23/10/13
Forskning om forskning og
innovasjon
Kartlegging for Forskningsrådet
2
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
For information on obtaining additional copies, permission
to reprint or translate this work, and all other correspondence,
please contact:
DAMVAD
info@damvad.com
damvad.com
Copyright 2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
3
Contents
Sammendrag
7
Executive summary
12
1
Bakgrunn for utredningen
15
1.1
Kunnskapsgrunnlag for evaluering
15
1.2
Begrepsavklaring FoU
16
1.3
Analysen betinger avgrensning av feltet
17
1.4
FORFI et handlingsrettet program for FoI-forskning
18
2
Kartlegging av vitenskapelige publikasjoner
20
2.1
Hovedresultater
20
2.2
Avgrensning av feltet med utgangspunkt i tidsskrifter
22
2.3
Voksende norsk forskningsmiljø
25
2.3.1 Mesteparten av forskningen foregår i UH sektoren
25
2.3.2 Noen institusjoner er mer spesialisert innenfor den smale definisjonen
25
2.3.3 Vekst i antall aktive forskningsmiljøer
27
2.3.4 Miljøet konsentreres, men fortsatt relativt fragmentert
27
2.3.5 Mange norske forfattere er tilknyttet flere forskjellige forskningsmiljøer
27
2.3.6 Forskningsfeltet er dominert av økonomisk forskning
28
Økende produksjon og gjennomslagskraft
31
2.4.1 Sterk vekst i antall publikasjoner
31
2.4.2 Variasjoner i miljøenes gjennomslagskraft
32
Det norske miljøets samarbeidsmønstre nasjonalt og internasjonalt
33
2.5.1 Betydelig samarbeid mellom forskningsinstitusjonene
34
2.5.2 Samarbeidet er hovedsakelig nasjonalt
35
2.4
2.5
2.5.3 Norske institusjoner samarbeider internasjonalt primært med nordeuropeiske
partnere
2.6
3
4
38
2.5.4 Potensielle internasjonale samarbeidspartnere for norske forskningsmiljøer
39
International sammenligning – kvantitet og kvalitet
40
2.6.1 Norge ligger litt lavere enn sammenligningsland, men med sterk vekst
40
2.6.2 Lavere gjennomslag enn Sverige og Danmark
41
2.6.3 Mindre konsentrasjon enn i andre land
43
Kartlegging av finansiering
44
3.1
Hovedresultater
44
3.2
Datainnhenting basert på flere kilder
45
3.3
Synlig, men relativt lite forskningsfelt
46
3.4
Tre sentrale finansieringskilder på FoI-feltet
48
3.4.1 Grunnfinansieringen er viktigst
48
3.4.2 FORFI står for en liten del av samlet finansiering
49
3.4.3 Forskningen er i stor grad forskerdrevet
49
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
3.4.4 Særlig forskjell mellom forskningsinstitutter og UH sektoren
50
3.4.5 Betydelig bredde i bruk av virkemidler fra Forskningsrådet
51
3.4.6 Privat grunnfinansiering til næringsrettede forskningsmiljøer
54
3.4.7 Internasjonal finansiering av «de største»
55
3.4.8 Bredden kan vitne om kreativitet og kvalitet, men også om behov for særskilte tiltak
55
3.5
3.6
Innretting av offentlig finansieringen –problematiseringer i høringen
56
3.5.1 Forskere ønsker mer langsiktig finansiering
56
3.5.2 Både brukere og forskere ser behov for eget program på feltet
57
3.5.3 Uenighet om hensiktsmessigheten i innrettingen
57
Finansiering av FoI forskning i naboland kaster lys over den norske modellen
58
3.6.1 Bevisst eller ubevisst valg av tre ulike modeller
58
3.6.2 Fordeler og risiko ved ulike modeller
60
3.6.3 Må også sees i sammenheng med øvrig virkemiddelbruk og øvrige forhold i
forskning og innovasjonssystemet
4
Analyse av samspillet mellom forskere og brukere
63
4.1
Hovedresultater
63
4.2
Formål og datainnhenting
63
4.3
Hvordan kan forskning bidra til politikkutvikling?
4.3.1 Hva kan forskning bidra med?
64
65
4.3.2 Hvordan bidrar forskningen?
65
4.3.3 Hvilke krav stiller større politikkrelevans til forskningen?
66
Et godt utgangspunkt for samarbeid mellom norske FoI-forskere og brukere
66
4.4.1 Ulike typer brukere av FoI-forskning
66
4.4.2 Et betydelig eksisterende samarbeid
67
4.4.3 Mange fordeler ved brukerinvolvering
68
4.5
Sammenfallende interesser for forskere og brukere
69
4.6
Vesentlige utfordringer ved samarbeid
69
4.6.1 Forskernes utfordringer
71
4.6.2 Brukernes utfordringer
72
4.6.3 Hva skal til for å styrke samspillet?
73
Hvordan kan samspillet mellom forskere og brukere styrkes?
74
4.4
4.7
5
6
61
Referanseliste
76
5.1
Dokumenter og rapporter
76
5.2
Intervju og elektronisk korrespondanse
77
Vedlegg
6.1
78
Avgrensning av bibliometrien
78
6.1.1 Tidsskrifter inkludert i den brede definisjon av FoI-Feltet
78
6.1.2 Tidsskrifter inkludert i den smale definisjon av FoI
81
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
5
6.1.3 Internasjonale og norske forskere anvendt til den innledende definisjon av FoIområdet
6
82
6.2
Topp 25 forskningsinstitusjoner i Norge på FoI-feltet
83
6.3
Temaer for norske FoI-forskning
85
6.4
Karakteristikk av de norske forskningsinstitusjoner
86
6.5
Samarbeidsrelasjonene for de norske forskningsmiljøer i sammenligning med de syv
andre lande i analysen
90
6.6
Topp fem institusjoner i de åtte sammenligningslandene
95
6.7
Nettverkskart for SVerige, Danmark og Finland
99
6.8
Prosjekter som har fått støtte fra FORFI
102
6.9
Finansering av forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Danmark og Finland
103
6.9.1 Sverige
103
6.9.2 Finland
107
6.9.3 Danmark
112
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Sammendrag
Kunnskapsinnhenting for evaluering av FORFI
valget av den brede definisjonen var at det er ønskelig å få en oversikt over de norske forskningsmil-
Analyseselskapet DAMVAD og den danske tenke-
jøene som kan bidra til å økt kunnskapsgrunnlaget
tanken DEA har, på oppdrag for Forskningsrådet,
for forsknings- og innovasjonspolitikken. Den smale
gjennomført denne kartleggingen av norsk forsk-
definisjon vil ligge nærmere det mange tenker på
ning om forskning og innovasjon.
når man sier forskning om forskning og innovasjonsforskning. Forskningsrådet har særlig bedt om
Kartleggingen representerer et kunnskapsgrunnlag
at FoI-feltet avgrenses mot utdannelsesforsk-
til bruk i evaluering av forskningsprogrammet
ningen. Følgelig inngår utdannelsesforskning i liten
FORFI. FORFI er et handlingsrettet program i
grad i både den smale og brede definisjonen.
Forskningsrådet, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspoli-
FIGUR 0.1
tikken.
Avgrensning av forskningsfeltet
Kartleggingen omfatter en bibliometrisk analyse av
forskningsresultater, en analyse av omfang og finansiering av forskning om forskning og innovasjon,
samt en analyse av brukerbehov og potensialet for
å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene og
brukerne av forskningen.
En kartlegging av norsk forskning om forskning og
innovasjon krever to typer av avgrensninger; hva
som ligger i begrepet forskning og hva som ligger i
forskningsfeltet forskning og innovasjon.
Kartleggingen dekker forskning som inngår i begre-
Kilde: DAMVAD / DEA
pet forskning og utvikling (FoU). Kartleggingen dekker følgelig ikke all kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder analyse
og utredningsaktiviteter i forskningsmiljøene eller i
konsulentselskaper.
DAMVAD og DEAs datainnhenting er basert på
analyse av vitenskapelige publikasjoner, intervju,
statistikk og dokumentgjennomgang. Forskere og
brukere (eksisterende så vel som potensielle) er til-
Kartleggingen har fra start hatt en bred tilnærming
til forskningsfeltet forskning om forskning og innovasjon. Feltet omfatter mer enn forskningen finansiert
legg invitert å komme med sine innspill gjennom en
høring og deltagelse på en work shop.
Positiv vekst produksjon og i miljøer på feltet
gjennom FORFI.
Den bibliometriske analysen viser en sterk vekst i
I kartleggingen har vi benyttet både en smal og en
forskningen (målt i antall vitenskapelige publise-
bred definisjon av forskningsfeltet. Bakgrunnen for
ringer) på FoI-feltet i Norge. Antallet norske publikasjoner på FoI-feltet er stigende. Årlig gjennomsnittlig
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
7
vekstrate har vært på 11 pst. og 16 pst. for hen-
kelt institusjon har for få forskere til å bygge opp mil-
holdsvis bred og smal definisjon i perioden 2003-
jøer preget av kritisk masse og kontinuitet i forsk-
2013.
ningsaktivitetene. Selv om miljøet til en viss grad
framstår som fragmentert, viser kartleggingen også
Kartleggingen viser også at det har vært en sterk
at forskningen konsentreres gradvis om de største
vekst i ”nye” forskningsmiljøer på området. Tre
miljøene.
ganger så mange forskningsmiljøer publiserer i
2012 sammenlignet med 2003.
Kartleggingen tyder også på at norsk forskning på
FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige
91 forskjellige norske forskningsmiljøer har bidratt til
forskere. Mange av de sentrale forskerne har delte
publisering på feltet i perioden 2003-2013, mens 42
ansettelser, dvs. at de er tilknyttet mer enn ett forsk-
organisasjoner har bidratt utfra den smale definisjo-
ningsmiljø enten nasjonalt eller internasjonalt.
nen for samme periode. En bred interesse kan sees
på som styrke for utviklingen av et dynamisk og
Analysen viser et betydelig samarbeid mellom insti-
mangfoldig forskningsfelt. Det at forskningsaktivite-
tusjonene. Internasjonale samarbeidspartnere spil-
tene spres på mange aktører kan også indikerer en
ler en mindre rolle i den samlede produksjonen av
viss fragmentering og en svakhet dersom hver en-
kunnskap på FoI-området i Norge.
FIGUR 0.2
De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall). 2003-2013. Bred
definisjon i grønn og smal definisjon i blå.
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Bred
Kilde: DAMVAD
8
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Smal
Nasjonalt samarbeid kan være en styrke gjennom
Norge ligger over gjennomsnittet for de åtte land
tilførsel av kunnskap og nettverk og for å løfte pub-
som inngår i analysen (på hhv 8 pst. og 9 pst.).
liseringsaktiviteten. Samarbeid kan imidlertid også
indikere en svakhet ved at forskningsmiljøene i de
Den bibliometriske undersøkelsen viser at gjennom-
enkelte institusjonene kan være sårbare ovenfor tap
slagskraften av norsk forskning ligger omtrent på
av forskere til andre institusjoner (eller forsknings-
nivå med eller lavere enn både Danmark og Sve-
felt). Sårbarheten for tap av nøkkelmedarbeidere vil
rige. Målt i gjennomslagskraft rangeres Norge bedre
spesielt være en utfordring for miljøer som i ut-
innenfor den smale definisjonen enn den brede. En-
gangspunktet er små.
kelte institusjoner gjør det imidlertid meget godt.
Sentrale temaer for den norske forskningen på FoI-
FoI-feltet i Skandinavia er relativt lite, og internasjo-
feltet er økonomi og økonometri, strategi og ledelse
nal orientering varierer mye på tvers av de største
samt teknologi og innovasjon. Likefult er det viktig å
nordiske FoI-miljøer. De norske institusjoner ser ut
påpeke at forskning om forskning og innovasjon er
til å ha en klart mer nasjonal orientering enn sam-
et tverrfaglig felt som er sammensatt av større og
menlignbare institusjoner i nabolandene.
mindre spesialiserende forskningstemaer. Kartleggingen viser at de norske miljøer er aktive innenfor
Av betydningsfulle institusjoner som de norske mil-
et stort spekter av de mer spesialiserte forsknings-
jøene har lite kontakt med og som det er potensial
temaene.
for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Business School, University of Sussex, University of
Mange av de største forskningsmiljøene målt ved
Manchester, HEC Paris, IESE Business School
antall publiseringer er gjengangere i de to definisjo-
Barcelona og Cornell University New York.
nene av FoI-feltet, men også at det er en viss spesialisering ved at enkelte institusjoner er mer tone-
Tre sentrale finansieringskilder, men betydelig variasjon i finansieringsmodeller
angivende og mer spesialisert innenfor den smale
definisjonen enn i den brede definisjonen (jf. Figur
Forskning om forskning og innovasjon er et synlig,
0.2).
men relativt lite forskningsfelt. Vi estimerer forskningsfeltet til i underkant av 500 og 100 årsverk for
Norsk produksjon og gjennomslagskraft er sam-
hhv. bred og smal definisjon av feltet.
menlignet med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre
land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland,
Tre finansieringskilder står sentralt for norsk FoI-
Tyskland og Storbritannia. Norske miljøer ligger på
forskning: institusjonenes grunnfinansiering (i un-
nivå med Danmark og Finland, over Island, men et-
derkant av 50 pst.), Forskningsråds programmer
ter Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige
(om lag 30 pst.) og oppdragsmarkedet (i underkant
målt i antall vitenskapelige publikasjoner.
av 20 pst.). Internasjonal finansiering står får en
mindre andel av samlet finansiering.
Norsk volum lå noe under etter lavere enn Sverige,
Danmark og Finland tidlig i perioden, men det har
Det er betydelig variasjon mellom forskningsmiljø-
vært en kraft vekst i volum både innenfor den brede
ene i bruk av de ulike finansieringskildene, herunder
og smale definisjon. Årlig gjennomsnittlig vekstrate
bruk av Forskningsrådets programmer og program-
(11 pst. og 16 pst. for bred og smal definisjon) i
mer (Eksempelvis tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
9
og DEMOSREG og andre sektorrettede program-
Store og langvarige programmer med betydelige
mer).
dialog mellom myndigheter og andre interessentgrupper/brukere om relevante forskningsmessige
Grunnfinansieringen og Forskningsrådets program-
problemstillinger synes å gi best grunnlag for poli-
mer gjør det mulig for institusjonene å satse på fel-
tikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst
tet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen
grad å bidra til det.
«garantist» for at det frambringes FoI-forskning på
ulike deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp
Danmarks modell kan synes å baseres på et mer
forskningsmiljøer innen FoI-forskning kan tilsi særs-
markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer
kilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike
og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkur-
miljøer.
ranse både mellom gode forskningsmiljøer om å levere brukerrettet forskning og mellom brukere om å
FORFI utgjør en liten andel av den samlede finan-
anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk er
sieringen til feltet, men programmet ansees likevel
tilgjengelige midler for oppdragsforskning.
som viktig for flere forskningsmiljøer. Det er delte
meninger blant forskere og brukere som har deltatt
i vår høring om innrettingen på programmet – fors-
Potensiale for å styrke samspillet med brukere –
men også vesentlige barrierer
kere mener rammene både for programmet og for
prosjektene er for lite til å frambringe god forskning.
De mest sentrale brukerne av FoI-forskning er,
ifølge forskerne selv, politiske beslutningstakere og
I kartleggingen er det sett på finansiering av forsk-
utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk, her-
ning om forskning og innovasjon i Sverge, Finland
under departementer, Forskningsrådet og nasjo-
og Danmark. Landene har bevisst eller ubevisst
nale myndigheter som eksempelvis Innovasjon
valgt ulike strategier for finansiering av FoI-feltet; i
Norge og SIVA. Andre brukere av forskning på
Sverige er det valgt en tidsavgrenset senterfinansie-
forskning og innovasjon er regionale myndigheter,
ring, i Finland et større forskningsprogram og ingen
bransjeorganisasjoner, næringslivet, offentlige fore-
særskilt finansiering i Danmark.
tak (helseforetak mv.) ulike NGOer samt universiteter og høyskoler.
Nabolandenes finansieringsmodeller har fordeler
og ulemper. Mer enn å gi informasjon om hvilke mo-
De fleste forskerne som deltok i høringen involverer
deller som frambringer mest god forskning, viser
brukere i forskningen, samtidig som den største an-
kartleggingen at ulike finansieringsmodeller har
delen brukere oppgir at de samarbeider med fors-
ulike egenskaper.
kere på FoI-feltet. Selv om dette ikke sier noe direkte om kvaliteten, omfanget eller effektene av
Det kan synes som den svenske sentermodellen i
samarbeidet mellom forskere og brukere, så indike-
størst grad medvirker til utvikling av definerte dedi-
rer svarene at det eksisterer et betydelig samarbeid
kerte forskningsmiljøer på feltet. Årsaken er at fi-
blant deltakerne i høringen.
nansieringsmodellen forutsetter matching mellom
ekstern og intern finansiering.
Høringsresultatene tyder på stor variasjon i graden
og typen brukerinvolvering på tvers av prosjekter og
ulike typer brukere. Brukere involveres i ulike deler
10
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
av forskningen, men primært som en passiv partner
i oppstarts- og avslutningsfasen.
Samarbeid er i hovedsak fordelaktig i form av at
forskere får tilgang til viktig data og innspill til forskningen, mens brukere får et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk og en mer kvalifisert og relevant rådgivning. Samtidig bidrar samarbeidet til større gjensidig forståelse mellom forskere
og brukere samt en «realitetsforankring» av forskningen.
Det er en betydelig samsvar i de temaer som utpekes av forskere og brukere som de med størst potensial for samarbeid i framtiden. De fleste forskere
og brukere ønsker videre å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner.
Samtidig er det en rekke barrierer for et mer effektivt
samarbeid, som eksempelvis samspillet mellom
forskere og næringsliv eller offentlige myndigheter.
Høringssvarene tyder også på en bekymring fra
både forskere og brukere om hvorvidt norsk forskning på FoI er tilstrekkelig uavhengig, kritisk og nyskapende for å kunne bidra til en mer kunnskapsbasert FoI-politikk.
Et sentralt spørsmål framover vil være hvordan man
kan sikre en uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet, samtidig som man sørger for å
fremme en mer effektiv dialog mellom brukere og
forskere. Analysen indikerer at det vil være spesielt
viktig å klargjøre hvor mye interaksjon, og offentlig
handling det er behov for og at det er viktig å ikke
«overstyre» dialogen mellom forskere og brukere.
Effektiv samhandling er i hovedsak preget av gode
langvarige relasjoner mellom forskere og brukere.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
11
Executive summary
The analysis also shows that there has been strong
growth in the "new" research institutions contribBackground
uting to the scientific publications within this area.
Three times as many institutions published in 2012
DAMVAD and DEA have, on behalf of the Norwe-
compared with 2003.
gian Research Council, conducted this analysis of
Norwegian research on research and innovation.
Nonetheless, the analysis show that a few researchers is involved in a great deal of the research under-
The analysis represents an input to an ongoing
taken. Many of the key scientists have shared posi-
evaluation of FORFI. FORFI is a user-oriented re-
tions meaning that they are associated with more
search program funding research on research and
than one research environment either nationally or
innovation aimed contributing to development of re-
internationally.
search and innovation policy.
International partners play a minor role in the overall
The analysis includes a bibliometric analysis of the
production of knowledge in the research area of
scientific publications, an analysis of the funding of
Norway.
research and analysis of current collaboration between researchers and the user of the research,
Key topics for the Norwegian research on the field
and the potential to strengthen the collaboration fur-
are economics and econometrics, strategy and
ther.
management as well as technology and innovation.
Even so, it is important to point out that research on
In the analysis, we look at the research field from a
research and innovation is an interdisciplinary field
broad perspective, thus including more research
that is composed of major and minor specializa-
than research funded through FORFI.
tions. The analysis shows that the Norwegian communities are active in a wide range of the more spe-
We have applied a narrow and a broad definition of
cialized topics.
the research field. The reason for the choice of the
broad the definition was the desire to get an over-
The bibliometric study shows that the volume of
view of the Norwegian research environments in
Norwegian research is about on par with Denmark
which by virtue of their research can deliver input to
and Finland, but lower than Sverige.
research and innovation policy. The narrow definition lies closer to what many percieve as research
on research and innovation research.
Three key sources of funding, but was significantly
variation in financing models
Positive growth in scientific publications
Research on research and innovation is a noticeaThe bibliometric analysis shows a strong growth in
ble, but relatively small research field. We estimate
scientific publications for the Norwegian research
the research field to about 500 and 90 man years
community in this field. The number of Norwegian
for the broad and narrow definition of the field.
publications on research and innovation field is rising and has been rising .
12
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Three sources of funding are central to Norwegian
apply this. The assumption is that there are indeed
research on research and innovation: basic financ-
available funds for such projects.
ing (in little less than 50 percent), Research Council
programs (about 30 percent) and project funding
Potentials for increase researcher and user interaction, but also significant barriers
(under 20 percent). International funding accounts
for a relatively small share of total funding.
The key users of research on research and innovation are policy makers, including ministries and re-
There is however, considerable variation in the
search and innovation agencies like the Norwegian
combination of the different sources.
Research Council, SIVA and Innovation Norway.
FORFI accounts for a small fraction of the total fi-
Most of the researchers indicate that they are col-
nancing, but the program still regarded as important
laborating with researchers. While this does not tell
for several institutions.
anything about the scope, quality or effects of the
collaboration it indicates, however, that there is a
The survey includes an overview of the funding of
significant existing cooperation, at least among
research on research and innovation in Sweden,
those who participated in the hearing that was con-
Finland and Denmark. The countries have con-
ducted as a part of the analysis.
sciously or unconsciously chosen different strategies for financing research on research and innova-
There appears to be considerable variation in the
tion.
degree and forms of user involvement across projects and types of users, however, users are nor-
Neighboring countries' funding models have ad-
mally involved in the start-up phase or finalization-
vantages and disadvantages.
phase.
It appears that the Swedish center model to the
The primary benefits of collaboration and interaction
greatest extent contribute to the development of
between researchers and users is that researchers
dedicated and excellent research communities. The
have access to important data and input to their re-
reason is that model requires matching between ex-
search agenda, while users get a stronger evidence
ternal and internal funding.
base for development of policy, and more qualified
and relevant advice. At the same time collaboration
Large and long -term programs with substantial dia-
can lead to greater mutual understanding between
logue between governments and other stakeholders
researchers and users, and thus to a " reality an-
on relevant research issues seem to provide the
choring " of both policies and research.
best basis for policy relevant research. TEKES
model seems most likely to contribute to it.
In general, there seem to be correspondence in the
themes that researchers and output characterizes
Danish model may appear to be based on a more
as promising topics for future cooperation. Most re-
market interaction between researchers and users,
searcher and users also wishes to strengthen coop-
based on competition both between good research
eration between research and user organizations.
to deliver user-oriented research and the users to
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
13
At the same time, however, a number of barriers to
more efficient collaboration. In addition does some
fear that to close collaboration can jeopardize the
independent and critical research.
The challenge ahead seems to be how to ensure
independent research of high scientific quality, while
promoting a more effective dialogue between users
and researchers. It is important to have a clear understanding about the purpose and form of interaction. Efficient interaction is primarily promoted by
good and long lasting personal relationships between outstanding researchers and engaged users.
14
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
1
Bakgrunn for utredningen
Analyseselskapet DAMVAD og den danske tenke-
infrastruktur - og for å hente hjem kunnskap og tek-
tanken DEA har, på oppdrag for Forskningsrådet,
nologi og som bidra til å løse felles problemer og
gjennomført denne kartleggingen av norsk forsk-
utfordringer.1
ning om forskning og innovasjon.
Samtidig kan internasjonalisering av forskning og
kunnskapsutvikling være en forskningspolitisk ut-
I dette kapittelet går vi igjennom av bakgrunnen for
fordring for små land som Norge.
oppdraget, og presenterer metoden som er brukt for
å svare på de sentrale problemstillingene.
Både Forskningsmeldingene Lange linjer – kunnskap gir muligheter2 og Klima for forskning3, samt
1.1
Kunnskapsgrunnlag for evaluering
Innovasjonsmeldingen- Et nyskapende og bærekraftig Norge4 peker på behovet for å styrke kunn-
Forsknings- og innovasjonspolitikken spiller en sta-
skapsgrunnlaget for politikkutformingen på feltet.
dig viktigere rolle for fremtidig verdiskapning, velferd
og kulturell utvikling.
FORFI er et handlingsrettet program i Forskningsrådet, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunn-
Det er bredt anerkjent at forskning og innovasjon –
lag for forsknings- og innovasjonspolitikken. Videre
og et effektivt samspill mellom de to – er vesentlige
har det vært et mål at FORFI skal fungere som
drivkrefter for økt vekst og konkurranseevne. Hvor-
arena for læring og dialog mellom policyutviklere på
dan forskning og innovasjon arter seg og fremmes i
ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjo-
ulike kontekster er likevel ikke opplagt.
nene inkludert, og forskere.
Det er heller ikke opplagt hvordan en bør tenke om
FORFI skal nå evalueres. Evalueringen trenger et
politikk for forskning og innovasjon. Tross mange
kunnskapsmessig startpunkt og Forskningsrådet
årtier med forskning om forskning og innovasjon er
har ønsket en kartlegging av hvordan norsk forsk-
vi stadig langt fra å kunne vite hvordan vi best un-
ning om forskning og innovasjon har utviklet seg de
derstøtter kunnskapsbasert vekst i næringslivet el-
siste årene. Kartleggingen representerer et kunn-
ler i den offentlige sektor for bedre å kunne møte
skapsgrunnlag til bruk i evaluering av FORFI.
samfunnsutfordringer.
Kartleggingen omfatter en bibliometrisk analyse av
Vilkårene for forskning har de siste ti-årene endret
forskningsresultater, en analyse av omfang og fi-
seg blant annet som følge av økt globalisering av
nansiering av forskning om forskning og innovasjon,
kunnskap. Internasjonalisering er et av de overord-
samt en analyse av brukerbehov og potensialet for
nede mål for norsk forskningspolitikk og begrunnes
å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene og
blant annet ved at internasjonalisering skal sikre
brukerne av forskningen.
kvalitet og fornyelse i forskningen, deling av risiko
og kostnader ved investeringer blant annet i tung
DAMVAD og DEA har, på oppdrag av Forskningsrådet, gjennomført denne kartleggingen.
1
2
Meld St. 18 (2012-2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter
Meld. St. 18, (2012–2013)
3
4
St.meld. nr. 30 (2008-2009)
St.meld. nr. 7 (2008-2009)
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
15
Kartleggingen har fra start hatt en bred tilnærming
til forskningsfeltet forskning om forskning og innova-
DAMVAD/DEA arrangerte i samarbeid med Forsk-
sjon. Feltet er altså langt bredere enn forskning fi-
løpige resultater ble presentert og diskutert.
ningsrådet en work shop 27. september hvor fore-
nansiert gjennom FORFI.
Kartleggingen skal overleveres et nedsatt eksternt
DAMVAD og DEAs datainnhenting er basert på
ekspertpanel som skal foreta selve evalueringen.
analyse av publikasjoner (bibliometri), intervju, sta-
Evalueringen skal bl.a. gi en vurdering av hvordan
tistikk og dokumentgjennomgang. Forskere og (po-
FORFI har lyktes i å realisere målene for program-
tensielle) brukere er tillegg invitert å komme med
met. Evalueringen skal også bidra med råd til hvor-
sine innspill gjennom en høring og deltagelse på en
dan en nysatsning bør organiseres og finansieres.
work shop. Høringen ble sendt til om lag 120 forskere og 80 brukere.
1.2
Begrepsavklaring FoU
De 120 forskere ble identifisert gjennom tre strate-
En kartlegging av norsk forskning om forskning og
gier 1) forskere som ble identifisert med flere enn en
innovasjon krever to typer av avgrensninger; hva
publikasjon i den bibliometriske undersøkelsen, 2)
som ligger i begrepet forskning og hva som ligger i
forskere som står som prosjektledere i FORFI-pro-
forskningsfeltet forskning og innovasjon. I avsnittet
sjekter 3) forskere som er fremtredende i norsk de-
redegjør vi for begrepsavklaringen av forskning,
batt omkring forskning og innovasjonspolitikk. Bru-
mens feltavgrensningen omtales i neste avsnitt.
kere ble identifisert gjennom deltagelse på tidligere
konferanser om FORFI og kunnskapsgrunnlag for
Med forskning mener vi forskning og utvikling.
forskning og innovasjonspolitikk, samt manuell ut-
Norsk og internasjonal forskningsstatistikk 5 tar ut-
velgelse av potensielle brukere (dvs. departement,
gangspunkt i den såkalte Frascati-manualen6 hvor
UH sektoren, bransje og samfunnsorganisasjoner).
forskning og utvikling defineres som;
Respondentlisten ble godkjent av Forskningsrådet.
«Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende
I alt 32 forsker og 29 brukere har svart på hørings-
arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å
skjemaet som ble gjennomført i august 2013. Hø-
øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder
ringsinnspillene representerer ikke et statistisk
viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn –
grunnlag for kvantitative analyser, men representerer likefult interessante innspill til kartleggingen og
samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.»
evalueringsarbeidet.
Forståelsen av FoU-begrepet er under kontinuerlig
utvikling og påvirker oppfatningen av hvordan forskningsaktiviteter måles.7
5
Mer utførlige drøftinger av hvilke aktiviteter de ulike begrepene inkluderer, finnes i den såkalte «Frascati-manualen»,
norsk oversettelse i utdrag (NIFU, 1995) og under SSB ordforklaring (http://www.ssb.no/fou/ordforklaringer.html)
16
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
6
Manualen er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om
nasjonale forskningsinnsatser.
7
Se for eksempel NIFU (2000) for en gjennomgang ulike fortolkninger og definisjoner knyttet til bruk av begrepet på tidlig 2000tallet, «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forsknings-
Følgelig er måling av forskningsaktivitet, herunder
kvaliteten på forskningen og finansiering av forsk-
1.3
Analysen betinger avgrensning av feltet
ningsaktiviteter, er krevende av flere grunner. Dette
er ikke særskilt for forskning om forskning og inno-
Forskning om forskning og innovasjon (FoI-forsk-
vasjon.
ning) er økt i omfang siden 1960’ årene. 8 Fra å ha
vært et fragmentert og umodent forskningsfelt er in-
Eksempelvis kan det være vanskelige å avgrense
ternasjonal FoI-forskning i dag et velutviklet viten-
FoU fra annen kunnskapsutvikling og databehand-
skapelig «community» med dedikerte tidsskrifter og
ling (utredninger, analyser og evalueringer og sta-
vitenskapelige konferanser, sentrert omkring innfly-
tistikk). Det er også generelt krevende å skille forsk-
telsesrike miljøer i særlig i Europa og Nord-Amerika.
ning og utvikling fra undervisningsaktivitet og annen
kunnskapsutvikling i universitets- og høyskolesek-
Samtidig er FoI-område et område som er preget av
toren.
mange ulike metoder, disipliner og fokusområder.
Grovt sett kan disse inndeles i tre hovedtemaer9:
I den bibliometriske analysen i denne kartleggingen

brukes vitenskapelige publikasjoner som en indika-
Innovasjonsstudier (inkl. studier av forskning og
av samspillet mellom forskning og innovasjon),
tor for forskningsaktiviteten i de norske forsknings-

Science and Technology Studies (STS) og
miljøene. Tilnærmingen innebærer at miljøer som i

Forskning i entreprenørskap.
mindre grad formidler forskning gjennom vitenskapelige publikasjoner ikke dekkes i kartleggingen.
Likefult er det ulike oppfatninger om hvordan feltet
Våre intervju tyder på at dette eksempelvis gjelder
avgrenses mot andre forskningsfelt.
historisk innovasjonsforskning som ofte formidles
gjennom bøker og ikke tidsskrifter.
Spesielt når det gjelder gjennomføring av en bibliometriske undersøkelse og analyse av finansiering er
Analyser og utredningsaktiviteter samt administra-
det sentralt å enes om en avgrensning av feltet. I
sjon av forskning og innovasjonsstatistikk fanges
samråd med Forskningsrådet har vi lagt en smal og
også i mindre grad opp i en bibliometriske analyse.
en bred definisjon for forskningsfeltet til grunn (jf. Fi-
Dette vurderes som lite problematisk da slike aktivi-
gur 1.1).
teter i mindre grad faller inn under FoU begrepet.
Den brede definisjonen inkluderer all forskning som
Følgelig dekker ikke kartleggingen all kunnskapsut-
grenser til eller på noen måte kan omhandle forsk-
vikling for forsknings- og innovasjonspolitikken, her-
ning og innovasjon, dvs. at den brede definisjonen
under analyse og utredningsaktiviteter i forsknings-
også kan inkluderer forskning om entreprenørskap,
miljøene eller i konsulentselskaper.
teknologi, økonomi, ledelse og økonomisk geografi.
politikk og forskningsstatistikk» (Søgnen og Brofoss, Tapir akademisk forl., 2012) eller Damvad (2013) Departementenes arbeid med Forskning.
8
Fagerberg & Verspagen. 2009. Innovation studies—The
emerging structure of a new scientific field. Research Policy (38):
218-233
9 Fagerberg, Landström & Martin. 2012. Exploring the emerging
knowledge base of ‘the knowledge society’. Research Policy 41:
1121– 1131.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
17
grunnlaget for analysen av finansiering er beskrevet
I kartleggingen har vi benyttet både en smal og en
i mer detalj i kapittel 3.
bred definisjon av forskningsfeltet. Bakgrunnen for
valget av den brede definisjonen var at det er øns-
1.4
FORFI et handlingsrettet program for FoIforskning
kelig å få en oversikt over de norske forskningsmiljøene som kan bidra til å økt kunnskapsgrunnlaget
for forsknings- og innovasjonspolitikken.
Selv om kartleggingen omfatter mer enn forskning
som finansieres av FORFI kan det være nyttig med
en kort presentasjon av FORFI.
FIGUR 1.1
Det overordnede målet er «at FORFI skal utvide og
Avgrensning av forskningsfeltet
videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for ulike aktører
med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk
samt fungere som arena for læring og dialog mellom
policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere.»
Hovedmålet er videre splittet i og konkretisert som;
1) Utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for
forsknings- og innovasjonspolitikken:

Sikre forskning med stor grad av relevans for
politikkutforming og av høy internasjonal vitenskapelig kvalitet

Kilde: DAMVAD /DEA
I tillegg er det mange fordeler faglig sett og av hen-
sikre videreutvikling av forskningsområdet

synet til den fremtidige evalueringen å kombinere
denne analysestrategien med en smalere defini-
Styrke metode og teoriutvikling innen feltet for å
Fremme komparative studier, gjerne på nordisk
basis

sjon, som i større grad favner kjernen i FORFI.
Fremme samarbeid mellom fag, disipliner og
forskningstradisjoner

