BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013
advertisement
BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT Sustainability, Transparency, Cooperation SITUASJONSRAPPORT 2014 Vi er over syv milliarder mennesker på kloden. DET TAR 200 ÅR Å TELLE HØYT TIL 7.000.000.000 Utfordringen er å skaffe nok mat – uten å bruke mer vann, jord og energi - til den milliarden med lavest inntekt i årene som kommer. Utfordringen øker dag for dag. 2 dør hvert sekund 5 fødes hvert sekund Vi blir 94.608.000 flere INNHOLD MER MAT MED ØKT BÆREKRAFT MER MAT MED ØKT BÆREKRAFT 172.800 hver dag 432.000 hver dag. hvert eneste år – og ­levealderen stiger. S. 3 NORGES STØRSTE FORNYBARE EKSPORTNÆRING GÅR NYE VEIER S. 10 FISKEOPPDRETT – VERDENS MEST FÔREFFEKTIVE MATPRODUKSJON S. 12 GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT S. 14 SLIK SIKRER VI BÆREKRAFT I BIOMAR S. 16 BIOSUSTAIN – ET PIONERKONSEPT INNEN BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR S. 18 HOVEDMÅL 2012 - 2017 S. 20 STATUS 2013 S. 22 få tilstrekkelig matproduksjon innen 2050, bl.a. fordi verdens jordbruksproduksjon i samme periode er spådd å falle med 10-15% som en konsekvens av klimaendringer. global matproduksjon. Over halvparten av jordas 7 milliarder bor innenfor denne delen av Sørøst-Asia. Over 35% er underernært 830 millioner mennesker sulter hver dag enn i dag. FN mener bærekraftig havbruk vil være et av de viktigste element for å Lakseoppdrett kan bli en foregangsmodell i arbeidet med å skape en mer bærekraftig 30% av befolkningen lir av underernæring og flere hundre millioner av sykdommer ­knyttet­­ til feilernæring. Tallene er synkende og er redusert med 17% siden 1990, men fortsatt har vi en lang vei å gå for å skaffe riktig og tilstrekkelig mat til en befolkning som daglig vokser like mye som det bor ­ folk i Bergen. 11% Innen 2050 trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat og 30% mer drikkevann 13% 910 millioner har ikke rent drikkevann 25-35% er underernært 15-25% er underernært 35% 2,5 milliarder mangler forsvarlige sanitærforhold Inntil 15% er underernært 5% 25% 5% av jordas befolkning bruker 25% av energien BÆREKRAFT ER ET MÅL FOR HVOR GODT VI HÅNDTERER OG FORDELER JORDAS RESSURSER AV MAT, VANN OG ENERGI. Mennesket har på ingen måte fullt ut utforsket havrommet. Det dekker 70% av planeten og rommer minst tre ganger så mye biomasse som vi har på land. Et lite eksempel på mulighetene er en fersk rapport fra Sintef som viser at det i år 2100 er mulig å skape verdier innen fiske og havbruk i Nord-Norge som tilsvarer et helt oljefond - hvert eneste år. Havbruk er ikke bare en av de mest effektive, ressurs- og miljøvennlige formene vi har for matproduksjon i dag. Det er også en viktig del av Norges framtid med et stort vekstpotensial som BioMar aktivt er med å fremme. Nå senest med innovasjoner rettet mot triploid-fisk, rensefisk og ­resirkuleringsanlegg. Kan vi skape en betydelig vekst med økt bærekraft, så kan det bli en modell for globalt oppdrett, og veien til å løse noe av verdens matmangel. I 2013 ble det gjort et stort steg i riktig retning da verdens ­største­­produsenter av laks etablerte Global Salmon Initiative (GSI) og ­forpliktet seg til å samarbeide om å sertifisere sine anlegg i henhold til ASC-laksestandard. Disse produsentene står for 70% av verdens lakseproduksjon. Det betyr at norsk og internasjonal produksjon av oppdrettslaks kan vokse i henhold til strenge, internasjonale standarder for bærekraft. Dette er en utvikling BioMar hilser velkommen.Vi var den første bedriften innen havbruksnæringen som ble sertifisert etter Det Norske Veritas sin standard for bærekraft, ProSustain. Det første norske oppdrettsanlegget som ble sertifisert etter ASC-standarden, var Villa Arctic i 2013.Vi i BioMar er stolte over å være fôrleverandøren. Når dette skrives, er fem anlegg for laks sertifisert etter ASC-standarden, alle n­ orske.­Som fôrleverandør er vi en ­vesentlig del av arbeidet for økt bærekraft, vi står for halvparten av næringens innsatsfaktorer. Gjennom vårt eget bærekraftprogram, BioSustain, har vi lagt til rette for et samarbeid der flere, norske anlegg kan få en bærekraftig vekst, ASC-sertifisering og et solid fundament for framtida. Jan Sverre Røstad Vice President North Sea BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 3 1750-1845 1845-1944 FRA NATURALHUSHOLD TIL BYLIV 7 milliarder 6 milliarder 5 milliarder 4 milliarder Den industrielle revolusjon økte produksjonen av mat og klær, men også klasseskillet. Nye ploger, såmaskiner og redskaper ble fulgt av dampmaskiner, store fabrikkanlegg og mer effektive fangstmetoder for fisk. Jordbruket ble mindre arbeidsintensivt, det ble lettere å dyrke opp nye arealer og flere landarbeidere søkte inn til byene og fabrikkene. Den byttebaserte naturalhusholdningen ble gradvis borte og erstattes av økonomi, børs og markedskrefter. Byene møtte mange med arbeidsledighet, fattigdom og nød. Produksjonen krevde stadig mer kull og andre råstoffer. Fabrikkene og gruvene ble avhengig av kvinner og barn. Klasseskille, politisk bevissthet og revolusjoner fulgte i kjølvannet av den pengebaserte økonomien. Europas befolkning doblet seg, fra 200 til 430 millioner, under den økende industrialiseringen. I 1805 er det en milliard mennesker på jorda. Den franske revolusjon ble fulgt av Napoleonskrigene, ødemark, hungersnød og emigrasjon til «den nye verden». Over halvparten av innbyggerne i Irland utvandret til USA i 1845. 1945-2014 FRA GAMP TIL FULL DAMP 2015-2050 FRA MAT- TIL VANNMANGEL I Norge kom de første tekstilfabrikkene rundt 1850, så fulgte dampsager og høvlerier, cellulose og papir. På slutten av 1800-tallet rammes store nasjoner hyppig av tørke og hungerskatastrofer. Den russiske landsbygda bygde på livegne. Da dette formen for slaveri opphørte, ble store deler av jordbruket liggende brakk. I 1896 arrangeres de moderne olympiske leker for første gang, i Athen. Etter unionsoppløsningen i 1905 er fisket hovednæring og helt fram til 1930-åra var Lofotfisket Norges største arbeidsplass. Da første verdenskrig tar slutt, bryter en Spanskesyken ut. I løpet av to år blir en tredjedel av verdens befolkning smittet, over 40 millioner dør. I Norge tar ”Spanska” 15.000 liv. MOT ET NYTT KOSTHOLD I årene etter 2. verdenskrig kommer den globale urbaniseringen. Konflikter blir oftere en kamp om tilgang til vann, og tørke er den store trusselen mot verdens matforsyning. 