitet gjort det vanskeligere og vanskeligere for gorillaene å leve som de vil, men de er likere oss enn man skulle tro. De er ganske like oss mennesker, omtrent 97 prosent av genene våre er helt like. forbli i gruppen selv om han har blitt erstattet av en yngre. Nesten utryddet I dag finnes det bare 700 ville fjellgorillaer i verden, og om noen år vil det kanskje være mindre enn halvparten. Krypskyting er en av de største truslene gorillaene står overfor, men krig, sykdom og krympende leveområder rammer også hardt. Mange krypskyttere inntar fredede områder for å legge ut feller eller fange gorillaene. Deretter blir de solgt til ulovlige dyremarked eller slaktet for kjøtt og trofeer. Konservering av områder hvor de kan leve uberørt er både ressurskrevende og dyrt. I tillegg er det farlig på grunn av urolighetene i Sentral-Afrika. Dette gjør dem til et av verdens mest truede dyrearter. Heldigvis finnes det organisasjoner og mennesker som ønsker å bevare gorillaene og sikre deres fremtid. Venner og fiender Forholdet mellom hannen og hunnen er sterkt. Hunnen må danne et sterkt forhold med hannen slik at hun kan få hjelp når barna hennes er i fare eller når andre plagsomme hanner prøver seg. Det hender at hunner og hanner krangler, men det er stort sett ikke voldelig. Hunn mot hunn derimot, kan gå heftig for seg. Hunnene forblir gjerne uvenner, og hannen blander seg tilslutt inn for å forhindre at en av hunnene forlater gruppa. Det kan jo redusere hans mulighet til parring. Ikke akkurat blodtørstige Hellig bånd Fjellgorillaen er den største av alle aper og lever i familiegrupper som holder sammen i mange år. Når hunnen får barn dannes det et ubrytelig bånd mellom dem, og som hos oss er ungen helt hjelpeløs de første månedene. Guttebarna ammes lengre enn jentene for å øke guttenes sjanse til å vokse seg store og streke, og bli en dominerende voksen hanngorilla. Jentene oppfordres til å bli selvstendige tidligere enn guttene. Når ungene forlater moren rundt treårsalderen, tar det ikke langt tid før hun får et nytt barn igjen. Drama i familien Under ammingsperioden er barnemord ungenes største bekymring, særlig når en ny voksen 46 argument nr. 5 - 2011 På ekte: Menneskets nest nærmeste slektning blir ofte fremstilt som en brutal. Det er langt fra virkeligheten. hanngorilla tar over lederskapet i gruppen. Den nye dominerende hannen tolererer ikke ungene til sin forgjenger og dreper dem tidligst mulig slik at hunnen kan bli befruktet av ham og bære hans barn. I likhet med mennesker er gorillaene følelsesmessige primater. Det er viktig for dem å føle seg trygge og komfortable i omgivelsene de befinner seg i, og i nærværet med deres familie eller gruppemedlemmer. Fysisk kon- takt er essensielt for gorillaene, og spesielt for de unge. Dersom den fysiske kontakten uteblir vil det føre til depresjoner, dårlig appetitt og i verste fall død. Kongen på haugen Men alt er ikke bare kjernefamilier og vennegjenger. Den dominerende hannen kalles Sølvryggen, og han står over alle andre i gruppen. Hans rolle er å lede og beskytte medlemmene, det er han som bestemmer når de skal hvile eller Fjellgorillaenes kosthold er basert på fiberrike plantearter. De har en unik evne til å skille mellom hvilke del av planten som er spiselig og hvilke som er uspiselig. De vet hvordan de skal plukke de spiselige delene fra en plante uten å komme nær torner eller hår-celler som forsaker svie. Ungene lærer seg teknikken ved å observere moren deres og ved å praktisere det selv. Dette tyder på at gorillaene har en omfattende læringsevne og god hukommelse. Det hevdes at enkelte gorillaer i fangenskap har lært seg tegnspråk, og at disse gjerne holder kjæledyr og sørger over tapet av dem. Kanskje burde vi ikke fremstille gorillaene som aggressive kjemper, men heller la slektskapet deres til oss synke inn. Betol Hansen (f.1984) studerer pedagogikk ved Universitetet i Oslo. lige r å d v Lei a inger? løsn 20% STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA – HELE UKA! Glem snyltemiddager og tamme colarester. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss! GRATIS BRUS! Finn verdikupong på Dollys Facebookside. Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter! argument nr. 5 - 2011 47 Baksidekronikken I hvert nummer gir argument baksida si til en studentpolitiker eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for. Vekstsyndromet Av Anders Kokkvoll Engdahl Betyr den nåværende krisen i verdensøkonomien slutten på økonomenes drøm om evig vekst? Det vil i så fall bety bedre vilkår til å løse klimakrisen. Det er liten tvil om at verden nok en gang befinner seg inne i en økonomisk krise. De siste tre månedene har børsene over hele verden falt med rundt 10 prosent og gjeldsbyrden i euroland har bare økt. Hellas, Italia og Irland er bare noen av landene som er hardt rammet. Spørsmålet er nå om euroen i det hele tatt er til å redde. Dette er ingen ny krise. Strengt tatt befinner verden seg i den samme krisen som i 2008: En tapsfylt finanssektor ble reddet av sentralbankenes bailouts, som igjen førte til at bankenes gjeld ble flyttet over på nasjonalstatene. Proble- Vi må inkludere det økologiske regnskapet i vårt nasjonale regnskap. met er ikke løst, kun flyttet til en annen sektor. De statene som hadde svakest økonomi fra før fikk enda større gjeld. Bankene har heller ikke lært av sine feil. De siste årene har makthavere videreført dereguleringen av markedet, og dermed er det heller ikke blitt gjort noe med årsakene til krisen. De siste ukene har stadig flere mennesker tatt til gatene utenfor verdens finansielle sentre for å protestere. Bevegelsen Occupy Wall Street har allerede gjort seg bemerket ved at den har ignorert makthaverne i Washington DC. Protestene har heller rettet seg mot de virkelige makthaverne: investorene og bankene. Frustrasjonen er lett å forstå. I mange land har befolkningen betalt dyrt for bankenes spekulasjonseventyr, og nå er det kuttene i deres velferd som skal finansiere den videre veksten. Hvor ble det av politikerne som jobbet for folket? Occupy Wall Street-demonstrasjonene har nå spredd seg til hele USA, store deler av Europa og til og med til Oslos gater. Alt fra minste- lønnsarbeidere til klima-aktivister har sluttet opp om bevegelsen fordi de innser at det økonomiske systemet ikke lenger jobber med dem, men mot dem. Og demonstrasjonene har vært effektive. De har fått i gang diskusjonen om hvorvidt skattelettelser for de rikeste og velferdskutt for de fattige virkelig vil hjelpe i en stadig mer urettferdig økonomi. Og makthaverne har begynt å lytte. Kanskje vil protestene også lede til en ny diskusjon om det globale vekstsystemet er verdt å beholde. For krisen stikker dypere enn råtne finansprodukter og sleipe grekere som ikke betaler skatt. Finansøkonomien har vokst til gigantiske proporsjoner det siste tiåret, men har fortsatt røtter i realøkonomien. Her ligger det egentlige problemet. Realøkonomien er basert på jordens materielle ressurser, og kan aldri overstige disse. Den er begrenset av jordens bæreevne. Finansverdenen er på sin side avhengig av en viss realøkonomisk vekst for å fungere optimalt. Slik blir verdensmarkedets ve og vel en balansegang mellom finansmarkedet og reelle verdier. Dersom finansmarkedet står for veksten alene, er det en oppskrift på luftslott og økonomisk kollaps. Men alternativet er verre. Overstiger det materielle forbruket jordens bæreevne, får man økologisk kollaps. Midt oppe i den økonomiske uroen har vi også et klima som løper amok. For mange politikere Kriseåret 2009 var året hvor verdens CO2-utslipp gikk ned. er dette et annenrangs spørsmål som de setter til side når veksten er truet. I 2009, da Norge ble rammet av sjokkbølgene fra finanskrisen, var økt forbruk hovedmålet til daværende fi- nansminister Kristin Halvorsen. Det gjør SV til et svært dårlig miljøparti. Når skal vi begynne å bry oss om klimaet? Vi kan ikke løse klimautfordringene uten først å endre vekstøkonomien. Så lenge verdensøkonomien baseres på å utarme stadig større naturområder for å produsere brensel og materialer vil man se at utslippsvekst og biologisk degradering følger økonomisk vekst. Og dette er også tilfellet: Kriseåret 2009 var det eneste året på 2000-tallet hvor verdens CO2utslipp gikk ned. Vår tids politiske utfordring blir å skape en erstatning for vekstøkonomien. Vi må inkludere det økologiske regnskapet i vårt nasjonale regnskap. Da vil vi se at nullvekst ikke er en utopi, men en selvfølge for et bærekraftig samfunn. Anders Kokkvoll Engdahl (f. 1990) er kjemistudent ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Grønne Studenter, studentorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne.