Vektlegge internasjonalt samarbeid
Den smale definisjon vil ligge nærmere det mange
tenker på når man sier forskning om forskning og
2) Fungere som en arena for læring og dialog mel-
innovasjonsforskning (FoI). Forskningsrådet har
lom policyutviklere og forskere:
særlig bedt om at FoI-feltet avgrenses mot utdan-

licyutviklere og forskere med fokus på ulike
forskning i liten grad i både den smale og brede de-
forsknings- og innovasjonspolitiske problemstil-
finisjonen.
linger, på både lang og kort sikt

Metodiske grep som er brukt for å avgrense feltet i
den bibliometriske analysen og som også legger
18
Skape arenaer for dialog og læring mellom po-
nelsesforskningen. Følgelig inngår utdannelses-
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Legge til rette for dialog mellom brukere og forskere i søknads- og utvelgelsesprosessen

Skape dialog mellom brukere og forskere i opp-
gjennomsnittlig ramme på 2,77 millioner kroner for-
følgingen av støttede prosjekter.
delt over 2 år og 5 enkeltstående prosjektstøtte på
gjennomsnittlig 350 000 kroner.
Det at forskningen primært skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken er bakgrunnen for at FORFI er organisert
som et handlingsrettet program.
FIGUR 1.2
Tildeling FORFI (2010-2015), fordelt på prosjektsøknadsstype
Det økte kravet til kunnskapsbasert forsknings- og
innovasjonspolitikk forutsetter at vi har gode forskningsmiljøer som kan levere relevant forskning og
analyse. Programplanen poengterer videre at
FORFI så ledes også skal bidra til utviklingen av
slike miljøer.
FORFI er rettet mot forskningsmiljøer med aktiviteter innenfor:

Statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, sam-
Kilde: Forskningsrådet
funnsøkonomi, sosiologi