1960-tallet innledes med revolusjon på Cuba, flere afrikanske land får sin selvstendighet og FN oppretter Verdens Matvareprogram. Året etter månelandingen, avdekkes drivverdige funn av olje i Nordsjøen. Matproduksjonen i verden trues av tørke, flom og utskylling. SentralAfrika rammes på 80-tallet, Nord-Korea og Kina på 90-tallet. Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer, og rundt en tredjedel av disse bor i slumområder. For disse har levekårene mye til felles med bylivet i kjølvannet av den industrielle revolusjon: Underernæring, smittsomme sykdommer, kriminalitet og mangel på rent vann. Havbruk er nå verdens hurtigst voksende animalske matproduksjon, og øker forholdsmessig mer enn befolkningsveksten. Kina har oppdrettet karpefisk i over 4000 år og er fortsatt verdens største oppdrettsnasjon. I Asia er karpe, tilapia og pangasius er de dominerende artene. DETTE ER UTFORDRINGEN: ANTALL LITER FERSKVANN SOM KREVES FORPR. Å PRODUSERE ANTALL LITER FERSKVANN KILO ULIKE NÆRINGSMIDLER I dag forbrukes ca 70% av alt ferskvann på jorda til jordbruk og husdyrhold. Svinefilét 1 kg svinefilet MENNESKER INNEN 2050 lét 1 kgKyllingfi kyllingfilet FNs klimapanel tror jordbruksproduksjonen vil synke med 10-15% fram mot år 2050 som en konsekvens av klimaendringer og tørke. 2011: 7 milliarder mennesker I 1970 ble 20.000 laksesmolt satt ut i en not ved Hitra. Det regnes som verdens første lakseanlegg. I dag er Norge verdens største produsent av laks. Vi produserer nå tre ganger så mye mat i havet som på land. Laksefilét 1 kg laksefilet 0 1987: 5 milliarder mennesker 1974: 4 milliarder mennesker 2000 1 KILO 3 milliarder 1927: 2 milliarder mennesker 2 milliarder 4000 5000 6000 7000 = 15 000 LITER VANN TRENGER VI +200 MILLIONER TONN HUSDYR ... HVERT ÅR DAGENS MATKONSUM Gresshopper, larver, tang og tare kan bli en del av fremtidens kosthold. Det arbeides med mat som kan resirkuleres, baseres mer på reststoffer og kjøtt som kan utvikles kunstig i bioreaktorer. Mye er usikkert, men to ting står fast: Vi trenger mer mat i årene som kommer og vi henter i dag under 5% av verdens matforsyning fra havet. Sjømat vil bli svaret på flere av fremtidens utfordringer. 1961: 3 milliarder mennesker 3000 +1 MILLIARD TONN KORN Det krever 15.000 liter vann å produsere ett kilo oksebiff. I framtida må vi kunne produsere mer mat med mindre bruk av ferskvann. 1999: 6 milliarder mennesker 1000 40% 55% 5% Animalske proteiner Vegetabilske proteiner Marine proteiner FREMTIDENS MATKONSUM 5% 55% 40% Animalske proteiner Vegetabilske proteiner Marine proteiner 1804: 1 milliard mennesker 1 milliard GLOBALT FISKEKONSUM NÆR TO TREDJEDEL AV ALT FISKEKONSUM FRA OPPDRETT? Det er FNs estimat for år 2030 i følge en fersk rapport fra FAO. En av årsakene er bl.a. den sterke befolkningsveksten og stigende etterspørselen i Asia, som innen 2030 forventes å stå for så mye som 70% av fiskekonsumet i verden. Det er særlig innen oppdrett av tilapia, karpe og malle veksten vi skje med en nær dobling av dagens produksjon. 0 BÆREKRAFT ER NØKKELEN NÅ FREMTID VS. 45% 67,9 62% 55,0 58,2 93,6 (Millioner tonn) OPPDRETT VILLFISK ESTIMERT BEFOLKNINGSVEKST I 2012 passerte vi 7 milliarder mennesker på jorda. Innen 2050 anslår FN at vi vil være i overkant av 9 milliarder. FN har også utviklet scenarioer som konkluderer med at vi kan bli 16 milliarder innen 2050, mens pessimistiske anslag peker på at klimaendringer, tørke, sult og epidemier vil redusere folketallet framover. Estimert FN Høy FN Medium FN Lav Faktisk Framtida for en bærekraftig matproduksjon er i havet. Havet har areal, råstoff og ressurser i rikt monn. Havbruk er en av de minst ressurskrevende former for matproduksjon. Økt produksjonen fra oppdrettsnæringen kan svare på flere av utfordringene i de neste tiårene. Men det stiller samtidig næringen ovenfor en ny utfordring: Kan vi produsere mye mer enn i dag og fortsatt være bærekraftig? Utfordringene i lakseoppdrett i dag er i første rekke knyttet til lakselus og rømming. HVOR MYE VANN HAR VI? 15 14 00 12 11 20 50 19 00 19 50 18 00 18 9 8 7 6 5 4 3 2 00 80 21 60 20 40 20 20 20 00 20 80 20 60 19 40 19 20 19 00 19 80 19 60 18 Kilde: World Health Organisation 40 1 18 Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. BEFOLKNINGSVEKST Verdens Helseorganisasjon estimerer at 33% av verden er riktig ernært, 33% er underernært og 33% er uthungret. I 2050 kan tallet være vesentlig større, siden verdens tørreste områder også er de med størst befolkningsvekst. 20 Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/Verdenskart/Menneskelig-paavirkning/Arealbruk-2050 AVTRYKK 2050 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark 18 Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. AREALBRUK 2050 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing 18 Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/Verdenskart/Menneskelig-paavirkning/Arealbruk-2000 AVTRYKK 2002 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark 30-44% av behovet 44-58% av behovet 58-72% av behovet 72-86% av behovet 86-100% av behovet Ikke kartlagt Kilde: FAO Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/Verdenskart/Menneskelig-paavirkning/Arealbruk-2050 AREALBRUK 2000 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing 00 AREALBRUK 1700 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Milliarder mennesker 10 18 17 50 13 OM NOEN TIÅR TRENGER VI DOBBELT SÅ MYE MAT HAR VI VANN NOK TIL DET / BÆREKRAFTPROGRAMMET NORGES STØRSTE FORNYBARE EKSPORTNÆRING GÅR NYE VEIER Nye grep og retninger gir rom for produksjon av laks med større bærekraft. ­Initiativer det jobbes med er merder til havs, lukkede merder og multi-biologiske­ systemer. Slike nyvinninger ventes blant annet å begrense mulighetene for ­utbredelse av sykdom og lakselus, men det jobbes også spesifikt på det området. OCEAN FARMING – OPPDRETT TIL HAVS Dagens tiltak mot lakselus: Teknologi under utprøving: ×× Synkronisert avlusning ×× Lusespyler ×× Brakklegging ×× Luselaser og ultralyd ×× Rensefisk ×× «Dyplys» og undervannsfôring (for å ×× Permaskjørt (mot overflatestrøm der redusere eksponeringstid i overflaten) lakselusa lever) OPPDRETT AV RENSEFISK BLÅSKJELL HINDRET LAKSELUS Mange rensefisker lever av bl.a. parasitter som lakselus. Berggylt og rognkjeks er utbredt langs deler av kysten og velegnet for vårt klima. De store selskapene SalMar og Marine Harvest er noen av oppdretterne som nå også vil oppdrette­ rensefisk for bruk i egne lakseanlegg. Marine Harvest ­oppdretter berggylt i et anlegg som tidligere ble brukt til ­torskeoppdrett, mens SalMar vil starte oppdrett av rognkjeks i løpet av høsten 2014. Begge selskapene tror bruken av rensefisk vil tilta i årene som kommer. Kanskje kan også blåskjell hindre utbredelsen av lakselus? I Lofoten ble det nylig oppdaget at en laksemerd som ble overgrodd med blåskjell, ikke fikk lakselus. Dette skal nå ­ testes ut i større skala. INTEGRERT HAVBRUK Miljøstiftelsen Bellona og Lerøy Seafood Group har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest. Selskapet skal arbeide med­v å utvikle nye former for produksjon av biomasse. Såkalt integrert, multi-trofisk akvakultur, et biologisk system der flere arter dyrkes sammen og lever av hverandres avfall. Fiskeoppdrett drives side om side med dyrking av blåskjell, alger, tang, tare og virvelløse dyr. Det dannes et eget økosystem der den ene artens avfall blir den andre artens næring. fiskefôr blir mat for andre arter. De største organiske ­partiklene synker ned til bunnen der kunstige rev blir bomiljø for arter som livnærer seg på avfall fra oppdrettsanlegget. Det gir et ­større biologisk mangfold som kan høstes. Mindre partikler, ­larver, bakterier og virus ledes med strømmen og blir til ­næring for blåskjell, som dyrkes rett ved. Det fører til redusert ­spredning av lus, bakterier og virus. Oppløste næringsstoffer som nitrogen og fosfor tas opp av tare som kan dyrkes for flere formål, bl.a. bioenergi. Integrert havbruk kan gi mer bærekraftig og effektiv bruk av marine ressurser og grunnlag for økt produksjon. Rundt oppdrettsnota vil bl.a. avføring fra fisk, luselarver og rester av Målet er å skape et økosystem som produserer mer mat, fett­ syrer, medisin og bioenergi på en miljøvennlig og bærekraftig måte. 10 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE Ved hjelp av bl.a. erfaringene fra offshore-teknologi, planlegger SalMar store oppdrettsmerder som fortøyes godt ut fra land. Konstruksjonen er testet for områder som Frohavet. Det planlegges merder som er inntil åtte ganger så store som dagens norm. Anleggene bygges som slakkforankret ned­senkbare anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100 til 300 meter hvor de ­akvabiologiske forhold er optimale for oppdrett på fiskens premisser og mulighetene for lusepåslag er minimale. ­Prosjektet baserer seg dermed på utprøvd teknologi som ­ nå anvendes i storskala fiskeoppdrett. Konstruksjonen er testet i Sintefs havbrukslaboratorium under forhold tilsvarende Frohavet. Testene viser at merdene utsettes for langt mindre slitasje enn tradisjonelle anlegg. På dyp fra 100 til 300 meter flyter konstruksjonen stabilt uten stor påvirkning fra bølger og vind. De biologiske forholdene er svært gode og fisken kan håndteres internt i anlegget, fra smolt til slakt, uten bruk av eksterne båter eller utstyr. Slike anlegg er i utgangspunktet langt dyrere enn dagens merder og kostnadene må kompenseres med større ­produksjonsvolum og høy grad av automatiserte løsninger. Anlegget kan opereres av 2-4 personer, men også fjernstyres. Planen er å sette ut det første i Frohavet i løpet av 2016. LUKKET ANLEGG GIR ØKT KONTROLL Lukket anlegg eller tanker gir kontroll på alt som kommer inn og slippes ut, noe som gir økt kontroll med miljøet og større muligheter for å kontrollere fiskens vekst, helse og velferd. Lakselus, rømming og uønskede utslipp kan i prinsippet ­elimineres i et lukket anlegg. Lukkede anlegg på land brukes i dag til smolt opp til 100 gram, før fisken settes ut i saltvann. På flere hold forskes det på muligheter for å holde fisken i lukkede anlegg, også etter smolt-fasen. Ulike løsninger er testet og under utprøving, både som helt og delvis lukket i sjø og på land, med ulike materialer som betong, glassfiber, ståltanker, duk osv. Det er særlig fisk i størrelsen 100 til 1000 gram (postsmolt) det arbeides med. Utfordringen er å få metoden til å f­ungere for større fisk uten at det medfører en kraftig økning av energibruken, dårligere fiskehelse og lavere kvalitet. Så langt, ser det ut som saltinnhold og vanngjennomstrømming er de kritiske faktorene for god fiskehelse i lukket anlegg. BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 11 FISKEOPPDRETT – VERDENS MEST FÔREFFEKTIVE MATPRODUKSJON / BÆREKRAFTPROGRAMMET Produksjonen av laks fra utsett til ferdig filet med angivelser av kritiske situasjoner (med hensyn til miljø og bærekraft) underveis. STAMFISK BEFRUKTNING Stamfisk Avles opp for egenskaper som vekst, motstandsdyktighet overfor sykdom, modning og farge. Befruktning Egg strykes fra hunnfisken og blandes med melke. Etter 25 til 30 dager kan man se øynene til fisken. FERSKVANN FERSKVANN SLAKTING KLEKKING Plommesekkyngel Små (<2,5cm). Plommesekken sørger for næring i den første fasen. Deretter begynner fisken å spise fôr. FERSKVANN Tilvekst Vokser til mellom 4,5 og 5,5 kg etter 14 til 22 ­måneder (avhengig av sjøvanntemperaturen). Transport til pakkestasjon. INNHØSTING SJØVANN Biprodukter Innvoller, hoder og avskjær fra primærforedling brukes til å produsere fiskeolje og fiskemel. Enkelte biprodukter selges også ubearbeidet til produsenter­av supper og sauser. SJØVANN Sekundærforedling Sløyd fisk brukes til å produsere fileter, skiver og porsjoner.Ved videreforedlingsanlegg produseres det dessuten et bredt utvalg av sjømatretter. PROSESSERING PROSESSERING FERSKVANN Utsett I saltvannsmerde på en måte som ivaretar fiskens velferd. VIDEREFOREDLINGSPROSESSER SLØYING OG FILETERING Yngel Fôringen begynner.Vokser i ferskvann til mellom 60 og 100g.Vaksinasjon og sortering er viktig. OVERFØRING TIL SALTVANNSANLEGG VOKSENDE I SJØVANN Innhøsting Human slakting etterfulgt av rask sløying og første pakking. UNGLAKS SMOLT Smolt De naturlige endringene forbereder yngelen på livet i salt sjøvann FERSKVANN PAKKING Pakking Raskest mulig levering av ferske produkter verden over forutsetter solid emballasje som beskytter de