Innovasjonsforskning

Forskning om forskning, vitenskaps- og teknologistudier
Programmet har et totalbudsjett på nærmere 50 mil-
Enkelte forskere er prosjektledere for flere FORFIprosjekter. 19 prosjekter er fordelt på i alt 15 ulike
prosjektledere. Liste over prosjektene som har mottatt støtte er inkludert i vedlegg.
lioner NOK, fordelt over en femårsperiode.
Per september 2013 har Forskningsrådet innvilget
finansiering for om lag 40 millioner kroner i FORFI.
Deler av budsjettet er satt av til ulike aktiviteter knyttet til læring, involvering og formidling.
Programstyret la opp til en relativt rask opptrapping
av aktivitetene gjennom to større utlysninger i 2011
og 2012, for så å redusere forbruket mot slutten av
perioden gjennom en noe mindre utlysning i 2013
(jf. Figur 1.2).
Innvilgningen gjelder i alt 19 unike prosjekter. Porteføljen inkluderer 14 forskerprosjekter med en
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
19
2
Kartlegging av vitenskapelige publikasjoner
Gjennom publiseringer i vitenskapelige tidsskrift blir
Videre kartlegges samarbeidet mellom de norske
ny kunnskap formidlet til det vitenskapelige sam-
forskningsmiljøene nasjonalt så vel som internasjo-
funn. Forskningsmiljøenes publiseringer i vitenska-
nalt, indikert ved felles publikasjoner, herunder
pelige tidsskrifter gir muligheter til å en rekke kvan-
hvem som samarbeider med hvem. Kartleggingen
titative og kvalitative indikatorer som kan si oss mye
av de internasjonale miljøene gjør det mulig å iden-
om omfang, utvikling, samarbeidsflater nasjonalt og
tifisere potensielle internasjonale samarbeidspart-
internasjonalt og gjennomslag av forskning, så kalte
nere for norske forskningsmiljøer.
bibliometriske analyser.
2.1
Hovedresultater
Bibliometriske analyser er generiske i den forstand
at en undersøkelse kan anvendes på land-, institu-
Den bibliometriske analysen viser en sterk vekst i
sjon- og individnivå, samt på tvers av forskningsfel-
forskningen (målt i antall vitenskapelige publise-
ter. Bibliometri kan også anvendes på forsknings-
ringer) på FoI-feltet i Norge. Antallet norske publika-
områder som forskning om forskning og innovasjon
sjoner på FoI-feltet er stigende. Årlig gjennomsnittlig
som er et felt som man også kan betrakte som et
vekstrate har vært på 11 pst. og 16 pst. for hen-
felt som består av mange mindre forskningsfelt.
holdsvis bred og smal definisjon i perioden 20032013.
Bibliometriske analyser har begrensinger 10. Blant
annet er det ikke nødvendigvis direkte samsvar mel-
Kartleggingen viser også at det har vært en sterk
lom antall publikasjoner og en institusjons vitenska-
vekst i ”nye” forskningsmiljøer på området. Tre
pelige kvalitet. Men for at en artikkel skal kunne
ganger så mange forskningsmiljøer publiserer i
inngå i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, må
2012 sammenlignet med 2003.
den vurderes og godkjennes av fagfeller på området, hvor artikkelens forskningskvalitet er et avgjø-
91 forskjellige norske forskningsmiljøer har bidratt til
rende vurderingskriterium. Publiseringsdata er derfor mye benyttet som indikator på resultatet av
publisering på feltet i perioden 2003-2013, mens 42
forskning.
nen for samme periode. En bred interesse kan sees
organisasjoner har bidratt utfra den smale definisjopå som styrke for utviklingen av et dynamisk og
I dette kapittelet presenteres resultatene av en bi-
mangfoldig forskningsfelt. Det at forskningsaktivite-
bliometrisk analyse av det norske FoI-miljøet. I kart-
tene spres på mange aktører kan også indikerer en
leggingen presenteres miljøets vitenskapelig pro-
viss fragmentering og en svakhet dersom hver en-
duksjon og gjennomslagskraft ved hhv. antallet av
kelt institusjon har for få forskere til å bygge opp mil-
publikasjoner og antallet av siteringer. Det norske
jøer preget av kritisk masse og kontinuitet i forsk-
miljøets vitenskapelige produksjon og gjennom-
ningsaktivitetene. Selv om miljøet til en viss grad
slagskraft sammenlignes med miljøer i syv andre
framstår som fragmentert, viser kartleggingen også
land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland,
at forskningen konsentreres gradvis om de største
Tyskland og Storbritannia.
miljøene.
10
Se blant annet Dag W. Aksnes et al. Journal of Informetrics 2012 Vol6
No1 P36-43” og Wolfgang Glänzel et al. Scientometrics 2013 Vol96 No1
P381-394 for en diskusjon av bruken av bibliometriske undersøkelser.
20
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Kartleggingen tyder også på at norsk forskning på
spesielt være en utfordring for miljøer som i ut-
FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige
gangspunktet er små.
forskere. Mange av de sentrale forskerne har delte
ansettelser, dvs. at de er tilknyttet mer enn ett forsk-
Sentrale temaer for den norske forskningen på FoI-
ningsmiljø enten nasjonalt eller internasjonalt.
feltet er økonomi og økonometri, strategi og ledelse
samt teknologi og innovasjon. Likefult er det viktig å
Analysen viser et betydelig nasjonalt samarbeid
påpeke at forskning om forskning og innovasjon er
mellom institusjonene. Internasjonale samarbeids-
et tverrfaglig felt som er sammensatt av større og
partnere spiller en mindre rolle i den samlede pro-
mindre spesialiserende forskningstemaer. Kartleg-
duksjonen av kunnskap på FoI-området i Norge.
gingen viser at de norske miljøer er aktive innenfor
et stort spekter av de mer spesialiserte forsknings-
Nasjonalt samarbeid kan være en styrke gjennom
temaene.
tilførsel av kunnskap og nettverk og for å løfte publiseringsaktiviteten. Samarbeid kan imidlertid også
Mange av de største forskningsmiljøene målt ved
indikere en svakhet ved at forskningsmiljøene i de
antall publiseringer er gjengangere i de to definisjo-
enkelte institusjonene kan være sårbare ovenfor tap
nene av FoI-feltet, men også at det er en viss spe-
av forskere til andre institusjoner (eller forsknings-
sialisering ved at enkelte institusjoner er mer tone-
felt). Sårbarheten for tap av nøkkelmedarbeidere vil
angivende og mer spesialisert innenfor den smale
FIGUR 2.1
De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall) i perioden 20032013 (aug). Bred definisjon i grønn og smal definisjon i blå.
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Bred
Smal
Kilde: DAMVAD
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
21
definisjonen enn i den brede definisjonen (jf. Figur
2.1.
2.2
Avgrensning av feltet med utgangspunkt
i tidsskrifter
Norsk produksjon og gjennomslagskraft er sam-
Avgrensningen av forskningsfeltet er sentralt for å
menlignet med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre
sikre en enhetlig og metodisk faglig fundert analyse.
land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland,
Tyskland og Storbritannia. Norske miljøer ligger på
Forskning om forskning og Innovasjon (FoI) er ikke
nivå med Danmark og Finland, over Island, men et-
et enkeltstående forskningsfelt, men snarer en fel-
ter Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige
lesbetegnelse for en rekke av større og mindre spe-
målt i antall vitenskapelige publikasjoner.
sialiserende forskningsområder. For å fange mangfoldet i temaer som FoI-feltet dekker, har vi i vår av-
Norsk volum lå noe under etter lavere enn Sverige,
grensning av forskningsfeltet tatt utgangspunkt i
Danmark og Finland tidlig i perioden, men det har
hvordan forskerne selv gjennom deres publiserings-
vært en kraft vekst i volum både innenfor den brede
aktivitet definerer området. Eksempelvis påpeker
og smale definisjon. Årlig gjennomsnittlig vekstrate
Stichweh, R. (2006) at et forskningsfelt fungerer
(11 pst. og 16 pst. for bred og smal definisjon) i
som infrastrukturen i det vitenskapelige kommuni-
Norge ligger over gjennomsnittet for de åtte land
kasjonssystemet. Med andre ord defineres et viten-
som inngår i analysen (på hhv 8 pst. og 9 pst.).
skapelig felt av dets assosierte tidsskrifter, konferanser og andre områder hvor kunnskap utveksles.
Den bibliometriske undersøkelsen viser at gjennomslagskraften av norsk forskning ligger omtrent på
Vi har operasjonalisert dette ved å ta utgangspunkt
nivå med eller lavere enn både Danmark og Sve-
i hvilke tidsskrifter som er publiseringskanaler for
rige. Målt i gjennomslagskraft rangeres Norge bedre
feltet. Denne tilnærmingen til avgrensning av et
innenfor den smale definisjonen enn den brede. En-
forskningsfelt anvendes i litteraturen blant annet i
kelte institusjoner gjør det imidlertid meget godt.
Fagerberg & Verspagen (2009), Søndergarrd et al.
(2003) og Stichweh, R. (2006)
FoI-feltet i Skandinavia er relativt lite, og internasjonal orientering varierer mye på tvers av de største
Det gis eksempler på tilsvarende fokusering av
nordiske FoI-miljøer. De norske institusjoner ser ut
forskningsområder gjennom identifisering av «core
til å ha en klart mer nasjonal orientering enn sam-
journals» i litteraturen. En «core journal» defineres i
menlignbare institusjoner i nabolandene.
Tinnes, J. (2013) som et tidsskrift dedikert til de
sentrale temaene innenfor det bestemte vitenska-
Av betydningsfulle institusjoner som de norske mil-
pelige området. «Core journals» er videre kjennet-
jøene har lite kontakt med og som det er potensial
egnet ved at det sentrale temaet på forskningsfeltet
for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Busi-
reflekteres i tittelen på tidsskriftet og/eller at tittelen
ness School, University of Sussex, University of
gir direkte assosiasjoner til temaet.
Manchester, HEC Paris, IESE Business School
Barcelona og Cornell University New York.
For å identifisere tidsskriftene på feltet, har vi tatt utgangspunkt i 50 internasjonale forskere som med
sin forskningsfokus tilhører områdene: entreprenør-
22
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
skap, innovasjon, FoU, teknologi og kunnskaps-
de skal dekke sentrale temaer på området: entre-
overføring, scientometrics, forskningspolitikk, scien-
prenørskap, innovasjonsledelse, teknologiledelse,
ces i society og kombinasjonen av økonomi og in-
business venturing, venture capital, teknologi og
novasjon.
kunnskapsoverføring, scientometrics, forskningspolitikk og science in society.
For å sikre at analysen også omfatter temaer og emner som er sentrale i en norsk kontekst suppleres
Tidsskriftlisten er godkjent av Forskningsrådet og
internasjonale forskeres publiseringskanaler med
programstyret og inkludert i vedlegg 6.1
de 30 mest publiserte forskere på forskningsfeltet
som definert i tidligere analyser11. Dette ga en brut-
Fordelen med en tilnærming basert på tidsskrifter
toliste på 306 tidsskrifter, som inneholder både pe-
framfor eksempelvis en tilnærming basert på fors-
rifere og såkalte «core-journals» på FoI-området.
kere, er at tilnærmingen favner forskningsaktiviteter
som ikke blir forstyret av om forskernes fokus tradi-
Ved en manuell gjennomgang reduseres antallet
sjonelt ligger på siden eller utenfor disse tilnær-
tidsskrifter til 218 som heretter utgjør den endelige
mingene.
nettolisten og danner grunnlaget for den brede definisjonen av forskning på forskning og innovasjon.
Analysen omfatter perioden 2003 til 2013 (til og med
Tidsskrifter som eksempelvis omhandler helseøko-
august) med opprinnelsesland i Norge, Sverige,
nomi, og som kun inneholder artikler relatert til FoI-
Finland, Danmark, Island, Nederland, Tyskland og
området fra tid til annen er et eksempel på tidsskrif-
Storbritannia. Artiklene er indentifisert gjennom da-
ter som trekkes ut av bruttolisten da de betraktes
tabasen Scorpus12. Opprinnelseslandet bestemmes
som perifere for FoI-feltet.
av forfatterens tilknytning til en forskningsinstitusjon
i et av de nevnte landene.
Imidlertid har diskusjoner gjennom prosjektet vist at
det kan være mange faglig fordeler i å kombinere
Som et ledd i datainnsamlingen registreres det for
denne analysestrategien med en bibliometrisk ana-
alle artikler antall forfattere og antall siteringer.
lyse av også en smalere FoI-definisjon, som i større
Samtidig registreres det for hvert tidsskrift emneka-
grad favner kjernen av FORFIs forskningsfelt. En
tegorier13, antall publikasjoner og siteringer totalt for
analyse basert på en slik smal definisjon vil i mindre
hele perioden og for de enkelte årene. Disse data
omfang omhandle forskning innen økonomi, ledelse
benyttes så til å beregne de kvalitative indikatorene
og økonomisk geografi.
som CPP (Antall siteringer pr publikasjon) og «The
new crown indicator» (gjennomsnittlig antall site-
I den smale definisjonen er det tatt utgangspunkt i
ringer per artikkel sammenlignet med gjennomsnitt-
44 tidsskrifter som definerer kjernen av FORFI-fel-
lig antall siteringer for alle publikasjoner for feltet) 14
tet. Tidsskriftene er valgt ut fra en målsetting om at
NIFU 2010, ”Kartlegning av forskning i forskning og innovation”
Scopus er en akademisk database for sammendrag, referanser og
henvisninger for artikler i forskningstidsskrifter. Den dekker nær 18 000
titler fra mer enn 5 000 internasjonale utgivere, inkludert omtale av mer
enn
16
500
tidsskrifter
innenfor
naturvitenskapelige,
tekniske, medisinske og samfunnsvitenskapelige fag.
13
I Scopus kategoriseres hvert tidsskrifter i opp til fem forskellige
overordnede forskningstemaer, som det er 27 av. De 27 forkningstemaene
11
12
deloes opp i ytterligere 334 spesifikke forskningsområder. Dette utnyttes i
analysen til å karakterisere land og institusjoner i forhold til hvor og hvor
myet de publiserer innen for et bestemt forskningsområde.
14
«The new crown indicator» er for den brede definisjonen av FoI-feltet
beregnet som det gjennomsnittlige antall siteringer per publikasjon per år
i perioden 2003 til 2013 for de 218 tidsskriftene som definerer FoI-feltet.
På samme måte er «The new crown indicator» beregnet for den smale
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
23
Indikatorene som benyttes i analysen er beskrevet i
FIGUR 2.3
figur 3.2. Scopus emnekategorier anvendes til en
Antall publikasjoner i perioden 2003 til 2013
tematisk kategorisering av forskningsmiljøene i
Norge og de syv andre landene som inngår i analy-
Land
Smal definisjon
CPP/FCSm
P
CPP/FCSm
1723
1,32
351
1,66
13385
1,40
1742
1,78
Figur 2.3 viser forskjellen mellom de to ulike defini-
Storbritannia
Finland
1657
1,02
450
1,10
sjonene av feltet. Generelt reduseres antallet publi-
Tyskland
7489
0,92
1045
1,55
kasjoner med om lag 80 prosent når vi beveger oss
Island
72
0,64
11
0,75
fra den brede til den smale definisjonen. Antall tids-
5858
1,49
1137
1,91
skrifter inkludert i analysen reduseres fra 218 til 44.
Nederland
Norge
1568
1,10
257
1,46
Det er med andre ord snakk om en sterk fokusering
Sverige
2824
1,30
562
1,76
sen.
av forskningsfeltet. Den smale definisjon av FoI-feltet betyr ikke at disse er av høyere kvalitet.
Danmark
Bred definisjon
P
Kilde: DAMVAD 2013
Note: I gjennomsnitt reduseres antall publikasjoner med 82 prosent.
FIGUR 2.2
Bibliometriske indikatorer og definisjoner
Indikator
P
FP
CT
CPP
FCSm
CPP/FCSm
SNIP
Definisjon
Antall publikasjoner
Antall publikasjoner talt fraksjonelt (dvs. sampubliseringer fordeles på ulike institusjoner)
Antall siteringer
Antall siteringer pr publikasjon
Gjennomsnittlige antall siteringer pr publikasjon i forskningsfeltet
”The New CROWN indicator” Antall siteringer pr publikasjon (CPP) dividert med (FCSm)
Tidsskrift normalisert gjennomslagskraft (SNIP - Source Normalized Impact per Paper), som normaliserer
antallet av siteringer til et gitt tidsskriftets med det gjennomsnittlige antall siteringer til et tidsskrift innen
samme forskningsfelt.
Kilde: DAMVAD 2013
definisjonen av FoI-feltet, men basert på de 44 tidsskriftene som inngår i
den smale definisjonen av feltet.
24
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
2.3
2.3.2 Noen institusjoner er mer spesialisert in-
Voksende norsk forskningsmiljø
nenfor den smale definisjonen
2.3.1 Mesteparten av forskningen foregår i UH
sektoren
Mange av de samme institusjonene gjør det godt
både innenfor en smal og bred definisjon av feltet,
men noen institusjoner er mer spesialisert mot den
Så å si samtlige universiteter bidrar med forskning
smale definisjonen enn andre (jf. Figur 2.5).
om forskning og innovasjon. Imidlertid har definisjonen betydning for antall aktive forskningsinstitutter
Universitetet i Oslo (UiO) rangert høyest utfra den
og høgskoler. Antallet forskningsmiljøer reduseres
brede definisjonen, etterfulgt av Handelshøgskolen
fra 91 til 42 ved å gå fra en bred til en smal definisjon
BI, Handelshøgskolen NHH og NTNU. UiO er også
av FoI-området (jf. Figur 2.4)
institusjonen med høyest antall publikasjoner under
den smale definisjonen, men nå tett fulgt av NIFU
De sentrale universitetene er aktive under begge
som i samme periode har publisert kun 2 artikler
definisjoner, mens særlig antall aktive høyskoler og
mindre enn UiO. Handelshøyskolen BI og NTNU lig-
institutter faller under den smale definisjonen. Selv
ger fortsatt relativt høyt også under den smale defi-
om antall aktive forskningsinstitutter faller under den
nisjonen.
smale definisjonen, bidrar disse forholdsmessig mer
til feltet ved sal definisjon. Instituttsektoren andel av
Nordlandsforskning og Universitet i Nordland er ikke
samlet produksjon (målt i vitenskapelige artikler)
på listen over de 10 mest aktive institusjonene utfra
øker fra 19 til 22 pst. når vi går fra bred til smal de-
den brede definisjonen, men er med utfra en smal
finisjon av feltet. Dette indikerer at enkelte forsk-
definisjon. Dette tyder på at disse forskningsinstitu-
ningsinstitutter er spesialisert innenfor den smale
sjonene har forskning om forskning og innovasjon
definisjonen av feltet. Andelen høyskoler som bi-
(smale definisjonen) som et av sine spesialfelt. Sta-
drar går ned.
tistisk Sentralbyrå og Universitetet i Tromsø faller
imidlertid ut av listen under den smale definisjonen.
En mer omfattende liste er inkludert i vedlegg.
FIGUR 2.4
Publiseringer fra norske FoI forskningsmiljøer fordelt på institusjonstype i perioden 2003 til 2013 (aug).
Bred definisjon
Institusjonstype
Forskningsinstitutt *
Universitet
Høyskole
Andre**
Total
Antall
institusjoner
pst. av total
Antall publikasjoner
Smal definisjon
pst. av total
Antall
institusjoner
pst. av total
Antall publikasjoner
pst. av
total
37
19 %
362
19 %
8
19 %
69
22 %
8
45 %
847
45 %
7
17 %
146
47 %
27
28 %
526
28 %
18
43 %
55
18 %
19
8%
160
8%
9
21 %
39
13 %
91
100 %
1 895
100 %
42
100 %
309
100 %
Kilde: DAMVAD 2012
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Note: *) Forskningsinstitutter dekker alle forskningsinstitutter, både de innenfor og utenfor retningslinjene for basisfinansiering
**) Andre dekker andre offentlige og private forskningsenheter. Eksempelvis private selskaper, Norges Bank, SSB og Helseforetak.
25
FIGUR 2.5
De 10 mest forskningsaktive institusjoner. 20032013
Bred definisjon
Forskningsinstitusjoner
Smal definisjon
P
FP
Universitetet i Oslo
263
184
Handelshøyskolen BI
205
134
Norges Handelshøyskolen NHH
181
NTNU
Universitetet i Bergen
Forskningsinstitusjoner
P
FP
Universitetet i Oslo
52
35
NIFU
49
35
107
NTNU
27
20
170
122
Universitetet i Nordland
23
14
149
101
Handelshøyskolen BI
16
10
NIFU
88
63
Universitetet i Agder
15
8
Universitetet i Stavanger
84
57
Nordlandsforskning
15
9
Universitetet i Agder
65
42
Universitetet i Stavanger
12
7
Statistisk Sentralbyrå Norge
51
40
Universitetet i Bergen
10
8
Universitetet i Tromsø
45
31
Norges Handelshøyskolen NHH
9
6
Kilde: DAMVAD 2013
Note: P = Antall publikasjoner, FP = Antall publikasjoner i fraksjonelle tall
FIGUR 2.6
De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall). 2003-2013. Bred
definisjon i grønn og smal definisjon i blå.
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Bred
Kilde: DAMVAD
26
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Smal
2.3.3 Vekst i antall aktive forskningsmiljøer
Dersom vi tar utgangspunkt i den smale definisjonen dekker 12 institusjoner 80 prosent av publise-
Dersom vi ser på aktive miljøer fordelt på år, viser
ringene. Antallet institusjoner som står bak de res-
kartleggingen en jevn vekst i antall forskningsmil-
terende 20 prosent reduseres også kraftig, men in-
jøer som bidrar både i henhold til smal og bred de-
dikerer like fullt mange små miljø.
finisjon. Det er altså kommet mange ”nye” forskningsmiljøer til på området det siste ti-året.
Selv om miljøet fremstår som fragmentert, viser
kartleggingen at det over tid har foregått en viss
Innenfor den brede tilnærmingen har antall publise-
konsentrering i aktiviteten.
rende institusjoner steget fra 20 til 58 institusjoner
fra 2003 til 2012. Tre ganger så mange forsknings-
Fra 2003 til 2012 har andelen av institusjoner som
miljøer publiserte i 2012 sammenlignet med 2003.
står for 75 pst. av publikasjoner et år, gått ned fra
35 pst. til 14 pst. Når det samlede antall publikasjo-
Også innenfor den smale definisjonen av feltet har
ner stiger, indikerer tallet at publiseringen i de
det vært en vekst i publiserende institusjoner, fra 5 i
største institusjonen har vokst mye. Med andre ord
2003 til 18 i 2012.
ser vi en økende konsentrasjon av publisering i de
antatt ledende institusjonen.
2.3.4 Miljøet konsentreres, men fortsatt relativt
fragmentert
Lignende utvikling ser vi under den smale definisjonen, men her er bildet likevel preget av den samlede
Som vi har vært inne på foregår det FoI forskning
ved et stort antall norske institusjoner og antall aktive institusjoner vokser. Dette kan være en indikasjon på at mange institusjoner anser forskningsfeltet
publiseringen er fordelt på mange små miljøer. Andelen av institusjoner som står for 75 pst. av publikasjonene et år, falt fra 60 pst til 44 pst. i perioden
2003 til 2012.
som viktig.
En bred interesse kan sees på som styrke for utviklingen av et dynamisk og mangfoldig forskningsfelt.
2.3.5 Mange norske forfattere er tilknyttet flere
forskjellige forskningsmiljøer
Det at forskningsaktivitetene spres på mange aktører kan også indikerer en viss fragmentering og en
Kartleggingen tyder på norsk forskning på FoI-feltet
svakhet dersom hver enkelt institusjon har for få
er sentrert rundt relativt få, men viktige forskere.
forskere til å bygge opp miljøer preget av kritisk
Ved gjennomgang av navnene på sentrale forfat-
masse og kontinuitet i forskningsaktivitetene.
terne finner vi at mange av disse har doble ansettelsesforhold. Dette betyr at de er tilknyttet flere enn
Vi finner at 18 forskningsinstitusjoner står for om lag
én norsk forskningsinstitusjon, eller både en norsk
80 prosent av den publiserte forskningen i Norge
og internasjonal forskningsinstitusjon.
dersom vi definerer FoI-feltet bredt. De resterende
20 prosent av forskningen produseres av 73 ulike
Eksempelvis viser en gjennomgang av norske pub-
institusjoner, hvilket understreker en viss fragmen-
likasjoner i 2012 at det er 244 unike forfattere tilknyt-
tering av det norske forskningslandskapet.
tet de norske miljøene. Av disse er 82 tilknyttet mer
enn én institusjon. Ser vi på hvordan disse fordeler
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
27
seg over forskningsinstitusjonene, og tar Universi-
Innslaget av internasjonalt ledende forskere i de
tetet i Oslo som eksempel, var 14 av de 37 forfat-
norske miljøene, må vurderes som positivt og for-
terne ( 37 pst.) som i 2012 publiserte med tilknytning
sterker et bilde av et forskningsmiljø i vekst. Samti-
til universitetet samtidig tilknyttet en annen nasjonal
dig er de ledende forskernes betydelige rolle innen-
eller internasjonal forskningsinstitusjon.
for publisering også være et uttrykk for en form for
sårbarhet.
FIGUR 2.7
Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra topp
10 forskningsinstitusjonene i Norge målt i antall
publikasjoner i 2012
Forskningsinstitusjoner
Antall Forfattere
Antall
Publikasjoner
ternasjonalt anerkjent forskermiljø som kun er løst
2.3.6 Forskningsfeltet er dominert av økono-
37
29
33
21
30
27
24
21
University of Bergen
23
18
Stavanger University
22
14
Statistics Norway
11
5
University of Agder
10
8
NIFU
8
11
Universitetet i Nordland
8
8
136
74
misk forskning
Forskning om forskning og innovasjon er et tverrfag-
Kilde: DAMVAD 2013
Note:I vedlegg viser den komplette liste samt utviklingen i antall forfattere
i perioden 2003 til 2013.
*) Andre forskningsinstitusjoner dekker over 37 forskjellige med et gjennomsnittlig antall forskere på 3,7.
Særlig ved de store miljøene, eksempelvis ved
NIFU, Universitetet i Oslo og NHH i Bergen, finner
vi at flere forskere er tilknyttet andre institusjoner.
Dersom vi trekker ut forskerne med delt internasjonal tilhørighet, faller antallet norske publikasjoner
for både UiO og NHH. Antall publikasjoner i 2012 fra
UiO faller fra 29 og ned til 16.
28
norske forskningen på FoI-området består av et intilknyttet de lokale miljøene.
University of Oslo
Norwegian University of Science and Technology
Norwegian School of Management
Norwegian School of Economics and Business Administration
Andre*
De bibliometriske data indikerer at kjernen av den
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
lig felt med utgangspunkt i mange ulike temaer, disipliner og emner. Med utgangspunkt i ulike temakategoriseringen i Scopous’, finner vi at de sentrale
temaer for den norske forskningen på FoI-feltet er
økonomi og økonometri, strategi og ledelse samt
teknologi og innovasjon, jf. Figur 2.8.
Tabellen viser også at de ti største emnene kun
dekker 59 prosent av alle emneområdene, noe som
tyder på at de norske forskningsmiljøene er bredt
forankret i mange ulike deler av FoI-feltet.
de største institusjonene (målt i publiseringer). VikFIGUR 2.8
Topp 10 forskningstemaer blant de norske forskningsmiljøer i perioden 2003 til 2013, rangert etter
antall publikasjoner under temaet. Bred definisjon
av FoI-feltet.
Economist and Econometrics
Strategy and Management
Management of Technology and
Innovation
Business and International Management
Sociology and Political Science
Management, Monitoring, Policy
and Law
Social Sciences
Business, Management and
Accounting
Geography, Planning and Development
Energi
Annet
Total
den samlede mengden publikasjoner som er publisert i tidsskrifter under det gitte temaet.
Ikke overraskende finner vi at fire av de fem institu-
Bred definisjon
Forskningstemaer
tigheten av temaene er basert på hvor stor andel av
N
473
301
265
pst. av
total
13%
8%
7%
249
7%
167
165
5%
5%
136
132
4%
4%
122
3%
116
1508
3634
3%
41%
100%
sjonene publiserer i tidsskrifter som omhandler
«Economics and Economietrics». Det nest høyeste
og tredje mest viktigste forskningstema varierer
mellom institusjonene og indikerer differensieringen
hos de enkelte organisasjonene.
Ser vi på hvordan institusjonene fordeler seg over
de neste forskningstemaene, finner vi at de to handelshøgskolene NHH og BI avviker fra hverandre.
NHH har et sterkere fokus på «Economics and Econometrics» mens BI på sin side har et sterkt fokus
på «Business and International Management». Universitetet i Bergen er imidlertid er spesialisert i retning av «Organizational Behavior and Human Resource Management».
Smal definisjon
Forskningstemaer
Management of Technology and
Innovation
Engineering
Strategy and Management
Business and International Management
Economics and Econometrics
Social Sciences
Management Science and Operations Research
Computer Science Applications
Library and Information Sciences
Human-Computer Interaction
Annet
Total
N
133
pst. av
total
13%
104
91
78
10%
9%
8%
73
67
57
7%
7%
6%
43
41
39
279
1005
4%
4%
4%
28%
100%
Kilde: DAMVAD 2013
Vi kan gjøre tilsvarende øvelse på institusjonsnivå
for å identifisere de ulike spesialiseringene. I Figur2.9 illustreres de sentrale forskningstemaer for
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
29
FIGUR2.9
Spesialisering innenfor de 10 mest anvendte overordnede forskningstemaer i den brede definisjon av FoIfeltet, De fem største institusjoner målt ved antall publikasjoner i 2003-2013.
Forskningstemaer
Handelshøyskolen (NHH)
Handelshøyskolen
(BI)
Norges Tekniske
og Naturvitenskapelige Universitet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Economics and Econometrics
1
4
1
1
1
Strategy and Management
2
3
7
2
5
3
2
4
4
4
4
1
8
7
6
8
7
2
9
7
7
8
5
5
2
10
10
3
10
8
9
9
6
6
3
5
5
9
8
10
6
6
10
3
9
Management of Technology
and Innovation
Business and International
Management
Management, Monitoring,
Policy and Law
Sociology and Political
Science
Energy
Social Sciences
Business, Management and
Accounting
Organizational Behavior and
Human Resource Management
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Prioriteringen av temaene er basert på hvor stor en andel av den samlede mengde publikasjoner der er publisert i tidsskrifter under det angitte
tema.
30
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
2.4
Økende produksjon og gjennomslags-
mens Handelshøyskolen NHH har hatt en gjennom-
kraft
snittlig årlig vekst på hele 12 prosent fra 2003 til
2012.
2.4.1 Sterk vekst i antall publikasjoner
Vekst i antall vitenskapelige publikasjoner er den in-
FIGUR 2.11
dikatoren som sier mest om den kvantitative utvik-
Antall publikasjoner pr år for topp tre forsknings-
lingen i
institusjoner innenfor den brede definisjon av FoI-
forskningen. Antallet publikasjoner øker
markant fra 2003 og fram til i dag. Det er en sterk
feltet
vekst i publikasjoner både målt utfra en smal og en
30
bred definisjon.
25
20
Fra 2003 og fram til i dag har det vært en sterk vekst
15
i omgang innenfor begge definisjonene, men inter-
10
essant nok har veksten vært noe sterkere under den
5
smale definisjonen enn under den brede definisjo-
0
nen, jf. figur 2.10.Naturlig nok er antall publikasjoner
basert på den brede definisjonen høyere enn antall
Universitetet i Oslo
publikasjoner målt i den smale definisjonen.
Norges Handelshøjskole NHH
FIGUR 2.10
Handelshøjskolen BI
Antall norske publikasjoner pr år i perioden 2003 til
2012. I fraksjonelle tall. Bred def. til venstre og smal
def til høyre.
Kilde: DAMVAD 2013
Note: tallrekken går “kun” til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke
er fullstendig
250
40
200
30
Sammensetningen av institusjonene innenfor den
20
smale definisjon er noe annerledes. Eneste gjeng-
150
100
50
10
0
0
anger blant de tre mest publiserende er UiO. På de
to andre plassene kommer NTNU og NIFU. NIFU og
UiO har samlet sett like mange publiseringer i perioden. NIFU har en meget svingende produksjon,
Bredt defineret FoI
Smalt defineret FoI
mens antallet av publikasjoner fra UiO stiger jevnt
gjennom perioden.
Kilde: DAMVAD 2013
Note: tallrekken går “kun” til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke er
fullstendig
Årlig vekst for UiO og NIFU er på hhv 17 prosent og
1 prosent. Det er således stor forskjell på utviklingen
Årlig gjennomsnittlig vekstrate er 11 pst. og 16 pst.
i forskningsproduksjonen på de to institusjonene.
for hhv. bred og smal definisjon. Det er imidlertid
store forskjeller i vekst rate på institusjonsnivå. Eksempelvis finner vi at UiO og handelshøyskolen BI
begge har gjennomsnittlig årlig vekst 4 prosent,
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
31
FIGUR 2.12
2.4.2 Variasjoner i miljøenes gjennomslags-
Antall publikasjoner pr år for topp tre forskningsin-
kraft
stitusjoner innenfor den smale definisjon av FoI-feltet
Vitenskapelig kvalitet kan som framhevet av
10
Glänzel et al (2012) defineres på flere måter. Vi har
8
i denne sammenheng valgt å fokusere på en indikator for gjennomslagskraft ”The Crown Indikator” gitt
6
ved (CPP/FCSm). Denne er basert på måling av
4
hvor mange siteringer en publikasjon får i etterføl-
2
gende vitenskapelige litteratur. Indikatorene måler
0
hvor mye oftere en forskningsartikkel på FoI-feltet
siteres enn gjennomsnittet på feltet på verdensbasis.
Universitetet i Oslo
NIFU
NTNU
Kilde: DAMVAD 2013
Note: tallrekken går “kun” til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke er
fullstendig
Eksempelvis har BI en CPP/FCSm-score på 1,70
under den brede definisjonen. Dette indikerer at en
forskningsartikkel på FoI-feltet fra BI siteres 1,7
ganger mer enn gjennomsnittet på feltet på verdensbasis. Også NIFU ligger høyt med score 1,54.
Mest bemerkelsesverdig er det at Universitetet i
Nordland, som har den laveste forskningsproduksjonen blant de ti største miljøene, har den tredje
FIGUR2.13
De ti mest forskningsaktive norske institusjoner med FORFI definert bredt i perioden 2003-2013
Norske institusjoner
Universitetet i Oslo
Norwegian School of Management (BI)
Norges Handelshøyskolen (NHH)
NTNU
Universitetet i Bergen
NIFU
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Agder
Statistisk Norway
Universitetet i Nordland
P
FP
CT
CPP
252
205
181
170
149
88
84
65
51
45
176
134
107
122
101
63
57
42
40
26
2545
2605
1363
1501
1084
1010
372
438
341
505
10,10
12,71
7,53
8,83
7,28
11,48
4,43
6,74
6,69
11,22
CPP/
FCSm
1,35
1,70
1,01
1,18
0,97
1,54
0,59
0,90
0,89
1,50
SNIP
1,51
1,55
1,48
1,38
1,43
1,34
1,28
1,16
1,34
1,40
Kilde: DAMVAD 2013
Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av institusjonene da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes, her er FCSm 7,48 for perioden
2003 til 2013 innenfor det vi har kaldt den brede definisjons av FORFI.
32
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
høyeste CPP/FCSm-score på 1,50. Dette er en klar
miljøene som klarer seg best har små variasjoner i
indikasjon på at forskningen er vel ansett, og faktisk
score og har en dobbelt så høy score som gjennom-
50 prosent bedre enn gjennomsnittet på verdensba-
snittet innen FoI-feltet forøvrig. Tilsvarende ligger
sis.
de minst siterte miljøene på et nivå som tilsvarer
mellom en tredjedel og halvparten av gjennomsnit-
Figur 2.14 viser resultatene for den smalen defini-
tet.
sjonen av FoI-feltet, og viser at en fokusering av
forskningsfeltet resulterer i både markant høyere
CPP/FCSm verdier og en tilsvarende reduksjon i
2.5
Det norske miljøets samarbeidsmønstre
nasjonalt og internasjonalt
verdiene for enkelte organisasjoner.
Basert på de innsamlede publikasjonsdataene for
De markant høyere CPP/FCSm verdiene som vi ser
de nordiske landene samt Nederland, Tyskland og
for blant annet NIFU og UiO henger sammen med
Storbritannia gjennomgås samtlige publikasjoner
at den snevre definisjonen så å si fjerner støyen i
for å fastslå forfatternes tilhørighet.
15
dataene som stammer fra forskningspublikasjoner
som kun er løst relatert til FoI-feltet.
Det er betydelig samarbeid om publisering av vitenskapelig artikler. Ser vi på tvers av de 25 mest pub-
Figur 2.14 viser resultatene for de ti største institu-
liserte norske institusjonene finner vi at det i gjen-
sjonene innenfor det smale feltet. Vi kan se at de
FIGUR 2.14
Topp 10 blant de mest forskningsaktive norske institusjoner. Smal definisjon. 2003-2013
Norske Topp 10 institusjoner
Universitetet i Oslo
NIFU
NTNU
Universitetet i Nordland
Handelshøyskolen BI
Universitetet i Agder
Nordlandsforskning
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Bergen
Norges Handelshøyskolen (NHH)
P
51
49
27
23
16
15
15
12
10
9
FP
33,50
34,95
19,83
14,28
9,75
8,00
8,92
7,45
7,75
5,81
CT
707
789
201
374
227
86
69
27
89
28
CPP
13,86
16,10
7,44
16,26
14,19
5,73
4,60
2,25
8,90
3,11
CPP/FCSm
2,04
2,37
1,10
2,39
2,09
0,84
0,68
0,33
1,31
0,46
SNIP
1,64
1,49
1,30
1,60
1,47
0,96
1,32
0,93
1,38
1,21
Kilde: DAMVAD 2013
Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsunivers der undersøkes, her er FCSm 6,79 for perioden
2003 til 2013 innenfor det vi har kaldt den smale definisjons av FORFI.
15
Analysen er gjennomført med en representativitet/dekningsgrad for de nordiske landene på 93 prosent i gjennomsnitt, og 78
prosent for de resterende landene i gjennomsnitt. Dette impliserer at vi har identifisert en entydig tilhørighet for 94,50 prosent av
forfatterne som er nevnt i publikasjonene.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
33
nomsnitt produseres tre publikasjoner med bak-
to tredjedeler av samarbeidspartnerne «nye» insti-
grunn i samarbeid mellom to eller flere institusjoner
tusjoner. En stor del av samarbeidsrelasjonene er
for hver gang det utgis to publikasjoner med forfat-
internt mellom de fem mest publiserende institusjo-
tere fra en og samme institusjon. Disse tallene dek-
nene. Dette kan være en indikasjon om at den
ker en relativt stor andel av institusjonene, hvor en-
norske forskningen på FoI-feltet er sentrert rundt re-
kelte utelukkende publiserte i samarbeid med andre
lativt få, men viktige institusjoner og forskere. Den
institusjoner. Dette gjelder eksempelvis NHH, hvor
videre utviklingen av forskningsfeltet vil trolig være
dobbelt så mange publikasjoner er skrevet i felles-
meget avhengig av utviklingen i disse sentrale
skap med andre institusjoner som publikasjoner
forskningsmiljøene..
skrevet av interne forfattere.
2.5.1 Betydelig samarbeid mellom forskningsAndre institusjoner publiserer i motsetning til NHH
institusjonene
det meste med interne forfattere. Et eksempel er
Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor annenhver publikasjon er skrevet utelukkende med interne forfattere. Det er altså stor forskjell i hvor integrert ulike
institusjoner med både norske og internasjonale
Vi har på bakgrunn av sampublikasjoner laget nettverkskart (Figur 2.16) for å illustrere og indikere
samarbeid mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer.
forskningsnettverk.
I kartene er størrelsen på nodene (institusjonene)
definert ut fra antallet relasjoner noden inngår i. TykFIGUR 2.15
kelsen av linjene mellom nodene defineres på bak-
Antall samarbeidspartnere for de ti mest publiserte
grunn av antallet interaksjoner de respektive institu-
norske forskningsinstitusjoner
sjonene har hatt i perioden.
Antall samarbeidspartnere
Forskningsinstitusjoner
Universitetet i Oslo
Norges Handelshøgskole
NHH
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Handelshøyskolen BI
Universitetet i Bergen
Universitetet i Agder
NIFU
Universitetet i Stavanger
Statistisk Norway
Universitetet i Nordland
Nasjonale
Internasjonale
34
25
104
76
23
66
20
19
16
15
14
9
9
96
62
31
45
29
40
17
De to norske nettverkskartene (Figur 2.16) er fargekodet slik at de nodene som har den største konsentrasjonen i samarbeider har lik farge.
De norske kartene anskueliggjør at det er et bety-
Kilde: DAMVAD 2013
delig samarbeid mellom de norske aktørene på feltet. Sammenligner kartene for hhv. smal og bred definisjon ser vi imidlertid at forholdet mellom sentrale
og perifere institusjoner endres. For den snevre definisjonen er det 17 mindre og perifere institusjoner
og 7 større og sentrale. I den brede definisjonen viser tallene 53 og 12. Begge definisjonene underbygger at forskningsmiljøet er noe fragmentert.
Betrakter vi de viktigste samarbeidspartnerne for de
34
mest aktive norske forskningsmiljøene finner vi 18
Samtidig er det også tydelig at flere av organisasjo-
ulike organisasjoner som samarbeider med de fem
nene har ulik grad av viktighet i nettverket. Eksem-
mest publiserende forskningsmiljøene. Dog er kun
pelvis går NIFU fra å være en liten aktør i den brede
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
definisjonen til svært sentral i den snevre definisjo-
flere enn en til to felles publikasjoner. En annen
nen av feltet.
gjennomgående karakteristikk er at klyngen av internasjonale institusjoner i nettverkskartene (både
2.5.2 Samarbeidet er hovedsakelig nasjonalt
det danske, finske og norske) har fått en fremtredende posisjon. Klyngen baseres på et fåtall publi-
Som vi har vært inne på samarbeider norske forsk-
kasjoner som er forfattet av en liten gruppe forskere.
ningsinstitusjoner også med internasjonale aktører,
men lager vi et tilsvarende kart for utenlandske aktører viser dette at de internasjonale koblingene er
svakere og at dette i stor grad er basert på enkeltstående publikasjoner (jf. Figur 2.17). I kartet i representerer fargene ulike land. Det er tydelig at
Som nevnt tidligere er det en rekke institusjoner i
Danmark som har relativt tette forbindelser til flere
norske institusjoner. Dette kan vi se av kartet for
danske internasjonale nettverk hvor de norske institusjonene er blå.
Norge (blå sirkler) er sterkt overrepresentert i forhold til de internasjonale partnerne.
Det svenske nettverkskartet er i langt mindre grad
nasjonalt sentrert. Også i Sverige domineres forsk-
At de nasjonale nettverkene dominerer er ikke et
utelukkende norsk fenomen. Ser vi på hvordan tilsvarende nettverkskart er sammensatt for henholdsvis Danmark Sverige og Finland finner vi at det
finske og dels også det danske nettverkskartet preges av store dominerende nasjonale aktører. Nett-
ningen av en sentral aktør, Universitetet i Lund med
forskningssenteret CIRCLE. FoI-feltet fylles videre
av seks andre institusjoner ut over Lunds Universitet. Selv om de øvrige aktørene er små, har de en
vel så viktig rolle som Lunds Universitet med tanke
på det internasjonale samarbeidet.
verkskartene for de andre land er inkludert i vedlegg.
Denne distribusjonen av internasjonale forbindelser
ser vi ikke i samme grad for det norske forsknings-
For Finland består kartet av en stor institusjon, Alto
Universitetet, som sammen med Universitetet i
Tampere står for mer enn halvparten av de interna-
miljøet. I Norge går relasjonene hovedsakelig fra de
tre største aktørene, som igjen understreker en sårbarhet i det norske forskningsmiljøet.
sjonale forbindelsene. De to institusjonene har nærmest delt kartet mellom seg. Som i Norge finner vi
en konsentrasjon av engangsrelasjoner. Kun relasjonene mellom finske institusjoner internt har en
karakter som tilsier langvarige og som bygger på et
større antall publikasjoner.
Det danske kartet viser at det danske forskningsmiljøet på FoI-området domineres av fire stort sett like
institusjoner,
ledet
av
Copenhagen
Business
School, og to mindre institusjoner som kun spiller en
mindre rolle både nasjonalt og internasjonalt. De internasjonale relasjoner til det danske forskningsmiljøet på FoI-feltet er i likhet med det norske preget
av at en stor del av dem ikke er bygget opp rundt
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
35
FIGUR 2.16
Norske forskningsinstitusjoners nasjonale samarbeidsrelasjoner, basert på publikasjoner i perioden 20032013
Bred definisjon
Smal definisjon
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Størrelsen av noden angiver hvor mange samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involverte i og tykkelsen på relasjonen angiver hvor
mange gange at de pålydende institusjoner samarbeider i perioden.
36
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
FIGUR 2.17
Norske forskningsinstitusjoners internasjonale samarbeidsrelasjoner, basert på publikasjoner i perioden
2003-2013 FoI definerte bredt.
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Størrelsen av noden angir hvor mange samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involvert i. Tykkelsen på relasjonen angir hvor mange
ganger institusjonene samarbeider i perioden. Fargen er bestemt av hvilket opprinnelses land institusjonen har. Norge er blå.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
37
2.5.3 Norske institusjoner samarbeider internasjonalt primært med nordeuropeiske
partnere
Dersom vi ser nærmere på de norske miljøenes internasjonale samarbeidspartnere, er disse dominert
av europeiske institusjoner med en svak overvekt
av nordiske land (jf. Figur 2.18).
Svenske institusjoner spiller her en viktig rolle,
mens Aarhus Universitet og Copenhagen Business
School representerer Danmark. Finske institusjoner
er fraværende blant de fem viktigste partnerne, selv
om Aalto Universitetet scorer høyt på antall publikasjoner og gjennomslagskraft innenfor den smale definisjonen. Utover de nevnte er det hovedsakelig britiske og nordamerikanske miljøer det samarbeides
med.
I tilfellet med de britiske samarbeidspartnere, består
disse av institusjoner som kjennetegnes ved å være
blant FoI-feltets absolutt sterkeste. Her finner vi
blant annet University of Nottingham og Imperial
College London. Begge universitetene scorer på lik
linje med London School of Economics høyt på antall publikasjoner og gjennomslagskraft.
I vedlegg vises oversikt over de viktigste samarbeidspartnerne for de fem mest publiserte institusjonene i Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Tyskland og Storbritannia.
38
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
FIGUR 2.18
Nasjonale samarbeidspartnere for de fem mest publiserte forskningsinstitusjoner i Norge basert på data for
den brede definisjonen av FoI
Institusjon
Handelshøyskolen BI
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Handelshøyskolen NHH
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Nasjonale partnere (Antall relasjoner)
Universitetet I Oslo (7)
Internasjonale partnere (Antall relasjoner)
Copenhagen Business School; Danmark (6)
Handelshøyskolen NHH (6)
Linköpings Universitet; Sverige (5)
Høgskolen i Bodø (5)
Uppsala Universitetet; Sverige (5)
Norges Bank (4)
Bocconi University; Italy (4)
Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (2)
Universitetet i Oslo (8)
Università degli Studi di Napoli; Italy (4)
SINTEF (6)
University of Cambridge; United Kingdom (3)
Høgskolen i Bodø (5)
York University; United Kingdom (3)
Handelshøyskolen NHH (4)
University of California; USA (2)
CICERO Senter for klimaforskning (3)
University of Groningen; Nederland (2)
Universitetet i Bergen (19)
Copenhagen Business School; Denmark (9)
Universitetet i Agder (7)
Brigham Young University; USA (8)
Universitetet i Stavanger (7)
University of Zurich; Switzerland (4)
Handelshøyskolen BI (6)
Indiana University; USA (3)
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (4)
Handelshøyskolen NHH (19)
University of Aarhus; Denmark (3)
Universitetet i Stavanger (11)
Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (3)
SNF - Samfunns- og næringslivsforskning (3)
Lancaster University; United Kingdom (2)
GenØk (2)
Stanford University; USA (2)
NIFU (2)
Texas A and M University; USA (2)
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (8)
Handelshøyskolen BI (7)
Imperial College London; United Kingdom (7)
Statistisk Sentralbyrå (5)
Ghent University; Belgium (5)
CICERO Senter for klimaforskning (4)
University of Nottingham; United Kingdom
(4)
London School of Economics (LSE); United
Kingdom (3)
Universitetet i Tromsø (4)
University of Sydney; Australia (5)
York University; United Kingdom (5)
Lund universitet; Sverige (6)
Kilde: DAMVAD 2013
norske institusjoner samarbeider med de sentrale
2.5.4 Potensielle internasjonale samarbeids-
aktørene i Skandinavia (jf. Figur 2.18).
partnere for norske forskningsmiljøer
Internasjonal orientering varierer mye på tvers av de
Generelt betraktet er FoI-feltet i Skandinavia relativt
lite og vi finner ofte at det er de samme forsknings-
største nordiske FoI-miljøer. Norske institusjoner
ser ut til i langt høyere grad å være nasjonalt orien-
miljøer som går igjen i forskjellige samarbeidskonstellasjon, kun med ganske små variasjoner. Også
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
39
terte, enn f.eks. Danmark. Eksempelvis har Copen-
FIGUR 2.19
hagen Business School et langt større internasjo-
Antall vitenskapelige publikasjoner. 2003-2012.
nalt engasjement enn noen norske institusjoner.
Sammenligningsland.
Av betydningsfulle institusjoner som de norske mil-
Bred definisjon
jøene har lite kontakt med og som det er potensialet
for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Business School, University of Sussex, University of
Manchester, HEC Paris, IESE Business School
Barcelona og Cornell University New York. Se for
øvrig ytterligere tabeller i vedlegg.
2.6
International sammenligning – kvantitet
Land
Danmark
Antall Publ (FP)
1326
Vekst i Pst.
9%
Sverige
2327
10%
Norge
1258
11%
Finland
1378
10%
Island
49
12%
Nederland
4586
10%
Storbritannia
11002
6068
4%
Vekst i Pst.
Tyskland
12%
og kvalitet
I det følgende sammenligner vi de norske miljøene
og deres vitenskapelige produksjon og gjennom-
Smal definisjon
slagskraft med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre
land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland,
Land
Tyskland og Storbritannia.
Danmark
Antall Pubikasjoner (FP)
273
2.6.1 Norge ligger litt lavere enn sammenlig-
Sverige
Norge
449
207
10%
16%
Finland
375
8%
Island
6
0%
Målt i antall vitenskapelige publikasjoner har norske
Nederland
886
13%
miljøer et omfang på nivå med Danmark og Finland,
Storbritannia
1378
6%
over Island, men etter Nederland, Tyskland, Storbri-
Tyskland
834
11%
ningsland, men med sterk vekst
7%
tannia og Sverige (jf. Figur 2.19).
Kilde: DAMVAD 2013 & IDEAS - REPEC Ranking
Norske miljøer ligger på nivå med Danmark og Finland når det gjelder forskningsvolum på FoI-feltet
under den brede definisjonen av forskningsfeltet.
Norsk volum lå noe under Sverige, Danmark og Fin-
Ser vi imidlertid på smale definisjonen av feltet lig-
land tidlig i perioden, men kraftig norsk vekst både
ger Finland betydelig høyere enn både Norge og
innenfor den brede og smale definisjonen har jevnet
Danmark. Sverige ligger høyere enn Norge, Finland
ut nivået. Årlig gjennomsnittlig vekstrate (11 pst. og
og Danmark under begge definisjoner.
16 pst. for bred og smal definisjon) i Norge ligger
over gjennomsnittet for de åtte landene som inngår
i analysen (hhv. 8 pst. og 9 pst.).
Generelt for alle land er veksten sterkere under den
smale definisjonen enn den brede definisjonen av
feltet. Under en smalere definisjon av feltet ser vi
40
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
også at det er større variasjon mellom land og mellom år enn for den brede definisjonen.
FIGUR 2.21
FIGUR 2.20
Antall publikasjoner pr land for de fire nordiske land.
Antall publikasjoner og gjennomslagskraft. Fordelt
på land. 2003-2012.
Bred definisjon.
Bred definisjon
350
Land
FP
250
Storbritannia
11002
CPP /
FCSm
1,40
200
Danmark
1326
1,32
150
Sverige
2327
1,30
100
Norge
1258
1,10
Finland
1378
1,02
Tyskland
6068
0,92
Island
49
0,64
Land
FP
Storbritannia
1378
CPP /
FCSm
1,78
Danmark
449
1,76
Sverige
273
1,66
Norge
834
1,55
Finland
207
1,46
Tyskland
375
1,10
Island
6
0,75
300
50
0
2003200420052006200720082009201020112012
DK
NO
SE
FI
Smal definisjon
Smal definisjon
70
60
50
40
30
20
10
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DK
NO
SE
Kilde: DAMVAD 2013 & IDEAS - REPEC Ranking
FI
Kilde: DAMVAD 2013
2.6.2 Lavere gjennomslag enn Sverige og Danmark
En annen interessant sammenligning gjelder gjennomslagskraft. Den bibliometriske undersøkelsen
viser at gjennomslagskraften av norsk forskning ligger lavere enn både Danmark og Sverige. Målt i
gjennomslagskraft rangeres Norge likevel bedre innenfor den smale definisjonen enn den brede.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
41
Dette tyder på at selv om det publiseres relativt sett
Selv om Norge ligger noe under land vi normalt øns-
mindre forskning fra UiO innenfor den snevre defi-
ker å sammenligne oss med, er det interessant at
nisjonen enn i de andre omtalte institusjonene, er
enkelte norske miljøer gjør det meget godt. Ser man
forskningen internasjonalt mer sitert. Sammenlig-
på de beste miljøene i de åtte landene ligger UiO på
nes disse resultatene med den rangeringen de åtte
en syvende plass målt i antall publikasjoner. Målt i
nevnte institusjonene får på «The IDEAS-REPEC
gjennomslagskraft ligger UiO på en syvende plass
Ranking» over de sterkeste forskningsmiljøene in-
innenfor den brede definisjonen, men på en tredje-
nen innovasjonsforskning finner vi at særlig det
plass under den smale definisjonen.
svenske miljøet i Lund er plassert høyt på rangeringen. Også de to andre sterke nordiske miljøer
FIGUR 2.22
De mest publiserende forskningsinstitusjoner i åtte sammenligningsland. 2003 til 2013, rangerte etter antallet av publikasjoner
Bred definisjon
Topp institusjoner
Land
P
FP
CT
CPP
CPP/FCS
m
Nederland
919
590,26
18352
19,97
2,67
SNIP Rangering
Kvalitet
1,69
1
Erasmus Universitetet, Rotterdam
London School of Economics
(LSE)
Copenhagen Business School
Universitetet i Lund
Max Planck Institute of Economics
Aalto University
Universitetet i Oslo
University of Iceland
Storbritannia
Danmark
Sverige
Tyskland
626
438,02
6863
10,96
1,47
1,62
4
492
465
409
341,02
332,74
268,66
7434
4855
4618
15,11
10,44
11,29
2,02
1,40
1,51
1,46
1,37
1,46
2
5
3
Finland
Norge
Island
393
263
33
262,65
184,39
25,83
3968
2589
187
10,10
9,84
5,67
1,35
1,32
0,76
1,48
1,50
1,19
6
7
8
Smal definisjon
Topp institusjoner
University of Manchester
Erasmus Universitetet, Rotterdam
Copenhagen Business School
Universitetet i Lund
Fraunhofer Institute for Systems and Innovation Research
Lappeenranta University of
Technology
Universitetet i Oslo
Reykjavik University
Rangering
SNIP Kvalitet
1,67
4
1,62
1
Land
Storbritannia
Nederland
P
146
143
FP
101,65
85,37
CT
1838
2263
CPP
12,59
15,83
CPP/FCS
m
1,85
2,33
Danmark
Sverige
Tyskland
114
103
87
78,72
67,60
58,94
1775
1167
1006
15,57
11,33
11,56
2,29
1,67
1,70
1,42
1,41
1,43
2
6
5
Finland
85
71,85
564
6,64
0,98
0,82
7
Norge
Island
52
9
34,50
4,95
707
49
13,60
5,44
2,00
0,80
1,64
1,29
3
8
Kilde: DAMVAD 2013
Note: FCSm indikatoren er lik på tvers av institusjonene da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes. Her er FCSm 7,48 for perioden
2003 til 2013 innenfor bred definisjon.
42
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
ved hhv Copenhagen business School og TIK sent-
minst konsentrert da 46 forskningsinstitusjoner står
ret ved UiO klarer seg ganske godt.
bak 80 prosent av publiseringen.
FIGUR 2.23
Hvorvidt det er uheldig om et forskningsmiljø forde-
IDEAS-rangering for de mest publiserte forsknings-
ler seg på mange eller få institusjoner avhenger av
institusjoner på verdensbasis ved bred definisjon av
størrelsene på det samlede miljøet. For levedyktig-
FORFI
hetene og kreativiteten i miljøene er det primært
størrelsen på kjernekompetansen i de ulike institu-
Institusjon
Land
IDEAS
Rangering
Erasmus Universitetet, Rotterdam
London School of
Economics
Copenhagen Business School
Universitetet i
Lund (CIRCLE)
Max Planck Institute of Economics
Aalto University
Nederland
NA
Storbritannia
Danmark
10
Sverige
15
Tyskland
112
Finland
NA
Universitetet i Oslo
(TIK)
Norge
54
sjonene som er viktig. For Tyskland, som har et betydelig forskningsomfang innen FoI betyr spredningen på mange institusjoner neppe så mye. For
38
Norge, med langt mindre forskningsomfang, kan det
være annerledes.
Kilde: IDEAS - REPEC Ranking 16
2.6.3 Mindre konsentrasjon enn i andre land
Det er betydelige ulikheter i graden av konsentrasjon i de ulike landene. For Norge står 18 ulike
forskningsinstitusjoner for 80 prosent av den publiserte forskningen, mens i Danmark representerer
kun 5 institusjoner 80 pst. av publikasjonene. Sammenlignet med resten av Norden er Norge noe mer
fragmentert enn både Sverige og Finland hvor om
lag 15 institusjoner står for 80 prosent av publiseringen. Også bildet av de øvrige europeiske landene tilsvarende det vi ser i Norden. 9 institusjoner
står for 80 prosent av publiseringen i Nederland,
mens det i Storbritannia står 35 universiteter og
forskningsinstitusjoner bak de samme 80 prosentene. Tyskland er det landet hvor forskningen er
16
http://ideas.repec.org/top/
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
43
3
Kartlegging av finansiering
I dette kapitlet presenteres vår kartlegging av om-
ulike deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp
fang og finansiering av norsk forskning om forskning
forskningsmiljøer innen FoI-forskning kan tilsi særs-
og innovasjon (FoI).
kilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike
miljøer.
Finansieringskildene er flere og kartleggingen fordeler finansieringen på viktigste finansieringskilder.
FORFI utgjør en liten andel av den samlede finan-
Videre drøftes FORFIs rolle i den offentlige finansie-
sieringen til feltet, men programmet ansees likevel
ringen av forskningsfeltet.
som viktig for flere forskningsmiljøer. Det er delte
meninger blant forskere og brukere som har deltatt
Avslutningsvis i kapitlet gir vi også et overblikk over
i vår høring om innrettingen på programmet – fors-
finansieringen av forskning om forskning og innova-
kere mener rammene både for programmet og for
sjon i Sverige, Danmark og Finland. Hensikten med
prosjektene er for lite til å frambringe god forskning.
den komparative delen har vært å bruke erfaringene
fra disse landene til å kaste lys over den norske of-
I kartleggingen er det sett på finansiering av forsk-
fentlige finansieringen på området.
ning om forskning og innovasjon i Sverge, Finland
og Danmark. Landene har bevisst eller ubevisst
3.1
Hovedresultater
valgt ulike strategier for finansiering av FoI-feltet; i
Sverige er det valgt en tidsavgrenset senterfinansie-
Forskning om forskning og innovasjon er et synlig,
ring, i Finland et større forskningsprogram og ingen
men relativt lite forskningsfelt. Vi estimerer forsk-
særskilt finansiering i Danmark.
ningsfeltet til om lag 500 og 90 årsverk for hhv. bred
og smal definisjon av feltet.
Nabolandenes finansieringsmodeller har fordeler
og ulemper. Mer enn å gi informasjon om hvilke mo-
Tre finansieringskilder står sentralt for norsk FoI-
deller som frambringer mest god forskning, viser
forskning: institusjonenes grunnfinansiering (i un-
kartleggingen at ulike finansieringsmodeller har
derkant av 50 pst.), Forskningsråds programmer
ulike egenskaper.
(om lag 30 pst.) og oppdragsmarkedet (i underkant
av 20 pst.). Internasjonal finansiering står får en
Det kan synes som den svenske sentermodellen i
mindre andel av samlet finansiering.
størst grad medvirker til utvikling av definerte dedikerte forskningsmiljøer på feltet. Årsaken er at fi-
Det er betydelig variasjon mellom forskningsmiljø-
nansieringsmodellen forutsetter matching mellom
ene i bruk av de ulike finansieringskildene, herunder
ekstern og intern finansiering.
bruk av Forskningsrådets programmer og programmer (Eksempelvis tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER
Store og langvarige programmer med betydelige
og DEMOSREG og andre sektorrettede program-
dialog mellom myndigheter og andre interessent-
mer).
grupper/brukere om relevante forskningsmessige
problemstillinger synes å gi best grunnlag for poli-
Grunnfinansieringen og Forskningsrådets program-
tikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst
mer gjør det mulig for institusjonene å satse på fel-
grad å bidra til det.
tet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen
«garantist» for at det frambringes FoI-forskning på
44
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Danmarks modell kan synes å baseres på et mer
Med utgangspunkt i FoU-statistikken, har vi for hver
markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer
av aktørene i UH-sektoren brukt finansieringen for
og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkur-
de samfunnsvitenskapelige institusjonene som en
ranse både mellom gode forskningsmiljøer om å le-
proxy for finansieringen i UH-sektoren. Vi har tilsva-
vere brukerrettet forskning og mellom brukere om å
rende brukt fordelingen ved de samfunnsvitenska-
anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk er
pelige instituttene som en proxy for finansieringen
tilgjengelige midler for oppdragsforskning.
ved forskningsinstituttene.
I tillegg har vi vært i kontakt med 13 av de største
3.2
Datainnhenting basert på flere kilder
norske aktørene på feltet (målt i antall vitenskapelige publiseringer på bred tilnærming). Intervjuene
Kartlegging av et så tverrfaglig som forskning om
har vært viktige for å korrigere for eventuelle andre
forskning og innovasjon krever vurderingsbaserte
finansieringsmodeller, samtidig som intervjuene har
avgrensninger, som igjen skaper mange utford-
gitt innsikt i implikasjoner av de ulike finansierings-
ringer knyttet til analyser av FoU-finansiering på
modellene, herunder også av FORFI.
mikronivå17.
Vi har fortrinnsvis kontaktet instituttleder eller forskFeltet er ikke avgrenset i offentlig tilgjengelig forsk-
ningskoordinator, utfra en begrunnet antakelse om
ningsstatistikk, og for samtlige institusjoner repre-
at disse trolig har de beste forutsetninger for å
senterer FoI-forskningen bare deler av institusjone-
kunne gi et helhetlig bilde av finansieringen av or-
nes aktivitet.
ganisasjonen. Likevel er det viktig å påpeke at respondentene har gitt sin skjønnsmessige vurdering
For å sikre en helhetlig tilnærming til analysen av
av de sentrale finansieringskildene, uten innhenting
finansiering, har vi tatt utgangspunkt i resultatene
av regnskapsdata. Våre beregninger i etterkant er
fra den bibliometriske undersøkelsen. Utgangs-
basert på vår tolkning av vurderingene.
punktet muliggjøre et anslag av forskningsomfanget
utfra både en smal og en bred definisjon.
Finansieringen ved de forskningsutførende institusjoner kan variere fra år til. Vi har derfor forsøkt å
Vi har i kartleggingen valgt å ikke belaste de forsk-
innhente en vurdering av sentrale kilder i foregå-
ningsutførende miljøer med omfattende rapporte-
ende 2-3 år.
ring på regnskapsdata. I stedet har vi foretatt en noe
mer overordnet kartlegging av feltet.
De ulike institusjonenes finansiering er vektet i henhold til deres bidrag identifisert gjennom biblio-
Vi har brukt FoU-statistikken, intervju og dokument-
metrien. Vi har tatt utgangspunkt i årlig gjennom-
studier for å kartlegge ressursbruk knyttet til produk-
snittlig antall publikasjoner i perioden 2010-2013
sjon av vitenskapelige artikler og til å vurdere om-
(august) for å korrigere for eventuelle årlige varia-
fanget av de sentrale finansieringskildene på insti-
sjoner i publikasjonsaktiviteten.
tusjonsnivå.
17
Se for eksempel drøftelser om utfordringer ved analyser av FoU. Finansiering i SSB, NIFU eller Damvad (2013).
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
45
Datainnhentingsmetoden har hatt som mål å gi et
3.3
Synlig, men relativt lite forskningsfelt
begrunnet bilde av finansieringen i dag. De skjønnsmessige elementene i metoden gjør at den ikke er
Den bibliometriske analysen viser at det foregår be-
egnet å beregne endringer i sammensetningen av
tydelig forskning om forskning og innovasjon i
finansieringskildene over tid. Videre vil tilnær-
Norge.
mingen ikke ta hensyn til at noen forskere (eller
forskningsmiljøer) kan være mer produktive enn
Forskningsfeltet er i aller høyeste grad et synlig
andre siden ressursbruken knyttet til produksjonen
forskningsfelt, men er likefult et relativt lite felt. Som
av en artikkel er basert på en gjennomsnittsbetrakt-
for publikasjonsanalysen, vil avgrensningen av
ning.
forskningsfeltet har stor betydning for betraktninger
om omfang og forhold mellom ulike finansieringskil-
Likefult vil kartleggingen muliggjøre en drøfting om-
der.
kring finansieringen av feltet og implikasjonene for
forskningen.
Med utgangspunkt i den brede definisjonen representerer feltet 2,3 pst. av samtlige norske publise-
Også i høringsskjemaet som ble besvart av i alt 32
ringer i vitenskapelige tidsskrift i perioden 2010-
forskere på feltet omhandlet finansieringsspørsmå-
2013. Andelen er 0,4 pst. om vi legger den smale
let. Selv om ikke høringen gir et grunnlag for statis-
definisjonen til grunn.
tiske analyser, gir innspillene verdifull innsikt hvordan sentrale forskere på feltet finansierer sin forsk-
På bakgrunn av publiseringsaktiviteten og gjennom-
ningsaktivitet.
snittlig ressursbruk forbundet med publisering av en
FIGUR 3.1
Omfanget av FoI-forskning i Norge. 2013. Basert på gjennomsnitt for 2010-2013 (aug). absolutte tall.
Bredt definert FoI
Institusjonstype
Universiteter
Høyskoler
Forskningsinstitutter*
Andre **
Total
Antall publikasjoner per
år
Smalt definert FoI
Målt i lønnsMålt i årsverk Antall publikostnader, per
kasjoner per
år i mill. 2013år
kr.
Målt i lønnskostnader,
per år i mill.
2013-kr.
Målt i årsverk
116
158
222
24
33
46
67
91
128
9
13
18
53
73
102
15
21
29
20
28
39
2
2
3
257
349
491
50
68
96
Kilde: DAMVAD
Note: *) Forskningsinstitutter dekker alle forskningsinstitutter, både de innenfor og utenfor retningslinjene for basisfinansiering
**) Andre dekker andre offentlige og private forskningsenheter. Eksempelvis private selskaper, Norges Bank, SSB og Helseforetak.
46
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
vitenskapelig artikkel er det bredt definerte forsk-
En enda smalere avgrensning av feltet, eksempel-
ningsfeltet anslått til i underkant av 500 årsverk og
vis enda nærmere kjernen av forskningen finansiert
en omsetning på om lag 350 millioner kroner, målt i
av FORFI, vil redusere feltets omfang ytterligere.
lønnskostnader (i aug. 2013-priser).
Sammenlignet med andre forskningsfelt, er omDersom man legger den snevre avgrensning av fel-
fanget av FoI-feltet relativt sett lite. Gitt en bred de-
tet til grunn representerer forskningsaktiviteten an-
finisjon tilsvarer feltet om lag forskning på transport
slått til i underkant av 100 årsverk og 70 millioner
og telekommunikasjon (jf. Figur 3.2).
kroner i året, målt i lønnskostnader (i aug. 2013-priser).
Under den brede definisjonen er anslagsvis 71 pst
av aktiviteten i UH sektoren, 21 pst. i instituttsektoren og resten i andre forskningsenheter eller firmaer, mens fordelingen er på hhv. 66 pst. og 30 pst.
under den smale definisjonen (jf. Figur 3.1).
FIGUR 3.2
Sammenligning av omfanget av FoI forsking med andre forskningsfelt. I mill kroner.
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
Boligforhold, fysisk planlegging
FoI Smal
Arbeidsforhold
Kulturelle forhold
Utdanningsforhold
FoI Bredt
Transport og telekommunikasjon
Romvirksomhet
Miljøvern
Jordbruk, skogbruk, jakt og
ferskvannsfiske
Energi
Fiske og fangst
EUs rammeprogram for forskning
og teknologi
Industri og annen
næringsvirksomhet
Helse
Kilde: FoU statistikkbanken.
Note: Bevilgninger til hhv. FoI-forskning og andre forskningsfelt er beregnet utfra to ulike metoder og derfor ikke direkte sammenlignbare. Tall for andre
forskningsfelt omhandler kun offentlige bevilgninger til FoU på de gitte forskningsfelt. FoI forskningen
inkluderer
også noe
finansiering.
Samtidig
FORSKNING
OM FORSKNING
OG privat
INNOVASJON
| DAMVAD.COM
kan forskning på andre forskningsfelt inkludere bevilgninger utover lønnskostnader. Figuren er kun for å illustrere forholdene mellom omfanget av den
offentlige finansieringen til forskningsfeltene.
47
3.4
Tre sentrale finansieringskilder på FoI-
forskningsinstituttene utfører en større andel av
feltet
samlet vitenskapelig produksjon under denne definisjonen og at disse har en lavere grunnfinansiering
3.4.1 Grunnfinansieringen er viktigst
enn UH sektoren.
Grunnfinansieringen er en betydelig finansierings-
Formålet med grunnfinansieringen varierer noe
kilde for norsk forskning om forskning og innova-
mellom ulike institusjoner, men overordnet sett skal
sjon. Grunnbevilgningen (offentlig og privat) står for
grunnfinansieringen legge til rette for langsiktig
i overkant av halvparten av finansieringen til forsk-
kompetanseoppbygging og uavhengig og fri forsk-
ningsfeltet under den brede definisjonen og i under-
ning.
kant av halvparten under den smale definisjonen av
Universiteter og høyskoler mottar en driftsbevilg-
feltet.
ning (også kalt grunnfinansiering) som skal gjøre
dem i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver inFIGUR 3.3
nenfor forskning, undervisning, formidling og sam-
Anslagsvis omfang av finansiering og fordelingen
arbeid med samfunns- og arbeidsliv. Forskningen i
mellom sentrale finansieringskilder av FoI- forsk-
regi av UH sektoren kan sees på som et sentralt ele-
ning i Norge.
ment og grunnlag for å drive utdanning, samtidig
som universitetene og høyskolene er sentrale utfø-
100 %
Internasjonal
rere av forskning.
90 %
80 %
Annet
Forskning finansieres indirekte gjennom den generelle driftsfinansiering. Den enkelte institusjon selv
70 %
Oppdrag
60 %
bestemmer hvor mye som skal gå til forskning,
hvilke interne finansieringsmekanismer institusjo-
50 %
Annet NFR
40 %
nene skal bruke og faglige prioriteringer. Institusjonene står videre fritt til å implementere egne, sup-
30 %
FORFI
20 %
plerende insentiver for å støtte opp under egne strategier.
10 %
Grunnfinansiering
(privat)
0%
Bred
Smal
definisjon definisjon
Grunnfinansiering
(offentlig)
Kilde: DAMVAD
Note: Grunnfinansiering (privat) omhandler bla annet studentfinansiering av BI og private bidrag til andre forskningsmiljøer
Forskningsinstituttene mottar også en offentlig
grunnfinansiering (omtalt som basisfinansiering).
Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompetansebygging i forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy
kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for
Grunnfinansieringens andel er noe lavere under
den smale definisjonen. Årsaken er primært at
18
48
Jf, Retningslinjene for Basisfinansieringen og DAMVAD (2012)
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
samfunnet for øvrig).
18
Basisfinansieringen kan så
ledes også brukes til forskning om forskning og in-
samme gjør private næringsliv og bransjeorganisa-
novasjon.
sjoner.
Forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler
Oppdragsforskning står for anslagsvis omkring en
oppfordres i tillegg til å innhente ekstern finansie-
femtedel av samlet finansiering av FoI-feltet. Ande-
ring. Grunnbevilgningen kan følgelig også benyttes
len er noe høyere under en smal definisjon enn den
strategisk til aktiviteter som gjør at institusjonene er
brede.
i bedre stand til å innhente slik ekstern finansiering.
Internasjonal finansiering og annen finansiering utVårt kartlegging viser at Forskningsrådets program-
gjør i underkant av 5 pst. og utgjør en relativt liten
mer og aktiviteter også er en sentral finansierings-
andel av samlet finansiering av FoI-feltet samlet
kilde for FoI-forskningen. Samlet sett beregner vi fi-
sett.
nansieringen fra Forskningsrådet til å utgjøre om lag
30 pst. av finanseringen.
3.4.2 FORFI står for en liten del av samlet finansiering
I tillegg lyser både offentlige og private aktører ut
oppdragsforskning. Oppdragsforskning brukes særlig til å belyse mer avgrensede problemstillinger, tilpasset brukernes behov. Slik forskning skal gjerne
svare på kortsiktige behov og være direkte anvendbar.19
Departementene har særlig behov for forskning av
trender og utviklingstrekk innen sine sektorer, bl.a.
for at departementet kan vurdere effekter og måloppnåelse av tiltak, herunder tiltak knyttet til forsk-
FORFI (med samlet tildeling på 40 millioner over 5
år) representerer en begrenset del av samlet finansiering til forskningsfeltet. Under en bred tilnærming
til feltet framstår FORFI som et lite program, og kun
et supplement til eksisterende finansiering.
FORFIs andel og betydning øker når vi kun ser på
den smale definisjonen av feltet, men likefult vil
andre finansieringskilder være avgjørende for forskningen på feltet.
ning og innovasjon.
3.4.3 Forskningen er i stor grad forskerdrevet
Kunnskapsdepartementet (KD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Helse- og omsorgsde-
Grunnfinansieringen er «frie» midler som institusjo-
partementet (HOD), Fiskeri og kystdepartementet
nene selv kan disponere for å nå målene for egen
(FKD) og Kommunal og regionaldepartementet
institusjon. Våre intervjuer tyder på at FoI-forsk-
(KRD) er eksempler på departement hvor forskning
ningen i UH-sektoren i stor grad er forskerdrevet, så
i seg selv er virkemiddel for å nå målsetningene for
lenge forskningen overordnet sett støtter opp om
deres sektor. Også andre deler av offentlig forvalt-
aktiviteten ved fakultet eller instituttet. FoI-forsk-
ning (andre departement, underliggende etater og
ningen er slik også et resultat av institusjonenes
virksomheter) finansierer oppdragsforskning. Det
strategiske tilpasning til feltet.
19
Jf. Damvads utredning om departementenes arbeid med forskning
(2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
49
Som vist i den bibliometriske analysen foregår det
FIGUR 3.4
FoI-forskning ved et bredt spekter av norske univer-
Anslagsvis omfang av finansiering og fordelingen
siteter og høyskoler og ved forskningsinstitutter. For
mellom sentrale finansieringskilder av FoI- forsk-
ingen institusjoner representerer FoI-forskningen
ning i Norge.
hele institusjonens aktiviteter, men de ulike miljøene
er gjerne spesialisert på ulike deler av feltet – enten
utfra øvrige aktiviteter på institusjonen eller utfra
forskningsinteressen til forskerne er tilknyttet forskningsmiljøet.
Eksempelvis skal FoI-forskningen ved Norges Bank
understøtte bankens operative ansvar, FoI-forskningen ved de økonomiske studiestedene i stor
grad preget av samfunnsøkonomiske utvikling og
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
forskning på innovasjon i næringslivet, mens FoIforskningen ved regionale forskningsinstituttene
Internasjonal
Annet
Oppdrag
Annet NFR
FORFI
Grunnfinansiering
(privat)
Grunnfinansiering
(offentlig)
står i sammenheng med deres regionale tilknytning.
Kartleggingen tyder også på at det er vanlig å bygge
opp en forsikringsportefølje ved «å lappe» flere finansieringskilder. Dette er ikke spesielt for FoI-fel-
Kilde: DAMVAD
Note: Grunnfinansiering (privat) omhandler bla annet studentfinansiering
av BI og private bidrag til andre forskningsmiljøer
tet. Det som er spesielt ved dette forskningsfeltet er
et relativt stort antall aktører på et lite felt, og bety-
I UH sektoren representerer grunnfinansieringen en
delige variasjon i sammensetning av de ulike finan-
svært betydelig kilde til finansiering. Ettersom insti-
sieringskildene.
tusjonene selv bestemmer den interne fordelingen
av midlene, kan finansieringen ved ulike fakultet og
3.4.4 Særlig forskjell mellom forskningsinstitutter og UH sektoren
sentra også innad på ett universitet ha ulike finansieringsmodeller. Eksempelvis tyder våre intervjuer
på forskningen ved økonomisk institutt har en an-
Ulike institusjoner har ulike finansieringsmodeller.
Særlig stor er forskjellen mellom forskningsinstitut-
nen finansieringsmodell enn TIK senteret som
begge er en del av UiO.
ter og UH sektoren. Både forskningsinstitutter og
UH-sektoren henter inn finansiering fra Forskningsrådet. Mens forskningsinstituttenes andel av grunnfinansieringen er lavere, henter disse til gjengjeld
inn betydelige inntekter gjennom oppdragsforsk-
For forskningsinstituttene representerer oppdragsforskningen en svært betydelig finansieringskilde,
samtidig som forskningsinstituttene generelt også
henter noe mer internasjonal finansiering.
ningen (jf. Figur 3.4).
For universitetene representerer slike oppdrag en
generelt en mindre andel av samlet bevilgning enn
for forskningsinstituttene, men likevel ikke uvanlig
særlig i de økonomiske miljøene. For eksempel har
50
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
NHD med andre partnere finansiert større forsk-
FORFI er det sentrale programmet for politikkrele-
Norge»20
vant forsknings- og innovasjonsforskning i Forsk-
ledet av BI og «Krise, Omstilling og Vekst» ledet av
ningsrådet. Likefult har Forskningsrådet også andre
NHH.21
ningsprosjekter som «Et kunnskapsbasert
De økonomiske miljøene eksempelvis i
«mindre» sektornøytrale programmer som har til
Stavanger henter også finansiering fra private næ-
hensikt å frambringe forskning som kan være rele-
ringsliv.
vant for forskning og innovasjonspolitikken. Eksempelvis finansierer rådet forskning på feltet gjennom
Videre finansierer Norges
Bank22
forskning over
driftsbudsjettet- Det samme kan vi anta at de få pri-
tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER og DEMOSREG (jf.
Figur 3.5).
vate selskapene som er identifisert gjør.
Vår kartlegging tyder på disse programmene er viktige for norsk FoI-forskning. Likefult er også disse
3.4.5 Betydelig bredde i bruk av virkemidler fra
Forskningsrådet
programmene relativt små, slik at grunnforskningsprogrammer, fri prosjektstøtte (FRISAM), og sektorrettet programmer også er sentrale finansieringskil-
Et annet aspekt som kjennetegner finansieringen av
FoI-feltet er en betydelig bredde forskningsmiljøenes bruk av Forskningsrådets virkemidler.
Både store og små forskningsprogrammer
der for FoI-forskningen. Eksempelvis gjelder dette
RENENERGI, VAM, U2020, MAROFF og PETROMAKS, SKATT eller HAVKYST.
Finansieringsanalysen muliggjør ikke å skille betydningen av de ulike programmene, men vi har på
I motsetning til grunnbevilgningen legger Forskningsrådet (og dets interessenter) en føring for
forskningen i deres programmer, samtidig som midlene tildeles etter konkurranse basert på forskningsmessig kvalitet.
Forskningsrådet har både store og små programmer. De små programmene er gjerne spisset for å
svare på konkrete problemstillinger, mens de større
programmene gjerne er mer tverrgående og strate-
bakgrunn av tall fra Forskningsrådet kartlagt hvilke
programmer prosjektlederne i FORFI ellers mottar
finansiering fra. Disse indikerer en betydelig spredning selv for forskere hvis forskningsaktivitetene er
i kjernen av FORFI (jf. Figur 3.6).
Utover
forskningsprogrammene
forvalter
også
Forskningsrådet andre virkemidler rettet mot FoIfeltet, eksempelvis NORSI, regionale forskningsfond og Senter for tjenesteinnovasjon.
gisk rettet mot nasjonale prioriteringer. For forskningsmiljøene er det viktig og prestisjefylt å nå opp
i Forskningsrådets programmer.
20
http://etkunnskapsbasertnorge.wordpress.com/
http://www.nhh.no/no/forskning-og-fagmilj%C3%B8/handlingsprogrammet-nhh-2021/nhh-2021/krise--omstilling-ogvekst.aspx
22 Norges Bank (sentralbanken) har en egen forskningsavdeling
som er 100 pst. finansiert over bankes driftsbudsjett. Om lag 15
21
personer arbeider i forskningsavdelingen. Forskningen skal primært understøtte Banken øvrige oppgaver, men formidles til
andre potensielle brukere og samfunnet for øvrig. Banken henter
ikke inn ekstern finansiering til forskningsaktiviteter noe som er
begrunnet i at banken skal være uavhengig. All forskning er finansiering over bankens driftsbudsjett.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
51
FIGUR 3.5
Eksempler på forskningsprogrammer i Forskningsrådet som finansierer forskning om forskning og innovasjon
Forskning om forskning og innovasjon
FORFI
FORFI skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken.
VRI
VRI er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Forskningsrådet utlyser midler til regionale VRI-satsinger og delfinansierer godkjente prosjektkostnader med inntil 50 %. Tidligere Foresight programmet er tatt inn som en del av VRI.
MER
Programmet Mer entreprenørskap skal øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt, og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skal gi et bedre grunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Pågående programperiode 20102013. Finansieres av Nærings- og Handelsdepartementet.
Programmet Demokrati, styring og regionalitet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av
nasjonale og internasjonale utviklingstrekk i forhold til samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Programfase 1: 2005-2010 og programfase 2: 2011-2014. Kommunal- og regionaldepartementet
(KRD) og Miljøverndepartementet (MD).
Forskning, innovasjon og økonomisk vekst (VEKSTFORSK) er en miljø- og kompetansebyggende satsing innenfor samfunnsøkonomisk og innovasjonsteoretisk forskning. Programmet ble avsluttet i 2011.
DEMOSREG
VEKSTFORSK
Sektorprogrammer
U2020
UTDANNING2020 er et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren – fra barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet finansierer forskning om undervisning og læring, styring, ledelse og organisering og utdanning i samspill med
arbeids- og samfunnsliv.
VAM
Forskningstemaer for programmet er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie
og samfunn, verdiskaping og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet.
NORGLOBAL
NORGLOBAL skal styrke norsk forskning om og med land i Sør.
+ HAVKYST, RENENERGI, BIONÆR, VERDIKT + +
Åpne konkurransearenaer
FRIPRO
FRIPRO støtter den frie, grunnleggende forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens
utfordringer for næringsliv og samfunn.
BIA
Støtte til prosjekter som har som mål å styrke bedriftens langsiktige kompetanse, konkurransedyktighet og innovasjonsevne. BIA er en åpen konkurransearena. Prosjektene er initiert av næringslivet, og drivkraften ligger i bedriftenes egne
strategier og behov.
FORNY2020
Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er).
Hovedmålet for FORNY2020 er å utløse verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.
Kilde: Forskningsrådet.no
52
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
NORSI doktorgradsprogram innovasjonsforskning
sjon. Totalt er ti institusjoner med på å lage kursprogrammene i NORSI.24 Det er også tilknyttet fagper-
NORSI23 er et nystartet doktorgradsprogram i inno-
soner og forelesere fra velrennomerte skoler og uni-
vasjon. Programmet startet høsten 2012 og i første
versiteter utenfor Norge25.
omgang skal forskerskolen utdanne 15-20 stipendiater. Etter planen er de første kandidatene være
NTNU og BI i Oslo samarbeider om den nye nasjo-
ferdige om fire år (i 2016).
nale forskerskolen og består av to doktorgradsretninger;
Ambisjonen er at NORSI skal være et internasjonalt
konkurransedyktig doktorgradsprogram i innova-
FIGUR 3.6
Millioner
FORFI-prosjektledere som er prosjektledere/søkere i andre NFR programmer og aktiviteter (2010-2015)
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
-
Kilde: Forskningsrådet, bearbeidet av DAMVAD
23
http://www.forskningsradet.no/prognett-vri/NORSI__Forskerskolen_for_innovasjon/1253977313317
24
: NTNU, BI, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i
Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder, Norges Handelshøyskole, CIRCLE ved Universitetet i Lund og Copenhagen Business
School.
25
Harvard University, The Wharton School of Business, The University of
Texas, Texas A&M, University of Berkley, Stanford University, University
of Minnesota, ETH Zürich, INSEAD og Technion og Politecnico di Milano.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
53