fysiske, ernæringsmessige og mikrobiologiske ­egenskapene til produktene som transporteres. EMBALLERING TRANSPORT Transport Effektive logistikkløsninger har bidratt til at norsk laks er en ettertraktet ferskvare over hele verden. LOGISTIKK MED 100LITER KILOFERSKVANN FÔR ER DET DAG MULIG Å PRODUSERE ANTALL SOM IKREVES FOR Å PRODUSERE ULIKE NÆRINGSMIDLER KUNDE svinefilét 113kgkgsvinefilet 201 kg kg kyllingfilét kyllingfilet 65 laksefilét 1 kgkglaksefilet 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 Måltidet er klart Kunden har fått ferske råvarer som kan tilberedes på utallige måter. LOGISTIKK 12 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 13 / BÆREKRAFTPROGRAMMET GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT Verdens 15 ledende produsenter av oppdrettslaks har tatt et felles initiativ for å oppnå store og varige framskritt for en mer bærekraftig vekst og produksjon. M ­ ålet er å kunne levere en viktig proteinkilde til en voksende befolkning med minimalt klimaavtrykk. GSI jobber for å tilby en bærekraftig kilde til sunn næring for en ­voksende global befolkning, samtidig som påvirkningen på miljøet reduseres og selskapenes sosiale bidrag øker. SERTIFISERT ANLEGG TILAPIA SERTIFISERT ANLEGG LAKS SERTIFISERT ANLEGG Sustainability, Transparency, Cooperation Med GSI ønsker de 15 største et tettere samarbeid og større åpenhet for å skape forbedringer utover det den enkelte greier alene. GSI-selskapene er representert i Chile, Canada,­ Norge, Færøyene og Skottland og har stor betydning for ­økonomiene i disse landene. PANGASIUS Biosikkerhet, fôrtilgang og bransjestandarder er tre felt hvor næringen kan gjøre betydelige framskritt og er dermed også fokusområder for GSI. Medlemmene i GSI forplikter seg til betydelige forbedringer mot en mer bærekraftig drift og har valgt ASCs standard for lakseoppdrett som rammeverk og referanse for styring og rapportering av fremskritt. VIETNAM 50 sertifiserte anlegg for pangasius 2 sertifiserte anlegg for tilapia TAIWAN 10 sertifisert anlegg for tilapia INDONESIA 5 sertifisert anlegg for tilapia MEXICO 1 sertifisert anlegg for tilapia ECUADOR 1 sertifisert anlegg for tilapia MALAYSIA 1 sertifisert anlegg for tilapia COLUMBIA 1 sertifisert anlegg for tilapia HONDURAS 1 sertifisert anlegg for tilapia AUSTRALIA (TASMANIA) 1 sertifisert anlegg for laks COSTA RICA 1 sertifisert anlegg for tilapia NORGE 7 sertifiserte anlegg for laks befolkning. FAO er et spesialorgan i FN-systemet, som ble opprettet i 1945 for å øke matvaresikkerheten og fremme bedre ernæring og levestandard. Organisasjonen jobber for å sikre forbedringer i produksjonseffektivitet og distribusjon av matvarer og landbruksprodukter og få en ende på verdens sultproblematikk. EKSPORT AV BÆREKRAFT NORSK TILDELING Samarbeidet mellom GSI og FAO gir bedre­­­tilgang til informasjon og ­kompetanse for å løse utfordringene knyttet til bærekraftig vekst innenfor ­sektorer som bl.a. akvakultur i utviklings­ land. Dette for å gi større tilgang til næringsrik og sunn mat. Den første, norske oppdretteren ble sertifisert i 2013.Villa ­Arctic fikk sertifisering i 2013 for sitt anlegg i Jarfjord i ­Finnmark.Villa Arctic bruker fôr fra BioMar. Pr. mai 2014 har seks nye norske anlegg kommet til. ASC er forkortelsen for ­Aquaculture Stewardship­ Council, en non-profit ­organisasjon som har utviklet et sertifiseringsprogram for ansvarlig havbruk. ASC ble grunnlagt i 2009 av WWF (World Wide Fund for Nature) og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative) for å administrere globale standarder for ansvarlig havbruk. Standardene er utviklet av Aquaculture Dialogues og koordineres av WWF. tredjepart. Oppdrettsanlegg som møter kravene i ASCs miljøstandard, kan bruke ASC-merket på sine produkter. Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. MSC-SERTIFISERT KRILL INTERNASJONALE SERTIFISERINGER Tilapia er den oppdrettsfisken som vokser­­raskest. Den kalles også Jesusfisk, fordi myten sier det var den som ble brukt for å mette de fem tusen ved Genesaretsjøen. oppdrett av pangasius, alle er i Vietnam. ­ Et 20-talls anlegg for tilapia er også sertifisert. Disse er i Taiwan, Indonesia og Mellom-Amerika. Det arbeides også med ASC-sertifisering av oppdrettsanlegg for skjell og skalldyr. MSC, et sertifiseringsprogram og miljø­ merke for bærekraftig fiske og fangst, skal bidra til å bevare livet i havet og sikre­­ sjømat for fremtidige generasjoner. En av artene det er meget viktig å beskytte og sørge for sertifisert høsting av, er den antarktiske krillen, Euphausia Superba. Den minner om en liten reke og har et usedvanlig rikt innhold av proteiner og marine omega-3 fettsyrer. GSI har inngått et samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), som ønsker å videreutvikle en bærekraftig akvakultur som en høyverdig ernæringskilde for en voksende ASC-standarden ble først tildelt anlegg for oppdrett av Pangasius og Tilapia i 2012. Begge artene er blant de største for oppdrett i Asia. Pangasius er en haimalle som er nærmest beinfri. ASCs standard setter både miljømessige og sosiale krav som bl.a. dekker dyrevelferd. Sertifisering foretas av en uavhengig Hittil er det sertifisert nær 50 anlegg for 14 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE VERDENS PRODUKSJON AV ULIKE OPPDRETTSARTER Totalt ble det oppdrettet 60,3 mill tonn sjømat/akvatiske arter i 2012 Karpefisk* Bløtdyr, skjell Krepsdyr Tilapia* Pangasius* Atlantisk laks Regnbueørret Coho Andre laksefisk Marine arter (makrell, seabass) Andre 24,3 14,0 5,7 3,5 1,5 1,5 0,8 0,2 0,1 1,85 6,85 40,2% 23,2% 9,4% 5,8% 2,5% 2,5% 1,3% 0,3% 0,1% 3,0% 11,3% (mill. tonn i år 2012, kilde FAO) *Oppdrettes i ferskvann Krill kan bli en enorm ressurs, både som mat og råstoff. I dag benyttes krillen som humant kosttilskudd og råstoff i fiskefôr. Forekomstene er store, fisket kan på sikt bli ti ganger større enn dagens fangst av torsk. Biomassen av krill i Antarktisk er to til tre ganger større enn den totale, menneskelige biomasse på jorda. Høstingen av antarktisk krill har vært strengt regulert siden 1980-årene av egne regler (CCAMLR) og MSC. Norske Aker B ­ ioMarine er en av de største fangst­aktørene i o ­ mrådet.­ BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 15 / BÆREKRAFTPROGRAMMET SLIK SIKRER VI BÆREKRAFT I BIOMAR Fiskefôr utgjør omtrent halvparten av innsatsfaktorene for å oppdrette en laks, og er helt avgjørende for å sikre bærekraft gjennom hele prosessen fra råvarer til slakteferdig fisk. Dagens fiskefôr er mange ulike og kompliserte resepter som skal ivareta forskjellige oppgaver og utfordringer i fiskens stadier. Styrking av immunforsvar, restitusjon, fiskehelse, appetitt- og vekstfremmende effekter er noen av de ulike egenskapene. BÆREKRAFTIG UTVIKLING VÅRE INTERESSEGRUPPER For et selskap som arbeider for en bærekraftig utvikling av bedrift, miljø og samfunn stilles det ekstra store krav til organisasjonen om å tenke fremtidsrettet, samt være transparent og kompetent. Alt arbeid vi gjør påvirkes av, og har betydning for, flere interessenter FOKUSOMRÅDER I BIOMARS BÆREKRAFTPROGRAM 1. Helse og kvalitet Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og nærings­innhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet. Økt konsum av fisk vil i neste omgang være et viktig bidrag til bedre folkehelse i den vestlige verden. I 2013 bidro vi til nærmere 1,6 milliarder sunne og helsefremmende måltider. FREMTIDSRETTET TRANSPARENT KUNNSKAPSBASERT ×× ×× ×× ×× ×× ×× ×× Kunder Medarbeidere Eiere Myndigheter/presse/media Leverandører/samarbeidspartnere NGOer Lokalsamfunn 2. Miljø Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bærekraft ved å minimere våre egne utslipp samtidig som ­produksjonen økes.Vi vil også arbeide for økt bruk av biofunksjonelt fôr, som våre smartfeeds. Det gir økt fôropptak og reduserte utslipp fra oppdrettsanleggene. 3. Samfunn Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklings­land og styrke norske lokalsamfunn. Økonomi vil alltid være en forutsetning for å kunne ta samfunns­ansvar og drive utviklingsarbeid. Økonomi & IT Logistikk HQ HR Kvalitet FOU Innkjøp & kontroll 16 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 17 / BÆREKRAFTPROGRAMMET BIOSUSTAIN – ET PIONERKONSEPT INNEN BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR BIOSUSTAIN OG ASC-SERTIFISERING Metodikken i BioSustain gir våre kunder grunnlaget for økt bære­kraft og minimert bærekraftrisiko ved å ta i bruk ­sertifiserte metoder for analyser, måling og forbedring. Metodikken for «beste praksis» lar seg lett tilpasse kravene for ASC-sertifisering og legge grunnlaget for å oppnå denne. BioMar ønsker å være en aktiv partner i optimalisering av bærekraft. KONSEPTET BIOSUSTAIN ER BYGD OVER FIRE NIVÅ: I en årrekke har BioMar utviklet et program og arbeidet med et fundament for økt bære­kraft. Som en betydelig leverandør til næringen tok vi tidlig mål av oss til å utvikle et verktøy som kunne måle og evaluere bærekraften av råvarer og prosesser i vår produksjon av fiskefôr. Verktøyet, som er basert på BASF-metodikk, er utviklet for å måle og evaluere bærekraft gjennom hele verdikjeden. CO D E O F CO N D U C T Konkrete retningslinjer for å sikre at både våre leverandører, samarbeidspartnere og vi selv oppfyller etiske krav og forutsetninger for en bærekraftig framtid. BioMar strongly encourage our Suppliers to acknowledge and support our Code and seek to conform to its standards and provisions emphasized below. Failure to comply with the principles set forth in our Code may result in Supplier disqualification. Fundamental to adopting our Code is the understanding that a business, in all of its activities, must operate in full compliance with the laws, rules and regulations of the countries in which it operates – including, but not restricted to labour and environmental issues. LABOUR AND HUMAN RIGHTS BioMar and suppliers shall recognize and be committed to upholding the human rights of workers, and to treat them with dignity and respect as understood by the international community. 1. CHILD LABOUR Child labour shall not be engaged or supported as stated in UN Convention on the Rights of a child and by International Labour Organisation (ILO). No children below the age of 15 can be employed. Children between 13 and 15 of age may perform a few hours of light work (simple, limited tasks under adequate adult supervision) or may work as part of an educational program or during school holidays. The employment must not affect attendance to primary education or imply a risk to health or physical/psychological development. No young workers under the age of 18 must perform hazardous work, work during night shifts or other worst forms of child labour as defined in ILO Convention No. 182. When local law states additional regulations for child labour the law must be met. 2. FREELY CHOSEN EMPLOYMENT Forced, bonded or indentured labour or involuntary prison labour is not to be used. All work will be voluntary. Workers shall not be required to hand over government-issued identification, passports or work permits as a condition of employment. 3. HEALTH AND SAFETY Suppliers are to provide a safe and healthy workplace environment and shall take effective steps to prevent potential accidents and injury to workers’ health arising out of, associated with, or occurring in the course of work, by minimising, so far as is reasonably practicable, the causes of hazards inherent in the workplace environment, and bearing in mind the prevailing knowledge of the industry and of any specific hazards. 4. FREEDOM OF ASSOCIATION Suppliers are to respect the rights of workers to associate freely and to communicate openly with management regarding working conditions without fear of reprisal, intimidation or harassment. Workers’ rights to join labour unions seek representation and or join worker’s councils in accordance with local laws should be acknowledged. 5. DISCRIMINATION There is to be no discrimination based on race, colour, age, gender, sexual orientation, ethnicity, disability, religion, political affiliation, union membership or marital status in hiring and employment practices such as promotions, rewards, and access to training. In addition, workers or potential workers should not be subjected to medical/pregnancy tests that could be used in a discriminatory way. Workers with disabilities will be provided reasonable job accommodations as needed to perform their job function. 