PING fokuserer på innovasjon i et samfunns-
som er et av de aktive miljøene på FoI-feltet og del-
messig perspektiv. Handelshøyskolen BI er an-
tar også i FORFI prosjekter.
svarlig for PING

PIMS fokuserer på bedriftens innovasjon.
Regionale forskningsfond
NTNU er ansvarlig for PIMS
Kunnskapsdepartementet bevilget fra og med 2009
Programmet finansieres av deltagerinstitusjoner og
også midler til sju regionale forskningsfond. Formå-
av Norges Forskningsråd. Rådets finansiering er
let med de sju regionale forskingsfondene er å
dekket under VRI. Programmet er så nytt at det hittil
styrke forskningsevnen gjennom regional forskning
ikke har vært en sentral kilde til forskning, men pro-
og innovasjon. Forskningsrådet administrere ord-
grammets betydning kan øke framover etter hvert
ningen. Tildelinger via regionale forskningsfond er
som man ser resultater av doktorgradsstudentenes
på i overkant av 200 millioner kroner årlig. Våre in-
forskning. Programmet ansees av flere erfarne fors-
tervju tyder på at særlig høyskoler opplever regio-
kere som viktig ettersom miljøene er for små til å
nale forskningsfond som en potensiell finansierings-
bære kostnadene til doktorgradsutdanning og
kilde.
FORFI og andre forskningsprogrammer i Forskningsrådet ikke ansees som egnet for å finansiere
stipendiater og på den måten å legge til rette for å
3.4.6 Privat grunnfinansiering til næringsrettede forskningsmiljøer
tiltrekke og utvikle unge forskere.
Senterfinansiering: senter for tjenesteinnovasjon
Privat finansieringen utgjør samlet sett en relativt liten andel av finansiering, selv om private finansie-
Senter for Forskningsdrevet Innovasjon styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et
nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og
fremstående forskningsmiljøer.
ring er sentralt for enkelte miljøer. For BI utgjør
statsstøtten om lag 16 pst. av samlede driftsinntekter (basert på årsrapporten 2011), mens resten er
undervisningsinntekter eller andre driftsinntekter.
Grunnbevilgningen for forskere på BI er med andre
Sentrene etableres for en periode på 5 år. Finansie-
ord både offentlig og privat finansiert.
ringen av det enkelte senter er et felles ansvar for
Forskningsrådet, vertsinstitusjonen og partnerne.
Partnerne og vertsinstitusjonen må til sammen bidra
med minst 50 pst. av senterets årlige budsjett, og
bidraget fra bedriftspartnere må utgjøre minst 25
pst. av budsjettet.
14 sentre ble utpekt i 2006, mens 7 nye SFI ble utpekt i 2010. Disse startet opp i 2011. Ett av sentrene
CSI - Center for Service Innovation er lagt til NHH
26
54
http://csi.nhh.no/
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Videre har for eksempel har Senter for innovasjonsforskning, etablert av Universitetet i Stavanger
(UiS), og IRIS (International Research Institute of
Stavanger) mottatt en grunnfinansiering av familien
Gjedebo på NOK 50 mill.26
Andre eksempler på private bidragsytere er Telenor
som finansierer noe forskning ved TIK-senteret i
Oslo27 og bedrifter som medfinansierer Senter for
27
http://www.sv.uio.no/tik/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/telenor.html
tjenesteinnovasjon ved Handelshøyskolen i Bergen.
3.4.8 Bredden kan vitne om kreativitet og kvalitet, men også om behov for særskilte tiltak
Privat finansiering syns først og fremst å være en
relevant finansieringskilde for de forskningsmiljøer
Bredden i finansieringsmodeller vitner om at mang-
som fokuserer på næringsrettet forskning om forsk-
foldet i FoI-feltet både når det gjelder tematikk, in-
ning og innovasjon. For disse miljøene kan det også
stitusjonstilhørighet og hvem som ansees som pri-
være en viss vekst i den private finansieringen.
mære bruker av forskningen (næring eller offentlig
rettet).
For miljøer som i større grad fokuserer på politikkrelevant FoI-forskning utgjør privat finansiering en
Diversifiseringen i finansieringsmodellene kan sees
mindre andel av samlet finansiering.
på som en styrke for feltet og et tegn på at miljøene
er kreative og strategiske i sin tilpasning til de mu-
3.4.7 Internasjonal finansiering av «de største»
lighetene som eksisterer og evner å nå opp i konkurranse med andre forskningsfelt og andre forsk-
Internasjonalisering er et av de overordnede mål for
ningsmiljøer.
norsk forskningspolitikk og også vektlagt i FORFI.
Flere forskere framhever bredden som noe positivt
Internasjonale finansieringskilder, som EU programmer, Nordisk Ministerråd og Nordic Innovasjon
Center finansierer også forskning om forskning og
innovasjon.
for forskningsfeltet. Eksempelvis peker flere forskere på muligheter ved forskning om forskning og
innovasjon finansiert gjennom de sektorrettede programmene i Forskningsrådet. Programmene gir
økte insentiver til samarbeid utover eget fagmiljø og
Vår kartlegging viser imidlertid at EU programmer
foreløpig utgjør en liten andel av finansieringen for
feltet samlet sett. Det er primært de største miljøene (eksempelvis UiO og NIFU) som viser til inter-
bidrar til at forskningen er bruker-rettet og anvendbar eksempelvis for å evaluere virkninger av ulike
typer offentlige virkemidler/politikktiltak rettet mot
bedrifter.
nasjonal finansiering som relevant finansieringskilde. Internasjonal finansiering framstår også som
en relevant kilde for det utenrikspolitiske forskningsinstituttet NUPI som også leverer forskning på feltet.
Den store bredden kan imidlertid også være en indikasjon på FoI-feltet faller mellom de tradisjonelle
sektorene som preger norsk forskningsfinansiering.
Enkelte forskere peker på at det kan være en utford-
Øvrige institusjoner vurderer internasjonale kilder
som lite viktige og noen sier også at internasjonale
kilder er mindre viktig nå enn tidligere. Årsaken kan
være at det kan oppleves som svært ressurskrevende å delta i slike programmer eller at det er blitt
ring at forskningen som frambringes kan blir for sektorspesifikk med lite overføringspotensialet mot
andre sektorer. Av samme grunn svekkes overføringsverdien til generisk forsknings- og innovasjonspolitikk.
vanskeligere å vinne frem.
Grunnfinansieringen og forskningsråds programmer gjør det mulig for institusjonene å satse på feltet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
55
«garantist» for at det finnes FoI-forskning i Norge på
aktører som er aktive på feltet, må man kunne anta
alle deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp
at samlet finansiering faktisk har tiltatt, snarere enn
forskningsmiljøer innen FoI-forskning, kan tilsi sær-
gått ned.
skilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike
miljøer.
Selv om markedet har vokst, har også konkurransen om forskningsmidlene tiltatt. Tradisjonelt har
3.5
Innretting av offentlig finansieringen –
universitetene drevet grunnforskning, mens institut-
problematiseringer i høringen
tene har forskningsmessig ligget et sted imellom
med hovedfokus på anvendt forskning og kunn-
Som vi har vært inne på har flere miljøer de senere
skapsformidling.
år hentet ekstern finansiering fra private aktører. Likefult utgjør den offentlige finansiering en betydelig
UH sektoren driver fortsatt med grunnforskning,
del av samlet finansiering av forskningen på feltet.
men utfører i økende grad også anvendt forskning.
Følgelig kan vi anta at innrettingen av offentlig finan-
Dette kan bety at aktørene i økende grad betjener
sieringen også har stor betydning for utviklingen av
samme marked. Dette er ikke unikt for FoI-feltet.
feltet.
Med økt antall aktører har trolig konkurransen om
midlene på hele eller deler av feltet økt, noe som
Den bibliometriske undersøkelsen viser at kvalite-
kan være bakgrunnen for at finansieringen oppleves
ten på norsk forskning om forskning og innovasjon
som vanskeligere for enkelte forskningsmiljøer.
er «midt-på-treet». Det er ingen opplagt forklaring
på hvorfor det er slik, men gjennom høringen argu-
Spesielt forskere i instituttsektoren som har en la-
menterer forskere og brukere blant annet ved at;
vere grunnfinansieringen enn UH sektoren peker på

Feltet er underfinansiert
mangelen på langsiktige finansieringskilder for

Feltet er fragmentert
forskning på feltet. Oppdragsforskningen er for
disse en sentral finansieringskilde, men prosjektene
I det følgende vil vi drøfte noen av momentene som
kan ofte være mer kortsiktige og mindre i omfang
er problematisert i høringen og som kan være rele-
enn programforskningen. Følgelig gir de ikke den
vant for evaluering av FORFI.
langsiktigheten som forskerne mener kreves for å
bygge opp kompetanse og utvikle kunnskapsgrunnlaget. Forskningsinstituttene er dermed også mer
3.5.1 Forskere ønsker mer langsiktig finansie-
sårbare for endringer i oppdragsmarkedet.
ring
Det at miljøene i så liten grad søker finansiering fra
Mange forskere peker på at FoI- feltet er underfi-
internasjonale programmer kan være en indikasjon
nansiert i dag. Enkelte forskere både i høringen og
på at enkeltforskere eller enkeltmiljøer likevel finner
intervju er av den oppfattelse at finansieringen av
tilstrekkelig finansiering fra norske kilder. Eller det
feltet har blitt dårligere de senere år, men det er
kan skyldes at miljøene ikke er gode nok?
også viktig å påpeke at ikke alle opplever utviklingen på samme måte.
Flere av våre intervjuobjekter peker på at FORFI og
andre forskningsprogrammer styrer forskningsakti-
Med tanke på den betydelige veksten i forskningsaktivitet målt i vitenskapelige publikasjoner og antall
56
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
viteten ved institusjonen utover de faktiske ram-
på at enkelte forskningsprosjekter like gjerne kan
mene for programmet. Begrunnelsen er at forsk-
søke finansiering fra andre programmer i Forsk-
ningskapasitet og kunnskapsutvikling blir videreut-
ningsrådet, eksempelvis i MER eller VRI.
viklet med basis i utlysningene.
Det at forskerne på feltet bruker ulike virkemidler til
Samtidig peker forskere og brukere på at program-
å finansiere sin forskning kan tolkes positivt ved at
mer bidrar til å knytte ulike forskningsmiljøer sam-
Forskningsrådets program samlet sett dekker bred-
men.
den av forskningsfeltet. Negativt tolket kan det også
være et tegn på overlapp mellom ulike virkemidler.
3.5.2 Både brukere og forskere ser behov for
eget program på feltet
Av denne grunn er det flere som ser fordelen av innretting av et større og bredere program om forsk-
Både forskere og brukere ser behov for et eget program som finansierer forskning om forskning og in-
ning om forskningen og innovasjon. Eksempelvis
skriver en forsker i høringen;
novasjon og peker på FORFI som et viktig bidrag til
tross for at programmet er relativt lite.
«Det trengs en stabil finansiering som er stort nok til å
finansiere flere søknader parallelt dersom man vil bygge
I alt 32 forskere gav sine tilbakemeldinger gjennom
høringen. Av disse hadde 13 allerede deltatt i et
FORFI prosjekt, mens 19 ikke har deltatt i programmet. Likefult mener 30 av de 32 forskerne at det er
behov for et eget program som finansierer forskning
om forskning og innovasjon. 18 av 20 av brukere at
det er behov for et eget program.
Både forskningsmiljøene og brukerne påpeker i de
åpne svarene at det er viktig med et eget program
som FORFI fordi slike programmer bidrar til å frambringe forskning av høy kvalitet som er relevant for
brukerne. I så måte kan FORFI representere en
måte å sikre at forskningen på feltet er mer relevant
enn den ellers ville vært og til å utnytte og vedlikeholde kompetansen som allerede er bygget opp i utvalgte forskningsmiljø.
kompetansemiljøer som kan konkurrere med hverandre
og bistå med rådgivning og politikkutforming og som har
styrke nok til å drive doktorgradsutdanning og holde kontakt med ledende fagmiljø ute. Det kan være hensiktsmessig å samle forskning om FoU, innovasjon entreprenørskap, vekst og næringsutvikling i et stort program etter
mønster av VAM.»
Større programmer og bredere utlysninger der alle
prosjektsøknader vurderes etter kvalitet vil øke konkurranse mellom forskningsmiljøene. Samlet sett er
det grunn til å anta at konkurransen vil bidra til økt
vitenskapelig kvalitet Likefult kan det resultere ienkelte prosjekter som oppleves som svært relevante
for enkelte brukere ikke vinner fram. Et større program risikerer derfor å oppleves som mindre relevant for enkelte viktige brukere/myndigheter.
Andre mener at programmet er viktig for et forskningsfelt som er svært tverrfaglig og som risikerer å
falle mellom de tradisjonelle sektorene.
3.5.3 Uenighet om hensiktsmessigheten i innrettingen
Både i høringen og intervju peker imidlertid forskere
Til tross for at det er bred enighet om behovet for et
på at FORFI ikke er tydelig avgrenset mot andre
forskningsprogram om forskning og innovasjon, ty-
programmer på forskning og innovasjonsfeltet, og
der høringen tyder på at brukere i større grad er for-
mot oppdragsforskningen. Eksempelvis er det pekt
nøyd med dagens innretting enn forskerne.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
57
Flere forskerne som allerede har deltatt i FORFI fi-
Diskrepansen mellom forskere og brukeres vurde-
nansierte prosjekter mener at innretningen ikke er
ringer er kanskje ikke overraskende. Forskere øns-
hensiktsmessig. Både funn fra høringen og våre in-
ker, selv om brukernytte står sentralt, mest mulig
tervju tyder på at forskere først og fremst peker på
forskerfrihet.
prosjekttildelingene er små og at prosjekttiden er for
kort. Forskningsmiljøene peker på at dette gjør det
Det at vurderingene av innrettingen varierer kan
vanskelig å legge til rette for nyskapende forskning
også komme av at forskere og brukere betrakter for-
av høy kvalitet.
målet med programmet ulikt. Brukerne legger stor
vekt på at finansiering skal frembringe forskning
Høringen tyder også på at en del av brukere er av
som er anvendbar og politikkrelevant, mens fors-
samme oppfatning. Eksempelvis skriver en bruker i
kerne legger mer vekt på at forskningen skal være
høringen:
av høy kvalitet og langsiktighet for å bygge forskningsmiljøene.
«FORFI fremstår som et svakt finansiert program på et
viktig forskningsfelt. Det bidrar dessverre til mange små,
og ofte litt uinteressante prosjekter. Skal dette forsknings-
Spørsmålet i så måte er om målene for programmet
utfyller hverandre eller om de står i konflikt.
feltet løftes må finansieringsmodellen gjøres mer fleksibel, og mer avhengig av kvalitet og relevans.»
3.6
Finansiering av FoI forskning i naboland
kaster lys over den norske modellen
Flere forskere peker også på at toårs begrensingen
vanskeliggjør langsiktig oppbygging av forsknings-
I det følgende kapittel gis en introduksjon til sentrale
kapasitet eksempelvis ved at finansieringen er for
virkemidler for å finansiere forskning om forskning
liten og for kort til å finansiere yngre forskere. En-
og innovasjon i Sverge, Finland og Danmark.
kelte peker på at derfor være slik at midlene primært
går til seniorforskere som får holde på med det de
Hensikten har vært å bruke erfaringene fra disse
mer eller mindre alltid har gjort. Om dette er tilfelle,
landene til å kaste lys over dagens og framtidig
representerer FORFI kun et supplement til allerede
norsk finansiering på området. Mer detaljerte be-
eksisterende finansiering, og i liten grad frambringer
skrivelser av de ulike landenes finansiering er inklu-
av ny forskning. Videre anser forskere at prosjekt-
dert i vedlegg.
perioden på to år er for kort tid for å etablere et forhold til eller involvere brukere (jf. Kapittel 4).
3.6.1 Bevisst eller ubevisst valg av tre ulike
modeller
Forskere peker også på at programmet er for byråkratisk og at det går med mye ressurser til å forbe-
Landene har bevisst eller ubevisst valgt ulike stra-
rede søknader om relativt små midler og at dette
tegier for finansiering av FoI-feltet.
samlet sett fører til mindre forskningstid for forskerne. Intervju tyder også på disse momentene har
VINNOVA i Sverige bevilger en tidsavgrenset basis-
gjort programmet uinteressant for en rekke gode
finansiering til forskningssentre innen innovasjons-
forskere.
systemforskning. Tildelingen skjer etter konkurranse og sist utlysning fant sted i 2010. 3 forskningssentre mottar 3 millioner kroner årlig over en peri-
58
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
ode på 3 år med opsjon på 3 år ekstra gitt at sent-
grunnlag for ny og bærekraftig vekst og økt konkur-
rene består en midtveisevaluering. Rammen for
ranseevne.
senterfinansieringen svarer med andre ord til ramFIGUR 3.8
Temaer for de siste utlysninger TEKES
mene for FORFI.
År
2013
FIGUR 3.7
Mottakere av VINNOVA tidsavgrenset basisfinansiering
Forskningsmiljø
Mottaker
Centre of Excellence for Science
and Innovation
Studies (CESIS)
Centre for Interorganizational Innovation Resarch
(CIIR)
Transformation
och tillväxt i innovationssystem
(CIRCLE)
Kungliga tekniska högskolan og Jönköping
International Business
School (JIBS).
Luleå tekniska universitet
Bidrag
I Svenske Kroner
3 mill. I året
2012
3 mill i året
2011
Lunds universitet
3 mill. i året
Kilde: VINNOVA
Sentrene må matche finansieringen med egne midler tilsvarende finansieringen fra VINNOVA. Midlene
kan komme fra institusjonenes interne eller eksterne midler. På den måten forutsetter senterfinansiering en strategisk prioritering hos institusjonene
sentret tilhører.
I praksis representerer basisfinansieringen frie midler og sentrene står fritt til å velge sitt forskningsfokus. VINNOVA ivaretar hensynet til sentrale brukere
gjennom dialog og ved at en potensiell bruker sitter
i sentrenes styre.
I Finland finansierer TEKES forskning om forskning
og innovasjon i form av prosjektfinansiering som på
mange måter ligner FORFI. Rammene både for programmet og for prosjektene er større enn FORFI
(om lag 30-40 millioner kroner i året), men har også
en mer overordnet og bredere tilnærming. Temaer
for utlysningen varierer fra år til år (jf. Figur 6.20).
Eksempelvis i utlysningen fra 2013 ønsker TEKES
forskning som skal adressere nasjonale utfordringer
2010
Utlysning
Ecosystems, spillovers and new policy dimension
1.Ecosystems for growth entrepreneurship?
2.Towards new foresight and impact assessment approaches?
3. Ecosystem dynamics and new policy approaches?
4. Other novel viewpoints on new sources of growth in
Finland?
Intangibles, value creation and policy:
1. Intangible assets: valorizing hidden opportunities
2. Intangible assets: management and policy
3. Drivers and indicators for intangible value creation
System-level changes and innovation
1. Achieving, monitoring and forecasting system-level
changes and innovations
2. Opportunities and bottlenecks of system-level
changes
3. Green and sustainable growth – policy opportunities
and challenges
Demand and user orientation
1. Boosting demand- and user-oriented innovation in industry
2. Toolkits and indicators for monitoring demand- and
user-oriented innovation
3. User-oriented innovation for BOP markets in developing countries
4. User-oriented disruptive innovations
5. Value creation in global networks
Kilde: TEKES
Aktuelle temaer for utlysningene blir identifisert
gjennom konsultasjoner hvor både potensielle brukere, virkemiddelaktører, forskere og internasjonale
eksperter får komme med sine innspill til relevante
til temaer.
Prosjektene tildeles ikke basert på peer-review,
men av en intern arbeidsgruppe. I vurderingene legges det stor vekt på forskningsmessig kvalitet, men
også relevans utfra de innspill som er framkommet
gjennom dialogen før utlysningen og formidlingsaktiviteter vektlegges. I utlysningen fra 2013 er det videre et krav om at det utarbeides 7 «policy briefs»
og hvordan forskning og innovasjon kan legge
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
59
som en del av prosjektet. Et slikt policy brief kan ek-
på de temaer og problemstillinger som myndighet-
sempelvis være en sammendrag av sentrale funn,
ene til enhver tid har behov for. Koblingen er i så fall
implikasjoner for politikk og sentrale myndigheter.
avhengig av at brukerrepresentanten i sentraenes
styrer ivaretar dette hensynet. Det forhold at senter-
Både universiteter og offentlige forskningsinstitutter
finansieringen er tidsavgrenset vil likevel gi insenti-
deltar i programmet. TEKES finansierer 60-70 pst.
ver til å ta langsiktig politikk i betraktning når sent-
av prosjektkostnadene og det er ventet at institusjo-
rene utvikler egen forskningsspesialisering. Uten
nene bruker av sin grunnbevilgning som medfinan-
politikkrelevans kan det tenkes bortfall av senterfi-
siering.
nansiering i neste tildelingsrunde.
I Danmark er det ikke særskilte virkemidler rettet
TEKES har finansiert denne typen forskning siden
mot forskningsfeltet, og våre intervjuer tyder på at
begynnelsen av 2000-tallet og har kontinuerlig gjort
forskningsmiljøene strategiske utnyttelse av finan-
endringer i tematiske og praktiske innretting og har
sieringsmulighetene (grunnfinansiering, oppdrags-
etter hvert blitt en sentral plattform for dialog mellom
forskning, forskningsråd og stiftelser) har vært sen-
forskere og brukere. Det er ikke gjennomført noen
tralt for å bygge opp de store miljøene. I tillegg har
evaluering av programmet eller prosjektene, men
det danske miljøet har over lang tid også utvikling et
våre intervju tyder på at flere av forskningsprosjek-
sterkt internasjonalt nettverk på FoI feltet, eksem-
tene har frambrakt resultater som er brukt aktivt
pelvis via
DRUID.28
både i utforming av nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk, og i utvikling og implementering av
3.6.2 Fordeler og risiko ved ulike modeller
Vår kartlegging viser at de ulike modellene har fordeler og risiko. Disse er oppsummert i Figur 3.9.
TEKES egne strategier.
Den bibliometriske kartleggingen viser at det har
vært en betydelig vekst i publikasjoner i Finland i
2009, men veksten har avtatt etter dette. Finland
I Sverige peker sentrene på at verdien av senterbevilgninger ligger både i økt fleksibilitet til å drive stra-
gjør det relativt sett bedre under den smale enn den
brede definisjonen.
tegisk kompetanseoppbygging, langsiktig og uavhengig av forskning, samt andre nettverksbygging
og deltagelse på konferanser etc. Sentrene påpeker
at støtten fra VINNOVA har tjent som et «kvalitetsstempel» noe som kan ha gjort det lettere å tiltrekke
annen ekstern finansiering, samarbeidspartnere og
internasjonale forskere. Alle tre sentrene har vokst
siden 2010 og Sverige gjør det godt i den bibliometriske kartleggingen.
Våre intervju tyder imidlertid på at finansieringen i
seg selv ikke er en garantist for at miljøene forsker
28
60
http://www.druid.dk/
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Danmark som scorer høyt på bibliometrien selv uten
en målrettet modell for finansiering av forskning på
feltet. En tolkning kan være at forskningsmiljøene
selv har utviklet FoI som et forskningsfelt med relevans for ulike interessentgrupper. Forutsetningen er
trolig at det er potensiell interesse rettet mot forskningen fra ulike brukere/interessentgrupper.
Det synes som sentermodellen i størst grad medvir-
forskning om forskning og innovasjon. I tillegg hen-
ker til utvikling av definerte dedikerte forskningsmil-
ter miljøene ekstern finansiering fra forskningsråd,
jøer på feltet. Årsaken er at finansieringsmodellen
fond og stiftelser.
forutsetter matching mellom ekstern og intern finansiering.
Vi må kunne anta at ulike miljøers suksess avhenger derfor i stor grad miljøenes strategiske til-
Store programmer med betydelige dialog mellom
pasning til de samlede finansieringsmulighetene og
myndigheter og andre interessentgrupper/brukere
evne til å tiltrekke seg fremragende forskere.
om relevante forskningsmessige problemstillinger
synes å gi best grunnlag for politikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst grad bidra til det.
Danmarks modell kan synes å baseres på et mer
markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer
og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkurranse både mellom gode forskningsmiljøer om å levere brukerrrettet forskning og mellom brukere om
å anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk
er tilgjengelige midler for oppdragsforskning.
Den norske modellen synes å ligge mellom den
finske og den danske.
3.6.3 Må også sees i sammenheng med øvrig
virkemiddelbruk og øvrige forhold i forskning og innovasjonssystemet
Etter vår vurdering kan man ikke på bakgrunn av
denne kartleggingen konkludere med at en modell
entydig er å foretrekke framfor en annen modell,
men at valg av modell må sees i sammenheng med
målsetningene man har for feltet og øvrig virkemiddelbruk.
De FoI-rettede virkemidlene representerer kun en liten del av samlet finansiering. I tillegg er de nasjonale forsknings- og innovasjonssystemene ulike. En
generell betraktning er at aktiviteten i de nordiske
land i større grad er konsentrert til de sentrale universitetene. Grunnfinansiering til UH sektoren er følgelig også den mest sentrale finansieringskilden for
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
61
FIGUR 3.9
Mulige fordeler og risiko ved ulike modeller for finansiering av forskning om forskning og innovasjon
Senterfinansiering (Sverige)
Forskningsprogram (Finland)
Ingen egne programmer (Danmark)
Fordeler
Oppbygging av dedikerte forskningsmiljøer
Utløse ekstern finansiering / strategisk
tenkning/langsiktighet
Styrke rekrutteringsmulighetene
Bidra til oppbygging av kritisk masse
Muliggjør fri og kritisk forskning
Langsiktighet i oppbygging av samarbeidspartnere
Tvinge frem strategisk tekning og langsiktighet utfra markedsmessige forhold
Mer kreativitet ?
Forskning rettet mot konkrete problemsstilling, tema eller metode
Fordeling etter konkurranse med andre
forskningsmiljøer/prosjekter
Kontakt mellom forskere og brukere i
hvert enkelt prosjekt
Risiko
Lock-in effekter av finansiering til få miljøer (Hindrer nye aktører å komme til)
Avhengighet av offentlig finansiering
Liten dialog mellom forskere og brukere
Akademisk drift- for lite fokus på relevans
Forskningen designes ikke for å svare på
konkrete problemstillinger og til relevant
tid
Mindre fokus på formidlingsarbeid
Midler allokeres til beste prosjekter
(større programmer, større konkurranse)
Samarbeid og tverrfaglig forskning
på prosjektbasis
Forskning rettet mot konkrete problemsstilling, tema eller metode
Brukere og forskere med på utvikle
relevante temaer for utlysninger
Bred utnyttelse av forskningsmiljøene
Mangel på kritisk og langsiktig kunnskapsoppbygging om utlysningene
er for detaljerte eller for små
Forringelse av grunnforskningen
Kilde: DAMVAD
62
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Forringelse av nasjonale forskningsmiljøer
dersom oppdragsfinansering synker
Akademisk drift- for lite fokus på relevans
Forskningen designes ikke for å svare på
konkrete problemstillinger og til relevant
tid
4
Analyse av samspillet mellom forskere og brukere
Dette kapittelet fokuserer på hvordan man skaper et
grunnlag for utforming av politikk og en mer kvalifi-
produktivt samarbeid mellom FoI-forskning og bru-
sert og relevant rådgivning. Samtidig bidrar samar-
kerne av denne typen forskning, samt generelle be-
beidet til større gjensidig forståelse mellom forskere
traktninger rundt hvordan forskning kan bidra til po-
og brukere samt en «realitetsforankring» av forsk-
litikkutvikling. Videre ser vi på foreløpige erfaringer
ningen.
med å fremme dialog og samarbeid mellom norske
forskere i forskning og innovasjon og sentrale bru-
Det er en betydelig samsvar i de temaer som utpe-
kere av denne forskningen.
kes av forskere og brukere som de med størst potensial for samarbeid i framtiden. De fleste forskere
4.1
Hovedresultater
og brukere ønsker videre å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner.
De mest sentrale brukerne av FoI-forskning er,
ifølge forskerne selv, politiske beslutningstakere og
Samtidig er det en rekke barrierer for et mer effektivt
utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk, her-
samarbeid, som eksempelvis samspillet mellom
under departementer, Forskningsrådet og nasjo-
forskere og næringsliv eller offentlige myndigheter.
nale myndigheter som eksempelvis Innovasjon
Høringssvarene tyder også på en bekymring fra
Norge og SIVA. Andre brukere av forskning på
både forskere og brukere om hvorvidt norsk forsk-
forskning og innovasjon er regionale myndigheter,
ning på FoI er tilstrekkelig uavhengig, kritisk og ny-
bransjeorganisasjoner, næringslivet, offentlige fore-
skapende for å kunne bidra til en mer kunnskapsba-
tak (helseforetak mv.) ulike NGOer samt universite-
sert FoI-politikk.
ter og høyskoler.
Et sentralt spørsmål framover vil være hvordan man
De fleste forskerne som deltok i høringen involverer
kan sikre en uavhengig forskning av høy vitenska-
brukere i forskningen, samtidig som den største an-
pelig kvalitet, samtidig som man sørger for å
delen brukere oppgir at de samarbeider med fors-
fremme en mer effektiv dialog mellom brukere og
kere på FoI-feltet. Selv om dette ikke sier noe di-
forskere. Analysen indikerer at det vil være spesielt
rekte om kvaliteten, omfanget eller effektene av
viktig å klargjøre hvor mye interaksjon, og offentlig
samarbeidet mellom forskere og brukere, så indike-
handling det er behov for og at det er viktig å ikke
rer svarene at det eksisterer et betydelig samarbeid
«overstyre» dialogen mellom forskere og brukere.
blant deltakerne i høringen.
Effektiv samhandling er i hovedsak preget av gode
langvarige relasjoner mellom forskere og brukere.
Høringsresultatene tyder på stor variasjon i graden
og typen brukerinvolvering på tvers av prosjekter og
ulike typer brukere. Brukere involveres i ulike deler
4.2
Formål og datainnhenting
av forskningen, men primært som en passiv partner
i oppstarts- og avslutningsfasen.
FORFI har som mål å utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspoli-
Samarbeid er i hovedsak fordelaktig i form av at
tikken gjennom både (a) å sikre forskning relevant
forskere får tilgang til viktig data og innspill til forsk-
for politikkutforming og av høy internasjonal viten-
ningen, mens brukere får et styrket kunnskaps-
skapelig kvalitet, og dels (b) å fungere som arena
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
63
for læring og dialog mellom forskere og brukere (pri-
Det er viktig å understreke at hensikten ikke var å
mært politikkutviklere).
gjennomføre en evaluering av brukermedvirkning
All FoI-forskning er i prinsippet relevant for politikk-
eller -dialog i FORFI-støttede aktiviteter, men å få et
utforming, men på ulike måter. Noe forskning vil
overordnet syn på status for og eventuelle barrierer
kunne bidra direkte med input til temaer på den po-
for et større samspill mellom forskere og brukere på
litiske dagsorden eller til å utvikle og implementere
FoI-feltet. Dette vil muliggjøre en mer kvalifisert dis-
konkrete forsknings- og innovasjonspolitiske tiltak
kusjon av hvordan man kan styrke samspillet mel-
og virkemidler. Annen forskning vil bidra på en mer
lom forskere og brukerne av denne forskningen.
indirekte måte ved å styrke bakgrunnsforståelse for
forsknings- og innovasjonssystemet eller innsikt i
Det kan tenkes at de som deltok i høringen og på
konkrete aktører eller prosesser i systemet.
workshop har hatt en særlig interesse for samarbeid
mellom forskere og brukere og/eller FORFI pro-
Et sentralt spørsmål når man ønsker å styrke kunn-
grammet generelt, slik at deres synspunkter sett un-
skapsgrunnlaget for politikkutforming er hvordan
der ett ikke trenger å være sammenfallende med
man kan sikre en uavhengig forskning av høy viten-
alle forskere og brukere på området. Undersøkel-
skapelig kvalitet samtidig som man styrker kob-
sen gir dermed ingen generaliserbare konklusjoner
lingen mellom forsknings- og brukermiljøer slik at
men et overordnet innblikk som et utgangspunkt for
relevante forskningsresultater i sterkere grad og/el-
videre diskusjon.
ler hurtigere blir en del av politikkprosesser.
4.3
Hvordan kan forskning bidra til politikkutvikling?
Dette kapittelet baseres på informasjon innsamlet
gjennom
Som nevnt innledningsvis vil forskning ha varie

Dokumentstudier (for eksempel av materiale
rende grad av relevans for politikkutforming og –im-
forbundet med FORFI-programmet samt inter-
plementering. Å kunne utnytte relevant forskning og
nasjonale forskningsartikler og notater om ef-
dermed bidra til en mer kunnskapsbasert politikkut-
fektivt samspill mellom forskere og brukere).
En høring blant forskere og brukere, som la
vikling er ikke enkelt, noe følgende sitat understreker
særlig vekt på å avdekke omfanget av og erfa-

ringer med brukerinvolvering i forskning på
“Sometimes research is not designed to be relevant to
forskning og innovasjon.
En workshop arrangert av Forskningsrådet 27.
policy. Sometimes it is so designed, but fails to have an
september 2013 der både forskere og brukere
presentation, or manner of communication. Sometimes …
deltok. Et av hovedtemaene var hvordan sams-
policy-makers do not see research findings as central to
pillet mellom forskere og brukere kan bidra til en
their decision-making. The relationship between research
mer kunnskapsbasert FoI-politikk. FoI-politikk.
and policy is often tenuous, quite often fraught.”29
29
Stone, Maxwell & Keating. 2001. Bridging Research and Policy. A paper
prepared for an International Workshop Funded by the UK Department for
64
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
impact because of problems associated with timeliness,
International Development, Radcliffe House, Warwick University, 16-17
July 2001.
4.3.1 Hva kan forskning bidra med?
Hva kan forskning bidra med i utforming og imple-
FIGUR 4.1
Hvordan kan forskning bidrar til politikk?
mentering av politikk? Figur 5.1 sammenfatter en
rekke områder hvor forskning på forskning og innovasjon kan spille en rolle for politiske prosesser:
 Bakgrunnsforståelse. Forskning bidrar først
og fremst med kunnskap som øker forståelsen
for forsknings- og innovasjonssystemet politikere og andre politikkutviklere ønsker å på
virke.30
Den politiske agenda. Forskning kan bidra
med innspill til nye tema på den politiske dagsorden (eksempelvis nye innsatsområder, tjenesteinnovasjon eller næringsutvikling med fokus på klynger) eller til konkrete politiske beslutninger (for eksempel gjennom å peke på mulige
alternative tilnærminger til design av et nytt

forsknings- eller innovasjonstiltak).
Implementering. Forskere kan også bidra til
implementeringen av politiske beslutninger, til-
Kilde: DEA etter inspirasjon fra Stone, Maxwell & Keating. 2001. Bridging
Research and Policy. A paper prepared for an International Workshop
Funded by the UK Department for International Development, Radcliffe
House, Warwick University, 16-17 July 2001.
tak og virkemidler gjennom presentasjon eller
innsamling av viten rundt tidligere erfaringer

med design av tilsvarende tiltak.
Monitorering og evaluering. Forskere kan bi-
4.3.2 Hvordan bidrar forskningen?
dra til oppfølging på og evaluering av resultater
Hvilken form tar bidraget? Forskning bidrar først og
og effekter av offentlige tiltak – enten på eget
fremst til politikkutvikling via gjennomføring og formidling av original forskning og gjennom utdannelse
initiativ eller på oppdrag fra politikkutviklere.
av fremtidige medarbeidere i brukerorganisasjoDesto lengre opp i figur 5.1 vi beveger oss, desto
ner.31
mindre rolle vil forskning typiske spille. Samtidig
kommer det flere aktører på banen i form av private
konsulenter og in-house analysefunksjoner i bruker-
Samspillet mellom brukere og forskere kan ta
mange andre former.32 Direkte dialog mellom fors-
organisasjoner.
kere og brukere er eksempelvis en viktig kanal for
30
2000. Talent, Not Technology: Publicly Funded Research and Innovation
in the UK. Report commissioned by the Committee of Vice-Chancellors
and Principals (CVCP) and the Higher Education Funding Council for England (HEFCE). SPRU, University of Sussex, UK.
32
Se Perkmann et al. 2013. Academic engagement and commercialisation: A review of the literature on university–industry relations. Research
Policy 42: 423-442; D'Este & Patel. 2007. University–industry linkages in
the UK: what are the factors underlying the variety of interactions with industry? Research Policy 36(9): 1295-1313.
Forskning kan for eksempel bidra med innsikt og et begrebsapparat som
gir muligheten til å isolere og snakke om komplekse fenomener.
Forskningen bidrar ofte også med historiske perspektiver, som kan sikre
at dagens politikkutvikling er basert på innsikt i hvordan FoI-systemet har
endret seg over tid. Videre kan forskere utarbeide kunnskapsoversikter
som sammenfatter relevante forskningsresultater og kvalifiserer dem ved
å eksempelvis vurdere robustheten av metode- og datagrunnlag og/eller
validiteten av konklusjonene.
31
Salter & Martin. 2001. The economic benefits of publicly funded basic
research: a critical review. Research Policy 30(3): 509-532; Salter et al.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
65
samarbeid, og kan ta form som sparring med bru-
kan anvende resultatene på en hensiktsmessig
kere, felles møter og seminarer eller uformell dialog.
måte.
Uformell dialog kan bygge på langvarige personlige

relasjoner mellom forsknings- og brukermiljøer.
Økt politikkrelevans stiller nye krav til formidling.
Forskere må kunne skille det som er relevant for
politikkutviklere fra de teoretiske og metodiske
Forskere kan også inngå i formelle samarbeid med
diskusjonene som ikke er det. Dette krever kon-
brukere rundt felles forskningsprosjekter eller samarbeid om opplæring av studenter. Oppdragsforsk-
sis formidling mot målgruppen av brukere, noe
ning (original med rekvirert forskning) og konsulent-
som er rettet mot andre akademiske forskere.
oppgaver (evalueringer og andre oppgaver basert
Samlet kunne forskere fokusere mer på hvor-
på eksisterende viten) utgjør også en viktig kanal for
dan og under hvilke betingelser forskningsre-
samarbeid mellom forskere og brukere, og kan
sultatene kan benyttes i utviklingen av politikk-
åpne dører for videre samarbeid.33
utformingen og mindre fokus på metode og te-
som skiller seg betydelig fra den type formidling
ori. I tillegg krever ofte samarbeid tidligere og
4.3.3 Hvilke krav stiller større politikkrelevans
hyppigere avrapportering enn hva man normalt
til forskningen?
En utforming av forskning med tanke på å kunne bi-
ser i forskningsprosjekter.
4.4
dra mer direkte i politikkutformingen, vil medføre en
Et godt utgangspunkt for samarbeid mellom norske FoI-forskere og brukere
rekke konsekvenser for forskeren. Ifølge et RAND
paper34 skal forskning som har som formål å være
et direkte bidrag til politikkprosesser forholde seg til
krav og omstendigheter som skiller seg fra annen
forskning. Dette inkluderer

Økt behov for samarbeid, både med brukere og
andre forskningsdisipliner, da forskningen får
en mer problem-orientert karakter og krever innspill fra flere disipliner.

Strengere krav til tydeliggjørelse av grunnleggende antagelser og metodiske begrensninger.
Dette fordi legfolk ofte ikke har de nødvendige
forutsetningene for å kunne vurdere antagelser
bak resultatene eller deres robusthet og generaliserbarhet. Eksempelvis kan et statistisk sig-
Kapittel 5.4 presenterer hovedinntrykket fra nevnte
høring og workshop som undersøkte status, utfordringer og muligheter for samarbeid mellom norske
forskere på FoI og deres brukere.
Vi vil først se på hvem brukerne av FoI forskning er
før vi betrakter omfanget av det eksisterende samarbeidet. Kapittelet ser også nærmere på fordelene
ved dette samarbeidet, på hvilke forskningstemaer
forskere og brukere kan samles rundt og til slutt barrierer og muligheter for en ytterligere styrking av
samspillet.
4.4.1 Ulike typer brukere av FoI-forskning
nifikant resultat være avhengig av de spesifikke
data eller metoder som er anvendt i forsknings-
FORFI er som nevnt tidligere et handlingsorientert
prosjektet. Dette er informasjon det vil være vik-
program som har til hensikt å styrke kunnskaps-
tig å formidle på en god måte, slik at brukeren
grunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken.
33
Se Perkmann & Walsh. 2008. Engaging the scholar: Three types of academic consulting and their impact on universities and industry. Research
Policy 37: 1884-1891.
66
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
34
Gray. 1977. Coming of age in policy-relevant research. RAND Corporation Paper P-5887.
Politiske beslutningstakere og utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk fremstår derfor som
Selv om dette ikke gir oss informasjon om om-
de mest sentrale brukerne av FoI-forskning.
fanget, kvaliteten eller effektene av samarbeidet
Ifølge de forskerne som deltok i høringer er de mest
mellom forskere og brukere, så indikerer disse besvarelsene at det er et betydelig eksisterende sam-
sentrale brukerne av forskningen departementer,
arbeid. Det er derimot viktig å påpeke muligheten
Forskningsrådet og nasjonale myndighetsorganer
for at respondentene som har valgt å svare på hø-
som eksempelvis Innovasjon Norge og SIVA, da tre
ringen har tatt denne avgjørelsen på grunnlag av en
av fire forskerrespondentene betraktet disse som de
særlig interesse for og eksisterende deltakelse i
mest sentrale brukerne.
samarbeid. Det er trolig at disse respondentene allerede samarbeider og derfor i hovedsak er positivt
Under halvparten av forskerrespondentene så på
innstilt på å delta i diskusjonen rundt rammene for
regionale myndigheter, bransjeorganisasjoner og
et handlingsorientert forskningsprogram som legger
næringslivet som de mest sentrale brukerne av
vekt på. brukerinvolvering.
forskningen. Andre mindre sentrale brukere inkluderer offentlige foretak (helseforetak mv.), ulike
”[FORFI] programmet hviler på gale antakelser om at re-
NGO’er og universiteter og høyskoler.
lasjonene mellom forskere og brukere er for svake, mens
problemet snarere er det motsatte.”
4.4.2 Et betydelig eksisterende samarbeid
Brukere involveres ifølge respondentene i høringen
gjennom en rekke mekanismer, inkludert
De forskerne og brukerne som deltok i høringen pe-

ker på et betydelig eksisterende samarbeid mellom
forskere og brukere. 28 av 33 forskerrespondenter
problemstillinger

involverer etter eget utsagn brukere i forskningen
(hvorav 19 involverer brukere i «høy» eller «noen
Ved å bidra til identifisering av interessante
Ved å levere data som kan danne grunnlag for
forskning

grad»). Samtidig rapporterte 31 av 33 brukere i hø-
Styre- og referansegrupper for forskningsprosjekter
ringen at de samarbeider med forskere på FoI-feltet

Som informanter i forskningsprosjekter
(hvorav 27 brukere samarbeidet med disse fors-

Som aktiv deltaker (eksempelvis i følgeforsk-
kerne i «høy» eller «noen» grad).35
ning)

31 av 35 brukere anslo dessuten av de har jevnlig
analyse og som kommisjonærer og finansie-
kontakt med forskere på feltet og 27 av 35 bruker
forskning på feltet aktivt i arbeidet og i utviklingen av
ringskilde til forskningsprosjekter

strategier, virkemidler eller aktiviteter. Til slutt definerte 20 av 35 brukere seg som aktive faglige bidragsytere i ett eller flere forskningsprosjekter på
Som oppdragsgivere av rekvirert forskning og
Som mottakere og diskusjonspartnere av forskningsresultater

Gjennom å arrangere møteplasser for forskere
og relevante brukere og andre interessenter
feltet.
35
I alt valgte 29 brukere og 32 forskere å gjennomføre
høringsspørgsmålene. I dette kapittelet tar vi derimot også med input fra
ufullstendige besvarelser, noe som er grunnen til hvorfor antallet
respondenter er høyere enn anigtt i kapittel 2.1.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
67
I tillegg indikerer høringen, sammen med eksplorative intervjuer gjennomført i forbindelse med denne
FIGUR 4.2
Hvordan involveres brukere i forskning?
analysen, at det er variasjoner i hvor aktiv rolle brukeren har når han først er involvert. Resultatene fra
høringen peker i retning av at brukere i hovedsak
involveres i den innledende fasen av prosjekter for
å sparre på problemstillinger og eventuelt i forbindelse med rekvirering eller annen finansiering og i
slutten av prosjekter for å diskutere resultater og implikasjoner.
Kilde: DEA basert på høringen og intervjus
Brukere involveres i mindre grad underveis i prosjektene. Dette skyldes trolig manglende insentiver
for denne typen samarbeid, men kan også skyldes
4.4.3 Mange fordeler ved brukerinvolvering
at forskere og brukere ikke vurderer at samhandling
er nødvendig eller at brukerorganisasjoner mangler
Forskerrespondenter peker på en rekke fordeler
ressurser eller medarbeidere med relevant kompe-
ved brukerinvolvering i høringssvarene
tanse for å inngå i et effektivt samarbeid.

Styrket tilgang til data

Innspill til grunnforskning, hypoteser og prosjektideer
I tillegg peker intervjuer og reaksjonene i Figur 4.2
på en forskjell på hvor aktivt brukeren involveres i

ningen
prosjektene. Ikke overraskende tyder analysen på
at de fleste brukere involveres i en relativt passiv

Større gjensidig forståelse mellom brukere og
forskere
rolle mens enkelte brukere påtar seg en langt mer
aktiv rolle.
”Realitetsforankring” og økt relevans av forsk-

Større spredning av forskningsresultater

Mer kunnskapsbasert politikk og handlinger
blant brukere
I senere analyser kunne det vært interessant å undersøke hvilke brukere som engasjerer seg mer aktivt og hvilken effekt dette har. Det er ikke alle forsk-
Brukerrespondenter legger ikke overraskende vekt
ningsprosjekter eller brukerorganisasjoner som eg-
på at samspill med forskere styrker kunnskaps-
ner seg til et tett samarbeid, men det er verdt å un-
grunnlaget for deres aktiviteter. Ifølge brukernes hø-
dersøke om det i noen tilfeller kunne gitt mening å
ringssvar er de primære fordelene ved samarbeid
fremme en tettere og mer aktiv deltagelse av bru-
følgende:
kere i FoI-prosjekter.

Et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av
forsknings-, nærings- og innovasjonspolitikk
samt for operasjonalisering av virkemidler

Muligheten for å holde seg oppdatert på de seneste trendene innenfor vitenskapen knyttet til
forskning og innovasjon
68
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM

Mer kvalifisert og relevant rådgivning fra forskere, eksempelvis i form av sparring på ideer til
4.6
Vesentlige utfordringer ved samarbeid
nye strategier og tiltak
Dette kapittelet ser på hvilke utfordringer forskere
”Det er viktig for oss å teste ut ideer på forskere og eks-
og brukere opplever ved samarbeid. Til tross for den
perter utenfor organisasjonen. Forskerne er sjeldent gode
overordnede åpenheten for samarbeid som både
til å komme med forslag om nye måter å gjøre ting på. …
forskere og brukere ga uttrykk av i høringssvarene,
Slik sett har min organisasjon dårlige erfaringer med fors-
så peker respondentene også på en rekke barrierer
kere når det gjelder å få nye ideer, men vi har stor nytte
ved dette samarbeidet.
av forskerne for å få testet ut svake punkter i de ideene vi
selv har klekket ut.” (En bruker)
Det interessant å merke seg at både forskere og
praktikere kritiserer hverandre for manglende for-
4.5
Sammenfallende interesser for forskere
ståelse for den andre parts vilkår og behov, samt
og brukere
manglende prioritering av samarbeid og manglende
kvalitet i leveranser og eller formidling.
I dette kapittelet ser vi kort på hvilke temaer som er
relevante for å bringe forskere og brukere sammen.
Det er viktig å påpeke at disse barrierene verken er
overraskende eller usedvanlig, men har mange lik-
En utfordring ved å stimulere til samarbeid mellom
heter med typiske barrierer for samarbeid mellom
forskere og brukere er at forskere ofte mangler inn-
forskere og næringsliv identifisert i en rekke forsk-
sikt i brukerens behov, mens brukere har vanskelig
ningsprosjekter.36 De opplevde barrierene er likevel
for forstå hvilke forskningstemaer som er aktuelle
interessante da de belyser hvilke utfordringer fors-
og interessante for politikkutvikling. Samtidig har
kere opplever og som det vil være nødvendig å ad-
ofte brukere ukjente behov slik at det vil være vans-
ressere dersom man ønsker å styrke brukerinvolve-
kelig å forstå hvordan forskningen kan bidra i arbei-
ring ytterligere.
det deres.
Samtidig er det viktig å merke seg at det er stor forHøringen oppfordret både forskere og brukere om å
skjell på forskere og på ulike typer brukerinvolve-
si noe om hva de ser på som interessante temaer
ring. Eksempelvis angir noen forskere at det er stor
for fremtidig samarbeid. Totalt sett indikerer sva-
forskjell på samarbeid med brukere på «politisk
rene en betydelig konvergens i overordnede inter-
nivå», for eksempel departementer, og brukere i
esser, jf. Figur 4.3 på neste side. Utfordringen er
næringslivet, for eksempel en bedrift.
ikke å finne temaer av felles interesse, men å finne
konkrete problemstillinger som forskere og brukere
kan forenes rundt. Sammenfallende interesser er likevel et godt utgangspunkt for fremtidig samarbeid
mellom forskere og brukere.
36
Se for eksempel Bruneel et al. 2010. Investigating the factors that diminish the barriers to university–industry collaboration. Research Policy
39(7): 858-868; Bishop et al. 2011. Gaining from interactions with universities: Multiple methods for nurturing absorptive capacity. Research Policy
40(1): 30-40; Perkmann & Salter. 2012. How to Create Productive Partnerships With Universities. MIT Sloan Management Review 53(4): 79-88.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
69
FIGUR 4.3
Temaer, som hhv. forskere og brukere ser som sentrale for videre FoI-forskning
Temaer identifisert av forskere
Større overordnet forståelse av betydningen av FoI for økonomisk vekst og for samfunnet, for eksempel

Forskning på hvordan innovasjon kan bidra til å løse de
store miljø- og ressursutfordringer

Viktigheten av samarbeid (mellom bedrifter, institutter
og bedrifter, og internasjonal samarbeid) for suksess av
FoI (nettverkseffekter)

Studier av forskningens samfunnseffekter.
Temaer identifisert av brukere
Overordnet innsikt i FoI og bruk av forskningen

Hvordan kan kvalitet, kreativitet og nyskaping forbedres i norsk forskning

Økt kunnskap om innovasjon, innovasjonssystemer nasjonalt og regionalt, innovasjon i bedrifter mv.

Hvordan får til et velfungerende forskningssystem:
samspillet i Kunnskapstriangelet (utdanning, forskning
og innovasjon) og mellom ulike kunnskapsaktører nasjonalt og internasjonalt
Større innsikt i forsknings- og innovasjonsprosesser

Universitetene som innovasjonsaktører; forholdet ut
Mindre forskning på innovasjonssystemer og mer forskdanning og forskning (eksempelvis talentutvikling)
ning på å forstå adferden og strategiene til aktørene i

Forholdet mellom vitenskap og politikk, når trenger vi
innovasjonssystemene
mer forskning og når vet vi nok til å handle?