6. HARSH OR INHUMANE TREATMENT There is to be no harsh and inhumane treatment, including any sexual harassment, sexual abuse, corporal punishment, mental or physical coercion or verbal abuse of workers: nor is there to be the threat of any such treatment. 7. WORKING HOURS Work weeks are not to exceed the maximum set by local law. Further, a work week should not be more than 48 hours per week, including overtime, except in emergency or unusual situations. Workers should be allowed at least one day off per seven-day week. For fishermen and other employees in typical seasonal activities, there might be acceptable to allow working weeks without one day off per week, and more working hours per week. 8. MINIMUM WAGES Compensation paid to workers shall comply with all applicable wage laws, including those relating to minimum wages, overtime hours and legally mandated benefits. Any disciplinary wage deductions are to conform to local law. The basis on which workers are being paid is to be clearly conveyed to them in a timely manner. The BioMar Supplier Code of Conduct is based on the SA 8000 standard from Social Accountability International (SAI) which is founded on standards created by the International Labor Organization (ILO) and the United Nations (UN). BioMar is committed to ensure high standards of social responsibility. Part of our role as a multinational company sourcing raw materials in the global market is to ensure our suppliers as well as ourselves meet the standards outlined in our BioMar Code of Conduct. V. 7, April 23, 2014 2 LOVER OG REGLER Alle våre aktiviteter bygger på regionale, nasjonale og inter­ nasjonale bestemmelser, lover og reguleringer.Vi arbeider for å sikre høye standarder for samfunnsansvar. En viktig del av vår rolle som et multinasjonalt selskap som handler råvarer på det globale markedet, er å sikre at våre leverandører oppfyller de kravene som er skissert i våre retningslinjer. 3 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY SAMFUNNSANSVAR 1 For å sikre at våre retningslinjer og intensjoner etterleves, planlegges og kan kontrolleres, har vi implementert flere standarder og sertifiserte styringssystemer med forbedringsprogrammer. Disse er blant annet ISO 9001, 14001 og 22000, og fokuserer henholdsvis på kvalitetsstyring, miljøstyring og matvaresikkerhet. 4 AKTUELT Da råvarer er essensielt for vår virksomhet, følger vi nøye med på alle elementer knyttet til bruk og innkjøp av råvarer. Forhold som kan få konsekvenser for vår virksomhet krever godt overblikk og rask responstid. Kunnskap om, og deltagelse i, flere sertifiseringsordninger og kontrollorganer hjelper oss med å overvåke og kvalitetssikre leverandører og råvarer. BioMar Sourcing Review Group (SRG) vurderer relevans og betydning av ulike standarder og analyserer, vurderer og godkjenner råvarer for BioMar Group. GRUNNLEGGENDE OPTIMERT BioSustain har verktøy og metoder for måling av bærekraft i hele verdikjeden, og mulighet til forbedring av bærekraft ved optimalisering av fôr, oppdrett, prosessering og transport til markedet. Metodikken kalles økoeffektivitet og sammenligner­ livssyklusen av prosesser fra «vugge til grav,» og vil for BioMar omfatte miljømessige og økonomiske betydninger av rå­ materialer og produksjon. Miljøbelastningene i analysen er ­kategorisert i ressursforbruk, energiforbruk, arealforbruk, utslipp og potensiell toksisitet og risiko. Kombinasjonen av alle disse dataene angir den totale miljøbelastningen av et produkt. 4: OPTIMERT LIVSSYKLUSDATA 3: AKTUELT GL OB 2: GRUNNLEGGENDE AL G. ISO 14 00 1 BU CE REAU RT IFIC VER AT ITAS ION 1: LOVER OG REGLER MY ND IGH A.P . RG SK TOTALKOSTNAD KARBONAVTRYKK S oC C ET LIVSSYKLUSANALYSE ØK O-E FFE KT IVI TE T RA V VERKTØY Vi bruker pålitelige og verifiser­bare kriterier for å vurdere miljø­ belastningen og konsekvensene av de valg vi tar. KOMMUNIKASJON Rapporten skal bidra til å spre kunnskap om og forståelse for betydningen av bærekraft som en forutsetning for økt vekst. VERIFISERING BioMar er sertifisert etter den nye standarden DNV ProSustain. Godkjenningen stiller en rekke krav til miljøvennlige og bærekraftige tiltak gjennom hele verdikjeden. 18 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 19 / AMBISJONER OG FREMDRIFT HOVEDMÅL 2012 - 2017 HELSE OG KVALITET Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år Helse og velferd Ernæring og mattrygghet smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi jobber kontinuerlig­ med å forbedre nærings­ verdi og kvalitet i alle våre produkter. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept Vi vil bidra til økt ­fôreffektivitet og en lavere FCR MILJØ SAMFUNN Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr† Klimagasser Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vann Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Avfall Vi vil minst halvere ­avfallsmengden knyttet til levering av våre ­produkter innen 2017 Vi er involvert i prosjekter med formål om bedre levekår Bærekraftige råvarer BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Bedre levekår Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøps­ nettverk ANSATTE Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser *Basert på 200 gram filét 20 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE †Alle målinger med utgangspunkt i 2010 BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 21 / AMBISJONER OG FREMDRIFT STATUS 2013 HELSE OG KVALITET Vi bidro til nærmere 1,6 milliarder sunne og helsefremmende måltider i 2013 Helse og velferd smartfeed salg 2013 ligger på 11% smartfeed intro primo Ernæring og mattrygghet FCR ved bruk av våre produkter varierer fra 1,0-1,25, med et snitt på ca. 1,15 FoU Bærekraftoptimert Veiledet bruk Risikovurdering Sporbarhet MILJØ SAMFUNN Vårt totale miljøavtrykk er redusert fra 2012, og mindre enn 2010-nivå Klimagasser Vårt karbonavtrykk er redusert med 17% Redusere klimagasser: Fabrikker Fornybar energi Ny kapasitet Uttransport Vann Vårt vannavtrykk er ­redusert med 22,7% 22 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE Vi har redusert bruk av produktemballasje med 22% Redusere prosessvann Redusere emballasje Redusere avfall Resirkulere emballasje Bærekraftige råvarer Samlet andel sertifiserte innkjøp overstiger 80% Fiskemel Fiskeolje Krill Soyamel Palmeolje Biråstoff Bedre levekår Vi deltar i utviklingsprosjekter gjennom medlemskap i ulike fora Egen-initiert Deltaker FORKLARING ANSATTE God helse og ernæring Redusere ansattes reiseaktivitet Redusere energiforbruk i våre lokaler Avfall Vi er involvert i humanitære ­prosjekter med formål om ­ bedre levekår Resirkulering og gjenbruk Redusere papirforbruk LTI=0 Ferdigstilt iht. til plan I følge plan Avvikende iht. til plan Ingen forbedring BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 23 1. 