Fokus på, hvordan forsknings- og innovasjonsprosesser 
Hva betyr evidensbasert politikkutvikling når sammenfungerer, for eksempel om hvordan kunnskap skapes
hengene mellom input og output er så komplekse og
av aktører i konkrete prosjekter
vanskelige å måle som de er på det forsknings- og inno
Mer kunnskap om hvordan innovasjon faktisk foregår i
vasjonspolitiske området
bedrifter (særlig med fokus på innovasjon som ikke er
forskningsdrevet men kan ha stor betydning for pro(Effekten av) offentlige tiltak, virkemidler mv.
duktivitetsvekst og verdiskaping)

Sammenhengen mellom offentlige innkjøp og innovasjon og næringsutvikling
Evaluering og effektmåling av offentlige tiltak, for eksem
Sammenhengen mellom robuste og kompetente opepel
rative strukturer for forskning, innovasjon og gründere

Økonomiske effektstudier av forsknings- og innovaog økonomisk vekst og fornyelse
sjonspolicy, virkemidler og resultater

Hvordan stimulere til økte FoU-investeringer i nærings
Hva det fokuset i blant annet Norge og EU på ”utfordlivet
ringsdrevet FoI-politikk” betyr i praksis

Hvordan optimalisere sammensetningen av virkemidler

Regionale innovasjonssystemer og klyngepolitikk
i innovasjonspolitikken.

Internasjonale sammenligninger av FoI-policy
Kunnskap om den offentlige sektor
Studier av innovasjon som ikke er basert på tekno
Hvordan skape fornyelse og dristighet i offentlig og prilogi/forskning, for eksempel
vat sektor, ikke minst i kunnskapsorganisasjoner

Innovasjon i offentlig sektor

Tjenesteinnovasjon, både på virksomhetsbrukernivå og Kunnskap om tjenesteinnovasjon
på policy nivå

Bedre statistikk og større forståelse av innovasjon i
ulike deler av tjenestesektoren

Sosiale innovasjoner, dvs. endrede samfunnsforhold
som utgangspunkt for nyskaping

Input til politikkutvikling, for eksempel ift. hvordan man
kan forbedre samarbeidet mellom forskningsmiljøer og
Annet
næringsliv med fokus på nye tjenester

Større innsikt i FoI innenfor spesifikke sektorer, som er
Større innsikt I spesifikke næringer, for eksempel
viktige for norsk økonomi men understudert (for eksempel olje, gass, helsesektoren)

Akvakultur, havbruk, reiseliv, maritime næringer

Mer kritisk forskning; mer robust forskning som kan
styrke evidensbaseringen i politikkutviklingen

Nye empiriske tilnærminger (for eksempel bedre data
og metoder)

Tverr- og flerfaglighet (fordeler og ulemper)

Organisering, kultur og forskningsformidling innenfor
høyere utdanning/forskningsinstitusjoner

Kommersialisering av forskning - en bedre forståelse av
mekanismene på dette feltet

Responsible research and innovation (RRI)
Kilde: DEA basert på høringen
70
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
4.6.1 Forskernes utfordringer

Vanskelig å finne forskningstemaer som er
”need to know” heller enn ”nice to know”. En
De viktigste barrierene identifisert i høringen blant
forsker understreker viktigheten av å finne
forskere beskrives nedenfor
 Brukere mangler ofte det nødvendige mottaker-
problemstillinger der brukerorganisasjonen har
et konkret og tydelig behov og dermet et klart
apparatet for å kunne inngå i et effektivt samar-
incitament for å prioritere samarbeidet.
beid med forskere. Samarbeid krever at brukeren avsetter ressurser til å forberede møter og
”Problemet med mange av de offentlige brukere (NFR
eventuelt bidra aktivt i prosjektet – men samar-
osv. inkludert) er at mange av problemstillingene de deler
beidsprosjekter blir ofte nedprioritert på grunn
ut til forskere, ofte er mer "nice to know" enn "need to
av press fra andre arbeidsoppgaver. Eksempel-
know".” (En forsker)
vis opplever forskere at styrings- og referansegrupper ikke er forberedt til møter. Samtidig er

Urealistiske forventninger til forskningens kort-
det en fordel dersom kontaktpersonene i bru-
siktige nytteverdi og manglende interesse for å
kerorganisasjonen har en grunnleggende for-
medfinansiere reelle forskningsprosjekter (som
ståelse for forskningsfeltet. Dette er ofte ikke til-
typisk strekker seg over flere år og ligger langt
fellet. I denne sammenheng oppleves det som
fra brukernes daglige virksomhet). En forsker
en fordel at en del ansatte i departementer,
påpeker at det ligger en særlig stor utfordring i
Forskningsrådet og andre sentrale brukerorga-
gjennomstrømmingen av medarbeidere hos
nisasjoner selv har en doktorgrad fra forsk-
brukerorganisasjonene: ”Det er høy turnover i
ningsmiljøet. Dette sikrer gode personlige bånd
brukermiljøer. … Noe av det viktigste en gjør i
inn i brukerorganisasjonen og gjør det lettere å
studier av forskning og innovasjon er å forstå
identifisere problemstillinger som tar hensyn til
hvordan og hvorfor noe endrer seg over et
begge parters behov og interesser. Mobilitet
større tidsrom. Tette brukerrelasjoner gir små
mellom FoI-miljøet og brukerorganisasjoner
og fragmenterte studier som sjelden klarer å se
hjelper dermed til med å øke forståelsen mellom
større bilder.”
institusjonene
”Det tar tid å gjøre god forskning, mens brukere gjerne

Utfordringer med å finne forskningstemaer av
skal ha raske resultater.” (En forsker)
felles interesse. Temaer på forskningsagendaen muliggjør vitenskapelig publisering, men

Enkelte brukere ønsker å definere hvordan
oppfyller ikke nødvendigvis brukeres krav til re-
forskningsproblemstillinger bør løses, og hvor-
levans og nytteverdi.
dan resultatene bør se ut. Dette oppleves ifølge
en forsker som en ”tvangstrøye som legger
”Brukerne er dårlig orientert i forskningslitteraturen, og
sterke begrensninger på forskningen, uten å
promoterer derfor gjerne forskningstemaer som ikke er
kaste særlig mye av se faglig”. Flere forskere
spesielt forskningsmessig interessante, f.eks. fordi det alt
har dessuten hatt dårlige erfaringer med bru-
er gjort mye forskning på feltet, mens de kan være skep-
kere som ikke er villig til å gå inn i prosjekter
tiske til nye ideer. De virker derfor ofte ganske konserva-
som risikerer å gi uventede resultater eller kri-
tivt (eller "politisk korrekt") på valg av forskningstemaer.”
tiske synspunkter på brukerens aktiviteter, noe
(En forsker)
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
71
som ofte vil være utfallet av forskningsprosjek-

Mangel på uformell dialog og ”behov for å lage
prosjekter av alt”. Særlig en bruker etterspurte
ter.
finansiering til og interesse for uformell dialog
”Det ligger en viss fare i at det er vanskeligere å være
med forskningsmiljøer. Uten virkemidler som
sterkt kritisk når man har nære relasjoner til myndighet-
muliggjør en løpende og uforpliktende dialog, vil
ene.” (En forsker)
det bli nødvendig å etablere felles prosjekter.
Uformell dialog kan spille en viktig rolle i å finne

Mindre uavhengighet. Enkelte respondenter var
og utforme spennende problemstillinger, som
bekymret for at forskere som samarbeider med
ellers ikke vill blitt identifisert.
brukere, selv blir mindre villige til å foreta kritisk
forskning. Dette kan utfordre forskningens uav-

Manglende relevans og nyskaping i forsk-
hengighet. Som en forsker uttrykte det: ”forsk-
ningen. Flere brukere etterspør mer nytenking
ningen blir alt for forsiktig og det kan bli vanske-
og større vilje til risiko i forskningsprosjekter i
ligere å stille de grunnleggende og kritiske
høringen. En bruker spør: ”Er prosjektene under
spørsmålene.”
FORFI for snille og ukontroversielle? Jeg kommer ikke på noe FORFI prosjekt som har vakt
min særlige interesse.”
”Et helt tradisjonelt forskningsprogram som valgte ut de
beste prosjektsøknadene fra et faglig (og gjerne internasjonalt) perspektiv ville vært svært nyttig. Her kunne en
”… de prosjektene jeg kjenner fra programmet … ligger
også fått lov til å stille kritiske spørsmålstegn f.eks. ved
tett opp til etablerte problemstillinger og det vi allerede
Forskningsrådets og Innovasjon Norges rolle, noe som er
kjenner til gjennom innomhus analysearbeid … at jeg i en
vanskeligere i et anvendt og brukerstyrt program.” (En
del sammenhenger har tenkt at forskningen gir lite ny in-
forsker)
put. Jeg savner av og til teoretisk og idémessig spenst og
lurer også på om det ikke må være et mål å stimulere til
større mangfold i tilnærminger, historiske, kunnskapsso-
4.6.2 Brukernes utfordringer
siologiske osv.” (En bruker)
Brukerne påpeker også en rekke utfordringer ved
”Forskerne burde våge å stikke hodet ut og komme med
samarbeid med forskere, noe som beskrives kort
nedenfor:

Forskjeller i tidshorisont, kultur og språk. En del
brukere fremhever i likhet med forskere, at samarbeid vanskeliggjøres gjennom ulike tidsperspektiver, måter å arbeide på og i vurderingen
ideer og tanker til hvordan vi kan gjøre ting bedre ... I mine
mange år i forsknings- og innovasjonspolitikken har jeg
knapt noen gang opplevd at noen forskere har våget det.
De liker best å kritisere andre. Viktig med kritikk, men
særlig nyttig for oss som forsøker å forbedre politikken er
det ikke.” (En bruker)
av hva som er relevant og/eller interessant å
forske på.
”Avstanden i inntrykket … av hva som er de reelle problemene er noen ganger for stor for at samarbeid med akademia blir aktuelt.” (En bruker)
72
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM

Manglende innsikt i brukernes behov og arbeid.
Flere brukere påpeker at mange forskere på
forsknings- og innovasjonsfeltet har lite kunnskap om eller forståelse for politikk og politiske
prosesser. Det betyr at det blir vanskeligere å
finne problemstillinger som er relevante for bru-

Kontakt med relevante brukere. Flere forskere
kere og å overføre forskningsresultater til bru-
etterspør bedre nettverk til brukere som både
kervennlige og handlingsrettede anbefalinger.
har de nødvendige kunnskapsmessige forutsetninger for å inngå i et tett samarbeid med fors-

Evidensgrunnlaget er ofte for tynt til å danne
kere, og som er villige til å avsette de nødven-
grunnlag for politisk handling. Enkelte brukere
dige ressursene (eksempelvis til forberedelser
opplever at forskningsresultater er vanskelige å
til møter m.m.).
Økt mobilitet mellom forvaltning og forskning
anvende, blant annet fordi det empiriske grunn-

laget er for svakt til å konkludere og gi hand-
som bedrer forståelsen både for brukernes be-
lingsrettede anbefalinger.

hov og forskningens muligheter.
Mer anerkjennelse i forskningssystemet for be-

hovet for brukerkontakt.
Øremerkede midler til forskningsprosjekter med
”Små statistiske variasjoner tilskrives større vekt enn de
fortjener. Resultater som er fremkommet på tynt grunnlag
(som lave svarprosenter osv.) blir til sannheter. Det at po-
brukerinvolvering. Brukerdialog og –involvering
litikk dreier seg om verdier, vilje, visjoner kan tilsløres
krever en betydelig investering av tid og ressur-
gjennom henvisninger til forskning - som jo produserer
ser, noe som kan medføre at midler avsatt til
objektivitet i overflod og sjelden gir entydige svar.” (En
dette formål kan skape større incitament til bru-
bruker)
kerinvolvering.
Midler som er øremerket til forskningsprosjekter


Balanse mellom brukerinvolvering og nødven-
med brukerinvolvering. Betydelige investeringer
dig distanse. Enkelte brukere påpeker at det er
av tid og ressurser for økt brukerdialog og –in-
viktig for dem at forskningen som foretas er uav-
volvering kan skape incitamenter for økt bruker-
hengig og objektiv. Dette krever at de som bru-
involvering. Samtidig påpeker flere responden-
kere holder en viss distanse til forskningen hvil-
ter at den korte tidshorisonten både for pro-
ket kan vanskeliggjøre, eller umuliggjøre, bru-
grammet og for prosjektene vanskeliggjør pro-
kerinvolvering.
duksjon av nyskapende forskning og etablering
av nye samarbeider mellom forskere og brukere. Programmet risikerer å fremme prosjekter
4.6.3 Hva skal til for å styrke samspillet?
som bygger på eksisterende aktiviteter og relasjoner.
Til tross for at en stor andel av brukerne og forskerne som bidro i høringen påpekte at de hadde et
betydelig eksisterende samarbeid med hverandre
Brukere etterspurte imidlertid:
 Regelmessig kontakt, herunder godt forberedte
(jr. Kapittel 5.3.2), så ga respondentene samtidig uttrykk for et ønske om økt samarbeid. Dette gjelder
møteplasser. En bruker la vekt på betydningen
av at både forskere og praktikere snakker om
for 28 av 32 brukere og 22 av 33 forskere som deltok i høringen.

felles tema og ”ikke bare presenterer sine ting”.
Økt samarbeid om utvikling av problemstillinger, gjerne med forskere fra flere miljøer.
Forskere som deltok i høringen indikerte en rekke
faktorer som etter deres vurdering er nødvendig for
å øke eller styrke samarbeidet med brukerne av

Større forståelse blant forskere for brukerens
behov og motivasjon for å delta i samarbeid
med forskere.
forskningen, blant annet:
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
73

Økt kvalitet og relevans i forskningen, slik at
Hvordan kan Forskningsrådet bidra til å styrke dette
forskningsresultater i høyere grad kan anven-
samarbeidet fremover? Analysen har identifisert en
des som grunnlag for evidensbasert politikkut-
rekke forslag fra forskere og brukere:
vikling. Dette krever blant annet gode rammer

for kritisk uavhengig forskning.
Unngå å ”overstyre” temaer for utlysninger og
samarbeid, men heller bidra til å fokuserte møteplasser for relevante forskere og brukere som
”Det er behov for kvalitetssikret forskning om både det
møtes ikke bare for å presentere hva de arbei-
som fungerer, og det som ikke fungerer i forsknings- og
der med, men også for en inngående diskusjon
innovasjonspolitikken. I dag gjennomføres det evalue-
av mulige felles problemstillinger og samar-
ringer av denne politikken "en masse", med snevre man-
beidsflater.
dater som ofte er politisk bestemte. Det er en utilfredsstil-

Fremme etableringen av personlige og tillitsba-
lende situasjon som i tillegg risikerer å sverte mer grundig
serte relasjoner – og dermed løpende dialog
forskning om politikkens virkninger hvis dagens situasjon
mellom forskere og brukere. Eksempelvis gjen-
med politiske bestillingsevalueringer vedvarer.” (En bru-
nom fokuserte møteplasser, samarbeid om ut-
ker)
danning eller konkrete prosjekter, samt gjennom økt mobilitet av arbeidskraft (for eksempel
4.7
Hvordan kan samspillet mellom forskere
og brukere styrkes?
gjennom medarbeiderutveksling)

Øremerkede midler til samspill mellom brukere
og forskere, gjerne med tidligere involvering av
Analysen peker på at det er et betydelig eksiste-
brukere slik at de får en reell mulighet til å være
rende samarbeid mellom norske forskere på forsk-
med å forme problemstillinger og dermed også
ning og innovasjon og brukere av denne typen
et større eierskap til etterfølgende prosjekter.
forskning. Det eksisterer derimot stor variasjon i
hvor mye, når og hvordan forskere involverer bru-
Hvilken form dette samspillet skal ta står derimot
kere i forskningen. Samtidig er det store forskjeller i
ikke klart. FORFIs finansieringsmodell som støtter
brukermiljøer, både i forhold til hvor interessante de
toårige forskningsprosjekter med opptil tre millioner
er i å samarbeide (tett) med forskere og i hvilken
kroner, tyder som tidligere nevnt på at tidshorison-
grad de har de nødvendige ressursene og medar-
ten er for kort for nyskapende forskningsprosjekter,
beiderkompetansene til å inngå i tettere samspill
tett brukerinvolvering og/eller utdannelse av nye
enn de gjør i dag.
doktorgrader. Dermed risikerer man ifølge enkelte
respondenter å primært støtte videreføring av eksis-
Datagrunnlaget for denne analysen gjør det ikke
terende forskningsaktiviteter blant seniorforskere.
mulig å konkludere med i hvilket omfang det eksis-
Samtidig er prosjektene for forskningstunge til å ha
terende samarbeidet er av tilstrekkelig karakter eller
en stor direkte relevans for brukerne. Lignende
kvalitet til å kunne bidra til en mer kunnskapsbasert
fremtidige virkemidler kan derfor med fordel base-
FoI-politikk. Brukerne og forskerne som har valgt å
res på overveielsen om hvorvidt man ønsker å sti-
bidra i høringen peker derimot selv på interessen for
mulere nyskapende forskning (i mer eller mindre tett
et styrket samarbeid.
samarbeid med brukere) eller fremme samspill mellom forskere og brukere (enten via forskningsprosjekter eller andre former for samspill, eksempelvis
74
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
rekvirert forskning, rådgivning, uformell dialog, utarbeidelse av politikkorienterte kunnskapsoversikter
og forskningsreviews m.m.)
”[Det etterspørres] Mer kritisk forskning om forskning. I
dag oppleves den som sterkt politisk styrt og nytteorientert i veldig snever forstand, hvor rommet for kreativitet
(både med hensyn til forskningsmetode og som forskningsobjekt) er for lite.” (En forsker)
Design av eventuelle fremtidige programmer eller
tiltak for å styrke samspillet mellom forskere og brukere bør balanseres mellom å fremme etablering av
flere og tettere bånd på den ene siden og å ”overstyre” dette samarbeidet på den andre siden (for eksempel gjennom for snevre prosjektutlysninger).
Det er også viktig å overveie hvor mange målsetninger man realistisk sett og på en effektiv måte kan
følge opp senere for et enkelt program.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
75
5
Referanseliste
5.1
Dokumenter og rapporter
Kildereferanse
Fjordback Søndergaard, T.; Andersen, J. & Hjørland, B. (2003). Documents and the communication of scientific and scholarly
information. Revising and updating the UNISIST model. Journal of Documentation, 59(3), s. 278-320
Aksnes, Dag W.; Schneider, Jesper W; Gunnarsson, Magnus; (2012). Ranking national research systems by citation indicators.
A comparative analysis using whole and fractionalised counting methods. ISSN: 1751-1577. Journal of Informetrics.
DAMVAD (2012): Evaluering av basisfinansieringssystemet for forskninginstitutter
Damvad (2013) Departementenes arbeid med Forskning.
Danmarks Statistikk (2013): http://www.dst.dk/da/ besøkt september 2013
DEA (2012): Private fonde - en unik aktør i dansk forskning
D'Este & Patel (2007): University–industry linkages in the UK: what are the factors underlying the variety of interactions with
industry? Research Policy 36(9): 1295-1313.
Erawatch (2013): oppdaterte landrapporter Sverige, Finland, Danmark, Norge. Tilgjengelig på http://erawatch.jrc.ec.europa.eu/. Besøkt september 2013.
European Union (2012): Peer-review of the Danish research and innovation system: Strengthening innovation performance.
Expert Group Report prepared for the European Research Area Committee.
Fagerberg & Verspagen (2009): Innovation studies—The emerging structure of a new scientific field. Research Policy (38):
218-233
Fagerberg, Landström & Martin (2012): Exploring the emerging knowledge base of ‘the knowledge society’. Research Policy
41: 1121-1131
Forskningsrådet (2013): Statistikk Forskningsrådet. Besøkt september 2013
Glänzel et al. (2013): Opinion paper: thoughts and facts on bibliometric indicators, Scientometrics Vol96 No1 P381-394
Gray (1977): Coming of age in policy-relevant research. RAND Corporation Paper P-5887
Kunnskapsdepartementet (2012): Forskningsbarometeret 2012 - Forskning for forandring
Maxwell & Keating (2001): Bridging Research and Policy. A paper prepared for an International Workshop Funded by the UK
Department for International Development, Radcliffe House, Warwick University, 16-17 July 2001.
Meld. St. 18, (2012-2013) Lange linjer – Forskning gir muligheter
NIFU (2000): Departementenes FoU-engasjement: Utviklingstrekk på 1990-tallet
NIFU (2010): Kartlegning av forskning i forskning og innovasjon
NIFU (2013): FoU statistikkbanken, www.foustatistikk.no. Besøkt september 2013
NOU (2008:3): Sett under ett
NOU (2011:6): Et åpnere forskningssystem
Perkmann & Walsh (2008): Engaging the scholar: Three types of academic consulting and their impact on universities and
industry. Research Policy 37: 1884-1891.
Perkmann et al. (2013):Academic engagement and commercialisation: A review of the literature on university–industry relations. Research Policy 42: 423-442.
Retningslinjene for Basisfinansieringen (2013): Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Salter & Martin (2001): The economic benefits of publicly funded basic research: a critical review. Research Policy 30(3): 509532
Salter et al. (2000): Talent, Not Technology: Publicly Funded Research and Innovation in the UK. Report commissioned by the
Committee of Vice-Chancellors and Principals (CVCP) and the Higher Education Funding Council for England (HEFCE). SPRU,
University of Sussex, UK
76
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
SSB (2013): FoU statistikk SSB http://www.ssb.no/fou/.
St. melding nr. 39 (1998-1999): Forskning ved et tidsskille
St.melding nr. 7 (2008-2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge «Innovasjonsmeldingen»
Statistiska centralbyråns (2013): www.scb.se Besøkt september 2013
Stichweh (2006): "Differentiation of Scientific Disciplines: Causes and Consequences." Unity of Knowledge, Encyclopedia of
Life Support Systems (EOLSS), Developed under the Auspices of the UNESCO, Eolss Publishers, Oxford, UK, 2006.)
Søgnen & Brofoss (2012): «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk» Tapir
akademisk forl., 2012)
TEKES (2013): http://www.tekes.fi/en/programmes-and-services/campaigns/innovation-research/
Techopolis (2012): A Good Council? Evaluation of Forskningshøyskolen
Tinnes, J., (2013) 100 Core and Periphery Journals for Terrorism Research. Perspectives on Terrorism.
Uddannelsesministeriet (2012): Danmarks nationale innovationsstrategi. Danmark - Løsningernes Land
Uddannelsesministeriet (2013): Forhandlingsoplæg til rådsreform: Danmarks Innovationsfond
Fjordback Søndergaard, T.; Andersen, J. & Hjørland, B. (2003). Documents and the communication of scientific and scholarly
information. Revising and updating the UNISIST model. Journal of Documentation, 59(3), s. 278-320
Aksnes, Dag W.; Schneider, Jesper W; Gunnarsson, Magnus; (2012). Ranking national research systems by citation indicators.
A comparative analysis using whole and fractionalised counting methods. ISSN: 1751-1577. Journal of Informetrics.
5.2
Intervju og elektronisk korrespondanse
Institusjon
Aalborg Universitet, Danmark
CESIS, Kungliga Tekniska Högskolan, Sverige
Navn
Michael S. Dahl, professor og forskningsleder, IKE-gruppen, Institut for
Økonomi og Ledelse
Lars Frederiksen, professor og forskningsleder, Innovation Management gruppen, Institut for Marketing og Organisation
Hannele Kurki
Peter Lotz, lektor og institutleder, Institut for Innovation og Organisationsøkonomi
Anders Broström
CIRCLE, Lund Universitet, Sverige
Martin Andersson
Hanken Svenska handelshögskolan, Finland
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) (SNF)
NIFU
Norges Bank
Statistisk Sentralbyrå
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (NUPI)
Norges Handelshøyskolen (NHH)
Handelshøyskolen BI
Mathias Björklund / Wilhelm Barner-Rasmussen
Per Heum, direktør
Egil Kallerud, Sveinung Skule
Farooq Akram, leder av forskningsavdelingen i Norges Bank
Torbjørn Hægeland
Silje Nålsund
Paal Fennell, leder av forskningsavdelingen.
Knut Sogner Instituttleder, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering
Kjetil Jåsund
Ragnar Tveterås
Gry Agnete Alsos, Førsteamanuensis. dr. econ, Handelshøgskolen i
Bodø, Universitetet i Nordland
Arne Isaksen
Jane Summerton (leder TIK senteret) og Anne Cathrine Wesnes (adm
rådgiver), Magnus Gulbrandsen
Derek John Clark, Instituttleder, Handelshøgskolen i Tromsø, Universitet i Tromsø
Magnus Lagerhold/Peter Svendsson
Torsti Loikkanen, Principal Scientist and Research Coordinator, VTT Innovation Policy Studies
Aarhus Universitet, Danmark
Academy of Finland
Copenhagen Business School, Danmark
Nærings og Handelsdepartementet
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Nordland
Universitetet i Agder
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
VINNOVA, Sverige
VTT Technical Research Centre of Finland
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
77
6
Vedlegg
6.1
Avgrensning av bibliometrien
6.1.1 Tidsskrifter inkludert i den brede definisjon av FoI-Feltet
Tidsskrift titler
A-IN
Academy of Management Journal
Academy of Management Review
Acta Sociologica
Administrative Science Quarterly
Advances in Austrian Economics
Advances in Entrepreneurship, Firm Emergence and Growth
Advances in Strategic Management
Advances in the Study of Entrepreneurship,
Innovation, and Economic Growth
Annals of Regional Science
Intereconomics
International Entrepreneurship and
Management Journal
International Food and Agribusiness
Management Review
International Journal of Biotechnology
Contemporary Economics
International Journal of Cross Cultural
Management
International Journal of Entrepreneurship and Innovation Management
International Journal of Industrial Organization
International Journal of Information
Management
International Journal of Innovation
Management
International Journal of Learning and Intellectual Capital
International Journal of Management
Reviews
International Journal of Manpower
International Journal of Networking and
Virtual Organisations
International Journal of Project Management
International Journal of Services, Technology and Management
International Journal of Technoentrepreneurship
International Journal of Technology and
Globalisation
International Journal of Technology
Management
International Journal of Tourism Policy
Contributions to Political Economy
International Regional Science Review
Creative Industries Journal
International Review of Applied Economics
International Small Business Journal
Applied Economics
Applied Economics Letters
Biology and Philosophy
British Journal of Management
Business Horizons
California Management Review
Cambridge Journal of Economics
Capitalism and Society
CESifo Economic Studies
CESifo Forum
Computational Economics
Construction Management and Economics
Constructivist Foundations
Creativity and Innovation Management
78
IN-K
Industry and Innovation
Info
Information Economics and Policy
Innovation
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
L-W
Law and Policy
Leadership in Health Services
Leadership Quarterly
Lecture Notes in Economics and
Mathematical Systems
Long Range Planning
Management Decision
Management Science
Managerial and Decision Economics
Minerva
MIT Sloan Management Review
NanoEthics
Organization Science
Organization Studies
Oxford Review of Economic Policy
Papers in Regional Science
Policy Sciences
Policy Studies
Progress in Human Geography
Progress in Planning
Prometheus
Public Choice
Public Understanding of Science
Quarterly Journal of Austrian Economics
Quarterly Review of Economics and
Finance
R and D Management
RAND Journal of Economics
Tidsskrift titler
A-IN
Creativity Research Journal
IN-K
Investigaciones Regionales
L-W
Reflets et Perspectives de la Vie
Economique
Regional Studies
Research Evaluation
Research in the Sociology of Work
Critical Sociology
Cross-Cultural Research
Cuadernos de Economia y Direccion de la
Empresa
Economia Politica
Journal fur Betriebswirtschaft
Journal of Bioeconomics
Journal of Business Ethics
Economic and Industrial Democracy
Journal of Econometrics
Economic Development Quarterly
Journal of Economic Behavior and Organization
Journal of Economic Dynamics and Control
Journal of Economic Geography
Journal of Economic History
Journal of Economic Interaction and Coordination
Journal of Economic Issues
Economic Geography
Economic History Review
Economic Journal
Economic Systems Research
Economics of Innovation and New Technology
Economie et Statistique
Economists' Voice
Economy and Society
Empirical Economics
Energy Policy
Entrepreneurship and Regional Development
Entrepreneurship: Theory and Practice
Environment and Planning C: Government
and Policy
Erkenntnis
European Economic Review
European Journal of Innovation Management
European Journal of Tourism Research
European Management Journal
European Management Review
European Planning Studies
European Urban and Regional Studies
Evaluation
Foundations and Trends in Entrepreneurship
Futures
Gender and Society
Journal of Business Venturing
Journal of Economic Psychology
Journal of Economic Surveys
Journal of Economics and Management
Strategy
Journal of Empirical Research on Human
Research Ethics
Journal of Engineering and Technology
Management - JET-M
Journal of European Public Policy
Research Methodology in Strategy
and Management
Research on Technological Innovation, Management and Policy
Research Policy
Review of Austrian Economics
Review of Development Economics
Review of Income and Wealth
Review of Industrial Organization
Review of International Political
Economy
Review of Policy Research
Review of Social Economy
Review of World Economics
Revue Economique
Journal of Evolutionary Economics
Journal of Family Business Strategy
Scandinavian Journal of Hospitality
and Tourism
Scandinavian Journal of Management
Science and Engineering Ethics
Science and Public Policy
Journal of Industrial Economics
Journal of Industry, Competition and
Trade
Journal of Informetrics
Science Communication
Science Technology and Human
Values
Science, Technology and Society
Journal of Institutional Economics
Journal of International Business Studies
Journal of International Entrepreneurship
Journal of International Management
Journal of Law and Economics
Journal of Management
Journal of Management and Governance
Journal of Management Studies
Journal of Managerial Psychology
Scientometrics
Service Industries Journal
Small Business Economics
Social Science Information
Society and Economy
Strategic Entrepreneurship Journal
Strategic Management Journal
Strategic Organization
Structural Change and Economic
Dynamics
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
79
Tidsskrift titler
A-IN
Gender in Management
Geografiska Annaler, Series B: Human Geography
Geographie Economie Societe
Geographische Rundschau
Global Finance Journal
Growth and Change
Handbook of Regional and Urban Economics
Handbook of the Economics of Innovation
Journal of Productivity Analysis
Journal of Small Business Management
Health Economics
Journal of Technology Management and
Innovation
Journal of Technology Transfer
Higher Education
Human Relations
Human Resource Management
IFIP International Federation for Information Processing
Industrial and Corporate Change
Industrial Health
80
IN-K
Journal of Mathematical Economics
Journal of Neuroscience, Psychology,
and Economics
Journal of Organizational Behavior
Journal of Organizational Change Management
Journal of Private Enterprise
Journal of Sociology
Journal of the American Society for Information Science and Technology
Journal of the Knowledge Economy
Journal of Urban Economics
Journal of Urban Technology
Kybernetes
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
L-W
Studies in Higher Education
Synthese
System Dynamics Review
Technological Forecasting and Social Change
Technology Analysis and Strategic
Management
Technology in Society
Technovation
Tertiary Education and Management
Tidsskriftet FoU i Praksis
Tijdschrift voor Economische en
Sociale Geografie
Tourism Management
Urban Studies
Venture Capital
World Economy
6.1.2 Tidsskrifter inkludert i den smale definisjon av FoI
Tidsskrifter Titler
Advances in Entrepreneurship, Firm Emergence and Growth
Advances in the Study of Entrepreneurship, Innovation, and
Economic Growth
Creativity and Innovation Management
Journal of Technology Management and Innovation
Journal of Technology Transfer
Journal of the American Society for Information Science
and Technology
Economics of Innovation and New Technology
Journal of the Knowledge Economy
Entrepreneurship and Regional Development
Minerva
Entrepreneurship: Theory and Practice
Prometheus
European Journal of Innovation Management
Public Understanding of Science
Foundations and Trends in Entrepreneurship
R and D Management
Handbook of the Economics of Innovation
Research Evaluation
Industrial and Corporate Change
Research on Technological Innovation, Management and
Policy
Industry and Innovation
Research Policy
Innovation
Science and Public Policy
International Entrepreneurship and Management Journal
Science Technology and Human Values
International Journal of Entrepreneurship and Innovation Man- Science, Technology and Society
agement
International Journal of Innovation Management
Scientometrics
International Journal of Services, Technology and Management Strategic Entrepreneurship Journal
International Journal of Technoentrepreneurship
Technological Forecasting and Social Change
International Journal of Technology and Globalisation
Technology Analysis and Strategic Management
International Journal of Technology Management
Technology in Society
Journal of Business Venturing
Technovation
Journal of Engineering and Technology Management
Tidsskriftet FoU i Praksis
Journal of International Entrepreneurship
Venture Capital
Kilde: DAMVAD 2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
81
6.1.3 Internasjonale og norske forskere anvendt til den innledende definisjon av FoI-området
Internasjonale forskere på FoI området
Aldo Geuna
Alfonso Gambardella
Ammon Salter
Andrea Bonaccorsi
Annika Rickne
Arie Rip
Bart Verspagen
Ben Martin
Bengt-Åke Lundvall
Bent Dalum
Bjørn Asheim
Bo Carlsson
Bruce S. Tether
David B. Audretsch
David Gann
David Mowery
Ed Steinmueller
Eric von Hippel
Erkko Autio
Esben Sloth Andersen
Eva Boxenbaum
Finn Hansson
Franco Malerba
Giovanni Dosi
Henry Etzkowitz
Jens Frøslev Christensen
Keith Pavitt
Keld Laursen
Lionel Nesta
Mark Lorenzen
Markus Perkmann
Maryann Feldman
Mats Benner
Maureen McKelvey
Michael S. Dahl
Nathan Rosenberg
Nick von Tunzelmann
Nicolai Foss
Pablo D’Este (Cukierman)
Patrick Llerena
Paul Nightingale
Peter Karnøe
Peter Maskell
Phil/Philip Cooke
Reinhilde Veugelers
Richard Nelson
Roberto Fontana
Stanley Metcalfe
Stefano Brusoni
Steven Klepper
Norske forskere på FoI området
Isaksen, A
Aslesen, HW
Johannessen, JA
Langfeldt, L
Castellacci, F
Arnesen, E
Aksnes, DW
Bungum, B
Fagerberg, J
Godoe, H
Smeby, JC
Gulbrandsen, M
Einarsen, S
Kolsto, SD
Mathisen, GE
Olaisen, J
Olsen, B
Verspagen, B
Isnes, A
Kyvik, S
82
Henriksen, EK
Johnstad, T
Kristensen, T
Mathiassen, K
Mestad, I
Nybakk, E
Quale, A
Stensaker, B
Tonning, ASV
Ulvik, M
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
6.2
Topp 25 forskningsinstitusjoner i Norge på FoI-feltet
FIGUR 6.1
Kvantitative og kvalitative indikatorer for topp 25 norske forskningsinstitusjonene i perioden 2003 -2013,
bred definisjon.
Forskningsinstitusjoner
P
CT
CPP
Universitetet i Oslo
252 176,31
FP
2545
10,10
CPP/FCSm SNIP
1,35
1,51
Handelshøyskolen BI
205 134,44
2605
12,71
1,70
1,55
Norges Handelshøyskole (NHH)
181 106,56
1363
7,53
1,01
1,48
NTNU
170 121,70
1501
8,83
1,18
1,38
Universitetet i Bergen
149 101,07
1084
7,28
0,97
1,43
NIFU
88
63,06
1010
11,48
1,54
1,34
Universitetet i Stavanger
84
57,37
372
4,43
0,59
1,28
Universitetet i Agder
65
41,95
438
6,74
0,90
1,16
Selskaper
56
31,70
426
7,61
1,02
1,34
Statistisk Sentralbyrå
51
39,70
341
6,69
0,89
1,34
Universitetet i Nordland
45
26,03
505
11,22
1,50
1,40
Universitetet i Tromsø
45
30,92
225
5,00
0,67
1,28
Center for International Climate and Environmental Research (CICERO)
37
23,69
534
14,43
1,93
1,57
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
37
23,25
162
4,38
0,59
1,17
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
29
16,75
176
6,07
0,81
1,11
Norges Bank
22
12,17
30
1,36
0,18
1,45
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
21
18,42
186
8,86
1,18
1,50
Høyskolen i Harstad
19
12,17
21
1,11
0,15
0,62
Nordlandsforskning
19
11,67
82
4,32
0,58
1,29
Høyskolen i Oslo
17
9,45
221
13,00
1,74
1,64
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
16
12,33
190
11,88
1,59
1,35
SINTEF
15
8,58
81
5,40
0,72
1,35
Høyskolen på Lillehammer
14
9,50
43
3,07
0,41
1,31
Agderforskning
12
7,50
48
4,00
0,54
0,97
Transportøkonomisk institutt (TØI)
12
9,12
52
4,33
0,58
1,59
Kilde: DAMVAD 2013
Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsuniverssom undersøkes, her er FCSm 7,48 for perioden
2003 til 2013. Bred definisjon.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
83
FIGUR 6.2
Kvantitative og kvalitative indikatorer for topp 25 norske forskningsinstitusjonene i perioden 2003 -2013,
smal definisjon.
Forskningsinstitusjoner
P
FP
CT
CPP
CPP/FCSm
SNIP
Universitetet i Oslo
51
33,50
707
13,86
2,04
1,64
NIFU
49
34,95
789
16,10
2,37
1,49
NTNU
27
19,83
201
7,44
1,10
1,30
Universitetet i Nordland
23
14,28
374
16,26
2,39
1,60
Handelshøyskolen BI
16
9,75
227
14,19
2,09
1,47
Universitetet i Agder
15
8,00
86
5,73
0,84
0,96
Nordlandsforskning
15
8,92
69
4,60
0,68
1,32
Universitetet i Stavanger
12
7,45
27
2,25
0,33
0,93
Universitetet i Bergen
10
7,75
89
8,90
1,31
1,38
Selskaper
10
5,00
16
1,60
0,24
0,45
Norges Handelshøyskole (NHH)
9
5,81
28
3,11
0,46
1,21
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
9
7,67
105
11,67
1,72
1,75
Universitetet i Tromsø
8
6,00
16
2,00
0,29
1,16
Høyskolen i Oslo
6
2,95
119
19,83
2,92
1,77
Agderforskning
5
3,00
18
3,60
0,53
1,02
Skog og landskap
4
2,50
14
3,50
0,52
0,87
Statistisk Sentralbyrå
3
2,19
4
1,33
0,20
1,22
Høyskolen i Bergen
3
3,00
3
1,00
0,15
2,14
Høgskolen i Vestfold
3
3,00
10
3,33
0,49
1,23
Diakonhjemmet
3
2,00
8
2,67
0,39
2,21
Høyskolen i Harstad
2
1,00
2
1,00
0,15
0,15
SINTEF
2
1,33
31
15,50
2,28
1,24
Høyskolen i Akershus
2
2,00
0
0,00
0,00
0,00
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
2
1,33
2
1,00
0,15
0,00
Høyskolen i Buskerud
2
2,00
1
0,50
0,07
0,00
Kilde: DAMVAD 2013
Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes, her er FCSm 7,48 for
perioden 2003 til 2013 innenfor det vi har kalt den brede definisjons av FORFI.
84
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
6.3
Temaer for norske FoI-forskning
FIGUR 6.3
Forskningstemaer i blant topp 10 forskningsinstitusjonene i Norge i perioden 2003 -2013
NIFU
Economics and Econometrics
12
93
72
74
60
Total Frekvens
727
Strategy and Management
10
82
92
23
7
470
2
Management of Technology
and Innovation
Business and International
Management
Management, Monitoring,
Policy and Law
Sociology and Political
Science
Energy
14
48
89
34
12
408
3
12
40
108
16
0
368
4
1
6
39
51
10
287
5
0
12
24
30
5
252
6
1
3
11
42
9
216
7
Social Sciences
21
6
8
23
16
207
8
2
35
50
8
2
189
9
14
26
37
5
4
174
10
Business, Management and
Accounting
Organizational Behavior and
Human Resource Management
NHH
BI
NTNU
SSB
Rangering
1
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.4
Forskningstemaer i blant topp 10 forskningsinstitusjonene i Norge i perioden 2003 -2013
Universitetet
i Stavanger
36
Universitetet
i Nordland
13
Universitetet
i Agder
24
Universitetet
i Bergen
49
Universitetet
i Oslo
110
Total Frekvens
727
Strategy and Management
28
5
15
47
39
470
2
Management of Technology
and Innovation
Business and International
Management
Management, Monitoring,
Policy and Law
Sociology and Political
Science
Energy
11
11
15
35
42
408
3
18
20
21
22
24
368
4
22
2
0
4
21
287
5
4
0
8
32
66
252
6
20
2
0
4
15
216
7
Social Sciences
9
2
3
26
44
207
8
Business, Management and
Accounting
Organizational Behavior and
Human Resource Management
9
4
11
17
12
189
9
6
0
1
35
12
174
10
Economics and Econometrics
Rangering
1
Kilde: DAMVAD 2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
85
6.4
Karakteristikk av de norske forskningsinstitusjoner
FIGUR 6.5
Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra de norske forskningsmiljøer i 2012, bred definisjon
Topp Institutter
Universitetet i Oslo
NTNU
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole (NHH)
Universitetet i Bergen
Universitetet i Stavanger
Center for International Climate and Environmental Research (CICERO)
Statistisk Sentralbyrå
Transportøkonomisk institutt (TØI)
Universitetet i Agder
Selskaper
Norges Bank
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
NIFU
Universitetet i Nordland
Nordlandsforskning
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Høyskolen i Haugesund
Høyskolen i Harstad
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Høyskolen på Lillehammer
Skog og landskap
Agderforskning
Høyskolen i Akershus
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Høyskolen i Oslo
Østfoldforskning
Universitetet i Tromsø
Høyskolen i Bergen
Chr. Michelsen Institute
Diakonhjemmet University College
FAFO
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH)
SINTEF
Trondheim Business School
Høgskolen i Vestfold
Høyskolen i Finnmark
Fridtjof Nansen Institute
Høyskolen på Hedmark
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
86
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Antall Forfattere
37
33
30
24
23
22
12
11
10
10
9
9
9
9
8
8
7
5
5
4
4
4
4
3
3
3
3
3
3
3
2
2
2
2
2
2
2
2
1
1
1
1
Topp Institutter
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Markedshøyskolen
Rudolf Steiner
Vestlandsforskning
Total
Antall Forfattere
1
1
1
1
342
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.6
Antall forfattere tilknytte og publiserende fra de norske forskningsmiljøer i 2003-2012, bred definisjon
Forskningsinstitusjon
Universitetet i Oslo
NTNU
Norges Handelshøyskole (NHH)
Universitetet i Bergen
Handelshøyskolen BI
Selskaper
Statistisk Sentralbyrå
Universitetet i Stavanger
NIFU
Universitetet i Agder
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Center for International Climate and Environmental Research (CICERO)
Universitetet i Tromsø
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
Universitetet i Nordland
SINTEF
Norges Bank
Høyskolen i Oslo
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Transportøkonomisk institutt (TØI)
Nordlandsforskning
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Agderforskning
Haukeland universitetssykehus
Høyskolen på Lillehammer
Høyskolen i Bergen
Høyskolen i Molde
Høyskolen i Harstad
Norway
Høyskolen i Haugesund
Høyskolen i Akershus
FAFO
GenØk
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Antall AU
261
194
161
156
150
91
75
75
69
69
62
47
46
37
37
32
30
24
20
20
19
19
17
16
15
15
14
14
13
12
12
10
10
10
10
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
87
Forskningsinstitusjon
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH)
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
Institutt for energiteknikk (IFE)
Meteorologisk institutt
Vestlandsforskning
Høyskolen i Buskerud
Skog og landskap
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Høgskolen i Vestfold
Chr. Michelsen Institutt
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Norsk regnesentral
A-hus
Østlandsforskning
Høyskolen i Finnmark
Nofima
Occupational Health Services of Svalbard
Høyskolen i Østfold
Fridtjof Nansen Institutt
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Norsk institutt for luftforskning (NILU)
Oljedirektoratet
Politihøyskolen
Markedshøyskolen
Forskningshøyskolen
Trondheim Business School
Diakonhjemmet
Forsvarets forskningsinstitutt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Østfoldforskning
Institutt for fredsforskning (PRIO)
Høgskulen i Volda
Høyskolen i Ålesund
Høyskolen på Gjøvik
Høyskolen på Hedmark
Havforskningsinstituttet
NORUT
Statens institutt for rusmiddelforskning
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Post- og teletilsynet
Høyskolen i Sogn og Fjordane
Telemarksforskning
Innovasjon Norge
88
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Antall AU
10
9
9
9
8
8
8
7
7
7
7
6
6
6
6
5
5
5
5
5
5
4
4
4
4
4
4
4
4
3
3
3
3
3
3
3
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1
Forskningsinstitusjon
Institute for the Study of Labor
Høyskolen i Nesna
Nordic Research School in Information Studies
Norwegian Agency for Quality Assurance in Education
NIVA: Norsk Institutt for Vannforskning
Other Canon Foundation
Royal Norwegian Naval Academy (RNoNA)
Rudolf Steiner
Stiftelsen Idébanken
Fiskeridirektoratet
Antall AU
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.7
Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra topp 10 forskningsinstitusjoner i Norge målt i antall publikasjoner.
Topp Institutter
NIFU
Norwegian School of Economics and Business Administration
Antall ForAntall ForAntall ForAntall Forfattere 2003 fattere 2006 fattere 2009 fattere 2012
4
11
10
8
9
29
21
24
23
17
25
30
NTNU
8
26
0
33
SSB
4
5
7
11
Universitetet i Stavanger
3
4
18
22
Universitetet i Nordland
0
14
4
8
Universitetet i Agder
3
3
15
10
Universitetet i Bergen
9
18
17
23
Universitetet i Oslo
23
36
29
37
Andre*
14
43
120
136
110
206
266
342
Norwegian School of Management
Total
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Appendiks 1 viser den komplette liste samt utviklingen i antall forfattere på fire nedslag i perioden 2003 til 2013 for topp 10 institusjoner. *) Andre
forskningsinstitusjoner dekker i 2012 over 37 forskjellige forskningsinstitusjoner.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
89
6.5
Samarbeidsrelasjonene for de norske forskningsmiljøer i sammenligning med de syv andre
lande i analysen
FIGUR 6.8
De fem publiserende norske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Handelshøyskolen BI
International partner (Antall relasjoner)
Copenhagen Business School; Denmark (6)
Linköpings Universitet; Sweden (5)
Uppsala Universitetet; Sweden (5)
Bocconi University; Italy (4)
Università degli Studi di Napoli; Italy (4)
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet University of Sydney; Australia (5)
University of Cambridge; United Kingdom (3)
York University; United Kingdom (3)
University of California; USA (2)
Handelshøyskolen NHH
University of Groningen; Holland (2)
Copenhagen Business School; Denmark (9)
Brigham Young University; USA (8)
University of Zurich; Switzerland (4)
Indiana University; USA (3)
University of Aarhus; Denmark (3)
Universitetet i Bergen
York University; United Kingdom (5)
Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (3)
Lancaster University; United Kingdom (2)
Stanford University; USA (2)
Universitetet i Oslo
Texas A and M University; USA (2)
Imperial College London; United Kingdom (7)
Lund universitet; Sweden (6)
Ghent University; Belgium (5)
University of Nottingham; United Kingdom (4)
London School of Economics (LSE); United Kingdom (3)
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.9
De fem mest publiserende danske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Copenhagen Business School
University of Aarhus
90
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
International partner (Antall relasjoner)
Lund universitet; Sweden (17)
Handelshøyskolen BI; Norway (9)
Imperial College London; United Kingdom (9)
Brigham Young University; USA (7)
Kungliga Tekniska Högskolan; Sweden (6)
Oxford University; United Kingdom (5)
Washington University; USA (5)
Cornell University; USA (4)
Duke University; United Kingdom (3)
University of Copenhagen
University of Southern Denmark
University of Aalborg
IESEG School of Management; France (3)
United Nations University; Finland (4)
Lund universitet; Sweden (3)
Massachusetts Institute of Technology; USA (3)
McMaster University; Canada (3)
Oxford University; United Kingdom (3)
University of Hertfordshire; United Kingdom (14)
Friedrich Schiller Universität Jena; Germany (9)
Helmut-Schmidt-Universität; Germany (6)
Otto Beisheim School of Management; Germany (6)
Duke University; United Kingdom (4)
Lund universitet; Sweden (12)
Universitetet I Oslo; Norway (4)
University of Sussex; United Kingdom (3)
Ben-Gurion University; Israel (2)
Catholic University of Milan; Italy (2)
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.10
De fem mest publiserende svenske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Lund University
University of Gothenburg
Stockholm University
Uppsala University
Royal Institute of Technology
International partner (Antall relasjoner)
Stanford University; USA (35)
Medizinschen Hochschule Hannover; Germany (25)
Terveyden ja hyvinvoinin laitos; Finland (20)
University of Lausanne; Switzerland (16)
University of Southern Denmark; Denmark (16)
Universität Innsbruck; Austria (16)
Copenhagen Business School; Denmark (6)
Max Planck Gesellschaft; Germany (4)
University of Sheffield; United Kingdom (4)
Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit; Germany (3)
Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (7)
Nuffield College; United Kingdom (4)
Rome University La Sapienza; Italy (4)
Vaasan Yliopisto; Finland (4)
Clark University; USA (3)
University of Adelaide; Australia (5)
University of Liverpool; United Kingdom (5)
Copenhagen Business School; Denmark (4)
Tilburg University; Holland (4)
University of Amsterdam; Holland (4)
University of California; USA (8)
University of Cape Town; South Africa (8)
Case Western Reserve University; USA (6)
Politecnico di Milano; Italy (6)
Copenhagen Business School; Denmark (5)
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
91
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.11
De fem mest publiserende finske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Hanken Swedish School of Economics and
Business Administration
Lappeenranta University of Technology
Turku Yliopisto
University of Helsinki
Aalto Yliopisto
International partner (Antall relasjoner)
Handelshögskolan i Stockholm; Sweden (4)
INSEAD; France (4)
Aston University; United Kingdom (3)
University of Haifa; Israel (3)
Copenhagen Business School; Denmark (2)
Centre de Recherche Public Henri-Tudor; France (5)
Saint Petersburg State University; Russia (3)
Alpen-Adria-Universität Klagenfurt; Austria (2)
Högskolan i Jönköping; Sweden (2)
National University of Singapore; Singapore (2
George Mason University; USA (4)
University of California; USA (3)
University of Sydney; Australia (3)
University of Toronto; Canada (3)
Aristotle University of Thessaloniki; Greece (2)
Karolinska Institutet; Sweden (4)
European University Institute; Italy (3)
Stockholm University; Sweden (3)
Heriot-Watt University; United Kingdom (2)
Humboldt-Universität zu Berlin; Germany (2)
Imperial College London; United Kingdom (5)
Lund universitet; Sweden (4)
University of Exeter; United Kingdom (4)
University of Minnesota; USA (4)
University of Sussex; United Kingdom (4)
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.12
De fem mest publiserende tyske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Eberhard Karls Universität Tübingen
Ludwig Maximilians Universität München
Max Planck Gesellschaft
92
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
International partner (Antall relasjoner)
University of Edinburgh; United Kingdom (3)
Copenhagen Business School; Denmark (2)
Erasmus University, Rotterdam; Holland (2)
IESE Business School; Spain (2)
Stanford University; USA (2)
Universität Innsbruck; Austria (11)
Harvard University; USA (7)
University of Zurich; Switzerland (5)
Erasmus University, Rotterdam; Holland (4)
London School of Economics (LSE); United Kingdom (4)
Erasmus University, Rotterdam; Holland (11)
Universitát Mannheim
Universität Bonn
Indiana University; USA (11)
ETH Zurich; Switzerland (8)
University of Zurich; Switzerland (8)
University of Amsterdam; Holland (7)
University of Toronto; Canada (8)
University of Technology Sydney; Australia (6)
University of Aarhus; Denmark (4)
Uppsala Universitetet; Sweden (4)
Harvard University; USA (3)
Maastricht University; Holland (4)
Vienna University of Economics and Business; Austria (4)
Alpen-Adria-Universität Klagenfurt; Austria (3)
Florida State University; USA (3)
Hebrew University of Jerusalem; Israel (3)
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 6.13
De fem mest publiserende hollandske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere
Institusjon
Erasmus University
Tilburg University
University of Amsterdam
University of Groningen
Utrecht University
International partner (Antall relasjoner)
University of Nottingham; United Kingdom (22)
University of Cambridge; United Kingdom (10)
Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (10)
Ghent University; Belgium (9)
York University; United Kingdom
York University; United Kingdom 12)
Vienna University of Economics and Business; Austria (11)
Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (9)
University of Antwerp; Belgium (6)
University of Brussels; Belgium (6)
University of Sussex; United Kingdom (12)
University of California; USA (9)
Max Planck Gesellschaft; Germany (8)
University of New South Wales; Australia (7)
Oxford University; United Kingdom (6)
University of Antwerp; Belgium (8)
Hong Kong Polytechnic University; China (7)
University of Cambridge; United Kingdom (5)
Washington University; USA (5)
University of Technology Sydney; Australia (5)
Max Planck Gesellschaft; Germany (8)
University of Antwerp; Belgium (7)
Lund universitet; Sweden (6)
Sant'Anna School of Advanced Studies; Italy (5)
Tokyo Medical University; Japan (5)
Kilde: DAMVAD 2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
93
FIGUR 6.14
De fem mest publiserende engelske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartneres
Institusjon
London School of Economics
Oxford University
University of Cambridge
University of Manchester; United Kingdom
University of Nottingham
Kilde: DAMVAD 2013
94
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
International partner (Antall relasjoner)
University of California; USA (8)
University of Barcelona; Spain (7)
Harvard University; USA (5)
Tilburg University; Holland (5)
University College Dublin; Ireland (5)
Columbia Business School; USA (7)
Indiana University; USA (6)
University of Western Sydney; Australia (6)
Harvard University; USA (5)
National Center for Scientific Research; France (5)
Erasmus University, Rotterdam; Holland (10)
University of California; USA (9)
University of Illinois; USA (7)
Simon Fraser University; Canada (6)
University of Melbourne; Australia (6)
Georgia Institute of Technology; USA (11)
University of Colorado; USA (7)
Åbo Akademi; Finland (6)
Hong Kong Polytechnic University; China (5)
University of Delhi; India (4)
University of California; USA (16)
Erasmus University, Rotterdam; Holland (10)
Ghent University; Belgium (9)
Rensselaer Polytechnic Institute; USA (6)
HEC Montréal; Canada (5)
6.6
Topp fem institusjoner i de åtte sammenligningslandene
Kvantitative og kvalitative indikatorer.
Indikator
P
FP
CT
CPP
FCSm
CPP/FCSm
SNIP
Definition
Antall publikasjoner
Antall publikasjoner talt fraktionelt
Antall siteringer
Antall siteringer pr publikasjon
Gjennomsnittlig antall siteringer pr publikasjon i forskningsfelt
”The New CROWN indicator” Antall siteringer pr publikasjon (CPP) divideret med (FCSm)
Tidsskrift normalisert gjennomslagskraft (SNIP - Source Normalized Impact per Paper), som normaliserer antallet av siteringer til et gitt tidsskriftets med det gjennomsnittlige antall siteringer til et tidsskrift innen
samme forskningsfelt.
Kilde: DAMVAD 2013
Note: I den brede definisjon er FCSm lig med 7.48, mens den i den smale er 6.79
FIGUR 7.8
Topp fem norske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
CT
CPP
CPP/FCSm SNIP
University of Oslo
263
184 2589
9,84
1,32
1,50
Norwegian School of Management (BI)
209
136 2605
12,46
1,67
1,54
Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH)
182
108 1366
7,51
1,00
1,48
Norwegian University of Science and Technology
174
126 1520
8,74
1,17
1,38
University of Bergen
156
105 1109
7,11
0,95
1,42
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem norske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
CT
CPP
CPP/FCSm SNIP
University of Oslo
52
35
707
13,60
2,00
1,64
Norwegian University of Science and Technology
27
21
201
7,44
1,10
1,30
Norwegian School of Management (BI)
16
10
227
14,19
2,09
1,47
University of Bergen
11
8
89
8,09
1,19
1,30
Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH)
10
7
31
3,10
0,46
1,31
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem danske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
Copenhagen Business School
University of Aarhus
University of Copenhagen
University of Southern Denmark
University of Aalborg
P
FP
492
373
250
225
183
CT
341
269
177
152
138
CPP
7434
2630
1666
1792
1844
15,11
7,05
6,66
7,96
10,08
CPP/FCSm
SNIP
2,02
0,94
0,89
1,07
1,35
1,46
1,42
1,43
1,36
1,21
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
95
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem danske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
Copenhagen Business School
University of Aarhus
University of Copenhagen
University of Southern Denmark
University of Aalborg
P
FP
114
73
18
37
56
CT
79
56
14
25
38
CPP
1775
645
142
238
928
15,57
8,83
7,89
6,43
16,57
CPP/FCSm
SNIP
2,29
1,30
1,16
0,95
2,44
1,42
1,30
1,42
1,20
1,30
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem svenske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
Lund University
University of Gothenburg
Stockholm University
Uppsala University
Royal Institute of Technology
FP
465
334
251
249
235
CT
CPP
333
256
183
182
164
4855
2565
2288
2982
1950
CPP/FCSm
10,44
7,68
9,16
11,97
8,29
SNIP
1,39
1,02
1,22
1,60
1,11
1,37
1,32
1,32
1,41
1,37
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem svenske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
Lund University
University of Gothenburg
Royal Institute of Technology
Uppsala University
Stockholm University
P
FP
103
46
54
19
17
CT
CPP
68
32
38
14
10
1167
250
399
233
416
CPP/FCSm
11,33
5,43
7,39
12,26
24,47
SNIP
1,67
0,80
1,09
1,81
3,60
1,41
1,18
1,20
1,45
1,46
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem finske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
Hanken Swedish School of Economics and Business Administration
Lappeenranta University of Technology
University of Helsinki
University of Turku
Aalto University
Kilde: DAMVAD 2013
96
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
P
FP
109
156
218
181
393
CT
66
121
163
133
263
1018
783
846
627
2164
CPP
9,34
5,02
3,88
3,46
5,51
CPP/FCSm SNIP
1,25
0,67
0,52
0,46
0,74
1,45
0,88
1,28
1,20
1,44
FIGUR 7.8
Topp fem finske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
Lappeenranta University of Technology
Aalto University
University of Turku
University of Helsinki
Hanken Swedish School of Economics and Business Administration
FP
85
78
36
32
8
CT
72
55
23
22
6
CPP
564
535
217
127
19
CPP/FCSm SNIP
6,64
6,86
6,03
3,97
2,38
0,98
1,01
0,89
0,58
0,35
0,82
1,00
1,04
0,99
0,91
Kilde: DAMVAD 2013
Note:
FIGUR 7.8
Topp fem islandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
University of Iceland
Reykjavik University
University of Akureyri
Landspitali University Hospital
Statistics Iceland
CT
33
30
3
2
1
CPP
26
16
2
1
0
CPP/FCSm
187
106
15
2
6
5,67
3,53
5,00
1,00
6,00
SNIP
0,76
0,47
0,67
0,13
0,80
1,19
1,04
1,05
1,44
1,71
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Islandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
Reykjavik University
University of Iceland
CT
9
2
CPP
5
1
CPP/FCSm
49
9
5,44
4,50
SNIP
0,80
0,66
1,29
2,07
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem tyske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
CT
CPP
CPP/FCSm
SNIP
Max Planck Institute of Economics
409
269
4618
11,29
1,51
1,46
Ludwig Maximilian University of Munich
315
212
2410
7,65
1,02
1,56
University of Mannheim
286
196
3006
10,51
1,41
1,60
University of Tübingen
282
186
1549
5,49
0,73
1,28
University of Bonn
267
178
1646
6,16
0,82
1,34
Kilde: DAMVAD 2013
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
97
FIGUR 7.8
Topp fem tyske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
CT
CPP
CPP/FCSm SNIP
Fraunhofer Institute for Systems and Innovation Research (ISI)
87
59
1006
11,56
1,70
Max Planck Institute of Economics
86
54
1179
13,71
2,02
Otto Beisheim School of Management
56
37
717
12,80
1,89
Ludwig Maximilian University of Munich
40
25
636
15,90
2,34
Technical University Munich
40
26
585
14,63
2,15
1,43
1,64
1,88
1,92
1,83
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem hollandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
Erasmus University, Rotterdam
University of Amsterdam
Utrecht University
University of Groningen
University of Tilburg
919
750
606
592
575
CT
590
500
400
410
334
CPP
18352
11102
14623
8177
7300
CPP/FCSm
19,97
14,80
24,13
13,81
12,70
SNIP
2,67
1,98
3,23
1,85
1,70
1,69
1,51
1,38
1,50
1,62
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem hollandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
Erasmus University, Rotterdam
University of Amsterdam
Utrecht University
University of Groningen
University of Tilburg
143
104
122
58
56
CT
85
69
81
38
26
CPP
2263
1997
3347
918
682
CPP/FCSm
15,83
19,20
27,43
15,83
12,18
SNIP
2,33
2,83
4,04
2,33
1,79
1,62
1,57
1,38
1,50
1,73
Kilde: DAMVAD 2013
FIGUR 7.8
Topp fem engelske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
CT
CPP
CPP/FCSm
SNIP
London School of Economics (LSE)
626
438
6863
10,96
1,47
1,62
Oxford University
620
447
7451
12,02
1,61
1,71
University of Nottingham
575
369
7760
13,50
1,81
1,60
University of Manchester
572
393
5688
9,94
1,33
1,55
University of Cambridge
571
396
6269
10,98
1,47
1,70
Kilde: DAMVAD 2013
98
FP
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
FIGUR 7.8
Topp fem engelske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.(2003-2013).
Institusjon
P
FP
CT
CPP
FCSM
SNIP
University of Manchester
146
102
1838
12,59
6,79
1,67
University of Sussex
146
99
3162
21,66
6,79
1,89
University of Cambridge
101
68
1101
10,90
6,79
1,67
University of Nottingham
100
59
1956
19,56
6,79
1,62
Imperial College London
90
48
1391
15,46
6,79
1,73
Kilde: DAMVAD 2013
Note:
6.7
Nettverkskart for SVerige, Danmark og Finland
FIGUR 7.8
Danske og internasjonale samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Kartet er fargelagt så rød er Danmark
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
99
FIGUR 7.9
Svenske og internasjonale samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Kartet er fargelagt så gul er de svenske institusjoner
100
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
FIGUR 7.10
Finske og Internasjonal samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet
Kilde: DAMVAD 2013
Note: Kartet er fargelagt så turkis er de finske institusjoner
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
101
6.8
Prosjekter som har fått støtte fra FORFI
FIGUR 6.15
Prosjekttitler på prosjekter som har mottatt støtte under FORFI
Forskerprosjekter
Coping with globalization: How do policies to promote excellence affect the research community?
CSR as a Strategic Tool for Sustainability- Focused Innovation in Small and Medium Sized Enterprises
European Flagship Universities: balancing academic excellence and socio-economic relevance
From University research to implementation and commercialization of innovations - a comparative study.
How can policy makers create industrial clusters?
Innovation and Defence Industrial Policy: Creating a Common Strategy for Institutions with Different Goals and Approaches to Policy-Making
Measuring the scientific and economic results of research inputs
MISSING - Measuring Innovation in Service Systems; Indicators on New Grounds
R&D Policy by Sector: A Cross-Country Investigation
Role of demonstration projects in innovation: transition to sustainable energy and transport
Structures in Strategizing
Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences
The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway
University-firm linkages as drivers of innovation
Prosjektstøtte
Developing University Innovation Capacity: How can innovation policy harness universities' capability to promote technology businesses?
Innovation - a new guide
Preconditions for measuring effects of research and innovation policy interventions (PREMEFF)
Research and development and growth, the current status of research.
The Impact of Science-Based Entrepreneurial Firms -a Review and Policy Synthesis
102
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
6.9
Finansering av forskning om forskning
(Utdannelsesdepartementet) har ansvaret for forsk-
og innovasjon i Sverge, Danmark og Fin-
ning og utvikling. Departementet finansierer forsk-
land
ning både gjennom grunnbevilgninger til UH sektoren og gjennom overføringer til forskningsutførende
6.9.1 Sverige
Forsknings- og innovasjonssystemet37
I Sverige utgjorde samlede utgifter til FoU om lag
120 mrd. kroner i 2011, noe som tilsvarte 3,4 pst. av
BNP. Private utgifter til FoU står for om lag 70 pst.
av samlede FoU utgifter.38
Mye på bakgrunn av de høye private investeringene
i FoU er Sverige blant de landene i verden som investerer mest i FoU målt i andel av BNP (bare overgått av Finland og Israel).
Trenden er imidlertid at FoU-andelen er sterkt fallende. Bakgrunnen er at et lite antall multinasjonale
selskaper står for en betydelig del av investeringene39 og det særlig er blant disse at utgiftene til
FoU går ned.
Det svenske forsknings- og innovasjonssystemet
kan karakteriseres som fragmentert og desentralisert. Den generelle politikken utformes på departementsnivå, men ulike etater og deler av virkemiddelapparatet er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler. Disse har relativt stor grad av selvstendighet. Samtidig er det betydelig grad av autonomi og
frihet til å bestemme retningen for forskning i de
akademiske institusjonene.
Ansvaret for forskning og innovasjon er delt mellom
to sentrale departement. Utbildningsdepartementet
37
Dette delkapittelet er I stor grad basert på Erawatchs landrapport om
Sverige fra 2012, ERAWATCH er et felles initiativ fra EU
Kommisjonens direktorat for forskning og nyskaping og Joint Research
Centre.
miljøer, ulike forskningsråd og andre underliggende
etater.
Det mest sentrale Forskningsrådet er det svenske
Vetenskapsrådet (VR). Rådets viktigste ansvarsområder omfatter finansiering av forskning på tvers
av alle felt av naturlige og tekniske fag, medisin og
samfunnsfag og humaniora.
Videre støtter to spesialiserte forskningsråd arbeidsliv og samfunnsvitenskap, samt økologisk bevaring, natur, miljø og bygg relaterte utfordringer.
Næringsdepartementet
(næringsdepartementet)
har ansvaret for energi-, IT-, transport- og infrastrukturpolitikk samt næringslivsutvikling, herunder innovasjon og regional utvikling.
Departementet finansierer Verket för innovationssystem (VINNOVA) og Myndigheten för tillväxtpolitiska utredninger och analyser (Tillväxtanalys) samt
det statseide investeringsselskapet ALMI og Innovasjon Bridge som hovedsakelig jobber med tilrettelegging av entreprenørskap og SMB etablering.
VINNOVA finansierer forskning gjennom anvendt
FoU og innovasjon - orienterte aktiviteter og programmer herunder også etablering av kunnskapsbaserte selskaper og innovasjonsprosjekter i etablerte bedrifter og innovasjonsforskning.
Andre statlige FoU- organer er det svenske National
Space styre, Svenske Energimyndigheten, og det
38
Statistiska centralbyräen, 2013
Målt i FoU investeringer i 2011, er de fest største: Ericsson (telekom),
AstraZeneca (legemidler), Volvo (automotive), ABB (robotikk / strøm og
automatisering), og SonyEricsson (telekom).
39
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
103
svenske Forsvarets Material Administration. I tillegg
Eksempelvis, fikk UH sektoren styrket formell auto-
finansierer seks nasjonale semi - offentlige stiftelser
nomi i en UH reform fra 2010, noe som vanskelig-
og noen private stiftelser forskning og utvikling.
gjør myndighetenes mulighet til å prioritere mellom
forskningsområder gjennom sine FoU bevilgninger
I Sverige er det et strukturelt skille mellom private
ytterligere.
og offentlige aktører i forskningssystemet. Offentlig
finansiering av forskning utføres primært i UH sekt-
Noe midler er øremerket FoU på strategiske områ-
oren, mens privat finansiering utføres i privat sektor.
der. Utover dette står de akademiske institusjonene
90 pst. av statelige FoU bevilgninger disponeres av
og forskningsrådene relativt fritt til å fordele de be-
universitetene, i alt 15. UH sektoren er i prinsippet
vilgede midler, og dermed også relativt fritt til å fo-
ikke bare sentrale utfører av grunnforskning, men
reta forskningsmessige prioriteringer.
også anvendt og strategisk forskning (dvs. nyere
lanserte satsninger som skal styrke svensk konkurranseevne i fremtiden).
Regionale høgskolene og forskningsinstitutter står
for en svært liten andel av offentlig finansiert FoU.
Universitetene har høy grad av autonomi og selvstyre på individ, gruppe, avdeling og institusjonsnivå.
Myndighetene har forsøkt å kompensere for den
nedadgående trenden ved å øke bevilgningene til
universitetslektoren, samt investere i store FoU
infrastrukturprosjekter.
Hovedutfordringene det svenske innovasjonssystemet er ifølge Erawatch (2012) bare delvis adressert
i politikkutformingen, selv om de er kjent både blant
forskere og adressert i sentrale styringsdokumenter. Forsknings og innovasjonspolitikken har de senere år vært begrenset til noen institusjonelle og juridiske endringer på eksisterende politikkområder
og sektorer, men ikke adressert dyptgripende omstrukturering av økonomien og innovasjonssyste-
Finansiering av miljøene på FoI-feltet
Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet primært utføres ved de
store universitetene.
Til forskjell fra for eksempel Norge og Finland finner
vi kun to forskningsinstitutter på listen over de tyve
største forskningsaktørene på feltet i Sverige (bred
definisjon).40
Finansieringen av FoI-forskningen er derfor i stor
grad preget av hvordan de sentrale universitetene
finansierer sin forskning. Totalt sett for hele UH sektorene er 47 pst. av utgiftene til FoU finansiert av
den offentlige grunnbevilgningen, mens finansiering
via andre statelige myndigheter, forskningsrådene
og Vinnova utgjør om lag 24 pst. UH sektoren henter øvrig finansiering av private selskaper og stiftelser og internasjonale kilder. Bare fire prosent av utgiftene til FoU er dekke av private kommersielle selskaper. Ni prosent finansieres av private ikke-kommersielle organisasjoner.
met.
40
Forskningsinstituttet SISTER som tidl. har fokusert på innovasjonsforskning ble lagt ned i 2007.
104
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
41
Svensk statistikk (2013)
41
En implikasjon av den sterke autonomien i svensk
I motsetning til i Norge, er private stiftelser også
UH sektor, er at det stor variasjon mellom i finansie-
sentrale finansieringskilder for forskning om forsk-
rings- og organisasjonsmodeller mellom og innad
ning og innovasjon. Eksempler på stiftelser er rele-
på institusjonene.
vante finansiører av forskning og innovasjon er;

Både VINNOVA og Forskningsrådene har program-
Stiftelsen Marcus och Amalia Wallenbergs Minnesfond
mer og aktivitet som kan være relevante for FoI-mil-

Torsten och Ragnar Söderbergs stiftelser
jøet. Kort oppsummert tyder vår kartlegging på at

Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse
offentlig grunnbevilgning, samt Vetenskapsrådet og

KK-Stiftelsen
ViNNOVA er de mest sentrale finansieringskildene

Jan Wallander och Tom Hedelius stiftelse
for forskning om forskning og innovasjon i Sverige.