2. HELSE OG VELFERD smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept. AMBISJON smartfeed Fôr kan styrkes med spesifikke tilleggs­ funksjoner av avgjørende betydning for fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. BioMar var tidlig ute med funksjonelle og «smarte fôr». I dag er disse kategorisert som smartfeed i vårt sortiment. Primært er disse produktene konstruert for bedre fiskehelse og fiskevelferd. DELMÅL BioMar tilbyr smart, helserelatert fôr, basert på naturlige ingredienser. smartfeed er laget for maksimal ytelse i produksjonsforløpet, med spesiell fokus på økt naturlig motstands­ kraft mot de viktigste produksjonslidelsene i oppdrett. STATUS 2013 1.1 smartfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder er opp ett prosent­poeng fra 2012 og utgjør 11% av porteføljen 1.2 Innen 2017 skal ­intro være et foretrukket transfer­fôr intro står for 66% av alt transferfôr 1.3 Innen 2017 skal primo være et foretrukket smartfeed HØYDEPUNKTER 2013 smartfeed I følge plan (1) Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR. AMBISJON Avvikende iht. plan (1) Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR).Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom­ året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôr­kostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk. DELMÅL Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunnskap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem. STATUS 2013 PRODUKT­OPTIMALISERING 2.1 Gjennom fokusert FoU-arbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR på 1.1 innen 2017 hos våre kunder Vi har lansert nye og mer tilpassede produktlinjer BÆREKRAFTOPTIMERING 2.2 Innen 2017 skal 10% av våre produkter være bærekraftoptimerte Spesifikt bærekraft­ optimerte produkter utgjør 0% av porteføljen PRODUKTVEILEDNING 2.3 Innen 2017 bør alle våre produkter benyttes iht. til anbefaling Veiledet bruk1) av våre produkter ligger på 74%. Dette er en økning på ­ 1 prosentpoeng fra 2012 MATTRYGGHET 2.4 Alle våre produkter skal være risikovurdert og iht. offentlig regelverk Alle produkter er risiko­ vurdert og oppfyller dagens regelverk 2.5 Alle våre produkter skal kunne spores tilbake til ­opprinnelsessted Alle produkter og råvarer kan spores iht. offentlig regelverk og GlobalGAP 35% av alt smartfeed er primo Forklaring Ferdigstilt iht. plan (1) ERNÆRING OG MATTRYGGHET Ingen forbedring (0) 1) HØYDEPUNKTER 2013 Vi lanserte Energy, ­Energy X­og Power Andel standardprodukter og «bespoke» med tilleggspakker (QUICK) av totalen Forklaring Ferdigstilt iht. plan (2) 24 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE I følge plan (2) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 25 3. 4. KLIMAGASSER Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/ tonn-km) innen 2017 Gjennomsnittstemperaturen i jordas ­atmo­sfære og i havene, viser den globale opp­varmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden 1850. I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74°C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder. Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer. VANN Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) AMBISJON REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA ­PRODUKSJON REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA ­UTTRANSPORT DELMÅL STATUS 2013 3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20% fra 2010 baseline 17% ned. Dette er ­ytter­ligere 4,5 prosent­poeng ned fra 2012 3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50% av vårt totale energibehov innen 2017 40% mer fornybar energi. Ingen forandring fra 2012. 3.3 All ny kapasitet skal sikte mot 15% lavere miljø­ belastning enn 2010 Samme belastning på ­nyinstallasjoner 3.4 Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vi kan vise til en nedgang på 19% fra 2010. Det var ingen forbedring i 2012 HØYDEPUNKTER 2013 Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vannforbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet. BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De ­allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet. (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) AMBISJON REDUSERE FERSKVANNSFORBRUK DELMÅL 4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10% fra 2010 baseline STATUS 2013 22,7% reduksjon av ­ferskvannsforbruk i prosess HØYDEPUNKTER 2013 Vi har redusert ferskvannsforbruket med over dobbelt så mye som plan Forklaring Ferdigstilt iht. plan (1) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) Vi ser en umiddelbar­­positiv miljøeffekt som følge av vår gassdrevne fôrbåt Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) I følge plan (3) 26 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 27 5. 6. AVFALL Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 AMBISJON REDUSERE AVFALL RESIRKULERE AVFALL De totale avfallsmengdene i Norge har økt med nesten 40 prosent siden 1995, og ­genererte i alt 9,9 millioner tonn i 2011. Samtidig med økningen i avfallsmengder stiger også andelen avfall som blir gjenvunnet. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Dette gir en total gjenvinningsprosent på 87 prosent. (SSB) BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i 2007. Dette er i tråd med målet i stortings­ melding nummer 26, som sier at avfalls­veksten­ skal være mindre enn den økonomiske veksten. DELMÅL STATUS 2013 5.1 Innen 2017 skal vi r­ edusere bruken av ­produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn Vi benytter 1,56 bigbags/ tonn, dvs. 22% lavere forbruk enn i 2010 5.2 Vi skal redusere avfallsmengde til 2010-nivå eller lavere Vi ligger på 90% av 2­ 010-nivå 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres 100% resirkulering av produktemballasje HØYDEPUNKTER 2013 AMBISJON MARINE RÅVARER Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift VEGETABILSKE RÅVARER I følge plan (1) BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøps­ kriter som er nødvendige for å sikre og ­dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørsmål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. Forklaring Ferdigstilt iht. plan (2) BÆREKRAFTIGE RÅVARER Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) BIRÅVARER 1) IFFO RS 2) MSC 2) BioMar skal ha en oversikt over hvor stor ­andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overensstemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende. BioMar handler kun sertifisert soya og palme­ produkter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon. DELMÅL STATUS 2013 6.1 Innen 2017 skal alt fiskemel komme fra s­ ertifiserte kilder 80% sertifisert1) innkjøp av fiskemel. Ned 9 prosentpoeng fra 2012 pga. kvote­regulering Peru 6.2 Innen 2017 skal all fiskeolje komme fra ­sertifiserte kilder 71% sertifisert1) innkjøp av fiskeolje. Ned 10 prosentpoeng­fra 2012 pga. kvote­ regulering Peru 6.3 Innen 2017 skal alt krillmel komme fra s­ ertifiserte kilder 100% sertifisert2) innkjøp av krill 6.4 Innen 2017 skal all soya­ mel komme fra ­sertifiserte kilder 100% sertifiserte innkjøp av soya 6.5 Innen 2017 skal alle eventuelle palme­produkter komme fra sertifiserte kilder 100% sertifiserte innkjøp av palme 6.6 Innen 2017 ønsker vi at min. 50% av fôrråvarene skal komme fra biråstoff 39% av fôret besto i 2013 av biråvarer, mot 42% i 2012 pga. begrenset tilgang ProTerra (51,2%) - SGS (48,8%) 2) HØYDEPUNKTER 2013 Tredjepartsrevisjon av ­s­ertifikater og policy GreenPalm Book & Claim Forklaring Ferdigstilt iht. plan (3) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (2) 2% 2% 6% 19% 16% 6% Råvarer av biprodukter 39% 4% 1% 7% 6% 18% 28 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE 8% Ingen forbedring (0) VÅRT RÅVAREFORBRUK 2013 FISKEMEL FISKEOLJE KRILL HVETESTIVELSE ERTESTIVELSE RAPSOLJE ANNET FISKEMEL AVSKJÆR FISKEOLJE AVSKJÆR SOYAPROTEIN SOLSIKKEPROTEIN HVETEPROTEIN MAISPROTEIN ERTEPROTEIN 4% 1% BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 29 7. 8. BEDRE LEVEKÅR Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk AMBISJON DELMÅL UTVIKLINGSARBEID 1) Round Table on Responsible Soy Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi ­opererer.­ Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå ­dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda. 2) BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for r­ eduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete­ ­prosjekter også sikrer støtte til lokal- og ­urbefolkninger som ofte lider sosialt og ­økonomisk som følge av utbytting av naturen. STATUS 2013 7.1 Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017 Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter 7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter Vi deltar i samarbeids­ prosjekter gjennom RTRS1) ­ og RSPO2) HØYDEPUNKTER 2013 Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeids­ plasser­ Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål. BioMar skal arbeide for at våre med­arbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og ­sykdommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige AMBISJON DELMÅL Avvikende iht. plan (1) BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedriftshelsetjenestens HMS-kompetanse. Trivsel skal fremmes gjennom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på ­utvikling av en BioMar-kultur. Helse og arbeidsmiljø er et ledelsesansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verne­ ombud og det etablerte tillitsmannsapparat. STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 God helse og trivsel i BioMar1) MILJØ 8.2 Redusere ansattes reiseaktivitet2) Antall flygninger er redusert med 8%, mest kort­ distanse. Antall km bil økte med 15% fra 2012. Totalt CO2-utslipp økte med 7% BioMar avsetter all karbon­ utslipp fra ansattereiser gjennom REDD+6) 8.3 Redusere energiforbruk i kontorer og øvrige lokaler3) Vi har ikke startet­ energi­målinger på ­kontornivå Grønn brukeravtale inngått ved Trondheimskontoret 8.4 Økt resirkulering og gjenbruk Vi har ikke innført ­resirkuleringspolicy og gjen­ brukstorg i våre ­kontorer 8.5 Redusere papirforbruk4) Vi har ikke redusert papirforbruket vesentlig 8.6 LTI (Lost Time Injury5)) LTI = 5,0. Opp fra 2,7 i 2012 Ingen forbedring (0) SIKKERHET 1) 4) ERNÆRING OG MATTRYGGHET Vi lanserte Energy, Energy X og Power KLIMAGASSER Vi ser en umiddelbar positiv miljøeffekt som følge av vår gassdrevne fôrbåt 8.1 Bidra til å forbedre ansattes helse, blant annet tilby «riktig» mat i våre kantiner Roundtable on Sustainable Palm Oil I følge plan (1) hovedmål, og ivaretas gjennom risikovurderinger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid. HELSE Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) HØYDEPUNKTER 2013 ANSATTE VANN Vi har redusert ferskvannsforbruket med over dobbelt så mye som plan AVFALL Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift Bedriftshelseundersøkelsen 2013/2014 2) Berg-Hansen miljørapport 2013 3) Gjelder Trondheimskontoret da kontorer ved fabrikker ­rapporteres felles. Tall fra hovedprinter ved hhv. Karmøy,Trondheim og Myre 5) Arbeidrelaterte skader som fører til fravær 6) www.wildlifeworks.com BÆREKRAFTIGE RÅVARER Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (4) Ingen forbedring (1) Tredjepartsrevisjon av sertifikater og policy NÆRVÆRSPROSENTER I BIOMAR NORGE I FORHOLD TIL NORSK INDUSTRI ÅR 30 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BIOMAR NORSK INDUSTRI 2013 95,5% 94,9% +0,6% 2012 96,4% 95,5% +0,9% 2011 96,3% 95,4% +0,9% BÆREKRAFTRAPPORT 2013 // BIOMAR NORGE // 31 ANSATTE BioMar avsetter all karbonutlipp fra ansattereiser gjennom REDD+ Grønn brukeravtale ved Trondheimskontoret BIOMAR NORGE 2013 VIRKSOMHET EIER Fôr til atlantisk laks og regnbueørret Schouw & Co (Danmark) VOLUM ANSATTE 390 000 tonn 198 OMSETNING ADMINISTRASJON Myre 3,7 mrd NOK ADMINISTRASJON Myre OPERATIVT KONTOR Trondheim (Innkjøp, FoU, Salg og Marketing) FABRIKKER Myre og Karmøy LOKALKONTOR Tromsø, Myre, Rørvik, Frøya, Molde, Florø, Bergen og Karmøy FEEDING THE WORLD THROUGH AQUASCIENCE BIOMAR AS - 7010 TRONDHEIM - TLF. +47 76 11 92 00 - WWW.BIOMAR.NO