Tore Browaldhs stiftelse

Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond (RJ)

Stiftelsen for strategisk forskning
FIGUR 6.16
De største FoI-miljøene i Sverige (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner
(Absolutte tall) i perioden 2010-2013. Bred definisjon av FoI-feltet.
Kilde: Damvad
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
105
Tildelingspraksis og fokusområder varierer mellom
sjon og bærekraftig vekst, og aktiviteter som stimu-
de ulike stiftelsene, men disse kan på mange måter
lerer til utveksling av kunnskap mellom forskere og
ansees som «mini-forskningsråd» der søknadene
beslutningstakere. Første utlysning av en slik sent-
behandles i grupper bestående av utvalg med både
erfinansiering ble foretatt i 2004 hvor 5 sentre mot-
svenske og internasjonale forskere.
tok finansiering. I 2010 gikk en ny utlysning til 3
sentre. De tre sentrene mottar 3 millioner kroner år-
Innovasjonsaspektet er sentralt i alle VINNOVAs
lig over en periode på 3 år med opsjon på 3 år ekstra
aktiviteter, men det kanskje mest sentrale virkemid-
gitt at sentrene består en midtveisevaluering.
let for å støtte svensk innovasjonssystemforskning
er VINNOVAs tidsavgrensede senterbevilgning (ba-
Sentrene må matche finansieringen med egne mid-
sisbevilgning) for innovasjonssystemforskning (om-
ler tilsvarende finansieringen fra VINNOVA. Midlene
taltes i neste avsnitt). Flere av universitetene som
kan komme fra institusjonenes interne eller eks-
rangerer høyest på listen er del av et senter som har
terne midler. På den måtene forutsetter senterfinan-
mottatt en slik tidsavgrenset basisfinansiering fra
siering en strategisk prioritering hos institusjonene
VINNOVA.
sentret tilhører.
Forskningsinstituttene har en annen finansieringsmodell enn universitetene. De to forskningsinstituttene, Institutt for Næringslivsforskning og Ratio Institute, som er inkludert i topp 20 listen mottar ikke
offentlig grunnbevilgning, men henter blant annet
inn finansiering fra selskaper, Svensk Näringsliv 42
og private stiftelser, samt deltagelse i forskningsprogrammer (instituttenes hjemmeside). Handelshøyskolen henter i mindre grad finansiering fra forskningsrådene, men henter inntekter fra private kommersielle og ikke-kommersielle selskaper og stiftelser (Svensk Statistikk, 2013).
Senterfinansiering fra VINNOVA
Det mest målrettede virkemidlet for å støtte forskning om forskning og innovasjon i Sverige er VINNOVAs tidsavgrensede senterbevilgning (basisbevilgning) for innovasjonssystemforskning.
Finansieringen har som formål å finansiere forskning på sammenhengen mellom forskning, innova-
42
106
http://www.svensktnaringsliv.se/om_oss
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
FIGUR 6.17
Mottakere av VINNOVA tidsavgrenset basisfinansiering
Forskningsmiljø
Mottaker
Centre of Excellence for Science
and Innovation
Studies (CESIS)
Centre for Interorganizational Innovation Resarch
(CIIR)
Transformation
och tillväxt i innovationssystem
(CIRCLE)
Kungliga tekniska högskolan og Jönköping
International Business
School (JIBS).
Luleå tekniska universitet
Lunds universitet
Bidrag
I Svenske Kroner
3 mill. I året
3 mill i året
3 mill. i året
Kilde: VINNOVA
Finansieringen er å anse som «fri» selv om VINNOVA setter visse krav til at senteret må levere på
kvalitet og relevans overordnet sett. Midlene disponeres ikke bare til forskning, men også andre kostnader (eksempelvis deltagelse på konferanser, reiser, oppbygging av databaser, formidlingsarbeid
etc.).
Finansieringen utgjør samlet sett en mindre andel
I 2012 anslås utgiftene til FoU å falle med 70 millio-
av sentrenes samlede finansiering, men ansees li-
ner euro, til om lag 3,6 prosent av brutto nasjonal
kevel som viktig for sentrene. Sentrene peker på at
produkt (Statistisk Finland, 2012). Privat sektors an-
verdien av midlene ligger både i økt fleksibilitet til å
del av FoU-utgiftene tilsvarer om lag to tredje deler,
drive strategisk kompetanseoppbygging, langsiktig
mens det offentlige finansierer en tredjedel (tilsva-
og uavhengig av prosjektfinansiering og til å til-
rende om lag 1,2 pst. av brutto nasjonalprodukt).
trekke fremragende forskere. Alle de tre sentrene
Som i Sverige er det særlig private investeringer i
har vokst de senere år. Eksempelvis ansees CICLE
FoU som faller.
som et av de største FoI-miljøene i Norden.
Det finske forsknings- og innovasjonssystemet kan
Interessant nok er samlet rammene for basisfinan-
illustreres som under.
sieringen omtrent som de årlige rammene for
FORFI (om man fordeler disse jevnt) – 9 millioner i
året. Sammenlignet med et forskningsprogram som
FORFI vil basisfinansieringen trolig i større grad
FIGUR 6.18
kunne bidra til langsiktig oppbygging av et enkelte
Illustrasjon finsk forsknings og innovasjonssystem
miljø. Kravet til delfinansiering kan bidra til en strategisk forankring i institusjonsledelsen. Ulempen
kan imidlertid være at en finansieringen i seg selv
ikke er en garantist for at miljøene forsker på de temaer og problemstillinger som forvaltningen til enhver tid har behov for. Således kan basisfinansieringen medføre et «akademisk drift» mot forsk-
Kilde: Damvad
ningsfelter som er av stor akademisk betydning,
men om i mindre grad omhandler konkrete og tidsaktuell problemstillinger for forsknings- og innova-
Finland har opprettet et rådgivende organ, the Re-
sjonspolitikken.
search and Innovation Council (RIC) bistår regjeringen i spørsmål knyttet til forskning, utvikling og
6.9.2 Finland
innovasjon. Rådet er ansvarlig for strategisk utvikling og koordinering av finsk forskning- og innova-
Forsknings- og innovasjonssystemet43
sjonspolitikk og ledes av statsministeren.
Samlede utgifter til FoU i Finland ble estimert til om
Det andre nivået består av departementene, hvor
lag 7 milliarder euro i 2011 (tilsvarende om lag 56
særlig Departementet for utdanning og kultur (MEC)
mrd. NOK), noe som tilsvarte 3,78 prosent av brutto
og Departementet for sysselsetting og industri
nasjonal produkt i 2011.
(MEE) spiller en nøkkelrolle med hensyn til forsknings- og innovasjonspolitikken.
43
Dette delkapittelet er I stor grad basert på Erawatchs landrapport om
Finland fra 2013, ERAWATCH er et felles initiativ fra EU
Kommisjonens direktorat for forskning og nyskaping og Joint Research
Centre.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
107
MEE ble omorganisert i september 2011 og er an-
kaper. 80 pst. av forskningen i private selskaper ut-
svarlig for innovasjonspolitikken. MEC er ansvarlig
føres i store selskaper med mer enn 250 ansatte.
for høyere utdanning og forskningspolitikken.
De ti største selskapene, herunder NOKIA står for
over 50 pst. av all forskning i det private næringsliv.
Samlet sett har disse to departement ansvaret for
over 80 pst. av offentlig forskning og innovasjon fi-
Et mer effektivt forskningssystem ansees som sen-
nansiering (MEC med rundt 45 pst. og MEE med
tralt for å møte utfordringene som følge av en ald-
rundt 36 pst. av finansieringen i 2011). Andelen av
rende befolkning, industriell restrukturering og tap
MEC har økt de siste årene hovedsakelig på grunn
av konkurransekraft på internasjonale markeder. På
av ekstra midler til universiteter og Academy of Fin-
bakgrunn av dette er det foreslått og delvis imple-
land.
mentert en rekke reformer (eksempelvis av universitetene), samt at offentlige FoU-finansieringen har
Det tredje nivået består av virkemiddelapparatet,
gradvis skifte mot mer grunnforskning (universiteter
hvor Finlands Akademi og TEKES (Funding Agency
og finske akademi), mer finansiering av store pro-
for teknologi og innovasjon), er de to mest sentrale
sjekter og forskningsmiljøer (Center of Excellense
aktørene. Finlands Akademi finansierer primært
og SHOK), samt legge til rette for konsolidering
grunnforskning, mens TEKES finansierer mer an-
blant forskningsinstituttene og økt bruker-involve-
vendt forskning og utvikling og innovasjon.
ring. Dette for å sikre bedre utnyttelse av offentlige
ressurser, sørge for at forskningsmiljøene når en
Det har tradisjonelt vært noe overlapp i aktiviteter
kritisk masse og at kvaliteten skal styrkes.
mellom disse to og andre mindre aktører, men etatene arbeider kontinuerlig med å tydeliggjøre arbeidsdelingen. Begge aktørene finansierer forskning i bedrifter, universitet og høyskolesektoren og i
forskningsinstituttene.
Det fjerde nivået består av organisasjonene som
driver forskning, herunder universiteter og polytecs
(tekniske høyskoler) (16), offentlige forskningsinstitutter (18), private forskningsinstitusjoner og bedrifter.
Det finske forskningslandskapet er kjennetegnet
ved at det er et par relativt store universiteter og
forskningsinstitusjoner, men at landskapet utover
dette består av relativt mange og geografisk spredte
aktører.
Forskningen som utføres i regi av private næringsliv, er aktiviteten relativt konsentrert i de store sels-
108
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Finansiering av miljøene på FoI-feltet
Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet utføres ved de store
universitetene, men også ved enkelte offentlige
forskningsinstitutter.
Figuren under viser andelen publikasjoner hos de
tyve største aktørene (inkl. private firmaer som en
samlebetegnelse). Samlet representerer disse over
90 pst. av samlet aktivitet (målt i antall publikasjoner).
Av de ti største aktørene finner vi 8 statelige universiteter, Hanken svensk handelshøyskole Hanken,
og det forskningsinstituttet VTT (jf. Figur 6.19).
Grovt sett er finansieringsstrukturen for universitetene slik at mellom 45-55 pst. av FoU innsatsen er
finansiert av grunnbevilgningen. Den svenske han-
Andre økonomiske forskningsinstitutter som Go-
delshøyskolen skiller seg ut med en høyere andel
vernment Institute for Economic Research (VATT)45
grunnbevilgning enn de andre universitetene, men
og
denne høyskolen generelt også langt mindre (målt i
Economy (ETLA)46
samlet budsjett og antall studenter) enn universite-
siering og henter inn betydelige eksterne inntekter
tene (Statistics Finland, 2013).
fra forskningsråd, fond, stiftelser og bransjeorgani-
Research
Institute
of
the
Finnish
mottar også offentlig grunnfinan-
sasjoner.
Forskningsaktiviteten utover dette finansieres hovedsakelig fra TEKES og Finland Akademi. Dette er
Finland har i økende grad rettet deler av sin forsk-
sentrale kilder og står for om lag 30 pst. av samlet
ningsfinansiering mot senterordninger og grunn-
finansiering for de fleste av universitetene. Forde-
forskning for å bygge opp sterke og internasjonalt
lingen mellom hhv. TEKES og Finlands Akademi
konkurransedyktige miljøer. Finland Akademi finan-
varierer mellom universitetene og fagretninger. Tek-
siere Centre of excellense (grunnforskningspro-
niske universitetene har en større andel av sin fi-
gram), mens TEKES finasierer SHOKs (klyngepro-
nansiering fra TEKES og fra private kilder.
gram). 47 Disse kan i teorien også finansiere innovasjonsforskning, men det er per i dag ingen innova-
Universitetene henter mellom 5 og 10 pst. av inn-
sjonsforskningsmiljøer som har mottatt slik finansie-
tekter fra internasjonale selskaper, fond og forsk-
ring.
ningsprogrammer (som EU).
Finlands Akademi gir finansiell støtte til grunnforskFinland har på linje på Norge en rekke sektorvis
ning. Finansieringen er inndelt i en rekke program-
forskningsinstitutter og flere av disse er aktive innen
mer på linje med grunnforskningsprogrammene i
forskning om forskning og innovasjon. Disse mottar
Norges Forskningsråd. Tildelingen skjer normalt for
både offentlig grunnfinansiering og henter eksterne
fire år av gangen og er en fullfinansieringen av pro-
inntekter.
sjektkostnader. Prosjektene er i hovedsak evaluert
gjennom en fagfellevurdering. Likevel kan andre
VTT Technical Research Centre of Finland er et av
faktorer også spille en rolle i beslutningen om tilde-
de største forskningsinstitusjoner innen teknisk og
ling. Eksempler på slike faktorer er å fremme like
anvendt forskning i Nord-Europa. Instituttet omset-
muligheter for begge kjønn, fremme av juniorfors-
ter for om lag 316 millioner euro (tilsvarer ca. 2,5
kernes karrierer, samt økonomiske, miljømessige,
mrd kroner) i 2012. Offentlig grunnbevilgning på om
samfunnsmessige og teknologiske konsekvenser
lag 33 pst. av samlede driftsutgifter, mens andre na-
av forskningen.
sjonale eksterne inntekter og internasjonale inntekter utgjør henholdsvis 67 og 18 pst. Instituttet har en
egen avdeling knyttet til forskning på innovasjonssystemer og innovasjonspolitikk44
44
http://www.vtt.fi/research/technology/innovationsystems_policy.jsp?lang=en
45
http://www.vatt.fi/en/index
46
47
http://www.etla.fi/en/etla/organisation/
http://www.shok.fi/en
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
109
I 2013 finansierer Akademiet 13 programmer. Det
Departement og/eller regjeringens forsknings og in-
er ingen av disse som er særskilt rettet mot innova-
novasjonsråd (RIC, samt virkemiddelapparatet fi-
sjonsforskning, men det er likevel slik at forskning
nansierer også FoI-forskning gjennom oppdragsba-
og innovasjon kan dekkes av disse.
serte prosjekter.
Foruten programmer, gir Finlands Akademi støtter
Innovasjonsaspektet er sentralt i alle TEKES aktivi-
til fremragende forskere. Støtten tildeles som en
teter, men særlig utlysningen «innvation research»
tidsavgrenset form for grunnfinansiering. Støtten
er særlig relevant for FoI-feltet.
kommer i tillegg til institusjonens grunnfinansiering.
Det er ingen tematisk styring på slike midler. Særlig
for universitetene er slik forskerfinansiering en sentral kilde til finansiering for forskning om forskning
og innovasjon.
TEKES «Innovation research»
TEKES utlyser forskningsprosjekter under en særskilt utlysning på innovasjonsforskning48.Utlysningene en ment å frembringe relevant og anvendt
forskning som kan inngå som kunnskapsgrunnlag
for forskning og innovasjonspolitikk.
FIGUR 6.19
De største FoI-miljøene i Finland (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner
(Absolutte tall) i perioden 2010-2013. Brede definisjon av FoI-feltet.
48
http://www.tekes.fi/about/innovationresearch
Kilde: Damvad
110
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
TEKES har finansiert denne typen forskning siden
I den siste utlysningen har TEKES fokusert på støtte
begynnelsen av 2000-tallet og har kontinuerlig gjort
forskning som skal adressere de bredere og over-
endringer i tematiske og praktiske innretting. Utlys-
ordnete utfordringer for langet og som kan legge
ningene som ikke omtales som et program, men
grunnlag for ny og bærekraftig vekst og økt konkur-
«ramme for prosjekttildelinger» fikk sin nåværende
ranseevne i Finland. Eksempler på slike viktige om-
form for 4 år siden.
råder inkluderer helsetjenester (f.eks nye offentligprivat
forretningsmodeller,
grenseoverskridende
Samlet ramme for utlysningen og for prosjektene
helsetjenester, av personlig tilpassede helsetjenes-
kan variere fra år til år, men ligger på omkring 5 mil-
ter), transport, bygg og infrastruktur (f.eks smart
lioner euro eller 40 millioner kroner i året. Prosjek-
infrastruktur, inkludert smarte byer), miljø og energi
tene får normalt støtte i inntil 2 år. Ved forrige utlys-
(f.eks cleantech, fornybar energi, bioøkonomi utvik-
ning ble midlene fordelt på 12 prosjekter. Prosjek-
lingen mer generelt).
tene tildeles etter relevans og dialog mellom brukere og forskere og samt internasjonal deltagelse i
Aktuelle temaer blir identifisert gjennom tett kontakt
prosjektene.
med både potensielle brukere, virkemiddelaktører,
forskere og internasjonale eksperter får komme
Temaer for utlysningen varierer fra år til år (jf. Figur
med sine innspill. Prosjektene tildeles ikke basert på
6.20).
peer-review, men en intern arbeidsgruppe. I vurderingene legges det stor vekt på forskningsmessig
FIGUR 6.20
Temaer for de siste utlysninger TEKES
År
2013
2012
2011
2010
Utlysning
Ecosystems, spillovers and new policy dimension
1.Ecosystems for growth entrepreneurship?
2.Towards new foresight and impact assessment approaches?
3. Ecosystem dynamics and new policy approaches?
4. Other novel viewpoints on new sources of growth in
Finland?
Intangibles, value creation and policy:
1. Intangible assets: valorizing hidden opportunities
2. Intangible assets: management and policy
3. Drivers and indicators for intangible value creation
System-level changes and innovation
1. Achieving, monitoring and forecasting system-level
changes and innovations
2. Opportunities and bottlenecks of system-level
changes
3. Green and sustainable growth – policy opportunities and challenges
Demand and user orientation
1. Boosting demand- and user-oriented innovation in
industry
2. Toolkits and indicators for monitoring demand- and
user-oriented innovation
3. User-oriented innovation for BOP markets in developing countries
4. User-oriented disruptive innovations
5. Value creation in global networks
Kilde: TEKES
kvalitet, men også relevans i forhold til den diskusjonen som ble tatt for å identifisere temaer. I den
siste utlysningen er det også et krav at man som en
del av prosjektet utarbeider 7 «policy briefs». Et slikt
policy brief kan eksempelvis være en sammendrag
av sentrale funn, implikasjoner for politikk og sentrale myndigheter.
Både universiteter og offentlige forskningsinstitutter
deltar i programmet. TEKES finansierer kun 60-70
pst. av prosjektkostnadene og det er forventet at institusjonene bruker av sin grunnbevilgning som
medfinansiering.
Det er ikke gjennomført noen evaluering av disse
prosjektene, men ifølge programadministrator har
flere av forskningsprosjektene frembrakt resultater
som er brukt aktivt både i utforming av nasjonal
forsknings- og innovasjonspolitikk og i utvikling og
implementering av TEKES egne strategier.
Den finske ordningen kan på mange måter sammenlignes med FORFI, bortsett fra at rammene for
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
111
den finske er betydelig større og at problemstilling-
De viktigste organene på forskningsområdet beskri-
ene synes mer åpne og overordnede. Fra et prak-
ves i det følgende.
tisk ståsted har programmet har vedvart over noe
lengre tid, slik at både kriterier og prosessene omkring inndragning av interessenter trolig er relativt
FIGUR 6.21
godt etablert og forankret både hos bruker og fors-
Det danske forsknings- og innovationssystem
kere.
6.9.3 Danmark
Forskning og innovasjonssystemet
Samlede offentlige utgifter til FoU i Danmark var i
2013 på 19,1 milliarder DKK, tilsvarende omtrent
1,1 prosent av BNP. Offentlige investeringer i FoU
står for omlag en tredjedel av de samlede danske
utgifter til FoU, næringslivet står for resten.49
Parlamentet, Folketinget, er den høyeste og endelige lovgivende forsamling. Regjeringen får støtte
fra og står til ansvar for Folketinget. Danmarks
Forskningspolitiske Råd, er et organ bestående av
Kilde: Uddannelsesministeriet. 2012. Danmarks nationale innovationsstrategi. Danmark - Løsningernes Land.
N.B. UDP står for Udviklings- og Demonstrationsprogram. Fornyelsesfonden er blevet omlagt til Markedsmodningsfonden. Miljøteknologisk UDP
hedder nu Program for Grøn Teknologi.

Grundforskningsfonden, er et uavhengig organ
ni medlemmer, som utpekes av utdannelsesminis-
som bevilger midler til fremragende forskning
teren, og om gir forskningspolitisk rådgivning til ut-
på internasjonalt nivå, primært gjennom såkalte
dannelsesminister, regjering og Folketing.
«Centers of Excellence».
Det Fri Forskningsråd (DFF), støtter forksning

Offentlig finansiering av forskning ivaretas hovedsakelig av Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelse (utdanningsdepartemen-
som er basert på forskernes egne initiativ, blant

annet støtte til yngre forskere.
Det Strategiske Forskningsråd (DSF), støtter
forskning innen politisk rettede områder. Rådet
tet).
legger særlig vekt på å fremme samarbeid melDet nåværende danske forsknings- og innovasjons-
lom forskningsinstitusjoner, økt samspill med
systemet er illustrert i figuren under. Det er derimot
næringslivet og mer tverrfaglig forskning.
Rådet for Teknologi og Innovation (RTI), admi-
verdt å merke seg at regjeringen i 2013 har foreslått
en gjennomgående endring av forsknings- og inno-
nistrerer en rekke forsknings- og innovasjons-
vasjonssystemet som per i dag er under behand-
politiske virkemidler, blant annet ErhvervsPhD-
ling.50
ordningen.
49
Danmarks
Statistik,
Forskning
og
http://www.dst.dk/da/Statistik/emner/forskning-udvikling-oginnovation/forskning-og-udvikling.aspx
112

FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Udvikling,
50
Uddannelsesministeriet. 2013. Forhandlingsoplæg til rådsreform:
Danmarks Innovationsfond.

Højteknologifonden, har som oppgave å støtte
De åtte danske universitetene er de viktigste forsk-
danmarks videre utvikling som et høyteknolo-
ningsmiljøene i Danmark. Omtrent 60 prosent av fi-
gisk samfunn. Fondet, som er et uavhengig or-
nansieringen kommer fra statlige grunnbevilg-
gan, støtter konkrete offentlig-private samar-
ninger. Universitetenes øvrige forskningsmidler
beidsprosjekter primært innen naturvitenskap
stammer hovedsakelig fra de nevnte organer og
og teknisk vitenskap.
fond, samt fra næringslivet og internasjonale finansieringskilder (primært EU og nordiske forsknings-
Enkelte andre departementer råder også over of-
programmer). Forskningsmiljøet generelt sett be-
fentlige midler til finansiering av forskning og inno-
står videre av fire sektorforskningsinstitusjoner, ni
vasjon. De mest vesentlige innovasjonsfinansierte
godkjente teknologiske serviceinstitutter og private
organene er jf. Figur XX:
forskningsinstitusjoner og bedrifter.



En rekke utviklings- og demonstreringsprogrammer (UDP) under Energistyrelsen, Natur
Det danske forskningssystemet har gjennomgått en
Erhvervsstyrelsen og Miljøstyrelsen som støtter
betydelig utvikling siden tusenårsskiftet. En reform
utvikling og demonstrering av nye innovative
av forskningssystemet i starten av 2000-tallet ble et-
teknologier innenfor energi, grønn vekst og mil-
terfulgt av en ny universitetslov, sammenslåinger av
jøteknologi.
Vækstfonden, er et statlig finansieringsfond
universiteter og sammenslåinger av universiteter og
som bidrar til å skape flere nye vekstvirksomhe-
tidligere regjeringen lanserte dessuten i 2006 «Glo-
ter ved å stille kapital og kompetanse til rådig-
baliseringsinnsatssen», hvor man ønsker å styrke
het.
Fornyelsesfonden under Erhvervsstyrelsen, er i
Danmarks internasjonale konkurranseevne og som
en rekke tidligere sektorforskningsinstitusjoner. Den
blant annet la stor vekt på investeringer i forskning.
ferd med å bli underlagt Markedsmodningsfonden og har som formål å fremme vekst, syssel-
Danmark står fortsatt overfor fallende konkurranse-
setting og eksport med et spesielt fokus på små
evne og manglende produktivitet, slik at investe-
og mellomstore virksomheter. Fondet yter pri-
ringer i forskning betraktes som et viktig ledd i inn-
mært støtte til markedsføring gjennom aktivite-
satsen for å styrke innovasjon og vekst i landet.
ter med sikte på å åpne nye markeder for virksomhetenes innovative produkter og tjenester.
EU presenterte i september 2012 en internasjonal
evaluering av det danske forsknings- og innova-
I tillegg til det offentlige forsknings- og innovasjons-
sjonssystemet,52 som blant annet understreket Dan-
systemet finnes det dessuten en rekke private fond,
marks sterke forskningssystem, men at dette i
hvor en del av dem representerer betydelig støtte til
større grad innrettes for å stryke produktivitet og in-
forskning.51
novasjon i offentlige og private sektor.
Den sittende regjeringen offentliggjorde i desember
2012 en nasjonal dansk innovasjonsstrategi,53 som
51
Se fx DEA. 2012. Private fonde - en unik aktør i dansk forskning.
European Union. 2012. Peer-review of the Danish research and
innovation system: Strengthening innovation performance. Expert Group
Report prepared for the European Research Area Committee.
52
53
Uddannelsesministeriet. 2012. Danmarks nationale innovationsstrategi.
Danmark - Løsningernes Land.
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
113
legger vekt på behovet for å fremme en tettere relasjon mellom forskning, utdannelse og innovasjon i
Både CBS og Aalborg Universitet er dessuten bærende krefter i Danish Research Unit for Industrial
næringslivet.54
Dynamics (DRUID). DRUID er et forskningsnettverk
Finansiering av miljøene på FoI-feltet
Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet er konsentrert på universitetene, og særlig på:

Copenhagen Business School (CBS)

Aarhus Universitet

Aalborg Universitet

Syddansk Universitet
med fokus på forsknings- og innovasjonsstudier
som ble etablert på 1990-tallet. Nettverket ble tidlig
utvidet til også å inkludere toneangivende utenlandske Fol-forskere. DRUIDs to årlige konferanser
utgjør i dag et vesentlig samlingspunkt for både
etablerte internasjonale Fol-forskningsmiljø og for
yngre forskere.
Den mest sentrale finansieringskilden for dansk FoIforskning er universitetenes grunnbevilgninger, som
FIGUR 6.22
De største FoI-miljøene i Danmark (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner
(Absolutte tall) i perioden 2010-2013. Brede definisjon av FoI-feltet.
Kilde: Damvad
54
Innovasjonsstrategien har tre fokusområder: (1) samfunnsutfordringer
skal drive innovasjon, (2) mere viten skal omsettes til verdi, og (3)
uddannelser skal øge innovationskapaciteten.
114
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
skal gå til langsiktig kapasitetsutbygging på forsk-
Det Strategiske Forskningsråd støtter forskning in-
ningsområdet innen forskningsbasert utdannelse.
nenfor politisk rettede temaer, forskning som adresserer og søker å løse velstand- og velferdsmessige
Både CBS og AAU har siden 1990-tallet tilbudt næ-
utfordringer Danmark står ovenfor. Rådet støtter pri-
ringsrettede utdannelser med særlig fokus på inno-
mært større, og gjerne tverrfaglige, forskningspro-
vasjon. Utviklingen i disse studiene, som ble finan-
sjekter, større forskningssentre og strategiske forsk-
siert gjennom basismidler, var indirekte med på å
ningsallianser (forskningsnettverk) som etableres i
finansiere en gradvis oppbygging av sterke og va-
samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og offent-
rige forskningsmiljøer innenfor Fol-feltet. Disse mil-
lige eller private virksomheter. Forskningsrådets vir-
jøenes forskningsaktiviteter og internasjonale nett-
kemidler er i prinsippet tilgjengelig for Fol-forskere,
verk har blitt styrket gjennom et løpende samarbeid
men har ikke spilt en vesentlig rolle i den samlede
med DRUID som i dag samler Fol-forskere fra blant
finansieringen av denne typen forskning i Danmark.
annet Syddansk Universitet og Aarhus Universitet.
Grunnforskning suppleres av en rekke andre finanFol-forskningen finansieres dessuten i mindre grad
sieringskilder, hvor de sentrale kildene beskrives
via en rekke ulike kilder som forskningsrådsbevilg-
kort nedenfor
ninger, fond, stiftelser, oppdrag og internasjonale
kilder.

Universitetsinterne midler. Flere av de danske
universitetene yter særlig støtte til Fol-miljøer.
Det offentlige Forskningsrådet står for en relativt li-
For eksempel etablerte CBS en rekke «World
ten andel av den samlede finansieringen av dansk
Class Research Environments» i 2008, der-
Fol-forskning, men kan naturligvis ha stor betydning
iblant ett innen «Opren Innovation Search and
for den enkelte forskeren eller forskergruppen som
Entrepreneurship». CBS har også etablert fire
mottar bevilgninger.
såkalte «Business in Society Platforms», blant
annet innenfor «Entrepreneurship». Aarhus
Grundforskningsfonden yter, som tidligere beskre-
Universitet har også investert midler fra en in-
vet, støtte til etableringen av såkalte «Centers of Ex-
tern utviklingsportefølge til Innovation Manage-
cellence». Dette virkemiddelet er i prinsipper til-
ment gruppen.
gjengelig for Fol-forskere, men har ikke spilt en rolle
i finansieringen av Fol-forskning enda.

Private fond. En rekke danske fond har støttet
Fol-forskning,
deriblant
Carlsbergfondet,
Det Frie Forskningsråd består av en rekke faglige
Tuborgfondet, Velux Fonden, Industriens Fond
råd, deriblant Forskningsrådet for Samfund og Er-
og Den Maritime Fond.
hverv (FSE), som dekker Fol-feltet og som yter midler til fri (også omtalt som «nysgjerrighetsdrevet»)

Næringslivet. Mange Fol-forskere inngår i ulike
forskning. Rådet bevilger spesielt støtte til karriere-
samarbeid om forskning eller utdannelse, eller
fremmende tiltak for yngre forskere, eksempelvis
leverer konsulenttjenester eller rekvirert forsk-
post.doc-stipender og mobilitetsstipender. Dette er
ning til bedrifter i Danmark og utlandet. Det fin-
stipender som vil kunne ha stor betydning for den
nes også eksempler på at bedrifter finansierer
enkelte forskers karriere og forskningsressurser.
forskning eksempelvis via tilskudd til Er-
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
115
hvervsPhD-stipendier eller større forsknings-
beste forskere og forskningsprosjektet har mottatt
prosjekter (eksempelvis MAPP på AU, Det Ma-
støtte.
ritime Center, BioBusiness).
Ifølge intervjurespondenter er derfor de sterke
danske miljøene et resultat av volumet og kvaliteten

Internasjonale forskningsmidler, primært fra
på forskningen muliggjort av strategisk utnyttelse av
EUs rammeprogrammer.
den store andelen grunnfinansiering.
Ingen konkrete virkemidler rettet mot forskning om
forskning og innovasjon
Forskningsrådets bevilgninger og næringsrettede
midler til Fol-forskningen er så små relativt til grunn-
Danmark har ingen særskilte virkemidler rettet for
finansieringen at de ikke har hatt en overordnet be-
forskning om forskning og innovasjon, men kommer
tydning for miljøene, men primært åpnet for å styrke
veldig godt ut av den bibliometriske undersøkelsen.
de enkelte forskerne eller forskergruppenes arbeid.
Hvorfor er det slik?
Spesielt private midler er rettet mot næringsrelevant
forskning innenfor sektorer og teknologier som mat-
På et overordnet nivå er det snakk om et meget di-
varer, bioteknologi, IKT, maritim sektor eller under-
versifisert finansieringsgrunnlag for dansk forskning
holdningsbransjen.
på forskning og innovasjon. De eksisterende miljøene er ifølge intervjupersoner bygget opp først og
Ikke bare strategisk utnyttelse av de finansielle vir-
fremst på bakgrunn av en betydelig grunnfinansie-
kemidler, men det danske miljøet har over lang tid
ring. Grunnfinansieringen har blant annet vært sen-
også utvikling et sterkt internasjonalt nettverk – via
tral i etableringen av forskningsbaserte utdanninger
DRUID og gjennom AAUs invitasjon av toppfors-
med fokus på innovasjon og deretter i en gradvis
kere hvor amerikanske forskere arbeider de deler
oppbygging av sterke spesialiserte miljøer. Dette
av året de ikke er engasjert hjemme (en amerikansk
har, ifølge respondenter, resultert i en kritisk masse
forsker får kun får lønn i 9 mdr. I året).
av forskere og robuste miljøer som ikke er avhengig
av offentlige eller private bevilgninger i særlig grad.
Kort oppsummert bygger den danske suksessen på
strategisk utnyttelse av grunnbevilgningen til å
Intervjupersoner understreker også at denne grunn-
bygge få men sterke «fyrtårn», sterkt personlig nett-
finansieringen har gitt danske forsknings- og inno-
verk på tvers av institusjoner og til internasjonalt og
vasjonsforskningsmiljøer en meget stor frihet, da
egne bottom-up initiativer.
det ikke har vært et utstrakt behov for å ta hensyn til
eksterne interessenter. Midler ble derfor hovedsakelig fordelt ut fra en kvalitetsvurdering hvor de
116
FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON | DAMVAD.COM
Sørkedalsveien 10A
N-0369 Oslo
Frederik Langes Gate 20
N-9008 Tromsø
Badstuestræde 20
DK-1209 Copenhagen K